DOCSLIB.ORG

(Froland), Lisleøygardsvatn Og Store Stangevatn (Evje Og Hornnes), Fiskeundersøkelser Høsten 2000

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
(Froland), Lisleøygardsvatn Og Store Stangevatn (Evje Og Hornnes), Fiskeundersøkelser Høsten 2000 Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Rapport nr. 1-2001 Arendal 2001 Rapport nummer: 1-2001 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Dato: 27.04.2001 MILJØVERNAVDELINGEN FYLKESHUSET, 4800 ARENDAL, TELEFON 37 01 73 00 TELEFAX 37 01 75 33 Forfatter: Jan Henrik Simonsen Tittel: Myklandsvatn og Mjålandsvatn (Froland), Lisleøygardsvann og Store Stangevenn (Evje og Hornnes), fiskeundersøkelser høsten 2000 Prosjekt: Prosjektleder: Dag Matzow Ekstrakt: Det er prøvefisket i Myklandsvatn og Mjålandsvatn i Froland kommune, to vann som er sterkt påvirket av fullkalkede vann oppstrøms. Også Lisleøygardsvatn og Store Stangevatn, to fullkalkede vann i Evje og Hornnes kommune er prøvefisket. Abbor dominerte i Myklandsvatn og Mjålandsvatn, det var også aure og noe bekkerøye til stede. Abboren i Myklandsvatn var småvokst, nesten ingen indvider var over 20 cm. I Mjålandsvatn var det derimot større abbor, den største var hele 42 cm, en kjempe etter Sørlandske forhold. I dette vannet gikk endel av de eldre abborene over til å spise fisk, noe som gir kraftig vekst. Auren var som forventet i vann der denne finnes sammen med abbor. Gyte- og oppvekstforhold i vassdraget mellom vannene var meget gode. I Lisleøygardsvatn og Stangevatn var det aure. Stangevatn hadde også bekkerøye. Auren i Lisleøygardsvatn viste bedre vekst enn i Stangevatn, sannsynligvis grunnet manglende konkurranse fra bekkeøye. Kvaliteten på fisken var normalt god. Gyteforholdene er dårlige, og det er foreslått å legge ut gytegrus i bekken mellom vannene. Hvis ikke dette virker etter hensikten må det fortsatt settes ut aure. Gyting i innsjøene er en usikkerhetsfaktor. Bunndyr ble undersøkt i tre bekker, Baetis rhodani som er en indikator på god vannkvalitet, ble funnet i Kvernåna mellom Myklandsvatn og Mjålandsvatn. Det er også tatt zooplanktontrekkk i disse to vannene. Emneord: kalking, prøvefiske, abbor, aure, bunndyr ISSN 0800-8523 2 Forord Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har vært hardest rammet av forsuring, og mange fiskebestander døde ut som følge av dette. Siden midten av 1980-årene er flere hundre vann og vassdrag i fylket kalket for å redde gjenværende fiskebestander. Også vann der fisken var helt borte er kalket og ny fisk er satt ut. Prosjektene varierer fra store vann som fullkalkes med båt, til små gytebekker som kalkes med skjellsand. Tidligere var det Fylkesmannens miljøvernavdeling som hadde alt ansvar for kalkingen, nå delegeres mye av ansvaret til de enkelte kommunene. Miljøvernavdelingen har fremdeles ansvaret for overvåkning av de kalkede lokalitetene. Inntil nå har det meste av overvåkningen bestått av jevnlige vannprøver, men også noen vann er prøvefisket, særlig i Setesdalsheiene. I 1999 ble det laget en plan for en grundigere oppfølging av kalkede vann med tanke på prøvefiske, og flere vann ble fisket. Over en femårsperiode er det meningen å fiske i de fleste av de fullkalkede vannene. Den foreliggende undersøkelsen ble satt i gang av Fylkesmannens miljøvernavdeling i 2000, og gjennomført av Jan Henrik Simonsen. Arendal, 27. april 2001 Reidar Malm Dag Matzow fylkesmiljøvernsjef fiskeforvalter 3 Innhold FORORD ............................................................................................................................................................... 3 INNHOLD ............................................................................................................................................................. 4 SAMMENDRAG................................................................................................................................................... 5 INNLEDNING....................................................................................................................................................... 6 LOKALITETSBESKRIVELSER........................................................................................................................ 7 MJÅLANDSVATN ................................................................................................................................................. 8 MYKLANDSVATN ................................................................................................................................................ 9 LISLEØYGARDSVANN ........................................................................................................................................ 10 STORE STANGEVANN ........................................................................................................................................ 11 METODIKK........................................................................................................................................................ 12 FELTARBEID ...................................................................................................................................................... 12 PRØVETAKING AV FISK ...................................................................................................................................... 12 ALDERSBESTEMMELSE ...................................................................................................................................... 13 VEKST ............................................................................................................................................................... 13 KONDISJON ....................................................................................................................................................... 13 BUNNDYR OG ZOOPLANKTON............................................................................................................................ 13 RESULTATER.................................................................................................................................................... 14 GENERELT ......................................................................................................................................................... 14 ABBOR .............................................................................................................................................................. 16 Lengdefordeling........................................................................................................................................... 16 Aldersfordeling............................................................................................................................................ 17 Veksthastighet.............................................................................................................................................. 18 K-faktor ....................................................................................................................................................... 19 Alder ved kjønnsmodning ............................................................................................................................ 20 Mageinnhold................................................................................................................................................ 21 AURE ................................................................................................................................................................ 22 Lengdefordeling og alder ............................................................................................................................ 22 Vekst ............................................................................................................................................................ 23 K-faktor og fett rundt innvoller.................................................................................................................... 24 Kjøttfarge..................................................................................................................................................... 25 Mageinnhold................................................................................................................................................ 26 BEKKERØYE ...................................................................................................................................................... 27 Lengde- og aldersfordeling ......................................................................................................................... 27 K-faktor, fett og kjøttfarge........................................................................................................................... 28 Vekst ............................................................................................................................................................ 28 Mageinnhold................................................................................................................................................ 29 BUNNDYR ......................................................................................................................................................... 30 ZOOPLANKTON .................................................................................................................................................. 31 VURDERINGER ................................................................................................................................................ 32 MYKLANDSVATN OG MJÅLANDSVATN .............................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Søknad Solhom
    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
    [Show full text]
  • Øyestadposten Menighetsblad for Øyestad Nr
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang - nytt kor Banksjefen i grua Øyestad i gamle dager Se hva som skjer i påsken ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang Menighetsbladet - nytt kor Banksjef i bakerovn er tilbake Øyestad i ØYESTAD MENIGHET Se hva som gamle dager Vesterveien 721, Nedenes Det er mange som har savnet menighetsbladet vårt og skjer i påsken Tlf: 370 13 360 det er en glede at vi igjen har klart å få laget vårt eget Postboks 5, 4854 Nedenes menighetsblad som alle husstander i vårt sokn mottar. Bladet er ment å fortelle hva som skjer av ulike aktiviteter i vår menighet og på den måten skape en kontakt mellom menighet og soknets innbyggere. Sokneprest Det er Øyestad menighetsråd som er ansvarlig for bladet, men dette hadde Jens T. Johannessen vi ikke fått til uten en aktiv arbeidsvillig redaksjonskomite og ikke minst en Arb: 37013377 Priv. 37095582 erfaren redaktør. Menighetsrådet er svært glad for den oppgaven de har sagt [email protected] ja til. Vårt ønske er at folk finner glede i å lese bladet at det skaper kontakt og Kapellan tilhørighet. Navnet på menighetsbladet gjenspeiler også menighetens ønske Thore Wiig Andersen om et variert innhold og presentasjon av ulike aktiviteter i vårt sokn. Arb: 37013376 Priv.97692250 Øyestad menighet har selvsagt egen nettside og er også på «sosiale medier», [email protected] men vi vet også at mange har savnet et menighetsblad som jevnlig kommer i postkassen. Menighetssekretær Redaksjonen har mange planer og idéer for menighetsbladet, men er åpne Oslaug H. Bergland for innspill og forslag.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008
    Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte.
    [Show full text]
  • Forslag Til Forvaltningsplan for Verneområda I Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane Og Frafjordheiane Høringsutkast
    Forslag til Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane Høringsutkast Frå Prostøl i Dyraheio Frå Øvre Espedalsstøl i Frafjordheiane 1 Forord Denne forvaltningsplanen er utarbeidd av Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, og omfattar Kvanndalen, Dyraheio, Lusaheia, Vormedalsheia, Frafjordheiane og Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane landskapsvernområde, samt Holmavassåno og Steinbuskardet-Hisdal biotopvernområde. Forvaltningsplanen avløyser fem tidlegare forvaltningsplanar; Kvanndalen, Dyraheio og Holmavassåno frå 1993, Lusaheia frå 1993, Vormedalsheia frå 1993, Frafjordheiane 2007, Setesdal Vesthei-Ryfylkeheiane og Steinbuskaret-Hisdal frå 2000. Bakgrunnen for planarbeidet var behovet for ein felles samordna forvaltningsplan for alle verneområda verneområdestyret hadde forvaltningsmynde for. Planen tek i hovudsak utgangspunkt i verneføreskrifter og eksisterande forvaltningsplanar for dei ulike verneområda, samt forvaltningspraksisen verneområdestyret har etablert sidan det vart konstituert 15 mars 2011. Mykje av det daglege arbeidet med forvaltningsplanen blir lagt til ei prosjektgruppe som har bestått av medlemmane i arbeidsutvalet og forvaltningssekretariatet. Oppstartsmelding for planarbeidet vart sendt 1 februar 2013 og verneområdestyret godkjente utkastet til forvaltningsplan 7 mai 2014. Etter ein fagleg gjennomgang i Miljødirktoratet gav dei klarsignal til at planutkasten kunne sendast ut på høring 12 juni 2014. Litt om høringsprosess og godkjenning – skrivast
    [Show full text]
  • Øyestadposten
    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 2 • 2017 Skomakerbu og bedehus Dragekjem- perhelgen Se alle konfir- Lopper og mantene Myggen-ball i Øyestad 17. mai i 1915 Alt som skjer i sommer Vant du i lotteriet? Alle de 150 loddbøkene med til sam- 3.gev. Gryte: Inger Johanne Fredrikson men 3000 lodd ble solgt ut i menig- 4.gev. Gavekort på kr. 500,- Nesheim gart- hetens vinter/vår-lotteri. Vant du? neri: Svenn Solheim ØYESTAD MENIGHET 5.gev. Drill, Hundai: Sparekassen Vesterveien 721, Nedenes Dette er et dugnadslotteri. Mange i me- Tlf: 370 13 360 nigheten tar ansvar for å selge loddbøker. 6.gev. Slagbordrill: Sparekassen Postboks 5, 4854 Nedenes De selger til familie/venner, noen selger 7.gev. Tursekk: Fam Næset på arbeidsplassen til kollegaer. Mange kjø- 8.gev. Fiskesett, allround: Turid Kaland Sokneprest per alle loddene selv. Så har vi noen som 9.gev. Hamburgergrill: Fam. Ragna og Jan Jens T. Johannessen er svært aktive selgere, som tar runden og Fredrik Gundersen Arb: 37013377 Priv. 37095582 selger lodd i hele nabolaget og utover det. 10.gev. Fiskesett: Fam. Straat [email protected] I tillegg står vi på noen butikker og selger 11.gev. Smørbrødgrill: Svenn Solheim lodd. Hvert lodd koster kr.25,- 12.gev. Vannkoker: Elin Råbu Kapellan Det betyr at lotteriet tar inn kr.75.000,- Vi 13.gev. Vannkoker: Eva og Torbjørn Skarpe- Thore Wiig Andersen har utgifter på ca. kr.10,000,- og sitter altså teig Arb: 37013376 Priv.97692250 igjen med et overskudd på kr. 65.000,- 14.gev.Glassvase: Kari Lærum. [email protected] Dette er viktige midler til å dekke opp ut- gifter vi har til lån og avdrag vi har på me- Takk til alle ivrige loddselgere og takk til Menighetssekretær nighetssenteret.
    [Show full text]
  • NGU Norges Geologiske Undersøkelse Geolological Survey of Norway
    NGU Norges geologiske undersøkelse Geolological Survey of Norway Bulletin 440 MISCELLANEOUS RESEARCH PAPERS Trondheim 2002 Printed in Norway by Grytting AS Contents Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway .............................................................................................. 5 TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Age and petrogenesis of the Tinn granite,Telemark, South Norway, and its geochemical relationship to metarhyolite of the Rjukan Group ............................. 19 TOM ANDERSEN, ARTHUR G. SYLVESTER & ARILD ANDRESEN Devonian ages from 40Ar/39Ar dating of plagioclase in dolerite dykes, eastern Varanger Peninsula, North Norway ......................................................................... 27 PHILIP G. GUISE / DAVID ROBERTS Mid and Late Weichselian, ice-sheet fluctuations northwest of the Svartisen glacier, Nordland, northern Norway ................................................................................. 39 LARS OLSEN Instructions to authors – NGU Bulletin .................................................................... xx TOM ANDERSEN,ARILD ANDRESEN & ARTHUR G.SYLVESTER NGU-BULL 440, 2002 - PAGE 5 Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magmatism in South Norway TOM ANDERSEN, ARILD ANDRESEN & ARTHUR G. SYLVESTER Andersen, T., Andresen, A. & Sylvester, A.G. 2002: Timing of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic magma- tism in South Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 440, 5-18. Dating of late- to post-tectonic Sveconorwegian granitic intrusions from South Norway by the SIMS U-Pb method on zircons and by internal Pb-Pb isochrons on rock-forming minerals indicates a major event of granitic magmatism all across southern Norway in the period 950 to 920 Ma. This magmatic event included emplacement of mantle- derived magma into the source region of granitic magmas in the lower crust east of the Mandal-Ustaoset shear zone, and formation of hybrid magmas containing crustal and mantle-derived components.
    [Show full text]
  • A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
    A THESIS entitled DISPERSION OF NICKEL AND MOLYBDENUM FROM MINERALISATION IN GLACIATED TERRAIN; S. NORWAY Submitted for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in the FACULTY OF SCIENCE IN THE UNIVERSITY OF LONDON by RAYMOND BRIAN BAND Royal School of Mines, Imperial College. August, 1969 ABSTRACT A reconnaissance survey conducted over an area of southern Norway containing Ni-Cu and No-Cu mineralis- ation revealed that the metal content of stream sediment samples collected at a density of 1 per 5 sq. miles adequately outlines known areas of mafic bedrock and zones of weak Mo mineralisation. Studies of bedrock geochemistry indicate the Iveland-Evje amphibolite complex to be a composite body resulting from several phases of basic igneous activity. Subeconomic Ni-Cu mineralisation at MgClland is shown to be genetically associated with the youngest, noritic phase. The distribution of Ni and. Cu in soils and peat bogs at N/11prid is described and particular attention paid to the mode of occurrence of anomalous Ni in soils. Soil Ni anomalies are of complex origin and result from both glacial and saline dispersion. The stream sediment Ni anomaly at MfAland is of restricted length and is due principally to the erosion of anomalous soils. Spurious Ni anomalies, occuring in association with high Mn values and resulting from secondary enhancement, complicate the interpretation of stream sediment data. The effect of climatic fluctuations on the Ni content of stream sediments is studied and is shown to be nonsignificant. The distribution of Mo and Cu in bedrock, soil, peat bogs and drainage sediments in the vicinity of Mo-Cu mineralisation at Flottorp is described.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • Emerald Network Rapport Engelsk.Indd
    DN Report 2007 - 1b Emerald Network in Norway – Final Report from the Pilot Project 1 Emerald Network in Norway - Final Report from the Pilot Project Report 2007 – 1b ABSTRACT: Publisher: Emerald Network is a network of important sites for conservation Directorate for Nature of biodiversity in Europe under the Berne Convention. Norway is Management obligated to participate and to contribute to this network. The fi rst step is to carry out a pilot project where each country reports its specifi c obligations. Emerald Network can be seen as a parallel Date published: september 2007 network to Natura 2000 under the Habitat and Birds Directives in (English version) the European Union. Emerald Network builds upon the same conditions with focus on species and natural habitats. Antall sider: 58 In this report, the Directorate for Nature Management presents results and recommendations from the Norwegian Pilot Project. Keywords: The results show that Norway will contribute considerably with Ecological Networks, Bio- important sites for European biodiversity into this network. diversity, European Cooperation, Protected areas in Norway hold important qualities which are Bern Convention, Protected demanded in the Berne Convention, and a majority of the protected Areas areas satisfi es the criteria in Emerald Network. The Pilot Project forms the basis for the second phase, which is the Contact adress: implementation of the Network itself. In this phase, all the sites that Directorate for Nature meet the criteria should be nominated. Important areas for species Management and/or natural habitats that are not included in existing protected 7485 Trondheim areas should be considered. In Norway this will be coordinated Norway with the ongoing evaluation of our existing protected areas net- Phone: +47 73 58 05 00 work.
    [Show full text]
  • Fish Death in Mountain Lakes in Southwestern Norway During Late 1800S and Early 1900S – a Review of Historical Data
    INNSENDTE ARTIKLER Fish death in mountain lakes in southwestern Norway during late 1800s and early 1900s – a review of historical data By Espen Enge, Tore Qvenild and Trygve Hesthagen E. Enge is researcher at University of Stavanger. T. Qvenild is senior engineer at Environmental Division, County Governor of Hedmark. T. Hesthagen is senior researcher at Norwegian Institute for Nature Research (NINA). Sammendrag 1930. Our results support the most recent hypo­ Fiskedød i fjellsjøer i Sørvest-Norge på slutten thesis, that a combination of “sea salt episodes” av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – and emerging acidification may have contributed en gjennomgang av historiske data. to the fish death in the latter of these two periods. Mye av de historiske dataene om fisk og fiske­ bestander i fjellsjøer i Sørvest­Norge er i dag lite Introduction tilgjengelige. Her har vi skaffet til veie en rekke Due to the geography, comprising numerous av disse gamle datakildene, og har hentet ut data migration barriers, most of the trout (Salmo om fisk og fiskebestander. Disse gamle dataene trutta L.) in the inland and mountain areas in viser at aurebestandene i Sørvest­Norge ble sterkt Norway have at some point of time been stocked redusert eller døde ut, tilsynelatende i de to (Huitfeldt­Kaas 1924, Sømme 1941). At Hardan­ period ene 1860­1890 og 1910­1930. Våre funn gervidda mountain plateau (1000­1300 m a.s.l.), støtter hypotesen om at “sjøsaltepisoder”, kombi­ trout bones dating back to the Stone Age have nert med begynnende forsuring, kan ha vært been found (Indrelid 1994), and a discription of medvirkende årsak til fiskedøden, i hvert fall i Eilifr Elgr stocking fish (trout) in Lake Raudsjøen den siste perioden.
    [Show full text]
  • Virksomhetens Navn
    Saksframlegg Dato: 05.06.2015 Saksbehandler: Hans Fløystad Arkivref: 2012/3744-19459/2015 / K54 Saksnr. Utvalg Møtedato 15/87 Fylkesutvalget 23.06.2015 HØRINGSUTTALELSE TIL OTRA SMÅKRAFTPAKKE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune anbefaler at det gis konsesjon til Melefallet II småkraftverk i Bygland, Tveteråni kraftverk og Veringsåe kraftverk i Bykle kommune, og Uppstad kraftverk og Straume kraftverk i Valle kommune. 2. Flårendfossen kraftverk i Valle er i strid med forslag til regional plan for vassdrag. Det varsles innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 3. Bjørnevatn kraftverk i Valle er planlagt i et trekkområde for villrein og er strid med Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Tiltaket er også i konflikt med automatisk fredet kulturminne (jernvinneanlegg). Med begrunnelse i villreininteressene varsles det innsigelse mot at det gis konsesjon til denne utbyggingen. 4. I henhold til § 9 i kulturminneloven må undersøkelsesplikten oppfylles for Veringsåe kraftverk og Tveiteråni kraftverk i Bykle, og Bjørnevatn kraftverk i Valle. Behandling i fylkesutvalget - 23.06.2015: Inger Løite ble innvilget permisjon ved behandling av denne saken. ……………………. Bjørgulv S. Lund stilte spørsmål om habilitet på grunn av sitt arbeidsforhold i Agder Energi som er medeier i Otra Kraft AS. Han ble enstemmig erklært habil. ……………………. Knut A. Austad fremmet følgende forslag: 1 Punkt 1 – som fylkesrådmannens innstilling inkludert Flårendsfossen kraftverk og Bjørnevatn kraftverk i Valle kommune. Punkt 2 og 3 i fylkesrådmannens innstilling strykes. Punkt 4 i fylkesrådmannens innstilling blir nytt punkt 2. Nytt punkt 3: Konsesjonsmyndighetane må vurdere ev. avbøtande tiltak ved tiltaka.
    [Show full text]