Hedmark Fylkeslegen I Hedmark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? . 7 Løten. 21 i Stortingsmelding 50 (1996-97): «Handlingsplan for Denne sluttrapporten beskriver aktivitetene og resultat- eldreomsorgen: Trygghet – respekt – kvalitet.» ene i kommunene i Hedmark for handlingsplan-perioden Stange . 22 Handlingsplanen la opp til en sterkere statlig styring og 2002. Fylkesmannen og fylkeslegen gir i rapporten Demografi . 10 Nord-Odal. 23 med vekt på finansielle, juridiske og andre statlige også sin vurdering av hva som er oppnådd og om ut- styringsmidler. Det ble også foreslått tiltak for å fordringer innen eldreomsorgen framover de neste åra. Sør-Odal . 24 kvalifisere og rekruttere personell. For selv om mye er gjort, spesielt når det gjelder boliger Økonomien i kommunene Eidskog . 25 og institusjoner, er det fortsatt en vei å gå før alle i Hedmark i handlings- Grue. 26 De nasjonale mål og konkrete tiltakene i handlings- eldre med behov for pleie og omsorg får de planen ble satt med særlig utgangspunkt i behovene tilpassede tjenestene de trenger. planperioden . 11 Åsnes . 27 for pleie- og omsorgstiltak for de eldste aldersgruppene. Våler . 28 Det ble beregnet nasjonale mål for perioden vedrørende Resultat drift . 13 Elverum . 29 nye årsverk i hjemmetjenestene, nye omsorgsboliger, Hamar, november 2002 flere ensengsrom og flere nye plasser for heldøgns pleie- Trysil . 30 og omsorg. I oppfølgingen av handlingsplanen la depar- Resultat investeringer . 15 Åmot . 31 tementet vekt på at det måtte være opp til kommunene Stor-Elvdal . 32 å velge den tjenestetype som er mest egnet for de lokale behovene. Kommunene . 18 Rendalen . 33 Fylkesmann Engerdal . 34 Sigbjørn Johnsen Oppsummering og veien videre . 40 Tolga . 35 Tynset . 36 Vedlegg . 42 Alvdal . 37 Folldal . 38 Fylkeslege Tilbakeblikk . 47 OS . 39 Trond Lutnæs 3 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen INNLEDNING • Kommunen får fra 2003 plikt til å tilby enerom til be- boere med behov for varig opphold i institusjon og som ønsker det. • Departementet skulle følge opp forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, både ved å vurdere om den skulle få virkning innenfor et bredere felt og å tydeliggjøre kravene i forskriften. • Forskriftsendring med en spesifisering og konkretise- ring av enkeltvedtak som kommunene gjør i forbin- I 1997 - 19. juni - vedtok et enstemmig Storting å bruke delse med innleggelse i sykehjem eller boform for hel- 30 milliarder kroner de neste fire årene for å bedre døgns omsorg og pleie. kommunens tilbud til eldre med behov for pleie- og • Endre kommunehelsetjenesteloven og sosialtjeneste- omsorgstjenester. Bakgrunnen for vedtaket var loven, slik at lovverket blir mer harmonisert, og hvor Stortingsmelding 50 ( 1996-1997 ) Handlingsplan hovedintensjonen er et felles regelverk for helse- og for eldreomsorgen - Trygghet – respekt – kvalitet. sosialtjenesten i kommunene. Hovedmålet med handlingsplanen var at eldre med Krav til kommunene behov for pleie- og omsorgstjenester fortsatt skulle få For at Storting og regjering skulle ha mulighet for å følge leve trygt og få et mest mulig verdig og selvstendig liv. med i utviklingen, og få informasjon om handlingsmå- • Omfanget og kvaliteten på tjenestene skulle styrkes. lene ble oppfylt ble det stilt flere krav til kommunene. • Det skulle utvikles mer helhetlige og fleksible tjenestetilbud. Plankrav • Gi likeverdige tilbud uavhengig av bosted, Kommunale handlingsplaner skulle vise status for pleie- inntekter og ressurser. og omsorgstjenesten, behovet for utbygging av tjenester • Det skulle gis større rom for brukermedvirkning og og beskrivelse av forhold som hadde betydning for den personlige valgmuligheter i den daglige omsorgen. fremtidige satsing. I St. meld. 50 var behovet for nye årsverk, institusjons- Planen skulle behandles og revideres årlig. Det var også plasser og nye tilrettelagte boliger vurdert og beregnet krav om at drifts- og investeringskostnadene knyttet ut fra aldersutviklingen, sykdomsutviklingen og antatt opp mot eldreplanen skulle fremkomme i kommunens behov for tjenester. økonomiplan. Ett annet krav var at kommunens eldre- råd skulle delta i planprosessen og få planen på høring. For å øke personelldekningen i hjemmetjenestene og samtidig følge befolkningsutviklingen var det behov for Rapporteringskrav 6000 nye årsverk i hjemmetjenesten. Det var videre For å nå målene om 12 000 nye årsverk vedtok regjering- Oskar (88) og Grete (83) Løkken bor ved Glomma på Jømna i Kommunens vedtatte planer skulle kunne dokumenteres beregnet et økt personellbehov med 6000 nye årsverk en å øremerke driftsmidler til kommunene som i sin Elverum kommune. De klarer seg selv hjemme – uten hjemmehjelp i den eksisterende pleie- og omsorgsstatistikken. for å dekke opp behovet for heldøgns omsorg og pleie helhet skulle brukes til økt tjenesteaktivitet i pleie- og eller hjemmesykepleie. Men den dagen helsa svikter vil de ha trygg- i institusjon og tilrettelagte omsorgsboliger. omsorgstjenesten (omsorgstjenestetilskudd). het for at de kan få pleiehjemsplass. «Slik er det dessverre ikke i Fylkesmannen og fylkeslegen fikk ansvar for å følge opp dag» sier de og tilføyer at omsorgsbolig ikke er aktuelt for dem. Fylkesmannens og Det var beregnet at 25 % av eldre over 80 år har behov kommunene og vurdere om omsorgstjenestetilskuddet fylkeslegens rolle for et tilrettelagt tilbud hele døgnet. Anslaget var basert ble benyttet som forutsatt. Arbeidet med eldreplanen ble organisert som et sam- på undersøkelser og faglige analyser. I denne deknings- utgangspunktet i 1997. Samlet sett har kommunene arbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. graden var det også tatt høyde for behovet for korttids- Husbanken fikk ansvar for å følge opp investeringstil- sendt inn planer for bygging i overkant av 42 000 Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av tre plasser og at det også i fremtiden vil være personer under skuddet. Husbanken skulle også sikre at byggeprosjekt- nye enheter. personer med henholdsvis økonomifaglig-, sosialfaglig- 80 år som har behov for heldøgns omsorg og pleie. ene ble kvalitativt gode botilbud til eldre og funksjons- og helsefaglig kompetanse. Det ble videre opprettet en hemmede, samt at prosjektene hadde en nøktern Etter flere nye vedtak i Stortinget (siste tilleggsbevilgning styringsgruppe bestående av fylkesmann, fylkeslege, For å nå målet har departementet gjort beregninger over standard og rimelige kostnader. ble gitt våren 2002) er det avsatt tilskuddsmidler til å representant fra Kommunenes sentralforbund og fylkets hvilke investeringsbehov som var nødvendig. I disse bygge til sammen 38 400 nye enheter. eldreråd. Avdelingsdirektør i sosial- og familieavdelingen beregningene var også behovet for utbedring og utskift- Husbanken har siden 1994 gitt tilskudd til bygging av hos fylkesmannen var sekretær for styringsgruppa og ing av gammel bygningsmasse inkludert. Det var også sykehjem og omsorgsboliger. (tilskudd pr. enhet). I tillegg vedtok Stortinget at det skulle fordeles skjønns- hadde koordineringsansvaret for arbeidsgruppa. tatt hensyn til målet, om at de som ønsker det skal få Tilskuddet ble gjennom handlingsplanen økt betydelig midler for å ivareta to hensyn. Skjønnsmidlene skulle tilbud om enerom. for å møte det økende investeringsbehovet og prisøk- tildeles kommuner med spesiell svak kommuneøkonomi Fylkesmannen og fylkeslegen skulle hvert år gjennomgå ningen. I tillegg ble det vedtatt at kommunene skulle få og/eller kommuner som rett i forkant av handlings- planene for blant annet å sikre at aktivitetskravene til På landsbasis ble det beregnet følgende handlingsmål kompensasjonstilskudd for å dekke utgifter til renter planen hadde ferdigstilt store byggeprosjekter og driftstilskuddet ble oppfylt. Kommunene skulle avgi i løpet av fireårsperioden: og avdrag. Forutsetningen var at kommunen hadde dermed gått glipp