Se Min Ild ... En Fortelling Om En Av Norges Mest Kjente Og Elskete Taterviser
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Mary Barthelemy Se min ild ... En fortelling om en av Norges mest kjente og elskete taterviser Se min ild i mørket brenner, og i flukten gnistene dør. For en farlig brann de tenner, der hvor nattens vind den strør. Vokt deg vel for ildens prakt. Før du det vet, så er du i dens makt. Vokt deg vel kom aldrig fantens telt for nær! Stakkars den, som engang får en taterjente kjær! På mit skjerf du bandt en knute, da vi tok på broen farvel. Hvem skal løse den derute, Når vi drager hen i kveld? Når det lysner er du langt herfra. Mon om du har mig i tankene enda. Kanskje har du alt en annen på dit fang, glemmer meg som satt der før så mang en gang. Hvem av oss kjenner ikke igjen ket: Bålet brukes som et bilde for grup- denne teksten? De fleste har hørt den pens identitet og omfatter lys og varme, og mange har et spesielt forhold til trygghet og fellesskap. denne fengende, romantiske vise med Visa er stemningsfull, og gjennom en melankolsk og litt ”ladet” melodi! symboler og handling skimter vi en Den har vært med i flere generasjoner, bondegutt og en vakker taterjente, og ser ut til å være aktuell nå, særlig når deres følelser, løfter, kulturforskjeller. vi tenker på rom/sigøynerne og roma- Den er mystisk, romantisk, og noe dra- nifolket (taterne/de reisende), og mi- matisk og gir uttrykk for stor kjærlighet, noritetenes historie og kulturidentitet i lidenskap og lengsel. Kan hende den Norge. avspeiler noe vesentlig om forholdet Bålet og ilden, som ligger i kjernen mellom de reisende og de fastboende? til sangens tekst, er symboler med dype Sangen har nesten fått ”slagerstatus”. røtter for menneskeheten. Ilden vekker Den er mye brukt fra scene og vise- tanker om lidenskap og villskap – som sangere har tatt den med i studio, til en del av stereotypen majoritetsamfun- plateinnspilling. Mange blant romani- net lenge har hatt for sigøynerne/ folket i Norge i dag kan den og betrak- romanifolket. Bålet er også et sterkt sym- ter den som en ekte gammel ”vandri- bol, og er spesielt ladet for romanifol- vise” (norsk romani for ”tatervise”) som Årbok for Nord-Østerdalen 2012 21 Fra en friluftfremføring av folkekomedien ”Taterblod”. I midten ser vi Bokken Lasson med sin lutt, som spiller en taterkvinne. (Lasson 1947) har fulgt familiene i generasjoner. Etter glemselen”-publikasjonene til Per Johan bruk gjennom mange år, kanskje ved Skjærstad, i 1978. Her skriver Skjærstad bål om sommeren, på stranda eller på at noen mener at ”... teksten til denne visa campingplassen, har mange tatt denne ble laget ved en stor sammenkomst av tatere visa til seg og gitt den personlig preg. i nærheten av Tynset en sommerkveld i 1889 eller 1890.” Flere senere skribenter nev- ner også dette. (Gotaas 2000: 284, Ha- På sporet... til Tynset? zell 2003: 382) Skjærstad legger til at Men er Tatervise ved bålet faktisk en gam- dette er ikke helt usannsynlig, og om mel tater-/romanivise? Noen vil kalle han synes dette ikke er helt usannsyn- den ei skillingsvise. Blir den brukt i lig, må han ha sine grunner? Videre for- andre land i Norden eller i Europa? Går teller han at melodien er en gammel det an å spore opp mer om den? russisk folkemelodi. (Skjærstad 1978: Gjennom skriftlige kilder og innspil- 132ff.) Går det an å finne bekreftelse linger, i bøker og på internett, går dette for noe av dette? faktisk an. Det er egentlig vanskelig å spore gammalt tradisjonsstoff, men moro å forsøke! Noe interessant står i en av ”Frem fra 22 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 Trykte kilder lyrisk, dramatisk, ettertenksom 2-delt Vårt utgangspunkt for undersøking er i takt i andre avdelingen ...Vokt deg vel for grunnen sangens tekst og melodi, og da ildens prakt ... kan det være greit å sjå på teksten som Et antall innspillinger finnes for visa. vi kjenner den i dag. Teksten her er fra Tolkninger, oftest med sigøyneraktig ak- Laila Yrvum og Lasse Johansens bok kompagnement til sangen, har blitt inn- ”Viser fra et folk på vandring – slik vi spilt med bl.a. Rita Engebregtsen lærte dem” (Yrvum & Johansen (1974), Lasse Johansen (1979, 1998, 2003:61), en av mange trykte kilder for 2009), Laila Yrvum (2006), Bussi Hil- visa. Hos Norsk visearkiv i Oslo er det mar Karlsen Rosenborg (2009) og en rik samling med hefter, private og Veronica Akselsen (2010). Ellers kan vi trykte visesamlinger. Dokumentasjon nevne Bokken Lasson (1928), Rita man finner her bekrefter at visa er Drangsholt (1949) og Jens Book-Jensen viden kjent. Tidligst omlag 1912, og (1980-tallet). Enkelte artister og musikk- særlig på 1940-tallet og fram til nå, er grupper har latt seg fascinere av melo- den tatt med i mange visebøker og kalt dien, og gjort innspilling uten sang. Tatervise ved bålet eller Se min ild. Flere Blant disse er The Snapshots (1963), utgaver oppgir ingen tekstforfatter, og Roar Engelberg (1993) og Gjertruds man kan få inntrykk av at teksten er på sigøynerorkester (1996). folkemunne. Når tekstforfatter er opp- gitt, er denne Vilhelm Dybwad. Visa ser ut til å ha hatt kun to vers, inntil anta- Fra taterverdenen til teaterverdenen! gelig 1970-tallet, da et tredje vers kom i Tidlige trykksaker og innspillinger fører bruk. Dette vil jeg komme tilbake til se- detektivarbeidet videre, og det begyn- nere. ner å lukte sigarrøyk, billig vin og euro- Noter til trykte versjoner, og innspil- peisk kafé- og teatermiljø, lutt og gitar. linger, viser at den samme melodien går Spesielt et notehefte, ”Taterviser af fol- igjen, mens opplysninger om melodi- kekomedien Taterblod”, fra ca. 1912, ens opprinnelse, når oppgitt, varierer. I setter oss på sporet. Heftet innholder et tidlig trykk skal melodien være en Tatervise ved bålet, og den profilerte ”Russisk tatervise” (Taterviser af folke- skuespilleren avbildet på omslaget komedien Taterblod: 1912). Bokken heter Bokken Lasson. Og Bingo! Når Lasson oppgir i hennes jubileumsal- man sporer etter Lasson oppdager de- bum at den er en ”Russisk folkemelodi” tektiven ei sprudlende, utforskende, (Lasson 1947). Det kan tenkes at dette kreativ, scenevant dame som ble nesten er blant Skjærstads kilder for hans vise- 100-år gammel. Og Bingo igjen: I for- arbeid på 1970-tallet. Melodien er i en bindelse med Lasson dukker også opp slags ”sigøyner-moll” og sangen er dra- navnet Vilhelm Dybwad. Disse fører oss matisk oppbygget. Versene har to også videre langt fra Tynset og Nord- melodiske deler som står i kontrast til Østerdalen... til Kristianias teater- og hverandre. Sangen begynner taktfast, kabarethistorie, der teater- og kafélivet vanligvis i 3-delt takt ... Se min ild i mørket i Berlin, Paris og London blinker og brenner ... Men den går over til mer lokker i det fjerne! Årbok for Nord-Østerdalen 2012 23 tsarinaen. Dette kommer vi tilbake til senere. På 1890-tallet, satset Bokken Lasson på klassisk sang og hun utdannet seg som romansesangerinne ved Musikk- konservatoriet i Dresden. Hun debu- terte i Kristiania i 1894, og året etter dro hun ut i verden på turné. Nordiske fol- kesanger til luttakkompagnement var noe nytt, og som utøver var Bokken banebrytende. Hun sang og spilte rundt omkring i Tyskland, Frankrike, England og USA og stilte også som skuespiller i den lettere sjangeren. Bok- ken ble etter hvert sammen med en rus- sisk forfatter, Michael Semionovitsch Feofanoff, kalt ”Mischa” og de giftet seg i 1904. Ekteskapet ble oppløst i 1916, og hun ble da gift med Vilhelm Dybwad. Helt opp i 90-årsalderen var Bokken aktiv, både som utøver og engasjert kul- turpersonlighet. (Lasson 1938; Lasson 1947; Wikipedia: Bokken Lasson, Kristi- ania-bohemen). Vilhelm Dybwad (1863-1950), var sønnen til en Kristianiabokhandler. Presentasjon av Bokken Lasson, Han vokste opp i Christiania, og hadde i hennes tidlige karrière. (Lasson 1947) en sterk interesse for revy og teater. Av yrke var han jurist, men han skrev bøker Bokken Lasson (1871-1970), døpt også og er nå best husket for sine viser Caroline Lasson, var en av ti søsken og og for teaterspill med innlagte viser. vokste opp i en svært musikalsk familie Han forfattet mange viser anonymt for i Christiania, med gode kontakter i Eu- sin venn Harald Otto på Centralteatret. ropa. Som ungdom tangerte Bokken og Han ble først gift med skuespillerinne hennes søsken ved miljøet til Kristiania- Johanne Dybwad, og etter hvert med bohemen, den tids hippie-/kunstner- Bokken Lasson. (Wikipedia og Store miljø blant byens velstående. Bokkens Norske Leksikon: Vilhelm Dybwad). far, Christian Lasson, var regjeringsad- vokat. Hennes mor, Alexandra von Munthe af Morgenstierne, var av delvis Folkekomedien “Taterblod” russisk herkomst: Alexandra var datter- Lasson og Dybwad viser seg å være sent- datter til Anastasia Soltikoff, en russisk rale skikkelser i historien til sangen vi prinsesse som i sin tid var hoffdame hos behandler her. Men det har krevd litt 24 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 teller Bokken Lasson litt om impulser som kom med underveis, spesielt om en sammenkomst i 1906, da hun og man- nen Mischa bodde i London. De fikk besøk av Vilhelm Dybwad og Harald Otto, som var på teaterbesøk i byen. Disse, sammen med Bokkens venn Sven Drewsen, møttes en kveld og kom i stemning med russiske og spanske sigøynerviser, til Bokkens lutt. ”... Disse mørke heftige melodiene laget en fortettet, dir- rende stemning i stuen – det var som noe åpnet og blev til. En idé som Dybwad hadde gått med lenge blusset op i ham og fikk form. Han vilde lage en folkekomedie over Meltzers fortelling ”Fantegutten”. Han begynte å male ut gangen i stykket… (...). Mens han for- talte, blev vi fanget inn i idéene alle fire. Sven Drewsen drog frem sin journalistblokk og blyant og vilde gå til øieblikkelig aksjon.