Kirken Og Makten: Kirketopografi På Hadeland I Middelalderen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kirken Og Makten: Kirketopografi På Hadeland I Middelalderen Kirken og makten: Kirketopografi på Hadeland i middelalderen. Solfrid Myhre Masteravhandling Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2009 2 FORORD Det å skrive en masteroppgave er en lang, kronglete, frustrerende, morsom og veldig lærerik prosess. Dette gjør at en fersking i den akademiske verden trenger all den hjelpen én kan få. Jeg vil først og fremst takke mine to veiledere, Tarald Rasmussen og Jan Brendalsmo. Takk til Tarald for å ha guidet meg igjennom prosessen med å skrive en masteroppgave, og takk til Jan for uvurderlig faglig kompetanse, innspill og veiledning i kildenes forunderlige verden! Takk til Randsfjordmuseene as, avd. Hadeland Folkemuseum for arbeidsplass, inspirasjon og oppmuntring underveis. Dere er herlige! Spesielt takk til Grethe for gode diskusjoner i mange frustrerende situasjoner. Grindvoll, 4. mai 2009 Solfrid Myhre 3 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Figurliste 7 1.Innledning 9 1.1 Emne 9 1.2 Om Kirkeforskning 10 Tradisjonell kirkeforskning 10 Moderne kirkeforskning 12 1.3 Presiseringer 13 1.4 Teori 15 1.5 Kilder og metode 19 1.6 Disposisjon 20 2. Område- og kirkestedspresentasjon 21 3. Kildepresentasjon 24 3.1 Arkeologisk materiale 24 3.1.1 Om arbeidet med det arkeologiske materiale 24 3.1.2 Løse kulturminner 24 Funntyper 25 Statusmarkører 26 3.1.3 Faste kulturminner 29 3.1.4 Presentasjon av arkeologisk materiale 29 3.1.5 Analyse av arkeologisk materiale 38 3.2 Skriftlig materiale 43 3.2.1 Lovverket: Eidsivatings Kristenrett 43 Aktuelt om kirker i eldre Eidsivatings Kristtenrett 44 Kirkebygning og plassering 45 5 Kirkebyggerne 46 Kirkeorganisasjon 47 3.2.2 Skattematrikkelen 1647 53 Gårdsstørrelser 55 Eierforhold 58 3.2.3 Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 63 Fabrica og sogn 64 4. Diskusjon 70 4.1 Hvem bygde kirkene? 70 4.2 Hvordan var kirkene utformet? 78 4.3 Hvorfor er kirketettheten så stor i dette området? 87 4.4 Har kirketettheten oppstått som en videreføring av et hedensk kultsted? 93 5. Sammenfattende vurderinger 100 Litteraturliste 104 Appendiks 1: Funnkatalog med beskrivelser for Jevnaker Kommune 114 Appendiks 2: Funnkatalog med beskrivelser for Lunner Kommune 117 Appendiks 3: Funnkatalog med beskrivelser for Gran Kommune 125 6 FIGURLISTE Fig. 1 Undersøkelsens kirkesteder Fig. 2 Faste kulturminner ved Jevnaker kirkested Fig. 3 Faste kulturminner ved Hovland kirkested Fig. 4 Statusmarkører ved Lunner kirkested Fig. 5 Faste kulturminner ved Lunner kirkested Fig. 6 Statusmarkører ved Bjørge kirkested Fig. 7 Faste kulturminner ved Bjørge kirkested Fig. 8 Statusmarkører ved Granavollen kirkested Fig. 9 Faste kulturminner ved Granavollen kirkested Fig. 10 Statusmarkører ved Horgen kirkested Fig. 11 Faste kulturminner ved Horgen kirkested Fig. 12 Statusmarkører ved Tingelstad kirkested Fig. 13 Faste kulturminner ved Tingelstad kirkested Fig. 14 Statusmarkører ved Grinaker kirkested Fig. 15 Statusmarkører ved Bilden kirkested Fig. 16 Faste kulturminner ved Bilden kirkested Fig. 17 Statusmarkører ved Dvergsten kirkested Fig. 18 Faste kulturminner ved Dvergsten kirkested Fig. 19 Faste kulturminner ved Nes kirkested Fig. 20 Statusmarkører ved Kjos kirkested Fig. 21 Kirkenes plassering i landskapet, og funnsted for statusmarkører Fig. 22 Kirkestedenes plassering i forhold til funnsted for statusmarkører Fig. 23 Kirkestedenes avstand til hedenske gravminner Fig. 24 Kirkesteder, samt løse- og faste kulturminner Fig. 25 Gårdsstørrelser i Jevnaker Prestegjeld – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 26 Gårdsstørrelser i Gran Prestegjeld – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 27 Kirkestedsgårdene og deres prosentvise eierforhold – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 28 Gårder med tilhørende sogn nevt i diplomatariet Fig. 29 Geografisk spredning av kirkenes fabrica – ifølge Stiftsboka 1574-77 Fig. 30 Kirkenes fordeling av landskyldparter Fig. 31 Tabell basert på gjennomgangen av skattematrikkelen 1647, samt arkeologisk materiale. Fig 32 Kirkesteder, gårdseier og skyldparter. Fig. 33 Kirkesteder, gravminner, gårdsstørrelser og statusfunn. Alle kartutsnitt er hentet fra Norge Digitalt ©, mens markeringene i kartene er mine egne. 7 8 1. INNLEDNING ”Den som aldri spør, blir ikke klokere enn før” -Gammelt ordtak. 1.1 Emne Oppgaven tar sikte på å undersøke kirketopografien på Hadeland i middelalderen. Kirketopografi definerer jeg både som geografisk plassering av kirkene, men også topografi som et innbyrdes forhold, samt de individuelle kirkenes forhold til det verdslige samfunnet. 1 Det er disse to siste formene for kirketopografi som vil være i fokus her. På Hadeland fantes det i middelalderen 13 kirker som er belagt i skriftlige kilder. Disse er utgangspunktet for oppgaven; deres forhold til hverandre, status i samfunnet og posisjon i kirkehierarkiet. Det norrøne samfunnet som tok i mot kristendommen på 1000-tallet hadde lenge hatt kjennskap til religionen gjennom handelskontakter med England og kontinentet. 2 Det er likevel usikkert hvor ”glatt” selve kristningsprosessen gikk, og en viss motstand mot den nye troen er det både sannsynlig å tro at det var, og det tyder også kildene på. 3 Når så selve troen var, mer eller mindre, presset igjennom var det utbyggingen av kirkene og kirkeorganisasjonen som var avgjørende for hvor fort folket ”virkelig” ble kristne. I denne fasen var kirkebygningene viktige sentra for formidlingen av kristendommen. Det ble derfor stadig viktigere å bygge ut et dekkende nettverk av kirker, både privat til bruk for storbonden og husholdet, men også kirker av mer offentlig karakter hvor allmuen kunne la seg døpe og ta kristendommen til seg. Kongens vern av kirkeorganisasjonen var med å hjelpe folket til å se kristendommen som elitens religion, og på grunn av det norrøne samfunnets politiske hierarki var det viktig for allmuen å støtte ”sin” stormann, gjerne gjennom å konvertere til den kristne troen. 4 Det er et slikt nettverk av kirker på den østnorske landsbygda, utbyggingen og organiseringen av dette, som vil bli nøyere drøftet i det følgende. 1 Se mer om kirketopografi: Nyborg 1990. 2 Sigurðsson 2003:17-24. 3 Sagaene forteller om bondeopprør og kamper i forbindelse med innføringen av kristendommen, noe som bør kunne tolkes som en motstand hos allmuen til å ta til seg den nye religionen. På samme måte kan vi se de tidlige kristenrettene som har forbud mot en del hedenske ritualer. Dette bør kunne tas til inntekt for at slike ritualer ble gjennomført og at det dermed var hedenske skikker i hevd lenge etter innføringen av kristendommen. 4 Sigurðsson 2003:38-41. 9 1.2 Om kirkeforskning Kirkeforskning generelt har mange innfallsvinkler og et sammensatt kildemateriale. Spørsmålet om hedenske kultsteder ble overtatt som lokaliteter for oppføringen av kristne kirker har vært et av de store temaene innen kirkeforskningen. Det samme har spørsmålet om motiver for, samt hvem som stod bak det omfattende kirkebyggeriet i Norge i tidlig middelalder. Både arkeologiske kilder, skriftlige kilder og stedsnavnsmaterialet har vært aktivt brukt for nettopp å se kirkestedet i en større sammenheng. Tradisjonelt har kirkeforskningen derimot tatt utgangspunkt i det arkeologiske materialet, med hovedfokus på arkitektur, stilhistorie og kirkebygningen i seg selv. Det er først i de siste 20 år at et bredere kildetilfang har blitt benyttet til å se kirkebygningene i en videre kontekst, både religiøst og samfunnsmessig. 5 Denne måten å se kirkebygningen på har vært mer utforsket i de andre skandinaviske landene, men også i Norge begynner denne formen for kirkeforskning å få fotefeste, blant annet igjennom arkeologer som Lidén, Skre og Brendalsmo. 6 Tradisjonell kirkeforskning Rudolf Keyser var den første til å ta for seg kristninga av Norge og så kongedømmet som avgjørende for kristningen av landet og oppføringen av de mange kirkene. Han så likevel på høgendeskirkene som et resultat av stormenns eller bygdelags initiativ og at disse ble betjent fra en hovedkirke i nærheten. Keyser var også inne på temaet kultkontinuitet og i 1847 kom han ut med avhandlingen Nordmænnenes Religionsforfatning i Hedendommen . Her kom han fram til en mal om hvordan de hedenske templene var bygget og ble brukt. Grunnen til at det ikke fantes belegg for at disse hadde en form for kontinuitet med de første kirkene mente Keyser var fordi den tidlige kristendommens misjonærer var nøye med å destruere bygningen, eller i det minste ved å gjøre den om til kirke forandret den så mye at det ikke var mulig å gjenkjenne den som et hedensk tempel. 7 Samtidig som Oluf Rygh utviklet en egen klassifisering av norske stedsnavn, spant han videre på kultkontinuitetstanken igjennom å bruke stedsnavn som indikator på hedenske kultplasser. 8 Det samme gjorde hans elev Magnus Olsen, som i motsetning til Rygh så muligheter i stedet 5 Brendalsmo 2006:11. 6 Lidén 1987, Skre 1988, Brendalsmo 1990, 2006. 7 Keyser 1847:324. 8 Rygh 1880. 10 for begrensninger i det å bruke stedsnavnsmaterialet som kilde til kultkontinuitet. 9 I dag benyttes fremdeles Olsens analyser, selv om man er betydelig mer forsiktig med hva man kan lese ut av stedsnavnsmaterialet. 10 I 1966 kom Olaf Olsen ut med sin doktoravhandling Hørg, hov og kirke. Historiske og arkæologiske vikingetidsstudier . Olsen tar her et oppgjør med mange av de teoriene tidligere forskere hadde fremsatt om overgangen fra hedendom til kristendom. Verket bygget på Olsens utgravninger i danske kirker på 1950-tallet. Olsen avviser i denne avhandlingen spørsmålet om kultbygningskontinuitet, og fører beviser for
Recommended publications
  • Region Hadeland
    » Hadeland – landet du kan gå til fra Oslo gjennom Nordmarka opplev Hadeland » Skal du til Gran? – Gran Canaria eller Gran på Hadeland? Velkommen til Hadeland! Det er ikke mange byer i Europa som kan fruktbare jorden, foredle mat i god by på en slik nærhet til naturen som Oslo. håndverksånd og benytte naturen til Hadeland kan du gå til fra Oslo gjennom hverdagsturisme rett utenfor døra. Nordmarka. Du kan også ta Gjøvikbanen. Du kjører dit med bil på en time og kan Hadeland byr på en hverdag som går reise hjem samme dag. Du kan også legge i takt med naturens bæreevne. Det er lett ut på tur i skog og mark, og la tiden gå i å ta et besøk i regionen når det ikke er takt med naturen. Skal du ha litt fri med rom for lange feriereiser. Regionen har base i Oslo er Hadeland perfekt for Randsfjorden som sitt hjerte, og er omgitt dags turisme. Men du kan fint bli en uke av vakkert kulturlandskap med hyggelige eller to. tettsteder. Forgreinede innsjøer og langstrakte skoger innbyr til små Hadeland er et nordlig distrikt i Oslo- oppdagelser, store turopplevelser og regionen og den sørligste regionen i mange overraskelser. Endeløse skiløyper Oppland fylke. Hadeland omtales gjerne innbyr til en snøsikker vintersesong for som Nordens Toscana med sitt fantastiske turgåere og treningsentusiaster. kulturlandskap, idylliske Randsfjorden og skogkledde turområder. Her er det tett Vi slår et slag for hverdagsturismen. mellom gårdsbrukene som bugner av mat Hos oss kan du bli så lenge du vil, kom og opplevelser nært naturen. Hadeland og besøk oss da vel.
    [Show full text]
  • CC GJØVIK KRYDRER OPPLEVELSEN Forsidefoto : Oda Hveem | Opplag : 80.000
    2015 FORSIDEFOTO: Oda Hveem | OPPLAG: 80.000 | GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: Dialecta Kommunikasjon AS sandbeck.no ANNONSE KRYDRER CC GJØVIK skal oppleve et besøk hos oss som noe unikt og spesielt. OPPLEVELSEN Vi har toppet senteret med krydderbutikker for at våre kunder FØLG OSS PÅ www.ccgjovik.no Ta en tur innom, og opplev konsepter du ikke fi nner andre steder! en tur innom, og opplev konsepter du ikke fi Ta Velkommen til destinasjonen rett nord for Oslo med landskap som preges av våre store 4 I SAMSPILL MED NATUREN innsjøer Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden. Enjoy our nature Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike byr på utallige opplevelser. Enten du kommer som 6 VIL DU VITE EN HEMMLIGHET? feriegjest, konferansegjest eller rett og slett Tell you a secret? skal «feriere» i nærområdet og med det bli 8 KUNST, KULTUR OG HISTORIE en enda stoltere lokal ambassadør. Art, culture and history Verdens eldste rutegående hjuldamper, 10 FISKELYKKE Skibladner går fortsatt i rute- og chartertrafikk Try your luck at fishing CONTENTS på Mjøsa. Hadeland Glassverk med sin 253 år 12 SYKKELTURER gamle historie er Norges eldste håndverks bedrift, Bicycling og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. VG besøkte glassverket og ga terningkast seks. 14 FOTTURER Regionen kan friste med mange interessante Hiking museer. Kistefos-museet byr på spennende 16 SKIDESTINASJONER kulturhistorie i Skandinavias eneste intakte Winterdestinations tresliperi, med aktiviteter og opplevelser som 18 NORGES STØRSTE KULTURREGION? begeistrer alle aldersgrupper. Mjøsmuseet The largest culture region in Norway? omfatter flere kulturhistoriske museer, Mustad nnhold Opplevelser er et industrieventyr med historie 24 AKTIVITETER I tilbake til 1832 og Veien Kulturminnepark har et Activities av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder.
    [Show full text]
  • Hadeland Glassverk, Totenbadet På (Hovedutstiller På Kistefos-Museet I 2012)
    2014 SommeAvisar Ha en fantastisk sommer! gjovik.com visithr.no Sommeren er her! Sommeren er en fin tid å være på oppdagelsesferd i Gjøvikregionens, Hadelands og Ringerikes varierte kulturlandskap. Er du på jakt etter friluftsgleder, kultur, aktiviteter samt små og store attraksjoner og arrangement – ja da må du vurdere oss i sommer. Turistsjef Arne-Jørgen Skurdal Grunnlovsjubileet 1814 markeres selvsagt samler titusenvis av publikummere til sommermoro flere steder i regionen i sommer. Den tradisjonsrike og fest nesten hele sommeren gjennom. I tillegg kan Stenbergdagen, Sammarskvæller på Stenberg og du oppleve et hav av konserter og show i form av både Aktivitetsdagen på Stenberg – Festivalen friluftsliv Jailhouse Rock og Rockefroskene på Hønefoss, Toner for alle, arrangeres alle med en egen 1814-vri fra Tunet på Gjøvik Gård eller Mårrastund på Peder i sommer. Friluftsmuseet Stenberg på Toten vil også Balkesenteret på Kapp. Hvorfor ikke ta turen og kunne ønske velkommen til ny kafe og besøkssenter oppleve noen av disse arrangementene i sommer. tidlig i sommer. Gå heller ikke glipp av de spennende Det vil du garantert ikke angre på. utstillingene på Ringerikes Museum, Lands Museum Et lite tips; når man ferdes langs vegen er det og Hadeland Folkemuseum som også har egne ofte man kjører forbi et veiskilt med henvisning til en utstillinger tilknyttet Grunnlovs jubileet. severdighet eller attraksjon. Sving av veien, ta en pust Utrolig spennende blir det med årets kunstner i bakken og opplev en liten sjeldenhet du også – vi har på Kistefos Museet i Jevnaker. Kunstneren Marina mange av de langs de vakre landeveiene og innsjøene Abramović er årets hovedutstiller! Hun er kåret til det våre.
    [Show full text]
  • 2014 Ringerike Hadeland Gjøvikregionen
    HADELAND 2014 RINGERIKE GJØVIKREGIONEN Velkommen til destinasjonen rett nord kulturhistorie i Skandinavias eneste intakte for Oslo med landskap som preges av våre store tresliperi, med aktiviteter og opplevelser som innsjøer Mjøsa, Randsfjorden og Tyrifjorden. begeistrer alle aldersgrupper. Mjøsmuseet Gjøvikregionen, Hadeland og Ringerike kan by omfatter flere kulturhistoriske museer, Mustad på utallige opplevelser. Enten du kommer som Opplevelse er et industrieventyr med historie feriegjest, konferansegjest eller rett og slett skal tilbake til 1832 og Veien Kulturminnepark har et «feriere» i nærområdet og med det bli en av Østlandets største gravfelt fra eldre jernalder. enda stoltere lokal ambassadør. Opplev vår vakre natur på pilegrimsvandring, Verdens eldste rutegående hjuldamper, nyt utsikten fra Kongens Utsikt utover Tyrifjorden, Skibladner går fortsatt i rute- og chartertrafikk ta en sykkeltur langs trygge bilfrie småveier og på Mjøsa. Hadeland Glassverk med sin 251 år ta et forfriskende ferskvannsbad. gamle historie er Norges eldste håndverksbedrift, Kulturlivet blomstrer her på innlandet og i tillegg og en av Norges mest besøkte turistattraksjoner. til flere hundre arrangementer gjennom året VG ga terningkast seks når de testet kan du ta del i Norges to største sommershow, severdigheten. nemlig Hønefossrevyen og Urbane Totninger. Regionen kan friste med mange interessante Velkommen skal dere være om dere blir museer. Kistefos-museet byr på spennende her en dag, en uke eller resten av livet. Welcome to an amazing destination just
    [Show full text]
  • Liste Over Gjeldende Museumssignatur, Sist Oppdatert
    NORGES MUSEUMSFORBUND - SIGNATURLISTE Ajourført 03.01.2018 e.signatur.doc 1201 (851) Mus. sign. Museets navn Fylke A A Asker Museum, Valstads samlinger Akershus AAB Ål Bygdearkiv Buskerud AAM Aust-Agder-Museet Aust-Agder Herunder: AAM.M Merdøgård Aust-Agder Aam Sivert Aarflot-museet Møre og Romsdal AB Aremark Bygdetun Østfold AB.D Aremark Bygdetuns dokumentsamling Østfold ABK Arendal Bymuseum, Kløckers Hus Aust-Agder AC Atlantic collection (priv. saml. Reg. hos Museumssenteret i Vestfold) Vestfold AFKK Akershus fylkeskommunes Kunstsamling Akershus AFM Akershusmuseet (til 2016. Se også MIA) Akershus AG Andorsengården, Mandal Bymuseum Vest-Agder AGA Agatunet Hordaland AG.H Olav Holmegaards Samlinger Vest-Agder AGK Alf Georg Kjetså`s fotosamling Aust-Agder AGL Hulda og Arne Garborgsheim-Labråten Akershus AGM Anne Grimdalens Minne Telemark AGN Arbeidermuseet i Grønbyen, Notodden Telemark AHA Arne Høyland Arkiv Hordaland AH Askim Bygdetun Østfold AHB Aurskog-Høland Bygdemuseum Akershus AHS Alvøen Hovedbygning Stiftelsen, Bymuseet i Bergen Hordaland AHØ Arne Holtet Østre Akershus AK Aker Sykehus Oslo AKS Reservert for Aure kommunes samlinger Møre og Romsdal AKS.F Reservert for Aure kommune, fotoarkivet Møre og Romsdal ALU Aluminiumsmuseet Agder AM Alta Museum Finnmark AML Askøy Museumslag Hordaland AMO Akermuseet Oslo AMU Austefjord Museumslag, Volda Møre og Romsdal ANM Agder naturmuseum Vest-Agder ANV Arne N. Vigelands samlinger (deponert hos Lindesnes Bygdemuseum) Vest-Agder AR Andøymuseet Nordland ÁRR Árran lulesamisk senter Nordland ARQ
    [Show full text]
  • Hadeland Lag of America Extended Tour 15, 2019
    The information in this brochure of- fers a general overview of the Planning in Norway Hadeland Lag Hadeland Lag’s 2019 trip to Norway. is being handled by of America Speciic itineraries for Oslo, Hadeland, Rolf Lie and the extended tour are still being of developed and exact costs have not yet been determined. More details will be published in the August Brua. The lag does not offer group air fares to Norway. You are responsible for making your personal travel arrange- ments to/from Oslo. You will be responsible for your hotel bill in Hadeland. Charges will relect the currency exchange rate at time of check-out. Tour prices are set at actual cost. We have used the exchange rate forecast Oslo for late spring/early summer 2019 to June 16‐19 estimate prices. We will review the On Social Media: rate in March, 2019 and may make Hadeland minor adjustments to tour prices at #HLtakesNorway that time. June 19‐24 A deposit is required with registra- 2019 Trip to Norway tion. Final payment will be due April Hadeland Lag of America Extended Tour 15, 2019. Registration begins June 24—July 3 Those on the waiting list will be noti- October 20, 2018 ied of their status no later than May 1, 2019. OSLO 6/16‐19 HADELAND 6/19‐25 EXTENDED TOUR 6/24 —7/3 Estimated —day tour cost: $900/person Estimated day tour cost: 844 EstimatedOSLO cost: (double June room) 16 ‐19 Single Single rooms for an additional amount. rooms for an additional amount. Total 6 day hotel per person (approx.): Our members have asked for more time to $825 (double) $1050 (single) If you plan to join us for the extended tour, you Our members have asked for more time to explore Oslo.
    [Show full text]
  • Med Turforslag Og Opplevelser
    ANNONSE 2016 FORSIDEFOTO : Lene Glasø (Grinakervev), Colin Dobinson (DS Skibladner), Bjørn H. Stuedal (Kistefos-Museet) H. Stuedal Bjørn (DS Skibladner), Dobinson Colin (Grinakervev), Glasø : Lene GJØVIK | SØNDRE LAND | NORDRE LAND | VESTRE TOTEN | ØSTRE TOTEN JEVNAKER | LUNNER | GRAN | RINGERIKE | HOLE | OPPLAG : 80.000 | GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON MED TURFORSLAG OG OPPLEVELSER for hele familien! : Dialecta Kommunikasjon AS Kommunikasjon Dialecta FINN DIN NESTE OPPLEVELSE Velkommen til en destinasjon rett nord for Oslo med et landskap som preges av våre store innsjøer Mjøsa, Tyrifjorden og Randsfjorden. Gjøvik regionen, Innhold CONTENTS Hadeland og Ringerike byr på en rekke opplevelser enten du er her på ferie, 4–23 10 TURFORSLAG I REGIONEN jobb eller «bare» har lyst til å oppleve nærområde som turist. 10 recommended trips in our region 24–25 LYST TIL Å FISKE? I år feirer vi at Skibladner er 160 år. Verdens eldste gjennom året kan du oppleve Norges største Try your luck at fishing hjuldamper i rutegående trafikk seiler på Mjøsa hele sommershow, nemlig Hønefoss revyen, Sommer- sommersesongen. Laks og jordbær om bord er slagere og Urbane Totninger. For de minste 26–60 FINN DIN NESTE OPPLEVELSE tradisjon og barn under tolv år reiser gratis. Hadeland showgjestene anbefaler vi en tur til Hakkebakke- Find your next experience Glassverk er en av landets største turistattraksjoner skogen på Gjøvik og Rockefroskene på Hønefoss. 62–70 HVOR VIL DU SOVE? og har du ikke vært her enda, så bør du ta turen. Ikke Besøker du oss vinterstid så kan vi garantere tidlig Accommodation vær redd – du finner også noe til far og barna her.
    [Show full text]
  • Ringvirkninger Av Reiselivet I Gjøvikregionen, Hadeland Og
    Ringeriksregionen Gjøvikregionen, Hadeland og Ringvirkninger av reiselivet i RAPPORT Av Oktober MENON Tori HauklandTori Løgeog Endre Kildal Iversen - 2014 PUBLIKASJON NR. 42 /2014 Foto: Kistefos-museet/Vegard Kleven, Per-Erik Bjørnback, Sundvollen, Oda Hveem, Colin Dobson, Svein Teslo Innhold 1. Sammendrag ....................................................................................................................................... 2 2. Innledning ........................................................................................................................................... 3 2.1. Om regionene ............................................................................................................................................ 3 2.2. Oppdraget .................................................................................................................................................. 4 3. Menons ringvirkningsmodell ............................................................................................................... 4 3.1. Om modellen ............................................................................................................................................. 4 3.2. Beregning av forbruk: Antall gjestedøgn multiplisert med forbruk per gjestedøgn .................................. 5 3.2.1. Antall gjestedøgn per segment .............................................................................................................. 5 3.2.2. Forbruk per gjestedøgn per segment ...................................................................................................
    [Show full text]
  • VI I G Tidsskrift for Norrør1 Arl{Eologi
    VI I G Tidsskrift for norrør1 arl{eologi Bind XIX OSLO 1955 UTGITT AV NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP Redaksjon: BJØRN HOUGEN JENS STOR1\l MUNCH I hoved kommisjon: J. '"'·CAPPELEN, OSLO Klisjeene fra A/S "Cliche". Oslo - Tryl<t i A. vV. Brøggers Bol<tryH:eri A/S, Oslo INNHOLD Side Wencke Slon1_ann: Haakon Shetelig (1877-1955) . V Povl Sin1_onsen: En dyrehoveddolk og andet nyt fra Karlebotn 1 Anders Hagen: Vognen. Et streiftog i bronsealderens kulturhistorie 9 Asbjørn E. Herteig: Gilefunnene på Østre Toten. 49 Asbjørn E. Herteig: Er folkevandringstidens ekspansjon i Rogaland båret av i1u1vandrere eller er den et indre anliggende ? . • . 73 Aslak Liestøl: Spjutsodden frå Kvikne i Gudbrandsdalen . 89 M. ]. Arta1nonov: Khazar-festningen Sarl~el . 99 Bernt C. Lange: Østnorske grav1nonumenter fra tidlig n1_iddelalder 121 Carsten Svarstad: Nordiske arkeologmedaljer . 147 Wencke Slon1_a1111: Norsk Arkeologisk litteratur 1953-55 . 157 Norsk Arkeologisk Selskap. Styrets årsberetning og regnskap 1954 165 31 Norsk Arkeologisk Selskap. Medlemsfortegnelse pr. /1o 1955 .... 171 Stinius Fredriksen sculpt. 1938 HAAKON SHETELIG 1877-1955 en 22. juli 1955 døde professor Haakon Shetelig i Bergen 78 år D gammel. Dermed er en av de betydeligste norske arkeologer gått bort. Haakon Shetelig var født i Oslo 25. juni 1877. Han studerte arkeologi under professor Oluf Rygh og under den store svenske banebryter i faget, riksantikvar Oscar Montelius. Disse to lærere har begge på hver sin måte preget ham for alltid, Rygh med sin historiske og språkhistoriske viten og interesse, Montelius ved sine store kunnskaper i all arkeologi, sin metodikk og sin glede ved å undervise. Shetelig har selv fortalt hvordan han som ganske ungt menneske kon1.
    [Show full text]
  • Centennial History of the Hadeland
    ThThTheTh e Centennial History of the THEY CAME FROM AAA CentennialHADELAND History of the Hadeland Lag of America 1910 ––– 2010 Table of Contents and Index Editors Anne Sladky John Oien Verlyn D. Anderson Published in January 2011 Available at http://www.cafepress.com/hadelandlag Table of Contents Dedication Table of Contents Special Thanks Introduction About the Lag The Guiding Lights of the Hadeland Lag Thomas Walby Morgan Olson Historical Overview of the Hadeland Lag The ‘Rebirth’ of the Hadeland Lag in 1976 Historical Highlights 1990-2010 Tom Skattum wins the “Hadeland Prize” The Mindegaven Fund is Dissolved Peder H. Nelson Collection Dr. Verlyn Anderson awarded the St. Olav Medal Norwegian Statehood Pioneer Project – MN Sesquicentennial “Home to Hadeland” Tours 1921 Tour 1978 Tour Archie Gubbrud’s Trip to His Roots 1990 Tour 2000 Tour 2005 Tour 2010 Centennial Year Hadeland Lag Stevner and Member Meetingsw 1989-2010 The Hadeland Lag Centennial year Hadeland Lag Heritage Collection The Lag Banner “Enig og Tro” Kontaktforum Hadeland-Amerika Historical Societies of Hadeland Officers of the Hadeland Lag 1990-2010 Biographies Emeritus Advisory Council Membership List 1990-2010 About the Immigrants Hadeland Immigrants in North America Recollections of Pioneer Times Traveling by Covered Wagon The Drama at St. Helen Hadeland Settlement at Northwood, North Dakota Early Settlers on the Goose River (Mayville,Dakota Territory) The Rekstad Family Emigration, Women’s Rights and the Writing of History Pioneer Life About Hadeland A Brief History
    [Show full text]
  • Samlingsutviklingsplan 2018-2023 for Randsfjordmuseet As
    SAMLINGSUTVIKLINGSPLAN 2018-2023 FOR RANDSFJORDMUSEET AS Bærekraftig samlingsutvikling Randsfjordmuseet 2018 - 1 - Innholdsfortegnelse Sammendrag ....................................................................................................................................... - 3 - Innledning ............................................................................................................................................ - 4 - 1. Rammebetingelser for samlingsutvikling i Randsfjordmuseet .................................................... - 5 - 1.1 Lokale / regionale rammebetingelser ................................................................................... - 5 - 1.2 Nasjonale/internasjonale rammebetingelser ....................................................................... - 6 - 2. Avgrensninger.............................................................................................................................. - 8 - 2.1 Museumsregionen ............................................................................................................... - 8 - 2.2 Samarbeid ............................................................................................................................ - 9 - 3. Samlingsutvikling i Randsfjordmuseet ...................................................................................... - 10 - 3.1 Rutiner og prosedyrer ....................................................................................................... - 10 - 3.2 Utfordringer ved samlingsutvikling
    [Show full text]
  • Postkort Til En Frem M Ed
    Håkon Forfod Sønneland Postkort til en fremmed Hadeland Folkemuseum ga idékunstner Håkon Forfod Sønneland en oppgave i 2020: «Å fornye interessen for museet og historien gjennom humor og kreativitet». Navnet? "Håkon hacker museet". Slagordet? Museum for dem som ikke går på museum. Samarbeidet resulterte i over 20 installasjoner og eventer. «Postkort til en fremmed» var en av disse. «Kom inn og gjør en fremmed glad», sto det på skiltet utenfor en av bygningene på Hadeland Folkemuseum, Innenfor sto flere esker med postkort og penner. Oppfordringen: Skriv en hyggelig hilsen på et postkort, men ikke skriv hvem det er til. Nesten 1.000 personer fulgte oppfordringen, og hengte postkortene opp på snorene så andre kunne lese dem. Etter sesongen valgte idékunstner Håkon Forfod Sønneland ut de 100 beste, og sendte postkortene til tilfeldige personer i hele Norge. I denne boka ser du kortene som ble sendt ut. Da Håkon fant postkortlageret i museets kjeller «Kommunikasjon har aldri vært enklere enn i dag. En melding kan gå verden rundt på sekunder. Raske å skrive, raske å motta, raske å glemme. «Snail mail»- brev og postkort, strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Både det å motta og det å sende håndskrevne tekster vekker følelser. Mange har bevart postkort fra venner eller familie, vi ser på håndskriften og uttrykket og husker mennesker, minner og ansikter. Vi bevarer ikke postkortene på grunn av informasjonen, men på grunn av menneskene.» Dette skrev konservator Alastair Brown, etter at han i en årrekke hadde fordypet seg i Amerikabrev fra 1800-tallet i museets arkiv. Han ble fascinert over håndskrevne brev som rikholdige kildemateriale for å forstå mennesker, historien, liv, tanker og følelser.
    [Show full text]