Overordnet Risiko- Og Sårbarhetsanalyse (Ros) Arendal Kommune 2017

OVERORDNET RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) ARENDAL KOMMUNE 2017

INNHOLD 1 Innledning ...... 3 1.1 Bakgrunn og omfang ...... 3 1.2 Avgrensninger og metodikk...... 4 2 Kommunebeskrivelse ...... 5 3 Risikoanalyser og vurdering av sårbarhet ...... 9 3.1 Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner ...... 10 3.2 Smittevern ...... 13 3.3 Brann og ulykker ...... 15 3.4 Atomulykker og radioaktiv stråling ...... 18 3.5 Klima- og naturrelaterte skader ...... 20 3.6 Ras, skred og dambrudd ...... 24 3.7 Terror og voldsepisoder ...... 27 3.8 Sektoranalyse Vann og avløp ...... 29 3.9 Sektoranalyse store arrangementer ...... 33 4 Konklusjon ROS-analyse ...... 35 5 Vedlegg ...... 36 5.1 Vedlegg 1 Enkeltanalyser ...... 36 5.2 Vedlegg 2 Sektoranalyse vann og avløp ...... 36 5.3 Vedlegg 3 Sektoranalyse store arrangementer ...... 36 5.4 Vedlegg 4 Enkeltanalyser andre hendelser ...... 36

1 INNLEDNING Kommunen har ifølge «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret» ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. For å få en oversikt over risiko og sårbarhet i kommunen gjennomføres hvert 4 år en overordnet ROS-analyse. Analysen gir kommunen et grunnlag for nye tiltak som må følges opp gjennom beredskapsplanverket eller gjennom andre tiltak. Forskrift om kommunal beredskapsplikt: § 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. § 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b. Risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c. Eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. d. Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. e. Særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. f. Kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. g. Behovet for befolkningsvarsling og evakuering.

Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.

1.1 Bakgrunn og omfang Arendal kommune gjennomførte grundig overordnet ROS-analyse i 2012. Overordnet ROS i 2016/17 er i hovedsak en rullering av analysen foretatt i 2012, supplert med nye aktuelle tema. Arbeidet har vært ledet av beredskapskoordinator Hans Birger Nilsen Analysene er gjennomført enten av beredskapskoordinator i dialog med fagfolk internt og eksternt, eller av de aktuelle fagmiljøene (Smittevern, Kommunalteknikk). Viktige bidrag er kommet fra Ingeniør Lise Kjølstad, smittevernlege Preben Aavitsland, kommuneoverlege Helene Rakeie, brannsjef Petter Vinje Svendsen, IKT-konsulent Rune Olsen, vannverksleder Asgeir Øybekk og rådgiver Geir Evensen og rådgiver Frode Olsen I tillegg er det hentet inn uttalelser fra Politiet, Nkom, Agder Energi, Gullknapp lufthavn, Havnefogden, Arendal Eiendom og kirkevergens kontor. 4

1.2 Avgrensninger og metodikk Det er brukt standard ROS-metode basert på ny veileder fra til DSB. Analysene tar utgangspunkt i nåsituasjon, (etter eksisterende tiltak er gjennomført). Liv og helse gjelder alle som befinner seg i kommunen. Tap av stabilitet gjelder for Arendal og nabokommuner. Økonomisk tap gjelder kommunen og verdier kommunen gjennom lov/forskrift har ansvar for. Vi bruker samme kategorier for sannsynlighet og konsekvens som sammenlignbare kommuner. Det kan alltid diskuteres om en slik inndeling er riktig, men for å gi et overordnet bilde kan den forsvares. For enheter, eller avdelinger må det brukes en mer finmasket inndeling. Kategori Tidsintervall Sannsynlighet (per år) Forklaring E Mer enn 1 gang i løpet av 10 år > 10 % Svært høy D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2–10 % Høy C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1–2 % Middels B 1 gang i løpet av 100 til 1 000 år 0,1–1 % Lav A Mindre enn 1 gang på 1 000 år < 0,1 % Svært lav

Samfunnsverdier og konsekvenser som blir vurdert i analysen: Samfunnsverdier Konsekvenser Liv og helse Dødsfall, Skader og sykdom Stabilitet Manglende dekning av grunnleggende behov, Forstyrrelser i dagliglivet Natur og miljø Langtidsskader på naturmiljø, Langtidsskader på kulturmiljø/-minner Materielle verdier Økonomiske tap

Konsekvenser for Kategori Forklaring Dødsfall Skader / sykdom Økonomisk tap menneskeliv, 5 Svært store > 10 > 100 > 500 mill kroner helse og 4 Store 6 - 10 20 - 100 100 – 500 mill kroner materielle 3 Middels 3 - 5 6 - 20 10 – 100 mill kroner verdier: 2 Små 1 - 2 3 - 5 1 – 10 mill kr 1 Svært små 0 1 - 2 < 1 million kr

Tap av stabilitet Antall berørte Varighet < 50 personer 50 – 200 pers 200 – 1000 pers > 1000 pers > 7 dager 3 (middels) 4 (store) 5 (svært store) 5 (svært store) 2-7 dager 2 (små) 3 (middels) 4 (store) 5 (svært store) 1-2 dager 1 (svært små) 2 (små) 3 (middels) 4 (store) < 1 dag 1 (svært små) 1 (svært små) 2 (små) 3 (middels)

Skade på naturmiljø Geografisk utbredelse Varighet < 3 km2 3-30 km2 30-300 km2 > 300 km2 Over 10 år 2 3 4 5 Fra 3-10 år 1 2 3 4

Skade på kulturmiljø Verneverdige Verneverdige Fredete Fredet kulturmiljø kulturminner kulturmiljø kulturminner Omfattende ødeleggelse 2 3 4 5 Begrenset ødeleggelse 1 2 3 4

Angivelse av usikkerhet Høy Data og erfaringer er utilgjengelige eller upålitelige Lav Motsatt av høy

Angivelse av styrbarhet Høy Kommunen kan kontrollere / styre Middels Kommunen kan påvirke Lav Kommunen kan ikke påvirke 5

2 KOMMUNEBESKRIVELSE Arendal kommune er Aust-Agders fylkeshovedstad med 44 576 innbyggere pr 1 januar 2017. Kommunen har et areal på 270 km2, hvorav 14 km2 er ferskvann. 19 km2 jordbruksareal og 21 km2 er bebyggelse og samferdsel, resten er skogsmark av ulik kvalitet. Arendal har et klart definert sentrum, som rommer offentlige og private tjenester, inkludert Sørlandet Sykehus Arendal og Fylkeskommunens og Fylkesmannens administrasjon. Utenfor sentrum er det konsentrert mye bebyggelse og aktivitet rundt det gamle industristedet Eydehavn (med Saltrød), hvor Arendal Havn og flere industribedrifter er lokalisert. Et nyere område som rommer spesielt mye handelsvirksomhet er Stoa, som ligger på begge sider av E18, hvor også Østre Agder brannstasjon og Politistasjonen er plassert. Arendal kommune har hatt en årlig vekst i folketallet på om lag 1 % de siste 5 årene, med en fallende tendens. Utfordringen er en nedgang i fødselstallene, og en økning i antallet pensjonister, noe som vil påvirke kommunens robusthet i årene som kommer. Arendal har en innvandrerbefolkning på 10- 11 %, med en svakt stigende tendens. Av disse er to tredjedeler fra vestlige land. Arendal har i overkant av 21 000 boliger, samt 1 600 fritidsboliger. Omfanget av fritidsboliger er såpass lite i forhold til kommunens størrelse at det ikke byr på noen utfordringer mht beredskap. Arendal er sammen med Kristiansand de eneste kommunene på Sørlandet som har netto innpendling, det vi si at vi har flere arbeidsplasser enn arbeidstakere

Vær og klima Arendal ligger ved Skagerrak og har et typisk kystklima, med mild, vanligvis kort vinter, og normalt ikke veldig varm og tørr sommer. Normalnedbøren er ca. 1200 mm pr år, med mest nedbør på høsten, men med god spredning av nedbøren gjennom året. De mest vanlige ”uønskede” hendelsene i vårt område er skader forårsaket av såkalt ”ekstremvær”. Store snøfall gir problemer med stengte veier, bortfall av strøm og telefoni. Det har også vært store flommer i Nidelva, med store arealer under vann. Skader pga sterk vind er ikke vanlig i Arendal, men det skal lite til at stormene som har herjet lengre vest på Agder også slår inn her. Ofte vil flere av disse hendelsene opptre samtidig. Et kraftig uvær kan bringe med seg både ekstrem vind, ekstrem nedbør og stormflo. Klimaendringer NOU Klimatilpassing ”Klima i Norge 2100” (2010) skisserer ulike scenarioer for klimautviklingen i ulike deler av landet. For kyststripen mellom Kragerø og Lindesnes forventes det et varmere klima, særlig om vinteren, det forventes mer nedbør, særlig om vinteren og flere episoder med «mye» nedbør.

Samferdsel og industri Veinettet E 18 går gjennom Arendal, og er hovedtransportåren mellom Oslo og Stavanger. Den hadde i 2015 en årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12 262 kjøretøy ved Longum, en økning på 6 % på 5 år. Ved Rannekleiv er ÅDT 18 073, en økning på 11 % fra år 2010. Fylkesvei 410 har en belastning både øst og vest for sentrum på 13 – 15 000 ÅDT med en økning de siste årene på 5 – 10 %. Det er en viktig tunell i kommunen, mellom Barbu og Myrene på fylkesvei 410, med en ÅDT på 14 000 kjøretøy. Ny trase for E 18 østover mot Tvedestrand, med en tilførselsvei fra Krøgenes vil dempe trafikkbelastningen på Kystveien. Arendal har et veinett med gode omkjøringsmuligheter, slik at om en vei blir stengt i kortere eller lengre tid vil det ikke ha de store konsekvensene. Det store unntaket er Tromøybrua. Hvis denne skulle bli stengt i en lengre periode vil det medføre store utfordringer både for vare og persontrafikk. 6

Jernbane Arendalsbanen går fra Arendal sentrum til Nelaug, hvor den knyttes til Sørlandsbanen. Banen har begrenset persontrafikk og svært lite godstransport. Om banen blir stengt i kortere eller lengre tid vil det ha små konsekvenser for Arendal. Sjøtransport Det foregår stor skipstrafikk i Skagerak, både passasjerskip og varetransport. Det er jevnlig transport av olje og oljeprodukter til og fra raffineriet på Slagentangen. Skipstrafikken er alltid en mulig kilde til ulykker, men påbudet om å legge seilingsleden lenger ut fra land gjør responstiden lengre i tilfelle utslipp som kan true kysten. Arendal har persontrafikk med små ferjer mellom sentrum, Kolbjørnsvik og Skilsøy. Rutene utvides i sommersesongen til å dekke Revesand, Sandvigen og Merdø. I tillegg er det en del turisttrafikk med båter, særlig «Rundt Elva». Dagens regelverk sikrer at både båter og båtførere er sertifisert til persontrafikk, så denne trafikken anses som relativt trygg i sommerhalvåret, hvor det også normalt vil være mye annen båttrafikk i området hvis det skulle oppstå problemer. De gamle ferjene har oppholdsrom for passasjerer delvis under vannlinjen, og ferjene er sårbare for kollisjon med isflak om vinteren.. Arendal satser på en økning i antall besøk av cruiseskip i fremtiden. En utfordring med store cruiseskip er at innseilingen til Arendal mellom Galten og Lille Skottholmen er trang, noe som kan gi problemer ved kraftig vind eller vindkast. Dette kan løses ved å sprenge bort undervannsskjær. Arendal har en rekke småbåthavner med Arendal gjestehavn som den mest sentrale. Det er alltid en mulighet for at en brann i en båt kan spre seg til andre båter, og ved maksimalt uheldige forhold også spre seg til bebyggelse. Lufttransport Det er økende aktivitet og trafikk på Arendal lufthavn Gullknapp. Norsk Luftambulanse har base på Sørlandets sykehus Arendal, og bedriften Norsafe har egen helikopterlandingsplass. Luftfartsaktiviteter er strengt regulert med hensyn på sikkerhet, og aktivitetene kan ikke sies å utgjøre noen utfordring for Arendal kommune. Industri med spesielt ulykkespotensiale Arendal har 2 «storulykkebedrifter» som er pliktige i henhold til forskrift til å sende melding til DSB om sin virksomhet, og 7 industrivernpliktige virksomheter. Disse virksomhetene er underlagt kontroll fra Østre Agder Brannvesen.

Kritiske samfunnsfunksjoner Kritiske samfunnsfunksjoner er funksjoner som er viktige for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet eller leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester er eksempler på dette. Disse tjenestene må være robuste mot ulike typer hendelser. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner kan skape følgehendelser som igjen får større konsekvenser (for eksempel problemer for helsevesenet ved strømbrudd etter en storm). Forsyning av mat, medisiner og drivstoff Arendal har gode transportforbindelser via vei, jernbane, båt og fly. Det skal mye til før en lokal hendelse gir forsyningsproblemer. Hvis Arendal skulle gå tom for mat, medisin eller drivstoff vil det være som resultat av en nasjonal katastrofe, og hendelsen vil bli overtatt av sentrale myndigheter. Den viktigste utfordringen når det gjelder tilgang på drivstoff vil være en følgeskade av bortfall av strøm. Det er et fåtall av bensinstasjonene i kommunen som har nødstrøm. Kommunale institusjoner har et korttidslager av medisin til eget bruk, og et drivstofflager som holder til 10 dagers drift for aggregater og biler hvis kapasiteten utnyttes maksimalt. Ved bortfall av strøm 7 vil det ikke være mulig å etterfylle lokalt på Tromøya ettersom bensinstasjonen der ikke har aggregat. Kommunen har derfor et eget lite lager som dekker 48 timers drift for institusjonene på Tromøya. Energiforsyning Strømforsyning er en av de viktigste samfunnsfunksjonene. Faller strømmen bort skaper det ringvirkning også for andre funksjoner, som dagligvarehandelen, bensinstasjoner, telefoni osv. Kraftlinjenettet i Arendal er rimelig godt utbygget, og utbedres stadig. Utfordringer i linjenettet er pr dato at tilførselsledningene til Tromøya må dimensjoneres opp i forhold til de store utbyggingsplanene som foreligger. Elektronisk kommunikasjon (tele- og datanett) Samfunnet har etter hvert blitt helt avhengig av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Disse systemene gjør hverdagen enklere for de fleste av oss, men gjør oss samtidig mer sårbare når disse systemene ikke fungerer. Brudd i tele- og datanettet gir raskt store problemer for mange samfunnsviktige funksjoner. Tele- og datanettet er bygd opp med et hovednett som består av ledninger eller fiberkabler. Disse ligger stort sett under bakken. Helt fram til den enkelte bruker av fasttelefon og til og fra basestasjonene foregår transmisjonen via ledninger eller kabler. Fra basestasjonene går signalene trådløst til den enkelte mobilabonnent. Arendal har relativt god redundans når det gjelder både telefon og datatrafikk, og det skal mye til at det blir bortfall over en lengre periode i sentrumsområdene. Vannforsyning Tilgang på rent vann er viktig i folks dagligliv, og for sykehus og institusjoner, industri, brannvesen med mere. Hovedvannkilden Rore er robust, og vannledningsnettet blir stadig mer robust. Vi vil få en utfordring øst i kommunen hvis det oppstår problemer med hovedkilden. Det er viktig at Rore som vi deler med Grimstad blir vernet mot forurensing eller andre uheldige påvirkninger. Helse- og omsorgstjenester Sykehuset i Arendal har akuttfunksjon, legevakt og base for luftambulansen. Arendal kommune driver en rekke institusjoner og hjemmehjelpstjeneste for de som trenger dette. Risiko for denne sektoren er berørt indirekte, ved analyse av forhold som bortfall av strøm eller telefoni, brann og pandemi. Store arrangementer Arendal har en rekke store arrangementer, både utendørs og innendørs. Det gjennomføres festivaler og store konserter utendørs, med Hovefestivalen som den absolutt største, med opptil 20 000 mennesker til stede samtidig. Hovefestivalen er nå lagt ned, og det er mulig at en eventuell arvtaker til denne festivalen blir av et noe mindre omfang. Det er uansett mulig at det vil bli arrangert enkeltkonserter eller minifestivaler på Hove med mulighet for å ta imot 10 000 tilskuere. Sør Amfi er den største innendørs idrettsarenaen, hvor det ved å leie inn ekstra tribuner er plass til opp mot 3 000 tilskuere. Det arrangeres også idrettsarrangementer til sjøs, både med seilbåter og med hurtiggående båter, jamfør det tidligere båtracet. Av innendørs kulturscener er Kulturhuset det største, med plass til ca 1100 tilskuere ved ”flatt gulv”, Trefoldighetskirken den største kirken, med en kapasitet på 850 plasser. Av arrangementer utenom festivaler, konserter og idrettsarrangementer er det en rekke samlinger av politisk karakter på Hove, samt de store arrangementene Arendalskonferansen og Arendalsuka. Det enkeltarrangementet som trekker flest mennesker til Arendal Sentrum er sannsynligvis feiringen av 17. mai, hvor det går flere tog gjennom sentrumsgatene, både barnetog, russetog og borgertog.

Beredskapsressurser Politiet Arendal er en del av Agder politidistrikt, med ny politistasjon lokalisert på Stoa. Beredskap mot brann og ulykker Brannberedskapen i Arendal er organisert gjennom Østre Agder Brannvesen (ØABV), og inkluderer kommunene i Østre Agder. Hovedbrannstasjonen ligger på Stoa i Arendal. Arendal har også en bistasjon på Eydehavn. Fra hovedstasjonen dekkes det meste av kommunen innenfor 20 minutters utrykningstid. Unntaket er Kilsund/Flosta området, og helt øst på Tromøya. Utrykningstiden til Kilsund vil bli redusert med bygging av ny trase for E18. Østre Agder Brannvesen har en skogbrannstyrke bestående av 4x15 mann, dvs. totalt 60 mann, og dermed god beredskap mot skogbrann og kratt- og gressbrann. Det er også ressurser i Sivilforsvaret samt hos lokale jord- og skogbrukere som kan benyttes hvis utfordringene blir store. Det er nylig opprettet en dykkertjeneste ved Østre Agder brannvesens hovedstasjon på Stoa. Arendal kommune er vertskommune for IUA Aust-Agder, som består av kommunene i Østre Agder inkludert Grimstad. IUA har lagret utstyr for håndtering av oljeutslipp til sjøs, eller i vassdrag, men også ved ulykker på vei eller jernbane. IUA har sin egen beredskapsplan. Sivilforsvaret og Heimevernet Sivilforsvaret er samlokalisert med ØABV på Stoa, og er godt utstyrt med materiell og utstyr, spesielt interessant for kommunen er samband, heatere og aggregater. Sivilforsvarets innsatsgruppe har 1-2 timers mobiliseringstid. Sivilforsvaret i Arendal har utstyr for å lokalisere radioaktivitet (radiac), og sivilforsvaret i Kristiansand har en mobil renseenhet for radioaktivitet. HV-område 08 226 Arendal har ca 175 mann til disposisjon, tentativt kan de mobilisere 70 % av denne styrken på 4-7 timer. Innsats fra Heimevernet eller forsvaret bestilles av politiet. De nye planene for omorganisering av Heimevernet gjør det tvilsomt om vi kan regne med rask assistanse fra Heimevernet. Røde Kors Arendal kommune har samarbeidsavtale med Arendal Røde Kors. Røde Kors har 175 mannskaper, egen ambulanse, båter, biler og samband inkludert nødnett. Røde Kors har en responstid på 60 min. Redningsselskapet Redningsskøyta RS 147 «Inge Steensland» har base i Arendal og dekker kyststrekningen mellom Kragerø og Kristiansand. De har brann og slukningsutstyr, samband og lenseutstyr i tillegg til utstyr som trengs for livredding og assistanse på sjøen. Redningsskøyta kan benyttes til transport av brannfolk og utstyr ved utrykning til øyer eller vanskelig tilgjengelige områder. Norsk Luftambulanse Luftambulansen (NLA) har base i Arendal, og er et viktig tilskudd til redningsaksjoner i det meste av Aust-Agder og store deler av Telemark. Andre aktører Det er flere frivillige organisasjoner i Arendal som kan kontaktes alt avhengig av hva slags type assistanse en her behov for.

Kommunens kriseledelse og krisehåndtering Kommunen vil normalt opprette kriseledelse i Rådhusets 5 etasje, der det er satt av et eget rom for krisestaben. Informasjonsstaben vil etablere seg i et annet rom i nærheten. Kriseledelsen har tilgang til satellittelefoner og nødnett hvis annen kommunikasjon faller bort. Rådhuset har nødstrømsaggregat som slås på automatisk hvis det blir brudd i strømforsyningen, dette vil dekke alle funksjoner i husets rådhusdel. Aggregatet sørger for strøm til alle funksjoner, men ikke til oppvarming da husets varmekilde er fjernvarme. Arendal kommune har flyttbart sentralbord, det vil si at hvis sentralbordet i rådhuset ikke kan benyttes så kan det opprettes et nytt sentralbord overalt hvor det er mulig å knytte seg opp mot IKT- Agders nett, det være seg i Arendal eller i nabokommunene Grimstad og Froland. Arendal kommune har innkallingsrutiner for kriseledelse i krisestyringsverktøyet CIM. Arendal kommune har to systemer for befolkningsvarsling med SMS til mobiltelefon eller talemelding til fasttelefon. De to systemene er koblet opp mot henholdsvis Arendal Vannverk og Østre Agder Brannvesen. Begge systemene er adressestyrt, det vil si at en fanger opp de som har adresse i det aktuelle området, ikke de som befinner seg i området uten å høre hjemme der. Hvis Arendal rådhus av en eller annen grunn ikke kan benyttes til kriseledelse vil kriseledelsen etablere seg på Brannstasjonen på Stoa.

3 RISIKOANALYSER OG VURDERING AV SÅRBARHET Det er foretatt en rekke analyser av mulige hendelser, de fleste på overordnet nivå. I tillegg er det gjennomført sektoranalyser for vann og avløp, og for store arrangementer. Det er i alle sektorer og hendelsestyper foretatt et valg av de hendelsene som anses som mest aktuelle for en kommune som Arendal. De aktuelle hendelsene er gruppert etter hva slags konsekvenser de kan ha, og hva slags forhold som er årsak til hendelsene. Inndeling: 1. Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner 2. Smittevern 3. Brann og ulykker 4. Atomulykker og radioaktiv stråling 5. Natur- og klimarelaterte hendelser 6. Ras, skred og dambrudd 7. Terror og voldshendelser 8. Sektoranalyse vann og avløp 9. Sektoranalyse store arrangementer

3.1 Bortfall av kritiske samfunnsfunksjoner Kritiske samfunnsfunksjoner er funksjoner som er viktige for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet eller leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Disse tjenestene må være robuste mot ulike typer hendelser. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner kan forsterke konsekvensene av hendelser, og skape følgehendelser som igjen får nye konsekvenser (for eksempel problemer for helsevesenet ved bortfall av energi etter en storm).

Forsyningssikkerhet for mat, drivstoff og medisin: Arendal kommune har gode transportforbindelse, og er tilgjengelig både via vei, jernbane og sjø. Hvis Arendal skulle gå tom for mat, drivstoff eller medisin over lengre tid vil dette være en del av en nasjonal katastrofe, og ikke noe som kan håndteres lokalt. Det er heller ikke mye kommunen kan gjøre for å forbedre beredskapen mot en kortvarig eller langvarig forsyningskrise for mat. Effekten av en kortvarig forsyningskrise for drivstoff er imidlertid noe som kan derimot begrenses gjennom lokale tiltak, som kommunens eksisterende drivstofflagre. Overgang til elektriske biler vil redusere avhengigheten av drivstoff, men øke utfordringene mht forsyning av strøm. En kortvarig mangel på medisin kan til en viss grad kan begrenses gjennom sterkere krav til forsyningssikkerhet overfor leverandørene.

Vannforsyning Arendal vannverk utgjør hele det kommunale vannforsyningssystemet med nedbørsfelt, vannkilden (Rore), vannbehandlingsanlegg og system for distribusjon av vann (ledningsnett, pumpe- og trykkøkningsstasjoner og høydebassenger). Reservevannkilde har ikke drikkevannskvalitet. Vannet må kokes før det kan drikkes eller brukes i matlaging. Vest i kommunen kan det forsynes med reservevann fra vannverket i Grimstad. De viktigste mulige årsaker til svikt i vannforsyningen er brudd i overføringsledningen eller forurensning i selve ledningsnettet. Problemer som følge av forurensning av Rore er lite sannsynlig. Rore er så stort og inntaket er så dypt, at eventuell forurensning vanskelig når inntaket i skadelige konsentrasjoner. Det er gjennomført en egen ROS-analyse av nedbørsfelt og vannkilde som ble ferdigstilt i år 2015.

Mobiltelefoni og datakommunikasjon Samfunnet blir mer og mer avhengig av mobiltelefon og datakommunikasjon. Stadig flere har mobiltelefon som eneste telefon stadig færre har fasttelefon. Konsekvensene av bortfall av mobiltelefoni vil derfor bli større i fremtiden, også for kommunale tjenester. Mobiltelefoni brukes i overvåking av driftsanlegg for vann og kloakk, og Hjemmesykepleien er helt avhengig av mobiltelefoni for å få tilgang til pasientjournaler når de er ute i felt. Tilgang på vanlig mobiltelefoni er avhengig av basestasjoner, og at disse fungerer som de skal. I tettbygde strøk er det god dekning med basestasjoner, slik at hvis en stasjon faller ut vil trafikken rutes via andre stasjoner slik at kunden bare opplever små forstyrrelser. I spredtbygde strøk er det lenger mellom stasjonene, og noen områder også i Arendal har mangelfull dekning også under normale forhold. Hvis basestasjoner faller ut i slike områder blir de helt uten telefoni. Det er dermed de spredtbygde områdene som er mest utsatt for langvarig bortfall av mobiltelefoni, både på grunn av dårlig redundans på mobiltelefoni, og at disse områdene er mest utsatt for bortfall av strøm. 11

Det foregår en utbygging av bedre batterikapasitet i basestasjonene over hele landet, også i denne utbyggingen er det basestasjonene i de tettbygde områdene som prioriteres. Langvarig bortfall av mobiltelefoni vil normalt henge sammen med bortfall av strøm f.eks under et ekstremvær, dvs i en situasjon hvor det nettopp er stort behov for mobilkommunikasjon. Konsekvensene av bortfall av datakommunikasjon vil i stor grad variere ut fra om det er snakk om altomfattende bortfall av datakommunikasjon eller kun knyttet til spesielle systemer. Bortfall av stort sett et hvert datasystem kan føre til følger for tjenesteyting og produksjon hvis bortfallet er langvarig. Langvarig bortfall av kommunikasjon mellom eller internt knyttet til kritiske enkeltsystemer kan få følger for liv og helse. Konsekvensene av bortfall av datakommunikasjon sammen ved bortfall av mobiltelefoni vil være betydelig høyere enn bortfall av kun mobiltelefoni. Telefoni i Arendal går som oftest via IP-telefoni og er dermed avhengig av datakommunikasjon. Analoge linjer brukes til på enkelte området hvor krav til tilgjengelighet ved for eksempel strømbrudd er høyere. Eksempler på dette kan være alarmtelefon i heis og enkelte spesielle telefonlinjer.

Strømtilførsel Samfunnet er stadig mer avhengig av en stabil strømtilførsel for å dekke strøm og varme, og ikke minst alle de funksjonene som etter hvert er avhengig av elektrisk strøm. En langvarig situasjon med bortfall av strøm vil føre til at mobiltelefonnettet går ned (basestasjonene har en begrenset batterikapasitet), varehandelen vil gå i stå når betalingsautomatene ikke lenger fungerer, bensinstasjoner som ikke har nødaggregat eller kan opereres manuelt vil slutte å fungere, og El- bilene vil etter en stund bli stående. En stor utfordring vil være at bare noen få bensinstasjoner har nødstrøm, slik at langvarig strømbrudd også vil ramme biltransport. Kraftlinjenettet i Arendal er rimelig godt utbygget. I løpet av 2016 er Eydehavn transformatorstasjon satt i drift og dette forbedrer både leveringskapasitet og leverigspålitelighet i omkringliggende områder, deriblant Tromøy. Den vanligste årsaken til langvarig eller omfattende bortfall av strøm er ekstreme værforhold (snø, ising, vind). Andre årsaker er menneskelig aktivitet som gir brudd i strømkabel på land eller i sjø, eller tekniske problemer f.eks ved brann i transformatorstasjoner. Uønskede hendelser utenfor kommunens grenser (sabotasje, uforutsette hendelser som rammer hovedtilførselsnettet eller kraftstasjoner) kan gi langvarig strømbrudd. Konsekvensene av bortfall av strøm øker drastisk med antall timer bortfallet varer Agder Energi har laget en tabell som viser antall minutter pr år med bortfall av strøm i hele eller deler av kommunen. Det dreier seg om normalt relativt små problemer, under en time pr år. En betydelig oppgradering av anlegg og infrastruktur, samt ekstra fokus på rydding av linjetraseer har redusert nedetiden betydelig. Agder Energi vurderer sannsynligheten for langvarig bortfall av strøm i Arendal for å være mellom 1 gang pr år- til hvert 10.år Det store snøfallet i november 2016 medførte strømbrudd i store deler av kommunen, i enkelte grisgrendte strøk var strømmen borte i over 2 døgn. Det skal likevel mye til at strømmen blir borte i lengre tid i store deler av kommunen samtidig. ROS-analysene 1.7 og 1.8.

Oppsummering av enkeltanalysene: Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. Begrepet «styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser for andre enn de som rammes direkte. Fargene som angir alvorlighet markerer kombinasjonen av konsekvenser og sannsynlighet, men er vektet i forhold til styrbarhet. En hendelse som kommunen kan styre får en rødere farge enn en alvorlig hendelse som kommunen i liten grad kan påvirke. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Bortfall av matforsyning Liten Små Svært store Lav 2 Bortfall av drivstoff-forsyning Liten Små Svært store Lav 3 Bortfall av medisinforsyning Middels Middels Små Lav 4 Bortfall av vannforsyning Middels Små Svært store Høy 5 Bortfall av mobiltelefoni Høy Små Middels Lav 6 Bortfall av datakommunikasjon Høy Små Små Middels 7 Bortfall av strøm i 4-12 timer Høy Små Store Middels 8 Bortfall av strøm i over 12 timer Middels Små Svært store Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 5, 6, 7 Middels 4, 8 3 Liten 1, 2, Svært liten

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 6 5 7 Middels 3 4, 8 Liten 1, 2 Svært liten

Sannsynligheten for bortfall av strøm i over 12 timer i Arendal sentrum settes til et sted mellom «Liten» og «Middels», og vi har liten kontroll både på årsakene til et langvarig strømbortfall og privat sektors håndtering av slike hendelser (butikker, bensinstasjoner osv som er avhengige av strøm). Forslag til nye tiltak: Drivstoff-forsyning og strøm:  Oppfordre til installasjon av nødstrømsaggregat på flere bensinstasjoner  Rutiner for å fylle opp kommunens biler med drivstoff hvis det er varslet ekstremvær  Økt antall nødstrømsaggregater på institusjonene Medisinforsyning: Kortvarig mangel på medisin kan til en viss grad kan begrenses gjennom sterkere krav til forsyningssikkerhet overfor leverandørene. Vannforsyning: Se sektoranalyse for vannforsyningen. Mobiltelefoni og datakommunikasjon:  Vurdere trådløs kommunikasjon mot IKT-Agder som backup.  Vurdere tilgang på redundant utstyr som ikke kan skaffes raskt fra leverandør.  Pumpe i kjeller kobles til fast aggregat i kjelleren på Arendal kultur- og rådhus for å hindre skader på datasentralen ved flom. 13

3.2 Smittevern Smittsomme sykdommer kan spres både mellom mennesker og dyr. Smittsomme sykdommer som rammer dyr blir håndtert av Mattilsynet, og kommunens oppgave er å følge opp Mattilsynets anbefalinger. Slike sykdommer blir ikke behandlet i denne analysen. Smittsomme sykdommer som rammer mennesker er av ulike typer, hvor det mest fryktede er en pandemi, det vil si en epidemi som sprer seg over store deler av verden. Epidemi er et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker. Tre eksempler på pandemier er Spanskesyken (1918–1920), Asiasyken (1957–1958) og Hongkongsyken (1968–1970). Store verdensomspennende epidemier av influensa med et nytt virus som store deler av befolkningen helt eller delvis mangler immunitet mot opptrer med varierende mellomrom, og kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander. Definisjoner Smittsom sykdom:” En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer.” (Smittevernloven) Utbrudd: ”To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et gitt tidsrom.” (Folkehelseinstituttet: Smittevern 13) Forankring av kommunalt ansvar i henhold til lov Ulike lover og regelverk, planer og rutiner mv. ga rammer og premisser for håndteringen ved utbruddet av pandemi. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) pålegger kommuner å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de er ansvarlige for. Lov om helsetjenesten i kommunene fastslår at kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) gir viktige føringer i forhold til bekjempelsen av smittsomme sykdommer, for Helsedirektoratet, kommuner og andre. I ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er beredskap tatt inn som et eget punkt (§ 28).

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene i tabellen ovenfor. Smittsomme sykdommer har konsekvenser for liv og helse, og for samfunnsstabilitet hvis store deler av befolkningen blir syke og må holde seg borte fra jobb eller samtidig trenger hjelp fra helsevesenet. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 2, 3, 5 1, 4 Middels Liten Svært liten

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 2, 3, 5 4 1 Middels Liten Svært liten

Selv om noen analyser (Pandemi, forurenset drikkevann) havner i Rød fareklasse, så er situasjonen under kontroll.

Forslag til nye tiltak: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift må det utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren.

3.3 Brann og ulykker Brannberedskap ivaretas av Østre Agder Brannvesen (ØABV). Utover det brannforebyggende arbeidet som ØABV driver har kommunen ansvar for egne bygninger samt eventuell konsekvens av at andre bygninger eller installasjoner rammes av brann. Disse konsekvensene kan være skade på samfunnsviktig infrastruktur, eller spredning av brann i tett trehusbebyggelse. Særskilte brannobjekter Særskilte brannobjekter er byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier iht Brann og eksplosjonsvernloven. Detaljkartleggingen her utføres i brannvesenets egen ROS. Utsatte grupper Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann. Detaljkartleggingen her utføres i brannvesenets egen ROS. Verneverdig tett trehusbebyggelse I Arendal kommune er det registrert 15 områder med tett trehusbebyggelse som ligger innenfor Riksantikvarens definisjon av tetthet som krever ekstra oppmerksomhet i brannvernsammenheng. Disse områdene er unike, og representerer uerstattelige kulturhistoriske verdier. Tett trehusbebyggelse har en stor smitterisiko parallelt med at trange gater er utfordrende når det gjelder tilgjengelighet for brannvesenet. Tyholmen og Kolbjørnsvik er på Riksantikvarens liste over verneverdig tett trehusbebyggelse. Merdø, Revesand og Barbu er også vurdert som viktige av Riksantikvaren. Disse områdene er kartlagt og fulgt opp med en enkel brannsikringsplan. De andre 10 områdene som ligger innenfor Riksantikvarens definisjon er Bota, Narestø, Torjusholmen, Brattekleiv, Håvet, Strømsbuveien, Strømsbuneset, Sandvigen, Havsøya og Vrengen. Flere av disse områdene har mer enn 10 minutters innsatstid for brannvesenet, noe som tilsier at det bør gjøres «kompenserende» tiltak. Innsatstid I forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen og veiledningen til denne sies det: Til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem m.v., strøk med konsentrert og omfattende næringsdrift o.l., skal innsatstid ikke overstige 10 minutter. Innsatstid defineres som tiden fra innsatsstyrken er alarmert til den er i innsats på brann-/skadested. Innsatstiden kan i særskilte tilfeller være lengre dersom det er gjennomført tiltak som kompenserer den økte risiko. Dykkerberedskap Sett i forhold til folketallet er det 33 % flere som dør av drukning i Aust-Agder enn i landet som helhet. Med dykkerberedskap plassert på Stoa er utrykningstiden til havnebassenget i Arendal redusert fra 40 minutter til 7-10 minutter med en kombinasjon av ØABV og Redningsskøyta eller NLA. Oljevernberedskap Den lokale oljevernberedskapen er organisert gjennom Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing, IUA. IUA Aust-Agder består av kommunene i Østre Agder inkludert Grimstad. IUA har lagret utstyr for håndtering av oljeutslipp til sjøs, eller i vassdrag, men også ved ulykker på vei eller jernbane. Praktisk ansvar ved forurensing til sjøs: Kystverket ”eier” krisen, og organiserer nødvendig rense- og bergingsutstyr utover det som IUA disponerer. Kystverket er ansvarlig for å rette krav til forurenser om betaling for innsatsen. IUA organiserer personell og utstyr i innledende fase, og skaffer personell til oppryddingsfase. IUA (brannvesenet) har ikke personell-kapasitet ut over en innledende fase. Kommunene kan bli bedt om å stille med personell i fasen mellom Brannvesenets innsatstid og perioden med full innsats fra innleid eller frivillig personell. 16

Oppsummering av enkeltanalysene: Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. Begrepet «styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser utover de som rammes direkte, det vil si hvis en brann får konsekvenser for andre enn de som rammes direkte eller indirekte. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Boligbrann Svært høy Små Små Høy 2 Brann i verneverdig trehusbebyggelse Middels Middels Middels Middels 3,8 Brann i kulturhistoriske bygg eller kirker Middels Små Svært små Middels 4 Brann i helseinstitusjon Middels Små Middels Høy 5 Brann i omsorgsboliger Høy Små Middels Middels 6, 7 Brann i barnehager eller skoler Høy Små Små Høy 9 Brann i forsamlingslokale Middels Store Små Middels 10 Brann på store arrangementer Middels Middels Svært små Middels 11 Brann i særskilte objekter Middels Små Svært små Middels 12 Skogbrann Middels Små Små Middels 13 Ulykker transport av farlig gods på vei Høy Svært små Svært små Lav 14,15 Ulykker til sjøs eller i luftfart (småfly) Middels Middels Svært små Lav

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 1 Høy 5, 6, 7 Middels 13 3, 4, 8, 11, 12 2, 10, 14, 15 9 Liten Svært liten

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 1 Høy 6, 7 5 Middels 3, 8, 10, 11, 13, 14, 15 9, 12 2, 4 Liten Svært liten

Forslag til nye tiltak: Boligbrann:  Sikring av søppelkontainere med nedgravde anlegg i områder med tett trehusbebyggelse  Fokus på brannvern i hjemmesykepleien  Fokus på slokkevannskapasitet og tilgjengelighet for brannvesenet i nye boligfelt Tett verneverdig trehusbebyggelse  Vurdere innstallering av områdebrannvarslingsanlegg eller kameraovervåkning  Forhåndslagring av brannvernutstyr (brannslanger, pumper) i områder med lang innsatstid  Gjennomføre kartlegging av de resterende 10 områdene med tett trehusbebyggelse  Informasjonstiltak Kulturhistoriske bygg og kirker:  Innstallering av brannvarslingsanlegg med direktevarsel  Forhåndslagring av brannvernutstyr i områder med lang innsatstid  Fjerne åpne søppeldunker som mulig kilde til brann.  Enkelte bygg med dårlig eller manglende slukkevann må få tilgang til vann 17

Brann i helseinstitusjoner og omsorgsboliger:  Særskilte ROS-analyser for alle institusjonene  Gjennomføre identifiserte tiltak fra ROS-analysene  Rutiner for tett samarbeid mellom kommunens helseenhet og tildelingskontor om personer med utfordringer som fysisk nedsatt helse, kognitiv svikt og/eller rus/psykiatri bosettes. Brann i barnehager og skoler:  Sikre at alle vikarer må gjennomgå beredskapsplanene og være med på evakueringsøvelser. Brann i forsamlingslokaler og ved store utendørs arrangementer:  Kontrollere brannsikkerheten ved forsamlingshus som brukes uregelmessig til arrangementer som medfører stort konsum av alkohol.  Kontroll av arrangørenes rutiner for brannsikkerhet og evakuering

3.4 Atomulykker og radioaktiv stråling Statens strålevern vurderer sannsynligheten for en alvorlig atomhendelse som rammer Norge eller norske interesser som liten. Men hvis en hendelse først inntreffer, kan konsekvensene bli svært store og langvarige. Det er ikke kjent at det finnes radioaktive kilder av noe omfang i Arendal. Strålingsulykke (hvor et fåtall personer får skader) blir ikke behandlet i denne analysen. Det mest sannsynlige scenariet er en atomulykke ved et europeisk atomanlegg, hvor radioaktivt materiale blir ført med vinden til våre nærområder. De norske forskningsreaktorene på Østlandet, antas å være sikrere eldre russiske og britiske atomanlegg. En annen mulighet er skipsulykke med reaktordrevet fartøy eller fartøy som transporterer radioaktivt materiale, eller nedfall av satellitter med radioaktivt materiale. Faren for et angrep med kjernevåpen mot Norge anses som liten, mens faren for terroranslag med bruk av ”skitne bomber” av radioaktivt materiale kan være økende. Terror, ulykke til sjøs i nærområdet eller styrt av satellitt kan gi lokal forurensing og strålefare. Spredning av radioaktivt materiale fra et atomanlegg kan gi langvarig høy radioaktivitet i hele området. Kildene for mulig radioaktiv forurensing ligger utenfor kommunal kontroll, og beredskap mot slike hendelser tilligger Kriseutvalget for atomberedskap med fylkesmannen som regional aktør. Radon i bygninger Radon er en usynlig og luktfri gass som kan sive inn i bygninger hvor mennesker oppholder seg. Årsakene til høyt radoninnhold i hus er radonholdig berggrunn eller tilkjørte radonholdige masser. Grenseverdiene for radongass i hus ble skjerpet i 2010, og det er pålagt radonsperre (tett duk) i nye bygg. Dette regnes som godt forebyggende tiltak. Strålevernforskriften har krav til grenseverdier for eksponering av allmennheten og arbeidstakere, også krav til barnehager og skoler som er omfattet av forskrift om miljørettet helsevern. Det er tatt noen hundre prøver av radon i Arendal. Stort sett i privatboliger og skoler / barnehager. Målingene viser for det meste lave verdier. Det er noen forekomster med høye verdier på Nedenes og Flosta. Disse forekomstene kan skyldes lokale geologiske forhold som sprekker i berggrunnen. Det ble i 2016 konstatert radon i brønnvann på Vegårshei. Det er usikkert om dette er et problem i Arendal.

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 1 Middels 2, 4 Liten Svært liten 3

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 1 Middels 2, 4 Liten Svært liten 3

Oppsummering: Faren for skade pga radon i grunnen er liten og under kontroll. Faren for radioaktivt nedfall er et usikkert tema. Gamle og usikre kraftverk fases etter hvert ut, slik at risikoen for ulykker blir redusert. Imidlertid ser det ut til at økt fare for terrorhandlinger også kan øke faren for anslag mot atomanlegg eller bruk av «skitne bomber». Dessverre er det slik at vi kan bli nødt til å igjen forholde oss til et behov for tilfluktsrom.

Forslag til nye tiltak:  Kartlegge tilstanden til eksisterende tilfluktsrom.  Vurdere bygging av tilfluktsrom ved nye kommunale bygg

3.5 Klima- og naturrelaterte skader De mest vanlige ”uønskede” hendelsene i vårt område er skader forårsaket av såkalt ”ekstremvær”. Store snøfall gir problemer med stengte veier, bortfall av strøm og telefoni. Det har også vært store flommer i Nidelva, med store arealer under vann. Skader pga sterk vind er ikke vanlig i Arendal, men det skal lite til at stormene som har herjet lengre vest på Agder også slår inn her. Ofte vil flere av disse hendelsene opptre samtidig. Et kraftig uvær kan bringe med seg både ekstrem vind, ekstrem nedbør og stormflo.

Klimaendringer NOU Klimatilpassing ”Klima i Norge 2100” (2010) skisserer ulike scenarioer for klimautviklingen i ulike deler av landet. Klimaendringene er utdypet i publikasjonen «Klimaprofil Agder», februar 2017 utgitt av Norsk Klimasenter, men i denne publikasjonen presenteres middeltall for hele Aust-Agder, noe som er en lavere presisjon enn i rapporten fra 2009. For Arendal (kyststripen mellom Kragerø og Lindesnes) trekker man opp disse scenarioene: Temperatur: Middeltemperaturen på årsbasis forventes å øke med 1,9 grader fram til år 2050, og med 3,4 grader fram til år 2100. Det er først og fremst om vinteren vi kan forvente økt temperatur. Nedbør: Det forventes økt nedbør, men en beskjeden økning i forhold til andre deler av landet, på 4,5 % fram mot år 2050 og 8,5 % fram mot år 2100. Det ventes også en dreining av nedbørsmønsteret, slik at vi får tørrere sommer og våtere vinter og vår og at antall dager ”mye nedbør” vil øke med nær 50 % fram mot år 2100. Økningen vil være størst om vinteren, med 125 %. Mengden nedbør på dager med ”mye” nedbør vil også øke; 11 % på årsbasis og 18 % om vinteren. Snø: Prognosene for klimaendringer (NOU”Klima i Norge 2100”) sier at det blir flere episoder og kanskje større nedbørsmengder i fremtiden. Pga samtidig temperaturstigning vil noen av disse episodene gi mye regn i stedet for mye snø, noe som gir andre utfordringer. Et midlere klima med lite snø vil lett føre til at det settes av mindre penger til snøbrøyting Dermed kan snømengder som ikke er problematiske i dag lage kaos i fremtiden, slik som i Danmark og Tyskland i dag. Vind: Rapporten sier at det er vanskelig å modellere vind på bakkenivå, men regner med at vindbildet ikke vil endre seg mye. Polare lavtrykk vil sannsynligvis følge en nordligere bane og dermed sjeldnere slå inn i vår landsdel. Disse vil bli erstattet av rester av tropiske orkaner som slår inn oftere. Det er mulig at stormene blir sterkere når de først kommer. Flom: Med økende temperatur og mindre sommernedbør vil avrenningen reduseres, det betyr lavere risiko for flom i de store vassdragene, særlig på sommeren. Lokal flom i mindre vassdrag vil bli mer sannsynlig ettersom antall episoder med mye nedbør forventes å øke. En mulig økning i flomfare i store vassdrag vinterstid kan kanskje også oppveies av at kraftselskapene blir stadig dyktigere til å planlegge for store nedbørsmengder. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred. Tørke: Med økende temperatur og redusert mengde nedbør på sommeren er det økt sannsynlighet for lengre perioder med liten vannføring i elvene og lav grunnvannstand. Dette gir økt sannsynlighet for skogbrann, og en utfordring forbygg som ikke er tilknyttet vannverk. Havstigning: Havstigningen er forventet å gå relativt sakte fram mot år 2050, hvor mye av økningen blir motvirket av landhevingen som fortsatt foregår. Havnivået med fratrekk for landheving er for Arendal anslått til 19 cm i 2050 og 66 cm i 2100 i NOU klimatilpassing, begge tall sett i forhold til havnivået i år 2000. Økt havnivå innenfor de scenarioene DSB har satt opp vil ikke i seg selv medføre skader på veier eller bygninger, og vil heller ikke ha følgeskader for andre sektorer. Eventuell risiko for skade vil bli tatt hånd om før risikoen for skade blir reell.

Stormflo: Det største problemet med havstigning er at nivået for stormflo vil øke betraktelig, slik at forventet nivå ved 100-års stormflo (hvert 100 år) vil være 158 cm over normalvannstand i år 2000 i 2050 og hele 209 cm over i år 2100, med stor risiko for enda høyere vannstand. Stormflo – intervaller, Arendal År 2050 År 2100 20-års 100-års 200-års 1000-års 20-års 100-års 200-års 1000-års stormflo stormflo stormflo stormflo stormflo stormflo stormflo stormflo Nivå stormflo 138 cm * 158 cm 168 cm * 188 cm * 189 cm * 209 cm 219 cm * 239 cm * Min - Max 130/142 150/172 160/182 180/202 169/224 189/244 199/254 219/274 cm cm cm cm cm cm cm cm * Beregninger av storm er fra Statens Kartverk, som bruker kyststrekninger, hvor en gjelder Oslofjorden til Arendal, den andre fra Arendal – Trondheim. Da Arendal ligger i grensa mellom de to strekningene er det her brukt en midlere verdi. Det historiske sentrum i Arendal ligger under kote 2, og vil bli få økende problemer med høy vannstand under stormflo. Utfordringene som havnivåstigningen gir mot slutten av århundret kan kreve skadebegrensende tiltak som terrengheving og i verste fall bygging av diker og pumpeanlegg for å verne de mest utsatte og verdifulle områdene. . Figur 1: Kote 2 i Arendal Sentrum

Sammendrag og oppsummering klimarelaterte skader Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. Begrepet «styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. For klimarelaterte skader er lite vi kan gjøre for å forhindre en storm, men vi kan forebygge skader slik at konsekvensene av stormen blir mindre. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Stort snøfall Høy Små Store Høy 2a Stormflo nå Middels Svært små Små Middels 2b Stormflo om 50 år Høy Svært små Store Middels 3 Flom i Nidelva Høy Svært små Middels Middels 4a Flom i mindre vassdrag Høy Svært små Middels Middels 4b Flom i mindre vassdrag om 50 år Svært høy Svært små Middels Middels 5a Kortvarig intens nedbør Høy Små Store Middels 5b Kortvarig intens nedbør om 50 år Svært høy Små Store Middels 6a Storm og orkan Høy Svært små Middels Middels 6b Storm og orkan om 50 år Svært høy Svært små Middels Middels 7 Tørke og vannmangel Høy Svært små Middels Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 4b, 5b, 6b 1, 5b Høy 2b, 3, 4a, 6a, 7 5a Middels 2a Liten Svært liten

Samfunnstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 4b, 6b 5b Høy 7 3, 4a, 6a 1, 2b, 5a Middels 2a Liten Svært liten

Oppsummering: Den største utfordringen er stort snøfall, hvor det er viktig å opprettholde en god brøyteberedskap, og viktig å tenke omkjøringsmuligheter for viktige funksjoner, og viktig å sikre at ikke alle åpne områder som er satt av til å brukes for oppsamling av snø blir bygget ned. Neste store utfordring er kortvarig intens nedbør, som kan gjøre stor skade fordi infrastrukturen ikke er tilpasset de skybruddene som nå har økt i omfang i deler av Norge og nabolandene. Den tredje viktige utfordringen er kommende havnivåstigning, hvor stormflo som i dag ikke gjør noen skade vil kunne gi omfattende skader i Arendal sentrum. Forslag til nye tiltak klima- og naturrelaterte skader:

Forebyggende tiltak innen arealplanlegging:  Nedre grense for nye bygninger settes til kote 3  Hensyn til snøfall bør styrkes i arealplanleggingen, f.eks felles parkeringsareal i boligfeltene  Redusere nedbygging av mark som holder vann tilbake  Omkjøringsmuligheter for utsatte boligområder bør vurderes

Forebyggende tiltak innen kommunalteknikk: 1. Separering av alt ledningsnett for avløp og overvann. 2. Oppgradering av avløpssystemene i forbindelse med utbygging 3. Utsatte trafoer må heves eller vernes mot vanninntrengning 4. Planlegge plassering av overvannsutløp i forhold til forventet havnivåstigning 5. Større ressurser til vegetasjonsrydding

Forslag om forebyggende og skadebegrensende tiltak innen informasjon og andre tiltak 1. Informasjon til publikum om behov for rydding av eget parkeringsareal ved varslet snøfall 2. Utarbeide nye tiltakskort for reservesjåfører til hjemmehjelp ved snøfall 3. Utarbeide nye tiltakskort for henting av folk til vaktskifte på institusjoner og hjemmehjelp

3.6 Ras, skred og dambrudd Den største utfordringen i Arendal med hensyn til ras og skred er faren for skred i kvikkleireholdig masse som dekker store arealer særlig langs Nidelva og ved utløpet av samme elv. Pga topografiske forhold er det også fare for steinras eller steinsprang i enkelte områder. En lite påakta utfordring er forekomsten av gamle gruveganger og gruvesjakter, først og fremst fra jerngruvene men også fra andre typer gruver. Utfordringene knyttet til fare for ras og skred vil øke i takt med befolkningsvekst og utbyggingspress. Det viktigste forebyggende tiltaket mot denne type skader ligger i å ta de nødvendige hensyn i forbindelse med planprosessene i kommunen. Kvikkleire De bebygde områdene i Arendal kommunes areal ligger stort sett under marin grense. Leirmassene som finnes under marin grense er av typen kvikkleire, en leire som blir flytende hvis saltinnholdet reduseres pga inntrengning av ferskvann. Forekomstene av kvikkleire i Arendal er ikke grundig kartlagt, men de viktigste sammenhengende områdene med marine avsetninger av en viss tykkelse er områdene på Løddesøl og Nævisdal, og langs Nidelva både ovenfor og nedenfor Rykene, og sletta på Nedenes og Rød. Det mest utsatte området er sannsynligvis Rykene/Øyestad kirke hvor det i tillegg til utsatte løsmasser også er hellende terreng. Ellers i kommunen er det sammenhengende arealer med tynn avsetning i Austre Moland, og enkelte mindre områder med tykke avsetninger ved Asdal, Omholt, Bjønnes, Trommestad og på Tromøya. På utsatte lokaliteter i disse områdene kan graving forstyrre sårbare masser og forårsake leirskred.

Kartet ovenfor viser marin leire (Havavsetning) som lyseblå og mørkeblå områder. Dette kartet er et løsmassekart, og relativt lite nøyaktig. Det er fare for kvikkleireskred når det er masser av en viss dybde og skrånende terreng over en viss helning og lengde. Det mest utsatte området er området fra Rykene og nedover langs Nidelva. Kvikkleireskred kan oppstå hvis leire som allerede er ”kvikk” utsettes for påvirkninger som følge av graving i eller ved området, eller ved tilføring av masse over kvikkleire som gir ustabile grunn-forhold. 25

Også brudd på vannledning kan gi utvasking av salt i leira og forårsake leirskred. Videre kan flom i vassdragene gi en kombinasjon av utvasking av salt og utgraving som kan forårsake skred. Risikoutsatte objekter er infrastruktur som vei, vann og kloakk, bygg og boligfelt som er anlagt på eller ved skredutsatte områder. En spesiell utfordring er bygninger og byggefelt som er oppført i områder med marin leire, eller hvor det kan ligge marin leire under elveavsetninger, og hvor grunnundersøkelsene har vært mangelfulle. Dagens krav til byggeplaner anses som tilstrekkelig for å ta hensyn til kvikkleire ved nyanlegg av veier og boliger, med unntak av LNF-områder hvor det ikke kreves undersøkelser og hvor bortkjøring eller tilkjøring av masse kan gjennomføres uten søknad eller melding om tiltak til kommunen. Det er satt av en risikosone i kommuneplanens arealdel, for å informere eventuelle utbyggere om faren for kvikkleire og behovet for tiltak. Risikosonen er basert på NGU’s løsmassekart (se kartet ovenfor), og er lite nøyaktig. Hvis det planlegges tiltak i disse områdene vil utbygger bli pålagt å gjøre nødvendige grunnundersøkelser, noe som er svært kostbart. Kommunen har derfor anmodet NVE om å få en grundigere kartlegging av kvikkleireområdene, noe som blir gjort sommeren 2017. Resultatet av kartleggingen forventes å være klart høsten 2018. Steinras / fjellskred Steinras eller fjellskred kan oppstå naturlig og som følge av menneskelig aktivitet i bratte områder med ustabilt fjell. Bygninger, veier og annen infrastruktur kan være utsatt. I forhold til steinras er det i dag krav om risikovurdering ved tiltak i og på fjell ved nyanlegg av bygninger og veier, men for eldre bygninger og veier er det normalt ikke foretatt slike vurderinger. Flomskred kan skje ved intens nedbør, kanskje særlig langs mindre vassdrag. Jordskred kan skje i åpne hellende områder, som følge av naturlige prosesser eller menneskelig aktivitet. Faren for slikt skred anses som liten i Arendal pga topografi og løsmassesammensetning. Den videre analysen knytter seg til hendelsen Steinras (Fjellskred / Steinsprang) Gamle gruvesjakter Det ble drevet jernutvinning i Arendal fra 1574 til 1975, og det finnes ca 400 gamle gruver og skjerp, fordelt på ca 20 områder. Disse områdene med gruvesjakter og gamle gruveganger nær overflaten utgjør en risiko i forhold til graving og byggearbeider, ettersom grunnen kan svikte med tap av menneskeliv og økonomiske verdier som resultat. Se kart til høyre som viser kartlagte gruver. Risikosoner for de gamle jerngruvene er lagt inn i kommuneplanens arealdel. Det er flere andre typer gruver som ikke er godt nok kartlagt, som feltspatgruver, men det er lite trolig at disse utgjør noen risiko

Dambrudd Arendal kan bli påvirket ved dambrudd i Rygene-dammen i selve kommunen, eller ved dambrudd oppstrøms Rykene, og da med størst virkning ved et brudd i Torsdalsdammen i Fyresdal. Begge hendelsene vil ha begrenset og håndterbare konsekvenser for kommunen.

Sammendrag og oppsummering ras, skred og dambrudd Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Kvikkleireskred Middels Små Store Middels 2 Steinras Middels Små Små Middels 3 Ras ved gamle gruver Høy Små Små Middels 4 Dambrudd Rygene dam Svært liten Små Svært små Lav 5 Dambrudd oppstrøms Rygene Svært liten Svært små Svært små Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse: KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 3, 6 Middels 1, 2 Liten Svært liten 5 4

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 6 3 Middels 2 1 Liten Svært liten 4, 5

Oppsummering: Den største mulige utfordringen er kvikkleireskred, hvor det forhåpentligvis blir avklart en del om reell fare ved den kartleggingen som er i gang nå i regi av NVE/NGU.

Foreslåtte nye forebyggende tiltak ras skred og dambrudd:  Utarbeide nytt sårbarhetskart for kvikkleire når NVE har foretatt kartlegging  Vurdere kommunale forskrifter for å regulere tiltak i utsatte områder som i dag ikke er søknadspliktige.  Kartlegge rasutsatte veistrekninger  Undersøke gruvetyper som ikke er registrert

3.7 Terror og voldsepisoder PST har en løpende vurdering av terrorfaren i Norge. Terroranslagene har i de seinere år endret karakter ettersom politiet og etterretningen i de fleste land har gjort det vanskeligere å gjennomføre store og spektakulære aksjoner som involverer mange aktører. Den nyeste trenden er derfor å benytte enkle midler, som biler til å kjøre inn i folkemengder og angrep med kniv eller tilsvarende våpen, gjerne rettet mot «myke» mål som ikke forsvarer seg. Slike hendelser kan i prinsippet skje over alt, også i Arendal. Spesielt kan store arrangementer eller spesielle markeringer være utsatt, da de sikrer terroristene oppmerksomhet og rammer mange. Norge har hittil heldigvis vært forskånet for skoleskyting eller tilsvarende hendelser, men det har vært et antall bombetrusler særlig mot videregående skoler. Faren for slike hendelser er liten men eksisterende, og er noe som vi må legge til grunn for utforming av skoler og barnehager. Arendal hadde en periode flere flyktningmottak som følge av asylstrømmen i 2015 og 2016. Disse er nå lagt ned, men så usikker som situasjonen er i flere land ved Middelhavet kan den blusse opp igjen. Flyktningmottak vil alltid innebære en risiko for alvorlige hendelser, både knyttet til flyktningene selv og til motstandere av flyktninger og innvandrere. Sammendrag og oppsummering terror og voldsepisoder Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. «Styrbarhet» sier noe om kommunen kan påvirke sannsynligheten eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser utover de som rammes direkte, det vil si hvis en brann får konsekvenser for andre enn de som rammes direkte eller indirekte. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Terroranslag mot folkemengder Lav Svært store Store Lav 2 Terroranslag mot rådhuset Lav Svært store Store Lav 3 Alvorlige hendelser skole/barnehage Lav Svært store Middels Middels 4 Alvorlige hendelser flyktningmottak Svært høy Middels Små Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 4 Middels Lav 1, 2, 3 Svært lav

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 4 Middels Lav 3 1, 2 Svært lav

Oppsummering og forslag til tiltak: Dessverre er det slik at vi må forholde oss til faren for terroranslag og skoleskyting. Sannsynligheten for slike anslag er forhåpentligvis lav, men det er uråd å sette noen fornuftig sannsynlighet for dette. Uansett sannsynlighet er konsekvensene av et terroranslag eller skoleskyting store, mye større enn det som kommer fram i en ROS-analyse. Denne ekstra konsekvensdimensjonen dreier seg om skader på det sivile samfunn og følelsen av trygghet, noe som ikke kan tallfestes. Vi bør derfor sette i verk tiltak selv om sannsynligheten framstår som lav. 28

Hendelser på flyktningmottak framstår som utfordrende, men her også spiller det inn at de fleste av episodene historisk sett har vært små i Norge, med maksimalt et par personer skadd eller i verste fall drept. Det vesentligste når det gjelder eventuelle nye flyktningmottak er å planlegge godt og ta inn erfaringene fra tidligere mottak. Forslag til nye tiltak terroranslag:  Fysiske tiltak for å hindre tilgang til arrangementssteder med bil eller andre kjøretøy  Fysiske skiller mellom trafikkerte arealer og gågater / arealer for fotgjengere  Tenke sikkerhet ved planlegging av offentlige arealer og bygninger  Plan for avsperring av Arendal sentrum  Fysiske sikkerhetstiltak under store arrangementer i Kulturhuset  Innskjerping av adgangskontrollen til Rådhuset Forslag til nye tiltak alvorlige hendelser i skoler og barnehager:  Styrket innsats mot mobbing i barnehager og skoler/ styrking av skolehelsetjenesten  Installere varslingssystem i de skolene og barnehagene som ikke har det  Gjennomgå alle skolene og barnehager for å se på enkle fysiske tiltak som kan bedre sikkerheten Forslag til nye tiltak hendelser på flyktningmottak:  Styrket forebyggende innsats med inkludering  Informasjon rettet mot befolkningen i nærheten av mottak  Foreta en gjennomgang av erfaringene fra de eksisterende (og avviklede) mottakene

3.8 Sektoranalyse Vann og avløp Vannforsyningssystemet i Arendal Arendal vannverk utgjør det kommunale vannforsyningssystemet med nedbørsfelt, vannkilden (Rore), vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Arendal vannverk leverer vann til ca. 40 500 av Arendals 44 500 innbyggere. Dimensjonerende kapasitet er 480 l/s. Normal belastning på anlegget er ca. 20 000 m3 pr døgn eller ca. 225 l/s. På sommeren kan forbruket komme opp i 36 000 m3 pr døgn eller ca. 416 l/s. Vannkvaliteten i Rore er god og stabil, men det er et relativt høyt fargetall. Inntaksledningen ligger på ca. 27 meter. Vannet filtreres i et tremediafilter før desinfeksjon med UV. Nedbørsfelt, kilde og vannbehandlingsanlegg utgjør minst to hygieniske barrierer. Nedbørsfeltet til Rore og selve kilden vurderes som en halv hygienisk barriere. Filtrene i vannbehandlingsanlegget og UV-behandlingen vurderes hver som èn hygienisk barriere. Distribusjonsnettet består av ca 420 km vannledninger, 6 høydebasseng, 22 trykkøkningsstasjoner og et stort antall kummer og andre mindre installasjoner. Høydebassengene utjevner topper i vannforbruket og trykket på ledningsnettet. Høydebassengene fungerer også som beredskapslager for rent vann. Ved stans i vannforsyningen kan høydebassengene levere vann til abonnentene i inntil 12 timer. Den totale bassengkapasiteten er 25.800 m3. I reguleringsområder forplikter vannverket seg til å levere de foreskrevne mengder av slukkevann. Det er ikke alle steder i kommunen vi har tilstrekkelig kapasitet til å kunne levere slukkevann. Vannbehandlingsanlegget og viktige installasjoner på distribusjonssystemet er tilknyttet et avansert styrings- og overvåkningsanlegg. Dersom feil oppstår på anlegget, eller grenseverdier overskrides, sendes det automatisk alarm/melding til døgnkontinuerlig vakt. Reservevannkilder: Reservevannkilder er Longum og Strengereidvann. Vann fra disse kildene har ikke drikkevannskvalitet og må behandles med klor, noe som ikke sikrer mot parasitter. Vannet må derfor kokes før det kan drikkes eller brukes i matlaging. Nedenes og delvis Asdal kan forsynes med drikkevann fra vannverket i Grimstad. Generelt om hendelser og konsekvenser innen sektor vannforsyning Det er to typer hendelser som kan påvirke vannforsyningen, det ene er brudd i vannledninger som gir mangel på drikkevann i større eller mindre områder. Det andre er forurensing i drikkevannskilde eller ledningsnett som gir fare for spredning av smitte. Ved langvarig stans i vannforsyningen må det etableres alternativ vannforsyning i form av reservevann, eller nødvann (vann på tank) til abonnentene. Ved forurensing av drikkevannet må det gis kokevarsel til abonnentene. De helsemessige konsekvensene av kortvarig bortfall av vann er små, konsekvensene av langvarig bortfall av vann gir en stor utfordring i forhold til hygiene både på institusjoner og i husholdningene. Helsemessige konsekvenser ved forurensing av drikkevannet kan være store, med fare for sykdom og dødsfall blant sårbare grupper som barn, eldre og syke. Forurenset vann vil også kunne skape problemer for næringsmiddelindustrien. Ved spredning av helsefarlig forurensing kan en tenke seg at det vil komme erstatningsutbetalinger i etterkant. Bortfall av vann vil ha konsekvenser for samfunnsmessig viktige funksjoner og kommunal drift. Sørlandets sykehus Arendal vil rammes, og vil måtte redusere sitt vannforbruk, da forsyning via ekstern tank ikke vil dekke normalt forbruk. Bortfall av vann vil også svekke brannberedskapen.

Sammendrag av ROS-analyser Sektor vannforsyning: Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. Begrepet «styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser utover de som rammes direkte, det vil si hvis en brann får konsekvenser for andre enn de som rammes direkte eller indirekte. Fargene som angir alvorlighet brukes slik at de markerer kombinasjonen av konsekvenser og sannsynlighet, men vektet i forhold til styrbarhet. En hendelse som kommunen kan styre får en rødere farge enn en alvorlig hendelse som kommunen i liten grad kan påvirke. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Sykdom fra forurenset drikkevann Høy Store Middels Middels 2 Brudd i overføringsledningen Middels Middels Svært store Middels 3 Terroranslag Liten Svært store Middels Lav 4 Svikt i driftskontroll Høy Svært små Store Middels 5 Forurensing av Rore Høy Svært små Middels Middels 6 Radioaktivt nedfall Svært liten Svært små Svært små Lav 7 Akutt oljeforurensing i Rore Liten Svært små Små Lav 8 Svikt i nødstrøm Middels Små Middels Middels 9 Brann i vannbehandlingsanlegget Liten Små Svært store Middels 10 Brann i nedbørsfelt Middels Små Middels Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 4, 5 2 1 Middels 8, 10 Liten 7 9 3 Svært liten 6

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy Høy 1 4 2 Middels 5, 8 10 Liten 7 3 9 Svært liten 6

Oppsummering vannforsyning: Alt i alt er Arendals vannforsyning temmelig robust. Det vi mangler er en sammenkobling mot andre vannverk, først- og fremst vestover mot Kristiansand, for å kunne kompensere for større bortfall av vannforsyning enten pga forurensing eller skade på anlegg eller viktige overføringsledninger. Det er også ønskelig med bedret forsyningssikkerhet i de østlige delene av kommunen. Viktigste foreslåtte nye tiltak: (se sektoranalysen for fullstendig oversikt)

 Gjennomføre tiltaksanalyse som foreslått i NIVA-rapport  Oppgradering av spredte avløp i området fra Blakstad og forbi innløpet til Bjorsund  Legge råvannsinntaket på 40 meters dyp  Nytt råvannsinntak i reservekilden Longum  Se på mulighet for gjensidig reserveforsyning på strekningen mellom Kristiansand og Arendal.  Alarmer på høydebassenger og pumpestasjoner

Avløpssystemet i Arendal Ledningsnettet har en samlet lengde på ca 40 mil. Som en følge av topografi, tidligere kommune- struktur, manglende helhetstenkning og utslippssanering, er Arendal i dag den kommunen i Norge som har flest avløpspumpestasjoner. Antallet pumpestasjoner er nå i underkant av 200 stasjoner. Av disse er 6 tilkoplet eget nødstrømsaggregat, mens ytterligere seks kan tilkoples med transportabelt aggregat. Pumpe- stasjoner som kan drives med nødstrøm ligger alle i nedbørsfeltet til reservevannkilden Longum. Fortsatt ledes mye overvann i gamle felles avløps- og overvannsledninger. Ved mye nedbør kan disse gå i overløp og forurense terreng og bekker og trenge inn i bygninger. Flomveisystemet er ikke fullt utbygget i kommunen. I sentrum og i Barbu vil flomvann som ikke blir ledet bort, kunne medføre stor skade. Hendelser innenfor avløpssektoren vil normalt ha en lokal karakter. Etter vår vurdering er det ikke risiko for skade på samfunnsviktige funksjoner, og effekten på øvrig kommunal drift er marginal. Risiko for helseskade henger sammen med at folk kan bli smittet lokalt gjennom å drikke eller bade i forurenset vann og miljøkonsekvensene er lokal forurensing med fare for fiskedød i vassdrag. Ved skader på avløpsanlegg, eller skader påført andre pga feil eller skade på avløpsnettet er kommunen selvassurandør, dvs at evt utgifter belastes kommunen direkte. De økonomiske konsekvensene er normalt utgifter til utbedring av skader, samt eventuelle forurensingsgebyr. Ved skade på ledninger, pumper o.a. kommer også utgiftene for utskifting eller reparasjon av utstyret.

Sammendrag av ROS-analyser Sektor avløp: Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. «Styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser utover de som rammes direkte. Fargene som angir alvorlighet brukes slik at de markerer kombinasjonen av konsekvenser og sannsynlighet, men vektet i forhold til styrbarhet. En hendelse som kommunen kan styre får en rødere farge enn en alvorlig hendelse som kommunen i liten grad kan påvirke. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 11 Forurenset vann trenger inn i bygninger Svært høy Svært små Små Middels 12 Rørbrudd i avløpsledning i elv eller sjø Middels Små Svært små Middels 13 Svikt i driftskontroll for avløp Høy Svært små Svært små Middels 14 Langvarig bortfall av strøm Svært høy Små Svært små Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 11, 14 Høy 13 Middels 12 Liten 11 Svært liten

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 14 11 Høy 13 Middels 12 Liten Svært liten 32

Oppsummering avløp: De fleste hendelser innenfor sektor avløp vil være av begrenset karakter, med små konsekvenser utover de som rammes direkte, f.eks ved å få forurenset vann inn i bygningen. Forholdene rundt behandling av overvann ved store regnskyll er behandlet i en annen ros-analyse. Det viktigste tiltakene er oppgradering av avløpsnettet over hele kommunen slik at nye krav vil å håndtere fare for forurensing og skade på liv og eiendom blir ivaretatt tilfredsstillende.

Viktigste foreslåtte nye tiltak (se sektoranalyse for fullstendig oversikt)  Sikre flere og bedre flomveier helt fram til sjøen, for eksempel åpen flomvei fra Peder Thomassens gate til sjøen i Pollen.  Øke takten på fornying av ledningsnettet for å redusere regnvannsinnlekking til pumpestasjonene. Mindre vann inn gjør at det tar lengre tid før pumpestasjonene går i overløp ved en strømstans  Ta i bruk andre og bedre sikringstiltak enn sandsekker for sikring av utsatte bygninger, for eksempel lenser med lodd/duk og flyteelementer.

3.9 Sektoranalyse store arrangementer Arendal har en rekke store arrangementer, både utendørs og innendørs. Det gjennomføres festivaler og store konserter utendørs, med Hovefestivalen som den absolutt største, med opptil 20 000 mennesker til stede samtidig. Hovefestivalen er nå lagt ned, og det er mulig at en eventuell arvtaker til denne festivalen blir av et noe mindre omfang. Det er uansett mulig at det vil bli arrangert enkeltkonserter eller minifestivaler på Hove med mulighet for å ta imot 10 000 tilskuere. Sør Amfi er den største innendørs idrettsarenaen, hvor det ved å leie inn ekstra tribuner er plass til opp mot 3 000 tilskuere. Det arrangeres også idrettsarrangementer til sjøs, både med seilbåter og med hurtiggående båter, jamfør det tidligere båtracet. Av innendørs kulturscener er Kulturhuset det største, med plass til ca 1100 tilskuere ved ”flatt gulv”, Trefoldighetskirken den største kirken, med en kapasitet på 850 plasser. Av arrangementer utenom festivaler, konserter og idrettsarrangementer er det en rekke samlinger av politisk karakter på Hove, samt de store arrangementene Arendalskonferansen og Arendalsuka. Det enkeltarrangementet som trekker flest mennesker til Arendal Sentrum er sannsynligvis feiringen av 17. mai, hvor det går flere tog gjennom sentrumsgatene, både barnetog, russetog og borgertog. Risikovurderinger: Type risiko Type arrangementer Utbrudd av smittsom sykdom  Arrangementer som samler mange deltagere over flere dager Brann  Bygningsbrann aktuelt ved arrangementer innendørs  Brann i telt, stands oa aktuelt ved den type arrangementer  Skogbrann, krattbrann aktuelt ved arrangementer ute i naturen Personskade  Fallskader  Gjenstander faller ned og forårsaker skade  Andre skader Trafikkulykke  Parkeringsulykke  Innenfor eller rett utenfor arrangementet (eks inngangsparti til arrangement, langs banen ved motor-arrangement eller sykkelløp)  På vei til eller fra arrangementet Ulykke til sjøs  Deltagere eller publikum utsettes for en ulykke Vold  Overskjenking  Lange køer eller andre forhold hvor publikum blir irritable  Arrangementet tiltrekker seg risiko-grupper Terror  Planlagt handling  Impulshandling Panikk  Som resultat av en av de foregående årsakene  Annen årsak

Oppsummering sektoranalyse store arrangementer Tabellen nedenfor er et sammendrag av enkeltanalysene. Begrepet «styrbarhet» antyder i hvilken grad kommunen kan påvirke sannsynligheten og / eller konsekvensene av en hendelse. Konsekvensen for «samfunnsstabilitet» gjelder konsekvenser utover de som rammes direkte, det vil si hvis en brann får konsekvenser for andre enn de som rammes direkte eller indirekte. Fargene som angir alvorlighet markerer kombinasjonen av konsekvenser og sannsynlighet, men vektet i forhold til styrbarhet. En hendelse som kommunen kan styre får en rødere farge enn en hendelse som kommunen i liten grad kan påvirke. Nr Analyserte hendelser Sannsynlighet Konsekvenser Styrbarhet Liv og helse Stabilitet 1 Sykdomsutbrudd Middels Små Små Middels 2 Brann Middels Små Svært små Middels 3,4, 5 Personskade, Trafikkulykke, Ulykke til sjøs Høy Små Svært små Lav 6 Voldsepisoder Svært høy Små Små Lav 7 Terrorhandling Liten Svært store Svært små Lav 8 Panikk Middels Store Svært små Middels

Tallene i matrisene nedenfor viser til hendelsene nevnt i tabellen ovenfor. Liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 6 Høy 3, 4, 5 Middels 1, 2 8 Liten 7 Svært liten

Samfunnsstabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Svært små Små Middels Store Svært store Svært høy 6 Høy 3, 4, 5 Middels 2, 8 1 Liten 7 Svært liten

Oppsummering: De fleste vurderte hendelsene vil være av begrenset karakter, men noen kan ha et stort potensiale. Dessverre er mulighet for terrorhandlinger noe vi må ta alvorlig, og noe som sannsynligvis bare vil bli mere aktuelt i framtiden. Det er også på sin plass å se på utformingen av arealene som brukes ved store arrangementer, for å unngå at hendelser som medfører panikk kan få et stort skadepotensiale. Kommunen kan styre ved å stille krav til en del arrangementer, i hovedsak de som gjennomføres på kommunens egne arealer. Utover dette er det brannvesenet og politiet som kan stille krav. Arrangementer på sjøen har vi i henhold til gjeldende regler liten kontroll over. Forslag til nye tiltak:  Ny felles informasjon og meldeskjema for store arrangementer i Østre Agder  Vurdere krav til medisinsk beredskap ved risikoarrangementer  Krav til rømningsveier og brannslukningsutstyr  Kommunen må vurdere om vi kan stille krav om risiko-analyse / HMS  Skjerpet skjenkekontroll ved spesielle arrangementer  Fysiske tiltak for å hindre tilgang til med kjøretøy bør vurderes for spesielle arrangementer  Plan for avsperring av Arendal sentrum 35

4 KONKLUSJON ROS-ANALYSE I matrisene nedenfor er det foretatt en summering av resultatene fra de ulike kategoriene hendelser. Merk at bare de hendelsene som har middels, store eller svært store konsekvenser er tatt med. Risiko for liv og helse KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Middels Store Svært store Svært høy

Høy  Brudd i  Pandemi

hovedvannledningen  Ureint drikkevann Middels  Brann i trehusbebyggelse  Brann i forsamlinslokale  Radioaktiv forurensing  Brann på arrangementer  Panikk på stort  Mangel på tilfluktsrom  Ulykker til sjøs eller med arrangement småfly Lav  Terrorhandlinger

 Skoleskyting Risiko for stabilitet KONSEKVENSER SANNSYNLIGHET Middels Store Svært store Svært høy  Flom i mindre vassdrag  Storm og orkan

Høy  Stort snøfall  Pandemi  Ureint drikkevann  Stormflo  Bortfall av vannforsyning  Brann i omsorgsboliger  Kortvarig intens nedbør Middels  Brann i trehusbebyggelse  Brann i helseinsitusjon  Langvarig bortfall av strøm  Kvikkleireskred  Forurensing av Rorevann  Radioaktiv forurensing  Brann i nedbørsfelt Rore  Svikt i nødstrøm  Mangel på tilfluktsrom vannverket Lav  Bortfall av matforsyning  Skoleskyting  Terrorhandlinger  Bortfall av medisin-forsyning  Brann i vannbehandlingsanlegget

5 VEDLEGG

5.1 Vedlegg 1 Enkeltanalyser

5.2 Vedlegg 2 Sektoranalyse vann og avløp

5.3 Vedlegg 3 Sektoranalyse store arrangementer

5.4 Vedlegg 4 Enkeltanalyser andre hendelser