20.02.2019

Telemarksgalleriet Mot kunstmuseum Mot Telemark kunstmuseum

Innholdsfortegnelse

Mot Telemark kunstmuseum ...... 1 Mål...... 3 Bakgrunn ...... 3 Hva er unikt med Telemark? ...... 3 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ...... 6 Kunstsamlingen ...... 7 Finansiering...... 10 Telemark kunstmuseums kunstneriske profil...... 12 Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? ...... 13 Fremdriftsplan ...... 15

Side 2 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Mål Norsk industriarbeidermuseum ønsker å etablere Telemark kunstmuseum.

Telemark kunstmuseum vil, med utgangspunkt i Telemarksgalleriets godt etablerte kunstfaglige drift og kunstsamling, være en sentral kunstinstitusjon i Norge og regionen. Museets hovedfokus vil ligge på Telemarks rolle i kunsthistorien, den norske gullalderen på 1800-tallet, og på overgangen fra bondesamfunnet til det moderne Norge knyttet opp mot industrireisingen i Telemark på tidlig 1900-tall.

Telemark kunstmuseum skal utvikle en identitet og samlingspolitikk som samler, bevarer, forsker på og formidler Telemarks unike rolle i norsk kunst- og kulturhistorie.

Etableringen av Telemark kunstmuseum er mer enn et navneskifte. Telemark kunstmuseum skal ha som mål å være en sentral aktør i det norske kunst- og museumsfeltet. Telemark kunstmuseum skal være en et attraktivt besøksted hvor besøkende kan oppleve nasjonale kunstskatter og samtidskunst av høy kvalitet.

Bakgrunn NIA ønsker å videreutvikle Telemarksgalleriet og kunstsamlingen under navnet Telemark Kunstmuseum. Etableringen av Telemark kunstmuseum har vært et av NIAs uttalte prioriteringsområder på budsjettsøknad til Kulturdepartementet siden 2016.

En svært liten del av kunsten med motiv fra Telemark vises i dag i Telemark. Man har per i dag ikke et kunstmuseum som ivaretar Telemarks viktige rolle i norsk kunsthistorie. Ingen av museene i regionen har formell eller uformell status som regionalt kunstmuseum.1

Som følge av den nye regionsreformen står Telemark ovenfor en fylkessammenslåing med Vestfold fra 1. januar 2020. NIA vil gjennom etableringen av Telemark kunstmuseum ivareta kunst fra Telemark og formidle Telemarks sentrale rolle i norsk kunst- og kulturhistorie.

Hva er unikt med Telemark? Telemark og den nasjonale identiteten Den rike kulturarven fra Telemark har en nasjonal verdi. Lokale og regionale særegenheter for kunst og kulturuttrykk fra Telemark spilte en sentral rolle under nasjonsbyggingen og etableringen av den norske identiteten.

I 1814 gikk Norge fra å være en del av Danmark-Norge til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, med egen grunnlov, men med Svensk konge. Man regner 1814 som fødselsår for den moderne norske stat. Noen hevder at det nasjonale opprøret i 1814 var resultatet av en langsomt økende nasjonal bevissthet, andre mener at det

1 Løkka, N. «Hvorfor er det ikke et regionalt kunstmuseum i Telemark? Regional kunst- og kulturpolitikk i praksis.», Telemarksforsking, s.2.

Side 3 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

heller var slik at begivenhetene i 1814 bidro til å skape en nasjonal bevissthet i det Norske folk. I 1814 fikk man ikke bare et nytt politisk system og en ny nasjonal status, men også et paradigmeskifte – en ny overordnet referanseramme for all norsk nasjonalisme og nasjonsbygging.2

Man søkte samtidig etter å uttrykke det nasjonale i kunsten. På slutten av 1800-tallet søkte kunstnerne etter å finne det særnorske, og under nyromantikken la man vekt på landskapets mystikk. I stemningsfulle landskapsmaleri kunne man gi uttrykk for nasjonale følelser. Man vendte seg samtidig til folkekulturen som inspirasjonskilde for billedkunsten – man vendte seg mot Telemark!

Telemark og det tidlige reiselivet Telemark var lenge «uoppdaget» område og en hvit flekk på kartet. Mye av grunnen til dette er at de tidlige karttegnerne var opptatt av kysten og utkantstrøk. Det urørte innlandet interesserte dem ikke. Det var dermed mye å oppdage i den Norske naturen – også i sentrale strøk i Sør-Norge.

Natur-turisme har funnets sted i Norge siden begynnelsen av 1700-tallet. De første reisende og vandrerne i Telemark, og den norske naturen forøvrig, var vitenskapsmenn og kunstnere. Disse produserte reiseskildringer og kunstverk basert på sine reiser i den norske naturen, og kan sies å ha «oppdaget» Telemarks urørte natur. Reiseskildringer bidro til å popularisere Norge som reisemål og Telemark spesielt var en populær destinasjon.

I løpet av 1800-tallet ble Norge besøkt av et økende antall turister fra europeiske land. Deres reiser inneholdt som regel besøk til norske fjell og kjente naturattraksjoner, som for eksempel Rjukanfossen og Gaustatoppen. Rjukanfossen var fram til 1890-årene Norges best besøkte turistattraksjon.

Telemarks rolle i kunsthistorien og folkekunsten Telemark står sentralt i kunsthistorien, spesielt i det som kalles gullalderen i Norsk kunst rundt forrige århundreskiftet. I mange år kom kunstnere til Telemark for å male «det norske», og mange kunstnere så på Telemark som «Nordens Arkadien».

Mange sentrale kunstnere i den norske kunsthistorien har malt bilder fra Telemark. Kunstnere som Erik Werenskiold, Christian Skredsvig, Halfdan Egedius, Johannes Flintoe, J.C. Dahl, Christian Krohg, Eilif Pettersen, Henriks Sørensen og mange flere har skildret Telemark gjennom bilder som er blitt en del av vår felles norske identitet. Flere av disse verkene spilte en stor rolle i nasjonsbyggingen og er blitt en del av vår felles kulturarv. Theodor Kittelsen, Fritz Thaulow, Harald Kihle, Kai Fjell, og Kåre Espolin Jonsen er andre kjente kunstnere som har produsert kunstverk med motiv fra Telemark.

2 Sejersted, Francis. (2018, 19. februar). 1814: Det selvstendige Norges fødsel. I Store norske leksikon. Hentet 12. februar 2019 fra https://snl.no/1814_-_Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel

Side 4 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Kunstnerne har lenge vært opptatt av å skildre landskap og natur. På starten av 1800-tallet vokste det romantiske landskapsmaleri frem i Tyskland. Landskapene var ofte dramatiske og opphøyede. Man mente at landskapet skulle gi uttrykk for følelser og menneskets sjelelige tilstand.

Mange skandinaviske kunstnere fikk på denne tiden utdannelsen sin i Tyskland. De tegnet skisser og små studier på reiser i Norge, mens maleriet ble til i kunstnerens studio i utlandet - fjernt fra den norske fjellheimen.

På midten av 1800-tallet overtok realismen som dominerende retning i kunsten. Norske J. C. Dahl forente den tyske stemningsromantikken med et mer realistisk natursyn. Naturalistene ønsket å gjengi naturen så nøyaktig som mulig, uten å idealisere eller forskjønne.

Folkekunst Folkekunst og tradisjonshåndverk har også en sterk posisjon i Telemark med tradisjoner innen rosemaling, treskurd, metallarbeider, smykker og draktsølv, og tekstile arbeider til hverdag og fest.

Folkekunsten er knyttet opp mot bondekulturen, og har utgangspunkt i en bruksbetont bygdekunst. Mange av folkekunstnerne var ikke faglærte, men svært dyktige og anerkjente lokale kunstnere, treskjærere og rosemalere. Ofte er folkekunstnerne ukjente i ettertiden, men i Norge og Telemark finnes flere kjente navn fra 1700- og 1800-tallet. Som for eksempel Ola Hansson (c. 1750 – ca. 1820), rosemaleren bak noen av de mest betydelige verk i norsk interiørmaleri3, og Anne Bamle (1884-1972), som rekonstruerte og gjenskapte kvinnebunaden før Øst-Telemark (raudtrøya) basert på folkedrakten som var i bruk frem mot 1850-tallet.

Folkekunsten hadde sin blomstringstid i det førindustrielle bondesamfunnet på 17- og 1800- tallet og var gjeldende frem til industrialiseringen. Industrisamfunnet Også i historien om det morderne Norge holder Telemark en helt sentral rolle. For litt mer enn 100 år siden var Notodden og Rjukan arena for et moderne eventyr. Oppfinnelsen av tidenes viktigste norske oppfinnelse: lysbueovnen og produktet mineralgjødsel. Mineralgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over og forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn. Metoden ble utviklet under ledelse av oppfinneren professor Kristian Birkeland (1867 -1917) og entreprenøren Sam Eyde (1866 -1940). Fremstillingen av «Norgessalpeter» la grunnlaget for å etablere Norsk Hydro i 1905. Det nye gjødselproduktet gjorde det mulig å utvikle to nye bysamfunn; Notodden og Rjukan.

3 Waaraas, Hans Otto. (2013, 3. juli). Olav Hansson. I Norsk kunstnerleksikon. Hentet 30. januar 2019 fra https://nkl.snl.no/Olav_Hansson

Side 5 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

I 2013 åpnet Telemarksgalleriet dørene til Lysbuen industrimuseum som forteller historien om entreprenørskapet og gründervirksomheten bak etableringen av Norsk Hydro.

Den 5. juli 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv innskrevet i UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvstatus er det høyeste internasjonale kvalitetsstempel et område kan få og medfører ansvar for å sikre verdensarvstedene for ettertiden. Rjukan–Notodden industriarv strekker seg fra Møsvatn i Vinje til Heddalsvatnet på Notodden, med til sammen 97 signifikante objekter.

Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? Fra 1. januar 2020 vil fylkeskommune slås sammen til ett fylke. Vestfold fylkeskommune har per i dag Haugar Vestfold kunstmuseum med seks kunstfaglige ansatte. I lys av den forestående sammenslåingen er det ekstra viktig å ta vare på Telemarks kunstarv. NIA vil gjennom etableringen av Telemark kunstmuseum formidle, forvalte og forske på kunst fra Telemark, og distriktets sentrale rolle i norsk kunsthistorie.

Planer ved andre konsoliderte museer I Telemark finnes per i dag tre konsoliderte museumsenheter; Telemark museum, Vest- Telemark museum og Norsk industriarbeidermuseum (NIA).

Vest-Telemark museum Vest-Telemark museum forvalter flere skulptursamlinger bl.a. på veiene av kommunene Vinje og Tokke. De jobber for å få etablert et kunstsenter og visningssted for sine skulptursamlinger. I dag er Rauland i Vinje utpekt som lokasjon for et kunstformidlingssenter med fokus på Telemarks og Norges skulpturhistorie. Foreløpig er saken ikke lagt fram på fylkesnivå.4

Telemark museum Telemark museum har en variert kunstsamling, men museets hovedfokus ligger på samling av kunstindustri. Stiftelsen Berg-Kragerø museum har en kunstsamling. I Kragerø er det flere aktører med visjon om å etablere et kunstmuseum.. I 2017 ble dette frontet hovedsakelig av kunstforeningen Kragerø Faste Billedgalleri. Etter at kunstforeningen ikke fikk politiske støtte til driftstilskudd er planene lagt på is. Mulighetene for å bygge et kulturhus med formidlingssenter for Munch i Kragerø er også blitt utredet.5

I Telemark museum inngår også Kittelsenhuset i Kragerø, barndomshjemmet til Teodor Kittelsen. 6

4 Løkka, s.16. 5 Løkka, s.17 6 Løkka, s.2.

Side 6 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Andre samlinger og museer i Telemark Ut over samlingene ved de konsoliderte museene, finnes Eva Bull Holtes museum i Åmotsdal – et kunstnermuseum drevet av Seljord kommune.7

Kunsthall i , Spriten kunsthall og Telemark kunstsenter i er alle faste visningssteder for samtidskunst med fylkeskommunal støtte.

Skien billedgalleri er navnet på Skien kommunes kunstsamling, gitt i gave til kommunen fra Skien kunstforening. Skien billedgalleri er ikke et fast visnings- eller besøksted. Det er heller ingen ansatte til å forvalte samlingen. 8

Norsk Industriarbeidermuseum rolle I lys av planene ved de andre konsoliderte museene peker det seg ut en klar rollefordeling. Der Vest-Telemark Museum forvalter skulptursamlinger av nasjonal verdi og Telemark museum har et klart fokus på kunstindustri, vil NIA med Telemark kunstmuseum fokusere på å ivareta billedkunst.

Telemarksgalleriet har i dag forvaltningsansvaret for all kunst- og billedkunst i det konsoliderte museet NIA sine samlinger. Det har vært galleri og utstillingsdrift i Telemarksgalleriet siden 1994. Først gjennom Telemark fylkesgalleri og siden gjennom Telemarksgalleriet AS. Selskapet konsolidertes i sin helhet med Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) 1. januar 2016. Telemarksgalleriet peker seg ut som en sentral og naturlig aktør og utvikle til Telemarks kunstmuseum.

Telemark kunstmuseum søker mot å være forskningsarena for kunst fra Telemark og kunstnere knyttet til distriktet.

Kunstsamlingen NIAs kunstsamling Kunstsamlingen består i dag av verk fra den kunsthistoriske gullalderen, men også fra kraftutbyggingens og industriens gullalder i Telemark. Verkene illustrerer industriens påvirkningskraft på samfunnet og kunsten, samt arbeiderens liv og rolle.

Samlingen gir et viktig historisk relevant tverrsnitt av norsk samfunnsengasjert og politisk kunst, og inneholder også moderne billedkunst med tilknytning til industri og innovasjon.

Sentrale kunstnere i samlingen er bl.a. Christian Skredsvig, Henrik Sørensen, Reidar Aulie, Theodor Kittelsen, Mathias Faldbakken, Per Inge Bjørlo, Severin Segelcke, Arne Ekeland, Per Kleiva, Inger Sitter, Håkon Bleken og Terje Bergstad M.fl.

7 Løkka, s.2. 8 Løkka, s. 2 (Fotnote)

Side 7 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Terje Bergstad-samlingen En stor samling verk av den norske maleren, grafikeren og blyglassmakeren Terje Bergstad (1938-2014) ble donert til Telemarksgalleriet av Bergstadstiftelsen i 2013. Bergstad- samlingen består av om lag 1700 verk, hovedsakelig kunst på papir, og utgjør brorparten av museets kunstsamling.

Th. Kittelsens Svælgfoss-serie Theodor Severin Kittelsen (1857-1914) var en norsk maler, tegner og bokkunstner. Han er kanskje mest kjent som eventyr-tegner og illustratør gjennom illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr.

I 1907 og 1908 laget Th. Kittelsen fem akvareller på bestilling fra Sam Eyde. Akvarellene skildrer utbyggingen av kraftverket Svælgfoss og industriutbyggingen på Notodden og Rjukan som et industrieventyr. Serien er gitt i gave til museet fra Sam Eydes etterkommere og henger permanent utstilt i kunstmuseet.

Hydros kunstsamling - deponi Hydro har samlet samtidskunst helt fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Flere sentrale verk i samlingen til Norsk Hydro har vært deponert til museet siden 2012.

AOFs kunstsamling- deponi AOFs kunstsamling har hengt i Folkets hus i Oslo og er deponert til museet fra Studieforbundet AOF. Samlingen består hovedsakelig av grafikk og kunst på papir, men også en rekke malerier av bla. Reidar Aulie.

Kunstnergruppa GRAS En utstilling med grafikk av kunstnergruppa GRAS ble gitt i gave fra KORO til Norsk Industriarbeidermuseum i 2011. Samlingen ble skjenket i anledning rehabilitering av reservestasjonen på Vemork. GRAS var en norsk, venstreradikal kunstnergruppe som var aktive i perioden 1969-1974. Gruppen bestod av nærmere 20 kunstnere, av disse er Victor Lind, Bjørn Melbye Gulliksen, Egil Storeide, Olav Orud og Morten Krohg representert i samlingen fra KORO. Flere av GRAS-kunstneren er også representert i AOFs kunstsamling.

Øvrig kunst og samlinger Videre inneholder kunstsamlingen enkelt verk og mindre samlinger av varierende størrelser gitt i gave til museet. Bl.a. samlingen etter Notodden Kunstforening.

Utstillingsareal for kunst Nåværende utstillingsareal i Telemarksgalleriet

Utstillingshall Telemarksgalleriets utstillingshall for skiftende utstillinger befinner seg i den gamle sliperihallen til Tinfos papirfabrikk. Hallen er på 750 m2 med et aktivt utstillingsareal på om

Side 8 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

lag 600m2. Taket bæres av 12 frittstående søyer, takhøyden er omlag 7 meter. Hallen deles inn med frittstående, flyttbare utstillingsvegger (modulvegger).

Fast utstilling Utstillingsareal for fast utstilling ligger i sidefløyen ut fra Telemarksgalleriets utstillingshall. Aktivt utstillingsareal er på 137,9 m2 fordelt på to sammenhengende rom. Vinduene er dekket til og skjermet med utstillingsvegger. Gulvet er ubehandlet tregulv. Takhøyde er om lag 3 meter.

Fremtidige behov og tiltak for utstillingsareal I forbindelse med utviklingen av museum og kunstsamling ser vi behov for å en utvidelse av utstillingsarealet.

Lokaler som er tilgjengelig for utredning er:

- Loftet (nåværende Lysbuen Industrimuseum/Verdensarvsenter avd. Notodden 260m2 (+ sidefløyer med skråtak.) - Snekkerverksted (under det faste galleri), ca 200m2 - Lager og kunstneriskverksted, ca. 120m2 fordelt på to etasjer. - Nåværende kontorfløy, samlet ca. 170 m2 (fordelt på to etasjer.)

Det er ønskelig å gjennomføre en mulighetsstudie av bruk av de ulike lokalene. Denne utredningen må sees i sammenheng med utviklingen av Verdensarvsenteret avd. Notodden.

Per i dag ser vi for oss følgende muligheter vi ønsker å få utredet:

a. Utvikle loftet til utstillingsareal for samlingen (det faste galleri). Beholde nåværende faste galleri som egen sal for Terje Bergstad-samlingen.

b. Utvide utstillingsareal i nåværende snekkerverksted som utvidelse av det faste galleriet for utstilling av samlingen. Nåværende faste galleri forblir også visningssted for samlingen.

c. Etablere kunstneriskverksted og formidlings- og publikumsarenaer i nåværende kontorfløy.

d. Flytte kontorer til nåværende kunstneriskverksted eller snekkerverksted.

e. Flytting av kontorer ses sammen med etableringen av nye besøksstedet Verdensarvsenteret avd. Notodden

Side 9 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Kunstmagasin Nåværende kunstmagasin på Telemarksgalleriet har sprengt kapasitet.

Norsk Industriarbeidermuseum utarbeider et stort fellesmagasin for museets samlinger lokalisert på Rjukan. Magasin for kunstsamlingen planlegges inn i nytt fellesmagasin.

Magasinet på Notodden vil bestå som transit-magasin for mottak og mellomlagring av verk til utstilling.

Finansiering Driftsmidler Norsk Industriarbeidermuseum er finansiert gjennom kulturdepartement, fylke og kommune. Ved etableringen av Telemark kunstmuseum er det behov for økte driftsmidler til blant annet utstillingsvederlag, økt stab, økt drift/leie av lokaler og etableringen av innkjøpsbudsjett for kunst.

Telemark kunstmuseum søkes finansiert gjennom økte bevilgninger fra stat, fylke og kommune.

Ressursbehov Utstillingsvederlag I dag utbetaler Telemarksgalleriet utstillingsvederlag til kunstnere jamfør avtalen mellom staten og kunstnerorganisasjonene. Kunstnere får utbetalt vederlag i samsvar med statens satser for utstillinger. Dette er en stor belastning for driftsbudsjettet og det er behov for styrking av budsjettet for utbetaling av vederlag til kunstnere.

Utvikling fagstab Dagens stab består av avdelingsleder og kurator med kunstfaglig bakgrunn, og museumspedagog med kunstfaglig bakgrunn som også er knyttet opp mot verdensarvssenteret. Alle i fast 100% stilling.

Ved etableringen av Telemark kunstmuseum ser vi behov for å utvide staben med økt fagkompetanse på spesialiserte felt.

Vi ser behov for å utvide staben med:

- Kunstkonservator /Registrar (50%) - Museumspedagog/Kunstformidler (50%) - Kurator/Utstillingsprodusent (100%).

Side 10 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Investeringsmidler Det må søkes investeringsmidler for å finansiere ombygning av kunstmuseets utstillingsarealer, for eksempel gjennom Rom for kunst, Telemark fylkeskommune og Notodden kommune.

Utvikling av kunstsamling For å kunne gjennomføre visjonen om Telemark kunstmuseum må det etableres et innkjøpsbudsjett for kunst i NIA.

Innkjøpsbudsjettet skal forvaltes av en innkjøpskomite for kunst. Innkjøpskomiteen må bestå av et kunstfaglig utvalg bestående hovedsakelig av museet egne kunstfaglige ansatte, gjerne supplert med ekstern fagkompetanse.

Innkjøpsbudsjettet størrelse burde settes til en slik sum at det lar seg kjøpe kunst til samlingen. Ubenyttede innkjøpsmidler vil akkumuleres på egen konto og overført til neste års innkjøpsbudsjett.

Norske kunstmuseers innkjøpsbudsjett Sørlandets kunstmuseum, med regionansvar for Agder, har 500 000,- som sitt årlige innkjøpsbudsjett.9 Lillehammer Kunstmuseums årlige innkjøpsbudsjettet ligger på rundt kr 500 000,- 10, Trondheim kunstmuseums innkjøpsbudsjett ligger på 400 000,-11 mens Stavanger kunstmuseum disponerer et innkjøpsbudsjett på 300.000 kroner i året 12. Det må være en ambisjon for Telemark kunstmuseum å ligge på et tilsvarende nivå.

Sparebankstiftelsen Det er tilrådelig å søke Sparebankstiftelsen DNB om et samarbeid. Sparebankstiftelsen kan bidra med å supplere museet med sentrale kunstnere og verk som svarer til museets samlingsambisjoner og -politikk, men som ligger utenfor museets økonomiske innkjøpsrammer.

Sparebankstiftelsens betydelige og omfangsrike kunstsamling eies av stiftelsen, men vises i sin helhet ved norske kunstmuseer med langvarige låneavtaler.

Overordnet prioriterer stiftelsen å erverve kunstnere og verk som i liten grad er offentlig tilgjengelig i Norge. de ønsker å bidra til å komplettere museenes eksisterende samlinger snarere enn å kjøpe mer av det museene allerede har fra før. Kunstverkene erverves i

9 Fedrelandsvennen (fvn.no)14.02.2018, https://goo.gl/LJKqx7 10Gudbrandsdølen Dagningen (gd.no) 02.05.2018. https://goo.gl/E2FHAb 11 Adresseavisen 29.03.2014. 12 Tall fra 2008. Aftenbaldet.no, 10.09.2008. https://goo.gl/EKnNnp

Side 11 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

samarbeid med museene, og initiativet til det enkelte innkjøp kan komme fra stiftelsen og museene selv.13 Sponsorer og gaver Telemarksgalleriet har en rekke støttespillere. Kulturbærerne omfatter Notodden Hjartdal & Gransherad Sparebank, Notodden Energi As, Notodden Utvikling AS, Idea AS, Telemark Trykk As, Tinfos As og Tuven Senteret As.

På sikt burde man se på mulighetene for utvidelse av nye og eksisterende sponsoravtaler til også inkludere tilskudd til innkjøpsbudsjettet eller kunstgaver.

Gaver fra private Museet får sporadiske henvendelser fra privatpersoner med ønske om å gi kunstgaver. Ved forespørsler fra privatpersoner må museet vurdere tilbudet og forholde seg til de samme kvalitetskrav som er satt i innkjøpsplan og samlingsstrategi. Før man aksepterer en gave fra privatpersoner må verkets proveniens og eierskapshistorikk dokumenteres og undersøkes nøye.

Telemark kunstmuseums kunstneriske profil Samlingspolitikk Hva skal Telemark museum samle? Og Hvorfor? Samlingspolitikken for Telemark kunstmuseum må kobles opp mot NIAs overordnede mål. Distrikts viktige rolle i norsk kunsthistorie, folkekunst i Telemark, Telemarks rolle i det tidlige reiselivet, og brytningen mellom bygdekultur og fremveksten av det tidlige industrisamfunnet skal representeres i samlingen.

Utstillingspolitikk og profil I tillegg til å arrangere utstillinger som trekker frem tematikken fra samlingspolitikken, vil Telemark kunstmuseum fortsette med et variert program for skiftende utstillinger som fokuserer på samtidskunst av høy kvalitet.

Telemark kunstmuseum skal ha kunst av og på papir som et av sine satsningsområder. Dette prosjektet ble satt i gang av Telemarksgalleriet i 2018 på bakgrunn av Notoddens tidlige industrihistorie og bygningens egen historie som Tinfos Papirfabrik. Gruppeutstillingen «Papirkunst» (2018) og separatutstillingene Karen Bit Vejle (2020) og Marit Roland (2021) er de første utstillingene i denne serien. Det arbeides også med å etablere et nordisk samarbeid for museer som viser papirkunst. Telemark kunstmuseum vil være en del av det nordiske samarbeide.

13 Gjessing, Oda Wildhagen. Sparebankstiftelsen.no, «Om kunstsamlingen», http://sparebankstiftelsen.no/no/Kunstsamlingen/Om-kunstsamlingen

Side 12 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Hvorfor et kunstmuseum i Telemark? Telemark som reisemål – hva kan vi tilby?

Lokalt og nasjonalt Telemark kunstmuseum føre til flere fagarbeidsplasser og kompetansebygging innenfor museets kunstavdeling og satsningsområder.

Etableringen av Telemark kunstmuseum på Notodden vil styrke byens, og distriktets, kunst- og kulturtilbud med å utvide og videreutvikle områdets høykulturelle tilbud til innbyggere og besøkende.

Turister i Telemark I følge en turistundersøkelse gjort av Visit Telemark i 201814 utgjør Nordmenn den største andelen av turistene i Telemark (ca. 60%) deretter er det turister fra Tyskland (22%), Danmark (20%), Nederland (16%) og Sverige (15%) som utgjør de største andelene. Hovedgruppen av norske turister (37%) oppgir å være barnefamilier med barn under 18 år. Hovedgruppen av utenlandske reisende (44%) oppgir å være parreisende.

Totalt 47% av respondentene, og 65% av de norske respondentene, oppgir at de besøker Telemark minst én gang i året. Flertallet oppgir høy tilfredshet og anbefalingsvillighet av Telemark som feriedestinasjon. Dette gjelder på tvers av både norske og utenlandske feriereisende. 15

Telemark kunstmuseum ønsker å tilby et bredt og variert utstillings- og formidlingsprogram til både norske og internasjonale besøkende. Kunstsamlingen og de faste utstillingene vil ta for seg Telemarks sentrale rolle i kunsthistorien rettet mot både fastboende og turister. Det skiftende utstillingsprogrammet samt formidlingsprogram med aktiviteter vil friste til gjentatte besøk til museet.

Fjell og natur Samtlige feriereisende i turistundersøkelsen oppgir å være opptatt av Telemarks vakre fjell og natur.

Våren 2019 viser Telemarksgalleriet utstillingen «Det ligger i vår natur: jubileumsutstilling for Den Norsk Turistforening 150 år». Utstillingen viser verk av kunstneren som Hans Fr. Gude, J. C. Dahl, Johannes Flintoe, Peder Balke, Christian Skredsvig og mange flere som skildret den norske fjellheimen på 1800-tallet. En snau måned etter åpningen av utstillingen har 1600 besøkt utstillingen. Dette viser hvor stor interesse landskapsmaleri fra Telemark og den Norske naturen vekker hos publikum.

14 Visit Telemark, «Turistundersøkelse 2018», Tilgjengelig fra https://www.visittelemark.no/dbimgs/Visit%20Telemark%20- %20Turistunders%C3%B8kelsen%202018%20-%20PDF%20rapport.pdf 15 Visit Telemark, «turistundersøkelse 2018»,

Side 13 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Opplevelse for hele familien Nordmenn, som primært er barnefamilier, oppgir i større grad å ville oppleve barnerelaterte opplevelser og kose seg sammen med andre. Det er også den sistnevnte gruppen som oppgir at de generelt bruker mest penger f.eks. entré til ulike besøksteder, på kafé og restaurant osv under sin ferie. 16

På Telemarksgalleriet tilbyr vi i dag spennende aktiviteter og kunstnerisk verksted med varierte oppgaver for barn i alle aldere. Som Telemark kunstmuseum ønsker vi å satse videre på verksted og formidling rettet mot barn og barnefamilier.

Vi ønsker å etablere Telemark kunstmuseum som et stemningsfullt og attraktivt møtested og kunstarena hvor besøkende kan oppleve nasjonale kunstskatter og samtidskunst av høy kvalitet. Kunnskapsformidling skal stå sentralt.

Budsjett For å etablere Telemark Kunstmuseum er det behov for en økning i driftsbudsjettet. Det er naturlig å se en trinnvis økning.

Investeringer i bygget og økning av driftsbudsjett knyttet til større lokale vil bli aktuelt etter utredning av muligheter. Utvidelse av visningsrom for kunst henger sammen med hvilke løsninger som velges for Rjukan-Notodden Verdensarvsenter som er under utredning. Utvidelse av visningsrom for kunst vil derfor være naturlig å utrede i sammenheng med videreutvikling av lokaler for Rjukan-Notodden Verdensarvsenter.

For Telemark kunstmuseum er det derfor behovet for økning av driftsmidler knyttet til bemanning og utstillingsproduksjon som gjør seg gjeldene i første omgang.

Budsjett for økt bemanning, samlingsutvikling og utstillingsproduksjon: Innkjøpsbudsjett 300 000,- Utstillingsvederlag 600 000,- Økning fagstab; Konservator 50% 375 000,- Museumspedagog 50% 375 000,- Kurator 750 000,- SUM 2 400 000,-

16 Visit Telemark, «Turistundersøkelse 2018»

Side 14 av 15 Mot Telemark kunstmuseum

Fremdriftsplan

27.02.19: Plan for Telemarks kunstmuseum forankres i NIAs styre.

01.03.19: Innarbeidet i museets budsjettsøknad til KUD.

2019: Søke samarbeid med Sparebankstiftelsen Kartlegge kunstsamlinger i Norge, se på mulige samarbeid og deponiavtaler. Etablere innkjøpsfond for kunst.

2020: Mulighetsstudie for utvidelse av utstillingsareal.

Side 15 av 15