Vår dato.: 12.5.2020 Vår ref.: Helge Kiland

Deres dato: 16.4.2020 Deres ref.: Ingunn Hellerdal

Til: kommune ved Ingunn Hellerdal Frå: Faun Naturforvaltning ved Helge Kiland

Faun notat 007 – 2020. Kommunedelplan for Hovden Aust – Vurdering for villrein og lirype

1 Innleiing I samband med oppstart av planarbeidet for kommunedelplan for Hovden Aust skal ein ha lagt føringar for vidare arbeid med detaljreguleringsplanar i området. Planområdet er på 1734 daa og består av område i reguleringsplan for Hovden Aust vedteke i 2010 og med eit nytt område BFR26 som kom som tillegg under førre rullering av kommuneplanen (Figur 1 og 2). Målet med planarbeidet er å avklare overordna infrastruktur for vatn og avløp, naturmiljø og friluftsliv og legge føringar for arbeid med detaljreguleringsplanar.

Hausten 2019 utførte Faun ei registrering og vurdering av naturmangfaldet i planområdet m.a. med registreringar av rikmyrsindikatorar og moglege førekomstar av rikmyr (Våge og Kiland 2019). Det har seinare kome ønskje om å få supplert dette arbeidet med meir informasjon om villrein og lirype, og moglege konsekvensar for desse artane av nedbygging av leveområde og større aktivitet på Hovden. Planområdet ligg i hovudutfartsområdet for Hovden, med turløyper både for vinter og sommarbruk. I mars startar m.a. turrennet Hovden Tour herifrå og om hausten er det fuglehundprøver; den største over 3 dagar med 400 – 600 hundar.

Planområdet grensar i nord til Byrtemannsbekken og Hovden landskapsvernområde. På andre sida av riksveg 9 ligg Vidmyr naturreservat og Lisletjønn naturreservat litt lenger nord. Influensområdet må i denne samanhengen reknast som nokså vidt, i og med at aktiviteten på Hovden også påverkar store område omkring, men med riksveg 9 som eit vandringshinder har det her vore naturleg å avgrense vurderinga til området aust for riksvegen.

I avtale med Bykle kommune har Faun teke på seg å lage eit notat med grunnlag i eksisterande registreringar og intervju med folk som jaktar i området og som kjenner til rypebestanden og arealbruken til lirypa i nærområdet for kommunedelplanen. Det blir også gjort ei nærare analyse av villreinens arealbruk og trekkmønster basert på data frå Dyreposisjoner, som viser områdebruken til dyr som har vore utstyrt med GPS- sendarar.

2 Planområdet Asplan-Viak har laga ein kartapp for området der ein kan hente kart med forskjellig informasjon. Eit av karta viser turløyper i nærområdet (til planområdet), medan eit anna viser skiløyper vidare utover nærområdet.

Faun Naturforvaltning AS Kontorstad: Fyresdal Næringshage Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal Organisasjonsnummer: 984 731 604 [email protected] Bankgiro: 2801.08.26952 www.fnat.no

Side 2 14.05.2020

BFR26

Figur 1. Kart over kommunedelplan Hovden Aust. Frå planprogram laga av Bykle kommune.

Figur 2. Kart over skiløyper med utgangspunkt i planområdet. Frå kartapp Asplan Viak. Side 3 14.05.2020

3 Villrein På Hovden møtast Austhei og Setesdal Ryfylkeheiane villreinområde. Dei to villreinområda har i dag felles forvaltning. Villreinnemnda for Setesdalsheiane har i tillegg ansvar for Våmur-Roan villreinområde lenger aust. Under arbeidet med Heiplanen blei arealbruken til reinen nærare kartlagt og det blei da laga kommunevise temakart over leveområdet til villreinen (figur 3).

Figur 3. Temakart over villreinens arealbruk i Bykle kommune. Frå Heiplanen 2011.

Frå 2006 til 2010 var det GPS merka 19 simler i Setesdal-Ryfylkeheiane og 10 simler i Setesdal Austhei (Strand mfl. 2011). For Setesdal Austhei viste Merkeprosjektet regelmessige trekk mellom vinterbeite i nord og sommarbeite og kalvingsområde i sør. Det er den tydelegaste sesongvandringa som er påvist hos villrein i Norge. Ei av hovedutfordringane her er at dyra må krysse fv. 45 ved Bjørnevatn under vår- og hausttrekket. Dei viktigaste vinterbeiteområda ligg nord i området, i Bykle aust for Hovden. På vestsida var det ikkje den same årstidsavhengige vandringa. Trekkområde nord for Hovden og ved Bjørnevatn var nemnt som særleg viktige. Setesdal Vesthei er sterkt fragmentert. Dei viktigaste vinterbeita er langs austsida av området, i traktene ved Roskreppfjorden og Brokke-Suleskardvegen (Strand mfl. 2011). I og med at det tidlegare bare var simler som var utstyrt med GPS hadde ein dårlege data for bukkane sin arealbruk.

Side 4 14.05.2020

Bestandsplanen for Setesdal Austhei viser ein kraftig nedgang i felte dyr frå 2015 til 2018. Vinteren 2014/2015 rekna ein med at det var ei stamme på om lag 1600 dyr i Setesdal Austhei, medan vinterstamma i 2016 var nede i om lag 700 dyr. I Setesdal Vesthei (Setesdal-Ryfylkeheiane) har avskytinga dei siste åra vore meir stabil (figur 4). I 2019 var fellingskvoten for Setesdal Austhei 300 dyr.

Figur 4. Felte dyr i Setesdalsheiane 1996 – 2018, frå bestandsplanen 2019 – 2023, Setesdal Austhei villreinutval.

Merkeprosjektet har halde fram, og sidan 2010 har 16 bukkar og 47 simler vore utstyrt med GPS-sendarar. Posisjonane til reinen kan følgjast på nettsida Dyreposisjoner (www.dyreposisjoner.no). I 2019 blei det merka 4 simler i Setesdal Austhei, sjå figur 5 for oversyn over deira områdebruk

Etter gjennomgang av GPS data frå 17 GPS merka simler i Setesdal Austhei i perioden frå 2011 til i dag, ser ein at nærområdet øst for Hovden og planområdet normalt blir bruka av reinen i frå oktober og fram til mars månad med nokre årlege variasjonar (Figur 5 og 6). Enkelte av reinane har vore nær planområdet i tida før jol, men ingen av dei merka simlene har vore heilt nede i hyttefeltet. Side 5 14.05.2020

Figur 5. Kart som viser GPS-data for perioden mars 2019-april 2020 for 4 simler merka i SA i 2019. Rørslene til reinen er registrert med intervall på 3 og 24 timar. Kjelde: Dyreposisjoner.no

Figur 6. Kart som viser GPS-data frå 13 merka simler i SA i perioden 1.1.2011-1.4.2017. GPS-sendarane til dei merka simlene har vore aktive i ulikt tidsrom og i ulik lengde. Rørslene til dei merka dyra er illustrert med liner mellom kvart GPS-punkt, registrert med intervall på 3 og 24 timar. Frå Dyreposisjoner.no. Side 6 14.05.2020

Etter Dyreposisjoner å dømme synes det å vera sjeldan at reinsdyr flytter seg over riksveg 9. Det blir også stadfest av Statens Naturoppsyn (Peter Hermansen pers medd). Det er gjerne bukkar som dreg over, helst i området nærare Sæsvatn.

Figur 7 syner områdebruken for 40 rein utstyrt med GPS i Setesdal Vesthei. Av desse er det bare to dyr som har kryssa Rv9 i perioden med GPS data. Det var to årsbukkar som kryssa vegen tilbake i 2011 og 2013. Den eine slo seg ned i Setesdal Austhei, medan den andre kryssa tilbake over Rv9 etter 4 dagar.

Figur 7. Kart som viser GPS-data fra 24 simler og 16 bukkar i SV i perioden 1.1.2011-1.4.2017. GPS-sendarane til dei merka reinane har vore aktive i ulikt tidsrom. Rørslene til dei merka dyra er illustrert med liner mellom kvart GPS-punkt, som i hovudsak er samla inn med 3 timars- og 24 timars intervall. To årsbukkar (ID: 7184 og 12134) har kryssa Rv9 i perioden. Frå dyreposisjoner.no

Ein betydeleg nedgang i villreinstamma i Setesdal Austhei frå 2015/2016 kan kanskje forklarast med utvandring til Setesdal Vest. Vinteren 2020 er det observert fleire dyr på austsida bare 2 – 300 m frå riksveg 9 (Birger Trydal). Denne vinteren har det vore mykje færre folk i området enn vanleg grunna restriksjonar under Korona epidemien. Det har også vore ekstra mykje snø på Hovden i vinter og nedising av beite tidlegare på vinteren (Petter Hermannsen, SNO). Frå og med vinteren 2020 har Statens Naturoppsyn også lagt inn observasjonar av villrein i Artsobservasjonar. Her er det registrert større flokkar i området Hartevassnutane og Bastogdalen aust for Hartevatn (120 dyr 20. januar 2020) og i Lislefjøddnuten og Lusekard i Valle kommune (180 dyr 16. april 2020).

Side 7 14.05.2020

Figur 8, Hartevassnutane med Bastogdalen

Villreinen er nasjonal ansvarsart for Norge og bestandsstatus for villrein er ein viktig indikator for nasjonale miljømål. Kommunane skal identifisere viktige verdiar for biologisk mangfald og ivaretake desse i sine arealplanar. Setesdalsheiane har status som 2 av 10 nasjonale villreinområde.

Setesdal-Ryfylkeheiane har saman med Hardangervidda også status som europeisk villreinområde. For dei nasjonale villreinområda er det laga regionale planar, og Heiplanen er ein av desse planane. I nasjonalt villreinområde skal bygging ikkje tillatast, medan det i omsynssone villrein normalt bare skal kunne søkast om spreidd bustad, fritids- eller næringsbygg. For andre og større utbyggingstiltak blir det stilt krav om konsekvensutgreiing. I konsekvensutgreiinga skal det leggast særleg vekt på den samla belastninga for villreinen og omsynet til reinens langsiktige arealbehov.

Side 8 14.05.2020

Figur 9. Heiplanen, godkjent av Miljøverndepartementet 14.6.2014. Planområdet er vist med svart stipla line.

Villreintrekk er også lagt inn i Naturbase (figur 10).

Side 9 14.05.2020

Figur 10. Villreintrekk henta frå Naturbase (www.naturbase.kart.no)

4 Lirype Hovden er kjent som eit svært godt rypeområde og blir mykje bruka både til jakt og fuglehundprøver. På Hovden har det i fleire år vore utført linjetaksering med hund før fuglejakta, som del av Rypeprosjektet i . Resultata er lagt inn i Hønsefuglportalen og kan hentast ut der. Dei fyrste åra var det særleg vestsida av riksveg 9 som blei taksert, men dei siste 3 åra har det også vore gjennomført takseringar på austsida. Takseringane skjer etter førehandsdefinerte linjer med takseringslag som består av 2 – 3 personar og 2 – 4 hundar. Framgangsmåten er skildra i kurskompendium for taksering av hønsefugl (Kjønsberg og Pedersen 2016).

Det er vel kjent at lirypepopulasjonane svingar kraftig frå år til år. Men over eit lengre tidsrom ser det likevel ut til at det har vore ein langvarig negativ trend, der talet på felte ryper er blitt meir enn halvert i Side 10 14.05.2020

Norge (figur 11). Nedgangen i rypebestanden over tid er grunnen til at rypa i 2015 hamna på den nasjonale raudlista.

Figur 11. Felte ryper på landsbasis. Frå Statistisk sentralbyrå 2019.

Registreringane i 2018 viste at det var svært bra med rype både i Øvre Setesdal Vesthei og i Øvre Setesdal Austhei, med det høgaste talet som var registrert på 5 år. Dei 4 siste åra har det vore taksert etter 30 – 33 linjer med til saman 80 – 90 km. Hausten 2018 blei tettleiken av rype på grunnlag av desse registreringane estimert til 27 ryper pr km2, samanlikna med bare 1,8 ryper pr km2 i 2015 (Anon 2018).

Figur 12 viser kvar takseringslinene nærast planområdet ligg, frå riksveg 9 og rett nord for Byrtemannsbekken. Med 50 km takseringsliner og dekning på 200 m til kvar side blir det her eit taksert areal på 10 km2. Resultatet frå takseringa av dette området i 2019 viste 15,7 ryper pr km2, noko som svarar til eit middels rypeår.

Side 11 14.05.2020

Figur 5. Takseringsliner for Øvre Setesdal Austhei nord for Byrtemannsbekken i 2019. Frå Agder JFF.

5 Verknader av forstyrring 5.1 Villrein I rapporten til Strand et al (2011) er det vurdert kor mykje enkelte faktorar påverkar arealbruken til villreinen. I kalvingsområda er det avstand til offentleg veg og private hytter som i størst grad forklarar valet av område, i tillegg til ein boreal – alpingradient som også er viktig. For bruken av vinterbeite som er særleg viktig for vurdering av planområdet på Hovden, er det kyst – innlandsgradienten saman med vegetasjonstypen som er viktig. I tillegg er sjølvsagt ferdsel av turfolk med på å påverke områdebruken til reinen. Om sommaren er det avstanden til offentleg veg som betyr mest, saman med privathytter og turisthytter. Kyst – innlandsgradienten er viktig om sommaren også. I Setesdalsheiane varierer ferdselen mykje, og det er derfor vanskeleg å kome fram til ein modell for kor mykje dette betyr for reinen i området.

Generelt er tilgangen på vinterbeite ein minimumsfaktor for villreinen i Setesdalsheiane. Tilgangen til slike beite og til høgtliggande fjellområde som reinen kan nytte om sommaren må derfor ha høg prioritet i forvaltninga. I tillegg må det leggast stor vekt på å bevare dei trekkorridorane som finst. ”Villreinens arealbruk i Setesdalsheiene er vinterstid i all hovedsak styrt av to naturgitte faktorer, snøforhold og lavbeitetilgang og – kvalitet. Ut i fra dette er det de nordlige, og spesielt nordøstlige delene av både Vesthei-Ryfylkeheiene og Austheia som i nyere tid har vært viktige for villrein vinterstid” (Mossing og Heggenes 2010). Data frå dei merka simlene viser at arealet rett aust for planområdet blir mest nytta i perioden oktober til februar.

Trekket om våren startar normalt ca 15.3. og er slutt kring 10.5 (Dyreposisjoner.) Kalvinga skjer i midten av mai (13.5. +/- 5 dagar) og trekket om hausten til vinterbeitet tek normalt til i perioden august til Side 12 14.05.2020

november. I dei seinare åra har trekket nordover i Setesdal Austhei over fv45 skjedd tidlegare og tidlegare for kvart år. I 2019 kryssa til dømes dei merka simlene nordover allereie i slutten av juli månad (Dyreposisjoner).

Verknadene av inngrep i villreinområde kan vera: 1. Arealtap som direkte følgje av tekniske inngrep 2. Stuttvarig fysiologisk reaksjon og stress på grunn av forstyrring 3. Barriereverknad ved at tilgangen til viktige funksjonsområde blir broten 4. Samla verknad av tekniske inngrep og forstyrring i villreinområdet

Det konkrete arealtapet er som regel av mindre omfang. I dette tilfellet vil det vera areal som er omdisponert til byggeområde og vegar. Det viktigaste er at fleire hytter vil gje auka trafikk også austover i dei høgareliggande delane av villreinområdet. Dette området er samstundes også noko av det viktigaste vinterbeitet for villreinen.

Den reaksjonen som dyr oppviser i møte med menneske kan variere frå tiltrekking (nyfikne), vaktsemd (sluttar å beite), vike unna forstyrringa og flukt. Fluktreaksjonar i møte med menneske er undersøkt i fleire studiar, mellom anna av Eigil Reimers ved Universitetet i Oslo (Reimers et al 2010). Reinen på Hardangervidda hadde ein gjennomsnittleg fluktavstand til møtande menneske på ca 300 m om vinteren og 250 m om sommaren, og den distansen dyra trakk seg unna var ca 1400 m om vinteren og 2500 m om sommaren. Ei samanlikning med reinen i Blefjell, som er av same opphav som reinen på Hardangervidda, viste at både fluktavstand og distanse var mindre i Blefjell. Noko som forskarane forklara med at reinen i Blefjell er meir van med folk og dei aktivitetane som følgjer med. Det viser at reinen til ein viss grad kan tilpasse seg forstyrring. Nå er Blefjell svært lite samanlikna med Hardangervidda, noko som ikkje bare aukar sjansen for å bli utsett for forstyrring men også reduserer høvet til å gøyme seg vekk.

I staden for å bare studere direkte verknader på enkelte dyr og flokkar er det også undersøkt korleis arealbruken varierer i område med inngrep i høve til uforstyrra område. Det er til dømes fleire studiar som viser at beitetrykket på tangar av Hardangervidda som er avsnørt av hytter og vegar har blitt kraftig redusert. I samband med oljeaktiviteten i Alaska er det vist at tettleiken av caribou er redusert med 50 – 95 % i ein avstand på 2 – 5 km frå forstyrringar, og at verknaden er merkbar heilt ut til 15 km frå inngrepa. Hytter og vegar er det som har størst negativ effekt, truleg fordi dei fører til størst menneskeleg aktivitet (Vistnes 2004).

Side 13 14.05.2020

Figur 63. Tettleik om vinteren av bukkar og simler med varierande avstand til hyttefelt. Frå Rondane 1991 – 1996 (Vistnes et al 2004). Merk at det i løpet av studieperioden ikkje blei observert rein innan 5 km frå hyttefeltet. Simler og kalvar heldt seg på lengre avstand enn bukkane.

”Forskning på regionale effekter av hyttefelt viser at villrein reduserer bruken av områder innen 5 – 15 km fra hyttene med 50 – 100 % ”. ”Hyttefelt er dermed den type inngrep med påvist størst negativ effekt på villrein, selv i perioder med lite folk og trafikk rundt hyttene”. (Vistnes et al 2004). Sjå også Nilsen og Strand (2017) om utfordringar for villreinen knytt til fragmentering av fjellområdet ved Bjørnevatn på grunn av hytter og andre tiltak.

Forutan tilgangen til beite er det predasjon og i noko mindre grad insektplage som regulerer arealbruken til reinen. Mennesket er den desidert viktigaste predatoren, og jakt vil i stor grad påverke korleis dyra reagerer på menneske og inngrep som kan assosierast med menneske. Dette reduserer også sjansen for at reinen skal venje seg til og tilpasse seg inngrep og forstyrring.

Ericsson et al (2010) oppsummerer i ein rapport frå Østlandsforskning erfaringar om ringverknader av fritidshus. Dei fleste undersøkingane dreiar seg om lokaløkonomi. I Trysil er det undersøkt kva for aktivitetstilbod som blir mest nytta av dei som brukar hyttene. Der svara heile 95 % at dei nytta seg av preparerte skiløyper, 42 % gjekk lengre skiturar utanom løypenettet og 77 % tok lengre fotturar i fjellet.

Planrådet for villrein i Rondane fekk i 2002 sett i gang ei undersøking med fokus på ferdsel ut frå hyttene. I gjennomsnitt blei det gjort ca 30 turar ut frå kvar hytte i året. Lengste turen frå hytta var i gjennomsnitt 10,2 km om sommaren og 14,2 km om vinteren. 32 % av turane om vinteren var meir enn 15 km frå hytta. Samstundes svara 80 % at dei bare heldt seg til oppkøyrde skiløyper. Det viser at det ved ei gjennomtenkt planlegging kan vera mogleg å styre ferdsla for å redusere dei negative verknadene.

Utandørs aktivitet er den viktigaste motivasjonen for å eige og bruke hytter. Det er mogleg at hytter knytte til alpinanlegg og andre servicetilbod kan gje mindre ferdsel i områda rundt, men aktivitetsmønsteret vil nok generelt avhenge av dei vilkåra området gjev. Det har også vore nemnt at trenden synes å vera at folk held seg meir til opparbeidde løypenett enn før. Side 14 14.05.2020

Mengda av lav er ein god indikator på kor mykje vinterbeitet blir bruka av villreinen. Tjukke lavmatter viser at det har vore lite rein i området.

Figur 74. Lavmengde i høve til avtand frå næraste turistsenter, frå Rondane (Nellemann og Jordhøy 2000).

Setesdalsheiane (SA og SR) er kjende som nokså marginale vinterbeiteområde for villreinen, der stor variasjon i temperatur og snømengder gjennom vinteren ofte gjer det vanskeleg for reinen å få tilgang til beitet. I såpass vestlege og oseaniske område er det heller ikkje stort med lav generelt. Ei kartlegging av vinterbeite med lav for nokre år sidan viste at Setesdalsheiane har svært lite eigna vinterbeite for villrein (figur 15).

Figur 85. Kvalitet som vinterbeite i ulike villreinområde, Setesdal Austhei (SA), Hardangervidda (HV), Nordfjella (NF), Rondane (RN), Setesdal- Ryfylkeheiane (SR) og Snøhetta (SN). Frå Strand et al (2011). Side 15 14.05.2020

Det viktigaste vinterbeitet for reinen i Setesdal Austhei finst oppe i Venevassfjelli på grensa mellom Bykle og Tokke kommunar. Løypa til turrennet Hovden Tour er lagt opp til Galteflotti nær 1200 moh. (figur 14). Turistløypa til Tjønnbrottbru (ca 10 km) gjeng også frå Remestøylflotti. Løypa for Hovden Tour blir køyrt opp ei stund før rennet, men det har ikkje vore noko sterkt påtrykk for å få løypa preparert lang tid i førvegen, som ein har sett tendens til for Sæsilåmi (Peter Hermansen). Delar av Hovden Tour løypa ligg utsett til for å føykast til av snø, og det er derfor vanskeleg å halde ho oppe over lengre tid.

Statens Vegvesen har utvikla ein metodikk for vurdering av konsekvensar av naturinngrep (Statens vegvesen, 2018). Vinterbeita aust for planområdet ligg i nasjonalt villreinområde og har høg verdi. Trekkorridorane nord for planområdet har også høg verdi. Sjølv om det ikkje er dokumentert særleg bruk av desse trekkvegane dei siste åra, må ein gå ut i frå at reinen framleis kan ta dei i bruk. Den kraftige bestandsnedgangen i Setesdal Austhei i 2015/2016 kan vanskeleg forklarast på annan måte enn at det ein eller annan gong i løpet av denne perioden har trekt over ein god del rein over riksveg 9 her oppe. Sjølve planområdet har ingen større verdi som beiteområde for rein og heller ingen verdi som trekkområde. Men fleire hytter fører gjerne med seg meir forstyrring også oppover i villreinfjellet, med meir ferdsel både sommar og vinter. Tiltak for å kanalisere ferdselen kan nok bare til ein viss grad bidra til å redusere ulempene for villreinen.

5.2 Rype Både lirype og fjellrype er i følgje Artsdatabanken rekna som nær truga, NT (Norsk raudliste 2015). Norge har 25 – 50 % av rypene i Europa, der europeisk raudlista reknar rype som sårbar (VU). Kriteriet for plasseringa på den norske raudlista er A2, som betyr at bestanden er redusert med 15 – 30 % i siste 10- årsperiode. Terrestrisk naturovervaking (TOV-E) og linjetakseringar over nær 500 km tyder på ein langsiktig nedgang i bestanden og ikkje bare utslag av naturlege svingingar. Årsaka til nedgangen kan vera endringar i klimaet og meir predasjon. Jakt kjem gjerne på toppen av det heile. Lokalt kan også biotopendringar og meir ferdsel vera ein faktor.

Området nær Byrtemannsbekken skal vera eit svært godt beiteområde for ryper (høg verdi), med god tilgang på bjørk og vier. Det ser ut til at rypene ikkje er så veldig påverka av hyttene i området, og det er fortalt at ryper i enkelte tilfelle er observert på taket av bilar som er parkert der. Hekking og produksjon av kjuklingar synes derimot å vera meir negativt påverka av trafikken frå hyttene. Laushundar kan vera eit problem. Elles er det stor interesse for bruk av terrenget til trening av fuglehundar, noko som også bidreg til å forstyrre dyrelivet (Sjur Johan Vatnedalen). Auka hyttebygging synes ikkje å bety så mykje for rypas vinterbeite, men det synest som om det er blitt færre rypekull i traktene ned mot hyttefelta (Birger Trydal).

Side 16 14.05.2020

6 Kjelder Anon 2018. Takseringer av rype og skogsfugl i Agder 2018. Fylkesmannen i Vest-Agder og Fylkesmannen i Aust-Agder. Ericsson, B., Arnesen, T. og Vorkinn, M. 2010. Ringvirkninger av fritidsbebyggelse. Kunnskapsstatus. Østlandsforskning, rapport 3/2010, 56 s. Fylkesmannen i Agder 2019. Innspel til oppstart av planarbeid for kommunedelplan for Hovden Aust i Bykle kommune. Jordhøy, P, Strand, O., Nellemann, C. & Vistnes, I. 2002a. Planlagt turistutbygging i Bykle- Hovdenområdet, mulige konsekvenser for villrein. NINA – Oppdragsmelding 757. 39s. NINA, Trondheim Jordhøy, P, Strand, O., Nellemann, C. & Vistnes, I. 2002b. Planlagt hytteutbygging langs Rv 9 mellom Sæsvatn og Haukeligrend i Vinje kommune. Mulige konsekvenser for villrein. NINA– Oppdragsmelding 755. 42s. NINA, Trondheim. Kiland, H. 2014. Konsekvensar for villrein ved utkast til ny kommunedelplan for Vågslid. Faun rapport 01 – 2014. Kjønsberg, M. og S. Pedersen 2016. Kurskompendium for taksering av hønsefugl. Linjetaksering med hund. Hønsefuglportalen, NINA. Nellemann, C, Jordhøy, P. 2000. Cumulative impacts on wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) during winter. Arctic 53:9-17. Nilsen, E. B. & Strand, O. 2017. Populasjonsdynamiske utfordringer knyttet til fragmentering av villreinfjellet. - NINA Temahefte 70. 51 s. Reimers, E., Røed, K.H., Flaget, Ø. og Lurås, E. 2010. Habituation responses in wild reindeer exposed to recreational activities. Rangifer vol 30 (1): 45 – 49. Statens Vegvesen 2018. Konsekvensanalyser. Handbok V712. www.vegvesen.no. Strand, O., Gundersen, V., Panzacchi, M., Andersen, O., Falldorf, T., Andersen, R., Van Moorter, B., Jordhøy, P. & Fangel, K. 2010. Ferdsel i villreinens leveområder. – NINA Rapport 551. 101 s Strand, O., Panzacchi, M., Jordhøy, P., Van Moorter, B., Andersen, R., og Bay, L. A. 2011. Villreinens bruk av Setesdalsheiene. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2006–2010. - NINA Rapport 694. 143 s. + vedlegg. Sørensen, R., Ydse, H., Rusten, E., Skorem, J. 2009. Villrein og Ferdsel Seminar, Hjerkinn 21-22 oktober 2009. NVS RAPPORT 2/2009 54 s. Vistad, O.I. 2009. Ferdsel ut frå fjellnære reiselivsbedrifter. NINA rapport 441, 42 s. + vedlegg. Vistnes, I., Nellemann, C. og Strøm Bull, K. 2004. Inngrep i reinbeiteland. Biologi, jus og strategier i utbyggingssaker. NINA Temahefte 26, 67 s. Våge, K.Ø. og Kiland, H. 2019. Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust. Faun rapport 028-2019. 16 s.

Digitale kjelder: Hønsefuglportalen Artsobservasjonar Dyreposisjonar Heiplanen

Kontakta personar: Side 17 14.05.2020

Peter Hermansen, Statens Naturoppsyn Birger Trydal, viltnemnda i Bykle Olav Schrøder, Agder JFF Sjur Johan Vatnedalen, Bykle