Kirken og makten: Kirketopografi på Hadeland i middelalderen. Solfrid Myhre Masteravhandling Nordic Viking and Medieval Culture Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det Humanistiske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2009 2 FORORD Det å skrive en masteroppgave er en lang, kronglete, frustrerende, morsom og veldig lærerik prosess. Dette gjør at en fersking i den akademiske verden trenger all den hjelpen én kan få. Jeg vil først og fremst takke mine to veiledere, Tarald Rasmussen og Jan Brendalsmo. Takk til Tarald for å ha guidet meg igjennom prosessen med å skrive en masteroppgave, og takk til Jan for uvurderlig faglig kompetanse, innspill og veiledning i kildenes forunderlige verden! Takk til Randsfjordmuseene as, avd. Hadeland Folkemuseum for arbeidsplass, inspirasjon og oppmuntring underveis. Dere er herlige! Spesielt takk til Grethe for gode diskusjoner i mange frustrerende situasjoner. Grindvoll, 4. mai 2009 Solfrid Myhre 3 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Figurliste 7 1.Innledning 9 1.1 Emne 9 1.2 Om Kirkeforskning 10 Tradisjonell kirkeforskning 10 Moderne kirkeforskning 12 1.3 Presiseringer 13 1.4 Teori 15 1.5 Kilder og metode 19 1.6 Disposisjon 20 2. Område- og kirkestedspresentasjon 21 3. Kildepresentasjon 24 3.1 Arkeologisk materiale 24 3.1.1 Om arbeidet med det arkeologiske materiale 24 3.1.2 Løse kulturminner 24 Funntyper 25 Statusmarkører 26 3.1.3 Faste kulturminner 29 3.1.4 Presentasjon av arkeologisk materiale 29 3.1.5 Analyse av arkeologisk materiale 38 3.2 Skriftlig materiale 43 3.2.1 Lovverket: Eidsivatings Kristenrett 43 Aktuelt om kirker i eldre Eidsivatings Kristtenrett 44 Kirkebygning og plassering 45 5 Kirkebyggerne 46 Kirkeorganisasjon 47 3.2.2 Skattematrikkelen 1647 53 Gårdsstørrelser 55 Eierforhold 58 3.2.3 Oslo og Hamar bispedømes jordebok 1574-1577 63 Fabrica og sogn 64 4. Diskusjon 70 4.1 Hvem bygde kirkene? 70 4.2 Hvordan var kirkene utformet? 78 4.3 Hvorfor er kirketettheten så stor i dette området? 87 4.4 Har kirketettheten oppstått som en videreføring av et hedensk kultsted? 93 5. Sammenfattende vurderinger 100 Litteraturliste 104 Appendiks 1: Funnkatalog med beskrivelser for Jevnaker Kommune 114 Appendiks 2: Funnkatalog med beskrivelser for Lunner Kommune 117 Appendiks 3: Funnkatalog med beskrivelser for Gran Kommune 125 6 FIGURLISTE Fig. 1 Undersøkelsens kirkesteder Fig. 2 Faste kulturminner ved Jevnaker kirkested Fig. 3 Faste kulturminner ved Hovland kirkested Fig. 4 Statusmarkører ved Lunner kirkested Fig. 5 Faste kulturminner ved Lunner kirkested Fig. 6 Statusmarkører ved Bjørge kirkested Fig. 7 Faste kulturminner ved Bjørge kirkested Fig. 8 Statusmarkører ved Granavollen kirkested Fig. 9 Faste kulturminner ved Granavollen kirkested Fig. 10 Statusmarkører ved Horgen kirkested Fig. 11 Faste kulturminner ved Horgen kirkested Fig. 12 Statusmarkører ved Tingelstad kirkested Fig. 13 Faste kulturminner ved Tingelstad kirkested Fig. 14 Statusmarkører ved Grinaker kirkested Fig. 15 Statusmarkører ved Bilden kirkested Fig. 16 Faste kulturminner ved Bilden kirkested Fig. 17 Statusmarkører ved Dvergsten kirkested Fig. 18 Faste kulturminner ved Dvergsten kirkested Fig. 19 Faste kulturminner ved Nes kirkested Fig. 20 Statusmarkører ved Kjos kirkested Fig. 21 Kirkenes plassering i landskapet, og funnsted for statusmarkører Fig. 22 Kirkestedenes plassering i forhold til funnsted for statusmarkører Fig. 23 Kirkestedenes avstand til hedenske gravminner Fig. 24 Kirkesteder, samt løse- og faste kulturminner Fig. 25 Gårdsstørrelser i Jevnaker Prestegjeld – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 26 Gårdsstørrelser i Gran Prestegjeld – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 27 Kirkestedsgårdene og deres prosentvise eierforhold – ifølge 1647 matrikkelen Fig. 28 Gårder med tilhørende sogn nevt i diplomatariet Fig. 29 Geografisk spredning av kirkenes fabrica – ifølge Stiftsboka 1574-77 Fig. 30 Kirkenes fordeling av landskyldparter Fig. 31 Tabell basert på gjennomgangen av skattematrikkelen 1647, samt arkeologisk materiale. Fig 32 Kirkesteder, gårdseier og skyldparter. Fig. 33 Kirkesteder, gravminner, gårdsstørrelser og statusfunn. Alle kartutsnitt er hentet fra Norge Digitalt ©, mens markeringene i kartene er mine egne. 7 8 1. INNLEDNING ”Den som aldri spør, blir ikke klokere enn før” -Gammelt ordtak. 1.1 Emne Oppgaven tar sikte på å undersøke kirketopografien på Hadeland i middelalderen. Kirketopografi definerer jeg både som geografisk plassering av kirkene, men også topografi som et innbyrdes forhold, samt de individuelle kirkenes forhold til det verdslige samfunnet. 1 Det er disse to siste formene for kirketopografi som vil være i fokus her. På Hadeland fantes det i middelalderen 13 kirker som er belagt i skriftlige kilder. Disse er utgangspunktet for oppgaven; deres forhold til hverandre, status i samfunnet og posisjon i kirkehierarkiet. Det norrøne samfunnet som tok i mot kristendommen på 1000-tallet hadde lenge hatt kjennskap til religionen gjennom handelskontakter med England og kontinentet. 2 Det er likevel usikkert hvor ”glatt” selve kristningsprosessen gikk, og en viss motstand mot den nye troen er det både sannsynlig å tro at det var, og det tyder også kildene på. 3 Når så selve troen var, mer eller mindre, presset igjennom var det utbyggingen av kirkene og kirkeorganisasjonen som var avgjørende for hvor fort folket ”virkelig” ble kristne. I denne fasen var kirkebygningene viktige sentra for formidlingen av kristendommen. Det ble derfor stadig viktigere å bygge ut et dekkende nettverk av kirker, både privat til bruk for storbonden og husholdet, men også kirker av mer offentlig karakter hvor allmuen kunne la seg døpe og ta kristendommen til seg. Kongens vern av kirkeorganisasjonen var med å hjelpe folket til å se kristendommen som elitens religion, og på grunn av det norrøne samfunnets politiske hierarki var det viktig for allmuen å støtte ”sin” stormann, gjerne gjennom å konvertere til den kristne troen. 4 Det er et slikt nettverk av kirker på den østnorske landsbygda, utbyggingen og organiseringen av dette, som vil bli nøyere drøftet i det følgende. 1 Se mer om kirketopografi: Nyborg 1990. 2 Sigurðsson 2003:17-24. 3 Sagaene forteller om bondeopprør og kamper i forbindelse med innføringen av kristendommen, noe som bør kunne tolkes som en motstand hos allmuen til å ta til seg den nye religionen. På samme måte kan vi se de tidlige kristenrettene som har forbud mot en del hedenske ritualer. Dette bør kunne tas til inntekt for at slike ritualer ble gjennomført og at det dermed var hedenske skikker i hevd lenge etter innføringen av kristendommen. 4 Sigurðsson 2003:38-41. 9 1.2 Om kirkeforskning Kirkeforskning generelt har mange innfallsvinkler og et sammensatt kildemateriale. Spørsmålet om hedenske kultsteder ble overtatt som lokaliteter for oppføringen av kristne kirker har vært et av de store temaene innen kirkeforskningen. Det samme har spørsmålet om motiver for, samt hvem som stod bak det omfattende kirkebyggeriet i Norge i tidlig middelalder. Både arkeologiske kilder, skriftlige kilder og stedsnavnsmaterialet har vært aktivt brukt for nettopp å se kirkestedet i en større sammenheng. Tradisjonelt har kirkeforskningen derimot tatt utgangspunkt i det arkeologiske materialet, med hovedfokus på arkitektur, stilhistorie og kirkebygningen i seg selv. Det er først i de siste 20 år at et bredere kildetilfang har blitt benyttet til å se kirkebygningene i en videre kontekst, både religiøst og samfunnsmessig. 5 Denne måten å se kirkebygningen på har vært mer utforsket i de andre skandinaviske landene, men også i Norge begynner denne formen for kirkeforskning å få fotefeste, blant annet igjennom arkeologer som Lidén, Skre og Brendalsmo. 6 Tradisjonell kirkeforskning Rudolf Keyser var den første til å ta for seg kristninga av Norge og så kongedømmet som avgjørende for kristningen av landet og oppføringen av de mange kirkene. Han så likevel på høgendeskirkene som et resultat av stormenns eller bygdelags initiativ og at disse ble betjent fra en hovedkirke i nærheten. Keyser var også inne på temaet kultkontinuitet og i 1847 kom han ut med avhandlingen Nordmænnenes Religionsforfatning i Hedendommen . Her kom han fram til en mal om hvordan de hedenske templene var bygget og ble brukt. Grunnen til at det ikke fantes belegg for at disse hadde en form for kontinuitet med de første kirkene mente Keyser var fordi den tidlige kristendommens misjonærer var nøye med å destruere bygningen, eller i det minste ved å gjøre den om til kirke forandret den så mye at det ikke var mulig å gjenkjenne den som et hedensk tempel. 7 Samtidig som Oluf Rygh utviklet en egen klassifisering av norske stedsnavn, spant han videre på kultkontinuitetstanken igjennom å bruke stedsnavn som indikator på hedenske kultplasser. 8 Det samme gjorde hans elev Magnus Olsen, som i motsetning til Rygh så muligheter i stedet 5 Brendalsmo 2006:11. 6 Lidén 1987, Skre 1988, Brendalsmo 1990, 2006. 7 Keyser 1847:324. 8 Rygh 1880. 10 for begrensninger i det å bruke stedsnavnsmaterialet som kilde til kultkontinuitet. 9 I dag benyttes fremdeles Olsens analyser, selv om man er betydelig mer forsiktig med hva man kan lese ut av stedsnavnsmaterialet. 10 I 1966 kom Olaf Olsen ut med sin doktoravhandling Hørg, hov og kirke. Historiske og arkæologiske vikingetidsstudier . Olsen tar her et oppgjør med mange av de teoriene tidligere forskere hadde fremsatt om overgangen fra hedendom til kristendom. Verket bygget på Olsens utgravninger i danske kirker på 1950-tallet. Olsen avviser i denne avhandlingen spørsmålet om kultbygningskontinuitet, og fører beviser for