Medlemsblad for Naturvernforbundet i Bærum Nr 1/ 2018 – utgitt i februar

Arealbruk, dugnader og klima Årsmelding for 2017

Les også om: Jubileum for vern av Invitasjon til årsmøte Utbygging på tvers Klimastrategi Kolsås-Dælivannområdet Ringeriksbanen

MHH BPBR BPBR side 23 side 3 side 6 side 8 side 11 Arealstrategien – naturmangfold, matproduksjon og nedbygging

Nytt år er oppsummeringens tid med årsmeldingen som fast innhold i det første nummeret av Nøttekråka. En kort evaluering av arealsakene NiB har jobbet med gjennom året, er at vi har en økende mengde saker som angår omdisponering av førsteklasses dyrkbar matjord og grønne ”ubrukte” områder til boligutbygging. Nedbyggingen av Bærums grønne verdier er ofte omtalt som bit-for- bit nedbygging og effekten er ytterligere redusert jordbrukskapasitet og tap av natur- og opple- velsesverdier. Typiske trekk for bit-for-bit nedbyggingen, er at reguleringsforslagene ikke følger kommunens vedtatte arealplanstrategi og er ofte småskalapreget boligutbygging. Eksempler på slike saker i 2017 er Staversletta på Tanum- platået, Berghoff – Berger gård og Jarenlia ved Skui/Kveise og Østre Jong/Bjørnegård. Arealstrategien som er vedtatt av kommunen er helt tydelig på at boligutbygging skal konsentreres rundt tettsteder og kollektivknutepunkt. Vedtatte hovedutbyggingsretninger er Fornebu, Bekkestua – Høvik og Sandvika. Formålet med å konsentrere boligutbyggingen er tettsteds- og byutvikling, og klimagevinster. Planen er også tydelig på at jord- bruksareal som befinner seg utenfor utbyggingsretningene ikke skal røres. Men tallenes tydelige tale viser at minst 17 % (2015 tall) av boligutbyggingen i Bærum kommune ikke er i tråd med arealstrategien. NiB mener dette er for mye og at trenden må snu. Budskapet og interessen for dette tema kom også tydelig frem i NiBs Åpnet møte i oktober med tema ”Arealplanlegging i kommunen – vinner eller taper natur- og kulturlandskapet? Svaret på spørsmålet var ikke entydig. Men ett viktig steg kan være at Bærum kommune i større grad markedsfører de fantastiske grønne arealene i kommunen. Det kan bli en øyeåpner for at befolkningen kan forstå hva lokal natur og landbruk gir tilbake til oss i form av klimaregulering, artsmangfold, helsegevinster og lokal mat. NiB har brukt 2017 til en intern rydde- og endringsprosess for å forenkle og effektivisere styrearbeidet ved å inn- føre felles skybasert arkiv- og kommunikasjonsløsning i samarbeid med Naturvernforbundet sentralt. Hovedeffekten er å styrke kapasiteten for NiB-styret og gi mer tid til våre fagsaker og aktiviteter, og mindre på administrasjonsoppga- ver. Hurra! Et annet perspektiv for NiBs arbeid fremover er at den årlige kommunale støtten er redusert. Kommunens signaler er at det i større grad skal gis rom for betalt dugnadsarbeid fra kommunen. Dugnadsinnsatsen fra medlemmene er viktige grunnsteiner for NiB-arbeidet og vi takker dere som bidrar med søppelplukking på Fornebu, bekjempelse av kjempe- bjørnekjeks og slåtten på Gjettumbråtan. Det kommer nye dugnader i 2018 så dette skal bli et skikkelig dugnadsår!

Anne Gøril Aas, styreleder NiB

NiBs hjemmesider (www.baerumsnatur.no) og annen informasjon NiBs hjemmesider (www.baerumsnatur.no) og annen informasjon NiBs hjemmeside er nå mer mobilvennlig. Inngangssiden er nyhetsside der vi legger ut saker kontinuerlig; høringsutta- lelser, innspill/merknader til plansaker, presseklipp og arrangementer. I tillegg er der en mer statisk del av hjemmesiden, med vedtekter, årsmeldinger, informasjon om styret, NiBs miljøverpris, den elektroniske versjonen av Nøttekråka fra 2005 og noen av våre andre publikasjoner. Invitasjoner til arrangementer legges i tillegg ut på NiBs Facebook-side. I 2017 har vi fortsatt å sende ut nyhetsbrev til våre medlemmer om våre om våre arrangementer og om våre siste uttalelser og presseklipp. Hvis du ikke allerede får vårt nyhetsbrev: husk å sende e-postadressen din til [email protected] .

Har du forslag til stoff? Utgitt av: Ansvarlig redaktør: Bjørg Petra Brekke Ta kontakt med: Naturvernforbundet i Bærum (NiB), Redaksjonsmedarbeidere: Bjørg Petra Brekke, tlf 95894358 Postboks 252, 1319 Bekkestua Aud Karlsrud og Tom Ekeli E-post: [email protected] [email protected] Utforming: David Keeping Bankgiro:1627 11 34243 Trykk: HG media as

Forsidebilder: Kolsås- Dæli – Foto Øystein Søbye/Photographica, Låve på Bjørnegård- foto Morten Heldal Haugerud, Glade vintersyklister på elsykkel – Foto Siren Tjøtta, Fugletur ved Dæli.

SIDE 2 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 Forslag om nye utbygginger på tvers av jordvern og arealstrategi

Bildet viser Stovivannet og gårdene Kveise og Skui midt i bildet. På jordene nedenfor gårdene og det skogkledde området nederst mot Skuidalen, er det planlagt 80 småhus/rekkehus /lavblokker.

Tekst: Aud Karlsrud og Finn Otto Kvillum mange tilfelle åpenbart heller ikke tatt hensyn til å være Foto: Morten Heldal Haugerud klimaklok ved at de ikke følger den vedtatte arealstrategien. Nedenfor viser vi noen eksempler på at jordvern og Det er vedtatt at 70 % av veksten i Bærum skal tas i vekst- arealstrategien ikke etterleves eller er truet. områdene Sandvika, Fornebu og Lysaker. Resterende 30 % skal tas i andre knutepunktområder i kommunen, Østre Jong gård/Bjørnegård (ØJB) hvorav størst vekst på Bekkestua og Høvik. Men Bærum Forslaget til boligbygging på jordene til Østre Jong/ kommune fremmer likevel utbyggingssaker utenom Bjørnegård (ØJB) kom fra Tanum krets av Bærum høyre vekstområder og knutepunkt. til arealplanen for 2015-30. Det var også forslag om mulig Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus bygging av ny skole på jordet tilhørende Bjørnegård. Et har som prinsipp at vekst skal gå foran vern innenfor svært verdifullt område med unike kulturverdier og ca prioriterte vekstretninger. Utenfor disse skal hensynet 40 dekar dyrkbar mark ble foreslått bebygget. ØJB utgjør til vern veie tungt. Det er imidlertid et dilemma at jord- sammen med Vestre Jong gård et stort og sammenhengende bruksarealene som regel ligger nær vekstområdene. Det jordbruks- og kulturområde som en forlengelse av må derfor stilles krav til politikerne om at de unngår Tanumplatået mot Sandvika. Eiernes argument for nedbygging av landbruksarealer – også de små. utbygging var at jorda ikke er dyrkbar og at bygningene var Det viser seg at vern av dyrket mark ikke er tatt hensyn forfalt. Dette synes for NiB å ha vært en villet utvikling. til i flere utbyggingsforslag som er vedtatt i arealplan for At jorda ikke er dyrkbar er nylig blitt tilbakevist av 2015-30 og i forslag til ny arealplan 2017-35. Det er her i kommunen. Det vises til jordlovens krav om driveplikt for

Bjørnegård med nyplantet allé Snart faller siste rest av låven ved Bjørnegård

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 3 all landbrukseiendom og at ØJB har misligholdt drive- Berghoff/Frogner plikten. De bes gjøre rede for hvordan de vil gjennomføre Utbygging av området ved Berghoff-Frogner gård går på tvers driveplikten for sesongen 2018. av jordloven og arealstrategien. Jordloven sier at eier plikter å Forslaget om omgjøring av ØJB fra LNFområde til holde jorda i hevd. Her har det igjen vært mislighold av jorda boligområde ble imøtegått av Fylkesmannen og Fylkes- som i neste omgang tilsynelatende ”renvasker” en nedbygging kommunen, Bærum kommunes grønne organisasjoner av den. Regional plan for Oslo og Akershus har som mål at og Tanum og Jongskollen Vel. Under den endelige vern av dyrka mark bør stå sterkt utenfor vekstområdene. behandlingen av Kommuneplanens arealdel for 2015-30 Siden Berghoff definitivt ikke et knutepunktområde / i kommunestyret ble forslaget besluttet overført til neste vekstområde bør jorda her vernes. rullering av kommuneplanen, altså arealplanen for 2017-35. Bærum kommunes politikere hevder at de vil ivareta Som følge av Fylkesmannens innsigelse skal det mekles. vern av dyrket mark. Men her ser vi nok et eksempel på en Hvis Fylkesmannen og kommunen ikke blir enige, går saken bit for bit nedbygging. Til sammen utgjør disse over tid til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til endelig betydelige jordbruksarealer. Dette kan Bærums politikere avgjørelse. Vi frykter at utbyggingen vil bli godtatt der. ikke være bekjent av. Kommunen har et lokalt ansvar for Arealet tilhørende ØJB foreslås lagt innenfor grensen til å medvirke til stans av nedbygging av jordbruksarealer på Sandvika by og blir i tilfelle et utbyggingsområde. Gang- landsbasis. avstanden derfra til bussterminalen og jernbanen i Sandvika En utbygging på Berghoff –Frogner vil føre til et vil bli lengre enn det som er satt som maksimum for utbygging bilbasert boområde og vil gi økende belastning på ved knutepunkter, nemlig 500 meter. Ved byggetillatelse vil lokale småveier. Utbyggingen er nok et eksempel på at det bli en stor utbygging her og bilbruken antas å bli betydelig. arealstrategien ikke følges. NiB mener administrasjonen og politikerne i Bærum gjør et stort feilgrep når de prøver å innlemme ØJB som del av Sand- Lommedalsveien 289 vika og følgelig som et boligområde. Bærum kommune ønsker å sikre areal til fremtidig bar- nehage på denne eiendommen. Den består i tillegg til 6,2 Jarenlia- ved gårdene Skui og Kveise dekar bevaringsverdig skog, et jorde på 4,2 dekar med svært På ca 50 mål av jordene og noe av vegetasjonsbeltet neden- god jordkvalitet og 1,2 dekar med innmarksbeite. Området for disse, tilhørende gårdene Skui og Kveise på Tanum- er en naturlig del av det sammenhengende jordbruks- og platået, er det planlagt bygget ca 80 småhus /rekkehus / kulturområdet i Lommedalen som er et av 5 bevaringsver- lavblokker. Etter høring av planforslag for området våren dige landbruksområder i Bærum. Her ser vi enda et forslag 2017 er forslag til endelig reguleringsplan ennå ikke frem- til bit-for-bit nedbygging av dyrkbar mark. lagt. Dette er et område som ligger an til å bli bilbasert fordi knutepunktstrategien er forlatt. Økning av trafikken Østre Frogner gård på smale og bratte lokalveier med mange svinger er hel- Et område på 7,7 dekar foreslås i Begrenset høring for KP ler ikke akseptabel. Forholdet for fotgjengere er allerede 2017-35 omdisponert fra LNF til boligområde. Boligbyg- forverret på grunn av nybygging og annen oppdeling av ging her vil føre til forringelse av kulturlandskapet det eiendommer med flere boenheter. Dette er en utbygging ligger i og til nedbygging av dyrkbar mark. Det vil også som ikke følger kommunens arealstrategi og er derved ikke bli et bilbasert boligområde. Forslaget tar ikke hensyn til klimaklok. jordvern og avviker fra arealstrategien.

Grorudenga gård Et område på 16 dekar og et to bolig- tomter på 4 dekar foreslås i Begrenset høring for KP 2017-35 omdisponert fra LNF til nytt boligområde. Utbyg- gingen vil delvis føre til nedbygging av dyrket mark. Det vil også føre til mer biltrafikk på de allerede belastede veiene i Lommedalen. Forslaget tar ikke hensyn til jordvern og avviker fra arealstrategien.

Staversletta på Tanumplatået Her arbeides det for tiden med en reguleringsplan for opp- Berghoff området som er planlagt bebygget, er jordene som på bildet er skjult av løvskogen i skråningen mot idrettsplassen på elvesletta nederst på bildet. Eineåsen og Rykkinn i bakgrunnen føring av 65 boenheter. Planen godtar

SIDE 4 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 maks. 1,5 parkerings-plass, inklusive gjesteparkering, pr. til landbruksområde eller offentlige formål. Dette fordi boenhet. Dette tilsier at det her kan komme ca. 100 parke- saken om utbygging med boliger ble avvist i planutvalget og ringsplasser. Normalt er det forholdsvis få parkeringsplasser i formannskapet. Dette jordet ble ikke brukt som avfalls- for gjester slik at det blir godt over èn parkeringsplass pr. deponi i motsetning til jordet syd for barnehagebygget. husstand. Det har den beste jordkvaliteten ifølge Miljødirektoratets Det blir kort vei til Tanumbussen for beboerne på Sta- miljøstatus. Planutvalgets leder Ole Kristian Udnes uttalte versletta, men bussen går bare til og fra Sandvika. De som etter avvisning av saken at «Det dyrkes jo også korn der». arbeider i Oslo må derfor bytte befordringsmiddel i Sandvi- Vi håper disse velklingende ordene betyr at han bestemmer ka. Dette vil høyst sannsynlig medføre at et ubestemt antall seg for at jordet skal leve videre som produsent av mat! vil foretrekke å bruke bil. Foruten at det nå er påtrengende å ta vare på Bærums siste matjord, utgjør jordet et viktig element i det historiske Vestre Øverland gård landskapsdraget mellom Haslum middelalderkirke og Jordet mellom Gamle Ringeriksvei og barnehagebygget Øverlandgårdene. To gode grunner til at det fortsatt skal var tidligere avsatt til boligområde, men er nå avsatt enten dyrkes korn på dette jordet!

Om skiløype Muren-Brunkollen og skogsbilveien i Dammyrdalen

Tekst: Tomas Westly moderne skogsbilvei med brede kanter. Foto: Tom Ekeli Skiforeningen sier at de etter utvidelsen I Nøttekråka nr 1-2017 var det en artikkel ønsker å legge en gruset gangsti på 1,5 om skiløyper og skogsbilveier i marka. m i midten av veien, mens kantene skal Spesielt ble en planlagt skiløype mellom gro til. NOA påpeker at en utvidelse av Muren og Brukollen i Bærum nevnt. Det veien vil kunne føre en økning i syk- samme ble skogsbilveien i Dammyrdalen keltrafikken på sommerstid, og at dette på Krokskogen, selv om denne ligger i kan være uheldig for de mange gående. Ringerike og Hole kommuner. NiB følger Både NIB og NOA avventer søknad begge disse sakene og her er en kort om reguleringsplan før vi uttaler oss statusrapport fra begge. ytterligere. Vi håper at det blir mulig å finne løsninger i størst mulig grad På strekningen mellom Muren og bevarer av natur og opplevelseskva- Brunkollen planlegger Skiforeningen liteter. I arbeidet med reguleringspla- en «utbedring» av den gamle traktor- nen bør Skiforeningen ta med seg at veien. Dette innebærer bla utvidelse mesteparten av bruken på denne veien til 4 meters bredde, pigging av fjell skjer utenom skisesongen, og at faktisk på noen partier, og topplag av grus. ikke alle turfolk ønsker å gå på planert Bakgrunnen er ønske om bedre for- underlag med grus. hold for preparering av skiløyper På Krokskogen ønsker Løvenskiold samt at kommunen vil bruke veien å bygge en skogsbilvei mellom Lom- Dagens løype er skuterkjørt og mer til utkjøring av tømmer. Både NiB og medalen og Sørkedalen. Denne veien, en god nok for vanlig turgåing. NOA varslet tidlig sin motstand mot Dammyrdalsveien, skjærer av den siste disse tiltakene og håpet i det lengste muligheten til å kunne gå sammen- trodde man at Løveskiold ville avvente at Skiforeningen ville legge planene på hengende fra Oslo til Ringerike uten å resultatet fra Sivilombudsmannen, hylla. Dette har de dessverre ikke gjort, krysse vei. Blir veien vinterbrøytet vil det men det var dessverre ikke tilfellet. For men det ser i det minste ut som om medføre at den mest snøsikre, og ofte kort tid siden tok arbeidet til igjen for de har skjønt at de denne gangen må eneste, skiløypa ut fra Sørkedalen ikke fullt. Aksjonister fra NOA forsøkte nok gjør alt «etter boka» (i motsetning til blir tilgjengelig for publikum. en gang å hindre utbyggingen ved å Abbortjernsbekken, jmf NK 1-2017). NOA har i flere år klart å stoppe pla- stoppe innkjøringen av steinmasser I den forbindelse inviterte Ski-for- nene ved diverse ankesaker om bruk til anlegget. Aksjoner pågikk parallelt i eningen til en befaring den 6. oktober av feilaktig lovgrunnlag. Dessverre ser Sørkedalen og Lommedalen. I Lom- for å diskutere de planlagte inngrepe- det nå ut som om alle ankemuligheter medalen ble 3 lastebiler stanset og i ne. Med på befaringen var represen- er brukt opp, og NOA har derfor brakt Sørkedalen én. Aksjonen pågikk i ca 2, tanter for Bærum kommune, NOA og saken inn for Sivilombudsmannen. 5 timer før politiet kom og anmodet BNF. På bakgrunn av denne befaringen Svaret har enda ikke kommet, men i aksjonistene om å fjerne seg – noe har NOA sendt inn en uttalelse. sommer startet Løvenskiold bygging som ble etterkommet. I uttalelsen legges det vekt på at av veien. NOA har flere ganger forsøkt Siste håp for denne strekningen traseen er en gammel ferdselsvei som å stoppe byggingen ved sivil ulydig- med urørt natur ligger således i kan betraktes som et kulturminne. I het, og trodde kanskje de hadde lyktes hendene til Sivilombudsmannen, og vi dette ligger det at det ikke ønskes en da arbeidene tok en pause. En stund venter i spenning på svaret derfra.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 5 Klimaklok- Bærum kommunes strategi og NiBs merknader

Tekst: Siren Tjøtta Foto: Siren Tjøtta, Tom Ekeli og Bjørg Petra Brekke Vinter og snø hindrer ikke Alexandra og barna i å ta en tur på elsykkel

Rådmannens forslag til Klimastrategi 2030 var på høring Mobilitet høsten 2017. Den hadde tre hovedtemaer; mobilitet, bygg og Mobilitet er et av hovedtemaene i Klimastrategien. Trans- ressursbruk. Naturvernforbundet i Bærum sendte inn merk- portsektoren står for hele 87% av samlet klimagassutslipp i nad i samarbeid med NOA. Denne artikkelen tar for seg noen Bærum kommune. Herav utgjør lette kjøretøy (<7500 kg). ca. to betraktninger rundt forslaget og våre merknader. tredjedeler. 75 prosent av reisene som gjøres i Bærum starter og Naturmangfold ender i Bærum. I strategien foreslås det at sykkel og gange skal prioriteres Innledningsvis påpekte NiB viktigheten av å sikre at klima- fremfor bil, men nesten ingen tiltak for sykkel er redegjort for. løsningene som velges ikke skal gå på bekostning av naturen, Strategien henviser til tiltak i en ny strategi, men denne er ennå selve livsgrunnlaget vårt. Uten en robust og mangfoldig natur ikke offentliggjort, og dermed ikke mulig å kommentere. er det vanskelig å se for seg at vi kan redusere konsekvensene av Likeledes refereres det til tiltak i egen tiltaksplan. Denne til- klimaendringene. NiB foreslo derfor at klimastrategien utvider taksplanen, for 2016-2019, viser noen enkelttiltak som kommu- sitt perspektiv og at hensyn til naturmangfold og biomangfold nen ser for seg. Bærum kommune har ikke et sammenhengende tas inn i strategien. NiB etterspurte planer for å sikre opprett- sykkelnettverk, og en strategi for dette er ennå ikke presentert. holdelse av det rike natur- og biomangfoldet i kommunen under Hovedmål 5 i strategien sier helt overordnet at «I 2025 skal klimaendringer. andelen av personreiser med kollektiv, sykkel og gange være 60 Folkehelse prosent og sykkelandelen skal være 7 prosent». Helheten naturgrunnlag, klimautvikling og folkehelse henger Til sammenligning har eksisterende «Strategi for sykkel i tett sammen. Dette bør belyses i høyere grad i strategien og følges Bærum» fra 2011, et delmål om å «Øke andelen sykkelreiser fra opp med tiltak. NiB anbefaler å ta inn en dimensjon i klimapla- 3 % (2005) til 7 % innen 2015 og til 10 % innen 2020». nen som angir hva klimatiltakene betyr for naturgrunnlaget og Faktisk sykkelandel i dag er 4%. Økningen siste 13 år må folkehelsen. kunne betraktes som liten. Strategien inneholder beskrivelser av bilens arealbehov, men Sykling og gange gir innsparing både i CO2-utslipp og på helsebudsjettet. Folkehelse er tett knyttet til mobilitet. ikke av sykkel- og ganges arealbehov. Skal Bærum kommune komme noen vei i klimaarbeidet må dette skjeve perspektivet Begge disse bildene viser turvei J1. Ved erkjennes, av politikere, så vel som administrasjon. Det må Dyrefaret er det ikke gjort mye utover at beskrives i hvilken grad arealer skal settes av til effektiv og trygg veien er planert så den er grei å sykle og å gå på. Vegetasjon har fått stå, det er vakker mobilitet med sykkel, så vel som gange. natur som innbyr til ferdsel og som gir I årene fremover vil variasjonen i hvordan folk sykler være glede både for den som rusler og den som større enn i dag. I økende grad brukes el-sykler med stor last, for sykler. Ved Bekkestua skole er den blitt en gold transportetappe som du gjør deg fort varer og barn. Dette krever areal. ferdig med. Tiltakene må ikke gå på bekostning av natur, og kommunen må derfor bruke av eksisterende infrastruktur. Det må benyttes allerede eksisterende sti- og veifar, uten å ødelegge dyrket mark, naturverdier og turveier i nærmiljøet. Skillet mellom tungtransport, personbiler, el-sykler, tråsykler og gående må bli tydeligere, og det må skapes en strategi for å trygge mobiliteten til de tre sistnevnte. Med en aldrende befolk- ning vil dette være avgjørende for å kunne gå trygt og å sykle trygt, og dermed få bedret folkehelse. Strategi for å bruke stier, smett og gang/turveier som skolevei NiB etterspør strategi for å bruke stier, smett og gang/turveier som skolevei, også for foreldre som skal levere/hente i barnehage, som et tiltak i Bærum kommunes prosjekt for økt transport via sykkel og gange.

SIDE 6 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 Fredag morgen i januar. Gang- og Sykkelveien langs Hva skjer med ”Barke- Bærumsveien holdes bar og for å lette turen for både vintersyklister og tomta” på Fossum? fotgjengerne.

Ikke fullt så greit å gå på fortauet langs Høvikveien …

Kollektivtilbud Kommunen ønsker å være pådriver for et bedre kollektivtilbud, og NiB foreslo flere tiltak, f.eks. flere busser, oftere innen -kom munen, mindre busser og en betalingssone i hele kommunen med lokaltakst som på T-banen. Biodrivstoff Ved bruk av biodrivstoff må det presiseres at dette skal være annengenerasjons biodrivstoff, og ikke dyrket biodrivstoff til fortrengsel for matproduksjon. Tekst Anne Gøril Aas Foto: Siren Tjøtta Mobilitet og utbygging ved knutepunkt Kommunens arealstrategi om knutepunktutbygging blir nevnt Fossumveien 19 ”Barketomta” er det eneste grønne som en klimastrategi, men så mye som 17% av boligbyggingen i friområde på Fossum. I 2015-16 ble det fremmet et Bærum kommune er ikke i tråd med arealstrategien (2015-tall). Dette mener vi er et for høyt tall. reguleringsforslag (PlanID 2015010) for å bygge en ny tennishall for Eiksmarka tennisklubb på dette friarealet. Bygg NiB har tro på at tiltak som energirådgivning og ulike støtteord- I tillegg inneholdt reguleringsforslaget to nye kunst- ninger kan fungere som et godt insentiv for å få flere til å gjøre gressbaner som var ønsket av Fossum idrettsforening. endringer på boligen sin. Planens status i januar 2018 er fremdeles uavklart, men Ressursbruk den forberedes til 2, gangs behandling. Til dette hovedtemaet hadde NiB forslag om støtteordninger Slik vi kjenner til sakens status nå, er det jobbet til entreprenører/bedrifter som ønsker å satse på gjenbruk som fra kommunen side for å finne alternative arealer for konsept, og etablere lokale låneordninger for utstyr man sjelden bruker, som sportsutstyr og verktøy. På avfallsmottaket Isi bør tennisklubben. Fylkesmannen har også meldt om det etableres muligheter for å kunne kjøpe billig eller få møbler saksbehandlingsfeil da kommunen ikke har tatt barn og ting som har blitt levert og som kan gjenbrukes. Henteord- og unges perspektiv inn i saksbehandlingen. ninger for glass og metall bør komme på plass raskere enn innen 2020. Barketomta inngår i kommunedelplan for Lysaker og Sørkedalsvassdraget fra 2014, og har etter internt Arbeidet fremover Strategien behandles i hovedutvalgene januar 2018, og i for- rot med denne bestemmelsen, reguleringsformålet mannskapet og kommunestyret februar 2018. Grøntstruktur – friområde. Området er et viktig friområde for uorganisert akti- vitet og har store naturkvaliteter med Lysakerelven og den viktige naturtypen kalklindeskog som nærmeste naboer. NiB er helt tydelige på at vi ikke kan bygge ut de grønne friområdene som Bærums innbyggere og naturen er avhengige av – Barketomta må bestå som et grønt friområde! Her på Gjønnes er det kort vei fra hjem til bane.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 7 Kolsås-Dælivann landskapsvernområde 40 år

Utsikt over Kolsåsmassivet, Dælivann, og gårdene Dæli og Dalbo. Naturvernforbundet i Bærum (NiB) vil markere at det var en fremtidsrettet tanke i 1978 å verne 5,3 kvadratkilometer midt i Bærum mot store tekniske inngrep. Det var planlagt store vei- og boligprosjekter som ville ha endret områdets natur-, kultur og friluftskvaliteter radikalt. Den gangen var ikke kommunen begeistret for at disse planene måtte legges til side. Situasjonen nå er at presset på naturen til utbyggingsformål er langt større enn på 1970-tallet. Men i dag er heldigvis Bærum kommune og befolkningen enige om at i Kolsås-Dælivann er det dyre- og planteliv, helleristninger, bygdeborger, gravhauger og det gamle kulturlandskapet som er det mest verdifulle Tekst: Tom Ekeli – ikke potensiale for nye bygg og infrastruktur. En telle- Foto: Øystein Søbye/Photographica og Bjørg Petra Brekke. stasjon som Fylkesmannen i Oslo og Akershus satte opp Hellesristnigsbildet er lånt fra Flaggspretten, på Søndre Kolsås, har vist at 70–80 000 personer benytter

Turprogram Kolsås/Dælivann landskapsvernområde april–juni 2018 Ni lokale foreninger deler sine turgleder i anledning 40 års jubileet for vernevedtaket av 30. juni 1978. For nærmere opplysninger om turene se: www.baerumsnatur.no Programmet er satt opp alfabetisk etter arrangørens navn. Asker & Bærum Historielag Bærum Landbruksforening Bærumsmarka fra Fossum til Godthaab/ Gjettum Helleristningene ved Dalbo gård Lokalhistorie og naturkunnskap ved Kolsås/ Søndag 29. april kl. 11.15 – 16.00 Søndag 13. mai kl. 13.00 – 15.00 Dælivann Mandag 28. mai kl. 18.00 – 21.00 Fra Fossum til Østernvannsvingen, via Ved Dalbo gård ligger ti helleristningsfelt, et av de husmannsplassen Lund til Barnas gård på største på Østlandet nord for Østfold. De første Litt om livet på gårdene i dalen i tidligere tider og Sæteren. Vi krysser Murenveien og klatrer opp til helleristningene på stedet ble funnet i 1959. i dag. Garlaushøgda. Ved Godthaab krysser vi Gamle Helleristningene omfatter blant annet ca. 40 Start: P-plassen ved Steinskogen gravlund i Ringeriksvei og beveger oss inn i Dælivanns- skipsfigurer, fotsåler, kretsfigurer og skålgroper fra Bærum området mot Dalbo gård og helleristningene. Vi bronsealderen. Turleder: Birøkter, bonde og gartner fra avslutter ved Gjettum stasjon på T-banen eller Denne omvisningen kan kombineres som Skotta gård; Per Sigmund Bø, tlf. 930 67 737. busstoppen Valler bru. en avslutning •••••••••• Start: Fossumbanen busstopp. på Bærum Bærum Røde Kors Turleder: Kari Fonnes, [email protected], Turlags tur til tlf. 993 24 885. «Kolsåstoppen Omvisning på Gjettumbråtan blomstereng og Gråmagan», Tirsdag 24. april kl. 18.00 – 20.30 Kolsåstoppen og Gråmagan se nedenfor. Søndag 13. mai kl. 11.00 – 14.00 De som kun vil Bærum Røde Kors samarbeider med Naturvern- være med til forbundet i Bærum og inviterer flyktninger og Turen starter på Hauger T-banestasjon og følger selve helleristningsfeltet kan møte opp ved starten deres guider til turen som er beskrevet nedenfor. Dælibekken før vi tar blåmerket sti opp til KIF- av Dæliveien kl. 13.00. Påmelding til medhjelper innen dagen i hytta. Videre opp til Søndre Kolsåstopp (342 moh). Start: Utfartsparkeringen Gjettumveien (ved forveien. Derfra på blåmerket sti til den gamle bygde- starten av Dæliveien). Start: På utfartsparkeringen i Gjettumveien borgen på Gråmagan. Derfra bratt ned mot Dalbo Omviser: Arkeolog Steinar Kristensen (ved starten av Dæliveien) gård og helleristningene. Helleristningsfeltet vises Medhjelper: Jan Mathisen, flerkultur@ i samarbeid med arkeolog Steinar Kristensen, Asker og Bærum Historielag. Vi avslutter turen på «Fleskumsommeren 1886.» Om starten på baerum-redcross.no Gjettum T-banestasjon. Godt fottøy anbefales. impresjonismen og nyromantikken i norsk •••••••••• malerkunst. Bærum Turlag Start: Ved Hauger T-banestasjon Mandag 4. juni kl. 18.00 – 20.00 Turleder: Grete Gjertsen, gregje@vikenfiber. Dælivann rundt med innføring i kartlesing no, tlf. 913 87 290. Tema for turen er naturalisme og stemningsmaleri. Søndag 15. april kl. 14.10 – 17.00 Sommeren 1886 kom seks unge malervenner og deres familier sammen på Fleskum for å En tur rundt Dælivann mens vi gir en innføring i arbeide sammen og for å bo sammen. Bildene kartlesing. Alle får utdelt et kart. Ta med kompass som ble malt denne sommeren skapte om du har! stor oppmerksomhet på høstutstillingen Start: På utfartsparkeringen i Gjettumveien samme år, og det som senere skulle få navnet (ved starten av Dæliveien). ”Fleskumsommeren” skulle få avgjørende Turleder: Maggy Elva Bjørgvinsdottir, betydning for malerkunstens utvikling i Norge. [email protected], tlf. 472 52 808. Start: Utfartsparkeringen Gjettumveien (ved Påmelding: Turen krever påmelding til starten av Dæliveien). turleder innen mandag 9. april! Turleder: Kunsthistoriker Ole H.P. Disen Nærmere opplysninger om våre turer se: •••••••••• www.baerumturlag.no

SIDE 8 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 stien opp der hvert år. Typisk nok valgte Bærums befolk- Festmøte i Sandvika teater lørdag 8. september ning dette området som Bærums fineste friluftsområde i Det blir festmøte i Sandvika teater. Møtet blir en del av 2016. Friluftslivets Uke. Her er alle velkomne til et program be- I perioden 1978 til 2018 har befolkningen i Bærum økt stående av foredrag om vernearbeidet, om natur- og kultur- fra ca. 80 000 til ca. 125 000 og NiB ser det som sin opp- kvaliteter, og det blir spennende kunstneriske innslag. Vi gave å stadig minne nye og gamle bæringer på dette områ- forsøker også å trekke med skolene til oppgaver i området dets rike natur- og kulturverdier. Vi forbereder derfor ulike som kan ende opp med presentasjoner under festmøtet. markeringer for å vise alt hva området har å by på av natur Av aktuelle bidragsytere kan nevnes ordfører Lisbeth og historie, hvilke gleder tilgangen til dette område gir oss Hammer Krog , generalsekre- av naturbetinget livskvalitet, historien bak fredningen og tær i Naturvernforbundet hva som kreves for å opprettholde områdets kvaliteter. Maren Esmark, professor Sigmund Hågvar, geograf Guidede tur i området Øystein Dalland og kunst- Vi samarbeider med åtte lokale foreninger som lar sine historiker Tommy Sørbøe. I turer inngå i jubileumsfeiringen. Turene er ment som løpet av våren, så snart pro- inspirasjonsturer for alle. Studér turprogrammet på side 8 grammet er klart, sender vi ut og 9 og kryss av i kalenderen allerede nå. en egen invitasjon.

Kolsåstoppene tar 45–50 minutter, og vi ser på vårblomstringen Norsk Ornitologisk Forening, Torsdag 21. juni kl. 17.30 – 20.30 underveis. Det blir omvisning og rast på Gjettum- bråtan – ta med niste og drikke. Hjemturen er Asker og Bærum lokallag NOF OA Vi følger Dælibekken og kommer inn på den langs den samme ruten – alternativt kan andre Fuglesangturer ved Dælivann. En klassiker! vanlige ruten opp til syd-toppen (342 moh). Derfra ruter pekes ut /anbefales hvis det er interesse for innover Kolsåsplatået og videre opp juvet mellom Hver onsdag i mai besøker vi Dælivann med fokus det. Turen er et samarbeid med Bærum Røde Kors. på fugl i ulike biotoper: barskog, blandingsskog, de to nordre ryggene. Nederst i juvet må vi ta Start: På utfartsparkeringen i Gjettumveien hendene til hjelp noen meter og klatre et bratt og vann og kulturmark. Turene er først og fremst (ved starten av Dæliveien) ment for deg som ikke er så veldig dreven litt luftig parti. Fra den øverste toppen (379 moh) Turleder: Zsuzsa Fey, tlf. 414 56 392 går vi ned på stien på østsiden av toppene, via hobbyornitolog og gjerne vil lære mer, men alle •••••••••• Sætertjern, bygdeborgen på Gråmagan og KIF- kan være med. Ta med kikkert! hytta tilbake til Toppåsveien. Turen forutsetter at Norsk Botanisk Forening Start for alle turene: P-plassen ved det ikke er vått i terrenget. Eventuell avlysing vil bli Steinsskogen gravlund i Bærum (er skiltet fra Vakre villblomster og botaniske godbiter kunngjort på våre nettsider (www.baerumturlag. rv. 168 mellom Haslum og Bærums Verk). Buss rundt Dælivann 150 mot Gullhaug går forbi her, holdeplass no), samt på Facebook, samme morgen. Tirsdag 29. mai kl. 18.00 – 20.30 Terreng og lengde: Turen er ca. 9 km Steinsskogen gravlund. For nærmere opplysninger lang med mye opp- og nedstigning. Turen går Vi tar en rast, så ta gjerne om våre turer se: www.nofoa.no hovedsakelig på stier i stedvis bratt terreng. Noe med noe å drikke og noe Fuglesangtur Dælivann rundt steinur. Ett kort parti med klatring. Gode turstøvler å spise. Onsdag 2. mai kl. 18.00 – 20.30 anbefales. Start: Utfarts-par- Turleder: Niels Snedsrup Start: På P-plass i Toppåsveien ved keringen Gjettum-veien Dælibekken (mellom Damhaugveien og Heggelia). (ved starten av Dæliv- Onsdag 9. mai kl. 18.00 Påmelding: Da denne turen ikke egner seg eien). T-bane 3 Kolsås går Turleder: Terje Bøhler, tlf. 479 05 043, for større grupper, setter vi maks antall deltakere til til Gjettum stasjon. 12. Påmelding til turleder innen dagen i forveien. Turleder: Kristin Onsdag 16. mai kl. 18.00 – 20.30 Turleder: Nils Mathisrud, [email protected], tlf. Bjartnes, mobil 909 52 Turleder: Per Stensland 954 35 177. 045 Onsdag 23. mai kl. 18.00 – 20.30 •••••••••• •••••••••• Turleder: NOF AB, tlf. 941 52 399 Kolsås Klatreklubb Norsk Geologisk Forening Onsdag 30. mai kl. 18.00 – 20.30 Vi inviterer store og små til å prøveklatre i Geologisk tur til Kolsåstoppen Turleder: Terje Bøhler, tlf. 479 05 043, Østveggen Torsdag 7.juni kl. 18.00 – ca. 21.00 Søndag 13. mai kl. 10.00 – 16.00 Fuglesangtur fra Stein Gård via Dælivann til Kolsås’ geologi er viden kjent fordi her kan vi lett Kolsåstoppen Klubben stiller med instruktører og utstyr. Alt se den geologiske historien som er en viktig del Torsdag 31. mai kl. 18.00 – 21.00 deltakerne trenger å ta med er godt humør. av Norges utvikling. Historien starter nederst med Start: KIF-hytta. Etter klatringen går vi ned siluriske fossiler fra en gang det var et verdenshav Vi vandrer fra Stein Gård via Dælivann og til Kols- til KIF-hytta for pølsegrilling. Arrangøren tar der det nå er jordbruks- og villalandskap. Videre åstoppen. Under turen lytter vi til fuglesang og forbehold om været. oppover i lia passerer vi de neste tidsepokene; observerer de mange Turleder: Olav Vestlie devonske sandsteiner, karbonske slamsteiner fugleartene som •••••••••• og permiske konglomerater, basalter og finnes i området. Fra Naturvernforbundet i Bærum rombeporfyrer fra tiden da jorden revnet og toppen er en fantastisk vulkaner spydde lava. Vi avslutter på toppen med panoramautsikt ut Omvisning på Gjettumbråtan blomstereng utsikt og ser hvordan geologien har styrt form og over Oslo, Bærum og Tirsdag 24. april kl. 18.00 – 20.30 dannelse av bærumslandskapet. Oslofjorden. Her er det Start: P-plassen i Heggelia/Heggelikroken. flott å ta en god pause Naturvernforbundet i Bærum feirer 20 års jubileum Kjør Toppåsveien innover fra Brynsveien. Eller buss før vi drar tilbake. for slåtten i samarbeid med Gjettum gård. Nå i 160 til Toppåsveien å rusle opp til P-plassen derfra. Turledere: Rune april kan vi oppleve resultatene. Vi går gjennom Turledere: Morten Bergan, tlf. 905 97 448 og Zakariassen og Niels Dæliskogen. Stopper ved enden av Langenga, Hans Arne Nakrem. Snedstrup deretter går vi langs jordene til Gjettumbråtan. Det ••••••••••

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 9 Paradokset i Bærum oppstår når handlingsplanen knyttet til sykkelstrategien skal oppfølges. Sykkelstrategien ble vedtatt av SYKKELVEIER kommunestyret i 2011 og i 2017 skal en revisjon være behandlet politisk. Nye nasjonale og regionale føringer skal da tas hensyn til. Hovedmål for strategien er å gjøre det så attraktivt å sykle at OG TURSTIER ”flest mulig” motiveres til å velge sykkel som transportmiddel. Delmål spesifiserer ambisjonen til å øke sykkelens andel av alle reiser fra 3 % i 2005 til 10 % i 2020. For å få til dette skal framkommeligheten for syklister økes. Til sammen operer sykkelstrategien med et veinett (hoved- og sekundærveier) på 123 km. Status for tilrettelagt sykkelvei i 2011 var 74,2 km, mens det i 2016 var økt med bare 2,8 km til 77 km (en endring på 3,8 %). Ennå gjenstår det altså å anlegge 46 km sykkelvei for å nå målet, og 2020 nærmer seg raskt. Kan dét være grunnen til at i 2017 ble 500 m av turvei J1 mellom Hosleveien og Bekkestua skole og 950 m av turveien K1 mellom Eikeli skole og Hosle skole i Østre Bærum omgjort til asfaltert sykkelvei i 3 m bredde? Paradokset er at disse turveiene, som inntil nylig var grønne korridorer med en enkel gruset sti er blitt fullverdige bilveier. For å øke syklingen til skolene, på trygge veier, skal de som sykkelveier driftes på helårsbasis. Bærum kommunes Veinormaler (vedtatt mars 2013 og revidert august 2015) feier da til side tursti for folk og grøntstruktur for dyr og planter. Snøryddingsutstyret Bærum kommune bruker er brøytebiler, som har ganske andre krav til bredde, dosering, svingradier, sidegrøfter osv, enn en sykkel, Eksempel på turvei som kan brukes av både gående enn si gående, og endringen i framtoning og opplevelse av det BPBR og syklende, og som tar vare på naturen rundt som var turvei blir deretter. Tekst: Trond Taugbøl Spørsmålet melder seg om innkjøp av smidigere snøryddings- utstyr kunne medført mer nennsomme inngrep enn det som Foto: Bjørg Petra Brekke og Tom Ekeli gis av gjeldende veinormal for sykkelvei i Bærum? Kunne asfalt, or alle gode samfunnsformål må det utføres planlegging. sidegrøfter og stikkrenner vært unngått? En plan må ha målsetting, og følges av en strategi for Men det er også et spørsmål om planlegging i dette bildet. Få oppnå målene. Det er for eksempel et nasjonalt mål Sykkel er kjøretøy etter forskrift til Vegtrafikkloven, men vil at tapet av fredete og verneverdige kulturminner ikke skal i trafikksikkerhetsperspektiv trenge kjørebane atskilt fra bil- overstige 0,5 % årlig. Men en stor del av kulturminnenes trafikken. Dette kan løses på flere måter og Sykkelprosjektet i skjebne er i kommunal varetekt, og ivaretas gjennom plan- og regi av Oslo kommune kan være et forbilde når det gjelder å bygningsloven. Så er det også et mål at sykkeltrafikken i Norge tilpasse løsninger til de stedlige forholdene. Veiene i Bærum har skal utgjøre 8 % av alle reiser innen 2023, og at 80 % av barn og ulike eiere og ansvarshavere, fra Statens vegvesen til Akershus unge da går eller sykler til skolen. Dette er knesatt i Nasjonal fylkesekommune og Bærum kommune selv. Å anlegge separat sykkelstrategi, som inngår i Nasjonal Tranportplan 2014–2023. gang- og sykkelvei langs riksvei, fylkesvei eller kommunal vei, vil Rogne gamle skule, et kulturminne fra 1921, ble nylig revet etter utløse krav om regulering med tilhørende langvarig saksgang. vedtak i Øystre Slidre kommunestyre. Rivingen var til fordel Oppmerket sykkelfelt med rød asfalt ved siden av kjørebane vil for en ny sykkelvei langs riksvei 51. Det oppstår med andre være enklere å gjennomføre, men mindre trafikksikkert. Aller ord en del paradokser når gode samfunnsformål kolliderer. enklest er det nok å konvertere turstier på kommunal grunn Det gjør de også i Bærum. Nasjonale mål for sykling gjelder til sykkelvei. Kort prosess uten varsling og høring, bare å starte også her, sammen med bl.a. mål for bedret folkehelse. For opp anleggsmaskinene. sykkelmålet har Bærum kommune laget en ”Handlingsplan Men obs! – Hva sier Bærums nylig vedtatt kommuneplan, areal- for sykkel 2016 – 2019”. Og for folkehelsa utgjør Bærums delen? Jo, traseen for turvei K1 mellom Eikeli og Hosle skoler, nå turveier ”et godt tilbud til deg som ønsker å være fysisk aktiv”. sykkelvei, er reservert forlengelse av T-banen fra Østerås. Som Turveiene skal være et lavterskeltilbud for hverdagsvandringer sagt, alle gode samfunnsformål trenger en plan. nær bosted. Turveinettet utgjør samtidig selve ”ryggraden i kommunens grøntstruktur”, hvor ”trær, blomster og dyr skal ha mulighet for å leve og utvikle seg”. Med andre ord skal stedlige naturgitte forhold bestemme standarden på turveien, som kan framstå som sti og ”variere når det gjelder bredde, overflate og stigningsforhold”. Turgjengerne må selv utforske framkommeligheten, som noen steder kan være begrenset til gange og andre steder kan tillate barnevogn, sykkel eller rullestol. Variasjonene gir utfordringer og opplevelser, og nettopp dette er det som fremmer glede og livskvalitet. Turveiene og –stiene er en arena for aktivitet som gir helsebot fysisk og mentalt, og følgelig et virkemiddel for å forebygge stress og sykdommer i befolkningen, som Bærum kommune skriver på sine nettsider. Ikke lett å se hva som er turvei og hva som er bilvei her TE

SIDE 10 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 Full fart for Ringeriksbanen

Tekst: Maria Rundhaugen Tesaker, Fylkeskoordinator FNF Akershus Kart: Bane NOR Foto: Morten Heldal Haugerud

Ringeriksbanen planlegges i disse dager i rekord- fart. Banen skal gå under jorda i Bærum, med arealinngrep for tverrslag, massetransport og anleggsområder. Forum for natur og friluftsliv Akershus (FNF Akershus) og Oslo og Omland Fri- luftsråd (OOF) har samlet de regionale og lokale natur- og friluftsorganisasjonene med interesser i Bærum og Marka, og arrangert en rekke dia- logmøter mellom organisasjonene og prosjekt- ansvarlig, Bane NOR. Dette for å opplyse saken og sørge for at natur og friluftsinteressene blir ivaretatt i planprosessen.

Ringeriksbanen er ingen ny idé – prosjektet så dagens lys allerede på 1800-tallet. Men det skulle ta flere mis- lykkede lanseringsforsøk gjennom 1900-tallet før det for alvor ble satt fart på prosjektet for tre år siden. Norges største fellesprosjekt for vei og bane Ringeriksbanen skal strekke seg fra Sandvika i Bærum til Hønefoss på Ringerike. Den dobbeltsporede jern- Ringeriksbanen i Bærum. Forslag til tverrslag og masselagringsområder er markert. På Lorangmyr er det banen blir 40 km lang, med en 23 km lang jernbane- planlagt både tverrslag, permanent rømningsvei og masedeponi. På Jong er det planlagt anleggsatkomst og tunnel mellom Sandvika og Sundvollen. Det blir nye rømningsvei, riggplass og rømningsvei, men ikke masseuttak. stasjoner på Sundvollen og i Hønefoss, og togene skal gå i 250 km/t. Det skal samtidig bygges firefelts Europavei (E16) mellom Sandvika og Hønefoss. Krav om rask framdrift og enorme mengder stein Ringeriksbanen og E16-delen fra Skaret til Hønefoss, er Prosjektet gjennomføres som statlig reguleringsplan. Det det største fellesprosjektet for vei og jernbane i Norge. For- betyr at Kommunal- og moderniseringsdepartementet målet med prosjektet er å imøtese befolkningsveksten på (KMD) er planmyndighet og skal vedta reguleringsplanen Østlandet ved å knytte Ringeriksregionen og Oslo-området i stedet for berørte kommuner. Prosessen går dermed mye tettere sammen og dermed utvide pendlerområdet og lette raskere og har en svært tøff framdriftsplan. presset på sentrale strøk. Dagens reisetid mellom Oslo og I følge Bane NOR er en av de største utfordringene i Hønefoss vil forkortes fra 1 time til ca. 20 minutter. Ringe- prosjektet den enorme mengden av masser. Ringeriksbanen riksbanen avkorter også strekningen Oslo-Bergen med ca. i seg selv vil gi 8 millioner kubikkmeter med løs stein, 50 minutter og skal gjøre tog til en mer attraktiv reiseform. dvs. 800 000 tusen lastebillass med henger. Sammen med Ringeriksbanen og E16 består av 5 delstrekninger andre samferdselsprosjekter vil det framover være et stort masseoverskudd i regionen. Kraftige protester fra natur- og friluftsorganisasjoner Natur- og friluftsorganisasjoner har protestert betydelig Hva skjer i Bærum? mot utbygging av firefelts motorvei i tillegg til Ringeriks- Av de fem delstrekningene i Fellesprosjektet går deler banen og mot trasévalget som går over svært viktige natur- av strekning 1 – Sandvika-Sundvollen gjennom Bærum områder i Buskerud, spesielt våtmarkssystemet Nordre Ty- kommune. Delstrekningen går fra Jong, vest for Sandvika rifjorden – et våtmarksområde av nasjonal og inter-nasjonal stasjon, der banen skal påkobles eksisterende Askerbane i betydning. I april 2017 ble likevel traséen over Helgelands- tunnel (Tanumstunnelen). Strekningen vil gå videre i tun- moen, og dermed gjennom våtmarkssystemet, vedtatt av nel under markaområdene Vestmarka og Krokskogen og Regjeringen. komme ut i dagen på Sundvollen i Hole kommune.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 11 Det prosjekteres ingen dagsone i Bærum delstrekning 1 ligger i Hole kommune, hvor Bane NOR Som en del av planprosessen skulle det avklares om det forteller at alternativer for massehåndtering er ved Nord- var aktuelt med en dagsone ved Rustan for å muliggjøre landsdalen og Brakamyr, og det planlagte tverrslaget er ved en fremtidig stasjon og utvikling av Avtjernaområdet. Høgås. Et stort miljøproblem for prosjektet er avrennings- Jernbanedirektoratet, i samråd med Bane NOR, foretok problematikken fra massene, og Bane NOR regner med å en sammenligning av strekningen med og uten dagsone. jobbe mye med denne problemstillingen. I oktober 2017 kom Jernbanedirektoratets anbefaling Områdene over er alternativene per januar 2018. – Ringeriksbanen bør bygges som en lang tunnel uten Endelige lokaliseringer avklares i løpet av planprosessen stasjon. Begrunnelsen var bl.a. at vanskelige grunnforhold som bl. a. påvirkes av metodevalg for tunnelgraving, gjør at en linje låst til en dagsone gir mindre frihet i linje- økonomi og framdriftsplan. Alle områder vil utredes i føringen til å unngå vanskelige grunnforhold, og gir en reguleringsplanen for Ringeriksbanen. økt kostnadsusikkerhet på 5–10%. Den økte tunnel- Natur- og friluftslivsorganisasjonenes bekymringer i stigningen vanskeligjør eventuell bruk av banen for godstog i permanent drift. Rustan blir heller ikke et godt kollektiv- Bærum knutepunkt i enden av området, og Ringeriksbanens fre- Selv om inngrepene kan virke små i forhold til traséen i kvens vil være for lav for behovet. Kollektivtransport basert Hole, har inngrepene stor betydning lokalt. Tunnelen er på hyppig buss vil være samfunnsøkonomisk gunstigere. planlagt under store, sammenhengende skogsområder med fantastiske natur- og friluftsverdier. Natur- og Jernbanetunnelen, tverrslag og masser friluftsorganisasjonene i Bærum har derfor utrykt bekym- Jernbanetunnelen blir 23 km lang og skal bygges med to ring for de planlagte inngrepene i Marka. Unike natur- tunnelløp, én dobbeltsportunnel og én parallell service- og områder som Tanumplatået og Hornimarka - med Canyon rømningstunnel med adkomst i hver ende av tunnelen (ved Sølvhølen og Urdsdalen, det store sti- og løypenettet, Jong og Sundvollen). dyrket mark og kulturlandskap må ikke ødelegges. I tillegg For å bygge selve tunnelen er det i tillegg behov for har de utrykt bekymring for vannbalanse og avrenning adkomsttunneler, også kalt tverrslag, ulike steder langs ved tunnelbygging, spesielt Stovivannet med Stovibekken, strekningen. Tverrslagene skal brukes til å frakte ut Svartvann med Urdselva, samt Niskinnvann. masser. I anleggsperioden vil derfor hvert tverrslag ha et anleggsområde med veitilknytning for massetransport. Medvirkning i Bærum Bane NOR har planlagt tverrslag i Bærum ved Jong, Øvre Ringeriksbanen har vekket et stort engasjement blant Ås/Reverud, Kattås, Rustan/Ullbråten og Lorangmyr. organisasjonene i regionen. FNF Akershus og OOF Tverrslagene ved Jong, Reverud og Lorangmyr er planlagt fungerer som et samlende organ for de regionale og lokale som permanente drifts- og rømningsveier, og disse vil natur- og friluftsorganisasjonene med interesser i Bærum munne ut i en beredskapsplass med sikker atkomst for nød- og Marka. De involverte inkluderer DNT Oslo og Omegn, etatene uansett årstid. Det vil ikke være masseuttak ved Naturvernforbundet Oslo og Akershus, Skiforeningen, Jong, men fra Reverud, som vil lukkes med port og får ny Bærum Natur- og Friluftsråd, Bærum Elveforum, Naturvern- egen adkomstvei og permanent rømningsvei. Området vil forbundet i Bærum og velforeningene på Tanum og Skui. ellers bli tilbakeført. Bane NOR har gjennomført en god og inkluderende Det er i tillegg behov for permanent massehåndtering medvirkningsprosess så langt i planarbeidet. Det har vært og -lagring pga. det store masseoverskuddet i regionen. informasjonsmøter og åpne kontordager i regi av Bane Bane NOR opplyser om planlagt massedeponi med masse- NOR, og de har vært svært imøtekommende og møtt opp knusingsdrift, både permanent og midlertidig, på Lorang- mannsterke på dialogmøter med organisasjonene i regi av myr ved Avtjerna. Dette deponiet foreslås vesentlig større OOF og FNF Akershus. enn det eksisterende og vil, om det realiseres, ødelegge Det skal tas hensyn til bekkeløp og vassdrag gjennom myr, natur og attraktivt friluftsområde. Alternative ekstra reguleringsplanens bestemmelser. Bane NOR har sagt steder for masser i Bærum er Brenna. Resterende stykke av de vil vurdere Bærum Elveforums innspill om å etablere

Brenna gård er foreslått som alternativ lagring for masser i tillegg til et meget stort deponi på Lorangmyr. Naturvern- organisasjonene er bekymret for det tap av dyrket mark og naturverdier som en slik masselagring vil medføre.

SIDE 12 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 hydrologiske og meteorologiske målestasjoner bla i Stovi- 2020 – disse arbeidene inkluderer tverrslagene i Bærum. vannet. Det er lagt inn en regulering av turvei ved Kattås/ Selve byggestarten for Fellesprosjektet er satt til 2021. I Ringi i Vestmarksveien hele veien ned til Sopelimekroken Bærum betyr dette selve tunellbyggingen. Det antas å være og det blir en permanent gang- og sykkelvei ved Reverud. anleggsvirksomhet med massetransport i 3-4 år i Bærum, FNF Akershus og OOF følger saken videre og en total anleggsvirksomhet 7-8 år hvis man inkluderer i planprosessen og inkluderer de involverte legging av skinner o.l. Ferdigstillelse av prosjektet er organisasjonene. planlagt til 2028.

Videre tidsforløp Kilder: • Informasjonsmøter i regi av Bane NOR Bane NOR jobber nå med reguleringsplanen for • Dialogmøter med Bane NOR i regi av FNF Akershus og Ringeriksbanen. Den sendes til Regjeringen i februar OOF 2018. Deretter vil reguleringsplanen legges ut til offentlig • Planprogram for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og ettersyn i 8 uker fra april/mai med folkemøter i forbindelse E16 Høgkastet–Hønefoss (PlanID NO201604), vedtatt med høringen. Etter endt høringsperiode og gjennomgang 04.09.2017 av høringsuttalelser vil Regjeringen vedta prosjektets • Informasjonsheftet «Ringeriksbanen og E16 – en del av reguleringsplan i slutten av 2018. Oppstart av grunnerverv InterCity-nettet» er planlagt til 2019, og forberedende arbeider vil starte i

Om tilplanting i skjærgården

Bergrabb av naturtype «åpen, grunnlendt kalkmark» tilplantet med monokultur mot naturlig vegetasjon. Kalkmarken er en viktig naturtype for spesielle arter kalkkrevende blomster og de spesielle arter harmløse og vakre insekter som lever av dem

Tekst og foto Morten Bergan var en fadese med utplantingen på man hadde tatt noe lærdom. Fornebu der man reetablerte natur Så bygges det stadig nye hus og en Skjærgården langs indre Oslofjord i med sur moldjord i stedet for, slik husbygger langs skjærgården på ytre Asker, Bærum og Oslo har en spesiell intensjonen var, skrinn, basisk og sted- del av Snarøya planter villig til med sårbarhet. Her er relativt varme og tørre egent jordsmonn, og satte ut hageplan- matter av bergknapp. Bergknapp er, i sommere og sammen med en berg- ter (se Nøttekråka 1/2009). Kalk- utgangspunktet, fint for bier og hum- grunn bestående av mye kalkstein gir markfloraen kan derfor aldri komme ler, i alle fall dersom det er stedegne dette en skrinn og basisk jord. Norsk tilbake dit og unik natur ble borte. Nå arter og ikke hageplanten gravberg- berggrunn for øvrig er morenegrus og er denne naturtypen rødlistet, under knapp. Gravbergknapp ble plantet ut grunnfjellsgneis som gir surt jords- kategorien «sårbar», og vi trodde i stor stil i hagebrukets barndom, for monn. Jordsmonnet styrer flora og hundre år siden, og har forvillet seg. vegetasjon og her inne i «Oslofjord- Kaukasisk gravbergknapp dekker for- pollen» vokser helt spesielle arter blom- melig mange av holmene i indre Os- ster. «Åpen, grunnlendt kalkmark» lofjord, f.eks på Steilene. Bergknapp er stikkordet for bærumsskjærgården må være ypperlig i deler av en hage – altså blomster som er avhengig av og på garasjetak etc. Men når man kalkmark på tørre bergrabber. Noen planter til langt utenfor egen tomt, av disse spesielle blomsterartene er på tross av at igang-settingstillatelsen vertsplanter for helt spesielle arter av Åpen, grunnlendt kalkmark med stedegen fra kommunen klart sier at «eksiste- insekter, særlig sommerfuglarter. Det naturlig vegetasjon. Villniss for noen? rende terreng og vegetasjon blir bevart

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 13 utenfor byggegrense mot sjø .», da blir tilsynelatende, visne gresset at mark- det galt. Galere blir det når deler av gresshoppene spiller. De spiller i det dette området er inne i et område som tørre gresset, de spiller ikke i blom- er oppført i Naturbase.no som «åpen, sterbedet. Der kan de ikke leve, og der grunnlendt kalkmark», en utvalgt finner ikke blåvingene vertsplantene naturtype med verdi «viktig». Det sine. Naturens skjønnhet ligger i å er denne naturtypen som vi mister nyte blomsterprakten når den er der, så mye av langs fjorden pga sterkt og vissheten om at markgresshoppene byggepress og slitasje. Det kommer p- bor der. Noen steder står det drage- plasser, plener og blomsterbed der det hode på kalktørrengene, med en unik før var kalktørrenger. Kun fragmenter liten glansbille som bare finnes på av denne naturtypen er nå igjen langs osloområdets kalkmark i hele verden skjærgården vår. – enn så lenge. Vi har ikke lov til å Naturtypen er altså rødlistet! miste flere slike slike biotoper nå. Naturvernforbundet i Bærum (NiB) Vi vet ikke, i skrivende stund, hva tok derfor kontakt med kommunen kommunen eller grunneier vil foreta Kalksteinslandskapets vakre blomsterprakt i juni med og grunneier for å få fjernet den delen tjæreblom, blodstorknebb (stort sett i knopp) og tiriltunge seg i sakens anledning. Men de skriver av plantemattene som er nedenfor fine ord om naturmangfold og hen- tomtegrensen (grensepælen står midt i viser til at beplantningen er gjort i et ter. Vi mister flere og flere arter, svært skråningen). Vi fikk først brev tilbake område med «utvalgt naturtype etter mange av dem er spesielt tilpasset den Tiriltungeblåvinger på aksveronika. skrinne kalktørreng- og kalkmarkve- Aksveronika er sjelden i norsk natur, men vanlig i Osloområdets kalksteinslandskap getasjonen. Noen av disse insektartene er sjeldne selv på verdensbasis! Derfor er det så verdifullt å ta vare på denne naturtypen. Kalkmark har en vak- ker blomsterprakt i juni måned – da står knollmjødurt, blodstorkenebb og fagerklokke i blomst. Finnes det da noe vakrere? Dette er tiden da blå- vingesommer-fuglene svermer. Der- etter ligger bakken tørr og, tilsyne- latende vissen, gjennom ettersom- meren. Det er kanskje da folk synes det ser ut som villniss. Men det er da Engringvinge på ryllik, Ringvingesommer- sommerfugleggene klekkes og larvene fuglenes larver lever på gressarter utvikler seg – til vår glede neste som- om at «….å få eiendommen pen og mer. Sommerfugllarvene er spesielt naturmangfoldsloven». At intensiv naturtilpasset har vært meget kost- tilpasset spesielle arter vertsplanter og beplantning i skjærgården innenfor bart». Dette har noen tankekors. For kan ikke leve uten dem. Det er i det, områder avsatt i Naturbase.no, ikke det første, dersom det har vært en skal være et terrenginngrep (ref. ulovlighet, om enn bare uomtenksomt igangsettingstillatelsen) er vanskelig eller av uvitenhet, så kan man ikke å forstå for folk som er mer opptatt av være fritatt for å rette det opp fordi natur og bevaring av artsmangfold. man har blitt brukt penger på noe. Vi må få has på den merkelige forstå- Det skulle tatt seg ut i samfunnet. For else at menneskelig tilrettelegging det andre er det merkelig at menneske- (plener, hageblomster) er forskjønning lig tilpasning, det være seg gressplen av et landskap og derved penere enn eller hage, skal være så meget vakrere naturens egen blomsterprakt. For det enn naturens egen blomsterprakt – er i naturens egen mark at dyrelivet som blir sett på som «villniss». bor. Bergknappmattene i nedre del Utplantingen på Fornebu, med av skråningen kan med letthet løftes stort sett fremmedlandske arter bort, stedegen frøbank ligger sikkert (amerikahagtorn, rynkerose m.fl) i fortsatt på kalksteinsrabbene under stedet for stedegne arter, har ført til at der og, i alle fall og enn så lenge, på antall sommerfuglarter og -individer naboeiendommen er redusert pga bortfall av vertsplan- Blodstorkenebb – merk skillet mellom natur og nyplanting – Vi får se.

SIDE 14 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 finner vi langs og ved elvene. Hvis Kjempebjørnekjeks – bli med på KBK får frødd seg, kan frøene drive nedover langs elva og det kan oppstå dugnad og bli bedre kjent i Bærum nye forekomster. Derfor er det viktig at vi går nært vassdragene. Elvebreddene langs Sandviks- vassdraget f.eks., var ukjent land for meg. Her oppdaget jeg kulturminner som teinesteder og spor av gammel industri. Her er badekulper, mange ulike fuglearter, og er du heldig, kan du se både rådyr og rev. Mange ulike planter er her også, og noen steder er det rene urskogen, som ved Vøyenenga og stien på vestsiden av Isielva opp mot Veidekkebrua. Jeg har hatt mange flotte natur- opplevelser der jeg har tusla rundt med spade, hansker og langerma trøye. (For når en fjerner KBK må en beskytte seg slik at en unngår å få sprut av plante- Kjempebjørnkjeks på Kirkerud safta direkte på huden.) Utenom enkelte strekninger langs elvene, som Tekst: Bjørg Petra Brekke stedvis langs Isielva, bla. ved Vøyen, er Foto: Øivind Grimmer og Morten Heldal Haugerud det fremdeles store forekomster f. eks. på Løvenskioldbanen, på Jordbru, ved Naturvernforbundet i Bærum (NiB) har fjernet kjempebjørnekjeks tidligere Solbergbakken og i Burud- på oppdrag fra Bærum kommune siden 2002. Denne dugnads- området i Lommedalen. innsatsen har vært med på å redusere mengden av den svartelistede planten i Bærum og er samtidig en av NiBs viktigste inntektskilder Hvordan jobber vi? KBK bekjempes ved rotstikking med spade. Når det er små og enkle Noen fakta om Kjempe- plantesaft på huden og deretter blir områder kan man gå alene, selv om det bjørnekjeks (KBK)(Heracleum eksponert for sollys. er veldig fint å være en som speider og mantegazzianum) en som spar. Men på større områder KBK er en skjermplante som ble Hvorfor skal du bli med på som på Løvenskioldbanen, er det best innført til Norge som prydplante, dugnad? å være flere i lag. Det er trivelig med sannsynligvis for drøyt 100 år siden. Selv har jeg vært med på følge og jobben går fort unna selv om Den hører ikke hjemme i norsk flora KBKdugnaden siden 2009. I denne det er mye å gjøre. og er en trussel mot det biologiske tiden har jeg kommet til steder i mangfold vårt fordi de vokser tett, Bærum som jeg ikke visste fantes og Se også rapporten fra årets KBK-dug- blir kjempestore og skygger for- og som er utrolig flotte og spennende. nad på side 18. utkonkurerer stedegne arter. I tillegg Mange av de store forekomstene Jeg håper dette frister deg til å bli med inneholder plantene giftstoffer som kan på vår kjempebjørnekjeksdugnad til ha negativ effekt på naboplanter, og de sommeren. Du kan melde deg på til sprer seg raskt. Både kjempebjørnekjeks vår ansvarlige for denne dugnaden; og Tromsøpalme er svartelistet (Norsk Øystein Sverdrup, tlf. +47 411 60 593 svarteliste 2012). En annen grunn eller e-post: [email protected]. til at den er verd å kjempe mot, er at man kan få rødt utslett og i verste fall store væskefylte blemmer hvis man får

Grunneiere med rett til teinesteder lagde kanaler langs elvebredden. Der ble fisken ledet inn for så å bli fanget i en Skunkkala på elvebredden. Dette er nok en plante som har teine. I dag ser vi teinestedene som en rad steiner ikke langt Fantastisk frodig elvebredd langs Sandvikselva mellom E16 forvillet seg fra en hage et sted, men er svært sjelden og fra elvebredden slik at det blir en kanal. Dette teinestedet er og Elvemøtet ingen trussel mot norsk flora (enda?) i Sandvikselven oppstrøms ved Hamang.

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 15 Hvem taper ved landvinning i Sandvika?

Det innerste av Sandviksbukta en sommerdag før utfyllingen av Kadettangen Tekst: Marinbiolog Per-Erik Schulze og generalsekretær Maren Esmark, Naturvernforbundet. Foto/Illustrasjon: B.P.Brekke/Bærum kommune kart Politikere, næringsdrivende og entre- med sjøgressengene og rike, grunne Eksempler på utfyllingssaker prenører har nå begynt å leke med tanken bløtbunnsområder samme funksjon. Naturvernforbundets lag har jobbet med: om å fylle ut over en million lastebillass Her kan fiskeyngel gjemme seg, finne Eid: elvedelta trues av utfylling for med vegprosjektoverskudds-masser i mat, og vokse stor nok til å vandre trygg kjøpesenter, cruisehavn mm Sandviksbukta. «Her kan Sandvikas ut i fjorden der vi også etter hvert kan Førde: elvedelta trues av utfylling med nye bydel komme!» leser vi i Budstikka. fiske den og ha den middag. Kysttorsken restbetong og utfylling for næringstomter Kommunene rundt indre Oslofjord kan er et eksempel på en art vi alle kjenner Trondheim: store gruntvannsområder få gratis steinmasser til utfylling fra store som er helt avhengig av de grunne fylt ut uten noen skikkelige tillatelser offentlige samferdselsprosjekter de neste sjøgressbuktene i sin livssyklus. Studier gjennom en årrekke. Nå regulert til årene, sies det. Men slike prosjekt kan få viser at hvis sjøgressbukta øde- næringsområde. svært store konsekvenser for plante- og legges forsvinner også all torskeyngelen. Kristiansund: oljeservicebedrifter, dyrelivet i fjorden. En gyteplass for torsken i en fjord avfallsanlegg og asfaltverk på utfylling Lettvinte planer om utfylling i grunt- er altså lite verdt om ikke det finnes som stadig vokser i retning viktig fugle- vannsområder og elvedelta er en uting mange grunne, sjøgressrike bukter der fredningsområde. som lokalbefolkning og naturvernere i torskebarna kan vokse opp. Og den Narvik: stoppet en plan om stor- hele landet kjemper mot. Og det er kjent økologiske verdien av å beholde grunt- utfylling av vegoverskuddsmasser i stort som en stor miljøutfordring også ellers i vannsområdene i strandsonen er ikke bynært gruntvannsområde. verden. Gruntvannsområdene er svært begrenset til sjøgressets nøkkelrolle for Kristiansand: flere stygge utfyllings- biologisk verdifulle marine naturtyper. fiskeyngel. Gruntvannsområdene har saker for næringsbygg, båthavner mm i Drivkreftene bak utfylling er ofte behovet høy planteproduksjon, faktisk mange verdifulle ålegressbukter for å kvitte seg med store mengder over- ganger høyere enn alle landplanter, og er Rogaland og Hordaland: mange skuddsmasser, og tilsvarende tilgang på dermed viktige for å binde CO2. Selv på utfyllingssaker i forbindelse med billige steinmasser. Målet med prosjek- flat sølebunn, der du ikke kan se en eneste vegprosjekt. tene er å vinne land, der utbyggere, enten plante, kan du være trygg på at mikroalger Sjekkliste for naturvenner i utfyllings- det er private eller offentlige, plutselig i høyeste grad fyller samme funksjon. saker: sitter med store, helt nye arealer. Får man Gruntvannsområdene fanger også opp • Hva er dokumentert av verdifulle til dette i sentrumsnære områder eller mye næringssalter, binder partikler og naturtyper og arter i de tenkte attraktive næringsområder, uten først å ha annen forurensning, bryter det ned og utfyllingsområdene (se de nettbaserte måttet betale dyrt for strandsonetomta, omsetter det til dyre- og planteliv. Slik karttjenestene naturbase og har de skutt en gullfugl. Buktene som sett trenger vi gruntvannsområdene for å artsobservasjoner)? fylles ut blir ofte sett på som uinteressante holde resten av fjorden ren. Vannrensing, • Er det utredet alternativer til å fylle i sølebukter. Ved utfylling kan man lage CO2 binding og oppvekstområde for sjøen? park, gangveier og attraktive turområder fiskearter er viktige økosystemtjenester. • Er det utredet mindre skadelige langs sjøen utenfor de bebygde tomtene. Og dersom det høyproduktive og artsrike utfyllingsmetoder i sjøen, for Men er det egentlig en Vinn-vinn sak? undervannslivet i de grunne buktene eksempel å etablere kunstige rev eller Problemet er at nettopp de grunne forsvinner, hvor er det da sjøfugl og større kunstig våtmark? sølebuktene rundt elvedelta allerede, fisk kommer inn for å beite? Prislappen om • Er tilgangen til massene lyst ut offent- akkurat slik de ligger, er blant havets mest vi ødelegger disse funksjonene kan bli høy. lig, eller er det samrøre og direkte- verdifulle tomter, for naturmangfoldet. Vi trenger antakelig ikke si mer. Det avtaler? I de grunne buktene ved elvene er er nok av gode grunner til å ta best mulig • Er fyllmassene rene eller inneholder det mye næring og lys. Da trives ulike vare på grunne bukter og elvedelta. Da er de miljøgifter, fremmede arter eller typer sjøgress, ofte regnet som havets ikke alltid utfylling lurt. plastrester? regnskog. Dette er en veldig • Er det realistisk at utfyllings- produktiv sone fra omtrent arbeidene kan foregå uten 1 til 7 meters dyp. Flere oppvirvling og spredning av hundre arter småkryp kan miljøgift-holdig bunnslam til finnes på en enkelt plante, og omkringliggende sjøbunn? en hel sjøgresseng kan huse • Vil utbygger erstatte grunt- titusen om ikke hundretusen vannsområdene som tenkes fiskeyngel. Fra tropene er forringet med til-svarende mangrover i elvedelta kjent for annet sted i nærheten, slik å være korallrevenes og kystens Naturmangfoldloven para- fiskeoppvekstplass. I våre strøk Sandvikselva i nederste venstre graf 69 forutsetter, og er for fyller svartorsump, strandeng hjørne. Planene om utfylling gjelder øvrig lovens paragrafer 8–12 og våtmark kombinert området til høyre for Kadettangen vurdert?

SIDE 16 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 ÅRSMELDING 2017 for Naturvernforbundet i Bærum (NiB) brev til Bærum kommune fra Bærum at friluftsområder i Bærum blir ekstra Høringsuttalelser til natur- og friluftsråd og NiB. Sendt hyggelige for besøkende. Vi rydder og planer og merknader til 29.10.2017 sørger for en bedre opplevelse. Søppeldugnadene, som vi igangsatt planarbeid gjennomfører på oppdrag fra Bærum De fleste av NiBs høringsuttalelser og Andre saker kommune, ble gjennomført henholdsvis merknader/innspill kan leses i sin helhet Praktiske aktiviteter på Fornebu og langs Isielva. på NiBs nettsider, www.baerumsnatur.no På Fornebu gjennomførte vi en under” Saker” Vellykket slåtte- og rakedugnad på vårrydding tidlig i mai og en haustsjau i Gjettumbråtan i august 2017 slutten av september. I mai var vi 26 Høringsuttalelser personer i dugnadsgjengen, og i sep- Høringsuttalelse til Veritasveien 4 – tember var vi 11. Vi ryddet hele kyststien forslag mindre endring reguleringsplan fra Holtekilen båthavn, rundt Oksenøya for Høvik Verk –Veritas. Sendt 17.2.2017 og Storøya og langs Kokasabukta mot Langoddveien. Tidligere år har vi obser- Høringsuttalelse til Kommuneplanens vert en del avfall fra byggeplasser, men areal 2017 – 2035. Sendt 3.4.2017. dette ser heldigvis ut til å være på retur. Høring - Klimastrategi 2030 - Klimaklok Plast og isopor kastet ut fra båter samt Bærum. Sendt 20.10.2017 flasker og avfall fra grillfester er imidlertid et problem i strandsonen. Forslag til reguleringsplan, detaljregul- I slutten av juni ryddet 10 personer ering for Lommedalsveien 289, sendt fra NiBs dugnadsgruppe langs vestsiden 14.12.2017. Tekst og foto: Zsuzsa Fey av Isielva. Området langs elva har nok Også i år har vi gjennomført slåtte- og vært brukt som søppelfylling og det ble Merknader/Innspill rakedugnaden på Gjettumbråtan i første fjernet store mengder skrot av til dels Innspill på hvordan vi kan redusere klima- halvdel av august. gammel dato. Mye var jernskrap og i til- utslipp i Bærumssamfunnet. Sendt Fredag 11. august fikk vi nok en gang legg ble det fjernet gamle bildekk, trykk- 31.1.2017 fantastisk hjelp fra Jan Häusler og Rune impregnert materiale og diverse plast- emballasje/søppel. Vedr. varsel om oppstart planarbeid i Aanderaa fra Naturvernforbundet i Asker, Ostøybukta på Ostøya - Scheens vei som slo mesteparten av enga med to 1-8. PlanID 2016029 i Bærum kommune. små slåmaskiner. Sendt 1.2.2017. Den store dugnadsgjengen kom mandag 14. august. Frem til da tørket Merknader til varsel om oppstart av plan- gresset på bakken, slik at de modne arbeid” Jarenlia”. Sendt 5.5.2017. frøene falt ned på bakken på enga. Denne mandagskvelden ble alt gress Merknader til forslag til planprogram raket sammen og uttransportert fra for nytt friluftsområde ved Lagmanns- enga. I år kom det ikke like mange holmen i Lysakerfjorden – planID deltagere som i fjor, men vi klarte å bli 16/272016.Sendt 10.5.2017 ferdige med rakingen. Representant for Stabekk sentrum – områderegulering. grunneierne, Petter Emil Steen, var også Sendt 13.6.2017 tilstede. Som tidligere nevnt, er denne dug- Varsel om oppstart av: Detaljregulering naden en sosial dugnadtradisjonen tro Berghoff-Frogner gård. Sendt 29.6.2017 tok vi en kakepause med kirsebærkake Merknader ved oppstart av planarbeid og andre godsaker da mesteparten av – Lysaker kollektivknutepunkt. Sendt rakingen var ferdig. 23.10.2017 Tusen takk til alle slåtteentusiastene for en hyggelig slått i år! For Naturvernforbundet bidrar disse Uttalelse til hundekjøreløype-Vestmarka. dugnadene til minst to ting. Bærum Sendt 26.11.2017 Søppeldugnader i 2017 kommunes honorar for vel utført jobb gir et godt bidrag til driften vår. I tillegg Endring av reguleringsplan for Tanumvei- er selve dugnadene både hyggelige og området. Sendt 29.11.2017 sosiale for de som bidrar. Et par timers Bekkestua Sør (planID 2016009) – tilleggs- vandring og rydding sammen med merknad til forslag til planprogram. trivelige mennesker i fine friluftsområder Sendt 23.12.2017 kan derfor anbefales. Har du lyst til å bli med? Ta kontakt Samarbeidssaker med oss på Detaljregulering for Rud videregående [email protected] skole. Merknader fra Bærum Elveforum, støttet av NiB. Sendt 22.10.2017. Tekst: Dagrun Skarbø Foto: Bjørg Petra Brekke Oppgradering av kommunens Også i 2017 har Naturvernforbundet i turveier til gang- og sykkelveier. Felles Bærum (NiB) hatt gleden av å bidra til

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 17 Vi har toårs avtaler med kommunen Åpent møte om arealplanlegging og ny avtale for 2018 – 2019 skal i Bærum kommune. Vinner eller inngås. I og med at vi nå har hele Sandviksvassdraget er det aktuelt med taper natur og kulturlandskap? en liten justering av områdegrensen. Den nye grensen vil da hovedsakelig følge Griniveien – Kirkeveien – Øverlandselva – Engervannet – Sandvikselva – Skuiveien – Ringeriksveien. Sprøyting var aktuelt for i underkant av 10 planter.

Tekst og foto Siren Tjøtta NiB inviterte til «Åpent møte om areal- planlegging i Bærum kommune. Vinner eller taper natur og kulturlandskap?» den Kjempebjørnkjeks svarer virkelig til navnet. Dette bildet 10. oktober. Møtet tok for seg plan- er noen år gammelt og viser nå avdøde John Roseweare legging for bevaring av natur- og kultur- sammen med et velvoksent eksemplar. Han fjernet KBK for NiB i mange år. landskapsverdier i byggesonen. KBK skal rotkuttes så langt under bakken som man kommer Fem foredragsholdere var invitert, Rapport kjempebjørnekjeks- med spaden. Her er Bo i aksjon. nemlig Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, og Mari Gjengedal, dugnaden 2017 Det oppdages stadig nye forekomster Tekst: Øistein Sverdrup Foto: Øivind Grimmer landbruksrådgiver hos Fylkesmannen både i- og utenfor byggesonen. Vi ber i Oslo og Akershus. I tillegg snakket I 2017 deltok 22 personer, hvorav 4 fra derfor om at alle som ser KBK, melder fra Tiril Eid Barland (V) om arbeidet som styret, i dugnaden. Det ble nedlagt 333 til oss. Husk å oppgi veiadresse eller GPS politiker i Planutvalget. Arthur Wøhni, timer i løpet av 3 omganger med rot- koordinat. kommunaldirektør for samfunn i Bærum kutting og kontroll. Dette er et vesentlig kommune, snakket om faktorer som større timetall sammenliknet med 287 Mediedekning/Omtale avgjør om natur og kulturlandskap taper timer i 2016. Naturvernforbundet i Artikler publisert i Budstikka: eller vinner. Bærum (NiB) er meget takknemlig for alle Vassdragsleden i Bærum, 13.1.2017 Gro Sandkjær Hanssen, forsker som har deltatt og for innsatsen i året Nærnatur, nærturer og naturmangfold, ved NIBR, belyste spørsmålet «Hvem som gikk. 27.6.2017 skal egentlig sikre natur- og kultur- I år var det 13 nye områder, to store Utbygging på dyrket mark innenfor landskapshensyn i lokal planlegging?». og resten middels eller små. Et område markagrensen, 26.9.2017 Her var det mye å lære for fremmøtte er begge sider langs Sandvikselva fra Ikke legg asfalt på turveiene, 13.11.207 politikere, kommunens administrasjon, Bærumsveien til Hamang ved Eyvind velorganisasjonene og naturvernere. Lyches vei. Det betyr at vi har ansvar for Verving av medlemmer Sandkjær Hanssen oppsummerte hele Sandviksvassdraget. I høst ble det Det var god verveaktivitet i 2017. Vårt mål med et spørsmål om regionene/ også oppdaget en betydelig forekomst er at 1,5 prosent av Bærums innbyggere fylkeskommunene bør få større ansvar på Hjortebanen, som er en del av Løven- skal være medlemmer, det vil si ca. 1800 for klima- og miljøpolitikken, for å sikre skioldbanen. Der ble det kuttet mange medlemmer. NiB hadde vervekampanjer mer helhetlig regional og lokal miljø- topper med blomst og frø og senere søndager i mai og søndager i september/ politikk. For eksempel gjennom krav foretatt rotkutting. Nytt av året er at vi oktober på ulike utfartssteder til marka. om rettslig bindende regionale planer har kuttet avblomstrete topper med Vervestandene var i hovedsak bemannet som sikrer samordnet areal-, transport-, begynnende frøsetting og samlet med styremedlemmene. Vi vervet til landbruk-, naturmangfolds- og kultur- dette i plastsekker. Sekkene ble levert sammen 133 medlemmer. minnepolitikk. på kommunens anleggsområde på Kommunen er, gjennom sitt ansvar Rud og senere fraktet til Klemetsrud etter Plan- og bygningsloven (PBL), en av forbrenningsanlegg for destruksjon. Medlemstall de viktigste aktørene for en bærekraftig Pr 31.12.2017 hadde vi 1397 medlemmer. Sammenliknbare områder fra 2016 og klima- og miljøforvaltning. Kommunen Pr. 31.12.2016 hadde vi 1330 medlemmer. 2017 viser en nedgang på 17 timer. skal sørge for at miljøhensyn ivaretas i Det betyr en økning på 67 medlemmer Områder hvor vi har rotkuttet flere år samfunns- og arealplanlegging, og den i 2017. har en god utvikling og noen steder er skal tilpasse nasjonal politikk til lokale så godt som fri for kjempebjørnekjeks. forhold. Avtalen med kommunen er at områder Arrangementer og Utfordringene er mange og det er skal kontrolleres i 3 år etter siste år uten deltakelser stort press på arealene, med mye grunn- planter. eierdrevet kommuneplanlegging og Noen få steder vokser planter på Årsmøtet 2017 utbyggerinitiert reguleringsplanlegging. steder hvor det ikke er mulig med Årsmøtet 2017 ble avholdt 21.mars på Kommunene bygger stadig ned dyrket/ rotkutting. Det kan være mellom store Bekkestua bibliotek. Det var 29 deltagere. dyrkbar jord, selv om det nasjonale steiner eller under veltede trær og Jorunn Vallestad fra Naturvernforbundet jordvernmålet er skjerpet. lignende. Etter avtale med kommunen holdt foredraget” Naturen, livsgrunnlaget Arealendringer påvirker miljø og har vi fått lov til å bruke gift på bladene vårt”. klima, som økosystemer, naturmangfold, og dette må utføres forsiktig og uten at For nærmere detaljer om årsmøtet, se flom og CO2-utslipp. Det som bestem- det sprøytes utenfor selve planten. protokollen som står etter innkallingen. mer arealbruk er PBL, som fra 2008 ikke

SIDE 18 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 lenger er en nøytral prosesslov. Lovens – vært på kurs om politisk påvirkning §2 Organisasjon formål er at «Loven skal fremme bære- – 2 møter i NOA angående sykkelstrategi Første setning i annet avsnitt lyder: kraftig utvikling til beste for den enkelte, – klimamøte i regi av Bærum «Senest to uker etter avholdt årsmøte, samfunnet og framtidige generasjoner» kommune på Fornebu skal fylkeslaget få tilsendt årsmelding (PBL § 1.1 (1). Lovkommentaren definerer og regnskap og bli meddelt valg av begrepet «bærekraftig utvikling» som Styret og andre tillitsverv delegater til fylkeslagets årsmøte.» «En utvikling som imøtekommer dagens Endres til Senest to uker etter avholdt behov uten å ødelegge mulighetene for Det ble avholdt 11 styremøter i 2017. årsmøte i NiB skal fylkeslaget få tilsendt at kommende generasjoner skal få dek- Mye informasjon ble utvekslet internt i årsmelding og regnskap. Styret i NiB ket sine behov». PBL kobler sektorlover NiB pr. e-post og i Sharepoint. utnevner to representanter med stemmerett og lokal(demokratisk) planlegging. til NOAs årsmøte. Klimaomstillingen vi er inne i møter Styret grenseoverskridende utfordringer, Leder: Anne Gøril Aas Følgende overføres fra §4: Innsending av både knyttet til geografiske grenser Nestleder: Finn Otto Kvillum saker til NOAs årsmøte skal være i henhold til NOAs frister. og sektorgrenser. Sandkjær Hanssens Styremedlemmer hovedbudskap denne kvelden var der- Aud Karlsrud §3 Medlemskap for at samarbeidet mellom de multi- Bjørg Petra Brekke I annet avsnitt står det «… eller en funksjonelle byene og omegns- Bo Wingård –kontaktperson til Bærum engangskontingent som er minst det kommunene må bli bedre, hvis vi skal Elveforum 25-dobbelte av årlig kontingent for klare å sikre klima- og miljøhensyn. Hun Morten Bergan hovedmedlemskap (livsvarig medlem):» reiste til slutt spørsmålet om fylkes- Siren Tjøtta Endres til eller en engangskontingent for kommunene, med et større ansvar for Tomas Westly livsvarig medlemskap. klima- og miljøpolitikken, vil kunne Trond Taugbøl §4 Årsmøtet bidra til at kommunene tar et større Zsuzsa Fey eierskap til politikkområdet, gjennom Følgende tas ut: Valg av to utsendinger til å måtte harmonisere kommuneplaner Revisor: Øystein Berg NOAs årsmøte. med regionale planer, og få styrket Sekretariatsleder: Dagrun Skarbø §5 Styret evne til å stå imot grunneierpåvirkning i Siste setning i tredje avsnitt lyder kommuneplanprosesser. Kasserer: Sekretariatsleder Dagrun Skarbø «Foreningen tegnes av styreleder eller to har også fungert som kasserer ifølge den styremedlemmer i fellesskap. Etter dette Julemøte for dugnadsdeltagere inngåtte avtalen med NiB legges følgende setning til: Foreningens I forkant av styremøtet 6.desember var skriftlige uttalelser og øvrig korrespondanse medlemmer som deltar på dugnader Valgkomité undertegnes av styreleder eller to styre- invitert til NiBs julemøte på Bekkestua Torgrim Huglen, leder medlemmer i fellesskap. bibliotek. Styremedlem Tomas Westly Tom Ekeli §5 Styret foredro om ål i Bærum. Sidsel Graff-Iversen Siste setning i tredje avsnitt lyder «Foreningen tegnes av styreleder eller Leder og styremedlemmer har Årsmøte - protokoll og regnskap to styremedlemmer i fellesskap.» Denne deltatt på følgende 2017 følger endres til Foreningens skriftlige uttalelser – 2 dialogmøter med Jernbaneverket og øvrig korrespondanse undertegnes (JBV) Vedlegg til post 4 av styreleder eller to styremedlemmer i – møte om Turveistrategi i Bærum Styrets forslag til endringer i NiBs fellesskap. kommune vedtekter – Bærum natur- og friluftsråds årsmøte §7 Vedtektsendring Fra tid til annen bør vedtektene – om Naturmangfold i Bærum for Setningen i denne paragrafen lyder gjennomgås for å se om de bør endres så de «Disse vedtektene kan bare endres med speiderne i Lommedalen kirke blir mer presise. Styret foreslår for årsmøtet – Oslo og omegns friluftsråds 2/3 flertall, der de avholdne stemmer følgende endringer av vedtektene: teller som avgitt mot forslaget.» Endres til medlemsmøte og årsmøte Innledningen Disse vedtektene kan bare endres med 2/3 – Bærum Elveforums årsmøte flertall av de avgitte stemmene for eller imot – holdt tale ved åpningen av Solberg- «… som igjen er en del av Norges Naturvernforbundet (NNV)» endres til endringsforslaget på NiBs årsmøte. bekken som igjen er et fylkeslag under Norges – utvidet styremøte i Naturvern- Naturvernforbund (NNV). §8 Oppløsning forbundet Oslo og Akershus - NOA Andre setning ender slik: «… med 2/3 – hatt stand på Sæteren gård og §1 Formål flertall på neste årsmøte.» Endres til med deltatt på bålsamtale med politi- I første setning i tredje avsnitt tilføyes 2/3 flertall også på påfølgende årsmøte. kerne samme dag «NiB» slik at setningen vil lyde NiB skal – oppsummeringsmøte om Kjempe- følge opp natur- og miljøvernsaker i Vedtektene kan leses i sin helhet her: bjørnekjeks i Bærum kommune Bærum kommune, og NiB bør aktivisere https://naturvernforbundet.no/noa/om- nib/vedtekter-article23696-2211.html – holdt innlegg om NiB og våre medlemmene i kommunen … hjertesaker for Bærum Senterpartis Andre kulepunkt lyder «arbeide for å årsmøte få forurensning av luft, jord og vann samt støyforurensning under kontroll». – holdt foredrag om Bærums flotte Endres til arbeide for å redusere støy og kulturlandskap på Bærums natur- og forurensning. friluftsråds åpne møte

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 19 Årsmøte-protokoll og regnskap 2017

SIDE 20 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 Regnskap 2017

Inntekter Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Kontingent første år, nye medlemmer 2 820 5 000 13 600 Kontingent, andel fra NNV 58 582 70 000 60 112 NNV aktivitetstilskudd 3 000 0 0 Kommunal støtte til driften 10 000 25 000 27 000 Tilskudd Gjettumbråtan 15 000 13 000 12 400 Dugnader, kjempebjørnekjeks/Storøykilen 111 386 75 000 89 500 Diverse inntekter/salg 10 000 3 000 3 040 Tilskudd Naturvernopplysning 0 0 0 Grasrotmidler Norsk Tipping 3 971 3 000 2 524 Moms-kompensasjon 11 086 10 000 0 Gaver 0 0 300 Renter 914 1 000 908 Sum inntekter 224 759 205 000 209 384

Utgifter Regnskap 2017 Budsjett 2017 Regnskap 2016 Medlemsbladet Nøttekråka 61 180 60 000 56 978 Utgifter ved dugnadsarbeid 3 981 2 000 1 826 Styremøter / årsmøte 20 720 20 000 21 230 Rekvisita, porto 842 5 000 3 956 Profilering 746 10 000 740 Vervekostnader 403 1 000 0 Regnskapskostnader 7 943 7 500 5 950 Lønn og feriepenger 40 969 45 000 38 250 Oppmerksomhet, gaver, premier 10 180 10 000 8 091 NiBs hjemmeside 0 500 0 Høstseminar 7 981 20 000 10 137 Kurs, eksterne møter, faglitteratur 411 2 000 1 360 Kontingenter og abonnementer 1 450 2 000 1 452 Tilskudd Naturvernopplysning 40 000 0 35 000 Kalendere for salg 4 575 6 000 5 625 Bankkostnader 288 500 237 Diverse kostnader 9 520 10 000 9 205 Sum utgifter 211 189 201 500 200 037 Årets resultat 13 570 3 500 9 347

N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 SIDE 21 SIDE 22 N Ø T T E K R Å K A N R 1 – 2 0 1 8 Innkalling til årsmøte i Naturvernforbundet i Bærum Tirsdag 20. mars 2018 kl. 18.00, Gjønnes gård – stallen Program Kl. 18.00 Årsmøte 1. Valg av ordstyrer, referent og to personer til å underskrive protokollen 2. Godkjenning av innkalling, dagsorden og saker til eventuelt 3. Godkjenning av årsmelding og regnskapene for Naturvernforbundet i Bærum og Naturvernopplysning 4. Sak fra styret: Forslag til vedtektsendringer for Naturvernforbundet i Bærum (se side 19) 5. Saker fremmet av medlemmer innen 15. januar 6. Godkjenning av budsjett og arbeidsprogram for 2018 7. Valg av nytt styre, revisor og valgkomité Kl. 19.30 Pause med kaffe og kringle Kl. 20.00 Åpent møte for alle interesserte • Foredrag av Terje Bøhler: Fuglelivet i Kolsås/Dælivann Vel møtt! Anne Gøril Aas (sign) Styreleder For Naturvernforbundet i Bærum (NiB) Sidesprang i Lommedalen Tekst: Tomas Westly voksne og en enkeltperson. Vi Foto: Siren Tjøtta tror dette skyldes manglende annonsering, og at flere hadde Søndag 17. september arranger- kommet dersom arrangemen- te Naturvernforbundet i Bærum tet hadde vært annonsert på (NiB) sidesprang ved Kirkebykol- forhånd. En annen årsak kan len i Lommedalen. Sidesprang være at det var veldig vått i er et nasjonalt prosjekt der skogen den dagen slik at den formålet er å introdusere folk for første delen av stien nærmet nye turområder i sitt nærmiljø. var en sammenhengende Kirkebykollen er en liten kolle vanndam! (317 moh) rett vest for Burudvann. kvalitetene ved et sidesprangarran- Vi ønsker derfor å forsøke på nytt Grusveien inn til Burudvann er en gement. Vi hadde derfor en stand på igjen til neste år og håper på større av Bærums mest brukte turveier og grusveien ca 300 m fra parkerings- deltagelse da. svært mange turgåere i alle aldre går plassen. Derfra var det merket løype hver helg tur inn til vannet. De aller opp til toppen av Kirkebykollen. fleste følger grusveien eller blåmer- Turen opp tar ca 20 minutter. På ket sti. Skogen rundt Burudvann er toppen hadde vi en bålplass der yngre produksjonsskog med liten det ble servert pinnebrød, saft variasjon og stort preg av slitasje. og kaffe. Kirkebykollen har et variert Dessverre var ikke oppmøtet landskap, med rik edelløvskog i de helt som forventet. Totalt kom bratte åssidene og åpen furuskog på det 11 personer fordelt på 2 toppen. NiB ønsket å vise fram disse barnefamilier, en gruppe på 3

Husk Grasrot- SIDE 23 andelen!