F:\VHL\VHL200~3\Blad 2002-2.Pmd
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
VELKOMMEN TIL VÅRVANDRING Onsdag 4. juni 2002 kl. 1800 vil Truls Astrup ta oss med PÅ JAKT ETTER BOBSLEIGHBANEN DE SMELTEDE SPOR ET 50-ÅRS MINNE Fremmøte ved Sporten Vi håper på pent vær og en hyggelig tur. Etter turen kan vi på egen regning ta et smørbrød sammen på Frognerseteren VEL MØTT 1 DE FØRSTE BEBOERNE I HOLMENKOLLBANENS TOMTEBELTE AV INGEBORG HVIDSTEN faktor Rudolfs tomannsvilla (en faktor er leder for et trykkeri). Finn Sejersted Det har vært ulike oppfatninger om hvem bygget en villa på en utsiktstomt ovenfor de første villabeboerne i Holmenkollen Slemdal mot Gråkammen. var, alt fra at de var en uensartet gruppe Til sammen utgjorde villastrøkets til velstående sosiale grupper. Min øverste sosiale sjikt en gruppe på rundt undersøkelse omfatter de aller første 10 til 15 personer. Disse var embetsmenn, villabyggerne fram til 1900. Tilbudet om hadde ledende offentlige stillinger, eller ferdighus, både i forhold til kostnadene tilhørte en gruppe profesjonsyrker og ved å anskaffe dem, og hva slags bolig- grupper innenfor det akademisk form de representerte, viser at de både utdannede næringsborgerskapet, som kunne være ment for middelklasse- ingeniører, jurister og leger. Som vi så grupper og for overklassegrupper. De villaer som faktisk ble oppført, var store og bar jevnt over preg av solide øko- nomiske kår. Det var likevel klart sosiale forskjeller mellom de ulike gruppene som flyttet opp. Overklassegrupper Det ser ut til at det var initiativtakerne til utbyggingen av Holmenkollbanen og en krets rundt disse, som ledet an blant de første beboerne i tomtebeltet. Sentrale personer i A/S Holmenkolbanens ledelse som ingeniør Heyerdahl, direktør Sejer- sted og advokat Bjerke bygde alle hver sin villa på de fineste tomtene på over- siden av banen mellom Ris og Slemdal. Heyerdahl oppførte bare en liten jakt- hytte. Bjerkes bror, ingeniør Harald Bjerke, bygget villa “Høva” ved siden av brorens villa “Sole”. De to brødrenes villaer var også de aller største i tomte- beltet og lå på 250-300m² i grunnflate. På Hustegning nr. 7 fra Strømmens nedsiden av banen bodde også høyeste- Trævarefabrik. Fra Holmenkollbanens rettsadvokat Oscar Bjerke med kone i Prospektus. 2 ovenfor, var initiativtakerne til utbyg- forbindelse med utbyggingen av gingen i hovedsak ingeniører og jurister. Holmenkollbanen lot idealene om sun- Dette var grupper som gikk i bresjen for nere og forbedrede boligformer i landlige innføring av flere av tidens tekniske omgivelser seg realisere. nyvinninger og næringsforetak. Innenfor Embetsmennene hadde riktignok tapt disse gruppene var det dessuten mange noe av sin posisjon mot slutten av 1800- som var opptatt av sport og friluftsliv. tallet, men var fortsatt å regne til eliten i Nils Kjær beskrev den “moderne mand- samfunnet. I det ledende sjiktet i tomte- typus“ på denne tiden, som ”storinge- beltet finner vi en gruppe embetsmenn niøren med det store hjertet, de store og offentlige ansatte i ledende stillinger. planer og de store ruder i sports- Representanter for disse var statsråd strømpene”. Dette kan kanskje være noe Harbitz, byråsjef Bødtker og general- treffende for de gruppene som ledet an. konsul Hesselberg. Disse oppførte også Flere hadde vært i utlandet og utdannet store og velutstyrte villaer på mellom 160 seg og brakte med seg nye ideer hjem. og 190m² i grunnflate, men de var ikke Utbyggingen av Holmenkollen var fram- like storslagne som brødrene Bjerkes tidsrettet og moderne, og muliggjorde en villaer. virkeliggjøring av de kunnskapene og Ett trekk som ser ut til å være felles den skoleringen de satt inne med. I med andre tidlige villastrøk, blant annet Ferdighus nr. 7 fra Skådalen Trævarefabrik, "Skådalens perle", Skådalsveien 31. Huset har gjennomgått påbygging (til venstre på bildet) og endring (vinduer på taket). Foto: Finn Holden 3 med Djursholm utenfor Stockholm, er at på at vi her har å gjøre med et mer nøkternt de fleste beboerne tilhørte det akademisk sjikt innenfor de ledende gruppene, og rettede borgerskapet. Grupper som til- hvor andre idealer enn det å holde et hørte det finansielt rettede borgerskapet representativt hjem kommer mer i fokus. som grossister eller bankmenn, var riktig- At vi også blant disse gruppene finner nok en voksende gruppe på slutten av de som førte opp sesongboliger, viser at 1800-tallet, men synes ikke å være blant vi her har å gjøre med grupper som hadde pionerene av villabyggerne langs Hol- anledning til og som satte pris på å menkollbanen. kunne trekke seg tilbake til en enklere Grupper fra det akademisk rettede livsstil i landlige omgivelser. næringsborgerskapet, som ingeniører, jurister og leger, og embetsmenn, opp- førte de fleste arkitekttegnede villaene. Middelklassegrupper Dette er ikke uventet. Disse villaene I tomtebeltet var det også en stor gruppe hadde den største og mest herskapelige som kan sies å tilhøre middelklassen, utformingen. De var individuelt utformet rundt 20 stykker. Middelklassegruppene i ulike typer sveitserstil. Et lite fåtall opp- utgjorde altså omtrent halvparten av de førte en villatype som det kom flere av første beboerne. Her fant vi trolig noen over århundreskiftet, med kompakt av de militære, lærere, representanter for bygningskropp og med blant annet småborgerskapet som en handelsmann, klassisistiske trekk. De arkitekttegnede en bokholder og to faktorer. Videre var villaene var jevnt over svært velutstyrte det noen håndverkere, som to maler- med værelser og innretninger som krev- mestrer og en byggmester. des for de øvre sosiale lags livsførsel. Vi kan ane et sosialt skille i tomtebeltet Jeg har ikke funnet at noen innenfor ved at de fleste villaene for middelklasse- det øverste sosiale sjiktet valgte bygg- gruppene var plassert på nedsiden, eller mesterhus, men to valgte ferdighus som syd for banen, eller oppe ved Slemdal, helårsboliger, nemlig generalkonsul og altså ikke på de aller finest beliggende Hesselberg og doktor Geelmuyden. Tre og dyreste tomtene. Vi har sett at 11 innenfor det øverste sosiale sjiktet førte personer valgte ferdighus og omtrent det opp ferdighus til sesongboliger, nemlig samme antallet trolig valgte byggmester- doktor Langberg, ingeniør Heyerdahl og villaer. Dette er også i samsvar med hva generalkrigskommissær Bratlie. De man kunne forvente, da disse husene oppførte ferdighusene til helårsbruk gjennomsnittlig var noe mindre og mer representerte et mellomsjikt, og var noe nøkternt utstyrt enn de arkitekttegnede. mer nøkterne i forhold til de arkitekt- Men også et fåtall fra middelklassen tegnede villaene. Ferdighusene var valgte arkitekttegnede villaer. Dette var likevel store og ble forholdsvis velut- da ikke av de aller største, men villaer styrte i forhold til de borgerlige kravene. som var på størrelse med byggmester- Men de signaliserte en større enkelhet, villaene og ferdighusvillaene. og det ble i planløsningen også lagt vekt Karakteristisk for middelklassen på familiens egne behov. Dette kan tyde synes å være et ønske om å bevege seg 4 oppover i karriere og i sosial rang. passet for de militæres innstilling. Mange strevde med å erverve og beholde Selv om middelklassegruppene jevnt en borgerlig livsstil. Å anskaffe villa for over valgte villaer som var gjennomsnitt- middelklassegrupper ville ofte bety et lig mindre enn det øvre sjiktets villaer, så betydelig økonomisk løft. Inntektsnivået varierte de også mye i grunnflaten. Blant kunne imidlertid variere svært. Et typisk håndverkerne hadde for eksempel bygg- trekk på slutten av 1800-tallet var at nye mester Larsen en villa på 100m², og maler- yrkesgrupper som offentlige og private mester Jensen en villa på 188m². Dette er funksjonærer, og en del yrkesgrupper et uttrykk for at det kunne være store som tidligere ikke hadde hatt så høy forskjeller på økonomisk og sosialt stå- sosial status, økte sin anseelse og øko- sted innenfor de samme yrkeskate- nomiske stilling. I forbindelse med den goriene. store byggeaktiviteten i Kristiania hadde Av de som valgte byggmestervillaer, murmestrer, malermestrer og byggmestrer finner vi lærere, håndverkere og de to gode tider, og var blant dem som fikk faktorene. Her finner vi altså de som mulighet til å forbedre sine kår. Det er sannsynligvis kan sies å tilhøre det derfor betegnende at det var flere hånd- laveste sjiktet i tomtebeltet. Dette kan verkere blant de første i tomtebeltet. også harmonere med den livsstilen Fem personer hadde yrker innefor det byggmestervillaene ga signaler om, som militære, og var derfor en gruppe som noe mer beskjedne enn de arkitekt- markerte seg. Sammen med lærerne var tegnede villaene. Blant byggmester- de militære offentlig ansatte som hadde villaene var også halvparten tomanns- en fast og jevn inntekt, og forholdsvis villaer, noe som ytterligere understreker trygge økonomiske kår. Man kan godt dette inntrykket. tenke seg at flere militære hadde sans for Tilbudet om ferdighus tyder, som vi å flytte ut i landlige omgivelser, da fysisk har sett, på en viss usikkerhet hos fostring og opphold ute i naturen var en initiativtagerne om hvilke grupper de viktig del av deres utdannelse og yrkes- skulle satse på. Det som synes å være karriere. For de første villabeboerne var karakteristisk, er at de første villa- det også nødvendig å ha en sporty byggerne var en sammensatt gruppe. En innstilling. De første årene var det mange ganske stor del kan man riktignok si var av fellesløsningene som vann, kloakk, representanter for overklassen, men et veier, snømåking og postombringelse flertall tilhørte forskjellige middelklasse- som ikke fungerte. De militære, som var grupper. Vi kan kanskje derfor si at den vant til å tåle primitive og strabasiøse usikkerheten som gjenspeilet seg i forhold, lot seg kanskje ikke skremme av tilbudet om ferdighus i forbindelse med dette. Blant de som valgte ferdighus, var hvilke målgrupper man skulle satse på i det flere militære, som premierløytnant tomtebeltet, også kom til å slå til. Broch, kaptein Sauerzapff og kaptein * * * Sørly. Ferdighusene signaliserte en noe Ingeborg Hvidsten er cand. philol. og i enklere boligform enn de arkitekttegnede dag ansatt i engasjement hos villaene, noe man også kan tenke seg Byantikvaren i Oslo. 5 BILLBO – SKÅDALENS PERLE AV BOKKEN LASSON dalen, og familien dro opp.