DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Fuktskog I Hedmark Og Oppland I 2019

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Kartlegging av fuktskog i Hedmark og Oppland i 2019 Rapport MU2020-18 Forsidebilde Geir Høitomt undersøker lavfloraen på ei gammel gran i rik, tuet myrsumpskog innen- for området Gåstjern-Landåsvatnet i Søndre Land kommune. Lokaliteten er for øvrig den siste hvor den kritisk truete arten vierspurv ble observert i Oppland. Foto: Bjørn Harald Lar- sen, 10.9.2019. RAPPORT 2020-18 Prosjektansvarlig: Utførende institusjon: Bjørn Harald Larsen (MFU) Miljøfaglig Utredning AS, i sam- arbeid med Asplan Viak AS og Prosjektmedarbeider(e): Kistefos Skogtjenester AS Helge Fjeldstad (MFU), Geir Høitomt (KS), Mathilde Norby Lorentzen (MFU), Rein Midteng (AV), Oddmund Wold (AV) Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Miljødirektoratet Gunnar Kjærstad M-nr: M-1680|2020 Referanse: Larsen, B. H., Fjeldstad, H., Høitomt, G., Lorentzen, M. N., Midteng, R. & Wold, O. 2020. Kartleg- ging av fuktskog i Hedmark og Oppland i 2019. Miljøfaglig Utredning Rapport 2020-18. 38 s. + vedlegg. ISBN 978-82-345-0053-4. Referat: Det ble i 2019 kartlagt fuktskogslokaliteter i gamle Hedmark og Oppland fylker (nå Innlandet fylke), på oppdrag fra Miljødirektoratet. Kartleggingen ble gjort i 27 områder som på forhånd var valgt ut av oppdragsgiveren. Formålet med kartleggingene har vært å øke kunnskapen om de biologiske verdiene knyttet til fuktskog og få bygd opp et representativt bilde av naturverdiene i slik skog, slik at en i neste omgang får et bedre grunnlag for å ta vare på mangfoldet i skogtypen. I Hedmark ble 8 områder undersøkt, innenfor kommunene Sør-Odal, Våler, Elverum, Trysil, Ren- dalen, Tolga og Os. I Oppland ble 19 områder kartlagt i kommunene Vestre Toten, Gjøvik, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Lillehammer, Nord-Fron og Vågå. Ar- beidet har resultert i utfigurering av 24 forslag til forvaltningsområder, med til sammen 186 kjer- neområder (naturtypelokaliteter). Kjerneområdene omfatter hovedsakelig flommarkskog og rike sumpskoger (mest rike gransumpskoger, viersumper i lavlandet og boreale kildeskoger, men også noen rike svartorsumpskoger) samt åpen flommark, sandfuruskog, rik barskog og slåtte- mark – i tillegg til rødlistede landformer som jordpyramide, leirskredgrop og levé. Under feltar- beidet ble det funnet 32 rødlistearter og gjort 125 lokalitetsfunn. Av disse er 9 arter truet. Flere hovedtrekk i resultatene er diskutert i rapporten. Alle reviderte og nye lokaliteter er beskrevet på grunnlag av metodekrav fra Miljødirektoratet og lagt inn i den nettbaserte NaRIn-basen (http://borchbio.no/narin ), der også faktaark for hvert undersøkelsesområde kan lastes ned. Kjerneområdene vil etter planen bli lagt ut etter hvert på Miljødirektoratet sin Naturbase som viktige naturtyper (http://kart.naturbase.no ). 3 FORORD På oppdrag fra Miljødirektoratet er det kartlagt 27 utvalgte fuktskogsområder i tidligere Hedmark og Oppland fylker (nå Innlandet fylke), som ledd i kunnskapsoppbyggingen om disse naturmiljøene. De gamle fylkesnavnene er brukt i rapporten, da de var gyldige da oppdraget ble lagt ut på anbud. Hovedansvarlig for prosjektet har vært Miljøfaglig Utredning AS med Bjørn Harald Larsen som pro- sjektansvarlig. I tillegg har Helge Fjeldstad og Mathilde Norby Lorentzen fra samme firma deltatt. Dette har samtidig vært et samarbeidsprosjekt med andre konsulentselskaper. Asplan Viak ved Rein Midteng og Oddmund Wold utførte kartleggingen av alle områdene i Hedmark samt noen områder i Land og Valdres, mens Kistefos Skogtjenester ved Geir Høitomt hadde ansvaret for kartleggingen av øvrige områder i Land og Valdres. Feltarbeidet ble gjennomført på sommeren og høsten, med størst feltinnsats i september. Bortsett fra en foreløpig tilbakemelding høsten 2019 har rapporteringen skjedd vinteren og våren 2020. I denne rapporten er hovedtrekkene i resultatene sammenstilt, mens de mer detaljerte resultatene fra hvert enkelt område kommer fram gjennom separate faktaark og andre kilder som kan lastes ned fra databaser som er fritt tilgjengelig på internett (https://biofokus.no/narin/, kart.natur- base.no, artskart.artsdatabanken.no ). Oppdragsgiver ved Gunnar Kjærstad har bidratt med bl.a. å informere alle grunneiere pr. brev om kartleggingen på deres eiendommer sommeren og høsten 2019. Torbjørn Eidsheim Bøe i Asplan Viak har utarbeidet kart for hvert enkelt område, mens Helge Fjeldstad har laget oversiktskart. Terje Blind- heim i BioFokus har bidratt med statistikk fra kartleggingen og generell administrasjon av NarIn-ba- sen, men Håkon Borch i BorchBio har produsert faktaark fra Narin-basen. Tingvoll/Oslo, 30.4.2020 Miljøfaglig Utredning AS/Asplan Viak/Kistefos Skogtjenester Bjørn Harald Larsen Helge Fjeldstad Mathilde Norby Lorentzen Rein Midteng Oddmund Wold Geir Høitomt 4 INNHOLD 1 INNLEDNING ................................................................................................................................... 8 2 METODE .......................................................................................................................................... 9 2.1 UNDERSØKELSESOMRÅDENE ...................................................................................................... 9 2.2 GJENNOMFØRING AV FELTARBEID ............................................................................................. 10 2.3 KARTLEGGINGS- OG VERDSETTINGSMETODE ................................................................................ 11 2.4 DOKUMENTASJON OG PRESENTASJON AV RESULTATER .................................................................. 12 2.5 FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK ............................................................................................. 13 3 RESULTATER .................................................................................................................................. 14 3.1 FORVALTNINGSOMRÅDER ........................................................................................................ 14 3.2 KJERNEOMRÅDER OG NATURTYPER ............................................................................................ 18 3.3 RØDLISTEARTER OG ANDRE INTERESSANTE ARTER ......................................................................... 20 3.4 RØDLISTEDE NATURTYPER ........................................................................................................ 23 4 DISKUSJON .................................................................................................................................... 31 4.1 GENERELLE TREKK OG REPRESENTATIVITET .................................................................................. 31 4.2 HVA FANGER RØDLISTEDE NATURTYPER OPP? .............................................................................. 32 4.3 SAMMENHENG MED TIDLIGERE NATURTYPEKARTLEGGING OG MIS-KARTLEGGING ............................. 33 4.3.1 Sammenligning eldre og nye naturtypedata .................................................................... 34 4.3.2 Sammenligning MiS og nye naturtypedata....................................................................... 34 4.4 INNDEKNING AV MANGLER I SKOGVERNET ................................................................................... 35 5 KILDER ........................................................................................................................................... 36 6 VEDLEGG ....................................................................................................................................... 38 SAMMENDRAG Bakgrunn Miljødirektoratet arbeider med å øke kunnskapen om de biologiske verdiene knyttet til fuktskoger og har i denne sammenheng fått kartlagt 8 områder i tidligere Hedmark fylke og 19 områder i tidligere Oppland fylke i 2019. Resultatene skal gi grunnlag for bedre forvaltning av det biologiske mangfoldet i slik skog, inkludert muligheter for tilbud om frivillig vern av skog. Materiale og metoder De undersøkte områdene var på forhånd valgt ut og avgrenset på kart av oppdragsgiver. Kartleggings- metodikken baserer seg på tidligere instrukser for skogregistreringer utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning (2007), men med tillegg for registrering av rødlistede naturtyper. Prosjektet skulle samtidig fokusere spesielt på fuktige skogtyper (sumpskog, flommarkskog og gråorheggeskog – inklu- dert lisideutformingen). Det skulle avgrenses mulige forvaltningsområder, med verdsetting etter en skala fra 0 til 6 poeng, og det skulle registreres kjerneområder, etter mal og metoder som for forvalt- ningsprioriterte naturtyper som ligger i Naturbase. Feltarbeidet strakte seg fra juli til oktober i 2019, med størst feltinnsats i juli og september i Oppland og i september i Hedmark. Det var stort sett gode værforhold under arbeidet og kartleggingene kunne i hovedsak utføres etter planen. To øyer innenfor området Buøya-Skurdøya i Nord-Fron ble ikke kart- lagt pga. problemer med tilgang selv med båt. Resultater I 24 av de 27 områdene ble det funnet grunnlag for å avgrense forslag til forvaltningsområder. De tre resterende områdene fikk 0 poeng. Kun ett område ble vurdert som nasjonalt verdifullt (Kop- pangsøyene i Stor-Elvdal), mens 11 områder fikk 4 poeng og blir regnet som regionalt til nasjonalt verdifulle, 9 områder fikk 3 poeng og regnes som regionalt verdifulle og 3 områder fikk 2 poeng og ett område 1 poeng. Det ble samlet sett skilt ut 186 kjerneområder, hvorav 122 i Oppland og 64 i Hedmark. Av disse var 130 skogsmiljøer, deriblant 67 rike sump-, kilde- og strandskoger (de fleste rike gransumpskoger, viersumper i lavlandet
Recommended publications
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3

    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
  • Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    Hedmark Fylkeslegen I Hedmark

    FYLKESMANNEN I HEDMARK FYLKESLEGEN I HEDMARK AVSLUTNINGSRAPPORT FOR HEDMARK NOVEMBER 2002 Handlingsplan for eldreomsorgen Handlingsplan for eldreomsorgen FORORD Arbeidet med oppfølging av hand- lingsplanen i Hedmark ble organisert som et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen og fylkeslegen. Arbeidsgruppa har bestått av Irene Hanssen, Lars Erik Kvaale og Dag Nordve med Arne Georg Larsen som koordinator. Kommunenes planer har blitt gjennomgått hvert år for bl.a. å sikre at aktivitetskravene til omsorgstjenestetilskuddet ble oppfylt. Regional stat har også hatt en sentral rolle i alle utbyggingspro- Gjennom mange år har den offentlige eldreomsorgen sjektene for å sikre at prosjektene har vært innarbeidet vært i fokus – med beskrivelser av mangelfulle tjenester i kommunale planer og at prosjektene har vært i tråd og store udekkede behov. I Hedmark har det også vært med kommunenes behov. Husbanken hadde hoved- INNHOLD slik: Mangel på institusjonsplasser og tilpassede boliger ansvaret for kvaliteten og utformingen av bygge- for eldre, men ikke minst mangler i forhold til tjeneste- prosjektene. tilbudet fra pleie- og omsorgstjenesten. Når det fram mot 2010 samtidig blir en sterk økning av den eldste Det har skjedd mye positivt i alle kommuner i Hedmark Forord. 3 KOMMUNENE delen av befolkningen med stigende behov for tjenester, i handlingsplan-perioden. Utgangspunktet og behovene Kongsvinger . 18 var det nødvendig med et krafttak på området. i kommunene var svært forskjellig, og dette gjenspeiles tydelig i de prioriteringene og tiltakene som er gjort . Hamar. 19 Innledning 4 Stortinget vedtok derfor den 19. juni 1997 en fireårig både på investerings- og driftssiden. Ringsaker . 20 handlingsplan for eldreomsorgen, i tråd med forslaget Hva har skjedd? .
  • Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Informasjonsbrosjyre Om Rovvilt Og Beitesesong 2021

    Mai 2021 Rovvilt og beitesesongen 2021 Informasjon til beitebrukere, rovviltkontakter og kommunene i Innlandet Foto: Viltkamera NJFF Brosjyren inneholder aktuell informasjon om rovvilt og rovviltforvaltningen i Innlandet SKADEFELLING SPORHUNDEKVIPASJER Etter 1. juni er det Statsforvalteren som Sporhundekvipasjene i Innlandet kan være til be handler skadefellingssøknader, så lenge god hjelp i skadefellingsforsøk. De er trent for det foreligger en kvote for skadefelling av å finne spor på barmark, og å følge dette selv den aktuelle arten. Fellingstillatelser kan kun om det er beitedyr og annet vilt i området. iverksettes hvis andre forebyggende tiltak mot Ekvipasjene kan settes inn i sporings oppdrag skader er vurdert og funnet mindre eller ikke på bjørn, ulv, jerv og gaupe og er tilgjengelig for egnet for å avgrense skaden. Fellingsforsøket oppdrag på forespørsel. skal være avgrenset til et bestemt område og I en skadefellingssituasjon underlegges ekvi­ tidsrom, samt rettet mot bestemte individ(er). pa­­sjen skadefellingsleder, og godtgjøres av Fellingsvedtakene kan du finne på: Statsforvalteren. Dette går utenom den økono­ miljovedtaksregisteret.no miske rammen som er gitt det kommunale fellingslaget. Ekvipasjen kontakter selv Stats­ Søknad om skadefelling skal inneholde: forvalteren for avlønning. Andre oppdrag • Hvem søker (enkeltperson/beitelag mv.) og ansees som trening og avlønnes etter avtale for hvilket område (beitelag/kommune). med beitelag/dyreeier og SNO. • Informasjon om kadaverfunn: Totalt antall Statsforvalteren oppfordrer de kommunale kadaver og savnede dyr, samt totalt antall fellingslagene til å bruke sporhundekvipasjene dyr undersøkt av Statens naturoppsyn. slik at fellingsforsøkene blir mer effektive og • Tidsrom for tap eller skade. de får erfaring fra fellingsforsøk. • Antall berørte saueeiere. • Antall sau som beiter i det aktuelle Sporhundekvipasjer for bruk ved beiteområde.
  • Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste Høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad

    Adresseliste høring Navn Adresse Postnr. Sted Gunn Randi Finstad Haugsetveien 2 2485 Rendalen Jo Inge Haugseth Haugsetveien 79 2485 Rendalen Eivind Haugseth Haugsetveien 65 2485 Rendalen Sameiet Rundfloens arvinger v/Lars Rundfloen Nyfundvegen 9 2409 Elverum Gjertrud Sætres bo ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Halvor Lillestu Gamle Kongevei 4423 2485 Rendalen Arnt Gunnar Solberg Anders Sandvigs gate 20 2609 Lillehammer Per Lombnæs Elvålsgutua 69 2485 Rendalen Erik Ove Helstad Gamle Kongevei 4103 2485 Rendalen Agnes Johansen Unsetveien 33 2485 Rendalen Røbukompaniet ANS v/Johan Sætre Gamlevegen 3 2420 Trysil Østerhåkompaniet v/Pål Akre Moensvingen 4 2420 Trysil Akre-Tagestad v/Margrethe Akre Skredderbakken 6 2420 Trysil Elisabeth Broen Falstad Terassevegen 21 C 0682 Oslo Odd Martin Kvile Bønsdalvegen 23 2073 Bøn Rendalen kommune, Postmottak kommunehuset Hanestadveien 1 2485 Rendalen Glommen Skog SA Postboks 1329 Vestad 2405 Elverum Eidsiva Energi Postboks 4100 2307 Hamar Forum for natur og friluftsliv - Hedmark Postboks 191 2402 Elverum Hedmark Bondelag Høyvangveien 40 2322 Ridabu NHO Reiseliv Innlandet, Mjøssenteret Nord Storgata 150 2390 Moelv Norges vassdrags- og energidirektorat -Region øst Postboks 4223 2307 Hamar Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark Postboks 90 2401 Elverum Sølensjø lotteierlag SA v/Dag Aadne Sandbakken Volaveien 67 7374 Røros Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Statens navnekonsulenter Postboks 1102 Blindern 0317 Oslo Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep. 0033 Oslo Norges Luftsportforbund
  • Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)

    Bioforsk-Rapport-2009-04-71.Pdf (1.987Mb)

    ”Mat fra Toten” Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 71 2009 Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Hovedkontor/Head office Bioforsk Øst Apelsvoll Frederik A. Dahls vei 20 Bioforsk Arable Crops Division N-1432 Ås 2849 Kapp Tel.: (+47) 40 60 41 00 Tel.: (+47) 40 60 41 00 [email protected] [email protected] Tittel/Title: Jordsmonn, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten Forfatter(e)/Author(s): Hans Stabbetorp Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.: 08.06.2009 Åpen 1210155 621.5 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of Antall vedlegg/Number pages: of appendices: 4(71) 2009 978–82–17–00508-7 31 2 Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: ”Mat fra Toten” Per Odd Gjestvang og Ole Anton Hoel Stikkord/Keywords: Fagområde/Field of work: Toten, jordsmonn, klima, kvalitetsproduksjon av mat Korn, potet og grønnsaker Sammendrag: Publikasjonen omhandler geologi og jordsmonnsutvikling, klima og andre forutsetninger for kvalitetsproduksjon av mat på Toten. Se for øvrig omfattende sammendrag side 29-30. Land/Country: Norge Fylke/County: Oppland Kommune/Municipality: Østre Toten Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Ingvar Hage Hans Stabbetorp Innhold Toten………………………………………………………………………………………………………………………… 3 Østre Toten……………………………………………………………………………………………………… 3 Vestre Toten…………………………………………………………………………………………………… 3 Jordsmonnet
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?

    How Uniform Was the Old Norse Religion?

    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
  • Norway's 2018 Population Projections

    Norway's 2018 Population Projections

    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
  • Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse

    Ressurser for Utvikling Av Bærekraftige Opplevelser I Hedmark Innholdsfortegnelse

    Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Innholdsfortegnelse Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark ........................................................................... 3 Kultur og kulturarv ................................................................................................................................................ 3 Kulturinstitusjonene i fylket .................................................................................................................................. 6 Musikkmiljøet ........................................................................................................................................................ 6 Spill, film og digitale medier ................................................................................................................................. 7 Arrangementskompetanse og frivillighet ............................................................................................................. 8 Natur og landbruk ................................................................................................................................................. 8 Kultur- og opplevelsesnæring som tilleggsnæring i landbruket ............................................................................ 9 Samferdsel og transport ...................................................................................................................................... 10 Sykkel og vandring ..............................................................................................................................................
  • Forslag Om Opprettelse Av Nekfallet Naturreservat I Rendalen Kommune

    Forslag Om Opprettelse Av Nekfallet Naturreservat I Rendalen Kommune

    Vår dato: Vår ref: 20.03.2019 2019/1539 Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 5672 Sluppen Erica Neby, 62 55 11 65 7485 TRONDHEIM Att. Pål Klevan Frivillig vern av skog - forslag om opprettelse av Nekfallet naturreservat i Rendalen kommune I brev av 14. februar, 30. mai og 6. juli 2017 ble det fra tre grunneiere satt frem tilbud om vern av et areal på ca. 1730 dekar. Området ligger langs med elva Neka i Rendalen kommune og inkluderer Nekfallet – et av Hedmarks høyeste fossefall. Området ble naturfaglig kartlagt høsten 2017 og rapporten konkluderte med at området har naturverdier knyttet til bekkekløft med fosserøyk- og fossesprøytsone samt høyt artsmangfold, og er regionalt verneverdig. Eksempel på rødlistearter som er funnet i området er fossefiltlav (EN), sprekkjuke (VU), trollsotbeger (VU), svartsonekjuke (NT), rosenkjuke (NT), gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT) og granseterlav (NT). Basert på en kontroll og framskriving av eksisterende skoglige data fra området, ble det vinteren 2018 gjennomført forhandlinger med grunneierne. Avtalen om vern av området ble signert i februar 2019. Grensene ble justert noe i løpet av forhandlingen, slik at totalarealet som foreslås vernet er 1755 dekar. Kunngjøring om oppstart av verneprosessen I samsvar med naturmangfoldlovens saksbehandlingsregler ble det 17. desember 2018 varslet oppstart av verneprosessen for å opprette Nekfallet naturreservat. Vi mottok 5 kommentarer til oppstartsvarselet. To uttalelser kom inn i vårt arkivsystem lenge etter fristen (fra Hedmark fylkeskommune og NVE), og var derfor ikke listet opp eller kommentert i høringsdokumentene. Disse er gjengitt sammen med øvrige uttalelse her: 1. Forsvarsbygg sier at for å opprettholde mulighetene for øvelser i verneområdet, foreslår de et tillegg til vernebestemmelsene § 7 Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser, om at Forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi dispensasjon til Forsvarets øvingsvirksomhet.
  • Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023

    Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023

    Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 08:15 Sted: Skarnes Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post . Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 08.10.2020 For leder i Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023, Ole Sverre Spigseth Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.20203 Saker til behandling 49/20 Sak S-49/20 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 50/20 Sak S-50/20 Samtale med ordføreren.11 51/20 Sak S-51/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon for 2021-2024 - Innspill fra tillitsvalgte.12 52/20 Sak S-52/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for 2021-2024 - foreløpige diskusjoner.13 53/20 Sak S-53/20 Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2021.20 54/20 Sak S-54/20 Samtale med rådmannen.49 55/20 Sak S-55/20 Informasjon om kommunens avvikssystem.50 56/20 Sak S-56/20 Informasjon om næringsutviklingen i kommunen.51 57/20 Sak S-57/20 Orientering om integrering av flyktninger.52 58/20 Sak S-58/20 Eventuelt.53 59/20 Sak S-59/20 Evaluering av kontrollutvalgets møte.54 Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 (19.10.2020) - 18/00083-110 Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 : Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 MØTEINNKALLING Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 kl. 08:15 Sted: Skarnes Arkivsak: 18/00083 Kontrollutvalgets Ole Sverre Spigseth (H) – leder medlemmer: Veslemøy Nordset (BL) – nestleder Grete Sparby (AP) Terje Hagen (PP) Bjørg Thoner (SP) Forfall: Forfall må meldes så snart som mulig til telefon 97736379 eller [email protected] ) Ordfører: Ordfører Knut Hvithammer Revisor: Revisjon Øst IKS v./oppdr.ansv.
  • Nordidactica

    Nordidactica

    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Sidsel Lied & Sidsel Undseth Bakke Nordidactica 2013:1 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2013:1 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2013:1 34-56 Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Prof. Dr. Sidsel Lied, Hedmark University College, Norway MA Sidsel Undseth Bakke, Trysil upper secondary school/Hedmark University College, Norway Abstract: In this article we ask if central values which people were in dialogue with in the memorial messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011, may be seen as a part of Norwegian cultural memory, and if so, how. We answer this question in the affirmative, by elaborating on presentations of the Norwegian flag as a symbol of the values unity and solidarity, and on presentations of love and roses as weapons promoting the values love, humanity and calmness. In our discussion we have drawn on theory of cultural memory and suggested that the use of the Norwegian flag in the messages may be understood in the frame of Assmann’s term “canon”, representing the active part of cultural remembrance, and that the message from the use of roses and hearts may be understood in the frame of the term “archive”, representing the passive part of remembrance.
  • Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding

    Folketeljinga 1801. Ny Bearbeiding

    OGES OISIEE SAISIKK 13 OKEEIGA 11 Y EAEIIG OUAIO CESUS 11 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 IS -337-119- FØREORD Denne publikasjonen gir opplysningar om befolkninga i Noreg i 1801 slik dei er komne fram etter ei ny bearbeiding av teljingsmaterialet frå det aret. Publikasjonen ligg fOre kort tid etter at Statis- tisk Sentralbyrå i særskilt hefte har prenta gamle tabellmanuskript frå Folketeljinga 1769 som tidlegare for ein stor del ikkje har vore publiserte. Folketeljinga 1801 er den første nominative teljinga her i landet, dvs. ei teljing med oppgåver for kvar einskild namngjeven person. Teljingane før og også etter 1801, fram til 1865, skilde seg ut på denmZten at dei lokalt teljingsansvarlege berre laga samandrag for grupper av personar. Tanken om ei ny bearbeiding av det verdfulle grunnmaterialet frå 1801 vart drOfta i Byrået tidleg på 1950-talet. Av ulike grunnar vart det ikkje gjort noko meir med saka den gongen. I 1968 gjorde professor Knut Mykland på vegner av historikarar ved universiteta i Bergen og Oslo og Norges lærerhOgskoie i Trondheim opptak til eit mete med Byrået om same sak. Det var full semje om at ei ny bearbeiding av dette maeiae ettermoderne statistiske isi ie kunne gi langt betre innsyn i strukturen i den norske befolkninga på 17- og 18-hundretalet enn dei kunnskapane ein tidlegare hadde fått ut av teljinga. Det gjaldt til dømes fordelinga etter alder og ekteskapeleg status, etter leveveg og samansetjing i husstandar. Moderne teknisk utstyr ville og gjere det mogleg med fleire kryssgrupperingar av materialet. Ved ny bearbeiding kunne ein i tillegg betre enn fOr stette krava til statistisk kunnskap om små geografiske einingar.