Telemarksgalleriet Mot Telemark Kunstmuseum Mot Telemark Kunstmuseum
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
20.02.2019 Telemarksgalleriet Mot Telemark kunstmuseum Mot Telemark kunstmuseum Innholdsfortegnelse Mot Telemark kunstmuseum ................................................................................................................................. 1 Mål................................................................................................................................................................................ 3 Bakgrunn ................................................................................................................................................................... 3 Hva er unikt med Telemark? ............................................................................................................................. 3 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ........................................................................................................... 6 Kunstsamlingen ...................................................................................................................................................... 7 Finansiering........................................................................................................................................................... 10 Telemark kunstmuseums kunstneriske profil......................................................................................... 12 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ........................................................................................................ 13 Fremdriftsplan ..................................................................................................................................................... 15 Side 2 av 15 Mot Telemark kunstmuseum Mål Norsk industriarbeidermuseum ønsker å etablere Telemark kunstmuseum. Telemark kunstmuseum vil, med utgangspunkt i Telemarksgalleriets godt etablerte kunstfaglige drift og kunstsamling, være en sentral kunstinstitusjon i Norge og regionen. Museets hovedfokus vil ligge på Telemarks rolle i kunsthistorien, den norske gullalderen på 1800-tallet, og på overgangen fra bondesamfunnet til det moderne Norge knyttet opp mot industrireisingen i Telemark på tidlig 1900-tall. Telemark kunstmuseum skal utvikle en identitet og samlingspolitikk som samler, bevarer, forsker på og formidler Telemarks unike rolle i norsk kunst- og kulturhistorie. Etableringen av Telemark kunstmuseum er mer enn et navneskifte. Telemark kunstmuseum skal ha som mål å være en sentral aktør i det norske kunst- og museumsfeltet. Telemark kunstmuseum skal være en et attraktivt besøksted hvor besøkende kan oppleve nasjonale kunstskatter og samtidskunst av høy kvalitet. Bakgrunn NIA ønsker å videreutvikle Telemarksgalleriet og kunstsamlingen under navnet Telemark Kunstmuseum. Etableringen av Telemark kunstmuseum har vært et av NIAs uttalte prioriteringsområder på budsjettsøknad til Kulturdepartementet siden 2016. En svært liten del av kunsten med motiv fra Telemark vises i dag i Telemark. Man har per i dag ikke et kunstmuseum som ivaretar Telemarks viktige rolle i norsk kunsthistorie. Ingen av museene i regionen har formell eller uformell status som regionalt kunstmuseum.1 Som følge av den nye regionsreformen står Telemark ovenfor en fylkessammenslåing med Vestfold fra 1. januar 2020. NIA vil gjennom etableringen av Telemark kunstmuseum ivareta kunst fra Telemark og formidle Telemarks sentrale rolle i norsk kunst- og kulturhistorie. Hva er unikt med Telemark? Telemark og den nasjonale identiteten Den rike kulturarven fra Telemark har en nasjonal verdi. Lokale og regionale særegenheter for kunst og kulturuttrykk fra Telemark spilte en sentral rolle under nasjonsbyggingen og etableringen av den norske identiteten. I 1814 gikk Norge fra å være en del av Danmark-Norge til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, med egen grunnlov, men med Svensk konge. Man regner 1814 som fødselsår for den moderne norske stat. Noen hevder at det nasjonale opprøret i 1814 var resultatet av en langsomt økende nasjonal bevissthet, andre mener at det 1 Løkka, N. «Hvorfor er det ikke et regionalt kunstmuseum i Telemark? Regional kunst- og kulturpolitikk i praksis.», Telemarksforsking, s.2. Side 3 av 15 Mot Telemark kunstmuseum heller var slik at begivenhetene i 1814 bidro til å skape en nasjonal bevissthet i det Norske folk. I 1814 fikk man ikke bare et nytt politisk system og en ny nasjonal status, men også et paradigmeskifte – en ny overordnet referanseramme for all norsk nasjonalisme og nasjonsbygging.2 Man søkte samtidig etter å uttrykke det nasjonale i kunsten. På slutten av 1800-tallet søkte kunstnerne etter å finne det særnorske, og under nyromantikken la man vekt på landskapets mystikk. I stemningsfulle landskapsmaleri kunne man gi uttrykk for nasjonale følelser. Man vendte seg samtidig til folkekulturen som inspirasjonskilde for billedkunsten – man vendte seg mot Telemark! Telemark og det tidlige reiselivet Telemark var lenge «uoppdaget» område og en hvit flekk på kartet. Mye av grunnen til dette er at de tidlige karttegnerne var opptatt av kysten og utkantstrøk. Det urørte innlandet interesserte dem ikke. Det var dermed mye å oppdage i den Norske naturen – også i sentrale strøk i Sør-Norge. Natur-turisme har funnets sted i Norge siden begynnelsen av 1700-tallet. De første reisende og vandrerne i Telemark, og den norske naturen forøvrig, var vitenskapsmenn og kunstnere. Disse produserte reiseskildringer og kunstverk basert på sine reiser i den norske naturen, og kan sies å ha «oppdaget» Telemarks urørte natur. Reiseskildringer bidro til å popularisere Norge som reisemål og Telemark spesielt var en populær destinasjon. I løpet av 1800-tallet ble Norge besøkt av et økende antall turister fra europeiske land. Deres reiser inneholdt som regel besøk til norske fjell og kjente naturattraksjoner, som for eksempel Rjukanfossen og Gaustatoppen. Rjukanfossen var fram til 1890-årene Norges best besøkte turistattraksjon. Telemarks rolle i kunsthistorien og folkekunsten Telemark står sentralt i kunsthistorien, spesielt i det som kalles gullalderen i Norsk kunst rundt forrige århundreskiftet. I mange år kom kunstnere til Telemark for å male «det norske», og mange kunstnere så på Telemark som «Nordens Arkadien». Mange sentrale kunstnere i den norske kunsthistorien har malt bilder fra Telemark. Kunstnere som Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Halfdan Egedius, Johannes Flintoe, J.C. Dahl, Christian Krohg, Eilif Pettersen, Henriks Sørensen og mange flere har skildret Telemark gjennom bilder som er blitt en del av vår felles norske identitet. Flere av disse verkene spilte en stor rolle i nasjonsbyggingen og er blitt en del av vår felles kulturarv. Theodor Kittelsen, Fritz Thaulow, Harald Kihle, Kai Fjell, og Kåre Espolin Jonsen er andre kjente kunstnere som har produsert kunstverk med motiv fra Telemark. 2 Sejersted, Francis. (2018, 19. februar). 1814: Det selvstendige Norges fødsel. I Store norske leksikon. Hentet 12. februar 2019 fra https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel Side 4 av 15 Mot Telemark kunstmuseum Kunstnerne har lenge vært opptatt av å skildre landskap og natur. På starten av 1800-tallet vokste det romantiske landskapsmaleri frem i Tyskland. Landskapene var ofte dramatiske og opphøyede. Man mente at landskapet skulle gi uttrykk for følelser og menneskets sjelelige tilstand. Mange skandinaviske kunstnere fikk på denne tiden utdannelsen sin i Tyskland. De tegnet skisser og små studier på reiser i Norge, mens maleriet ble til i kunstnerens studio i utlandet - fjernt fra den norske fjellheimen. På midten av 1800-tallet overtok realismen som dominerende retning i kunsten. Norske J. C. Dahl forente den tyske stemningsromantikken med et mer realistisk natursyn. Naturalistene ønsket å gjengi naturen så nøyaktig som mulig, uten å idealisere eller forskjønne. Folkekunst Folkekunst og tradisjonshåndverk har også en sterk posisjon i Telemark med tradisjoner innen rosemaling, treskurd, metallarbeider, smykker og draktsølv, og tekstile arbeider til hverdag og fest. Folkekunsten er knyttet opp mot bondekulturen, og har utgangspunkt i en bruksbetont bygdekunst. Mange av folkekunstnerne var ikke faglærte, men svært dyktige og anerkjente lokale kunstnere, treskjærere og rosemalere. Ofte er folkekunstnerne ukjente i ettertiden, men i Norge og Telemark finnes flere kjente navn fra 1700- og 1800-tallet. Som for eksempel Ola Hansson (c. 1750 – ca. 1820), rosemaleren bak noen av de mest betydelige verk i norsk interiørmaleri3, og Anne Bamle (1884-1972), som rekonstruerte og gjenskapte kvinnebunaden før Øst-Telemark (raudtrøya) basert på folkedrakten som var i bruk frem mot 1850-tallet. Folkekunsten hadde sin blomstringstid i det førindustrielle bondesamfunnet på 17- og 1800- tallet og var gjeldende frem til industrialiseringen. Industrisamfunnet Også i historien om det morderne Norge holder Telemark en helt sentral rolle. For litt mer enn 100 år siden var Notodden og Rjukan arena for et moderne eventyr. Oppfinnelsen av tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over og forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn. Metoden ble utviklet under ledelse av oppfinneren professor Kristian Birkeland (1867 -1917) og entreprenøren Sam Eyde (1866 -1940). Fremstillingen av «Norgessalpeter» la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro i 1905. Det nye gjødselproduktet gjorde det mulig å utvikle to nye bysamfunn;