Et Uregjerlig Mangfold? Lokale Og Regionale Museer Som Saksfelt I Norsk Kulturpolitikk 1900 - Cirka 1970
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 Lise Emilie Fosmo Talleraas Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 2009 1 2 PAPERS IN MUSEOLOGY 7 Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet LISE EMILIE FOSMO TALLERAAS Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 An ungovernable diversity? Norwegian museum politics on the subject of local and regional museums in the period1900 – cirka 1970 Omslagsbilde Tres Compaqnons. Utført av kunstneren Harald Oredam 1999. Museologi, Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 901 87 Umeå © Lise Emilie Fosmo Talleraas Første trykning: Disputasjonsopplag april 2009 Grafisk formgivning: Ralfh Eno Trykk og innbinding: Print och Media, Umeå ISBN 978-91-7264-737-4 ISSN 1103-0100 3 Jeg ønsker at «innsikt i samfunnsmessige sammenhenger» skal inkludere en oppfatning om at «utviklingen» ikke var ENTYDIG tvingende, men bestemt av mennesker som har valgt visse veier å gå, isteden for andre «mulige». Derav følger at framtida er bestemt av OSS, innenfor visse rammer. Det siste er en «arbeidshypotese» som danner forutsetninger for et menneskeverdig liv Edvard Bull d.y. Fra: Sju teser om historiefagets mening http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Bull_d.y. (24.02.2009). Til minne om min far Dr. Otto Adolf Fosmo (1923 – 2005) og med en stor takk til min mor, Rigmor Alice Fosmo, født Karlsen 4 FORORD Lokale og regionale museer i Norge har i løpet av de siste seks årene vært igjennom en omfattende statlig initiert reform. Reformens hensikt har vært å samle landets mange små museumsenheter til et mindre antall større, helst bare ett museum i hvert av landets fylker. Gjennom radikale strukturtiltak mener departementet at museenes fagmiljøer vil styrkes. Når struktur synes som en løsning, hva er da problemet, spurte jeg meg selv polemisk om i oppstarten av avhandlingsarbeidet. Representerer denne vektlegging av system og struktur som grunnlag for et godt faglig arbeid noe nytt i den statlige museumspolitikken, eller har den tradisjoner å vise til? I så fall: Hva ligger i disse tradisjonene? Det er noe jeg i denne avhandlingen har ønsket å undersøke nærmere. Når jeg nå til slutt legger fram avhandlingen er det mange som skal takkes for å ha fulgt meg på veien. Alle kan ikke nevnes her, men enkelte bør løftes fram som gode følgesvenner på veien. Først en takk til Bengt Lundberg, som i egenskap av professor i museologi ved Institutionen för kultur och medier, Umeå universitet i 1996 tok meg opp som egenfinansiert doktorand i museologi. Deretter en stor takk til min veileder professor Kerstin Smeds, som fra 2004 brakte ny energi inn i avhandlingsarbeidet. Takk også til Institutionen för kultur och medier som fra høsten 2004 til høsten 2006 innvilget meg doktorandtjenst slik at jeg kunne vie mer tid til skrivingen. Styret for Nord-Jarlsbergmuseene, som er min arbeidsplass, skal også ha en stor takk for de muligheter jeg har fått i mitt arbeid til å sluttføre arbeidet med avhandlingen fram til i dag. Takk også til styret for De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, som i 2004 ga meg, sammen med Jakob Ågotnes, Anders Sandvigs Museumsstipend og til Statens Senter for arkiv, bibliotek og museumsutvikling som i årene 2005 og 2006 ga meg reisestipend. Publikumstjenesten ved Riksarkivet i Oslo, Norges Museumsforbund, Stortingsbiblioteket og Nøtterøy og Tønsberg bibliotek fortjener også en stor takk for velvilje og tålmodighet. Takkes skal også gode kolleger som har levd med en leder som ved siden av arbeidet har skrevet en doktorgradsavhandling. Högre seminariet i museologi har under arbeidet vær et godt sted å ventilere tanker og problemstilllinger, og særlig Eric Hedqvist har vært en god følgesvenn i alle disse årene. Takk også til Bjørg Bråtho, Hilde Woxen Stormark og Bente Wallander for korrektur og ferdigstilling av manus til trykking. Kjerstin Tønseth skal også ha en stor takk for alle inspirerende kulturanalytiske assosiasjoner hun har brakt inn under arbeidets gang. Den største takken skal likevel min mann Petter Erling og mine barn Torgrim og Marie Johanne ha, som i alle disse år har hatt en livsledsager og en mamma med stor hang til å fordype seg i avhandlingsarbeidets uregjerlighet. Nøtterøy februar 2009 5 Forord 5 Abstract 9 DEL 1 EN BEGYNNELSE, ET UTKIKKSPUNKT 10 1.1. INNLEDNING 10 Tema for avhandlingen 10 Avgrensninger 12 Problemstillinger 13 Kilder 15 Kildene, deres lesning og tolkning 19 Metode – beskrivelse, tematikk og sammenheng 20 Politikkbegrepet 21 Hvordan analysere politikkutvikling? 23 Politikkutvikling som interesseformidling 27 Disposisjon 29 1.2. FORSKNINGSSTRATEGI OG FORSKNINGSFELT 31 Det museologiske ståsted 31 Begrepet lokale og regionale museer 36 Museet som representasjon og virkelighet 39 Museer, et lite påaktet tema i kulturpolitikkforskningen 41 Museumshistorie som forskningsobjekt 42 Museumsinstitusjonen som forskningsobjekt 46 Norsk museumspolitikkhistorie som forskningsobjekt 48 Forholdet til forskning på norsk kulturpolitikkhistorie 50 1.3. MUSEUMSETABLERING MELLOM VITENSKAP OG IDEOLOGI 54 Ideen om det nasjonale 55 ‖De nasjonale museer‖ 60 1800-tallets lokale universalmuseer 63 En ny museumskategori: Folke- og friluftsmuseene 67 Tre handlingsideologer: Hans Aall, Anders Sandvig og Rikard Berge 70 Kulturpolitikk og nasjonsbygging 88 Lokale og regionale museer – noe truende annet? 90 DEL 2 1900 – 1920 EN MUSEUMSGRUPPE TIL BEKYMRING 93 2.1. EN MUSEUMSKATEGORI I UTVIKLING 94 Initiativtakerne og deres rådgivere 95 Lokale og regionale museumsinitiativ – del av en motkulturell bevegelse? 102 Formålet: Til fedrenes ære og ungdommens oppdragelse 106 2.2. ET POLITISK SAKSFELT UNDER KONSTRUKSJON 111 Politikkens motiveringsgrunnlag 111 De første statsbidragene – mot kirkestatsrådens innstilling 117 Norsk Folkemuseum som sentralmuseum 120 Statsbidragene 1900 – 1920 126 6 Lokal medfinansiering og vertskommunenes ansvar 134 Normerende regler for statsbidraget 140 Med struktur skal museumslandskapet formes 144 Et sakkyndig apparat i museumsspørsmål 156 2.3. SAMMENFATNING 171 DEL 3 1920 – 1945 EN FORMENDE ANERKJENNELSE 178 3.1. MUSEUMSVEKST I EN ØKONOMISK KRISETID 179 Museumsvekstens rammer 181 Heimstadlæras scene 184 Vandring i vante spor - virksomheten i mellomkrigsårene 186 3.2. EN SAMLENDE ORGANISASJON 190 Norske museers landsforbund – en samhandlingsarena 191 Organisasjonen opprettes 194 Lokale og regionale museers plass i arbeidsprogrammet 196 En interesseorganisasjon med korporative ambisjoner 204 3.3. DEN POLITISKE VIRKELIGHETS PROBLEM 210 Mellomkrigstiden – et endret politisk klima 211 Økonomiske kriser og en vanskelig parlamentarisk situasjon 213 Museenes inntektsgrunnlag 214 Departementets forslag om å utelate bygdemuseene fra statsbidrag 216 Hambro, Tveiten og Skaar - motpoler i Stortingets strukturdebatt 219 Statsbidragene i mellomkrigstiden 224 En lysning: Museenes tilgang til Pengelotteriets overskudd 232 Museumspolitikkens nye motivering: Fra vern til velferd 236 3.4. UNDER NS-STYRET (1940 – 1945) 240 Okkupasjonsårene – et museumspolitisk intermesso? 241 Kulturpolitikken under NS-styret 242 Museumstilskuddene under NS-styret 244 Lov til vern av gamle bondehus 247 Norske museers landsforbund under okkupasjonsårene 248 Stengte eller virksomme museer? 251 3.5. SAMMENFATNING 263 DEL 4 1945 – 1970 271 DE FORLØSTE MUSEENE 4.1. MUSEER I KLEMME 272 Stadig flere lokale museer 272 Bygdemuseene og fagmiljøets bekymring 274 En begynnende profesjonalisering 280 Krisetilstander i museene 284 En gryende debatt om museenes samfunnsrolle 288 7 4.2. POLITIKKENTREPRENØRER TIL UNNSETNING 291 Museumspolitikk i endring 291 De første etterkrigsårene 294 Den vanskelige museumsøkonomien 298 Funksjonsdebatten revitaliseres 305 Statens museumsdirektør 307 Fylkeskonservatorspørsmålet får sin løsning 314 Museumskomiteen av 1967 317 Museumsfeltets respons og kritiske røster 327 Stortingsmelding nr. 93 (1971-72) Om museumssaken 330 4.3. SAMMENFATNING 337 SLUTTORD Politikkutviklingens lange linjer 343 Appendix 1 Summary 347 Appendix 2 Utrykte kilder 356 Riksarkivet, Oslo 356 Noregs Museumsforbunds arkiv, Oslo 368 Jakob Ågotnes materialsamling 369 Internettarkiv 370 Øvrige uttrykte kilder 370 Internettpubliseringer 371 Appendix 3 Trykte kilder 372 Stortingsmeldinger og offentlige utredninger 372 Stortingets forhandlingar 373 Tidsskrift 378 Avisartikler 379 Appendix 4 Litteratur 380 Primærlitteratur 380 Sekundærlitteratur 383 8 ABSTRACT The aim of this study is to give a historical view upon and examine the development of local and regional cultural history museums in Norway as a topic in Norwegian cultural policy 1900 – circa 1970. The present thesis is divided into four main parts: In part one data sources and theoretical perspectives are presented. The thesis is written in museology and this is the background for a perspective where of local and regional museums arose as a subject requiring development of public politics. Thereafter the theoretical inspiration used in the thesis is presented. The theoretical perspective is how development of politics frequently appears as a choice between various alternatives based on available contemporary material and ideological suppositions. Local and regional museums appear in this perspective as a cultural phenomenon in their own age, a phenomenon to which Stortinget, the Ministry and the museum profession attached both interpretations and conceptions. The thesis also discusses