DOCSLIB.ORG

Bykle Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Bykle Kommune Miljøvernavdelingen Trygve Birkeland Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2013/4534 / FMAAAGO 06.01.2015 Dispensasjon for bruk av snøskuter - gnr/bnr 20/3 - Hisdal naturreservat - Bykle kommune Vi viser til søknad mottatt 8. oktober 2014 om løyve til å bruke snøskuter i Hisdal naturreservat i Bykle kommune for 2015. Vedtak Med hjemmel i Naturmangfoldlovens § 48, gir Fylkesmannen i Aust-Agder hjemmelshaver av gnr/bnr 20/3 i Bykle kommune, Trygve Birkeland, dispensasjon for totalt 15 turer i vintersesongen 2014/2015 med snøskuter fra verneområdegrensen og inn til Store-Hisdal med retur. Det forutsettes at snøskuteren følger veitraséen inn til Hisdal. Med hjemmel i verneforskriften § 5, gir Fylkesmannen i Aust-Agder hjemmelshaver av gnr/bnr 20/3 i Bykle kommune, Trygve Birkeland, dispensasjon for totalt fire turer med snøskuter fra Store-Hisdal til Voilenuten tur/retur i vintersesongen 2014/2015 utenfor perioden 25. april – 31. mai. På samtlige av disse turene kan det benyttes følgeskuter ved behov. Dispensasjonen for snøskuterbruk er gitt på følgende vilkår: Løyvet kan trekkes tilbake på kort varsel i perioder dersom hensyn til viltet tilsier dette (varsling fra kommunen / SNO / Fylkesmannen i Aust-Agder) Løyvehaver skal føre turen inn i loggboka før turen starter. Loggboka sendes til Fylkesmannen i Aust-Agder innen 15. mai (årlig) Bakgrunn Det søkes om løyve til å bruke snøskuter til å frakte bagasje og annet utstyr fra Moen og til tunet på Store-Hisdal for 2015. I tillegg søkes det om løyve til å kjøre åtte turer fra tunet til jakthytte på Voilenuten for å frakte ved, slikkesteiner og føre tilsyn med eiendommen. For tre av de sistnevnte turene søkes det av sikkerhetshensyn om å bruke følgeskuter i et svært bratt terreng. Søker har fått tilsvarende dispensasjon foregående år og levert loggbok som avtalt. E-post: [email protected], Tlf.: 37 01 75 00, www.fylkesmannen.no/aa Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal Juridisk grunnlag og dispensasjonsadgang Søknad om skuterløyve på gnr/bnr 20/3 i Bykle kommune må behandles både etter verneforskrift for Hisdal naturreservat i Bykle kommune, Aust-Agder (FOR 2008-12-19 nr 1446, heretter kalt verneforskriften) og lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 med tilhørende forskrift. Formålet med Hisdal NR fremgår av verneforskriften § 2, som lyder: Føremålet med naturreservatet er både å sikre eit særs viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei og å ta vare på eit stort skog- og heiområde som er representativt for indre delar av Aust-Agder. Ein høg konsentrasjon av gamle grove furutre i området representerer restar av «kjempe-furuskogar» frå fortida, som er særs viktige for å ta i vare artsmangfaldet knytt til gamle furuskogar. Vernebestemmelsen i verneforskriften § 3 nr. 4 lyder: Motorferdsle er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. Spesifiserte dispensasjonsregler er hjemlet i verneforskriften § 5: Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: (…) Nr. 5: Naudsynt motorferdsle i samband med: (…) – Tilsyn og transport av materiell til eksisterande jakthytte og støyl merka av på vernekartet. Etter Fylkesmannens vurdering og Miljødirektoratets tidligere klagebehandling, omfattes bare kjøring til jakthytte og støyl av unntaksbestemmelsene i verneforskriften. En forskriftsendring er i prosess, der det er foreslått at bruk av snøscooter på ubrøyta veg inn til Store-Hisdal skal følge bestemmelsene i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Inntil videre må imidlertid kjøring på ubrøyta veg inn til gardane i Store-Hisdal vurderes mot den generelle dispensasjonsbestemmelsen gitt i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmang- foldloven/nml.) § 48. Naturmangfoldloven § 48 gir en generell dispensasjonsbestemmelse som også er gitt virkning for verneforskrifter opprettet med hjemmel i naturvernloven av 19. juni 1970. Dette medfører at generelle dispensasjonsregler i verneforskrifter opprettet med hjemmel i naturvernloven er satt ut av kraft. Nml § 48 åpner opp for dispensasjon fra verneforskrifter dersom tiltaket eller aktiviteten ikke strider mot vernets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Dispensasjonsbestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette tilfeller eller spesielle og særlige tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Etter § 7 i nml skal prinsippene i §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder prinsippet om kunnskapsgrunnlaget (§ 8), føre-var-prinsippet (§ 9), prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10), prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11) og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12). fylkesmannen.no/aa Side 2 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag forvaltes av Bykle kommune, og Bykle kommune må behandle søknaden om løyve for kjøring med snøskuter etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhørende forskrift. Fylkesmannens vurderinger Vernet av Hisdal naturreservat er begrunnet ut fra to formål: Hisdal naturreservat skal både sikre et viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei og ta vare på et stort skog- og heiområde med gamle grove furutrær. Villreinen er generelt var og reagerer på ulike typer forstyrrelser. Forstyrrelser kan blant annet være tekniske anlegg og innretninger som master, veier, bygninger og kjørespor mv. Slike forstyrrelser begrenser ofte villreinens leveområder ved at dyrene ikke benytter områder med denne type fremmede elementer i naturen. Direkte møter mellom mennesker og villrein vil ofte skremme villreinen på flukt, og føre til unødig energibruk. Begge former for forstyrrelse fører til at kondisjonen på villreinstammen blir dårligere. Dette kan være kritisk i områder hvor villreinen generelt er i dårlig kondisjon, og/eller hvor det er marginale (vinter-)beiter. Setesdal Vesthei er et område der vinterbeitene blir ansett for å være en vesentlig begrensende faktor, jf. blant annet NINA-rapport 694: Villreinens bruk av Setesdalsheiene (nml § 8). I Hisdal naturreservat er det innført ferdselsforbud i kalvingssona f.o.m. 25. april t.o.m. 31. mai. Dette er gjort for å sikre at villreinen ikke blir unødig forstyrret i kalvingstida. Ved å opprettholde dette ferdselsforbudet og være restriktiv med å gi løyve til motorferdsel i området, mener Fylkesmannen i Aust-Agder at hensynet til villrein er tatt tilstrekkelig hensyn til. Det er kjørt med snøskuter i Hisdalområdet i lengre tid uten at det så langt har ført til skader på vegetasjonen som Fylkesmannen kjenner til. Faren for å skade viktige deler av vegetasjonen i reservatet blir derfor vurdert til å være liten (nml § 9). Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget i forhold til eventuelle skader som følge av snøskuterkjøringen er tilstrekkelig, og føre-var-prinsippet i nml § 9 tillegges derfor mindre vekt. Slik som situasjonen er i dag, er Fylkesmannens vurdering at den samlede belastningen i området ikke er så stor at vi er ved en kritisk grense for hva økosystemet kan tåle. Ved denne vurderingen er det en forutsetning at ferdselsforbudet i kalvingssonen i den båndlagte tidsperioden opprettholdes. Dette er en meget kritisk periode for villreinen, og forstyrrelser vil kunne påvirke kalvingssuksessen i negativ retning. For området ellers er Fylkesmannens vurdering at det er liten fare for at andre enn grunneierne selv skal bruke området til motorisert ferdsel. Samlet belastning på området antas derfor å være ganske liten (nml § 10). Skadepotensialet ved ferdselen vurderes som liten, men for at det skal kunne gis løyve, er det en forutsetning at all transport skjer på snødekt mark (nml § 11). Nml §12 legger vekt på at man skal bruke miljøforsvarlige teknikker. Fylkesmannens vurdering er at det ikke er andre transportmetoder som løser behovet på en bedre miljømessig måte en bruk av snøskuter. Det understrekes at valgte traséer skal være så korte som råd, samtidig som det må kjøres på en slik måte at faren for ferdselsskader i terrenget blir minst mulig. fylkesmannen.no/aa Side 3 I brev fra Miljødirektoratet datert 09.03.2012 understrekes det overfor Fylkesmannen i Aust- Agder at verneforskriftens § 4 nr. 4 kun gjelder når veien er kjørbar (f.eks. vinterbrøytet). I tråd med dette må også søknad om kjøring fra Moen og inn til Store-Hisdal behandles som en dispensasjonssøknad. Søknaden behandles da etter nml § 48. Trygve Birkeland søker om å få dispensasjon til å kjøre bagasje og annet utstyr fra Moen og inn til tunet på Store-Hisdal. Fylkesmannen forutsetter at en slik transport følger veitraséen inn til Store-Hisdal. Med bakgrunn i dette, mener Fylkesmannen at fare for skade på vegetasjon og terreng er redusert til et minimum. Vi mener derfor, og med bakgrunn i det overforstående, at det ikke vil stride mot verneforskriftens formål å gi dispensasjon for en begrenset kjøring med snøskuter på veitraséen inn til Store-Hisdal. Videre søker Trygve Birkeland om løyve til å kjøre åtte turer med snøskuter fra tunet på Hisdal til jakthytte ved Voilenuten for transport av ved, utstyr, utsetting av slikkesteiner og føre tilsyn med eiendommen. Jakthytta ligger inne i kalvingssona for villrein. I dette området er det ferdselsforbud f.o.m. 25. april t.o.m. 31. mai. Fylkesmannen mener at det er hjemmel for å gi Trygve Birkeland dispensasjon fra verneforskrifta for en begrenset kjøring
Load more

Recommended publications
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
    DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work.
    [Show full text]
  • Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
    INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo­ Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske­ bestander i fjellsjøer i Sørvest­Norge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i Sørvest­Norge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (Huitfeldt­Kaas 1924, Sømme 1941). At Hardan­ period ene 1860­1890 og 1910­1930. Våre funn gervidda mountain plateau (1000­1300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi­ trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden.
    [Show full text]
  • Virksomhetens Navn
    Saksframlegg Dato: 05.06.2015 Saksbehandler: Hans Fløystad Arkivref: 2012/3744-19459/2015 / K54 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/87 Fylkesutvalget 23.06.2015 HØRINGSUTTALELSE TIL OTRA SMÅKRAFTPAKKE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune anbefaler at det gis konsesjon til Melefallet II småkraftverk i Bygland, Tveteråni kraftverk og Veringsåe kraftverk i Bykle kommune, og Uppstad kraftverk og Straume kraftverk i Valle kommune. 2. Flårendfossen kraftverk i Valle er i strid med forslag til regional plan for vassdrag. Det varsles innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 3. Bjørnevatn kraftverk i Valle er planlagt i et trekkområde for villrein og er strid med Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Tiltaket er også i konflikt med automatisk fredet kulturminne (jernvinneanlegg). Med begrunnelse i villreininteressene varsles det innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 4. I henhold til § 9 i kulturminneloven må undersøkelsesplikten oppfylles for Veringsåe kraftverk og Tveiteråni kraftverk i Bykle, og Bjørnevatn kraftverk i Valle. Behandling i fylkesutvalget - 23.06.2015: Inger Løite ble innvilget permisjon ved behandling av denne saken. ……………………. Bjørgulv S. Lund stilte spørsmål om habilitet på grunn av sitt arbeidsforhold i Agder Energi som er medeier i Otra Kraft AS. Han ble enstemmig erklært habil. ……………………. Knut A. Austad fremmet følgende forslag: 1 Punkt 1 – som fylkesrådmannens innstilling inkludert Flårendsfossen kraftverk og Bjørnevatn kraftverk i Valle kommune. Punkt 2 og 3 i fylkesrådmannens innstilling strykes. Punkt 4 i fylkesrådmannens innstilling blir nytt punkt 2. Nytt punkt 3: Konsesjonsmyndighetane må vurdere ev. avbøtande tiltak ved tiltaka.
    [Show full text]
  • 115 Otra 73 Dåsvatn.Pdf
    SAMLET PLAN FOR VASSDRAG AUST-AGD ER FYLKE EV JE OG HORNNES KOMMUNE VA SSDRAGSRAPPORT DASVA TN llS OTRA 73 DASVATN MARS 1984 ISBN 82-7243-281 -1 FOlLOILd: Denne va~~dlLay~lLappolLten elL utalLoeLdet ~om del av 5amlet rlan-alLoeLdet L Au~t-AydelL tylke. ~appolLten lLedeyjølL tOlL mulLye vannklLattplanelL L 5kjelLkava~~dlLayet, ~om elL et ~Lde­ va~~dlLay tLl OtlLa. ~appolLten oe~klLLvelL olLukeILLntelLe~~elL L omlLådet Oy vUlLdelLelL kon~ekven~ene ved en eventuell utoyyyLny av plLo~jektet. Kon~ekven~vulLdeILLnyene oyyyelL på tOlLut~et­ nLnyen at avløpet tlLa ~yvatn ovelLtølLe~ tLl Byyland~tjolLd. Kap. 5 LnneholdelL en kOlLt opp~ummelL~ny, med et ~kjema hvolL det elL tOILetatt en kla~~LtL~eILLny av plLo~jektomlLådet~ velLdL tOlL de ulLke olLukeILLntelLe~~ene uaVhenyLy aven eventuell utoyyyLny. VLdelLe elL det L ~kjemaet tOILetatt en vUlLdelLLny av kon~ekven~ene ved en eventuell utoyyyLny. NålL det yjeldelL kon~ekven~vulLdeILLnyene må det undelL~tlLeke~ at dL~~e elL tOILeløpLye, Oy halL ~kjedd ut tlLa en vUlLdelLLny av plLo~jektet L~olelLt. 5æIL1Ly nålL det yjeldelL LntelLe~~ene natulLvelLn, tILLlutt~lLv, vLlt Oy kultulLmLnnevelLn, elL det nød­ VendLy å ~e plLo~jektet L ~ammenheny med andlLe 5amlet rlan­ plLo~jektelL, ev~ntuelt oy~å veILnede va~~dlLay L omlLådet. De tOILeløpLye kon~ekven~vulLdeILLnyene kan oiL endILet nålL det olLIL tOILetatt lLeyLonale vUlLdelLLnyelL hvolL alle plLo~jektelL/ va~~dlLay L et omlLåde ~ammenlLkne~. Va~~dlLay~lLappolLten elL ~ammen~tLlt Oy lLedLyelLt av 5amlet rlan-medalLoeLdelL L Au~t-AydelL tylke, Tom EyelLheL. En lLekke taymedalLOeLdelLe halL oLdILatt på ulLke tayomlLådelL L plLo~jektet, jtlL.
    [Show full text]
  • Paraidrett (Idrett for Funksjonshemmede)
    Paraidrett (idrett for funksjonshemmede) Arrangement og tilbud vinter 2019 TILBUD I IDRETTSLAG Tilrettelagt håndball på Agder. I Aust-Agder har IK Grane, Imås IL, og Tvedestrand Turn & IF egne lag for mennesker med utviklingshemning. I Vest-Agder er det Randesund IL, IK Våg, Gimletroll IK, Vindbjart IL, Greipstad IL og Mandal & Halse Håndball som har lag. Skulle noen ha lyst til å komme på en trening på nyåret for å prøve/se, så tar man kontakt med treneren i den klubben som er nærmest: TT&IF, Tvedestrand Karen Sofie Paulsen 911 63 808 IK Grane, Arendal Sissel Olsen 907 48 309 Imås IL, Grimstad Audhild Ellefsen 418 42 110 Randesund, Sukkevann Randi Anette Egebakken 994 46 969 Gimletroll, Oddernes Leif Emanuelsen 468 88 369 IK Våg, Vågsbygd Kjell Hugo Eliassen 902 98 130 Vindbjart, Vennesla Jan Magne Skårdal 419 33 398 Greipstad, Nodeland Berit Hagen 975 44 901 Mandal & Halse Sissel Eskildsen 957 53 569 I 2020 kommer Landsturneringen i håndball og fotball til Kristiansand, og dette er jo et flott mål å trene mot! Innebandy – «Superlag». Superlaget til Kristiansand Innbandyklubb trener hver tirsdager 19-20:30 i Idda Arena. De ønsker flere spillere velkommen. De håper å kunne dele gruppa i et barnelag og et ungdom/ungtvoksen lag. I dag er de 10-12 spillere. Alder 11-12 år og oppover. Er lov bare å komme og se om dette passer for meg! Kontakt Andre Kopperud for mer informasjon 90751 296 [email protected] PARAIDRETTSDAG EL-innebandy og rullestolbakset- kult lagspill for bevegelseshemmede. El-innebandygruppa i Arendal Innebandyklubb, i samarbeid med fagkonsulenten for paraidrett i Agder, inviterer til en hyggelig ettermiddag/kveld med både el-innebandy, litt rullestolbasket og evt litt bowling for dere som har lyst til å prøve dette.
    [Show full text]
  • Bolyst, Trivsel Og Utvikling! Også
    Evje og Hornnes kommune Bolyst, trivsel og utvikling! også Evje og Hornnes Venstre er et Flere fritids- sosialliberalt parti. Hva betyr det? tilbud for Vi setter enkeltmennesket i sentrum og vil at alle skal kunne uorganisert bruke sine evner til det beste for seg selv og samfunnet. Sentralt i vår politikk står valgfrihet i egne liv og anledning til å skape ungdom. egne muligheter. Samtidig vil vi ha et samfunn som kan hjelpe Les mer på venstre.no mennesker som trenger det og en politikk som sikrer fremtidige evjeoghornnes.venstre.no generasjoner de samme ressursene vi har i dag. facebook.com/EogHVenstre En god oppvekst varer livet ut. Vi vil gjøre Evje og Hornnes kommune til et enda bedre sted å vokse opp. Et sted som gir bolyst og trivsel! Vi skal skape møteplasser og Økt bolyst og trivsel ved å: aktiviteter for alle gjennom å: ✔ Få tilbake heldøgns lokal legevakt ✔ Opprettholde og videreutvikle og etablere felles legesenter aktivitetssenteret ved Evjeheimen ✔ Ha fleksibelt opptak i barnehage ✔ Støtte utvikling av Hjelpefengselet ✔ Tilby gratis SFO til 1.-klassinger på Hornnes ✔ Etablere kommunale borettslag ✔ Etablere ordning med eldre som ✔ Arbeide for å retablere nattbuss leksehjelp for innvandrerungdom mellom Kristiansand og Evje, og ✔ Styrke informasjon og tilbud til bedre korrespondansen mellom personer med psykiske lidelser buss, tog og båt ✔ Gi fritidstilbud til barn og ungdom ✔ Stå imot utbygging av vind- med ulike funksjonsnedsettelser mølleparker i Setesdalsheiene slik prosessen nå framstår Alle skal føle seg sett ✔ Legge til rette for nyetableringer og verdsatt i vår kommune. ✔ Støtte utbygging av motocross- Et inkluderende samfunn med menings- bane og Evje Aktivitetspark fylte opplevelser og aktiviteter.
    [Show full text]
  • Kulturlandskapet I Bossbulega, Sveling Og Håhelleren I Valle Vesthei
    NIBIO RAPPORT | NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 56, 2015 Kulturlandskapet i Bossbulega, Sveling og Håhelleren i Valle vesthei Kartlegging av kulturminner og biomangfold innen verne- området Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane (SVR). FORFATTERE; LEONHARD JANSEN OG ELLEN SVALHEIM¹ ¹NIBIO, Kvithamar TITTEL/TITLE KULTURLANDSKAPET I BOSSBULEGA, SVELING OG HÅHELLEREN I VALLE VESTHEI FORFATTER(E)/AUTHOR(S) LEONHARD JANSEN OG ELLEN SVALHEIM DATO/DATE: RAPPORT NR./ TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKT SAKSNR./ARCHIVE REPORT NO.: NR./PROJECT NO.: NO.: 24.02.2016 1/56/2015 Åpen Prosjektnr Arkivnr 630018 ISBN-NR./ISBN-NO: ISBN DIGITAL ISSN-NR./ISSN-NO: ANTALL ANTALL VERSJON/ SIDER/ VEDLEGG/ ISBN DIGITAL NO. OF NO. OF VERSION: PAGES: APPENDICES: 978-82-17-01516-1 Versjon nr 2464-1162 88 0 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: Forvaltningssekretariatet i SVR Tarjei Haugen STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Driftelege, stølslandskap, kulturminner og Kulturlandskap biomangfold SAMMENDRAG/SUMMARY: På oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder er det gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i Valle vesthei innen nasjonalparkområdet til Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiene, SVR. Historiker Leonhard Jansen har registrert kulturminne og Ellen Svalheim (NIBIO) har kartlagt vegetasjon i de tre lege- og stølsområdene Bossbulega, Sveling og Håhelleren. Denne rapporten oppsummerer kartleggingene som ble utført sommeren 2015, samt gir konkrete råd for oppfølging av verdiene. LAND/COUNTRY: Norge FYLKE/COUNTY: Aust-Agder KOMMUNE/MUNICIPALITY: Valle kommune STED/LOKALITET: Bossbulega, Sveling, Håhelleren GODKJENT /APPROVED PROSJEKTLEDER /PROJECT LEADER Knut Anders Hovstad Ellen Svalheim NAVN/NAME NAVN/NAME FORORD Undertegnede har på oppdrag for Fylkesmannen i Aust-Agder ved forvaltningssekretariatet i SVR gjennomført kartlegging av kulturminner og botaniske verdier i stølslandskapet i SVR i Valle kommune.
    [Show full text]
  • Vår Dato.: 12.5.2020 Vår Ref.: Helge Kiland
    Vår dato.: 12.5.2020 Vår ref.: Helge Kiland Deres dato: 16.4.2020 Deres ref.: Ingunn Hellerdal Til: Bykle kommune ved Ingunn Hellerdal Frå: Faun Naturforvaltning ved Helge Kiland Faun notat 007 – 2020. Kommunedelplan for Hovden Aust – Vurdering for villrein og lirype 1 Innleiing I samband med oppstart av planarbeidet for kommunedelplan for Hovden Aust skal ein ha lagt føringar for vidare arbeid med detaljreguleringsplanar i området. Planområdet er på 1734 daa og består av område i reguleringsplan for Hovden Aust vedteke i 2010 og med eit nytt område BFR26 som kom som tillegg under førre rullering av kommuneplanen (Figur 1 og 2). Målet med planarbeidet er å avklare overordna infrastruktur for vatn og avløp, naturmiljø og friluftsliv og legge føringar for arbeid med detaljreguleringsplanar. Hausten 2019 utførte Faun ei registrering og vurdering av naturmangfaldet i planområdet m.a. med registreringar av rikmyrsindikatorar og moglege førekomstar av rikmyr (Våge og Kiland 2019). Det har seinare kome ønskje om å få supplert dette arbeidet med meir informasjon om villrein og lirype, og moglege konsekvensar for desse artane av nedbygging av leveområde og større aktivitet på Hovden. Planområdet ligg i hovudutfartsområdet for Hovden, med turløyper både for vinter og sommarbruk. I mars startar m.a. turrennet Hovden Tour herifrå og om hausten er det fuglehundprøver; den største over 3 dagar med 400 – 600 hundar. Planområdet grensar i nord til Byrtemannsbekken og Hovden landskapsvernområde. På andre sida av riksveg 9 ligg Vidmyr naturreservat og Lisletjønn naturreservat litt lenger nord. Influensområdet må i denne samanhengen reknast som nokså vidt, i og med at aktiviteten på Hovden også påverkar store område omkring, men med riksveg 9 som eit vandringshinder har det her vore naturleg å avgrense vurderinga til området aust for riksvegen.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturmiljø, Kommunedelplan Hovden Aust |Faun| 028-2019
    Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust |Faun| 028-2019 Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust FAUN RAPPORT 028-2019 | 2019 | Naturkartlegging og utgreiing| Kristine Ø. Våge og Helge Kiland Foto: Helge Kiland Foto: Helge 1 Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust |Faun| 028-2019 Tittel Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust Rapportnummer 028-2019 Forfatter Kristine Våge og Helge Kiland Årstall 2019 ISBN 978-82-8389-066-2 Tilgjengelighet Fritt Oppdragsgiver Bykle kommune Prosjektansvarlig oppdragsgiver Anne Sæther Lislevand Prosjektleder i Faun Kristine Våge Kvalitetssikret av Helge Kiland Emneord Naturmiljø, verdivurdering, naturtyper Antall sider 16 2 Kartlegging av naturmiljø, kommunedelplan Hovden Aust |Faun| 028-2019 Innhold Forord ............................................................................................................................................................................. 4 1 Innledning.............................................................................................................................................................. 5 2 Utbyggingsplaner og influensområdet .............................................................................................................. 5 2.1 Eksisterende påvirkninger i planområdet ................................................................................................ 6 3 Metode ..................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • (Froland), Lisleøygardsvatn Og Store Stangevatn (Evje Og Hornnes), Fiskeundersøkelser Høsten 2000
    Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Rapport nr. 1-2001 Arendal 2001 Rapport nummer: 1-2001 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Dato: 27.04.2001 MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX 37 01 75 33 Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvann og Store Stangevenn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Myklandsvatn og Mjålandsvatn i Froland kommune, to vann som er sterkt påvirket av fullkalkede vann oppstrøms. Også Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn, to fullkalkede vann i Evje og Hornnes kommune er prøvefisket. Abbor dominerte i Myklandsvatn og Mjålandsvatn, det var også aure og noe bekkerøye til stede. Abboren i Myklandsvatn var småvokst, nesten ingen indvider var over 20 cm. I Mjålandsvatn var det derimot større abbor, den største var hele 42 cm, en kjempe etter Sørlandske forhold. I dette vannet gikk endel av de eldre abborene over til å spise fisk, noe som gir kraftig vekst. Auren var som forventet i vann der denne finnes sammen med abbor. Gyte- og oppvekstforhold i vassdraget mellom vannene var meget gode. I Lisleøygardsvatn og Stangevatn var det aure. Stangevatn hadde også bekkerøye. Auren i Lisleøygardsvatn viste bedre vekst enn i Stangevatn, sannsynligvis grunnet manglende konkurranse fra bekkeøye. Kvaliteten på fisken var normalt god. Gyteforholdene er dårlige, og det er foreslått å legge ut gytegrus i bekken mellom vannene. Hvis ikke dette virker etter hensikten må det fortsatt settes ut aure. Gyting i innsjøene er en usikkerhetsfaktor. Bunndyr ble undersøkt i tre bekker, Baetis rhodani som er en indikator på god vannkvalitet, ble funnet i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn.
    [Show full text]