Masteroppgave, Åselill Sæthre Dale
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Se Min Ild ... En Fortelling Om En Av Norges Mest Kjente Og Elskete Taterviser
Mary Barthelemy Se min ild ... En fortelling om en av Norges mest kjente og elskete taterviser Se min ild i mørket brenner, og i flukten gnistene dør. For en farlig brann de tenner, der hvor nattens vind den strør. Vokt deg vel for ildens prakt. Før du det vet, så er du i dens makt. Vokt deg vel kom aldrig fantens telt for nær! Stakkars den, som engang får en taterjente kjær! På mit skjerf du bandt en knute, da vi tok på broen farvel. Hvem skal løse den derute, Når vi drager hen i kveld? Når det lysner er du langt herfra. Mon om du har mig i tankene enda. Kanskje har du alt en annen på dit fang, glemmer meg som satt der før så mang en gang. Hvem av oss kjenner ikke igjen ket: Bålet brukes som et bilde for grup- denne teksten? De fleste har hørt den pens identitet og omfatter lys og varme, og mange har et spesielt forhold til trygghet og fellesskap. denne fengende, romantiske vise med Visa er stemningsfull, og gjennom en melankolsk og litt ”ladet” melodi! symboler og handling skimter vi en Den har vært med i flere generasjoner, bondegutt og en vakker taterjente, og ser ut til å være aktuell nå, særlig når deres følelser, løfter, kulturforskjeller. vi tenker på rom/sigøynerne og roma- Den er mystisk, romantisk, og noe dra- nifolket (taterne/de reisende), og mi- matisk og gir uttrykk for stor kjærlighet, noritetenes historie og kulturidentitet i lidenskap og lengsel. Kan hende den Norge. avspeiler noe vesentlig om forholdet Bålet og ilden, som ligger i kjernen mellom de reisende og de fastboende? til sangens tekst, er symboler med dype Sangen har nesten fått ”slagerstatus”. -
KA Kat 1-313
Hovedkatalog Sist oppdatert 23. januar 2020 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Hovedkatalog Oppdatert 23. januar 2020 Velkommen til ny katalog. Dette er en ajourført utgave av vår tidligere hovedkatalog, pluss en del nytt, tilsammen 4319 titler. Denne katalogen inneholder bare en liten del av samlingen vår. Flere titler finnes i Bokliste-katalogen. I tillegg har vi mye litteratur som ikke er lagt ut på internett enda. Så hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene, er det bare å ringe eller sende et brev eller en e-post. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller forskuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Boken er en venn for livet, en uselvisk venn å leve sammen med og som ikke bråker. - Ignacy Krasicki Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR............................................................................................44 - NORSK KRIM OG SPENNING.....................................................................................................71 -
Monolog Beregnet På Frua I Olsengården
Monolog beregnet på frua i Olsengården. God dag, og velkommen inn. Dere får gå inn i stua og sette dere. Det var koselig å få besøk, jeg er alene hjemme nå for mannen min er… (finn en grunn som er troverdig) Forslag: - Nede på folkebadet i Elvegata. (Der fikk man en tvistdott og litt grønnsåpe i resepsjonen) - På arbeide i Uldvarefabrikken, han var så heldig å få et skift der. - På besøk til broren sin på Fåberg, de har et småbruk der. - På Falkenberg for å kjøpe noe utstyr han trenger i smia. Hvor kommer dere fra? Hovedstaden kanskje? Kom dere med toget? Er det mye arbeidsledighet der dere bor? Ja, det er jo vanskelige tider, det har vel dere erfart også. Det har vært vanskelig her altså. Mange har gått uten arbeid i lange tider, og for dem som har hatt arbeide så har de opplevd at lønningen har gått nedover, og det skal jeg love at det har ikke prisene på det man skal kjøpe. Vi har klart oss på det som mannen min har tjent på å sko hester i smia her vi. Han har vært hovslager i alle år. Men i de siste årene så har det blitt mindre hest blant folk altså. Det kommer flere og flere slike automobiler. Ja, det er snart ikke en dag uten at vi ser automobil nede i gata her nå. Er det slik der dere kommer fra også? Det er så mye spetakkel med disse nymotens bilene, skremmer både unger og hester gjør de også. I og med at mannen min har mindre å gjøre som hovslager er vi så glad når de ringer fra Uldvarefabrikken (Margarinfabrikken) så mannen min kan arbeide noen skift der, for da får vi det til å gå rundt allikevel. -
Virtuelt Figurteater /Animasjon På Scenen
Tidsskrift for figurteater 1/2012 ÅND I HANSKE Virtuelt figurteater /Animasjon på scenen Årgang 30 I ÅND I HANSKE TEMA: 3 Ånd i hanske ISSN 0800-2479 VIrtuELT FIGurtEATER/ STYRELEDER I UNIMA ANIMASJON PÅ SCENEN Festivaler og jubileer Redaksjon og nye treff Ansvarlig redaktør Hedda Fredly 6 [email protected] +47 976 66 361 4 Kristian Pedersen Logisk, matematisk eller alle tre LEDER – redaktØREN Redaksjonsmedlemmer: Levendegjøring – alltid Lise Hovik [email protected] 14 Viktorija Rudyte Davies [email protected] 27 Karstein Solli Mona Wiig og Marit Ulvund MIN fiGURTEATER- [email protected] Mellom figur og animasjon HVERDAG Utgiver: Torill Næsheim UNIMA-Norge, 18 forening for figurteater Viktorija Rudyte 28 Årsabbonement kr 250,– The Body as a Laboratory Løssalgspris kr 70,– Anne Helgesen and a Theatre Bankkonto Chat Noir fyller 100 år: 1607 55 74294 Småkunstens laboratorium Foto forside Carles Rodriguez 34 Foto bakside Velkommen til Figurtreff Krostian Pedersen Trykk 35 Prinfo Unique LA meG presentere … Form Oksen Ferdinand Eller med a 36 ANMELDELSE Mona Wiig Jubileumsboka til Figurteatret i Nordland II F ESTIVALER OG jubileer OG nye treff Som leserne av Ånd i hanske vet, har flertallet i styret i UNIMA Norge dess- verre følt seg tvunget til å avlyse festivalen Fri Figur, som vi etter planen skulle ÅND I HANSKE arrangere i mai i år. Styret jobber nå, sammen med Oslo Nye, Riksteatret og Figurteatret i Nordland med å arrangere et Figurteatertreff 14. og 15. mai i stedet. Sett av dagene og kom! Styret er også i gang med planleggingsarbeid og søknadsskriving med henblikk på å realisere Fri Figur-festivalen neste år. -
«Kultur Er Kunsten Å Ikke Skape
.. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Sonja Henie. Billedhugger Per Ung, 1986 Billedhuggere Gustav Vigeland (1869-1943), Per Ung (1933-2013), Arne Durban (1912-1993), Ottar Espeland (1913-96), Nils Aas (1933-2004), Asbjørg Borgfeldt (1900-76), Dyre Vaa (1903-80), Nic(olai) Schiøll (1901-84), Arne Vinje Gunnerud (1930-2007), Joseph Grimeland (1916-2002), Ørnulf Bast (1907-74), Gunnar Utsond (1854-1950) Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor 2016-III Billedhuggere .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel © Kulturelle fotspor 2 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Billedhuggere..... trengsel der av folk som ville studere livet i all dets Gustav Vigeland (1869-1943) nakenhet. Nettopp dette var det Vigeland hadde villet: fremstille livet slik det var, fra vugge til grav, I gamle dager, det vil si før ca. 1920, gikk det bare ja fra fosterstadiet til dødens komme. en enkel liten trebro med en foss under mellom de Men idéen bak hele broen var langt fra klar. Det to Frognerdammene. Den var i bruk da den norske ble aldri tydelig hva det hele skulle bety. For stat feiret sitt hundreårsjubileum i 1914 med en eksempel fant man mye vold, kamp, brutalitet der større utstilling på Frognerjordene og Tørtberg. Og - hva betydde det? Mannen som sparket sine små «kloppen» som de kalte den, var stadig i tjeneste da barn fra seg - var det en sint far, eller kanskje et hele området grodde igjen etter utstillingen og ble bilde på kunstneren som føler idéene strømme på fylt med småskog og busker. -
Sammenrediert Rsmelding 2006
Årsmelding Norsk kulturråd 2006 Årsmelding Norsk kulturråd 2006 ........................................................................................... 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 Råd og utvalg .......................................................................................................................... 4 Norsk kulturfond ................................................................................................................. 7 Hovedfordeling av Norsk kulturfond 2006 .................................................................................... 8 Oversikt over søknader 2006 ..................................................................................................... 8 Statistikk ................................................................................................................................9 Fylkesvise fordelinger i 2006.....................................................................................................11 Forholdet mellom antall søknader og tildelinger fordelt på fylker i 2006...........................................12 Administrasjonsutgifter........................................................................................................13 Driftsutgifter ..........................................................................................................................13 Inntekter ...............................................................................................................................13 -
Ernst Rolf V\344Gvisare Reviderad
Vägvisare till Ernst Rolf Register till Falu kommuns Ernst Rolf-samling Sammanställd av Elisabet Hemström Reviderad upplaga Utgiven av Falu kommun, kultur- och ungdomsförvaltningen 2008 3 FÖRORD I år är det 30 år sedan Falu kommuns Ernst Rolf-samling började byggas upp. Till stor del består den av ett antal separata, donerade eller inköpta, samlingar, som fått förbli samman- hållna. Den första donerades till Falu stadsbibliotek 1978 av f. d. falubon Bertil Aspman (1911- 2002), då bosatt i Övertorneå. Han hade låtit binda in sina Rolfnoter i 18 svarta och blåa band med guldtryck. Detta betraktar vi som vår ”grundsamling”, vilket har inneburit att de enstaka nothäften som vi senare har köpt och fått också har införlivats med den, men i gröna band. Alla dessa volymer (hittills 27 st) har alltså titeln ”Bertil Aspmans samling”. Nästa stora samling köptes från teatermannen Haakon B. Nielsons dödsbo i Oslo 1984. Nielson hade samlat på allt om Ernst Rolf och bl. a. sammanställt ett antal vackra album om revykungens liv. Sina noter hade han delat upp i 9 volymer i kronologisk ordning, med anknytning till de olika revyerna, och lagt dem i kartongomslag. Dessa noter har sedermera bundits in i röda band med Nielsons rubriker på. I Nielsons samling ingick även ett stort antal vishäften och revyprogram. För att i möjligaste mån fylla luckorna i dessa samlingar gjordes efterforskningar efter Rolf- noter hos alla större bibliotek och arkiv och kopior beställdes av det vi saknade. Därför finns mindre samlingar med kopior av notblad från Kungliga Biblioteket, SKAP:s arkiv, Svenskt musikhistoriskt arkiv och Teatermuseet i Eskilstuna. -
F:\VHL\VHL200~3\Blad 2002-2.Pmd
VELKOMMEN TIL VÅRVANDRING Onsdag 4. juni 2002 kl. 1800 vil Truls Astrup ta oss med PÅ JAKT ETTER BOBSLEIGHBANEN DE SMELTEDE SPOR ET 50-ÅRS MINNE Fremmøte ved Sporten Vi håper på pent vær og en hyggelig tur. Etter turen kan vi på egen regning ta et smørbrød sammen på Frognerseteren VEL MØTT 1 DE FØRSTE BEBOERNE I HOLMENKOLLBANENS TOMTEBELTE AV INGEBORG HVIDSTEN faktor Rudolfs tomannsvilla (en faktor er leder for et trykkeri). Finn Sejersted Det har vært ulike oppfatninger om hvem bygget en villa på en utsiktstomt ovenfor de første villabeboerne i Holmenkollen Slemdal mot Gråkammen. var, alt fra at de var en uensartet gruppe Til sammen utgjorde villastrøkets til velstående sosiale grupper. Min øverste sosiale sjikt en gruppe på rundt undersøkelse omfatter de aller første 10 til 15 personer. Disse var embetsmenn, villabyggerne fram til 1900. Tilbudet om hadde ledende offentlige stillinger, eller ferdighus, både i forhold til kostnadene tilhørte en gruppe profesjonsyrker og ved å anskaffe dem, og hva slags bolig- grupper innenfor det akademisk form de representerte, viser at de både utdannede næringsborgerskapet, som kunne være ment for middelklasse- ingeniører, jurister og leger. Som vi så grupper og for overklassegrupper. De villaer som faktisk ble oppført, var store og bar jevnt over preg av solide øko- nomiske kår. Det var likevel klart sosiale forskjeller mellom de ulike gruppene som flyttet opp. Overklassegrupper Det ser ut til at det var initiativtakerne til utbyggingen av Holmenkollbanen og en krets rundt disse, som ledet an blant de første beboerne i tomtebeltet. Sentrale personer i A/S Holmenkolbanens ledelse som ingeniør Heyerdahl, direktør Sejer- sted og advokat Bjerke bygde alle hver sin villa på de fineste tomtene på over- siden av banen mellom Ris og Slemdal. -
Teatervitenskapelige Studier
Teatervitenskapelige studier 1/2019 Teatervitenskapelige studier 2019 Nummerredaktører: Ellen Karoline Gjervan og Ragnhild Gjefsen Ansvarlig redaktør: Tor Bastiansen Trolie – [email protected] Publisert av Teatervitenskap, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, Universitetet i Bergen Bergen Open Access Publishing – https://boap.uib.no/index.php/tvs ISSN 2535-7662 This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (CC-BY, http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/) TEATERVITENSKAPELIGE STUDIER 1/2019 Introduksjon I årets første nummer av Teatervitenskapelige studier byr vi på tre artikler som hver for seg gir ny innsikt i ulike teatervitenskapelige felt, samtidig som de kan fungere som en tretrinnsrakett for hverandre. Første artikkel handler om den tidlige fasen i den norske teaterkritikkens historie. Med teaterkritikeren Ole Rein Holm og tidsskriftet Critica som utgangspunkt, får vi et innblikk i hvordan scenekunst ble omtalt og vurdert i første halvdel av 1800-tallet. Artikkelforfatteren argumenterer for hvordan teaterkritikken er noe mer og annet enn et underkapittel i litteraturkritikken, og at den må undersøkes i en flerstemt kontekst som tar høyde for både estetiske, politiske, språklige og personlige diskurser. Neste artikkel bruker blant annet teaterkritikk som kilde for å undersøke hvordan oppsetninger av ett og samme stykke, Henrik Ibsens Gengangere, har vært gjort på ett teater mellom 1890 og 2011. Her kommer det fram at en endring i hvordan man tenkte rundt iscenesettelser skjedde rundt 1937 – hvor teaterforestillingen i større grad forstås som noe eget og annet enn tekstforelegget. Den siste artikkelen i dette nummeret handler om nettopp en av de strømningene som var med på å prege vår moderne forståelse av teaterforestillingen som et eget kunstverk – nemlig avantgarde-bevegelsen. -
«Nå Gjelder Det Å Få Sagt Det Uten Å Si Det» En Analyse Av Oslo-Revyenes Driftsrammer Og Repertoar Fra 1940 Til 1946
«Nå gjelder det å få sagt det uten å si det» En analyse av Oslo-revyenes driftsrammer og repertoar fra 1940 til 1946 Aleksander Breiby Herseth Masteroppgave i historie HIS 4090L Institutt for arkeologi, konservering og historie Det humanistiske fakultetet Universitetet i Oslo Våren 2020 ii «Nå gjelder det å få sagt det uten å si det» En analyse av Oslo-revyenes driftsrammer og repertoar fra 1940 til 1946 Tegn uten mellomrom: 222 720 iii iv Forord Så gikk Den svarte katta i Edderkoppens nett, Central ble sammensetningen, og ordene ble ett med tidsendringens virkning, et nytt direktorat, som sammen med teatrene ble oppgavens format. I forord skal det takkes, og takken starter der hvor møte med historien får speile hvem en er. Så takk til «bæss’foreldre» som svarte på og ga et tidsbilde ei virk’lighet, og drømmene et ja. En ekstra takk til Øystein for veiledning og svar, for litteratur og kilder på spørsmål som en har. En takk til Villa Gro Gro for kildemateriell, til Riksarkiv og bibliotek, det gjør seg ikke selv. Og mamma, takk for hjelpa, for at du tok deg tid til gjennomlesning, språkvask og slikt i blekka mi. Og takk til gode venner for støtte og for ord. - Et år av min nysgjerrighet er skrevet ned på jord. Masteroppgaven ble skrevet som en del av Lektorprogrammet ved UiO fra våren 2019 til våren 2020. Oppgaven ble veiledet av Øystein Sørensen. Aleksander Breiby Herseth Sagene, 25. mai 2020 v vi Sammendrag Masteroppgaven tar for seg Oslo-revyenes driftsrammer og repertoar fra 1940 til 1946. -
Kabaret, Det Revolusjonære Og Poetiske Teateravantgarde I Norge 1920–1950
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by Bergen Open Access Publishing (University of Bergen Library) TEATERVITENSKAPELIGE STUDIER 1/2019, 53–66 Kabaret, det revolusjonære og poetiske Teateravantgarde i Norge 1920–1950 Knut Ove Arntzen Abstract: In Norway, the theatrical avant-garde, 1920–1950, was oriented towards cabaret dramaturgy and symbolism. There also developed a direction of political theatre, as well as tendencies towards a more poetic-theatrical kind of theatre. Directors as Agnes Mowinckel and Hans Jacob Nilsen were central to this development in both private and institutional theatres. A monumental realism had already established itself as a Norwegian directing style in connection with the Ibsen-tradition at Nationaltheatret, where Johanne Dybwad was a prominent figure. A major director of the avant-garde was Stein Bugge, who also wrote comedies of the grotesque kind. The article also gives examples of the cabaret culture in the arctic, exemplified by popular revues with participation from traveling directors like the Jewish Salomon Schotland. One can basically speak of a revolutionary avant-garde also, using amateur theatre like in the work of Olav Dalgard. This avant-garde would by the 1950s be followed up by dramatic writers like Tarjei Vesaas and Georg Johannessen, preparing the way for new tendencies of cabaret and laboratory theatre, like ‘Odin Teatret’, founded in Oslo in 1964. The fact that ‘Odin Teatret’ after a couple of years left Norway for Denmark, represented a temporary halt for Norwegian avant-garde until a new social oriented and performative avant-garde came about in the 1970s. -
Musikalsk Modernisering
Astrid Kvalbein Musikalsk modernisering Pauline Hall (1890-1969) som komponist, teatermenneske og Ny Musikk-leiar Avhandling for graden Ph. D. Noregs musikkhøgskole 2013 NMH‐publikasjonar 2013:2 © Astrid Kvalbein ISSN: 0333‐3760 ISBN: 978‐82‐7853‐078‐8 Noregs musikkhøgskole PB 5190 Majorstua NO‐0302 OSLO Telefon: (+47) 23 26 70 00 E‐post: [email protected] nmh.no Publisert i samarbeid med Akademika forlag Trykk: AIT Oslo AS FØREORD Etter seks-sju års meir og mindre intenst samvær med den mangesidige Pauline Hall frå Hamar, Kristiania, Paris, Berlin med meir er det godt å seie takk for følgjet – i alle fall for ei stund. Doktorgradsarbeidet har innebore mange spennande reiser i tid, geografi og ikkje minst musikk, det har vore hardt arbeid, frustrasjonar, små og store skrive- og syngegleder. No ligg det omsider her, dokumentert i bok- og CD-form. Mange har vore med på ferda, og skal ha takk: først hovudrettleiar professor Elef Nesheim ved Noregs musikkhøgskole (NMH), for ustoppeleg entusiasme, store kunnskapar og hjelp med struktur og pågangsmot i alle fasar. Så birettleiar professor Erling Sandmo ved historisk fakultet UiO, for skarpe lesingar og alltid like hyggelege samtalar. Takk skal òg lektor Erik Steinskog ved Københavns Universitet ha, for verdifulle tips og utfordringar som opponent på prøvedisputas. Frå songarhald har rettleiinga frå professor Barbro Marklund og universitetslektor Ståle Ytterli ved NMH vore rik, utviklande og morosam. Også musikarane som har tatt del på dei ulike konsertane skal ha varm takk – særleg pianistane Jorunn Marie Bratlie og Ivar Anton Waagard, begge førsteamanuensisar ved NMH og utruleg givande å samarbeide med.