DOCSLIB.ORG

From Canaan to the Promised Land

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

FROM CANAAN TO THE PROMISED LAND Pioneer Migration from Hommedal Parish (Landvik and Eide Sub-Parishes), Southern Norway, to St. Joseph, Missouri and East Norway, Kansas by Erik Aalvik Evensen A Dissertation Presented to the Department of Literature, Area Studies and European Languages University of Oslo in Partial Fulfilment of the Requirements for the Degree of Doctor of Philosophy 2008 © Erik Aalvik Evensen, 2009 Series of dissertations submitted to the Faculty of Humanities,University of Oslo No. 383 ISSN 0806-3222 All rights reserved. No part of this publication may be reproduced or transmitted, in any form or by any means, without permission. Cover: Inger Sandved Anfinsen. Printed in Norway: AiT e-dit AS, Oslo, 2009. Produced in co-operation with Unipub AS. The thesis is produced by Unipub AS merely in connection with the thesis defence. Kindly direct all inquiries regarding the thesis to the copyright holder or the unit which grants the doctorate. Unipub AS is owned by The University Foundation for Student Life (SiO) 3 Present-day photograph of the Igland homestead, Landvik Parish, in winter. By courtesy of Anna Igland Bendixen. Front page: Moray (formerly East Norway), Doniphan County, Kansas. Own photo, 2006. 4 Roubidoux’s Landing in St. Joseph, MO. Own photo, 2006. 5 ACKNOWLEDGEMENTS Thanks are due to a number of people who have pushed me along and acted as the good helpers in the long haul towards finishing this project. It has been a solitary work and a marathon run, but a particularly demanding race since I have been in a freelance position, basically outside academia and a university environment, and forced to use vacations and short and irregular periods of spare time to research and write this dissertation. In the little township of Grimstad, several kind and helpful natives have joined me in my search for material concerning the “Landvik-group” of 1846: Anne Møretrø who is still in contact with the descendants of the Igland tribe in Missouri and has an ocean of experience from her work at the County Archives; Anna Igland Bendixen who has willingly shared information about her own family with me; the members of Landvik Historielag/Historical Society; the Public Library in Grimstad, represented by Odd Johnsen who has worked miracles in obtaining often rather obscure books and articles; and in the neighbouring town of Arendal, the adept staff at Aust-Agder Arkivet/ County Archives. Also in my quaint little hometown on the seaside, former Associate Professor at Agder College, Bob Baehr, has for years been a pillar of support and encouragement in my academic endeavours. His steady hand on finances in The American Studies Association in Norway gave me the opportunity to travel to Missouri and Kansas in 2006, and spend the summer in St. Joseph and Troy. It was in ASANOR that I met Associate Professor David Mauk who agreed to give me advice, and who has been a constructive critic of my work from his base in ILOS at the University of Oslo. I should also mention the great inspiration obtained through participation in a seminar on “Learning Migration” in Oldenburg, Germany, in 2005. Associate Professor Dan D. Daatland from the University in Stavanger patiently listened to my plans for having a try at a dissertation on migration, and put me on course with accurate guidance. Once in St. Joseph, Missouri, I was overwhelmed by the friendly reception given me by the Nelson family, descendants of the pioneers of 1846. Mort Nelson, Jane Nelson Thompson, and Catherine MacAdams opened their arms, homes, and hidden genealogical treasures, and guided me into the nooks of family history. Co-ordinating my search of contacts and material all the time was Jackie Lewin of the St. Joseph Museum. The moment I ventured into the open spaces of Kansas, other helpers took over, and Pete Duncan of the Doniphan County Historical Society put me in contact with people who were of Norwegian origin. My headquarters was in the Public Library in Troy, and indeed the 6 whole town seemed to be at my disposal. On my return to Norway, Seth Smith of the Missouri State Historical Society and the friendly members of the staff at the Kansas State Historical Society have carried on the valuable assistance. I have for a rather long period been involved in the kind of work which devours time and mind. Members of my family have showed me great patience and encouragement. My two sons have expressed faith in my progress, and Magnus has offered me precise and intelligent readings of the many pages. Ingeborg, my dear, has stood by my side, and lovingly accepted my many dimly-lit hours alone with my computer. I thank you all! Grimstad, July 29, 2008 Erik Aalvik Evensen 7 TABLE OF CONTENTS ACKNOWLEDGEMENTS 5 PREFACE 15 INTRODUCTION 21 1.1 The Context 23 1.2 On a Different Course 33 1.3 A Series of Limitations 35 1.4 A Modest Place in the History of Norwegian Emigration 36 1.5 Uprooted or Transplanted? 39 1.6 A Model: A Multidisciplinary Approach 48 1.7 Three Levels: Macro, Meso, Micro 50 1.8 Decision vs. Process 51 1.9 A Migration System 53 1.10 A Comprehensive Concept 53 PART ONE: EMIGRANTS 57 Chapter I: A Passage to America, 1846-1847 59 Chapter II: The Leaders and Their Families 69 2.1 Family Sketches 70 2.2 Peder Nielsen Dolholt Kalvehaven 71 2.3 Osul Nielsen Enge 74 2.4 Anders Nielsen Igland Holte 75 2.5 Maren Nilsdatter Løvaasen 76 Chapter III: A Family Exodus 79 3.1 A Family Migration 80 3.2 The Family Web 86 Chapter IV: The Emergence of Modern Norway, 1800-1850 93 4.1 Introduction 94 4.2 A New-Born Nation 94 4.3 A Troublesome Freedom – the Aftermath of 1814 96 4.4 King – Government – National Assembly 97 4.5 The Power of the Bureaucracy 99 4.6 Economic Development 101 4.7 The Rise of Peasant Power 103 8 4.8 Into Modern Times – the Growth of the Population 104 4.9 Life Expectancy 105 4.10 The Metamorphosis of the Countryside 106 4.11 The Safety-Valve: Emigration 108 Chapter V: Main Features of Nedenes County, 1800-1850 117 5.1 Introduction 118 5.2 Administrative Organization 118 5.3 Demographic Development 118 5.4 Detached Views? 122 5.5 The Five-Year-Reports 123 5.6 Political Development 125 5.7 Political, Religious and Idealistic Challenges 127 5.8 Kristian Lofthus 130 5.9 Hans Nielsen Hauge 135 5.10 Marcus Thrane 137 5.11 Farming 139 5.12 Industry 145 5.13 Shipping 146 5.14 Communications 149 5.15 Education 150 5.16 Emigration 152 5.17 Reliability of Sources 153 5.18 The Course of Emigration 154 5.19 Inland Communities vs. Coastal Communities 156 5.20 Volume and Destination 156 5.21 Statistical Analysis 158 5.22 Occupations 161 5.23 Transportation 163 5.24 Summing up 165 Chapter VI: The Development of Hommedal Parish (Landvik and Eide Sub-Parishes), 1800-1850 169 6.1 Introduction 170 6.2 Demographic Development, 1801-1855 172 6.3 Visitors from Abroad 174 6.4 Summing up 180 6.5 Schools and Education 181 6.6 Recollections of a Teacher 181 6.7 School Commission Protocols 184 6.8 “Public Libraries” and Private Book Collections 187 6.9 Religion 191 6.10 Summing up 193 6.11 A Report from the Parish Council in Landvik 194 6.12 A Report from Neighbouring Eide Parish 200 6.13 Census Returns, 1845: Occupations 204 9 6.14 Age-Groups 206 6.15 Farm Production 209 6.16 A Comparison with Other Parishes: Froland and Tromøy 212 6.17 A Further Comparison: Dovre and Tinn Parishes 214 6.18 Fishing 215 6.19 Forestry 218 6.20 The Hub: The Igland Farm 220 6.21 Shipbuilding and Seafaring 222 6.22 The Economic Base: The Emigrants and Their Farms 228 6.23 The Emigrant Farms 234 6.24 Agricultural Change 237 6.25 A Parallel Case? Early Emigration from the West Coast 241 6.26 Paving the Way for Emigration? 245 Chapter VII: Forerunners and a Pathfinder 253 7.1 A Sponsored Pathfinder 254 7.2 Johan Reinert Reiersen 258 7.3 Christiansandsposten (1839-1843) 261 7.4 A Scouting Expedition (1843-1844) 268 7.5 Pathfinder for Norwegian Emigrants 277 7.6 “To My Sponsors in Eide, and Adjacent Parishes” 281 7.7 Preparations in Hommedal Parish 282 7.8 The Texas Settlement 284 7.9 Elise Wærenskjold 286 PART TWO: IMMIGRANTS 289 Chapter VIII: Heading North 291 8.1 At a Cross-Roads 293 8.2 Heading for Missouri 294 8.2.1 A German Bait? 296 8.2.2 Victorious Missourians 297 8.2.3 A Jeffersonian Arcadia 298 8.2.4 The Mysterious Weddles 301 Chapter IX: The Settlement in St. Joseph, Missouri 305 9.1 Roubidoux’s Landing 306 9.2 The Settlers 309 9.3 A Chain Migration 312 9.4 Statistical Surveys 318 9.5 Celebrating the Exodus 324 9.6 The Hunger for Land 327 9.7 The Agricultural Schedules, 1850 331 9.8 A Case Study: Peder Nelson – the Farmer 340 9.8.1 Peder Nelson’s Will 351 9.8.2 The Nelson Cemetery 356 9.9 School 359 10 9.10 Immigrant Churches 362 9.10.1 Congregations in Buchanan and Doniphan Counties 365 9.10.2 Peter Laurentius Larsen – Their First Pastor 374 9.11 The St. Joseph Settlement: Summing up 377 Chapter X: The Settlement in East Norway,Kansas 383 10.1 Across the River 385 10.2 Doniphan County 389 10.2.1 Communications 394 10.2.2 Wolf River Township 394 10.3 East Norway 395 10.4 New Homes – New Possibilities 399 10.5 School 401 10.6 Church 403 10.7 A Case Study: Osul Nelson – an Aging Farmer 411 10.8 N.O.
Recommended publications
  • Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens Kommunebilde Evje Og Hornnes Kommune 2013

    Fylkesmannens kommunebilde Evje og Hornnes kommune 2013 Innhold 1 Innledning 3 2 Planlegging og styring av kommunen 4 2.1 Demografi 4 2.2 Likestilling 5 2.3 Økonomi og økonomistyring 8 2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12 3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14 3.1 Barnehage 14 3.2 Tidlig innsats 18 3.3 Utdanning 19 3.4 Vergemål 25 3.5 Byggesak 26 3.6 Folkehelse og levekår 27 3.7 Barneverntjenesten 29 3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32 3.9 Helsetjenester 33 3.10 Tjenester i sykehjem 35 3.11 Velferdsprofil 37 3.12 Arealplanlegging 39 3.13 Forurensning 40 3.14 Landbruk 41 Side: 2 - Fylkesmannen i Aust-Agder, kommunebilde 2013 Evje og Hornnes 1 Innledning Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom. Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument. Kommunebilde er inndelt i tre 1. Innledning 2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging. Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.
  • Søknad Solhom

    Søknad Solhom

    Konsesjonssøknad Solhom - Arendal Spenningsoppgradering Søknad om konsesjon for ombygging fra 300 til 420 kV 1 Desember 2012 Forord Statnett SF legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhånds- tiltredelse for spenningsoppgradering (ombygging) av eksisterende 300 kV-ledning fra Arendal transformatorstasjon i Froland kommune til Solhom kraftstasjon i Kvinesdal kommune. Ledningen vil etter ombyggingen kunne drives med 420 kV spenning. Spenningsoppgraderingen og tilhørende anlegg vil berøre Froland, Birkenes og Evje og Hornnes kommuner i Aust-Agder og Åseral og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Oppgraderingen av 300 kV- ledningen til 420 kV på strekningen Solhom – Arendal er en del av det større prosjektet ”Spennings- oppgraderinger i Vestre korridor” og skal legge til rett for sikker drift av nettet på Sørlandet, ny fornybar kraftproduksjon, fri utnyttelse av kapasiteten på nye og eksisterende mellomlandsforbindelser og fleksibilitet for fremtidig utvikling. Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO e-post: [email protected] Saksbehandler: Kristian Marcussen, tlf: 22 95 91 86 Spørsmål vedrørende søknad kan rettes til: Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post Delprosjektleder Tor Morten Sneve 23903015 40065033 [email protected] Grunneierkontakt Ole Øystein Lunde 23904121 99044815 [email protected] Relevante dokumenter og informasjon om prosjektet og Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no/no/Prosjekter/Vestre-korridor/Solhom---Arendal/ Oslo, desember 2012 Håkon Borgen Konserndirektør Divisjon Nettutbygging 2 Sammendrag Statnett er i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Dette vil bedre forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i nettet, slik at det legges til rette for mer klimavennlige løsninger og økt verdiskaping for brukerne av kraftnettet.
  • Opskriften På Succes Stort Tema Om Det Nye Politiske Landkort

    Opskriften På Succes Stort Tema Om Det Nye Politiske Landkort

    UDGAVE NR. 5 EFTERÅR 2016 Uffe og Anders Opskriften på succes Stort tema om det nye politiske landkort MAGTDUO: Metal-bossen PORTRÆT: Kom tæt på SKIPPER: Enhedslistens & DI-direktøren Dansk Flygtningehjælps revolutionære kontrolfreak topchef www.mercuriurval.dk Ledere i bevægelse Ledelse i balance Offentlig ledelse + 150 85 250 toplederansættelser konsulenter over ledervurderinger og i den offentlige sektor hele landet udviklingsforløb på over de sidste tre år alle niveauer hvert år Kontakt os på [email protected] eller ring til os på 3945 6500 Fordi mennesker betyder alt EFTERÅR 2016 INDHOLD FORDOMME Levebrød, topstyring og superkræfter 8 PORTRÆT Skipper: Enhedslistens nye profil 12 NYBRUD Klassens nye drenge Anders Samuelsen og Uffe Elbæk giver opskriften på at lave et nyt parti. 16 PARTIER Nyt politisk kompas Hvordan ser den politiske skala ud i dag? 22 PORTRÆT CEO for flygningehjælpen A/S Kom tæt på to-meter-manden Andreas Kamm, som har vendt Dansk Flygtningehjælp fra krise til succes. 28 16 CIVILSAMFUND Danskerne vil hellere give gaver end arbejde frivilligt 34 TOPDUO Spydspidserne 52 Metal-bossen Claus Jensen og DI-direktøren Karsten Dybvad udgør et umage, men magtfuldt par. 40 INDERKREDS Topforhandlerne Mød efterårets centrale politikere. 44 INTERVIEW Karsten Lauritzen: Danmark efter Brexit 52 BAGGRUND Den blinde mand og 12 kampen mod kommunerne 58 KLUMME Klumme: Jens Christian Grøndahl 65 3 ∫magasin Efterår 2016 © �∫magasin er udgivet af netavisen Altinget ANSVARSHAVENDE CHEFREDAKTØR Rasmus Nielsen MAGASINREDAKTØR Mads Bang REDAKTION Anders Jerking Erik Holstein Morten Øyen Jensen Klaus Ulrik Mortensen Kasper Frandsen Mads Bang Hjalte Kragesteen Sine Riis Lund Kim Rosenkilde Rikke Albrechtsen Anne Justesen Frederik Tillitz Erik Bjørn Møller Toke Gade Crone Kristiansen Søren Elkrog Friis Emma Qvirin Holst Carsten Terp Rasmus Løppenthin Amalie Bjerre Christensen Tyson W.
  • University of Copenhagen FACULTY of SOCIAL SCIENCES Faculty of Social Sciences UNIVERSITY of COPENHAGEN · DENMARK PHD DISSERTATION 2019 · ISBN 978-87-7209-312-3

    University of Copenhagen FACULTY of SOCIAL SCIENCES Faculty of Social Sciences UNIVERSITY of COPENHAGEN · DENMARK PHD DISSERTATION 2019 · ISBN 978-87-7209-312-3

    Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies Jacobsen, Marc Publication date: 2019 Document version Publisher's PDF, also known as Version of record Citation for published version (APA): Jacobsen, M. (2019). Arctic identity interactions: Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies. Download date: 11. okt.. 2021 DEPARTMENT OF POLITICAL SCIENCE university of copenhagen FACULTY OF SOCIAL SCIENCES faculty of social sciences UNIVERSITY OF COPENHAGEN · DENMARK PHD DISSERTATION 2019 · ISBN 978-87-7209-312-3 MARC JACOBSEN Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies and Denmark’s Reconfiguring dependency in Greenland’s identity interactions Arctic Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies PhD Dissertation 2019 Marc Jacobsen DEPARTMENT OF POLITICAL SCIENCE university of copenhagen FACULTY OF SOCIAL SCIENCES faculty of social sciences UNIVERSITY OF COPENHAGEN · DENMARK PHD DISSERTATION 2019 · ISBN 978-87-7209-312-3 MARC JACOBSEN Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies and Denmark’s Reconfiguring dependency in Greenland’s identity interactions Arctic Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies PhD Dissertation 2019 Marc Jacobsen Arctic identity interactions Reconfiguring dependency in Greenland’s and Denmark’s foreign policies Marc Jacobsen PhD Dissertation Department of Political Science University of Copenhagen September 2019 Main supervisor: Professor Ole Wæver, University of Copenhagen. Co-supervisor: Associate Professor Ulrik Pram Gad, Aalborg University.
  • Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway

    Cytisus Scoparius - a Genetic and Historical Analysis of Introduction History in Norway

    Master’s Thesis 2016 60 ECTS The Department of Plant Sciences Cytisus scoparius - a genetic and historical analysis of introduction history in Norway Beate Beatriz Furevik Master of Science in Plant Science Content Content .............................................................................................................................. 1 Acknowledgement ............................................................................................................. 2 Abstract ............................................................................................................................. 3 1. Introduction ................................................................................................................... 4 Biology of Invasive Species ............................................................................................................................................. 4 Cytisus scoparius in Norway ............................................................................................................................................ 5 The Danish Paradox ........................................................................................................................................................... 7 Use of Molecular Methods ............................................................................................................................................... 7 Objectives ...............................................................................................................................................................................
  • PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr

    PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk Tidsskrift Nr

    Ruth Hemstad: Propagandakrigen om Norge i europeisk presse Odd Arvid Storsveen: Aviser som politiske aktører på 1800-tallet Marthe Hommerstad: Politisk debatt mellom den dannede elite og bøndene rundt 1814 Rune Ottosen: Matthias Conrad Peterson og kampen for ytringsfrihet Håkon Harket: Jødenes utestengelse fra Norge Nils Øy: Er slangene i § 100 borte etter 200 år? Stian Eisenträger: Den europeiske presse og norsk uavhengighet i 1814 Mona Ringvej: Å gi allmuen en stemme i offentligheten Hans Fredrik Dahl: Pressen og samfunnsoppdraget etter 1814 Nils E. Øy: Fredrikstad Tidende, svenskenes okkupasjonsavis Olav Kobbeltveit: Norsk presses dekning av 100-årsjubileet for Grunnlova Gøril Strømholm: Presseminne – 40 år siden feministbladet Sirene PRESSENS ROLLE I ÅRENE ETTER 1814 Pressehistorisk tidsskrift nr. 23 2015 Norsk Pressehistorisk Forening www.pressetidsskrift.no Pressens rolle i årene etter 1814 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Redaksjon for dette nummeret av Pressehistorisk Tidsskrift: Erika Jahr (ansv. red.) Marte Stapnes (red.sekr.) © 2015 Forfatterne Ikke-krediterte foto: Materiale i det fri. Hentet fra Wikmedia Commons. Design: Endre Barstad Omslagsfoto: Slaget ved Hanau, 1814 hvor Napoleons hær beseiret østerrikerne og bayerne. Kilde: WikiMedia Commons Grafisk produksjon: Endre Barstad ISSN Digital utgave 2387-3655 Utgitt av Norsk Pressehistorisk Forening Digitalt abonnementet er inkludert i medlemskontingenten. Adresse: Norsk Pressehistorisk Forening c/o Mediebedriftenes Landsforening Kongensgate 14 0153 Oslo Hjemmeside: www.pressetidsskrift.no Redaksjonsadresse: Pressehistorisk tidsskrift v/ Redaktør Erika Jahr Drammensveien 113 0273 Oslo Telefon: 97141306 E-post: [email protected] 5 PRESSEHISTORISK TIDSSKRIFT NR. 23 2015 Leder: Pressens rolle etter 1814 Sohm satte opp i festningsbyen, gir innblikk i en inn- Erika Jahr bitt propaganda for å gjøre nordmennene vennlige- Redaktør [email protected] re stemt mot Sverige.
  • Roskilde University

    Roskilde University

    Roskilde University Islam and Muslims as elephants in the interfaith room Frame-governance of dialogue and de-radicalisation Liebmann, Louise Lund Published in: Nordic Journal of Migration Research Publication date: 2019 Document Version Publisher's PDF, also known as Version of record Citation for published version (APA): Liebmann, L. L. (2019). Islam and Muslims as elephants in the interfaith room: Frame-governance of dialogue and de-radicalisation . Nordic Journal of Migration Research, 9(3), 383-400. https://content.sciendo.com/view/journals/njmr/9/3/article-p383.xml General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. • Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. • You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain. • You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal. Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact [email protected] providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Download date: 27. Sep. 2021 Article • DOI: 10.2478/njmr-2019-0015 NJMR • 9(3) • 2019 • 383-400 ISLAM AND MUSLIMS AS ELEPHANTS IN THE INTERFAITH ROOM: Frame governance of dialogue and de-radicalisation Louise Lund Liebmann* Department of Communication and Arts, Roskilde University, Roskilde, Denmark * E-mail: [email protected] Received 7 June 2017; Accepted 5 March 2019 Abstract Bringing together theories of media and policy frames of Norwegian Muslims as governance instruments, this article performs a microanalysis of the Norwegian 2015 de-radicalisation seminar Together against Radicalisation and Extremism as an instance of governance of religious diversity.
  • Anleggskonsesjon

    Anleggskonsesjon

    Anleggskonsesjon Meddelt: Agder Energi Nett AS Organisasjonsnummer: 982974011 Dato: 15.06.2016 Varighet: 01.01.2046 Ref: 201507222-4 Kommune: Arendal, Åmli (Aust-Agder), Farsund, Flekkefjord, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Vennesla, Åseral (Vest-Agder), Nissedal (Telemark) Fylke: Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark Side 2 I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27. november 2013, gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknader av 14.12.2015 og 21.12.2015 anleggskonsesjon til Agder Energi Nett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg (Agder Energi Netts egen anleggsreferanse er angitt på anleggene): Transformatorstasjoner: 1. Augland transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3551) En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66 (132) /22 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 2. Barbu transformatorstasjon, Arendal kommune (3526) To transformatorer hver med ytelse 35 MVA og omsetning 132/10 kV 132 kV innendørs koblingsanlegg med ett bryterfelt Nødvendig høyspenningsanlegg 3. Bjelland transformatorstasjon, Marnardal kommune (3583) 132 kV koblingsanlegg med to bryterfelt (driftes på 110 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 4. Elvegata transformatorstasjon, Kristiansand kommune (3555) To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 50/11 kV 66 kV innendørs koblingsanlegg med fem bryterfelt (driftes på 50 kV) Nødvendig høyspenningsanlegg 5.
  • Political Parties and Welfare Associations

    Political Parties and Welfare Associations

    Department of Sociology Umeå University Political parties and welfare associations by Ingrid Grosse Doctoral theses at the Department of Sociology Umeå University No 50 2007 Department of Sociology Umeå University Thesis 2007 Printed by Print & Media December 2007 Cover design: Gabriella Dekombis © Ingrid Grosse ISSN 1104-2508 ISBN 978-91-7264-478-6 Grosse, Ingrid. Political parties and welfare associations. Doctoral Dissertation in Sociology at the Faculty of Social Sciences, Umeå University, 2007. ISBN 978-91-7264-478-6 ISSN 1104-2508 ABSTRACT Scandinavian countries are usually assumed to be less disposed than other countries to involve associations as welfare producers. They are assumed to be so disinclined due to their strong statutory welfare involvement, which “crowds-out” associational welfare production; their ethnic, cultural and religious homogeneity, which leads to a lack of minority interests in associational welfare production; and to their strong working-class organisations, which are supposed to prefer statutory welfare solutions. These assumptions are questioned here, because they cannot account for salient associational welfare production in the welfare areas of housing and child-care in two Scandinavian countries, Sweden and Norway. In order to approach an explanation for the phenomena of associational welfare production in Sweden and Norway, some refinements of current theories are suggested. First, it is argued that welfare associations usually depend on statutory support in order to produce welfare on a salient level. Second, it is supposed that any form of particularistic interest in welfare production, not only ethnic, cultural or religious minority interests, can lead to associational welfare. With respect to these assumptions, this thesis supposes that political parties are organisations that, on one hand, influence statutory decisions regarding associational welfare production, and, on the other hand, pursue particularistic interests in associational welfare production.
  • 01 Agder Kommunesammenslåing

    01 Agder Kommunesammenslåing

    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
  • E18 Dørdal – Grimstad UTTALELSER TIL VARSEL OM PLANOPPSTART

    E18 Dørdal – Grimstad UTTALELSER TIL VARSEL OM PLANOPPSTART

    E18 Dørdal – Grimstad UTTALELSER TIL VARSEL OM PLANOPPSTART SAMMENSTILLING OG KOMMENTARER DOK-C003 DOK-C003; 19.10.2018 Side 2 av 48 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................................. 4 OVERSIKT OVER UTTALELSER ................................................................................................................... 4 2.1 MYNDIGHETER ............................................................................................................................................. 4 2.2 ORGANISASJONER, NÆRINGSLIV, LAG OG FORENINGER ....................................................................................... 4 2.3 PRIVATPERSONER I BAMBLE ........................................................................................................................... 5 2.4 PRIVATPERSONER I KRAGERØ ......................................................................................................................... 5 2.4.1 Sannidal ................................................................................................................................................ 5 2.4.2 Tisjø, Farsjø, Våsjøvann, Kragerøvassdraget ....................................................................................... 5 2.4.3 Øvrige ................................................................................................................................................... 6 2.5 PRIVATPERSONER I GJERSTAD .......................................................................................................................
  • Mandalsvassdraget

    Mandalsvassdraget

    MANDALSVASSDRAGET Koordinator: Mona Weideborg, Aquateam 1 Innledning 1.1 Områdebeskrivelse 1.3 Kalking i 2006 Følgende data er mottatt fra Fylkesmannen i Vest-Agder Vassdragsnr: 022 v/miljøvernavdelingen: Fylke(r): Aust- og Vest-Agder Areal, nedbørfelt: 1809 km2 Hovedelva: Doserer v/Bjelland: 837 tonn Regulering: Omfattende reguleringer og interne NK3 overføringer, spesielt i øvre del. Spesifikk avrenning: 47,6 l/s/km2 Doserer v/Håverstad 2617 tonn Middelvannføring: 85,5 m3/s NK3 Kalket siden: Fullkalket fom. juni 1997 Doserer v/Smeland 1171 tonn Lakseførende strekning: 48 km, til Kavfossen oppstrøms NK3 Bjelland (figur 1.1) Sidevassdrag: Doserer v/Egså 123 tonn NK3 Doserer v/Bjørndalen 1049 tonn NK3 1.2 Avsyringsstrategi Doserer Hesså 14 tonn NK3 Bakgrunn for tiltak: Laksebestanden i elva, som tidligere Doserer Høyeåna (Brandsvoll) 35 tonn var en av landets beste, er i dag NK3 utdødd pga. forsuring. Sjøauren har Doserer Høye (Høyeåna) 422 tonn så langt overlevd, men tettheten av NK3 ungfisk er lav og mye av reproduk- SUM kalksteinsmel: 6269 tonn sjonen skjer i sidebekkene. NK3 Kalksteinsmel (86% CaCO3) (Larsen og Haraldstad 1994). Doserer Logåna 110 tonn Tiltaksplan: Larsen og Haraldstad (1994). Silikatlut (SiO2) Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de Det ble benyttet ca. 10% mer kalk ved dosererne i 2006 enn i fleste andre forsuringsfølsomme 2005. Men ettersom det i 2006 var nesten 30% mer nedbør enn vannorganismer. forrige år og betydelig høyere vannføring, forventes ikke at en Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15. februar til økning i kalkmengder vil føre til tilsvarende økning i konsentra- 14.