A THESIS Entitled DISPERSION of NICKEL AND
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses
Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country. -
The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)
Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. -
Områdeplan Med KU Grovane I Vennesla Og Iveland Kommuner
PLANINITIATIV Områdeplan med KU Grovane i Vennesla og Iveland kommuner Kilde: www.googlemaps.no Kunde: Otra Holding AS Prosjekt: «Grovane» næringspark - reguleringsplan Prosjektnummer: 10220770 Rev.: 0 Dato: 5/11-2020 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ...................................................................................................................... 3 2 Formålet med planen ..................................................................................................... 3 3 Planområdet og virkninger utenfor planområdet ............................................................ 3 3.1 Forslag til plangrense ......................................................................................................................... 3 4 Planlagt bebyggelse, anlegg og andre tiltak .................................................................. 4 4.1 Utbyggingsvolum og byggehøyder .................................................................................................... 4 4.2 Funksjonell og miljømessig kvalitet .................................................................................................... 4 5 Tiltakets virkning på, og tilpasning til omgivelser ........................................................... 4 6 Forholdet til andre planer ............................................................................................... 6 7 Medvirkningsprosesser / interessekonflikter .................................................................. 7 8 Temaer som skal avklares i planbeskrivelsen -
Rebuilding Efforts to Take Years News Officials Estimate All Schools in Oslo Were Evacu- Ated Oct
(Periodicals postage paid in Seattle, WA) TIME-DATED MATERIAL — DO NOT DELAY News In Your Neighborhood A Midwest Celebrating 25 welcome Se opp for dem som bare vil years of Leif leve sitt liv i fred. to the U.S. De skyr intet middel. Erikson Hall Read more on page 3 – Claes Andersson Read more on page 13 Norwegian American Weekly Vol. 122 No. 38 October 21, 2011 Established May 17, 1889 • Formerly Western Viking and Nordisk Tidende $1.50 per copy Norway.com News Find more at www.norway.com Rebuilding efforts to take years News Officials estimate All schools in Oslo were evacu- ated Oct. 12 closed due to it could take five danger of explosion in school years and NOK 6 fire extinguishers. “There has been a manufacturing defect billion to rebuild discovered in a series of fire extinguishers used in schools government in Oslo. As far as I know there buildings have not been any accidents be- cause of this,” says Ron Skaug at the Fire and Rescue Service KELSEY LARSON in Oslo. Schools in Oslo were Copy Editor either closed or had revised schedules the following day. (blog.norway.com/category/ Government officials estimate news) that it may take five years and cost NOK 6 billion (approximately Culture USD 1 billion) to rebuild the gov- American rapper Snoop Dogg ernment buildings destroyed in the was held at the Norwegian bor- aftermath of the July 22 terrorist der for having “too much cash.” attacks in Oslo. He was headed to an autograph Rigmor Aasrud, a member of signing at an Adidas store on the Labor Party and Minister of Oct. -
Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008
Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte. -
Vennesla Kommune Seksjon for Samfunnsutvikling/ Enhet for Kultur
Vennesla kommune Seksjon for samfunnsutvikling/ Enhet for kultur Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer Vedtatt i kommunestyret: 20.04.2017 Forord Kulturminneplanen er utarbeidet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, og er støttet med økonomiske midler fra Riksantikvaren. Den er ikke utarbeidet som en kommunedelplan, men som en temaplan. Planen er ufullstendig, og vil være gjenstand for fortløpende oppdatering og revidering. Kommunen ønsker innspill på planen fortløpende. Innspill kan sendes til kommunens postmottak (epost: [email protected] og merkes «kulturminneplan»). Kulturminneplan vedtatt 20.04.2017 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for planen ........................................................................................................................................... 4 1.1 Innledning ................................................................................................................................................ 4 1.2 Litt om kommunens historie ................................................................................................................... 4 1.3 Mål med planen ....................................................................................................................................... 5 1.4 Planens oppbygging ................................................................................................................................. 5 2 Typer av kulturminner ........................................................................................................................................ -
Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding
OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar. -
Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito
Feature Origin of 3'6" Gauge Why Did Japan Choose the 3'6" Narrow Gauge? Akira Saito ‘The reason why narrow gauge (1067 mm) locomotives were made stronger by Crimean War, becoming the first was adopted for early Japanese railways making them bigger, explaining why the managing engineer of Norway’s Railway is unclear.’ This is the first sentence of 7' broad gauge once offered advantages Construction Bureau. Chapter 6 in A History of Japanese over Robert Stephenson & Company’s 4'8" Norway only became fully independent Railways, 1872–1999 written by four standard gauge. Until the mid-1850s, a from Sweden at the beginning of the 20th well-known specialists in Japanese railway builder could only choose century and was nominally under railways and published in English by between standard gauge and broad gauge, Sweden’s control when Stephenson and EJRCF. (Some Japanese readers might explaining why standard gauge was called Pihl brought the first rail technology to hope for a Japanese version too.) narrow gauge in those days! the country. Clearly, the cheaper narrow I was invited to the publishing party on Gradually, standard gauge spread gauge would have offered advantages to the book’s completion and while glancing throughout Britain and into other parts the builders partly because of Norway’s through my copy I came across the above of Europe but when the builders began difficult topography with many sentence. Surely, I thought, more can be to look towards exports to less-developed mountains, lakes and fjords and partly said on the subject than just that. -
Naturlos 2014
Fulldistribusjon naturl s TURKALENDER 2014 Lærerike natur- og kulturvandringer i Vest-Agder og Aust-Agder DNT Sør Friluftsrådet Lister Skogselskapet Midt-Agder for Lindesnes Friluftsråd i Agder Friluftsråd regionen ÅRET GJENNOM LÆRERIKE TURER MED NATURLOS TURER MED TURISTFORENINGER Tirsdagsturene med DNT Sør - tur på dagtid NATURLOS PÅ TUREN Turer for alle aldre og form hver tirsdag hele året, Turene er organiserte vandringer i naturen under unntatt juli. ledelse av en naturlos/guide. Naturlosen vil formidle Område: Kristiansand om ulike temaer underveis og skal sørge for at Møtested: Fontenen på Torvet (ved Domkirka) deltakerne ferdes trygt og finner frem på turen. Tid: 11.00 Tlf: 38 12 07 50 For mer informasjon se turprogram www.dntsor.no Naturlosturene er for alle og de fleste er gratis. Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. Noen turer har tilbud om transport og annet for en rimelig kostnad. Enkelte turer krever også påmelding. INFORMASJON Trenger du å vite mer om turen kan du kontakte den enkelte arrangør. Mange av turene blir også annonsert i avisen - se etter naturloslogoen. Denne brosjyren finner du også på nettsiden www.naturlos.no Turer med spesielle tilrettelegginger er merket med følgende ikoner: BARN FAMILIE Onsdagsturene med DNT Sør - senior II Et tilbud for dere som vil gå litt roligere og kortere, hver onsdag store deler av året unntatt juli. Område: Kristiansand VOKSNE UNGDOM Møtested: Varierer, se turprogram www.dntsor.no Tid: 10.30 Tlf: 38 12 07 50 Kom gjerne innom i vårt tursenter i Kirkegata 15. RULLESTOL SYKKEL Torsdagsturene med DNT Sør - senior I Turer i Kristiansandsområdet for spreke seniorer hver SKI FISKE torsdag hele året, unntatt juli. -
I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019
UNIK IDRETTSHISTORIE I AUST-AGDER FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 Av Hanne Line Hvalby Oslo, november 2014 INNHOLD BAKGRUNN .....................................................................................................................................4 Om Aust-Agder Idrettskrets ...........................................................................................................4 Mål med historieverket ......................................................................................................................4 Utdyping av mål ............................................................................................................................ 5 Målgrupper ...................................................................................................................................... 5 TIDLIGERE LITTERATUR ....................................................................................................... 5 SKISSE TIL INNHOLD...............................................................................................................6 Innledningen ...................................................................................................................................6 ”Førhistorisk tid” ...........................................................................................................................6 Aust-Agder som foregangsfylke: Pionertiden fra 1850-tallet til 1919 ....................... 8 Politisering av idretten: Konflikt, krig og sammenslåing 1919-1945 -
Kommuneplanens Arealdel Merknadsbehandling Til Høringsuttalelser
KOMMUNEPLAN FOR VENNESLA 2018-2030 Kommuneplanens arealdel Merknadsbehandling til høringsuttalelser Vedtak i plan- og økonomiutvalget om offentlig høring 13.03.2018 Høringsperiode 16.03.2018 - 04.05.2018 Ny begrenset høring 25.01.2019 - 09.03.2019 Vedtatt i kommunestyret 25.04.2019, sak: 23/19 INNHOLD MERKNADSBEHANDLING, VEDLEGGSHEFTE AREALDELEN 1 Innledning.............................................................................................................. 3 2 Innkomne uttalelser til høringsforslaget (1. høring) ................................................. 3 2.1 Statens vegvesen ............................................................................................. 4 2.2 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder ................................................................ 5 2.3 Vest-Agder fylkeskommune .............................................................................. 9 2.4 Vest-Agder fylkeskommune, fylkeskonservatoren ............................................ 12 2.5 Bane nor ......................................................................................................... 13 2.6 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) .................................................. 14 2.7 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) ....... 15 2.8 Statnett ........................................................................................................... 15 2.9 Kristiansand kommune .................................................................................... 16 2.10 -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................