DOCSLIB.ORG

Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar. Eit utval med professor Knut Mykland, Univeritetet i Bergen (formann), riksarkivar Dagfinn Mannsåker, Riksarkivet, avdelingsdirektør Erik Aurbakken og underdirekter Gisle Skancke, begge Byrået, vart peika ut til å styre framdrifta av arbeidet. Den nye bearbeidinga er ikkje minst gjort mogleg takk vere Økonomisk stOnad frå Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd og Nansenfondet. Programmeringsstipendiat Jan Oldervoll, Universitetet i Bergen, har heilt sidan starten i 1968 hatt den akiske eiiga a arbeidet. Fr L 1974 har førsteamanuensis Ståle Dyrvik, Universitetet i Bergen, vore knytt til prosjektet som rådgivar. Sistnemnde har og skrive tekstavsnittet i denne publika- sjonen. OverfOringa av opplysningane i teljingslistene til maskinlesbare media er gjort ved Universitetet i Bergen, i hovudsak av kontorassistent Målfrid Jacobsen. Karta er laga av fOrstearkivar JOrgen Marthinsen, Riksarkivet. FOrstesekretærane Carl Kierulf (programmering) og Helga Flo, begge Byrået, har stått for utarbeidinga av tabellane. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7. juni 1980 Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe LettenstrOm EACE This publication presents data on the Norwegian population in 1801, as they appear from a new statistical evaluation of the census material. The census in 1801 was the first census by name in Norway. Former censuses, and also censuses held between 1801 and 1865, differed from the census in 1801, as they did not give information on indi- viduals, only summary information on groups of persons. The idea of undertaking a new statistical evaluation of the census from 1801 was discussed in the Central Bureau of Statistics early in the 1950ies. For different reasons no further steps were taken. However, in 1968, this question was again discussed in the Central Bureau og Statitics, follow- ing an intiative from historians at the Universities of Bergen and Oslo and the Norwegian Teachers' High Scoo i Trondheim. The participants all agreed that a new statistical evaluation according to modern principles would give a much more detailed picture of e socia sucue i the eighteenth and nineteenth centuries than the results published before. In addition, more cross-classifications could be made. A four-man committee was set up to oversee the project, the members being Professor Knut Mykland (University of Bergen), State Archivist Dagfinn Mannsåker (The National State Archive) and from the Central Bureau of Statistics: Assistant Director Erik Aurbakken and Deputy Assistant Director Gisle Skancke. Financial aid was given by the Norwegian Research Councial and the Nansen Research Fund. Mr. Jan Oldervoll, University Fellow in Programming, had the responsibility for the practical wok i Bergen. From 1974 Senior Lecturer Sae Dyrvik, University of Bergen, has been attached to e oec as a aiso a e ioucoy e as been written by him. The punching of the material was largely carried out by Ms. Målfrid Jacobsen. The maps have been drawn by Senior Archivist JOrgen H. Marthinsen. The tables have been prepared by Mr. Carl Kierulf and Ms. Helga Flo in the Central Bureau of Statistics. The Central Bureau of Statistics, Oslo, 7 June 1980 Petter Jakob Bjerve Gerd Skoe LettenstrOm INNHALD Side Figurregister 7 Tabellregister 7 Tekstdel 1. Bakgrunnen for teljinga 9 2. Reskriptet av 28. november 1800 9 3. Iverksetjinga og teljingsmaterialet 14 3.1. Teljearbeidet 14 3.2. Heimstad og opphaldsstad 14 3.3. Alder 15 3.4. Ekteskapeleg status 15 3.5. Familie og husstand 15 3.6. Yrke, status 16 3.7. Dei administrative inndelingane 16 3.8. Problemet Holt-Dypvåg 17 4. Tidlegarebearbeidingav folketeljingsmaterialet frå 1801 18 5. Bearbeidinga 18 5.1. Klassifikasjonar og definisjonar 18 5.2. Produksjon av tabellane og kontrollar 19 5.3. Hovudresultat av teljinga 20 Tekst på engelsk 22 Figurdel 31 Tabelldel 53 Vedlegg 1. Liste over yrkestermar på engelsk 157 Utkomne publikasjonar Publikasjonar sende ut frå Statistisk Sentralbyrå sidan 1. januar 1979 160 Utvalde publikasjonar i serien Statistisk Sentralbyrås Handbøker (SSH) 165 Standardteikn i tabellar a e umogeg (uogisk Ogåe maga u 0 Mindre enn 0,5 av den brukte eininga COES age Ie o igues 8 Ie o aes 8 e . e ackgou 22 2. Eecuio o e Cesus a e cesus aa 22 2.. Coecio o e aa 22 2.2. ome a esiece 2 2.. Age 2 2.4. Maia saus 24 2.. amiy a ouseo 24 2.6. Occuaio a Saus 24 2.. e amiisaie iisios 2 2.8. e oem o oyåg 26 . e ese Suy 26 .. Cassiicaios a eiiios 26 .2. oucio o e aes, a Coos 28 .. Mai esus o e Cesus 2 igues 31 aes 53 Ae . is o occuaios uicaios uicaios issue y e Cea ueau o Saisics sice auay 1 Seece uicaos i e seies Mauas om e Cea ueau o Saisics (MA ... 6 Eaaio o Symos i aes . Caegoy o aicae .. aa o aaiae i 0 ess a 0. ui emoye 7 IGUEGISE Side 1 Oesikska 33 2. Småeee, Akesus og asegaik 35 . eemake og Kisias am 37 4. uskeu og aseg 39 . eees og ise og Maa 4 6. Saage og SOe egeus 4 . oe egeus og omsa 4 8. Soe oem og oe oem 4 . oa 4 0. imake 51 AEEGISE Side . okemega ee kO og eiåige aeskasse. ase 53 2. okemega ee kO og ae. Am 6 . okemega ee kO og ae. Am. ose 8 4. okemega ee kO og ae. esege og sok 59 . okemega ee kO og ae. Am og eiskie ya 82 6. okemega ee ko, ae og ekeskaeeg saus. ase 2 7 Me og kie i uike aesgue ee ekeskaeeg saus ase ose 9 8. okemega i y og aisik ee kO og eeeg 97 . okemega i aisika ee kO og eeeg. Am 06 0. esoa i iae usa ee siig i usae og ouuesoe si eeeg. By- og aisik. ase 22 . iae usa ee soeik, og ouesoe si eeeg 44 2. esoa i asausa ee siig i usae og ye usa. ase og sok 4 . Samuae ekea ee aesskiae å ma og koe, og mae si ae 4 4. Samuae ekea ee ae å giamå, aesskia å ma og koe og mae si ae 0 8 IE O IGUES age 1 Suey ma 33 2. Småeee Aesus a aseg-aik 35 3 eemake a Kisias am 37 4. uskeu a aseg 39 5 eees a ise og Maa 1 6. Saage a SOe egeus 3 7 oe egeus a omsa 5 8. SOe oem a oe oem 7 9 , oa 9 1 imake 51 IE O AES age 1 ouaio y se a sige yeas o age egio 53 2. ouaio y se a age Couy 5 3 ouaio y se a age Couy e ce 5 4. ouaio y se a age Ceica isic a ais 59 5 ouaio y se a age Couy a seece ows 82 6. ouaio y se age a maia saus egio 9 7 Maes a emaes y age a maia saus egio e ce 9 8. ouaio i ua a ua isics y se a souce o iig 97 9 ouaio i ua isics y se a souce o iig Couy 1 1 esos i iae ouseos y saus i e ouseo a souce o iig o ea o ouseo Ua a ua isics egio 1 11 iae ouseos y sie a y souce o iig o ea o ouseo 1 1 esos i isiuioa ouseos y saus i e ouseo a ye o ouseo egio a ais 15 13 Maie coues y age ieece o usa a wie a age o usa 17 1 Maie coues y ume o maiage age ieece o usa a wie a age o usa 15 9 1. BAKGRUNNEN FOR TELJINGA Ved reskript av 28. november 1800 vart det utsendt kongeleg befaling om å halda folketeljing i Danmark, Noreg og på Island den 1. februar 1801. Resultatet vart den fOrste nominative folketeljinga i Noreg, dvs. den fOrste teljinga som inneheld namn og andre opplysningar for kvar einskild innbyggjar i landet. Alt frå åra 1663-66 finst det a dei fleste norske prestegjeld bevart to, tre eller fleire rekkjer av manntal, lister over mannspersonar. Medan dei fOrste av desse manntala som regel berre om- fattar menn over 12 år, skulle det siste frå 1665-66 ha med alle menn.
Recommended publications
  • Søknad Solhom

    Søknad Solhom

    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
  • Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? .
  • Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Mai 2021 Rovvilt og beitesesongen 2021 Informasjon til beitebrukere, rovviltkontakter og kommunene i Innlandet Foto: Viltkamera NJFF Brosjyren inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet SKADEFELLING SPORHUNDEKVIPASJER Etter 1. juni er det Statsforvalteren som Sporhundekvipasjene i Innlandet kan være til be handler skadefellingssøknader, så lenge god hjelp i skadefellingsforsøk. De er trent for det foreligger en kvote for skadefelling av å finne spor på barmark, og å følge dette selv den aktuelle arten. Fellingstillatelser kan kun om det er beitedyr og annet vilt i området. iverksettes hvis andre forebyggende tiltak mot Ekvipasjene kan settes inn i sporings oppdrag skader er vurdert og funnet mindre eller ikke på bjørn, ulv, jerv og gaupe og er tilgjengelig for egnet for å avgrense skaden. Fellingsforsøket oppdrag på forespørsel. skal være avgrenset til et bestemt område og I en skadefellingssituasjon underlegges ekvi­ tidsrom, samt rettet mot bestemte individ(er). pa­­sjen skadefellingsleder, og godtgjøres av Fellingsvedtakene kan du finne på: Statsforvalteren. Dette går utenom den økono­ miljovedtaksregisteret.no miske rammen som er gitt det kommunale fellingslaget. Ekvipasjen kontakter selv Stats­ Søknad om skadefelling skal inneholde: forvalteren for avlønning. Andre oppdrag • Hvem søker (enkeltperson/beitelag mv.) og ansees som trening og avlønnes etter avtale for hvilket område (beitelag/kommune). med beitelag/dyreeier og SNO. • Informasjon om kadaverfunn: Totalt antall Statsforvalteren oppfordrer de kommunale kadaver og savnede dyr, samt totalt antall fellingslagene til å bruke sporhundekvipasjene dyr undersøkt av Statens naturoppsyn. slik at fellingsforsøkene blir mer effektive og • Tidsrom for tap eller skade. de får erfaring fra fellingsforsøk. • Antall berørte saueeiere. • Antall sau som beiter i det aktuelle Sporhundekvipasjer for bruk ved beiteområde.
  • Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad Haugsetveien 2 2485 Rendalen Jo Inge Haugseth Haugsetveien 79 2485 Rendalen Eivind Haugseth Haugsetveien 65 2485 Rendalen Sameiet Rundfloens arvinger v/Lars Rundfloen Nyfundvegen 9 2409 Elverum Gjertrud Sætres bo ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Halvor Lillestu Gamle Kongevei 4423 2485 Rendalen Arnt Gunnar Solberg Anders Sandvigs gate 20 2609 Lillehammer Per Lombnæs Elvålsgutua 69 2485 Rendalen Erik Ove Helstad Gamle Kongevei 4103 2485 Rendalen Agnes Johansen Unsetveien 33 2485 Rendalen Røbukompaniet ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Østerhåkompaniet v/Pål Akre Moensvingen 4 2420 Trysil Akre-Tagestad v/Margrethe Akre Skredderbakken 6 2420 Trysil Elisabeth Broen Falstad Terassevegen 21 C 0682 Oslo Odd Martin Kvile Bønsdalvegen 23 2073 Bøn Rendalen kommune, Postmottak kommunehuset Hanestadveien 1 2485 Rendalen Glommen Skog SA Postboks 1329 Vestad 2405 Elverum Eidsiva Energi Postboks 4100 2307 Hamar Forum for natur og friluftsliv - Hedmark Postboks 191 2402 Elverum Hedmark Bondelag Høyvangveien 40 2322 Ridabu NHO Reiseliv Innlandet, Mjøssenteret Nord Storgata 150 2390 Moelv Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst Postboks 4223 2307 Hamar Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark Postboks 90 2401 Elverum Sølensjø lotteierlag SA v/Dag Aadne Sandbakken Volaveien 67 7374 Røros Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Statens navnekonsulenter Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 Oslo Norges Luftsportforbund
  • Farsund & Listalandet

    Farsund & Listalandet

    Live Camera CITY HARBOUR [Farsund2000] [GPS] [Photo-PostCard-NEW] [HELP] [About us] [NewsLetter] [Tell-A-Friend] [GuestHarbour ] [Weather] [PhotoGallery] [Members] [Forening / Lag] [©CopyRight] [Admin] - Chose County - Chose Counsil N -Chose AirPort.No Velkommen til VisitEurope.NO Akershus Agdenes Alta Airport Aust-Agder Alstahaug Andøya Her kan din bedrift profileres med både oppføringer og bannere til svært Buskerud Alta Bardufoss gunstige priser og betingelser. Portalen er tilknyttet den europeiske Finnmark Alvdal Båtsfjord hovedportalen VisitEurope.TV som representerer alle land i Europa. Vi inkluderer gode og viktige funksjonaliteter uten ekstra betaling. Bestill nå eller få mer informasjon ved å klikke på overskriften. Velkomm channel: - Turn ON Radio -------> Farsund & Listalandet 1200 EPostCards/Photo's Welcome to Farsund! The municipality of Farsund has ca. 9.200 inhabitants, mainly concentrated on three centres of population - Farsund town, Vanse and Vestbygda. It also includes the outlying districts of Lista, Herad and Spind. Shipping, fishing and agriculture have been the main industries in the area. Today Farsund is the largest agrcultural district in the county of Vest-Agder, having 26 km2 productive land, 88 km2 forest and 17 k m2 freshwater areas. Farsund was already recognized as a trading centre in 1795, and in 1995 celebrated its 200-years jubilee with town status. Vanse: was formerly the largest centre of population in the district. Today it has 2.500 inhabitants, and some of the council offices are still situated there. Vestbygda: is built round the only harbour of any size in a particularly exposed stretch of the coast. There was a considerable emigration to the United States from this region in former times.
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?

    How Uniform Was the Old Norse Religion?

    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
  • Øyestadposten Menighetsblad for Øyestad Nr

    Øyestadposten Menighetsblad for Øyestad Nr

    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang - nytt kor Banksjefen i grua Øyestad i gamle dager Se hva som skjer i påsken ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 1 • 2016 Syngsang Menighetsbladet - nytt kor Banksjef i bakerovn er tilbake Øyestad i ØYESTAD MENIGHET Se hva som gamle dager Vesterveien 721, Nedenes Det er mange som har savnet menighetsbladet vårt og skjer i påsken Tlf: 370 13 360 det er en glede at vi igjen har klart å få laget vårt eget Postboks 5, 4854 Nedenes menighetsblad som alle husstander i vårt sokn mottar. Bladet er ment å fortelle hva som skjer av ulike aktiviteter i vår menighet og på den måten skape en kontakt mellom menighet og soknets innbyggere. Sokneprest Det er Øyestad menighetsråd som er ansvarlig for bladet, men dette hadde Jens T. Johannessen vi ikke fått til uten en aktiv arbeidsvillig redaksjonskomite og ikke minst en Arb: 37013377 Priv. 37095582 erfaren redaktør. Menighetsrådet er svært glad for den oppgaven de har sagt [email protected] ja til. Vårt ønske er at folk finner glede i å lese bladet at det skaper kontakt og Kapellan tilhørighet. Navnet på menighetsbladet gjenspeiler også menighetens ønske Thore Wiig Andersen om et variert innhold og presentasjon av ulike aktiviteter i vårt sokn. Arb: 37013376 Priv.97692250 Øyestad menighet har selvsagt egen nettside og er også på «sosiale medier», [email protected] men vi vet også at mange har savnet et menighetsblad som jevnlig kommer i postkassen. Menighetssekretær Redaksjonen har mange planer og idéer for menighetsbladet, men er åpne Oslaug H. Bergland for innspill og forslag.
  • Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008

    Kartlegging Av Margborerangrep Etter Skogbrannen I Mykland I 2008

    Forord Forord Denne masteroppgaven er skrevet på INA (Institutt for naturforvaltning) på UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap), og omhandler forekomsten av margborer etter en skogbrann. Arbeidet med masteroppgaven har vært en interessant og lærerik prosess, og markerer slutten for mitt toårige masterstudie i skogfag. Bakgrunn for valg av oppgaven er at jeg ønsket å kombinere en oppgave med både natur- og skogforvaltning siden jeg har en bachelorgrad i naturforvaltning og snart mastergrad i skogforvaltning. Da Per Holm Nygaard var gjesteforeleser i faget Skogøkologi fortalte han at Skog og landskap hadde aktuelle masteroppgaver med skogbrann som tema, noe jeg syntes hørtes interessant ut. Jeg hadde også et ønske om å skrive om noe det ikke var forsket så mye på fra før, og det ble mulig ved å velge en slik oppgave. Jeg ønsker først og fremst å rette en stor takk til mine veiledere Per Holm Nygaard og Paal Krokene på Skog og landskap for hjelp til feltarbeid, hjelp til å finne aktuell litteratur, veiledning og rådføring samt korrekturlesing. Videre vil jeg takke forsker Bo Långström ved Sveriges Landbruksuniversitet for hjelp med å finne aktuell litteratur. Takk også til min venn og stipendiat Roar Økseter for hjelp og veiledning i bruken av GIS. En takk rettes også til min venn og klassekamerat Øyvind Hatleli for hjelp til engelsk oversetting og veiledning i bruken av EndNote. Skog og landskap ønsker jeg å takke for utlån av aktuell litteratur og økonomisk hjelp til feltarbeidet og trykking av oppgaven. Til slutt ønsker jeg å takke min kjære samboer Trude Iren Saure for hjelp til feltarbeid, korrekturlesing og generell støtte.
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • Øyestadposten

    Øyestadposten

    ØYESTADPOSTEN MENIGHETSBLAD FOR ØYESTAD NR. 2 • 2017 Skomakerbu og bedehus Dragekjem- perhelgen Se alle konfir- Lopper og mantene Myggen-ball i Øyestad 17. mai i 1915 Alt som skjer i sommer Vant du i lotteriet? Alle de 150 loddbøkene med til sam- 3.gev. Gryte: Inger Johanne Fredrikson men 3000 lodd ble solgt ut i menig- 4.gev. Gavekort på kr. 500,- Nesheim gart- hetens vinter/vår-lotteri. Vant du? neri: Svenn Solheim ØYESTAD MENIGHET 5.gev. Drill, Hundai: Sparekassen Vesterveien 721, Nedenes Dette er et dugnadslotteri. Mange i me- Tlf: 370 13 360 nigheten tar ansvar for å selge loddbøker. 6.gev. Slagbordrill: Sparekassen Postboks 5, 4854 Nedenes De selger til familie/venner, noen selger 7.gev. Tursekk: Fam Næset på arbeidsplassen til kollegaer. Mange kjø- 8.gev. Fiskesett, allround: Turid Kaland Sokneprest per alle loddene selv. Så har vi noen som 9.gev. Hamburgergrill: Fam. Ragna og Jan Jens T. Johannessen er svært aktive selgere, som tar runden og Fredrik Gundersen Arb: 37013377 Priv. 37095582 selger lodd i hele nabolaget og utover det. 10.gev. Fiskesett: Fam. Straat [email protected] I tillegg står vi på noen butikker og selger 11.gev. Smørbrødgrill: Svenn Solheim lodd. Hvert lodd koster kr.25,- 12.gev. Vannkoker: Elin Råbu Kapellan Det betyr at lotteriet tar inn kr.75.000,- Vi 13.gev. Vannkoker: Eva og Torbjørn Skarpe- Thore Wiig Andersen har utgifter på ca. kr.10,000,- og sitter altså teig Arb: 37013376 Priv.97692250 igjen med et overskudd på kr. 65.000,- 14.gev.Glassvase: Kari Lærum. [email protected] Dette er viktige midler til å dekke opp ut- gifter vi har til lån og avdrag vi har på me- Takk til alle ivrige loddselgere og takk til Menighetssekretær nighetssenteret.
  • Forslag Om Opprettelse Av Nekfallet Naturreservat I Rendalen Kommune

    Forslag Om Opprettelse Av Nekfallet Naturreservat I Rendalen Kommune

    Vår dato: Vår ref: 20.03.2019 2019/1539 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Sluppen Erica Neby, 62 55 11 65 7485 TRONDHEIM Att. Pål Klevan Frivillig vern av skog - forslag om opprettelse av Nekfallet naturreservat i Rendalen kommune I brev av 14. februar, 30. mai og 6. juli 2017 ble det fra tre grunneiere satt frem tilbud om vern av et areal på ca. 1730 dekar. Området ligger langs med elva Neka i Rendalen kommune og inkluderer Nekfallet – et av Hedmarks høyeste fossefall. Området ble naturfaglig kartlagt høsten 2017 og rapporten konkluderte med at området har naturverdier knyttet til bekkekløft med fosserøyk- og fossesprøytsone samt høyt artsmangfold, og er regionalt verneverdig. Eksempel på rødlistearter som er funnet i området er fossefiltlav (EN), sprekkjuke (VU), trollsotbeger (VU), svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og granseterlav (NT). Basert på en kontroll og framskriving av eksisterende skoglige data fra området, ble det vinteren 2018 gjennomført forhandlinger med grunneierne. Avtalen om vern av området ble signert i februar 2019. Grensene ble justert noe i løpet av forhandlingen, slik at totalarealet som foreslås vernet er 1755 dekar. Kunngjøring om oppstart av verneprosessen I samsvar med naturmangfoldlovens saksbehandlingsregler ble det 17. desember 2018 varslet oppstart av verneprosessen for å opprette Nekfallet naturreservat. Vi mottok 5 kommentarer til oppstartsvarselet. To uttalelser kom inn i vårt arkivsystem lenge etter fristen (fra Hedmark fylkeskommune og NVE), og var derfor ikke listet opp eller kommentert i høringsdokumentene. Disse er gjengitt sammen med øvrige uttalelse her: 1. Forsvarsbygg sier at for å opprettholde mulighetene for øvelser i verneområdet, foreslår de et tillegg til vernebestemmelsene § 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, om at Forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til Forsvarets øvingsvirksomhet.
  • Lars Aase.Pdf (1.232Mb)

    Lars Aase.Pdf (1.232Mb)

    MIGRASJON, MISJON OG MAMMON EN NÆRSTUDIE AV SØRLANDSK UTVANDRING TIL SØR-AFRIKA I PERIODEN 1849-1920. LARS AASE Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for Humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie Innhold Innhold ................................................................................................................................... 2 Forord ..................................................................................................................................... 4 Abstract ...................................................................................................................................... 5 Kapittel 1 ~ Innledning............................................................................................................... 7 Problemstilling og avgrensninger ........................................................................................... 7 Norsk emigrasjonsforskning .................................................................................................. 8 ”Det norske eksodus” ............................................................................................................. 9 Sørlandsk utvandring ...........................................................................................................