Marinens Rolle I Norsk Polarhistorie

Home , Hjalmar Johansen, Leif Dietrichson, Oskar Omdal

MARINENS ROLLE I NORSK POLARHISTORIE

En kort introduksjon fra Marinemuseet i anledning markeringen av polarjubileet 2011 med vekt på ekspedisjonene og deltagerne fra Marinen.

Marinemuseet

1 Marinens rolle i norsk polarhistorie “Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har for- sømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det” Roald Amundsen En defi nisjon av hva som faller innenfor polarhistorien kan det være delte meninger om. Oppfatningen av hva som kan regnes inn i begrepet har trolig endret seg noe etter hvert som nye områderområder har blitt funnet og aktivt tatt i bruk. Men de fl este er trolig enige om at Norge har spilt- og fortsatt spiller en viktig rolle i polarhistorien. Kanskje er det til og med riktig å si at vår rolle som polarnasjon har vært- og er en viktig del av vår nasjonale identitet.identitet. Til denne rollen og identiteten kan det knyttes fl ere dimensjoner som av ulike grupper vektlegges forskjellig. Fiske og fangst er en dimensjon, nye sjøveier for handelsskip er en annen og vitenskaplige undersøkelser en tredje. Mest kjent og kanskje også viktigst for mange er likevel de dristige ekspedisjonene inn i det ukjente, oppdagelsene av nye områder og selve det å være først.2007 var defi nert som det internasjonale polaråret og fra norsk side ble det igangsatt en rekke vitenskapelige prosjekter som først avsluttes våren 2011. Inneværende år, 2011, har Regjeringen defi nert som Nansen-Amundsen-året. At dette har fått langt større fokus understreker at oppdager-dimensjonen nok er den viktigste for folk fl est.En lang rekke institusjoner jobberjobber med ulike aspekter av polarhistorien og gjennom sine egne publikasjoner og hjemmesider formidles dette til publikum. I tillegg er portalen www.nansenamundsen.no etablert som en felles portal for ulike tiltak i jubileumsåret.

Hva så med Marinen? Marinemuseet har som sin primære oppgave å dokumentere, bevare og formidle norsk marinehistorie – herunder å skape forståelse for den rolle Marinen har spilt i samfunnet. Selve polområdene har heldigvis hatt begrenset militær betydning og polarhistorien er på ingen måte en sentral del av norsk marinehistorie. Gjennom dette heftet og vår lille utstilling vil vi likevel peke på hvordan vi mener at Marinen har fylt fl ere roller i norsk polarhistorie. Den har selv gjennomført ekspedisjoner, den har vist fl agget og vært villig til å håndheve norske interesser i områder der dette trolig ellers ikke ville oppnådd den samme internasjonale anerkjennelse. Marinen har også bidratt med sin kompetanse, gjennom skips- og fl yrelatert teknologi og gjennom ulike vitenskapelige observasjoner. Marinens største bidrag ligger likevel utvilsomt i det at personell med bakgrunn fra Marinen har vært viktige deltakere ved mange polare ekspedisjoner. Den høye andelen deltakere med en slik bakgrunn kan i noen grad forklares med opplæringen og erfaringen de har fått i sjømannskap, navigasjon og senere i fl yferdigheter og mekanikk. Men det er også grunn til å tro de også var preget av det som i dag er Forsvarets verdier - respekt, ansvar og mot.

Vårt hovedfokus i denne brosjyre er derfor å presentere Marinens menn i polarhistorien – de menn som kanskje utgjorde for- skjellen mellom ”held og uheld”.

Marinemuseet 27. april 2011

Hans Petter Oset Jan Ingar Hansen Sjef Dokumentasjonsansvarlig Marinemuseet Marinemuseet

Innhold Side 3 Opptakten Side 4 Polarskuta Fram Side 5 Med Fram over Polhavet 1893-1896 Side 6 Med Fram nord-vest av Grønland 1898-1902 Side 7 Med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen 1903-1906 Side 8-9 Med Fram til Sydpolen1910-1912 Side 10 Maudferdene 1918-1925 Side 11 Polﬂ yvingen med N24 og N25 i 1925 Side 12 Med luftskipet Norge over Polhavet i 1926. Leteaksjonene i 1928. Side 13 Norvegiaferdene 1929-1931 Side 14-15 Marinen og den senere polarhistorien Side 16 Oversiktstabell

2 Opptakten

Norge med sin langstrakte kyst ting om beskyttelse. Og fordi området var fl yttet over til Bergen, som etablerte et og nordlige beliggenhet har hatt svært utsatt for sjørøvere måtte kongen Grønlandsk Compagnie. Men handelen et meget godt utgangspunkt for også sende ut Flåten på ekspedisjoner mot gikk med tap og mott slutten av 1700-tal- ekspedisjoner i arktiske strøk, disse. Man regner fortsatt dette som star- let var det mest skip fra Nord-Tyskland enten dette har vært for opp- ten på den danske oppsynstjenesten. som drev grønlandsfarten. dagelser, fangst, handel eller plyndring. I 1838 ble den norske marineoffi seren G Jens Munk F Hatting en tilfeldig passasjer på en slik Med Norgesveldet på 1200-tallet var Den norskfødte marineoffi seren Jens Grønlandsfarer fra Nord-Tyskland. Etter Norge på sitt mektigste. Både Island, Munk var en av Kong Christian IV`s be- å ha opplevd denne rike fangsten gjen- Færøyene og Grønland var norske skatt- trodde menn. Han hadde fl ere turer mot nom et fi re måneders tokt ga han ut et hef- land. Ved Kalmarunionen og den senere datidens polare nordøstområder, både te der han sterkt anbefalte sine landsmenn dansketiden tok Norge med seg disse ret- for å jakte på den fryktede sjørøveren å satse på denne fangsten, samtidig som tighetene, men på grunn av vår gradvis Jan Mundoses og for å fi nne Nordøstpas- han ga en lang rekke tips og beregninger svekkede stilling i unionen ble det opp til sasjen som en ny vei mot markedene i om lønnsomheten. Ut over 1800-tallet tok de danske konger å hevde disse rettighe- øst. Det første lyktes han med, men i det da også gradvis den norske fangsten seg ter. andre måtte han snu på grunn av isen. I opp, først med Hammerfest som viktigste 1619 utrustet så Kongen han med to skip havn og senere med Tromsø. Etter 1450 ble det gjort store fremskritt og 66 mann og ga han i oppdrag å fi nne både innenfor skipskonstruksjon og navi- Nordvestpassasjen. Jens Munk gikk inn i Fra midt på 1700-tallet til den russiske gasjon. Dette ledet til mange nye oppda- Hudsonbukten, så langt han kunne kom- revolusjon drev folk i Nord-Norge en ut- gelser og en stor handel med Østen. I før- me, før han frøs fast i isen i det som i dag strakt handel, ofte byttehandel, med rus- ste omgang lyktes det Spania og Portugal heter Churchill i Canada. De var slett ikke serne rundt Kvitesjøen. Rett nok var det å håndheve sin enerett til denne farten. forberedt på det kalde klima og de hadde i hovedsak russerne som kom til Norge Andre store nasjoner som Storbritannia heller ikke kunnskaper om farene med med sitt korn og fi kk fi sk med tilbake, og Holland søkte derfor å fi nne en nord- skjørbuk. Hele mannskapet, med unntak men denne farten førte også til nye han- lig rute til India. I nordøst gikk de rundt av Jens Munk selv og to mann bukket un- delsruter mot nordøst. Under kanonbåt- Kola-halvøya og de gikk i land på No- der for kulde og vitaminmangel. Da våren krigen 1807-1814, da Norge led svært un- vaya Zemlya. Willem Baretns oppdaget kom fi kk de tre mennene i seg noen røtter der den britiske forsyningsblokaden, ble i 1596 både Spitsbergen og Bjørnøya. Ut og på en mirakuløs måte fi kk de satt det denne ”Pomorhandelen” særlig viktig. over 1600-tallet ble det drevet så hard minste av de to skipene i stand og etter Marinen utrustet derfor i fl ere år en egen fangst av hval og hvalross i disse havom- 10 uker kom de til Bergen. Jens Munk er Finnmarkseskadre til beskyttelse mot bri- rådene at det til slutt var lite lønnsomt. et kjent navn i Canada og han fortjener tiske angrep på denne handelen. Dette er Da man heller ikke lyktes med å forsere derfor kanskje også en plass blant våre av noen regnet som starten på vår egen Nordøstpassasjen kjølnet stormaktenes polarhelter. kystvakt. Men i de kommende 100 år var polarinteresse noe av, selv om de fortsatt det, med et lite unntak for Krim-krigen i drev handel med russerne. Landområ- Danskekongene regulerte retten til fangst 1854, først og fremst til sydligere bred- dene mot nordøst var svært tynt befolket og handel gjennom såkalte privilegier. I degrader Marinen la sine tok. Og først på og først på slutten av 1500-tallet hevdet 1690 fi kk Arendal og Kristiansand overta 1920-tallet, da de største ekspedisjonene russerne sitt herredømme over Sibir. Ved Grønlandsfarten, men oppslutningen var var vel gjennomført, var man i noen be- hjelp av den danskfødte Vitus Bering fant lav. Presten Hans Egede som virket som tydelig grad tilbake i områdene nord mot de i 1730 veien fra Sibir til Stillehavet, misjonær på Grønland, fi kk privilegiene Bjørnøya og Svalbard. gjennom stredet som fi kk Berings navn, men fortsatt var det altså ingen snarvei dit fra Atlanterhavet.

Kong Christian IV var utvilsomt den av våre felles dansk-norske konger som Innhold hadde størst interesse for de nordlige Side 3 Opptakten havområder. På grunnlag av Norges his- Side 4 Polarskuta Fram toriske posisjon i området mente han at Side 5 Med Fram over Polhavet 1893-1896 han hadde rett til å legge toll på de andre Side 6 Med Fram nord-vest av Grønland 1898-1902 nasjonenes fangst og handel gjennom de Side 7 Med Gjøa gjennom Nordvestpassasjen 1903-1906 nordlige farvann. I 1599 var han selv med Side 8-9 Med Fram til Sydpolen1910-1912 på en ekspedisjon til Finnmark og videre Side 10 Maudferdene 1918-1925 mot Murmansk for å sette makt bak disse Side 11 Polﬂ yvingen med N24 og N25 i 1925 kravene, og for å sette på plass svenskene Side 12 Med luftskipet Norge over Polhavet i 1926. Leteaksjonene i 1928. som hadde tatt seg til rette på Nordkalot- Side 13 Norvegiaferdene 1929-1931 ten. Men med krav om avgifter for å drive Side 14-15 Marinen og den senere polarhistorien fangst og handel følger også en forven- Side 16 Oversiktstabell

3 Polarskuta Fram

Da Fridtjof Nansen kom hjem gå skade. Eik var på dette tidspunkt man- fra sin strabasiøse ekspedisjon gelvare i Norge. Men Nansen fi kk overta et over Grønland i 1889 fattet han stort restlager som lå lagret ved Marinens stor interesse for teorien om verft i Horten til en meget fordelaktig pris. at polisen beveget seg med en Fram ble sjøsatt 26. oktober 1892 og lå klar strøm fra Sibir over Polhavet til sin første ferd 3. juni 1893 (s5). Selv om mot Grønland. Han kom selv målet for ekspedisjonen ikke ble nådd had- opp med ideen om at det med de Fram gjennom de tre årene i isen vist at et spesialkonstruert skip burde den tålte de store påkjenningene. Vel hjem- være mulig å la seg fryse inne me i Norge ble ganske snart Otto Sverdrup ved Sibir for så å si la seg drive oppfordret til å planlegge en ny ekspedisjon med isen over Nordpolen. med Fram. På hans anbefaling ble Fram bygget noe om ved at fribordet økte med polekspedisjonen (s8-9) oppholdt Fram Selv om ideen ble møtt med skepsis av seks fot og ved at det ble bygget et nytt dekk seg en tid i Sør-Amerika og USA før mange forskere bevilget både Stortinget, fra maskinrommet og forover. Dette ga seks den kom tilbake til Norge og Horten 16. Kongen og en rekke privatpersoner penger nye lugarer og bedre bofasiliteter for mann- juli 1914. Siden starten fra Norge i 1910 for å kunne realisere prosjektet. Erfaringene skapene. I tillegg ble det montert på en falsk hadde polarskuta da seilt 54.400 nautiske med at skip frøs inne i isen hadde da vært at kjøl for å bedre styringen av skipet. Også mil – to og en halv gang rundt jorda, og de ble skrudd ned i isen og knust. under sin andre ekspedisjonen fra 1898- den var klart preget av dette. Men bare 1902 (s6) klarte Fram seg helt utmerket. noen dager senere brøt første verdenskrig Nansen mente man kunne unngå dette ved ut og Fram ble igjen liggende og forfalle. blant annet å gi skroget en meget avrundet Etter hjemkomsten fra Grønland og Canada Da Amundsen et par år senere begynte å form, slik at det ved tilfrysing ble trykket gikk Fram i opplag ved Marinens Hoved- planlegge en ny ekspedisjon, valgte han opp istedenfor ned. Det var derfor helt na- verft i Horten. Her hadde man mer enn nok derfor å bygge et nytt fartøy, Maud. Han turlig at han henvendte seg til Colin Archer å gjøre med opprustningen mot 1905, og fi kk tillatelse til å gjenbruke det han øn- som var kjent for sine robuste konstruksjo- Fram ble stort sett liggende for vær og vind sket fra Fram og denne forfalt dermed yt- ner av redningsskøyter og losbåter. Sammen de neste 7 årene. Men noen må ha vært be- terligere. med Nansen og Otto Sverdrup, som hadde kymret over forfallet på denne stolte norske lang erfaring som skipper, bidro Archer til skuta, for en stund ble det vurdert å sette Flere ganger ble spørsmålet om ”Frams” å utvikle Nansens idé til det nærmest full- Fram på land som et museum, noe som skjebne tatt opp av organisasjoner og en- komne polarskipet Fram ble. imidlertid ble ansett som et for stort prosjekt. keltpersoner, og fl ere komiteer ble dan- Nå ble løsningen som vi vet at Amundsen net. Først da den gamle polfareren Otto For å motstå trykket ble konstruksjonen fi kk Nansens tillatelse til å bruke Fram på Sverdrup ble formann i Framkomiteen meget solid bygget. Skroget fi kk tre huder; det som opprinnelig var planlagt som nok begynte det å skje noe. I 1929 fi kk han de to innerste av eik, den ytterste av det ek- en ferd over Polhavet mot Nordpolen. skipsrederen og hvalfangsmagnaten Lars stremt harde treslaget greenheart. De tettsit- Christensen fra Sandefjord med på å fi - tende, svære spantene ble innvendig kledd Arbeidet med å ruste opp igjen Fram ble nansiere bevaringsprosjektet. Fram ble med pitch-pine, som er lite utsatt for råte på gjort ved Marinens verft i Horten fra som- slept til Framnes mekaniske verksted i grunn av sitt høye innhold av kvae. Skips- meren 1909. Bunnen ble skrapt, pusset og Sandefjord for restaurering til den stand sidene fi kk dermed en tykkelse på 70 cm. malt. Dampmaskinen ble byttet ut med en den hadde på sin andre ferd, da den var på Fram fi kk også en damphjelpemaskin på 360 hk, dieselmotor. Fram ble dermed det topp. Masse utrustning måtte nå gjenan- 220 hk. Ror og propell ble også bygget slik første polarfartøy som skulle benytte die- skaffes. Tømmer til mastene måtte hentes at de kunne trekkes opp i skroget for å unn- selmotor i isen. Etter den vellykkede syd- fra vestkysten av Amerika, da det ikke fantes trær av slike dimensjoner i Norge. Da restaureringen var ferdig året etter var det fortsatt ingen løsning på en permanent bevaring under tak for å hindre videre forfall. I 1931 ble eiendomsretten over- ført fra Staten til Fram-komiteen, og ved åpningen av Fram-museet 20. mai 1936 hadde man funnet en lykkelig løsning for dette stolte skip. Oscar Wisting, som mer enn noen hadde jobbet for Frams bevaring, var også frivillig om bord da man i desember samme år forberedte 25-års- jubileet for sydpolerobringen. Og her, liggende på køya i sin egen lugar, var det også han trakk sitt siste sukk 5. desember 1936. Defi nitivt en av Marinens største polarhelter.

4 Med Fram over Polhavet 1893 til 1896 Ekspedisjonsleder;Fridtjof Nansen Besetningen: 13 mann, hvorav 4 med bakgrunn fra Marinen sen sin tjeneste i Marinen. Han var sjef på K/F Heimdal da denne slepte Fram fra Nansen hadde et klart vitenskapelig sikte- Anton Amundsen Stavanger til Kristiania etter den andre mål med sine ekspedisjoner. Fram-ferden (1) Fram-ferden. Han var også skipssjef på hadde som mål å vise at havstrømmene Anton Amundsen var blant annet Ellida og PS Tordenskjold. kunne føre et skip tvers over Polhavet, født i Horten i 1853 og Han opplevde ellers å være adjutant for etter teknisk eksamen både Kong Oscar II og for Kong Haakon. ved Sjømilitære korps Under første verdenskrig var han en tid virket han som maski- sjef for Finnmarksavdelingen. Han gikk nist og senere overmaskinist i Marinen. av med pensjon som kommandørkaptein Han ble hyret inn som førstemaskinist på i 1933. den første Framferden, og med sine 40 år var han faktisk ekspedisjonens eldste Bernhard Nordahl deltaker. Han var gift og hadde syv barn. (3) Hans opplevelser og lengsler er beskrevet Bernhard Nordahl var i hans egen dagbok og gjennom brev han født i Kristiania i 1862 fi kk sendt hjem. Etter Fram-ferden fort- og han begynte 1879 som satte Amundsen i Marinen til han tok av- skipsdreng i Marinen. skjed i 1902 for å begynne i trålerfart og Han avanserte i 1881 til konstabelelev og hvalfangst. Han døde i sitt hjem i Horten senere konstabel. Han var gift og hadde 9.januar 1908 av lungebetennelse og fi kk 5 barn. Han hadde vært ansatt seks år i kanskje så langt nord at selve polpunk- begravelse på statens bekostning. Elektrisk Bureau som montør (selskapet tet kunne nås. Fram gikk første del av som leverte lysanlegget om bord i Fram) Nordøstpassasjen og frøs fast i isen uten- Sigurd Scott Han- og ble påmønstret som elektrotekniker. for Sibir. I nesten tre år lot de seg drive sen (2). Etter Fram-ferden fortsatte Nordahl i næ- med strømmen. De drev imidlertid øst Premierløytnant Sigurd ringslivet. for Nordpolen og videre mot Svalbard. I Scott Hansen var født i mars 1895 forlot derfor Nansen, sammen Kristiansand i 1868 og Hjalmar Johansen, Fram og la ut på sin gikk ut av Sjøkrigssko- Lars Pettersen(4) berømte sledetur i et forsøk på å nå pol- len i 1889. Han var den Lars Pettersen var fullt ut- punktet. Selv om de ikke nådde polpunk- yngste deltager på Nansens ekspedisjon lært smed og maskinarbei- tet ble ekspedisjonen en suksess. Ingen og ledet de metrologiske, astronomiske der fra håndverkskorpset hadde vært så langt nord og teorien om og magnetiske observasjoner. Det fortel- i Marinen. Han var født i havstrømmen over Polhavet var bekref- les at hans meget nøyaktige registreringer 1860 i Borre, var gift og tet. I tillegg kom de vitenskapelige resul- dannet grunnlaget for betydelige deler fi kk 4 barn. Pettersen mønstret på som an- tatene som ble publisert i seks bind, utgitt av de vitenskapelige analysene. Han var nen-maskinist, men gjorde også tjeneste 1900-1906. også navigatør og da Nansen og Johansen om bord i Fram som smed og i en periode la ut på sin sledeferd ble han Frams nest- som stuert. kommanderende. Han har også fått en øygruppe i Karahavet kalt opp etter seg. Den siste og mest kjente deltakeren, Etter ekspedisjonen fortsatte Scott-Han- Hjalmar Johansen, hadde sin bakgrunn fra Hæren

5 Med Fram til øyene nord-vest av Grønland 1898 - 1902 Ekspedisjonsleder: Otto Sverdrup Besetningen; 16 mann, hvorav 2 med bakgrunn fra Marinen

Frams første ferd hadde skapt en økt Av de 16 deltakerne var det to som døde 1911. Han gikk samme år ut i permisjon norsk interesse for polare ekspedisjoner. i løpet av ekspedisjonen. I juni 1899 skjøt og fi kk en sivil karriere i Nordenfjeldske Nansen, som selv i større grad ofret seg legen Johan Svendsen seg selv under en dampskipsselskap. for vitenskapen, overtalte Otto Sverdrup av sledeturene, etter fi re ensomme dager til å foreta en ny ekspedisjon med Fram. i telt, og altmuligmannen Ove Braskerud Sverre Hassel (6) Målet skulle blant døde av lungebetennelse i oktober 1899. Sverre Hassel fi kk permi- annet være å kart- Vitenskapelig var ekspedisjonen er stor sjon som 1.klasses kon- legge Nord-Grøn- suksess. De tok tusenvis av planteprø- stabel våren 1898 for å land. Ekspedisjo- ver, 2000 glass med virvelløse dyr, store være med Otto Sverdrup nen, som var ment mengder plankton, stein og fossiler. Data på den andre ”Framfer- å vare 3 år, var i om is, temperatur, jordmagnetisme og den”. Hassel var født u t g a n g s p u n k t e t andre fenomen gjorde at det tok mange i 1876 og etter å ha tjent på skoleskipet ikke like risikable år før ekspedisjonsresultatene ble ferdig Kristiania og tatt styrmannseksamen, ble som den første Fram-ferden. Ettersom analysert og publisert. I 1919 ble fi re bind han antatt som konstabel i Sjømilitære vitenskapelige undersøkelser fortsatt var publisert og et bind til kom i 1930. Til korps. På denne ekspedisjonen var han et viktig mål var fem av de 16 først og sammen besto verket av 39 avhandlin- sjømann, sledefører og altmuligmann. fremst vitenskapsmenn. For å bedre fa- ger. Mye på grunn av sine egenskaper som silitetene om bord ble Fram også bygget hundekjører ble Hassel også med på syd- noe om før ekspedisjonen la i vei i 1898. Victor Bau- polekspedisjonen. Her var Hassel, som en mann (5) av to fra Marinen, med helt frem til pol- Nord for Grønland frøs de fast og første Premierløytnant punktet i desember 1911. vinteren utforsket de den store øya El- Victor Baumann (5) lesmere, som i dag er en del av Canada. var ekspedisjonens I tillegg deltok premierløytnant Gunerius Her møtte de amerikaneren og den senere nestkommanderen- Ingvald Isachsen, med bakgrunn fra Hæ- nordpolerobrer Robert Peary, og for ikke de. Han var født i ren. å være i konkurranse med han trakk de 1870 og uteksami- seg neste år vestover. Her oppdaget de nert fra Sjøkrigsskolen i 1895. Han hadde blant annet øya Axel Heiberg og kartla studert ved Berlins tekniske høgskole i to tidligere lite kjente områder. På grunn av år og hadde vært ansatt ved Marineobser- isforholdene i 1901 fi kk de en ekstra over- vatoriet i Wilhelmshaven. Etter ekspedi- vintring. Under overvintringene fungerte sjonen hadde han fl ere år sjøtjeneste og Fram som base, men de hadde en utstrakt landtjeneste ved Marinens hovedbase i bruk av hund og slede i sitt arbeide. Horten. Han ble kommandørkaptein i

6 Gjøa gjennom Nordvestpassasjen 1903-1906 Ekspedisjonsleder: Roald Amundsen Besetningen; 6 mann, hvorav 1 med bakgrunn fra Marinen.

Roald Amundsen hadde som 21-åring i Gustav Wiik (7) tjenestes skyld ble jeg antatt, men fordi 1893 hoppet av sine legestudier og be- Konstabel Gustav Wiik deltok i ”Gjøa- ingen norske sjøoffi serer hadde meldt stemt seg for å bli polarforsker. Han tok ekspedisjonen” som annenmaskinist. seg, og fordi Amundsen visste at sjøoffi - styrmannseksamen og var et år på sel- Wiik ble ansatt som konstabel av 2.klasse serer var vandt til å bruke nevene og ta en fangst i nord før han fra 1897-1899 var i Sjømilitære korps i 1898 og var utdannet observasjon. Derfor tok han meg”. Han med en belgisk ekspedisjon til Antarktis. fra det magnetiske observatorium i Pots- døde i 1937 og ble kontreadmiral. Han utdannet seg så til jordmagnetiker og dam. Han var Amundsens medhjelper ved i 1901 kjøpte han den lille hardangerjak- de magnetiske observasjonene. Sammen I tillegg nevner vi at en annen militær, ten Gjøa til sin egen ekspedisjon. med meteorologen Ristvedt etablerte sersjant i hæren, Peder Ristvedt, hadde Ekspedisjonen hadde to mål: Hovedmå- Wiik et observatorium på land hvor de to stått for produksjon av all pemmikan for let var jordmagnetiske målinger, obser- også bodde det meste av tiden. De sam- mennesker og hunder, samt fi skemel. vasjoner ved den magnetiske nordpol og let inn en stor mengde data som senere Pemmikan er en blanding av tørket kjøtt, lokalisering av denne. Første del ble ut- ble analysert og som ble et viktig bidrag tørkede bær og fett, med høyt energiinn- ført under ett 23 måneder opphold i Gjøa- til kunnskapen om klimaet i denne delen hold. Blandingen ble utviklet av ameri- havn på King Wiliam Island. Her studerte av Arktis. Wiik døde 31.mars 1906 under kanske indianere, og har lang holdbarhet. Amundsen Inuittenes levesett og en stor den siste overvintringen og han ble grav- Pemmikan har blitt brukt blant annet på samling etnografi sk materiell ble samlet lagt ved King Point. Roald Amundsen gir tidlige polarekspedisjoner og i militære inn. Det andre målet var å fi nne Nord- i forordet til sin bok Nordvestpassasjen stridsrasjoner. vestpassasjen som britene hadde lett etter sin honnør til Wiik på denne måten: ”En i 400 år. Utfordringen her var dels isen og kjærlig tanke vil atter vende tilbake til dernest at de områdene som i noen korte den ensomme grav, som skuer ut over det uker er seilbare, bestod at en rekke øyer, uendelige isøde, med takk til ham, som sund og bukter som den gang ikke var lot sitt liv på valplassen”. Wiiks grav lig- skikkelig kartlagt. 13 august 1905 forlot ger på toppen av et høydedrag nordvest Gjøa sin vinterhavn og allerede uken et- på King Point ut mot Nordishavet. ter var den kommet så langt øst som man fra før hadde kommet fra motsatt side, via I tillegg deltok fra den Konglige Danske Beringstredet. Men allerede 2. september Marine, premierløytnant Gotfred Hansen. frøs de igjen inne igjen. De måtte derfor Han var skipper og ekspedisjonens nest- vente enda en vinter før de neste som- kommanderende. Han var født i Køben- mer kunne gå gjennom Beringsstredet havn i 1876 og sa dette om hvorfor han til Nome i Alaska før de endte opp i San ble spurt om å delta: ”Ikke for min for- Fransisco til stor jubel.

7 Med Fram til Sydpolen 1910-1912 Ekspedisjonsleder: Roald Amundsen Kristian Prest- Besetningen: 19 mann hvorav 7 med bakgrunn fra Marinen. rud (9) Premierløytnant Kris- Oppmuntret av suksessen med Gjøa noen forsøk med mannløftende drager som tian Prestrud var født planla Amundsen en ny ekspedisjon og skulle brukes til isobservasjoner under ek- i 1881 og ble uteksa- til denne fi kk han låne Fram. Det opprin- spedisjonen. Mens Engelstad skulle sikre minert fra Sjøkrigs- nelige målet var igjen å la seg drive over dragene under et uvær ble han truffet av et skolen i 1902. Han Polhavet for å nå Nordpolen. Men siden lyn og omkom. En annen viktig støttespil- var offi ser på panserskipseskadren under ler for Amundsen på Horten var komman- mobiliseringen i 1905 før han tok permi- dørkaptein Harald Pedersen. Pedersen var sjon og seilte et par år i handelsfl åten. Han som overintendant sentral i arbeidet med å mønstret på Fram som førstestyrmann. utruste ekspedisjonen. Et annet navn som vi Ved ankomst til Hvalbukta ble han tatt ut kan ta med i denne sammenheng er kom- til landpartiet. Etter det mislykkede før- mandørkaptein Christian Blom som var an- ste forsøket på å nå sydpolen, ble han av satt ved marinens hovedverft. Blom hadde Amundsen utpekt til å lede en tre-manns ansvaret for ombyggingen av Fram, et ar- ekspedisjonen til Kong beid som ble igangsatt etter at Colin Archer Edward VIIs land. De tre ble de første som hadde konstatert at skuta var vel skikket for satt sin fot på dette landet. Etter polferden en ny ferd (Se sidene om Fram). fortsatte Prestrud sin tjeneste i Marinen. Under første verdenskrig ble han kaptein Martin Rønne (8) og sjef på en torpedobåt. Senere var han Han ble ansatt som kon- adjutant for Kong Haakon og marineat- Nansen ikke hadde lykkes via Nordøst- stabel av første klasse i tache i London og Paris. Presterud døde passasjen skulle de denne gangen gå den Marinen i 1887 der han i 1927. lange veien via Kapp Horn til Beringstre- tjenestegjorde til 1895. det. Før de dro av sted kom nyheten om Han gikk styrmanns- Oscar Wisting at amerikaneren Robert Pery hadde nådd skolen og begynte et- (10) Nordpolen våren 1909, noe som senere terpå i seilmakerbran- Overkanoner Oscar er blitt betvilt. Amundsen valgte derfor å sjen. Han mønstret på Fram som seilmaker Wisting var født i 1871 legge om sine planer og gå mot Sydpolen og altmuligmann. I sin bransje var han en i Larvik og etter noen i stedet. Med unntak av noen få utvalgte ener og lærte bort mye av det han kunne til år på sjøen vervet han mannskaper holdt han dette skjult for om- Wisting. Han var også med på første del av seg og begynte han på verdenen. 13. august 1910 forlot de Nor- ”Maud-ferden” fra 1918 til 1921. Sjømilitære Korps i 1892. Han ble ansatt ge og først ved Madeira 4 uker senere ble Martin Rønne deltok også i admiral Byrds som underkanoner i 1897 og steg i gra- resten av mannskapet og omverdenen for ekspedisjon i 1928 til 1930. Han døde i dene til kanonér og overkanonér. Han øvrig orientert om endringen. Dette for- 1932. hadde permisjon fra Marinen i 1903-1906 di han visste at den britiske oppdageren for å delta i hvalfangst ved Island. Wis- og kaptein i Royal Navy, Robert Falcon Scott, var på vei mot samme mål. Dermed ble det en kamp mot Scott om hvem som nådde sydpolpunktet først. Amundsen og hans menn vant kappløpet og nådde polpunktet 14. desember 1911, fem uker før Scott og hans menn. De vant dermed ære og berømmelse, mens Scott og hans dessverre omkom på veien hjem. De vitenskaplige resultatene var ikke mange, det var erobringen som var målet.

Fram hadde ligget på Marinens hovedverft i Horten til klargjøring og utrustning før ekspedisjonen. Allerede før ekspedisjonen hadde forlatt Norge hadde Amundsen mistet kaptein i Marinen, Ole Engelstad. Engelstad som hadde gått ut fra Sjøkrigs- skolen i 1897 skulle egentlig være skipper på denne tredje Fram-ferd. Han var en av ”forsøkskaninene” da Amundsen i 1909, på Vealøs utenfor marinebasen, ville gjøre

8 ting gikk i 1910 i tjeneste for Amundsen ble hentet i januar 1912 var det Amund- Horten og i Melsomvik. Til tross for høy og ble der sammenhengende i 16 år. Han sens ordre at Fram skulle foreta sjømålin- alder var han fra 1943-45 en av de norske var med på både Maudferden og fl ukten ger og observasjoner i det lite utforskede offi serene som satt i tysk krigsfangenskap over Nordpolen med luftskipet Norge. På Sydishavet og Syd-Atlanteren. i Polen. bakgrunn av sine bragder som polarhet Nilsen var den mann som ledet dette ar- hedret Marinen han ved å forfremmet han beidet, hvilket ikke var lett ettersom lite Christian Doxrud fra underoffi ser til offi ser med kapteins var planlagt på forhånd. Oppdraget brakte I 1912 mønstret vernepliktig premier- grad. På grunn av de to offi serskorpsenes Fram og Nilsen til Bueno Aires for forsy- løytnant Christian Doxrud på Fram i egenart og stolthet ble dessverre denne ninger, og det var også hit de først dro et- Buenos Aires og førte Fram til Colon, overgangen til liten glede for Wisting. I ter å ha hentet landpartiet i 1912. Etter en da det var meningen å føre den gjennom sin siste tid i Marinen brukte han mye av tur tilbake i Norge var Nilsen igjen kap- Panamakanalen. Amundsen var da i ferd sin tid på å stelle med Fram. tein på Fram da den ventet på å bli første med å realisere sin Nordpol-plan og Fram skip gjennom Panamakanalen i 1913. Nil- ble liggende lenge i Colon og fi kk varige Sverre Hassel (6) sen fortsatte i Marinen som sjef for torpe- skader. Doxrud hadde internasjonalt fl y- Sverre Hassel var som dobåt under første verdenskrig, men ikke sertifi kat og Amundsen, som hadde kjøpt før nevnt med på Frams lenge etter krigen tok han ny permisjon to fl ybåter, tilbød Doxrud å bli med Fram andre ferd fra 1898- og avskjed. Han fl yttet tilbake til Buenos til Polhavet som fl yver. Planene ble aldri 1902. At hans egenska- Aires der han startet sin egen forretning gjennomført. Doxrud ble vernepliktig per som sledefører be- innen shipping. Han døde i 1940. kaptein i 1919 og drev seinere foretning tydde mye for Amundsen understrekes i Oslo. Han døde i 1935. ved at Amundsen valgte å fortelle Hassel Hjalmar Fredrik om Sydpol-planen før de dro, for å forsi- Gjertsen (12) Den siste militære deltageren var kap- kre seg om at han ikke ville hoppe av da Premierløytnant Hjalmar tein i Hæren, Hjalmar Johansen. dette ble kjent for de øvrige. Hassel var Fr. Gjertsen var uteksa- da også en av de fem som var med helt minert fra Sjøkrigsskolen frem til polpunktet i desember 1911. så sent som i 1907, men ble likevel hyret på som annenstyrmann Thorvald Nilsen på Fram ved kontrakt datert 5. mars (11) 1909. Bakgrunnen antar vi er at han ble Premierløytnant Thor- anbefalt av den senere avdøde kaptein vald Nilsen ble utek- Engelstad, som gjennom sin tjeneste på saminert fra Sjøkrigs- Karljohansvern har kunnet vurdere de skolen i 1903 og ble unge offi serenes egnethet. Gjertsen gikk premierløytnant i 1906. Han fi kk så per- etter ekspedisjonen tilbake til Marinen. I misjon og tjenestegjorde i handelsfl åten, 1915-16 gjennomgikk han Marinens fl y- blant annet i fart på Sør-Amerika. Denne verutdanning og han var senere sjef både bakgrunnen tiltalte Amundsen som ga han på mineleggerne Glommen og Frøya og den viktige jobben som skipper på Fram NK på Olav Tryggvason. Fra 1933-35 var etter Engelstads død. Etter at landpartiet han knyttet til admiral Byrds sydpol-ek- var satt i land i februar 1911 og frem til de spedisjon og i årene før krigen var han i

9 Maudferdene 1918-1925

Allerede i 1913 hadde Amund- Kamen. Nå var Maud så nedslitt at den nytt forsøk på å drifte over Polhavet. Sver- sen ønsket å ta Fram gjennom året etter gikk til Seatle for reparasjoner. drup var nå eksepdisjonsleder og Wis- den nye Panamakanalen, videre Selv om ekspedisjonen ikke nådde sitt ting var skipper. De hadde en stund også nordover og inn Beringstredet, mål ble igjen den vitenskapelige delen av med et lite Curtiss-fl y om bord i Maud. med sikte på å drive med isen ekspedisjonen, som Sverdrup ledet, an- I mai 1923 ble det foretatt to fl yvninger inn mot Nordpolen. Men kana- sett som en suksess. fra Maud. Under disse pionerferdene for len ble ikke ferdig og Fram var i polar fl yving var det Odd Dahl som førte dårlig forfatning. På første del av ferden var det Wisting fl yet og Wisting var med som observatør. (10) og Rønne (8) som sto for marines Under den andre landingen havarerte fl y- Så kom første verdenskrig og selv om deltagelse i ekspedisjonen. Wisting var et. Først i 1925, etter 3 nye overvintringer den vanskeliggjorde nye ekspedisjoner ansatt som førstestyrmann og deltok på kalte Amundsen Maud tilbake til Seattle. stoppet den ikke Amundsen, som også fl ere lange sledeturer. Den lengste var Verdien av ekspedisjonen ble igjen resul- tjente gode penger på foredrag og inves- sammen med Helmer Hansen, en sledetur tatene av Sverdrups vitenskapelige arbei- teringer. I 1916-17 fi kk han bygget en ny på seks måneder til Anadyr. Rønne var der. I tillegg hadde Amundsen skaffet seg polarskute, Maud, som om ville tåle fast- fortsatt smed og seilmaker. viktig erfaring med de utfordringer som frysing i isen enda bedre enn Fram. Som- må løses ved polar fl yving. meren 1918 var Amundsen, med Maud Del II 1922 – 1925 og et mannskap på ni mann, klare for en Ekspedisjonsleder: H. U. Sverdrup Søren Marentius Syvertsen (13) ny ekspedisjonsom som skulle realisere Besetningen: 8 mann, hvorav 4 fra I tillegg til Oscar Wisting var også Søren hans gamle plan. På grunn av krigen ville Marinen Marentius Syvertsen med Maud på denne han fortsatt ikke prøve Panama-kanalen, ferden som førstemaskinist. Han begynte men han satset på å kunne ta seg gjen- Etter en vinter med reparasjoner i Seattle i marinen i 1904 som konstabel og hadde nom Nordøstpassasjen mot Beringstre- var det meningen at ekspedisjonen skulle avansert til maskinist i ubåtvåpenet. Sy- det og derfra la seg drive med isen mot gjenopptas i 1922. Amundsen, som al- vertsen døde 10.juli 1923 på 75 grader og Nordpolen. Ekspedisjonen var i tillegg lerede i 1914 hadde tatt sivilt fl yserti- 25 minutter nord og 165 grader øst og ble utrustet med apparater for oseanogra- fi kat, hadde nå fått ideen om å fl y over gravlagt i sjøen. fi sk, meteorologisk og jordmagnetisk Nordpolen fra Alaska til Svalbard. Først forskning. Det var den største og best var planen å bruke to Sopwith Camel fl y Oscar Omdal (14) utrustede geofysiske polarekspedisjon som han skulle få fra Marinen i Horten, Løytnant Oscar Omdal fra Marinens Fly- som til da var utsendt. Underveis støtte og som medhjelpere hyret han inn fl ere våpen var med på de mislykkede fl yvin- de på store problemer som førte til fl ere folk fra Marinens Flyvåpen. Underveis gene med Junkers-fl yet. års overvintring og underveis kom det ombestemte Amundsen seg og kjøpte til nye prosjektideer slik at vi deler hele heller en Junker-fl ymaskin til den vågale Karl Hansen (15) Maud-ferden i to ekspedisjoner. ferden. Dette irriterte Marinens folk, men Som fl ymekaniker deltok også Karl Han- ikke mer enn at Marinen hadde iverksatt sen som ellers var maskinist fra under- Del I 1918-1921 en sikringsekspedisjon i fall noe skulle vannsbåt. Ekspedisjonsleder: Roald Amundsen gå galt. Nå viste det seg at Amundsens Besetningen: 9 mann, hvorav 2 med Junker-fl y aldri fi kk lettet, både på grunn Sersjant Odd Dahl, som faktisk fl øy det bakgrunn fra Marinen av svakheter i understell og dårlig vær. lille Curtis-fl yet, var utdannet fl yver fra Dermed ble også sikringsekspedisjonen Hærens fl yskole. Maud forlot Vardø 18. juli 1918, men kalt tilbake. det var mye is det året og allerede 9. sep- Mens Amundsen drev med sine fl yforsøk tember frøs de inne ved Kap Tsjeljuskin. ble den nå reparerte Maud sendt ut på et Den vinteren var Amundsen mye syk. To mann forlot også ekspedisjonen, men de omkom på veien hjem. Først i september året etter kunne seile videre, men kun i 11 dager før de igjen frøs fast ved Ajonøya. Herfra hadde de vinteren 1920 noen lengre sledeturer. De kom først løs av isen 8. juli og 17 dager seinere var de i Nome etter nok en gang å ha passert Nordøstpassasjen. Stemningen om bord var ikke lenger så god. Da de kort etter skulle påbegynne den egentlige ferden over Polhavet var det bare Harald Ulrik Sverdrup og Wisting av den opprinnelige besetningen som ble med videre. Igjen frøs de fast etter kort tid ved Kapp Serdze

10 Polﬂ yvingen med N24 og N25 i 1925 Ekspedisjonsledere: Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth Besetningen: 6 mann, hvorav 3 med bakgrunn fra Marinen.

Selv om fl yforsøkene under Maud-ferden og i Marinens Flyvåpen. Da Luftforsva- Nobile, men som aldri returnerte. ikke hadde falt heldig ut var Amundsens ret ble egen forsvarsgren i 1944 ble han Også denne gang hadde Marinen plan- interesse for å bruke fl y på fremtidige po- utnevnt som første sjef med grad som lagt en unnsetningsekspedisjon med to larekspedisjoner på ingen måter redusert. generalmajor. Han var involvert i fl ere fl y av typen Hansa Brandenburg. Som På grunn av de erfarte problemene med polekspedisjoner og gjorde etter krigen fl yvere var plukket ut premierløytnant understellene på Junkers-fl yene var han også en karriere i sivil luftfart. Finn Lutzow-Holm (18), Harald Styhr nå overbevist om at fl y med et båtformet og Bernt Balchen (19). Mekanikere var fl ykropp, ville være det rette. Det skulle Oskar Omdal (14) Thor Smaaland og Frithjof Wolter. De kunne lande og ta av både på is og vann. Mekaniker på N24 var gjennomførte en prøvetur på Svalbard Slike egenskaper hadde de tyskproduserte premierløytnant Oskar 13. juni, men ekspedisjonen ble kansel- Dornier Wal fl ybåtene. Omdal. Han var født i lert da N-25 to dager senere returnerte Men Amundsen manglet fi nansiering. 1895 og var verneplik- med mannskap i god behold. Løsningen ble et samarbeid med den rike tig fl yløytnant fra ja- amerikaneren Lincoln Ellsworth som nuar 1923. Han hadde Bernt Balchen (19) støttet Amundsen økonomisk mot å selv vært med Amundsen i Selv om han ikke hører hjemme blant de å få delta. Dermed kunne fl yene som fi kk hans forsøk på å fl y fra Alaska til Sval- klassiske norske ferdene, er det riktig å navnene N24 og N25 kjøpes inn. bard. I 1927 kom Omdal i kontakt med nevne Bernt Balchen spesielt. Han var Tungt lastet og med et mannskap på tre miss Grayson som gjerne ville bli en før- født i 1899 og begynte ved Marinens tok de to fl yene av fra Ny Ålesund på ste kvinne i kappløpet over Atlanterha- fl yskole i 1920. Han tok permisjon fra Svalbard 21. mai 1925. Formålet med tu- vet. Meningen var å fl y fra Amerika til Marinen i 1926 for å være med forbere- ren var i alle tilfelle å observere om det Danmark. De tok av lille julaften i 1927 delsene til Norge-ferden ved Kings Bay. var fast land eller bare is rundt polpunk- og fl yet kom bort. Da amerikaneren Richard E Byrd fi kk tet. Det er litt uklart om målet var kun vanskeligheter med sitt fl y var Amund- å fl y over polpunktet eller om de også Leif Dietrichson sen så storsinnet at han sendte Balchen skulle lande. Etter 8 timer og med nesten (17) for å hjelpe sin konkurrent med å for- halvfulle tanker bestemte de seg uansett En annen som var med sterke understellet på det fl y han senere, for å lande ved 87,5 grader nord, både for og seinere skulle gi sitt feilaktig, hevdet å ha fl øyet til Nordpolen lettere å sjekke hvor de var, og fordi N25 liv i Amundsens tjenes- med. Dette førte til at Balchen ble en av sin motor fusket litt. Under landingen ble te, var premierløytnant admiral Byrds menn gjennom mange år. N24 skadet til det ubrukelige. For å kunne Leif Dietrichson. Han Balchen ble amerikansk statsborger og redde seg selv måtte alle de seks mennene ble sekondløytnant i fortsatte sin militære karriere i US Air få plass i N25, men først måtte de rydde 1911 og tjenestegjorde noen år på torpe- Force, også under annen verdenskrig. en startbane i den sammenpakkede skru- dobåt før han tok marinens fl yverutdan- I 1949 gjennomførte Bernt Balchen den isen. Etter tre og en halv ukes hardt arbeid nelse i 1916-1917. Han var senere sjef første transpolare fl ygningen fra Alaska var banen klar, og med en dyktig Riiser- både for Karljohansvern og Kristiansand over Nordpolen til Norge, og ble derved Larsen ved spakene tok de av. Hjemme fl ystasjon. Sammen med Amundsen var den første i verden som hadde fl øyet over i Norge fryktet man det verste og deres han i juli 1928 med det franske fl yet begge polpunktetene. (I 1929 fl øy han senere mottakelse i Oslo var meget over- ”Latham” som var med på leitingen etter over Sydpolen). veldende.

Hjalmar Riiser-Larsen (16) På denne turen var premierløytnant Hjalmar Riiser- Larsen med på sin første tur i isen. Han var født 7.juni 1890 og ble uteksaminert fra Sjø- krigsskolen i 1914 og ble senere utdannet ﬂ yver. Han var fører av N 25 og ﬁ kk en lang og innholdsrik karriere i Marinen

11 Med luftskipet Norge over Polhavet 1926 Ekspedisjonsleder: Roald Amundsen og Lincoln Ellsworth. Besetningen: 16 mann, hvorav 6 italienere. Av den norske besetningen på 10 mann, hadde 5 bakgrubakgrunnnn fra Marinen.

Idèen om å fl y ved hjelp av en luftballong er eldgammel og på 1920 tallet var ideen videreutviklet til store luftskip fylt med hydrogen med motor, propell og ror til sikker fremdrift. Amundsen, som hadde erfart at selv fl yvebåtene var risikable å lande i isen, vurderte nå at luftskip kunne være den optimale løsningen for endelig å foreta en fl yving over Nordpolen. Luft- skipet hadde den store fordelen at selv om man fi kk motorproblemer kunne det Wisting (10) var rormann og Oscar Emil Andreas Horgen (21) holde seg fl ygende mens man utbedret Omdal (14) var med som mekaniker. Ny var også premierløytnant Emil Andre- skadene. Luftskipene var ofte mer enn as Horgen. Horgen gikk ut Sjøkrigssko- 100 meter lange og en av utfordringene Birger Gottwald (20) len i 1912 og han tok senere militær fl y- var at når man først skulle lande, eller Som ny mann fra Marinen var i tillegg utdannelse både i Norge og England. Han parkere, måtte man ha store master luft- med kaptein Birger Gottwald som sjef hadde vært reservefl yver for Amundsen skipet kunne fortøye til. Det lå også en for radiotjenesten. Han hadde gått ut Sjø- i 1925 og fi kk under Norge-ferden jobb risiko i at hydrogen var svært brennbart, krigsskolen allerede 1901. I mer enn 10 år som sideroroperatør. Horgen tok avskjed noe man senere fi kk erfare da luftskipet fra 1907 hadde han ledet Marinens radio- fra Marinen i 1936. Han var gjeninnkalt Hindenburg tok fyr. Etter råd fra Riiser- avdeling. Mens han hadde permisjon fra som nestkommanderende på PS Norge i Larsen, som hadde studert luftskip i Eng- 1919-1925 var han teknisk direktør ved 1940, men hadde permisjon 9. april 1940. land, forhandlet de med italieneren Nobi- Norsk Marconickompani. Etter Norges- Han ble også satt i tysk krigsfangenskap, le om å bruke deres moderne luftskip N1 ferden fortsatte han i Marinen blant annet men på grunn av dårlig helse ble han slup- til ekspedisjonen. Dette gikk de med på på panserskipene og i oppsynstjeneste i pet fri før offi serene ble sendt til Polen. og det ble avtalt at Nobile selv og fem an- Nord-Norge. I april 1940 var han sjef for dre italienere skulle være med. Ellsworth, Romsdalsfjordens Sjøforsvarsavsnitt som som fortsatt stod for fi nansieringen, måtte opplevde harde kamper. også være med. At luftskipet skiftet navn til Norge understreket hvem som hadde hovedansvaret. Planen var igjen å starte Leteaksjonen etter luftskipet Italia i 1928 fra Ny Ålesund på Svalbard, men først Etter Norge-ferden fi kk selve luftskipet og konstruktøren Nobile vel så stor opp- måtte det bygges fortøyningsmaster og i merksomhet som Amundsen, noe som nok forsuret deres forhold. I 1928 ledet tillegg en egen hangar ved Ny Ålesund. Nobile en ny ekspedisjon med luftskipet Italia (N4), noe større men ellers ganske Her bidro fl ere fra Marinen, ikke minst likt Norge (N1). To vellykkede turer var gjennomført over Grønland og området den mangeårige sjef for Marinens Flyfa- nordøst for Svalbard da de 20. mai la ut på sin siste reise. Via øyene utenfor Sibir brikk, kaptein Johan Einar Høver. passerte de 24. mai over selve polpunktet. Men dagen etter kom de ut i en storm Med en 16 manns stor besetning startet og de crashlandet på isen 30 km nordøst for Svalbard. Seks mann omkom i selve luftskipet Norge sin ferd fra Ny Ålesund gondolen, mens de 10 som ble kastet ut overlevde med diverse bruddskader. 11. mai 1926. Og denne gangen var ekspedisjonen helt vellykket. Etter vel 16 Til tross for deres uoverensstemmelser tok også Amundsen initiativ til en red- timer passerte de over selve polpunktet ningsaksjon, etter å ha leid inn den franske fl ybåten Latham. Sammen med kaptein og de tre nasjoners fl agg ble kastet ned. Leif Dietrichson (17) og et fransk mannskap på fi re tok de av fra Tromsø 18. juni. På grunn av vind kunne de ikke lande i Man mistet radiokontakten og da de ikke returnerer visste man ikke om de hadde Nome, men etter totalt 72 timers ferd lan- styrtet eller om de hadde nødlandet et sted i isen. det de trygt i Teller i Alaska. I tillegg til å være først, kunne ekspedisjonen også På ordre fra Forsvarsdepartementet utrustet Marinen straks en ekspedisjon som slå fast at det ikke fantes noe større land- skulle lete etter Lathams mannskap. Ekspedisjonen ble ledet av Riiser Larsen (16) område i polområdet, og den siste store og Marinen stilte to fl y av typen Hansa Brandenburg til rådighet. Med som fl y- uoppdagede fl ekken på verdenskartet var vere var Finn Lutzow Holm (18) og Svein Myhre sammen med Harald Styhr og fjernet. Jarl Bastøe som mekanikere. Fangstskuta ”Hobby” og D/S ”Ingerfi re” ble leid Med på selve ferden over Polhavet valgte inn til transport. I tillegg deltok PS Tordenskjold og skip og fl y fra fl ere andre Amundsen blant annet tre av sine tidligere land. Søkene ble innstilt 3. september da Lathams fl ottører ble funnet ganske nær medarbeidere fra Marinen. Hjalmar Rii- norskekysten. Man antok dermed at fl yet styret i havet et sted mellom Tromsø og ser Larsen (16) var luftskipsfører, Oscar Svalbard.

12 Norvegiaferdene 1929-1931 Konsul Lars Christensen utrustet en rekke ekspedisjoner for å utforske Antarktis, der hoved- målet var å fi nne nye felter for hvalfangst, men også å kartlegge eventuelt land i nærheten av fel- tene. Christensen kjøpte i 1926 en selfangstskute som het Vesle Per og omdøpt til Norvegia. Det ble fi re Norvegia ekspedisjoner. Den tredje Norvegiaferd Den tredje Norveriaferden bestod av 18 mann og ble ledet av Hjalmar Riiser-Lar- sen (16). Den varte fra 24.august 1929 til 2. letelete eettertter hhvalval vvarar hhensiktenensikten bbedreedre kkartleg-artleg- forfor KKristiansandristiansand fl yystasjonstasjon fførør hhanan i mmangeange mars 1930 og ekspedisjonen hadde med seg ging av området gjennom overfl yvinger år (1919-1934) jobbet ved Marinens Flyfa- to fl y. Det ene var en Hansa Brandenburger med fotografering og gjennom dybdelod- brikk. Under en crashlanding i 1935 mistet tilhørende Marinens fl yvåpen, det andre en ding. Ekspedisjonen ga også kyststreknin- han en fot, men han fortsatte likevel som Lockheed Vega. I tillegg til Riiser-Larsen gen av Dronning Maud Land navn etter testfl yver. I 1938 ble han sjef for Marinens var også kaptein Finn Lützow-Holm (18) Prinsesse Ragnhild og bidro således til den Flyvåpen, en stilling han formelt beholdt til med som fl yver. Fra Marinens Flyvåpen senere aksept av denne som norsk land. 1944. Under annen verdenskrig jobbet han deltok også mekanikerne Andreas Martin dog under Riiser-Larsen ved Flyvåpenets Eikland (22) og Knud Karlsen Eigeland Finn Lützow-Holm (18) Felleskommando i England. I motsetning (23). Det var første gang fl y ble brukt til Finn Lützow-Holm gikk ut fra Sjøkrigs- til Riiser-Larsen ble han etter krigen væ- vitenskapelige formål i en antarktisk ek- skolen i 1912 og tok Marinens fl yutdan- rende i Marinen som Sjøforsvarets fl ykon- spedisjon. Allerede den første Norvegiaek- ning i 1916.17. Han var en kort stund sjef sulent. spedisjonen hadde vært i land på den lille Bouvetøya og eklært denne som norsk. Ved hjelp av fl yene fi kk man nå kartlagt og av- fotografert øya skikkelig, noe som bidro til at Norges krav på øya ble akseptert i 1930. Ekspedisjonen gikk videre mot sitt egentlige mål som var å nå Enderby Land, for så å utforske området vestover mot Wed- delhavet. 22 desember 1929 landet Riiser- Larsen og Lützow-Holm på vest i Enderby Land der de plantet det norske fl agget. En- derby Land er i dag i den australske sekto- ren, men Novergia 3`s videre ekspedisjon la grunnlaget for at Norge gjorde krav på det som i dag er Dronning Maud Land, et krav som ble alminnelig akseptert i 1939. I dag har både Bouvetøya, Peter I Øy (Norvegia 2) og Dronning Maud Land formelt status som norsk biland. Det vil si at det er under norsk herredømme, men at det ikke er en del av kongeriktet Norge. Gjennom Antark- tistraktaten har de ulike nasjoner med rettigheter i Antarktis erklært at området ikke skal bruks militært og at det skal legges til rette for vitenskapelige undersøkelser.

Den fjerde Norvegiaferden Riiser-Larsen overtok også ledelsen av under siste fasen av den fjerde Norvegiaferden fra 24. mars 1930 til 8. februar 1931. Denne gangen hadde man med ett ﬂ y av typen Hansa-Branderburg og Knud Karlsen Eige- land var med som mekaniker. I tillegg til å

13 Marinen og den senere polarhistorien

Norsk polarhistorie er selvsagt av Tyskland. I 1925 skiftet øyene navn til Mange nordmenn drev fi ske og fangst langt mer enn de mest kjente det mer norrøne Svalbard, samtidig som rundt Grønland, og særlig ved Øst-Grøn- ekspedisjonene vi så langt har Stortinget vedtok Svalbardloven og til- land var det rike fangsfelt. Selv om Norge presentert. Det er en stolt og satte en sysselmann. Svalbard ble dermed og Danmark i 1924 inngikk en avtale som spennende historie, men Marine- en viktig base for fl ere polare ekspedisjo- sikret fangst og vitenskapelig utforskning museet har verken mandat eller ner. Etter forslag fra Adolf Hoel ble det holdt danskene fast på sitt overherre- kapasitet til å presentere dette. i 1928 etablert et statlig organ, Norges dømme. Som et slags svar på dette økte Avslutningsvis i denne brosjyren Svalbard- og Ishavsundersøkelser, senere Norge de kommende årene sine viten- vil vi trekke frem enkelte andre Norsk Polarinstitutt, slik at man kunne ha skapelige ekspedisjoner til Grønland og deler av polarhistorien der vi en mer formell styring på arbeidet med å man etablerte et nettverk av fangsthytter mener det er viktig å synliggjøre kartlegge hav- og landområdene og de vi- langs kysten. Striden toppet seg da norske Marinens- eller marine- tenskapelige undersøkelsene på og rundt fangstfolk sommeren 1931 okkuperte de- personellets deltakelse og rolle. Svalbard. ler av Øst-Grønland og siden fi kk Stortin- På disse ekspedisjonene deltok også Ma- get til å vedta å annektere dette som Eirk Svalbard rinen, spesielt da fl y fra marinens Fly- Raudes Land. Helge Ingstad ble utnevnt Da hvalfangsten ebbet ut på slutten av våpen. I 1935 fl øy marineløytnantene til Sysselmann og forsvarsminister 1600-tallet var øyene i daværende Spits- Finn Lambrecht og Haakon Jørgensen, Vidkun Quisling skal ha vært villig til, bergen lite interessant for de fl este na- begge senere generaler i Luftforsvaret, om nødvendig, å la Marinen støtte okku- sjoner, og stort sett ble øyene bare tidvis med Gunnar Sanner som mekaniker, et pasjonen. besøkt av russiske og norske fangstfolk. speiderfl y av typen MF 11 fra Tromsø Kartlegging har vært en viktig, vitenska- Svenske Nordenskiöld foreslo rundt 1890 til Longyearbyen og tilbake til Tromsø pelig del av den polare historien og da at Norge skulle ha suvereniteten og re- og Ålesund. De hadde dermed bevist at kartlegging generelt var ansett som mi- gulere virksomheten på øyene, men før disse to ishavsbyene kunne forbindes litært viktig, var det også Forsvaret som 1905 var Norge lite interessert i dette. I med Svalbard luftveien. Året etter fl øy stod ansvarlige for kartleggingsvirksom- tillegg var russerne klart imot en slik løs- kaptein Gøsta Wendelboe og løytnant heten. Under striden om Grønland ut- ning. Tiden etter 1905 var preget av en Sigurd Sivertsen med mekaniker Thor rustet Norsk Geografi sk Oppmåling, det økende imperialisme i forhold til suve- Smaaland 19 tokt på til sammen 86 timer senere Statens Kartverk, en ekspedisjon renitet over polare områder, både ut fra for å kartlegge Svalbard. Totalt 3300 fo- til Øst-Grønland med sikte på kartlegging prestisje og ut fra ressursutvinning. Også tografi er ble eksponert over et område på av området ved hjelp av fl y. Ett av fl yene det nye, selvstendige Norge kastet seg 40.000 kvadratkilometer, nesten 2/3 av var Lars Christensens Lockheed Vega N- etter hvert inn i denne kampen, og kan Svalbards areal. 41 som hadde stått lagret på Karljohans- vel i ettertid sies å ha kommet godt ut Jan Mayen er i motsetning til Svalbard vern i Horten etter Norwegia ekspedisjo- av den. Under fredskonferansen i Paris i en del av Kongeriket Norge, administrert nene året før. 1920, der verken Tyskland eller Russland av fylkesmannen i Nordland. Fordi øye Marinen hadde utpekt premierløytnant fi kk være med, ble det akseptert at Norge dermed ikke er demilitarisert etablerte Erik Storm som fl yger og Bjarne Larsen skulle ha suverenitet over Spitsbergen. Forsvaret i 1962 en egen navigasjons- og som mekaniker. Flyene ble fraktet med Det var en betingelse at Spitsbergen skul- kommunikasjonsavdeling på øya. fangstskuta ”Polarbjørn”. 21 juli ankom le være demilitarisert og de 40 land som de Myggbukta. Storm utførte totalt 10 fo- signerte traktaten fi kk visse rettigheter til Grønland totokt og kartla 30.000 kvadratkilometer. næringsvirksomhet. I 1924 godtok Sovjet Etter unionsoppløsningen i 1905 var det 2109 fotoplater ble eksponert. 26. august dette, mot at Norge godtok det nye Sov- fl ere som ønsket en omkamp med Dan- 1932 returnerte ekspedisjonen til Oslo jet-regime og i 1925 ble det også godtatt mark om herredømmet over Grønland. hvor fl yene ble losset. Striden om Grønland ble i 1933 brakt inn for en internasjonal domstol i Haag. Nor- ge tapte saken på alle punkter og har etter dette ikke utfordret de danske interesser i området.

Krigen i polarområdene Under krigen var deler av polarområdene viktige fordi de gav skjul for konvoiene og det ble opprettet ﬂ ybaser blant annet på Island. I tillegg var gruvene på Sval- bard av interesse. I januar 1942 ﬁ kk Einar Sverdrup samtykke av de norske myndig- heter til å utruste en liten kampgruppe for å overta gruveanlegget i Longyearbyen. Operasjonen hadde kodenavnet Opera- sjon Fritham og ble utført av ishavssku- tene «Selis» og «Isbjørn». Det skulle

14 sjon. Etter at Norge hadde utvidet sin ter- Jan Mayen og en fi skerivernsone rundt ritorialgrense til 4 nautiske mil i 1906 så Svalbard. Norge fi kk dermed et betydelig man behov for å kontrollere at utenland- utvidet og til dels polart område man måt- ske fartøy på vei til og fra Kvitsjøen ikke te kontrollere. I 1977 ble derfor dagens fi sket i norsk sone. Allerede i 1908 ble det Kystvakt etablert med basis i en ny Kyst- derfor opprettet en sjømilitær oppsynstje- vaktlov. De tre nye fartøyene i Nordkapp- neste, som en forløper til dagens Kyst- klassen som fulgte i rask rekkefølge, var vakt. Da Sovjet utvidet sin sjøgrense til spesielt konstruert med sikte på å operere 12 nautiske mil i 1923, gikk det drastisk i isen. I tillegg til primæroppgavene med ut over norsk selfangst i området. Det året suverenitetshevdelse, fi skerioppsyn, toll- var Marinens gamle kongeskip Heimdal kontroll, redningstjeneste og miljøvern utrustet som oppsynsskip. Det sørget har Kystvakten hele tiden også støttet for beskyttelse av de norske selfangerne andre statlige organer med vitenskapelige frem til konfl ikten løste seg med avtalen undersøkelser (værdata, vanndata, fi ske- også opprettes en meteorologisk stasjon, om Svalbard året etter. Heimdal var også og vilt-data). KV Andenes har også vært noe som ville være av uvurderlig nytte stilt til disposisjon for Roald Amundsens plattform for to større, vitenskapelige for krigsoperasjonene i dette strøket. ekspedisjon med luftskipet Norge i 1926. ekspedisjoner til Antarktis. Først i 1984- Men i første rekke hadde kampgruppen i I 1930 fi kk Marinen sitt første spesial- 85 da 15 forskere drev undersøkelser på oppdrag å hindre at tyskerne besatte øy- konstruerte oppsynsskip, Fridtjof Nansen, Dronning Maud Land og i Weddelhavet, gruppen. De brakte med seg 82 soldater på hele 1550 tonn. Det var isforsterket og så igjen i 1989-90 da man etablerte fra Skottland via Island og planen var å og kunne på en helt annen måte operere den første forskningsstasjonen Troll på landsette styrkene i Barentsburg. Tyske i de polare områdene både med oppsyn Dronning Maud Land. Med KV Svalbard, bombefl y overrasket dem og begge far- og støtte til vitenskapelige undersøkel- sjøsatt i 2001, ble kapasiteten og evnen til tøyene ble senket i Grønnfjorden. Einar ser. Helt frem til 1960 var det Marinens å operere i is ytterligere forbedret. Med Sverdrup og 13 andre menn ble drept og egne orlogsskip som sørget for oppsynet, sine 6375 tonn er den fortsatt det største de 15 hundene gikk ned med båtene. De noe som gikk sterkt ut over de primære fartøyet i Sjøforsvaret. overlevende fra katastrofen kom seg over oppgaver. Samtidig som Norge i 1961 ut- til Barentsburg, hvor de fi kk hjelp og for- videt sin territorialgrense til 12 nautiske At Sjøforsvaret er seg bevisst vår stolte pleining til de sårede. mil fi kk man fra denne tid leid inn en del polarhistorie fi kk man klart bevist da man sivile skip til å forestå det sjømilitære fi s- kalte opp 4 av de 5 nye fregattene etter Kystvakten kerioppsyn. store norske polarhelter; Fridtjof Nansen, Kystvakten, som er en del av Sjøforsvaret, I 1976 erklærte Norge en 200 nautiske mil Roald Amundsen, Otto Sverdrup og Hel- har utvilsomt bidratt- og bidrar fortsatt til økonomisk sone utenfor vår egen kyst og ge Ingstad. Norges posisjon og identitet som polarna- en tilsvarende stor norsk fi skerisone rundt

15 MARINENS MENN I NORSK POLARHISTORIE

Fram mot polhavet 1893-1896 1. Anton Amundsen Overmaskinist Maskinsjef 2. Sigurd Scott Hansen Premierløytnant Ledet de meterologiske, astronomiske og vitnskapelige observasjoner 3. Bernhard Nordahl Konstabel i marinen Elektrotekniker 4. Lars Pettersen Håndverkskorpset 2.makinist, smed og en periode stuert

Med Fram til øyene nordvest av Grønland 1898 - 1902 5. Victor Baumann Premierløytnant Nestkommanderende 6. Sverre Hassel 1.kl. konstabel Altmuligmann, sledefører

Gjøa gjennom Nordvestpassasjen 1903 7. Gustav Wiik 2.kl. konstabel Vitenskaplige forsøk

Med Fram til Sydpolen 6. Sverre Hassel 1.kl. konstabel Altmuligmann, landpartiet, sydpolpartiet 8. Martin Rønne 1.kl. konstabel Seilmaker, altmuligmann, sjøpartiet 9. Kristian Presterud Premierløytnant Førstestyrmann, landpartiet, ledet ekspedisjonen King Edwards VIIs land 10. Oscar Wisting Overkanoner Sledefører, altmuligmann, landpartiet, sydpolpartiet 11. Thorvald Nilsen Premierløytnant Skipper på Fram, leder av sjøpartiet 12. Hjalmar Fr. Gjertsen Premierløytnant 2.styrmann, sjøpartiet

Maudferdene 1918-1925 8. Martin Rønne 1.kl. konstabel Seilmaker, altmuligmann, sjøpartiet 10. Oscar Wisting Overkanoner Sledefører, altmuligmann, landpartiet, sydpolpartiet 13. Søren M. Syvertsen Maskinist ubåt 1.maskinist 14. Oscar Omdal Premierløytnant Flymekaniker 15. Karl Hansen Maskinist ubåt Flymekaniker

Amundsen - Ellsworths polﬂ yvinger i 1925 14. Oscar Omdal Premierløytnant Flymekaniker 16. Hjalmar Riiser-Larsen Premierløytnant Fører av N24 17. Leif Dietrichson Premierløytnant Fører av N25 19. Bernt Balchen Marineﬂ yver Medhjelper - senere med Byrd

Norge-ferden 1926 16. Hjalmar Riiser-Larsen Premierløytnant Luftskipsfører 10. Oscar Wisting Overkanoner Rormann 14. Oscar Omdal Premierløytnant Mekaniker 21. Emil Andreas Horgen Premierløytnant Sideroroperatør 20. Birger Gottwald Kaptein Radiotjenesten

Norvegiaferdene (ﬂ ydelen) 1929-31 16. Hjalmar Riiser-Larsen Premierløytnant Leder, ﬂ yver 18. Finn Lützow-Holm Kaptein Flyver 22. Andreas M. Eikland Mekaniker II-kl. Mekaniker 23. Knud K. Eigeland Mekaniker I-kl. Mekaniker

Andre direkte og indirekte deltagere fra Marinen Jens Munk, G F Hatting, Ole Engelstad, Harald Pedersen, Christian Blom, Christian Doxrud, Thor Smaaland, Frithjof Wolter, Johan Einar Høver, Svein Myhre, Harald Styhr, Jarl Bastøe, Finn Lambrecht, Haakon Jørgensen, Gøsta Wendelboe, Sigurd Sivertsen, Erik Storm, Bjarne Larsen

Marinemuseets åpningstider: Telefon: 33 03 33 97 1.mai - 30. sep. hver dag 12.00 - 16.00 E-post: [email protected] 1.okt. - 30. april Søndager 12.00 - 16.00 www.marinemuseet.no Fri entre