Bebyggelsehistorisk tidskrift Nordic Journal of Settlement History and Built Heritage Author Tonje Haugland Sørensen Title ”At vort Land var et selvstændig Rige”. Rekonstruksjonen av Håkonshallen i Bergen Issue 56 Year of Publication 2008 Pages 41–55 ISSN 0349−2834 ISSN online 2002−3812 www.bebyggelsehistoria.org ”At vort Land var et selvstændig Rige” Rekonstruksjonen av Håkonshallen i Bergen av Tonje Haugland Sørensen den 29. juli 1898 innviet vestmannalaget den Til Pryd for Bjørgvin og til Landsens Æra rekonstruerte Håkonshallen i Bergen med en I Herrens Namn no Halli vigd skal vera! I Høgtidsstund, i Aalvor og i Gaman 1 storslått Olsokfeiring. Hallen hadde stått ferdig Skal Noregs Folk i Halli stemna saman.3 siden 1895, mer enn et halvt århundre etter at en mulig rekonstruksjon hadde blitt brakt på banen. Verset og det nasjonalromantiske fokuset til Ols- Vestmannalaget var en forening dannet av bergen- okstemnet hadde lite eller ingen direkte sammen- seren Henrik Krohn i 1868, som først og fremst heng med hallens middelalderhistorie. Snarere var aktive deltagere i striden om det norske mål kan de leses som tegn på den statusen Håkons- og skriftspråk.2 Vestmannalaget hadde en særlig hallen hadde ervervet seg i løpet av 1800-tallet interesse for alt de anså som typisk norsk, og det som et nasjonalt minnesmerke likeså mye som en nasjonalromantiske stod sterkt innen foreningen. historisk bygning. Mange ulike foreninger, offent- Denne ideologien preget også dette Olsokstem- lige instanser, private foretagende og til dels svært net, og Håkonshallen ble vigsla til lyden av fol- meningssterke enkeltpersoner hadde i større eller kemusikk og stev. Et ledd av feiringen var også mindre grad vært medvirkende til at hallen ble opplesningen av et dikt skrevet av Krohn mange rekonstruert og fikk denne tunge, nasjonale be- år tidligere: tydningen. figur 1: En av maleren Johannes Christian Dahls skisser som illustrerte artikkelen ”Historisk Vandring i Bergen og dens nærmeste omgen” publisert i Urda i 1840. Håkonshallen sees til venstre i bildet. bht 56/2008 nya perspektiv på borgar och befästningar 41 Denne artikkelen vil i hovedsak fokusere på fordelt over tre haller, og at kongen satt i hallen hvordan hallens istandsettelse ble preget av inter- av stein.4 essene til forskjellige foreninger og prominente I likhet med mange andre norske bygninger privatpersoner, likeså mye som et historisk objek- fra middelalderen var Håkonshallen i forfall på tivt ideal. Det spesielle med Håkonshallens istand- begynnelsen av 1800-tallet. Etter unionen mellom settelse er at den ble jobbet frem og fant sted i et Norge og Danmark hadde hallen blitt brukt som tidsrom hvor Norge fremdeles offisielt var i union kongsbolig stadig sjeldnere, og fra 1500-tallet fun- med Sverige. Likevel var retorikken i forbindelse gerte den som et magasinbygg for det militære. med rekonstruksjonen av Håkonshallen preget Skriftlige kilder forteller at særlig taket på hallen av nasjonalromantiske og nasjonalistiske ytringer, var et problem, og på 1600-tallet stod hallen en pe- hvorpå mange av dem fremmet tanken om Nor- riode uten tak. På 1800-tallet ble hallen brukt som ges selvstendighet. Samtidig ble hallen rekonstru- kornmagasin, og hallens underetasje var innredet ert i en periode hvor det faglige grunnlaget for som kirke for fangene ved Bergens Festningsstraf- denne type istandsettelse fremdeles var på begyn- feanstalt.5 nerstadiet, da spesielt i Norge. Jeg ønsker derfor å vise at de ulike synene som preget den lange arbeidsperioden var et resultat av faglig uenighet Fra kornkammer til Håkonshall vel så mye som ulike ideologiske ståsteder. På et besøk i hjembyen Bergen i 1839 fattet male- Samtlige av deltagerne i debatten og arbeidet ren Johan Christian Dahl (1788−1857) interesse for med Håkonshallen uttrykte sin respekt for det au- det gamle kornkammeret på Bergenshus festning. tentiske og historisk korrekte, men samtidig var Han begynte å undersøke bygget, og ble etter det uilke oppfatninger om hva denne autensiteten hvert overbevist om at dette var den gamle kongs- innebar. Det er verdt å merke seg at alle de en- hallen som var nevnt i sagaene. I samarbeid med gasjerte i Håkonshallen ytret et ønske om dens bergenseren Lyder Sagen startet han sitt arbeid istandsettelse og tilbakeføring til hva de mente for at hallen skulle bevares og fremheves som et var dens opprinnelige utseende. Derimot var det historisk minnesmerke, og sammen skrev de ”His- ingen røster som argumenterte for en bevaring av torisk Vandring i Bergen og dens nærmeste Om- hallen slik den var før arbeidet begynte. Forskjel- egn” til tidskriftet Urda i 1840. Her ble det gamle len på rekonstruksjon og restaurasjon var derfor kornkammeret beskrevet, og bygningen ble tillagt noe som ikke var spesielt viktig for aktørene, da særskilt betydning som kulturminne fra middelal- særlig de tidligste. Når jeg selv har benyttet meg deren. Sagen betegnet kornkammeret som ”en af av disse begrepene, har jeg i størst mulig grad de smukkeste Bygninger af normannisk Bygnings- forsøkt å være tro mot den ordlyden som opp- konst fra Middelalderen, hvilken erindrer om des- trer i kildematerialet, og har ikke forsøkt å tolke lige Bygninger i England, Normandiet og enkelte kilden på dette området. Det er derfor mulig at Dele af Bygninger, der endnu ere tilbage fra hiin rekonstruksjon og restaurasjon vil bli benyttet om Normannernes Tid paa Sicilien.”6 (Figur 1) hverandre når kilder blir siterte eller parafrasert. I tillegg utarbeidet Dahl en rekke skisser og Når jeg benytter begrepene selv, er de derimot utkast til rekonstruksjon av hallen, og det er verdt ikke tilfeldig valgt. å merke seg at i Dahls skisse blir den tenkte rekon- Håkonshallen er plassert ved innseiling til Vå- struksjonen fremstilt med flatt tak. gen i Bergen, og er en av de bedre bevarte byg- I 1841 foretok den tyske arkitekt Franz Wilhelm ningene i det man mener har vært kongssetet i Schiertz en oppmåling av Håkonshallen på vegne byen. Hallen er oppført i gråstein i kistemur med av Dahl.7 Den 26. desember 1841 publiserte Dahl hjørnekvadrer og detaljer av kleberstein. Den all- en ny artikkel, denne gangen i Bergens Stiftstiden- menne oppfatning er at Håkonshallen ble bygget de, med tittelen ”Innbydelse til Restauration af under kong Håkon Håkonsson (1204−63), og den den gamle Kongehal i Bergen”. Artikkelen var i all første mulige skriftlige kilde er sagaens omtaling hovedsak en oppfordring til å støtte restaurasjo- av bryllupet til Magnus Lagabøter den 11. septem- nen av hallen økonomisk, og han betegnet hallen ber 1261. Da het det seg at gjestene i bryllupet ble som ”hele Norges skjønneste, eldste og mest min- 42 nya perspektiv på borgar och befästningar bht 56/2008 neverdige bygning.”8 Dahls oppfordring ble ikke arbeid, istandsettelse og vedlikehold av gamle møtt med videre entusiasme. Han hadde tenkt seg bygninger i Tyskland. Han ønsket å etablere noe at minst 6 000 borgere skulle donere en spesida- lignende i Norge, og i 1844 ble Foreningen for ler hver. I alt tegnet det seg 18 bidragsytere. I 1842 Norske Fortidsminners Bevaring (fra nå av bare henvendte Dahl seg derfor til Stortinget, uten at betegnet som det mer kjente Fortidsminneforenin- dette gav noen form for økonomisk uttelling. gen) stiftet. I det første styret satt Dahls elev Joacim Dahl ønsket ingen tilbakeføring til en middelal- Frich, maleren Adolph Tidemand, arkitekt Johan derhall, men var inneforstått med at hallen skulle Henrik Nebelong, kammerherre Christian Holst, tilpasses samtidens ”smak og fordringer.” Dahl var og historiker professor Rudolf Keyser. Sistnevnte bosatt i Dresden, og var en venn av den tyske ma- ble foreningens første formann. Formålsparagra- leren Caspar David Friedrich. Det er derfor nærlig- fen til foreningen var sterkt basert på Köngliche gende å anta at Dahl har blitt sterkt påvirket av tysk Sächsischen Alterthums-Verein i Dresden: romantisk tankegods, og at dette har vært med på […] at oppspore, undersøge og vedligeholde Norske For- å prege hans syn på Håkonshallen og viktigheten tidsmindesmærker, især saadanne, som oplyse Folkets av denne. Det kan også nevnes at Håkonshallen Kunstfærdighed og Kunstsands i Fortiden, samt gjøre ikke var den eneste bygningen fra middelalderen disse Gjenstande bekjendte for Almenheden ved Afbild- ninger og Beskrivelser. Foreningen vil derfor, saavidt dens Dahl hadde viet særskilt interesse. Under tidligere Midler tilstrække, understøtte reiser i Fædrelandet og be- Norgesbesøk hadde han blant annet foretatt opp- fordre Udgivelsen av Værker med sigtende til Øiemeds målinger og skisser av flere stavkirker. Oppnaalse.11 Dahl var ikke den eneste norske kulturperson- ligheten som var opptatt av Håkonshallen på dette I 1848 ble Håkonshallen for første gang omtalt tidspunktet. Etter å ha lest Dahls artikler ble dikte- i Fortidsminneforeningens årsberetninger av ar- ren Henrik Wergeland inspirert til å skrive diktet keologen Nicolay Nicolaysen (1817−1911), som slo Norges Storthing som en støtte til Dahls arbeid. endelig fast hallens alder og argumenterte for at Siste vers lyder: den ble bygget under Håkon Håkonsson i tids- rommet 1247 til 1261.12 Både Nicolaysen og foren- Hakons Hal og Olafs Kirke ingen skulle etter hvert bli sentrale i arbeidet med reise ville de af Gruus. hallens rekonstruksjon. Samme år ble Nicolaysen Ha, det var Normannavirke! Var det ikke, Akershuus? valgt inn i Fortidsminneforeningens Direction for Og hva Fryd for dine Taarne, første gang. Saae du Hakons Tid igjen! Fortidsminneforeningen og dets ledelse var Det beroer på Norges Kaarne: Tidens Guder er dens Mænd.9 situert i Christiania, og hele foreningens enga- sjement rundt restaurering og bevaring av for- Dette diktet er, så vidt vi vet, det første stedet tidsminner ble i de første årene styrt herfra. Det navnet Håkonshallen benyttes om denne bygnin- var også en Christianiasak som indirekte skulle få gen. Skuffet over mangelen på respons la Dahl avgjørende betydning for Håkonshallens videre ned sitt personlige engasjement med den syrlige skjebne, arbeidet og stridighetene rundt Gamle kommentaren ”[…] saa er den dog i det mindste Aker kirke.