Debatten Om Restaureringen Av Akershus Slott, 1895-1927
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Debatten om restaureringen av Akershus slott, 1895-1927. Lillian Baltzrud Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Vår 2009 Kapittel 1 Innledning.............................................................................................1 Akershussaken i korte trekk ................................................................................................... 3 Temaet i et bredere perspektiv ............................................................................................... 7 Tidligere litteratur ................................................................................................................ 13 Kilder og kildekritikk ........................................................................................................... 16 Disposisjon........................................................................................................................... 18 Kapittel 2 Restaurering og rekonstruksjon 1895-1905 .......................................20 Vernearbeid drevet fram av den kulturelle elite organisert i private foreninger.................. 20 På terskelen til en ny tid ....................................................................................................... 23 Akershus slott som Riksarkiv?............................................................................................. 25 Andreas Blix, Den første Akershusarkitekten...................................................................... 27 Rekonstruksjon og enhet-i-stilprinsippet ............................................................................. 29 Uenighet blant de fagkyndige .............................................................................................. 34 1500-tallet eller 1600-tallet? ................................................................................................ 36 Nasjonalsymbolet Akershus: Fortidsminnevern som middel for nasjonalfølelse................ 39 Mot bevaring og konservering ............................................................................................. 44 Oppsummering ..................................................................................................................... 45 Kapittel 3 Fra restaurering til konservering og bevaring 1905-1912..................46 Norge anno 1900; venstrebevegelsens ideologer og vitenskapsmenn ................................. 47 De dannede borgere tar initiativ; Opprettelse av komiteer................................................... 50 Privat komité med offentlig ansvar? .................................................................................... 52 ”Akershusarkitekten” Holger Sinding-Larsen ..................................................................... 53 Etterlysning av offentlig inngripen ...................................................................................... 56 Akershussaken utløste strid i FNFB..................................................................................... 59 Riksantikvar med ansvar for de historiske minnesmerkene? ............................................... 61 ”Museumsmænderne”, de nye vitenskapsmennene. ............................................................ 64 Det nasjonale og historieforståelse....................................................................................... 66 Nasjonal storstue eller nasjonalt portrettgalleri?.................................................................. 68 ”At sætte en ny lap paa en gammel klædning” .................................................................... 70 ”Jeg vil heller se en jernbane tvers gjennem en ruin en se den restaurert” .......................... 72 Den historiske pendelen ....................................................................................................... 75 Fra restaurering og konservering til regulering og bruk....................................................... 79 Oppsummering ..................................................................................................................... 83 Kapittel 4 Fra restaurering til regulering 1912-1926 ..........................................84 Riksantikvaren tar styringen med fortidsminnevernet ......................................................... 84 ”Museumsmænderne” overtar Akershussaken..................................................................... 90 Storm og Christian II eller Sinding-Larsen og Haakon V?.................................................. 93 Middelalderborgens renessanse............................................................................................ 96 En innstilling i tråd med ”moderne” prinsipper ................................................................... 98 Tilslutningsprinsippet og kunstverdi.................................................................................. 100 ”Nutidsbruk” eller billede av fortiden? .............................................................................. 105 i ”Levende” og endret?......................................................................................................... 107 Reguleringen ...................................................................................................................... 110 ”Løse” og ”faste” kulturminner.......................................................................................... 113 Oppsummering ................................................................................................................... 116 Kapittel 5: Konklusjon ......................................................................................117 Litteratur............................................................................................................125 Norsk biografisk leksikon på nett: ....................................................................127 Kilder.................................................................................................................128 Utrykte kilder ..................................................................................................................... 128 Trykte kilder....................................................................................................................... 128 ii Kapittel 1 Innledning Just as work of art can only come into existence if there is a creator, it can only be preserved if there are preservers. Preserving a work means to regenerate the perceptions of its truth and meaning through its world of relations in the consciousness of the society.1 Delte oppfatninger av felles historie er med å konstituere et samfunns selvforstålse, og formes av så vel historien slik den blir formidlet til oss gjennom skriftlige og muntlige kilder, som av de historiske levningene i våre omgivelser. Det faktum at Norge har få eldre historiske monumenter, har bidratt til at de store ”middelaldermonumentene” Nidarosdomen, Håkonshallen og Akershus slott har fått en unik plass i vår nasjonale og historiske bevissthet. Som den tyske filosofen Martin Heidegger antyder i det ovennevnte sitatet, har imidlertid betydningene av disse monumentene ikke bare blitt påvirket av deres historie per se, men også av våre skiftende oppfatninger av dem gjennom historien. Akershus slott var på midten av 1800-tallet en del av Militæretatens eiendom. Rommene ble brukt som korn- og utstyrslager, og bygningen holdt på å falle sammen. 75 år senere ble bygningskomplekset regnet som et historisk monument med stor nasjonal symbolverdi. Denne oppgaven vil forfølge den overnevnte innsikten i en undersøkelse av debatten om restaureringen av Akershus slott fra 1895 til 1927. Debatten dreide seg i stor grad om ulike restaureringsstrategier, eller som det heter i kulturminnevernets teoriunivers, monumentpleie, og spørsmålet om bruken av de gamle bygningene. I 1895 var ideen om å gjenskape en historisk bygnings tidligste utseende den rådende. I 1930 skulle derimot gamle deler av bygget beholdes slik de var overlatt sin samtid, og tilføringer skulle markeres ved at de skulle gjenspeile samtidens kunstsyn og byggemateriale. Det ”nye” skulle derfor markere seg som annerledes enn det ”gamle”. Samtidig var dette også en diskusjon som dreide seg om historiske kulturminners plass i sin samtid. I 1895 ble det lagt planer om at Akershus skulle omgjøres til Riksarkiv, uten tanke for om kravene til en slik moderne institusjon ville være forenlig med de gamle bygningene. På 1920-tallet var det tanken om å gjøre Akershus til en levende del av samtiden, uten å måtte gå 1 Sitat av Martin Heidegger, hentet i J. Jokiletho 1999: A History of Architectural Conservation. Elsvier Ltd. Oxford, 4th edition, s. 214. 1 på akkord med kravene til bevaringen av de gamle bygningene, som var den dominerende. Samtidig ble Akershus slott en del av et større landskap, i det Oslo sentrum skulle reguleres. Slottet skulle være en integrert del av den urbane bykjernen. Debatten om Akershus speilet samtidig ikke bare skiftende oppfatninger av hvordan slottet skulle brukes og bevares. Den handlet også om organiseringen av fortidsminnevernet, og viser en utvikling i retning av institusjonalisering, i form av at staten i økende grad ble involvert i restaureringen samt en økende bruk av fagekspertise, det vil si en profesjonalisering. I 1895 var fortidsminnevernet drevet av private foreninger og komiteer bestående av borgerskapets kulturelle elite. I 1930 var det derimot et institusjonalisert Riksantikvarembete, med en riksantikvar ansatt av staten og omgitt av spesialister utdannet ved