Children's Favourites
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
SYKLING / BIKING - HEMSEDAL & GOL Velkommen Til Sykling I Hallingdal Welcome to Biking in Hallingdal
SYKLING / BIKING - HEMSEDAL & GOL VELKOMMEN TIL SYKLING I HALLINGDAL WELCOME TO BIKING IN HALLINGDAL Denne brosjyren beskriver mest sykling langs grusvei, This is an overview of cycling opportunities along gravel and traktorvei og noe sti og er kun et opptrykk av den tidligere dirt roads in Hemsedal, and is only a reprint of the cycling sykkelbrosjyren fra 2011. brochure from 2011. Hemsedal ønsker å utvikle mer stisykling og har derfor blitt Hemsedal wish to develop further biking opportunities on med i en større sykkelsatsing for hele Hallingdal som aktiv dirt roads, and have therefore gotten involved in the deltager i sykkelprosjektet Tråkk n’ Roll, som bygger morsomme greater cycling initiative in Hallingdal, Tråkk n’ Roll, which og bærekraftige sykkelstier rundt omkring i Hallingdal. builds fun and sustainable cycle paths around the area. I sommer/høst 2018 bygges det en familievennlig rundløype A family-friendly circular track is being built in i Tottenskogen, med en fantastisk utsikt over dalen og de Totteskogen this summer/autumn (2018), which offers an herlige fjellene rundt. amazing view over the valley and the surrounding Det blir en morsom sti, veldig godt egnet for barnefamilier, mountains. men stien vil også ha en del spenstige partier med rød og It will be a fun path suitable for families with children, but blå linje, for lek og moro for alle aldre. harder parts are also being built to satisfy those who want I neste trinn håper vi å få utviklet en spennende flytsti i more of a challenge. skisenteret, som alle kan sykle med vanlig terrengsykkel, We hope to develop a new path that does not require a dvs ikke en utforløype, men en sti du kan flyte på uten det downhill bike, and which is suitable for people of all store behovet av avansert sikkerhetsutstyr eller brems. -
Hefte Rallarveg Og Hallingdal
Knut Bjoraa Sørnorske Hjulgleder Rallarveg og Hallingdal 4 Bergen - Voss - Finse - Geilo Gol - Nesbyen - Drammen En kreativ og komplett guide for syklister og andre på hjul Heftet og kartene er utgitt med økonomisk støtte fra Statens vegvesen Region sør Kommentarer på produktet mottas med takk! [email protected] www.castorforlag.no © Castor Forlag 2006 Trykk: Høgfeldt trykkeri, Kristiansand Kartene er levert av Geodatasenteret, Arendal Tillatelse nr. NE 13880200206 Innholdet i heftet eller kartene må ikke kopieres eller mangfoldiggjøres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Castor Forlag Tekst, foto og layout: Knut Bjoraa Foto side 15 (to nederste): Inge Draugsvoll Foto side 16 (øverst): Henrik Duus Foto side 18-19 (øverst): Henrik Duus ISBN 82-92688-05-6 Sørnorske Hjulgleder Rallarveg og Hallingdal Dette står skrevet Værsågod – bare forsyn deg! ................................................... 4 Litt statistikk transport, skilting m.m. ........................................ 6 Det er ikke så langt … .............................................................. 8 Hvorfor sykle her? .................................................................. 10 Noe av det du kanskje opplever .............................................. 11 Sov godt .................................................................................. 34 Ta en titt ....................................................................................37 Når åpner museet? ................................................................... 40 Festivaler m.m. -
Årsrapport Stiftelsen Buskerudmuseet 201 9
Foto: HelgeLindholm ÅRSRAPPORT STIFTELSEN BUSKERUDMUSEET 2019 ORGANISASJONSKART BUSKERUDMUSEET Styret 7 medlemmer Fagutvalg Konservator- HMS gruppe/samlings- Direktør StabOsv. forvaltning Ledergruppe (6 medlemmer) Museenei Hallingdal Museenepå Museenei Museenepå Sigdalog Villa Krøderbanen Museum Eiker Kongsberg Ringerike Fridheim Hallingdal Sigdalmuseum Villa Lågdals- Labro- VeienKultur - Ringerikes Lauvlia og Folkemusikk- Hagan Krøderbanen Nøstetangen Fossesholm Portåsen Museum senteret Fridheim museet museene minnepark museum Om Stiftelsen Buskerudmuseet Rådet StiftelsenBuskerudmuseet ble stiftet6. desember201 3, og etablert Buskerudmuseetskal etter vedtekteneha et råd beståendeav som konsolidert museum for 13 museumsenheteri Buskerud en representantfra hver virksomhet det er inngått driftsavtale med virkningfra 1.1 2.201 4. Stiftelsener i dagorganisert som et med. Rådetsoppgaver er nedfelti stiftelsensvedtekter med valg rent driftsselskapmed seksseksjoner og 13 avdelingerog har det av styremedlemmersom den viktigste.Rådet kan ogsåå avsette faglige,økonomiske og organisatoriskeansvaret for de virksomheter styremedlemmerved behovog det er i tråd med Stiftelsesloven. stiftelsenhar inngåttdrifts- og samarbeidsavtalermed. Styret Følgendemuseumsenheter inngår pr. 31.1 2.201 9 i stiftelsen Styreter stiftelsensøverste organ. Styret i Buskerudmuseetbestår Buskerudmuseetsseks seksjoner. av 7 medlemmermed personlige varamedlemmer. I henhold til valg i Rådetjuni/september 201 9 bestårstyret av følgendemedlemmer: Hallingdal Museum med HallingdalMuseum -
Buskerud Fylkeskommune
PROGRAM 2010-2011 INNHOLDSFORTEGNELSE FILM Side 4 Jakten på hukommelsen Bibliotekarene kommer, Fortellingen om et mulig drap, Heavykatten, Ikke for feiginger av Lise Blomquist, Kaoskrigeren, Møt en forfatter - Sigbjørn Side 6 Mostue, Psykt! Psprengt!, Reven og grisungen av Bjørn Rørvik, Tegnets LITTERATUR forsvarere, Unbrakomonsteret, Vikingkonger: Geniale erobrere og ville eventyrere Appalachia, Den Musikalske regnbuen, Dirty Beasts, Gdank DEN KULTURELLE MUSIKK Side 18 bonk, Hele Norge synger, Klangbilde, Leadbelly, Ontz ontz, Rare Dyr, Samvittighetens stemme, Swansang, Vennskap 1 SKOLESEKKEN I BUSKERUD 2 Forheksede frostnetter, Før det ringer av Liv Heløe, Kok- SCENEKUNST Side 28 katastrofa av og med Teater Okolo, Mirad – gutten fra Bosnia, Den kulturelle skolesekken i Buskerud er i omfang Fakta: Tordenskjold, Voff art større enn de fleste festivaler og festspill i Norge. Det er Buskerud fylkeskommune som koordinerer, produserer Alle regionale formidlinger blir koordinert og og distribuerer skolesekktilbudet til 21 kommuner, distribuert av Buskerud fylkeskommune 148 barne- og ungdomsskoler og 32.000 skoleelever. Bergkunst, Et helt spesielt sted, Grete Prytz Kittelsen - emalje Alle skoleelever i Buskerud har lik tilgang uansett VISUELL KUNST Side 36 Derfor er det med stor glede vi nå sender ut katalogen og design, Videokunst, Wyller bostedskommune for skoleåret 2010/2011 med et mangfoldig og variert program. Alle produksjoner gir et profesjonelt kunst- og kulturtilbud rett inn i skolen Blaafarveværket og koboltgruvene, Den elektroniske histo- Alle formidlinger er nøye tilpasset aldersgrupper rieboka, Drammens museum, Eiker og Lågendals museum, Alle turnéplaner ligger som kjent på hjemmesiden vår, KULTURARV Side 44 Hallingdal museum, Hringariki, Kunstnerdalen kulturmuseum, www.dks-buskerud.no (se nærmere informasjon om og klassetrinn Minnefinnekurs, Norsk Bergverksmuseum, Statsarkivet i dette lenger ut i katalogen). -
Fiskekjølken, Ei Mørk Sidtrøye, Brukt I Hallingdal
Fiskekjølkje, ei mørk sidtrøye, brukt i Hallingdal. I. Kilder og kildedrøfting. Oppgave ved kurset Drakt og samfunn Vibeke Hjønnevåg 2005 1 Fiskekjølkje, ei mørk sidtrøye brukt i Hallingdal av Vibeke Hjønnevåg, 2005 INNLEDNING. I Hallingdal har en i hovedsak tre slags mannsbunader. Den mest brukte er "korttrøyekledu" med svart trøye og vest som begge når godt og vel ned til livet. Svart kne- eller langbrok hører til. Det er sølvknapper i trøye, vest, på utsida av kneet på knebroka og i eventuell lem på broka. Kvittrøyebunaden med kvit utsauma trøye, raud vest med sølvknapper og utsauma svart knebrok brukes også, spesielt som brudgomsbunad. I nedre deler av dalen, Flå og Ytre-Nes, har en tatt opp igjen bruken av ei svart sidtrøye, såkalla "fiskekjølkje". Alle de tre nevnte bunadene er staselige kledninger, men jeg syns sidtrøyene på en måte gir kledningene mer "karakter". Den utsauma kvite sidtrøya kan i noen tilfelle bli litt outrert, mens den mørke "fiskekjølkjen" er anvendelig ved de fleste anledninger. Bunadsbøker og - brosjyrer angir at "fiskekjølkjen" er mest kjent fra Flå og Ytre-Nes, samt Krødsherad, Sigdal og Eggedal utenfor Hallingdal. Men det legges ofte til: "En kjenner den også fra de øvre bygdene". Dette gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville prøve å finne en "fiskekjølkje" som var typisk for den tida da trøya ble brukt i hele dalen. Målet var å få laget et mønster så jeg kunne sy en slik trøye til mannen min. Et annet poeng er at sidtrøyer som "fiskekjølkjen" ble brukt samtidig med at kvinnene brukte rukkastakk. Med den interesse som en nå ser for rukkastakken, kunne det være interessant å vite litt mer om en av de samtidige kledningen til mennene. -
Hva Skjer I 2021 Events and Exhibitions in 2021 ARRANGEMENTER / EVENTS Velkommen Til Aktive Dager Juni / June Kl./Time August / August Kl./Time 6
Hva skjer i 2021 Events and Exhibitions in 2021 ARRANGEMENTER / EVENTS Velkommen til aktive dager Juni / June Kl./Time August / August Kl./Time 6. Skaparverkets dag, Outdoor church service Ål Bygdamuseum 13 4. Aktivitetsdag Demonstration of Hallingdal Museum Nesbyen 11-16 med utegudsteneste traditional handcrafts 26. Utstillingsåpning Exhibition opening Dagali Museum 14-16 7. Slåttedag/åpen dag Museum activities at Dokken i Sudndalen 11-16 Gunnveig Nerol i Dokken the old farm Dokken 30. Aktivitetsdag Demonstration of traditional Hallingdal Museum 11-16 11. Aktivitetsdag Demonstration of Hallingdal Museum Nesbyen 11-16 handcrafts Nesbyen traditional handcrafts Juli / July September / September 1. Åpningsdag Museum opening day Hol Bygdemuseum 11-16 Uke Økouka Organic week Ål Bygdamuseum Gratis adgang Free admission Ål Bygdamuseum 11-16 39 se www.okouka.no check www.okouka.no Gol Bygdemuseum 11-16 for arrangement Dagali Museum 13-18 Oktober / October 1. Kveldsarrangement med Exhibition opening, Hol Bygdemuseum 18-20 2. ”Markens grøde” A different kind of food event Hallingdal Museum Nesbyen 12-16 utstillingsåpning. Gratis open museum. November / November adgang, enkel servering Free admission 27. Jul på museet Christmas event Hallingdal Museum Nesbyen 12-16 6. Konsert i museumstunet Concert at the museum Hol Bygdemuseum 20-21 Desember / December Arr: Hol og Hovet Sokneråd (outdoor) 4. Adventsarrangement Advent event Hol Bygdemuseum 12-16 7. Aktivitetsdag Demonstration of Hallingdal Museum Nesbyen 11-16 traditional handcrafts 11. Juleverksted Christmas workshop Ål Bygdamuseum 14-18 11. Utstillingsåpning Exhibition opening Ål Bygdamuseum 12 13. Konsert i museumstunet Concert at the museum Hol Bygdemuseum 20-21 UTSTILLINGER / EXHIBITIONS Arr: Hol og Hovet Sokneråd (outdoor) Hallingdal Museum, Nesbyen: 14. -
Glimt Fra NES HISTORIE I Bilder Og Tekst Fra De Eldste Tider Til Ca. 1920
Glimt fra NES HISTORIE i bilder og tekst fra de eldste tider til ca. 1920 Nedslagsområdet/kraterområdet – Nedslagspunktet/epipunktet 5 – 6 km i diameter. Bildet hentet fra info om Garnåsgardene helt til høyre. krateret utgitt av Nes kommune i 2000. Gardnos meteorittkrater. Nes i Hallingdal må vel ha en uoffisiell norgesrekord når det gjelder å kunne vise til historisk hending langt tilbake i tid. Ja, det er et spørsmål om det kan dreie seg om en verdensrekord. Vi snakker da om meteoritten som slo ned i Garnåsområdet for ca. 546 mill. år siden. Den hadde en diameter på mellom 200 m og 300 m, og hadde en fart på over 20 km/sek. Ved nedslaget ble grunnfjellet knust, og det oppsto et krater på mellom fem og seks km. i diameter. Det knuste fjellet ble kitta sammen igjen av steinstøv og karbonholdig slam, og i løpet av mange millioner år ble dette til steinslaget Gardnosbreksje. Breksje er et internasjonalt ord for knust fjell, og heter f.eks. på tysk Brekzie og på engelsk breccia. Infosenteret åpnet i 2005 Gardnosbreksje med senteret i bakgrunnen Istida. Sidemorene ved Garnås. Det har vært mange istider i løpet av de siste ca. tre mill. år. Siste istid varte fra ca. 120000 år siden til ca. 9000 år siden. Det var i løpet av denne istida landet stort sett ble formet. I våre områder skal isen ha vært mellom 2000 m og 3000 m på det tjukkeste. Den var ikke statisk, men var i stadig bevegelse mot kysten. Isen og smeltevannet fra den formet Hallingdal med sidedaler slik vi opplever områdene. -
St.Meld. Nr. 49 (2008-2009)
St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum Forvaltning, forskning, formidling, fornying St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum Forvaltning, forskning, formidling, fornying 1 Innhold Del I Innledning og mål ............................... 7 4.1.11 Museenes kulturhistoriske bygninger...............................................98 1 Innledning ............................................. 9 4.2 Forskning ..............................................99 1.1 Bakgrunn................................................. 9 4.3 Formidling ...........................................102 1.2 Sammendrag ......................................... 10 4.3.1 Besøk....................................................104 4.3.2 Utstillinger og aktiviteter...................106 2 Mål......................................................... 11 4.3.3 Digital formidling ................................107 2.1 Museumsreformens mål...................... 11 4.3.4 Tilgjengelighet og universell 2.2 Arbeidet med museumsreformen....... 11 utforming..............................................109 2.3 Mål for videre utvikling av 4.3.5 Vitensenterpedagogikk og museumssektoren ................................ 12 museumsformidling............................109 2.4 Andre dokumenter ............................... 13 4.3.6 Museene og Den kulturelle skolesekken .........................................111 Del II Status .................................................... 15 4.4 Fornying...............................................112 3 Det nasjonale 4.4.1 Mer profesjonelle -
Glimt Fra NES HISTORIE I Bilder Og Tekst Fra De Eldste Tider Til Ca. 1920
Glimt fra NES HISTORIE i bilder og tekst fra de eldste tider til ca. 1920 Nedslagsområdet/kraterområdet – 5 – 6 km i diameter. Bildet hentet fra info om krateret utgitt av Nes Nedslagspunktet/epipunktet kommune i 2000. Garnåsgardene helt til høyre. Gardnos meteorittkrater Nes i Hallingdal må vel ha en slags uoffisiell norgesrekord når det gjelder å kunne vise til historisk hending langt tilbake i tid. Ja, det er et spørsmål om det til og med kan dreie seg om en verdensrekord. Vi snakker da om meteoritten som slo ned i Garnåsområdet for ca. 546 mill. år siden. Den hadde en diameter på mellom 200 m og 300 m, og hadde en fart på over 20 km./sek. Ved nedslaget ble grunnfjellet knust, og det oppsto et krater på mellom fem og seks km. i diameter. Det knuste fjellet ble kitta sammen igjen av steinstøv og karbonholdig slam, og i løpet av mange millioner år ble dette til steinslaget Gardnosbreksje. Breksje er et internasjonalt ord for knust fjell, og heter f.eks. på tysk Brekzie og på engelsk breccia. Gardnosbreksje med senteret i bakgrunnen Infosenteret åpnet i 2005 Istida Sidemorene ved Garnås Det har vært mange istider i løpet av de siste ca. tre mill. år. Siste istid varte fra ca. 120000 år siden til ca. 9000 år siden. Det var i løpet av denne istida landet stort sett ble formet. I våre områder skal isen ha vært mellom 2000 m og 3000 m på det tjukkeste. Den var ikke statisk, men var i stadig bevegelse mot kysten. Isen og smeltevannet fra den formet Hallingdal med sidedaler slik vi opplever områdene. -
Et Uregjerlig Mangfold? Lokale Og Regionale Museer Som Saksfelt I Norsk Kulturpolitikk 1900 - Cirka 1970
Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 Lise Emilie Fosmo Talleraas Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 2009 1 2 PAPERS IN MUSEOLOGY 7 Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet LISE EMILIE FOSMO TALLERAAS Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 An ungovernable diversity? Norwegian museum politics on the subject of local and regional museums in the period1900 – cirka 1970 Omslagsbilde Tres Compaqnons. Utført av kunstneren Harald Oredam 1999. Museologi, Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 901 87 Umeå © Lise Emilie Fosmo Talleraas Første trykning: Disputasjonsopplag april 2009 Grafisk formgivning: Ralfh Eno Trykk og innbinding: Print och Media, Umeå ISBN 978-91-7264-737-4 ISSN 1103-0100 3 Jeg ønsker at «innsikt i samfunnsmessige sammenhenger» skal inkludere en oppfatning om at «utviklingen» ikke var ENTYDIG tvingende, men bestemt av mennesker som har valgt visse veier å gå, isteden for andre «mulige». Derav følger at framtida er bestemt av OSS, innenfor visse rammer. Det siste er en «arbeidshypotese» som danner forutsetninger for et menneskeverdig liv Edvard Bull d.y. Fra: Sju teser om historiefagets mening http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Bull_d.y. (24.02.2009). Til minne om min far Dr. Otto Adolf Fosmo (1923 – 2005) og med en stor takk til min mor, Rigmor Alice Fosmo, født Karlsen 4 FORORD Lokale og regionale museer i Norge har i løpet av de siste seks årene vært igjennom en omfattende statlig initiert reform. Reformens hensikt har vært å samle landets mange små museumsenheter til et mindre antall større, helst bare ett museum i hvert av landets fylker. -
Stiftelsen Hallingdal Museum Har I 2013 Bestått Av
Administrasjonens årsmelding 2013 19.2. 2014 Styre og personale ........................................................................................................................................... 3 Åpningstider .................................................................................................................................................... 3 Publikumsbesøk .............................................................................................................................................. 3 Regnskap ......................................................................................................................................................... 4 Planarbeid ....................................................................................................................................................... 5 Kompetansebygging/Kurs/Seminar/Møter ..................................................................................................... 5 Faglige kurs og møter avholdt ved museet ..................................................................................................... 5 Hms-arbeid ...................................................................................................................................................... 6 Formidling ....................................................................................................................................................... 6 Aktivitetsdager og arrangement. ...................................................................................................................