Jubileumsbok2019 NIFU.Pdf (8.998Mb)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ONFERANSEUTGAVE K 1969-2019 Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie 1969-2019 Espen Solberg og Claes Lampi (red.) 1969-2019 Kunnskapsreiser Innblikk og overblikk fra NIFUs historie 1969-2019 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Konferanseutgave Utgiver: NIFU © 2019 Økernveien 9 - 0653 Oslo 1. utgave: 350 eks. ISBN: 978-82-327-0390-6 (Trykk) ISBN: 978-82-327-0391-3 (PDF) Design og layout: Claes Lampi Forside: Adobe Stock / NIFU Trykk: CopyCat, Oslo Skrifttype: Museo Sans, Adobe Caslon Pro www.nifu.no Forord Anne Lise Fimreite Foto: Leif Skaar / UiB Leif Skaar Foto: Styreleder NIFU NIFU 50 år! I 2019 er det 50 år siden NIFU ble eta- I anledning jubileumsåret har noen blert som et eget institutt, den gangen av instituttets tidligere og nåværende under navnet NAVFs utredningsinsti- medarbeidere gitt noen riss av insti- tutt. Da hadde instituttets medarbeidere tusjonshistorien og av faghistorien allerede i 15 år bidratt med utredninger, innenfor et lite utvalg av de områdene statistikk og forskning som grunnlag og problemstillingene NIFU har arbei- for utdannings- og forskningspolitikk. det med. Boken inneholder bidrag fra Selv om organiseringen og den faglige medarbeidere både ved NAVFs utred- aktiviteten er endret og fagområdene ningsinstitutt / NIFU og ved STEP- utvidet, er instituttets samfunnsopp- gruppen, som gikk sammen i 2004 og drag fortsatt det samme: å bidra til at dannet dagens institutt. Faghistoriene veivalg og beslutninger i kunnskapspo- gir på ingen måte et dekkende bilde litikken og kunnskapssektorene står på av hva instituttet har arbeidet med i et solid kunnskapsgrunnlag. disse 50 årene, men er smakebiter som vi Sveinung Skule Foto: Per Kristian Lie Loewe / Konsis Per Foto: Direktør NIFU representerer noen av de lange linjene Frølich og Per Koch. En stor takk også i instituttets forskning, statistikk og til Inger Henaug som har lest korrektur utredningsarbeid. og bidratt til ferdigstilling. I tillegg inneholder boken hilsninger Utgaven du nå leser er en konfe- fra gode samarbeidspartnere, og et ut- ranseversjon utarbeidet til jubileums- valg fakta om instituttet og menneskene konferansen 14. juni 2019. Å utgi en som har jobbet der. konferanseversjon gir oss muligheter til Vi takker redaktørene Espen Solberg å korrigere og supplere, før den endelige og Claes Lampi, som har gjort et stort versjonen trykkes i løpet av jubileums- arbeid med å redigere boken. Takk også året. til bokens bidragsytere, og til bok- komiteen som har bistått redaktørene: Egil Kallerud, Vera Schwach, Nicoline Oslo, juni 2019 Anne Lise Fimreite Sveinung Skule styreleder direktør vii viii Innhold Forord......................................................vi Innledning ..................................................xi Lange linjer 1 Kontor – Børs – Katedral ....................................... 3 Overblikk 35 Videregående opplæring – ikke for alle! ........................... 37 Fag- og yrkesopplæring ....................................... 49 Framveksten av masseutdanningssystemet ......................... 59 Høyere utdanning og arbeidsmarkedet............................ 71 Kartet og terrenget ........................................... 81 Vekst, prioritering og omstilling ................................. 91 Tallenes tale og tilsløring ..................................... 109 Pionermiljø og vandrende seminar .............................. 121 Innblikk 131 Hvordan det hele startet...................................... 133 Styrer og råd............................................... 139 Styreoppnevningskomité ..................................... 147 Instituttsjefer/direktører ...................................... 149 Entreprenørene............................................. 151 Organisering og avdelingsstruktur .............................. 155 Publikasjoner .............................................. 161 Bladet Forskningspolitikk..................................... 166 NIFUs navn og logoer ....................................... 169 Forsknings nomadene ........................................ 173 Epistler fra Munthes gate 1988–1990 ........................... 181 Personalinnblikk............................................ 187 Bedriftsidrettslaget .......................................... 191 STEP 1991-2004 193 Hilsener 199 ix x Espen Solberg 1969-2019 Forskningsleder Claes Lampi Administrasjonssjef Innledning NIFU har sine røtter tilbake til midt oppbygging av kunnskap. Samtidig på 1950-tallet, men ble formelt eta- har utnyttelsen av ressursene gitt oss blert som eget institutt i 1969 På det velstandsproblemer og miljøutfordrin- tidspunktet hadde fertallet av nord- ger som krever nye løsninger og ny menn grunnskole som høyeste utdan- kunnskap. Derfor er det igjen aktuelt ning Bare sju prosent hadde høyere med månelandingsprosjekter, ikke for å utdanning, og en doktordisputas var forlate jorden, men for å samle teknolo- en meget sjelden begivenhet Petrole- gi og kompetanse rundt store prosjekter umsvirksomheten var kun på pilotsta- som kan redde klodens framtid. diet, og fortsatt hadde intet menneske Utviklingen på kunnskapsfeltet er satt sine ben på månen Man kan trygt altså ikke en reise som har gått i én si at samfunnet har endret seg siden bestemt retning. Snarere er det snakk den gang om fere reiser i ulike retninger. Noen piler har pekt jevnt oppover, slik som Ikke minst har det norske kunnskaps- studentveksten. På andre områder har samfunnet endret seg. I dag har hver vi sett en forbausende stabilitet. Det tredje nordmann høyere utdanning, og gjelder blant annet gjennomføringen det avlegges i snitt fre doktorgrader i videregående opplæring, som har per dag. Inntektene fra olje og gass ligget fatt til tross for et vedvarende har skapt et økonomisk eventyr uten og tverrpolitisk ønske om at fere skal sidestykke, mye takket være systematisk fullføre. En del problemstillinger synes xi å være evigaktuelle, som for eksempel opplæring. Kapitlet hans oppsumme- om det er behov for alle som tar høyere rer noen av hovedfunnene fra denne utdanning, eller hva som kjennetegner forskningen. Ifølge Markussen har kvalitet i utdanning og forskning. Reform 94 vært vellykket for fre av fem Innledningsvis i denne boken vendes elever, mens systemet langt på vei har blikket mot NIFUs egen utvikling. sviktet den siste femtedelen. Og de som Her gir direktør Sveinung Skule en taper er de skolefaglig svakeste. gjennomgang av instituttets aktivitet Mye av det problemet som og rolle fra den første rapporten i 1957 Markussen beskriver, handler om til dagens institutt. Dette historiske manglende gjennomføring i yrkesfaglig sveipet gir samtidig et innblikk i sam- opplæring. Denne delen av systemet be- funnets skiftende behov for kunnskap lyses nærmere av Håkon Høst, som i en om forskning, utdanning og innovasjon, årrekke har vært en sentral forsker på og hvordan styring og fnansiering dette feltet. Et hovedtema i Høsts ka- av instituttets arbeid på dette feltet pittel er spørsmålet om alle i yrkesfag- har endret seg. NIFUs utvikling fra lige løp skal ha rett til læreplass. Dette statlig organisert statistikk- og utred- har vært et tilbakevendende tema i dis- ningskontor til fristilt og markedsstyrt kusjonene om fag- og yrkesopplæring forskningsinstitutt speiler utviklingen i de siste 10–15 årene. Høst advarer mot forskningsorganisering og instituttpoli- en slik universell ordning, og mener at tikk i etterkrigstiden. det kan svekke hele lærlingordningens status i Norge. Faglige overblikk De tre neste kapitlene drøfter utvik- I bokens første hoveddel (Overblikk) lingen innenfor norsk høyere utdan- har fere av NIFUs nåværende og tid- ning. På dette området er studentvekst ligere forskere løftet blikket og trukket og framveksten av masseutdannings- opp noen lange linjer på de feltene som systemet et naturlig hovedtema. Få er de har jobbet med. Kapitlene står for bedre plassert til å beskrive dette enn forfatternes egen regning, men bygger Per Olaf Aamodt, som i over 35 år som på den kompetansen som er utviklet i forsker ved NIFU har fulgt og analysert deres virke på NIFU. så å si alle faser av denne utviklingen. Det første kapitlet starter ved Hans kapittel viser hvordan student- Kirkenes ungdomsskole i 1970. Da veksten har vært drevet både av poli- valgte nåværende NIFU-forsker Eifred tisk vilje, ungdommens preferanser og Markussen gymnaset framfor yrkes- arbeidslivets behov. Det siste utdypes i skolen eller en jobb ved Gruveselskapet et eget kapittel av Liv Anne Støren og AS Sydvaranger – i motsetning til Jannecke Wiers-Jenssen. De har begge mange av hans jevnaldrende. Senere solid erfaring som forskere ved NIFU, skulle Markussen bli forsker og studere blant annet som ansvarlige for institut- nettopp gjennom føring i videregående tets lange serie av kandidatundersøkel- xii ser. Hovedspørsmålet de stiller, er om først og fremst er kartet som har endret utdanningseksplosjonen har dekket et seg, mens landskapet i form av fysiske reelt behov for kompetanse, eller om studiesteder i stor grad er det samme. den har utdannet ungdom til arbeidsle- Han spår at den virkelige debatten vil dighet og irrelevante jobber. Ved å følge komme når strukturendringene begyn- utviklingen over tid fnner de at andelen ner å dreie seg om geografsk lokalise- nyutdannede som får jobb, er lite ring og konsentrasjon. påvirket av at det er mange fere som Studier av forskning og forsknings- studerer. Men Støren og Wiers-Jenssen politikk har vært et naturlig hoved- peker også