Kartlegging Av Fuktskog I Hedmark Og Oppland I 2019

Kartlegging av fuktskog i Hedmark og Oppland i 2019

Rapport MU2020-18

Forsidebilde Geir Høitomt undersøker lavfloraen på ei gammel gran i rik, tuet myrsumpskog innenfor området Gåstjern-Landåsvatnet i Søndre Land kommune. Lokaliteten er for øvrig den siste hvor den kritisk truete arten vierspurv ble observert i Oppland. Foto: Bjørn Harald Lar- sen, 10.9.2019.

RAPPORT 2020-18

Prosjektansvarlig: Utførende institusjon: Bjørn Harald Larsen (MFU) Miljøfaglig Utredning AS, i samarbeid med Asplan Viak AS og Prosjektmedarbeider(e): Kistefos Skogtjenester AS Helge Fjeldstad (MFU), Geir Høitomt (KS), Mathilde Norby Lorentzen (MFU), Rein Midteng (AV), Oddmund Wold (AV)

Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Miljødirektoratet Gunnar Kjærstad

M-nr: M-1680|2020

Referanse: Larsen, B. H., Fjeldstad, H., Høitomt, G., Lorentzen, M. N., Midteng, R. & Wold, O. 2020. Kartleg- ging av fuktskog i Hedmark og Oppland i 2019. Miljøfaglig Utredning Rapport 2020-18. 38 s. + vedlegg. ISBN 978-82-345-0053-4.

Referat: Det ble i 2019 kartlagt fuktskogslokaliteter i gamle Hedmark og Oppland fylker (nå Innlandet fylke), på oppdrag fra Miljødirektoratet. Kartleggingen ble gjort i 27 områder som på forhånd var valgt ut av oppdragsgiveren. Formålet med kartleggingene har vært å øke kunnskapen om de biologiske verdiene knyttet til fuktskog og få bygd opp et representativt bilde av naturverdiene i slik skog, slik at en i neste omgang får et bedre grunnlag for å ta vare på mangfoldet i skogtypen. I Hedmark ble 8 områder undersøkt, innenfor kommunene Sør-Odal, Våler, Elverum, Trysil, Ren- dalen, Tolga og Os. I Oppland ble 19 områder kartlagt i kommunene Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lillehammer, Nord-Fron og Vågå. Ar- beidet har resultert i utfigurering av 24 forslag til forvaltningsområder, med til sammen 186 kjer- neområder (naturtypelokaliteter). Kjerneområdene omfatter hovedsakelig flommarkskog og rike sumpskoger (mest rike gransumpskoger, viersumper i lavlandet og boreale kildeskoger, men også noen rike svartorsumpskoger) samt åpen flommark, sandfuruskog, rik barskog og slåtte- mark – i tillegg til rødlistede landformer som jordpyramide, leirskredgrop og levé. Under feltarbeidet ble det funnet 32 rødlistearter og gjort 125 lokalitetsfunn. Av disse er 9 arter truet. Flere hovedtrekk i resultatene er diskutert i rapporten. Alle reviderte og nye lokaliteter er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Miljødirektoratet og lagt inn i den nettbaserte NaRIn-basen (http://borchbio.no/narin ), der også faktaark for hvert undersøkelsesområde kan lastes ned. Kjerneområdene vil etter planen bli lagt ut etter hvert på Miljødirektoratet sin Naturbase som viktige naturtyper (http://kart.naturbase.no ).

FORORD

På oppdrag fra Miljødirektoratet er det kartlagt 27 utvalgte fuktskogsområder i tidligere Hedmark og Oppland fylker (nå Innlandet fylke), som ledd i kunnskapsoppbyggingen om disse naturmiljøene. De gamle fylkesnavnene er brukt i rapporten, da de var gyldige da oppdraget ble lagt ut på anbud. Hovedansvarlig for prosjektet har vært Miljøfaglig Utredning AS med Bjørn Harald Larsen som prosjektansvarlig. I tillegg har Helge Fjeldstad og Mathilde Norby Lorentzen fra samme firma deltatt. Dette har samtidig vært et samarbeidsprosjekt med andre konsulentselskaper. Asplan Viak ved Rein Midteng og Oddmund Wold utførte kartleggingen av alle områdene i Hedmark samt noen områder i Land og Valdres, mens Kistefos Skogtjenester ved Geir Høitomt hadde ansvaret for kartleggingen av øvrige områder i Land og Valdres. Feltarbeidet ble gjennomført på sommeren og høsten, med størst feltinnsats i september. Bortsett fra en foreløpig tilbakemelding høsten 2019 har rapporteringen skjedd vinteren og våren 2020. I denne rapporten er hovedtrekkene i resultatene sammenstilt, mens de mer detaljerte resultatene fra hvert enkelt område kommer fram gjennom separate faktaark og andre kilder som kan lastes ned fra databaser som er fritt tilgjengelig på internett (https://biofokus.no/narin/, kart.naturbase.no, artskart.artsdatabanken.no ). Oppdragsgiver ved Gunnar Kjærstad har bidratt med bl.a. å informere alle grunneiere pr. brev om kartleggingen på deres eiendommer sommeren og høsten 2019. Torbjørn Eidsheim Bøe i Asplan Viak har utarbeidet kart for hvert enkelt område, mens Helge Fjeldstad har laget oversiktskart. Terje Blind- heim i BioFokus har bidratt med statistikk fra kartleggingen og generell administrasjon av NarIn-basen, men Håkon Borch i BorchBio har produsert faktaark fra Narin-basen.

Tingvoll/Oslo, 30.4.2020

Miljøfaglig Utredning AS/Asplan Viak/Kistefos Skogtjenester

Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad Mathilde Norby Lorentzen Rein Midteng Oddmund Wold Geir Høitomt

4 INNHOLD

1 INNLEDNING ...... 8 2 METODE ...... 9 2.1 UNDERSØKELSESOMRÅDENE ...... 9 2.2 GJENNOMFØRING AV FELTARBEID ...... 10 2.3 KARTLEGGINGS- OG VERDSETTINGSMETODE ...... 11 2.4 DOKUMENTASJON OG PRESENTASJON AV RESULTATER ...... 12 2.5 FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK ...... 13 3 RESULTATER ...... 14 3.1 FORVALTNINGSOMRÅDER ...... 14 3.2 KJERNEOMRÅDER OG NATURTYPER ...... 18 3.3 RØDLISTEARTER OG ANDRE INTERESSANTE ARTER ...... 20 3.4 RØDLISTEDE NATURTYPER ...... 23 4 DISKUSJON ...... 31 4.1 GENERELLE TREKK OG REPRESENTATIVITET ...... 31 4.2 HVA FANGER RØDLISTEDE NATURTYPER OPP? ...... 32 4.3 SAMMENHENG MED TIDLIGERE NATURTYPEKARTLEGGING OG MIS-KARTLEGGING ...... 33 4.3.1 Sammenligning eldre og nye naturtypedata ...... 34 4.3.2 Sammenligning MiS og nye naturtypedata...... 34 4.4 INNDEKNING AV MANGLER I SKOGVERNET ...... 35 5 KILDER ...... 36 6 VEDLEGG ...... 38

SAMMENDRAG

Bakgrunn Miljødirektoratet arbeider med å øke kunnskapen om de biologiske verdiene knyttet til fuktskoger og har i denne sammenheng fått kartlagt 8 områder i tidligere Hedmark fylke og 19 områder i tidligere Oppland fylke i 2019. Resultatene skal gi grunnlag for bedre forvaltning av det biologiske mangfoldet i slik skog, inkludert muligheter for tilbud om frivillig vern av skog. Materiale og metoder De undersøkte områdene var på forhånd valgt ut og avgrenset på kart av oppdragsgiver. Kartleggings- metodikken baserer seg på tidligere instrukser for skogregistreringer utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (2007), men med tillegg for registrering av rødlistede naturtyper. Prosjektet skulle samtidig fokusere spesielt på fuktige skogtyper (sumpskog, flommarkskog og gråorheggeskog – inkludert lisideutformingen). Det skulle avgrenses mulige forvaltningsområder, med verdsetting etter en skala fra 0 til 6 poeng, og det skulle registreres kjerneområder, etter mal og metoder som for forvaltningsprioriterte naturtyper som ligger i Naturbase. Feltarbeidet strakte seg fra juli til oktober i 2019, med størst feltinnsats i juli og september i Oppland og i september i Hedmark. Det var stort sett gode værforhold under arbeidet og kartleggingene kunne i hovedsak utføres etter planen. To øyer innenfor området Buøya-Skurdøya i Nord-Fron ble ikke kartlagt pga. problemer med tilgang selv med båt. Resultater I 24 av de 27 områdene ble det funnet grunnlag for å avgrense forslag til forvaltningsområder. De tre resterende områdene fikk 0 poeng. Kun ett område ble vurdert som nasjonalt verdifullt (Kop- pangsøyene i Stor-Elvdal), mens 11 områder fikk 4 poeng og blir regnet som regionalt til nasjonalt verdifulle, 9 områder fikk 3 poeng og regnes som regionalt verdifulle og 3 områder fikk 2 poeng og ett område 1 poeng. Det ble samlet sett skilt ut 186 kjerneområder, hvorav 122 i Oppland og 64 i Hedmark. Av disse var 130 skogsmiljøer, deriblant 67 rike sump-, kilde- og strandskoger (de fleste rike gransumpskoger, viersumper i lavlandet og boreale kildeskoger, samt et fåtall rike svartorsumpskoger), 40 flommarkskoger (hovedsakelig flompåvirket oreskog og flompåvirke bjørke- og vierskog samt noen doggpilkratt og mandelpilkratt) og 6 lokaliteter med gammel sump- og kildeskog. I tillegg ble det bl.a. kartlagt flere viktige lokaliteter med åpen flommark, naturbeitemark, slåttemark, vannkantsamfunn, rikmyr og intakte lavlandsmyrer. I alt ble det registrert 118 kjerneområder der en rødlistet naturtype ble vurdert å dekke mer enn 50 % av arealet. Av disse var 76 skoglokaliteter (rik gransumpskog, rik svartorsumpskog, flomskogsmark, rik sandfuruskog, (skogkledt) sørlig kalkkilde og lågurtfuruskog). Det ble registrert 32 rødlistearter i prosjektet. De fordelte seg på 14 karplanter, 13 lav, 4 sopp og ett bløtdyr (elvemusling) – 2 arter er sterkt truet, 9 arter er sårbare og 21 arter er nær truet. I alt ble det gjort 125 lokalitetsfunn av rødlistearter. Noe mer enn 2/3 av artene er knyttet til fuktskog eller fuktige skogmiljøer, mens de resterende artene finnes i andre skogsmiljøer, vannkantmiljøer, på el- veører og i gammel kulturmark. Diskusjon Fuktskogkartleggingen fanget i hovedsak opp to naturtyper; rik sump- og kildeskog og flommarkskog. Begge naturtypene opptrådte som regel innenfor et større område med myr- og sumpskog eller et større flommarksystem med både mudderbanker/ører, elveørkratt og flomskoger. Fuktsko- gene utgjorde i disse natursystemkompleksene et viktig element, men i verdisettingen av forvalt- ningsområdet tok vi også i betraktning verdiene knyttet til f.eks. rikmyrer og åpen flommark innenfor områdene samt verdien av det helhetlige økosystemet fuktskogen lå innenfor. Verdien av

6 fuktskogen isolert satte utgangsverdien, mens de øvrige elementene ble brukt for å justere verdien verdien opp.

Figur 1. Lungenever på selje i flommarkskog langs Unsetåa i Rendalen kommune. Foto: Oddmund Wold.

Fuktskogskartleggingen i 2019 forventes å ha fanget opp et delvis representativt utvalg av verdifulle sumpskoger og flommarkmiljøer som ikke er vernet i tidligere Hedmark og Oppland fylker. Men det er flere klare mangler i utvalget som ble kartlagt. De viktigste av disse manglene er trolig: • Større, mer eller mindre intakte sumpskogsmiljøer i sørboreal sone med kjente naturverdier, bl.a. store forekomster av skogsøtgras (VU) • Kalkrike strand- og sumpskogsmiljøer i tilknytning til kalksjøer • Flommarkskoger i nedre del av Glomma og midtre deler av Gudbrandsdalslågen Det er gjort enkle vurderinger av hvor godt nåværende rødliste for naturtyper fanger opp forvaltningsprioriterte naturtyper og rødlistearter. Basert på resultatene fra kartleggingene av fuktskog i Innlandet ser det fortsatt ut til å være mangler på naturtypenivå, samt at bare i overkant av 2/3 av rødlistefunnene ble gjort innenfor rødlistede naturtyper. Resultatene fra de nye naturtypekartleggingene i Hedmark og Oppland er sammenlignet med eldre naturtypedata og MiS-registreringer (Miljøregistrering i skog). I de fleste kartlagte områdene var det eldre naturtypefigurer som var unøyaktige mht. avgrensing og typifisering. Områdene inneholdt som oftest mange ulike naturtyper – uten at dette kom fram av noen mosaikkbeskrivelse. Dette gjaldt bl.a. store rikmyrer som inneholdt både rik sumpskog og nedbørsmyr samt store elveører som i tillegg inneholdt rikstarrsumper, rike grasflomsoner og flommarkskog. Generelt økte kartleggingen i 2019 både presisjonen på avgrensninger, typifisering og verdisetting, samtidig som de store lokalitetene ble splittet opp i to eller flere spesifiserte naturtyper. Det ble funnet svært lav grad av overlapp mellom de nye naturtypene i skog og MiS-data. Dette gjaldt ikke minst for rik gransumpskog, men også for flommarkskog. Til sist er potensiell inndekning av mangler i skogvernet gjennom disse kartleggingene vurdert. De foreslåtte forvaltningsområdene kan dekke opp en del viktige mangelnaturtyper, særlig for rik gransumpskog og gråorheggeskog.

7 1 INNLEDNING

Miljødirektoratet har de siste ti årene systematisk bygd opp kunnskapen om naturverdier i biologisk viktige skogtyper i Norge. Det startet med bekkekløftundersøkelser, fortsatte med edellauvskogskart- legginger, kystfuruskoger og kalkskoger. I 2019 var det fuktskogene som ble prioritert for kartlegging. Formålet med kartleggingene i tidligere Oppland og Hedmark fylker i 2019 har vært å øke kunnskapen om de biologiske verdiene knyttet til fuktskog. Sammen med tidligere undersøkelser av slik skog er det et mål at en skal få bygd opp et representativt bilde av naturverdiene i skogtypen. I neste omgang skal resultatene gi grunnlag for en bedre forvaltning av det biologiske mangfoldet i slik skog, inkludert muligheter for tilbud om frivillig vern av skog. I alt ble 28 området valgt ut av oppdragsgiver for nærmere undersøkelser, fordelt på 8 områder i Hedmark og 20 i Oppland. Ett område ble tatt ut av oppdraget etter kontraktsinngåelse; Våla-Blakk- berget i Ringebu kommune i Oppland, da denne lokaliteten ble kartlagt i kalkskogskartleggingen i Oppland i 2017. Selv om fuktskog var i fokus, skulle også andre forvaltningsprioriterte naturtyper (i henhold til utar- beidede faktaark knyttet til revisjonen av DN-håndbok 13 i 2014/2015) som måtte forekomme innenfor undersøkelsesområdene registreres og dokumenteres. I tillegg skulle rødlistede naturtyper avgrenses separat. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at dette er en supplerende kartlegging av fuktskog. Det har blitt gjort registreringer av naturverdier i enkelte av områdene tidligere. Eldre data fra samme områder er inkludert i denne rapporten i den grad de har blitt ansett som relevante, men for å få en mer samlet oversikt over naturverdier i fuktskoger er det nødvendig også å inkludere andre undersøkelser. En slik samlet oversikt er ikke forsøkt her. I rapporten sammenstilles og diskuteres hovedtrekkene i resultatene fra undersøkelsene i Hedmark og Oppland. Fullstendige områdebeskrivelser er gjort tilgjengelig via nett (http://borchbio.no/narin/). Registrerte kjerneområder vil i tillegg bli lagt ut på Naturbase som forvaltningsprioriterte naturtyper. I vedlegg 1 er direkte nettadresse for hvert enkelt notat lagt inn.

8 2 METODE

2.1 Undersøkelsesområdene I oppdragsbeskrivelsen hadde Miljødirektoratet figurert ut 8 områder i Hedmark og 20 områder i Oppland. Ett av områdene i Oppland (Våla-Blakkberget i Ringebu kommune) ble tatt ut etter

Tabell 1. Oversikt over kartlagte fuktskogsområder i tidligere Hedmark og Oppland fylker i 2019.

Navn Skogtype(r) Kommune(r) Areal Fulu Åpen flomfastmark, flommarkskog, Sør-Odal 195 daa evjer mv. Svennebyøya Flommarkskog med pionerkratt Våler 530 daa Jømna Stor elveør, gråorheggeskog Elverum 743 daa Asploken Dammer, furuskog Trysil 80 daa Halsen Ø, Unsetåa S for bru Flommarkskog Rendalen 85 daa Unsetåa/Finstadåa Flommarkskog, rik lauvsumpskog Rendalen 1255 daa Koppangsøyene Elveørkompleks, flommarkskog, Stor-Elvdal 6916 daa kulturlandskap Langen Rikmyr, myrsumpskog og fastmark- Tolga/Os 17205 daa skog i mosaikk Evjua-Stormyra Myrsumpskog, myr Vestre Toten/ 402 daa Gran Sivesintjernet Rik sumpskog, rikmyr Vestre Toten 255 daa Steffensrudtjernet-Fredagsputten Rikmyr, rik sumpskog Vestre Toten 164 daa Gåstjern-Landåsvatnet Rik sumpskog Gjøvik/Søndre 2997 daa Land Evjemyra Myrsumpskog Gjøvik/Søndre 4349 daa Land Lomsdalselva Rik sumpskog Søndre Land 747 daa Rostadvika Flommarkskog Søndre Land 123 daa Flåmyra Rikmyr, rik sumpskog Nordre Land 2444 daa Ullsjømyra Rik sumpskog, rikmyr Nordre Land 3877 daa Haugsrud Flommarkskog Sør-Aurdal 668 daa Føssamyre-Svarthølen Rik sumpskog Vestre Slidre 118 daa Volbufjorden Flommarkskog Øystre Slidre 229 daa Heggefjorden-Dalsåne Flommarkskog Øystre Slidre 625 daa Sjoga Myrsumpskog, gammel granskog, Lillehammer 20744 daa rikmyr Vinstra: Skåbu Gråorheggeskog (lisideutforming) Nord-Fron 521 daa Buøya-Skurdøya Flommarkskog, åpen flomfastmark Nord-Fron 2209 daa Lalmsvatnet øst Flommarkskog, åpen flomfastmark Vågå 444 daa Lalmsvatnet vest Flommarkskog, åpen flomfastmark Vågå 303 daa Øyasand-Vågåmo Flommarkskog, åpen flomfastmark Vågå 959 daa

9 kontraktsinngåelse da dette område ble kartlagt i kalkskogsundersøkelsene i 2018. Områdene var på forhånd ut av Fylkesmennene. I tabell 1 nedenfor er lokalitetene listet opp, fordelt på fylke og kommune.

2.2 Gjennomføring av feltarbeid Feltarbeidet i Hedmark ble utført i september og første halvdel av oktober. I Oppland ble områdene i Valdres og Land undersøkt i september måned, mens lokaliteter i Nord-Gudbrandsdalen ble kartlagt i juli måned – med suppleringer i september og oktober (hovedsakelig for å komme ut til øyer i Lågen som ikke var tilgjengelige i juli pga. høy vannføring). Områdene i Vestre Toten ble undersøkt i juli og september. I flere av områdene ble det benyttet båt for å dekke hele kartleggingsområdet. Den eneste mangelen som må påpekes er to øyer innenfor området Buøya-Skurdøya i Nord-Fron, som ikke var tilgjengelig selv på svært lav vannstand i begynnelsen av oktober. Øyene er omgitt av strykpartier, og det var derfor heller ikke aktuelt å bruke båt ut til øyene. Øyene ble kartlagt fra land med kikkert, noe som fungerte greit i forhold til å vurdere tilstand for flommarkskogen og treslagssammensetning – i tillegg til at elveører med klåvedkratt var mulig å avgrense. Derimot var det ikke mulig å gjøre ytterligere artsregistreringer. Generelt var målet å utføre feltarbeidet på mest mulig optimalt tidspunkt for å fange opp aktuelle karplanter. Marklevende sopp har mindre betydning i fuktskoger – bortsett fra et interessant element i oredominerte skoger, mens mange vedlevende sopp kan registreres gjennom hele feltsesongen, og det samme gjelder lav og moser. Vanligvis hadde en person eneansvar for ett område, men som det kommer fram av tabellen under ble noen områder delt mellom flere personer. Årsakene til det var dels praktiske, logistiske hensyn, men også for å oppnå noe kalibrering, til dels også opplæring.

Tabell 2. Oversikt over kartleggingspersonell og dato for registreringer i de ulike fuktskogsområdene i Hedmark og Oppland 2019.

Navn Kommune(r) Ansvarlig Dato(er) Fulu Sør-Odal Oddmund Wold 26.9. Svennebyøya Våler Oddmund Wold 26.9. Asploken Trysil Oddmund Wold 9.9. Jømna Elverum Oddmund Wold 19.-20.9. Halsen Ø, Unsetåa S for bru Rendalen Oddmund Wold 1.10. Unsetåa/Finstadåa Rendalen Oddmund Wold 1.-4.10. Koppangsøyene Stor-Elvdal Oddmund Wold 8.-10.10. Langen Tolga/Os Oddmund Wold 8.-12.9., 22.-23.9. Evjua-Stormyra Vestre Toten/Gran Bjørn Harald Larsen 18.9. Sivesintjernet Vestre Toten Bjørn Harald Larsen 4.7. Steffensrudtjernet-Fredags- Vestre Toten Bjørn Harald Larsen 20.9. putten Gåstjern-Landåsvatnet Gjøvik/Søndre Land Geir Høitomt, Bjørn Harald 10.9., 11.9., 25.9. Larsen Evjemyra Gjøvik/Søndre Land Rein Midteng 24.-25.9. Lomsdalselva Søndre Land Geir Høitomt 26.9.

10 Navn Kommune(r) Ansvarlig Dato(er) Rostadvika Søndre Land Geir Høitomt 9.9. Flåmyra Nordre Land Geir Høitomt 18.9. Ullsjømyra Nordre Land Geir Høitomt 20.9., 26.9. Haugsrud Sør-Aurdal Geir Høitomt 5.9. Føssamyre-Svarthølen Vestre Slidre Rein Midteng 2.9. Volbufjorden Øystre Slidre Rein Midteng 2.-3-9. Heggefjorden-Dalsåne Øystre Slidre Rein Midteng 3.-4.9. Sjoga Lillehammer Helge Fjeldstad 31.7., 1.8., 12.- 14.9., 14.-15.10. Vinstra: Skåbu Nord-Fron Mathilde Norby Lorentzen, 30.8., 3.9. Geir Gaarder, Kamilla Svingen Buøya-Skurdøya Nord-Fron Mathilde Norby Lorentzen, 17.7., 30.9., 12.10 Bjørn Harald Larsen Lalmsvatnet øst Vågå Mathilde Norby Lorentzen, 16.7. Bjørn Harald Larsen Lalmsvatnet vest Vågå Bjørn Harald Larsen 16.7. Øyasand-Vågåmo Vågå Mathilde Norby Lorentzen, 16.7., 12.10. Bjørn Harald Larsen

I det store og hele var værforholdene relativt gode under kartleggingene i 2019, men i september var det flere feltdager med en del nedbør, uten at dette fikk vesentlig betydning for framdrift og resultater.

2.3 Kartleggings- og verdsettingsmetode Oppdragsgiver forutsatte at kartleggingsmetodikken skulle basere seg på instruks tidligere utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (2007b), men med bruk av en nyere tallskala, se tabell 3 under.

Tabell 3. Sammenheng mellom gammel verdiskala (Direktoratet for naturforvaltning 2007), og den nyere som er benyttet i dette prosjektet.

Verdi Gammelt system Nytt system Ingen spesiell verdi - 0 poeng Lokalt verdifullt * 1 poeng Lokalt til regionalt verdifullt *(*) 2 poeng Regionalt verdifullt ** 3 poeng Regionalt til nasjonalt verdifullt **(*) 4 poeng Nasjonalt verdifullt *** 5 poeng Nasjonalt verdifullt og svært viktig **** 6 poeng

For detaljert beskrivelse av metodikken vises det til kartleggingsinstruksen og gjennomgang i tidligere skogkartlegginger, ikke minst Evju mfl. (2011). Alle undersøkelsesområdene vurderes og verdsettes ut fra deres betydning for biologisk mangfold. Areal som ikke bidrar positivt til samlet

11 naturverdi tas ut, mens gjenstående areal får betegnelsen foreslått forvaltningsområde. Dette verdsettes basert på et kriteriesett som er utviklet for å redusere og tydeliggjøre bruken av skjønn. Krite- riene omfatter urørthet, størrelse, variasjon, arrondering, artsmangfold, rikhet, gamle trær og fos- serøyksamfunn. Samlet verdi er vist i tabellen over (0 poeng innebærer at hele undersøkelsesområdet er verdivur- dert, mens 1-6 poeng gis for forvaltningsområdene). Innenfor hvert undersøkelsesområde avgrenses og verdsettes i tillegg kjerneområder/naturtypelokaliteter. Fuktskog skiller seg på flere måter fra andre skogtyper som er kartlagt gjennom disse skogregistre- ringene. For det første er de gjerne en del av et større natursystemkompleks som utgjør en funksjo- nell enhet, som regel et myr- og sumpskogsområde eller et helhetlig flommarksystem. Og skogom- rådene har gjerne andre kvaliteter enn de som har størst fokus i skogkartlegginger, f.eks. er fore- komsten av vannansamlinger av stor betydning i sumpskoger, mens i flommarkskogene er samling av vaser med stokker som har blitt ført med elva en viktig kvalitet. Dette gjør at man må ta andre faktorer enn de vanlige stjernesettingspunktene i betraktning når endelig verdi fastsettes. I de om- råder hvor dette har hatt viktig betydning for samlet verdisetting har det blitt kommentert spesielt. Når det gjelder kjerneområdene/naturtypelokalitetene, så er disse ikke typifisert og verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007a) sin inndeling, men etter faktaark utarbeidet i forbindelse med revisjonen av håndbok 13 i 2014. Oppdragsgiver ønsket også at rødlistede naturtyper skulle registreres særskilt, basert på Artsdata- banken (2018) siste nasjonale liste. Det var i første rekke ulike typer sumpskoger og flommarkskog som var aktuelle, men i tillegg kom også mange lokaliteter med åpen flomfastmark, rikmyr i lavlandet, nedbørsmyr og slåttemark (dels som egne naturtypelokaliteter, dels som en del av mosaikklokaliteter med flere naturtyper representert) – samt at områder i Nord-Gudbrandsdalen også hadde spesielle landformer som jordpyramider, levéer og leirskredgroper. Rødlistestatus for naturtyper er basert på Artsdatabanken (2018) og for arter på Henriksen & Hilmo (2015).

2.4 Dokumentasjon og presentasjon av resultater Feltarbeidet er dokumentert i form av sporlogg og veipunkter for funn av rødlistede og andre interessante arter registrert med hjelp av håndholdt GPS. I de områdene som sporlogg ikke ble registrert, er det i omtalen av feltarbeidet for det enkelte undersøkelsesområde beskrevet hvilke deler av området som er undersøkt og hvilke som ikke er det. Videre er det tatt en rekke foto i undersø- kelsesområdene, inkludert av spesielle naturmiljøer og artsmangfold. For en del arter ble det samlet belegg. - Resultatene er presentert og dokumentert i form av denne rapporten, som vil kunne lastes ned fra bl.a. vår hjemmeside (www.mfu.no ). - Belegg er eller vil bli sendt til offentlige museer for kontroll og framtidig dokumentasjon. - Hvert undersøkelsesområde er beskrevet og lagt inn i den offentlig tilgjengelige basen NaRIn (http://borchbio.no/narin). Separate notat kan lastes ned derfra, se også direkte len- ker oppgitt i vedlegg 1. - Digitale kartfiler med forslag til forvaltningsområder, kjerneområder/naturtypelokaliteter og rødlistede naturtyper er oversendt til oppdragsgiver i shape-format. - Excel-filer med informasjon om kjerneområder er oversendt oppdragsgiver for innlegging i Naturbase som naturtypelokaliteter. - Excel-fil med informasjon om rødlistede naturtyper er oversendt oppdragsgiver.

12 2.5 Forklaring av ord og uttrykk Noen begreper som er brukt i rapporten er såpass sentrale for forståelsen av resultatene at de bør forklares innledningsvis. - Fuktskog: Fuktskog er i denne kartleggingen av oppdragsgiver definert bredt som skogtyper med fuktig jordsmonn. Dette inkluderer alle typer sumpskoger og flommarkskog. I tillegg er gråorheggeskoger inkludert med både flommarkstype og lisidetype. Etter NiN-systemet Naturtyper i Norge, versjon 2.2) er det først og fremst snakk om grunntyper innenfor myr- og sumpskogsmark (V2) og flomskogsmark (T18) til dels også typer innenfor fast- marksskogsmark (T4) med kildevannspåvirkning (høgstaudeskog). - Undersøkelsesområde: Areal avgrenset på kart av oppdragsgiver, dvs. Miljødirektoratet (i samarbeid med Fylkesmennene). Formålet med avgrensningen var å plukke ut områder som ble vurdert å være egnet til å få bedre kunnskap om naturverdier i fuktskog i de to fylkene. All registrering og områdebeskrivelser i prosjektet skulle i utgangspunktet begrense seg til disse områdene. Ved et par tilfeller ble det også påvist verdifulle miljøer som delvis lå innenfor og delvis utenfor avgrensningen. Disse naturtypelokalitetene er behandlet som kjerneområder på lik linje med de som i sin helhet ligger innenfor avgrensningen, men bare den den delen som ligger innenfor avgrensningen er inkludert i forvaltningsområdene (se nedenfor). På et grovt, overordnet nivå er det også kommentert i noen områdebeskrivelser om det er kjent eller om det er potensial for naturverdier også på utsiden av avgrensede undersøkelsesområder. - Forvaltningsområde («avgrensningsforslag» i kartvedleggene i NaRIn): Areal avgrenset på kart av kartleggere, dvs. forfatterne av denne rapporten. Bare areal som ligger innenfor un- dersøkelsesområdene er avgrenset, uavhengig av hva som måtte befinne seg på utsiden. Når hele utredningsområdet er avgrenset som aktuelt forvaltningsområde er det derfor en indikasjon på at det også kan være areal med verdifull skognatur på utsiden. Forvaltnings- områdene skal utgjøre mer eller mindre helhetlige skoglandskap der myndigheter og grunneiere ut fra et naturfaglig ståsted bør vurdere å ha ei samlet forvaltning for å ta vare på naturverdiene. Eksempel på slik forvaltning kan være landskapsplaner for skogbruksforvalt- ningen, verneplanarbeid for miljøforvaltningen og kommuneplaner og kommunedelplaner for kommunal arealforvaltning. - Kjerneområde: Dette er naturfaglig sett spesielt verdifulle lokaliteter som ble påvist under feltarbeidet. Både typifisering, beskrivelser og verdsetting følger DN-håndbok 13 (2007) med senere revisjoner (dvs. utkast til faktaark fra 2014), og dataene er organisert beregnet på direkte innlegging i Naturbase. Kjerneområder er med andre ord identiske med naturtypelokaliteter slik disse for tiden ligger i Naturbase.

13 3 RESULTATER

3.1 Forvaltningsområder Med grunnlag i resultater fra registreringene og metode for verdsetting av forvaltningsområdene (se tabell 3) ble det utarbeidet forslag til framtidige forvaltningsområder. Bare innenfor undersøkelses- områder der det lot seg figurere ut forvaltningsområder med verdi på 1 poeng eller mer, er det laget forslag til slike. Potensielle forvaltningsområder uten særlig naturverdi er ikke forsøkt utarbeidet. I tabell 4 under er det gitt en oversikt over undersøkelsesområdene med tilhørende areal og verdi for utskilte forvaltningsområder.

Tabell 4. Oversikt over undersøkte fuktskogsområder i Hedmark og Oppland (Innlandet fylke) i 2019, med forslag til forvaltningsområder. Areal er oppgitt i dekar og gjelder forvalt- ningsområdet og ikke opprinnelig undersøkelsesområde.

Navn Kommune(r) Areal (daa) Verdi Fulu Sør-Odal 152 4 Svennebyøya Våler 92 3 Jømna Elverum 455 4 Asploken Trysil 79 2 Halsen Ø, Unsetåa S for bru Rendalen 18 2 Unsetåa/Finstadåa Rendalen 967 4 Koppangsøyene Stor-Elvdal 6840 5 Langen Tolga/Os 17176 4 Evjua-Stormyra Vestre Toten/ Gran 185 3 Sivesintjernet Vestre Toten - 0 Steffensrudtjernet-Fredagsputten Vestre Toten 123 3 Gåstjern-Landåsvatnet Gjøvik/Søndre Land 905 3 Evjemyra Gjøvik/Søndre Land 1614 3 Lomsdalselva Søndre Land 302 3 Rostadvika Søndre Land 124 4 Flåmyra Nordre Land 1628 3 Ullsjømyra Nordre Land 1602 4 Haugsrud Sør-Aurdal 300 2 Føssamyre-Svarthølen Vestre Slidre 59 3 Volbufjorden Øystre Slidre - 0 Heggefjorden-Dalsåne Øystre Slidre - 0 Sjoga Lillehammer 13236 3 Vinstra: Skåbu Nord-Fron 521 4 Buøya-Skurdøya Nord-Fron 2041 4 Lalmsvatnet øst Vågå 444 4 Lalmsvatnet vest Vågå 294 4 Øyasand-Vågåmo Vågå 829 4

Figur 2. Elvesletta langs nedre del av Jømna, nær utløpet i Glomma, Elverum kommune. Dette forvaltningsområdet fikk 4 poeng og har viktige naturverdier knyttet til helhetlige flommark- og sumpskogsmiljøer med bla. rike viersumper, flompåvir- ket oreskog og boreal, sørlig kildeskog. Foto: Oddmund Wold.

Kun tre områder fikk 0 poeng; Volbufjorden og Heggefjorden-Dalsåne i Øystre Slidre og Sivesintjernet i Vestre Toten. For disse områdene er det ikke foreslått forvaltningsområder. Det er viktig å presisere at dette ikke betyr at det ikke forekommer verdifulle naturmiljøer innenfor disse undersøkelsesom- rådene. Tvert imot har flere kjerneområder/forvaltningsprioriterte naturtyper blitt påvist der og i tillegg enkelte rødlistearter. Årsaken ligger i første rekke i at de undersøkte områdene var sterkt frag- mentert av inngrep, særlig moderne skogsdrift (med hogstflater, ungskogfelt og grøfting), eller at de hadde andre skogtyper enn fuktskog. Kartleggerne fant det derfor faglig sett vanskelig å skille ut eg- nete områder som burde sees på som et helhetlig forvaltningsområde innenfor disse områdene. Fuktskogkartleggingene i Hedmark og Oppland bød på store utfordringene mht. å utforme gode forslag til forvaltningsområder. Avveiningen mellom best mulig å fange opp verdifulle miljøer, samtidig som en også burde få noe areal på utfigurert enhet, og at denne ikke burde inneholde for mye sterkt påvirkede miljøer uten særlige verdier, var ofte utfordrende. I mange andre tilfeller har vi valgt ut områder som har blitt små, helt ned i underkant av 100 dekar (og mange er godt under 500 dekar). Bare i et fåtall tilfeller har det vært mulig å figurere ut litt større områder som samtidig har fått høy samlet verdi. Dette kommer av at særlig sammenhengende fuktskogmiljøer sjelden har stor utstrek- ning, spesielt ikke rike, ugrøftede miljøer. Noe lettere har det vært å utfigurere sammenhengende flommarksmiljøer som inneholder relativt store arealer med flommarkskog. Disse har imidlertid større arealer også med elveørkratt, åpen el- veør og elv innenfor det avgrensede forvaltningsområdet. Innenfor et slikt helhetlig flommarkmiljø med soneringer fra mudderflater og elveører til flommarkskratt og flommarkskog (gjerne med små arealer med semi-naturlig eng imellom) gir det ingen mening å skille ut flommarkskogene som egne forvaltningsområder – hele miljøet bør ses under ett. Det samme gjelder i noen grad også myr- og sumpskogsområder, der sumpskogene er brutt opp av myrer, flommyrer og myrkantmark. Dette er

15 også helhetlige miljøer som bør forvaltes som ett område. Det er gjort separate vurderinger av slike avveiinger under de enkelte forvaltningsområdene. Koppangsøyene i Stor-Elvdal kommune var det eneste området som ble vurdert som nasjonalt verdifullt (5 poeng). Flommarkene i Nord-Gudbrandsdalen er vurdert som regionalt til nasjonalt verdifulle (4 poeng), og områdene har etter vår vurdering mindre naturverdier enn allerede vernede flommarksystemer lenger nedetter Gudbrandsdalslågen. Imidlertid har flere av områdene (særlig Buøya- Skurdøya og Øyasand-Vågåmo) andre kvaliteter enn områdene lenger sør – spesielt knyttet til fore- komsten av klåvedkratt på grove steinører. Av områder med sumpskogsmiljøer fikk områdene Fulu i Sør-Odal, Jømna i Elverum, Unsetåa/Fin- stadåa i Rendalen, Langen i Tolga/Os, Rostadvika i Søndre Land og Ullsjømyra i Nordre Land 4 poeng. Rostadvika har en relativt stor svartorsumpskog tatt i betraktning beliggenhet, mens Ullsjømyra er et større myr- og sumpskogsområde i mellomboreal sone med bla. mye rik gransumpskog. Også områ- det i Skåbu i Nord-Fron med lisideutforming av gråorheggeskog oppnådde 4 poeng. Dette området hadde i tillegg to av landets svært få forekomster av den kritisk truete naturtypen jordpyramide, i tillegg til flere leirskredgroper (NT). I alt 9 områder fikk 3 poeng (regional naturverdi); 7 i Oppland og 2 i Hedmark. Dette var hovedsakelig relativt små sumpskogsområder med innslag av flommarkskog og (rik)myr. Området Steffensrud-Fre- dagsputten i Vestre Toten har rikest vegetasjon av de undersøkte områdene, og her finnes bla. flere kalkkrevende orkidéer. Kun 3 områder ble vurdert å ha lokal til regional verdi (2 poeng), de små om- rådene Asploken i Trysil og Halsen øst i Rendalen i Hedmark og ett flommarksområde ved Haugsrud i Begna, Sør-Aurdal. Ingen områder fikk ett poeng.

Figur 3. Rik vierdominert flommarkskog på Svennebyøya i Våler kommune. Området hadde bla. gode bestander med huldregras (NT). Foto: Oddmund Wold.

Figur 4. Undersøkte områder med fuktskog i Hedmark og Oppland (nå Innlandet fylke) i 2019. Poengforslag er vist med fargeskala.

17 Det kan være av interesse å se på forvaltningsområdenes fordeling på vegetasjonssoner. Ikke helt uventet ligger de fleste mindre områdene i sørboreal sone, mens områdene i mellomboreal sone gjennomsnittlig er noe større – og ikke minst gjelder det i nordboreal sone (to områder; Langen i Tolga/Os og Sjoga i Lillehammer). I Oppland består de største områdene av flommarkmiljøer i Nord- Gudbrandsdalen (samt myr- og sumpskogsområdet Sjoga i nordboreal sone), mens sumpskogsområ- der lenger sør i det tidligere fylket er relativt små. Også i Hedmark er det ett stort flommarksområde (Koppangsøyene) og ett stort myr- og sumpskogsområde i nordboreal sone (Langen i Tolga/Os). De mest kalkrike områdene finnes sørøst i Oppland fylke, særlig i Vestre Toten kommune (to av områ- dene i denne kommune ligger inntil en kalksjø).

Tabell 2. Forvaltningsområdene i Hedmark fordelt på klimatiske vegetasjonssoner.

Vegetasjonssone Antall Areal Sørboreal 5 9177 daa Mellomboreal 2 1046 daa Nordboreal 1 17176 daa Sum 8 27399 daa

Tabell 6. Forvaltningsområdene i Oppland fordelt på klimatiske vegetasjonssoner.

Vegetasjonssone Antall Areal Sørboreal 8 4314 daa Mellomboreal 7 6631 daa Nordboreal 1 13236 daa Sum 16 24181 daa

3.2 Kjerneområder og naturtyper I undersøkelsesområdene ble det påvist mange kjerneområder i form av verdifulle naturtyper. Disse ligger i første rekke innenfor forslagene til forvaltningsområder, men også utenfor disse i enkelte tilfeller. I alt er det beskrevet 186 lokaliteter, fordelt på 64 i Hedmark og 122 i Oppland. I begge fylker ble det figurert ut mange lokaliteter med flommarkskog (til sammen 40 lokaliteter), og i Oppland i tillegg flere med åpen flommark (15) og vannkantsamfunn (5). Disse naturtypene opp- trådte ofte i mosaikk i flommarksområdene langs Lågen, Otta, Glomma og noen mindre vassdrag. Der det ble vurdert som hensiktsmessig ble de utfigurert separat, men i mange tilfeller består kjerneom- rådene av en mosaikk av disse tre naturtypene. Det samme gjelder i noe mindre grad områder med sammenhengende myr- og sumpskogsområder. Innenfor slike natursystemkomplekser ble det i større grad skilt mellom sumpskogslokaliteter og lokaliteter med ulike myrtyper (rikmyr, intakte myrer i lavlandet mv.). Til sammen ble det kartlagt 67 rike sump-, kilde- og strandskoger, hovedsakelig rike gransumpskoger og viersumper i lavlandet – men også tre svartorsumpskoger (to i området Lomsdalselva og ett i Rostadvika, begge Søndre Land). I varierende grad var det større eller mindre arealer med gjengroende slåttemark eller naturbeitemark innenfor de helhetlige flommarkmiljøene som ble kartlagt samt i lisida innenfor området Vin- stra, Skåbu. Disse ble hovedsakelig skilt ut som egne kjerneområder (særlig slåttemarkene), men mindre åpne arealer i flommarkskogen (gjerne på øverste flomnivå) med semi-naturlig eng ble innlemmet i et større kjerneområde (f.eks. på Storøye i området Lalmsvatnet vest). De aller fleste kul- turlandskapslokalitetene registrert i gamle Oppland fylke, noe som avspeiler at denne delen av

18 Innlandet både har større kulturpåvirkede skogområder og større kvaliteter knyttet til kulturmark enn gamle Hedmark fylke.

Tabell 7. Antall og areal av naturtyper og delnaturtyper som ble påvist innenfor undersøkte områder i Innlandet fylke (tidligere Hedmark og Oppland fylker) i 2019.

Naturtype Delnaturtype A-verdi B-verdi C-verdi Sum antall areal antall areal antall areal antall areal Gammel granskog Gammel høyere- 9 769 1 12 10 781 ligggende granskog Gammel lavlandsgran- skog 1 13 1 13 Gammel granskog totalt 10 782 1 12 11 794 Rik boreal lauvskog Rik løvskog i liside 1 48 1 7 2 55 Rik boreal lauvskog to- totalt 1 48 1 7 2 55 Flommarksskog Doggpilkratt 2 7 2 7 Flompåvirket bjørke- og vierskog 6 1 623 7 311 2 6 15 1 939 Flompåvirket oreskog 5 480 16 340 2 21 23 840 Flommarksskog totalt 11 2 103 25 658 4 27 40 2 787 Rik sumpskog, kildeskog og strandskog Boreal kildeskog 19 175 7 12 26 187 Rik gransumpskog 8 740 18 590 1 25 27 1 355 Rik løvsumpskog 1 43 1 5 1 3 3 51 Viersump i lavlandet 1 15 6 34 4 7 11 56 Rik sumpskog, kildeskog og strandskog totalt 10 798 44 804 13 47 67 1 648 Gammel sump- og kilde- Gammel gran- og bjør- skog kesumpskog 2 192 3 47 5 239 Gammel gransumpskog 1 8 1 8 Gammel sump- og kildeskog totalt 2 192 4 55 6 247 Rik barskog Lågurtfuruskog 1 19 1 19 Rik barskog totalt 1 19 1 19 Sandfuruskog Rik sandfuruskog 3 23 3 23 Sandfuruskog totalt 3 23 3 23 Rikmyr Skog- og krattbevokst rikmyr i høgereliggende strøk (MB-NB) 2 12 2 12 Åpen ekstremrikmyr i høgereliggende strøk 6 643 6 643 Åpen intermediær og rikmyr i lavlandet 1 42 1 42 Rikmyr totalt 7 685 2 12 9 697 Blanding mellom ombro- Intakt lavlandsmyr i inn- trofe og minerotrofe landet myrtyper 3 42 3 42 Flatmyr 1 4 1 4 Intakt lavlandsmyr i innlandet totalt 4 46 4 46

19 Naturtype Delnaturtype A-verdi B-verdi C-verdi Sum antall areal antall areal antall areal antall areal Naturbeitemark Fattig beiteeng 2 19 3 63 5 82 Rik beiteeng 1 5 1 5 Rik beitetørreng 1 3 1 3 Naturbeitemark totalt 3 24 4 66 7 90 Slåttemark Rik slåtteeng 8 34 1 8 9 42 Slåttemark totalt 8 34 1 8 9 42 Jordpyramide 2 9 2 9 Jordpyramide totalt 2 9 2 9 Leirskredgrop 3 14 2 5 5 19 Leirskredgrop totalt 3 14 2 5 5 19 Vannkantsamfunn Elvesnelle-starrsump 2 116 2 116 Rikstarrsump 3 174 3 174 Vannkantsamfunn totalt 3 174 2 116 5 290 Åpen flommark Elveør 1 80 5 100 3 18 9 199 Rik grasflommark 2 63 3 159 1 3 6 225 Åpen flommark totalt 3 143 8 259 4 21 15 424 TOTALSUM 36 3 752 106 2 979 44 458 186 7 189

I flere tilfeller ble naturtypelokaliteter liggende på grensa til utredningsområdet, delvis innenfor og delvis utenfor. Hele arealet er innlemmet i tabell 7.

3.3 Rødlistearter og andre interessante arter Det ble i alt registrert 32 arter med 125 lokalitetsfunn som er rødlistet i henhold til rødlista fra 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Ikke alle de registrerte artene er vurdert som interessante i fuktskog. Dette gjelder særlig en del arter knyttet til tørrberg og tørrenger, slik som sprikepiggfrø (EN), smånøkkel (NT) og smalfrøstjerne (NT). Disse ble funnet på små slåttemarkteiger eller naturbeitemarkarealer innenfor avgrensede undersøkelsesområder i Nord-Gudbrandsdalen. I tillegg ble arter som stavklokke (NT) og krattsoleie (NT) funnet i tørre kantsamfunn.

Tabell 8. Antall rødlistearter som ble påvist innenfor undersøkte områder i tidligere Hedmark fylke i 2019.

Organismegruppe CR EN VU NT DD Sum Karplanter 2 5 7 Lav 0 Sopp 1 2 3 Sum 0 1 2 7 0 10

Flest rødlistearter ble funnet innenfor artsgruppene karplanter og lav, begge med 13 arter. For øvrig ble det registrert 4 rødlistede sopper og elvemusling (VU) (i Lomsdalselva, Søndre Land). De fleste karplantene, lavene og soppene er relevante og interessante i forhold til å vurdere naturverdier i fuktskog. Av størst interesse var funn av sumpaniskjuke (EN) i midtre deler av Koppangsøyene,

20 Rendalen og i Rostadvika, Søndre Land, 4 funn av skogsøtgras i Hedmark og mjuktjafs (VU) på to lokaliteter i Valdres og en i Land.

Figur 5. Trådragg (VU) på grankvist i intermediær myrkant innenfor kjerneområdet Løkoset i forvaltningsområdet Gåstjern- Landåsvatnet. Foto: Bjørn Harald Larsen.

Tabell 9. Antall rødlistearter som ble påvist innenfor undersøkte områder i tidligere Oppland fylke i 2019.

Organismegruppe CR EN VU NT DD Sum Karplanter 1 1 8 10 Lav 4 9 13 Sopp 1 1 2 4 Sum 0 2 5 19 0 26

I flommarkmiljøene ble det gjort en rekke funn av klåved (17 lokalitetsfunn og langt flere forekomster) samt 9 funn av mandelpil (NT) og 6 av doggpil (VU) (alle i Hedmark). Elvemarigras (VU) ble registrert ved Vetløya innenfor området Buøya-Skurdøya i Nord-Fron, og dette er en art som finnes spar- somt på finmateriale (helst eksponert sand) langs elver, gjerne større elver, og innsjøer i Sørøst-

21 Norge. Småhundekveke (NT) ble registrert på 3 lokaliteter i sørlige deler av Hedmark – en art som er knyttet til flommarkmiljøer og vokser på åpne eller noe krattbevokste innsjø- og elvebredder.

Tabell 10. Påviste rødlistearter med antall lokalitetsfunn innenfor undersøkte områder i Hedmark og Oppland i 2019. RL = rødlistekategori.

Organisme- Norsk navn Vitenskapelig navn RL Hed- Opp- Sum gruppe mark land Karplanter Smånøkkel Androsace septentrionalis NT 1 1 Stavklokke Campanula cervicaria NT 1 1 Veikstarr Carex disperma NT 1 1 Huldrestarr Carex heleonastes NT 1 1 Huldregras Cinna latifolia NT 6 2 8 Skogsøtgras Glyceria lithuanica VU 4 4 Elvemarigras Hierochloë hirta VU 1 1 Sprikepiggfrø Lappula squarrosa EN 1 1 Klåved Myricaria germanica NT 2 15 17 Krattsoleie Ranunculus polyanthemos NT 2 2 Småhundekveke Roegneria canina mutica NT 3 3 Doggpil Salix daphnoides VU 6 6 Mandelpil Salix triandra NT 5 4 9 Smalfrøstjerne Thalictrum simplex simplex NT 11 11 Sum planter 14 arter 28 37 65 Lav Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa NT 15 15 Sprikeskjegg Bryoria nadvornkiana NT 6 6 Hvithodenål Chaenothecopsis gracilenta NT 1 1 Rimnål Chaenothecopsis viridialba NT 1 1 Gråsotbeger Cyphelium inquinans VU 1 1 Vanlig sotbeger Cyphelium tigillare NT 1 1 Mjuktjafs Evernia divaricata VU 3 3 Gryntjafs Evernia mesomorpha NT 3 3 Granseterlav Hypogymnia bitteri NT 5 5 Flatragg Ramalina sinensis NT 7 7 Trådragg Ramalina thrausta VU 2 2 Rustdoggnål Sclerophora coniophaea NT 1 1 Huldrestry Usnea longissima VU 3 3 Sum lav 13 arter 0 48 48 Sopp Sumpaniskjuke Trametes suaveolens EN 1 1 2 Skyggebrunpigg Hydnellum gracipiles VU 1 1 Rosenkjuke Fomitompsis rosea NT 1 3 4 Rynkeskinn Phlebia centrifuga NT 1 1 2 Sum sopp 4 arter 3 5 8 Bløtdyr Elvemusling Margaritifera margaritifera VU 1 1 Sum bløtdyr 1 art 0 1 1 Totalsum 32 arter 31 93 124

22 3.4 Rødlistede naturtyper Av de 186 utskilte kjerneområdene (forvaltningsprioriterte naturtypene) i tabell 11 under, vurderes 118 områder å ha en rødlistet naturtype som dekker mer enn 50 % av arealet (definisjonene i rød- lista er ikke alltid klar, og det er samtidig ikke alltid like klar kobling mellom rødlista og forvaltningsprioriterte naturtyper). Fordelingen på ulike typer er vist i tabell 7 tidligere. Det er en ganske stor spredning i rødlistede typer. Disse omfatter slett ikke bare skog, men også åpen naturlig fastmark (særlig åpen flomfastmark), ferskvann (i første rekke kalkrike helofyttsumper), våtmark (både ned- børsmyrer, kilder og rikmyrer i lavlandet) og seminaturlig eng – inkludert slåttemark (CR). I skog er rik gransumpskog, rik svartorsumpskog og flomskogsmark de viktigste rødlistede naturtypene. De to førstnevnte faller i DN-håndbok 13 under naturtypene rike sump-, kilde- og strandskoger, mens flomskogsmarka heter flommarkskog – med flompåvirket oreskog og flompåvirket bjørke- og vierskog som de hyppigst forekommende utformingene i vår kartlegging. Delnaturtypen mandelpilkratt ble kun registrert i Fulu-området i Sør-Odal, men heller ikke der som viktigste delnaturtype. I området Unstadåa/Finstadåa i Rendalen ble det kartlagt to små doggpilkratt.

Figur 6. Pionerkratt med doggpil (VU) på grus- og rullesteinsør langs Finstadåa/Unsetåa i Rendalen kommune. Foto: Oddmund Wold.

Andre rødlistede skogtyper ble også registrert i kartleggingen, men med kun noen få kjerneområ- der. Dette gjaldt bl.a. sørlig kaldkilde (boreal kildeskog i sørboreal sone, Jømna i Elverum), rik sandfuruskog (to lokaliteter innenfor Buøya-Skurdøya i Nord-Fron og én lokalitet i området Vinstra, Skåbu i Nord-Fron) og lågurtfuruskog (Buøya-Skurdøya).

23 Tabell 11. Oversikt over registrerte kjerneområder, sortert etter hhv fylke, kommune, område og kjerneområdenummer. Naturtypeutforming, verdi og areal i dekar (bare for rødlistede naturtyper) er samtidig vist. Rødlistede naturtyper er angitt med rød farge. Enkelte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 kan inneholde både rødlistede og ikke rødlistede naturtyper. I de tilfeller rødlistede naturtyper står for mer enn 50 % av kjerneområdet er disse rødmerket. Noen naturtyper er bare rødlistet innenfor en eller flere vegetasjonssoner, noe som forklarer at samme naturtype både kan stå i svart og i rødt (gjelder boreal kildeskog og rikmyr).

Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Hedmark Fulu Sør-Odal Fulu Flommarkskog Flompåvirket bjørke- A 105 og vierskog Svennebyøya Våler Svennebyøya Flommarkskog Flompåvirket bjørke- A 59 og vierskog Jømna Elverum Jømna 1 Flommarkskog Flompåvirket oreskog A 5 Jømna 2 Rik boreal lauv- Rik løvskog i liside C 7 skog Jømna 3 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet C 2 og strandskog Jømna 4 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet C 1 og strandskog Jømna 5 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet C 1 og strandskog Jømna 6 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet B 8 og strandskog Jømna 7 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog Jømna 8 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet B 7 og strandskog Jømna 9 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 2 og strandskog Jømna 10 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 2 Jømna 11 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet B 6 og strandskog Jømna 12 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet B 6 og strandskog Jømna 13 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet B 5 og strandskog Jømna 14 Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet C 2 og strandskog Asploken Trysil Asploken Gammel granskog Gammel lavlands- B 29 granskog Halsen/Unsetåa S Rendalen Gammelembrets- Gammel granskog Gammel lavlands- B 13 for bru løpa granskog Unsetåa S for bru Flommarkskog Flompåvirket oreskog C 2 Unsetåa/Finstadåa Rendalen Skauslåtten Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet A 15 og strandskog Skauslåtten N Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet C 2 og strandskog Størnabben Flommarkskog Flompåvirket oreskog A 73 Neka Rik sump-, kilde- Viersump i lavlandet A 51 og strandskog Nedre Vesleenget Flommarkskog Flompåvirket oreskog A 24 V

24 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Øvre Vesleenget Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 5 Ratevja V Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 12 Krokenget S Flommarkskog Doggpilkratt B 6 Fritjofenget S Flommarkskog Flompåvirket bjørke- C 5 og vierskog Gjesvomma N Flommarkskog Flompåvirket bjørke- C 1 og vierskog Ratevja Ø Flommarkskog Rik grasflommark C 3 Heieskogen S Flommarkskog Doggpilkratt C 1 Koppangsøyene Rendalen Koppangsøyene Flommarkskog Flompåvirket bjørke- A 1315 syd og vierskog Koppangsøyene Flommarkskog Flompåvirket bjørke- A 75 nord og vierskog Langen Tolga/Os Langen 1 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 64 og strandskog Langen 2 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog Langen 3 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 10 og strandskog Langen 4 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog Langen 5 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 1 og strandskog Langen 6 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 2 og strandskog Langen 7 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 6 og strandskog Langen 8 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 6 og strandskog Langen 9 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 8 og strandskog Langen 10 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 1 og strandskog Langen 11 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 6 og strandskog Langen 12 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 3 og strandskog Langen 13 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 14 og strandskog Langen 14 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 9 og strandskog Langen 15 Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 26 og vierskog Langen 16 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog Langen 17 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 2 og strandskog Langen 18 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog

25 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Langen 19 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 4 og strandskog Langen 20 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 2 og strandskog Langen 21 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 23 og strandskog Langen 22 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 15 og strandskog Langen 23 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 10 og strandskog Langen 24 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog B 3 og strandskog Langen 25 Rik sump-, kilde- Boreal kildeskog C 1 og strandskog Langen 26 Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 53 og vierskog Langen 27 Naturbeitemark Fattig beiteeng C 2 Langen 28 Naturbeitemark Fattig beiteeng C 48 Langen 29 Naturbeitemark Fattig beiteeng C 14 Langen 30 Naturbeitemark Fattig beiteeng B 11 Langen 31 Naturbeitemark Fattig beiteeng B 8 Oppland Evjua-Stormyra Vestre Toten Stormyra sør Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 21 og strandskog Helgedalselva Flommarkskog Flompåvirket oreskog C 19 Evjua Åpen flommark Rik grasflommark B 62 Evjua øst Intakt lavlands- Blanding mellom om- C 22 myr i innlandet brotrof og minerotrofe myrtyper Evjua vest Intakt lavlands- Blanding mellom om- C 16 myr i innlandet brotrof og minerotrofe myrtyper Sivesintjernet Vestre Toten Gamme øst Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog C 25 og strandskog Steffensrudtjer- Intakt lavlands- Flatmyr C 4 net NV myr i innlandet Steffensrudtjernet- Vestre Toten Fredagsputten N Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 40 Fredagsputten og strandskog Fredagsputten SV Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 10 og strandskog Fredagsputten SØ Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 11 og strandskog Fredagsputten- Rikmyr Åpen intermediær rik- A 42 Steffensrudtjer- myr i lavlandet net Fredagsputten NV Intakt lavlands- Blanding mellom om- C 4 myr i innlandet brotrof og minerotrofe myrtyper Gåstjern- Gjøvik/Søndre Løkoset Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 38 Landåsvatnet Land og strandskog

26 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Løkjeringen Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 52 og strandskog Hasvalsætra NØ Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 46 og strandskog Sevaltjernet NV Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 116 og strandskog Evjemyra Gjøvik/Søndre Ellingmyra SØ Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog 9 Land og strandskog Ellingmyra sør Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog 5 og strandskog Råummyrene Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog 8 og strandskog Råummyrene NV Gammel granskog Gammel høyerelig- 25 gende granskog Bakkemyrene Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog 22 nord for og strandskog Evjemyra øst Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog 12 og strandskog Evjeskogen Gammel granskog Gammel høyerelig- 324 gende granskog Lomsdalselva Søndre Land Lomsdalselva KO1 Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 21 og strandskog Lomsdalselva KO2 Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 22 og strandskog Lomsdalselva KO3 Gammel sump- og Gammel gran- og C 8 kildeskog bjørkesumpskog Lomsdalselva KO4 Gammel sump- og Gammel gran- og C 6 kildeskog bjørkesumpskog Pedersborg sør Rik sump-, kilde- Rik løvsumpskog C 3 og strandskog Pedersborg nord Rik sump-, kilde- Rik løvsumpskog B 5 og strandskog Rostadvika Søndre Land Rostadvika KO1 Åpen flommark Rik grasflommark A 22 Rostadvika KO2 Flommarkskog Flompåvirket bjørke- A 46 og vierskog Rostadvika KO3 Rik sump-, kilde- Rik løvsumpskog A 43 og strandskog Rostadvika KO4 Vannkantsamfunn Rikstarrsump B 5 Flåmyra Nordre Land Flåmyra utenfor Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 134 reservatet KO1 høgereliggende strøk Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 76 reservatet KO2 og strandskog Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog A 42 reservatet KO3 og strandskog Flåmyra utenfor Gammel sump- og Gammel gran- og C 33 reservatet KO4 kildeskog bjørkesumpskog Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 12 reservatet KO5 og strandskog Flåmyra utenfor Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 33 reservatet KO6 høgereliggende strøk

27 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog A 120 reservatet KO7 og strandskog Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog A 25 reservatet KO8 og strandskog Flåmyra utenfor Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 46 reservatet KO9 høgereliggende strøk Flåmyra utenfor Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog A 27 reservatet K10 og strandskog Flåmyra utenfor Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 31 reservatet K11 høgereliggende strøk Flåmyra utenfor Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 24 reservatet K12 høgereliggende strøk Ullsjømyra Nordre Land Tjernhaugmyra Gammel sump- og Gammel gran- og B 132 sør kildeskog bjørkesumpskog Ullsjømyra sør Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog A 490 og strandskog Ullsjømyra Rikmyr Åpen ekstremrikmyr i A 375 høgereliggende strøk Ullsjømyra sør Gammel sump- og Gammel gran- og B 60 kildeskog bjørkesumpskog Ullsjøen SV Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 20 og strandskog Ullsjøen øst Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 54 og strandskog Haugsrud Sør-Aurdal Haugsrud KO1 Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 32 og vierskog Haugsrud KO2 Vannkantsamfunn Elvesnelle- starr- C 53 sump Haugsrud KO3 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 23 Haugsrud KO4 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 9 Haugsrud KO5 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 25 Haugsrud KO6 Åpen flommark Elveør C 14 Haugsrud KO7 Vannkantsamfunn Elvesnelle- starr- C 63 sump Haugsrud KO8 Åpen flommark Elveør C 2 Haugsrud KO9 Åpen flommark Elveør C 3 Føssamyre- Vestre Slidre Strand nordvest Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 29 Svarthølen og strandskog Strand Rik sump-, kilde- Rik gransumpskog B 3 og strandskog Svarthølen Gammel granskog Gammel høyerelig- B 22 gende granskog Volbufjorden Øystre Slidre Moavike Gammel granskog Gammel høyerelig- B 16 gende granskog Heggefjorden- Øystre Slidre Kvålsage Gammel sump- og Gammel gransump- C 8 Dalsåne kildeskog skog Sjoga Lillehammer Erstjernet sør Gammel granskog Gammel høyerelig- B 88 gende granskog Fjellmyra nord Gammel granskog Gammel høyerelig- C 12 gende granskog

28 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Lorthola sørøst 1 Gammel granskog Gammel høyerelig- B 148 gende granskog Lorthola sørøst 2 Rikmyr Skog- og krattbevokst C 9 rikmyr i høgerelig- gende strøk Sjogehaugen sør Rikmyr Skog- og krattbevokst C 3 rikmyr i høgerelig- gende strøk Bleiklia nordvest Gammel granskog Gammel høyerelig- B 148 gende granskog Nordre Sjogevat- Gammel granskog Gammel høyerelig- B 52 net sørvest gende granskog Vinstra: Skåbu Nord-Fron Geitryggen Leirskredgrop Leirskredgrop med A 6 naturlig suksesjon Nordre Dalen S Leirskredgrop Leirskredgrop med A 3 naturlig suksesjon Nordre Dalen Slåttemark Rik slåtteeng B 1 Nordre Dalen N Jordpyramide - A 2 Øygarden Slåttemark Rik slåtteeng B 2 Risdal Ø Jordpyramide - A 7 Hågå S Sandfuruskog Rik sandfuruskog C 8 Hågå SØ 1 Naturbeitemark Rik beitetørreng C 3 Hågå SØ 2 Leirskredgrop Leirskredgrop med A 5 naturlig suksesjon Hågå SØ Leirskredgrop Leirskredgrop med A 3 naturlig suksesjon Hågå Ø Leirskredgrop Leirskredgrop med A 2 naturlig suksesjon Flåttan Slåttemark Rik slåtteeng B 1 Sandbakken SØ Naturbeitemark Rik beiteeng B 5 Hågåvelta N Rik boreal lauv- Rik løvskog i liside B 48 skog Buøya-Skurdøya Nord-Fron Veltøya 1 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 29 Veltøya 2 Sandfuruskog Rik sandfuruskog C 6 Skurdøya NV Åpen flommark Elveør B 8 Skurdøya SØ Åpen flommark Elveør B 15 Bakkaløken vest 1 Sandfuruskog Rik sandfuruskog C 8 Bakkaløken vest 2 Slåttemark Rik slåttetørreng B 3 Helgøya vest 1 Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 35 Helgøya vest 2 Slåttemark Rik slåttetørreng C 8 Fetgrunna Åpen flommark Elveør B 9 Tangan Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 15 Kjøremsøya NV Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 26 Buøya Flommarkskog Flompåvirket oreskog A 326 Buøya, øy NV for Slåttemark Rik slåttetørreng B 8 Buøya, øy nord Slåttemark Rik slåttetørreng B 8 for Furuøya V Rik barskog Lågurtfuruskog C 19

29 Område Kommune Lokalitetsnavn Naturtype Utforming Verdi Areal Furuøya Åpen flommark Elveør B 46 Helgeøya Slåttemark Rik slåtteeng B 10 Heggrusta Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 50 Lalmsvatnet øst Vågå Snerlefetten NV Åpen flommark Rik grasflommark B 19 Snerlefetten SØ Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 13 og vierskog Lalmsvatnet Ø Vannkantsamfunn Rikstarrsump B 124 Solstad V Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 101 og vierskog Solstad SV Slåttemark Rik slåtteeng B 1 Flåmsteinen vest Vannkantsamfunn Rikstarrsump B 45 Lalmsvatnet vest Vågå Storøye-flommark Åpen flommark Rik grasflommark B 19 Storøye-flomskog Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 38 og vierskog Lalmsvatnet NV Åpen flommark Rik grasflommark B 78 Sjårdalsbekkens Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 7 utløp Øyasand-Vågåmo Vågå Kjerringvelta SV Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 45 Sandbu sør Åpen flommark Elveør A 80 Kjerringvelta S Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 10 Tonge N Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 7 Tonge Åpen flommark Elveør B 22 Storøye Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 16 Søremsøye Flommarkskog Flompåvirket oreskog B 16 Kråksand Flommarkskog Flompåvirket bjørke- B 48 og vierskog Sum 186 lokaliteter Areal: 7241 daa

30 4 DISKUSJON

4.1 Generelle trekk og representativitet Verdifordelingen er oppsummert i kapittel 3. Her kommer det fram at 3 av 27 områder ikke fikk avgrenset forslag til forvaltningsområder (0 poeng). Av de gjenværende 24 områdene var det kun ett område som fikk nasjonal verdi – 5 poeng (Koppangsøyene i Stor-Elvdal kommune), mens 11 områder ble vurdert som regionalt til nasjonalt verdifulle (4 poeng). Fuktskogene har generelt vært vanskeli- gere å verdivurdere enn klassiske skogsmiljøer som gammelskog og kalkskog. De utgjør ofte små og ikke sjelden fragmenterte miljøer i større myr- og sumpskogsområder eller flommarksystemer. I verdisettingen har vi først vurdert verdien av lokalitetene med fuktskog isolert sett, og dernest brukt som støttekriterium om fuktskogene inngår som del av et intakt eller påvirket helhetlig natur- komplekssystem.

Figur 7. Antatt stubbelauvet selje på Storøye innenfor forvaltningsområdet Lalmsvatnet øst. Det ble funnet en lang rekke slike seljer på øya, og enten er dette rester etter stubbelauving, eller så har flom forårsaket denne veksten ut fra en felles stamme. Foto: Bjørn Harald Larsen.

Vi har derfor i liten grad begrenset oss til størrelse på selve fuktskogsmiljøene som kriterium for å poengsette et forvaltningsområde. Vi har valgt å vurdere hele naturkomplekssystemet under ett. I forvaltningssammenheng skal en ha en økosystemtilnærming, og da blir det feil å ekskludere rikmyrer eller andre spesielle myrtyper (f.eks. høgmyrer) i et forvaltningsområde med viktige sumpskoger – eller elveører, mudderbanker, rike grasflomsoner og rike helofyttsumper i et større flommarkland- skap.

31 Kunnskapen om fuktskogsmiljøer i disse to tidligere fylkene var på forhånd middels god. De botaniske undersøkelsene av flommarkene i Gudbrandsdalen (Fremstad 1985) og Ottadalen (Fremstad 1986) i 1984 og 1985 og langs Glomma i Hedmark i 1996 og 1997 (Fremstad 1998) ga svært viktig kunnskap om disse miljøene, og de inkluderte også flere av områdene som ble kartlagt i 2019. Andre vassdrag eller sumpskogsområder har ikke vært gjenstand for systematiske undersøkelser, men det var kartlagt naturtypelokaliteter i de aller fleste av de utvalgte kartleggingsområdene. Imidlertid var det ikke alle disse som var fuktskoger eller flommarkskoger (i flere tilfeller rikmyrer eller store elveører). De kartlagte områdene i Innlandet i 2019 kan grovt sett deles inn i tre typer: 1. Relativt små arealer med rike gran- og lauvsumpskoger (inkludert noen svært små svartorsumpskoger) i sørboreal sone, ofte som en del av et større myr- og sumpskogskompleks, der både rikmyr og nedbørsmyr inngår. 2. Store områder i mellom- og nordboreal sone der rike gransumpskoger med innslag av furu og bjørk der rikmyr er en viktig del av det helhetlige myr- og sumpskogsmiljøet. 3. Store, helhetlige flommarksystemer langs de største vassdragene i Østerdalen, Gudbrands- dalen, Ottadalen og Begnadalen med intakte soneringer fra rikstarrsump og mudderbanker via åpen elveør og elveørkratt til flommarkskog med gråor, hegg, bjørk og vier-/pilarter. Fuktskogskartleggingen i 2019 forventes å ha fanget opp et delvis representativt utvalg av verdifulle sumpskoger og flommarksmiljøer som ikke er vernet i tidligere Hedmark og Oppland fylker. Men det er flere klare mangler i utvalget som ble kartlagt. De viktigste av disse er trolig: • Større, mer eller mindre intakte sumpskogsmiljøer i sørboreal sone med kjente naturverdier, bl.a. store forekomster av skogsøtgras (VU). Eksempler på dette er bla. et større område mellom Einavatnet og Kolbu i Vestre og Østre Toten kommune, samt mer fragmenterte miljøer på Kvemsåsen i Østre Toten og langs Terninga mellom Sjølisjøen og Bjørnbekken i Løten kommune. • Kalkrike strand- og sumpskogsmiljøer langs kalksjøer på Hadeland (i mindre grad også i Vestre Toten og Ringsaker), som også inkluderer rikmyrer og rikstarrsumper. Disse må ses i sammenheng med kalksjøene og vurderes som forvaltningsområder sammen med disse. • Flommarkskoger langs nedre deler av Glomma i Innlandet, kanskje særlig i Solør, men også lenger nord som ved Åsta i Rendalen. • Flommarkskoger i Midt-Gudbrandsdalen som ikke er vernet, først og fremst sør og nord for Ringebu samt arealer som grenser til verneområder i Sør-Fron. • Områder med lisideutforming av gråorheggeskog, med de viktigste forekomstene trolig i Gudbrandsdalen.

4.2 Hva fanger rødlistede naturtyper opp? Miljødirektoratet har i økende grad fokusert på forekomst av rødlistede naturtyper ved naturfaglige registreringer. Dette har kommet til uttrykk i ønsket om egen kartfesting og utfylling av egenskaps- informasjon for slike forekomster i skog i dette prosjektet og tilsvarende skogundersøkelser. Det kommer enda sterkere fram i formål og kravspesifikasjoner for kartlegging av naturtyper etter Mil- jødirektoratets instruks (se bla. Miljødirektoratet 2020). Siden våre undersøkelser av fuktskog både skal fange opp rødlistede naturtyper og forvaltningsprioriterte naturtyper (kjerneområder) etter den gamle DN-håndbok 13, samt også rødlistearter innenfor ulike kategorier, er det her mulighet for i noen grad å sammenligne hva som fanges opp og hva som eventuelt ikke fanges opp ved en slik dreining av fokus. Kapittel 3.2 viser at det ble skilt ut i alt 186 forvaltningsprioriterte naturtyper i dette prosjektet, hvorav 70 % (130) er skoglokaliteter. I alt 76 av disse igjen (27 rike gransumpskoger, 3 rike svartorsumpskoger, 40 flomskogsmarker, 3 rike sandfuruskoger, 2 sørlige kaldkilder (skogkledte) og én

32 lågurtfuruskog) er rødlistet (jf. Artsdatabanken 2018). Dvs. at 59 % av skoglokalitetene har en rødlis- tet naturtype som dekker mer enn halvparten av arealet. Et stort antall lokaliteter som ut fra fag- folks vurderinger bør være forvaltningsprioriterte er med andre ord ikke rødlistet.

Tabell 12. Rødlistearters fordeling på forvaltningsprioriterte og rødlistede naturtyper (sistnevnte framhevet med rød farge) i Hedmark og Oppland under kartleggingen av fuktskog i 2019.

Naturtype Delnaturtype EN VU NT Rik sump-, kilde- og strandskog Rik gransumpskog 5 17 Rik svartorsumpskog 1 4 Viersump i lavlandet 1 1 Gammel sump- og kildeskog Gammel gran- og bjørkesumpskog 1 Gammel granskog Gammel lavereliggende granskog 4 Gammel høyereliggende granskog 5 13 Sandfuruskog Rik sandfuruskog 1 1 Rik boreal lauvskog Rik løvskog i liside 3 Flommarkskog Flompåvirket oreskog 1 5 19 Flompåvirket bjørke- og vierskog 1 5 10 Doggpilkratt 2 Naturbeitemark Rik beiteeng 1 Rik beitetørreng 2 Slåttemark Rik slåttetørreng 4 Rik slåtteeng 3 Åpen flommark Elveør 6 Leirskredgrop 1 Utenfor forvaltningsprioriterte naturtyper 9

Ser vi på fordeling av rødlistefunn (tabell 13) ble 73 % (N=124) av rødlisteartene registrert innenfor rødlistede naturtyper. Hvis en bare skulle fokusert på truete arter ville det gitt en noe høyere andel (81 %, N=26). Materialet er svært begrenset og har opplagte svakheter, men peker likevel i retning av at nåvæ- rende rødliste for naturtyper langt fra fanger opp alle naturtyper som inneholder en del rødlistear- ter, og som fagfolk mener er særlig viktige for å ta vare på naturmangfoldet. Når det gjelder rød- listearter, var det særlig i gammel granskog det ble gjort mange rødlistefunn utenom rødlistede naturtyper.

4.3 Sammenheng med tidligere naturtypekartlegging og MiS-kartlegging Dekningsgrad og kvalitet på både naturtypekartlegging (basert på metodikken i DN-håndbok 13) og MiS-kartlegging (Miljøregistrering i Skog) blir debattert og ser ut til å variere en god del, både geo- grafisk og i forhold til aktuelle naturmiljøer. Gjennom disse fuktskogundersøkelsene har vi fått et datasett som kan sammenlignes med eldre naturtypedata og MiS-undersøkelser, og på den måten gi nyttig informasjon om kvaliteten og dekningsgraden i aktuelle regioner.

33 4.3.1 Sammenligning eldre og nye naturtypedata I de fleste undersøkelsesområdene førte de nye kartleggingene til at det ble funnet nye naturtypelokaliteter (kjerneområder) og/eller gjort vesentlige endringer på eksisterende lokaliteter. De fleste områdene i Oppland hadde blitt kartlagt i perioden 2000-2010; i en periode hvor naturtypekartleg- gingen var preget av relativt lav presisjon på avgrensninger og store mosaikklokaliteter med mange naturtyper representert. Gamle naturtypedata fra kartlegggingsområdene i Oppland passet godt inn i denne beskrivelsen. Mange lokaliteter var store og arealmessig dominerende naturtype hadde av- gjort typifisering, men områdene inneholdt som oftest mange ulike naturtyper – uten at dette kom fram av noen mosaikkbeskrivelse. Dette gjaldt bl.a. store rikmyrer som inneholdt både rik sumpskog og nedbørsmyr og store elveører som i tillegg inneholdt rikstarrsumper, rike grasflomsoner og flommarkskog. I Hedmark derimot var dataene hovedsakelig fra 2010-tallet, og presisjonen på typifisering og av- grensning var nok noe bedre i dette fylket sammenliknet med Oppland. Allikevel ble det også i Hed- mark gjort mange endringer i eksisterende naturtypelokaliteter samt at det ble kartlagt mange nye lokaliteter med spesifikke naturtyper, der det fra tidligere var større mosaikkpregete lokaliteter med relativt unøyaktig avgrensing. Generelt har kartleggingen i 2019 økt både presisjonen på avgrensninger, typifisering og verdisetting, samtidig som de store lokalitetene har blitt splittet opp i to eller flere spesifiserte naturtyper.

4.3.2 Sammenligning MiS og nye naturtypedata Mens naturtypekartleggingene som hovedregel nesten aldri er heldekkende, men varierer sterkt etter feltinnsats og prioriterer områder etter en potensialvurdering, skal MiS i prinsippet være heldekkende innenfor kartlagte skogeiendommer. Ofte innebærer det at det aller meste av produktivt skogareal i en kommune er kartlagt hvis det først foreligger MiS-data derfra, men dette kan variere betydelig. Det er her ikke gjort noe forsøk på å sjekke ut omkring de enkelte skogeiendommene, men bare gjort grove vurderinger med grunnlag i hva som ligger på nettet (se http://kilden.skogog- landskap.no/). Ut fra dette virker det som om det har vært omtrent heldekkende undersøkelser i de fleste aktuelle kommunene. En sammenligning av de to undersøkelsene gir generelt dårlig overlapp. Hovedregelen har vært at naturtypene vi kartla i 2019 ikke var fanget opp gjennom MiS-undersøkelsene. Samtidig var det enkelte kartlagte MiS-figurer som ikke ble vurdert å være tilstrekkelig verdifulle til å betraktes som forvaltningsprioriterte naturtyper, men flesteparten av MiS-figurene ble innlemmet helt eller delvis i en naturtypelokalitet. For flere områder var det ingen MiS-figurer innenfor avgrenset kartleggings- område (gjelder bl.a. Evjua-Stormyra og Steffensrudtjernet-Fredagsputten i Vestre Toten, Lomsdals- elva og Rostadvika i Søndre Land, Flåmyra i Nordre Land, Haugsrud i Sør-Aurdal, alle de tre områ- dene i Valdres og Lalmsvatnet øst og vest i Vågå kommune. Det var i første rekke rik kilde-, sump- og strandskog og flommarkskog vi kartla som verdifulle naturtyper i skog i 2019 (i tillegg til noen få rike sandfuruskoger). MiS-figurene i samme områder har i hovedsak vært gamle lauvsuksesjoner, rik bakkevegetasjon (hvorav noen med gran-/bjørkesumpskog, fattig-middels rik) og liggende død ved, men de har kun dekket et liten del av naturtypelokaliteten, eller – i de fleste tilfeller – ikke blitt registrert i det hele tatt. Det er urovekkende var det at så få av våre lokaliteter med rik gransumpskog og flommarkskog var fanget opp gjennom MiS-undersøkelsene. Hvis våre data er representative tilsier dette at MiS-un- dersøkelsene i svært liten grad har fanget opp disse viktige miljøene. Hvis MiS-data skal være sty- rende for framtidig skogforvaltning, vil det bety at skogbruket også i årene framover vil utgjøre en stor trussel mot naturverdiene knyttet til fuktskog i Innlandet fylke.

34 4.4 Inndekning av mangler i skogvernet Et viktig delformål med kartleggingen og tilhørende analyser av resultatene har vært å vurdere hvor godt de ulike undersøkelsesområdene og i neste omgang mulige forvaltningsområdene kan dekke inn viktige mangler ved skogvernet i de to tidligere fylkene. En kortfattet slik analyse er derfor gjort og kommer fram både i sammendraget og i verdivurdering for hvert enkelt område. Med utgangspunkt i veilederen for vurdering av mangeloppfyllelse (Miljødirektoratet 2018) kan man se følgende generelle trekk: Mangelnaturtyper: I alle forvaltningsområdene er det forekomst av enten rik sumpskog eller gråorheggeskog (enten flommarks- eller lisideutforming). For de fleste områder gjelder det at områ- dene med rik gransumpskog er større enn 5 daa (sørboreal sone) og større enn 15 daa i mellom- og nordboreal sone og dermed oppfyller vilkårene for høy mangeloppfyllelse. Arealene med gråorheg- geskog er også av en slik størrelse at flere forvaltningsområder med denne vegetasjonstypen også gir høy mangeloppfyllelse. Generelle mangler: Biologisk gammel skog ble i svært liten grad registrert i de foreslåtte forvaltnings- områdene. Skogarealene innenfor områdene er også små sett i forhold til kriteriene, og det skyldes også at kriteriene er tilpasset fastmarkskogtyper snarere enn fuktskog. For de aller fleste områder blir derfor mangeloppfyllelsen lav for generelle mangler. Restaurerings- og utviklingspotensial: Mange av forvaltningsområdene er i varierende grad preget av tidligere grøfting, der svært få har helt intakt sumpskoger. For det meste er det snakk om gamle grøfter som delvis har blitt fylt igjen med organisk materiale, og alderen på grøftene er trolig 60-90 år for det meste. Restaureringspotensialet for slike områder har blitt vurdert som gode. Det samme gjelder utviklingspotensialet både for flommarkskog og sumpskog. Samlet sett har de fleste områder fått middels mangeloppfyllelse på dette kriteriet. Storområder: Ingen områder er aktuelle som storområder etter kriteriene, som altså ikke er tilpasset ofte fragmentariske og arealmessig små områder som fuktskog.

35 5 KILDER

Her er alle refererte kilder fra prosjektet gjengitt, både de som det er direkte vist til i denne rapporten, og de som det er vist til i de enkelte faktaarkene for hvert område. Artsdatabanken 2018. Fremmedartslista 2018. Hentet 15.4.2020 fra https://www.artsdatabanken.no/fremmedartslista2018 Artsdatabanken 2020. Artskart. Hentet 15.4.2020 fra http://artskart.artsdatabanken.no/ Breili, A. 2006. Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Våler kommune, Hedmark fylke. Master- oppgave UMB, Institutt for naturforvaltning. 317 s. + vedlegg. Direktoratet for Naturforvaltning 2007a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok 13. http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500031188&language=0 Direktoratet for naturforvaltning 2007b. Naturfaglige registreringer i skog: Mal for metodikk og rap- portering. Notat, 9 s. Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., et al. 2011. Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007-2010. NINA Rapport 738. 231 s. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2011/738.pdf Flatberg, K. I., Hassel, K. & Kyrkjeeide, M.O. 2010. Huldretorvmose Sphagnum wulfianum i Norge, med spesiell omtale av en forekomst på Trøndelagskysten. Blyttia 68:157-172. Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. 2017. Evaluering av norsk skogvern i 2016. Dekning av mål for skogvernet og behov for supplerende vern. NINA Rap- port 1352. 149 s. Fremstad, E. 1985. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser I. Inven- tering av flommarkene langs Lågen. Økoforsk Rapp. 1985-3: 1-184. Fremstad, E. 1986. Flerbruksplan for vassdrag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersøkelser II. Inven- tering av flommarkene i Ottadalen. Økoforsk Rapp. 1986-4: 1-69. Fremstad, E. 1998. Flommark langs Glåma i Hedmark. En botanisk inventering. Fylkesmannen i Hed- mark, Miljøvernavdelingen. Rapport 7/98. 99 s. + vedlegg. Gammelmo, Ø. 2011. Naturtypekartlegging i Elverum kommune 2009-2010. BioFokus-rapport 2011- 3. 90 s. Gaarder, G. 1996. Rv2 Kløfta - Kongsvinger. Konsekvensutredning på tema plante- og dyreliv. Miljø- faglig Utredning Rapport 1996:16. 70 s. + kartvedlegg. Gaarder, G., Fjeldstad, H., Flynn, K. M. & Larsen, B. H. 2012. Naturtypekartlegging i Os kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012-46: 1-45. Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2007. Biologisk mangfold i Ottadalen. Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper. Miljøfaglig Utredning Rapport 2007:6. 32 s. + vedlegg. Hanssen, U., Fjeldstad, H., Flynn, K. M., Gaarder, G. & Larsen, B. H. 2012. Naturtypekartlegging i Tolga kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2012-44: 1-54. Henriksen, S. & Hilmo, O. red. 2015. Norsk rødliste for arter 2015. - Artsdatabanken, Norge. 193 s. Klepsland, J. T., Reiso, S. & Hofton, T. H. 2005. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse - rapport 2005-10. 42 s.

36 Kystvåg, E. & Sæhlie, L. 2002. Kartlegging av biologisk mangfold i Elverum 2000 – 2002. Rapport El- verum kommune. 20 s. Larsen, B. H. 2001. Biologisk mangfold i Vestre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning Rapport 2001-10. 23 s. + vedlegg. Larsen, B. H. & Fjeldstad, H. 2008. Ny E6 i Nord-Fron kommune. Grunnlagsregistreringer for konse- kvensutredninger på tema naturmiljø. Miljøfaglig Utredning rapport 2008:39. Larsen, B. H. & Gaarder, G. 2009. Kartlegging av biologisk viktige kulturlandskap i Sel og Vågå kommuner i 2007 og 2008. Miljøfaglig Utredning Rapport 2009-3. ISBN: 978-82-8138-333-3. Larsen, B. H. & Høitomt, G. 2011. Kvalitetssikring og nykartlegging av naturtyper i Søndre Land og Etnedal kommuner i 2009 og 2010. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:31. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. 112 s. Lyngstad, Anders 2016. Kartlegging av typisk høgmyr ved hjelp av flybilder. Oppland og nordlige deler av Hedmark. NTNU Naturhistorisk rapport 2016-1. 93 s. Miljødirektoratet 2018. Vurdering av mangeloppfyllelse i praksis. Notat, 5 s. Miljødirektoratet 2020a. Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Hentet 15.4.2020 fra http://geocortex.dirnat.no/silverlightViewer/?Viewer=Naturbase Miljødirektoratet 2020b. Kartleggingsinstruks – Kartlegging av naturtyper etter NiN2 i 2020. Veile- der M-1621/2020. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Naserzadeh, A. R. 2002. Flomsonekart Delprosjekt Koppang og Imsroa. Flomsonekart nr. 9/ 2002. NVE 64 s. NIBIO 2020. Kilden. Hentet 15.4.2020 fra https://kilden.nibio.no/ Reiso, S. 2005. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Trysil kommune. Siste sjanse, rapport 2005-2. 36 s. Reiso, S. 2006. Oppdatering av naturtypebasen i Trysil kommune pr 01.06.2006. Siste sjanse, notat 2006-2. 25 s. Reiso, S. & Hofton, T. H. 2005a. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanse - rapport 2005-11. 44 sider. Reiso, Sigve & Hofton, Tom Hellik 2005b. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Rendalen kommune. Siste Sjanse - rapport 2005-10. 42 sider. Reiso, S., Olsen, K. M. & Blindheim, T. 2009. Naturtypekartlegging i Sør-Odal kommune 2007. Bio- Fokus-rapport 2008-11, 46 s. Solås, A. 2000. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Statskogene i Trysil. Rapport Nr. 3/2000. Stat- skog Ressursdata. Wold, O. 1988. Botaniske undersøkelser i Finstadåa/Unsetåa 1987. Fylkesmannen i Hedmark Notat 12 s. Wold, O. 1991. Koppangsøyene i Stor-Elvdal. Vegetasjon og flora. Fylkesmannen i Hedmark, Miljø- vernavdelingen, Rapport 55/1991. 37 s.

37 6 VEDLEGG

I tabellen nedenfor er lenke til bilder og faktaark i NaRIn for alle lokaliteter vist.

Tidligere fylke/lokalitet Lenke til bilder og faktaark Hedmark Fulu http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Fulu_flommark.pdf Svennebyøya http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Svennebyoeya.pdf Jømna http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Joemna.pdf Asploken-området http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Asploken-omraadet.pdf Halsen Ø, Unsetåa S for bru http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_HalsenOe_UnsetaaaSforbru.pdf Unsetåa/Finstadåa http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Unsetaaa-Finstadaaa.pdf Koppangsøyene http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Koppangsoeyene.pdf Langen http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Langen.pdf Oppland Evjua-Stormyra http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Evjua-Stormyra.pdf Sivesintjernet http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Sivesintjernet.pdf Steffensrudtjernet-Fredagsputten http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Steffensrudtjernet-Fredagsputten.pdf Gåstjern-Landåsvatnet http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Gaastjern-Landaasvatnet.pdf Evjemyra http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Evjemyra%20.pdf Lomsdalselva http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Lomsdalselva.pdf Rostadvika http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Rostadvika.pdf Flåmyra http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Flaamyra.pdf Ullsjømyra http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Ullsjoemyra.pdf Haugsrud http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Haugsrud.pdf Føssamyre-Svarthølen http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Foessamyre-Svarthoelen.pdf Volbufjorden http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Volbufjorden.pdf Heggefjorden-Dalsåne http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Heggefjorden-Dalsaane.pdf

38 Tidligere fylke/lokalitet Lenke til bilder og faktaark

Sjoga http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Sjoga.pdf Vinstra, Skåbu http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Vinstra_Skaabu.pdf Buøya-Skurdøya http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Buoeya-Skurdsoeya.pdf Lalmsvatnet øst http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Lalmsvatnetoest.pdf Lalmsvatnet vest http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Lalmsvatnetvest.pdf Øyasand-Vågåmo http://lager.biofokus.no/omraadebeskrivelser/Fukt- skog2019_Oeyasand-Vaagaamo.pdf

Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i 1988. Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsom- rådet omfatter blant annet:

– Kartlegging av biologisk mangfold – Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, frilufts- liv, reiseliv og landbruk – Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder – Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) – FoU-virksomhet – Foredragsvirksomhet

Hjemmeside: www.mfu.no

Org.nr.: 984 494 068 MVA