Årsberetning 2007 (.Pdf, 67K)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket. -
(Seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, F. 21/3-1891 (Svensk Sjømann
Åberg, Axel Christian (skipsfører) Se skipsopplysningsarkiv (seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, f. 21/3-1891 (svensk sjømann) Minner fra hans tid til sjøs, se Opplysningsarkiv [656.6.07:92]:620.123.1 Aaby, E. B. Pers. Å 1 Aadne, Gunnar Pers. Aa 1 Aadnesen, Ludvig, f. 25/10-1869 (skipsreder) Pers. Å 2 NSM 2927 (fotografi – portrett) Portrett, se Folio B92 Aadnesen, Ludvig Aagaard, Adolf, (sjømann) Pers. Aa 1 Aagard, Martin, (marinemaler) Gammelt bilde til Marinemuseet, se Opplysningsarkiv 758.2 (481) Mappe II Aagaard, Oscar. Pers. Å 1 Aagre, Mathias, - 1990, (sjøkaptein) Pers. Aa 1 Aamundsen, J. L. Pers. Å 1 Aanderaa, Ivar, 1929 – 1997 Pers. Aa 1 Aanensen, Lars Gunnar Pers. Aa 1 Jakten på Amundsen-skulpturer, se Personalia Amundsen, Roald Aanes, Daniel ”Møte med Kapp Horner og hvalfanger fra Årsund”, se Opplysningsarkiv (656.6.07:92):629.123.1 Forteller om Kapp Horn-seilas med Bk. ”Killarny” til Romsdalsposten 21/4-1983, se Oppl. arkiv 910.4 (83) ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanes, Håkon Aanes båtbyggeri; ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanonsen, A. (Aanon) (skipsfører) Frydentopp, Barbu, Arendal Pers. Å 1 Aanonsen, Aanon, (kaptein) Kaptein Aanon Aanonsen, født i Kragerø 1840. Han førte bark ”Jomfruland”. Kjent for å være en hjertelig og ømhjertet kristen. Innmeldt i Broderkretsen i 1888. ”Bud fra Havet”1974 nr. 1 / 2 Aanonsen, Anton. Pers. Å 1 Aanonsen, John, (skipsbygger) Manus 38 Aanonsen, Tellef Arkiv 4019 Aarebrot, Anton, (modellbygger) Pers. Aa 1 In memorian Anton Aarebrot 1901-1994, se Norsk Sjøfartsmuseum. -
Den Gamle Uthavna Merdø
Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein. -
Årsmøteprotokoll 2020 Tekna Aust-Agder
Dagsorden Årsmøtet 2020 – Tekna Aust-Agder avdeling Strand hotel, Fevik 28. februar 2020, kl. 18.00 1. Valg av ordstyrer, referent og to medlemmer utenfor styret til å signere protokoll. 2. Godkjenning av innkallingen. 3. Årsberetning for 2019. 4. Revidert regnskap for 2019. 5. Prioriterte aktiviteter og årshjul for 2020. 6. Fastsettelse av lokal avdelingskontingent for 2020. 7. Avdelingsbudsjett for 2020. 8. Vedtektsendringer. 9. Valg. SAK 3 Årsberetning for Tekna Aust-Agder avdeling 2019 Innhold Styrets årsberetning for 2019 ......................................................... 3 Avdelingslederen har ordet: ........................................................ 3 Avdelingen.................................................................................. 4 Styret og tillitsvalgte ................................................................... 4 Valgkomite ................................................................................. 4 Avdelingsfagrådet i Agder ........................................................... 4 Styret i Tekna Ung ....................................................................... 5 Aktiviteter i 2019 ........................................................................ 5 Utfyllende info om utvalgte aktiviteter i avdelingen .................... 8 Forskningstorget i Arendal og Kristiansand ................................ 8 First Lego League ........................................................................ 8 Kjemisk juleverksted på Vitensenteret i Arendal ...................... 10 -
Bøker, Boktrykkere Og Bokhandlere I Gamle Arendal – Streif I Arendals Bok- Og Avishistorie 1900 – 1950
TERJE BODIN LARSEN Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- og avishistorie 1900 – 1950 SÆRTRYKK Arendal-2014_OMSLAG.p65 1 27.10.2014, 13:24 Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- og avishistorie 1900 – 1950 Av Terje Bodin Larsen 1. Innledning I Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- historie 1830-19001 så vi på trykkeri- og avisdrift, forlegger- og bokhandlervirksomhet i Arendal i tiden fra etableringen av byens første trykkeri i 1832 og frem til forrige århundreskifte. Det var teologen Niels Christian Hald (1808 – 1896), læreren og for- fatteren Niels Matthias Aalholm (1811 – 1881) og boktrykker Lars Andreas Krohn (1813 – 1895) som i 1832 startet boktrykkeri og avishus i familien Aalholms gård i Rådhusgaten, og dermed innledet byens trykkeri- og forlagshistorie. Før dette var bøker og aviser innkjøpt i eller tilsendt fra Christiania, København, London eller andre av datidens metropoler. Tiden var preget av nasjonsbygging og selvstendighetstrang etter begivenhetene i 1814. Samtidig var Arendal på sitt sterkeste som handels- og sjøfartsby, med stor velstand blant byens redere, trelasthandlere og øvrige borgerskap. Sammen med trykkeri og avis fikk byen høyere skole, museum og bibliotek, leseselskap og musikkselskap. Dramatisk selskap hadde byen hatt allerede siden 1796. Med etableringen av disse institusjonene utviklet og befestet byen posisjonen som en av landets ledende byer gjennom store deler av 1800-tallet. De første årene etter etableringen i 1832 hadde Hald og Krohns utgivelser nasjonal betydning og publikum, med viktige skrifter av forfattere som Jacob Aall, Andreas Faye og Nicolai Jæger på programmet, sammen med byens første dagsavis, Den vestlandske Tidende2. -
Det Smeller Aller Mest Langs Kysten
8 NYHETER Torsdag 10. oktober 2013 AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN Torsdag 10. oktober 2013 NYHETER 9 Nytt midtrekkverk på E18 skal redde flere liv Tre pågrepet etter bankran ARENDAL: Det er nå sammenhengende fikksikkerheten i Agderfylkene, sier avde- vei. – Midtrekkverket har først reddet liv i Tre personer i midten av 20-åre- for å stå bak ranet. De ble ikke midtrekkverk over sju mil fra Baneheiatun- lingsdirektør Erling B. Jonassen (t.v.) i Sta- Vestfold. Nå skal det redde liv i Arendal. Da ne er pågrepet etter at Spare- pågrepet på samme sted. Alle er nelen i Kristiansand til Stølen øst for Aren- tens vegvesen. Istedenfor å anlegge et nytt er vi et lite stykke nærmere målet om møte- Bank 1s filial på Gråtenmoen i fra Grenland, sier operasjonsle- dal. Rekkverket på den 2,4 kilometer lange og kostbart midtrekkverk, har Statens veg- fri E18/E39 mellom Oslo og Stavanger, sier Skien ble ranet onsdag etter- der Arne Gunnar Tollehaugen i strekningen mellom Harebakken og Stølen vesen brukt betongblokker som har stått i regionalveisjef Kjell Inge Davik. Midtrekk- middag. – Alle tre ble pågrepet i Telemark politidistrikt. (©NTB) ble tatt i bruk onsdag. – Det er viktig for tra- Vestfold, hvor det nå bygges firefelts motor- verket blir stående i minst seks år. nærområdet, og de er mistenkt VILT I TRAFIKKEN Det smeller aller Hovden mest langs kysten Det er langs de mest trafik- Vik, 408 over Rykene og 409 på I kommunene Birkenes, Fro- Bykle kerte veiene ved kysten det Tromøy er utsatt for viltpåkjørsler. land og Åmli er det også gjen- oftest er viltpåkjørsler. -
Fremmede Fiskearter I Ferskvann I Aust-Agder – Historikk, Status Og Konsekvenser
Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder -
Norsk Kulturråd
NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING 2003 INNHALD 2 INNLEIING 3 VIGDIS MOE SKARSTEIN: BARN OG KUNST 4 OLE JACOB BULL: OSS SELV, MEN IKKE NOK 6 STATISTIKK 8 LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 12 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 14 MUSIKK 16 SCENEKUNST 20 KULTURVERN 22 KULTURBYGG OG ROM FOR KUNST 24 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 26 KULTURELT MANGFALD 28 ANDRE FORMÅL 29 UTGREIING 30 ASPIRANTORDNINGA 32 FRÅSEGNER 33 KONFERANSAR/ÆRESPRIS 36 EU: KULTUR 2000 38 NORSK KULTURRÅD 2001-2004 40 UTVAL OG ADMINISTRASJON 42 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 44 DISPONERING AV KULTURFONDET 44 INNKJØP OG LØYVINGAR 45 PUBLIKASJONAR 64 Redaksjon: Christian Lund og Siv L. Seljevold Grafisk form: Månelyst as Trykk: Møklegaard trykkeri as Opplag: 3 500 INNLEIING 3 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til forsøks- og utgreiingsverksemd på kulturområdet. Norsk kulturfond er ein del av statskassen og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet for- deler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv finn at det trengst ein særskild innsats. Kulturrådet prioriterer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære tilskotsordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet består hovudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og legg kunst- og kultur- fagleg skjønn til grunn for sine vedtak. Det sitjande Kulturrådet er oppnemnt for perioden 2001- 2004, med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein som leiar. -
Ffi W AUST-AGDER TINGRETT
ffi W AUST-AGDER TINGRETT Dok 1 Justis og Beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 20/132 - ABR 20-035232ADM-AUAG 21.04.2020 Høringsuttalelse fra Aust-Agder tingrett til NOU 2019:17 Domstolstruktur samt et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven Aust-Agder tingrett bør bestå som selvstendig domstol og rettskrets, og bør ikke slås sammen med tingrettene i Kristiansand og Lister. Aust-Agder tingrett har et sterkt fagmiljø og faller ikke innenfor den gruppe tingretter der rettssikkerhetshensyn og hensynet til ressursutnyttelse taler for ru--.nr1åing. Dette begrunnes ut fra særlige forhold knyttet til Aust-Agder tingretts størrelse, kompetanse og effektivitet. Det er små reelle fordeler og betydelig ulemper ved å slå sammen tingrettene. En kost-nytte vurdering tilsier ikke sammenslåing av de tre rettskretsene, hverken på kort eller lang sikt. Fleksibilitet ved utveksling av saker ved behov og kompetanseheving og faglig.samarbeid kan løses uten sammenslåing av alle tre rettskretser. Det gjøres også gieldende at nedleggelse av Aust-Agder tingrett som selvstendig tingrett vil ha negative ringvirkninger for Arendal og innbyggere innenfor rettskretsen. 1. Aust-Agder tingretts stønelse, kompetønse og effektivitet Aust-Agder tingretts rettskrets betjener et innbyggertallpå93 188 personer. Aust-Agder tingrett består av tre tidligere tingretter, Holt Tingrett, Nedenes tingrett og Sand tingrett ble i 2004 ble sammenslått til Aust- Agder tingrett. Det er 2l fastanrutte medarbeidere som utgjør -
Emnekatalog Maritime Arkiver Maritime Arkiver | Emnekatalog Over Maritime Arkiver Oppbevart Ved Kuben | Innholdsfortegnelse
EMNEKATALOG MARITIME ARKIVER MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN (heretter omtalt som KUBEN) har som oppgave å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre arkiver av historisk Rederier ..................................................................................................................................6 og administrativ verdi for å dokumentere Aust-Agders historie. KUBEN Personarkiv ........................................................................................................................26 oppbevarer både kommunale og private arkiver fra Aust-Agder. Flere av privatarkivene ved KUBEN er knyttet til maritim virksomhet. Dette er ingen Fartøy ...................................................................................................................................44 tilfeldighet. Sjøfart har vært en veldig viktig næringsvei i Aust-Agder, noe Foreninger og organisasjoner ......................................................................................50 som igjen viser seg i både gjenstandssamlingene og arkivsamlingene ved KUBEN. Helt siden KUBENs forløper, Arendal skoles offentlige bibliotek Maritim forretningsdrift ................................................................................................56 og museum, ble opprettet i 1832, har det blitt samlet inn både arkiver og Skipsbygging og verft .....................................................................................................62 -
Fremstillingen Av Oktoberkrigen I 1973 Og Libanon- Krigen I 1982, I Agderposten Og Fædrelandsvennen
PALESTINA-SPØRSMÅLET I ET UTVALG AVISER PÅ AGDER FREMSTILLINGEN AV OKTOBERKRIGEN I 1973 OG LIBANON- KRIGEN I 1982, I AGDERPOSTEN OG FÆDRELANDSVENNEN ALEN MAGLIC Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2010 Fakultet for humaniora og pedagogikk Institutt for religion, filosofi og historie I II Forord I Allahs, Den Barmhjertiges, Den Nåderikes Navn. Jeg vil først og fremst takke Gud. All takk og lovprisning tilhører Ham. Videre vil jeg takke mine foreldre, for all den støtten de har gitt meg i livet. Det samme gjelder min kone Ifeta Maglic, for hennes forståelse og tålmodighet overfor mitt arbeid. Jeg ønsker i tillegg å rette en spesiell takk til min veileder, førsteamanuensis Olav Arild Abrahamsen, for et godt samarbeid gjennom veiledningsprosessen. En takk går også til professor May-Brith Ohman Nielsen, som spilte en avgjørende rolle i startfasen. Ellers ønsker jeg å takke mine medstudenter og andre bidragsytere, for gode tilbakemeldinger, konstruktiv kritikk og inspirerende ideer. Takk for to lærerike og minneverdige år! Kristiansand 2010 Alen Maglic III IV Abstract When the state of Israel was proclaimed, in 1948, it came as a shock to the Arab world. As a newcomer in the Middle East, Israel was surrounded by enemies who wanted to “wipe it off the map”, and “throw the Jews into the ocean”. For the Jewish people, the close time span between the persecutions under Nazi-Germany and the making of a National Home, had a strong symbolic and religious value. -
From Canaan to the Promised Land
FROM CANAAN TO THE PROMISED LAND Pioneer Migration from Hommedal Parish (Landvik and Eide Sub-Parishes), Southern Norway, to St. Joseph, Missouri and East Norway, Kansas by Erik Aalvik Evensen A Dissertation Presented to the Department of Literature, Area Studies and European Languages University of Oslo in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy 2008 © Erik Aalvik Evensen, 2009 Series of dissertations submitted to the Faculty of Humanities,University of Oslo No. 383 ISSN 0806-3222 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Inger Sandved Anfinsen. Printed in Norway: AiT e-dit AS, Oslo, 2009. Produced in co-operation with Unipub AS. The thesis is produced by Unipub AS merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Unipub AS is owned by The University Foundation for Student Life (SiO) 3 Present-day photograph of the Igland homestead, Landvik Parish, in winter. By courtesy of Anna Igland Bendixen. Front page: Moray (formerly East Norway), Doniphan County, Kansas. Own photo, 2006. 4 Roubidoux’s Landing in St. Joseph, MO. Own photo, 2006. 5 ACKNOWLEDGEMENTS Thanks are due to a number of people who have pushed me along and acted as the good helpers in the long haul towards finishing this project. It has been a solitary work and a marathon run, but a particularly demanding race since I have been in a freelance position, basically outside academia and a university environment, and forced to use vacations and short and irregular periods of spare time to research and write this dissertation.