Silje Warberg Silje Warberg

Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:318 Silje Warberg Silje Warberg Den fødte forbryter Diskursive brytninger i fremstillinger av kriminalitet og degenerasjon i norsk Doktoravhandling litteratur og offentlighet 1890-1910 ISBN 978-82-326-1974-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1975-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:318 ved Doktoravhandlinger NTNU philosophiae doctor philosophiae Avhandling for graden for Avhandling Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for språk og litteratur for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Silje Warberg Den fødte forbryter Diskursive brytninger i fremstillinger av kriminalitet og degenerasjon i norsk litteratur og offentlighet 1890-1910 Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, november 2016 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden philosophiae doctor Det humanistiske fakultet Institutt for språk og litteratur © Silje Warberg ISBN 978-82-326-1974-0 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-1975-7 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2016:318 Trykket av NTNU Grafisk senter Hvorfor virker digtere og videnskabsmænd, som dog forkynder det samme, saa forskjellig paa sit publikum? Cesare Lombroso (1893) Forord Det er et stort privilegium å få skrive en doktorgradsavhandling, og jeg har hatt gleden av å gjøre det i et støttende og stimulerende fagmiljø med mange gode hjelpere. Først og fremst vil jeg takke de tre veilederne mine. Hovedveileder Petter Aaslestad, professor i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU, har funnet tid til grundige lesninger og lange veiledningsmøter til tross for den store og travle jobben det er å lede Forskerforbundet. Samtalene våre har fått meg til å tenke nytt, ikke bare om de spesifikke tekstene vi har sett på, men også om litteraturvitenskapelig forskning som helhet. Tusen takk, Petter! Jeg vil også si tusen takk til biveileder Yvonne Leffler, professor i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet, for inspirerende samtaler, helhetlige perspektiver og (faglige og konkrete) utflukter i Göteborg, og til biveileder Lars August Fodstad, førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU, for avgjørende teoritips og grundige lesninger. Avhandlingsarbeidet har vært finansiert av et treårig doktorgradsstipend fra Det humanistiske fakultet (HF) ved NTNU. De ga også reisestøtte til et forskningsopphold ved Birkbeck College i London våren 2015. HF og Institutt for språk og litteratur (ISL) la dessuten til rette for at jeg fikk undervise i til sammen ett år. Det har vært en uvurderlig erfaring, ikke minst takket være instituttets engasjerte studenter. Jeg vil videre takke: HF og ISL for ph.d.- utdanning, -kurs og -seminarer; NTNUs mentorordning og mentor Merete Tangstad, professor ved Institutt for materialteknologi ved NTNU; administrasjonen ved ISL, hvor jeg skylder en egen takk til studieveileder Gunn Stoum Kyrkjeeide, som rådet meg til å søke på stipendiatstillingen, og førstekonsulent Eli Wold. I arbeidet med avhandlingen har jeg hatt gleden av å samarbeide med prosjektet The Mental Machine, ledet av Øyvind Thomassen, professor i historie ved NTNU. Tusen takk til Øyvind, Hilde Dahl, Eivind Myhre og alle som deltok på seminarene på Sørnesset, for godt og tverrfaglig samarbeid. For dette vil jeg også rette en stor takk til kriminolog og idéhistoriker Per Jørgen Ystehede ved Universitetet i Oslo, som inviterte meg med på en fantastisk utflukt til Museo di antropologia criminale Cesare Lombroso i Torino, Italia. ISL ble et større institutt i min tid som stipendiat, og i det nye kollegiet har jeg mange å takke for gode råd, interessante diskusjoner og hyggelig sosialt samvær. Noen få må særlig trekkes frem: medstipendiat og «kontorsamboer» Anne Berit Lyngstad; kolleger Siv Gøril Brandtzæg og Paul Goring, Frode Boasson, Yuri Cowan, Giuliano D’Amico, Sissel Furuseth, Anders Malvik og Gerd Karin Omdal; (følges)venner Maren Berg Grimstad og Per Esben Svelstad; tidligere og kommende kolleger Tatjana Kielland Samoilow og Rikke van Ommeren; alle som deltok på «Bokstavelig talt: Litterær debatt» på Studentersamfundet. En ekstra takk går til de gode vennene som hjalp meg med å korrekturlese avhandlingen i sluttfasen: Ellinor Engelstad, Kristin Fridtun, Marius Warholm Haugen, Kamilla Lundhaug og Anita Melvold. Til sist en stor takk til foreldrene mine, Inger Karin og Kim Warberg, lillesøster Ina og farmor Else Ross Warberg. Dere er den grunnleggende støtten som gir meg mot til å gjøre det jeg vil. Som alltid: Takk til Ellinor Engelstad, min briljante venninne. Aller mest har jeg likevel å takke Marius Warholm Haugen for, som mer enn noen har lest, lyttet og forstått. Trondheim, juli 2016 i ii Innhold Forord ......................................................................................................................................... i Innhold .................................................................................................................................... iii Teknisk note ............................................................................................................................ v KAPITTEL 1. Innledning ...................................................................................................... 1 Oversikt over avhandlingen .............................................................................................. 8 KAPITTEL 2. Tre diskursive utviklingslinjer. Metodiske og teoretiske avklaringer .................................................................................................................................................. 11 Kriminalvitenskapens fremvekst. Forbryteren som type, kriminalitet som arv ...... 12 Massejournalistikkens fremvekst. En ny, norsk offentlighet ...................................... 21 Den moderne kriminallitteraturens fremvekst. Forbrytelse og fiksjon ..................... 25 Diskursanalytiske tilnærminger til kriminalitet og avvik ........................................... 29 Skillet mellom spesial-, elementær- og interdiskurser ................................................. 35 Skillet mellom en kulturell og en litterær poetikk ........................................................ 39 Kriminalitet og degenerasjon som erkjennelsesverktøy .............................................. 41 KAPITTEL 3. «Ei genial Bok; ei skræmeleg Bok». Cesare Lombrosos Der Verbrecher som farlig lesing i Arne Garborgs «Kolbotnbrev» ......................................................... 47 Arne Garborgs «Kolbotnbrev» ........................................................................................ 47 Skriving som sykdom, lesning som smitte eller kur .................................................... 51 Farlig lesning. Cesare Lombrosos Der Verbrecher.......................................................... 53 Forfatteren som forbryter ................................................................................................. 56 «Noget som duer» ............................................................................................................. 60 Lombrosos litterære vitenskap ........................................................................................ 64 Lombrosos gotisk-romantiske vitenskap ....................................................................... 69 En vending utover ............................................................................................................. 72 KAPITTEL 4. Litteratur, laster og forbrytelser. Kriminalitet og degenerasjon i den norske dekadansedebatten ................................................................................................. 77 Kriminalitet og degenerasjon i Trætte Mænd ................................................................. 79 Oppstilt, utstilt og omstilt. Spesialdiskursenes rolle i Trætte Mænd ........................... 81 Kunsten og moralen. Christen Collin og dekadansedebatten ..................................... 88 Sykdomsanalogien. Litteraturen som sykdom, smitte og potensiell kur .................. 93 «Laster og Forbrydelser». Den moralske sykdommen konkretisert ........................ 100 Tiden synger syke sanger. Arne Garborgs litterære poetikk .................................... 106 KAPITTEL 5. «Dagens spørgsmaal i Udlandet». Kriminalitet og degenerasjon i 1890-årenes litteratur- og kulturkritikk .......................................................................... 111 Dagens spørsmål i utlandet – og i Norge ..................................................................... 113 Max Nordaus (kriminal)vitenskapelige litteratur- og kulturkritikk ........................ 121 Den vitenskapelige litteraturkritikken som en diagnostisk praksis ......................... 126 iii Fra litterær diagnostisering til kulturhygienisk sensur ............................................. 128 Men er vi syke? Den italienske kriminalantropologien og litteraturen ................... 134 Diktere og vitenskapsmenn. Cesare Lombrosos litteraturkritikk ............................ 137 «Dagens spørgsmaal i Udlandet» i 1895 – og videre .................................................. 146 KAPITTEL 6. Sevlegutten og hans brors sønnesønn Knut Ryentveit. En forbryter- fortelling om mordanlegg som går i arv ......................................................................... 157 Grünerløkkas Ingemann. Farlig folkelitteratur? ........................................................

Load more