Verneplan for Kraftverk I Norge Forprosjektrapport 2002 Verneplan for Kraftverk I Norge Forprosjektrapport 2002

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Verneplan for Kraftverk I Norge Forprosjektrapport 2002 Verneplan for Kraftverk I Norge Forprosjektrapport 2002 N VE E Verneplan for kraftverk i Norge Forprosjektrapport 2002 Verneplan for kraftverk i Norge Forprosjektrapport 2002 Norges vassdrags- og energidirektorat 2002 VERNEPLANFORKRAFTVERKINORGE FORPROSJEKTRAPPORT2002 Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat, Forsidebilder: juni 2002 Øverst:Solbergfoss i vårflom ved Glomma, Askim. Bygd 1919. Arkitekt Bredo Greve. (Foto NVE, 1995) Forfatter: Ivar Erlend Stav Nede t.v.: Tyssedal kraftstasjon under bygging, postkort fra 1912. Arkitektene Thorvald Astrup og Layout: ABC Visuell Kommunikasjon Victor Nordan. (Norsk Vasskraft- og Industristad- Trykk: Worums Trykkeri a.s. museums fotoarkiv) Opplag: 400 Nede t.h.: Tyssedal kraftstasjon med rørgaten til Lilletopp, foto fra ca 1950. (Norsk Vasskraft- og Emneord: Industristadmuseums fotoarkiv) Bevaring, historie, industriarkitektur, kraftverk, kulturarv, kulturminner, kulturmiljøer, kulturminnevern, prioritering, registrering, vern, verneplan. - , 10177 Rånåsfoss ved Glomma, Sørum, bygd 1918-22. Tverrsnitt av kraftstasjonen. Fra venstre: Lukehus, transformatortårn, maskinsal. Arkitekt Thorvald Astrup. (Norske Kraftverker I, 1954) 2 Innhold Sammendrag 4 Bransjen - engasjement og interesse? Konsekvenser 15 Innledning 7 Om forprosjektet 7 Organisering 16 Innhold 7 Prosjektorganisasjon 16 Fremdriftsplan 16 Bakgrunn 8 økonomi 17 Hvorfor verneplan? 9 Kostnadsoverslag 17 Mål 9 Finansiering 17 Virkemid1er 9 Vern av kraftverk i andre nordiske land 10 Forprosjektet - Veien videre 18 Sverige 10 Finland 10 Danmark 10 Vedlegg: 1. Historisk tilbakeblikk V-1 Status for verneplanarbeidet i Norge 12 2. Oversikt - kraftverk som har vært foreslått Vurdering og prioritering 12 vernet og/eller er museumsanlegg V-4 Kriterier for verneverdi 13 3. Litteratur V-6 3 Sammendrag BAKGRUNN MÅL Bakgrunnen for at arbeidet med en verneplan nå Målene med verneplanen vil være å: blir tatt opp har mange sider: fastsette kriterier for vern, og avgrense Politiskeføringer: interessefeltet (verkenes alder og størrelse) Regjeringen fastslo i St.meld. nr. 58 (1996-97) foreta en kvalifisert dokumentasjon av aktuelle Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling prinsippet kategorier kraftverk i Norge for å få oversikt over om at alle sektorer har et selvstendig ansvar for å ta deres fysiske tilstand, tekniske, kulturhistoriske miljøhensyn på sitt område. Dette ble konkretisert i og arkitektoniske verdi. krav om sektorvise miljøhandlingsplaner, inkl, mål på dette grunnlag foreta et representativt utvalg, for ivaretakelse av kulturminnehensyn innen med sektoren. NVEs Prosjekt Museumsordning, som et mindre antall kraftverk av særlig høy forprosjektet Verneplan kraftverk er organisatorisk nasjonal verdi, for fredning etter knyttet til, var opprettet allerede før Olje- og kulturminneloven (evt. for noen - ved energidepartementets miljøhandlingsplan ble utgitt regulering til spesialformål bevaring) i 1999. Andre statsetater har allerede gjennomført et antall viktige kraftverk som, i sin helhet sitt verneplanarbeid, helt eller delvis. eller for bestemte elementer, vernes gjennom frivillighet fra eiers side, evt. nedfelt i avtale. Kulturminnefaglige varderinger: finne frem til økonomiske, formelle og praktiske Bevaring av teknisk-industrielle kulturminner har tiltak som sikrer vern av de kraftverk verne- de senere år fått økt oppmerksomhet. Dette kom til planen omfatter. uttrykk i innstillinger fra Norsk Kulturråd i 1988 og Riksantikvaren i 1994. Forslag om vern av kraftverk Planen skal være det redskap som gir både kultur- inngikk i begge disse. Våre nordiske naboland har minnemyndighetene og kraftbransjen selv den nød- gått foran med gode eksempler, Danmark har fredet vendige forutsigbarhet og ressursbesparelse ved for- 3 kraftverk! valtningen av eldre kraftverk. Dokumentasjonsarbei- det i prosjektet vil dessuten gi viktig materiale til Bransjensegen interesse: formidling og forskning i norsk kraftverkshistorie. Dette er en grunnleggende forutsetning for at verne- planen skal realiseres. Bransjeinteressen har gitt ORGANISERING seg utslag i at flere selskaper har etablert egne Prosjektorganisasjonen bør bestå av en styrings- museums- og besøkskraftverk. Norsk Kulturråd gruppe og en prosjektgruppe. Det er også aktuelt å baserte seg i 1988 på innstillingen fra Vestad- opprette referansegrupper i tilknytning til verne- utvalget, som var sammensatt av høyt kvalifiserte planarbeidet. fagfolk innen sektoren. Tilbakemeldingene fra Styringsgruppen bør ha representanter for offent- bransjen om dagens forslag til Verneplan kraftverk lige myndigheter (NVE og Riksantikvaren) og kraft- ga grunnlag for søknad til OED om midler på stats- bransjen (bransjeorganisasjonen og de store kraft- budsjettet for 2003. selskapene). Prosjektgruppen bør bestå av minimum tre perso- Behov: ner, pga. arbeidets omfang og prosjektperioden som Det mangler i dag en samlet kunnskapsbase, er foreslått til to år. Gruppen bør settes sammen av avgrensninger og kriterier som er forutsetninger personer med historisk, arkitektonisk og teknisk som må ligge til grunn for de prioriteringer som kompetanse og ha erfaring fra prosjekt- og verneplanen må munne ut i. kulturminnearbeid. 4 FINANSIERING utredning, dokumentasjon og drift, og utgiftene Forprosjektet er finansiert av NVE. forutsettes delt mellom OED/NVE og kraftbransjen. Totalkostnadene ved prosjekt Verneplan for Forprosjektet skal arbeide videre med å sikre kraftverk for årene 2003-2004 er kalkulert til 4,5 finansiering av verneplanarbeidet. mill. kr. De omfatter lønn og kostnader ved Maskinsalen i Kykkelsrud ved Glomma, Askim. Første byggetrinn (midtpartiet) bygd 1900-1903 av Siemens-Schuckert. (Foto: Ivar E. Stav, 1997) 5 Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressurs- forvaltning. (Lov om kulturminner av 6.9.1978 nr. 50, § 1, 1. ledd) Tinfoss II ved Tinnelva, Notodden. Arkitektene Finn og Sverre Knudsen, 1910. (Foto: NVE) 6 Innledning OM FORPROSJEKTET INNHOLDETI DENNERAPPORTEN Forprosjektet skal lede frem til oppstart av arbeidet Rapporten gjengir kort de overordnede politiske mål med en nasjonal verneplan for kraftverk. I Norge på feltet. Deretter gjennomgås prioriteringer og finnes det ingen sammenfattende nasjonalt vurderinger av kraftverk som er gjort i Norge, og dekkende registreringer, vurderinger eller priori- kriteriene som der er lagt til grunn. Det gis også en teringer av denne type teknisk-industrielle kultur- oversikt over verneplanarbeidet i Sverige, Danmark minner. Vestadutvalgets innstilling gir dog et meget og Finland. Rapporten konkluderer med forslag til verdifullt grunnlag, så langt den rekker. organisering og finansiering av verneplanprosjektet, Verneplanen skal fremme forslag til vern av samt fremdriftsplan og budsjett. kraftverk som har nasjonal verneverdi. Et høringsutkast er sendt til et utvalg av berørte Forprosjektet, som er tidsbegrenset til utgangen av instanser. Tilbakemeldingene gir tilslutning til 2002, skal legge grunnlaget for verneplanen ved å: hovedlinjene i rapporten og programmet for det videre arbeid. En del konkrete merknader er inn- Identifisere sentrale parter i arbeidet med en arbeidet i rapporten. fremtidig Verneplan kraftverk. Sammenstille registreringer og prioriteringer som allerede er gjort for denne kategori kultur- ) minner, og de kriterier som der er lagt til grunn. Fremme forslag til avgrensning av og kriterier for verneplanarbeidet. Foreslå faglig sammensetning, budsjett og organisering av en fremtidig prosjekt- organisasjon for verneplanarbeidet. Hammarforsen I er vurdert i det svenske verneplanarbeidet. Arkitekt Osvald Almquist, 1928. (Foto: Lasse Brunnström, 1992, i hans bok Estetik & ingenjörskonst, 2001) 7 Bakgrunn Det er et nasjonalt mål at mangfoldet av kultur- sammenheng med kraftverk blir nærmere gjen- minner og kulturmiljøer skal forvaltes og ivaretas nomgått på side 13. som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. I tillegg Kulturminner kan etter sin viktighet inndeles i skal et representativt utvalg av kulturminner og kategorier av nasjonal, regional eller lokal verne- -miljøer tas vare på i et langsiktig perspektiv som verdi. I en landsverneplan som den foreliggende, tas kunnskapsressurser og grunnlag for opplevelser. En det sikte på anlegg av nasjonal verneverdi. Det helhetlig miljø- og ressursforvaltning omfatter også viktigste og mest omfattende formelle virkemiddel vern og forvaltning av kulturminner og kultur- for vern er fredning etter kulturminneloven. miljøer. HVA ER ET KRAFTVERK? Etter initiativ fra Miljøverndepartementet og Et kraftverk kan bestå av en eller flere kraft- Riksantikvaren har statlige etater og virksomheter stasjoner, med magasiner og tunnelsystemer. De tatt ansvar for vern av sine kulturminner. Flere har sentrale elementer omfatter kraftstasjonen de senere år arbeidet med verneplaner 1)• (bygningen med maskineri og elektrisk utrustning I Olje- og energidepartementet (OED) sin Miljø- mv.) og vannbyggingsdelen (dammer, rørgater og handlingspian for olje-og energisektoren1999 er kultur- -tunneler, og kanaler). Begrepet kraftanlegg, eller minner og kulturmiljøer et eget miljøvernpolitisk bare anlegg, er i notatet brukt synonymt med resultatområde. Her fremheves viktige mål, som å kraftverk, og refererer ikke til anleggsprosessen sikre: eller -tiden. At kulturminner og kulturmiljøer ivaretas og I tillegg kommer nødvendige transportsystemer forvaltes faglig forsvarlig, og at sektorens egen (kraftlinjer,
Recommended publications
  • Rjukan/Notodden
    RJUKAN/NOTODDEN - vannkraft og verdensarv - norsk vassdragshistorie 131 2015 RAPPORT Rapport nr 131-2015 RJUKAN/NOTODDEN - vannkraft og verdensarv - norsk vassdragshistorie Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Redaktør: Forfattere: Per Einar Faugli Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 200 Forsidefoto: Rjukanfossen. Foto: Per Einar Faugli/NVE ISBN 978-82-410-1183-2 ISSN 1501-2832 Sammendrag: Norsk vannkrafthistorie er nå solid forankret på UNESCOs verdensarvliste med opprettelsen av Rjukan/Notodden Industriarv. Dette skjedde i 2015 samme år som norsk vassdragsforvaltning er 200 år. NVE er "fyrtårnet" i vassdrags- og energiforvaltningen. Rapporten gir en oversikt over utbyggingen på Rukan/Notodden sett i relasjon til sektorens forvaltningshistorie. Norsk elektrisitetsproduksjon er nesten utelukkende vannkraftbasert og dens økonomiske betydning er viktig for landets samfunnsutvikling. Emneord: Vassdrag, vannkrafthistorie, verdensarv, Rjukan/Notodden Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Januar 2016 2 RJUKAN/NOTODDEN - vannkraft og verdensarv – norsk vassdragshistorie Innhold Forord ............................................................................................................... 3 1. Rjukan/Notodden industriarv ................................................................. 4 1.1 Komponenten Vannkraftproduksjon .............................................. 5 1.2 Litt vannkrafthistorie for verdensarvområdet
    [Show full text]
  • Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner
    Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraft- stasjonene og forbrukerne. Fra pionertiden sist på 1800-tallet og frem til vår tid er det her skapt en rekke verdifulle og interessante kulturminner. I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg overføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. I seks artikler beskriver vi også ulike sider ved utviklingen av norsk kraftoverføring og elektrisitetsforsyning. Til sammen dokumenterer dette norsk kraftoverførings historie både generelt og med eksempler på ulike anlegg og installasjoner. Prosjektet er et samarbeid mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at dette vil gi økt forståelse og interesse for bevaring og forvaltning av denne typen kulturminner. Kraftoverføringens kulturminner ISBN 978-82-410-0728-6 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner NVE-rapport nr. 17 – 2010 ISBN: 978-82-410-0728-6 ISSN: 1501-2832 Opplag: 5000 Forfattere: Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen, NVE Design og ombrekking: Rune Stubrud, NVE Ombrekking: 07 Gruppen AS Kart: Øivind Bernhard Andersen, NVE Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Mast nr 18 på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE Baksidefoto (fra venstre mot høyre): Transformatorkiosk i Kragerø. Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS Måleinstrument i Ravneberget transformatorstasjon, Bergen.
    [Show full text]
  • The Stones of Nidaros
    Per Storemyr The Stones of Nidaros An Applied Weathering Study of Europe's Northernmost Medieval Cathedral Dr. Ing. (Ph.D.) thesis no. 1997:92 Department of Architectural History Norwegian University of Science and Technology Trondheim, Norway Original printed edition 1997 Layout by Per Storemyr ISBN 82-471-0128 ISSN 0802-3271 This edition: Slightly edited and prepared for PDF 2010 Per Storemyr The Stones of Nidaros An Applied Weathering Study of Europe’s Northernmost Medieval Cathedral Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree Doktor Ingeniør by Per Storemyr Department of Architectural History Norwegian University of Science and Technology Trondheim, Norway 1997 For Fränzi But we cannot avoid remaking our heritage, for every act of recognition alters what survives. David Lowenthal “The Past is a Foreign Country” Preface When I was introduced to the field of stone weathering and stone conservation as a geologist in 1990, I saw black gypsum crusts formed as a result of air pollution everywhere. This was in my happy days as a politically correct environmentalist and represented the “one-dimensional phase” of my career as a stone weathering scientist. Two dimensions appeared somewhat later as I realised that various stone types behaved differently and that black crusts were very unevenly distributed on the walls of Nidaros cathedral (Trondheim, Norway) which is the building used as a case study in this thesis. Realisation that a cathedral, like any building, is a three-dimensional or spatial system, new perspectives became apparent. It also became clear that this spatial system heavily interacted with the climatic conditions in the Trondheim region.
    [Show full text]
  • Per Christiansen
    Per Christiansen STIFTET 16. DESEMBER Trondhjems1887 TurisTforening 125 år 1887-2012 1 Utgiver: Trondhjems Turistforening Sandgt. 30, 7012 Trondheim Telefon: 73 92 42 00 Telefaks: 73 92 42 01 www.tt.no Tekst: Per Christiansen Layout: Asgeir Våg Trykk: Skipnes AS ØMERK ILJ E M T ISBN:978-82-91433-17-2 Opplag: 12 500 Utgitt november 2011 Omslagsbilde: Foto: Odd Harald Eriksen Side 1: Jøldalen i Trollheimen. Foto: Jonny Remmer eit Denne side: Gråkallhytta, TTs første hytte i Bymarka. 2 Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 Innhold 7 Forord 8 Turliv før turistforeningen 12 Den Norske Turistforening og Trøndelag 18 For turistlivets fremme – 1887-1900 22 de Første oppgavene 25 Medlemmer 28 Naboforeningene 31 Stier og veier i Bymarka 40 Turhytter i marka 52 Vassfjellet 52 Leirfossene 56 Håndbok og brosjyrer 64 opp i høyFjellet 65 Seterkvarter i Trollheimen 67 Nedalen og ”den erotiske fjellfører” 69 Trollheimshytta – øl og flødegrød 74 Ragna Strand – en pionér 81 Et grunnleggende tiår 83 Utbygging i Sylan 87 Vinterturer i 1890-årene 89 MedleMsutvikling i 1890-årene 93 Mot nye topper – 1900-40 93 Medlemsvekst 104 By og bygd 111 Sommer og vinter – turister og skiløpere 115 DriFt og organisering 123 Generalforsamlinger og medlemsmøter 128 Farvel til ByMarka 131 Gråkallhytta 134 Fjellet lokker 146 Nybygg og investeringer 149 Egen hytte i Jøldalen 152 Trollheimshytta bygges ut 154 Jøldalshytta II Trondhjems TurisTforening 125 år 1887-2012 3 155 Nedalen gård 160 Storerikvollen 161 Et skjeBnesvangert valg 163 Salg av vannrettighetene 170 Sør i trollheiMen
    [Show full text]
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2016
    Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Videnskabers Det Kongelige Norske Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2016 ÅRBOK 2016 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Administrasjon: Generalsekretær: Kristian Overskaug, [email protected] Førstekonsulent: Anne Merete Bekkevahr, [email protected] Førstekonsulent: Helge Ødegaard, [email protected] Prosjektleder: Merete Røskaft, [email protected] Kontoradresse: Elvegata 17, 7012 Trondheim. Postadresse: Elvegata 17, 7012 Trondheim [email protected] URL: http://www.dknvs.no The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters Administration: Secretary General: Kristian Overskaug Higher Executive Officer: Anne Merete Bekkevahr Higher Executive Officer: Helge Ødegaard Project Manager: Merete Røskaft Visiting address: Elvegata 17, 7012 Trondheim Postal address: Elvegata 17, NO-7012 Trondheim, Norway [email protected] ISBN: 978-82-93175-40-7 ISSN: 0803-1983 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ÅRBOK 2016 for DKNVS Akademiet DKNVS& Stiftelsen DKNVS TRONDHEIM Årbok 2016 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab er redigert av: Kristian Overskaug, Merete Røskaft, Bjørn Sæther, Tina Skjærvik Thomsen og Anne Merete Bekkevahr. ISBN trykt: 978-82-93175-40-7 ISBN web: 978-82-93175-41-4 ISSN: 0803-1983 Skrifttyper: Sabon LT Std 11/12,2 Gill Sans Biskop Johan Ernst Gunnerus, Selskabets fundator. Profil tatt fra gravmonument ved Nidarosdomen Trykket i Norge av Skipnes Kommunikasjon AS 2017 - 136274 H. M. Kong Harald V Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs protektor Innholdsfortegnelse Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs årbok for 2016 Preses’ forord 6 Generalsekretærens forord 8 Preface 10 Virksomhetsberetning 12 DKNVS Akademiets forelesninger 16 Legater og stipend 17 DKNVS Stiftelses prosjekt Kunnskapsbyen 18 DKNVS Akademiets og Stiftelsens prosjekter 24 DKNVS samarbeidsprosjekter med Vitensenteret og NTNU Vitenskapsmuseet 25 DKNVS Skrifter 26 DKNVS høytidsdagen 11.
    [Show full text]
  • Et Uregjerlig Mangfold? Lokale Og Regionale Museer Som Saksfelt I Norsk Kulturpolitikk 1900 - Cirka 1970
    Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 Lise Emilie Fosmo Talleraas Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 2009 1 2 PAPERS IN MUSEOLOGY 7 Museologi Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet LISE EMILIE FOSMO TALLERAAS Et uregjerlig mangfold? Lokale og regionale museer som saksfelt i norsk kulturpolitikk 1900 - cirka 1970 An ungovernable diversity? Norwegian museum politics on the subject of local and regional museums in the period1900 – cirka 1970 Omslagsbilde Tres Compaqnons. Utført av kunstneren Harald Oredam 1999. Museologi, Institutionen för kultur- och medievetenskaper Umeå universitet 901 87 Umeå © Lise Emilie Fosmo Talleraas Første trykning: Disputasjonsopplag april 2009 Grafisk formgivning: Ralfh Eno Trykk og innbinding: Print och Media, Umeå ISBN 978-91-7264-737-4 ISSN 1103-0100 3 Jeg ønsker at «innsikt i samfunnsmessige sammenhenger» skal inkludere en oppfatning om at «utviklingen» ikke var ENTYDIG tvingende, men bestemt av mennesker som har valgt visse veier å gå, isteden for andre «mulige». Derav følger at framtida er bestemt av OSS, innenfor visse rammer. Det siste er en «arbeidshypotese» som danner forutsetninger for et menneskeverdig liv Edvard Bull d.y. Fra: Sju teser om historiefagets mening http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Bull_d.y. (24.02.2009). Til minne om min far Dr. Otto Adolf Fosmo (1923 – 2005) og med en stor takk til min mor, Rigmor Alice Fosmo, født Karlsen 4 FORORD Lokale og regionale museer i Norge har i løpet av de siste seks årene vært igjennom en omfattende statlig initiert reform. Reformens hensikt har vært å samle landets mange små museumsenheter til et mindre antall større, helst bare ett museum i hvert av landets fylker.
    [Show full text]
  • Rå Kunst Fra Utsiden
    NR. 1/2016 Fra museumsmagasinet: Flytter båt tilbake til folket Anmeldt: Plateomslag – Vinylens comeback Samtalen: Bente Erichsen Museumsnytt anbefaler: Kulturminner, formidlingspraksis og skistaver Smalt fortalt: På sporet av stasjonsekspeditørens datter Aktuell utstilling: Barn på sykehus OUTSIDER ART RÅ KUNST FRA UTSIDEN INDUSTRIARV: Norsk industriarbeider- OUTSIDEREN: Herleik Kristiansen var en SAMLET SYKLER: Grenselandmuseet museum får store nye ansvarsområder av beboerne på «Nord-Norges åndssvake- lot andre oppgaver ligge for å dokumen- når dei no skal formidle heile verdsarv- hjem» i Trastad. I dag er han en anerkjent tere flyktningstrømmen over Storskog i området på Rjukan og Notodden. kunstner. fjor høst. FRA MUSEUMS- MONICA HOVDAN teknisk konservator ved Norsk Folkemuseum, MAGASINET avd. Norsk Maritimt Museum, Arkeologisk seksjon, presenterer: 4 SKRITT PÅ VEIEN TIL DEN utstilte BÅTEN 3. «Vaag- hals», en rekon- struksjon av båten, 1. Etter utgravning og demon- 2. En 1:5 modell av båten blir 4. Båtdelene er impregnert med ble sjøsatt tering er alle båtedelene digitalt bygget i 3D-printet plast og papp. 40% PEG 2000 og frysetørket i 11.09.2011. dokumentert i 1:1 med FARO-arm form før oppmontering. Flytter båt tilbake til folket NESTEN FERDIG: Barcode 6 nesten ferdig montert på museet før flytting. Kryssfinerplatene skal byttes ut med støtter i syrefast stål. Alle foto: Norsk Maritimt Museum a Oslo ble flyttet fra det som nå er Gam- at de igjen så dagens lys. På feltet Barcode B11-12 I begynnelsen av februar blir Barcode 6 igjen lebyen etter den store bybrannen i 1624 ble det i løpet av 2008 og 2009 funnet totalt 13 demontert til mindre deler før den transporteres Dog gjenreist som Christiania i Kvadra- båter.
    [Show full text]
  • Debatten Om Restaureringen Av Akershus Slott, 1895-1927
    Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927. Lillian Baltzrud Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2009 Kapittel 1 Innledning.............................................................................................1 Akershussaken i korte trekk ................................................................................................... 3 Temaet i et bredere perspektiv ............................................................................................... 7 Tidligere litteratur ................................................................................................................ 13 Kilder og kildekritikk ........................................................................................................... 16 Disposisjon........................................................................................................................... 18 Kapittel 2 Restaurering og rekonstruksjon 1895-1905 .......................................20 Vernearbeid drevet fram av den kulturelle elite organisert i private foreninger.................. 20 På terskelen til en ny tid ....................................................................................................... 23 Akershus slott som Riksarkiv?............................................................................................. 25 Andreas Blix, Den første Akershusarkitekten...................................................................... 27 Rekonstruksjon og enhet-i-stilprinsippet
    [Show full text]
  • Et Lite Stykke NTH-Historie I Trappegangen I Den Gamle Elektrobygningen Har Kunstneren Jan O
    1 Et lite stykke NTH-historie I trappegangen i den gamle elektrobygningen har kunstneren Jan O. Henriksen (Jan O.) i 1991-92 illustrert glimt fra NTHs elektrotekniske avdelings historie fra de første 50 år. Jan O. var avistegner i Fædrelands- vennen og Aftenposten, men først og fremst i Adresseavisen. Han var en av Norges beste avistegnere med et internasjonalt format og en kreativ og kunnskapsrik tilnærming i sine arbeider. Han satte seg inn i Elektroavdelingens historie, og la selv opp til det persongalleri som er fremstilt i elektrotrappegangen. Prosjektet er gjort mulig ved støtte fra: Norsk Elektroteknisk Forening, Energi- forsyningens Forskningsinstitutt, Data- og Elektronikklaboratoriet ved NTH, SINTEF Reguleringsteknikk og Adresseavisen A/S. NB! Bildene av Jan O.’s illustrasjoner i det følgende er beskyttet av opphavs- rett, og kan ikke kopieres og benyttes uten tillatelse av rettighetsinnehaverne Elektroteknisk avdeling Elektroteknisk avdeling var en av NTHs syv avdelinger ved høgskolens start i 1910. Det var nye fagområder, meget aktuelle både for telekommunikasjon og energi, som denne avdelingen fikk ansvaret for. Industrireising med utgangspunkt i elektrisitets- utbygging symboliserte byggingen av det nye Norge og representerte en betydelig økonomisk satsing for et fattig land. Samtidig hadde utbyggingen av telefon- og telegrafforbindelser lenge vært en viktig oppgave for landet. Elektroteknikken var en ny og særegen teknisk disiplin. I motsetning de de fleste andre tekniske disipliner, hvor vi finner spor i håndverkstradisjoner i tidligere kultur- epoker, var elektroteknikken ny og etablert gjennom naturvitenskapelig forskning. 2 Gamle elektro Bildet viser «Gamle elektro» på 20-tallet. Tilbygget på venstre side inneholder avdelingens høyspennings-hall. Det bryter sterkt med den opprinnelige vakre arki- tektur, og ble integrert i nybyggene fra 1980-tallet («Royal Electric Garden») Johan Olaf Nordhagen var assistent hos Bredo Greve, som hadde vunnet arkitektkonkurransen om NTH.
    [Show full text]