DOCSLIB.ORG

I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019 UNIK IDRETTSHISTORIE I AUST-AGDER FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 Av Hanne Line Hvalby Oslo, november 2014 INNHOLD BAKGRUNN .....................................................................................................................................4 Om Aust-Agder Idrettskrets ...........................................................................................................4 Mål med historieverket ......................................................................................................................4 Utdyping av mål ............................................................................................................................ 5 Målgrupper ...................................................................................................................................... 5 TIDLIGERE LITTERATUR ....................................................................................................... 5 SKISSE TIL INNHOLD...............................................................................................................6 Innledningen ...................................................................................................................................6 ”Førhistorisk tid” ...........................................................................................................................6 Aust-Agder som foregangsfylke: Pionertiden fra 1850-tallet til 1919 ....................... 8 Politisering av idretten: Konflikt, krig og sammenslåing 1919-1945 ......................... 10 Oppbygging av idrettskretsen 1945-1971 ............................................................................11 Aust-Agder Idrettskrets i nyere tid: Evaluering 1971-2019 ...........................................12 ANDRE RELEVANTE TEMAER ........................................................................................13 Samfunnsperspektivet ...............................................................................................................13 ”Den andre” på banen: Kvinnene kommer ........................................................................ 14 Store personligheter ...................................................................................................................15 Toppidrett .......................................................................................................................................17 Store arrangementer ..................................................................................................................17 Kommersialisering av idrett .....................................................................................................17 Idrettsanlegg .................................................................................................................................18 FREMDRIFTSPLAN ...................................................................................................................19 ORGANISERING AV ARBEIDET .....................................................................................19 Styringsgruppe .............................................................................................................................19 Bokkomité ......................................................................................................................................19 Bilderedaktør og bildekomité .................................................................................................19 Finanskomité .................................................................................................................................19 Forfatter ..........................................................................................................................................19 VERKETS FREMTONING .................................................................................................... 20 Grafisk design og trykk ........................................................................................................... 20 Nettportal og nettside ............................................................................................................. 20 KILDER ................................................................................................................................................21 Aust-Agder Museum og Arkiv ................................................................................................21 Gamle Idrettens hus ....................................................................................................................21 Lokallag og særkretser ..............................................................................................................21 Andre kilder ...................................................................................................................................21 LITTERATURLISTE ...................................................................................................................22 NETTSIDER ....................................................................................................................................23 4 FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 BAKGRUNN Idrettskretsen er fylkets desidert største frivillige organisasjon. I dag er det hele 44 697 registrerte 28. april 2019 er det 100 år siden Aust-Agder medlemskap i idrettskretsen og rundt 19 000 i Idrettskrets ble grunnlagt.1 Idrettskretsen har bedriftsidretten, fordelt på 184 idrettslag og 130 i den anledning vedtatt å markere jubileet bedriftsidrettslag. I Aust-Agder er det registrert 25 med et historieverk på ett bind, som skal særidretter organisert som særkrets eller region, være ferdig i 2018. Hovedmotivasjonen bak men totalt i fylket er det registrert atskillig flere. utgivelsen er imidlertid først og fremst den unike idrettshistorien fylket har, men som få Idrettskretsen arbeider med lovpålagte oppgaver kjenner til. I tillegg til å markere et jubileum, bør og saker av felles interesse for idretten, med idrettshistorien publiseres ut fra faglige grunner, idrettspolitiske innsatsområder for å styrke og verket blir i så måte et pionerarbeid. idrettens rammevilkår, og med service- og støtteoppgaver overfor sine medlemmer Aust-Agder Idrettskrets og Aust-Agder Museum for å styrke aktivitets- kompetanse- og og Arkiv (kjent som Aust-Agder Kulturhistoriske anleggsutviklingen. I tillegg går idrettskretsen Senter før navnebyttet) har gjennom årenes aktivt inn for å spre informasjon om idrettens løp samlet et enormt kildemateriale av verdier og verdiskapning.2 enestående historisk verdi, som gjennom den rette presentasjonen vil være av både allmenn og akademisk interesse. I så måte er det verdt å MÅL MED poengtere at arkivene til Arendals Turnforening, HISTORIEVERKET som utgjør en betydelig del av kildematerialet, Kort oppsummert er målene med historieverket at nylig er tatt opp i Norges dokumentarv, den norske det skal: delen av UNESCOs Memory of the World-register. • Være et forskningsarbeid med nye og brede perspektiver på idretten. Styringsgruppen nedsatt av Aust-Agder • Skrives med en kulturhistorisk vinkling. Idrettskrets har etter anbefaling fra • Ikke bare handle om idrettens historie, men fylkeskommunen ansatt faghistoriker til å også om idretten som samfunnsaktør. utarbeide forprosjektet. Forprosjektet peker i så • Vise hva som var spesielt ved idretten i Aust- måte ut retningslinjer for det kommende verket, Agder, og hvordan det var et foregangsfylke men det er verdt å poengtere at disse kun er på visse områder. veiledende – historieskrivning vil alltid være en • Ta for seg både fylkets idrettshistorie og levende og noe uforutsigbar prosess. idrettskretsens historie. • Ta for seg både toppidrett og breddeidrett. OM AUST-AGDER • Vise menneskene i og rundt IDRETTSKRETS idrettsorganisasjonene. • Kunne komplimentere andre historieverk Aust-Agder Idrettskrets er fellesorganet for all samtidig som det står støtt på egen hånd. idrett i Aust-Agder. Idrettskretsen består av • Appellere til en bred målgruppe bestående av alle fylkets idrettslag, idrettsråd og særkretser allmennheten, yrkeshistorikere, politikere, tilsluttet Norges Idrettsforbund og olympiske og skoleverket og idrettsorganisasjonene. paralympiske Komité. 1 ”Aust-Agder Distriktslag for Idræt” ble den første organisasjonen 2 ”Om Idrettskretsen”, http://www.idrett.no/krets/aust-agder/ kalt i 1919. Navnet ble skiftet til Aust-Agder Idrettskrets i 1945. (Helge omidrettskretsen/Sider/omidrettskretsen.aspx. Oppsøkt 14.06.2014 Krogh, Aust-Agder Idrettskrets 1919-1969, (Arendal: Aust-Agder Idrettskrets, 1970) 4, 41.) FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 5 Utdyping av mål Målgrupper Boken skal altså være et mye mer omfattende Tidligere utgivelser om idretten i Aust-Agder forskningsarbeid og historieverk enn tidligere retter seg hovedsakelig mot lesere som allerede utgivelser. I så måte vil det være gunstig å skrive er kjent med deler av regionens idrettshistorie, verket ut fra en kulturhistorisk vinkling. En eller som er spesielt interesserte i ulike aspekter kulturhistorisk vinkling innebærer at idrettene, ved arbeidene. Målgruppen for historieverket kildene og menneskene historiseres – de sees i lys innbefatter selvfølgelig idrettsorganisasjonene selv, av sin tid. Det betyr også at grupper som tidligere men med en bred målgruppe
Load more

Recommended publications
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljregulering for Del Av Arendal Havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal
    Se adresseliste Dato 04.11.2020 Varsel om oppstart av detaljregulering for del av Arendal havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal Rambøll starter arbeid med til detaljregulering for Del av Arendal havn - T +47 37073100 Eydehavn jf. plan- og bygningsloven §§ 12-3 og § 12-8. https://no.ramboll.com Avgrensing av planområdet Forslag til planavgrensning er vist på vedlagt kartutsnitt og omfatter eiendommene gnr. 52, bnr. 270, 791, 790, 563 og del av 511 i Arendal kommune. Under planarbeidet kan området bli mer avgrenset. Mål med planarbeidet Formålet med reguleringen er å legge til rette for god daglig drift og best mulig utnyttelse av havnearealene. For å få til dette er det behov for en mer forutsigbar og fleksibel reguleringsplan. Formålet med gjeldene reguleringsplan videreføres og det vil være stort fokus på byggegrenser, høyder og utnyttelse av arealer. Det vil også være nødvendig å sanere eldre bygninger som opptar viktige arealer. Overordnet planstatus og oppstartsmøte I kommuneplanen er området avsatt til Detaljeringssone – reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Kommunen anbefaler oppstart av reguleringsplanarbeid. Konsekvensutredning Det er vurdert om planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 6 og 8. Det er konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Rambøll Norge AS 1/2 NO 915 251 293 MVA Innspill, samråd og medvirkning Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger mv. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig til: Rambøll, Kystveien 2, 4841 Arendal eller på e-post til [email protected] innen 9.12.2020. Det er ikke nødvendig å sende kopi til kommunen.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Senterstruktur Og Handel I Aust-Agder
    Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Vedtatt av Fylkestinget i Aust-Agder 20.10.15 Innhold BAKGRUNN: .................................................................................................. 1 MÅL OG HENSIKT ............................................................................................ 2 Handel og områder for handel ......................................................................... 2 Regional samordning for handel langs E18 ........................................................... 3 Bevaringsområder og nye handelskonsepter. ........................................................ 4 REGIONAL PLAN OG ENDRINGSPROSESSER .............................................................. 5 Virkninger av regional plan ............................................................................. 6 SENTERSTRUKTURANALYSE: ............................................................................... 7 Avlastningssenter/nye lokalsentre ................................................................... 10 REGIONAL PLANBESTEMMELSE ........................................................................... 11 RETNINGSLINJER: .......................................................................................... 15 A: Overordnet planmessig avklaring ................................................................. 15 B: Handel i sentrumssonen. ........................................................................... 15 C: Regionale handelsområder ........................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008
    Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte.
    [Show full text]
  • A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
    A THESIS entitled DISPERSION OF NICKEL AND MOLYBDENUM FROM MINERALISATION IN GLACIATED TERRAIN; S. NORWAY Submitted for the degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY in the FACULTY OF SCIENCE IN THE UNIVERSITY OF LONDON by RAYMOND BRIAN BAND Royal School of Mines, Imperial College. August, 1969 ABSTRACT A reconnaissance survey conducted over an area of southern Norway containing Ni-Cu and No-Cu mineralis- ation revealed that the metal content of stream sediment samples collected at a density of 1 per 5 sq. miles adequately outlines known areas of mafic bedrock and zones of weak Mo mineralisation. Studies of bedrock geochemistry indicate the Iveland-Evje amphibolite complex to be a composite body resulting from several phases of basic igneous activity. Subeconomic Ni-Cu mineralisation at MgClland is shown to be genetically associated with the youngest, noritic phase. The distribution of Ni and. Cu in soils and peat bogs at N/11prid is described and particular attention paid to the mode of occurrence of anomalous Ni in soils. Soil Ni anomalies are of complex origin and result from both glacial and saline dispersion. The stream sediment Ni anomaly at MfAland is of restricted length and is due principally to the erosion of anomalous soils. Spurious Ni anomalies, occuring in association with high Mn values and resulting from secondary enhancement, complicate the interpretation of stream sediment data. The effect of climatic fluctuations on the Ni content of stream sediments is studied and is shown to be nonsignificant. The distribution of Mo and Cu in bedrock, soil, peat bogs and drainage sediments in the vicinity of Mo-Cu mineralisation at Flottorp is described.
    [Show full text]
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.
    [Show full text]
  • ÅRSBERETNING ØABV 2017 ØABV 2008 - 2018 Arendal: 44313 Innb
    ÅRSBERETNING ØABV 2017 ØABV 2008 - 2018 Arendal: 44313 innb. 270 km2 Tvedestrand: 6051 innb. 217 km2 Risør: 6936 innb. 193 km2 Gjerstad: 2511 innb. 322 km2 Vegårshei: 2104 innb. 355 km2 Åmli: 1856 innb. 1131 km2 Froland: 5713 innb. 644 km2 Sum: 69484 innb. 3132 km2 PERSONELL 191 ANSATTE 31 Beredskap heltid 122 Beredskap deltid 7 Forebyggende avdeling 10 Feieravdelingen 18 110 sentralen 3 Ledelse/adm [+ 30 skogbrannreserver og vikarer] FEIERAVDELINGEN ARENDAL RISØR TVEDESTRAND 6 mann fast stasjonert Arendal, 2 fast stasjonert i Risør, 1 mann fast i hhv Arendal/Tvedestrand + avdelingsleder FOREBYGGENDE AVDELING FB prosjektstilling i Beredskap – finansiert eksternt til feb 2020. AGDER 110 AVD. LED Vaktleder + 2 OP, men kan gå med 2 manns-besetning. 12/12 to-delt turnus på 5 lag OPR. LED TEKNIKER VL VL VL VL VL OP OP OP OP OP OP OP OP OP OP 1 2 3 4 5 BEREDSKAPSAVDELINGEN STASJONER OG UTRYKNINGSSTYRKE INNSATSLEDELSE A-01 MOLAND BRANNSTASJON (A1) 10 mann på hjemmevakt - røykdykkere A-11 A-18 ARENDAL BRANNSTASJON (A2) 5-6 mann døgnkont. vakt. Røyk- og kjemikaliedykkere, redningsdykkere, ATV, utstyr for oljevern, redningsmenn A-20 A-21 A-22 A-23 A-24 A-27 A-28 CHEM A2BÅT (Pioneer) RD CD VD RM UL STASJONER OG UTRYKNINGSSTYRKE TVEDESTRAND BRANNSTASJON (A3) VEGÅRSHEI BRANNSTASJON (A6) 16 mann på dreiende vakt/4 manns lag + 4 20 mannskaper hjemmevakt. Røykdykkere stk reservemannskaper. Røykdykkere A-31 A-34 A-38 A3BÅT (Pioneer) A-61 A-64 A-68 RISØR BRANNSTASJON (A4) ÅMLI BRANNSTASJON (A7) 4 mann dagtidsansatt. Totalt 16 mann på dreiende vakt/4 20 mannskaper hjemmevakt.
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Register Over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster 1999
    ...................................................................................................................... FARKOSTENS LENGDE BRED BR.TONN ÅR MOTOR EIER (DEN KORRESPONDERENDE REDER) NUMMER ART OG NAVN M. M. I 11 ÅR HK. NAVNOGPOSTADRESSE ....................................................................................................................... AUST-AGDER AA-A ARENDAL oooi A ALEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0002 SNU ELLEN ANDERSEN OLE G, SANDVIKEN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0003 A SILJE I NILSEN ATLE, STRØMSBUNESET 44, 4839 ARENDAL 0004 - LYSING I1 EIKER TORBJØRN, BEVERVEI 12, 4818 FÆRVIK 0005 - TULLA LARSEN DAG A, FRANSHOLMEN 16, 4815 SALTRØD 0006 A HAVBLIKK EINARSEN ØYVIND, SKIBEVIK, 4810 EYDEHAVN 0007 KR TORGVÆRINGEN ANDERSEN JAN A/S, SANDVIKV 108, 4816 KOLBJØRNSVIK 0008 KR MIRELLA &STAD CLAUS, SKILSØ, 4818 FÆRVIK 0009 - BONITA LARSEN OLAF, FRANSHOLMEN, 4815 SALTRØD 0010 SNU STINE MORTENSEN &E, BRATTEKLEI', 4818 FÆRVIK 0011 SNU ESTER ANDERSEN JOHN G, SKARE, 4812 KONGSHAMN 0012 A SNØGG OLSEN GODTFRED, 4815 SALTRØD 0013 A FALKEN OLSEN DAGFINN, NESKILEN, 4815 SALTRØD 0014 SNU RAMSØY STRAND DAG, KASTET 11, 4810 EYDEHAVN 0015 h, SKRIVEREN ANDERSEN SVEIN, GJERVPLDSØYV 11, 4817 HIS 0016 A SVANEN OLSEN DAGFIN, 4815 SALTRØD 0017 h, SANDSKJÆR MORTENSEN FINN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0018 - MARY JOHNSEN JOHN, FROLANDSVEI 17, 4847 ARENDAL 0019 SNU TRULTE NILSEN TORE, 4920 STAUBØ 0021A BØLGEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0022 - BAYAZ JOHANSEN FRODE A, TORVGT. 12, 4810 EYDEHAVN 0023A TERNA HALVORSEN OLAF, 4920 STAUBØ 0024 - MARIJAN ZONNERVELD
    [Show full text]
  • Forprosjekt , Ny Veg E18-Arendal Havn
    RAPPORT FORPROSJEKT Nytt transportsystem Arendal Delprosjekt: E18 – Arendal havn Eydehavn 14.11.2014 Statens vegvesen Region Sør 18.11.201 4 Forprosjekt: Nytt transportsystem Arendal, Delprosjekt E18-Arendal havn __________________________________________________________________________________________ Innhold 1. Forord ............................................................................................................................ 2 2. Viktige forutsetninger for alternativene .......................................................................... 2 3. Vurderte alternativer ...................................................................................................... 2 Alternativ 1 ( Planlagt kryss Longum – Eydehavn ) ..................................................... 3 Alternativ 2 ( Nytt kryss Ottersland – Eydehavn ) ......................................................... 4 Alternativ 3 ( Nytt kryss Langan – Eydehavn ) .............................................................. 5 4. Trafikkberegninger ......................................................................................................... 6 Grunnlag for beregningene ......................................................................................... 6 Alternativ 1 ................................................................................................................. 7 Alternativ 2 ................................................................................................................. 7 Alternativ 3 ................................................................................................................
    [Show full text]
  • 4924 72Dpi.Pdf (1.440Mb)
    RAPPORT LNR 4924-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 NIVA 4924-2004 Forord Denne undersøkelsen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Arendal kommune i henhold til programforslag av 15. januar 2001. Undersøkelsen har omfattet marine undersøkelser i Tromøysund, Narestø, Kilsund og Galtesund og har hatt som mål å beskrive dagens miljø- tilstand. Undersøkelsesprogrammet har også inkludert undersøkelser i området ved Utnes og Ærøy i forbindelse med renseanlegget på Utnes. Disse er beskrevet i en tidligere rapport (Moy et al. 2002). Jan Magnusson har vært ansvarlig for hydrografiundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøveinnsamling ble utført av Jarle Håvardstun, NIVA og Steinar Simonsen, Arendal kommune. Vannprøvene ble analysert av NIVA. Tone Kroglund har vært ansvarlig for hardbunnsundersøkelsene. Frithjof Moy og Tone Kroglund utførte feltarbeidet i 2002 og 2003 og har stått for rapportering av resultatene. Eivind Oug har vært ansvarlig for bløtbunnsundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøvetakingen ble foretatt av Jarle Håvardstun og Lise Tveiten. Prøvene ble sortert av Jarle Håvardstun, og identifisering ble foretatt av Brage Rygg og Eivind Oug. Ved feltarbeidet ble forskningsfartøyet M/S ”Risøy” tilhørende Riise Underwater Engineering i Haugesund benyttet. Vi takker mannskapet på M/S ”Risøy” for godt samarbeid. Mette Cecilie Lie har skrevet sammen rapporten. Tone Kroglund har vært prosjekt/programansvarlig hos NIVA. Grimstad, 17. desember 2004 Tone Kroglund NIVA 4924-2004 Innhold Sammendrag 5 1. Innledning 8 1.1 Bakgrunn og formål for undersøkelsene 8 1.2 Områdebeskrivelse 9 1.3 Tilførsler av næringssalter 9 1.4 Tidligere undersøkelser 10 2.
    [Show full text]
  • Ny Vei Til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering Med Ku
    Arendal kommune NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Dato: 12.06.2020 Versjon: 03 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Arendal kommune Tittel på rapport: Planbeskrivelse Oppdragsnavn: Ny vei til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering med KU Oppdragsnummer: 622911-01 Utarbeidet av: Johan Nyland Oppdragsleder: Johan Nyland Tilgjengelighet: Åpen NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Forord Det er viktig å sikre at Arendal havn får gode forhold med nødvendig infrastruktur og arealressurser. For regulerte næringsarealer i tilknytning til havna stilles det rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstvei fra Neskil bru til næringsområdet før videre utbygging i havneområdet. Gjeldende regulert trase for ny veg til havna med påkobling ved Neskil bru (planid 2822r2) viser seg å være kostnadskrevende å gjennomføre. I tillegg tilfredsstiller ikke planlagt trase gjeldende krav til standard for tunneler og traseen har en for dårlig løsning med påkobling til fv. 410 til at spesialkjøretøy, modulvogn o.l. kan kjøre her. Statens vegvesen har på oppdrag for fylkeskommunen gjennomført et forprosjekt (datert 18.11.2014) der vegvesenet har stått for de vegtekniske vurderingene, mens alternativene er vurdert opp mot annen arealbruk og lokale og regionale effekter i møter med Arendal og Tvedestrand kommuner. Formålet med planforslaget er å legge til rette for etablering av ny effektiv og trygg vei til Arendal havn Eydehavn. Den nye veien vil få status som fylkesvei. Kommunen har samtidig fremmet ønske om å omregulere de kommunalt eide byggeområdene på Ulleråsen fra bolig til næring. Formålet med omreguleringen er å imøtekomme behovet for tilrettelagte næringsarealer i forbindelse med havna.
    [Show full text]