St.meld. nr. 49 (2008–2009)

Framtidas museum Forvaltning, forskning, formidling, fornying St.meld. nr. 49 (2008–2009)

Framtidas museum Forvaltning, forskning, formidling, fornying 1

Innhold

Del I Innledning og mål ...... 7 4.1.11 Museenes kulturhistoriske bygninger...... 98 1 Innledning ...... 9 4.2 Forskning ...... 99 1.1 Bakgrunn...... 9 4.3 Formidling ...... 102 1.2 Sammendrag ...... 10 4.3.1 Besøk...... 104 4.3.2 Utstillinger og aktiviteter...... 106 2 Mål...... 11 4.3.3 Digital formidling ...... 107 2.1 Museumsreformens mål...... 11 4.3.4 Tilgjengelighet og universell 2.2 Arbeidet med museumsreformen...... 11 utforming...... 109 2.3 Mål for videre utvikling av 4.3.5 Vitensenterpedagogikk og museumssektoren ...... 12 museumsformidling...... 109 2.4 Andre dokumenter ...... 13 4.3.6 Museene og Den kulturelle skolesekken ...... 111 Del II Status ...... 15 4.4 Fornying...... 112 3 Det nasjonale 4.4.1 Mer profesjonelle museer ...... 113 museumsnettverket ...... 17 4.4.2 Økende faglig samarbeid ...... 113 4.4.3 Flere faste stillinger ...... 114 3.1 Østfold ...... 18 4.4.4 Styrenes sammensetning ...... 114 3.2 Akershus ...... 20 4.4.5 Museene og reiselivet...... 114 3.3 Oslo...... 22 4.4.6 Digitalisering ...... 114 3.4 Hedmark...... 25 3.5 Oppland ...... 29 5 Økonomi...... 115 3.6 Buskerud...... 32 5.1 Museenes egeninntekter 3.7 Vestfold...... 36 2005–2008...... 115 3.8 Telemark ...... 38 5.2 Offentlige tilskudd 2005–2008...... 116 3.9 Aust-Agder ...... 40 5.3 Kostnadsutvikling 2005–2008 ...... 118 3.10 Vest-Agder...... 43 5.4 Tilskudd fra Kultur- og 3.11 Rogaland...... 45 kirkedepartementet...... 119 3.12 Hordaland...... 49 5.5 Endring i bevilgningsstrukturen ...... 120 3.13 Sogn og Fjordane ...... 54 5.6 Regionalt tilskudd ...... 121 3.14 Møre og Romsdal ...... 56 3.15 Sør-Trøndelag ...... 59 6 Minoriteter og kulturelt 3.16 Nord-Trøndelag ...... 62 mangfold ...... 123 3.17 Nordland...... 64 6.1 Nyere minoriteter...... 125 3.18 Troms...... 67 6.2 Nasjonale minoriteter ...... 126 3.19 Finnmark...... 70 3.20 Svalbard...... 72 7 Samiske museer...... 129 3.21 Faglige museumsnettverk ...... 73 8 Andre departementers aktivitet 4 Faglig aktivitet i museene ...... 81 på museums- og 4.1 Forvaltning ...... 81 kulturminnefeltet...... 131 4.1.1 Samlinger og tilvekst...... 81 4.1.2 Planarbeid ...... 86 9 Museumsstruktur 4.1.3 Bevaring og konservering ...... 87 og satsingsområder i Norden 4.1.4 Sikring ...... 89 og Storbritannia ...... 140 4.1.5 Katalogisering og Del III Tiltak...... 143 tilgjengeliggjøring ...... 89 4.1.6 Digitalisering ...... 91 10 Fremtidas museum: 4.1.7 Prioritering og avhending...... 92 faglig kvalitet og fornying ...... 145 4.1.8 Utlån...... 92 10.1 Museenes samfunnsrolle ...... 145 4.1.9 Arkiv i museene...... 93 10.2 Mål for videreføring av reformen ...... 145 4.1.10 Foto i museene ...... 95 10.3 Det nasjonale museumsnettverket....146 2

10.4 Oppsummering av tiltak ...... 148 14.3 Det digitale museet...... 159 14.4 Museene og reiselivet ...... 160 11 Forvaltning ...... 149 14.5 Oppsummering av tiltak...... 160 11.1 Digital samlingsforvaltning ...... 149 14.6 ABM-utviklings rolle 11.2 Sikrings- og bevaringsforhold...... 150 i museumsfeltet...... 161 11.3 Oppsummering av tiltak ...... 151 15 Museumsbygg ...... 163 12 Forskning 15.1 Finansiering av museumsbygg...... 163 og kunnskapsutvikling...... 152 15.2 Tilskuddsordninger i Kultur- og 12.1 Kunnskapsbaserte museer...... 152 kirkedepartementet ...... 164 12.2 Mangfoldsperspektivet ...... 152 15.3 Store behov for investeringer ...... 165 12.3 Handlingsbåren kunnskap - 15.4 Bygnings- og arenautvikling ...... 165 immateriell kulturarv ...... 153 15.5 Oppsummering av tiltak...... 167 12.4 Kunst- og kulturminnekriminalitet - kriminalitetsforebygging ...... 154 16 Kulturmoms – merverdiavgift 12.5 Oppsummering av tiltak ...... 154 på kulturområdet ...... 168

13 Formidling...... 155 17 Økonomiske og administrative 13.1 Digital formidling ...... 156 konsekvenser ...... 170 13.2 Spesielle formidlingssatsinger...... 157 Vedlegg 13.3 Oppsummering av tiltak ...... 157 1 Seminarer og publikasjoner 14 Fornying...... 158 i tilknytning til museumsreformen....171 14.1 Utvikling av museene som organisasjoner ...... 158 14.2 De faglige museumsnettverkene...... 159 St.meld. nr. 49 (2008–2009)

Framtidas museum

Forvaltning, forskning, formidling, fornying

Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av 21. august 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 6 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum Del I Innledning og mål 8 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum 2008–2009 St.meld. nr. 49 9 Framtidas museum

1 Innledning

1.1 Bakgrunn delen av reformarbeidet, at det kan danne grunn­ lag for en videreføring av arbeidet for institusjo­ Sammen med arkiver og biblioteker utgjør muse­ nene i Kultur- og kirkedepartementets muse­ ene hoveddelen av vårt kollektive samfunnsmin­ umsnettverk. ne. Museenes hovedoppgave er å samle inn, for­ Stortinget ga sin tilslutning til abm-meldingen valte, forske i og formidle kunnskap om gjenstan­ i behandling 1. desember år 2000, jf. Innst. S. nr. der og andre materielle vitnesbyrd, enten de kom­ 46 (2000–2001). Abm-meldingen pekte på at det mer fra naturen eller er menneskeskapte. For å norske museumslandskapet var kjennetegnet av kunne ta frem kunnskapspotensialet i materielle mange små museer og mangelfull samordning. kulturuttrykk må museene legge vekt på å forstå Det var på dette tidspunktet registrert 800 museer gjenstandene i sin sammenheng. De må «leses» og samlinger fordelt på 700 administrative enhe­ og tolkes for å kunne forstås som uttrykk for men­ ter. Av disse mottok over 300 sentrale midler gjen­ neskelig kreativitet og aktivitet. nom ordninger under Kulturdepartementet, de Museene i Norge har hvert år ca. 10 millioner fleste under en tilskuddsordning forvaltet av fyl­ besøkende. Dette gir en besøksfrekvens per inn­ keskommunene. Et tilsvarende antall museer had- bygger på over to, noe som er relativt høyt i inter­ de utelukkende regional og/eller lokal finansier­ nasjonal sammenheng. Museene har over mange ing. Dette var i stor grad et selvgrodd museums­ år vist seg å ha en stabil besøksbase ved at ca. 43 landskap der private og lokale initiativ har stått prosent av befolkningen jevnlig besøker museer, bak. jf. Norsk kulturbarometer 2008. Hovedtiltaket i abm-meldingen var forslaget Gjennom siste halvdel av 1900-tallet økte antal­ om bedre strukturering av museumslandskapet. let museumsenheter betraktelig. Gjennomgåen­ Målet var en struktur der hvert fylke har et min­ de var museumslandskapet befolket med små in­ dre antall museer med en så sterk faglig og øko­ stitusjoner med begrensete ressurser både faglig nomisk plattform at de kan inngå i et nasjonalt og økonomisk. Samtidig representerer museums- museumsnettverk. Meldingen gikk grundig inn drift sammensatte og til dels kostbare oppgaver, på fordelene med regionale konsolideringer og som omfatter både å sikre og bevare samlingene nasjonalt nettverk. Det ble også foreslått en sam­ og å drive en kunnskapsbasert og dialogorientert ordning av kunstmuseer i Oslo-området. formidlingsaktivitet. Det kreves gode lokaler med Et operativt ansvar ble gitt til Norsk museums­ strenge krav til klimaforhold, brann- og tyverisik­ utvikling (fra 2003 ABM-utvikling) for å gjennom­ ring, og det er behov for variert spesialistkompe­ gå strukturen på museumsfeltet i samarbeid med tanse for å kunne ivareta forsknings- og formid­ fylkeskommunene. lingsoppgaver. Dette misforholdet mellom institu­ I tråd med nettverkstenkningen, slo abm-mel­ sjonenes faglige og økonomiske soliditet og kom­ dingen fast at det ikke var tjenlig å opprettholde pleksiteten i de museumsfaglige oppgavene var de ulike kategoriene tilskuddsordninger som da en av årsakene til at Kultur- og kirkedepartemen­ fantes. Museene var delt i nasjonale institusjoner, tet lanserte en omfattende museumsreform i St. knutepunktinstitusjoner og museer som fikk mid­ meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og ler over en generell tilskuddsordning. Målet var å oppleving, abm-meldingen. samle disse forvaltningsmessig for å få et dyna­ Arbeidet med reformen kom i gang i 2001, og misk samspill mellom alle museene med tilskudd denne meldingen gjør opp status for arbeidet. over det statlige kulturbudsjettet. Flere av konsolideringsprosessene er ikke av­ Abm-meldingen la videre opp til et delt finan­ sluttet, og meldingen gir ikke en fullstendig eva­ sieringsansvar mellom stat og region som hoved­ luering av alle sider ved reformarbeidet. Erfarin­ prinsipp. Det ble pekt på alternativet med direkte gene er likevel såpass omfattende, spesielt når statstilskudd der staten bidrar inntil 60 prosent og det gjelder den strukturelle og organisatoriske regionen med minst 40 prosent. 10 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

I sammenheng med strukturtiltaket ble det endringer på feltet når det gjelder formidling, også pekt på behov for kvalitativ utvikling av mu­ forskning, utvikling og forvaltning av samlingene, seumsfunksjoner som samlingsforvaltning, for­ organisasjon, administrasjon og økonomi, samt of­ midling og vedlikehold. Utfordringer ble også de­ fentlige tilskudd. I del II beskrives også status for finert innen museumsfaglige fokusområder som arbeidet med minoriteter og kulturelt mangfold kystkultur, industri og sørvisnæringer, økologi og (kap. 6), samiske museer (kap. 7) og andre depar­ miljøvern, handlingsbåren kunnskap, dessuten tementers aktivitet på museums- og kulturminne­ den flerkulturelle utfordringen. feltet (kap. 8). Meldingen skisserte en opptrapping i det stat­ Del III Tiltak behandles aktuelle utfordringer lige driftstilskuddet til museene på 202 mill. 1999­ med tilhørende vurderinger og tiltak. Mens muse­ kroner over en femårsperiode. Jf. omtale av drifts­ umsreformen har vært preget av strukturendrin­ tilskudd i kap. 5.7. ger, vil det i årene som kommer legges økt vekt på å utvikle museenes innhold og aktivitet. Et over­ ordnet perspektiv er museenes samfunnsrolle. 1.2 Sammendrag Museene skal være profilerte samfunnsinstitusjo­ ner. Det vil være en hovedmålsetting for det vide- Denne meldingen er strukturert i tre hoveddeler. re arbeidet å stimulere museene til solid faglig Del I Hovedmål beskriver bakgrunn og overord­ innsats i utøvelsen av samfunnsrollen. Institusjo­ nede mål for museumspolitikken. Det gjøres rede nene vil selv måtte ha hovedansvar for å styrke for mål, bakgrunn og gjennomføring av museums­ den faglige aktiviteten. De faglige nettverkene og reformen og mål for meldingen. fellestiltak vil være viktige verktøy i denne utvik­ Del II Status er en statusrapport for museums­ lingen og ABM-utvikling vil få et tydelig mandat sektoren. Kap. 3, 4 og 5 viser endringer og utvi­ for å medvirke til samordning, nytenking og kom­ klingstrekk i reformperioden både når det gjelder petanseheving. Sentrale områder for tiltak vil organisering og aktivitet for museene som mottar være bygnings- og arenautvikling, digitalisering, tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. En vi­ samlingsutvikling og forskning, samlingsforvalt­ suell framstilling på fylkesvise kart viser hvordan ning, formidling og kommunikasjon samt utvik­ museer har gått sammen i nye enheter. Hvert mu­ ling av museene som organisasjoner. seum beskrives med profil og nøkkeltall. Deretter Økonomiske og administrative konsekvenser presenteres de faglige museumsnettverkene. av meldingen blir presentert i kap. 17. Med utgangspunkt i den årlige museumsstatistik­ ken og innspill fra museene, gjøres det så rede for 2008–2009 St.meld. nr. 49 11 Framtidas museum

2 Mål

2.1 Museumsreformens mål auka aktivitet når det gjeld drifts- og vedlike­ haldoppgåver, dokumentasjon og bevaring, for­ I abm-meldingen ble det understreket at museene midling og undervisning for ulike aldersgrup­ må arbeide og fungere i et todelt perspektiv: de per, og det er eit mål å etablera kvalifiserte kon­ skal ha sitt primære nedslagsfelt i sine lokale og serveringstenester i kvart fylke. Det er naud­ regionale miljøer, samtidig som de skal inngå i et synt å oppgradera samiske museum og leggja til rette for museumstiltak for nasjonale minori­ nasjonalt museumsnettverk. I St.meld. nr. 48 tetar og innvandrargrupper og såleis prioritera (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, kultur­ den fleirkulturelle utfordringa.» (s. 178). meldingen, er intensjonen med museumsrefor­ men oppsummert på følgende måte: «Siktemålet er å få til ei institusjonell oppryd­ 2.2 Arbeidet med museumsreformen ding, slik at ein i kvart fylke vert sitjande att med eit mindre tal konsoliderte museum eller Det har vært nedlagt et omfattende arbeid fra mu­ museumsnettverk, dvs. einingar med ei så seene og forvaltningsaktørene for å oppnå den sterk fagleg og økonomisk plattform at dei på endringen i museumslandskapet vi ser i dag. Mu­ ein meiningsfull måte kan inngå i eit samla na­ seene har i hovedsak vist stor evne og vilje til om- sjonalt nettverk. Tanken er ikkje å sentralisera, stilling og nytenking. Et sentralt punkt i gjennom­ og det er lagt vekt på at lokale museum skal be­ føringen av reformen er dialogen mellom staten stå som formidlingsarenaer innanfor ein kon­ og øvrige forvaltningsnivåer. solidert fagleg og institusjonell struktur. Opp­ summert er dei retningsgjevande prinsippa å ABM-utvikling (før 2003 Norsk museumsut­ bevara og styrkja lokalt engasjement og delta- vikling) har vært den operative statlige aktøren i king i kulturvernet, å tryggja fagleg kompetan­ museumsreformen og har basert arbeidet på nær se på regionalt nivå og å samordna musea i eit kontakt med øvrige forvaltningsnivåer og med nasjonalt nettverk.» (s. 178). museumsmiljøene. Fra statlig side har det i arbeidet vært viktig å Fram til nå har institusjonene, med bistand fra fyl­ balansere reformens signaler med museenes selv­ keskommunene, ABM-utvikling og delvis også stendige ansvar for utviklingen. ABM-utvikling departementet, lagt ned et stort arbeid i å samor­ har derfor lagt vekt på seminarer og publikasjo­ ganisere en rekke museumsenheter til større og ner som gir både informasjon, konkrete råd og in­ mer slagkraftige enheter. I noen grad er det rett å spirasjon, jf. vedlegg 1. si at hovedpersepektivet har vært innrettet på de Det har også vært lagt vekt på å ha en god dia­ strukturelle og organisatoriske aspektene i muse­ log med Norges museumsforbund, flere semina­ umsreformen. rer har vært arrangert i samarbeid mellom Nor­ Samtidig er det på sin plass å understreke at det ges museumsforbund og ABM-utvikling. Muse­ primære målet med museumsreformen var å skape umsreformen har også vært et sentralt tema på sterkere museumsfaglige institusjoner som kan gå museumsforbundets årlige landsmøter. aktivt inn i de mange utfordringene i museenes ABM-utvikling har hvert år i perioden 2001– samfunnsrolle. Denne faglige dimensjonen ved re­ 2009 gjennomført fylkesvise kontaktmøter med del­ formen uttrykkes slik i kulturmeldingen: takelse fra museene, kommuner og fylkeskommu­ «Som lekk i restruktureringa av museumsland­ nen og i varirerende grad fylkespolitikere. I tillegg skapet tok abm-meldinga til orde for ei kvalita­ har ABM-utvikling vært tilgjengelig og deltatt i mø­ tiv oppgradering over eit breitt felt. Det skal ter og seminarer for å drive prosesser framover. leggjast vekt på å opparbeida spesiell hand­ Fylkesmøtene har gjennomgått en utvikling i re­ verkskompetanse for vedlikehald av vernever­ formperioden. I oppstarten bar de preg av brede dige bygningar og teknisk-industrielle kultur­ møter med svært mange aktører, med stort behov minne, å utvikla tiltak for standardheving og for basisinformasjon om innhold i stortingsmeldin­ 12 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum ger og -proposisjoner. Det var ikke minst behov for og framdrift i museumsreformen. En viktig del av klargjøring av kravene til en konsolidering, der sig­ innspillene har vært fylkeskommunenes forslag nalene om lovregulert organisasjonsform, ett styre til hvilke museer og prosesser som skulle priorite­ og én direktør ble understreket. Etter hvert ble re­ res med nye stimuleringsmidler i statsbudsjettet. formen tydeligere, aktørene mer bevisste, og tenk­ Som ledd i forberedelsen til forslag til statsbud­ ningen endret seg fra «hvorfor» i retning av «med sjett har ABM-utvikling hvert år med utgangs­ hvem» og «hvordan». I denne fasen har det vært punkt i fylkeskommunenes innspill utarbeidet et mye dialog om økonomisk stimulering, juridiske notat til Kultur- og kirkedepartementet, med en spørsmål, organisasjonsutvikling og endringskom­ omtale av situasjonen i hvert fylke, oversikt over petanse. fylkeskommunenes prioriteringer, samt ABM-ut­ ABM-utvikling har i dialogen lagt vekt på å ba­ vikling egne vurderinger og prioriteringer. lansere de ulike elementene reformen består av og I november 2008 i brev fra Kultur- og kirkede­ poengtere reformens strukturelle grep som et verk­ partementet ble alle fylkeskommunene bedt om tøy for faglig utvikling. I reformens senere fase har en kortfattet framstilling av arbeidet med muse­ det faglige innholdet blitt vektlagt i enda sterkere umsreformen. Informasjonen gir inntrykk av stor grad, med god respons og økende grad av disku­ variasjon. Fem av 19 fylkeskommuner har utarbei­ sjon om museenes samfunnsrolle og relasjon til pu­ det økonomiske avtaler med kommunene, og blikum. seks fylkeskommuner har en form for avtale di­ Et ledd i arbeidet med museumsreformen har rekte med museene. vært utviklingen av nasjonale museumsnettverk 12 fylkeskommuner oppnevner styremedlem­ som beskrevet i kulturmeldingen: «Staten vil leggja mer til museene, noen fylkeskommuner oppnev­ til rette for nettverksorganisering av ei rad ulike mu­ ner kun til enkelte museer, to fylkeskommuner seumsfunksjonar ved ulike museum over heile lan­ har på prinsipielt grunnlag konkludert med ikke å det». Etableringen av nettverk skjer på bakgrunn av ville oppnevne styremedlemmer til museene. innspill fra museene i dialog med ABM-utvikling, Fylkeskommunenes tilbakemeldinger gir i li­ og i dag er det inngått avtaler med 24 museer om ten grad holdepunkter for at reformen har bidratt nettverksansvar på ulike områder. ABM-utvikling til økende abm-samarbeid. Det samme kan sies arrangerer årlige møter med de ansvarlige musee­ om museenes forhold til kulturminneforvaltnin­ ne samlet, for utveksling av erfaringer og diskusjon gen, selv om det her er noe mer signaler av økt om veien videre. Jf. omtale av nettverkene i kap. rolle og samarbeid, særlig innen håndverk og 3.21. bygningsvern. Status for museumsplaner er varierende. Det synes imidlertid som at arbeidet med struktur har Fylkeskommunenes rolle bidratt til stor aktivitet i flere av fylkeskommune­ Fram til 2004 forvaltet fylkeskommunene både ne, noe som også kommer til uttrykk i utforming egne midler samt den statlige tilskuddsordningen av nye museumsplaner. til museene. Forvaltningen var forankret i fylkes­ Museumsreformens strukturelle grep har i li­ vise museumsplaner, der både struktur og inn- ten grad berørt museer under andre departemen­ hold i museumsutviklingen ble omtalt og vurdert. ter enn Kultur- og kirkedepartementet (universi­ Omleggingen av den statlige tilskuddsordningen i tets- og etatsmuseene). Imidlertid er alle museer, statsbudsjettet i 2004, der statens driftsmidler for­ uavhengig av forvaltningsmessig kontaktpunkt, deles direkte fra Kultur- og kirkedepartementet til invitert til å ta del i de nasjonale museumsnettver­ det enkelte museum, bidro imidlertid til en for­ kene, og flere er aktive deltakere. skyvning av tyngdepunktet fra fylkene til staten, med en tydeligere nasjonal museumspolitikk. I lys av dette har ABM-utvikling lagt sterk vekt 2.3 Mål for videre utvikling av på å forankre reformarbeidet i fylkeskommunene, museumssektoren som en nødvendig regional drivkraft i prosessene for konsolidering. Samlet har fylkeskommunene Regjeringa vil realisere kulturløftet gjennom en vært sentrale i gjennomføringen, og flere har også opptrapping av kultursatsingen til en prosent av stilt midler og ressurser til rådighet for å sikre statsbudsjettet innen 2014. gode prosesser underveis. Målet med denne meldingen, er å legge til ret­ Hvert år har fylkeskommunene levert skriftli­ te for å styrke den faglige dimensjonen i de enhe­ ge innspill til ABM-utvikling med omtale av status tene som nå inngår i det nasjonale museums­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 13 Framtidas museum nettverket. Deler av det økonomiske grunnlaget 2.4 Andre dokumenter er allerede på plass. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide Brosjyren «Museumsreformen – konsoliderte en­ organisasjoner prioriteres. Museene skal bli i be­ heter og nasjonale nettverk» ble utgitt av Norsk dre stand til å utvikle seg som profilerte sam­ Museumsutvikling i 2001 for å formidle hoved­ funnsinstitusjoner. punktene i abm-meldingen. Sentrale punkter ble Departementet vil i det videre arbeidet legge utdypet og det ble skissert en stillingsramme for til rette for at museene kan styrke sine faglige pro- en konsolidert enhet på minimum 8-10 stillinger. filer. Her er det viktig at det settes i gang tiltak St.meld. nr 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram som sikrer faglig utvikling over hele aktivitetsfel­ mot 2014, kalt kulturmeldingen, videreførte og ut­ tet, likevel uten at det legges opp til at alt er like dypet signalene i abm-meldingen. Meldingen vars­ viktig og at alle tiltak skal skje samtidig. I et kul­ let den kommende finansieringsordningen der alle turpolitisk perspektiv er det viktig å skape ramme­ museene med statstilskudd blir samlet på en bud­ vilkår som stimulerer museene til faglig solid inn­ sjettpost fra 2004. Planene for Nasjonalmuseet for sats i utøvelsen av deres samfunnsrolle. kunst ble utdypet og planer for et landsdekkende formidlingsnettverk for kunst ble presentert. Følgende hovedmål foreslås for museumssekto­ ABM-utvikling ble evaluert i 2008 av Direkto­ ren: ratet for forvaltning og ikt (DIFI) på oppdrag fra Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres Kultur- og kirkedepartementet (DIFI rapport og bevares best mulig for ettertiden og gjøres til­ 2008:9). Når det gjelder museumsreformen, viste gjengelig for publikum og for forskning. Viktige evalueringen at et flertall av de lokale og regiona­ delmål vil være gode sikrings- og bevaringsforhold le informantene fra museumssektoren er fornøyd samt prioritering og koordinering av samlingene. med hvordan ABM-utvikling har bidratt i gjen­ Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling nomføringen av museumsreformen. ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for De årlige budsjettproposisjonene fra Kultur­ innsamling, dokumentasjon og formidling. Et del­ og kirkedepartementet etter abm-meldingen har mål vil være økt forskningssamarbeid, både i mu­ gitt oppdatert status i konsolideringsarbeidet og seumsnettverket og mellom museene og forsk­ føringer for videre reformarbeid, samt en fyldig ningsmiljøer i kunnskapssektoren. rapport fra ABM-utvikling om den faglige utviklin­ Formidling: Museene skal nå publikum med gen på museumsfeltet. kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for Følgende stortingsmeldinger har relevans for alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for museumsfeltet: ulike grupper og aktuell formidling som fremmer – St.meld. nr. 15 (2000–2001) Nasjonale minorite­ kritisk refleksjon og skapende innsikt. tar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking kvener, rom, romanifolket og skogfinnar (Kom­ og profesjonalisering, skal museene være oppdater­ munal- og regionaldepartementet) te og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, være so­ – St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kultur­ lide institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et minner (Miljøverndepartementet) delmål vil være å utvikle digital forvaltning og for­ – St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring midling. (Kultur- og kirkedepartementet) – St.meld. nr. 17 (2005–2006) 2008 som marke­ Det understrekes at institusjonene selv må bære ringsår for kulturelt mangfold (Kultur- og kirke­ hovedansvaret for å styrke den interne faglige akti­ departementet) viteten. Fra statlig side vil det bli lagt spesiell vekt – St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale. Uni­ på tiltak som styrker samarbeid mellom institusjo­ versitetsmuseene (Kunnskapsdepartementet) nene, mellom det nasjonale museumsnettverket og – St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi museer utenfor dette nettverket og på fellestiltak, for digital bevaring og formidling av kulturarv blant annet innenfor digitalisering, som ikke kan lø­ (Kultur- og kirkedepartementet) ses innenfor enkeltinstitusjoner. ABM-utvikling vil få et tydelig mandat i gjennomføringen av dette ar­ beidet. 14 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum Del II Status 16 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Figur 3.1 Det nasjonale museumsnettverket per august 2009. Kartet viser 85 enheter med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. 2008–2009 St.meld. nr. 49 17 Framtidas museum

3 Det nasjonale museumsnettverket

Museer i Norge leverer hvert år statistikk til utgangspunkt i museenes egne tilbakemeldinger i ABM-utvikling og Statistisk sentralbyrå. forbindelse med meldingsarbeidet og inkluderer Den følgende statusbeskrivelsen i kapittel 3, 4 en kartfesting av museenes arenaer. Kartfestingen og 5, tar utgangspunkt i statistikken som er levert vises her med en landsoversikt (figur 3.1) samt fyl­ fra de museene som mottar driftstilskudd fra Kul­ kesvis oversikt over museer med tilhørende arena­ tur- og kirkedepartementet. Dette er museene er (jf. fig. 3.2–3.21). Det er foretatt mindre justerin­ som nå mottar tilskudd under kap. 328, post 70 ger av enkelte beskrivelser for å få en tilnærmet Det nasjonale museumsnettverket i statsbudsjettet, ensartet framstilling av omfang og detaljering. Det Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på varierer hva museene har definert som «Tidligere kap. 322, post 73, samt Jødisk museum i Oslo og museer som inngår i den konsoliderte enheten» Norsk Skogfinsk Museum på kap. 328, post 78. og «Øvrige formidlingsarenaer», blant annet fordi Dette materialet er analysert slik det er levert i lø­ konsolideringsprosesser har vært gjennomført i pet av reformperioden (2002–2008) for å vise tren­ flere etapper. Det presiseres at kartene er ment å der i utviklingen av museene. være illustrasjoner over museumsnettverket. Statistikken er i all hovedsak kvantitativ og Unøyaktigheter kan forekomme. derfor begrenset i forhold til museenes erfaringer Oversikten gir en framstilling av 85 museer med museumsreformen. Departementet innhen­ med driftstilskudd fra Kultur- og kirkedeparte­ tet derfor informasjon i form av et høringsbrev i mentet, et antall som er resultatet av de omfatten­ november 2008 til de 99 museene som mottok til­ de konsolideringsprosessene som har vært gjen­ skudd fra Kultur- og kirkedepartementet på dette nomført i reformperioden. Tallet vil reduseres yt­ tidspunktet (jf. omtale av populasjonen over, post terligere etter sluttføring av pågående og framtidi­ 70 hadde da 96 tilskuddsmottakere). Svarprosen­ ge prosesser. De 85 museumsenhetene består ten var 100. Svarene er sammenholdt med muse­ samlet av over 300 tidligere selvstendige museer umsstatistikken og utgjør grunnlag for statusrap­ og nærmere 400 formidlingsarenaer, noe som gir porten. et bilde av et museumsnettverk som har integrert I det følgende gis en oversikt og beskrivelse av arenaer og aktiviteter på et bredt grunnlag både museene med driftstilskudd fra Kultur- og kirkede­ nasjonalt, regionalt og lokalt. partementet. Omtale og oversikt over arenaer tar 18 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.1 Østfold

Figur 3.2 Museumsnettverket i Østfold.

I Østfold er det skrevet intensjonsavtale om å kon­ knyttet til kultur- og naturhistorie i Østfold. Muse- solidere Østfoldmuseet, Halden historiske Sam- et består blant annet av tre friluftsmuseer med til­ linger og Fredrikstad Museum i den nye enheten flyttede bygninger som utgjør store visningsan­ Østfoldmuseene fra 1. januar 2010. legg. Kanalmuseet har både en stor innendørsut­ stilling og formidler historie knyttet til vassdraget og naturområdene rundt museet. I tillegg forval­ Østfoldmuseet ter Østfoldmuseet enkelte arenaer som ikke er til­ Tidligere selvstendige museer som inngår i den gjengelige for publikum. konsoliderte enheten: – Folkenborg Museum – Haldenvassdragets Kanalmuseum Nøkkeltall 2008 Østfoldmuseet – Kystmuseet Hvaler Besøk 42 821 – Moss by- og industrimuseum – Borgarsyssel museum Gjenstander 34 842 – Museumstjenesten i Østfold Kulturhistoriske bygninger 54 – Østfold fylkes billedgalleri Årsverk, fast ansatte 27,5 Årsverk totalt 36,1 Østfoldmuseet arbeider med å samordne innsam­ Totale driftsinntekter (i 1000) 29 445 ling, dokumentasjon, forskning og formidling Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 14 802 2008–2009 St.meld. nr. 49 19 Framtidas museum

Fredrikstad Museum deriet. Halden historiske Samlinger forvalter Nor­ Formidlingsarenaer som inngår: ges best bevarte barokkscene, Fredrikshald Tea­ – Elingaard Museum ter. – Isegran – Maritime utstillinger – Kongsten Fort Nøkkeltall 2008 Halden historiske Samlinger

Fredrikstad Museum er et museum med kunst­ Besøk 35 451 og kulturhistoriske samlinger knyttet til historis­ Gjenstander 30 468 ke steder i Fredrikstad-området. Sentralt for mu­ Kulturhistoriske bygninger 18 seet er formidling av maritim historie og historie Årsverk, fast ansatte 8,8 knyttet til forsvar og festningsverk. Det skjer sær­ lig gjennom utstillinger på Kongsten og Isegran Årsverk totalt 10,8 Fort. Museet presenterer også herregårdskultur Totale driftsinntekter (i 1000) 11 432 gjennom Elingaard Herregård. Administrasjonen Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 321 for Fredrikstad Museum holder til i Tøihuset i Fredrikstad, sammen med flere andre kulturinsti­ tusjoner. Fredrikstad Museum er hovedansvarlig Punkt Ø museum i faglig museumsnettverk for herregår­ der. Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: – Galleri F15 Nøkkeltall 2008 Fredrikstad Museum Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Besøk 28 714 – Momentum Kunsthall Gjenstander 23 305 Kulturhistoriske bygninger 16 Punkt Ø er fylkesgalleri for Østfold med hoveda­ Årsverk, fast ansatte 10,7 renaene Galleri F15 og Momentum Kunsthall i Årsverk totalt 14,7 Moss. Galleriet legger vekt på å fremme kunn­ skap om og forståelse for norsk og internasjonal Totale driftsinntekter (i 1000) 10 614 kunst. Punkt Ø har utelukkende temporære pro­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 931 sjekter, ikke faste samlinger, hovedsakelig knyttet til samtidskunst. Punkt Ø legger vekt på å bruke arkitektur og design som finnes i fylket som ut­ Halden historiske Samlinger gangspunkt for store og små stedsrelaterte arran­ Formidlingsarenaer som inngår: gementer. Punkt Ø arrangerer Momentum – nor- – Bergtunet disk biennale for samtidskunst. – Fredrikshald teater – Kulissemagasinet Nøkkeltall 2008 Punkt Ø – Rød Herregård – Fredriksten festning Besøk 43 203 – Bomuldspinderiet Gjenstander 8 Kulturhistoriske bygninger 1 Halden historiske Samlinger forvalter og formid­ Årsverk, fast ansatte 8,6 ler kulturhistorie i Halden-distriktet. Museet fav­ ner tematisk vidt og legger blant annet vekt på å Årsverk totalt 9,8 presentere herregårdskultur gjennom Rød Herre­ Totale driftsinntekter (i 1000) 15 137 gård, by- og forsvarshistorie gjennom Fredriksten Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 8 999 festning og industrihistorie gjennom Bomuldspin­ 20 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.2 Akershus

Figur 3.3 Museumsnettverket i Akershus. Mjøssamlingene ved Minnesund (23) inngår i Mjøsmuseet i Oppland, jf. kap. 3.5.

Akershusmuseet – Urskog-Hølandsbanen «Tertitten» Akershusmuseet ble etablert 1. januar 2009 ved – Lommedalsbanen en konsolidering av Akershus fylkesmuseum og – Ullensaker museum Fetsund Lenser. Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Fløtingsmuseum, tømmersorteringsanlegg i konsoliderte enheten: vann, slepe- og varpebåter – Akershus fylkesmuseum –Kulturringen – Fetsund Lenser – Nordre Øyern Naturinformasjonssenter – Asker museum, Valstad samlinger – Soot-brakka arbeiderbolig – Aurskog-Høland bygdetun – Gamle Hvam museum Akershusmuseet arbeider for å ivareta den histo­ – Hurdal Historielags Samlinger riske dimensjonen i endringsprosessene i fylket. – Linderud gård Museet arbeider også for å styrke det lokale enga­ – Lørenskog bygdemuseum sjementet for historie og kulturminnevern. Muse- – Nes Samlinger, Stein skole et har femten avdelinger og favner over et bredt – Rælingen bygdetun virkefelt med bygdetun, tømmerfløtingsindustri – Skedsmo bygdemuseum og generell kulturhistorie. Andre viktige felt er landbruk og hagekultur, kunstnerhjem, flyplass­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 21 Framtidas museum historie knyttet til militærhistorien og bygdehisto­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: rie, trelastaristokratiet og jernbanehistorie. Muse- – Tegneseriemuseet i Norge et er ansvarlig for fotobevaring og privatarkiv i – Fredrik Stabell og Avistegnernes hus Akershus. – Vollen (trebåtutstilling) Fetsund Lenser er et teknisk industrielt kul­ turminne, fløtingsmuseum og natursenter som Follo museum er et friluftsmuseum og arbeider i består av 2,5 km fredet tømmersorteringsanlegg i krysningspunktene mellom kystkultur i Akers­ vann, 25 bygninger på land (hvorav 20 er fredet) hus, jordbrukshistorie fra steinalderen til våre da­ og Nordre Øyeren Naturinformasjonssenter. ger og modernitet, urbanitet og samtid. Jord­ brukshistorien er sentral for lokalmiljøet, og mu­ seet legger særlig vekt på å fremstille den påvirk­ Nøkkeltall 2008 Akershusmuseet ningen Norges Landbrukshøgskole (nå Universi­ tetet for miljø- og biovitenskap) har hatt i Besøk 150 000 regionen. Museet arbeider med dokumentasjon Gjenstander 39 351 av kystkulturen i Akershus og forvalter en rekke Kulturhistoriske bygninger 151 trebåter fra forrige århundre. Årsverk, fast ansatte 37 Årsverk totalt 67 Totale driftsinntekter (i 1000) 37 513 Nøkkeltall 2008 Follo museum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 12 888 Besøk 19 900 Gjenstander 26 160 Kulturhistoriske bygninger 32 Eidsvoll 1814 Årsverk, fast ansatte 5,5 Eidsvoll 1814 og Norsk Folkemuseum (Oslo) er Årsverk totalt 8,2 konsolidert fra 1. juli 2009. Totale driftsinntekter (i 1000) 5 192 Eidsvoll 1814 forvalter Eidsvollbygningen som Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 994 nasjonalmonument, formidler historien om 1814 og viser den videre utviklingen i norsk politisk histo­ rie. Frem mot 2014 vil Eidsvoll 1814 særlig satse på å skape interesse og engasjement for demokratiets Henie Onstad kunstsenter utfordringer i vår tid gjennom visjonen «Ved Eids­ Henie Onstad kunstsenter ble etablert gjennom voll 1814 skal historien utfordre samtiden». en gave fra Sonja Henie og Niels Onstad som be­ stod av bygget, en kunstsamling og et driftsfond. Bygget er senere utvidet med to saler og det er Nøkkeltall 2008 Eidsvoll 1814 etablert en utescene i skulpturparken. Virksom­ heten er konsentrert om utstillinger med norsk Besøk 46 954 og internasjonal modernisme og samtidskunst, Gjenstander 6 065 tverrkunstneriske aktiviteter og formidling, pre­ Kulturhistoriske bygninger 4 sentasjon og forvaltning av egen kunstsamling, Årsverk, fast ansatte 10,4 Sonja Henies premiesamling og dokumentasjons­ Årsverk totalt 19,3 arkiv. Totale driftsinntekter (i 1000) 16 263 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 514 Nøkkeltall 2008 Henie Onstad kunstsenter

Besøk 73 000 Follo museum Gjenstander 4 000 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Kulturhistoriske bygninger 1 konsoliderte enheten: Årsverk, fast ansatte 17,2 – Stiftelsen Follo museum Årsverk totalt 18,1 – Roald Amundsens hjem Uranienborg Totale driftsinntekter (i 1000) 30 835 – Son Kystkultursenter Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 8 730 22 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.3 Oslo

Figur 3.4 Museumsnettverket i Oslo.

Oslo Museum nekunst. Museet satser særlig på formidling av Tidligere selvstendige museer som inngår i den samtid og nær fortid i Oslos utvikling, urbane en­ konsoliderte enheten: dringsprosesser og minoriteter og marginaliserte – Internasjonalt kultursenter og museum (IKM) grupper. – Oslo bymuseum – Teatermuseet i Oslo Nøkkeltall 2008 Oslo Museum

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Besøk 89 932 – Sagveien 8 (leilighet fra 1860) Gjenstander 26 646 – Tøyengata 38b (leilighet fra 1890) Kulturhistoriske bygninger 0 Årsverk, fast ansatte 28,1 Museet er et kulturhistorisk museum som arbei­ der med formidling av kunnskap om Oslo bys his­ Årsverk totalt 36,7 torie og utvikling, innbyggernes liv og livsvilkår Totale driftsinntekter (i 1000) 28 696 gjennom tidene, det flerkulturelle samfunn og inn­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 797 vandring til Norge, bykultur, teaterhistorie og sce­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 23 Framtidas museum

Jødisk museum i Oslo knytning til Norge. Nasjonalmuseet skal i tillegg Jødisk museum i Oslo holder til i deler av den for­ samle andre sentrale internasjonale verk. Museet henværende synagogen i Calmeyers gate 15. Mu­ skal gjøre sine samlinger, arkiver og kompetanse seets mål er dokumentasjon, forskning og formid­ tilgjengelige for et mangfold av målgrupper i hele ling av kunnskap om jødisk kultur, tradisjon og Norge og utlandet. Nasjonalmuseet skal være det historie. Museet arbeider for å skape ny innsikt nasjonale museumsnettverkets drivende kraft, og forståelse og på den måten motvirke gamle kompetansesenter og inspirator. I tillegg skal mu­ myter, stereotypier og fordommer. Museet har fo­ seet spille en aktiv rolle i de internasjonale muse­ kus på mange perspektiver i det jødiske liv og be­ umsnettverkene. lyser hvordan det har vært, og fortsatt er, å leve som jøde i Norge. Museet skal legge grunnen for Nøkkeltall 2008 Nasjonalmuseet for kunst, en møteplass der mangfoldet i jødisk kulturarv arkitektur og design ivaretas og formidles til storsamfunnet. Gjennom undervisning gir museet et tilbud til storsamfun­ Besøk 530 107 nets barn og ungdom om å lære om jødisk kultur, Gjenstander 164 858 religion og historie. Museet fungerer også som Kulturhistoriske bygninger 0 kulturhus med kulturarrangement som teater, Årsverk, fast ansatte 131 konserter, filmkvelder og foredrag. Årsverk totalt 152,4 Totale driftsinntekter (i 1000) 246 923 Nøkkeltall 2008 Jødisk museum i Oslo Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 233 589 Besøk 3 592 Gjenstander 400 Kulturhistoriske bygninger 0 Norsk Folkemuseum Årsverk, fast ansatte 2,0 Eidsvoll 1814 (Akershus) og Norsk Folkemuseum Årsverk totalt 4,0 er konsolidert fra 1. juli 2009. Tidligere selvstendige museer som inngår i Totale driftsinntekter (i 1000) 7 121 den konsoliderte enheten: Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 341 – Bogstad gård – Ibsenmuseet – Norsk farmasihistorisk museum Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og – Bygdø Kongsgård design – Eidsvoll 1814 (se omtale under Akershus) Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: Norsk Folkemuseum er et kulturhistorisk muse­ – Kunstindustrimuseet i Oslo um med landsdekkende samlinger. Museet har – Museet for samtidskunst som overordnet mål å fremme kunnskap, forståel­ – Nasjonalgalleriet se og toleranse gjennom historisk og kulturelt – Norsk arkitekturmuseum mangfold, og har som formål å samle, dokumente­ re, bevare, forske og formidle bygninger og gjen­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: stander som belyser liv og livsvilkår i Norge og – Kunsthallen, Tullinløkka Sameland (Sapmi), fortrinnsvis fra tiden etter 1500. Museets samlinger omfatter antikvariske Nasjonalmuseets hovedoppgaver er å samle, beva­ bygninger, gjenstander, fotografier, arkivalia, film re, forske på, vise og formidle kunst, arkitektur og og lydopptak. Museet arbeider med å bygge opp design i overensstemmelse med høy faglig stan­ en bestand av bevaringsverdige norske husdyrra­ dard. Museet skal gjennom dette stimulere til økt ser. Museets friluftsmuseum viser by- og bygde­ forståelse for og kunnskap om kunst, arkitektur kultur i Norge. Basisutstillingene viser folke­ og design. Nasjonalmuseet skal ha den mest re­ kunst, drakt- og klesskikk, kirkekunst i Norge, sa­ presentative samlingen av historiske og samtidige misk kultur fram til i dag og historisk leketøy. verk innen kunst, arkitektur og design med til­ 24 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Norsk Folkemuseum Norsk Sjøfartsmuseum Formidlingsarenaer som inngår: Besøk 388 527 –Båthall Gjenstander 215 871 – Gjøahavn museumshavn Kulturhistoriske bygninger 169 – Skonnerten Svanen Årsverk, fast ansatte 114,6 – Hardangerjakten/polarskuta «Gjøa» Årsverk totalt 147,5 Totale driftsinntekter (i 1000) 115 982 Norsk Sjøfartsmuseum er et landsdekkende mu­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 70 832 seum for norsk sjøfartshistorie, kystkultur og båt­ byggings- og båtbrukstradisjoner. Museet er dessuten regionalt undervannsarkeologisk kom­ petansesenter for de ti fylkene på Østlandet og Norsk Teknisk Museum Sørlandet, og forvalter Statens eiendomsrett til Norsk Teknisk Museums samling har hovedvekt skipsfunn fra før 1900 i hele dette området. Muse- på teknisk, naturvitenskaplig, medisinsk og indus­ et legger vekt på forskning og forskningsbasert triell kulturarv. Museet er både et historisk muse­ formidling. I den faste stillingsmassen er det åtte um og et samtidsmuseum og belyser utviklingen vitenskapelige stillinger. Fem av disse stillingene innenfor teknikk, vitenskap, industri og medisin er besatt av arkeologer, de øvrige av historikere/ fra et samfunnsmessig perspektiv. Norsk Teknisk kulturhistorikere. Museet er hovedansvarlig mu­ Museum ble etablert i 1914 og har landsomfatten­ seum i faglig museumsnettverk for sjøfart. de ansvar for områdene teknologi, industri, natur­ vitenskap og medisin. Museet rommer også Na­ sjonalt medisinsk museum og det regionale Viten­ Nøkkeltall 2008 Norsk Sjøfartsmuseum senteret for Østlandet. Museet er hovedansvarlig Besøk 58 368 museum i faglig museumsnettverk for teknologi­ og industrihistorie. Gjenstander 56 337 Kulturhistoriske bygninger 3 Årsverk, fast ansatte 21,0 Nøkkeltall 2008 Norsk Teknisk Museum Årsverk totalt 38,0 Besøk 207 548 Totale driftsinntekter (i 1000) 33 196 Gjenstander 56 583 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 226 Kulturhistoriske bygninger 0 Årsverk, fast ansatte 45,5 Årsverk totalt 52,0 Totale driftsinntekter (i 1000) 48 070 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 23 874 2008–2009 St.meld. nr. 49 25 Framtidas museum

3.4 Hedmark

Figur 3.5 Museumsnettverket i Hedmark.

Nordøsterdalsmuseet, Norsk Skogmuseum, – Finnetunet Domkirkeodden, Glomdalsmuseet og Kvinnemu­ – Gruetunet seet – Museene i Glåmdal har gjort styrevedtak – Norsk Skogfinsk Museum hvor de slutter seg til en avtale om å etablere Hed­ mark fylkesmuseum AS. Den nye enheten skal Øvrige formidlingsarenaer som inngår: være i drift fra 1. januar 2010. – Austmarka Historielag – Åsnes Finnskog Historielag

Norsk Skogfinsk Museum Norsk Skogfinsk Museum er et frittstående, na­ Tidligere selvstendige museer som inngår i den sjonalt museum for skogfinsk kultur i Norge. konsoliderte enheten: Skogfinsk bosetting finnes i større eller mindre 26 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum grad i 40 kommuner i fylkene Hedmark, Oppland, Nordøsterdalsmuseet er et regionalt friluftsmuse­ Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Telemark. um for seks kommuner (Rendalen, Alvdal, Foll­ Norsk Skogfinsk Museum arbeider med innsam­ dal, Tynset, Tolga og Os) med totalt tolv avdelin­ ling, dokumentasjon, forskning og formidling ger. Museet forvalter til sammen et hundretalls knyttet til skogfinsk kultur i Norge gjennom tide- hus og anlegg fordelt på over tretti steder. I tillegg ne. Museet forvalter en rekke antikvariske bygg har museet en rekke gjenstander, foto, dokumen­ og andre kulturminner, gjenstandssamlinger og tasjonsmateriale og arkivalia. Museets hovedopp­ arkiv/fotoarkiv knyttet til skogfinsk kultur. Muse- gave er å dokumentere samfunnet omkring fjell­ et arbeider aktivt for å fremme samarbeid lokalt, bygda, bergverk/gruve, lokal kulturell aktivitet nasjonalt og internasjonalt. og utvikling av lokalsamfunnet. Museet legger vekt på samvirke med lokalsamfunn og engasjerte enkeltpersoner. Aukrustsenteret er særskilt viktig Nøkkeltall 2008 Norsk Skogfinsk Museum for reiselivet i regionen. Besøk 9 708 Gjenstander 28 316 Nøkkeltall 2008 Nordøsterdalsmuseet Kulturhistoriske bygninger 144 Årsverk, fast ansatte 3,1 Besøk 51 680 Årsverk totalt 3,8 Gjenstander 25 833 Totale driftsinntekter (i 1000) 2 862 Kulturhistoriske bygninger 154 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 043 Årsverk, fast ansatte 8,4 Årsverk totalt 9,6 Totale driftsinntekter (i 1000) 7 018 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 327 Nordøsterdalsmuseet Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: – Alvdal Museum Norsk Skogmuseum – Aukrustsenteret Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Dølmotunet konsoliderte enheten: – Folldal Bygdetun – Norsk Skogbruksmuseum – Oddentunet – Klevfos Industrimuseum – Okkupasjonssamlinga – Rendalen Bygdemuseum/Bullmuseet Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Tylldalen Bygdetun – Sørlistøa Fløtemuseum – Tynset Bygdemuseum – Fløterbåten Trysil-Knut

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Norsk Skogmuseum er et museum med landsdek­ – Arbeiderleiligheten kende ansvar for å utbre kunnskap om skog og ut- – Bjørgan prestegård mark, inkludert jakt, fangst og fiske, og foredling –Egg av trevirke. Museet skal drive forskning, samle og – Gamle Berger skole konservere kulturhistorisk og naturhistorisk ma­ – Gruvemuseet teriale, og formidle kunnskap gjennom utstillin­ – Husantunet ger, publikasjoner, undervisning og annen infor­ – Kvern i Kvita masjon. – Narbuvoll skole –Kvernhus – Lovise hytte – Museumssenteret Ramsmoen – Os Museum – Saga i Mellomsbekken – Streitlien Uppigard 2008–2009 St.meld. nr. 49 27 Framtidas museum

Glomdalsmuseet Nøkkeltall 2008 Norsk Skogmuseum Tidligere selvstendige museer som inngår i den Besøk 111 427 konsoliderte enheten: Gjenstander 16 543 – Glomdalsmuseet – Museumssenteret i Trysil/Engerdal Kulturhistoriske bygninger 58 Årsverk, fast ansatte 32,0 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Årsverk totalt 42,0 – Fløteranlegg Støa kanal Totale driftsinntekter (i 1000) 29 362 – Fløterkoie Røskjota Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 13 887 – Fløterkoie Stenbekken – Fløterkoie Engeroset

Domkirkeodden Glomdalsmuseet åpnet i 1911 som regionsmu­ seum for Østerdalen og Solør. Tradisjonelt har Tidligere selvstendige museer som inngår i den museets hovedoppgaver vært knyttet til førindus­ konsoliderte enheten: trielt landbruk, bygge- og boskikk, folkekunst, so­ – Hedmarksmuseet sialhistorie, håndverk og ervervsliv, medisinsk – Norsk Utvandrermuseum og Forskningssen­ historie og forsvarshistorie i regionen. De senere ter år er museets faglige profil endret, slik at kulturelt – Prøysenhuset mangfold er blitt en av hovedoppgavene. Denne virksomheten omfatter tater/romanifolket, sørsa­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: mer, skogfinner og nyere tids innvandring til Hed­ – Kirsten Flagstadmuseet mark. Kulturelt mangfold synliggjøres i det meste – Vernebygget Hamardomen av museets virksomhet. Museet har regionfunk­ – Storhamarlåven sjon for Sør-Østerdal og yter bistand til mindre – Prøysenstua museer i museumsfaglige spørsmål og overfor – Utvandrerkirken kommuner og privatpersoner i kulturvernspørs­ mål. Stiftelsen Domkirkeodden er Hamar-regionens kulturhistoriske museumsstiftelse med fire muse­ er og fem fellesavdelinger. Museet arbeider både Nøkkeltall 2008 Glomdalsmuseet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hovedfo­ kus for museets virksomhet ligger dels på middel­ Besøk 39 487 alderens og den etterreformatoriske tids kultur­ Gjenstander 39 272 historie, dels på norsk utvandringshistorie og his­ Kulturhistoriske bygninger 93 torien om og arven fra Kristen Flagstad og Alf Årsverk, fast ansatte 19,2 Prøysen. Bevaringsavdelingen har ansvar for kul­ Årsverk totalt 28,3 turhistorisk konservering i alle museene i Hed­ Totale driftsinntekter (i 1000) 18 236 mark, og fotoavdelingen har et tilsvarende fylkes­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 458 ansvar.

Nøkkeltall 2008 Domkirkeodden Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal Besøk 62 359 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Gjenstander 50 545 konsoliderte enheten: – Kvinnemuseet på Rolighed Kulturhistoriske bygninger 77 – Kongsvingermuseene Årsverk, fast ansatte 29,5 Årsverk totalt 39,6 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Totale driftsinntekter (i 1000) 24 715 – Bymuseet i Aamodt-gården Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 8 403 – Skolemuseet på Skinnarbøl – Odalstunet på Skarnes – Skolemuseet/Sigurd Hoels barndomshjem – Nordset sag 28 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

– Slåstad mølle Odal og Kongsvinger. Stiftelsen har ansvaret for – Bygdetunet på Almenninga en rekke anlegg foredelt utover i de fire kommu­ – Bygdehuset på Vestmarka nene og arbeider etter økomuseumsmodellen. – Skolemuseet på Matrand Formidling av hvert enkelt anlegg er en prioritert – Hesteskosmie oppgave. Museet etterstreber et tydelig kvinne­ – Hageruds snekkerverksted på Magnor og kjønnsperspektiv i all virksomhet. – Sootkanalen – Fangstgropanlegget på Gaustadmoen – Gaustadsjøsaga Nøkkeltall 2008 Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal – Fløtningsminner i Børjåa Besøk 14 123 Stiftelsen Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal Gjenstander 21 753 skal både drive og videreutvikle det tidligere na­ Kulturhistoriske bygninger 50 sjonale Kvinnemuseet med kvinnehistorisk profil Årsverk, fast ansatte 7,0 og drive og videreutvikle tre lokale museer. Stif­ Årsverk totalt 8,2 telsen er ansvarlig for museums- og kulturverns­ Totale driftsinntekter (i 1000) 6 869 arbeidet kommunene Eidskog, Sør-Odal, Nord- Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 175 2008–2009 St.meld. nr. 49 29 Framtidas museum

3.5 Oppland

Figur 3.6 Museumsnettverket i Oppland.

Lillehammer Kunstmuseum lig, de fleste egenproduserte, og produserer sko­ Lillehammer Kunstmuseum arbeider både med leutstillinger for regionen. I tilknytning til utstillin­ samtidskunst og historiske utstillinger. Museet gene gir museet ut forsknings- og formidlingsori­ har egne samlinger og har den senere tid mottatt enterte publikasjoner. Museet legger vekt på å en større Weidemann-samling og gallerist Jon Do­ samarbeide med andre kunstmuseer nasjonalt og blougs samling. Museet viser fem utstillinger år­ internasjonalt. 30 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Lillehammer Kunstmuseum Mjøsmuseet Tidligere selvstendige museer som inngår i den Besøk 23 303 konsoliderte enheten: Gjenstander 1 254 – Mjøssamlingene ved Minnesund Kulturhistoriske bygninger 0 – Gjøvik historiske samlinger Årsverk, fast ansatte 12,3 – Toten økomuseum og historielag Årsverk totalt 12,9 Totale driftsinntekter (i 1000) 13 887 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 6 792 – Eiktunet friluftsmuseum – Gjøvik gård Maihaugen – Kauffeldtgården – Tingbygningen på Hunn Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Holmen brenneri konsoliderte enheten: – Stenberg friluftsmuseum – Norges Olympiske Museum – Dokumentasjonssenteret Kapp Melkefabrikk – Postmuseet – Peder Balke-senteret – Raufoss gård Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Hjemmefronthytte – Aulestad, Karoline og Bjørnstjerne Bjørnsons – Rud klokkergård hjem – Ås kirkestall – Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem – Bekkekvern

Maihaugen er et av de største museene i Norge Mjøsmuseet forvalter samlinger, eiendom og byg­ og består av fem museer og fire avdelinger. Muse- ninger tilhørende Gjøvik historiske samlinger, To- et favner temaer som diktning, idrett, håndverk, ten Økomuseum og Mjøssamlingene ved Minne­ samtid, kulturelt mangfold og historie. Konsernet sund. Sentralt for museet er dokumentasjon, fors­ Maihaugen har besluttet å fokusere på publi­ kning og formidling av regionens historie og kul­ kums- og håndverksorientert museumsvirksom­ tur. Museet arbeider blant annet med jord- og het. Maihaugen er også en vitenskapelig institu­ skogbrukshistorie, industrihistorie, fornminner, sjon som skal samle inn, dokumentere og formid­ Mjøsas båthistorie og nyere kulturhistorie. Muse- le kunnskap om materielle og immaterielle kultur­ et legger vekt på lokalt engasjement. minner, fortrinnsvis for tiden etter reformasjonen. Maihaugen arbeider for å skape interesse for his­ torie og kulturhistorie, gi de besøkende gode opp­ Nøkkeltall 2008 Mjøsmuseet levelser og kunnskap og utvikle stolthet over Mai­ haugen som kulturinstitusjon og turistattraksjon. Besøk 85 077 Med utgangspunkt i samlingene driver stiftelsen Gjenstander 29 348 forskning og utvikling gjennom utstillinger, publi­ Kulturhistoriske bygninger 101 kasjoner, undervisning og andre former for infor­ Årsverk, fast ansatte 16,7 masjon. Norsk handverksutvikling (NHU) og Se­ Årsverk totalt 17,3 kretariatet for små og verneverdige fag (SSV) inn­ Totale driftsinntekter (i 1000) 15 915 går i Maihaugen. Museet er hovedansvarlig muse­ um i faglig museumsnettverk for samtid. Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 125

Nøkkeltall 2008 Maihaugen Gudbrandsdalsmusea Besøk 193 249 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Gjenstander 100 531 konsoliderte enheten: Kulturhistoriske bygninger 204 – Lesja Bygdemuseum Årsverk, fast ansatte 66,0 – Lom Bygdamuseum Årsverk totalt 72,0 – Museet i Nord-Gudbrandsdal Totale driftsinntekter (i 1000) 77 250 – Norsk Fjellmuseum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 40 237 – Gudbrandsdal Krigsminnesamling 2008–2009 St.meld. nr. 49 31 Framtidas museum

– Ringebu prestegard museum og Lands Museum forvalter Randsfjord­ – Jutulheimen bygdemuseum museene historiske bygninger som gjenspeiler re­ – Hundorp, Dale-Gudbrands gård gionens byggeskikk fra middelalderen og frem til 1900-tallet. Kittilbu Utmarksmuseum formidler Museet formidler, bevarer og dokumenterer den bruk av utmarka i Gausdal Vestfjell fra steinalde­ lokale kulturen i Nord-Gudbrandsdalen. Tematisk ren til nyere tid. arbeider museet med jakt- og fangstkultur, indus­ tri på 1900-tallet, jordbrukskultur og lokale folke­ musikktradisjoner. Arkiv- og museumsvirksomhe­ Nøkkeltall 2008 Randsfjordmuseene ten ses i sammenheng. De siste årene har museet Besøk 14 557 lagt vekt på å modernisere virksomheten. Det er laget en ny permanentutstilling om temaet jakt og Gjenstander 25 686 fangst. I tillegg er det gjort omfattende renova­ Kulturhistoriske bygninger 69 sjons- og vedlikeholdsarbeid. Årsverk, fast ansatte 13,3 Årsverk totalt 16,4 Totale driftsinntekter (i 1000) 11 387 Nøkkeltall 2008 Gudbrandsdalsmusea Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 958 Besøk 11 394 Gjenstander 6 510 Kulturhistoriske bygninger 46 Valdresmusea Årsverk, fast ansatte 3,2 Tidligere selvstendige museer og enheter som Årsverk totalt 5,7 inngår i den konsoliderte enheten: Totale driftsinntekter (i 1000) 3 053 – Bagn bygdesamling Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 401 – Bautahaugen Samlinger – Bunad- og folkedraktrådet – Gardbergfeltet – Valdres Folkemuseum Randsfjordmuseene Randsfjordmuseene har inngått avtale om konsoli­ Valdresmusea er regionsmuseum for Valdres og dering med Hadeland Bergverksmuseum innen 1. har faglig, administrativt og driftsansvar for avde­ januar 2010. linger ved Bautahaugen Samlinger i Hedalen, Tidligere selvstendige museer som inngår i Bagn Bygdesamling, Gardbergfeltet, Valdres Fol­ den konsoliderte enheten: kemuseum og Bunad- og folkedraktrådet. Museet – Hadeland folkemuseum har ca. 140 antikvariske bygninger og er privatar­ – Kittilbu utmarksmuseum kiv for Valdres. Hovedsatsingsområdet for Val­ – Lands Museum dresmusea er Valdres’ kulturhistorie, herunder stølsbruk, folkemusikk og -dans, matkultur, reise­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: livshistorie, utvandring/migrasjon og skogbruk. – Drengestua på Jevnaker prestegard – Molstadkvern mølle – Amundstuen husmannsplass Nøkkeltall 2008 Valdresmusea – Fløtingsanlegget i Bjoneelva Besøk 40 468 – Tingelstad gamle kirke – Klokkerlåven på Tingelstad Gjenstander 22 964 Kulturhistoriske bygninger 138 Randsfjordmuseene er et regionalt, konsolidert Årsverk, fast ansatte 17,4 museum for Randsfjordregionen. Museene arbei­ Årsverk totalt 20,9 der innenfor fagfeltene kulturhistorie, naturhisto­ Totale driftsinntekter (i 1000) 11 415 rie og bygningsvern. Gjennom Hadeland Folke­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 150 32 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.6 Buskerud

Figur 3.7 Museumsnettverket i Buskerud.

Blaafarveværket ske industrivirksomheten i perioden 1773–1893. Formidlingsarenaer som inngår: Museet har flere forskjellige friluftsanlegg. – Koboltgruvene Hovedvirksomheten er knyttet til bygningene ved – Foredlingsværket Værket, der det blant annet er årlige kunstutstil­ – Haugfosstråkka linger og en fast museumsutstilling. Museet om- – Nyfossum fatter også koboltgruver, bygg knyttet til kobolt­ – Theodor Kittelsen-museet virksomheten og Theodor Kittelsen-museet. Mu­ seet retter seg mot et bredt publikum og har en Museet forvalter og videreformidler industrihisto­ sentral rolle i reiselivet i regionen. rie knyttet til utvinning av kobolt i den største nor­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 33 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Blaafarveværket – Gol Bygdemuseum – Hallingdal Museum, Nesbyen Besøk 150 847 – Hemsedal bygdetun Gjenstander 1 347 – Hol Bygdemuseum Kulturhistoriske bygninger 41 – Ål bygdamuseum Årsverk, fast ansatte 9,0 Årsverk totalt 38,5 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Garden Dokken i Hol kommune Totale driftsinntekter (i 1000) 24 090 – Nord-hovet gamle skole Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 6 689 – Øvrevollseiestugu

Hallingdal museum er et regionmuseum for Hal­ Drammens museum for kunst og lingdal med sete på Hallingdal Folkemuseum, kulturhistorie Nesbyen. Museet arbeider med innsamling, beva­ Formidlingsarenaer som inngår: ring og formidling av gjenstander som dokumen­ – Holmsbu Billedgalleri terer liv og virksomhet i regionen gjennom histo­ – Henrik Sørensens samlinger rien. Museet er et kulturhistorisk museum og har – Marienlyst gård ansvar for 132 verneverdige bygninger. Hver av­ – Bragernesåsen friluftmuseum deling har ansvar for ett eller flere temaer, blant – Gulskogen gård annet embetsmannshistorie, industrihistorie, – Sjøboden på Gulskogen gammel bondekultur, samferdsel, kulturlandskap, – Lychepaviljongen rosemaling, tekstil, jernutvinning, smedarbeid, – Hallingtunet fjellbruk og museumshistorie. – Austad gård Nøkkeltall 2008 Hallingdal museum Drammens museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud formidler Besøk 11 244 kunst og kulturminner. Museet forvalter et bredt Gjenstander 43 000 kulturhistorisk materiale av gjenstander, bygnin­ Kulturhistoriske bygninger 133 ger og lystgårder, historiske hageanlegg og bil­ Årsverk, fast ansatte 8,10 ledkunst fra eldre og nyere tid. Museet har både faste utstillinger fra samlingene og skiftende ut­ Årsverk totalt 9,60 stillinger. Museet legger vekt på forskningsbasert Totale driftsinntekter (i 1000) 6 589 virksomhet både i form av produksjon av essay og Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 942 andre tekster og i planleggingen av aktiviteter.

Nøkkeltall 2008 Drammens museum for kunst og Kunstnerdalen Kulturmuseum kulturhistorie Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: Besøk 33 646 – Hagan, Christian Skredsvigs hjem Gjenstander 51 098 – Lauvlia, Theodor Kittelsens hjem Kulturhistoriske bygninger 57 – Krøderbanen Årsverk, fast ansatte 10,60 – Sigdal Museum, Folkemusikksenteret i Buske­ Årsverk totalt 14,50 rud – Villa Fridheim Totale driftsinntekter (i 1000) 15 981 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 420 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Eggedal Mølle – Tveitensamlingene Hallingdal museum Tidligere selvstendige museer som inngår i den Kunstnerdalen Kulturmuseum er et senter for konsoliderte enheten: kulturforståelse i Krødsherad, Modum og Sigdal. – Dagali museum Museet arbeider med innsamling, bevaring, forsk­ 34 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum ning og formidling av materielle og immaterielle kulturminner fra regionen. Museet forvalter to Nøkkeltall 2008 Norsk Bergverksmuseum godt bevarte kunsterhjem fra 1890-årene, Theo­ Besøk 78 135 dor Kittelsens hjem Lauvlia og Christian Skreds­ vigs hjem Hagan. Museet omfatter også frilufts­ Gjenstander 21 693 museum og folkemusikksenter ved Sigdal Muse­ Kulturhistoriske bygninger 54 um, museumsjernbane med stasjonsbygninger Årsverk, fast ansatte 17,0 mellom Vikersund og Krøderen og Villa Frid­ Årsverk totalt 25,0 heim, som er fredet. Totale driftsinntekter (i 1000) 22 499 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 12 904 Nøkkeltall 2008 Kunstnerdalen Kulturmusem

Besøk 53 703 Eiker og Lågendalen museum Gjenstander 14 136 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Kulturhistoriske bygninger 51 konsoliderte enheten: Årsverk, fast ansatte 9,0 – Fossesholm herregård Årsverk totalt 12,7 – Lågdalsmuseet Totale driftsinntekter (i 1000) 13 025 – Vassdragsmuseet Labro Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 210 – Nøstetangen museum

Eiker og Lågendalen museum er distriktsmuse­ um for Kongsberg, Øvre Eiker og Numedal. Låg­ Norsk Bergverksmuseum dalsmuseet er et kulturhistorisk museum for Tidligere selvstendige museer som inngår i den Kongsberg og Numedal, kompetansesenter for konsoliderte enheten: tretradisjoner og byggeskikk i Buskerud og spesi­ – Sølvverksmuseet almuseum for optikk. Vassdragsmuseet Labro er ansvarsmuseum for vassdragsrelaterte kulturmin­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: ner langs Numedalslågen. På Labro ligger også – Sølvgruvene i Saggrenda Numedalslågens Fløtningsmuseum og Norsk – Kongsberg kirke Vegmuseum Buskerud. Fossesholm Herregård er et bygningshistorisk museum med rokokkoin­ Norsk Bergverksmuseum er et nasjonalt museum teriør og park. Nøstetangen Museum presenterer for bergverksdrift. Museet arbeider med forvalt­ Norges eldste glasshytte og Nøstetangen Glas­ ning, bevaring og restaurering av det nasjonale værks historie. Avdelingen viser også et utsnitt av kulturminnet Kongsberg Sølvverk og arbeider norsk glasshistorie. også for å bevare kulturminner knyttet til tidligere tiders bergverksdrift andre steder i landet. Muse- et består av Sølvgruvene, Bergverksmuseet, Den Nøkkeltall 2008 Eiker og Lågendalen museum Kongelige Mynts Museum, Kongsberg Våpenfa­ Besøk 49 280 brikks Museum og Kongsberg Skimuseum. Med unntak av Sølvgruvene ligger avdelingene i Gjenstander 26 444 Kongsberg sentrum. Kulturhistoriske bygninger 44 Årsverk, fast ansatte 9,1 Årsverk totalt 12,3 Totale driftsinntekter (i 1000) 11 972 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 359 2008–2009 St.meld. nr. 49 35 Framtidas museum

Kulturminnepark. Nyere tids kulturhistorie i dis­ Hringariki triktet blir formidlet gjennom virksomheten i Rin­ Tidligere selvstendige museer som inngår i den gerikes Museum. Museet er distriktsmuseum for konsoliderte enheten: Hole og Ringerike og har kunst- og kulturhistoris­ – Ringerikes museum ke gjenstander. Buskerud Fylkesfotoarkiv er også en del av Hringariki. Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Norderhov Gamle Prestegård Nøkkeltall 2008 Hringariki Stiftelsen Hringariki omfatter Ringerikes Muse­ Besøk 8 170 um på Norderhov og anlegget i Veien Kulturmin­ nepark. Veien Kulturminnepark er fremdeles un­ Gjenstander 13 600 der bygging, og skal etter planen være ferdig i Kulturhistoriske bygninger 5 juni 2009. Hringariki arbeider med formidling av Årsverk, fast ansatte 5,8 distriktets historie fra eldre jernalder frem til i Årsverk totalt 6,6 dag. Hringariki skal være et senter for arkeologi i Totale driftsinntekter (i 1000) 4 173 Buskerud og arkeologiske funn fra regionen skal Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 266 stilles ut i Historisk Opplevelsessenter i Veien 36 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.7 Vestfold

Figur 3.8 Museumsnettverket i Vestfold.

Vestfoldmuseene – Svelvik Museum Vestfoldmuseene IKS ble etablert i januar 2009. – Holmestrand Museum Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Eidsfoss hovedgård konsoliderte enheten: – Arbeiderboligen i Bråtagata, Eidsfoss – Haugar Vestfold Kunstmuseum – Lokalhistorisk Senter, Horten – Larvik museum – Bygdetunet Brår – Nord-Jarlsbergmuseene – Sande gamle prestegård – Sandefjordmuseene – Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmu­ – Sandefjord Bymuseum seum – Sandefjord Sjøfartsmuseum – Southern Actor (hvalbåt) – Slottsfjellsmuseet – Gaia (vikingskipskopi) – Gumserød gård Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Fritzøe Museum Nøkkeltall 2008 Vestfoldmuseene – Herregården – Larvik Sjøfartsmuseum Besøk 142 120 – Kaupang Gjenstander 74 000 – Jærbuen II (lystskøyte) Kulturhistoriske bygninger 47 – Eidsfoss Industrihistoriske samlinger Årsverk, fast ansatte 38 – Holmestrand Aluminium museum – Olav og Emma Duuns hus Årsverk totalt 47 – Våle prestegård Totale driftsinntekter (i 1000) 56 297 – Berger Museum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 27 899 – Reidvin-tunet 2008–2009 St.meld. nr. 49 37 Framtidas museum

Haugar Vestfold Kunstmuseum produserer og for­ Slottsfjellmuseet er Vestfolds eldste kulturhis­ midler temporære utstillinger i egne lokaler. Mu­ toriske folkemuseum. Det er arvtageren til det seet er også et senter for regional utvikling på gamle Tønsberg museum fra 1894 og Tønsberg kunstområdet med kunstformidling og kunstfor­ sjøfartmuseum. Samlingene fra disse museene ståelse som hovedansvar. Museet legger vekt på å dannet basis for det fylkesomfattende museet fra være et åpent og inkluderende kunstmuseum og 1939. Utstillingene presenterer Vestfolds kultur­ en spennende møteplass for kunnskap, opplevelse historie gjennom blant annet ressurstilgangen i og rekreasjon for befolkningen i regionen. naturen hjemme og ute. Særlig er det lagt vekt på Larvik Museum arbeider med vern, kunn­ hvalfangsten og sjøfarten, by- og bygdehistorien skapsutvikling og bruk av kulturarven og legger og 2. verdenskrig i Vestfold. Museets beliggenhet særlig vekt på emnene grevskaps- og byhistorie, ved foten av Slottsfjellet med ruinene etter mid­ industriutvikling og arbeiderkultur, sjøfartshisto­ delalderborgen Tunsberghus tilsier at museet har rie og kystkultur samt vikingtid og oldtid. Museet et spesielt ansvar for formidling av den lokale mid­ forvalter fem anlegg. Administrasjon, verksted og delalderhistorien. Dessuten er det ansvarsmuse­ utstillinger med fokus på steinindustri ligger i Ver­ um for middelalder, landbruk og folkekunst. På kensgården på Langestrand. Museet forvalter det Tallak ligger Vestfold-gården med tilflyttede hus privateide Fritzøe Museum, som særlig har sam­ som danner et tun. Museet forvalter i tillegg en linger fra jernverktiden, etter avtale med Tres­ bygdeavdeling med tilflyttede bygninger, en avde­ chow-Fritzøe AS. Herregården i Larvik er en ba­ ling om «Vestfoldinger i krig» og kystgården rokkbygning i tre og senter for museets formid­ Gumserød gård i Stavern. ling av grevskapstidens historie. Larvik Sjøfarts­ museum viser utstillinger om lokal kystkultur og sjøfart. I tillegg forvalter Larvik Museum den ver­ Preus museum neverdige lystskøyta «Jærbuen II», bygget av Co­ Preus museum dekker både kunstneriske, kultur­ lin Archer, og har en arkeologisk utstilling på Kau­ historiske og tekniske sider ved fotografiet. Muse- pang ved Viksfjord. et har fotografiets utvidete felt som sitt satsnings­ Nord-Jarlsbergmuseene er områdemuseum område. Dette innebærer at museet ser fotografi­ for nordre Vestfold og har et spesielt emneansvar et i sammenheng med samtidskunsten og en stør­ for industri- og arbeidslivshistorie i fylket. Museet re visuell kultur. Museet vil i framtiden se fotogra­ har tre besøkssteder, Verkssamfunnet Eidsfoss, fiet i sammenheng med levende bilder og ny, Industrisamfunnet Berger og Holmestrand Alumi­ digital teknologi og utforske et tverrfaglig per­ nium museum. Museet har de siste årene samar­ spektiv på fotohistorien. Preus museum har et fag­ beidet med Lokalhistorisk senter i Horten om do­ bibliotek av internasjonal standard og bygger opp kumentasjon og formidling av verftsindustrihisto­ et nasjonalt senter for fotokonservering som vil rien i Horten. Museet har et tett samarbeid med tilby spisskompetanse på behandling og bevaring øvrige lokale museer, jf. øvrige formidlingsarena­ av fotografisk materiale. er, og disse museene inngår i museets tjenestetil­ bud om samlingsforvaltning og kulturhistorisk formidling. Nøkkeltall 2008 Preus museum Sandefjordmuseene består av Sandefjord By- Besøk 11 834 museum, Hvalfangstmuseet og Sandefjord Sjø­ fartsmuseum. Sandefjordmuseene legger hoved­ Gjenstander 6 764 vekt på temaet hval og hvalfangst gjennom tidene, Kulturhistoriske bygninger 0 og arbeider for å videreutvikle Hvalfangstmuseet Årsverk, fast ansatte 9,5 som nasjonalt og internasjonalt senter for hval og Årsverk totalt 11,4 hvalfangsthistorie. Formidlingen er også rettet Totale driftsinntekter (i 1000) 9 987 inn mot temaene ressursforvaltning og bærekraf­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 9 158 tig utnyttelse av naturressursene. 38 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.8 Telemark

Figur 3.9 Museumsnettverket i Telemark.

Norsk Industriarbeidermuseum Industriarbeidermuseet ligger i Gamle Vemork Tidligere selvstendige museer som inngår i den kraftstasjon på Rjukan, som var ett av de første in­ konsoliderte enheten: dustrisamfunn i landet. Museet gir innsyn i den – Tinn museum forandringen Norsk Hydros industriutbygging førte med seg for et lite jordbrukssamfunn, og Øvrige formidlingsarenaer som inngår: legger særlig vekt på arbeiderens stilling og men­ – Arbeiderboliger i sentrum neskelige sider ved industrialiseringen. Museet – Byrommet – temporære utstillinger inne og formidler også krigshistorie knyttet til tungt­ ute vannsproduksjonen og sabotasjeaksjonene ved – Rauavassdraget – fløtnings- og damanlegg Vemork i krigsårene. Tinn museum er et bygde­ museum med kulturhistoriske gårdshus, som tar Norsk Industriarbeidermuseum består av Indus­ for seg det gamle bondesamfunnet i regionen. triarbeidermuseet og folkemuseet Tinn Museum. 2008–2009 St.meld. nr. 49 39 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Norsk Industriarbeidermuseum Vest-Telemark museum Tidligere selvstendige museer som inngår i den Besøk 29 060 konsoliderte enheten: Gjenstander 9 310 – Dyre Vaa-samlingane Kulturhistoriske bygninger 35 – Fyresdal bygdemuseum Årsverk, fast ansatte 13,0 – Kviteseid bygdetun Årsverk totalt 13,0 – Myllarheimen Totale driftsinntekter (i 1000) 12 024 – Norsk Skieventyr Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 9 474 – Vest-Telemark museum - Eidsborg – Vinje biletgalleri – Vinjestoga – Øyfjell bygdemuseum Telemark museum – Åmdals verk gruver Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Knut Skinnarlands samlingar konsoliderte enheten: – Myklestogo kultursenter – Bamble Museum – Berg-Kragerø museum Vest-Telemark museum har faglig ansvar for og – Brevik bymuseum drift av tolv museumsenheter i regionen. Tema­ – Bø museum tisk spenner virkefeltet fra bergverkshistorie, – Porsgrunn By- og Sjøfartsmuseum kunst, skikultur, folkemusikk, litteratur, bonde­ – Ulefos Hovedgaard kultur og folkekunst. Museets hovedsatsing er fol­ kekunst og skikultur. Museets hovedoppgaver er Øvrige formidlingsarenaer som inngår: knyttet til samlingsforvaltning, vedlikehold av – Henrik Ibsens Museum bygninger, formidling, forskning og dokumenta­ sjon av regionens kunst- og kulturhistorie. Telemark museum drifter og forvalter sju beman­ nede museer i midtre og nedre Telemark, med an­ tikvariske bygninger, omfattende gjenstandssam­ Nøkkeltall 2008 Vest-Telemark museum linger, fotoarkiv, privatarkiv og andre arkivalia. Besøk 50 943 Museet har fokus på lokalhistorie knyttet til blant annet folkemusikk, herregårdskultur, Henrik Ib­ Gjenstander 20 960 sens barndom og diktning, rutebilhistorie, kultur­ Kulturhistoriske bygninger 73 og sjøfartshistorie i fylket, kunst og kystkultur. Årsverk, fast ansatte 9,5 Årsverk totalt 17,1 Totale driftsinntekter (i 1000) 10 241 Nøkkeltall 2008 Telemark museum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 766 Besøk 98 319 Gjenstander 70 949 Kulturhistoriske bygninger 114 Årsverk, fast ansatte 21,1 Årsverk totalt 25,5 Totale driftsinntekter (i 1000) 24 933 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 038 40 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.9 Aust-Agder

Figur 3.10 Museumsnettverket i Aust-Agder.

Aust-Agder kulturhistoriske senter Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Angelstad gård konsoliderte enheten: – Merdøgaard – Aust-Agder-Museet – Krigsminneutstillingen Urheia – Aust-Agder-Arkivet – Myhre Torvstrøfabrikk – Aust-Agder Museumstjeneste – Grasham gård – Birkenes Bygdemuseum – Flaksvann bomfestehus med veteranbuss – Elvarheim museum – Langse gård – Eydehavnmuseet – Hesthagehuset Langse – Lillesand by- og sjøfartsmuseum – Klokkebua Langse – Risør museum Aust-Agder kulturhistoriske senter er en abm-in­ stitusjon og et fagorgan i museums- og arkivfagli­ ge spørsmål. Senteret forvalter flere bygg med 2008–2009 St.meld. nr. 49 41 Framtidas museum uteområder og en rekke gjenstander knyttet til Nøkkeltall 2008 Grimstad bys museer kunst- og kulturhistorie fra Arendal og Aust-Ag­ der, geologi og mineralogi, naturhistorie, etnogra­ Besøk 26 014 fi, numismatikk. Senteret har både faste og skif­ Gjenstander 3 000 tende utstillinger. Senteret legger vekt på å samle Kulturhistoriske bygninger 7 gjenstander, arkiver, litteratur og andre kildetyper Årsverk, fast ansatte 3,5 som har kulturell eller forskningsmessig verdi, el­ Årsverk totalt 4,7 ler som ivaretar administrative rettslige eller vel­ Totale driftsinntekter (i 1000) 3 179 ferdsmessige dokumentasjonsbehov for innbyg­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 251 gerne i Aust-Agder. Senteret arbeider for å skape forståelse for og bevissthet om disse kildetypenes kulturelle og samfunnsmessige verdi.

Næs Jernverksmuseum Nøkkeltall 2008 Aust-Agder kulturhistoriske senter Næs Jernverksmuseum forvalter Næs Jernverk ved Tvedestrand i Aust-Agder. Næs Jernverk var i Besøk 17 897 drift fra 1665 til 1959. Museet har prioritert sik­ Gjenstander 47 353 rings- og istandsettingsarbeid høyt, og med ut­ Kulturhistoriske bygninger 13 gangspunkt i anlegget driver Næs Jernverkmu­ Årsverk, fast ansatte 28,0 seum forskning og formidling av den norske jern­ Årsverk totalt 30,1 verkshistorien og den betydning de gamle jern­ Totale driftsinntekter (i 1000) 19 337 verkene har hatt i norsk økonomi og samfunnsliv. Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 6 310 Nøkkeltall 2008 Næs Jernverksmuseum

Grimstad bys museer Besøk 10 103 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Gjenstander 6 896 konsoliderte enheten: Kulturhistoriske bygninger 10 – Norsk Hagebruksmuseum Årsverk, fast ansatte 5,17 Årsverk totalt 6,26 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Totale driftsinntekter (i 1000) 5 131 – Ibsen-museet Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 935 – Sjøfartsmuseet

Grimstad bys museer arbeider særlig innen tre te­ maer. Det største og viktigste er knyttet til dikter­ Setesdalsmuseet ne Henrik Ibsen og Knut Hamsun, som begge Tidligere selvstendige museer som inngår i den bodde i Grimstad i deler av sitt liv. Museet forval­ konsoliderte enheten: ter et eget Ibsen-museum og deltar i Hamsun- og – Bygland Museum Ibsen-arrangementer i byen. I tillegg arbeider mu­ – Evje og Hornes Museum seet med sjøfartshistorie, knyttet til Sjøfartsmu­ – Iveland og Vegusdal Bygdemuseum seet i Hasseldalen, og hagebruk gjennom Hage­ bruksmuseet. Museet legger stor vekt på formid­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: ling. – Evjemoen Forsvarsmuseum Hovden – Huldreheimen – Jernvinnemuseum – Lislestog/Stiftelsen Morten Henriksens sam­ linger – Rygnestadtunet – Tveitetunet

Setesdalsmuseet er et kulturhistorisk museum med hovedfokus på kultur og tradisjoner i Setes­ 42 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum dalsregionen. Museet forvalter bygg, gjenstander, Nøkkeltall 2008 Setesdalsmuseet bygningsmiljø og anlegg i de fem kommunene i Setesdal. Museet arbeider for å formidle regio­ Besøk 14 399 nens lokalhistorie og kulturarv gjennom utstillin­ Gjenstander 35 781 ger og publikasjoner, også i samarbeid med lokale Kulturhistoriske bygninger 65 organisasjoner og institusjoner. Museet ønsker å Årsverk, fast ansatte 6,1 være et faglig og administrativt kompetansesenter Årsverk totalt 7,6 for lokale museer og samlinger og arbeider for at Totale driftsinntekter (i 1000) 6 472 kulturminner og lokal tradisjon blir tatt vare på. Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 275 2008–2009 St.meld. nr. 49 43 Framtidas museum

3.10 Vest-Agder

Figur 3.11 Museumsnettverket i Vest-Agder.

Agder naturmuseum og botaniske hage gir et bredt tilbud til publikum gjennom faste ut­ Formidlingsarenaer som inngår: stillinger, vandreutstillinger og foredrag i tillegg – Ljosland fjellhage, Åseral til aktivitetstilbud til skoler og barnehager.

Museet er det eneste naturhistoriske museet i Nøkkeltall 2008 Agder naturmuseum og botaniske landsdelen. Agder naturmuseum og botaniske hage hage ligger på Gimle gård, der museet er i uthus­ bygningen og parken omkring utgjør botanisk ha­ Besøk 90 381 ge. Agder naturmuseum og botaniske hage arbei­ Gjenstander 96 412 der med fagområdene botanikk, geologi og zoolo­ Kulturhistoriske bygninger 0 gi. Museet skal framskaffe, dokumentere og for­ Årsverk, fast ansatte 10,7 midle kunnskap om naturfaglige forhold. Bota­ nisk hage er på 55 da, og omfatter den gamle Årsverk totalt 12,9 parken, plener og spennende plantesamlinger, Totale driftsinntekter (i 1000) 8 578 samt et lite skogsområde. Formidlingsavdelingen Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 172 44 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Sørlandets Kunstmuseum – Fiskeskøyta Solstrand Sørlandets Kunstmuseum er et museum for Ag­ – Grønnes batteri der-regionen. Museet viser både billedkunst og – Hetland skolemuseum kunsthåndverk. Museet driver kunstfaglig virk­ – Vanse friluftsmuseum somhet blant annet gjennom utstillinger av den –Nordberg fort faste samlingen, temporære samtidskunst-utstil­ – Redningsstasjonen på Østhassel linger og vandreutstillinger til skoler og barneha­ – Hervoll møller ger. Museets perspektiv skal være regionalt, na­ – Mathias Skeibroks minnesmerke sjonalt og internasjonalt. Sørlandets kunstmuse­ – Listeskøyta Kystkultursenter um legger også vekt på nye medier, nye uttrykk – Vigeland hus og unge kunstnere. Vest-Agder-museet IKS er et konsolidert kultur­ historisk museum med bred tematisk- og sam­ Nøkkeltall 2008 Sørlandets Kunstmuseum lingsmessig portefølje. Vest-Agdermuseet har an­ legg og samlinger som inneholder tradisjonelt fri­ Besøk 28 438 luftsmuseum, herregård, kunstsamlinger, bymu­ Gjenstander 1 343 seer, kunstnerhjem, kystkultursenter, nasjonalt Kulturhistoriske bygninger 0 krigsseilermuseum, økomuseum og teknisk in­ Årsverk, fast ansatte 10,5 dustrielle kulturminner som museumsjernbane Årsverk totalt 13,9 og en museumsfabrikk med produksjon av ullva­ Totale driftsinntekter (i 1000) 13 554 rer. Museets hovedoppgave de siste årene har Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 322 vært å etablere og bygge opp en solid infrastruk­ tur og organisasjon. De kommende årene vil mu­ seet prioritere det museumsfaglige arbeidet.

Vest-Agder-museet Tidligere selvstendige museer som inngår i den Nøkkeltall 2008 Vest-Agder-museet konsoliderte enheten: Besøk 77 797 – Flekkefjord museum – Gimle gård Gjenstander 59 219 – DS Hestmanden Kulturhistoriske bygninger 93 – Listamuseet Årsverk, fast ansatte 36,4 – Mandal bymuseum Årsverk totalt 40,4 – Setesdalsbanen Totale driftsinntekter (i 1000) 32 592 – Sjølingstad Uldvarefabrikk Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 12 816 – Listeskøyta – Vest-Agder fylkesmuseum 2008–2009 St.meld. nr. 49 45 Framtidas museum

3.11 Rogaland

Figur 3.12 Museumsnettverket i Rogaland.

Dalane folkemuseum generell kulturhistorie. Museet arbeider med og Formidlingsarenaer som inngår: formidler materiale om liv, virksomhet og historie – Egersunds Fayancemuseum i Dalane frem til i dag. Museet arbeider så langt – Husene i Helleren, Jøssingfjord mulig for at kulturminner blir vernet og nyttet på – Fiskeri- og Sjøfartsmuseet, Sogndalstrand sitt opprinnelige sted, og for å styrke og videreut­ – Mysinghålå vikle museumsvirksomheten i Dalane. Dalane fol­ – Gardsmuseet i Austrumdal kemuseum har museumsanlegg i hele Dalane-re­ – Kvernhusanlegg Fuglestad gionen. – Bilstadhuset Dalane folkemuseum legger vekt på å medvir­ – Sjødis – fiskefartøy ke til en økt forståelse av sammenhengen mellom historiske prosesser og ufordringer i dagens sam­ Dalane folkemuseum er en selvstendig vitenska­ funn. Viktige satsingsfelt er fajanse/leirvarepro­ pelig institusjon som skal dokumentere lokal og duksjon og bergverk. 46 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Dalane folkemuseum Nøkkeltall 2008 Haugalandmuseene

Besøk 39 715 Besøk 33 525 Gjenstander 55 555 Gjenstander 49 993 Kulturhistoriske bygninger 25 Kulturhistoriske bygninger 37 Årsverk, fast ansatte 6,5 Årsverk, fast ansatte 12,0 Årsverk totalt 7,7 Årsverk totalt 15,0 Totale driftsinntekter (i 1000) 6 431 Totale driftsinntekter (i 1000) 9 574 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 528 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 784

Haugalandmuseene Jærmuseet Tidligere selvstendige museer som inngår i den Jærmuseet har inngått intensjonsavtale om konso­ konsoliderte enheten: lidering med Stiftelsen Rogaland Krigshistoriske – Arquebus krigshistorisk museum Museum og Flyhistorisk museum. Sola kommune – Bokn Bygdemuseum er også part i avtalen. – Haugesjøen – Haugesund billedgalleri Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Nedstrand bygdemuseum konsoliderte enheten: – Hiltahuset Røvær – Jonas Øglænds Bedriftsmuseum – Karmsund folkemuseum – Randaberg Bygdemuseum – Vikedal bygdemuseum – Sandnesmuseet – Vitenfabrikken

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Bua fra Mo på Sandbekken – Gjesdal bygdemuseum – Limagarden – Derikhuset – Gjesdal Ljåfabrikk – Dokken friluftsmuseum – Hå bygdemuseum – Grødaland – Hesthammer skole – Jærmuseet – Vitengarden – Museumsgården Ørpetveit – Klepp bygdemuseum – Haugabakka – Nessa skole – Krossen Havremølle – Røykstove på Laupland – Sjøbruksmuseet – Sjøhusanlegget Solhålå – Tungenes Fyr – Sjøhuset til Klovning, Utsira – Varden Sjøredningsmuseum – Slettebøsmia –Vistnestunet – Vatland-samlinga Jærmuseet er regionsmuseum for sju kommuner. Haugalandmuseene er et regionmuseum for Museet fungerer også som regionalt vitensenter Nord-Rogaland. Institusjonen har en desentrali­ og har en hovedprofil som kombinerer kulturhis­ sert struktur og satser bredt på innsamling, beva­ toriske fortellinger med naturvitenskap og tekno­ ring, forskning og formidling av kunst- og kultur­ logi. Ved Vitengarden i Nærbø legges det vekt på historie. En hovedsatsning er dokumentasjon av samtidsdokumentasjon og formidling av moderne romanifolkets historie. Haugalandmuseene har jordbruk, landbruksteknologi og matproduksjon, avdelinger i Haugesund, Tysvær, Vindafjord, jærlandskapet, geologien og de «grønne» naturvi­ Bokn og Utsira. tenskapene. Ved Vitenfabrikken i Sandnes står by­ historien, regional industrihistorie og sammen­ hengene mellom vitenskap, kunst og teknologi sentralt. Tungenes fyr skal utvikles til et maritimt vitensenter for regionen. Garborgsenteret skal ut­ vikles til et formidlingssenter med utgangspunkt i litteratur, språk og samfunnsdebatt. Lokalmuse­ ene dokumenterer og formidler gardsbosetning, håndverk, småindustri og kystkultur. Jærmuseet har museumsfaglig ansvar for arbeidet med stif­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 47 Framtidas museum telsen Flyhistorisk Museum Sola. En samarbeids­ – Håland avtale mellom Jærmuseet og Hå gamle prestegard – Industriarbeidermuseet i Åbø-byen omfatter billettsamarbeid, markedsføring m.m. – Jelsa skulemuseum – Kolbeinstveit Nøkkeltall 2008 Jærmuseet – Kvitsøy hummermuseum – Preikestolen fjellstue Besøk 160 045 – Sauda Museum Gjenstander 32 105 –Sjøhuset i Bergevik Kulturhistoriske bygninger 42 –Viga Årsverk, fast ansatte 37,7 Årsverk totalt 42,2 Rylkemuseet er regionmuseum for Ryfylkeregio­ Totale driftsinntekter (i 1000) 53 671 nen. Museet arbeider med et stort stort mangfold av museumsoppgaver og faglige tema med ut­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 391 gangspunkt i regionen. Museet har et relativt stort bygningsmuseum og satser mye på å hente frem, dokumentere og videreføre tradisjoner i Rogaland Kunstmuseum bygningshåndverk. Museet driver et aktivt arbeid Rogaland Kunstmuseum og Stavanger Museum med dokumentasjon av innvandring i bygdene og har vedtatt konsolidering fra 1. januar 2010. arbeider med å utvikle museet til en møteplass for Rogaland Kunstmuseum er et kunstmuseum kulturelt mangfold. Museet drifter folkemusikkar­ for Rogaland fylke. Museet formidler primært ut- kivet for Rogaland. I tillegg arbeider museet med stilling av kunst fra 1800-tallet til våre dager. Mu­ lokalhistorisk forskning. seet har også et verksted for praktisk formidling. Museet bygger opp samlinger av nasjonal og in­ ternasjonal kunst med særlig fokus på kunst fra Nøkkeltall 2008 Ryfylkemuseet regionen. Konservering foregår på Arkeologisk Besøk 11 707 Museum i Stavanger og deler av samlingen er oppbevart på Åmøy. Gjenstander 17 495 Kulturhistoriske bygninger 55 Årsverk, fast ansatte 8,0 Nøkkeltall 2008 Rogaland Kunstmuseum Årsverk totalt 11,0 Besøk 40 566 Totale driftsinntekter (i 1000) 9 044 Gjenstander 2 254 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 402 Kulturhistoriske bygninger 0 Årsverk, fast ansatte 6,0 Årsverk totalt 7,6 Stavanger Museum Totale driftsinntekter (i 1000) 13 989 Stavanger Museum og Rogaland Kunstmuseum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 051 har vedtatt konsolidering fra 1. januar 2010.

Tidligere selvstendige museer og formidlingsare­ naer som inngår i den konsoliderte enheten: Ryfylkemuseet – Den kombinerende Indretning Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Ledaal konsoliderte enheten: – Breidablikk – Finnøy bygdemuseum – Norsk Barnemuseum – Forsand bygdemuseum – Norsk Grafisk museum – Rennesøy bygdemuseum – Norsk Hermetikkmuseum – Hjelmeland bygdemuseum – Stavanger Sjøfartsmuseum – Vestlandske Skolemuseum Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Husmannsplassen Bakken Stavanger Museum er et tverrfaglig museum med – Husmannsplassen Røynevarden zoologi og kulturhistorie som fagområder. Muse- –Hustveit et arbeider med innsamling, bevaring, forskning 48 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum og formidling innen disse områdene. Museet har turhistoriske fagartikler, dels skrevet av museets store samlinger innenfor begge fagområder og eget vitenskapelige personale. forvalter flere bygningsanlegg av stor antikvarisk verdi. Innenfor zoologien har museet spesialisert seg på fugl med ringmerking som et særlig sat­ Nøkkeltall 2008 Stavanger Museum singsområde. På oppdrag fra Direktoratet for na­ Besøk 70 478 turforvaltning fungerer museet som nasjonal sen­ tral for all ringmerking av fugl i Norge. Innenfor Gjenstander 101 019 kulturhistorien har museet spesialisert seg på by­ Kulturhistoriske bygninger 11 historie, sjøfartshistorie, industrihistorie og barn­ Årsverk, fast ansatte 32,2 domshistorie. Gjennom Stavanger Sjøfartsmuse­ Årsverk totalt 32,2 um har museet forvaltningsansvar etter kultur­ Totale driftsinntekter (i 1000) 27 299 minneloven for marinarkeologiske undersøkelser Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 6 591 i Rogaland. Museet har egen marinarkeolog for å organisere og gjennomføre disse undersøkelsene. Museet gir ut egen årbok med zoologiske og kul­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 49 Framtidas museum

3.12 Hordaland

Figur 3.13 Museumsnettverket i Hordaland.

Baroniet Rosendal ger særlig vekt på gjennomføring av prosjektpla­ Formidlingsarena som inngår: ner for bevaring og formidling av Baroniet Rosen- – Kvinnherad kirke dal. Museet driver forskning og formidling av norsk og europeisk hagehistorie med utgangs­ Baroniet Rosendal er et lite barokkslott fra 1665 punkt i Rosendal Have, og forskning og formid­ som i dag drives som et levende museum. Baroni­ ling av Baroniet Rosendals historie i lys av Foren­ et har en storslått renessansehage, og gjennomfø­ ings- og Unionstiden og forbindelsen til Shetland rer ulike kulturarrangementer som konserter, og Skottland. borggårdsteater og kunstutstillinger. Museet leg­ 50 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Baroniet Rosendal – Håkonshallen – Rosenkrantztårnet Besøk 53 919 – Lepramuseet St. Jørgens hospital Gjenstander 12 700 Kulturhistoriske bygninger 16 Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Årsverk, fast ansatte 7,6 – Vestlandske Setermuseum Årsverk totalt 18 – Bergen Brannhistoriske Stiftelses åpne maga­ sin i Arna Totale driftsinntekter (i 1000) 12 657 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 130 Bymuseet i Bergen har ansvaret for drift av ni mu- seer og forvalter mer enn 120 antikvariske bygg i Bergen. Museet formidler Bergens byhistorie i Bergens Sjøfartsmuseum bredt perspektiv, fra kongelige festlokaler i Hå­ Formidlingsarena som inngår: konshallen til rom på leprahospitalet St. Jørgen. – Utstilling i Solheimsviken Næringspark Museet forvalter middelaldermaterialet etter de arkeologiske utgravningene på Bryggen, det re­ Bergens Sjøfartsmuseum er en aktiv kulturinstitu­ konstruerte bymiljøet i Gamle Bergen, utstillinge­ sjon som stiller ut maritime gjenstander. Museets ne og friluftsmuseet på Hordamuseet, herskaps­ hovedmålsetting er å fremme interesse og forstå­ boligen på Alvøen, lystgården Damsgård, Bergen else for bergensk, norsk og internasjonal sjøfarts­ Skolemuseum i den gamle latinskolen og den uni­ historie gjennom publikasjoner og annen aktiv ke brannhistoriske samlingen til Bergen Brann­ formidling. Bergens Sjøfartsmuseum har forvalt­ historiske Stiftelse. ningsansvar for marine kulturminner innenfor Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Det Nøkkeltall 2008 Bymuseet i Bergen omfatter et mangfold av maritime tema, kultur­ minner og -miljøer og spenner fra oversvømte Besøk 125 050 steinalderlokaliteter til nyere tids skipsfunn. Mu­ Gjenstander 91 577 seet vil i årene 2009–2010 satse på å øke kunnska­ Kulturhistoriske bygninger 100 pen om kystens steinalder og maritime konstruk­ Årsverk, fast ansatte 44,7 sjoner i kystsonen. Årsverk totalt 57,6 Totale driftsinntekter (i 1000) 38 600 Nøkkeltall 2008 Bergens Sjøfartsmuseum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 11 321 Besøk 24 042 Gjenstander 6 282 Kulturhistoriske bygninger 0 Hardanger og Voss museum Årsverk, fast ansatte 9,2 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Årsverk totalt 12 konsoliderte enheten: – Agatunet Totale driftsinntekter (i 1000) 9 164 – Granvin Bygdemuseum Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 088 – Hardanger fartøyvernsenter – Hardanger folkemuseum – Kunsthuset Kabuso Bymuseet i Bergen – Kvam bygdemuseum Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Voss folkemuseum konsoliderte enheten: – Alvøen hovedbygning Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Bergen skolemuseum – Bu Museum – Bryggens Museum – Gamle butikken på Opheim – Bymuseet i Bergen – Ingebrigt Vik museum – Damsgård Hovedgård – Mølstertunet – Gamle Bergen museum – Nesheimstunet – Hordamuseet – Opheim gamle prestegård 2008–2009 St.meld. nr. 49 51 Framtidas museum

– Skifabrikken på Utne – Urdland gamle skole Nøkkeltall 2008 Kunstmuseene i Bergen Besøk 218 094 Hardanger og Voss museums ansvarsområde spenner fra fartøyvern til tradisjonelt folkemuse­ Gjenstander 38 198 umsarbeid med en omfattende bygningsverntje­ Kulturhistoriske bygninger 17 neste til profesjonell kunstformidling. I tillegg er Årsverk, fast ansatte 48,0 ungdomsavdelingen til Hardanger Fartøyvern­ Årsverk totalt 90,0 senter en statlig godkjent privat barnevernsinsti­ Totale driftsinntekter (i 1000) 78 434 tusjon som staten har driftsavtale med. Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 13 288 Ett av hovedsatsingsområdene for museet er immateriell kulturarv og handlingsbåren kunn­ skap. Museet har driftsansvar for tre større fartøy og 137 kulturhistoriske bygg og anlegg. Museum Vest Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: Nøkkeltall 2008 Hardanger og Voss museum – Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene – Fjell festning Besøk 37 602 – Herdla Museum Gjenstander 50 873 – Kystmuseet i Øygarden Kulturhistoriske bygninger 137 –Museum Vest Årsverk, fast ansatte 52,7 – Nordsjøfartmuseet Årsverk totalt 65,2 – Norges Fiskerimuseum Totale driftsinntekter (i 1000) 45 020 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 766 Museum Vest er et regionmuseum for kommune­ ne Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Askøy og på noen felt også for Bergen. Museum Vest er også et temamuseum der den faglige profilen er en Kunstmuseene i Bergen sammenfatning av de ulike avdelingenes spesial­ Tidligere selvstendige museer som inngår i den felt. Temaene omfatter for det første fiskeri og konsoliderte enheten: havbruk, fiskeforedling og fiskehandel, herunder – Bergen Kunstmuseum hanseatenes historie. For det andre arbeider Mu­ – Edvard Grieg museum Troldhaugen seum Vest med krig og okkupasjon, forsvar og – Museet Lysøen menneskerettigheter. For det tredje arbeider mu­ – Siljustøl Museum seet med kystkultur med særlig fokus på et ener­ – Vestlandske kunstindustrimuseum giperspektiv.

Kunstmuseene i Bergen er en konsolidert muse­ umsenhet med tre komponisthjem, et kunstindus­ Nøkkeltall 2008 Museum Vest trimuseum og et kunstmuseum. Museets legger Besøk 105 287 vekt på å være et nordisk musealt tyngdepunkt innen musikk, kunstnerhjem og kunstnerhistorie, Gjenstander 12 993 kunsthåndverk, design og billedkunst. De nær­ Kulturhistoriske bygninger 41 meste årene vil museet konsolidere organisasjo­ Årsverk, fast ansatte 19,6 nen og styrke museenes sentrale oppgaver innen­ Årsverk totalt 21,0 for samlingsutvikling og -forvaltning, forskning Totale driftsinntekter (i 1000) 20 805 og kunnskapsproduksjon samt styrke og videreut­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 632 vikle formidlingen. Museets underenheter er for­ delt på flere geografiske steder: Bergen sentrum, Hop, Fana og Os. Alle arealene er tilgjengelige for publikum. 52 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Museumssenteret i Hordaland Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Museumssenteret i Hordaland har inngått avtale Formidlingsarenaer som inngår: om konsolidering med Vestnorsk Utvandrarsen­ – Arbeiderbolig og uthus i Odda sentrum ter. – Odda vitensenter – Kontorbygg Odda smelteverk Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Tyssedal kraftanlegg med tunnel og forde­ konsoliderte enheten: lingsbasseng – Håvråtunet – Skjeggedalsstova – Museumssenteret i Salhus/Norsk Trikotasje­ – Kvernhus i Skjeggedal museum og Tekstilsenter – Tidligere administrasjonsbygg AS Tyssefaldene – Osterøy Museum – Statkraftstova – Lyngheisenteret Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum arbeider Museumssenteret i Hordaland er en kultur- og na­ med å samle inn og dokumentere, sikre, drive for­ turhistorisk museumsorganisasjon. Senteret ar­ sking og formidle historie knyttet til elver og beider med bevaring, forsking, undervisning og vann, vannkraftproduksjon, elektrisitet, kraftkre­ formidling av kultur- og naturhistorie fra fortid til vende industri og industristedet. Museet legger samtid. Arbeidet er knyttet til naturlandskapet, vekt på å vise mennesket i hjemmet, på arbeids­ bosettings- og bygningshistorie, nærings- og in­ plassen, i samfunn og i naturen. Museet skal være dustriutvikling, sosialhistorie og samferdsel. Mu­ et nasjonalt senter for kunnskap og rådgiving om seumssenteret i Hordaland driver også museums­ norsk vannkrafthistorie, og skal gjennom formid­ fellestjenester for alle museene i Hordaland og en ling og forskning vekke interesse for og samle rådgivende tjeneste innen bygningsvern, kultur­ materiale om vannkraftproduksjon og den kraft­ landskap og frivillig museumsarbeid for innbyg­ krevende industriens virkninger på samfunnet: gere og forvaltning i kommunene i Nordhord­ Teknisk, økonomisk, sosialt, politisk, kulturelt og landsregionen. Museet er en kunnskapsbank for miljømessig. Museet har også ansvar for å bevare, førindustrielle arbeidsteknikker, landskapsskjøt­ forvalte og formidle kunnskap om det nasjonale sel og bevaring av biologisk mangfold knyttet til kulturminnet Tyssedal Kraftanlegg (Tysso I). kulturlandskapet. I tillegg driver museet samtids­ dokumentasjon og legger vekt på tekstilkonserve­ ring. Nøkkeltall 2008 Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum

Nøkkeltall 2008 Museumssenteret i Hordaland Besøk 10 326 Gjenstander 10 295 Besøk 27 098 Kulturhistoriske bygninger 24 Gjenstander 116 728 Årsverk, fast ansatte 12,5 Kulturhistoriske bygninger 102 Årsverk totalt 17,5 Årsverk, fast ansatte 22,0 Totale driftsinntekter (i 1000) 12 582 Årsverk totalt 33,7 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 946 Totale driftsinntekter (i 1000) 20 042 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 8 175 2008–2009 St.meld. nr. 49 53 Framtidas museum

Sunnhordland Museum seg med stor lokalkunnskap, spennende og kunn­ Formidlingsarenaer som inngår: skapsrike formidlingsopplegg og prioriterer å – Gruvemuseet være en møteplass for ulike kulturer og genera­ – Halsnøy kloster sjoner. – Hauahuset – Møllebua Nøkkeltall 2008 Sunnhordland Museum – Nerheimstunet – Nistovetunet Besøk 10 416 – Stord Maritime Museum Gjenstander 14 215 – Sunnhordlandstunet Kulturhistoriske bygninger 44 – Sæbøtunet Årsverk, fast ansatte 7,0 Sunnhordland Museum legger vekt på å være Årsverk totalt 8,0 kunnskapsbase for og om Sunnhordland, og for­ Totale driftsinntekter (i 1000) 6 237 midle denne kunnskapen gjennom varierte medi­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 499 er for å nå ulike brukergrupper. Prioriterte tema er generell lokalhistorie, mekanisk- maritim histo­ rie og Halsnøy kloster. Museet formidler også gruvehistorie og tekstilhistorie. Museet markerer 54 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.13 Sogn og Fjordane

Figur 3.14 Museumsnettverket i Sogn og Fjordane.

Musea i Sogn og Fjordane – Nordfjord Folkemuseum Fra 1. januar i 2009 har stiftelsen Musea i Sogn og – Sogn og Fjordane Kunstmuseum Fjordane tatt over driften av De Heibergske Sam- – Anders Svor Museum linger – Sogn Folkemuseum, Sunnfjord Museum, – Astruptunet Nordfjord Folkemuseum, Kystmuseet i Sogn og – Eikaasgalleriet Fjordane og Sogn og Fjordane Kunstmuseum. – Jølstramuseet – Norsk reiselivsmuseum Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuse­ – Fjordabåten Atløy um – Galeasen Svanhild – Sunnfjord Museum – Lisethbua i Kalvåg – Kystmuseet i Sogn og Fjordane – Skulehuset i Hollevik 2008–2009 St.meld. nr. 49 55 Framtidas museum

– Skulehuset i Oppedal Kystmuseet i Sogn og Fjordane arbeider med – Småbruket Eide kulturhistorisk og naturhistorisk tilfang som hø­ – Sogn Fjordmuseum rer med til kyst- og fjorddistriktene i Sogn og Fjor­ – Stedje mølle dane fylket. Museet tar vare på, fremmer og utvi­ – Vågsberget handel- og gjestgjevarstad kler kystkulturen. Museet har anlegg i opprinne­ – Vamråk sildesalteri i Kalvåg lig miljø i seks kommuner og har samordnings- og rådgivningsansvar for kystkultur og fartøyvern i Sogn og Fjordane. Nøkkeltall 2008 Musea i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Kunstmuseum driver kunst­ museal virksomhet som har til formål å skape in­ Besøk 127 029 teresse for og øke kunnskapen om billedkunst og Gjenstander 117 135 kunsthåndverk i Sogn og Fjordane. Virksomheten Kulturhistoriske bygninger 189 er særlig rettet mot arbeidet til billedkunstnere og Årsverk, fast ansatte 36 kunsthåndverkere som er bosatt i fylket, regional Årsverk totalt 46 kunsthistorie med vekt på 1900-tallet og formid­ ling av samtidskunst. Totale driftsinntekter (i 1000) 33 695 Sunnfjord museum er et friluftsmuseum med Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 20 001 over tretti antikvariske bygninger. Museet har også utstillinger som tar opp andre emner enn de som kan formidles gjennom friluftsmuseet. De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum Nordfjord Folkemuseum er et kulturhistorisk samler, tar vare på, dokumenterer og formidler distriktsmuseum for Nordfjord med over førti an­ kunnskap om materielle og immaterielle kultur­ tikvariske bygg, gjenstander og båter. Museet ar­ minner, primært fra Sogn. Museet er et friluftsmu­ beider særlig med kulturhistorisk materiale fra de seum med over tretti bygninger. Ved avdelingen ytterste kystbygdene til de innerste jordbruksbyg­ Norsk Reiselivsmuseum arbeider museet med rei­ dene. Museet har i tillegg tematisk ansvar knyttet selivshistorien i Norge. til vannkraft i Sogn og Fjordane. 56 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.14 Møre og Romsdal

Figur 3.15 Museumsnettverket i Møre og Romsdal.

Nordmøre museum Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Gjemnes bygdemuseum konsoliderte enheten: – Mellemværftet – Gamle Kvernes bygdemuseum – Norsk Klippfiskmuseum – Geitbåtmuseet – Reperbanen i Brunsvika – Kråksundet sjøbruksmuseum – Norsk Myrmuseum Stiftelsen Nordmøre museum er konsolidert og – Rindal bygdemuseum har driftsansvar for museumsenheter fordelt på 11 – Smøla museum kommuner. Museets fylkesoppgaver er fartøy­ – Sunndal bygdemuseum vern og handlingsbåren kunnskap. Nordmøre – Surnadal bygdemuseum museums formål er innsamling, dokumentasjon, – Svinviks Arboret bevaring, forskning og formidling av kunnskap – Tingvoll museum om materielle og immaterielle kulturminner og kulturhistorie med særlig vekt på Nordmøre. Ak­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 57 Framtidas museum tivisering av innbyggerne i regionen og formid­ – Bygde- og bysamlingene i Molde ling til barn og unge vektlegges. Museet samar­ – Løvikremma kystgard i Aukra beider med, og knytter nettverk til, andre som dri­ – Nesset prestegard ver kulturell virksomhet i samfunnet og yter mu­ seumsfaglige tjenester til fylkeskommunen, kom­ Romsdalsmuseets er et kulturhistorisk friluftsmu­ munene, organisasjoner og privatpersoner. seum med bygnings- og gjenstandssamlinger. Museet legger vekt på bygninger og interiør fra det førindustrielle bonde- og fiskersamfunnet. Nøkkeltall 2008 Nordmøre museum Museet forvalter blant annet en 1100-talls middel­ alderkirke, et fiskerimuseum med mekanisk verk­ Besøk 71 155 sted, en konfeksjonsfabrikk fra 1950-årene og et Gjenstander 55 819 tysk kystfort fra andre verdenskrig. En byhisto­ Kulturhistoriske bygninger 86 risk bygningsavdeling i Molde hører også med til Årsverk, fast ansatte 15,0 samlingene. Museet har ansvar for et stort lokal­ Årsverk totalt 24,1 historisk arkiv med privatarkivmateriale, i tillegg Totale driftsinntekter (i 1000) 19 678 til et stort fotoarkiv. Museet driver også en leikar­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 762 ring og har en bunadsavdeling for produksjon av Romsdals-bunader.

Nynorsk kultursentrum Nøkkeltall 2008 Romsdalsmuseet Ivar Aasen-tunet i Ørsta er et nasjonalt dokumen­ Besøk 60 119 tasjons- og opplevelsessenter for nynorsk skrift­ kultur, og for Ivar Aasens liv og verk. Museet eies Gjenstander 31 873 av Nynorsk kultursentrum, som også driver Dei Kulturhistoriske bygninger 90 nynorske festspela og nettstedene aasentunet.no Årsverk, fast ansatte 13,0 og tunkatten.no. Ivar Aasen-tunet er en institusjon Årsverk totalt 15,5 for alle som ønsker informasjon om og dokumen­ Totale driftsinntekter (i 1000) 17 534 tasjon av nynorsk språk og skriftkultur, og inspira­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 985 sjon til å tenke nytt om språk- og kulturpolitiske strategier. Grunnlaget er samlinger fra hele landet og mange andre land med tekster på mer enn femten språk. Kulturkvartalet Tidligere selvstendige museer som inngår i den konsoliderte enheten: Nøkkeltall 2008 Nynorsk kultursentrum – Kunstmuseet KUBE – Jugendstilsenteret Besøk 20 647 Gjenstander 53 266 Kulturkvartalet legger vekt på å skape interesse Kulturhistoriske bygninger 6 og økt kunnskap om billedkunst, kunsthåndverk, Årsverk, fast ansatte 10,7 design og arkitektur i regionen. Kulturkvartalet Årsverk totalt 13,4 består av Kunstmuseet KUBE og Jugendstilsente­ Totale driftsinntekter (i 1000) 13 314 ret i Ålesund. Kunstmuseet har ansvaret for for­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 090 midlingen og forvaltningen av fylkets kunstsam­ ling. Jugendstilsenteret har flere faste og tempo­ rære utstillinger og arbeider med å styrke bevisst­ heten og forståelsen for Art Nouveau/Jugend­ Romsdalsmuseet stilarkitekturen. Dette omfatter arkitekturen både Formidlingsarenaer som inngår: som miljø og interiør, som kunstnerisk og histo­ – Fiskerimuseet på Hjertøya risk fenomen og som del av et internasjonalt este­ – Veøy prestegard og kirke tisk program, regionalt, nasjonalt og internasjo­ – Konfeksjonsmuseet i Isfjorden nalt. Stiftelsen tilbyr også rådgivning og veiled­ – Ergan kystfort i Fræna ning til eiere av jugendstilbygninger i Ålesund. 58 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Kulturkvartalet Stiftelsen Sunnmøre Museum består av tretten ulike museer som alle er formidlingsarenaer til­ Besøk 25 404 gjengelige for publikum. Museenes arbeidsfelt er Gjenstander 2 819 blant annet Sunnmøres kulturhistorie fra steinal­ Kulturhistoriske bygninger 2 der til nyere tid, middelalderhistorie, gårds- og Årsverk, fast ansatte 7,3 handelsdrift på 1800-tallet, selvbergingsgårdsdrift Årsverk totalt 29,9 i førindustriell tid, polarhistorien fra vestlandet, byhistorie (jugendstil, byliv og andre verdens­ Totale driftsinntekter (i 1000) 9 138 krig), industrihistorie (fisk, møbel, trykkeri), fyr­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 5 835 historie, naturhistorie og norsk landbrukshisto­ rie fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Fyl­ kesfotoarkivet ligger under Aalesunds Museum. Sunnmøre Museum Tidligere selvstendige museer som inngår i den Nøkkeltall 2008 Sunnmøre Museum konsoliderte enheten: – Brudavolltunet Besøk 73 957 – Dalsfjord fyrmuseum i Volda Gjenstander 68 172 – Godøy kystmuseum Kulturhistoriske bygninger 105 – Herøy kystmuseum Årsverk, fast ansatte 27,3 – Ishavsmuseet Aarvak – Landbruksmuseet i Vestnes Årsverk totalt 35,3 – Norsk Møbelfaglig Senter Totale driftsinntekter (i 1000) 21 579 – Sivert Aarflot-museet Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 11 183 – Sykkylven naturhistoriske museum – Volda bygdetun og garverimuseum – Ytste-Skotet – Aalesunds museum 2008–2009 St.meld. nr. 49 59 Framtidas museum

3.15 Sør-Trøndelag

Figur 3.16 Museumsnettverket i Sør-Trøndelag.

Museene i Sør-Trøndelag Tidligere selvstendige museer som inngår i Fra 1. januar i 2009 har Museene i Sør-Trøndelag den konsoliderte enheten: overtatt driften av Kystmuseet i Sør-Trøndelag, – Kystmuseet i Sør-Trøndelag Museet Kystens Arv, Orkla Industrimuseum, – Museet Kystens Arv Ringve, Trondheim kunstmuseum og Trøndelag – Orkla Industrimuseum folkemuseum. –Ringve – Ringve Botaniske Hage NTNU 60 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

– Trondheim Kunstmuseum åpne bruksbåter. Museets dokumentasjonsområ­ – Trøndelag folkemuseum de er regional fiskerihistorie og kystkultur. Nasjo­ nalt legger museet vekt på klinkbygde båter, seg­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: ling med råsegl og handlingsbåren kunnskap. – Trondhjems sjøfartsmuseum Museet arbeider også med internasjonal produk­ – Norsk Døvemuseum sjon og bruk av klinkbygde båter for råsegl. – Meldal Bygdemuseum Orkla Industrimuseum dokumenterer og for­ – Dolm gamle prestegård på Hitra midler norsk industriutvikling i det 20. århundre – Krigsminnene på Hemnskjela slik det har foregått i Orkladalføret. Museet har – Thamshavnbanen ansvaret for drift av Thamshavnbanen som muse­ – Gammelgruva med steinparken umsjernbane. Stiftelsen dokumenterer og formid­ – Informasjonssenteret, Orkla ler kobberverksdriften på og rundt Løkken verk – Gråmølna og Gammelgruva. – Reins kloster Ringve er landets nasjonale museum for mu­ – Schei mølle sikk og musikkinstrumenter med samlinger som – Tobakkvika omfatter vel 2000 instrumenter, både klassiske og – Rødbergbrygga tradisjonelle og fra alle verdensdeler, fonogrammer – Båtskott (pianolaruller, fonografruller, bånd, kassetter osv), – Kystgården noter, bilder og autografer. Ringve har også en lyst­ – Persenrommet gård med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. – Meieribygget Ringve botaniske hage NTNU omgir gården. Mu­ – Borgstua seet skal samle inn, bevare og dokumentere særlig – Alleburet norsk instrumentbygging og formidle denne kunn­ – Prestegårdshagen skapen. Rockheim – Det nasjonale opplevelsessen­ – Rockheim teret for pop og rock er en avdeling av Ringve un­ der oppbygging og vil åpne i 2009, jf. omtale i kap. 4.3.3. Nøkkeltall 2008 Museene i Sør-Trøndelag Trondheim Kunstmuseum er et kunstmuseum og presenterer rundt ti utstillinger per år. Museet Besøk 241 500 eier Norge tredje største offentlige samling av bil­ Gjenstander 166 124 ledkunst, hovedsakelig norsk kunst fra begynnel­ Kulturhistoriske bygninger 103 sen av 1800-tallet og frem til i dag. Museet har Årsverk, fast ansatte 74 også en samling dansk kunst fra det 20. århundret Årsverk totalt 116 og en internasjonal samling av grafikk. Museet ligger i Trondheim sentrum. I 2008 åpnet avdelin­ Totale driftsinntekter (i 1000) 104 358 gen Gråmølna, som presenterer museets samlin­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 61 307 ger av Inger Sitter og Håkon Bleken. Trøndelag folkemuseum arbeider med kultur­ gods fra det trønderske kulturområdet, fra etter­ Kystmuseet i Sør-Trøndelag har som hovedoppga­ reformatorisk tid til våre dager. Samlingene er ve å aktualisere og vitalisere kystkulturen gjen­ store og knyttet til tema som hus og bolig, opp­ nom å dokumentere utvalgte sider ved dagens vekst, handel og næring, kultur og samfunn. Sver­ kystkultur og trekke linjer tilbake i historien. resborg har også ansvar for Meldal bygdemu­ Kystmuseet i Sør-Trøndelag legger vekt på kyst­ seum, Trondhjems Sjøfartsmuseum og Norsk Dø­ folkets hverdag og formidler gjennom historiefor­ vemuseum. Museet legger særlig vekt på beva­ telling, særlig bruk av teater og rollespill. ring gjennom bred kompetanse innenfor tradi­ Museet Kystens Arv arbeider særlig med den sjonshåndverk, konservering, fotobevaring og klinkbygde båten gjennom tidene og alle kulturut­ magasin, og formidlingen til barn og unge og trykk knyttet til den. Museet forvalter over åtti gjennom bruk av drama og museumsteater. 2008–2009 St.meld. nr. 49 61 Framtidas museum

Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Rørosmuseet Nordenfjeldske kunstindustrimuseum har som in­ Tidligere selvstendige museer som inngår: tensjon at museet skal gå inn i Museene i Sør- – Femundsmarka Nasjonalparksenter Trøndelag. Endelig beslutning behandles i løpet – Olavsgruva av 2009. – Pressemuseet Fjell-Ljom – Smelthytta Tidligere selvstendige museum som inngår: – Austråttborgen Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Hiorth kjerka Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Kverna i Narjordet – Stiftsgården – Sleggveien – Hanna Ryggen-senteret – Slagghaugene og Malmplassen –Storwartz Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum viser per­ – Eggagården manente historiske og moderne samlinger av – Stampeanlegget ved Høsa kunsthåndverk og design. Museet formidler tek­ stil, drakt og kunsthåndverk og har permanente Rørosmuseet arbeider for kulturvern og muse­ utstillinger av arbeider av Benny Motzfeldt, Syn­ umsaktiviteter i Rørosdistriktet. Museet har et nøve Anker Aurdal og Hannah Ryggen. Museet spesielt ansvar for Verdensarven Røros, sørsa­ legger særlig vekt på samling og formidling av misk kulturhistorie, bergverkshistorie og byg­ verk av kvinnelige kunstnere og designere. Muse- ningsvern. Rørosmuseet har tre besøkssteder et viser også skiftende utstillinger med nasjonale som er åpne for publikum: Smeltehytta, Olavsgru­ og internasjonale kunstnere og kunsthåndverke­ va og Sleggveien. Museet har foto- og gjenstands­ re, og har blant annet en samling av japansk samlinger, arkiv og en stor bygningsmasse, og kunsthåndverk. Totalt har museet en samling på forvalter i tillegg eiendommer i Miljøverndeparte­ over 30 000 verk. Museet legger vekt på bruk av mentets eie. digitale verktøy i formidlingen.

Nøkkeltall 2008 Rørosmuseet Nøkkeltall 2008 Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Besøk 47 417 Gjenstander 9 715 Besøk 52 892 Kulturhistoriske bygninger 64 Gjenstander 25 209 Årsverk, fast ansatte 16,7 Kulturhistoriske bygninger 0 Årsverk totalt 19,6 Årsverk, fast ansatte 15,2 Totale driftsinntekter (i 1000) 11 122 Årsverk totalt 15,5 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 744 Totale driftsinntekter (i 1000) 15 981 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 11 612 62 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.16 Nord-Trøndelag

Figur 3.17 Museumsnettverket i Nord-Trøndelag.

I Nord-Trøndelag er det inngått intensjonsavtaler Museet Midt der Fylkesgalleriet Nord-Trøndelag konsolideres Tidligere selvstendige museer som inngår i den med Museet Midt og Nils Aas Kunstverksted kon­ konsoliderte enheten: solideres med Stiklestad Nasjonale Kultursenter – Kystmuseet i Nord-Trøndelag – Norveg med virkning fra 1. januar 2010. –Namdalsmuseet – Norsk sagbruksmuseum, Spillum

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: – Fiskeværet Sør-Gjæslingan 2008–2009 St.meld. nr. 49 63 Framtidas museum

– Haugum mølle – Levanger museum – Mælamartnan – Snåsa bygdamuseum – Norveg – senter for kystkultur – Stjørdal museum – Vågsengtunet Øvrige formidlingsarenaer som inngår: Museet Midt består av nær hundre hovedsakelig – Mosvik museum antikvariske bygninger, over åtti åpne bruksbåter – Verran museum og ett fartøy. Museet prioriterer handlingsbåren – Leirfallfeltet i Hegra kunnskap og gamle håndverkstradisjoner og be­ – Jekta Pauline står av tre geografisk spredte avdelinger, faglig knyttet til fisk-, kyst-, skog- og sagbrukshistorie. Stiklestad Nasjonale Kultursenter har et ansvar Avdelingen Kystmuseet har en klar samtidsprofil i for formidling av kulturhistorie knyttet til St. Olav. virksomheten og et nasjonalt perspektiv i formid­ Fortellingene om Olav og Stiklestad blir formidlet lingen. Norveg og det fredede kulturmiljøområ­ gjennom helårlig virksomhet og til et bredt sam­ det Sør-Gjæslingan er en del av Kystmuseet. Av­ mensatt publikum. Stiklestad Nasjonale Kultur­ delingen Spillum er et teknisk industrielt kultur­ senter inkluderer også Bergkunstmuseet i Stjør­ minne der det primært arbeides med lokal, regio­ dal og konseptet «Høvdingsetet Egge» som viser nal og nasjonal sagbrukshistorie. Avdelingen kulturminner fra hele den menneskeskapte histo­ Namdalsmuseet er et mindre friluftsmuseum med rien på Steinkjer. Sammen med formidlingen på skog- og utmarksnæringer som spesialområde. Stiklestad utgjør dette de materielle og immateri­ elle kulturminner i regionen. Museumsavdelin­ gen i Levanger forvalter fylkesansvaret for foto. I Nøkkeltall 2008 Museet Midt tillegg har Stiklestad Nasjonale Kultursenter an­ svaret for utvikling og framdrift av fellesmagasi­ Besøk 59 951 net i Nord-Trøndelag. Gjenstander 32 126 Kulturhistoriske bygninger 76 Årsverk, fast ansatte 18,8 Nøkkeltall 2008 Stiklestad Nasjonale Kultursenter Årsverk totalt 29,8 Besøk 164 432 Totale driftsinntekter (i 1000) 17 641 Gjenstander 66 992 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 231 Kulturhistoriske bygninger 61 Årsverk, fast ansatte 36,1 Årsverk totalt 41,8 Stiklestad Nasjonale Kultursenter Totale driftsinntekter (i 1000) 46 664 Tidligere selvstendige museer som inngår i den Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 18 519 konsoliderte enheten: – Egge museum – Frostatingstunet – Inderøy bygdemuseum 64 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.17 Nordland

Figur 3.18 Museumsnettverket i Nordland.

Helgeland museum – Nesna bygdemuseum Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Rana museum konsoliderte enheten: – Sømna bygdetun – Grønsvik kystfort – Vefsn museum – Hemnes Bygdetun – Vega bygdemuseum – Hemnes museum – Vevelstad bygdetun – Herøy bygdesamling 2008–2009 St.meld. nr. 49 65 Framtidas museum

Øvrige formidlingsarenaer som inngår: sentralt virkemiddel for Lofotr Viking Museum, – Petter Dass-museet på Alstadhaug og i både forsknings- og formidlingssammenheng – Jacobsenbrygga i Mosjøen står eksperimentell arkeologi og forhistorisk – Museumsgården og Stenneset i Rana håndverksteknologi sentralt. Kulturbasert næ­ – Velfjord Bygdemuseum, Herredshuset i Vel- ringsvirksomhet er tett knyttet opp til og foran­ fjord kret i øvrig museumsdrift. Museets formål er å skape interesse for og kjennskap til nordnorsk Helgeland Museum dokumenterer, forsker i og jernalder og middelalder, spesielt vikingtid. Kul­ formidler Helgelands natur- og kulturhistorie i en turhistoriske verdier fra eldre tid skal samles inn, lokal, nasjonal og internasjonal kontekst. Museet registreres og bevares. Lofotrs målgrupper er har virksomhet i seksten av de atten kommunene både reiselivsnæringen, lokalsamfunnet og stu­ på Helgeland, og i flere av kommunene er det mer die- og forskningsmiljøer. Museet legger vekt på enn ett anlegg. Hovedkontoret ligger i Mosjøen. kunnskapsformidling til både spesialister og et Museet har en avdeling for naturhistorie i Mo i bredt publikum. Rana. I tillegg arbeider museet med formidling av blant annet arkeologi, samisk historie, skoghisto­ rie og gårdshistorie. Helgeland Museum vil ha Nøkkeltall 2008 Lofotr Viking Museum driftsansvaret for den nye museumsenheten for Besøk 67 477 Vegaøyene verdensarvområde som er under eta­ blering. Gjenstander 6 889 Kulturhistoriske bygninger 12 Årsverk, fast ansatte 9,1 Nøkkeltall 2008 Helgeland museum Årsverk totalt 20,5 Besøk 66 249 Totale driftsinntekter (i 1000) 15 351 Gjenstander 96 680 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 795 Kulturhistoriske bygninger 186 Årsverk, fast ansatte 33,6 Årsverk totalt 38,7 Museum Nord Totale driftsinntekter (i 1000) 28 848 Museum Nord og Lofotr Viking Museum har inn­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 11 881 gått intensjonsavtale om konsolidering med sikte på gjennomføring i 2009.

Tidligere selvstendige museer som inngår i den Lofotr Viking Museum konsoliderte enheten: Lofotr Viking Museum og Museum Nord har inn­ – Andøymuseet gått intensjonsavtale om konsolidering med sikte – Ballangen Museum på gjennomføring i 2009. – Bø Museum – Lofotmuseet Tidligere museum som inngår: – Norsk Fiskeindustrimuseum – Vestvågøy museum – Norsk Fiskeværsmuseum – Ofoten Museum Lofotr Viking Museum på Borg er et arkeologisk – Sortland Museum friluftsmuseum basert på utgravninger på stedet –Tysfjord Museum av et høvdingsete fra jernalder (400 AD – 1000 – Vesterålsmuseet AD). Museet representerer det største høvdinge­ – Øksnes Museum hus som noen gang er funnet i Skandinavia (83 meters lengde). Gjenstandsmaterialet omfatter Øvrige formidlingsarenaer som inngår: importfunn tilbake til 500-tallet fra det europeiske – Andøymuseet – Polarmuseet kontinent. Museet driver arkeologisk forskning – Ballangen Museum – Bjørkåsen og formidling med spesiell vekt på kulturminner – Jennestad Handelssted og kulturlandskap fra jernalder og middelalder. – Tysfjord Museum – anlegget på Korsnes og Rekonstruksjoner og levende formidling er et Kjøpsvik 66 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Museum Nord arbeider med kultur- og naturhis­ Salten Museum torie i Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Museet har Tidligere selvstendige enheter og formidlingsare­ fiskeri- og kysthistorie og etniske relasjoner som naer som inngår: prioriterte arbeidsområder. Fiskeri- og kysthisto­ – Nordlandsmuseet rie arbeides det primært med ved avdelingene i – Fauske Bygdetun Lofoten og Vesterålen, særlig ved Norsk Fiskein­ –Hamsunsenteret dustrimuseum, Lofotmuseet, Øksnes Museum, – Batterie Dietl Vesterålsmuseet, Sortland Museum og Norsk Fis­ – Beiarn bygdetun keværsmuseum. Etniske relasjoner arbeides det – Blodveimuseet særlig med ved de tre avdelingene i Ofoten: Ofo­ – Gildeskål bygdesamling ten Museum, Ballangen Museum og Tysfjord Mu­ – Gullbakkgården seum, men dette er et tema som alle avdelingene – Hamarøy bygdetun prioriterer. – Husmannsplassen Kjelvik – Løp gård Nøkkeltall 2008 Museum Nord – Meløy Bygdetun – Nordarnøy kystfort Besøk 31 896 – Saltdal museum Gjenstander 58 108 – Salten Museum Sørfold – Steigen bygdetun Kulturhistoriske bygninger 61 – Sulitjelma Gruvemuseum Årsverk, fast ansatte 26,0 – Ørnes Handelssted Årsverk totalt 30,0 Totale driftsinntekter (i 1000) 17 442 Salten Museum dokumenterer, forsker og formid­ Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 8 366 ler Saltens kulturhistorie i en lokal, nasjonal og in­ ternasjonal kontekst. Museet har virksomhet i samtlige av de ni kommunene i Salten. Museet Norsk Luftfartsmuseum forvalter totalt nitten anlegg, som til sammen gir et tverrsnitt av kulturhistorien i regionen. Hoved­ Norsk Luftfartsmuseum er et nasjonalt museum kontoret ligger i Bodø. Museet har fire avdelin­ for luftfartshistorie. Museet er et teknisk og kul­ ger, avdeling for samlinger og forskning, avdeling turhistorisk museum, og arbeider med innsam­ for formidling, avdeling for bygningsvern og ling, forskning og formidling knyttet til alle aspek­ Hamsunsenteret. De tre første arbeider med hele ter av luftfartshistorien. Sammen med Avinor mu­ museet som arbeidsfelt, den siste bare med Ham- seum og Luftforsvarsmuseet, gir museets utstillin­ sun-relatert virksomhet. ger en oversikt over Norges sivile og militære luft­ fartshistorie. Nøkkeltall 2008 Salten Museum

Nøkkeltall 2008 Norsk Luftfartsmuseum Besøk 52 276 Gjenstander 48 522 Besøk 40 836 Kulturhistoriske bygninger 126 Gjenstander 16 001 Årsverk, fast ansatte 21,1 Kulturhistoriske bygninger 1 Årsverk totalt 32,1 Årsverk, fast ansatte 24,2 Totale driftsinntekter (i 1000) 20 251 Årsverk totalt 29,4 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 11 292 Totale driftsinntekter (i 1000) 29 916 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 10 577 2008–2009 St.meld. nr. 49 67 Framtidas museum

3.18 Troms

Figur 3.19 Museumsnettverket i Troms.

Midt-Troms Museum Midt-Troms Museum er et natur- og kulturhisto­ Tidligere selvstendige museer som inngår i den risk regionalt museum for ni kommuner i Troms. konsoliderte enheten: Museet arbeider med forsvarshistorie, industri­ – Lenvik museum historie, kyst- og bondekultur og samisk historie. – Sør-Senja museum Midt-Troms Museum besitter også edderkopp­ kompetanse på nasjonalt nivå. Museet legger vekt Øvrige formidlingsarenaer som inngår: på sterk lokal forankring gjennom bemannede en­ –Fjordmuseet heter i åtte av de ni medlemskommunene. Museet – Forsvarsmuseet har ansvaret for en rekke bygninger og anlegg. – Kramvigbrygga Museet arbeider også med innsamling og beva­ – Kveitemuseet ring av tekstiler. 68 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Nøkkeltall 2008 Midt-Troms Museum – Klyngetunet på Steinsland, Skånland – Helleren kraftstasjon, Skånland Besøk 11 361 – Vilgesvarre samiske boplass Gjenstander 24 953 – Ole Ottastua, Bjarkøy Kulturhistoriske bygninger 77 – Hemmestad brygge, Kvæfjord Årsverk, fast ansatte 10,5 – Sandtorg bygdemuseum, Harstad – Grytøy bygdemuseum, Harstad Årsverk totalt 11,0 – Skjærstad sildoljefabrikk, Harstad Totale driftsinntekter (i 1000) 8 309 – Kvæfjord bygdetun Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 3 557 – Samisk kultursti Storjorda, Kvæfjord – Trondenes kultursti, Harstad – Ibestad museum – Krambuvika bygdemuseum Nord-Troms Museum Formidlingsarenaer som inngår: Sør-Troms Museum arbeider med natur- og kul­ – Tørrfoss kvengård turhistorie i regionen. Museet samler inn og beva­ – Maursund handelsgård rer gjenstander, bilder, arkivmateriale og muntlig – Holmenes sjøsamiske gård tradisjon som belyser regionens historie. Gjen­ – Gamslett fiskarbondegård nom Trondenes Historiske Senter har museet an­ – Flerbrukshuset, Kvænangen svar for å drive og utvikle middelaldermuseet på – Markedsplassen, Storfjord Trondenes og fremme og utvikle Trondeneshalv­ – Sjøsamisk nordlandsbåt, Kåfjord øya som attraksjon. Gjennom Trastad Samlinger skal museet ut fra et lokalt og nasjonalt perspektiv Nord-Troms Museum formidler sjøsamisk, norsk bidra til å fremme allmennhetens forståelse for og kvensk kulturhistorie. Museet legger vekt på livsvilkårene til mennesker med psykisk utvi­ møter og brytninger mellom ulike kulturer og i til­ klingshemming. legg møtet mellom sjøsamisk, norsk og kvensk kultur og andre kulturer. Museet har som mål å være samtidsaktuelt. Museet forvalter en omfat­ Nøkkeltall 2008 Sør-Troms Museum tende samling. Nord-Troms Museum legger vekt på å bevare og formidle den lokale og regionale Besøk 27 296 kulturarven. Gjenstander 44 439 Kulturhistoriske bygninger 48 Årsverk, fast ansatte 11,7 Nøkkeltall 2008 Nord-Troms Museum Årsverk totalt 14,2 Besøk 3 714 Totale driftsinntekter (i 1000) 15 797 Gjenstander 17 300 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 7 228 Kulturhistoriske bygninger 55 Årsverk, fast ansatte 7,3 Årsverk totalt 7,8 Nordnorsk Kunstmuseum Totale driftsinntekter (i 1000) 5 062 Nordnorsk Kunstmuseum arbeider med å skape Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 487 interesse for og øke kjennskapen til og kunnska­ pen om billedkunst og kunsthåndverk i den nord­ norske landsdelen. Museet samler og stiller ut norsk og utenlandsk billedkunst og kunsthånd­ Sør-Troms Museum verk. Museet legger særskilt vekt på å vise kunst Tidligere selvstendige museer og formidlingsare­ med tilknytning til den nordnorske landsdelen. naer som inngår i den konsoliderte enheten: Samlingene skal også gi en oversikt over den ge­ – Trastad samlinger nerelle utvikling av norsk billedkunst og kunst­ – Trondenes historiske senter håndverk og tilknytning til internasjonale strøm­ – Lundbrygga, Salangen ninger. Museet har status som knutepunktinstitu­ – Salangsverket, Salangen sjon. Dette innebærer at museet har et særlig an­ – Salangen bygdetun 2008–2009 St.meld. nr. 49 69 Framtidas museum svar for kunstformidling til barn og unge i de tre kulturelt mangfold: etnisk, religiøst og språklig. nordligste fylkene. Perspektivet Museum driver kritisk og undersø­ kende kulturformidling basert på eget og andres dokumentariske arbeid, og involverer mennesker Nøkkeltall 2008 Nordnorsk Kunstmuseum og miljøer både i og utenfor Tromsø. Museet fun­ Besøk 19 532 gerer også som visningssted og forum for doku­ mentarisk fotografi i samarbeid med fotografer og Gjenstander 1 508 fotobyråer nasjonalt og internasjonalt. Dokumen­ Kulturhistoriske bygninger 0 tasjonsprosjektene er direkte knyttet opp mot for­ Årsverk, fast ansatte 2,9 midling som en utforskende, gestaltende, dialog­ Årsverk totalt 5,2 basert og tverrfaglig praksis. Målet er å skape en Totale driftsinntekter (i 1000) 12 735 aktiv formidlingsarena, der nyere kulturhistorie Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 13 669 og aktuelle temaer inngår i en vital og kritisk dia­ log om liv, samfunn og kulturer i nord.

Perspektivet Museum Nøkkeltall 2008 Perspektivet Museum Formidlingsarenaer: – Folkeparken Besøk 20 131 – Straumen gård Gjenstander 15 130 Kulturhistoriske bygninger 22 Perspektivet Museum er et museum for samtids­ Årsverk, fast ansatte 6,4 kultur med internasjonal orientering mot Nord­ Årsverk totalt 6,9 vest-Russland og andre naboland i nord. Museet Totale driftsinntekter (i 1000) 6 750 arbeider prosjektrettet og er inspirert av dagens Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 829 kulturelle brytninger i en region preget av 70 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.19 Finnmark

Figur 3.20 Museumsnettverket i Finnmark.

Museene for kystkultur og gjenreising i – Tidligere anleggsleir for Statens Havnevesen i Finnmark Berlevåg Tidligere selvstendige museer som inngår i den – Sletnes fyr, Gamvik konsoliderte enheten: – Sletnes naturreservat, Gamvik – Berlevåg havnemuseum – Gamvik museum Museene for kystkultur og gjenreising arbeider – Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord- med det flerkulturelle Finnmark. Museene for­ Troms midler kyst-Finnmarks historie og grunnlaget for – Måsøy museum framveksten av samfunn, kultur og identitet. Av­ – Nordkappmuseet delingene i Berlevåg, Gamvik, Nordkapp og Må­ søy har fiskerihistorie som sentralt arbeidsområ­ Øvrige formidlingsarenaer som inngår: de. Avdelingen i Hammerfest, Gjenreisningsmu­ – Friluftsmuseet på Fuglenes i Hammerfest seet for Finnmark og Nord-Troms er etablert med – Slippanlegg i Honningsvåg ambisjon om å være det nasjonale sentret for do­ kumentasjon og formidling av historien om kri­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 71 Framtidas museum gen, evakuering og gjenreisning etter andre ver­ Nøkkeltall 2008 Varanger museum denskrig. Nordkappmuseet i Honningsvåg viser i tillegg til kystkultur og fiskerihistorie utviklingen Besøk 13 304 av nordkappturismen og reiselivet i Finnmark. Gjenstander 18 052 Museene legger til rette for og støtter frivillig lo­ Kulturhistoriske bygninger 19 kalhistorisk arbeid og lokalt arbeid for vern av Årsverk, fast ansatte 10,3 kulturminner. Årsverk totalt 16 Totale driftsinntekter (i 1000) 7 346 Nøkkeltall 2008 Museene for kystkultur og Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 6 934 gjenreising i Finnmark

Besøk 33 315 Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Gjenstander 11 904 Museum Kulturhistoriske bygninger 14 Formidlingsarenaer: Årsverk, fast ansatte 13 – Kultursti for Kåfjord Kobberverk Årsverk totalt 16,7 – Stabburene og evakueringshule i lille Lerrets­ Totale driftsinntekter (i 1000) 11 825 fjord Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 4 548 – Nordlysobservatoriet på Halde

Alta har Nord-Europas største konsentrasjon av Varanger museum bergkunst laget av jegere og fiskere. Bergkunsten består av helleristninger og hellemalerier som ble Tidligere selvstendige museer som inngår i den laget for 6200 til 1800 år siden. Bergkunsten lig­ konsoliderte enheten: ger spredt over flere områder og er for en stor del – Sør-Varanger museum innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Ver­ – Vadsø museum densarvsenter for bergkunst – Alta Museum er en – Vardømuseene institusjon for bevaring, skjøtsel dokumentasjon, kunnskapsproduksjon og formidling av verdens­ Varanger museum arbeider med kvenhistorie, po­ arvområdet i Alta. Museet arbeider for å øke morhistorie og grensehistorie samt lokalhistorie i kunnskap om bergkunsten og forståelse av kultu­ Varanger. Museet ligger i et flerkulturelt område relt mangfold i fortid og nåtid. Museet legger og i et grenseområde, hvor det har vært kontinu­ også vekt på å øke kunnskap om sammenhenger erlig påvirkning mellom hovedgruppene samer, mellom natur og kultur med vekt på kritisk reflek­ nordmenn og kvener. Samtidig har det hele tiden sjon og skapende innsikt. Alta museum forvalter vært innflytting av og samkvem med nabofolk kommunens historiske samlinger, og er en viktig som russere, karelere og finlendere. I dag har re­ turistattraksjon i Finnmark med gjennomsnittlig gionen innvandring av folk fra andre deler av ver­ 60 000 besøkende årlig. Museet har utviklet gode den, noe som gir en ekstra dimensjon til grense­ samarbeidsrelasjoner med undervisningsinstitu­ museets profil. Varanger museum skal formidle sjonene og har flere tilbud rettet mot forskjellige kunnskap om og skape forståelse for grenselan­ klassetrinn ved grunn- og videregående skole. dets særegne natur og kulturhistorie med særlig vekt på områdets etniske og kulturelle mangfold, i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Nøkkeltall 2008 Verdensarvsenter for bergkunst – Museets arbeid bygger på den økomuseale filoso­ Alta Museum fien. Museet bidrar til bevaring og forvaltning av faste verneverdige kulturminner i kommunene og Besøk 56 068 til verneplanlegging. Gjenstander 4 246 Kulturhistoriske bygninger 10 Årsverk, fast ansatte 10,0 Årsverk totalt 18,0 Totale driftsinntekter (i 1000) 9 885 Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 2 705 72 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3.20 Svalbard

Figur 3.21 Museumsnettverket på Svalbard.

Svalbard museum Svalbard Museum gir i samarbeid med Syssel­ Formidlingsarenaer: mannen på Svalbard miljøinformasjon til alle sine – Fellesmagasinet besøkende. Museets utstillinger fungerer i tillegg – Taubanesentralen som et åpent klasserom for elever ved Longyear­ byen skole og fra fastlands-Norge. Svalbard Mu­ Svalbard Museum er et natur- og kulturhistorisk seum er lokalisert i Svalbard Forskningspark. museum lokalisert i Longyearbyen. Museets mål og ambisjoner er å formidle bred og allsidig kunn­ Nøkkeltall 2008 Svalbard museum skap om Svalbards kultur og naturhistorie, i til­ legg til å være et tverrvitenskapelig polarmuseum Besøk 29 344 og Norges utstillingsvindu på Svalbard. Museets Gjenstander 42 186 utstilling presenterer bruddstykker Liv i lys og is Kulturhistoriske bygninger 2 av Svalbards 400 år lange historie, og tar for seg Årsverk, fast ansatte 3,8 aktiviteter og livsbetingelser som synliggjør den tette forbindelsen mellom hav og land, natur og Årsverk totalt 4,2 kultur. Museet ønsker at de som besøker og fer- Totale driftsinntekter (i 1000) 10 704 des på Svalbard skal få et trygt kunnskaps- og Driftstilskudd fra KKD 2009 (i 1000) 1 089 opplevelsesrikt opphold på miljøets premisser. 2008–2009 St.meld. nr. 49 73 Framtidas museum

3.21 Faglige museumsnettverk sammenheng og god ressursutnyttelse samt utvi­ kle kompetanse og ny kunnskap. Museer som del- Museumsreformen bygger på tre hovedpremis­ tar i nettverk må sørge for god faglig og økono­ ser: Lokal forankring, regional konsolidering og misk basis for aktiv deltakelse, med utgangspunkt nasjonal nettverksbygging. Abm-meldingen leg­ i tildelte driftsmidler. De må ha relevante samlin­ ger til grunn at museene deltar i utvikling og drift ger og relevant faglig kompetanse og vilje til å pri­ av ulike nasjonale nettverk for å styrke og utvikle oritere arbeidet i nettverket gjennom aktiv, for­ det faglige museumsarbeidet; «det er eit overord­ pliktende deltakelse i felles aktiviteter og satsin­ na mål at alle musea som i framtida får statlege ger. driftstilskot, skal inngå i eit nasjonalt nettverk». Nettverkene skal forankres i museene og ta ut­ Grunnlaget for nettverkene er videre utdypet i gangspunkt i temaer, funksjoner og/eller meto­ kulturmeldingen der det går fram at nettverkene der. Nettverkene er åpne for de som kan og vil bi­ «skal leggja til rette for rasjonell arbeidsdeling og dra aktivt, og baseres på samarbeid, samhandling samordning, motverke konkurrerande overlap­ og felles interesse. Et museum kan inngå i flere ping og dermed sikre fagleg samanheng og god nettverk, avhengig av ressurser og profil. De ho­ ressursutnytting». vedansvarlige museene skal være drivkraft og si­ Museumsnettverkene skal bidra til at musee­ kre kvalitet i utviklingen av det faglige arbeidet. ne blir bedre egnet til å fylle rollene som sam­ Det er ikke lagt opp til at hovedansvarlige museer funnsinstitusjoner med et kritisk blikk på egen skal ha en lederrolle som pålegger eller instrue­ rolle og virksomhet. Målet er at museene skal ut­ rer andre. Nettverksansvarlige skal ha en sterk vikle samarbeid og arbeidsdeling, sikre faglig faglig basis for utvikling av nettverket. De skal Tabell 3.1 Faglige museumsnettverk 2009

Nettverk Hovedansvarlig museum Arbeiderkultur Norsk Industriarbeidermuseum Bergkunst Verdensarvsenter for bergkunst – Alta museum Bergverk Norsk Bergverksmuseum Botaniske hager Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Bygg Ryfylkemuseet Drakt og tekstil Valdresmusea Fiskeri- og kystkultur Museum Vest Herregårder Fredrikstad Museum Håndverk Maihaugen Kulturlandskap De Heibergske Samlinger – Sogn Folkemuseum Kunst Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Kvinnehistorie Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal Landbruk Norsk landbruksmuseum Litteratur Nynorsk kultursentrum Luftfart Norsk Luftfartsmuseum Magasin og bevaring Trøndelag Folkemuseum Medisinsk historie Norsk Teknisk Museum Minoriteter og kulturelt mangfold Oslo Museum Musikk og musikkinstrumenter Ringve Samisk kultur RiddoDuottarMuseat Samtid Maihaugen Sjøfart Norsk Sjøfartsmuseum Skog Norsk Skogmuseum Teknologi- og industrihistorie Norsk Teknisk Museum 74 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum vurdere hvem som kan delta, sikre kvalitet og kontinuitet i arbeidet, utvikle og samordne pro­ Nasjonalt museumsnettverk for bergverk - sjekter. Nettverksansvarlige har også et hovedan­ Bergverksnettverket svar for kontakt med relevante miljøer utenfor Ansvarlig: Norsk Bergverksmuseum museumssektoren, og med nordiske og interna­ Nettverksavtale: 19.9.2003 sjonale miljøer. Det er en målsetting at de skal eta­ Deltakere: 18 museer blere og vedlikeholde en egen nettside med infor­ masjon om nettverket og nettverkets aktiviteter. Mål og aktiviteter: Nettverket er et forum for erfa­ Det er ikke lagt opp til felles midler for drift av ringsutveksling og kunnskapsutvikling om berg­ nettverk, deltakelsen tar utgangspunkt i det enkel­ verkshistorie. Målet er kompetanseheving, bedre te museums driftsmidler og bygger på museenes ressursutnyttelse, effektivisering og synliggjø­ egeninteresse i deltakelse. Alle deltakende muse­ ring. Åtte bergverksseminarer er i perioden 2001­ er forutsettes i forkant for deltakelse å klargjøre 2008 arrangert av Norsk Bergverksmuseum i egen motivasjon, evne til bidrag og gjennomføring samarbeid med andre museer. Nettverket har pri­ av nettverkets målsettinger. oritert formidling av bergverkshistorisk forskning ABM-utvikling har en sentral og koordineren­ gjennom rapporter fra samlingene. Nettverket har de rolle i utviklingen av faglige museumsnettverk. arrangert kurs i metallurgi og fjellsikring og gjen­ ABM-utvikling skal sikre samarbeid og arbeidsde­ nomført flere dokumentasjonsprosjekter om in­ ling, faglig sammenheng og god ressursutnyttelse dustri, bygd opp databaser med landsdekkende mellom nettverkene. ABM-utvikling utpeker mu- registre og etablert et kontaktnett i inn- og utland. seer som skal ha et hovedansvar for å drive nett­ verk og etablere målsettinger og arbeidsplaner. ABM-utvikling arrangerer årlige samlinger Nasjonalt museumsnettverk for bergkunst - der de hovedansvarlige museene kan utveksle er­ Bergkunstnettverket faringer om etablering, drift og faglig utvikling av Ansvarlig: Verdensarvsenter for bergkunst – Alta nettverkene. Hovedansvarlige museer rapporte­ Museum rer årlig til ABM-utvikling om status og utvikling. Nettverksavtale: 7.12.2007 ABM-utvikling har et spesielt ansvar for å etablere Deltakere: 21 deltagere; 11 museer, fylkeskommu­ nettverk på hvite felt og sørge for at prioriterte ner, Riksantikvaren, andre instanser områder ivaretas. Det er etablert 24 faglige museumsnettverk og Mål og aktiviteter: Nettverket søker å skape ny to tverrsektorielle abm-nettverk. Nettverkene er kunnskap om bergkunst som kilde til opplevelse ulike både med hensyn til størrelse, tematikk, ak­ gjennom aktiviteter som kombinerer bevaring, tivitet og organisering. Nedenfor presenteres de forskning og formidling. Nettverket bygger på re­ faglige nettverkene. sultatene til det nasjonale Bergkunstprosjektet 1996–2005 og ønsker å utfylle Riksantikvarens ar­ beid på dette området. Nettverket er et samarbeid Nasjonalt museumsnettverk for arbeiderkultur mellom museene under Kultur- og kirkedeparte­ Ansvarlig: Norsk Industriarbeidermuseum mentet, universitetsmuseer under Kunnskapsde­ Nettverksavtale: 3.2.2004 partementet og kulturminneforvaltningen. Ver­ Deltakere: 13 museer og arkivenheter densarvsenter for bergkunst – Alta Museum har stilt til rådighet 1/3 stilling til sekretariatsfunksjo­ Mål og aktiviteter: Nettverket har ansvar for å iva­ nen. Nettverket satser på et fellesprosjekt: Utfor­ reta, styrke og vitalisere det historiske begrepet dringer i skjæringspunktet mellom bevaring, fors­ arbeiderkultur, og setter fokus på arbeidsfolk kning og formidling av bergkunst, med varighet fra (mennesket i sentrum) i det museumsfaglige ar­ 2008 til 2011. I 2008 har det vært laget prosjektbe­ beidet. Nettverket har hatt samlinger to ganger i skrivelser, aktivitetsplan, budsjett og finan­ året, ofte felles samlinger med nettverk for tekno­ sieringsplan. Prosjektdeltagerne bidrar alle med logi- og industrihistorie. Det er så langt ikke satt i egenfinansiering. Det skal holdes årlige fagsemi­ gang noe konkret felles prosjekt, men nettverket nar for prosjektet og sluttresultatene skal publise­ ønsker å kartlegge kompetansen og de erfaringe­ res. ne de enkelte aktørene innen temaet «arbeider­ kultur» sitter med. 2008–2009 St.meld. nr. 49 75 Framtidas museum

kedraktforum, Norsk Håndverkforum, Vestnorsk Nasjonalt museumsnettverk for botaniske hager Kulturakademi, Tekstilhåndverkerne med flere. Ansvarlig: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Mål og aktiviteter: Nettverket skal utvikle kompe­ Nettverksavtale: 1.4. 2008 tanse innen tilvirking, bruk og bevaring av drakt Deltakere: 8 museer og tekstil både som materiell og immateriell kul­ turarv. Nettverket skal utvikle kompetanse, kunn­ Mål og aktiviteter: Nettverkets mål er å styrke skap, forskning, og nye problemstillinger for kri­ samarbeidet mellom de botaniske hagene og ar­ tisk presentasjon av historiske prosesser innen boretene. Nettverket av botaniske hager ønsker å bruk og tilvirkning av tekstil og drakt. Nettverket bidra til at disse målene nås gjennom å utvikle har hatt en samling med 25 deltakere, der det ble samlinger av frø og planter til bruk i forskning, ut­ drøftet ambisjon, mål, strategi, organisering og vi­ vikle bevarings- og restaureringsarbeid, og gjen­ dere arbeid. nom formidling og undervisning om utrydnings­ truede norske planter. Som et første skritt på vei­ en mot en koordinert innsats, har nettverket utar­ Nasjonalt nettverk for herregårder - beidet forslag til ansvarsfordeling. Levende sam­ Herregårdsnettverket linger skal brukes aktivt i undervisning og Ansvarlig: Fredrikstad Museum formidling av truslene mot det biologiske mang­ Nettverksavtale: 6.2.2007 foldet. Ved å samarbeide håper nettverket at Nor­ Deltakere: 11 museer, også andre deltakere ge på sikt når de målene «Global Strategy for Plant Conservation» har satt og at allmennhetens Mål og aktiviteter: Nettverket skal arbeide for økt kunnskap og bevissthet om behovet for bevaring kunnskap på området og bidra til utvikling av de av biologisk mangfold styrkes. Nettverket fikk i deltagende institusjonene. Nettverket er et faglig 2008 prosjektmidler fra ABM-utvikling til prosjek­ samarbeidsforum for museer som enten definerer tet Bevaring av utrydningstruete planter. seg som «herregårdsmuseer» eller har ansvar for denne typen anlegg som del av sitt arbeidsområde (slott, adelige setegårder, lystgårder, storgårder, Nasjonalt museumsnettverk for bygningsvern og bypaléer, bispeboliger, klostre). Nettverket er en håndverk - Byggnettverket formalisering av et Herregårdsforum som ble eta­ Ansvarlig: Ryfylkemuseet blert på 90-tallet. Det har vært holdt årlige møter Nettverksavtale: 28.1.2003 og arbeidet med felles markedsføring. Siste året Deltakere: 27 museer har det vært liten felles aktivitet og nettverket har fungert først og fremst som diskusjonsforum. Mål og aktiviteter: Nettverket ønsker å gjøre mu­ seene mer synlige i arbeidet med bygningsvern. Nettverket har hatt to møter i året arrangert av Nasjonalt museumsnettverk for håndverk - medlemsmuseene etter tur. Nettverksmøtene er Håndverksnettverket lagt til ulike museum rundt i landet. Temaer for Ansvarlig: Maihaugen samlingene blir bestemt etter drøfting på det fore­ Nettverksavtale: 24.1.2004 gående møtet. Byggnettverket har utviklet pro­ Deltakere: 16 museer sjektet Kjeldeskaping og kunnskapsoppbygging i bygningsvernet, med støtte fra ABM-utvikling. Pro­ Mål og aktiviteter: Nettverket skal skape en arena sjektet førte til en omfattende, praktisk «Handbok hvor man drar nytte av og utvikler hverandres i dokumentasjon av bygningar». kompetanse innenfor tradisjonelle håndverksfag og -teknikker. Nettverket har hatt årlige samlinger i tillegg til ulike typer kurs siden 2004. Nettverket Nasjonalt nettverk for drakt og tekstil har gjennomført kurs i material- og skogkunnskap Ansvarlig: Valdresmuseea med støtte fra ABM-utvikling. I tillegg til årlige fag­ Nettverksavtale: 28.3.2008 samlinger og ulike kurs arbeider nettverket aktivt Deltakere: 25 museer og andre inviterte som arbei­ med å etablere hospiteringsordninger mellom del­ der med drakt og tekstil; Høgskulen i Telemark, takerne i nettverket, og mellom deltakere og andre Høyskolen i Oslo, Norges Husflidslag, Norsk Fol­ relevante institusjoner. Håndverksnettverket eta­ blerte i 2005 en egen nettside med ulik relevant in­ 76 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum formasjon om nettverket og aktiviteter som kurska­ lender for håndverksaktiviteter. Her finnes for ek­ Nasjonalt nettverk for kunst, arkitektur og design - sempel opplysninger om samlingene i nettverket Kunstnettverket og gjennomførte prosjekter. Et nettsted er etablert Ansvarlig for nettverket: Nasjonalmuseet for kunst, sammen med KTB (Kompetansenettverk for tradi­ arkitektur og design sjonelt bygghåndverk) og Norsk handverksutvik­ Nettverksavtale: 13.6.2005 ling. Deltakere: 19 museer

Mål og aktiviteter: Kunstnettverket springer ut fra Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap det oppdraget Nasjonalmuseet for kunst, arkitek­ Ansvarlig: De Heibergske Samlinger – Sogn Fol­ tur og design fikk av Kultur- og kirkedepartemen­ kemuseum tet om å utarbeide en handlingsplan for landsdek­ Nettverksavtale: 26.6.2004 kende formidling av billedkunst, kunsthåndverk, Deltakere: 30 museer og andre institusjoner arkitektur og design. Nasjonalmuseet har innkalt til et par samlinger på ledernivå. I 2008 gikk nett­ Mål og aktiviteter: Nettverket skal stimulere til verksarbeidet over i en ny fase hvor alle landets samarbeid mellom museum og institusjoner i Nor­ kunstmuseer og kulturhistoriske museer med ge for å utvikle kompetanse på kulturlandskap. kunstsamlinger ble invitert til et oppstartsmøte. Nettverket har som mål å skape møteplasser for 30 deltakere fra 19 museer møtte. Nettverksmøtet samarbeid og utvikling, og ta vare på kulturland­ vedtok å nedsette en arbeidsgruppe med mandat skapene som har viktig natur- og kulturhistorisk å utarbeide forslag til handlingsplan for nettver­ verdi. Etter første møte i nettverket i 2004 ble det ket. Handlingsplanen for 2009-2011 er sendt ut på laget en felles handlingsplan som fastslo at nett­ høring til deltakerne. verkssamlinger med vekt på kompetansebygging skulle være sentralt i arbeidet. Nettverksansvarlig har lagt til rette for to samlinger i året, en hoved­ Nasjonalt museumsnettverk for fiskeri og kystkultur samling og et arbeidsmøte med smalere tema. I – Fiskerinettverket 2005 ble det gjort et kartleggingsarbeid finansiert Ansvarlig: Museum Vest av ABM-utvikling for å få oversikt over hva muse­ Nettverksavtale: 24.3.06 ene hadde av kulturlandskap og kompetanse. Re­ Deltakere: 19 museer sultatet ble en informasjonsbase for kulturland­ skap på museum som gir oversikt over feltet. I pe­ Mål og aktiviteter: Fiskerinettverkets to hovedsat­ rioden 2004-2008 har det blitt satt i gang seks sam­ singer er de to prosjektene Fiskeredskaper og Na­ arbeids- og forskingsprosjekter. sjonale fortellinger om kyst-Norge. Fiskeredskaps­ prosjektet startet i 2006 og omfatter kartlegging, klassifisering, bevaring og kunnskapsformidling. Nasjonalt museumsnettverk for kvinnehistorie Prosjektet er initiert og drevet av Kystkultur­ Ansvarlig: Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal nettverket og har fått støtte av ABM-utvikling og Nettverksavtale: 26.01.04 Kontaktrådet for fiskeri- og kystmuseum. Prosjek­ Deltakere: 7 museer tet Nasjonale fortellinger om kyst-Norge skal fange vesentlige sider ved kystens og dens historie. De Mål og aktiviteter: Kvinnemuseet har som nett­ overordnede rammefortellingene skal danne et verksansvarlig tatt initiativet til prosjektet «Doku­ grunnlag for regionale og lokale satsinger i form ment hundre kvinner», som er inne i sitt tredje år. av utstillinger, arrangementer og filmer. Fire av ni Prosjektet går ut på å intervjue 100 kvinner over fortellinger publiseres i 2009. Prosjektet er initiert 70 år, og få deres livshistorie fortalt av dem selv. av fire direktorater og er et samarbeidsprosjekt Prosjektet er støttet av ABM-utvikling. Det er god mellom de tre maritime museumsnettverkene fis­ geografisk spredning i nettverket med ulike tema­ keri og kystkultur, sjøfart og fyr. Fyrnettverket er tiske hovedoppgaver hos deltakerne. Nettverket en del av Fiskeri- og kystdepartementets muse­ har årlige seminarer, der også utenlandske innle­ umssatsing. I 2009 vil Museum Vest arrangere dere har bidratt. Rapporter fra seminarene ligger samlinger for kystkulturnettverket, koordinere på www.kvinnemuseet.no. Nettverket planlegger i møter om de to hovedsatsingene og ellers samar­ 2009 å starte opp med månedlige nyhetsbrev. beide med de andre maritime nettverkene. 2008–2009 St.meld. nr. 49 77 Framtidas museum

verkssamarbeidet. Nettverket og Norsk Luftfarts­ Nasjonalt museumsnettverk for landbrukets kultur museum samarbeider med en lang rekke andre og historie – Landbruksnettverket museer, institusjoner, frivillige foreninger og en­ Ansvarlig: Norsk landbruksmuseum keltpersoner nasjonalt og internasjonalt. Eksem­ Nettverksavtale: 20.2.2007 pelvis er det inngått samarbeid med Høgskolen i Bodø om et doktorgradsprogram i luftfartshisto­ Mål og aktiviteter: Nettverket skal bidra til at mu- rie og et nyopprettet masterstudium i historie. seer som arbeider med landbrukets kultur og his­ Innen formidling er det satt i gang ulike typer pro­ torie blir mer relevante og slagkraftige. Nettver­ sjekter i samarbeid med flere aktører i nettverket. ket skal ha en næringsmessig avgrensning, og Det holdes årlige samlinger. landbrukets kulturelle dimensjon for enkeltindivi­ det og for samfunnet blir et viktig felt. Per mars 2009 har nettverket ikke satt i gang med formali­ Nasjonalt museumsnettverk for magasin og serte samlinger og aktiviteter eller fått faste med­ bevaring lemmer. Ansvarlig: Trøndelag folkemuseum Nettverksavtale: 5.3.2004 Deltakere: 60 museer Nasjonalt museumsnettverk for litteratur – Litteraturnettverket Mål og aktiviteter: Nettverket skal gi utvidet kunn­ Ansvarlig: Nynorsk kultursentrum skap og innsikt i utfordringer og problemer innen Nettverksavtale: 8.10.2007 magasin og bevaring. Medlemmer i nettverket de­ Deltakere: 12 museer fineres som de museer og andre institusjoner som har deltatt på seminar i 2005, 2006, 2007 og 2008. Mål og aktiviteter: Litteraturnettverket skal ut­ Nettverk har hovedfokus på magasiner i museer veksle erfaringer og utvikle kompetanse om do­ og bevaring av materiell kultur i magasiner og ut­ kumentasjon og formidling, med særlig vekt på di­ stillinger. Nettverket har utarbeidet en handlings- gitalisering og digital publisering. Nettverket had- plan for 2006–2009. Planen blir kontinuerlig vur­ de sitt første møte høsten 2008. En forpliktende dert på årlige møter i nettverkets arbeidsutvalg. plattform for nettverkssamarbeidet ble utformet i Nettverket arrangerer årlige samlinger med ulike februar 2009. Nettverket tar sikte på å gjennomfø­ temaer foreslått av deltakerne, arbeider med ut­ re fellesprosjekter som kan styrke samarbeidet vikling av nettstedet, utvikling av felles prosjekter mellom arkiv, bibliotek og museum. Arbeidet i og etablering av en kompetansebase på fagfeltet nettverket skal konsentreres rundt oppgaver og magasin og bevaring. Handlingsplanen, opplys­ prosjekter som kan gjennomføres i perioden fram ninger om medlemmer og aktiviteter er tilgjenge­ til 2013. Oppleving som heilskap er utgangspunk­ lig på nettverkets nettside. tet for arbeidet, og nettverket drøfter samarbeid om to store vandreutstillinger – Lyden av skrive­ kunst og Allmugens handskrifter 1500–2000. Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt mangfold Ansvarlig: Oslo Museum Nasjonalt museumsnettverk for luftfart - Nettverksavtale: 13.11.2006 Luftfartsnettverket Deltakere: 23 museer Ansvarlig: Norsk Luftfartsmuseum Nettverksavtale: 26.1.2004 Mål og aktiviteter: Nettverket skal styrke arbeidet Deltakere: 12 museer og Luftfartshistoriske foren­ med minoriteter og kulturelt mangfold gjennom å inger, flyklubber, Høgskolen i Bodø, Institutt for skape møteplasser, utveksle erfaringer og gjen­ Forsvarsstudier, Luftkrigsskolen, Universitetet i nomføre prosjekter. For å bli medlem i nettverket Tromsø og NTNU. må institusjonene redegjøre for sitt arbeid knyttet til mangfold og forventninger til nettverksdelta­ Mål og aktiviteter: Nettverket skal bedre samord­ gelsen. Det holdes en lav terskel for deltagelse, og ning og samarbeid mellom de involverte museene det er stor variasjon på institusjonene som er med. og aktuelle miljøer. Luftfartsmuseet er hovedan­ Felles er at alle arbeider med, eller har planer om svarlig for utgivelsen av «Flyhistorie» – Norsk å arbeide med minoritetsproblematikk knyttet til Luftfartshistorisk Magasin, som er viktig for nett­ urbefolkning, nasjonale minoriteter eller nyere 78 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum innvandring. Det ble engasjert egen nettverksko­ kningsprosjekt med sikte på å etablere en fastere ordinator i 50 prosent stilling våren 2008. Nettver­ struktur mellom norske museer og musikksam­ ket har hatt fire felles samlinger med ulik tema­ linger. Samarbeidet bygger på aktive deltakere, tikk og vinkling. Mangfoldsåret 2008 ble benyttet som skal bidra med en innsats tilsvarende en ar­ til å sette i gang et program for å få flere personer beidsuke per år. De forventes også å delta i nett­ med minoritetsbakgrunn inn i faglige stillinger, verkets sammenkomster. Det har vært holdt to slik at minoritetenes egne fortolkninger inklude­ møter/fagseminarer hvert år med ulike temaer. res som et perspektiv i museene. Nettverket har i Nettverket har arbeidet med et felles prosjekt: denne forbindelse etablert et samarbeid med Mu­ Musikkinstrumenter i norske museer – en samlet seums Association i Storbritannia og deres pro­ registrering. Prosjektet er støttet av ABM-utvik­ gram Diversify. Rekrutteringsprogrammet settes i ling. Toårsprosjektet, som er under oppbyggelse, gang i februar 2009 med foreløpig tre museer og koordineres fra Ringve med 11 nettverksdeltake­ fire rekrutter som deltagere. re som regionale knutepunkter. En prosjektansatt registrator hjelper den aktuelle institusjonen med revisjon og registrering. Materialet vil bli samlet Nasjonalt museumsnettverk for medisinsk historie og gjort tilgjengelig på en sentral database (PRI­ Ansvarlig: Norsk Teknisk Museum MUS). Det ble i tillegg til registrering gitt anbefa­ Deltakere: 10 museer, Institutt for allmenn- og sam­ linger om magasinering, håndtering og utstilling funnsmedisin ved UiO, Institutt for samfunnsmedi­ av musikkinstrumenter i de besøkte institusjone­ sin ved NTNU og Medisinsk historielag Sykehu­ ne. set i Vestfold. Nettverksavtale: 3.2.2004 Nasjonalt museumsnettverk for samisk kultur Mål og aktiviteter: Medisinhistoriske museer og Ansvarlig: RiddoDuottarMuseat samlinger skal styrkes og utvikles gjennom faglig Deltakere: 15 museer utveksling og felles kompetansebygging. Nettver­ Nettverksavtale: Sametingsrådet har tildelt Riddo- ket arrangerer jevnlig samlinger, flere har vært DuottarMuseat rollen som nettverkskoordinator åpne for flere enn deltakerne i nettverket. Nettver­ for dette nettverket. Nettverket ble opprettet ket gir ut tidsskriftet Kurven som distribueres til desember 2007. ca. 80 ulike mottakere. Felles nettverksprosjekt er Uhørte stemmer og glemte steder – fortellinger fra Mål og aktiviteter: Som et ledd i oppfølging av mu­ utviklingshemmedes historie. Prosjektet har fått seumsreformen og Sametingsrådets melding om støtte fra og deltar i ABM-utviklings satsing på samiske museer i 2004, er det etablert et nasjonalt BRUDD. Første del av prosjektet er gjennomført samisk museumsnettverk mellom museer som ved lansering av nettsiden www.institusjon.no. har samisk kulturhistorie og tradisjonskunnskap Neste del av prosjektet, en vandreutstilling, skal som sitt hovedarbeidsområde eller en del av sitt ferdigstilles i 2009. virkeområde. Nettverket skal jobbe for å inklude­ Nettverket har startet et arbeid med å løfte re museer på tvers av landegrensene og stimulere frem og aktualisere psykiatrihistorie på museum til samarbeid med andre institusjoner. Det er utar­ og vil sammen med ABM-utvikling gå videre med beidet retningslinjer for nettverket på grunnlag av arbeid på dette feltet i 2009. avtalen mellom Sametinget og nettverkskoordina­ tor RiddoDuottarMuseat. Nettverksansvarlig rap­ porterer til Sametinget om status og utvikling av Nasjonalt museumsnettverk for musikk og nettverket og har samtidig dialog med ABM-utvik­ musikkinstrumenter ling om nettverksarbeidet, blant annet som delta­ Ansvarlig: Ringve ker på de årlige samlingene. Riddo Duottar Muse- Deltakere: 14 museer at har satt av 20 prosent stillingsressurs til arbei­ Nettverksavtale: 27.1.2004 det. Nettverket har hatt to samlinger og det arbei­ des med felles webportal og felles samlingsplan Mål og aktiviteter: Nettverket skal utveksle erfa­ for de samiske museene. ringer, finne felles problemstillinger og fors­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 79 Framtidas museum

avtaler mellom deltagerne. Sjøfartsnettverket Nasjonalt museumsnettverk for museer og samarbeider tett med kystnettverket og fyr­ samtidshistorie – Samtidsnett nettverket. De maritime museumsnettverkene Ansvarlig: Maihaugen har inngått et samarbeid med ABM-utvikling, Nettverksavtale: 24.1.2004 Kystverket, Fiskeridirektoratet og Riksantikva­ Deltakere: 19 museer ren om prosjektet Kyst-Norge mot 2014, der nett­ verkene har påtatt seg å lage Nasjonale fortellinger Mål og aktiviteter: Samtidsnett er et samarbeid om kystkultur. Oppgradering, tilgjengeliggjøring mellom kulturhistoriske museer som ønsker å og videreutvikling av Bergens Sjøfartsmuseums gjøre seg mer relevante og synlige i pågående historiske skipsregister ble høsten 2008 satt i samfunnsendringer. I 1995 satte det daværende gang som felles nettverksprosjekt. Første pro­ Norsk museumsutvikling i gang et prosjekt for å sjektfase er finansiert dels av de deltagende muse­ fokusere på samtid i norske museer. Fra dette ene og dels av ABM-utvikling. prosjektet har det som i dag kalles Samtidsnett og sekretariatet ved Maihaugen vokst fram. Sekreta­ riatet skal utvikle Samtidsnett sammen med delta­ Nasjonalt museumsnettverk for teknologi- og kerne og i samspill med myndighetene, stimulere industrihistorie til nye prosjekter og fremme nordisk og interna­ Ansvarlig: Norsk Teknisk Museum sjonalt arbeid på feltet. Vår og høst samles delta­ Nettverksavtale: 3.2.2004 kerne til nettverkssamlinger. Det arrangeres re­ Deltakere: 20 museer gelmessig konferanser som er åpne for alle inter­ esserte. I årene 2000–2003 ble Dokument 2000 Mål og aktiviteter: Nettverket skal arbeide med gjennomført. Museene ble invitert til å lage pro­ felles faglige temaer innen industriutvikling og in­ sjekter som til sammen kunne tegne et bredt og dustriavvikling i Norge i etterkrigstiden. Første variert bilde av Norge ved årtusenskiftet. Norsk møte ble holdt våren 2004 sammen med nettverk kulturråd gav 3 millioner kroner i støtte. Det stør­ for arbeiderkultur, ledet av Norsk Industriarbei­ ste pågående fellesprosjektet i Samtidsnett er På dermuseum. Nettverket har siden hatt møter to sporet av den tapte samtid, et treårig forsknings­ ganger i året. En prosjektkoordinator knyttet til prosjekt som er planlagt avsluttet i våren 2009. nettverket ble ansatt for ett år høsten 2004. Nett­ Prosjektet ble initiert av Norsk kulturråd, som be­ verket fikk prosjektmidler fra ABM-utvikling i vilget 3,9 millioner kroner over 3 år fra 2006. Pro­ 2005 for å utvikle nettportalen industrimuseum.no sjektets hovedmål er å utvikle relevans og sam­ som et arbeidsverktøy for deltakerne i nettverket. funnsrolle gjennom å styrke museers forskning Portalen skal etter planen lanseres i 2009. og bygge broer mot annen forskning.

Skognettverket - nasjonalt nettverk av skogmuseer Nasjonalt museumsnettverk for sjøfart - Ansvarlig: Norsk Skogmuseum Sjøfartsnettverket Nettverksavtale: 6.6.2002 Ansvarlig: Norsk sjøfartsmuseum Deltakere: 6 museer Nettverksavtale: 13.9.2007 Deltakere: 13 museer Mål og aktiviteter: Skognettverket er et samar­ beidsforum innenfor skog og trerelaterte temaer. Mål og aktiviteter: Nettverket skal sette fokus på Nettverket skal legge til rette for nasjonal arbeids­ norsk sjøfart både nasjonalt og internasjonalt, deling og samordning, motvirke konkurrerende samt maritime samfunn relatert til sjøfart og overlapping og sikre faglig sammenheng innen te­ skipsfart. Nettverket har en plenumssamling i maet skogbruk og skogindustri, samt utmarksnæ­ året i tillegg til et arbeidsutvalg som trer sammen ringene jakt, fangst og innlandsfiske. Skognettver­ ved behov. Nettverket ønsker at hovedaktiviteten ket har en jevn aktivitet med to møter i året og fel­ skal knyttes til prosjekter som i motsetning til les prosjekter, p.t. en vandreutstilling om skog og selve nettverket må organiseres med forpliktende klima. 80 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Abm-nettverk for fotografi Abm-nettverk for universell utforming Ansvarlig: Preus museum Ansvarlig: Fetsund Lenser/Akershusmuseet Nettverksavtale: 27.6.2007 Oppstart: 13.6.2005 Deltakere: 25 Deltakere: Ca. 25

Mål og aktiviteter: Nettverket skal arbeide med Mål og aktiviteter: Nettverket skal bygge opp bevaring og formidling av kulturhistorisk fotogra­ kompetanse og øke bevisstheten i abm-sektoren fi. Fotonettverket er en sammenslutning av leden­ om universell utforming og tilgjengelighet for al- de arkiv og samlinger innen fotobevaringssekto­ le. Ledergruppen består av Fetsund Lenser, Ber­ ren i Norge. De nasjonale og regionale ansvarsin­ gen Byarkiv og Kristiansand bibliotek. Nettverket stitusjonene for fotobevaring har siden slutten av har årlige samlinger forskjellige steder i landet. 70-tallet utgjort et uformelt fotobevaringsnettverk Nettverket har fått økonomisk støtte til tre større ledet av det tidligere Sekretariatet for fotoregistre­ oppgaver som alle er gjennomført: ring. ABM-utvikling tok initiativ i 2007 til å etable­ – studietur til abm-institusjoner i England mars re et formalisert fotonettverk ledet av Preus mu­ 2007 seum. Nettverket har årlige samlinger. Nettverket – et fagseminar november 2007 der hovedtema drifter et samlings- og fotografregister som er til­ var antidiskrimineringsloven gjengelig på Internett. Det arbeides med å define- – håndbok om universell utforming i abm-sekto­ re større nasjonale bevarings- og formidlingsopp­ ren, ferdigstilt tidlig i 2009 og tilgjengelig på gaver og med å videreutvikle registrene. I 2009 ABM-utviklings hjemmesider skal det satses på to felles hovedprosjekter i nett­ verket: Tidlig norsk fotohistorie - fotografiets barne­ Ny nettverkssamling skal gjennomføres i Trond­ år og Widerøes Flyveselskap a/s flyfoto. Foto­ heim i oktober 2009. Det er opprettet en mailing­ nettverket samarbeider med Kulturnett om å pre­ liste for diskusjon og informasjonsutveksling. sentere Fotonettverkets institusjoner på Kultur­ nett.no. 2008–2009 St.meld. nr. 49 81 Framtidas museum

4 Faglig aktivitet i museene

4.1 Forvaltning lert, men får avgjørende betydning for museenes innsamlings-, bevarings- og formidlingspolitikk. Forskning, kunnskapsutvikling og formidling ba­ En forskningsbasert formidling av høy kvalitet er serer seg på det materielle grunnlaget som sam­ således grunnlaget for at museene skal kunne lingene representerer. Dette betinger at samlinge­ fungere som gode samfunnsinstitusjoner.2 ne forvaltes på en god og gjennomtenkt måte, I abm-meldingen og i kulturmeldingen ble det med planer for utvikling og oversikt over tilstand, pekt på dokumentasjonsområder som museene omfang og kvalitet. Det er viktig å utvikle musee­ skulle legge særlig vekt på. Her nevnes kystkul­ nes samlingsplaner for å integrere samlingsarbei­ tur, industri og sørvisnæringer, økologi og miljø­ det tettere med forsknings- og formidlingsarbei­ vern, handlingsbåren kunnskap og den flerkultu­ det. Ifølge ICOMs museumsetiske regelverk for­ relle utfordringen. Dette er fortsatt viktige førin­ valter museer samlinger på samfunnets vegne og ger både for de enkelte museene og for ABM-utvi­ til beste for samfunnsutviklingen: klings arbeid med samlingsutvikling og etablering av nettverk. «Museer har plikt til å anskaffe, bevare og utvi­ kle samlinger som bidrag til å sikre samfun­ nets naturarv, kulturarv og vitenskapelige arv. 4.1.1 Samlinger og tilvekst Disse samlingene utgjør et viktig felles kultur­ gode som har spesiell juridisk status og inter­ Museene med driftstilskudd fra Kultur- og kirke­ nasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret departementet hadde totalt 3 314 027 gjenstander ligger forvaltningsoppgaver som inkluderer i 2008, fordelt på fire kategorier, jf. tabell 4.1. I til­ aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumenta­ legg hadde museene 20 965 675 fotografier og sjon, tilgjengelighet og avhending under an­ 32 277 hyllemeter arkivmateriale. 1 svar.» Flere større museer rapporterer om en tilnærmet innsamlingsstopp for å kunne prioritere katalogi­ Museene skal dessuten være samfunnsarkiv for sering av tidligere etterslep og andre presserende materielle levninger som belyser vår natur- og oppgaver. Likevel ser det ut til at det samlet sett er kulturhistorie. Gjenstander og dokumentasjonen en relativt jevn økning i samlingene. av den sammenhengen de har stått i utgjør kilde­ materialet. Slik er museene viktige materialban­ Tabell 4.1 Museenes samlinger i gjenstandskatego­ ker og kan på mange måter sees på som arkiv for rier. materiell kultur. Samlingenes kvalitet og repre­ sentativitet blir derfor av stor viktighet. Museene Antall gjenstander skal være forsknings- og formidlingsinstitusjoner. Kunsthistoriske 256 804 Samlingene skal være et sentralt utgangspunkt Kulturhistoriske 2 799 176 for forskning, formidling og undervisning, og mu­ Naturhistoriske 170 367 seenes innsamling skal være relatert til disse for­ målene. Når vi har oversikt over et større materia- Arkeologiske 87 680 le, kan vi tolke de opplysningene som gjenstande­ Totalt 3 314 027 ne er bærere av, og lage og etterprøve teorier. Det Kilde: ABM-utvikling. betyr at forskningsperspektivet ikke kan sees iso­

1 ICOMs museumsetiske regelverk, jf. ABM-skrift #29 2008 s. 2 Jf. Utlån og avhending av materiale fra museenes samlinger. 13. Norsk museumsutvikling 5:2000 s. 19. 82 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

3 000 000 2 762 507 2 799 176

2 815 067 2 676 165 2 500 000 2 230 608 2 445 317 2 306 249 2 203 690 2 257 767 2 000 000 2 009 617

1 500 000

1 000 000

500 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.1 Totalt antall kulturhistoriske gjenstander. Fram til 2006 var arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander samlet. I 2007 og 2008 er kategoriene separert, og ca. 80 000 arkeo­ logiske gjenstander er ikke med i tallene for de to siste årene. Kilde: ABM-utvikling.

100 000 94 765

90 000

80 000 81 340 76 137 74 319 70 000

62 957 60 000 56 766 50 000 45 140 44 734 40 000 39 874 33 992 30 000 32 765 26 016 26 211 20 000 21 893 18 193 10 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt I samsvar med planer

Figur 4.2 Tilvekst kulturhistoriske gjenstander totalt og tilvekst i samsvar med planer. Kilde: ABM-utvikling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 83 Framtidas museum

600 000

493 805 500 000 481 630 444 400 438 844 432 409

400 000

308 696 300 000 263 875 265 138 256 804

242 760 200 000

100 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.3 Totalt antall kunsthistoriske gjenstander. Det store fallet fra 2003 til 2004 henger sammen med at Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur ikke lenger rapporterer arki­ tekttegninger som kunst slik Arkitekturmuseet har gjort tidligere. Kilde: ABM-utvikling.

Fra museumsreformen startet i 2001 og til siste Innsamlingen ved de kunsthistoriske musee­ statistikk for 2008 har samlingene av kulturhisto­ ne er langt mer begrenset i omfang, jf. figur 4.3 og risk materiale ved de museene økt fra 2,2 til 2,8 4.4. Men det er vanskelig å lese utviklingen av millioner gjenstander, jf. figur 4.1. Dette er en øk­ kunstsamlingene ut fra statistikken som bygger ning på over 25 prosent. Hvis økningen fortsetter i på de årlige rapporteringene fra museene. Årsa­ samme tempo vil dette bety en tilnærmet dobling ken ligger i at museene har endret oppfatning om av disse samlingene på de nærmeste 30 årene. hvilke deler av samlingene som skal defineres Det kan i disse tallene ligge noe katalogisering av som kunst. Det store fallet fra 2003 til 2004 henger materiale som har kommet inn tidligere, men selv sammen med at Nasjonalmuseet for kunst, design om det reelle tallet på tilvekst kan være noe lavere og arkitektur ikke lenger rapporterer arkitektteg­ er det grunn til å se nærmere på denne utfordrin­ ninger som kunst slik Arkitekturmuseet har gjort gen. Det vil alltid være begrensinger i hvor store tidligere. samlinger museene kan bevare på en forsvarlig Det er grunn til å merke seg at ca. 80 prosent måte, og innsamlingen må skje ut fra planer som av tilveksten til de kunsthistoriske samlingene er i er basert på prioritering, samhandling og effektiv samsvar med museenes planer for innsamling, jf. bruk av ressurser. figur 4.4. Kvaliteten av museenes samlinger kan ikke De naturhistoriske samlingene viser samme bare måles ut fra mengde og bevaringstilstand. økende tendens som de kulturhistoriske. Om lag Dokumentasjonen av det innsamlede materialet to tredjedeler av tilveksten er i tråd med musee­ har stor betydning for samlingenes verdi både for nes planer, jf. figur 4.5 og 4.6. forskning og formidling. Ut fra et slikt perspektiv Når det gjelder antall kulturhistoriske bygnin­ er det viktigere å samle et begrenset materiale ger på museene så viser rapporteringen en bety­ som er dokumentert i en bred kontekst, enn å delig tilvekst i perioden fram til 2005. De siste fire samle store mengder materiale med mangelfull el­ årene har imidlertid tallet stabilisert seg på drøyt ler sterkt avgrenset dokumentasjon. 4500 kulturhistoriske bygninger, jf. figur 4.7. Av figur 4.2 går det fram at kun en tredjedel av museenes tilvekst når det gjelder kulturhistoriske gjenstander er i samsvar med planer. 84 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

25 000 23 343

20 000

15 000

10 751 9 665 10 000

8 022

5 370 4 979 5 000

2 353 2 755 1 265 2 514 1 939 1 894 1 933 1 255 1 517 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt I samsvar med planer

Figur 4.4 Tilvekst kunsthistoriske gjenstander totalt og i samsvar med planer. Kilde: ABM -utvikling.

180 000 167 541

160 000 152 282 170 367 146 834 140 308 157 966 140 000 133 255 143 618 131 884 120 000 127 331

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.5 Totalt antall naturhistoriske gjenstander. Kilde: ABM-utvikling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 85 Framtidas museum

7 000

6 425

6 000 5 783 5 904 5 497 5 378 5 110 5 000 4 857 4 862 4 571 4 691 4 176 4 000 3 764 4 254

3 000 3 213

2 474 2 000

1 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt I samsvar med planer

Figur 4.6 Tilvekst naturhistoriske gjenstander totalt og i samsvar med planer. Kilde: ABM-utvikling.

5 000 4 640

4 500 4 209 4 670 4 517 4 113 4 574 4 000 4 154 3 930 3 784 3 500 3 584 3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.7 Totalt antall verneverdige/kulturhistoriske bygninger. Kilde: ABM-utvikling. 86 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Figur 4.8 Fra utstillingen Slipp gjenstanden fri 2006–2007, Perspektivet museum. Foto: Siv Bente Grongstad/ABM-utvikling.

63 prosent av museene oppgir at de har innsam­ beltarbeid og å få et best mulig resultat av den lingsplaner. Rapporteringen viser at det spesielt samlede ressursbruken. på det kulturhistoriske området er et stort sprik mellom reell tilvekst og tilvekst i henhold til pla­ ner. I en situasjon der det ikke er mulig å samle på 4.1.2 Planarbeid alt, er det viktig at museene foretar bevisste priori­ Museenes årlige rapportering viser at det er vari­ teringer og valg og at det er et samarbeid mellom erende hvor langt museene har kommet i den museene slik at vi får best mulig resultat av den planmessige samlingsforvaltningen. I følge rap­ samlede innsatsen. I samarbeid med Norsk Folke­ porteringen for 2008 fra har: museum har derfor ABM-utvikling nedsatt en ar­ – 63 prosent innsamlingsplan beidsgruppe for å se på utfordringer knyttet til – 73 prosent særlige tiltaksplaner for å komme à innsamling ved de kulturhistoriske museene. jour med katalogiseringen Denne arbeidsgruppen vil drøfte: – 45 prosent forskningsplan – formål med innsamling, og sammenheng mel­ – 64 prosent bevaringsplan lom innsamling, forskning og formidling – 73 prosent sikringsplan – hvilke fenomen i samtid og nær fortid det er særlig viktig at museene i Norge skal doku­ På grunn av de store endringene i museumsland­ mentere skapet er det vanskelig å gi et bilde av i hvilken – samordning av innsamling og prinsipper for se­ grad planarbeidet er styrket i de senere årene. nere felles bruk av materialet Det er grunn til å anta at omfang og kvalitet på – betingelser og forutsetninger som bør stilles planarbeidet vil øke vesentlig som et resultat av ved inntak av materiale museumsreformen, som ledd i den profesjonalise­ ringen som gjør seg gjeldende både på leder- og Gruppen skal konkretisere mål for de kulturhisto­ styrenivå. Mange av de mindre museene som riske museenes innsamling og se på organisering manglet planer, går nå inn i større konsoliderte av samarbeid og arbeidsdeling for å motvirke dob­ enheter med større kompetanse på feltet. I de før­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 87 Framtidas museum ste årene har konsolideringen krevd store ressur­ ser til selve omstruktureringen. Når den nye strukturen nå langt på vei er etablert er det klare tegn til sterkere fokus på de faglige utfordringene. Helheten i samlingsforvaltningen er viktig for å kunne få en god prioritering i arbeidet. Det er nå en tendens til at museene samler planverkene i en en­ hetlig samlingsplan. Noen ønsker å lage regionale samlingsplaner, og noen ønsker en nasjonal plan for samlingsforvaltning, slik at innsamling og beva­ ringsansvar kan sees i en nasjonal sammenheng.

4.1.3 Bevaring og konservering Figur 4.9 Konservering av museumsgjenstander og interiører krever nøyaktighet og tålmodighet. «Materialet i museumssamlingene skal gjøres Her utbedres skader i Olav Hanssons dekorasjoner i tilgjengelig for dagens forskning og bevares for framtidens. Samlingene skal forvaltes slik Cappelen-stugu fra Telemark på Norsk at de kan bevares lengst mulig, og mest mulig Folkemuseum. intakt. Ved at materialet blir bevart og gjort til­ Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. gjengelig for ettertiden, er det mulig å etterprø­ ve tidligere tiders forskning, samtidig som mu­ ligheten er der for videre forskning på materia- har vært pådrivere i arbeidet, og i flere fylker er let, ut fra nye problemstillinger eller ved hjelp det nå etablert fellesmagasiner, mens andre er i av nye teknikker. Vi vet ikke i dag hvilke pro­ planleggingsfasen. Det er også eksempler på ma­ blemstillinger eller tekniske muligheter som kan bli aktuelle i framtiden, eller hvilke deler gasiner som planlegges etablert på tvers av fylkes­ av samlingene som vil bli tatt aktivt i bruk igjen grenser. Blant annet diskuterer større museer på i forskningen framover, men vi vet av erfaring Østlandet et samarbeid på dette området. Parallelt at eldre samlinger stadig er anvendelig som ba­ med utvikling av fellesløsninger øker også sam­ sis for nye problemstillinger.»3 handlingen om bruken av materialet, for eksem­ pel ved at samlingene betraktes som en felles res­ I Kultur- og kirkedepartementets årlige tilskudds­ surs på tvers av institusjonsgrensene. brev til museene understrekes museenes ansvar Et ledd i bygging av kompetanse på feltet er for tilfredsstillende kontroll over samlingene. De­ etableringen av et nasjonalt museumsnettverk for partementet peker spesielt på institusjonenes magasin og bevaring, med Trøndelag folkemuse­ selvstendige ansvar for sikring gjennom en plan um/Museene i Sør-Trøndelag som ansvarlig. som skal bestå av risikovurderinger, etablering av I perioden 1999-2008 ble det gjennomført en forebyggende og begrensende tiltak, samt planer omfattende vurdering av samlingene ved norske for evakuering. 64 prosent av museene rapporte­ museer. Prosjektet Tilstandsregistrering av muse­ rer i 2008 om bevaringsplan. umssamlinger ved norske museer ble gjennomført i Et generelt inntrykk fra rapportering, fylkes­ regi av ABM-utvikling i samarbeid med fylkes­ møter og nettverksarbeid er en stadig økende be­ kommunene og de enkelte museene. Prosjektet vissthet om behovet for tilfredsstillende bevaring har ført til at man i dag har god oversikt over situ­ og sikring av museumssamlingene. Det er også i asjonen for museenes gjenstandssamlinger. Pro­ økende grad dialog om samarbeid og samhand­ sjektets mål har vært å vurdere gjenstandenes ling. Ikke minst gjelder dette ønsket om å etablere oppbevaringsforhold med hensyn til faktorer som fellesmagasiner for god oppbevaring og i mange klima, lys, vannskader, renhold, håndtering og tilfeller også ønske om fellestjenester knyttet til brann- og tyverisikring, samt behov for nødvendig disse. Dette kommer til uttrykk ved prosjektsøk­ forebyggende og direkte konservering. Undersø­ nader til ABM-utvikling og ved rekken av investe­ kelsen har omfattet 422 museer/museumsavde­ ringssøknader til Kultur- og kirkedepartementet linger over hele landet. Totalt har 3700 magasin­ som gjelder magasinbygg. Flere fylkeskommuner og utstillingslokaler på til sammen 433 000 kvm vært vurdert, med til sammen 2,1 millioner muse­ umsgjenstander, 10 millioner foto og 30 000 hylle­ 3 Utlån og avhending av materiale fra museenes samlinger. meter arkiv. Museene som mottar driftstilskudd Norsk museumsutvikling 5:2000 s. 19. 88 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Figur 4.10 Konservator i arbeid på Norsk Teknisk Museum. Foto: Norsk Teknisk Museum.

over Kultur- og kirkedepartementets budsjett ut­ landet mangler dette helt. Undersøkelsen konklu­ gjør hoveddelen av undersøkelsen, og tall og vur­ derer med et minimumsbehov på rundt 25 perma­ deringer er derfor representative for disse. nente årsverk til rent forebyggende konserve­ Undersøkelsen viser store behov for bedre ma­ ringsarbeid, noe som i praksis tilsier 30–40 stillin­ gasiner og utbygging av konserveringstjenester. ger på landsbasis. Om lag halvparten av gjenstandssamlingene opp­ ABM-utviklings prosjekt for vurdering av mu­ bevares i lokaler som ikke har tilfredsstillende for- seumssamlingene har gitt et godt overblikk over hold. Disse lokalene utgjør 70 prosent av det totale bevaringssituasjonen på landsbasis, på fylkesnivå arealet, noe som tilsier svært store behov for nye og ved det enkelte museum. Hvert museum har magasiner eller opprusting av eksisterende. også fått en oppfølgende rapport med forslag til 45 prosent av gjenstandene har behov for fore­ tiltak. Prosjektets oversikter og resultater danner byggende eller direkte konserveringstiltak for å et solid grunnlag for å utvikle strategier for beva­ nå et minimumsnivå som magasinert gjenstand ring og sikring, etablering av konserveringstje­ med tilstrekkelig informasjonsverdi. Det estime­ nester og felles magasiner. res et minimumsbehov på nærmere 270 årsverk Kultur- og kirkedepartementet har de siste for å håndtere denne restansen. Undersøkelsen årene gitt tilskudd fra overskuddet fra statlige avdekker at dagens tilgang på konserveringstje­ spill (spillemidlene) til bygging av fellesmagasin nester er dårlig og fragmentert, og det er i liten for Hordaland, regionmagasin for Sunnmøre og grad strategier for bedring av situasjonen. Dette fellesmagasin for museene i Østfold. Gjennom re­ gjelder både for direkte inngrep og generell rådgi­ gjeringens tiltakspakke for økt sysselsetting er ving. Noen av fylkene har etablert stillinger som det i 2009 bevilget planleggingsmidler til nytt kan betraktes som rådgivings- og konserverings­ bygg med godt brannsikret magasin for Norsk tjenester for flere museer, men i flere områder av Bergverksmuseums samlinger. Det er videre pla­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 89 Framtidas museum ner om bygging av fellemagasin i en rekke områ­ seer, som forvaltes av ABM-utvikling. Museene der av landet, de mest konkrete nå er i Oslo-områ­ kan her søke om å få dekket inntil 60 prosent av det, Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag. kostnadene til sikringstiltak, både til brann og ty­ I kulturmeldingen ble behovene for investerin­ veri. Årlig ramme er nå ca. 7 mill. kroner. Ordnin­ ger for bedre oppbevaring understreket: gen ble opprettet etter brannen i Erkebispegår­ den i Trondheim i 1983, og fram til i dag har nær­ «Ei erfaring i reformarbeidet til no har vore at fordeling av friske midlar til drift i større grad mere 120 millioner kroner blitt tildelt fra staten til burde vore supplert og koordinert med tilfør­ tiltak ved museer over hele landet. Det er krav til sel av investeringsmidlar. Til dømes viste abm­ en generell, gjennomtenkt sikringsplan fra muse­ meldinga til behovet for betre bevaringstilhøve ene for å kunne få midler, etter en mal som går og magasinløysingar for å leggja til rette for fram av søknadsskjemaet. god oversikt og kontroll over samlingane, og Imidlertid har ABM-utviklings tilstandsvurde­ mange stader vert det no satsa på fellestiltak og ring av museumssamlingene avdekket store man­ fellesmagasin og andre fellesløysingar. Dette gler i sikringen for en omfattende del av gjen­ vil òg kunna omfatta andre delar av kulturarvs­ standssamlingene. En viktig del av arbeidet er å feltet, til dømes slik at både museumsgjenstan­ styrke kompetansen og organiseringen ved det en­ dar, arkivalia og foto vert inkludert». kelte museet, samtidig som det er nødvendig med omfattende investeringer i bygninger og utstyr. Museene rapporterer hvert år om brann/ 4.1.4 Sikring branntilløp eller tyveri/tyveriforsøk. I perioden 74 prosent av museene melder om at de har en sik­ 1999–2008 har det vært små endringer i antall epi­ ringsplan. Dette tyder på at museene har utviklet soder som rapporteres, og i 2008 rapporterte 9 større bevissthet om sikringsspørsmål enn andre prosent av museene med driftstilskudd fra Kultur­ deler av samlingsforvaltningen. Dette har sammen­ og kirkedepartementet om brann eller branntil­ heng med ulike faktorer, blant annet at samfunnet løp, 10 prosent om tyveri eller tyveriforsøk. setter klare krav til personsikring i bygninger, samt at mangelfull sikring ofte vil kunne få store og syn­ lige konsekvenser. I tillegg er det slik at utlånsvirk­ 4.1.5 Katalogisering og tilgjengeliggjøring somhet mellom museer, ikke minst fra utlandet, De kulturhistoriske museene rapporterer at store setter krav til tifredsstillende sikringsnivåer. deler av samlingene ikke er tilfredsstillende regis­ Den økte bevisstheten kan også ses i sammen­ trert. Dette har dels sammenheng med at museer heng med den statlige tilskuddsordningen for mu- har tatt inn samlinger som de ennå ikke har hatt

2 799 176

2 815 067 2 676 165 2 762 507 2 230 608 2 445 317 2 306 249 2 203 690 2 257 767 2 009 617

1 047 780 1 105 965

747 969 789 797 768 739 593 886 632 839 512 386 545 998 509 245

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Ikke tilfredsstillende registrert

Figur 4.11 Totalt antall kulturhistoriske gjenstander og antall ikke tilfredsstillende registrert. Kilde: ABM-utvikling. 90 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

493 805 481 630 444 400 438 844 432 409

308 696 265 138 263 875 256 804 211 526 214 083 171 591 172 690 242 760 116 451 82 444 63 602 58 188 38 624 31 921

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Ikke tilfredsstillende registrert

Figur 4.12 Totalt antall kunsthistoriske gjenstander og antall ikke tilfredsstillende registrert. Kilde: ABM-utvikling. kapasitet til å registrere, og dels at den registre- «En tilfredsstillende registrering består av opp­ ringen som er foretatt er mangelfull. Det er også lysninger om objektets betegnelse/tittel/mo­ fra 2006 innført strengere kriterier for hva som tiv (for foto), tid- og stedfesting, aksesjonsdata, regnes for å være tilfredsstillende registrert. plassering og tilstand. Objektet skal videre ha Figur 4.11 viser at det er mye som gjenstår før et unikt identifikasjonsnummer, gjengis med de kulturhistoriske samlingene er tilfredsstillende fotografi og opplysningene skal innføres i et elektronisk registreringssystem. Det er en registrert. I dagens rapportering er det satt føl­ målsetting at opplysninger om gjenstandene i gende krav til tilfredsstillende registrering:

167 541 152 282 146 834 170 367 140 308 157 966 133 255 143 618 131 884 127 331

43 295 43 430 30 318 22 582 19 693 18 006 17 272 16 213 18 615 16 656

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Ikke tilfredsstillende registrert

Figur 4.13 Totalt antall naturhistoriske gjenstander og antall ikke tilfredsstillende registrert. Kilde: ABM-utvikling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 91 Framtidas museum

størst mulig grad skal være tilgjengeliggjort og beidet med digitalisering. Dette illustreres med at søkbare over nett.» i andelen 15 prosent av kulturhistoriske gjenstan­ der som er registrert med digitalt foto, utgjør Ser vi på de kunsthistoriske samlingene er situa­ noen store aktører mesteparten av disse prosente­ sjonen noe bedre, jf. figur 4.12. ne, blant annet Norsk Folkemuseum med en fjer­ De naturhistoriske museene har best oversikt dedel. og kontroll, over 80 prosent av materialet er til­ Arkivmateriale, film, lyd og bøker i museene fredsstillende registrert, jf. figur 4.13. er dessuten ofte uordnet, altså verken registrert eller digitalisert. Det finnes også eksempler på at det som er gjort, avviker fra nasjonale og interna­ 4.1.6 Digitalisering sjonale standarder. Det er en utfordring å få ord­ Med digitalisering menes hovedsakelig to oppga­ net og katalogisert dette materialet i respektive ver: systemer. – Overføre katalogposter (metadata) fra konven­ I digitalmeldingen er det påpekt at museene sjonelle medier til digital form bare har utløst en liten del av det store potensialet – Lage digitale kopier eller representasjoner av som ligger i digitale verktøy, og står overfor store fysiske samlinger (foto, film, lyd, dokumenter, utfordringer og muligheter innenfor bruk av digi­ gjenstander) tal teknologi. Meldingen understreker at å utvikle museenes digitale virksomhet krever digital infra­ Digitalisering i museene har til nå i stor grad vært struktur, standarder, god praksis, veiledning og ensbetydende med å legge data fra katalogkort og kompetanse både til produksjon av digitale repre­ aksesjonsprotokoller eller lignende inn i en databa­ sentasjoner av samlingene og produksjon av gode se, eksempelvis Primus. Motivet for dette har først metadata, for at samlingene skal være søkbare og og fremst vært å lette arbeidet i institusjonene. Ka­ plasseres i en forståelig kontekst. talogene er opprinnelig kun beregnet for museenes Med unntak av universitetsmuseene bruker i vitenskapelige personale og deres kollegaer. dag nesten alle kunst- og kulturhistoriske museer I 2008 ga museenes rapportering følgende bil­ programmet Primus til elektronisk katalogisering de over andelen av antall gjenstander som var re­ av samlingene. Primusprosjektet ble etablert gjen­ gistrert i elektronisk format, jf. tabell 4.2. nom et initiativ fra Norsk museumsutvikling i 1996 Betegnelsen «registrert elektronisk» viser som et samarbeid mellom Norsk Teknisk Muse­ først og fremst til hva som finnes av elektroniske um, Telemuseet, Norsk Folkemuseum og Maihau­ katalogposter, ikke om det finnes digitale repre­ gen. Formålet var å utvikle et felles system for sam­ sentasjoner av gjenstandene. For å fange opp noe lingsforvaltning i museumssektoren. I 2001 ble av denne utviklingen måtte museene i 2008 rap­ Museenes Datatjeneste (MDT) etablert for å vide­ portere på antall gjenstander som var «registrert reføre arbeidet med utvikling og drift av Primus. med digitalt foto av gjenstand/objekt». Oversik­ MDT fikk et koordinerende ansvar for utvikling av ten gir et bilde av hvor mye som gjenstår i arbei­ datatjenester innenfor samlingsforvaltning for det med digitale kopier eller representasjoner, kunst- og kulturhistoriske museer. MDT ble støttet noe som er et nødvendig grunnlag for digital til­ av Norsk museumsutvikling og ble administrativt gjengeliggjøring og videre til digital formidling. underlagt Norsk Folkemuseum. Den økonomiske Mange av museene har kommet svært kort i ar­ støtten ble videreført av ABM-utvikling.

Tabell 4.2 Antall gjenstander elektronisk registrert og med foto.

Antall Registrert Registrert med gjenstander elektronisk Prosent digitalt foto Prosent Kunsthistoriske 256 804 150 840 59 56 597 22 Kulturhistoriske 2 799 176 1 087 470 39 415 843 15 Naturhistoriske 170 367 104 291 61 14 015 8 Arkeologiske 87 680 47 677 54 2 025 2 Totalt 3 314 027 1 390 278 42 488 480 15

Kilde: ABM-utvikling. 92 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Norsk Folkemuseum og Maihaugen har utvi­ dingen er det lagt til grunn at det skal etableres et klet et nært samarbeid på flere områder. Som to fellessøk på tvers av abm-sektoren. De nasjonale av de største kulturhistoriske museene i landet, fellessløsningene for arkiv, bibliotek og museum tok Maihaugen og Folkemuseet et ansvar for vide- (Arkivportalen, Biblioteksøk og Digitalt Muse­ re utvikling av IT i norske museer. Det ble beslut­ um) vil utgjøre grunnlaget for tjenesten. Et felles­ tet å formalisere virksomheten i et eget selskap, søk skal ikke erstatte sektorløsningene, men sup­ KulturIT. MDT ble inkludert i det nye selskapet. plere disse gjennom en felles overbygning. Nasjo­ Ved å samordne all aktivitet i ett selskap har alle nalbiblioteket og ABM-utviklings deltakelse i de brukerne nå tilgang på en komplett pakke som europeiske søketjenestene Europeana og Europe­ både inkluderer samlingsforvaltning og digital anaLocal bidrar til å styrke og utvikle abm-per­ formidling. Museene har de siste årene arbeidet spektivet. nå aktivt med å tilgjengeliggjøre katalogene på nett gjennom tjenesten PrimusWeb driftet av Kul­ turIT. I tillegg til de begrensninger som ligger i 4.1.7 Prioritering og avhending personvern og opphavsrett ligger det her også en Museene har store uløste oppgaver innenfor beva­ utfordring i å gjøre kataloger som i utgangspunk­ ring, og det er da naturlig å vurdere om alle sam­ tet var beregnet for fagpersonale og til internt linger skal bevares og om de skal bevares under bruk, anvendelige for allmennheten. Svært man­ samme forhold. Norsk museumsutvikling fikk i ge av de spørsmål brukerne har til dette materia- 1997 utført en juridisk utredning om de rettslige let må de finne andre steder enn på katalogkor­ skrankene for avhending av museumsgjenstan­ tene, og det er derfor viktig å kunne koble gjen­ der.4 Denne utredningen konkluderte med at mu- standsopplysningene med andre kildetyper, som seer med vedtekter om at samlingene ikke kan av­ litteratur, foto, film og lyd. hendes, og museer med forpliktelser knyttet til I mai 2009 ble tjenesten relansert under nav­ gaver og gavesalg har små muligheter til å avhen­ net Digitalt Museum (www.digitaltmuseum.no). de eldre materiale. Utredningen førte blant annet Målet er at alle museenes samlingsdata etter til en anbefaling til museene om å vurdere endrin­ hvert skal publiseres på dette nettstedet. ger i vedtekter og å innføre avtaler ved inntak av Digitalt Museum er operasjonaliseringen av et gjenstander som kunne åpne for slike muligheter. felles museumssøk og omfatter nå 250 000 digita­ Selv om det er begrensede muligheter for avhen­ le foto og 200 000 gjenstander med digitale foto av ding så kan museene gjøre prioriteringer av beva­ objektet. I løpet av 2009 vil stadig flere samlinger ring og bruk av materialet. Flere museer har sig­ bli gjort tilgjengelige og tjenesten vil i løpet av nalisert at de ønsker å styrke arbeidet med priori­ kort tid omfatte rundt 1 million foto og gjenstan­ tering av samlingene. Dette er også i tråd med der. Kunsthistoriske museer vil innlemme sitt di­ Kultur- og kirkedepartementets tildelingsbrev, gitale materiale fra årsskiftet 2009–2010. Med det­ der det understrekes at museene skal sørge for en te har museene fått en felles løsning for å publise­ tilfredsstillende sikring, forvaltning og priorite­ re digitale kataloger og digitalt innhold, og bru­ ring av samlingene. I en situasjon der museene kerne kan finne alt materiale fra norske museer har begrensede ressurser til alle bevaringsoppga­ på et sted. vene, blir en slik prioritering viktig. Parallelt med utviklingen av Digitalt Museum er det nå også utredet hvordan man best kan utvi­ kle et Nasjonalt digitalt universitetsmuseum 4.1.8 Utlån (NDU) i tråd med de kjennetegn regjeringen stil­ Det må legges til grunn at museumssamlingene te opp i St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale, betraktes som en felles ressurs og at museene må jf. rapporten avgitt av NDU-utvalget 29. mai 2009. være åpne for å låne ut deler av samlingene til an­ Det arbeidet som nå er gjennomført for de kultur­ dre. I rapporteringen for 2008 oppgir 73 prosent historiske museene bør kunne være interessant av museene at de har lånt ut gjenstander til et an- også for utviklingen av teknologiløsninger for net museum, noe som gir inntrykk av en utstrakt NDU. lånevirksomhet. I 2008 utviklet ABM-utvikling en prototyp på et Norsk museumsutvikling sto i sin tid bak ut­ felles abm-søk. Data fra Riksarkivet, Deichman­ redningen Utlån og avhending av materiale fra ske bibliotek, Digitalarkivet, Nasjonalbiblioteket, PrimusWeb og data fra abm-institusjoner i Sogn 4 Lars G. Norheim: Rettslige skranker for museenes avhending og Fjordane ble benyttet i arbeidet. I digitalmel­ av museumsgjenstander. Norsk museumsutvikling 3-1997. 2008–2009 St.meld. nr. 49 93 Framtidas museum museenes samlinger (Norsk museumsutvikling trale deler av kildegrunnlaget til kunnskap om pri­ 5:2000). Utvalget som sto bak rapporten formuler­ vat samfunnssektor. te følgende hovedprinsipp: Ny kunnskap om materiell og immateriell kul­ turarv forutsetter tilgang på primærkilder og påli­ «Museer bør behandle alle forespørsler om ut­ lån eller overføring av materiale fra samlingene telig dokumentasjon. Arkiv etter private virksom­ seriøst og respektfullt. Ved slike henvendelser heter representerer vesentlige kulturelle verdier må museene foreta en avklaring av de juridis­ for enkeltpersoner og samfunnet. Tilgang til arki­ ke, etiske og museumsfaglige spørsmål som ver fra privat samfunnssektor er også viktig som kan ha betydning for saken. Museene bør leg­ dokumentasjon av kulturelle, rettslige og personli­ ge spesiell vekt på å sette seg inn i de interes­ ge interesser til enkeltpersoner og grupper av ser og behov som ligger til grunn for at spørs­ mennesker. De siste årene har private organisa­ mål om utlån/overføring er reist. Såfremt det sjons- og institusjonsarkiver vært benyttet til blant ikke foreligger klare prinsippvedtak om dele­ annet å dokumentere kulturelle minoriteters his­ gering bør slike saker avgjøres av museets torie, som rom- og romanifolkets kultur og tradi­ øverste myndighet. Avgjørelsene bør begrun­ sjon i Norge. nes, og det er viktig at museet sørger for at Offentlige og private arkiver blir skapt gjen­ saksbehandling, begrunnelse og betingelser som knyttes til eventuelle avtaler, er forsvarlig nom et samspill mellom private og offentlige aktø­ dokumentert for ettertiden. Museene må rette rer, og de utgjør kildegrunnlag for samfunnsutvik­ seg etter nasjonal og internasjonal lovgivning lingen og integrerte deler av samfunnsminnet. Ar­ og sørge for at forvaltningen av samlingene kiver fra stat og kommune har derfor mindre ver­ skjer i samsvar med gjeldende juridiske for­ di når disse ikke kan brukes i sammenheng med pliktelser og institusjonens vedtekter.» materiale fra privat samfunnssektor. Kulturmeldingen tok til orde for en bedre stra­ Den største hindringen for økt lånevirksomhet tegi på arkivfeltet: mellom museene er kostnadene for nødvendig «Som ein utviklingsstrategi på arkivområdet konservering og håndtering av gjenstandene, krav må det i større grad enn hittil siktast mot å be­ til sikring og behov for ekstra forsikringsavtaler. vara og formidla eit breiare spekter av arkiv, for Det er flere ganger reist spørsmål om musee­ å leggja til rette for heilskapleg dokumentasjon ne burde satse mer på utlån til eksterne brukere, av samfunnsutviklinga, dvs. at ein må få ein be­ som for eksempel kontor, hotell og restauranter, tre balanse mellom statlege, kommunale og for å øke egeninntektene. ABM-utvikling har tidli­ private arkiv, og at offentleg og privat sektor gere vurdert dette spørsmålet og konkludert med vert sett meir i samanheng». at det bare unntaksvis vil være penger å tjene på slik virksomhet hvis man skal legge en forsvarlig Fortsatt er denne dokumentasjonen bevart og gjenstandspleie og oppfølging til grunn. gjort tilgjengelig i et utilstrekkelig omfang og det For innlån av gjenstander fra utlandet spiller er store skjevheter i det materialet som er bevart, den statlige forsikringsordningen en viktig rolle, både geografisk og med hensyn til typer av privat­ og den gir anledning til visning i Norge av et arkiver. Det er eksempelvis tatt vare på en liten og kunst- og kulturhistorisk materiale som museene lite representativ del av våre bedriftsarkiver, som ellers ikke ville hatt muligheter for å låne inn. Fra er en hovedkilde til forståelse av det moderne in­ museer er det også ytret ønske om å få utvidet dustrisamfunnets kultur og historie. Deler av det denne ordningen til å gjelde lån innenfor landets frivillige organisasjonsliv er også svakt dekket. grenser, og Kultur- og kirkedepartementet har nå Museene har en viktig rolle i utviklingen av ar­ bedt ABM-utvikling vurdere dette spørsmålet beidet, og det er sterkt behov for samordning, fel­ nærmere. lesløsninger og faglig standardisering. Museenes rapportering viser at de i 2008 oppbevarer mer enn 32 000 hyllemeter arkiv. Tallet inkluderer i 4.1.9 Arkiv i museene noen grad offentlig arkiv, vesentlig kommunalt Museene spiller en viktig rolle i arbeidet med ar­ men også noe statlig. Samlet har museene over kiver etter private virksomheter (organisasjoner, en fjerdedel av det som samlet er bevart av privat­ personer og bedrifter) og forvalter dermed sen­ arkiver. 94 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

35 000

32 277

30 000 30 641 29 404

25 000 24 061 22 493

20 000 20 681 19 017 17 298 15 000

10 000

5 000

0 2004 2005 2006 2007 Totalt Ordnet

Figur 4.14 Totalt antall hyllemeter arkivmateriale i museene og antall ordnet. Kilde: ABM–utvikling.

Museenes rolle overfor private arkiver varie­ Museene oppgir at nesten en tredjedel av ma­ rer sterkt, avhengig av i hvilken grad det er eta­ terialet er uordnet og derfor i praksis utilgjengelig blert egne arkivfaglige institusjoner i de enkelte for publikum. Av materiale som er oppgitt ordnet, fylkene. I Østfold har museene en helt domineren­ er en relativt stor andel ikke systematisert eller de rolle, her forvalter de ca. 97 prosent av privat­ registrert i henhold til arkivfaglige standarder. arkivmaterialet. I andre enden av skalaen ligger Dette reduserer i høy grad arkivenes verdi som fylker der museene har ned mot en prosent av pri­ kilder og dokumentasjon, både for forskningen og vatarkivmaterialet, i disse fylkene er det særlig fyl­ det alminnelige publikum og i museenes eget ar­ kesarkiv, byarkiv, interkommunale arkiv eller beid. statsarkivene som står for den viktigste innsatsen. ABM-utviklings arkivkartlegging5 viser at Situasjonen domineres av mange små samlin­ bare 40 prosent av museene har spesialrom for ar­ ger av privatarkiver, som lett får en tilfeldig og kiv/magasiner i forskriftsmessig stand. Høyst 20– svak faglig håndtering, i tillegg til at materialet 30 museer (inklusive museumsavdelinger som blir vanskelig å bruke i bredere kildemessige har tatt i mot arkiv for bevaring) har gode magas­ sammenhenger. Dessuten er flertallet av enkeltar­ inforhold for sine arkiver. ABM-utviklings gjen­ kivene (for eksempel mange bedriftsarkiver) nomgang indikerer at et trettitalls museer som ufullstendig bevart, og et betydelig antall har ka­ oppbevarer arkiv, ikke har arkivmagasiner i egent­ rakter av rene fragmenter. Noen arkiver er også lig forstand. På bakgrunn av at museene oppbeva­ splittet opp på flere bevaringsinstitusjoner. Det er rer vesentlige deler av samfunnets mest verdifulle derfor nødvendig med bedre samordning og gode privatarkiver og atskillige hyllemeter kommunalt fellesløsninger for oppbevaring, tilgjengeliggjø­ arkivmateriale, er det kritisk å gjøre noe med den- ring og publikumsservice. Dette er ledd i de regi­ ne situasjonen. onale samhandlingsplanene som Riksarkivaren og ABM-utvikling har tatt initiativ til, jf nedenfor om fylkeskoordinerende institusjoner og om fel­ 5 ABM-skrift # 40 Til kildene! Kartlegging av regionale og lesprosjektet Privatarkiv i musea. lokale arkiver, ABM-utvikling 2007. 2008–2009 St.meld. nr. 49 95 Framtidas museum

20 965 675

14 600 601 13 917 812 15 453 245 12 862 832 12 402 821

9 163 598 8 325 141 8 595 412 7 277 037 6 974 814 6 114 462 5 824 959 5 324 738 6 641 644 2 843 814 2 528 481 3 133 512 3 382 125 3 224 090

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Ikke tilfredsstillende registrert

Figur 4.15 Totalt antall fotografier og antall ikke tilfredsstillende registrert. Økningen fra 2007 til 2008 kan tilskrives Arne Knudsens fotosamling som ble deponert på Norsk Teknisk Museum i 2008, i under­ kant av 4,5 millioner bilder. Kilde: ABM-utvikling.

Norske museer bruker til sammen 37 årsverk rer med arkivfaglig metode og praksis. Dette er på arbeid med arkiver (2006). Ressursbruken ut­ videre en forutsetning for at privatarkiver i muse­ gjør litt over tre prosent av museenes totale res­ ene skal kunne legges til rette i en landsdekkende sursbruk. Til sammenligning anvendes 43 års­ infrastruktur for arkivinformasjon, slik at brukere verk på arbeid med fotosamlinger. kan få god tilgang til kildematerialet, både gjen­ Parallelt med museumskonsolideringen har nom kataloger på nett og ved direkte tilgang til di­ Riksarkivaren og ABM-utvikling bygd opp et gitaliserte kilder. Det er viktig at det støttes opp landsdekkende nettverk av koordinerende institu­ under dette arbeidet, også i museer som forvalter sjoner i privatarkivarbeidet. Disse skal fungere verdifulle arkiver. Det overordnede målet er at de som regionale kompetansesentra og bidra til å ko­ store kulturelle verdiene som arkiver og annet kil­ ordinere arkivarbeidet i sine fylker. Det er der­ demateriale representerer, blir tatt bedre vare på med etablert en infrastruktur for nasjonal og regi­ og gjøres enklere tilgjengelig for befolkningen. onal samhandling i privatarkivarbeidet, som sammen med museumsreformen bør gi gode rammevilkår for et krafttak for privatarkiv i mu- 4.1.10 Foto i museene sea. Museene har en avgjørende rolle i fotobevarings­ Riksarkivaren har med hjemmel i arkivloven arbeidet i Norge. Museene forvalter over to trede­ utarbeidet retningslinjer for arbeidet med privat­ ler av den totale materialmengden, og blant de fyl­ arkiver. Dessuten har ABM-utvikling og Riksarki­ kesvise regionale ansvarsinstitusjonene for foto­ varen i fellesskap igangsatt prosjektet «Privatar­ bevaring er 13 av 19 museer. Videre har Preus kiv i musea», som tar sikte på kvalitetsheving, museum en nøkkelrolle som nasjonalt kompetan­ standardisering og effektiv samhandling. Prosjek­ sesenter. Fotosamlingene er ulikt fordelt. Et min­ tets hovedmål er å bidra til at privatarkiv i konsoli­ dre antall institusjoner (blant annet Norsk Tek­ derte museum skal være godt oppbevart, ordnet nisk Museum, Norsk Folkemuseum, Oslo Muse­ og tilgjengelige for bruk. Det blir viktig å viderefø­ um, Trøndelag folkemuseum/Museene i Sør- re denne innsatsen. Trøndelag, Vestfoldmuseene og Stiftelsen Dom­ Målsettingen innebærer videre at museene i kirkeodden) forvalter en stor andel av totalbestan­ sine samlingsforvaltningsplaner også formulerer den. retningslinjer for oppbevaring, ordning, katalogi­ Fotobevaringsfeltet har lange tradisjoner for sering og tilgjengeliggjøring av arkiv som samsva­ tverrsektorielt samarbeid, og er i økende grad 96 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

6 000 000 5 708 050

5 528 242 5 000 000

4 000 000

3 000 000

2 000 000 1 951 070

1 028 213 1 000 000 625 820 707 726 275 345 542 735 465 904 309 774 83 015 221 610 119 994 0 172 389 60 839 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt I samsvar med planer

Figur 4.16 Tilvekst fotografier totalt og i samsvar med planer. Kilde: ABM-utvikling.

samordnet og koordinert mellom nasjonale, regi­ toren (blant annet Norsk folkemuseum og Nasjo­ onale og lokale abm-institusjoner. Feltet omfattes nalmuseet for kunst, arkitektur og design). Nett­ også av flere felles veiledninger og standarder. Ut­ verket skal medvirke til faglig dialog og erfarings­ fordringer og strategier knyttet til fotobevaring i utveksling, utvikle og gjennomføre prosjekter, og norske museer defineres i stor grad i ABM-skrif­ skal være premissleverandør overfor de nasjonale tet Ut av mørkerommet – forvaltning av kulturhis­ aktørenes utvikling av veiledninger/standarder torisk fotografi i Norge (ABM-utvikling 2007), som og andre fellestjenester og -tilbud. De siste årene er et felles langsiktig strategidokument for de na­ er også flere regionale fotonettverk og samar­ sjonale ansvarsinstitusjonene på fotofeltet (Preus beidsprosjekt opprettet. De regionale nettverkene museum, Riksarkivet, Nasjonalbiblioteket og og samarbeidsprosjektene er spesielt viktige for å ABM-utvikling). Den tverrsektorielle organiserin­ innlemme de små lokale institusjonene i kvalitets­ gen av fotofeltet i tre nivåer og nasjonale og regio­ sikrede prosesser. De regionale satsingene bidrar nale nettverk («fotomodellen») har vist seg for­ også til utvikling av tverrsektoriell arbeidsmeto­ målstjenlig, og kan vurderes utvidet til andre felt dikk og teknologiske løsninger og verktøy. og materialtyper (blant annet privatarkiv, film og Utfordringene på fotofeltet er på mange områ­ lyd). der tilsvarende det som gjelder forvaltning av mu­ Til tross for fotofeltets tverrsektorielle organi­ seumsgjenstandene. Dette gjelder behov for be­ sering, er det lett å se de siste årenes positive ut­ dre magasiner med tilfredsstillende sikring og kli­ vikling i lys av museumsreform og konsolidering, maforhold, utbygging av konserveringstjenester, blant annet i form av nettverksetablering og felles­ styrket kompetanse innen bevaring, behov for be­ tjenester. I 2007 ble et nasjonalt abm-nettverk for dre planer for håndtering av materialet, samt be­ fotografi etablert, med Preus museum som nett­ dre rekruttering med styrket utdanningstilbud. verksansvarlig institusjon. Nettverket samler de Tverrsektoriell koordinering og samordning er nasjonale og regionale ansvarsinstitusjonene og fellesnevnere for å møte utfordringene på fotobe­ noen av de øvrige store fotoforvalterne i abm-sek­ varingsfeltet. 2008–2009 St.meld. nr. 49 97 Framtidas museum

25 000 000

20 965 675 20 000 000

15 453 245 15 000 000 14 600 601 13 917 812 12 862 832

10 000 000 8 325 141 9 163 598 7 277 037 8 595 412

6 974 814 5 000 000

1 484 444 1 344 097 1 667 304 2 080 033 1 997 381

0 1999 2000 2 001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Digitalt registrert

Figur 4.17 Totalt antall fotografier og antall digitalt registrert. Kilde: ABM-utvikling

I likhet med museenes øvrige samlinger er vekst setter samtidig store krav til planer, priori­ det et klart behov for mer forskning og kunn­ tering og god forvaltning. ABM-utvikling kartla i skapsutvikling relatert til det fotografiske materi­ 2005 regionale ansvarsinstitusjoner for fotobeva­ alet. Det er derfor uheldig at det bedrives lite ring. Kartleggingen viste en mangel på plando­ forskningsrelatert arbeid på kulturhistorisk foto­ kumenter for foto og viste at de fylkene som ikke grafi i norske museer. Preus museum har en allerede hadde fotomagasiner, hadde planer for nøkkelrolle på området, men også andre museer fellesmagasin med fotofasiliteter. Det ligger her med store fotosamlinger bør i større grad prakti­ til rette for utbygging av felles magasiner både sere ulike former for kunnskapsutvikling på foto­ for museumsgjenstander, foto og arkivmateriale. grafi. Det er også behov for at regionale konserve­ Samtidig skiller foto seg ut ved mengdeutfor­ ringsmiljøer sikres kompetanse innen fotokon­ dringen, som også er et underliggende premiss servering. for ABM-skriftet Ut av mørkerommet. Siden skrif­ Den vesentligste utfordringen de nærmeste tet ble publisert i desember 2006, er denne utfor­ årene i form av kursendring og ressursbehov er dringen ytterligere konkretisert. Fotobestanden digitalisering og tilgjengeliggjøring. Digitalise­ ved museene med driftstilskudd fra Kultur- og ring av fotografi i museene vil være helt avhen­ kirkedepartementet har økt med nærmere 60 gig av de generelle føringene for digitalisering i prosent på fire år, fra i underkant av 13 til nær­ abm-sektoren, jf. digitaliseringsmeldingen, der mere 21 millioner. Om lag 60 prosent av materia- blant annet de tverrsektorielle utfordringene på­ let er ikke tilfredsstillende registrert, og det er pekes. Museene har en viktig rolle i dette arbei­ fremdeles mye av tilveksten som ikke skjer i det både nasjonalt, regionalt og lokalt. «Foto til samsvar med planer, jf. figur 4.15 og 4.16. folket!» kan være en enkel og tabloid formule­ God organisering og infrastruktur er viktig ring av digitaliseringsvisjonen, som en naturlig for å møte mengdeutfordringen. Mengde og til­ konsekvens av abm-institusjonenes samfunns­ 98 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum oppdrag. Både dagens og framtidige generasjo­ ner skal ha tilgang til og nytte av den fotografis­ 4.1.11 Museenes kulturhistoriske bygninger ke kulturarven. Det forutsetter planmessighet, Museene er sentrale aktører innenfor bygningsver­ langsiktighet og kvalitet i alle ledd av både den net. Samlet ivaretar museene over 4500 kulturhis­ konvensjonelle og den digitale fotobevaringen. toriske bygninger og anlegg innenfor et vidt spek­ Til tross for at fotografi er en høyt prioritert ter; enklere boliger, tradisjonelle gårdsbygninger, materialtype i museenes digitaliseringsarbeid6, er herregårder, kirker, småindustri, produksjonsbyg­ kun i underkant av 10 prosent av materialet regis­ ninger, tekniske og industrielle anlegg. Museenes trert i elektronisk format, jf. figur 4.17. bevaring og formidling av kulturhistoriske bygnin­ Betegnelsen «elektronisk format» viser først ger og anlegg er et svært viktig supplement til kul­ og fremst til hva som finnes av elektroniske kata­ turminneforvaltningens vern og forvaltning. logposter, ikke om det finnes digitale representa­ Antall bygninger har stabilisert seg på et nivå sjoner. For å fange opp noe av denne utviklingen rundt 4500, og antall nyervervelser har sunket be­ måtte museene i 2008 rapportere på antall foto traktelig de senere årene, som vist på figuren un­ som var «registrert med digital kopi av foto». Re­ der. Vi ser også at om lag 70 prosent av bygninge­ sultatet var 1 052 256 av totalt 20 965 675 foto, alt­ ne er tilfredsstillende oppmålt, det er altså et stort så en andel på kun 5 prosent. Oversikten gir et etterslep på dokumentasjon av bygningsmassen. bilde av hvor mye som gjenstår i arbeidet med di­ Tilbakemeldinger fra museene viser at hånd­ gitale kopier eller representasjoner, noe som er verksmiljøene er et av feltene som tydeligst har et nødvendig grunnlag for digital tilgjengeliggjø­ blitt styrket. Mens det tidligere var liten beman­ ring og videre til digital formidling. Det er altså ning ved det enkelte museet, ofte bare en brøk­ langt igjen til allmenn nettbasert tilgang til foto­ dels stilling som håndverker/vaktmester, har det arven. ved nye konsoliderte museer grodd fram arbeids­ Kompetansemiljøene innen feltet er små og fellesskap og miljøer som kan orientere innsatsen sårbare. De nasjonale ansvarsinstitusjonene har mer samlet. Flere fylkeskommuner understreker viktige roller, og selv om de til en viss grad er at museumsmiljøene i økende grad fungerer som rustet til å møte dem, bør de styrkes som fag- og kompetansemiljøer lokalt og regionalt, med rådgi­ forskningsmiljø. Dette gjelder spesielt Preus mu­ ving og økt samarbeid. seum, som i dag har et for lite fagmiljø til å fylle Det er etablert to museumsnettverk som dek­ sin rolle som drivkraft og nasjonalt kompetanse­ ker dette feltet: byggnettverket (ansvarlig Ryfyl­ senter innen foto, spesielt innen forskning/kunn­ kemuseet) og håndverksnettverket (ansvarlig skapsutvikling. Maihaugen), jf. omtale i kapittel 3.21. Disse har De regionale ansvarsinstitusjonene som har stimulert samhandlingen og samarbeidet mellom en avgjørende rolle for koordineringen og kvali­ museene. Et eksempel er Ryfylkemuseet/bygg­ tetssikringen av den lokale innsatsen, består ofte nettverkets prosjekt Kjeldeskaping og kunnskaps­ bare av en fagperson. Det følger med få unntak oppbygging i bygningsvernet med utvikling av meto­ lite ressurser knyttet til rollen. For å formalisere der for oppbygging, innsamling, tilrettelegging og det regionale ansvaret kan partnerskapsavtaler tilgjengeliggjøring av kildedata i forbindelse med mellom stat og fylkeskommune etter modell av bibliotekmeldingen være aktuelt. Foto- og privatarkivfeltet har mange felles ut­ fordringer. Museene har en nøkkelrolle i mange regioner, og det er også et visst samsvar mellom regionale ansvarsinstitusjoner for privatarkiv og fotobevaring. Samordning av det regionale foto­ bevarings- og privatarkivarbeidet vil kunne styr­ ke arkivkompetansen i museene og fotobeva­ ringskompetansen i arkivinstitusjonene, og gi både fagmiljøer og publikum økt oversikt og til- gang. Figur 4.19 Fra kurset Never again der håndverkere fra ulike museer prøver ulike nevertekkingstradisjoner for å sikre ny kunnskap.

6 Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. Jf. Kulturarven til alle. ABM-skrift #32, ABM-utvikling 2006. 2008–2009 St.meld. nr. 49 99 Framtidas museum

4 670 4 640 4 574 4 517 4 154 4 113 4 209 3 930 3 784 3 584

3 182 3 016 3 067 3 144 2 713 2 550 2 416 2 587 2 474 2 276

281 200 103 128 218 89 122 63 61 38

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt antall bygninger Antall oppmålte Antall nyervervede

Figur 4.18 Totalt antall verneverdige/kulturhistoriske bygninger, antall oppmålte og antall nyervervede. Kilde: ABM-utvikling.

flytting og vedlikehold av bygninger. Prosjektet 4.2 Forskning har ført til en håndbok i dokumentasjon av byg­ ninger. Håndverksnettverket er knyttet til Mai­ Forskning og kunnskapsutvikling anses som en haugen og Norsk handverksutvikling og har gjen­ av de sentrale oppgavene ved norske museer på nomført en rekke seminarer og aktiviteter viet tra­ linje med innsamling, bevaring, dokumentasjon disjonshåndverk og handlingsbåren kunnskap. og formidling. I abm-meldingen løftes forsknin­ Et generelt trekk i reformen er at vekst og sti­ gen fram og det understrekes at «kunnskapsopp­ mulering skaper nye behov og forventninger. bygging og forskning er grunnleggjande vilkår Ikke minst ser vi dette innenfor bygningsvernet, for at musea skal kunne driva meiningfull innsam­ der nye konsoliderte museer har integrert kultur­ lings-, dokumentasjons- og formidlingsverk­ historiske bygninger med manglende vedlike­ semd». (s. 86–87). Dette ble fulgt opp i kulturmel­ hold. Forventningene til vedlikehold og drift av dingen: «Dersom musea skal fungera som gode disse bygningene øker i takt med profesjonalise­ samfunnsinstitusjonar, må formidlinga vera tufta ringen av museet, og er ikke alltid i tråd med den på eit fagleg grunnlag som er etablert gjennom økonomien som ligger til grunn. eiga forsking.» (s. 183). Styrking av forskning om Museene er både arenaer for bevaring, kunn­ museer og museenes virksomhet anses som ve­ skapsproduksjon og formidling, der bygninger sentlig for museenes rolleforståelse.7 Også i danner utgangspunkt for informasjon om bygge­ St.meld. nr. 15 (2007–2008) Tingenes tale. Univer­ skikk, håndverkstradisjoner, handlingsbåren kunn­ sitetsmuseene understrekes det at både universi­ skap, bruk og opplevelse. Koplingen av denne in­ tetsmuseene og landets øvrige museer har et formasjonen er museenes styrke. Det er derfor vik­ stort behov for nyrekruttering av fagfolk innen tig at museene finner en balanse mellom vedlike­ forskning, forvaltning og formidling, og at det er hold og formidling, og prioriterer oppgavene slik at nødvendig å styrke forskningsvirksomhet og fors­ denne balansen blir opprettholdt. Det lave tallet for kningsledelse ved universitetsmuseene. nyervervelser kan tyde på en mer restriktiv linje ved museene, med større bevissthet om hva som 7 er mulig å ta vare på av bygningene. Dette understrekes blant annet i St.prp. nr. 1 (2006–2007) s. 102. 100 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Forskerkurset som Norsk museumsutvikling På grunn av omstruktureringen av museums­ arrangerte i samarbeid med Universitetet i Bergen landskapet gir den årlige museumsstatistikken i li­ rundt 2000 ble etablert for å styrke forskningsar­ ten grad grunnlag for å se endringer på antall fors­ beidet i museene. Målet var å gi aktiv støtte til mu­ kningsplaner ved museene. 45 prosent av museene seumsansatte i utvikling av forskningsprosjekter rapporterer om vedtatte planer for forskning i 2008, om museer og museenes virksomhet.8 ABM-utvik­ noe som er omtrent det samme som året før. Statis­ ling har i samarbeid med Norsk kulturråd og Riks­ tikken viser en liten nedgang i antallet større publi­ antikvaren satt i gang et treårig prosjekt om fors­ kasjoner, fra 230 i 2007 til 208 i 2008. Variasjonen de kning og formidling knyttet til kulturarv og kultur­ senere årene gir i liten grad grunn til å trekke slut­ vern, Kulturarv i fortid, samtid og framtid (KAFF). ninger om økt eller synkende aktivitet på feltet. Dette samarbeidet skal gi grunnlag for debatt og Museenes rapportering viser at mange opple­ bidra til fornyelse av praksis innen den samlede ver at reformen har lagt et bedre grunnlag for kulturminneforvaltningen. forskningen i museene, 41 prosent av museene I rapporten Museum, Arkiv og samfunn, som rapporterer at reformen i ulik grad har hatt positiv sosialantropolog Tone Fredriksen Ydse har utar­ betydning for forskningsaktiviteten. Samtidig un­ beidet på oppdrag av Norsk kulturråd og ABM-ut­ derstreker mange av de øvrige museene at de har vikling som en del av KAFF-samarbeidet, under­ hatt en etablert forskningspraksis uavhengig av strekes behovet for forskning som vil undersøke reformen, og 18 prosent er tydelige på at de så museenes funksjon, formål og ideologiske funda­ langt ikke kan se at reformen har gitt noe økt ment. Det trengs forskning i og om museum. Mu­ grunnlag for forskning. seene kan være råmateriale til og sluttprodukter Noen hovedtendenser i reformens betydning av forskning. Det trengs «kunnskap når det gjel­ for styrking av forskningene i museene er: der utvikling av begreper, teoretiske og metodis­ – nettverkene har bidratt til økt forskning ke perspektiver» i tillegg til empirisk kunnskap. – større enheter har gjort det mulig å etablere Det er behov for å videreføre og fornye den tradi­ egne faggrupper for forskning sjonelle gjenstandsbaserte forskningen i institu­ – økt bevissthet om forskning og mer press på sjonene, i tillegg til en nærmere tilknytning mel­ resultater lom forskning og formidling.9 ABM-utvikling og – økt forskerkompetent bemanning bidrar til Norsk kulturråd har nylig startet et samarbeid om styrking av forskning prosjektet Forskning og museum. Målet er å eta­ – institusjonene blir mer attraktive partnere for blere en varig infrastruktur for forskning i og om institusjoner i UH-sektoren museene, og å diskutere, prøve ut og etablere en eller flere modeller for forskningssamarbeid med Svarene gir generelt et inntrykk av økt bevissthet konkret produksjon av forskning som resultat. om forskning og forskningens betydning i musee­ Forskning er i museenes rapportering trukket ne. Særlig blir forskningens sentrale betydning for fram som et viktig innsatsområde av mange muse­ god og forbedret formidling trukket frem. Mange er, både for eget museum og for sektoren som ønsker å satse mer på dette fremover og ser at det helhet. Et museum understreker følgende: «Mu­ vil bli mulig å prioritere det sterkere etter hvert. seenes utvikling er hele tiden avhengig av å ha en Samtidig melder flere museer om at det er en solid forskningsinnsats i bunnen. Uten dette vil vi utfordring å prioritere mellom forskningsoppga­ på sikt bare gå på tomgang og bli uinteressante ver og oppgaver innen administrasjon og sam­ skall med uforståelige gjenstander». Behovet for lingsforvaltning. Flere trekker imidlertid fram ny kunnskap, forskningsbasert formidling, kom­ museenes selvstendige ansvar for å prioritere petanseheving gjennom forskning og styrking av forskningsaktiviteten. Mange må foreløpig be­ forskningsresultater understrekes. Forskning grense seg til forskningsforberedende aktivitet, knyttet til samlingene, internasjonal orientering og til tilrettelegging av materiale for forskning og museologi trekkes frem som sentrale områder. drevet av andre utenfor museene. Flere museer signaliserer imidlertid at de ønsker å øke fors­ 8 Se Anders Johansen: Museumsforskning som museumsutvik­ kningen ved museet og at de ser at situasjonen ling, Norsk museumsutvikling 6:2000. 9 kan endre seg når de nye institusjonene er mer Tone Fredriksen Ydse: Museum, arkiv og samfunn. Kunn­ skapsbehov og utfordringer, Norsk kulturråd 2007 s. 34. etablerte. 2008–2009 St.meld. nr. 49 101 Framtidas museum

Figur 4.20 Direktør Tora Hultgreen ved Svalbard Museum ledet sommeren 2008 arkeologiske utgravninger i en fellesgrav med 15 norske fangstmenn som døde på Kapp Thordsen våren 1873. Foto: Kjell Kjær.

Museenes tilbakemeldinger viser at arbeidet som arenaer for diskusjon av blant annet forsknings­ pågår i nettverkene anses som viktig for utviklin­ prosjekter og relevant litteratur. Flere museer sat­ gen av forskningen. Flere av nettverkene har eta­ ser bevisst på dette som en kanal for å styrke den blert felles prosjekter av forsknings- og fors­ interne forskningskompetansen. Økende ambisjo­ kningsforberedende karakter. Støtte gjennom pro­ ner om forskning er synlig i flere av museenes sjektmidler fra ABM-utvikling anses som svært planer. viktig for å opprettholde forskning på museene. En god del av museene har etablert kontakt Nettverkenes rolle i kvalitetssikring av forsknin­ med ulike miljøer innen UH-sektoren, og samar­ gen i museene betegnes som sentral, og at det beider blant annet om undervisning og utvikling derfor er viktig å styrke forskningselementet i av undervisningstilbud. Museum Nord og Kunst­ nettverksarbeidet fremover. museene i Bergen deltar i Kulver-prosjekter med Det er grunn til å understreke at samling i støtte fra Forskningsrådet. Museum Nord under­ større enheter har gjort det mulig å øke det fagli­ streker at dette ikke hadde vært mulig uten at ge samarbeidet generelt og etablere faggrupper konsolideringsprosessen hadde funnet sted. Flere for forskning som danner arenaer for diskusjon av konsoliderte museer opplever at de anses som en prosjekter, litteratur og manuskripter i museene. tyngre faglig institusjon enn tidligere og at de har Dette bidrar til å styrke forskningsarbeidet ved in­ økte muligheter til å knytte kontakter og til å inn­ stitusjonene. De siste årene har en rekke museer gå som partner i ulike forskningsprosjekter og ut­ ansatt forskningskoordinatorer med forskerkom­ redninger enn tidligere. Dette oppfattes internt og petanse på doktorgradsnivå. Økt faglig kompetent eksternt som et positivt resultat av museumsrefor­ stab gjør økt satsing på forskning av god kvalitet men. Museene er blitt mer attraktive som arbeids­ mulig. Større enheter har også gjort det mulig å plass og de får flere godt kvalifiserte søkere. etablere faggrupper for forskning som danner 102 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Mange av museene understreker at de i re­ brukaren stiller krav om kvalitet og relevans formperioden har fått anledning til å rekruttere og kan oppleva kva dette inneber i praksis. flere forskerkompetente medarbeidere. Dette bi­ Som samfunnsinstitusjonar tevlar [musea] drar til at institusjoner i UH-sektoren ser dem som med mange andre påverknadskanalar om tid relevante samarbeidspartnere, og det er laget fle­ og engasjement. I kva grad dei maktar å hevda re intensjonsavtaler om samarbeid. Flere museer seg, er i stor grad avhengig av at det grunnar­ beidet dei må gjera for å strukturera og halda satser på å gi ansatte mulighet til å kvalifisere seg oversyn over det materialet som utgjer samlin­ gjennom doktorgradsutdanning. Reformen har ga eller bestanden i den einskilde institusjo­ gjort det mulig å ha en tematisk arbeidsdeling nen. Men særleg i vår tid er det ikkje tilstrekk­ som setter søkelys mot områder der det forelig­ jeleg at dette grunnarbeidet er framifrå skjøtta ger liten kunnskap. Ved revidering av museums­ dersom ikkje institusjonane i tillegg er i stand planen vil spørsmålet om forskning «få en mer til å utvikla formidlingsstrategiar og -tiltak som sentral plass enn det var grunnlag for i etable­ overtyder brukarane om at dei representerer ringsfasen». tilbod som held høge kvalitative mål.» Flere museer opplever at reformen har bidratt til økt fokus på forskning og også til større «press» Videre blir det i St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjo­ på å levere på dette området. Kjernepunktet i en nal strategi for digital bevaring og formidling av slik utvikling er tilstrekkelig fagkompetanse, og kulturarv, digitaliseringsmeldingen, pekt på at det det understrekes at forskning har blitt mulig gjen­ framover vil være en spesiell utfordring for institu­ nom nytilsetting i vitenskapelige stillinger. Samti­ sjonene å ta i bruk og se mulighetene som ligger i dig har konsolideringen bidratt til økt behov for formidling med ny teknologi. De vil ha behov for å felles forskningsbaserte formidlingsprosjekter. utvikle formidlingskompetansen i samarbeid med resten av abm-feltet, både når det gjelder teknisk

4.3 Formidling

Museene skal gi både kunnskap og opplevelse. De skal være tilgjengelige for alle og være rele­ vante og aktuelle samfunnsinstitusjoner som fremmer kritisk refleksjon og skapende innsikt. En aktiv formidling er derfor viktig både i et de­ mokratiperspektiv og i et allment kulturperspek­ tiv. Dette krever aktiv tilrettelegging og ulike stra­ tegier for nå forskjellige målgrupper. Det innebæ­ rer også at formidlingen må være kritisk og ny­ skapende både når det gjelder tematikk og virke­ midler. Abm-meldingen legger tydelige føringer for hvordan man ser for seg at formidlingsvirksomhe­ ten i museene bør utvikles videre: «Formidlingstiltaka seier ein god del om kva rolle musea har, og kan eller bør ha i samfun­ net. Det vil vera allmenn semje om at musea bør medverka til å stø opp under sentrale verdi­ ar som samfunnet vårt byggjer på, at dei bør auka folks attrå etter kunnskap, og at dei bør fremja toleranse overfor kulturelle skilnader. Dessutan er det tenleg at musea i mange samanhengar utøver ein problemorientert samfunnskritisk funksjon. […] Figur 4.21 Hot Spot: Med fokus på hvordan Elles er det gjennom den aktive formidlinga juletradisjonene endres over tid, satte Maihaugen at arkiv, bibliotek og museum er mest synlege nytt lys på Garmo stavkirke 13.-22. desember 2006. i gjennomføringa av samfunnsoppgåvene sine. Riksantikvaren godkjente lyssettingen. Det er i formidlingssituasjonen den einskilde Foto: Camilla Damgård. 2008–2009 St.meld. nr. 49 103 Framtidas museum

Figur 4.22 Formidling ved Hvalfangstmuseet, Vestfoldmuseene. Foto: Cedric Archer/ABM-utvikling.

og faglig kompetanse. Bedre kunnskap om mål­ noe innadvendt samlingsfokus til en tydeligere ut­ gruppene er også viktig for å utvikle gode formid­ advendt rolle. Vi ser også at museene mer bevisst lingstilbud, også for brukere med særskilte be­ begynner å kople forvaltning av samlingene til for­ hov. midling. Prioritering av samlinger vil dermed Reformperioden 2001–2008 gir et bilde av be­ være en viktig diskusjon framover. tydelig økt formidlingsaktivitet ved museene. Det­ Samtidig er det grunn til å understreke at ikke te gjelder både økning i besøk, men også utvik­ alle i stor nok grad viser refleksjon om formidling ling av aktiviteter over et bredt spekter. Museenes og samfunnsrolle. Museer som har vært med i ny­ rapportering gir generelt et inntrykk av sterkere ere utviklingsprosjekter viser større grad av re­ fokus på formidling og målgrupper, og de fleste fleksjon om rollen. Eksempler er museer knyttet museene har barn og unge som hovedmålgruppe til Mangfoldsnettverket, samt museer som er med i formidlingsstrategien. 69 prosent av museene i ABM-utviklings prosjekter BRUDD og Hot Spot; rapporterte i 2008 om vedtatt plan for formidling BRUDD er et museumsprosjekt om kritisk for­ generelt, mens 73 prosent har egne langtidspla­ midling og fortelling av marginale historier, Hot ner for formidlingstiltak til barn og unge. Spot dreier seg om å kunne reagere raskt på aktu­ Når museene i høringsbrevet fra departemen­ elle problemstillinger. tet høsten 2008 ble spurt om de viktigste inn­ Flertallet av museene peker på behov for mer satsområdene for sektoren, var formidling den ka­ og bedre areal til formidling, formidlingspotensia­ tegorien som ble nevnt av flest. Formidling blir av let knyttes altså i stor grad til fysiske rammevilkår. flere knyttet til offensive begreper som «sam­ Behovet må også ses i sammenheng med behove- funnsrolle», «kritisk samfunnsaktør», «kreativ ak­ ne som utvikles i takt med museumsreformen, tivisering», «brukermedvirkning», «kulturmøter» der sterkere fagmiljøer, større tilfang av gjenstan­ og «arenautvikling». Museenes tilbakemeldinger der og økt økonomisk plattform gir forventinger gir grunn til å tegne et bilde av en sektor som i lø­ og ambisjoner. Flere museer ønsker å realisere pet av en 10–15-års periode har beveget seg fra en helårs utstillingsarenaer, jf. kap. 5. 104 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

7 000

6 000 5 940 5 882

5 456 5 391 5 000 4 535 4 919 4 590 4 796 4 483 4 418 4 000

2 799 3 000 2 509 2 522 2 552 2 718 2 676 2 607 2 563 2 580 2 000 2 412

1 000

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Totalt Betalende

Figur 4.23 Totalt antall besøk og antall betalende besøk (1000). Kilde: ABM-utvikling.

Den lave økningen av antall betalende må også 4.3.1 Besøk ses i sammenheng med at antall deltakere i orga­ Museene som får tilskudd over Kultur- og kirke­ nisert undervisning har steget kraftig. Denne de­ departementets budsjett hadde i 2008 totalt 5,9 len av museenes virksomhet er svært arbeidsin­ millioner besøkende, som er en liten nedgang på tensiv, spesielt gjelder dette opplegg for skolene, 58 000 fra 2007, jf. figur 4.23. Det er imidlertid men gir altså liten uttelling i egeninntjening. 65 verdt å merke seg den store økningen fra 2006 til prosent av museene rapporterer om gratis tilbud 2007 på hele 8 prosent. I 2001 var tallet for de sam­ til grunnskoleelever, mens 52 prosent har gratis me museene 4,3 millioner, noe som gir ca. 35 pro- tilbud til elever i videregående utdanning. sent økning i perioden 2001–2008. Tallene for Enkeltbesøk barn, unge og voksne viser en 2001 mangler imidlertid rapportering fra enkelte markant økning i perioden, jf. figur 4.24 og 4.25. institusjoner, men økningen er likevel ca. 30 pro- Når det gjelder besøk av grupper, ser vi et annet sent etter korrigering. Samlet gir dette et bilde av bilde. Gruppebesøk av barn og unge viser en øk­ en vesentlig og stabil økning av besøket. ning, mens gruppebesøk av voksne er tilnærmet Museenes rapportering viser at antall betalen­ uforandret i perioden, jf. figur 4.26 og 4.27. Dette de besøkende i perioden kun har økt med 8 pro- understreker bildet flere museer tegner av stagna­ sent, jf. figur 4.23. Dette må ses i lys av at flere sjon og tilbakegang i den organiserte gruppeturis­ museer har gratis adgang; 9 prosent har dette ge­ men. Økningen i gruppebesøk barn og unge har nerelt for hele året, mens 75 prosent rapporterer med stor sannsynlighet sammenheng med Den om gratis adgang deler av året. Gjennomsnittspris kulturelle skolesekken. for voksenbillett ligger i overkant av 50 kroner. 2008–2009 St.meld. nr. 49 105 Framtidas museum

1 000 902 900 876

800 739 735 700

600 628

500 445 485 486 453 400 411

300

200

100

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.24 Antall enkeltbesøk barn og unge (1000). Kilde: ABM-utvikling.

4 000

3 500 3 509 3 456 3 215 3 135 3 000 2 741 2 500

2 000 1 869 1 728 1 761 1 500 1 500 1 430

1 000

500

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.25 Antall enkeltbesøk voksne (1000). Kilde: ABM-utvikling. 106 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

800

758 700 728 707 703 697 667 600

541 500 510 521

436 400

300

200

100

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.26 Antall besøk barn og unge i grupper (1000). Kilde: ABM-utvikling.

900 851 847 800 811 825 799 788 772 778 700 709 679 600

500

400

300

200

100

0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Figur 4.27 Antall besøk voksne i grupper (1000). Kilde: ABM-utvikling.

4.3.2 Utstillinger og aktiviteter Tallene og museenes rapportering understre­ I 2008 ble det rapportert om 1209 basisutstillinger, ker en positiv utvikling med de temporære utstil­ 67 av disse var nye. Tallet for temporære utstillinger lingene, med betydelig økt aktivitet i perioden var 907. Det ble produsert 195 vandreutstillinger. 73 2001–2008. Samtidig kan økningen i temporære, av museene bidro med gjenstander, og 69 bidro ofte rimelige utstillinger være et symptom på et med fotografier til utstillinger ved andre museer. generelt problem med å etablere nye og bearbei­ 2766 av totalt 4517 kulturhistoriske bygninger de eksisterende basisutstillinger. Museene mel­ var tilrettelagt for publikum i 2008, noe som utgjør der tilbake at det innenfor ordinære rammer er i overkant av 60 prosent. vanskelig å skaffe til veie tilstrekkelige midler til å 2008–2009 St.meld. nr. 49 107 Framtidas museum

Figur 4.28 Hot Spot: I utstillingen Rett i koppen tok Norsk Folkemuseum i samarbeid med Kirkens Bymisjon opp tiggerens hverdag på gata i Oslo. Foto: Camilla Damgård. løfte de viktige basisutstillingene. Situasjonen il­ Kultur- og kirkedepartementets satsing i Kul­ lustreres med at flesteparten av museenes basis­ turminneåret 2009, Digitalt fortalt (www.digitalt utstillinger er over 15 år gamle. fortalt.no), er en nasjonal publiseringsløsning der Museene rapporterte i 2008 om totalt 4140 abm-institusjonene i samarbeid med regionale åpne møter, 1442 konserter og 275 teaterforestil­ kulturnett og andre kan publisere fortellinger ba­ linger. Ser vi på utviklingen av disse tallene i pe­ sert på kilder og materiale i samlingene. Samtidig rioden 2005–2008 viser de en markant oppgang i er løsningen åpen for alle og inviterer til dialog aktivitet (med unntak av teaterforestillinger, der med brukerne. Digitalt fortalt er en strategisk sat- tallene fra Eidsvoll 1814 i 2007 gjør et stort ut- sing for å styrke den digitale kompetansen i abm­ slag). institusjonene. Satsingen skal bidra til at institu­ sjonene blir gode innholdsleverandører på nettet og tar i bruk nye metoder i formidlingen. 4.3.3 Digital formidling Rockheim – Det nasjonale opplevelsessenteret Utvikling av informasjonsteknologien gir utfor­ for pop og rock er et eksempel på nyskapende dringer både med hensyn til formidling til publi­ bruk av digital formidlingsteknologi, jf. boks 4.1. kum som besøker museet, og overfor publikum Rockheim vil kunne bidra til større bevissthet og som bruker museenes tilbud på Internett. kompetanseheving når det gjelder digital formid­ Utvikling av regionale kulturnett og kultur­ ling i det nasjonale museumsnettverket. Rockheim nett.no har bidratt til at museer har prioritert skal samarbeide med ulike regionale formidlingsa­ bruk av ressurser på hjemmesider, og i 2008 had- renaer for pop og rock og bidra til å heve kunnska­ de museene totalt 129 nettutstillinger. Totalt antall pen om og formidlingen av pop og rock på landsba­ besøk på museenes hjemmesider var i underkant sis. Rockheim er ellers et eksempel på samarbeid av 8,737 millioner, noe som tilsvarer en økning på mellom et museum og Nasjonalbiblioteket, i og nesten 80 prosent fra 2005. med at ansvaret for langsiktig bevaring av lyd, bilde Mange museer er i startgropen når det gjelder og avleveringspliktig materiale av ulik art er Nasjo­ digitale satsinger. Museenes tilbakemeldinger vi­ nalbibliotekets ansvar. Rockheim skal først og ser imidlertid et stort spenn i det som omtales fremst være en formidlingsarena, men likevel med som digital formidling, der mange av museene i li­ gjenstandssamling av pop- og rock-gjenstander. ten grad synes å skille mellom digitalisering og di­ Som nasjonalt opplevelsessenter vil det også måtte gital formidling. ligge til Rockheim å knytte kontakter til lignende 108 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Boks 4.1 Rockheim - Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock i Trondheim Rockheim – Det nasjonale opplevelsessenteret Det virtuelle museet består av mange av de for pop og rock er en del av Museene i Sør-Trøn- samme utstillingene som det virkelige museet delag og skal åpne i Trondheim til vinteren. og også arkitekturen i det virtuelle museet vil Men allerede i august åpnes den virtuelle utga- være mer eller mindre lik det fysiske museet. ven av museet. Dermed inviteres folk til å Fra august kan altså folk oppleve Norges pop- og besøke senteret på nettet måneder før museet rockmuseum på nettet – med arbeidsfolk gåen­ åpner fysisk. de rundt i det virtuelle museet. I virtuelle Rock- Rockheim vil formidle Norges pop- og rock- heim kan besøkende velge å være en avatar, kle historie fra 1950-tallet og til i dag. I tillegg har seg opp i klær fra et av de siste tiårene og gå senteret en scene hvor både barn og ungdom fra rundt i museet for å lære mer om norsk pop- og kulturskolen og kjente artister vil holde konser- rockhistorie. Denne nye måten å tenke formid­ ter og dermed formidle nåtidens norske pop og ling og opplevelse på, er inspirert av interaktivi­ rock. teten som ligger bak virtuelle verdener og tek- Rockheim holder til i et tidligere mellager på nologi som brukes i dataspill. Brattørkaia i Trondheim. Pir II arkitekter har Rockipedia er en viktig del av Rockheim på tegnet rockemuseet som lett blir lagt merke til nett. Dette er et delvis brukergenerert leksikon fra store deler av Trondheim, bl.a. vil en stor der målsettingen er at publikum skal kunne fin­ «svevende» boks på toppen bidra til dette. Den- ne alt om norsk pop og rock. I bunnen ligger ar­ ne boksen vil bli dekorert av lys og norske plate- tiklene fra Norsk pop- og rock-leksikon (Siren Ste­ cover, og det er i denne boksen at de faste utstil- en (red.) 2005), Riller over fjord og fjell. Norsk lingene vil være. Det er plass til temporære ut- rock på plate 1955–1977 – en diskografi (Thor­ stillinger i 4. etasje. Rune Haugen 2006) og flere biografier. Hva som Interaktivitet blir viktig i formidlingen av skal prioriteres når Norges pop- og rockhistorie Norges pop- og rockhistorie. Gjennom teknolo- skal formidles, vil alltid kunne bli diskutert. Og giske løsninger vil publikum kunne oppleve nå når Norges musikkhistorie skrives og formid­ rockhistorien på en moderne måte. Å tilby en les, er det verdifullt at hele det norske folk får bi­ virtuell brukergenerert verden der publikums dra med sin kunnskap, bilder og historier. bevegelser og valg påvirker innholdet, er helt nytt og unikt.

Figur 4.29 Eksteriørperspektiv Rockheim – Det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock. Fotomontasje: Pir II Arkitektkontor AS 2008–2009 St.meld. nr. 49 109 Framtidas museum opplevelsessentra og formidlingsarenaer interna­ stedene, men mye kan forbedres med små grep sjonalt. På denne måten kan Rockheim på sikt også og lite ressurser. formidle utenlandske produksjoner og formidlings­ Fra 2008 ble museene som mottar tilskudd fra konsept i Norge og bidra med tilsvarende norske Kultur- og kirkedepartementet bedt om å rappor­ produksjoner i utlandet. tere på status og tiltak for tilrettelegging for perso­ ner med nedsatt funksjonsevne.

4.3.4 Tilgjengelighet og universell utforming En fjerdedel av museene svarte i museumsstati­ 4.3.5 Vitensenterpedagogikk og stikken for 2008 «ja» på spørsmål om de har tilret­ museumsformidling telegging for funksjonshemmede. Et vitensenter er et populærvitenskapelig opple­ 1. januar 2009 trådte den nye antidiskrimine­ velses- og læringssenter innen matematikk, natur­ ringsloven i kraft. Diskriminerings- og tilgjenge­ vitenskap og teknologi hvor de besøkende lærer lighetsloven forbyr diskriminering av personer ved å eksperimentere selv. I et vitensenter kan med nedsatt funksjonsevne og omfatter alle sam­ barn og voksne utforske fenomener knyttet til na­ funnsområder, også informasjons- og kommuni­ tur, miljø, helse og teknologi gjennom egen aktivi­ kasjonsteknologi (IKT). tet og i samarbeid med andre. Videre er det i abm-meldingen slått fast at «ar­ Et vitensenter fungerer som en møteplass der kiv, bibliotek og museum er eit fellesgode som er publikum kan fornye sine kunnskaper på egne til for alle». premisser. Pedagogikken i vitensentrene er tuftet ABM-utvikling har universell utforming som på den klassiske naturvitenskapelige eksperimen­ en prioritert oppgave i sine måldokumenter og ar­ telle metoden. Ved å utføre eksperimenter, gjerne beider med konkrete tiltak, særlig med å spre med interaktive modeller i en større, tematisk kunnskap og lage nettverk. Institusjonen har tatt bred og selvbetjent utstilling, kan besøkende lære initiativ til og er representert i faglig museums enkle, sentrale tekniske prinsipper og naturviten­ nettverk for universell utforming, jf. omtale i ka­ skapelige lover. Ofte kan de også selv bygge mo­ pittel 3.21. Nettverket har laget en håndbok med deller, sette opp utstyr for eksperimenter og gjen­ veiledning og mulige løsninger på universell utfor­ nomføre dem under veiledning av en pedagog. ming innenfor arkiv, bibliotek og museum. Vitensentrene bygger formidlingen sin på et Universell utforming innen abm-sektoren kan aktivt læringssyn ved at barn og unge skal «læra deles inn i tre arbeidsområder: ved å gjera». Her er det ikke vitenskapens resulta­ a) Tilgjengelighet ute og inne. Dette omfatter fysis­ ter som teller i første omgang, men hvor spennen­ ke tilpasninger av gangveier, parkeringsplas­ de vitenskapelig arbeid og eksperimenter er. Vi­ ser, inngangspartier o.l. for å komme til byg­ tensenteret henvender seg til folk i alle aldre, men ninger, og all tilrettelegging ved gamle og nye retter seg spesielt mot barn og unge under utdan­ bygg ning. Utstillings- og formidlingsmetodene skilte b) Formidling og skriftlig informasjon. Tilretteleg­ lenge vitensentrene fra tradisjonelle museer som ging for å nå ut med informasjon til alle interes­ hovedsakelig laget utstillinger som ikke kunne rø­ serte brukergrupper, i form av utforming av res. På vitensenteret skal publikum både se og rø­ skilting og utstillinger, montering av teleslyn­ re, noe mange museer også etter hvert legger til geanlegg, egne omvisninger med døvetolk, rette for. blindeskrift m.m. Vitensenterprogrammet (VITEN) ble startet i c) Tilgjengelige nettsteder. Tilrettelegging innen 2003 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet webdesign for å øke tilgjengeligheten på et (den gang Utdannings- og forskningsdepartemen­ nettsted for alle brukergrupper, slik at de fin­ tet). Hovedmålet med Vitensenterprogrammet er ner den informasjonen de søker. å utvikle vitensentre til å bli et tilbud for skolever­ ket og allmennheten i de respektive regionene. Det finnes ingen helhetlig oversikt over hvordan De fungerer som ressurssentre for andre tiltak og situasjonen er ved norske arkiver, biblioteker og institusjoner innen interaktiv formidling. Sammen museer med hensyn til tilgjengelighet, men det er utgjør de regionale vitensentrene et helhetlig na­ utført en undersøkelse av tilgjengelige nettsteder sjonalt tilbud. Programmet gjennomføres av Fors­ innen disse sektorene. Resultatet viste at det er et kningsrådet i tett samarbeid med ABM-utvikling. stort forbedringspotensial for de aller fleste nett­ Oppdraget fra departementet til Forskningsrådet var å utforme en strategi for utvikling av seks regi­ 110 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum onale vitensentre og følge opp strategien for perio­ store samlinger, med et mangfold av objekter som den 2003–06. Status for arbeidet ble evaluert i kan være viktig for å sette aktivitetene på et viten­ 2006 og på dette grunnlaget besluttet Kunnskaps­ senter inn i en større sammenheng. Manglende departementet å forlenge programmet for perio­ sammenheng har vært noe av kritikken mot viten­ den 2007–09. Samtidig ble antall regionale viten­ sentre. Kritikere mener det er fokusert for mye på sentre utvidet til syv: Jærmuseet (Sandnes/Nær­ opplevelse og aktivitet og for lite på kunnskapsfor­ bø), Norsk Teknisk Museum (Oslo), Nordnorsk midling. En kombinasjon av vitensenterpedago­ Vitensenter (Tromsø), Vilvite (Bergen), Innlandet gikk og museumsformidling kan bidra til å heve vitensenter (Gjøvik), Vitensenteret i Trondheim kvaliteten både på museet og vitensenteret. og Vitenlabben (Grenland). I St.meld. nr. 44 Både Jærmuseet og Norsk Teknisk Museum (2008–2009) Utdanningslinja fremgår det at regje­ har vitensenter knyttet til institusjonen som et ringen går inn for å videreføre Vitensenterpro­ ledd i formidlingen. Ved disse museene er det grammet for perioden 2010–2014. også mange barn og unge blant publikum. I 2008 Seks av vitensentrene har fått tilskudd fra Den hadde Norsk Teknisk Museum i underkant av 60 kulturelle skolesekken i perioden 2004–2009. Det­ prosent (hvorav ca. halvparten skoleelever) og te tilskuddet fases nå inn på Kultur- og kirkede­ Jærmuseet om lag 45 prosent barn og unge blant partementets budsjett. publikum. Jærmuseets to vitensentre, Vitengarden på Vitensenteret i Trondheim samarbeider tett Nærbø og Vitenfabrikken i Sandnes, forankrer vi­ med NTNU Vitenskapsmuseet og arrangerer tensenterpedagogikken og tematikken i museets sammen med NTNU felles etterutdanningskurs i øvrige kulturhistoriske kontekst og tematikk. En vitensenter- og museumspedagogikk for lærere. installasjon om brekkstangsteknologi blir for ek­ Vitensenteret og museet samarbeider også om sempel knyttet til mange hundre års tradisjon bygging av nytt vitensenter og museumsmagasin med rydding av stein fra jordene på Jæren. på Kalvskinnet i Trondheim. Samarbeidet innebæ­ På sin side har museene ansatte med faglig rer også et utstrakt pedagogisk, teknisk og admi­ kompetanse både innen vitenskap og formidling nistrativt samarbeid, uavhengig av byggeprosjek­ som vitensentrene kan dra nytte av. Museene har tet.

Figur 4.30 Fra Norsk Teknisk Museum. Foto: Hilde Lillejord/ABM-utvikling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 111 Framtidas museum

En internasjonal trend blant vitensentre synes å rolle i arbeidet med å integrere museene i Den være en økende kontekstualisering, særlig i ret­ kulturelle skolesekken. ning av aktuelle samfunnsspørsmål. The Associa­ Rapporter fra fylkeskommunene viser at de fles­ tion of Science-Technology Centers (ASTC), den te fylkene har et nært og godt samarbeid med muse­ største organisasjonen for vitensentre med 540 ene om tilbud i Den kulturelle skolesekken. I mange medlemmer i 40 land, har for 2009–2013 lagt en fylker sitter en representant frå museene i det fagli­ ny strategi. Strategien preges av ønsket om at vi­ ge rådet for Den kulturelle skolesekken. I noen fyl­ tensentrene skal være relevante og vesentlige, ha ker er det ansatt en fagperson med særlig ansvar for påvirkingskraft og nå et bredt publikum. Dette kulturarvfeltet i Den kulturelle skolesekken. skal konkretiseres i en proaktiv adressering av Samarbeidet mellom fylkeskommunen og mu­ samfunnsspørsmål lokalt og globalt. Programmet seene i Den kulturelle skolesekken har flere for­ for det kommende årskonferansen i ASTC preges mer. Noen av fylkeskommunene inkluderer muse­ av dette, der særlig klima er et tema som går ene i nettverksarbeidet i fylket knyttet til Den kul­ igjen, men også andre sosiale spørsmål og å enga­ turelle skolesekken, og noen synliggjør tilbudene sjere ungdom i samfunnsspørmål. Koblingen mel­ fra alle museene i en katalog eller på nettsider, lom vitenskap og kunst er også et tema på konfe­ mens andre fylkeskommuner gjør aktive framstøt ransen, der blant annet erfaringer fra samarbeid for å utvikle nye tilbud i museene, gjerne tilbud mellom kunstnere og vitensentre i utstillingspro­ som kan turnere til skolene i fylket. Noen fylkes­ duksjon og formidling vil presenteres. kommuner har program som inkluderer muse­ En lignende trend kan også merkes i den til­ umsbesøk for alle elevene i fylket. Flere fylkes­ svarende europeiske organisasjonen Ecsite. På en kommuner har ordninger med transportstøtte konferanse i juni 2009 drøftet deltakerne behovet som musea kan disponere. for å bli mer samfunnsrettet, mer aktuelle og Museene rapporterer om vekslende samar­ adressere samfunnsspørsmål i større grad enn beid med kommunene. Noen av fylkeskommune­ tidligere. ne har til nå hatt en passiv rolle overfor museums­ Denne trenden er i tråd med Kultur- og kirke­ sektoren og overlatt til kommunene å integrere departementets syn på verdien av en kobling mel­ museene i skolesekken. Mange kommuner bru­ lom vitensentrene og det nasjonale museums­ ker spillemidler for å inkludere de lokale museene nettverket. Et overordnet mål for museene i nett­ i de lokale tilbudene i Den kulturelle skolesekken. verket er at de har en aktiv og aktuell samfunns­ I 2003 fikk 20 museer øremerkede midler fra rolle og legger vekt på formidling som fremmer Den kulturelle skolesekken over Kultur- og kirke­ kritisk refleksjon og skapende innsikt. Museenes departementets budsjett. Disse midlene er ikke samlinger og kompetanse innen kunst-, natur- og lenger øremerkede, men det er en generell forut­ kulturhistorie vil kunne bidra til en ytterligere setning for tilskudd til museene at de prioriterer kontekstualisering av vitensentrenes formidling, formidling til barn og unge. Flere av disse musee­ jf. aktiviteten ved Jærmuseet og Norsk Teknisk ne bekrefter at de øremerkede midlene førte til en Museum omtalt ovenfor. økning i både besøkstall og museenes bevissthet om målgruppen. Dette førte til at både bredden og kvaliteten på tilbudet økte. 4.3.6 Museene og Den kulturelle skolesekken Også mange av de andre museene rapporterer St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for om både kvalitativ og kvantitativ økning som følge framtida slår fast at kunnskap og innblikk i kultur­ av Den kulturelle skolesekken. Arbeidet med Den arv og tradisjoner er viktige og sentrale elementer kulturelle skolesekken har på mange måter vært i Den kulturelle skolesekken. Museene spiller en en stimulans for aktørene i feltet, og nye og varier­ viktig rolle i denne sammenhengen. Å besøke de te formidlingsmåter og sjangeroverskridende pro­ større museene har lenge vært en viktig del av sjekter blir utviklet. Museene melder også om økt opplæringen i skolen og kilde til opplevelse og re­ formidlingskompetanse generelt og at de når flere fleksjon om kunst og kultur. De fleste museer har elever. tilbud i Den kulturelle skolesekken. Museene melder også om at samarbeidet med Spillemidlene i Den kulturelle skolesekken skolesektoren på flere måter er blitt endret siden blir fordelt til fylkeskommunene, som fordeler en Den kulturelle skolesekken ble innført. Museene del av midlene videre til kommunene. Både fyl­ er ikke de eneste som formidler kulturarv. Kultur­ keskommunene og kommunene spiller en viktig arv må også samordnes med de andre kunstut­ trykkene som skal ha plass i Den kulturelle skole­ 112 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Figur 4.31 Den kulturelle skulesekken: Skoleelever i utstillingen Flytende Russisk – Sjømenn fra øst møter Tromsø, Perspektivet Museum 2008. Mari Hildung/Perspektivet Museum. sekken. Kvalitetskravene er blitt større, tilbudene seer som var knyttet til den tidligere fylkeskom­ skal være bedre forankret i skolens læreplaner og munale tilskuddordningen, i tillegg til over 300 det er ofte korte frister. På den andre siden mel­ mindre, lokale museer og formidlingsarenaer der museene om at samordningen i Den kulturel­ som er integrert i de nye, konsoliderte museene. le skolesekken gjør det enklere både for museene En sentral del i reformen er omdanning til nye og for skolene å planlegge. Dette gir mer regulari­ organisasjoner. Kulturmeldingen gir følgende sig­ tet i tilbudene. naler om organisasjonsform: – tydelig, godt planlagt og gi kontinuitet – selvstendige institusjoner, lovregulert organi­ 4.4 Fornying sasjonsform – fullmakt og ansvar på samme nivå; eget styre Museumssektoren har gjennomgått en omfatten­ – reelle og fungerende arbeidsfellesskap, med de endring i struktur og organisasjon, og musee­ felles driftsstyre, arbeidsgiveransvar og økono­ ne har i hovedsak vist stor vilje og evne til omstil­ miforvaltning ling og nytenking. I svar på høringsbrevet fra Kul­ – fordel å samle eiendomsrett tur- og kirkedepartementet høsten 2008, er 60 prosent av museene i hovedsak positive til effek­ Av de 99 museene som mottok driftstilskudd fra ten av sammenslåing, 40 prosent er mer blandet, Kultur- og kirkedepartementet i 2008 var 77 stif­ mens ingen er ensidig negative. telser, 7 aksjeselskap, 7 interkommunale selskap Etter gjennomføring av pågående konsolide­ (IKS), 2 kommunale virksomheter, 2 foreninger, 1 ringsprosesser i 2009 vil det nasjonale museums­ BA-selskap og 1 fylkeskommunalt. Oversikten gir nettverket i Kultur- og kirkedepartementets bud­ uttrykk for at museene med statlig driftstilskudd sjett kunne bestå av om lag 75 museumsenheter. nå har en organisasjonsform i tråd med kultur­ Disse omfatter over 300 tidligere selvstendige mu- meldingens signaler. Flere museer har i reform­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 113 Framtidas museum perioden vært omdannet fra foreninger og kom­ Noen få museer erfarer at ressursbruken til munale foretak til en organisasjonsform som stif­ administrasjon er redusert og at det er frigjort ka­ telse, aksjeselskap, eller interkommunalt selskap, pasitet til museumsfaglig arbeid. Det er samtidig og i løpet av 2009 vil det ikke lenger være forenin­ enkelte som melder om at økte ressurser til admi­ ger eller kommunale/fylkeskommunale virksom­ nistrasjon har gått på bekostning av museumsfag­ heter med statlig driftstilskudd. lige stillinger, særlig gjelder dette museer som i li­ I reformperioden har nesten 60 prosent av mu­ ten grad har fått forventet økonomisk uttelling i seene med driftstilskudd fra Kultur- og kirkede­ reformen. partementet gjennomgått store organisatoriske endringer. Om lag 10 prosent har vært gjennom viktige endringer, mens rundt 30 prosent i liten 4.4.2 Økende faglig samarbeid grad har vært berørt av organisatoriske endringer En tredjedel av museene har valgt å organisere som resultat av reformen. Imidlertid har departe­ driften med de tidligere enhetene som egne avde­ mentet inntrykk av at det også i denne siste grup­ linger. I underkant av 20 prosent organiseres etter pen generelt har vært økt oppmerksomhet på pro­ rent museumsfaglige funksjoner, for eksempel fesjonalisering av organisasjonene, og de har også formidling og samlingsforvaltning, mens nesten vært del av regionale dialoger og utvikling av na­ like mange har en modell med blanding av både sjonale nettverk. egne avdelinger i tillegg til museumsfaglige funk­ sjoner på tvers. Mange har langsiktige målsettin­ ger og planer om organisering rundt tverrgående 4.4.1 Mer profesjonelle museer museumsfaglige funksjoner. Samlingsforvaltning Rundt 65 prosent av museene melder om at de ad­ og formidling er områder hvor mange ser god ef­ ministrative oppgavene blir bedre løst, og at de fekt av å arbeide og utveksle kompetanse på tvers. har blitt mer profesjonelle i utførelsen av disse i Det er fortsatt konsoliderte enheter som har in­ reformperioden. Samtidig understrekes det at res­ tern motstand mot konsolidering og museumsfag­ sursbruken til administrative oppgaver har økt be­ lig organisering av virksomheten. tydelig. Mange museer har hatt stort behov både Hovedtendensen er imidlertid at det går mot for å bygge opp nye administrative enheter og flere enheter som organiserer driften etter muse­ profesjonalisere de eksisterende. Flere konsoli­ umsfaglige funksjoner, og som ser at det fungerer derte museer har tatt over små enheter uten ad­ og har en positiv effekt som vil øke på sikt. Flere ministrativ infrastruktur. Kompetansen knyttet til museer understreker at selv om de tidligere selv­ regnskapsførsel, personalsaker, lønnsforhandlin­ stendige museene «inntil videre» er beholdt som ger og pensjonsspørsmål er betydelig styrket. Det egne avdelinger, foregår det en betydelig utveks­ understrekes generelt at museene på lang sikt er ling av kompetanse og direkte arbeid mellom av­ tjent med en profesjonalisering og rasjonalisering delingene. Det tyder på at mange, i løpet av pro­ av administrative funksjoner, og at museumsrefor­ sessen med å smelte sammen, etter hvert ser for­ men har vært en riktig satsing. Også museer som delene med å være større enheter med større fag­ i mindre grad har vært involvert i konsolideringer lige miljøer som kan bidra til fellesskapet. Betyd­ gir uttrykk for at de løser administrative oppgaver ningen av nyrekruttering for å underbygge arbeid bedre enn tidligere, og regner med at effekten vil øke over tid. Tabell 4.3 Endring i antall årsverk Det er samtidig viktig at institusjonene selv Prosentvis ivaretar kompetansebygging av personalet, kun Årsverk 2001 2008 endring 37 prosent rapporterer i 2008 om vedtatte planer for utvikling av personalets kompetanse. Som Faste stillinger 1354 1756 29,7 ledd i behovet for styrket kompetanse ble det høs­ Midlertidig engasjerte 415 494 19,0 ten 2006 og våren 2007 i regi av ABM-utvikling Arbeidsmarkedstiltak 94 61 -35,1 gjennomført et lederutviklingsprogram for 18 le­ Lærlinger 21 29 38,1 dere innen abm-sektoren. Sivilarbeidere 60 16 -73,3 Profesjonaliseringen av de administrative Sum lønnet personale 1944 2355 21,1 funksjonene har vært viktig for museene, men det Frivillige 141 172 22,0 rapporteres også om administrativ merbelastning, ikke minst i den mest hektiske perioden med Totalt antall årsverk 2085 2527 21,2 sammenslåing og utvikling av ny organisasjon. Kilde: ABM-utvikling. 114 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum og funksjoner har vært viktig for mange av muse­ ene. 4.4.5 Museene og reiselivet I en undersøkelse som Hovedorganisasjonen for handel og tjenesteytende næringer (HSH) har 4.4.3 Flere faste stillinger gjennomført blant sine medlemmer i museums­ I reformperioden har det vært en betydelig vekst i sektoren i 2009, kommer det frem at 96 prosent av antall årsverk som utføres i museene, jf. tabell 4.3. museene definerer seg som viktige aktører innen­ Det har vært en økning på 20 prosent i totalt antall for den lokale reiselivsnæringen. 52 prosent av de årsverk og rundt 30 prosent i antall faste stillinger. som svarte på undersøkelsen mener at de er Samtidig har antall årsverk utført av sivilarbeidere svært viktige i reiselivet. Undersøkelsen ble fore­ sunket med 70 prosent og personale på arbeids­ tatt blant 80 konsoliderte museer som er medlem­ markedstiltak med 35 prosent. Et interessant bil­ mer av HSH, og svarprosenten var på ca. 50. de er at andelen frivillige årsverk som utføres har Undersøkelsen viser også at museene har et økt med vel 22 prosent, noe som bekrefter musee­ stort ønske om sterkere involvering i lokalt og re­ nes rapportering om at det lokale engasjementet gionalt destinasjons- og markedsarbeid. 72 pro- er opprettholdt og i mange tilfeller endret og styr­ sent mener at det er viktig å bli inkludert i det lo- ket. kale arbeidet, mens 68 prosent også ønsker ster­ Mange museer har i reformperioden fått utvi­ kere inkludering i nasjonalt destinasjons- og mar­ det deltidsstillinger og omgjort midlertidige stil­ kedssamarbeid. linger til faste. I tråd med svært ulik økonomisk Når det blir spurt om hva de trenger av kom­ uttelling i reformen har noen museer nesten do­ petanse for å utvikle seg videre rangerer museene blet staben, mens andre ikke har hatt nevneverdig det museumsfaglige høyt. 57 prosent av de spurte vekst. Et fåtall museer melder til og med om ned­ svarer at de trenger mer museumsfaglig kompe­ gang i antall årsverk til faste stillinger. tanse. Det er også verdt å merke seg at 55 prosent Det har vært relativt bred nyrekruttering på også rangerer markedsføringskompetanse, for­ mange fronter i museene i reformperioden. Man­ midlingskompetanse og HR-kompetanse nesten ge har i stor grad valgt å satse på ansettelse av like høyt. Drøyt 30 prosent svarer at de også tren­ høyt kompetent vitenskapelig personale når de ger reiselivskompetanse. har fått økonomi til nyansettelser, og har i større Som reiselivsnæringene generelt, blir også grad fått dekket behov for konservatorer og for­ museene påvirket av konjunktursvingninger og midlere. Mange institusjoner har også ansatt ny endringer i turistenes reisemønster. Selv om mu­ direktør/administrativ leder for de konsoliderte seenes besøkstall gikk kraftig opp fra 2006–2007, enhetene, avdelingsledere, annet administrativt viser tallene en nedgang i totalt besøk og betalen­ personale, håndverkere og annet driftspersonale. de besøk fra 2007–2008. Særlig får stagnasjon i den organiserte turismen innvirkning på besøks­ tallene. Dette er en tendens som kan forsterke 4.4.4 Styrenes sammensetning seg de nærmeste årene dersom de økonomiske Nær to tredjedeler av museene har styrer med nedgangstidene fortsetter, jf. omtale av Regjerin­ mellom fem og ni styremedlemmer. Svært få har gens reiselivsstrategi i avsnittet om Nærings- og styrer med mer enn ti medlemmer, men det finnes handelsdepartementets aktivitet i kapittel 8. museer med opp til 19 styremedlemmer med to representanter fra hver kommune. 34 prosent oppgir at styrene er sammensatt på bakgrunn av 4.4.6 Digitalisering representativitet eller en blanding av representati­ Som nærmere vist i kap. 4.1.6 og 4.3.3 er digitali­ vitet og kompetanse (24 prosent), mens et fåtall er sering og digital formidling en fornyende kraft i basert bare på kompetanse. Behov for bredere det faglige arbeidet i museene. Fellesstrategier og kompetanse i styrene innen relevante områder fellesfunksjoner på IKT-feltet vil være en vesentlig som jus og økonomi, i tillegg til den museumsfag­ faktor i utviklingen av museenes faglige aktivite­ lige kompetansen, blir ofte trukket fram. ter. 2008–2009 St.meld. nr. 49 115 Framtidas museum

5 Økonomi

Museene som mottar driftstilskudd fra Kultur- og 5.1 Museenes egeninntekter kirkedepartementet, leverer hvert år regnskap og 2005–2008 rapport. Dette materialet gir grunnlag for en fram­ stilling av museenes økonomi. Under framstilles I perioden 2005–2008 har museene hatt en jevn nøkkeltall for utviklingen fra 2005 til 2008. Dette stigende utvikling av egeninntektene, jf. tabell 5.1 tidsrommet har det beste datagrunnlaget på og figur 5.1. Egeninntektene har økt med i under­ grunn av omlegging av tilskuddstrukturen fra kant av 100 mill. kroner, en økning på 22,6 prosent 2004 og mer ensartet økonomirapportering. i den aktuelle perioden. Ser man på enkeltelementene i egeninntektene, utgjør salg av varer og tjenester det viktigste ele­ mentet. Disse inntektene har økt mest (tabell 5.2) og utgjør relativt sett den viktigste inntektskilden

Tabell 5.1 Egeninntekter 2005–2008 (i mill. kroner).

Inntektstype 2005 2006 2007 2008 Billettinntekter 107,6 110,0 130,1 130,1 Varer og tjenester 138,7 171,5 197,0 209,1 Sponsor/gaver 56,0 86,2 74,1 71,9 Andre egeninntekter 137,9 122,2 114,3 128,8 Sum egeninntekter 440,2 489,9 515,5 539,9

Kilde: ABM-utvikling.

250000

200000 Billettinntekter

Varer og tjenester 150000 Sponsor/gaver

100000 Andre egeninntekter

50000

0 2005 2006 2007 2008

Figur 5.1 Utvikling av egeninntekter 2005–2008 (i 1000 kroner). Kilde: ABM-utvikling. 116 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Tabell 5.2 Prosentvis utvikling av egeninntekter midler gjennom. Omtrent like mange mener ef­ 2005–2008. fekten har vært negativ. Samtidig har samordning og planlegging for mange ført til økt besøk og der­ Prosentvis endring med økning i billettinntekter og salgsinntekter. Inntektstype 2005–2008 Sponsorviljen er ofte nært knyttet til de lokale Billettinntekter 20,8 enhetene med lokalt næringsliv som hovedsponso­ Varer og tjenester 50,7 rer, og noen opplever redusert sponsorstøtte fordi Sponsor/gaver 28,5 de lokale nettverkene er svekket i konsoliderings­ Andre egeninntekter -6,6 prosessen. Andre understreker at økt profesjonali­ sering har bidratt til positivt omdømme og økte Sum egeninntekter 22,6 egeninntekter fordi sponsorer ser profesjonalise­ Kilde: ABM-utvikling. ringen ved museet med økt tro på at midlene for­ valtes fornuftig. Sponsorsituasjonen er imidlertid (tabell 5.3). I 2008 utgjorde salg av varer og tjenes­ blitt mer krevende for mange etter finanskrisen. ter 38,7 prosent av museenes egeninntekter, og det er en økning fra 31,5 prosent i 2005. Billettinntekte­ ne utgjør 24,1 prosent av egeninntektene, og dette 5.2 Offentlige tilskudd 2005–2008 er en stabil andel av de samlede egeninntektene. Sponsormidler og gaver utgjør 13,3 prosent av De offentlige driftstilskuddene til museene har økt egeninntektene, og andelen er stabil i perioden enda mer enn egeninntektene, jf. tabell 5.4 og 5.5 2005–2008. Kategorien andre egeninntekter har samt figur 5.2. Størst økning har ordinære blitt redusert siden 2005, både i nominelle tall og i driftstilkudd fra Kultur- og kirkedepartementet hatt den relative andelen av egeninntektene. i perioden 2005–2008, med over 46 prosent. Også Rundt ti prosent av museene rapporterer om de fylkeskommunale og kommunale tilskuddene positiv effekt av konsolideringen når det gjelder til de aktuelle museene har økt betraktelig. Sam­ økt tilskudd, økte egeninntekter eller sponsormid­ let økte det ordinære offentlige driftstilskuddet til ler i tillegg til at de har fått flere kanaler å søke museene med over 42 prosent, jf. tabell 5.5.

Tabell 5.3 Innbyrdes forhold mellom elementene i egeninntektene i prosent.

Inntektstype 2005 2006 2007 2008 Billettinntekter 24,5 22,5 25,2 24,1 Varer og tjenester 31,5 35,0 38,2 38,7 Sponsor/gaver 12,7 17,6 14,4 13,3 Andre egeninntekter 31,3 24,9 22,2 23,9 Sum egeninntekter 100,0 100,0 100,0 100,0

Kilde: ABM-utvikling.

Tabell 5.4 Offentlige tilskudd 2005–2008 (i mill. kroner).

Tilskuddstype 2005 2006 2007 2008 Driftstilskudd KKD 600,6 704,3 781,3 877,81 Driftstilskudd fylkeskommune 155,1 182,7 206,4 221,7 Driftstilskudd kommune 193,8 218,8 240,3 256,1 Sum off. driftstilskudd 949,5 1105,8 1228,0 1355,6 Andre fylkeskom. og kom. tilskudd 25,7 33,8 47,3 51,9 Andre off. tilskudd 106,3 104,0 115,2 127,9

1 Summen omfatter også ekstra tilskudd til Rockheim på 12,5 mill. kroner i 2008; midlene er innlemmet i ordinært driftstilskudd med virkning fra 2009. Kilde: ABM-utvikling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 117 Framtidas museum

1000 Ordinært driftstilskudd 900 KKD 800 Ordinært driftstilskudd 700 fylkeskommune

600 Ordinært driftstilskudd 500 kommune 400 Andre f.k og komm. 300 tilskudd 200 Andre off. tilskudd 100 0 2005 2006 2007 2008

Figur 5.2 Utvikling av offentlig tilskudd 2005–2008 (i mill. kroner). Kilde: ABM-utvikling.

Ser man på de relative andelene av museenes tekter og tilskudd i 2005 og har økt sin andel til samlede inntekter og tilskudd, er egeninntekte- 42,3 prosent i 2008. Ordinære driftstilskudd fra nes andel redusert fra 28,9 prosent i 2005 til 26 fylkeskommuner og kommuner utgjør en stabil prosent i 2008. Kultur- og kirkedepartementets or- andel på henholdsvis ca. 10,5 prosent og 12,5 pro­ dinære driftstilskudd utgjorde 39,5 prosent av inn- sent, jf. tabell 5.6.

Tabell 5.5 Prosentvis utvikling av offentlige tilskudd 2005–2008.

Tilskuddstype Prosentvis endring 2005–2008 Driftstilskudd KKD 46,2 Driftstilskudd fylkeskommune 43,0 Driftstilskudd kommune 32,2 Sum off. driftstilskudd 42,8 Andre fylkeskom. og kom. tilskudd 102,1 Andre off. tilskudd 20,3

Kilde: ABM-utvikling.

Tabell 5.6 Innbyrdes forhold mellom inntekts- og tilskuddstypene 2005–2008 i prosent.

Tilskuddstype 2005 2006 2007 2008 Totale egeninntekter 28,9 28,3 27,0 26,0 Driftstilskudd KKD 39,5 40,6 41,0 42,3 Driftstilskudd fylkeskommune 10,2 10,5 10,8 10,7 Driftstilskudd kommune 12,7 12,6 12,6 12,3 Sum off. driftstilskudd 62,4 63,8 64,4 65,3 Andre fylkeskom. og kom. tilskudd 1,7 2,0 2,5 2,5 Andre off. tilskudd 7,0 6,0 6,0 6,2 Totale inntekter 100 100 100 100

Kilde: ABM-utvikling. 118 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Tabell 5.7 Kostnadsutvikling 2005–2008 (i mill. kroner).

Kostnadstype 2005 2006 2007 2008 Varer og tjenester 111,4 139,4 124,6 139,8 Lønns- og pensjonskostnad 778,0 873,5 964,4 1046,2 Avskrivninger 32,3 36,9 41,8 48,7 Husleie, drift, vedlikehold lokaler 287,2 353,2 331,4 373,4 Andre driftskostnader 297,4 299,0 394,5 450,3 Samlede kostnader 1506,3 1702,0 1856,7 2058,4

Kilde: ABM-utvikling.

1200 Varer og tjenester

1000 Lønns- og pensjonskostnad 800

600 Avskrivninger

400 Husleie, drift, velikehold lokaler 200

0 Andre driftskostnader

2005 2006 2007 2008

Figur 5.3 Kostnadsutvikling 2005–2008 (i mill. kroner). Kilde: ABM-utvikling.

Tabell 5.8 Prosentvis endring av kostnader 2005– 5.3 Kostnadsutvikling 2005–2008 2008. Museenes samlede kostnader har økt med over Prosentvis endring 500 mill. kroner, eller 36,7 prosent i årene 2005– Kostnadstype 2005–2008 2008, jf. tabell 5.7 og 5.8 samt figur 5.3. Størst pro­ Varer og tjenester 25,5 sentvis økning har utgiftskategorien andre drifts­ Lønns- og pensjonskostnader 34,5 kostnader hatt, 51,4 prosent, tett fulgt av avskriv­ Avskrivninger 50,7 ninger med vel 50 prosent. Lønns- og pensjons­ Husleie, drift, vedlikehold kostnader økte med 34,5 prosent, mens husleie lokaler 30,0 og kostnader relatert til drift av bygninger og lo­ Andre driftskostnader 51,4 kaler, økte med 30 prosent, jf tabell 5.8. Den relative fordelingen mellom kostnadska­ Samlede kostnader 36,7 tegoriene har vært forholdsvis stabil. Andre drifts­ Kilde: ABM-utvikling. kostnader viser en liten økning, mens lønns- og pensjonskostnader har hatt en liten reduksjon i den relative andelen av museenes samlede kost­ nader, jf. tabell 5.9. Hvis en ser på pensjonskostnader isolert, har disse steget i fra 55,7 mill. kroner i 2005 til 87,5 mill. kroner i 2008 tilsvarende 57 prosent. Dette er en utvikling departementet vil følge med på. 2008–2009 St.meld. nr. 49 119 Framtidas museum

Tabell 5.9 Innbyrdes forhold mellom kostnadstypene 2005–2008 i prosent.

Kostnadstype 2005 2006 2007 2008 Varer og tjenester 7,4 8,2 6,7 6,8 Lønns- og pensjonskostnader 51,7 51,3 51,9 50,8 Avskrivninger 2,1 2,2 2,3 2,4 Husleie, drift, velikehold lokaler 19,1 20,8 17,8 18,1 Andre driftskostnader 19,7 17,6 21,2 21,9 100 100 100 100

Kilde: ABM-utvikling.

søknadene som grunnlag for departementets ar­ 5.4 Tilskudd fra Kultur- og beid med kommende års budsjett. kirkedepartementet I det årlige tilskuddsbrevet fra departementet til museene blir det operert med mål, oppfølgings­ Driftsmidler kriterier, forutsetninger og rapporteringskrav Museene som mottar driftstilskudd fra Kultur- og knyttet til statstilskuddet. kirkedepartementet er samlet på kap. 328 Muse­ ums- og andre kulturverntiltak, post 70 Det nasjo­ nale museumsnettverket i statsbudsjettet. I tillegg Oppfølging av opptrappingsplanen i abm­ kommer Jødisk museum i Oslo og Norsk meldingen Skogfinsk Museum som får driftstilskudd over I abm-meldingen ble det lagt til grunn en opptrap­ kap. 328, post 78 Ymse tiltak. På denne posten lig­ ping av driftstilskuddet fra Kultur- og kirkedepar­ ger også Falstadsenteret og Skibladner. Nasjonal­ tementet til museene på 202 mill. 1999-kroner til museet for kunst, arkitektur og design får sitt til­ museene. Dette tilsvarer 248,2 mill. 2009-kroner skudd over kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og når beløpet er justert i henhold til konsumprisin­ offentlige rom, post 73. deksen. Veksten i museumstilskuddene fra 2001– De årlige driftstilskudd utbetales direkte fra 2009 når denne er justert i henhold til konsum­ departementet på grunnlag av budsjettsøknad og prisindeksen, viser at opptrappingsplanen er opp­ rapportering for foregående år. Siden 2006 har fylt, jf. tabell 5.10. Størrelsen på tilskuddsveksten ABM-utvikling koordinert innhenting av budsjett­ inkludert Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og søknad, rapportering og statistikk fra museene. design (NMK) er synliggjort i tabellen. Ved utgan­ Dette skjer samlet på en web-basert plattform. gen av 2005, da reformen skulle være ferdig, lå ABM-utvikling kvalitetssikrer og kontrollerer søk­ man ca. 115 mill. kroner på etterskudd (realvekst nader og rapporter og gir en faglig vurdering av inkl. NMK).

Tabell 5.10 Oppfølging av opptrappingsplanen for abm-meldingen (mill. kroner)

2001–2005 2005–2009 2001–2009 Realvekst 115,2 182,8 298,0 Realvekst inkl. NMK 133,6 206,6 340,2 Nominell vekst 132,2 238,4 370,6 Nominell vekst inkl. NMK 186,8 287,0 473,8

Kilde: Kultur- og kirkedepartementet. 120 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

300 museer statlig tilskudd via fylkeskommunene Andre tilskuddsmidler gjennom denne ordningen. Fylkeskommunene Kultur- og kirkedepartementet disponerer ikke fordelte midlene og hadde ansvar for rapportin­ prosjektmidler over den delen av statsbudsjettet gen fra museene, samt rapportering til departe­ som forvaltes i departementet. mentet om bruken av midlene og fordelingen på ABM-utvikling forvalter prosjekt- og utvi­ institusjonene. klingsmidler til abm-sektoren som helhet (26,9 Post 70 Nasjonale institusjoner besto av 16 in­ mill. kroner i 2009) og herunder til museene. Dis- stitusjoner som fortsatt i hovedsak får sitt offentli­ se midlene tildeles etter søknad eller til prosjekter ge tilskudd fra staten. Noen av disse forvalter kul­ initiert av ABM-utvikling. turminner i statlig eie.1 I 2007 ble de tidligere ordningene i Norsk Kul­ Post 72 Knutepunktinstitusjoner besto i 2001 av turråd, ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske tre institusjoner med knutepunktavtale der staten museer (8 mill. kroner) og innkjøp av samtids­ skulle dekke 60 prosent og regionen 40 prosent av kunst (2,4 mill. kroner) avviklet og midlene ble det offentlige driftstilskuddet. 2 lagt inn i driftstilskuddet til museene. Det ble sam­ Post 73 Museumsreformen ble opprettet i 2002 tidig etablert en hovedregel om at institusjoner og som en overgangsordning der enkelte museer på virksomheter med fast årlig statstilskudd ikke post 60 fikk direkte statlig tilskudd i tillegg til til­ skal kunne søke Norsk Kulturråd om tilskudd. skuddet over post 60 som stimulans til den regio­ Departementet legger nå til grunn at slike virk­ nale konsolideringen. Det ble satt som en forut­ somheter selv tar ansvar for å skape rom innenfor setning at fylkeskommunene opprettholdt tilskud­ sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk det til museene under post 60 slik at økningen ble og utvikling i egen virksomhet, jf. St.prp. nr. 1 reell. (2006–2007). Abm-meldingen slo fast at det ikke ville tjene En del av museene har tidligere mottatt spille­ den videre utviklingen å videreføre et system der midler fra Den kulturelle skolesekken. Denne statlig støtte til museumsdrift var basert på oppde­ ordningen er nå avviklet og et tilskudd tilsvarende ling av museene i ulike tilskuddskategorier. Det spillemidlene er lagt inn i det ordinære driftstil­ ble i stedet foreslått å etablere et nasjonalt muse­ skuddet til museene. Spillemidler finansierer også umsnettverk som skulle omfatte alle de museer investeringsordningen for regionale møteplasser som i framtida ville få driftstilskudd over Kultur­ og formidlingsarenaer for kultur som har fungert og kirkedepartementets budsjett. I 2004 ble der­ fra 2004, jf. omtale i kap. 15. med bevilgningene under disse postene samlet Kultur- og kirkedepartementet gir investe­ under post 70 Det nasjonale museumsnettverket og ringsmidler etter fastsatte kriterier over kap. 320, i alt 91 museer inngikk, jf. St.prp. nr. 1 (2003– post 73 Nasjonale kulturbygg, jf. omtale i kap. 15. 2004). Det ble lagt opp til at museer av alle typer kunne inngå i det nasjonale nettverket. I 2006 ble dermed også de seks kunstmuseene som tidlige­ 5.5 Endring i bevilgningsstrukturen re fikk bevilgning og hadde knutepunktstatus un­ der kap. 322, post 72 overført til kap. 328, post 70 Da reformen startet i 2002, ble offentlige driftstil­ Det nasjonale museumsnettverket.3 I 2008 ble Hen­ skudd til museene gitt under flere tilskuddspos­ ie Onstad Kunstsenter overført fra kap. 322, post ter: 77 til kap. 328, post 70 Det nasjonale museums­ – post 60 Tilskuddsordningen for museer nettverket. – post 70 Nasjonale institusjoner – post 72 Knutepunktinstitusjoner 1 – post 73 Museumsreformen Norsk Folkemuseum, Maihaugen, Nordenfjeldske Kunstin­ dustrimuseum, Norsk Bergverksmuseum, Norsk Skog­ bruksmuseum, De Samiske Samlinger, Norsk Teknisk Tilskuddsordningen på post 60 hadde eksistert si- Museum, Norsk Industriarbeidermuseum, Norsk Arkitek­ turmuseum, Ringve museum, Norsk museum for fotografi – den 1975 og hatt stor betydning for utviklingen av Preus fotomuseum, Håkonshallen/Rosenkrantztårnet, Kvin­ et desentralisert museumsvesen, herunder også nemuseet på Kongsvinger, Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk sen­ ter, Norsk Luftfartsmuseum, Nynorsk Kultursentrum. viktige regionale institusjoner. Bevilgningene ble 2 Kunstindustrimuseet i Oslo, Vestlandske Kunstindustrimu­ utbetalt til fylkeskommunene og gjaldt den statli­ seum og Stiklestad Nasjonale Kultursenter. 3 Nordnorsk kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Lille- ge delen av tilskuddet til museumsdrift i vedkom­ hammer Kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum, Sørlandets mende fylke. Før museumsreformen, mottok over Kunstmuseum og Bergen Kunstmuseum. 2008–2009 St.meld. nr. 49 121 Framtidas museum

5.6 Regionalt tilskudd har økt mer enn annen ressursbruk fra fylkes­ kommunenes side i denne perioden. Abm-meldingen viste til at det bare rent unntaks­ Museene rapporterer at det kommunale til­ vis vil være riktig at staten skal ha det samlede skuddet økte med 62,4 mill. kroner tilsvarende økonomiske ansvaret for et museum. For det før­ 32,2 prosent fra 2005 til 2008, jf. kap. 5.2. ste vil et museum uansett funksjoner ha direkte og indirekte sysselsettingseffekter som først og fremst kommer regionen til gode. De lokale ring­ Regionale avtaler om tilskudd virkningene av et museum med mange tilsatte og Noen fylker har planer for fordeling av tilskudd stort besøkstall, vil være betydelige. For det an­ til museene mellom fylkeskommunen og kom­ dre vil museet som kunnskapsformidler og kultur­ munene. Aust-Agder har inngått avtale med institusjon være langt viktigere for de som kan nå vertskommunene for hver av de konsoliderte en­ museet innenfor en times reisetid, enn for folk el­ hetene i fylket som blant annet regulerer forde­ lers i landet. For det tredje vil museets innhold i ling av tilskudd mellom kommunene og fylkes­ de aller fleste tilfeller også omhandle lokal og re­ kommunen. Sogn og Fjordane reforhandlet avta­ gional historie, selv om det også har dimensjoner ler med kommunene og gjorde disse permanen­ som går ut over dette. te i 2004–2005. Det var et mål at det samlede Museene mottar i de fleste tilfeller tilskudd fra kommunale tilskuddet skulle utgjøre 25 prosent fylkeskommune og kommuner. Abm-meldingen av det totale offentlige tilskuddet. Tilskuddet fra forutsatte at regionen normalt skulle dekke minst kommunene ble beregnet slik at vertskommu­ 40 prosent av det samlede offentlige driftstilskud­ nen først tok 25 prosent, så ble den resterende det også under en ordning med direkte tilskudd delen fordelt på kommunene etter innbyggertall. til museene fra staten. Departementet opprett­ Det vil bli nye forhandlinger mellom fylkeskom­ holdt denne forutsetningen da post 70 Det nasjo­ mune og kommunene i 2009–2010 med tanke på nale museumsnettverket ble opprettet i 2004, jf. å forhandle om nivået på tilskuddene. Nord- St.prp. nr. 1 (2003–2004). Abm-meldingen åpnet Trøndelag fylkeskommune har inngått partner­ imidlertid for at det i unntakstilfelle kunne være skapsavtale med alle kommuner hvor det eksis­ aktuelt å gi øremerkede tilskudd for å ivareta sær­ terer museer som er med i et av fylkets to konso­ lige oppgaver uten motkrav om regional medvirk­ liderte museer. Avtalen inkluderer mål og strate­ ning. For de 16 museene som lå på kap. 328, post gi, prioriterte områder og spesielle forhold det 70 Nasjonale institusjoner fram til 2004 og mottok bør tas hensyn til for museumsvirksomheten i hele sitt offentlige tilskudd fra staten, ble davæ­ den enkelte kommune. Avtalen omfatter også rende tilskuddsfordeling lagt til grunn. I de tilfel­ prosedyre for eventuell tvist og en overenskomst lene et slikt museum inngår i en konsolidering om fordeling på 24/16 prosent på henholdsvis med andre museer, har tilskuddsfordelingen vært fylkeskommune og kommune av den regionale vurdert med utgangspunkt i tidligere institusjons­ andelen på 40 prosent av totalt offentlig tilskudd. struktur. Fylkeskommunen ønsker å utvide partnerskapet Fylkeskommuner og kommuner har økt sine til også å gjelde flere kommuner med interesser i driftstilskudd til museene betydelig i løpet av re­ de konsoliderte museenes virksomhet. I Nord­ formen. I følge museenes årlige rapporteringer, er land gjøres følgende satser gjeldende for fylkes­ det ordinære driftstilskuddet fra fylkeskommune­ kommunens deltakelse i finansieringen: Mini­ ne økt med 67 mill kroner tilsvarende 43 prosent mum kr 250 000 per deltakende kommune eller fra 2005 til 2008, jf. kap. 5.2. I fylkeskommunens kr 45 pr. innbygger hvis dette gir et høyere tall. svar på høringsbrev til Kultur- og kirkedeparte­ Beløpene skal nå indeksreguleres årlig. Det for­ mentet høsten 2008, er det oppgitt noe høyere til­ utsettes dessuten at den enkelte kommune som skudd til museene enn museene selv har rappor­ er innlemmet i et konsolidert museum bevilger tert (16 prosent høyere i 2005 og 7 prosent høyere like mye som fylkeskommunen, beregnet på bak­ i 2008). Forklaringen synes å være at fylkeskom­ grunn av kommunal tilslutning. munene bruker ressurser ut over direkte tilskudd Når det gjelder avtaler mellom fylkeskommu­ til museene for eksempel i form av ulike typer fel­ nen og museene, er dette i all hovedsak ivaretatt lestjenester, uten at dette føres i museenes regn­ gjennom det årlige tilskuddsbrevet. Det kan i til­ skaper. Inkludert denne ressursbruken er øknin­ legg være avtaler som omtaler spesielle oppgaver gen i fylkeskommunenes tilskudd noe lavere (32 museet utfører eller enkeltavtaler om lokaler og prosent), noe som tilsier at de direkte tilskuddene lignende. 122 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Avtaler mellom museene og kommunene sy­ differensiert fordelingsnøkkel for ulike kategorier nes i stor grad å være avhengig av kommunenes kommuner: vertskommune for hovedenheten, engasjement og det enkelte museums forhand­ vertskommune for avdelinger og kommuner uten lingsevne overfor kommunene. Som eksempel avdeling. Dette avtaleverket vil føre til en økning i kan nevnes Møre og Romsdal, der Sunnmøre mu­ medfinansieringen fra kommunene på nesten 200 seum har inngått avtaler med alle vertskommune­ prosent. Nordmøre Museum har gjort avtale med ne for sine avdelinger, som innebærer en opptrap­ de 11 vertskommunene for sine 12 avdelinger. ping av tilskuddet til kr 250 000 per år i løpet av 1– Kulturkvartalet har avtale med Ålesund kommu­ 2 år. Romsdalsmuseet har inngått avtaler med en ne om årlig driftstilskudd med prisregulering. 2008–2009 St.meld. nr. 49 123 Framtidas museum

6 Minoriteter og kulturelt mangfold

Det er et overordnet mål at museene gjenspeiler I tillegg har Norge tidligere ratifisert ramme­ det samfunnet de er en del av. Museene er viktige konvensjonen om nasjonale minoriteter og den premissleverandører i et moderne demokratisk europeiske pakten om regions- eller minoritets­ samfunn og skal ha en aktiv samfunnsrolle. Norge språk og dermed påtatt seg et spesielt ansvar for har i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn. nasjonale minoriteters kultur og språk, jf. omtale Samene som urbefolkning og de nasjonale minori­ under. tetene har en lang historie innenfor Norges gren­ ser, mens nyere minoriteter har preget den demo­ grafiske utviklingen de siste 50 årene. Museene Mangfoldsåret 2008 skal dermed reflektere et mangfold av perspekti­ Markeringen av Mangfoldsåret 2008 var et ut­ ver og virkeligheter. trykk for oppfatningen av kulturfeltet som et av Internasjonalt blir kulturelt mangfold i stadig de viktigste områdene som påvirker betingelsene økende grad framhevet som en berikelse for sam­ for fullverdig og kvalifisert deltakelse i et flerkul­ funnet og menneskeheten og en drivkraft for vide- turelt samfunn. En forutsetning for at kulturfeltet re utvikling. Å tilrettelegge for kulturelt mangfold skal spille en slik integrerende rolle, er imidlertid og, følgelig, for dialog anses å være en av vår tids at kulturlivet selv er reelt åpent og relevant for en mest påkrevde oppgaver. Dette reflekteres både i stadig mer sammensatt befolkning. Erfaringene UNESCOs gjeldende strategidokument for årene fra Mangfoldsåret viser at museene har tatt denne 2008–2013, i EUs nye kulturagenda som ble vedtatt utfordringen på alvor. av EU-rådet i 2007 og i Europarådets hvitebok om I tilskuddsbrevet fra Kultur- og kirkedeparte­ interkulturell dialog fra 2008. Alle disse institusjo­ mentet til museene i 2008 ble det lagt til grunn at nene framhever tverrkulturell dialog som den lang­ museene skulle gjennomføre konkrete tiltak og siktige løsningen på de utfordringene det moder­ aktiviteter i Mangfoldsåret 2008, men også utar­ ne, multikulturelle samfunnet stiller oss overfor. beide langsiktige strategier for inkludering av Norge ratifiserte i 2007 UNESCOs konvensjon mangfoldsdimensjonen. Museenes årsrapport til av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et departementet for 2008 vitner om planlegging og mangfold av kulturuttrykk. Konvensjonen stad­ gjennomføring av et stort antall aktiviteter. 94 pro- fester medlemslandenes rett til å vedta og gjen­ sent av museene rapporterer om iverksettelse av nomføre en kulturpolitikk som legger til rette for konkrete tiltak som gjenspeiler kulturelt mang­ et mangfold av kulturuttrykk. fold. Det ble rapportert om tiltak knyttet til intern Det samme året ratifiserte Norge også UNES- bevisstgjøring, kompetanseutveksling, rekrutte­ COs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av ring, målgruppefokusering og etablering av sam­ den immaterielle kulturarven. Innbyrdes sam­ arbeidsrelasjoner. I tillegg rapporterte de aller menheng og avhengighet mellom materiell og im­ fleste om mangfoldsperspektiv i forbindelse med materiell kulturarv kjennetegner den tilnærming programprofil, gjerne gjennom samarbeidspro­ som urfolk og nasjonale minoriteter har til kultur­ gram med eksterne aktører. Mange har tilrette­ arvsspørsmål. Konvensjonen innebærer dermed lagt program og omvisninger spesielt for minori­ en styrking av bevisstheten og vernet om deres tetsgrupper. 16 prosent rapporterte om kulturelt kulturarv. mangfold i rekrutteringspolitikken. Det arbeides Norsk ratifikasjon innebærer at Norge er for­ både med å gjenspeile kulturelt mangfold og å pliktet nasjonalt og internasjonalt til å gjennomfø­ heve kompetansen ved museene. re målene i konvensjonene. UNESCO-konvensjo­ Godt over halvparten av museene rapporterte nene etablerer felles, internasjonale plattformer om tiltak som vil strekke seg ut over 2008, det for å utvikle og iverksette kulturpolitiske tiltak, og være seg utstillingsprogram, rekruttering eller er viktige referansepunkter i utformingen av samarbeidsrelasjoner, hvorav en tredjedel ekspli­ norsk kulturpolitikk. 124 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Boks 6.1 Flerkulturalitet i utstillingene Boks 6.2 Rekrutteringsprogram – Mangfold i museene Norsk Teknisk Museum gjennomførte i 2008 prosjektet Flerkulturalitet i utstillingene. Mangfoldsnettverket startet i 2008 et rekrutte­ Målet var intern bevisstgjøring om hvordan ringsprosjekt under navnet Mangfold i Muse­ museet fremstår som nasjonal institusjon og ene. Målet med prosjektet er å få flere perso­ hvordan begrepet «norsk» i Norsk Teknisk ner med minoritetsbakgrunn inn i faglige stil­ Museum har vært brukt og blir brukt. Dette linger ved museene, slik at minoritetenes ble sett i forhold til det mangfoldet som norsk egne fortolkninger blir inkludert som et eget innebærer i dag og norsk i global sammen­ perspektiv i virksomhetene. En overordnet heng. Prosjektet ble gjennomført som to hensikt er å heve kompetansen og utvikle interne seminarer samt et gruppearbeid der mangfoldsperspektivet i museene. Rekrutte­ ulike utstillinger ble analysert og diskutert. ringsprogrammet er krevende og fordrer en Avslutningsvis samlet et åpent seminar forankring i deltagerinstitusjonenes topple­ museer fra hele landet til diskusjoner og erfa­ delse. ringsutveksling om emnet flerkulturalitet i Det er i dag sju deltakere (rekrutter) med i museumsformidling. prosjektet med bakgrunn fra henholdsvis So­ malia, Mexico, Egypt, Russland, Kongo og Norge (romani og skoltesame). Deltakerne er fordelt på fem museer: Glomdalsmuseet, Uni­ sitt påpeker at kulturelt mangfold integreres i versitetets Kulturhistoriske Museer, Norsk langsiktige strategier. Folkemuseum, Østsamisk Museum og Oslo Noen museer viser til at kulturelt mangfold og Museum. Deltagerne vil i løpet av 2009 gjen­ integreringsarbeid har vært inkludert som en na­ nomføre en praksisperiode og delta på tre turlig og sentral del av museenes programprofil, samlinger med fordypning i teori, erfaringsut­ drift og formål også før Mangfoldsåret 2008 ble veksling, ekskursjoner mm. annonsert. Ved disse museene har markeringså­ Det har vist seg hensiktsmessig å legge ret bidratt til å styrke arbeidet med å gjenspeile mest mulig tilrette for den enkelte deltaker, da kulturelt. ulike livssituasjoner gjør det vanskelig å gjen­ Mangfoldsåret 2008 synes generelt å ha ført til nomføre samme opplegg for alle. Det vektleg­ at norske museer har reflektert over sin egen for­ ges imidlertid felles møtepunkter for erfa­ midlingsprofil og hvordan de forholder seg til kul­ ringsutveksling og rapportering. Så langt i turelt mangfold både internt og eksternt. Flere prosjektet har erfaringene vært meget gode, har gått grundig og strategisk til verks, også i og en av deltakerne er blitt tilbudt deltidsjobb samarbeid med andre museer, for å avdekke hvor­ ved et av museene. dan de kommuniserer kulturelt mangfold innad i organisasjonen og ut til publikum. Enkelte har selv arrangert og mange har deltatt på seminarer og konferanser for å utveksle erfaringer og kom­ ere innvandring. En arbeidsgruppe har mandat til petanse. å videreutvikle nettverket og legge til rette for samlingene. Arbeidsgruppen er ambulerende mellom deltagerinstitusjonene, avhengig av møte­ Museumsnettverk for minoriteter og kulturelt nes plassering og tematikk. For å sikre kontinui­ mangfold tet i nettverksarbeidet, ble en nettverkskoordina­ Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og tor ansatt i halv stilling våren 2008. Koordinatoren kulturelt mangfold ble startet i 2006 med Oslo har nettverket som oppdragsgiver og er lokalisert Museum som ansvarlig museum. I dag deltar 21 på Oslo Museum. Siden oppstartseminaret er det museer. Nettverkets tematikk og form tilsier at gjennomført 4 samlinger på henholdsvis Glom­ det holdes en lav terskel for deltagelse, og det er dalsmuseet, Haugalandmuseet, Varanger Muse­ stor variasjon på museene som er med. Felles er um/Sør-Varanger museum og Oslo Museum/ imidlertid at alle arbeider med, eller har planer Norsk Folkemuseum. Nettverkets medlemmer et­ om å arbeide med minoritetsproblematikk, knyt­ terlyste kompetanseheving innenfor mangfolds­ tet til urbefolkning, nasjonale minoriteter eller ny- området. Møtene har derfor hatt preg av semi­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 125 Framtidas museum

tivet i museene. Mangfoldsperspektivet er nå ofte­ Boks 6.3 Norsk Folkemuseum og det re en dimensjon i andre prosjekter, ikke hoved­ norske hensikten i seg selv, noe som kan tyde på en na­ turlig integrering av mangfoldsdimensjonen. Spørsmål knyttet til hva det vil si å være norsk, ABM-utviklings inntrykk er imidlertid at prosjek­ om hva som konstituerer det norske var en ter og tiltak som omhandler minoriteter og kultu­ årsak til at Norsk Folkemuseum ble etablert, relt mangfold fortsatt i liten grad er påvirket av og det har fram til i dag vært en sentral opp­ den nytenking og omdefinering av museumsrol­ gave for museet å reflektere over og belyse i len vi ser på andre områder. Feltet gjenspeiler takt med endringer i samfunnet. Ikke minst er fremdeles i stor grad museenes tradisjonelle måte dette blitt aktualisert gjennom de siste tiåre­ å arbeide og tenke på. nes endringer i befolkningssammensetning. Noen temaer og innfallsvinkler er i stor grad Større etnisk mangfold i befolkning og endrin­ fraværende. Ingen prosjekter er politiske eller kri­ ger i samfunnet som følge av dette har ført til tiske verken i samtidsperspektiv eller historisk og en økt bevissthet omkring norskhet. Denne få prosjekter har et internasjonalt perspektiv der erkjennelsen har ført til at museet har dette minoritetenes liv før livet i Norge fremheves. Opp­ som sitt hovedfokus og at dette synliggjøres merksomheten er i liten grad rettet mot minorite­ gjennom organisasjonen som helhet, i doku­ tenes ressurser og kompetanse som språk, erfa­ mentasjon, forskning og formidling. En viktig ringer, alternative forståelsesrammer og arbeids­ oppgave for museet er stadig å vise gjennom kraft og om dette kan være en ressurs for og i mu­ kunnskapsoppbygging og formidling at kon­ seene. Museene begrunner oftest sitt arbeid med takt med utlandet er og har vært en viktig del minoriteter og mangfold med inkludering, med av norsk kultur- og samfunnsliv og hvordan andre ord slik at arbeidet først og fremst har en dette har preget og preger de ulike sosiale lag verdi for minoritetene selv. av befolkningen.

6.1 Nyere minoriteter nar/workshops, der det har vært fokusert på til­ Nyere minoriteter i Norge består av personer bakevendende problemstillinger og utfordringer i med bakgrunn fra 214 ulike land og selvstyrte feltet. Foredragsholdere og diskusjonspartnere regioner, jf. figur 6.1. De har kommet hit som fra universitets- og forskningsinstitusjoner har flyktninger, som arbeidsinnvandrere, for å ta ut­ deltatt og museenes egne prosjekter har vært be­ danning eller gjennom familierelasjoner til noen i nyttet som empiri i diskusjonene. På denne måten Norge. Per 1.1.2009 er det 508 000 personer bo­ har både særskilte og felles utfordringer knyttet satt i Norge som enten har innvandret selv eller til nettverkets ulike grupper (urbefolkning, nasjo­ er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sam­ nale minoriteter, nyere minoriteter) kommet til me utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolk­ syne. En viktig del av nettverksarbeidet har vært ningen. Om lag 233 000 personer har bakgrunn igangsettelsen av rekrutteringsprosjektet Mang­ fra Europa. Det er 186 000 personer med bak­ fold i museene og fem av museene er aktivt med i grunn fra Asia, 61 000 med bakgrunn fra Afrika prosjektet. og 17 000 med bakgrunn fra Sør- og Mellom- Amerika. I tillegg er det 10 500 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Antall Prosjektsøknader i ABM-utvikling – erfaringer innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter an­ ABM-utvikling har gjennom flere år støttet tiltak nen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Euro­ som fremmer kulturelt mangfold. Andelen til­ pa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Eu­ skudd som går til prosjekter med relevans for mi­ ropa og resten av verden. Etter at det ble stopp noritetsgrupper, er økende. I årene 2003–2007 for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktnin­ kom det i gjennomsnitt 10 søknader pr. år i kate­ ger fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Eu­ gorien minoriteter og kulturelt mangfold fra mu­ ropa utenom EU/EØS økt. Med EU-utvidelsen seene. I Mangfoldsåret 2008 var antallet søknader har det skjedd en markant økning i innvandring 35 og i 2009 var antallet 25. Slik ABM-utvikling fra EU-landene i det tidligere Øst-Europa. Av inn­ vurderer det, blir søknadene stadig bedre og de vandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland viser en bredere forankring av mangfoldsperspek­ 126 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Figur 6.1 Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. Kilde: Statistisk sentralbyrå. og Irak. 36 prosent av innvandrerne har norsk 6.2 Nasjonale minoriteter statsborgerskap. Arbeidet med nyere minoriteter ved norske Som nasjonale minoriteter i Norge regnes jøder, museer ivaretas i nettverket for minoriteter og kvener, rom/sigøynere, romanifolk/tatere og kulturelt mangfold og i form av prosjekter og skogfinner. langsiktige strategier ved museene (jf. omtale Ved å ratifisere Rammekonvensjonen om over og eksempler i bokser). vern av nasjonale minoriteter i 1999 og Den eu­ ropeiske pakten om regions- eller minoritets­ språk i 1998, har staten påtatt seg et spesielt an­ svar for å legge til rette for at de nasjonale mino­ Boks 6.4 Nasjonalmuseet: Afrika i Oslo ritetene skal kunne ta vare på, styrke og videre­ utvikle sin kultur og sine språk; kvensk/finsk, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og romanes og romani. design tok initiativet til et bredt samarbeids­ Kultur- og kirkedepartementet har ansvar for prosjekt for å øke kompetansen om afrikansk oppfølging av minoritetsspråkpakten, mens an­ samtidskunst. Gjennom nære samarbeidsfor­ svar for oppfølging av rammekonvensjonen ligger bindelser mellom kuratorer fra Norge og 18 i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. afrikanske land, ble det utvekslet kompetanse I forbindelse med etablering av museumsakti­ og kuratert utstillinger i fellesskap som ble vitet er følgende artikler i rammekonvensjonen vist i institusjonene i Oslo. Prosjektet baserte aktuelle: seg på en likestilt arbeidsform mellom norske Artikkel 5.1: «Partene forplikter seg til å frem­ og afrikanske kuratorer som vakte internasjo­ me de forutsetninger som er nødvendige for at perso­ nal oppmerksomhet. De medvirkende institu­ ner som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare sjoner var foruten Nasjonalmuseet: Kunstner­ og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende nes Hus, Stenersenmuseet, UKS, Oslo bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religi­ Museum/IKM, KORO, Nobels Fredssenter on, språk, tradisjoner og kulturarv». og Du store verden. Artikkel 15: «Partene skal skape de forutsetnin­ ger som er nødvendige for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, sikres effektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økonomiske liv og i offentlige anliggender, særlig de som berører dem». 2008–2009 St.meld. nr. 49 127 Framtidas museum

Boks 6.5 Oslo Museum: Boks 6.6 Akershusmuseet: Våre hellige rom/Tro det eller ei Forum for kulturutveksling Ved inngangen til 2008 åpnet Oslo Museum/ I Mangfoldsåret 2008 opprettet Akershusmu­ IKM utstillingen Våre hellige rom – seks reli­ seet Forum for kulturutveksling for å skape gioner på vandring. Utstillingen handler om utstillinger og arrangementer som skulle seks verdensreligioner i diaspora, slik disse bidra til kulturutveksling og kunnskap om kommer til uttrykk i de ulike religionenes hel­ høytider. Først ut var den flerkulturelle nasjo­ lige rom, og presenterer sikhisme, jødedom, naldagen som ble presentert med utstillingen islam, kristendom, hinduisme og buddhisme. 17. mai for begynnere, laget i samarbeid med Utstillingen har vakt stor oppmerksomhet og en minoritetsspråklig klasse. For å heve muse­ en stor pågang av besøkende. I tilknytning til ets kompetanse på norske minoritetskulturer utstillingen ble det gjennom hele mangfoldså­ har forumet jobbet aktivt med å utvide muse­ ret arrangert seminarer og foredrag under ets kontaktnett med minoritetsorganisasjo­ navnet Tro det eller ei, der ulike temaer ble ner. Høsten 2008 deltok alle ansatte ved muse­ debattert og menighetene kunne komme til ets femten avdelinger på et heldagsseminar ordet. Utstillingen med tilhørende debatter og om ramadan og på festen som avslutter fasten: dialog vil fortsette fram til 2011. Eid for begynnere. Mot slutten av Mangfoldså­ ret ble utstillingen Jul for begynnere laget i form av en norsk dagligstue pyntet til julaften. Her kunne nye innvandrere få et gløtt innen­ Museene er tillagt en sentral rolle i oppfølgin­ for i den største og samtidig mest private av gen og realiseringen av de kultur- og minoritets­ alle norske høytider. Forum for kulturutveks­ politiske rettighetene og forpliktelsene som følger ling vil fortsette å sette søkelys på høytidene i av minoritetsspråkpakten og rammekonvensjo­ forskjellige norske kulturer med foredrag og nen. utstillinger. Museer som arbeider med nasjonale minorite­ ter, arbeider med historie og kultur til minoriteter som har vært lenge i Norge, minoriteter som har vært marginalisert og usynliggjort, men som i Formidlingen av minoritetskulturer må ha tre 1999 fikk status som nasjonale minoriteter etter hovedmålgrupper for øyet: minoritetsgruppen Europarådets rammekonvensjon. Situasjonen er selv, andre minoritetsgrupper og majoritetssam­ dermed relativt ny og har en politisk og kulturell funnet. Det ligger i sakens natur at majoritetssam­ dimensjon og situasjon. Museer som arbeider funnet (og andre minoritetsgrupper) har svært med nasjonale minoriteter har en viktig rolle i det lave kunnskaper om grupper som har vært utsatt å legge til rette for at minoriteter skal kunne beva­ for langvarig usynliggjøring. Formidlingen må re og utvikle egen kultur. Dette er viktig for grup­ derfor ta høyde for denne dimensjonen. penes revitalisering, synliggjøring og framtid. Slike museer må arbeide kontinuerlig med Aktivitet på museene hele kulturer og langvarig historie, de må arbeide med et bredde- og dybdeperspektiv på kulturer Av senere års sentrale tiltak for å styrke nasjonale som har mistet mye gjennom marginalisering. minoriteters kulturarv og kulturuttrykk kan nev­ Det å arbeide med de gamle minoritetsgruppene nes oppbyggingen av Kainun institutti – Kvensk forutsetter omfattende dokumentasjon av kilder institutt i Børselv i Porsanger kommune og Roma­ og materiale som kan være vanskelig tilgjengelig ­ niavdelingen ved Glomdalsmuseet i Elverum. eller helt forsvunnet - før formidling kan begynne. I dag er det fem museer og et senter som ar­ Dette er samlet sett meget ressurskrevende ar­ beider kontinuerlig med dokumentasjon, formid­ beid og komplekse prosesser der en i tillegg må ling og forskning av og for de nasjonale minorite­ balansere museumsfaglig kompetanse med mino­ tene: Jødisk museum i Oslo og Jødisk museum i ritetsrettigheter og -kompetanse. Minoritetenes Trondheim arbeider med jødisk kultur og histo­ rett til å medvirke er en ytterlig faktor for museer rie. Norsk Skogfinsk Museum arbeider med som integrer minoritetsarbeidet i et majoritetsmu­ skogfinsk kultur og historie, mens Varanger mu­ seum. seum avdeling Vadsø museum – Ruija kvenmu­ 128 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Boks 6.7 Haugalandmuseene: Boks 6.8 Halden historiske Samlinger: Båtreisende på Vestlandet Taternes kultur i grensetraktene Dokumentasjonsprosjektet Båtreisende på Halden historiske Samlinger har de siste Vestlandet har fra 2005 vært et stort og priori­ årene samarbeidet med Bohusläns Museum, tert prosjekt ved Haugalandmuseene. Målet Taternes Landsorganisasjon, Landsorganisa­ med prosjektet er å dokumentere romanifol­ sjonen for Romanifolket og Glomdalsmuseet, kets historie langs kysten. Delprosjektet historielag og hembygdsföreningar om å Romanifolkets kulturminner på Haugalandet dokumentere taternes kultur og historie i har som mål å kartlegge havner, overnatings­ grenseområdet Østfold, Dalsland og steder og møteplasser som ble brukt av roma­ Bohuslän. De arkeologiske utgravingene av nifolket, og registrere alle steder som har bosettingsområdet Snarsmoen har stått sen­ navn knyttet til den reisende kulturen. Museet tralt. Samarbeidet har blant annet resultert i arbeider med en digital formidlings- og under­ utstilling, rapport, foredrag og, vandringer. visningsopplegg for prosjektet, der det er planlagt digitale fortellinger som en del av det pedagogiske opplegget. Haugalandmuseene legger stor vekt på å samarbeide med romani­ Museene har likevel fått styrket driftstilskuddet organisasjoner og -personer i alle deler av pro­ de siste årene. sjektet. Norsk Skogfinsk Museum har selv gjennom­ ført en konsolidering og består nå av Gruetunet Museum og Finnetunet, samt historielagene Ås­ nes Finnskog Historielag og Austmarka Historie­ seum og Glomdalsmuseet har kvensk og romani­ lag som begge disponerer flere bygninger. Muse- folket/taternes kultur og historie som integrerte et ser at konsolideringen har gitt bedre økonomi, avdelinger i et større konsolidert museum. Kain­ bedre synlighet og mulighet for å delta i ekstern un Institutti – Kvensk institutt i Børselv, Porsan­ virksomhet. På tross av krevende prosesser, opp­ ger, er et nasjonalt senter for kvensk språk og kul­ lever museet nå å ha funnet sin plass og være over tur. Instituttets nasjonale oppgaver er å etablere i en fase hvor oppmerksomheten kan rettes mot og drifte et kvensk språkråd og å drive opplys­ museumsfaglig aktivitet. ningsarbeid om språk og kultur. Jødisk museum i Oslo var i etableringsfasen I tillegg arbeider følgende museer og sentre også i forhandlinger med nåværende Oslo muse­ med nasjonale minoriteter som en del av sin akti­ um inkludert Internasjonalt museum og kultur­ vitet: Haugalandmuseene, Nord-Troms Museum, senter (IKM) og Teatermuseet om konsolidering. Akershusmuseet, Telemark Museum og Stikle­ Jødisk museum i Oslo trakk seg fra prosessen for stadmuseene/Levanger Museum. å ivareta innflytelse på utviklingen av egen identi­ tet og har nå arbeidet selvstendig med etablerin­ gen av museet som åpnet høsten 2008. Erfaringer fra museumsreformen – rapport til Norge rapporterer hvert femte år på oppføl­ Europarådet gingen av rammekonvensjonen, sist gang i 2005. Jødisk museum i Oslo og Norsk Skogfinsk Muse­ Basert på Norges rapportering og møter med um har forhandlet om konsolidering i sin region. gruppene vedtok Europarådets ministerråd 20. Denne prosessen ble avsluttet fordi minoritetene juni 2007 en resolusjon. Der ble Norge blant annet ikke var sikre på at de ville få tilstrekkelig innfly­ bedt om å: telse på og effektiv deltakelse i dokumentasjon og «følge opp og videreutvikle tiltak til støtte for formidling av egen kultur. I samråd med Kultur­ nasjonale minoritetskulturer, med tilpasning av in­ og kirkedepartementet ble museene plassert på itiativer og ressurser til de konkrete behov som kap. 328, post 78 ymse tiltak i stedet for på post 70 identifiseres i samråd med de berørte gruppene Det nasjonale museumsnettverket og har dermed selv, ikke minst med hensyn til minoritetsmu­ ikke vært underlagt de samme føringene og krav seene, i forbindelse med den pågående museums­ om konsolidering som museene på 70-posten. reformen.» 2008–2009 St.meld. nr. 49 129 Framtidas museum

7 Samiske museer

Sametinget overtok forvaltningen av de samiske Museum, Tana museum, Saviomuseet og Øst­ museene i 2002, noe som innebærer at Sametin­ samisk museum get skal være faglig og politisk premissgiver for – Saemien Sijte, som har samisk museumsan­ den samiske museumsutviklingen, basert på sa­ svar for hele det sørsamiske området menes egne forutsetninger som folk og urfolk. Kultur- og kirkedepartementet og ABM-utvikling I Troms og Nordre Nordland ble det gjort en ut­ har jevnlige kontaktmøter med Sametinget der redning om hvordan samisk museumsutvikling blant annet arbeidet med museene behandles. skulle organiseres der. Sametinget vedtok at mu­ seumsvirksomhet skulle utvikles i tilknytning til de eksisterende kulturinstitusjonene Ája samisk Erfaringer fra museumsreformen senter, Várdobaiki og Árran. Árran er nylig god­ Erfaringene fra de samiske museene er at omstil­ kjent som en egen museumsenhet med ansvar lingene i forbindelse med reformen har vært kre­ også for pitesamisk museumsvirksomhet, Várdo­ vende for de museumsenhetene som har gjen­ baiki og Ája vil etter planen være ferdig i løpet av nomført konsolideringer. Reformen oppfattes po­ året. sitivt for det samiske museumsarbeidet, med an­ svarsfordeling og økt samarbeid mellom musee­ ne. Det er imidlertid en generell oppfatning blant Museumsnettverk for samisk kultur museene at driftsmidlene ikke er økt i samsvar Museumsnettverket for samisk kultur ble etablert med økte arbeidsoppgaver og økt ansvar. i 2007, jf. omtale i kap. 3.21. RiddoDuottarMuseat I følge Sametinget har de samiske museene i er ansvarlig for koordinering av nettverket. Same­ stor grad konsentrert seg om organisering i løpet tinget stiller som krav at de konsoliderte samiske av reformen. Museene har stor geografisk spred­ museene deltar. Det har vært to nettverkssamlin­ ning og har store nasjonale oppgaver med hensyn ger i 2008 med faglig seminar om samlingsforvalt­ til samisk kulturhistorie. Det har derfor vært en ning. utfordring å finne hensiktsmessig organisering. Sametinget mener samisk museumsnettverks se­ minar er et godt resultat av reformen. Sametin­ Økonomi, avtaler og planer gets generelle vurdering er at de samiske musee­ Overføringene fra Kultur- og kirkedepartementet ne har gjort et meget godt faglig arbeid i reform­ til Sametinget over kap. 320, post 53 Samiske kul­ perioden. turformål disponeres av Sametinget og skal blant I 2002 var det 8 samiske museer: Varanger Sa­ annet dekke formålet samiske museer. Det forut­ miske Museum, Tana Museum, De samiske sam­ settes at Sametinget prioriterer midlene til kultur­ linger, Kokelv sjøsamiske museum, Kautokeino formål. Bevilgningen har økt fra 29 mill. kroner i bygdetun, Gallogiedde, Árran og Saemien Sijte. 2002 til 62 mill. kroner i 2009. Sametinget har økt Senere har Saviomuseet, Østsamisk museum og sitt driftstilskudd til samiske museer fra 8,8 mill. Porsanger museum kommet inn på Sametingets kroner i 2002 til 18,8 mill. kroner i 2009. For 2009 budsjett. Sametinget valgte å slutte seg til muse­ fikk Sametinget en økning på 8,4 mill til kulturfor­ umsreformen. Det er nå etablert 3 museumsenhe­ mål. Av dette ble over halvparten bevilget til mu­ ter: seene. Sametinget har også flere søkerbaserte til­ – RiddoDuottarMuseat, som er en konsolidering skuddsordninger. De samiske museene kan søke av museene De samiske samlinger, Kautokei­ tilskudd gjennom ordningen for samisk kultur­ no bygdetun, Porsanger kommune og Kokelv minneforvaltning, kulturtiltak for barn og unge sjøsamiske museum. og posten andre kulturtiltak. Museene har også – Tana og Varanger museumssiida, som er en fått midler til omorganiseringsprosjekter gjennom konsolideringg av museene Varanger Samiske øremerkede midler til museumsreformen i Same­ 130 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum tingets budsjett, og gjennom tilskuddsposter til – ressurser til nye utstillinger og andre formid­ samarbeidsavtalene med fylkeskommunene. lingsformer for en god og informativ formid­ Det er inngått samarbeidsavtaler mellom Sa­ ling av samisk kultur og historie metinget og fylkeskommunne i Finnmark, Troms, – oppbygging av kompetanse i restaurering og Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Opp­ vedlikehold av vernede og verneverdige samis­ land og Hedmark. Målet med samarbeidsavtalene ke bygninger er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og – forskningsprosjekter ved de samiske museene samfunnsliv. De samiske museene er nevnt i alle – bruk av samisk språk i museene og utvikling av avtalene. felles samisk nomenklatur ved museene Der Sametinget bidrar med betydelig drifts­ – økt markedsføring av de samiske museene i støtte til museer, oppnevner Sametinget styrere­ reiselivssammenheng presentanter i samsvar med graden av bidrag til – gjenstandsdatabasen Primus på samisk driftsfinansiering. Der et styre består av fem med­ lemmer, oppnevner Sametinget to medlemmer in­ kludert leder. Sametinget oppnevner i dag styre­ Kulturminneforvaltning medlemmer til RiddoDuottarMuseat, Saemien Sij­ Samisk kulturvern og kulturminnerelaterte utfor­ te, Tana og Varanger museumssiida og Árran. dringer har lenge vært et faglig innsatsområde for Sametingets museumsplaner er nedfelt i føl­ de samiske museene, og Sametinget har som mål­ gende dokumenter: setting at museene skal styrkes ytterligere i dette – Sametingsrådets melding om samiske museer arbeidet. De samiske museene sitter på stor kom­ 2004. Dette er Sametingets grunnlagsdoku­ petanse om samiske kulturminner og kulturmiljø, ment i museumssaker med forslag til en rekke samt forskningskompetanse knyttet til kulturhis­ tiltak og strategier på museumsfeltet. torie. Det er et stort behov for å registrere og do­ – Delutredning om samisk museumsvirksomhet kumentere samiske kulturminner og kulturmiljø i Troms og Nordre Nordland gjennom større prosjekter. – Sametingsrådets melding om samisk institu­ Gjennom årlige prosjekttilskudd oppfordrer sjonsutvikling Sametinget de samiske museene til å gjennomfø­ re større registrerings- og dokumentasjonsarbeid, Innsatsområder for Sametingets overfor de samis­ inkludert dokumentasjon av tradisjonell kunn­ ke museene er nå knyttet til grunnleggende mu­ skap og den immaterielle kulturarven. Sametinget seumsoppgaver: er gitt delegert myndighet etter kulturminneloven – utarbeidelse av strategier for innsamling og do­ som forvalter av samiske kulturminner og er for­ kumentasjon av samisk gjenstandsmateriale valtningsmyndighet for de samiske museene. Fle­ og kulturhistorie re av de samiske museene har gjennomført ulike – gode konserveringstjenester og magasiner for registreringsprosjekter, både søknadsbaserte og de samiske museene med Sametinget som oppdragsgiver. 2008–2009 St.meld. nr. 49 131 Framtidas museum

8 Andre departementers aktivitet på museums- og kulturminnefeltet

Foruten de vel 80 museene som mottar driftstil­ Fiskeri- og kystdepartementet skudd fra Kultur- og kirkedepartementet, er det et I 2008 ble etatsmuseet for Kystverket etablert. 20-talls museer som mottar støtte over andre depar­ Museet er organisert som et nettverk som består tementers budsjetter. Dette er universitetsmuseene av fire museumsinstitusjoner: under Kunnskapsdepartementet og etatsmuseene. – Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum Etatsmuseer er museer som er finansiert med statli­ – Tungenes fyrmuseum – en konsolidert enhet i ge driftsmidler og hvis formål er å formidle etatens Jærmuseet historie. – Fyrmuseet i Dalsfjord – en konsolidert enhet i Det blir av og til diskutert om Kultur- og kirke­ Sunnmøre museum departementet bør ha et samlet ansvar for alle mu- – Lofotmuseet – en konsolidert enhet i Museum seer med statstilskudd. Både NOU 1996:7 Museum. Nord. Mangfald, minne, møtestad og abm-meldingen holdt fast ved det delte departementsansvaret for musee­ De fire enhetene vil vektlegge forskjellige sider av ne. Det er ønskelig at departementene er bevisst Kystverkets virksomhet og oppgaver: museumsfaglige utfordringer og muligheter knyttet – Lindesnes har rollen som sentralledd i muse­ til sine ansvarsområder. Museene er formidlingska­ umssamarbeidet, og vil ha ansvaret for å koor­ nal og utstillingsvindu for aktuelle problemstillinger dinere fellestiltak som museene deltar i. knyttet til departementenes ansvarsområder. Den- – Jærmuseet har ansvaret for å utvikle avdelin­ ne funksjonen kan stadig utvikles og aktualiseres. gen på Tungenes fyr. Jærmuseet skal ha et spe­ De andre departementenes ansvarsområder på sielt ansvar for å dekke Kystverkets virksom­ dette feltet har ulike kontaktflater med det nasjona­ het knyttet til navigasjons,- los og trafikksen­ le museumsnettverket. Noen inngår i konsoliderte tralvirksomhet. enheter, noen inngår i faglige nettverk og/eller – Sunnmøre Museum vil som del av Etatsmuseet samarbeider på prosjektbasis. Kultur- og kirkede­ for Kystverk ha et spesielt faglig ansvar for å partementet ser positivt på at disse kontaktflatene dekke virksomheten knyttet til fyr- og merke­ utvikles med sikte på et best mulig samarbeid og tjenesten. god utnyttelse av ressursene til det beste for hele – Museum Nord skal utvikle en fotodatabase museumssektoren i Norge. knyttet til etatens historiske bildemateriale, I det følgende beskrives de departementsvise samt ha et spesielt ansvar for Kystverkets virk­ ansvarsområdene på museums- og kulturminnefel­ somhet knyttet til havneutbygging. tet. Departementene er presentert i alfabetisk rek­ kefølge. Fiskeri- og kystdepartementet gir 6 mill. kroner i driftstilskudd til etatsmuseet for Kystverket i Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2009, en økning fra 3 mill. kroner i 2008. Siden 2003 har formålet årlig mottatt mindre tilskudd til Arbeids- og inkluderingsdepartementet har an­ etableringen, til sammen 3,25 mill. kroner. svar for å samordne oppfølgingen av Norges for­ Etatsmuseet for Kystverket skal ikke bare pliktelser etter Europarådets rammekonvensjon omfatte fyr og fyrhistorie, men ha hele etatens om beskyttelse av nasjonale minoriteter og Mino­ virkefelt som ansvarsområde. Det vil si at nett­ ritetsspråkpakten (europeisk pakt for regions- el­ verket samlet skal bidra til dokumentasjon, beva­ ler minoritetsspråk). Som nasjonale minoriteter i ring og formidling av såvel fyr- og merketjenes­ Norge regnes jøder, kvener, rom/sigøynere, ro­ ten, havn og farled, lostjenesten, moderne tra­ manifolk/tatere og skogfinner, jf. omtale i kap. 6 fikkovervåking og miljø- og sikkerhetsbered­ Minoriteter og kulturelt mangfold. skap forøvrig. 132 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

I tillegg til driftstilskuddet til etatsmuseet for­ kulturvirksomheten innad i etaten Forsvaret, og valter Fiskeri- og kystdepartementet kystkultur­ består av Forsvarets kommandantskap, Forsva­ midler, i 2009 er dette 8 mill. kroner. I arbeidet rets museer og Forsvarets musikk. med kystkultur er det viktig at samspillet mellom I tillegg til de syv bemannede museene har statlig aktivitet og lokal forankring vektlegges. I Forsvarets museer et faglig ansvar for militærhis­ dette samspillet er det en viktig målsetting at kyst­ toriske utstillinger på Kongsvinger og i Alta. For­ kulturen skal være en del av det levende og aktive svarets museer har også det faglige ansvar for miljøet langs kysten. Siden 2003 er det gitt til­ f.eks. kanonstillinger på Møvik, Austrått og i Har­ skudd til følgende rene museumstiltak: Fiskeri­ stad. På disse anleggene har Forsvarets museer et museenes Nettverksråd (i alt 2,1 mill. kroner), forvaltningsmessig ansvar for musealt materiell Norveg (1 mill. kroner), Stiftelsen Ægir Norsk men er ikke økonomisk ansvarlig for drift og an­ havbruksmuseum (0,6 mill. kroner) og Norsk sjø­ dre forhold. Videre har Forsvaret museer lånt ut fartsmuseum/Redningsselskapet (sjøredningens militærhistoriske gjenstander både til militære av­ historie) (0,5 mill. kroner). delinger og sivile museer. Fartøyene KNM Hitra Kystverket eier en rekke fyrstasjoner. Fyrsta­ og KNM Alta er også en del av samlingene. For­ sjonene blir forvaltet og vedlikeholdt av etaten svarsmuseet ved Marinemuseet har i tillegg far­ selv, eller helt eller delvis av leietakere. Det er en tøyer som ikke lenger er operative. Dette er Tor­ forutsetning at leietakerne har et allmennyttig for­ pedobåten Rap og MTB Blink. I tillegg inngår mål, slik at fyreiendommene er tilgjengelige for MTB Skrei i innsamlingsplanen. Det ytes dessu­ allmennheten. Kystverket har, ved leiekontrakter ten økonomisk prosjektstøtte over forsvarsbud­ og samarbeid med andre aktører, sikret at vernet sjettet til frittstående, sivile museer. av kulturminnene skjer gjennom aktiv bruk samti­ Forsvarsdepartementet har ansvar for 14 na­ dig som det kan tilrettelegges for fremme av næ­ sjonale festningsverk, jf. St.meld. nr. 54 (1992– ringsutvikling. 1993) Nasjonale festningsverk: Kystverket, Fiskeridirektoratet, ABM-utvik­ ling og Riksantikvaren har på oppdrag fra Fiskeri­ – Akershus festning, Oslo og kystdepartementet, Miljøverndepartementet – Bergenhus festning, Bergen og Kultur- og kirkedepartementet utarbeidet en – Fredrikstad festning/Gamlebyen, Fredrikstad handlingsplan for kystkultur som foreslår videre – Fredriksten festning, Halden oppfølging av blant annet museumsaktivitet og – Fredriksvern verft, Stavern kulturminnetiltak på området. – Karljohansvern, Horten – Kongsvinger festning, Kongsvinger – Kristiansten festning, Trondheim Forsvarsdepartementet – Oscarsborg festning, Drøbak Forsvarets museumsvirksomhet består i dag av – Vardøhus festning, Vardø syv museer som til sammen utgjør organisasjonen – Austrått fort, Ørland Forsvarets museer, henholdsvis Forsvarsmuseet – Hegra festning (Ingstadkleiva fort), Stjørdal og Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus – Møvik fort, Kristiansand festning, Marinemuseet i Horten, Rustkammeret i – Trondenes fort, Harstad Trondheim, Luftforsvarsmuseet i Bodø, Oscars­ borgs museer på Oscarsborg og Bergenhus fest­ Gjennom forsvarssektorens arbeid med vernepla­ nings museum i Bergen. Forsvarsmuseet i Oslo ner, er porteføljen i dag i tillegg utvidet til også å har et overordnet perspektiv, og presenterer mili­ omfatte flere anlegg fra tiden før 1905 og til og tærhistorien fra de tidligste tider og frem til da­ med første verdenskrig. Disse er 22 mindre gren­ gens samfunn. Marinemuseet, Luftforsvarsmuse­ sebefestninger i Østfold, som inngår i Østfold fest­ et, Rustkammeret (hærmuseum), Oscarsborg ningsdistrikt, i tillegg til Vardåsen fort i Kongsvin­ festningsmuseum (kystartillerimuseum) og Nor­ ger som forvaltes som del av festningen der. Vide- ges Hjemmefrontmuseum (motstandskampmu­ re er Hegra festning supplert med forsvarsanlegg seum) er spesialmuseer med særlig innsats på sitt i Verdalen, og utgjør til sammen den historiske ansvarsområde av militærhistorien. Regjeringen enheten Stjor- og Verdalske befestninger. vil satse videre på de syv museene som utgjør For­ I 2005 ble det opprettet en egen enhet i For­ svarets museer i dag. Forsvarets museer inngår i svarsbygg med betegnelsen Nasjonale festnings­ Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon verk (NFV) med særskilt ansvar for å forvalte, be­ (FAKT) som er en administrativ overbygning for 2008–2009 St.meld. nr. 49 133 Framtidas museum vare og utvikle de nasjonale festningsverkene til en lokalstyre hadde tidligere ansvaret for den de­ levende kulturarenaer. len av Svalbard forskningspark som i dag utgjør Forsvarsdepartementet har nylig lagt fram Svalbard museum. Fra og med 1. januar 2006 er egen stortingsmelding om kulturvirksomheten i denne delen av lokalstyrets aktivitet utskilt som forsvaret, herunder museumsvirksomheten, en egen stiftelse. Lokalstyret mottar årlig midler St.meld. nr. 33 (2008–2009) Kultur å forsvare. Om over sin bevilgning fra Justisdepartementet som kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020. så overføres Svalbard museum til dekning av hus­ Meldingen konsentrerer seg særlig om de nasjo­ leiekostnader. Beløpet var i 2006 ca 2,1 mill. kr nale festningene, Forsvarets museer og forsvars­ (halvårsvirkning), i 2007 ca 4,4 mill. kr, i 2008 ca musikken, men omtaler i tillegg regjeringens am­ 4,6 mill. kr og i 2009 ca 4,8 mill. kr. bisjoner for krigsminnesmerkene. Fra og med 2007 er Svalbard museum innlem­ Over kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige for­ met i det nasjonale museumsnettverket, og det be­ mål er det i 2009 bevilget 273 mill. kroner til drift. vilges nå også driftstilskudd over Kultur og kirke­ Posten er økt med 8,3 mill. kroner i forhold til sal­ departementets kap. 328, post 70 Det nasjonale dert budsjett 2008. Økningen gjelder styrking av museumsnettverket. bevilgningen til nasjonale festningsverk og For­ Det er utarbeidet en kulturminneplan for Sval­ svarets musikk. bard 2001–2010. Sysselmannen på Svalbard for­ valter årlig vel 2 mill. kroner til kulturminnetiltak. Norsk Rettsmuseum (NRM) i Trondheim er Helse- og omsorgsdepartementet en privat stiftelse opprettet i 2001. Justis- og politi­ Norsk Teknisk Museum opprettet etter oppdrag departementet har gitt driftstilskudd til NRM over fra Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonalt kap. 440, post 71 siden 2003. Tilskuddet er i 2009 medisinsk museum i 2003. Utgangspunktet for på 2,5 mill. kroner. NRMs oppgave er å ivareta opprettelsen var behovet for å dokumentere og Justis- og politidepartementets ansvar for museal sikre forsvarlig forvaltning av gjenstands- og bil­ dokumentasjon av virksomhet i justissektoren. ledsamlingen fra det gamle Rikshospitalet i for­ NRM har først og fremst virksomheter tilknyttet bindelse med sykehusets flytting til nytt bygg på Justis- og politidepartementet som sitt arbeidsfelt, Gaustad. Samlinger av medisinskhistoriske gjen­ viktige områder er dermed domstolene, politiet, stander, fotografier, bøker og arkivmateriale ut­ påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Når det gjør det sentrale grunnlaget for virksomheten gjelder innsamling og dokumentasjon er NRMs ved Nasjonalt medisinsk museum. Museets kjer­ overordnede siktemål å sørge for mest mulig full­ neoppgaver er å forvalte helse- og medisinskhis­ stendig dokumentasjon av lov- og rettsmateriell­ toriske gjenstander, produsere utstillinger, vide­ historie i Norge ved å registrere og oppbevare reutvikle museet som arena for formidling og gjenstander, supplert med å registrere gjenstan­ fungere som en koordinator for andre medi­ der som oppbevares av andre. sinskhistoriske aktører i Norge. Museet driver Det nasjonale kompetansesenteret for bekjem­ forskning og et aktivt undervisningstilbud til pelse av kulturminnekriminalitet ble etablert i elever i grunn- og videregående skole. Nasjonalt 2006 og administreres av Økokrim. Jf. kap. 12.4. medisinsk museum er etter avtale med ABM-ut­ vikling koordinator for medisinskhistorisk muse­ umsnettverk. Kommunal- og regionaldepartementet Utbyggingen av Nasjonalt medisinsk museum Kommunal- og regionaldepartementet driver små­ som institusjon og kunnskapsorganisasjon vil skje samfunnssatsing rettet mot lokalsamfunn i distrik­ ut fra et langsiktig perspektiv. Museet har fått til­ tene som et element i distriktsløftet. Kommunal­ skudd til driften over Helse- og omsorgsdeparte­ og regionaldepartementet kjenner til og anerkjen­ mentets budsjett fra 2003. Samlet tilskudd i perio­ ner at museer er viktige innenfor det regionale ut­ den 2003–2009 er 33,8 mill kroner. I 2009 er til­ viklingsarbeidet, blant annet som et element skuddet på 5 mill. kroner. innenfor småsamfunnssatsing og relatert til kul­ tur og næring. Museene kan være et utgangs­ punkt for merverdi innen kulturbasert stedsutvik­ Justis- og politidepartementet ling, omdømmebygging internt gjennom lokal Via Svalbardbudsjettet bevilger Justisdeparte­ identitet og eksternt som utgangspunkt for blant mentet årlig driftsmidler til Longyearbyen lokal­ annet kulturbasert næringsutvikling og opplevel­ styre og Sysselmannen på Svalbard. Longyearby­ sesbasert reiseliv. Kommunal- og regionaldepar­ 134 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum tementet har gjennom sin småsamfunnssatsing turhistoriske museene forvalter så godt som alt kjennskap til at flere av pilotprosjektene har mu- det naturhistoriske materiale som er samlet i Nor­ seer som samarbeidspartnere, primært som leve­ ge. Disse museene er derfor sentrale samarbeids­ randører av innhold og kompetanse. Pilotprosjek­ partnere for oppfølging av en rekke konvensjoner ter i Aurland og Valdres er eksempler på dette. på miljøvernområder. For eksempel i regjerin­ gens oppfølging av FNs konvensjonen om å ivare­ ta biologisk mangfold, spiller de naturhistoriske Kunnskapsdepartementet museene en viktig rolle. De naturhistoriske sam­ Kunnskapsdepartementet har det overordnede lingene og registrene ved disse museene utgjør i ansvaret for seks universitetsmuseer. Universite­ denne sammenheng en nasjonal og internasjonal tene i Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim og Sta­ databank for bio- og geodiversitet. vanger er i universitets- og høgskoleloven pålagt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde mu- seer med vitenskapelige samlinger og publikums­ Strategier og planer for videre utvikling av utstillinger. Universitetsmuseene er underlagt universitetsmuseene universitetsstyrene som selv fastsetter strategien Regjeringen framla våren 2008 St.meld. nr. 15 for institusjonens utdannings- og forskningsvirk­ (2007–2008) Tingenes tale – universitetsmuseene. somhet og annen faglige virksomhet. Universi­ Her framgår Kunnskapsdepartementets overord­ tetsmuseene mottar bevilgninger via universitete­ nede politikk og utviklingsplaner for universitets­ ne. Stortinget gjør således ikke et særskilt bevilg­ museene. Hovedstrategiene i meldingen er: ningsvedtak knyttet til universitetsmuseene. De­ – Norges forskningsråd vil utarbeide en nasjonal partementet gir heller ikke føringer i tildelings­ FoU-satsing rettet inn mot universitetsmu­ brevene for hvor stor del av universitetsbevilgnin­ seene. Satsingen rettes mot rekruttering og gen som skal videreføres til museene. Det er såle­ omfatte både de naturvitenskapelige og de kul­ des opp til det enkelte universitet å fordele midler turhistoriske museene og skal bidra til å frem­ fra sin totalramme til universitetsmuseet. Kunn­ me samarbeid mellom universitetsmuseene og skapsdepartementet har de senere årene øremer­ mellom universitetsmuseene og andre fors­ ket midler til sikring, bevaring og digitalisering av kningsmiljøer. I statsbudsjettet for 2009 er det universitetsmuseenes samlinger. bevilget 5 mill. til formålet som en engangsbe­ vilgning. – Kunnskapsdepartementet vil vurdere å videre­ Universitetsmuseenes ansvar etter føre øremerking av midler til sikring og beva­ kulturminneloven ring. Videre framgår at Kunnskapsdeparte­ Universitetsmuseer med kulturhistoriske samlin­ mentet vil jobbe videre med mål- og resultatin­ ger (alle unntatt Naturhistorisk museum) er etter dikatorer for bevarings-, sikrings- og digitalise­ Lov om kulturminner av 9. juni 1978 forpliktet til å ringsarbeidet og forbedre disse. samle inn og forvalte automatisk fredede løse kul­ – Kunnskapsdepartementet vil legge til rette for turminner fra sine geografiske ansvarsområder. I at universitetsmuseene kan søke om støtte til de tilfeller Riksantikvaren gir tillatelse til inngrep i vandreutstillinger fra Nasjonalt senter for automatisk fredede kulturminner, er det de kul­ kunst og kultur i opplæringen. Det foreslås turhistoriske museene som forestår de arkeolo­ også å innføre økonomiske virkemidler for å giske undersøkelsene. Utgifter til undersøkelsen fremme formidling. bæres av tiltakshaver. Formålet med de arkeolo­ – Kunnskapsdepartementet vil utrede nasjonalt giske undersøkelsene er å sikre det vitenskapeli­ digitalt universitetsmuseum (NDU) som skal ge kildematerialet og å tilrettelegge dette for vide- formidle kunnskap fra de naturhistoriske og re forskning og formidling. Universitetsmuseene kulturhistoriske samlingene til forskere, for­ er pliktig til å sikre løse kulturminner, samt motta valtningen og allmennheten og særlig skole­ og bevare disse i magasinene. klasser. Et utvalg har i 2009 levert en utredning om NDU. – Kunnskapsdepartementet vil i tillegg til etats­ Universitetsmuseenes rolle i naturforvaltningen styringsmøter med universitetene innføre Virksomheten ved de naturhistoriske museene egne møter mellom departementet, universi­ styres ikke av lovpålagte forvaltningsoppgaver tetsledelsene og universitetsmuseene. For å slik som ved de kulturhistoriske museene. De na­ styrke samarbeidet mellom berørte myndighe­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 135 Framtidas museum

ter vil Kunnskapsdepartementet ta initiativ til NLM skal samarbeide med andre institusjoner et årlig møte mellom Kunnskapsdepartemen­ og organisasjoner, skal samordne og styrke det tet og departementer, direktorater og underlig­ arbeid som blir drevet ved lokale og regionale mu­ gende institusjoner som samarbeider med uni­ seum med landbrukshistoriske samlinger og sti­ versitetsmuseene. mulere til nye tiltak og virksomheter innenfor det – Det foreslås hvordan byggproblematikken ved landbrukshistoriske området. NLM har etter avta­ universitetsmuseene kan løses over en 15-20 le med ABM-utvikling ansvar for å utvikle Land­ års periode. bruksnettverket, der også museer i Det nasjonale museumsnettverket inngår. NLM har fått offentlig støtte først over jord­ Vitensentersatsingen bruksavtalen, senere over Landbruks- og matde­ I 2003 fikk Forskningsrådet i oppdrag av Kunn­ partementets budsjett. Den faste årlige bevilgning skapsdepartementet å lage en strategi for å utvi­ til NLM i perioden 2002–2009 har økt fra 3,2 mill. kle regionale vitensentre. Et vitensenter er et po­ kroner i 2002 til 3,6 mill. kroner i 2009. I tillegg pulærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter kommer prosjektstøtte til konkrete arbeidsoppga­ for teknologi, naturvitenskap og matematikk hvor ver. I perioden 2002–2008 hadde NLM ansvaret de besøkende lærer ved å eksperimentere med for å ta vare på det husdyrgenetiske materiale, og modeller. Oppfølgingen av strategien ble planlagt i den forbindelse har NLM mottatt 13,7 mill. kro­ og gjennomført i nært samarbeid med ABM-utvik­ ner fra 2002 til 2009. ling, og status for første fase ble evaluert og rap­ NLM og Follo Museum går inneværende år portert til Kunnskapsdepartementet sommeren inn i en konsolidering. NLM, Follo Museum og 2006. Denne rapporteringen dannet grunnlag for Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås vur­ at departementet videreførte satsingen på viten­ derer et partnerskap for å realisere et formidlings­ sentrene i en ny periode fra 2007–2009. Det er i senter på Campus Ås. dag regionale vitensentre i Trondheim, Bergen, Oslo, Sandnes, Tromsø, Gjøvik og i Grenland. Det planlegges også et vitensenter i Østfold. Miljøverndepartementet Rammen for samlet tildeling til de regionale vi­ Kulturminnefeltet er en integrert del av Miljø­ tensentre var i 2003 på 10 mill. kroner og ble økt i verndepartementets samlede miljø- og ressursfor­ 2007 til 16 mill. kroner for å sikre forsvarlig drift. valtning, jf. St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med Bevilgningen for 2008 var på 18,5 mill. kroner. Det kulturminner og St.meld. nr. 26 (2006–2007) Re­ er for 2009 bevilget 19,3 mill. kroner fra Kunn­ gjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. skapsdepartementet til fordeling til 7 regionale vi­ Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvalt­ tensentre og 1 mill. kroner til utvikling av viten­ ning, Statens forurensingstilsyn, Norsk polarinsti­ senter i Østfold. Utdanningsdirektoratet delege­ tutt og Statens kartverk er etater under Miljøvern­ rer fordelingen av midler til vitensentrene til vi­ departementet. Norsk institutt for kulturminne­ tensenterstyret ved Forskningsrådet. forskning (NIKU) er det sentrale anvendte fors­ Vitensentersatsingen er sentral i Kunnskaps­ kningsinstituttet knyttet til kulturminner og er et departementets realfagstrategi, Et felles løft for re­ av flere miljøforskningsinstitutter med basisfinan­ alfagene, 2006–2009. I St.meld. nr. 44 (2008–2009) siering fra Miljøverndepartementet. Riksantikva­ Utdanningslinja fremgår det at regjeringen går ren bruker Norsk handverksutvikling og deres re­ inn for å videreføre Vitensenterprogrammet for gistre som kompetansesenter når det gjelder de perioden 2010–2014. små og verneverdige fagene i tilknytning til bygg­ fag.

Landbruks- og matdepartementet Norsk Landbruksmuseum (NLM) ble etablert som Tekniske og industrielle kulturminner stiftelse i 1984 av sentrale aktører i landbruksnæ­ I 1994 la Riksantikvaren fram Verneplan for tek­ ringen og lokalisert til Norges Landbrukshøgskole niske og industrielle kulturminner. Målet er å set­ på Ås – nåværende Universitet for miljø- og biovi­ te i stand ti prioriterte teknisk og industrielle kul­ tenskap. Formålet til NLM er å drive og koordinere turminner til normalt vedlikeholdsnivå innen museumsarbeid om norsk landbruk i fortid og nå­ 2011: tid. Museumsarbeidet omfatter bevaring, doku­ – Fetsund lenser/Fetsund lensemuseum, Fet­ mentasjon, forskning og formidling. sund (Akershusmuseet) 136 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

– Sjølingstad Uldvarefabrikk, Lindesnes (Vest- seum, men har på nåværende tidspunkt valgt å stå Agder-Museet) utenfor denne enheten. Bredalsholmen dokk- og – Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk, Løten fartøyvernsenter er i dialog med Vest-Agdermuse­ (Norsk Skogmuseum) et om konsolidering. Konsolidering med museer – Næs Jernverksmuseum, Tvedestrand er tenkt å ivareta koblingen mellom istandsetting – Norsk vassdrags- og industristadmuseum,Tys­ og formidling. sedal Nåværende bevaringsprogram for fartøyer – Norsk Fiskeriindustrimuseum/Neptun sildol­ omfatter rundt 190 fartøyer. Arbeidet med å ta jefabrikk, Melbu (Museum Nord) vare på fartøyene er helt avhengig av frivillig inn­ – Spillum Dampsag & Høvleri, Namsos (Museet sats, jf. St.meld. nr.16 (2004–2005) Leve med kul­ Midt) turminner, kap. 4.5.12. En ny fartøyvernplan, som – Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter, utarbeides av Riksantikvaren i samarbeid med far­ Salhus, Bergen (Museumssenteret i Horda­ tøyvernorganisasjonene, skal være ferdig i 2009. land) Planen skal blant annet gi grunnlag for å velge ut – Folldal gruver, Folldal (Nordøsterdalsmuseet) fartøy som skal sikres varig vern og definere rele­ – Kistefos-Museet, Jevnaker vante bevaringsmetoder og virkemidler for å gjen­ nomføre vernet. Dette blir blant annet gjort gjen­ Alle anleggene er del av museer (i parentes over). nom de tre nasjonale fartøyvernsentrene. Behove- Foruten Kistefos-Museet, er dette museer som ne på feltet er store. Fartøyvernet fikk et betyde­ mottar tilskudd til museumsdrift fra Kultur- og lig løft i 2009. I 2009 bevilger Miljøverndeparte­ kirkedepartementet. Riksantikvaren gir tilskudd mentet bevilger 42 mill. kroner til et fartøy og til istandsetting, forvaltning, drift og vedlikehold fartøyvernsentrene. I tillegg kommer tiltaksmid­ etter vurdering av de tekniske og industrielle kul­ ler, jf. ovenfor. turminnene. Innsatsen ble forsert ved en vesent­ Kulturminneforvaltningens ansvarsfelt gjel­ lig økning av bevilgningen fra 18,2 mill. kroner i der dekte fartøy i flytende tilstand. Rundt 190 far­ 2008 til 27,2 mill. kroner i 2009. I tillegg er det i til­ tøy har en eller annen form for avtale om vern. 86 takspakken i januar 2009 bevilget 45 mill. kroner fartøy har status som verneverdige skip i skipsre­ til å sette i stand og vedlikeholde tekniske og in­ gistret, og hittil er hjuldamperen Skibladner og dustrielle kulturminner, fartøyer og til fartøyvern­ bilfergen Skånevik fredet etter kulturminneloven. sentrene. De fleste kulturhistorisk viktige fartøyene er eid av privatpersoner, stiftelser eller museer. Det er registrert et betydelig forfall på de verneverdige Fartøyvern og fartøyvernsentrene fartøyene. Det er en stor utfordring å snu den ne­ I 1996 ble det etablert tre nasjonale fartøyvern­ gative trenden. sentre. Disse er Hardanger fartøyvernsenter i Norheimsund, Nordnorsk fartøyvernsenter og båtmuseum i Gratangen og Bredalsholmen dokk­ Naturinformasjonssentrene og fartøyvernsenter i Kristiansand. Sentrene har Naturinformasjonsentrene har til formål å infor­ blant annet som oppgave å dokumentere og re­ mere om ulike tema knyttet til verneområder, na­ staurere verneverdige fartøy og dokumentere og turtyper og arter. Det finnes to ulike typer senter: videreføre viktige håndverkstradisjoner og hånd­ Nasjonalparksenter (p.t. 14 stk.) som er knyttet til verksteknikker. Fartøyvernsentrene har bidratt til nasjonalparker, og temasenter som for eksempel å løfte standarden på vernet av kulturhistorisk vik­ verdensarvsenter, lyngheisenter og villreinsen­ tige fartøy opp på et profesjonelt kulturminnefag­ ter. Det første nasjonalparksenteret ble åpnet i lig nivå og har vakt interesse også internasjonalt. 1993. I 1997 ble det opprettet en tilskuddspost for Fartøyvernsentrene mottar faste årlige tilskudd arbeidet (kap. 1427, post 77). Samme år etablerte fra Riksantikvaren for å ivareta forvaltningsrela­ miljøforvaltningen en autorisasjonsordning for na­ terte oppgaver som dokumentasjon og rådgivning sjonalparksentre og utarbeidet retningslinjer. ved planlegging og gjennomføring av tiltak på far­ De 14 nasjonalparksentrene er autorisert av Di­ tøyene. rektoratet for naturforvaltning. Budsjettpostene til Hardanger fartøyvernsenter er en del av Har­ nasjonalpark- og naturinformasjonssentrene er i danger og Voss museum. Nordnorsk fartøyvern­ 2009 på 28 millioner kroner. Hvert nasjonalpark­ senter og båtmuseum i Gratangen har vært i for­ senter har fått 2,5 mill. kroner i etableringsstøtte og handlinger om konsolidering med Sør-Troms mu­ et årlig tilskudd til drift, i 2009 på kr. 600 000. Nasjo­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 137 Framtidas museum nalparksentrene kan i tillegg søke Direktoratet for ABM-utvikling, Norsk Handverksutvikling og naturforvaltning om prosjekttilskudd. Norges Museumsforbund, leverte sin rapport ved Sentrene er organisert som aksjeselskap, in­ utgangen av 2007. Rapporten foreslår etablering terkommunalt selskap eller stiftelser. En del sen­ av en nettbasert formidlingskanal for tradisjonelt ter er samlokalisert med andre institusjoner som håndverk og produkter for eldre bygninger. Dette Norsk Fjellmuseum (Gudbrandsdalsmusea) og skal være et tilbud til eiere av alle typer bygninger Norsk bremuseum. Det foreligger ønsker om å med kulturhistoriske verdier, også de som ikke er etablere over 30 nye sentre rundt om i landet. For­ underlagt noe formelt vern. Norge har for eksem­ utsatt at budsjettet gir rom for det, vil Miljøvern­ pel i dag mer enn 300 000 bygninger fra før år departementet vurdere å opprette nye sentre. 1900. Kunnskapsportalen for tradisjonsbaserte håndverksfag skal bidra til å bedre kontakten og Forvaltnings- og sjøfartsmuseene formidle kunnskaper og ekspertise mellom tradi­ I 2000 ble det besluttet å gjennomføre et klarere sjonshåndverkene og den ordinære byggebran­ skille mellom utøving av forvaltningsmyndighet sjen. Sekretariatet er besluttet lagt til BNL, og det og forskning. Som en oppfølging av dette ble re­ legges vekt på at det etableres god kobling til gelverket endret slik at frigivningsmyndigheten Norsk Handverksutvikling. Kunnskapsportalen ble flyttet fra forvaltningsmuseene og sjøfartsmu­ vil også kunne ha en viktig funksjon i forhold til seene til Riksantikvaren. Museenes rolle er etter statens oppfølging av egne kulturhistoriske eien­ dette å gjennomføre det arkeologiske eller mari­ dommer og kirker. Tiltaket er planlagt startet opp narkeologiske arbeidet som er fastsatt i vilkårene i 2009, jf. St.prp. nr 1 (2008-2009), s.81. fra Riksantikvaren, jf. vedtak om «Forskrift om Miljøverndepartementet vil i denne forbindel­ endring av forskrift om faglig ansvarsfordeling et­ se ha nærmere diskusjon om de muligheter som ter kulturminneloven» av 29. mai 2000. ligger i en slik kunnskapsportal med andre rele­ De kulturhistoriske museene ved universitete­ vante departementer, herunder Kultur- og kirke­ ne i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Stavan­ departementet, Kunnskapsdepartementet, Kom­ ger er alle nasjonale kompetansesentre og fore­ munal- og regionaldepartementet og Forbruker­ står utgravinger med tilhørende forskning innen­ og administrasjonsdepartementet. for sine geografiske ansvarsområder. På samme måte er sjøfartsmuseene i Oslo, Stavanger og Ber­ gen og de kulturhistoriske museene ved universi­ Nærings- og handelsdepartementet tetene i Trondheim og Tromsø nasjonale kompe­ Regjeringens reiselivsstrategi Verdifulle opplevel­ tansemiljøer for marinarkeologi innenfor sine geo­ ser ble lansert vinteren 2007. grafiske ansvarsområder. Nærings- og handelsdepartementet har tatt in­ Norsk institutt for kulturminneforskning (NI­ itiativ til å utvikle et mer helhetlig og koordinert KU) gjennomfører arkeologiske utgravninger av reiselivstilbud for turister. Våren 2009 har en ar­ kirker, klostre, byanlegg, borger o.l. fra middelal­ beidsgruppe bestående av sentrale organisasjoner deren, der Riksantikvaren har gitt dispensasjon i reiselivet, reiselivsbedrifter og transportsekto­ fra fredningsbestemmelsene, jf. forskrift til kultur­ ren kartlagt hvilke utfordringer utvikling av et minneloven. mer helhetlig og koordinert tilbud reiser, og vur­ Miljøverndepartementets bevilgninger til for­ dert tiltak som kan bidra til et mer helhetlig tilbud valtnings- og sjøfartsmuseene har samlet økt fra til turister. En rapport ble lagt fram 2. juni 2009. 4,9 mill. kroner i 2002 til 6,5 mill. kroner i 2009. Blant tiltakene som foreslås i rapporten, er å styr­ ke samarbeidet mellom kulturnæringene, her- under museene, og reiselivsnæringen. Et annet Kunnskapsportalen for tradisjonsbaserte tiltak er å øke kjennskapen i kultur- og museums­ håndverksfag sektoren til Innovasjon Norges kompetansepro­ Miljøverndepartementet har som en oppfølging grammer innenfor reiseliv. Nærings- og handels­ av St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturmin­ departementet vil prøve ut ulike samarbeidsmo­ ner fått utredet mulighetene for utvikling av en deller for å utvikle et helhetlig reiselivstilbud som kunnskapsportal for tradisjonsbaserte håndverks­ inkluderer blant annet museer og andre severdig­ fag. En arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepar­ heter. Dette vil gjøres ved å gjennomføre to pilot­ tementet, ledet av Byggenæringens landsforening prosjekter i 2009 og 2010. Departementet har av­ (BNL) og med representanter fra Riksantikvaren, satt i alt 1,2 mill, kroner til dette formålet. 138 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Kultursektoren, herunder offentlige og private gidepartementet har økt fra 3,7 mill. kroner i 2002 museer, vil være et viktig i utviklingen av et mer til 8,5 mill. kroner i 2009. helhetlig tilbud til turister. Nærings- og handels­ departementet mener at det finnes samarbeids­ muligheter mellom disse to sektorene som kan ut­ Samferdselsdepartementet nyttes bedre enn i dag og at et nærmere samar­ Endringer i tilknytningsform fra forvaltningsor­ beid mellom reiselivsnæringen og museene kan gan/-bedrift til aksjeselskap har ført til etablerin­ være fordelaktig for begge parter. Den økte etter­ gen av Norsk Vegmuseum og Norsk Jernbanemu­ spørselen i reiselivet etter opplevelsesorienterte seum som etatsmuseer på samferdselsområdet. produkter og tjenester kan være et godt grunnlag Postmuseet, Norsk Telemuseum og Avinor Muse­ for et nærmere samarbeid mellom de to sektore­ um er knyttet til selskaper, jf. omtale nedenfor. ne. Viktig for et samarbeid mellom de to sektore­ ne er kvaliteten på og tilgjengeligheten til musee­ ne. Det vises også til omtale av museene og reise­ Etatsmuseer livet i kap. 4.4.5 og 11.7.5. Vegmuseet er en seksjon i Vegdirektoratet med to hovedfunksjoner: 1) Utvikle og drifte et museums­ anlegg ved Hunderfossen i Lillehammer kommu­ Olje- og energidepartementet ne. 2) Faglig ansvarlig for at Statens vegvesen tar Museumsordningen under Norges vassdrags- og vare på dokumentasjon av sin historie i form av energidirektorat ble etablert i 2003 og har som faste kulturminner, gjenstander, foto, arkivmateri­ formål å dokumentere, systematisere og formidle ale og minnemateriale. Vegmuseet driver også historie tilknyttet norsk energi- og vannressurs­ rådgiving om kulturminner overfor fylkeskommu­ forvaltning, samt å bidra til å ta vare på kulturmin­ ner og andre. For å følge opp bevaringsarbeidet i ner som reflekterer denne historien. Ordningen Statens vegvesen på landsbasis, er det etablert én har egen post på statsbudsjettet med 9 mill. kro­ ansvarlig for museumsvirksomhet i hver av de ner i bevilgning i 2009, en økning fra 5 mill. kro­ fem vegregionene, som har en kontaktperson i ner i 2002. Ordningen består i et langsiktig samar­ alle distrikter. Norsk vegmuseum fikk 20,9 mill. beid med Norsk Skogmuseum og Norsk Vass­ kroner i bevilgning i 2009, en økning fra 15,6 mill. kraft- og Industristadmuseum for dokumentasjon kroner i 2002. Midlene bevilges innenfor Vegvese­ og formidling, samt en ordning for ivaretakelse av nets budsjettramme. Av dette skal 1,1 mill. kroner sektorens kulturminner. Gjennom ulike prosjek­ brukes til oppfølging av de fem vegregionene. ter i ordningen samarbeides det med en rekke Hver region bevilger i tillegg midler til å følge opp museer. museumsarbeidet, samt restaurering og vedlike­ Norsk Oljemuseum (NOM) i Stavanger er en hold av faste kulturminner. Vegmuseet utreder en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for eventuell konsolidering med Norsk Kjøretøyhisto­ formidling av informasjon og kunnskap om petro­ risk Museum. leumsvirksomhetens utvikling og betydning for Jernbaneverket har sektoransvar for kulturar­ det norske samfunn. En av NOMs viktigste opp­ ven innenfor jernbanevirksomheten og driver kul­ gaver er å dokumentere den norske oljehistorien turminnevern gjennom Norsk Jernbanemuseum. gjennom å bringe frem, bearbeide og lagre rele­ Jernbanemuseet har nasjonalt ansvar for doku­ vant historisk kildemateriale. Til dette arbeidet mentasjon og formidling av norsk jernbanehisto­ hører bibliotekets boksamling, diverse arkivmate­ rie. Museet har vært formelt knyttet til NSB fra riale, foto og film fra oljevirksomheten, gjen­ 1946. Ved etableringen av NSB som selskap i standssamlingen, samt dokumentasjons- og fors­ 1996, ble museet knyttet til Jernbaneverket. Både kningsprosjekter. Museet ble åpnet i 1999 og har drift og investeringer dekkes over Jernbanever­ gjennom de ni første driftsårene hatt en betydelig kets budsjett. Jernbanemuseet driver et ca. 100 utvikling i sine aktiviteter både innenfor doku­ mål stort museumsanlegg på Hamar med muse­ mentasjon og forskning, skole og publikumsrette­ umspark og utstillinger. Museet arbeider i nett­ de tilbud. Gjennom de siste fem årene har museet verk med museumsbanene og Norsk Jernbane­ satset bevisst på å utvikle utstillingene mer i ret­ klubb gjennom Museumsbanerådet. Museet er ning av vitensenterpedagogikken. Driften finansi­ nært knyttet til Jernbaneverkets styringssystem eres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, for trafikkutøvelse ved å ha trafikkutøveransvaret sponsorinntekter/fondsmidler og offentlig til­ for alle veterantog på det nasjonale jernbanenet­ skudd. Tilskuddet til Oljemuseet fra Olje- og ener­ tet. Jernbaneverkets langsiktige mål er å utvikle 2008–2009 St.meld. nr. 49 139 Framtidas museum museet både med friluftsanlegg og utstillings- og museum til et kommunikasjonsmuseum, og i til­ arrangementsfasiliteter for å styrke museets rolle legg til telekommunikasjon, inkludere datakom­ overfor familiepublikum, skoleverk og Jernbane­ munikasjon og kringkasting, samt mye av innhol­ verkets bedriftskultur. det mediene er bærere av.

Museer med tilknytning til selskaper Utenriksdepartementet For samtlige tre selskaper gjelder at økonomisk Utenriksdepartementet er saksbehandlende in­ støtte og tilskudd til museene er en sak for selska­ stans for søknader fra norske museer om statsga­ penes styre og daglige ledelse. ranti i forbindelse med at særlig kostbare og Avinor Museum er en integrert del av Norsk kunstnerisk verdifulle utstillinger skal vises i ut­ Luftfartsmuseum, og er organisatorisk knyttet til landet. Utenriksdepartementet har videre ansva­ konsernstaben i Avinor. Avinor yter tilskudd til ret for presentasjon av norsk kunst og kultur i ut­ museet, i 2009 på 2,6 mill. kroner. I presentasjon landet og for samarbeid og utveksling på kultur­ utad inngår Avinor Museum som del av den sivile området med Land i Sør. utstillingen til Norsk Luftfartsmuseum og er føl­ På ad hoc-basis forekommer det at Utenriks­ gelig delaktig i de aktiviteter som Norsk Luftfarts­ departementet går inn i partnerskap med et norsk musum gjennomfører. museum i samband med et særlig utstillingspro­ Postmuseet ble i 2003 en del av det kulturhis­ sjekt destinert for utlandet, og bidrar økonomisk toriske museet på Maihaugen ved Lillehammer, til forberedelsen og til gjennomføring ute. Blant og alle samlinger ble flyttet fra Oslo til Lilleham­ eksemplene her er tre større utstillinger som alle mer. Postmuseet har en egen bygning i friluftsmu­ inngikk som del av utenlandsprogrammet for seet som brukes til formidling. Her er det post­ Hundreårsmarkeringen 1905–2005, dvs. Norsk kontor fra 1950-tallet og en posthistorisk utstilling Folkemuseums Norge-Russland-utstilling Naboer som viser Postens historie fra 1647 til 2009. gjennom 1000 år, Norsk Teknisk Museums utstil­ Norsk Telemuseum ble opprettet som en selv­ ling Ikke bare laks og pølser – norsk-tyske forbindel­ stendig stiftelse i 2001, fra å ha vært etatsmuseum ser gjennom 100 år og visningen av Dronning for Televerket. Dette ble gjort i forbindelse med at Mauds garderobe på Victoria & Albert Museum i Telenor ble delprivatisert og for at museet etter London, hvor Nasjonalmuseet/Kunstindustrimu­ hvert skulle stå uavhengig av selskapet. Det er seet i Oslo var senderinstitusjon. På ad-hoc-basis, inngått avtale om fortsatt finansiering av museet og etter spesiell søknad, forekommer det også at fra Telenors side, i første omgang fram til 2011. Utenriksdepartementet støtter opp om arrange­ Norsk Telemuseum anser imidlertid at det er be­ ment som finner sted i Norge i regi av et norsk hov for utredning og langsiktig planlegging av vertsmuseum. Forutsetningen er da at prosjektet hvordan de gamle etatsmuseene skal drives der­ skal ha en langsiktig målsetning og favne videre som rammebetingelsene endres. Norsk Telemu­ enn ren fremvisning av kulturgjenstander, det seum har i dag ansvar for å samle inn, bevare, for­ skal finne sted en reell dialog og gjensidig kompe­ ske på og formidle minner om telekommunika­ tanseoverføring, jf. Nasjonalmuseets utstillings­ sjon i Norge. Dette gjelder så vel gjenstander, foto prosjekt Afrika i Oslo. Til sammen har Utenriks­ og annen dokumentasjon som immaterielle min­ departementet bidratt med 18,2 mill. kroner til sli­ ner knyttet til folks historier rundt utvikling og ke prosjekter siden 2002. bruk, bevart gjennom intervjuer og film. I muse­ Utenriksdepartementets midler øremerket for ets formålsparagraf står det også at museet skal kulturprosjekter knyttet til Regjeringens Nordom­ drive samtidsdokumentasjon og peke på framtids­ rådesatsning, skal gå til delfinansiering av tiltak perspektiver. Museet har flere permanente utstil­ og arrangementer i Norge, jf. Perspektivet Muse­ linger rundt om i landet og hovedutstilling i ums utstilling Flytende russisk. Museene har også Norsk Teknisk Museum. Telemuseet har god er­ mulighet til å trekke på utenriksstasjonenes pres- faring med å delta i samtidsnettverket og nettverk se- og besøksprogram for å bringe journalister og for industri sammen med museer i det nasjonale eksperter til Norge i tilknytning til særskilte utstil­ museumsnettverket. Museets styre diskuterer for linger, fagseminarer og liknende arrangementer. tiden muligheten for å videreutvikle Norsk Tele­ 140 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

9 Museumsstruktur og satsingsområder i Norden og Storbritannia

Som et bakteppe for den foreliggende meldingen nisk Museum, Geologisk Museum og Zoologisk om museumsreformen presenteres noen hoved­ Museum ble slått sammen. linjer for museumsstruktur og spesielle satsings­ Statens forvaltningsorgan på museumsfeltet områder i de nordiske landene samt Storbritan­ er Kulturarvsstyrelsen. Dette organet ble etablert nia. Det blir ikke gjort forsøk på direkte sammen­ i 2002 ved å slå sammen en rekke instanser, blant ligninger. Skal slik sammenligning være menings­ annet det tidligere Museumsnævnet og riksanti­ full, må det foretas grundigere analyse av likheter kvarembetet. Foruten å administrere det statlige og forskjeller i de ulike landenes forvaltningssys­ tilskuddet til de statsgodkjente museene, har Kul­ temer. turarvsstyrelsen arbeidsoppgaver tilknyttet byg­ I Danmark har et nettverk av statlige og stats­ ningsfredning- og bevaringsloven, fortidsminner godkjente museer i fellesskap ansvaret for å si­ og arkeologiske bestemmelser i museumsloven, kre Danmarks natur- og kulturarv. Museenes statlig og kommunal fysisk planlegging og opple­ virksomhet er omfattet av en museumslov, og velsesøkonomi. Kulturarvsstyrelsen gjennomfø­ gjeldende lov er fra desember 2006. Kjernen i rer hvert år omfattende evalueringer av et antall nettverket er de store, statlige hovedmuseene: museer som er omfattet av museumsloven. Kul­ Nationalmuseet, Statens Museum for Kunst og turarvsstyrelsen forvalter også prosjektmidler Statens Naturhistoriske Museum; det sistnevnte som museene kan søke. I tillegg til en generell er under Minsteriet for Videnskab, Teknologi og prosjektpott kan museene søke om tilskudd til Udvikling. De tre hovedmuseene har en særlig konservering, formidling og digitalisering. I 2009 plikt til å yte andre museer bistand på områder ble det i tillegg bevilget ekstra prosjektmidler for som krever en spesialkunnskap. Det er enkelte å styrke forskning ved museene. andre statlige museer som faller under muse­ Det svenske museumslandskapet kan grovt umsloven, men hovedparten av museene under sett inndeles i sentralmuseer, øvrige statlige mu- museumsloven er de statsgodkjente museene. seer, regionale museer og kommunale museer. De statsgodkjente museene er delvis kommuna­ Sentralmuseer omfatter ifølge budsjettproposisjo­ le, delvis selveiende eller eiet av foreninger som nen for 2009 14 institusjoner, deriblant de største har museumsdrift som formål. Uavhengig av ei­ svenske museene. Noen av institusjonene er an­ erform står kommunene for den største delen av svarsmuseer, dvs. de har spesielle oppgaver driftstilskuddet. Det statlige tilskuddet har en innenfor nærmere angitte ansvarsfelter. Eksem­ øvre grense, og de siste årene har gjennomsnitt­ pler på slike ansvarsmuseer er Statens historiska lig driftstilskudd fra staten ligget på 36 prosent museum, Nationalmuseum, Naturhistoriska riks­ av det kommunale tilskuddet og inntekter fra museet, Statens museer för världskultur og Mo­ fond. derna museet. Staten har ansvar for det offentlige Museer kan søke om å bli statsgodkjent, og driftstilskuddet til disse institusjonene. En viktig det er satt opp en detaljert kravspesifikasjon for å institusjon med museumsrelevans er også Riksut­ bli statsgodkjent. Selv om et søkende museum ställningar, som i all hovedsak arbeider med van­ oppfyller kravene, blir det ikke automatisk stats­ dreutstillinger. Øvrige statlige museer omfatter in­ godkjent. Det blir vurdert om arbeidsoppgavene stitusjoner som staten har et finansielt ansvar uten allerede er ivaretatt av et annet statsgodkjent mu­ at institusjonene kan defineres som sentralmuse­ seum, og det blir også vurdert om søkermuseet er. Regionale museer består i hovedsak av lensmu­ med fordel bør inngå i et allerede statsgodkjent seer samt noen andre museer med kunsthistorisk museum. Det er noen eksempler på at institusjo­ og naturhistorisk ansvarsområde. Lenene og/el­ ner har gått sammen, bl.a. ble Statens Naturhisto­ ler kommunene har hovedansvaret for driftsfinan­ riske Museum etablert ved at de tidligere Bota­ siering, men staten bidrar også med betydelige 2008–2009 St.meld. nr. 49 141 Framtidas museum midler. Drift av de kommunale museene er i all ho­ zoologiske, geologiske og paleontologiske objek­ vedsak et kommunalt ansvar med noen bidrag fra ter fra hele verden, har som oppgave å betjene stat og lenene. De statlige bidragene går i hoved­ den biologiske og geologiske forskningen, un­ sak over Kulturdepartementets budsjett, men dervisningen og opplysningsvirksomheten i Fin­ noen museer, blant annet ved universitetene får land. statlige bidrag over Utbildningsdepartementets Videre har Finland 20 landskapsmuseer og 16 budsjett. regionale kunstmuseer. Deres oppgave er å frem­ I løpet av de seneste årene har det blitt reist me og gjennomføre museumsoppgaver innenfor spørsmål om behov for en sentral koordinerings­ sitt geografiske område. Det finnes 14 riksomfat­ funksjon for ulike sider av museumspolitikken. tende spesialmuseer. Det gjelder museer som Det blir pekt på at det mangler sentrale støtte­ innenfor sitt spesialområde bedriver dokumenta­ funksjoner med mandat til å ta initiativ i utvi­ sjons-, forsknings- og utstillingsverksomhet som klingsspørsmål, til å følge opp vedtatt politikk og har nasjonal betydning. til å gi generell veiledning. Det mangler også Hver for seg står kommunene og staten for ca noen med et sentralt definert ansvar for strategis­ 40 prosent av utgiftene til museumsvirksomhet. ke analyser av museumfeltet som helhet. I dag Resten finansieres med museenes egeninntekter blir noen oppgaver utført i departementet, noen i og sponsorstøtte. Statens kulturråd og Riksutställningar og noen i I tillegg til de midlene til museumsdrift som Riksantikvarieämbetet. I SOU 2009:15 Kraftsam­ følger av det detaljerte, finske bevilgningssyste­ ling! Museisamverkan ger resultat, foreslås å avvi­ met, bevilger Undervisningsministeriet etter søk­ kle ordningen med såkalte ansvarsmuseer fordi nad støtte til grunnleggende reparasjoner av mu­ ordningen ikke anses å ha virket i samsvar med seumsbygninger, IKT-prosjekter, inkludert digita­ intensjonene fra tidlig på 1990-tallet. Det foreslås å lisering av museumssamlinger. Mange museums­ etablere en permanent samordningsfunksjon for prosjekter har også fått støtte fra EUs struktur­ museer med samordnings- og støttefunksjoner fond. innenfor museenes kjerneoppgaver samt ekspert­ Museiverket er det sentrale statlige forvalt­ oppgaver med relevans for museumsfeltet som ningsorganet på museumsfeltet, blant annet ved helhet. Denne funksjonen skal samle nåværende at det kulturhistoriske sentralmuseet Finlands na­ oppgaver i Kulturdepartementet, Statens kultur­ tionalmuseum samt 16 mindre museer er en inte­ råd, Riksutställningar og Riksantikvarieämbetet, grert del av Museiverket. I tillegg har Museiver­ og forslaget innebærer at museumssamordnings­ ket forvaltningsoppgaver innenfor kulturminne­ funksjonen etableres i Riksantikvarieämbetet. vern, med ansvar for fredete bygninger, arkeolo­ Forslaget har vært på høring, og regjeringen har giske samlinger, kulturmiljø og verdifulle kultu­ per august 2009 ikke fattet noen beslutning. reiendommer. Museiverket bevilger også støtte til I Finland regnes det at ca. 200 museer har pro­ utviklingsprosjekter i museene. I tillegg gir Mus­ fesjonell virksomhet. Det nasjonale ansvaret lig­ eiverket økonomisk støtte til renovering av kultur­ ger under Undervisningsministeriet, som har an­ historisk verdifulle bygninger. Museer som står svar for hele det kulturpolitiske feltet. Finland har utenfor det lovfestede bevilgningssystemet, kan tre riksomfattende sentralmuseer. Finlands natio­ etter søknad få støtte fra Museiverket. nalmuseum, som er en del av Museiverket, er kul­ Fra Storbritannia skal nevnes noe av det arbei­ turhistorisk sentralmuseum. Naturhistoriska cen­ det som Museums, Libraries and Archives Coun­ tralmuseet ved Helsingfors universitet er sentral­ cil (MLA) har gjort spesielt på museumsfeltet de museum innenfor sitt område, og Statens konst­ seneste årene. MLA er et strategisk fagorgan som museum har sentralmuseumsfunksjon for kunst­ siden 2002 arbeider med og for museer, bibliote­ museene. ker og arkiver. Mange av aktivitetene retter seg I Statens konstmuseum inngår Konstmuseet derfor mot hele abm-feltet. MLA rapporterer til Ateneum, Museet för Nutidskonst Kiasma, Konst­ Department of Culture, Media and Sport museet Sinebrychoff og Centralarkivet för bild­ (DCMS). konst. Basert på et system som ble etablert i 1988 un­ Naturhistoriska centralmuseet fungerer som der navnet The Museum Registration Scheme, en separat forskningsinstitusjon underlagt Hel­ har MLA siden 2004 administrert en akkredite­ singfors universitet. Museet har ansvar for nasjo­ ringsordning (The Accreditation Scheme) for mu- nalsamlingene innenfor sitt virksomhetsområde. seer i Storbritannia. Målet med akkrediteringssys­ Museets samlinger, som inneholder botaniske, temet er at museer skal vurderes opp mot et sett 142 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum med nasjonale kriterier for god museumsdrift. Per museer måtte søke samarbeid med andre i såkalte sommeren 2009 har over 1100 museer blitt akkre­ hubs for å få tildelt midler. Selv om det er stor vari­ ditert, mens ca. 500 er i fase 2 av akkrediterings­ asjon mellom de ulike hubs, består slike hubs i prosessen. Når museer har gjennomført akkredi­ snitt av fire til fem enkeltinstitusjoner som samar­ teringsprosessen, blir resultatet vurdert av en ko­ beider om utviklingsprosjekter. Ett av programe­ mité med erfarne museumsfolk med bred muse­ lementene var å utvikle undervisningsopplegg for umskompetanse. Systemet blir revidert og oppda­ bruk i skolesammenheng. Et annet tiltak er en tert med jevne mellomrom, og i løpet av 2009 omfattende veiledning i å samle publikumsdata på gjennomføres en omfattende konsultasjonspro­ en måte som gjør det mulig å sammenligne en­ sess med tanke på å revidere akkrediteringsopp­ keltinstitusjoner. I tillegg til økonomisk støtte til legget. Etter planen skal revidert akkrediterings­ prosjekter i hub-museene, har Renaissance også system være ferdig høsten 2010. finansiert flere prosjekter med relevans for hele MLA har de seneste årene vært spesielt opp­ museumsfeltet. Gjennom The Designation Chal­ tatt av samlingsforvaltning, og støtter økonomisk lenge Fund (DCF) har det blitt gitt støtte til bedre organisasjonen Collections Trust, som bl.a. gir forvaltning og oversikt over samlinger som er vik­ praktiske råd i å håndtere gjenstandsmateriale tige i et nasjonal og internasjonalt perspektiv. I til­ gjennom nettstedet Collections Link. I tillegg har legg har det blitt etablert en rekke nettverk for en MLA en omfattende rådgivingstjeneste i sikker­ spesielle museumsfaglige temaer. hetsspørsmål relatert til hele abm-feltet. I juli 2009 ble det presentert en omfattende ek­ Den store satsingen på museumsområdet si- stern evaluering av programmet. Selv om det er den 2002 har vært programmet Renaissance. Ut­ enkelte kritiske merknader til organisatoriske og gangspunktet var en rapport fra 2001 som viste at administrative sider ved programmet, er hoved­ situasjonen for mange regionale museer og galle­ konklusjonen at programmet i hovedsak har vært rier var til dels kritisk. Bildet var preget av man­ vellykket. Publikumsbesøk har gjennomgående glende ressurser, redusert faglig kvalitet og dårli­ vokst mer i hub-museene enn i andre museer, og ge publikumstjenester. Programmet Renaissance det er klare indikasjoner på at undervisningsopp­ ble etablert for å rette på denne situasjonen. leggene for skolene har god kvalitet. Også mer Innenfor en økonomisk ramme på GPB 300 mill. kvalitative museumsfaglige aspekter ved de aktu­ har regionale museer siden 2002 blitt økonomisk elle museene viser klar forbedring. Oppfølging og og faglig styrket for å kunne fungere bedre innen­ videreføring av Renaissance-programmet er fore­ for sine geografiske områder. Opplegget var at løpig ikke avklart. 2008–2009 St.meld. nr. 49 143 Framtidas museum

Del III Tiltak

2008–2009 St.meld. nr. 49 145 Framtidas museum

10 Framtidas museum: faglig kvalitet og fornying

10.1 Museenes samfunnsrolle trykk vil likevel utgjøre hovedgrunnlaget for mu­ seumsaktivitet også i framtiden. Den internasjonale museumsorganisasjonen Selve samfunnsrollen eller samfunnsoppdra­ ICOM utformet i 2007 en revidert definisjon av get for museene ligger i å utvikle og formidle hva et museum er, og den kan tjene som et ut­ kunnskap om menneskers forståelse av og sam­ gangspunkt for å presentere museenes samfunns­ handling med sine omgivelser. I dette ligger stor rolle på et overordnet nivå: faglig frihet og samtidig utfordringer for museene i å definere og avgrense hva som er relevant og «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og viktig i et samfunnsperspektiv. Dette er et faglig dets utvikling og være åpent for publikum; som kjernespørsmål i museene som krever kontinuer­ samler inn, bevarer/konserverer, forsker i, for­ lig analyse og refleksjon. midler og stiller ut materiell og immateriell Konkret gjelder det å identifisere, dokumentere (kultur)arv om menneskene og deres omgivel­ og i noen grad samle inn det materialet som best ser i studie-, utdannings- og underholdningsøye­ kan belyse menneskers forståelse av og samhand­ 1 med.» ling med sine omgivelser. De enkelte museumsin­ stitusjonene har et selvstendig faglig ansvar for å Sammenlignet med tidligere definisjoner, har det bestemme hva som skal innlemmes i samlingene, kommet til et vesentlig nytt element i den nye ver­ basert på hvilket tematiske og/eller geografiske sjonen. Mens definisjonen tidligere avgrenset kil­ ansvarsområder som er definert for institusjonene. dematerialet til «materielle vitnesbyrd om men­ Gjennom sin innsamlings- og formidlingsakti­ nesker og deres omgivelser», omtaler den nye de­ vitet etablerer museene kulturarvsmateriale. I et­ finisjonsversjonen kildematerialet som «materiell hvert seleksjonssystem er det alltid noe som se­ og immateriell (kultur)arv om menneskene og de- lekteres bort. I kulturarvssammenheng innebæ­ res omgivelser». Dette innebærer at det blir lagt rer det at noe framheves som viktig, mens andre større vekt på en helhetlig tilnærming til det å ut­ ting regnes som uviktig eller uinteressant. Utfor­ vikle kunnskap om kulturarv ved å se materielle dringene i et slikt seleksjonsregime er å være be­ og immaterielle kulturuttrykk i sammenheng. visst tendenser til henholdsvis hegemonisering Flere museer har i og for seg lenge hatt en inn­ og marginalisering av kulturuttrykk i kulturarvs­ samlings-, forsknings- og formidlingspraksis som sammenheng. Det er derfor en konstant faglig og har tatt hensyn til at materielle og immaterielle kulturpolitisk utfordring å arbeide for at den se­ kulturuttrykk henger sammen. Spesielt gjelder leksjonen som museumsinstitusjonene samlet sett det kombinasjonen tradisjonelt håndverk og byg­ gjør, gir et så dekkende og balansert bilde som ningsvedlikehold, der det blant annet er etablert mulig av det mangfoldet som utgjør norsk sam­ et eget samarbeidsnettverk blant museene i det funnsliv opp gjennom tidene. nasjonale museumsnettverket. Den nye ICOM-de­ Museene skal ha en faglig fri stilling som gir finisjonen innebærer likevel at museene i noen handlingsrom for å stille kritiske spørsmål vedrø­ grad blir utfordret til å utvikle mer helhetlige stra­ rende både fortid og nåtid. Dette forutsetter arm­ tegier for innsamlings- og forskningsarbeid og lengdes avstand til eiere og offentlige myndighe­ med større vekt på å sette materielle vitnesbyrd ter. inn i en bredere kontekst. Materielle kulturut­

10.2 Mål for videre utvikling av 1 «A museum is a non-profit, permanent institution in the ser­ museumssektoren vice of society and its development, open to the public, which acquires, conserves, researches, communicates and exhibits the tangible and intangible heritage of humanity and Målet med denne meldingen, jf. kap. 2.3, er å leg­ its environment for the purposes of education, study and ge til rette for å styrke den faglige dimensjonen i enjoyment.» 146 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum de enhetene som nå inngår i det nasjonale muse­ 10.3 Det nasjonale museumsnettverket umsnettverket. Nå skal utvikling av museene som museumsfaglige kunnskapssentra og solide orga­ Før 2004 var samhandlingsmønsteret, blant annet nisasjoner prioriteres. Museene skal bli i bedre i budsjettsaker, at departementet hadde direkte stand til å utvikle seg som profilerte samfunnsin­ kontakt med de relativt få museene som var defi­ stitusjoner. nert som nasjonale institusjoner. Departementet Departementet vil i det videre arbeidet legge hadde for øvrig samhandlingskontakt i budsjett­ til rette for at museene kan styrke sine faglige pro- spørsmål med fylkeskommunene, som kanaliser­ filer. Her er det viktig at det settes i gang tiltak te både statlige og fylkeskommunale midler til de som sikrer faglig utvikling over hele aktivitetsfel­ institusjonene som kom inn under tilskuddsord­ tet, likevel uten at det legges opp til at alt er like ningen for museer, en ordning som med diverse viktig og at alle tiltak skal skje samtidig. I et kul­ revisjoner hadde eksistert siden 1975, jf. omtale turpolitisk perspektiv er det viktig å skape ramme­ av tilskuddsordningene i kap. 5.5. vilkår som stimulerer museene til faglig solid inn­ Da det nasjonale museumsnettverket ble eta­ sats i utøvelsen av deres samfunnsrolle. blert i 2004 som erstatning for det gamle systemet og som del av konsolideringsprosessen, ble eta­ Følgende hovedmål foreslås for museumssekto­ bleringen omtalt slik i St.prp. nr. 1 (2003–2004): ren: «Abm-meldingen slo fast at det ikke var hen­ Forvaltning: Museenes samlinger skal sikres siktsmessig å videreføre et system der statlig og bevares best mulig for ettertiden og gjøres til­ støtte til museumsdrift var basert på den nåvæ­ gjengelig for publikum og for forskning. Viktige rende oppdeling av museene i ulike tilskudds­ delmål vil være gode sikrings- og bevaringsfor­ kategorier. I stedet ble det foreslått å etablere hold samt prioritering og koordinering av samlin­ et nasjonalt museumsnettverk som skulle om­ gene. fatte alle de museer som for framtiden ville få Forskning: Forskning og kunnskapsutvikling driftstilskudd over Kultur- og kirkedeparte­ ved museene er et nødvendig faglig grunnlag for mentets budsjett. Et slikt nettverk vil innebære innsamling, dokumentasjon og formidling. Et del­ at en rekke ulike museumsfunksjoner over mål vil være økt forskningssamarbeid, både i mu­ hele landet knyttes sammen på en måte som seumsnettverket og mellom museene og fors­ gir optimalt faglig og økonomisk-administrativt utbytte sett i en nasjonal sammenheng.» kningsmiljøer i kunnskapssektoren. Formidling: Museene skal nå publikum med kunnskap og opplevelse og være tilgjengelig for Videre ble nettverket satt inn i en konsoliderings­ alle. Det innebærer målrettet tilrettelegging for sammenheng: ulike grupper og aktuell formidling som fremmer «For at et museum på en meningsfull måte skal kritisk refleksjon og skapende innsikt. kunne delta i det nasjonale nettverket, kreves Fornying: Gjennom faglig utvikling, nytenking en tilstrekkelig sterk institusjonell basis. Abm­ og profesjonalisering, skal museene være oppda­ meldingen la derfor opp til institusjonell og terte og aktuelle i alle deler av sin virksomhet, museumsfaglig konsolidering på regionalt ni­ være solide institusjoner og ha en aktiv samfunns­ vå. Dette innebærer en utvikling i retning av et rolle. Et delmål vil være å utvikle digital forvalt­ mindre antall museumsinstitusjoner i hvert fyl­ ning og formidling. ke og skjer dels gjennom samorganisering av eksisterende enheter, dels gjennom videre vekst ved utvalgte enkeltinstitusjoner. Som ret­ Det understrekes at institusjonene selv må ningsgivende for den framtidige organiserin­ bære hovedansvaret for å styrke den interne fagli­ gen av museumssektoren skisserte meldingen ge aktiviteten. Fra statlig side vil det bli lagt spesi­ tre prinsipper: ell vekt på tiltak som styrker samarbeid mellom – å bevare og styrke lokalt engasjement og institusjonene, mellom det nasjonale museums­ deltakelse i kulturminneforvaltningen nettverket og museer utenfor dette nettverket og – å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå på fellestiltak, blant annet innenfor digitalisering, – å samordne museene i et nasjonalt nett­ som ikke kan løses innenfor enkeltinstitusjoner. verk.» ABM-utvikling vil få et tydelig mandat i gjennom­ føringen av dette arbeidet. Med etableringen av det nasjonale museums­ nettverket fikk institusjonene lik samhandlings­ kontakt med alle de forvaltningsnivåene som yter 2008–2009 St.meld. nr. 49 147 Framtidas museum

Boks 10.1 Nytt museumslandskap – nye muligheter Styreleder Helge O. Larsen ved Helgeland For at disse mulighetene skal kunne realise­ Museum understreket på et seminar i regi av res til fulle mener Larsen at følgende forutset­ departementet 22. juni 2009 at et nytt museums­ ninger må oppfylles: landskap gir nye muligheter, men at et knippe – Museene må ha kompetente medarbeidere forutsetninger må ligge til grunn for at mulighe­ og gi gode muligheter for faglig utvikling. tene skal kunne tas vare på. Larsen peker på – Museene må drives profesjonelt og det må muligheter for profesjonalisering, kapasitet og legges vekt på styring, hensiktsmessig orga­ kompetanse. Reformen gir også bedre mulighe­ nisering og kompetent ledelse. ter for at gjenstander kan forbli i området og at – Museene må ha lokal og regional legitimitet samlinger kan bygges og utnyttes i deres lokale og være godt grunnfestet hos eiere og lokal­ og regionale kontekst. Reformen har også skapt befolkning. ny politisk interesse for museene i regionene og – Museene må ha en forutsigbar finansiering ført til nye stemmer i det nasjonale ordskiftet. basert på forpliktende samarbeid mellom Gjennom konsolideringen løftes regionene frem stat, fylkeskommune og kommuner. som kunnskapsprodusenter og kompetente – Museene må ha hensiktsmessige anlegg for stemmer i den offentlige debatten. Reformen samlingsforvaltning og formidling. har også ført til nye muligheter for forskning, – Museene må i større grad delta i faglige utvikling og forvaltning regionalt samt gitt nye museumsnettverk. næringsmuligheter. Sterkere museer har større muligheter for å kunne bli ankerfester i opple­ velsesbasert og kunnskapsorientert reiseliv i regionene.

økonomisk støtte til institusjonenes drift. Fra stat­ vikling) må samhandle nært med fylkeskom­ lig side er det viktig å fremheve at selv om de uli­ munene i forhold til alle museene der finan­ ke institusjonene både har og skal ha en tung lo­ sieringsansvaret er delt.» kal og regional forankring, har de også nasjonal betydning og bør derfor inngå i et nasjonalt fagfel­ Den statlige oppfølgingen av samarbeidet med det lesskap. At departementet samhandler direkte regionale og kommunale nivået har vært effektu­ med de aktuelle institusjonene, er med på å un­ ert gjennom årlige møter som ABM-utvikling har derstreke det nasjonale samhandlingsperspekti­ med fylkeskommunene. vet som det er ønskelig at institusjonene utvikler. Det er gjennomført en betydelig struktur­ Det er imidlertid institusjonene selv som må ta an­ reform gjennom konsolidering av mindre museer svaret for hvordan lokale, regionale og nasjonal til større museumsenheter. Selv om det videre ar­ oppgaver kan gjennomføres i en konstruktiv mu­ beidet vil ha hovedvekt på faglig utvikling og kva­ seumsfaglig helhet. litet, ser departementet positivt på en ytterligere Det regionale og lokale ansvaret for museene i konsolidering i de regionene hvor det er hensikts­ nettverket ble omtalt slik i St.prp. nr. 1 (2003– messig. 2004): Mange museer deltar i internasjonale nettverk «Selv om forvaltningen av de statlige tilskudd­ og medvirker i prosjekter sammen med museer i sandelene blir endret, vil fylkeskommunene og andre land. Dette er blant annet muliggjort gjen­ aktuelle kommuner fortsatt ha delansvar for fi­ nom EU/EØS-midler. Et stort antall fagpersoner nansieringen av museene. Det legges opp til ved norske museer deltar i ulike fagkomiteer i nær kontakt mellom staten, fylkeskommunene ICOM. Denne internasjonale samhandlingen tilfø­ og de aktuelle kommunene også i den framtidi­ rer norske museer viktige impulser. Det er av stor ge forvaltning av museene. Dette er i samsvar betydning at denne samhandlingen videreutvikles med forutsetningene i abm-meldingen, der det i årene framover. het at Norsk museumsutvikling (nå ABM-ut­ 148 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

10.4 Oppsummering av tiltak – Departementet vil legge til rette for ytterligere utvikling av de faglige nettverkene. – Departementet vil fortsette ordningen med di­ – For å styrke samordningen vil Kultur- og kirke­ rekte samhandling med institusjonene i nett­ departementet ta initiativ til kontaktmøter mel­ verket. Institusjonene har en selvstendig rolle lom departementer som har ansvar for muse­ som er nødvendig for å kunne utvikle en stadig umsinstitusjoner. ABM-utvikling skal viderefø­ bedre faglig standard. Departementet mener re praksisen med årlige kontaktmøter med fyl­ videre at de regionale og lokale interessene i keskommunene, relevante kommuner og mu- relasjon til de aktuelle institusjonene ivaretas seer. godt i det etablerte samarbeidsmønsteret mel­ – Departementet vil stimulere til ytterligere kon­ lom stat, fylkeskommune og kommune. solidering og styrke konsoliderte enheter. – Departementet vil se til at det utvikles ytterli­ – Museenes internasjonale samhandling skal vi­ gere kontakt og samarbeid mellom museer i dereutvikles. det nasjonale museumsnettverket og museer med annen forvaltningstilknytning. 2008–2009 St.meld. nr. 49 149 Framtidas museum

11 Forvaltning

Mål: Museenes samlinger skal sikres og bevares best der. Museenes arkiver bør derfor registreres i mulig for ettertiden og gjøres tilgjengelig for publi­ Asta og gjøres tilgjengelige i Arkivportalen. Bibli­ kum og for forskning. Viktige delmål vil være gode otek- og boksamlinger bør registreres i bibliotek­ sikrings- og bevaringsforhold samt prioritering og program og gjøres tilgjengelige gjennom Biblio­ koordinering av samlingene. teksøk. Her bør institusjonene regionalt inngå fag­ Museene i det nasjonale nettverket forvalter lig og teknisk samarbeid på tvers av sektorene. mange gjenstander, foto og annet kildemateriale i For foto, video, film og lyd er det viktig å samord­ form av privatarkiver, intervjumateriale i form av ne standarder for hele abm-feltet. film, video og lydfestinger. De største utfordringe­ Det er en utfordring at museumskatalogene ne i forvaltningen av disse kildene ligger på to fel­ varierer sterkt i kvalitet og innhold. Det er en po­ ter: digital samlingsforvaltning og fysiske sik­ sitiv utviklingstendens mot å bedre denne situa­ rings- og bevaringsforhold. sjonen i en rekke institusjoner, og ABM-utvikling vil få i oppgave å samordne museumsnettverkets innsats for å bedre registrerings- og katalogise­ 11.1 Digital samlingsforvaltning ringssituasjonen ved institusjonene. Selskapet KulturIT, opprettet av Norsk Folkemuseum og Den ene utfordringen gjelder fullverdig registre­ Maihaugen, har en sentral funksjon i museenes ring og katalogisering av samlingene i hensikts­ IKT-arbeid. messige IKT-systemer. I kapittel 4.1.6 gjøres det I en felles søketjeneste er det spesielt synlig rede for at av de ca. 2,8 mill. kulturhistoriske gjen­ hvor stor betydning gode metadata har. Det bør standene som forvaltes av museene i det nasjona­ arbeides videre med å forbedre metadata. Man le nettverket, er 39 prosent registrert i elektronis­ bør også vurdere behovet for ulike autoritetsre­ ke kataloger. Bare 15 prosent er registrert med fo­ gister for eksempel for institusjoner, personer (fo­ to. Dette innebærer at den enkelte institusjon har tografer, kunstnere), administrative enheter, geo­ utilfredsstillende oversikt over samlingene. Dette grafiske navn, emneordslister med mer. Dette er vanskeliggjør fornuftig og målrettet innsamling sentrale deler i et abm-søk og viktige grunnlag for og innebærer at kunnskapspotensialet i samlinge­ å utvikle gode brukertjenester. ABM-utvikling ne ikke blir skikkelig utnyttet, hverken i fors­ skal også arbeide for å vise beste praksis for mu­ knings- eller formidlingssammenheng. Mangel på seene på sentrale områder. Mye arbeid på dette oversikt over samlingene er også en hemsko for å feltet er gjort og publisert i ABM-utviklings skrift­ bringe relevant og interessant museumsmateria­ serie. Her er det også mye å hente av erfaringer le inn i den digitale kunnskapsallmenningen. fra arbeid internasjonalt. Digitalisering i museene har til nå i stor grad Digitaliseringsmeldingen understreker at det vært ensbetydende med å legge data fra katalog­ skal legges til rette for en målrettet satsing på di­ kort og aksesjonsprotokoller eller lignende inn i gitalisering av gjenstander og annet materiale i en database, eksempelvis Primus. Motivet for det­ museene. Det er også viktig at det arbeides med te har først og fremst vært å lette arbeidet i institu­ digitalisering av privatarkiver. Meldingen under­ sjonene. Katalogene er opprinnelig kun beregnet streker at strategier og faglige prioriteringer for for museenes vitenskapelige personale og deres digitalisering skal utarbeides av de respektive in­ kollegaer, og det er en stor utfordring å presente­ stitusjonene og aktørene, og det må legges til ret­ re kataloger i en form som kan fungere for ulike te for en økt digitalisering i neste tiårsperiode. typer brukere. For å produsere mest mulig digitalt innhold er Arkivmateriale, film, lyd og bøker i museene det viktig at arbeidet med digitalisering priorite­ er ofte uordnet, ikke registrert eller digitalisert. res i institusjonene. Per i dag har kun noen få mu- Det finnes også eksempler på at det som er gjort, seer vedtatt planer for digitalisering og digitale tje­ avviker fra nasjonale og internasjonale standar­ nester. Det vil også være viktig å stimulere til 150 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum mest mulig fri tilgang til og videre bruk av det ma­ blant annet om abm-søk i digitaliseringsmeldin­ terialet som ikke er rettighetsbelagt eller beskyt­ gen. tet ut fra personvern eller andre etiske begrunnel­ Det vil være viktig å styrke arbeidet med beva­ ser. ring, ordning og katalogisering av privatarkivene, Digitaliseringsmeldingen slår fast at museene samt å stimulere til formidlingstiltak som gir pu­ har kommet for kort i arbeidet med å digitalisere blikum tilgang til kilder til kulturell arv. I digitali­ samlingene til at det er mulig å beregne hvor lang seringsmeldingen understrekes behovet for digi­ tid arbeidet vil ta, og at ABM-utvikling har en vik­ talisering av privatarkiver, og ABM-utvikling gis et tig oppgave med å samordne museenes innsats på ansvar for å koordinere og tilrettelegge arbeidet dette området. med privatarkiver utenfor Arkivverket, det vil si i I digitaliseringsmeldingen er det beregnet at alle fylkesarkiv, byarkiv, interkommunale arkiv, bi­ det vil ta rundt 20 år å realisere målene for digitali­ bliotek og museer som samlet forvalter mer enn sering i Nasjonalbiblioteket og i Arkivverket. 3/4 av landets samlinger av privatarkiver. Kostnaden vil samlet ligge på nær 2 milliarder Beregninger for digitaliseringskostnader ved kroner eller ca. 100 millioner kroner i året. museene vil uten tvil måtte oppdateres etter hvert Det er også mulig å beregne hva en omfatten­ som utviklingen innen teknologi og metoder skri­ de satsing på digitalisering i museene vil kreve av der frem. Men selv med god prioritering er det ty­ ressurser. Erfaringstall fra gjennomførte digitali­ delig at museenes behov for digitalisering er seringsprosesser i enkelte museer gir grunnlag minst like omfattende som i Nasjonalbiblioteket for å regne med en gjennomsnittlig personalkost­ og i Arkivverket. Summen må selvsagt fordeles nad per digitalisert objekt på om lag 200 kroner. over mange år, men omfanget er betydelig. I til­ Med disse forutsetningene vil det koste rundt 740 legg vil det påløpe kostnader til utstyr, kjøp av tje­ millioner kroner å digitalisere de 3,7 millioner nester, kompetanse med mer. Det vil altså kreve gjenstandene som finnes i de kulturhistoriske mu­ store ressurser både samlet og i den enkelte insti­ seene. Dersom man legger til grunn en personal­ tusjonen for at museene skal bli deltakere i den di­ kostnad per foto på 30 kroner, vil det koste 540 gitale kunnskapsallmenningen. Det er også res­ millioner kroner å digitalisere 18 millioner foto i surskrevende å digitalisere gjenstander sammen­ norske museer. lignet med for eksempel trykt materiale. Museene Museene oppbevarer også rundt 30.000 hylle­ har i mindre grad anledning til å automatisere di­ meter arkivmateriale. Dette utgjør om lag 270 mil­ gitaliseringen, slik Nasjonalbiblioteket kan med lioner dokumentsider beregnet på 9000 sider pr. trykt materiale og Arkivverket har kunnet med di­ hyllemeter. Dersom 20 prosent av dette digitalise­ gitalisering fra mikrofilm. res, vil det utgjøre 9000 hyllemeter eller om lag 54 For å gjennomføre en digitaliseringssatsing i millioner sider. Med 1000 sider per dag, som er et museene over hele landet vil det også være behov noe optimistisk anslag, vil behovet være 250 års­ for kompetanse og kapasitet. Museene må på en­ verk eller rundt 150 millioner kroner. Personal­ kelte områder søke samarbeid med andre abm-in­ kostnader per digitalisert side vil bli om lag 2,5 stitusjoner, men en del oppgaver må også løses i kroner. Det er også mulig å regne seg fram til en den enkelte institusjonen. Når man planlegger å kostnad for å digitalisere 17 000 filmer, registrere digitalisere film, mikrofilm eller bøker vil det og katalogisere 938 000 bøker og periodika og være naturlig å undersøke om Nasjonalbiblioteket ukjente mengder viktige lydopptak. Det er viktig eller Riksarkivet kan utføre enkelte tjenester. I at institusjonene utarbeider realistiske tall og den grad kapasiteten finnes, vil disse kunne bidra prognoser som del av sine planer for økt digitali­ med praktisk hjelp og råd. Det må likevel legges sering og formidling. til grunn at flere utfordringer bør vurderes regio­ Bedre tilgjengelighet til de store kulturelle og nalt og inngå i regionale planer der en søker gode forskningsmessige verdiene som privatarkivene fellesløsninger. Her bør man tenke stordrift og representerer, krever tiltak for utvikling av kom­ produksjonsløyper der det er mulig. petente bevaringsinstitusjoner, bedre ordning og katalogisering, faglig standardisering, og samlet tilrettelegging av privatarkiver i museene som 11.2 Sikrings- og bevaringsforhold ledd i landsdekkende infrastruktur og fellesløs­ ninger. I dette ligger også at privatarkiver tilrette­ Den andre hovedutfordringen ligger i uhensikts­ legges i en abm-sammenheng, sammen med an­ messige sikrings- og bevaringsforhold for store dre kildetyper og annet kulturarvsmateriale, jf. deler av samlingene. En omfattende oversikt utar­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 151 Framtidas museum beidet av ABM-utvikling i perioden 1999–2008, vi­ te for samarbeid med museer utenfor Kultur- og ser at ca. 50 prosent av museenes gjenstandsmate­ kirkedepartementets museumsnettverk, skal det­ riale er oppbevart i utilfredsstillende lokaler, og te tas hensyn til i prosjektene. disse lokalene utgjør 70 prosent av tilgjengelige ABM-utvikling skal i samarbeid med museene lokaler. Videre har ca. 45 prosent av gjenstands­ i det nasjonale museumsnettverket påbegynne ar­ materialet behov for forebyggende eller direkte beidet med en plan for sikring og bevaring av mu­ konserveringstiltak for å bringes opp til et mini­ seumssamlinger. Viktige stikkord for dette nasjo­ mumsnivå som magasinert gjenstand med til­ nale tiltaket vil være bevaring, herunder magasi­ strekkelig informasjonsverdi. Jf. kapittel 4.1.3. nering og konservering, registrering og sikring. I Kultur- og kirkedepartementets årlige til­ Spørsmål vedrørende avhending av gjenstander skuddsbrev til museene understrekes museenes må også adresseres. ansvar for tilfredsstillende kontroll over samlinge­ ne, der departementet spesielt peker på institusjo­ nenes selvstendige ansvar for sikring, med en 11.3 Oppsummering av tiltak plan bestående av risikovurderinger, etablering av forebyggende og begrensende tiltak, samt planer – ABM-utvikling skal i nær dialog med museene for evakuering. Det oppfordres også til etablering arbeide videre med å etablere standarder for av fellesmagasiner, med god kontroll på sikring metadata i museene. og klima. Det er i de siste årene derfor blitt bygd – Museene skal lage planer for prioritering, digi­ fellesmagasiner med god brannsikring for flere talisering og digital formidling. Planene skal museer. Kultur- og kirkedepartementet har de sis­ også inneholde tiltak for å ferdigstille og forbe­ te årene gitt tilskudd fra spillemidlene til bygging dre digitale kataloger over samlingene. av fellesmagasin for Hordaland, regionmagasin – Museene skal avgi årlige rapporter om status for Sunnmøre og fellesmagasin for museene i Øst­ og framdriften for digitaliseringsarbeidet til fold. Gjennom regjeringens tiltakspakke for økt ABM-utvikling. sysselsetting er det bevilget planleggingsmidler – Det skal utarbeides gode strategier for sikring til nytt bygg med godt brannsikret magasin for og langtidslagring av digitale samlinger fra mu­ Norsk Bergverksmuseums samlinger. Det er vi­ seene. Det skal utarbeides gode retningslinjer dere planer om bygging av fellesmagasin i en rek­ og god praksis på dette feltet for alle nivåer. ke områder av landet. I Rogaland har fylkeskom­ – Styrking av institusjonenes bruk av IKT-løsnin­ munen overtatt et stort fjellanlegg fra Forsvaret ger innenfor all samlingsforvaltning skal inngå som er stilt til disposisjon for museene for magasi­ i det kompetanseutviklingsprogrammet som nering av samlingene. ABM-utvikling skal utarbeide for museene i Når det gjelder sikringstiltak, har den mangeå­ det nasjonale museumsnettverket. rige ordningen med øremerkede sikringsmidler, – Ordningen med sikringsmidler til oppgrade­ vist seg å ha positiv effekt og den vil bli videreført. ringstiltak i eksisterende museumsbygninger Dette er imidlertid midler som blir brukt til å opp­ vil bli videreført. gradere eksisterende lokaler. I tillegg vil det være – I investeringsprosjekter for museumslokaler, behov for målrettet innsats for å bedre bygnings­ skal magasin- og konserveringsfasiliteter være vilkårene for museene i det nasjonale nettverket, viktige bestanddeler. Der det ligger til rette for jf. kapittel 15. Magasin- og verkstedlokaler vil regionale fellesløsninger og samarbeid med være viktige bestanddeler i mange investerings­ museer utenfor Kultur- og kirkedepartemen­ prosjekt. Initiativene til å etablere felles anlegg for tets museumsnettverk, skal dette tas hensyn til magasin- og konserveringsfunksjoner vurderer i prosjektene departementet som riktige og positive. Departe­ – ABM-utvikling skal i samarbeid med museene mentet vil derfor legge stor vekt på prosjekter der i det nasjonale museumsnettverket påbegynne det etableres magasin- og verkstedsfasiliteter som arbeidet med en plan for sikring og bevaring av har regional dekning. Prosjektforslag vil bli vur­ museumssamlinger. dert i et nasjonalt perspektiv. Der det ligger til ret­ 152 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

12 Forskning og kunnskapsutvikling

Mål: Forskning og kunnskapsutvikling ved museene kningsbaserte problemstillinger. Departementet er et nødvendig faglig grunnlag for innsamling, do­ ser gjerne at de faglige museumsnettverkene i kumentasjon og formidling. Et delmål vil være økt enda større grad enn i dag benyttes til å utvikle forskningssamarbeid, både i museumsnettverket og innsamlingsstrategier, forskingsprosjekter og mellom museene og forskningsmiljøer i kunnskaps­ samarbeid om innsamling og forskning. I tilknyt­ sektoren. ning til dette vil det være viktig at museene vide­ Kulturarv omfatter utvalgte kulturelementer reutvikler kontakten med relevante fagmiljøer fra fjern eller nær fortid, elementer som et sam­ innenfor universitets- og høgskolesektoren slik at funn bevisst vil bevare og ha med seg inn i fremti­ både samlingsutvikling og museumsfaglige FoU­ den. Et vanlig mønster er at det er etablert spesi­ prosjekter i størst mulig grad kan mobilisere et elle institusjoner som skal arbeide med kultur­ bredt fagmiljø. Internasjonalt samarbeid kan være arvsmateriale, og at det finnes ulike former for nyttig og aktuelt i en del sammenhenger. lovverk og reguleringer for hvordan disse kultur­ I digitaliseringsmeldingen orienterer Kultur­ arvsinstitusjonene skal arbeide. Typiske eksem­ og kirkedepartementet om at det skal vurderes et pler er nasjonale arkiver, nasjonalbibliotek og uli­ FoU-program for hele abm-feltet. Dette skal gjø­ ke former for museer, gjerne med nasjonalt an­ res i samarbeid med Kunnskapsdepartementet. svar på sine respektive områder. Et slikt program skal være åpent både for utenfra­ Blant de ulike institusjonstypene som sammen og innenfraperspektiver. Det skal kunne omfatte utgjør kulturarvsfamilien, inntar museene en litt både forskning om abm-institusjonenes funksjon i spesiell stilling i den forstand at de har en friere et samfunnsperspektiv og FoU for å utvikle insti­ stilling til på selvstendig faglig grunnlag å bestem­ tusjonenes arbeid med samlingsutvikling, -forvalt­ me hva som skal samles inn. Dette gjelder spesielt ning og formidling. For museenes del vil det sær­ museer som arbeider med kunst og nyere kultur­ lig være aktuelt med forskningsprosjekter om ma­ historisk materiale, slik som tilfellet er for det sto­ teriell kultur i vid forstand, og forholdet mellom re flertallet av institusjonene i det nasjonale muse­ kunnskapsbehov og samlingsutvikling i museene umsnettverket. Mens for eksempel Nasjonalbibli­ vil kunne være et sentralt tema. Det vil også kun­ oteket og Arkivverket har en innsamlingsaktivitet ne legges til rette for at prosjektene stimulerer til som helt eller delvis er definert i et lovverk, har økt samarbeid mellom institusjonene og mellom museer som arbeider med kunst og nyere kultur­ museene og forskningsmiljøer ved universiteter historisk materiale, stor faglig frihet med hensyn og høgskoler. Departementene vil komme tilbake til hva som skal selekteres og tas inn i samlinge­ med konkretisering av et slikt program senere. ne. Denne faglige friheten forplikter imidlertid og setter ekstra krav til forskingsbasert innsamlings­ aktivitet. De grunnleggende spørsmålene til disse 12.2 Mangfoldsperspektivet museenes kildemateriale vil alltid være: hvilken ny kunnskap kan erverves og hvilke samfunns­ Selv om museene på mange måter er blant de kul­ perspektiver og sammenhenger kan belyses gjen­ turinstitusjonene som har lang erfaring i å arbeide nom å ta dette materialet inn i samlingene? med mangfold enten det er næringsmessig, geo­ grafisk eller sosialt, er det fremdeles en veg å gå før institusjonene i det nasjonale nettverket har 12.1 Kunnskapsbaserte museer fått et godt faglig grep på kulturelt mangfold i et etnisk perspektiv. Spesielt gjelder det dokumenta­ Det er avgjørende at museene stadig utvikler solid sjon og innsamling som er relatert til innvandrin­ faglig grunnlag for sin samlingsaktivitet, og at in­ gen det seneste halvsekelet. Gode initiativer er stitusjonene har en innsamlingspolitikk som er tatt i enkeltinstitusjoner, blant annet i tilknytning forankret i samfunnets kunnskapsbehov og fors­ til Mangfoldsåret 2008. Det er likevel behov for å 2008–2009 St.meld. nr. 49 153 Framtidas museum utvikle mangfoldsperspektivet i museumssam­ disjonsbærere, en fleksibel tilpasning av utdan­ menheng, og departementet vil legge opp til at ningssystemet, bedre støtteordninger for lærlin­ mangfoldsdimensjonen vil være et prioritert felt i ger og bedrifter og et verdiskapingsprogram. I den faglige styrkingen av museene. Det faglige Kultur- og kirkedepartementets budsjett for 2009 nettverket for minoriteter og kulturelt mangfold ble det avsatt 1 mill. kroner til oppfølging av utred­ og nettverket for samisk kultur vil kunne spille en ningen. Disse midlene ble gitt til Norsk hand­ viktig rolle i dette. verksutvikling som skal videreutvikle et etablert Kultur- og kirkedepartementet ser positivt på nettverk på feltet, gjennomføre tverrfaglige semi­ om minoritetsmuseene etter en periode med eta­ narer og prosjekter med tanke på metodeutvikling blering av egen museumsfaglig identitet, vil vur­ samt drive opplærings- og dokumentasjonspro­ dere regional konsolidering. Hensikten vil være å sjekter på kritiske områder. Arbeidet skal skje i styrke museene ytterligere, samtidig som det vil tett samarbeid med ABM-utvikling som etter opp­ være positivt å integrere minoritetskompetanse i drag fra departementet arbeider med den formel­ de større museumsenhetene. Minoritetenes inn­ le oppfølgingen av konvensjonen om immateriell flytelse over framstilling av egen kultur må ivare­ kulturarv. tas i tilstrekkelig grad i de konsoliderte enhetene På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjor­ som arbeider med minoritetskulturer. de Econ Pöyry en kartlegging av situasjonen for 31 små og verneverdige håndverksfag i 2008 (Rapport 2009–003 Små håndverksfag – status­ 12.3 Handlingsbåren kunnskap - gjennomgang). Kartleggingen viser at utøverne immateriell kulturarv er få, små og at de møter betydelig konkurranse fra industri, import og hobbyhåndverkere, samt Mange av museene i det nasjonale nettverket for­ at det er vanskelig å få jobb i fagene. Det finnes valter samlinger og ikke minst bygninger som dessuten en rekke andre gamle og tradisjonsbæ­ krever spesialkompetanse i tradisjonelle hånd­ rende fag, håndverk og teknikker som ikke om­ verksteknikker. Det gjelder kunnskap og praktis­ fattes av dagens ordning. Alle disse fagene og ke ferdigheter som ikke kan erverves i det vanli­ håndverkerne kan være kandidater til offentlig ge utdanningssystemet, men som i stor utstrek­ støtte gjennom utdanningssystemet, kultursekto­ ning må utvikles ved siden av og i tillegg til dette ren eller næringspolitikken. Rapporten peker på utdanningssystemet. I fagmiljøene brukes ofte be­ at kun 583 personer fordelt på 30 fag over 11 år grepet ’handlingsbåren kunnskap’ for å understre­ har avlagt svennebrev i disse fagene, og mener ke at dette gjelder et kunnskapsfelt der de praktis­ det kan være et signal om at så lenge markedene ke ferdighetene utgjør hovedgrunnlaget og de må for disse håndverksproduktene og -tjenestene ofte erverves gjennom samhandling mellom mes­ blir mindre og mindre, så forsvinner også beho­ ter og elev over lang tid. Tradisjonelt håndverk er vet for utdanning. Eksisterende utøvere mister et av områdene innen immateriell kulturarv, slik næringsgrunnlag og nye klarer ikke å etablere det er definert i UNESCOs konvensjon om imma­ virksomhet. Markedet alene vil altså ikke ivareta teriell kulturarv, en konvensjon som Norge ratifi­ de gamle tradisjonene i det omfanget som sam­ serte i 2007. Både fagorgan som Norsk hand­ funnet og vernemyndighetene ønsker. Rappor­ verksutvikling og interesseorganisasjoner som ten peker videre på at ratifiseringen av UNES­ Norges Husflidslag spiller en viktig rolle i videre­ CO-konvensjonen om immateriell kulturarv viser føring av tradisjonelle håndverksteknikker. at samfunnet og myndighetene ønsker å ta vare Både Kultur- og kirkedepartementet og Kunn­ på disse og andre gamle og tradisjonelle hånd­ skapsdepartementet har nylig gjennomført utred­ verk. Det er hovedsakelig fordi det ikke bare er ninger som peker på utfordringer for og videre ut­ produktenes funksjon som har verdi, men selve vikling av tradisjonelt håndverk. Kultur- og kirke­ håndverksteknikken og at det er knyttet en tradi­ departementets utredning Kulturhåndverk – av­ sjon til denne. Skal Norge oppfylle kravene i trykk fra fortiden, uttrykk for øyeblikket, grunnlag UNESCO-konvensjonen må det satses på utdan­ for framtiden (Åse Vigdis Festervoll 2008), beskri­ ning på tross av sviktende markeder, men da kan ver utfordringer for tradisjonelt håndverk når det man ikke se utdanningssektoren isolert. Beho­ gjelder struktur, utdanning og næring. Den pekte vet må defineres ut i fra et mål om å bevare og ut­ på behov for bedre koordinering i form av en ko­ vikle gamle håndverkstradisjoner og teknikker. ordinator på nasjonalt nivå og et nettverk av regio­ Rapporten konkluderer med at utdanningssekto­ nale kompetansesentra, stipendordninger for tra­ ren ikke alene kan ta ansvaret for vern av denne 154 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum delen av den immaterielle kulturarven. Spesielt kulturarven. I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve kultur- og næringsmyndigheter må ta sin del av med kulturminner uttales det blant annet: ansvaret. «Politikken skal bidra til at kulturminner og Kultur- og kirkedepartementet ser det som øn­ kulturmiljøer kan gi også kommende genera­ skelig med et samarbeid mellom departementene sjoner kunnskap og opplevelser. Regjeringen som har delansvar på dette feltet. vil at kulturminnene skal bevares som verdiful­ Det er et klart behov for ytterligere å styrke le ressurser og være med på å skape verdier i kompetansen når det gjelder tradisjonelle hånd­ levende lokalsamfunn». verksteknikker i museene. Dette gjelder primært for å heve det faglige nivået på vedlikeholds- og Museene med sin nasjonale og lokale forankring restaureringsarbeidet i museene, men også for å er en meget nyttig plattform for å gi relevant infor­ skape en mer solid plattform for å utvikle småska­ masjon relatert til kunst- og kulturminnekrimina­ la næringsbasert virksomhet. Departementet vil litet. Særlig informasjon knyttet til kulturminnelo­ gjennom Norsk handverksutvikling og faglig mu­ ven, som beskytter kulturminner og -miljøer, kan seumsnettverk for håndverk legge opp til å styrke spres til besøkende. Ved proaktivt å dele ut infor­ arbeidet med å utvikle kompetansen innenfor masjon om hva som omfattes av vernet, jf. kultur­ handlingsbåren kunnskap. minneloven, økes kunnskapen i samfunnet. Økt kunnskap antas å føre til at flere kommer til å en­ gasjere seg aktivt i å ivareta vår kulturarv. Justis­ 12.4 Kunst- og departementet har initiert et tverrfaglig kompe­ kulturminnekriminalitet - tanseteam innen kulturminnekriminalitet. Kompe­ kriminalitetsforebygging tanseteamet i samarbeid med museumsnettverket vil kunne bidra til å utarbeide kriminalitetsfore­ Regjeringens mål er å styrke samfunnets forebyg­ byggende strategier for å øke bevisstheten i be­ gende innsats i vid forstand. I regjeringens strate­ folkningen. gi for kriminalitetsforebygging, fremlagt 8. juli Målet bør være at kulturminnekriminalitet an­ 2009, uttales blant annet: ses som helt uakseptabel. Overtredelser skal såle­ des ikke bare gi strafferettslige reaksjoner, men «Mye av samfunnets innsats er rettet mot å bøte på skader som har inntruffet, eller håndte­ også føre til samfunnsdebatt. Museumsnettver­ re konsekvenser av en utvikling som allerede ket og kompetanseteamet vil være viktige bi­ har tatt en uheldig retning. Tiltakene fra sam­ dragsytere i denne debatten. funnets side kommer ofte i etterkant, til tross for at tidlig innsats kunne redusert behovet for senere tiltak. Det medfører unødige belastnin­ 12.5 Oppsummering av tiltak ger, både menneskelig og samfunnsøkono­ misk». – Innenfor rammen av et FOU-program for hele abm-feltet vil det for museenes del være særlig Denne sektorovergripende strategien er utarbei­ viktig å legge til rette for prosjekter som kan det i samarbeid mellom ti departementer. fremme kunnskapsbasert samlingsutikling. I Justisdepartementets kriminalitetsforebyg­ – Det må legges til rette for samarbeid mellom gende handlingsplan Gode krefter beskrives inn­ museene og forskningsmiljøer ved universitet ledningsvis viktige elementer for å lykkes med og høgskoler. samfunnets kriminalitetsforebyggende innsats. – Arbeidet med å utvikle kompetansen innenfor Med tanke på å styrke den kriminalitetsforebyg­ handlingsbåren kunnskap skal styrkes både gende innsatsen, er det viktig at ulike sektorer in­ gjennom Norsk handverksutvikling og faglig volveres for å finne mest mulig formålstjenelige museumsnettverk for håndverk. løsninger. Ved å samarbeide på tvers av etatene, – I ABM-utviklings kompetanseprogram, skal og inkludere både frivillig sektor og næringslivet, prosjekter og utvikling innenfor handlingsbå­ vil en på sikt oppnå gode resultater når det gjelder ren kunnskap og mangfoldsperspektivet ha en kriminalitetsforebygging. Året 2009 er kulturmin­ prioritert stilling. neår, og det vil således settes ytterligere fokus på 2008–2009 St.meld. nr. 49 155 Framtidas museum

13 Formidling

Mål: Museene skal nå publikum med kunnskap og skal nå ut til et bredere og mer sammensatt publi­ opplevelse og være tilgjengelig for alle. Det innebæ­ kum. rer målrettet tilrettelegging for ulike grupper og ak­ Den seneste kulturbruksundersøkelsen som tuell formidling som fremmer kritisk refleksjon og Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2008, viser at skapende innsikt. andelen av befolkningen som har besøkt museum Aktiv formidling er viktig både i et demokrati­ de siste 12 månedene, var 43 prosent. Denne an­ perspektiv og i et allment kulturperspektiv. Det delen har vært relativt konstant. I perioden 1991– innebærer at formidlingen må kunne være kritisk 2008 har tallene variert mellom 41 prosent (1991) og nyskapende både når det gjelder tematikk og til 45 prosent (1994 og 2000). Mønsteret er også virkemidler. Dette krever også målrettet tilrette­ konstant når det gjelder utdanningsnivå, kjønn, al­ legging og ulike strategier for å nå forskjellige der og bosted. målgrupper. I bred forstand er alle mennesker po­ «Menn og kvinner går på museer i omtrent like tensielle museumsbrukere, men ulike grupper stor grad. Den høyeste andelen som går på mu­ har ulike behov. seum i løpet av et år finner vi i aldersgruppen God formidling skal kunne endre våre hold­ 9–15 år, mens den er lavest blant de godt voks­ ninger, fordommer og perspektiver. God formid­ ne og de eldre. I gruppen 20–24 år er andelen ling skaper innsikt og forståelse og gir kunnskap lavest, med 35 prosent. og opplevelse. God formidling retter seg direkte Igjen finner vi at det er de med høy utdan­ mot definerte målgrupper. Ofte vil tradisjonell for­ ning som i størst grad bruker slike kulturtil­ midling og digital formidling kunne integreres og bud. Mens 29 prosent av de med utdanning på gjensidig styrke hverandre. ungdomsskolenivå har vært på museum siste år, er andelen 62 prosent blant de med høyest utdanning. Det har bare skjedd små endringer Formidlingsaktivitet og besøksmønster her de seinere åra. Høy inntekt har også positiv betydning for museumsbesøket, men ikke i Som det framgår av kapittel 4, har det vært en øk­ samme grad som utdanning. Administrative le­ ning i institusjonenes formidlingsaktivitet de se­ dere, personer med akademikeryrker og elev­ neste årene, spesielt når det gjelder utstillinger. er/studenter er de ivrigste brukerne av muse­ Dette har gitt seg utslag i økende besøkstall, som er, mens personer med manuelle yrker og pen­ i 2008 lå på 5, 8 mill. besøkende i nettverkets insti­ sjonister er de som i minst grad går på muse­ tusjoner. Siden 2001 utgjør det en økning på ca. 30 um. prosent. Andelen som har vært på museum siste 12 I knapt noen kulturinstitusjoner spiller utstil­ måneder er høyere i de tettest befolkede områ­ ling som formidlingsmedium så stor rolle som i dene av landet enn i spredtbygde områder. Vi museene. Det henger selvsagt sammen med at finner også at det er i Oslo/Akershus flest be­ grunnlagsmaterialet er fysisk og tredimensjonalt søker et museum i løpet av året» (Norsk kultur­ barometer 2008 s. 49). og gir utgangspunkt for et vell av mulige konsep­ ter for å formidle kunnskap og opplevelse. Til en Siden tallene har vært relativt stabile, kan det bety viss grad kan det sies at museer oppfant og har vi­ at besøksmønsteret i museer sannsynligvis krever dereutviklet utstillingsmediet, selv om det i dag er andre tiltak for å endres enn de som har vært mange andre institusjonstyper som har tatt i bruk brukt til nå. Dessverre mangler det tilstrekkelige utstillinger som formidlingsmedium. publikumsundersøkelser hos museene for å kun­ Aktivitetsøkningen avspeiler at museene selv ne gjøre fornuftige analyser av hvilke tiltak som anser formidling som den viktigste av sine ar­ kan være aktuelle for å få flere personer fra brede­ beidsoppgaver. Dette er sikkert også en refleks av re lag av befolkningen til å ta i bruk de utvil­ at det gjennom mange tiår har blitt uttrykt kultur­ somme kunnskaps- og opplevingskvalitetene som politiske ønsker om at museene i enda større grad ligger i museene. ABM-utvikling vil derfor få i 156 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum oppdrag å ta initiativ til publikumsundersøkelser i Det er også behov for å gå i dialog med brukerne, en omfatning og med en kvalitet som kan sette ikke minst for å kunne høste av de rike erfarings­ museene i bedre stand til å vurdere adekvate til­ og kunnskapskildene som brukerne represente­ tak for å nå fram til de deler av befolkningen som i rer. I digitalmeldingen ble det understreket at det liten grad bruker museene. skal legges til rette for nye og innovative digitale tjenester på abm-feltet og at den digitale formid­ lingskompetansen på abm-feltet skal styrkes. 13.1 Digital formidling Museenes viktigste ressurser i dag er samlin­ gene og de tilsatte. I morgen kan også nettbruker­ Den store formidlingsutfordringen i museene lig­ ne utgjøre en viktig ressurs. Mange av dagens ger i å utnytte potensialet som ligger i digitalt ba­ nye museumsbrukere er barn og ungdom som sert formidlingsteknologi. Samtidig må det under­ både skaper, deler og distribuerer informasjon og strekes at den fysiske gjenstanden og muntlige medieinnhold på nett. Sosial nettverksteknologi fortellingen som i stor utstrekning inngår i mu­ kan gi brukeren muligheter til å delta på nye må­ seenes formidling, aldri vil kunne erstattes fullt ut ter. Ny teknologi og nye formidlingsmuligheter med digital representasjon av museenes samlin­ fører til at institusjonene vil ha behov for å utvikle ger. Utfordringen ligger derfor i å kombinere det formidlingskompetansen i tverrgående samarbeid åpenbare formidlingspotensialet som ligger i å på hele abm-feltet, men også i samarbeid med uni­ presentere museenes samlinger i digital sammen­ versitets- og høyskolemiljøer nasjonalt og interna­ heng, med ytterligere styrking av den formidlin­ sjonalt. gen som får publikum til å oppsøke samlingene i institusjonene. Mens tilgjengeliggjøring handler om å gi til- Digital samhandling med publikum gang til materialet og gjenstandene i museene, er Formidlingen går mot mer brukerorientering og formidling å aktivt tilpasse innhold, form, bud­ brukermedvirkning. Museene må derfor styrke skap, valg av kanaler med mer til definerte mål­ arbeidet med dialogbasert og mer individuell for­ grupper. Det er et stort sprang fra digital tilgjen­ midling. I digital sammenheng kan dette bety at geliggjøring til digital formidling. Tilgang til mu­ brukerne kan sette sammen sine egne samlinger, seenes interne kataloger har begrenset verdi for kommunisere med institusjoner eller andre bru­ folk flest hvis de ikke inngår i sammenhenger der kere og bruke materialet på nye og utforskende det formidles kunnskap og opplevelser. måter. En viktig utfordring for museene er å se De fleste museer tilbyr i dag nettutstillinger, og sammenhenger mellom det fysiske og det digitale noen museer har også utviklet ulike digitale læ­ rommet. Samspillet mellom den autentiske her og ringsressurser. Selv om vi har kommet et stykke på nå-opplevelsen og de digitale mediene, gir musee­ vei med å formidle samlingene i norske museer di­ ne nye muligheter overfor publikum. En autentisk gitalt, er det fremdeles et gap mellom de eksiste­ opplevelse på museet kan forlenges ved å tenke rende og de potensielle digitale tjenestene fra mu­ før- og ettertilbud på nettet. seene. Kompetansen og tradisjonen for digital for­ I digitaliseringsmeldingen blir det foreslått å midling i norske museer er relativt svak i dag. videreføre og videreutvikle Kultur- og kirkedepar­ Det er en utfordring for institusjonene å ta i tementets satsing i kulturminneåret, Digitalt for­ bruk og å se mulighetene med ny teknologi. For å talt, til å bli både en kanal og en kompetanseplatt­ utvikle gode formidlingsverktøy er det behov for form for abm-institusjonene. Her kan ny kompe­ mer kunnskap om målgruppene. I digitaliserings­ tanse i digital formidling bygges opp og nye for­ meldingen er brukertilpasset formidling og for­ mer kan prøves ut. Det er også viktig å trekke inn midling til barn og unge omtalt på denne måten: kompetanse fra andre sektorer. Målet må være at digitale fortellinger og bruk av sosial teknologi «Visjonen om den digitale allmenningen ska­ per også forventning om og behov for at kultur­ blir en naturlig og integrert del av institusjonenes og kunnskapskildene i arkiv, bibliotek og mu- formidlingsarbeid. I 2009 vil ABM-utvikling gjen­ seer skal formidles. Det er et mål å formidle nomføre kurs i alle fylkene i digitale fortellinger. slik at det er tilpasset de forskjellige bruker­ Dette er viktig for å bygge kompetansemiljøer i gruppenes forutsetninger og behov. Det er hele landet. også viktig å legge særlig vekt på utvikling av I digitaliseringsmeldingen er det understre­ gode digitale tilbud for bruk i utdanningssekto­ ket at digital formidling er krevende og forutset­ ren.» ter nært samarbeid mellom ulike faggrupper med 2008–2009 St.meld. nr. 49 157 Framtidas museum både teknisk kompetanse og fagkompetanse. Mu­ være kreative og aktive i den kommende planleg­ seene må ta i bruk ny teknologi, men dette vil kre­ gingen av prosjekter og arrangementer i tilknyt­ ve store omstillinger når det gjelder kompetanse, ning til jubileumsmarkeringene i 2014. For ek­ holdninger, ressursbruk med mer. sempel vil museer som har bygninger eller sam­ linger med tilknytning til én eller flere av de 112 representantene i Riksforsamlingen eller viktige hendelser i 1814, kunne rette oppmerksomheten 13.2 Spesielle formidlingssatsinger mot eidsvollsmennene og deres historie på lokalt og nasjonalt nivå fram mot feiringen av grunnlovs­ Arbeiderkultur jubileet. Et annet eksempel er Den kulturelle sko­ Norsk Folkemuseum starter høsten 2009 arbeidet lesekken, som i 2014 vil ha grunnlovsjubileet som med å løfte fram arbeiderkulturen med revitalise- et viktig tema. Det nasjonale museumsnettverket ring av museets bygninger fra arbeiderstrøket vil i sitt arbeid med grunnlovsjubileet kunne utvi­ Enerhaugen. For å presentere arbeiderkultur på kle aktuelle produksjoner for Den kulturelle sko­ bred basis er det valgt å bruke to forskjellige grep lesekken. i formidlingen. To hus utvikles til en arena for le­ Et av de viktigste og mest omfattende enkelt­ vende formidling der aktørene spiller roller som prosjektene med tilknytning til grunnlovsjubileet de som har bodd i husene. Alle gjenstander skal vil være rehabiliteringen av Eidsvollsbygningen. byttes ut med rekvisitter som kan brukes slik his­ Statsbygg har fått ansvaret for gjennomføring av torien og formidlingsmetoden krever det. Øvrige prosjektet, som skal omfatte tilbakeføring til 1814­ hus innredes med autentiske gjenstander for å gi utseende av interiør og eksteriør i hovedbygnin­ et realistisk bilde av arbeidermiljø i forstaden på gen og paviljongene og universell utforming og slutten av 1800-tallet med så vel arbeidermiljøets bedring av publikumsfunksjoner i hovedbygnin­ mørkere sider med trangboddhet og alkoholisme gen. som verdigheten og pågangsmotet som ga grunn­ laget for arbeiderbevegelsen. Norsk Folkemuse­ um bygger presentasjonene på en forskning som 13.3 Oppsummering av tiltak startet med innsamling av arbeiderminner for over 50 år siden. – ABM-utvikling skal ta initiativ til publikumsun­ dersøkinger ved museene for å bedre grunnla­ get for å utvikle målrettete formidlingstiltak. Museene og Grunnlovsjubileet 2014 – Det skal legges til rette for bred utprøving av Den 17. mai 2014 er det 200 år siden Norges nye formidlingsformer i museene med stor Grunnlov ble undertegnet i Riksforsamlingen på vekt på samarbeidsprosjekter. Eidsvoll. Jubileet vil bli gjenstand for omfattende – Institusjonene skal være åpne for nye ideer til offentlig marking, med oppmerksomheten i første formidling og rekruttere utradisjonell kompe­ rekke rettet mot demokratiets betydning og utfor­ tanse for å fremme nye impulser og stimulere dringer i vårt samfunn, samt betydningen av til nytenking og utvikling i sektoren. bredt engasjement og deltakelse i hele spekteret – Den digitale forteller- og formidlingskompe­ av demokratiets institusjoner. tansen i abm-institusjonene skal styrkes og ut­ Det nasjonale museumsnettverket står i en vikles. Gjennom prosjektet Digitalt fortalt skal unik posisjon til å markere og formidle de histo­ det arbeides blant annet med digital formid­ riske og kulturarvsmessige aspektene ved jubile­ ling, dramaturgi, skriving for nett, nye metoder et, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Jubileet vil i nettbasert formidling og samhandling med også være en viktig anledning til å sette søkelys brukerne. ABM-utvikling vil utvikle og gjen­ på museenes samfunnsrolle. nomføre satsingen i samarbeid med ulike fag­ Museene kan med sine gjenstandssamlinger miljøer. gi slike jubileumsfeiringer en ekstra dimensjon. – Kultur skal stå sentralt i Grunnlovsjubileet Perioden 1814–2014 omfatter den mangefasetter­ 2014. Museene forventes å være kreative og te utviklingen av det moderne Norge. Dette byr aktive i den kommende planleggingen av pro­ på et vell av muligheter til å formidle og behandle sjekter og arrangementer i tilknytning til ulike aspekter ved det norske samfunnet. Depar­ grunnlovsjubileet i 2014. tementet legger derfor til grunn at museene vil 158 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

14 Fornying

Mål: Gjennom faglig utvikling, nytenking og profe­ utvikles ulike former for indikatorer for hva sjonalisering, skal museene være oppdaterte og ak­ som konstituerer god tjenesteutøvelse både i tuelle i alle deler av sin virksomhet, være solide in­ arkiv, bibliotek og museum, og ABM-utvikling stitusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle. Et delmål skal ha ansvaret for indikatorutvikling. Med ut­ vil være å utvikle digital forvaltning og formidling. gangspunkt i indikatorer og kartleggingspro­ sjekt skal det utarbeides oppdaterte tilstands­ rapporter om arkiv-, bibliotek- og museumsfel­ 14.1 Utvikling av museene som tet. Særlig viktig vil det bli å utvikle metoder og organisasjoner funksjoner for å få oversikt over digitalt inn- hold, kataloger og nye tjenester i museene. Flertallet av institusjonene i Kultur- og kirkede­ – ABM-utvikling har nylig i samarbeid med bibli­ partementets museumsnettverk har vært gjen­ otekfeltet utarbeidet forslag til indikatorer for nom omfattende og til dels krevende konsolide­ bibliotekdrift. Det er satt i gang liknende pro­ ringsprosesser. Som eksempel kan nevnes etable­ sess for museumsfeltet for på den måten å kun­ ringen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og ne utnytte statistiske data bedre som grunnlag design. Å finne en funksjonell organisasjonsmo­ for faglig og administrativ utvikling av institu­ dell som både tar vare på kunstfaglige særtrekk sjonene. Indikatorsystemet vil bli brukt av og som samtidig styrker de mange åpenbare fel­ ABM-utvikling for å vurdere utviklingsstrategi­ lesoppgavene, har vært krevende. En lærdom er er for museene og av departementet i sitt bud­ at valg av organisasjonsløsninger og oppgavefor­ sjettarbeid. deling bør baseres på prosesser som sikrer et – Utvikling av et selvevalueringsopplegg. ABM-ut­ bredt eierskap til løsningene. Det kan også være vikling skal, delvis basert på egne erfaringer en mulig strategi å implementere organisatoriske og på erfaringer i utlandet, videreutvikle et løsninger etappevis slik at ulike elementer kan gå selvevalueringsopplegg som institusjonene seg til etterhvert. skal bruke for å vurdere sterke og svake sider En gjennomgående tilbakemelding fra muse­ ved egen institusjon. Målet med et slikt spesial­ umsnettverket er ønsket om at konsolideringspro­ tilpasset opplegg for museer er å etablere en sessen blir fulgt opp av kompetansehevingstiltak oversiktlig og enkel plattform for planlegging med sikte på utvikling av de nye enhetene til enda og prioritering av arbeidsoppgavene i museene bedre museer. Dette gjelder profesjonalisering av både på kort og lang sikt. Å utvikle museene institusjonene både museumsfaglig og i adminis­ som organisasjoner fordrer bevissthet om trative og organisatoriske funksjoner. både faglige, tekniske og administrative funk­ Departementet er enig i at konsolideringspro­ sjoner. sessen bør følges opp med kompetanseutviklende – Utvikling av et kompetanseprogram. Erfaringer tiltak. Dette er i tråd med endringen av fokus fra fra selvevalueringsopplegg viser at ulike insti­ struktur til museumsfaglig innhold. Kultur- og kir­ tusjoner trenger ulike former for kompetanse­ kedepartementet tar derfor sikte på å etablere et fremmende tiltak for å utvikle seg. ABM-utvik­ sammensatt opplegg for organisasjonsutvikling ling vil få i oppgave å etablere et sett av slik til­ med ABM-utvikling som samordnende aktør. Det­ tak, varierende fra seminarer til mer struktu­ te opplegget skal bestå av følgende elementer: rerte etterutdanningsopplegg. Tematisering – Utvikling av statistikk og indikatorer. Bibliotek­ og organisering av kompetansefremmende til­ meldingen slår fast at det er en viktig oppgave tak skal skje i samarbeid med institusjonene. fremover å styrke statistikk- og analysearbei­ Allerede nå er det imidlertid klart at digital det. Dette inkluderer også å følge med på og å samlingsforvaltning og -formidling samt mang­ formidle hva som skjer internasjonalt når det foldsperspektivet og handlingsbåren kunnskap gjelder kunnskapsutvikling på feltet. Det skal vil være aktuelle tema i et slikt kompetanseut­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 159 Framtidas museum

viklingsprogram. Det vil også være nødvendig 14.3 Det digitale museet å etablere samarbeid med universitets- og høg­ skoleinstitusjoner, også i utlandet. I alle deler av museenes arbeid, både samlingsfor­ valtning, formidling og forskning, er det behov for De utviklingsmidlene som ABM-utvikling i dag rask og effektiv tilgang til samlingene. En gjen­ disponerer til utviklingsprosjekter i museumsfel­ nomgående digitalisering vil være til nytte både tet, vil i stor grad kanaliseres til et kompetanseut­ for museene selv og for brukerne. Digitalisering viklingsprogram for museene. På områder der det øker tilgjengeligheten til museenes samlinger og ligger tematisk og metodisk til rette for det, vil det betyr en demokratisering av kultur- og naturar­ bli samordning med det kompetanseprogrammet ven. Gjennom fellesløsninger får en også tilgang som er omtalt i bibliotekmeldingen, jf. St.meld. nr. til mer presise data om hva museene har samlet, 23 (2008–2009), kapittel 9.7. og hva det enkelte museum har av digitalt innhold og digitale tjenester. Økt digitalisering er viktig for å effektivisere museenes virksomhet og for å 14.2 De faglige museumsnettverkene styrke den faglige videreføringen av museumsre­ formen. Det vises for øvrig til kapittel 6 i digitalise­ De faglige museumsnettverkene utgjør på mange ringsmeldingen. måter ideelle plattformer for faglig utvikling i mu­ Digitalt Museum ble lansert i mai 2009 seene gjennom samarbeid med andre. Oversikten (www.digitaltmuseum.no). Med utgangspunkt i indikerer at organisering og innretning av og akti­ Primus er museenes kataloger tilgjengeliggjort vitet i nettverkene varierer en del. Dette er kan­ for fellessøk. Med denne tjenesten har brukerne skje å vente siden nettverkene har eksistert i rela­ fått én inngang til materiale i de fleste norske mu- tivt kort tid. Dessuten har flere av institusjonene seer, og museene har fått én felles løsning for å samtidig vært opptatt med å gjennomføre konsoli­ publisere digitale kataloger og digitalt innhold på deringsprosesser. Departementet vil fremheve at nett. Digitalt Museum vil være et viktig verktøy det ligger uutnyttet potensial i de faglige nettver­ for den samlede tilgjengeliggjøringen av materiale kene. Blant annet bør det ligge til rette for at mu- i museene og for å utvikle innsamlingsplaner på seer innenfor flere av nettverkene går sammen mange nivå. Det vil også bli enklere å se utviklin­ om FoU- og innsamlingsprosjekter. Eksempler gen i museumssektoren samlet. Tjenesten er kan være felles søknader om forskningsmidler i dessuten et viktig grunnlag for å styrke formidlin­ Norges forskningsråd eller etablering av andre gen av materialet. Institusjonene og brukerne får prosjekter med felles finansiering innenfor nett­ gjennom denne tjenesten tilgang til et rikt råmate­ verket. riale som kan benyttes til å skape god formidling. Det er en avgjørende forutsetning at muse­ Med Digitalt Museum har man tatt et langt steg i umsmiljøene har ansvar for hvordan nettverkene retning av å utløse det store potensialet som lig­ etableres og for de konkrete oppgavene som sø­ ger i bruken av digital teknologi og digitale verk­ kes løst der. Samtidig er det viktig at det etableres tøy. kontakt med fagmiljøer utenfor museene for å få Digitaliseringsmeldingen understreker at den bredest mulig kunnskapsbase for de oppgavene videre utviklingen av museenes digitale virksom­ som skal utføres i nettverket. Departementet vil het krever kompetanse, digital infrastruktur, vei­ be ABM-utvikling i samarbeid med nettverkene ledning, standarder, god praksis og nok arbeids­ evaluere om nettverkenes antall og tematisering kraft både til produksjon av digitale representasjo­ er hensiktsmessig for å bidra til det utviklingsar­ ner av samlingene og produksjon av gode metada­ beidet som museene selv har identifisert som ta, for at samlingene skal være søkbare og presen­ nødvendig. Blant annet bør det vurderes om nett­ teres i en forståelig kontekst. Ingen museer kan verk med overlappende temaer kan slås sammen samle og formidle som om de arbeider alene på eller etablere tettere samarbeidslinjer. feltet. Det er viktig å få til samhandling og arbeids­ Departementet vil understreke at det er insti­ deling for å få mest mulig rasjonell bruk av ressur­ tusjonene selv som skal stå for de operative utvi­ sene, og samlingene må kunne utnyttes og sam­ klingsoppgavene i nettverkene. ABM-utvikling menstilles på tvers av institusjonsgrenser og sek­ skal bistå som tilrettelegger og ressurssamord­ torgrenser. Nettet åpner institusjonene og invite­ ner. rer til gjenbruk, sambruk og sammenstilling av stoff fra flere institusjoner og sektorer. 160 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

En viktig utfordring fremover er å samordne 14.4 Museene og reiselivet hele museumssektorens arbeid med å tilgjenge­ liggjøre og formidle samlingene. Når det nå også Mange av museene har i dag ikke kapasitet, kom­ planlegges et Digitalt universitetsmuseum bør petanse eller nok ressurser til å utvikle seg til pro­ man søke å utveksle og samordne standarder og fesjonelle reiselivsbedrifter. Mange museer har datadistribusjon, gjenbruke teknologiløsninger, begrenset kompetanse på både markedsføring og samordne utviklingsoppgaver og samle aktørene i produktutvikling. I en tid med økende profesjona­ nasjonale og internasjonale nettverk. ABM-utvik­ lisering og markedsretting av reiselivsproduktet, ling vil få en samordningsfunksjon i dette arbei­ endringer i markedet og etterspørsel etter opple­ det. velser, er museene generelt sett ikke i god nok Digitaliseringsmeldingen peker på at gjennom stand til å ivareta de markeds- og utadrettede de­ realiseringen av nasjonale fellesløsninger for data lene av sine oppgaver. fra arkiv, bibliotek og museer, dannes grunnlaget For å styrke museene som del av reiselivet og for et fellessøk på tvers av abm-sektoren. Det blir som viktige deltakere i lokal og regional destina­ lagt vekt på at tilgangen til kulturarv må tilrette­ sjonsutvikling er det nødvendig å arbeide enda legges på flere måter og at utgangspunktet er de mer intensivt med både å kartlegge og å utvikle ulike institusjonenes tilrettelegging for søk i egne kompetanse og administrative ressurser i musee­ samlinger. På museumsområdet er Digitalt Muse­ ne. um operasjonaliseringen av et museumssøk. Det Museenes roller som reiselivsaktører og opp­ arbeides med lignende løsninger også for biblio­ levelsesprodusenter bør også i større grad på teksektoren (biblioteksøk) og for arkivsektoren agendaen i lokale og nasjonale markeds- og de­ (arkivsøk). stinasjonssamarbeid. Dette kan skje gjennom til­ Digitaliseringsmeldingen understreker også tak for å styrke kompetansen om reiselivs- og at flere norske institusjoner etter hvert skal kunne markedsarbeid i museene og å etablere lærings­ levere til Europeana og EuropeanaLocal. Gjen­ arenaer og møteplasser mellom museumssekto­ nom Europeana kan materiale fra norske museer ren og andre deler av reiselivsnæringen med inn­ integreres med beslektet materiale fra abm-insti­ sats på disse områdene. Det er også behov for å tusjoner i Europa og åpne for formidling og fors­ fremme økt samarbeid og samhandling mellom kning på tvers av landegrensene. En utfordring i lokalt og regionalt markedsapparat innenfor rei­ et nasjonalt fellessøk for abm-sektoren er å inte­ selivet, og å vurdere representasjon fra muse­ grere informasjon fra ulike sektorer, ulike fagtra­ umssektoren på ulike arenaer innenfor reiselivet disjoner, ulik institusjonell praksis, ulike systemer på nasjonalt nivå. for metadata med mer. Her ligger det store utfor­ Det vises til Nærings- og handelsdepartemen­ dringer for museene, men også store gevinster for tets tiltak for å styrke samarbeidet mellom musee­ brukerne. ne og reiselivsnæringen, øke kjennskapen til Inn­ I ABM-skrift nr. 32 Kulturarven til alle, ble ovasjon Norges kompetanseprogrammer og prø­ usikkerhet knyttet til rettigheter fremlagt som en ve ut ulike samarbeidsmodeller for utvikling av av de største hindringene for museene for å gjøre helhetlig reiselivstilbud, samt til Kommunal- og materiale fra samlingene tilgjengelige på Inter- regionaldepartementets arbeid med regional ut­ nett. I 2009 arrangerte ABM-utvikling i samarbeid vikling, jf. omtale i kap. 8. med Nasjonalbiblioteket regionale kurs i opphavs­ rett. Responsen på kursene viste at det er et stort behov for råd og veiledning i spørsmål knyttet til 14.5 Oppsummering av tiltak opphavsrett og personvern når det gjelder bruk og publisering av materiale fra museenes samlin­ – Museene skal legge til rette for at samlingene ger. Gjennom bibliotek- og digitaliseringsmeldin­ på best mulig måte kan presenteres i et nasjo­ gene har Nasjonalbiblioteket og Arkivverket fått nalt fellessøk og i Europeana. ansvar for å være kompetansesentra for opphavs­ – Museene skal også gjøre sitt materiale søkbart rett og personvern for hele abm-feltet. Å sørge for for de store søkemotorene. god veiledning til hele abm-sektoren skal være en – Museene skal styrke sin posisjon som aktive prioritert oppgave. aktører i reiselivet. – ABM-utvikling skal ha en samordningsfunk­ sjon for å tilrettelegge museenes samlinger for nettbasert forvaltning og formidling. 2008–2009 St.meld. nr. 49 161 Framtidas museum

– Nasjonalbiblioteket og Arkivverket skal som å ta ansvaret for. Dette merverdi-perspektivet må kompetansesentra for opphavsrett i abm-sekto­ ligge til grunn for den framtidige profilen på ren arbeide med brukernes rettigheter og imø­ ABM-utviklings oppgaver. Konkret innebærer tekomme abm-institusjonenes behov for vei­ dette at man i enda større grad skal prioritere til­ ledning, kurs og relevant informasjonsmate­ tak og aktiviteter som får de operative institusjo­ riell. nene til å utvikle bedre tjenester for brukerne av abm-institusjonene. På museumsfeltet har ABM-utvikling spilt og 14.6 ABM-utviklings rolle i vil komme til å spille en viktig samordnende rol­ museumsfeltet le. Med så mange ulike institusjoner og så stor spredning når det gjelder statlig forvaltningsan­ I bibliotekmeldingen behandles ABM-utviklings svar for institusjonene, er det ekstra viktig med funksjoner og rolle i abm-feltet generelt i tilknyt­ et slagkraftig og kompetent fagorgan som kan ning til en evalueringsprosess som ble utført av stimulere til samordning og samarbeid mellom Difi i 2008. Hovedkonklusjonen er at aktørene i museene og mellom museumsfeltet og resten av abm-feltet ser positivt på at ABM-utvikling har en abm-feltet. Også overfor museumsfeltet skal funksjon som tilrettelegger for og initiativtaker merverdiperspektivet ligge til grunn for de funk­ til faglig og organisatorisk utvikling innenfor sjonene ABM-utvikling skal ha. Oppsummeres abm-feltet. Et sentralt punkt i grunnlaget for å de oppgavene og funksjonene som denne mel­ etablere ABM-utvikling var at institusjonen skul­ dingen beskriver for ABM-utvikling overfor mu­ le stimulere til samarbeid og samordning både seumsfeltet når det gjelder fase to av museums­ innenfor de enkelte delsektorene og mellom de reformen, får vi følgende oppgaveliste der ABM­ tre feltene. Dette er – og har vært – en ambisiøs utvikling skal: oppgave. Det er en oppgave som innebærer å – være departementets faglige rådgiver i spørs­ rokke ved fastgrodde strukturer og holdninger, mål som gjelder museumspolitikk generelt og og det finnes ikke kortsiktige svar og lettvinte det nasjonale nettverket spesielt løsninger. – følge opp pågående og nye konsolideringspro­ I bibliotekmeldingen viser departementet vi­ sesser dere til at potensialet for samarbeid og samord­ – analysere tilgjengelig statistikk, utvikle indi­ ning på tvers av arkiv-, bibliotek og museumssek­ katorer og utarbeide tilstandsrapporter for torene er stort. Den digitale utviklingen er en museumsdrift kraft som mer enn noe annet drar sektorene – ta initiativ til publikumsundersøkelser ved sammen, og som gjør det nødvendig og naturlig museene i et omfang og med en kvalitet som med et nærere samarbeid. Det er likevel rom for å kan sette museene i bedre stand til å vurdere vurdere visse endringer i ABM-utviklings oppga­ adekvate tiltak for å nå fram til de deler av be­ ver, og i bibliotekmeldingen blir det vist til at de­ folkningen som i liten grad bruker museene partementet i samråd med relevante departemen­ – bidra til å styrke museenes rolle i reiselivet ter og styret for institusjonen vil vurdere om det – forvalte sikringsmidlene for oppgraderingstil­ kan være tjenlig med en nærere samordning eller tak i eksisterende museumsbygninger sammenslåing av bibliotekoppgaver i Nasjonalbi­ – evaluere de faglige nettverkene og bistå med bilioteket og ABM-utvikling. Et viktig siktemål vil nødvendig assistanse; det er viktig at de ope­ være å klargjøre grensedragning mellom ABM-ut­ rative funksjonene i nettverkene forstås av in­ vikling og de samlingsforvaltende institusjonene stitusjonene selv på abm-feltet. – ha en samordnende funksjon når det gjelder å ABM-utvikling er en statsinstitusjon, delvis utvikle de digitale museumstjenestene; bistå med forvaltningsansvar delegert fra departe­ museene i å utvikle kompetanse og strategier mentet og delvis med ansvar for å medvirke til å for digital samlingsforvaltning og museums­ utvikle en nasjonal politikk på arkiv-, bibliotek­ formidling og museumsfeltet. ABM-utvikling har i sitt man­ – utvikle og administrere et selvevaluerings­ dat fått i oppdrag å tenke helhetlig om arkiv, bi­ opplegg for museer bliotek og museum. Et viktig aspekt ved ABM-ut­ – administrere og utvikle sammen med musee­ vikling er at institusjonen skal utføre oppgaver ne og andre relevante institusjoner et kompe­ og stimulere til handlinger og prosjekter, som tanseutviklingsprogram for museene. Pro­ det ikke er naturlig for enkeltinstitusjoner i feltet grammet skal favne hele funksjonsspekteret i 162 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

museene, men det skal legges spesiell vekt på gjelder styrking av tradisjonell håndverks­ organisasjonsledelse, digitaliseringskompe- kompetanse. tanse, mangfoldsperspektiver og tiltak som 2008–2009 St.meld. nr. 49 163 Framtidas museum

15 Museumsbygg

Et museums samlede utforming står sentralt i en egen bygningstype eller en arkitektonisk sjan­ opplevelsen av museet. Museet skal fungere som ger. Konteksten har større innflytelse på arkitek­ møteplass mellom publikum, ansatte og samlinge­ turen enn forbildene og malen. Økt spesialise­ ne, samt ivareta særskilte funksjonsbehov for dis- ring i museene har frembrakt bygninger som er se tre gruppene. mer typiske for det spesielle tematiske innholdet Oppfatningen av museene som samfunnsaktø­ enn for et generelt museum. Museet, fagfeltet og rer har endret synet på museenes fysiske utfor­ offentlige myndigheter opererer imidlertid med ming. Museene hadde tidligere fellestrekk som en del krav som museumsbygningene skal til­ ga grunnlag for å snakke om en egen bygningsty­ fredsstille. Bygningenes fellestrekk knyttes der­ pe. Palassets monumentale arkitektur inspirerte med mer til funksjoner enn til arkitektonisk typo­ til sentrale haller og rotunder, monumentale trap­ logi.1 per, store naturlig belyste saler og utstillingsrom i rekker. Dette hang sammen med ideene om kro­ nologisk orden og hierarkisk klassifisering, orga­ 15.1 Finansiering av museumsbygg nisert ut fra et overordnet sentrum. Museums­ bygningene ble så nytolket av modernistene som I de fleste tilfeller finansieres investeringer i mu­ var opptatt av forholdet mellom publikum, det ut­ seumsbygg ved et spleiselag mellom regionale og stilte og rommet. Vandringen, forløpet og lyset sto lokale aktører og Kultur- og kirkedepartementet. i fokus. Museene bidrar også selv i varierende grad med I Norge ble det monumentale og storslagne egenandel. Fylkeskommune, kommuner og næ­ tonet ned i takt med oppbyggingen av likhets­ samfunnet. I dagens museumslandskap er det 1 Jf. ABM-skrift #7 Museumsarkitektur: En studie av nyere nor­ vanskelig å hevde at museumsbygninger utgjør ske museumsbygg. ABM-utvikling 2004.

Figur 15.1 Petter Dass-museet/Helgeland Museum. Foto: Siv Bente Grongstad/ABM-utvikling. 164 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum ringslivsaktører er bidragsytere til investering i Bevilgningsnivået fra denne ordningen har va­ museumsbygg. Enkelte byggeprosjekter er i sin riert mye. I 2005 ble det bevilget 164,8 mill. kro­ helhet finansiert regionalt. ner, i 2006 ble det bevilget 8,3 mill. kroner, mens i 2009 er det bevilget 150,1 mill. kroner. Bevilgnin­ ger til prosjekter fordeles over flere år. I de årlige 15.2 Tilskuddsordninger i Kultur- og budsjettproposisjonene legger Kultur- og kirkede­ kirkedepartementet partementet fram en investeringsplan for kultur­ bygg, der det skilles mellom prosjekter med be­ Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstil­ vilgningsforslag, prioriterte prosjekter de nær­ skudd til museumsbygg fra bevilgninger over meste årene og andre prosjekter. statsbudsjettet på kapittel 320 Allmenne kulturfor­ Om lag halvparten av den samlede bevilgnin­ mål, post 73 Nasjonale kulturbygg. I perioden gen på kap. 320 post 73 Nasjonale kulturbygg har i 2002–2008 er det bevilget 277 mill. kroner over perioden 2002–2008 gått til museumsprosjekter. denne posten til museumsbygg. Bevilgningen i Andelen varierer fra år til år. Av andre prosjekter 2009 fra post 73 Nasjonale kulturbygg til museums­ som finansieres med tilskudd fra denne posten, er bygg er på 103 mill. kroner. I 2009 er det på sam­ teaterhus og konserthus de mest kostnadskreven­ me kapittel opprettet en ekstraordinær post 72 de. Museumsbygg utgjør imidlertid flertallet av Lokale og regionale kulturbygg. Posten er på 70 prosjektene. mill. kroner og er øremerket sysselsettingstiltak i Organiseringen av byggherrefunksjonen vur­ forbindelse med finanskrisen. En rekke museer deres i hvert enkelt tilfelle. Der departementet har fått midler til istandsettingstiltak eller tilskudd har finansiert hele eller størsteparten av prosjek­ til finansiering av nybygg over denne posten. tet, har departementet i forståelse med museet I tillegg til midler over statsbudsjettet bevilges gitt byggherreoppdraget til Statsbygg. det også midler til museumsbygg gjennom den Av de nitten museumsprosjektene som har fått spillemiddelfinansierte ordningen for regionale tilskudd i perioden 2002–2008, er ni fylkestusen­ møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. I årssteder. Dette er anlegg og bygninger av stor perioden 2004 til 2008 er det gitt tilsagn om 258,3 historisk og kulturell verdi som har blitt tatt vare mill. kroner til regionale møteplasser over denne på eller videreutviklet gjennom utbygginger. Pro­ ordningen. I tillegg forvalter fylkeskommunene sjektene ble igangsatt eller gjennomført i forbin­ spillemidler til den desentraliserte ordningen for delse med markeringen av tusenårsskiftet 2000– tilskudd til kulturhus. Den samlede bevilgningen 2005. Av de andre prosjektene er to prosjekter for av spillemidler til kulturbygg i 2009 er ca. 125 mill. samiske museumstiltak, ett for nasjonale minori­ kroner. teter, fem tiltak ved andre kulturhistoriske muse­ Midlene forvaltet av departementet blir benyt­ er, ett prosjekt for museum for kunst og ett for tet til nybygg, tilbygg, ombygging og modernise- museum for kunstindustri. Størrelsen på det sam­ ring. Nye utstillinger blir av og til også inkludert i lede statstilskuddet til det enkelte prosjektet har byggeprosjektene. Prosjektene skal dekke beho­ variert fra rundt fem til over 50 mill. kroner. vet for forsvarlig areal, økt funksjonalitet og/eller økt sikkerhet. Bygningene skal også ha høy arki­ tektonisk kvalitet. Søknadene oversendes til Spillemidler ABM-utvikling for museumsfaglig vurdering. Ut- Departementet fordeler i 2009 rundt 75 mill. kro­ over dette legges også fylkeskommunenes priori­ ner gjennom tilskuddsordningen for regionale tering av søknader til grunn for departementets møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Be­ vurdering av søknadene. løpet har økt fra 32 mill. kroner i 2004. Den maksi­ male statlige tilskuddsandelen har de siste årene vært 1/3 av prosjektkostnadene. I tillegg forvalter Kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg fylkeskommunene om lag 50 mill. kroner i året til Fra statsbudsjettets kap. 320 post 73 Nasjonale den desentraliserte ordningen for tilskudd til kul­ kulturbygg gis det tilskudd til bygninger og lokaler turhus. for institusjoner og tiltak som har en nasjonal opp­ Om lag 2/3 av de samlede tilskuddene fra ord­ gave, en landsomfattende funksjon eller en viktig ningen for regionale møteplasser og formidlingsa­ landsdelsfunksjon. Hovedregelen er at den statli­ renaer for kultur har i perioden 2004–2008 gått til ge finansieringsandelen ikke skal overstige 60 museumsprosjekter. Departementet har gitt til­ prosent av det offentlige tilskuddet. skudd til etablering av lokaler, arenaer, uteanlegg 2008–2009 St.meld. nr. 49 165 Framtidas museum og lignende tiltak med regionale funksjoner for I tilskuddsbrevet fra Kultur- og kirkedeparte­ produksjon, utøvelse og formidling av kunst og mentet til museer som mottar driftstilskudd, leg­ kultur. Prosjektsøknader fra museer som inngår i ges det til grunn at museet avsetter tilstrekkelige det nasjonale museumsnettverket har blitt priori­ midler til periodisk og løpende vedlikehold av tert foran andre kulturvernprosjekter. hele bygningsmassen og utstillinger. Den årlige I alt har 31 museumsprosjekter fått tilskudd i rapporteringen fra museene viser at omkring 20 perioden 2004–2008. Av disse er fire lokalisert i prosent av museenes utgifter går til husleie, drift hver av fylkene Hordaland, Rogaland, Oppland og og vedlikehold av lokaler. Nivået har vært stabilt Oslo, mens tre er lokalisert i hver av fylkene de siste årene. Nordland, Møre og Romsdal og Østfold. Tilskud­ dene har variert fra 0,5 til 45 mill. kroner. Som en oppfølging av regionreformen, jf. 15.4 Bygnings- og arenautvikling St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn ­ regional framtid, vil midlene som fordeles gjen­ Museer har som én av sine hovedoppgaver å sikre nom ordningen for regionale møteplasser og for­ og bevare det materialet som museene skal forval­ midlingsarenaer for kultur bli faset inn i den delen te på vegne av samfunnet. Dette medfører at det av overskuddet fra statlige spill som forvaltes av må stilles krav til de lokalene som benyttes til mu­ fylkeskommunene fra 2010. seumsformål. I St.meld. nr. 35 (2008–2009) Brannsikkerhet blir det generelle statlige ansvaret vedrørende sikring og bevaring av kulturarvsma­ 15.3 Store behov for investeringer teriale omtalt: «St.meld. nr. 41 (2000–2001) Brann og eksplo­ Synet på museet som møteplass og dets funksjo­ sjonsvern understreket i et fjerde nasjonalt mål nelle behov preger museenes tilbakemeldinger «fokus på den risiko som er forbundet med om status for fysiske rammevilkår i høringsbrevet brann i vår nasjonale, uerstattelige kulturarv til Kultur- og kirkedepartementet høsten 2008. 95 som stavkirker, andre bygninger med kultur­ prosent av museene i det nasjonale museums­ historisk verdi, museer, store kunstsamlinger, nettverket melder om et stort behov for bedre fy­ sentrale arkiv- og biblioteksamlinger og lignen­ siske rammevilkår. Dette gjelder både nybygg og de». For å ta vare på uerstattelige gjenstander, rehabilitering. Behovene knyttes hovedsakelig til dokumenter, bøker og andre medier må staten utstillingslokaler (54 museer), magasiner (41 mu- legge til rette for at disse samlingene oppbeva­ seer), fasiliteter for publikum (31 museer) og ar­ res og formidles i omgivelser som i størst mu­ beidsforhold for ansatte (33 museer). lig grad reduserer risikoen for brann, vannska­ der og tyveri, og med tilfredsstillende relativ For tiden har omkring 40 museer søknad om fuktighet, temperatur og lysforhold.» (s. 48). tilskudd til realisering av byggeplaner inne hos Kultur- og kirkedepartementer. Søknadene gjel­ Undersøkelser har vist at oppbevaringsforholde­ der både nybygg, påbygg og rehabilitering. Totalt ne for en stor del av museenes uerstattelige gjen­ omsøkt beløp er i underkant av 1 milliard kroner. standssamlinger ikke er tilfredsstillende. Dette Tabell 15.1 viser eksempler på byggeplaner. Pla­ gjelder både i utstillingslokaler og gjenstandsma­ nene varierer i grad av bearbeiding og avklaring, gasiner. ABM-utviklings kartlegging av sikrings­ fra planer på idéstadiet til prosjekterte tiltak. og bevaringsforhold i museene, jf. kapittel 4.1.3, Vel en tredjedel av museene ser behovene for bekrefter med all tydelighet at det trengs en opp­ bedrede fysiske rammevilkår i sammenheng med gradering av bygningsfasilitetene for flere muse­ museumsreform og konsolidering. Overtakelse er. av ansvar for nye enheter og samlinger har gitt be­ I museenes egenvurdering står behovene for hov for større magasiner, flere kontorer og ønske nye eller ombygde lokaler fram som et unisont øn­ om samlokalisering av ansatte. Etablering av stør­ ske. Ønskene omfatter både lokaler til bevarings­ re enheter med mer profesjonell faglig drift har oppgavene og ikke minst til utstillings- og formid­ også ført til en mer systematisk gjennomgang lingsaktiviteter. som har avdekket behov både i tilknytning til byg­ Departementet ser at det er klart behov for ningsmassen og overfor publikum. Noen mener museumslokaler som har en gjennomgående høy­ også at publikum har utviklet seg i løpet av refor­ ere standard enn mange museer har i dag. Ord­ men, det er større bevissthet og forventninger til ningen med tilskudd til nasjonale kulturbygg – museenes tilbud. kap. 320, post 73 i statsbudsjettet – må være slik 166 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Tabell 15.1 Et utvalg av byggeplaner på museumsfeltet med søknad hos Kultur- og kirkedepartementet per august 2009. Institusjon Byggeplaner Agder naturmuseum og botaniske hage Utvidelse – magasiner, undervisningsrom, verksted, utstillings­ rom og ny driftsavdeling Aust-Agder kulturhistoriske senter Nybygg – utstillinger, andre publikumsfunksjoner, magasiner, administrasjonslokaler, verksteder Bymuseet i Bergen Ny utstillingshall for båter Domkirkeodden, Glomdalsmuseet og Fellesmagasin for museer i Hedmark Norsk Skogmuseum Follo Museum Nytt museum/trebåtsamling i Asker Fredrikstad Museum Videreutvikling av utstillinger i eksisterende bygning Gudbrandsdalsmusea Nytt sørvisbygg Halti Museumslokaler i kvenkultursenter Helgeland Museum, Nytt aktivitetssenter for båtbygging avd. Ranheimbrygga Helgeland Museum, avd. Vega Nytt besøkssenter Jærmuseet, avd. Sandnes Industrihistorisk museum i eksisterende bygning Maihaugen Magasin for arkiv, bibliotek og museer i Oppland Musea i Sogn og Fjordane, avd. Nytt museum med utstillinger, verksted og kontorer Sogn og Fjordane Kunstmuseum Museene i Sør-Trøndelag, Ny utstillingshall for båter Museet Kystens Arv Museene i Sør-Trøndelag, avd. Ringve Tilbygg og ombygging – utstilling og andre publikumsfunksjo­ ner, verksted, undervisningsrom og kontorer Museum Nord Ombygging av eksisterende bygning til magasin Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Tilbygg for tekstilkunst Nordmøre Museum Nytt regionmagasin Nordmøre museum, avd. Rindal Nytt skimuseum i eksisterende bygning Norsk Folkemuseum Oppgradering av bygninger og nye utstillinger Norsk Industriarbeidermuseum Ombygging av eksisterende bygning Norsk Luftfartsmuseum Ny luftfartsutstilling Norsk Teknisk Museum, Oslo Museum, Nytt fellesmagasin Akershus Fylkesmuseum, Norsk Sjøfarts­ museum Stavanger Museum Ny administrasjonsbygning Stiklestadmuseene, avd. Stjørdal Nytt bergkunstsenter – bl.a. utstillinger, butikk, kafé og konto­ rer. Sunnfjord Museum Utvidelse med bl.a. magasiner Sunnhordland Museum Ombygging til formidlingsarena Sør-Varanger museum Nytt bygg for Saviomuseet Telemark Museum Nybygg med bl.a. utstillinger, bibliotek, auditorium og konto­ rer Varanger Museum, avd.Vadsø museum Nytt museumsbygg – bl.a. utstillingsrom, magasin og verkste­ der. Vardobaiki Lokaler for samisk senter Vestfoldmuseene Utvidelse og oppgradering av fellesmagasin Vestnorsk Bergkunstsenter Ausevik Nytt bergkunstsenter Vest-Telemark museum Utvidelse – bl.a. utstillinger og andre publikumsfunksjoner, un­ dervisningsrom, administrasjonslokaler, magasin Verdensarvsenteret for bergkunst – Alta Utvidelse – utstillinger andre publikumsrom, auditorium, kon­ museum torer, magasiner og driftsrom

Kilde: Kultur- og kirkedepartementet. 2008–2009 St.meld. nr. 49 167 Framtidas museum innrettet at museumsprosjekter kan bli vurdert tekniske mangler. Utstillingen vil bygge på gjen­ for statlig investeringstilskudd forutsatt at den re­ stander som kommer fra hele landet og viser liv sterende delen ordnes regionalt og lokalt. Pro­ og livsform til først og fremst de øvre og midlere sjektforslag og prioriteringen av disse vil bli vur­ sjikt av befolkningen, men også byens tjeneste­ dert i et nasjonalt perspektiv. folk og arbeiderbefolkning vil bli løftet fram. For Etter hvert som spillemidler til kulturbygg blir uten å vise det lagdelte samfunnet vil et vesentlig forvaltet av fylkeskommunene, vil alle tilskudd fra siktemål med samlingen være å vise hvordan Kultur- og kirkedepartementet til museumsbygg kontakt med utlandet gjennom flere hundreår måtte gis fra bevilgningene på statsbudsjettet. I har formet kulturen i Norge. Så lenge denne retningslinjene for tilskudd fra spillemidlene til re­ samlingen ikke er tilgjengelig for publikum, gir gionale møteplasser og formidlingsarenaer for museet et skjevt bilde av samfunnsutviklingen i kultur er det nedfelt at det statlige tilskuddet ikke Norge. Målet er gjenåpning av Bybygg til grunn­ kan overstige en tredjedel av de samlede prosjekt­ lovsjubileet i 2014. kostnadene. I praksis har hovedregelen for til­ Det uten sammenlikning største enkeltpro­ skudd til museer over kap. 320, post 73 Nasjonale sjektet i årene som kommer vil bli nybygget for kulturbygg i statsbudsjettet også vært på om lag en Nasjonalmuseet på Vestbanetomta i Oslo. Dette tredjedel. tiltaket er det nærmere redgjort for i St.prp. nr. 67 Investeringsprosjekter kan omfatte både ny­ (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin­ bygg, rehabilitering av eksisterende bygg samt ger i statsbudsjettet 2009. Plan- og designkonkur­ større basisutstillinger. Der det ligger til rette for ransens fase 2 skal avsluttes i mars 2010. Etter samarbeid med museer utenfor Kultur- og kirke­ fullført forprosjekt vil Stortinget få seg forelagt departementets museumsnettverk, skal dette tas nødvendig beslutningsgrunnlag. Saken drøftes hensyn til i prosjektene. følgelig ikke ytterligere i denne meldingen. Når det gjelder samiske museumsbygg, vil de­ partementet foreslå å bruke den bygge- og finan­ sieringsmodellen som nå benyttes for nybygg for 15.5 Oppsummering av tiltak Saemien Sijte. Statsbygg har fått i oppdrag å utar­ beide forprosjekt. Departementet vil gi Sametin­ – For å styrke arbeidet med å få bedre lokaler for get nødvendig rammeøkning for å dekke de økte museene vil departementet innrette ordningen husleie- og FDV-kostnadene som museet vil få med statlige tilskudd til nasjonale kulturbygg, som konsekvens av nybygget. Samme modell vil slik at museumsprosjekter kan bli vurdert for også bli vurdert i tilknytning til nybygg for samisk statlig investeringstilskudd forutsatt at den re­ kunstmuseum. sterende delen ordnes regionalt og lokalt. Norsk Folkemuseum har utarbeidet planer – Regjeringen har gått inn for et løft for samisk for istandsetting av og bygging av nye utstillin­ kultur. Dette vil kunne gi Sametinget hand­ ger i museets bygning Bybygg slik at de rikholdi­ lingsrom for også å satse på museene – både ge samlingene under navnet Bysamlingen kan med hensyn til drift og infrastruktur. Nybygg gjenåpnes. Basisutstillingene i Bybygg sto ferdig for Saemien Sijte vil bli løst gjennom husleie­ til Grunnlovsjubileet i 1914, men har stått stengt finansiering. siden 1994 da bygningen hadde flere bygnings­ 168 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

16 Kulturmoms – merverdiavgift på kulturområdet

Stortinget er ved flere anledninger varslet om at anskaffelser til slik virksomhet. Denne modellen regelverket for merverdiavgift på kulturområdet vil gi forenklinger i forhold til dagens regelverk bør gjennomgås. I desember 2006 ble det opp­ og vil være mest robust over tid sammenlignet nevnt et utvalg for å vurdere merverdiavgiftsre­ med de to andre modellene. I tillegg gir bredde­ gelverket på kultur- og idrettsområdet samt frivil­ modellen de laveste administrative kostnadene for lig sektor. Et av hovedmålene for kulturmomsut­ alle aktører. valget var å legge til rette for et mer oversiktlig og Provenytapet for staten vil bli stort i bredde­ helhetlig regelverk som gir mindre byråkrati og modellen fordi den innebærer at enkelte virksom­ lavere administrative kostnader for kultur- og heter vil kunne motta store indirekte offentlige idrettsområdet. overføringer gjennom merverdiavgiftssystemet. Det er flere omfattende merverdiavgiftsunn­ Utvalget peker på to mulige måter å jevne ut det­ tak på kulturområdet. Det er for eksempel unntak te. For de institusjonene på kultur- og idrettsområ­ ved salg av billetter til teater og konserter, utstil­ det som mottar statlig støtte, kan man foreta trekk linger i galleri, museer og lignende. De mange i overføringene. For de institusjonene som ikke unntakene har resultert i et komplisert og lite for­ mottar statsstøtte, peker utvalget på en mulighet utsigbart regelverk. Noen av institusjonene har for satsdifferensiering. Det vil si at de delene av delvis fradragsrett for inngående merverdiavgift kultur- og idrettsområdet som bidrar til det stør­ fordi de har både avgiftspliktig og ikke-avgiftsplik­ ste provenytapet for staten ved en sats på 8 pro- tig omsetning, noe som skaper administrative pro­ sent, i stedet ilegges en sats på 25 prosent. blemer og uheldige tilpasninger. Unntakene ska­ Kulturmomsutvalgets utredning har vært ute per også problemer med skjult avgiftsbelastning på bred høring. For eksempel er Norges muse­ og kumulasjon av merverdiavgift ved at avgift på umsforbund positive til innføring av kulturmoms. anskaffelser som ikke kan trekkes fra, overveltes Blant annet påpeker museumsforbundet at med i prisene ved salg i neste ledd. I tillegg er det mer­ dagens lovgivning må museer betale betydelig verdiavgift på færre tjenester i Norge enn i EU­ mer for kjøp av eksterne vedlikeholdstjenester landene. enn næringsdrivende, i og med at museene ikke Kulturmomsutvalgets utredning ble lagt frem i kan trekke fra inngående moms. Tilsvarende vil februar 2008. Utvalget vurderte tre ulike modeller gjelde for viktige og nødvendige investeringer i di­ for utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på kul­ gital teknologi. Finansdepartementet vurderer de tur- og idrettsområdet. Av disse tre ulike modelle­ innkomne høringsuttalelsene og det arbeides vi­ ne anbefaler utvalget en breddemodell. Denne dere med kulturmomsutvalgets utredning. Det er innebærer at dagens merverdiavgiftsunntak for flere spørsmål som må avklares, både med hen­ adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangemen­ syn til de økonomiske konsekvensene og den mer ter oppheves og at det legges en sats på 8 prosent tekniske utformingen av nye regler. Regjeringen på utgående merverdiavgift på omsetningen. vil komme tilbake til saken i forbindelse med bud­ Samtidig gis det full fradragsrett (25 prosent) på sjettet for 2010. 2008–2009 St.meld. nr. 49 169 Framtidas museum

Boks 16.1 Breddemodellen og museum Ettersom museer driver virksomhet både innen­ somheten drives i næring og omsetningen over­ for og utenfor merverdiavgiftsområdet, vil det stiger 50 000 kroner innenfor en periode på etter dagens regelverk ikke være anledning til å 12 måneder. Billettomsetningen skal avgiftsbe­ fradragsføre all inngående merverdiavgift. Dette regnes med en sats på 8 prosent, mens ordinær innebærer at kostnader utelukkende til den sats på 25 prosent skal benyttes på annen omset­ delen av driften som er utenfor merverdiavgifts­ ning. Motsatsen til dette er at inngående mer­ området (billettomsetningen) ikke kan fradrags­ verdiavgift på alle anskaffelser kan fradragsfø­ føres i det hele tatt, mens kostnader til den delen res. Dette vil gjelde både anskaffelser i forbin­ som er merverdiavgiftspliktig (kiosk, reklame) delse med nyoppføringer og utgifter til den dag­ kan fradragsføres fullt ut. Anskaffelser som er lige driften. Breddemodellen medfører derfor felles for begge virksomhetsområdene må forde­ ingen kompliserte fordelingsspørsmål knyttet til les. Fordelingen av inngående avgift har i prak­ fradragsretten. sis vist seg å være komplisert og administrativt Videre må museene beregne merverdiavgift krevende, noe som har bidratt til at museene har på omsetning av de fleste tjenester som ytes til en ulik praktisering av regelverket som gjelder andre museer, f.eks. tjenester som gjelder re­ fordeling av inngående merverdiavgift. staurering eller regnskapsføring. Noen få tjenes­ Museumsreformen går blant annet ut på at ter kan imidlertid omsettes uten beregning av det i større grad enn i dag skal være et samar­ merverdiavgift, f.eks. undervisningstjenester. beid mellom museene, blant annet ved kjøp og De avgiftspliktige tjenestene vil ikke omfattes av salg av kompetanse mellom museene. Selger av den reduserte satsen på 8 prosent, men skal be­ slike tjenester må beregne merverdiavgift av regnes med ordinær sats på 25 prosent. Etter vederlaget uten at kjøper får fullt fradrag. I ste­ breddemodellen vil imidlertid museet som kjø­ det for å kjøpe tjenester av hverandre, vil den per denne tjenesten kunne fradragsføre merver­ manglende fradragsretten dermed kunne virke diavgiften som er lagt på vederlaget. Modellen som et incitament til å ansette eget personell. er dermed nøytral i den forstand at den ikke Dagens regelverk kan på grunn av denne effek­ oppfordrer til egenproduksjon av disse tjeneste­ ten vanskeliggjøre et større samarbeid mellom ne. Museene vil med andre ord i merverdiav­ museene. giftsregelverket ikke gis noe incitament til å la I tillegg kan den gjeldende merverdiavgifts­ egne ansatte utføre oppgaven i stedet for å kjøpe kompensasjonsordningen for kommunesekto­ den inn fra andre. ren medføre at museer som er organisert som Ved at breddemodellen innebærer fullt fra­ egne juridiske subjekter, forskjellsbehandles i drag for inngående merverdiavgift vil merverdi­ forhold til museer i kommunal og fylkeskommu­ avgiftslovens bestemmelser om fradragsrett nal eie. Dette har sammenheng med at sistnevn­ ikke lenger medføre forskjellsbehandling av mu- te vil få fradrag for alle kostnader knyttet til opp­ seer som er organisert som stiftelser og museer føring og drift av museet. som er i kommunal eller fylkeskommunal eie Breddemodellen innebærer at museene blir som får momskompensasjon. Ingen av disse or­ merverdiavgiftspliktige for i utgangspunktet all ganisasjonsformer vil lenger belastes for mer­ omsetning, herunder omsetning av billetter, ki­ verdiavgift på anskaffelser til virksomheten. oskvarer og reklameprodukter, såfremt virk­ Kilde: NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget 170 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

17 Økonomiske og administrative konsekvenser

I samsvar med St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjo­ viklingen og systematiske evalueringer vil depar­ nal strategi for digital bevaring og formidling av tementet mer konkret beskrive de økonomiske kulturarv vil digitaliseringstiltak måtte gis en høy­ behovene i de årlige budsjettproposisjonene. De ere prioritering innenfor rammen av Nasjonal­ skisserte tiltakene ellers i meldingen forutsettes bibliotekets og Arkivverkets driftsbudsjett i årene dekket innenfor de gjeldende budsjettrammer. fremover. Dette vil også omfatte museumsom­ rådet, der det i første omgang vil være aktuelt å gjennomføre pilotprosjekt for å vinne erfaring Kultur- og kirkedepartementet med å digitalisere gjenstandssamlinger. Digitaliseringsinnsatsen på museumsfeltet vil tilrår: være en del av en samlet digitaliseringsinnsats på kulturarvsfeltet. På digitaliseringsfeltet må det for Tilråding fra Kultur- og kirkedepartementet av øvrig høstes ytterligere erfaringer av de prosjek­ 21. august 2009 om framtidas museum blir sendt tene som er satt i gang. Med utgangspunkt i erfa­ Stortinget. ringskunnskap, analyser av den teknologiske ut­ 2008–2009 St.meld. nr. 49 171 Framtidas museum

Vedlegg 1

Seminarer og publikasjoner i tilknytning til museumsreformen

Hvordan styres museene? Arrangert i samarbeid Seminarer mellom Norges museumsforbund og ABM-utvik­ Museumsreformen; hvorfor, hvordan, med hvem… ling 2. april 2008 på Norsk Folkemuseum, Oslo. Arrangert av Norges museumsforbund og ABM­ Følgende temaer ble belyst: utvikling. – styrets rolle og oppgaver, forhold mellom styre Tre seminarsteder med samme program: 28. og daglig leder/direktør oktober 2003 i Bergen, 29. oktober på Gardermo­ – forhold mellom driftsstyre og eierstyre en, 6. november i Tromsø. – lederansvar, ytringsfrihet, lojalitet, medbe­ Følgende temaer inngikk i programmet: stemmelse – generell klargjøring og diskusjon av reformen – reformen i et politisk perspektiv Målgruppen på seminaret var styreledere og di­ – reformen i et museumsfaglig perspektiv rektør/daglig leder ved museene, og samlet 120 – reformen som endring og utvikling av institu­ deltakere. sjoner I tillegg har Norges museumsforbund med – motivasjon og evne til endring økonomisk støtte fra ABM-utvikling arrangert se­ – ulike problempunkter og kriterier for en vel­ minarer for museumsledere om håndtering av lykket prosess konflikter i arbeidslivet (i 2007), og om utvikling – gode eksempler av strategiske planer i museene (i 2008).

Målgruppen for seminarene var ledelse og ansat­ te i museene, styremedlemmer, politikere, admi­ Abm-seminar i forbindelse med utformingen av nistrasjon i kommuner og fylkeskommuner. Det Kulturløftet II var 80 deltakere i Bergen, 120 på Gardermoen og Kultur- og kirkedepartementet arrangerte 22. juni 45 i Tromsø. 2009 et seminar om abm-feltet i forbindelse med utformingen av Kulturløftet II. Deltakere var na­ Museumsreforma – ei krevjande omstilling! Arran­ sjonale aktører og andre representanter fra abm­ gert av ABM-utvikling 18 og 19. april 2005 på Gar­ feltet over hele landet. Seminaret samlet ca. 100 dermoen. deltakere. Siste del av seminaret var viet stor­ Tema for seminaret var endring og utvikling tingsmeldingen om museumsreformen, hvor Nor­ av museet som organisasjon, i lys av museumsre­ ges museumsforbund og seks museer bidro med formens store krav til omstilling. Målgruppen for innspill. seminaret var ledelse, styrer og representanter for ansatte ved museene, og samlet 90 deltakere. Publikasjoner Museumsreformen – et erfaringsseminar. Arran­ Museumsreformen – konsoliderte enheter og nasjo­ gert av Kultur- og kirkedepartementet og ABM­ nale nettverk. Informasjonsbrosjyre fra Norsk mu­ utvikling 20. mars 2007 i Villa Stenersen, Oslo. seumsutvikling oktober 2001. Noregs Museumsforbund og 10 ressursperso­ Brosjyren markerte oppstarten for ABM-utvi­ ner fra museumssektoren la fram erfaringer for klings arbeid med reformen, med basisinforma­ statsråd Trond Giske og statssekretær Randi sjon og argumentasjon for konsolidering og eta­ Øverland, med en påfølgende rundbordssamtale. blering av nasjonale museumsnettverk. 172 St.meld. nr. 49 2008–2009 Framtidas museum

Organisering av museer. Av advokat Gunnar K. Publikasjonen er utarbeidet på oppdrag av Hagen. Utgitt av Norsk museumsutvikling i sep­ ABM-utvikling for å gi råd og støtte til museer tember 2002. som gjennomfører konsolideringer, samt også Notatet ble utarbeidet på oppdrag av Norsk som generell veiledning i endringsprosesser. Pu­ museumsutvikling/ABM-utvikling for å belyse blikasjonen ble utgitt og brukt i forbindelse med ulike sider av hva en sammenslåing av flere muse­ reformseminaret «Museumsreforma – ei krevjan­ er innebærer, både juridisk, organisatorisk og i de omstilling!» på Gardermoen 18-19. april 2005. selve prosessen. MUSEENE I 2025 – ulike scenarier. ABM-skrift Konsolideringsprosessen – presentasjon av ulike er­ #38, mars 2007. Utarbeidet for ABM-utvikling av faringer. Av Stein Devik og Per Morken, Habber­ ECON analyse. Basert på en prosess der 25 invi­ stad AS. Utgitt av ABM-utvikling i mai 2003. terte personer fra museumssektoren, andre sek­ Publikasjonen er utarbeidet på oppdrag av torer og ansatte i ABM-utvikling i løpet av to toda­ ABM-utvikling for å dele erfaringer fra konkret ar­ gers seminarer, som drivkraft for en vitalisert dis­ beid med prosesser for konsolidering, med en kusjon om museenes innhold og relasjon til mor­ gjennomgang av mulige problempunkter og krite­ gendagens publikum. rier for et vellykket resultat.

Konsolidering av museer – råd og vink. Av Terje Haugli Nilsen. Utgitt i ABM-utviklings skriftserie mars 2005, ABM-skrift #15. Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Post- og distribusjon E-post: [email protected] Faks: 22 24 27 86

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Akademika AS Avdeling for offentlige publikasjoner Postboks 84 Blindern, 0314 OSLO E-post: [email protected] Telefon: 22 18 81 00 Faks: 22 18 81 01 Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Omslagsillustrasjon: Kristin Berg Johnsen, Koboltdesign

Trykk: 07 Gruppen AS – 08/2009