DOCSLIB.ORG

Årsmelding 2012

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Årsmelding 2012 Årsmelding 2012 1 Årsmelding 2012 Innhold Hovedtrekk 2012 ................................... 4 Fornying.............................................. 6 Forvaltning.......................................... 12 Formidling.......................................... 16 Forskning ............................................ 28 Personale 2012.................................... 34 Oslo Museums styre 2012....................... 36 Styrets beretning 2012 ........................... 37 Regnskap 2012 .................................... 38 Balanse 2012 ..................................... 39 Noter 2012 ......................................... 41 Revisjonsberetning 2012 ........................ 44 2 Årsmelding 2012 Denne side: Byvandring på norsk og arabisk v/formidler Marte Marie Ofstad. Foto: Oskar Seljeskog / Oslo Museum Forsidefoto: Fra vinterferietilbudet Barnas Fjesdager på Bymuseet Foto: Fredrik Birkelund / Oslo Museum 3 Årsmelding 2012 Hovedtrekk 2012 Stiftelsen Oslo Museum ble etablert i 2006 som en sammenslutning av Bymuseet, Interkulturelt Museum og Teatermuseet, og er et kulturhistorisk og samtidshistorisk museum for Oslos historie, teaterhistorie og kulturelt mangfold. Museet er i hovedsak finansiert av Oslo kommune og Kulturdepartementet. Visjonen fram mot 2015 er at Oslo Museum skal være en attraktiv og relevant møteplass i den mangfoldige storbyen. 2012 var et aktivt år med fire nye samarbeid med Aftenposten Aften om Arbeidet med tilgjengeliggjøring av kulturhistoriske utstillinger, et attraktivt debattmøter og publisering av historis- utstillingsarealene i Frogner hoved- publikumsprogram, dialog- og debatt- ke oslobilder, både i papirutgaven og gård i tråd med kravene til universell møter, stor aktivitet på nett og i sosiale på nettstedet osloby.no. Et nytt digitalt utforming ble startet opp i samarbeid medier, ferdigstillelse av to forsknings- kulturminneatlas for Groruddalen ble med Kulturetaten, Oslo kommune med baserte bøker og digitalisering og ferdigstilt i samarbeid med Byarkivet plan om ferdigstillelse våren 2013. tilgjengliggjøring av billedsamlingene. og Byantikvaren, og arbeidet med en Prosjektmidler fra Oslo kommune, digital guide til Akerselva ble videreført Kulturelt mangfold OBOS og Sparebankstiftelsen gjorde under ledelse av Norsk Teknisk Mu- Oslo Museum er nav i Nasjonalt nett- også at vi kunne starte opp arbeidet seum. Flere digitale historiefortellinger verk for minoriteter og mangfold. Nett- med en ny utstilling om Oslos historie. er produsert i tilknytning til pågående verket har i 2012 gjennomført et re- prosjekter og formidlet både i utstillin- krutteringsprosjekt, der målet har vært Rullering av strategisk plan ger og på Digitaltfortalt.no og Youtube. å få flere med minoritetsbakgrunn inn i Museets styre vedtok i 2012 en ny museene og arrangert to fagsamlinger. strategisk plan for perioden fram Industri- og arbeiderhistorie Vandreutstillingen «Spor på stedet», til 2015. Planen viderefører mange Museet fikk midler fra Kulturdeparte- som åpnet på Bymuseet i april, har av prioriteringene i den foregående mentet til å utvikle en ny formidlingsa- også vært et viktig nettverksprosjekt. planen, men legger sterkere vekt på rena for arbeider- og industrihistorie Museet videreførte det omfattende museets utadrettede virksomhet som ved Akerselva i samarbeid med Norsk dokumentasjons- og forskningspro- nye utstillinger, aktivitet på nett og i Teknisk Museum, Arbeiderbevegelsens sjektet om rom-folk i Oslo i samarbeid sosiale medier, skoletilbud og digital arkiv og bibliotek og Oslo kommune/ med blant annet Kirkens Bymisjon og tilgjengeliggjøring av samlingene. Et bydel Sagene. Den nye arenaen har Kulturhistorisk Museum. Prosjektet er overordnet mål er flere brukere av fått navnet Arbeidermuseet og skal finansiert av Norsk Kulturråd og skal museets totale tilbud. Museet skal åpne i juni 2013. I påvente av åpning formidles i en ny utstilling i 2014. I utøve sin samfunnsrolle ved å for- av det nye utstillingslokalet, ble det Galleri IKM ble det vist fem utstillinger midle kunnskap som endrer holdnin- laget et omfattende publikumstilbud av kunstnere med minoritetsbakgrunn ger, fordommer og perspektiver, og med vandringer, foredrag og fami- eller som tematiserte forholdet mellom har som ambisjon å være en arena liearrangementer parallelt med at minoritet og majoritet. Museet feiret for kunnskapsformidling, dialog og utstillingskonseptet ble utviklet. også 100-årsjubileet for fødselen til refleksjon. Sentralt i planen står arbeid den første fargede operastjernen Anne med etnisk og kulturelt mangfold. Fysisk og digital tilgjenglighet Brown med miniutstilling og konsert. Oslo Museum forvalter større sam- Nett, sosiale medier linger av foto, kunst og gjenstander. Livslang læring og digital formidling Digitalisering og tilgjengeliggjøring Oslo Museum arbeider bevisst for å Styrkingen av museets kompetanse av samlingene på nett har vært et gjøre museet tilgjengelig for alle og på nett og sosiale medier ble videre- prioritert arbeidsområde. Antallet å være en arena for livslang læring. ført. Nettsidene ble videreutviklet og brukere av nettstedet oslobilder.no Museet har hatt skoletilbud i tråd aktiviteten på Facebook og i andre øker stadig, og tilbakemeldingene med kompetansemålene i Kunn- sosiale medier økte. Nytt av året var et fra publikum er entydig positive. skapsløftet, og har fått støtte til 4 Årsmelding 2012 På kulturminnedagen åpnet vi Frogner Hovedgårds ballsal til glede for liten og stor. Foto: Kristin Gaukstad / Oslo Museum flere tilbud innenfor «Den kulturelle (103 124), men en oppgang fra 2010 driften, og Norsk Kulturråd, OBOS, skolesekken». Vi har også laget tilbud (79 888). Medvirkende årsaker til Bergesenstiftelsen, Stiftelsen Fritt til byens seniorer gjennom «Den nedgangen kan være byggearbeider Ord, Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken» og hatt en og perioder med stengte utstil- kulturelle spaserstokken, Frogner- aktiv rolle i prosjektet «Møte med lingsarealer og en sommerutstilling på parkens venner, Utenriksdeparte- minner», som er et tilrettelagt formid- Bymuseet som ikke appellerte til brede mentet, Den nederlandske ambas- lingstilbud til personer med demens. publikumsgrupper. Museet har gratis sade i Oslo og Platou arkitekter for adgang for å være tilgjengelig for alle. støtte til prosjekter og utstillinger. Publikumsbesøket Museet hadde et samlet besøk på Takk! 87 886. Besøkstallene viser en Oslo Museum takker Oslo kommune Lars Emil Hansen nedgang i besøk i forhold til 2011 og Kulturdepartementet for midler til Direktør 5 Årsmelding 2012 Fornying MÅL: Gjennom faglig utvikling, nytenkning og profesjonalisering skal museene være oppdaterte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. (St.meld. nr. 49. (2008-2009) Framtidas museum) Byvandringen langs Akerselva var med sine 8,2 km årets lengste. Her Byantikvar Janne Wilberg som forteller om Seildukens transformasjon til Kunsthøgskole. Foto: Oskar Seljeskog / Oslo Museum Oslo Museum arbeider kontinuerlig faglig utvikling, forskning og digitalisering og tilgjengeliggjøring av med å fornye museet som en publikumstilbud. I museets samlinger og utstillingsarealer står i kunnskapsbedrift med en aktiv strategiplan 2012-2015 videreføres fokus for fornyingsarbeidet. Museets samfunnsrolle. Museets økonomiske planer for en innholdsmessig personale deltar jevnlig på kurs og prioriteringer gjenspeiler dette. fornyelse. Museets samfunnsrolle, seminarer i regi av de nasjonale Vi tilstreber minimal ressursbruk kritisk formidling, minoriteter og nettverkene og andre institusjoner til administrasjon og prioriterer mangfold, digital formidling og for å heve sin kompetanse. 6 Årsmelding 2012 FAGLIG UTVIKLING, NYTENKNING eringsdata fra deltagende aktører til en arbeider med immateriell kulturarv i tre OG PROFESJONALISERING rapport som ferdigstilles i januar 2013. prosjekter. Forskningsprosjektet «Lyd- spor i endring» er et doktorgradsar- Nettverksprosjekt 2: beid om lyd som immateriell kulturarv. Prosjektet ble startet opp i 2010 og Vandreutstillingen Det nasjonale studerer hvordan lyd brukes for å sette museumsnettverket «Spor på stedet» oss selv inn i en meningsfull sam- Oslo Museum er ansvarsmuseum eller Utstillingen handler om engasjement, menheng. Lyder som knytter oss til et «nav» for Nasjonalt museumsnettverk dialog og identitet, belyst gjennom fellesskap vil være spesielt viktig for for minoriteter og kulturelt mangfold ni personer med minoritetsbak- personer med migrasjonserfaring, som (Mangfoldsnettverket). Museet deltar grunn som har satt spor etter seg i flytter mellom ulike lydlandskap. Det både i dette og andre nettverk for å sitt nærmiljø. Utstillingen åpnet på nyoppstartede dokumentasjons- og sikre egen faglig utvikling, nytenkning Bymuseet 24. april og ble vist til 25. forskningsprosjekt «Romfolk i Norge» og profesjonalisering, og for å bidra til september, da den gikk videre til vil også tematisere immateriell kultur- kompetanseoverføring til andre muse- Haugalandmuseene. Åtte nettverks- arv. (Begge disse prosjektene omtales er. I tillegg til Mangfoldsnettverket, er museer har vært involvert i prosjektet. nærmere i kapittelet om forskning.) I museet med i Fotonettverket, Magasin- tillegg formidler museet immateriell nettverket, Samtidsnettverket, Brudd- Fagkonferanse 1: kulturarv gjennom publikumstilbudet nettverket og Herregårdsnettverket. «Mangfold og ledelse» «Babysang» (Omtales nærmere i kapit- Museet deltar
Load more

Recommended publications
  • Se Min Ild ... En Fortelling Om En Av Norges Mest Kjente Og Elskete Taterviser
    Mary Barthelemy Se min ild ... En fortelling om en av Norges mest kjente og elskete taterviser Se min ild i mørket brenner, og i flukten gnistene dør. For en farlig brann de tenner, der hvor nattens vind den strør. Vokt deg vel for ildens prakt. Før du det vet, så er du i dens makt. Vokt deg vel kom aldrig fantens telt for nær! Stakkars den, som engang får en taterjente kjær! På mit skjerf du bandt en knute, da vi tok på broen farvel. Hvem skal løse den derute, Når vi drager hen i kveld? Når det lysner er du langt herfra. Mon om du har mig i tankene enda. Kanskje har du alt en annen på dit fang, glemmer meg som satt der før så mang en gang. Hvem av oss kjenner ikke igjen ket: Bålet brukes som et bilde for grup- denne teksten? De fleste har hørt den pens identitet og omfatter lys og varme, og mange har et spesielt forhold til trygghet og fellesskap. denne fengende, romantiske vise med Visa er stemningsfull, og gjennom en melankolsk og litt ”ladet” melodi! symboler og handling skimter vi en Den har vært med i flere generasjoner, bondegutt og en vakker taterjente, og ser ut til å være aktuell nå, særlig når deres følelser, løfter, kulturforskjeller. vi tenker på rom/sigøynerne og roma- Den er mystisk, romantisk, og noe dra- nifolket (taterne/de reisende), og mi- matisk og gir uttrykk for stor kjærlighet, noritetenes historie og kulturidentitet i lidenskap og lengsel. Kan hende den Norge. avspeiler noe vesentlig om forholdet Bålet og ilden, som ligger i kjernen mellom de reisende og de fastboende? til sangens tekst, er symboler med dype Sangen har nesten fått ”slagerstatus”.
    [Show full text]
  • «Kultur Er Kunsten Å Ikke Skape
    .. 0 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Sonja Henie. Billedhugger Per Ung, 1986 Billedhuggere Gustav Vigeland (1869-1943), Per Ung (1933-2013), Arne Durban (1912-1993), Ottar Espeland (1913-96), Nils Aas (1933-2004), Asbjørg Borgfeldt (1900-76), Dyre Vaa (1903-80), Nic(olai) Schiøll (1901-84), Arne Vinje Gunnerud (1930-2007), Joseph Grimeland (1916-2002), Ørnulf Bast (1907-74), Gunnar Utsond (1854-1950) Kulturelle fotspor i Bydel Uranienborg-Majorstuen, Lokal Agenda 21, 1999. ISBN 82-91630-11-9 Særtrykk "Kultur gir helse" Tekst/redaksjon: Yngvar Ustvedt / Olaf Varslot .. © Kulturelle fotspor 2016-III Billedhuggere .. 1 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel © Kulturelle fotspor 2 Kulturelle fotspor Lokalhistoriske biografier - Billedhuggere Frogner bydel Billedhuggere..... trengsel der av folk som ville studere livet i all dets Gustav Vigeland (1869-1943) nakenhet. Nettopp dette var det Vigeland hadde villet: fremstille livet slik det var, fra vugge til grav, I gamle dager, det vil si før ca. 1920, gikk det bare ja fra fosterstadiet til dødens komme. en enkel liten trebro med en foss under mellom de Men idéen bak hele broen var langt fra klar. Det to Frognerdammene. Den var i bruk da den norske ble aldri tydelig hva det hele skulle bety. For stat feiret sitt hundreårsjubileum i 1914 med en eksempel fant man mye vold, kamp, brutalitet der større utstilling på Frognerjordene og Tørtberg. Og - hva betydde det? Mannen som sparket sine små «kloppen» som de kalte den, var stadig i tjeneste da barn fra seg - var det en sint far, eller kanskje et hele området grodde igjen etter utstillingen og ble bilde på kunstneren som føler idéene strømme på fylt med småskog og busker.
    [Show full text]
  • Ernst Rolf V\344Gvisare Reviderad
    Vägvisare till Ernst Rolf Register till Falu kommuns Ernst Rolf-samling Sammanställd av Elisabet Hemström Reviderad upplaga Utgiven av Falu kommun, kultur- och ungdomsförvaltningen 2008 3 FÖRORD I år är det 30 år sedan Falu kommuns Ernst Rolf-samling började byggas upp. Till stor del består den av ett antal separata, donerade eller inköpta, samlingar, som fått förbli samman- hållna. Den första donerades till Falu stadsbibliotek 1978 av f. d. falubon Bertil Aspman (1911- 2002), då bosatt i Övertorneå. Han hade låtit binda in sina Rolfnoter i 18 svarta och blåa band med guldtryck. Detta betraktar vi som vår ”grundsamling”, vilket har inneburit att de enstaka nothäften som vi senare har köpt och fått också har införlivats med den, men i gröna band. Alla dessa volymer (hittills 27 st) har alltså titeln ”Bertil Aspmans samling”. Nästa stora samling köptes från teatermannen Haakon B. Nielsons dödsbo i Oslo 1984. Nielson hade samlat på allt om Ernst Rolf och bl. a. sammanställt ett antal vackra album om revykungens liv. Sina noter hade han delat upp i 9 volymer i kronologisk ordning, med anknytning till de olika revyerna, och lagt dem i kartongomslag. Dessa noter har sedermera bundits in i röda band med Nielsons rubriker på. I Nielsons samling ingick även ett stort antal vishäften och revyprogram. För att i möjligaste mån fylla luckorna i dessa samlingar gjordes efterforskningar efter Rolf- noter hos alla större bibliotek och arkiv och kopior beställdes av det vi saknade. Därför finns mindre samlingar med kopior av notblad från Kungliga Biblioteket, SKAP:s arkiv, Svenskt musikhistoriskt arkiv och Teatermuseet i Eskilstuna.
    [Show full text]
  • F:\VHL\VHL200~3\Blad 2002-2.Pmd
    VELKOMMEN TIL VÅRVANDRING Onsdag 4. juni 2002 kl. 1800 vil Truls Astrup ta oss med PÅ JAKT ETTER BOBSLEIGHBANEN DE SMELTEDE SPOR ET 50-ÅRS MINNE Fremmøte ved Sporten Vi håper på pent vær og en hyggelig tur. Etter turen kan vi på egen regning ta et smørbrød sammen på Frognerseteren VEL MØTT 1 DE FØRSTE BEBOERNE I HOLMENKOLLBANENS TOMTEBELTE AV INGEBORG HVIDSTEN faktor Rudolfs tomannsvilla (en faktor er leder for et trykkeri). Finn Sejersted Det har vært ulike oppfatninger om hvem bygget en villa på en utsiktstomt ovenfor de første villabeboerne i Holmenkollen Slemdal mot Gråkammen. var, alt fra at de var en uensartet gruppe Til sammen utgjorde villastrøkets til velstående sosiale grupper. Min øverste sosiale sjikt en gruppe på rundt undersøkelse omfatter de aller første 10 til 15 personer. Disse var embetsmenn, villabyggerne fram til 1900. Tilbudet om hadde ledende offentlige stillinger, eller ferdighus, både i forhold til kostnadene tilhørte en gruppe profesjonsyrker og ved å anskaffe dem, og hva slags bolig- grupper innenfor det akademisk form de representerte, viser at de både utdannede næringsborgerskapet, som kunne være ment for middelklasse- ingeniører, jurister og leger. Som vi så grupper og for overklassegrupper. De villaer som faktisk ble oppført, var store og bar jevnt over preg av solide øko- nomiske kår. Det var likevel klart sosiale forskjeller mellom de ulike gruppene som flyttet opp. Overklassegrupper Det ser ut til at det var initiativtakerne til utbyggingen av Holmenkollbanen og en krets rundt disse, som ledet an blant de første beboerne i tomtebeltet. Sentrale personer i A/S Holmenkolbanens ledelse som ingeniør Heyerdahl, direktør Sejer- sted og advokat Bjerke bygde alle hver sin villa på de fineste tomtene på over- siden av banen mellom Ris og Slemdal.
    [Show full text]
  • Elever Ved Katedralskolen 1823-1847
    1 Studenter og elever ved Christiania katedralskole som begynte på skolen i årene 1823 – 1847 Oslo 2019 2 © Anders Langangen Hallagerbakken 82B 1256 Oslo (dette er hefte nr. 4 med registrering av elever ved Schola Osloensis). 1. Studenter fra Christiania katedralskole og noen elever som ikke fullførte skolen- 1611- 1690. I samarbeid med Einar Aas og Gunnar Birkeland. Oslo 2018 2. Elever ved Christiania katedralskole og privat dimitterte elever fra Christiania 1691-1799. I samarbeid med Einar Aas & Gunnar Birkeland. Oslo 2017. 3. Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800 – 1822. Oslo 2018. Peder Christen Asbjørnsen 1830 Georg Christian Sibbern 1831 Halfdan Kierulf 1834 Christen Smith 1835 Johan Sverdrup 1836 Marcus Møller Thrane 1836 Thomas Johannesen Heftye 1838 Wessel Andreas Joachim Reehorst 1843 Theodor Kjerulf 1843 Carl Anton Bjerknes 1843 Christian Kaurin 1848 Jacob Stang 1848 Jonas Axel Boeck 1849 Peter Ludvig Meidell Sylow 1850 Frantz Peckel Møller 1851 Ludvig Daae 1852 Hans Andreas Tandberg Gløersen 1852 Emil Stang 1853 3 Dette heftet er en fortsettelse av forrige « Studenter og elever ved Christiania katedralskole som har begynt på skolen i årene 1800-1822 ». Alle elevene måtte betale skolepenger fire ganger i året, og første året også en innmeldingsavgift. Dette er ikke tatt med for hver enkelt elev her. Derimot er stipendiene tatt med og friplasser hvis det er gitt. En del av stipendiene (Oplaget ) ble inntekt for skolen. (Dette gjelder skolens egne stipendier og typisk er: Fra et stipendium på 40 Spd ble 20 Spd. oplagt, fra et stipendium på 28 ble 12 oplagt, og fra 16 Spd.
    [Show full text]
  • Masteroppgave, Åselill Sæthre Dale
    NORSK KABARET– OG REVYSANG ____________________________________ Et studie i innstudering, fortolkning og fremføring med forbilde i Lalla Carlsens repertoar og utøvelse. Åselill Sæthre Dale Masteroppgave Institutt for musikkvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 Copyright Forfatter: Åselill Sæthre Dale År: 2015 Tittel: Norsk kabaret- og revysang: Et studie i innstudering, fortolkning og fremføring, med forbilde i Lalla Carlsens repertoar og utøvelse. Forfatter: Åselill Sæthre Dale http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo II Forord Denne oppgaven er en del av et todelt masterprosjekt i norsk kabaret- og revysang, med én skriftelig del og én praktisk del. I den skriftelige delen presenteres bakgrunn og motivasjon for forskningen, forskningsmetode, et utvalg av relevant musikkhistorie og resultater fra forskningsintervjuene. Den skriftelige delen har hovedfokus på mine empiriske funn fra forskningsintervjuene, hvor formålet er å bruke de empiriske funn til å danne et teoretisk bakteppe for mine egne musikalske fortolkninger i den praktiske delen. I kategoriseringen av de empiriske funnene har jeg valgt å bruke relevant fag- og forskningslitteratur for å skape en større helhet i forskningen min. Den praktiske delen består av en plateinnspilling med et utvalg på åtte låter. Dette repertoaret er valgt på bakgrunn av informasjon som er fremkommet i intervjuer samt relevans for masterprosjektet. Plateinnspillingen foreligger som fysisk vedlegg til oppgaven. Resultatene fra forskningsintervjuene har vist seg å være svært sammenfallende med tanke på holdninger og meninger innefor den norske kabaret- og revytradisjonen. Dette har gjort den praktiske delen svært spennende, da særlig med tanke hvordan jeg som forsker og utøver har valgt å fortolke materialet. Det har reist seg spørsmål omkring fremføringspraksis så vel som fortolkning, som forhåpentligvis ha stor overføringsverdi til lignende prosjekter samt bidra til mer oppmerksomhet og forskning på denne musikktradisjonen.
    [Show full text]