Johanna Bugge Berges Utsmykning I Lunde Kirke

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Johanna Bugge Berges Utsmykning I Lunde Kirke Johanna Bugge Berges utsmykning i Lunde kirke Folkekunst og kristen ikonografi UNIVERSITETET I OSLO Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Masteravhandling i kunsthistorie Høst 2017 Anne Strømvoll Veileder: Førsteamanuensis Erik Mørstad 2 © Anne Strømvoll, 2017 Johanna Bugge Berges utsmykning i Lunde kirke. Folkekunst og kristen ikonografi. http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo 3 4 Sammendrag Lunde kirke i Nome, Telemark, ble bygget i nygotisk stil og sto ferdig i 1872. Kirken var bygget i en stil hvor det var den himmelstrebende arkitekturen med de ulike bygningselementene som skulle fremheves og fremstå som innvendig utsmykning, dekor utover dette hadde liten eller ingen plass. I 1927 fikk kirken en ny og omfattende utsmykning. Hensikten med avhandlingen har vært å forklare bakgrunnen for denne endringen av kirkerommet. Hvorfor gikk menighetsrådet på tvers av arkitekturens hensikt? Forklaringen må søkes i flere forhold. Modernismen med nye tankesett. Satsingen på monumental- utsmykning i første halvdel av forrige århundre. En fortsatt levende nasjonal og lokal stemningsbølge. Alt dette var med å gi aksept for en ny type utsmykning av kirkerommet på begynnelsen av forrige århundre. 5 Forord I 2014 mente menighetsrådet i Lunde og Flåbygd menighet at tiden var moden for å se nærmere på utsmykningene i Lunde kirke, og tok kontakt med Agder og Telemark bispedømme ved seniorrådgiver Tone Klev Furnes. De valgte å gi oppdraget til en masterkandidat, og jeg føler meg heldig som fikk denne spennende muligheten. Underveis har jeg blitt kjent med kunstnerens familie og mange andre i Lunde-bygda som har tilknytning til kirken. Møter og samtaler underveis med tidligere sogneprest i Lunde og Flåbygd menighet, Haakon F. Meyer, har vært til glede og inspirasjon. På slutten av arbeidet med avhandlingen ble jeg invitert til å holde foredrag i kirken om bakgrunnen for utsmykningen, i forbindelse med at det i år er 90 år siden den sto ferdig. Det har vært spennende å bli kjent med denne utsmykningen, og kunne dele ny kunnskap og forståelse med flere. Takk til veileder førsteamanuensis ved UiO, Erik Mørstad for verdifulle innspill og råd i prosessen. Takk til dr. philos. Marit Ingeborg Lange for råd og vink. Sist men ikke minst, takk til tålmodige venner og familie. Lunde kirke Taket i koret Kirkerommet Sidefeltene Gallerifronten 6 Innholdsfortegnelse 1. Presentasjon av emnet ................................................................................................................................. 8 1.1. Fremgangsmåte/oppbygging av avhandlingen ...................................................................................... 11 1.2. Problemstilling........................................................................................................................................ 12 1.3. Metode ................................................................................................................................................... 12 1.4. Kilder og prosess .................................................................................................................................... 13 2. Kirkebygging ................................................................................................................................................ 14 2.1. Kirkebygging på 1800-tallet .................................................................................................................... 14 2.2. Europeiske tendenser og den nygotiske stil ........................................................................................... 15 2.3. Lunde kirke ............................................................................................................................................. 16 3. Offentlig utsmykning rundt 1900 ................................................................................................................ 17 3.1. Kirkeromsutsmykning i Norge rundt forrige århundreskifte .................................................................. 20 3.2. Lunde kirke ............................................................................................................................................. 22 4. Initiativet til utsmykning av Lunde kirke ..................................................................................................... 22 4.1. Valg av kunstner ..................................................................................................................................... 25 5. Kunstneren, biografi .................................................................................................................................... 26 6. Utsmykningen i Lunde kirke ........................................................................................................................ 44 6.1. Veien mot utforming av taket ................................................................................................................ 45 6.2. Skissesamlingen ...................................................................................................................................... 45 6.3. En overordnet presentasjon ................................................................................................................... 46 6.4. Forberedelser og gjennomføring............................................................................................................ 48 6.5. Teknisk beskrivelse av utsmykningen ..................................................................................................... 49 7. Billedprogrammet ....................................................................................................................................... 50 7.1. Taket (i skipet) ........................................................................................................................................ 52 7.2. Sidefeltene ............................................................................................................................................. 57 7.3. Fargeholdningen..................................................................................................................................... 59 7.4. Drøftelse av helheten ............................................................................................................................. 59 8. Resepsjonshistorien .................................................................................................................................... 60 8.1. Oppussing av Lunde kirke ....................................................................................................................... 62 9. Oppsummering og konklusjon .................................................................................................................... 70 10. Katalog ........................................................................................................................................................ 73 Bibliografi .............................................................................................................................................................. 89 7 1. Presentasjon av emnet Lunde kirke ble bygget i nygotisk stil og sto ferdig i 1872. Innvendig utsmykning besto i all hovedsak av arkitektoniske elementer slik tiden og stilen forventet. Men med tiden skifter stilene, og det kommer en reaksjon mot det bestående. Inn mot forrige århundreskifte skjedde det en holdningsendring i synet på både profan og sakral arkitektur og utsmykning. Nygotikken måtte etterhvert vike til fordel for jugend, nasjonalromantikk og nyklassisisme, modernismen gjorde sitt inntog. Da kirken skulle feire 50 år i 1922 ble flere forskjellige forslag til oppussing diskutert. Men det ble med en omfattende rengjøring av kirkerommet til selve jubileet. Kanskje skyldes dette økonomiske forhold. I Norge var det nedgangstider allerede fra rundt 1920, i motsetning til mange andre land som først opplevde en alvorlig økonomisk og sosial krise fra slutten av 1920-tallet. Likevel, tanken på å fornye kirkerommet slapp ikke taket, og i 1926, da finansieringen endelig var på plass, ble planene satt ut i livet. Det ble da besluttet at deler av kirkerommet skulle dekoreres. Den lokale kunstneren Johanna Bugge Berge ble tildelt oppdraget. Sammen med ektemannen, fylkeskonservator Rikard Berge (1881-1969), og menighetsrådets leder sogneprest Peder Dalene (1872-1961), ble det lagt en utsmykningsplan. Utsmykningen sto ferdig sommeren 1927 og innbefattet kortaket, korbuen, taket og sidepanelene i skipet samt galleribrystningen. Utsmykningen må ses i lys av flere forhold som gjorde seg gjeldende rundt forrige århundreskifte og framover; modernismens fremvekst, en fortsatt levende nasjonal tidsånd, med ønske om å knytte sammen fortid og nåtid og den forholdsvis store satsingen på monumentalutsmykning i begynnelsen av forrige århundreskifte. Modernismebegrepet innebærer en søken etter endring, det å ta avstand fra det bestående, skape noe nytt og moderne. I kunsthistorien skjer det en endring i Europa i siste halvdel av 1800-tallet og man søker seg bort fra den realistiske naturgjengivelsen mot en begynnende abstrahering, og med vekt på det dekorative; til å legge mer vekt på linjen, flaten og den rene fargen. Slike antinaturalistiske strømninger begynte å gjøre seg gjeldende her til lands i 1890-årene, samtidig som «det nasjonale» fikk en ny og utvidet betydning. Man ønsket å skape en ny, spesiell norsk kunst. Gerhard
Recommended publications
  • Telemark Cruise Ports Events: See
    TELEMARK CRUISE PORTS Events: See www.visittelemark.com. Cruise season: All year. Average temperature: (Celsius) June 16o, July 18o, August 17o, September 15o Useful link: www.visittelemark.com/cruise. Cruise and port information: www.grenland-havn.no The Old Lighthouse at Jomfruland, Kragerø. Photo: Terje Rakke Vrangfoss Locks in the Telemark Canal. Photo: barebilder.no Folk Dancing. Photo: Til Telemark emphasize the importance of the district’s long 2012. Eidsborg Stave Church from 1250, one of the Rjukan – powerful nature and strong war history maritime traditions. The museum is situated on the best preserved examples of the 28 protected stave Duration: 8 hours. Capacity: 150. river bank next to Porsgrunn Town Museum, churches in Norway, is located next to the museum. Distance from port: 155 km. Rjukan is situated by the southern gateway to the Heddal with Norway’s most majestic stave church Morgedal and the history of skiing Hardanger Mountain Plateau, Norway’s largest Duration: 6 hours. Capacity: 180 Duration: 5-6 hours. Distance from port: 117 km. national park, and at the foot of the majestic Distance from port: 106 km Capacity: 300. mountain Gaustatoppen, 1883 m. A major tourist Heddal stave church is Norway’s largest and best The starting-point for a visit to the charming village attraction is the Norwegian Industrial Workers’ preserved stave church, built in the 1200s and still in of Morgedal is a tour of Norsk Skieventyr, a striking Museum at Vemork, where the dramatic Heavy Water use. It was a Catholic church until the reformation in building which houses a multimedia journey through Sabotage actions took place during World War II.
    [Show full text]
  • Det Lille I Det Store
    Det lille i det store Gjennomgang av organiseringen ved Telemark museum BÅRD KLEPPE OG OLE MARIUS HYLLAND TF-rapport nr. 293 2011 DET LILLE I DET STORE TF-rapport Tittel: Det lille i det store. Gjennomgang av organiseringen ved Telemark Museum TF -rapport nr: 293 Forfatter(e): Bård Kleppe og Ole Marius Hylland Dato: 15. november 2011 Gradering: Åpen Antall sider: 65 Framsidefoto: Fra Telemark Museum s hjemmesider. ISBN: 978 -82 -7401 -483 -1 ISSN: 1501 -9918 Pris: 160 ,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Evaluering av Telemark Museum Prosjektnr.: 20110 550 Prosjektleder: Ole Marius Hylland Oppdragsgiver(e): Telemark Museum Telemarksforsking | telemarksforsking.no 2 DET LILLE I DET STORE Forord Denne rapporten presenterer resultatet av et arbeid med å gjennomgå og evaluere organiseringen ved Telemark Museum. Arbeidet har pågått i september og oktober 2011. Vi har hatt svært god hjelp av informanter til surveyundersøkelsen og nyttig dokumentasjon fra ledelsen ved museet. Vi takker for denne hjelpen, og vi håper at rapporten kan være et bidrag til en videreutvikling av Telemark Museum. Bø, 15. november 2011 Prosjektleder Ole Marius Hylland Telemarksforsking | telemarksforsking.no 3 DET LILLE I DET STORE Telemarksforsking | telemarksforsking.no 4 DET LILLE I DET STORE Innhold 1. Innledning .................................................................................... 7 1.1 Utgangspunkt og problemstillinger ...................................... 7 1.2 Telemark museum..............................................................
    [Show full text]
  • Gerhard Munthe Eventyrlige Interiører Veiledning for Lærere Og Formidlere
    GERHARD EVENTYRLIGE MUNTHE INTERIØRER VEILEDNING FOR LÆRERE OG FORMIDLERE VEILEDNING FOR LÆRERE GERHARD MUNTHE OG FORMIDLERE EVENTYRLIGE INTERIØRER Veiledningen anbefales brukt sammen med formidlingsbrosjyre og all informasjon som ligger på utstillingens nettside 2 GERHARD MUNTHE EVENTYRLIGE INTERIØRER OM GERHARD MUNTHE Gerhard Munthe (1849-1929) var en av de mest originale og fremtredende kunstnerne innen art nouveau-bevegelsen i Europa. Hans radikale, abstrakte stil basert på inspirasjon fra japanis- men, syntetismen og gammel norsk folkekunst anses i dag som en forløper til modernismen i det 20. århundre. Munthes største innsats er hans utallige romdekorasjoner, blant annet Eventyrværelset i Holmenkollen Turisthotell (1896-98) i Oslo og Håkonshallen (1910-15) i Bergen. En serie tapet- og tekstil mønstre (1891-92) samt eventyrakvarellene (1892-93) inspirert av norske folkeviser og norrøn mytolo- gi, la grunnlaget for en fornyelse av den dekora- tive kunsten i Norge, særlig innenfor design og kunstindustri. Hans vignetter og illustrasjoner til Snorres ↑ Christian Krohg, Gerhard Munthe, 1885 Olje på lerret / Oil on canvas, Nasjonalmuseet Kongesagaer påvirket en rekke europeiske kunstnere. Munthe var blant Norges første designere, og hans arbeider dekket de fleste feltene innenfor dekorativ kunst: tapeter, porselen,møbler, glassmalerier, sølv, smijern, bokbind, skrifttyper, billedvev og ex libris. Les mer om Munthe her 3 GERHARD MUNTHE EVENTYRLIGE INTERIØRER OM UTSTILLINGENS ORGANISERING Utstillingen er konsentrert om fire interiører Eventyrværelset på Holmenkollen Turisthotell, eller romdekorasjoner: Leveld; Munthes hjem på Lysaker, Strand gård i Numedal og Håkonshallen i Bergen, alle tegnet av Gerhard Munthe. Her er maleri, akvarell, billedvev, møbler, fotografi, porselen, en 3 D-animasjon eller - gjenskaping av Håkonshallen, noen reproduksjoner og bøker.
    [Show full text]
  • Telemark Museum Som Arkivinstitusjon
    Tidsvinduer Telemark Museum som arkivinstitusjon Evig eies kun det arkiverte? Håndskrevne, trykte, tegnede eller fotografiske dokumenter er spor etter menneskers virksomhet i fortiden. De gir oss ingen direkte tilgang til fortiden. Vi må lese, tolke og sette den informasjonen de gir inn i en sammenheng. Likevel kan vi få en umid- delbar opplevelse av fortidens stemninger ved å kikke på gamle bilder og bla i brev og lese gamle aviser. Da blir dokumentene små tidsvinduer. Men hvilken virkelighet ser vi gjennom vinduet? De fleste mennesker og spor etter deres liv finner sjelden veien til et arkiv, utenom kanskje et par innførsler i en kirkebok; navn, dåpsdato og dødsdato. Men kanskje finner vi disse ukjente menneskene i arkivene likevel om vi kikker nærmere etter? På bildet fra et travelt handelstorg, i publikum en sensommerkveld i Brekkeparken, i avisens opplysninger om stormende heiarop på tribunene når Odd vant en viktig hjemmekamp? «Fortiden er et annet land» har historikeren David Lowenthal uttalt. Kanskje er det følelsen av å betrakte en fremmed, eksotisk og ukjent verden som er sterkest? Eller kanskje er det følelsen av gjenkjennelse og sammenheng? «Fortiden er ikke hva den engang var» sier en annen historiker, Knut Kjeldstadli. For hva er egentlig «fortiden», annet enn summen av alle menneskers levde liv, individuelt og som samfunn. Fortiden endrer seg ikke, men bildene våre av fortiden endrer seg og vil endre seg, alt etter hvilke tidsvinduer vi benytter og hvordan vi forstår og tolker det vi ser. På gamle fotografier kan vi se et menneskes ansikt formet av levd liv, men ikke få vite noe om hvordan det livet artet seg.
    [Show full text]
  • Miljørettet Helsevern I Grenland
    Miljørettet helsevern i Grenland Telemark Museum Øvregate 41 3715 SKIEN Siv Dyrkolbotn Deres ref. Vår ref. Dato 21/06845-3 16.06.2021 Telemark Museum/Brekkeparken Kafé – bekreftelse på mottatt tilbakemelding og avslutning av tilsynssak Miljørettet helsevern i Grenland gjennomførte 08.05.2021 i samarbeid med Arbeidstilsynet uanmeldt tilsyn ved Telemark Museum sine kaféer i Brekkeparken. Vi viser til tilsynsrapport med varsel om vedtak datert 20.05.2021. Hensikten med tilsynet var å vurdere om serveringsstedene har tilrettelagt for en smittevernfaglig forsvarlig drift under koronapandemien. Tilsynet ble gjennomført iht. folkehelseloven kap. 3, covid-19- forskriften, forskrift om forebygging av koronasmitte, Skien kommune av 06.05.2021 samt forskrift om miljørettet helsevern. Under tilsynet ble det avdekket to avvik og en anmerkning. Det ble gitt en frist for uttalelse til varselet til 31.05.2021. Telemark Museum ved administrasjonssjef Siv Dyrkolbotn har muntlig per telefon samt i mail av 28.05.2021 gitt en tilbakemelding med beskrivelse av hvilke tiltak som er iverksatt for å rette avvikene som ble varslet i brev av 20.05.2021. Det er også gitt en beskrivelse på hvordan virksomheten har fulgt opp anmerkningen vedrørende manglende avstand mellom kunder i kø ved den nye kaféen. Virksomheten har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at det er minst 1 meters avstand mellom alle sitteplassene i kaféene samt 2 meters avstand mellom alle bord/kohorter. På bakgrunn av mottatt tilbakemelding fra virksomheten om at de varslede avvikene er rettet vil det ikke bli fattet vedtak i saken. Tilsynssaken kan derfor avsluttes og vi ønsker lykke til med den videre driften.
    [Show full text]
  • KA Kat 1-313
    005022 Hovedkatalog Sist oppdatert 23. januar 2020 Nome Antikvariat www.nomeantikvariat.no Hovedkatalog Oppdatert 23. januar 2020 Velkommen til ny katalog. Dette er en ajourført utgave av vår tidligere hovedkatalog, pluss en del nytt, tilsammen 4319 titler. Denne katalogen inneholder bare en liten del av samlingen vår. Flere titler finnes i Bokliste-katalogen. I tillegg har vi mye litteratur som ikke er lagt ut på internett enda. Så hvis det er ting dere er på jakt etter, og ikke finner i katalogene, er det bare å ringe eller sende et brev eller en e-post. Bestilte bøker sendes vanligvis i posten med giro. I noen tilfeller brukes postoppkrav eller for- skuddsbetaling. Porto kommer i tillegg.Vi tar forbehold om at enkelte titler kan være utsolgt. God bokjakt! Boken er en venn for livet, en uselvisk venn å leve sammen med og som ikke bråker. - Ignacy Krasicki Nome Antikvariat E-post: [email protected] Øvre Verket Tlf: 35 94 54 51 3830 Ulefoss Mobil: 97 16 37 88 Bankgiro: 2650.07.12103 VIPPS: 94072 Org. nr. 985 191 883 Åpningstider: Onsdag til fredag kl. 11 - 16, lørdag kl. 11 - 15. I sommersesongen: Tirsdag til søndag kl. 12 - 17. 2 Innhold SKJØNNLITTERATUR....................................................................................................................5 - NORSK SKJØNNLITTERATUR......................................................................................................5 - UTENLANDSK SKJØNNLITTERATUR............................................................................................44 - NORSK KRIM
    [Show full text]
  • ÅRSRAPPORT Vestfoldmuseene IKS 2020 Foto: Visitvestfold
    ÅRSRAPPORT Vestfoldmuseene IKS 2020 Foto: VisitVestfold Foto: Haugar kunstmuseum | Hvalfangstmuseet | Vestfoldarkivet | Samlingsforvaltningen | Larvik Museum | Berger museum Aluminiummuseet | Jernverket Eidsfoss | Midgard vikingsenter | Slottsfjellsmuseet | Munchs Hus | Thor Heyerdahl-instituttet Vestfoldmuseene består av følgende enheter: Aluminiummuseet Hvalfangstmuseet Berger museum Jernverket Eidsfoss Haugar kunstmuseum Larvik Museum Midgard vikingsenter Slottsfjellsmuseet Munchs hus Thor Heyerdahl-instituttet Samlingsforvaltningen Vestfoldarkivet Forord Språkrådet kåret årets ord i 2020 til «Koronaen». Alle er å videreutvikle Thor Heyerdahls ideer innenfor tverrfag- vi som lever i dag, og de som vil arbeide med historie lig forskning, internasjonal dialog og beskyttelse av det i fremtiden, vil vite hva koronaen er, hvordan viruset globale miljøet. Dette skal utføres gjennom godt samar- endret samfunnet, og hvordan den endret vår måte å beid internt i Vestfoldmuseene, samtidig som det eksterne samhandle på. Og Vestfoldmuseene er intet unntak. samarbeidet nasjonalt og internasjonalt skal styrkes. Koronaen har preget ALT vi har gjort og tenkt i 2020. Hvordan arbeider et museum når formidlingsarenaene Høsten 2020 landet vi også en annen viktig milepæl, er fysisk stengt? Hvordan bruker vi digitale verktøy til å nemlig ny selskapsavtale og ny finansieringsmodell. levere på samfunnsoppdraget? Hvordan samarbeider Begge er grunnlaget for riktig og god utvikling i årene vi og utvikler oss når ansatte arbeider hjemmefra? som kommer. Er det mulig å formidle godt til skolebarn gjennom et munnbind? Hva lærer vi nå som må tas med videre Noe av det vi har styrket oss på i 2020 er kunnskapen når koronaen er over? I Vestfoldmuseene har vi siden om de digitale mulighetene. Det var en vekker å oppleve koronaen slo til 12. mars, og museene stengte, balet at eneste måten å nå publikum på, var digitalt.
    [Show full text]
  • Introduction
    Notes Introduction 1. I am using the terms ‘space’ and ‘place’ in Michel de Certeau’s sense, in that ‘space is a practiced place’ (Certeau 1988: 117), and where, as Lefebvre puts it, ‘(Social) space is a (social) product’ (Lefebvre 1991: 26). Evelyn O’Malley has drawn my attention to the anthropocentric dangers of this theorisation, a problematic that I have not been able to deal with fully in this volume, although in Chapters 4 and 6 I begin to suggest a collaboration between human and non- human in the making of space. 2. I am extending the use of the term ‘ extra- daily’, which is more commonly associated with its use by theatre director Eugenio Barba to describe the per- former’s bodily behaviours, which are moved ‘away from daily techniques, creating a tension, a difference in potential, through which energy passes’ and ‘which appear to be based on the reality with which everyone is familiar, but which follow a logic which is not immediately recognisable’ (Barba and Savarese 1991: 18). 3. Architectural theorist Kenneth Frampton distinguishes between the ‘sceno- graphic’, which he considers ‘essentially representational’, and the ‘architec- tonic’ as the interpretation of the constructed form, in its relationship to place, referring ‘not only to the technical means of supporting the building, but also to the mythic reality of this structural achievement’ (Frampton 2007 [1987]: 375). He argues that postmodern architecture emphasises the scenographic over the architectonic and calls for new attention to the latter. However, in contemporary theatre production, this distinction does not always reflect the work of scenographers, so might prove reductive in this context.
    [Show full text]
  • Telemarksgalleriet Mot Telemark Kunstmuseum Mot Telemark Kunstmuseum
    20.02.2019 Telemarksgalleriet Mot Telemark kunstmuseum Mot Telemark kunstmuseum Innholdsfortegnelse Mot Telemark kunstmuseum ................................................................................................................................. 1 Mål................................................................................................................................................................................ 3 Bakgrunn ................................................................................................................................................................... 3 Hva er unikt med Telemark? ............................................................................................................................. 3 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ........................................................................................................... 6 Kunstsamlingen ...................................................................................................................................................... 7 Finansiering........................................................................................................................................................... 10 Telemark kunstmuseums kunstneriske profil......................................................................................... 12 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ........................................................................................................ 13 Fremdriftsplan ....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019
    1 PRE-/POST- TOURS Norwegian Travel Workshop 2012 Norwegian Travel Workshop 2019 View of Ålesund from Aksla. Photo: Arnfinn Tønnesen / VisitÅlesund 2 3 PRICES PRE AND POST TOURS 2019 INDEX NOTE! TOUR NAME/DESTINATION PAGE Participation on pre- and post-tours for NTW 2019 is free of charge apart from costs for domestic flights as specified under each tour. Cancellation of tour after 1st March 2019 will be charged with a fee equal to Pre-tour A Southern comfort - nature and culture in southernmost Norway 4 these costs. If there is no flight cost, the cancellation fee will be NOK 1.000,-. (Sørlandet & Telemark - Munch & Ibsen) Domestic flights will mainly be booked by Innovation Norway. See information under each tour re. which Pre-tour B In Ibsen’s footsteps (Oslo-Gudbrandsdalen-Geiranger) 8 flights will be booked by us and which must be arranged by each participant. Pre-tour C The railway route - a journey through Norwegian culture 12 Participants who wish to use alternative flights must book and pay them on their own. They must also ensure that (Gudbrandsdalen-Dovre-Romsdalen & Munch) departure and arrival times fit with the tour programme. In addition they must inform us, so that we may cancel flights/legs accordingly. Pre-tour D Fjord Norway - off the beaten track (Bergen-Fjordkysten-Loen) 16 Cost for legs cancelled will only be reimbursed if cancellation involves all flights connected with the tour. Pre-tour E Local food tour with World Champions 20 (Molde-Torjulvågen-Averøy-Ålesund) Please reckon with approx. 1,5 hrs for check-in/transfer in Oslo.
    [Show full text]
  • Telemarks Unike Industrihistorie
    Ant. Dalen Portlands Cementfabrikk. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum Ant. TELEMARKS UNIKE INDUSTRIHISTORIE ET LOKALT, REGIONALT OG GLOBALT PERSPEKTIV PROSJEKTPERIODE 2017 - 2020 Dette samarbeidsprosjektet mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Norsk Industriarbeidermuseum skal samle kunnskap om og formidle Telemarks industrihistorie. Telemarks industrielle museumssamlinger skal kartlegges og bevares, det skal lages større industriustillinger, og et rikt illustrert bokverk om industrihistorien i Telemark skal lages. Kvinnelige papirsorterersker, Skotfoss Bruk eller Union i Skien. Foto: R.Nyblin Kilde: Telemark Museum PROSJEKTGRUPPE Prosjektet Telemarks unike industrihistorie Prosjektet er utarbeidet av en inngår i en samarbeidsavtale mellom Høg- prosjektgruppe: skolen i Sørøst-Norge og Norsk industriar- Runar Lia, direktør Norsk beidermuseum. Høgskolen i Sørøst-Norge industriarbeidermuseum er fra 2016 en fusjonert høgskole med stu- Kjetil H. Djuve, avdelingsleder Norsk diesteder i Bø, Porsgrunn, Rauland, Notod- industriarbeidermuseum den, Ringerike, Vestfold, Drammen og Marit Johansson, verdensarvkoordinator Kongsberg. Norsk industriarbeidermuseum Høgskolen i Sørøst-Norge åpnet i 1988 på Vemork, er lokalisert på Ellen Schrumpf, professor i historie Rjukan og Notodden og forvalter og formid- Høgskolen i Sørøst-Norge ler norsk industri- og krigshistorie. TELEMARKSINDUSTRIEN SOM VERDENSARV I 2015 ble Rjukan og Notodden tilkjent lokalsamfunnene og regionen, men en verdensarvstatus av UNESCO. Til grunn forutsetning er at folk har kunnskap om, og for verdensarvstatusen lå det som omtales føler eierskap til og stolthet over, verdens- som stedenes fremragende universelle arven. Dette prosjektet skal skape identitet kvaliteter. Kvalitetene dreier seg blant og tilhørighet. For det første skal det gjøres annet om naturressursene (vannkraften), ved å kartlegge, beskrive og registrere fabrikkene der vannkraften ble tatt i bruk, Telemarks industrielle samlinger ved og transportsystemet.
    [Show full text]
  • Formidlingsplan Vtm 2021-25
    FORMIDLINGSPLAN VEST-TELEMARK MUSEUM 2021-2025 Foto: Moltke Moe, 1899 FORMIDLINGSPLAN VTM 2021-25 INNHALD 1. GENERELL DEL 3 2. FORMIDLINGA VED VTM 17 1.1 Innleiing 3 2.1 Basisforteljinga 17 1.1.1 Formidlingsavdelinga 4 2.1.1 Historiske grunnlinjer 17 2.1.2 Refleksjon og kritikk 19 1.2 Hovudmål og føringar 5 2.1.3 Ufortalt historie 19 1.2.1 Interne hovud- og resultatmål 5 2.1.4 Stadbasert læring 19 1.2.2 Eksterne føringar: relevans og mangfald 5 2.1.5 Rundturar 20 1.2.3 Born og unge 6 1.2.4 Oppleving og tilpassing 7 2.2 Utandørs miljø 20 1.2.5 Medverknad og relevans 7 2.2.1 Bygdetun 20 1.2.6 Bruk av teknologi 8 2.2.2 Vandreruter og kulturstiar 22 1.2.7 Eit metodisk utgangspunkt 8 2.2.3 Aktivitetspark 22 1.2.7.1 Forteljing gjennom objekt 9 1.2.7.2 Forteljinga bak forteljinga 9 2.3 Utstillingar 22 1.2.8 Etikk 10 2.3.1 Basisutstillingar 22 2.3.2 Temporærutstillingar 24 1.3 Samarbeid og tverrfagleg tenking 10 2.3.3 Vandreutstillingar 26 1.3.1 Publikumsarbeid 10 2.3.4 Digitale utstillingar 26 1.3.2 Samlingsformidling 11 1.3.2.1 Fysiske gjenstandar/objekt 11 2.4 Tilrettelagt formidling 26 1.3.2.2 Bygningar 12 2.4.1 DKS og grunnskular 26 1.3.2.3 Immateriell kulturarv 12 2.4.2 Kulturtanken / VGS 27 1.3.2.4 Dokumentasjon 13 2.4.3 Barnehagar 28 1.3.3 Bygningsvern 13 2.4.4 Funksjonsnedsette 28 1.3.4 Forsking 13 2.4.5 Minoritetar 28 1.3.5 Prosjektarbeid 13 2.4.6 Eldre 29 1.3.5.1 Interne prosjekt 14 2.4.7 Språk 29 1.3.5.2 Eksterne prosjekt 14 1.3.6 Fysisk eigenproduksjon 14 2.5 Fleirmedial og digital formidling 30 1.3.6.1 Design, plotting, cutting mm.
    [Show full text]