Virtuelt Figurteater /Animasjon På Scenen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Tidsskrift for figurteater 1/2012 ÅND I HANSKE Virtuelt figurteater /Animasjon på scenen Årgang 30 I ÅND I HANSKE TEMA: 3 Ånd i hanske ISSN 0800-2479 VIrtuELT FIGurtEATER/ STYRELEDER I UNIMA ANIMASJON PÅ SCENEN Festivaler og jubileer Redaksjon og nye treff Ansvarlig redaktør Hedda Fredly 6 [email protected] +47 976 66 361 4 Kristian Pedersen Logisk, matematisk eller alle tre LEDER – redaktØREN Redaksjonsmedlemmer: Levendegjøring – alltid Lise Hovik [email protected] 14 Viktorija Rudyte Davies [email protected] 27 Karstein Solli Mona Wiig og Marit Ulvund MIN fiGURTEATER- [email protected] Mellom figur og animasjon HVERDAG Utgiver: Torill Næsheim UNIMA-Norge, 18 forening for figurteater Viktorija Rudyte 28 Årsabbonement kr 250,– The Body as a Laboratory Løssalgspris kr 70,– Anne Helgesen and a Theatre Bankkonto Chat Noir fyller 100 år: 1607 55 74294 Småkunstens laboratorium Foto forside Carles Rodriguez 34 Foto bakside Velkommen til Figurtreff Krostian Pedersen Trykk 35 Prinfo Unique LA meG presentere … Form Oksen Ferdinand Eller med a 36 ANMELDELSE Mona Wiig Jubileumsboka til Figurteatret i Nordland II F ESTIVALER OG jubileer OG nye treff Som leserne av Ånd i hanske vet, har flertallet i styret i UNIMA Norge dess- verre følt seg tvunget til å avlyse festivalen Fri Figur, som vi etter planen skulle ÅND I HANSKE arrangere i mai i år. Styret jobber nå, sammen med Oslo Nye, Riksteatret og Figurteatret i Nordland med å arrangere et Figurteatertreff 14. og 15. mai i stedet. Sett av dagene og kom! Styret er også i gang med planleggingsarbeid og søknadsskriving med henblikk på å realisere Fri Figur-festivalen neste år. SVEIN GUNDERSEN Det er gledelig at vi har grupper som produserer figurteater i Norge, til tross for Styreleder i UNIMA Norge vanskelige arbeidsforhold. Flere av disse gruppene har holdt ut i årtier, og lager og fagansvarlig ved ikke bare teater, men produserer også egne figurteaterfestivaler, slik Kattas figurteater studiet, HiO har gjort i Tønsberg, og Levende dukker nå gjør i Asker, i anledning sitt 25-års- jubileum. Jubileumsfestivalen til Levende dukker blir avviklet på Asker Kulturhus 27.–29. «At kunstnerne april. Den presenterer Levende dukkers egne produksjoner, og forestillinger de har arbeidet fram sammen med andre kunstnere. Jubileumsfestivalen byr også våre har klart å på kurs i skyggeteater ved den danske figurteaterspilleren Ida Tjalve, og semi- holde hodet kaldt nar med engelske Chris Pririe, som kjent fra gruppen Green Ginger. Vi benytter og hjertet varmt sjansen til å gratulere med en spennende og framtidsrettet festival – som vi også håper mange av våre medlemmer vil nyte godt av. i dette feltet gjen- nom så mange år Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere Musidra teater med utrolige 40 år! Jubileet var riktignok i fjor, men Camilla Tostrup er nå på veien med sin vitner om livskraft jubileumsforestilling Ingebjørgs saga, som også vil bli å se på Levende dukkers og vilje.» festival. At kunstnerne våre har klart å holde hodet kaldt og hjertet varmt i dette feltet gjennom så mange år, vitner om livskraft og vilje, og vi håper innsat-sen deres vil være til inspirasjon for figurteaterfolket som kommer etter dere. Så: gratulerer med de 40 – og gratulerer med de 25, og lykke til med fremtiden, vi regner med å høre mer fra dere. I UNIMA International arbeider de forskjellige kommisjonene nå for å kunne legge frem resultatene fra sitt satsingsområde på verdenskongressen i Chengdu i mai. Knut Alfsen, som sitter i Executive Commitee, Kenneth Dean og under- tegnede, som sitter i European Commitee, vil representere UNIMA Norge på kongressen. I European Commitee har vi gått inn for å bygge opp nettstedet www.road-of-puppetry.com. Jeg minner om at norske profesjonelle grupper som ønsker å være representert på siden, må melde fra til UNIMA sitt kontor på Trafo ([email protected]). En annen organisasjon som har sett dagens lys det siste året er NEECPA, The Northern and Eastern Centre for Puppet Arts. NEECPA er en organisasjon uavhengig av UNIMA, og ble stiftet i Tallinn i november i fjor. De tre første årene blir organisasjonen støttet av det nordisk-baltiske Mobility Programme for kultur- og nettverksbygging, og administrert av NUKU-teatret i Tallinn. NEECPA er en nettverksorganisasjon for profesjonelle aktører innen figurteaterfeltet, og man søker kontoret i Tallinn om medlemskap. Årsavgiften er symbolsk, håpet er at mange kan ha anledning til å være med og utveksle informasjon og idéer. Se www.nuku.ee/english/neecpa. Vi har nettopp feiret verdens figurteaterdag. Selv feiret jeg i Tallinn, sammen med 17 studenter fra figurteaterutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og fikk oppleve flott figurteater. Det håper jeg flere av dere gjorde også. Så jeg slutter med et: Lenge leve firgurteaterkunsten! UNIMAs leder 3 LevendeGJØRINg – alltid Samarbeid mellom animasjons- og figurteatermiljøet har ikke nødvendigvis stått så sterkt i Norge. Men artiklene i dette temanummeret viser at samspill der de ulike uttrykkene og fagene får utfylle hverandre gir mulighet for at det dannes noe helt nytt i mellomrommet. Nye koblinger trenger absolutt ikke tilsløre, men kan løse opp og skape originale perspektiver og formuttrykk. «Hvorfor velger man å jobbe med figurer i stedet for levende skuespillere? HEDDA Fredly Hva kan figurene gjøre bedre enn skuespillerne?», reflekterte dukkespiller Jack Ansvarlig redaktør Markussen i et intervju i forrige utgave av Ånd i hanske. Denne betraktningen på valg av virkemidler kan man anta at finnes, eller i alle fall bør finnes, i all kunst- nerisk produksjon. «Man arbeider Personlig er jeg veldig var på om sceniske uttrykk oppleves som rent effekt- makeri, om regigrepene og valgene av virkemidler bare er anvendt for å impo- med å blåse nere og blende, men så oppfattes det hele bare hult og dødt. Dette mener jeg liv i det livløse, kan skje når kunstnerne ikke har reflektert nok i produksjonsfasen, at uttrykkene på scenen ikke er knadd og utfordret nok, at man har blitt forelsket i enkelte grep tidlig i prosessen og latt dem stå uforandret helt fram til de får møte publikum. – og i publikum.» Da er det forfriskende å lese Kristian Pedersens betraktninger i artikkelen side 7, om sin rolle som animatør i sceniske produksjoner: «Hva har mine visualiseringer egentlig der å gjøre? Skal det illustreres konkret eller abstrakt? Går noe av inn- holdet tapt i overføringen? Blir noe nytt tilført? Målet er alltid å forsøke å skape et tolkningsrom (…) for at [animasjonen] skal ha en funksjon». Animasjon på scenen kan være med på å åpne opp og skape disse tolknings- rommene, både for tilskuerne og kunstnerne. Jamfør Pedersens spennende refleksjoner rundt hvordan det magiske «hammerspace» kan la publikum godta nesten hva som helst av de mest fornuftsstridige affærer. Likeså med bruk av forskjellig ny teknologi på scenen, blant annet som i formen cyborg-teater, som Viktorija Rudyte Davies presenterer i artikkelen «The body as a laboratory and a theatre». Også cyborgteater sprenger de begrensningene en «ren» skuespiller har ved bruk av kun egen kropp som middel for sceniske uttrykk. I Danmark omtales figurteater blant annet som animasjonsteater. Jeg skal ikke bringe på bane en ny begrepsdebatt her, men man kan for ordens skyld nevne at begrepet animasjon på norsk henger sammen med det latinske ordet for sjel (animatus betyr «levende»). Animasjon kan derfor bety «levendegjøring» og «besjeling» eller også «oppmuntring» og «tilskyndelse». Både i animasjon, figurteater og cyborgteater arbeider man altså med det samme; å blåse liv i det livløse, på scenen – og forhåpentligvis også i publikum. 4 leder – redaktØREN TEMA: Virtuelt figurteater /Animasjon på scenen THEATRICAL CYBORG: Piero Steiner in Marcel·lí Antúnez Roca’s performance Pol (2002). In this mecha- tronic performance Steiner and Roca wore dreskeletons (exoskeletal body interfaces) in order to tell a story inspired by many European tales. (Photo: Darius Koehli) leder – redaktØren Virtuelt figurteater / Animasjon på scenen 5 FLEKSIBELT: En stilisert og modulbasert scenografi ga tumleplass for både projeksjoner og skuespillere (Johanna Mørck og Tobias A. Heiberg). (Foto: Jon Terje Hellgren Hansen) 6 L OGISK, matematisk, ELLER alle tre Animasjon på scenen skaper spillerom for det usannsynlige. I en samtale kom jeg til å si at «det er jo kult med en ettroms i Gamlebyen». Min venn hørte feil og trodde jeg sa «det er jo kult å være matros i Andeby». Av de to scenarioene foretrekker jeg helt klart det siste – et akrobatisk tankesprang. Det minner meg om at man ikke nødvendigvis skal la sannheten stå i veien for en god historie. KRISTIAN PEDERSEN Selvstendig animatør At det rasjonelle må vike til fordel for historien gjelder også fysikkens og formgiver i Oslo lover, og i arbeidet med animasjon – å tøye strikken litt, for å gi plass til noe fantastisk. I animasjonens verden fins det endeløst av eksem- pler, og min personlige favoritt er Hammerspace. Dette er et begrep som beskriver det rommet fra hvor animasjonskarakterer kan hente Maria & José objekter de måtte trenge, men som det rasjonelt nok ikke er plass til noe sted i bildet. For eksempel når Tom og Jerry jager hverandre, og Utøvere/idé/manus: Jerry nyttig nok kan trekke fram en diger hammer fra bak ryggen for Johanna & Tobias å smelle Tom i hodet, har Jerry hentet den fra nettopp Hammerspace. Regi & koreografi: Sigrid Edvardsson For å komme videre i historien må vi få inn denne hammeren, men Lyddesign: akkurat hvor den kommer fra, se det er ikke så nøye. Ved hjelp av Ham- Erik Hedin merspace kan en campingvogns interiør og volum tilsvare et palass, en Scenografi: elefant kan gjemme seg bak et kosteskaft, og man kan hoppe ned i en Katja Ebbel Frederiksen skuff for så å komme ut av et telefonrør. Innenfor visse rammer kan jeg Animasjon: som publikummer akseptere nær sagt hva som helst, og jeg setter stor Kristian P.