DOCSLIB.ORG

Auksjon 181 - 18

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop I 91 1 Spd 1849 kv. 1+/01. Liten ripe helt intil 7500 Numismatikk randen. Norske mynter Mynter fra dansketiden (før 1814) I 1 1 sk 1649, NM. 227, kv. 1. 500 I 2 1 sk 1656 i kv. 1, NM 234, Schou 50. Org.etikett 500 fra Zinck-samlingen medfølger. I 3 1 sk 1675. NM. 148, kv. 1/1+, tiltalende. 800 I 4 1 sk 1675, NM 148, kv. 1/1-. 500 I 5 1 sk 1687, NM 244, kv. 1/1+, mørk, snavset. 4000 I 6 1 sk 1695, NM 253, kv. 1, mørk, snavset. 2500 I 7 1 sk 1711. NM. 79, kv. 1/1+. 4000 I 8 1 sk 1719, NM 81, kv. 1/1+, pen, mørk. 8000 I 9 1 sk 1719, NM 81, kv. 1/1-. Kantskader. 3000 I 10 2 sk 1652 i kv. 1, velpreget, NM 206, Schou 32. 300 Org.etikett fra Zinck-samlingen medfølger. x 64 1 krone 1694, Chr. V, NM. 188, Schou 32, kv. 6000 I 11 2 sk 1655 i kv. 1, NM 209, Schou 68. 300 1/1+, pen og tiltalende. x 12 2 sk 1657 i kv. 1/1+, NM 211, Schou 68. 500 I 65 1 krone 1726, Fr. IV, NM. 5, Schou 4, kv. 1+, 1500 x 13 2 sk 1659 i kv. 1, NM 213C, Schou 118. Org.etikett 1000 blanketstriper, svakt pusset. fra Zinck-samlingen medfølger. I 66 2 mark 1645, NM 114, Schou 40, kv. 1. 2000 x 14 2 sk 1660 i kv. 1, NM 214A, Schou 74. 1000 I 67 2 mark 1655, Fr. III, NM. 150, Schou 35, kv. 1+, 1000 I 15 2 sk 1665. NM. 219, kv. 1/1+. Sterkt dobbeltpreget, 500 loddespor advers, men pen. flekket. I 68 2 mark 1656, Fr. III, NM. 151, Schou 24, kv. 1/1+, 1200 I 16 2 sk 1666, NM 220, kv. 1+. Siste siffer henger 750 svakt loddespor kl. 12, men pen. meget høyt, mørk. F 92 1 Spd 1857 i kvalitet nær 1+. Kan være renset. 5000 I 17 2 sk 1666 i kv.1+. 800 I 93 Lott kobberskillinger 1816-67, 2 sk 1825 i kv. 1/1- 750 I 18 2 sk 1666 i kv. 1, NM 220, Schou 169. Org.etikett 400 er vel den mest sjeldne. Totalt 29 stk. i varierende fra Zinck-samlingen medfølger. kvalitet, som må sees. (2 sk 1832 med hull) I 19 2 sk 1666 på 1663, meget bredt 1-tall, NM. 220, 500 I 94 Lott sølv-skillinger 1842-73. Totalt 21 stk. i sterkt 500 kv. 1. Pen og tiltalende. varierende kvalitet, 7 stk. med hull, som må sees. I 20 2 sk 1667 i kv. 1, NM 221, Schou 150. 400 Norsk årgangsmynt I 21 2 sk 1667 slått på 1666, NM 221, kv. 1. 700 1-ører I 22 2 sk 1681, Chr. V, NM. 140, Schou 55, kv. 1, 1000 I 95 1 øre 1876, 84, 93, 97, 99, 1902, 06 og 07 i kv. 1000 blankettfeil. 1+ til 01. I 23 2 sk 1683 PG. NM. 142, kv. 1. 750 I 96 1 øre 1876-1972, - 1968, komplett i blandet 2000 I 24 2 sk 1684, NM 143, kv. 1, lett bukl og svake riss. 1000 kvalitet. 1885 kv.1. Medfølger pose dubletter av I 25 2 sk 1685 i kv.1. NM 144. Noe ekstra slitt på 750 Oscar og jern. revers som vanlig. I 97 1 øre 1878 kv. 0/01, flere sorte prikker. 500 I 26 2 sk 1687, NM 229, kv. 1, svagt bukl. 3500 I 98 1 øre 1884 og 93 i kv.0/01. Noe skjolder etter 500 I 27 2 sk 1691, 98, 1762, 1807, 1843, 70. 3 sk 1872 og 750 lagring. 1/2 sk 1867 i kv.1- til 1+. I 99 1 øre 1885 i kv. 1/1+. 1000 I 28 2 sk 1691, Chr. V, NM. 234, Schou 52, kv. 1/1+, 1500 pen og tiltalende. 2-ører I 100 2 øre 1876-1907 og 1920 i mest god kvalitet, 1+ 1000 I 29 2 sk 1691, NM. 234, kv 1, pen. 1500 til 0/01. I 30 2 sk 1695, Chr. V, NM. 238, Schou 31, kv. 1/1+, 1000 I 101 2 øre 1876-1972 (minus 1968), komplett i blandet 1500 blankettfeil, tiltalende. kvalitet. 1917 kv. 1/1- dobbelt. Medfølger pose I 31 2 sk 1697, NM 240, kv. 1/1-. 500 x 69 4 mark 1672, NM 67, kv. 1+. Montert i velutført 7500 dubletter av Oscar og jern. I 32 2 sk 1698, NM. 241, kv. 1. Kantmangel, men pen. 500 brudesmykke i samtiden av forgyldt sølv med I 102 2 øre 1917 dblstrek kv. svak 1, rust. 500 I 33 2 sk 1698, NM 256, kv. 1. 1000 original eske. Eske med defekter, fremstår i I 34 2 sk 1704. NM. 79, kv. 1/1+. 500 god stand. I 35 2 sk 1706. NM. 48, kv. 1/1+. 500 I 70 Stort og pent sølvkrus med kopi av 4 mark 1723. 7000 Vekt 1002 gr. Høyde 18,5 cm, diameter 14,5 cm. I 36 2 sk 1710, NM 52, kv. 1+, uens farve. 750 x 71 1/5 Spd 1797 kv. 01, svakt kanthakk kl. 12 rev. 1500 I 37 2 sk 1713, NM 55, kv. 1/1+, mørk, snavset. 1200 I 72 1/2 speciedaler 1776, Chr. VII, NM. 17, Schou 6, 1500 I 38 2 sk 1713, NM 55, kv. 1/1+, pen, liten blankettfeil. 1200 kv. 1/1+, blankettfeil, pen og tiltalende. I 39 2 sk 1714 Fr. IV, NM. 57, kv. 1. 2000 I 73 1/2 speciedaler 1777, Chr. VII, NM. 18, Schou 1200 I 40 2 sk 1725 Fr. IV, NM. 68, kv. 1-. 1500 6, kv. 1+. Merker ved verdiangivelsen, pen og I 41 2 sk 1745 TL, NM. 24, kv. 1, tiltalende. 4000 tiltalende. I 42 2 sk 174X, umulig å tyde årstall pga. slitasje og 100 x 103 2 øre 1968 kv. 0. 7500 hakk, lavt utrop, den som byr høyest får den. Union med Sverige (1814-1873) I 74 2 sk 1825 46A. i kv.0/01 750 5-ører I 43 2 sk 1759 Fr. III, NM. 213C, kv. 1. 1000 I 75 2 sk 1832 kv. 1+/01, ex Riibe nr. 6 lott 305. 900 I 104 5 øre 1875-1982, komplett i blandet kvalitet. 1918 3000 I 44 2 sk 1780 kv. 01, S.5. 600 I 76 4 sk 1825 og 42 i kv. 1. 400 kv. 1/1-, 45 i kv. 1/1+. Medfølger noen dubletter av I 45 2 sk 1788 kv. 1+ og 8 sk 1783 kv. 1/1-. 650 Oscar og jern. I 77 8 sk 1819 I.G.P. i kv.1/1+ 850 I 46 2 sk 1788 og 1800 i god kv.1+. 500 I 105 5 øre 1876 i kv. 01. 400 I 78 12 sk 1845/56 totalt 9 stk. (1853 med hull), i 1000 I 47 2 sk 17Z4 Fr. IV, , NM. 67 (kronen 0.9 cm.). Kv. 600 ca. kv.1. I 106 5 øre 1896 kv. 0/01, noe grønn patina på revers. 1250 1-, blankettfeil. I 79 12 sk 1846/56 totalt 10 stk. i kv. ca. 1. 2000 I 107 5 øre 1911, NM 145, kv. 01/0. Flott lys sjokolade- 750 I 48 8 sk 1644 i kv. 1+. Nm-124 C. 3000 farge. I 80 12 sk 1873 i kv. ca. 1/1+. Noe flekkete. 500 I 49 8 sk 1700, NM 20, kv. 1+. 1000 I 108 5 øre 1917, 19, 20. 2 øre 1918-20 i kv. ca. 1. 500 I 50 8 sk 1703, NM 24, kv. 1/1+. 500 I 109 5 øre 1917 og 2 øre 1919. Begge i kv. rundt 01, 600 I 51 8 sk 1704, NM 25, kv. 1+, pen. 600 men noen tynne riper på 5 øre og svakt preg I 52 8 sk 1711 i kv. 1/1+. 500 på 2 øre. I 53 8 sk 1728, NM 39, kv. 1/1+. 500 I 110 5 øre 1918, NM 152, kv. 1. 750 I 54 8 sk 1773 i kv.1+. 850 x 111 5 øre 1918 i kv. 1+/01. Noe rust, men usedvanlig 2000 I 55 8 sk 1809 i god kv.1+. 350 velpreget. I 56 16 sk 1715, NM 9, kv. 1+. 1200 I 112 5 øre 1918 i kv. 1-, kraftig irr, 1945 i kv. 1, noe 500 rust. I 57 16 sk 1717, NM 11, kv. 1/1+. 750 I 5 øre 1919 i kv. 1+, men svertepreparert i kanten. I 16 sk 1717 HCM, NM 11, kv. 1+. Blankettfeil, men 113 400 58 1000 2 øre 1884 i kv. 01. tiltalende. F 81 24 sk 1827 kv. 0/01. 10000 I 114 5 øre 1930 og 31 i kv.0/01. 900 I 59 24 sk 1744 TL Chr. V, NM. 13, kv. 1/1+. Et par 800 I 82 24 sk 1845 kv. 0/01. 2000 små blankettfeil, men meget tiltalende. I 83 24 sk 1845 x 2 stk. i kv.1-, 1 stk. med reparerte 350 10-ører I 60 24 sk 1761 kv. 01. 1750 loddespor etter nål. I 115 10 øre 1874-78, 82-89, 92-1914 i varierende 1000 I 61 24 sk 1762 anhengspor på ornament, 8 sk 1702 750 I 84 24 sk 1846, 52 og 53 i kv. ca.
Recommended publications
  • Marinens Rolle I Norsk Polarhistorie

    Marinens Rolle I Norsk Polarhistorie

    MARINENS ROLLE I NORSK POLARHISTORIE En kort introduksjon fra Marinemuseet i anledning markeringen av polarjubileet 2011 med vekt på ekspedisjonene og deltagerne fra Marinen. Marinemuseet 1 Marinens rolle i norsk polarhistorie “Seier venter den, som har alt i orden - held kalder man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har for- sømt at ta de nødvendige forholdsregler i tide - uheld kaldes det” Roald Amundsen En defi nisjon av hva som faller innenfor polarhistorien kan det være delte meninger om. Oppfatningen av hva som kan regnes inn i begrepet har trolig endret seg noe etter hvert som nye områderområder har blitt funnet og aktivt tatt i bruk. Men de fl este er trolig enige om at Norge har spilt- og fortsatt spiller en viktig rolle i polarhistorien. Kanskje er det til og med riktig å si at vår rolle som polarnasjon har vært- og er en viktig del av vår nasjonale identitet.identitet. Til denne rollen og identiteten kan det knyttes fl ere dimensjoner som av ulike grupper vektlegges forskjellig. Fiske og fangst er en dimensjon, nye sjøveier for handelsskip er en annen og vitenskaplige undersøkelser en tredje. Mest kjent og kanskje også viktigst for mange er likevel de dristige ekspedisjo- nene inn i det ukjente, oppdagelsene av nye områder og selve det å være først.2007 var defi nert som det internasjonale polaråret og fra norsk side ble det igangsatt en rekke vitenskapelige prosjekter som først avsluttes våren 2011. Inneværende år, 2011, har Regjeringen defi nert som Nansen-Amundsen-året. At dette har fått langt større fokus understreker at oppdager-dimensjonen nok er den viktigste for folk fl est.En lang rekke institusjoner jobberjobber med ulike aspekter av polarhistorien og gjennom sine egne publikasjoner og hjemmesider formidles dette til publikum.
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920

    Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920

    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
  • Heftet Ringerike 1994

    Heftet Ringerike 1994

    lll!Bohus BAKKE HVERVENKASTET - 3500 HØNEFOSS -Telefon: 32 12 18 66 RINGERIKE 1994-95 (Hefte nr. 66) Utgitt av RINGERIKES MUSEUM RINGERIKE UNGDOMSLAG RINGERIKE HISTORIELAG Redaksjon GUDMUND BAKKE (redaktør) BJØRN KNOPH INGEBJØRG LILJEDAHL FRED HARALD NILSSEN OLAV NORHEIM TRYGVE GJERALD (forretningsfører) ,l~E,, .... "ih-.....-• {' t: \; -~----~ .. ! -~-,,; -- "'.2<. & 3 ~ ). .,I... •. ~-=-------<~ ·~~~ . f :{~/1//, / ~ ., ........ 2 - --------- ----- - --JNNHOLO - ----- --------- ----- Innhold HARALD SOLBERG Skogen (dikt)... .......................... .................. .. ... ..... ... 3 Olav i nytt lys (leder) ...... .. ................ .. ....... ... .... ........ 4 BJØRNKNOPH Flypioneren Leif Dietrichson .......... .. .. .. .... ..... ......... 3 FRED HARALD NILSSEN Maleren A. C. Svarstad fra Hole............... .. .. ........... 9 FRITHJOF RUDSTADEN Mannsbunaden fra Ringerike .. .. .......... .. .. ... .... .... ..... 1--l: GUDMUND BAKKE Engebret Moe Færden ....................................... ........ 17 PER CHR. HURUM Militært motstandsarbeid 1940-45 ................. .. .. .. ... 24 OTTO FRYDENLUND Rugfinner og svedjebruk .................................. ... .... .31 JANSOLGÅRD Ringerike Nikkelverk ......... .... .. ... ...................... .. ... ... 34 GUDMUND BAKKE Krigsfangeleiren på Vågård .. .... ............................... 40 ELLING M. SOLHEIM Russiske fanger (dikt) ............................................ .. .43 FRED HARALD NILSSEN Ringerike Ungdomslag 75 år .. ................................. --±4 JAKOB
  • Auksjon 179 - 13./14

    Auksjon 179 - 13./14

    Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Obj.nr. Utrop Norske mynter I 34 2 sk 1693 kv. 1/1-, mangler biter av blankett. 750 I 73 Nær komplett samling med 5 øre i to Siegalbum, 750 I 35 2 sk 1697, NM 240, kv. 1. Liten irr flekk på advers. 500 mangler 1918 og 45. Flere i ok kvalitet, fortjener Middelaldermynter I 36 2 sk 1715, NM. 58, kv. 1. 1200 et gjennomsyn. I 37 2 sk 1779, 80, 81, 83, 85 og 87 i VK. 500 10-ører I 38 4 sk 1778 HIAB, NM 73. Kv. 1+/01. 1500 I 74 10 øre 1874, 75 (3sk) og 75, VK fra 1 til 1-. 500 I 75 10 øre 1874, 75 begge, i kv. 1/1-. 500 I 76 10 øre 1874, 75x2 (3sk). VK. 500 x 77 10 øre 1875 kv. 01, liten flekk kl. 11 på revers. 1500 I 78 10 øre / 3 skilling 1875, NM. 78, kv. 1/1+. 500 I 79 10 øre 1876 og 77 i kv. 1. 500 x 1 OLAV KYRRE. Penning u/år, Schive III: 23, 18000 I 80 10 øre 1876 og 77 kv. 1. 500 kv. 01. I 81 10 øre 1876-78 i kv.1/1-. 500 Mynter fra dansketiden (før 1814) I 82 10 øre 1878 kv. 1, 80 kv. 1+. 600 I 2 1/2 Spd. 1776, NM 17. Schou variant, advers 2000 I 83 10 øre 1878, 80 og 82 i VK. 500 Schou 4, revers Schou 5, kv. 1+, tiltalende og med x 84 10 øre 1880 kv.
  • Timeline of Civil Aviation Norway

    Timeline of Civil Aviation Norway

    Timeline of Civil Aviation in Norway 1 A Blériot XI of Baron Carl Cederström made on 14 October 1910 the first flight of a heavier-than –air craft in Norway. He took off from Etterstad, Christiania (now Oslo). © Rob Mulder - Blériot XI of Michael Carlsson at Rygge Air Show, 2009 Update: The new entries or changes in the text have been marked in blue! For: www.europeanairlines.no © European Airlines Rob Mulder www.europeanairlines.no – www.elta1919.nl – www.junkersf13.com – www.oliverrosto.com – www.junkersf13.com – www.flyblader.com Timeline of civil aviation Norway By: Rob Mulder Rob Mulder has compiled this timeline of civil aviation in Norway. We have tried to publish as many facts as possible. In the period prior to the Great War (better known as the First World War, 1914-1918) many of the aviation events that took place in Norway were organised by the military. These have been taken up in the timeline if they were significant for the development of Norwegian civil aviation. 1852 The first balloon ever to take off from Norwegian soil was made by Johannes Ignatz Lassè, who made two flights from Tyvholmen, near Bygdøy (Christiania, now Oslo). 2 1870 25 November The two French balloon aviators Paul Valery Roliér and Leonard Jules François Bezier arrived after a 15-hour flight from Paris at Lifjell, Telemark. They had departed from Paris the day before for what was to be a simple flight out of the besieged city. Their trip would fly them 1,300 km away from Paris. They bailed out at Lifjell, while the balloon was taken by the wind to Krødsherad.
  • Vol. 6 • No. 1 • 2012

    Vol. 6 • No. 1 • 2012

    Vol. 6 • No. 1 • 2012 Published by Umeå University & The Royal Skyttean Society Umeå 2012 The Journal of Northern Studies is published with support from The Royal Skyttean Society and Umeå University © The authors and Journal of Northern Studies ISSN 1654-5915 Cover picture Scandinavia Satellite and sensor: NOAA, AVHRR Level above earth: 840 km Image supplied by METRIA, a division of Lantmäteriet, Sweden. www.metria.se NOAA®. ©ESA/Eurimage 2001. ©Metria Satellus 2001 Design and layout Leena Hortéll, Ord & Co i Umeå AB Fonts: Berling Nova and Futura Paper: Invercote Creato 260 gr and Artic volume high white 115 gr Printed by Davidsons Tryckeri AB, Växjö Contents / Sommaire / Inhalt Editors & Editorial board ................................................................................................................5 Contributors ...................................................................................................................................... 7 Articles / Aufsätze Thomas B. Larsson, Gunhild Rosqvist, Göran Ericsson & Jans Heinerud, Climate Change, Moose and Humans in Northern Sweden 4000 cal. yr BP .................................9 Elina Apsite, Emma Lundholm & Olof Stjernström, Baltic State Migration System. The Case of Latvian Immigrants in Sweden ..........................................................................31 Aant Elzinga, Roald Amundsen and his Ambiguous Relationship to Science. A Look at Outcomes of his Six Expeditions .......................................................................... 53