Skienkommune.Pdf
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
”Behandling av kulturarven som en økonomisk, politisk, kulturell, miljømessig og romlig ressurs i by- og stedsutviklingen forutsetter at historiske verdier og kvaliteter integreres i lokalsamfunnets planlegging, og at kulturarvens kvaliteter og muligheter synliggjøres, og at det er evne til å trekke opp grenser mellom akseptable og ikke-akseptable endringer. ” (Silvio Mendes Zancheti, CECI) 2 Innhold Forord . 4 Kapittel 6. Kulturlandskap . .39 Typisk skiensk… . 5 Kapittel 7. Andre kulturminner ......................................45 Kapittel 1. Planen ..................................................7 Samferdsel . 45 Innledning . 7 Marine kulturminner . 46 Planens formål . 9 Krigsminner . 46 Bakgrunn . 9 Planens oppbygning . 9 Kapittel 8. Bestemmelser, retningslinjer og rutiner ....................49 Andre planer . 9 Retningslinjer for hensynssone bevaring og bygg på vernelisten . 50 Planprosess . 10 Søknadssprosessen . 51 Hovedtrekk i planrevisjonen . 11 Rutiner . .. 51 Ord og uttrykk . 54 Kapittel 2. Hvor skal vi? ............................................13 Hovedutfordringer . 13 Kapittel 9. Handlingsprogram.......................................59 Mål . 14 Strategier . 15 Litteratur og kilder ................................................74 Virkemidler . .. 16 Trykte vedlegg: Kapittel 3. Kulturminnevern . 19 1 . Eksempler på bevaringsverdige bygg, anlegg og områder i Skien Ansvarsdeling i kulturminnevernet . 19 med nye forslag . 61 Kriterier for vurdering av kulturminner . 19 2 . Temakart 1: Områder til hensynssone c bevaring, områder regulert til Registreringer av kulturminner i Skien . 21 spesialområde bevaring og viktige kulturlandskap i Skien (fra arealdelen) Kapittel 4. Skiens utvikling . .23 Utrykte vedlegg: Liste over vernede bygg og anlegg Kapittel 5. Kulturmiljøer og bebyggelse . 27 Sentrum . 27 Boligområder . .. 27 Industriens kulturminner . 32 Parker, gårdsrom og hager . 33 Kirker, bedehus og kirkegårder . 35 Institusjonsbygninger . 36 Kommunedelplan for kulturminnevern 2013–2024 I Skien kommune 3 Forord Skien har vært møtested gjennom 1000 år . Det er Planen har et handlingsprogram som vi håper en utfordring for Skien å kunne fortelle denne skal bidra til en enda bedre forståelse for hvilken lange historien til fremtidens innbyggere . I 1991 perle av en by vi bor i . vedtok Skien bystyre sin første kulturminnevern Nå vil jeg gi ordet til Halvard Vike som reflekterer plan om bygningsbevaring . rundt hva som er typisk for Skien . Med denne nye planen vil vi gi et grunnlag for bevaring og aktivisering av kommunens verdifulle kulturminner, slik at Skien kan oppleves med en tidsdybde og et historisk uttrykk som er den 1000 Åse Otterdahl Møller år gamle byen verdig . Prosjektleder Det har i arbeidet vært viktig å se på et represen tativt utvalg av historiske spor fra landbruk, utmarksnæring, tidlig industri, fløtning, marine kulturminner og ulike bomiljøer . Arbeidet har foregått på tvers av kommunale avdelinger . Kultur, byggesak, plan og landbruk har fungert som prosjektgruppe med kartenheten som viktig medhjelper . En referansegruppe har bistått med god stedlig og historisk kunnskap, og en politisk styringsgruppe har fulgt arbeidet med avveininger og politiske føringer . Snipetorp. Foto: Tom Riis 4 Typisk skiensk… Hva er Skien? – bortsett fra en nokså kjent faktisk langt flere som har skapt arbeid . Ser vi dialekt av og for det folkelige . Når ting omtales norsk, middels stor by som inntil nylig var historisk på det, er Skien entreprenørenes by . på skiensk framstår de ofte som både mindre dominert av industri? Svaret er avhengig av Få andre steder i Europa har muligheten til å ta opphøyde, fremmede og uhåndterlige – som hvilket blikk vi ser med . I én forstand er byen del i både produksjons og handelsvirksomhet ”fævvleinfluensan” – som landbruksminister ”typisk norsk”: den ligger der innland og sjø gjennom livsløpet – fra arbeider/håndverker til RiisJohansen omtalte fra Stortingets talestol . møtes, og preges av en karakteris tisk kombina selvstendig næringsdrivende – vært så rike som Skien er en by det er behagelig og meningsfylt sjon av landbrukstradisjoner, betydelig handels her . å være menneske i . Den er full av folk med virksomhet og industriell virksomhet knyttet til Byen var tidligere sterkt klassedelt, men forskjel innsatsvilje og giverglede; mennesker som lett tilgjengelige råvarer . Det samme gjelder lene er vesentlig redusert . Dette skyldes ikke samtidig er usedvanlig fri for snobberi eller for topografien, som med sine varierte åser mot minst at Skien er organisasjonenes by . Fra midten det å betrakte andre ovenfra og ned . Men de er høyfjell i bakgrunnen, gir et hint om at innlands av 1800tallet eksploderte det frivillige organisa samtidig raske til å yte kritikk nedenfra og opp . Telemark starter nettopp her – fylket som i sjonslivet, som mer enn noe annet binder folk Folk er selvsagt ikke like i Skien, men de har en god kulturell forstand framfor alt forener det vest og sammen . Til tross for at det ble skapt av forskjel evne til å behandle hverandre som like verdige . østnorske . lene folk erfarte i dagliglivet . Det gir byen sitt Dette er grunnen til at skiensfolk i det store og I en annen forstand er Skien kjernen i et av kulturelle særpreg . Ikke bare fordi det er så det hele er ganske tillitsfulle overfor hverandre: landets største urbane områder – Grenland . Som mangfoldig og sprudlende; det binder inspira de vet at det som oftest er mulig å forandre ting ”storby” er Grenland uvanlig folkelig i ordets mest sjonen fra tidligere tiders høykultur – opplysning til det bedre ved hjelp av felles innsats . positive forstand, dominert som den er av arbeid og dannelse – sammen med folkelige måter å og arbeidsfolks tradisjoner . være sammen og uttrykke seg på . Halvard Vike, Skiensgutt og professor i Skien er samtidig en flerkulturell by, og har alltid Folk i Skien snakker en av landets minst kjente sosialantropologi vært det . Siden middelalderen har mennesker dialekter . Grunnen er at den er nokså lite anerkjent med vidt forskjellig bakgrunn slått seg ned her . – ikke minst av skiensfolk selv . Kulturhistorisk er Og sammen har de kontinuerlig skapt noe nytt . den blitt til gjennom en blanding av eksepsjonelt Mange har kommet for å ta arbeid, men det er mange ulike impulser, og er framfor alt en Kommunedelplan for kulturminnevern 2013–2024 I Skien kommune 5 6 Kapittel 1 Planen Å ta vare på kulturarven er en investering for minner og kulturmiljøer skal tas vare på i et framtida. Byen er som en kunnskapstank. langsiktig perspektiv . Kultur minnene forteller om levd liv gjennom tidene, er kilder til vår felles historie og I dette ligger forståelsen av at vi ikke kan ta vare på skaper tilhørighet i små og større fellesskap. alt, men at vi må velge . Dagens og morgendagens Kulturminnevern kan legge grunnlag mennesker må også få anledning til å sette for næringsutvikling, turisme og vekst. sitt preg på omgivelsene og speile de verdier Kulturminner er ikke en fornybar ressurs og dette samfunnet har . Det er viktig at både fortid, skal forvaltes som en del av en bærekraftig nåtid og framtid ses samlet slik at utformingen utvikling. av våre fysiske omgivelser tar inn alle disse aspektene . Det betyr at vi må klare å kombinere Skien kommunes visjon er å være en god og samfunnsutvikling og god kulturminneforvalt Detaljer, Brekkeparken. Foto: Safaa Alwan inklu derende møteplass . Vi tror at en god og ning – trekke opp grenser mellom akseptable og inkluderende møteplass må ha en tydelig historisk ikkeakseptable endringer . identitet med basis i autentiske bygningsmiljø og grønne arealer og et bredt utvalg kulturminner I denne planen har vi valgt noen premisser for som viser alles historie . arbeidet med kulturminner i Skien: – Det beste vern er gjennom bruk Det gjeldende nasjonale mål for kulturminne – Vern og utvikling går hånd i hånd forvaltningen er at mangfoldet av kulturminner – Representativitet i tid og rom og kulturmiljø skal tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og Og så vet vi selvfølgelig at det finnes både verdiskapning . Et representativt utvalg av kultur slitasjeproblematikk og økonomiske hindringer, Kommunedelplan for kulturminnevern 2013–2024 I Skien kommune 7 at vern og utvikling i noen tilfeller vil stå i veien for Handelssentrum. Skien vokste frem som hverandre og at full representativitet er en utopi . handelssted og omlastningssted for varer Det viktige er likevel at vi vet hvilken retning vi vil som ble fraktet mellom det indre av Telemark, gå . norskekysten og den vide verden . Skien er fortsatt det viktigste handelssentrum i fylket . Skien har Riksantikvaren har pekt på to områder i Skien blitt karakterisert som en grossererby og var et som viktige kultur historiske bymiljøer i nasjo sentrum for varedistribusjon til hele Telemark . nal sammen heng: Skien sentrum og Snipetorp . Vi finner fortsatt eldre bebyggelse som har tjent Riksantikvaren ser byplanen fra 1886 med gate som grossererlagre i Hjellen . struktur, sentrale bygninger og ”murbyen” samlet som et nasjonalt kulturminne . ”Tydeligheten Industribyen – papirbyen. Tømmer, trelast og og strukturen i det bevaringsverdige by land etter hvert treforedlingsindustrien – papiret På Kapitelberget. Foto: Tove Haugland skapet etter byplanen fra 1886 bør ikke svekkes – har vært helt sentralt for fremveksten av av nye tiltak som kan forringe helheten som Skien og videre byvekst . Men også annen kulturminne”, sier Riksantikvaren . industri har blomstret her . Skobyen er Skien