Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraft- stasjonene og forbrukerne. Fra pionertiden sist på 1800-tallet og frem til vår tid er det her skapt en rekke verdifulle og interessante kulturminner. I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg overføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. I seks artikler beskriver vi også ulike sider ved utviklingen av norsk kraftoverføring og elektrisitetsforsyning. Til sammen dokumenterer dette norsk kraftoverførings historie både generelt og med eksempler på ulike anlegg og installasjoner. Prosjektet er et samarbeid mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at dette vil gi økt forståelse og interesse for bevaring og forvaltning av denne typen kulturminner. Kraftoverføringens kulturminner ISBN 978-82-410-0728-6 Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner NVE-rapport nr. 17 – 2010 ISBN: 978-82-410-0728-6 ISSN: 1501-2832 Opplag: 5000 Forfattere: Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen, NVE Design og ombrekking: Rune Stubrud, NVE Ombrekking: 07 Gruppen AS Kart: Øivind Bernhard Andersen, NVE Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Mast nr 18 på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE Baksidefoto (fra venstre mot høyre): Transformatorkiosk i Kragerø. Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS Måleinstrument i Ravneberget transformatorstasjon, Bergen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Nedstigningstårn til underjordisk transformatorstasjon på Frogner i Oslo. Foto: Ivar E. Stav Isolatorer på 22 kV-ledningen Porsa–Hammerfest. Foto: Sissel Riibe, NVE Stolpetransformator ved Gjendesheim i Jotunheimen. Foto: Sissel Riibe, NVE © Norges vassdrags- og energidirektorat, 2010 Henvendelser om denne boka rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forord Det er en glede å kunne presentere boka Kraftoverføringens kulturminner, som er sluttrapporten til et samarbeidsprosjekt mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Dette er den tredje av NVEs fire temaplaner om vassdrags- og energisektorens kulturminner. Denne gangen handler det om historien til en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne velferdssamfunn: overføringssystemet som er en sentral del av elektrisitetsforsyningen, de forbindelsene som bringer strømmen fra kraftstasjonene til forbrukerne. I dag har vi et landsdekkende overføringsnett i Norge og godt utbygde forbindelser til andre land. Kraftoverføringens ledninger og stasjoner er til stede hvor vi enn ferdes, enten det er i en storby eller i mer landlige omgivelser. De er en del av infrastrukturen vår, på samme måte som veier, broer og jernbanelinjer. Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Blant overføringsanleggene er det mange verdifulle kulturminner som vi må ivareta og forvalte på en god måte. Dette er en type kulturminner som gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til økt kunnskap om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at det vil gi økt forståelse og interesse for bevaring av denne typen kulturminner. NVE retter en stor takk til de mange enkeltpersoner, nettselskaper og andre fagmiljøer som har bidratt med kunnskap og innspill under prosjektarbeidet. Deres innsats har vært veldig viktig for kvaliteten på prosjektet og denne sluttrapporten. Takk også til Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren for et godt samarbeid. Oslo, desember 2010 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Forord | 5 Summary The project entitled The Cultural tute a documentation and communi- and is an introduction to the instal- Monuments of Power Transmission cation of the history of the Norwegian lations that have been selected. They deals with one of the most important power transmission. provide an insight into various topics features of our modern welfare soci- and professional fields, such as the ety – the power transmission system, In this project most of the installations organisation of the electricity supply, which is a central part of the infra- considered for selection are linked to technical and technological develop- structure of electricity supply. This the main electricity grid and to the re- ment, landscape and environmental system is the link between the power gional grid. The power transmission in- conditions and the architecture of the stations and the consumers and con- stallations are considered in terms of transformer stations. Finally, we gain sists of power lines that transmit the their cultural context and cultural val- an insight into the life of a line con- electric power, as well as stations along ue. It needs to be emphasised that the struction worker. the lines, which transform, switch and selection shall exhibit the diversity as distribute the electric power. Through- regards period, geographical situation, In the third part we present the select- out the history of Norwegian power grid level and voltage level, technical ed power transmission installations, transmission many valuable cultural solution and material use, adaptation which are considered to be of cultural monuments have been established, to the landscape and the environment, historical value in a national perspec- and these deserve to be taken care of architecture, area of application for tive. The selection consists of 24 pow- and managed in a proper way. the power and the organisation of the er lines and 19 transformer stations. electricity supply. The selection also Each installation is described with a From the perspective of cultural his- comprises installations associated presentation of the installation’s back- tory, the history of power transmission with important historical milestones, ground and history, and the technical is a brief one, but one that has played political decisions and public involve- construction is explained. Regarding a decisive role in the development of ment. the transformer stations, the architec- society. From the very beginning with ture of the buildings is discussed, as small, local electricity plants in the The project was initiated in the au- is the relationship of the lines to the second half of the 19th century, the tumn of 2008 and is a cooperative ef- landscape and the environment. We transmission grid has expanded to cov- fort between Statnett SF (the Norwe- also present a justification for why er the entire country, and in addition gian state owned grid owner and op- the installation has been selected. The it has developed links to other coun- erator), Energy Norway, the Norwegian description is supplemented by maps, tries. Today, power lines, transformer Directorate for Cultural Heritage and pictures and illustrations, as well as stations and transformer substations NVE. The project was implemented by reference to sources. are part of the public domain, whether NVE, and a great many persons from in a city or in rural areas. They have be- grid companies and other professional The book also contains an essay deal- come part of our “everyday landscape”. environments have contributed much ing with the individual’s relationship knowledge and professional compe- with nature, landscape and modern The government has set out guidelines tence in the field of power transmis- technology and attitudes to electricity as to how the public sector shall en- sion in general, of other related profes- and power transmission. sure that a representative selection of sional fields, as well as knowledge of its cultural monuments is recorded, the individual installations that have The final report of the project will managed, communicated and protect- been mentioned or selected. serve as a professional basis for future ed in a professional way. By way of this work with management and conserva- project the Norwegian Water Resourc- This book is the final report of the tion of the most important installa- es and Energy Directorate (NVE) is fol- project and consists of three main tions. This requires that both owners lowing up its responsibility for the cul- parts. The first part sets out informa- and authorities follow up the work. tural monuments of watercourses and tion on the objective of the project and The final report also provides material the energy sector. NVE has previously the project work itself. State directives for research and further communica- implemented comparable projects for are explained, as is NVE’s responsibil- tion of the
Recommended publications
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies
    Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Anne K. Fleig (Ed.) 2 2013 RAPPORT Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Norwegian Water Resources and Energy Directorate 2013 Report no. 2 – 2013 Norwegian Hydrological Reference Dataset for Climate Change Studies Published by: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Editor: Anne K. Fleig Authors: Anne K. Fleig, Liss M. Andreassen, Emma Barfod, Jonatan Haga, Lars Egil Haugen, Hege Hisdal, Kjetil Melvold, Tuomo Saloranta Print: Norwegian Water Resources and Energy Directorate Number printed: 50 Femundsenden, spring 2000, Photo: Vidar Raubakken and Cover photo: Gunnar Haugen, NVE. ISSN: 1501-2832 ISBN: 978-82-410-0869-6 Abstract: Based on the Norwegian hydrological measurement network, NVE has selected a Hydrological Reference Dataset for studies of hydrological change. The dataset meets international standards with high data quality. It is suitable for monitoring and studying the effects of climate change on the hydrosphere and cryosphere in Norway. The dataset includes streamflow, groundwater, snow, glacier mass balance and length change, lake ice and water temperature in rivers and lakes. Key words: Reference data, hydrology, climate change Norwegian Water Resources and Energy Directorate Middelthunsgate 29 P.O. Box 5091 Majorstua N 0301 OSLO NORWAY Telephone: +47 22 95 95 95 Fax: +47 22 95 90 00 E-mail: [email protected] Internet: www.nve.no January 2013 Contents Preface ................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturminnerapport for Strekningen Kittilbu-Skåbu
    Kulturminnerapport for strekningen Kittilbu-Skåbu – med fokus på Espedalen og Olstappen - Rikt på ressurser gjennom 10 000 år - Foto, forside Øverst til venstre: Kristina Steen, KHM. Nederst til venstre: Verksodden, Gausdal kommune. Arne T. Hamarsland, NVE. Høyre: Utsnitt av LIDAR-scanning, fangstanlegg sørvest for Espedalsvatnet. Forord Rapporten er skrevet av Hildegunn Maria Haanes Ruset, arkeolog. Arbeidet har vært berammet til ca. 45 dagsverk, utført mellom september 2013 – mai 2015. Ruset har ikke vært knyttet til noen kontorplass i sammenheng med arbeidet. I prosessen har en arbeidsgruppe med næringslivsrepresentanter og kommunerepresentanter vært til stor hjelp i arbeidet. Gruppen har bestått av Grethe Gillebo (Dalseter Høyfjellshotell), Finn-Audun Grøndahl (Randsfjordsmuseene), Dag Høiholt-Vågsnes (Elgland), Anders Nybakken (Nord-Fron kommune), Trond Halle (Sør-Fron kommune) og Jon Sylte (Gausdal kommune). Oppland Fylkeskommune har deltatt på møter og vært tilgjengelig for oppfølging under prosessen med å skrive rapporten. I hovedsak har OFK vært representert ved Torill Skillingsaas Nygård. Oppland Fylkeskommune har også gjort arkiv og dataprogram tilgjengelig under utarbeidelse av denne rapporten. Arbeidet med rapporten har vært finansiert av midler fra Riksantikvaren. Midlene ble tildelt VINK-prosjektet Elgland for å starte arbeid med kommunal kulturminneplan for området Kittilbu-Skåbu (Nord-Fron-, Sør-Fron- og Gausdal kommuner). Kommunene har også bidratt med egne midler. Lokale registranter og lokalhistorikere har vært behjelpelig med informasjon og tips. Takk til disse og til alle oppmøtte på de åpne møtene. Hildegunn Maria Haanes Ruset Vinstra, 30. april 2015 Dokumentet er revidert av Jon Sylte, Gausdal kommune i november 2015. Kulturminnerapport Kittilbu - Skåbu Side 2 1. Sammendrag ............................................................................................................. 4 2. Innledning ................................................................................................................
    [Show full text]
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$
    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • NJE 24 01 1977.Pdf
    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
    [Show full text]
  • Annual Report 2013
    Annual report 2013 1 RESULTS AND ACTIVITIES 2013 Content Key figures 2013 3 Part 5 | Reporting – the Energy Fund 35 The CEO speaks 4 2012 and 2013 Enova’s main objective 36 Part 1 | Enova’s outlook 5 Objectives and results of the Energy Fund 38 Green competitiveness 6 Management of the Energy Fund’s resources 40 New energy and climate technology 41 Part 2 | Enova’s activities 9 Climate reporting 52 Social responsibility 10 In-depth reporting 54 Organization 10 Energy results 54 Management 12 Funding level 55 Energy results by project category 56 Portfolio composition 58 Part 3 | Market descriptions 13 Activities 62 Enova – market team player 14 International 65 Indicators 14 Geographical distribution and the largest Renewable heating: 67 16 projects From new establishment to growth Tasks outside the Energy Fund 70 Industry and non-industrial plants and facilities: 18 More companies are cooperating with Enova Energy Technology Data Exchange (ETDE) 70 Non-residential buildings: Intelligent Energy Europe (IEE) 70 20 Energy smart buildings for the future Natural gas 70 Residential buildings: 22 From advice to action Part 6 | Reporting – the Energy Fund New energy and climate technology: 71 24 An innovation perspective 2001-2011 Bioenergy: Energy results and allocations 2001-2011 72 26 Small steps towards a stronger market Climate reporting 78 Part 4 | New energy and climate Appendices 80 27 technology Consultation submissions 81 New technology for the future’s non-residential 28 Publications 81 buildings Definitions and explanation of terminology 82 Symbol key Investigated Renewable Industry Interaction Advicing New energy and Financing Non-residential climate technology buildings Graphs/tables Renewable heating Projects Resedential buildings 2 Key figures 2013 30% RENEWABLE HEATING 5% 1% RESIDENTIAL RENEWABLE BUILDINGS P O W E R PRODUCTION 1,4 TWh In 2013, Enova supported projects with a total energy result of 1.4 TWh through the Energy Fund, distributed over energy efficiency measures, conversion and increased utilization of renewable energy.
    [Show full text]
  • Beretning 1954
    Beretning 1954 <I) ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON BERETNING 1954 OSL019SS ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI 550000 575000 50000 o 41500 O '+5000O 42500 O 40000 31500O 350000 325000 o K 30000O [ill] 21500O 25000 O 225000 20000O 115000 15000 O 12500O 100000 1500O 5000O 2500 '5000°ca Landsorganisasjonens medlemstall 1899-1954. Register. Side Innledning ........ ........................................... 5 Sekretariatet ...... ........................................... 7 Representantskapet ........................................... 7 FellesmØter ................................................... 12 Representasjon .... ........................................... 12 Agitasj on .......... ........................................... 13 Samarbeidsnemnda mellom AFL og DNA ............... ...... 13 Samarbeidsutvalget mellom NKL og AFL ..................... 14 Nordisk samarbeid ............................................ 16 Internasjonale forbindelser .................................... 18 Den Europeiske Regionale Organisasj on av Den Frie faglige Internasjonale ... ........................................... 18 Det Internasjonale Arbeidsbyrå ............................... 25 Voldgiftsnemnda for organisasjonstvister ....................... 30 Den kooperative tvistenemnd .................................. 37 Landsorganisasjonens Økonomiske kontor ...................... 38 Økonomisk-statistisk oversikt for 1954 ......................... 40 Tariffbevegelsen ..... ......................................... 68
    [Show full text]
  • Annual Report 2004 Page 6
    Annual Report IN 2004 WE DID IT WITH PURPOSE WILLP OWER What separates one bank from another? Interest rates, fees and products are often the same. But have you ever asked your bank what they want? Or what role they want to play? Our answer is simple. The objective of SpareBank 1 SR-Bank is to help create values for the region we are part of. Building a society is a everybody’s responsibility. In our region there are plenty of people that want to shoulder their share of work. The community spirit is more than a grand word. It is our philosophy. Everything we build, we build with a purpose. In January the moulds were ready page 12 In February they were picked as the country’s best youth-run business page 14 In March, RPT Production started bending page 16 In April, the network grew page 70 In May, Stavanger got a new stadium page 72 I J h t t d th ti hi Table of contents Page Page The SpareBank 1 SR-Bank Group 6 Primary capital certificates 63 Highlights 8 Key figures from the past five years 66 Principal figures 9 Value added statement 68 Key figures 9 Corporate governance 76 The Managing Director’s article 10 Risk and funds management The Annual Report 2004 18 in SpareBank 1 SR-Bank 81 Annual Accounts, table of contents 29 Overview of our offices 85 Profit and loss account 30 The business market division 90 Balance sheet 31 The private market division 93 Cash flow analysis 32 Our subsidiaries 100 Accounting principles 33 Human capital 102 Notes to the accounts 36 Organisational chart 108 The Auditor’s Report for 2004 62 Governing bodies
    [Show full text]
  • Årsrapport 2011 Administrasjonen I Nit
    Årsrapport 2011 Administrasjonen i NiT Et år i sterk vekst Administrasjonen i Næringsforeningen i Trondheim (NiT), fra venstre: Trygve Bragstad, Anne Grethe Smistad, Anne Kristin Stene, Berit Rian, Anne Kathrine Willumsen, Torgeir Sølsnes, Kenneth Stoltz. Jonny Gellein var fraværende da bildet ble tatt. Foto: Gry Karin Stimo Fredag 17. februar 2012 kl. 18.00 var det nøyaktig 150 år siden 47 areal, og styrket samarbeid mellom næringsliv, akademia og det kjøpmenn møttes for å etablere Trondhjems Handelsforening – i offentlige. dag Næringsforeningen i Trondheim. Fra den spede start i 1862 hadde NiT ved inngangen til Det manglet ikke på oppgaver å ta fatt på for den nystartede jubileums året hele 1.060 medlemsbedrifter, med til sammen foreningen: infrastruktur, transport, næringsareal, kapitaltilgang og 45.000 ansatte – en formidabel utvikling. Herværende årsrapport andre viktige rammevilkår for næringslivet – noe som skapte både speiler aktivitetsnivået i foreningen, som aldri har vært større og engasjement og meningsbrytninger. mer mangfoldig. Det er påfallende i hvor stor grad foreningen har arbeidet Vi takker alle våre medlemmer for tilliten, og ser frem til et med likeartede næringspolitiske saker gjennom tidene. Noen av fruktbart samarbeid også i årene som kommer! gjengangerne er handelens vilkår i Midtbyen versus handelssentra utenfor sentrum, parkeringsproblematikk, veiutbygging, transport, Berit Rian lokalisering av havn og godsterminal, behovet for mer nærings­ adm. direktør 2 Årsrapport 2011 Styret i Næringsforeningen Styret i 2011 Styret i Næringsforeningen i Trondheim, samlet i Børssalen i den gamle Telegrafbygningen. Rommets bruk er endret flere ganger, og huser i dag baren Tulla Fischer. Foran fra venstre Cathrine Tronstad i TrønderEnergi, Knut Efskin (styreleder) i DNB Næringsmegling, Ellen Tveit Klingenberg (nestleder) i Heimdal Gruppen, og May Britt Hansen i Trøndelag Reiseliv.
    [Show full text]
  • Beretning 1952
    BERETNING 19S2 DET NORSKE ARBEIDERPARTI DET ORSKE ARBEIDERPARTI BERETNING 1952 UTARBEIDET VED PARTIKONTORET OSLO 1953 ARBEIDER ES AKTIETRYKKERI . , INNHOLD Side Innledning ......................................... 5 Sentralstyret og landstyret ......................... 6 Sentralstyremøter .................................. 7 Landstyrets møter . ............................... 7 Konferanser og fellesmØter ......................... 10 Olav Kringen ...................................... 11 Faste komiteer og utvalg ........................... 11 Sentralstyrets representanter i diverse institusjoner .. 13 Utvalg i forbindelse med forberedelsen til landsmØtet 14 1. mai ............................................. 16 Johan Nygaardsvolds minnefond .................... 27 Organisasjonsarbeid ................................ 27 Saker sendt ut av partikontoret ..................... 32- Tillitsmannen ...................................... 33 Magnetofoner ...................................... 34 Stipendier ......................................... 3:5 Prisloven ........................................... 34 Distriktsorganisasjonenes' rapporter .................• 35 Internasjonalt samarbeid ........................... 72 Nordisk samarbeid ................................. 72 Partikurs .......................................... 73 Partikontoret ....................................... 73 Kvinnebevegelsen .................................. 74 A.U.F ............................................... 81 Framfylkingen ............•........................
    [Show full text]
  • [Sola Kommunes Eierstrategi Overfor Lyse Energi As]
    O A KOMMUNE I'D [SOLA KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR LYSE ENERGI AS] Innhold Innledning 3 Sola kommune skal være en aktiv eier 5 Sola kommune skal være en tydelig eier 7 Sola kommune skal være en forutsigbar og langsiktig eier 10 Vedlegg 12 5.1 Aksjonæroversikt 12 5.2 Dokumenter som reuulerer kommunenes eierstyring ou selskapets virksomhet 12 5.3 Konsernstruktur 13 Lyse Energi AS1 ble stiftet 17. juni 1998. Lyse ble etablert etter en fusjon mellom flere energiselskap2 i Sør-Rogaland. Lyse er i dag et industrikonsern med virksomhet innenfor forretningsområdene energi og bredbånd. Den markedsjusterte bruttoverdien av Lyse ble i 2010 anslått til å ligge i størrelsesorden kr 25-28 milliarder. Konsernet har ca 850 ansatte3. Selskapets formål er å.4; Skape verdier for kundene, eierne og samfunnet i Rogaland Sørge for en sikker ograsjonell energiforsyning til selskapets kunder Være en kundeorientert, konkurransedyktig aktør og en attraktiv samarbeidspartner Kunne tilby kundeløsninger som gir kunden valgfrihet og mulighet for effektive og miljovennlige energilosninger Delta i næringsutvikling og næringsvirksomhet med relevans til kjernevirksomhetene, enten selv eller i samarbeid med andre, gjennom etablering, aksjekjøp, sammenslutning m.v. Lyses kjernevirksomhet har i overkant av 100 år vært produksjon og distribusjon av kraft. Lyse har til sammen 11 heleide vannkraftverk. I tillegg eier Lyse et termisk kraftverk basert på overopphetet damp fra avfallsforbrenning. I 2009 var Lyse landets sjette største vannkraftprodusent. Lyse er også landets sjette største elnett-selskap. Lyse forestår også energiproduksjon og -distribusjon basert på andre energikilder. Forretningsområdet energi omfatter engasjement innenfor naturgass, biogass, vindkraft, f:jernvarme og kjøling. Energivirksomheten forestås av de heleide selskapene Lyse Produksjon AS (som forvalter eierandelene i Sira-Kvina og Ulla Førre), Lyse Handel AS og Lyse Neo AS.
    [Show full text]