Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre tanker hundre måter å tenke på å leke og å snakke på hundre alltid hundre måter å lytte å undres, å synes om hundre lyster å synge og forstå hundre verdener å oppdage hundre verdener å oppfinne hundre verdener å drømme frem. Kreativitet og Glede Setter Spor Kreativitet og Glede Setter Spor Innledning Hvert år velger personalet ut en ny kunstner som skal gi barn og voksne inspirasjon til det videre prosjektarbeidet for året. Våre kriterier for å velge ut kunstner er: - Kunstneren skal være internasjonalt kjent. - Kunstneren skal ha en filosofi og kunst som er i tråd med barnehagens verdigrunnlag. - Kunstverkene skal provosere, inspirere og gi nye innfallsvinkler til prosjekttema. - Kunstneren skal ha variasjon i uttrykk og materiale. - Kunstuttrykkene skal tiltale barna og være mulig for dem å jobbe videre med. Personalet gjennomgår bilder, aktiviteter og innspill fra barna i året som har vært. Ut i fra dette reflekterer vi sammen over veien videre. Vi ser da etter; - Materiale som har inspirert barna. - Materiale vi har jobbet lite med eller har lite kjennskap til og som vi trenger å bli bedre kjent med. - Materiale som inspirerer personalet. Innimellom ber vi foreldre om innspill og hjelp til å finne aktuelle kunstnere. Dette skjer vanligvis ved skifte av 3-årig tema. 1 Kreativitet og Glede Setter Spor Ernesto Neto Bakgrunn Ernesto Neto er en brasiliansk konspetuell kunstner. Han er født i 1964 i Rio de Janerio hvor han fortsatt bor og jobber. Sin første utstilling hadde han i 2011 i Museo de Arte Contermoraneo de Monterry i Mexico. Han har siden hatt utstillinger i store kunstgallerier verden over. Hans kunst finner vi balnt annet som en del av den permanente utstillingen i Tate Gallery i London. Kunstnerisk inspirasjon Netos installasjoner tilbyr en mulighet for tilskueren å ta på, se, lukte og føle kunsten for å få en virkelig sanseopplevelse. «For meg er hjerne og kropp en ting, alltid sammen» sier han. «Jeg tror på den sanselige kroppen. Det er gjennom bevegelse vi kopler sammen tingene og erfaringene våre i denne verden, i livet – på måten vi kjenner, føler, tenker og handler». Ernesto Neto utforsker i sin kunst, grensene for fysisk og sosialt rom gjennom interaktive, taktile og biomorphe (organiske/levende/foranderlige) strukturer. Kunstneren bruker ofte strechy tekstiler som er transparente. Dette kombineres gjerne med styro-skum og pellets for å forme installasjoner som er myke og biomorphe. Aromatisk krydder, søtsaker, sand og fargerik styroskum-baller er stappet inn i tekstilene og skaper pendelformede skulpturer som faller som regndråper fra taket. Andre ganger er skulpturene i menneskestørrelse med former og rom som er nesten primitive. Neto er fra en generasjon med Barzilianske kunstnere som har vært vitne til en mer liberal tilnærming til kunst som vokste frem gjennom 1950 og 1960-årene. Lygia Clark var en av kunstnerne som inspirerte Neto til å sleppe opp kontrollen på den kunstneriske prosessen og la kropp og handling bli en del av kunstverket. Som tilskuer blir du invitert til aktivt å samhandle med kunstverket. 2 Kreativitet og Glede Setter Spor Kjente verk 2006 - Leviathan Thot Denne installasjonen var først utstilt i Panthèon, Paris i 2006 som en del av en stor festival i Paris. Utstillingen ga Ernesto Neto stor internasjonal anerkjennelse og medaljen L’ Ordre des Arts et des Lettres. Installasjonene kan sees som Netos tolkning av det gamle testamentets sjødrage, Levithian. 2009 – Anthropodino – Tate Modern Anthropodine er en grottelignende labyrint som består av hundrevis av meter med tekstil og materialer. Om installasjonen sier han at det er en arkitektonisk relasjon mellom det praktiske i hvordan den er bygget og dens tydelige håndlagde uttrykk - til det at han måtte bruke teknologi for å få på plass alle elementene og tekstilene. Når han gjør store verk som dette, tenker han på hvordan han skal legge inn det humane og menneskelige i skulpturen. Hele den antrophodianske ideen tar høyde for menneskeligheten på en vitenskapelig måte - ikke som et individ eller som en del av et samfunn, men i den forstand at mennesket er en organisme. I et miljø, er mennesket et organ eller en celle. Så dette er en celle. Denne installasjonen utgjør et senter for mennesket å bevege seg rundt i. 3 Kreativitet og Glede Setter Spor 2010 – Edgeds of the world 2012 - Ernesto Netos tongue Ernesto Netos arbeider er ekstremt sanselige i form, materiale, format og lukt. Installasjonene kan berøres og lekes i. Ofte er det lagt inn krydder eller andre gjenstander som avgir duft. Dette er kunst for hele kroppen. På youtube finner dere flere filmer om Neto sin kunst og intervjuer med kunstneren. https://www.youtube.com/watch?v=29C-vo4jAH0 4 Kreativitet og Glede Setter Spor Nikolai Johannes Astrup Nikolai Johannes Astrup var en norsk kunstner. Astrup var en av de viktigste norske bildekunstnerne fra tiden omkring 1900. Hans bilder er særpregede og har oftest motiver fra hjembygda Jølster. Født: 30. august 1880, Bremanger Døde: 21. januar 1928, Førde Nikolai Astrup døde av lungebetennelse, bare 47 år gammel. Utdannelse: Académie Colarossi Nikolai Astrup malt av Henrik Lund 1900 Bakgrunn: Astrup ble født i Bremanger i Nordfjord, men familien flyttet raskt til Ålhus i Jølster hvor faren Christian overtok presteembetet. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt. Den viktigste grunnen til dette var at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Han ønsket også å bli kunstner og brøt med familiens mer tradisjonelle forventninger. Som kunstner og «bohem» skilte Astrup seg ut i et lite og ensartet bygdesamfunn, likevel ble han boende i Jølster det meste av sitt liv. Utdanning: Allerede som 19-åring reiste Astrup til Kristiania og ble elev på Harriet Backers populære malerskole. I ettertid omtalte Backer ham som en av sine aller fremste elever: ”jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen. ” Et par år senere fikk Astrup i en periode undervisning av Christian Krohg på Académie Colarossi i Paris. Astrup foretok også studiereiser til blant annet Frankrike, Tyskland, Italia og Algerie, og ble fortrolig med den mest aktuelle norske og europeiske billedkunst. Særlig var han interessert i den franske primitivisten Henri Rousseau og den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklin – så begeistret var han for sistnevnte at han senere skulle oppkalle en av sine sønner etter ham. 5 Kreativitet og Glede Setter Spor Kunstnerisk inspirasjon: Det var i Jølster han fant motivene til de fleste bildene sine. I hele sin produksjon konsentrerte han seg om det samme landskapet, det samme miljøet og befolket det med de samme mennesketypene. Han ladet landskapene med mystikk og mangetydig symbolinnhold Tilbake til Jølster: I 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og noen år senere giftet han seg med Engel, en langt yngre bondejente fra distriktet. Sammen fikk de åtte barn. Ved siden av gårdsdrift og familiære forpliktelser utfoldet Astrup sitt kunstneriske virke. Men enkelt var det ikke. Økonomien var svært trang og han slet med dårlig helse. Likevel maktet han å etablere seg som en av de sentrale norske kunstnere i de første tiår av 1900-tallet, og særlig er det tresnittene som har sikret ham hans posisjon i kunsthistorien. Interiør fra Astrups atelier, med staffeliet og hatten hans. Foto: Harald Oppedal Astruptunet på sørsida av Jølstravatnet, Astrups kunstnerhjem 1914–1928, er i dag en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum 6 Kreativitet og Glede Setter Spor Kjente verk Nikolai Astrup: Vårnatt i hagen, 1909 Vi skal ikkje sove bort sumarnatta Nikolai Astrup: Kvennagong Vårnatt og seljekall, 1917 Nikolai Astrup: Kari - motiv fra Sunde, 1918 7 Kreativitet og Glede Setter Spor Utstillingen «Nikolai Astrup–Veien hjem» åpnet23 januar-16 til 22 januar-2017 på kunstmuseet Kode i Bergen. Flere av tegningene er aldri før vist for publikum. NRK var med da deler av Astrups barndom ble løftet varsomt ut av eskene. DETTE KAN DU SE: Verket Revebjeller ble laget av Nikolai Astrup cirka 1920 og er nå utstilt ved kunstmuseet KODE i Bergen. Der kan du også se flere av hans bøker og tegninger som aldri før er stilt ut. Foto: Nikolai Astrup/KODE Vekker fantasien Astrup samlet barnetegningene sine i to store bøker, som han senere brukte til inspirasjon i sitt arbeid. En av utklippsbøkene laget han allerede som 15- åring. «En kunstner bør se naturen slik som et barn», hevdet Nikolai Astrup. 8 .