Kronen på verket På begynnelsen av 1900-tallet er Norge i ferd med å utvikle seg til et moderne Norsk Folkemuseum samfunn, preget av på Bygdøy i åpner i 2020 nyvunnen selvsten- TidsRom 1600–1914, en ny og dighet og tekno- stor kultur­historisk utstilling logiske gjennom- som skal vise borgerskapets brudd. Det ble også og embetsstandens betydning starten på en kunst- nerisk og litterær for fremveksten av det moder- gullalder. ne Norge. Utstillingen spenner Av ULF over en periode der Norge ANDENÆS Journalist gjennom økende handel og og historiker kulturutveksling tok stadig større del i globale forbruks- I løpet av tre århundrer blir det meste forvand- trender og idéstrømninger. let: Ved inngangen til 1600-tallet er Norge knapt nok ute av middelalderen, i en bakevje, Norsk Folkemuseum vil sette i dypeste avmakt, i en nasjonal slummer, der minnene om fordums dåder synes fjerne, sun- søkelys på enkeltmennesker ket ned til et underbruk under danske konger og lensherrer. som gjennom sine handlinger Tre århundrer senere står Norge frem som en moderne stat, og feirer seg selv sommeren skapte nye forutsetninger for 1914 med en storslagen jubileumsutstilling på Frogner i utkanten av hovedstaden Kristiania. fremtiden. På nytt lever innbyggerne i et selvstendig rike, dertil med et nyvunnet demokrati. Industri er I en serie artikler tar i ferd med å bli viktigste næringsvei. Aftenposten Historie for seg Den viktigste enkeltbygningen på Jubileumsutstillingen i Frognerparken og på Skarpsno i Oslo sommeren 1914 var den 120 meter lange og 100 meter brede Industrihallen, som lå omtrent der fontenen i Vigelandsanlegget befinner seg i dag. Byggverket besto av tre parallelle de for­skjellige tidsepokene hovedskip og hele fem tverrskip, der ikke mindre enn 657 ulike bedrifter stilte ut sine produkter. Veggene var malt i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått, og «de utsøkte farvesammensætninger» ga ifølge utstillingskatalogen «de store rum en næsten intim karakter». Fotografiet og de som bidro til å sette viser et glimt av avdelingen for «nærings- og nydelsesmidler», hvor varer fra Haugesund Smørfabrik, Agra Margarinfabrik, Trondhjem Preserving og Haldens Knækkebrødfabrik blir presentert. preg på dem. Foto: Hermann Christian Neupert/Norsk Folkemuseum U

8 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 9 DEN STORE FORANDRINGEN DEN STORE FORANDRINGEN

Jubileumsutstillingen i 1914 er et av de største arrangementene som har funnet sted i Norge. Hensikten var å feire det «nye» Norge som et restriksjoner på fraktene. Etter dette kan høyt utviklet industrisamfunn hundre år etter Grunnloven på Eidsvoll. I mer enn 200 spesialbygde haller og paviljonger ble alle sider ved Nå dukker de opp for første gang: landets kultur- og næringsliv vist frem i et skjæringspunkt mellom modernitet og nasjonalitet. Utstillingen oppnådde et besøkstall på ca. 1,5 nordmennene seile fritt på alle hav, om enn millioner, men etter stengningen i oktober ble nesten hele anlegget demontert. Panoramafotografiet fra utstillingsarealet på Frogner viser Automobilene, flyvemaskinene, glødelampen overgangen fra seil til damp koster dyrt. hovedrestauranten med de to karakteristiske tårnene til høyre og den såkalte Industrihallen på motsatt side av broen midt i bildet. Foto: Ukjent/Norsk Folkemuseum med det elektriske lyset, vannkraften som Bedre tider kunne vinnes ut fra våre fossefall. Telegraf og telefon forvandler måten å kom- Unionsoppløsningen store utvandringen til Amerika letter samti- gjennombrudd på mange fronter. Det viser munisere på. Utviklingen av fotografiet dig presset blant jordløse og fattige som sliter seg ikke minst i kunst og diktning. Siste del Utstillingen på Frogner er et nasjonalt Det var i årtiene før første verdenskrig utford­rer billedkunstnernes tidligere ube- er fullbyrdelsen av en for å skrape sammen et levebrød. Årene etter av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet krafttak, med den tids store verdensutstillin- Norge ble et moderne samfunn. Etter det stridte rolle i å dokumentere virkeligheten 1905 blir utropt til «den nye arbeidsdag» og er blitt omtalt som en litterær og kunstnerisk ger som forbilde. Nå skulle det gjøres synlig industrielle gjennombrudd fra midten av og påvirker billedkunsten til å søke nye patriotisk vekkelse faller sammen med en lovende oppgangstid, gullalder. For første gang får enkelte norske for landet og for verden hvor langt nordmen- 1800-tallet fulgte en tid for raske nyvinninger uttrykksformer. Levende bilder i form av film som i lang tid har gått så lenge det varer, inntil den første verdens- forfattere og kunstnere et navn ute i verden: nene var kommet siden Grunnloven på Eids- og store oppfinnelser som endret nordmenns finner sitt publikum. krigen skaper gylne tider for noen Bør Bør- , Knut Hamsun, for en tid også voll hundre år tidligere, og med den nylig liv i et tempo som tidligere hadde vært Nye arbeidsplasser blir også skapt av burei- over bygd og by. son-typer, men dyrtid og nød for småkårsfolk. Bjørnstjerne Bjørnson, etter hvert Sigrid Und- oppnådde selvstendigheten fra Sverige, som ukjent. sing og nydyrking mange steder i landet. Den set. I høy grad Edvard Grieg og Edvard Munch. bokstavelig talt hadde vært kronen på frigjø- Omsider selvstendig Noe tidligere på 1800-tallet var musikkvir- ringsverket – egen norsk konge på tronen og En ny verden Den nye arbeiderbevegelsen vokser frem og tuosen Ole Bull blitt en stjerne i mange land; anerkjent i omverdenen, for første gang siden Nå dukker de opp for første gang: Automobi- setter sitt preg på samfunnslivet. Alminnelig kjent ute ble også maleren J.C. Dahl. middelalderen. lene, flyvemaskinene, glødelampen med det stemmerett for menn blir iverksatt for fullt elektriske lyset, vannkraften som kunne vin- ved valget i 1900, og kvinnene får stemmerett Union uten jevnbyrdighet Nasjonen viser seg frem nes ut fra våre fossefall. Steder utover landet i 1913, etter at stemmeretten knyttet til eien- I disse årene ruver selvstendigheten fra unio- Denne mønstringen, i den senere Vige- med overflod på vannkraft blir raskt bygd ut dom, embete, formue, inntekt og kjønn er nen som den store hendelsen i nordmenns landsparken, skulle vise at det gjenreiste med industri, mens fremstilling av ferdigva- blitt gradvis utvidet gjennom de hundre bevissthet. nors­ke rike var selvstendigheten verdig. Den rer samler seg rundt byer og tettbygde strøk årene siden landet fikk sin grunnlov. Makten til å velge ut sine norske ministre fikk halvannen million besøkende på et tids- der markedene er de beste, støttet opp av et Selvstendigheten fra unionen med Sverige hadde svenskekongen måttet gi avkall på punkt da det bodde 2,4 millioner mennesker moderne bankvesen. Storutbygging av jern- i 1905 er det fremste uttrykk for et nasjonalt etter gjennombruddet for parlamentarismen i hele landet. Før utstillingen hadde stengt baner, veier og fergeruter knytter landet i 1884, som betydde at en regjering ikke sine porter, hadde første verdenskrig brutt sammen. kunne styre mot Stortingets vilje. Fordi kon- Norges første automobilløp gikk av stabelen ut, med alle de omveltninger og trengselsti- Seilskipene viker langsomt plass for damp- på den islagte Bunnefjorden sør for Oslo 15. gen var svensk, ble parlamentarismen betrak- der som fulgte. Dermed ble den husket av folk skip og linjefart, og første motordrevne frak- februar 1912. Det knyttet seg stor forvent- tet ikke bare som en demokratisk, men også i ettertid ikke bare som en fremvisning av det teskip med dieselolje som drivstoff blir ning til arrangementet, og 10.000 tilskuere som en nasjonal seier. nye Norge, men også som en avslutning på sjøsatt. Norsk sjøfart har hatt rivende vekst møtte opp. Løpet endte imidlertid i en kolli- Etter dette gjenstår Sveriges makt over det som i manges øyne hadde vært de gode, særlig etter at britene i 1849 opphevet den sjon med flere biler involvert, og det skulle Norge på to områder: Ved at nordmennene gå hele ti år før det ble arrangert billøp på gamle dager. såkalte navigasjonsakten, som hadde lagt isen igjen. 1912 var også året den første har svenskekongen som statens overhode, og loven om bruk av motorvogner ble vedtatt. I ved at landets utenriksvesen blir styrt av Sve- Utviklingen av fotografiet utfordrer billed- årene som fulgte, økte antallet motoriserte rige – det siste blir i økende grad opplevd som kjøretøyer. I 1913 var det innregistrert totalt uhensiktsmessig og nedverdigende i Norge 972 kjøretøyer, i 1920 var det økt til 13.700, kunstnernes tidligere ubestridte rolle med sin vidstrakte sjøfart og eksportrettede og i 1930 befant det seg til sammen 52.296 i å dokumentere virkeligheten og påvirker personbiler, lastebiler og motorsykler på økonomi. norske veier. Foto: Hermann Christian Neupert/ Det er på denne tiden Henrik Ibsens sønn U billedkunsten til å søke nye uttrykksformer. Norsk Folkemuseum Sigurd Ibsen, den begavede samfunnsforske- 10 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 11 DEN STORE FORANDRINGEN DEN STORE FORANDRINGEN

Innsatsen for å skape et nasjonalt stiluttrykk går igjen på mange områder, i møbler, klær, gjenstander, i gullsmedkunsten og i all slags formgivning.

gir tvert imot en påminnelse om i hvilken grad våre forfedres norrøne kultur hadde spredt ut sine vinger. Nasjonens ledende menn i 1905 og den nye monark forstår hvilke strenger det skal spilles på, når den nye, norske kongefamilien hentet fra Danmark blir utstyrt med kongelige navn fra sagaen. De spenner en bro over fem århundrer­ som ligger imellom, og gjeninnfø- rer navn som ikke har vært i bruk på rikets overhoder siden 1300-tallet. Det første norskbygde flyet, med en motor på 30 hestekrefter og et vingespenn på 10 meter, Kongesagaene har det egenartede fortrinn ble konstruert i 1909–10 av ingeniøren Einar Lilloe Gran (1885–1966). Byggingen foregikk at landets mest berømte historieverk samtidig blant annet på Akers mekaniske verksted, og det er trolig her dette bildet er tatt. Flyet ble stilt er et av de fremste verkene i landets litterære ut ved Nationaltheatret i mars 1910. Det kostet 50 øre å se en demonstrasjon av motor og arv og blir et av forbildene for en norsk språk- propell i gang. Flyvedyktigheten var det imidlertid verre med. Ved et forsøk på Ringerike traff det raskt bakken, og det kom aldri i drift. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum tone, på linje med folkeeventyrene og Bibelen. ren og diplomaten, vinner gjenklang i landets tafson, som leder arbeidet, tilhører de Askeladden folkets yndling ledende kretser med sitt skrift der han tar til lærdeste blant svensker. Nettopp folkeeventyrene, samlet inn tidligere orde for «det nationale kongedømme» i 1898. på 1800-tallet av Peter Christen Asbjørnsen og Etter oppløsningen av unionen med Sverige i 1905 fikk Norge et nytt kongehus. Denne plakaten ble laget til minne om kroningen i Nidaros Snorres fortelling om Norge Jørgen Moe, er et annet løft i det nasjonale domkirke i 1906. Øverst står valgspråket eller mottoet som kong Haakon 7. valgte da han aksepterte tilbudet om å bli Norges konge: «Alt for Norge». I hjørnene er det gjengitt fire symboler på Norges selvstendighet. Øverst til høyre ser vi Akershus festning, nedenfor Eidsvolls- Fordums storhet En annen kilde til inspirasjon er den store fol- åndslivet fra samme tid, på linje med konge- bygningen, nederst til venstre Håkonshallen i og øverst til venstre Nidaros domkirke. I sentrum kongeparet med kronen over seg, opp av graven keutgaven av Snorres kongesagaer, som kom i sagaene. Et utvalg av landets ypperste billed- flankert av et norsk flagg og det nye kongeflagget med riksløven. Med hele motivet plassert på et norsk flagg er kongehus og nasjon solid Unionsoppløsningen få år senere er fullbyr- 1899. Utgivelsen har preg av å være et nasjo- kunstnere har fått i oppdrag å illustrere forenet og forankret. Foto: Stian Nybru/Norsk Folkemuseum. delsen av en patriotisk vekkelse som i lang tid nalt løft, der en gruppe av landets fremste har gått over bygd og by. billedkunstnere har fått i oppdrag å illustrere eventyrene også. Askeladden blir en nasjonal Innsatsen for å skape et nasjonalt stilut- Flere store nasjonale begivenheter har løf- verket. personlighet. Kongsseteren, en kroningsgave Ivar Aasen bygger på trykk går igjen på mange områder, i møbler, tet nordmenns hjerter: På et tidspunkt som dette blir Snorre et fra det norske folk til vårt nye kongepar etter de dialekter i landet klær, gjenstander, i gullsmedkunsten og all En særskilt kilde til begeistring i årene før våpen i unionskampen mot Sverige. Konge­ 1905, blir utformet etter mønster av kongs- slags formgivning. Mye krefter blir også satt 1905 er funnene av vikingskip i årtusengamle sagaene forteller om at landet har en lang og gården fra eventyrene slik kunstnerne tenkte som er minst påvirket inn for å restaurere nasjonalklenodier fra høvdinggraver. Bekreftelsen på sjøfarernasjo- begivenhetsrik fortid som selvstendig rike. seg dem – «en lun kongsgård med eventyrets middelalderen som Nidarosdomen, Håkons- nens store og uforlignelige fortid, oppsporet Snorre forsyner den norske staten med en fortryllelse», ifølge en omtale. av dansk, og som har hallen i Bergen og Akershus festning i Kris- og hentet opp fra jorden! Først levningene av sammenheng som den hadde vært fattig på, I Asbjørnsens og Moes tid hadde nasjonal- beholdt flest levninger tiania. Tuneskipet, deretter Gokstadskipet i 1880. Og en felles bekreftelse på at nordmennene romantikken gått som en mektig strømning så, fra en gravhaug som det hadde gått sagn hadde vært her lenge. Kongesagaene sørger over landet. Til den hørte også innsamlingen av det norrøne form- Vil vinne språket tilbake om i alle år blant det lokale bygdefolket, det for at de historiske skikkelser fra middelalde- av folkeviser og folkeminner. Flere av tidens Dette går side om side med arbeidet for å staseligste funnet av alle – Osebergskipet – rens norske rike og mange av deres bevingede forfattere og kunstnere retter blikket mot verket. Landet får en utvik­le det danske skriftspråk i Norge til et sommeren 1904. Den utgravningen blir nes- ord kommer frem med en tydelighet som skik- norsk fortidsarv på bygdene. I årtiene frem nynorsk skriftkultur. selvstendig norsk riksmål, frem mot de store ten som en ouverture til gjenreisningen av det kelsene fra den mellomliggende unionstiden mot unionsoppløsningen har antikvariske rettskrivningsreformer i 1907, i 1917 og i 1938. norske kongeriket året etter – med den iro- sjelden kunne oppdrive. foregangsmenn skapt en oppmerksomhet og nasjonale arven, også som ledd i en unions- Selv vårt språk hadde vi mistet i dansketiden. niske side av saken at professor Gabriel Gus- At Snorre var islending, er intet minus. Det en bevissthet om de synlige trekk ved norsk kamp, får i byggekunsten sitt uttrykk i dra- Hvordan vi skulle få et norsk språk tilbake, er I 1910 fotograferte Anders Beer Wilse den tidligere statsministeren Christian Michelsen i kulturarv, særlig stavkirkene og den gamle gestilen, som har sin blomstring før og etter et av de spørsmål som setter sinn i kok. Nasjonens ledende menn i 1905 og den nye hans hjem Gamlehaugen utenfor Bergen. byggeskikken som hadde levd videre i daler tiden rundt århundreskiftet og 1905. Den tar Språkstriden blir desto mer innbitt fordi Bildet er tatt på Michelsens private kontor og fjorder. Hans Aall er i pakt med sin tid når med seg stiltrekk fra vikingskipene, fra stav- nettopp på denne tid skjer gjennombruddet monark forstår hvilke strenger det skal spilles ved skrivebordet og veggtelefonen han han oppretter Norsk Folkemuseum i 1894 for kirkene, fra stabbur og loft og svalgangshus for landsmålet – nynorsken. Ivar Aasen har brukte under unionsoppløsningen i 1905. å trekke frem de fysiske levningene av norsk og annen laftet tømmerarkitektur. Stilen har fullført sitt storstilte verk for å gjenreise et på, når den nye, norske kongefamilien hentet Fotografiene av Michelsen føyer seg inn i Wilses store arkiv med portretter av nasjo- kultur. fått sitt navn etter dragehodene fra de nylig norsk skriftspråk etter det som hadde gått fra Danmark blir utstyrt med kongelige nens fremste kvinner og menn innen politikk, utgravde vikingskip og fra stavkirkene som tapt i dansketiden. Han bygger på de dialek- kultur og næringsliv. Vi bygger i dragestil tidens arkitekter nå lot seg inspirere av til å ter i landet som er minst påvirket av dansk, U navn fra sagaen. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum Denne gjenoppdagelsen og dyrkelsen av den pryde husgavler og vindskier. og som har beholdt flest levninger av det nor- 12 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 13 DEN STORE FORANDRINGEN DEN STORE FORANDRINGEN

Hulda og Arne Garborg fotografert i stuen hjemme i Labråten i Asker. Huset var et viktig samlingssted for målfolk som engasjerte seg i den Maleren Gerhard Munthe (1849–1929) var en pioner for ny norsk design på 1890-tallet. Det store gjennombruddet som dekorativ kunstner såkalte norskdomsrørsla. Dette var en av de markante kulturradikale retningene i tiden. Krefter fra bygde-Norge, gjerne med tilknytning til fikk Munthe da han i 1893 viste 11 av sine eventyrakvareller. Disse var ikke illustrasjoner av konkrete eventyr. Munthe ønsket å dykke dype- partiet Venstre, kjempet for landsmålet og sto mot sentralmakten og unionen med Sverige. Hulda Garborg markerte seg som aktiv samfunns- re, til «en grum Tid da Troldene aldrig var dumme paa godmodig Vis, men lumske Jøtner, en Tid da alt var Blod og Jern og meget fælere». debattant og kvinnesaksforkjemper. Hun arbeidet for å gjenopplive et norsk kosthold, norske folkedanser og folkedrakter. Hulda Garborg var Bildene vakte oppsikt, ikke bare på grunn av det radikale formspråket, men like mye fordi de var skremmende. Akvarellen La Porte de la prin- også en produktiv skjønnlitterær forfatter og var med på å stifte Det Norske Spellaget i 1899 og Det Norske Teatret i 1912. cesse ble laget 1894 og viser en ridder med et naivt uttrykk som nærmer seg porten i berget med tre fæle hekser flagrende i luften etter seg. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum Foto: Jon-Erik Faksvaag/ Norsk Folkemuseum. Også bedehusfolket rundt om i landet for å bringe frem artistiske sider av bygde­ der nordmennene har vært spesialister. Skilø- ker dette klarere enn . I sine og Otto Sverdrup. Samtidig som Europas opp- norsk tradisjon, med folkedanser, bunader ping blir nærmest gjort til en nasjonaldyd, taler og skrifter om eventyrlyst fremhever han dagelsesreisende og imperialister underleg- viser en utferdstrang: Det er nå de norske og nynorsk teater. Ved hennes side kommer desto mer etter Fridtjof Nansens eventyrlige vågemotet, og når emnet er friluftsliv, lovpri- ger seg verden, gir disse menn et norsk bidrag Husfliden og de store billedveverne til syne. ferd på ski over Grønland i 1888–89. ser han naturens storhet og det enkle liv i vill- til å oppsøke ukjente kyster. Det fører med misjonærer setter opp sine stasjoner All denne fordypelsen i den nasjonale tradi- Det er fjellvandrernes og tindebestigernes marka. Naturen og naturfølelsen blir seg at polfarerne blir internasjonale berømt- i de fjerneste himmelstrøk. sjon går side om side med et moderne gjen- tid, dokumentert ikke bare av malerne fra stadfestet som en norsk verdi av fremste rang. heter. Nansen og Amundsen blir Norges svar nombrudd uten sidestykke i Norge og i nasjonalromantikken og i de mange reisebe- Dette blir bekreftet i rikelig monn av norges­ på Livingstone og Stanley i Afrikas jungel. verden omkring, nettopp i en tid da verden skrivelser, men i egenartet grad av selve nasjo- venner fra utlandet. Europas overklasse strøm- Fridtjof Nansen med sin universalbegavelse for første gang blir globalisert, med interna- nalfotografen – Anders Beer Wilse, som mer til de nybygde tømmerhoteller for å får en grunnfestet posisjon som aller fremste røne formverket. Landet får en nynorsk skrift- ste gang møter embetsstand og borgerskap sjonal frihandel og de nye kommunikasjoner. avbilder hver krok av Norge med tidens nye beundre norsk natur, med Tysklands keiser profil i den norske offentligheten nest etter kultur. Store deler av bygde-Norge går over en utfordrer innen åndslivet. Sannelig viser også bedehusfolket rundt vidunder, fotografiapparatet. Fjellheimen blir Wilhelm 2. og de engelske lakselorder i spis- kongen selv. Mannen som overvintret i pol- til nynorsk som skriftspråk. om i landet en utferdstrang: Det er nå de nor- åpnet, med en rekke skikkelser fra embets- sen. havet, er Norges fremste representant ute i Med dette som bakgrunn vokser det frem, Bygda utfordrer byen ske misjonærer setter opp sine stasjoner i de stand og borgerskap som anførere blant vand­ verden under unionskonflikten med Sverige for første gang i nyere tid, en annerledes kul- Målfolkene har sitt eget nasjonsbyggende fjerneste himmelstrøk. rere og klatrere. Den ubestridte helt i 1905. turelite, av velutdannede folk med bakgrunn siktemål, der det inntil nå har vært barn av Den nye norske nasjonalfølelsen blir knyttet Blant tidens idoler er pionerene blant norske Nansen spiller på alle strenger, like fra han fra den norske landsbygda. Disse kommer embetsstand og borgerskap som har hatt Til fjells og ut i marka ubrytelig sammen med naturfølelse. Få uttryk- polfarere – Fridtjof Nansen, Roald Amundsen vender hjem i triumf fra sine første ferder i ikke fra embetsmannskulturen, ofte har de hånd om nasjonsbyggingen, så lenge som det Ikke minst er tiden kommet for en fremvok- arktiske strøk på 1880-tallet og til den stor- bakgrunn som bondestudenter eller fra fol- hadde skortet på opplysning og utdannelse sende fritidskultur, både med organisert Fridtjof Nansen med sin universalbegavelse slåtte gravferd 17. mai 1930 ved hans død. Han kehøyskoler og lærerseminarer og senere fra blant bøndene. En gruppe av de ledende mål- idrett og friluftsliv, og så smått med landste- er polfareren, vitenskapsmannen, kunstneren, landsgymnas. Blant dem som følger opp Ivar folkene, med Hulda og Arne Garborg i spis- det og hytta som arvtagere etter sommerens får en grunnfestet posisjon som aller fremste naturmennesket, verdensmannen, diploma- Aasen, er navn som Aasmund Olavsson Vinje, sen, samler seg i sitt eget grannelag på ferd til setra. profil i den norske offentligheten nest etter ten, politikeren, livsfilosofen, forfatteren og Arne Garborg, Per Sivle, Olav Aukrust, Anders Hvalstad i Asker, som av lokale folk får øke- Et ivrig publikum får se et stort sprang frem- fremfor alt i særklasse den humanitære pio- U Hovden, Elias Blix og Jørgen Løvland. For før- navnet «Målkroken». Hulda Garborg arbeider over for moderne ski- og skøytesport, idretter kongen selv. neren – alt i samme person. Nansen er tidens 14 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 15 DEN STORE FORANDRINGEN

Gerhard Munthes dekorative kunst står i en Gerhard Munthes ornamentale arbeider særstilling både i norsk og europeisk sam- nedfelte seg i mange medier – kunstindustri, menheng. Han hentet sin inspirasjon fra en billedvev, bokkunst, møbeldesign og hele rekke kilder – som japanske tresnitt, fransk romutsmykninger. Blant hans mest kjente syntetisme og norsk folkekunst – men bear- interiører er det såkalte Eventyrværelset i beidet og abstraherte impulsene til en lineær Holmenkollen Turisthotell (1898) og restaure- flatestil som vanskelig kan sammenlignes ringen av Håkonshallen i Bergen (1916). med noe annet. Munthe så på sin kunst som Begge disse hovedverkene har gått tapt, et nasjonsbyggende arbeid. Som sentral aktør Eventyrværelset ved brann i 1914, Håkons- i den nasjonalliberale «Lysakerkretsen» hallen ved eksplosjonen på Vågen i 1944. Fra Dette tidlige portrettet av polfareren, viten- hevdet han at fremtiden for norsk kultur gikk Eventyrværelset er kun en armstol og et lite skapsmannen og diplomaten Fridtjof Nansen gjennom videreutvikling, men ikke kopiering, kaffebord bevart. Dyret på stolryggen har er malt av i 1893. Samme av elementer fra folketradisjonen. Munthe vært tolket både som en orientalsk påfugl og år legger Nansen ut på sin berømte ferd for å satt i styret for Norsk Folkemuseum i hele en «norsk» drage, eller som en kombinasjon nå Nordpolen ved å la seg fryse inn i isen og 33 år – fra 1896 til 1929. I 1902 tegnet han av begge deler. De bølgete tverrsprossene gir drive over polpunktet. Forsøket mislyktes, dette utkastet til omslag for museets publika- assosiasjoner til vann, mens det buede feltet men førte til at Nansen og Hjalmar Johansen i sjoner, som ble brukt frem til midten av med svarte og hvite striper skal være inspi- stedet la ut på ski for å nå polen. Også det 1950-årene. rert av maurisk kunst i Spania. mislyktes, men selve bragden og forsknings- Foto: Norsk Folkemuseum Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum resultatene gjorde Nansen til en moderne nasjonalhelt. Werenskiold malte flere por- mest beundrede nordmann, blant både menn familie. Moren Adelaide var datter av baron tretter av vennen Fridtjof Nansen, men dette og kvinner. Wedel Jarlsberg og niese av grev Wedel, som er det eneste som viser ham i polardrakt. hadde vært landets fremste leder i tiårene Maleriet er signert og har tittel av kunstneren Baronens etterkommer, etter 1814. på blindrammen: «Erik Werenskiold: Nansen i kongens fortrolige Skinnhyre». Meget lå derfor til rette for at Nansen ble en Foto: Haakon Harriss/Norsk Folkemuseum De som hyller Nansen i samtiden, fremstiller skattet venn for kong Haakon og dronning ham jevnlig som et norsk mannsideal og som Maud i det gjenreiste norske kongeriket etter den nye tids motstykke til sagaens høvdinger, 1905. Han veiledet dem i det norske sinnelaget, Reklameplakaten for Tiedemanns Tobak har i karakter og mannsmot. «Han var som Norge og han lærte de kongelige innvandrere den fanget inn to sentrale skikkelser i det moder- selv», heter det i professor Jacob S. Worm- norskeste av idretter – å stå på ski. ne Norge: polfareren og sjømannen. Nederst Müllers minnetale ved hans død. Nansens Nansens herskapelige hjem Polhøgda på har vi sjømannen ved riggen på en seilskute, bakgrunn, som sønn av den kjente advokaten Lysaker ble et intellektuelt og selskapelig midt- ved siden av et dampskip, som den nå er blitt avløst av. Polfarerne Otto Sverdrup, Roald Baldur Fridtjof Nansen, var ikke bare som punkt for en rekke av Norges fremste kunst- Amundsen og Fridtjof Nansen utforsket is- etterkommer av embetsmenn fra en slekt nere og vitenskapsmenn. Mange av disse holdt ødet med polarskuter og hundespann. Sjø- med en rolle i Danmarks historie. Han var til i hans naboskap, der de gjennom tiårene fartsnasjonen Norge var grunnlaget for også etterkommer av Norges fremste adels- før og etter 1900 utgjorde et miljø som satte polarnasjonen Norge. Nansen var pioneren som gikk på ski over Grønland i 1888 og deretter ledet flere polarekspedisjoner. Amundsen var den første som nådde Sydpo- «Lysakerkretsen» var levende opptatt len i 1911, mens Otto Sverdrup blant annet ledet den andre «Fram»-ekspedisjonen i av å gjenreise Norges selvstendighet og bygge 1898–1902. Roald Amundsen så tidlig mulig- heten til å ta i bruk fly og luftskip for å utfor- opp det nye Norge som en ske ukjente områder i Arktis. I 1926 fløy han med luftskipet «Norge» over Nordpolen. U kulturnasjon. Foto: Tiedemann/Norsk Folkemuseum

16 Nr. 4 • 2019 DEN STORE FORANDRINGEN

De grunnleggende naturvilkår og samfunnsforhold som førte til svakhet i én tidsalder, var de samme som ga et fortrinn når tidene skiftet. dype spor etter seg i det nye Norges offentlige og høyborgerskap, og flere av dem, ikke bare liv, den såkalte «Lysakerkretsen». Nansen, men også Werenskiold og Munthe, hadde et innslag av gammel adel i sin fami- I den store manns spor liebakgrunn. De kunne tillate seg en stands- Det er blitt sagt at arven etter Nansen ble ført messig livsstil i landlige omgivelser, samtidig videre i forskjellige forgreninger: som de sterkt følte et samfunnsansvar og Én gren var de norske oppdagelsesreisende inntok en fremskutt plass i offentligheten. og sjøfarere som fulgte etter ham, Amundsen En av de mest innflytelsesrike landsmålfol- og Sverdrup, senere menn som Helge Ingstad kene, historikeren Halvdan Koht, bosatte seg og Thor Heyerdahl. En annen gren var den midt på Lysaker, men som sosialistisk politi- store humanitære innsats over grensene som ker i tillegg ble ikke han regnet helt på linje ble en del av norsk internasjonalt virke. En med Lysakerkretsen, skjønt Arnstein Arne- tredje gren var livet i og med naturen og fri- berg tegnet huset hans. luftslivet ført videre i høyst ulike fremtonin- ger, fra universitetsprofessorer og filosofer Forklaringen til den alminnelige fjellvandrer. på Norges skjebne En fjerde gren var den nasjonale innsats og Innen Lysakerkretsen fikk historikeren Ernst bevissthet fra 1905, ført videre av dem som Sars (1836–1917) en banebrytende rolle i for- bygget landet i årtiene etterpå. En femte gren, ståelsen av norsk historie gjennom landets som døde bort etter hans død, var drømmen nedgang og oppgang. om politikk over partiene, med Fedrelandsla- I sin vidgjetne Udsigt over den norske Histo- get, som Nansen var med på å starte. En sjette rie peker Sars ut sammenhengen i det norske gren, som endte i vanry, ble påberopt av Vid- folkets utvikling fra vikingtiden til vår tid: kun Quisling, som hadde vært Nansens med- Naturforholdene hadde gjort det vanskeli- arbeider under hjelpearbeidet etter krig og gere hos oss enn i de fleste andre land å opp- revolusjon i det nødstilte Russland, og som rettholde en sterk jordeiende adel. I dette lå prøvde å bruke dette da han startet NS – spiren til Norges nedgang og vanmakt mot Nasjonal Samling. Nansens gamle venn fra slutten av middelalderen etter svartedauden, Lysaker, billedkunstneren Erik Werenskiold, fordi i de tider var det adel og stormenn som tordnet etter Nansens død mot Quislings mis- hadde styrken til å lede land og rike. bruk av hans navn. Fordi adelen var så svak i Norge, greide ikke den norske staten å holde stand mot sterkere Da Lysaker var naboer, ifølge Sars. Landet ble dermed gjennom­ et åndelig sentrum århundrer behersket av fremmede konger og I Lysakerkretsen med Nansen som midtpunkt lensherrer, og etter hvert av en innvandret var – foruten Werenskiold – billedkunstnere embetsstand og et innvandret borgerskap. som Gerhard Munthe og Eilif Peterssen, san- Et paradoks lå jo også i den kjensgjerning gerne Thorvald og Mally Lammers, professo- at Lysakerkretsen, som Sars selv tilhørte, og rene Ernst og Ossian Sars og deres søster som hadde norsk nasjonsbygging som sin sangerinnen Eva, som ble gift med Nansen, hjertesak, var etterkommere etter innvand­ litteraturhistorikeren Gerhard Gran, folke- rede slekter nesten alle sammen, inklusive minneforskeren og språkmannen Moltke Sars selv – hans farfar hadde som så mange Moe, forfatteren Hans E. Kinck, kunsthistori- kommet til Bergen fra Tyskland. keren Andreas Aubert, og de som ble landets Nettopp det at nordmennene hadde vært to fremste arkitekter i sin levetid, Arnstein et folk av jevne bønder, som førte til at Norge Arneberg og Magnus Poulsson. bukket under som stat i senmiddelalderen, Disse var toneangivende personligheter virket til fordel for Norge i moderne tider, som hadde mye til felles både av bakgrunn fordi det betydde at slike jevne samfunnsfor- og av holdninger. De var levende opptatt av å hold skapte bedre vilkår for en demokratisk gjenreise Norges selvstendighet og bygge opp utvikling enn i andre nasjoner med sine mek- etter reformasjonen hadde vært en langsom Sirkelen var sluttet, slik Ernst Sars fikk opp- Carl Størmer (1874–1957) var den internasjonalt kjente forskeren som la grunnlaget for at det nye Norge som en kulturnasjon. Weren- tige aristokrater og sin ufrie landbefolkning. oppvåkning fra en nasjonal tornerosesøvn leve det i siste del av sitt lange liv. Hans for- Norge fikk en sentral rolle i nordlysforskningen. I sine studentår på 1890-tallet skrev han seg skiold og Munthe var blant dem som gikk i Der fant Sars en logisk sammenheng i Norges frem til det moderne fremgangsrike Norge tolkning av sammenhengen i norsk historie dessuten inn i norsk og internasjonal fotohistorie ved sin lek med spionkamera på hovedsta- dens flanørgate Karl Johan. Her har den unge studenten fanget forskeren Georg Ossian Sars, spissen for en norsk formgivning med sterke historie. med sitt folkestyre, foran mange andre land vant alminnelig tilslutning: De grunnleg- en av grunnleggerne av norsk marinbiologisk forskning, i samtale med forfatteren og pedago- inntrykk fra folkekunsten, i det som Munthe på veien mot demokrati. Slik var nasjonen gende naturvilkår og samfunnsforhold som gen Nordahl Rolfsen, mest kjent for sin Lesebok for folkeskolen. Den skulle fra førsteutgaven i kalte «det mythisk-nordiske». Norges svakhet som hadde gjenvunnet sin selvstendighet, og førte til svakhet i én tidsalder, var de samme 1892 og frem til 1950-tallet lære millioner av nordmenn opp i norsk kultur. De fleste i Lysakerkretsen kom fra landets ble Norges styrke som presenterte seg med jubileumsutstillin- som ga et fortrinn når tidene skiftet. Foto: Carl Størmer/Norsk Folkemuseum. sosiale elite, med en oppvekst i embetsstand Slik kunne han forklare hvordan århundrene gen på Frogner i 1914. U

18 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 19 DEN STORE FORANDRINGEN

Anna Rogstad (1854–1938) var første kvinne på Stortinget. Hun møtte første gang 17. mars 1911, en dag stortingspresiden- Umyndige ten omtalte som en merkedag i «vort lands historie» – en begi- var den avgjørende reformen. venhet som «utvilsomt vil Utvidelsen av kvinners borgerlige rettighe- vække opmerksomhet viden ter er eksempel på hvordan noen endringer om». Fotografiet ble tatt to viser seg å slå rot med en naturlovs tyngde. dager senere. Lærerinnen og kvinner kvinnesakskvinnen Rogstad Gjennom det meste av 1800-tallet var det de møtte først som vararepresen- færreste som på alvor tenkte seg stemmerett tant og deretter som fast repre- for kvinner som en realitet, men etter at den sentant fra 1911 til 1913. først var gjennomført, ville det bli sett på som Alminnelig stemmerett for absurd å fjerne den eller innskrenke den. kvinner ble først innført i 1913, får sin rett men kvinner hadde fått begren- set stemmerett i 1907 og kunne Årtiene frem mot første verdenskrig brakte et Enslige svaler i toppen velges til politiske verv. Anna Likevel passerte største del av det 20. århund­ Rogstad brøt en barriere, men gjennombrudd for kvinnenes rettigheter. re før det ble vanlig med kvinner i regjerin- det skulle likevel ta lang tid før I det gamle samfunnet hadde deres rolle vært Det var etter at Anne Helene Olsen ved man- gen. Den første kvinnelige statsråd ble det ble vanlig å se kvinnelige stortingsrepresentanter, og begrenset til husholdningen i hjemmet og nen Johans død i 1859 måtte ta over familie- utnevnt i 1945, da Kirsten Hansteen ble såkalt langt mindre ministre. familien, mens mannen var familiens over- gartneriet, som den gang lå ved Torvgaden i konsultativ sosialminister. Deretter fulgte en Foto: Anders Beer Wilse/Norsk hode og tok seg av verden utenfor. For men- byens daværende utkant. generasjon med en og annen kvinnelig stats- Folkemuseum nene som vedtok Grunnloven på Eidsvoll i råd som enslige svaler, de fleste med ansvar 1814, var nok dette fortsatt naturens orden. Rett til å studere for sosial- og familiespørsmål. Først med Kvinnene var umyndige. De hadde ikke rett At kvinner fikk rett til utdannelse, tok sin tid. Trygve Brattelis annen regjering fra 1973 ryk- til å rå over egen økonomi, og skulle de inngå Kvinnene fikk adgang til middelskoleeksa- ket kvinner inn på bredere front ved kongens rettslig bindende avtaler, var de avhengige av men i 1876, og til studenteksamen i 1882. Etter bord som mer enn unntak; da kom dessuten en verge. Bare enker ble betraktet som myn- dette fikk kvinner adgang til å studere og ta Gro Harlem Brundtland, som senere ble lan- dige, under forutsetning av at de hadde eksamen i alle fag på universitetet. I 1903 dets første kvinnelige statsminister fra 1981. mannlig verge. kunne språkforskeren Clara Holst som første Like lenge fortsatte flertallet av norske kvinne i landet ta doktorgraden, og i 1912 ble kvinner å ha sin fremste arbeidsplass i hjem- Brorparten av arven biologen Kristine Bonnevie den første kvin- met. Til gjengjeld var det kvinnene som dro Sønner arvet dobbelt så mye som døtre – dette nelige professor. Samtidig ble de akademiske lasset innen mye av foreningslivet og alle var hva som ble kalt «brorparten». Først i 1854 profesjoner i likhet med lege-, advokat- og slags former for frivillig arbeid. fikk døtre og sønner lik arverett. Et stort unn- andre yrker åpnet for kvinner i tur og orden. tak var odelsretten for jord på landet, der tok I 1912 fikk kvinner adgang til statens embe- Lesning: det ytterligere mer enn et århundre før søn- ter. Men det var viktige unntak, de kunne Bodil Stenseth: En norsk elite. Nasjonsbyg- gerne på Lysaker 1890–1940 (1993). ner og døtre fikk lik arverett – i 1972. fortsatt ikke bli statsråder eller ha geistlige, Else Boye: Christiania 1814–1905 (1976). Det industrielle gjennombruddet i Norge diplomatiske eller militære embeter, det kom Wilhelm Keilhau: Vår egen tid (1938). utløste, som i andre vestlige land, litt etter litt først senere på 1900-tallet. Jostein Nerbøvik: Norsk historie 1870–1905. en ny tenkemåte når det gjaldt kvinnens rolle På disse feltene var det i utpreget grad Berge Furre: Norsk historie 1905–1940 i samfunnet. døtre av embetsstand og borgerskap som (1971). Ottar Dahl: Norsk historieforskning i 19. og gikk foran. 20. århundre (1959). Olsens Enke Ernst Sars: Udsigt over den norske Historie (4 Gradvis fikk kvinnene rett til å drive egen Døtrenes nye veier bind 1873–1891). næringsvirksomhet uten formynder. Typiske Under de nye samfunnsforhold vokste nå Erik Rudeng: Den gjenfødte sagahelt. Nansen ved to århundreskifter (1996). kvinnebedrifter kunne være systuer, små frem nye kvinneyrker der døtrene fra en bre- Fridtjof Nansen: Eventyrlyst (1926). butikker og pensjonater, mens noen fore- dere middelstand strømmet til – i kontorpos- Carl Emil Vogt: Fridtjof Nansen. Mannen og gangskvinner drev serveringssteder, hoteller ter og ikke minst i det nye Telegrafverket. På verden (2011). og bedrifter i litt større omfang. Handelsret- 1860-tallet slapp kvinner gradvis til som Elisabeth Lønnå: Stolthet og kvinnekamp tigheter ble i første omgang betrodd enslige lærer­inner på folkeskolen, og etter at lærer- (1996). Jacob S. Worm-Müller: Ideer og mennesker kvinner, mens det tok lengre tid for gifte kvin- seminarene ble åpnet for kvinner i 1890, (1954). ner å komme ut av sin avhengighet til man- kunne de få full utdannelse på dette felt. Francis Sejersted: Demokrati og rettsstat nen. For kvinner fra de brede lag var det vanlig- (2001). Der en kvinne fikk ledelsen, skjedde det ste arbeidet frem til etter annen verdenskrig Norsk biografisk leksikon. ofte ved at en enke eller datter arvet bedriften å ha huspost, å vaske eller sy, ta imot losje- Illustrasjoner og billedtekster: etter husets herre. Hvem i Kristiania hadde rende eller ta jobber på fabrikkene. Marie Fongaard Seim, Erika Ravne Scott, Kari ikke kjøpt frø og blomster hos Olsens Enke? Alminnelig stemmerett for kvinner i 1913 Telste, Stian Nybru, Trond Bjorli og Torgeir Kjos. PS! Dette er den 12. og siste artikkelen i serien Det industrielle gjennombruddet i Norge frem mot Norsk Folkemuseums åpning av utstil- utløste, som i andre vestlige land, en ny tenke- lingen TidsRom 1600–1914. Abonnenter på Aften- posten Historie kan lese alle tidligere artikler i måte når det gjaldt kvinnens rolle i samfunnet. vår app Magasin+. 20 Nr. 4 • 2019 Nr. 4 • 2019 21