ÅRSBERETNING ØABV 2017 ØABV 2008 - 2018 Arendal: 44313 Innb

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

ÅRSBERETNING ØABV 2017 ØABV 2008 - 2018 Arendal: 44313 Innb ÅRSBERETNING ØABV 2017 ØABV 2008 - 2018 Arendal: 44313 innb. 270 km2 Tvedestrand: 6051 innb. 217 km2 Risør: 6936 innb. 193 km2 Gjerstad: 2511 innb. 322 km2 Vegårshei: 2104 innb. 355 km2 Åmli: 1856 innb. 1131 km2 Froland: 5713 innb. 644 km2 Sum: 69484 innb. 3132 km2 PERSONELL 191 ANSATTE 31 Beredskap heltid 122 Beredskap deltid 7 Forebyggende avdeling 10 Feieravdelingen 18 110 sentralen 3 Ledelse/adm [+ 30 skogbrannreserver og vikarer] FEIERAVDELINGEN ARENDAL RISØR TVEDESTRAND 6 mann fast stasjonert Arendal, 2 fast stasjonert i Risør, 1 mann fast i hhv Arendal/Tvedestrand + avdelingsleder FOREBYGGENDE AVDELING FB prosjektstilling i Beredskap – finansiert eksternt til feb 2020. AGDER 110 AVD. LED Vaktleder + 2 OP, men kan gå med 2 manns-besetning. 12/12 to-delt turnus på 5 lag OPR. LED TEKNIKER VL VL VL VL VL OP OP OP OP OP OP OP OP OP OP 1 2 3 4 5 BEREDSKAPSAVDELINGEN STASJONER OG UTRYKNINGSSTYRKE INNSATSLEDELSE A-01 MOLAND BRANNSTASJON (A1) 10 mann på hjemmevakt - røykdykkere A-11 A-18 ARENDAL BRANNSTASJON (A2) 5-6 mann døgnkont. vakt. Røyk- og kjemikaliedykkere, redningsdykkere, ATV, utstyr for oljevern, redningsmenn A-20 A-21 A-22 A-23 A-24 A-27 A-28 CHEM A2BÅT (Pioneer) RD CD VD RM UL STASJONER OG UTRYKNINGSSTYRKE TVEDESTRAND BRANNSTASJON (A3) VEGÅRSHEI BRANNSTASJON (A6) 16 mann på dreiende vakt/4 manns lag + 4 20 mannskaper hjemmevakt. Røykdykkere stk reservemannskaper. Røykdykkere A-31 A-34 A-38 A3BÅT (Pioneer) A-61 A-64 A-68 RISØR BRANNSTASJON (A4) ÅMLI BRANNSTASJON (A7) 4 mann dagtidsansatt. Totalt 16 mann på dreiende vakt/4 20 mannskaper hjemmevakt. Røykdykkere manns lag + 4 stk reservemannskaper. Røykdykkere A-41 A-44 A-48 A4BÅT (Pioneer) A-71 A-74 A-78 GJERSTAD BRANNSTASJON (A5) FROLAND BRANNSTASJON (A8) 20 mannskaper hjemmevakt. Røykdykkere 16 mannskaper hjemmevakt. Ikke røykdykkere A-51 A-58 A-81 A-88 ØKONOMI INVESTERINGSPLAN Vi har en årlig ramme pålydende 2,9 millioner kroner. Vi har en investeringplan pdd frem tom 2029, hvor spesielt utskiftning av mannskaps- og tankbiler er kostnadsdrivere. Planlagt og forventet levetid på disse bilene er 20 år. Ellers er det personellflyttebiler og penger til utstyr (eks luftkompressor, RD-utstyr, IR-kamera mm) som er retningsgivende. Nye komponenter som ATV og båt blir gjenstand for beredskapsanalyser og dialog med våre eierkommuner. SIDE 13 ØSTRE AGDER BRANNVESEN ØABV – KORT OM TOTALREGNSKAP 2017 ØABV samarbeidet (Ber/FB): Lite overskudd som går tilbake til kommunene Agder 110: Overforbruk 350’ kr hentes fra fond Feieravdelingen: Balanse Redningsdykkertjeneste: Overskudd fondsavsatt IUA (oljevern): Overskudd fondsavsatt (underkant av 100’ kr) SIDE 14 ØSTRE AGDER BRANNVESEN AVREGNING 2017 – ØABV SAMARBEIDET KAN GJØRES OPP FØR 2019 (REF REVISJON AVTALE) Avregning 2017 ØABV Kommune % andel Regnskap 2017 Innbetalt 2017 3390 3380 Tilgode 2017 Arendal 56,4 29 474 520 184 368 Froland 5,4 2 822 028 2 833 488 2 445 300 388 188 17 652 Gjerstad 4,2 2 194 911 2 203 824 1 901 900 301 924 13 730 Risør 15,2 7 943 488 8 025 744 6 926 217 1 099 527 49 688 Vegårshei 4,1 2 142 651 2 151 352 1 856 617 294 735 13 403 Tvedestrand 11 5 748 577 5 771 920 4 981 167 790 753 35 958 Åmli 3,7 1 933 612 1 941 464 1 675 483 265 981 12 095 Sum 100 52 259 787 22 927 792 19 786 684 3 141 108 326 893 15 ØSTRE AGDER BRANNVESEN UTDANNINGSFORPLIKTELSE KOMMUNE – ØABV GJENSTAND FOR BUDSJETTFORH… F0RBRUK REST FORBRUK REST FORBRUK REST FORBRUK REST FORBRUK REST 2008- KOMMUNE OPPRINNELIG (2008) 2011/12 2013 2014 2015 2015 2016 2016 2017 2017 2018 MERKNAD Froland kr 745 000,00 kr 258 452,00 kr 486 548,00 kr 58 300,00 kr 428 248,00 kr 182 000,00 kr 246 248,00 kr 152 763,60 kr 93 484,40 kr 91 740,00 kr 1 744,40 ≈Tom pott Tvedestrand kr 745 000,00 kr 254 100,00 kr 490 900,00 kr 233 200,00 kr 257 700,00 kr 182 000,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00Tom pott Risør kr 325 000,00 kr 210 382,00 kr 114 618,00 kr 174 900,00 kr -60 282,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00Tom pott Åmli kr 810 000,00 kr 613 500,00 kr 196 500,00 kr 174 900,00 kr 21 600,00 kr 21 600,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00Tom pott Gjerstad kr 1 135 000,00 kr 466 590,00 kr 750 000,00 kr 233 200,00 kr 516 800,00 kr 45 500,00 kr 389 710,00 kr 63 105,60 kr 326 604,40 kr 229 982,00 kr 96 622,40 Vegårshei kr 985 000,00 kr 562 493,00 kr 422 507,00 kr 116 600,00 kr 305 907,00 kr 0,00 kr 305 907,00 kr 83 748,88 kr 222 158,12 kr 116 980,00 Kr 105178,12 SIDE 16 ØSTRE AGDER BRANNVESEN BUDSJETTPREMISSER 2019 Innbyggerbetalinger – ønskes fakturert hver enkelt kommune i samarbeidet: • Agder 110 nødmeldesentral: • 2018 = 42,00 kr 2019 = 44,50 kr 2020 = 46,20 kr 2021 = 47,50 kr • Redningsdykkertjenesten: 5 kr/årlig • Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning: 5 kr/årlig • Reduksjon i ØABVs totalbudsjett for enkelte områder/deler av kostnad som følge av direkte-fakturering for spes 110. Midler til kursgjennomføringer, spes deltid og grunnkurs • Utdanningsforpliktelsen til kommunene ansees brukt opp 2018 • Eks. på kostnadsbilde 20 elever grunnkurs deltid = kostnad 1 million (analyser vil synliggjøre behov) Investerings-, opplærings- og driftskostnader v/nye element • Eksempelvis snøscooter/ATV/båt = beredskapsanalyse SIDE 17 ØSTRE AGDER BRANNVESEN ROS PROSESS • Høringsutkast ROS, frist 14. mars • Ferdigstilt ROS versjon 1, 1. april • Forebyggende analyse ferdig 15. juni • Beredskapsanalyse ferdig 15. juni • Forslag til revidert brannordning 1. okt • Referansegruppen (rådmenn, ber.koord) • Svare på høringsutkast og bidra i analysene SIDE 18 ØSTRE AGDER BRANNVESEN AKTIVITET Tildelte midler fra Gjensidigestiftelsen etter søknad: Redningsdykkertj. 5 000 000 Utstyr overflateredning: 200 000 Røykdykkerbekledning: 150 000 Trygg Hjemme satsning: 278 000 Flammbært: 350 000 Prosjektstilling ber/fb: 1 960 000 Hjelpemidler Trygg Hjemme 410 000 Utstyr og kurs redningsdykking 340 000 Sum: ≈ 8,7 millioner til ØABV 1.109 ØABV UTALARMERTE UTRYKNINGER I 2017 60 BYGNINGSBRANNER ØABV 2017 AGDER 110 ≈11.000 LOGGFØRTE HENDELSER . Agder 110 . SAMLOK 2023 . Fagkompetanse . Nødnett og teknologi . Op. og vaktlederkrav 21 000BOLIGTILSYN OG FEIING28 000 En forskriftsendring i 2016 har gjort feiing og boligtilsyn mer risikobasert Feiing og boligtilsyn er en lovpålagt tjeneste som innbyggerne betaler et årlig gebyr for. Tidligere har dette blitt utført hvert fjerde år, men den nye forskriften om brannforebygging endret dette i 2016. Nå skal feiing og tilsyn i boliger (inkl hytte og fritidsbolig) utføres etter risiko. Det innebærer at enkelte piper vil bil feid sjeldnere, slik at vi kan prioritere boligene med størst behov og risiko. ØABV varslet 8000 boliger om tilsyn i 2017 og feide ca 13000 piper. På boligtilsynet gir feierne råd om hvordan beboerne kan forebygge brann. To viktige tips er installasjon av komfyr-vakt og minst en røykvarsler i hver etasje. Feierne gir også råd om fyring. 7000 ekstra objekt som følge av hytte/fritidsbolig …. 0 OMKOMNE I BRANN 2017 I ØABVs 7 kommuner: ingen branndøde: I Agder: ingen branndøde I Norge: 25 KOMPETANSE FAGSKOLEUTDANNING INNEN BRANN, REDNING OG SAMFUNNSSIKKERHET • 2-årig grunnutdanning innen beredskap, forebygging og samfunnssikkerhet Fagskoleutdanning for • Skal gi grunnkompetanse som gjørbrann, at de redningkan gå rett oginn i arbeid i brann- og redningsvesen eller annen beredskapsrelatert virksomhet. samfunnssikkerhets-personell starter opp høsten 2019 • Vil være eneste kvalifiserende utdanning for å arbeide i beredskap eller i 110-sentral 2-årig grunnutdanning for oppgaver innen beredskap, forebygging og 110-sentral FAGSKOLEUTDANNINGEN Mål: • Breddekompetanse og helhetsforståelse innen brann, redning og samfunnssikkerhet Gevinster: • Bedre ressursutnyttelse • Standardisering av metoder, begreper, utstyr • Mer forebygging og bedre kvalitet ved håndtering av hendelser • Kompetanse om metodikken for ROS- og beredskapsanalyser, planverk mm PLIVO – pågående livstruende vold De tre nødetatene politi, brann og helse, har utarbeidet en felles prosedyre for hvordan de skal opptre og samvirke ved hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer. PLIVO øves årlig. Gevinster: • Bedre ressursutnyttelse • Standardisering av metoder og begreper • Effekt også i andre hendelser mellom nødetatene ELVEREDNINGSKURS KOMPETANSELØFT 2016- 2017 FOR ALLE VÅRE OVERFLATEREDDERE. I TILLEGG E-LÆRINGSKURS GJENNOM BRANNLØFTET. SIDE 31 ØSTRE AGDER BRANNVESEN POSTALT TILSYN 2016/2017 •HMS rutiner og brannstasjoners infrastruktur. Lukket alle avvik vedrørende rutiner, helsekontroller, rapportering, vernerunder, handlingsplaner, HMS instrukser mm. Følgende brannstasjoner blir renovert/pusset opp: • Gjerstad brannstasjon • Vegårshei brannstasjon • Moland/Eydehavn brannstasjon • Tvedestrand brannstasjon SIDE 32 ØSTRE AGDER BRANNVESEN ÅRSMØTE IUA/REDNINGSDYKKING 10. APRIL 2018 SIDE 33 ØSTRE AGDER BRANNVESEN .
Recommended publications
  • Varsel Om Oppstart Av Detaljregulering for Del Av Arendal Havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal
    Se adresseliste Dato 04.11.2020 Varsel om oppstart av detaljregulering for del av Arendal havn - Rambøll Eydehavn Kystveien 2 4841 Arendal Rambøll starter arbeid med til detaljregulering for Del av Arendal havn - T +47 37073100 Eydehavn jf. plan- og bygningsloven §§ 12-3 og § 12-8. https://no.ramboll.com Avgrensing av planområdet Forslag til planavgrensning er vist på vedlagt kartutsnitt og omfatter eiendommene gnr. 52, bnr. 270, 791, 790, 563 og del av 511 i Arendal kommune. Under planarbeidet kan området bli mer avgrenset. Mål med planarbeidet Formålet med reguleringen er å legge til rette for god daglig drift og best mulig utnyttelse av havnearealene. For å få til dette er det behov for en mer forutsigbar og fleksibel reguleringsplan. Formålet med gjeldene reguleringsplan videreføres og det vil være stort fokus på byggegrenser, høyder og utnyttelse av arealer. Det vil også være nødvendig å sanere eldre bygninger som opptar viktige arealer. Overordnet planstatus og oppstartsmøte I kommuneplanen er området avsatt til Detaljeringssone – reguleringsplan som fortsatt skal gjelde. Kommunen anbefaler oppstart av reguleringsplanarbeid. Konsekvensutredning Det er vurdert om planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 6 og 8. Det er konkludert med at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning. Rambøll Norge AS 1/2 NO 915 251 293 MVA Innspill, samråd og medvirkning Eventuelle kommentarer, merknader, opplysninger mv. som kan ha betydning eller interesse for planarbeidet kan sendes skriftlig til: Rambøll, Kystveien 2, 4841 Arendal eller på e-post til [email protected] innen 9.12.2020. Det er ikke nødvendig å sende kopi til kommunen.
    [Show full text]
  • Regional Plan for Senterstruktur Og Handel I Aust-Agder
    Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder Vedtatt av Fylkestinget i Aust-Agder 20.10.15 Innhold BAKGRUNN: .................................................................................................. 1 MÅL OG HENSIKT ............................................................................................ 2 Handel og områder for handel ......................................................................... 2 Regional samordning for handel langs E18 ........................................................... 3 Bevaringsområder og nye handelskonsepter. ........................................................ 4 REGIONAL PLAN OG ENDRINGSPROSESSER .............................................................. 5 Virkninger av regional plan ............................................................................. 6 SENTERSTRUKTURANALYSE: ............................................................................... 7 Avlastningssenter/nye lokalsentre ................................................................... 10 REGIONAL PLANBESTEMMELSE ........................................................................... 11 RETNINGSLINJER: .......................................................................................... 15 A: Overordnet planmessig avklaring ................................................................. 15 B: Handel i sentrumssonen. ........................................................................... 15 C: Regionale handelsområder ........................................................................
    [Show full text]
  • Aust-Agder Buskerud
    GRATIS GRATIS GRATIS VeglisteVegliste 2009 2008 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Aust-Agder Buskerud Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Aust-Agder fylke inneholder opplysninger om veggrupper for spesialtransporter, vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, samt tillatt totalvekt og vogntoglengde. Veggrupper for spesialtransport Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Veger med øvrige bruer med ett kjørefelt. For veger som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjelder ikke dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom periodene med vinteraksellast og eventuelle perioder med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglisten. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesveger vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Veglisten inneholder ikke opplysninger om aksellast i teleløsningen. Det kan likevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportørene og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen.
    [Show full text]
  • I Aust-Agder Forprosjekt Til Historieverk for Aust-Agder Idrettskrets 2019
    UNIK IDRETTSHISTORIE I AUST-AGDER FORPROSJEKT TIL HISTORIEVERK FOR AUST-AGDER IDRETTSKRETS 2019 Av Hanne Line Hvalby Oslo, november 2014 INNHOLD BAKGRUNN .....................................................................................................................................4 Om Aust-Agder Idrettskrets ...........................................................................................................4 Mål med historieverket ......................................................................................................................4 Utdyping av mål ............................................................................................................................ 5 Målgrupper ...................................................................................................................................... 5 TIDLIGERE LITTERATUR ....................................................................................................... 5 SKISSE TIL INNHOLD...............................................................................................................6 Innledningen ...................................................................................................................................6 ”Førhistorisk tid” ...........................................................................................................................6 Aust-Agder som foregangsfylke: Pionertiden fra 1850-tallet til 1919 ....................... 8 Politisering av idretten: Konflikt, krig og sammenslåing 1919-1945
    [Show full text]
  • Register Over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster 1999
    ...................................................................................................................... FARKOSTENS LENGDE BRED BR.TONN ÅR MOTOR EIER (DEN KORRESPONDERENDE REDER) NUMMER ART OG NAVN M. M. I 11 ÅR HK. NAVNOGPOSTADRESSE ....................................................................................................................... AUST-AGDER AA-A ARENDAL oooi A ALEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0002 SNU ELLEN ANDERSEN OLE G, SANDVIKEN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0003 A SILJE I NILSEN ATLE, STRØMSBUNESET 44, 4839 ARENDAL 0004 - LYSING I1 EIKER TORBJØRN, BEVERVEI 12, 4818 FÆRVIK 0005 - TULLA LARSEN DAG A, FRANSHOLMEN 16, 4815 SALTRØD 0006 A HAVBLIKK EINARSEN ØYVIND, SKIBEVIK, 4810 EYDEHAVN 0007 KR TORGVÆRINGEN ANDERSEN JAN A/S, SANDVIKV 108, 4816 KOLBJØRNSVIK 0008 KR MIRELLA &STAD CLAUS, SKILSØ, 4818 FÆRVIK 0009 - BONITA LARSEN OLAF, FRANSHOLMEN, 4815 SALTRØD 0010 SNU STINE MORTENSEN &E, BRATTEKLEI', 4818 FÆRVIK 0011 SNU ESTER ANDERSEN JOHN G, SKARE, 4812 KONGSHAMN 0012 A SNØGG OLSEN GODTFRED, 4815 SALTRØD 0013 A FALKEN OLSEN DAGFINN, NESKILEN, 4815 SALTRØD 0014 SNU RAMSØY STRAND DAG, KASTET 11, 4810 EYDEHAVN 0015 h, SKRIVEREN ANDERSEN SVEIN, GJERVPLDSØYV 11, 4817 HIS 0016 A SVANEN OLSEN DAGFIN, 4815 SALTRØD 0017 h, SANDSKJÆR MORTENSEN FINN, 4816 KOLBJØRNSVIK 0018 - MARY JOHNSEN JOHN, FROLANDSVEI 17, 4847 ARENDAL 0019 SNU TRULTE NILSEN TORE, 4920 STAUBØ 0021A BØLGEN HENRIKSEN STEINAR, 4920 STAUBØ 0022 - BAYAZ JOHANSEN FRODE A, TORVGT. 12, 4810 EYDEHAVN 0023A TERNA HALVORSEN OLAF, 4920 STAUBØ 0024 - MARIJAN ZONNERVELD
    [Show full text]
  • Forprosjekt , Ny Veg E18-Arendal Havn
    RAPPORT FORPROSJEKT Nytt transportsystem Arendal Delprosjekt: E18 – Arendal havn Eydehavn 14.11.2014 Statens vegvesen Region Sør 18.11.201 4 Forprosjekt: Nytt transportsystem Arendal, Delprosjekt E18-Arendal havn __________________________________________________________________________________________ Innhold 1. Forord ............................................................................................................................ 2 2. Viktige forutsetninger for alternativene .......................................................................... 2 3. Vurderte alternativer ...................................................................................................... 2 Alternativ 1 ( Planlagt kryss Longum – Eydehavn ) ..................................................... 3 Alternativ 2 ( Nytt kryss Ottersland – Eydehavn ) ......................................................... 4 Alternativ 3 ( Nytt kryss Langan – Eydehavn ) .............................................................. 5 4. Trafikkberegninger ......................................................................................................... 6 Grunnlag for beregningene ......................................................................................... 6 Alternativ 1 ................................................................................................................. 7 Alternativ 2 ................................................................................................................. 7 Alternativ 3 ................................................................................................................
    [Show full text]
  • 4924 72Dpi.Pdf (1.440Mb)
    RAPPORT LNR 4924-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 Marine undersøkelser i Arendal kommune Galtesund, Tromøysund, Kilsund og Narestø 2001-2004 NIVA 4924-2004 Forord Denne undersøkelsen er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag fra Arendal kommune i henhold til programforslag av 15. januar 2001. Undersøkelsen har omfattet marine undersøkelser i Tromøysund, Narestø, Kilsund og Galtesund og har hatt som mål å beskrive dagens miljø- tilstand. Undersøkelsesprogrammet har også inkludert undersøkelser i området ved Utnes og Ærøy i forbindelse med renseanlegget på Utnes. Disse er beskrevet i en tidligere rapport (Moy et al. 2002). Jan Magnusson har vært ansvarlig for hydrografiundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøveinnsamling ble utført av Jarle Håvardstun, NIVA og Steinar Simonsen, Arendal kommune. Vannprøvene ble analysert av NIVA. Tone Kroglund har vært ansvarlig for hardbunnsundersøkelsene. Frithjof Moy og Tone Kroglund utførte feltarbeidet i 2002 og 2003 og har stått for rapportering av resultatene. Eivind Oug har vært ansvarlig for bløtbunnsundersøkelsene og rapportering av resultatene. Prøvetakingen ble foretatt av Jarle Håvardstun og Lise Tveiten. Prøvene ble sortert av Jarle Håvardstun, og identifisering ble foretatt av Brage Rygg og Eivind Oug. Ved feltarbeidet ble forskningsfartøyet M/S ”Risøy” tilhørende Riise Underwater Engineering i Haugesund benyttet. Vi takker mannskapet på M/S ”Risøy” for godt samarbeid. Mette Cecilie Lie har skrevet sammen rapporten. Tone Kroglund har vært prosjekt/programansvarlig hos NIVA. Grimstad, 17. desember 2004 Tone Kroglund NIVA 4924-2004 Innhold Sammendrag 5 1. Innledning 8 1.1 Bakgrunn og formål for undersøkelsene 8 1.2 Områdebeskrivelse 9 1.3 Tilførsler av næringssalter 9 1.4 Tidligere undersøkelser 10 2.
    [Show full text]
  • Ny Vei Til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering Med Ku
    Arendal kommune NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Dato: 12.06.2020 Versjon: 03 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Arendal kommune Tittel på rapport: Planbeskrivelse Oppdragsnavn: Ny vei til Arendal Havn, Eydehavn Detaljregulering med KU Oppdragsnummer: 622911-01 Utarbeidet av: Johan Nyland Oppdragsleder: Johan Nyland Tilgjengelighet: Åpen NY VEI TIL ARENDAL HAVN, EYDEHAVN DETALJREGULERING MED KU PLANBESKRIVELSE Forord Det er viktig å sikre at Arendal havn får gode forhold med nødvendig infrastruktur og arealressurser. For regulerte næringsarealer i tilknytning til havna stilles det rekkefølgekrav om etablering av ny adkomstvei fra Neskil bru til næringsområdet før videre utbygging i havneområdet. Gjeldende regulert trase for ny veg til havna med påkobling ved Neskil bru (planid 2822r2) viser seg å være kostnadskrevende å gjennomføre. I tillegg tilfredsstiller ikke planlagt trase gjeldende krav til standard for tunneler og traseen har en for dårlig løsning med påkobling til fv. 410 til at spesialkjøretøy, modulvogn o.l. kan kjøre her. Statens vegvesen har på oppdrag for fylkeskommunen gjennomført et forprosjekt (datert 18.11.2014) der vegvesenet har stått for de vegtekniske vurderingene, mens alternativene er vurdert opp mot annen arealbruk og lokale og regionale effekter i møter med Arendal og Tvedestrand kommuner. Formålet med planforslaget er å legge til rette for etablering av ny effektiv og trygg vei til Arendal havn Eydehavn. Den nye veien vil få status som fylkesvei. Kommunen har samtidig fremmet ønske om å omregulere de kommunalt eide byggeområdene på Ulleråsen fra bolig til næring. Formålet med omreguleringen er å imøtekomme behovet for tilrettelagte næringsarealer i forbindelse med havna.
    [Show full text]
  • Klassekamp Og Religiøst Engasjerte Arbeidere I Eydehavn Og Vennesla Nils M
    Kapittel 7 Klassekamp og religiøst engasjerte arbeidere i Eydehavn og Vennesla Nils M. Justvik Sosiolog og forfatter Lars Ove Seljestad debuterte våren 1913 som poet og ga ut diktsamlinga Storspring. Grunnlaget for samlinga henter han fra oppveksten og refleksjon rundt denne på det ensidige industristedet Odda. Det er sterk lesning «om industriens livgivende og dødbringende kraft» (Hverven 8.6.2013: 3). Fabrikken seier at han eig meg. Eg eig Deg, seier Fabrikken, slik eg før eigde far din, farfar din, oldefar din og tippoldefar din. Alle menn i farsslekta lang har eg eigd, med hud og hår eigde eg dei, slik eg òg eig deg, vesle svarte son. (Seljestad 1013: 22) Seljestad har nære relasjoner til Fabrikken der fire generasjoner før ham har fristet tilværelsen og skaffet seg utkomme. Et annet sted omtaler han tiltrekningskraften Fabrikken hadde på folk, med sitt «Løfte om Mammon», og gjennom deres egne tanker om at «Fabrikken er godt nok Amerika for oss» (Seljestad 2013: 55). Dette var nok felleserfaringer også for arbeidere – menn i all hoved- sak – som søkte til de to ensidige industristedene på Agder, som her skal være i fokus: Eydehavn og Vennesla. Om de var var religiøst engasjert eller 151 kapittel 7 ei, var uvesentlig i denne sammenhengen. Det som derimot kunne skape spenning på disse to industristedene, særlig i første halvdel av 1900-tallet, var forholdet mellom religiøse miljøer og arbeiderbevegelsens politiske og faglige organisasjoner. Var det ukomplisert og harmonisk, eller fantes det forhold som skapte spenninger for religiøse arbeidere som engasjerte seg i arbeiderbevegelsen? Hvordan forholdt kvinnene seg til religion og arbei- derbevegelse? Allerede i 1878 var de første kvinnelige industriarbeiderne på plass i Vennesla, i Eydehavn fantes det ingen før 1940.
    [Show full text]
  • Moland Menighetsblad
    Moland Menighetsblad «Svein Ellingsens salmer går videre til nye generasjoner» (s. 4) Nr. 3 høst 2019 69. årgang- Foto: Kte Den Norske kirke Salmedikter Svein Ørnulf Ellingsen, 90 år Moland sogn Hjemmeside: Mange, kanskje de fleste av menighetsbladets lesere kjenner http://www.arendal.kirken.no Menighetskontoret på Eydehavn er Svein Ellingsen. De aller fleste har også sunget eller hørt hans åpent: salmer både i egen kirke og i mange andre sammenhenger. Se- nest i konfirmasjonen til vår kommende dronning, prinsesse Ing- Tirsdag til torsdag 09.00—14.00 Fredag 09.00—11.00, Tlf. 37 01 36 80 rid Alexandra, hadde kongefamilien valgt flere av hans salmer. Adr.: Nesgata 13, 4810 Eydehavn I denne utgaven formidler bladet flere hilsner til Svein. Du kan Ansatte med dir. tlf/ mobiltlf nr: også lese og fordype deg i noen av hans salmer. Vi viser gjerne til Menighetssekretær: Norsk salmebok der du kan finne svært mange av hans salmer. Hanne Line Hvalby 370 13 680 Menighetsbladet presenterer imidlertid bare en liten del av El- E-p: [email protected] lingsens produksjon. Alle salmer som er gjengitt er skrevet av Sogneprester i Moland menighet: Ellingsen. Elin Ann Øvensen 37 01 36 81/ 958 45 451 E-p: [email protected] Bjørn Inge Holberg 37 01 36 82 / 907 67 791 Du må gjerne lese mer om Ellingsen ved å søke på nettet, hvor E-p: [email protected] du finner mange artikler som beskriver Ellingsens virksomhet. Prostiprest: Espen Robsahm Kjørven, 932 80 427 Svein Ellingsen skriver om hvordan salmen Noen må våke ble til E-p: [email protected] (se neste side).
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Eydehavn Som Stamnetthavn I Regionen – Viktigheten Av God Veitilknytning - Innspill Til Saksdokument Til Styret I Østre Agder
    Eydehavn som stamnetthavn i regionen – viktigheten av god veitilknytning - innspill til saksdokument til styret i Østre Agder Bakgrunn Dette innspillet forklarer bakgrunnen for og behovet for at regionens havn (Eydehavn) inkluderes i det nasjonale havnestamnettet – og at det etableres god veiforbindelse mellom havna – og ny E18. Prioritering av viktige infrastrukturprosjekter i regionen er krevende -lokalt, regionalt og nasjonalt. Prosjekter med størst generell verdiskapning for flest mulig må prioriteres foran andre viktige prosjekter av stor lokal betydning. Ny veiforbindelse E18 – Eydehavn og E18-Åmli vil i Østre Agder være to særdeles viktige veiprosjekter for den fremtidige verdiskapningen i hele regionen. Det er behov for statlig og fylkeskommunal medfinanisering – som best kan oppnås gjennom enighet og konsensus på regionalt nivå. Stamnett Havnestrukturen for gods i Norge består av 32 såkalte Stamnetthavner. Stamnetthavnene ble utpekt av Kystverket i 2006, vurdert mot daværende godsmengde/type. Strukturen er ikke revidert etter dette. Arendal Havn Eydehavn var ikke besluttet utbygget i 2006 og kvalifiserte derfor ikke til å inngå i strukturen da denne ble etablert. Stamnetthavnene skal ha gode tilknytningsveier til havnene, samt ha sikre og effektive farleder. Infrastrukturen rundt større terminaler er viktig for å få gods distribuert på en effektiv måte. Havnene er viktig for næringsutviklingen og verdiskapningen i regionene. Regjeringens havnestrategi kom i 2015. Strategien underbygger målet om effektive havner for å få mer gods på kjøl. Strategien peker på følgende satsinger: Forenkling av havnestrukturen. Effektive, intermodale knutepunkter gjennom styrking av stamnetthavnregimet Sterkere og mer robuste havner Regelverk for havnekapital. Utvikling av Arendal Havn Eydehavn – behovet for ny, god veitilknyting til ny E18.
    [Show full text]