DOCSLIB.ORG

Norwegia Zarys Systemu Ustrojowego

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Publikacja dofinansowana ze środków Wydziału Prawa i Administracji oraz Katedry Prawa Ustrojowego Porównawczego Recenzent prof. dr hab. Ryszard M. Czarny Projekt okładki Jadwiga Burek © Copyright by Marian Grzybowski & Wydawnictwo Uniwersytetu Jagiellońskiego Wydanie I, Kraków 2015 All rights reserved Niniejszy utwór ani żaden jego fragment nie może być reprodukowany, przetwarzany i rozpowszechniany w jakikolwiek sposób za pomocą urządzeń elektronicznych, mechanicznych, kopiujących, nagrywających i innych oraz nie może być przechowywany w żadnym systemie informatycznym bez uprzedniej pisemnej zgody Wydawcy. ISBN 978-83-233-3965-6 www.wuj.pl Wydawnictwo Uniwersytetu Jagiellońskiego Redakcja: ul. Michałowskiego 9/2, 31-126 Kraków tel. 12-663-23-81, tel./fax 12-663-23-83 Dystrybucja: tel. 12-631-01-97, tel./fax 12-631-01-98 tel. kom. 506-006-674, e-mail: [email protected] Konto: PEKAO SA, nr 80 1240 4722 1111 0000 4856 3325 SpiS treści Rozdział 1: Państwo, ludność, gospodarka ................................................................................ 7 1.1. Terytorium i warunki naturalne .................................................................................. 7 1.2. Ludność .......................................................................................................................... 10 1.3. Gospodarka Norwegii................................................................................................... 13 Rozdział 2: Ewolucja systemu społecznego i ustrojowego Królestwa Norwegii ................... 17 2.1. Uwagi wprowadzające .................................................................................................. 17 2.2. Norwegia w związkach z Królestwem Danii ............................................................. 21 2.3. Norwegia w latach 1814–1905. Konstytucja i unia ze Szwecją ............................... 27 2.4. Norwegia jako samodzielne państwo (od 1905 r. do początków XXI stulecia) .... 36 2.5. Norwegia w latach II wojny światowej i w okresie powojennym ............................ 44 Rozdział 3: Struktura społeczna – podziały polityczne – system partyjny ............................ 53 3.1. Rozwój gospodarczy a ewolucja struktury zawodowej i społecznej ....................... 53 3.2. Podziały socjopolityczne a partie polityczne i system partyjny .............................. 64 3.3. Norweskie partie polityczne na przełomie XX i XXI stulecia: w kierunku systemu „pięciu partii plus”? ........................................................................................ 80 Rozdział 4: Prawo i system wyborczy. Formy demokracji bezpośredniej ............................. 87 4.1. Konstytucyjne zasady prawa wyborczego .................................................................. 87 4.2. Formy demokracji bezpośredniej; głosowania ludowe ............................................ 104 Rozdział 5: Storting – parlament Królestwa Norwegii ............................................................. 109 5.1. Pozycja ustrojowa Stortingu: wyznaczniki prawne (konstytucyjne) ...................... 109 5.2. Ewolucja pozycji Stortingu: wyznaczniki polityczno-ustrojowe ............................ 119 5.3. Pozycja ustrojowa Stortingu w latach 1884–1905 (od wprowadzenia rządów parlamentarnych do zerwania unii) ........................................................................... 130 5.4. Ewolucja pozycji polityczno-ustrojowej Stortingu w Norwegii niepodległej – od 1905 r. do II wojny światowej.............................................................................. 134 5.5. Pozycja ustrojowa i aktywność Stortingu po II wojnie światowej .......................... 140 5.6. Polityczne i prawne wyznaczniki współczesnej aktywności Stortingu .................. 143 5.7. Struktura wewnętrzna i zasady funkcjonowania norweskiego Stortingu .............. 148 5.8. Funkcje współczesnego Stortingu i formy ich realizacji .......................................... 154 6 Rozdział 6: Pozycja ustrojowa i kompetencje króla Norwegii ................................................. 159 6.1. Tradycje monarchiczne Norwegii ............................................................................... 159 6.2. Kompetencje króla (królowej) Norwegii i formy ich realizacji ............................... 165 Rozdział 7: Rząd i administracja rządowa ................................................................................. 171 7.1. Ewolucja pozycji ustrojowej Rady Państwa: od królewskiego kolegium doradców do rządu parlamentarnego ........................................................................ 171 7.2. Rząd w Norwegii w latach 1884–1933 ........................................................................ 176 7.3. Rząd Królestwa Norwegii po II wojnie światowej (dwudziestolecie 1945–1965) ..................................................................................................................... 181 7.4. Ewolucja pozycji politycznej, składu i charakteru rządów Norwegii w latach 1965–2015 ...................................................................................................................... 185 7.5. Struktura wewnętrzna i zasady funkcjonowania rządu. Premier, ministrowie, centralne urzędy i agencje rządowe ..................................................... 195 Rozdział 8: Wymiar sprawiedliwości i ochrona prawa ............................................................. 203 8.1. Sądy jako organy wymiaru sprawiedliwości .............................................................. 203 8.2. Ochrona prawa oraz wolności i praw jednostki ........................................................ 207 Rozdział 9: Podział administracyjny. Władza lokalna .............................................................. 211 9.1. Podział administracyjny Norwegii.............................................................................. 211 9.2. Gminy (kommune) jako podstawowe jednostki samorządu lokalnego ................. 213 9.3. Władza lokalna i samorząd w okręgach ..................................................................... 215 Uwagi końcowe .............................................................................................................................. 219 Spis tabel i rycin ............................................................................................................................. 227 Bibliografia ..................................................................................................................................... 229 Indeks .............................................................................................................................................. 237 rozdział 1 pańStwo, ludność, goSpodarka 1.1. Terytorium I waruNkI naturalne Norwegia jest jednym z pięciu państw Europy Północnej. Zajmuje południowo- -zachodnią, zachodnią oraz północną część Półwyspu Skandynawskiego, archipe- lag wysp Svalbard oraz wyspę Jan Mayen pochodzenia wulkanicznego, położoną na Oceanie Atlantyckim, pomiędzy Norwegią (Svalbardem), Grenlandią i Islandią. Zwierzchnictwo norweskie – uznane międzynarodowo – rozciąga się ponadto na trzy terytoria na półkuli południowej. Są to: Ziemia Królowej Maud (norw. Dronning Maud Land) na obszarze Antarktydy, Wyspa Bouveta (Bouvetøya) na południe od Afryki oraz Wyspa Piotra I (Peter I Øy) na południowy zachód od przylądka Horn. Europejskie terytorium Królestwa Norwegii (Kongeriket Norge) obejmuje 386 974,6 km2, z czego obszar położony na Półwyspie Skandynawskim – 323 894,6 km2, na wyspach Svalbardu – 62 700 km2, a 380 km2 – na wyspie Jan Mayen1. Wydłużony południkowo kształt i długa linia brzegowa zachodniej i południo- wej Norwegii, ciągnąca się od Morza Barentsa po cieśninę Skagerrak, sprawiają, że kraj dysponuje rozległymi wodami terytorialnymi na morzach: Barentsa, Norweskim i Północnym. W sumie morska strefa ekonomiczna Norwegii obejmuje niemal mi- lion kilometrów kwadratowych. Ze względu na zalegające pod dnem morskim i eks- ploatowane – głównie na terenach norweskiego szelfu kontynentalnego na morzach: Północnym, Norweskim i Barentsa – złoża ropy naftowej i gazu, a także zasoby ryb, stanowi ona ważny wyznacznik potencjału gospodarczego i bogactwa wspomniane- go państwa2. Większość złóż ropy naftowej i gazu sytuuje się pod dnem Morza Pół- nocnego, w obrębie występowania łupków z późnego okresu jurajskiego. Terytorium Norwegii charakteryzuje się rozciągnięciem z południa na północ (ten dystans sięga w linii prostej 1752 km) oraz nadzwyczajnie rozwiniętą linią brzegową. 1 S. Ryder (red.), Norwegia, aktualizacja D. Cash, Warszawa 2007, s. 350; por. też J. Osiński, Wstęp (w:) Konstytucja Norwegii, Warszawa 1996, s. 3. 2 Ta strefa obejmuje pas szerokości 200 mil morskich. Por. szerzej: E.R. Larsen, The Norwegian Economy 1900–2000 – From Rags to Riches, Economic Survey of Statistics, Norway, nr 4/2000, s. 22 i n. 8 Rycina 1.1. Norwegia ze Svalbardem Obejmuje ona zatoki, fiordy oraz brzegi wysp i liczy 54 984 km. Powoduje to, że lud- ność i gospodarka od wielu stuleci pozostają w naturalnej symbiozie z morzem, jego zasobami i możliwościami ich eksploracji. Zatoki i fiordy wcinają się daleko w głąb terytorium Norwegii kontynentalnej. W najwęższym miejscu terytorium lądowe – od brzegu Morza Norweskiego do granicy ze Szwecją – liczy zaledwie 7 kilometrów. Norwegia należy do państw o najwyższym w skali światowej poziomie wykorzy- stania siły wód płynących jako źródła energii elektrycznej (ok. 99% tej energii wy- twarza się w elektrowniach wodnych). Energia elektryczna pokrywa ponad
Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie

    Kunnskapsdepartementets Historie

    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
  • Et Regime Foran Undergangen

    Et Regime Foran Undergangen

    JEN'S ARUP SEIP ET REGIME FORAN UNDERGANGEN Fredrik Stang - Ole Jacob Broch OSLO 1945 FORLAGT AV JOHAN GRUNDT TANUM INNHOLD I. KONFLIKTEN Regimets indre krise i. En embetsmannsstat 2. Opposisjonen mot embetsstyret 3. Sprengning av den politiske stabilitet 5. Kamp mellom regjering og storting 7. Statsrådssaken 8. Krise 1 regjeringen: Broch mot Stang 8. Den indre scene 9. II. REGIMETS MENN 1. Den Stangske regjering 11 Regjeringens medlemmer 11. Statsrådenes sosiale og faglige karakter 11. Deres parlamentariske erfaring 12. 2. I Kristiania 13 Manthey 13. — Helliesen 14. Vennskap med Stang 15. «Vente og se»-politikk i statsrådssaken 15. •—• Vogt 16. Mot- setningen mellom administrasjon og politikk 18. —• Falsen 20. Kampen om hans stemme i statsrådssaken 22. — Riddervold 24. Hans omslag i statsrådssaken 26. Sammenstøt med Stang 28. 3. I Stockholm 29 Meldahl 29. — Kierulf 30. Kontrovers med Stang i statsråds- saken 32.— Irgens 33. Motsetning til Stang 34. Kommisjonssaken: spørsmålet om å tilkalle Sverdrup 35. Vernepliktsloven 36. Til- slutning til Broch i statsrådssaken 37. Stangs uvilje 40. 4. Kommentar. — Stang og Broch 40 Forvirring og splittelse'i regjeringen 40. Juristenes særstil- ling 40. Uglad konservatisme 41. Stang og Broch 41. VI III. FREDERIK STANG 1. Karakter 43 Forhold til mennesker 43. Charme og selvfølelse 43. Affekt- betonet opptreden 44. Følsomhet; sykdom 45. Forhold til ideer 46. Stang og 1830-årenes «intelligens» 46. Stang og Schweigaard 47. Deres stilling til naturretten 48. Disku- sjon om «klassisisme og realisme» 50. Svak interesse for skandinavisme og økonomisk liberalisme 51. — Jurist 52. Den juridiske men- talitet 53. Stil og form 54. Realpolitiker 55.
  • Beretning 1977-1978 L\

    Beretning 1977-1978 L\

    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
  • What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015

    What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015

    Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy.
  • “Norway Is a Peace Nation”

    “Norway Is a Peace Nation”

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
  • Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006

    Institutt for Offentlig Retts Bibliografi 1957-2006

    Institutt for offentlig retts bibliografi 1957-2006 Utarbeidet ved Det juridiske fakultetsbibliotek av Lars Finholt Jansen Randi Halveg Iversby (red.) Bård Sverre Tuseth (red.) I forbindelse med Institutt for offentlig retts 50-årsjubileum har Det juridiske fakultetsbibliotek utarbeidet instituttets bibliografi, det vil si en oversikt over skriftlige arbeider av instituttansatte i løpet av IORs første femti år. Bibliografien er begrenset til juridiske arbeider produsert ved Institutt for offentlig rett eller de instituttene som er innlemmet i Institutt for offentlig rett innenfor den enkeltes ansettelsesperiode. Forord til den elektroniske utgaven: Bibliografien foreligger hovedsakelig slik den ble publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie nr 9 2007. Noen mindre feil er rettet og blanke sider er fjernet for å tilpasse dokumentet til det elektroniske formatet. Redaktørene, 15. mars 2012. Shaheen Sardar Ali ........................................................................................................... 10 Ivar Alvik .......................................................................................................................... 10 Johs. Andenæs................................................................................................................... 11 Kjell V. Andorsen ............................................................................................................. 31 Ole Rasmus Asbjørnsen ...................................................................................................
  • Version 2.8 (Presentert DSS)

    Version 2.8 (Presentert DSS)

    Concentration of power in cabinets: Exploring the importance of the political context Kristoffer Kolltveit, PhD Candidate, Department of political science, University of Oslo Abstract. Weakening of the cabinet collective and strengthening of prime ministers in parliamentary democracies have often been explained by the personality of state leaders or long-term changes like increased fragmentation of public sector, internationalisation and mediatisation of politics. This article points to other, more contingent explanations for changes in the executive centre. The argument is that the number of parties in cabinet, the fragility of the coalition, and the cabinet’s parliamentary basis, also affect the need for political coordination and thus the concentration of power in cabinet. The impact of long-term societal changes on the concentration of decision-making power in cabinet thus depends on factors in the domestic political context. The argument is substantiated through a qualitative case study of Norway. Based on semi-structured interviews the study shows that different features of cabinet help explain the concentration of power seen in the last four Norwegian cabinets. ! Note to reader: This is an early draft of the final article in my article-based PhD- thesis. One of the other articles focuses on how presidentialisation tendencies in Norwegian coalitions instead might be described as concentration of power as core ministers, party leaders and parliamentary leaders still are important actors in the decision-making processes in cabinet. In order to avoid overlap, this article has a more explanatory focus. I am therefore particularly interested in and grateful for, feedback on how this present article can be framed to further strengthen the theoretical argument of the importance of short-term explanations and interlinkage with long-term explanations, and perhaps tone down the Norwegian case more.
  • Speaker's Bios

    Speaker's Bios

    An Inclusive, Global Strategy to #LeaveNoOneBehind during and after COVID-19 Speaker’s Biographies Speaker Biography Danilo Türk President of Slovenia Danilo Türk (1952) has a BA in Law from the University of (2007-2012) Ljubljana in 1975, an MA from the University of Belgrade Club de Madrid President (1978), and a PhD from the University of Ljubljana. In 1983 he became Director of the Institute on International Law at the University of Ljubljana. He was member of the Sub-Commission on Prevention of Discrimination and Protection of Minorities, a UN body of independent experts. In that capacity he served, in 1986- 1992, as the UN Special Rapporteur on the realisation of Economic, Social and Cultural Rights. In 996-1997 he also served as member of the Human Rights Committee. In 1990-1991 he took part in the drafting of the Constitution of the Republic of Slovenia by preparing the draft chapter of the Constitution related to human rights and fundamental freedoms. From 1992 to 2000, Mr. Türk was the first Slovene Permanent Representative to the UN in New York and represented Slovenia on the UN Security Council in 1998 - 1999. In 2000 he was invited by Mr. Kofi Annan, the then Secretary –General of the UN, to serve as UN Assistant Secretary-General for Political Affairs (2000 – 20005). In 2005 he returned to Slovenia as Vice-Dean of the Faculty of Law, University of Ljubljana. In 2007 he was elected President of the Republic of Slovenia from 2007 to 2012. He became member of the Club de Madrid in 2013.
  • De Politiserende Embetsmenn

    De Politiserende Embetsmenn

    170 Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang De politiserende embetsmenn En tradisjon i norsk forvaltning Av professor Rune Slagstad, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus Nordisk Administrativt Tidsskrift nr. 3/2011, 88. årgang Rune Slagstad Artikler: De politiserende embetsmenn Min analyse samler seg om de to store reformregimer i moderne norsk historie, em- betsmannsstaten (1814-1884) og arbeiderpartistaten (1945-1981). Derved aksentue- res en kontinuitet mellom disse to som eliteregimer. I sentrum står de politiserende embetsmenn: politisk agerende embetsmenn som ut fra en mer eller mindre vitenska- pelig forankret ideologi bedrev radikalt reformarbeid. I en avsluttende del reflekterer jeg omkring tradisjonen fra de politiserende embetsmenn i den nye styringssituasjon med dens spenninger mellom sosialdemokratiske og postsosialdemokratiske tenden- ser.1 I Det var i embetsmannsstaten en nærhet mellom den politiske og den byråkratiske elite – landets politiske elite var gjennom et langt tidsrom nærmest identisk med byråkratiet. Posisjonen som statsråd var høydepunkt i embetsmenns karriere. Det var embetsmenn som infiltrerte politikken – og ikke politikere som infiltrerte embetsver- ket. Embetsmannsstaten berodde på »en eiendommelig maktstruktur« som falt uten- for »vest-europeiske forfatningstyper«, hevdet Jens Arup Seip i sitt legendariske foredrag »Fra embedsmannsstat til ettpartistat« i Det Norske Studentersamfund i 1963: »Administrasjonens folk besatte både regjering og storting, bemektiget seg tøylene begge steder, og red dem i sine beste øyeblikk som to innkjørte parhester. Gjennom denne kontroll over regjering og storting var all makt samlet hos det jeg vil kalle de tusen akademiske familier.«2 Historikeren visste hva han snakket om – han kom selv fra en av disse familier og var lommekjent i embetsmannsstaten.
  • Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    Samvirkebeskatningen I Norge På 1900-Tallet

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen av Harald Espeli Forskningsrapport 2/2003 Handelshøyskolen BI Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Senter for samvirkeforskning Harald Espeli: Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen. Harald Espeli 2003 Forskningsrapport 2/2003 ISSN: 0803-2610 Handelshøyskolen BI P.b. 580 1302 Sandvika Tlf: 67 55 70 00 www.bi.no Rapporten kan bestilles fra: Norli, avd. Sandvika Telefon: +47 67 55 74 51 Fax: +47 67 55 74 50 Mail: [email protected] 2 Sammendrag og forord Utfra en historiefaglig synsvinkel beskriver og analyserer rapporten utvik- lingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innen jordbrukssektoren og forbruksforeninger (kooperasjonen) ble under- lagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Skatteregimet ble utvidet til fiskerisamvirke i 1931 og salgssamvirke i skogbruket i 1949. Skatteregimet innebar at samvirkeforetak innenfor disse sektorer ble prosent- lignet, ikke regnskapslignet som andre foretak. Prosentligningen innebar at skattbar inntekt ble fastsatt til en viss andel av samvirkeforetakets skattbare formue. Den særskilte skattleggingen av samvirke var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig erkjente politikerne at ordinær regn- skapsligning ikke uten videre kunne benytte i skattleggingen av samvirke- foretak på grunn av organisasjonsformens særpreg.
  • November 16,1979 Wing Gains in Local Elections

    November 16,1979 Wing Gains in Local Elections

    November 16,1979 KEESING'S CONTEMPORARY ARCHIVES 29939 A. NORWAY Cabinet Reshuffle following punishment - Right_ had been abolished under ordinary criminal law in wing Gains in Local Elections - Complete Abofido; of 1905, the dealh penalry could still be Capital invoked in iime of war Punishment - Extension of Barents Sea Fishing u-nder.tne,mrhtary penal code (as it was after the Second Wtrld Agreement with Soviet Union War in the case of certain collaborators *iif, if,. German occupying forces). Following a serious setback for the Labour party in local ..Grey electionselecnons:ctions heldnetd on sept.Sept. l6-1716-17 andand corresponding gains for the Extension of Barents Sea Zone" Fishins Asreement wilh rigtrt, an extensive reshuffle of the minority Libour Cabinet Soviet Union - Crash of Soviet \4'arplane dn forwegian Territory Ied bybv Mr Odvar Nordli was announcedennnrrnned ^-on Oct.A^r 5.< TheTl,- ^h-----changes constituted the first major reorganization of the Cabinet siice . T!.e Noryggian-Soviet provisional agreement on fishing in the disputed Mr Nordli assumed the premiership in January 1976 [see "grey zone" of the Barents Sea-which had blen signed in January 1978 ?75-!p A!, although_following the September 1977 elections fsee [see 2890j A) and which had been 28670 Al certain adjustments had been made in Januarv and extended for a l2-month period from July l, 1978-was December 1978 [see 28833 B; 29445 B]. extended-for a further year under an exchange of letters be- tween officials in Oslo on July 19'19. Sincelhe signature In the local elections the Labour Party's share the vote fell l, of of to the provisional fishing agreement, negotiations 36.5 per cent compared with 38.1 per cent in the corresponding elec- had continued tions in 1975 and 42.4 per cent in the 1977 general election,-while on the substantive issue of the delimitation of the Barents Sea that of the Conservatives increased to 29.2 per cent from 22.6 per {see also 276m A), but by mid-October 1979 no agreement cent in 1975 and 24.7 per cent in 1977.
  • Taxonomy of Minority Governments

    Taxonomy of Minority Governments

    Indiana Journal of Constitutional Design Volume 3 Article 1 10-17-2018 Taxonomy of Minority Governments Lisa La Fornara [email protected] Follow this and additional works at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd Part of the Administrative Law Commons, American Politics Commons, Comparative and Foreign Law Commons, Comparative Politics Commons, Constitutional Law Commons, International Law Commons, Law and Politics Commons, Legislation Commons, Public Law and Legal Theory Commons, Rule of Law Commons, and the State and Local Government Law Commons Recommended Citation La Fornara, Lisa (2018) "Taxonomy of Minority Governments," Indiana Journal of Constitutional Design: Vol. 3 , Article 1. Available at: https://www.repository.law.indiana.edu/ijcd/vol3/iss1/1 This Article is brought to you for free and open access by Digital Repository @ Maurer Law. It has been accepted for inclusion in Indiana Journal of Constitutional Design by an authorized editor of Digital Repository @ Maurer Law. For more information, please contact [email protected]. Taxonomy of Minority Governments LISA LA FORNARA INTRODUCTION A minority government in its most basic form is a government in which the party holding the most parliamentary seats still has fewer than half the seats in parliament and therefore cannot pass legislation or advance policy without support from unaffiliated parties.1 Because seats in minority parliaments are more evenly distributed amongst multiple parties, opposition parties have greater opportunity to block legislation. A minority government must therefore negotiate with external parties and adjust its policies to garner the majority of votes required to advance its initiatives.2 This paper serves as a taxonomy of minority governments in recent history and proceeds in three parts.