Forskerforum TIDSSKRIFT for NORSK FORSKERFORBUND

ÅRGANG 38 NUMMER 06 2006 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Uvisst for forskere

Tidsregistrering og betalt overtid kan bli konsekvensene for norske forskere når særavtalen opphører 1. august. I mellom- tiden kjemper Forskerforbundets lokallag flere steder en hard kamp for å opprettholde forskningstiden

Side 6 – 9 INNHOLD Forskerforum 6/2006 Forskerforum TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND

Nr. 6/2006 – 38. årgang Tidsskrift for Norsk forskerforbund Forskerforum blir redigert etter Redaktørplakaten. Redaksjonen avsluttet 6. juni 2006. aktuelt

5 AKADEMISK ADVOKATMAT REDAKSJON Universitetene bruker stadig oftere privatpraktiserende advokater i REDAKTØR: Ingar Myking konflikter med ansatte. – En fare for dialogen mellom arbeidstakerne REDAKSJONSSEKRETÆR: Kjetil A. Brottveit og arbeidsgiveren, mener tillitsvalgte og jurister. BLADBUNAD: Anna Aune (takk for meg!) 6 LIVET UTEN SÆRAVTALE REDAKSJONSRÅD Undervisning og forskning skal nå foregå mellom klokka 07 og 17. Martin Eide, professor UiB Arbeid utover dette skal lønnes som overtid. Oppsigelsen av Helge Salvesen, bibliotekdirektør UiTø særavtalen kan koste norsk høyere utdanning dyrt. Reidun Høydal, Møreforskning/Høgskulen i Volda 12 UKLART MANDAT FOR UTDANNINGSUTVALG Det nye utdanningsutvalget har fått et uklart mandat, som nå blir kritisert: ADRESSE Nasjonalt og innovervendt, sier Kristin Clemet. Preget av nyttetenking, Forskerforum, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo sier litteraturprofessor Tore Rem. Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01 E-post redaksjon: 14 STATUS ETTER STATSOPPGJØRET [email protected], Forskerforbundet burde være fornøyd med lønnsoppgjøret i staten. De [email protected] høyest lønte tar igjen ”det tapte” gjennom justeringer og lokale oppgjør, mener Fafo-forsker Bård Jordfald.

Trykk/ekspedisjon: Øyvind Glomvik AS ISSN 0800-1715 Opplag: 16 000 magasin 17 FRA FYSIKK TIL FJERNSYN ANNONSER – Natur er natur, og av og til blir vi lurt, sier meteorolog Kristen Gislefoss. Arne Aardalsbakke Værvarsling er forskningsformidling i stor stil. Telefon: 64 87 67 90 Telefaks: 64 87 67 91 22 PORTRETTET E-post: [email protected] – I Norge skal man ikke ha stor vitenskapelig suksess, man skal fremfor alt ikke presentere nye teorier, man skal være konvensjonell. Format Møt Karsten M. Storetvedt, den geofysiske kjetteren. 1/1 side 16900 1/2 side 11900 1/3 side 8500 1/4 side 6500 forbundssider

Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr spaltemm. 42 FORBUNDET INFORMERER Alle priser er oppgitt ekskl. mva. 42 INNSPILL: Generalsekretær Kari Kjenndalen UTGIVELSESPLAN 43 INNSPILL: Forbundsleder Kolbjørn Hagen nr. 7/2006 4.9 2006 nr. 8/2006 2.10. 2006 nr. 9/2006 6.11. 2006 nr.10/2006 4.12. 2006 faste spalter

20 TI KJAPPE, SKJØNNÅND, BILDER FRA NORSK FORSKNING.

Neste nummer: 4. september. Deadline: 23. august. 23 20 SPØRSMÅL Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innsendte innlegg. Sender du inn stoff, legg ved 24 BOKANMELDELSER diskett eller bruk e-post/vedlegg. Varsleren av Jon Hustad, Minervas døtre av Linda Sangolt (red.), Marke- dets makt over sinnene av Bent Sofus Tranøy og Når læring er det viktigste Internett: www.forskerforbundet.no av Helge Strømsø, Kirsten Lycke og Per Lauvås (red.). Omslagsillustrasjon: Kari Stai/Patron 28 KRONIKK Hvem har ansvaret for bygningsarkeologisk forskning i Norge? Stavkirkeekspert Jørgen H. Jensenius etterlyser langsiktig fagutvikling og bevisst forskerrekruttering på området. Forskerforum 6/2006 LEDER 3 Redaktør Ingar Myking Rankinglister VEN ER BEST I VERDA i vitskap? Eller den samfunnsvitskaplege forskinga der blei sen ved lærestadane, og at femtiande best, eller tohundrande? Sta- notert i ISI. På same måte kunne Gøteborg vise Forskingsrådet i stadig større Kdig fleire meir eller mindre autoriserte til at instituttet deira for pedagogikk og didak- grad berre gir pengar til pro- rankinglister blir publiserte. Dei får relativt tikk eitt år publiserte 19 doktoravhandlingar gramforsking. Slik sett er vel store oppslag i media, og fleire og fleire uni- og meir enn 20 artiklar i andre tidsskrift som ranking meir ein del av ein versitet lagar strategiplanar med mål om høge ikkje blei oppført i ISI-indeksen. Av 23 000 fag- internasjonal trend enn ein trendsetjar. plasseringar på dei mest prestisjetunge kårin- fellevurderte tidsskrift er det berre 8500 som gane. Men kan vi stole på rankinglistene? er tekne med. Dei engelskspråklege tidsskrifta RAPPORTEN APPELLERER akademia til kri- dominerer stort, og det er særleg britiske og tisk vaktsemd mot ranking. Eit vektig døme NEI, MEN VI MÅ ta dei alvorleg, konkluderer amerikanske universitet som kjem høgt på på problematiske sider er den manglande sta- ein svensk rapport. Artikkelen, Cavallin / sitatindeksen. Tyske, franske og spanske er bilitet i samanlikningane. Når Stockholms Lindblad: Värdensmästerskab i vetenskap? – en relativt lite representerte. Universitet fall frå nr. 110 i 2004 til ikkje å vere granskning av internationella rankinglistor och blant dei 200 beste året etter, er det ikkje råd deras sätt at hantera kvaliteter hos universitetet å gi dette ei vitskapleg grunngjeving, hevdar (Gøteborgs Universitet, Dnr. GII 530/06), slår rapporten. Det går heller ikkje an å rette seg fast at verdmeisterskapen i vitskapleg kvalitet etter kvalitetskriterium som utdefinerar for- gir eit vridd og einsidig bilete av forskings- sking i nordisk eller anna språkdrakt til for- prestasjonane ved verdas universitet. Her blir del for engelsk. At berre ein vitskapleg genre premissane for konkurransen og metoden for er teljande – fagfellevurderte artiklar i tid- samanlikningane gått nærare i saumane. skrift, og ikkje monografiar og bøker, er også Som i så mykje anna, er det USA som har svært problematisk, meinar forfattarane. kome lengst i rangering. Her finn ein lister over Lindblad og Cavellin oppfordrar uansett alt frå kva som er det beste universitetet for fes- universiteta til å lage strategiar for å lære å ting til oversyn over kvaliteten på lærekrefter, leve med rankinglistene. Dei ønsker at insti- studentar, campus, sportstilbod og forsking. tusjonane skal utvikle nye metodar for å vur- Det næraste vi kjem slike rangeringar i No- dere vitskapleg kvalitet. Forskinga bør òg gje- reg er dei årlege spørjeundersøkingane NIFU rast meir synleg gjennom til dømes samla pu- STEP gjennomfører på ferske studentar i norsk Verdas rikaste. Og best? Harvard campus. bliseringsdatabasar, auka satsing på elektro- høgare utdanning. Lenge blei dei presenterte nisk publisering og støtte til omsetting av for- som sanninga om norske studiestader i media, I RAPPORTEN, SOM ER laga av didaktik- sking. Dessutan bør det satsast på oppbyg- men har dei siste åra fått ein meir edrueleg pre- professor Sverker Lindblad og overbibliote- ging av eigne internasjonale nettverk. sentasjon. Men andre aktørar, som vekeavisa kar Mats Cavellin, blir akademia åtvara mot Mandag Morgen, er ute i marknaden med meir å legge for stor vekt på kvalitetsvurderingane I SKANDINAVIA ER DET Danmark og sær- eller mindre ukvalifisert vrøvl. frå rankinglistene. Samtidig innrømmer for- leg Sverige som har oppnådd dei beste posisjo- fattarane at benchmarking er eit stadig vik- nane i desse ”akademiske verdsmeisterskapa”. DEI SVENSKE FORSKARANE har konsen- tigare verkemiddel i styring og vurdering I den siste kåring til Times var Sverige repre- trert seg om dei to rankinglistene som har av den akademiske verda. I EU legg dei meir senterte med fem universitetet på lista over dei fått mest omtale dei seinare åra i Skandina- og meir vekt på dei mest ”seriøse” aktørane 200 beste institusjonane, Danmark med fire og via. Det er den såkalla Shanghai-lista og kri- innan ranking, og særleg Shanghai-lista har Finland med to. Noreg hadde eitt, Universite- teria til THES (Times Higher Education Sup- fått stort gjennomslag i Brüssel. Rapporten tet i Oslo. NTNU var representert ved førre plement). Det som er felles for desse to listene peikar på at listene har fått ein så stor auto- kåring, men har no falle ut. Eit felles trekk i den øvste skalaen for seriøsitet, er at dei i ritet blant ymse styresmakter at dei påverkar for dei nordiske lærestadane er at dei har rasa stor grad nyttar seg av data frå eit multinasjo- dei politiske og faglege prioriteringane i for- nedover på listene dei seinare åra, medan sær- nalt bibliometrisk firma: ISI-web-sitatindek- skingspolitikken. Listene har eit stort poten- leg asiatiske universitetet er på full fart inn. sen til Thomsonkonsernet. 60 prosent av ran- sial for påverknad sidan aktørane i akademia Afrika har ingen, medan Sør-Amerika har eitt, geringa til Shanghai byggjer på opplysnin- justerar kursen etter rangeringane. i Mexico. Dei ti universiteta som går igjen på gar frå ISI-sitatindeksen der talet på nobel- toppen av lista er dei ti rikaste i verda. prisvinnarar, sitatet i ISI, artiklar i Nature og FORFATTARANE VISER AT rankinglister Science og andre stader utgjer hovudinfor- fører til vurderingar av kvalitet i forsking blir I NOREG SER VI så smått starten på ein masjonen. Shanghai-listene fokuserer i mykje overlatne til krefter utanfor den akademiske debatt om skulepengar som følge av den nye større grad på eliteforsking på nobelnivå enn verda. Faren er også stor for at listene blir tek- rangeringsmanien. ”Skal vi hevde oss på lis- THES og favoriserer medisin, matematikk nokratiske instrument for styring av forskings- tene, må vi ta skulepengar for å få sterk nok og realfag. THES hentar 20 prosent av ran- politikken. Det tunge arbeidet med å gå inn i økonomi,” er gjennomgangstonen. Til Dags- gerinskriteria frå ISI, 50 prosent frå spørjeun- eit forskingsområde og vurdere kvaliteten av avisen seier forskingsleiar ved NIFU STEP, dersøkingar blant 2375 personar frå ulike for- dette på ein grundig måte, kan bli avløyste Bjørn Stensaker, i ein kommentar til at Noreg skingsområde om omdømet til lærestadane. I meir overflatiske metodar for poengrekning ikkje når opp på rangeringslistene: ”For å få tillegg er 20 prosent av informasjonen på lista og vurderingar av frekvensen av sitat og publi- råd til dette, må norske universiteter jakte basert på mål om lærarressursar og balansen seringar. Forfattarane påpeiker at rankinglis- på mer penger. Skolepenger kan bli et krav.” mellom lærarar og studentar. tene slik er med på å dreie forskingspolitik- og ”Det er helt spesielt at et land har lovfes- ken over til system for administrativ kontroll tet retten til gratis utdanning. Dette kan bli RAPPORTEN VIER MYKJE merksemd til og einsretting, framfor å bygge opp og identi- et problem for norske universiteter.” Tidle- Thomson ISI-sitatindeks, som særleg bygger fisere vitskapleg kvalitet og talent. gare statsråd Kristin Clemet følgjer opp i eiga på data frå naturvitskaplege, tekniske og medi- Til dette kan vi nok innvende at benchmar- spalte i Morgenbladet, med å stille spørsmål sinske tidsskrift. Men òg økonomisk og psyko- king og tellekantmanien allereie har ein stor ved om Noreg i lengda kan ta seg råd til ikkje logisk forsking, som har eit liknande publi- plass styringa av forsking, og er eit resultat å ta skulepengar. seringsmønster, er godt representert. Mykje av tunge internasjonale trendar. Det er neppe Spørsmålet burde heller vore om vi kan ta samfunnsvitskapleg og humanistisk vitskap rankingslistene som har ført at ein stadig oss råd til stole på rangeringslistene. er derimot omtrent fråverande. Ei gransking større del av finansieringa av norsk forsking ved Uppsala har vist at berre 21 prosent av blir finansiert gjennom publiseringsfrekven- 4 Aktuelt Forskerforum 6/2006 NOTISER Løsning i Haug-saken Kaos på campus Universitetet i Bergen og førsteamanuensis Eld- The Guardian rapporterer om at arbeidskon- bjørg Haug har inngått avtale om to års fors- flikten har ført til kaos ved mange britiske kningstermin til Haug som en løsning på kon- universitet. Universitetslærarane krev kraf- flikten mellom historieforskeren og arbeids- tig lønsauke, men har fått eit bestemt nei av giveren ved UiB. Forskerforeningen ved UiB arbeidsgjevarane. Posisjonane verkar å vere karakteriserer avtalen som tilfredsstillende. meir låste enn vanleg. Trugsmålet om boikott – Vi fikk til en god avtale takket være Haugs av slutteksaminasjonane i vårsemesteret råkar utholdenhet, sier hovedtillitsvalgt Bjarne Mei- enkelte universitet og fakultet hardare enn dell ved UiB. Konflikten skriver seg fra fag- andre. Ved dei store, prestisjefylte universiteta lig uenighet ved Center for Medieval Studies er få av dei vitskapleg tilsette fagorganiserte, (CMS), et senter for fremragende forskning og der kan studentane truleg ta eksamen som (SFF), hvor Haug var en av fem sentrale for- vanleg. Eksamensboikottane teiknar til å verte skere. Haug mener seg frosset ut av fagfel- mest omfattande ved ein del av dei mindre uni- lesskapet, mens senterledelsen ved professor versiteta, og spesielt i humaniora og samfunns- Sverre Bagge hevder at Haugs forskning ikke er vitskap. Ein talsmann for Durham university representativ for CMS. seier: ”If the dispute runs on and results are not Eldbjørg Haug sier til Forskerforum at hun available at the normal time, we shall hold our aksepterer betingelsene i avtalen, men at hun ceremonies in the cathedral scheduled for the finner det uakseptabelt som prinsipp at faglig end of June, but use them to celebrate achieve- leder ved et SFF skal kunne sensurere forsknin- ment, rather than to confer degrees.” Utdan- gen til kolleger. For kort tid siden fikk Eldbjørg ningskomiteen i Parlamentet har freista å gripe Haug avslag på søknad om kompetanseopp- inn, men utan resultat så langt. rykk til professor. Hun ser avslaget i sammen- Den nye britiske utdanningsministeren heng med den massive motstanden hun har Alan Johnson har oppmoda fagorganisasjo- møtt i norsk middelalderforskning mot hennes Eldbjørg Haug får to års forskningstermin. nane til å akseptere lønstilbodet på 12,6 pro- tese om det såkalte Stavanger-privilegiet. (Foto: Andreas Høy Knudsen) sent som universitetsleiingane har lagt fram. Dei trugar med å ikkje utbetale løner, medan tillitsvalde trugar med ein total streik som truleg vil medføre ei mellombels stenging av Universitetene skal moderniseres universitet og høgskular. Europa-kommisjonen tok 10. mai stilling til sette i gang en debatt blant EU-landene om teamarbeid som ledd i forskerkarrierer hvordan EU kan modernisere universitetene for universitetenes framtid, sa Potočnik. • omlegge undervisningen for å gi flere å nå målene om å gjøre EU til en førende global Europa-kommisjonen har utpekt ni områder mulighet til å delta også senere i livet og sikre og vitenbasert økonomi. Kommisjonen mener som bør endres slik at universitetene i EU kan at universitetene tilpasser seg til befolknings- at akademia i EU har et enormt potensial som bidra til å skape en ”virkelig” vitenøkonomi.. aldringen i EU blir liggende brakk på grunn av ulike barrierer Kommisjonen har mellom annet foreslått å: • revidere de nasjonale ordningene for studie- og restriksjoner. EUs ”regjering” ønsker derfor å • øke andelen av kandidater som gjennom- gebyrer og utdanningsstøtte, så det sikres at de få i gang en øyeblikkelig, gjennomgripende og fører minst ett semester i utlandet eller på en beste studentene har adgang til høyere utdan- kordinert endring av måten akademia forval- virksomhet ning og en forskerkarriere uansett bakgrunn tes, reguleres og ledes på, heter det fra kommi- • la studenter bruke statlige lån og stipendier, • gå gjennom ordningene for finansiering av sjonens vedtak. uansett hvor i EU de studerer eller forsker universitetene for at sette økt fokus på resultater – Selv om det hvert år utklekkes millioner av • bringe ordningene for akademisk godkjen- og gi universitetene et større ansvar for deres kandidater, er de videregående utdanningene i ning i tråd med ordningene for godkjenning egen finansielle levedyktighet på lang sikt EU stadig preget av en rekke barrierer, utalte av yrkesmessige kvalifikasjoner, og gjøre det • gi universitetene mer selvstyre og ansvarlig- EU-kommissær for utdanning, Ján Figel, etter lettere å få godkjent akademiske grader fra EU het så de kan reagere hurtig på forandringer. vedtaket. utenfor EU – Universitetene er kraftverk som skal pro- • innføre undervisning i forvaltning av intel- dusere viten, sa Janez Potočnik, EU-kommis- lektuelle eiendomsrettigheter, kommunika- Rektorer advarer mot professorflukt sær for vitenskap og forskning. sjon, nettverkssamarbeid, entreprenørånd og Rektorer og forskere ved de tre største uni- – Som andre deler av samfunnet og øko- versitetene slår alarm: De får ikke tak i de nomien skal også universitetene tilpasse seg beste forskerne. Mange av de beste kandi- de behov som settes i en global og vitenba- datene skygger unna en forskerkarriere ved sert økonomi. Ideene vi legger fram i dag skal universitetene. De velger heller stillinger i privat virksomhet. Her kan enkelte spesialis- Sitatet: ter får mer enn tre ganger så høy lønn, skriver Dagsavisen. Rektorene ved våre tre stør- Det har kommet klare antydninger om at NOKUT ste universiteter i Oslo, Bergen og Trond- har kneblet en utvalgsleder fordi han har kritiske heim er samstemte i sine advarsler. synspunkter på allmennlærerutdanninga, og etter – Skal Norge hevde seg i internasjonal press fra høgskolesektoren. Det er ikke tilfelle. forskning, og nå målet om 3 prosent av brutto NOKUT har ingen holdning til hvilke konklusjoner nasjonalprodukt til forskning innen 2010, så evalueringskomiteen måtte komme til å trekke, og må lønnsbetingelsene bli mye bedre. I dag hvor kritiske disse måtte bli til dagens allmennlæ- mister vi mange av de beste talentene fordi rerutdanning. Men de foreligger altså ennå ikke. lønna ikke er konkurransedyktig, sier rektor Janez Potocnik er EU-kommissær for vitenskap Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen. Pressemelding» fra NOKUT og forskning. (Foto: EU) Forskerforum 6/2006 Aktuelt 5 Arbeidsliv Stopper tillitsvalgte med advokater

Tillitsvalgte og jurister er betenkte over at universitetene i økende grad benytter privatpraktiserende advokater som tar over saksbehandling og sperrer for dialogen mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren i forvaltningsorganet.

Forskerforbundet reagerer kraftig på at universitetene som forvaltningsorganer bruker privatpraktiserende advokater til å ta direkte kontakt med sine ansatte i personalsaker. Det siste året har det dukket opp saker ved både universiteter og høgskoler hvor privatpraktiserende advokater opptrer som noe mer enn rene rådgi- vere i konflikter mellom ansatte og ledelse.

Skriver innstilling Blant annet skal et privat advokatfirma ha skrevet innstillingen – på advokatens brevark – i en vanskelig personalsak for styret ved Kunsthøgskolen i Oslo. Ved Universitetet i Private advokater overtar oftere i rollen som saks- – Vi bruker fast advokatkontakt for å skaffe oss Tromsø har ledelsens advokat både ledet dia- behandlere i forvaltningsorganer som universiteter en second opinion i enkelte saker, sier UiTø- rektor logen med den aktuelle ansatte i en ordenssak og høgskoler. – Bekymringsverdig, mener jurist i Jarle Aarbakke. (Foto: Forskerforum) mot en ansatt – og dessuten vært til stede på Forskerforbundet Lars Petter Eriksen. styremøte for å utgreie saken. Ved Universi- (Foto: Kjetil A. Brottveit) tetet i Oslo har Forskerforbundet blitt avvist av personaladministrasjonen i en grov med- lemssak – hvor heller ikke den aktuelle avde- Hindrer åpenhet samtidig holder en dialog med arbeidsgiver. lingen har vært villig til å inngå i dialog med – Forvaltningens oppgave er å utrede en sak så Private advokater har et helt annet fokus, fast- fagforeningen. I stedet har dialogen blitt over- bredt og grundig som mulig, og ikke velge side, slår Mollestad. Han finner det betenkelig at latt til en privat advokat. understreker Eriksen. I følge Forskerforbundet ledelsen velger å bruke stramme budsjetter til – Vi bruker fast advokatkontakt for å skaffe viser glidningen i UH-sektorens bruk av advo- å finansiere privatadvokater. oss en second opinion i enkelte saker, men det kater seg ved at den tradisjonelle kommunika- er overhodet ikke noen tvil om at disse opp- sjonen mellom tillitsvalgte blir hindret. Av Andreas Høy Knudsen trer som rådgivere, ikke som saksbehandlere. – Vi er vant til en åpen kanal til ledelsen, Dette er vi fullstendig klare på, sier UiTø- rek- men nå kommer advokater inn og insisterer på tor Jarle Aarbakke. Aarbakke finner det helt at man skal følge advokatetiske retningslinjer Pensjonistar styrer Harvard ukontroversielt og gi en privat advokat inn- og ikke gå tjenestemannsveien, sier Eriksen. Det er ingen ungdomar som snart tek over blikk i saker som berører forholdet mellom ar- leiinga ved Harvard University. 76-åringen beidsgiver og arbeidstaker. Formfeil Derek Bok vert fungerande rektor frå 1 juli. Jussprofessor Erik Magnus Boe sier til For- 71-åringen Jeremy R. Knowles skal fungere Bekymret skerforum at dersom advokater skal brukes i som ”interim dean” for universitetets Faculty – Vi ser disse sakene komme, noe som bekym- personalforvaltningen i universitets- og høg- of Arts and Sciences. The Crimson.com skriv rer oss veldig, sier juridisk rådgiver i Forsker- skolesektoren, så skal disse brukes som rådgi- at båe har hatt dei same stillingane før, og forbundet, advokatfullmektig Lars Petter Erik- vere – ikke saksbehandlere. har godt rykte når det gjeld å skaffe dona- sen. Han finner forvaltningens bruk av privat- – Hvis universitetet lar privatpraktiserende sjonar og andre inntekter. Trass i at Harvard praktiserende advokater dypt problematisk. advokater gjøre en selvstendig vurdering i per- har den største samla kapitalen av alle ame- – Advokatene opptrer ikke utelukkende som sonalsaker, så overtrer man prinsippet om at rikanske universitet, viser prognosar at ein rådgivere, men foretar også andre oppgaver i forvaltningen skal stå for utredningen av sa- vil gå med underskot i 2010 dersom ikkje forbindelse med saksbehandling. I noen tilfeller ken. Ansvaret ligger hos forvaltningen, ikke den nedadgåande donasjonskurva snur. ser man til og med at advokaten skriver innstil- hos rådgiverne, så her begår man i så tilfelle ling til styret, sier Eriksen til Forskerforum. formfeil, sier Boe. Jussprofessoren legger til Kina bremsar studentvekst at forvaltningen plikter å sørge for forsvarlig Kina: Mellom 1998 og 2005 auka talet på nye – Insisterer saksbehandling. Hvis advokater gjør feil, er det studentar per år frå 1,59 til 4,05 millionar. Ifølge Forskerforbundets eksperter er advo- universitetet som sitter ansvarlig, påpeker Boe. I fjor fanst det totalt 23 millionar studen- katfirmaene selv hevet over kritikk for sine tar ved universitet og høgskular i Kina, det oppdrag for universiteter og høgskoler. Kri- Eskalering høgaste studenttalet i verda. No har regje- tikken rettes først og fremst mot forvalt- Tillitsvalgt Kristian Mollestad, som sitter i ringa bestemt seg for å bremse ekspansjo- ningsorganene, som etter forvaltningsloven sekretariatet for Forskerforbundet ved UiO, nen og satse meir på kvalitet i utdanninga. er pålagt å utrede sine saker og deretter treffe mener bruken av private advokater utgjør Den kraftige auken i studenttalet, utan til- selvstendige vedtak. en eskalering av en konflikt på arbeidsplas- svarande finansiering, har ført til at løy- – Vi ser en uryddig bruk av private advo- sen. Mollestad er bekymret for den negative vingane per student har gått ned frå om kater, som for øvrig ikke gjør annet enn det de effekten for tillit og kommunikasjon mellom lag 4600 kroner til om lag 1500 kroner. Sty- er betalt for eller trenet til, nemlig å utføre et ledelse og ansatte. resmaktene meiner det er stor fare for at oppdrag. Jeg hadde følt det mer betryggende – Det vil skape en helt annen dialog hvis mange av studentane går ut i arbeidsløyse. om det var forvaltningsorganet som sådan man klarer å skape en løsning lokalt, sier Fokuset på kvalitet går òg fram av at rankin- som foretok saksbehandlingen, kommenterer Mollestad. Han tror arbeidstakere dessuten gar har vorte stadig meir populære i Kina. Eriksen i Forskerforbundet. Ifølge Eriksen vil kan bli utsatt for stempelet som kranglete el- Den internasjonalt kjende Shanghai-ran- en advokat normalt kunne håndtere oppga- ler ”umulige” arbeidstakere i en sak hvor ad- kinga er ei av dei, med det finst òg ein intern ven å være rådgiver for et forvaltningsorgan, vokater er koblet inn. kinesisk ”ligatabell” som vert utarbeidd av men i det øyeblikket man får hånd om saks- – Det viktigste i vårt arbeid er å finne løs- eit forskingssenter i Wuhan. behandlingen, blir det problematisk. ninger som gagner arbeidstakeren og som 6 Aktuelt Forskerforum 6/2006 Særavtalen Kan koste institusjonene mye penger Undervisningen og forskningen ved landets universiteter og høgskoler skal nå foregå mellom 0700 og 1700. Arbeid utover normalarbeidstid skal lønnes som overtid. Oppsigelsen av særavtalen kan koste norsk høgere utdanning mye penger.

Det er fortsatt uvisst hvordan oppsigelsen av være seg sitt ansvar bevisst, og følge Arbeids- særavtalen i høgere utdanning kommer til å miljøloven og Hovedtariffavtalen som nå vil slå ut. Partene holder kortene tett til brystet, regulere arbeidstiden. og etter det Forskerforum forstår er det ingen – Våre tillitsvalgte skal gjøre sitt til at dette kontakt mellom Forskerforbundet og Kunn- foregår ryddig, og jeg regner med at de sam- skapsdepartementet om saken. arbeider om planleggingen av undervisnings- – Vi har sett på særavtalen som et godt og året. Men vi forutsetter selvfølgelig at institu- fleksibelt instrument som alle parter har tjent sjonene forholder seg til lov- og regelverk. på, sier leder i Forskerforbundet Kolbjørn Ha- Forskerforbundets leder ser ikke bort fra at gen. Han beklager at Kunnskapsdepartemen- bortfallet av avtalen kan få konsekvenser for tet opphevet retningslinjene som regulerte driften av landets læresteder. forskningstiden ved universitetene. – Det er klart at særavtalen har gjort det – Disse retningslinjene var helt avgjørende mulig å gjennomføre kvalitetsreformen ved for avtalen, og når vi tapte arbeidsrettsaken at de ansatte har jobbet helg og kvelder for mot departementet så vi ingen annen veg ut å få reformen i havn. Det samme gjelder ar- enn å si opp hele avtalen, sier Hagen. beidsbelastningen knyttet til evaluering og oppfølging, som har krevd stor ekstra innsats – Ikke uventet fra de faglig ansatte. Ekspedisjonssjef i Universitets- og høgskole- Nå må dette skje i normalarbeidstiden, om Det ligger an til å bli forskning på overtid i norsk avdelingen i Kunnskapsdepartementet, Toril ikke annet blir avtalt. Det er klart dette kan akademia. Men vil forskeren få overtidsbetaling? Johansson forteller at departementet ikke ble koste penger i form av overtidsgodtgjøring. (Foto: Forskerforum) overrasket over at særavtalen ble sagt opp. – Organisasjonene har tidligere gitt ut- Tidsregistrering problemer knyttet til bortfallet av særavtalen. trykk for at dette kunne bli konsekvensen av – For å få oversikt over overtidsarbeid, forutsettes – Få gjerne til lokale ordninger, men bare Arbeidsrettsaken, hevder Johansson. det vel tidsregistrering av arbeidsdagen. Er det dét dersom de er minst like gode som de vi har Hun påpeker at siden særavtalen løper til Forskerforbundet ønsker? hatt til nå, sier Hagen. månedsskiftet juli/august, gir det departe- – Det har vi ingen formening om. Det er ar- – Er dette en dramatisk situasjon for sektoren? mentet noe tid til å vurdere spørsmålet. beidsgivers ansvar å få orden på dette, men – Det gjenstår å se. Det behøver ikke å bli – Vurderingene vil vi derfor komme til- jeg tror absolutt det finnes flere måter å doku- det om arbeidsgiverne holder seg til lov- og bake til. Men de umiddelbare konsekvensene mentere arbeidstid på. avtaleverket. av bortfall er at de bestemmelser som gjelder Det viktigste er at våre medlemmer får til- Det er også uklart om oppsigelsen av sær- for resten av staten også blir gjort gjeldende strekkelig tid til forskning. Kan undervisningen avtalen vil skape problemer med ordningen fullt ut for personalet i høgere utdanning, sier gjennomføres uten bruk av overtid, er det fint. med bistillinger. Toril Johansson. Kolbjørn Hagen oppfordrer egne tillitsvalgte – Alle parter bør være interessert i at ord- å stille opp til samtale med arbeidsgiver om ningen fortsetter slik den er. Forskerforbun- – Respekter loven! Fakta det vil ikke ta initiativ for å endre på bruken Kolbjørn Hagen appellerer nå til lederne ved av bistillinger, forsikrer Hagen. universitetene og høgskolene i Norge om å Særavtalen opphevd  Forskerforbundet og de andre organisa- Av Ingar Myking sjonene i sektoren har sagt opp særavtalen Fakta med virkning fra 1. august 2006.  Bakgrunnen for oppsigelsen var at Arbeids- Særavtalen retten den 16.03.06 ga Kunnskapsdeparte-  Gir unntak for arbeidstidsbestemmelser mentet medhold i saken som Forskerforbun- vedtatt i lov og avtaleverk. det hadde reist mot departementet.  Gir institusjonene muligheter for fleksi-  Kunnskapsdepartementet opphevde i ble ordninger med de ansatte ved ekstra- 2005 retningslinjene som ga de vitenska- belastninger (kvalitetsreformen). pelig ansatte på universitetene og de viten-  Inneholder unntak fra begrensinger i skapelige høgskolene en individuell rett til avspasering i forhold til fleksitidsavtalen. lik fordeling av arbeidstiden mellom under-  Samlet timetall til ekstraarbeid begrenset visning og forskning. For høgskolenes del til 300 timer per år. skulle retningslinjene sikre at forskningsom-  Ubetalt overtid dersom merarbeid ikke fanget som et minimum ble opprettholdt, er avtalt. og på sikt skulle økes. Fra organisasjonenes  Overtidsgodtgjøring for pålagt arbeid side var retningslinjene en absolutt forut- utover 37,5 times uke krever tidsregistrering. setning for inngåelsen av særavtalen i 1992.  Unntak fra ferieloven: ferie tas ut når den Siden retningslinjene falt bort, mente For- tilsatte ikke har undervisning og når virk- skerforbundet at avtalen måtte sies opp. somheten ellers tillater det. De umiddelbare konsekvensene av bortfall av  Når særavtalen faller bort fra 1.august,  Adgang til 20 prosent bistilling (i tillegg særavtalen er at de bestemmelser som gjelder faller også særordningene om arbeidstid, til Hovedtariffavtalen). for resten av staten også blir gjort gjeldende fullt betaling for ekstraarbeid, bistillinger, ferie-  Arbeidstakerne kan utføre eksternt sensor- ut for personalet i høgere utdanning, sier Toril avvikling m.m. bort. arbeid i arbeidstiden. Johansson. (Foto: Forskerforum) Forskerforum 6/2006 Aktuelt 7 Særavtalen Håper på stabil ro Ved Høgskolen i Volda samarbeider de godt om fordelingen av arbeids- og forskningstid. Rektor og hovedtillitsvalgt ser ikke for seg de store konsekvensene av bortfallet av særavtalen på kort sikt. Men i verste kan dette bli vanskelig, mener begge.

Ved Høgskolen i Volda har de brukt de samme ansatte relativ mye disponibel tid til forskning der er borte, sier hovedtillitsvalgt. retningslinjene for å lage arbeidsplaner og til sammenlignet med andre høgskoler. De faglig Han savner også lønnskompensasjon for å fordele arbeidstid og -ressurser siden 1999. ansatte må likevel dokumentere arbeidet, og merarbeidet som følge av reformen. Disse retningslinjene, som er en presisering av fordelingsnøkkelen blir vurdert for hver ny særavtalen, har vært det viktigste hjelpemid- ”sesong”. Etter at det insentivsbaserte syste- Ikke tidsregistrering delet for avdelingene i Volda når semestrene met for finansiering av forskning ble innført Fra august er det Arbeidsmiljøloven og Hoved- skal planlegges og arbeidsplaner inngås med er det muligheter for å ”kjøpe” eller forhandle tariffavtalen som gjelder for regulering av den enkelte ansatte. seg ekstra tid til forskning, siden resultatene arbeidstid. – I utgangspunktet har vi ikke noe ønske gir ekstra midler til institusjonen. − Er dere klare for å måtte betale overtid for å få om å endre disse retningslinjene, sier Gunnar gjennomført toppene i undervisningsåret? Stave, som også er leder for Universitets- og – Dramatisk – Det forutsetter at vi innfører tidsregistre- høgskolerådet i Norge. Begge er kritiske til at departementet valgte å ring. Vi har hittil ikke mottatt noen signaler fra – Jeg ser likevel at deler av plattformen for si opp deler av funksjonene ved særavtalen, fagfolkene våre om at de ønsker det, og vi vil retningslinjene faller bort med særavtalen, og og er enige om at de nå har kommet i en situa- heller ikke presse på for å få til tidsregistrering. vi må selvfølgelig innrette oss etter nye på- sjon ingen av partene har ønsket. Vi vil heller prøve å få til gode arbeidsavtaler legg og etter lovverket, men vi vil ikke ta noe – I verste fall kan dette bli dramatisk for formed den enkelte. Jeg ser likevel at en slik situa- initiativ for å legge om vår praksis, sier Stave. holdet mellom partene og ikke minst for den sjon kan settes på spissen, men håper vi slipper Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved faglige virksomheten vår, hevder Sivertsen. noen konflikt om dette temaet, sier Stave. høgskolen er førsteamanuensis Erling Sivert- – Situasjonen kan bli labil. Vi er avhengige av – Vi har ennå ikke hatt noen diskusjon om sen. Han er enig med rektor i at høgskolens ret- en god dialog med fagforeningene. På sikt kan hvordan vi skal forholde oss til overtidsspørs- ningslinjer for arbeidsplaner har fungert godt. det føre til at vi må inngå lokale særavtaler, eller målet, så vi vil vente å se, påpeker Sivertsen. – Vi kan alltids diskutere forskningstiden at konflikter vil presse fram en sentral avtale. Vi og fordelingen av denne, men selve systemet har ennå ikke fått instrukser eller veiledning fra Bistillinger har fungert, sier Sivertsen. Kunnskapsdepartementet om hvordan vi skal Heller ikke spørsmålet om bistillinger, der Han er enig med rektor om at de nå bør av- forholde oss til den nye situasjonen, sier Stave. særavtalen til nå har gitt den ansatte mulig- vente situasjonen, men Sivertsen frykter at For- heter til å bruke 20 prosent av egen stilling til skerforbundet må forholde seg til problemstil- Fleksibilitet i fare bistillinger ved andre institusjoner, har vært linger som kan skape konflikter på høgskolen. Stave medgir at den fleksibiliteten som særav- diskutert i Volda. talen har gitt, har vært et godt hjelpemiddel til – Det formelle grunnlaget for bistillinger Mye forskning å ta av toppene i undervisningsåret. er ikke lenger så tydelig, men vi vil heller Formelt sett er ikke forskning og forsknings- – Som arbeidsgiver har vi derfor ikke hatt ikke her gå inn for å gjøre endringer. Høgsko- tiden en individuell rett i Volda, men de har noe ønske eller behov for å endre innholdet len ser på denne ordning som svært viktig for en rettledende modell for fordeling mellom i avtalen. Ved innføringen av kvalitetsrefor- den faglige utviklingen. administrasjon, forskning og undervisning. men har denne vært svært viktig for å den – Mister vi denne muligheten får det store Som andre høgskoler i DH-tradisjonen har de praktiske gjennomføringen. faglige konsekvenser. Nettverksbygging og Sivertsen foreller at kvalitetsreformen har utveksling av fagfolk mellom lærestedene er Fakta gjort arbeidsåret i Volda strammere med hen- helt avgjørende for oss, sier Sivertsen. syn til tid. Konsekvenser – Tidligere hadde vi viktige undervis- Av Ingar Myking Fra 1. august er det Arbeidmiljøloven, og ningsfrie perioder etter eksamen før somme- Hovedavtalen som vil regulere forskernes ren og før jul. Her ”fikk” vi igjen for ekstra- – Vi har ikke bedt om de siste årenes bråk om arbeidstid. Ferieloven reguler ferie. innsatsen i sammenheng med eksamen. Nå er særavtalen, sier Gunnar Stave og Erling Sivertsen. Ifølge Hovedavtalen må alt arbeid legges denne tiden borte. Nå må vi rydde vekk eller Nå frykter de et vanskeligere grunnlag for god innenfor ordinær arbeidstid. Det betyr: ”kjøpe” oss tid til forskning. Fleksibiliteten i dialog mellom ledelsen og Forskerforbundet ved  All forskning, undervisning, veiledning, forhold til ferier og forskningsintensive perio- Høyskolen i Volda. (Foto: Ingar Myking) sensur, administrasjon skal skje mellom 07.00–17.00.  Arbeidet fordeles på fem dagers arbeidsuke. Fleksitidavtalen i staten vil gjelde for høg- skoler og universiteter:  Fleksitid er en individuell rettighet.  Ytre tid: 07.00 – 09.00 og 14.30 –20.00.  Maks arbeidsdag er 12 timer.  Maks arbeidsuke er 48 timer.  Ikke mer en 37,5 timer i snitt over året.  Ikke undervisning etter klokka 17.00. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidet organiseres i tråd med lov og avtaleverk. Det kan for eksempel innføres tilste- deværelsesregistrering. Ordningen med bistilling vil trolig fungere som før. 8 Aktuelt Forskerforum 6/2006

Særavtalen Kamp mot individuell FoU-tid Nyansatte og ”smale” forskere vil bli de første som mister forskningstid hvis forskerforeningene gir etter for individuelle avtaler ved universitetene, mener tillitsvalgt i Stavanger. Presset er størst i Stavanger og Tromsø.

Forskerforbundets lokallag kjemper flere steder i Norge en hard kamp for å opprettholde Nytilsatte taper Åpen forskningstiden til sine forskende medlemmer. Universitetet i Stavanger satset både energi og Leder i Forskerforeningen ved UiTø Egil Grunnen er at nytilsatte avdelings- og institutt- penger for å leve opp til kravene som departe- Børge Mikalsen sier at fagforeningen er åpen ledere får beskjed fra sine administratorer om mentet stilte gjennom akkrediteringsproses- for nye regler om arbeidstidsfordeling. Å frata å forhandle fram individuelle tidsplaner. Ved sen fra NOKUT. Nå føler universitetet at inn- vitenskapelig ansatte forskningstid, er imid- Humanistisk fakultet ved Universitetet i Sta- satsen er blitt utnyttet av departementet som lertid uakseptabelt, ifølge FF-lederen. vanger (UiS) la dekan Tor Hauken nylig fram har sagt opp særavtalen. Samtidig sitter fors- – Vi står på prinsippet om at den enkelte forslag om å differensiere de vitenskapelig kningsmiljøene i Stavanger med en adminis- er ansatt på premisset om delt arbeidstid mel- ansatte mellom 15, 25 og 45 prosent forsknings- trasjonsmodell hvor bare dekanene har myn- lom forskning og andre oppgaver, og at man tid. Inndelingen skulle skje etter hvor mye den dighet til å bruke penger på avdelingene. Det ikke kan endre på arbeidsavtalen med den enkelte hadde publisert foregående år. skal ikke finnes frie midler på instituttene. enkelte, sier Mikalsen. Uten kollektive avtaler om arbeidstid ser FF- Utsatt ett år UiS for seg at forskningen ved det nye univer- Av Andreas Høy Knudsen Forskerforeningen klarte ifølge tillitsvalgt sitetet blir sterkt skadelidende. (tekst og foto) Åge Hultgren bare så vidt å få utsatt forslaget – Det vil gå verst ut over de nyansatte, hev- i ett år. Dermed fortsetter kampen om fors- der Åge Hultgren. kningstiden i Stavanger. – Da saken om individuell forsknings- – Strategi tid dukket opp, avviste Forskerforbundet å Universitetet i Tromsø (UiTø) gjennomfører for drøfte dette. Vi holder oss til den særavtalen tiden en ny organisering med ansatte styrere på vi har hatt med universitetene fram til den lø- alle de 29 instituttene som UiTø består av. Rek- per ut, og deretter ønsker vi en ny avtale sen- tor Jarle Aarbakke varsler at alle vitenskapelig tralt, forteller Hultgren. ansatte skal gjøre personlige avtaler om fordeling av arbeidstid vis à vis instituttlederen. Nullsumspill – Utgangspunktet er 50–50, men jeg oppfor- Ifølge FF-UiS er det neppe tilfeldig at Kunn- drer sterkt til andre fordelinger der forholdene skapsdepartementet sa opp særavtalen om ligger til rette for det, sier Aarbakke til Forsker- arbeidstidsfordeling samtidig som universi- forum. Aarbakke viser til at internasjonale eva- tetsstatus ble gitt i Stavanger og på Ås. lueringer av norsk forskning anbefaler styrket – Jeg tror dette var helt klart styrt fra de- ledelse, noe som etter rektorens mening peker partementet. Med én gang de fire store uni- på individuelle arbeidstidsfordelinger. versitetene så at det dukket opp nye universi- – Dette er strategi på instituttnivå, hvor intet, så man at dersom det ikke ble føyd til flere stituttlederne har ansvaret hvis noen må gå midler, ville de andre universitetene begynne ned i forskningstid mens andre får opprett- å spise fra forskningsmidlene. Departementet holde sin forskningstid, sier Aarbakke, som Fagforeningsleder Åge Hultgren ved Humanis- sa opp avtalen fordi dette er et nullspill, kom- også har bestemt at forskere skal dokumen- tisk fakultet, Universitet i Stavanger, nekter å for- menterer Hultgren. tere at forskningstermin blir benyttet til beste handle om individuell arbeidstidsfordeling mel- for forskningen i fagmiljøet. lom forskning og undervisning.

Særavtalen Uviss situasjon for norske læresteder Tidsregistrering og betalt overtid kan bli konsekvensene for norske forskere når særavtalen opphører. Men lederne ved norske læresteder møter utfordringene med ulike strategier.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Geir ser. Kunnskapsdepartementet vurderer for ti- ning ifølge særavtalen kan være hensiktsmes- Ellingsrud, er tidligere leder ved Forskerfor- den om det skal komme med føringer, og vi av- sig å videreføre, men det kan være grunn til å bundet ved UiO, og kjenner problemstillin- venter et nærmere standpunkt til departemen- stramme inn praktiseringen. gene godt. tets synspunkter foreligger, sier Ellingsrud. – Hvilke konsekvenser får dette for deres insti- Han trekker fram noen synspunkter på de Usikre bistillinger tusjon? vanskeligste punktene. Det første er tilstede- Et annet vanskelig punkt blir spørsmålet om – Oppsigelsen av særavtalen innebærer at værelsesplikt og registrering av arbeidstid. ekstraarbeid/bistillinger/bierverv en faller tilbake på Hovedtariffavtalens ordi- – Fritak fra tilstedeværelsesplikten avtales i – Særavtalen gir adgang til dette innenfor or- nære bestemmelser. På noen punkter er dette dag etter særavtalen på forhånd med institutt- dinær arbeidstid og innenfor nærmere bestemte ukomplisert da særavtalen i stor grad følger lederen, og det skal tas hensyn både til grunn- rammer. Adgangen er begrenset til arbeid som Hovedtariffavtalen, på andre punkter er det enhetens og den enkelte vitenskapelig ansattes ledd i samarbeidet med andre høgskoler, uni- avvik. Det blir da spørsmål om alt skal overla- arbeidssituasjon. Hensynet til det faglige ar- versiteter og forskningsinstitusjoner eller andre tes til lokale avtaler og ordninger eller om det beidet står sentralt, mener rektoren ved UiO. samarbeidspartnere, påpeker Ellingsrud. er ønskelig og mulig med sentrale bestemmel- – I utgangspunktet mener vi at dagens ord- – Bestemmelsen er sentral når det gjelder Forskerforum 6/2006 Aktuelt 9 professor II-ordningen. UiO og sektoren har interesse av at bistillingsordningen viderefø- res, men det kan være behov for eller ønsker om endringer i ordningen. Særavtalen har også hatt betydning for de ansattes lønnsvilkår, nemlig godtgjøring for arbeid utover 37,5 timer netto per uke. – Særavtalen angir nærmere hvordan godt- gjøringen skal være, og UiOs merknader til avtalen kan avtales med dekan/fakultetsdirektør. Det heter i merknadene at UiO ikke går nær- mere inn på generelle ordninger for overtidsbetaling, da dette forutsetter en detaljert tidsregistrering. Men en begrenset adgang til godtgjøring for ekstraarbeid gir særavtalen likevel anledning til. UiO vil neppe være interessert i å innføre overtid for vitenskapelig personale av større omfang, men heller videreføre dagens ordning. – Vil dere forhandle fram lokale særavtaler? – UiO vil neppe være interessert i å innføre over- – Det vil ikke være en individuell rett hvor mye – I utgangspunktet ønsker vi oss en ny, fel- tid for vitenskapelig personale av større omfang, av tiden som skal anvendes til forskning, ut- les avtale for hele sektoren som er fleksibel men heller videreføre dagens ordning, sier rek- danning, administrasjon, samfunnskontakt og nok til å kunne praktiseres ved den enkelte tor Geir Ellingsrud. (Foto: Forskerforum) lignende, sier rektor i Bodø, Frode Mellemvik. institusjon uten videre avtaler. (Foto: Forskerforum) – Hva slags fordelingsnøkkel følger dere med hensyn til forskning og undervisning for forskerne ved deres institusjon? Vil dette være en individuell rett? ved kompetansen om dette er ønskelig for begge er naturlig at dette vil bli gjort etter fusjonen. – Dagens ordning ved UiO medfører indi- parter. Vi har for eksempel for tiden et førstestil- – Hva slags fordelingsnøkkel følger dere med viduell rett og plikt innenfor en normalramme lingsprogram hvor det er vesentlig, ikke minst hensyn til forskning og undervisning for forskerne over tid for kombinerte forsknings- og under- innen profesjonsutdanningene, å stimulere til at ved deres institusjon? visningsstillinger. Det skal ikke nødvendigvis ansatte som ønsker det skal få utviklet sin fag- – Vi har tradisjon for en universitetslik mo- være en 50-50-fordeling mellom forskning og lige kompetanse til førstestillingsnivået. dell. Professor/førstestilling foredeles med 45/ undervisning når andre oppgaver er trukket fra 45/10 (undervisning/forskning/administrative til enhver tid, men over tid, slik at oppgavene i Ingen lokale avtaler oppgaver) og lektor 65/25/10. perioder kan være skjevt fordelt. Denne ordnin- Anne Bergit Jørgensen, personaldirektør ved – Vil dette være en individuell rett? gen bør etter vår mening videreføres, men med Høgskolen i Agder (HiA), mener konsekven- – Her er det litt ulike arbeidsavtaler for de enkelte presiseringer. En slik individuell fleksi- sene vil være at de følger reglene i arbeidsmil- ansatte. I de nyere avtalene er dette ikke tatt bilitet må forutsettes å bli praktisert i tråd med jøloven om arbeidstid, tilstedeværelse, sty- inn som en individuell rett, men vi har prakti- enhetens behov, og bør kunne pålegges, samti- ringsrett, overtid. sert det slik at alle ansatte har blitt behandlet dig som en legger vekt på de ansattes ønsker. – Vil dere forhandle fram lokale særavtaler? likt ut fra stillingskategori. – Neppe. Eventuelt kun en overgangsavtale. Arbeidsgiver styrer – Hva slags fordelingsnøkkel følger dere med Ikke direkte konsekvenser Frode Mellemvik, rektor ved Høgskolen i hensyn til forskning og undervisning for forskerne Universitetsdirektør ved Universitetet i Sta- Bodø (HBO), vil legge arbeidsgivers styrings- ved deres institusjon? vanger (UiS), Per Ramvi, mener heller ikke at rett til grunn for utarbeidelse av arbeidspla- – Det er ulikt fra fakultet til fakultet og fra bruddet får direkte konsekvenser. ner for den enkelte ansatte. I tillegg vil han stillingsgruppe til stillingsgruppe. Styret har – Arbeidsfordelingen for neste studieår må videreføre prinsippene i gjeldende særavtale. tidligere lagt til grunn at førstestillinger skal uansett planlegges og settes opp i individu- – Vil dere forhandle fram lokale særavtaler? ha 25 prosent FoU-tid, men tar forbehold om elle arbeidsplaner, sier Ramvi. – Nei, for tiden er ikke det aktuelt. at budsjettet må gi rom for det. I siste utred- – Vil dere forhandle fram lokale særavtaler? – Hva slags fordelingsnøkkel følger dere med ning om arbeidsplaner og FoU ble det inn- – Daværende HiS vedtok utfyllende ret- hensyn til forskning og undervisning for forskerne ført et klart skille der FoU-tid ble fordelt et- ningslinjer til særavtalen, herunder fordeling ved deres institusjon? ter kompetansenivå. Minimum er 10 prosent, av arbeidstid, i 1997. Blant annet på grunn av – Vi vil, slik vi har praktisert det hittil, sette førstestillinger uten doktorgrad minimum 20 overgangen til universitetsstatus og nye mål opp individuelle arbeidsplaner med fordeling prosent og førstestillinger med doktorgrad/ og strategier er det i alle tilfeller behov for å se av undervisning, FoU-virksomhet og annet ut dosent/professor 25 prosent. på disse retningslinjene. Vi har ingen konkret fra samtaler med den enkelte ansatte og høg- – Er dette en individuell rett? plan for dette arbeidet ennå. skolens behov ut fra de oppgaver som skal iva- – Det er ikke en individuell rett til bestemt – Hva slags fordelingsnøkkel følger dere med retas og de strategier vi har for å utvikle våre forskningstid. Her fordeles FOU-tid etter pro- hensyn til forskning og undervisning for forskerne utdannings- og forskningsprogram. I disse sjektsøknad og det legges individuelle ar- ved deres institusjon? samtalene vil selvsagt den enkelte ansattes beidsplaner, forteller Anne Bergit Jørgensen. – Vi har ingen fordelingsnøkkel, men i sam- kompetanse være meget viktig for innholdet svar med de nevnte lokale retningslinjene skal i den individuelle arbeidsplanen. Venter på fusjon tiden fordeles individuelt, og det skal legges – Vil dette være en individuell rett? Gudmund Moren, rektor ved Høgskolen i Lil- vekt på tidligere gjennomført FoU-arbeid og – Det vil ikke være en individuell rett hvor lehammer, mener bruddet ikke vil få noen den enkeltes forutsetninger for å drive med mye av tiden som skal anvendes til forskning, umiddelbare konsekvenser. dette. Ansatte som driver lite forskning og pro- utdanning, administrasjon, samfunnskontakt – Vi vil videreføre dagens ordninger fore- duserer lite på dette området må være innstilt og lignende. Imidlertid er det åpenbart at vi løpig. Høgskolen er inne i en fusjonsprosess på å få tilsvarende mer undervisning. Hvor mye som arbeidsgiver ønsker å gi våre ansatte ar- med Høgskolen i Gjøvik, og dette må derfor tid som er avsatt til forskning, varierer mye fra beidsoppgaver som i best mulig utstrekning vurderes i en slik sammenheng. person til person og fra fagmiljø til fagmiljø. gjør at den ansatte får anvende og utvikle den – Vil dere forhandle fram lokale særavtaler? kompetansen han har, eller får utvikle nye sider – Det har vi ikke tatt stilling til nå, men det Av Ingar Myking 10 Aktuelt Forskerforum 6/2006 Tellekanter for formidling – Masseproduksjon på lavest mulig nivå Snart vil universiteter og høgskoler bli utstyrt med nye, kompliserte verktøy for å registrere og telle formidlingen til sine vitenskapelig ansatte.

Litteraturprofessorene som står bak oppro- pet mot tellekanter i forskningen mener forlaget til formidlingsindikatorer er et håpløst til- skudd til den resultatbaserte omfordelingen av offentlige ressurser i Akademia. Fra før av rapporterer institusjonene vekt- tallsproduksjon i undervisningen og vitenskapelig publisering fra sine ansatte til Kunn- skapsdepartementet. Tellekant-systemet har møtt store protester fra mange hold i norsk forskning og høyere utdanning. Nå skal norsk akademia økonomiske lønnes eller straffes etter hvor mange medieoppslag de får til. Universitet- og høgskolerådet (UHR), som har utarbeidet forslaget til indikatorer for pre- Forskningsformidling i media skal nå belønnes. Masseproduksjon på lavest mulig nivå? (Foto: NTNU Info) miering av formidling, har underveis i arbeidet blitt instruert av departementet. Utvalget har samlet nylig mer enn 200 kolleger på toppnivå Basisbevilgning blitt pålagt å lage indikatorer som de allerede i norsk forskning til en storstilt protest mot tel- Leder i Norsk Forskerforbund Kolbjørn Hagen har avvist. Dette gjelder spesielt forsøker på å lekanter i UH-sektoren. Professorene mente at sier at fagforeningen i utgangspunktet stiller avgrense ”innovasjon”, noe UHR-utvalget ikke det norske språk blir skadelidende gjennom seg negativ til overdreven bruk av tellekanter, fant å kunne utføre skikkelig i første omgang. premiering av publisering på engelsk, og at men at man foreløpig ikke ønsker å delta på et – Nå har vi kommet opp med en indikator kvaliteten på forskningen faller på grunn av professoropprop mot det nye systemet. på innovasjon, bekrefter utvalgsleder Torunn tilpasninger til systemet. Litteraturprofessor – Vår bekymring er at bruken av stadig Klemp. Første juli skal departementet få et Hagen konstaterer at de nye formidlingsindi- nye indikatorer fører til redusert basisbevil- ferdig opplegg fra formidlingsutvalget, med katorene er fullstendig meningløse som sup- lingen. Den har etter vårt syn allerede nådd indikatorene omsetning, innovasjon, publi- plement til tellekanter i forskningen. De pro- et nivå som er et minimum, sier Kolbjørn Ha- kasjoner, brukerretta fagkonferanser, samt blemene som er kommet fram gjennom dagens gen. Han stiller seg ikke ubetinget negativ til medier og direkte formidling. Målet er at ka- ordninger, vil ifølge Bjerck Hagen fortsette. å innføre en formidlingskomponent. tegoriene skal dekke den innsatsen som ikke – Kalkylen er helt umulig for humaniora- – Det kan være positivt, men det gjenstår å gir uttelling som enten undervisning eller og SV-fagene, som henvender seg til offent- se helheten i utviklingen av modellen. Uansett forskning. Registreringen skal basere seg på ligheten kontinuerlig gjennom sin forskning. må det gjøres innenfor rammen av det som skal data fra blant andre Riksrevisjonen, FRIDA, Alt vi gjør er formidling, og alt vi gjør er fors- være innsatsstyrt, og ikke tas av basisbevilg- ForskDok og et nytt autoritetsregister for po- kning, sier Bjerck Hagen. Litteraturprofesso- ningen, sier Kolbjørn Hagen til Forskerforum. pulærvitenskapelige publikasjoner. ren mener at det oppstår alle slags urettfer- – Det ligger ikke an til at det blir gjort noen digheter mellom fagene når man skal doku- Av Andreas Høy Knudsen vesentlige endringer i indikatorene slik de fore- mentere og registrere poeng i forhold til en ligger nå, sier Torunn Klemp til Forskerforum. budsjettnøkkel.

Umulig kalkyle Vil ikke være med Professorene Erik Bjerck Hagen, Kjersti Bale – Mest mulig poeng for minst mulig innsats og Anders Johansen ved Universitetet i Bergen – masseproduksjon på lavest mulig nivå – er selve logikken i tellekantsystemene. Å oppnå Fakta ære og anerkjennelse gjennom sannhetssø- ken er blitt den gamle akademiske logikken Formidlingsmodulen og motivasjonen. Dagens motivasjon er en Universitets- og høgskolerådet har nedsatt ytre motivasjon som undergraver hele fors- Formidlingsutvalget II, som ledes av rektor kningskulturen, påpeker Bjerck Hagen. Han Torunn Klemp ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. fnyser av påstanden om at den resultatba- 1. juli skal utvalget levere Kunnskapsdeparte- serte omfordelingen av forskningsmidler skal mentet et forslag til formidlingsmodulen som skje på et nivå over forskerne – slik at kjerne- skal inngå i den resultatbaserte omfordelin- virksomheten forblir upåvirket av kommersi- gen av statens budsjettmidler i UH-sektoren. ell styring. Forslaget til indikatorer: – De nye instituttbestyrerne vil være be-  Omsetning: Salg av tjenester og lokale driftsøkonomisk orienterte, og de etterlyser publikasjoner produksjon hos forskerne. Det er en indre  Innovasjon: selskapsetableringer og motsigelse i at vi skal fortsette som før sam- lisenser tidig som det nye systemet skal være en mot-  Publikasjoner: bøker, artikler, avis- ivasjon for endret adferd, hevder professor kronikker etc. Bjerck Hagen. Sammen med sine kolleger ved Formidlingsutvalget har måttet definere sel-  Brukerretta fagkonferanser UiB foreslår han nå å unnta Historisk-filoso- skapsetableringer som mål på formidling i UH-  Medier og direkte formidling fiske fag og SV-fag fra hele tellekantsystemet. sektoren. Her utvalgets leder, HiST-rektor Torunn Klemp. (Foto: Andreas Høy Knudsen) Forskerforum 6/2006 Aktuelt 11

Norsk i akademia Strid om faste fagbokprisar

Universitets- og høgskolerådet vil ha frie prisar på fagbøker. – Fastprisordninga tykkjest å vere der mest for att forlaga skal tene pengar, seier generalsekretær Ola Stave i UHR.

– Vi meiner det er heilt andre ting som påver- ut over breie innføringsbøker. Eg kjenner òg Har UHR høgskulane og universiteta bak seg? kar språket enn faste prisar på lærebøker, vilkåra til dei nynorske forfattarane godt, vi – Denne saka har vore oppe i både styret seier Stave i Universitets- og høgskolerådet har hatt ein del av dei her på skulen. Dei er og administrasjonsutvalet. Vi har ikkje fått (UHR) til Forskerforum. smalare i utgangspunktet og får dermed vil- tilbakemeldingar på at nokon ikkje stiller seg Dette standpunktet er sterkt kontroversi- kåra ytterlegare forverra. Dersom ein skal bak det styret meiner. elt i utdannings- og forskingssektoren. Biblio- satse på norsk fagspråk, kan eg ikkje forstå – Styrking av norsk som fagspråk er berre eitt tekleiar Hilde Trygstad ved Diakonhjemmets at ein skal ta vekk fastprisen, eitt av det vikti- av argumenta for fastpris. Kva med den norske høgskole stussar over UHR’s haldning. gaste verkemidla, seier Trygstad. kunnskapsproduksjonen? – UHR argumenterer med at norsk språk – Der kjem lærebokutvalet inn, seier Stave og fagspråk kan styrkast på andre måtar, men – Påverkar ikkje fagspråket og siktar til UHRs lærebokutval som gjev eg forstår ikkje at desse tiltaka er avhengige UHR skreiv dette då saka nyleg var ute på støtte til produksjon av lærebøker på norsk i av at fastprisen fell vekk, seier Trygstad. høyring (sjå ramme): ”Etter at punktet om høgare utdanning. bruk av norsk som undervisningsspråk er – Fagbokhandlane kan verte utsette dersom an- – Trugar norske fagbøker fjernet fra lov om universiteter og høgsko- dre bokhandlar dumpar prisane på populære fag- Spørsmålet om faste prisar på fagbøker har ler, er Universitets- og høgskolerådet opptatt boktitlar? vore ute på høyring. Fornyings- og admi- av at norsk språk og fagspråk blir styrket på – Dei akademiske bokhandlane må forhalde nistrasjonsdepartementet skal innan 1. juli andre måter. Det registreres at flere depar- seg til strukturendringar. Vi kan ikkje forsvare avgjere om lærebøker for høgare utdanning tementer har styrking av norsk språk som et enkeltbokhandlar på enkeltstader, seier Stave. og fagbøker for profesjonsmarknaden skal ha kultur- og språkpolitisk mål, noe UHR finner faste eller frie prisar. svært positivt. UHR kan imidlertid ikke se at Av Kjetil A. Brottveit – Fripris kan truge heile kjeda frå fagbok- samarbeid om faste videresalgspriser for fag- forfattarar, via forlag og bokhandlar til kun- bøker og lignende har noen vesentlig betyd- dane, seier Trygstad. Ho viser til at marginane ning for dette arbeidet.” er små og at fastprisen har gjort det mogeleg å – UHR er mot fastpris, men fører ingen argu- Tysk uro for ”småstatspolitikk” halde oppe ein norsk fagbokproduksjon. mentasjon her? Bologna-prosessen går vidare i retning av – Fripris går utover fagbokhandlane. Dei – Vi legg den reelle påverknaden på språkut- eit sams ”rom” for utdanning og forsking i må konkurrere på pris med større kjedebok- viklinga til grunn. Vi meiner det er heilt andre Europa. I Tyskland går utviklinga motsett veg. handlar om dei mest populære fagboktitlane. ting som påverkar språket enn faste prisar på Denne åtvaringa kom nyleg frå leiar Margret Eg trur nok Akademika vil klare seg uansett, lærebøker, seier Stave. Han viser til språkpo- Wintermantel i den tyske rektorkonferansen men mindre høgskulebokhandlar får det van- litikkdokumentet som nyleg vart lagt fram av (HRK). Ho sikta til den såkalla føderalismere- skelegare. Korleis skal dei få råd til å satse på ei arbeidsgruppe sett ned av UHR (sjå ramme). forma som inneber at dei 16 delstatane får fagkompetanse i ein slik situasjon? spør Tryg- større makt i utdanningspolitikken, medan stad. Ho meiner at ein friprispolitikk vil gå – Strukturendringar det føderale nivået får mindre å seie. Winter- mest ut over smale utgjevingar og monografi- – Ein samla bokbransje går inn for fastpris, og mantel meiner at dei tyske høgskulane og faga, medan utgjevingar i større fag som juss mange fagbokforfattarar er vitskapleg tilsette. universiteta står med ryggen mot veggen. og sjukepleie har betre sjanse til å klare seg. Behovet for høgare utdanning kjem til å auke Fakta dei neste åra, samtidig som det er uklårt kor – Viktig verkemiddel mykje dei ulike delstatane vil satse på feltet – Det er viktig å ikkje forrykke balansen i ei Framlegg til språkpolitikk etter reforma. Ein differensiert utdannings- tid med mange andre trugsmål mot norsk Ei arbeidsgruppe nedsett av UHR presenterte politikk kan òg påverke Bologna-prosessen i fagbokproduksjon. Kvalitetsreforma og over- 7. juni rapporten ”Framlegg til ein språkpoli- Tyskland, noko leiaren i HRK ser som eit uro- gangen til mindre einingar har generelt gått tikk for universitet og høgskolar i Noreg”. Rek- vekkjande signal til omverda. tor Ernst Håkon Jahr ved Høgskolen i Agder har vore leiar for gruppa. Dette er blant tilrå- EU vil styrke universiteta dingane i rapporten: EU-kommisjonen vil at medlemslanda skal  Støtta til utgjeving av norske lærebøker satse meir på høgare utdanning. Bodskapen for høgare utdanning bør oppretthaldast kjem fram i eit ”policydokument” om moder- og styrkast. niseringa av Europas universitet som nyleg  Det bør opprettast eigne fagterminologi- vart publisert. Kommisjonen understrekar grupper i universitets- og høgskolesektoren. på ny at utgiftene per student i medlems- Desse gruppene bør òg ha som oppgåve å landa ligg langt under kva ein student kostar i halde norsk fagterminologi ved like og å defi- USA. Utdanningskommisjonær Ján Figel seier nere norske termar i forhold til internasjonal at skilnaden er så stor som 10 000 euro (om terminologi. lag 78 000 kroner) per student. EU-land set i  Institusjonane bør tilby ei språkvaskteneste gjennomsnitt av 1,1 prosent av BNP til høgare for manuskript, særleg retta mot manuskript utdanning, medan den tilsvarande prosent- på internasjonale språk. delen er 2,7 prosent i USA. I dokumentet hei-  Institusjonane bør arbeide målretta med å ter det vidare at EU bør satse meir på student- klargjere for dei tilsette at graderinga i finan- mobilitet og at støtteordningane skal følgje sieringssystemet for vitskapeleg publisering studentane over landegrensene. Elles verkar ikkje baserer seg på språk, men på kvalitet dei generelle tilrådingane i dokumentet å – Vi meiner det er heilt andre ting som påverkar og kommunikasjon på eit språk det interna- vere mest mynta på land i Sør-Europa samt språket enn faste prisar på lærebøker, seier Ola sjonale fagfeltet bruker og forstår. dei nye medlemslanda i aust. Stave i UHR.(Foto: NTNU Info) 12 Aktuelt Forskerforum 6/2006

Utdanningspolitikk Uklårt mandat for nytt utval

Styrking av det regionale universitets- og høgskolesystemet. Gjennomgang av kvalitetssikringssystemet. Dette er blant momenta i det svært vide mandatet til det nye utdanningsutvalet.

Har regjeringa sikra seg arbeidsro på feltet – Den langsiktige dimensjonen står ikkje høgare utdanning? Kvifor starte ei utgreiing i motstrid til den daglege politikken, sa Dju- av høgare utdanning før kvalitetsreforma er pedal. Han viste til framlegget om å styrke evaluert? Det er då berre seks år sidan Mjøs- stillingsvernet ved universitet og høgskular, utvalet la fram innstillinga si? Det kom over- samt Granskingsutvalet som skal handtere raskande på mange i sektoren då Kunnskaps- saker om forskingsetikk. departementet offentleggjorde at eit utdan- – Regjeringa kjem òg til å gje utdannings- ningsutval er sett ned. politikken ein fyldig omtale i samband med statsbudsjettet til hausten, sa Djupedal. Ferdige før stortingsvalet – I mandatet heiter det at utvalet skal vurdere – Utvalet skal tenkje 10-20 år framover, sa kriteria for institusjonsakkreditering. Er dette eit kunnskapsminister Øystein Djupedal under uttrykk for eit ynskje om å vinne tilbake politisk – Eg har problem med å sjå substansen i det utva- pressekonferansen om oppnemninga 24. kontroll over kor mange universitet ein skal ha, og let skal gjere, seier tidlegare utdannings- og for- mai. Utvalet skal ”vurdere tiltak for å sikre kor dei skal liggje? skingsminister Kristin Clemet. (Foto: Ingar Myking) at strukturen av universiteter og høyskoler – Føremålet med mandatet er ikkje å endre bidrar til å møte samfunnets behov og sikrer systemet slik det er i dag, men vi vil at utva- en god ressursutnyttelse,” heiter det i pres- let skal kome med tilrådingar innanfor dette semeldinga. Vidare viser regjeringa til eit mandatet. – Ei slik utvikling kan vere ein fare for punkt i Soria Moria-erklæringa: Det er eit mål – Kva vil det seie at ein vil ”styrke det regionale mangfaldet, og representerer ei unødvendig å styrke det regionale universitets- og høg- universitets- og høgskolesystemet”? Dersom nye spreiing av ressursane på enkelte fagområde, skolesystemet. Samtidig er det slått fast at dei regionar erstattar fylka – er det aktuelt å knytte in- sa Stjernø. Han peika elles på blant anna desse offentlege universiteta og høgskulane fram- stitusjonane til desse regionane? utfordringane for utdanningspolitikken: leis skal vere statlege forvaltingsorgan. – Med dette meiner vi at det finst ein regi- – Todelinga mellom universitet og høgsku- Då Djupedal fekk spørsmål om kvifor ut- onal dimensjon ved høgare utdanning. Det er lar, mellom lange og korte, teoretiske og prak- valet er sett ned før evalueringa av kvalitets- naturleg å sjå på korleis den høge kompetan- tiske utdanningar. Insentivstrukturen i dag reforma, viste han til tidsaspektet: Innstil- sen er fordelt og bør vere fordelt i alle delar favoriserer universiteta. linga skal vere ferdig innan utgangen av 2007 av landet. Ingen treng å kjenne seg utrygge av – Press i form av kulturelle endringar blant med frist for handsaming i Stortinget våren den grunn. unge. Studentane vil heller halde til i storbyar 2009, altså innan neste stortingsval. enn i distrikta. Kritisk til forrang for universitet – Dimensjoneringa: Kor mange skal ta ut- – Ingen treng vere utrygge Professor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo, danning i Noreg? Demografien tilseier at stu- – Vitskapleg tilsette i dag er til dømes opptekne av tidlegare rektor ved same institusjon, skal leie denttala aukar nokre år til, før det vert reduk- at forskingstida er truga og at særavtalen har falle utvalet. Stjernø la ikkje skjul på at han tidle- sjon i dei typiske ”studentårskulla”. vekk. Kan regjeringa no dekkje seg bak at utvalet gare har ”uttrykt skepsis” til tendensen om at må gjere seg ferdig fyrst? mange høgskular ynskjer å verte universitet. Kvifor vart ikkje UHR spurt? Høgskolen i Agder (HiA) er ein av institusjonane som lenge har arbeidd fram mot å få universitetsstatus. HiA-rektor Ernst Håkon Jahr er ikkje uroa for at utvalet skal stikke kjeppar i hjula rett før målet er nådd. – Nei, det ville ha vore utenkeleg, seier Jahr. Han trur utvalet er sett ned for å få ei røyst til. – Mandatet er svært vidt, og når evalueringa av kvalitetsreforma òg vert ferdig, får vi eit breiare grunnlag for avgjersler om eit par- tre år. Korleis bør ein tenke for å vidareføre systemet i dag, og korleis kan ein framleis ta i bruk heile landet? – Regjeringa legg vekt på å styrke det regionale høgskule- og universitetssystemet i tråd med Soria Moria. Korleis tolkar du det? – Eg tolkar det ikkje i noka anna retning enn at det er slått fast at høgare utdannings- institusjonar ikkje skal regionaliserast, seier Jahr. Han siktar til at regjeringa, seinast i mandatet, seier at universiteta og høgskulane framleis skal vere statlege forvaltingsorgan. – Utvalet skal òg sjå på akkrediteringssystemet. Kva legg du i det? – I og med at mandatet er så vidt og nær- ast altomfattande når det gjeld høgare utdan- – Dersom Djupedal hadde ynskt ein påhalden penn, hadde han ikkje valt meg til å leie utvalet, ning, hadde det vore unaturleg om det ikkje seier Steinar Stjernø (t.h.). (Foto: Kjetil A. Brottveit) var med, seier Jahr som meiner det er rart Forskerforum 6/2006 Aktuelt 13 at Universitets- og høgskulerådet ikkje vart konsultert på førehand. – Dette skil seg frå Mjøs-utvalet då ein hadde ein grundig prosess i forkant. – Vil du seie at denne framgangsmåten er kritikkverdig? – Eg vil seie at det er uventa at eit så viktig utval vert sett ned utan at UHR er inne i biletet.

– Nasjonalt og innovervendt – Det er uklårt for meg kva problemstillingar som fortener eit eige utval. Eg har problem med å sjå substansen i det utvalet skal gjere, seier tidlegare utdannings- og forskingsmi- nister Kristin Clemet, no tilknytt den liberale tankesmia Civita. Ho karakteriserer mandatet som innovervendt og nasjonalt. – Det verkar ikkje som om internasjonale utfordringar og muligheiter er eit tilstrekkelig sentralt tema, seier Clemet til Forskerforum. – Det heiter at ein skal ta omsyn til ”et økende internasjonalt samarbeid innenfor høyere utdanning og forskning”? – Det er som om Djupedal har vorte Clemets buktalardokke, seier litteraturprofessor Tore Rem som – Ja, men eg tykkjer det er for defensivt. meiner retorikken i mandatteksten er prega av nyttetenking. (Foto: Per Anders Todal) Feltet høgare utdanning er i ei enorm bry- tingstid internasjonalt. Institusjonar og land posisjonerer seg for framtida, og det går føre seg interessante diskusjonar internasjonalt til ho døydde. Eg var med på å gjennomføre valet er dristig, er det mogeleg å endre den der vi knapt er påmelde: Skal ein vere eit mas- gratisprinsippet, men dette er noko vi må ideologiske tankegangen, samtidig som ein seuniversitet, eller eit tradisjonelt og tungt diskutere. sikrar eit fornuftig tilbod om høgare utdan- akademisk universitet? Korleis skal blan- ning i distrikta. Dei kan sjølvsagt òg bremse dinga vere mellom arbeidslivsretta og lengre, – Nyttetenking talet på nye universitet, seier Rem, som åtva- teoretiske utdanningar? Kva vil ein gjere med – Mandatet er ope. Eg har berre klart å lese to rar mot dei sjølvforsterkande mekanismane i IKT? Slike emne vert diskuterte internasjo- nye politiske signal ut av det. Ein skal ta vare på insentivsystemet. nalt, men kor er Noreg i dette? spør Clemet. det regionale. Det er jo Soria Moria, seier littera- Ho etterlyser òg tematisering av dei finansi- turprofessor Tore Rem ved Universitetet i Oslo. Av Kjetil A. Brottveit elle rammevilkåra for høgare utdanning, der- – Og ein skal vurdere kvalitetssikringssys- iblant skulepengar. temet, det vil si NOKUT. Dertil kan eg skimte – Bondevik-regjeringa føreslo å lovfeste ei ørlita retorisk endring, ein snakkar om in- Fakta gratisprinsippet i Universitets- og høgskole- ternasjonalt samarbeid i staden for konkur- lova. Dei fleste land er nå i ferd med å innføre ranse. Kanskje dette tyder noko? spør Rem. Utval for høgare utdanning skulepengar. Vi må diskutere konsekvensane Han er mest oppteken av det han meiner er eit Utanom professor Steinar Stjernø (leiar) har og kva alternative strategier vi kan velje, seier utilitaristisk preg ved mandatteksten. utvalet desse medlemmene: Clemet. Ho har elles merkt seg at dei private – Grunnforsking er ikkje nemnt. Her dreier  Agneta Bladh, rektor ved Högskolan i Kal- institusjonane ikkje er representerte i utvalet, det seg om samfunnets og næringslivets be- mar, Sverige sjølv om ein har fått ei felles Universitets- og hov. Ein nemner ”sentrale yrker innenfor vel-  Peter Maassen, professor i pedagogikk, høgskolelov. ferdssamfunnet som medisin og helse, pleie Universitetet i Oslo og NIFU STEP – Utvalet skal vurdere standardar og kriterium og omsorg, barnehage og utdanning. Samti-  Irene Dahl Andersen, divisjonsdirektør for akkreditering av institusjonar. Tolkar du man- dig krever innovasjon og verdiskapning i næ- for psykisk helsevern, Sykehuset Østfold datet som at politikarane vil vinne tilbake kontrol- ringslivet godt kvalifiserte kandidater på om-  Ernst Nordtveit, professor og dekan ved len over kor mange universitet ein skal ha? råder som naturvitenskap og teknologi”. I ein Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen – No impliserer du at regjeringa eg sat i gav slik samanheng er humaniora og samfunns-  Kathrine Skretting, professor i filmviten- frå oss kontrollen. Arbeidarpartiet er det tone- vitskap lite synlege. Med denne nytteten- skap, dekan ved Historisk-filosofisk fakul- gjevande partiet i regjeringa, og dei ville sleppe kinga i botnen, ser det ikkje lysteleg ut, seier tet, NTNU, Trondheim til langt fleire universitet enn i dag. Hugs at den Rem. Han etterlyser ei vidare forståing av  Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann i Bus- førre Stoltenberg-regjeringa og Trond Giske samfunnsnytte, og meiner nyttetenkinga slår kerud meinte at ein doktorgrad burde vere nok til å gjennom i språkbruken, med ordval som ”for-  Marianne Harg, president i Tekna og sek- få universitetsstatus. Bondevik-regjeringa fø- nyelse”, ”innovasjon”, ”robust”. sjonssjef i Norsk Hydro reslo fire doktorgrader og ei rekkje andre kri- – Det er som om Djupedal har vorte Cle-  Peter Arbo, førsteamanuensis, Institutt terium. Eg kjempa opphavleg for endå stren- mets buktalardokke, seier Rem. Han meiner for samfunns- og markedsfag, Norges fiske- gare kriterium, og vart utsett for ein enorm lob- likevel å sjå eit potensial for utvalet: rihøgskoleMarianne Andreassen, direk byaktivitet. Dersom denne trenden er snudd, er – Vi har ikkje sett noko til løfta frå Rolf tør, Senter for statlig økonomistyring, Oslo det svært fint. Men dersom kriteria skal gjerast Reikvam før valet om å justere dei økono-  Katrine Elida Aaland, leder, Studentenes strengare enn i dag, betyr det ein gedigen snu- miske insentiva, og det står heller ikkje eit Landsforbund operasjon frå Arbeidarpartiet. ord om det i mandatet. Trass i dette, vonar  Jens Maseng, leder, Norsk Studentunion Dei demografiske endringane er store, seier eg utvalet bruker det nokså opne mandatet Clemet og siktar til at kulla som når tradisjo- til å justere tydinga av dei krassaste økono- Pressemeldinga om utvalet og heile manda- nell studentalder kjem til å gå ned elles i Eu- miske insentiva. Signala her gjev ikkje over- tet er å finne på heimesidene til Kunnskaps- ropa, medan dei i Noreg aukar i nokre år til. driven grunn til optimisme, men marknads- departementet – odin.dep.no/kd Eg var nyleg i debatt med ei dame frå Ap, konkurranse institusjonar imellom er ikkje men ho ville ikkje snakke om skulepengar den einaste løysinga for landet. Dersom ut- 14 Aktuelt Forskerforum 6/2006 Lønsoppgjeret Lovande oppgjer i staten

– Samtlege statstilsette har hatt eit godt oppgjer. Det generelle tillegget sikrar opprett- halding av kjøpekrafta for alle – inkludert dei to øvste promillane i inntektsfordelinga som Akademikerne var så bekymra på vegner av, seier Fafo-forskar Bård Jordfald.

Dei to øvste promillane vert forklåra til sist i tilsett på det generelle tillegget. I tilegg kjem artikkelen, men fyrst generelt om oppgjeret. sentrale justeringsforhandlingar og lokale Då Akademikerne gjekk ut i streik, stod tre forhandlingar ute i dei statlege verksemdene. hovudsamanslutningar att: Unio Stat, der For- skerforbundet høyrer til, LO Stat og YS Stat. Høgtlønte gjer det skarpt Fleire moment spela inn i den kritiske sluttfa- Jordfald meiner dei høgast lønte sannsynleg- sen: Regjeringa auka ramma for oppgjeret, og vis tek att denne eine prosentpoenget: profilen for oppgjeret vart noko justert. Dei – Dei vitskaplege toppstillingane har gjort lågast lønte fekk eit større kronetillegg. Til- det nokså skarpt i justeringsforhandlingane legga for dei høgast lønte vart noko reduserte, tidlegare. I lokale forhandlingar viser det seg då denne gruppa fekk flate kronetillegg i sta- at dei høgast lønte får ein større del av den den for prosenttillegg som gjev betre utteljing lokale potten enn lønsmassen deira tilseier, di meir ein har frå før (sjå ramme). seier Jordfald og viser til ein Fafo-rapport han Burde dei høgast lønte dermed vere mis- skreiv i 2004: Alt til noe eller noe til alle – forde- nøgde? Nei, er det klåre svaret til Jordfald ved ling og kriterier for lokale forhandlinger i det stat- Institutt for arbeidslivs- og velferdsforsking ved lige tariffområdet. Forskingsstiftinga Fafo. Lønssystem og lokale – I 2002 hadde dei med lønnstrinn 53 og lønsforhandlingar er blant spesialområda hans. høgare i FoU-sektoren i gjennomsnitt 44 pro- det 338 personar. Dette er altså dei høgast sent av lønsmassen, medan dei tok over halv- løna professorane, forskingsdirektørar, for- Berre éin prosent skilnad parten av den lokale potten, seier Jordfald. skingssjefar og liknande. Det Forskerforbun- Då Forskerforum ringer Jordfald er han i ferd det ”gav” vekk i form av kronetillegg versus med å rekne på korleis oppgjeret eigentleg Eit stort reknestykke prosenttillegg har eg rekna til å koste 440 000 gjekk. Nokre timar seinare framstiller han Han har kome fram til at dersom ein av fem- kroner (per 1. mai) eller i gjennomsnitt 1300 resultatet slik: ten av dei høgast lønte i FoU-sektoren klarar kroner per høgast lønte. Dersom ein legg til – Det generelle tillegget er gjeve med fal- å klatre eitt lønssteg i dei lokale forhandlin- grunn eit byteperspektiv for å få ein pott på lande prosent, men formulert som kronetil- gane, har dei teke ”att” det tapte. For å kome 1,75 prosent til lokale forhandlingar, må altså legg for lønnstrinn 1-41 (9000) og trinn 76 og fram til dette, har Jordfald teke utgangspunkt desse 338 topp-professorane klare å få tak i 22 høgare (16 500). Trinna imellom har fått 2,95 i eit oversyn over kor alle statstilsette var lønstrinn i dei lokale forhandlingane for at prosent i tillegg. Til dømes vil ein statstilsett i trinnplasserte 1.10.2004. I mellomoppgjeret i ein skal rette opp dette, seier Jordfald som på- lønstrinn 30 få eit generelt tillegg på 3,51 pro- 2005 vart det gjeve eitt lønnstrinn til alle. peikar at skilnaden mellom trinna så høgt på sent (årseffekt frå 1 mai: 2,34 prosent), medan – I reknestykket er alle statstilsette dermed stigen tilsvarar om lag 20 000. ein satstilsett i lønnstrinn 80 vil få et generelt parallellforskuva eitt trinn for å gje eit mest mo- – Dermed må ein av femten få tak i eitt tillegg på 2,55 prosent (årseffekt frå 1 mai på geleg korrekt bilete av lønsstrukturen før tariff- lønnstrinn for å vege opp effekten som vart 1,7 prosent). Det skil dermed om lag eitt pro- revisjonen 2006. Tala eg sit på fangar derfor ikkje bytt bort med det generelle tillegget. Kor sann- sentpoeng mellom ein klassisk lågast lønt opp plasseringar av nytilsette eller trinntillegg synleg er ikkje dette ut frå det vi veit om tidle- statstilsett og ein klassisk høgast lønt stats- som følgjer av ansiennitet for stillingar på løns- gare lokale forhandlingar? spør Jordfald, som rammer, presiserer Jordfald og held fram: har dette svaret på sitt eige retoriske spørsmål: – Ut frå dei parallellforskuva 2004-tala vi- – Potten på 1,75 prosent utgjer noko i un- ser det seg at 1344 statstilsette hadde lønns- derkant av to trinn per statstilsett i gjennom- trinn 76 eller høgare. Til saman var 128 339 snitt – og vi veit at dei høgast løna i gjennom- statstilsette i 2004. Det vil seie at éin prosent av snitt gjer det best. dei høgast løna i staten ikkje har fått det same generelle tillegget som andre statstilsette. Det er synd på fem personar Leiar Knut Aarbakke i Akademikerne stat 338 topplønte i Forskerforbundet skreiv dette i eit brev til medlemene sine under Korleis slår så dette ut for dei høgtlønte i FoU- streiken: ”...endringen som de andre sammen- sektoren og medlemmer i Forskerforbundet? slutningene fikk i sitt oppgjør etter at vi gikk – Av dei 1344 høgast lønte i staten, høy- til streik, forverrer bildet. Endringen medfører rer 450 heime i undervising, forsking og lik- at flere av våre medlemmer, blant annet profes- nande. Dersom eg går ut frå at 3 av 4 av desse sorer ved universitetene, får inntil 7000 kroner er medlemmer i Forskerforbundet, gjeld mindre i lønnstillegg enn de ellers ville ha fått.”

SAGT OM LØNSOPPGJERET: «Vi viser til regjeringens inngripen under meklingen i årets tariffoppgjør i offentlig «Nå er jeg skikkelig forbanna. Når regjeringen sektor. Akademikerne mener denne favori- i tillegg bryter vår avtale om vesentlig mer til serte enkelte av partene i oppgjøret. Dette – Dei høgast lønte fekk relativt minst generelt lokale forhandlinger, er vi nødt til å streike.» reagerer vi sterkt på.» tillegg i det statlege lønsoppgjeret. Dette tek Knut Aarbakke, leiar i Akademikerne Stat på Leiar Christl Kvam og generalsekretær Tove Stor- dei truleg att gjennom justeringar og lokale for- Akademikernes heimesider rødvann i Akademikerne i brev til Jens Stoltenberg. handlingar, seier Fafo-forskar Bård Jordfald. (Foto: Jon Lahlum) Forskerforum 6/2006 Aktuelt 15

Det såg lenge ut til at det ville bli streik for alle ”Fantomstudentar” lagar problem hovudsamanslutningane i statsoppgjeret. Frankrike: Tusenvis av studentar som ikkje (Foto: Scanpix) deltek i undervisinga er tekne opp ved franske universitet. I ein del humanistiske fag ved Sorbonne-universitetet reknar ein med at 10 – Rekrutteringa i fare eller 20 prosent av studentane berre er formelt opptekne. I enkelte språkfag, som bul- 16 500 i årleg tillegg. Er det nok til å tilfreds- garsk, polsk og swahili, kan prosentdelen stille professorar i juss, medisin og odonto- ”fantomstudentar” vere endå høgare. Økono- logi, som har langt betre betalte fagfeller i pri- miske motiv kan liggje bak mange av dei fal- vat og andre delar av offentleg sektor? ske registreringane. Registrerte studentar får – Den fyrste reaksjonen då eg las om opp- tilgang til sosialforsikringar og studentkanti- gjeret i Aftenposten, var om Unio no hadde ner. Det kan òg vere lettare å få praksisplas- selt sjela si til LO, seier Bjørn Øgaard, leiar sar eller andre jobbar med eit opptaksbrev i i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo. handa. Fantomstudentane gjev universiteta Han siktar til det nemnde flate tillegget for betre økonomi ettersom ein del av løyvingane dei øvste lønnstrinna, frå 75 til 87. er utrekna etter talet på registrerte studentar. – På profesjonsfakulteta står det kritisk til Derfor er dette eit sensitivt emne å diskutere. med rekrutteringa, seier Øgaard. Han er sjølv Rektoren ved Sorbonne, Jean-Robert Pitte, ser odontolog, ein profesjon der ein må konkur- inga anna løysing på problemet enn å auke rere med langt betre betalte jobbar både i det studieavgiftene. Dersom dei skulle auke til private og andre delar av det offentlege. 1000 euro, skulle det verte slutt på dei falske – For å ta parallellen frå juss: Politijuristar studentane, seier han til Le Figaro. tener 500 000, medan advokatane dei møter i retten tener 5 millionar. Akademikerne har – Universiteta løner seg – Korleis harmonerer det med utrekningane dine? vore flinke til å fokusere på denne skilna- Storbritannia: Universitet og høgskular bid- – Teknisk sett er det rett ettersom lønns- den, meiner Øgaard, som likevel set si lit til at reg meir til økonomien i Storbritannia enn trinn 87 med 2,95 prosent i tillegg ville ha gjeve Forskerforbundet og Unios strategi for desse den farmasøytiske industrien eller flyin- ei årsløn på 827 000, medan det vart 820 000 i gruppene er den beste. Han legg vekt på at dustrien. Samanlikninga førekjem i ein rap- staden. Men kor mange i staten tener dette? ein fekk meir til justeringsoppgjer i siste del port som samarbeidsorganisasjonen for dei Eg har rekna ut at dette gjeld om lag fem per- av meklinga, i tillegg til dei lokale pottane. britiske universiteta (UniversitiesUK) publi- sonar. At det er direkte synd på dei to øvste – Eg trur vel knapt Akademikerne kjem serte nyleg. Bruttoverdien av utdannings- promillane i inntektsfordelinga, vert etter mi nokon veg med lokale forhandlingar, men eksporten har auka til 3,6 milliardar pund meining noko søkt. dei har stått for ein fin demonstrasjon. No er (snaue 42 milliardar kroner), og universi- Av Kjetil A. Brottveit det viktig at Forskerforbundet kjem på offen- tets- og høgskulesektoren sysselset i dag 1,2 siven. For mange som er dobbeltmedlemer i prosent av den britiske arbeidskrafta. I rap- Fakta Forskerforbundet og ei profesjonsforeining, porten vert det vidare hevda at hundre nye kan det vere vanskeleg å velje kor ein skal arbeidsplassar i sektoren genererer 99 nye Økonomiske hovudelement, halde fram, seier Øgaard. stillingar gjennom ”knock-on effects”. Føre- tariffoppgjeret 2006 målet med analysen er å vise regjeringa kva Staten utdanninga og forskinga har å seie for sam- Ramma er om lag fire prosent. Fordeling på funnsøkonomien og slik stille sterkare i dei tre element: generelt tillegg (krone/prosent), komande budsjettforhandlingane. Profes- sentrale justeringsforhandlingar og lokal pott. sor Drummond Bone, leiar i UniversitiesUK,  Frå lønstrinn 1–41: generelt tillegg på seier at det er viktig å ikkje berre peike på 9.000 kroner universitetas effekt på andre sektorar, men  Frå lønstrinn 42–74: prosentvis tillegg òg leggje vekt på at dei i seg sjølve er viktige på 2,95 prosent delar av det nasjonale næringslivet.  Frå lønstrinn 75–87: generelt tillegg på 16.500 kroner Meir vitskap på nettet I tillegg er det sett av 0,5 prosent til et sen- Det kan verte hardare tider for utgjevarane av tralt justeringsoppgjør pr 1. juli og 1,75 pro- vitskaplege tidsskrift dersom alle initiativa til sent til lokale lønsforhandlingar pr 1. august. fri tilgang (”open access”) til forskingsresul- Forhandlingane skal vere ferdige innan tat vinn fram. I USA går debatten om eit lov- 1.11.06. Byrjarløn for akademikarar er heva frå framlegg som inneber at all offentleg finan- lønstrinn 36 til lønstrinn 38 pr 1.05.06. – Den fyrste reaksjonen då eg las om oppgjeret siert forsking skal leggjast gratis ut på Inter- Justeringsforhandlingane skal gjennom- i Aftenposten, var om Unio no hadde selt sjela si nett. Lovframlegget kjem frå to senatorar, ein til LO, seier Bjørn Øgaard. (Foto: Ingar Myking) demokrat og ein republikanar. Etter framlegget skal alle statlege organ som gjev over 100 millionar dollar i forskingsstøtte kunne krevje at ålmenta skal kunne ta del i forskingsresul- tata på nettet seks månader etter publise- «De (Akademikerne) har ingen annen mulig- «Det er langt fra alle akademikere som er ringa i eit tidsskrift. Ein rapport til EU-kom- het enn å godta det som ligger på bordet.» organisert i Akademikerne, og det betyr at i misjonen nyleg inneheld liknande framlegg: Leiar i YS Stat Tore Eugen Kvalheim til NTB departementer og direktorater ville man få ”Establish a European policy mandating pub- forskjellige potter avhengig av hvor man er lished articles arising from EC-funded rese- «Organisasjonane stilte uvanleg sterkt under organisert. Sånn vil ikke staten ha det.» arch to be available after a given time period forhandlingane, fordi ein storstreik mot den Personaldirektør i staten Jørn Skille til NTB in open access archives.” I Frankrike er det òg raudgrøne regjeringa ville vore politisk katas- sterke krefter som arbeider for auka tilgang, trofal.» Alf Skjeseth i leiar i Klassekampen og eit femtitals tidsskrift er lagde ut på nettet. 16 Aktuelt Forskerforum 6/2006 Revidert nasjonalbudsjett Djupedal tar fra grunnforskningen

Knapt et år etter Stortingets vedtak om å trappe opp forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010, fortsetter regjeringen å kutte i bevilgningene til forskningen.

694 millioner kroner til økt barnehagesatsing. forskningen. 16 millioner kroner til styrking av sykepleier-, – Det er svært uheldig at merbehovet i 2006 helse-, omsorgs- og lærerutdanningene. Dette til gaveforsterkning skal gå på bekostning av er kontrastene i Kunnskapsdepartementets 100 millioner kroner av Norges forsknings- forslag til revidert nasjonalbudsjett. råds midler til langsiktig grunnleggende fors- I tillegg foreslår regjeringen å omdisponere kning. Dette er ikke i tråd med intensjonene 100 millioner fra den langsiktige, grunnleg- da ordningen ble innført, og gir et meget gende forskningen til ”gaveforsterkningsord- uheldig signal, sier Kolbjørn Hagen. Dette må ningen”. En ordning innført under tidligere være en glipp som Stortinget bør rette opp i statsråd Clemet for å øke insentivene for å gi behandlingen av budsjettet, sier han. private gaver til norsk forskning. Staten forplik- Hagen frykter at Djupedal ikke legger nok ter seg til å øke størrelsen på de private gavene vekt på forskningen i regjeringens interne til norske forskningsmiljøer med 25 prosent. budsjettdragkamper. – Øystein Djupedal er barnehageminis- – Vi forventer at regjeringen legger opp til ter og ikke forskningsminister, kommenterer – Djupedal har mye å bevise i de kommende stats- å styrke forskningsinnsatsen vesentlig i stats- Høyres Ine Marie Eriksen. budsjettene om ikke han og partiet hans skal miste budsjettet for 2007, samt fremmer en konkret troverdighet, mener leder i Forskerforbundet, opptrappingsplan for hvordan vekstmålset- Bergenser sprenger grenser Kolbjørn Hagen. tingen som er vedtatt for forskningsinnsat- Det er de ekstraordinære pengegavene som sen skal innfris. Men jeg er redd for at barne- Universitetet i Bergen nå har mottatt fra den – Det er trist og et dårlig signal at de rød- hagens inntreden i Kunnskapsdepartemen- rike bergenseren Trond Mohn som gjør at grønne setter et ytterligere merbehov av kapi- tet tar fokuset vekk fra høyere utdanning og regjeringen må ty til ”nødløsninger” for å tal på vent til 2007, sier Dørum. forskning, sier Hagen. komme finansielt i mål. Forskningsrådet har – Dette negative grepet kommer etter at – Djupedal har mye å bevise i de kom- beregnet at behovet for kapital til denne ord- kunnskapsminister Djupedal har kuttet fors- mende statsbudsjettene om ikke han og par- ningen i 2006 vil være tre ganger så stort som kningsfondet med 25 milliarder i budsjettet tiet hans skal miste troverdighet. tidligere budsjettert (50 millioner kroner). for inneværende år, kommenterer han. Mange reagerer sterkt på at regjeringen nå Statssekretær Åge Rosnes (SV) i Kunn- NOKUT bruker ”grunnforskningspenger” til å følge skapsdepartementet er ikke enig. Regjeringens foreslag om å bevilge nærmere sine forpliktelser. – Dette er i hovedsak budsjetteknisk, er 16 millioner kroner til styrking av sykepleier-, svaret han gir til media. helse-, omsorgs- og lærerutdanningene, har – Djupedal undergraver – Ordningen med gaveforsterking er ny og bakgrunn i svakhetene i sykepleierutdannin- – Å styrke gaveforsterkningsordningen for må tilpasses underveis. Hovedårsaken til at gen og lærerutdanningen som er blitt avdek- private gaver til forskning er riktig, men å det blir store utbetalinger nå, er at Trond Mohn ket av Nasjonalt organ for kvalitet i utdan- omdisponere 100 millioner kroner fra den borti Bergen har gitt store gaver til UiB i det ningen (NOKUT). Sykepleierutdanningen er langsiktige forskningen for å finansiere sta- siste. Men pengene fra Forskningsrådet skal foreslått styrket med 11,9 millioner kroner. tens andel er tvert imot med på å undergrave fortsatt gå til grunnforskning, men nå som en Bare ett av 33 studiesteder for sykepleierut- tilliten til at denne regjeringen vil forsknin- del av gaverforsterkningen. Forskningsrådet danning ble godkjent av NOKUT. Det økte gen vel, sier Venstres forskningspolitiske tals- hadde noen ledige penger grunnet etterslep. tilskuddet skal brukes til tiltak for å stimu- mann, Odd Einar Dørum. Det er disse som kommer til anvendelse. lere til at flest mulig fullfører førstelektorpro- – Når gaveforsterkningsordningen fungerer grammet og for å opprettholde det samlede etter intensjonen ved at privatpersoner støtter Manglende troverdighet opptaket til sykepleierutdanningen. forskningsinnsatsen på universitetene, bør sta- Også Forskerforbundet beklager sterkt at ten være beredt til å følge opp og yte sin skjerv regjeringen ikke foreslår økninger i fors- Av Ingar Myking gjennom tilførsel av friske midler, sier Dørum. kningsbevilgningene og tar midler fra grunn- (tekst og foto)

Svenske patenter Reformer i Hellas Dyre agronomar – billige juristar Noen mener at Sveriges fremtredende rolle innen Ei ekspertgruppe i Hellas har nyleg kome med Sveits: Die Schweizerische Universitätskonferenz forskning og innovasjon blant annet kan tilskrives eit framlegg om fleire reformer i høgare utdan- har for fyrste gong samanlikna nøkkeltal for utdan- patentlovgivningen. Den sikrer forskere ansatt ved ning. Gruppa vil blant anna stramme inn vilkåra ningskostnader ved universitet og høgskular i universiteter og høgskoler retten til egne oppfin- for studentane, ikkje minst høvet til å ta eksa- landet. Slik har dei kome fram til at agronomi og nelser. Nå skisseres en mulig avskaffelse av det men på ny. Ein skal ikkje kunne overskride stu- skogsvitskap er den dyraste utdanninga med ein såkalte lærerunntaket i en ny regjeringsrapport. dietida med meir enn 50 prosent, og talet på årleg kostnad per student på tilsvarande om lag Naivt, mener patentsterk forsker. I Utbildningsde- eksamensforsøk i same emne vert avgrensa til 560 000 kroner. Ein jusstudent ”kostar minst”– til- partementets nye rapport Nyttiggörande av hög- fire. Undervisinga skal kunne haldast på andre svarande om lag 60 000 kroner i året. Forsking ved skoleuppfinningar utkrystalliseres to alternativer språk enn gresk. Ekspertane vil òg sjå ein betre dei respektive fakulteta er rekna med i summane. for lærerunntakets videre skjebne: Man beholder arbeidsdisiplin blant professorar og andre Lærartettleiken er elles størst i teologi, med 13 stu- lærerunntaket og innfører meldeplikt for paten- fagleg tilsette. Mange kan i dag ta lett på plik- dentar per professor. Innanfor samfunnsvitskap terbare oppfinnelser som utvikles av forskere tene utan at det får særskilt alvorlege konse- har kvar professor heile 80 studentar. Statistikken ansatt ved universiteter og høgskoler. Eller: Man kvensar, meiner gruppa. Framlegga vil gjere det inkluderer dei drygt 110 000 studentane ved uni- avskaffer lærerunntaket og gir universitetene en lettare for regjeringa å få gjennomslag for å til- versitet og høgskular, medan dei meir yrkesretta mulighet til å ta over universitetsoppfinnelser late private universitet. høgskulane ikkje er rekna med. Forskerforum 6/2006 Side 17–33 MAGASIN

Siri Wiberg viser fram arbeidsplassen sin framfor den grøne skjermen i Dagsrevystudio. – Vi ser ikkje kartet bak oss, men kan sjå oss sjølve og kartet på ein bitte liten skjerm. Dette var vanskeleg å lære i starten, seier Wiberg. Det viktige norske vêret Kva er livet utan vêrmelding? Ved Meteorologisk institutt veit dei at ingenting er viktigare for nordmenn enn vêret. Ikkje minst på 17.mai.

IGENTLEG ER DET på grunn av Vidar fien i Noreg, som dei høge fjellformasjonane sit dei her og studerer bileta frå tårnet på fly- Theisen at ho sit her. Siri Wiberg har kon- på Vestlandet. plassen. Dei må følgje godt med for å obser- Etorvakt på Meteorologisk institutt. Det er – Den blå linja viser den operasjonelle mo- vere når tåka kjem snikande. 11.mai, og i dag skal ho korkje i radio eller på TV. dellen, forklarer ho. I salen sit også medievakta som lagar ta- – Meteorologi, det er eigentleg ei blanding – Her kan vi sjå totalt skydekke, nedbør, bellar for det som skal presenterast i NRK og av matte og fysikk, forklarer Wiberg der ho sit vindstyrke og temperatur. I dag ser vi at det som svarer på spørsmål frå media. Her har framfor dataskjermen. er skydekke over Bergen, og lågtrykket ligg meteorologane sitt eit eige radiostudio. – Eg har alltid vore glad i matte, og stu- tungt utanfor Vestlandet. Modellen reknar – Vi begynner innlesinga kvart på seks om derte fysikk ved universitetet. Men eg visste ut at lågtrykket vil leggje seg over Sør-Noreg morgonen. Tidspunktet må vere heilt nøyaktig, ikkje heilt kva eg skulle bli før mamma ein den 12. mai. Når det gjeld 17.mai, blir det lite og difor er klokka stilt av satellitt, fortel Wiberg. dag fortalde at då eg var lita, ville eg bli som nedbør her på Austlandet, men det ser dystert Lenge var ho den einaste jenta ved insti- Theisen. Det var slik eg kom på tanken om å ut for Bergen. tuttet som melde vêret på TV, men i mars be- studere meteorologi, seier Wiberg. – Er det mange som blir sinte når de varslar feil? gynte det ei svensk jente som også varslar På skjermen viser ho meg EPSen, som ho – Det er nokre som klagar, særleg om som- vêret på skjermen. No vil Wiberg vise meg kallar det – Ensemle Prediction System. maren. Når ikkje vêret blir som vi har sagt, er korleis ho førebur sending i fjernsynet, og vi – Ved reknesenteret i England, ECMWF, det særleg bøndene som ringer. tek turen ned til NRK. har dei utvikla modellar som varslar vêret – Det krev tid og konsentrasjon å førebu framover i tid, og her ligg det vêrobservasjo- VI GÅR OPP I vêrvarslingsalen i 5.etasje. seg til sending, og det blir mykje støy og nar frå heile verda. Vi tek utgangspunkt i vêr- Der sit langtidsvakta og varslar vêret 3-7 stress med journalistar og produsentar rundt situasjonen her og nå for å kunne rekne ut dagar framover. Børge Johanson har det tra- ein. Difor må eg førebu meg oppe på institut- vêret framover. Då får vi ein god peikepinn velt i dag. Avisene ringer, for det er berre seks tet før eg kjem ned hit. Gislefoss er nok meir på korleis vêret vil bli. dagar til 17. mai. garva og avslappa enn meg, seier ho og ler. Wiberg fortel at Meteorologisk institutt har – Det ser ut til at austafjells kjem best ut, I nyheitsavdelinga i NRK er det hektisk ak- vore med på å utvikle ein nordisk modell, HIR- seier han. tivitet. Klokka er snart 12 og det nærmar seg LAM, som er ein modell med større oppløysing. I eit hjørne for seg sjølv sit flymeteorolo- sending. Kamera og lys rettar seg inn mot ein – Den bruker vi når vi varslar vêret for kor- gane, som lagar eigne flyvarsel. Tidlegare sat nysminka ankermann, Christian Borch. tare tidsrom. Modellen tek omsyn til topogra- flymeteorologane på Gardermoen, men i dag På ein pult i hjørnet hentar Wiberg fram 18 Magasin Forskerforum 6/2006

dei nyaste varsla på ein skjerm. «Eg har alltid vore stille og – Her går eg inn og sjekkar karta. Den da- gen eg skal på TV, er det ein annan meteorolog beskjeden, og det første som varslar vêret. Men sjølv om eg ikkje har laga vêrkartet sjølv, vurderer eg ut ifrå model- året fekk eg heile tida høyre lane kva eg skal seie på TV, og sjekkar at det kor nervøs eg såg ut. Men ikkje er feil i varsla. Om eg gjer store endringar, må eg ringe og konferere med dei andre. no er eg blitt meir glad i å Wiberg hentar fram dei nyaste satellittbileta. – Er det eit godt bilete av Noreg, bruker eg vere på skjermen.» det kanskje i TV-sendinga. Eg legg sjølv inn Siri Wiberg frontar, lågtrykk og høgtrykk i eit anima- sjonsprogram som viser korleis dei vil endre seg i komande døgn. Borch reinskar stemma og rettar på slip- NOKRE DAGAR SEINARE møter eg Kristen set. Kamera går. Og eg blir med Wiberg ned Gislefoss på instituttet. i Dagsrevystudio for å sjå korleis alt går føre – I dag sit eg heldigvis ikkje på operativ seg. Der tek ho peikestokken og stiller seg vakt. Den 16. mai er det enorm pågang her. framfor ein stor grøn vegg, som slett ikkje er Og prognosane for morgondagen ser ikkje grøn når vi ser den heime i stova. TV-sjåarane gode ut. Det blir vått dei fleste stader, seier Siri Wiberg er på veg frå Meteorologisk institutt ser eit kart på veggen statsmeteorologen. Han ser yngre ut enn på til TV-sending i NRK. – Vi ser ikkje kartet bak, men vi kan sjå oss skjermen, utan den stramme trøya. sjølve og kartet på ein bitte liten skjerm. Det Gislefoss er superkjendis og er blitt van var veldig vanskeleg med ein gong. Og vi må med det. Han har vore tilsett her sidan 1981 grunnlag av ferske observasjonar. vi kunne alt vi skal seie på rams, for vi har in- og på vêrvarslingsalen frå 1989. – Desse verkarta analyserte vi tidlegare for genting å hjelpe oss med. – Korleis er det å få så mykje merksemd? hand. Men i dag jobbar meteorologen berre – Korleis er det å vere på TV? – Nei, det gjeng greitt. Men ein blir svært elektronisk. – Eg har vore veldig nervøs. Eg har alltid eksponert for ein stor del av befolkninga. – Har jobben din endra seg mykje dei siste åra? vore stille og beskjeden, og det første året fekk – Det er ganske stor skilnad på vêrmeldinga i – Det har skjedd mykje sidan eg begynte. eg heile tida høyre kor nervøs eg såg ut. Men NRK og TV2? Avstanden mellom kvart berekningspunkt no er eg blitt meir glad i å vere på skjermen. – I TV2 reindyrkar dei presentasjonen, har blitt mindre, noko som fører til at ein kan Og det er slett ikkje problematisk å vere medan NRK har vald å bruke utdanna stats- rekne ut vêret meir presist på små område. Og kjendis, synest Wiberg. meteorologar frå Meteorologisk institutt. det blir stadig kraftigare datamaskinar og be- – Det er ein del som kjenner meg att på Men dei prøver å lære oss litt opp, då. tre tilgang til data som gjer at ein lettare kan gata, men mange hugsar ikkje kvar dei har Gislefoss viser fram alle verkarta på veg- vurdere vêrutviklinga. meg frå, seier ho. gen med analysar over vêret, sydd saman på – Men likevel tek de feil? – Ja, natur er natur, og av og til blir vi lurt. Dette er ein av grunnane til at vi ikkje ønskjer å gå lenger enn sju dagar fram. Etter det er alt usikkert. Men vi har god kontroll over varsel for komande døgn. – Meteorologisk institutt presenterer også se- songvarsel? – Når det gjeld tre månaders varsling som kjem frå reknesenteret i England, tek ikkje instituttet så mykje stilling til dei. Vi har vald å berre leggje ut temperaturvarsel på nettet, for dei andre varsla er det rett og slett ikkje nok hald i. Middeltemperaturane kan gje indika- sjonar om varm eller kald sommar. I sommar skal temperaturen bli om lag ei grad varmare enn normalen, men likevel kan ein månad bli veldig kald og ein annan kan bli veldig varm. – Korleis trur du vêrvarslinga vil bli i framtida? – Det blir ei stor utvikling når det gjeld presentasjonsformer på TV. Den tredimensjo- nale biten vil nok utvikle seg raskt, og meteorologen vil kunne gå langs landet og peike på ulike stader i Noreg. Dessutan vil vi få tilgang til stadig fleire data som kan nyttast i varslinga. – Kva med klimaendringar framover – blir det stadig varmare? – Mykje tyder på at det er ei menneskeskapt Meteorologane sitt eige radiostudio på vêrvarslingsalen. klimaendring. Når ein ser på middeltempe- – Vi begynner innlesinga kvart på seks om morgonen. Tidspunktet må vere heilt nøyaktig, raturane, er det blitt varmare. Ein ser særleg og difor er klokka stilt av satellitt, fortel Siri Wiberg. endringar i vintrane mot eit varmare leie. Det Forskerforum 6/2006 Magasin 19

som òg skjer, er at ein blir utsett for meir ek- «Noreg (…) har gjeve eit stremver, som sterk auke i vind og nedbør. stort bidrag til moderne vêr- METEOROLOGISK INSTITUTT har også varsling med Bergensskolen eigen forskingsdivisjon med kontor i Gausta- dalléen, og der møter eg Knut Helge Midtbø, i meteorologi, som er godt leiar i meteorologisekjonen. Han fortel at instituttet fyller 140 år til kjent internasjonalt.» hausten. Knut Helge Midtbø – Meteorologisk institutt har ei lang for- skarhistorie. Og Noreg har gjeve eit stort bidrag til moderne vêrvarsling med Bergens- Noreg, men data kan også brukast til å varsle skolen i meteorologi, som er godt kjent in- vêr og til å rekne ut sannsynlegheit for ek- ternasjonalt. Norske meteorologar har vore Kristen Gislefoss diskuterer vêret med Haakon stremver. Ein del område i Noreg har stor ri- langt framme, og tok i bruk numeriske re- Melhuus, som har medievakt i dag. siko for storm, springflo og ras, og vi har utvi- knemaskinar i vêrvarslinga like etter krigen, kla eigne havvarsel som varslar om stormflo. seier Midtbø. Ein del av klimaavdelinga held også hus her. Han viser fram eit gammalt bilete av pro- – Klimaavdelinga skal kartleggje og obser- fessor Arnt Eliassen, som var med på å ta i meriske modellar, som den nordiske HIRLAM . vere Noregs klima. Ei av dei nye oppgåvene bruk den første reknemaskina til vêrvarsling – Saman med SINTEF har vi no utvikla ein er å bidra til kunnskap om framtidas klima som var under bygging i Princeton i 1948. modell for Avinor som førebels blir brukt på og hjelpe styresmaktene med å finne tiltak i – Eliassen var ein internasjonalt svært kjent tre flyplassar i Noreg – i Molde, Sandnessjøen forhold til global oppvarming, fortel Midtbø. forskar. Heilt sidan 1950-talet har instituttet og Hammerfest. Dette er flyplassar som er – Vêrvarsling har alltid har vore viktig her drive forsking rundt numerisk vêrvarsling, særleg utsette for turbulens langs innflyginga. i dette landet, som har sterke økonomiske in- og dette haustar vi framleis fruktene av. Ved Systemet er berekna på lokale forhold og re- teresser over eit stort geografisk område – NTNU i Trondheim står ei kjempestor rekne- knar detaljert ut korleis vêret blir på eit lite om- med Svalbard, Jan Mayen og Nordsjøen. No- maskin, som forskingsavdelinga her er ein av råde. Det kan også nyttast til varsling i vind- reg har verkeleg satsa på vêrvarsling. hovudbrukarane til. Og til hausten kjem ei ny parkar og på fleire andre område, seier han. Men korleis vart vêret eigentleg vêret den reknemaskin med heile 1000 cpu rekneeiningar. I Noreg er det 200 vêrstasjonar som måler 17. mai? Langtidsvarselet slo ikkje til, men det Forskingsavdelinga jobbar med å utvikle nu- nedbør, temperaturar og vind. Ein del fleire vart som Gislefoss varsla den 16.mai: Ganske stasjonar måler berre nedbør. vått dei fleste stader, også på Austlandet. – I dag vert temperaturane målt i ventilerte «Ja, natur er natur, og av og hytter, og i tillegg har vi satellittmålingar og Av Johanne Landsverk radar som supplerer desse. til blir vi lurt.» – Kva vert målingane brukt til? Kristen Gislefoss – Først og fremst for å beskrive klimaet i

– Norske meteorologar har vore langt framme, og tok tidleg i bruk numeriske reknemaskinar i vêr- – Desse vêrkarta analyserte vi tidlegare for hand, men i dag varslinga, seier Knut Helge Midtbø i Forskings- jobbar meteorologen berre elektronisk, seier Kristen Gislefoss. divisjonen. 20 Magasin Forskerforum 6/2006 Ti k jappe Sk jønnånd  Medlem nr. 40089807 Ove Skarpenes Stilling: Post.doc. ved Sosiologisk institutt, UiO Utdanning: Dr. polit i sosiologi ”Vi er maskinen, maskinen er oss.” ”Otto løftet blikket fra notatene og så utover det nesten fulle auditoriet. Det var helt stille, bare spredt akademisk hosting kunne høres langs rekkene. På de små klappstolene satt familie, kolleger og studenter, og så hvordan hans karriere ble skapt.” Den framstormande historikaren Otto Horn er hovudpersonen i debutromanen til Mat- tis Øybø – Alle ting skinner. Horn er nydisputert ved Universitetet i Oslo, og han nyt fleire trekk ved universitetslivet: ”Otto gikk stort sett i svart høyhalset genser og en gammel brun cordfløyeljakke, en akademisk stil han tilstrebet og likte.” Mykje tyder på at han liker å høyre si eiga røyst førelese. Studentane finn òg hugnad i førelesingane hans: ”Ryktet gikk. Revolusjonær teori og praksis. På torsdager fra seks til åtte i rom 307 i Sop- 1. Hva jobber du med nå? – Med å gi min sønn mat, ny bleie og passe- hus Bugges hus. Første gang var det syv der, andre gang tretten, tredje femtito.” lig mengde søvn. Jeg har pappapermisjon. I Førelesingsserien får store konsekvensar. Nokre studentar vert svært engasjerte i teori- september skal jeg jobbe videre på prosjektet ane til den tyske terroristgruppa Rote Arme Fraktion (Baader-Meinhof). Eg kan til og med ”Kunnskap og kultur i den norske middelklassen”. seie ”fascinerte”, for favorittanekdota til førelesar Horn dreier seg om det etymologiske slektskapet mellom orda fascinasjon og fascisme. 2. Hvor tenker du best? Ei gruppe studentar held fram med å møtast etter at førelesingsserien er over. ”Begreper – På kontoret. Kanskje også på lange reiser, som er aksjoner, aksjoner begreper.” ”Vi er maskinen, maskinen er oss.” Slike fengande postulat på toget mellom Oslo og Bergen. Jeg kunne ha ligg bak, og kling med, aktiviteten til denne krinsen. Italiensk futurisme, fascistisk estetikk lest en roman eller en avis, men har mest lyst til og spenningsforholdet teknologi-samfunn er andre stikkord for den ganske målretta, eller å lese en fagbok eller fagartikkel, det er alltid et bra utgangspunkt. einsretta orienteringa til studentkrinsen. Veit Otto Horn kva han har sett i gang? Dersom begrep er aksjonar, kan ein ikkje berre snakke. 3. Hva er den viktigste fagboken i ditt aka- Då er vi nesten framme ved det boka startar med: Det snør og snør i Oslo. Så vert det demiske liv? kaldt. Så går straumen. – Det finnes ingen slik enkeltstående fagbok som ble avgjørende. Men Distinksjonen av Pierre I spalta Skjønnånd presenterer vi skjønnlitterære skildringar av det akademiske livet. Bourdieu betydde mye for meg. Alle ting skinner kom ut på Oktober i 2003.

4. Hva er tabu i ditt fag? Av Kjetil A. Brottveit – Sosiologien er et åpent fag, det finnes ingen tabuer. Nei, jeg vet ikke, FrP-ere kanskje.

5. Hva skal til for å bli en god sosiolog? Bilder fra norsk forskning – Et samfunn med institusjoner hvor forholdene er lagt til rette for å drive med utdanning og forskning. På det mer personlige planet: samfunnsin- teresse og engasjement, i tillegg ser vi at de faglig dyktigste sosiologene er de som jobber mye.

6. Hvem er den beste læreren du har hatt? – Jeg lærte mye av en lærer jeg hadde på ung- domsskolen, Arnt W. Olsen. Som sosiologistu- dent tidlig på 90-tallet husker jeg med glede innføringsforelesningene til Hildur Ve, særlig hennes entusiasme.

7. Dersom du måtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned på? – Kanskje sosialøkonomi? Jeg kunne blitt en litt frustrert lektor i videregående skole med et kritisk prosjekt om å få elevene til å tro på alternativer til markedet. Er det like vanskelig som å få dem til å like Vildanden?

8. Om du var kunnskapsminister, hvilket enkelttiltak ville vært viktigst for deg å få gjennomført? – Akkurat i dag (19. mai) tenker jeg at det er vik- New Foundland i 1962. Ekteparet Helge Ingstad og Anne Stine Ingstad på deres ekspedisjon, der tig å stogga KS i forhandlingene med lærerne. de fant rester etter vikingbosteder i Vinland, etablert 500 år før Columbus’ første reise til Amerika Satser man på kunnskap er det ikke særlig lurt i 1493. Ekteparet Ingstad kunne legge frem håndgripelige bevis for at hustuftene på L’Anse aux å gjøre det mindre attraktivt å bli lærer i et land der statusen til yrket allerede er hardt prøvet. Meadows var fra Leiv Erikssons tid, ca. år 1000 e.Kr. Ingstad la frem og begrunnet en radikal teori som gikk ut på at Leiv Erikssons Vinland, ifølge de islandske sagaene, måtte søkes et sted ved 9. Hvor var du EU-avstemningskvelden 1994? Newfoundlands kyster. Flere ekspedisjoner fulgte. De ble omfattende og strakte seg over syv år, – Jeg var i Bergen sentrum. Snart her. Snart der. 1960-68. Å lete etter norrøne boplasser i de veldige områdene mellom Grønland og Newfound- Glad. land og langs den endeløse nordvest-kysten av Canada var som å søke etter en nål i en høystakk. Men så ble den eldgamle boplassen ved L’Anse aux Meadows funnet. Arkeologiske utgravninger 10. Hva vil du lese mer om i Forskerforum? kom i gang under faglig ledelse av arkeolog, dr. philos. Anne Stine Ingstad. Time Magazine vur- – Bokanmeldelser. derte dette som en av de viktigste oppdagelser på 1900-tallet. Ingstad kombinerte vitenskapeli- Av Ingar Myking ge observasjoner med den gode fortelling – eller som Hamsun sa om ham: ”De er en makeløs skil- drer, og alt underbygger De med viten.” (Foto: AP / SCANPIX) Forskerforum 6/2006 Magasin 21 PORTRETTET En bergensk kjetter

Han innførte moderne geofysikk i Skandinavia tidlig på 60-tallet. Så fikk han nok.

AR DU HØRT OM kontinentaldrift- teorien? Det har du sikkert. Det er Hteorien som sier at jordens ulike kontinenter har vært et tilnærmet felles kontinent – Pangaea, som så gradvis delte seg opp i flere biter og til sluttet dannet den jorden vi i dag lever på. En moderne geofysiker vil trolig hevde at de ulike kontinentene nærmest fly- ter omkring som korker på havet. På skolen lærte vi og lærer våre barn at teorien er den eneste gyldige og alt annet humbug. Og mannen bak teorien, husker kanskje noen, het Alfred Wegener.

PROFESSOR KARSTEN M. STORETVEDT har for lengst oppgitt drift- og plateteorien som meningsfylt grunnlag for sin forskningsvirk- somhet. Og professor Storetvedt er ikke hvem som helst, han er – eller helst var – en av stor- oksene innen geofysikken, publiserte i Nature, var hyppig sitert, ledet internasjonale komiteer innenfor sitt område og har fått utmerkelser – Vi er gode til å observere, men virkelige natur- for sin utrettelige innsats for geofysikken. lag – det vil si, en global teori med stor forkla- vitenskapelige gjennombrudd, som i stor grad Nå er han kjetter og plassert utenfor det rende kraft. består i å forene observasjoner og fenomener i gode selskap. Storetvedt hevder at mange I det minste er det dette Storetvedt hevder. en sammenfattende forklaringsstruktur er nes- naturvitenskaper, og geovitenskapene spe- Så her er hans historie, historien om hvordan ten ikke eksisterende i Norge, hevder Karsten sielt, er preget av vanetenkning, irrasjonali- en hel vitenskap ble basert på en i realiteten Storetvedt. (Foto: Bjørn Erik Larsen) tet og føleri. ikke-fungerende, falsk teori. – Ja, jeg har for lengst innsett, og motstre- – I mellomkrigstiden var diskusjonen bende måttet erkjenne, at plateteorien har fått rundt Wegeners omstridte kontinentaldrift- alle kjennemerker som preger autoritære poli- modell på mange måter en sunn vitenskape- tiske ideologier. lig debatt. Det kom imidlertid ikke til noen MEN SELV OM krigen på mange måter hadde Og for dem som lurer, mannen er bergen- faglig avklaring, og frem mot slutten av 1930- tvunget geovitenskapene i kne, var det ikke ser. Han er så til de grader bergenser. tallet forstummet kontroversen. slik at krigen bare hadde vært negativ. En – Norge har i realiteten ingen kreativitets- Så kom krigen, og alt ble liggende nede. rekke funn var gjort i kjølvannet av alle de kultur. Vi har kun en jantelovskultur som Wegeners omstridte driftteori hadde da eksis- geofysiske målinger som sjøkrigsoperasjo- knebler nytenkning og det motet som trengs tert i 25 år, og på begge sider i debatten hadde nene hadde ledet til. Funnene måtte nå tolkes. for å fremme utradisjonelle synspunkter. Te- det kun vært et fåtall geologer og geofysikere – I tillegg dukket for alvor en ny fors- ori og metode har dessuten alltid stått svært som hadde deltatt. kningsgren opp tidlig på 1950-tallet; paleo- svakt innenfor lauget. Rett nok er vi gode til – For den vanlige geoforsker hadde sa- magnetismen, som før øvrig ble mitt fors- å observere, men virkelige naturvitenskape- ken kun perifer betydning, for driftaspektet kningsområde. Og for å kunne forstå det fos- lige gjennombrudd, som i stor grad består i å hadde liten eller ingen relevans for deres dag- sile magnetfeltets variasjon mellom kontinen- forene observasjoner og fenomener i en sam- lige arbeid. Da krigen var over, begynte teori- tene, som målingene hadde vist, fikk man be- menfattende forklaringsstruktur er nesten diskusjonene på nytt. Man var enig om at dis- hov for en eller annen form for mellomkonti- ikke-eksisterende i Norge. kusjonen om kontinentalteorien hadde vært nental bevegelighet. interessant og underholdende, men i visse Her er det at noen britiske forskere i Cam- VI MÅ BEGYNNE med starten, og starten geofysikk-kretser var man bekymret over at bridge, Newcastle og London på nytt gravde kom rett etter andre verdenskrig, nærmere dersom faget ble assosiert med den spekula- fram driftmodellen til tyskeren Wegener, som bestemt i Newcastle i England, hvor Sto- tive driftteorien, kunne dette få ødeleggende i 1915 hadde skrevet Die Enstehung der Konti- retvedt for øvrig var stipendiat. Pionerene konsekvenser i konkurransen med de mer nente und Ozeane. innen geofysikk ville at faget skulle bli aner- etablerte naturvitenskapene. – Ingen andre mobilistiske alternativer ble kjent på lik linje med de store og langt mer vurdert. Dermed tok man Wegners. Her hører etablerte naturvitenskaper. Da trengte faget det med til historien at de som drev det paleo- et felles teoretisk fundament. magnetiske forskningsfeltet, var fysikere. Un- Før andre verdenskrig var Alfred Wege- «Norge har i realiteten ingen derlig nok valgte de å overse en dynamisk ners kontinentaldriftsteori, en idé på linje mekanisme som for fysikere burde vært inn- med en rekke andre løst formulerte teorier kreativitetskultur. Vi har kun lysende, nemlig de mekaniske overflateeffek- om den globalgeofysiske utviklingen, sett en jantelovskultur som kne- tene av jordens ujevne spinn. på som svært problematisk. Ingen hadde så – Her må du utdype. langt funnet en konsistent forklaring på hvor- bler nytenkning og det mo- – Jo, man skulle tro at fysikere ville knytte dan jorden utviklet seg mot dens nåværende bevegelsene i jordens ytre lag til de inne- indre og ytre forhold. Men skulle geofysik- tet som trengs for å fremme bygde treghetsbevegelser som oppstår på ken bli ansett som stueren, måtte altså faget grunn av klodens rotasjonsendringer. Men forenes rundt et felles vitenskapelig grunn- utradisjonelle synspunkter.» denne muligheten ble oversett. Fra nå av var 22 Magasin Forskerforum 6/2006 PORTRETTET

det kun Wegeners omstridte laterale drift mellom kontinentene som var i fokus, selv om dette bevegelsessystemet alltid har skapt uoverstigelige problemer for landmassenes ”tvangs”-tilpasning. – Mens du mener? – At det breddegradsavhengige treghets- stresset for de store landmassene kun vil re- sultere i på-stedet rotasjoner av kontinent- blokkene. Slike mindre endringer i kompass- retning forklarer på en enkel måte de ulike plasseringer av kontinentenes individuelle polvandringskurver, samt at tilpasningspro- blemene i Wegeners bevegelsessystem for- svinner helt. Sagt på en annen måte: Drift- og plate- teoriens grunnleggende tilpasningsproblemer skyldes feil grunnlagsteori – ikke natu- – I 1969 disputerte jeg. Frem til da hadde jeg som paleomagnetiker lojalt forfektet Wegeners teorier. ren selv. (Foto: Bjørn Erik Larsen) – Men det viste seg at ingen av datidens to- neangivende paleomagnetikere i det hele tatt Han var da den første skandinav som var ut- i dag like påtrengende som de var i mellom- hadde lest Wegeners bøker. De kjente derfor dannet i moderne geofysikk, og ble med det krigstiden. Men siden den geovitenskape- heller ikke til de problemene som Wegener den ledende fagperson på feltet i Norden. Og lige forskningssektoren vokste så raskt etter selv hadde hatt med sin egen teori, og som selvsagt en svært populær mann på det unge krigen, fryktet mange geofysikere at de lett han delvis eksponerte i sine bøker. Universitetet i Bergen. De hadde en interna- kunne havne i bakleksa om ikke faget ble as- sjonal stjerne i sin midte. sosiert med en grensesprengende og publi- GRUNNEN TIL AT Storetvedt vet at disse – I 1969 disputerte jeg. Frem til da hadde kumsvennlig idé. For å få karriere, måtte de fysikerne ikke hadde lest Wegener, er enkel. jeg som paleomagnetiker lojalt forfektet We- publisere, og i kampen for en plass i solen var Han kjente så godt som alle hovedaktørene geners teorier. Men under min forskning ble driftteorien blitt paleomagnetikernes manna personlig, og hadde som ung jobbet sammen jeg gradvis klar over den store mengden fag- fra himmelen. Toget gikk fort, og ingen ville med og under flere av dem. lige problemer, og at ideene hadde vokst frem bli stående igjen på perrongen. – En av dem jeg spurte om man ikke på det grunnet en enorm faglig fremmedgjøring. Til- kritiske tidspunkt på 1950-tallet hadde vur- hengerne av det nye rammeverket hadde ikke MEN SIDEN DRIFTTEORIENS tradisjonelle dert andre alternativer for kontinental mobi- brydd seg om å sette seg inn i dets grunnlagsproblemer nå engang likevel var der, måtte de litet, professor K.M. Creer, svarte slik: ”No, problemer. De hadde ikke stilt de normale vi- på et eller annet vis adresseres, og elimineres. we didn’t! We just took what we had!” Og på tenskapsteoretiske spørsmålene ved de begre- – Når så teorien var godt etablert på spørsmålet om han på angjeldende tidspunkt pene de nå frontet. De hadde kun vært opptatt midten av 1960-tallet, var tiden kommet for hadde lest Wegeners bok, svarte han: ”No, we av å løfte statusen til dette nye og ikke-eta- å forklare den manglende konsistensen. Ter- didn’t have time chasing that old book in the blerte, men svært lovende, faget. renget måtte tilpasses kartet. En rekke argu- library.” Han la til at i vurderingen av drift- – Men hva med alle de problemene som geologer ment ble dermed vridd fra con til pro. problemet hadde de kun konsultert sekun- lenge hadde hevdet var uløselige paradokser i We- Det gjaldt spesielt om å få Atlanterhavets dærlitteraturen. geners rammeverk? Har den senere driftinspirerte tilpasningsproblemer inn på tørt land, som Men karrierene ble nå bygd på teorien, og plateteorien løst disse? Storetvedt noe humoristisk sier det. når teorien og dermed karrierer er truet, be- – Nei, de klassiske problemene er den dag – I det meningsklimaet som rådet, var det gynner utstøtingen av dem som ikke vil til- ikke akseptabelt med rusk i maskineriet. En passe seg. rekke studier ble nå profilert som viktige gjen- – Keith Runcorn, berømt fysikkprofessor i nombrudd, og dermed gikk også disse arbei- Newcastle, var den første som virkelig omfav- dene til topps i siteringskampen. Disse var net Wegener. Hans institutt ble det ledende i «Innen naturvitenskapen vil i realiteten kun en form for maskeradespill verden innenfor det som på 1950-60 tallet ble iblandet tilstrekkelige mengder kosmetikk. omtalt som ”Den moderne geofysikken”. vi gjerne ha det til at vi kun I strevet med å tilpasse Atlanterhavets til- Det var ikke bare fysikere som før krigen driver med sterke fakta; intet støtende kontinenter stod misbruk av mate- hadde kritisert Wegeners teori, geologene matikken sentralt, mener Storetvedt. For å hadde gjort det samme fra sitt ståsted. kunne være fjernere fra sann- oppnå den ønskede tilpasning, beholdt man – Men Runcorn var ikke geolog, han kjente data som kunne tilpasses og ignorerte resten. derfor heller ikke til alle de argumentene som heten. Vi bør ikke glemme at – Dette skulle være moderne matematisk geologer fremla mot Wegeners teori. også naturvitenskap er en teori som visstnok beviste at plateteorien var Runcorn var for øvrig en tid Storetvedts rett. Men jeg satt jo selv i auditoriene i New- lærer, og er en mann Storetvedt den dag i dag menneskelig aktivitet, og castle og hørt hvordan protester i salen for- har stor respekt for. kynte at datavalget til den matematiske frem- – Og siden Runcorn var min veileder i som sådan infiltrert av dag- gangsmåten var humbug og ikke stemte men Newcastle, var jeg selvsagt svoren tilhenger liglivets politiske og psyko- det som hadde vært hevdet. Men det under- av både Runcorn og driftsteorien. lige var at etter vi hadde gått ut døren, så fort- I 1963 kom Storetvedt tilbake til Bergen. sosiale mekanismer.» satte vi å argumentere som før. Det var som Forskerforum 6/2006 Magasin 23 PORTRETTET om vi ikke var i stand til å ta til oss at faget han underviste. Storetvedt var altså ikke len- hadde grunnlagsproblemer. ger en ressurs, han var blitt et problem. Han Til prøveforelesingen i 1969 valgte Store- ble blant annet presset ut av undervisningen, tvedt ”geomagnetiske anomalier” som tema etter eget ønske overført til et annet institutt, 1) I kva for opera møter vi Papageno og for den selvvalgte prøveforelesningen. men da hadde hans familie blitt utsatt for te- Sarastro? – Jeg hadde nylig blitt oppmerksom på at lefonterror gjennom mange år. det var en rekke viktige marinmagnetiske Ledelsen ved UiB måtte til slutt helt fristille 2) Kva heiter det finsk-russiske grenseland- funn som ikke passet inn i det nye platetekto- Storetvedt, og hans nye institutt måtte gå til skapet kor råmaterialet til eposet Kalevala niske paradigmet. Etter hvert fant jeg selv nye det skritt og hemmeligholde alle hans reiser er samla inn? problematiske data, men fortsatt var jeg sterk for at familien skulle få fred. tilhenger av Wegeners teori. – Jeg var blitt en trussel for de etablerte, sam- 3) Kva er ein pandemi? Så dro Storetvedt på forskningstermin til tidig som jeg akademisk sett var en suksess. Jeg 4) Kva heiter svensken som vann Cham- Liverpool i 1972–73. Og han fikk der sin første rokket ved den interne stabiliteten og kunne pions League med Barcelona i år? store eurekaopplevelse. derfor ikke tåles; min store teori – alle geofor- – Jeg oppdaget at det eneste man trenger skeres drøm – var dermed blitt min bane. I 5) Kva heiter selskapet som sprang ut av for å forklare den ulike magnetismen mel- Norge skal man ikke ha stor vitenskapelig suk- Statens vegvesen? lom de Nord-atlantiske kontinentene, er min- sess, man skal fremfor alt ikke presentere nye dre på-stedet vridninger forårsaket av treg- teorier, man skal være konvensjonell, ellers blir 6) Kva for kritikarrost forfattar har skrive hetsmekanismen i forbindelse med jordrota- Nemesisprinsippet sluppet løs på deg. fleire bøker om Tomas Olsen Myrbråten? sjonen. Tok man hensyn til den relative rota- – Men du kunne jo ha valgt å være konvensjo- sjonsforskjellen som kan finnes ved sammen- nell, konvensjonell suksess blir vel akseptert? 7) Eit kjent måleri viser birkebeinarane Tor- lignende paleomagnetiske målinger mellom – Ja, jeg kunne ha valgt å være konvensjo- stein Skevla og Skjervald Skrukka på flukt kontinentene, samsvarte plutselig dataene nell og kanskje fått enda mer konvensjonell med den seinare kongen Håkon Håkons- med en annen teori, fundamentalt forskjellig suksess. Men vitenskap har med ærlighet å son. Kven var det dei flykta frå? og langt mindre mobilistisk enn Wegeners. gjøre. Dersom jeg ikke fortalte om mine funn, ville jeg i egne øyne være en stakkars usling. 8) I kva land ligg byane Maribor, Bled og FOR DEM SOM IKKE ER fornøyd med denne Jeg verken ville eller kunne selge meg for en Celje? noe overflatiske oppsummeringen, er dette billig penge, jeg ville ikke miste min integritet. ikke Storetvedts feil, men undertegnedes. For 9) Kva heitte den indiske statsmi- en nærmere og enkel forklaring anbefales Sto- STORETVEDT BEGYNTE NÅ å lese vitenskaps- nisteren som blei myrda i 1984? retvedts siste bok, Når grunnlaget svikter (2005). historie. Han fant at han selv ikke var et unntak, Der forteller Storetvedt den personlige his- men en regel. Nytenkning blir ikke akseptert. 10) Og kva heiter sikhen som er torien om sin faglige utvikling, samt gir en – Det var omfattende studier av viten- Indias statsminister i dag? skisse av de mest alvorlige problemene med skapshistorien som gjorde at jeg overlevde. driftsteorien. Boken er stor underholdning, Det som hadde skjedde meg, utfrysing, for- 11) Kva heiter flyplassen ved Ålesund? og selvsagt ikke gitt ut på noen av de etablerte følgelser og angrep på familie, var på ingen 12) Kven fekk ein stor hit med ”Good Vibra- forlagene, men på vesle Kolofon A/S. måte unikt. Det var en trøst. tions” i 1966? – På 70-tallet hadde jeg fortsatt ikke for- Storetvedt er i dag 71 år. Hans teorier er latt Wegener, prosessen var imidlertid i gang. fortsatt ikke akseptert av tunge fagmiljø, men 13) Kva var det Josef Stalin og Vladimir Gradvis begynte ny innsikt å sprenge seg han får stadige tilbud om forelesninger rundt Putin – med 58 års mellomrom – bad for- fram, men jeg gikk ikke offentlig ut før på omkring i verden og spesielt oljeselskap bru- fattaren Sergej Mikhalkov om å gjere? slutten av 1980-tallet. ker hans kompetanse. – Og det er i denne perioden at dine motstandere – Men du vil neppe vinne frem i din tid? 14) Kor mykje er eit sneis? vil si at du utviklet megalomani, at du mistet taket? – Nei, og jeg vil uansett ikke få noen aner- – Jada, helt sikkert. Det er den vanlige tak- kjennelse mens jeg lever, tror jeg. Erkjennel- 15) Sagnmonsteret Minotauren blei halden tikken. Til det vil jeg svare at det selvsagt er ser om alvorlige feil i vitenskapen sitter nor- fanga i ein labyrint. Kor? en stor glede i det å utvikle en ny teori, men malt langt inne, for som kjent vokser ikke ær- frykten for de ubønnhørlige straffereaksjoner ligheten på trær i akademia. Men plutselig 16) Hajj er svært viktig for truande musli- var langt større. I mange år lot jeg derfor være en dag, etter at en ny generasjon forskere er mar. Kva er det? å fortelle om mine oppdagelser, at det fantes kommet på banen, uten sterke hegemoniske et alternativt mobilt system. Jeg fortalte det bindinger til platetektonikken, vil man stillti- 17) Sten Stensen, Amund Sjøbrænd og Jan kun til mine hovedfagsstudenter. Jeg visste at ende innse at samtidens rådende grunnlags- Egil Storholt var tre av dei fire S-ane som som annerledestenkende ville konsekvensene teori er moden for søppelhaugen. dominerte skeisesporten på 70-talet. Kven for min karriere og mine verv bli store. I tidli- – Og dette tør du påstå om naturvitenskapene? var den fjerde? gere Sovjetunionen ble som kjent slike dissi- – Innen naturvitenskapen vil vi gjerne ha denter innesperret og tvangsmedisinert. det til at vi kun driver med sterke fakta; in- 18) Kva er Gripen? Men til slutt kunne ikke Storetvedt holde tet kunne være fjernere fra sannheten. Vi munn. bør ikke glemme at også naturvitenskap er 19) Polenta er gryn, men av kva for – I 1986 hadde jeg helt avskrevet plateteo- en menneskelig aktivitet, og som sådan in- kornslag? rien. Jeg så at man hadde presset feil brikker filtrert av dagliglivets politiske og psykoso- 20) Kva heiter det Bermuda-registrerte ned i puslespillet med det resultat at alle brik- siale mekanismer. Kampen bak kulissene – tankselskapet til kyprioten John Fredrik- ker måtte forandres. Reparasjonene var blitt om ære, posisjoner og penger – gir dermed sen? selve innholdet i vitenskapen, ingen resulta- god næring til det akademiske falskspillet. ter kunne lenger predikeres; dermed hadde Slik sett er alle vitenskaper i samme båt. Ær- geovitenskapen ingen funksjonell teori. lighet og kreativt mot er de egentlige hjørne- Nå begynte motstanden for alvor å komme steiner for vitenskapelig fremgang, men alt- Rette svar på side 29  til overflaten ved UiB. Historien er i korte for mange velger minste motstands vei og lar trekk denne, om vi skal tro Storetvedt, og han seg innelåse i prefabrikkerte tankebaner. belegger påstandene i sin siste bok: Storevedt var for populær, han tok studenter fra andre Av Jon Hustad ansatte, og han sådde griller i hodene på dem 24 Magasin Forskerforum 6/2006 BØKER

Ei umogleg oppgåve Norske pedagogar manglar truleg sjølvrespekt.

ÅR DET AN Å TRU PÅ ei bok som har ALLE FORFATTARANE i denne boka er sik- kunnskap. Forskarane har vist oss det vi all- denne setninga på smussomslaget? kert gode, flinke menneske med ei klar forstå- tid har meint å vite. Og det har sjølvsagt ein G”Økt fokus på studenters læring inne- ing for kva som er godt og kva som er elendig. verdi i seg sjølv. Men vegen vidare vil per de- bærer at vi i enda større grad må reflektere Men no er det altså slik at styremaktene krev finisjon vere svært usikker. Variablane er alt- over undervisningsformene.” No kunne det at også akademikarar i høgskulesektoren skal for mange, menneske er ikkje laboratorierot- auka fokuset skuldast ein lite språksikker for- ha eit kurs i undervisningsteori, og skal lese ter, omgjevnadene trengjer seg på. Ein lærar lagsredaktør, men nei. Stikkprøver pedagogikk og didaktikk for å underviser slik, ein annan på dette viset. syner at ordet vert teke i bruk over Helge Strømsø, Kir- verte godkjende. Og når stoda ein At eit fagfelt har mange og flytande varia- 1000 gonger på dei 250 sidene: sten Lycke og Per Lau- gong er som ho er, må nokon gjere blar og fagfolka innanfor kjem til ulike resul- ”Den nye læringsdiskursen har vås (red.) arbeidet, og som alltid fell oppgåva tat, er på ingen måte noko særmerkt for peda- bidratt til å rette fokus mot studen- på pedagogane, og som alltid stil- gogikk. Det er sams for dei fleste felta innan ten – den lærende – noe som uten Når læring er ler dei opp. Det er truleg i denne humaniora og samfunnsfag. Ulukka for pe- tvil er viktig for at våre institusjo- det viktigste instrumentelle funksjonen faget dagogane er at faget deira òg vert forventa å ner skal tilby gode lærings- og stu- har, at tragedien ligg. ha ein klar instrumentell funksjon. Pedago- diemiljø.” Cappelen Akademisk Kva slags svar kan eigentleg pe- ”Samtidig er det ikke sikkert at Forlag, 2006 dagogikken gje oss? Tja, dei kan til vi skal fokusere for mye på hvor- dømes ta eksamensresultat i vida- dan sammenhengen er i disse stu- 232 sider regåande allmennfag dei siste 30 «Boka er ei artikkelsamling diene, men at vi heller bør foku- åra, og sjå om det er ein saman- sere på hvordan vi ønsker at tinge- heng mellom utdanningsnivå på og har 13 bidragsytarar. nes tilstand skal være.” Og: ”Det er når noen læraren og resultata til eleven. Truleg vil ei Ingen av dei skriv godt, dei utvalgte fokus utforskes grundig og i dybden, slik gransking vise at godt utdanna lærarar at dybdelæring stimuleres.” får betre resultat enn dårleg utdanna lærarar, flest direkte dårleg.» Når læring er det viktigste heiter boka og er i det minste om ein korrigerer for dei sosioø- passande nok nær blotta for substans. Boka er konomiske levekåra til elevane. ei artikkelsamling og har 13 bidragsytarar. In- I tillegg kan pedagogane truleg produsere gen av dei skriv godt, dei fleste direkte dårleg. resultat som viser at mykje skrivetrening er ”Studenter som på sin side er vant til arbeidet betre enn lite skrivetrening, at mykje lesing med å utvikle egen forståelse og elaborere in- er betre enn lite lesing dersom ein skal verte gar skal lære andre å lære frå seg, og dei skal formasjon har en sentral plass i undervisnin- ein god lesar. fortelje dei korleis dei skal gjere dette. Men gen, lærer seg en annen måte å behandle fag- Og det er vel omtrent så langt pedagogik- pedagogar – i det minste dei intelligente – må stoffet på” (sitatet er rett attgjeve). ken har kome i å produsere nokolunde sikker vel vite at dette er nær umogleg?

TRASS I DEN SPRÅKLEGE hjelpeløysa har I HØGSKULESEKTOREN ER alle lærarar Cappelen som mål at boka skal verte pen- svært godt utdanna, studentane er rolege, sum for dei som underviser i høgare utdan- disiplinen god og ein kvar professor og ama- ning. Verst er kanskje forordet, som er skrive nuensis veit dermed at dei sjølve må finne ut av redaktørane Strømsø, Lycke og Lauvås; korleis dei best skal undervise studentmas- platitydane kjem som var dei ein del av eit sen. Dei ytre føresetnadene er altså på plass. snødrev: “I valg av temaer har vi lagt vekt Dei tilsette er i tillegg vitskapsteoretisk på at studenters læring bør være en sen- skolerte og har gjennom ei årrekkje prova at tral innfallsvinkel til hvordan vi utvikler og dei evnar å reflektere. Å verte presentert for gjennomfører undervisning.” “Undervis- setningar som dette (og det sjølv om denne ning innebærer å tilrettelegge for studenters er nokolunde godt formulert), er og vert lite læring.” “Et gjennomgangstema i boken er anna enn ei fornærming for eit kvart oppe- studenters læring.” Und so weiter und so fort. gåande menneske: ”Det som særlig skiller ek- Boka er altså meint for professorar, dok- spertens kompetanse fra novisens, er nettopp torandar, atomfysikarar og litteraturvitarar, hans eller hennes måte å beherske fagkunn- alle desse som har sitt daglege brød som for- skapen og de faglige begrepene på.” skarar i høgskule- og universitetssektoren. Norske pedagogar generelt og desse for- Svært raskt meldte fylgjande spørsmål seg for fattarane spesielt har akseptert ei umogleg underskrivne: Trur forlaget og redaktørane oppgåve. Eg finn ikkje noka anna forklaring og artikkelforfattarane at den såkalla mål- på kvifor Når læring er det viktigste er så dårleg gruppa ikkje har reflektert over det som står skrive, dårleg tenkt og dårleg redigert. Dømt i denne boka? etter denne boka, er det å være pedagog å Nei, personane bak boka kan ikkje tru det. mangle sjølvrespekt. Eller endå verre: Å man- Men likevel får godt utdanna menneske, som gle innsikt. pedagogar vel er, seg til å skrive slikt: “Et sen- – Trist som faen, som ein annan utan sjølv- tralt perspektiv i kapittel 10 Erfaringsbasert læring respekt og innsikt har sagt det. – caseundervisning, problembasert læring og pro- Boka er meint for professorar, doktorandar, atom- sjektarbeid er at kunnskap ikke er uforanderlig, fysikarar og litteraturvitarar, alle desse som har sitt Av Jon Hustad men formes og omformes gjennom erfaring.” daglege brød som forskarar i høgskule- og universitetssektoren, skriv meldaren. (Foto: NTNU Info) Forskerforum 6/2006 Magasin 25 Marknadstilpassa om marknadsfundamentalisme Boka liknar eit forfriskande seminarinnlegg, men kombinasjonen av bastante utsegn og atterhald svekkar prosaen, meiner meldaren

Å KVA OMRÅDE bør fellesskapet – det offentlege verksemder? Ei anna grunngjeving «Her er observasjonar som offentlege – ta ansvar for tenesteproduk- tek form av eit motargument mot høgresida si Psjonen, og på kva område bør vi over- understreking av valfridom: For mange val får ein til å humre, i alle høve late det til marknaden? Og dersom teneste- gjer at vi sluttar å velje. Dermed blir valfrido- produksjonen er offentleg, kva styringsverk- men ein illusjon, seier Tranøy. i dei tilfella ein er samd med tøy bør ein ta i bruk: Når kan ein med fordel forfattaren» ta i bruk styringsprinsipp henta frå det private LES EIN BOKA som ein politisk pamflett, næringsliv, og når bør ein stole på andre sty- har ho fleire gode sider. Tranøy presenterer ringsprinsipp – som til dømes byrå- mange argument mot marknads- krati eller kollegialitet? Kva krite- fundamentalisme, nokre teoretisk finner vi solide privatiseringsprofitører. Det rium skal vi nytte for å svare på slike Bent Sofus Tranøy informerte, andre tek form av anek- er nærliggende å tro at grunnen til at han spørsmål? Det var med slike spørs- dotar og forteljingar. Her er obser- ikkje ser noe galt i deres handlingar, er at han mål i bakhovudet eg nærma meg Markedets makt over vasjonar som får ein til å humre, i innerst inne tror privatisering gir bedre re- Bent Sofus Tranøy si bok. sinnene alle høve i dei tilfella ein er samd sultater enn offentlig drift.” Tranøy rettar i boka si merk- med forfattaren. For meg var ironi- Ser ein nøyare etter, framstår utsegnet semda mot ”marknadsfundamen- Aschehoug, 2006 seringa over ”profesjonelle omstil- som medvite utydeleg. Det er formuleringar talismen”. Tilhengarane av ei slik lingsledere”, og skiljet mellom det å som på ei og same tid er bastante, unøyaktige doktrine finn ikkje den type spørs- 272 sider vere ”prestasjonsorientert” og ”pre- og uforpliktande. I staden for å påstå noko, mål eg stilte ovanfor vanskelege. sentasjonsorientert”, blant dei meir seier han det er nærliggande tru. Slik kan ein Tvert om, dei meiner at ”på alle underhaldande. Er ein samd med unndra seg kritikk. Dette er ei framtredande samfunnsområder er markedsor- Tranøy i det meste og nøgd med det, side ved prosaen hans, denne kombinasjonen ganisering, eller i hvert fall noe som etteraper er boka truleg ein sann svir å lese. av bastante utsegn og atterhald. markedets motivasjonssystem, å foretrekke”. Eg vil også tru boka er vel tilpassa mark- Etter først å ha kartlagt det han meiner er den naden for denne type bøker. Ho har litt av DENNE STILEN ER OGSÅ eit element i hovu- marknadsfundamentalistiske posisjonen, vi- det forfriskande seminarinnlegget over seg. dinnvendinga mi mot boka. Ser ein på ho som ser han på område etter område korleis denne Tranøy står fram som den engasjerande føre- ei fagbok, som popularisering av fagstoff, er ho ikkje let seg forsvare. Grepet er å analysere lesaren som byr på innsikter, ispedd person- utydeleg. Døma som blir brukte er eklektiske marknaden som arena for utøving av makt: lege døme, også av sjølvironisk karakter. Han og summariske, og kjeldene ditto. (Til dømes Korleis kunden i mange tilfelle slett ikkje er skriv seg inn i eit marknadssegment der pro- tek han opp til drøfting dei omfemnande pro- suveren, men møter monopol og kartell som dusentane byr på ei blanding av popularisert blemstillingane knytt til Offentleg-Privat Sam- driv prisane i veret. Korleis kunden ofte mø- fagstoff og personleg vinkling. Slike bøker er arbeid på grunnlag av artiklar i Klassekampen ter ein motpart som ikkje berre har meir in- gjerne både polemiske og ”reflekterte” i skav- og The Guardian). Vi får ikkje noko systema- formasjon, men også kan forme preferansar. lansk forstand. (Skavlansk viser til talkshow- tisk drøfting av når marknaden bør eller ikkje Døma han dreg fram er mellom anna henta verten som dei siste åra har hatt store sjåartal bør takast i bruk. Ikkje fordi forfattaren ikkje frå tele- og straumsektor, frå fotballklubbar på fredagskveldane.) I slike bøker er ”reflek- ser trong for ein slik diskusjon: ”Det vi burde og frå forfattaren sitt eige liv. sjon” viktigare enn presisjon. Også hos Tranøy diskutere,” seier han, ”er blandingsforholdet i sit spissformuleringane tett, som denne: blandingsøkonomien og hvordan vi skal stille BOKA PRESENTERER eit bilete av privati- ”Statsminister Jens Stoltenberg, økonom oss når det nå en gang er slik at staten og mar- seringa av offentleg sektor og fellesgode der fra 1980-tallet som han er, tror nok mest på kedet er gjensidig avhengig av hverandre”. transaksjonskostnadane så og seie får person- markedet som garantist for effektiv produk- Når Tranøy ikkje diskuterer slike spørsmål, namn (som Rune Bjerke og Steinar Stokke), sjon. Blant hans nære venner og rådgivere er det fordi han heller vil bruke kreftene på å og mellommenn av Rune Hauge sin type vert kartlegge og svekke marknadsfundamenta- karakteriserte som parasittar og bandittar. listane sine postulat, fordi vi no lever i ei mar- Tranøy viser korleis mange som arbeider for knadsfundamentalistisk tid. privatisering med grunngjeving i allmenn- Denne motsetninga er feil stilt. Dersom interesser, ikkje sjeldan får realisert ein god Tranøy hadde gått konstruktivt inn i den dis- porsjon eigeninteresse. Det er eit breitt lerret kusjonen ”vi burde diskutere”, ville det truleg som blir teikna her, frå Enron til ECON, som vere det best moglege forsvar mot marknads- det heiter i ein undertittel som ikkje er meint fundamentalistisk tankegods. Og han kunne å tene sistnemnde til ære. lagt grunnlaget for ein diskusjon på tvers av Dette fører fram til ein todelt politisk diag- faggrenser. Den kunne kanskje til og med nose: For det første treng vi ein meir konse- vore av interesse for dei folkevalde. Tranøy kvent konkurransepolitikk på dei områda ein har nok rett i at mange av dei, ikkje minst mi- verkeleg har sett ut til marknaden. For det an- nistrane i det han omtalar som det blodfattige dre ønskjer Tranøy ei klarare avgrensing av raudgrøne alternativet, er fanga i ein dagsor- marknaden på andre område, eit forsvar av den sett av media og den kontinuitetsberande institusjonelt mangfald. Ei grunngjeving er administrasjonen – at dei i liten grad evnar å knytt til særeigne trekk ved sektorane, sær- diskutere ”det vi burde diskutere”. Men det leg utdanning, helse og omsorg er viktige å gjer heller ikkje Tranøy, anna enn unntaksvis skjerme mot marknadseksponering. Kvifor og summarisk. Gjorde han det, ville det ført det er viktig, vert i mindre grad klargjort, han over på den type spørsmål eg stilte innlei- men over eit par sider får vi presentert argu- ingsvis. Arbeidet med å svare på slike spørs- menta for skjerming av helsesektoren: Mot- mål, startar der Tranøy har sett punktum. takaren er i ein sårbar situasjon, tenestene er komplekse og det gjeld basisbehov. Det er Av Oddgeir Osland, forskingsleiar ved nok relevante argument for eit offentleg an- I slike bøker er ”refleksjon” viktigare enn presisjon. Transportøkonomisk Institutt svar, men er det tilstrekkelege argument for ”Refleksjon” som hjå Skavlan, meiner meldaren. 26 Magasin Forskerforum 6/2006 BØKER Fremad?

Organisasjonshistorie om kvinnelige akademikere – med interesse også for dem utenfor, og med forskjellige framtidsutsikter.

E HAR STOR TRO på sektoren sin, de Framskrittene tilskrives heldigvis ikke «Menn figurerer i boka mest kvinnelige akademikerne. De slår det bare den jubilerende organisasjonen, men Dfast allerede i innledningen at det å også andre enkeltpersoner og institusjoner. som avsenderne bak pinlige erobre kunnskapens hus: utdanning og fors- Det er en interessant påminner at det var Ber- kning er ”viktigere og mer fundamentalt enn gen Museum som bidro til at Kristine Bonne- utsagn og kvinnekarakteris- å innta politikkens bastioner fordi det kan vie ble utnevnt til professor ved Universitetet tikker.» legge mer varige premisser for fremtiden og i Oslo, noe som var mulig fordi museet var en gir mer langsiktige muligheter til å påvirke frittstående forskningsstiftelse, ikke under- tanker og meninger.” lagt statlige regler om professorutnevnelse. Men myten som har oppstått i kjølvan- SOM I FORBLØFFENDE mange bøker, hvor net av statsfeministen, at vi har likestilling i BOKA BYR OGSÅ PÅ profiler underveis, utgivelsesplanene burde være forenelige med Norge, angriper de. Her tar de naturlig nok og av kvinner som Ellen Gleditsch, professo- god produksjon, er det også her mange feil. heldigvis i bruk statistikk, og ren som hadde vært Marie Curies (Det snakkes om ”UK økonomi” og ”kultur viser blant annet til at i Frank- laboratorieassistent og som ble før- endringer” til stadighet.) rike, hvor kvinner først fikk Minervas døtre ste kvinne som æresdoktor ved Også når det gjelder veien framover vakler stemmerett og adgang til visse Organisering av kvinnelige Sorbonne, for første gang i insti- boka. Blant bidragsyterne kommer det ulike typer eliteutdanning i 1944 (ved akademikere 1882–2005 tusjonens 700-årige historie. Boka signaler. Nyfeministene politiserte kvinne- noen parisiske handelshøysko- avsluttes også med en rekke profi- kampen, vises det til i kapittelet signert Anne ler så seint som i 1973), har an- Red. Linda Sangolt ler fra Bergen. Sangolt trekker selv Asserson. ”Har de radikale kvinnebevegel- delen kvinnelige studenter ved fram Mary Ann Elizabeth Stephan- sene utilsiktet ødelagt for kvinnesaken i et- franske eliteskoler likevel nådd Sigma, 2005 sen som ”Bergens og Norges glemte tertid?” spør hun. Det svares ikke på spørs- halvparten. Og rundt 20 pro- vitenskapskvinne”. målet, som bare forblir en uklar anklage. Der- sent av franske kvinner med 255 sider Menn figurerer i boka mest som imot slår hun fast at Norges Kvinnelige Aka- slik utdanningsbakgrunn har avsenderne bak pinlige utsagn og demikere må gå tilbake til utgangspunktet og oppnådd toppjobber i nærings- kvinnekarakteristikker – og natur- ”ta opp saker som angår kvinnelige arbeidsta- livet. I Norge ligger prosenten på 4-5. lig nok bare unntaksvis som støttespillere, kere, lovgivning og avansement i karrieren.” som Fridtjof Nansen. Kvinnenes syn på men- I motsetning til i andre kapitler, hvor det Det er organisasjonshistorie, dette. Bort- nene de konkurrerte med kommer til syne i understrekes at IFUWS president ved en kon- sett fra historisk interesse for feltet, og ku- at det understrekes at pionerene i bevegelsen gress i Kristiania i 1924 nettopp ikke trakk riøse opplysninger som at de kvinnelige or- ikke så på kjønnseksklusive strategier som fram utdannings- og kjønnsaspektet ved ganisatorene gjorde det med utgangspunkt veien å gå for å få flere kvinner til akademia. IFUW, men for global bevissthet og universa- i Einar Gerhardsens Tillitsmannen – hva slags NKA arbeidet på 1920-tallet for et stipend- listisk tilnærming til samfunnsproblem. funksjon skal en sånn bok ha utenfor de alle- fond som kunne søkes av både menn og kvin- Om de er usikre på hvilken arv de skal rede innvidde, organisasjonens medlemmer? ner. Her er det synd boka ikke diskuterer mer gripe tilbake til for å oppnå stadig flere end- For andre vil den fungere som et oppslags- i dybden hvordan det er mulig å oppnå like- ringer, blir det uansett klart med denne utgi- verk for akademi- og kvinnehistorie. stilling i akademia – hvor de fleste konklude- velsen at de har nok av triumfer å ta av. For boka tar også for seg, som organisa- rer med radikal kjønnskvotering som eneste sjonen den beskriver, kvinnene i samfunnet, vei – og kan forenes og profileres med kvali- Av Karin Haugen blant annet den perioden da Norske Kvinne- tetskriteriene intakt, eller kanskje til og med lige Akademikere under okkupasjonen stod bedre ivaretatt. bak organisasjonen Gro, hvor mange av medlemmene sto i direkte forbindelse med Mil.org og etterretningsorganisasjonen XU, som først ble kjent på 80-tallet. Astrid Løken var en av de kvinnelige akademikerne som kombinerte forskningsopphold med motstandsar- beid, dels som dekkoperasjon: Hun fikk til- latelse av Terboven til å observere humler på Hardangervidda, men fotograferte og kartla tyske anlegg og steder for flyslipp – informasjon som ble sendt til England. Organisasjonen er heller ikke ubetydelig. NKA fungerer som høringsinstans, er del av det internasjonale nettverket International Federation of University Women, IFUW, som gis god plass i boka. Ikke bare institusjons- historien, men også den individuelle internasjonale historien fortelles det om – som at Agnes Mathilde Wergeland dro til Wyoming i USA for å studere, fordi USA var langt bedre enn Norge for kvinner som ville studere. USA framstår i det hele tatt som en reddende engel i boka, ved det Rune Slagstad har kalt ”intel- Det er synd boka ikke diskuterer mer i dybden hvordan det er mulig å oppnå likestilling i akademia, lektuell Marshallhjelp”. mener anmelderen. (Foto: NTNU Info) Forskerforum 6/2006 Magasin 27

Varsling – en risikosport uten sikkerhetsnett?

Boken handler om baktalelse og kameraderi, men også om kapital svikt og mangel på dømmekraft hos sentrale personer i Rikshospitalets ledelse, Det medisinske fakultet og Norges forskningsråd.

23.12.05 SENDTE ARBEIDS- og sosialdeparte- For at den eksperimentelle undersøkelsen mentet ut et høringsforslag til nye regler som skulle kunne foretas ble barnet på knappe 22 etter sigende har til hensikt å styrke ansattes måneder fraktet fra sitt lokalsykehus til Riks- ytringsfrihet, inkludert retten til å varsle om hospitalet hvor undersøkelsen ble utført. Bar- kritikkverdige forhold i den virksomhet de net tålte øyensynlig ikke bedøvelsen som ble arbeider. Høringsfristen var satt til 23. benyttet og døde noen timer senere, mars d.å. Av 176 tilskrevne instanser den 7. april 1992. Undersøkelsen var har 56 svart på departementets hen- Jon Hustad ledd i et forskningsprosjekt om lun- vendelse. Blant disse 56 glimrer de gefunksjonsmåling. Dødsfallet ble medisinske fakulteter, helseforeta- Varsleren ikke meldt til politiet, slik vanlig kene, Den norske lægeforening, Syke- praksis er, angivelig fordi davæ- pleierforbundet og Den norske jord- Spartacus, 2006 rende avdelingsoverlege mente at morforening med sitt fravær. Av sen- guttens dødsfall og undersøkelsen Jon Hustads (t.h.) bok om Ola Didrik Saugstad (t.v.) trale helsefaglige instanser er Statens 152 sider av han ikke var meldepliktig. Det gir grunn til liten optimisme hva angår varsleres helsetilsyn den eneste som har uttalt var barnelege og professor Ola Did- rettssikkerhet i helsetjenesten, mener anmelder seg. På tross av at lovforslaget vanske- rik Saugstad ved samme sykehus Jan Helge Solbakk. (Foto: Agnes Lyche Melvær) lig kan oppfattes som en styrking av arbeids- som – vel tre år etter at hendelsen fant sted – takeres ytringsfrihet, men snarere som et for- varslet om saken slik at gransking ble igang- sonene, nå i forbindelse med at han som fag- svarsskrift for arbeidsgivers beskyttelsesbe- satt. Fylkeslegen konkluderte med at under- fellevurderer av et manus innsendt til Tids- hov i slike situasjoner, har Helsetilsynet ikke søkelsen både medisinsk og forskningsmessig skrift for den norske lægeforening ble kjent med funnet grunn til å komme med kritiske merk- var uten verdi og at vanlige etiske standarder at de framtidige anklagerne hadde hentet ut nader. ved slike prosedyrer ikke hadde blitt fulgt. resultater fra noen få pasienter i Curosurf 4- Det er beklagelig at ikke engang helsetje- Hustads bok er en beretning om hva som studien og sammenliknet disse med noen nestens øverste tilsynsmyndighet har sett skjedde med varsleren i kjølvannet av vars- pasienter ved Barneklinikken som hadde viktigheten av å bidra til at man på dette om- lingen. Det er en beretning ikke bare om gjennomgått behandling med et annet virke- råde får en lov som i utvetydige ordelag fast- baktalelse, utfrysning og kameraderi, men stoff. Saugstads kritikk gikk dels på at forfat- slår arbeidstakeres ytringsfrihet og varslings- også om kapital svikt og mangel på dømme- terne her prøvde å publisere ennå upubliserte rett. Som påpekt av professor Henning Jak- kraft hos sentrale personer i Rikshospitalets data fra en undersøkelse, dels på at undersø- helln vil en lov hvor fokus flyttes fra vars- ledelse, Det medisinske fakultet og – skulle kelsen av metodiske grunner ikke holdt mål, lingens objekt til dens subjekt – til spørsmå- det vise seg – Norges forskningsråd. Sist- blant annet fordi han mente at gruppene ikke let om korrekt fremtreden fra varslerens side nevnte institusjon ble etter hvert (i 1998) in- var sammenliknbare. Tidsskriftets redaktør, – bidra til at sistnevntes handlingsmuligheter volvert i saken gjennom sitt Uredelighetsut- Magne Nylenna, valgte imidlertid å se bort begrenses kraftig. valg. Bakgrunnen var at de personer som ut- fra Saugstads innsigelser og trykket studien. førte den eksperimentelle undersøkelsen på Nylennas begrunnelse var angivelig at Saug- JON HUSTADS BOK Varsleren utkom kort barnet som døde beskyldte Saugstad for fors- stad ikke burde ha påtatt seg oppdraget fordi tid etter utløpet av departementets hørings- kningsfusk. Anklagen knyttet seg til en euro- han selv var part i saken. Nylenna skulle for frist. Selv om kontrafaktisk historieskrivning peisk studie av lungemodning hos for tidlig øvrig noen år senere få fuskeanklagen mot nok har lite for seg, våger jeg den påstand fødte barn (Curosurf 4-studien) som ble gjen- Saugstad på sitt ’upartiske’ bord som medlem at antallet merknader til lovforslaget hadde nomført på begynnelsen av 1990-tallet. Saug- av Forskningsrådets uredelighetsutvalg. vært betydelig høyere om høringsinstansene stad hadde vært involvert i studien som norsk hadde hatt anledning til å bruke fire timer koordinator. I september 1993 ble studien pu- PÅ TROSS AV DE MANGE alvorlige ankla- på en gjennomlesning av hans beretning om blisert i Archives of Disease in Childhood og i au- ger med navns nevnelse som fremsettes i varslingens vilkår ved et ledende universi- gust samme år ble resultatene fra den norske Hustads bok, har ingen av de impliserte par- tets- og forskningssykehus i Norge. Den his- delen av undersøkelsen publisert i Tidsskrift ter meg bekjent forsøkt å imøtegå anklagene, torie som her brettes ut gir grunn til liten for den norske lægeforening. For å få et større ma- ei heller har noen stilt spørsmål ved det for- optimisme hva angår varsleres rettssikker- teriale ble den norske artikkelen supplert med hold at Forskningsdepartementet i brev av het i helsetjenesten. Den hendelse som utløste resultatene fra de 23 første barna som hadde 07.01.03 meddelte Saugstad at de påstan- historien var et lungesykt barns uventede blitt gitt samme behandling etter at studien der om uredelighet som hadde blitt fremsatt død kort tid etter at det hadde gjennomgått var blitt avsluttet. Anklagen – formulert som mot han var ubegrunnede. Denne ikke-reak- en lungefunksjonsmåling foreldrene hadde fire spørsmål – gikk blant annet ut på at Saug- sjon tyder på at Hustad med sin saksfremstil- fått inntrykk var en ren rutineundersøkelse. stad hadde unnlatt å rapportere både om en ling har truffet spikeren usedvanlig godt på del pasienter som var blitt behandlet og om hodet. Dertil at han dessverre har rett i sin flere alvorlige bivirkninger hos mange av pa- påstand om at ”Norsk medisin, forskning og «Ingen av de impliserte parter sientene som var blitt innlemmet i studien. politikk har behov for en kulturendring”. Det er derfor å håpe at Hustads anklage- har meg bekjent forsøkt å DET HØRER FORØVRIG med til denne his- skrift også kommer Arbeids- og sosialdepar- torie at Saugstad allerede i juni 1992 hadde tementet og regjeringen for øret slik at nor- imøtegå anklagene (...). kommet i konflikt med de framtidige ankla- ske arbeidstakere – både i og utenfor helse- Denne ikke-reaksjon tyder på gerne, i forbindelse med at han rapporterte tjenesten – i framtiden slipper å utsettes for om et annet for tidlig født barns dødsfall kort den uverdige behandling varsleren Ola Did- at Hustad med sin saksfrem- tid etter at det hadde gjennomgått den samme rik Saugstad ble et offer for. transport til Rikshospitalet og påfølgende stilling har truffet spikeren lungefunksjonsmåling. I juni 1993 havnet Av Jan Helge Solbakk, usedvanlig godt på hodet.» Saugstad igjen i konflikt med de samme per- professor i medisinsk etikk ved UiO og UiB 28 Magasin Forskerforum 6/2006 KRONIKK Send kronikkforslag til [email protected] Bygningsarkeologisk kirkeforskning har som mål å forstå kirkenes historie og form, og Kronikkens lengde må ikke overstige 10 000 tegn, deres rolle i samfunnet. For å besvare vår tids spørsmål trenger vi stadige nysgjerrig- inkludert mellomrom. Bidrag som trykkes hetsprosjekter, men hvem har ansvaret for å initiere og drive dem frem, spør Jørgen H. honoreres med kr. 2.000,- Jensenius i månedens kronikk.

Grunnforskning om stavkirkene

ULTURMINNER FRA middelalderen er en vesentlig del av vår kollektive Khukommelse og en sårbar kulturarv. Det spesielle med kirkene er at de skal tas vare på både fordi de inneholder genuin historisk kunnskap og fordi mange av dem stadig er i bruk for menighetens trosliv. I Riksantikva- rens stavkirkeprogram er det gitt midler til å sette i stand de bevarte stavkirkene og konser- vere og restaurere kirkenes inventar. Kirkene skal forvaltes slik at våre etterkommere også får bruke og oppleve dem. Betingelsen for en god forvaltning er kunnskap, og ny kunnskap frembringes ved forskning. I denne artikkelen blir det foreslått hvordan bygningsarkeologi, som en av flere spesialdisipliner, kan bidra med forskning i kirkene i tiden fremover.

DET ER MINST ÅTTE hundre trekirker i Europa fra middelalderen utenfor Norge, i hovedsak er det synlige rester etter bygninger som hadde jordgravde stolper. Fra 900-tallet ble det etter det man vet i hovedsak reist kirker og kapeller av tre i Norge. Det er funnet spor etter vel 30 bygninger med jordgravde stolper. Fra slutten av 1000-tallet ble det også ”Det kan virke som om det har foregått en gradvis prioritering av anvendt forskning på bekostning av reist kirker av sten i de nye bysamfunnene, grunnforskningen omkring middelalderkirkene i Norge, da det i dag tilsynelatende ikke foregår noen særlig på Østlandet og i Trøndelag, noen langs grunnforskning av betydning”, skriver Jørgen H. Jensenius. Her fra Borgund stavkirke. (Foto: Finn Møller) kysten opp til Trondenes, og mange rundt Sta- vanger og Bergen. Det er bevart flere enn 150 stenkirker i Norge, av i alt kanskje tre hundre, KIRKER STÅR I EN historisk sammenheng De kan samtidig ha formidlet sin egen bygge- men det ble reist flere kirker av tre enn av sten og peker mot storsamfunnets økonomiske, måte, sin kunnskap om planlegging, design, i Norge i perioden 1100-1350. Av kanskje mer sosiale og politiske rammebetingelser i mid- utvelgelse og tillaging av materialer og mon- enn tusen opprinnelige er det i dag bevart 28 delalderen. Vi må derfor anta at norsk sed- tering. Slik overføring av kunnskap og erfa- stavkirker. I sagaene fortelles det om at perso- vane var forventet å samsvare med Kirkens ring mellom landene må nødvendigvis ha ner ”lot bygge kirke” av enten sten eller av tre, internasjonale tradisjoner i trospraksis og i vært vilkårlig og usystematisk, men kan ha men mer utdypende beskrivelse blir sjelden noen grad også i kirkebygging. Håndverkere gitt en kompleks bygningshistorie. Antage- gitt. Boklærde forfattere i samtiden formid- fra Norge kan ha lært om planlegging av de lig har mye av design og tillagning av byg- ler abstrakt og generell kunnskap om de fer- kirkene de var med på å bygge på sine reiser. ningsdeler vært gjort på samme måte i lan- dige kirkene, deres utstyr og deres symbolske dene i Nord-Europa, med nødvendige avvik betydning. Håndverkerne derimot har ikke på grunn av klima, topografi, materialbruk, skrevet ned hva de konkret og spesielt gjorde, lokale byggemåter, arbeidskraft og økonomi. og vi vet derfor i dag lite om de tanker og den «Av kanskje mer enn tusen Man kan spørre om hvordan utenlandske for- praksis som førte til kirkenes design. Kirkene opprinnelige er det i dag bilders form ble overført? Hva kom til å bli selv og deres omgivelser har imidlertid i seg et spesielt for kirker i ulike deler av Norge? stort ubearbeidet kildetilfang, og de er derfor bevart 28 stavkirker. den beste kilden vi har til å lære om byggemå- VI KAN GJENKJENNE det tidløse behovet ter, produksjonsformer og samtidens kunstne- For at oppfatningen av kir- for et rom rundt trospraksis, etterligninger av riske og tekniske ferdigheter. kene og deres historie ikke forbilder og tradisjoner, erfaring med utvelgelse og bearbeiding av tre- og stenmateria- I 1892 SKREV Lorentz Dietrichson at stavkir- skal bli ukritisk og mytisk, ler. Dessuten har man respekten for tyngde- kene er ”(…) den genialeste oversættelse fra kraften og den rette vinkelen, behendighet sten til træ i en given stilart, noget land og må man vedlikeholde en med øks og tau, viten om klima og topografi, nogen tid eier”. Først etter at det ble avdekket kritisk forskingsaktivitet, gi kunnskap om materialers lokale egenskaper, spor etter stolpekirker under Urnes stavkirke og kravet om å holde seg innenfor tidsfrister i 1956, ble sammenligning med det euro- undervisning på høyt viten- og økonomiske rammer. peiske materialet mulig. Forutsetningene for I våre dager er det laget en del kopier av de fleste komparative undersøkelsene fra før skapelig nivå og drive for- stavkirker etter oppmålingstegninger. Da har ca. 1960 er derfor foreldet på dette området. skingsbasert formidling.» man vært opptatt av hvilke materialer som Forskerforum 6/2006 Magasin 29

skulle velges ut, hvordan tømmeret skulle til- «Forskningsmiljøet som var som oppgave å komme frem til nye innsik- hugges, bli sammenføyd og montert. Man har ter om kirkene i middelalderen i videste for- derimot ikke problematisert om det fantes en bygget opp hos Riks- stand. Betegnelsene glir i noen grad over i spesiell designtenkning for kirker i Norge. hverandre. Hvilke forbilder, krav, ønsker og behov defi- antikvaren i Oslo frem til nerte oppdraget? Hvilke formale følger fikk 1994 finnes ikke mer. Det er DET KAN VIRKE SOM om det har foregått symbolske intensjoner? Hvordan forløp for- en gradvis prioritering av anvendt forskning handlinger mellom biskop/prest, byggherre tilsynelatende ingen instans på bekostning av grunnforskningen omkring og håndverkere om form, størrelse, konstruk- middelalderkirkene i Norge, da det i dag til- sjon, materialer, arbeidstid og lønn? som for tiden har ansvaret synelatende ikke foregår noen grunnfors- Det fantes tilsynelatende ingen enkelt stan- kning av betydning. Forskningsmiljøet som dard, ingen absolutt norm for kirkenes form, for en langsiktig kompetanse- var bygget opp hos Riksantikvaren i Oslo størrelse eller materiale. Men selv om det var og fagutvikling i bygnings- frem til 1994 finnes ikke mer. Det er tilsynela- ulike varianter, mange former, flere løsnin- tende ingen instans som for tiden har ansva- ger, gjenkjenner vi en kirke. Man kunne velge arkeologisk forskning» ret for en langsiktig kompetanse- og fagut- mellom kirker i tre eller i sten eller som en vikling i bygningsarkeologisk forskning. På kombinasjon. Det var én-, to- eller treskipete hvilke høyskoler eller universiteter kan fors- løsninger. Kor og skip kunne være atskilte el- kningsbasert undervisning i restaurering, ler som ett rom. Kirkene kunne ha åpne sper- en videre forståelse av bygningene og deres bygningsarkeologi, bygningshistorie, tekno- retak, hvelv eller flat himling. De kunne være omgivelser, som en forutsetning for en kor- logihistorie og designhistorie finne sin plass? høye, lange og med store vinduer, eller lave, rekt forvaltning av kulturarven. Hvor skal nye forskerkandidater rekrutteres korte og bare med glugger. Enkelte kirker kan Forskningshistorien viser eksempler på at fra? Hvilke institusjoner skal ha ansvaret for ha kopiert deler fra forbilder, som ved etter- det er gitt rette svar på usanne spørsmål, som å undersøke og utvikle grunnleggende begre- ligning av gotiske stenformer; de tilsvarte at stavkirkene var etterligninger av hov, uten per, synliggjøre det som regnes som sikker ikke den statiske virkeligheten i en trebyg- at det var sannsynliggjort at hov var en spe- kunnskap, sette standarder for metoder og ning. Noen kirker fikk omtrent like planløs- siell trebygning. Anvendt forskning er gjerne definere bygningsarkeologien som vitenska- ninger, noen har fellestrekk i materialbruk beskrevet som teoretisk forskning på prak- pelig fag? og konstruksjon, mens materialbehandling, tiske formål, der det kan være nok å doku- sammenføyninger og konstruktive løsninger mentere et avgrenset felt for å løse praktiske Av Jørgen H. Jensenius, dr. ing har variert, regionalt og lokalt. Hvilke design- problemer, som ved reparasjoner av kirkene. strategier hadde de ulike byggelagene, hva Det litt diffuse begrepet grunnforskning, en var bakgrunnen for deres beslutninger, hvor- nysgjerrighetsdrevet forskning, har derimot for ble kirkene bygget akkurat så store, små, lange, korte, høye eller lave? Mange forfattere har vært opptatt av kirkenes mange fellestrekk. Ved å legge vekt på lik- heter var det enklere å lage typologiske serier og finne forbilder. En vesentlig empirisk innsikt er imidlertid at det ikke er kjent to kirker Svar på 20 spørsmål: Prøv fra middelalderen med like mål, selv om flere kirker overfladisk sett kan virke like. Da blir 1) Tryllefløyta det spørsmål om hvor standardisert designen Cresco Unique 2) Karelen egentlig kan ha vært. Hvis byggherren ønsket større høyde, økt bredde, større vinduer eller 3) Ein sjukdom som spreier seg – konto for medlemmer andre forandringer, var det håndverkernes over heile verda i Forskerforbundet oppgave å øke noen dimensjoner og minske 4) Henrik Larsson andre, innen erfaringenes grenser. Fremdeles 5) Mesta er det flere ubesvarte spørsmål: Hvilke leng- 6) Thure Erik Lund deenheter ble brukt og hvilke tall og forhold 7) Baglarane ble ansett som hensiktsmessige? Hvordan ble Visste du at 8) Slovenia mengden av ulike materialer beregnet? Ble det koster bare noe av kunnskapen nedfelt grafisk? Hvordan 9) Indira Gandhi 73 kroner* å låne ble materialene målsatt? Hvordan ble desig- 10) Manmohan Singh nen stukket ut? 11) Vigra ti tusen i én 12) Beach Boys måned? SYNET PÅ KULTURMINNENE forandres 13) Skrive tekst til den sovjetiske og over tid og hver generasjon stiller nye spørs- sidan russiske nasjonalhymnen mål. Mange forskere har gjennom 160 år 14) 20 Vil du vite mer? bidratt med sine svar. Noen av svarene er Se på internett 15) På Kreta (hos kong Minos) akseptert, mens andre gjentas på grunn av www.unique.cresco.no manglende kritisk empirisme. Man trenger 16) Den påbodne pilgrimsferda til eller kontakt hele tiden nye og rimelig sammenhengende Mekka Cresco Kundeservice fortellinger om kulturminnene. For at oppfat- 17) Kay Arne Stenshjemmet ningen av kirkene og deres historie ikke skal på tlf. 815 00 073. 18) Eit svensk jagerfly bli ukritisk og mytisk, må man vedlikeholde 19) Mais en kritisk forskingsaktivitet, gi undervis- * Betingelser pr. januar 2006. ning på høyt vitenskapelig nivå og drive for- 20) Frontline skingsbasert formidling. Dette for å kunne gi 30 Magasin Forskerforum 6/2006 DEBATT Ledelse av universiteter og høyskoler etter Kvalitetsreformen To syn har stått mot hverandre i debatten om styring og ledelse ved norske universiteter og høgskoler: ”fagstyremodellen” og ”bedriftsstyremodellen”. 6 av 10 vitenskapelig ansatte ønsket å beholde ordningen med valgte ledere, men 7 av 10 var fornøyde med den måten deres enhet ble ledet på etter Kvalitetsreformen, skriver Ivar Bleiklie og Katarina Østergren. De er medlemmer i prosjektgruppen som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluerer Kvalitetsreformen.

EN SISTE TIDEN har spørsmålet om lige virksomheten. For å sikre toppledelsens dem. Institusjonene skulle organiseres som ledelse og organisering av universi- styringsevne, gis derfor beslutningsmyndig- statsforetak eller selveiende institusjoner med Dteter og høyskoler stått under debatt. heten til ledere på alle nivå. Ledere på avde- helt eller delvis eksternt oppnevnte styrer og Debatten springer ut av reformer som repre- lings- og instituttnivå har sitt mandat fra de ansatte rektorer med stor beslutningsmyn- senterer grunnleggende veivalg i utformin- overordnete lederne som ansetter dem. Slik dighet. Videre skulle styringsorganene få en gen av fremtidens kunnskaps- og utdan- får vi et klart hierarki der underordnete ledere annen funksjon enn tidligere. Institusjons- ningssamfunn. Med de ledelses- og styrings- iverksetter organisasjonens overordnete stra- styrene skulle stå over og ikke ledes av rek- ordningene som ble vedtatt i 2005, ble den tegi, følger retningslinjer gitt av overordnete tor som tidligere. Rektor skulle i stedet møte i siste brikken i Kvalitetsreformen av det høy- ledere og rapporterer oppover i systemet. styret, men ikke være medlem av det, i likhet ere utdanningssystemet formelt lagt på plass. (Ansatte rektorer utgjør unntaket ettersom de med bedriftsledere i vanlige bedriftsstyrer. Reformene er ikke bare dyptgripende, de er vil ha sitt mandat fra institusjonens styre i en De tidligere besluttende organer på fakultets- også omstridte. To syn har stått mot hveran- bedriftsstyremodell). Valgte organer har først og instituttnivå skulle kun bli rådgivende dre. La oss kalle dem ”fagstyremodellen” og og fremst status som rådgivende forsamlinger organer med deltakelse fra faglig- og admi- ”bedriftsstyremodellen”. uten beslutningsmyndighet. Videre har effek- nistrativt ansatte, samt studentene. Tanken tivitet i gjennomføringen av overordnete mål var klar: samfunnsstyringen av institusjonen, FAGSTYREMODELLEN BYGGER PÅ tan- for virksomheten fått en langt sterkere plass så vel som lederne og den administrative lin- ken om at i organisasjoner som skaper og for- som rettesnor for den faglige virksomheten jen internt i institusjonene skulle styrkes. På midler kunnskap, må de som har den faglige sammenlignet med, og i manges øyne til for- ett punkt skulle den faglige innflytelsen tas kunnskapen også ha makten. Det er dette trengsel for, den faglige friheten. vare på: alle ledere skulle ha vitenskapelige synet som har ligget til grunn for organise- kvalifikasjoner på høyt nivå, men ansettes ringen av våre universiteter inntil nylig. Fag- DERMED SKULLE DE grunnleggende for- etter åpne søknadsprosesser der også andre styremodellen har grovt sett ivaretatt tre hen- skjellene mellom styringsmodellene være enn institusjonens ansatte kunne søke. syn. For det første skal institusjonene være klare: fagstyremodellen innebærer nøye poli- faglig selvstyrte. Så lenge de holder seg til de tisk styring av de formelle rammene for insti- I DEN ENDELIGE loven om organisering og lover og regler som legger de formelle ram- tusjonenes virksomhet og detaljert kontroll ledelse av høyere utdanningsinstitusjoner mene rundt virksomheten, kan de stort sett over budsjetter og disponering av personell- som ble vedtatt i 2005, ble institusjonenes til- utforme det faglige innholdet i undervisning ressurser, men legger til gjengjeld stor vekt knytning til statsforvaltningen beholdt. Men og forskning, uten innblanding fra politiske på indre demokrati og faglig frihet. Bedrifts- de ble stilt fritt til å velge om den interne orga- myndigheter eller andre. For det andre har styremodellen snur dette på hodet. Den leg- nisering og ledelse skulle følge den eksiste- den lagt vekt på faglig innflytelse og omfat- ger vekt på institusjonelt selvstyre i budsjett- rende modellen med valgte faglige ledere, der tende deltakelse i interne beslutninger. For og personalsaker, men med overordnet stra- råd og utvalg knyttet til ledelsen på avdelings- eksempel har de vitenskapelig ansatte hatt tegisk styring av den faglige virksomheten. flertall i besluttende organer på alle nivåer i Her blir også intern deltakelse i beslutnings- universitetenes organisasjon, mens teknisk- prosesser med valgte, besluttende organer administrativt personale og studenter har erstattet av ansatte ledere med utstrakt for- vært representert. Videre har lederne ved mell beslutningsmyndighet. universiteter og høyskoler – fra rektor via dekaner/avdelingsledere og instituttstyrere – TANKEN BAK forslagene til flertallene i vært valgt blant de vitenskapelig ansatte. De Mjøsutvalget i 2000 og Ryssdalutvalget i har dermed hatt mandat til å lede fra kolleger 2003, var at elementer av bedriftsstyre skulle på organisasjonens grunnplan. Endelig har erstatte fagstyre. Institusjonene skulle få ster- det vært lagt vekt på faglig frihet slik at den kere ledelse utstyrt med mer effektive sty- enkelte vitenskapelig ansatte skal ha stor fri- ringsinstrumenter og med klarere signaler het til selv å utforme og drive sin forskning, fra myndighetene om hva som var ønsket av mens undervisningen på de ulike fagområ- dene drives innenfor de rammer den enkelte trekker opp sammen med sine kolleger. «Institusjonene har (…)

BEDRIFTSSTYREMODELLEN forutsetter at beholdt et svært synlig ele- universiteter og høyskoler er bedrifter som skal oppnå resultater. Det er dette synet som ment av fagstyremodellen: har preget mange av reformforslagene på en valgt toppledelse som sektoren de siste 20 årene. Tanken her er for det første at institusjonene skal være selv- skal sikre støtte i fagmiljø- styrte, men begrunnelsen for friheten er en annen enn i fagstyremodellen, nemlig at høy- ene. På den andre siden er ”Med de ledelses- og styringsordningene som ere utdanningsinstitusjoner fritt må dispo- denne faglige ledelsen styr- ble vedtatt i 2005, ble den siste brikken i kvali- nere egne budsjetter og personalressurser tetsreformen av det høyere utdanningssystemet for å kunne opptre strategisk. Av dette føl- ket innad overfor avdelinger formelt lagt på plass. Reformene er ikke bare ger to andre hensyn: modellen legger vekt på dyptgripende, de er også omstridte.” skriver Ivar sterk ledelse og strategisk styring av den fag- og institutter.» Bleiklie og Katarina Østergren. (Foto: NTNU Info) Forskerforum 6/2006 Magasin 31

og grunnenhetsnivå fortsatt har beslutnings- «Et av hovedfunnene er at søker å påvirke beslutninger ved sin grunn- myndighet, eller den nye modellen som er enhet gjennom direkte samtaler med ledel- skissert ovenfor. Dette åpnet opp for variasjon de som opplever stor av- sen. Et av hovedfunnene er at de som opple- i organisasjons- og ledelsesordninger med ver stor avstand til ledelsen ønsker seg tilbake muligheter til å kombinere elementer fra fag- stand til ledelsen ønsker seg til valgt ledelse, mens de som opplever nær- styre- og bedriftsstyremodellene. Dette preger tilbake til valgt ledelse, mens het vil beholde ansatt ledelse. I tillegg mener også resultatet i dag. Institusjonene har valgt de som har valgte ledere, og samtidig mener ulike kombinasjoner av valgt og ansatt ledelse de som opplever nærhet vil at lederen har liten innflytelse, at ansatt og bruk av valgte besluttende eller rådgivende ledelse er å foretrekke som ledelsesform. organer. Den klart mest vanlige løsningen er beholde ansatt ledelse.» å beholde valgt ledelse på institusjonsnivå, AV DETTE KAN VI trekke to foreløpige kon- men innføre ordningen med ansatte ledere på spurt om sine holdninger og erfaringer med klusjoner. For det første er formell struktur avdelings- og instituttnivå. Samtidig har de de endringer Kvalitetsreformen har medført av mindre betydning for god ledelse enn den valgte organene på avdelings- og instituttnivå på ledelsesfeltet. direkte og praktiske kommunikasjonen med blitt erstattet av rådgivende formsamlinger den nærmeste lederen. Til nå har slik kom- uten beslutningsmyndighet. Institusjonene RESULTATENE TYDER PÅ at endringene munikasjon vært forankret i det faglige fel- har dermed beholdt et svært synlig element ikke har skapt generell misnøye og mistillit lesskapet som betyr at underordnete viten- av fagstyremodellen: en valgt toppledelse som til ledere. Til tross for at et flertall på 6 av 10 skapelig ansatte og faglige ledere samtidig er skal sikre støtte i fagmiljøene. På den andre vitenskapelig ansatte ønsket å beholde ord- likestilte kolleger. Videre er de ansatte para- siden er denne faglige ledelsen styrket innad ningen med valgte ledere, var 7 av 10 for- doksalt nok, etter en ledelsesreform som de er overfor avdelinger og institutter. nøyde med den måten deres enhet ble ledet motstandere av, godt fornøyd med sine ledere på etter Kvalitetsreformen. Et enda større og den måte de ledes på. Dermed ligger det HVA ER SÅ RESULTATET AV endringene? flertall, 8 av 10, sier de har respekt for den nær å anta at for at den formelle beslutnings- Det er ennå tidlig å trekke bastante konklu- måten deres enhet ledes på. En nærliggende strukturen, med klare innslag av bedriftssty- sjoner, men en måte å få et tidlig svar på, er tolkning er at for de vitenskapelig ansatte er ring, skal fungere godt ut fra de ansattes per- å spørre de faglig ansatte. I forbindelse med ikke den formelle lederordingen hovedsa- spektiv, må det faglige fellesskapet fortsatt evalueringen av Kvalitetsreformen gjennom- ken. La oss derfor se nærmere på hvordan fungere som smurning i systemet på det ufor- førte forskerteamet en spørreskjemaundersø- de selv søker å utøve innflytelse på sine lede- melle plan. kelse av et representativt utvalg vitenskapelig res avgjørelser. Her peker våre resultater på ansatte (til sammen 3416 personer) ved uni- betydningen av uformell kontakt og direkte Av Ivar Bleiklie, professor ved UiB og Katarina versiteter og høyskoler, der de blant annet ble tilgang til ledere. Knapt 7 av 10 sier at de Østergren, førsteamanuensis ved NHH

��

Som medlem i Forskerforbundet får du ekstra rabatt på dine private Gratis grønt nr 800 33 669 skadeforsikringer i Vesta. E-mail: [email protected] www.vesta.no 32 Brev Forskerforum 6/2006 LESERBREV Send innlegg til [email protected] Innlegg må være maksimum 2000 tegn hvis de skal komme på trykk. Tiltaksplan for forskning ved Høgskolen i Agder FORSKNINGSVILKÅR:Reportasjen i Forskerfo- somhet. Det betyr at alle ansatte i vitenskapelige messig mulig nå å rekne med en regularitet. rum nr. 5 om forskningsmulighetene ved høg- stillinger har en forskningsrett, og at alle skal Dekanus har ansvar for å gjøre avtaler med de skolene i Bodø og Agder (”Fotfolket murrar mot rapportere om sin FoU-virksomhet hvert år. ansatte på fakultetet om hva som er et rimelig forskingsvilkår”) gir meg en mulighet til å ori- Følgelig må alle ha en FoU-ressurs i stil- årsresultat av den enkeltes FoU-virksomhet – entere om den ”Tiltaksplan for forskning” som linga si. ”Tiltaksplan for forskning” stipulerer ut fra den ressursen de har. styret ved Høgskolen i Agder har vedtatt. Pla- en minimumsressurs på 10 prosent. Det betyr I tiltaksplanen inngår for øvrig også et før- nen vil, når den er iverksatt på hele høgskolen, imidlertid ikke at styret har ment at dette skal stelektorprogram, som allerede er kommet sikre forskningsaktive professorer forsknings- være en normaltildeling, f.eks. til høgskole- langt ved HiA. fri hvert 5. år (eller hvert 5. semester) og første- lektorer. De høgskolelektorene som publise- Det er dessverre slik at høgskolen totalt stillinger hvert 7. år (eller semester). Professorer rer jevnlig, eller som er i et doktorgradsopp- sett har mindre midler til FoU enn det den vil ifølge denne planen være garantert en gjen- legg, bør naturligvis ha en større ressurs. samla vitenskapelige kompetansen ved høg- nomsnittlig minimum FoU-ressurs (over 5 år) Med økt vitenskapelig kompetanse øker skolen burde tilsi. Vår oppdragsgiver, sam- på 40 prosent, førstestillinger (med doktorgrad) også kravet til leverte resultater, men følgelig funnet, får derfor pr. i dag på langt nær de re- minimum 36 prosent (30 prosent uten doktor- også den garanterte tildelte minimumsressur- sultater av de ansattes kompetanse som det grad) over sju år. HiA har nå om lag 70 profes- sen. For alle gjelder at de må levere i henhold hadde vært mulig dersom høgskolen hadde sorer i full stilling, og ca. 150 førstestillinger. til kompetanse og ressurs. Således skal første- hatt større FoU-bevilgninger. To viktige krav til høgskolen ligger til stillinger (med doktorgrad) ha en FoU-ressurs I denne situasjonen er ”Tiltaksplan for fors- grunn for denne strategiplanen for FoU-virk- på minimum 25 prosent, uten doktorgrad 20 kning” ment som et rammeverk for høgskolens somheten. Det første kravet er forankra i uh- prosent. Professorer skal ha 25 prosent som en FoU-virksomhet med det formål å hente ut så lova, og sier at all undervisning skal være fors- minimumsressurs. I tillegg skal, som allerede mye og så god forskning som overhodet mu- kningsbasert. Det andre er et sjølsagt krav fra nevnt, alle førsteamanuenser og førstelektorer lig med den vitenskapelige kompetansen og de samfunnet om å få flest mulig og best mulig normalt ha forskningsfri hvert 7. år (eller hvert forskningsressursene høgskolen rår over. resultat ut av de midlene høgskolen får tildelt 7. semester), en professor hvert 5. år (eller se- For høgskolens fakulteter er det en stor ut- og avsetter til FoU-virksomhet. I tillegg har mester). Gjennomsnittlig FoU-ressurs over fordring å implementere en så ambisiøs til- styret hatt et ønske om å lage et system som fem år for en professor vil dermed være mi- taksplan innafor de budsjettrammene de skal virke rekrutterende på gode forskere. nimum 40 prosent. Og naturligvis – siden det har. For å sikre viktig kompetanseøkning og ”Forskningsbasert undervisning” blir defi- var framme i siste nummer av Forskerforum – en god forskningsmessig utvikling ved høg- nert på mange måter, men den definisjonen sty- er det styrets mening at også høgskolelektorer skolen er det imidlertid viktig at det blir gjort. ret har gjort gjeldende for HiA, er at slik under- kan søke forskningstermin, bare at for denne visning blir gitt av en som også driver FoU-virk- stillingskategorien vil det ikke være ressurs- Ernst Håkon Jahr, rektor, Høgskolen i Agder Kunnskapsdepartementets strutsepolitikk Alfabetskalaen KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: Professor Kai stiller store krav til tilpasset opplæring, som KARAKTERER: Karaktersetting er en måling, og A. Olsen har, på vegne av mange, stilt seg lag- nå ikke tas på alvor. Sirkelen er nå sluttet. måleresultatet blir uttrykt med en verdi på en lig til for hogg, og UFD griper anledningen til Selv om det skulle bli innført en annen pe- skala. Om verdiene er tall, bokstaver eller ord, å markere hvor skapet skal stå. Det kan/skal dagogikk (hvordan ser den ut, forresten?) og er likegyldig. (Men den latinske skala hadde straffe seg å rive ned gudebilder. Sannheten andre former for organisering av høgre ut- jo et fortrinn i underholdningsverdi med sin defineres til enhver tid av den sittende regje- danning, må det ikke komme på tale å senke milde ironi som i haud illaudabilis = neppe ring. Et lands utdanningsnivå er en av sam- de faglige krav. Og da er en like langt. Det lar urosverdig). Likeledes er det uten betydning funnets pilarer. Utdannelse i videste forstand seg ikke gjøre å utdanne flere på kortere tid hvilken del av tallinjen som blir benyttet. Tall- kan ikke overvurderes. Da er det selvsagt pin- med lista liggende i samme høyde som før, når skalaen 1.0, 1.1, 1.2, - - - , 4.0 er fullstendig like- lig for en regjering å måtte bli fortalt at virke- grunnlaget for å komme over ikke er lagt. Uan- verdig med skalaen 10, 11, 12, - - - , 40. Derfor ligheten ikke sammenfaller med bildet. Det er sett hva en ønsker å bli god i, må de grunnleg- var den kritikken som gikk ut på at man ikke mangel på kongruens. Vi som arbeider med gende ferdighetene øves inn i løpet av de før- kunne måle kunnskaper med desimaler, full- høgre utdanning vet at en stor andel av dagens ste 18 år. Høgre utdanning er jo en videreut- stendig misforstått. Juristene kunne gjerne sette studenter ikke er satt i stand til å møte de krav vikling av og perfeksjonering i det innøvde. karakterer med hundredeler, det var ingenting som en til nå har tatt for gitt at de skal møte på De rådende forhold burde gjøre enhver kritikkverdig i det. Det som betyr noe er antall en høgskole eller et universitet. “Kvalitetsre- seriøs politiker flau. Det taler heller ikke til trinn av ståkarakterer. Alfabetskalaen er en formen” er jo bare en omskrivning av det fak- kunnskapsministerens fordel å sende statsse- femtrinns skala; det sier alt om den. Den sjette tum at høgre utdanning koster samfunnet (for) kretæren av sted med et budskap som ikke er bokstaven, F, kommer aldri på noe vitnemål. mye. Men intet stortingsvedtak kan i seg selv til å missforstå, og som viser hvor fåfengt det Lærerskolen, som ble til lærerhøgskolen, bøte på det faktum at masseutdanning av ung- er å stirre på et idealbilde av virkeligheten, når hadde i de fleste av mine førti lektorår en fire- dom fører til senkning av det faglige nivået, den gir seg til kjenne for enhver som vil vek- trinns skala: Sg, Mg, G, Gk. Jeg og mange an- målt i forhold til det nivå eksamen artium for selvirke med den. dre følte det som en stor lettelse da vi gikk over 25 – 30 år siden representerte. Skoleverket sli- til tallskalaen som er nevnt over. Derfor forto- ter med konsekvensene av vedtak gjort i syt- Eystein Raude, førstelektor ved Høgskolen i ner det seg for meg som et tilbakeskritt å skulle tiårene. Færre elever velger fag i den videregå- Vestfold, avdeling for Realfag bruke alfabetskalaen, men det har jeg heldigvis ende skolen som forsøker å holde kunnskaps- og ingeniørutdanning, fått slippe. nivået oppe. De blir for tunge å arbeide med. Fordi karaktersetting er en måling, er måle- Lærerutdanningen sender ikke lenger ut bare resultatet alltid belagt med en måleusikkerhet, ferske kandidater med solide kunnskaper i som blant annet avhenger av målemetoden. En grunnleggende fag. Og én felles skole for alle karakter uttrykker alltid et intervall. Således vil karakteren B være en betegnelse på intervallet Forskerforum 6/2006 Brev 33

som strekker seg fra A til C. Med andre ord kan at karakteren 2.3 betegner intervallet fra 2.2 til A (1.5). Etter mitt skjønn ville dette gjøre karak- B være omtrent likeverdig med en svak A eller 2.4. Med en slik sidestilt tallskala er det natur- terbruken rimeligere og rettferdigere. Og det en sterk C. Dette må være en svakhet hvis ka- ligvis ingenting i veien for også å ha en grovere ville gjøre det lettere å være karaktersetter med rakterer skal brukes i konkurranse. skala som alfabetskalaen. god samvittighet. Et rimelig krav å stille til karakterskalaen La oss for eksempel si at dårligste A er 1.5. Da er at avstanden mellom karaktertrinnene er lik vil brukeren av karakterene se at en søker med Einar Brurberg, pensjonistmedlem halvparten av usikkerhetsintervallet. Det betyr B (1.6) ikke skiller seg vesentlig fra en søker med

Open Access-publisering som kommersiell modell PUBLISERING:Open Access-publisering inne- ford University Press og Blackwell Publish- trykkestøtte.) bærer at dokumentet er åpent tilgjengelig på ing. Disse forlagene tilbyr OA-publisering Man behøver heller ikke å godta forlage- nettet, uten noen adgangsbegrensning, som i sine tradisjonelle tidsskrifter. Forfatteren nes prispolitikk på dette feltet, uten forhand- omtalt av Forskerforums redaktør i nr 5, 2006. kan velge å betale det forlagene krever for å linger. Statens senter for arkiv, bibliotek og Tanken er veldig besnærende for vitenskape- publisere artikkelen, og forlaget legger så ar- museum, ABM Utvikling, har lang erfaring lig materiale. Forskningens resultater vil via tikkelen åpen for all verden (på nettet). Det med å forhandle frem konsortieavtaler om internett kunne nå ut til enhver interessert betyr at et og samme tidsskrift har noen arti- abonnementspriser med tidsskriftsutgiverne. leser, til glede for forskerne og for oss alle. Ikke kler som er tilgjengelige kun for de som abon- Samme instans bør også kunne forhandle minst bør dette være et mål for offentlig finan- nerer, og andre artikler som er åpent tilgjen- frem konsortieavtaler for Norge for hva det siert forskning. Vitenskapelig publisering gjø- gelige for alle2). (Kvalitetskravet til og fagfel- skal koste å publisere artikler som legges ut res i dag i stor grad av kommersielle forlag, levurderingen av artiklene i et tidsskrift er som OA. Avtale inngås kun med de forlag som får sine inntekter via salg av abonnement. selvsagt uavhengig av denne finansierings- som er imøtekommende overfor ABM Utvi- Problemet med denne modellen er at selv de metoden – det er ikke snakk om å kjøpe seg til klings krav. Forlagene på sin side bør jo være mest velbeslåtte og prestisjefylte universiteters publisering av sin artikkel.) OA-publisering interesserte i å oppnå en avtale, for å være at- abonnementer utgjør en stadig synkende andel blir på denne måten mulig også i de tradisjo- traktive publiseringskanaler. av alle vitenskapelige tidsskrifter1). (Og pro- nelle og tradisjonsrike tidsskriftene. Den fag- Open Access-publisering er fortsatt i stø- blemet er selvsagt størst for de minst bemid- lige ranking til tidsskriftene er dermed ikke peskjeen. Fordelene med OA er så åpenbare at lede land og institusjoner.) Kort sagt publise- lenger en begrunnelse mot å publisere sin ar- forskningsmyndighetene bør støtte dette ak- res det stadig flere vitenskapelige artikler, som tikkel som OA. tivt3). Hvilken modell for OA-publisering (og er tilgjengelige for stadig færre. For forfatterne bør OA være veldig inter- finansiering) som er den beste, kan diskute- Open Access (heretter forkortet OA) be- essant. Artikler som er åpent tilgjengelige på res, og vil forhåpentligvis bli diskutert for ek- tyr en alternativ modell for tilgjengeliggjø- nettet, når en større leserskare og vil følgelig sempel i forbindelse med den EU-rapporten ring av forskningsresultatene. OA betyr ikke bli sitert oftere enn en artikkel med abonne- som redaktøren av Forskerforum viser til i nr at forlagene skal slutte å få betalt for den job- mentssperre. Spørsmålet er om dette er et 5, 2006. Forlagene har nok fortsatt har en vik- ben de gjør. Det er snakk om å finne andre sterkt nok motiv for å få forskeren til å bruke tig rolle å fylle. En slik kommersiell Open Ac- betalingsmåter enn gjennom adgangsbegren- 1500 eller kanskje 3000 USD (prisen per artik- cess-modell som noen forlag har åpnet for, er sende abonnementer. En slik endring av pu- kel ligger i dette intervallet) av sine begren- interessant, og kan være en god og levedyktig bliseringsmodellen for vitenskapelige arti- sede forskningsmidler, når samme tidsskrift forretningsmodell. Og den kan bidra til å kler bør støttes aktivt av norske forsknings- kan publisere artikkelen uten noen slik beta- dempe frykten for at OA-publisering skal rive myndigheter og de som forvalter forsknings- ling. Insentivsystemet for den enkelte forsker grunnen under dagens tidsskriftspublisering finansieringen (Forskningsrådet). som vil ha sin artikkel publisert, taler følgelig og den kvalitetskontrollen denne gir. Fors- En forsker som har produsert en viten- mot OA-publisering. Her er det derfor behov kningssamfunnet bør gi modellen en sjanse. skapelig artikkel, står overfor et selvstendig for en aktiv politikk. valg om hvor han/hun skal sende artikkelen Offentlige midler finansierer forskningen, Leif Longva, universitetsbibliotekar, for å få den publisert. Forskeren ønsker na- og offentlige midler finansierer forlagenes Universitetet i Tromsø turlig nok at artikkelen skal gi best mulig ut- publisering av forskningsresultatene gjen- telling i form av faglig anerkjennelse. Følge- nom litteraturmidler som bibliotekene bru- lig er det naturlig at man ønsker å få artikke- ker til abonnementer. Denne modellen se- 1)De kommersielle forlagenes prispolitikk len publisert i et tidsskrift som har høy faglig menterer altså en uoptimal modell; det pu- kunne det vært sagt mye om, men det er ikke ranking, gjerne målt med den såkalte impact- bliseres stadig flere vitenskapelige artikler, temaet her. faktoren. Ny finansieringsmodell for fors- som er tilgjengelige for stadig færre. Da bør kningsinstitusjonene styrker denne vektleg- det være nærliggende å foreslå at de offent- 2)Disse forlagene sier, og det får vi tro dem på, gingen av faglig ranking til tidsskriftet. Selv lige midlene i stedet går direkte til å finansi- at abonnementsprisen skal justeres ned i takt om det finnes OA-tidsskrifter med høy faglig ere artikler som gjøres tilgjengelige som OA. med antall artikler som finansieres gjennom ranking, er det fortsatt langt vanligere at slike Forskningsrådet, og andre som forvalter of- betaling via forfatteren, slik at de ikke skal ta tidsskrifter har abonnementer som inntekts- fentlige forskningsmidler, bør ha øremer- betalt to ganger for slike artikler. metode. En forsker vil derfor høyst sannsyn- kede midler til publiseringsstøtte. Midler til lig sende sin gode vitenskapelige artikkel til forskningsprosjekter bør inneholde en pott 3)Eksempel på en aktiv politikk: Natio- et abonnementstidsskrift for publisering. som skal finansiere OA-publisering av resul- nal Institute of Health i USA sørger for at I løpet av de siste par årene har vi sett at tatene fra prosjektet. Det er selvsagt mulig å forskningsresultater som produseres med en del tradisjonelle og kommersielle utgivere tenke seg kvalitetskrav til hvilke tidsskrifter dens støtte blir åpent tilgjengelige i Pub- av vitenskapelige tidsskrift tilbyr OA-publi- publiseringsstøtten skal kunne omfatte. (Pu- Med Central-basen senest seks måneder etter sering som en finansieringsmodell. Dette bliseringsstøtte er man for øvrig kjent med i publisering (http://grants1.nih.gov/grants/ gjelder eksempelvis forlagene Springer, Ox- utgivelsen av vitenskapelige bøker, i form av guide/notice-files/NOT-OD-04-064.html). 34 Brev Forskerforum 5/2006 LESERBREV

Kvalitetssikringen er god OPEN ACCESS: Jeg leser med interesse redaktør Mykings leder i Forskerforum 4/2006, hvor han skriver om hvorvidt tilgangen til forskningsresultater bør være fri. Mykings innsiktsfulle gjennomgang av EUs rapport om gratis tilgang til forskningsresultater og problemstillingene rundt dette, viser at han gjennomgående er positiv til rapporten tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål og til tanken om fri tilgang. Imidlertid synes jeg Myking snubler litt i innspurten, når han i nest siste avsnitt stiller spørsmål om hvem som skal betale for fagfellevurdering, og utrykker at kvalitetssikringen er en av de største svakhetene ved Open Access. Jeg har som dokumentasjonsvitenskapsstudent brukt en del tid på å sette meg inn i Open Access-modellen. Så langt jeg kan se, er det kun to prinsipielle forskjeller mellom tradisjonell tidsskriftpublisering og Open Access: 1. Open Access betyr gratis, elektronisk tilgjengeliggjø- ring. Myking bruker begrepet ”gratis publisering”, men publisering kan aldri bli gratis. 2. Dette forutsetter en finansieringsmodell hvor pengene ikke lenger følger leseren, men enten forfatteren, forleggeren eller en institusjon. Det er innenfor Open Access-modellen, som innenfor en tradisjonell publiseringsmodell, fullt mulig å publisere både godt kvalitetssikrede og mindre godt kvalitetssikrede tidsskrifter, dette påvirkes ikke av valg av publiseringsmodell. Slik Myking formulerer seg, oppfatter jeg ham dit hen at han mener at det er forlagene som i dag, i den tradisjonelle publiseringsmodellen, betaler for kvalitetssikringen. (Det er mulig jeg her leser Myking feil, og gjør ham Anmelderne sier: urett.) I en bedriftsøkonomisk fundert publiseringsmodell «Velskrevne, engasjerte, ofte personlige tekster.» vil det aldri være bedriften (forlaget) som bærer kostnader, morgenbladet, norge da vil forleggeren raskt slutte å være forlegger og gå over til «Tidsskriftet kan utvetydigt anbefales.» å være konkurs. Det er alltid kundene som betaler. Og for- politiken, danmark lagenes kunder er i denne sammenheng de samme viten- skapsmenn som forfatter, som leser og som – ofte gratis – gjør selve kvalitetsvurderingen for forlagene, enten de er kunder direkte eller gjennom sine institusjoner. Med andre Vår tids fortellinger ord, det er vitenskapen selv som betaler kvalitetssikringen, Samtiden er tidsskriftet der landets skarpeste og dét gjelder uansett valg av publiseringsmodell. skribenter spissformulerer trender og tendenser Valget mellom tradisjonelle publiseringsmodeller og Open Access er slik ikke et spørsmål om valg mellom ulik i kultur og samfunn. kvalitet, men mellom hvem som skal eie forskningens re- Samtiden 2/2006 er ute nå. Les bl.a.: sultater – forskningen og allmennheten, eller forlagene. Og de totale kostnader vil være lavere for vitenskapen med • Nini Stoltenberg: Rapport fra en eksperts liv Open Access-publisering enn ved tradisjonell publisering. • Stein Lillevolden: En simpel tyv Publiseringskostnadene vil bli lavere gjennom lavere dis- tribusjons- og mottakskostnader, utgiftene til mekanismer • Halvar D. Pettersen: Isolasjon – tortur uten blod for å holde lesere ute vil bli borte og vitenskapens kostnader • Aslak Nore: Bruken av verden ved å finansiere forlagenes profitt blir mindre. • Ole Henrik Magga: Samisk aktivist i 40 år Svakheten ved Open Access i dag er at man ennå ikke har kommet langt nok når det gjelder å utvikle inntektsmo- • Adelheid Gulbrandsen: I skyggen av Tore Strømøys deller som er like effektive og gir like høye inntekter som lørdagssannhet det man oppnår gjennom tradisjonell publisering. Jeg tror • Nina Østby Sæther: Kosmetiske inngrep som terapi at når vitenskapen erkjenner at Open Access-modellen er den som best støtter opp om vitenskapens behov, vil de • Therese Bjørneboe: Den samtidige Ibsen nødvendige finansieringsmekanismer komme på plass. Fotograf i nummeret: Vibeke Tandberg Jan Erik Frantsvåg, mastergradsstudent i dokumentasjonsvitenskap, Flere artikler på www.samtiden.no Universitetet i Tromsø Gi et abonnement i gave – 624 sider pr. år [email protected] eller 22 400 400 Student 298,- Privat 348,- Institusjon 388,- Siste Samtiden fra Fås i Narvesen og bokhandel, kr. 98,- Knut Olav Åmås` redaksjon NYE STILLINGER Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges Annonse: Arne Aardalsbakke Priser fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og Telefon: 64 87 67 90 Format ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens generasjoner. Telefaks: 64 87 67 91 1/1 side 16900 UMB har stort nasjonalt og internasjonalt engasjement innen E-post: [email protected] 1/2 side 11900 forskning,utdanning, forskningsformidling, innovasjon og 1/3 side 8500 nyskaping. UMB tilbyr utdanning på bachelor-, master- og Stilling / kunngjøringer: kr 27,- pr 1/4 side 6500 doktorgradsnivå og omfattende etter- og videreutdanning. spaltemm. Alle priser er oppgitt ekskl. mva. Førsteamanuensis – matplanter og helserelaterte innholdsstoffer Oppl. v/Karin Haffner, tlf. 64 96 56 50. St.nr. 83/06. UNIVERSITETET Søknadsfrist: 21.06.06. I OSLO Førsteamanuensis – klimaregulert plantedyrking Universitetet i Oslo har som mål å styrke kunnskapsutviklingen og verdiskapningen i Norge. Dette skal skje gjennom internasjonalt Oppl. v/Hans Ragnar Gislerød, tlf. 64 96 56 92. Still.nr. 84/06. anerkjent forskning og utdanning av høy europeisk standard. Søknadsfrist: 21.06.06. Universitetet har i dag 33 000 studenter og 5 300 ansatte, hvorav ca. 2 100 er midlertidig ansatt i rekrutteringsstillinger eller med Førsteamanuensis – geologi prosjektoppgaver. Se for øvrig www.uio.no. (terrestrisk kvatærgeologi) Universitetsbibliotekar Oppl. v/Jon Landvik tlf. 64 96 55 90. Still.nr. 85/06. Søknadsfrist: 15.08.06. i historie og arkeologi -stilling ledig (vikariat) i historie og arkeologi ved UBO, Bibliotek for Førsteamanuensis – marketing/ humaniora og samfunnsvitenskap, fra 15.08.06-31.07.07 med mulighet for fast tilsetting. markedsforskning og kvantitativ Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap er en avdeling av samfunnsvitenskapelig metode Universitetsbiblioteket i Oslo. Biblioteket har ca 100 ansatte og holder til i Georg Sverdrups Hus på Blindern. Ledig ved Inst. for økonomi og ressursforvaltning. Nærmere opplysninger: Anette Breder Koch, tlf. 22 85 79 31, e-post: Oppl. v/Ole Gjølberg, tlf. 64 96 56 93. St.nr. 64/06. [email protected] Søknadsfrist: 20.06.06. Ltr. 45-57 (avh. av kompetanse/ev. ansiennitet) Lønn etter Statens regulativ kode SKO 1199. Søkere som anser seg kvalifisert, kan søke Professor/førsteamanuensis – om opprykk til førstebibliotekar i ltr. 56-79. bygningsteknikk (konstruksjonsteknikk) Vi søker en person som: • Har gode samarbeids- og kommunikasjonsevner Ledig ved Institutt for matematiske realfag og teknologi. • Har en aktiv og utadrettet serviceholdning Oppl. v/Jan Våge, tlf. 64 96 54 88. Still.nr. 76/06. • Er åpen for nye løsninger og kan bidra aktivt i utviklingen og Søknadsfrist: 23.06.06. formidlingen av bibliotekets tjenester Kvalifikasjoner: • Det kreves minimum hovedfag/mastergrad i historie fra universitet Førsteamanuensis/amanuensis – eller høgskole, og det er ønskelig med arkeologi i fagkretsen kybernetikk/mekatronikk • Erfaring fra undervisning og formidling er en fordel • Erfaring fra bibliotek og kunnskaper i bruk av IKT er en fordel Ledig ved Institutt for matematiske realfag og teknologi. Oppl. v/Johan Andersen, tlf. 64 96 54 22. Still.nr. 77/06. Arbeidet består blant annet i å: • Holde seg løpende orientert innen fagene og bygge opp og Søknadsfrist: 23.06.06. vedlikeholde mediesamlingen • Indeksere og systematisere litteraturen Førsteamanuensis – bygningsteknikk • Veilede brukerne • Undervise i informasjonssøking og it-baserte tjenester tilknyttet (husbyggingsteknikk og energibruk) biblioteket Ledig ved Institutt for matematiske realfag og teknologi. • Delta i vakttjenesten i biblioteket Oppl. v/Jan Våge, tlf. 64 96 54 88. Still.nr. 78/06. • Ha et nært samarbeid med Institutt for arkeologi, konservering og Søknadsfrist: 23.06.06. historiske studier ved Universitetet i Oslo • Å drive forskning og utviklingsarbeid knyttet til bibliotekets funksjoner Søknad, og CV sendes elektronisk til: [email protected] Fullstendig utlysingstekst på www.umb.no/stillinger (ev. Universitetsbiblioteket i Oslo v/Heidi Rustad, Postboks 1085 Blindern, 0317 Oslo) Kopi av vitnemål og attester sendes til: Universitetsbiblioteket i Oslo v/Heidi Rustad, Postboks 1085 Blindern, 0317 Oslo. Som vedlegg til søknaden må søkeren sende inn utvidet søkerskjema. Søknadsfrist: 26. juni 2006. Ref. nr. 06/6917

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. Som vedlegg til søknad på teknisk/administrative stillinger må søkeren sende inn utfylt utvidet søkerskjema. Skjemaet kan en finne på Internett, adr.: http://www.admin.uio.no/opa/ledige-stillinger/ Søknaden skal påføres stillingens angitte referansenummer. Se fullstendig kunngjøring på UiOs hjemmeside

http://www.admin.uio.no/opa/ledige-stillinger/ tt CICERO NYE STILLINGER

Høgskolen i Østfold har ca. 4.000 studenter og 450 ansatte. Høgskolens avdelinger ligger i Halden, Sarpsborg og Fredrik- stad. Skolens sentrale ledelse holder til i Halden.

Ref.nr 0629F-SF:

PROFESSOR I Ved Høgskolen i Harstad er det ledig ei stilling som BEDRIFTSØKONOMISKE FAG Ledig professorat ved avdeling for samfunnsfag og frem- Førsteamanuensis/førstelektor medspråk. Den som tilsettes skal bidra til å videreutvikle Hovudarbeidsoppgåver er lagt til Institutt for helse- og sosialfag, avdelingens studietilbud, spesielt mastergradsutdanning i bachelorutdanning i vernepleie. Stillinga kan etter behov også bli økonomiske fag. tillagt undervising og rettleiing ved andre av høgskolens studium. Nærmere opplysninger ved Avdelingsleder Eva L. Björk eller Nærmare opplysingar ved å kontakte instituttleiar Eli Samuelsen studieleder Theo Schewe, tlf 69 21 50 00 telefon 77 05 83 00, e-post [email protected] eller seksjons- Søknadsfrist: 21. juni 2006 leiar Marit Rustad telefon 77 05 83 38, e-post [email protected]. Se fullstendig utlysingstekst på aetat.no eller på høgskolens nettside Merk søknaden «stilling nr. 08/06» Søknaden sendes: Høgskolen i Østfold, Personalseksjonen, Søknadsfrist: 20. august 2006. N-1757 Halden Søknad med CV sendes elektronisk via www.jobbnor.no og i tillegg sendes CV vedlagt stadfesta kopiar av attestar, vitnemål og vitskapelege publikasjonar i 3 eksemplar til:

www.hiof.no Høgskolen i Har stad, 9480 Har stad. Telefon: 77 05 81 00. Telefaks: 77 05 81 01

Internett: http://www.hih.no ab CICERO Høgskolen i Nord-Trøndelag Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger Dekan Lærer og bibliotekar – hånd i hånd: åremålsstilling Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for Med brukeren i fokus sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger – digitalisering og tilgjengeliggjøring er det ledig en åremålsstilling som dekan, leder ved for kultur og læring avdeling, fra 01.08.2006. Åremålsperioden er ﬁ re år. Dekanen har ansvaret for den faglige og administrative virksomheten ved avdelingen. Dekan rapporterer til rektor i faglige saker og høgskoledirektør i økonomisk/administrative saker. Dekan inngår i høgskolens ledergruppe. For nærmere opplysninger, ta kontakt med rektor Ole Meier Kjerkol, tlf 74 11 22 57/ 907 40 059/e-post: [email protected] eller ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket,

HiNT tlf. 74 11 20 00 www.hint.no høgskoledirektør Torunn Austheim, tlf 74 11 20 44/ Utdanning.no og Høgskolen i Oslo 452 02 513/e-post [email protected]. (eStandard-prosjektet) inviterer til konferanse i Oslo 25. september 2006. Søknaden sendes elektronisk på søknadsskjema som ligger på vår internettside www.hint.no under «Ledige stillinger». Det er utarbeidet egen For mer informasjon: stillingsomtale som også ﬁ nnes der. www.abm-utvikling.no/kursogkonferanser I tillegg sendes søknad med alle vedlegg til. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Serviceboks 2501, 7729 Steinkjer Søknadsfrist: 20. juni 2006.

Statens senter for arkiv, bibliotek og museum CICERO jn CICERO Nordplus Nabo 2005-2006 LeivStøtte Eiriksson til nettverkssamarbeid mobilitetsprogram. innen utdanning Opphold og forskning sommellom starter Norden, iBaltikum 2007 og Nordvest-Russland

Internasjonale NorgesSøknadsfrist forskningsråd for 2005-06: v/Internasjonale 1. februar stipend 2005, (IS) utlyser mobilitetsstøtteorganisasjoner, vilfor bli 2007 prioritert under ellers like vilkår. stipend (IS) mellomprosjekter Norge, som USA løper og Canada fra 01.8.05 - 31.7.06 Årlig tildeles om lag NOK 10 millioner, og maksimalt Internasjonale stipend (IS) Nordplus Nabo omfatter Danmark, Finland, Island, Norge, støttebeløp per år er 300.000. Utlyste midler går til både administrerer stipend- Sverige, Estland, Latvia, Litauen og Nordvest-Russland. forlengelse og oppstart av nettverkssamarbeid. programmer for forskere, Søknadsfrist: 31. august 2006 Nordplus Nabo er ett av Nordisk ministerråds fem mobilitets- Norges forskningsråd ved Gruppen for internasjonale studenter og kunstnere stipend er ansvarlig for administrasjonen av Nordplus som ønsker et faglig Norskeog nettverksprogrammer. institusjoner kan søke Målsettingen mobilitetsstipender er å utvikle nettverks- til vitenskapelig personale og stipendiater samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitu- Nabo. For fullstendig utlysningstekst og retningslinjer se opphold i utlandet. for opphold fra min. 3 til maks. 10 måneder. Det kan søkes stipendwww.rcn.no/nordplus i følgende to .kategorier: Søknadsskjemaet fylles ut på nettet Våre aktiviteter omfatter Utgåendesjoner og mobilitet frivillige (fraorganisasjoner Norge til USAmed opplæring/livslangog Canada), eller inngående mobilitet (fra USA og læring som formål. Institusjoner i Norden, Baltikum og og sendes per e-post som et vedlegg til [email protected] både individuelle stipender innen 1. februar 2005. og virkemidler til støtte CanadaNordvest-Russland til Norge). Kunngjøringer kan søke om støtteog søknadsskjemaer til etablering av, ﬁnnes på følgende nettadresse: for forskermobilitet og www.forskningsradet.no/istilslutning til eller forlengelse av nettverk; primært i form I tillegg skal ett eksemplar av søknaden skrives ut, undertegnes nettverksbygging mellom av dekning av reise- og oppholdskostnader. og postlegges sammen med påkrevde vedlegg til: Norge og andre land. Nettverkene må bestå av minst to (2) nordiske institusjoner Norges forskningsråd, Internasjonale stipend (IS), i hvert sitt nordiske land og to (2) institusjoner i hvert sitt Pb. 2700 St. Hanshaugen, N-0131 Oslo. nærområdeland. Nettverk som omfatter flest mulig land Kontaktpersoner i IS er Martin Ewan Jæver ([email protected]) og/eller regulære utdanningsinstitusjoner og frivillige og Elisabeth Johnsen ([email protected]). Nordplus Nabo 2005-2006 UtlysningStøtte til nettverkssamarbeid av mobilitetsprogrammer innen utdanning og for forskning 2007 mell om Norden, Baltikum og Nordvest-Russland

Internasjonale NorgesSøknadsfrist forskningsråd for 2005-06: v/Internasjonale 1. februar stipend 2005, (IS) utlyser mobilitetsstøtteorganisasjoner, vilfor bli 2007 prioritert under ellers like vilkår. stipend (IS) medprosjekter Frankrike somog Tyskland. løper fra 01.8.05 - 31.7.06 Årlig tildeles om lag NOK 10 millioner, og maksimalt Internasjonale stipend (IS) Nordplus Nabo omfatter Danmark, Finland, Island, Norge, støttebeløp per år er 300.000. Utlyste midler går til både administrerer stipend- Søknadsfrist:Sverige, Estland, 15. september Latvia, Litauen 2006 og Nordvest-Russland. forlengelse og oppstart av nettverkssamarbeid. programmer for forskere, Nordplus Nabo er ett av Nordisk ministerråds fem mobilitets- Norges forskningsråd ved Gruppen for internasjonale studenter og kunstnere stipend er ansvarlig for administrasjonen av Nordplus som ønsker et faglig Forskere/forskergrupperog nettverksprogrammer. kan Målsettingen søke mobilitetsstøtte er å utvikle nettverks- til kortere opphold i Frankrike og Tyskland i samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitu- Nabo. For fullstendig utlysningstekst og retningslinjer se opphold i utlandet. forbindelse med oppstart av felles forskningsprosjekter. Programmenewww.rcn.no/nordplus med Frankrike. Søknadsskjemaet (Aurora) fylles ut på nettet Våre aktiviteter omfatter og Tysklandsjoner og (DAADppp)frivillige organisasjoner er åpne formed søknader opplæring/livslang innen alle fag. læring som formål. Institusjoner i Norden, Baltikum og og sendes per e-post som et vedlegg til [email protected] både individuelle stipender Kunngjøringer og søknadsskjemaer ﬁnnes på følgende nettadresse:innen 1. februar 2005. og virkemidler til støtte Nordvest-Russland kan søke om støtte til etablering av, for forskermobilitet og www.forskningsradet.no/istilslutning til eller forlengelse av nettverk; primært i form I tillegg skal ett eksemplar av søknaden skrives ut, undertegnes nettverksbygging mellom av dekning av reise- og oppholdskostnader. og postlegges sammen med påkrevde vedlegg til: Norge og andre land. Nettverkene må bestå av minst to (2) nordiske institusjoner Norges forskningsråd, Internasjonale stipend (IS), i hvert sitt nordiske land og to (2) institusjoner i hvert sitt Pb. 2700 St. Hanshaugen, N-0131 Oslo. nærområdeland. Nettverk som omfatter flest mulig land Kontaktpersoner i IS er Martin Ewan Jæver ([email protected]) og/eller regulære utdanningsinstitusjoner og frivillige og Elisabeth Johnsen ([email protected]).

Høgskolen i Nord-Trøndelag

To faste stillinger som Førsteamanuensis/førstelektor i sykepleie-/helsevitenskap (F-11/06) ved grunnutdanningene i sykepleie Kontaktpersoner: Vi har ledig stilling som Ved avdeling for helsefag, Namsos: Førsteamanuensis i Det gamle testamente Studieleder Ann-Lisbet B. Aune, tlf 74 21 23 62/ [email protected]. i 100 % stilling med tiltredelse våren 2007 Ved avdeling for sykepleier-, ingeniør- og Søknad med vita og attester/referanser sendes innen lærerutdanning, Levanger:

15. september 2006 til Det teologiske Menighetsfakultet. HiNT tlf. 74 11 20 00 www.hint.no Studieleder Christianne Nordbøe, tlf 74 02 29 59/ Frist for faglige arbeider: 1. oktober 2006. [email protected] For full utlysning se www.mf.no. Se fullstendig annonse på www.hint.no under Pb 5144 Majorstuen, 0302 Oslo «Ledige stillinger». Tlf.: 22 59 05 00 Faks: 22 59 05 05 Søknadsfrist: 1. september 2006 E-post: [email protected] jn CICERO NYE STILLINGER

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er et statlig aksjeselskap. I selskapets styre sitter representanter fra universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU. UNIS har ca. 300 studenter årlig og pr. februar 2006 er det ansatt 35 personer i forsker- og undervisningsstillinger og 20 personer i tekniske- og administrative stillinger. I tillegg har UNIS 20 personer i professor-II stillinger og ca. 130 gjesteforelesere pr år. Formålet til UNIS er å gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område, med de spesielle fortrinn dette gir gjennom bruk av naturen som laboratorium og arena for observasjoner og innsamling av data. Det gis undervisning innenfor de fire studieretningene arktisk biologi, arktisk geofysikk, arktisk geologi og arktisk teknologi. Om lag halvparten av studentene er utenlandske, og all undervisning foregår på engelsk.

Universitetssenteret på Svalbard utvider staben, og søker etter personell til følgende stillinger:

Full/ Associate Professor:

1) Full/ Associate Professor for a faculty position in Sedimentary Geology 2) Full/ Associate Professor for a faculty position in Quarternary Geology 3) Full/ Associate Professor for a faculty position in Arctic Marine Biology 4) Full/ Associate Professor for a faculty position in Arctic Geophysics, station responsible Kjell Henriksen Observatory

Ph.D/ Stipendiat:

1) Ved arktisk geologi er det ledig 4-årig stipendiat innen Glasiologi 2) Ved arktisk geologi er det ledig 4-årig stipendiat innen ”Forkastningsaktivitet og bassengdannelse”.

Søknadsfrist for alle disse stillingene er 1. juli 2006.

Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes i tre eksemplarer til: Universitetssenteret på Svalbard AS Postboks 156, 9171 Longyearbyen.

Innenfor teknisk/ logistikkavdelingen har vi nyopprettet stilling som Avdelingsingeniør IKT

Søknadsfrist for denne stillingen er 16. juni 2006.

For nærmere informasjon med fullstendig utlysningstekst, se vår nettside www.unis.no Høgskolen i Østfold gir en rekke bachelor-, master- og videreutdanninger. Høgskolen er den sjuende i størrelse av de statlige høgskolene og har ca. 4000 studenter og ca. 450 ansatte. Høgskolen er inndelt i 5 fagavdelinger og 1 seksjon: • Avdeling for lærerutdanning i Halden • Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk i Halden • Avdeling for informasjonsteknologi i Halden • Avdeling for ingeniørfag i Sarpsborg • Avdeling for helse- og sosialfag i Fredrikstad • Akademi for scenekunst i Fredrikstad. Høgskolens administrative fellestjenester er lokalisert til det nye høgskolesenteret på Remmen i Halden. Høgskolens styre ledes av rektor. Administrasjonen ledes av høgskoledirektøren

Høgskolen i Østfold har ledig STILLING SOM REKTOR FOR PERIODEN 1. JULI 2006 – 31. JULI 2007 ref.nr. 0630F-FT

Høgskolen i Østfold har i perioden 1/8 – 2004 til 31/7 – 2007 åremålstilsatt rektor. Rektor har sagt opp sin stilling fra og med 1/7-2006 og Høgskolen skal tilsette rektor for resten av åremålsperioden.

Rektor er høgskolestyrets leder, og har på vegne av styret det overordnende ansvar for ledelse av institusjonens virksomhet og fører tilsyn med denne. Rektor er høgskolens rettslige representant og høgskolens talsperson overfor allmennheten.

Høgskolen står midt oppe i spennende og krevende utfordringer innenfor blant annet studieutvikling, utvikling av undervisnings- og evalueringsformer, styrking av FoU-aktivitetene og ikke minst i rekruttering av studenter. Utdanningspolitiske utfordringer knyttet til livslang læring og internasjonalisering står også sentralt. Høgskolen utreder for tiden fremtidig ledelsesstruktur som skal gjelde fra 1. august 2007.

Rektor skal lede utviklingen og oppfølgingen av viktige strategiprosesser i resten av perioden gjennom og i samarbeid med et lederteam bestående av prorektor, avdelingsledere, studentleder og høgskoledirektør for å nå uttrykte målsettinger innenfor alle disse områdene. Rektor har videre ansvar for å proﬁlere høgskolen utad samt å sikre at høgskolen er en viktig aktør i utviklingen av det omliggende samfunn.

Nødvendige kvaliﬁkasjonskrav: • Dokumentert undervisnings- og FoU- kompetanse innenfor minst ett av høgskolens studieområder. • Dokumentert relevant ledererfaring.

Ønskede krav til personlige lederegenskaper: • Evne til strategisk tenkning og utvikling • Evne til samarbeid og kommunikasjon • Handlekraft og gjennomføringsevne • Evne til å lede og arbeide i team samt å få oppslutning om felles utfordringer og mål i en kompetanseorganisasjon. • Evne til å skape gode samarbeidsrelasjoner med samfunnet utenfor høgskolen.

Generelle kompetansekrav For tilsetting som rektor kreves foruten ovennevnte kvaliﬁkasjonskrav faglig kompetanse i henhold til departementets brev av 13.2.06 med Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

Lønn etter avtale. Fra lønnen trekkes lovbestemt innskudd i Statens pensjonskasse. Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til rektor Knut Aarvak, tlf. 69 21 50 06, eller direktør Birgitta Rødstøl Næss tlf. 69 21 50 07.

Tilsetting skjer på de vilkår som er stillet i arbeidsmiljølovens §§ 55B – 55F, på de vilkår som til enhver tid er regulert i arbeidsmiljøloven med unntak av kapittel X om arbeidstid og §§ 56A – 65 og §§ 66 – 67, lov om Statens tjenestemenn av 4. mars 1983, lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 og lov om aldersgrenser av 21. desember 1956. For øvrig gjelder de vilkår som til enhver tid er fastsatt i lover, regulativer, reglementer og instrukser.

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Som IA-virksomhet legger høgskolen vekt på å tilrettelegge arbeidsforholdene for personer med redusert funksjonsevne.

Tilsetting vil skje i høgskolens styre. Søkere vil bli innkalt til intervju.

Søknadsfrist: 30. juni 2006. Ref.nr. 0630F-FT bes oppgitt i søknaden.

Søknaden med vedlagt CV må inneholde fullstendige opplysninger om søkerens utdanning, praksis og annen faglig virksomhet, og må sendes inn med bekreftede kopier av attester og vitnemål. I søknaden bes også oppgitt referanser som kan kontaktes.

Søknaden sendes til: Høgskolen i Østfold, Fellestjenesten, 1757 Halden. NYE STILLINGER

Dato: 19. maj 2006 J.nr. 341/556-065341 Ref.: KHO/dcn Adjunkt i velfærdsstatsforskning med særlig henblik på det sociale arbejdes teori og praksis Institut for Statskundskab, Syddansk Universitet

Ved Center for Velfærdsstatsforskning/Institut for Statskundskab ved Syddansk Universitet, Odense opslås et adjunktur, som ønskes besat snarest. Stillingen er relateret til en forskningstilknytningsaftale mellem Den Sociale Højskole, Odense og SDU. Ansøgerne skal kunne varetage såvel forskning som undervisning i det sociale arbejdes (social work) teori og praksis. Ansøgerne vil typisk, men ikke nødvendigvis, have en samfundsvidenskabelig baggrund (fx sociologi eller politologi) og forventes at have dokumenterede kompetencer indenfor feltet socialt arbejde, dvs. • Teorier om og begrebsliggørelse af socialt arbejde • Dokumentation og effekter af socialt arbejde • Sammenhænge mellem den samfundsmæssige udvikling og det sociale arbejdes organisering(er)

Center for Velfærdsstatsforskning er en enhed oprettet i 2005 i henhold til en aftale mellem rektor, Det Humanistiske Fakultet og Det Samfundsvidenskabelige Fakultet. Centeret er organisatorisk placeret under Det Samfundsvidenskabelige Fakultet. Centeret skal inden for sit aktivitetsområde udføre forskning, forskeruddannelse og anden uddannelse ved universitetet, ligesom det skal indgå i udmøntningen af forskningstilknytningsaftalen mellem Den Sociale Højskole, Odense og Syddansk Universitet.

Center for Velfærdsstatsforskning vil få en kernebemanding på seks faste medarbejdere plus de ph.d. studerende, der vil være knyttet til disse seks medarbejdere. Centeret fungerer som den fælles ramme for de af universitetets forskere, der arbejder med emneområder i tilknytning til velfærdsstaten, ligesom medarbejdere ved andre forskningsinstitutioner kan være tilknyttet.

Pågældende adjunkt vil være ansat ved Institut for Statskundskab, hvor Center for velfærdsstatsforskning organisatorisk er placeret. Forskningen ved Institut for Statskundskab omfatter statskundskab i bred forstand med særlig fokus på kommunalpolitik, evaluering, europæiske forhold samt valg og partistudier. Desuden er journalistuddannelsen og den journalistiske forskning placeret ved instituttet. Det betyder, at forskning i relationerne mellem medier og politik også prioriteres.

Etableringen af Center for Velfærdsstatsforskning markerer en ny satsning ved Syddansk Universitet, og adjunkten forventes at påtage sig en rolle i udvikling, proﬁlering og internationalisering af Centret. Ansøgere skal have det fornødne potentiale til at medvirke til fremme af centerets internationalisering.

Forskningsmæssigt vil Centeret beskæftige sig med en række af velfærdsstatsforskningens centrale problemstillinger, herunder: • Velfærdsstatens etablering, ekspansion og aktuelle udviklingstræk • Velfærdsstatens baggrund og konsekvenser • Velfærdsstatens politiske, sociale og økonomisk dynamik • Forandringsprocesser i og reformer af velfærdsstatens institutioner • ’Policy’ udvikling på enkelte af velfærdsstatens områder • Velfærdsstatens økonomi • Det sociale arbejdes teori og praksis • ’Policy’ analyse med særligt henblik på den sociale sektors praksisfelt

Den undervisning, som knytter sig til adjunkturet, vil bl.a. henvende sig til uddannelserne i statskundskab, journalistik og historie, ligesom vedkommende i samarbejde med centerets øvrige medarbejdere skal medvirke til udmøntning af forskningstilknytningsaftalen mellem SDU og DSHO. Denne kan indebære undervisning for studerende og/eller medarbejdere ved Den sociale Højskole. Det er også sigtet, at adjunkten skal medvirke ved udviklingen af undervisningstilbud på tværs af traditionelle fag, af tværinstitutionelle kursustilbud og af specialiserede kurser, der afholdes på engelsk.

Ansættelse som adjunkt sker i en tidsbegrænset stilling for en 3-årig periode. Ansættelse ﬁnder sted efter overenskomst mellem Finansministeriet og AC.

Ansøgningen skal indeholde CV, herunder en fuldstændig publikationsliste. Bedømmelsesudvalget er kun forpligtet til at inddrage de dele af det medsendte materiale, som udvalget anser for nødvendigt for at kunne afgive bedømmelse. Publikationer skal indsendes i 3 eksemplarer. Bedømmelsesudvalget kan kræve yderligere materiale inddraget. I så fald påhviler det ansøgeren at tilvejebringe fornødne eksemplarer af materialet.

Ansøgningen skal vedlægges en fortegnelse over samtlige bilag, og hvert af bilagene skal være nummereret og mærket med ansøgerens navn. Bilagene skal være samlet sætvis. Ansøgning vil blive bedømt af et fagkyndigt udvalg. Når bedømmelsesudvalget har afgivet sin bedømmelse, vil ansøgerne få tilsendt den del af bedømmelsen som, angår dem selv.

Fakultetet ønsker en større ligestilling i videnskabelige stillinger og opfordrer alle interesserede uanset alder, køn, religion eller etnisk tilhørsforhold til at søge.

Yderligere oplysninger kan indhentes hos institutleder Niels Ejersbo, tlf. 6550 3193, e-mail: [email protected] eller professor Jørn Henrik Petersen, tlf. 6550 2150, e-mail: [email protected] Ansøgning i 4 eksemplarer, mærket «Stilling nr. 341/556-065341» og bilag incl publikationer i 3 eksemplarer, skal være Syddansk Universitet, Det Samfundsvidenskabelige Fakultet, Campusvej 55, DK-5230 Odense M i hænde senest den 11. juli 2006, kl. 12.00. NYE STILLINGER

Universitetet i Bergen er eit byuniversitet der sentrale delar av campus ligg i Bergen sentrum. Vi har ca 17 000 studentar og omlag 3000 tilsette. UiB er kjend for forsking på høgt europeisk nivå og har mellom anna tre senter for framifrå forsking (SFF). Vi har ein sterk internasjonal proﬁ l som medfører tett samarbeid med universitet over heile verda.

VITSKAPLEGE STILLINGAR Stipendiat - 3 stillingar ved Det odontologiske fakultet Stipendiat ved Det odontologiske fakultet, knytt til forskingsgruppa Adferd og samfunnsforsking Søknadsfrist: 20.06.2006

Sjå fullstendig utlysingstekst på: http://www.uib.no/stilling uib.no/stilling CICERO ab CICERO

HØGSKOLEN I LILLEHAMMER www.hil.no

Høgskolen i Lillehammer tilbyr en rekke studier innen film- og fjernsynsfag, helse- og sosialfag, reiselivsfag, økonomi- og administrative fag og samfunns- og kulturfag. Høgskolen holder til i moderne lokaler, har 270 ansatte og vel 3250 heltidsstudenter. Høgskolen er inne i en spennende fornyelsesprosess. Vi samarbeider med Hedmark og Oppland fylkeskommuner og høgskolene i Hedmark og Gjøvik om å utvikle universitetskompetanse

2 DOKTORGRADSTIPENDIATER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON 4 (3) års tilsetting ved Avdeling for TV-utdanning og filmvitenskap

Stipendiatstillingene er en del av oppbyggingen av et doktorgradprogram innen visuell kommunikasjon – estetikk, didaktikk og teknologi. Programmet er et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Gjøvik, og er bygget opp rundt fagmiljøene film- og fjernsynsvitenskap/fjernsynsproduksjon, mediepedagogikk ved HiL og fagmiljøet innen mediedesign og -teknikk ved HiG. Stipendiatene skal arbeide innenfor området mediert visuell kommunikasjon, mediert av billedmedier som trykksaker, foto, film, fjernsyn, video eller Internett.

Kontaktpersoner: Professor Roel Puijk, tlf. 61 28 83 13, eller dekan Jens Uwe Korten, tlf. 61 28 80 74.

Full utlysningstekst/stillingsbetenkninger , elektronisk søknadsskjema mv. finner du på www.hil.no - ledige stillinger

Generelle spørsmål om søknadsprosedyrer mv. kan rettes til høgskolens personalseksjon Søknadsfrist 1. august 2006 42 Forbundssider www.forskerforbundet.no Forskerforum 5/2006 INFORMASJON FRA FORBUNDET Informasjonsrådgiver Unn Rognmo kommer hver måned med aktuell infor- Ny utredning av høyere utdanning Museums-NOU sendt på høring masjon fra Forskerforbundet. Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal Kunnskapsdepartementet har sendt universi- For kontinuerlig oppdatering, utrede den videre utviklingen innenfor høyere tetsmuseumsutvalgets utredning, NOU 2006: besøk våre hjemmesider utdanning. Med et tidsperspektiv på 10-20 år skal 8 ”Kunnskap for fellesskapet”, på høring med www.forskerforbundet.no utvalget vurdere tiltak for å sikre at strukturen av frist 1. oktober 2006. Forskerforbundet har bedt universiteter og høyskoler bidrar til å møte sam- berørte lokallag og foreninger om å sende sine Lønnsoppgjøret i staten funnets behov og sikrer en god ressursutnyttelse, kommentarer til utredningen til sekretariatet Etter mekling på overtid kom LO Stat, Unio Stat og skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemel- innen 11. september. Utvalget har på oppdrag YS Stat til enighet med staten i lønnsoppgjøret. ding. Utvalget, som skal ledes av professor og tid- fra Kunnskapsdepartementet utredet universi- Oppgjøret har en total ramme på omlag 4 prosent. ligere rektor Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo, tetsmuseenes virksomhet innenfor samlings- Det gis et generelt tillegg på kr 9 000 i lønnstrinn skal avgi sin innstilling innen 31. desember 2007. forvaltning, formidling og forskning. Utvalget 1-40, et prosentvis tillegg på 2,95% i lønnstrinn 41- har også utredet universitetsmuseenes rolle 74 og 16 500 kr i tillegg i lønnstrinn 75-87. Det er Advarer mot professorflukt og organisering i den norske museumssekto- dessuten satt av 0,5% til et sentralt justeringsopp- Rektorer og forskere ved de tre største universite- ren. Lenke til utvalgets utredning finner du på gjør og 1,75% til lokale forhandlinger per 1. august. tene slår alarm: De får ikke tak i de beste forskerne. www.forskerforbundet.no. Forskerforbundet er godt fornøyd med resultatet. Mange av de beste kandidatene skygger unna en Prinsipielt var det viktig for oss å ta igjen noe av forskerkarriere ved universitetene. De velger heller Styrker stillingsvernet i UH-sektoren etterslepet til privat sektor, og profilen på oppgjø- stillinger i privat virksomhet. Her kan enkelte spe- Regjeringen foreslår å fjerne bestemmelsen som ret samsvarer i høy grad med Forskerforbundets sialister får mer enn tre ganger så høy lønn, skriver åpner for midlertidig ansettelse i prosjektstillin- lønnspolitikk. Mer informasjon om tariffoppgjøret, Dagsavisen. ger i inntil 12 år ved universiteter og høyskoler. oppdatert lønnstabell og hovedtariffavtale finner Rektorene ved våre tre største universiteter i – Dette vil styrke tryggheten hos ansatte ved lan- du på www.forskerforbundet.no/tariff2006. Oslo, Bergen og Trondheim er samstemte i sine dets universiteter og høyskoler, sier kunnskaps- advarsler. minister Øystein Djupedal. Forskerforbundet Lønnsoppgjøret i kommunal sektor – Skal Norge hevde seg i internasjonal forskning, og støtter forslaget, som har vært på høring i sekto- Lønnsoppgjøret i KS-området ble avsluttet etter nå målet om 3 prosent av brutto nasjonalprodukt til ren tidligere i vår. Lovendringen ventes behand- nesten ett døgns mekling på overtid. Rammen forskning innen 2010, så må lønnsbetingelsene bli let i Stortinget i løpet av juni, og kan dermed tre i for oppgjøret er omlag 4% totalt. For Forskerfor- mye bedre. I dag mister vi mange av de beste talen- kraft fra kommende studieår. bundets medlemmer er det viktig å merke seg tene fordi lønna ikke er konkurransedyktig, sier rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen. at kapittel 5 er videreført uten vesentlige endrin- Tariffavtale med ger. Dette innebærer at lønnsforhandlinger for de fleste av våre medlemmer vil foregå lokalt. Den Norske Balletthøyskole Etterlyser økning i forsknings- Forskerforbundet har kommet til enighet med I Oslo kommune, som er eget tariffområde, bevilgningene Den Norske Balletthøyskole om å opprette en sender Unio resultatet videre uten anbefaling. Det Forskerforbundet synes det er meget beklage- tariffavtale. Tariffavtalen gir de ansatte en god blir dermed opp til det enkelte medlemsforbund å lig at forslaget til revidert nasjonalbudsjett (RNB) lønnsutvikling i 2006, samt at det er et felles mål avgjøre om skissen skal forkastes eller aksepteres. for 2006 ikke fører til noen bedring i budsjettsi- for partene at lønnsnivået innen 2009 skal opp tuasjonen for forskning og høyere utdanning, og på samme nivå som andre offentlige og private Økt lånegrense i SPK er kritisk til at regjeringen i RNB foreslår at 100 høgskoler. Videre er det avtalefestet en tjenes- I forbindelse med årets tariffoppgjør i staten ble mill kr av Norges forskningsråds midler til lang- tepensjonsordning for de ansatte, med en opp- partene enige om å øke lånegrensen i Statens pen- siktig grunnleggende forskning skal brukes til trappingsplan. Det var viktig for både ledelsen sjonskasse fra 750 000 til 1 250 000 kr. Husstander å dekke merbehovet til gaveforsterkningsord- og Forskerforbundet å etablere en avtale som med to medlemmer i Statens Pensjonskasse kan ningen. Det går fram av forbundets kommen- sikret en videre drift av høyskolen, samtidig som søke om det dobbelte; 2 500 000 kroner. Den nye tarer, som er oversendt Finanskomiteen. Les de ansatte fikk en forutsigbarhet i videre lønns- beløpsgrensen gjelder fra 1. juni. Lån i Statens pen- Forskerforbundets brev til Finanskomiteen på utvikling. sjonskasse har for tiden en nominell rente på 2,75%. www.forskerforbundet.no.

INNSPILL Av generalsekretær i Forskerforbundet Lønn etter kompetanse? Kari Kjenndalen I et foredrag i april for medlemmer i Unio lelektor starter minst tre lønntrinn under sin samlet Storting har satt om økt uttalte statssekretær Åge Rosnes i Kunn- lektorkollega i skolen og det er ikke uvanlig at forskningsinnsats innen 2010. skapsdepartementet at han støttet et kompe- en lærer eller forsker med doktorgrad tjener Det er fire år til. Disse skulle al- tanselønnssystem i skolen. Ifølge statssekre- mindre enn en jevngammel lektor uten slik lerede være i gang med sin for- tæren har det ført til høyere kvalitet og mar- kompetanse. Professorer lønnes under gjen- skerutdanning, men sannheten kert en verdsetting av utdanning. Synspunk- nomsnittet for funksjonærer i privat sektor. er at vi utdanner bare ca 800 nye med doktor- tet ble vel mottatt i en forsamling der mange Denne urimeligheten er Kunnskapsdeparte- grad i året. I en slik situasjon er det provose- var tilknyttet skoleverket. Ved årets tariff- mentets ansvar. Er det ikke slik at de prinsip- rende når statens personaldirektør Jørn Skille oppgjør engasjerte statsråd Djupedal seg i pene som Rosnes forsvarer også gjelder i høy- gjentar at vi ikke har et rekrutteringsproblem læreroppgjøret i kommunene – til tross for at ere utdanning og forskning? Kanskje var det i staten i dag. Situasjonen er vel kjent, både for arbeidsgiveransvaret er flyttet – og bidro med en ide å belønne kompetanse og kompetente hans statsråd Grande Røys og for Djupedal. ekstra midler slik at avtalen kom i havn. Kom- medarbeidere også i denne sektoren? Første korsvei er justeringsoppgjøret i slut- petanselønnssystemet ble opprettholdt. ten av juni. Da skal vel 200 millioner kroner I Dagsavisen 10. mai slo rektorer ved tre fordeles. Staten får da en sjanse til å vise om Men det forgår også en annen lønnsforhand- av universitetene alarm: de får ikke lenger det er sammenheng i den politikk de forfekter. ling der staten faktisk er part, og der har det tak i de beste forskerne. De frykter en rekrut- Neste sjanse er de lokale oppgjørene til høsten vært påfallende taust fra Kunnskapsdeparte- teringskrise. Stillinger i privat sektor lønnes der potten er større enn på lenge. Da er det in- mentets side. Lærerne ved de statlige høysko- med flere hundre tusen mer per år. Samtidig stitusjonsledernes tur til å honorere kompe- lene og universitetene er langt dårligere løn- viser nye beregninger at vi trenger 15000 nye tanse og ansvar. net enn sine kolleger i skoleverket. En høysko- forskerårsverk dersom vi skal nå målene et Forskerforum 5/2006 www.forskerforbundet.no Forbundssider 43

Likt for alle i sykehusene ger i forskriften om tilsetting i bl.a. stipendiatstil- Det er oppnådd enighet om et likt sett av sosi- ling. I svarbrevet skriver departementet at de har NORSK FORSKERFORBUND ale bestemmelser for alle ansatte i de statlige bedt om at institusjonene ved mange kortvarige Telefon: 21 02 34 00 helseforetakene. De sosiale bestemmelsene gyldige fravær under to uker vurderer ensidig inneholder blant annet bestemmelser om syke- reduksjon av pliktarbeidsdelen. Kunnskapsde- Leder: professor Kolbjørn Hagen, NTNU lønn, ferie, pensjon og yrkesskade. Fra Unios partementet presiserer også at det ikke har vært side har det helt siden helsereformen i 2002 meningen å frata stipendiater rettigheter i den vært et ufravikelig krav at de sosiale bestem- nye forskriften, og at departementet derfor vur- SEKRETARIATET melsene skal være enhetlige og avtalefestet på derer å endre forskriften hva angår forlenging i Generalsekretær: Kari Kjenndalen nasjonalt nivå. Dette viktige prinsippet er det særskilte tilfeller. Les departementets svarbrev Sekretær: Gerd Sandvik nå enighet om mellom NAVO og arbeidstaker- på www.forskerforbundet.no/stipendiat. Organisasjonssekretær: Turid Cordtsen siden (Unio, LO, Akademikerne, YS og SAN). Pro- Sekretær: Kristine Brox tokoll fra forhandlingene med NAVO finner du på Nytt fra Hovedstyret Ass. generalsekretær: Sigrid Lem www.forskerforbundet.no. Forskerforbundets hovedstyre hadde vårens Rådgiver: Bjørn T. Berg siste møte torsdag 1. juni. Møtet ble kombinert Informasjonsrådgiver: Unn Rognmo Forskerforbundet sa opp særavtalen med besøk og møter med ledelse og tillitsvalgte Forhandlingssjef: Frank Anthun Hovedstyret i Norsk forskerforbund vedtok torsdag ved Høgskolen i Lillehammer og Maihaugen, Advokat: Ann Turid Opstad 27. april enstemmig å si opp særavtalen om lønns- samt andre tillitsvalgte fra Hedmark og Opp- Juridisk rådgiver: Lars Petter Eriksen og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstil- land. På styremøtet ble det orientert om resulta- Juridisk rådgiver: Mariann H. Olsen linger ved universitetene og høgskolene. Avta- tene av årets tarifforhandlinger i offentlig sektor. Juridisk rådgiver: Brita Alsos (perm) len sies opp til bortfall, med virkning fra 1. august Hovedstyret drøftet også situasjonen etter opp- Juridisk rådgiver: Eirik Utstumo (vikar) 2006. Hovedstyret fattet dette vedtaket etter at sigelsen av særavtalen per 1. august, saker til høs- Seksjonsleder: Eirik Rikardsen Arbeidsretten ga Kunnskapsdepartementet med- tens Representantskapsmøte, og synspunkter på Org. sjef: Joar Flynn Jensen hold i at departementet ensidig kunne oppheve høyskolers arbeid for å oppnå universitetsstatus. Rådgiver: Elisabeth Tindeland (perm) sentrale retningslinjer om fordeling av arbeids- Det ble fattet vedtak om å melde Forskerforbun- Rådgiver: Arvid Ellingsen (vikar) tid. Forskerforbundet stevnet departementet for det inn i SAIH (Studentenes og akademikernes Kontorsjef: Aina Nilsen Arbeidsretten etter at det i januar 2005 opphevet internasjonale hjelpefond). Hovedstyret behand- retningslinjene som ga de vitenskapelig ansatte på let søknader om statlige OU-midler, og tildelte til Sekretær: Lisa Wilhelmsen universitetene og de vitenskapelige høgskolene en sammen ca 1,6 mill kr til lokal tillitsvalgtopplæ- Sekretær: Lena Holum individuell rett til lik fordeling av arbeidstiden mel- ring høsten 2006. Sekretær: Hans Askildsen lom undervisning og forskning. For Forskerforbun- Kasserer: Marit Brendengen det og øvrige organisasjoner i sektoren var disse Sekretær: Seija Hjelteig retningslinjene en absolutt forutsetning for inngå- Blir du medlem nr 15 000? Sekretær: Linda Pettersson elsen av særavtalen i 1992, og siden retningslinjene Vi har tidligere annonsert at den som blir Forsker- nå har falt bort, mente hovedstyret at særavtalen forbundets medlem nr 15 000 – og den som ver- måtte sies opp. Fram til utløpsdato 31. juli 2006 vil ver vedkommende – vil få en Tivoliradio i gave. avtalen gjelde som tidligere. De tillitsvalgte har fått I skrivende stund ligger det an til at medlem nr orientering om hvordan de skal forholde seg mht. 15 000 vil bli en som melder seg inn i løpet av fordeling av arbeidsoppgaver for neste studieår. sommermånedene. Innmeldingsskjema og mer God sommer! informasjon om medlemskap i Forskerforbundet Neste nr av Forskerforum kommer ca 1. september. Svar om stipendiatforskrift finner du her:www.forskerforbundet.no/ Forskerforbundet ønsker alle medlemmer en rik- Forskerforbundet har fått svar på sitt brev til medlemskap. tig god sommer! Kunnskapsdepartementet om behov for endrin-

INNSPILL Av Forskerforbundets leder Akseptabelt lønnsoppgjør i staten Kolbjørn Hagen Årets hovedoppgjør i staten ble avsluttet med nest største potten (1.75 prosent pr.1. august) tisk virkemiddel som nå er ta- et anbefalt forslag onsdag 24. mai, 15 timer på noen gang, bare i 2002 var potten større. Vi riff-festet som en rettighet. overtid. Resultatet ble akseptabelt for våre forventer at institusjonene også skyter til egne Akademikerne brøt mek- medlemmer. Totalrammen er svært nær 4 midler. Dette gir gode muligheter til å belønne lingen, mens Unio, sammen prosent. Derved reduserer vi noe av etter- ekstra innsats og bedret kompetanse. med LO-stat og YS-stat, var slepet i forhold til privat sektor. Viktig er det Forslaget inneholder også andre positive mer tålmodige og valgte å fort- også at det ikke er gjort vesentlige endringer elementer. Viktig er at lånerammen i Statens sette forhandlingene også etter at Riksme- i forhandlingssystemet. Alle tre elementene Pensjonskasse er utvidet med en halv million klingsmannens skisse var lagt fram. Vi opp- – generelt tillegg, sentrale justeringer og lokal til 1. 250 000. Vi har i forhandlingene møtt nådde derved en økt totalramme, noe som pott – er med. forståelse når det gjelder at også midlertidig gjorde at alle de tre hovedsammenslutnin- Det generelle tillegget på 2.95 prosent pr.1. tilsatte, som stipendiater og postdoktorer, må gene valgte å anbefale resultatet. Det gene- mai (9.000 til 16.500 kroner) gjør at alle For- få rett til lån i SPK. Dette avgjøres når nye for- relle tillegget skal i hovedsak gis som prosent skerforbundets medlemmer får reallønnsfor- skrifter vedtas. for våre medlemmer. Dette er et viktig prin- bedring. Dette er et viktig prinsipp for oss. Vi Et nytt seniorpolitisk virkemiddel er lagt sipp. Og fortsatt skal det forhandles om nes- kunne ikke støtte Akademikernes krav om at inn. For å gjøre det mer attraktivt å stå lengre ten en milliard kroner lokalt og i de sentrale alt skal fordeles lokalt. Da ville mange kan- i jobb, vil den som er over 62 år få to ekstra fe- justeringene. Forskerforbundet så ingen mu- skje ikke fått lønnsøkning i det hele tatt. Den riedager pr. år. I tillegg kan det forhandles lo- lighet til å oppnå mer ved å gå til streik. Mitt sentrale justeringspotten er ikke stor (0,5 pro- kalt om ytterligere fem ekstra dager. For de inntrykk er at det har medlemmene forståelse sent pr.1. juli), men vi forventer at flere av våre som er fylt 65 år er antall ekstra feriedager for. Det er ingen grunn til å tro at Akademi- grupper vil oppnå forbedringer. Viktig for henholdsvis fire (for alle) og sju (forhandles). kernes streik og deres protester mot myndig- Forskerforbundet har det også vært å få en lo- Dette kan tas ut som fri, ekstra lønn eller re- hetene vil gi deres medlemmer mer enn det kal pott av vesentlig størrelse. Vi har fått den dusert arbeidstid. Her er et viktig seniorpoli- våre har fått. Returadresse: Norsk Forskerforbund B-BLAD Forskerforum Postboks 1025 Sentrum, TIDSSKRIFT FOR NORSK FORSKERFORBUND 0104 Oslo

Medlemsfordeler

Forskerforbundets samarbeidsavtale med DnB NOR gir deg som medlem ekstra gunstige betingelser

Benytt deg av medlemsfordelene i avtalen:

Spør oss om: Du ﬁ nner mer om betingelser og priser • Lån til bolig, hytte/fritidsbolig eller bil på foreningens hjemmeside. • Sparing i bank og forsikring Vil du vite mer om hvilke muligheter avtalen • DnB NORs kundeprogram som inkluderer gir deg? Ring 04800 – eller henvend deg til korttjenester, betalingstjenester på Inter- ditt nærmeste DnB NOR kontor. nett, reiseforsikring m.m.