DOCSLIB.ORG

Emnekatalog Maritime Arkiver Maritime Arkiver | Emnekatalog Over Maritime Arkiver Oppbevart Ved Kuben | Innholdsfortegnelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Emnekatalog Maritime Arkiver Maritime Arkiver | Emnekatalog Over Maritime Arkiver Oppbevart Ved Kuben | Innholdsfortegnelse EMNEKATALOG MARITIME ARKIVER MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 Aust-Agder museum og arkiv, avdeling KUBEN (heretter omtalt som KUBEN) har som oppgave å samle inn, bevare og tilgjengeliggjøre arkiver av historisk Rederier ..................................................................................................................................6 og administrativ verdi for å dokumentere Aust-Agders historie. KUBEN Personarkiv ........................................................................................................................26 oppbevarer både kommunale og private arkiver fra Aust-Agder. Flere av privatarkivene ved KUBEN er knyttet til maritim virksomhet. Dette er ingen Fartøy ...................................................................................................................................44 tilfeldighet. Sjøfart har vært en veldig viktig næringsvei i Aust-Agder, noe Foreninger og organisasjoner ......................................................................................50 som igjen viser seg i både gjenstandssamlingene og arkivsamlingene ved KUBEN. Helt siden KUBENs forløper, Arendal skoles offentlige bibliotek Maritim forretningsdrift ................................................................................................56 og museum, ble opprettet i 1832, har det blitt samlet inn både arkiver og Skipsbygging og verft .....................................................................................................62 gjenstander knyttet til maritim virksomhet. Sjøforsikring ......................................................................................................................70 De maritime arkivsamlingene utgjør i omfang omlag 40 prosent av alle privatarkivene oppbevart ved KUBEN. Samlet omfatter de over 1200 Samlinger ............................................................................................................................76 hyllemeter fordelt på nærmere 300 arkiver og arkivsamlinger. I tillegg finnes Utdanning ...........................................................................................................................82 det også arkivmateriale knyttet til sjøfart i de kommunale arkivene som også oppbevares ved KUBEN. Annet ....................................................................................................................................84 SATSINGSOMRÅDE Aust-Agder museum og arkiv (AAma) har vedtatt at sjøfart skal være et av fire fremtidige hovedsatsingsområder. I Aust-Agder museum og arkivs strategidokument for perioden 2018-2022 er dette omtalt: AAma skal være den foretrukne og ledende arenaen for dokumentasjon, formidling og forvaltning av regionens sjøfartshistorie. AAma skal drive aktivt FOU-arbeid på temaet sjøfartshistorie og -kultur, og knytte seg tett opp mot eksisterende forskermiljøer. For å nå dette målet er det viktig å ha god oversikt over hvilket maritimt kildegrunnlag som finnes. Denne maritime emnekatalogen er ment som en grunnstein for det videre arbeidet. Formålet med emnekatalogen er å gi publikum og egne ansatte bedre oversikt over de maritime arkivkildene som finnes ved KUBEN. Videre skal den legge til rette for fremtidig innsamling Forsidebilde: Skuter i Arendal havn, mot vest. Hisøy i bakgrunnen. av maritime arkiver, samt bidra til å styrke institusjonens satsing på temaet FOTO: FÜRST ALBUM, AAKS, 44,4.7, BILDE 56 sjøfart. MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | INNLEDNING EMNEKATALOGEN AKTØR Denne maritime emnekatalogen gir informasjon om hvilke maritime arkiver Navn: Navn på aktør. Den som har skapt eller samlet 3 og arkivsamlinger som finnes ved KUBEN, samt informasjon om hvem arkivet. som har skapt eller samlet disse arkivene. Disse omtales som aktører. Hver Startdato/ sluttdato: Tidsspenn for aktøren. I noen tilfeller er tidsspennet aktør er beskrevet med en kort historikk. Det må tas høyde for at det kan omtrentlig, da det har vært vanskelig å finne rett forekomme feil i både aktør- og arkivbeskrivelsen. informasjon. I noen tilfeller oppgis tidsspenn for arkivet i stedet. SLIK BRUKER DU EMNEKATALOGEN Historikk/innhold: Gir en historisk beskrivelse av aktøren. Emnekatalogen baserer seg på informasjon som er registrert i arkivsystemet Kommune: Knytter aktøren til en kommune. Det kan i Asta, som brukes for håndtering av historiske arkiver. Informasjonen er enkelte tilfeller være flere kommuner. Det er tatt organisert i tabellform. utgangspunkt i kommuneinndelingen som gjelder for 2018. Katalogen er inndelt i ti maritime emner. I de tilfeller der en aktør har drevet Omfang: Gjelder kun for arkiv innen flere ulike bransjer, er aktøren plassert der den mest naturlig hører Identifikator: Dette er en unik identifikator for aktøren og viser til hjemme. arkivsystemet Asta. De mørke feltene inneholder informasjon om aktøren, den som har skapt ARKIVINFORMASJON eller samlet arkivet eller samlingen. De hvite feltene er omtale av arkivet Startdato/ sluttdato: Tidsspenn for aktøren. I noen tilfeller er tidsspennet som er knyttet til aktøren. Aktørbeskrivelsen kommer alltid først. Under omtrentlig. følger arkivet som er knyttet til aktøren. I noen tilfeller er flere arkiver Historikk/innhold: Indikerer hva slags arkiv det er, samt hva det i knyttet til én aktør, eller motsatt. hovedtrekk inneholder. Kommune: Knytter arkivet til en kommune. Det kan i enkelte tilfeller være flere kommuner. Det er tatt utgangspunkt i kommuneinndelingen som gjelder for 2018. Omfang: Viser arkivets størrelse målt i hyllemeter. Identifikator: Dette er en unik identifikator for arkivet og viser til Prosjektnavn: KUBENs maritime arkivsamlinger arkivsystemet Asta. Prosjekttidsrom: 11.10.2017-11.12.2018 Prosjekteier: Snorre Øverbø, avdelingsleder arkivavdelingen KUBEN Prosjektleder: Yngve Schulstad Kristensen / KUBEN Prosjektmedarbeidere: Lena Sannæs, Anne Gaaserud, Lise Råna, Anne Klippenvåg Pettersen og Gaute Molaug / KUBEN Rapportdesign: Per Harald Bai Stabell / KUBEN Versjon: 1.0 MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | NORGES DOKUMENTARV SEILSKUTEARKIVENE FRA 4 AUST-AGDER 1820-1920 Fredag 7. desember 2018 ble 13 seilskutearkiver fra Aust-Agder innlemmet i Norges dokumentarv. Registeret omfatter de viktigste dokumentene i Norgeshistorien. Norges dokumentarv er en nasjonal utgave av UNESCOs Memory of the World-program, som skal bidra til å verne og tilgjengeliggjøre verdens dokumentarv. Seilskutearkivene fra Aust-Agder som ble innført på Norges dokumentarv er et representativt utvalg bestående av 13 ulike arkiver. Arkivene baserer seg på en geografisk fordeling slik at de omfatter hele kysten av Aust- Agder. Arkivene dokumenterer ulike sider ved seilskutetiden. Arkivene representerer både rederidrift, sjøforsikring, skipsbygging, maritimt håndverk, trelast, navigasjonslære og personlige beretninger fra livet til sjøs. I følge Den norske komiteen for verdens dokumentarv inneholder de utvalgte arkivene «et stort og omfattende materiale med stor dokumentasjonsverdi i nasjonal sammenheng. Seilskutearkivene fra Aust- Agder vil være de første som dokumenterer bredden i de maritime næringer og deres betydning som historisk fenomen. Samlet står arkivene som representanter for Norge som sjøfartsnasjon i seilskutetiden». MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | NORGES DOKUMENTARV «SEILSKUTEARKIVENE FRA AUST-AGDER 1820-1920» 5 "Seilskutearkivene fra Aust-Agder 1820-1920" er et representativt utvalg av baserer seg også på en geografisk fordeling slik at hele kysten i Aust-Agder flere ulike arkiver som på hver sin måte dokumenterer viktige sider ved er representert. Til sammen er 13 ulike arkiver/serier/dokumenter valgt ut. seilskutetidens vekst og fall for perioden 1820-1920. Utvelgelsen av arkivene Under følger en beskrivelsen av de ulike arkivene. Arkivnr. Arkivid Arkivnavn Ytterår Hyllemeter Sted Emne 1 PA-1437a Prebensen rederi 1830-1941 158 Risør Handelshus 2 PA-1529 Stephansen – Eyde 1836-1894 14,2 Arendal Rederi / Verft 3 PA-2525 O. Terjesens rederi 1863-1916 1,8 Familierederi Lillesand 4 PA-1934 Fartøysarkivet 1715-1977 32,9 Aust-Agder Skip 5 PA-1081 Friisø, Anders Henriksen. Skipsbygger 1890-1911 0,5 Skipsbygging Neskilen 6 PA-1060/L266 Forretningsarkivet, Seilmaker Knud Pedersen Kolbjørnsvik 1812-1849 0,5 Hisøy Maritim håndverk 7 PA-1718 Agders gjensidige assuranseforening 1854-1924 30,3 Sjøforsikring Grimstad 8 KA0919-310. Serie Y_10 Froland kommune, Likningsnemnda, Likningskladder 1883-1906 0,3 Froland Partsrederi. Kyst-Innland 9 PA-2806 Samling av navigasjonsbøker 1760-1891 0,72 Aust-Agder Navigasjonslære 10 KA0926-550 Lillesand offentlige sjømannsskole 1908-1924 1,0 Lillesand Utdannelse 11 PA-2799 Understøttelseskassen for uheldige sjømenn i Risør 1832-1890 0,02 Risør Sjømenn og etterlatte 12 PA-2292 Dypvåg sjømannsforening. Første møteprotokoll 1875-1911 0,02 Dypvåg Foreningsliv 13 PA-2585 Randi Olsen Skjulestads brevsamling 1873-1887 0,05 Austre Moland Sjømannsliv FOTO: GERD CORRIGAN/ KUBEN. ARKIVREF: PA-1437A. Arkivet til Prebensen Rederi er det største privatarkivet som er oppbevart på KUBEN. REDERIER MARITIME ARKIVER | EMNEKATALOG OVER MARITIME ARKIVER OPPBEVART VED KUBEN | REDERIER REDERIER 7 NAVN STARTDATO SLUTTDATO HISTORIKK / INNHOLD KOMMUNE OMFANG IDENTIFIKATOR Agdesidens rederi AS 1916 1998 Agdesidens rederi ble etablert i Arendal 23. september 1916 av Arnt J. Mørland Arendal PA-1060g og John Wilson.
Load more

Recommended publications
  • Og Sårbarhetsanalyse for Aust-Agder Og Vest-Agder 3
    ROS AGDER 2011 Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder Risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust-Agder og Vest-Agder 3. mai 2011 1 ROS AGDER 2011 2 ROS AGDER 2011 Forord I embetsoppdraget til fylkesmennene har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gitt et pålegg om å utarbeide og holde oppdatert en Fylkesrisiko- og sårbarhetsanalyse (Fylkes ROS- analyse) Det står videre i embetsoppdraget at fylkesmennene skal påse at ROS-analyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter blir samordnet slik at de bidrar til en oppdatert totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Aust-Agder og Vest-Agder er to ganske like fylker når det gjelder risiko- og sårbarhetsforhold og har mange felles regionale myndigheter og virksomheter. Fylkesmennene i Agder har derfor valgt å samarbeide om å utarbeide en ny felles risiko- og sårbarhetsanalyse for Aust- og Vest-Agder, forkortet til ROS Agder. Dette er imidlertid et arbeid som fylkesmennene ikke kan gjøre på egenhånd. Vi har samarbeidet med myndigheter og virksomheter som representerer infrastruktur og samfunnsfunksjoner i fylkene, og som har gitt data og informasjon på aktuelle fagområder. Fylkesmennene tror at en slik overordnet gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanlegging i etater og kommuner. Vi er takknemlige for at sentrale aktører har bidratt i arbeidet med å utarbeide en felles ROS-analyse for fylkene våre. Vi har valgt en kvalitativ/verbal tilnærming til ROS analysen for Agder. Det vil si at den i stor grad vil være uten bruk av tall på sannsynlighet og konsekvens da vi mener dette vil gi det beste oversiktsbildet over risiko og sårbarhet i fylket.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2007 (.Pdf, 67K)
    NOF avd. Aust- Agder. Årsberetning kalenderåret 2007 Foreningen har i 2007 hatt 158 betalende medlemmer (154 i 2006), fordelt på Arendal og omegn lokallag 107 (102) og Setesdal lokallag 51 (52). Aktiviteten i NOF avd. Aust-Agder i 2007 har vært brukbart god, med utgivelse av to nummer av tidsskriftet samt god aktivitet knyttet til Arendal og omegn lokallag. Fuglevernarbeid Gjennomføring av ny totaltelling av sjøfugl i Aust-Agder i 2007 (planlegging har pågått siden 2003). Påklaging av vedtak om fellingstillatelse på ærfugl som gjør skade på blåskjellanlegg (delvis tatt til følge). Påklaging av vedtak om konsesjon til Vassfossen kraftverk (ikke tatt til følge). Leserinnlegg i Agderposten om konflikt mellom storskarv og kysttorsk. NOF mener at en bør legge til grunn at kunnskapen omkring ”problemstillingen” må tas opp. Vår leder informerte ca. 30 studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap ved Ås om NOFs rolle i norsk naturforvaltning på Såda 4. mai. Høringsuttalelser etc. Foreningen har uttalt seg i forbindelse med: Fennefoss kraftverk. Forslag til vern av 3 barskogsområder. Forslag til reguleringsplan for Fossbekk, Lillesand. Konsesjonssøknad Kilandsfoss kraftstasjon, Froland (ankesak og ny høringsrunde). Melding om utvidelse av Fennefoss kraftverk, Evje og Hornnes. Fiskemåkekolonien og nettingen i fjellveggen i Barbu, Arendal (tiltakshaver er Statens vegvesen). Kommunedelplan for småbåthavner i Lillesand kommune. Norwegian Grand Prix og forholdet til fuglelivet. Søknad om konsesjon for bygging av Skripelandsfossen kraftverk, Froland kommune. Evaluering av forsøksordning 2002-2007 med sjøfugljakt på kommunale og statlige eiendommer. Organisasjon Foreningen søkte viltfondsmidler til grågåstellinger og til totaltelling av sjøfugl (kr 60 000,-: forutsetningen for grågåssøknaden var at den utgikk dersom det ble tilslag på midler til totaltellingen).
    [Show full text]
  • ÅRSMELDING 2018 VEGÅRSHEI IDRETTSLAG (Stiftet 12.3.1902)
    ÅRSMELDING 2018 VEGÅRSHEI IDRETTSLAG (stiftet 12.3.1902) Karine Vestøl bronsevinner NM VIL ÅRSMØTE 2018 TID: 27.2.2019 kl. 1900 STED: Fjellheim Saker: Forslag til dagsorden på møtet 1. Åpning 2. Valg av dirigent og referent 3. Godkjenning av innkalling og saksliste 4. Valg av to personer til å skrive under protokollen 5. Styrets årsberetning 6. Presentasjon av ny VIL-hjemmeside 7. Gruppenes årsberetninger 8. Regnskap 2018 Pause med bevertning 9. Info fra VSA 10. NM orientering 11. Idrettsprisen 2018 12. «God å ha»-prisen 2018 13. Innkomne forslag til årsmøtet 14. Budsjettforslag for 2019 15. Valg Vi oppfordrer alle medlemmene i VIL samt lokalavisene til å komme på årsmøtet. Mange frivillige bruker mye tid og krefter på et viktig organisasjonsarbeid, og deltakelse på årsmøtet er en viktig stimulans og tilbakemelding til disse. Vi håper spesielt de unge kan møte. Disse er dagens utøvere og morgendagens ledere. 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ............................................................................................................ 3 1. Styrets årsmelding .......................................................................................................... 4 1.1. Innledning ................................................................................................................. 4 1.2. Målsettinger, utvikling og oppnådde resultater ...................................................... 5 1.3. Aktivitet, drift og oppfølging av regelverk .............................................................. 5
    [Show full text]
  • (Seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, F. 21/3-1891 (Svensk Sjømann
    Åberg, Axel Christian (skipsfører) Se skipsopplysningsarkiv (seil) F. ”Asgerd” Åberg, Eric, f. 21/3-1891 (svensk sjømann) Minner fra hans tid til sjøs, se Opplysningsarkiv [656.6.07:92]:620.123.1 Aaby, E. B. Pers. Å 1 Aadne, Gunnar Pers. Aa 1 Aadnesen, Ludvig, f. 25/10-1869 (skipsreder) Pers. Å 2 NSM 2927 (fotografi – portrett) Portrett, se Folio B92 Aadnesen, Ludvig Aagaard, Adolf, (sjømann) Pers. Aa 1 Aagard, Martin, (marinemaler) Gammelt bilde til Marinemuseet, se Opplysningsarkiv 758.2 (481) Mappe II Aagaard, Oscar. Pers. Å 1 Aagre, Mathias, - 1990, (sjøkaptein) Pers. Aa 1 Aamundsen, J. L. Pers. Å 1 Aanderaa, Ivar, 1929 – 1997 Pers. Aa 1 Aanensen, Lars Gunnar Pers. Aa 1 Jakten på Amundsen-skulpturer, se Personalia Amundsen, Roald Aanes, Daniel ”Møte med Kapp Horner og hvalfanger fra Årsund”, se Opplysningsarkiv (656.6.07:92):629.123.1 Forteller om Kapp Horn-seilas med Bk. ”Killarny” til Romsdalsposten 21/4-1983, se Oppl. arkiv 910.4 (83) ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanes, Håkon Aanes båtbyggeri; ”Kapp Horn-seileren fyller 100”. Se oppl.ark. 910.4 (83) Aanonsen, A. (Aanon) (skipsfører) Frydentopp, Barbu, Arendal Pers. Å 1 Aanonsen, Aanon, (kaptein) Kaptein Aanon Aanonsen, født i Kragerø 1840. Han førte bark ”Jomfruland”. Kjent for å være en hjertelig og ømhjertet kristen. Innmeldt i Broderkretsen i 1888. ”Bud fra Havet”1974 nr. 1 / 2 Aanonsen, Anton. Pers. Å 1 Aanonsen, John, (skipsbygger) Manus 38 Aanonsen, Tellef Arkiv 4019 Aarebrot, Anton, (modellbygger) Pers. Aa 1 In memorian Anton Aarebrot 1901-1994, se Norsk Sjøfartsmuseum.
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Den Gamle Uthavna Merdø
    Den gamle uthavna Merdø Hilde L. Austarheim Merdø ligger ut mot havet en halv mil sør for Arendal. Her var i Utsnitt av Finnur Magnussons akvarell sin tid en av de viktigste uthavnene på Agderkysten. Denne artik- ”Mardow No 1” datert 16. august 1801, kelen vil ta opp flere sider av Merdøs tidlige historie. De sjøfa- som viser Merdøs østre bebyggelse i den gamle uthavnas tid. Mot vest (til rende kom utenfra og satte navnet på kart og i beskrivelser. De høyre) ser vi våningshuset på eien- seilte inn til havna og møtte losene, fortøyde skutene og besøkte dommen som senere fikk navnet gjestgiveriet. Både kongelige og andre representanter for myndig- Merdøgaard, med fjøset bak til høyre hetene besøkte havna. De ønsket på sin side oversikt og kontroll og og sjøboden til venstre, som i dag. brukte øya som base for los- og tollvesen og sjøforsvar. Også min- Våningshuset er framstiilt i en lys, dre velkomne gjester kom innom øya og gjorde strandhugg. rødfiolett farge, mens fjøset er tydelig Uthavna ses også som et lite samfunn, hvor strandsitterne bygde rødmalt. Den brune sjøboden (uten pipe) hadde flere vinduer i første etasje sine hjem og livnærte seg, i blant i strid med byborgernes rettigheter. på denne tiden enn i dag. Øst for Merdøgaard (til venstre) lå den gangen Hvordan og hvorfor ble øya Merdø utviklet til en viktig uthavn, og hvor- tre store våningshus med gavlen mot dan var forholdet til andre havner i nærheten og til den senere Arendal sjøen. Det østligste huset lå lengre by? Hvordan ivaretok havna skutetrafikken? Hvordan var forholdene for fram enn de to andre, var noe lavere dem som slo seg ned her, og hvordan utviklet bebyggelsen seg? og hadde to skorsteiner, mens de Johan Anton Wikander har undersøkt eldre kilder om de gamle øvrige våningshusene bare har én skorstein.
    [Show full text]
  • Årsmøteprotokoll 2020 Tekna Aust-Agder
    Dagsorden Årsmøtet 2020 – Tekna Aust-Agder avdeling Strand hotel, Fevik 28. februar 2020, kl. 18.00 1. Valg av ordstyrer, referent og to medlemmer utenfor styret til å signere protokoll. 2. Godkjenning av innkallingen. 3. Årsberetning for 2019. 4. Revidert regnskap for 2019. 5. Prioriterte aktiviteter og årshjul for 2020. 6. Fastsettelse av lokal avdelingskontingent for 2020. 7. Avdelingsbudsjett for 2020. 8. Vedtektsendringer. 9. Valg. SAK 3 Årsberetning for Tekna Aust-Agder avdeling 2019 Innhold Styrets årsberetning for 2019 ......................................................... 3 Avdelingslederen har ordet: ........................................................ 3 Avdelingen.................................................................................. 4 Styret og tillitsvalgte ................................................................... 4 Valgkomite ................................................................................. 4 Avdelingsfagrådet i Agder ........................................................... 4 Styret i Tekna Ung ....................................................................... 5 Aktiviteter i 2019 ........................................................................ 5 Utfyllende info om utvalgte aktiviteter i avdelingen .................... 8 Forskningstorget i Arendal og Kristiansand ................................ 8 First Lego League ........................................................................ 8 Kjemisk juleverksted på Vitensenteret i Arendal ...................... 10
    [Show full text]
  • Bøker, Boktrykkere Og Bokhandlere I Gamle Arendal – Streif I Arendals Bok- Og Avishistorie 1900 – 1950
    TERJE BODIN LARSEN Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- og avishistorie 1900 – 1950 SÆRTRYKK Arendal-2014_OMSLAG.p65 1 27.10.2014, 13:24 Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- og avishistorie 1900 – 1950 Av Terje Bodin Larsen 1. Innledning I Bøker, boktrykkere og bokhandlere i gamle Arendal – streif i Arendals bok- historie 1830-19001 så vi på trykkeri- og avisdrift, forlegger- og bokhandlervirksomhet i Arendal i tiden fra etableringen av byens første trykkeri i 1832 og frem til forrige århundreskifte. Det var teologen Niels Christian Hald (1808 – 1896), læreren og for- fatteren Niels Matthias Aalholm (1811 – 1881) og boktrykker Lars Andreas Krohn (1813 – 1895) som i 1832 startet boktrykkeri og avishus i familien Aalholms gård i Rådhusgaten, og dermed innledet byens trykkeri- og forlagshistorie. Før dette var bøker og aviser innkjøpt i eller tilsendt fra Christiania, København, London eller andre av datidens metropoler. Tiden var preget av nasjonsbygging og selvstendighetstrang etter begivenhetene i 1814. Samtidig var Arendal på sitt sterkeste som handels- og sjøfartsby, med stor velstand blant byens redere, trelasthandlere og øvrige borgerskap. Sammen med trykkeri og avis fikk byen høyere skole, museum og bibliotek, leseselskap og musikkselskap. Dramatisk selskap hadde byen hatt allerede siden 1796. Med etableringen av disse institusjonene utviklet og befestet byen posisjonen som en av landets ledende byer gjennom store deler av 1800-tallet. De første årene etter etableringen i 1832 hadde Hald og Krohns utgivelser nasjonal betydning og publikum, med viktige skrifter av forfattere som Jacob Aall, Andreas Faye og Nicolai Jæger på programmet, sammen med byens første dagsavis, Den vestlandske Tidende2.
    [Show full text]
  • 103 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    103 buss rutetabell & linjekart 103 Tromøy Vest-Arendal-Hisøy Vis I Nettsidemodus 103 buss Linjen Tromøy Vest-Arendal-Hisøy har 6 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Arendal 16:50 - 22:13 2 Arendal 06:45 - 21:38 3 Arendal - Hisøy 06:20 - 18:35 4 Arendal - Tromøy Vest 07:15 - 17:38 5 Hisøy 07:22 - 21:07 6 Tromøy Vest 06:37 - 21:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 103 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 103 buss ankommer. Retning: Arendal 103 buss Rutetabell 44 stopp Arendal Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 16:50 - 22:13 tirsdag 16:50 - 22:13 Skilsø Nedre Skilsø 4, Arendal onsdag 16:50 - 22:13 Fjellvig torsdag 16:50 - 22:13 Skilsøveien 388, Arendal fredag 16:50 - 22:13 Pusnes lørdag 18:13 - 22:13 Skilsøveien 369, Arendal søndag Opererer Ikke Knekken Knekken, Arendal Brattekleiv Tjennaveien, Arendal 103 buss Info Retning: Arendal Ka∆jordet Stopp: 44 Ka∆jordet 1, Arendal Reisevarighet: 33 min Linjeoppsummering: Skilsø, Fjellvig, Pusnes, Tjenna Knekken, Brattekleiv, Ka∆jordet, Tjenna, Tjenndalen, Tjennaveien 29, Arendal Gabriel Scotts Vei, Sørensens Sving, Dalene, Torjusholmen, Mørlands Sving, Rægevig, Marstrand, Tjenndalen Marstrandheia, Revesand, Sildevikveien, Bukkevika, Tjennaveien 49, Arendal Lieng, Storeng Gård, Storengveien, Færvik Kirke, Øvre Færvik, Spillmannsbakken, Færvik, Marisberg, Gabriel Scotts Vei Tybakken, Holtet, Krøgenes Øst, Krøgenes Senter, Smith-Sørensens vei, Arendal Krøgenes Vest, Vindholmen, Enghaven, Songe Torv, Holmen, Havstad Øst, Nystuen, Havstad Vest, Sørensens Sving
    [Show full text]
  • Det Smeller Aller Mest Langs Kysten
    8 NYHETER Torsdag 10. oktober 2013 AGDERPOSTEN AGDERPOSTEN Torsdag 10. oktober 2013 NYHETER 9 Nytt midtrekkverk på E18 skal redde flere liv Tre pågrepet etter bankran ARENDAL: Det er nå sammenhengende fikksikkerheten i Agderfylkene, sier avde- vei. – Midtrekkverket har først reddet liv i Tre personer i midten av 20-åre- for å stå bak ranet. De ble ikke midtrekkverk over sju mil fra Baneheiatun- lingsdirektør Erling B. Jonassen (t.v.) i Sta- Vestfold. Nå skal det redde liv i Arendal. Da ne er pågrepet etter at Spare- pågrepet på samme sted. Alle er nelen i Kristiansand til Stølen øst for Aren- tens vegvesen. Istedenfor å anlegge et nytt er vi et lite stykke nærmere målet om møte- Bank 1s filial på Gråtenmoen i fra Grenland, sier operasjonsle- dal. Rekkverket på den 2,4 kilometer lange og kostbart midtrekkverk, har Statens veg- fri E18/E39 mellom Oslo og Stavanger, sier Skien ble ranet onsdag etter- der Arne Gunnar Tollehaugen i strekningen mellom Harebakken og Stølen vesen brukt betongblokker som har stått i regionalveisjef Kjell Inge Davik. Midtrekk- middag. – Alle tre ble pågrepet i Telemark politidistrikt. (©NTB) ble tatt i bruk onsdag. – Det er viktig for tra- Vestfold, hvor det nå bygges firefelts motor- verket blir stående i minst seks år. nærområdet, og de er mistenkt VILT I TRAFIKKEN Det smeller aller Hovden mest langs kysten Det er langs de mest trafik- Vik, 408 over Rykene og 409 på I kommunene Birkenes, Fro- Bykle kerte veiene ved kysten det Tromøy er utsatt for viltpåkjørsler. land og Åmli er det også gjen- oftest er viltpåkjørsler.
    [Show full text]
  • Fremmede Fiskearter I Ferskvann I Aust-Agder – Historikk, Status Og Konsekvenser
    Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder – Historikk, status og konsekvenser Einar Kleiven Trygve Hesthagen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fremmede fiskearter i ferskvann i Aust-Agder
    [Show full text]
  • Norsk Kulturråd
    NORSK KULTURRÅD ÅRSMELDING 2003 INNHALD 2 INNLEIING 3 VIGDIS MOE SKARSTEIN: BARN OG KUNST 4 OLE JACOB BULL: OSS SELV, MEN IKKE NOK 6 STATISTIKK 8 LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 12 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 14 MUSIKK 16 SCENEKUNST 20 KULTURVERN 22 KULTURBYGG OG ROM FOR KUNST 24 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 26 KULTURELT MANGFALD 28 ANDRE FORMÅL 29 UTGREIING 30 ASPIRANTORDNINGA 32 FRÅSEGNER 33 KONFERANSAR/ÆRESPRIS 36 EU: KULTUR 2000 38 NORSK KULTURRÅD 2001-2004 40 UTVAL OG ADMINISTRASJON 42 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 44 DISPONERING AV KULTURFONDET 44 INNKJØP OG LØYVINGAR 45 PUBLIKASJONAR 64 Redaksjon: Christian Lund og Siv L. Seljevold Grafisk form: Månelyst as Trykk: Møklegaard trykkeri as Opplag: 3 500 INNLEIING 3 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kultur- vernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet for- valtar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål og skal ta initiativ til forsøks- og utgreiingsverksemd på kulturområdet. Norsk kulturfond er ein del av statskassen og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet for- deler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei mange tusen søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv finn at det trengst ein særskild innsats. Kulturrådet prioriterer større eingongstiltak og forsøksprosjekt som fell utanfor ordinære tilskotsordningar. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget for fire år om gongen. Rådet består hovudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og legg kunst- og kultur- fagleg skjønn til grunn for sine vedtak. Det sitjande Kulturrådet er oppnemnt for perioden 2001- 2004, med nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein som leiar.
    [Show full text]