(Seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, F. 21/3-1891 (Svensk Sjømann

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

(Seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, F. 21/3-1891 (Svensk Sjømann Åberg, Axel Christian (skipsfører) Se skipsopplysningsarkiv (seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, f. 21/3-1891 (svensk sjømann) Minner fra hans tid til sjøs, se Opplysningsarkiv [656.6.07:92]:620.123.1 Aaby, E. B. Pers. Å 1 Aadne, Gunnar Pers. Aa 1 Aadnesen, Ludvig, f. 25/10-1869 (skipsreder) Pers. Å 2 NSM 2927 (fotografi – portrett) Portrett, se Folio B92 Aadnesen, Ludvig Aagaard, Adolf, (sjømann) Pers. Aa 1 Aagard, Martin, (marinemaler) Gammelt bilde til Marinemuseet, se Opplysningsarkiv 758.2 (481) Mappe II Aagaard, Oscar. Pers. Å 1 Aagre, Mathias, - 1990, (sjøkaptein) Pers. Aa 1 Aamundsen, J. L. Pers. Å 1 Aanderaa, Ivar, 1929 – 1997 Pers. Aa 1 Aanensen, Lars Gunnar Pers. Aa 1 Jakten på Amundsen-skulpturer, se Personalia Amundsen, Roald Aanes, Daniel ”Møte med Kapp Horner og hvalfanger fra Årsund”, se Opplysningsarkiv (656.6.07:92):629.123.1 Forteller om Kapp Horn-seilas med Bk. ”Killarny” til Romsdalsposten 21/4-1983, se Oppl. arkiv 910.4 (83) ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanes, Håkon Aanes båtbyggeri; ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanonsen, A. (Aanon) (skipsfører) Frydentopp, Barbu, Arendal Pers. Å 1 Aanonsen, Aanon, (kaptein) Kaptein Aanon Aanonsen, født i Kragerø 1840. Han førte bark ”Jomfruland”. Kjent for å være en hjertelig og ømhjertet kristen. Innmeldt i Broderkretsen i 1888. ”Bud fra Havet”1974 nr. 1 / 2 Aanonsen, Anton. Pers. Å 1 Aanonsen, John, (skipsbygger) Manus 38 Aanonsen, Tellef Arkiv 4019 Aarebrot, Anton, (modellbygger) Pers. Aa 1 In memorian Anton Aarebrot 1901-1994, se Norsk Sjøfartsmuseum. Årsberetning 1994 s.67- 68, por. Aaros, Fredrik, (sjømann) ”En sjømanns og Lingekars tragiske død”. (Krigsseileren 1984:2, s. 25-27, ill.por.) Aarseth, G.A. Pers. Å 1 Aarvik, Gjert, (båtbygger) Pers. Aa 1 Årvik, Peder, (båtbygger), Årvik i Kvinnherad. ”Peder Årvik har bygd mer enn 200 færingar”, se Opplysningsarkiv 629.125 (4832) Aarøe, A.S. (Skibsfører) Pers. Aa1 NSM 2219 (innført 2 ganger? Se NSM 1126 i Bildemagasin). Se kommode i billedmagasin. Foto av den dept. forhyrings- og mønstringskomite av 1908. Aas, Bernt Theodor Pers. Aa 1 Aas, Bjarne. Pers. Å 1 Båthuset på Isegran (med bl.a. Bjarne Aas-museum), se Oppl.arkiv 069.5 (4823) Fredrikstad Museum. Se også F. Denneches biografi i Seilas & Båtliv juni 1987, s 96-100, se også Jensen, Morten: Rør ikke ved Aas-terna ( Seilas & Båtliv 1987:12 s.52-54, ill.por.) se også Redningsskøyter av annen generasjon; Bjarne Aas-skøytene, i Redningsskøyta 1989:2, s. 9-13, ill. Klokk, A.M.: Ternen (Båtmagasinet 1994:3 s. 68-69, ill.) Portrett: Se også: B 629.128 (4836) K. Christensen & co. Aas, Henrik Pers. A 1 Ås, Klaus, (båtbygger) Klaus Ås med frue (foto), se B629.128 (481) Mjosundet Båtbyggeri Aas, Ole H. Pers. Å 1 Aasarød, Henrik (Forbundsleder Norsk Sjømannsforbund) Pers. Aa 1 Aase, Johan, (sjøkaptein) Pers. Aa 1 Åsmundsdatter, Ingeborg Se Ingeborg Los Åsemyr, Andreas Pers. Aa 1 Åsheim, Gudmund, (direktør Norges Skibsførerforbund -1990) Pers. Aa 1 ”Gudmund Åsheim går fra borde”, se ”Norsk Skibsførertidende” 1990:9 s.44-46, ill. Aastrøm, Asbjørn, (skipper jekt Pauline) I Sverdrups fotspor, se Redningsskøyta 1998:5 s. 46-49, ill. Abel, Hassa (Hans H.), (lege f.1905) Pers. A 1 Hassa Abel´s fotosamling om hvalfangst i Antarktis med ”Thor I” 1930-31 og med ”James Clarke Ross” 1946-47, se Album 330 (”Thor I”) & Negativ/Diassamling i Magasin Abel, Sten ”Tilbake til jolle etter 80 års seiling”, se ”Seilas” 1982:12, s. 54-55, ill.por. Abelsen, Frank Abrahamsen, A. J. (kaptein) Pers. A 1 Se også Søgne før og nå, bind 3, s. 133.40, ill. Abrahamsen, Abraham Pers. A 1 Abrahamsen, Edward Pers. A 1 Abrahamsen, Eivind, (styrmann) Pers. A 1 Et krigsminne på scenen ”Kirsebærtreet blomstrer i mai” (norske krigsseilere i japansk fangenskap), se Opplysningsarkiv 656.6 (481) Offiser og gentleman 80 år, se ”1939-45” Krigsseilere. Personlige beretninger Eivind Abrahamsen til minne, se Krigsseileren Årg. 31 (2000) nr. 1, s.4-6, ill. Abrahamsen, Hans (hvalskytter) Hans Abrahamsen med premiesamling fra motorbåtregattaer, se B 629.125.2 Hans Abrahamsen med snekke og øvelseskanon på Hoftøya, Tjøme, se B 629.125.2 Abrahamsen, Herman, (sjømann) Pers. A 1 Abrahamsen, Johan Martin Julius, Skien Pers. A 1 Se også Sjøm. trad. nr.22 Abrahamsen, Olaf Karenius. Pers. A 1 Abrahamsen, O. P. Pers. A1 Abrahamsen, Roald, (sjømann) ”Roald i Skippergata jakter på sjøfolk”, se Opplysningsarkiv 656.611.2 (481) Tønnevold Abrahamsen Tresvig, Edward Marius, d. 18/6-15 Pers. A 1 Foto i billedmagasinet NSM 2015 Adams, William, (brit. kaptein) St. Olavs Orden 1907, se korr. arkiv Elder, Michael, 24. sept. 1985 (Kopi i Skipsoppl.arkiv ”Gjøa”) Adamsen, N. F. Pers. A Adserø, Aksel, (fotograf) Ågren, Dan: Aksel Adserø; bygdefotograf i Bjugn i mellomkrigstida, se Årbok for Fosen 1992 s. 109- 120, ill. Afset, Bertel, (redningsskøyteskipper) Pers. A 1 Afzelius, A. K. Pers. A 1 Aitken, Jack, (sjømann) Pers. A 1 Aker, Espen, seilmaker ”Lager seil på PC!”, se Opplysningsarkiv 677 Akersloot – Berg, Betzy, (malerinne) Pers. A 1 Albert, (prins av Monaco) Pers. A 2 Albrethsen, brødr. Albreth, Georg og Emil. Pers. A 2 Albrethson, Ole, 1756-1817 (skipper) Storskipperens dramatiske ferd, se Opplysningsarkiv 656.6”1807-1814” Alcock, Charles William Pers. A 1 Alexandersen, Johan. Pers. A 1 Alexandersen, Olaf, (skipper) Pers. A 2 Allewelt, Zacharias, 1682 – (skipper) ”En norsk skipper på Kronborg slot”, se Fred. Olsen Magasin 1989:1 s.30-31, ill. Almestad, Alfred Pers. A 2 Alsaker, Per Pers. A 2 Alshager, S. Pers. A 1 Alvik, (kapt.) Pers. A 1 Ambjørnsen, Alf Pers. A 2 Ambjørnsen, Nils, 1802- (los) Sandøy, Knut: Losen Nils Ambjørnsen – min oldefar, se Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand 1988 s. 34-36, ill. Amble, Eivind, (båtkonstruktør) Pers. A 2 ”Optimistisk realist med meninger”, se ”Seilas & Båtliv” 1987:3, s.46-47, 49, por. Amundsen, Amund (skipper) Roald Amundsens bror, se skipsoppl.arkiv M/S ”Eidsvold” Amundsen, Anton NSM: Foto m/ramme 29 x23. Maskinist Anton Amundsens medaljer i Marinemuseet, Horten. (1. Framferd 1893-96) Amundsen, Einar Ragnvald Pers. A 2a Amundsen, Emil Pers. A 4 Amundsen, Gustav Pers. A 4 Amundsen, Gustav S., 1894- Pers. A 4 Amundsen, Isak Ambortius Skippercertifikat 23/7-1872. Amundsen, Ivar, (komm.kapt., mønstringssjef) Pers. A 4 Amundsen, Jens Roald Amundsens far som skipper på ”Constantin” av Halden, se Oppl.arkiv 656.6 (4823). Amundsen, Karl Pers. A 4 Amundsen, Lars Pers. A 4 Amundsen, Leon Pers. A 4 Amundsen, Mandius, (tegner) Om hans skissebok, se B-arkiv 741 Amundsen, Olaf (kaptein) Amundsen, Peder A. Pers. A 4 Amundsen, Roald. Arkivpakke 887: Avisutklipp 1925-28 samlet av admiral Godfred Hansen. Brev fra R.A. til Godfred Hansen fra 1903. Overslag og brevveksling vedr. installasjon av motor i GJØA. Pers. A 3 Blyanttegning av Roald Amundsen om bord i ”Belgica” Nytaarsaften 1898: Udsigten fra min ventil. Privat boksamling. Liste over samlingen, se Pers. A 3. Bøkene er oppstilt i: Private boksamlinger i Compactus. NSM 2957 Fotografi – portrett NSM 2934 Fotografi – portrett Amundsen, Svein Pers. A 4 Andersen, Albert Pers. A 5 Andersen, Albert, (hvalskytter) Stavern Pers. A 5 Andersen, Albert, -1912 (lettmatros) (Omkom i Titanic’s forlis) Pers. A 5 Andersen, Alfred, (fisker) Pers. A 5 Forteller om sitt liv som fisker til Tromsø 6/2-1986 Andersen, Anders Pers. A 5 Andersen, Anders Anders Andersen i Skibvik måtte ut i arbeid alt som 12-åring-! Kan se tilbake på et liv i slit og strev på land og sjø, men sprek 80-åring er han. I oppl.ark. 386.6 Andersen, Andreas Pers. A 5 Andersen, Andreas, f.1888 Håndskrevne sjømannserindringer, se hans: Navigation (= Arkivalier 527(076) A) Andersen, Arne Bang, (museumsdir.), Stavanger Pers. A 5 Andersen, Arnt En seilskutemann forteller: Herlige dager i passaten og seks måneders kamp over Nordsjøen. I oppl.ark. 386.6 Andersen, B. Haave (ingeniør, underdirektør, Nylands Verksted) Pers. A 5 Andersen, David Emanuel, f. 1888 Pers. A 5 Andersen, Edvard, 1872- Edvard Andersen Russeltvedt; Skjelbredsnekker, ishavsgast og småbruker, se Stokke; arv og ætt 1983-84 s. 40-41. Andersen, Edvard. Pers. A 5 Andersen, Einar, (sjømann), f. 1880. Pers. A 5 Andersen, Emil August Pers. A 5 Andersen, Erik, f. 1821 Pers. A 5 Andersen, F. (styrmann) På M/S ”Talleyrand”, se B 629.12.011.552 Andersen, F, O. Pers. A 5 Andersen, Finn Utredning for Norsk Etnologisk Gransking om hans garveri i Grimstad (kopi), se Opp.arkiv 675 Andersen, Gunder Pers. A 5 Pass og identifikasjonskort. Andersen, H. C. (kaptein) Pers. A 5 Andersen, Harald Pers. A 5 Andersen, Henrik Pers. A 5 Andersen, Jacob Nielsen Pers. A 5 Andersen, Jens, (båtbygger) Båtbyggeren Jens Andersen Skonseng, av Ola Grotnes, se Årbok for Helgeland 1981 s. 176-181. Andersen, Johannes ”Over Nordsjøen i skrøpelig båt – 23’ seilsnekke”. J. Andersen forteller til Fredrikstad Blad 14/4-1983, se Oppl.arkiv 797.17 Andersen, Johannes, (losoldermann 1788-1859) Blandt piratar og kanoner; losoldermann Johannes Andersen frå Møkster, se Opplysnings- arkiv 656.6 ”1807-1814” Andersen, Julius Pers. A 5 Andersen, Jørgen Ring, (dansk skipsbyggmester) Se Henrik M. Jansen: Skibsfarten fra Svendborg og Omegn, = Årbog for Svendborg & Omegns Museum 1992, s. 77-flg., por. Andersen, Karl, Kragerø, f. 1870 En sang føre og de andre sang med, se Molaug, Svein: Sjøfolk forteller. Oslo 1977. S. 108-115. Andersen, Karl Emil Pers. A 5 Fører 1942- av d/s ”Fuglen” på Farrisvannet Andersen, Lorentz Pers. A 5 Andersen, Louis Pers. A 5 Andersen, Magnus, (sjøfartsdirektør) Pers. A 6 A+B Se også bildearkiv: 797.18 Vikingferder. Samlemappe med fotografier fra Vikingefærden 1893, se Album 46 NSM 2219 Foto av Den dept.
Recommended publications
  • Maritime Trade and Merchant Shipping: the Shipping/Trade-Ratio from the 1870S Until Today
    INSTITUTT FOR SAMFUNNSØKONOMI DEPARTMENT OF ECONOMICS SAM 12 2016 ISSN: 0804-6824 June 2016 Discussion paper Maritime trade and merchant shipping: The shipping/trade-ratio from the 1870s until today BY Jari Ojala AND Stig Tenold This series consists of papers with limited circulation, intended to stimulate discussion. Maritime trade and merchant shipping: The shipping/trade-ratio from the 1870s until today Jari Ojala, University of Jyväskylä Stig Tenold, Norwegian School of Economics This paper discusses the development of countries’ market shares in world shipping over the last 150 years. The analysis is based upon a new and purpose-built indicator: the shipping/trade-ratio. This indicator presents the relationship between the merchant marine of a country and the country’s role in world trade. Analysis of the shipping/trade-ratio identifies two important developments. First, although the share of the world fleet registered in Europe has dropped significantly, Europe’s role in world shipping over the last fifty years has been more stable than is commonly perceived. Second, there appears to have been an increasing specialisation in the world shipping industry, both among and within continents. Internationally and within Europe, certain “super-transporters” have acquired large market shares, while most countries have relatively limited fleets. “The sea-shore has been the point of departure, to knowledge, as to commerce. The most advanced nations are always those who navigate the most.”1 Introduction Within naval history, the question of “maritime power” plays an important role. Countless books have been written and numerous careers have been forged trying to define, discuss and debate the question of what constitutes maritime power and who the maritime powers are and have been.2 Within merchant shipping history, the power question has seldom been explicitly discussed, though it has been an implicit element of national historical narratives.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Marinens Rolle I Norsk Polarhistorie
    MARINENS ROLLE I NORSK POLARHISTORIE En kort introduksjon fra Marinemuseet i anledning markeringen av polarjubileet 2011 med vekt på ekspedisjonene og deltagerne fra Marinen. Marinemuseet 1 Marinens rolle i norsk polarhistorie “Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har for- sømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det” Roald Amundsen En defi nisjon av hva som faller innenfor polarhistorien kan det være delte meninger om. Oppfatningen av hva som kan regnes inn i begrepet har trolig endret seg noe etter hvert som nye områderområder har blitt funnet og aktivt tatt i bruk. Men de fl este er trolig enige om at Norge har spilt- og fortsatt spiller en viktig rolle i polarhistorien. Kanskje er det til og med riktig å si at vår rolle som polarnasjon har vært- og er en viktig del av vår nasjonale identitet.identitet. Til denne rollen og identiteten kan det knyttes fl ere dimensjoner som av ulike grupper vektlegges forskjellig. Fiske og fangst er en dimensjon, nye sjøveier for handelsskip er en annen og vitenskaplige undersøkelser en tredje. Mest kjent og kanskje også viktigst for mange er likevel de dristige ekspedisjo- nene inn i det ukjente, oppdagelsene av nye områder og selve det å være først.2007 var defi nert som det internasjonale polaråret og fra norsk side ble det igangsatt en rekke vitenskapelige prosjekter som først avsluttes våren 2011. Inneværende år, 2011, har Regjeringen defi nert som Nansen-Amundsen-året. At dette har fått langt større fokus understreker at oppdager-dimensjonen nok er den viktigste for folk fl est.En lang rekke institusjoner jobberjobber med ulike aspekter av polarhistorien og gjennom sine egne publikasjoner og hjemmesider formidles dette til publikum.
    [Show full text]
  • Norwegian Behind the King’S Choice: an Interview with Erik Poppe American Story on Page 10 Volume 128, #1 • November 3, 2017 Est
    the Inside this issue: NORWEGIAN Behind The King’s Choice: an interview with Erik Poppe american story on page 10 Volume 128, #1 • November 3, 2017 Est. May 17, 1889 • Formerly Norwegian American Weekly, Western Viking & Nordisk Tidende $3 USD Edvard Munch: Color in Context A new exhibit in Washington, DC, uses theosophy to interpret the Norwegian artist’s use of color CHRISTINE FOSTER MELONI Washington, D.C. Was Norwegian artist Edvard Munch influenced by When visitors enter the small gallery, they may pick WHAT’S INSIDE? the philosophical and pseudo-scientific movements of up a laminated card with the color chart created by the Hvor vakkert bladene eldes. « Nyheter / News 2-3 his time? theosophists in 1901. The chart shows the colors corre­ Så fulle av lys og farge er deres He definitely came into contact with spiritualists sponding to 25 different thought forms (e.g., dark green siste dager. » Business 4-5 when he was young. His childhood vicar was the Rev. represents religious feeling, tinged with fear). They can – John Burroughs Opinion 6-7 E. F. B. Horn, a well-known spiritualist. While living then use this chart to determine the emotions Munch Sports 8-9 as a young artist in Oslo, he became familiar with the was trying to convey. Arts & Entertainment 10-11 Scientific Public Library of the traveling medium Hen­ Let’s look at two of these prints and consider the drick Storjohann. possible interpretations according to the color chart. Taste of Norway 12-13 The current exhibit at the National Gallery in Norway near you 14-15 Washington, D.C., sets out to explain how Munch ap­ Girl’s Head against the Shore Travel 16-17 plied theosophic ideas to his choice and combination of In this color woodcut we see a woman with black Norwegian Heritage 18-19 colors.
    [Show full text]
  • JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift Nr
    Østein Pedersen Dahlen: UDs hemmelige pressekontor Rolf Werenskjold: Haakon Lie som filmskaper Magne Lindholm: Norges første statlige PR-kampanje Ole Bjørn Rongen: Bokseropprøret i Kina i 1900 JOURNALISTIKK, PROPAGANDA OG PR Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Norsk Mediehistorisk Forening www.medietidsskrift.no Journalistikk, propaganda og PR Unionsoppløsning, 1930-årene, gjenoppbygging Mediehistorisk Tidsskrift nr. 27 2017 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Mediehistorisk Tidsskrift: Birgitte Kjos Fonn (ansv. red.) [email protected] © 2017 Forfatterne Design/Grafisk produksjon: Endre Barstad Omslagsfoto: Den spanske borgerkrigen. Robert Capas berømte bilde av en soldat idet han faller for fiendens kuler (originaltittel: Loyalist Militiaman at the Moment of Death, Cerro Muriano, September 5, 1936). Fotoet fikk raskt status som et av de største gjennom tidene, men det er siden reist tvil om det var autentisk. ISSN digital utgave: 2464-4277 Utgitt av Norsk Mediehistorisk Forening Tidsskriftet er Open access og gratis tilgjengelig for alle. Adresse: Norsk Mediehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.medietidsskrift.no 6 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 MEDIEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 27 2017 7 Innhold Leder Propaganda, informasjon og PR. 8 Henrik G. Bastiansen Fra pressehistorie til mediehistorie – hva betyr det? ............................12 Østein Pedersen Dahlen UDs hemmelige pressekontor ...............................................18
    [Show full text]
  • Årsberetning 2007 (.Pdf, 67K)
    NOF avd. Aust- Agder. Årsberetning kalenderåret 2007 Foreningen har i 2007 hatt 158 betalende medlemmer (154 i 2006), fordelt på Arendal og omegn lokallag 107 (102) og Setesdal lokallag 51 (52). Aktiviteten i NOF avd. Aust-Agder i 2007 har vært brukbart god, med utgivelse av to nummer av tidsskriftet samt god aktivitet knyttet til Arendal og omegn lokallag. Fuglevernarbeid Gjennomføring av ny totaltelling av sjøfugl i Aust-Agder i 2007 (planlegging har pågått siden 2003). Påklaging av vedtak om fellingstillatelse på ærfugl som gjør skade på blåskjellanlegg (delvis tatt til følge). Påklaging av vedtak om konsesjon til Vassfossen kraftverk (ikke tatt til følge). Leserinnlegg i Agderposten om konflikt mellom storskarv og kysttorsk. NOF mener at en bør legge til grunn at kunnskapen omkring ”problemstillingen” må tas opp. Vår leder informerte ca. 30 studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap ved Ås om NOFs rolle i norsk naturforvaltning på Såda 4. mai. Høringsuttalelser etc. Foreningen har uttalt seg i forbindelse med: Fennefoss kraftverk. Forslag til vern av 3 barskogsområder. Forslag til reguleringsplan for Fossbekk, Lillesand. Konsesjonssøknad Kilandsfoss kraftstasjon, Froland (ankesak og ny høringsrunde). Melding om utvidelse av Fennefoss kraftverk, Evje og Hornnes. Fiskemåkekolonien og nettingen i fjellveggen i Barbu, Arendal (tiltakshaver er Statens vegvesen). Kommunedelplan for småbåthavner i Lillesand kommune. Norwegian Grand Prix og forholdet til fuglelivet. Søknad om konsesjon for bygging av Skripelandsfossen kraftverk, Froland kommune. Evaluering av forsøksordning 2002-2007 med sjøfugljakt på kommunale og statlige eiendommer. Organisasjon Foreningen søkte viltfondsmidler til grågåstellinger og til totaltelling av sjøfugl (kr 60 000,-: forutsetningen for grågåssøknaden var at den utgikk dersom det ble tilslag på midler til totaltellingen).
    [Show full text]
  • Årsberetning 2016 Regnskap 2016 / Budsjett 2017
    ÅRSBERETNING 2016 REGNSKAP 2016 / BUDSJETT 2017 GO SPORTIVE Gode priser på overnatting for idrettslag OVERNATTING inkl frokost, gjelder fra torsdag - mandag for min. 9 personer Enkeltrom fra kr 590,- per person Dobbeltrom fra kr 390,- per person Trippelrom fra kr 350,- per person 4-mannsrom fra kr 320,- per person Gode tilbud på bespisning! QUALITY HOTEL ALEXANDRA | T. +47 71 20 37 50 | [email protected] | choice.no GENERALSPONSOR: Foto: Per Tormod Nilsen Daniel Berg Hestad takker for seg som aktiv spiller etter 24 år i toppfotballen og 900 kamper for Molde FK. Bildet er tatt etter Molde FKs sterke 1-0 seier mot Sevilla på hjemmebane i 1/16 finalen i Europa League. KRETSTINGET FOR 2016 avholdes fredag 24. - lørdag 25. februar 2017. Møtestart: fredag kl. 18.00 Møtested: Quality Alexandra Hotell, Molde DAGSORDEN: 1. Tingets åpning 2. Konstituering: - godkjenning av fullmakter - godkjenning av dagsorden og forretningsorden Foto: Per Tormod Nilsen - valg av dirigent og sekretær - valg av 2 desisorer Daniel Berg Hestad takker for seg som aktiv spiller etter 24 år i toppfotballen og 900 kamper 3. Kretsstyrets beretning 2016 for Molde FK. Bildet er tatt etter Molde FKs sterke 1-0 seier mot Sevilla på hjemmebane i 4. Regnskap 2016 1/16 finalen i Europa League. 5. Innkomne forslag 6. Forslag til kontingent og spilleavgift 2017 7. Forslag til budsjett 2017 8. Valg 9. Tid og sted for neste kretsting 10. Avslutning 3 KRETSTINGET BESTÅR AV: 1. Klubbenes representanter 2. Kretsstyret KLUBBENE KAN LA SEG REPRESENTERE ETTER FØLGENDE SKALA: 1 – 3 aktive lag: 1 representant 4 – 5 aktive lag: 2 representanter 6 eller flere aktive lag: 3 representanter En klubb som ikke har hatt aktive lag i 2016 kan likevel la seg representere med en person.
    [Show full text]
  • Monarki-Eller-Republikk-I-1905.Pdf (1.436Mb)
    Monarki eller republikk i 1905 Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann Masteroppgave ved Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Våren 2014 II © Jo toft Brochmann 2014 Monarki eller republikk i 1905 – Analyse av stortingsdebatten ”Angaaende Norges fremtidige statsform” Jo Toft Brochmann http://www.duo.uio.no Trykk: OkPrintShop Forsideillustrasjon: Valgets ”kval” av Ingrid Alice Klausen III Forord Når jeg nå endelig er ferdig med denne masteroppgaven, må jeg si meg fornøyd med to ting: a) At jeg mener å ha kommet vel i havn med et stort stykke arbeid. b) At det har vært en lærerik prosess. Jeg skal bli lærer, og føler at det relativt snevre temaet jeg har dykket ned i, har gitt meg innsikt i en rekke overordnede temaer, som politiske prosesser, (1905-)politisk retorikk og statsformers betydning oppgjennom historien. Det har særlig mot slutten vært et slit å henge med hodet over en stor bok og en medium stor data, men for det meste har det vært ganske så fornøyelig. De jeg vil takke er i første rekke meg selv: Uten mine fingre, min hjerne og ikke minst mitt dunkende hjerte, ville jeg aldri ha klart dette! Dernest vil jeg takke min veileder Odd Arvid Storsveen, som med sitt engasjement og sine brede kunnskaper har vært til stor hjelp. Jeg har dessuten satt pris på at han har oppmuntret meg til å ta mine egne valg. Jeg vil også takke Martin, som har hjulpet meg med oppsettet, Ingrid, som designet den nydelige forsiden, min søster, som har vært god å diskutere oppgaven med, og ikke minst mamma, som leste en super korrektur i innspurten.
    [Show full text]
  • Seminární Práce
    BISKUPSKÉ GYMNÁZIUM BRNO Barvičova 85 602 00 Brno SEMINÁRNÍ PRÁCE Vzducholoď Italia a její ztroskotání Zpracovala: Iva Kapounová Třída: 4. A Datum: 29. dubna 2010 Obsah Úvod …............................................................................................................................................... 2 Vzducholoď Italia a její zařazení …................................................................................................ 3 Vzducholodě a jejich rozdělení …................................................................................................ 3 Umberto Nobile …................................................................................................................. 3 Vzducholoď Italia ….................................................................................................................... 4 Výhody a nevýhody použití vzducholodí pro polární lety …................................................ 4 Parametry vzducholodě …...................................................................................................... 5 Posádka Italie ............................................................................................................................... 5 Průzkumné lety v polární oblasti a ztroskotání …......................................................................... 7 Plán polárních letů Italie ….......................................................................................................... 7 Let z Milána na Špicberky …......................................................................................................
    [Show full text]
  • Standard Oil, the International Oil Industry and the Scandinavian States, 1890–1939
    Scandinavian Economic History Review ISSN: (Print) (Online) Journal homepage: https://www.tandfonline.com/loi/sehr20 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939 Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli To cite this article: Päl Thonstad Sandvik & Espen Storli (2020) The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939, Scandinavian Economic History Review, 68:3, 289-305, DOI: 10.1080/03585522.2020.1786448 To link to this article: https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 © 2020 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 02 Aug 2020. Submit your article to this journal Article views: 476 View related articles View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at https://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=sehr20 SCANDINAVIAN ECONOMIC HISTORY REVIEW 2020, VOL. 68, NO. 3, 289–305 https://doi.org/10.1080/03585522.2020.1786448 The quest for a non-competitive market: Standard oil, the international oil industry and the Scandinavian states, 1890–1939* Päl Thonstad Sandvik and Espen Storli Department of Modern History and Society, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway ABSTRACT ARTICLE HISTORY This article focuses on the expansion of the international oil majors into Received 1 December 2018 Scandinavia in the period before World War II. From 1890, Standard Oil Accepted 7 June 2020 dominated the Scandinavian markets, but gradually the company’s hold KEYWORDS on these markets was challenged by competitors. The article discusses cartels; government-business how Standard oil achieved its market power in Scandinavia, and how relations; oil industry the relationship between the company and its competitors, customers, and other stakeholders developed from 1890 to 1939.
    [Show full text]
  • Pressepolitikk Ved Et Tusenårsskifte Dagspresseutvalgets Innstilling
    Norges offentlige utredninger 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte Dagspresseutvalgets innstilling Innstilling fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. april 1999. Avgitt til Kulturdepartementet 25. mai 2000 Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning Oslo 2000 Til Kulturdepartementet Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 16. april 1999 et utvalg som skulle vurdere pressens rammebetingelser. Med utgangspunktet i det over- ordnede målet om å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre skulle utvalget foreta en samlet vurdering av offentlige politikkom- råder med betydning for pressens rammevilkår. Utvalget legger med dette frem sin innstilling. Innstillingen er enstemmig. Ut- redningen legges frem med sju vedlegg. 25. mai 2000 Hallvard Bakke Leder Tone Grøver Rune Hetland Sigurd Hille Einar Hope Britt-Eva Elvejord Jakobsen Jens Olav Simensen Erika Jahr NOU 2000: 15 Kapittel 1 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte 3 Kapittel 1 Sammendrag Ved inngangen til et nytt tusenår kan avisstrukturen i Norge karakteriseres ved et så høyt antall aviser det ikke har vært siden midten av 1950-tallet, en for- holdsvis stabil opplagsutvikling og et høyt aviskonsum sett i forhold til resten av verden og i forhold til konkurransen med andre medier. Siden den direkte pressestøtten ble innført i 1969, er tallet på aviser økt fra 191 i 1969 til 223 ved utgangen av 1999. Det totale opplaget er økt med over en million i den samme perioden. Utviklingen i Norge har gått i motsatt retning i forhold til nabolan- dene Sverige, Finland og Danmark, der opplaget har gått ned og mange aviser har gått inn. Norge har en variert avisstruktur med storbyaviser, store og mellomstore lokalaviser, lokale fådagersaviser og lokale ukeaviser.
    [Show full text]