2021 Grunnlagt 1890 Tidsskrift for Politikk, Litteratur Og Samfunnsspørsmål
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
KR 179,– UKE 17 UKE RETUR TIDSAM 1150-01 01 Nr. 1–2021 Tidsskrift for politikk, litteratur Grunnlagt 1890 og samfunnsspørsmål 9 770036 392066 RETURUKE 17 Samtiden ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1890 og utkommer fire ganger i året Redaktør Christian Kjelstrup E-post [email protected] Telefon 22 400 400 www.samtiden.no Postadresse Samtiden Postboks 363 Sentrum 0107 Oslo Abonnement [email protected] Årsabonnement kr 599,– Studenter og skoleelever kr 499,– Institusjoner kr 899,– Utenom Skandinavia regnes portotillegg på kr 40,– pr. utsending / kr 160,– pr. år Form og illustrasjon Kristin Bø og Maria Astrup Språkvask og korrektur Eli Okkelmo Trykk og innbinding 07 Media – 07.no Papir Munken Lynx Rough Opplag 2500 Samtiden er trykt på et miljøgodkjent trykkeri Medlem av Norsk Tidsskriftforening Samtiden er med i det europeiske tidsskrift- nettverket www.eurozine.com Utgitt med støtte fra Kulturrådet og stiftelsen Fritt Ord ISBN 978-82-03-36752-6 INNHOLD 2 LEDER KRITIKK Flyktningene og grensene mellom oss 134 MARCUS PAUS 4 TOVE GRAVDAL Tilbake til fremtiden. Ruinromantikk Vi taper kampen dersom hvert land handler eller tradisjonsfornyelse? Om klassisk alene. Intervju med FNs høykommissær for musikk og samtidsmusikk flyktninger, Filippo Grandi 140 MARTIN SVEDMAN 16 KRISTINA QUINTANO Er dramatikken i ferd med å dø ut som La de grusomme bildene hjemsøke oss litterær sjanger? 32 Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn 148 JULIE RONGVED AMUNDSEN lukter (bokutdrag) Relevant hinsides teksten. Om romanen og teateret 34 MARIKEN LAUVSTAD De rettsløse 44 SYLO TARAKU FASTE SPALTER Hvor mange og hvem skal vi ta imot? 154 LOUISAS VERDEN 52 ANNE HÅSKOLL-HAUGEN Louisa Olufsen Layne ser norsk En flyktning krysser mitt bord kulturdebatt utenfra: Fra konsensus til uenighet 60 KATRIN GLATZ BRUBAKK Bli sint! 156 KJERSTI BJØRKMO 66 FEM FLYKTNINGER FORTELLER Kjersti skriver om ting hun ikke kan: Jilas historie Døden Luans historie Hanins historie 158 SAMTIDEN FRA FRAMTIDEN Mohameds historie Ole Martin Moen diagnostiserer Maryams historie samtiden: Om landegrenser 94 MARTHE VALLE OG JON HELGHEIM Synet på dem splitter oss. En brevveksling 110 CHRISTIAN KJELSTRUP Kan flyktningkrisen løses? Intervju med Khalid Koser 120 ACHILLE MBEMBE Forestillingen om en verden uten grenser 128 INGRID SUNDE KOSLUNG På grensen. Fotografier –2020 4 1–2021 LEDER Flyktningene og SAMTIDEN SAMTIDEN grensene mellom oss KRISE, KRISE, KRISE! Orker vi mer? Idet i intervjuet vårt med ham: «Løser vi ikke jeg skriver dette, har koronapandemien igjen flyktningkrisen, kan vi bare glemme å løse de strammet grepet om Norge, og vi forskanser andre krisene» (se «Kan flyktningkrisen løses?» oss i våre private hjem og kohorter. I en slik på side 110). situasjon, der sosial distansering er blitt den nye hverdagen, er det forståelig dersom vi også EN FLYKTNINGDEBATT KRYSSER SITT SPOR distanserer oss fra den store verdenen der ute. Mens flyktningene dør, krangler vi om hvordan Men med jevne mellomrom banker verden vi skal hjelpe dem. Som så mange av de store på. Den gjorde det under flyktningkrisen i 2015, debattene i vår tid er flyktningdebatten betent da flere mennesker enn noen gang før la ut på og til dels polarisert. Tilsynelatende står den farefulle ferden over Middelhavet til Europa. idealisme mot realisme, følelser mot fornuft, Den gjorde det i fjor, da Moria-leiren på Lesvos solidaritet mot strenghet. For ikke å si: Det brant, og tusenvis av flyktninger ble hjemløse. gode mot Det onde. Den ene siden vil ta Christian Kjelstrup Og den gjorde det da det ble kjent at 18 år gamle imot flere flyktninger og hjelpe demher . Den Navn på artikkelforfatter Navn Mustafa Hasan, som har bodd i Norge siden andre siden vil ta imot færre og hjelpe dem han var liten gutt, risikerte å bli utvist. Media og der. De første har det moralske overtaket og engasjementet våkner, den dårlige samvittigheten karakteriserer gjerne motparten som kyniske. kommer skyllende inn over oss – før noe annet De andre argumenterer ut fra hensynet til fanger nyhetenes interesse. norsk økonomi og enhet, og karakteriserer den Likevel er det ikke til å komme fra at den første gruppen som naive. Ikke lite energi på globale flyktningkrisen består. I dag er det begge sider går med til å ergre seg over eller 80 millioner flyktninger i verden. Det er harselere med meningsmotstandere. dobbelt så mange som for bare ti år siden. Hvorfor er flyktningdebatten så fastlåst? Hver hundrede innbygger på jorden er en I teksten «En flyktning krysser mitt bord» flyktning. Det haster med å snu utviklingen. skriver Anne Håskoll-Haugen treffende: FNs flyktningkonvensjon, som definerer «Svaret er identitet. Dypest sett handler nemlig hvem som regnes som flyktninger og hvilke fortellingene om flyktninger ikke omdem , rettigheter de har, fyller 70 år i år. Konven- men om oss selv.» Hva du signaliserer når du sjonen ble utformet i en tid med helt andre hevder en mening, kan av og til overskygge utfordringer enn i dag. For eksempel vet vi selve saken. Hvem du er uenig med, og at den økende globale oppvarmingen vil føre dermed markerer avstand til, tillegges gjerne til at flere flyktninger kommer til å banke på like mye vekt som det du faktisk mener. I Europas dør. Kanskje er det rett og slett tvin- virkeligheten er uenigheten – for eksempel gende nødvendig å tenke helt nytt for å løse om hvem og hvor mange vi skal ta imot – ofte flyktningkrisen? Som den britiske professoren symbolsk, og ikke like stor som temperaturen i FLYKTNINGER LEDER i migrasjonsstudier Khalid Koser uttaler meningsutvekslingene kan tyde på. 2 MENTALE GRENSER Ingen vil hevde at det er enkelt å «løse» Flyktningdebatten er tidstypisk også ved at flyktningkrisen. Men å innfinne seg med status den tar opp i seg noen grunnforestillinger som quo innebærer å måtte leve med det dypt preger andre debatter. Én er forestillingen om urimelige ved at mennesker som deg og meg Norge som humanitær stormakt. Norge er må utholde store lidelser, bare fordi de ble blant landene som i forhold til folketallet tar født i en del av verden der kanskje krig eller imot flest asylsøkere og kvoteflyktninger, og sultkatastrofer herjer, og ikke kan slippe inn som bidrar med mest finansiell støtte til FNs i en annen del vi bare med en viss rett kaller høykommissariat for flyktninger. Og likevel vår. Slik synliggjør flyktningkrisen at vi alle er kan Norge gjøre mer. Fjorårets 1387 asylsøkere bundet, ikke bare av fysiske grenser, men også som fant veien hit, er når alt kommer til alt, en av grensene for vår fellesskapsfølelse og forestil- forsvinnende liten del av verdens flyktninger. lingsevne stilt overfor et internasjonalt politisk De siste årene er antallet norske asylmottak system som ofte fremstår som naturgitt. blitt kraftig beskåret. Mange flyktninger – og ikke minst barna deres – havner i en endeløs MITT MØTE MED MARYAM spiral av byråkrati og meningsløs lediggang. Det må være lov å være en tviler i flyktning- Disse menneskene hadde fortjent en skikkelig debatten. De aller fleste av oss ønsker i offensiv fra sentralt politisk hold i Norge, utgangspunktet å hjelpe andre personer i nød. men i dag vinner man ikke valg ved å tale Samtidig kan vi ikke neglisjere at asylinn- flyktningenes sak. vandringen byr på reelle utfordringer. Men i Et kjerneargument i flyktningdebatten er polariseringens tid har jeg tro på menneske- hensynet til velferdsstaten. Selvsagt er det møter, både mellom meningsmotstandere og grenser for hvor mange flyktninger Norge med dem det virkelig gjelder. I dette nummeret kan ta imot før vi ikke klarer å opprettholde av Samtiden kommer fem flyktninger til orde. dagens velferdsnivå. Likevel er det grunn til å De har rømt fra krig, tortur, overgrep og annen spørre, ut fra et menneskerettighetsperspektiv: faenskap. De beretter om strabasiøse og drama- Hva er viktigst – hensynet til velferdsstaten, tiske reiser, over vann, over sand. Dette er eller til flyktningene? mennesker som aldri kunne ha vært reddet om Den absolutt udiskutable enheten i Norge hjalp dem der. De utgjør ingen trussel flyktningdebatten er nasjonalstaten. Ingen- mot den norske samfunnsmodellen. ting tilsier annet enn at nasjonalstaten er Særlig en av dem etterlot meg dypt og kommet for å bli. Men også dens eksistens- varig berørt. Somaliske Maryam er en såkalt berettigelse, og måten den manifesterer papirløs flyktning. Av frykt for å bli gjenkjent, sin suverenitet på, fortjener nytt søkelys. I viser hun ikke ansiktet på fotografiet vi tok av essayet «De rettsløse» skriver Mariken Lauv- henne. Hun har også dekket til hendene, som stad om gapet mellom det alle mennesker ble brennemerket av mannen hun rømte fra. burde ha krav på i kraft av universelle Hun heter ikke engang Maryam – sitt egentlige menneskerettigheter, og rettighetene den navn tør hun ikke å oppgi. Papirløs, ansiktsløs, enkelte flyktning faktisk mangler, fordi hun navnløs og venneløs hensleper hun dagene med eller han har endt opp i en annen nasjon. å gå rundt i Oslo, helt alene i verden. Les den Filosofen Achille Mbembe har også bidratt hjerteskjærende historien om henne på side 90. i dette nummeret. Han kaller forestillingen Og tenker du, som meg av og til, at det ikke er om en verden uten grenser en utopi, som stort mer vi som samfunn og enkeltindivider det ikke desto mindre er viktig å strekke seg kan gjøre for flyktningene, la hennes avslut- mot. Mbembe påpeker det paradoksale ved tende ord være et ekko i din bevissthet: at «fri flyt» av mennesker fremheves som – Kan du hjelpe meg? et ideal i den globaliserte verden – men bare gjelder de heldige utvalgte. Akkurat i Christian Kjelstrup disse dager burde dét ikke være vanskelig å Redaktør relatere seg til: smerten ved en innskrenket bevegelsesfrihet. 3 1–2021 SAMTIDEN TEKST TOVE GRAVDAL Vi taper kampen dersom hvert land Tove Gravdal · Filippo Grandi · Filippo Gravdal Tove handler alene – et intervju med FNs høykommissær for flyktninger FLYKTNINGER 4 Om bidragsyteren TOVE GRAVDAL er frilans utenriksjournalist med mange års fartstid i Morgenbladet og Aftenposten.