Ernst Ferdinand Lochmann 1820-1891
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Else Marie Nerland I utakt med samtiden, i pakt med fremtiden Ernst Ferdinand Lochmann 1820-1891 Hovedoppgave i historie Universitetet i Oslo Høsten 2006 Forord Legen og professoren Ernst Ferdinand Lochmann (1820-1891) var en kontroversiell person i sin samtid. Han deltok i tidens debatter knyttet til det vi kaller det moderne gjennombruddet i norsk historie, og ettertiden har behandlet ham som en konservativ og fremskrittsfiendtlig mann. I arbeidet med denne oppgaven om Lochmann har jeg hatt noen spennende år hvor jeg har fått tumle fritt i en omstridt persons tankeverden full av livsvisdom. I min søken etter å finne et svar på hva som lå bak hans opptreden i offentligheten, har jeg selv møtt mange hyggelige mennesker jeg ønsker å takke for interessen de har vist for mitt prosjekt. Jeg vil begynne med professor emeritus Anne Lise Seip, som fikk ledet meg vekk fra min begeistring for Norges første sosiolog Eilert Sundt, og over mot en lege som ingen hadde skrevet hovedoppgave om før. På Håndskriftssamlingen i Nasjonalbiblioteket i Oslo oppbevares hans etterlatte papirer, som ble gitt i gave av Johnny Fleischer i 1954. Familien Fleischer bodde vegg i vegg med Lochmanns to ugifte døtre i Briskebyveien 38 i Oslo. Fleischers eneste datter, Signe Marie Brodtkorb har fortalt meg at Eleonore Caroline Claudine Lochmann (1858-1952) testamenterte familiearven med alle eiendeler til Margot Fleischer. Fru Brodtkorbs hjem er pyntet med mange av professorens personlige ting, og jeg er blitt den heldige eier av operasjonskniven etter kompanikirurg Lochmann. Elin Strøm, forsker ved Historisk institutt UiO, har betydd mye for at jeg endelig er i mål med min oppgave. Hun har vært en trofast støtte og samtalepartner gjennom alle årene, og hun har hele tiden oppmuntret meg i mitt prosjekt for å tegne et nytt bilde av Lochmann. Jeg retter en varm takk til professor John Peter Collett og Forum for universitetshistorie for det stimulerende miljøet jeg har fått være en del av. Overlege Per Vesterhus og historiker Leiv Torstveit, som jeg tok kontakt med i forbindelse med deres artikkel om Lochmann i ”Tidsskrift for den norske Lægeforening”, ga meg en hyggelig velkomst da jeg besøkte Kristiansand våren 2003. Seniorforsker Thomas Dahl ved Sintef i Trondheim og cand. philol. Kjell M. Paulssen har begge gitt meg fine innspill gjennom sitt kjennskap til temaet. Helt til slutt vil jeg rette en stor takk til professor Knut Kjeldstadli for hans kloke råd og grundige gjennomgang av mitt manuskript. Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning 3 1.1 Emne 6 1.2 Problemstilling 7 1.3 Historiografi 8 1.4 Thomas Kuhns teori om vitenskapelige paradigmer 15 1.5 Kilder og metode 18 1.6 Videre fremstilling 20 Kapittel 2 Tidlig interesse for sykdom og smitte 24 2.1 Familiebakgrunn og skoler 24 2.2 Oppvekst 26 2.3 Legeutdannelsen og sykdomsforståelser 29 2.4 Lochmanns forskning dannet basis for den vitenskapelige hygiene 36 2.5 Lochmanns forhold til Det medicinske Selskab 44 2.6 Lochmanns forhold til Medicinalberetningerne 47 2.7 Oppsummering 50 Kapittel 3 Universitetet og den nye tid 52 3.1 De første elevenes tilbakeblikk 53 3.2 ”To stadier i universitetets liv” 60 3.3 ..”de positivistiske og materialistiske Anskuelser skulde ikke komme frem ved Universitetet med en Lærers Legitimitet.” 62 3.4 ”Alle uvenlige Ord som var blit sagt om mig kom i Baggrunnen for det store og tunge Alvoret som laa i Sagen.” 69 3.5 Om vitenskapens frihet 76 3.5.1 Diskusjonsfriheten 77 3.5.2 Den litterære frihet 80 3.5.3 Lærefriheten ved Universitetet 86 3.6 Oppsummering 91 Kapittel 4 Forskning og fremskritt 94 4.1 ”Den yngre akademiske Slægt” 94 4.2 Holberg-festen 98 4.3 Lochmanns vitenskapssyn 103 4.4 En ny medisinsk vitenskap tar form 108 4.4.1 Fysiologien 108 4.4.2 Feber 110 4.4.3 ”Fællesforskningen” 113 4.4.4 ”Invation af bakteriologiske Skolemestre” 115 4.4.5 Ønskekvisten og animalsk magnetisme 118 4.4.6 Lochmanns motstand mot offentlige forsøk 120 4.4.7 ”Om Næringsmidlerne” 123 4.4.8 Betydningen av den moderne kjemi 128 4.5. Oppsummering 130 Kapittel 5 De moderne tankeretningene 132 5.1 Tidsskrift og motskrift 132 5.2 ”Vor Tids Naturforskning” 134 5.3 ”Om Naturvidenskabernes Forhold til Aandsvidenskaben” 138 5.4 Lochmanns forståelse av darwinismen 144 5.4.1 De darwinske lover 145 5.4.2 Mangler ved Darwins lære 147 5.4.3 Språkets ufullkommenhet 150 5.5 Darwin var lamarckist 153 5.6 Darwin og Wallace 156 5.7 Lochmanns kritikk av darwinismen 158 5.7.1 Menneskets frie vilje i et darwinistisk perspektiv 159 5.7.2 Den sosiale fysikk 161 5.7.3 Hjerneskalleforskningen og den moderne antropologi 164 5.7.4 Sosialdarwinismen 167 5.7.5 Vitenskapens grenser 172 5.8 ”Om Kvindesagen” 174 5.9 Oppsummering 180 Kapittel 6 Det moderne gjennombruddet 182 6.1 Sykdomslæren gjennom tidene 182 6.2 ”Alt Darwin har fremsat handler egentlig om Hygiene” 186 6.3 ”Vår forakt for svakhet” 189 6.4 ”Den nyere Naturanskuelse” 192 6.5 ”Nogle af vor Tids Digtere ere ligesom farne vild” 198 6.6 Lochmann og Bjørnstjerne Bjørnson 202 6.7 Oppsummering 210 Kapittel 7 Konklusjon 212 7.1 Positivisme og darwinisme 100 år senere 212 7.2 Konklusjon; fremsynthet, ikke konservatisme 217 7.3 Litteratur og kilder 220 Kapittel 1 Innledning 1.1 Emne I ”Medisinens Historie i Norge” fra 1936 beskrives professor Ernst Ferdinand Lochmann som den norske legestands mest begavede og eiendommeligste skikkelse i siste halvdel av 1800- tallet. Det legges vekt på at han var litt av en filosof og dikter, som hadde fått et visst ”seerblikk i vuggegave”. Som den første norske legen påpekte han at smittsomme sykdommer var forårsaket av bestemte kontagium som smittet fra person til person. Men i sine seinere år kunne ikke Lochmann følge med i vitenskapens rike utvikling, blir det påstått. Hans konservatisme og religiøsitet gjorde at han tok avstand fra nesten ethvert fremskritt i medisinen. Han begynte som ”den fremsynte seer som varslet sin vitenskaps rike fremtid, og han endte opp som en mistrøstig tviler for hvem vitenskapens kilder ble tørre. Tross sin begavelse og kunnskapsfylde etterlot ikke Lochmann seg noe det kunne bygges videre på”. Skildringen av professoren avrundes med at det er vemodig at han satte de varigste spor utenfor sin faggjerning. Alt taler for at det er teologien det her siktes til, og det understrekes at dette ikke var et område hvor hans kompetanse var førstehånds.1 Denne karakteristikken av Lochmann har festet seg ved hans ettermæle, og han huskes helst som en bakstreversk motstander av utvikling og fremskritt. I den nyeste fremstillingen av norsk idéhistorie omtales han som en av de mest eksplisitte og engasjerte antimodernistiske stemmer i samfunnsdebattene som fant sted på 1870- og 1880- tallet.2 Lochmanns professorkarriere ble preget av den store åndskampen mellom religion og vitenskap ved Universitetet. Det var hans sterke engasjement som brakte konfliktforholdene ut i det offentlige rom. Bakgrunnen for striden kan føres tilbake til diskusjonene om hvorvidt darwinismen med en lærers legitimitet skulle foreleses fra kateteret. Charles Darwin var den første naturforsker som forklarte evolusjonen vitenskapelig, og hans lære utfordret den etablerte troen på Gud som skaperen av alt liv. Uenigheten hos åndseliten utviklet seg til en 1 I. Reichborn Kjennerud, Medisinens Historie i Norge, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo 1936, side 225. Det oppgis at kilden er F.G. Gade, og jeg vil i oppgaven komme tilbake til hans fremstilling av Lochmann. Gades skrift om medisinprofessoren ble utgitt i 1933, men Gade hevdet det var i forbindelse med darwinismen at Lochmann ikke hadde førstehånds kunnskaper. 2 L. Bliksrud , G. Hestmark og T. Rasmussen , Vitenskapens utfordringer, Norsk idéhistorie bind IV, Aschehoug, Oslo 2002, side 75 6 kamp om lærefriheten og vitenskapens frihet ved Universitetet. Selv begrunnet han sin deltakelse med at han så den nye bevegelsen og dens farer litt tidligere enn alle andre.3 Dag O. Hessen og Thore Lie stiller i boken ”Mennesket i et nytt lys” spørsmål om darwinismen som vitenskapelig teori har hatt en mer uforsonlig motstander her hjemme enn Lochmann.4 Det er i hovedsak Lochmanns motstandere i åndskampen, de han selv omtalte som doktrinære darwinister, som har rådet grunnen i overleveringen av hans standpunkter. Jeg ønsker med min hovedoppgave å rette et nytt søkelys på bildet som i ettertid er tegnet av Lochmann. Jeg vil forsøke å belyse hvorvidt de refererte påstander yter ham full rettferdighet. Kanskje det ikke har vært korrekt i alle henseende at medisinprofessoren ikke fulgte med i utviklingen? Var Lochmann så uforsonlig i forhold til darwinismen som det er blitt fremstilt, eller så han noen nyanser i den nye læren som ingen andre i hans samtid oppfattet? Er det mulig å bygge videre på noe av det han etterlot seg? Etter å ha studert Lochmanns gjenværende dokumenter har jeg kommet frem til at Lochmann som historisk person må revurderes. 1.2 Problemstilling Lochmann var i utgangspunktet en faglig radikal vitenskapsmann som gjorde opprør mot konservatismen innenfor medisinen. Hans siktemål som lege var å bidra i utformingen av et moderne samfunn grunnlagt på vitenskapelige fremskritt. Det paradoksale er at han som profesor ble beskyldt for å motarbeide det han en gang satte alt inn på å oppnå selv. Min hypotese er at medisinprofessoren forsto sin samtid bedre enn den forsto ham. I kampen mellom tro og viten valgte han å ta parti med teologene. Men jeg tror han hadde et videre motiv enn dem i forsvaret for at et kristent verdigrunnlag måtte legges til grunn i studentenes dannelse. Min påstand er at kristendommen for ham ikke primært var et mål, men ble det viktigste redskapet i kampen han førte mot et materialistisk vitenskapsideal og de farene han mente at dette utgjorde mot menneskeverdet.