Mary Barthelemy Se min ild ... En fortelling om en av Norges mest kjente og elskete taterviser

Se min ild i mørket brenner, og i flukten gnistene dør. For en farlig brann de tenner, der hvor nattens vind den strør. Vokt deg vel for ildens prakt. Før du det vet, så er du i dens makt. Vokt deg vel kom aldrig fantens telt for nær! Stakkars den, som engang får en taterjente kjær!

På mit skjerf du bandt en knute, da vi tok på broen farvel. Hvem skal løse den derute, Når vi drager hen i kveld? Når det lysner er du langt herfra. Mon om du har mig i tankene enda. Kanskje har du alt en annen på dit fang, glemmer meg som satt der før så mang en gang.

Hvem av oss kjenner ikke igjen ket: Bålet brukes som et bilde for grup- denne teksten? De fleste har hørt den pens identitet og omfatter lys og varme, og mange har et spesielt forhold til trygghet og fellesskap. denne fengende, romantiske vise med Visa er stemningsfull, og gjennom en melankolsk og litt ”ladet” melodi! symboler og handling skimter vi en Den har vært med i flere generasjoner, bondegutt og en vakker taterjente, og ser ut til å være aktuell nå, særlig når deres følelser, løfter, kulturforskjeller. vi tenker på rom/sigøynerne og roma- Den er mystisk, romantisk, og noe dra- nifolket (taterne/de reisende), og mi- matisk og gir uttrykk for stor kjærlighet, noritetenes historie og kulturidentitet i lidenskap og lengsel. Kan hende den Norge. avspeiler noe vesentlig om forholdet Bålet og ilden, som ligger i kjernen mellom de reisende og de fastboende? til sangens tekst, er symboler med dype Sangen har nesten fått ”slagerstatus”. røtter for menneskeheten. Ilden vekker Den er mye brukt fra scene og vise- tanker om lidenskap og villskap – som sangere har tatt den med i studio, til en del av stereotypen majoritetsamfun- plateinnspilling. Mange blant romani- net lenge har hatt for sigøynerne/ folket i Norge i dag kan den og betrak- romanifolket. Bålet er også et sterkt sym- ter den som en ekte gammel ”vandri- bol, og er spesielt ladet for romanifol- vise” (norsk romani for ”tatervise”) som

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 21 Fra en friluftfremføring av folkekomedien ”Taterblod”. I midten ser vi Bokken Lasson med sin lutt, som spiller en taterkvinne. (Lasson 1947) har fulgt familiene i generasjoner. Etter glemselen”-publikasjonene til Per Johan bruk gjennom mange år, kanskje ved Skjærstad, i 1978. Her skriver Skjærstad bål om sommeren, på stranda eller på at noen mener at ”... teksten til denne visa campingplassen, har mange tatt denne ble laget ved en stor sammenkomst av tatere visa til seg og gitt den personlig preg. i nærheten av Tynset en sommerkveld i 1889 eller 1890.” Flere senere skribenter nev- ner også dette. (Gotaas 2000: 284, Ha- På sporet... til Tynset? zell 2003: 382) Skjærstad legger til at Men er Tatervise ved bålet faktisk en gam- dette er ikke helt usannsynlig, og om mel tater-/romanivise? Noen vil kalle han synes dette ikke er helt usannsyn- den ei skillingsvise. Blir den brukt i lig, må han ha sine grunner? Videre for- andre land i Norden eller i Europa? Går teller han at melodien er en gammel det an å spore opp mer om den? russisk folkemelodi. (Skjærstad 1978: Gjennom skriftlige kilder og innspil- 132ff.) Går det an å finne bekreftelse linger, i bøker og på internett, går dette for noe av dette? faktisk an. Det er egentlig vanskelig å spore gammalt tradisjonsstoff, men moro å forsøke! Noe interessant står i en av ”Frem fra

22 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 Trykte kilder lyrisk, dramatisk, ettertenksom 2-delt Vårt utgangspunkt for undersøking er i takt i andre avdelingen ...Vokt deg vel for grunnen sangens tekst og melodi, og da ildens prakt ... kan det være greit å sjå på teksten som Et antall innspillinger finnes for visa. vi kjenner den i dag. Teksten her er fra Tolkninger, oftest med sigøyneraktig ak- Laila Yrvum og Lasse Johansens bok kompagnement til sangen, har blitt inn- ”Viser fra et folk på vandring – slik vi spilt med bl.a. Rita Engebregtsen lærte dem” (Yrvum & Johansen (1974), Lasse Johansen (1979, 1998, 2003:61), en av mange trykte kilder for 2009), Laila Yrvum (2006), Bussi Hil- visa. Hos Norsk visearkiv i Oslo er det mar Karlsen Rosenborg (2009) og en rik samling med hefter, private og Veronica Akselsen (2010). Ellers kan vi trykte visesamlinger. Dokumentasjon nevne Bokken Lasson (1928), Rita man finner her bekrefter at visa er Drangsholt (1949) og Jens Book-Jensen viden kjent. Tidligst omlag 1912, og (1980-tallet). Enkelte artister og musikk- særlig på 1940-tallet og fram til nå, er grupper har latt seg fascinere av melo- den tatt med i mange visebøker og kalt dien, og gjort innspilling uten sang. Tatervise ved bålet eller Se min ild. Flere Blant disse er The Snapshots (1963), utgaver oppgir ingen tekstforfatter, og Roar Engelberg (1993) og Gjertruds man kan få inntrykk av at teksten er på sigøynerorkester (1996). folkemunne. Når tekstforfatter er opp- gitt, er denne Vilhelm Dybwad. Visa ser ut til å ha hatt kun to vers, inntil anta- Fra taterverdenen til teaterverdenen! gelig 1970-tallet, da et tredje vers kom i Tidlige trykksaker og innspillinger fører bruk. Dette vil jeg komme tilbake til se- detektivarbeidet videre, og det begyn- nere. ner å lukte sigarrøyk, billig vin og euro- Noter til trykte versjoner, og innspil- peisk kafé- og teatermiljø, lutt og gitar. linger, viser at den samme melodien går Spesielt et notehefte, ”Taterviser af fol- igjen, mens opplysninger om melodi- kekomedien Taterblod”, fra ca. 1912, ens opprinnelse, når oppgitt, varierer. I setter oss på sporet. Heftet innholder et tidlig trykk skal melodien være en Tatervise ved bålet, og den profilerte ”Russisk tatervise” (Taterviser af folke- skuespilleren avbildet på omslaget komedien Taterblod: 1912). Bokken heter Bokken Lasson. Og Bingo! Når Lasson oppgir i hennes jubileumsal- man sporer etter Lasson oppdager de- bum at den er en ”Russisk folkemelodi” tektiven ei sprudlende, utforskende, (Lasson 1947). Det kan tenkes at dette kreativ, scenevant dame som ble nesten er blant Skjærstads kilder for hans vise- 100-år gammel. Og Bingo igjen: I for- arbeid på 1970-tallet. Melodien er i en bindelse med Lasson dukker også opp slags ”sigøyner-moll” og sangen er dra- navnet Vilhelm Dybwad. Disse fører oss matisk oppbygget. Versene har to også videre langt fra Tynset og Nord- melodiske deler som står i kontrast til Østerdalen... til Kristianias teater- og hverandre. Sangen begynner taktfast, kabarethistorie, der teater- og kafélivet vanligvis i 3-delt takt ... Se min ild i mørket i Berlin, Paris og London blinker og brenner ... Men den går over til mer lokker i det fjerne!

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 23 tsarinaen. Dette kommer vi tilbake til senere. På 1890-tallet, satset Bokken Lasson på klassisk sang og hun utdannet seg som romansesangerinne ved Musikk- konservatoriet i Dresden. Hun debu- terte i Kristiania i 1894, og året etter dro hun ut i verden på turné. Nordiske fol- kesanger til luttakkompagnement var noe nytt, og som utøver var Bokken banebrytende. Hun sang og spilte rundt omkring i Tyskland, Frankrike, England og USA og stilte også som skuespiller i den lettere sjangeren. Bok- ken ble etter hvert sammen med en rus- sisk forfatter, Michael Semionovitsch Feofanoff, kalt ”Mischa” og de giftet seg i 1904. Ekteskapet ble oppløst i 1916, og hun ble da gift med Vilhelm Dybwad. Helt opp i 90-årsalderen var Bokken aktiv, både som utøver og engasjert kul- turpersonlighet. (Lasson 1938; Lasson 1947; Wikipedia: Bokken Lasson, Kristi- ania-bohemen). Vilhelm Dybwad (1863-1950), var sønnen til en Kristianiabokhandler. Presentasjon av Bokken Lasson, Han vokste opp i Christiania, og hadde i hennes tidlige karrière. (Lasson 1947) en sterk interesse for revy og teater. Av yrke var han jurist, men han skrev bøker Bokken Lasson (1871-1970), døpt også og er nå best husket for sine viser Caroline Lasson, var en av ti søsken og og for teaterspill med innlagte viser. vokste opp i en svært musikalsk familie Han forfattet mange viser anonymt for i Christiania, med gode kontakter i Eu- sin venn Harald Otto på Centralteatret. ropa. Som ungdom tangerte Bokken og Han ble først gift med skuespillerinne hennes søsken ved miljøet til Kristiania- Johanne Dybwad, og etter hvert med bohemen, den tids hippie-/kunstner- Bokken Lasson. (Wikipedia og Store miljø blant byens velstående. Bokkens Norske Leksikon: Vilhelm Dybwad). far, Christian Lasson, var regjeringsad- vokat. Hennes mor, Alexandra von Munthe af Morgenstierne, var av delvis Folkekomedien “Taterblod” russisk herkomst: Alexandra var datter- Lasson og Dybwad viser seg å være sent- datter til Anastasia Soltikoff, en russisk rale skikkelser i historien til sangen vi prinsesse som i sin tid var hoffdame hos behandler her. Men det har krevd litt

24 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 teller Bokken Lasson litt om impulser som kom med underveis, spesielt om en sammenkomst i 1906, da hun og man- nen Mischa bodde i London. De fikk besøk av Vilhelm Dybwad og Harald Otto, som var på teaterbesøk i byen. Disse, sammen med Bokkens venn Sven Drewsen, møttes en kveld og kom i stemning med russiske og spanske sigøynerviser, til Bokkens lutt. ”... Disse mørke heftige melodiene laget en fortettet, dir- rende stemning i stuen – det var som noe åpnet og blev til. En idé som Dybwad hadde gått med lenge blusset op i ham og fikk form. Han vilde lage en folkekomedie over Meltzers fortelling ”Fantegutten”. Han begynte å male ut gangen i stykket… (...). Mens han for- talte, blev vi fanget inn i idéene alle fire. Sven Drewsen drog frem sin journalistblokk og blyant og vilde gå til øieblikkelig aksjon. (...) Mischa løp op i sitt rum og hentet Gor- kis fortellinger. Han leste om sigøinernes sang utover steppene… (...) Dette var den Omslag til note- og sanghefte første spiren til folkekomedien ’Taterblod’.” for folkekomedien ”Taterblod”, ca. 1912. (Lasson 1940:117 ff.) Flere detaljer om skapelsesprosessen er ikke godt å finne, men i etterkant i ekstra graving for å finne fram rundt kilder for Centralteatret historie, be- dette. Kildene for deres del i Norges te- skrives ”Taterblod” som Vilhelm Dyb- aterhistorie omhandler som regel Chat wads syngespill eller komedie. I teatrets Noir, som de var med å starte i 1912. 25-års jubileumsheftet mimres det at Men Tatervise ved bålet er en del av his- ”1909-10 var en ”lett” sesong: operette, synge- torien før dette. Vi må derfor rulle his- spill, lystspill og farcer. (...) Store publikums toriens teppe bakover noen år, og sette suceer ble Vilhelm Dybwads syngespill blikket på det gamle Centralteatret, ”Taterblod” med Bokken Lasson som tater- drevet da av Harald Otto... med venner! jenten...” (Gjesdahl 1964, Centralteat- Centralteatret hadde braksuksess i rets 25-aars Jubileum 1927:19) Senere, 1905 med et komisk stykke kalt ”Ola da Odd Bang-Hansen skrev historien Lia”, skrevet av Vilhelm Dybwad og Olaf om Chat Noir og norsk revy, kom det Krohn. En ny komisk opera ble laget i fram at ”... selv sang Bokken Lasson stadig kjølvannet av dette, av samme venne- Vilhelm Dybwads taterviser, som nok er ro- gjengen. Den fikk tittelen ”Taterblod”. I mantiske og dypt sentimentale, men som sin autobiografi ”Livet og Lykken”, for- hadde et sterkt tak på publikum.” Her kan

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 25 man også lese at ...”Tatervise ved bålet og Dybwads viktige roller i historien til (...) hvis toner ennå klinger fjernt i visa vår. Vi forstår at Bokken, med sin eldre Kristiniafolks erindring” (Bang- lutt, var en primær utøver av sangen i Hansen 1961: 22, 67, 79) Vi ser her at, starten, på Centralteatret, og at hun med årenes gang, har Dybwad fått kre- brukte den senere i sitt solorepertoar, ditt for flere tidligere ”anonyme” vise- bl.a. på Chat Noir. Skrifter bekrefter at tekster. I 1947, i Lassons jubileums- melodien er av russisk opphav, fra fol- album, får han navnet sitt på flere nor- kelig tradisjon, muligens romani/sigøy- ske tekster til utenlandske viser, og ner. Ettermælet bekrefter at Vilhelm blant disse er en ”russisk folkemelodi”: Dybwad var ansvarlig for sangteksten. Tatervise ved bålet. Historiene om Lasson og Dybwad bely- Det er tydelig fra ettermælet at ”Ta- ser at de hadde kontakt med russisk lit- terblod” fikk både oppmerksomhet og teratur og russiske sigøynerviser, gjen- inntekter! Stykket hadde premiære høs- nom venner, slekt og kafémiljø i bl.a. ten 1909 og ble satt opp 25 ganger. Bok- London. ken fikk mye skryt i avisanmeldelser, og Kristianias lett-teaterpublikum mente at hun, med sin bohème-tilknytning, pas- Мой костёр в тумане светит set ypperlig til rollen som taterjenta. ... en russisk romanse Hun var den store stjerne! ”Taterblod” Nå kommer sporing enda lenger vekk, levde enda videre, og ble etter hvert i tid og sted og kultur ... Russiskiske oppført av regionale amatørteaterlag, toner fra en gatemusiker, pluss innspil- ofte som friluftsteater. Stykket fikk ny linger med russisk musikk, gjorde meg giv i 1928 da det ble satt opp i friluft ved oppmerksom på en sang med melodi Bygdøy Sjøbad. Den gangen var Bokken som var veldig lik Tatervise ved bålet. Lasson også med, men i rollen som en Hjelp fra venner i tyding av kyrillisk eldre taterkvinne. I 1935 ble stykket tekst ga fart i detektivsurfing på inter- igjen satt opp på Søilen Teater, annon- nett, bl.a. på Youtube! Ved tekstsøk sert som ”Vilhelm Dybwads operette kommer man fram til en romantisk dik- ’Taterblod’”, og med den unge Wenche ter i 1800-tallets Russland, Jakov Petro- Foss (hennes debut) som bondens dat- vitsj Polonskij (1819-1898). Denne ter, Ingrid. Bokken Lasson er ikke nevnt mannen var, ifølge Wikipedia, en le- i programmet. dende Pushkinist og sen utøver i den Flere av sangene fra operetten kom russiske romantiske poesitradisjon. til å leve et eget liv uavhengig av stykket, Komponister i hans tid var interessert i i solorepertoaret til Bokken og andre å tonesette romantiske dikt som Polon- som fulgte etter henne. Av disse (Sorte skij skrev. Et dikt kalt Pesn’ Cyganki øyne, Radas spåvise, Jeg veter min dolk, [Sigøyner sang] utgitt 1853, ble tonesatt Livet og lykken) er det Tatervise ved bålet av selveste Pjotr Tsjaikovskij (1840- som er mest seiglivet! 1893). Dette diktet har nådd fram som Oppsummerende, så langt, ser vi at kunstsang, eller såkalt romanse, i for- historien om folkekomedien ”Tater- skjellige register og den er å finne, blod” bidrar med bekreftelse på Lasson blant annet på internett hos The Lied, 26 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 Russisk dikter Jakov Petrovitsj Polonskij (1819-1898). Art Song, and Choral Texts Archive. Po- akkordion, folkelige solister og kor, til lonskijs dikt begynner med ordene barnesang med gitar! Tsjaikovskijs kom- ”Moj koster...” [Min ild/Mitt bål] og er posisjon er representert, men det er en forbausende lik visa vår, både i skildring annen melodi som er mest populær. Og og handling. Det er ild og gnister, stev- den likner mistenkelig på melodien vi nemøte og atskillelse på en bro, samt re- kjenner til Tatervise ved bålet / Se min ild! feranser til romanifolket og at en skal reise bort grytidlig. Skjerf og knute er også med i handlingen. Derimot, når Fra russisk romanse man sammenlikner visene, er stem- til norsk romanivise? ningen i den russiske litt mindre skum- Nå kan vi lure: Hva kan ha skjedd, mel, tross at bålet skinner i tåken. Det mellom den populære russiske sangen er ingen serie med advarsler som i den og den norske taterslageren? Har ”tekst- norske: ...Vokt deg vel ... Før du det vet.. forfatteren” Dybwad foretatt noen Stakkars den, som engang får en tater jente kunstneriske grep, og gjort sin egen kjær! norsk versjon av Polonskijs dikt? Det ser Som vi kan se her i Polonskijs dikt – sånn ut! Tekstmessig, ser den norske på russisk og i oversettelse – slutter Moj sangen ut til å være noe omtolket, me- koster som den begynner, med bål i lodien likedan. Moj koster har seks vers, tåken og gnister som slokner i vin- alle med samme melodi, og den blir den/luften. Sporing av denne teksten sunget som regel i 3-delt takt, med litt på internett, på Youtube og innspil- “spansk sleng” i valsetakten! Melodien linger ellers, bringer en til alt fra kunst- og versstrukturen til Moj koster er noe sang ved piano, virtuosopptreden på enklere og rett frem enn den norske ver-

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 27 sjon. Tatervise ved bålet, slik som vi opp- Den er med fra 1970-tallet hos Lasse lever den i dag, er mer dramatisk og de- Johansen og i Skjærstads publikasjoner. finitivt mer fengende! Kan Bokken ha vært med på utviklingen her? Antagelig! Nei, deg kan jeg aldri glemme, Opprinnelsen til denne russiske me- hvor så hen i verden jeg går. lodien har vært vanskelig å spore. Kan- Og du skulle bare kjenne, skje den er tradisjonell? Kanskje den hvor mitt hjerte for deg slår! har gammel tilknytning til romanifol- I mine tanker er du alltid nær, ket? Vi kan kanskje anta at Moj koster ja, hver stund om aftenen især. var blant visene Bokken hadde på re- Aldri noen mer hvisker ømt farvel, pertoaret i 1906. Men hvordan sang når jeg drar til teltet hen hun den da? Hadde hennes mors fami- den sene sommerkveld. lie kontakt med sine russiske slekt- ninger? Historien sier ingen ting om Her er det fortsatt den romani/rei- dette. Det kan hende hun sang russiske sende som synger, og tanker og hjerte sanger på russisk, og kunne nok så hun er med den kjære. Nei, hun (eller kan- forsto teksten. Hennes man, Mischa, var skje han?) skal aldri glemme! Innerst språkmektig. Og Dybwad: Kunne han inne i hjertet, spesielt om kvelden på vei mye språk? Uansett, hadde han mulig- inn til teltet/hjemmet, kommer min- heter for oversettingshjelp. At Dybwad nene av nærhet, intim kviskring, som omtales i etterkant som visas ”tekstfor- sangeren og den kjære deler seg imel- fatter” er indikasjon på at han hadde lom, bare de to. Sett sammen med de hovedansvar for utforming av den nor- to foregående vers, kan dette siste på- ske versjonen. Men ”bohemen” Bokken henget ses som forsonende, på et vis? Lassons rolle i forhold til visas form og Kjærligheten er sterk, tross avstand. liv er nok vesentlig. Som nevnt tidligere, Minnene og kjærligheten lever, selv om brukte hun sangen ganske mye gjen- livet går videre. nom årene. Det er sannsynlig at visa Mye tyder på at visa, med det nye ver- gikk seg til hos henne, gjennom mange set, har grodd godt inn i norsk romani- sceneopptredener, fra 1909 og første /tatermiljø og tradisjon. Små varianter opptakene man har (1928 er den første i teksten og i uttrykk forekommer, men man vet om så langt). helheten er stort sett det samme. I muntlig tradering (som står meget sterkt hos romanifolket) forstår man at Se min ild... inn i ei ny tid dette er naturlig, og en del av rikdom- En gjennomgang av versjoner for visa men. Sangen og musikken, uttrykket, vår bringer fram noe interessant: Den blir lagt til hjertet og kommer stadig på standardversjonen man finner i for- nytt. Mangfoldige tolkninger vokser ut bindelse med Dybwad og Lasson, samt av dette. Sangen lever! innspillinger med Rita Drangsholt og De fleste ser det hele i dag som en Jens Book-Jensen, har kun to vers. Mens ekte gammel ”tatervise”, som heter Se et tredje vers ser ut til å ha kommet til min ild. Kanskje det er noe i det? Dyb- etter hvert i vår tids folkelige versjon! wad og Lassons teatervise har blitt enda

28 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 mer enn en romani-/tatervise ... Tater- sommerbesøk for å sjå på gamle familie- vise ved bålet har blitt til Se min ild! Den trakter, legge blomster på graver og har en sikker plass i repertoaret, spesielt friske opp minner? Og kan hende noen når romaniutøvere opptrer for buroer får oppdrag med tak og blekk? Eller det (bønder/ikke romani). kan bli musikk eller konsert?! Det er samtidig minner her om annet enn kjærlighet og romantikk. Ta- ... attende til Tynset tervise ved bålet kom til og ble mye brukt Men hva er det med denne visa og Tyn- i en periode da den såkalt Omstreifer- set? Kan det være noe sannhet i teorien misjonen, senere kalt Norsk Misjon blant at Tatervise ved bålet kom til ved en stor hjemløse var i særlig aktivitet, fra 1890- sammenkomst av tatere i nærheten av Tynset årene og nesten 100 år framover. Romani- en sommerkveld i 1889 eller 1890? familier i Nord-Østerdalen og Rørostrak- Kort sagt: tvilsomt! Årstall stemmer tene fikk føle dette på mange måter, i hverken med Bokkens historie eller det flere generasjoner, og de husker godt. man vet om Dybwads arbeid med folke- Perioden i historien da ”Taterblod” ble komedien ”Taterblod”. Men det er ikke klekket og oppført er samtidig med en usannsynlig at det har vært store og små del eugenisk/rasistiske trender og ten- sammenkomster av tatere i området da, denser i samfunnet. Kanskje den mys- og både før og etter. Tynset har defini- tiske, romantiske stemningen, kjærlig- tivt sin taterhistorie. Og Tynset-områ- heten og lengselen, sammen med bå- det/Nord-Østerdalen definitivt har sin lets lys og varme, tilbyr en slags mot- plass i Norges fortelling om de rei- vekt? Sangen har vært formidler av en sende. Mange taterfamilier har reist rørende sterkt budskap. Bokken Lasson gjennom og bodd her gjennom sine var et meget våkent, filosofisk og fram- minst 500 år i Norden (1512-2012). synt kulturmenneske, med vid horisont Spesielt etter at bergverksindustri skjøt og sterke meninger. Kan det tenkes at fart i regionen på 1600-tallet har roma- det ligger en liten kunstnerkommentar nislekter hatt forhold til traktene i i sangen, om romanifolket i tiden, som Nord-Østerdalen/Røros-regionen. Her hun og kanskje advokat/tekstforfatter var det liv og røre, muligheter for han- Dybwad ønsket å formidle? Sangens del og nyttehandverk. Det var bruk for budskap var i ”tiden” i Norge for 100 år kompetanse i handtering av hester, me- siden, i mellomkrigsåra, på 1950-, 1960- taller bl. a., for ikke å nevne musikk og , 1970-tallet. Og den ser ut til å ha sin musikkinstrumenter. Mange fór gjen- plass også i vår tid. nom disse traktene på vei gjennom Øst- Mange slags minner kan flamme Norge og en del romani familier hadde opp når man gir seg over til å oppleve sine vinterbosteder her, fram til omlag Se min ild! Visa er et eksempel på hvor- 1960- og 1970-tallet. Like mye som de dan immaterielle kulturminner, som sang er en del av regionens historie, er regi- og musikk, med sine tilhørende opple- onen også del i deres historie og fortel- velser og følelser, lever hos oss. De lever ling om seg og sine... og identitet. Kan hos oss gjennom stadig nye tider og om- hende etterkommere dukker opp på givelser, og er med å avspeile og farge-

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 29 Litt om navna: taterne/reisende romanifolket/sigøynerne/rom Taterne, også kalt de reisende, er en nordisk gren av romanifolket og deler etnisk opphav med sigøynerne. De er etterkommere etter en nordvest-euro- peiske gren av romanifolket som kom tidlig til Skandinavia. De ble først regist- rert i Danmark i 1505, og deretter i Sve- rige i 1512 hvor de feilaktig ble antatt for å være tartarer, derav navnet tater/- tattare. Rom/sigøynerne tilhører en østeuropeisk gren av romanifolket som har kommet til Skandinavia fra 1860-åra og utover. I Bokken Lassons tid, var tatere i legge våre livsopplevelser. Tatervise ved Norge akseptert som norske, mens bålet / Se min ild kan i høyeste grad knyt- sigøynere var betraktet som ”frem- tes til (også) vår region, som en del av mede” og ofte utvist fra landet. Siden vår immaterielle kulturarv. Kan hende sist på 1990-tallet anerkjenner Norge har mer enn én ”bondegutt” eller -jente Romanifolket (tatere/de reisende) og Rom i disse trakter knyttet knute på skjerf til (Sigøynerne) som to grupper, blant nor- en vakker romani jente eller gutt? ... ske nasjonale minoriteter. eller kanskje drømte om å få sjansen!

Kilder Artikkelen her er basert på innsam- • 1912(?) Taterviser af folkekomedien ling til et innlegg med tittelen See My Taterblod. Musikken arrangert for Fire, laget til en Gypsy Lore Society kon- klaver af Eyvind Alnæs. feranse i Helsinki, 2009, av Barthelemy Norsk Musikkforlag, Kristiania. sammen med prosjektmedarbeidere • Bang-Hansen, Odd 1961, Chat Noir Gjermund Kolltveit og Henning Gus- og norsk revy, J.W. Cappelens forlag, tavsen. Dette var i regi av et prosjekt om Oslo. romanifolkets musikalske uttrykksfor- • Centralteatrets 25-aars Jubileum mer, administrert av Institutt for 2. Februar 1927, Under Harald Ottos musikkvitenskap, UiO, som igjen var en ledelse. del av et større prosjekt under Norges • Gjesdahl, Paul 1964, Centralteatrets forskningsråd, som handlet om roma- historie, Gyldendal Norsk Forlag, nifolkets kultur, språk og opprinnelse. Oslo. • Gothaas, Thor 2000, Taterne – Livskampen og eventyret, Andresen & Butenschøn, Oslo. s.284 • Haslund, Ebba 1970, Aldri en grå

30 Årbok for Nord-Østerdalen 2012 hverdag. Gyldendal, om Wenche Foss, • http://www.youtube.com/watch? Hazell, Bo 2002, Resandefolket – från v=xuoYsRwMhmM, The Snapshots tattare til traveller, Ordfront forlag, 1963, ”Tatervise ved bålet”, Stockholm. s. 382 besøksdato 15.9.2012 • Lasson, Bokken 1938, Slik var det den gang, Gyldendal Norsk forlag, Oslo. • Lasson, Bokken 1940, Livet og Lyk- Om forfatteren ken, Gyldendal Norsk forlag, Oslo. Mary Barthelemy, født 1947 i Minne- • Lasson, Bokken 1947, Bokken Las- sota, USA, utdannelse i antropologi sons jubileumsalbum, Harald Lyche (BA University of Minnesota) og Folke- & Co Musikkforlag, Drammen. kunst (MA Høgskolen i Telemark/Rau- • Meltzer, Harald 1873, Fantegutten. land). Hun har vært bosatt i Røros- • Norsk visearkiv 2012, området siden 1982, og arbeider som http://www.visearkivet.no/ musiker og formidler. • Qvamme, Børre 2004, Opera og ope- Gjennom engasjement ved Røros- rette i Kristiania, Solum Forlag, Oslo. museet og Folkemusikkarkivet for Røros- • Yrvum, Laila & Johansen, Lasse, 2003, området, ble hun nysgjerrig på identi- Viser fra et folke på vandring – slik vi teten til den legendariske felespell- lærte dem. Musikk-Husets Forlag A/S, mannen ”Fant-Karl”. Dette resulterte i Oslo. Side 61. en masteroppgave (2006), boka Spell- mann på dromen (Rørosmuseet 2007) og CD-utgivelsen Fant-Karl – spelemanns- Internett arven (Ta:lik 2008). 2008-2011 var Bar- • http://en.wikipedia.org, søkeord thelemy medarbeider i prosjekt ”Romani- Bokken Lasson, lesedato 16.9.2012 folket / taterne i fjellregionen – doku- • http://en.wikipedia.org, søkeord mentasjon og formidling av deres histo- Yakov Polonsky, lesedato 15.9.2012 rie, rolle og bidrag” ved Nordøsterdals- • http://nn.wikipedia.org, søkeord museet. Pjotr Tsjajkovskij, lesedato 15.9.2012 • http://no.wikipedia.org, søkeord Bokken Lasson, lesedato 9.9.2012 • http://no.wikipedia.org, søkeord Kristiania-bohemen, lesedato 16.9.2012 • http://no.wikipedia.org, søkeord Tatere, lesedato 16.9.2012 • http://snl.no/.nbl_biografi/, søke- ord Harald Meltzer, lesedato 10.9.2012 • http://www.recmusic.org/lieder/ get_text.html?TextId=12911, The Lied, Art Song, and Choral Texts Archive, lesedato 15.9.2012

Årbok for Nord-Østerdalen 2012 31