Kraftoverføringens Kulturminner Kraftoverføringens Kulturminner

Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner

Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraftstasjonene og forbrukerne. Fra pionertiden sist på 1800-tallet og frem til vår tid er det her skapt en rekke verdifulle og interessante kulturminner.

I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg overføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. I seks artikler beskriver vi også ulike sider ved utviklingen av norsk kraftoverføring og elektrisitetsforsyning. Til sammen dokumenterer dette norsk kraftoverførings historie både generelt og med eksempler på ulike anlegg og installasjoner.

Prosjektet er et samarbeid mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat. Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til å øke kunnskapen om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at dette vil gi økt forståelse og interesse for bevaring og forvaltning av denne typen kulturminner.

Kraftoverføringens kulturminner

ISBN 978-82-410-0728-6

Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner

Kraftoverføringens kulturminner

Norges vassdrags- og energidirektorat 2010 Kraftoverføringens kulturminner

NVE-rapport nr. 17 – 2010 ISBN: 978-82-410-0728-6 ISSN: 1501-2832 Opplag: 5000

Forfattere: Sissel Riibe og Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Design og ombrekking: Rune Stubrud, NVE Ombrekking: 07 Gruppen AS Kart: Øivind Bernhard Andersen, NVE Trykk og innbinding: 07 Gruppen AS

Forsidefoto: Mast nr 18 på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE

Baksidefoto (fra venstre mot høyre): Transformatorkiosk i Kragerø. Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS Måleinstrument i Ravneberget transformatorstasjon, Bergen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Nedstigningstårn til underjordisk transformatorstasjon på Frogner i Oslo. Foto: Ivar E. Stav Isolatorer på 22 kV-ledningen Porsa–Hammerfest. Foto: Sissel Riibe, NVE Stolpetransformator ved Gjendesheim i Jotunheimen. Foto: Sissel Riibe, NVE

Henvendelser om denne boka rettes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo

Telefon: 22 95 95 95 Telefax: 22 95 90 00 www.nve.no

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverksloven eller andre avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Forord

Det er en glede å kunne presentere boka Kraftoverføringens kulturminner, som er sluttrapporten til et samarbeidsprosjekt mellom Statnett SF, Energi Norge, Riksantikvaren og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Dette er den tredje av NVEs fire temaplaner om vassdrags- og energisektorens kulturminner. Denne gangen handler det om historien til en av de viktigste bærebjelkene i vårt moderne velferdssamfunn: overføringssystemet som er en sentral del av elektrisitetsforsyningen, de forbindelsene som bringer strømmen fra kraftstasjonene til forbrukerne.

I dag har vi et landsdekkende overføringsnett i Norge og godt utbygde forbindelser til andre land. Kraftoverføringens ledninger og stasjoner er til stede hvor vi enn ferdes, enten det er i en storby eller i mer landlige omgivelser. De er en del av infrastrukturen vår, på samme måte som veier, broer og jernbanelinjer.

Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Blant overføringsanleggene er det mange verdifulle kulturminner som vi må ivareta og forvalte på en god måte. Dette er en type kulturminner som gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.

Med dette prosjektet – og denne boka – ønsker vi å bidra til økt kunnskap om kraftoverføringens historie, og om den betydning elektrisiteten har hatt for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Vi håper at det vil gi økt forståelse og interesse for bevaring av denne typen kulturminner.

NVE retter en stor takk til de mange enkeltpersoner, nettselskaper og andre fagmiljøer som har bidratt med kunnskap og innspill under prosjektarbeidet. Deres innsats har vært veldig viktig for kvaliteten på prosjektet og denne sluttrapporten. Takk også til Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren for et godt samarbeid.

Oslo, desember 2010

Agnar Aas vassdrags- og energidirektør

Forord | 5 Summary

The project entitled The Cultural tute a documentation and communi- and is an introduction to the instal- Monuments of Power Transmission cation of the history of the Norwegian lations that have been selected. They deals with one of the most important power transmission. provide an insight into various topics features of our modern welfare soci- and professional fields, such as the ety – the power transmission system, In this project most of the installations organisation of the electricity supply, which is a central part of the infra- considered for selection are linked to technical and technological develop- structure of electricity supply. This the main electricity grid and to the re- ment, landscape and environmental system is the link between the power gional grid. The power transmission in- conditions and the architecture of the stations and the consumers and con- stallations are considered in terms of transformer stations. Finally, we gain sists of power lines that transmit the their cultural context and cultural val- an insight into the life of a line con- electric power, as well as stations along ue. It needs to be emphasised that the struction worker. the lines, which transform, switch and selection shall exhibit the diversity as distribute the electric power. Through- regards period, geographical situation, In the third part we present the select- out the history of Norwegian power grid level and voltage level, technical ed power transmission installations, transmission many valuable cultural solution and material use, adaptation which are considered to be of cultural monuments have been established, to the landscape and the environment, historical value in a national perspec- and these deserve to be taken care of architecture, area of application for tive. The selection consists of 24 pow- and managed in a proper way. the power and the organisation of the er lines and 19 transformer stations. electricity supply. The selection also Each installation is described with a From the perspective of cultural his- comprises installations associated presentation of the installation’s back- tory, the history of power transmission with important historical milestones, ground and history, and the technical is a brief one, but one that has played political decisions and public involve- construction is explained. Regarding a decisive role in the development of ment. the transformer stations, the architec- society. From the very beginning with ture of the buildings is discussed, as small, local electricity plants in the The project was initiated in the au- is the relationship of the lines to the second half of the 19th century, the tumn of 2008 and is a cooperative ef- landscape and the environment. We transmission grid has expanded to cov- fort between Statnett SF (the Norwe- also present a justification for why er the entire country, and in addition gian state owned grid owner and op- the installation has been selected. The it has developed links to other coun- erator), Energy Norway, the Norwegian description is supplemented by maps, tries. Today, power lines, transformer Directorate for Cultural Heritage and pictures and illustrations, as well as stations and transformer substations NVE. The project was implemented by reference to sources. are part of the public domain, whether NVE, and a great many persons from in a city or in rural areas. They have be- grid companies and other professional The book also contains an essay deal- come part of our “everyday landscape”. environments have contributed much ing with the individual’s relationship knowledge and professional compe- with nature, landscape and modern The government has set out guidelines tence in the field of power transmis- technology and attitudes to electricity as to how the public sector shall en- sion in general, of other related profes- and power transmission. sure that a representative selection of sional fields, as well as knowledge of its cultural monuments is recorded, the individual installations that have The final report of the project will managed, communicated and protect- been mentioned or selected. serve as a professional basis for future ed in a professional way. By way of this work with management and conserva- project the Norwegian Water Resourc- This book is the final report of the tion of the most important installa- es and Energy Directorate (NVE) is fol- project and consists of three main tions. This requires that both owners lowing up its responsibility for the cul- parts. The first part sets out informa- and authorities follow up the work. tural monuments of watercourses and tion on the objective of the project and The final report also provides material the energy sector. NVE has previously the project work itself. State directives for research and further communica- implemented comparable projects for are explained, as is NVE’s responsibil- tion of the Norwegian history of power cultural monuments within power ity for the cultural heritage of water- transmission. production (2006) and in watercourses courses and the energy sector. Manage- (2010). ment and conservation of the cultural Through this project – and this book monuments of power transmission, as – we wish to bring to light more knowl- The main objective of the project is to well as proposals for follow-up, are also edge on the history of power transmis- present a selection of power transmis- discussed. sion, and on the impact electricity has sion plants which are of value in terms had on the development of the Nor- of national cultural history. By this By way of six articles, part two sheds wegian welfare society. We hope that we mean a selection that reflects the light on the history of power transmis- it will also provide increased under- development and diversity of power sion and electricity supply in Norway. standing of and interest in conserva- transmission installations in Norway. The articles familiarise the reader tion of these types of cultural monu- The selected installations will consti- with the history of the development ments.

6 | Kraftoverføringens kulturminner Innhold

Forord ...... 5 DEL 3 Utvalgte anlegg...... 157 Summary ...... 6 Utvalgte kraftoverføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk interesse...... 158

DEL 1 Om prosjektet...... 9 Ledninger...... 163 Elektrisitetslandet...... 10 Hammeren – Oslo...... 164 Tysso I – Odda Smelterverk...... 169 Prosjektets mål, arbeid og oppfølging ...... 12 Glomfjord kraftverk – Glomfjord Industripark ...... 175 Hakavik – Asker...... 179 Follafoss – Steinkjer ...... 184 Helst glitrende byer, men også skogens ro ...... 18 Tafjord – Nørve ...... 190 Gunnar Nerheim Nore – Oslo...... 195 Porsa – Hammerfest ...... 201 Hol – Oslo ...... 206 DEL 2 Historikk...... 23 Nedre Vinstra – Oslo...... 211 Seks artikler om kraftoverføringens historie ...... 24 Lysebotn – Tronsholen...... 215 Bogen – Sortlandsund ...... 219 Fra turbin til lyspære – utbyggingen av Nea – Järpströmmen...... 224 kraftoverføring i Norge ...... 27 Innset – Kanstadbotn ...... 228 Henning Weyergang-Nielsen Tokke – Rød...... 234 Hasle – Borgvik ...... 239 Tunnsjødal – Strinda ...... 243 Organisering, samkjøring og systemansvar Alta - Kvænangen – Nordreisa...... 249 i norsk elforsyning ...... 59 Refsdal – Fardal ...... 255 Dag Ove Skjold Boris Gleb – Kirkenes ...... 260 Orkdal – Snillfjord ...... 264 Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner..... 73 Sima – Dagali...... 268 Grana – Orkdal...... 273 Kraftledninger, landskap og miljø...... 95 Salten – Svartisen ...... 276

Elektrisitetens hus, en arkitekturhistorie ...... 107 Stasjoner...... 283 Ivar E. Stav Tonsen...... 284 Mosvatnet...... 290 Livet som ledningsbygger ...... 143 Paulinelund ...... 295 Dag Ove Skjold Hauen ...... 299 Smestad...... 305 Namsos ...... 310 Katterat ...... 315 Moholt...... 320 Børstad...... 324 Flesaker ...... 328 Skollenborg...... 333 Tronsholen ...... 337 Heggen...... 341 Hasle...... 345 Hammerfest ...... 349 Sengjanes ...... 354 Kristiansand...... 358 Sautso ...... 363 Hillevåg...... 368

Bilag Begrepsforklaring...... 374 Illustrasjonsliste ...... 378 Anleggsregister ...... 381

Innhold | 7 8”en | sang Kraftoverføringens kulturminner i spente kabler” Foto: Sissel Riibe, NVE Del 1 Om prosjektet

Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg overføringssystemet i norsk elektrisitetsforsyning. Vi setter søkelyset på kraftledningene som transporterer strømmen fra produksjonsstedet, og på stasjonene som transformerer, kobler og fordeler elektrisiteten underveis mot forbrukerne. I denne boka, som er prosjektets sluttrapport, presenteres et utvalg ledninger og stasjoner som er vurdert som kulturhistorisk verdifulle i et nasjonalt perspektiv. Utvalget gjenspeiler utviklingen og mangfoldet av slike anlegg i Norge. Sammen med seks artikler som belyser ulike sider ved utviklingen av norsk elektrisitetsforsyning og over- føringssystem, dokumenterer og formidler dette norsk kraftoverførings historie. I de påfølgende sidene forteller vi mer om prosjektet og innholdet i denne boka.

Elektrisitetslandet | 9 Elektrisitetslandet

”Vi lever i en udviklingens tid. Efter en stille udviklingsperiode i videnskabsman- dens laboratorium erobrer tekniken med stormskridt alle arbeidsfelter i det daglige liv og bringer resultater, som selv ikke den dristigste fantasi for en men- neskealder tilbage har kundet drømme om. … Særlig er det elektriciteten, som har aabnet nye veie for udviklingen.”1 Norske Electricitetsværkers Forening, 1908

I juli 1908 ga Norske Electricitetsvær- store deler av Europa for øvrig. For vår Samferdselssystemet ble bygget ut kers Forening ut heftet ”Elektricitetens del er det vanlig å tidfeste inngangen med elektrifiserte jernbaner, sporvei- praktiske anvendelse”, som det innle- til industrisamfunnet til omkring er og forstadsbaner. Arbeidsforhold og dende sitatet er hentet fra. På begyn- midten av 1800-tallet. Det store gjen- yrkesstruktur endret seg dramatisk. nelsen av 1900-tallet fikk stadig flere nombruddet for Norge som moderne Arbeidsplasser knyttet til gamle energi- tilgang på elektrisitet, men forenin- industrinasjon kom imidlertid først systemer forsvant og nye typer ar- gen mente at den fortjente å bli an- på begynnelsen av 1900-tallet, med ut- beidsplasser kom til. En lang rekke vendt langt mer enn det som var tilfel- nyttelsen av fossene til elektrisk kraft industri- og håndverksfag ble kraftig let. Heftet ble derfor utgitt for å gjøre for ny storindustri, og etter hvert også effektivisert på grunn av nye elektris- folk kjent med hva strømmen kunne stadig mer til alminnelig forbruk. ke redskaper og hjelpemidler. Elektro- brukes til, både i arbeidslivet og i nisk teknologi har gjennomgått en hjemmene. I heftet finner vi også Til å begynne med var elektrisiteten utvikling som har gitt innpass på de noen filosofiske tanker om fremtiden: et luksusgode, men den utviklet seg fleste områder, og i dag er datamaski- raskt til å bli den viktigste energikil- nen det viktigste arbeidsredskapet for ”Hvad electriciteten fremtidig kan udnyt den, både for industrien og i de tusen svært mange mennesker. Datatekno- tes til, kan ingen vide. Dens art og væsen hjem. I privat sammenheng kom elek- logien har i løpet av kort tid forandret borger imidlertid for, at dens seiersgang vil trisiteten i bruk først til belysning, et- vårt forhold til geografiske avstander. vedvare, og at den vil erobre sig videre og ter hvert til husholdningsbruk, og videre felter til menneskenes nytte og kultu deretter til oppvarming. I dag preger I sitt verk ”The postmodern condition: A rens fremme.”2 elektrisiteten vårt daglige liv i svært report on knowledge” fra 1979 beskriver stor grad. Alt fra belysning til ulike den franske filosofiprofessoren Jean- Den elektriske kraften hadde allerede husholdningsapparater, datamaski- François Lyotard hvordan det moder- i 1908 ”bevirket en hel omvæltning i det ner og mobiltelefoner drives direkte ne samfunnet har vært en tid for de daglige liv over hele den civiliserede eller indirekte av elektrisk energi, og store fortellingene. For Lyotard er de verden”3, og vel hundre år etter at disse mange norske boliger baserer seg i store fortellingene noe som samler ordene ble skrevet, vet vi en god del dag utelukkende på elektrisk oppvar- folk og som får legitimitet utenfor sin mer om dens videre utnyttelse og sei- ming. I dag er det norske folk vant til egen tid. Disse fortellingene tilhører ersgang. Det som har gjort det mulig å ha tilgang på ubegrensede mengder ikke små, fragmenterte grupper, men å utnytte elektrisiteten ”overalt”, er elektrisitet med den beste kvalitet – blir i stedet en del av den kollektive oppbyggingen av overføringsnettet, når vi trenger det og hvor vi enn be- bevisstheten hos store befolknings- som dette prosjektet – Kraftoverførin finner oss. grupper – og gjerne hos en hel nasjon. gens kulturminner – setter søkelyset på. En av de virkelig store fortellingene Før vi beveger oss inn i dette temaet, Elektrifiseringen har også hatt betyd- som står igjen fra fremveksten av det vil vi innlede med noen betraktninger ning for mange ulike samfunnsstruk- moderne norske samfunnet, knytter om elektrisitetens betydning for den turer. Sammen med oljen – og bilen – seg til elektrifiseringen av landet vårt. generelle samfunnsutviklingen. har elektrisiteten bidratt til at Elektrifiseringen fremstår som et re- bosetningsmønsteret har endret seg volusjonerende tidsskille som satte Overgangen til et moderne industrielt og blitt mer løsrevet fra naturgitte be- befolkningen i en helt ny livssitua- samfunn kom senere til Norge enn til tingelser. Rammene for husbygging sjon, med nye muligheter for en enk- ble også langt friere etter hvert som lere hverdag og et bedre liv. man ikke lenger trengte å ta like mye 1) Norske Elektricitetsværkers Forening 1908:7 2) Norske Elektricitetsværkers Forening 1908:2 hensyn til forhold som dagslys til En sentral del av elektrifiseringens 3) Norske Elektricitetsværkers Forening 1908:2 trapperom og piper fra vedkomfyrer. historie i Norge handler om overfø-

10 | Kraftoverføringens kulturminner ringssystemet som bringer strømmen fra kraftstasjonene til forbrukerne. I dag har vi et landsdekkende over- føringsnett i Norge og godt utbygde forbindelser til andre land. Kraftover- føringens ledninger og stasjoner er til stede hvor enn vi ferdes, enten det er i en storby eller i mer landlige og ube- bodde strøk. De er en del av vårt samfunns infrastruktur, på samme måte som veier, broer og jernbanelinjer. De er en del av hverdagslandskapet.

De overføringsledningene og stasjonene som presenteres og omtales i denne boka forteller alle sine egne små historier, men de er samtidig en Frimerke utgitt i 1985, da elektrisitets- del av den store fortellingen om elek- forsyningen i Norge feiret 100 år. Motivet trifiseringen av det norske samfun- er ledningsarbeid over høyfjellet, etter et fotografi fra Zenith-Film i 1982. net. Kunstner: Sverre Morken. Posten Norge AS/Frimerketjenesten

Hva er kulturminner? Kraftsystemet i Norge

Elektrisk kraft blir produsert i kraftstasjoner og Med kulturminner menes alle spor etter men- levert på overføringsnettet for deretter å bli neskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder transportert ut til forbrukerne. Kraftoverførings- lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro systemet i Norge er inndelt i tre nivåer: eller tradisjon til. Kulturminneloven § 2. Sentralnettet er landsdekkende og kan betegnes som riksveiene i norsk strømforsyning Hva betyr det at kulturminner har Regionalnettet fører strøm frem til de lokale nasjonal verdi? områdene De dokumenterer sider ved kulturhistorien som Distribusjonsnettet fordeler strømmen den siste kjennetegner og har vært viktige for utviklingen strekningen frem til forbrukerne av landet som helhet. Videre kan de gjenspeile va- riasjonen ut over landet og særtrekk i for eksempel Nettselskapene eier, driver og er ansvarlige for geografiske områder. Kulturminner av nasjonal overføringsnettet. I 2010 har 158 selskaper i Norge verdi kan også ha lokal verdi, og omvendt. nettvirksomhet på ett eller flere nivå. Mens det er konkurranse på produksjon og salg av kraft, er transport av strøm gjennom ledningene en mono- polvirksomhet. Det vil være svært samfunnsøkono- misk ulønnsomt å ha konkurrerende nettselskaper som bygger parallelle strømnett.

Du kan velge hvem du vil kjøpe strøm av, men du får den samme strømmen uansett hvilken kraftle- verandør du velger. Kraftleverandøren kjøper inn strøm på kraftbørsen, direkte fra produsenter, eller de produserer strømmen selv.

I temaartikkelen Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner beskrives kraftoverføringssystemet med de tekniske komponentene utførlig. Det vises for øvrig til en egen begrepsforklaring i bokas bilagsdel.

Elektrisitetslandet | 11 Prosjektets mål, arbeid og oppfølging

Kulturminner representerer sentrale kilder til historien om utviklingen av det norske samfunnet. Dette prosjektet tar for seg historien til en av de viktigste infrastrukturene i velferdslandet Norge: overføringssystemet for elektrisitet.

Til tross for den betydningen som ut- slike anlegg i Norge. Sammen med med i utvalget. Kraftoverføringens og bredelsen av elektrisiteten har hatt seks artikler om utviklingen på dette elektrisitetsforsyningens historie be- for samfunnsutviklingen, har anlegg feltet, dokumenterer og formidler skrives mer i sin helhet i bokas del 2 – knyttet til kraftoverføring tidligere dette norsk kraftoverførings historie. historikk. Der omtaler vi også anlegg ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som ikke er valgt ut. I innledningen som materielle kulturminner, verken Prosjektet vil bidra til økt kunnskap til bokas del 3 – utvalgte anlegg gis det hos eierne, kulturminnemyndighete- om kraftoverføringens og elektrisi- en grundig redegjørelse for hvilke anne eller blant allmennheten. Gjen- tetsforsyningens betydning for utvik- legg som er kartlagt og vurdert for ut- nom den norske kraftoverføringens lingen av det norske velferdssamfun- velgelse. historie er det imidlertid skapt mange net. Vi håper dette vil gi økt forståelse verdifulle kulturminner som det er og interesse for bevaring av denne ty- Beskyttelse av sensitiv infor- viktig å ivareta og forvalte på en god pen kulturminner. masjon om kraftforsyning måte. Det er av stor betydning for et moder- Denne boka er prosjektets sluttrap- ne samfunn å ha en pålitelig kraftfor- Tekniske og industrielle kulturmin- port. Den er en temaplan som vil være syning. Erfaringer fra blant annet ner har de siste tiårene fått økt opp- et faglig grunnlag for fremtidig ar- siste verdenskrig har vist at det er merksomhet, og behovet for doku- beid med forvaltning og bevaring av nødvendig å beskytte visse opplysnin- mentasjon og bevaring er fremhevet de viktigste anleggene. Dette krever ger om kraftforsyningen for å reduse- av statlige myndigheter. Stortinget oppfølging fra både eiere og myndig- re muligheten for effektive anslag har også påpekt viktigheten av dette. heter. Temaplanen gir også materiale som sabotasje, bombing og andre Det har tidligere ikke vært gjennom- til forskning og videre formidling av krigshandlinger. ført en systematisk kartlegging og norsk kraftoverføringshistorie. vurdering av kraftoverføringsanlegg Med hjemmel i tidligere lov av 1948 som kulturminner, og dette prosjek- Avgrensing og omfang om forsvarsmessig sikring av kraftfor- tet er i så måte et pionerarbeid. Prosjektet omfatter overføringssyste- syningen, vedtok det daværende Indu- met mellom kraftstasjonene og for- stridepartementet alt tidlig på 1950- Med dette prosjektet følger NVE opp brukerne, og består av: tallet sikkerhetsinstrukser som skulle sitt ansvar for vassdrags- og energisek- hindre at uvedkommende fikk adgang torens kulturminner. Tidligere har ledninger for overføring av elektrisk til viktige kraftanlegg og sensitive NVE gjennomført tilsvarende prosjek- kraft (luftledninger, kabler, master, opplysninger om slike anlegg. Bestem- ter for kulturminner i kraftproduk- traseer) melsene ble håndhevet av daværende sjon (2006) og i vassdrag (2010). I en stasjoner for transformering, omfor- Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd. egen faktaramme redegjøres det nær- ming, kobling og fordeling av elek- Denne type bestemmelser er revidert mere for de statlige retningslinjene trisk kraft. flere ganger og er blant annet gitt som og sektorens ansvar for kulturminner. ”sikkerhetsbestemmelser for kraftfor- Det er i all hovedsak anlegg knyttet til syningen” i Kronprinsregentens reso- Målet med prosjektet sentral- og regionalnettet som er vur- lusjon av 11. januar 1991. Hovedmålet med prosjektet er å pre- dert for utvelgelse. På grunn av pro- sentere et utvalg kraftoverføringsan- sjektets tidsramme har det ikke vært I dag er bestemmelsene om blant anlegg av nasjonal kulturhistorisk verdi. mulig å kartlegge kulturminneverdi- net adgangskontroll, besøksrestriksjo- Med dette menes et utvalg som gjen- er i distribusjonsnettet, men noen få ner og beskyttelse av kraftsensitiv in- speiler utviklingen og mangfoldet av enkeltanlegg er likevel vurdert og tatt formasjon videreført i forskrift om

12 | Kraftoverføringens kulturminner beredskap i kraftforsyningen fastsatt av NVE med virkning fra 2003, med Prosjektets samarbeidspartnere hjemmel i energilovens kapittel 9 om beredskap. Sammen med ulike sik- Statnett SF eier og driver hovedparten av sentralnettet, og er operatør for ringstiltak skal slike tiltak i dag hele sentralnettet. Statnett har også det nasjonale ansvaret for å frakte motvirke terror, sabotasje og andre strømmen og sørge for at strømproduksjon og strømforbruk er i balanse. kriminelle handlinger mot kraftforsyningen. Energi Norge er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for energi- I denne sluttrapporten er disse be- bedrifter og er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Energi stemmelsene fulgt blant annet ved at Norge organiserer 270 energibedrifter som produserer, transporterer det er gitt begrenset med informasjon og selger kraft. om system, sårbarheter, sikringstiltak og andre sensitive forhold som kan Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig misbrukes av uvedkommende. I be- rådgiver for Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kul- skrivelsen av de utvalgte anleggene er turminnepolitikken. Riksantikvaren har også ansvar for at den statlige det derfor lagt vekt på den historiske kulturminnepolitikken blir gjennomført. fremstillingen. Av sikkerhetshensyn er det her kun gjort noen mindre jus- Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er direktorat under Olje- teringer i teksten, slik at ikke for målet med fremstillingen svekkes. og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innen skredforebygging. NVEs Museumsordning har ansvaret for å Fysiske sikringstiltak koordinere arbeidet med dokumentasjon, systematisering og formid- ved viktige kraftoverførings- ling av norsk vassdrags- og energihistorie. anlegg Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd Deltagere i prosjektarbeidet påla ut fra nevnte lov av 1948 også Styringsgruppe: forsvarsmessige sikringstiltak ved Per Einar Faugli, NVE, leder Helena Nynäs, NVE mange viktige kraftforsyningsanlegg. Gustav Rossnes, Riksantikvaren Kåre Schjetne, Statnett SF Bygningstekniske sikringstiltak har Hans Olav Ween, Energi Norge dermed i noen grad også satt sitt preg på arkitektur og annet utforming av mange anlegg fra etterkrigstiden. Ut- Prosjektgruppe: førelse med bygninger i solid plas- Sissel Riibe, prosjektleder, NVE Henning Weyergang-Nielsen, NVE støpt betong, transformatorceller med bjelkestengsel (”splintvern”) eller lagt Essay- og artikkelforfattere: i fjell er eksempler på dette. Av sikker- Gunnar Nerheim Dag Ove Skjold hetsgrunner har vi ikke omtalt slike Ivar E. Stav Henning Weyergang-Nielsen tiltak spesielt i denne fremstillingen. Unntak er gjort ved noen få utvalgte Sentrale bidragsytere: anlegg der dette er ansett for å være Geir Bruun, Statnett av særlig historisk interesse. Også på Erling Diesen, tidligere vassdrags- og energidirektør dette området er relevante bestem- Hans Haakon Faanes, professor emeritus i elkraftteknikk ved NTH/NTNU melser om sikring av kraftforsynings- Kåre Heskestad, Statnett anlegg videreført i beredskapsfor- skriften for kraftforsyningen. Jan Kure, Statnett Knut Stabell, Statnett Truls Sønsteby, NVE Prosjektarbeid og Halvard Dahl Thommessen, Statnett sluttrapport Rune Aasgaard, dr. ing. i geografisk informasjonsteknologi

Bokproduksjon: Organisering og samarbeid Øivind Bernhard Andersen, NVE, kartografi Prosjektet er et samarbeid mellom Jorunn og Michael Fergus, engelsk oversettelse Statnett SF, Energi Norge, Riksanti- Stein Morch, bearbeiding og korrektur kvaren og NVE. Det ble ledet av en sty- Rune Stubrud, NVE, design og ombrekking ringsgruppe med representanter fra 07 Gruppen AS, ombrekking og trykking disse, og er finansiert av Statnett, Energi Norge og NVE med vel fire mil-

Prosjektets mål, arbeid og oppfølging | 13 og miljøtilpasning og arkitektur, bruksområde for kraften og elektrisitetsforsyningens organisering. Anlegg knyttet til viktige milepæler, politiske avgjørelser og folkelig engasjement er også valgt ut. For mer informasjon om utvelgelsesprosessen, vises det til innledningen i del 3 – utvalgte anlegg.

Sluttrapportens hoveddeler Del 1 – om prosjektet innledes med noen betraktninger rundt elektrisitetens betydning i samfunnet. Det redegjø- res for bakgrunnen for og målet med prosjektet, samt prosjektarbeidet og innholdet i sluttrapporten. Det infor- meres om statlige retningslinjer og NVEs ansvar for vassdrags- og energi- Lynet som symbol på elektrisitet. Fra utelampe på Kastellet transformatorstasjon fra sektorens kulturminner. Forvaltning 1925. Foto. Sissel Riibe, NVE og bevaring av kraftoverføringens kulturminner, samt forslag til oppføl- ging av prosjektet, er også tema. lioner kroner. Prosjektet ble igangsatt har deltatt på befaringer. Mange har høsten 2008 og har i løpet av to år gått også stilt sine bilder og illustrasjoner Del 2 – historikk belyser med seks artik- gjennom fem faser: til rådighet for prosjektet. I NVE har ler ulike sider ved kraftoverføringens prosjektetablering og oppbygging flere avdelinger bistått med hjelp og og elektrisitetsforsyningens historie. av kontaktnett opplysninger, og medarbeidere i NVE De gjør leseren kjent med sektorens innsamling av informasjon, kart- har vært engasjert i bokproduksjo- historie gjennom innblikk i ulike te- legging av anlegg, befaringer nen. maer og fagområder. Artiklene er en verdivurdering og utvelgelse av an- introduksjon til anleggene som er legg Innsatsen fra alle disse har vært veldig valgt ut i prosjektet. utarbeidelse av fagartikler og an- viktig for prosjektarbeidet og kvalite- leggsbeskrivelser ten på sluttrapporten. De som har Del 3 – utvalgte anlegg presenterer avslutningsfase med bokproduk- vært mest sentrale bidragsytere i pro- kraftoverføringsanlegg som vurderes sjon sjektet, ut over artikkelforfattere og å være nasjonalt kulturhistorisk ver- muntlige kilder, er nevnt i oversikten difulle. Utvalget består av 24 kraftled- Arbeidet med prosjektet har involvert over deltagere i prosjektet. ninger og 19 transformatorstasjoner. veldig mange. En prosjektgruppe på Hvert anlegg er presentert med en be- to personer tilknyttet NVEs Museums- Utvelgelsesprosessen skrivelse av bakgrunn og historikk, og ordning har stått for den praktiske Kraftoverføringsanleggene er i dette det redegjøres for tekniske utførelse. gjennomføringen og er sluttrappor- prosjektet inndelt i to hovedgrupper, For transformatorstasjonene omtales tens hovedforfattere. I sluttrapportens kraftledninger og transformatorsta- bygningenes arkitektur, og for lednin- del 2 – historikk er noen av artiklene sjoner, som er vurdert med hensyn til gene forholdet til landskap og miljø. ført i pennen av faghistorikere, mens kulturminneinnhold og -verdi. Utvel- Til slutt gis det en begrunnelse for ut- andre bygger på notater utarbeidet av gelsesprosessen startet med en kart- velgelsen av anlegget. Beskrivelsene fagpersoner innen energisektoren. legging av anlegg som var aktuelle for suppleres med kart, bilder og illustra- nærmere vurdering. Kartleggingen sjoner, samt henvisning til kilder. Et stort antall personer fra Statnett, baserte seg på mange forskjellige kil- mange nettselskaper og andre fagmil- der, både skriftlige og muntlige, samt Prosjektet inviterte også en ”nøytral” jøer har bidratt med mye kunnskap kart, bilder, tegninger, databaser og stemme til å komme med noen reflek- og fagkompetanse. Det gjelder både internett. sjoner om elektrifiseringen av landet. om kraftoverføringshistorie generelt, Idéhistoriker Gunnar Nerheims essay om de ulike fagområdene innen fel- Før det endelige utvalget ble foretatt, ”Helst glitrende byer, men også skogens ro” tet, og om de enkelte anleggene som ble anleggene sortert etter ulike kate- handler om menneskets forhold til er omtalt eller valgt ut. I de enkelte gorier og vurdert ut fra forskjellige natur, landskap og moderne teknolo- artiklene og anleggsbeskrivelsene er egenskaper. Det er lagt vekt på at ut- gi, og om holdninger til elektrisitet og det informert om hvilke muntlige kil- valget skal vise spredning når det gjel- kraftoverføringer. Essayet er plassert der som er brukt. I tillegg har mange der epoke, geografisk beliggenhet, mellom del 1 og del 2 i boka. lagt til rette for at prosjektgruppen nettnivå og spenningsnivå, tekniske kunne besøke anlegg, og enda flere løsninger og materialbruk, landskaps-

14 | Kraftoverføringens kulturminner Hvordan forvalte Oppfølging av prosjektet vilkår om blant annet vedlikehold, og bevare Å utpeke anlegg som kulturhistorisk drift og nedleggelse av det elektriske verdifulle skaper forventninger om se- anlegget. Det kan også fastsettes vil- kraftoverføringens nere oppfølging. Det er utfordrende å kår for å unngå skader på natur og kulturminner? finne løsninger som sikrer anleggenes kulturverdier. Denne bestemmelsen historiske verdi for fremtiden. Arbei- kan i utgangspunktet brukes som det krever god dialog og samarbeid hjemmel til å stille vilkår om beva- Ansvar, eierskap og generell med en rekke aktører. Det omfatter i ring av kraftoverføringsanlegg som forvaltning denne sammenhengen eierne, kom- kulturminner. Det har imidlertid ikke Olje- og energidepartementets sektor- munene og kulturminnemyndighete- vært praksis å bruke denne mulighe- ansvar for vassdrags- og energisekto- ne, samt NVEs Museumsordning og ten. rens kulturminner ivaretas av NVEs konsesjonsavdeling. Museumsordning, som dokumenterer Det anbefales at NVE følger opp pro- og formidler historien og bidrar til å Aktuelle virkemidler for bevaring av sjektet slik: ta vare på kulturminner som reflekte- kraftoverføringens kulturminner er: starte dialog med kulturminne- rer denne historien. dokumentasjon myndighetene om utfordringer, bevaringshensyn satt som vilkår bevaringsformer og framtidig for- NVE er også konsesjons- og tilsyns- ved konsesjonsbehandling valtning av de utpekte anleggene myndighet, og kan sette vilkår ved be- regulering til hensynssoner i hen- formidle kunnskapen om disse ver- handling av søknader om konsesjon hold til plan- og bygningsloven diene i NVE, spesielt i fagmiljøene (tillatelse) for kraftoverføringsanlegg fredning i henhold til kulturmin- som arbeider med kraftover førings- etter energiloven. NVEs konsesjonsav- neloven anlegg deling er dermed en sentral instans i utrede ulike virkemidler, samt inn- oppfølgingen av dette prosjektet. Vi ser her nærmere på dokumentasjon arbeide rutiner for hvordan kultur- og konsesjonsbehandling: historisk verdifulle kraft over- Hovedansvaret for å ta vare på kultur- førings anlegg skal tas hensyn til i minner og kulturmiljøer ligger hos ei- Stortingsmelding nr. 16 (2004– NVEs saksbehandling, spesielt ved erne. Kraftledninger og stasjoner i det 2005), Leve med kulturminner, konstate- behandling av konsesjonssøknader norske kraftoverføringssystemet eies rer at fysisk bevaring av tekniske og følge opp med dokumentasjon og og/eller drives av nettselskaper. Disse industrielle kulturminner kun er mu- formidling av prosjektresultatene selskapene har dermed hovedansvaret lig i begrenset omfang. Et alternativ gjennom NVEs Museumsordning for å ta vare på anlegg som har kultur- til fysisk vern som virkemiddel for be- og museumsnettverket historisk verdi. Mange selskaper er varing, er dokumentasjon. Dette er en formidle anleggenes historiske ver- opptatt av å formidle elektrisitetsfor- arkivmessig form for bevaring som gir dier mer generelt gjennom for ek- syningens historie innenfor sitt områ- materiale til forskning og historiefor- sempel utstillinger, informasjons- de, og en god del kraftoverføringsan- midling. For kraftoverføringsanlegg tiltak og arrangementer lokalt, legg blir tatt godt vare på, spesielt kan dette i noen tilfeller være en eg- regionalt, nasjonalt og internasjo- stasjoner. Det finnes i tillegg en del ut- net løsning, for eksempel ved ombyg- nalt fasede anlegg av stor kulturhistorisk ging og fornying av ledninger. Doku- gjennomføre en ny evaluering av verdi, og enkelte stasjoner er overtatt mentasjon kan bestå av tegninger, kraftoverføringsanlegg om 10–20 av andre og tatt i bruk til nye formål. skisser, intervjuer, beretninger, be- år skrivelser, foto, oppmåling og kart. Et Det overordnede faglige ansvaret for godt eksempel på bruk av dokumenta- I prosjektets vurdering av anlegg var bevaring av kulturminner ligger hos sjon som virkemiddel for bevaring, er det flere andre som kunne vært valgt kommunene og kulturminnemyndig- Norsk Oljemuseums dokumentasjons- ut. Det kan også komme frem ny in- hetene på statlig og regionalt nivå. prosjekt for utvalgte oljeplattformer formasjon om anlegg med kulturhis- Som plan- og bygningsmyndighet har på norsk kontinentalsokkel. torisk interesse som dette prosjektet kommunene en nøkkelrolle i arbeidet ikke har fanget opp. I tillegg er det med kulturminner. Det er kommune- Kraftledninger, transformatorstasjo- flere temaer innen overføringsanlegg ne som gjennom plan- og bygnings- ner og andre elektriske anlegg i sen- som kan belyses mer, som anlegg i dis- loven forvalter det viktigste juridiske tral- og regionalnettet kan kun byg- tribusjonsnettet, overføringer knyttet virkemidlet for å sikre kulturminner ges, eies og drives i medhold av en til vindkraft, gasskraft og elektrifise- som ikke er fredet eller kan fredes et- anleggskonsesjon etter energiloven § ring av sokkelen, samt kabler i jord og ter kulturminneloven. Kraftoverfø- 3–1. Det samme gjelder ombygging el- vann. Det er også fortsatt mye igjen å ringsanlegg i sentral- og regionalnet- ler utvidelse av bestående anlegg. An- forske på innen arkitekturen til sta- tet som krever anleggskonsesjon etter legg i distribusjonsnettet inngår i om- sjonene i overføringsnettet. energiloven, er imidlertid i hovedsak rådekonsesjon etter energiloven § 3–2. unntatt fra plan- og bygningsloven, mens anlegg innenfor områdekonse- For konsesjoner kan det i henhold til sjoner omfattes av loven. energiloven § 3–5 fastsettes nærmere

Prosjektets mål, arbeid og oppfølging | 15 Statlige føringer og sektoransvar for kulturminner

Det faglige grunnlaget for den norske kulturminnepo- NVEs arbeid med vassdrags- og energisektorens litikken er at Norge skal kunne vise frem mangfoldet i kulturminner historien og kulturen. Dette er uttrykt både i stortings- Norges vassdrags- og energidirektorat har i sin strategi melding nr. 16 (2004–2005), Leve med kulturminner, for 2010–2014 uttalt at NVE skal ivareta og gi informa- og i stortingsmelding nr. 26 (2006–2007), Regjeringens sjon om vassdrags- og energisektorens kulturminner. miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Meldingene har Gjennom NVEs Museumsordning, som ble etablert i følgende strategiske mål for kulturminnepolitikken: 2003, har direktoratet tatt ansvar for å utpeke og pre- ”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal sentere nasjonalt bevaringsverdige anlegg innenfor sin forvaltes og tas vare på som bruksressurser, og som sektor. Dette skal sikre god faglig dokumentasjon og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning. gi en kulturminnefaglig vurdering av anlegg. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmil- jøer skal bevares i et langsiktig perspektiv”. Formålet med NVEs Museumsordning er å dokumentere, systematisere og formidle historie tilknyttet norsk Meldingene påpeker at statlige sektorer, som eier eller energi- og vannressursforvaltning, samt å bidra til å ta myndighetsutøver, har ansvar for å sikre at kultur- vare på kulturminner som reflekterer denne historien. historiske verdier blir tatt vare på i sektorpolitikken. Innenfor vassdrags- og energisektoren gjenspeiler Videre påpekes betydningen av at alle statlige sektorer kulturminnene både dagens og tidligere tiders bruk utarbeider sektorvise verneplaner. Flere etater og stat- av vassdrag og tilknyttede arealer, og de forteller om lige eiendomsforvaltere, eksempelvis Telenor (1998), elektrisitetens utbredelse i landet. Sektorens virk- Forsvaret (2000), Statens Vegvesen (2002) og Avinor somheter spenner fra produksjon og overføring av (2009), har utarbeidet landsverneplaner, mens Stat- elektrisitet til innretninger i vassdrag, så som kanaler, kraft (2010) er i gang. Planene utpeker bevaringsver- fløtningsinnretninger, dammer og flomverk. dige anlegg og angir ulike verneklasser. De er utarbeidet med Riksantikvaren som sentral samarbeidspart. NVEs temaplaner I NVEs arbeid med sektorens kulturminner har fire I Olje- og energidepartementets Miljøhandlingsplan tematiske prosjekter blitt prioritert. Det første prosjek- for olje- og energisektoren fra 1999 ble det formulert tet, Kulturminner i norsk kraftproduksjon, var ferdig tre mål for sektorens kulturminner og kulturmiljøer: i april 2006. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom • sikre at olje- og energisektorens kulturminner og Riksantikvaren, kraftbransjen og NVE. Prosjektet kulturmiljøer ivaretas og forvaltes på en faglig presenterte 27 historisk verdifulle vannkraftverk. Det forsvarlig måte andre prosjektet, Kulturminner i vassdrag – flom- og • sikre at olje- og energisektorens virksomhet ivaretar erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak, var ferdig i kulturminne- og kulturmiljøhensyn på en tilfreds- mars 2010 med presentasjon av 62 historisk verdifulle stillende måte vassdragstekniske anlegg. Sistnevnte prosjekt tar opp • sikre ivaretakelse og formidling av forvaltnings- sikring i, og tilrettelegging av, vassdrag. De påfølgen- historien de prosjektene er dette prosjektet, Kraftoverføringens kulturminner, samt prosjektet Dammer som kulturmin- Miljøhandlingsplanen påpekte den gang at både olje- ner, forventet ferdig i 2011. I samtlige prosjekter har og energisektoren manglet landsdekkende oversikter, det vært nært samarbeid med Riksantikvaren. dokumentasjon og vurdering av kulturminner. Depar- tementet la til rette for at arbeidet var i gang i 2003 For å skille NVEs arbeid fra statlige eiendomsforval- innen NVEs områder. Oljesektorens kulturminner teres landsverneplaner, har NVE valgt å kalle sine omfatter blant annet oljeindustriens installasjoner, og prosjekter temaplaner. Dette er planer som tar for seg i 2005 fikk Norsk Oljemuseum i oppdrag å utarbeide ”kulturminner som er knyttet til en statsetats virksom- en kulturminneplan for petroleumsvirksomheten på het, men som ikke eies av staten”, slik det er formulert norsk sokkel. Planen ble utgitt i 2010, og den presen- i Riksantikvarens veileder Arbeid med statlige verne- terer et utvalg av anlegg og installasjoner som har planer (2003). Temaplanene er NVEs kulturminnefag- nasjonal verdi som industrielle kulturminner. lige bidrag til landsdekkende oversikter. De gir grunnlag for prioriteringer av anlegg i fremtidig bevaring og forvaltning av sektorens kulturminner. Siden NVE ikke eier anlegg, er eiernes og kulturminneforvaltningens oppfølging av temaplanene særdeles viktig.

16 | Kraftoverføringens kulturminner Litteratur Olje- og energidepartementet (1999): Miljøhandlingsplan for FOR 1991-01-11 nr 13: Sikkerhetsbestemmelser for kraftfor olje og energisektoren 1999. syningen. Olje- og energidepartementet. Olsen-Hagen, Bernt (red) (2009): Kulturminner på norske luft FOR 2002-12-16 nr 1606: Forskrift om beredskap i kraftfor havner. Landsverneplan for AVINOR. Oslo: Avinor. syningen. Olje- og energidepartementet/NVE. Riksantikvaren (2001): Alle tiders kulturminner. Hvorfor og Forsvarets bygningstjeneste (2000): Landsverneplan for eien hvordan verner vi viktige kulturminner og kulturmiljøer? Oslo: dommer, bygninger og anlegg i Forsvaret. Oslo. Riksantikvaren.

Høvås, Elisabeth og Nynäs, Helena (2010): Landsverneplan for Riksantikvaren (2003): Arbeid med statlige verneplaner. Veile Statkraft 2010. NVE oppdragsrapport A 4/2010. der. Oslo: Riksantikvaren.

LOV 1990-06-29 nr 50: Lov om produksjon, omforming, over Riksantikvaren (2010): Kulturminner, kulturmiljøer og land føring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven). skap. Plan og bygningsloven. Veileder. Oslo: Riksantikvaren. Olje- og energidepartementet. Rossnes, Gustav (2007): Dokumentasjon av industriminner. Lyotard, Jean-François (1979): The postmodern condition: A re I Fortidsminneforeningen: Årbok 2007 – Kulturminner ute av port on knowledge. Manchester University Press. bruk, s. 48–54. Oslo: Fortidsminneforeningen.

Miljøverndepartementet (2009): Den europeiske landskapskon Statens vegvesen Vegdirektoratet (2002): Vegvalg – nasjonal vensjonen. Hverdagslandskapet. Brosjyre T-1475. verneplan veger, bruer, vegrelaterte kulturminner. Oslo.

Mømb, Anders (2010): Kulturminner i vassdrag – flom og ero St. meld. nr. 16 (2004–2005): Leve med kulturminner. Miljø- sjonssikring, kanaler og miljøtiltak. NVE rapport nr. 8/2010. verndepartementet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (2006): Kulturminner i St. meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og norsk kraftproduksjon. NVE rapport nr. 2/2006. rikets miljøtilstand. Miljøverndepartementet.

Norsk Telemuseum, Telenor AS (1998): Historiske linjer – Tønnesen, Harald og Hadland, Gunleiv (2010) Kulturminne Verne plan for Telenors bygninger og installasjoner. Oslo. plan for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Stavanger: Norsk Oljemuseum. Norske Elektricitetsværkers Forening (1908): Elektricitetens praktiske anvendelse. Kristiania: J. Chr. Gundersens Bogtryk- keri.

Prosjektets mål, arbeid og oppfølging | 17 Helst glitrende byer, men også skogens ro

Gunnar Nerheim

Den intellektuelle og radikale eliten i Norge i siste del av 1800-tallet bekjente seg til utvikling og framskritt. Sosiale radikalere som Aasmund Olavsson Vinje, Eilert Sundt og Bjørnstjerne Bjørnson fant hverandre i en glad framtidstro. Veien fra mørke til lys, bokstavelig og i overført betydning, gikk gjennom ny vitenskap og teknologi og anvendelsen av denne.

Bjørnstjerne Bjørnson og hans samtidige i Norge befant seg bygde dammen. Vannet ble samlet opp og benyttet til lys, midt i den intellektuelle strømmen internasjonalt. De her- kraft og varme på det tidspunktet det passet menneskene, skende tanker og de herskendes tanker var dominert av og ikke naturen. Dynamoen, den opplyste byen og den elek- troen på framskritt. Aasmund Olavsson Vinje og Eilert trifiserte fabrikken ble ikoner for det teknologisk opphøy- Sundt tillempet darwinismen til den alminnelige fram- de og storslåtte. skrittstro. Bjørnson var den mest optimistiske blant opti- mistene. Hvis det var bra nå, ville det bli enda bedre i fram- Slike forestillinger fant også god grobunn i Norge. I Bjørn- tiden. sons novelle ”Absa lons hår” fra 1894 er hovedpersonen elektroingeniør. Etter utdanning i utlandet vender han til- Siden renessansen hadde utviklingen vært kjennetegnet av bake til Norge med en grunnleggende tro på at han skal forbedringer og framskritt i kunnskap om mennesket og være med og løfte landet mot lys og velstand: menneskets omgivelser, og vekst i naturvitenskapenes kunnskap. Det syntes som om det var et mønster i utviklin- ”Norge stod for ham som elektricitætens forjettede land, fra dets gen av menneskenes historie som gikk i en bestemt ret- uttallige fosser kan hele verden forsynes! Han så landet ligge i vin ning, fra en mindre til en mer bestrebelsesverdig tilstand. termørke, omglødet av elektrisk glans, han så det også som en ver På slutten av 1800-tallet var mange hellig overbevist om at densfabrik med skibe foran.” anvendelsen av ny vitenskap og teknologi også ville føre til et bedre samfunn politisk og sosialt. Introduksjonen av det Det var ingen tilfeldighet at det ofte var Venstre-menn som elektriske lyset rundt 1900 var nært knyttet til framskritts- kjempet mest iherdig for bygging av kraftverk og innføring troen og håpet om en bedre framtid og bedre verden. av elektrisk lys i by og bygd. Tilfellet Gunnar Knudsen er best kjent. Han etablerte Norges første elektrisitetsverk for Elektrifiserte byer var symbol på salg av strøm, Laugstol Bruk i Skien, og gjorde i 1893 Stor- det moderne tinget oppmerksom på hvilke muligheter Norge hadde Under verdensutstillingen i Paris i 1889 var Eiffeltårnet det som framtidig produsent av billig elektrisitet fra vann- store trekkplasteret. Men det elektriske lyset som var in- kraft. Kraften fra skittent kull skulle erstattes med kraften stallert på strekningen mellom Place de la Concorde og fra ”hvit” og ren vannkraft. I tillegg ville Norge spare pen- operaen, vakte også begeistring. Besøkende på verdensut- ger på mindre import av kull. stillingen i Chicago i 1893 opplevde et elektrisk lyshav. Ver- densutstillingen i Buffalo, New York i 1901 viste stolt fram Det tok tid å gjøre vannkraftdrømmen til virkelighet. Dy- betydningen av de nye, gigantiske kraftverkene ved Niaga- namoene ved de første elektrisitetsverkene i landets to ra-fallene. Et 130 meter høyt elektrisk tårn, som var dekket største byer, Oslo og Bergen, ble drevet med kull og damp. av 40 000 lyspærer, fanget publikums oppmerksomhet. Da elektrisiteten fikk sitt virkelige gjennombrudd i Norge rundt 1905, var det nok mange ingeniører som følte seg litt Glitrende byer ble symbolet på den moderne by. Gjennom som Bjørnsons Absalon. De bygde eventyrlig store kraft- kraftverksystemet tok mennesket kontrollen over natur- verk og var samtidig sentrale aktører i byggingen av det kreftene og bestemte selv når og hvordan de skulle brukes moderne, demokratiske Norge. Inge ni ø renes følelse av å for menneskelige formål. Kraftledningene ble symbolet på være spydspissen i utbyggingen av det gode samfunn gjen- den hydrauliske sirkelen mellom himmel og jord. Kreftene nom elektrisitet, ble enda tydeligere i årene før og under i denne syklusen ble kontrollert gjennom den menneske- første verdenskrig. Utbygging av kommunale elektrisitets-

18 | Kraftoverføringens kulturminner verk ble definert som en viktig arbeidsoppgave for det kom- men når det gjaldt å påpeke negative konsekvenser ved munale selvstyre. Ingeniørenes selvforståelse og kommu- kraftutbygging og kraftoverføring. nenes selvforståelse smeltet sammen. Det var et overordnet mål å sikre folk tilgang til billig elektrisitet så raskt som Kunne det være riktig å legge så mange av landets mektige mulig. Når privat eiendomsrett kom i konflikt med interes- fosser i rør, neddemme store landskapsområder og foreta sene til fellesskapet, burde fellesskapets interesser priorite- blodige snitt i landskapet for å gi plass til stadig større res. kraftledninger? Kraftoverføringsnettet var en sentral del av elektrifiseringen, og flertallet mente at inngrep og sår i na- Den internasjonale høykonjunkturen under første ver- turen var en pris samfunnet måtte akseptere for å oppnå et denskrig ble høsten 1920 avløst av sviktende etterspørsel, høyere gode. Etter hvert fikk flere problemer med kraftso- prisfall og deflasjon. Norsk næringsliv ble hardt rammet, sialismen. Det ble stadig oftere konflikt rundt valg av tra- og norske kommuner fikk store problemer med å betale seer for kraftledninger. Den første store saken blusset opp i avdrag og renter på lån for nybygde elektrisitetsverk. Store Oslo i 1946 i forbindelse med valget av trasé for kraftled- planer og drømmer om kraftutbygging måtte innstilles og ningen gjennom Nordmarka. utsettes i påvente av bedre økonomiske tider. Men rådende oppfatninger om elektrisiteten som et gode og en løfte- Oslo hadde ventet lenge på elektrisitet fra et nytt kraftverk stang for utviklingen av Norge, hadde ikke endret seg. i Hol i Hallingdal. Kraftledningen fra Hol til Oslo ville med Nors ke politikere og ingeniører i 1930-årene ville nok fort- 187 km bli den lengste i landet, og med 220 kV markerte satt ha sluttet seg helhjertet til mottoet for verdensutstil- den også ny norsk rekord i overføringsspenning. Frilufts- lingen i Chicago i 1933: “Science Finds, Industry Applies, folket ble klar over at Oslo Lysverker skulle bygge en stygg Man Conforms” – og også til diktet av Nordahl Grieg i 1926: kraftledning midt gjennom deres turområder i Nordmar- ka. Utsikt og skogens ro på søndagsturen ville bli forstyrret. Ilden og lyset Det ble organisert flere folkeaksjoner imot. Da formann- Der skjærer gjennom natten skapet behandlet saken, gikk det fakkeltog fra Youngstor- høit over skog og hei, get til Rådhuset med paroler om at politikerne måtte finne en sang i spente kabler, en alternativ trasé. Politikerne tok ikke hensyn til folkeak- et øde sus på vei; sjonen. det er de løste krefter fra svarte myr og tjern, Vi liker ikke konsekvensene som dirrer mørkt der oppe av kraftforsyningen i stolpene av jern. Den gang ville Oslo-folk gjerne ha elektrisk kraft, men pro- testerte mot ledningene som var nødvendige for å transpor- Mer kraft, men også mer skogens ro tere kraften fra Hallingdal til Oslo. I slutten av 1950- og Vannkraftutbygging og produksjon av billig strøm var et 1960-årene ble det lignende protester i forbindelse med prioritert samfunnsmål de første tiårene etter andre ver- kraftutbygging og kraftledninger andre steder i Norge. Det denskrig. Under en debatt om prioriteringen av nye kraft- store gjennombruddet for motkreftene mot kraftutbyg- verk i 1948 uttalte industriminister Lars Evensen at han var ging kom i 1970-årene, ikke bare i Norge, men også i USA overbevist om at ”i våre fosser har vi i overskuelig framtid en og Vest-Europa. Radikal ungdom i Tyskland gikk til aksjon kilde til økonomisk utvikling og framgang, og grunnlag for økt mot utbygging av atomkraft ut fra mottoet ”Atomkraft – velstand og trivsel”. Slike tanker i ulike varianter var en inte- Nein Danke!”; radikal ungdom i Norge reiste til fjells for å grert del av den rådende kulturelle og politiske livsansku- lenke seg sammen mot gravemaskinene som skulle legge elsen de to første tiårene etter andre verdenskrig. naturperler og fosser i rør. Var det ikke snart nok vekst og nok elektrisitet? Flertallet satte likhetstegn mellom elektrisitetsutbygging og modernisering. Enkelte med røtter og institusjonell for- I spenningen mellom kraftutbygging og naturvern fikk ver- ankring i naturvernbeve gelsen, stilte spørsmål ved slike neverdig natur sterkere argumentasjonskraft enn noen opp fatninger. Rundt 1900 ble det skapt forståelse for betyd- gang tidligere i Norges historie. Det kom til uttrykk gjen- ningen av å ta vare på gamle bygninger og minnesmerker, nom Mar døla-aksjonen sommeren 1970, og ved konflikte- og om nødvendig frede dem for ettertiden. Men også natur- ne rundt Alta-utbyggingen i slutten av dette tiåret og be- verdier trengte vern. Fauna, flora og dyreliv i bestemte om- gynnelsen av 1980-årene. Arbeiderpartiet hadde i hele råder burde bevares slik de var. Verdens første nasjonal- etterkrigstiden vært garantisten for kraftsosialisme og park var Yellowstone i USA, opprettet i 1872 og etterfulgt av vekst. Det ble etter hvert plagsomt for partiet at ungdom en rekke andre nasjonalparker både i Nord-Amerika og på med sympati for nullvekst filosofi og miljøvern forlot parti- andre kontinenter. Diktere, kunstmalere og naturforskere et til fordel for SV og Venstre. I 1970-årene var det stadig var ofte sterke talsmenn for naturvernet. Jotunheimen, flere i landets dominerende parti som mente at partiet med høye fjell, vakre vann og frodig plantevekst, fikk tidlig burde skifte kurs i energipolitikken. Materiell vekst måtte en sentral plass i litteraturen og blant fjellvandrere. I 1910 veies mot ikke-materielle goder, og bevaring av verneverdig vedtok Stortinget Lov om Naturfredning. Den Norske Turistfo- natur var et av de viktigste ikke-materielle godene. Nær- rening spilte en sentral rolle for å kjempe fram loven, og miljø, næringsliv, arbeidsplasser og muligheter for kultu- foreningen var gjennom årtier også den mest kritiske stem- rell og sosial velferd i vid forstand, ble tillagt større vekt i

Essay – Helst glitrende byer, men også skogens ro | 19 Illustrasjon fra forsiden av boka ”Die Elektrizität und ihre Technik” av W. Beck, Leipzig 1898

samfunnsdebatten. Protester mot bygging av kraftlednin- Ny teknologi er verken god eller dårlig, men den er heller ger i nærmiljøet ble fremmet med stadig større styrke. ikke nøytral. Våre politiske og verdimessige standpunkter i Skulle kraftledninger bygges, burde de graves ned. spørsmål om natur og energibruk kommer ofte i konflikt med hverandre. Vårt konkrete forhold til elektrisitet og Aldri har så mange nordmenn bodd i gjennomelektrifiser- kraftforsyning, til kraftverk og kraftledninger, er i begynte urbane strøk som i dag. Det er et tankekors at det er den nelsen av det 21. århundre mer konfliktfylt enn noen gang urbane delen av befolkningen, som er helt avhengig av siden de første gatelysene ble tent i norske byer. elektrisiteten som system hver eneste dag, som sterkest øn- sker å se uberørt natur når de i fritid og ferier søker skogens ro. Siden 1970-årene har vi måttet lære oss å leve med det paradokset at en sikker og tilstrekkelig strømforsyning Gunnar Nerheim (f. 1949) er professor i økono- er en sentral bærebjelke i vår hverdag, samtidig som vi misk historie ved Det humanistiske fakultetet, helst ikke vil se kraftledningen som binder sammen foss og Universitetet i Stavanger. Han var direktør ved by. Den hissige debatten som blusset opp sommeren 2010 om bygging av kraftledning mellom Sima og Samnanger i Norsk Teknisk Museum 1995–2005. De siste 20 Hardanger, er en god illustrasjon på herskende holdninger årene har Nerheim vært forfatter eller medfor- i den norske offentligheten vel hundre år etter at kraftut- fatter i flere bøker om norsk elektrisitets- og byggingen ble ansett å være en hovedvei i byggingen av det oljehistorie. moderne Norge.

20 | Kraftoverføringens kulturminner Litteratur: Berntsen, Bredo (1977): Naturvernets historie i Norge. Oslo: Nye, David E. (1990): Electrifying America. Social Meanings of a Grøndahl. New Technology. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Bjørnson, Bjørnstjerne (1894): Absalons hår. I Nye fortællin Nye, David (1994): American Technological Sublime. Cam- ger. Kristiania. bridge. Mass.: MIT Press.

Grieg, Nordahl (1926): Ilden og lyset. Dikt. Nye, David (1998): Consuming Power. A Social History of Ameri can Energies. Cambridge, Mass.: MIT Press. Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet. Oslo Energi gjennom 100 år, 1892–1992. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Pollard, Sidney (1968): The Idea of Progress. History and Society. Harmondsworth: Penguin Books. Nerheim, Gunnar og Gjerde, Kristin Øye (1998); Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år, 1898–1998. Stavanger: Svendsen, Paulus (1940/1979): Gulladerdrøm og utviklingstro. Stavanger Energi AS. En idéhistorisk undersøkelse. Oslo: Gyldendal.

Nerheim, Gunnar (1999): Elektroingeniørene og det indus- Thue, Lars (1994): Statens kraft. Kraftutbygging og samfunnsut trielle gjennombrudd, 1890–1920. I Volund 1997–1998. Årbok vikling 1890–1947. Oslo: Cappelen. for Norsk Teknisk Museum, s. 7-46. Oslo: Norsk Teknisk Museum.

Essay – Helst glitrende byer, men også skogens ro | 21 Utsnitt av helkapslet apparatanlegg isolert med SF6-gass. Foto: Sissel Riibe, NVE

22 | Kraftoverføringens kulturminner Del 2 Historikk

Elektrisitetsforsyningen og utbyggingen av kraftover- føringssystemet i Norge har utviklet seg mye siden pionertiden sist på 1800-tallet. Gjennom seks artikler belyser vi her de samfunnsmessige og teknologiske hovedtrekkene ved denne utviklingen. Vi går først grundig gjennom hovedfasene i utbyggingshistorien her til lands, fra de første spede forsøkene i 1870-åre- ne, gjennom 1900-tallet, og helt frem til anlegg bygget i det nye tusen året. Så går vi mer i dybden og ser på den norske elektrisitetsforsyningens organisering. Videre gis det en innføring i kraftoverføringens tekniske og teknologiske utvikling, vi setter søkelyset på kraftledninger i forhold til landskap og miljø, og retter oppmerksomheten mot arkitekturen til stasjonene i overføringssystemet. Avslutningsvis får vi et innblikk i livet som ledningsbygger.

Seks artikler om kraftoverføringens historie | 23 Seks artikler om kraftoverføringens historie

I denne delen settes kraftoverførings Fra turbin til lyspære – korte ledninger til dagens likestrøms systemet og elektrisitetsforsyningen i utbyggingen av forbindelser i lange sjøkabler til Norge inn i en historisk sammenheng. kraftoverføring i Norge utlandet. Vi får en innføring i de vik Utbyggingen av overføringsanlegg har tigste komponentene i overførings I den første artikkelen tar Henning gjennom årene blitt endret og utvik ledninger og i systemets koblings/ WeyergangNielsen oss med gjennom let som følge av mange ulike faktorer: transformatorstasjoner. Artikkelen utbyggingshistorien i Norge. Artikke Nye arbeidsmetoder, tekniske nyvin be skriver også utviklingen innen len forteller om overføringsanlegg ninger og utvikling av teknologisk planlegging, konstruksjon og bygging som er bygget i ulike tidsepoker, helt kunnskap har påvirket både dimen av kraftledninger. Dette gir et nyttig fra pionertiden i andre halvdel av sjoner på og utforming av kraftled grunnlag for å forstå beskrivelsene av 1800tallet frem til vår tids anlegg for ninger og stasjoner i overføringssyste teknisk utførelse i presentasjonene av nasjonalt sentralnett og kraftutveks met. Politiske, organisatoriske og de utvalgte anleggene. ling med kontinentet, muliggjort økonomiske forhold har hatt stor be med moderne teknologi. Den om tydning for utviklingen. Dét har også Artikkelen bygger på tekster skrevet handler anlegg fra forskjellige deler skiftende holdninger til utbygging av av følgende fire ingeniører i teknolo av landet, i både byer og grisgrendte både kraftverk og overføringsanlegg. gi og prosjektdivisjonen i Statnett: strøk, og anlegg bygget for ulike Gjennom seks artikler belyses de uli Geir Bruun, Kåre Heskestad, Jan Kure bruksformål. Både små og store an ke sidene ved kraftoverføringens og og Halvard Dahl Thommessen. I til legg, med forskjellige tekniske løsnin elektrisitetsforsyningens historie. For legg har Rune Aasgaard, dr. ing. i geo ger, beskrives. I tillegg omtales mar målet med artiklene, som det er gitt grafisk informasjonsteknologi, og keds og organisatoriske forhold som resymé av nedenfor, er flerdelt: Hans Haakon Faanes, professor emeri har virket inn på både utbyggingen og tus i elkraftteknikk ved NTH/NTNU, elektrisitetsforsyningen. De vil gjøre leseren kjent med sek vært viktige bidragsytere til innholdet torens historie, gjennom innblikk i i artikkelen. ulike temaer og fagområder. For Organisering, samkjøring håpentligvis vil de også gi impulser Kraftledninger, landskap til å søke etter mer informasjon, og systemutvikling i norsk for eksempel i litteraturen som det elforsyning og miljø er vist til i hver artikkel. Dag Ove Skjold tar for seg organiserin I denne artikkelen settes søkelyset på gen av den norske elektrisitetsforsy kraftledningene og deres omgivelser. De gir en historisk og faglig bak ningen, og gjennomgår utviklingen Vi ser på hvordan hensynet til ulike grunn for de anleggene som er fra de tidligste, små og lokale anlegg aspekter ved landskap og miljø, sik valgt ut i prosjektet. til dagens mangfoldige organisasjons kerhet og helse er ivaretatt ved byg og eierstruktur. Systemutviklingen i ging av kraftledninger gjennom ulike De beskriver anlegg og sider ved Norge sammenlignes med forholdene faser. Artikkelen belyser hvordan kraftoverføringens historie som i andre industrialiserte land. Stikkord holdninger til både kraftverk og over ikke omtales i forbindelse med de for innholdet er storskalaideologi, føringsledninger har skiftet gjennom utvalgte anleggene i dette prosjek samkjøring, systemansvar, statens tidene. Det gis også en kort innføring tet. Blant annet omtales det anlegg rolle, lokal selvråderett og liberalise i de mest sentrale lovene knyttet til som ikke lenger eksisterer. ring. vernespørsmål og bygging av kraft overføringsanlegg. Artikkelen bygger De er referanse til beskrivelsene av på tekst skrevet av spesialrådgiver de utvalgte anleggene. Når man for Kraftoverføringens Knut Stabell i teknologi og prosjekt eksempel leser om de tekniske teknologi og konstruksjoner divisjonen i Statnett. installasjonene i en transformator Denne artikkelen omhandler de inge stasjon, vil artikkelen om kraft niørfaglige sidene ved kraftoverfø Elektrisitetens hus, over føringens teknologi og kon ringssystemet. Den beskriver utviklin struksjoner gi mer innsikt i dette gen av teknologi og konstruksjoner i en arkitekturhistorie fagfeltet. overføringsanlegg, fra pionertidens Stasjonene i kraftoverføringssystemet lokale anlegg med lav spenning og spenner fra små transformatorkiosker

24 | Kraftoverføringens kulturminner som står som smykker i en by, til store anlegg omringet av høye gjerder. I denne artikkelen tar Ivar E. Stav for seg stasjonene i forhold til arkitektu rens utvikling siden forrige århundre skifte. Det blir redegjort for de teknis ke installasjonene som legger føringer for utformingen av denne typen byg ninger, og arkitektens og ingeniørens rolle i arbeidet blir diskutert. En vik tig del av artikkelen er eksemplene som viser hvordan forskjellige epo kers arkitektur gjenspeiles i ”elektrisi tetens hus”.

Livet som lednings bygger Ledningsbyggerne representerer en arbeiderkultur som har stått helt sen tralt i byggingen av det moderne Norge. I denne artikkelen gir Dag Ove Skjold oss et innblikk i hvordan arbeidsforhold og anleggsliv ved byg ging av kraftledninger har vært og ut viklet seg. Artikkelen beskriver hvor dan det var å arbeide i kronglete terreng og sprengkulde med dårlige arbeidsklær, og hvordan det praktiske byggearbeidet ble lettere med nye tek niske hjelpemidler. Vi får også en le Riis transformatorstasjon i Oslo. Utsnitt av bygningen med hjørnetårnet fra 1918. Foto: Sissel Riibe, NVE vende skildring av livet på ”brakka” med hensyn til bostandard og sosiale forhold. Artikkelforfattere Dag Ove Skjold (f. 1969) er utdannet historiker fra Universitetet i Oslo. Han har vært ansatt som forsker ved Handelshøyskolen BI, og er i dag doktor- gradsstipendiat ved Høgskolen i Vestfold. Skjold har publisert en rekke bøker om norsk økonomisk historie på 1800- og 1900-tallet. Av energi historiske studier har han blant annet skrevet ”For velferd og industri”, bind to i prosjektet ”Statens kraft”, og Statens Nett. Systemutvikling i norsk kraftforsyning 1890–2007, sammen med professor Lars Thue. Han arbeider for tiden med en doktoravhandling om organiseringen av den norske kraftsektoren.

Ivar E. Stav (f. 1944) er cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1970 og cand. philol. med hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen i 1994. Fra 1996 til 2007 var han konservator hos kulturminneforvaltningen i Østfold fylkeskommune. Han var engasjert av NVE i forprosjektene til Verneplan for kraftverk i Norge og Kraftoverføringens kulturminner, og skrev den arki tekturhistoriske artikkelen i boken Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Stav har publisert artikler og holdt foredrag om industriarkitektur, teknisk-industrielle kulturminner og bilismens historie.

Henning Weyergang-Nielsen (f. 1979) er utdannet master i kulturminneforvaltning fra NTNU i Trondheim i 2008, med betydelig fokus på dokumentasjon og formidling av tekniske og industrielle kulturminner. Han er Vindeltrapp i smijern ved Riis transformatorstasjon i Oslo. engasjert som rådgiver ved NVEs Museumsordning i prosjektet Kraftover- Foto: Sissel Riibe, NVE føringens kulturminner.

Seks artikler om kraftoverføringens historie | 25 Utsikt mot Oslofjorden fra tårnet på Riis transformatorstasjon. Foto: Sissel Riibe, NVE

26 | Kraftoverføringens kulturminner Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge Henning Weyergang-Nielsen

”Man staar lige overfor en helt moderne kraft, som rykker suverænt og skinnende inn i alle gamle forhold. En uendelig energi, der øser af selve naturen – en ild, der ikke hurtig og brutalt fortærer sin næring, men som holder sig straalende og let i det usmeltelige metal. Det hele er som et moderne mirakel. Mirakuløst er det, hvorledes denne fine kraft har trængt inn og erobret alle gebeter, ligefra de store larmende fabrikanlæg og ned til den unge dames krølltang.”1 Dagbladet nr. 66, 7.3.1908

I vår tid kan vi mennesker lett ta elek- alle verdenshjørner, kun ved hjelp av sjoner og spenningsnivå likeså, og trisiteten for gitt. Elektrisitet har blitt å trykke på en liten knapp. Den elek- man kan se en stadig sterkere organi- et dagligdags fenomen, med en rekke triske kraften må produseres, og den satorisk og markedsmessig integre- forskjellige bruksområder – både de må – som vi særlig skal fokusere på ring. Nye milepæler innen viten- helt åpenbare og de vi ikke like lett i denne artikkelen – transporteres og skap og teknikk har stadig blitt nådd, legger merke til. Det ligger imidlertid overføres til forbrukerne. hindringer har blitt overvunnet både i en meget lang prosess bak at Ola og kontorer og møterom, på tegnebrettet Kari i dag kan koke en liter vann på to Kraftoverføringshistorien er preget av og ute i felt, og bare her til lands har minutter, eller ta inn lyd og bilder fra kontinuerlig utvikling. Overførings- vi hatt flere særegne utfordringer. nettet har stadig blitt utvidet, dimen- La oss starte med begynnelsen. 1) Johannessen 1992: 58

Elektrisk lys i enden av tunnelen. Ledningstunnel i Glomfjord, Nordland. Foto: Statkraft

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 27 Pionertid (1800-tallet)

”Tiden vil kanskje gi oss effektive midler til overføring av kraft over store avstander, men jeg kan ikke holde meg tilbake fra å peke på en metode som etter min mening bør kunne overveies, nemlig den elektriske ledning.”2 Charles W. Siemens, 1877

Allerede tidlig i antikken ble det kjent, små muligheter for overføring av AEG og Oerlikon en trefase høyspent- gjennom den greske filosofenog viten- strøm over noe særlig avstand, og de overføring over 175 km, fra et vann- skapsmannen Thales fra Miletos om- fleste anlegg var derfor bedrifts- kraftanlegg i Lauffen til den interna- kring 600 år f. Kr, at rav hadde en interne. Først ut her til lands var sjonale elektrotekniske utstillingen i magnetisk effekt og evnen til å trekke Lisleby Brug i Fredrikstad, der en liten Frankfurt am Main. Dette var verdens til seg lette ting når det ble gnidd. Det dynamo ga strøm til to lysbuelamper al- første høyspente overføring med vek- var imidlertid ikke før på 1800-tallet lerede i 1877, mens det første vann- selstrøm, og innledningen til det tre- at man virkelig fikk en større utnyttel- kraftverket ble satt i drift i 1882 for fase, høyspente kraftoverføringssyste- se av dette fenomenet. I 1820 påviste å gi lys til åtte lysbuelamper i nikkel- met vi fortsatt ser i dag. den danske fysikeren H. C. Ørsted sam- gruvene på Senja i Troms. Selv om Norge lå et stykke etter i den menhengen mellom magnetisme og begynnende elektrisitetsutviklingen, elektrisitet, og i 1831 skapte engelsk- Det første elektrisitetsverket i landet var vi forholdsvis tidlig ute med an- mannen Michael Faraday den første som solgte strøm til private abonnen- vendelse av høyspent elektrisk krafto- elektromotoren. Begynnelsen for den ter, var Laugstol Brug i Skien, etablert verføring. Først ute var Hammerfest, praktisk brukbare sterkstrømsteknik- i 1885. Med utviklingen av veksel- mye takket være initiativrike kref- ken kan nok likevel dateres til 17. ja- strømsystemet med opp- og nedtrans- ter i byen, og da særlig telegrafist H. nuar 1867, da Werner Siemens avslør- formering, patentert av franskman- Wingaard Friis som hadde studert te prinsippet for sin dynamoelektriske nen Lucien Gaulard og hans britiske elektroteknikk i utlandet. Det fantes maskin. foretningspartner John D. Gibbs i 1881, fikk man imidlertid helt nye et passende vannfall med 40 meters fallhøyde i byens umiddelbare nær- Den tidlige elektrifise- muligheter for lengre kraftoverfø- ringsledninger. Høsten 1891 bygget het, og fra kraftverket som fikk nav- ringen net Elmstrand, bygget man i kommu- I elektrisitetens første fase fantes det 2) Johnsen 1971: 10 nal regi en ledning inn til sentrum

Kykkelsrud er et av de eldste, virkelig store kraftverkene i Norge, og har også en sentral plass som kraftprodusent til et overførings- system som i sin tid var av oppsiktsvekkende dimensjoner. Første byggetrinn ble satt i drift i 1903. På bildet ser vi kraftverket etter utvidelsene i 1914. Foto: Statnett

28 | Kraftoverføringens kulturminner for å forsyne byens belysning. Over- kring 100 av disse. Samtidig fikk også Hammerfest ble i 1891 den første byen i føringen omfattet to strømsystemer: flere byer sentrale elektrisitetsverk, og Norge med kommunal gatebelysning. Foto: Hammerfest Energi høyspent likestrøm for gatelysets bu- til forskjell fra blokkstasjonene, som elamper i serie, og høyspent énfase sjelden hadde overføringsanlegg av strømsoverføring av betydning. Ikke vekselstrøm til belysning ellers i byen. særlig betydning, kunne man stadig lenge etterpå fulgte Fredrikstad som Ledningen som ble satt i drift i 1891, oftere se slike anlegg i forbindelse fikk kraft over en 17 km lang 5 kV-led- var til sammen 1,8 km lang med et med enkelte av de sentrale elektrisi- ning fra Hafslund, og Hønefoss som spenningsnivå på 1 kV. Dette var også tetsverkene. fikk kraft over en 12 km lang 4 kV-led- verdens nordligste kraftledning. ning fra Kvernvolden i Soknedalen. Av de viktigste kan nevnes Røros Kob- Begge disse ledningene ble satt i drift Sentrale elektrisitets- berverk, som forsynte sine tre største i 1899. verk gruver med kraft fra Kuraasfossen På slutten av 1800-tallet dukket det over et 5 kV-nett på rundt 25 km i En ny milepæl i den norske kraftover- opp stadig flere private, stort sett 1896. Snart fikk også smeltehytta inne føringshistoriens første fase ble nådd dampdrevne blokkstasjoner for pro- i bergstaden elektrisitet fra dette, og 21. november 1900, da A/S Kristian- duksjon av elektrisk kraft til enkelt- samtidig ble det levert strøm til sand Fossefald satte i drift en overfø- kvartaler i byene. Bare i Kristiania gatebelysning og noen nabobygninger. ringsledning fra Kringsjå kraftstasjon hadde man ved århundreskiftet om- Dette var Norges første trefase veksel- i Otravassdraget til Kristiansand. Led- ningen ble bygget med uimpregnerte trestolper med 35 meters spennvidde. Den ble bygget for 10 kV trefase vek- selstrøm og var 22 km lang, og satte dermed ny norsk rekord både når det gjaldt lengde og spenningsnivå. Sett ut fra datidens forutsetninger var byggingen av denne overføringen et meget krevende prosjekt, og anleggsarbeiderne i den tilknyttede rallar- leiren ”Beverstaden” ble beskrevet som særdeles staute og seige karer. Ledningen mellom Kringsjå og Kris- tiansand var altså et pionerprosjekt i sin tid, men den ble samtidig bygget i en periode preget av en rivende utvikling innen overføringsteknikk. Det skulle derfor ikke gå lang tid før den- Apparatpulter i maskinrommet på Ankerløkka sekundærstasjon, der vekselstrømmen ne ledningens norske rekorder i både fra Hammeren kraftverk ble omformet til likestrøm. Opprinnelig gikk litt over halv- lengde og spenningsnivå ble grundig parten av produksjonen til sporveiene, mens resten gikk til alminnelig forsyning. Bildet er tatt i 1914. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv forbigått.

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 29 Korte ledninger – monumentale stasjoner (1900-1920)

”Byens elektriske erobring skrider stadig fremad”3 Ørebladet, 7.3.1908

Begynnelsen av 1900-tallet var en valgte man en mindre anerkjent gikk som luftledning i 7,7 km forbi tid da elektrisiteten virkelig befestet leverandør av det elektrotekniske Tåsen og Nordre gravlund til en kiosk sin posisjon i de norske byene, og da utstyret, og fikk dermed et elektrisk i Kingos gate, og derfra 1,35 km videre vannkraften en gang for alle etablerte system som ikke direkte kunne kobles i jordkabel til sekundærstasjonen på seg som vårt lands viktigste energikil- sammen med det som var i ferd med Ankerløkka. I sekundærstasjonen, de. I hovedstaden hadde for eksempel å utvikle seg til europeisk standard. som ble satt i drift i forbindelse med bare et fåtall av innbyggerne tilgang Overføringen fra Hammeren kraftsta- overføringen, ble vekselstrømmen på elektrisitet ved århundreskiftet, sjon ved Skjærsjøelvas utløp i Mari- omformet til likestrøm som sporvei- mens ca 90 prosent hadde slik til- dalen ble satt i drift i juni 1900, og ene benyttet. Bygningen ble tegnet av gang i 1920. Kraften kom som regel fra vannkraftanlegg like utenfor bygrensene, og fra disse ble det bygget overføringer med kobberliner inn til transformatorstasjoner i befolkningssentraene. Disse mottakerstasjonene ble ansett som viktige statusanlegg, og bygningene fikk derfor ofte et på- kostet og monumentalt uttrykk. Dette var også en tid med en stadig tydeligere overgang fra privat til kommunal elektrisitetsforsyning. Vannkraft til byene På dette tidspunktet hadde trefase vekselstrøm med 50 perioder per sekund allerede rukket å etablere seg som en effektiv standard for krafto- verføringer, og dette systemet skulle i løpet av 1900-tallets begynnelse befes- te sin posisjon som mer eller mindre enerådende.

Kristianias aller første høyspente overføring fra vannkraft ble imidlertid bygget med et ganske særpreget tofasesystem med 46,6 perioder/se- kundover 2×4 liner. Dette systemet hadde likhetstrekk med det systemet som ble brukt ved den første store Ni- agarautbyggingen i USA i 1895. Trefa- sesystemet var på denne tiden støttet av de mest anerkjente leverandørene av elektroteknisk utstyr, som AEG og Siemens, men for denne utbyggingen Ledningen Frøland–Bergen, med den første masterekken fra 1912 fremst i bildet. Bak 3) Johannessen 1992: 57 til venstre ser vi også den andre masterekken fra 1917. Foto: NVE

30 | Kraftoverføringens kulturminner Hakavik kraftverk ved innsjøen Eikeren i Buskerud ble bygget for å produsere arkitekt I. O. Hjorth, og oppført i ny- énfasestrøm til elektrifiseringen av statens jernbanestrekninger på Østlandet. romansk stil med fasader i rød tegl Foran kraftverksbygningen ser vi mast 1 på ledningen mot Asker som muliggjorde tilpasset den nærliggende Jakob kirke. elektrifiseringen av Drammensbanen i 1922. Foto: Statkraft

Den elektriske kraften som Kristiania disse kan spesielt nevnes: Riis, som i bel til den kombinerte trikkestallen/ fikk gjennom overføringen fra Ham- dag har tydelige likhetstrekk med den transformatorstasjonen på Hospi- meren var ikke dimensjonert for å nærliggende Ris kirke; Bryn, som stod talsløkkan i sentrum av byen. I årene kunne forsyne et stadig utvidet by- for den viktige viderefordelingen til som fulgte økte forbruket, og stadig område, og det ble derfor raskt nød- Klemetsrud og Lambertseter; og ikke flere av byens næringsdrivende og pri- vendig med tilførsel fra nye forsyn- minst Tonsen, som var hovedmot- vatpersoner fikk tilgang på elektrisk ingskilder. I 1903 satte det tyskeide taker av Kykkelsrudkraften. kraft. Elektrisitetsverket måtte derfor firmaet Glommens Træsliberi A/S i raskt utvide gjennom å sette i drift drift Kykkelsrud kraftverk i Glomma. Norges hovedstad fikk altså tidlig på Nedre Leirfoss Kraftverk i 1910. Kraf- Dette kraftverket var, i både størrelse 1900-tallet strøm overført fra vann- ten fra Øvre og Nedre Leirfoss ble om- og produksjon, overlegent alt man kraftanlegg utenfor bygrensene. Et fordelt videre ut i byens distribusjons- tidligere hadde sett her i landet, og tilsvarende mønster finner vi også ien nett i Vollan (senere kalt Paulinelund også overføringsanleggene var av opp- rekke andre norske byer. I Stavanger 1) fordelingsstasjon, idriftsatt i febru- siktsvekkende dimensjoner. Kraftver- satte byens elektrisitetsverk sitt første ar 1911. Stasjonen ble, i likhet med ket skulle levere kraft til Christiania kraftverk i drift i Oltedal i 1909, og Nedre Leirfoss kraftverk, tegnet av ar- Portland Cementfabrik på Slemme- fra dette ble det bygget en 33,5 km kitekt Aksel Guldahl, og den ble plas- stad via en 84 km lang ledning som lang 28 kV ledning til sekundærsta- sert ved foten av Høyskoleparken like ble ført gjennom Aker herred slik at sjonen ved Mosvatnet i Stavanger sen- nedenfor Norges Tekniske Høyskole. den omkranset hovedstaden. For å trum. Den monumentale stasjonen unngå for store energitap over den ble, i likhet med kraftverket, tegnet I Bergen hadde man ikke like god til- rekordlange ledningen var man også av stadskonduktør Eckhoff, og de to gang på vannkraftkilder i umiddelbar nødt til å legge seg på det uvanlig bygningene har derfor flere visuelle nærhet, og byens elektrisitetsforsy- høye spenningsnivået 20 kV, noe som likhetstrekk. ning ble derfor lenge basert på andre riktignok sank til omkring 17 kV ved energikilder. I 1912 satte imidlertid leveringen i Slemmestad. I Trondheim hadde Øvre Leirfoss kraft- Bergens Elektricitetsverk i drift Frø- stasjon fra 1901 produsert strøm til land kraftstasjon i Samnangervass- Langs ledningen ble det bygget flere byens industri, sporvei og husholdin- draget et stykke øst for byen. Derfra arkitektonisk påkostede stasjoner for ger. Den elektriske kraften ble over- bygget de en 35 km lang 50 kV-ledning nedtransformering fra 20 kV til 5 kV, ført med generatorspenning på 6,6 gjennom et forholdsvis kupert og vær- for videre overføring over de enkelte kV, først i luftledning frem til Valøya utsatt terreng til en sekundærstasjon distrikters lokale fordelingsnett. Av transformatorstasjon, og så videre i ka- i Solheimsviken. Ledningen ble satt

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 31 opp med én masterekke i 1912 og utbygd med en ny masterekke i 1917, og hadde for øvrig som Norges første kraftledning bæremaster med hengeisolatorer. I Solheimsviken (også bare kalt Solheim) transformatorstasjon ble vekselstrømmen omformet til li- kestrøm for byens fordelingsnett. Byg- ningen ble tegnet av arkitekt Sigurd Lunde og fremstår fortsatt som svært monumental.

Lenger nord i landet var byene Har- stad og Tromsø tidlig ute med overfø- ringer fra vannkraftutbygging utenfor bygrensene. Harstad fikk fra 1910 levert elektrisk kraft via en 25 km lang overføringsledning fra Gausvik kraftverk. Utenfor Tromsø ble Simavik kraftverk satt i drift i 1913, og en 23 km lang 12 kV-ledning ble bygget inn til sekundærstasjonen i Clodiusbak- ken på Tromsøya, og derfra videre til seks fordelingstransformatorer i byen med en spenning på 5 kV. Denne overføringen var særlig utfordrende, ikke minst med tanke på de 1000 og 800 meter lange sjøkablene over henholdsvis Kvalsundet og Sandnessun- det. Dette var et pionerarbeid innen kabellegging i sjø med sterke og vanskelige strømforhold.

Kontinuerlig økning i Bratt og kupert vestnorsk topografi har gjort landsdelen ideell for vannkraftutbygging, men dette har samtidig gjort det krevende å bygge kraftoverføringsanlegg. spenning og dimensjoner Reparasjonsarbeid kan være utfordrende, som her i Tyssedal tidlig på 1900-tallet. Hele denne perioden var preget av Foto: Statkraft et stadig økende behov for overføring ført med upusset tegl i nyklassisistisk egenskaper som isolator, det mulig å av større kraftmengder, noe som igjen stil, og føyer seg inn i rekken av monu- gå til 110 kV i 1908 og videre til 140- medførte anvendelse av stadig høyere mentale trafobygg fra denne perioden. 150 kV i 1912-13, på samme tid som overføringsspenning. man i Norge innførte 60 kV. Den første 60 kV-ledningen i landet 20 kV-ledningen Kykkelsrud–Aker–Slem- ble bygget i 1913 av Treschow-Fritzøe, mestad fra 1903 er nevnt. Samme år og gikk fra Hogstad til Larvik på A- Elektrifisering av bygget også Drammens Elektrisitets- master av uimpregnerte trestolper. jernbane og industri verk en ledning på dette spennings- Dette spenningsnivået – etter hvert Frem til tidlig på 1900-tallet hadde nivået over 40 km fra Gravfoss til kjørt som 66 kV – har senere blitt den norske jernbanen blitt drevet Drammen, og der man ved leveringen brukt i stort omfang i hele landet. med kullkraft, men etter hvert fikk i Slemmestad var nede i ca 17 kV, var man nå en overgang til bruken av ”det leveringen i Drammen nærmere 20 Da de første 50 kV-ledningene ble byg- hvite kull” – vannkraften – som jern- kV. En kanskje enda viktigere mile- get fra Kykkelsrudanlegget i 1906, var banens viktigste energikilde. pæl ble imidlertid nådd i 1906, da det bare fem år etter at dette spen- overføringen fra Kykkelsrud til Hafs- ningsnivået først ble tatt i bruk i USA. De første jernbanene som ble elektri- lund ble satt i drift med en spen- Med de korte avstander og moderate fisert i landet var privatbaner. Av disse ning på 50 kV. Dette var ikke bare effekter som ble brukt i Norge, var kan nevnes Thamshavnbanen, som det høyeste spenningsnivået i Norge, dette spenningsnivået tilstrekkelig ble elektrifisert i 1908 og transporter- men også forholdsvis unikt i euro- for de fleste kraftselskaper i lang tid te malm fra Løkken gruber til Trond- peisk målestokk. Transformatorsta- fremover. I USA gjorde derimot utvik- heimsfjorden, samt Norsk Hydros sjonen som etter hvert ble bygget ved lingen av hengeisolatorene, og en be- baner Tinnosbanen og Rjukanbanen, Hafslund smelteverk, ble for øvrig ut- dre vitenskapelig forståelse av luftens som ble elektrifisert i 1911. Thams-

32 | Kraftoverføringens kulturminner havnbanen var for øvrig verdens første Opprinnelig jernbane drevet med vekselstrøm. forankringsmast i betong fra 1920. Den første statlige elektrifiseringen av Glomfjord. jernbanen kom med Drammensbanen Foto: Henning i 1922, og flere andre strekninger ble Weyergang- Nielsen, NVE elektrifisert i årene som fulgte. I forbindelse med jernbanens elektrisitetsforsyning ble det også bygget flere på- kostede transformatorstasjoner, blant annet på Bårdshaug (Thamshavn- banen), Asker (Drammensbanen) og Skollenborg (Kongsbergbanen).

De to første tiårene av 1900-tallet var også preget av en sterk og viktig industriutvikling basert på elektrisitet fra vannkraft, og ettersom man ennå ikke hadde utviklet gode nok løs- ninger for kraftoverføring over lange avstander, ble industribedriftene gjerne plassert i umiddelbar nærhet av kraftkildene. Kraftoverføringslednin- gene ble dermed korte, men samtidig livsviktige pulsårer for norsk industri. Vi skal ta et lite blikk på tre viktige eksempler:

Aktieselskapet Tyssefaldene ble kon- stituert 20. april 1906. Sam Eyde var initiativtaker og første generaldirek- tør, og selskapet hadde som formål å utnytte vannkraften i Tyssovassdraget ved indre del av Sørfjorden i Hardan- spesielt interessant i et kraftoverfø- Alle disse eksemplene fra tidlig på 1900- ger. Første byggetrinn av kraftverket ringshistorisk perspektiv må nevnes tallet viser hvordan vannkraften ga i Tyssedal sto ferdig i 1908, og man den første ledningen over 3,5 km, på elektrisitet til en stadig større andel av kunne derfra levere kraft over en ca 7 betongmaster mellom Vemork og Så- landets innbyggere og industri. Over- km lang ledning til Odda. Ledningen heim. Dette var Norges første ledning føringene fra produksjonsanleggene ble bygget i til dels meget bratt og med liner av helaluminium. til forbrukerne var likevel, som vi vanskelig terreng, og blant annet har sett, forholdsvis begrensede med måtte omkring 1,2 km av den legges i I Glomfjord, like nord for Svartisen tanke på lengde, spenningsnivå og tunnel. Overføringene fra kraftverket i Nordland, ble elva Fykanåga tidlig dimensjoner. Samtidig med dette var i Tyssedal ga elektrisk energi til briti- vurdert som en svært gunstig kilde Norge – da som nå – et land der de ske The Sun Gas Companys karbid- for elektrisitetsproduksjon, og i 1912 virkelig store vannkraftressursene lå fabrikk i Odda, som på dette tidspunk- ble et kraftverk påbegynt av gruppen til dels langt unna majoriteten av elek- tet var verdens største av sitt slag. Glomfjord Aktieselskap. På grunn av trisitetsforbrukerne. Den store utford- en rekke ulike hendelser, blant annet ringen de neste årene besto derfor i Sam Eyde var også svært sentral i ut- knyttet til usikre økonomiske utsikter, å utvikle teknikk og teknologi for å viklingen av et annet industristed ble imidlertid dette prosjektet aldri kunne bygge overføringsledninger tidlig på 1900-tallet. På Rjukan ble de fullført. I 1918 kjøpte i stedet staten med høyere spenningsnivå, over lengre enorme vannkraftverkene Vemork og opp det allerede påbegynte kraft- avstander, over norske fjell, fjorder og Såheim satt i drift i henholdsvis 1911 verket. I 1920 kunne endelig det nå daler. og 1915, for blant annet å kunne le- statseide kraftverket levere strøm til vere elektrisk kraft til Norsk Hydro sinkproduksjon i bedriften Glomfjord – Elektrisk Kvælstofaktieselskab, en Smelteverk AS. Overføringen i det vær- av verdens mest avanserte elektrokje- utsatte terrenget mellom kraftverket miske bedrifter. Vannkraften endret og smelteverket ble bygget på kopper- stedet Rjukan fundamentalt, fra en skinner i en fjelltunnel og videre over bygd med om lag 50 beboende fami- en rekke svært særegne og kraftfulle lier i 1907 til et bysamfunn med om betongmaster. lag 8000 innbyggere ti år senere. Som

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 33 Naturhindrene overvinnes (1920 -1930)

Foto: Sissel Riibe, NVE

”Se herr og fru Kraft på vei til byen over fjell og dal, to mektige riser, vet de er uunnværlige, vet de må rekke frem, stødige på sin vei, bærer uhørte krefter til den forslukne byen. Herr og fru Kraft vandrer over fjellene som ranke kjemper, marken ryster under dem, luften skjelver”4 Tove Lie, 1985.

34 | Kraftoverføringens kulturminner Ikke bare er Norge et land med spredt ikke minst med tanke på det plan- satte områdene ble derfor tidlig byg- bosetning og store avstander fra kraft- lagte trasévalget gjennom høyfjells- get om og forsterket. kildene til befolkningssentraene. Nor- områder i over 1100 meters høyde. ge er også et land med store klimatis- Det ville ha vært mulig å legge led- Ledningen Rjukan-Oslo utmerker seg ke utfordringer, og med til dels meget ningstraseen gjennom lavereliggende også ved at den var landets første med vanskelig og kupert terreng med fjell dalfører, men Holst var kritisk til en strømførende liner av aluminium med og fjorder. I tillegg til at ledningsbyg- slik løsning ettersom dette ville ha stålkjerne. Gjennom å kombinere alu- gingen i seg selv har vært et særdeles gjort overføringen enda lengre. miniumets letthet med stålets store tungt og utfordrende arbeid både på mekaniske styrke kunne man blant tegnebordet og ute i felten, har kraft- Passasjen over fjellområdet sørøst for annet strekke linene atskillig stram- ledninger i Norge måttet tåle store Vemork skapte store problemer for mere enn tidligere, noe som igjen påkjenninger fra vind, is, snø og salt. Rjukanledningen. Ledningen ble satt medførte at man kunne benytte seg 1920-årene var tiåret da kraftover- i drift i 1922, men allerede den første av lavere master og lengre spennvid- føringsteknikken for alvor utfordret vinteren knelte en av mastene under de. Dette hadde klare fordeler både disse naturhindringene. vekten av store mengder is og snø på med hensyn til økonomi og drifts- linene. I tillegg oppsto det en rekke sikkerhet. Stålaluminium (FeAl) er i Ledninger fra Rjukan og driftsavbrudd som følge av at linene dag fortsatt det overlegent mest brukte kom i kontakt med hverandre og for- linematerialet i kraftledninger. Nore årsaket kortslutning, enten fordi den I 1921 ansatte fossedirektoratet i NVE øvre linen ble presset ned mot den Kun få år etter Rjukanoverføringen overingeniør Johan Collett Holst, som nedre under vekten av is og snø, eller var nok en gang Johan Collett Holst blant annet hadde elektroingeniør- fordi store mengder is og snø plutselig sterkt involvert i et kraftoverførings- utdanning fra Tyskland og bred erfa- løsnet og forårsaket et vekttap som teknologisk pionerprosjekt. NVE ring fra bygging og drift av kraftover- førte til svingninger der linene traff skulle bygge to overføringer fra Nore føringsledninger. Holst fikk straks hverandre med voldsom kraft. De kraftverk i Buskerud til Oslo og Tøns- i oppgave å lede byggingen av en rykningene slike plutselige vekttap berg, og erfaringene fra arbeidet med ledning fra Vemork til Kristiania medførte var også en vanlig årsak til Rjukanledningen var her av stor be- (senere kalt Rjukan–Oslo). Oppgaven mastebrudd. Driftsavbruddene i dette tydning. Noreledningene som ble var formidabel, både med tanke på området var ikke bare hyppige, men satt i drift i 1928 var på henholdsvis overføringens lengde på 144 km, og de kunne også ofte bli langvarige etter- 110 og 133 km, med det rekordhøye som det var svært vanskelig å komme spenningsnivået 132 kV. Særlig byg- til med reparasjonsarbeid i høyfjellet gingen av ledningen til Oslo bød 4) Lie 1985: 39 vinterstid. Mastene i de mest værut- på store teknologiske utfordringer.

Fra byggingen av Noreledningen. På bildet ser vi kabelutkjøring med hest i Rånsetlia vinteren 1927. Foto: Statkraft

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 35 I likhet med Rjukanledningen var Noreledningen planlagt i værut- satt høyfjellsterreng, og ikke minst var passasjen over Norefjell, med bratte nedstigninger mot Eggedal og Krøderen, en betydelig utfordring. De store kraftmengdene som skulle overføres fra Nore betydde også større tverrsnitt på linene, og dermed større frykt for snø- og islastproblemer.

For å unngå en del av problemene man opplevde under byggingen av Rjukanledningen, ønsket Holst å utvikle et mer nøyaktig system for liners og masters tåleevne under ulike klimatiske forhold. Til å utføre dette arbeidet satte Holst en av sine yngre medarbeidere, avdelingsingeniør Olav Strand, og Strand gikk raskt i gang med et omfattende forsknings- og eksperimenteringsarbeid. Ut fra sine beregninger kunne Strand deretter utvikle en generell modell for ulike ledningstypers styrke og belastningsevne, noe som igjen ble meget viktig både for driftssikkerhet og økonomi, ikke minst fordi man fikk mulighet til å bygge ledninger med gjennomsnittlig lengre spenn enn først antatt. Disse beregningene skulle komme til nytte, ikke bare i forbindelse med byggingen av Nore–Oslo, men de skulle også i flere tiår fremover danne en mal for dimensjonering og konstruksjon av nye kraftledninger.

Krafttak i Tafjord Blant tidlige pionerprosjekter innen ledningsbygging i utfordrende norsk terreng og natur, kan en heller ikke unngå å nevne Tafjord Kraftselskaps overføring til Ålesund fra kraftverkene innerst i Tafjorden, satt i drift i 1923. Traseen måtte legges i svært værutsatte områder, mellom høye fjell, dype daler og utilgjengelig fjord- landskap. Dette gjorde byggingen av ledningen til et meget spesielt arbeide, som bød på enorme utfordringer både på tegnebordet og ute i felten. Til å begynne med forsøkte man å reise mastene med spill etter praksis Mastene på Rjukanledningen har på folkemunne blitt kalt ”grantremaster”, på fra flatere landskap, men dette ble grunn av grønnmalingen og løsningen med den lengste traversen nederst og den korteste traversen øverst. Siste stående parti av den opprinnelige Rjukanledningen snart gitt opp. De ulike mastekompo- fra 1922 finnes mellom Stengelsrud og Flesaker, men vil rives i perioden 2010–2011. nentene ble i stedet skrudd sammen På bildet ser vi en av de opprinnelige ”grantremastene” like ved Flesaker transfor- uten en eneste klinknagle. Mange av matorstasjon. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE mastene måtte spesialkonstrueres, spenn måtte forsterkes, og allerede

36 | Kraftoverføringens kulturminner Paulinelund 2 i Trondheim, etter idriftsettelsen i 1927. Foto: Trondheim Energi før ledningen var spenningssatt opplevde man mastehavari som følge av gufs fra fonner. Med tanke på særegne ved, bykjernene rundt omkring i lan- bygningstekniske konsulenter, stod lednings- og mastekonstruksjoner det. Den nevnte ledningen fra Tafjord klart i 1922, og transformerte Rju- kan særlig nevnes de spesialkonstru- til Ålesund endte for eksempel opp i kankraften ned fra 60 kV til 30 kV erte mastene i den stupbratte fjord- Nørve transformatorstasjon 5 km øst for viderefordeling i Oslo. Det andre veggen på nedsiden av Syltefjellet, for sentrum i Ålesund, idriftsatt i byggetrinnet, tegnet av Jørgen Berner samt i Uriskaret nesten 1200 m.o.h, 1923. Året etter stod Moholt transfor- og plassert i direkte forlengelse av der man har bygget master med opp matorstasjon like ved Trondheim klar ”Smestad 1”, stod klart i 1928. Dette til 12 meter høye betongfundamenter. for å levere strøm til utbyggingen av ble bygget for at Oslo kunne ta imot Spenningsnivået på 110 kV var også, Løkaunet kraftverk i Hyttefossen, og Norekraften, og transformere denne ved idriftsettelsen i 1923 og frem til for senere å ta imot kraften fra det ned til fordelingsnettet på 30 kV. På byggingen av Noreledningen, landets samme kraftverket. Smestad hadde i tillegg både Oslo Lys- høyeste. verker og – fra 1932 – Foreningen Sam- Både Moholt og Nørve er bygget kjøringen sine driftsentraler, og i dag Med Tafjord–Nørve nådde altså Norge med enkle, monumentale linjer som holder Statnett til i et moderne kon- en ny milepæl innen spenningsnivå. er typisk for tjuetallsklassisismen. torbygg ved siden av den monumenta- I internasjonalt perspektiv var den I Trondheim ble også på 1920-tallet det le transformatorstasjonen. I 1928 ble imidlertid ikke revolusjonerende tidligere nevnte Paulinelundanlegget også Flesaker transformatorstasjon i høy. I Tyskland hadde 110 kV allerede utvidet med en ny fordelingsstasjon. Buskerud satt i drift, blant annet for å vært i bruk i over ti år, og rundt San Paulinelund 2, tegnet i nyklassisistisk ta i mot kraft fra Rjukan og Nore. Fle- Francisco og Los Angeles i USA tok man stil av arkitekt Hagbart Schytte-Berg, saker ble med dette et av de første vir- samme år i bruk verdens første 220 ble plassert omkring 50 meter sør for kelige eksemplene på transformator- kV-ledninger. Det som imidlertid Paulinelund 1, og var dermed med på stasjoner i mer landlige omgivelser, gjorde Tafjord–Nørve unik også i et in- å danne et helhetlig, urbant kraftfor- med enorme koblingsanlegg i friluft. ternasjonalt perspektiv, var kombina- delingsanlegg. I Bergen ble de nye sesjonen av høy spenning og ekstreme kundærstasjonene på Ravneberget og I Oslo og Østlandsområdet var ellers naturforhold. i Sandviken satt i drift i 1928. arkitekt Thorvald Astrup sterkt involvert i byggingen av en rekke større I enden av de tidligere nevnte lednin- transformatorstasjoner. Dette gjaldt Monumentale transfor- gene fra Rjukan og Nore til Oslo, byg- blant annet Tøyen transformatorsta- matorstasjoner i byene get Staten og Oslo Elektrisitetsverk sjon, som ble satt i drift i 1917 og tok i På 1920-tallet fortsatte i tillegg møn- Smestad transformatorstasjon. Det mot kraft fra både Kykkelsrud, Rånås- steret fra de foregående tiårene, med første byggetrinnet, tegnet av arki- foss og Mørkfoss-Solbergfoss kraftver- bygging av forholdsvis monumentale tektene Berner & Berner, og med in- ker, tvillingstasjonene Skøyen og Tors- transformatorstasjoner i, eller like geniørene Bonde og Normann som hov fra 1922, og den arkitektonisk noe

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 37 enk lere Ullevål transformatorstasjon fra 1927. Av Astrups arbeider fra denne perioden må også nevnes Glom- mens transformatorstasjon ved Nes- parken i Moss fra 1921, samt den nyklassisistiske Børstad transformatorstasjon bygget like utenfor Hamar sentrum i 1924.

Lenger sør i landet bygget Kristian- sands Elektrisitetsverk blant annet Lund transformatorstasjon i Kristi- ansand. Lund, som ble satt i drift i 1921, var et tidstypisk industribygg tegnet av arkitekt Thorvald Hauff, og stasjonen tok i mot kraft via en over- føringsledning fra Nomeland kraftverk i Otravassdraget. Året etter fikk Mandal sin første etterlengtede kommunale elektrisitetsforsyning, da byen fikk elektrisk kraft over en 22 kV-ledning fra Tryland kraftverk i Vigmo- stad. Kraften ble så transformert ned til 5 kV i Hodnedalen transformatorstasjon før den gikk videre i jordkabel til byens fordelingsnett. Hodnedalen Åsen transformatorstasjon i Nord-Trøndelag. Bygningen har i nyere tid fått plate- var en vakker nyklassisistisk tegl- kledning, men formen er i hovedsak den samme som den var ved idriftsettelsen i 1923. Legg særlig merke til hvordan ledningsinntaket er bygget som galleri inn i veggen. steinsbygning tegnet av arkitekt Hei- Foto: Sissel Riibe, NVE berg i Oslo.

I Nord-Trøndelag bygget det fylkes- og Åsen, i forbindelse med at de før- Både kraftverket og transformator- kommunale elektrisitetsverket trans- ste 60 kV-ledningene i fylket ble satt stasjonene ble bygget i nyklassisistisk formatorstasjoner i Steinkjer, Namsos i drift fra Follafoss kraftverk i 1923. stil, tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen.

Hauen transformatorstasjon, midt mellom Skien og Porsgrunn, var det sentrale fordelingspunktet i den første samkjøringen på Østlandet i 1918, da Skiensfjordens Kommunale Kraftselskap og A/S Treschow-Fritzøe startet utveksling av kraft seg imellom. På den tiden bestod Hauen av hovedbygningen – basert på Olaf Nordhagen tegninger av Årlifoss kraftverk – til høyre i bildet. Senere har anlegget blitt utvidet, blant annet med tilbygget fra 1949 som vi ser til venstre i bildet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

38 | Kraftoverføringens kulturminner Samkjøringen etableres (1930-1940)

”Ingeniøren i samkjøringens lastfordelingsstasjon kan stå som et symbol på teknikken i dens høieste utviklingstrin… …Samkjøringen er det strålende ideal for all organisasjon.”5 Georg Brochmann 1930

Slik beskrev ingeniøren, forfatteren og Den første formen for samkjøring rådets demografiske utvikling. Etter journalisten Georg Brochmann sam- på Østlandet skjedde allerede i 1918, første verdenskrig var den internasjo- kjøringens teknikk og organisasjon da Skiensfjordens Komunale Kraft- nale trenden å knytte sammen varier- i verket ”De store oppfinnelser” fra selskap og A/S Treschow-Fritzøe starte kraftprodusenter og konsumenter 1930. Etter at overføringene fra Nore tet utveksling av kraft seg imellom. i store såkalte ”superpower”-nettverk. stod ferdige i 1928 fulgte en periode Senere knyttet flere kraftverk seg til De fleste områdene i Norge var imid- preget av lavkonjunktur, sviktende dette samarbeidet, og særlig ble led- lertid for spredt befolket til at det- kraft etterspørsel og store kraftover- ningen Rjukan–Oslo, med sine avgre- te kunne bli lønnsomt. Kostnad- skudd. Det ble derfor en mer eller ninger, svært sentral. Man fikk utover ene til ledningsbygging oversteg de mindre stillstand innenfor utbyggin- 1920-tallet flere mindre samkjørings- besparelsene man kunne få ved sam- gen av kraftoverføringsanlegg i Norge områder, blant annet et mellom Glom- kjøring. Bare på Østlandet vokste sam- på 1930-tallet. I stedet står dette tiåret maverkene, et annet mellom Kristia- kjøringen frem til noe som kan kalles igjen som perioden da samkjørings- nia, Drammen og Buskerud, og et et ”superpower”-system i miniatyr. systemet fikk sitt virkelige gjennom- tredje mellom Drammen, Vestfold og brudd. Skiensfjorden. Status for Samkjøringens nett på 1930-tallet var et 60 kV-nett som vest Men tilbake til 1930-årene: Det ble for Oslo bestod av Rjukanledningen Samkjøringen på etter hvert klart at man ønsket sterkere med utløpere til Asker–Hurum, til Østlandet grad av integrasjon mellom de lokale Hauen ved Skien og videre til Herøya, Det var på Østlandet at prinsippet om samkjøringsområdene på Østlandet, Brevik og Siljan–Larvik–Tønsberg. Øst samkjøring først fikk fotfeste. Samkjø- og den 22. november 1932 ble Foren- for Oslo bestod det av fem ledninger ring er i praksis en teknisk koordine- ingen Samkjøringen formelt stiftet. fra Solbergfoss kraftverk i Glomma. ring av drift mellom to eller flere ulike Følgende elektrisitetsverker var repre- 60 kV-ledningene på hver side av kraftverk som er koblet sammen via sentert: Akers Elektrisitetsverk, Akers- hovedstaden hadde forbindelse gjen- kraftoverføringsanlegg. En slik sam- hus Elektrisitetsverk, Elektrisitetsfor- nom Oslo Lysverkers 30 kV-kabel- menkobling var, og er, avgjørende for å syningen i Buskerud Fylke, Drammens nett mellom Smestad og Tøyen. Til sikre en mest mulig omfattende, påli- Elektrisitetsverk, A/S Hafslund, Oslo sammen var 60 kV-nettet på omkring telig og billig kraftforsyning. I vann- Lysverker, Skiensfjordens Kommunale 750 km trefaseledning. Samkjøringen kraftlandet Norge ble det ikke minst et Kraftselskap, Vestfold Kraftselskap og hadde i tillegg et 45 kV-nett på om- sentralt poeng å samkjøre elvekraftver- Østfold fylkes elektrisitetsforsyning. kring 900 km trefaseledning, og til kenes stabile grunnproduksjon, med Ifølge vedtektene var foreningens hovednettet hørte også et supplement muligheten til å ta ut toppkraft fra ma- formål en ”rasjonell utnyttelse av av 30 kV- og 20 kV-ledninger. gasinverkene. I tillegg var man ikke kraftkilder, samkjøring, formidling og like sårbar for nedbørsvikt i ett enkelt utveksling av elektrisk energi og hva Mot slutten av 1930-tallet begynte område eller tekniske feil i ett enkelt dermed står i forbindelse” 7. etterspørselen etter elektrisk kraft anlegg. Ved samkjøring kunne hoved- igjen å øke. Samtidig fikk integrerings- vekten i produksjonen til enhver tid At samkjøringen i Norge på denne tanken i kraftoverføringssammenheng legges til de anleggene der det passet tiden begrenset seg til Østlandsom- stadig sterkere fotfeste, og et større best med de hydrologiske forholdene.6 rådet, skyldtes nok i stor grad om- sammenhengende nett – også tilknyttet større deler av landet – stod på 5) Brochmann 1930, her hentet fra Skjold & Thue 2007: 18 terskelen til å bli bygget ut. Okkupa- 6) For en mer utfyllende beskrivelse av utviklingen innen samkjøring og systemorganisering: Se sjonstiden på første halvdel av 1940- artikkelen ”Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning” av Dag Ove Skjold. tallet satte imidlertid en midlertidig 7) Foreningen Samkjøringen 1959: 173 brems på dette arbeidet.

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 39 Etterkrigstid – landet bygges med elektrisk kraft (1945-1960)

”Vannkraften er en av vårt lands største naturrikdommer og det er en av våre viktigste oppgaver å få denne utbygget og fordelt til alle landets borgere så langt det er teknisk og økonomisk gjennomførbart.”8 Industridepartementet, 1952

Under okkupasjonstiden skjedde det svært lite innenfor norsk kraftover- føringsutbygging. Tyskerne hadde riktignok jobbet for å utvide kraftproduksjonen i landet, ikke minst med tanke på produksjon av kraft til aluminiumsindustri i krigsøyemed, men mange av disse anleggene ble stående mer eller mindre halvferdige og kraften kom sjelden frem, nettopp fordi overføringsanleggene ikke var dimensjonert for å ta imot den økte produksjonen. Noen forsøk på ledningsbygging ble også gjennomført av okkupasjonsmakten, men ikke med større suksess enn at det ved krigens slutt var et voldsomt etterslep i utbyggingen av norsk kraftoverføring.

Staten leder an I årene før 2. verdenskrig hadde mange hatt en skeptisk holdning til statlig engasjement i kraftutbyggingen, noe som ikke minst hadde sammenheng med nedgangstidene på 1930-tallet og vanskelighetene med å få solgt Nore- kraften. Etter frigjøringen i 1945 var imidlertid denne holdningen endret. Landet skulle bygges, og det var både politisk enighet og en alminnelig opp- fatning i folket om at det var statens oppgave å stå i spissen for utbygging av norsk kraftproduksjon og –overfø- ring.

Særlig ble kraft til industri viktig i denne perioden, og i 1946 vedtok Stor- tinget å bygge aluminiumsverk på Arbeiderpartiets valgkampplakat i 1953. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Sunndalsøra. Aura kraftverk leverte fra 1953 kraft til det store industri- anlegget, og leveringen skjedde med 12 kV generatorspenning over en master, er i dag revet. Av andre større 2,3 km lang ledning. Ledningen, som industriprosjekter kan også nevnes 8) St. meld. Nr. 38 (1952): 9 ble lagt over en rekke særegne betong- aluminiumsverket i Øvre Årdal med

40 | Kraftoverføringens kulturminner kraft fra Tyin fra 1947, og ikke minst Norsk Jernverk i Mo i Rana, som ble satt i drift i 1955. Jernverket fikk elektrisk kraft fra det samtidig idriftsatte Nedre Røssåga kraftverk.

Ledninger fra Hol og Vinstra Et av anleggene som stod halvferdig ved krigens slutt, var Ruud (i dag kjent som Hol 1) kraftverk i Hallingdal. Oslo Lysverker så her en mulighet til forholdsvis raskt å skaffe etterlengtet kraftforsyning til hovedstaden, og satte i gang arbeidet med en ferdigstillelse av anlegget. Det første aggregatet i Ruud ble satt drift 14. januar 1949, og kraften ble da midlertidig overført til Oslo via Follum transformatorstasjon og statens 132 kV-ledning Follum– Smestad. Den 12. desember samme år var både aggregat 2 i Ruud og den nye overføringsledningen til Oslo klar til bruk. Trasévalget gjennom Nord- marka var for øvrig svært omstridt og det fant sted store demonstrasjoner, uten at dette fikk konsekvenser for vedtaket. Ledningen Hol–Oslo var Norges første med 220 kV-spenning, og med sine 187 km ble den også den lengste enkeltledningen som til da hadde vært bygget her til lands.

Kort tid etter Hol-utbyggingen satte Oslo Lysverker, i samarbeid med Hamar, Vang og Furnes kommunale Fra strekkingen av Sognefjordspennet på ledningen Refsdal–Fardal i 1967. Bildet kraftselskap, også i drift Vinstra kraft- viser arbeidet med å feste den strømførende linen til en av énfasemastene for fjord- verk (i dag kjent som Nedre Vinstra spennet. Foto: NVE kraftverk). Herfra ble Norges andre 220 kV-ledning bygget, via Fåberg transformatorstasjon til Oslo. Kraft- ledningen ble bygget med portalmaster i armert betong, og med sine 207 km passerte den Hol–Oslo som landets lengste. For å ta i mot ledningene fra Hol og Vinstra ble det bygget store innføringsstasjoner i Oslo. Både Hol–Oslo og Vinstra–Oslo har for øvrig senere blitt spenningsoppgradert, og begge ledningene eies i dag av Stat- nett.

Det samkjørende nettet ble ikke bare stadig større, men hadde også større nyttevirkninger enn man hadde forventet da det ble bygget. Et viktig steg i overgangen fra punkt-til-punkt- linjer til et mer integrert nett skjedde Betongmastledningen med 12 kV spenning mellom Aura kraftverk og aluminiumsverket på Sunndalsøra var karakteristisk med sine fem parallelle masterekker. da Skiensfjordens Kommunale Kraft- Foto: Statkraft

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 41 Ledningen Voss–Lønahorgi under sær- selskap og Vestfold Kraft i fellesskap- trykksjakt og maskinsal sprengt inn i deles stor belastning fra is og snø. bygget ut Åbjøravassdraget i Valdres i fjellet, var av meget store dimensjo- Ispølsene kunne veie opptil 300 kg per 1947-1951. Dette var første kraftutbyg- ner og et pionerarbeid i fjellspren- meter. Foto: Voss Energi ging i Norge uten en dedikert kraftled- gingsteknikk. Anlegget ble satt i drift ning fra kraftstasjonen og ned til ei- like over nyttår i 1953, med over- erselskapenes forbrukssentra. I stedet føringsledning til Tronsholen trans- ble det i 1951 satt i drift en 75 km lang formatorstasjon sprengt inn i fjellhal- ledning til Gjøvik, og storparten av ler like ved Sandnes. Den 64 km lange den over 200 km lange overføringen overføringen måtte på sin vei mellom gikk derfra på det samkjørte nettet Lysebotn og Tronsholen overvinne over andre kraftselskapers ledninger. store naturhindringer, og blant annet I kontrast til ledningene fra Hol og krysser den både Lysefjorden og Høgs- Vinstra, kunne man altså her gjen- fjorden med fjordspenn på henholds- nomføre en omtrent like lang kraft- vis 2463 og 2163 meter. overføring ved å utnytte ledig kapasitet i allerede eksisterende ledninger. I det hele tatt var Vestlandet i tidlig etterkrigstid arena for en rekke over- Krevende ledningsbyg- føringsutbygginger preget av helt ging i vest og nord spesielle utfordringer knyttet til kli- Gjennom første halvdel av 1900-tallet matiske og topografiske forhold, ikke hadde Sør-Rogaland vært et område minst ved kryssing av fjorder. Fjord- preget av mange små og adskilte pro - spennene i Sør-Rogaland har vært duksjonsenheter, der knapphet og nevnt. Omtrent på samme tid bygget strømrasjonering vinterstid, særlig Sunnhordland Kraftlag spenn på om under okkupasjonstiden, ikke var lag 2300 meter over Langenuen mel- uvanlig. Like etter 2. verdenskrig ble lom Tysnes og Stord, og på om lag imidlertid Stavanger Elektrisitetsverk 2400 meter over Åkrafjorden. og Maudal Kraftlag enige om å gå sammen om å bygge ut Lysevassdraget Lite kan imidlertid måle seg med den og Årdalsvassdraget, og i 1947 ble Lyse barrieren det var å krysse verdens Kraftverk formelt stiftet. Lyse kraft- dypeste, lengste og mest forgrente Luftig byggearbeid på ledningen Vinstra – Oslo tidlig på 1950-tallet. verk (senere Lysebotn kraftverk), med fjord: Sognefjorden. I 1955 satte Sogne- Foto: Statnett

42 | Kraftoverføringens kulturminner kraft A/S, med Betonmast A/S som Statsminister hovedentreprenør, i drift det første Einar Gerhardsen og NVE–Statskraft- spennet over fjorden. Spennet på 66 verkenes direktør kV-ledningen mellom Njøs og Vange Sigurd Aalefjær i passerte fjorden mellom Ramnaberg hyggelig samtale under åpningen og Fatlaberg, og var omkring 4900 me- av Tokke kraft- ter langt. Et drøyt tiår senere skulle verk i 1961. en enda sterkere forbindelse komme Foto: Statkraft til å krysse fjorden da NVE-Statskraft- verkene i 1966 satte i drift sin over- føringsledning fra Refsdal til Fardal. Ledningen, som først ble satt i drift på 132 kV og spenningsoppgradert kort tid senere, krysset Sognefjorden mellom Ramnaberg og Fimreiteåsen i et spenn på 4570 meter. Statskraftver- kene monterte for øvrig også et 4597 meter langt spenn på ledningen Aur- land–Fardal i 1974. Disse spennene over Sognefjorden stod i flere år som de lengste i verden, helt frem til Stat- netts ingeniører bygget et 5376 meter langt spenn over Ameralikfjorden ved herfra bygget man 66 kV-ledninger for Tokkeledningene valgte man 300 Nuuk på Grønland i 1993. mot Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. kV. Riktignok var det på samme tid Året før var også Bardufoss kraftan- nylig innført et overføringssystem på legg med 66 kV-ledning mot Tromsø 400 kV i Sverige, og i Canada gjorde Man kan i denne sammenhengen hel- blitt satt i drift. Videre ble kraftfor- man forsøk med 750 kV, men for ler ikke unngå å nevne Voss Elektri- syningen i Vest-Finnmark betydelig Norge var dette en ny milepæl innen sitetsverk, som på oppdrag fra Telegraf- styrket med utbyggingen av Porsa spenningsnivå. verket og NRK høsten 1956 bygget en kraftanlegg og overføringene til Ham- 20 kV-ledning opp til fjernsynssende- merfest, Alta og Honningsvåg, bygget Fra Tokke ble det bygget en ledning ren på toppen av fjellet Lønahorgi like i perioden 1959-62. mot Skiensområdet og videre til Vest- nord for Voss. Allerede senere samme fold. Det ble også bygget en ledning høst fikk man store problemer med Den mest betydningsfulle utbyggin- til Buskerud, med videre overførin- line- og mastebrudd i det ekstremt gen med tanke på kraftforsyningen ger mot Oslo og til Follo i Akershus, værutsatte området, og ledningen i Nord-Norge i denne perioden må li- samt at det ble bygget ledning vest- måtte forsterkes i flere omganger. kevel kunne sies å være Innsetutbyg- over til Førre i Rogaland. Ledningen Det skulle imidlertid vise seg at hel- gingen. Innset kraftverk ble satt i drift Tokke–Førre var for øvrig den første ler ikke de tiltakene som ble satt inn i 1960, og herfra bygget man 132 kV- i landet der man benyttet helikopter klarte å holde ledningen oppreist ledninger til Balsfjord, Narvik og Kan- i ledningsbyggingen, noe som gjorde gjennom vinterstormene, og ytterli- stadbotn. Disse overføringene knyttet dette arbeidet adskillig lettere og mer gere forsterkninger måtte utføres. Ved Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Troms tidseffektivt. Den elektriske kraften inngangen til 1960-årene fremsto over- fylke sør for Lyngen sammen til ett kunne nå føres ut til de tusen hjem føringen som det som trolig var den samkjøringsområde, og ga dette om- i et omfang man tidligere ikke hadde sterkest dimensjonerte kraftledningen i rådet en helt ny forsyningssikkerhet. sett maken til her til lands. verden. I dag er denne ledningen revet og ny trasé er tatt i bruk på baksiden 300 kV fra Tokke av fjellet, men den gamle ledningen Som vi har sett i dette kapittelet, var til Lønahorgi har fortsatt norgesrekor- etterkrigstiden en periode preget den for høyeste målte islast, med ca av store fremskritt innen norsk kraft- 300 kg is per løpemeter. Til sammen- overføring, og ved begynnelsen av 1960- ligning regnes 2-3 kg per løpemeter årene ble nok en ny milepæl nådd. som mye i store deler av verden. De statlig utbygde Tokke-verkene i Telemark skulle forsyne store deler Også lenger nord i landet utførte man i av Sør-Norge med elektrisitet, og til etterkrigstiden kraftutbygginger med denne oppgaven var det nødvendig å overføringsanlegg som kunne forsyne bygge ledninger med solid overførings- befolkningen i større geografiske om- kapasitet. Tidligere hadde de større råder med elektrisitet. Niingen kraft- overføringene i Norge hatt et spen- anlegg i Ofoten stod klart i 1954, og ningsnivå på 132 kV eller 220 kV, men

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 43 Kraft til hver krok

”Da vi satte på strømmen i Kvalnes like før jul i 1946, var det ennå mange som ikke hadde blitt koblet til nettet. I to hus som lå like ved siden av hverandre, var installasjonene ferdig i det ene, mens det andre ennå ikke var koblet til. Da vi slo på strømmen lyste det så kraftig i huset som var tilknyttet nettet at naboen kom styrtende over i bare underbuksa. Han trodde det var brutt ut brann i huset.” 9 Einar Bohinen (tidligere linjearbeider i Varanger Kraftlag), 1988

Som vi ser i eksempelet fra Varanger- let var redusert til omkring 200 000 i halvøya, var det å få strøm ofte en 1955, og til under 3000 i 1965. I 1989 meget spesiell opplevelse, og prinsip- var det kun registrert 260 mennesker pet om at alle skal få tilgang til strøm som ikke hadde tilgang til elektrisitet uavhengig av bosted har tradisjonelt i Norge, og for alle praktiske formål vært viktig i norsk kraftoverføring. var landet i realiteten fullstendig elek- Ved frigjøringen i 1945 var godt over trifisert. 20 prosent av befolkningen uten elektrisitet, og verst var forholdene i Finn- Finansieringen av strømforsyning til mark der så mange som tre av fire strømløse områder skjedde i stor grad innbyggere manglet slik tilgang. For- ved hjelp av inntektene fra forbruks- syning av strøm til hele befolkningen avgiften på elektrisk kraft (el-avgiften). ble derfor en viktig del av gjenopp- Avgiften på 0,1 øre per kWh ble inn- byggingen av landet i etterkrigstiden. ført i 1951, og gjorde kraftforsyningen til et landsdekkende spleiselag. Prisen Elektrisiteten brer seg ut på denne avgiften har senere steget over landet gradvis, og er for 2010 på 11,01 øre per Initiativene til å forsyne befolk- kWh. ningen med elektrisitet kunne være både statlig initierte, og da i stor grad Sjøkabler til øysamfunn Elektrifiseringen av nordmenns hytte- igangsatt av Arbeiderpartiets indus- Utviklingen av teknologi for sjøkabler områder på fjellet blir stadig mer ut- har vært særlig viktig for å forsyne bredt. Bildet viser en nylig oppført triminister Lars Evensen, og av mer lo- nettstasjon av typen ABB Senior, i hytte- kal karakter. Et typisk eksempel med utkantstrøkene langs kysten med elek- områdene ved Nordre Syndinvann statsstønad kunne bestå av bygging trisitet. Kraftoverføring med sjøkabler i Valdres i Oppland. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE av et lite vannkraftverk (0,5–3 MW), til øy- og kystsamfunn hadde forekom- med overføringsledninger på 22 kV met i flere år også før 2. verdenskrig, kabel varierte fra ca 500 til ca 3000 og fordelingsnett på 220 V. Hvem som men dette var da meget kostbare og meter, og overføringene gikk på sitt var initiativtaker, og andelen låne- teknologisk utfordrende prosjekter. dypeste ned mot 360 meter under finansiering/lokal kapital/statsstønad, Et interessant eksempel på kraftover- havoverflaten. Dette må anses som kunne variere, men alle disse initiati- føring til øysamfunn i mellomkrigsti- et imponerende teknologisk pioner- vene hadde uansett det til felles at de den er byggingen av det omfattende prosjekt i sin tid. var med på å redusere den strømløse forsyningsnettet til øykommunene andelen av Norges befolkning betyde- utenfor Ålesund i 1923, i forlengelsen lig. For eksempel fantes det i overkant av den tidligere nevnte ledningen fra Etter 2. verdenskrig førte den teknolo- av 600 000 mennesker uten tilgang Tafjord kraftverk. Forsyningen skjedde giske utviklingen til at arbeidet med til elektrisitet i 1945, mens dette tal- gjennom et nett av omkring 26 km kabling i sjø ble stadig enklere og bil- sjøkabler, og enkelte av disse eksiste- ligere å gjennomføre. En viktig mile- 9) Mikkelsen 1988: 55 rer fortsatt. Lengden på hver enkelt pæl ble nådd da Standard Telefon- og

44 | Kraftoverføringens kulturminner At alle landets kroker skal ha tilgang på elektrisitet har vært et viktig prinsipp i norsk elforsyning. Dette innebærer et velutbygd distribusjonsnett, her illustrert gjennom en stolpetransformator ved Gjendesheim i Jotunheimen. Besseggen i bakgrunnen. Foto: Sissel Riibe, NVE

sen og NVEs generaldirektør Fredrik Vogt fruktbart med tanke på å legge til rette for utbyggingsprosjekter som kunne forsyne store områder med elektrisk kraft. Av store utbygginger i perioden kan blant annet nevnes de statlige kraftverkene Mår, Aura, Røsså- ga, Tokke, Innset og Rana, samt Hol, Vinstra og Lyse kraftverker. I årene Kabelfabrikk (senere kjent som Alca- ning var ofte på ulike måter et resul- som fulgte ble derfor den virkelig tel/Nexans) gikk til anskaffelse av sitt tat av stor lokal innsatsvilje. Samtidig store utfordringen å integrere denne eget kabelskip ”Stanelco”. Skipet hadde hadde slike prosjekter vært vanskelige produksjonen i et riksdekkende kraft- meget moderne utstyr, og gjorde det å finansiere uten den tilretteleggin- overføringsnett, samtidig som man mulig å realisere de største kabel- gen som kom fra sentralt hold i sam- også begynte å se ut over Norges gren- prosjektene langs norskekysten med me periode. Særlig var samarbeidet ser for internasjonale avtaler om relativt rimelige omkostninger. mellom industriminister Lars Even- kraftutveksling.

I 1958 ble ”Stanelco” tatt i mot av ordføreren, kommunestyret og hele befolkningen på Utsira i Rogaland da sjøkabelen til øya ble ført i land. Øy- samfunnet fikk elektrisk kraft via en kabel som var 17,4 km lang, og med det Norges daværende lengste. Det skulle imidlertid ikke gå lang tid før denne rekorden ble grundig slått. Kort tid etter fikk øykommunene Værøy og Røst i Nordland forskuttert statsstøtte fra Distriktenes utbyggingsfond, slik at befolkningen der kunne få overført elektrisitet fra fastlandets vannkraftanlegg. Den 25,8 km lange sjøkabelen til Værøy ble satt i drift i 1962, mens Røst fikk sin kraftoverføring året etter. Sjøkabelen til Røst var 35 km lang, altså nesten dobbelt så lang som kabelen til Utsira.

De mange prosjektene som førte elektrisiteten ut til hele Norges befolk- Kabelskipet Stanelco ankommer Utsira i 1958. Befolkningen på øya bidro sterkt med å dra den tunge sjøkabelen inn på land. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 45 Nettet knyttes sammen – og utvides (1960-1980)

”Her i nordenden av Europa var vi – vassdragsutbyggere og energiprodusenter – de første som knyttet tette internasjonale kontakter som førte til at ”jernteppet” her ble gjennomsiktig.”10 Vitalij N. Meshkov (tidligere russisk befullmektiget for regulering av Enare), 1999

Sitatet ovenfor er hentet fra bokpro- sjektet ”40 år for felles arbeide i Pasvik- vassdraget”, som oppsummerte det finsk/russisk/norske samarbeidet om utnyttelse av vannkraften i våre nord- østligste grenseområder. Sentralt i dette samarbeidet stod ikke minst byggingen av en 10,7 km lang overfø- ringsledning fra Boris Gleb kraftverk i Russland (den gang Sovjetunionen) til Kirkenes transformatorstasjon i Finn- mark i 1971-72. Ledningen, som altså ligger delvis på russisk og delvis på norsk side av grensen, representerte et unikt industrisamarbeid mellom øst og vest midt under den kalde krigen.

Inn i et internasjonalt kraftmarked Ledningen Boris Gleb–Kirkenes var en viktig milepæl for Norges arbeid med internasjonale kraftutvekslingsavta- På bildet ser vi ledningen Usta–Frogner, med Sverige gjennom at Ofotbanen de som Oslo Lysverker bygget i slutten av ler, men vi må bevege oss et par tiår første ti årene ble drevet av strøm fra 1960-årene. Foto: P. O. Breifjell, Oslo tilbake i tid for å finne begynnelsen kraftverket i Porjus, og at det i dette Lysverker / Oslo byarkiv på dette eventyret. I perioden rundt også inngikk samkjøring med Nar- 1950 ble det drøftet en lang rekke vik Kommunale Elektrisitetsverk fra ledninger over riksgrensen. Den ene forslag til kraftutveksling mellom 1932. Dette initiativet var imidlertid gikk fra Nedre Røssåga kraftverk til Norge og Sverige, og i desember 1955 ikke tilknyttet kraftoverføringsnettet Grundfors kraftstasjon i Umevassdra- vedtok Stortinget byggingen av en for øvrig, og det er derfor vanlig å get, mens den andre gikk fra Hasle overføringsledning mellom Nea kraft- regne ledningen Nea–Järpströmmen transformatorstasjon i Østfold over til verk i Sør-Trøndelag og Järpströmmen som den første ordinære norske kraft- Borgvik i Värmland. Særlig var Hasle– transformatorstasjon i Sverige. Nea utvekslingen med utlandet. Borgvik-ledningen spesiell, i og med kraftverk og 220 kV-ledningen til Järp- at dette var den første her i landet med strömmen ble satt i drift mandag 26. I årene etter idriftsettelsen av Nea– spenningsnivå på 420 kV. En ny bar- september 1960, og den høytidelige Järpströmmen ble det bygget flere riere i forhold til spenningsnivå ble oppstarten ble foretatt av statsminis- overføringsledninger mellom Norge altså brutt kun to år etter at Tokke–Rød trene Tage Erlander og Einar Gerhard- og Sverige. Senere i 1960 ble det byg- hadde blitt Norges første 300 kV-ledning. sen. Det må i denne sammenheng get en ledning mellom Sørnes innen- I forbindelse med ledningen over til nevnes at Norge allerede på 1920-tal- for Narvik og Tornehamn på svensk let hadde hatt elektrisk forbindelse side, og i 1963 ble det satt i drift to nye 10) Meshkov, Kotkasaari & Josefsen 1999: 19

46 | Kraftoverføringens kulturminner Borgvik satte NVE også i drift Hasle transformatorstasjon ved Sarpsborg. Stasjonen, med sitt store tidstypiske industribygg i betong og tegl, ble Nor- ges første med transformering på 420 kV spenningsnivå.

Sammenknytningen av et nordisk kraftoverføringsnett var ikke bare problemfritt. Ledningene mellom landene var relativt sett av begrensede dimensjoner sammenlignet med stør- relsen på systemene, og man opplevde derfor betydelige stabilitetsproble- mer. Gjennom å forbedre spennings- og frekvensregulatorene greide man imidlertid etter hvert å løse problemene.

Samkjøringsnettene integreres Perioden fra 2. verdenskrig og frem til tidlig på 1960-tallet hadde på mange måter bestått i å bygge ut regionale samkjøringsnett rundt omkring i landet. Samkjøringen på Østlandet er allerede nevnt. I 1953 ble Nordenfjeld- ske Kraftsamband i Midt-Norge stiftet i forbindelse med idriftsettelsen av Aura kraftverk. To år senere fulgte L/L Vestlandske Kraftsamband i Sogn og Fjordane og den sørlige delen av Møre og Romsdal etter, og i 1960 ble Samkjøringen Nord-Norge etablert for å organisere samarbeidet mellom elverkene i Nordland og Troms. A/S Forsyningssikkerheten i Nordland og Troms ble kraftig forbedret etter at Innset Vest-Norges Samkjøringsselskap, som kraftverk og de første ledningene derfra ble satt i drift i 1960. På bildet ser vi mast omfattet Rogaland og Hordaland, ble nr 18 vest for Altevatn på ledningen Innset–Kanstadbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE etablert i 1961, og i denne perioden hadde også den sørligste delen av lan- Tokke–Førre-ledningen fra 1965 har ger i Troms og den nordlige delen av det gradvis blitt integrert i Foreningen allerede vært nevnt. Dette var den før- Nordland, med de statlige kraftverke- Samkjøringen på Østlandet. På denne ste ledningen mellom øst og vest, men ne Innset og Straumsmo som kjerne. måten hadde altså nesten hele landet dette var ikke den første landsdels- Man hadde altså med dette kraftig ved begynnelsen av 1960-årene blitt forbindelsen. Allerede i 1961 bygget styrket forsyningssikkerheten nord- integrert og organisert i til sammen nemlig staten en ledning som knyttet over i landet, og man muliggjorde fem regionale samkjøringsområder. samkjøringen på Østlandet sammen samkjøring helt fra Nordland til Sør- med Aura og Nordenfjeldske Kraft- Østlandet. I løpet av 1960-årene ble det en stadig samband. Ledningen var på 132 kV, og viktigere oppgave å integrere de ulike med andre ord ikke spesielt stor for Med et nesten riksdekkende system av regionale samkjøringsområdene inn sin tid. Den gjorde det allikevel statseide ”motorveier” med elektrisk i det som etter hvert skulle utvikle mulig å drive samkjøring mellom kraft, og med en overgang til det vi seg til å bli et sammenhengende na- de to landsdelene, blant annet ved å kjenner som dagens sentralnett, ble sjonalt kraftoverføringssystem. Det bøte for nedbørssvikt eller tekniske det behov for en organisasjon som ble derfor bygget en rekke såkalte utfall i et av områdene. Mot slutten kunne administrere dette. NVE var en ”landsdelsforbindelser”, som gjorde av 1960-årene satte staten også i drift viktig initiativtaker i dette arbeidet, det mulig å drive samkjøring og kraften 300 kV-ledning videre fra Trønde- men også de lokale elverkene og re- utveksling mellom eksisterende sam- lag til Nordland, samtidig som det ble gionale samkjøringsorganisasjonene kjøringsområder. bygget et nett av 132 kV-stamlednin- var viktige pådrivere. Organisasjonen

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 47 ”Samkjøringen av kraftverkene i Nor- ge” ble etablert 1. januar 1971, og tok seg av mange av de oppgavene som i dag er tillagt Statnett.

Områdene lengst øst i Finnmark stod lenge uten tilknytning til det øvrige samkjøringsnettet. Kraftforsyningen i området var derfor i mange år an- strengt og sårbar, og særlig førte tørrår til store energiunderskudd. Ledningen Boris Gleb–Kirkenes forbedret riktignok denne situasjonen betraktelig, men det var ikke før i 1973-74, med idriftsettelsen av ledningene Alta–Lakselv og Lakselv–Adams- elv, at man fikk et sammenhengende samkjøringsnett gjennom Finnmark. Denne ledningsbyggingen førte med andre ord til en helt ny hverdag med hensyn til stabil og sikker kraftover- føring til dette området.

Selv om de fysiske dimensjonene innen kraftutbyggingen økte sterkt i etterkrigs- Pionerprosjekt tiden, måtte fortsatt en betydelig del av arbeidet utføres ved hjelp av ren muskel- over Skagerrak kraft. På bildet ser vi trekking av kabel fra hovedtransformatorer til muffehus ved Tokke kraftverk i 1961. Foto: Statkraft Det er ikke mulig å formidle kraftover- føringshistorien på 1970-tallet uten og Jylland. Planene ble imidlertid lagt tiansand. Avtalen ble undertegnet et- å nevne det pionerprosjektet som på is i en periode, og ble realisert først ter omfattende testing med sjøkabel- knyttet det norske nettet sammen i siste halvdel av 1970-årene. legging i Hardangerfjorden, omtrent med det danske, den såkalte Skager- på samme dyp som de man måtte rakoverføringen. Tanken om en kraft- I september 1973 undertegnet NVE passere mellom Sør-Norge og Jylland. overføring mellom Norge og Danmark og det danske samkjøringsorganet Oppdrag om leveranser til både disse – som ville utnytte fordelene ved sam- ELSAM en avtale om bygging og drift testene og selve kabelproduksjonen kjøring av den norske vannkraften av en samkjøringsforbindelse mellom gikk til Standard Telefon- og kabelfa- og den danske varmekraften – hadde Norge og Danmark. Man ønsket å brikk A/S. kommet opp allerede på 1920-tallet, legge to 250 kV-likestrømskabler, med og i 1950-årene ble det ført konkrete overføringsevne på til sammen 500 Skagerrakkabel 1 og 2, hver med en forhandlinger om en likestrømsover- MW, mellom Lild Strand på Jylland og lengde på omkring 130 km, ble lagt føring med sjøkabel mellom Kragerø Kvarenes ved Kvåsefjorden øst for Kris- i henholdsvis 1976 og 1977. I utførel-

NVE–Statskraftverkenes spesialskip ”C/S Skagerrak” under utleggingen av første Skagerrakforbindelse i 1976. Foto: Statnett

48 | Kraftoverføringens kulturminner Det nordiske kraftledningssystemet i 1987. Illustrasjon hentet fra: Lalander (red.) 1988: 49

sen av arbeidet tok NVE i bruk sitt nye som både sørger for at likestrøm fra 220 til 300 kV, og i 1979 ble det byg- spesialbygde kabelskip ”C/S Skager- Skagerrakkablene omformes til vek- get to nye 420 kV-ledninger mot Sve- rak”. Hver kabel var ca 12 cm i diame- selstrøm før det føres ut på det nor- rige. Den ene av disse gikk mellom ter, med en vekt på nesten 50 kg per ske nettet, og at norsk vekselstrøm Narvikområdet og Ritsem i Sverige, meter, og disse måtte legges ut i full omformes til likestrøm slik at det kan mens den andre gikk fra Østfold til lengde for å unngå skjøting under transporteres over Skagerrakkablene. Skogsäter. Ledningen til Skogsäter ble utlegging. På sitt dypeste går kablene Stasjonen har i tillegg vært meget vik- for øvrig den første triplex-ledningen omkring 550 meter under havoverfla- tig for den generelle kraftforsyningen i Norge, altså med tre ledere per fase. ten. Dette var et enestående tekno- i vår sørligste landsdel. Det ble i den- Utpå 1980-tallet ble også forhandlin- logisk pionerprosjekt, og elektrosjef ne sammenheng også bygget nye store ger om kraftutveksling mellom Norge Ommund Hauge i NVE uttalte i for- transformatorstasjoner i Arendal og og Finland tatt opp, og dette endte bindelse med planleggingen at: ”Det Porsgrunn, samt overføringslednin- med at det ble bygget en ledning fra er aldri tidligere i verden blitt lagt ger mellom disse. Varangerbotn til Ivalo nær Rovaniemi. kabel på så stort dyp og med så store Denne ledningen ble satt i drift i sep- dimensjoner og vekter som vi her har tember 1988. forutsatt”11. Nye utenlandsforbindelser Samtidig med den første Skagerrak- Mot slutten av 1970-årene ble også kabelen ble Kristiansand transforma- den internasjonale kraftutvekslingen torstasjon satt i drift i 1976. Stasjonen østover betydelig styrket. Høsten 1976 har et stort veksel- og likeretteranlegg ble overføringskapasiteten på ledningen Nea–Järpströmmen forsterket da 11) Hauge, i Fossekallen nr. 2/1972: 5 denne ble spenningsoppgradert fra

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 49 Statistikk over antall kilometer sentral- og regionalnett

Fylke / Spenning i kV 33 45 66 110 132 150 220 300 420 Totalt

ØSTFOLD 481 89 33 304 906

AKERSHUS 440 368 30 132 36 1 006

OSLO 170 229 95 60 45 600

HEDMARK 701 527 55 1 283

OPPLAND 480 566 630 1 677

BUSKERUD 266 346 578 411 535 2 136

VESTFOLD 17 106 319 179 18 639

TELEMARK 106 195 1 043 419 262 2 025

AUST-AGDER 30 185 453 188 292 1 149

VEST-AGDER 54 68 415 90 466 421 1 515

ROGALAND 496 331 243 570 57 1 696

HORDALAND 290 559 756 709 102 2 417

SOGN OG FJORDANE 638 498 268 203 1 606

MØRE OG ROMSDAL 450 1 220 160 326 2 157

SØR-TRØNDELAG 788 432 109 100 1 430

NORD-TRØNDELAG 1 024 105 478 1 607

NORDLAND 26 791 1 467 75 308 488 3 156

TROMS 38 479 1 149 101 1 767

FINNMARK 45 1 138 918 9 29 2 139

Totalt 279 2 408 8 644 415 10 580 9 570 5 131 2 869 30 909

Tabellen viser fordeling av luftledninger og kabler fordelt fylkesvis på spenningsnivå (kun regional og sentralnett) i kilometer. Oppdatert per januar 2010.

Dersom man – i tillegg til sentral- og regionalnettet – også tar med høyspent og lavspent distribusjonsnett, er det samlede ledningsnettet i Norge på omtrent 300 000 kilometer. Dette er nok til å dekke distansen rundt ekvator mer enn syv ganger.

50 | Kraftoverføringens kulturminner Nasjonale motorveier med elektrisk kraft (1980-1995)

”Få eller ingen kraftverk blir nå bygget for å drives isolert. Hvert nytt anlegg, enten det er et komplett kraftverk, et magasin, eller en ny maskin, føyer seg som et nytt ledd til et kraftproduksjonssystem som eksisterer fra før. Det har da begrenset interesse å regne på hva det nye anlegget kunne ha produsert hvis det hadde vært drevet isolert. Den virkelige nytten av nyanlegget ligger i den økningen det muliggjør, i hele systemets produksjon.”12 Vidkunn Hveding, 1967

Sitatet ovenfor stammer fra tidligere Gjennom første halvdel av 1980-tal- 1988. Alle disse ledningene mellom statsråd, professor og generaldirek- let ble også den enorme Ulla-Førre- Vestlandet og Østlandet ble bygget tør i NVE Vidkunn Hvedings artikkel utbyggingen gradvis ferdigstilt. Ulla- med 420 kV, som nå hadde etablert ”Driftssimulering av et kraftproduk- Førre utnytter vannkraften i et 2000 seg som normalt spenningsnivå i for- sjonssystem” i Elektroteknisk tid- km2 stort nedbørsfelt nordøst for bindelse med nye utbygginger i sen- skrift. Det oppsummerer på mange Stavanger, og blant kraftverkene fin- tralnettet. måter status for hvordan all kraft- ner vi Kvilldal som er Norges største produksjon i Norge ved inngangen til målt i maksimal effekt. Fra Kvilldal Sentralnett gjennom siste del av 1900-tallet ble ført ut på ble det bygget to store overføringer Nord-Norge et felles omfattende, integrert og sam- mot Østlandet. Den ene overføringen Der de fleste av 1980-årenes viktigste menhengende overføringsnett. går fra Kvilldal, via Holen kraftverk kraftoverføringsutbygginger hadde i Setesdalen, til Skiensområdet, og handlet om å forsterke utvekslingen Rammene for kraftoverføringssyste- er derfra koblet videre mot Østfold. mellom Vestlandet og Østlandet, met i Norge inn i det nye årtusenet Ledningen er til sammen på hele 192 handlet første halvdel av 1990-årene var på mange måter nå lagt, men det km, og omkring en tredjedel av denne i stor grad om byggingen av et sam- var stadig behov for å styrke systemet går i høyfjellet i mer enn 1000 meters menhengende sentralnett gjennom innenfor disse rammene. De viktigste høyde over havet. Ledningsbyggingen Nord-Norge. Etter at Nord-Salten som oppgavene handlet derfor om å frakte var derfor preget av meget store utfor- det siste separate området hadde blitt energien mest mulig effektivt fra de dringer med tanke på vind, islast og tilkoblet samkjøringsnettet i 1980, store produksjonsområdene til de rasfare. Strekningen gjennom Tele- var hele landets kraftforsyning om- store forbruksområdene, samt å kon- mark og Buskerud stod klar samtidig fattet av samkjøringen, men fortsatt solidere et sterkt og driftssikkert nett med idriftsettelsen av Holen kraftverk hang ikke nettene i Nord-Norge og til hele landets befolkning. i 1981, mens ferdigstillelsen helt inn Sør-Norge sammen. En viktig milepæl til Kvilldal stod klar i 1983. ble derfor nådd i 1989 da det sørnor- Overføringer fra Vest- ske og nordnorske nettet ble koblet landet til Østlandet Den andre overføringen fra Kvilldal sammen i Salten, i forbindelse med ble bygget via Rjukan til Sylling i 1980-tallet ble et gyllent tiår for kraft- idriftsettelsen av ledningen Kobbelv– Buskerud. Med sine 230 km er denne utvekslingen mellom Vestlandet og Salten. Imidlertid gikk fortsatt en del ledningen enda lengre enn den første Østlandet. En viktig ledning ble på- av innenlandsnettet gjennom Nord- Kvilldalsledningen, og bortsett fra i det begynt i forbindelse med idriftsettel- land på lavere spenning, og man var første partiet opp til Kvanndal ble sen av Sima kraftverk i 1980, og går derfor avhengig av det svenske nettet den lagt i allerede etablerte traseer. I i vanskelig høyfjellsterreng over Har- for riksdekkende overføringer på sent- utgangspunktet var denne ledningen dangervidda. I 1989 ble denne lednin- ralnettsnivå. planlagt idriftsatt i 1989, men tidspla- gen ført videre til Nore, og bidro da, nen ble i løpet av arbeidsprosessen sammen med ledningen fra Aurland Gjennom slutten av 1980- og første forsert slik at overføringen kunne tas til Hallingdal som kom tre år senere, halvdel av 1990-årene gjorde derfor i bruk allerede i slutten av oktober til at Østlandet kunne ta imot kraften Statkraft, og senere Statnett, store fra nye installasjoner i kraftverkene in vesteringer knyttet til sentralnetts- 12) Hveding, i Elektroteknisk tidskrift nr. Aurland og Jostedal. 25/1967, her hentet fra Thue & Rinde 2001: 239 bygging gjennom Nordland. I 1992

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 51 Ulla-Førre-utbyggingen var svært betydningsfull med tanke på å utnytte Vestlandets kraftressurser og å over- føre disse til forbruksområdene på Østlandet. For Ulla-Førre ble vann- magasinet Blåsjø bygget opp med flere spektakulære dammer. Ikke minst er Storvassdammen imponerende. Dette er den største steinfyllingsdammen i Norge i damvolum med 9,7 millioner kubikkmeter steinmasser. Den har en høyde på 90 meter og en kronelengde på nesten 1500 meter. Foto: Statkraft

stod ledningen mellom Svartisen og Nedre Røssåga klar til drift, og to år Fortsatt teknologisk Utviklingen i norsk senere var ledningen Salten–Svartisen utvikling elektrisitetsproduksjon ferdig. Salten–Svartisen var spesiell I transformatorstasjonene rundt om- med tanke på at den ble bygget i et kring i landet ble koblingsanlegg 1945: ca 10 TWh kupert og værutsatt terreng, som også isolert med SF6-gass stadig mer ut- 1955: ca 20 TWh inkluderte lange fjordspenn, men bredt gjennom denne perioden. SF6 ikke minst vil den bli husket som den (svovelheksafluorid) er omstridt et- 1965: ca 50 TWh ledningen som en gang for alle knyt- tersom det er en forholdsvis kraftig tet kraftforsyningen i Norge sammen klimagass, men den har samtidig en 1970: ca 70 TWh på sentralnettsnivå innenlands. For rekke fordeler. SF -gass har høy isola- 6 1998: ca 125 TWh Nord-Norge ga dette et mer stabilt og sjonsevne, og gjør det derfor mulig sterkt nett med langt færre flaskehal- å bygge kompakte, kapslede, gassiso- 2010: ca 130 TWh ser og mindre prisdifferenser. lerte anlegg innendørs, også for de

Ledningen Salten–Svartisen i det svært værutsatte Mugskaret mellom Holandsfjorden og Glomfjorden. Foto: Ståle Enge, Statnett

52 | Kraftoverføringens kulturminner Når transformatorstasjonenes tek- Utvikling av spenningsnivå i Norge niske anlegg etter hvert begynte å ta adskillig mindre plass, fikk det også betydning for utformingen av stasjo- År: Spenning: Ledning: Utbygger: nenes bygningsmasse. Der etterkrigs- 1891 1 kV Elmstrand – Hammerfest Hammerfest Elektrisitetsverk tiden hadde vært preget av bygging av trafostasjonsanlegg med store indu- 1896 5 kV Kuråsfossen – Røros gruber Røros Kobberverk stribygg i betong, fikk man nå en over- 1900 7 kV* Hammeren – Oslo Kristiania Elektrisitetsverk gang til stasjoner som var mindre om- fangsrike i sin utforming. Bygningene 1900 10 kV Kringsjå – Kristiansand Kristiansands Elektrisitetsverk fikk også stadig oftere preg av å etter- 1903 20 kV Kykkelsrud – Slemmestad A/S Glommens Træsliberi ligne arkitekturen i bolighus eller hytter, saltak ble vanligere og betongen 1906 50 kV Kykkelsrud – Hafslund A/S Glommens Træsliberi ble som regel kledd med panel. 1913 60 kV Hogstad – Larvik Treschow-Fritzøe Når det gjelder luftledninger for kraft- 1923 80 kV Porjus – Narvik NSB/Den svenske stat overføring, har dimensjonene grad- 1923 110 kV Tafjord – Nørve Tafjord Kraftselskap vis blitt større og 420 kV har etablert seg som normalt spenningsnivå ved 1928 132 kV Nore – Flesaker NVE–Fossedirektoratet nye utbygginger i sentralnettet, men 1949 220 kV Hol – Sogn Oslo Lysverker teknikken er i stor grad den samme som tidligere. Enkelte innovative løs- 1961 300 kV Tokke – Rød NVE–Statskraftverkene ninger, både når det gjelder material- 1963 420 kV Hasle – Borgvik NVE–Statskraftverkene bruk, AUS (Arbeid Under Spenning), samt oppgradering av spenning og * Dette var egentlig en 5 kV overføring. Men med et tofasesystem der ytter- dimensjoner i allerede bestående led- fasene stod 90˚ på hverandre ble spenningsnivået mellom ytterfasene 7 kV. ninger, har imidlertid forekommet. Selskaper som Lofotkraft og Trønder- høyeste spenningsnivåene. Dette har der å slukke lysbuer i effektbrytere, Energi kan, i tillegg til Statnett, nev- store fordeler i forbindelse med areal- noe som også gjør disse rimeligere, nes som pionerer i en slik sammen- behov og estetikk. Gassen har i tillegg sikrere og mer kompakte. heng. meget gode egenskaper når det gjel-

Kompakt, kapslet, innendørs koblingsanlegg, isolert med SF6-gass. Foto: Sissel Riibe, NVE

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 53 Effektivisering og et markedsbasert system (1995-2010)

”Statnetts oppgave er å få elektrisiteten dit den skal – til enhver tid, døgnet rundt, hver time året rundt – til rimeligst mulig pris.”13 Kjell Rønningsbakk (redaktør kraftnytt.no), 2001

Som vi har sett i tidligere kapitler, Før vi ser videre på utviklingen innen gen i Norge nedlagt, og dens oppgaver ble kraftoverføringssystemet fortløp- utbygging av kraftoverføringsanlegg, flyttet til Statnett fra 1. januar 1993. ende bygget ut gjennom siste halv- er det viktig å nevne at siste del av Driften av kraftbørsen ble organisert i del av 1900-tallet. Nettet ble vesentlig 1900-tallet var preget av en del organi- datterselskapet Statnett Marked AS og styrket innenlands, samtidig som det satoriske endringer av kraftsektoren senere videreført i selskapet Nord Pool i stadig større grad ble integrert i et som kom til å prege denne utviklin- ASA, i samarbeid med Sverige (1996) internasjonalt kraftmarked. Fra mid- gen. og etter hvert også Finland (1998) og ten av 1990-årene kan vi imidlertid se Danmark (1999-2000). en markert nedgang i nybygging av kraftoverføringsanlegg. Parallelt med Energiloven, Statnett SF Dereguleringen og myndighetenes dette økte fortsatt elektrisitetsforbru- og en ny kraftbørs økende fokus på økonomisk effektiv ket, og det ga derfor utbyggerne liten Det tidligere direktoratet Statskraft- drift av energisektoren, medførte at mulighet til å hvile på laurbærene. verkene ble allerede i 1986 skilt ut takten i nybygging og reinvesteringer Perioden rett før og rett etter årtusen- fra NVE som egen forvaltningsbedrift i kraftoverføringsanlegg sank betrak- skiftet inneholder bygging av enkelte og tok navnet Statkraft. Etter dette telig. Kraftsystemet ble på mange må- viktige kraftoverføringsanlegg, men fulgte en lang diskusjon om hvordan ter oppfattet som ferdig utbygget. En vel så viktig var kanskje arbeidet med den norske elektrisitetsforsyningen viktig milepæl var særlig idriftsettel- en mest mulig effektiv utnyttelse av skulle organiseres, og hva Statkrafts sen av den nevnte ledningen fra Sal- bestående anlegg og systemer. rolle skulle være i dette systemet. Med ten til Svartisen i 1994, som ga Norge hjemmel i Energiloven av 29. juni ett sammenhengende innenlands 1990 ble det innført markedsbasert sentralnett. omsetning av kraft i Norge. Med dette ble det også behov for en nøytral eier Fra flere hold ble det hevdet at det og driftsoperatør av sentralnettet, gamle regimet hadde medført til dels uavhengig av produksjonsfunksjonen. betydelig overkapasitet i systemet. Fra 1. januar 1992 ble derfor Statkraft Med avkastningsreguleringen, som delt i de to nye statsforetakene Stat- ble praktisert for nettselskapene, kraft SF, som overtok eier-, drift- og ut- kunne nettariffene settes slik at inn- byggingsansvaret for statens kraftpro- tektene dekket de faktiske kostnadene duksjon, og Statnett SF, som overtok ved utbygging, noe som også kunne gi eier-, drift- og utbyggingsansvaret for incentiver til overinvesteringer i nye statens del av sentralnettet og tilknyt- nettanlegg, uavhengig av bedrifts- og tede overføringsanlegg. Statnett ble samfunnsøkonomisk effektivitet. konsesjonær for sentralnettet, hvilket medførte at også eiere av regional- og For å nå de politiske ønskene om økt distribusjonsnett måtte forholde seg effektivitet ble derfor avkastningsre- til sentralnettet, og få sine vilkår satt guleringen erstattet av en økonomisk gjennom omsetningskonsesjoner et- incentivregulering i form av en inn- ter Energiloven. tektsrammeregulering for nettselskapene fra og med 1997. Endringen Vest-Finnmark har etter hvert fått styr- Som en konsekvens av den nye bran- innebar at NVE fastsatte en årlig indi- ket sin elektrisitetsforsyning vesentlig. sjeorganiseringen ble også Samkjørin- viduell inntektsramme for hvert nett- Her ser vi forankringsmast på 132 kV- ledningen Skaidi–Alta fra 1989. selskap, for på denne måten å legge til Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 13) Rønningsbakk, i Rønningsbakk (red.) 2001: rette for mest mulig kostnadseffektiv

54 | Kraftoverføringens kulturminner drift og nettutbygging. I praksis måtte altså kraftledninger bli vurdert som sikkert lønnsomme før de kunne bygges. Endringen medførte et betydelig økt fokus på effektivisering av nettet, med tilhørende reduserte investeringer i systemet.

Et tilleggsmoment som også kan ha hatt betydning for den reduserte akti- viteten i sektoren er den stadig øken- de bevisstheten rundt miljø- og landskapsvern, som også kom til uttrykk i form av motstand mot nye større kraftledningsprosjekter.

Effektivisert utnyttelse av nettet Når takten innen nybygging av kraft- overføringsanlegg sank betraktelig, ble det i stedet særdeles viktig å ut- Ledningsbygging i Setesdalen sommeren 2009. Foto: Trond Isaksen. Fotoeier: Stat- nytte det bestående nettet på en mest nett mulig effektiv måte. Gjennom en ti- årsperiode fra 1995 til 2005 fikk Stat- fra Kristiansand til Skåreheia og Evje, Sjøkabler – store pro- nett et helt nytt driftssentralsystem, blant annet for å styrke nettet i denne bestående av tre regionsentraler og en delen av landet og samtidig legge til sjekter og ny teknologi landssentral koblet sammen i et tett rette for økt utveksling på Skagerrak- Det er likevel innen arbeidet med integrert system. Dette førte til bedre kablene mellom Norge og Danmark. kraftoverføring i sjøkabler at vi kan- oversikt og kontroll i nettet, noe som Ledningen ble først bygget med 300 skje har sett de mest imponerende igjen gjorde at man kunne øke belast- kV, men ble spenningsoppgradert i prosjektene og den sterkeste tekniske ningen på ledninger og andre kom- 2009. Den ble med dette første byg- utviklingen gjennom de siste 20 åre- ponenter. Noen ganger foregikk dette getrinn i en sterk 420 kV-forbindelse ne. Da plattformen Troll A ble satt i uten materielle utskiftninger, mens gjennom Setesdal, som ble fullført 21. drift i 1996, var dette den første off- andre ganger ble man nødt til å skifte august 2009. I denne forbindelse ble shoreinstallasjonen utenfor Norge ut og/eller forsterke ulike komponen- det også bygget ny transformatorsta- som ble forsynt med elektrisitet fra ter. Gjennom utbyggingen av system- sjon på Brokke, samt at transforma- land. Den første overføringen gikk vern, i stedet for det tidligere systemet torstasjonene Kristiansand og Holen med vanlig trefase høyspentkabel, med primærvern av enkeltkompo- ble oppgradert. men da Statoil bestemte seg for å in- nenter, kunne man nå også koble ut stallere nye kompressorer på plattfor- større kraftverk eller store forbrukere Midt-Norge får sin forsyningssituasjon men ble det klart at det eksisterende ved alvorlige driftsforstyrrelser i net- betydelig styrket ved at den gamle led- overføringsanlegget ikke lenger var i tet, og på denne måten verne mot to- ningen mellom Nea og Järpströmmen stand til å levere de nødvendige kraft- talt eller delvis systemsammenbrudd. skiftes ut med en ny 420 kV-ledning i mengdene. ABB hadde nå utviklet en Man kunne med dette betraktelig øke perioden 2007-2010. Den nye lednin- ny overføringsteknologi for HVDC-an- belastningene på tidligere flaskehal- gen vil bli bygget helt inn til Klæbu, legg (HVDC Light), med PEX-kabler og ser i nettet. slik at den sterke forbindelsen føres krafttransistorbaserte omformeran- nærmere de store forbrukerområdene legg. Statoil fattet interesse for dette, rundt Trondheim. Det bygges også en og den nye HVDC Light-overføringen, Nye prosjekter i Sør- og ny transformatorstasjon på Nea. De over 76 km fra Kollsnes nordvest for Midt-Norge mange vindkraftprosjektene langs Bergen til plattformen, stod klar i Ledningsbyggingen har til tross for kysten sør og nord for Trondheims- 2005. Denne nye teknologien gir langt dette ikke stått fullstendig på stedet fjorden fører i tillegg til at Statnett lavere overføringstap enn tidligere. hvil i de siste årene. Enkelte viktige planlegger et kraftig overføringsnett utbyggingsprosjekter har blitt gjen- langs hele Trøndelagskysten. Dette For å forsterke kraftutvekslingen nomført, og særlig har Sørlandet er et godt eksempel på hvordan nye mellom Norge og Danmark, ble Ska- og Midt-Norge fått oppgradert sine kilder til kraftproduksjon påvirker ut- gerrakforbindelse nr 3 satt i drift i kraftoverføringsnett. I 1999 bygget byggingen av overføringsnettet. november 1993. Byggingen av sjøkabe- Statnett en ny 50 km lang ledning len tok i underkant av to år og kostet

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 55 Som vannkraftnasjon har Norge en stolt og innholdsrik historie, både med tanke på kraftproduksjon og kraftoverføring. Flere av de anlegg som representerer viktige milepæler innenfor denne historien finnes fortsatt i mer eller mindre opprinnelig form i dag. Av anlegg som utmerker seg kan nevnes det fredete kraftverket Tysso 1 i Tyssedal fra 1908, her representert gjennom rørgaten med smisveisete rør nedenfor Lilletopp, og kraftledningen Nore–Oslo fra 1928, her representert gjennom ”engle- mast” i Sørkedalen. Foto: Statkraft

820 millioner kroner. Statnett arbei- en, vært verdensledende både med der for øvrig nå med planleggingen av hensyn til elektrisitetsforsyningens en fjerde Skagerrakforbindelse. Også utbredelse og elektrisitetsforbruk mulighetene for sjøkabler til Storbri- per innbygger. En avgjørende årsak tannia og Tyskland er under utred- til dette er selvfølgelig Norges topo- ning. grafi og klima, med mye nedbør, store høydeforskjeller, og dermed svært Avslutningsvis må også nevnes et alle- rik tilgang på vannkraftkilder rundt rede gjennomført sjøkablingsprosjekt om i hele landet. Årsaken er imidler- som fremstår som enestående også i tid, som denne artikkelen viser, også internasjonal sammenheng. I perio- sammensatt av en rekke andre fakto- den 2005 til 2008 bygget Statnett og rer. Politiske subsidieringsordninger, nederlandske TenneT en likestrøms- beslutninger og føringer fra både lo- kabel mellom Norge og Nederland. kalt og sentralt hold, bransjens egen NorNed-kabelen er med sine 580 km organisering, enkeltindividers og verdens lengste med klar margin, gruppers enorme arbeidsinnsats og et og den har en samlet vekt på om lag stort fokus på kontinuerlig teknisk og 47 000 tonn. Den ble satt i prøvedrift teknologisk utvikling, har utvilsomt 6. mai 2008, med offisiell åpnings- bidratt meget sterkt. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE markering 11. september samme år. Overføringskapasiteten er på formi- Den norske kraftoverføringshistorien dable 700 MW. Nå, allerede kort tid er omfattende og stolt, og etterlater etter idriftsettelsen av NorNed 1, plan- seg en mengde kulturminner – både legger Statnett og TenneT en NorNed materielle og immaterielle – som 2-kabel. det er viktig å ivareta og forvalte på en god måte. Samtidig legger den et meget solid grunnlag for fremtidig En stolt historie – et trygg og stabil kraftforsyning, både til godt fremtidsgrunnlag norske forbrukere og det internasjo- Norge har, gjennom hele den perio- nale kraftmarkedet vi nå er en del av. den som beskrives i denne artikkel-

56 | Kraftoverføringens kulturminner Kilder

Litteratur Jacobsen, Fr. & Somdal, J. A. (1942): Aluminium og stålalu- Akers Elektrisitetsverk (1932): Akers Elektrisitetsverk minium kraftledninger. Oslo: Norsk Aluminium Company. 1922/1932. Årsberetning og regnskap 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. Jensen, Lill-Ann (1985): Kraft til vekst gjennom 100 år. Oslo: Elforsyningens informasjonstjeneste. Aktieselskapet Hafslund (1973): Aktieselskapet Hafslund 1948 – 1973. Oslo. Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Daling, Unn Kristin (1996): Nord-Saltens største sak – Nord- Salten Kraftlag 1946-1996. Nord-Salten Kraftlag. Johnsen, Rolf R. (1971): Elektriske kraftledninger. Oslo: Universitetsforlaget. Diesen, Erling (2001): Krafthandel over landegrensene. I Rønningsbakk, Kjell (red.): Balansekunst – Statnett 10 år, Just, Carl (1952): Oslo Elektrisitetsverk 1892-1952. s. 121-130. Oslo: Statnett. Oslo: J. Chr. Gundersen.

Electrical World (1923): Christiania visitor tells of farm Kvaal, Stig & Wale, Astrid (2000): En spenningshistorie – service in Norway. Elec trical World, Vol. 82, No. 6, 1923. Trondheim Energiverk gjennom et århundre. Trondheim Energiverk AS. Electrical World (1923): Transmission, Substations and Distribution. Electrical World, Vol. 82, No. 25, 1923. Lalander, Sven O. (1988): Nordel 25 år. Oslo: Nordel.

Eliassen, Finn-Einar (red.) (1995): Mandal bys historie. Larsen, Oddmund (2001): Fra monopol til konkurranse i Mandal kommune. kraftmarkedet. I Rønningsbakk, Kjell (red.): Balansekunst – Statnett 10 år, s. 23-32. Oslo: Statnett. Endresen, Knut (red.) (1992): Vår vidunderlige vannkraft. Oslo: Universitetsforlaget. Lie, Tove (1985): Rullesteiner samler ikke mose. Oslo: Aschehoug. Faanes, Hans Haakon (2001): Ti år med energiloven. Utvik- lingen i elforsyningen og kraftmarkedet – sett fra styre- Lorentzen, Bernt (1950): Vi følger strømmen – Bergens bordet i Statnett (og NTNU). I Rønningsbakk, Kjell (red.): Elektrisitetsverk 1900-1950. Bergen: AS John Griegs Bok- Balansekunst – Statnett 10 år, s. 85-92. Oslo: Statnett. trykkeri.

Foreningen Samkjøringen (1959): Samkjøringen gjennom Lorentzen, Schmidt, Strand, de Lange & Jakobsen (1978): 25 år 1932-1957. Oslo: Foreningen Samkjøringen. Lysekraft i 25 år. Oslo: Lyse Kraftverk.

Hauge, Ommund (1963): Hasle transformatorstasjon. En Lurås, Ragnar (2006): Ljos og kraft til alle heimar – histo- oversikt. I særtrykk av Elektroteknisk tidsskrift nr. 32/1963: ria om Tokkeanlegget, eit 50 års minne. Skien: Telemarks- 1-10. Magasinet.

Heggenhougen, Rolv (red.) (1982): Samkjøringen av kraft- Meshkov, Kotkasaari & Josefsen (1999): verkene i Norge 1932 – 1982. Oslo: Samkjøringen. 40 år for felles arbeide i Pasvikvassdraget. Russland.

Hoelsæter, Odd Håkon (2001): Ti turbulente år. I Rønnings- Mikkelsen, Anstein (1988): Med lys over landet – Varanger bakk, Kjell (red.): Balansekunst – Statnett 10 år, s. 15-18. Kraftlag gjennom 50 år. Vadsø: Varanger Kraftlag A/L. Oslo: Statnett. Nerheim, Gunnar & Gjerde, Kristin Øye (1998): Energiske Hughes, Thomas P. (1983): Networks of power – Electrifica- linjer – Stavanger energi gjennom 100 år. Stavanger Energi tion in Western Society 1880-1930. Baltimore/London: The AS. Johns Hopkins University Press. Nilsen, Yngve & Thue, Lars (2006): Statens kraft 1965-2006. Hveding, Vidkunn (1992): Vannkraft i Norge. Trondheim: Bind 3 – Miljø og marked. Oslo: Universitetsforlaget. Universitetet i Trondheim – Norges tekniske høgskole. Nordstrand, Leiv (1993): Lys og kraft til bygdens behov – Industridepartementet (1952): Om utbyggingen av elek- kraftforsyningen til Sogn og Fjordane 1893-1993. trisk kraft. St. meld. nr. 38/1952. Sandane: Sogn og Fjordane Energiverk.

Fra turbin til lyspære – utbyggingen av kraftoverføring i Norge | 57 NVE: Fossekallen nr. 1/1961, 4/1963, 2/1972, 6/1973, 3/1976, Vogt, Johan (1971): Elektrisitetslandet Norge. Oslo: Univer- 4/1977, 4/1978, 3/1979, 5/1980, 4/1982, 10/1982, 9/1983, sitetsforlaget. 1-2/1986, 1/1989, 2/1989, 10/1989. Oslo: NVE. Muntlige kilder NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr. Rune Aasgaard, dr. ing., geografisk informasjonsteknologi 2/2006. John Guttorm Cock, NVE Erling Diesen, tidl. vassdrags- og energidirektør Næss, Atle (1998): Fossekraft og lange linjer: Hafslund ASA 1898-1998. Oslo: Gyldendal. Nils Martin Espegren, NVE Hans Haakon Faanes, tidl. professor i elkraftteknikk ved Rønningsbakk, Kjell (red.) (2001): Balansekunst – Statnett NTH/NTNU 10 år. Oslo: Statnett. Truls Sønsteby, NVE Sandberg, Johannes (red.) (1951): Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling. Bind 1 & 2. Oslo: Norske Elektrisitets- verkers Forening.

Sandberg, Per Øivind (1998): Hamar-regionen Energiverk 1913-1988, fra forvaltning til foretning. Hamar: Hamar- regionen Energiverk.

Sandvik, Pål Thonstad & Andresen, Espen (2000): Kristiansand Energiverk: i elektrisitetens århundre, 1900- 2000. Kristiansand Energiverk.

Skjold, Dag Ove (2006): Statens kraft 1947-1965. Bind 2 – For velferd og industri. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjold, Dag Ove (2009): Power for Generations. Statkraft and the role of the state in Norwegian electrification. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjold, Dag Ove & Thue, Lars (2007): Statens nett – systemutvikling i norsk elforsyning 1890-2007. Oslo: Universitets- forlaget.

Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

Solem, Arne & Vogt, Fredrik (1966): Norske kraftverker – Bind 2. Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

Statkraft (ikke datert): Ulla-Førre. Haugesund: Statkraft – Vestlandsverkene.

Steine, Matias (1976): Soga om kraftutbyggjinga i Voss. Voss elektrisitetsverk.

Svendsen, Oddvar (1998): Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998. Troms Kraft AS.

Thue, Lars (2006): Statens kraft 1890-1947. Bind 1 – Kraftut- bygging og samfunnsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget.

Thue, Lars & Rinde, Harald (2001): Samarbeidets kraft. Oslo: Energi Forlag AS.

66 kV-ledning på regionalnettet fra Kvænangen kraftverk i Tjelmeland, Sjur (1996): Sunnhordland kraftlag i 50 år. Nord-Troms nordover til Øksfjord i Vest-Finnmark. Husnes: Sunnhordland Kraftlag AS. Foto: Sissel Riibe, NVE

58 | Kraftoverføringens kulturminner Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning

Dag Ove Skjold

”Den lokale energiforsyningen er i dag preget av en svært uensartet organisasjonsstruktur fra fylke til fylke. I de fleste fylkene domineres bildet stadig av mange små, noen middelstore og få større verk.”1 Olje- og energidepartementet, 1985

Den norske elforsyningen har gjen- hvilke konsekvenser har denne struk- forklart. Hvorfor er det slik at storska- nom hele det 20. århundret hatt en turen hatt for sektorens evne til å løse labaserte organisasjonsstrukturer i organisasjonsstruktur som skiller seg sine oppgaver på en effektiv og rasjo- kraftforsyning har en tendens til å bli vesentlig fra den vi finner i de fleste nell måte? Sistnevnte spørsmål er fremhevet som mer rasjonelle enn industrialiserte land. Mens denne sek- ikke minst relevant fordi den mer småskalabaserte? toren i hovedsak har fulgt en historisk eller mindre allmenne historiske ut- utvikling fra små, lokale til store, re- viklingen henimot stadig større orga- Storskalaorienteringen har først og gionale, og i enkelte tilfeller nasjona- nisasjonsenheter først og fremst er fremst bakgrunn i teknisk-økonomis- le organisasjoner, har norsk elforsy- blitt tolket som en nødvendig og na- ke særtrekk ved kraftproduksjon. For ning helt frem til i dag i det alt turlig tilpasning til tekniske og øko- det første har store kraftverk gjen- vesentlige hatt en utpreget desentrali- nomiske rasjonalitetshensyn.3 nomgående lavere enhetskostnader sert og småskalabasert organisasjons- enn de mindre. Dette gjelder i særlig og eierstruktur.2 Storskalaideologiens grad termisk (varmebasert) kraftpro- fundament duksjon. Et tidlig og godt illustreren- Dette faktum reiser flere interessante Før vi går løs på den historisk-kronolo- de eksempel på dette fikk man med problemstillinger som vi skal ta opp giske fremstillingen, la oss kort se litt utviklingen og innføringen av damp- og drøfte i denne artikkelen. Hva skyl- mer konkret på hvordan den allmen- turbinen rett etter 1900. des den langt på vei særegne organisa- ne tendensen til integrasjon og orga- sjonsstrukturen vi finner i Norge? Og nisatorisk vekst er blitt fortolket og Dampturbinen var betydelig mer energieffektiv enn den tradisjonelle stempeldampmaskinen. I tillegg hadde dampturbinen den egenskapen at enhetskostnadene sank med turbin- størrelsen. Store turbiner krevde imidlertid større markeder, eller, mer presist, større forbrukere og/eller for- syningsområder. Dampturbinen representerte slik sett ”tilbud på jakt etter etterspørsel”, som den amerikanske teknologihistorikeren Thomas Hughes treffende har formulert det, og den bidro til å presse utviklingen i retning av systemintegrasjon og stør- re forsyningsområder.4

1) St. meld. nr. 71 (1984-85): Norges fremtidige energibruk og produksjon, s. 124. 2) Den mest omfattende oversikten over og ana- Utviklingen av et kraftforsyningssystem i Norge – der de største kraftkildene i mange lysen av den norske elsektorens organisasjons- tilfeller ligger langt vekk fra de største forbruksområdene – har medført særegne struktur er gitt i Skjold og Thue (2007). tekniske og økonomiske utfordringer. Her er det en av Oslo Lysverkers master på 3) Et av de klassiske bidragene innenfor en slik fjellet mellom Vestlandet og Østlandet som bukker pent for fotografen. fortolkningsramme er Hughes (1983). Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv 4) Hughes (1983), s. 364.

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 59 Slike storskaladrivkrefter gjør seg for øvrig også gjeldende innen vannkraft- produksjon, selv om de ikke er fullt så fremtredende der. Vannkraftturbiner har også visse skalafordeler. Her er imidlertid bygge- og konstruksjons- kostnadene i sin helhet vel så viktig. Fallende enhetskostnader var blant annet en viktig grunn til at den norske staten, gjennom NVE, etter andre verdenskrig særlig satset tungt på å bygge store vannkraftverker.

Nok et særtrekk ved kraftproduksjon og kraftforsyning som har virket i retning av både systemvekst og større enheter, er de teknisk-økonomiske fordelene som kan oppnås gjennom samarbeid mellom kraftverk. I slikt samarbeid ligger betydelige synergief- fekter – det vil si at produksjonsenhe- ter som samarbeider oppnår en større samlet produksjon enn om hver enkelt enhet arbeider isolert. Særlig er dette tilfellet ved koordinering – det som på fagspråket gjerne kalles ”sam- kjøring” – mellom varmekraftverk og vannkraftverk. Men det gjelder også i Bygging av kraftverk med mulighet for å magasinere store mengder vann har vært stor grad mellom vannkraftverk. For avgjørende for en mest mulig rasjonell utnyttelse av vannressursene i Norge. Illus- trasjonen viser plan for Svartisen-utbyggingen med hovedmagasinet Storglomvatn, eksempel knytter det seg store økono- som er Norges største magasin med en kapasitet på 3 506 millioner kubikkmeter miske fordeler til samarbeid mellom vann. Svartisen-utbyggingen var også helt avgjørende for byggingen av et sterkt såkalte magasin- og elvekraftverk, alt- sentralnett for kraftoverføring gjennom Nord-Norge. Illustrasjon: Statkraft så kraftverk med og uten mulighet til å lagre vann over lengre perioder i magasiner. gjøre de store vannmengdene i vann- For å oppsummere, knytter det seg rike perioder – vann som uten samar- altså betydelige bedrifts- og sam- Mens produksjonen i et elvekraftverk beid med magasinkraftverk ville rent funnsøkonomiske fordeler til koordi- i prinsippet langt på vei er prisgitt uutnyttet forbi kraftstasjonene. I et nering og samarbeid i kraftforsynin- den naturlige vannføringen over året, vannkraftbasert system som det nor- gen. Og det er ikke minst i lys av slike kan et magasinkraftverk lagre vann, ske, knytter det seg også store fordeler faktorer vi må forstå utviklingen av og dermed et stykke på vei frigjøre seg til samarbeid mellom vannkraftver- stadig større systemer og organisasjo- fra denne. Gjennom koordinert sam- ker i områder med ulik nedbørsstruk- ner i nær samtlige industrialiserte arbeid mellom elvekraftverk og maga- tur. Gjennom slik integrasjon blir det land opp gjennom 1900-tallet. La oss sinkraftverk kan imidlertid det totale mulig å redusere den innebygde risi- se litt nærmere på hvordan denne ut- produksjonspotensialet økes. Dette koen for nedbørs- og derigjennom viklingen konkret har forløpt. kan skje på den måten at elvekraftver- produksjonssvikt som ligger latent i kene produserer for fullt i vannrike vannkraftdominerte elsystemer. perioder, og dekker det meste av forbruket, mens magasinkraftverkene i slike perioder kan redusere produksjonen og i stedet lagre mer vann i magasinene. Dernest, i perioder med mindre vannføring, i Norge typisk på vinterstid, kan magasinkraftverkene overta hovedtyngden av produksjonen.

Et slikt samarbeid gjør det for det før- Det norske regionalnettet er viktig for leveransene av elektrisitet til større forbruks- områder, industri og jernbane. Her ser vi Lyse Elnetts 50-kilovolts betongmastledning ste mulig å utnytte elvekraftverkenes fra 1949 mellom Oltedal og Ålgård i Rogaland. potensial bedre, fordi de kan nyttig- Foto: Sissel Riibe, NVE

60 | Kraftoverføringens kulturminner Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 61 Fra kraftoverføringens tidlige epoke: Kristiania Elektrisitetsverk under arbeid med strekking av jordkabel til Ankerløkka sekundærstasjon på Østre Elvebakke i 1915. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv

Elsystemenes organisato- – såkalte enkeltanlegg og blokkstasjo- veksten av regionale elsystemer, det riske faser ner som forsynte en bedrift, bygård vil si systemer som favnet over større Den historiske system- og organisa- eller lignende – dominerte helt, og regioner og besto av integrerte, sam- sjonsutviklingen i kraftforsyningen der bruksområdet primært var belys- menkoblede kompleks av kraftverk og har selvsagt variert til dels betydelig ning. overføringssystemer. Slike systemer fra land til land. Det gjelder både has- vokste først frem i de største industri- tigheten i utviklingen og ”modellene” Den neste fasen, som omfatter perio- landene, som USA, Tyskland, Storbri- for organisering. Om vi tillater oss å den fra omkring begynnelsen av tannia og Frankrike.5 Senere, i mel- generalisere litt, er det like fullt mu- 1890-årene og frem til rundt 1920, lomkrigsårene, begynte en gradvis lig å identifisere visse mer eller min- kjennetegnes av fremveksten av det vi regionalisering også i en del andre eu- dre allmenne utviklingstrekk. Det ser litt løselig kan kalle ”lokale elsyste- ropeiske land, deriblant i Norge og vi ikke minst i systemutviklingen, der mer”, det vil si systemer som omfattet Sverige.6 vi litt grovt kan identifisere fem dis- noe større områder, som en bydel el- tinkte faser som de fleste industriali- ler by, en bygd eller deler av den. I Fase fire omfatter tiden fra 1940- til serte land mer eller mindre synes å ha denne perioden vokste altså elsyste- 1960-årene, og kjennetegnes av det vi fulgt. mene smått og gradvis ut over de helt kan kalle ”interregionalisering”, det umiddelbare rammene som definerte vil si sammenknytning av regionale Den første av disse fem fasene omfat- enkeltanleggene og blokkstasjonene, elsystemer, og derigjennom, i mange ter elektrisitetens pionertid, som vi men i hovedsak ikke lengre enn at de land, til fremveksten av nasjonalt in- grovt sett kan tidfeste til perioden fra fremdeles utgjorde en høyst lokalt av- 1870-årene til omkring århundreskif- grenset teknologi. 5) For USA og Tyskland, se Hughes (1983), tet. I denne tidligste fasen var elforsy- for Storbritannia, se Hannah (1979), og for Frankrike, se Laffont (1994). ning utelukkende en småskalabasert Den tredje fasen innledes rundt første 6) For en komparativ studie av systemutviklin- virksomhet der små og isolerte anlegg verdenskrig, og kjennetegnes av frem- gen i Norge og Sverige, se Kaijser (1995).

62 | Kraftoverføringens kulturminner Utviklingen av samkjøringsområder i Norge i perioden 1932-1994. Illustrasjonen viser hvordan det har vært en gradvis utvikling fra enkelte isolerte samkjøringsområder til et sammenhengende nasjonalt sentralnett. I 1932 var det kun i et begrenset område på Østlandet at kraftverkene samkjørte sin produksjon. Senere fikk man en rekke regionale samkjøringsområder, og disse ble videre knyttet sammen gjennom såkalte ”landsdelsforbindelser”. I 1980-årene ble Norge koblet sammen til ett samkjøringsom- råde, men da via det svenske nettet for å knytte sammen hele Nord-Norge. I 1994, med ledningen Salten–Svartisen fikk Norge endelig et sammenhengende, innenlands sentralnett. Kart basert på illustrasjon i Skjold og Thue 2007: 1

tegrerte elsystemer. I denne perioden le investerings- og holding-selskaper. mektige nasjonale kraftaktørene, skjer i økende grad også integrasjon Allerede før første verdenskrig var for som for eksempel Rheinisch-Westfälis- over landegrensene. eksempel både fransk, østerriksk, ches Elektrizitätswerk (RWE) i Tysk- gresk, italiensk, russisk og spansk el- land, ble etablert. De nye regionale Den femte og siste fasen innledes i forsyning i varierende grad dominert selskapene la stor vekt på å utnytte 1980-årene, og kjennetegnes av nok av utenlandske eierselskaper.9 Hoved- storskalafordelene i kraftforsyningen en organisatorisk ”rekonfigurasjon”. mønstret i denne fasen var likevel lo- gjennom bygging av store kraftverk Denne fasen er imidlertid, i motset- kalt eierskap, særlig i de landene der og integrasjon av lokale forsynings- ning til de foregående, preget av et elforsyningen tidlig ble en offentlig områder i større, regionale systemer langt mindre entydig utviklingsmøn- oppgave. Med regionaliseringen kom gjennom bygging av store kraftover- ster. Bak denne ligger den gryende li- imidlertid det lokale eierskapet un- føringsforbindelser. De var i tillegg beraliseringen og i mange land den der press. som regel tuftet på en utpreget sen- påfølgende privatiseringen av sekto- traliserings- og planfilosofi. Gjennom ren. Liberaliseringen har i noen land I elektrisitetens pionerfase var de plan og overordnet samordning var ført til økende organisatorisk frag- elektriske anleggene eid av bedrifter målet å utnytte de betydelige syner- mentering, som for eksempel i Stor- og enheter hvis hovedformål ikke gieffektene som vi har sett at følger britannia, der det statlige kraftmono- først og fremst var å produsere elektri- med samkjøring og koordinering av polet CEGB i 1980-årene ble splittet sitet for salg, men å tjene egen næ- kraftverk. For etablerte lokale enheter opp i et knippe regionale selskaper og ringsvirksomhet eller personlige be- representerte imidlertid de nye regio- privatisert.7 I andre land, for eksem- hov. Først med fremveksten av det nale selskapene ofte en trussel. De pel Norge, har liberaliseringen på sin lokale elsystemet ble elektrisitetspro- kunne for det første ofte tilby en mye side ført til økt organisatorisk konsen- duksjon et selvstendig virksomhets- billigere og mer stabil strømforsy- trasjon, i hovedsak på grunn av det område. I denne fasen tok det lokale ning. For det andre utfordret de den statlige kraftselskapet Statkrafts opp- elektrisitetsverket gradvis over som lokale elforsyningens selvråderett. kjøp av regionale kraftselskaper.8 I anden dominerende enheten for pro- d re land igjen, som for eksempel duksjon og/eller fordeling av strøm. Innenfor de regionale systemene Frankrike og Danmark, har liberalise- Med elverkets fremvekst som organi- fremsto lokale, frittstående elverk ringen hatt ubetydelige konsekvenser sasjonsform ble altså strømforsyning gjerne som en flaskehals, ettersom de for organisasjonsstrukturen. en skarpere definert, og i økt grad ikke var integrert i de sentraliserte også profesjonalisert, virksomhet. drifts- og koordineringssystemene. I Systemvekst og kraft av sine økonomiske ressurser, og organisatorisk endring Med den begynnende regionaliserin- ikke sjelden også i kraft av en betyde- I de aller fleste land har systemvek- gen omkring første verdenskrig, ble lig politisk legitimitet, kunne imidler- sten gått hånd i hånd med organisato- de lokale elverkene i sin tur utfordret tid de regionale selskapene sikre seg riske endringer. Så lenge elforsyning av nye, og langt større og mektigere innflytelse over det lokale nivået, dels var en lokal teknologi, var også eier- aktører. Bak de regionale elsystemene gjennom oppkjøp, og dels gjennom skapet primært lokalt. I noen land ble sto selskaper med helt andre økono- andre, mer indirekte virkemidler. Re- riktignok elforsyning tidlig et viktig miske ressurser enn de tradisjonelle sultatet var en svekking av det lokale forretningsområde for multinasjona- lokale enhetene. Det var i denne peri- til fordel for store, regionale aktører, oden at mange av de senere så store og og videre at myndigheten over, og sty- 7) Newberry (1999). ringen av den videre utviklingen gikk 8) Skjold (2009). 9) Hausman et. al. (2008), tabell 1.4. samme vei. Det lokale elverket for-

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 63 elforsyningen ble nasjonalisert, altså overtatt av statlige elektrisitetsmonopol. Det skjedde i henholdsvis 1946, 1948 og 1962.10 I andre land var det først og fremst etablerte regionale storselskaper, eller statlige kraftselskaper, som drev frem interregionali- seringen, altså sammenknytningen av de regionale systemene. Det var også i hovedsak regionale og statlige selskaper som sto for de tidlige mellomstatlige forbindelsene. Sistnevnte fikk vel å merke ingen stor betydning i denne fasen.11

Den internasjonale integrasjonen har først fått virkelig omfang med liberaliseringen av de europeiske kraftmar- kedene etter 1990. Som nevnt ovenfor, har også denne fasen vært preget av organisatorisk endring. Drivkreftene bak endringene i denne fasen skiller seg imidlertid fra dem som har ligget bak endringene i tidligere perioder. Mens teknisk-økonomiske rasjonali- tetsmotiver synes å ha vært den viktigste drivkraften i foregående perioder, er strukturendringene i de siste par tiårene først og fremst drevet frem av bedriftsøkonomiske og markedsstra- tegiske ambisjoner. I et stadig mer internasjonalisert og konkurranseba- sert kraftmarked er det nå de be vege- lige målene størrelse, markedsmakt, kapitalstyrke og strategisk posisjone- ring som det siktes etter, i alle fall for de selskapene som har internasjonale ambisjoner. I denne siste fasen, som vi i dag er midt inne i, spiller samfunns- økonomiske rasjonalitetsmålsettin- ger og planorienterte styringsvirke- midler en langt mindre rolle.

Systemutviklingen i Norge I Italia var elektrisitetsforsyningen i stor grad dominert av utenlandske eierselskaper Når det gjelder systemveksten, har frem til 1962, da man fikk et statlig elektrisitetsmonopol. Bildet viser en liten nett- Norge langt på vei fulgt den samme stasjon med kabelmuffer i Bagni di Lucca, Toscana. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE utviklingen som andre land – også her i retning av stadig større og tette- re koblede elsystemer. Det første kjen- svant vel og merke ikke ut av histori- både produksjon, overføring og distri- te elektriske anlegget i Norge, lysan- en. I en del land fortsatte lokale en- busjon i de fleste land, herunder også legget ved Lisleby Brug i Fredrikstad, heter lenge å spille en viktig rolle i i land der det lokale nivået besto. ble satt i drift i 1877. I årene frem mot sektoren, særlig på distribusjons- århundreskiftet ble det bygd hundre- siden. I Tyskland overlevde langt på Den fjerde fasen, det vil si i interregio- vis av slike små elektriske anlegg, sær- vei den lokale elforsyningen til tross naliseringens og det nasjonale elsyste- lig i tilknytning til industri. Dette var for den omfattende regionaliseringen mets epoke etter andre verdenskrig, anlegg som i hovedsak kun forsynte der fra og med første verdenskrig. Det brakte ikke like store allmenne orga- samme var tilfellet i Sverige. Likevel nisatoriske endringer. De største end- 10) For Frankrike, se Frost (1994), for Storbri- tannia, se Hannah (1982). var det regionale selskaper som etter ringene i denne fasen skjedde i Frank- 11) For den mellomstatlige integrasjonen i hvert kom til å dominere innenfor rike, Storbritannia og Italia, der Skandinavia, se Lalander (1988).

64 | Kraftoverføringens kulturminner Ledningsnettet som i første halvdel av 1960-årene ble bygget ut fra Tokke-verkene var meget viktig, både for forsyningen til samkjøringsområdet på Østlandet, og ikke minst for å knytte dette området sammen med samkjøringsområdet til A/S Vest- Norges Samkjøringsselskap i Hordaland og Rogaland. Illustrasjon: NVE

Idriftsettelsen av Nore kraftverk i 1928, og ledningene som derfra ble bygget til Oslo og Tønsberg, var en avgjørende systemet” ble en rekke lokale elsyste- bygge kraftoverføringer som knyttet årsak til etableringen av Foreningen mer knyttet sammen i et større, regio- større forbruksområder sammen. For- Samkjøringen på Østlandet. Bildet viser nalt system. I midten av 1930-årene bruket var imidlertid lavt i forhold til bygging av mast i 1926, på ledningen fra Nore til Smestad i Oslo. Maste- var nær samtlige større kraftverk på det et så omfattende system kunne seksjonen heises opp ved hjelp av det sentrale Østlandet blitt en del av forsyne. Dette ble løst med i tillegg å hånddrevne vinsjer og et spir øverst dette systemet. Utenfor Østlandet koble til industri med høyt kraftfor- i masten. Foto: Statkraft skjedde ingen tilsvarende regionalise- bruk. Slik oppnådde man både indus- ring i mellomkrigsårene. I de øvrige trielle og sosiale mål: industriell vekst landsdelene skjøt denne utviklingen og modernisering i distriktene basert først fart i årene etter andre verdens- på kraft og storindustri, samt sosial egen virksomhet. I 1890-årene kom så krig. I 1950- og 1960-årene ble både utvikling gjennom billig kraft til hus- den første bølgen av elektrisitetsverk- Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge holdningene og småindustrien. Dette etableringer, det vil si lokale enheter gradvis knyttet sammen i lignende re- var på mange måter modellen for som solgte strøm til abonnenter. Tal- gionale elsystemer. Som på Østlandet norsk statlig elektrifisering etter an- let på lokale elverk steg voldsomt i mellomkrigsårene var statlig enga- dre verdenskrig.13 frem til begynnelsen av 1920-årene, sjement viktig også i disse landsdele- da majoriteten av landets kommuner ne og regionene. Staten var også drivkraften bak for det hadde etablert elforsyning i en eller første utviklingen av et nasjonalt el- annen form. På dette tidspunktet had- Det var staten som bygde ut de aller system, og for det andre den begyn- de rundt to tredjedeler av den norske fleste regionale kraftoverføringsfor- nende tilknytningen til nabolandene. befolkningen innlagt strøm i hjem- bindelsene, som var en forutsetning Begge deler begynte i 1960-årene. Sta- met, og nordmenn brukte suverent for integrasjonen. Dette skjedde i ho- ten la gjennom NVE i dette tiåret ned mest strøm per innbygger i hele ver- vedsak med utgangspunkt i statens store ressurser i bygging av såkalte in- den.12 kraftverksbygging, som gjerne hadde terregionale kraftoverføringsforbin- et dobbelt formål – dels å forsyne stor- delser, det vil si forbindelser som Inntil omkring 1920 var norske elverk industri, dels lokale elverk. Regionali- knytter sammen de regionale elsyste- i hovedsak elektriske enklaver, det vil seringen var i stor grad et produkt av mene i ulike deler av landet. Store for- si isolerte enheter uten forbindelser en statlig elektrifiserings- og moderni- bindelser ble bygd mellom Østlandet til andre lokale elverk. På Østlandet seringsstrategi. Store kraftverk ga la- og Vestlandet, mellom Østlandet og endret dette seg i 1920-årene, da sta- vere enhetskostnader, men krevde Midt-Norge, og mellom Midt-Norge og ten bygde ut et regionalt overførings- omfattende forbruksområder for å Nord-Norge. Dette førte til at nesten system i forbindelse med etableringen oppnå avsetning på kraften. I distrik- hele landet ved inngangen til 1970-tal- av Nore kraftverk. Gjennom ”Nore- tene fantes det i utgangspunktet ikke let var knyttet sammen i et felles elsys- forbruksgrunnlag for store kraftverk, 12) For statistikk, se Skjold (2009), kapittel 1. men dette kunne oppnås gjennom å 13) Skjold og Thue (2007).

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 65 For å knytte sammen de ulike regionale samkjøringsområdene bygget staten flere såkalte ”landsdelsforbindelser”. Den første av disse var 132 kV-ledningen mellom Vågåmo og Aura, som fra 1961 knyttet samkjøringen på Østlandet sammen med Norden- fjeldske Kraftsamband. I 1973 ble det i tillegg bygget en 300 kV-ledning i omtrent samme trasé. På bildet ser vi 300 kV-ledningen til venstre og 132 kV-ledningen til høyre. Foto: Sissel Riibe, NVE

66 | Kraftoverføringens kulturminner tem. Ved det tidspunktet sto kun Finn- mark og Troms utenfor dette systemet.

I samme tiår ble også de første forbindelsene mellom Norge og Sverige bygd ut. Sverige var i sin tur knyttet til det finske og danske elsystemet, og Norge ble med det også indirekte knyttet til disse landene. I 1970-årene kom i tillegg den første Skagerrak-kabelen, en sjøkabel som for første gang koblet det norske elsystemet til det danske. Fokuset på og betydningen av utenlandsforbindelsene er for øvrig økt sterkt etter liberaliseringen av de nordiske elsystemene opp gjennom 1990-årene. I 2008 kom i tillegg sjøka- belforbindelsen som medførte direkte kraftutveksling mellom Norge og Nederland. I dag gir det god mening å snakke om at Norge er integrert i et nordisk og et stykke på vei et europeisk elsystem.14 Nettet av kraftverk og ledninger på Østlandet, slik det fremstod ved opprettelsen av Foreningen Samkjøringen i 1932. Illustrasjon: Statnett Den norske modellen: samarbeid fremfor integrasjon Som vi har vært inne på ovenfor, har systemintegrasjon og organisatorisk Forklaringen på den særegne norske innflytelse og styring innenfor egne endring ofte løpt hånd i hånd. Den utviklingsveien ligger dels i det lokale grenser. De interkommunale selska- norske kraftsektoren representerer nivåets tradisjonelt sterke posisjon pene har således dannet et alternativ imidlertid et skarpt og ganske unikt her til lands. Helt siden elektrisitetens til regionale, vertikalt integrerte sel- unntak: I Norge har den småskalaba- barndom har kommunene lagt stor skapsdannelser. serte og lokalt forankrede organisa- vekt på å beholde lokal kontroll med sjonsstrukturen i mye større grad enn elforsyningen. Dette har de gjort gjen- Denne formen for organisering, som i de fleste andre land overlevd den om- nom å opprettholde lokale selskaper vi kan karakterisere som et løsere fattende systemintegrasjonen som selv om de etter hvert også har gått nettverkssamarbeid, har også preget har foregått også i vårt land. med i større, felleseide selskaper. For- norsk samkjørings- og produksjons- klaringen på dette er dels kommune- virksomhet. Som nevnt var fremvek- Riktignok ble det i årene omkring nes evne til å samarbeide om oppga- sten av regionale, vertikalt integrerte 1920 etablert en del større kraftselska- ver som de ikke har vært i stand til å selskaper begrunnet dels i behovet for per i Norge, først og fremst av fylker løse enkeltvis. Mest utbredt har slike å sikre en rasjonell koordinering av eller kommuner i fellesskap, selskaps- samarbeidsformer vært på kraftutbyg- kraftverksdriften. I Norge har man etableringer som i betydelig grad var gingssiden, der det finnes mange ek- imidlertid løst slike koordineringsbe- produkter av tidens storskala- og sys- sempler på at lokale elverk og kom- hov innen rammen av frivillige samar- temtenkning.15 Og etter andre ver- muner har forent krefter i forbindelse beidsordninger fremfor gjennom or- denskrig er det blitt etablert et bety- med større utbyggingsprosjekter. ganisatorisk integrasjon. delig antall større, regionale kraftselskaper. Men det er et viktig moment Den mest typiske organisasjonsfor- Grunnlaget for det norske samkjø- at disse nye selskapsdannelsene sjel- men i slike forbindelser har vært in- ringssystemet ble lagt på Østlandet i den har resultert i at de lokale elver- terkommunale selskaper, det vil si 1920- og 1930-årene, da de større kene i de aktuelle regionene har blitt selskaper der de samarbeidende kom- kraftprodusentene i regionen begynte avviklet. Det har heller vært slik at de munene enten direkte eller gjennom å samarbeide om produksjon og ut- regionale selskapene primært har sine lokale elverk har stått som med- veksling av kraft. Dette var et samar- vært redskaper for de lokale elverke- eiere. Slike selskaper har i hovedsak beid som baserte seg på frivillighet og ne, mer enn selvstendige aktører som plassert seg som et nytt nivå ved siden gjensidighet, det vil si at det skulle har utfordret dem. av de lokale elverkene, og bare sjelden være en rimelig jevn og rettferdig for- tatt opp i seg disse. Med andre ord har deling av samarbeidets fordeler og det lokale nivået gjennom samarbeid byrder partene imellom. Det tidlige 14) Midttun (2001); Skjold (2009). maktet å utnytte storskalafordelene i samkjøringssamarbeidet fikk altså 15) Rinde (2001). kraftutbyggingen, men uten å miste preg av et slags solidarisk spleiselag.

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 67 Samkjøringens driftssentral ved Smestad transformatorstasjon. Herfra ble både Oslos og – fra 1932 – hele samkjøringens drift koordinert. Det var herfra mulig å fordele nettets belastning, regulere spenning og frekvens, samt å gjennomføre inn- og utkoblinger av nettgrupper. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv

Årstall for iverksettelse av samkjøringsorganisasjoner

1932: Foreningen Samkjøringen (Østlandet) 1953: Nordenfjeldske Kraftsamband 1955: L/L Vestlandske Kraftsamband 1960: Samkjøringen Nord-Norge 1961: A/S Vest-Norges Samkjøringsselskap 1971: Samkjøringen av kraftverkene i Norge 1992: Statnett 1993: Statnett overtar oppgavene til Samkjøringen

68 | Kraftoverføringens kulturminner Dette var en modell som syntes å pas- ansvar for den overordnede systemin- met hadde tidligere vært eid av staten se norske kraftprodusenter godt. tegrasjonen, og derigjennom for å gjennom Statkraft. Statnett fikk med muliggjøre samkjøring og produk- andre ord status som såkalt Transmis- I 1932 dannet kraftselskapene på Øst- sjonssamarbeid, men har i betydelig sion System Operator (TSO), det vil si landet en egen organisasjon, Forenin- grad overlatt til kraftprodusentene å et selskap som hadde både drifts- og gen Samkjøringen, for å ivareta og utforme rammene og betingelsene for eieransvar for sentralnettfunksjone- koordinere samarbeidet. Denne orga- denne virksomheten. Gjennom denne ne.16 nisasjonen fikk tidlig en viktig betyd- type oppgavefordeling og samvirke ning. Den kom også til å danne forbil- mellom staten og den lokale/regiona- Nok et viktig skifte skjedde i 1996 de for andre deler av landet. I 1950- og le kraftforsyningen, har man dermed med etableringen av en felles norsk- begynnelsen av 1960-årene etablerte løst mange av de koordineringsutfor- svensk kraftbørs. Denne kom i stand også kraftselskapene i de øvrige de- dringene som i de fleste andre land som følge av at Sverige dette året gikk lene av landet slike regionale samkjø- har begrunnet utviklingen mot større samme vei som Norge og liberaliserte ringsorganisasjoner, og det skjedde i enheter og vertikal integrasjon. kraftsektoren. Den felles børsen, ver- stor grad etter mønster av Foreningen dens første internasjonale kraftbørs, Samkjøringen på Østlandet. I 1971 ble Liberalisering og fikk navnet Nord Pool, og var eid med for øvrig disse organisasjonene – det organisatorisk endring en halvpart hver av Statnett og dets dreide seg om til sammen fem – slått Først med dereguleringen av sektoren svenske motpart og TSO, Svenska sammen til én nasjonal samkjørings- i begynnelsen av 1990-årene har den Kraftnät. Nord Pool har senere tatt organisasjon, Samkjøringen av kraft- desentraliserte og brukerstyrte norske opp både Finland (1998) og Danmark verkene i Norge, som eksisterte helt modellen blitt utfordret. Dette gjelder (1999/2000) som medlemmer.17 Gjen- frem til 1992. særlig ansvaret for samkjøringen og nom internasjonaliseringen av kraft- produksjonskoordineringen, altså de markedet har med andre ord den I den norske elsektoren har altså de oppgavene som tradisjonelt har ligget lokale selvråderetten og medbestem- fleste koordinerings- og samordnings- under den nasjonale samkjøringsor- melsesretten blitt vesentlig svekket. utfordringene blitt løst gjennom en ganisasjonen Samkjøringen av kraft- nettverks- og samvirkebasert struktur verkene i Norge. I 1992 ble denne orga- Liberaliseringen har også presset frem fremfor ved vertikal integrasjon. Den- nisasjonen nedlagt og dens oppgaver endringer i de lokale og regionale ne modellen hadde imidlertid vanske- overlatt til det nyetablerte statsforeta- kraftselskapenes interne organisa- lig latt seg realisere på en funksjonell ket Statnett SF. Statnett fikk enean- sjonsstruktur. Én viktig konsekvens av måte uten at staten hadde tatt et sær- svar for all systemkoordinering. Det liberaliseringen var opphevingen av lig ansvar for utbygging av de store fikk i tillegg ansvaret for driften av netteiernes såkalte områdemonopol, kraftoverføringene. Ettersom de fleste markedsplassen – kraftbørsen – som det vil si deres posisjon som eneleve- selskapene verken har hatt finansiell ble organisert i datterselskapet Stat- randør innenfor egne nettområder. styrke til eller interesse av å bygge nett Marked AS og satt i drift i 1993. Med opphevelsen av områdemonopo- nettforbindelser for overføring og Sist men ikke minst overtok dette sel- let og innføring av konkurranse har samkjøring mellom regioner og skapet det såkalte sentralnettet, det netteierne gradvis blitt pålagt stren- landsdeler, har det vært avgjørende at vil si det øverste nivået i overførings- gere krav om å skille mellom nett- staten har tatt seg av denne oppgaven. systemet, det som knyttet sammen drift, som fremdeles er et monopol, På Østlandet gjorde statens særlige regioner og landsdeler innenlands, og 16) Skjold (2009). rolle på dette området seg gjeldende det norske systemet med nabolande- 17) For utviklingen av det nordiske markedet, allerede på 1920-tallet, da staten byg- ne. Denne delen av overføringssyste- se Houmöller (2000). de de såkalte Nore-overføringene i forbindelse med Nore kraftverk. Disse var en viktig forutsetning for oppbyggingen av det tidlige samkjøringssam- Nettselskaper i Norge arbeidet i regionen i 1930-årene. I 2010 har 158 selskaper i Norge nettvirksomhet på ett eller flere nivå Etter andre verdenskrig investerte staten tungt i nettforbindelser i de fleste (distribusjonsnett, regionalnett eller sentralnett). Av disse er det 118 så- deler av landet, og disse dannet svært kalt vertikalt integrerte selskaper som driver både kraftproduksjon og/ ofte ryggraden i regionaliseringen og eller kraftomsetning og nettvirksomhet, mens 40 er rene nettselskaper. samkjøringssamarbeidet også utenfor Østlandet. Et interessant trekk ved De fleste nettselskapene som driver distribusjonsnett og regionalnett dette systemet er for øvrig at staten, er helt eller delvis eid av kommuner og/eller fylkeskommuner. Gjennom til tross for at det var den som bar Statnett SF eier staten om lag 90 prosent av sentralnettet. Resten av hovedbyrden ved byggingen av forbindelsene, i stor grad lot kraftprodusen- sentralnettet eies av private selskaper, fylkeskommuner og kommuner. tene utforme reglene for bruken av Kilde: NVE og Statnett dem. Staten har altså tatt et hoved-

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 69 Gjennom de senere årene har det vært en viktig oppgave for Statnett å planlegge og bygge ut et sterkt og effektivt sentralnett på 420 kilovolt. En rekke prosjekter er under planlegging, og enkelte er allerede fullført, som her på strekningen Kristiansand– Holen idriftsatt med 420 kilovolt i 2009. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

og kraftsalg, som er en konkurranse- med fusjoner, har eierskapet til over- På den andre siden har det vært en utsatt virksomhet. Kravet om skille føringsnettet med andre ord stort sett klar tendens til økt omsetning av mellom disse virksomhetene har sam- forblitt uforandret sammenlignet kraftselskaper og eierandeler i slike, menheng med behovet for å unngå at med tiden før markedsreformen. Men og dette har ført til økt eierkonsentra- kraftselskaper ikke utnytter sitt i kraftforsyningen mer generelt har sjon. Statens eget kraftselskap, Stat- netteierskap til å sikre seg konkurran- liberaliseringen medvirket til forand- kraft, har vært den mest aktive aktø- sefordeler innenfor kraftsalg. ringer i eierstrukturen. I motsetning ren på dette feltet. I perioden 1993 til til i mange andre land har den norske 2002 kjøpte Statkraft opp flere regio- I enkelte europeiske land har behovet kraftsektoren riktignok ikke blitt nale kraftselskaper og betydelige eier- for å skille mellom monopol- og kon- gjenstand for en mer omfattende pri- andeler i slike selskaper flere steder i kurranseoppgaver ført til krav om de vatisering i kjølvannet av liberalise- landet. I tillegg kommer flere større facto oppsplitting av disse virksomhe- ringen. Fremdeles er sektoren nesten fusjoner mellom regionale selskaper, tene i ulike selskaper. I Norge har utelukkende offentlig eid. Høyst sann- ikke minst på Sørlandet og Østlandet. myndighetene så langt nøyd seg med synlig vil den også forbli det i fremti- Også her har Statkraft spilt en meget å kreve regnskapsskille mellom de to den. I 2009 ble det offentlige eierska- aktiv rolle, både som tilrettelegger for oppgavene for selskaper som har virk- pet endog ytterligere styrket gjennom fusjonene og som eier. De to største somhet på begge disse områdene. Stortingets vedtak om å utvide hjem- fusjonerte selskapene der Statkraft Unntaket er altså Statkraft, som måt- fallsinstituttet i konsesjonslovgivnin- har spilt og spiller en viktig rolle, er te gi slipp på sitt sentralnett. Utover gen til også å omfatte kommunalt Agder Energi, som består av tidligere de eierskapsendringene som har fulgt eide kraftverk. Aust-Agder Energi, Vest-Agder Energi-

70 | Kraftoverføringens kulturminner verk og Kristiansand Energiverk, og Skagerak Energi, som består av tidligere Skiensfjordens kommunale kraftselskap og Vestfold Kraft. Stat- kraft eier per 2010 henholdsvis 45,5 prosent i Agder Energi og 66,6 prosent i Skagerak Energi. Videre strukturend- ringer ble imidlertid delvis blokkert i 2003, da Statkraft av konkurransehen- syn i praksis fikk forbud mot oppkjøp av flere aktører i norsk kraftforsyning. Blant de tallrike lokale og regionale selskapene som fortsatt eksisterer, synes interessen for fusjoner enn så lenge å være heller moderat. Slik sett kan man kanskje si at den desentraliserte modellen, i alle fall så langt, i hovedsak har overlevd også i markeds- regimets epoke.

En av forløperne til det store energikonsernet Agder Energi AS er Kristiansand Elektrisitetsverk, etablert i 1900. Her representert ved den monumentale Lund transformatorstasjon fra 1920 i Kristiansand. Foto: Ivar E. Stav

Samkjøringssentralen på Smestad, etter en ombygging i 1951. Foto: Statnett

Organisering, samkjøring og systemutvikling i norsk elforsyning | 71 Litteratur Frost, Robert L. (1991): Alternating Currents. Nationalized Myllyntaus, Timo (1991): Electrifying Finland. The Transfer of a Power in France 1946–1970. Cornell University Press. New Technology into a Late Industrialising Economy. McMillan.

Hannah, Leslie (1979): Electricity before Nationalisation, A Stu- Newbery, David M. (1999): Privatization, Restructuring and Re- dy of the Development of the Electricity Supply Industry in Britain gulation of Network Utilities. MIT press. to 1948. Macmillan. Newbery, David M. (2004): Privatising Network Industries (Feb- Hannah, Leslie (1982): Engineers, Managers and Politicians. The ruary 2004). CESifo Working Paper Series No. 1132. First Fifteen years of Nationalised Electricity Supply in Britain. Macmillan. Rinde, Harald (2001): Todeling og kommunalisering. Noen hovedtrekk ved organiseringen av elektrisitetsforsyningen Hausman, William, Hertner, P. and Wilkins, M. (2008): Glo- før 1920. I Thue, Lars og Rinde, Harald: Samarbeidets kraft. bal Electrification: Multinational Enterprise and International Elforsyning og bransjeorganisering 1901–2001. Oslo: Energi For- Finance in the History of Light and Power, 1878–2007. Cambrid- lag AS. ge. Skjold, Dag Ove (2006): Statens kraft 1947–1965. For velferd og Hjalmarsson E. (2000): Nord Pool: A Power Market without Mar- industri. Oslo: Universitetsforlaget. ket Power. Department of Economics, Göteborg University. Skjold, Dag Ove (2009): Power for Generations. Statkraft and Houmöller, Anders (2000): The Nordic Power Exchange. I the Role of the State in Norwegian Electrification. Oslo: Univer- Eivind Magnus og Midttun, Atle (eds.), Electricity Market Re- sitetsforlaget. form in Norway. MacMillan. Skjold, Dag Ove og Lars Thue (2007): Statens nett. Systemut- Hughes, Thomas (1983): Networks of Power. Electrification in vikling i norsk elforsyning 1890–2007 (The state network. The de- Western Society 1880–1930. Johns Hopkins University Press. velopment of systems serving Norway’s electricity supply 1890- 2007). Oslo: Universitetsforlaget. Kaijser, Arne (1995): Controlling the grid. The development of High-Tension Power Lines in the Nordic Countries. I Kai- St. meld. nr. 71 (1984-85) Norges fremtidige energibruk og jser og Hedin (eds.): Nordic Energy Systems. Historical Perspecti- produksjon. Olje- og energidepartementet. ves and Current Issues. Science History Publications. Thue, Lars (1992): Den politiske kraften: Fredrik Vogt og Laffont, Jean-Jacques (1994): The French electricity in- historien om norsk krafteksport. I: Knut Endresen (red.): dustry. I Gilbert, Kahn, Newberry (eds.): International Com- Vår vidundrlige vannkraft. Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbyg- parisons of electricity regulation. Cambridge University Press. ging. Oslo: Universitetsforlaget.

Lalander, Sven O. (red.) (1988): Nordel 25 år. 1963–1988. Oslo. Thue, Lars (2006): Statens kraft. Kraftutbygging og samfunnsutvikling 1892–1947, 2. utg.. Universitetsforlaget. Midttun, Atle (ed.) (2001): European Energy Industry Business Strategies. Elsevier.

72 | Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner

”Ja la oss gå rett i tunnel-gapet. Teknikk-gapet.”1 Tarjei Vesaas, 1958

Forfatteren Tarjei Vesaas vokste opp i føringssystemet. Dette omfatter en kraftbygda Vinje i Telemark, der de kort innføring i de viktigste kompo- Hva er elektrisk strøm store Tokkeutbyggingene ble gjen- nentene i koblings-/transformatorsta- og spenning? nomført i siste halvdel av 1950- og sjoner og overføringsledninger, både store deler av 1960-årene. Han lot seg sett i lys av dagens situasjon og i histo- En elektrisk strøm er en strøm fascinere av de konstruksjonene og risk kontekst. Det vil også bli gitt en av elektroner. Når en slik strøm den moderne teknologien som fulgte oversikt over utviklingen av prosesse- med kraftutbyggingen. ne knyttet til planlegging, konstruk- foregår over tid, utvikles det sjon og bygging av kraftledninger. elektrisk energi. Styrken på I det følgende vil vi også stige ned i strømmen måles i ampere (A), ”teknikk-gapet” og se nærmere på tek- som er et mål på hvor mange nologi og konstruksjoner i kraftover- 1) Vesaas 1958, her hentet fra Vogt 1971: 11 elektroner som passerer per sekund. For at elektronene skal bevege seg, må de presses frem av en spenning. Spenning måles i volt (V), og er mål på den Sentralnett 420 - 132 kV kraften som driver elektronene gjennom ledningen. Det sier også hvor mye arbeid strømmen kan utføre.

Hva er effekt? Effekt = produktet av spenning Produksjon Koblingsanlegg Transformator- av elektrisitet og transformator stasjon og strømstyrke, og dette måles i watt (W). For å sende samme effekt gjennom ledningen må man altså bruke mye strøm Regionalnett 132 - 33kV dersom spenningen er lav, og lite strøm dersom spenningen er høy. Samtidig vil det i en kraftledning alltid oppstå et varmetap som Jernbane Industri Transformator- gjør at man mister energi når det stasjon går strøm gjennom den, og dette energitapet vil være proporsjo- Distribusjonsnett nal med strømstyrken ganget med seg selv. Tapet øker derfor kraftig med økende strømstyrke. Høyspent 22 - 11 kV Lavspent 400 - 230 V For å minimalisere energitapene, særlig over lange overføringer, er det derfor avgjørende å få Næring Fordelings- Husholdning spenningen så høy som mulig og Næring/Industri transformator dermed strømstyrken så lav som rst 10 mulig. Prinsippskisse av kraftoverføringssystemet i Norge. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 73 Kraftoverførings systemet

”Navigare necesse est – det er nødvendig å seile. Dette var devisen den gang de hvite seil sto for vår ære og vår makt. I dag er det ”de hvite kull” som står i forgrunnen. Det er nødvendig at driften flyter jevnt og pålitelig – puls 50.”2 Einar Dahl, 1982

Med disse ordene reflekterer Einar Gjennom samkjøring, det vil si sam- Dahl, tidligere lastfordeler i Samkjø- ordnet drift av flere kraftverk og over- Lastfordeleren ringen, over flyten i det kraftover- føringsnett for best mulig total utnyt- føringssystemet som har utviklet seg i telse, ble overføringssystemet i Norge Norge gjennom et drøyt århundre – gjennom 1900-tallet stadig mer inte- En lastfordeler var en person fra den spede begynnelse med blokk- grert. Parallelt med dette har også med den viktige oppgaven å hol- stasjoner og små, bedriftsinterne an- Staten vært en aktiv utbygger av et de frekvensen (pulsen) i veksel- legg på slutten av 1800-tallet, til vår hovednett av ledninger og transforma- strømsystemet stabil, fordi denne tids omfattende internasjonale kraft- torstasjoner som har koblet ulike sam- forteller hvorvidt det er balanse utvekslingssystem. kjøringsområder sammen. På siste mellom produksjon og forbruk i halvdel av 1900-tallet fikk man også en nettet. Om det for eksempel ble Bakgrunn rekke utenlandsforbindelser som med- forbrukt mer strøm enn gene- førte at Norge ble integrert i et inter- De første kraftoverføringsanleggene ratorene i kraftverket kunne ble som regel kjørt med generator- nasjonalt marked for kraftutveksling. levere, ville disse arbeide tungt spenning og kort avstand til forbru- og rotere langsommere. Pulsen kerne. Man transformerte altså ikke Overføringssystemet falt, og lastfordeleren måtte gi opp til overføringsspenning. På be- I dag består kraftoverføringssystemet gynnelsen av 1900-tallet økte imidler- i Norge av tre ulike organisatoriske ni- ordre om mer produksjon for å tid forbruket av elektrisitet i byene våer: holde pulsen oppe. I dag skjer kraftig, noe som førte til et behov for Sentralnettet er riksveiene i det denne prosessen automatisk. å bygge større kraftverk med lengre norske kraftnettet og eies i hoved- overføringsledninger til de store for- sak av Statnett. Her inngår også bruksområdene. utenlandsforbindelsene. Spennings- nivået er vanligvis 420 kV eller For å minske strømtapene på disse 300 kV, men også 220 kV, 154 kV og lange overføringene ble det helt nød- 132 kV forekommer. vendig å transformere spenningen Regionalnettet er et hovedforde- opp til egnet overføringsspenning, og lingsnett til større områder, indu- deretter ned igjen til forbruksspenning i den andre enden. For denne oppgaven ble trefase vekselstrøm mer Hvorfor ellevegangen? eller mindre enerådende som strøm- system, ettersom vekselstrøm, i mot- Standardspenningene i kraftsystemet har ofte en verdi som er delelig setning til likestrøm, forholdsvis enkelt kan transformeres opp og ned. med elleve. Hvorfor er det slik? Dette er en tradisjon som skriver seg Vekselstrøm er elektrisk strøm som helt tilbake til Thomas Alva Edisons (1847-1931) dager. Da de valgte skifter retning periodisk: halvparten spenning for sine første lysanlegg i New York i 1882, fant de at 100 av en periode går den den ene veien, volt var et godt kompromiss mellom hvor høy spenning man den gang så snur den og går den andre veien kunne bygge lyspærer for, og hvor lavt man kunne gå for fortsatt å få gjennom lederen. Vanlig frekvens i tilstrekkelig kapasitet i ledningene. For å kompensere for spenningsfall Europa er 50 perioder per sekund i ledningene la de på 10 prosent ved generatoren og kom fram til 110 (hertz) – ”puls 50”. volt, noe som fortsatt er stikkontaktspenningen i USA. Denne tradisjo- nen har fortsatt, med spenningsnivåer på ”et rundt tall pluss 10 prosent”, eller altså ellevegangen: 11, 22, 66 og 132 kV. 2) Dahl, i Heggenhougen (red.): 1982: 46

74 | Kraftoverføringens kulturminner Redskapstavle i verkstedet på en transformatorstasjon. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

stri og jernbane. Spenningsnivået går direkte til regional- og distribus- igjen ned til 400 eller 230 V i små netter vanligvis 132 kV eller 66 kV, men jonsnettet. Et eksempel: I et kraftverk stasjoner (trafokiosker) og stolpetrans- også 45-50 kV forekommer. som leverer strøm til sentralnettet er formatorer, før strømmen fordeles ut Distribusjonsnettet er fordelings- det vanlig at spenningen først trans- til hver og en av de ulike sluttkunde- nettet av kraft til forbrukerne. formeres opp til 300 eller 420 kV før ne. Hele kraftoverføringsnettet over- Høyspent fordelingsnett er vanlig- strømmen ledes ut på en sentralnetts- våkes, styres og samkjøres via de ulike vis på 22 kV eller 11 kV, og lavspent ledning. Deretter transformeres spen- operatørenes driftssentraler. fordelingsnett er ned til forbruks- ningen ned til 66 eller 132 kV i en av spenning på 400 og 230 V. Statnetts større transformatorstasjoner før strømmen ledes ut på lednin- Fra kraftverkene transformeres spen- gene til en operatør på regionalnetts- ningen opp til overføringsnivå. Deret- nivå. Når strømmen videre nærmer ter transformeres spenningen ned seg forbrukerne, transformeres spen- mellom de ulike nettnivåene. Om- ningen ned til 11 eller 22 kV i en min- kring halvparten av den kraften som dre transformatorstasjon, før den produseres i Norge leveres til sentral- ledes ut på distribusjonsnettet. I dis- nettet, mens den andre halvparten tribusjonsnettet senkes spenningen

Hvorfor trefase vekselstrøm?

De aller første elektrisitetsverkene var basert på likestrøm. Samtidig var det kjent at vekselstrøm kunne transformeres opp og ned, slik at man kunne bruke høyere spenning på lange overføringer, men vekselstrømmen hadde også en stor mangel: Datidens vekselstrømsmotorer var langt mindre effektive enn likestrømsmotorer.

Det store gjennombruddet kom da man rundt 1890 fant på å sende ut tre vekselstrømsbølger, forskjøvet med en tredels periode i forhold til hverandre. Ved å la de tre vekselstrømmene mate tre elektromagneter, satt opp i hjørnene av en trekant, var det mulig å bygge opp et roterende magnetfelt mellom dem. Når et metall- stykke blir plassert inne i det roterende magnetfeltet, vil det rotere med, og dette gir en svært enkel, rimelig og kraftig elektromotor. Som en ekstra bonus kan et trefasesystem overføre 70 prosent mer effekt til kostna- den av 50 prosent mer ledning i forhold til et enfasesystem.

Oppfinnelsen av trefasesystemet er et eksempel på en viktig oppfinnelse som ble gjort av mange forskjellige oppfinnere samtidig og uavhengig av hverandre: Nicola Tesla i USA professor Galileo Ferraris ved ingeniørhøyskolen i Torino, Italia Mikhail Dolivo-Dobrovolsky ved AEG i Berlin Jonas Wenstrøm ved ASEA, Sverige

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 75 Transformator- og koblingsstasjoner

”Ved Buelampebelysning i Vekselstrømsanlæg bruges ofte Dæmpespoler. Dæm- pespolerne kan til en vis Grad gøre Forbrugerne uafhængige af den Spænding, Dynamoen giver; men i langt højere Grad kan dette dog opnaas ved de saakald- te Transformatorer eller Spændingsomformere… …Transformatoren er saaledes et Apparat, ved hvilket vi fuldstændig kan beherske Spændingen i et Veksel- strømsanlæg og indrette den, som det passer bedst for forskellige Formaal.”3 Helge Holst, 1910

Slik beskrev den danske fysikeren og og koblingsstasjoner er bygget opp og begynte på denne tiden å bygge stasjo- forfatteren Helge Holst transformato- fungerer. Vi vil se på dagens situasjon, ner med store koblingsanlegg i friluft. rens funksjon på en tid da denne var i samt på viktige utviklingsfaser og ferd med å introduseres som kompo- mile pæler innenfor dette feltet. I 1949 kom de første 220 kV-anleggene nent i kraftoverføringsanlegg. Nå i forbindelse med Hol-ledningen, og hundre år senere kan vi se hvordan Hensikten med en koblingsstasjon er senere har man gått opp via 300 kV til stasjoner for transformering og forde- å distribuere kraft til ulike områder, 420 kV. I dag bygges som regel trans- ling av elektrisk energi har vært, og og å koble til og fra andre elektriske formatorstasjoner på de høyeste spen- fortsatt er, helt avgjørende for vår mo- anlegg som transformatorer, genera- ningsnivåene med transformatorer og derne kraftforsyning. I det følgende torer og kompenseringsanlegg. Svært koblingsanlegg i friluft, mens slike beskrives det hvordan transformator- mange koblingsstasjoner inneholder anlegg plasseres innendørs i stasjoner én eller flere transformatorer, som på lavere spenningsnivåer. Enkelte igjen tilsier flere spenningsnivåer i stasjoner er også bygget i fjell eller stasjonen. Stasjonen kalles i slike til- fjellskjæringer. feller for en transformatorstasjon.

Koblingsanleggene i stasjonen er som sikringsskapet hjemme, der strøm fra hovednettet fordeles på ulike kurser i huset. Et koblingsanlegg består av apparat- og kontrollanlegg. Apparatan- legget omfatter brytere, skinneforbin- delser og komponenter for måling av strøm og spenning. Kontrollanlegget omfatter utstyr for avlesing av strøm, spenning og effekt, kontroll- og regu- leringsutstyr og vern.

Da de første koblings- og transformatorstasjonene ble bygget tidlig på 1900-tallet, ble stort sett alt teknisk utstyr plassert innendørs. Spennings- nivået var i svært liten grad standardisert, men var som regel fra 20 til 60 kV på overføringsledningene og fra 5 til 20 kV i distribusjonsnettet. Etter hvert Flesaker – som ble satt i drift i forbindelse med Noreutbyggingen i 1928 – var som høyspenningsteknikken utviklet Norges første transformatorstasjon på seg, ble spenningen økt, og i 1928 fikk 132 kilovolt. Den var også et pioneran- Transformator installert på Moholt vi Noreledningene med 132 kV. Man legg med tanke på bygging av store transformatorstasjon da dette anlegget koblingsanlegg i friluft. Her ser vi ble satt i drift midt på 1920-tallet. strømtransformator med ”nisselue”. Foto: Trondheim Energi 3) Holst 1910: 230-232 Foto: Sissel Riibe, NVE

76 | Kraftoverføringens kulturminner Apparatanlegg

Apparatanlegget består av følgende komponenter: effektbrytere – bryter strøm under belastning, både i normal drift og ved feil skillebrytere – gir synlig brudd, opereres kun når ledningen er ube- lastet strømtransformatorer – måler drifts- og kortslutningsstrømmer spenningstransformatorer – måler drifts- og feilspenninger avledere – beskytter anleggsdeler mot overspenninger

Innkommende ledninger kobles sammen ved bruk av samleskinner. Samle- skinner kan sees på som et sentral- bord der de forskjellige forbindelsene Illustrasjonen viser hvordan de viktigste hoveddelene i en 300/132 kV frilufts trans- mellom innkommende ledninger, formatorstasjon i sentralnettet kan være satt sammen. Her er 300 kV-ledninger inn transformatorer og utgående lednin- til et koblingsanlegg, transformering ned til 132 kV, koblingsanlegg for 132 kV og ger settes opp. Jo flere forbindelses- ledninger ut. Stasjonen styres fra kontrollhuset. Foto: Statnett. Digital behandling: Rune Stubrud, NVE muligheter man ønsker, desto mer komplisert blir samleskinnesystemet. Ledningene er koblet til samleskin- nen gjennom et bryterfelt. Ved høy- spenning må man holde spennings- førende ledninger i god avstand fra bakken for å unngå mulighet for overslag til omgivelsene. Ledningene hol- des vekk ved hjelp av apparatene og støtteisolatorer. I luft er denne isolerende avstanden forholdsvis stor. I kapslede gassisolerte anlegg er den atskillig mindre.

Typer apparatanlegg som benyttes i dag: 1. luftisolerte koblingsanlegg (AIS – Air Insulated Switchgear) krever stor plass lett tilgjengelig ved feil

Effektbrytere i luftisolert koblingsanlegg ved Kristiansand transformator stasjon. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE. Etter skisse fra Statnett Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 77 Verksted Oljerenseri Transformatorceller 11 kV koblingsanlegg Kontrollrom Gang Kontrollgang Koblingsgang

SF6-gassisolert koblingsanlegg. Foto: Sissel Riibe, NVE 66 kV koblingsanlegg Luft- Transportgang inntak

2. gassisolerte koblingsanlegg (GIS – Illustrasjonen viser hvordan romløsningen og de viktigste hoveddelene i en 66/11 kV innendørs transformator stasjon i regionalnettet kan være satt sammen, særlig slik Gas Insulated Switchgear, med SF6- disse ofte ble bygget på 1900-tallet. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE. Etter skisse fra gass) Trondheim Energi krever liten plass (5-10 % av luftisolerte anlegg) personsikkert mellom antall vindinger i disse. I en blikk. Dette reduserte tapene i kjer- beskyttet mot harde klimatiske 66- til 22 kV-transformator må pri- nen betraktelig. Viklingene har gjen- forhold mærviklingen ha tre ganger så mange nom hele denne perioden i all hoved- vindinger som sekundærviklingen. sak bestått av kobber.

I SF6-anlegg er koblingsanleggene iso- Av hensyn til isolasjon og kjøling lert med gassen svovelheksafluorid. er både kjerne og viklinger i større Mange transformatorer er reguler-

De to første SF6-anleggene i Norge transformatorer plassert i en stålkas- bare i den forstand at det kan kobles kom i 1973, og siden den gang har det se fylt med en spesiell transformator- vindinger inn og ut etter behov, og at blitt bygget svært mange slike. På olje. man på den måten raskt kan endre 1980-tallet var prisene meget gunstige. Etter den tid har prisen økt betrak- Transformatorkjernen har helt fra de telig, og SF6 har blitt klassifisert som første transformatorene og frem til i en av de verste drivhusgassene. Man dag bestått av blikk isolert med spesi- forsøker derfor å unngå SF6-anlegg der alprodusert papir og en helt sluttet det er plass til luftisolerte anlegg. jernvei. Det teknisk mest betydelige Primærvikling utviklingstrinnet skjedde i 1939-40, Transformatorer da man i USA utviklet en metode for Overføring av kraft krever høy spen- fremstilling av kaldvalset orientert ning. Samtidig må spenningen tilpas- Sekundærvikling ses slik at den blir håndterbar for sluttbrukeren. Hensikten med transformatoren er å endre spenningsnivå- et på vekselstrøm opp eller ned. Prinsipptegning av transformator med kjerne og to sett viklinger. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE Transformatoren fikk sin basisdesign allerede i 1880-årene. De tekniske prinsippene er i all hovedsak uendret, men spenningsnivå og effekt har økt betraktelig. Transformatoren består i prinsippet av to viklinger av et elektrisk ledende materiale og en kjerne av magnetisk materiale. Når den ene viklingen (primærviklingen) fører en varierende strøm, bygges det opp et varierende magnetfelt i kjernen. Det- te induserer igjen en spenning i se- kundærviklingen. Forholdet mellom Transformatorer finnes i svært ulike størrelser, fra små stolpetransformatorer på spenningen i primær og sekundærvik- distribusjonsnettsnivå til store 420-kilovolts transformatorer på sentralnettsnivå. lingen er proporsjonal med forholdet Foto t.v: Sissel Riibe, NVE, foto t.h.: Statnett

78 | Kraftoverføringens kulturminner transformatorens omsetningsforhold. av moderne informasjons- og styrings- Frem til ca 1970 ble hovedtransforma- systemer, har medført en betydelig toren, med en fast omsetning, og re- forbedret overvåkning og styring av guleringsaggregatet, som finregulerte kraftsystemet. Denne utviklingen har spenningen etter lasten, levert i to vært avgjørende for at de totale res- enheter. Etter ca 1970 ble regulerings- sursene i systemet utnyttes bedre enn enheten bygget inn i samme kasse tidligere. som hovedtransformatoren. Telesamband En transformator kan ha en transport- For å drive nettet med et stort antall vekt på opp til 250 tonn. Ofte kan det stasjoner og driftsentraler, ble det be- være transportbegrensninger som set- hov for et sikkert telesamband. En vik- ter grenser for størrelsen på transfor- tig milepæl ble nådd på 1930-tallet. matoren. En løsning for å redusere I stedet for det vanlige telefonsamban- transportvekten er derfor å benytte det begynte man da å benytte kraft- énfasetransformatorer. Da er det be- ledningene til å etablere et høyfre- hov for tre stykker, men hver enkelt av Tidligere kontrollrom ved Ullevål kvent telesamband. I dag fases transformatorstasjon i Oslo. dem har lettere transportvekt. Foto: Sissel Riibe, NVE imidlertid denne typen samband ut til fordel for fiberkabler, som er et Kontrollanlegg situasjoner, slik at følgeskader blir mye raskere samband. I tillegg har Hensikten med kontrollanlegget er å minimalisert. Vernene står i reserve alle stasjoner dublert telesambandet. overvåke og styre anlegget slik at det for hverandre, slik at om et vern ikke opererer etter forutsetningene. Det er løser ut, vil et annet som står i reserve Kompenseringsanlegg på mange måter stasjonens hjerne- og koble fra feilen. De første generasjo- På lange ledninger oppstår det ofte nervesystem, samtidig som det er nene vern var basert på elektrome- problemer med balansen mellom pro- grensesnittet mellom operatør og an- kaniske løsninger. Fra midten av duksjon og forbruk av reaktiv effekt, legg. I kontrollrommet fikk man tidlig 1970-årene kom de første elektroniske og med å holde spenningen stabil. Går tavler med måleinstrumenter og be- vern, mens digitale vern kom om- det lite eller ingen last på ledningen, tjeningspaneler for brytere. Tidlig på kring 1990. Vanligvis installeres føl- stiger spenningen. Går det mye last, 1900-tallet var instrumentene anbrakt gende typer vern: synker spenningen. For å regulere det- på marmortavler eller treplater. I distansevern – som påviser hvor på te kan man installere: 1970-årene gikk man over til elektro- ledningen feilen har oppstått niske, og etter hvert til digitale releer. overstrømsvern – som kobler fra en På midten av 1980-tallet nådde man anleggsdel om strømmen blir en ny milepæl da tavlene ble faset ut unormalt høy til fordel for kontrollanlegg med differensialvern – som kontrollerer skjermstyring. Da kontrollanleggene strømmens effekt inn og ut av en ble bygget med reléteknikk, hadde anleggsdel hver funksjon sin lille mikrobryter overspennings- og underspen- som ble styrt ut fra spesifiserte regler, ningsvern – for beskyttelse av kom- og anleggene ble styrt fra tavler i sta- ponenter sjonene. Med de mikroprosessorbaserte kontrollanleggene, som kom sent Hensikten med vernet er å: på 1980-tallet, styres alt fra én termi- redusere skader på liv og eiendom nal. I dag er de mikroprosessorbaserte redusere skader på produksjons- og anleggene nærmest enerådende. overføringssystemet redusere avbrudd i kraftlevering til Typiske funksjoner for et kontrollan- forbrukerne legg er å: lese av strøm og spenning for av- Opprinnelig levde hver koblings-/ regning transformatorstasjon sitt eget liv med logge hendelser som fører til feil egen døgnkontinuerlig driftsbetje- koble bort feil slik at konsekvense- ning. Rundt midten av 1970-årene be- ne blir minimalisert (vern) gynte man å forberede for fjernsty- automatisk gjeninnkobling ved ring, og Statskraftverkene og andre forbigående feil nettselskaper bygget i stedet større hindre feil operering sentraler som styrte og overvåket flere stasjoner. Stadig flere stasjoner ble I kontrollanleggene installeres det derfor etter hvert ubetjente. Utviklin- Roterende fasekompensator. Foto: vern som skal reagere på ulike feil- gen innenfor IKT, og implementering Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 79 Hvorfor likestrøm i lange sjøkabler?

Hovedårsaken til at man vanligvis benytter seg av vekselstrøm i kraftoverføringsanlegg, er at vekselstrømspenningen forholdsvis enkelt kan transformeres opp og ned. For likestrøm vil dette kreve langt mer kostbare og kompliserte installasjoner. På lange sjøkabler, som for eksempel Skagerrakkablene, er det imidlertid nødvendig å benytte seg av likestrøm. Dette skyldes at det i en høyspentkabel bare er noen få centimeter mellom Reaktorer i SVC-kompenseringsanlegg. Foto: Sissel Riibe, NVE lederen som holder flere hundre tusen volt og omgivelsene som holder null volt. Her bygges det reaktorer som senker spenning I 1976-77 kom den første likestrøms- opp svært sterke elektriske felter kondensatorbatterier som hever forbindelsen mellom Danmark og som kan lagre mye energi. spenning Norge (Skagerrak 1 og 2). Senere har roterende fasekompensatorer som det blitt bygget nok en kabel over Ska- I en vekselstrømkabel blir disse kan innstilles til å heve eller senke gerrak, samt en kabel til Nederland spenningen (NorNed). Flere likestrøms sjøkabelfor- feltene ladet opp og utladet 100 bindelser med utlandet er i tillegg un- ganger i sekundet. Mengden I 1981 kom det første av en ny type der utredning. Omforming mellom ladestrøm øker proporsjonalt kompenseringsanlegg kalt SVC (Static vekselstrøm og likestrøm foregår i med spenningsnivået og kabel- Var Compensation) inn i det norske egne strømretteranlegg, der strøm- lengden. Ladestrømmen opptar nettet. Disse er bygget opp med både men styres ved bruk av tyristorventi- mye av kabelens transportkapasi- reaktorer og kondensatorbatterier ler. Tyristorer er bygget opp av halv- tet når kabellengden øker til opp som kan regulere spenningen trinn- ledermateriale, og er elektroniske mot 50 kilometer, og grensen løst og meget hurtig. Dette er viktig ventiler som kan regulere strømstyr- for 420 kV-sjøkabler med vek- om det skjer en uventet endring i net- ken. Tyristorventilene ble utviklet i selstrøm går derfor omtrent ved tet, for eksempel at en ledning med perioden 1970-75. Før den tid var denne lengden. høy last ved en feil plutselig faller ut. strømretterne bygget opp av kvikk- Da kan man få en uønsket spenning- sølvventiler, men disse forsvant da stigning som det må kompenseres tyri storventilene kom. Sammenlignet For litt kortere kabler er det mu- hurtig for. med kvikksølvventiler er disse billige- lig å kompensere for ladestrøm- re, mer kompakte, mekanisk mer ro- men ved å koble inn reaktorer på Strømretteranlegg buste, mindre vedlikeholdskrevende enden av kabelen. Lengre kabler (konverteringsanlegg) og har lavere energitap. For å øke over- kan kompenseres ved å koble inn Mer eller mindre all kraftoverføring føringskapasiteten utvikles anleggene reaktorer med jevne mellomrom skjer i dag med trefase vekselstrøm. og kablene for høyere spenninger. langs kabelen. På lange sjøkabler Ved lengre sjøkabelforbindelser utfø- Spenningen på Skagerrakkabel 1 og 2 er dette derimot ikke mulig, og res imidlertid overføringen med like- er +/-250 kV likestrøm. Skagerrak 3, det vil dermed i praksis være strøm. Strøm fra sjøkablene som skal som kom i 1993, har en spenning på umulig å transportere veksel- mates inn på det norske sentralnettet +/-350 kV, mens NorNed har en spen- strøm over Skagerrak, en strek- må derfor konverteres fra likestrøm ning på +/-450 kV. ning på 130 kilometer. I stedet til vekselstrøm, på samme måte som strøm som skal eksporteres over de benyttes likestrøm. I en like- samme kablene må konverteres fra strømskabel endres spenningen vekselstrøm til likestrøm. bare når retningen på energi- strømmen endres, og ladestrøm- men byr ikke på problemer.

80 | Kraftoverføringens kulturminner Ventilhus (fra venstre) 1, 2 og 3 ved Kristiansand transformatorstasjon, med strømretteranlegg for hver av de tre Skagerrak- forbindelsene. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Elektriske og magnetiske felter, reaktiv effekt

En strømførende ledning omgir seg med elektriske og Når en lang høyspentledning går med lav belastning, magnetiske felter. Styrken på det elektriske feltet er er strømstyrken lav, men spenningen fortsatt høy. Det proporsjonal med spenningen, og styrken på det vil da hovedsakelig utveksles energi mellom lednin- magnetiske feltet er proporsjonal med strømstyrken. gen og de elektriske feltene, spenningsbølgen blir Når strømstyrken i en ledning øker, vil det bli overført hengende etter strømbølgen, og spenningen stiger. energi til det magnetiske feltet. Når strømstyrken Vi sier at ledningen produserer reaktiv effekt. Etter minker, vil denne energien bli levert tilbake til som belastningen og strømstyrken øker, vil de ledningen. Et tilsvarende forhold gjelder for spen- magnetiske feltene bli sterkere. Disse vil få strøm- ningen og det elektriske feltet. I enkelte apparater bølgen til å henge etter spenningsbølgen, og spen- utnytter vi disse feltene til å gjøre nyttig arbeid. ningen vil synke. Vi sier da at ledningen forbruker I en elektro motor brukes de magnetiske feltene til reaktiv effekt. I tillegg bruker mange elektriske å dreie en aksel, og i en transformator brukes de til apparater reaktiv effekt, som motorer og alt som å overføre energi fra en ledning til en annen. inneholder magnetspoler eller transformatorer, blant annet pc-strømforsyning, sparepærer og lysstoffrør. I et vekselstrømsystem endrer strøm og spenning seg i en sammenhengende bølge, og det overføres stadig For å få strøm- og spenningsbølgen til å gå ”i takt”, energi mellom ledningen og de elektriske og magne- og få kontroll med spenningen i store kraftnett, må tiske feltene. Men siden ”tilbakebetalingen” kommer vi ha balanse mellom produksjon og forbruk av litt etter ”innskuddet”, så kan denne energiutvekslin- reaktiv effekt. Dette kan til dels gjøres ved hjelp av gen føre til at strøm og spenningsbølgen kommer i vanlige kraftgeneratorer som kan produsere eller utakt med hverandre. Det er bare den strømmen som forbruke reaktiv effekt etter behov, men vanligvis går i takt med spenningen som kan gjøre nyttig arbeid, befinner disse seg langt borte fra forbruksstedene. som er aktiv effekt (watt). Den strømmen som går i Vi må derfor ofte få hjelp av fasekompenserings- utakt går bare rundt i ledningen uten å gjøre nytte for anlegg nærmere for brukerne. seg, men kan gi unødig energitap og spenningsfall. Reaktiv effekt (VAr – volt-ampere-reaktiv) er et mål på hvor mye strøm som går i utakt med spenningen.

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 81 Kraftledninger

”Det 19. Aarhundrede har imidlertid bragt Løsningen af en anden Opgave, som betegner et mægtigt Skridt fremad i samme Retning. Det var den Opgave at tvinge Arbejdskraft fra Naturens Kraftkilder.. ..ind i en Metaltraad, føre den med Traaden milevidt gennem Luften eller Jorden, sprede den ud i alle Traadens Forgreninger og gøre den rede til atter at træde ud af Traaden og gøre Nytte, i hva Form det forlanges.”4 Helge Holst, 1910

Transport og overføring av elektrisitet overføringssystemet som i sterkest det nærmere for en del av de viktigste skjer vanligvis ved hjelp av kraftlednin- grad er til stede i vår daglige bevissthet. komponentene i en kraftledning – sett ger. Med ledning menes hele det fysis- i lys av både dagens situasjon og vikti- ke anlegget som muliggjør frakt av Hovedprinsippene for en kraftled- ge historiske utviklingstrinn. strøm fra et sted til et annet. Overførin- nings konstruksjon fremstår som mer gene kan utføres med blant annet kab- eller mindre uendret fra kraftoverfø- Master ler i jord eller sjø, men den vanligste ringens barndom og frem til i dag, En mast er en konstruksjon som bæ- måten er med luftledninger. Luftled- men materialbruken har på en del om- rer liner og andre komponenter i en ninger er nok også den delen av kraft- råder endret seg i takt med ny tekno- luftledning. Det er vanlig å kalle den logi og økningene i spenningsnivå og vertikale delen av masten for maste- 4) Holst 1910: 131 dimensjoner. I det følgende redegjøres ben eller mastestamme, mens den ho-

Strømførende line

Toppline

Travers

Strømførende line Isolator

Armatur

Strømførende line

Masteben

Trasé Fundament

Mastejording

Oversikt over de viktigste komponentene i en kraftledning. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

82 | Kraftoverføringens kulturminner Portalmast i stål på 420 kV-led- Portalmaster med stolper av rundtømmer og stål- Betongmast i distribusjonsnettet ved ning i sentralnettet. Fra Vikafjell travers på 66 kV-ledning i regionalnettet. Fra Over- Tyssedal i Hordaland. Her er det valgt i Sogn. Foto: Henning Weyer- halla i Nord-Trøndelag. Foto: Sissel Riibe, NVE trekantoppheng for de strømførende gang-Nielsen, NVE linene. Foto: Helena Nynäs, NVE risontale delen kalles travers. Man varianter innen konstruksjon og de- fundament i nedsprengt grop i skiller gjerne mellom bæremaster og sign av kraftledningsmaster. Ulike fjell de betydelig kraftigere forankrings- kraftselskaper og entreprenører har mastene. I tillegg kommer vinkelmas- valgt ulike løsninger, og det er stor lo- Master av trestolper, betongstolper el- ter og endemaster. kal variasjon. På ledninger i sentral- ler stålrør fundamenteres som regel nettet forsøker Statnett i dag i størst ved at masten føres ned i et hull i bak- I de første kraftledningene i Norge i mulig grad å benytte seg av standardi- ken og låses. Fundamentet inngår i årene rundt 1900 benyttet man tre- serte portalmaster i stål. slike tilfeller som en integrert del av stolper, men kun et drøyt tiår senere masten. For limtremaster og fagverks- var både stål- og betongmaster også For å overføre en trefasestrøm (en master i stål utføres fundamentet tatt i bruk. Gjennom hele 1900-tallet kurs) må mastene ha tre liner, en for som en separat del i betong som festes har trestolper og fagverksmaster i stål hver fase. Enkelte master kan ha flere til mastefoten ved hjelp av funda- med klar hovedvekt vært de vanligste ledningssett for å bære flere separate mentbolter. Selvbærende master har mastetypene, og da fordelt slik at på kurser. Tokursmaster er ikke uvanli- ofte fundamenter beregnet på både ledninger opp til 60 kV benyttes vange, og trekursmaster finnes også. I en- trykk og oppløft. Ved bardunerte mas- ligvis trestolper, på 66 kV og 132 kV kelte tilfeller finnes en ekstra reserve- ter vil masten bare avgi trykk, mens benyttes både tre- og stålmaster, og line som normalt ikke er i bruk, men over 132 kV benyttes, med noen få som kan kobles inn om det skulle opp- unntak, stålmaster. Betongmaster be- stå problemer med en av de tre nor- nyttes i langt mindre utstrekning enn male faselederne. Dette brukes oftest Masteben tre- og stålmaster, men finnes på stort ved svært viktige fjordspenn der det Fotplate sett alle spenningsnivåer med unntak kan ta lang tid å få reparert en øde- Påstøp av 420 kV. De siste 30 årene har det lagt leder. I slike tilfeller benyttes ofte også blitt bygget enkelte ledninger énfasemaster. Fundament med master av limtre, hovedsakelig på 66 kV og 132 kV, men i de senere Fundamenter årene også på 300 kV. Fundamentene er kraftledningsmas- tenes bærebjelker. De vanligste typene Til tross for at de tekniske prinsippe- er: ne stort sett er de samme, har man fundament i jord Prinsipp for feste av mastefot til funda- gjennom historien sett en rekke ulike fundament på fjell ment. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 83 Stålmaster festes som regel til et fundament støpt i betong, mens for betongmaster blir vanligvis mastebenet ført ned i et hull i bakken og ”låst fast”. Begge foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

bardunene vil avgi oppløft i funda- føring mellom Vemork og Såheim på mentene. Ved smale master stående Rjukan i 1911 tok man for første gang på kun ett fundament forekommer i bruk strømførende liner av helalu- det fundamenter beregnet på velting. minium, men heller ikke aluminiu- met har vist seg å ha tilfredsstillende Prinsippene for fundamentering har mekanisk styrke. endret seg lite over tid, men utviklingen av ferdigbetong og økt bruk av En milepæl ble derfor nådd da Rjuk- En trefasekurs består av tre ledende helikopter på 1970-tallet har gjort ar- anledningen (Vemork–Kristiania) i 1922 faser. Hver fase kan bestå av en eller beidet atskillig enklere. ble Norges første ledning med liner av flere strømførende liner. En line per fase kalles gjerne simplex-utførelse, to stålaluminium. Ved å lage en ståltråd- liner kalles duplex-utførelse og tre liner Strømførende liner kjerne med aluminiumstråder spun- kalles triplex-utførelse. De aller fleste Det er de strømførende linene som le- net utenpå kunne man kombinere ledninger bygges med simplex-ut- førelse, men på de høyeste spennings- der strømmen i en kraftledning. De stålets mekaniske styrke med alumi- nivåene benyttes gjerne duplex- eller består av en metalltråd med lav mot- niumets gode elektriske egenskaper. triplex-utførelse fordi det elektriske stand. Linene festes til mastene ved I dag er stålaluminium fortsatt det feltet rundt lederne ellers ville ha blitt for stort. Her ser vi eksempler på alle tre hjelp av isolatorkjeder og tilhørende overlegent mest brukte materialet i typene utførelse. Foto, øverst: Statnett, armatur. strømførende liner. Linetypen kalles midten: Sissel Riibe, NVE, nedest: også FeAl-line, utledet av ”Fe” for jern Henning Weyergang-Nielsen, NVE De første ledningene ble stort sett byg- som hovedkomponent i stål og ”Al” get med strømførende liner av kobber. for aluminium. et vekselstrømsystem, og en kraftled- Kobberet var gunstig som ledende ma- ning utføres vanligvis med én line per teriale, men hadde høy pris og mindre I Norge er det vanlig med strømpro- fase. Et alternativ ved svært høye spen- gode mekaniske egenskaper. Man duksjon med trefasegeneratorer, noe ninger kan ofte være å bruke en gjorde derfor tidlig forsøk med andre som også gir kraftoverføringer med ”bunt” av strømførende liner per fase, materialer. På Norsk Hydros over- tre faser. En fase er en enkelt strøm i slik at disse vil virke som én leder med

Ulike typer stålaluminiumsline

6 al /1 stål 6 al /7 stål 26 al /7 stål 30 al /7 stål 54 al / 7 stål 30 al / 19 stål 54 al / 19 stål 26 al / 19 stål

Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

84 | Kraftoverføringens kulturminner Ulike arrangement av ledere

Mastene skal holde de forskjellige lederne fra hverandre så de ikke slår sammen og gir kortslutning, eller kommer for nær omgivelsene og gir jordfeil. Det må også tas hensyn til at lederne omgir seg med elektriske og magnetiske felter som kan påvirke nabolederne. En vanlig løsning er å bruke portalmaster med alle de tre lederne i horisontalt planoppheng. Dette løfter alle lederne godt opp over bakken uten å gi for høye master, men krever også en bred ryddegate.

Et annet alternativ er å legge lederne i hjørnene av en likesidet trekant. Mastene må da være høyere. Tidligere var det vanlig å legge én leder på toppen og de to andre ut på hver sin ende av en tverrbjelke. Dette krever bruk av ståisolatorer og er i dag stort sett forlatt for høyere spenninger. I tillegg er det da ikke mulig å legge en jordledning i toppen som lynbeskyttelse. I stedet brukes asymmetrisk trekantoppheng med én leder på én side av masten og de to andre på den andre siden, hengt henholdsvis høyere og lavere. Da er det også mulig å ha toppline.

For tokursmaster kan vertikaloppheng være et enkelt alternativ, med de tre linene i hver kurs på hver sin side av masten. Vertikalt planoppheng er plassbesparende, men egner seg ikke i områder med høy snø og isbelast- ning der lederne kan presses borti hverandre. Rjukanledningens ”juletreform” er et forsøk på å avhjelpe dette, men sekskantkonfigurasjon, der midtlederne ikke kommer i samme vertikalplan som de to andre, er normalt en bedre løsning. Dobbel trekantkonfigurasjon er en annen mulig løsning.

Toppline

en kurs

faseavstand

Simplex Duplex strømførende line strømførende line

en fase

Eksempel på ledere hengt opp i horisontalt planoppheng. På 420-kilovolts ledninger er det vanlig med duplex-utførelse av lederne. På lavere spenningsnivåer er det vanlig med simplex-utførelse. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 85 to isolatorkjeder slik at de danner en Koronaeffekten V. Opphenget blir på den måten mer stabilt. Når det elektriske feltet rundt en Isolatorer lages av stoff med høy elek- luftledning har svært store varia- trisk motstand, og det er to hoved- sjoner over kort avstand, kan det typer som dominerer: porselensisola- oppstå områder der spennings- torer og glassisolatorer. Rent teknisk forskjellen blir så stor at det slår kan de i praksis sidestilles, men glas- små gnister i lufta. Disse gnistene Ståisolatorer i klart glass. Foto: Sissel sisolatorer er av nyere dato enn porse- kan i enkelte tilfeller vises som Riibe, NVE lensisolatorer. På lave spenninger en svakt lysende ”glorie” (koro- brukes som regel ståisolatorer av por- na) rundt ledningene. Koronaen selen, fordi disse er forholdsvis enkle er ikke farlig, men gir radiostøy å produsere i kompliserte former. På og en hørbar knitrelyd. Dessu- høyere spenningsnivåer med henge- ten medfører den et energitap. isolatorer benyttes gjerne skåler av glass. Disse isolerer bedre enn porse- Fenomenet oppstår gjerne når len, og det er også enklere å oppdage ledninger med stor spennings- eventuelle skader. I senere tid har det forskjell henger nær hverandre, også vært gjort en del forsøk med og spesielt der spenningsførende isolatorer av silikonbasert kompositt- deler har skarpe former. Det er materiale, særlig på lave spennings- også mer fremtredende når det nivåer. er partikler i lufta, som rim eller tåke. Til armatur regnes de komponenter, bortsett fra isolatorene, som befinner For å redusere koronaeffekten seg mellom masten og den strøm- må skarpe kanter unngås; alle førende linen. Her kan nevnes blant spenningsførende deler får annet lenker, plater, bolter, klemmer og graderingsringer. Armaturen er runde og glatte former, og liner Hengeisolatorer i porselen. Foto: Idar dels strømførende, dels bærende og får stor diameter. Maurseth, Statnett dels begge deler samtidig.

Mastejording og toppline svært stor diameter. Fenomener som Mastejordingen er en ledende tråd til koronaeffekten (se ramme) og skin-ef- jord som beskytter kraftledningen fekt (at strømmen i stor grad følger mot overspenninger. Ved stålmaster overflaten av lederen) kan avhjelpes er denne festet i mastefoten, mens ved med dette. Ved spenninger opp til ca trestolper legges en ledende tråd ned 300 kV benyttes normalt en line per langs mastebenet. Jordingstråden be- fase. Dette kalles simplex-utførelse. står vanligvis av kobber eller en kob- For høyere spenninger benyttes både berlegering. to (duplex-utførelse) og tre (triplex-ut- førelse) liner. En ulempe med duplex- Også topplinen er en beskyttende del og triplex-ledninger er imidlertid at av en kraftledning. Topplinen henger de er mer utsatt for belastninger fra høyere enn de strømførende linene og vind og is. hindrer direkte lynnedslag i disse. Hengeisolatorer i farget glass, med isolatoroppheng i V-kjede. Foto: Bruk av toppline er mest vanlig på Isolatorer og armatur Henning Weyergang-Nielsen, NVE høye spenningsnivåer, og linen består En kjede av isolatorer skiller strømfø- vanligvis av enten stål eller stålalumi- rende liner fra masten. Dette er nød- nium. I en del tilfeller blir toppline vendig for at strøm ikke skal ledes torer første gang ble tatt i bruk på led- kun lagt opp i en viss avstand ut fra gjennom masten. Antall isolatorskå- ningen Frøland–Bergen i 1912. I dag hvert endepunkt av kraftledningen. ler varierer etter ledningens spen- brukes ofte ståisolatorer opp til 22 kV, Dette kalles gjerne innføringsvern. ningsnivå: jo høyere spenning, desto mens ledninger med høyere spen- flere isolatorskåler. Det er i hovedsak ningsnivå har hengeisolatorer. De Andre komponenter to måter å utføre isolatorene på: stå- fleste hengeisolatorene er utført som I tillegg til de hoveddelene vi nå har isolatorer og hengeisolatorer. På de én enkel hengekjede, men i senere tid nevnt, finnes det også en rekke mind- tidligste kraftledningene ble det har det særlig på de høyeste spen- re komponenter som ofte forekom- brukt ståisolatorer, mens hengeisola- ningsnivåene blitt vanlig å henge opp mer i en kraftledning. Blant annet

86 | Kraftoverføringens kulturminner tak. Et svært vanlig tiltak er å instal- pregnert med en tyktflytende olje- lere såkalte dempelooper. Disse festes masse, og av den grunn kalt masse- på linene i enden av spennet. For at kabel. ikke liner skal slå borti hverandre der det er duplex- eller triplex-utførelse, På 1920-tallet utviklet man første festes også spesielle avstandsholdere gang såkalte oljetrykkabler, der isola- på linene. Som et sikkerhetstiltak ved sjonen er impregnert med en tyntfly- fjordspenn og andre lange spenn, fes- tende olje som står under overtrykk. tes det røde flymarkører i plast på li- Oljetrykkabler er massekabler over- nene. Det finnes også tilfeller der man legne, særlig ved høye spenninger. Fra har montert elektrisk lys i toppen av slutten av 1960-årene begynte man spennmastene. også å ta i bruk plastisolerte PEX-kabler (kryssbundet polyethylene), særlig Jord- og sjøkabler på lave spenningsnivåer. På de høyeste I tillegg til luftledninger benyttes spenningene er oljetrykkabel fortsatt også jord- og sjøkabler til kraftoverfø- dominerende. ring. Utviklingen av telegrafkabler lå i Varselskilt i mast. Foto: Sissel Riibe, NVE forkant av utviklingen innen sterk- Fra 1970-årene har vi sett en betydelig strømsteknikk, og kabelteknologien teknologisk utvikling innen like- medførte derfor at sjø- og særlig jord- strømsteknologi for sjøkabler. Dette kabler kunne tas i bruk allerede i har resultert i byggingen av lange kab- kraftoverføringens barndom. De før- ler både mellom Norge og nabolande- ste kablene var som regel utført i kob- ne og andre steder i verden. På ber, isolert med papir og impregnert i 1990-tallet ble det også utviklet tekno- olje. Oljeimpregnert papir har vært logi for såkalte HVDC Light-anlegg, brukt som isolasjon i høyspentkabler med PEX-kabler og krafttransistor- fra før 1890 og helt inn i våre dager. baserte omformeranlegg. Papiret har svært gode isolasjonsegen- skaper, og oljen holder det tørt og tett. I første omgang ble kablene im-

Avstandsholder på strømførende line med duplex-utførelse. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Flymarkør i plast på fjordspennline. Foto: Hallgrim Berg, Statnett monteres det små skilt på mastene som angir mastens nummer og som varsler mot ”høyspenning – livsfare”. I mange master er det også stigetrinn som muliggjør klatring ved montasje og vedlikeholdsarbeid.

I områder der det er fare for vibrasjo- Tverrsnitt av Nexans’ kabel for nettforsterkning til Ormen Lange-feltet. ner på linene utføres ulike dempetil- Foto: Sissel Riibe, NVE

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 87 Planlegging, konstruksjon og bygging av kraftledninger

”En ferdig bygget kraftledning ser for mange meget enkel ut. En rekke master bortover i terrenget forbundet med noen tynne tråder, det er alt… …Saken er noe mer komplisert. Det ligger et omfattende og årelangt arbeid bak det produkt som framstår i form av en ferdig kraftledning.”5 Rolf R. Johnsen, 1971

Som tidligere fagsjef Rolf R. Johnsen i 1920-tallet, de første forsøkene med estetikk, økonomi og sikkerhetsfor- Kraftledningsavdelingen i NVE påpe- bruk av helikopter i 1965 på Tokke– skrifter. Det tas også hensyn til klima- ker, er en kraftledning en svært avan- Førre-ledningen, og intensiv utvikling tiske forhold. sert konstruksjon med en utford- av helikoptermetoder i perioden om- rende og tidkrevende byggeprosess. kring 1980. For landmåling var lenge teodolitten Ledningsbygging er en entreprenør- svært sentral. Teodolitt er en enøyet virksomhet med mange særpreg gene- Før selve ledningsbyggingen kan set- kikkert som måler horisontal- og relt og i Norge spesielt. Virksomheten tes i gang må det gjennomføres et verti kalvinkel. Avlesningen var manu- preges av at den er sterkt avhengig av grundig forarbeid. Tiltak som land- ell og med mange muligheter for å topografiske og klimatiske forhold, måling, prosjektering og mastebereg- gjøre feil. Landmålerne skrev terreng- anleggsområdets utstrekning og ofte ninger er blant de viktigste elemente- punkter inn i målebøker. Dataene fra et begrenset fagmiljø. Utvikling av ut- ne. Miljøhensyn har også, særlig fra målebøkene var grunnlaget for vinter- styr og metoder har i stor grad fore- siste halvdel av 1900-tallet, fått en sta- arbeidet med å tegne ut terrengpro- gått innenfor ledningsbyggermiljøet, dig viktigere plass i denne prosessen. filer der kraftledningen skulle pro- og ofte lokalt innenfor hvert enkelt Selve byggeprosessen består deretter i sjekteres. Det ble lagt kurver på arbeidslag. Dette er nok særlig karak- hovedsak av fire grunnaktiviteter: terrengprofilene og prosjektert inn teristisk for norsk ledningsbygging. transport, fundamentering, maste- master for å bestemme korrekt mastemontering og linemontering. høyde. For prosjektering må man reg- Det er også karakteristisk hvordan ny- ne ut horisontalstrekket i linene ved utvikling ofte har blitt presset frem av Landmåling og prosjektering de aktuelle lasttilfellene. Arbeidet ble store prosjekter med ekstraordinære Landmåling er arbeidet med å finne i mange år utført med manuelle ut- utfordringer. Eksempler på dette er en teknisk, økonomisk og estetisk god regningsmetoder. På begynnelsen av bruk av trykkluftdrevet klinkerutstyr, plassering av kraftledningen på kar- 1960-tallet ble datamaskiner tilgjen- motorspill og traktor allerede under tet. Prosjektering er plassering av gelige i prosjekteringsarbeidet, og tid- byggingen av Noreledningene på master og bestemmelse av mastehøy- ligere metoder ble erstattet av relativt der på lengdeprofilen, slik at en opp- avanserte og effektive lineberegnings- 5) Johnsen 1971: 10 når optimal plassering i forhold til programmer.

Eksempel på lengdeprofil av kraftledning, slik de ble tegnet manuelt i første halvdel av 1900-tallet. På denne tiden ble profilene vanligvis tegnet opp i lengdemålestokk 1:2000 og høydemålestokk 1:500. Alle eiendomsgrenser ble lagt inn med gårds- og bruksnummer og eiers navn. Det ble også lagt inn merknader om terrenget, elver, veier, jernbaner, andre kraftledninger, telegraf- og telefonledninger, og ellers alt annet som kunne ha betydning for prosjekteringen og/eller byggingen av kraftledningen. Illustrasjon hentet fra Heggstad 1939, del 18 – Kraftoverføringer: 7

88 | Kraftoverføringens kulturminner grad av å måle inn egnede vinkel- mastens geometri, belastning fra li- Entreprenører og punkter i traseen. Innmålingen av ter- ner og andre nødvendige data legges leverandører rengpunkter genereres fra laserdata- inn. Ut fra disse opplysningene mo- ene, og ved hjelp av blant annet GPS delleres og analyseres masten i data- og laser montert i fly eller helikopter, programmet. Etter hvert som kapasi- Byggeoppdrag hadde lenge en måles en korridor inn som punkter. teten på datamaskinene økte, ble det fast fordeling. Staten bygget Fra punktene dannes det en terreng- også mulig å regne flere master samti- sine egne ledninger med egne modell, vinkelpunkter legges inn i dig. I tillegg har datamaskinene effek- mannskaper, mens oppdrag for modellen og programmet genererer tivisert andre deler av prosessen med andre kraftselskap ble utført av kraftledningens trasé. All datainn- spesifikasjoner, blant annet: selskapenes egne mannskaper samling og prosjektering foregår i mastespesifikasjoner – underlag og/eller private entreprenører. dag i 3D, noe som muliggjør vesentlig for bestilling av master i verksted Blant entreprenørene kan sær- raskere og mer nøyaktig prosjekte- montasjetegninger – beskrivelser lig nevnes AS Linjebygg og AS ring av flere traséforslag til detaljert for å montere mastene Betonmast. Etter 1970 bygget nivå. pilhøydetabeller – tabeller som vi- disse selskapene også enkelte av ser hvor stramt linene skal henges Masteberegninger Statens ledninger. opp Masteberegninger bestemmer maste- utkjøringskrefter – tabeller som vi- nes styrke. De foreskrevne vind- og is- ser hvor stramt linene må strekkes Ledningsmateriell ble stort sett laster blir lagt på mastene, krefter i ved utkjøring kjøpt innenlands. Her kan nevnes mastene blir beregnet/dimensjonert, mastestål fra Jarlsø Fabrikker AS og det nødvendige tegningsunderla- Transport i Tønsberg og Alfred Andersen get for å produsere mastene i verksted Landeveistransport og sjøtransport AS i Larvik. Liner og kabler fra blir laget. skiller seg lite ut fra normal trans- Alcatel-STK, Norsk Hydro på portvirksomhet rent transporttek- Karmøy og Norsk Kabelfabrik, Tidligere ble slike beregninger utført nisk. Terrengtransport og helikopter- Drammen. Isolatorer fra NTP, manuelt ved hjelp av likevektsbetrakt- transport er alltid vesentlig dyrere, og Halden, og armatur fra Brødrene ninger. De hjelpemidlene man hadde følgelig er det alltid kostnadseffektivt Berntsen AS. En spesialitet som til rådighet var regnestav, blyant og å ha skillet mellom landeveistran- også bør nevnes, er eksplosjons- linjal. Datamaskinene gjorde imidler- sport og annen transport så nær mas- tid arbeidet med masteregning atskil- tepunktet som mulig. armatur fra Raufoss Ammuni- lig enklere, og det ble etter hvert sjonsfabrikker. Etter 1995 har en utvik let gode regnemaskinprogram- Tidligere var det manuelt arbeid vesentlig andel av materiellet mer for å beregne master og funda- innen transport, håndlasting og bæ- blitt kjøpt inn fra utenlandske menter. ring i et slikt omfang at det ofte høres leverandører. lite troverdig ut for dem som ikke har En revolusjon kom med innføringen opplevd det. I tillegg til hest var tau- Innføringen av totalstasjonen i 1983 av elementmetodeprogrammene, der baner mye benyttet. Overgangen fra var et stort framskritt. Totalstasjon er en elektronisk teodolitt der vinkler og avstander måles og lagres automatisk i kikkerten. Dette overføres deretter til en datamaskin med spesialpro- grammer for prosjektering og plotte- re for uttegning.

Måling med GPS (Global Positioning System) utgjorde på 1990-tallet en liten revolusjon. Systemet bruker signa- ler fra satellitter for å koordinatfeste punkter i terrenget. Punktene blir senere brukt for å plassere ledningstraseen nøyaktig på kart. Fra rundt år 2000 tok blant annet Statnett i bruk RTK (Real Time Kinamatic). RTK er GPS-målinger i sanntid.

Fremdeles er det best å utføre feltar- beid i sommerhalvåret. Ved bruk av Utkjøring av dragline med Steyer beltebil, under byggingen av Vinstra–Oslo-lednin- laserdata består feltarbeidet i stor gen tidlig i 1950-årene. Foto: Statnett

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 89 bakken og reist, eller ved å bli skrudd sammen i seksjoner som heises opp og festes. Fra 1950-årene har den siste metoden vært mer eller mindre ene- rådende.

Heising av en masteseksjon er en kritisk operasjon, og utviklingen kan deles i tre hovedfaser: først bruk av tilgjengelige ressurser som håndkraft eller blokker og hest, senere bruk av mekaniske spill, og til slutt av motoriserte spill.

Det store gjennombruddet var innfø- ring av vinsjer med hydraulisk drift i slutten av 1960-årene. På dette tidspunktet var masteseksjonene blitt så tunge at det var helt på grensen av det som var gjennomførbart. I tillegg kom Transformatortransport til Saurdal transformatorstasjon i 1980-årene. Foto: Statkraft hydrauliske muttertrekkere mot slutten av 1970-årene. Heising av maste- hestetransport til motorisert trans- Rasjonalisering av fundamentforska- konstruksjoner med håndspill og til- port i terrenget var et kvantesprang. ling har vært under kontinuerlig ut- trekking av bolter var årsak til svært Dette skjedde over tid, men det har vikling. I 1980-årene ble det introdu- mange slitasjeskader, og innføring av bare unntaksvis blitt benyttet heste- sert engangsforskaling i form av motoriserte vinsjer og muttertrekkere transport etter 1950. Det canadiske runde papp- eller metallrør, og denne bidro derfor til en forbedring av ar- beltekjøretøyet ”Muskeg” var meget metoden ble etter hvert enerådende. beidsmiljøet for ledningsbyggere. godt egnet og lenge bortimot enerå- dende. Innføring av trykkluft har vært en En komplisert utfordring har vært å nødvendighet for bygging av funda- finne en metode for å heise en maste- Helikoptertransport er i utgangs- menter der fundamenteringen skjer seksjon høyere opp enn den delen av punktet kostbart, men effektivt. De på fjell. Også her preget begrensning masten som allerede er montert. Det- første forsøkene ble utført i midten av av tilgjengelige kompressorer og ut- te løses vanligvis ved å benytte et spir 1960-årene. Etter hvert førte flere nye styr driftsopplegget til langt ut på som er så langt at tyngdepunktet på store ledningsprosjekter i svært uvei- 1960-tallet. Etter hvert ble utstyret tilden seksjonen som heises ender lave- somme områder, korte byggetider, passet helikoptertransport. re enn spirets topp. Bruk av spir er stramme retningslinjer for terreng- fortsatt i utstrakt bruk såfremt det transport, redusert arbeidstid og rela- Graveutstyr har på samme måte gått ikke benyttes helikopter. Spir har der- tivt sett noe reduserte kostnader ved fra å være en knapphetsressurs til å med fungert som et grunnelement i helikopterbruk, til at dette særlig ble bli en del av fundamentlagets faste ut- mastemontasje over et svært langt aktualisert på slutten av 1970-tallet. styr, særlig i lavlandet. Bygging av tidsrom. De siste 30 årene har vært en periode dup lex- og triplex-ledninger over lan- med intensiv utvikling av helikopter- ge fjellstrekninger i 1980-årene ekspo- Fra slutten av 1970-årene har det vært metoder for ledningsbygging. nerte behovet for graveutstyr også i en intensiv utvikling av helikopter- slike områder. Dette ble løst ved å ta i metoder ved mastemontasje. Tidlig i Fundamentering bruk små eller demonterte gravemas- 1980-årene ble dokkingmetoden utvi- Nødvendige materialer ved funda- kiner med vekter innenfor helikopter- klet. Ved denne metoden henger mas- mentarbeid er fjellbolter/armerings- kapasitet. teseksjonen under helikopteret. Heli- stål, betong og forskalingsutstyr. Stål kopter og masteseksjon blir så trukket og betong representerer et betydelig Mastemontasje ned av spesielle vinsjer. På forhånd er transportvolum. Dette medførte at Innen ledningsbygging er nok maste- det påmontert sammenkoblingsen- det i områder med lang terrengtran- montasje den oppgaven som er fysisk heter, og den nye seksjonen trekkes på sport ofte ble benyttet sand fra lokale tøffest. Trestolper reises i full lengde plass i disse slik at permanent feste forekomster. Utover i 1970-årene ble fra bakken ved hjelp av reisebukker kan monteres. bruk av ferdigbetong vanlig, først der og i senere tid gjerne med gravemas- terrengtransport med betongtrom- kin, mens stålmaster produseres og I siste halvdel av 1980-årene ble meto- mel var mulig, og etter hvert som heli- transporteres i deler. Tidligere ble den ”long line-montasje” utviklet. Da kopter kom i bruk, mer eller mindre stålmaster skrudd sammen og mon- står montørene i masten og tar imot over alt. tert på mastepunktet, enten ved å bli seksjonen. Piloten bruker en så lang skrudd sammen i sin fulle lengde på stropp at han ved å lene seg ut i en

90 | Kraftoverføringens kulturminner Utviklingen av ferdigbetong og økt bruk av helikopter har gjort fundamenteringsarbeidet langt enklere, som her under byggingen av ledningen Hol–Aurland. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 91 September 1967. Mastebygging med spir på Oslo Lysverkers ledning Usta–Frogner. En ny masteseksjon heises opp ved hjelp av vinsjer, samtidig som den “bremses” slik at den ikke hekter i den allerede stående masteseksjonen. Foto: P. O. Breifjell, Oslo Lysverker / Oslo byarkiv spesiell ”bobledør” kan se direkte på tykkere wire og til slutt den strøm- en utfordring å trekke pilotlinen for montasjepunktet og montørene. Den- førende linen. I vanskelig terreng er midtfasen gjennom portalmaster. Ut- ne metoden begrenser seksjonsvekte- utfordringen ofte å etablere pilotli- viklingen av dette arbeidet skjedde ne til 1000-1200 kg, men krever minnen. Mange forskjellige teknikker har hovedsakelig i to trinn. Først ble det dre hjelpeutstyr og er ved korte blitt benyttet, blant annet med har- benyttet ”flytraps”, men denne meto- flydistanser mer effektiv enn dokking- pungevær der en tynn line kan skytes den ble forholdsvis raskt utkonkur- metoden. I dag er dette den mest an- over helt ufremkommelige partier. rert av ”nåla”. Begge metodene er opp- vendte metoden. rinnelig utviklet i USA, men er blitt Noe spesielt for Norge er fjordspenn- betydelig forbedret av norske led- Linemontasje teknikken. Det viste seg tidlig at for- ningsbyggere. Linemontasje er den mest komplekse nuftig trasévalg for en rekke lednin- oppgaven innen ledningsbygging, og ger krevde kryssing av fjorder i lange Kommunikasjon arbeidslagene er ofte vesentlig større spenn. Lange spenn fantes også andre Kommunikasjon er viktig ved all led- enn for fundamentarbeid og maste- steder, men kombinasjonen av fjord- ningsbygging. Kommunikasjon frem montering. Dette setter store krav til landskapets terrengforhold og lange til walkietalkie/mobiltelefonens inn- samarbeid og indre disiplin. Her i lan- spenn er særegent for Norge. Her var treden var en stor utfordring. I denne det har i tillegg svært mye av lednings- det følgelig få erfaringer å finne andre perioden var man henvist til felttele- byggingen foregått i fjell og andre steder, og teknikk, utstyr og gjennom- foner og utlagte provisoriske tråder, utilgjengelige områder. Dette har pre- føring måtte løses fra grunnen av. og regulariteten på slike forbindelser get den tekniske utviklingen, med Særlig var etterkrigstiden preget av var ikke imponerende. I dag benyttes lange strekkseksjoner og oppstrek- stor utvikling, og det ble bygget en det moderne reléstasjoner som har lo- king mellom forankringsmaster. rekke fjordspenn. kal dekning innenfor det området der arbeidene foregår. Det etableres et in- Grunnprinsippet ved linemontering De første forsøkene med å trekke pi- ternt nett hvor alle involverte kan er å først etablere en lett pilotline, of- lotliner med helikopter ble utført på kommunisere. Dette er også et viktig test en tynn wire. Siden trekkes en slutten av 1970-tallet. Det var særlig element med hensyn til sikkerhet.

92 | Kraftoverføringens kulturminner Mastemontasje med helikopter. Illustrasjonen viser trinnvis utførelse av dokkingmetoden. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

Kilder

Litteratur: Johnsen, Rolf R. (1971): Elektriske kraftledninger. Oslo: Bruun, Geir (2009): Utvikling innen konstruksjon og utforming Universitetsforlaget. av kraftledninger. Statnett SF: Upublisert fagnotat. Kure, Jan og Thommessen, Halvard Dahl (2010) Koblings- og Dahl, Einar (1982): En tidligere lastfordelers refleksjoner. transformatorstasjoner. Statnett SF: Upublisert fagnotat. I Heggenhougen, Rolv (red.): Samkjøringen av kraftverkene Markussen, Konrad (1995): Der sør og nord møtes. Harstad: i Norge 1932 – 1982, s. 46-58. Oslo: Samkjøringen. Sør-Troms Elforsyning A/S. Hartvig, Gunnar (ikke datert): Inn føringsstasjoner og Sandberg, Johannes (red.) (1951): Trekk fra elektrisitetsfor- understasjoner. Drammen: Harald Lyche & Co. syningens utvikling. Bind 2. Oslo: Norske Elektrisitetsver- Heggstad, Olav (1939): Vassbygging. Trondhjem: Norges kers Forening. Tekniske Høiskole. Skjold, Dag Ove & Thue, Lars (2007): Statens nett – system- Heskestad, Kåre (2009): Arbeidsteknikker og byggemetoder. utvikling i norsk elforsyning 1890-2007. Oslo: Universitetsforla- Statnett SF: Upublisert fagnotat. get.

Holst, Helge (1910): Elektrisiteten – De elektriske kræfters Vogt, Johan (1971): Elektrisitetslandet Norge. Oslo: Universi- frembringelse og anvendelse i menneskets tjeneste, Bind 1. tetsforlaget. Gyldendalske Boghandel – Nordisk forlag: København og Kristiania. Muntlige kilder: Jacobsen, Fr. & Somdal, J. A. (1942): Aluminium og stålalumi- Rune Aasgaard, dr. ing., geografisk informasjonsteknologi nium kraftledninger. Oslo: Norsk Aluminium Company. Nils Martin Espegren, NVE

Jensen, Thorleif (2006): Elektroteknikk. I NVE: Kulturmin- Hans Haakon Faanes, tidl. professor i elkraftteknikk ved ner i norsk kraftproduksjon, s. 93-111. Oslo: Norges vassdrags- NTH/NTNU og energidirektorat, rapport nr. 2/2006. Hans Olav Ween, Energi Norge

Kraftoverføringens teknologi og konstruksjoner | 93 94 | Kraftoverføringens kulturminner Distribusjonsnettet i Norge strekker seg helt ut til de ytterste øyer og skjær. Denne 22 kV-ledningen går fra Lomsøya til Sula i havet utenfor Frøya på Trøndelagskysten. Foto: Rune Aasgaard Kraftledninger, landskap og miljø

”La nu pent lysmastene i fred. Og se hvor vakre de er i seg selv, der de står med sine praktfulle armer som bærer lys, kraft og varme til fattig og rik – monument over vårt århundre.”1 Aksel Sandemose. 1966

Den dansk-norske forfatteren Aksel er. Likevel kan det, selv i vår tids kul- Sandemose gir her uttrykk for et syn turpåvirkede landskap, være vanske- på kraftledninger som monumenter lig å få dem innpasset og akseptert. over vår moderne industri- og tekno- logihistorie, og som noe som dermed Vernetanken har gjennomgått betyde- har sin naturlige plass i det norske lige endringer over tid, både når det landskapet. gjelder vern av naturelementer og kulturminner. Dette gjenspeiles også Utsagnet fokuserer på de positive føl- i lovverk og veiledningsmateriell, gene en kraftledning har for den de- samt i hvordan ulike organisasjoner len av befolkningen den forsyner. og offentlige forvaltningsorganer er Kraftledningenes inntog i det norske etablert og utviklet i forhold til disse landskapet har imidlertid ikke bare endringene, både med tanke på funk- blitt forbundet med den velstanden sjon, navn og formålsparagrafer. de bringer med seg. De har også i mange tilfeller blitt ansett som alvor- Vårt forhold til temaet landskap og lige og kontroversielle miljøinngrep, miljø kan sammenfattes i to ulike og Sandemoses utspill kan neppe sies hoved perspektiv: å være representativt for synet til be- naturlandskapet eller naturele- Topografien i Norge har medført at det – i større grad enn i de aller fleste andre folkningen som helhet. mentet som noe opprinnelig og land – har vært nødvendig å bygge uberørt kraftledninger gjennom områder med I denne artikkelen presenteres ulike landskapet som løpende dokumen- kupert terreng og værhardt klima. Naturens rammebetingelser har derfor syn på problemstillinger knyttet til tasjon i en stadig pågående end- ofte utfordret ledningsbyggingen. kraftledninger som landskaps- og mil- ringsprosess Bildet viser en nediset mast på kraftled- jøinngrep, og den historiske utviklin- ningen opp til fjernsynssenderen på fjellet Lønahorgi ved Voss i Hordaland. gen relatert til dette. Det belyses i hvil- Mens det første gir liten plass for men- Foto: Voss Energi AS ken grad bygging av kraftledninger neskeskapte elementer, gir det andre gjennom et drøyt århundre har ivare- rom for at menneskeskapte elementer tatt hensynet til blant annet: kan tilføre landskapet tilleggsverdier. hvert som utviklingen gjorde det mu- landskapets naturgeografiske og lig å overføre kraft over lange avstan- økologiske dimensjon I forståelsen av samspillet mellom der og den elektriske kraften ble en landskapets estetiske og visuelle di- kraftoverføring og natur og miljø har selvfølge, fikk NIMBY–prinsippet (Not mensjon også to andre forhold vært viktige: In My Backyard) grobunn. nærmiljø og sikkerhet kraftledninger som kilde til lys, varme og velstand Utviklingen av forholdet til kraftled- Bakgrunn kraftledninger som fremmedele- ninger, landskap og miljø henger Kraftledningene er viktige, spesielle ment i naturen nøye sammen med utviklingen av og iøynefallende objekter i landska- samfunnet generelt. Ikke bare endres pet. De fører lett til konflikter om Så lenge elektrisk kraft var etterleng- tekniske forutsetninger, miljøverdier fremføring i det vi ofte betegner som tet luksus, var kraftledningen nær- og prioriteringer over tid. Maktforhol- urørt natur. Effekten av deres inngrep mest som statussymbol å regne. Den dene, det juridiske og administrative øker jo mer naturpreget et landskap var som fabrikkpipa med røyk, et tegn rammeverket og dynamikken er også på utvikling og aktivitet. Fri grunn til en sentral del av utviklingen. Utgangs- 1) Sandemose, i Arbeiderbladet 1. juli 1966, her ledningen var en selvfølge, selv om punktet for denne artikkelen er en hentet fra Johannessen 1992: 233 også naboen hadde nytte av den. Etter beskrivelse av norske forhold.

Kraftledninger, landskap og miljø | 95 Perioden 1890–1906 De fleste kraftledningene som ble bygget i denne perioden var korte og ble bygget med trestolper. De ble snarere sett på som et statussymbol enn som et miljøproblem. Med kraftverk nær forbrukssted og begrenset utbyggings- volum trengtes heller ikke så mange ledninger, og vi hadde fortsatt god plass og mye natur å ta av. Kraftled- ningene hadde derfor minimal betydning som estetisk element i landskapet. Det sikkerhetsmessige ble ansett som viktig og ble ivaretatt gjennom ”Lov om betryggelse mod fare og ulemper ved elektriske anlegg”, som vi fikk allerede i 1891.

Holdningene til natur og miljø var imidlertid i endring. Blant annet var kunsten i denne perioden preget av nyromantikken og en våknende nasjo- nalromantikk. Inspirasjonskilder var

Det kan være store kontraster mellom tradisjonell kultur og moderne infra- Viktig lovverk struktur. Ved Songa kraftverk i Ara- bygdi, i vestenden av Totak, ble det i 1891: ”Lov om betryggelse mod fare og ulemper ved elektriske anlegg”, 1980-årene spent store kraftledninger over hardingfelespilleren Myllargutens som skulle sikre mot skader på mennesker og eiendom. heim Kåsi og Dyre Vaas skulptur av ham 1894: Ekspropriasjonsloven, som den gang ga lovgrunnlaget for bygging like nedenfor de gamle husene. Foto: Kari Stensgaard av overføringsnettet. 1896: En mer omfattende Elektrisitetslov, samt at det opprettes et eget elektrisitetstilsyn. 1905: Vår første lov om fornminner. 1910: Naturfredningsloven, som ga mulighet til å frede naturområder av blant andre dikteren Åsmund Olavs- son Vinje, som var med på å starte spesiell betydning. Den Norske Turistforening, samt bil- 1917: Lov om vassdragsreguleringer. ledkunstnerne Tidemand og Gude 1951: Ny lov om fornminner. (brudeferd i Hardanger 1848), Erik 1954: Lov om naturvern, som bygget på naturfredningsloven fra 1910. Werenskiold og Theodor Kittelsen. Vi 1965: Plan og bygningsloven, som krever plan for alle arealer. hadde fått en gryende erkjennelse av 1969: Lov om bygging og drift av elektriske anlegg. at naturen kunne trenge beskyttelse. 1970: Naturvernloven, som var en videreføring av loven fra 1954 og som Det var imidlertid vern av estetikk og ble et gjennombrudd for det moderne natur- og miljøvernet. enkeltobjekter som sto i fokus, og det 1978: Lov om kulturminner. Bygger på fornminnelovene fra 1905 og nye perspektivet hadde liten betyd- 1951. Lovverket gir blant annet en sterkere vektlegging av kultur- ning for de hensyn som ble tatt ved minner som del av et landskap. utbygging av kraftoverføringsanlegg. 1985: Plan- og bygningsloven, der det innføres krav om konsekvensut- Lovgrunnlaget for bygging av overfø- redninger ved større tiltak. ringsnettet lå i ekspropriasjonsloven 1990: Energiloven. I den ble det blant annet innført krav om forhånds- av 1894. Konsesjonsplikt for kraftled- meldinger og konsekvensutredninger. Som følge av loven ble også ninger ble innført først i 1917 som et Statnett opprettet i 1992, og de ble da underlagt regelverket for tillegg til ekspropriasjonsloven fra konsesjonssøknader. 1894. Da ble det også åpnet adgang for 1999: Forskrift om konsekvensutredninger med tilhørende veiledning. Staten til å pålegge konsesjonæren Forskriften stiller krav til utredningers form og innhold, samt nær- ulike vilkår ”i tråd med allmenne interes- mere frister for saksbehandlingen. ser”. Frem til 1906 begrenset lovverket 2008: Ny lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og byg- for øvrig spennvidden mellom maste- ningsloven). ne til 35 meter av sikkerhetsmessige årsaker.

96 | Kraftoverføringens kulturminner Perioden 1907–1920 Med forholdsvis små dimensjoner og et nett av vesentlig lokal karakter, var de visuelle og økologiske påvirknin- gene av kraftoverføringsnettet fortsatt svært begrenset i denne perioden.

På miljøsiden så man imidlertid en gryende bekymring for konsekvensene av en storstilt vannkraftutbygging. Begeistringen for elver og fosser var en del av naturromantikken som blomstret gjennom 1800-tallet og over i det nye århundret. Storslått natur fra fjord til fjell trakk turister til landet. De første kravene om planmessig vern av norsk natur ble fremmet, og nasjonalparktanken vokste frem. I 1910 kom ”Lov om naturfredning”, men det skulle gå nesten 50 år før vi fikk vår første nasjonalpark (Rondane i 1962). På begynnelsen av 1900-tallet fikk vi den inntil da heteste naturverndebatten i Utbyggingen av kraftproduksjon og landet, i forbindelse med NVEs planer om å bygge ut store områder i Jotunheimen, med blant annet Bygdin, Gjende og Sjoa. Debatten endte med at NVE la planene på overføringsnett ble på denne tiden is. Bygdin har imidlertid senere blitt regulert. sett på som en viktig samfunnsoppga- Foto: Anders Gylland ve, og ble i stor grad gjennomført i kommunal regi med nærhet til de be- normale overføringsspænding, hvilket gjør lov for å ivareta miljøhensyn ved utbyg- rørte. Dette har trolig bidratt til å at vore kraftledninger gjør et langt mer ginger. Innen kulturminneforvaltnin- dempe konfliktnivået om miljøvirk- beskjedent indtryk end mange andre lan- gen var situasjonen tilsvarende. Her ninger. Allerede her ser vi imidlertid des.” 2 var lovverket først og fremst rettet mot konturene av en av de viktigste dimensjonene i norsk miljødebatt på Med den teknologiske utviklingen, resten av 1900-tallet: den lokale selv- som tillot høyere spenning og større råderetten versus sentral planlegging, overføringsavstander, ble imidlertid styring og kontroll. også ulempene med ledningene tydeligere. Overgang til bruk av stålmaster Perioden 1921–1945 og stålaluminiumsliner ga lengre Så lenge spenningen var 50-60 kV og spenn, høyere master og sterkere visu- lavere, ble ledningene i det vesentlig- elle inntrykk. Miljøhensyn ble fortsatt ste bygget med tremaster. På 1920-tal- tillagt begrenset vekt ved trasévalg. let ble stål og betong i økende grad tatt Hensynet til skogbruket synes imid- i bruk. Betong var særlig konkurranse- lertid å ha blitt tillagt vekt, og vi ser dyktig der det var god tilgang på støpe- ofte at ledninger bygget i denne perio- sand og enkel adkomst til masteplas- den går over dyrket mark, nær bebyg- sene. Bygging av større kraftverk enn gelse, over vann og høydedrag med tidligere skapte behov for utvikling av dårlig skogbonitet og med silhuett- Samkjøringen, som igjen skapte et be- virkning. At stålmastene bygget i den- hov for bygging av nye store kraftverk ne tiden ble malt (ikke varmgalvani- og dermed større kraftledninger. sert) av hensyn til korrosjon, bidro imidlertid til å dempe den visuelle Nettopp ferdig med byggingen av virkningen. I 1920-årene – før varmgalvanisering av 132 kV stålmastledningen Nore–Oslo i mastestålet ble vanlig – ble mastene 1928 skriver daværende overingeniør Lovverk og embetsverk la heller ikke i ofte malt for å forhindre korrosjon. Johan Collett Holst i NVE en artikkel i denne perioden godt til rette for å iva- Dette ga i mange tilfeller også en god kamuflasjeeffekt. Bildet viser trasé med Elektroteknisk tidskrift: ”Paa grund av reta miljøhensyn ved lengre kraftled- grønnmalte master gjennom Maridalen, de naturlige forhold (små verk og korte ninger. Lov om naturfredning var, som på ledningen Hammeren–Oslo. Disse avstander) har vort land aldrig aspirert i navnet sier, en fredningslov og ikke en mastene ble flyttet hit på slutten av 1960-tallet, men ble opprinnelig bygget retning av at besidde verdens høieste drifts- tidlig på 1920-tallet. Foto: Henning spænding. Nu som før er 50-60 000 volt vor 2) Skjold & Thue 2007: 378 Weyergang-Nielsen, NVE

Kraftledninger, landskap og miljø | 97 Ledningen Hol–Oslo gjennom Krokskogen nord for Langtjernet. Foto: Sissel Riibe, NVE

å beskytte enkeltgjenstander og byg- appellen. Dette var samtidig i en tid Demonstrasjonen fikk begrenset be- ninger, og ikke for å verne miljøer, for da det, med tanke på kraftforsynin- tydning for Holsledningenes trasé. eksempel et verdifullt kulturlandskap gen til Oslo, var et meget stort behov Viktigere var det at den satte fokus på for denne ledningen. friluftslivets betydning og de opp- Perioden 1946-1965 De første par årene av denne perioden preges av virkningene av krigens øde- Kraftledning leggelser og tilnærmet stillstand i kraftutbyggingen kombinert med et Under de stupende fjell stiger rungende mørke koraler: sterkt behov for gjenoppbygging og Kirken der nede, den lave med hvelving av marmor videreutvikling. Norge var fattig og løfter sin messe i velde og maner de ville demoner, ressursene var begrensede. Etter hvert åpner sin sorgfulle favn for det angrende hjerte. kom imidlertid utbyggingen av kraft- overføringsanlegg i gang på nytt, men ikke uten kontroverser. Herdet i stålfont og døpt av de hese turbiner stiger forløsningens hærtog med jubel mot lien og skogen, Ledningene fra Hol mot Oslo ble plan- skrider i heien med snehvite kniplingekjortler, lagt før og under krigen, med trasé løfter de skinnende vinger av stål i forventningens skjelven. gjennom sentrale deler av Kroksko- gen og Nordmarka. Høsten 1946 skul- Bort gjennom skogene, frem gjennom dager og netter le selve byggearbeidet begynne, og vandrer det skinnende tog med det levende budskap til jorden. motstanden mot ledningen økte. Tu- ristforeninger, privatpersoner og poli- – Møt dem derinne ved natt på den grånende seter, tiske organisasjoner skrev et stort an- hør hvor de taler i tunger og strides med natten og Herren. tall innlegg i avisene. En del mente at ledningen burde legges i kabel, og Lyn gjennom luften og sus av de skjærende vinger, Oslo Lysverker beregnet at en kabel- fremføring ville koste 9 ganger så mye veiene møter, og dalen og solen med glede. som en luftledning. Planene utløste – Ned ifra bjerget de bærer med sanger mot landet den 28. november 1946 den største den hellige flamme fra himlen med dirrende hender. miljødemonstrasjonen vi har hatt i Norge noen gang. 15 000 gikk i tog og Rolf Jakobsen mellom 30 000 og 40 000 samlet seg Fra diktsamlingen Jord og jern (1933). med fakler på Rådhusplassen under

98 | Kraftoverføringens kulturminner sjementet som utviklet seg videre på 1970-tallet. Ord som naturvern, øko- logi og miljøpolitikk dukket opp, og natur- og miljøvernerne aksjonerte både mot vannkraftutbygging og kjer- nekraft. Debatten la et grunnlag både for arbeidet med verneplaner og for lovendringer som ga miljøhensyn et reelt innhold i planleggingen. Mens Arbeiderpartiets valgkampplakater i 1945 sa ”Vi bygger framtidens Norge”, så kan slagordet for valgkampen i 1973 stå som illustrasjon på denne 25-års- perioden: ”Vekst og vern - demokrati og likestilling”.

Helhetlig planprosess ved utbygginger ble stadig viktigere gjennom etterkrigstiden. Håndtering av miljøforhold i kraftled- Bildet viser trasé gjennom Kvalsunddalen i Vest-Finnmark, på 66 kV-ledningen ningsproblematikken ble etter hvert Porsa–Kvalsund bygget på slutten av 1950-tallet. Foto: Sissel Riibe, NVE en viktig oppgave for det nye kontoret for landskapspleie og naturvern, som NVE-Vassdragsdirektoratet etablerte i levelsesverdiene som er knyttet til sammenheng. Både forvaltning og 1966 under ledelse av landskapsarki- dette. Demonstrasjonene fikk også be- lovverk innen planlegging og natur- tekt Knut Ove Hillestad. Kontoret ble tydning for trasévalget for andre led- og miljøvern ble styrket i denne perio- en intern høringspart og pådriver for ninger, samt for planprosessen knyt- den. vektlegging av landskapshensyn. Hil- tet til trasévalg. Merk også at bystyret lestad var opptatt av at man, i samsvar ”krydret” vedtaket ved å uttrykke at Perioden 1966-1990 med samfunnsutviklingen, måtte det var midlertidig og at ledningene Økt aktivitet innen kraftverks- og led- håndtere inngrep slik at det skapes et senere ville bli lagt i jorden. Slik kan ningsbygging var, sammen med en levende kulturlandskap. vi også se på dette som starten på en dramatisk forbedring av den materi- debatt om kabling av større kraftled- elle levestandarden, viktige årsaker til Ikke minst ble tilsynet med utbyggin- ninger utenfor byområder. at det i denne perioden utviklet seg gen av kraftledningsnettet et stort og sterke krefter på miljøsiden. Generelt dominerende arbeidsområde. Her bi- Planene om utbyggingen i Hallingdal kom likevel et mer nyansert syn på dro natur- og landskapsavdelingen og demonstrasjonene i 1946 represen- vekstpolitikken til å prege debattene. (kontoret ble avdeling i 1977) sterkt i terte på flere måter et skifte i utviklin- 1960-årene markerte på mange måter forbindelse med blant annet trasé- gen. Samtidig med en fortsatt streng starten på det omfattende miljøenga- valg, transportmåter og materialvalg i rasjonering av mange vareslag fikk vi en storskala utbygging av samfunnets infrastruktur, inkludert kraftverk og samkjøringsnett. Skalaen og volumet bidro til økt fokus på plan og miljø: Friluftsliv og bynære naturom- råder blir satt i fokus. Områdevern og fredning blir satt i fokus. Planprosessen blir utfordret og behovet for mer helhetlig planlegging blir tydeligere.

I denne perioden intensiverte Staten arbeidet for at hele den norske befolkningen skulle ha tilgang til elektrisitet, og i 1965 var det kun 2700 innbyggere som var uten slik tilgang. Samtidig ble ønsket om vern som motvekt til storskala utbygging grad- I 1945 handlet de politiske slagordene om at landet skulle bygges, noe Arbeider- vis avløst av ønsket om en mer helhet- partiets valgplakat illustrerer. I denne prosessen var vannkraften et helt sentralt lig planlegging, der utbyggingsplaner element. I 1973 var – som vi ser ved Per Kleppes tale under valgkampen – ordbruken og verneplaner i større grad settes i noe annerledes. Begge fotos: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Kraftledninger, landskap og miljø | 99 master og liner. Med samfunnets stadig økende bruk av elektrisitet, og dermed økende behov for utbygging av kraftledningsnettet, måtte det opp- stå konfliktsituasjoner. Det viktige for Hillestad ble å finne trasévalg som tok hensyn til flest mulig interesser. Han argumenterte for at selv om kortest mulig ledningstrasé ofte er mest gunstig rent teknisk-økonomisk, er det ikke alltid det riktige for landskapet og miljøet.

Et svært viktig moment i denne sammenhengen var den nye loven ”om bygging og drift av elektriske anlegg”, som kom i juni 1969. Den trakk opp nye retningslinjer for behandling av konsesjon for kraftledninger, der ikke minst klageadgangen og informasjons- og høringsprosessene ble utvidet. Ved konsesjonsbehandlingen ble det blant annet satt fokus på riktig anvendelse av areal- og miljøressurser og på hensynet til næring, miljø og rekreasjon. Kontoret for landskapspleie og naturvern i NVE–Vassdragsdirekto- ratet ble rådgivende instans i alle stør- re konsesjonssaker, og fra 1982 ble miljøvernavdelinger hos fylkesmennene bygget ut slik at de etter hvert dekket et vidt spekter av natur- og mil- jøinteresser. Naturvern- og friluftslivs- organisasjoner som Norges Naturvern- forbund, Turistforeninger og Norsk Ornitologisk Forening ble høringspar- ter, og dermed fikk også naturvern og friluftsliv en markant plass i behandlingen av kraftledningssaker.

I 1974 ga NVE ut rapporten ”Kraftut- bygging i Norge – Teknisk-økonomisk vurdering av mulige varianter”. Der ble viktigheten av miljøhensyn presi- Limtremast på 132 kV-ledningen Alta–Kvænangen. Foto: Sissel Riibe, NVE sert. Elementer som ble særlig vekt- lagt, var kraftledningenes visuelle ble mer aktuelle. Mot slutten av perio- utvikle master i limtre. Slike ble i Nor- utførelse, arealdisponering og skog- den ble det også gradvis stadig viktige utviklet av Moelven. Den første led- rydding, ledningenes plassering både gere å redusere omfanget av nye ningen med limtrestolper var 132 kV- i forhold til landskapsverdier og nær- natur inngrep. ledningen Grana–Orkdal, satt i drift i føring til boligområder, forholdet til 1982. I 1984 kom ledningen Alta–Kvæ- dyr generelt og til fugler spesielt. Fortsatt ble 132 kV-ledninger i lavlan- nangen. det stort sett bygget med trestolper. Denne perioden var samtidig preget Både fra NVEs side og lokalt ble tre- Fra 1979, da Wertheimer og Leepers av rask utvikling i ledningsbygging, stolper vurdert som visuelt sett bedre studier av barneleukemi og naboskap og helikopteret ble et viktig redskap. enn stålmaster. Med større linetverr- til kraftledninger3 ble publisert, fikk Helikopterbruk hadde både positive snitt, ønske om lengre spenn og de elektromagnetiske felt og helse økt og negative miljøkonsekvenser: posi- aktuelle klimalastene, måtte man oppmerksomhet. Et eksempel på det- tive i form av reduserte veibehov og imidlertid til utlandet for å få kjøpt dermed reduserte kjøreskader, nega- grovt nok stolpetømmer. De høye 3) Wertheimer & Leeper 1979, I American tive ettersom traséer i urørte områder kostnadene gjorde det interessant å Journal of Epidemiology, Vol. 109, No. 3: 273-284

100 | Kraftoverføringens kulturminner Hardangervidda og ledningene fra Sima kraftverk

Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet etter en rådet på og rundt Hardangerjøkulen ble ivaretatt. meget hard natur- og miljøverndebatt i 1970-årene. Avgjørende var hensynet til nasjonale verneinteresser, Hardangervidda var med i den opprinnelige landspla- opplevelses-, friluftslivs- og naturverdiene, samt til nen for nasjonalparker fra 1964, men opprettelsen ble villreinen. De traseene som ble valgt går dels gjennom utsatt på grunn av områdets vannkraftressurser. I 1973 områder berørt av vannkraftutbyggingen, dels gjen- ble Eidfjord Nord (med Vøringsfossen) vedtatt utbygd nom områder berørt av annen infrastruktur. Saken i Sima kraftverk. viser hvordan overordnete politiske beslutninger får avgjørende innvirkning på de endelige løsningene. Debatten kom deretter til å dreie seg om to meget omstridte kraftutbygginger, Eidfjord Sør (Veig) og Dagali på østre del av vidda. Disse vassdragene representerte store verneverdier, samtidig som kraftmengdene var betydelige. Saken ble etter hvert løftet opp på politisk plan, og etter en hard debatt innad i Arbeiderpartiet ble Dagali og Veig varig vernet og Hardangervidda nasjonalpark opprettet 1981. Oppret- telsen av nasjonalparken på Hardangervidda regnes ofte som den største seieren for verneinteressene i Norge noen gang.

De politiske vedtakene fikk avgjørende betydning for planene om kraftledninger fra Sima. Forslag om traseer gjennom de planlagte verneområdene ble Eidfjordutbyggingen var omstridt, ikke bare på grunn av skrinlagt, og det ble utarbeidet nye alternativer mot ledningene som skulle bygges i området, men også på grunn av magasineringen av store vannressurser på Hardanger- Dagali, Aurland og Bergensområdet (Evanger). Både vidda. På bildet ser vi den enorme Sysendammen. hensynet til nasjonalparken og til landskapsvernom- Foto: Statkraft te er ledningen Frogner–Follo, der hensyn til verneinteressene i Nordre Knut Ove Hillestad og Johan Andersen Øyeren og Østmarka sto mot hensyn til nærføring og usikkerhet vedrøren- NVEs ansettelse av landskapsarkitekt Knut Ove de elektromagnetiske felt og helse. Hillestad i 1963 innebar økt vektlegging av de Da de første planene for Frogner–Fol- landskapsestetiske sidene ved utbygging av kraft- lo ble presentert, var alle traséforsla- verk og ledninger. Hillestad var en aktiv og dyk- gene lagt øst for dagens ledning, men tig foredragsholder, noe han benyttet seg av for da ”reviderte planer” ble lagt frem i å vinne gehør for sitt syn innen energisektoren. 1980, hadde Wertheimer og Leeper Også studentene ved bygg- og anleggslinjen ved nettopp lagt fram sin rapport. Resul- det daværende NTH fikk opplæring av Hillestad. tatet ble at hensynet til naturvern- interessene fikk prioritet i Nordre Omtrent samtidig ansatte NVE-Statskraftverkene Øyeren, og hensynet til å unngå nær- forstkandidat Johan Andersen som leder for føringsulemper fikk prioritet lengre arbeidet med skogavvirkning og grunnerverv på sør. Traseen ble her lagt gjennom Øst- fjernledningskontoret. I løpet av kort tid fikk han Knut Ove Hillestad. marka. For å redusere virkningene i Foto: NVE friluftsområdene, ble det laget en også en sentral rolle i arbeidet med traséplanleg- skjøtselsplan for skogbehandlingen i gingen. Herunder utviklet han blant annet rutiner for ”traséforslag til traseen, og mye av skogen ble kjørt ut forhåndsuttalelse”, en forløper for forhåndsmelding. med bruk av hest. Tilsvarende skjøt- selplaner har senere også blitt brukt På hver sin måte ble Hillestad og Andersen pådrivere for utviklingen av på andre overføringsanlegg. I konse- planleggingsprosess og miljøhensyn i NVE. Begge satte de miljøverdiene sjonsvilkårene – som gir rammebetin- høyt, og begge representerte de en viktig motvekt i det den gang svært gelsene for skjøtselsplanen – beskri- ingeniørdominerte NVE. ves dette nå som redusert eller begrenset

Kraftledninger, landskap og miljø | 101 Linene er delvis isolert slik at de kan slå sammen uten at det gir overslag, og at de tåler at kortvarig berøring av greiner uten at det blir registrert jordfeil. Slike liner er mye brukt på spenninger opp til og med 22 kV. Dette muliggjør kortere faseavstand, og dermed smalere ryddebelte og mindre magnetfelt. BLX eliminerer i tillegg risikoen for strømgjennomgang som tar livet av fugl.

Komposittisolatorer tas i bruk i øken- de grad etter hvert som akseptable ald ringsegenskaper kan dokumenteres. De er smalere og lettere i vekt enn glassisolatorer, og gir også mindre re- flekser. Statnett bidrar i tillegg til utviklingen av en såkalt kompaktmast, som krever mindre areal og gir mindre elektromagnetiske felt enn kon- vensjonelle master.

Luftbåren laser tas i bruk for å samle inn terrengdata. Dette rasjonaliserer innsamling av måledata for prosjektering, samtidig som man blir mindre sesongavhengige i planleggingsfasen. Laserdata gir bedre muligheter for vurdering av alternative traséløsnin- ger og danner grunnlag for gode 3D- visualiseringer. At man nå kan bevege seg virtuelt i terrengmodellen, har gitt både planleggere og berørte et kraftfullt verktøy for bedret terreng- tilpasning og kommunikasjon.

Gjennom denne perioden blir det også stadig mer vanlig at NVE gir på- legg om ulike miljøtiltak i konsesjons- betingelsene. Traséjusteringer, farging av master og hensynsfull På Rasta ved Lørenskog – på ledningen fra Røykås til Tegneby – tester Statnett ut skogrydding er blant de vanligste. Pro- den nye typen kompaktmaster. Foto: Trond Isaksen. Fotoeier: Statnett fesjonenes stilling styrkes ytterligere, og vi får reviderte regler for konsekvensutredninger (KU), samt en rekke skogrydding. Ledningen ble satt i drift i mentet i 1972. Ellers kan nevnes opp- veiledere for hvordan KU skal gjen- 1987, 14 år etter at planleggingen og rettelsen av stillinger som fylkeskon- nomføres. Hensyn til biologisk mang- konsesjonsprosessen hadde startet. servatorer i 1960-årene og Statens fold og urørt natur gis stor vekt, men forurensingstilsyn i 1974. også opplevelsesverdier og estetikk får Denne perioden preges ellers av forny- økt betydning. else av en rekke lover av betydning for Perioden 1991–2010 planlegging, planprosesser og miljø, Sammenlignet med de foregående tiå- Farging av master blir på nytt aktuelt, samt av en styrking av miljøvern- og rene preges denne perioden av lite nå som miljøtiltak. Mens det før kri- naturforvaltningen. Vår første egent- nybygging. Samtidig ser vi en del tek- gen var vanlig å male mastene for kor- lige planlov: Plan og bygningsloven, nisk utvikling som fremmer miljø- rosjonsbeskyttelse, var det etter kri- fikk vi i 1965. Det europeiske natur- hensyn og landskapstilpasning. gen vanlig å bruke varmgalvanisert vernåret i 1970 hadde stor betydning stål som rustbeskyttelse. Det galvani- for denne utviklingen, og ikke minst Plastbelagt line, såkalt BLX, ble i Nor- serte stålet gir en gråhvit overflate for opprettelsen av Miljøverndeparte- ge utviklet fra slutten av 1970-årene. som estetisk egner seg godt i høyfjel-

102 | Kraftoverføringens kulturminner I forbindelse med OL på Lillehammer ble deler av en eldre 66-kilovolts betongmastledning revet for å gi plass til OL-anleggene. Ledningen ble i stedet lagt som jordkabel forbi Håkons hall og Kristins hall. Endemastene med kabelmuffer ble bygget i limtre for å harmonere med betongmastene. Bildet er tatt ved Håkons hall sett mot nord. Foto: Knut Stabell

let og bjørkeskogbeltet, men er mindre egnet i barskog og kulturland- CIGRE om miljøpåvirkninger skap. Allerede på 1970-tallet ble det gjort forsøk med å male enkelte mas- I 1986 ga CIGRE (The International Council on Large Electric Systems) ut ter, og i 1990-årene ble det utviklet rapporten ”The environmental impacts of high voltage overhead trans- metoder for farging av varmgalvani- mission lines” (Cigre SC 22-WG02), med en oversikt over miljøvirkninger serte stålmaster, både gjennom bruk og miljøtiltak for kraftledninger. Rolf Johnsen fra NVE-Statskraftverkene av pulverlakk og sprøytelakkering. var med som norsk deltaker i arbeidsgruppen, og rapporten gir en god Siden 1992 har NVE, gjennom konsesjonsbehandlingen, stilt vilkår om ka- oversikt over de miljøtemaene som det også var fokusert på i Norge: muflerende tiltak på kraftledninger. arealbeslag Tiltak for å redusere den visuelle virk- vernede og verneverdige områder ningen har blitt et stadig mer sentralt rekreasjon og friluftsliv element i plan- og konsesjonsfasen for erstatninger luftledninger. landskapsvirkninger og landskapstilpasning bruk av GIS og fysiske terrengmodeller Den viktigste formelle endringen i skjerming og kamuflasje denne perioden var den nye energilo- mastedesign og farging ven av 1990. I denne ble det blant an- parallellføring og sanering net formalisert krav om forhåndsmel- elektromagnetiske felt, teknikk og helse dinger og konsekvensutredninger ved radiostøy og hørbar støy bygging av kraftledninger. Systemet med forhåndsmelding hadde Stats- byggeteknikk og avbøtende tiltak kraftverkene i praksis startet med al- hensyn ved drift lerede fra slutten av 1960-årene. NVE økologiske virkninger, spesielt vedrørende fugl og rein hadde i tillegg allerede på 1970-tallet

Kraftledninger, landskap og miljø | 103 Under Eidfjordutbyggingen måtte NVE–Statskraftverkene, i siste halvdel av 1970-årene, utrede en rekke forskjellige forslag til traseer for ledningen fra Sima kraftverk til Østlandet. Til slutt valgte man et alternativ nord for Hardangerjøkulen, via Halling- skeid, og langs Bergensbanen og Ustevann til Dagali. Illustrasjon: NVE–Statskraftverkene et visst tilsyn med ferdige kraftlednin- hørende veiledning, og myndighet i mulig helsefare ved elektromagnetis- ger, men dette ble utviklet videre og kraftledningssaker ble etter hvert ke felt, og i 2003 fikk vi en ny lov om har særlig i de siste årene fått en mer overført til Olje- og energideparte- strålevern. formell status. I 1999 kom en forskrift mentet. I 1993 oppnevnte myndighe- om konsekvensutredninger, med til- tene et faglig utvalg for vurdering av Luftledning eller kabel? Bruk av kabel og kabling av elektriske ledninger var tidlig en aktuell prob- Altautbyggingen og ledninger lemstilling. Allerede da Hammeren Kraftverk ble bygget i 1900, ble 1,35 Under Altautbyggingen ble 22 kV-ledningen fra kraftverket til Masi km av 5 kV-ledningen til Oslo lagt i kabel inne i byen. Gamle oljekabler lagt i kabel gjennom dammen. Det ble satt av plass til enda en kabel viser generelt en imponerende kvali- i fremtiden. Under konsesjonsbehandlingen av 66 kV-ledningen tet. Eksempelvis ble de første 220-ki- Alta–Kautokeino tidlig i 2000-årene kom denne ekstra kabeltraseen lovolts (senere ble spenningen økt til i dammen til nytte. Nord Troms Kraftlag ønsket å legge ledningen i 300 kV) oljetrykkablene i Oslo idrifts- luft nedenfor dammen i canyonen, men NVE påla dem å legge den i att i 1956, og disse er fortsatt i drift. I kabel i dammen av hensyn til estetikk, fugleliv og reguleringsplanen slutten av 1960-årene begynte man for området. også å ta i bruk plastisolerte kabler PEX (kryssbundet polyethylene), sær-

104 | Kraftoverføringens kulturminner lig på lave spenningsnivåer. På de høy- este spenningene er oljekabel fortsatt den dominerende typen, men også her tas stadig oftere PEX-kabler i bruk.

Luftledningenes kanskje viktigste for- trinn er at inngrepet er reversibelt, mens kabling ofte krever omfattende grave- og sprengningsarbeid. Kabling blir likevel i mange sammenhenger ansett som et godt miljøtiltak: Det gir ofte små visuelle ulemper. Det fjerner risikoen for fuglekolli- sjoner. Det muliggjør bedre arealutnyt- ting.

Kabling har imidlertid også noen negative virkninger: Større kabelanlegg krever kjørbar adkomst langs traséen. Kabling av kraftledninger har foregått helt siden kraftoverføringens barndom. Ofte Kabelgrøfta kan gi irreversible sår i kan slike inngrep gi irreversible sår i landskapet. Likevel er det vanlig å benytte seg landskapet der det må sprenges og av kabling i bynære områder, der landskapet uansett er sterkt preget av annen infrastruktur. Bildet viser utlegging av jordkabler mellom transformatorstasjonene der det kreves omfattende gravear- Ulven, Sogn og Smestad i Oslo i 1955. Foto: Statnett beid. I traseen tillates ikke større trær Nasjonalt og internasjonalt har det økonomiske årsaker er mindre ak- som kan skade kabelanlegget. vært bred enighet om at kabling gir tuelt å kable ledninger med 300 kV Kabling i fjellterreng med lite løs- mest miljø for pengene på de lavere og 420 kV spenning. Unntak er sær- masser kan gi spesielt betydelige spenningstrinnene, og at det både av lig fjord og sjøkryssinger, samt by- inngrep. hensyn til driftssikkerhet, tekniske og områder med høye arealverdier.

Kilder

Litteratur: 1970. Hovedoppgave i historie. Bergen: Historisk institutt, Hillestad, Knut Ove (1984): Kraft, ledning og landskap. Kraft Universitetet i Bergen. og miljø nr. 8. Oslo: Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. Skjold, Dag Ove & Thue, Lars (2007): Statens nett – systemut- Jacobsen, Rolf (1933): Jord og jern. Oslo: Gyldendahl. vikling i norsk elforsyning 1890-2007. Oslo: Universitetsforla- get. Johnson, Nils Henrik (red.): Kamuflasjetiltak på kraftledninger. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport nr. Stabell, Knut (2010): Kraftoverføring, landskap og miljø. Stat- 4/2008. nett SF. Upublisert fagnotat.

Nilsen, Yngve (2010): På terskelen til den ”levende” natur Warloe, Karsten Johan (1990): 20 år med elektrisitetsloven. – Landskapsarkitekten Knut Ove Hillestads virke i NVE Oslo: Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. 1963-1990. Historisk tidsskrift. Bind 89, 2010: 71-92. Oslo: Universitetsforlaget. Wertheimer, Nancy & Leeper, Ed (1979): Electrical wiring configurations and childhood cancer. American Journal of NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Epidemiology, Volume 109, No. 3, 1979: 273-284.

NVE – Elektrisitetsdirektoratet (1974): Kraftutbygging i Norge Muntlige kilder: – Teknisk-økonomisk vurdering av mulige varianter. Oslo: Nor- Per Bjørnsrud, Statnett ges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. Geir Bruun, Statnett Per Einar Faugli, NVE Pilskog, Geir Martin (1996): I spenninga mellom teknologi og Kåre Heskestad, Statnett politikk: ein studie av samkøyringa av norsk elforsyning 1950- Ivar Sæveraas, NVE

Kraftledninger, landskap og miljø | 105 106 | Kraftoverføringens kulturminner Den orientalskinspirerte Stanavegen transformatorstasjon fra 1986 i Tyssedal er tegnet av arkitekt Geir Grung. Foto: Sissel Riibe, NVE Elektrisitetens hus, en arkitektur historie

Ivar E. Stav

”Vi lever i en tidsperiode hvor ingeniørvidenskapen sitter i høisætet, hvor teknikken danner det væsentlige grundlag for det økonomiske liv. Men det fører- skap som ingeniørerne derved indtar, medfører forpligtelser ikke bare i rent teknisk og materiel retning. Ogsaa hva utseendet, formen angaar maa alle kræfter sættes ind paa at skape det bedst mulige.” 1 Maskiningeniør Rutland Levanger, 1919

På begynnelsen av 1900-tallet var tek- En av disse ”teknikkens frembringel- I alt vesentlig er det transformatorsta- nikken i en rivende utvikling og un- ser” som på den tiden bredde seg ut sjoner som behandles i denne artikke- derla seg stadig nye områder. Som en over landet, var elektrisiteten, som len, men en god del transformator- kommentar til denne utviklingen, gjennom overføringsanlegg ble sendt kiosker og -tårn blir også nevnt. Disse skrev maskiningeniør Rutland Levan- fra kraftverkene til forbrukerne. I den- mindre bygningene finnes både i tett- ger i 1919 artikkelen ”Teknik og este- ne artikkelen skal vi se på stasjonene i bygde strøk og i mer landlige omgi- tik” i årboken til Foreningen Bruks- dette systemet, og nærmere bestemt velser, og ofte mer tilgjengelige enn kunst. I artikkelen, som sitatet over er bygningene som inneholder teknisk ut- trans formatorstasjonene. Slik sett er hentet fra, ønsket han ”at slaa til lyd for styr for å transformere, koble og forde godt egnet til å brukes som eksem- et intenst og maalbevisst arbeide rettet dele strømmen. Vi retter oppmerk- pler når arkitekturhistorien til ”elek- paa en estetisk høining av teknikkens frem- somheten mot arkitekturen, med vekt trisitetens hus” skal formidles. bringelser”. Når den nye teknikkens på form, materialbruk og stilperiode. bygninger skulle utformes, mente Bygningenes plassering i landskap og han at et samarbeid mellom ingeniør bygde omgivelser vil også bli omtalt. 1) Levanger, i Foreningen Brukskunst: Aarbok og arkitekt var ”absolut påkrævet”. 1918–1919, s. 50

Kilder

I litteraturen har bygninger knyttet til kraftoverføring kommet i skyggen av kraftstasjoner, både i sin samtid og i historisk perspektiv. Bare én arkitektkonkurranse er omtalt, og kun ett tilfelle av internasjonal omtale er funnet. Etter andre verdenskrig har noen få arkitekter beskrevet sine transformatoranlegg i tidsskriftet Byggekunst og årboken Arkitektur i Norge. I arkitekturhistoriske fremstillinger er kun Geir Grungs arbeider trukket frem. Fire hoved-/masteroppgaver i kunsthistorie behandler noen få eksempler.

Det er lite landsdekkende litteratur om transformatorstasjoner, men mye lokalt. Noen nevnes i byarkitektur- guider. I de mange jubileumsbøkene til våre kraftselskap finnes ofte illustrasjoner og årstall, men knapt noen arkitektnavn. En del bilder finnes også i ulike fotodatabaser. Det er ikke funnet mye litteratur som kan bidra til et internasjonalt perspektiv. Det har til dels vært vanskelig å finne bygningstegninger og arkitektnavn både hos nettselskapene og i kommunale byggesaksarkiver. Enkelte arkitektarkiver har vært en viktig kilde. En rekke nåværende og tidligere ansatte i nettbedriftene har supplert med opplysninger.

Temaet har paralleller i enkelte andre kulturminneprosjekter. Mest nærliggende er boka Kulturminner i norsk kraftproduksjon fra 2006, som presenterer kulturhistorisk verdifulle kraftstasjoner. De eneste som også har transformatorstasjoner med som bygningskategori, er Verneplan for jernbanebygninger og Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Noen få transformatorstasjoner er fanget opp av kommunale kulturminne- planer og vernelister, som i Sarpsborg, Time, Oslo og Stavanger. Verneplanen for Telenors bygninger og installasjoner omfatter andre bygningskategorier, men de har funksjonelle paralleller ved at de huser tekniske installasjoner og utgjør knutepunkter i en nasjonal infrastruktur.

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 107 Kjært barn med mange navn

I denne artikkelen brukes i hovedsak benevnelsene transformatorstasjon, transformatorkiosk og transformatortårn om de bygningene som omtales. I dagligtale brukes ofte forkortel- sen trafo.

Transformatorstasjoner finner vi i sentralnettet eller regionalnettet. Eldre benevnelser på transformatorstasjoner – alt etter hvor de er plassert i overførings- systemet – er innføringsstasjon, sekundærstasjon, understasjon og mottakerstasjon. En stasjon som ikke transformerer strøm- men fra et spenningsnivå til et annet, men bare kobler ledninger til og fra stasjonen, er en koblingsstasjon eller fordelingsstasjon, og i praksis ikke en transformatorstasjon. På enkelte stasjoner er kontrollanlegget plassert i egne bygninger som kalles kontrollbygg. Transforma- torkiosker og transformatortårn er små nettstasjoner i distribusjonsnettet der spenningen senkes for siste gang før strømmen blir sendt ut til forbrukerne.

I temaartikkelen Kraftover- føringens teknologi og konstruksjoner beskrives kraftover- føringssystemet og de tekniske Skansgården transformatortårn ved Kongsvinger er fra 1920. Den særpregete bygningen har konsoller av tre som bærer et utkragende pyramidetak. installasjonene i stasjonene mer Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE utførlig.

I beskrivelsen av bygningene be- Artikkelen tar hovedsakelig for seg mer frem. Et betydelig antall transfor- nyttes det en del faguttrykk om bygninger som fortsatt er i drift. For å matorstasjoner er bygget ut i to eller bygningsdeler og dekordetaljer, gi et mer utførlig bilde av utviklingen flere etapper, og disse kan dermed hentet blant annet fra kunst- og er det også tatt med eksempler på byg- vise utviklingen i stil, materialbruk arkitekturhistorie. Disse er for- ninger som er revet eller ute av bruk. og tekniske forutsetninger, samt ulike klart nærmere under en oversikt I tillegg omtales noen bygninger i ny holdninger til tilpasning til eller over ord og begrep i bokens bruk for å vise en viktig form for byg- brudd med det tidligere. Fremstillin- bilagsdel. ningsbevaring og ressursøkonomi. gen er i hovedsak ordnet kronologisk Flesteparten av de nitten stasjonene og stilhistorisk. som er presentert som utvalgte anlegg, omtales også her, slik at deres tilhørighet i arkitekturhistorien kom-

108 | Kraftoverføringens kulturminner Hvem har utformet bygningene? Bygninger for transformering og fordeling av elektrisk kraft kan karakteriseres som en type industribygg der det stilles store krav til teknisk kompetanse ved utformingen. Et betimelig spørsmål å stille er om det er ingeniø- rer eller arkitekter som har utformet denne typen bygninger. På begynnelsen av 1900-tallet var arkitektyrket en relativt ny profesjon i Norge, og arkitektene hadde liten erfaring med bygninger for den nye industrien og teknologien som vokste frem, herunder bygninger knyttet til produksjon og overføring av elektrisk kraft. Arkitek- tene opplevde at deres kompetanse bare ble benyttet til å dekorere den nye industriens fasader.

Noen år etter at Rutland Levanger skrev sin artikkel, tok arkitekt Sverre Poulsen opp det samme temaet i artikkelen ”Industribygg” i tidsskriftet Byg- ge kunst. Han utropte industribygg til en av tidens viktigste stildannende byggeoppgaver. Poulsen viste til vellyk- kede industrianlegg som var skapt i store industriland, særlig Tyskland og Holland, ”hvis suksess beror på at de fra første stund har været gjenstand for en arkitektonisk gjennemarbeidelse”2. Han mente at arkitektens og ingeniørens arbeid ideelt sett bør begynne samtidig, og at det er viktig at de to lærer å kjenne hverandres tenkemåte. Poulsen avslut- ter slik: ”Bare ved samvirke mellem inge- niør og arkitekt kan man også herhjemme opnå at de veldige industribygg gir et karakteristisk og harmonisk innslag i bybille- det og i landskapet, et symbol på arbeidet og en typisk eksponent for vår egen tid.”

I omtalen av bygningene i denne artikkelen nevnes arkitekt eller annen formgiver der dette er kjent, men som vi er inne på foran, er det nok i mange tilfeller ingeniører eller utstyrsleverandører som har stått for funksjonsplanene, mens arkitekter kun har utformet fasadene. I andre tilfeller har det vært næ- rere samarbeid mellom ingeniører og arkitekter. For mange av stasjonene, spesielt de mer anonyme i etterkrigstiden, må vi regne med at ingeniører også står bak den ytre formen. Detalj av fasade på Sandviken transformatorstasjon i Bergen fra 1928. Over en av de rundbuede transformatorportene finner vi byvåpenets borgtårn i rundskulptur. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 2) Poulsen, i Byggekunst nr. 6, 1930

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 109 Eksempel på nøktern arkitektur: Skogmo transformatorstasjon i Overhalla i Nord-Trøndelag ble oppført like før andre verdenskrig og satt i drift i 1945. Bygningen i betong er senere platekledd. Foto: Sissel Riibe, NVE

Røra transformatorstasjon i Nord-Trøndelag er eksempel på en stasjonsbygning med kontorfløy. Foto: Sissel Riibe, NVE

110 | Kraftoverføringens kulturminner Byggeoppgaven Tilpasning av til dels store, industrielt der Del 3. Utvalgte anlegg. Transforma- ”Produksjonsprosessen” i en transfor- pregede transformatorbygninger til torstasjonene som er omtalt der er matorstasjon, der elektrisiteten er landskap og bygningsmiljø byr også godt illustrert i de enkelte anleggspre- ”varen” som foredles og leveres, leg- på ulike utfordringer, enten det er i sentasjonene. Vi har også med bilder ger føringer for hvordan de tekniske sentralt byområde, småhusbebyggel- av mange nettstasjoner i distribu- installasjonene plasseres i forhold til se, landsbygd eller utmark – og til sjonsnettet, med andre ord transfor- hverandre. Dette påvirker igjen utfor- topo grafien, om det er flatt eller bratt. matorkiosk og –tårn. Disse er hoved- mingen av bygningene: sakelig samlet i en egen kavalkade. Arkitekt Hans Dedekam Fürst har i I en transformatorstasjon er celler for presentasjonen av sin Sandvika trans- transformatoren(e) det sentrale ele- formatorstasjon, som har en nøktern 1900–1920: mentet, med tilhørende verksted og monumentalitet og er typisk for traverskran for løft av transformato- 1950-tallet, noen synspunkter på arki- Gjennombruddsfase ren. Transformatorene er plassert i tektoppgaven: med mangfold i stil celler inne i stasjonsbygningen eller i De første par tiårene av det 20. århun- utendørsanlegg, ofte delvis innebygde ”Bygningen utgjør en liten del av omkost- dre var kraftutbyggingens gjennom- og inntil bygningen – en løsning som ningene ved en transformatorstasjon. Der- bruddsfase i Norge, det var da de fleste også gjerne brukes ved utvidelse av for ser vi ofte at det brukes teak, glassblok- byer og tettsteder og mange bygder kapasiteten i eksisterende stasjoner. I ker, edelpuss og mange fine materialer, og fikk elektrisk strøm. Helt nye industri- tillegg kommer koblingsanlegg og i eldre stasjoner staselige renessansedetal- steder av betydelig størrelse ble etab- ledningssjakter, samt ventilasjons- jer. Arkitektonisk sett er kanskje noe av det lert, med produksjonsprosesser ba- systemer for å lede bort varmen som vanskeligste at man på en måte står for sert på elektrisk kraft. Boken utvikles. Det tekniske anlegget i en fritt. Vinduene til koblingssalene kan man Kulturminner i norsk kraftproduksjon vi- transformatorstasjon overvåkes og for eksempel nær sagt sette hvor som helst, ser hvordan kraftstasjonenes arkitek- styres tradisjonelt fra et sentralt kon- gjøre dem store eller små eller helt sløyfe tur gjenspeiler den høye prestisjen og trollrom, også kalt ”brettet” som i dem. De statiske konstruksjoner er like lite de store investeringene som var knyt- kraftstasjoner, med betjeningsorga- som i en kirke noen hovedsak. Selv om opp- tet til den nye teknologien. Det vil ner og store målertavler. Styring via gavene er bundet av de tekniske anlegg, være naturlig om dette også gjaldt datamaskin har for lengst avløst det blir det likevel et stort spillerom, så store at transformatoranleggene, ikke minst tradisjonelle, bemannede kontrollen nesten får følelsen av å skulle utforme et der disse ble lokalisert i bymessige rommet. For så vidt har transforma- monument.”3 strøk og dermed fikk en helt annen torstasjonen mye til felles med appa- synlighet for det store publikum enn rathuset i en kraftstasjon. I det følgende vil vi presentere eksem- de oftest avsidesliggende kraftstasjo- pler på hvordan denne oppgaven er nene. Det bør i tilfelle kunne avleses i En transformatorbygning kan i tillegg løst gjennom alle de årene det er byg- så vel valg av stil og materialer, dekor- ha kontorer og betjeningsrom. I etter- get transformatorstasjoner, -kiosker og symbolbruk som i de assosiasjoner krigstiden, og så lenge det er tale om og -tårn i Norge. Hvert periodekapittel til prestisjetunge bygningstyper som betjente stasjoner, har det kommet til innledes med en kort omtale av hva arkitektene i noen tilfeller spilte på. ulike sosiale rom. Noen stasjoner er som kjennetegner arkitekturen i den Perioden viser betydelige stilendrin- også blitt bygget med leiligheter eller perioden. I denne artikkelen har vi ger i arkitekturen, til dels med flere boliger ved siden av. I de senere tiåre- valgt å vise flest bilder og tegninger av stilarter side om side. Det kan være ne har transformatorstasjoner ofte stasjoner som ikke er presentert un- naturlig å inndele perioden etter stil- blitt bygget for fjernstyring, uten kon- historiske kriterier. tinuerlig bemanning. 3) Fürst: Byggekunst 1956, tillegget s. 20

Sammenlignet med kraftstasjoner foregår det meste av virksomheten i Arkitekt Olaf Nordhagen (1883–1925) lukkede rom, slik at transformatorstasjonene gjerne får et lukket preg. I Olaf Nordhagen var utdannet bygnings- motsetning til kraftstasjoner har en ingeniør før han ble arkitekt. I 1908 vant transformatorstasjon ingen stor, åpen han konkurransen om fullførelsen av maskinsal. Utformingen av bygnin- Nidaros domen, og han var domkirkearkitekt gen vil i noen grad også være avhen- fra 1909 til sin død. I årene 1909–1921 gig av hvordan elektrisiteten føres inn tegnet han de praktfulle kraftstasjonene og ut – med luftledninger eller i jordkabler. For luftledninger vil utformin- Vemork, Såheim og Årlifoss i Telemark, gen variere etter om inntaket er i veg- Follafoss i Nord-Trøndelag og Glomfjord gen, eller går via tårn eller ”bukk” i Nordland. Transformatorstasjonene han over tak. tegnet omtales i denne boken.

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 111 Ankerløkken sekundærstasjon i Oslo fra 1900 er tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjort. Teglfasaden mot Jakobs kirke har dekorative bånd over stikkbuede vinduer. Foto: Henning Weyergang- Nielsen, NVE

Relieff med byvåpenet i fasaden mot Jakobs kirke. Foto: Henning Weyergang- Nielsen, NVE

Nyromansk ved siden av Jakobs kirke, og tilknyttet vei, med blant annet sporveiens nå industriarkitektur kommunens kraftstasjon Hammeren nedlagte omformerstasjon. Hovedfa- Den nyromanske stilen hadde domi- i Maridalen. Begge anleggene ble teg- saden er her, som til den samtidige nert industriarkitekturen i siste del av net av arkitekt Ingvar O. Hjorth. I mot- Øvre Leirfoss kraftstasjon, i rød tegl 1800-tallet, og var fortsatt i bruk frem setning til Hammerens nesten pre- med hvite dekorinnslag, men i min- mot første verdenskrig. Byggemateria- funksjonalistiske enkelhet, viser dre format. Arkitekt for Hospitalsløk- let var tegl, gjerne rød, upusset, og Ankerløkken alle tegn på prestisje. kan – i utkanten av trehusbyen – var karakterisert ved runde vindusbuer Det er brukt glasert rød tegl, med inn- Alf Hofflund, kompanjongen til Ga- (”rundbuestil”) eller de noe slakere slag av sort som danner dekorative briel Kielland, som tegnet Øvre Leir- stikkbuer. Stilen, materialet og de- bånd over de stikkbuede vinduene. foss. korelementene kunne lett tilpasses Midt på fasaden mot kirken er det et ulike formål og størrelser, og ble stort relieff med byvåpenet, omgitt av Utenfor Oslos daværende bygrense ble brukt ved flere tidlige kraftstasjoner en dekorativ ramme. Den slake buen det i 1903 oppført en serie mindre og og transformatorstasjoner. over er et element fra jugendstilen. enklere transformatorstasjoner til- Også interiøret hadde høy standard, knyttet overføringen fra Kykkelsrud i Et tidlig og viktig eksempel er fra blant annet med hvite fliser. Østfold, som Lambertseter, Bryn, Ton- 1900: Ankerløkken sekundærstasjon, sen, Riis og Lilleaker. Disse ble utført i første byggetrinn av transformator- I 1901 ble et større bygningskompleks pusset mur, med dekordetaljer i pus- komplekset ved Hausmannsgate i oppført på Hospitalsløkkan 20a for sen. Det er ikke kjent hvem som har Oslo sentrum. Bygningen ble oppført Trondhjems Elektricitetsverk og Spor- utformet bygningene, men tegninge-

112 | Kraftoverføringens kulturminner Den første transformatorstasjonen i Stavanger by ble oppført ved Mosvatnet i 1909. Bygningen ble senere forlenget i samme stil, og den lave fløyen med bolig for vaktmann ble oppført i 1913. Foto: Sissel Riibe, NVE

ne kan ha blitt utført av tyske arkitek- den i 1909, samtidig med kraftstasjo- Nyromansk middelalder ter i det tyske elektrofirmaet Schuc- nen i Oltedal. Begge var tegnet av romantikk kert & Co, som var ansvarlig for stadskonduktør Michael Eckhoff. De Vi har også eksempler på mer ambisi- utbyggingen av Kykkelsrud. Noen ele- to bygningene har likhetstrekk, med øs arkitektur som i form og detaljer menter derfra går igjen på de nevnte rundbuete vinduer og de pussede fa- gir sterke assosiasjoner til prestisje- stasjonene. Av disse står kun Bryn i sadene inndelt av lisener. Transforma- fylte bygningstyper som borger og kir- dag, som en bibygning til en nyere sta- torstasjonen og den ene fløyen av ker. En av disse var middelalderfanta- sjon. kraftstasjonen var utført med flatt tak sien med hjørnetårn ved Lille og opprinnelig med krenelering (opp- Lungegårdsvann, tegnet av arkitekt Mer selvstendig i forhold til denne tra- bygging for skyteskår) av takgesim- Einar Oscar Schou i 1912 som omfor- disjonen står den ruvende transfor- sen, som ga assosiasjoner til gammel merstasjon for likestrømsnettet innen matorstasjonen ved Mosvatnet i Sta- borg. Dette siste er i behold på Mosvat- Bergen by. Bygningen ble revet på vanger. Byens elektrisitetsverk bygget net, dog skjult bak plater. 1950-tallet.

Arkitekt Einar Oscar Schous akvarell fra 1911 av Bergen omformerstasjon, revet på 1950-tallet. Arkivet etter arkitekt Einar Oscar Schou, Bergen Byarkiv, BBA-2107

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 113 Hauen transformatorstasjon i Skien er tegnet av arkitekt Olaf Nordhagen og satt i drift i 1915. Den høyreiste bygningen har mange påkostede detaljer. Foto: Ivar E. Stav

Denne transformatorstasjonen med borgpreg står i Horten og er fra 1912. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

De klareste referansene til kirkearki- Riis er en av transformatorstasjonene som ble satt opp langs Kyk- tektur finner vi i Riis transformator- kelsrudledningen i 1903. I 1918 ble bygningen utvidet og endret stasjon, et resultat av arkitekt Thor- etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup. Slik så den ut i 1936. vald Astrups utvidelse og endringer i Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv 1918. Han bygget til en tverrfløy, med et høyt tårn der de to fløyene møttes Hauen transformatorstasjon i Skien stasjonen et tydelig borgpreg. Bygnin- – førsteinntrykket gir assosiasjoner ble reist omkring 1915 for Skiensfjor- gen har påkostede detaljer, som en til en korskirke. De parvise rundbue- dens kommunale kraftselskap (SKK) i frise (ornamentbelte) av blindbuer vinduene er fint gruppert, avdelt av forbindelse med utbyggingen av Årli- med utkragende murverk høyt oppe søyler med halvkuledekorerte kapite- foss kraftstasjon (nå revet) ved Tinnel- på fasadene, natursteinskledning av ler oppunder øvre konstruksjoner. va. De var begge tegnet av domkirke- hjørnene, og særtrekk som en loggia Murverket er slemmet. Fine smijerns- arkitekt Olaf Nordhagen, og likheten (åpen søylegang) over porten til trans- arbeider finnes så vel i interiøret som mellom Hauen og apparathuset på År- formatorrommet. Det fine kontroll- i eksteriøret. På vestfasaden står en lifoss er påtagelig. Hauen er kanskje rommet har takhvelv. Den eldste ho- minneplate med årstallene 1904 og den arkitektonisk mest ambisiøse vedbygningen på Hauen er ikke lenger 1912. På den andre siden av Holmen- transformatorstasjonen i landet. Den i teknisk drift, men står bygningsmes- kollbanen var Riis kirke ferdig vel ti høyreiste, kompakte, lukkede byg- sig uendret, med unntak av et garasje- år senere, også den med nyromanske ningskroppen med små vinduer gir tilbygg langs hele østsiden. trekk. Samspillet mellom nabobyg-

114 | Kraftoverføringens kulturminner ningene, ”kraftkatedralen” og kirken er helt spesielt. Utskifting av den elektriske utrustningen har medført at store deler av stasjonen nå står tom. Noe av den opprinnelige, kirke- aktige monumentaliteten er redusert ved senere tilbygg, som utvendige transformatorceller allerede i 1935. Men Riis transformatorstasjon står fortsatt som en av våre mest særpre- gede.

Av andre eksempler tar vi med tre mer nøkterne bygninger med borgpreg. Stasjonen i Horten fra 1912 ble bygget i upusset tegl med borgaktig tårn og dominerende plassering i åsen bak byen. Den er senere bygget om, men fortsatt i drift. De to andre eksemple- Andre byggetrinn ved Ankerløkken understasjon i Oslo er fra 1917 og har jugend- ne har begge tilløp til krenelering: detaljer i fasadene. Det er i likhet med første byggetrinn fra 1900 tegnet av Ingvar Eydehavn transformatorstasjon (nå re- O. Hjorth. Slik så stasjonen ut i 1942. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverk- vet) var bindeleddet mellom Bøylefoss er / Oslo byarkiv kraftstasjon og Eydehavn smelteverk, i beslektet utforming. Litt mer dekor har Norsk Hydros tidligere stasjon i Sam Eydes gate 40 på Notodden fra 1915 (nå kontor), tegnet av ingeniører ved Svælgfoss kraftstasjon som trolig var inspirert av sin arbeidsplass.

Jugend og nybarokk Jugendstilen hadde sin korte blom- stringstid fra århundreskiftet frem mot 1914, og var et forsøk på å skape en ny arkitektur, frigjort fra gamle forbilder. Den karakteriseres gjerne av mykt avrundede former og ornamenter – som svungne planter, eller i strengere, geometriske mønstre. En slak bueform gikk ofte igjen. Stilen er mindre egnet for den nyttearkitektur vi behandler her. Vi finner den gjerne Den monumentale Solheim transformatorstasjon fra rundt 1915 i Bergen er tegnet kun som dekorative detaljer på ellers av arkitekt Sigurd Lunde. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE nøkterne bygninger, som i vindusinn- delingen i arkitekt Ingvar O. Hjorths kraftige tårnbygning fra 1917 i andre denne stilen i detaljer på for eksempel get av kraftig rustisering av første eta- byggetrinn ved Ankerløkken i Oslo. Tøyen transformatorstasjon som om- sje, og en jugendaktig TEV-logo med tales nedenfor, og i utformingen av lyndekor over inngangsdørene. Nybarokken er kjennetegnet ved kraf- takhettene på mange av periodens tig, enkel og avrundet hovedform, transformatorkiosker. To nedlagte sta- I 1906 tegnet arkitekt Ole Sverre en samt ornamenter, med forbilder i ba- sjoner kan nevnes spesielt: mindre transformatorstasjon oppført rokken på 1600–1700-tallet. Nybarok- på Prins Christian Augusts plass i da- ken fikk et siste oppsving under første Trondhjem Elektrisitetsverks (TEV) lil- værende utkant av byen Moss. Bygnin- verdenskrig. Den mektige Såheim le fordelingsstasjon Paulinelund 1, ved gen ble oppført med halvvalmet tak, kraftstasjon, integrert med salpeter- foten av Høyskoleparken, ser nærmest en vanlig takform i Østfold på 1800-tal- fabrikken på Rjukan, ble tegnet av ut som en villa, og inneholdt da også let. Kortfasaden mot vest er represen- arki tektene Olaf Nordhagen og Thor- bolig i andre etasje. Arkitekt Axel Gul- tativ, med girlander, årstall og byvå- vald Astrup i 1913, og er kroneksemplet dahl tegnet den i 1909 med en stor pen over den store porten. Alle på denne stilen innenfor ”elektro- segmentgavl på hovedfasaden mot hjørnene er markert med pusskvader. arki tekturen”. Vi ser elementer av Klæbuveien. Bygningen er ellers pre-

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 115 I Trondheim er en av byens jernkiosker bevart og flyttet til Sverresborg museum. Foto: Ivar E. Stav

Ved flere av de større transformator- redusert ved et tilbygg fra etterkrigsti- dringer. Løsningen ble gjerne ”masse- stasjonene fra tiåret etter 1910 kan den. Med mindre arealbehov for trans- produserte” transformatortårn utført det være vanskelig å definere stilen. formatorfunksjonen er deler av bygget i jern, med den elektriske utrustnin- Det virker som arkitektene har søkt å i senere år tatt i bruk til andre formål, gen organisert etasjevis. Slik oppnåd- finne nøkterne uttrykk for bygninge- blant annet som kantine for Bergens- de man kort byggetid, sparte bygge- nes nyttefunksjon, og så har ”hengt halvøens Kommunale Kraftselskap. grunn og fikk muligheter for fleksible på” detaljer hentet fra ulike stilreper- innpasninger. Mindre varianter, med toarer. To av disse – Solheim i Bergen Arkitekt Thorvald Astrup tegnet Tøy- spir for innføring av luftledninger, er og Tøyen i Oslo – er fra rundt 1915, en transformatorstasjon i 1917, en sta- kjent fra Sarpsborg, Fredrikstad, med pussede eller slemmede fasader sjon med dominerende plassering på Moss, Kragerø og Tromsø. og rektangulære vinduer helt ut i toppen av åsen ovenfor Tøyen, med fri vegglivet. sikt over hele Oslo og fjorden. Bygnin- Større, sirkulære kiosker ble oppført gen har vinkelformet grunnplan, og for jordkabel i Oslo, Kristiansand, Bergen Lysverkers utbygging av Frø- er utvidet i flere trinn, i samme stil og Drammen, Trondheim og Sarpsborg, land kraftverk i Samnanger medførte uten særlig detaljering, men med mens Fredrikstad hadde en med inn- at arkitekt Sigurd Lunde også fikk opp- massiv materialvirkning. Karnappet takstårn for luftledning. Dekoren var gaven med å tegne Solheim transfor- på gavlveggen mot byen, og den kob- gjerne sparsom, kanskje begrenset til matorstasjon i byens sydlige utkant, berkledde hetta på tårnet i bakkant, en vulst, en tykkere ring, på midten, ved foten av en skråning og med en minner om nybarokke detaljer på da- som kunne indikere skillet mellom kirkegård som nær nabo. Bygningen – tidens kraftstasjoner. Etter at bygnin- høyspent- og lavspentdel. Drammen som ble forlenget i 1924 – har jugend- gen gikk ut av drift er den blitt et sy- forlot sin versjon relativt tidlig fordi pregede dekorelementer som gjentat- dende kulturhus med mange den var teknisk lite tilfredsstillende, te rektangulære felter med tette aktiviteter. mens de siste i Trondheim først ble bølgemønstre i pussen og sterkt stili- faset ut på 1970-tallet. I 1927 hadde serte dyre- eller fuglemasker over vin- Transformatorkiosker og Trondheim 88 jernkiosker, inkludert duene. Mest iøynefallende er det store tårn i byene en nyere, større type med kvadratisk byvåpenet på den enkle, men monu- Innføringen av elektrisiteten som ny grunnflate og klokkeaktig, nybarokk mentale hovedfasaden ut mot Fjøsan- infrastruktur i byene, særlig i sentrale hette. Begge typene ble tegnet av arki- gerveien – en monumentalitet som er og tettbygde strøk, stilte særlige utfor- tekt Peter O. Digre.

116 | Kraftoverføringens kulturminner På Garborg, like ved barndomshjemmet til dikteren Arne Garborg, står dette transformatortårnet fra rundt 1920 i et vakkert og karakteristisk jærlandskap. Det er nylig restaurert av dagens eier Lyse Energi. Foto: Sissel Riibe, NVE

I Oslo var behovet for estetisk aksepta- skap. Opprinnelig ble den forsynt fra Arkitekt Carl Johannesen Moe tegnet i bel utforming for bymiljøet så viktig luftspenn via et ”metallspir”. I Trond- 1917 et tårn med middelaldersk kirke- at det ble utlyst arkitektkonkurranse, heim tegnet Peter O. Digre i 1916 en preg i Bøckmanns vei i nåværende trolig den eneste for transformator- liten kiosk for Brattørparken, med Trondheim for Fjæremsfossen kom- bygninger overhodet. Arkitekt Erik fine detaljer i jern, pusset og upusset munale kraftselskap. I Feierbakken i Glosimodt vant konkurransen og fikk mur med skifertekket tak og ovalt kyststedet Son ved Oslofjorden finnes to av sine typer oppført, men de er nå vindu. For strømforsyningen til heve- et lignende tårn, der et lavere tilbygg borte. I Oslo tok man også i bruk en mekanismen i den spesielle Skansen fungerer visuelt som ”skip” og forster- mer radikal løsning: underjordiske jernbanebru i samme by, tegnet arki- ker kirkeassosiasjonen. stasjoner der bare små nedstignings- tekt Johan Osness i 1918 en kiosk med tårn var synlige. De eldste har stil- platekledd mansardtak. Kiosken inn- Transformatortårnet i Brevik sør for trekk fra jugend og nybarokk. Flere går i fredningen av brua som et av Porsgrunn er trolig enestående i sitt slike er fortsatt i bruk på byens vest- jernbanens kulturminner. slag, både i kraft av sin størrelse og kant. fine detaljering, med blindbuer og et Transformatortårn på landet ”rosevindu” i jern, og så vel borg- som Ordinære kiosker i mur finnes det fle- Transformatortårn finner vi flere ek- kirkepreg. Det ligger nær å trekke en re av i fortsatt bruk. Arkitekt Schou sempler på både i Norge og andre ste- parallell til Hauen transformatorsta- tegnet i 1912 en serie på seks kiosker i der, for eksempel i Danmark, som sjon, og dermed også gamle Årlifoss Sandviken i Bergen, fem beslektede blant annet en dokumentasjon fra kraftstasjon. med valm- eller pyramidetak og én Skive viser4. På Jæren ble det bygget med mansardtak. Den siste var tilpas- mange høye tårn fra rundt 1920, og Noen transformatortårn ble også byg- set boligbebyggelsen i ”Typebyen”, flere er bevart og fortsatt i drift. Byg- get helt i tre. Det mest særpregede som typografenes boligområde ble ningene fremstår som tydelige skulp- hadde stavkirkenes klokkestøpul – kalt. En ”kapell”-variant ligger mel- turer i det flate jærlandskapet. I Time frittstående klokketårn – som forbil- lom Borregaards direktørboliger uten- på Jæren er fire mursteinstårn med de, og var tegnet av arkitekt Peter O. for Kulåsparken i Sarpsborg. Den er bratte tegltak med i kommunens kul- Digre rundt 1913, tilpasset de nærlig- fra 1919, prydet med granittdekor turminneplan. gende dragestilbygningene på Fjell- over inngangsdøren, og ble tegnet av seter sanatorium i Trondheims by- Kr. Pettersen, som ledet byens kraftsel- 4) Andersen 1996 mark. Tårnet er for lengst borte.

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 117 1920tallet: Nyklassi sisme og samkjøring I 1920-årene vendte arkitektene igjen tilbake til den greske og romerske antik kens forbilder. Tempelgavler og klassiske søyler kom tilbake. Mot slutten av perioden ble disse direkte etterligningene svekket og stilen forenklet – i en forventning om den kommende funksjonalismen?

Tiåret innledes med to transformatorstasjoner, Lund i Kristiansand og Nes- set i Moss, begge fra 1920 og med samme hovedform. Lund er signert arkitekt Thorvald Hauff. Stasjonen er oppført i tre etasjer på en høy natursteinsokkel, med en monumental trapp som fører opp til den fint detaljerte hovedinn- gangen. I Moss var Thorvald Astrup arkitekt for Glommens Træsliberi. Sør- fasaden på den toetasjes bygningen inndeles av forsiktig dimensjonerte pilastre, veggpilarer, med antydning til basis og kapitel. Vestfasaden er senere noe endret, og mot nord er det bygget til transformatorceller. Ikke langt unna, i Såner i Vestby, finnes en ”lille- bror”. Begge har fellestrekk med Rånås- foss kraftstasjon, som Astrup tegnet i 1919. Stasjonen i Moss har for øvrig et senere byggetrinn av samme arkitekt- Thorvald Hauffs tegning fra 1920 av hovedfasaden på Lund sekundærstasjon. firma, slik at 1920- og 1950-tallsarkitek- Takrytteren ble ikke realisert. Fra Agder Energi Nett AS tur kan sammenlignes.

I Nord-Trøndelag tegnet Olaf Nord- hagen tre transformatorstasjoner – i Namsos, Steinkjer og Åsen – for det nyetablerte fylkesverket. Bygningene hadde fellestrekk med, og var tilknyt- Arkitekt Thorvald Astrup (1876–1940) tet, hans siste kraftstasjon, Follafoss. Transformatorstasjonene ble satt i drift samtidig med kraftstasjonen, i I 1901 startet Thorvald Astrup egen arki- 1923. De tre stasjonene var temmelig tektpraksis i hovedstaden, og han etablerte like, og besto av to etterstilte byg- seg raskt som en ledende industriarkitekt. ningsvolumer med kraftige endegav- Han tegnet mange bygninger, som første ler, samt gallerier ved inntaket for byggetrinn av kraftstasjonen i Tyssedal og luftledningene. Stasjonene i Namsos monumentale anlegg på Rjukan, Vemork, og Åsen eksisterer fortsatt, men sene- Notodden, Herøya og i Porsgrunn. I 1934 re års renovering har redusert bygnin- startet han og sønnen Henning (1904– genes opprinnelige ytre preg. 1993) firmaet Thorvald og Henning Astrup. En slektning, Knut Astrup (1925–1992), Kastellet transformatorstasjon, tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner i gikk inn i firmaet i 1951. Kontorets trans- 1925, ligger i et villaområde på Nord- formatorstasjoner fra en periode på over strand i Oslo. Den er utført i pusset 50 år omtales i denne boken. Firmaet heter nå Arkitektene Astrup og mur og har markerte gavler på hoved- Hellern, og virksomheten er konsentrert om industri- og næringsbygg. bygningen og sørfløyen. Hjørnene er markert med kraftige pilastre (vegg-

118 | Kraftoverføringens kulturminner Glommens Træsliberis transformatorstasjon fra 1920 på Nesset i Moss ble tegnet av Thorvald Astrup. På 1950-tallet ble stasjonen utvidet med bygningen til høyre som ble tegnet av arkitektkontoret Thv. & Henning Astrup og Eivind Hellern. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Den nyklassisistiske Kastellet transformatorstasjon i Oslo er tegnet i 1925 av arkitektene Carl og Jørgen Berner. Foto: Sissel Riibe, NVE

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 119 Skøyen transformatorstasjon i Oslo er tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og ble satt i drift i 1922. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE pilarer), og på taket er det tre store ventilasjonshus. Den har en del fine dekordetaljer. Smijernslyktene på utsiden er trolig de opprinnelige. Stasjo- nen er kanskje det mest typiske eksemplet vi har på 1920-tallsklassisisme. På baksiden er første etasje utvidet for transformatorene. Senere endringer omfatter en nordfløy tegnet av Byarkitekten i 1962, med enklere detaljering, og overgang til jordkabler da Kastellet barneskole skulle oppføres på nabotomten.

I utkanten av ”steinbyen” i Oslo tegnet Thorvald Astrup tre representative transformatorstasjoner. De to store, identiske stasjonene på Torshov og Skøyen har palasspreg. Karakteristis- Moholt transformatorstasjon i Trondheim ble tegnet i 1924 av arkitekt Theodor ke trekk er halvsirkulære vinduer (lu- Brekke. Her ser vi stasjonen mens den fortsatt lå i landlige omgivelser på det som ble nettevinduer) og rustisering, samt sir- kalt Snau-Strinda. Foto: Trondheim Energiverk kulært trappetårn. Torshov-bygningen er tatt i bruk til boligformål, mens Børstad, med samme gesimshøyde og leri på sørveggen. Den toetasjes den på Skøyen skal få nye funksjoner. kraftig rustisering som i den gamle bygningskroppen er avtrappet i tre Den tredje, på Ullevål, er mindre og stasjonsbygningen. Smale, vertikale fløyer: hovedfløyen med transformato- har preg av murvilla i empirestil, med vindusbånd i de slettpussede veggene rene, en fløy for verksted og kontroll- edelpusset tegl, valmet tak og påkos- gir en velbalansert kontrast. rom, og en fløy for 6,6 kV-anlegget. tede detaljer. Den er nå ”kontorisert”. Vinduene er dels rundbuede, dels rek- Omtrent på samme tid tegnet Astrup Moholt transformatorstasjon i Trond- tangulære. Hovedfløyen ble utvidet også en stasjon i Hamar: Børstad heim ble tegnet i 1924 for Trondhjem østover på 1960-tallet av arkitektene transformatorstasjon fra 1924 har lik- Elektrisitetsverk av arkitekt Theodor Arnstad og Heggenhougen, i samme hetstrekk med bygningene på Torshov Brekke, som også var ansvarlig for den formspråk, men med enklere detalje- og Skøyen, men var i utgangspunktet samtidige, men temmelig ulike Hytte- ring. Stasjonen med frittliggende mas- noe mindre. I 1948 tegnet Hamar-arki- fossen kraftstasjon i Klæbu. Ledninge- kinistbolig ble oppført på flat mark i tekten Rolf Prag en større utvidelse av ne derfra går inn i stasjonen via et gal- et daværende landbruksområde.

120 | Kraftoverføringens kulturminner Heggenhougens 40 år nyere tilbygg – uten tilpasning til det eldre.

Det valmede taket går igjen på mange av 1920-tallets transformatorstasjoner, som de relativt nøkterne Ravne- berget i Bergen fra 1927 og Nørve utenfor Ålesund fra 1923. Hodnedal stasjon ved Mandal er mer påkostet, med store deler av utsiden kledd med naturstein, et fellestrekk den har med maskinhuset på Tryland kraftstasjon som leverte strømmen. Begge stasjonene ble tegnet i 1922 av arkitekt Chr. W. Heiberg.

Sandviken sekundærstasjon i Bergen har et sterkt særpreg, der den ligger i bratt natur- og parkterreng langs Fjellveien. Den er fra 1928 og tegnet av bergensarkitekten Ole Landmark. Stasjonen er utført i pusset mur, opp- Hodnedal transformatorstasjon ved Mandal ble tegnet av arkitekt Chr. W. Heiberg i rinnelig med tre rundbuede transfor- 1922. Foto: Ivar E. Stav matorporter. Over den nordligste porten finner vi byvåpenets borgtårn i Paulinelund 2 er en langstrakt forde- med enkle ornamenter i murverket, rundskulptur. Bygningen har en kraf- lingsstasjon langs Klæbuveien i Trond- og en monumental trapp på baksiden. tig, detaljert gesims over første etasje, heim. Bygningen ble tegnet av arki- Det valmede taket er utstyrt med sen- et likhetstrekk med bebyggelsen som tekt Hagbarth Schytte-Berg i 1925. tral takrytter, et lite tårn over mønet, på denne tiden ble oppført på Torg- Den er utført i upusset mørk tegl, og spir. På nordsiden står arkitekt allmenningen. Stasjonen er senere

Den særpregede Sandviken transformatorstasjon i Bergen er fra 1928 og tegnet av arkitekt Ole Landmark. Foto: Ivar E. Stav

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 121 betydelig utvidet sørover, vesentlig i nyere stil.

På 1920-tallet begynte elektrifiseringen av NSBs jernbanestrekninger, og det tilsa bygging av nye transformatorstasjoner. Den i Asker har preg av en teglborg fra det foregående tiåret. Etter utfasingen har bygningen fått ny funksjon som Galleri Trafo, og de høyloftede rommene egner seg godt til utstillinger. Skollenborg transformatorstasjon ble bygget i 1929 til strekningen Drammen–Kongsberg. Den var tegnet av NSBs arkitektkontor ved Gudmund Hoel. Stasjonen ble fredet i 1997, og Riksantikvaren bemer- ket i den forbindelse at dette var en type anlegg som til nå bare i liten grad er sikret gjennom kulturminneloven. Arkitektonisk representerer Skollenborg transformatorstasjon er et stilrent eksempel på 1920-tallets nyklassi- Skollenborg den sene perioden av ny- sisme. Tegnet av Gudmund Hoel ved NSBs arkitektkontor. Hovedbygningen ble satt klassisismen, der etterligningene fra i drift i 1929 og det lavere tilbygget til høyre i 1956. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE antikken er tonet ned til fordel for stramme geometriske former. Andre transformatorstasjoner som ble bygget for samme formål, men vesentlig enklere i utformingen, var en på Alna- bru i Oslo, samt de to nesten like stasjonene i Narvik og på Katterat, bygget til elektrifiseringen av Ofotbanen i 1923. Disse tre var også tegnet av NSBs arkitektkontor.

Første byggetrinn på Smestad transformatorstasjon i Oslo ble gjennom- ført i 1922 for å ta i mot kraft fra Rju- kan. Arkitektene Carl og Jørgen Berner tegnet både første og andre byggetrinn, med en utforming som kan minne om en forstørret utgave av Skollenborg transformatorstasjon. Andre byggetrinn kom i 1928, samtidig med Flesaker transformatorstasjon utenfor Vestfossen i Buskerud. Begge disse var ledd i overføringen av statskraften fra Nore I. Arkitekt Chr. W. Heibergs navn er også knyttet til første byggetrinn av stasjonen på Fles- aker, som senere er forlenget flere ganger. Annet byggetrinn er tegnet på 1950-tallet av arkitekt Hans Grinde, og det tredje tidlig i 1960-årene av Grinde og Helge Abrahamsen. Fjerde byggetrinn er et mindre tilbygg opp- ført tidlig i 1980-årene.

Transformatorkiosker I Kristiansund er det fortsatt i drift to Kiosk 21 Gassverket i Kristiansund er fra 1920. Foto: Rune Aasgaard typer transformatorkiosker fra 1920,

122 | Kraftoverføringens kulturminner da byen fikk elektrisitetsforsyning. Den ene typen har valmet tak og liten takrytter, som Kiosk 21 Gassverket – med originale detaljer. Den andre typen har høyt saltak av hensyn til luftledningene, som Kiosk 8 Grunden. I Sarpsborg ble det i 1921 oppført to sekskantede kiosker, med høy sentral ventilator, kronet av en nybarokk hette. Tegningene var utført av byinge- niør Engelsen. Den ene står utenfor Borgarsyssel Museum. Sammen med den tidligere omtalte ”kapellkiosken” ved Kulåsparken inngår de i kommunens kulturminneplan.

I Holmestrandgata på Bjølsen i Oslo er det integrert en transformatorkiosk i muren som forbinder to leiegårder. Inn mot gårdsrommet er taket forlenget, båret av søyler. Den lille ”tempel- hallen” gir et uterom for beboerne. Den mest typiske tempelkiosken av alle må være den som Aker Elektrisi- tetsverk bygget i Borgenveien, åpen- bart tilpasset villaområdet på Vinde- ren, Oslo vest. Kiosken fremstår som en miniatyr av Kastellet transformatorstasjon, med flankerende, buete murer og avsluttende små lyktestol- Krossen transformatorstasjon i Kristiansand ble bygget i 1933. Den kjennetegnes av per i naturstein. Assosiasjonene går til funksjonalismens ”rene” arkitektur. Foto: Ivar E. Stav så vel mausoleum som datidens bensin stasjoner. 1920-tallet – som fikk stor innflytelse egenskapene til materialene betong, Arkitekt Bj. Jacobsen tegnet i årene på moderne arkitektur. glass og stål ble søkt maksimalt utnyt- 1926–1930 en serie kiosker for Fred- tet. Fasadene hadde gjerne pussede, rikstad Elektrisitetsverk. Den mest Funksjonalismen var et oppgjør med glatte flater i hvitt. I Norden regnes særpregede, en lav tårnkiosk like tradisjonell stilarkitektur, og samti- funksjonalismen for å ha fått sitt utenfor festningsbyen, Gamlebyen, er dens industribygg ble det nye idealet. gjennombrudd på Stockholmsutstil- fortsatt i drift. Så vel denne strategis- Bygningene ble preget av enkle, geo- lingen i 1930, men det er eksempler ke plasseringen som den kraftige for- metriske former, flate tak, vinduer i fra noen år tidligere. I Norge finner vi men, med bastante hjørnelisener og sammenhengende bånd, og ”ren” relativt få transformatorbygninger fra yttervegger kledd med lokal granitt, konstruksjon. De tekniske og estetiske denne perioden, noe som har sam- gir inntrykk av et fremskutt vakttårn.

Arkitekt Christian Fredrik Arbo (1876–1951) 1930tallet: Funksjona lisme og art deco Christian Fredrik Arbo etablerte seg som Rundt forrige århundreskifte ble det arkitekt i sin hjemby Drammen, og ble Dram- formulert ideer som la grunnlaget for mensdistriktets betydeligste arkitekt i første en utvikling frem mot en radikalt ny halvdel av 1900-tallet. Han hadde en stor arkitektur. Slagordet ”form følger produksjon av villaer, boligblokker, forret- funksjon” var lansert av den ameri- ningsgårder og offentlige bygg, og tegnet kanske arkitekten Louis Sullivan i også transformatorstasjoner og -kiosker. 1896, og i 1908 kom boken Ornament og forbrytelse av den østerrikske arkitekten Adolf Loos. De utgjør noe av grunnlaget for den sveitsisk-franske arkitekten Le Corbusiers arbeider på

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 123 Gamle Leiret transformatorstasjon i Elverum er fra 1939. Ytterveggene har en kombinasjon av synlig tegl og pusset overflate, og det flate taket krager langt ut fra vegglivet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Rundtom fordelingsstasjon i Drammen ble tegnet i 1932 og har trekk fra art deco. Foto: Ivar E. Stav

124 | Kraftoverføringens kulturminner menheng med lavkonjunktur og liten etterspørsel etter mer kraft. Noen eksempler kan likevel nevnes:

På Krossen i Kristiansand ble det bygget en ny transformatorstasjon i 1933. Stasjonen ligger i bratt skrånende terreng ned mot NSBs verkstedområde. Terrenget tilsa en spesiell byggeløs- ning med et separat heistårn for å få transformatorer og annet utstyr opp fra veien og til det platået der selve koblingsstasjonen ble oppført. Øver- ste etasje i tårnet fungerte også som verksted. Bygningen er utført i armert betong, utvendig upusset, og med vertikale vinduer. Senere ble det bygget til en liten endefløy med kontorer. Betongen i heistårnet er nå så dårlig at det vurderes riving.

Den tidstypiske Bryne sekundærsta- sjon i Time på Jæren ble satt i drift 1939. Bygningen har en fin komposisjon av ”kuber” med flate tak og forskjellig størrelse og høyde. Stasjonen er regulert til spesialområde bevaring, og skal nå nedlegges. Gamle Leiret transformatorstasjon på Elverum er også fra 1939. Den ble i 1964 avløst av nye Leiret transformatorstasjon like ved, og brukes i dag som verksted og lager.

Det finnes noen få unntak som bekrefter hovedregelen om funksjonalistisk nøkternhet: Den lille fordelingsstasjonen på Rundtom i Drammen ble tegnet i 1932, trolig av arkitekt Christian Fredrik Arbo, og oppført i upusset tegl, med flatt tak. Det karakteristiske ved den er de dekorative detaljene: Ytterveggene er murt med fire hori- Slike transformatortårn med funkispreg står det fortsatt mange av på Jæren. sontale tegllister, og øverst har byg- Foto: Åge Andersen ningen et bånd av ventilasjonsåpnin- ger dekorert med rombemønster og et forenklet snøkrystall. Inngangen har markert omramming og en dobbelt, kobberkledd dør, der sirkulære relief- klassisistiske preget som den gjenstå- nøkternhet. I Rogaland satte tårn- fer viser byvåpen og årstall. Disse trek- ende sørvestfløyen hans fra 1928. transformatortypen, som ble kalt kene plasserer Rundtom som art deco, ”Vestanvær”, et funkispreg på jær- en stil som Sauda III er det eneste Transformatorkiosker landskapet. Den var utviklet av Hans eksemplet på blant kraftstasjonene. Kristiansand er typisk for utviklingen Carlsen, som var driftsstyrer i Time i 1930-årene. Der laget Kristiansand Elektrisitetsverk i 1939–1962. Perio- Tonsen transformatorstasjon ved Aker Elektrisitetsverk en standardisert den omfatter også et eksempel på sykehus, opprinnelig fra 1903, ble ut- kiosk type som ble brukt når ikke tilpasningsarkitektur: transformator- videt etter tegninger av Thorvald As- lokale forhold tilsa en annen løsning. kiosken som ble innarbeidet i Ferje- trup i 1909, og av Jørgen Berner i 1928. Den var kubisk i sin form, med flatt portgaten 78 i Gamlebyen i Fredrik- Etter en brann i 1933 ble bygningen tak. En enkel inndeling av vinduet stad etter at den første brant i 1930. gjenoppført i 1934 etter tegninger av over inngangsdøren var det eneste Berner, vesentlig med det samme ny- som kunne bryte med den absolutte

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 125 1940 og 1950tallet: Krig, gjenreisning og ny nøkternhet Arkitekturen i denne perioden er sammensatt: Funksjonalismen videre- føres de første årene, men allerede i 1940 kan det spores en reaksjon mot den, og en tilbakevending til mer tradisjonell norsk arkitektur, gjerne med saltak. I en tid med generell knapphet ble også arkitekturen preget av nøk- ternhet. Mot slutten av perioden kom det tilløp til større dristighet.

I hovedstaden satte Oslo Lysverker opp tre transformatorstasjoner for jordkabel i utpreget urbane omgivelser: Bris- keby, Hausmannsgate og Jordal. Alle hadde fasader i upusset, rød tegl, med sokkel og omramming av porter og yt- terdører i granitt. Briskeby transformatorstasjon, på Oslos vestkant, ble tegnet av Byarkitekten i 1944, men Et eksempel på krigstidsfunksjonalismen, senere noe ombygd, er Tangen transformatorstasjon, tegnet av arkitekt Christian Fredrik Arbo for Drammen Elektrisitets- fullført først etter krigen. Stasjonen verk. Foto: Ivar E. Stav har T-formet grunnplan. Med dekora-

Briskeby transformatorstasjon i Oslo ble tegnet av Byarkitekten i 1944. Dette er en av de tre stasjonene for jordkabel som Oslo Lysverker satte opp på 1940-tallet. Foto: Ivar E. Stav

126 | Kraftoverføringens kulturminner Den store Sogn transformatorstasjon i Oslo er tegnet av arkitektene Leif og Ernst Torp. Foto: Sissel Riibe, NVE

Salangen transformatorstasjonen fra 1960 i Troms er tegnet av arkitekt Roar Tønseth. Bygningen har beholdt sin opprinnelige form. Foto: Sissel Riibe, NVE

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 127 Elverum transformatorstasjon, Grindalsmoen, fra 1954 er utformet av sivilingeniør Ottar Birkeli. Foto: Ivar E. Stav

tive vindusfelt og smijernsarbeider etter Byarkitektens tegninger. De mønster, og er knyttet med tre broer foran noen av de mange vinduene, gir upussete ytterveggene av tegl samsva- til et frittstående trappetårn. Hele den et meget representativt inntrykk, rer med den omliggende leiegårdsbe- bygningen har flatt tak, og kan sees med et siste snev av art deco. I dag er byggelsen. Bortsett fra sørenden med som en videreføring av funksjonalis- en vesentlig del av bygningen tatt i kontorer og kontrollrom, er bygnin- men. bruk til andre formål, blant annet gen uten vinduer. For å bryte opp mo- som restaurant. Den opprinnelige notonien på de store fasadene, er tegl- I likhet med etterkrigstidens store transformatorporten mot sør er er- steinen lagt slik at den danner et kraftstasjoner, er også transformator- stattet av et stort glassfelt inn til re- enkelt, geometrisk mønsterbånd. På stasjoner blitt bygget i fjell. Et eksem- stauranten. Jordalsiden er det en stor port i eik pel er Tronsholen transformatorsta- inn til transformatorrommet, også sjon i Sandnes fra 1952. Den har et Transformatorkomplekset i Haus- den omrammet av granitt. portalbygg i betong med vertikale vin- mannsgate, ved Jakobs kirke, ble i dusfelt i en ellers lukket fasade, som 1948 supplert med en ny stasjon ned Et eksempel på en transformatorsta- er fargesatt i rødt og gult. Sammen mot Akerselva. Den er karakterisert sjon med en annen karakter enn dis- med det utkragende, flate taket er det ved flere kubiske volumer i to og fire se, er Sogn transformatorstasjon i blitt en fin komposisjon. Portalbygget etasjer, med flate tak, granitt i sokke- Oslo. Den ligger på grensen til Nord- er tegnet av Tor Johannessen, som da len, dekorativ teglbehandling og fem marka, og ble bygget etter tegninger var ingeniør i Lyse Kraftverk. sirkulære ventilasjonstårn ut mot datert 1947 av arkitektene Leif og elva. Det kan trekkes paralleller både Ernst Torp. Firmaet var også ansvarlig Like i utkanten av byen Harstad ble til Kunstnernes Hus fra 1930 og Oslo for utvidelser i 1967 og 1982. Stasjo- Heggen transformatorstasjon satt i rådhus. Stasjonen ble tegnet av arki- nen ble bygget for kraft fra Hol, som drift i 1960, koblet til ny overførings- tekt Christian Astrup, og var i drift til kom til Oslo på en omstridt trasé gjen- ledning fra Innset kraftverk. Hovedfa- 1996. Etter nedleggelsen er anlegget nom Nordmarka. Den opprinnelige saden er gitt et enkelt dekorelement, bygget om til Norsk Design- og Arki- stasjonen har T-formet grunnplan, ved kvadratiske felt som er vekselvis tektursenter, et arbeid som fikk Byg- transformatorfløyen har inndelinger glattpusset og upusset med synlige av- geskikkprisen i 2006. for de enkelte transformatorenhet- trykk av forskalingsbord. Oppdelin- ene, og øverst et gjennomgående gen i flere bygningsvolumer og takfla- Den tredje, Jordal transformatorsta- bånd av smale, vertikale vinduer. Den ter gir god tilpasning til det bratte sjon, ble oppført på østkanten i 1949 andre delen har et regulært vindus- terrenget. Tre tidstypisk nøkterne sta-

128 | Kraftoverføringens kulturminner Ballerud transformatorstasjon i Bærum er tegnet av Astrup og Hellern på slutten av 1950-tallet. Skrå vegger kledd med takshingel går også igjen på Tegneby transformatorstasjon i Vestby som arkitektkontoret tegnet omtrent på samme tid. Foto: Ivar E. Stav

sjoner knyttet til kraftutbyggingen i transformatorstasjon i Bærum og takshingel. Endeveggen ut mot vegen Midt-Troms kan også nevnes i denne Tegneby transformatorstasjon i Vest- har et karnapp med kobberhette, som sammenhengen, i henholdsvis Mes- by. Stasjonen på Ballerud har skrånen- en etterligning av eldre kraftverksar- tervik, Finnfjordbotn og Sjøvegan i de hovedfasade, delvis kledd med tak- kitektur. Salangen. De var oppført i 1960 etter shingel. Taket er formet som to pult- samme tegning av arkitekten Roar tak avtrappet etter hverandre. Det var Transformatorkiosker Tønseth fra Trondheim. Den i Sjøve- nok viktig å bryte ned inntrykket av Direktør Leif Stuedal i Fjæremsfossen gan står fortsatt uten vesentlige end- høyde og stor teknisk bygningsmasse kommunale kraftselskap skrev i 1958 ringer. på flat mark i et forstadsmiljø. artikkelen Kunsten å bygge transformatorkiosker, muligens som en reaksjon Et fenomen fra 1950-tallet er skråstil- Utførende arkitekt for Tegneby trans- på tidens stereotype, kubiske og lite te yttervegger. Av transformatorstasjo- formatorstasjon var Knut Astrup. Sta- miljøtilpassede kiosker. Han tok til ner har vi tre eksempler med vegger sjonen er fra 1959, ligger i et jord- orde for å gi dem mer preg av ordinæ- som skrår innover. Én er Elverum bruks- og skoglandskap ut mot en re hus, med saltak – og ventilasjons- transformatorstasjon, Grindalsmoen, riksveg, og preges av utskrånende, innretningene formet slik at de ga il- på en skogflate ved Rørosbanen og kraftige endevanger med konkav tak- lusjon av henholdsvis pipe og vindu. riksveg 3. Den ble satt i drift i 1954, linje som omslutter en rektangulær De kunne gjerne integreres i andre med sivilingeniør Ottar Birkeli som bygningskropp. Første etasje består bygningselementer. Et eksempel er ansvarlig for utformingen. Platekled- blant annet av kontor og oppholds- kombinasjonen av kiosk og uværsskur ningen på utsiden er av nyere dato. To rom for den relativt store betjenin- på Strinda realskole og gymnas. av Astrup og Hellerns stasjoner i gen. Øverst på langveggene er isolato- Akershus fra slutten av 1950-årene rene for luftledningene forankret i en kombinerer denne formen med et lett utkragende horisontal ”list”. Byg- dristigere og mer individuelt og mo- ningen er utvendig kledd med oker- dernistisk uttrykk som bryter med gule plater, med unntak av de skrå etterkrigstidens nøkternhet: Ballerud endeflatene av vangene, som har rød

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 129 1960 og 1970tallet: Modernismens gjennombrudd Fra slutten av 1950-årene kom beton- gens glansperiode. Dette materialet innbød til formmessige eksperimen- ter. Samtidig ble det også introdusert ny bygningsteknologi, med bruk av prefabrikkerte betongelementer montert på byggeplassen, både som større, bærende konstruksjoner og som fasadeelementer. Brutalismen, med utgangspunkt i det franske begrepet béton brut (rå betong), tilsa at grunn- planen skulle formidles i eksteriøret, Arkitekt Geir Grungs orientalskinspirerte Sengjanes transformatorstasjon fra 1967. strukturen i bygget skulle være tyde- Foto: Ivar E. Stav lig, materialene skulle utnyttes i sin opphavelige tilstand – og overflate- behandlingen skulle reduseres mest mulig.

Et hovedverk i perioden – og for byg- ningstypen generelt – er arkitekt Geir Grungs orientalskinspirerte, hvitpus- sede transformatorstasjon Sengjanes, som ruver majestetisk i den bratte skråningen bak gamle Tysso I kraftstasjon. Grung hadde besøkt Japan i 1959 og fått impulser blant annet fra den kjente arkitekten Kenzo Tange. Stasjo- nen preges av en lukket form, det kon- kave taket, og betongplata som ”svever” foran fasaden mot Sørfjorden. Den ble ferdigstilt i 1967, i forbindelse med utbyggingen av kraftverket Tysso II. Grung tegnet også nabobygningen, transformatorstasjonen i Stanavegen fra 1986. Den er også orientalskinspirert, men er mindre og har en mer differensiert utforming.

Fra 1954 drev Geir Grung arkitektkontor sammen med Georg Greve. De teg- I Tyssedal finner vi innenfor et lite område flere særpregede og representative net to transformatorstasjoner i urba- bygninger knyttet til produksjon og distribusjon av elektrisk kraft fra flere epoker. ne deler av Oslo, på Rodeløkka og i Bak Thorvald Astrup og Victor Nordans kraftstasjon Tysso I nede ved Sørfjorden ligger det tre transformatorstasjoner. Fra venstre: Geir Grungs Sengjanes fra 1967, Kirkeveien 159. Sistnevnte ble satt i Eyvind Moestues stasjon fra 1949 og Stanavegen fra 1986, også tegnet av Grung. drift 1966, og har Thorvald Astrups Helt til høyre en mer anonym transformatorkiosk. Foto: Sissel Riibe, NVE 1920-tallsstasjon Ullevål som nærmes- te nabo. Kunsthistorikeren Alf Bøe omtaler det slik: boligdel tilknyttet… Glassfasaden for den butikk mot gata, og glassfasaden fun- tekniske hovedfløyen (vender) mot Kirke- gerer nå som utstillingsvindu. ”… (et) mindre anlegg som skulle innpasses veien. Betongdrageren under taket bæres i et bymiljø med blandet bebyggelse. Det av slanke betongsøyler, satt foran den vak- I 1964 tegnet Greve og Grung også tekniske preget ved bygningene er tonet kert oppdelte glassfasaden.”5 Furuset transformatorstasjonen i Gro- ned, og en varm rød tegl gir et mykere, mer ruddalen i Oslo, i utkanten av et næ- tilbakeholdent preg. Form og materialer … Med mindre arealbehov, som følge av ringsområde. Hensikten for Oslo Lys - er her tilpasset boligstrøket på toppen av ny teknologi, har det blitt plass for en verker var å få en stasjon som skulle ta Kirkeveien. Det tekniske anlegget er diskret i mot kraften fra Usta og dekke Gro- innpasset i sine omgivelser, med en liten 5) Bøe 2001: s 122-124 ruddalens behov for strøm. Her ligger

130 | Kraftoverføringens kulturminner Arkitektkontoret G. Greve / G. Grungs perspektivtegning av Ullevål understasjon fra 1966. Bak glassfasaden ligger kontrollrommet med en buet kontrolltavle som følger veggen bak. Fra arkivet til plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Arkitekt Geir Grung (1926–1989)

Rød transformatorstasjon nord for Skien ble satt i drift i 1961, og var Norges første stasjon som transformerte ned fra et spenningsnivå på 300 kV. Geir Grung arbeidet hos Byar- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE kitekten i Oslo før han fra 1954 til 1970 drev arkitektkontor sammen med sin eldre kollega en lav, bueformet kontrollromfløy transformatorstasjoner. Rød transfor- Georg Greve. Grung tegnet en foran hovedbygningen. De to enhete- matorstasjon utenfor Skien ble satt i rekke industrianlegg, kraft- ne knyttes sammen av et sentralt, sir- drift 1961. Her ble det oppført to pa- stasjoner og transformatorsta- kulært trappetårn. Bygningen er for- rallelle bygninger, den nederste noe blendet med rød tegl. nyere, plassert i et skrånende terreng sjoner. På 1960- og 1970-tallet ned mot flata der det store utendørs- hadde han flere oppdrag på Større spenninger på nettet, med 300 anlegget er installert. De ble knyttet Vestlandet for Norsk Hydro og kV i 1961 og 420 kV i 1963, krevde nye sammen med et forbindelseshus. Ho- Aktieselskabet Tyssefaldene, dimensjoner på stasjonene. På Østlan- vedbygningene kjennetegnes ved en noe som resulterte i flere kraft- det bygget NVE–Statskraftverkene om- rekke av saltak og vindusbånd øverst fulle og dynamiske byggverk. trent på samme tid tre store stasjoner på veggen. Lynet – som symbol for som har fått ganske forskjellig arki- elektrisiteten – finnes i rekkverket tektur. Disse er Rød, Hasle og Tveiten rundt trapperommet i den øverste

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 131 Tveiten transformatorstasjon utenfor Tønsberg ble satt i drift i 1966. Den utkragende andreetasjen bæres av kraftige betongdragere. Foto: Ivar E. Stav

bygningen. Denne har også en liten og sosiale rom gjenspeiler at stasjo- dragere og dekkelementer er prefa- tverrfløy, med garasje/verksted og spi- nen ble bygget for fast bemanning. brikkerte. Det er lagt omtanke i inte- serom. Nede på flata ligger en nyere, riørene, med steinheller og laminert helt lukket kubisk bygning – opprin- I Groruddalen i Oslo er det to særpre- treverk, og mer farge enn i vanlige nelig malt rød, nå grå som de øvrige. gede transformatorstasjoner tegnet av kontorbygg, om ikke så dristig som i arkitektene Eliassen og Lambertz-Nils- Grungs kraftstasjoner. Hasle transformatorstasjon utenfor sen: Stubberud stasjon i 1975 og Sarpsborg var den første for 420 kV da Gransrudtangen året etter. Stubberud Transformatorkiosker den ble satt i drift i 1963. Anlegget, ligger i skråningen mellom E6 og en Typisk for transformatorkioskene i pe- som er omgitt av landbruks-, nærings- tilførselsveg og betjenes av luftkabler, rioden – og for den tids industri- og og boligområder, har et stort kontroll- slik at det var naturlig å utforme byg- forretningsbygg - var bruken av prefa- bygg tegnet av arkitektene Hans Grin- ningen etter rent tekniske funksjoner, brikkerte grå betongelementer, med de og Helge Abrahamsen. Bygningen i og å fordele disse over to etasjer. Sik- fasadeplater i naturbetong – små na- betong og rød tegl er representativ for ringsbjelkene foran transformatorcel- turstein innstøpt i betongen, mellom sin periode, samtidig som den frem- lene skulle både tjene praktiske hen- bærende elementer. Kioskene hadde står som noe mer påkostet enn mange syn (lett montering, god støydemping) gjerne flatt tak. Mot slutten av perio- av etterkrigstidens store transforma- og gi et visuelt uttrykk. Bygningen den kom det prefabrikkerte minikios- torstasjoner. Bygningen har fløyer har et innglasset trappetårn i det sør- ker, som for eksempel en type produ- med slake pulttak eller flate tak, og vestre hjørnet, og yttervegger forblen- sert av Elmek AS innen Elektro hele anlegget er godt tilpasset terren- det med teglfliser. Det siste var et Union-konsernet. Den ble levert ferdig get. typisk innslag i tidens forretnings- og med elektrisk utrustning. Det slake industriarkitektur. saltaket og rammeverket var i alumi- Tveiten transformatorstasjon utenfor nium, med bekledning av vedlike- Tønsberg ble satt i drift i 1966. Den Samkjøringens administrasjons- og holdsfrie, armerte betongelementer ligger i skrånende terreng ovenfor kontorbygg på Smestad i Oslo ble tatt med frilagt overflate i singel – i brosjy- E18, og er til dels bygget med prefa- i bruk i 1976. Arkitekt var Geir Grung, ren kalt edelbetong. Overflaten var brikkerte betongdragere, et typisk som hadde en krevende oppgave med gjerne rødbrun. I denne perioden trekk ved datidens industri- og forret- å kombinere høyteknologiske spesial- kom det også minikiosker preget av ningsbygg. Den lukkede førsteetasjen avdelinger med ordinære kontorfunk- trehustradisjonene – med brattere sal- står i kontrast til den utkragede an- sjoner. Bygningen er hovedsaklig i tre tak og stående panel. dreetasjens store vindusarealer. I det etasjer. Faste volumer i hjørnetårn store kontrollrommet er det god ut- spiller opp mot plane betongskiver sikt over utendørsanlegget. Interiøret utenpå hovedfasadene. Søyler og ven- er ellers preget av et fint trapperom, tilasjonstårn er støpt på plassen,

132 | Kraftoverføringens kulturminner Etter 1980: Postmodernisme og stedstilpasning Arkitekturen på 1980- og 1990-tallet var generelt preget av parallelle utviklingstrekk, både mot irregulære, orga- niske former og samtidig revitalise- ring av den renskårne estetikken. Postmodernismen framsto rundt 1980 som en kortvarig reaksjon på moder- nismen, med en fri stilling til bruk av virkemidler fra arkitekturhistorien, og det utviklet seg en mer symbolsk og figurativ arkitektur. Vi fikk et stør- re mangfold i arkitekturen, men perioden er samtidig kjennetegnet av en nøktern modernisme med vekt på riktig materialbruk og rasjonelle konstruksjoner. Det ble også rettet større oppmerksomhet mot stedenes egenart, blant annet ved at nye bygninger ble integrert i eksisterende bygnings- miljø og landskap.

Den tekniske utviklingen på slutten av 1970-tallet medførte mindre plass- krevende tekniske anlegg i transformatorstasjonene, noe som igjen fikk betydning for størrelsen og utformingen av bygningene. Vi fikk en overgang fra etterkrigstidens transfor- matorstasjonsanlegg med store industri bygg i betong, til mindre stasjoner som etterlignet hus- og hyttearkitek- tur, med saltak og betongvegger kledd med panel. Et eksempel på denne typen, utviklet av Siemens, er Liabø transformatorstasjon, bygget av AS Svorka Kraftselskap i Halsa på Nord- Møre. Et annet eksempel er Time Elek- trisitetsverks Kalberg transformatorstasjon, som ble satt i drift i 1989. Ved å ta i bruk det nyeste tekniske utstyret Rud transformatorstasjon i Bærum har en dynamisk og kraftfull form. Her griper bygningen tak i luftledningene. Tegnet av arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland. hadde det lyktes å redusere det bebyg- Foto: Ivar E. Stav de arealet til en tiendedel. Den eneta- sjes bygningen med valmtak skjulte et bryteranlegg og tre transformator- Bærum Energiverk, på Rud, Blom- jordkablene. Blommenholm transfor- celler, og var godt tilpasset boligmil- menholm og Fornebu. De viser stor matorstasjon fra 1988 ligger under jøet. Disse to eksemplene er mer kon- va ria sjon i materialbruk, utforming bakken i skrånende terreng i utkan- vensjonelt utformede bygninger, men og miljøtilpasning. Rud transforma- ten av et boligområde. Bare én side av i de siste tiårene er det også bygget torstasjon ble bygget i 1981–1983 i lett bygningen – som for en stor del er ut- flere transformatorstasjoner med skrånende terreng i utkanten av et ført i glass – er synlig. sterk individuell form. næringsområde, og er et fint eksempel på brutalistisk betongarkitektur. Etter at det engelske tidsskriftet Archi- Arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland Arkitekten søkte å gi bygget et dyna- tectural Review ved to anledninger had- AS, ved Jon Bruskeland, har hatt en misk og kraftfullt uttrykk, med en de hevdet at Norge var i ferd med å betydelig produksjon av transforma- form som avspeiler strømmens vand- overta lederskapet i skandinavisk ar- torstasjoner over lengre tid og på flere ring gjennom huset fra den griper fatt kitektur, skrev arkitekt P. A. M. Mell- steder i landet. Blant disse er tre for i luftledningene og til den går ut i bye i Dagbladet dette om Fornebu

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 133 Fornebu transformatorstasjon i Bærum er også tegnet av arkitektfirmaet Guttorm Bruskeland. Med mørke farger og oppdeling i flere bygningsvolumer glir anlegget godt inn i stedets natur. Foto: Ivar E. Stav

transformatorstasjon, bygget i 1988– 1984 og 1985, og ligger i skrånende med Hjellum-stasjonen som den mest 89: terreng ut mot landbruksområder. bearbeidede. Her er deler av fasadene Vekslingen i fasadeflatene mellom be- slettpusset og inndelt i rutemønster, ”… Et bygg som begynner med haugen bak, tong og rød tegl gir visuell spenning, som på avstand gir en vinduslignende lar taket følge haugens linjer videre, lar alle farger (dyprød tegl, mørkt treverk, kirsebær- røde detaljer) være mørke nok til å gli inn i haugens naturfarger. Byggets massive volum er splittet opp i mindre deler av glass- palter og blir lett. Boligdelen nydelig ned- dimensjonert i skala, uhyre forfinet utformet og detaljert. Bare en betongsjalusi viser det tekniske behov for kjøleluft til transformatorene. Hvilket annet land kunne den ligge i? Intet annet. I hele sin utforming viser bygget en bevisst ydmyk vilje overfor terrenget rundt. Norsk egenart? Dristig eller ydmyk? Eller begge på en gang?”6

I Vang i Hedmark tegnet arkitektfirmaet Børrestad og Gundersen fra Ha- mar transformatorstasjonene Greften og Hjellum for Hamar-regionen Ener- giverk. De ble satt i drift i henholdsvis Hjellum transformatorstasjon fra 1985 i Vang er tegnet av arkitektfirmaet Børresen 6) Mellbye: Dagbladet 11.05.1989 og Gundersen. Foto: Ivar E. Stav

134 | Kraftoverføringens kulturminner effekt som bidrar til å lette inntrykket av veggflaten.

To transformatorstasjoner i Stavanger fra 1986–1988, henholdsvis på Buøy og i Hillevåg, ble tegnet av arkitektkontoret Hoem-Kloster-Jacobsen, og oppført i upusset tegl. Bygningene til- passer seg sine ulike tomtesituasjoner og er derfor blitt ganske forskjellige. Stasjonen på Buøy ligger på en prakt- full sjøtomt, og føyer seg langstrakt mykt etter terrenget, mens den i Hil- levåg har en klarere og mer urban form i to etasjer i et industriområde. Buøy er for øvrig eksempel på en stasjon der den arkitektoniske utformingen skal ha påvirket valget av tekniske løsninger.

Transformatorstasjonen Akersberget ved Maridalsveien i Oslo er tegnet i 1995 av Tias Berg i arkitektfirmaet Finn Hannestad AS, Oslo Lysverkers hovedarkitekt i mange år. Anlegget er et nyere eksempel på innpassing av en transformatorstasjon i by. Med yttervegger av rød tegl er den godt tilpasset nærmeste bebyggelse. Transformator- Akersberget transformatorstasjon i Oslo fra 1995 er tegnet av Tias Berg. Anlegget er godt integrert i bystrukturen. Hovedfasaden følger Maridalsveiens løp. cellene har metallkledd buetak. Foto: Ivar E. Stav

Statnett arbeider med å standardisere kontrollbygget på sine fremtidige sta- torer, mens en større og høyere del får representerer et brudd med Statnetts sjoner til én type som kan endres noe tekniske rom. Planen er å hente inn standardstasjoner. Arkitekten måtte etter beliggenhet, dimensjoner etc. Et mer bearbeidede og detaljerte løsnin- ta hensyn til romløsningene og sik- eksempel er det nye kontrollbygget ger fra arkitekter. kerhetsforskriftene med hensyn til ved koblingsanlegget utenfor Svart- materialbruk, men fikk ellers for- isen kraftstasjon. Noe av det viktigste Et eksempel blant helt nye bygninger holdsvis frie tøyler i sitt arbeid. med denne løsningen er at oppholds- er kontrollbygget ved Brokke transfor- rom og tekniske rom er klart adskilt. matorstasjon, tegnet for Statnett av Transformatorkiosker Inngangen vil stort sett være i den la- Tore Karlsøen i arkitektkontoret LINK På 1980-tallet utviklet overingeniør vere delen med oppholdsrom og kon- signatur. Det ble tatt i bruk i 2009, og Asbjørn Senstad i Trondheim Elektri-

Trafokunst

Nøkterne og anonyme transformatorbygninger kan forandres til iøynefallende kunstverk: På det ”amerikanske” Lista er et eldre transformatortårn dekorert med et portrett av John F. Kennedy. I Vesterålen var det i 2003–2004 et samarbeid mellom nettselskaper og kunstnere om å dekorere standardkiosker rundt om i kommunene. De grå boksene er blitt til vakre smykker som blir lagt merke til. I 2008 var Stavangerregionen europeisk kultur hovedstad, og i den forbindelse ga Lyse Energi kunststudenter oppdraget med å utsmykke den store Madla transformatorstasjon, som vi ser utsnitt av på dette bildet. Resultatet ble et spennende blikkfang i bybildet. En annen positiv effekt er at bygningen siden har vært Foto: Sissel Riibe, NVE forskånet for tagging.

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 135 Det var også på 1980-tallet at nedstig- ningstårnene i Oslo kom i ny versjon, sirkulær i formen og vesentlig større enn de tidligere. I Oslo er det over 200 slike tårn, som fungerer som adkomst til transformatorstasjoner og gang- bare anlegg under bakken, samt ut- lufting. I 2004 ble over 40 av disse tår- nene bygget om til 4,5 meter høye, lysende reklamesøyler. Både størrel- sen og finansieringen av disse ble gjenstand for sterke politiske og faglige diskusjoner.

I parken på Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges land- brukshøgskole) på Ås, ble det i 2003 satt opp en særpreget kiosk tegnet av arkitekt Dagny Bakke. Kiosken er ko- Statnetts kontrollbygg ved Brokke transformatorstasjon er støpt i betong. Den nisk, med tykke betongvegger og et utoverskrånende andreetasjen er kledd med sinkplater. Tegnet av Tore Karlsøen i arkitektkontoret LINK Signatur. Foto: Steinar Rosseland, Statnett SF kobberkledd tak formet som et blad – som hentyder til universitetets natur- faglige basis. Det kan også gi assosiasjoner til Vikingskipet på Hamar. På Rennesøy i Rogaland finner vi fine eksempler på kamuflering av nettstasjoner i landskapet. Der har Stavanger Energi (i 1999 innlemmet i Lyse Ener- gi) integrert en transformatorkiosk i en steinmur, mens en annen har form som en melkerampe.

Sluttord Denne artikkelen omhandler et felt av arkitekturen som har vært lite behandlet tidligere. Vi har søkt å vise trekk i utviklingen i løpet av de drøyt hundre årene som transformatorstasjoner og -kiosker er blitt bygget i Norge, så vel med hensyn til stil som materialbruk, og ambisjonsnivå hos oppdragsgiver og formgiver. Eksem- plene gjenspeiler også ulike faser og alternativer i den elektrotekniske utviklingen, samt miljøhensyn og landskapstilpasning. Transformatorkiosk fra 2003 i parken på UMB. Utformet av arkitekt Dagny Bakke. Tårnbygningen fra 1924 i bakgrunnen er arkitekt Ole Sverres verk. Blant mye annet I noen grad har det vært vanskelig å tegnet han også transformatorstasjonen fra 1906 på Prins Christian Augusts plass i Moss. Foto: Sissel Riibe, NVE finne frem til hvem som har tegnet bygningene – og i større grad å finne eksempler som kunne gi en sammen- sitetsverk (TEV) en ny, standard be- sardtak kunne den bringe tankene til- ligning med utlandet. Vi kan likevel tongkiosk for selskapet. Takformen bake til de nybarokke hettene på kios- slå fast at noen av våre mest kjente ar- er spesiell, en kombinasjon av man- kene fra rundt 1910. Typen kan kitekter har vært engasjert også på sard- og pyramidetak, og med en halv- betegnes som postmoderne. TEVs fas- dette feltet. Som det kunne være rime- sirkelformet ark over døra. Mansard- te arkitekt, Ottar Heggenhougen, var lig å anta, har flere av arkitektene som elementet minner om de store, med på å gi kiosken den endelige ut- tegnet kraftstasjoner også formgitt nybarokke jernkioskene fra omkring formingen. I TEV fikk den det offisiel- transformatorbygninger. Det er å 1910, og døra prydes av TEVs gamle le navnet Trondheimskiosken, internt håpe at fremtidig forskning kan gi oss logo i jugendstil. Med kuppel og man- ble den kalt ”munkekiosken”. et mer fullstendig bilde.

136 | Kraftoverføringens kulturminner Tretti transformatorkiosker I distribusjonsnettet i Norge finnes det tusenvis av 3 nettstasjoner. Her viser vi et utvalg som spenner over en periode på nesten hundre år. Noen av disse er omtalt nærmere under de ulike periodene i artikkelen. Eksemplene omfatter transformatorkiosker, trans- formatortårn og nedstigningstårn, både serieprodu- serte og individuelt utformede. Som vi ser er det stor variasjon i form og materialbruk. Disse bygningene gjenspeiler en hel arkitekturhistorie i seg selv.

1 2 4

5 6

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 137 7 8 9

10 11 12

13 14

138 | Kraftoverføringens kulturminner 15 16 17

18 19 20

21 22

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 139 23 24

25 26

27 28

29 30

140 | Kraftoverføringens kulturminner 1. En av de første transformatorkioskene i Kragerø, bygget 16. Transformatorstasjon fra 1920-tallet med mansardtak på rundt 1910 etter tegninger av stadsingeniør Erik Fjeld. Roverud øst for Kongsvinger. Den har spir for innføring av luftledningene. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Foto: Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS 17. På det ”amerikanske” Lista er et eldre transformatortårn 2. I Tromsø er denne gamle transformatorkiosken med dekorert med et portrett av John F. Kennedy. jugenddekor og spir for innføring av luftledningene Foto: Ivar E. Stav bevart og flyttet til Skansen bymuseum. 18. Hammerfest har flere transformatorkiosker av denne Foto: Gro Agnethe Stokke, Tromsø kommune typen i plasstøpt betong og med flatt tak. 3. Takrytteren på arkitekt Einar Oscar Schous transforma- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE torkiosk nr. 1 fra 1912 på Sandvikstorget i Bergen har 19. I Alta står det flere slike høyreiste transformatorkiosker jugendpreg. Foto: Ivar E. Stav i plasstøpt betong og med valmtak. 4. Dette fine nedstigningstårnet av smijern på Thomas Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Heftyes plass i Oslo ble satt i drift i 1915. 20. Transformatorkiosk med endevegger som skrår utover. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Fra Elverum. Foto: Ivar E. Stav 5. Transformatorkiosk med barokkhette på Skoletorvet 21. Prefabrikkert nettstasjon fra Møre trafo: Modell Maxi i Lillehammer. Dette er en av dem som ble satt i drift med impregnert trepanel. Denne står i Glomfjord i i 1917 i forbindelse med øvre kraftstasjon i Mesna. Nordland. Foto: Sissel Riibe, NVE Foto: Sissel Riibe, NVE 22. Prefabrikkert nettstasjon fra NEBB med fasadeplater 6. Peter O. Digre tegnet denne tårntrafoen i mur, med i betong. Denne står i Røyrvik i Nord-Trøndelag. nybarokk hette inne på området til Trondhjems Mekani- Foto: Sissel Riibe, NVE ske Verksted, nå omdannet til det Aker Brygge-inspirerte 23. Prefabrikkert nettstasjon fra Elmek: Minikiosk med Solsiden. Tårnet har fått ny funksjon som uværsskur for fasade elementer i ”edelbetong”. Denne står i Heggedal i busspassasjerer. Foto: Ivar E. Stav Akershus. Foto: Ivar E. Stav 7. Porsgrunn har flere transformatorkiosker med barokk 24. Prefabrikkert nettstasjon av betongelementer og med takhette og tannsnitt under gesimsen. Denne står i flatt tak: Kiosk nr 9 på Tveitahaugen i Tyssedal. Ligata. Foto: Ivar E. Stav Foto: Sissel Riibe, NVE 8. Transformatortårn med middelalderpreg i Feierbakken 25. Prefabrikkert nettstasjon av type Senior fra ABB: Ramme- i Son. Foto: Sissel Riibe, NVE verk av stål kledd med impregnert trepanel. Fra Ås i 9. Transformatorkiosken utenfor Kulåsparken i Sarpsborg er Akershus. Foto: Sissel Riibe, NVE fra 1919. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 26. Trondheimskiosken er en standard betongkiosk utviklet 10. Dette transformatortårnet i Brevik sør for Porsgrunn er på 1980-tallet. Med pyramide- og mansardtak kan den trolig enestående i sitt slag. Foto: Ivar E. Stav betegnes som postmoderne. Foto: Ivar E. Stav 11. Kiosk 8 Grunden i Kristiansund ble oppført da byen fikk 27. I Harstad står denne nye transformatorkiosken i tegl. Den strøm i 1920. Foto: Rune Aasgaard er tilpasset Høgskolen i Harstads nabobygning på Kul- 12. Sekskantet kiosk med nybarokk hette fra 1921 i Vollgata turhuskaia. Foto: Sissel Riibe, NVE 9, utenfor Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. 28. Stedstilpasning: Transformatorkiosk på Rennesøy med Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE form som en melkerampe. Foto: Geir W. Aga, Lyse Energi 13. Nedtigningstårn på Frogner i Oslo. Litt enklere i formen 29. Stedstilpasning: Transformatorkiosk integrert i steinmur enn typen fra 1915. Foto: Ivar E. Stav på Rennesøy. Foto: Norleiv Haugvaldstad, Lyse Energi 14. Aker Elektrisitetsverks ”tempelkiosk” i Borgenveien på 30. Stedstilpasning: Transformatorkiosk integrert i kirkemur Vinderen i Oslo. Foto: Ivar E. Stav i Kristiansand. Foto: Ivar E. Stav 15. Særpreget tårnkiosk fra 1920-tallet like utenfor Gamle- byen i Fredrikstad. Tegnet av arkitekt Bj. Jacobsen. Foto: Ivar E. Stav

Kilder

Litteratur: Ahlberg, Sven Olof (1997): Transformatorbyggnader i Skara- Brekke, Nils Georg, Per Jonas Nordhagen og Siri Skjold Le- borgs län. Eksamensarbeid, Avd. för kulturvård, Göteborgs xau (2003): Norsk arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronseal- universitet. der til det 21. hundreåret. Oslo: Det Norske Samlaget.

Andersen, Peter Duun (1996): Himmelarkitektur. Transforma- Bruskeland, Jon (1984): Rud transformatorstasjon, Bærum. tortårne i Skive Kommune. Skive: Skive Museums Forlag. I Byggekunst 1984, s. 186–187.

Arnesen, Kristin (2008): På sporet av den tapte vegg. Jensen & Bækken, Ingfrid (1998): ”… Ham selv til hæder, alle bergenseres Skodvins Norsk Design- og Arkitektursenter. En dekonstruert trans- øine til glæde…” Einar Oscar Schous arkitektur 1900–1915. Hoved- formatorstasjon? Masteroppgave i kunsthistorie, Universite- oppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen. tet i Oslo. Bøe, Alf (2001): Geir Grung. Arkitekten og hans verk. Oslo: Arki- Astrup, Thorvald (1931): Fabrikker og industrianlegg. I Byg- tekturforlaget. gekunst nr. 5 1931, s. 34–38. Eliassen, Trond og Borger Lambertz-Nilssen (1958): 2 under- Berre, Nina (2009): DogA som case. Ny bruk av teknisk-in- stasjoner for Oslo Lysverker. (Stubberud, Granstangen). I dustrielle kulturminner. I Butenschøn, Peter (red.): Tid i ar- Byggekunst 1958, s. 158–159. kitektur. Å bygge i fire dimensjoner, s. 122–133. Oslo: Akade- misk publisering. Eng, Pål Henry og Arne Gunnarsjaa (1984): Oslo: En arkitek- turguide. Oslo: Universitetsforlaget. Berre, Nina (2005): Fra kraft til kunnskap. I Grønvold, Ulf (red.) (2005): Hundre års nasjonsbygging. Arkitektur og samfunn Fürst, Hans Dedekam (1956): Sandvika transformatorsta- 1905-2005, s. 156–172. Oslo: Pax. sjon. I Byggekunst 1956, tillegget s. 20.

Elektrisitetens hus, en arkitektur historie | 141 Greve, Georg (1956): Korsvoll transformatorstasjon. I Bygge- Stuedal, Leif (1963): Kunsten å bygge transformatorkiosker. kunst 1956, tillegget s. 19. I Arkitektnytt 1963, s. 132–133 (fra Elektroteknisk Tidsskrift nr 16 1958). Gunnarsjaa, Arne (1999): Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. Thoresen, Tove Frøvoll (1994): Drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Hoem Kloster Jacobsen Arkitekter MNAL (1989): Trafostasjo- Bergen. nene Buøy og Hillevåg/Stavanger. I Byggekunst 1989, s. 346– 347. Uten forfatternavn (1911): Konkurransen om Tegninger til Transformatorkiosker for Kristiania Kommune. Juryens Ut- Kjølstad, Else (red.) (1973): NAL´s årbok 1973. Oslo: Norske talelse. I Arkitektur og Dekorativ Kunst 1911, s. 188–190. Arkitekters Landsforbund. Uten forfatternavn (1913): Nye Transformatorkiosker i Kris- Lavold, Gro (2001): Sengjaneset og Stanavegen transforma- tiania. I Arkitektur og Dekorativ Kunst 1913, s. 230–232. torstasjoner. I Kulturminneplakat Tyssedal. Odda: Odda kommune og Riksantikvaren. Uten forfatternavn (1913): Stavanger Elektricitetsværk. Værkets kraftoverføring. I Elektroteknisk Tidsskrift nr. 25 Levanger, Rutland (1919): Teknikk og estetikk. I Foreningen 1913, s. 167–201. Brukskunst: Aarbok 1918–1919, s. 31–50. Uten forfatternavn (1955): Drammensarkitekten Christian Fred- Løvik, Arthur (1999): Historia om Time Elektrisitetsverk 1918- rik Arbo. Katalog over en utstilling av hans tegninger sommeren 1998. Bryne: Time Energi. 1955. Drammen: Drammens Museum.

Mellbye, P.A.M. (1989): Jakten på egenart. I spalten Hus og Uten forfatternavn (1985): Trafostasjoner – villaarkitektur. Landskap, Dagbladet 11.05.1989. I Fossekallen nr. 2 1985, s. 15.

Myklebust, Dag (1983): Thoralf (Th. Chr.) Hauff. I Østby, Leif Uten forfatternavn (uten år): Minikiosk fabrikat ELMEK. (red.): Norsk Kunstnerleksikon bd. 2, s. 106. Oslo: Universitets- Salgsbrosjyre utgitt av EGA A/S. (Aktuelt eks. stemplet forlaget. 1980).

Norsk Telemuseum, Telenor AS (1998) Historiske linjer – Ver- Østby, Leif (red.) (1982–1986): Norsk kunstnerleksikon bd. 1–4. neplan for Telenors bygninger og installasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Nor- ges vassdrags- og energidirektorat. NVE-rapport nr. 2/2006 Arkiv: Agder Energi Pilskog, Geir Martin (1997): Estetikk vs. teknikk? Profesjons- grenser mellom arkitektar og ingeniørar. Stockholm: Kungliga Arkitektfirma Astrup og Hellern, Oslo Tekniska Högskolan. Oppgave ved nordisk kurs ”Industri- minnen i Norden” 1996–1997. Byarkivet/Byggesaksarkivet i Bergen, Fredrikstad, Moss, Oslo, Sarpsborg og Trondheim kommuner Poulsen, Sverre (1930): Industribygg. I Byggekunst nr. 6 1930, s. 81. Drammens Museum (Arbo-arkivet)

Sand, Bente (2006): Byggeskikkprisen til Hausmanns gate Hafslund 16. I Arkitektnytt nr. 6 2006, s. 3. Riksantikvaren Sandnæs, Tore Olav (1982): Nye transformatorstasjoner tas i bruk. Fossekallen nr. 2 1982 s. 5. Statnett

Stange, Espen Valand (2008): Tange i vest. I Arkitektur i Norge. Statsarkivet i Trondheim Årbok 2008, s. 90ff. Universitetsbiblioteket i Trondheim, Spesialsamlingene Stav, Ivar E. (1994): Industriarkitektur i Trondhjem 1855–1925. (Arkitektene Moe, Holmgren og Nordhagen) Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen.

Stav, Ivar E. (2006): Norsk kraftverksarkitektur. I KINK. Kul- Muntlige kilder: turminner i norsk kraftproduksjon. En evaluering av bevarings- Torleif Hegland, Agder Energi verdige kraftverk, s. 113–135. Oslo: NVE. Per Helmersen, pensjonist, Trondheim Energi

142 | Kraftoverføringens kulturminner Livet som ledningsbygger

Dag Ove Skjold

I 1918 fikk syttenåringen Johan Bråthen jobb som anleggsarbeider ved Rånås- foss kraftverk i Akershus. Fire år senere gikk han over til Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, og ble straks sendt ut på bygging av de store kraftledningene fra Nore kraftverk. Dette var en stor overgang for den unge arbeidskaren. Ikke minst boligforholdene var dårligere på ledningsanleggene enn på kraftanleggene. Det forhindret ikke at Bråthen tidlig utviklet en sterk lidenskap for lednings byggerfaget. Som så mange av sine arbeidskamerater, kom han til å legge ned et helt yrkesliv på kraftledninger rundt om i landet.

Arbeidsforholdene og arbeiderkulturen ved norske kraftverksanlegg har Anleggsarbeideren i litteratur og film blitt solid dokumentert i mange sammenhenger. ”Rallaren”, den barske og Anleggsarbeideren har spilt en viktig rolle i byggingen av det moderne, omflakkende, ofte hardt-arbeidende, industrielle Norge. Ikke så overraskende har denne gruppen derfor også men også hardt-drikkende og hardt- hatt en viktig plass både i fiksjonslitteratur, film og faghistoriske frem- slående kraftanleggsarbeideren fra stillinger. Blant historiefaglige fremstillinger finnes et stort antall som første halvdel av forrige århundre, er udødeliggjort både i historiebøker, belyser denne gruppen fra ulike perspektiver. Vi nevner her en av de skjønnlitteratur og på film, og spiller mest sentrale; historikeren Øyvind Bjørnsons bok fra 1990, På klassekam- en viktig rolle i vår kollektive bevisst- pens grunn (1900-1920), bind nr 2 i det store verket Arbeiderbevegelsens het omkring byggingen av det moder- historie i Norge. ne Norge. Langt dårligere kjent for oss er forholdene de har levd under de I skjønnlitteraturen og filmen hadde anleggsarbeideren og anleggslivet som har bygd våre kraftledninger, og særlig stor plass i mellomkrigstiden. Andreas Haukeland, Hans Selmer den arbeiderkulturen som denne Edh og Hagbart Raneng var alle forfattere som i 1920- og 1930-årene gruppen har representert. skrev fra anleggsarbeidermiljøer. Blant filmregissører som tematiserte rallarlivet, må først og fremst nevnes Olav Dalgard, som i flere filmer på Denne artikkelen omhandler led- 1930-tallet tok opp arbeidernes kår i det moderne industrisamfunnet. I ningsbyggernes arbeids- og livssitua- Dalgards filmer hadde anleggsarbeideren en fremtredende plass. sjon og ledningsbyggersamfunnets kultur og mentalitet, og de endringer som har skjedd på disse områdene. Når nettopp 1930-årene ble anleggsarbeidernes ”storhetstid” i filmen Fremstillingen dekker i hovedsak og skjønnlitteraturen, skyldtes det først og fremst tidens harde kår. perio den fra omkring 1920, da byggin- Dalgards filmer, for eksempel, hadde et til dels sterkt kritisk blikk på gen av de første større overføringsfor- industrisamfunnets konsekvenser for arbeiderklassen. Dette er nok for bindelsene tok til i vårt land, til om- øvrig grunnen til at temaet i stor grad glir ut av filmen etter andre kring begynnelsen av 1980-årene, da verdenskrig, da forholdene i arbeidslivet ble langt bedre, også for norsk ledningsbygging for første gang anleggsarbeideren. Dog finnes det unntak, som den yngre forfatteren siden andre verdenskrig ble trappet Dag Helleve. I romanene Brøyt og Sjakta utgitt på 1980-tallet skildrer markant ned. Hvilke rammevilkår og han anleggsarbeid og anleggsliv på Hardangervidda i etterkrigstiden. forhold har de arbeidet under, de mange tusen menneskene som har bygd ut Om rallaren/slusken i litteraturen, se for øvrig Ragnar Nord, Ordet som kraftoverføringene som i dag knytter Norge sammen til et elektrisk hele? politisk og sosialt våpen - riss av norsk arbeiderlitteratur gjennom 100 år, på http://www.litteraturnettnordnorge.no/index.htm?/frameset/fore- Noen vil kanskje umiddelbart mene drag/ragnarwnordforedrag.htm at det gir liten mening å skille mel-

Livet som ledningsbygger | 143 Transport av personell og utstyr på ledningen Vågåmo–Øvre Vinstra i 1950-årene. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek lom kraftverksanlegg og kraftover- riktig for en del ledningsbyggeres ved- måttet ta hensyn til og tilpasse seg na- føringer som anleggssamfunn. Har kommende. Samtidig er det klart at turens rammevilkår. Ledningsbyg- ikke disse virksomhetene vært mye av det er særegne mennesketyper som ging her til lands har ofte måttet utfø- samme karakter, bemannet av stort har blitt trukket mot ledningsbygger- res i krevende terreng, i tøft vær, og sett de samme menneskene, og preget faget. La oss først se på deres konkrete svært ofte i perifere og folkefattige av den samme mentalitet og kultur? arbeidsomgivelser og rammevilkår. områder med dårlige eller ingen veier Slik er det imidlertid ikke. I realiteten Ikke minst her finner vi grunnleggen- eller andre etablerte transportmulig- er dette virksomheter som har vært de forskjeller sammenlignet med for- heter. Ledningsbygging i norsk høy- forholdsvis klart avgrenset fra hveran- holdene på kraftanleggene. fjell, for å ta et ekstremtilfelle, har dre. Som vi skal vise i denne artikke- hatt lite til felles med tilsvarende ar- len, har det vært store forskjeller Et tøft yrke i kronglete beid i tett befolkede lavlandsregioner mellom kraftverks- og kraftoverfør- terreng og hardt vær på kontinentet. ingsanleggene både når det gjelder Ledningsbygging foregår utelukkende arbeidssituasjon, hvem som har arbei- utendørs, og arbeidet preges derfor Kulda har tradisjonelt vært blant de det der, og kulturen som har preget vesentlig av topografi og klima – av norske ledningsbyggernes verste dem. naturens form, av vær og vind. Sterkt ”fien de”. Ledningsbygging har derfor formende for arbeidet er videre om til dels vært et sesongbetont arbeid Faktum er at det har vært forholdsvis det utføres i høyfjell og skog eller i med lavest aktivitet om vinteren. En- liten grad av utveksling av folk mel- åpne og flate landskap. I disse sam- kelte arbeidsoppgaver har tradisjonelt lom disse virksomhetene. Dels skyldes menhengene har norske ledningsbyg- ikke vært mulig å drive vinterstid, nok dette at kravene til kunnskap og gere alltid hatt særlige utfordringer å som graving og støping av mastefun- arbeidets art har vært forskjellige. hanskes med. Det er ikke vanskelig å damenter. På den andre siden har vin- Men i tillegg vil vi argumentere for at forstå at for eksempel britiske eller teren ofte vært en viktig tid for utkjø- de har tiltrukket seg ulike typer men- nederlandske ledningsbyggere gjen- ring av materiell langs traseene. Dette nesker. ”Folk er ikke ledningsbyggere av nomgående har arbeidet under gan- har særlig vært tilfelle i uveisomme natur, de blir ledningsbyggere” 1, har en ske andre og mer bekvemmelige vær- strøk, der man har vært avhengig av å av nestorene i faget hevdet. Det er nok og naturforhold enn sine norske kjøre ut materiellet på snøføre. I slike kolleger. Norske ledningsbyggere har i tilfeller har vintertransport ikke bare 1) Skjold og Thue (2007), s. 439. mye større grad enn de fleste andre vært det mest effektive, men ikke sjel-

144 | Kraftoverføringens kulturminner den også det eneste alternativet. Før andre verdenskrig foregikk nesten all transport med hest og slede.

Utover i 1950-årene tok ulike typer beltekjøretøyer over denne oppgaven. Riktignok ble traktorer brukt på enkelte overføringsanlegg allerede i 1920-årene, blant annet på statens Nore-overføringer. Men dette hørte til sjeldenhetene. Traktorer var kostbare, samtidig som de hadde begrenset nytte. Heller ikke traktoren hadde mye å stille opp med der terrenget var for vanskelig og veier manglet. Og på vinterstid kunne de ikke brukes. Da var det bare gampen og mannekraften som dugde. Som lederen for NVEs kraftledningsbygging, Johann Collett Holst, påpekte i 1929: ”På grunn av de stadig skiftende arbeidssteder og lange transportavstander over dårlige eller ingen veier, er det kun i begrenset utstrekning at man ved kraftledningsbygging kan få anvendelse for maskinelle hjelpemidler.”2

Gjennombruddet på transportsiden – vinterstid så vel som sommerstid – kom med innføringen av den såkalte Kabelutstrekking i Bentsebrugata i Oslo ved hjelp av hest, i forbindelse med at ”muskegen” i 1950-årene. Dette var en jordkabelen for Hammeren-ledningen ble forlenget i årene etter 1910. type mindre, beltedrevet kjøretøy som Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv sterkt forenklet og effektiviserte transporten. Senere kom nye og stadig bedre kjøretøy, som ytterligere forenklet arbeidet og i tillegg bidro til å mildne belastningene på arbeideren. Ikke minst når det gjaldt transporten mellom mastepunktene bortetter traseene, bidro beltebilen til en dramatisk forenkling og effektivisering.

I 1960-årene kom for øvrig nok en viktig transportinnovasjon: helikopteret. NVE tok i bruk helikopter første gang på overføringsanlegget mellom Tokke i Telemark og Lyse i Rogaland – for øv- rig den første forbindelsen mellom Østlandet og Vestlandet – som gikk over lengre strekninger i vilt og nær- mest helt utilgjengelig høyfjell. Heli- kopteret gjorde det mulig å frakte store mengder materiell på forholdsvis kort tid selv til de mest perifere Hardt arbeid med transport og lossing av rull med 30-kilovolts kabel ved Tøyen steder. Bruken av helikopter var riktig- transformatorstasjon i Oslo i 1923. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv nok til dels svært værbetinget. Men sammenlignet med tradisjonelle transportalternativer var det nesten

2) Holst, ”Kraftoverføringsanleggene fra Nore”, i Elektroteknisk Tidsskrift nr. 28, 1929.

Livet som ledningsbygger | 145 Et ikke uvanlig problem ved ledninger i værutsatt norsk høyfjellsterreng er at snø og is legger seg på linene. For å unngå at belastningen blir så stor at liner og master bryter sammen, må vedlikeholdsarbeiderne rykke ut for å løse problemet. På bildet ser vi arbeid med fjerning av isbelegg i Stongeskaret på ledningen Borgund–Hemsil 1 i 1976. Foto: G. Bøthun. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv

146 | Kraftoverføringens kulturminner utrolig hva som kunne utrettes med ”lønnsom helikoptertransport [vil] bare ned (dokket) på den nederste ved hjelp helikopter i løpet av noen få sommer- kunne oppnås hvor terrengkjøretøyer ikke av en spesiell anordning. Metoden bi- uker. Sommeren 1963, det første året kommer frem på grunn av terrengvansker, dro til en omfattende effektivisering helikopter ble brukt i større omfang hvor tilførselslinjene i veiløst terreng er av mastemontasjen, fordi monterin- på Tokke–Lyse-ledningen, greide man lange, eller hvor terminplanene ikke gir tid gen altså kunne gjøres på en sentral, på godværsdager å frakte ut like mye nok til bygging av anleggsveier.”4 Først praktisk beliggende anleggsplass, og i materialer i løpet av én dag som det utover i 1970-årene falt prisene på he- større grad strømlinjeformes. For leden beltebil greide på halvannen må- likopterleie tilstrekkelig til at dette ningsbyggerne førte metoden til en ned!3 Det var særlig mastestål som ble alternativet lot seg forsvare. mye enklere og mindre belastende ar- kjørt ut med helikopter. Året etter be- beidssituasjon. I tillegg ble den høye gynte NVE også å fly ut ferdigbetong Mot slutten av dette tiåret kom det en risikoen for ulykker som knyttet seg til mastefundamentene. innovativ forbedring som vesentlig til montasje i høyden sterkt redusert. økte utbyttet av helikopterbruken, Ved siden av væravhengigheten var nemlig utviklingen av den såkalte Selve byggingen av kraftledningene det ytterligere en hake ved helikopte- dokking-metoden. Denne metoden, foregikk gjerne utenom de kaldeste ret som lenge begrenset bruken: Det som revolusjonerte mastebyggingen periodene på vinterstid. Men avhen- var et svært kostbart alternativ. Heli- og mastemontasjen, gikk ut på at gig av fremdriftsplaner og behov var koptertjenester måtte leies, og i mastene ble forhåndsmontert, som re- det ikke helt uvanlig at også slikt ar- 1960-årene var dette ingen billig affæ- gel i to seksjoner, og derfra fløyet ut til beid foregikk på vinteren. Ei heller var re; prisen bidro til å dempe den tidlig- mastepunktene. Der ble først den det helt uvanlig at dette skjedde i ek- ste entusiasmen for dette alternativet. nederste del av masten montert på strem kulde. Nils Horn, en av vetera- Det kunne primært brukes ved anlegg fundamentet. Deretter ble den øverste nene i det norske ledningsbyggermil- i spesielt vanskelig tilgjengelige ter- masteseksjonen fløyet inn og senket jøet, har fortalt fra sin tid som ung reng, der det ville bli særlig dyrt og ledningsbygger i NVE under andre ineffektivt å bruke andre transport- 3) NVE (1964), s. 47. verdenskrig at det ble arbeidet i tem- metoder. Som NVE konkluderte i 1967: 4) NVE (1968), s. 70. peraturer godt under 30 grader mi-

Strømforsyningens redningsmenn

En viktig del av arbeidet som utføres for at vi skal ha Lenger sør i landet, på vestsiden av Hardangervidda, en sikker elektrisitetsforsyning over hele landet, er har AS Tyssefaldene sine kraftledninger. I disse den daglige innsatsen fra alle dem som har ansvar for fjellområdene kan det også være ganske værhardt, beredskap, vedlikehold og reparasjon av overførings- som når nordavinden står på og tørr nysnø bygger nettet. Ledningsfolk må ut i all slags vær hvis strøm- seg opp i digre skavler. men går, og det kan bli tunge tak ute i felten. Vi lar disse ordene hentet fra boka Linjer gjennom Nord- Trøndelag (1999) illustrere ledningsfolkets arbeids- dag:

”Om de har fått utstyr som kan lette arbeidet, og kjøretøy som gjør at de slipper å bære utrustningen i timevis, er det tøffe nok tak på linja også i dag. Bare spør Roger Guin om hvordan det er å stå oppe i stolpen en hel dag med de lange, tunge stengene de bruker i forbindelse med arbeid under spenning. Da er det godt å ta kveld. Hardt og hensynsløst kan det også være når uværet står på ved foten av Børgefjell, og hele linjelaget må grave seg ned i snøskavlen for å komme til hektene igjen. Da været løyet litt, fortsatte de reparasjonen av ledningen til Namsvassdammen da den ga etter for en ukes kontinuerlig snøfall for noen år siden.” Rein, Roger (1999): Linjer gjennom Etter at uværet har herjet, må ledningsfolkene ofte ut for Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, s å rydde opp. Her er folk fra AS Tyssefaldene i ferd med å grave frem en nedsnødd ledning ved Matskårhe mellom 48-49. Nibbehøl og Håvardsvann vinteren 1993. Snødybden var 11 meter. Foto: AS Tyssefaldene

Livet som ledningsbygger | 147 det i temperaturer godt under 30 minus. Om bekledningen forteller Nordlien at den på denne tiden fortsatt fortrinnsvis besto av ull innerst mot kroppen, vadmel over, og filtstøv- ler på beina.8 På Øvre Vinstra-ledningen gikk dette, hevder Nordlien, fordi arbeidsfolkene for det meste besto av kuldevante gausdøler. Først i 1960-åre- ne, med den gradvise innføringen av ny arbeidslovgivning, kom bestemmelser om forbud mot arbeid under ekstreme kuldeforhold og påbud om skikkelige arbeidsklær.

En nomadisk arbeidsplass I egenskap av å være en mer eller mindre ren utendørs virksomhet, har ledningsbygging skilt seg vesentlig fra kraftverksbygging. I det minste etter andre verdenskrig, da det ble vanlig å bygge kraftverk i fjell, har dette vært et viktig skille. Men et enda større skille ligger i det vi kan kalle lednings- byggingens nomadiske karakter. Mens kraftverksbygging av naturlige grun- ner er stedfast, det vil si at arbeidet I løpet av 1970-årene ble bruk av helikopter stadig vanligere ved ledningsbygging. skjer innenfor et avgrenset, konsen- Dette hjelpemiddelet var av enorm betydning for ledningsbyggernes arbeidsforhold. trert område, er ledningsbygging en Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv virksomhet i nesten permanent beve- gelse, der anleggsplassen flytter seg nus. Horn minnes at karene på det Først etter andre verdenskrig ble det fra mastepunkt til mastepunkt over kaldeste måtte arbeide to og to innført restriksjoner på arbeid i ek- avstander på ikke sjelden mange mil. sammen, slik at man kunne følge strem kulde. Mange fremskritt skjed- Dette forholdet har på flere måter pre- med på eventuelle ansiktsforfrysnin- de i 1950-årene. I denne tiden kom det get ledningsbyggerens vilkår. ger hos hverandre.5 Arbeid under slike også bedre arbeidsklær. Men lednings- forhold er selvsagt en påkjenning un- bygger Oddmar Nordlien forteller at Den nomadiske karakteren har hatt der enhver omstendighet. Men til det- han så sent som ved Øvre Vinstra-led- særlig stor betydning for arbeidernes te kom at Nils Horn og hans kolleger i ningen i slutten av 1950-årene arbei- bosituasjon. I stedfast anleggsvirk- unge dager helt manglet moderne ar- beidsklær. Da gjaldt det å gjøre det beste ut av situasjonen. Tron Horn, Nils Horns bror, har fortalt fra sin tid som ung ledningsarbeider på statens kraftledning mellom Follum ved Høne foss og Minne ved Minnesund under andre verdenskrig. Horn forteller at arbeidskarene der tyllet tykke frottéhåndklær utenpå lua når det var som kaldest. Mastemontering var riktignok ikke mulig under den hardeste kulda. Men bendsling6 ”gikk til nød” i 38 grader minus, som Horn forteller.7

5) Nils Horn, sitert etter Skjold og Thue (2007), s. 422. 6) Bendsling er montering av linen permanent til armaturen i isolatorkjedene. 7) Tron Horn, opptegnelser datert 9. februar Ofte var boforholdene enkle. Bildet viser brakke for innlosjering av ledningsbyggere 1991. Opptegnelsene finnes hos Sverre Oftedal. på Tjeldøya, i forbindelse med byggingen av ledningen Kvanndal–Kanstadbotn i 8) Oddmar Nordlien, sitert etter Skjold og Thue 1957. På bildet ser vi Anders Jakobsen, R. Ingebrigtsen og Arthur Pettersen. (2007), s. 422. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

148 | Kraftoverføringens kulturminner Vintertransport med bulldoser og pulk, på ledningen Vågåmo–Øvre Vinstra i 1950-årene. På bulldoseren sitter Asbjørn Vangen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

somhet har det vært mulig å etablere det vi kan kalle en semi-permanent bo- og leveform. Som følge av at an- leggsvirksomheten gjerne pågår over betydelig tid, og på et konsentrert om- råde, har det vært mulig å bygge brakkeanlegg med rimelig akseptable fasiliteter – riktignok betinget av tidsepoke. Dette har tradisjonelt ikke vært mulig i ledningsbygging, ettersom denne virksomheten hele tiden flytter seg, og avstanden til brakkean- leggene derfor raskt ville bli ufor- holdsmessig stor. På samme måte som selve anleggsplassen har vært utpreget nomadisk, har derfor også livs- situasjonen for ledningsbyggeren i sin alminnelighet vært mye mer flyk- tig og skiftende enn for anleggsarbei- Transport med snowmobile, Glomfjord 1954. Foto: Statkraft dere ellers. med på byggingen av de store over- vil si frem til omkring andre verdens- Nomadetilværelsen har ført til at led- føringsforbindelsene fra Nore kraft- krig, var han langt på vei en omstrei- ningsbyggerne gjennomgående har verk i Buskerud. Bråthen forteller føl- fer som var prisgitt de bomuligheter måttet ta til takke med til dels mye gende om forskjellene i bostandard: som fantes langs ledningstraseene. dårligere bostandard enn sine kolle- ”Boforholdene på Rånåsfoss var veldig fine, Det vanligste var å leie seg inn hos pri- ger på kraftverksanleggene. Johan nesten som et hotell. Men når man var ute på vate, eller å ta midlertidig bolig i hyt- Bråthen, en av de virkelige veteranene ledningsarbeid var boforholdene så som så.” 9 ter eller andre bygninger langs led- innen ledningsbyggerfaget, var blant ningen. Telt var heller ikke uvanlig, så dem som fikk merke forskjellene. Som Hvordan har så ledningsbyggeren fak- langt klimaet tillot det. Og kom man vi fortalte innledningsvis begynte tisk bodd? I yrkets tidlige epoke, det over et mer enn gjennomsnittlig Bråthen i 1918, sytten år gammel, som brukbart sted å bo, var det ikke uvan- anleggsarbeider ved Rånåsfoss kraft- 9) Bråthen, sitert etter Skjold og Thue (2007), lig å holde fast ved det så lenge som verk i Akershus. Fire år senere ble han s. 430. det var praktisk råd. Prisen å betale

Livet som ledningsbygger | 149 var da økende reisetid – eller ”farings- på jobben heile vinteren i opp til 30 kulde- Ved statens ledningsanlegg kom det tid”, som det het i ledningsbygger- grader, og var som regel på Hønefoss kvart virkelige løftet med anskaffelsen av språket. på sju. Ble så plassert på åpent lasteplan prefabrikkerte skogsarbeiderstuer, ut- og kjørt til arbeidsstedet på Follum–Min- styrt med enkle senger uten køyer, Begrepet faringstid har i det hele tatt ne. Samme rute tilbake om kvelden.”10 samt egne tørkerom som gjorde at stått svært sentralt i enhver lednings- Faringstid på to, tre timer daglig, og man slapp å tilbringe fritid, mat- byggers tilværelse. Og faringstiden under ganske tøffe forhold, var ikke laging og søvn blant vått og surt ar- kunne bli temmelig omfattende, sær- uvanlig. beidstøy som hang til tørk. De lette og lig der det ikke var bomuligheter i monterbare skogsarbeiderbrakkene nærheten av anleggsplassen. Ofte var De store endringene i boforholdene lot seg flytte under arbeidets gang det ikke det, fordi kraftledninger gjer- kom i 1960-årene. Riktignok tok det uten altfor mye kiv. Fra den tid økte ne går gjennom folketomme og uvei- lang tid før de kom på høyde med for- komforten jevnt og trutt. I 1972 ble somme områder. Oppsynsmann Anton holdene på kraftanleggene. Ved en- også enkeltrom innført som standard Bergli, som startet som ledningsbyg- kelte av NVEs ledningsanlegg i Nord- ved alle nye ledningsanlegg. Nå lignet ger på NVEs kraftledning mellom Fol- Norge bodde arbeidsfolkene i telt så ledningsbyggernes vilkår atskillig lum og Minne i 1941, var blant dem sent som godt ut i 1950-årene – og mer på dem som kraftverksbyggerne som tidlig fikk kjenne hva faringstid ikke sjelden var det inntil åtte-ti hadde levd under. Og med gode trans- innebar. Bergli bodde halvannen mil mann under samme duk. Og ennå i portable brakker opphevet man et utenfor Hønefoss. Til anleggsplassen begynnelsen av 1960-årene måtte for stykke på vei problemet med farings- brukte han én til halvannen time. I eksempel anleggsfolkene på Førre– tid. vår tids pendlersamfunn er det riktig- Lyse-ledningen på Vestlandet tidvis bo nok ingen unormalt lang reisetid. i gamle seterbuer med enkel bord- Innledningsvis hevdet vi at lednings- Men de mulighetene man hadde for å kledning, der vannbøtta frøys til is bygging i Norge har vært mye mer kre- komme seg til og fra arbeidet, er om natten og folkene måtte gå til vende enn i de fleste andre land, som knapt mulig å sammenligne med mo- sengs med lua på.11 Men på denne ti- 10) Bergli, sitert etter Skjold og Thue (2007), derne pendling. Slik forteller Bergli den var mye i ferd med å endre seg. s. 431. om hvordan turen gikk for seg: ”Sykla 11) Skjold og Thue (2007), s. 431f.

Kvinner i en mannsbastion

Bygging, vedlikehold og reparasjon av kraftledninger har vært, og er fortsatt, et mannsdominert yrke. Til forskjell fra kraftverksutbygginger, der kvinner tidlig arbeidet som kokker på stedfaste anlegg, var kvinne- lige ansatte et sjeldent syn i den mer nomadiske ledningsbyggervirksomheten. Der måtte mennene som regel ordne seg selv, hvis de ikke var så heldige å få losji og mat hos fastboende langs ledningstraseen. Ved statens ledningsutbygginger ble det fra 1960-åre- ne mer ordnede boforhold, og på større anlegg ble det mer vanlig med faste anleggskokker, som på anlegg generelt fortsatt var et kvinnedominert yrke.

Etter hvert kom kvinner også inn i tekniske yrker i kraftbransjen, både som ingeniører og montører. ”Kvinnekraft” var navnet på en av kampanjene for rekruttering av kvinner til jobber i elektrisitetsverkene på 1980-tallet. Men fortsatt er det flest menn som bygger og vedlikeholder kraftledninger.

Fundamentlag sammen med anleggskokken, på trappen til anleggsbrakken ved Djupholma øst for Essandsjøen, under bygging av statens ledning fra Nea til Järpströmmen. Foto: Statnett

150 | Kraftoverføringens kulturminner følge av krevende topografi og klima. Slik har det vært gjennom hele 1900-tallet. Arbeidsforholdene har imidlertid blitt sterkt forbedret, først og fremst gjennom teknologiske fremskritt, men også i kjølvannet av den moderne arbeidsmiljølovgivningen i 1960- og 1970-årene.

Samhold og måtehold Forestillingen om anleggsarbeider- kulturen som en utpreget mannskul- tur dominert av røffe og brutale om- gangsformer, alkohol og et opprørsk levesett, har utvilsomt mye for seg. Særlig godt passer den på tiden før Brakkerigg på Sveipe, satt opp i forbindelse med byggingen av betongmastlednin- andre verdenskrig, selv om forholde- gen Vinstra–Oslo på begynnelsen av 1950-tallet. Foto: Statnett ne kunne være ganske hardbarkede også lenge etter den tid. På den andre siden er den ikke like dekkende for alle typer anleggsvirksomhet. Blant annet skiller ledningsbyggermiljøet seg ganske mye fra det sosiale miljøet som tradisjonelt har preget kraftverksanleggene. På et generelt plan kan det synes som at ledningsbygger- miljøet har vært preget av en kultur som har vært ”mykere i kantene” enn den som har eksistert på kraftverksanleggene. Hva skyldes det?

For å forstå de sosiale og kulturelle særtrekkene på ledningsanleggene, må vi for det første se på organiseringen av virksomheten. Ett viktig trekk ved ledningsbyggervirksomheten har vært den fragmenterte organisasjonen. Mens arbeiderne ved kraftverksanleggene ofte har vært samlet i store antall på konsentrerte områder – de velkjente ”brakkebyene”, har ledningsbyggerne primært bodd og levd i små og tette miljøer på kanskje ikke mer enn ti til tjue mann. Dette har åpen- Ledningsbyggere var ofte idrettsfolk, og særlig var det mange dyktige skiløpere. På bildet ser vi fane for Elektriske Montørers Idrettslag. Foto: Arbeiderbevegelsens bart preget det sosiale miljøet. arkiv og bibliotek

Små, gjennomsiktige miljøer har an- tagelig virket disiplinerende, og bi- Nå var det selvsagt ikke slik at led- brakke på Innset-ledningen i Troms i dratt til å stagge utsvevende livsførsel. ningsbyggerfolk aldri tok seg en fest. 1950-årene, bekrefter noe av det sam- Mens den tørste og utagerende kraft- Og da kunne det også gå hett for seg. me: anleggsarbeideren alltid kunne finne Ledningsbygger Ludvig Viken erin- likesinnede blant horder av kolleger, drer for eksempel fra tiden på Sand- ”Ved frokostbordet en dag var det veldig var dette langt fra like sannsynlig i de vollbrakka på Husnes at det ble ”le- mye skrål og latter, gubbene prata i kjeften små ledningsbyggermiljøene. Fra dis- vert et slag” under en fest. Andre på hverandre og flira. Så begynte de å kasse er det i det hele tatt få vitnesbyrd å forteller om lignende episoder. På den spore om bråk, vold og alkoholbruk. andre siden: For Viken var dette den 12) Leif Larsen, Trygve Lamnes, Leif Fjellberg, ”Tilløp til misbruk ble nokså raskt kurert” eneste gangen i hans yrkeskarriere at Ingulv Njerve og Signar Aanvik i samtale med 12, minnes for eksempel NVE-lednings- han opplevde noe slikt. Og slaget, un- Sverre Oftedal, 1. november 1990. Kassett nummer 18. bygger Leif Fjellberg. derstreker han, det ble ikke gjen- 13) Ludvig Viken, sitert etter Skjold og Thue gjeldt.13 En lignende beretning fra en (2007), s. 435.

Livet som ledningsbygger | 151 En kraftlinjesang

Fra sted og til sted, kraftlinjer bygges. Og mastene gror opp, slanke og høye, De går over jorder, i skog og i fjell. sølvgrå og mektig, mot himmel de vil. Det er for at el.forsyning skal trygges Så utenforstående halsen må tøye i ”områder”, og det blir lys hver kveld. når de skal beundre hva vi har fått til.

Folk bygger veger, graver og sprenger, Liner monteres av driftige karer, støper fundamenter og graver ned ”jord”. de henger opp ”kjeder” og utkjøringsblokk. Henger i stroppen for å tjene penger, De kjører ut liner, i radioen svarer måler og lodder med bånd og med snor. på anrop, og alle arbeider i flokk.

Muskeger kjører til og i fra Det vinsjes og bremses, det hales og kjøres med alle slags redskap og materiell. og alt må innpasses og ei kjøres fast. Det er mangt som må stemme om alt skal gå bra, Linen må ikke med bakken berøres, akkorden skal holde før det blir kveld. nei slepefritt må den fra mast til mast.

På vegene suser biler av sted Og etter en tid står så kraftlinjen ferdig. med betong og med stål og alle slags ting, Den spenningsprøves og settes i drift. til bygging av linjer og til å reparere med Et arbeidsstykke som er NVE verdig, når terrengkjøretøyer får stopp i en sving. og det kan omtales i ord og i skrift.

Det er olje og telt, det er grease og bensin, Men den som har jobbet, svettet og slitt, systemforskaling og betokem. han glemmes som oftest, og flytte han får. Det er alt som kan tenkes, en jobber som svin, Til neste oppgave, til svetting og skitt, for transporten er virkelig viktig for dem. og krøkes i ryggen, mens årene går.

Mastemontørene jobber og skrur. Men mannen har alltid humør og han ser De heiser og hiver, for alt skal jo opp. at leken i livet, til alvor er blitt. Det er ståldeler alle steds, hvor en sig snur, Han tar det som kommer og smiler og ler det er folk på bakken og folk i topp. og tenker ”i bunn og grunn” dette er mitt.

Tekst av Magnulf Aanvik Hentet fra Fossekallen nr 9/1981: 23

te smør på hverandre. Noen traff bedre enn Nå har neppe alle vært like utpregede ham til faget. Andre har fortalt om de andre. Så var det en som fikk seg ei idretts- og naturmennesker som leddet samme. smørklyse, men reagerte kjapt og sendte ei ningsbyggerne og NVE-folkene Lars klyse tilbake som traff midt i øyet. Vedkom- Bergendahl og Jon Grinaker. Bergen- En utdøende kompetanse og mende tok tenning, reiste seg og drog til dahl var i sin tid en av landets beste arbeiderkultur? den andre. Sceneforandringen var total: skiløpere, med deltakelse blant annet Som tabellen på neste side viser, ut- Fra støyende latter til stille som i graven.”14 i VM i Zakopane i 1939. Mastemontør gjør perioden fra siste del av 1950-åre- og senere ledningsformann Jon Grina- ne til første del av 1980-årene selve Det er grunn til å tro at ledningsbyg- ker var også en habil skiløper, med storhetstiden for norsk ledningsbyg- gerarbeidet kanskje særlig har appel- blant annet mange Holmenkoll-stafet- gevirksomhet. Tabellen viser riktig- lert til mennesketyper med det som ter på merittlisten. Men en rimelig nok kun den byggingen som skjedde i kan kalles en ”edruelig” grunnhold- god fysikk og sans for natur og fri- statens, det vil si NVEs, regi. Den gir ning. Ikke så rent få ledningsbyggere luftsliv var likevel viktig dersom man likevel et dekkende bilde av virksom- har i det minste delvis begrunnet sitt skulle overleve yrket i lengden. Grina- hetens utvikling, særlig den som om- yrkesvalg med interesse for natur, fri- ker forteller at det var gleden ved fy- fatter byggingen av de store kraftled- luftsliv og fysisk aktivitet. Om enn ar- sisk utfoldelse i fri natur som lokket ningene. NVE har stått som utbygger beid på kraftledninger var hardt, kun- av omtrent 90 prosent av disse. Selve 14) Arthur Pedersen, Sigmund Dalås, Kåre Bak- ne det også by på alt dette, i tillegg til kelund og Hans Harder i samtale med Sverre høydepunktet i antall ansatte på NVEs en ganske stor selvstendighet. Oftedal, 14. mars 1991. Kassett nummer 32. ledningsanlegg ble nådd i 1980, da an-

152 | Kraftoverføringens kulturminner Som ledningsbygger bør man ikke ha høydeskrekk. På bildet utfører arbeidere fra Oslo Lysverker linemontasje på ledningen Hol–Aurland i 1973. Antall arbeidere Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo 700 Lysverker / Oslo byarkiv 600

500

400 tallet tangerte 600. Etaten har verken 300 før eller siden hatt så mange ledningsbyggere i sitt brød samtidig. 200

100 Toppen omkring 1980 danner imidlertid også innledningen på en ganske 0 hurtig og omfattende nedtrapping av 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 denne tradisjonsrike og viktige virk- Antall somheten. Utover i 1980-årene falt antallet ansatte innenfor ledningsbygge- Antall arbeidere ved statens ledningsanlegg i perioden 1950-1990. Illustrasjon basert virksomheten dramatisk, inntil den på tabell i Skjold og Thue 2007: 398

Livet som ledningsbygger | 153 Ledningsbygging i norsk høyfjellsterreng krever unik kompetanse. Bildet viser bygging av mast i Tafjordfjellene. Foto: Tafjord Kraftnett tidlig i 1990-årene på det nærmeste over ved inngangen til 1990-årene, sam- det faktumet at kraft overføringsanlegg, var avviklet. Siden den tid har faget tidig som det norske sentralnettet på i likhet med kraftverk, har en svært langt på vei ligget nede. det nærmeste var helt utbygd. Nedtrap- lang levetid, og derfor ikke trenger kon- pingen var altså en naturlig og nødven- tinuerlig opprustning. Denne utviklingen skyldes først og dig konsekvens av den voldsomme sat- fremst det forholdet at de store vann- singen på feltet gjennom de tre, fire Denne utviklingen har minst én uhel- kraftutbyggingenes tid stort sett var foregående tiårene. I tillegg kommer dig konsekvens, og en konsekvens

154 | Kraftoverføringens kulturminner som kan by på visse utfordringer i fremtiden: Med nedtrappingen av ledningsbyggingen har også miljøet rundt denne virksomheten forvitret. I dag finnes det knapt noe igjen av det en gang så omfattende NVE-baserte ledningsbyggermiljøet. Statnett, som i dag har ansvar for sentralnettet, har riktignok opprettholdt deler av det in- geniørfaglige kompetansemiljøet som knytter seg til dette feltet. Men noe distinkt fagarbeidermiljø finnes ikke igjen i dag. Fremtidig kraftledningsbygging, som utvilsomt vil bli nødven- dig, vil derfor måtte skje gjennom enten en viss gjenoppbygging av et slikt miljø, eller med basis i utenlandsk fagarbeidskraft. Dersom sistnevnte alternativ blir løsningen, representerer nedtrappingen fra og med 1980-årene ikke bare et mellomspill, men en varig avvikling av et fag og en arbeiderkultur som har stått helt sentralt i byggingen av det moderne Norge.

Ledningsnettet må også inspiseres. Her fra Aalfot interkommunale kraftselskaps spennmast ved Nordalsfjorden i Sogn og Fjordane, fotografert på 1920-tallet. Fotograf ukjent. Fra arkivet til NVE, Elektrisitetsdirektoratet

Kilder og litteratur Aanvik, Magnulf (1981): En kraftlinjesang. I NVE: Fossekal- Rein; Roger: (1999): Linjer gjennom Nord-Trøndelag. Nord- len nr. 9/1981, s. 23. Trøndelag Elektrisitetsverk.

Bjørnson, Øyvind (1990): Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Skjold, Dag Ove og Lars Thue (2007): Statens nett. Systemut- Bind 2: På Klassekampens grunn (1900–1920). Oslo. vikling i norsk elforsyning 1890-2007. Oslo: Universitetsforla- get. Gravdal, Jan og Våde, Vidar (2006): Tyssefaldene. Krafttak i 100 år. 1906-2006. Tyssedal/ Bergen: AS Tyssefaldene / Nord 4 Bo- For øvrig bygger denne artikkelen på den omfattende og kverksted AS. svært verdifulle samlingen av intervjuer som overingeniør Sverre Oftedal i NVE gjennomførte med ledningsbyggere i Holst, Johan C. (1929): Kraftoverføringsanleggene fra Nore. årene omkring 1990. Dette intervjumaterialet har dannet I Elektroteknisk Tidsskrift nr. 28, 1929. et viktig utgangspunkt for de delene av prosjektet ”Statens nett”, gjengitt i litteraturlisten ovenfor, som omfatter ar- NVE (1964): Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963. Norges beidsforhold og anleggsliv. Herved rettes en stor takk til vassdrags- og elektrisitetsvesen. Oftedal for det arbeidet han la ned for å sikre ettertiden dette verdifulle kildematerialet. Intervjumaterialet oppbe- NVE (1968): Hva skjedde ved Statskraftverkene 1967. Norges vares i dag i Statnett SF. vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Livet som ledningsbygger | 155 Detalj av ventilhus ved Kristiansand156 | Kraftoverføringens kulturminner transformatorstasjon. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Del 3 Utvalgte anlegg I denne delen presenteres til sammen 43 kraft- overføringsanlegg – fordelt på 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse. De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverførings- anlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.

156 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 157 Utvalgte kraftoverføringsanlegg av nasjonal kulturhistorisk interesse

ra regjeringen er det gitt ret- spenningsnivå Når det gjelder transformatorstasjoner ningslinjer for hvordan sek- geografisk beliggenhet er det lagt vekt på å få representert Ftoren skal sikre at et represen- elektrisitetsforsyningens organi- ulike løsninger innen: tativt utvalg av sine kulturminner sering (privat, kommunalt, inter- typer koblingsanlegg (luftisolert, dokumenteres, forvaltes, formidles kommunalt, regionalt, nasjonalt gassisolert) og ivaretas på en faglig forsvarlig eller internasjonalt samarbeid) plassering av koblingsanlegg måte. Med presentasjonen av utvalgte (innendørs, utendørs, bruksområde for kraften (industri, anlegg for kraftoverføring følger NVE i fjell/fjellskjæring) jernbane, allmenn forsyning, opp sitt sektoransvar, på samme måte byutvikling, kraft til distriktene, arkitektur i bygningsmassen som det tidligere er gjort for kultur- internasjonal kraftutveksling osv.) minner i kraftproduksjon (2006) og i Avgrensninger

vassdrag (2010). I det norske kraftoverføringssystemet I tillegg har det vært viktig å få repre- finnes det tre organisatoriske nivåer: sentert anlegg som utmerker seg med De utvalgte anleggene i prosjektet sentralnettet, som er riksveiene i hensyn til: ”Kraftoverføringens kulturminner” det norske kraftnettet viser på ulike måter den utviklingen viktige milepæler (som første, regionalnettet, som er et hoved- og det mangfoldet som finnes innen største, høyeste, lengste osv.) i fordelingsnett til større områder, kraftoverføringens fysiske spor i Norge. norsk eller internasjonal sammen- industri og jernbane Både typiske og særegne anlegg er heng valgt ut, med stort spenn i kronolo- viktige ledd i elektrisitetsforsynin- distribusjonsnettet, som er for- gi, geografi og typologi. Flere anlegg gens og samkjøringens historie delingsnett av kraft til alminnelig kunne ha blitt valgt ut, og resultatet spesielle samfunnsforhold, historie, forbruk bør tolkes dit hen at også anlegg som politiske avgjørelser, folkelig I prosjekt ”Kraftoverføringens kultur- ikke presenteres her kan ha nasjonal engasjement eller andre hen- minner” er det i all hovedsak anlegg kulturhistorisk verdi. delser knyttet til anlegget knyttet til sentral- og regionalnettet

økonomisk betydning som er vurdert for utvelgelse. Det har Utvalget består av 24 kraftledninger spesielle egenskaper knyttet til ikke vært mulig innenfor prosjektets og 19 koblings-/transformatorstasjo- teknologi og konstruksjoner rammer å utføre en fullstendig kart- ner. Anleggene presenteres i to bolker landskaps- og miljøtilpasning legging av hele distribusjonsnettet og – én for ledninger og én for stasjoner. de kulturminneverdiene som finnes Innenfor hver bolk presenteres anleg- Når det gjelder kraftledninger er det innenfor dette. Likevel er noen få en- gene kronologisk etter tidspunkt for lagt vekt på å få representert ulike keltanlegg fra distribusjonsnettet tatt idriftsettelse. løsninger innen: med i vurderingen, der disse har pekt mastemateriale (stål, tre, betong, seg ut som særlig kulturhistorisk verdi- Ulike kategorier kraft- limtre) fulle i et nasjonalt perspektiv. overføringsanlegg linemateriale (stålaluminium, Gjennom årene har det vært tatt i stål, kobber) Under utvelgelsen har prosjektet kun bruk ulike teknikker, materialer og lineoppheng (énkursledning vurdert anlegg som helt konkret benyt- tekniske løsninger ved bygging av eller tokursledning, simplex-, tes til kraftoverføring, det vil si kraftledninger og transformatorstasjoner. duplex- eller triplex-utførelse, ledninger og koblings-/transformator- Dette gjør det mulig å skille mellom planoppheng, trekantoppheng stasjoner. Rene administrasjonsbygg, en rekke ulike kategorier av slike eller vertikaltoppheng). arbeiderboliger, verksteder, ledningsanlegg. For å kunne presentere et re- hytter osv, har ikke blitt vurdert for isolatorløsninger (ståisolatorer presentativt utvalg av norske kraft- utvelgelse som egne anlegg, men nev- eller hengeisolatorer, ulike typer overføringsanlegg har det derfor vært nes eventuelt i beskrivelsene av større isolatormaterialer) nødvendig å ta hensyn til spredning anlegg som de er tilknyttet. Heller byggemetoder, anleggsliv og når det gjelder blant annet: ikke kabler i sjø og jord er valgt ut arbeidsforhold årstall for idriftsettelse som egne anlegg, men nevnes i forbin- nettnivå (sentralnett, regionalnett, delse med visuelt synlige anlegg som distribusjonsnett) de er tilknyttet.

158 | Kraftoverføringens kulturminner Kulturminneverdier som kriterier for utvelgelse Kraftoverføringsanleggenes kulturhistoriske verdi er vurdert ut fra kriterier knyttet til kunnskaps-, opplevelses- og bruks- verdier. Kriteriene er satt opp på grunnlag av retningslinjer som benyttes i kulturminnevernet, blant annet i Riksanti- kvarens publikasjon ”Alle tiders kulturminner. Hvorfor og hvordan verner vi viktige kulturminner og kulturmiljøer?” (2001), og i tilsvarende prosjekter innen andre sektorer i Norge, men er tilpasset den aktuelle tematikken. Kriteriene er mer generelle mål for kulturhistoriske verdier. Kriteriene er brukt vel så mye som en begrunnelse i beskrivelsene som et systematisk grunnlag for evalueringen. En generell regel er at hvert kulturminne må vurderes både ut fra seg selv og i sin sammenheng. Kriteriene er:

1. Alder 8. Kontinuitet Prosjektet har hatt som mål å dokumentere hele epoken I noen tilfeller har anlegg for kraftoverføring blitt bygget med kraftoverføring, og utvalgets spenn i alder skal reflek- om, rehabilitert eller endret på annen måte siden opp- tere dette målet. I enkelte tilfeller kan høy alder være en rinnelig bygging, og de kan dermed vise utvikling verdi i seg selv fordi slike anlegg ofte har hatt sterk betyd- innen teknikk og arkitektur. Slike forandringer kan ha ning som pionerprosjekter for senere arbeid, og fordi det verdi om det medfører at anlegget tydelig viser to kan være få slike anlegg som fortsatt eksisterer. eller flere epoker innen kraftoverføringshistorien. 2. Historisk kildeverdi og pedagogisk verdi 9. Sjeldenhet Kulturminner er viktige kilder om fortiden. De kan gi store Dersom det er igjen bare ett eller svært få kraftmengder informasjon og en større historisk forståelse. De overføringsanlegg av en kategori som var mer vanlig enkelte kraftoverføringsanleggenes historiske kildeverdi, tidligere, eller om det kun er få anlegg i en kategori og hvordan dette formidles, har derfor hatt stor betydning som skiller seg klart fra øvrige anlegg, kan dette øke den for utvelgelsen. kulturhistoriske verdien. Det er viktig å ivareta det unike, og dette kan gjelde både hele anlegg og/eller deler av et. 3. Estetiske og arkitektoniske kvaliteter Et anlegg, eller deler av dette, kan oppfattes som særlig 10. Representativitet vakkert og estetisk, eller på annen måte være spesielt ut- Det er verken mulig eller ønskelig å ta vare på alle kultur- formet. Det kan også være av høy arkitektonisk kvalitet, minner, men det utvalget som ivaretas må være represen- eller være representativt for en arkitekts arbeider eller en tativt for ulike kategorier og tidsepoker. Der det fortsatt arkitekturhistorisk epoke. finnes et relativt stort utvalg av en bestemt type kraftover- føringsanlegg, har det i utvelgelsen vært naturlig å gi de 4. Miljø- og landskapsforhold best bevarte objektene høyest verdi som kulturminner. Viktig er også hensynet til anleggets samspill med de omkringliggende omgivelsene, og det helhetlige miljøet dette 11. Bruks- og ressursverdi i dag skaper. Hvordan anlegget står i relasjon til sitt miljø og nær- Kraftoverføringsanlegg som i dag har stor bruksverdi, en- landskap har særlig vært et sentralt moment for vurderin- ten i opprinnelig form og funksjon (ofte omtalt som funk- gen av kraftledninger og utendørsanlegg på trafostasjoner. sjonell autentisitet) eller med visse endringer og tilpasnin- ger, er verdifulle som kulturminner. Her er det også lagt 5. Ledningsutforming vekt på om de fortsatt er en økonomisk eller miljømessig Kraftledninger, med master og liner, kan være konstruert ressurs. og konfigurert på en rekke ulike måter. Hvordan disse løs- ningene er utført, enten de er unike i sin form eller repre- 12. Tilgjengelighet sentative for en stilart og/eller epoke, er av betydning for et Tilgjengelighet kan være med på å gi et anlegg kulturhis- anleggs verdi som kulturminne. torisk verdi. Dersom et anlegg er lett tilgjengelig med hensyn til adkomst- og adgangsmuligheter, gir dette som regel 6. Bygg-, anleggs- og elektroteknikk også bedre formidlingsmuligheter. Gjennom kraftoverføringens historie kan man se en utvikling innen bygg-, anleggs- og elektroteknikk. I hvilken grad 13. Immateriell verdi de ulike anleggene representerer de ulike tekniske og tek- Enkelte kraftoverføringsanlegg er forbundet med spesielt nologiske utviklingstrinnene har derfor vært av betydning viktige historiske forhold og hendelser, enten knyttet til for utvelgelsen. enkeltepisoder eller en lengre utvikling. Dette kan gi dem særlig stor sosial, økonomisk, politisk eller kulturell his- 7. Materiell og visuell autentisitet torisk verdi. I denne sammenhengen er det også et viktig Med materiell autentisitet menes i dette tilfellet den moment at enkelte anlegg kan være av stor betydning for eksakte bygningsmassen, mens det med visuell auten- menneskers identitet, og at de kan ha symbolverdi i en tisitet først og fremst er viktig at utseendet virker opprin- større sammenheng. nelig. I utvelgelsen er det lagt vekt på om et anlegg har beholdt sin opprinnelige form, bygningsmasse og sitt visuelle uttrykk uendret, ettersom dette representerer en spesiell kildeverdi til å forstå teknisk og arkitektonisk nivå og stil fra den aktuelle perioden.

158 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 159 Prosjektet har vurdert anlegg i drift, diskuterte og satte opp forslag til ut- hvilke anlegg som skulle velges ut. I samt enkelte utfasede anlegg av kjent valg. Noen anlegg pekte seg tidlig ut andre tilfeller kan det ha skjedd en kulturhistorisk betydning. Anlegg som åpenbare kandidater til å komme viktig utbygging av kraftledning og som ikke lenger eksisterer fysisk har med i utvalget, mens andre var gjen- transformatorstasjon i samme system ikke blitt vurdert for utvelgelse. stand for lengre diskusjoner og avvei- på samme tid, og det har vært vanske- ninger mot andre anlegg. Utvelgelses- lig å vurdere om ledningen eller sta- Utvelgelsesprosessen prosessen må dermed kunne sies å ha sjonen skulle innlemmes i utvalget. Kraftoverføringsanlegg finnes over bestått av en dynamisk evaluering. hele landet, og det er stor spennvidde Utvalget som presenteres bør derfor i både dimensjoner, teknisk utførelse Utvalgets omfang vil alltid være et ikke stå til evig tid, og det anbefales en og tidspunkt for idriftsettelse, i til- tema som kan diskuteres. Det fin- ny evaluering om 10–20 år. Kanskje vil legg til en rekke andre variabler. Sam- nes ikke noe fasitsvar på hvor mange det ved en slik gjennomgang komme tidig har det – i motsetning til blant kraftoverføringsanlegg som er kul- frem ny informasjon og nye momen- annet for kraftproduksjon – ikke vært turhistorisk verdifulle i et nasjonalt ter som fører til at utvalget blir et an- gjennomført noen slik kartlegging av perspektiv. Prosjektet har i sin utvelg- net. Anlegg som ved denne anlednin- kraftoverføringsanlegg tidligere, og else til slutt falt ned på 24 led- gen var svært nær en plass i utvalget, arbeidet må i stor grad ses på som et ninger og 19 transformatorstasjoner. vil kanskje vurderes som viktigere pionerprosjekt. Det har derfor vært Mange flere kunne på ulike måter ha enn anlegg som ble valgt ut. Om noen en omfattende og krevende oppgave forsvart en plass i utvalget, men ett år vil man også ha tilegnet seg en be- å plukke ut de anleggene som til sted må man sette sluttstrek, både dre forståelse av de kulturhistoriske sammen skal utgjøre et representa- av hensyn til utvalgets og presen- verdiene i en del av de anleggene som tivt utvalg av nasjonal kulturhistorisk tasjonens omfang, og av hensyn til planlegges og bygges i årene rundt interesse. hva som er mulig innenfor en prosjekt- dette prosjektets ferdigstillelse. ramme på to år. Under første del av evalueringsprosessen Kilder og informasjon har prosjektgruppen gjennomgått Det er som nevnt etterstrebet en I utarbeidelsen av anleggsbeskriv- store mengder kildemateriale (tids- spredning med hensyn til kronologi, elsene er det benyttet ulike kilder. En skrifter, årbøker, jubileumsbøker, geografi, dimensjoner og anleggsty- del litteratur om generell kraftover- annen litteratur, arkivmateriale, kart per. Likevel har enkelte skjevheter føringshistorie gir et godt grunnlag og tegninger, bilder, databaser) for å vært vanskelig å unngå. For eksempel for kunnskap om både enkeltanlegg danne seg bilde av hva som finnes ble det bygget en rekke arkitektonisk og større sammenhenger i systemet. av kulturhistorisk interessante kraft- påkostede transformatorstasjoner Her kan blant annet nevnes NEVFs overføringsanlegg. Parallelt med dette – særlig på Østlandsområdet – på to jubileumsbøker (1951), de to bin- ble det sendt ut brev til kulturmin- 1910- og 1920-tallet. Flere av disse er dene om norske kraftverker (1954, neforvaltningen i alle fylkeskom- godt bevart og det har vært viktig 1966), Samkjøringens jubileumsbøker munene, samt byantikvarene i Oslo, for prosjektet å få med et knippe (1959, 1982), trebindsverket ”Statens Bergen, Trondheim og Stavanger, som av disse i utvalget. Tilsvarende er kraft” (2006), Statnetts tiårsjubileums- inviterte til innspill om aktuelle an- det mange utvalgte ledninger fra bok (2001), ”Statens nett” (2007), legg. Det ble i tillegg sendt ut brev til perioden rundt 1960-årene. Dette NVEs ”Kulturminner i norsk kraft- 81 ulike netteierselskap, med mulig- var ledningsbyggerens storhetstid, da produksjon” (2006), samt NVEs og het for innspill om vurdering av egne landet skulle bygges og elektri- senere Statkrafts tidsskrift ”Fossekallen”. anlegg, samt oppnevnelse av kontakt- sitetsforsyningen skulle nå frem til person i hvert enkelt selskap. Pro- både storbyene, de små avkrokene, sjektgruppen tok også kontakt med kraftkrevende industri og et inter- Når det gjelder informasjon kon- en rekke ressurspersoner med lang nasjonalt kraftmarked. Det er deri- kret knyttet til enkeltanlegg, har erfaring fra bransjen og mye kunn- mot få utvalgte anlegg fra femten- i mange tilfeller de ulike kraft- og skap om tematikken. årsperiodene 1930–1945 og 1995–2010. nettselskapenes egne jubileumsbø- Dette skyldes hovedsakelig liten byg- ker vært meget gode innledende kil- Prosjektgruppen satte deretter opp geaktivitet i disse periodene – både der. Videre har denne informasjonen en oversikt over anlegg som var aktu- av kraftverk og kraftoverførings- gjerne blitt satt i sammenheng med elle for nærmere vurdering, og gjen- anlegg. I tillegg er mengden av ut- utfyllende opplysninger fra NVEs og nomførte en rekke befaringer. Det ble valgte transformatorstasjoner på sende ulike nettselskapenes arkivmate- tidlig klart at det ikke ville være mu- tralnettsnivå begrenset av hensyn til riale og faktaopplysninger fra NVEs lig å sette opp en fast matrise der man kraftsystemsensitiv informasjon. kraftledningsdatabase. I tillegg har kunne rangere ulike anlegg ut fra ikke minst muntlige kilder hos det en poengvurdering av kulturhistoris- Flere av anleggene som er med i det aktuelle nettselskapet, eller per- ke verdier. Til det var det alt for man- endelige utvalget kan sees på som soner som på annen måte har, eller ge variabler som i ulik grad måtte representative for en epoke eller en har hatt, tilknytning til det aktuelle tas hensyn til. I stedet veide prosjek- større kategori anlegg. Ofte har det anlegget, bidratt med viktig informa- tet ulike anlegg opp mot hverandre, vært vanskelig å avgjøre hvilket eller sjon. Her har opplysninger fra både

160 | Kraftoverføringens kulturminner Antall arbeidere 700 Antall arbeidere Sortering etter spenningsnivå i dag 600700 9 500600 8Sortering etter spenningsnivå i dag 79 400 500 68 7 300400 5 46 200 300 35 24 100200 13 1000 2 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 0 1 0-33 kV 33-66 kV 132/154 kV 300 kV 420 kV 0 Antall 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 Ledninger Stasjoner 0-33 kV 33-66 kV 132/154 kV 300 kV 420 kV Antall Ledninger Stasjoner FordelingSortering etter av årstall utvalgte for idriftsettelse anlegg 7 6Sortering etter årstall for idriftsettelse Oversikten viser utvalgets kronologiske spredning, inndelt 7 etter når de ulike anleggene opprinnelig ble satt i drift. 5 Anleggene er her delt inn i 20-årsperioder, og det er verdt 6 4 å merke seg at det innenfor de enkelte 20-årsperiodene vil 5 være ulik grad av kronologisk spredning. For eksakt årstall 3 for idriftsettelse av hvert enkelt utvalgt anlegg henvises det 4 2 til de respektive anleggsbeskrivelsene. 3 1 2 0 1 1900-20 1921-1940 1941-1960 1961-1980 1981-2000

0 Ledninger Stasjoner 1900-20 1921-1940 1941-1960 1961-1980 1981-2000

Ledninger Stasjoner

Sortering etter landsdel * Oversikten viser utvalgets geografiske spredning, inndelt 8 etter landsdeler. Antallet utvalgte anlegg i hver landsdel Sortering etter landsdel * varierer, ikke minst med bakgrunn i de ulike landsdelenes 7 størrelse og den generelle tettheten av kraftoverførings- 8 6 anlegg i området. For en fullstendig oversikt over de ut- 7 valgte anleggenes geografiske spredning henvises også 5 til oversiktskartene over henholdsvis ledninger og stasjoner 6 4 i forbindelse med anleggsbeskrivelsene. 5 3 4 2 3 1 2 0 1 Sørlandet Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 0 Antall arbeidere LedningerSørlandet Østlandet Stasjoner Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge 700 Ledninger Stasjoner 600 Sortering etter spenningsnivå i dag Oversikten viser utvalgets spredning i spenningsnivå, 9 med utgangspunkt i dagens situasjon. Dette gir også en god indikasjon på anleggets fysiske dimensjoner. Viktig 500 8 å merke seg her er at flere av anleggene opprinnelig 7 400 ble satt i drift med et lavere spenningsnivå enn det de 6 drives med i dag, og at fordelingen dermed ville ha sett 300 5 annerledes ut om man tok utgangspunkt i spenningsnivå 4 ved idriftsettelse. For hvert enkelt anleggs utvikling 200 innen spenningsnivå henvises det til de respektive 3 anleggsbeskrivelsene. 100 2 1 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 0 0-33 kV 33-66 kV 132/154 kV 300 kV 420 kV Antall * Én ledning (Sima–Dagali) går fra Vestlandet Ledninger Stasjoner til Østlandet. I statistikken er denne ført opp som 0,5 på Vestlandet og 0,5 på Østlandet.

nåværendeSortering og etter tidligere årstall involverte for idriftsettelse per- over utbyggingen av kraftoverførings- get? Hvem har vært ansvarlig for soner7 vært av meget stor betydning anlegg i Norge. De belyser hvorfor og bygging og drift? Hvilke viktige end- for6 beskrivelsene. hvordan man har planlagt, bygget og ringer har skjedd underveis? Hvordan 5 driftet, og eventuelt modernisert, ut- fremstår anlegget i dag? De aspekter I hver4 enkelt anleggsbeskrivelse henvises videt, bygget om eller faset ut, slike og elementer som vektlegges i histo- det3 til den relevante litteraturen som anlegg. Viktig er også de tekniske løs- rikken er i stor grad et resultat av det ningene som er valgt, materialbruk, aktuelle anleggets form, formål, funk- har2 vært benyttet. Dette kan også fungere som en kanal for videre for- anleggets arkitektur og utforming, og sjon og særpreg. 1 dypning i tematikken for de som øn- hvordan anlegget står i forhold til sine sker0 det. Det refereres i tillegg til de fysiske omgivelser. Deretter følger et underkapittel om 1900-20 1921-1940 1941-1960 1961-1980 1981-2000 muntlige kildene som har bidratt til teknisk utførelse, både presentert slik Ledninger Stasjoner hver enkelt anleggsbeskrivelse. Alle anleggsbeskrivelsene innledes det var ved anleggets idriftsettelse, med en gjennomgang av det aktuelle og med hensyn til eventuelle senere Anleggsbeskrivelsene anleggets bakgrunn og historikk. Hvor- endringer. For kraftledninger om- DeSortering ulike anleggsbeskrivelsene etter landsdel * vil til for og hvordan ble anlegget bygget? handler dette i stor grad material- sammen8 gi en representativ oversikt I hvilken sammenheng inngår anleg- bruk og dimensjoner i master, liner 7 160 | Kraftoverføringens kulturminner 6 Utvalgte anlegg | 161 5 4 3 2 1

0 Sørlandet Østlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge

Ledninger Stasjoner og andre komponenter, ledningens ninger ved stasjonen, hvem som var kapittel om arkitektur enn et anlegg lengde, spenningsnivå og tekniske arkitekten (hvis dette er kjent), og som i stor grad er tatt med på grunn oppsett. For transformatorstasjoner hvilke arkitekturhistoriske perioder av sine tekniske løsninger. Et slikt an- tar det først og fremst for seg spen- bygningene kan relateres til. Det fo- legg vil imidlertid som regel ha et til- ningsnivå inn og ut, transformatorkapa- kuseres på arkitektur både i helhetlig svarende langt underkapittel om tek- sitet, utførelse av kontrollapparat og utforming og i detaljer. nisk utførelse. Dersom det har vært koblingsanlegg, og presentasjon av stor miljødebatt rundt byggingen og særlig viktige komponenter. Beskrivelsene av både kraftledninger driften av en kraftledning, vil denne og transformatorstasjoner rundes av som regel ha et relativt langt under- Etter dette er det et skille mellom led- med et underkapittel kalt ”begrunnel- kapittel om landskap og miljø. Anlegg nings- og stasjonsbeskrivelsene. For se”. Dette tar for seg de viktigste aspek- som velges ut på grunn av sin viktige kraftledninger kommer det et under- tene som gjør det aktuelle anlegget samfunnsmessige betydning, vil ofte kapittel kalt ”landskap og miljø”. Her kulturhistorisk interessant, og som ha en forholdsvis lang innledende his- beskrives ledningens trasé og hvordan dermed er grunnlaget for at anlegget torikkdel. ledningen fremstår i forhold til om- er valgt ut. De kulturhistorisk interes- kringliggende natur- og kulturland- sante aspektene oppsummeres også Hver anleggsbeskrivelse inneholder i skap. Underkapittelet ser på eventu- i faktaboksen ”viktige momenter” i tillegg et kart som viser det aktuelle konflikter knyttet til trasévalget, slutten av hver anleggsbeskrivelse. elle anlegget. Kart som viser trans- eventuelle andre konflikter knyttet formatorstasjoner har alle målestokk til landskaps- og miljøproblematik- De ulike underkapitlene varierer i 1:250 000. Kart som viser kraftled-- ken, og eventuelle tiltak med hensyn omfang avhengig av hvor mye plass ninger har varierende målestokk fra til dette. For transformatorstasjoner det er naturlig å vie de enkelte tema- 1:250 000 til 1:2 500 000, avhengig av vil det komme et underkapittel kalt ene i hvert tilfelle. For eksempel vil et ledningens lengde. Tilknyttet kartene ”arkitektur”. Her beskrives material- anlegg som er valgt ut først og fremst vil det også være listet opp enkelte bruk, utforming og arkitektur i kon- på grunn av sine arkitektoniske kva- essensielle faktaopplysninger om trollbygg og eventuelt i andre byg- liteter, som regel ha et lengre under- hvert enkelt anlegg.

TegnforklaringTegnforklaring til til kartene kartet for de enkelte anlegg

Transformatorstasjon/kraftverk Bymessig bebyggelse Ledning Tettbebyggelse Kommunegrense Industri ALTA Fylkesgrense Dyrket mark Riksgrense Skog Europavei Myr RiksveiFra: Isbre Alta transformatorstasjon FylkesveiTil: Snø/Isbre Kvænangsbotn kraftverkTunnel Fylke(r):Jernbane Finnmark, Troms I drift: TROMS FINNMARK Målestokk: 1 : 250 000 for transformatorstasjoner, 1965 1 : 250 000 til 1 : 2 500 000 for ledninger Lengde: Kartgrunnlag:60,5 km Norge digitalt / Statens kartverk N250 Spenning: Kartografi:132 kV Øivind Bernhard Andersen Nåværende eier: Statnett SF KVÆNANGSBOTN 0 6 km 162 | Kraftoverføringens kulturminner Oversikt over utvalgte anlegg Ledninger

8 20

14 12

24 1 Hammeren – Oslo 3 2 Tysso I – Odda Smelteverk 3 Glomfjord kraftverk – Glomfjord industripark 4 Hakavik – Asker 5 Follafoss – Steinkjer 6 Tafjord – Nørve 7 Nore – Oslo 8 Porsa – Hammerfest 5 9 Hol – Oslo 17 10 Nedre Vinstra – Oslo 21 13 11 Lysebotn – Tronsholen 23 12 Bogen – Sortlandsund 6 13 Nea – Järpströmmen 14 Innset – Kanstadbotn 15 Tokke – Rød 19 16 Hasle – Borgvik 17 Tunnsjødal – Strinda 10 9 18 Alta – Kvænangen – Nordreisa 22 19 Refsdal – Fardal 2 7 20 Boris Gleb – Kirkenes 15 1 4 21 Orkdal – Snillfjord 22 Sima – Dagali 16 11 23 Grana – Orkdal 24 Salten – Svartisen

162 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 163

Hammeren – Oslo 1 Dagens ledning fra Hammeren til Korsvoll følger deler av den opprinnelige traseen for ledningen Hammeren–Kristiania fra år 1900. Dette var hovedstadens første overføring fra vannkraft, og et pionerprosjekt i sin tid. Ledningen står i dag med gjenbrukte master fra tidlig på 1920-tallet.

HAMMEREN OSLO Oslo, eller Kristiania som byen het på produksjonskapasitet. Det ble derfor Fra kraftverket skulle strømmen over- den tiden, fikk kommunalt elek trisi- foreslått å innhente tilbud på fallret- føres gjennom en 7,7 km lang luftled- tetsverk i 1892. Dette var et kullfyrt tigheter, og i februar 1898 ble det aver- ning til en koblingskiosk i Kingos gate, damp kraftverk i Rosenkrantzgate. tert etter fosser. like ved den daværende Steinløkka (fra Det kom imidlertid raskt kritikk mot 1914 omdøpt til Alexander Kiellands at elektrisitetsverket satset så ensidig I et møte 29. juni 1898 beslut tet by- plass), og derfra videre gjennom en på dampkraft. Vannkraften hadde styret å erverve vannrettighe tene i 1,35 km lang jordkabel til Ankerløkka begynt å bli tatt i bruk forskjellige Bjørnsjøelva og Skjærsjøelva i Nord- (senere Ankertorget) sekundærstasjon steder i verden, også i Norge. marka. Videre bestemte bystyret at det på Østre Elvebakke. Luftledningen skulle gjennomføres en kraftutbyg- måtte for øvrig legges over eiendom- I 1897 ble det nedsatt en elektrisitets- ging som skulle omfatte inntak i mene til de tre gårdene Nordberg, komité som skulle vurdere dette Skjærsjødammen, rørled ninger, kraft- Nordre Tåsen og Søndre Tåsen. Soren- spørsmålet. I sin innstilling i desem- stasjon ved Hammeren i Maridalen og skriverens skjønn kom derfor frem til ber samme år framholdt komiteen at kraftoverføring fram til en sekundær- at grunneierne skulle få 7300 kroner elektrisitetsverket burde vurdere å stasjon på Ankerløkka i Hausmanns- i erstatning for de komplikasjonene gå over til vannkraft. Veksten i det al- gate. En av grunnene til at valget falt dette måtte medføre. Ledningsbyg- minnelige elektrisitetsforbruket, og krav på Hammeren var den korte avstanden gingen ble utført i løpet av 1899-1900, fra sporveiene om strøm, gjorde det til byen, noe som gjorde kraftover- og hele anlegget ble satt i drift den 15. dessuten nødvendig å øke verkets føringen til en overkommelig oppgave. juni 1900. I sekundærstasjonen ble

164 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 164165 kraften omformet til likestrøm. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveiene og resten gikk til alminnelig forsyning. HAMMEREN OSLO Allerede før Hammeren kraftverk ble satt i drift, ble det lagt frem forslag om utvidelser av anlegget. Etter en lang debatt i bystyret ble det votert 18. april 1901, og elektrisitetsverkets forslag om installasjon av to nye agg- 1 regater ble vedtatt. Arbeidene ble ut- ført allerede samme år, og som følge av dette ble det i 1903-1904 bygget ytterligere en luftledning mellom Ham- meren og Kingos gate. I 1913 ble, som følge av at byens bebyggelse utvidet seg, en større del av luftledningen erstattet av jordkabel. Kiosken i Kingos gate ble dermed faset ut til fordel for en ny koblingskiosk på Tåsen.

Etter hvert bredte hovedstadområdets bebyggelse seg stadig utover. Store arealer nord for sentrum ble på 1920- og 1930-tallet utparsellert til bolig- bebyggelse, og boligbyggingen i om- rådet skjøt i tillegg ekstra fart med åpningen av Sognsvannsbanen i 1934. På grunn av dette ble det også nød- Fra byggingen av den første ledningen mellom Hammeren og Ankerløkka i 1899. vendig med nye endringer på Ham- Linjestrekking i krysset Kierschows gate / Uelandsgate på Sagene. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv merenledningen. I forbindelse med en større ombygging som inkluderte i stedet gikk over til bruk i hovedsta- lom Korsvoll og Kristiania Spigerverk endring av strømsystemet i Ham- dens ordinære fordelingsnett. I 1931 ble i Nydalen. Stålmastledningen ble byg- meren, ble ledningen i 1927 ført inn jordkabelanlegget ført videre til Havna- get parallelt med den bestående tre- i den nybygde Ullevål transformator- bakken, og luftledningens lengde ble mastledningen, og arbeidet ble utført stasjon, mens stasjonen på Ankerløkka redusert til ca 4,4 km. I dag slutter i løpet av tre vintre fra 1965 til 1968. luftledningen like nord for Korsvolls- Den nye ledningen ble satt i drift 14. bebyggelsen, og har en lengde på ca august 1968, og man kunne deretter 3,5 km. Inntaket er også flyttet til Kors- rive de gamle tremastene. voll transformatorstasjon. Det kommunale elektrisitetsverket Hele ledningen ble spenningsopp- skiftet i 1930 navn til Oslo Lysverker, gradert fra 5 til 10 kV (i dag omtalt som igjen ble til Oslo Energi AS i 1991. som 11 kV) i 1968. Ved denne anled- Etter en større omorganisering i 1996 ningen bygget man en dobbel trefase ble nettvirksomheten organisert i Oslo overføring på en felles rekke stålmas- Energi Nett AS, som igjen ble tatt opp ter. I stedet for å bygge helt nye master, i Hafslundkonsernet i mars 2002. Det tok Oslo Lysverker i bruk en rekke er i dag Hafslund Nett AS som eier og stålmaster som tidligere hadde vært i driver ledningen Hammeren–Korsvoll. bruk på Aker Elektrisitetsverks 47 kV- ledning som omkranset Oslo1. Denne Teknisk utførelse ledningen gikk fra Kastellet til Lille- Den første luftledningen fra Hamme- aker. Mastene som ble flyttet til Mari- ren ble utført med trestolper av 12,5 m dalen er hentet fra ulike steder, men lengde og med minst 20 cm toppen stor andel er hentet fra partiet mel- diameter. Det ble montert to linesett med fire kobbertråder hver, hvorav to 1) Denne ledningen omtales ytterligere i med 8,2 mm og to med 6,9 mm diame- Detalj av mastefundament i Maridalen. forbindelse med beskrivelsen av Tonsen transfor- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE matorstasjon ter (tverrsnitt var henholdsvis 53 mm

Utvalgte anlegg | 164165 1

HAMMEREN OSLO

Mastetopp i Maridalen, med to traverser og liner i trekantoppheng på hver side av mastestammen. Utformingen av traversene er typisk for master bygget tidlig på 1920-tallet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

og 37,4 mm). Det ble også montert to Trefasesystemet var på denne tiden I 1927 ble det utført en større ombyg- toppliner av stål som vern mot lyn- støttet av de mest anerkjente leveran- ging av kraftverket på Hammeren der nedslag. Stolpene ble reist av elektrisi- dørene av elektroteknisk utstyr, men de seks gamle aggregatene ble skiftet tetsverket, mens levering og montasje for Hammeren valgte man altså en ut med ett nytt. Man faset samtidig ut av liner, beslag og isolatorer ble utført leverandør av et elektrisk system som det gamle tofasesystemet og installer- av firmaet J. & A. Jensen og Dahl. Ka- ikke direkte kunne kobles sammen te et nytt system med trefase veksel- belanlegget besto av to kabler hver med dette systemet. Det er mye som strøm. Kraftledningen ble koblet om med tre ledere av tverrsnitt 2x60 og tyder på at elektrisitetsverket først til en dobbel 5 kV-trefaseoverføring, 1x85 mm2. Leverandør var firmaet og fremst ønsket å unngå en konflikt fordelt på de to stående rekkene med Berthoud, Borel & Cie. i Sveits. Utvi- med Siemens, som hadde søkt patent tremaster. I tillegg ble innføringen til delsen i 1904 hadde samme tekniske på trefasesystemet. Ankerløkka sløyfet, og kraften i stedet utførelse som den opprinnelige led- tatt inn på vekselstrømnettet i Ulle- ningen, men mastebildet var her ve- Dette systemet fikk også betydning vål transformatorstasjon. Senere har sentlig enklere. for spenningsnivået. Overføringen inntaket igjen blitt flyttet til Korsvoll var i utgangspunktet på 5 kV, men i et transformatorstasjon. På dette tidspunktet hadde trefase tofasesystem er vekselstrømsbølgene i vekselstrøm med 50 perioder/sekund de to fasene forskjøvet med en kvart Mot slutten av 1960-årene og begyn- allerede rukket å etablere seg som en periode i forhold til hverandre (i mot- nelsen av 1970-årene ble fordelings- effektiv standard for kraftoverførin- setning til 1/3 periode i et trefasesys- nettet i Oslo spenningsoppgradert fra ger i Norge. Produksjonen og overfø- tem), slik at spenningsforskjellen mel- 5 til 10 kV. I sammenheng med dette ringen av kraften fra Hammeren ble lom ytterfasene blir 7 kV. Etter dagens satte man i 1968 inn en transformator imidlertid bygget med et ganske sær- standarder er det vanlig å måle spen- i Hammeren kraftverk, og denne økte preget tofasesystem, med 46,6 perio- ningsnivået for ledninger mellom de spenningen fra 5 kV generatorspen- der/sekund over 2x4 liner. Dette had- to ytterste fasene, så i et slikt perspek- ning til 10 kV ledningsspenning på de likhetstrekk med det systemet som tiv kan man nok hevde at så lenge overføringen til Oslo. I dag omtales blant annet ble brukt ved den første ledningen ble drevet som tofase, var dette spenningsnivået som 11 kV (i store Niagarautbyggingen i USA i 1895. spenningsnivået 7 kV. praksis er spenningen ca 10450 Volt).

166 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 166167 Ved denne anledningen bygget man også om ledningen til en enkelt stål- mastledning med to strømkurser og la opp liner av typen FeAl 120. En ny

galvanisert forankringsmast i stål ble HAMMEREN OSLO satt opp like ved kraftverket.

Jordkablene som i dag går de siste 1100 meterne inn til Korsvoll transformatorstasjon, er av typen Cu 150 (papirisolert massekabel), men med Cu 185 på de siste 100 meterne for å 1 minske varmetapet. I 2005 ble kablene fra bakken og opp i endemasten

på luftledningen skiftet ut med PEX 240Al kabel, det vil si en plastisolert (kryssbundet polyethylene) kabel. Landskap og miljø Fra Hammeren kraftverk, like ved Skjærsjøelvas utløp nordvest i Mari- dalsvannet, går ledningen sørover langs vestsiden av Maridalsvannet og Maridalsveien i omkring 3,5 km. Hammeren kraftverk fra 1900 er fortsatt i full drift. Anlegget var trolig landets Terrenget er i all hovedsak skog med første arkitekttegnede kraftverk. Foto: Arne Vegard Langmo, Hafslund Nett enkelte innslag av jordbruk. Luftled- ningen ender ved Grinda, like nord Da Hammeren–Oslo ble bygget for industrien ble elektrisitet den suve- for boligbebyggelsen på Korsvoll, og over hundre år siden, var kraftlednin- rent viktigste drivkraften. Byggingen derfra fortsetter ledningen som jord- ger i langt større grad ansett som et av Hammeren kraftverk og overførings- kabel i ca 1,1 km frem til Korsvoll statussymbol enn et miljøproblem. De ledningen til byens sentrum var i til- transformatorstasjon. begrenset dimensjonerte tremastene legg et pionerprosjekt der man høstet var da heller ikke spesielt domineren- helt avgjørende erfaringer før de sto- de i landskapet. De stålmastene som re utbyggingene i Glomma ble satt i i dag finnes på ledningen gjennom gang noen få år senere. Maridalen, er riktig nok overdimen- sjonerte i forhold til hva som er nød- Tofasesystemet, som ble tatt i bruk vendig for overføringer på 11 kV, men fra idriftsettelsen og frem til 1927, var er likevel av såpass begrensede dimen- meget spesielt og unikt i norsk sam- sjoner at de ikke utgjør noe større menheng. Dette var også med på å gjøre visuelt inngrep. De er i tillegg malt overføringsspenningen rekordhøy. grønne, noe som gjør at de er godt Overføringer på 5 kV hadde allerede tilpasset omgivelsene. blitt tatt i bruk i Norge i noen få tilfeller, men dette var trefaseoverføringer. Begrunnelse Hammerenledningen var imidlertid Før Hammeren kraftverk ble satt i drevet med 5 kV tofase. I dette syste- drift, hadde Kristiania i åtte år hatt met blir da spenningsnivået mellom kommunal elektrisitetsforsyning fra ytterfasene 7 kV, og dermed var dette et kullfyrt dampkraftverk i Rosen- den ledningen i landet med høyest krantzgate. Elektrisiteten herfra var spenningsnivå. Statusen ble beholdt imidlertid kostbar, produksjonen var i noen måneder, frem til ledningen svært begrenset og overføringsnettet Kringsjå–Kristiansand ble satt i drift hadde liten utstrekning. Det var dermed 10 kV senere i år 1900. for en helt ny verden som åpnet seg for hovedstadens innbyggere da vann- Gittermastene i stål som i dag er i kraften fra Hammeren nådde byen i år bruk på luftledningen, ble reist i peri- 1900. Langt flere av byens innbyggere oden 1965-1968. De var imidlertid da fikk tilgang på elektrisitet, bruksområ- gjenbruk av master fra Aker Elektri- dene gikk fra tidligere bare belysning sitetsverks 47 kV-ledning som om- til å omfatte også bruk i husholdnin- kranset Oslo. Denne ledningen ble bygger og etter hvert oppvarming, og for get tidlig på 1920-tallet, hvilket betyr Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Foto: Henning Weyergang-Nielsen,

Utvalgte anlegg | 166167 at de mastene som i dag benyttes på Hammerenledningen, er blant de eldste i landet som fortsatt er i drift.

Hammeren kraftverk er i seg selv et viktig kulturminne. Dette er et av landets eldste vannkraftverk, og det første som produserte vannkraft til hovedstaden. Det er også trolig det første arkitekttegnede kraftverket i landet (arkitekt 1 Ingvar O. Hjort). Det over hundre år gamle anlegget er fortsatt i drift, og fremstår i dag som meget godt vedlikeholdt.

Den opprinnelige mottakerstasjonen

HAMMEREN OSLO på Østre Elvebakke, senere kalt Anker- torget, ble i likhet med kraftverket tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjort, og opp- ført i nyromansk stil med fasader i rød tegl tilpasset den nærliggende Ja- kob kirke (i dag Kulturkirken Jakob). Senere har den blitt bygget på flere ganger, og arkitekter som Hjort, Carl Ferdinand Linthoe, Thorvald Astrup og Christian Astrup har vært involvert i de ulike byggetrinnene. Ankertorget er i dag faset ut som koblings- og transformatorstasjon, og er tatt i bruk som Norsk design- og arkitektursenter (DogA).

Nye Korsvoll transformatorstasjon,som En nyere forankringsmast er satt opp like ved Hammeren kraftverk. i dag tar i mot kraften fra Hammeren, Foto: Arne Vegard Langmo, Hafslund Nett ble satt i drift i 1955. Bygget er oppført i jernbetong og kledd med tegl, pent utformet av arkitekt Georg Greve. Kilder

Litteratur: Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. Viktige momenter: Oslo: Ad Notam Gyldendal. Ljøgodt, Lars (1975): Hammeren kraftverk 75 år. Oslo Lysverker. pionerprosjekt fra kraftoverføringens barndom NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport nr. 2/2006. første vannkraft til hovedstaden Sandberg, Johannes (1951): Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951. Oslo: Norske Elektrisitetsverkers Forening. særegent tofasesystem i en kort periode Norges Muntlige kilder: høyeste spenning Rune Aasgaard, dr. ing., geografisk informasjonsteknologi 5 kV jordkabler i år 1900 Hans Haakon Faanes, tidl. professor i elkraftteknikk ved NTH/NTNU master fra 1920-tallet i bruk Arne Vegard Langmo, Hafslund Nett AS Hammeren kraftverk Arne Kr. Larsen, tidl. Hafslund Nett AS Ankertorget sekundærstasjon Rune Thomassen, Hafslund Driftssentral Johan Fredrik Ziesler, tidl. Oslo Lysverker

168 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 168169 ODDA SMELTEVERK TYSSO I Tysso I – Odda Smelteverk

ODDA 1 ”Kl. 7 f.m. blev spænding opkjørt til Odda med Generator No. 5. Spænding 11700 2 Volt. Drift av Lys og Motorer i Odda”1). Denne korte meldingen, skrevet 4. mai 1908 i den første driftsprotokollen ved ”Tysse Kraftstation”, markerte at kraft-

leveringen til fabrikkene i Odda var i gang. Første steg av en kraftfull, høyspent SMELTEVERK og rødglødende historie var fullført.

Lengst inne i den dype og isfrie Sørfjor- danger. På ingeniør Sam Eydes kontor De viktigste kraftkundene til Tysse- den i Hardanger ligger byen Odda og i Kristiania ble Aktieselskabet Tysse- faldene var de engelskeide selskapene tettstedet Tyssedal under bratte fjell- faldene stiftet den 20. april for å Alby United Carbide Factories (tidli- sider. For litt over hundre år siden ble bygge ut, produsere og selge kraft gere Sun Gas Company) og North Wes- disse to stedene på kort tid omdannet fra Tyssovassdraget. Eyde-gruppen tern Cyanamide Company, som planla fra rolige bondesamfunn til hektiske hadde nylig kjøpt fallrettighetene store karbid- og cyanamidfabrikker i og røykfylte industristeder med inter- til vassdraget, som har sitt utspring i Odda. Karbid og cyanamid var kraft- nasjonale forbindelser. De utenland- sørvestre del av Hardangervidda. Bak krevende elektrokjemiske produkter, ske sommerturistene som hadde kom- Eyde, som ble selskapets første gene- og hovedårsaken til at de valgte dette met for å oppleve isbreer og brusende raldirektør, stod internasjonale kapi- området var Tyssovassdraget og mu- fosser, ble byttet ut med anleggsfolk og talinteresser med de svenske Wallen- ligheter for sjøtransport. Det var imid- industriarbeidere som kom fra fjern berg-brødrene i spissen. Tre uker etter lertid ikke plass til å bygge så store fab- og nær. stiftelsen ble det gitt konsesjon til å rikker i nærheten av kraftstasjonen i bygge et stort kraftverk i Tyssedal. Tyssedal, og den elektriske kraften måtte Det var i 1906 det ble fart i kraftutbyg- dermed fraktes inn til fabrikkene som gingen og industrialiseringen i Har- 1) AS Tyssefaldenes arkiv ble satt opp i Odda. I juli 1907 ga staten

Utvalgte anlegg | 168169 tillatelse til å bygge to kraftledninger med inntil 12 kV spenning fra Tysse- dal til Odda.

Anleggsarbeidene for kraftverket Tysso I tok til sommeren 1906. På rekord-

SMELTEVERK tid ble det bygget inntaksdam i Skjegge- dal, og det ble – med håndbor, feisel og dynamitt – slått en 3,4 km lang vann- tunnel ned til et fordelingsbasseng 2 sprengt inn i fjellet ved Lilletopp. Der- fra ble det lagt to 720 m lange rør ned-

ODDA over det bratte berget ned mot Sørfjor- den, der kraftstasjonen med seks aggregater ble satt opp. Inne i Odda ble det på samme tid bygget karbidfabrikk og cyanamidfabrikk med tilhø- rende bygninger og infrastruktur, og fra Tyssedal til Odda ble det strukket en nesten sju km lang kraftledning Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda ble lagt i en bratt og rasfarlig fjellside langs Sørfjorden. Det tok ikke mer der det aldri hadde vært vei. I bakgrunnen skimtes rørgata fra Lilletopp ned til kraft- enn litt over halvannet år fra anleggs- stasjonen ved Sørfjorden. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling TYSSO I arbeidene startet til kraftstasjonen, overføringsledningen og fabrikkene var i drift.

Den 4. mai 1908 var strømforsyningen til karbidfabrikken i gang, og ikke lenge etter begynte også leveringen til cyanamidfabrikken. Men byggearbeidene stoppet ikke med dette. I 1910 tok den driftige Ragnvald Blakstad over som generaldirektør etter Sam Eyde, og frem til 1918 pågikk en nesten kontinuerlig utbygging av Tysso I. Ferdig bygget hadde kraftstasjonen 15 aggregater på rekke inne i en 175 m lang maskinsal. Da var det også lagt tre rør til ned fra Lilletopp, og den 520 m lange og 33 m høye Ringedals- dammen i Skjeggedal var fullført, den gang som Norges største. Kraftledningene fra Tyssedal endte i en fordelingsstasjon ved karbidfabrikken i Odda. Bildet er trolig fra 1908-1909, da bare den første ledningen var bygget ferdig. Forde- Parallelt med utvidelsen av kraftan- lingsstasjonen ses til høyre for den siste masten. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling legget ble ledningene mellom Tyssedal og Odda bygget om og forsterket, for å Odda Smelteverk ble grunnlagt. De Dette var imidlertid ikke den første kunne overføre mer kraft til den vok- etter følgende årene har smelteverket strømmen med 50 perioder som ble sende industrien i Odda. Tysso I lever- vært gjennom mange opp- og nedturer produsert i Tyssedal. Tidligere var det te også kraft til Det Norske Nitridak- under skiftende eierskap, og den ende- installert to omformere i Tysso I som tieselskaps aluminiumsfabrikk i Tys- lige avgjørelsen om nedleggelse ble gjorde 25-perioders strøm om til 50 pe- sedal fra 1916, og til Det Norske Zink- tatt i 2003. I 1989 stoppet kraftproduk- rioder, som først og fremst den store kompanis fabrikk (i dag Boliden), som sjonen i Tysso I, men helt frem til 1996 traverskranen i maskinsalen skulle startet på Eitrheim i 1929. I tillegg ble leverte to omformere i stasjonen 25-pe- bruke. Det hører med til historien at det levert strøm til allmenn forsyning rioders strøm til Odda Smelteverk enkelte privilegerte også fikk 50-perio- i Odda, Tyssedal og Skjeggedal. gjennom de gamle ledningene. Resten ders strøm fra disse omformerne, som av Odda-samfunnet hadde gått over til av den grunn ble kalt ”snobbene”. Den økonomiske depresjonen på 50 perioder da kraftstasjonen Tysso II 1920-tallet førte til at karbid- og cyana- ble satt i drift i 1967. Først da ble det De to Odda-ledningene var i drift frem midfabrikkene gikk konkurs, men slutt på at strømmen kom ”klumpa- til 2003, de siste årene kun som reserve- driften startet opp igjen i 1924, da vis”, og at det lyste ”annenhver gang”. ledninger. Linene ble deretter fjernet

170 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 170171 TYSSO I ODDA 2 SMELTEVERK

Den første Odda-ledningen ble satt i drift 4. mai 1908. På bildet ser vi mastene til høyre for Tyssedal Kraftstasjon, som så slik ut etter første byggetrinn i 1908. Foto: K. Knudsen & Co, Bergen. Fra Statkrafts fotosamling og de fleste mastene ble tatt ned. Tys- strøm med 12 kV spenning, som gikk ble skiftet ut med helaluminiumsli- so I ble fredet etter kulturminneloven ut på kraftledningene uten transfor- ner med 450 mm2 tverrsnitt. I 1921 ble i år 2000, og kraftanlegget er i de se- mering. Det ble levert 25-perioders det rapportert at aluminiumslinene nere årene restaurert under ledelse strøm, som smelteverksovnene var hadde vært i drift siden våren 1913 av AS Tyssefaldene i samarbeid med bygget for. ”med udmerket resultat”, til tross for Norsk Vasskraft- og Industristadmu- vanskelig terreng og værhardt klima. seum. Anlegget er i dag fylt med nye I 1908 var bare den første ledningen aktiviteter. Museet, som holder til i til Odda bygget ferdig. Mastene var Under denne ombyggingen ble tunne- Tyssefaldenes gamle administrasjons- hovedsakelig trestolper, men i vinkel- len forlenget til omtrent 1200 m, som bygg ved kraftstasjonen, arbeider med punkter ble det brukt gittermaster også er dagens lengde. Ledningene ble formidling av vasskraft- og industri- av jern. Ledningen hadde seks kob- ført inn i tunnelen gjennom muffe- historie, og er et av de to hovedsamar- bertråder (to kurser), med 110 mm2 hus i hver ende, omtalt som søndre og beidsmuseene til NVEs Museumsord- tverrsnitt. nordre synk. Tunnelen har et kvadratisk ning. tverrsnitt med høyde og bredde på ca 3 Den andre ledningen til Odda ble byg- m. Liner og isolatorer ble festet til Høsten 2010 startet Miljøverndepar- get i 1909–1910. Den gikk stort sett rammer montert på tunnelveggene, tementet nominasjonsarbeidet for parallelt med den første, men i Tysse- med seks liner på hver side. Mellom innskriving av Odda Smelteverk og dal ble den lagt en god del høyere, og linene og midtgangen ble det lagt kraftstasjonen Tysso I, sammen med under Tveitanuten sør for Tyssedal ble netting. På samme tid ble det lagt to Rjukan-Notodden, på Unescos ver- det slått en omtrent 700 m lang tun- kobberkabler til cyanamidfabrikken densarvliste, som representanter for nel som ledningen ble ført gjennom. i Odda. Kablene, som kalles Cyan- industrihistorie knyttet til kraftpro- Hele ledningen var omtrent 6,6 km kabel 1 og 2, ble lagt i en felles duksjon. lang. grøft mellom de to masterekkene, og ført gjennom ledningstunnelen AS Tyssefaldene eier fortsatt Tysso I I 1911–1913 ble begge ledningene byg- under Tveitanuten. Elvene Tysso og og gjenværende materiell fra Odda- get om. En del trestolper ble skiftet ut Opo ble krysset på kabelbroer. ledningene. Selskapet, som i dag eies med nye jernmaster, og gamle jern- Senere kom Cyankabel 3. av DNN Industrier (40 prosent) og Stat- master ble bygget om. I vinkelpunkter kraft (60 prosent), har opp gjennom med stor påkjenning, og ved det om- Fra et omkoblingstårn ved luftlednin- årene bygget flere kraftverk, transfor- trent 250 m lange spennet over elva gene, omtrent 4 km sør for Tyssedal, matorstasjoner og overføringslednin- Tysso, ble det satt opp doble jernmas- ble det på 1920-tallet koblet til sju sett ger i området. ter. Hver mast hadde tre tverrarmer med sjøkabler som førte kraft over (traverser) av jern, med piggisolatorer Sørfjorden til Det Norske Zinkkompanis Teknisk utførelse og liner lagt opp i en regulær seks- nye fabrikkanlegg på Eitrheim. Da strømsforsyningen fra Tysso I til kant. Ut fra tverrarmene ble det mon- Odda-fabrikkene startet i 1908, ble det tert jernbøyler som linene gikk mel- Endepunktet for de to Odda-lednin- fra generatorene levert trefase veksel- lom. De tolv kobberlinene (fire kurser) gene var en fordelingsstasjon ved

Utvalgte anlegg | 170171 karbidfabrikken. Her ble strømmen fordelt til smelteverksfabrikkene, og noe senere også til allmenn bruk i Odda sentrum. Bygningen ble oppført i 1907 og utvidet i 1913-1914. I 1912 ble det oppført en ny fordelingsstasjon

SMELTEVERK ved cyanamidfabrikken for å ta imot cyankablene.

Odda-ledningene overførte 25-perioders 2 strøm til Odda Smelteverk helt frem til 1996. Etter et rørbrudd i 1980 kunne ODDA bare ett av de fem rørene ned til kraftstasjonen Tysso I brukes. For å produsere nok 25-perioders strøm, ble det montert to omformere inne i maskinhuset på kraftstasjonen som gjorde I Kvitura, halvveis mellom Tyssedal og Odda, ligger det steinblokker store som 50-perioders strøm levert fra Sengjanes direktørboliger. Under Bispen, den digre transformatorstasjon om til 25-perio- steinen som stikker ut fra ura, fant led- ders, som så ble ført ut på ledningene. ningsbyggerne ly for regnet. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling Dette fortsatte også etter at kraft- TYSSO I produksjonen ved Tysso I stanset helt fortsatt krysse den store Kvitura. i 1989. I 1996 fikk smelteverket egne omformere, og det var ikke lenger Å bygge kraftledning i dette ville ter- behov for Tyssefaldenes 25-perioders renget var krevende. De store og tunge strøm. Odda-ledningene var imidler- trestolpene og jernmastene ble frak- tid i drift som reserveledninger frem tet sjøveien på store lektere, og for å til 2003. få dem opp den bratte og steinete lia, ble de slisket (rullet/skjøvet) oppover I dag står det igjen 16 master fra de med hjelp av runde tømmerstokker, gamle Odda-ledningene; fire ved Odda spett, taljer og muskelkraft. I tillegg Smelteverk, to ved Bispen i Kvitura, og måtte sanden og sementen til funda- ti i Tyssedal. Ledningstunnelen er in- mentene bæres på ryggen – det må ha takt med muffehusene ved nordre og I Kvitura står det igjen en kort mast vært et forferdelig slit. oppe på Bispen og en lang mast på søndre synk. Den er i senere tid brukt nedsiden. Foto: Sissel Riibe, NVE til nye kabler. De gamle jordkablene er Det fortelles at det var mange striler faset ut, og kabelbroen over elva Opo som hadde tatt seg jobb på lednings- Innover mot Odda ble ledningene lagt er nylig revet. Fordelingsstasjonen ved byggingen. De sprang rundt i liene over gårder med tun og eplehager og karbidfabrikken står fortsatt med en med tresko – ikke akkurat noe egnet løypestrenger, noe som ikke var helt del teknisk utstyr bevart. Fordelings- fottøy for dette terrenget. I den første uten konflikter med berørte grunn- stasjonen ved cyanamidfabrikken står tiden var det dårlig med husrom for eiere. På den siste strekningen frem også, men alt teknisk utstyr er fjernet. alle anleggsfolkene i området, og det til smelteverket flater terrenget ut, og fortelles at noen av ledningsbyggerne ledningene krysset elva Opo før de Landskap og miljø fant ly under Bispen, den digre steinen endte i fordelingsstasjonen for karbid- Kraftledningene mellom Tyssedal og som stikker ut fra Kvitura. fabrikken på vestsiden av elva. Odda ble lagt på østsiden av Sørfjor- den, i en bratt og rasfarlig fjellside der det aldri hadde vært vei. Fra kraft- Karbid og cyanamid stasjonen i Tyssedal gikk ledningene gjennom bebyggelsen før de spente Produksjon av kunstig nitrogengjødsel var de første tiårene på 1900-tallet over elva Tysso. Sør for elva gikk den basert på tre ulike metoder: Lysbueprosessen (Birkeland–Eyde), cyanamid- første ledningen i den bratte fjell- prosessen (Frank–Caro) og Haber–Bosch-prosessen. I Norge er nok Birke- siden under den over tusen meter land–Eyde-metoden, som Norsk Hydro brukte de første årene, mest kjent. høye Tveitanuten. Ikke sjelden ødela Frank–Caro-metoden, som fabrikkanlegget i Odda brukte, dominerte steinsprang og andre ras både linene imidlertid internasjonalt til etter første verdenskrig. Kalsiumkarbid var og isolatorene, og for å unngå dette en viktig innsatsfaktor i produksjonen. Kalsiumcyanamid var også viktig i partiet, ble det snart slått en lang produksjon av sprengstoff. Cyanamidfabrikken i Odda var i 1909 ver- tunnel for ledningene gjennom fjellet. dens største, og produserte de første årene mest for verdensmarkedet. Men videre sørover måtte ledningene

172 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 172173 TYSSO I ODDA 2 SMELTEVERK

I 1911-1913 ble begge Odda-ledningene bygget om. På dette bildet fra 1915 ser vi Begrunnelse doble jernmaster med tverrarmer av jern, piggisolatorer og liner lagt opp i en regu- Tiden etter unionsoppløsningen i lær sekskant. Legg også merke til jernbøylene som linene går mellom. Bildet er fra Tyssedalstveit, like ovenfor Tyssedal hotell. Foto: AS Tyssefaldenes fotosamling 1905 frem mot første verdenskrig ble kalt ”den nye arbeidsdagen”. Utnyt- telsen av den norske vannkraften til elektrokjemisk industri. Tysso I var nal økonomi og industrihistorie. elektrisitet skapte ny industri og ar- det første kraftverket i Nord-Europa Cyanamidfabrikken var i 1909 verdens beidsplasser, og bidro til å endre hele som ble bygget med magasin og en så største, og karbidfabrikken en av de nasjonen. Gründeren Sam Eyde tok stor fallhøyde som 400 m. Den fredete største. initiativ til at Tyssedal og Odda, sam- kraftstasjonsbygningen, tegnet av Kraftledningene mellom Tyssedal og men med steder som Rjukan og arkitektene Thorvald Astrup og Victor Odda var helt nødvendige bindeledd Notodden, ble bygget opp som store Nordan, er i seg selv en opplevelse, mellom kraftstasjonen og fabrikkene. industristeder. Disse stedene repre- med det vakre kontrollrommet og Uten dem kunne ikke kraften komme senterer det storindustrielle gjennom- maskinsalen med de 15 blåmalte tur- til nytte i smelteovnene, som gikk døg- bruddet i Norge, hvor sammen- binene. Tysso I er et av de 27 anleggene net rundt. Ledningene ble strukket koblingen mellom kraft, teknologi og av nasjonal kulturhistorisk verdi som gjennom et vanskelig terreng, og med kapital var avgjørende. er presentert i prosjektet ”Kulturmin- datidens hjelpemidler må lednings- ner i norsk kraftproduksjon” fra 2006. byggingen og tunneldrivingen ha Tysso I og Odda Smelteverk – og kraft- vært utfordrende arbeid. ledningene mellom – er monumenter Odda-fabrikkene var blant de første over fremveksten av dette moderne anleggene i verden som produserte De gjenværende jernmastene på Odda- Norge. Kraftverket i Tyssedal og fa- kunstgjødsel. De var store i interna- ledningene, tunnelen med muffehus brikkene i Odda var pionerer innen sjonal sammenheng, og representerer og fordelingsstasjonen på karbid- henholdsvis vannkraftutbygging og viktige bidrag til norsk og internasjo- fabrikken er viktige dokumenter fra

Utvalgte anlegg | 172173 denne pionertiden. De dokumenterer den første koblingen mellom kraftanlegget i Tyssedal og fabrikkvirksom- heten i Odda. Mastene er trolig blant landets eldste stående kraftledningsmaster. SMELTEVERK Tyssedal og Odda er, i tillegg til historien om gründere, internasjonal kapital og verdensmarked, fortellin- 2 gen om alle dem som gjorde jobben; hardtarbeidende anleggsfolk som ODDA reiste kraftverk, fabrikker og overfø- ringsledninger, og industriarbeidere på Karbiden, Cyanamiden, Zinken og Nitriden. Nedenfor Tveitahaugen står det i dag fire master fra de gamle Odda-ledningene. I forgrunnen ser vi Tyssedal hotell og forsamlingshuset Festiviteten fra 1913. Foto: Sissel Riibe, NVE Tyssedal og Odda er også et bilde på hvordan holdninger til natur, industri og miljø har endret seg. Den Viktige momenter: elektrokjemiske industrien fikk dras- pionertid for vannkraft og ledningsbygging i vanskelig TYSSO I tiske konsekvenser for miljøet, og på 1970-tallet var Sørfjorden en av ver- kraftkrevende industri terreng dens mest forurensede fjorder. I et- Sam Eyde og Ragnvald Blakstad gamle kraftledningsmaster tertid er det arbeidet mye med disse etablering av industrisamfunn ledningstunnel med muffehus problemene. pioner innen kunstgjødsel- Tysso I kraftstasjon fredet Odda og Tyssedal har fortsatt bedrif- produksjon Norsk Vasskraft- og ter basert på store mengder elektrisk utenlandsk kapital Industristadmuseum kraft. Men Odda Smelteverk er lagt produksjon for verdensmarkedet verdensarvnominasjon ned, røyken er borte og fjorden har blitt renere. Tyssedal og Odda er klar for de neste hundre år – med en verdifull ressurs i kraft- og industrihisto- rien.

Kilder

Litteratur: Arkiv: Aktieselskapet Tyssefaldene (1956): Aktieselskapet Tyssefaldene 1906–1956. AS Tyssefaldenes arkiv, arkivnr. Stavanger: Aktietrykkeriet i Stavanger. OLA/171, ved Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. Bjørsvik, Elisabeth (2006): Vasskraft og industri i Hordaland i første halvdel av 1900-tallet. I Hardanger Historielag (2006): Hardanger. Årbok 2006. Muntlige kilder: Jan-Erik Haugli, AS Tyssefaldene Gravdal, Jan og Våde, Vidar (2006): Tyssefaldene. Krafttak i 100 år. 1906–2006. Brita Jordal, Norsk Vasskraft- Tyssedal/ Bergen: AS Tyssefaldene/ Nord 4 Bokverksted AS. og Industristadmuseum NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og Harald Karlsen, AS Tyssefaldene energidirektorat. NVE-rapport nr. 2/2006. Terje Kolbotn, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum Reinsnos, Inge (1998): Om dei som bygde linjene. I Fortidsvern nr 4/1998, Knut Seim, AS Tyssefaldene s. 14–15, Oslo: Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Seljestad, Lars Ove (2009): Tyssedal kraftanlegg. Kraftslottet ved fjorden. I Gursli-Berg, Gunhild og Thorup, Edvard m.fl (2009): Industrispor: Fra Melbu til Lindesnes. Oslo: Aschehoug.

174 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 174175 GLOMFJORD KRAFTVERK GLOMFJORD INDUSTRIPARK GLOMFJORD

Glomfjord kraftverk

– Glomfjord Industripark KRAFTVERK GLOMFJORD

Glomfjord, like nord for Svartisen i Nordland, ble tidlig vurdert som et svært 3 gunstig område for elektrisitetsproduksjon, og allerede i 1920 kunne Glomfjord kraftverk levere kraft til sinkproduksjonen ved Glomfjord Smelteverk AS. Dette var den første statlige kraftutbyggingen utenfor Østlandet, og overføringen i det bratte og uveisomme terrenget mellom kraftverket og smelteverket ble gjennomført med en rekke særegne og kraftfulle betongmaster. INDUSTRIPARK

Elva Fykanåga i Glomfjord ble tidlig Arbeidet var svært hardt, og alt utstyr under oppbygging i Haugvik i Glom- vurdert som en ideell kilde for kraft- måtte i begynnelsen bæres med men- fjord. Våren 1920 stod endelig det nå produksjon, og i 1912 ble et kraftverk neskekraft de 700 høydemeterne opp statseide kraftverket ferdig med to

påbegynt av gruppen Glomfjord Ak- i fjellet, inntil de etter hvert fikk på agg regater, og man kunne dermed tieselskap, vesentlig finansiert med plass en taubane. Anleggsarbeiderne også sette i drift kraftoverføringen til svensk kapital. Aktieselskapets oppvar hovedsakelig lokale bønder og smelteverket. Kraftoverføringen be- rinnelige plan var å produsere elek- fiskere, i tillegg til en del tilreisende stod av to trefaseledninger (linje 1 og trisk kraft til fremstilling av kvelstoff, rallare. 2), først gjennom tunnel til Glomen, men disse planene ble oppgitt etter at og videre på en felles rekke betong- Habers nye metode for kvelstoffrem- I 1918 kjøpte staten det allerede påbe- master frem til Haugvik. Et tredje agg- stilling ble kjent i Tyskland i 1914. gynte kraftverket ved å overta alle ak- regat kom i drift i 1922. Dermed ble også anleggsarbeidet inn- sjene. Det ble samtidig inngått en av- stilt i et drøyt år, men ble påbegynt tale om overføring av 36 MW elektrisk Det skulle imidlertid raskt vise seg at igjen i 1916. kraft for levering til sinkproduksjon de finansielle rammebetingelsene for i Glomfjord Smelteverk AS, som var sinkproduksjon ikke var de beste, og

Utvalgte anlegg | 174175 i 1923 gikk smelteverket i Glomfjord mellom Hydro og Meløy kommune, konkurs. Staten overtok de faste eien- med formål om å skaffe Glomfjord dommene på tvangsauksjon i 1924. I ny industri og nye arbeidsplasser. 1926 ble det inngått en ny avtale om Frisk kapital ble sprøytet inn, og INDUSTRIPARK levering av inntil 36 MW elektrisk Glomfjord Industripark ble oppret- kraft til aluminiumsproduksjon i et tet på den gamle fabrikktomten. nytt selskap, A/S Haugvik Smelteverk I industriparken har nye aktører kom- med engelske interesser. met til – blant de viktigste kan nevnes REC Wafer, Yara Norge og Marine Under okkupasjonen av Norge under Harvest –, og i perioden fra 1993 3 2. verdenskrig besluttet tyskerne, til 2010 har det blitt etablert om gjennom selskapet A/S Nordag, allere- lag 500 nye arbeidsplasser i Glom- de i 1940 å utvide kraftproduksjonen fjord. Det er Glomfjord Industri- i Glomfjord med ytterligere tre aggre- park som nå er mottaker av kraften på gater. Tanken bak var aluminiumspro- ledningen fra Glomfjord kraftverk. duksjon i krigsøyemed. I forbindelse KRAFTVERK GLOMFJORD med dette måtte man også bygge nye Teknisk utførelse overføringslinjer til Haugvik. Tysker- Den elektriske kraften blir produ- nes prosjekt stoppet imidlertid opp sert i Glomfjord kraftverk og kjørt allerede i 1942 på grunn av sabotasje- rett ut på ledningen med generator- aksjoner mot kraftverket. Utvidelsen spenning. Aggregatene i kraftverket, ble derfor stående halvferdig til etter Konstruksjonstegning av bæremast. som ved tidspunktet for idrift- krigen, da Stortinget godtok et tilbud Illustrasjon: Statkraft settelsen var de største i landet, ble la- fra Norsk Hydro om leie av all Glom- get for 25 perioder/sekund, trefaset 15 to liner, ble det i alt opphengt 12 liner fjordkraften til ammoniakkfrem- kV-vekselstrøm. Valget av 25-perioders på hver mast. I tillegg ble det på top- GLOMFJORD stilling. Det gamle smelteverket ble strøm, i stedet for det mer vanlige 50 pen av mastene lagt en stålkabel for samtidig oppløst, og anlegget, som nå perioder, skyldtes det spesielle bruks- jordledning. Gjennomsnittlig avstand fikk navnet Glomfjord fabrikker AS, formålet for kraften, nemlig smelting mellom mastene var 100 meter, og det ble overtatt av Norsk Hydro. Arbeidet av sink. lengste spennet var på 180 meter. ble dermed tatt opp igjen, og våren 1949 stod kraftverket ferdig med til Den 4340 meter lange ledningen bestod De fire ledningene som ble bygget sist, sammen seks aggregater. Det ble i for- opprinnelig av to trefaseoverføringer (linje 3, 4, 5 og 6), satt i drift våren bindelse med dette også bygget to nye (linje 1 og 2), der hvert sett var bereg- 1949, ble utført med liner av 2×300 doble trefaseoverføringer til Haugvik net på å overføre energien fra ett agg- mm2 helaluminium så vel i tunnel (linje 3, 4, 5 og 6), og uttakshuset i Glo- regat. Den første 1,5 kilometeren av som i friluft. Disse ble også lagt på be- men ble påbygd. ledningen gikk gjennom en 3 m bred tongmaster mellom Glomen og Haug- og 5,5 m høy tunnel, med 240 mm2 vik, med ett linjesett per masterekke. Produksjonen i Glomfjord kraftverk kobberskinner satt opp på jernstativ, I 1949 stod det med andre ord fem ble kraftig redusert etter at Svartisen frem til et koblingshus i Glomen. I de masterekker på denne strekningen. I kraftverk ble satt i drift i 1993, og første 60 meterne fra kraftverket ble forbindelse med utvidelsen ble også store vannressurser ble overført til tunnelen utført som frittstående over- uttakshuset i Glomen bygget på, slik dette. Fem av de seks aggregatene i bygg av betong, og deretter i 25 me- at dette nå fremstod som det dobbelte Glomfjord ble tatt ut av drift, og dette ter gjennom ur utforet med betong. av sin tidligere størrelse. Linje 3, 4, 5 fikk samtidig konsekvenser for overfø- Resten av tunnelen går gjennom fjell. og 6 ble revet i 1996-97. ringsledningen. I 1996-97 ble linjene Tunnelen ble også brukt som alter- 3, 4, 5 og 6, med sine respektive mas- nativ adkomstvei til kraftverket frem Den opprinnelige ledningen, med terekker, tatt ut av bruk og revet, og til dette fikk ordinær veiforbindelse i master fra 1920, står fortsatt igjen på bare noen få enkeltmaster står igjen 1965. strekningen fra Glomfjord kraftverk fra disse. I dag er det derfor hovedsa- til det som i dag heter Glomfjord In- kelig den eldste masterekken, bygget Fra uttakshuset i Glomen, der det for dustripark. I forbindelse med ombyg- i årene frem mot 1920, som står igjen hvert linjesett ble satt inn skillebry- gingen av kraftverket i 1993-94 ble i Glomfjord. Denne er imidlertid fort- ter og beskyttelse for overspenning, imidlertid strømproduksjonen endret satt i drift. gikk overføringen som luftledning på fra 25 perioder/sekund til det mer jernarmerte betongmaster med 200 normale 50 perioder/sekund, samti- Etter flere år med negativ resul- mm2 kobberliner. Arbeidet ble utført dig som spenningsnivået på lednin- tatutvikling, ble Hydros ammoni- av Betonmast AS i Oslo, og mastene gen ble oppgradert fra 15 kV til 16 kV. akkfabrikk i Glomfjord lagt ned i ble støpt på stedet. Begge trefaseover- Inne i Industriparken tas strømmen 1993. Samtidig ble Meløy Nærings- føringene ble lagt på samme maste- inn på felles samleskinne, og det er utvikling AS etablert, i et samarbeid rekke, og i og med at hver fase gikk på her også muligheter for transforme-

176 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 176177 ring av overskuddstrøm for eventuell Fykanområdet innerst i Glomfjorden ble allerede tidlig på 1900-tallet arena for en storstilt kraftutbygging. I dag er store deler av vannfallet overført til Svartisen kraft- utmating på regionalnettet på 132 kV. verk, men fortsatt er Glomfjord-anlegget i drift med rørgate og Olaf Nordhagens stasjonsbygg i dagen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Landskap og miljø Haugvik. En bratt fjellvegg skiller Begrunnelse Fra kraftverket i Fykan, innerst i kraftverksområdet fra de bebygde Overføringen mellom kraftverket i Glomfjorden, går ledningen i nord- områdene i Glomfjord. Fjellveggens Fykan og de ulike generasjonene in- vestlig retning, på nordsiden av karakter umuliggjorde normal luft- dustriaktører i Haugvik noen få ki- fjorden, frem til industriområdet i ledningsbygging, noe som førte til at lometer unna, ble utført i et meget det ble sprengt tunnel for den første bratt og værutsatt terreng, og er et 1,5 kilometeren av ledningen frem til utmerket stykke ingeniørarbeid fra et uttakshus i Glomen. Videre går led- sin tid. Også tunnelen mellom kraft- ningen, fortsatt i nordvestlig retning, verket og Glomen ble bygget i en tid på betongmaster de siste kilometerne da fjellsprengningsteknikken var på inn til industriområdet. Traseen er et meget tidlig stadium. lagt i fjellsiden ovenfor bebyggelsen i Glomen og Haugvik. De originale betongmastene som står igjen mellom Glomen og Haugvik, ble Området rundt uttakshuset i Glomen, bygget i 1917-18 og satt i drift i 1920. samt rundt den første delen av luft- De fremstår som meget autentiske ledningen, er kupert og svært utsatt både visuelt, funksjonelt og materi- for ras. Likevel har man klart å unngå elt, og de er blant de eldste kraftled- større ulykker og materielle ødeleg- ningsmastene i landet som fortsatt er gelser. Mastene er dermed fortsatt i bruk. Hver enkelt mast ble støpt på origi nale, men isolatorer og en del sitt respektive mastepunkt, og de er annet teknisk utstyr er skiftet ut. Be- også spesielle med tanke på sin unike tongmastene er for øvrig svært særeg- form og sitt kraftfulle uttrykk. Fra byggingen av ledningen i slutten ne og kraftfulle, og de fremstår som av 1910-årene. Hver enkelt betongmast markerte elementer i lokalmiljøet Kraftverket i Glomfjord er i seg selv ble støpt på sitt respektive mastepunkt. Foto: Statkraft rundt Glomen og Haugvik. et viktig kulturminne. Den opprin-

Utvalgte anlegg | 176177 nelige stasjonsbygningen fra 1920 ble tegnet av den kjente arkitekten Olaf Nordhagen, og har et nesten ”kate- dralaktig” preg. I maskinhallen står INDUSTRIPARK flere av de opprinnelige aggregatene som et minne om kraftproduksjonens storhetstid i Glomfjord. Tilløpstun- nelen, fordelingsbassenget og rør- gaten fremstår også som fremragende ingeniør- og byggekunst for sin tid.

3 Staten skulle utover 1900-tallet bli en meget sentral aktør innen norsk kraftproduksjon og kraftoverføring. Da Glomfjord ble satt i drift i 1920, var dette imidlertid det overlegent største

KRAFTVERK GLOMFJORD statlige kraftutbyggingsprosjektet som til da hadde blitt bygget. Opp- rinnelig var hele Glomfjordområdet statlig grunn, og det ble bygget opp Ledningen går gjennom lett blandingsskog i fjellsiden ovenfor bebyggelsen i Glomfjord. Nærmest står en bæremast, bak i bildet står en betydelig kraftigere forankringsmast. en planlagt og helhetlig infrastruk- Foto: Dag Endre Opedal, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum tur for hele lokalsamfunnet. Dette var også den første statlige utbyggingen utenfor Østlandet, og den første statlige utbyggingen der kraften ble forbeholdt storindustri. GLOMFJORD

Nevnes bør også den moderne indus- triutviklingen som har blitt gjennom- ført i Glomfjord i perioden før og etter årtusenskiftet. Vellykket etablering av nye bedrifter, og dermed også nye arbeidsplasser, har vært avgjørende for videreføringen av Glomfjord som industristed. Dette gir også ledningen, som vi i dag kan kalle Glomfjord kraftverk–Glomfjord Industripark, kontinu- itetsverdi som leverandør av industri- kraft gjennom flere generasjoner.

Uttakshuset i Glomen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Viktige momenter: kraft til industri Kilder – før og nå første statlige utbygging Litteratur: utenfor Østlandet NVE (1930): Glomfjord kraftverk – Kortfattet beskrivelse. Oslo: Norges særegne betongmaster vassdrags- og energidirektorat. opprinnelige master NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og fortsatt i bruk energidirektorat. Rapport nr. 2/2006. Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Oslo: Teknisk ukeblads forlag. uttakshuset i Glomen Thue, Lars (1994): Statens kraft 1890-1947. Oslo: Cappelen. deler av ledningen i tunnel utfordrende terreng Muntlige kilder: Glomfjord kraftverk Erling Nystad, Statkraft Energi AS Kristen Selfors, Statkraft Energi AS Karl Svein Thorrud, Statkraft Energi AS

178 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 178179

Hakavik – Asker HAKAVIK ASKER

Overføringsledningen fra Hakavik til Asker ga fra 1922 strøm til Drammensbanen, 4 og dette var den første statlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge. I dag står ledningen fortsatt med en stor andel av originale master, liner og isolatorer i full drift.

Visjoner om elektriske jernbaner ut- og transporterte malm fra Løkken gru- forhold til flere jernbanestrekninger løste de første statlige oppkjøpene av ber til Trondheimsfjorden, og Norsk på Østlandet. Dette førte også til at fossefall allerede i 1890-årene. Elektri- Hydros baner Tinnosbanen og Rjukan- man etter hvert, riktignok i et litt ske baner ble regnet som overlegne de banen, som ble elektrifisert i 1911. langsomt tempo, kunne elektrifisere dampdrevne, ikke minst der det var flere jernbane strekninger. stor trafikk og stor stigning. Med jern- Den 29. juli 1912 vedtok Stortinget å baner drevet av strøm fra norsk vann- elektrifisere jernbanen Kristiania– For å forsyne Drammensbanen med kraft ville Norge, som et kullfattig land, Drammen. I forbindelse med dette strøm, bygget NVE en overføringsled- også kraftig redusere avhengigheten oppstod det en rekke diskusjoner om ning fra Hakavik, via Sundet koblings- av kulleveranser fra utlandet. hvordan de tekniske installasjonene hus i nordenden av Eikeren, til Asker skulle være. Resultatet ble at man transformatorstasjon. Ansvaret for Til tross for flere initiativ og konkrete valgte å bygge Hakavik kraftverk ved det praktiske byggearbeidet ble lagt forslag i Stortinget, tok det lang tid før innsjøen Eikeren i Buskerud for til byggeledelsen ved Hakavik. Det var Norge fikk en statlig satsing på elektrifi- produksjon av enfasestrøm til jern- ingen selvfølge at NVE skulle bygge sering av jernbanen. De første jernbanen. Hakavik var svært velegnet som denne ledningen, ettersom ansvaret banene som ble elektrifisert var i stedet produksjonsanlegg, blant annet på for denne typen strømforsyning lå et privatbaner. Av disse kan nevnes Thams- grunn av de gode regulerings mulig- sted i skjæringsfeltet mellom NVE og havnbanen, som ble elektrifisert i 1908 hetene og den sentrale beliggenheten i Norges Statsbaner. Saken endte imid-

Utvalgte anlegg | 178179 4 HAKAVIK ASKER Opprinnelig ble ledningen Hakavik – Asker tatt inn i Asker transformatorstasjon. lertid med at NVE bygget og drev led- I dag har denne bygningen fått ny bruk som kunstgalleriet ”Galleri Trafo”. ningen Hakavik–Sundet–Asker, mens Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Statsbanene bygget og drev avgre- ningslinjene vestover fra Sundet kob- mellom Flesaker og Kjenner. Den 21. lingshus, mot Skollenborg1 og Nes- juli 1965 inngikk derfor NVE en avtale landsvatn. Det ble opprinnelig gitt med Interessentskapet om at NVE konsesjon for bygging av to masterek- kunne benytte seg av Hakavikled- ker, men av økonomiske årsaker ble ningens trasé mellom Petraborg og det bare bygget én masterekke med Kjenner mot at Interessentskapets led- to ledningssett. Ledningen Hakavik– ning og Hakavikledningen skulle leg- Asker ble spenningssatt fra Hakavik ges på felles mast på denne streknin- 8. mai 1922. gen. Interessentskapet skulle eie og drive hele ledningen, men NVE og Gjennom etterkrigstiden økte både NSB skulle kunne disponere sitt 55-ki- kraftproduksjonen og kraftforbruket, lovolts trådsett ved behov. Den opprin- og kapasiteten i Asker transformator- nelige Hakavikledningen ble derfor stasjon ble derfor for liten. For å øke da revet på strekningen Petraborg– kapasiteten faset man derfor ut den Kjenner. opprinnelige stasjonen i Asker og bygget nye Asker omformer innsprengt Som nevnt, var det NVE som opprin- i fjellet like ved. Asker omformer ble nelig stod for byggingen av ledningen satt i drift 22. mai 1965, og ledningen og i mange år også eide den. Da Stat- fra Hakavik ble da ført inn til dette kraft ble skilt ut fra NVE i 1986, fulgte anlegget. ledningen, bortsett fra strekningen Petraborg–Kjenner, med i det nye Rundt midten av 1960-årene startet selskapet. Etter delingen av Statkraft Interessentskapet Buskerudledning i 1992, gikk den videre til Statnett. – som var et samarbeid mellom Buske- I 2005 ble det imidlertid inn - rud Kraftverker og Drammens Elektri- gått avtale mellom Statnett og Bane I dag kommer ledningen inn i nye sitetsverk og i dag er en del av EB Nett – Asker omformer. Vi ser detalj fra 1) Se også egen beskrivelse av Skollenborg kontrollanlegget. bygging av en dobbel 132 kV-ledning transformatorstasjon Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

180 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 180181

Energi om overtakelse av ledningen, og Bane Energi overtok eierskapet fra Prinsipp for kraftforsyning Kraftverk 1. januar 2006. Strekningen mellom til jernbane Petraborg og Kjenner eies i dag fortsatt av EB Nett AS. HAKAVIK ASKER Teknisk utførelse Sentralnett Ledningen Hakavik–Asker er omkring 55 km lang, og bygget med 55 kV- énfasestrøm med en frekvens på 16 2/3 hertz. I Sundet mellom Eikeren 4 og Fiskumvannet ble det bygget et Trafo Transformatorstasjon koblingshus med avgreninger mot Skollenborg og Neslandsvatn. Videre

bygget man ledningen frem til Asker Regionalnett transformatorstasjon, der spenningen ble nedtransformert til omkring 15 kV og ledet ut på jernbanenes kontaktledning. I 1960 ble endepunktet flyttet til nye Asker omformer. Omformerstasjon Trafo De opprinnelige mastene fra 1922 er Motor en kombinasjon av A-master (hoved- Generator sakelig) og H-master i stål, stående på betongfundament. Ved idriftsettelsen Kontakttråd var det 331 master i ledningen, med gjennomsnittlig spennlengde på ca 150 meter. Mellom Petraborg og Kjen- ner ble imidlertid ledningen fra 1966 Returledning Opprinnelig ble ledningen Hakavik – Asker tatt inn i Asker transformatorstasjon. Spenning I dag har denne bygningen fått ny bruk som kunstgalleriet ”Galleri Trafo”. lagt på det som i dag er EB Netts mas- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE terekke, og de opprinnelige mastene 16000 volt på denne delen av strekningen ble revet. Her er det også stålmaster på Skinne Returstrøm betongfundament, men av atskillig større dimensjoner enn de opprinne- Grafikk: Rune Stubrud, NVE etter grunnlag av Jon Ragnar Lundborg, Bane Energi lige mastene.

Linene er hovedsakelig av to trådsett mellom Borgen og Asker, ble for øvrig stasjonen ved jernbanestasjonen i med 2×35 mm2 kobber hver, men for- lagt i jordkabel i 1989. Asker. sterket med 50 mm2 i enkelte spenn. Topplinen er av 50 mm2 ståltråd. På Landskap og miljø Den eldste delen av ledningen ble byg- den delen av strekningen som går på Fra kraftverket går ledningen i nord- get på en tid da det ikke ble lagt spesielt felles master med EB Netts ledning, er lig retning, i skogkledd landskap på stor vekt på hensynet til landskap og det i dag liner av 2×95 mm2 stålalumi- vestsiden av innsjøen Eikeren. Ved miljø ved slik bygging. Imidlertid er nium. Det siste partiet av ledningen, sundet mellom Eikeren og Fiskum- disse partiene av ledningen forholds- vannet svinger den østover, og går inn- vis beskjedent dimensjonert, og den om Sundet koblingshus og videre til gjør derfor ingen større visuelle inn- Petraborg, samtidig som landskapet grep i landskapet. i sterkere grad preges av jordbruks- områder. Videre østover får land- Når det gjelder den delen som er skapet et noe mer urbant preg i det hektet på EB Netts ledning mellom man begynner å nærme seg Drammen. Flesaker og Kjenner, utgjør dette et Drammensvassdraget krysses omtrent adskillig større visuelt inngrep. I kon- ved Åssiden, og ledningen beveger seg sesjonen for denne ledningen ble det deretter inn i skogen over åsene i Lier derfor satt krav om å ta hensyn til na- via koblingsstasjonen på Kjenner. Ved turforekomster av vitenskapelig eller Lier krysser ledningen E18, og går historisk betydning, samt at den måt- avslutningsvis sør for denne, gjennom te bygges slik at den ble minst mulig skog- og myrområder frem til Borgen, skjemmende i terrenget. Likevel kan og videre i jordkabel til omformer- man nok hevde at disse mastene, med Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Foto: Henning Weyergang-Nielsen,

Utvalgte anlegg | 180181 4 HAKAVIK ASKER

Sundet koblingshus, der ledningen fra Hakavik deler seg til henholdsvis Skollenborg åtte strømførende liner hver, enkelte og Asker. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE steder er betydelig markerte elementer i landskapet. Begrunnelse Elektrifiseringen av jernbanene i Norge har vist seg å være helt avgjør- ende med tanke på å gjøre disse driftssikre, miljøvennlige, effektive og økonomisk konkurransedyktige. Det første statlige initiativet i denne sammenhengen var elektrifiseringen av Drammensbanen i 1922. Strømmen til denne jernbanelinjen ble overført via kraftledningen Haka- vik–Asker. Ledningen var med andre ord en tidlig og viktig brikke i en prosess som var av meget stor betydning for samferdsels- og samfunnsutviklingen i Norge på 1900-tallet.

Det som i dag kanskje gjør ledningen Hakavik–Asker mest spesiell, er omfanget av originalt teknisk materiell som fortsatt er i bruk. På strekningene Ledningen går i dag til Asker omformer i fjellet ved Asker stasjon. Omformerne er Hakavik–Petraborg og Kjenner–Borgen symbolsk nok plassert inne i gamle jernbanevogner. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE står fortsatt de opprinnelige mastene

182 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 182183

fra 1922. Her går også opprinnelige strøm- førende kobberliner, og det er utstrakt bruk av opprinnelige isolatorer. Disse partiene av ledningen gjør dermed Hakavik–Asker til et av de aller

eldste kraftoverføringsanleggene i HAKAVIK ASKER Norge som fortsatt er i drift med opprinnelig teknisk utstyr.

Hakavik kraftverk har en stor, nesten majestetisk, hovedbygning, tegnet av arkitekt Sigmund Brænne, og er i seg 4 selv et viktig kulturminne. Kraftverket ble vedtatt bygget av staten for å produsere elektrisitet til den norske jernbanen, og har dermed hatt stor betydning for den generelle samfunnsutviklingen. Rundt kraftverket bygget det seg i 1920-årene også opp et lite lokalsamfunn, med boliger og annen infrastruktur. I den andre enden av ledningen ble opprinnelig Asker transformatorstasjon bygget. Den flotte bygningen, i upusset tegl, med rundbuede vinduer og et markert borg aktig tårn, har i dag fått ny funksjon som kunstgalleri.

Viktige momenter:

kraftforsyning til jernbane tidlig statlig utbygging originale master originale liner og isolatorer Hakavik kraftverk Asker transformatorstasjon Ledningen Hakavik – Asker gjennom Buskerud på vei mot Sundet koblingshus. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Kilder

Litteratur: Muntlige kilder: Eidet, Kjell (1972): Hakavik kraftverk 50 år. Fossekallen, Nr. 5, 1972: 12-14. Jon Ragnar Lundborg, Bane Energi Magne Tveit, Bane Energi NVE (2006): Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport nr. 2/2006.

Sveaas, H (1951): Elektrifisering av jernbaner i Norge. i Sandberg, J. (1951): Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951, s. 452-478. Oslo: Norske Elektrisitetsverkers Forening.

Thue, Lars (2006): Statens kraft – Bind 1, 1890-1947. Oslo: Universitetsforlaget.

Utvalgte anlegg | 182183 Follafoss – Steinkjer

5 Den første ”fylkeskraften” i Nord-Trøndelag kom ut på nettet da Follafoss kraftverk ble satt i drift i 1923. Ledningen til Steinkjer var første etappe av hovedledningsnettet på 66 kV som ble koblet til kraftverket. De originale mastene i spennet over Beitstadsundet står i dag som symbol over fylkestingets uredde satsing i 1919 for å skaffe strøm til alle i fylket.

Nord-Trøndelag er et stort fylke med har det vært elektrisitetsproduksjon at fylkeskommunen burde overta vel 130 000 innbyggere i spredt boset- ved kanskje så mange som 70 forskjel- kraftforsyningen. Astrup laget utkast ning fra de innerste fjellbygdene til lige enheter rundt omkring i fylket. til en elektrifiseringsplan som dan- de ytterste kyststrøkene. For å gi både net grunnlaget for komiteens forslag. sentrale og mindre sentrale områder Under første verdenskrig ble spørs- Det gikk ut på å bygge et fylkeskom- sikker strømleveranse er det bygget målet om å organisere en felles elek- munalt kraftverk i Folla-vassdraget opp et ca 13 000 km langt lednings- trisitetsutbygging for hele fylket tatt på vestsiden av Beitstadfjorden, og et nett gjennom fylket. opp, og i 1918 nedsatte fylkestinget i sammenhengende ledningsnett for Nord-Trøndelag en elektrifiserings- hele fylket i tilknytning til kraftver- Den organiserte elektrisitetsforsynin- komité – med fylkesingeniør Emil ket.

gen i fylket startet FOLLAFOSS STEINKJER med etableringen Astrup som den drivende kraft. Astrup av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk mente man måtte bort fra små isolerte Forslaget til elektrifisering ble be- (NTE) i 1919. Det var imidlertid i gang anlegg og heller gå over til en samlet handlet på fylkestinget i juni 1919, og elektrisitetsforsyning fra små kom- elektrisitetsproduksjon i store kraft- til tross for at mange av ordførerne munale og private kraftverk med lokal anlegg som arbeidet sammen og som møtte på fylkestinget var henstilt distribusjon allerede fra begynnelsen leverte strøm til store sammenheng- fra hjemkommunene om å stemme av 1900-tallet. Før NTE så dagens lys ende ledningsnett. Han mente også imot ”Astrups flyveideer”, ble forslaget

184 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 184185

enstemmig vedtatt. I prinsippene for elektrisitetsforsyningen ble det slått fast at formålet måtte være ”å skaffe alle distrikter fullt tilstrekkelig elektrisk kraft til lys, koking og varme, til FOLLAFOSS STEINKJER jordbruk, til håndverk og til så vel små- industri som til større industrielle fore- tagender”.1) På samme fylkesting ble NTE opprettet som et fylkeskommunalt verk, og byggingen av kraftverket i Follafoss ble satt i gang umiddelbart. 5

De opprinnelige planene for ledningsnettet gikk ut på å bygge to hovedled- ninger med 66 kV spenning; den ene med en lengde på 115 km om Stein- kjer og sørover til Stjørdal, og den andre nordover via Namsos til Ytre Namdalen, en strekning på 126 km. I tilknytning til disse ledningene skulle det bygges seks transformatorstasjoner for nedtransformering til fordelingsspenning. Etter nærmere overvei- elser ble planene noe modifisert, og i første omgang ble det strukket en 80 km lang 66 kV-ledning til Steinkjer og videre sørover til Åsen, samt en 66 km lang 66 kV-ledning nordover til Nam- sos. Den 6. mars 1923 kunne vannet slippes på turbinene i Follafoss, og fylkesverkets kraftproduksjon var i gang. Den 17. mars ble spenningen satt på ledningen fra Follafoss til Steinkjer. Deretter fulgte strekningen fra Stein- kjer til Åsen 5. april, og fra Follafoss til I Beitstadsundet står den ene av de 78 meter høye tårnmastene fra 1923 på Ramberg- Namsos 20. april samme år. holmen, der hekkende sjøfugl holder den med selskap. Foto: Sissel Riibe, NVE over ville produsere mer kraft enn For å nedtransformere fra 66 kV til dal og Namdal fikk elektrisk utstyr det var behov for. Det var imidlertid fordelingsnettet på 20 og 15 kV, ble for å lære fylkets unge damer å bruke vanskelig å få avsetning på kraften, og det oppført transformatorstasjoner i elektriske apparater i husholdningen. fylkesverket fikk store problemer med Steinkjer, Namsos og Åsen. Arkitekt Likedan ble landbruksskolen på Mære å betale på sine lån. Det ble innledet for disse tre bygningene og for kraft- elektrifisert, for å lære fylkets mann- forhandlinger med sikte på å levere stasjonen i Follafoss var Olaf Nord- lige ungdom å bruke elektrisitet i kraft til Sør-Trøndelag fylke, uten at hagen, domkirkearkitekten som også landbruket. det førte til noe. En del kraft ble solgt var mester for monumentale kraftsta- til forskjellige industrivirksomheter, sjoner som Vemork og Såheim i Tele- Det skulle gå mange år før målet men det tok tid før kraft til alminne- mark. Steinkjer-stasjonen er i senere som ble satt i 1919 om å elektrifisere lig forbruk ble særlig utbredt. Til å tid erstattet av en ny bygning, mens alle distrikter var fullført, og først i begynne med var det få kommuner bygningene i Åsen og Namsos er be- 1966 hadde alle innbyggerne i fylket som ville slutte seg til fylkesverket, vart.2) tilgang til elektrisk kraft. Siden opp- dels fordi de hadde egne kraftverk til rettelsen i 1919 har NTE overtatt alle å forsyne innbyggerne, og dels fordi Utbyggingen av kraftstasjonen i Folla- kommunale elektrisitetsverk i fylket, fordelingsnettet var lite utbygget. foss og ledningsnettet derfra skjedde og selskapet eies fortsatt i sin helhet midt under den økonomiske krisen av Nord-Trøndelag fylkeskommune. etter første verdenskrig. Da anlegget Det ble gjort ulike fremstøt for å øke I tillegg til å være kraftprodusent, ble satt i drift i 1923, mente man at forbruket, og fylkeskommunens egne kraftomsetter og netteier, driver NTE maskinene i Follafoss i lang tid frem- institusjoner var blant de første som installasjonsvirksomhet over hele ble elektrifisert. Sykehusene i Levan- fylket, samt handel med forbruksar- 1) Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 1948: 2 ger og Namsos ble tilkoblet strømnet- tikler. NTE er også en betydelig aktør 2) Se beskrivelsen av Namsos transformatorstasjon. tet i 1925, og husmorskolene i Stjør- innen utbygging og drift av bredbånd-

Utvalgte anlegg | 184185 nett, og har entreprenør- og konsu- lentvirksomhet innen utbygging av kraftforsyning og energiproduksjon både i inn- og utland. I 2008 ble fylkesverket organisert som et konsern med NTE Holding AS som morselskap og forretningsområdene som heleide datterselskaper, der NTE Nett AS er ett av dem.

5 Teknisk utførelse Ledningen fra Follafoss til Steinkjer er 22 km lang. Som nevnt var dette før- ste etappe av hovedledningsnettet på 66 kV som ble satt i drift i 1923. Den ble bygget med dobbelt trådsett. På enkelte delstrekninger ble det i tillegg lagt på et trådsett for 20 kV.

Ledningen ble, i likhet med de øvrige med 66 kV spenning, i hovedsak bygget med impregnerte A-master av furu på betongfundamenter, og med kob- bertråd, piggisolatorer og ståltraver- ser for dobbelt trådsett. Det ble brukt stålmaster over Beitstadsundet (også kalt Malmsundet og Rambergsundet)

og Hammerleiret, FOLLAFOSS STEINKJER samt mellom Lund- leiret og Steinkjer transformatorstasjon. Over Beitstadsundet stilte havne- myndighetene krav om fri seilings- høyde på 50 m, slik at malmbåtene til og fra Fosdalen gruver lenger inne i sundet skulle kunne passere. Det med- førte at de to bæremastene, som ble satt opp nesten nede ved sjøkanten, Forankringsmast fra 1923 på vestsiden av Beitstadsundet. Foto: Sissel Riibe, NVE ble svært høye. Beitstadsundet bygget om. Over Ham- benyttet legert line Al 59-444 og enkelt I årenes løp har det foregått en grad- merleiret ble det satt opp nye portal- trådsett, bortsett fra over Hammer- vis utskifting av både master, liner master av stål, mens det på resten av leiret, der det er benyttet super Al og isolatorer, og fra 1998 til 2000 ble ledningen ble brukt vanlige H-master 59-444. Hele luftledningen har i dag hele ledningen unntatt spennet over av impregnert furu eller limtre. Det er hengeisolatorer.

Spennvidden mellom de to tårnmastene i Beitstadsundet er 626 meter. Foto: Sissel Riibe, NVE 186 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 186187 Over Hammerleiret på nordsiden av Steinkjerfjorden ble det på slutten av 1990-tallet satt opp nye portalmaster av stål. Foto: Sissel Riibe, NVE

Fra Follafoss kraftverk ble ledningen Spennet over Beitstadsundet fortjener bein. Mastene har avtagende tverr- lagt i en 1600 m lang kabel gjennom litt ekstra oppmerksomhet. Mellom snitt oppover mot toppen, og de har den nærmeste bebyggelsen, og det de to bæremastene, som er 78 meter tre traverser, der linene som utgjør en samme ble gjort på en 1800 m lang høye tårnmaster, er det en spenn- kurs er hengt opp vertikalt på hver sin strekning fra Steinkjer transformator- vidde på 626 m. Forankringsmastene side av selve masten. I tårnmastene stasjon og forbi bebyggelsen i Hegges- lenger inne på land på hver sin side går det stigetrinn helt opp til toppen. åsen. Kablene er av type 3x1x1000mm2 av sundet, er henholdsvis 15 og 24 m TSLE. I dag er det bare ett trådsett (en høye, og spennvidden mellom dem Under ombyggingen i 1998-2000 ble kurs) på hele ledningen, bortsett fra i er omtrent 1200 m. Mastene er fag- de gamle tårnmastene og forankrings- spennet over Beitstadsundet som har verkskonstruksjoner av vinkelstål mastene over Beitstadsundet nøye to trådsett i drift, med linetype FeAl med bolter i knutepunktene, og med undersøkt. De var fortsatt i god stand 95-12/19. egne betongfundamenter for hvert og ble sandblåst og malt på nytt. Disse

Den visjonære fylkesingeniøren

Emil Astrup (1868-1951) var utdannet ingeniør fra Tyskland, og var en pådriver for utviklingen i Nord-Trøndelag etter at han kom som veg- ingeniør til Nord-Trøndelag i 1897. Han satte spor etter seg innen utbygging av både samferdsel og kraftforsyning.

Astrup var en fremsynt mann med jernvilje, og lenge før et fylkesomfattende elektrisitetsverk var påtenkt, fikk han i gang et elektrisitetsverk i Namsos. Etter at han flyttet til Steinkjer som fylkesingeniør i 1917 ble han pådriver for oppstart av det som senere ble mest kjent som Fylkes- bilene i Nord-Trøndelag. Initiativet til dette kom omtrent samtidig med at han lanserte sin plan for en fylkesomfattende kraftforsyning. Emil Astrup ble første direktør da NTE ble opprettet i 1919, og han beholdt denne stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1937.

Utvalgte anlegg | 186187 mastene er de eneste originale kompo- nertid. Selv om ledningen er blitt bygget nentene som er igjen av den opp- om og ikke lenger har det opprinnelige rinnelige ledningen mellom Follafoss mastebildet, følger den i hovedsak den og Steinkjer. opprinnelige traseen. Først i 1944- 1945 ble det igjen bygget 66 kV-led- Landskap og miljø ninger, med forbindelsen mellom Fra den monumentale kraftstasjonen Namsos og det første kraftverket i i Follafoss, på vestsiden av Beitstad- Namsen, Fiskumfoss, som ble satt i fjorden, går ledningen nordøstover drift høsten 1946. mot Steinkjer. Gjennom tettstedbe- 5 byggelsen i Follafoss går den i kabel, Mastene i luftspennet over Beitstad- og deretter som luftledning gjennom sundet er de eneste originale kompo- skog og landbruksområder langs fjor- nentene som er igjen av den opprin- den frem til den krysser det 800-900 m nelige ledningen mellom Follafoss og 2 brede Beitstadsundet, der de høye Steinkjer, og de har derfor stor verdi tårnmastene rager over vannspeilet. som materielle spor fra denne pio- Den ene tårnmasten står ute på Ram- nertiden i fylket. På de øvrige 66 kV- bergholmen, som er naturreservat – ledningene som ble satt i drift samme et viktig hekkeområde for sjøfugl. år, er det heller ikke noe opprinnelig Den andre står i sjøkanten på østsiden materiale igjen. av sundet. Fagverksmastene i stål over Beitstad- Derfra stiger ledningen bratt oppover sundet har verdi som kilde til kunn- og følger nordsiden av Steinkjerfjor- skap om mastekonstruksjoner for den gjennom skog og landbruksom- lange og høye spesialspenn. De er råder, og over grunne bukter med blant de eldste mastene i landet som mudderfjære og strandenger. En av Detalj av gammel forankringsmast ved fortsatt blir brukt til kraftoverføring. Beitstadsundet. Foto: Sissel Riibe, NVE De slanke tårnmastene er et spektaku-

disse buktene er FOLLAFOSS STEINKJER Hammerleiret, som også er naturreservat. På siste del av lært syn der de rager høyt over vann- Å etablere fylkesforsyning var et stort strekningen føres ledningen i kabel speilet, og de står som et symbol over løft for nordtrønderne, og det inne- under Heggesåsen frem til Steinkjer fylkestingets ambisiøse mål i 1919 om bar investeringer som lå hinsides det transformatorstasjon nordøst for by- å skaffe alle i fylket elektrisk kraft. fylkestinget vanligvis beskjeftiget seg ens sentrum. med. Før avstemningen 21. juni 1919 Follafoss kraftverk, som ledningen Begrunnelse uttalte fylkesmann Guldahl at der- starter fra, er i seg selv et viktig kultur- som fylkestinget ga innstillingen sin minne. Dette var det første kraftverket Opprettelsen av fylkesverk var del av fulle tilslutning ”vil jeg si at Nord- en begynnende regionalisering av el- til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Trøndelag fylkesting i 1919 vil komme og den monumentale kraftstasjonen forsyningen i Norge i kjølvannet av til å stå som et lysende eksempel med første verdenskrig. Dette hadde blant i nyklassisistisk stil er meget godt be- hensyn til god, gammel samfunnsånd vart. Bygningen er, i likhet med trans- annet sin bakgrunn i den teknologis- for andre fylker og kommuner i vårt ke utviklingen som åpnet for større, formatorstasjonene i Steinkjer, Åsen land, og ikke alene for nålevende slekt, og Namsos, tegnet av Olaf Nordhagen, regionale forsyningssystemer. Staten, men også for lange tider fremover”.3 som tidligere hadde støttet dannelsen en av de store kraftverksarkitektene tidlig på 1900-tallet. av kommunale bygdekraftverk, la opp Siden den dagen har NTE bestått til en mer storskalaorientert elektrifi- som et fylkeskommunalt selskap, og seringspolitikk, og det ble blant annet fylkesverket har gjennom alle årene Viktige momenter: gitt støtte til egne vannbyggingsinge- vært en viktig samfunnsaktør i Nord- niører i fylkene. I Nord-Trøndelag ble Trøndelag. NTE – fylkeselektrisitetsverk fylkesingeniør Emil Astrup den dri- siden 1919 vende kraft i elektrifiseringsarbeidet. Follafoss kraftverk og overføringsled- Emil Astrups plan for ningene som ble satt i drift i 1923, var elektrifisering av fylket Da Nord-Trøndelag opprettet sitt fyl- starten på den organiserte elektrisi- Nord-Trøndelags første keskommunale elektrisitetsverk i 1919, tetsforsyningen i fylket. Ledningen 66 kV-ledning var det ett av de seks fylkene som gjor- fra Follafoss til Steinkjer var den før- de det innen utgangen av 1920. De ste delen av hovedledningsnettet på fjordspenn med originale øvrige var Akershus, Aust-Agder, Vest- 66 kV som ble satt i drift, og den re- fagverksmaster fra 1923 Agder, Buskerud og Troms. Først etter presenterer således fylkesverkets pio- Follafoss – NTEs første andre verdenskrig ble det igjen dan- kraftverk net nye elektrisitetsverk på fylkesnivå. 3) Krekling 1973: 48

188 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 188189 2

“Å henge på gammellinja over Beitstadsundet, 80 meter rett ned, og sette vibrasjonsdempere på ledningene, er heller ingen spøk – spesielt ikke når vinden tar tak og vugger montørene fram og tilbake.” Sitert fra boka Linjer gjennom Nord-Trøndelag (1999). Her er det Tore Hagen i NTE som henger i luften. Fotograf: Steinar Johansen, for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Kilder

Litteratur: Muntlige kilder: Hjulstad, Ola (1986): Småkraftverk i Nord-Trøndelag. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Odd Hegge, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Krekling, Sigurd (1973): Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. Namsos: O. Hojems Trykkeri.

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (1948): Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjennom 25 år. Steinkjer: Steinkjer Trykkeri A/S.

Nord-Trøndelag fylkeskommune (1952): Uttalelse om Elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag, avgitt av den sakkyndige nemnd som ble oppnevnt av Nord-Trøndelag fylkesutvalg 1. april 1952.

Rein, Roger og Johansen, Steinar (1999): Linjer gjennom Nord-Trøndelag. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk.

Rinde, Harald (2001): Mellom plan og naturlig utvikling. Opprettelsen av fylkeskommunale everk omkring 1920. I Thue, Lars og Rinde, Harald (2001): Samarbeidets kraft, s. 161-173. Oslo: Energi Forlag AS.

Utvalgte anlegg | 188189 Tafjord – Nørve

1) 6 Allerede i 1898 fant man overskriften ”Tafjorden. Store anlegg” i Sunnmørsposten. Det ble tidlig klart at de topografiske forholdene rundt Tafjord, med store vannfall, gode muligheter for dambygging og svært bratte overganger mellom fjord og høyfjell, egnet seg særdeles godt for kraft- og industriutbygging. Samtidig gjorde nettopp disse topografiske forholdene ledningsbyggingen ut fra Tafjord til en spesiell utfordring.

Den 12. april 1917 ble Tafjord Kraft- tidligere vært tatt i bruk i USA og en- utsettelser. Likevel fikk Tafjord Kraft- selskap stiftet på et møte i rådhuset i kelte steder i Europa, men var aldri selskap etter hvert finansieringen på Ålesund, og konstituerende styremøte tidligere utprøvd her til lands. plass og anleggsarbeidet kunne gå ble avholdt 21. juni samme år. Selska- sin gang. Den 28. oktober 1923 kunne pet, som ble etablert av representan- Ledningen Tafjord–Nørve ble satt i endelig ordføreren i representant- ter fra Ålesund og 12 landkommuner, drift i oktober 1923. Opprinnelig var selskapet for Tafjord Kraftselskap, skulle bygge ut Tafjordvassdraget og idriftsettelsen planlagt omkring et år advokat Svend Evensen, skru på kraf- forsyne området med strøm. Helt sen- tidligere, men i likhet med resten av ten i transformatorstasjonen. Dagen tralt i denne prosessen stod byggin- de tidligste anleggene i Tafjord ble led- etter stod følgende å lese i Sunn-

TAFJORD NØRVE gen av en overføringsledning fra pro- ningen bygget i en tid preget av økono- mørsposten: ”Denne dag vil være en duksjonsanleggene i Tafjord til Nørve miske nedgangstider og restriktiv ut- merkedag for Ålesund. Den dag kom transformatorstasjon ved Ålesund. lånspolitikk, ved avslutningen av før- de bundne naturkrefter inne i Tafjor- For å unngå for store overføringstap ste verdenskrig. De økonomiske prob- den til Ålesund i form av elektrisk valgte man å bygge ledningen for 110 lemene, og det utfordrende arbeidet kraft – et nytt kapittel i byens liv”.2) kV. Et så høyt spenningsnivå hadde med ledningsbyggingen, førte til store

190 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 190191 TAFJORD NØRVE

Det ville terrenget og det uvanlig høye spenningsnivået gjorde byggingen av ledningen til et meget spesielt arbeid, med store utfordringer både på tegnebordet og ute i felten. Til å begynne med forsøkte man å reise mastene med spill etter praksis fra flatere landskap, men dette ble snart gitt opp. De ulike mastekomponentene ble i stedet skrudd sammen uten en eneste klinknagledel. Mange av mastene 6 måtte spesialkonstrueres, og allerede før ledningen var spenningssatt opplevde man mastehavari som følge av gufs fra melfonner. Arbeidsstyrken på ledningen var på det meste oppe i 221 mann.

Disse forholdene ga ledningsarbeider- ne svært harde arbeidsforhold. For å lage taubane opp mot Uriskaret (1171 m.o.h.) måtte arbeidskarene på egen hånd først bære det tunge svinghjulet og motoren hele veien opp. Det var et forferdelig slit. I Tafjord Kraftselskaps jubileumsbok beskriver Johan Kåre Tenfjord hvordan livet i den lille an- leggshytta på Karlstad kunne fortone seg: ”I hytta bodde det opp til 20 mann og lufta var som ”i ein sunken ubåt”. Det var ikkje sengeplass til alle… … og styggkaldt kunne det vere når dei måtte ut og rigge opp linja provisorisk etter at ho hadde falle ned. Det hende Bygging av spesialkonstruert mast i fjordveggen nedenfor Syltfjellet. Foto: Tafjord kraftnett at strømpene var frosne fast i skoa når dei kom i hus om kvelden”. 3) å blåse dem av fundamentene. I skrå- anleggsarbeidet. På grunn av de mange ninger med dype snøskavler har også kompliserte ledningsbruddene som Tafjord–Nørve-ledningen har vært snøtrykket bøyd jernene. Ledningen tidligere hadde forekommet, forsøkte utsatt for store belastninger forårsa- ble derfor allerede tidlig på 1930-tal- man ved denne anledningen å unngå ket av vind, snø, islast og skred. Det let bygget om flere steder, og den ble noen av de mest værutsatte område- har forekommet både mastebrudd og til dels flyttet høyere til fjells for å ne. Linje 3 og 4 ble derfor ført langs linebrudd som følge av skred, og det komme høyere enn de mest snøskred- Lingestranda i Valldal i stedet for er særlig skred av tørr snø (melfon- utsatte områdene på 600-700 m.o.h. opp gjennom Uriskaret. Ledningen ner) – og det lufttrykket som dette ble for øvrig også bygget gjennom Sol- skaper – som har ødelagt mastene ved I perioden etter 2. verdenskrig var det nørdal transformatorstasjon, der noe en kontinuerlig økning i strømforbru- av kraften ble fordelt videre ut i kom- ket, samtidig som produksjonsanleg- munene. gene innerst i Tafjorden stadig ble utvidet. Det ble derfor også nødvendig Senere i etterkrigstiden bygget Tafjord å øke overføringskapasiteten, og en Kraftselskap også en større transfor- ny dobbel 110 kV-ledning (linje 3 og matorstasjon på Giskemo i Ørskog, 4) mellom Tafjord og Nørve ble satt og den eldre stasjonen i Solnørdal ble i drift i 1958. Forprosjekteringen og derfor lagt ned. På Giskemo ble linje 3 stikkingen ble utført av A/S Betonmast og 4 fra Tafjord koblet sammen med i Oslo, konsulent Tron Horn stod for det statlige stamledningsnettet gjen- detaljplanleggingen, mens ingeniør nom fylket, og i den forbindelsen fikk Lars Brusdal hadde kontrollen med man også gjennomført en spennings- oppgradering på ledningen for å tilpasse den til resten av ledningsnettet. Lineoppheng på ledningens nyeste del. 1) Vollan 1967: 29 3) Tenfjord 1992: 31 Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 2) Vollan 1967: 70 Den eldste ledningen (linje 1 og 2)

Utvalgte anlegg | 190191 ble bygget på nytt fra Tafjord til Giskemo i 1979, og i all hovedsak lagt i den samme traseen som ledningen fra 1923. De eldste linene og mastene har senere gradvis blitt revet. Linje 3 og 4 fra 1958 går i dag gjennom Giskemo transformatorstasjon, videre innom den nyere Holen transformatorstasjon i Spjelkavik, før de ender opp i Nørve. Koblingsanlegget i Holen transfor- 6 matorstasjon ble for øvrig i 1973 isolert med SF6-anlegg, som et av Norges to første.

Teknisk utførelse Den første ledningen fra Tafjord til Nørve ble bygget med 110 kV spenning, som var det høyeste spenningsnivået i landet ved idriftsettelsen i 1923. Prosjektering og planlegging av både kraftledningen og transformatorstasjonen ble utført av ingeniørene Nissen & von Krogh i Oslo.

Ledningen ble bygget med dobbelt sett liner i 3×50 mm kobber, hengt Ledningen tas i dag inn i Nørve transfor- I 1979 ble det bygget en ny 132 kV-led- matorstasjons anlegg fra 1959, bygget opp i regulær sekskant med tre mening i samme trasé som ledningen fra inn i en skjæring i fjellet.

TAFJORD NØRVE ters faseavstand. Ledningen var som 1923. Denne ble, i likhet med ledningen Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE nevnt svært utsatt for skred, og man fra 1950-tallet, bygget med stålmaster forsøkte derfor tidlig å løse dette prob- på betongfundament. Linetypen som Da linje 3 og 4 ble bygget i 1950-årene, lemet ved blant annet å bygge en rek- ble brukt var i hovedsak FeAl 185–26/7, valgte man å legge traseen for disse ke lange spenn med bronseliner og men med 30/7 i fjordspenn. rett over Syltefjellet i stedet for å gå ned senere galvaniserte stålliner med ek- i fjordveggen. Man ville også unngå stra stor bruddstyrke. Mastene ble byg- Landskap og miljø de værutsatte områdene i Uriskaret get i galvanisert jern på betongfunda- Traseen er meget spesiell, særlig i den og la derfor traseen over Lingestranda menter, og de to linesettene gikk for første delen. Fra kraftstasjonen innerst i Valldal. Ledningen fra 1979 fulgte det meste på fellesmast. På store deler i Tafjord går ledningen i nordvest- samme trasé som den fra 1923, bort- av ledningen valgte man også å ta i lig retning de første 47,6 km til sett fra at man gikk rett over Syltefjel- bruk hengeisolatorer, noe som på den- Giskemo transformatorstasjon, og let i stedet for på nedsiden av dette. ne tiden fortsatt var forholdsvis uvan- deretter videre vestover, via Holen lig. Allerede på 1930-tallet ble enkelte transformatorstasjon, til Nørve trans- Ledningene fra 1958 og 1979 møtes i deler av ledningen bygget i ny trasé, formatorstasjon utenfor Ålesund. Led- Øvre Stordalen. Fra Stordal går de vi- blant annet med lengre spenn. På ningen er til sammen 82,9 kilometer dere på nordsiden av Storfjorden, over 1950-tallet skiftet man for øvrig til lang. Dyrkornfjellet til Giskemo i Ørskog. liner av stålaluminium (FeAl). Linje 3 og 4 går videre rett vestover fra Fjorden, som preges av nesten loddret- transformatorstasjonen på Giskemo, Den nye dobbelte ledningen (linje 3 og 4), te fjellsider som stuper ned i vannet, gjennom fjord- og kystlandskap, via som stod klar i 1958, ble bygget med krysses to ganger i løpet av de første Holen og til Nørve transformatorsta- stålmaster stående på betongfunda- 12 kilometerne. Fjorden krysses først sjon omkring 5 km øst for Ålesund ment. Denne ledningen ble i hovedsak nesten helt innerst i fjordarmen. sentrum. bygget med liner av typen FeAl 95– Ledningen går derfra på sørsiden 26/7, men med diverse ulike typer for- av fjorden, før den krysses på nytt Begrunnelse sterkninger i forbindelse med lange ved Fjøra. Den første doble linjen fra Da ledningen mellom Tafjord og Nørve spenn. Linje 3 og 4 ble spenningsopp- 1923 ble så lagt på nedsiden av Sylte- ble satt i drift i 1923, var den et stykke gradert til 132 kV i 1968, i forbindelse fjellet mot nordsiden i fjorden, med ingeniørkunst som man knapt hadde med idriftsettelsen av Giskemo trans- spesialmaster i fjordveggen. Den steg sett maken til her til lands tidligere. formatorstasjon. Dette ga også kraften deretter opp i Uriskaret i nesten 1200 Traseen gikk mellom høye fjell, dype fra Tafjord forbindelse til stamlednings- m.o.h., før den ble lagt gjennom den daler og bratte fjorder, og en rekke nettet gjennom Sogn og Fjordane. trange Lillebotn og ned i Stordalen. spenn måtte forsterkes og master

192 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 192193 TAFJORD NØRVE spesialkonstrueres. Spenningsnivået på 110 kV var også det høyeste man hadde bygget med i Norge på dette tidspunktet. I dag ville en slik ledningsbygging blitt utført med helikopter og andre moderne hjelpemidler, men i 1923 ble dette arbeidet i stor grad utført ved hjelp av muskelkraft, og det må derfor ha vært et inderlig slit for ledningsbyggerne. 6 Været og terrenget som denne ledningen ble bygget i satte spesielt store krav til line- og mastekonstruksjo- nene. I denne sammenhengen kan særlig nevnes ledningsføringen på nedsiden av Syltefjellet, der mastene måtte spesialkonstrueres i den stupbratte fjordveggen, samt i Uriskaret, der man finner master med opp til 12 meter høye betongfundamenter. I høyfjellsområdene kan man tidvis Ledningsinspeksjon i Uriskaret. På grunn av de store snømengdene i fjellet er det også oppleve snøfonner av slike di- bygget master med svært høye betongfundamenter. Her er det kun øverste del av mensjoner at de vokser seg høyere fundamentene som stikker opp over snøen. Foto: Tafjord kraftnett enn ledningsføringen, slik at linene dermed havner under snøen. Dette har medført ekstreme utfordringer knyttet til dimensjonering og bruddstyrke på master og liner.

Ledningen mellom Tafjord og Nørve er ikke bare et kulturhistorisk svært interessant anlegg isolert sett. Den må også settes i sammenheng med den helhetlige kraftutbyggingen den var en del av, med flere kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg. Ledningen fikk som nevnt sitt endepunkt i Nørve transformatorstasjon. Den første stasjonen på Nørve ble bygget i forbindelse med overføringen fra Tafjord i 1923, og besto av en monumental murbygning i karakteristisk Ledningshytte på fjellet i Uriskaret. Legg særlig merke til tårnkonstruksjonen i tre, 1920-tallsklassisisme. I forbindelse bygget for å kunne ta seg inn i hytta om vinteren når snømengdene er som størst. Foto: Tafjord kraftnett med dette ble det også bygget et kai- anlegg med 25 tonns kran og jernba- omfattende forsyningsnettet til øy- av Norges to første transformatorsta- nespor inn i stasjonsanlegget. Ansvar- kommunene utenfor Ålesund et tek- sjoner med koblingsanlegg isolert lige for prosjekteringen var ingeniøre- nologisk pionerprosjekt, som i sin tid med SF6-gass. SF6, som fra 1980-tallet ne Nissen & von Krogh. I 1959 ble det fremstår som svært imponerende. For- ble stadig vanligere i norske koblings- satt i drift ny transformatorstasjon, syningen skjedde gjennom et nett av anlegg, er omstridt ettersom det er bygget inn i en fjellskjæring tett inn- omkring 26 km sjøkabler, og enkelte en forholdsvis kraftig klimagass, men til den gamle stasjonen. Portalbygget av disse eksisterer fortsatt. Lengden på den har samtidig en rekke fordeler. er pent vedlikeholdt og fremstår som hver enkelt kabel varierte fra ca 500 SF6-gass har høy isolasjonsevne og representativ etterkrigsmodernisme. til ca 3000 meter, og overføringene gjør det derfor mulig å bygge kompak- Transformatorbygget fra 1923 er nå gikk på sitt dypeste ned mot 360 me- te, kapslede anlegg innendørs, også utfaset, og leies ut som kontorer, lager ter under havoverflaten. for de høyeste spenningsnivåene. Dette og verksted. har store fordeler med tanke på areal- Av senere anlegg bygget i tilknytning behov og estetikk. SF6 har i tillegg me- Når det gjelder fordelingen videre til ledningen, må også Holen trans- get gode egenskaper når det gjelder fra Nørve var særlig byggingen av det formatorstasjon nevnes. Holen var en å slukke lysbuer i effektbrytere, noe

Utvalgte anlegg | 192193 som også gjør disse rimeligere, sikrere Ledningen slik den og mer kompakte. fremstår i dag på den siste strekningen inn til Nørve Det har vært flere utskiftninger av transformator- materiell på ledningen gjennom åre- stasjon. Foto: Henning ne, og anleggene fra 1923 er gradvis Weyergang- tatt ned. I dag finnes det derfor kun Nielsen, NVE igjen enkelte mastefundamenter etter dette. En del mastekomponenter fra 1930-årene er imidlertid fortsatt i 6 bruk, og ledningen fra 1958 står der fortsatt i dag. Et annet viktig element er at de to linjehyttene i Uriskaret og på Karlstad, som fungerte som innlo- sjeringshytter i fjellet for ledningsar- beiderne allerede i forbindelse med den første utbyggingen i 1923, er restaurert og fortsatt i bruk.

Tafjord Kraftnetts historie blir også forbilledlig formidlet i kraftverkmu- seet i Tafjord. Det gamle, ærverdige Ta- fjord 1 kraftverk ble tatt ut av ordinær drift i 1989, og en ny moderne stasjon ble oppført like ved. Sommeren 1991 ble den gamle kraftverksbygningen åpnet for publikum som museum, og allerede den første sesongen var det TAFJORD NØRVE 12 000 mennesker innom dørene.

Viktige momenter:

første ledning i Norge med 110 kV lange spenn trasé i meget ulendt og værutsatt terreng Kilder

spesialkonstruerte master Litteratur: Muntlige kilder: flere generasjoner ledning Electrical World (1923): Transmission, Magne Aarseth, Tafjord Kraftnett bevarte linjehytter Substations and Distribution. Electrical Gunnar Longva, Tafjord Kraftnett World, Vol. 81, No. 24, 1923. Nørve transformatorstasjon Eivind Vestre, Tafjord Kraftnett viderefordelingen i sjøkabler Sandberg, J. (1951): Trekk fra elektrisi- Holen transformatorstasjons tetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951. SF6-anlegg Oslo: Norske Elektrisitetsverkers kraftmuseum i Tafjord Forening.

Solem, Arne (red.) (1954): Norske Kraft- verker. Oslo: Teknisk Ukeblads Forlag.

Tenfjord, Johan Kåre (1992): Tafjord Kraftselskap 1917-1992. Brattvåg: Hatlehols trykkeri.

Vollan, Odd (1967): Tafjord Kraftsel- skap 1917-1967. Ålesund: Sunnmørs- postens trykkeri.

194 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 194195 Nore – Oslo NORE OSLO

Da ledningen fra Nore kraftverk til Oslo ble bygget i mellomkrigstiden, var ikke 7 dette bare en milepæl innen samkjøring og systemintegrasjon. Det var også et unikt pionerprosjekt med tanke på dimensjonering og tekniske løsninger. Ledningen står fortsatt i dag med originale master og en stor del original line.

I 1918 besluttet Stortinget å bygge ut Skiensfjordens Kommunale Kraftsel- i 1927. Nore kraftverk ble satt i drift de store Nore-fallene i Buskerud, som skap, Vestfold Kraftselskap og Buskerud med de fire første aggregatene i 1928. staten hadde kjøpt opp allerede i Elektrisitetsforsyning seg som kjøpere 1907. Statens ambisjon var å forsyne av Norekraft. Prisen var 90 kroner per Planleggingen og byggingen av led- hele det sentrale Østlandsområdet kW/år. ningene fra Nore startet i 1925-26. med kraft, i tillegg til å bruke det Fossedirektoratet i NVE, med over- samme kraftoverføringssystemet for Byggingen av kraftverket startet i ingeniør Johan Collett Holst som byg- å fremme omfattende samkjøring og 1920, og etter kun kort tid var et fire- ningsleder, var ansvarlige for dette systemintegrasjon mellom de ulike sifret antall mennesker engasjert i an- arbeidet. Holst var utdannet elektro- elverkene i området. Planene innbe- leggsarbeidet. På Rødberg ble det bygget ingeniør fra Tyskland, og hadde hatt fattet å bygge et kraftverk på Rødberg provisoriske kraftverk, skoler, boliger, samme oppgave i forbindelse med led- i Numedal, en overføringsledning til veier, sykehus og butikker, og jernbanen ningen Rjukan–Oslo (opprinnelig kalt Flesaker1) i Buskerud og videre til opp til Rødberg og kraftverket stod klar Vemork–Kristiania) tidligere på 1920- Slagen ved Tønsberg, samt en ledning tallet. Erfaringene fra dette arbeidet til Oslo med mottakerstasjon på ble verdifulle når Noreledningene, 1) Se egen beskrivelse av Flesaker transformator- Smestad.2) Her vil vi i hovedsak be- stasjon og særlig Nore–Oslo, skulle bygges. skrive ledningen til Oslo. I første om- I likhet med Rjukanledningen var 2) Se egen beskrivelse av Smestad transformator- gang meldte Oslo Elektrisitetsverk, stasjon Nore–Oslo planlagt i værutsatt høy-

Utvalgte anlegg | 194195 fjellsterreng, og særlig var passasjen over Norefjell, med bratte nedstigninger mot Eggedal og Krøderen, en betydelig utfordring. De store kraftmengdene som skulle overføres fra Nore, betydde også større tverrsnitt på linene og større frykt for snø- og islastproblemer.

Det var først og fremst fjellområdet 7 sørøst for Vemork som hadde skapt problemer for Rjukanledningen. Det oppsto en rekke driftsavbrudd, særlig i forbindelse med at is og snø forårsaket NORE OSLO at linene kom i kontakt med hverandre og skapte kortslutning. Driftsavbrudd i slike høyfjellsområder kunne i tillegg ofte bli langvarige, ettersom det var svært vanskelig å komme til med reparasjonsarbeid vinterstid.

For å unngå en gjentakelse av problemene med Rjukanledningen, ønsket Holst å utvikle et mer nøyaktig system for liners og masters tåleevne under ulike klimatiske forhold. Til å utføre dette arbeidet satte Holst en av sine yngre medarbeidere, avdelingsingeniør Olav Strand, og Strand gikk raskt i gang med et omfattende forsknings- og eksperimenteringsarbeid. Ut fra sine beregninger kunne Strand deretter Ledningen har i stor grad behold sitt opprinnelige uttrykk, men på et parti gjennom utvikle en generell modell for ulike Sørkedalen er de to nederste faselinene tatt ned. Her ser vi ledningen ved Heggeli- linetypers styrke og belastningsevne, vann i Sørkedalen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE noe som igjen ble meget viktig både for driftssikkerhet og økonomi. Man hesten den dominerende trekkraften, til dette skyldes nok et omfattende fikk blant annet mulighet til å bygge men selve oppstrekkingen av linene kontrollarbeid og en dyktig stab med Noreledningen med gjennomsnittlig til riktig høyde ble i stor grad utført linjefolk. lengre spenn enn først antatt. Strands med store tautaljer og menneske- beregninger skulle komme til nytte, kraft. Etter hvert kom imidlertid vin- Ettersom Nore kraftverk ble bygget ut ikke bare i forbindelse med byggin- sjer i bruk. trinnvis, var det i første omgang kun gen av Nore–Oslo, men også gjennom behov for én enkel trefaseoverføring. publisering i en bok som i flere tiår For å minske energitapene på de For å oppnå bedre driftsikkerhet fremover kom til å danne en mal for lange overføringene fra Nore, ble det strakk man i tillegg opp en fjerde fase- dimensjonering og konstruksjon av bestemt at disse skulle bygges med et line som kunne koples inn hvis det nye kraftledninger. spenningsnivå på 132 kV. Ledningen oppsto feil på en av de tre andre. Kob- Nore–Flesaker ble ferdigstilt sent på lingsanlegg for inn- og utkobling av Linene ble altså strukket betydelig vårparten 1928, og ble dermed Norges reservefasen ble bygget langs lednin- strammere enn det som hadde vært første på dette nivået. Noen få måne- gen ved henholdsvis Eggedal, Bliks- vanlig tidligere. På den måten oppnåd- der etter dette stod også Nore–Oslo- rud, Kakebakken ved Hønefoss og de man en besparelse i antall master, ledningen klar til drift med 132 kV, Heggelivann på Krokskogen. Denne men samtidig fikk man genererende som den andre i Norge. Nore–Oslo løsningen endret seg imidlertid da vibrasjoner i en del spenn, som igjen ble første gang spenningssatt klokken nok en trefaseoverføring (Nore–Oslo ble årsak til enkelte linebrudd. Til be- 12.38 den 30. september 1928. Til tross linje 2) ble satt i drift på samme mas- kjempelse av dette ble det derfor brukt for det utfordrende og pionerpregete terekke sommeren 1940. Denne ekstra en nyutviklet vibrasjonsdemper kalt arbeidet har ikke ledningen vært ut- strømkursen la til rette for overføring Holstdemper, utviklet delvis i sam- satt for mange driftsproblemer av så av større kraftmengder på ledningen. arbeid med tyske ledningsbyggere. Ved alvorlig art at de har ført til lengre Da kraftverket Nore 2 ble satt i drift i transport av materialer til ledningen var stans i kraftleveringen. Mye av årsaken 1946, valgte man derfor å føre kraften

196 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 196197 7 NORE OSLO

Som ledningsbygger på Noreledningen kunne man ikke lide av høydeskrekk. Her viser fra dette anlegget ut på de allerede ek- et stolt arbeidslag seg frem for fotografen kort tid etter at mastene er reist. I bak- sisterende Noreledningene. grunnen ser vi Nore kraftverk. Foto: Statkraft

I mai 1981 ble det inngått avtale mel- rettigheter til en ny 420 kV-trasé. På stykket fra Lesteberg og inn til Nore 1, lom NVE-Statskraftverkene og davæ- den måten kunne BE blant annet få til men Buskerud Energiverk satte i 1983 i rende Buskerud Kraftverker om overen 132 kV-tilknytning mot Hallingdal. drift en ny 132 kV-ledning mellom Les- tagelse og delvis ombygging av strek- teberg og Nore 2. Parallelt med dette ningen mellom Lesteberg (like øst I forbindelse med overtakelsen ble ble også Ringerike transformatorstasjon for Nore kraftverk) og Ringerike. NVE det ene linjesettet revet, primært for ved Hønefoss satt i drift i 1984, og Nore- ønsket å bygge en ny 420 kV-ledning å minske avstanden mellom 420 kV- ledningen ble sløyfet innom denne. i samme område. Strekningen ble for- ledningen og den opprinnelige Nore- melt overskjøtet til det nye Buskerud ledningen og dermed få et smalere Buskerud Energiverk er i dag en del av Energiverk (BE) i 1987, og BE overtok samlet trasébelte. Den opprinnelige EB-konsernet, og deres del av Nore- ledningen vederlagsfritt mot å skaffe Noreledningen er i dag revet det siste ledningen eies av EB Nett AS. EB Nett

Utvalgte anlegg | 196197 7 NORE OSLO

Senvinteren 1927: Et arbeidslag er i ferd å stramme bardunene før travers skal heises overtok fra 1. januar 2004 i tillegg opp på mast nr 100. Foto: Statkraft strekningen videre mellom Ringerike og Ultvedt. Statens del av ledningen, Mastene er stålmaster på betongfun- Krysningsmastene i Krøderspennet er fra mast 246 ved Ultvedt til Smestad, dament. Mens mastene på ledningen mellom 60 og 70 meter høye. Det ble eies i dag av Statnett SF, som ble skilt Nore–Flesaker var bygget mer eller her brukt en spesialline med 19-trå- ut som eget statsforetak i 1992. Stat- mindre som forstørrede kopier av det stålkjerne, isolert av to lag med til nett rev for øvrig i 1996 de to neder- mastetyper som tidligere var brukt sammen 42 aluminiumstråder. ste faselinene mellom mast 246 og for lavere spenningsnivå, ble det tatt mast 306 i Sørkedalen, fordi linene i bruk helt nye mastetyper for Nore– Ledningen ble i 1984 bygget om på tre på denne strekningen i isingsperioder Oslo. Mastene, som ble utviklet av Olav strekninger på til sammen ca 6,5 km ikke var i overensstemmelse med for- Strand, hadde én mastestamme og to mellom Sokna og Ringerike. Linetype skriftskravene for bakkeklaring. traverser som var montert på skrå på disse strekningene er nå FeAl nr oppover på hver side av mastetoppen. 253 condor. Linene ble også skiftet ut Teknisk utførelse De fikk derfor tilnavnet ”englemaster”. på strekningen fra mast 321 ved Bog- Ledningen Nore–Oslo ble først bygget Disse mastene har generelt vist seg stad camping til Smestad i 1988. Bak- som en enkel 132 kV-trefaseoverføring som meget solide og godt dimensjo- grunnen for dette var at man var be- med en ikke-strømførende reservefase nerte, men en del master fikk på 1950- kymret for de mange skjøtene og den i tillegg. I 1940 ble imidlertid to nye og 60-tallet i tillegg montert bar- betydelige linekorrosjonen på denne faseliner strukket opp, slik at led- dunering med 70 mm2 stålline mel- delen av ledningen, som går gjennom ningen fra da av ble drevet med to tre- lom traversspissene for å forhindre stedvis tett bebyggelse og blant annet faseoverføringer med stålaluminiums- traversbrudd som følge av islast. krysser to t-banelinjer. Ledningen for liner, hengende på den opprinnelige øvrig har opprinnelig line, FeAl nr masterekken fra 1928. Linetypen var Gjennomsnittelig spennvidde mel- 120–26/7, mens isolatorer, skjøter og FeAl 120–26/7, montert med henge- lom mastene er 322 meter, og det avspenninger er byttet ut. Topplinen isolatorer i porselen av bolt- og kappe- lengste spennet er 950 meter i forbin- har i senere tid gradvis blitt skiftet ut typen. delse med krysningen av Krøderen. til fordel for ny stålline med tverrsnitt 70 mm². Hørt om Noreledningen Gjennom visse strekninger i Soknedalen kan Noreledningen ses fra Bergensbanen. På toget overhørte en oppsynsmann fra NVE følgende samtale mellom to bønder som satt ved et vindu i samme kupé: Den ene av dem sa at han syntes disse mastene var pene. ”Nei”, sa den andre, ”det 3 er jo rene gudsbespottelsen. Det er fullstendig som å se Frelseren på korset”. 3) Strand, Olav: Kraftledningsbygging før. I Fossekallen Nr. 3/1980: 7

198 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 198199 Landskap og miljø Fra kraftverket på Rødberg i Numedal går ledningen i østlig retning over fjellet til Eggedal. Herfra går den videre østover bratt opp mot Norefjell og passerer dette et lite stykke sør for selve toppen. På østsiden av Norefjell NORE OSLO kommer ledningen ned parallelt med alpinbakkene og går bratt ned mot innsjøen Krøderen, som passeres i et spenn på om lag 950 meter. Videre 7 dreier Noreledningen noe mot sørøst gjennom skog- og jordbrukslandskap til Hønefoss, før den krysser Steins- fjorden i nordenden og går inn i Krok- skogen. Ledningen kommer til slutt ned i Sørkedalen, der den dreier rett sørover og går gjennom en del bebyggelse ned til Smestad transformatorstasjon.

Foruten områdene rundt Hønefoss og det siste partiet gjennom Sørkedalen og inn til Oslo, berører ledningen bebyggelse i svært liten grad. I stedet går den i all hovedsak gjennom skog, og ellers gjennom noen jordbruksområ- der og noe høyfjell. Mye av ledningen ligger forholdsvis godt skjult i terrenget. Likevel skiller ”englemastene” seg kraftig ut fra mer standardiserte mas- Spennmast ved Krøderspennet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE tetyper, og vil nok enkelte steder frem- stå som sterke visuelle inngrep i landskapet. Det har vært, og vil helt sikkert den. En slik bemerkning hadde nok nedstigninger mot Eggedal og Krøde- fortsatt være, svært ulike menin g- ikke blitt oppfattet like humoristisk i ren. er om hvorvidt disse mastene er stygge dag som det den ble den gang. naturinngrep eller flotte monumen- Ledningen Nore–Oslo må altså ses på ter over landets industrihistorie. Begrunnelse som et unikt teknologisk pionerpro- Arbeidet med å bygge kraftledninger i sjekt for sin tid. Man bygget her led- I etterkrigstiden ble mastene malt norsk høyfjellsterreng og -klima har ning gjennom norsk høyfjellsterreng, grønne. Delvis skyldtes nok dette be- tradisjonelt stilt svært utfordrende og med lengre spenn og strammere line- redskapshensyn, men en viktig årsak særegne krav til arbeidsteknikk, di- strekk en noen gang før. Spenningsni- var også ønsket om at mastene ikke mensjoner og tekniske løsninger. Ut- vået på 132 kV var også uvanlig høyt. skulle skape mer visuell irritasjon for fordringene har vært enorme, ikke I denne sammenheng må også nevnes befolkningen enn høyst nødvendig. bare for ingeniørene og planleggerne, det ca 950 meter lange spennet over men også for de som skulle utføre det Krøderen, der man måtte konstruere Miljøtilpasning av kraftledninger praktiske byggearbeidet i felten. Med og bygge spennmaster av en dimen- hadde ellers ikke særlig stort fokus tanke på at det er få andre land som sjon man aldri tidligere hadde sett da Noreledningen ble bygget i mel- har vært avhengige av ledningsbyg- maken til her til lands. lomkrigstiden. I et leserinnlegg i Af- ging i denne typen klima og terreng, tenposten ble det imidlertid foreslått har man også hatt få internasjonale Mastene i ledningen ble designet av at strekningen gjennom Krokskogen erfaringer å basere arbeidet på, og Olav Strand, og omtales i dag gjerne forbi Løvliseter til Sørkedalen burde den tidlige ledningsbyggingen i norsk som ”englemaster”. Disse mastene legges i tunnel. Til dette svarte bygge- høyfjell ble derfor i stor grad gjen- er unike i sin form, og de har vist lederen under et møte i Norsk Elektro- nomført ved hjelp av egenutviklet seg som meget solide. I ettertid har teknisk Forening at kraftledningen kompetanse. Et av de virkelige pioner- man også sett at disse mastene har måtte gå over jorden, men at man anleggene i en slik sammenheng er en fordel i at ledningsopphenget eventuelt kunne sprenge en tunnel ledningen Nore–Oslo, med meget vær- fører til meget små elektromagne- for friluftsfolket slik at de slapp å se utsatt trasé over Norefjell og bratte tiske felt, og at de er fordelaktig kon-

Utvalgte anlegg | 198199 7 NORE OSLO

Nore kraftverk er i seg selv et viktig kultur- struert med tanke på at alle fasene viktigere verktøy for best mulig ut- minne. Illustrasjonen viser plantegning forholdsvis enkelt kan legges ned på nyttelse og fordeling av landets kraft- av kraftverket, slik det fremstod i 1928 bakken. Bortsett fra i noen ytterst ressurser. I forbindelse med salget med de fire første aggregatene i drift. Illustrasjon: NVE få unntak står fortsatt de originale av Norekraften ønsket staten å for- mastene på ledningen, inkludert holde seg til én organisasjon, ikke til mastene ved Krøderspennet. Også de de enkelte avtakerne. Forutsetningen Viktige momenter: originale linene finnes fortsatt på var at avtakerne oppnevnte en sam- store deler av ledningen. Ledningen kjøringssjef som skulle ta seg av samkjøring i mellomkrigstiden er visuelt lett tilgjengelig, både i kontakten med staten. De ble derfor pionerprosjekt områdene rundt Oslo/Sørkedalen og nødt til å etablere en organisasjon første 132 kV-utbygging på Ringerike. for å samordne sine synspunkter, og Noreledningen ble på denne måten Olav Strands forskningsprosjekt I hver ende av ledningen finner vi vik- helt sentral i det tidlige samarbeidet opprinnelige master og liner tige kulturminner. Nore kraftverk var som skulle bli til opprettelsen av Fore- ”englemaster” i en periode Norges største, og hadde ningen Samkjøringen på Østlandet i en monumental nyklassisistisk hoved- 1932. Dette var den første virkelige trasé over Norefjell bygning tegnet av arkitektene Lorentz spiren til det som senere har blitt Krøderspennet Harboe Ree og Carl Buch. Verdt å mer- et stadig mer integrert og samkjørt Nore 1 kraftverk ke seg er også turbinene, generatore- norsk kraftnett. Samkjøringens drift- ne, rørgaten, og ikke minst de mekti- sentral ble for øvrig plassert ved Nore- Smestad transformatorstasjon ge dammene Pålsbudammen og Tun- ledningens endepunkt på Smestad. hovddammen som begge har en sentral plass i vår damhistorie. Smestad transformatorstasjon ble tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner, og ble bygget for at Oslo skulle kunne ta Kilder Skjold, Dag Ove & Thue, Lars (2007): imot Rjukan- og Norekraften. På Statens nett – systemutvikling i Smestad hadde i tillegg både Oslo Lys- Litteratur: norske forsyning 1890-2007. verker og – fra 1932 – Foreningen Sam- Johannessen, Finn Erhard (1992): Oslo: Universitetsforlaget. kjøringen sine driftsentraler, og i I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. Strand, Olav (1980): Kraftledningsbyg- dag holder Statnett til i et moderne Oslo: Ad Notam Gyldendal. kontorbygg ved siden av den monu- ging før. I Fossekallen Nr. 3/1980: 6-7. Sandberg, Johannes (1951): mentale transformatorstasjonen. Vinjar, Asbjørn (1955): Noreoverførin- Trekk fra elektrisitetsforsyningens gene. I Fossekallen Nr. 5/1955: 13-15. Idriftsettelsen av Nore–Oslo marke- utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951. Oslo: Norske rer et tidsskille innen samkjøring og Muntlige kilder: systemintegrasjon i norsk kraftover- Elektrisitetsverkers Forening. føring. Samkjøring av produksjonen i Arild Espeseth, tidl. Statnett SF ulike kraftverk og elektrisitetsverk har Ole Andre Fossdahl, EB Nett AS opp gjennom historien blitt et stadig Tor Nøkleby, tidl. Statnett SF

200 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 200201

Porsa – Hammerfest PORSA HAMMERFEST

Kraftledningen som ble satt i drift fra Porsa kraftverk i 1940, og gjenoppbygd 8 etter andre verdenskrig, var en av de første såkalte fjernledningene i Finnmark. Den var viktig for å dekke økende etterspørsel etter strøm i Hammerfest by. I tillegg er den et eksempel på tidlig interkommunalt samarbeid om strømforsyning i fylket, der landkommunene også fikk tilgang til elektrisitet.

Hammerfest er en av verdens nordlig- til å lyse opp gater og hjem. Allerede tensgrunnlag, ettersom næringslivet ste byer, og – sammen med Vardø – også i februar 1891 kunne befolkningen i i økende grad baserte seg på rikelig til- en av de to eldste byene i Nord-Norge, byen glede seg over elektrisk gatebelys- gang av elektrisk kraft. Løsningen ble begge med kjøpstadrettigheter helt ning. Fra kraftverket ved Storvatnet kjøp og utbygging av vassdraget Por- fra 1789. Hammerfest har en interes- like øst for byen ble strømmen overført sa i Kvalsund kommune i slutten av sant historie knyttet til Pomorhandel, på en 1,8 km lang ledning med en 1930-årene. Dette var mange år etter at ishavsfangst, fiske og fiskeindustri, og spenning på 1 kV. tanken om overføring av fjernkraft til ikke å forglemme – elektrisiteten. Hammerfest var blitt tatt opp første Kraftstasjonen ved Storvatnet var i gang. Allerede i 1916 fikk byen nemlig Hammerfestingene var både i norsk og nesten 50 år alene om å forsyne Ham- tilbud fra Porsa Gruber om å kjøpe europeisk sammenheng pionerer når merfest med elektrisitet. For å dekke kraftfra selskapet. Tidligere statsmi- det gjaldt å ta i bruk elektrisk energi. den stadig økende etterspørselen, ble nister Christian Michelsen hadde før Hammerfest hadde landets første kom- kraftstasjonen utvidet og bygget om første verdenskrig ervervet rettighet- munale elektrisitetsverk, og byen var flere ganger de første tiårene av 1900- ene til å utnytte mineraler og vannfall den første i Nord-Europa som tok i tallet. Likevel var det streng rasjone- i Porsa, og gruveselskapet planla en bruk den moderne vannkrafttekno- ring og stadig utkoblinger om vinteren. kraftutbygging som ville overskride logien for å produsere elektrisk energi Slike tilstander kunne true byens eksis- deres behov.

Utvalgte anlegg | 200201 Tilbudet til Hammerfest innebar at Porsa Gruber skulle bygge ledning til byen og levere kraften ved bygrensen, men byens myndigheter takket nei – de ville heller satse på videre utbygging av byens egne vassdrag. Porsa Gruber fortsatte likevel byggingen av kraftverket, og sommeren 1918 stod det ferdig. Gruvedriften ble innstilt

for godt i 1931, men kraftverket lå 8 fortsatt der, og i 1938 besluttet hammerfestingene omsider å satse på Porsa.

Statlige myndigheter var positive til at Hammerfest Elektrisitetsverk skulle overta kraftverket og fallrettighetene av Porsa Gruber, men betingelsen for konsesjon og statsstøtte var at også landkommunene Kvalsund og Sørøy- Fra maskinhuset i den gamle kraftstasjonen i Porsa. Prøvekjøring av generator 2 tidlig sund ble forsynt. Utbyggingen ble sett på 1950-tallet. Foto: Hammerfest Energi på som et ledd i en elektrifiseringsplan for hele landet, noe som blant allerede før krigen var slutt. Det var hendelsene høsten 1944 skulle sette annet innebar at det fra 1938 ble gitt uhyre viktig for byen at elektrisitets- en stopper for dette arbeidet. statsstøtte til områder som ennå ikke verket kunne komme i gang med hadde fått elektrisitet. Utbyggingen i driften så snart som mulig etter fri- Under tilbaketrekningen fra Finn- Finnmark gikk PORSA HAMMERFEST langt senere enn i res- gjøringen. I desember 1946 kunne mark og Nord-Troms fra høsten 1944 ten av landet, og i 1938 var det fort- strømmen igjen kobles til det proviso- gjennomførte tyskerne en systematisk satt bare 28 prosent av befolkningen risk gjenoppbygde vannkraftverket i ødeleggelse av bygninger og viktig in- som hadde tilgang til elektrisk strøm, Hammerfest, men streng rasjonering frastruktur. Hele Hammerfest by ble mens gjennomsnittet for landet som og nattutkoblinger hindret både gjen- jevnet med jorden, kraftanleggene i helhet var 75 prosent. reisingen og utviklingen av nærings- Hammerfest og Porsa ble sprengt, og livet. For å få en bedre strømforsyning høyspentledningen mellom Porsa og Med overtakelsen av Porsa var Hammer- ble det i løpet av 1947 satt opp en ny Hammerfest ble ødelagt. Mastene ble fest Elektrisitetsverk på vei inn i en ny kraftstasjonsbygning i Hammerfest, sprengt ca én meter over bakken, iso- epoke. For første gang hadde det på- og samtidig ble overføringsledningen latorene ble knust og kobbertråden tatt seg ansvaret for å forsyne andre fra Porsa gjenoppbygd. områder enn bare Hammerfest by buntet sammen og fraktet bort. med elektrisk energi. Utbyggingen av En av dem som opplevde den ødelagte Gjenreisingen av Hammerfest skulle ta kraftverket i Porsa og overføringsled- Porsa-ledningen, var Roger T. Hansen, ningen til Hammerfest startet somme- mange år, men planleggingen begynte ren 1939 og gikk som planlagt høsten og vinteren 1939-1940. I januar 1940 Johannes Kummeneje ble det for første gang satt spenning En sentral person i elektrisitetsforsyningen i Hammer- på 22 kV-ledningen, men alt var ikke fest og Vest-Finnmark i hele mellomkrigstiden, helt ferdig, så strømmen ble snart gjennom andre verdenskrig og under gjen- kob let ut igjen. På grunn av krigsut- reisningen, var Johannes Kummeneje. Han bruddet ble arbeidene forsinket, men var stadsingeniør i Hammerfest fra 1918 til i juli 1940 kunne kraften fra Porsa 1946, og hadde samtidig ansvaret for elek- kob les permanent til nettet. trisitetsverket. Kummeneje var blant de siste som forlot den brennende byen Porsa-kraften var viktig for strøm- den siste krigsvinteren, og begynte alle- forsyningen til Hammerfest. Mange rede mens han var evakuert å legge store fabrikker og den tyske aktivite- planer for å gjenoppbygge elektrisitets- ten i byen bidro til en kraftig økning verket. I 1946 overtok han den nyopp- av strømforbruket i begynnelsen av rettede stillingen som driftsbestyrer. Etter 1940-årene. For å dekke det økende over 30 års innsats for Hammerfest Elektrisitets- forbruket satte man sommeren 1943 verk og byen, begynte han i 1949 som driftsleder i gang med videre utbygging av kraft- ved det nystiftede Alta Kraftlag. stasjonen i Porsa, men de dramatiske

202 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 202203

montør i Hammerfest Elektrisitets- verk fra 1946. Han kan fortelle at hele ledningstraseen ble fotgått etter øde- leggelsene under krigen, og materiell som ikke var ødelagt ble tatt vare på og brukt i gjenoppbyggingen der det lot seg gjøre. Resten ble komplettert. PORSA HAMMERFEST Under gjennoppbyggingen, som ble utført av et arbeidslag fra Målselv, fulgte man traseen til den gamle ledningen. 8

Etter at kraftstasjonen i Hammerfest ble satt i drift med ny generator like før jul 1947, ble den gamle generatoren flyttet til Porsa, og i slutten av mars 1948 kunne man koble anlegget inn på strømnettet igjen. I tillegg til å forsyne Hammerfest, ga dette strøm til de områdene av Kvalsund og Sørøysund som også tidligere hadde fått levering derfra.

På slutten av 1950-tallet startet en større utbygging av Nedre og Øvre Porsa kraftverk, og det gamle kraftverket ble nedlagt. Fra Porsa ble det bygget overføringsledninger på 66 kV som var starten på det som i dag defineres som regionalnettet i Vest- Finnmark. I forbindelse med denne utbyggingen ble det også lagt til rette for 22 kV-uttak fra det nye kraftverket, som blant annet 22 kV-ledningen til Hammerfest ble koblet til.

Ledningen som ble gjenoppbygd etter krigen er fortsatt i drift med 22 kV spenning. Med unntak av endringer Portalmast (H-mast) av rundtømmer, bjelketravers og gamle porselensisolatorer. ved kryssingen over Kvalsundet og på Foto: Sissel Riibe, NVE strekningen fra Rypefjord inn mot Hammerfest, følger ledningen trase- Nett AS, som i sin helhet eies av Ham- isolatorer på vinkelmaster og ståiso- en fra 1947. Den inngår i dag i distri- merfest Energi AS. Selskapet har sin latorer på bæremaster. Isolatorene er busjonsnettet til Hammerfest Energi opprinnelse i det kommunale Ham- for det meste av glass, og de er ikke merfest Elektrisitetsverk, som ble skiftet ut etter at ledningen ble gjen- etablert i 1891. I 1956 ble elektrisitets- oppbygget i 1947. De strømførende verket omdannet til et interkommu- linene har linetype Cu 25 massiv og nalt selskap. Hammerfest Energi AS Cu 35 flertrådet. Det er kun skiftet ut eies i dag av kommunene Hammer- til en annen linetype på en kort strek- fest (80 %), Hasvik (10 %) og Kvalsund ning på Kvaløya. (10 %). I Neverfjord på østsiden av Vargsundet Teknisk utførelse er det bevart en strekning med mate- 22 kV-ledningen forsynes i dag både riell fra ledningen som ble bygget i fra kraftverkene i Porsa og fra trans- 1939-1940. Her finnes mastestolper Uskadet materiell fra den gamle Porsa- formatorstasjonen i Hammerfest. Led- med jordbandmerker med tallet 39 ledningen ble brukt i gjenoppbyggingen ningen har enkeltmaster (E-mast) og og bokstaven D, mens andre stolper er etter andre verdenskrig. På bildet ser vi portalmaster (H-mast) av rundtømmer merket med tallet 47, året da ledningen jordbandmerke på en stolpe fra 1939. Foto: Sissel Riibe, NVE og traverser av trebjelker. Det er strekk- ble gjenoppbygd.

Utvalgte anlegg | 202203 På en stolpetransformator er det betjeningsplattform av eldre dato. Videre finnes det gammel kob- bertråd og gamle porselensisolatorer, som det også er noen av ved fjellet Kvennklubben.

Over Kvalsundet går ledningen i sjø- kabel over til Kvaløya. Den opprinnelige sjøkabelen hadde ikke kabelhus på 8 hver side av sundet, men gikk fra stolpe til stolpe. Kabelen ble skrotet på 1970-tallet på grunn av feil, og 22 kV-forbindelsen mellom fastlandet og Kvaløya ble etter dette brutt. Forbin- delsen ble opprettet igjen etter at 66 kV-ledningen Skaidi–Hammerfest ble utrangert da denne strekningen ble oppgradert til 132 kV i 2004. 66 kV-led- Den gamle Porsa-ledningen går gjennom bygda Neverfjord på østsiden av Vargsun- ningens sjøkabel og to kabelhus, samt det. Foran ser vi en enkeltmast (E-mast). I bakgrunnen skimtes en stolpetransformator med gammel betjeningsplattform. Foto: Sissel Riibe, NVE luftstrekket opp fra sjøen og inn på Kvaløya, ble da ”arvet” av den gamle Litt lenger inn i sundet krysser de to til elektrisk kraft. Porsa-overføringen Porsa-ledningen og benyttes nå til 22 132 kV-ledningene fra Skaidi i luft- var således et av pionerprosjektene kV-forbindelsen mellom fastlandet og spenn over til Kvaløya. Over den snau- innen interkommunalt samarbeid om Kvaløya. Kabelhusene hørte opprinne- kledde og stedvis bratte vestsiden av strømforsyningen i Finnmark. lig til på 66 kV-ledningen Porsa–Kval- Kvaløya går 22 kV-ledningen delvis pa-

sund–Hammerfest, PORSA HAMMERFEST som ble satt i drift rallelt med disse to ledningene. Den I Finnmark finnes det få materielle i 1959. gamle Porsa-ledningen ender i dag i spor etter elektrisitetsforsyningen Rypefjord, og derfra går den i kabel og fra før andre verdenskrig. Tysker- Landskap og miljø ny 22 kV-ledning frem til Hammerfest nes bruk av den brente jords taktikk Porsa-ledningen går fra fastlandet transformatorstasjon. under tilbaketrekkingen fra Finnmark sør for Kvalsundet til Hammerfest og Nord-Troms den siste krigsvinter- på Kvaløya. Fra kraftstasjonen nede Begrunnelse en, ødela det meste av det som fantes ved Vargsundet går ledningen først et Elektrisitetsutbyggingen i Finnmark av kraftstasjoner og kraftledninger. I stykke innover Todalen før den runder gikk langt senere enn i resten av Neverfjord finnes det fortsatt en strek- fjellet Kvennklubben. Ledningen går landet, og bortsett fra i noen av by- ning med materiell fra ledningen som så nordøstover på innsiden av Kvenn- ene, var det få som hadde tilgang til ble bygget i 1939-1940. Ved gjenopp- klubben før den igjen kommer ned til elektrisk kraft før andre verdenskrig. byggingen av ledningen i 1947 ble stol- sjøen og fortsetter dels i åpent lende, Kraftledningen på 22 kV fra Porsa til per, isolatorer og annet som ikke var dels i bjørkebeltet langs sjøsiden forbi Hammerfest som ble satt i drift fra ødelagt, brukt på nytt, og man fulgte Neverfjord. Så trekker den seg litt opp juli 1940, var en av de første fjern- den gamle traseen fra før krigen. i høyden igjen og går på innsiden av ledningene som ble bygget i fylket. Porsa-ledningen dokumenterer således Skabeluftfjellet før den igjen kommer Ledningen var viktig for å dekke det kraftoverføring i Finnmark både før ned til sjøen ved Beritsjord. økende strømforbruket i Hammerfest, andre verdenskrig og fra den første og utbyggingen ga også landkommu- gjenreisingstiden. nene Kvalsund og Sørøysund tilgang Fra kabelhuset ved Beritsjord krysses Kvalsundet i sjøen over til kabelhuset ved Alnes helt sør på Kvaløya. Kvalsun- det er et område med gammel samisk bosetting, og ikke langt fra kabelhuset finner vi et viktig kulturminne knyttet til samisk kultur: Stalloen, en markant naturformasjon som er et gammelt samisk offersted. Samenes tradisjonelle bruk av landskapet ser vi også hver vår og høst når tusentalls med rein svømmer over sundet under flyt- tingen mellom vinterbeite på fastlandet og sommerbeite på Kvaløya. Gamle isolatorer av glass med kappe og porselen. Foto: Sissel Riibe, NVE

204 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 204205 Kabelhusene ved Kvalsundet hørte opprinnelig til på 66 kV-ledningen fra Porsa til Kvalsundet mellom fastlandet og Kval- Hammerfest fra 1959. I dag brukes de til 22 kV-forbindelsen. Her ser vi kabelhuset øya er et interessant ”infrastruk- ved Beritsjord på sørsiden av sundet. I bakgrunnen skimtes Kvalsundbrua fra 1977. turområde”. Her kan vi i dag oppleve På fjellet til høyre for brua står forankringsmaster ved fjordspennet på de to 132 kV- ledningene fra Skaidi til Hammerfest. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE flere generasjoner kraftoverføring til Hammerfest: Porsa-ledningen fra 1940 som ble gjenoppbygd i 1947, kabel- Dette kraftoverføringsmiljøet supple- mølla troner Kvalsundbrua som åpnet hus fra den første 66 kV-ledningen res av en ”usynlig” nyskapning innen i 1977, og som er en av Norges lengste Porsa–Kvalsund–Hammerfest, og litt kraftproduksjon: verdens første tide- hengebruer. Det er et langt sprang fra lenger inn i sundet de to 132 kV- vannsmølle som i 2003 ble satt ned reinen som svømmer over sundet hver ledningene fra Skaidi i lange luft- på 50 meters dyp i Kvalsundet, og som vår og høst til det moderne samfun- spenn med forankringsmaster høyt produserer elektrisitet fra kreftene i nets infrastruktur dypt nede i vannet oppe på fjellet. den sterke strømmen. Over tidevanns- og høyt opp mot himmelen.

Viktige momenter: Kilder første fjernledning til Hammerfest Litteratur: en av de første fjern- Hveem, Jens (1959): Porsa kraftanlegg, i Fossekallen nr. 1/1959: 13-14. ledningene i Finnmark Iversen, Klaus (1990): 100 år med lys og varme. Hammerfest Elektrisitetsverk tidlig interkommunalt 1891 - 1991. Alta: Bjørkmanns trykkeri. samarbeid i Finnmark strøm også til land- NOU 1994:21: Kapittel 11. Bergverk og kapittel 12. Kraftverk. I Bruk av land og kommunene vann i Finnmark i et historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for samerettsutvalget. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. gjenreisingstiden Solem, Arne og Vogt, Fredrik (1966): Norske kraftverker - bind II. gjenbrukt materiell og trasé Oslo: Teknisk Ukeblads forlag. fra før krigen infrastrukturmiljø ved Muntlige kilder: Kvalsundet Roger T. Hansen, Hammerfest Energi Nett AS Porsa kraftverk Øyvind Hansen, Hammerfest Energi Nett AS

Utvalgte anlegg | 204205 Hol – Oslo

9 Kraftledningen fra Hol i Hallingdal til Sogn i Oslo ga hovedstadsområdet etterlengtet kraft i etterkrigstiden, men trasévalget var samtidig gjenstand for stor

folkelig motstand. Ledningen var, da den ble satt i drift i 1949, både den lengste og den med høyest spenning i landet.

HOL OSLO Oslo kommune kjøpte Holsfossene 4-5 år, men den tyske okkupasjonen men så lenge overføringen skjedde allerede i 1916. Det ble tidlig klart at satte en kraftig brems på arbeidet. Et- provisorisk på statens 132 kV-ledning det ville være gunstig med en felles ter frigjøringen i 1945 ble imidlertid kunne kraften fra Hol bare delvis utbygging av Holselva, med utspring arbeidet tatt opp igjen, og 14. januar utnyttes. 12. desember 1949 stod i mange små og store vann mellom 1949 ble det første aggregatet på Ruud imidlertid både Sogn transformator- Hallingskarvet og Reinskarvet, og Vot- satt i drift. Mastereising og linemon- stasjon i Oslo og Holsledningen gjen- na, som kommer fra vannene sørvest tasje fra Hol til Oslo pågikk i hele nom Nordmarka driftsklar, og man for Reinskarvet. En plan for et slikt 1948, med opptil 700 mann i arbeid. kunne endelig sette hele overføringen prosjekt forelå allerede i 1926. Det Hol–Oslo i drift med 220 kV spenning. skulle gå noe tid før utbyggingspla- Av den 187 km lange ledningen, ble Et så høyt spenningsnivå var ikke tid- nene materialiserte seg, men i 1940 de første 147 kilometerne til Follum ligere tatt i bruk her i landet. startet Oslo Lysverker arbeidet med satt i drift samtidig med kraftverket byggingen av Ruud kraftverk (i dag 14. januar 1949. Ledningen ble da til- En del av årsaken til at ledningsbyg- kjent som Hol 1). Herfra skulle det koblet Østlandets samkjøringsnett via gingen gjennom Nordmarka ble for- bygges overføringsledning til Oslo. statens 132 kV-ledning Follum–Minne, sinket, var den folkelige motstanden og tatt inn til Oslo via Noreledningens som etablerte seg mot trasévalget. I utgangspunktet skulle første bygge- siste del Follum–Smestad. Høsten Motstanden oppstod nok allerede i trinn på Ruud være ferdig i løpet av 1949 kom aggregat 2 i drift på Ruud, forbindelse med konsesjonen i 1943,

206 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 206207 HOL OSLO

Den brede kraftgaten gjennom Nordmar- men nazistyret la da et solid lokk over Målt i antall deltakere var dette ka er velkjent for store deler av hoved- slike ytringer. Etter frigjøringen ble den til da største demonstrasjonen stadens befolkning. Her fra området imidlertid reaksjonene synlige, og som noen gang hadde blitt avholdt nord for Ullevålseter. Masterekken fra 1949 til venstre i bildet, med masterekken da i første omgang hovedsakelig ved i Norge, og den ble ikke overgått før fra 1956 til høyre. Foto: Sissel Riibe, NVE mobilisering gjennom en rekke avis- demonstrasjonen i forbindelse med innlegg. Det ble sendt inn protester Holmliadrapet i 2001. Formannskapet dal til Oslo. Denne ble imidlertid lagt i fra både privatfolk, turistforeninger, var imidlertid ikke interessert i å foren trasé utenfor de sentrale områdene sportsfiskere, orienteringsforbundet sinke kraftleveransene til Oslo ytterli- i Nordmarka, og tatt inn til Oslo på og politiske ungdomsorganisasjoner gere, og de gikk derfor inn for det fore- østsiden av sentrum. Et spesielt mo- fra Unge Høyre til Kommunistisk Ung- slåtte trasévalget gjennom Nordmar- ment i denne sammenhengen er at domslag. ka, til øredøvende pipekonsert fra de Oslo Lysverker opprinnelig søkte om fremmøtte demonstrantene. Bystyret bygging av en ny 300 kV-ledning. NVE i Oslo sluttet seg til formannskapets var imidlertid forutseende nok til å se 28. november 1946 skulle formann- anbefaling. at det fremtidige overføringsbehovet skapet i Oslo behandle saken, og i den ville kreve et høyere spenningsnivå forbindelse mobiliserte motstanderne I desember 1956 stod Hol–Oslo linje 2 enn dette. Med bakgrunn i konsesjons- mot kraftledningen. Demonstrantene klar til drift, i forbindelse med at nye vilkårene ble ledningen derfor dimen- samlet seg på Youngstorget, og gikk aggregater ble satt inn i kraftverket sjonert for 420 kV, og den ble i 1978 derfra i fakkeltog mot Rådhuset. En på Ruud. Traseen ble lagt parallelt spenningsoppgradert til dette nivået. stadig økende folkemengde sluttet med linje 1 fra 1949, og man fikk der- seg etter hvert til toget. Trolig var med den doble ledningsføringen som Spenningsoppgraderingen skjedde i det til slutt et sted mellom 30 000 og vi i dag fortsatt kan kjenne igjen. Hele forbindelse med et større prosjekt der 40 000 mennesker som stod på Råd- ledningen ble for øvrig spenningsopp- det ble bygget en ledning til Hol fra husplassen og formidlet sitt budskap gradert til 300 kV sommeren 1963. Aurland kraftverk, da dette ble satt i med blant annet hornmusikk, allsang drift i 1973. I 1975, samtidig med at og en flora av plakater med ulike slag- Det hører også med til historien at det aggregat 2 i Aurland ble satt i drift, ord. Handelsgymnasiastene stod bak i slutten av 1960-årene ble bygget nok startet arbeidet med å spenningsopp- det mest populære slagordet: ”Jern- en ledning fra kraftverkene i Halling- gradere Aurland–Hol 1 til 420 kV. betong og kabelgate – glisne skogen Man bygget da også om ledningen blir tilbake. La oss drepe ukulturen – 1) Morgenposten 29.11.1946. Her hentet fra for å redde søndagsturen!”. 1) Johannessen 1992: 174 videre nedover mot Hol 3 og Usta

Utvalgte anlegg | 206207 kraftverker, og derfra videre, i en Disse mastene er av samme type I forbindelse med spenningsoppgra- ombygging av Hol–Oslo linje 2, helt som på linje 1, men med en noe høy- deringen ble det nødvendig å skifte ned til Nes kraftverk ved Gol. Ombyg- ere og slankere utførelse. Linje 1 og ut de strømførende linene på linje gingen stod ferdig i 1978. I tillegg ble 2 mellom Hol og Oslo har sitt ende- 1 med nye liner av typen FeAl 405. linje 1 mellom kraftverkene Hol 1 og punkt på Sogn transformatorstasjon, Dette var liner med samme tverrsnitt Hol 3 bygget om i 1991. der kraften nedtransformeres for vi- som de som allerede fantes på linje 2. derefordeling i Oslo-området. Man spant også et ekstra lag alumini- Mot slutten av 1991 gikk Oslo Lysver- umstråder på den ene topplinen for ker over til å bli et aksjeselskap og å bedre ledningsevnen. Arbeidet ble skiftet med dette navn til Oslo Energi Etter hvert som Østlandets kraftover- utført av AS Linjebygg i årene 1959-61. 9 A/S. I 1996 ble det foretatt en større føringssystem ble stadig mer utvidet omorganisering av Oslo Energi. Nett- gjennom etterkrigstiden, ble det også Etter hvert som Oslo Lysverker bygget

virksomheten ble organisert i davæ- aktuelt med en overgang fra et spole- flere kraftverker i Hallingdal- og Hem- rende Oslo Energi Nett AS, som senere jordet system til et system med fast sedalsområdet måtte kraften fra disse ble til Viken Energinett, som igjen ble jordet nullpunkt. Dette medførte at kobles til Holsledningen. En overfø- tatt opp i Hafslundkonsernet i mars man kunne drive 300 kV-ledninger ring fra kraftverkene Gjuva, Hemsil 1

HOL OSLO 2002. Ledningen er i dag overdratt til med samme isolasjonsnivå som de og Hemsil 2 ble i 1960 koblet sammen Statnett, som også står for driften. tidligere 220 kV-ledningene. Man med Holsledningen ved Gol. I 1967 ble trengte bare å sette inn en tilleggs- også kraften fra Nes Kraftverk koblet Teknisk utførelse transformator mellom jord og den til. Tilkoblingen ble gjort ved å bygge opprinnelige viklingen. Ledningene Ledningen Hol–Oslo er 187 km lang. tverrforbindelser over dalen, fra kraftfra Tokkeutbyggingen i første halvdel Linje 1 ble satt i drift med 220 kV i verkets koblingsanlegg på vestsiden, av 1960-årene ble de første som ble 1949, etter først i noen måneder å ha til Holsledningen på østsiden. bygget med det nye spenningsnivå- blitt drevet med 132 kV på streknin- et.2) Samtidig kunne man spennings- gen Hol I–Follum. Strømførende liner I perioden 1975-1978 ble partiet fra oppgradere ledninger som tidligere var av typen FeAl 240. Disse ble levert Hol 1 til Usta/Hol 3, og derfra videre hadde vært drevet på 220 kV. Led- av norske Standard Telefon og Kabel- til Nes, bygget om til 420 kV. I forbin- ningen Hol–Oslo ble spenningsopp- fabrikk. delse med dette forsterket man for- gradert til 300 kV sommeren 1963. gitringen i en rekke master, særlig i Ledningen ble opprinnelig bygget forankringsmaster. Man la også opp med 640 master, der 612 var galvani- en ekstra strømførende line i hver serte stålmaster på betongfundament fase, slik at man fikk duplex-ledere av og 28 var stålarmerte betongmaster typen FeAl 405. I 1991 ble i tillegg nok med jerntravers. Betongmastene ble en 420 kV-ledning satt i drift fra Aur- bygget på prøve under den tyske ok- land til Hol 1, slik at spenningsnivået kupasjonen. Byggingen ble imidlertid nå er 420 kV på begge linjene mellom stoppet av myndighetene, og etter Hol 1 og Usta/Hol 3, samt på Hol–Oslo frigjøringen i 1945 ble det innhentet linje 2 mellom Hol 3 og koblingen til nye anbud. Resultatet var at stålmas- Nes kraftverk. ter var ca. 35 prosent rimeligere enn betongmaster, dessuten var leverings- Landskap og miljø tidene kortere. Stålmastene ble kon- Fra Hol 1 kraftverk går ledningen struert og levert av Bethlem Steel i langs Hallingdal, først mot sørvest USA. Fabrikken var ansvarlig for den forbi Hol 2, Usta og Hol 3 kraftverker, endelige konstruksjonen av mastene, og deretter vestover mot Gol der den etter norske normer. For øvrig ble et- møter kraften fra Hemsilanleggene. ter kort tid om lag en femtedel av led- Videre går den i sørvestlig retning mot ningen forsterket, og 135 ekstra stål- Nesbyen og Bromma. Den fortsetter master satt inn. Særlig skjedde dette på østsiden av nordre del av Krøderen, i områder med stor belastning fra is før den passerer Hønefoss like øst for og snø. sentrum og går inn i Oslomarka. I det siste partiet gjennom Nordmarka går Linje 2 ble bygget i perioden 1953- ledningen sørover mellom Østre Fyl- 1956, og satt i drift med 220 kV spen- lingen og Bjørnsjøen, via Bjørnsjøhel- ning i desember 1956. Strømførende vete, og videre på vestsiden av Skjær- liner er av typen FeAl 405, altså liner sjøen, Ullevålseter, lille Åklungen og med noe større tverrsnitt enn de som opprinnelig ble installert på linje 1. Linje 2 er bygget med galvaniserte Detalj av lineoppheng med porselens- 2) For mer informasjon om ledningene fra Tokke: stålmaster på betongfundament. isolatorer. Foto: Sissel Riibe, NVE se egen beskrivelse av ledningen Tokke–Rød

208 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 208209 HOL OSLO

I området rundt Hønefoss og Klekken Sognsvann. Den har sitt endepunkt etter hvert skulle legges i jordkabel ble det bygget til sammen 28 master i på Sogn transformatorstasjon sør for det siste stykket gjennom Nordmarka, armert betong. Sognsvann i Oslo, i en høyde av om noe som ikke har skjedd. Foto: Svein Olav Arnesen, NVE lag 170 m.o.h. Ledningen passerer til en viss grad jordbrukslandskap og Selv om friluftsfolkets kamp mot led- Spenningsnivået på 220 kV var ikke noe bebyggelse underveis, men går ningsføringen gjennom Nordmarka i tidligere tatt i bruk her til lands, og i all hovedsak gjennom skogkledde første omgang ikke fikk konsekvenser det var på dette tidspunktet forholds- åser i 300-500 meters høyde. for trasévalget, har nok det engasje- vis uvanlig også ellers i Europa. I peri- mentet som oppstod bidratt til å rette oden frem til Vinstraledningen ble Linje 2, som stod klar i 1956, følger i søkelys på Oslomarkas betydning satt i drift i 1953 var Hol–Oslo i tillegg all hovedsak samme trasé som linja som et viktig rekreasjonsområde, og den lengste kraftoverføringsledningen fra 1949. Unntaket er i midtre Hal- behovet for vern av marka. I forbindelse i landet. lingdal, hvor den ikke passerer Gol, med behandlingen av traséspørsmålet men skjærer rett over fra Ridalen til satte bystyret samtidig også ned en Stålmastene ble konstruert og levert Svenkerud. ”Oslomarka-komité”, som skulle plan- av Bethlem Steel i USA. Mastetypen legge arbeidet med å skåne friluftsom- finnes på enkelte andre ledninger Som nevnt var det stort engasjement rådene rundt hovedstaden. Da Hols- bygget av Oslo Lysverker, men er ellers og stor motstand mot trasévalget gjen- linje 3 ble bygget mot Oslo noen år uvanlig her til lands. Det står også nom Nordmarka, og det er liten tvil senere, ble denne til slutt også lagt i enkelte betongmaster på ledningen. om at overføringen berører et rekrea- en trasé øst for de sentrale områdene Disse ble bygget på prøve under okku- sjonsområde som benyttes av svært i Nordmarka. pasjonstiden og er derfor, i norsk sam- mange mennesker. Store deler av menheng, svært spesielle. ledningen går gjennom barskog, noe som gjør at den omfattende skogryd- Begrunnelse Okkupasjonsårene 1940-45 hadde et- dingen og den brede kraftgaten blir et Ledningen Hol–Oslo var et meget om- terlatt Norge med et stort etterslep meget synlig og markert element i fattende prosjekt, og den står igjen i kraftforsyningen. Selv i hoved- landskapet. I bystyrets vedtak ble det som en milepæl innen den tekniske ut- staden var det fortsatt tilfeller av også lagt til grunn at luftledningen viklingen av ledningsbygging i Norge. rasjonering og utkobling, og særlig

Utvalgte anlegg | 208209 var den uvanlig kalde vinteren 1947 problematisk. Dette var samtidig en periode der elektrisitet i stadig sterkere grad etablerte seg som den viktigste energikilden for oppvarming av privatboliger. Mangelen på elektrisk kraft og en økende etterspørsel knyttet til gjenreisingen av landet, skapte et meget stort behov for ny tilførsel. For hovedstadens vedkommende var 9 derfor kraftledningen fra Hol helt avgjørende i denne perioden.

Byggingen av Hol–Oslo engasjerte store deler av befolkningen i Oslo- området. Selv om den økte tilførselen

HOL OSLO av kraft var meget kjærkommen for mange av byens innbyggere, var det samtidig store kontroverser rundt trasévalget. Motstanden mot lednings- føringen gjennom Nordmarka skapte allianser på tvers av sosiale og politiske skillelinjer. At så mange som mellom 30 000 og 40 000 mennesker møtte opp på Rådhusplassen 28. november 1946, er også historisk sett en unik hendelse.

Kraftverket Hol 1 er i seg selv et viktig kulturminne. Det var det siste store norske magasinkraftverket som ble bygget med kraftstasjon og rørgate i dagen. Hele utbyggingen var kompleks, med to ulike fall, et sammensatt system av magasiner og vannveier, lange tunneler, rekordstort dimensjonerte maskiner og pionerarbeid innen dambygging som viktige stikkord. Anlegget må også sees i sammenheng med den videre utbyggingen som Oslo Lysverker gjorde i Hallingdal- og Hemsedalsområdet, Foto: Sissel Riibe, NVE med bygging av kraftverkene Hol 2, “Herr og fru Kraft” Hol 3, Gjuva, Hemsil 1, Hemsil 2, Usta og Nes. Kilder Viktige momenter: Litteratur: gjenoppbygging etter Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. Oslo: 2. verdenskrig Gyldendal.

debatt og demonstrasjoner Just, Carl (1952): Oslo Elektrisitetsverk 1892-1952. Oslo: J. Chr. Gundersen. landets lengste ledning ved Wasberg, Gunnar Christie (1967): Oslo Lysverker 75 år – en utvikling i perspektiv. idriftsettelsen Oslo Lysverker. første 220 kV-ledning både stål- og betongmaster Muntlige kilder: Hol 1 kraftverk Rune Aasgaard, dr. ing., geografisk informasjonsteknologi Edvin Nordrik, tidl. Oslo Lysverker Sogn transformatorstasjon Knut Stabell, Statnett SF Johan Fredrik Ziesler, tidl. Oslo Lysverker

210 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 210211 Nedre Vinstra – Oslo NEDRE VINSTRA OSLO

Kraftledningen Vinstra–Fåberg–Oslo var svært viktig for hovedstadens strøm- 10 forsyning i tidlig etterkrigstid. Dette er Norges høyest spenningssatte betongmastledning. Da den ble satt i drift, var den også landets lengste ledning.

Vinstravassdraget er, sammen med et samarbeid med Aker Elektrisitets- kraftverk i Hallingdal. I 1949, etter at Otta, den viktigste sideelven til Gud- verk. I 1946 ble Vinstra kraftselskap første byggetrinn i Hol var ferdig, kom brandsdalslågen. Vassdraget starter stiftet, og anleggsarbeidet ble påbe- man imidlertid i gang med full arbeids- ved østenden av Bygdin i Jotunheimen gynt året etter. I Vinstra kraftselskap styrke på Vinstra, og i 1953 stod anleg- og renner, via en rekke innsjøer, øst- hadde HVF en eierandel på én tredel, get klart med to aggregater på til sam- over mot Gudbrandsdalen. I kraft- mens Aker hadde en eierandel på men 100 MW. Kapasiteten i kraftverket utbyggingssammenheng skiller man to tredeler. 1. januar 1948 ble Aker Elektri- har senere blitt utvidet flere ganger. som regel mellom øvre og nedre del sitetsverk en del av Oslo Lysverker, og eier- av vassdraget, og dette skillet går ved andelene i Vinstra kraftselskap fulgte Fra kraftverkets maskiner ble det lagt innsjøen Olstappen. med inn i det sammenslåtte selskapet. 220 kV-énfasekabler til et koblingsanlegg i friluft, og herfra ble det bygget Fallrettighetene i Vinstravassdraget I de første årene etter krigen var man- 220 kV-ledning videre mot Fåberg mellom Olstappen og Gudbrandsdals- gel på arbeidskraft, materialer og og Oslo. Det var Vinstra kraftselskap lågen ble kjøpt opp av Hamar, Vang maskiner et stort problem for kraftut- som stod for planleggingen og admi- og Furnes kommunale kraftselskap bygginger. Dette var også hovedårsak- nistrasjonen av ledningsbyggingen, (HVF) allerede i 1933. En full utbyg- en til at det tok lang tid å fullføre Vin- mens det praktiske anleggsarbeidet ging var imidlertid en langt større strautbyggingen. Oslo Lysverker hadde ble overlatt til Betonmast A/S i Oslo. oppgave enn det HVF kunne gjen- begrensede ressurser til rådighet, og Vinstra kraftselskap ble stående som nomføre på egen hånd, og de inngikk de valgte derfor først å ferdigstille Hol eier av de første 62 kilometerne til

Utvalgte anlegg | 210211 Fåberg, og Oslo Lysverker ble eier av de resterende 145 kilometerne videre til Oslo. Driftsansvaret for hele ledningen ble lagt til Vinstra kraftselskap.

På strekningen Vinstra–Fåberg går ledningen i høyfjellet, godt over 1000 m.o.h. En tidligere bygget ledning fra Kamfoss kraftverk, i delvis samme trasé, hadde flere ganger vært utsatt 10 for nedising. På grunn av dette ble ledningen fra Vinstra prosjektert for å tåle meget store isbelastninger. Det ble også bestemt at mastene skulle bygges i betong. VINSTRA OSLO

Ledningen stod ferdig bygget ved utgangen av oktober 1952, men ble NEDRE spenningssatt først noen måneder senere, i forbindelse med at det første aggregatet i Vinstra kraftverk ble satt i drift 24. januar 1953.

For å ta ut sin del av kraften, bygget HVF en transformatorstasjon på Få- berg ved Hovemoen nord for Lilleham- mer. Samtidig bygget Oslo Lysverker Ulven transformatorstasjon øst for Oslo sentrum for å ta ut sin del. Trans- formatorene på Ulven ble bygget inn i en skjæring i fjellet, dekket av et solid tak. Anleggsarbeidet ble satt i gang i juli 1950, og stasjonen stod klar for å ta imot kraften fra Vinstra i 1953.

Vinstra kraftverk skiftet navn til Nedre Vinstra kraftverk i 1959, da det også ble bygget et Øvre Vinstra kraft- Kåre Ørbekk, Leif Kopparvik, Kjell Fauske og Rolf Nybø fra Vinstra Kraftselskap inspi- verk. Dette er årsaken til at ledningen serer ledningen vinteren 1960. Det værutsatte høyfjellsterrenget satte store krav til ledningens styrke og dimensjoner. Foto: Statnett som opprinnelig ble kalt Vinstra–Oslo i dag kalles Nedre Vinstra–Oslo. Led- ningen ble spenningsoppgradert til 300 kV sommeren 1963.

Mot slutten av 1991 gikk Oslo Lys- verker over til å bli et aksjeselskap, og skiftet med dette navn til Oslo Energi A/S. Etter en større omorganisering av selskapet i 1996 ble nettvirksomheten organisert i Oslo Energi Nett AS. Samtidig hadde HVF fra 1987 gått sammen med Ringsaker og Nes Kraft- anlegg og Løten Elektrisitetsverk i det nye Hamar-regionen Energiverk AS (HrE). I 1999 ble hele Vinstralednin- gen overtatt av Statnett SF. De kjøpte da strekningen Nedre Vinstra–Fåberg av Vinstra kraftselskap, Fåberg trans- Bæremastene har jerntraverser, mens forankringsmastene har betongtraverser. Oppheng av liner og isolatorer blir derfor noe forskjellig. Til venstre ser vi oppheng formatorstasjon av HrE, og streknin- i bæremast og til høyre oppheng i forankringsmast. Foto: Idar Maurseth, Statnett gen Fåberg–Ulven av Oslo Energi Nett. (venstre) Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE (høyre)

212 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 212213 nett har overtatt eierskapet. Ledningen har sitt endepunkt i Ulven transformatorstasjon. Denne ble bygget for å viderefordele Vinstrakraften ut NEDRE på 45 kV-nettet i det som tidligere var Aker Elektrisitetsverks fordelingsdis- VINSTRA OSLO trikt.

Landskap og miljø Fra utendørsanlegget ved Nedre Vin- stra kraftverk går ledningen i sørøstlig 10 retning over fjellet, i omkring 1000 meters høyde til Gausdal, og videre gjennom skog og jordbrukslandskap til Fåberg transformtorstasjon rett nord for Lillehammer sentrum.

Fra Fåberg krysser ledningen over til vestsiden av Mjøsa og fortsetter sørover gjennom skogkledde åser i 400-600 meters høyde. Ved Vardal og Raufoss flater terrenget ut, og herfra går ledningen gjennom jordbrukslandskap med enkelte innslag av skog mot Jaren og Roa. Videre går den gjennom skogen øst for Gjøvikbanen til Hakadal, før den krysser over mot Nordmarka og Lillo- marka og møter bebyggelsen øverst i Groruddalen. Den siste delen går sørover gjennom urban bebyggelse i Groruddalen og ned til mottakerstasjonen på Ulven øst for Oslo sentrum.

Ettersom omkring tre firedeler av ledningen går gjennom skogområder, blir det automatisk betydelige inngrep Forankringsmast i Groruddalen i Oslo. knyttet til trasérydding. Samtidig kan Teknisk utførelse Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE det nok hevdes at betongmastene har Kraftledningen Nedre Vinstra–Oslo et enklere mastebilde og er bedre til- har strømførende liner av typen Valget av armert betong som maste- passet vegetasjonen og terrenget rundt simplex FeAl 329, med 592,6 mm2 materiale førte til at man kunne sløy- seg enn det stålmaster på ledninger tverrsnitt, hvorav stålkjerne på 67,9 fe krysningsmaster, og at man kun med tilsvarende spenningsnivå er. mm2. Den ble opprinnelig satt i drift trengte å anvende forankringsmaster Slik sett kan man si at valget av betong med 220 kilovolts spenning, men opp- ved større vinkler og oppstrekk i led- som materiale i mastene er heldig gradert til 300 kV i 1963 i forbindelse ningen. Ved å redusere antallet forank- med tanke på forholdet til landskap med overgangen fra et spolejordet til ringsmaster fikk man færre skjøter og og miljø. et fast jordet system for det norske dermed en mer driftsikker ledning. samkjøringsnettet. Bruk av betongmaster på en ledning av slike dimensjoner er svært uvanlig. Begrunnelse Mastene er portalmaster av armert be- Det finnes enkeltmaster i betong på andre Noen av de største utfordringene for tong. Forankringsmastene har traverser 300 kV-ledninger, men Nedre Vinstra– ledningsbygging her til lands har vært i betong, mens bæremastene har gal- Oslo er landets eneste ledning på dette klimaet og topografien. Særlig har vaniserte jerntraverser opplagret i ledd spenningsnivået som i sin helhet er kraftoverføringer i ulendt fjellterreng på toppen, slik at det ved linjebrudd bygget med betongmaster. stilt spesielle krav til arbeidsteknikk, oppnås en avspenning i forbindelsen dimensjoner og tekniske løsninger. mellom mast og travers. Det er til På Fåberg transformatorstasjon tok Dette var også tilfelle for ledningen sammen 880 master på ledningen, HVF/HrE (i dag en del av Eidsiva Energi) Nedre Vinstra–Oslo. Traseen går over fordelt på 297 master mellom Nedre ut kraft for videre fordeling til sitt om- fjellet i over 1000 meters høyde, og led- Vinstra og Fåberg og 583 master mel- råde. Senere har det også blitt bygget ningen ble derfor meget solid dimen- lom Fåberg og Ulven. nye ledninger til og fra Fåberg, og Stat- sjonert. Det ble også vedtatt å ha fast

Utvalgte anlegg | 212213 vakt på denne strekningen om vinteren.

Nedre Vinstra–Oslo er bygget med betongmaster. Betong var, særlig på første halvdel av 1900-tallet, ikke et uvanlig materiale i kraftledningsmaster. Når det gjelder ledninger på dette spenningsnivået, er imidlertid Nedre Vinstra–Oslo den eneste. På 300 kV- 10 ledningen Hol–Oslo fra 1949 er det riktignok enkelte betongmaster, men denne ledningen består likevel hovedsakelig av stålmaster og skiller seg således klart fra Nedre Vinstra–Oslo. VINSTRA OSLO

Man så nok på tidspunktet for byggingen av ledningen for seg at betong NEDRE ville bli et atskillig mer vanlig materiale innen fremtidig mastebygging på dette nivået enn det som skulle bli tilfelle. Dette skyldes nok i stor grad at nye typer stålmaster etter hvert viste seg å ha tilfredsstillende soliditet og Kjell Fauske fra Vinstra Kraftselskap utfører luftig reparasjonsarbeid på mast nr 724 holdbarhet, samtidig som byggepro- vinteren 1960. Foto: Statnett sessen med stålmaster ble både enklere og billigere. Nedre Vinstra–Oslo frem- ble spenningsoppgradert til 300 kV i begge som gode tidstypiske eksem- står dermed i dag som en unik ledning 1963, var dette kun to år etter at pler på etterkrigstidens betongpregete med tanke på materialbruk i master. Tokke–Rød hadde blitt Norges første industri- og trafoarkitektur. på dette spenningsnivået. Vinstra–Oslo Okkupasjonsårene 1940-45 hadde etter- var også, med sine 207 km, landets latt Norge med et stort etterslep i lengste kraftledning ved idriftsettelsen. Viktige momenter: kraftforsyningen. Selv i hovedstaden gjenoppbygging etter var det fortsatt tilfeller av rasjonering Av anlegg direkte tilknyttet ledningen 2. verdenskrig og utkobling, og særlig var den uvanlig må ikke minst nevnes Nedre Vinstra landets lengste ledning ved kalde vinteren 1947 problematisk. Man- kraftverk. Anlegget, som opprinne- idriftsettelsen gelen på elektrisk kraft og en økende lig fikk navnet Vinstra kraftverk, var etterspørsel knyttet til gjenreisingen en svært viktig etterkrigsutbygging, værutsatt høyfjellsterreng av landet, skapte et meget stort behov og står igjen som en milepæl innen betongmaster for ny tilførsel. For hovedstadens ved- norsk fjellsprengningsteknikk. I dag tidlig 220 kV-ledning kommende var Vinstra–Oslo, sammen fremstår kraftverket som et komplekst 1 med Hol–Oslo fra 1949, den viktigste anlegg, med flere utbyggingstrinn Nedre Vinstra kraftverk kraftoverføringen i denne perioden. som er integrert arkitektonisk på en Fåberg transformatorstasjon Gjennom kraften som HVF tok ut på god måte. Transformatorstasjonene Ulven transformatorstasjon Fåberg, var ledningen også svært be- på Fåberg og Ulven fremstår i tillegg tydningsfull for forsyningen i store deler av Hedmark.

Det er ikke bare betongmastene som Kilder Solem, Arne & Vogt, Fredrik (1966): gjør Vinstra–Oslo til et spennende an- Norske kraftverker – Bind 2. Oslo: legg rent teknisk. Da ledningen ble Litteratur: Teknisk ukeblads forlag. bygget, var 132 kV det vanlige spen- Johannessen, Finn Erhard (1992): I støtet ningsnivået på større kraft- Tøsse, Tryggve (1990): Fra Bygdin – Oslo Energi gjennom 100 år. Oslo: overføringer her i landet. Vinstra– til Lågen – historien om Vinstra Gyldendal. Oslo ble imidlertid, som den andre kraftselskap. Vinstra kraftselskap. ledningen i Norge, bygget med Just, Carl (1952): Oslo Elektrisitetsverk 220 kV, kun fire år etter at Hol–Oslo Muntlige kilder: 1892-1952. Oslo: J. Chr. Gundersen. hadde blitt den første. Da ledningen Bjørn Brekken, Statnett SF Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Knut Stabell, Statnett SF 1) Se egen beskrivelse av ledningen Hol–Oslo Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

214 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 214215

Lysebotn – Tronsholen LYSEBOTN TRONSHOLEN

Tidlig i etterkrigstiden ble Lyse (senere Lysebotn) kraftverk bygget for å forsyne 11 Sør-Rogaland med elektrisitet. Overføringen til Tronsholen transformator - stasjon i Sandnes består av tre generasjoner ledninger, og inneholder blant annet to lange fjordspenn.

Gjennom første halvdel av 1900-tallet og et pionerarbeid for sin tid. Anleg- fjordspennene over Lysefjord og Høgs- var Sør-Rogaland et område preget av get ble satt i drift like over nyttår i 1953. fjord, som stilte krav til både ekstra mange små og atskilte produksjonsen- Senere har en rekke nye eiere kommet utstyr og erfaring, ble imidlertid over- heter for elektrisk energi, der knapp- inn i Lyse, og selskapet – som nå heter latt til Betonmast A/S. Den 8. januar het og strømrasjonering vinterstid, Lyse Energi AS – eies av til sammen 16 1953 ble det for første gang satt full særlig under okkupasjonstiden, ikke kommuner i Sør-Rogaland. spenning på Lyse–Tronsholen. Prisen var uvanlig. Like etter andre verdens- på den første overføringen var fem krig ble imidlertid Stavanger Elektri- Fra det utendørs koblingsanlegget millioner kroner. sitetsverk og Maudal Kraftlag enige i Lysebotn ble det bygget en overfør- om å gå sammen om utbygging av ingsledning på omtrent 64 km, til Allerede under arbeidet med første Lysevassdraget og Årdalsvassdraget. I Tronsholen transformatorstasjon1 i byggetrinn i Lysebotn kraftverk frem- 1947 ble Lyse Kraftverk formelt stiftet, Sandnes. Det aller meste av byggingen stod det som klart at en større utbygging og allerede samme høst var de første ble utført av kraftverkets egne led- snart ville være nødvendig, og installa- anleggsarbeiderne i gang i Lysebotn ningsarbeidere, under ledelse av sivil- sjon av nye aggregater ble påbegynt innerst i Lysefjorden. Lyse kraftverk ingeniør Witzø. Utførelsen av de lange sommeren 1955. De økte kraftmeng- (senere Lysebotn kraftverk), med dene som nå etter hvert ble produ - trykksjakt og maskinsal sprengt inn i sert gjorde det også nødvendig med 1) Se egen beskrivelse av Tronsholen transfor- fjellet, var av meget store dimensjoner matorstasjon utvidet overføringskapasitet til Trons-

Utvalgte anlegg | 214215

Tre generasjoner ledning går i dag parallelt på store deler av strekningen mellom holen transformatorstasjon. Lysebotn– Lysebotn og Tronsholen. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Tronsholen masterekke 2 ble bygget i 1957, og masterekke 3 ble bygget i 1963.

LYSEBOTN TRONSHOLEN masterekke 1 er sløyfet om Dalen. På typen FeAl 120. Masterekke 2 og 3 er De tre ledningsgenerasjonene mel- strekningen Forsand–Tronsholen står bygget med portalmaster i stål på be- lom Lysebotn og Tronsholen ble alle fortsatt den originale ledningen Lyse- tongfundament. Ledningen fra 1957 bygget like før helikopteret ble tatt i botn–Tronsholen, med alle de tre ble bygget med linetype FeAl 150, og bruk ved denne typen arbeid her til originale masterekkene i sin opprin- ledningen fra 1963 med linetype FeAl lands. Her ble det derfor brukt kjø- nelige form og i sin opprinnelige 240. For øvrig ble 132 kV-ledningen retøyer på hjul og belter, både på bar trasé. Lysebotn–Dalen fra 1972 bygget med mark og snø. Det ble også bygget en stålmaster, mens 132 kV-ledningen rekke taubaner til alle toppene og der Dalen–Forsand fra 1996 ble bygget det ellers var vanskelig å komme til Teknisk utførelse De tre masterekkene mellom Lyse- med kjøretøy. botn og Tronsholen eies og drives i dag av Lyse Elnett AS, som er en del I 1972 bygget Lyse en ny 132 kV-led- av konsernet Lyse Energi AS. Overfø- ning fra Lysebotn, denne gangen til ringen ble bygget med en spenning på Dalen nord for Lysefjorden. Da man så 132 kV, er 64 km lang og inneholder i 1996 valgte å bygge ledning fra Dalen blant annet to svært lange fjordspenn. til en ny transformatorstasjon ved For- sand på østsiden av Høgsfjorden, kom To av masterekkene krysser Lysefjor- denne i nærheten av Lysebotn–Trons- den ved Mulen i et spenn på 2463 holen-ledningen. Man valgte derfor å meter, med mastene stående 443 me- rive den eldste Lysebotn–Tronsholen- ter over fjorden på den ene siden og ledningen (masterekke 1) mellom 496 meter over fjorden på den andre. Lysebotn og Forsand, og i stedet føre Spennet ligger på det laveste 55 me- ledningen Dalen–Forsand videre, og ter over vannspeilet. De tre originale så koble den sammen med den reste- masterekkene passerer Høgsfjorden i rende delen av Lysebotn–Tronsholen et spenn på 2163 meter ved Uburen. masterekke 1 ved Forsandmoen. Dette Festene ligger mellom 300 og 400 arbeidet ble fullført i 1997. m.o.h., og minstehøyden over fjorden er 45 meter. Dette betyr at det i dag fortsatt går tre 132 kV-forbindelser mellom Lyse- Den første masterekken fra 1953 ble botn og Tronsholen. På strekningen bygget på bardunerte, impregnerte Etter spennet over Høgsfjorden går ledningen gjennom et område preget Lysebotn–Forsand går de opprinne- trestolper, med galvaniserte ståltra- av mange koller og knauser. lige masterekke 2 og 3 parallelt, mens verser. De strømførende linene var av Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

216 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 216217 Leif Arne Hogstad i Lyse Energi utfører med tremaster. Begge disse hadde Videre fra Forsand går ledningen Lyse- vedlikeholdsarbeid på spennet over strømførende liner av typen FeAl 150. botn–Tronsholen, med de tre origi- Lysefjorden. Foto: Johan Wildhagen nale masterekkene, mer eller min- Hele ledningen ender i Tronsholen dre parallelt i vestlig retning mot Begrunnelse transformatorstasjon i Sandnes, der transformatorstasjonen ved Sandnes. Ledningen Lysebotn–Tronsholen var strømmen transformeres ned til en Høgsfjorden krysses i et spenn mel- en viktig del av utbyggingene som spenning på 50 kV for videre fordeling lom Uburen og Bjørå, før ledningen fikk Lyse Kraftverk på nett. Med denne i området. går videre gjennom et landskap preget av utmark med en rekke knauser, viktige overføringen ble det endelig koller og mindre fjell. I partiet mel- slutt på tiden med stadig knapphet Landskap og miljø lom Høgsfjorden og Tronsholen går og strømrasjonering i Sør-Rogaland. Fra kraftverket i Lysebotn går lednin- ledningen hovedsakelig i 300-400 me- Ledningens betydning for lokalbefolk- gen først i nordlig retning opp mel- ters høyde over havet, før terrenget ningen må derfor ha vært meget stor. lom Fyljesdalsvatnet og Nordrestøls- gradvis flater ut ned mot Sviland og tjørna, før den svinger vestover ned videre til Sandnes. De tre generasjonene ledninger mel- Daladalen og videre langs nordsiden lom Lysebotn og Tronsholen går stort av Lysefjorden. Herfra fortsetter den Lysebotn–Tronsholen går i all hoved- sett parallelt, og gir dermed et meget nyere ledningen mot Dalen mot nord- sak gjennom utmarksområder preget interessant bilde av etterkrigstidens vest, mens masterekke 2 og 3 krysser av åser, knauser og fjell. Tre parallelle utvikling på dette området. Særlig Lysefjorden mellom Sjohadle og Mu- 132 kV-ledninger blir uunngåelig et skiller rekken med tremaster fra 1953 len. Etter kryssingen av Lysefjorden dominerende element i landskapet, seg fra de to stålmastledningene som går masterekke 2 og 3 videre i sørvest- men områdets lette vegetasjon fører kom senere. Med bil kan man ta seg lig retning gjennom fjellandskapet til at det ikke må gjøres store inngrep frem til flere steder der man på nært mot Forsand, og i dette partiet går med tanke på trasérydding. Terren- hold kan se masterekkenes parallelle store deler av traseen i omkring 700 gets mange knauser og koller gir også gang og oppleve det visuelle bildet meters høyde over havet. Ved Forsand ledningen en del avskjerming rent dette gir av utvikling innen dimen- møter de ledningen fra Dalen, som visuelt. Kun på korte strekninger berø- sjoner, mastetyper og maste- og led- har krysset Lysefjorden ved Forsand- rer ledningen bebyggelse. ningsutforming. brua lengst vest i fjorden.

Utvalgte anlegg | 216217 Det var ingen enkel jobb å bygge denne ledningen. Overføringen går gjennom et kupert og forholdsvis ulendt terreng, med mange bratte fjell og knauser. Flere steder måtte man bygge taubaner for å frakte materialer og annet utstyr opp til vanskelig tilgjengelige områder. Det som likevel kanskje fremstår som mest imponerende, er fjordspennene over Lyse- 11 fjorden og Høgsfjorden. Spennene på henholdsvis 2463 og 2163 meter var blant Norges og verdens aller lengste da de ble bygget, og de må også ha vært til stor nytte og inspirasjon for senere arbeid med lange fjordspenn.

I begge ender av ledningen Lysebotn– Tronsholen finner vi spesielle anlegg. Lysebotn kraftverk, med inntakstun- nel, trykksjakt og maskinsal sprengt ut i fjellet, var et av landets største da det ble satt i drift. Tronsholen transformatorstasjon ble også sprengt ut i fjell, men har samtidig et flott portalbygg. Transformatorstasjonen stod, og

LYSEBOTN TRONSHOLEN står fortsatt, for den viktige viderefordelingen til mottakerkommunene.

Viktige momenter: Representanter for den lokale faunaen tar en av ledningens master i nærmere øyesyn. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE gjennombruddet for Lyse tre ulike generasjoner ledning to lange fjordspenn Kilder kupert terreng Litteratur: Lyse kraftverk Lorentzen, Schmidt, Strand, de Lange & Jakobsen (1978): Lysekraft i 25 år. Oslo: Tronsholen Lyse Kraftverk. transformatorstasjon Solem, Arne (1954): Norske kraftverker. Oslo: Teknisk ukeblads forlag.

Stangeland, Jon (1995): Med kraft og spenning gjennom 90 år, elektrisitetsproduksjon og -forsyning i Dalane 1905-1995. Dalane Elverk.

Muntlige kilder: Marianne Eskeland, Lyse Energi Arvid Ohma, Lyse Energi Tryggve Paulsen, Lyse Energi Kåre Todnem, Lyse Energi Rolf A. Waldow, Lyse Energi

218 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 218219

Bogen – Sortlandsund BOGEN SORTLANDSUND

Niingen kraftverk i Bogen og den tilhørende kraftledningen til Sortlandsund var 12 på 1950-tallet viktig for å få nok strøm til Sør-Troms og Nordre Nordland. Utbyg- gingen skjedde før statens engasjement så langt nord, og den er et eksempel på godt interkommunalt og regionalt samarbeid om elektrisitetsforsyning.

I Nord-Norge gikk utbyggingen av enige om at kraft til kommunene i regjering og stortingspolitikere like elektrisitetsforsyningen saktere enn Nordre Nordland og Søndre og Midt- etter krigens slutt hadde uttrykt et i andre deler av landet. Etter andre re Troms måtte løses ved å bygge ut nytt syn på statens oppgave når det verdenskrig var det kraftmangel i de Innset-fallene i Troms eller Skjomen i gjaldt kraftforsyning, poengterte da- fleste delene av landsdelen, og strøm- Nordland. De mente også at det beste værende generaldirektør Olaf Rog- rasjonering var en del av folks hver- ville være om staten stod for en slik ut- stad at det ikke var statens oppgave dag. I Nordland og Troms var frem- bygging. Elektrisitetskontoret i Nord- ”å medvirke til utbygging av tilstrek- deles hele 58 prosent av befolkningen land fylke hadde, i samarbeid med kelig elektrisk kraft til industri og uten elektrisitetsforsyning. I 1938 elektrisitetsverkene i Nordre Nord- oppvarming, men at det måtte bli var det blitt innført en ordning med land og Sør-Troms, vært pådriver for distriktenes egen oppgave å sørge for statsstøtte til elektrisitetsutbygging å få til en felles elektrisitetsforsyning dekning av den slags kraftbehov”.1 i strømløse distrikter, men en mer for disse områdene. NVE mente at man i stedet burde nøye planmessig utbygging i Nordland og seg med å bygge ut mindre kraftkil- Troms kom først i gang etter at krigen Saken ble lagt frem for NVE i juli der, og pekte på blant annet Niingen- var over. 1946, men NVE stilte seg avvisende til vassdraget i Bogen i Ofoten. en så kostbar og storslått plan, som På et møte i Sortland i mai 1946 ble fyl- ikke minst ville medføre store kostna- kesmyndighetene i Nordland og Troms der til kraftoverføring. Til tross for at 1) Svendsen 1998: 243

Utvalgte anlegg | 218219 Løsningen på kraftmangelen i nordre Nordland og Sør-Troms ble dermed i første omgang et regionalt samarbeid over fylkesgrensa. I januar 1948 ble Ni- ingen Kraftlag A/S stiftet av elektrisitetsverkene i Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Harstad-området. Kraftlaget ble etablert for å bygge et nytt og større kraftverk i Niingen, som lå gunstig til for et kraftsamarbeid. Så tidlig som 12 i 1915 hadde A/S Ofoten Jernmalm- gruber bygget et mindre kraftverk i dette vassdraget, men gruvedriften opphørte i 1939, og i 1949 ble fallrettighetene overdratt til Niingen Kraft- lag.

Etter en lang utbyggingsperiode ble kraftverket startet 4. august 1954, og en ny kraftledning over Hinnøya til Lo- foten og Vesterålen kunne kobles inn. Det var en stor dag for både elektrisitetsverkene og abonnentene i det som ble kalt Niingen-området – endelig kunne kraftrasjoneringen opphøre! To masterekker ved Tjeldsund transformatorstasjon. Den ene går vestover mot Kanstadbotn, den andre nordover mot Harstad. Foto: Sissel Riibe, NVE

BOGEN SORTLANDSUND Byggingen av den 89 km lange overfø- Økningen i kraftforbruket gjorde at ringsledningen med 66 kV spenning forsvarets orlogsstasjon på Ramsund. man likevel ikke var sikret for så lang ble delt mellom firmaene AS Beton- Stasjonen hadde fått økt strømkapa- tid fremover. Spørsmålet om statlig mast, Oslo, og AS Impregnertbygg, sitet etter at den overtok dieselaggre- kraftutbygging i Troms ble tatt opp Molde. Sjøkabelen over Tjeldsundet gatet fra det tyske slagskipet Tirpitz, igjen allerede før Niingen kraftverk ble lagt av AS Standard Telefon- og som under andre verdenskrig ble ska- ble satt i drift, og i 1960 ble Innset Kabelfabrikk. På hver side av Tjeld- det av de allierte mens det lå i Kåfjorden kraftverk og overføringsledninger til sundet ble det satt opp kabelhus i i Alta, og senere senket utenfor Tromsø. Nordre Nordland, Sør-Troms og Midt- overgangen mellom luftledning og Det var imidlertid beskjedne strømle- Troms satt i drift.2 Kraftmengdene som sjøkabel. De lokale kraftlagene sørget veranser til hvert hus, og gleden var Niingen Kraftlag fikk til sitt område, for å få avtalt grunnavståelser for stor da de i 1954 fikk strøm fra Niingen gikk fra NVEs nye transformatorsta- ledninger og transformatorstasjoner kraftverk. sjon i Kanstadbotn ut på Niingens 66 innenfor hver sine områder, mens ut- kV-nett til avtakerverkene i området. giftene til grunnavståelsene ble dek- Neste stasjon var Tjeldsund, som over- ket av Niingen Kraftlag. førte kraft til elektrisitetsverkene i Harstad-området. Så fulgte Kanstad- Kraftledningen fra Bogen til Kanstad- botn inngår i dag i regionalnettet i På strekningen fra Bogen til Sortland- botn, der strømmen ble distribuert til Nordre Nordland og Sør-Troms, mens sund i Vesterålen ble det bygget flere bygdene i Lødingen og Lofoten. Siste strekningen fra Kanstadbotn til Sort- transformatorstasjoner for fordeling stasjon på strekningen var Sortland- landsund er satt ut av drift. Med av kraften ut til Ofoten, Lofoten, Vester- sund, og derfra ble det fordelt kraft ut unntak av Evenesmark transforma- ålen og Harstad-området. Den første til øyene i Vesterålen. torstasjon, som tilhører Evenes Kraft- på strekningen var Evenesmark, som forsyning, eier Hålogaland Kraft AS forsynte området ved Evenesmark og Utover i 1950-årene kom det til flere ledning, kabelhus og transformator- senere også Evenes flyplass. Deretter lokale kraftverk som leverte til Niin- stasjoner på strekningen fra Bogen fulgte Fjelldal på sørsiden av Tjeld- gen-området, og strømsituasjonen ble til Kanstadbotn. Dette selskapet ble sundet som forsynte Fjelldal og etter hvert mindre prekær. I slutten dannet i 1997 etter en fusjon mellom Ramsund. Denne stasjonen ble senere av 1950-årene utgjorde alle anleggene Ofoten Kraftlag AS og Sør-Troms El- nedlagt da det ble bygget en 66 kV- i Vesterålen, Øst-Lofoten og Sør-Troms forsyning AS, der sistnevnte er en avgrening til ny transformatorstasjon ett samkjøringsnett, og det viktigste sammenslutning fra 1970 av flere i Ramsund. leddet i denne samkjøringen var Niin- gen Kraftlag. lokale elverk. Hålogaland Kraft AS Det hører med til historien at sivil- eies av åtte kommuner i Sør-Troms og befolkningen i Ramsund i 1952 fikk Nordre Nordland. 2) Om Innset-utbyggingen: Se beskrivelsen av koble seg på strømaggregat ved Sjø- ledningen Innset - Kanstadbotn.

220 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 220221

BOGEN SORTLANDSUND

På nordsiden av Tjeldsundet står en av transformatorstasjonene som ble bygget langs 66 kV-ledningen fra Niingen kraftverk. Foto: Sissel Riibe, NVE

Den bortkoblede strekningen fra man finne gamle porselensisolatorer har siden 1973 mottatt kraft med Kanstadbotn til Sortlandsund eies av flere steder. Tjeldsundet krysses med 66 kV spenning fra Sortland transfor- Vesterålskraft Nett AS, et av datter- en 0,9 km lang kabel som opprinnelig matorstasjon, som ble bygget i forbin- selskapene i Vesterålskraft AS, som hadde tre énlederkabler à 50 mm2 Cu. delse med nye 132 kV-ledninger på ble etablert med navnet Vesterålens I 1977 ble det satt i drift en ny kabel samkjøringsnettet. Kraftlag i 1939. Selskapet eies av kom- med 3x70 mm2 Cu. Kabelhusene på munene Bø, Øksnes og Sortland. Fjelldal og Sandtorg ved Tjeldsundet Transformatorstasjonene på strek- er koblingsstasjoner mellom luftledningen er alle oppført i betong. I 1954 Teknisk utførelse ning og sjøkabler. Gullesfjorden krysses var det installert transformatorer som 66 kV-ledningen fra Bogen til Sort- med et luftspenn som er 1315 m langt, transformerte ned fra 66 kV til enten landsund har en samlet lengde på og med en linelengde på ca 1500 m. I 22 eller 33 kV spenning for forsyning 89 km. Bortsett fra ved kryssingen hver ende av spennet er det tre énfase av tilknyttede fordelingsnett. En av av Tjeldsundet og Gullesfjorden, har forankringsmaster av betong. disse stasjonene er Tjeldsund. Her ble hele strekningen portalmaster av im- kraften fra Niingen nedtransformert pregnert rundtømmer og tretraver- 66 kV-ledningen mellom Kanstadbotn fra 66 kV og ført inn på Vågsfjord ser, samt hengeisolatorer og strømfø- og Sortlandsund er som nevnt satt ut Kraftselskaps 33 kV-nett for overfø- rende liner av type FeAl 1x70. Deler av drift, og på de siste 7 km inn mot ring til elektrisitetsverkene i Harstad, av ledningen har fortsatt opprinnelig Sortlandsund er master og liner fjer- Trondenes og Kvæfjord. I forbindelse materiell fra 1954, blant annet kan net. Sortlandsund transformatorstasjon med Innset-utbygginga ble det bygget en ny 66 kV-ledning fra Tjeldsund til Harstad for å forbedre overførings- kapasiteten til byen, og man måtte da foreta endringer på det tekniske anlegget i transformatorstasjonen. Innvendig finnes det fortsatt opprinnelige brytere og cellerom fra 1954, men noe utstyr er byttet ut, og de åpne brytercellene er påsveiset plater mot midtgang. Stasjonen nedtransformerer i dag fra 66 til 22 kV for fordelingsnettet. Bygningen er den senere tid kledd med trepanel, men fremstår Pensjonerte porselensisolatorer hviler ut i lyngen. Foto: Sissel Riibe, NVE ellers hovedsakelig slik som da den

Utvalgte anlegg | 220221 var ny. Rundt 1990 ble det like ved bygningen satt opp en utstyrsbu med et moderne kontrollanlegg.

Landskap og miljø Kraftverket i Niingen ligger på fylkesgrensa mellom Nordland og Troms. Det meste av Niingen-vatnet, som er kraftverkets vannmagasin, ligger i Troms, mens dammen i Niingen-vat- 12 net, rørledningen og kraftstasjonen ligger i Nordland. Kraftledningen fra Bogen til Sortlandsund går over vær- hardt snaufjell og i dype skar, gjennom utmarks- og landbruksområder, bygder og grender, og over fjorder og sund. De laveste partiene går langs sjøen og under havoverflaten, mens de høyeste går i snaufjellet opp i nesten 500 m.o.h.

Fra kraftstasjonen nede ved Strand- vatnet innerst i Bogen går ledningen først vestover langs sjøen, så gjennom et utmarks- og landbruksområde frem Fra et kabelhus på Fjelldal går det sjø- kabel over Tjeldsundet til dette kabel-

BOGEN SORTLANDSUND til Evenesmark transformatorstasjon. Begrunnelse huset på Sandtorg. Foto: Sissel Riibe, NVE Fra Evenesmark dreier ledningen mot 66 kV-ledningen Bogen–Sortlandsund nordvest og kommer ned til sørsiden var en av de første større overførings- av Lavangsfjorden, der den følger sjø- ledningene i Nord-Norge. Sammen På strekningen fra Niingen i Bogen til siden frem til kabelhuset på Fjelldal. med kraftverket i Niingen var den vik- Sortlandsund står gjenværende led- Tjeldsundet krysses med sjøkabel tig for å få en bedre strømforsyning ning i stor grad med det opprinnelige over til kabelhuset på Sandtorg på til Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør- mastebildet, og det er bevart en god Hinnøya. Fra Sandtorg runder led- Troms på 1950-tallet. Kraftmangelen del ledningsmateriell fra 1954. I den ningen Hårberget før den kommer i den første etterkrigstiden ble løst forbindelse vil vi spesielt nevne luft- ned til Tjeldsundet transformator- gjennom et regionalt samarbeid, fordi spennet over Gullesfjorden, der de stasjon i Hårvika. Så fortsetter led- staten den gang ikke ville bygge ut ningen på nordsiden av Tjeldsundet større kraftverk for å forsyne området. frem til Kongsvika, der den stiger opp Anleggets historie belyser godt spørs- mot Gamfjellet og deretter går ned til målene som var oppe i etterkrigstiden Fiskefjorden. Derfra går den opp gjen- om hvem som skulle sørge for strøm- nom Fiskefjordskardet i en høyde av forsyning til distriktene. om lag 500 m.o.h., for så å fortsette nedover Kobbedalsaksla og frem til Planleggingen, utbyggingen og driften Kanstadbotn transformatorstasjon. er et eksempel på godt samarbeid Fjellet over til Kanstadbotn er et vær- mellom mange kommuner og over hardt område, og snødybden har av fylkesgrensa. Niingen kraftlag AS, og til vært så stor at man har måttet som fra begynnelsen av eide kraft- ha utkobling for å kunne måke frem anlegget, overføringsledningen og ledningen. transformatorstasjonene, hadde selv et konglomerat av eiere. Anlegget Fra Kanstadbotn går den nå bortkob- representerer således den interkom- lede ledningen nordvestover mot Sort- munale løsningen i organisering av landsund. Den krysser Gullesfjorden i elforsyningen i Norge. Kraftlaget ble et 1315 m langt luftspenn, og fortsetter et viktig ledd i det regionale nettet så på vestsiden av fjorden til nord- som vokste frem utover 1950-tallet, og siden av Tverrelvtindan. Den siste det fikk deretter også en viktig rolle strekningen, som nå er revet, fulgte som formidler av statskraften som ble Portalmast av rundtømmer med tretravers og gamle porselensisolatorer ved Evenes- østsiden av Sortlandsundet frem til tilført området på samkjøringsnettet mark transformatorstasjon. transformatorstasjon på Strand. fra 1960. Foto: Sissel Riibe, NVE

222 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 222223

BOGEN SORTLANDSUND

Ledningen nordover fra Kanstadbotn til Sortlandsund krysser Gullesfjorden i et langt luftspenn. På hver side av spennet står det tre énfasemaster av betong. Bildet viser master ved Våtvoll på vestsiden av fjorden. I bakgrunnen ser vi de nesten 1000 meter høye Botntindan som troner bak Gullesfjordbotn. Foto: Are Isaksen, Vesterålskraft Nett AS tre forankringsmastene på hver side er bygget av betong. De fleste trans- Kilder formatorstasjonene som stod ferdig samtidig med ledningen, er fortsatt i drift. Flere av stasjonsbygningene har Litteratur: Skjold, Dag Ove og Thue, Lars (2007): bevart det opprinnelig preget med Dahl, Herleiv (1980): Niingen Kraftlag Statens Nett. Systemutvikling i en nøktern femtitalls-arkitektur i be- A/S 1980 - 30 år. Sortland: norsk elforsyning 1890-2007. Oslo: tong. Kabelhusene ved Tjeldsundet er K. Nordahls Trykkeri. Universitetsforlaget. også bevart i sin opprinnelige form. Dahl, Herleiv, Glad, Kåre og Oxem, Svendsen, Oddvar (1998): Et felles Alt i alt formidler kraftledningen med Alf (1999): Energi i et øyrike. Vesteråls- gode – Kraft og samfunn i Troms tilhørende bygninger godt hvordan kraft 60 år. 1939-99. Sortland: gjennom hundre år 1898-1998. et kraftoverføringsanlegg bygget på Vesterålskraft. Tromsø: Troms Kraft AS. 1950-tallet kunne se ut. Markussen, Konrad (1995): Der sør og nord møtes. Glimt fra 100 års ut- Muntlige kilder: Viktige momenter: vikling sv elforsyningen i Sør-Troms Arthur Balteskard, Hålogaland Kraft AS viktig ledning i regionalnettet ved STE´s 25 års jubileum.Harstad: Sør-Troms Elforsyning. Roar Eriksen, Hålogaland Kraft AS Niingen Kraftlag; regionalt Geir Jenssen, Hålogaland Kraft AS samarbeid Markussen, Konrad, Normann, Oddbjørn Rinaldo, Øystein, Steinnes, Kristian og Svend- i påvente av statens Vesterålskraft Nett AS store utbygginger i Troms sen, Oddvar (2000): 100 år med en lysere hverdag. Tilbakeblikk på elf- Oddvar Svendsen, godt bevarte transformator- orsyningens utvikling i regionen. Troms fylkeskommune stasjoner og kabelhus Harstad: Hålogaland Kraft AS. betongmaster ved luftspenn over Gullesfjorden Rønning, Anne Holden, Jensen, Per- Harald, Berg, Harald og Sakshaug, opprinnelig materiell på deler Svein Einar (1995): Glimt fra av ledningen Ramsunds historie. Ramsund: Niingen kraftstasjon Ramsund orlogsstasjon.

Utvalgte anlegg | 222223 Nea – Järpströmmen

Overføringen mellom Nea kraftverk i Sør-Trøndelag og Järpströmmen trans- 13 formatorstasjon i Sverige var Norges første ledning for ordinær kraftutveksling med utlandet. Den følger en trasé som bærer på en omfattende kulturhistorie. Utbyggingsplanene var gjenstand for stort folkelig engasjement og til dels svært opphetet politisk debatt.

I årene rundt 1950 ble det drøftet en Våren 1953 var handelsminister Erik fordi de mente at kraften heller burde rekke forslag til kraftutveksling mel- Brofoss bekymret for en økonomisk brukes på ny norsk industri. Samtidig lom Norge og Sverige. NVEs generaldi- situasjon der både valutareserver og arbeidet imidlertid regjeringen aktivt rektør Fredrik Vogt ønsket å bygge ut penger fra Marshallhjelpen var i ferd for å følge opp handelsminister Bro- NEA JÄRPSTRÖMMEN en 120 kV-ledning mellom Glomma- med å ta slutt. Han foreslo derfor Nea- foss’ tanker om krafteksport som et verkene og Jössefors i Värmland. Sven- utbyggingen som en mulighet for å få middel til å skaffe landet kapital. skene syntes imidlertid at dette for- svenskene til å investere i Norge. En slaget var for smått, og foreslo i stedet slik tanke hadde vært oppe allerede I juni 1954 fikk Trondheim Elektrisi- bygging av en 220 kV-ledning fra i 1948, da Trondheim kommune og tetsverk reguleringskonsesjon på Nea- Ulven i Oslo til svenskegrensen, mens Stockholm Elektricitetsverk diskuter- utbyggingen, men fortsatt manglet svenskene skulle finansiere en tilsva- te muligheten for svensk finansiering konsesjon på selve krafteksporten. rende ledning videre til Trollhättan. av Nea-utbyggingen mot leveranse av Denne måtte behandles i Stortinget Nordmennene skulle så betale avgift elektrisk kraft. Et avtaleutkast mel- på grunn av manglende hjemmel for for bruken av denne. Vogt var imidler- lom Trondheim Elektrisitetsverk og et så stort eksportkvantum. Den poli- tid skeptisk til om dette forslaget var elverket i Stockholm forelå i 1952. tiske debatten rundt overføringen var av særlig verdi for Norge, og alle de NVEs hovedstyre frarådet en kraft- lang og kontroversiell. Bondehøvdin- tidligste forslagene ble i tur og orden utveksling av den typen Trondheim gen Jon Leirfall fra Nord-Trøndelag ga lagt vekk. hadde tatt initiativ til, blant annet uttrykk for sin bekymring over kraft-

224 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 224225

tørrår til år med bedre vannforhold. Dessuten hadde NVE kommet inn som den direkte avtalepartneren med Stockholm, og ledningen ville dermed få statlig eierskap, noe som blant annet førte til at Vogt og resten av NVEs hovedstyre også virket rimelig godt

fornøyde med avtalen. NEA JÄRPSTRÖMMEN

Nea kraftverk og ledningen til Järp- strömmen ble satt i drift mandag 13 26. september 1960. Innvielsen og oppstarten ble foretatt av statsminis- trene Tage Erlander og Einar Gerhard- sen. Etter at Einar Gerhardsen hadde startet den første maskinen i Nea kraftverk, kunne Tage Erlander koble Nea-kraften inn på det svenske sam- kjøringsnettet. Den første ordinære kraftutvekslingen mellom Norge og Sverige var et faktum.

300 kV-ledningen Nea-Järpströmmen ved Sankåvollen. Fjellmassivet i Sylane i bakgrunnen. Foto: Statnett I de femten årene fra 1960 til 1975 ble Nea kraftverk nedbetalt gjennom leve- situasjonen i Trøndelag, og ønsket minister Gustav Sjaastad erklærte på ranse av omtrent halvparten av kraft- ikke at Norge skulle overføre sin dyre- den annen side at dersom forslaget til produksjonen over Nea–Järpström- bare kraft til andre. Per Borten argu- kraftutveksling ikke skulle bli vedtatt, men-ledningen. De første overførin- menterte i Stortinget for at en eksport- ville han nødvendigvis ta konsekven- gene gikk imidlertid ikke fra Norge til konsesjon ville føre til at det enten sen av det og tre tilbake. Sverige, de gikk motsatt vei på grunn ikke ville være kraft igjen for en vi- av en ekstraordinær tørkeperiode dere utvikling av næringslivet i lands- Det endelige vedtaket om overførin- våren 1960. Dette var nok en viktig delen, eller at Trøndelag fortsatt ville gen ble fattet av Stortinget 6. desem- årsak til at debatten om krafteksport være et underutviklet område når det ber 1955 med 81 mot 63 stemmer. stoppet opp like fort som den blusset gjaldt den såkalte alminnelige forsy- Avtalen hadde da blitt reforhandlet i opp, og i årene som fulgte kom det ning med elektrisk energi. forhold til det opprinnelige kontrakt- nye avtaler og en betydelig bygging av utkastet, og den viktigste endringen mellomriksledninger mellom Norge I det hele tatt gikk de aller fleste repre- var at kontraktstiden var redusert og Sverige. sentantene fra de borgerlige partiene fra 30 til 15 år. Det var også åpnet for imot den foreslåtte avtalen. Industri- en forskyving av kraftleveringen fra På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet ble det stadig klarere at kapasiteten på overføringsnettet i denne delen av landet ikke var god nok, og Nea–Järpströmmen-ledningen fremstod i denne sammenhengen som en flaskehals. I 1976 ble ledningen derfor spenningsoppgradert fra 220 til 300 kV for å øke overføringskapasiteten. Man satte rett og slett 300 kV på den gamle ledningen uten å gjøre noen andre tekniske inngrep. Dette ble av enkelte på forhånd ansett for muligens å være noe risikabelt, men ledningen har siden vist seg å være meget driftsikker.

Mot slutten av 1990-årene utviklet det seg et stadig sterkere behov for store reinvesteringer i 300 kV-anlegget i Arbeidslaget tar en velfortjent pust i bakken under byggingen av ledningen på slutten av 1950-tallet. Foto: Statnett Nea. Et samarbeid mellom Trondheim

Utvalgte anlegg | 224225 Energiverk og Statnett ledet frem til at reinvesteringene på 300 kV heller burde kombineres med samtidig overgang til det mer fremtidsrettede spen- ningsnivået 420 kV for overføringen til Järpströmmen. En avtale mellom Svenska Kraftnät og Statnett om bygging av en ny ledning ble undertegnet i februar 2005.

13 Statnett SF bygget derfor, i samarbeid med Svenska Kraftnät, i perioden 2007 til 2010 en ny 420 kV-ledning mellom Nea og Järpströmmen. Den nye ledningen følger i all hovedsak samme trasé Den nye 420 kV-ledningen bygges parallelt med den gamle 300 kV-ledningen som den gamle. I forbindelse med som etter hvert vil bli tatt ned. Foto: Anton Helmo, Statnett dette arbeidet blir også den gamle 300 kV-ledningen faset ut og revet. Bunnplatene bestod av stålrammer Kroessdurrie er et bredt, skålformet med impregnerte sviller og funda- pass mellom Øfjellet og de tre top- Teknisk utførelse mentstabbe av fagverkskonstruksjon pene Gardkleppen, Røkleppen og San- i galvanisert stål. På svensk side kåkleppen. I Kroessdurrie ligger det Ledningen NEA JÄRPSTRÖMMEN Nea–Järpströmmen er om- ble det benyttet stålmaster mellom flere små tjern på rekke og rad. Land- kring 100 kilometer lang, hvorav 25 riksgrensen og Enafors, og tremaster skapsrommet er åpent, med utsyn kilometer ligger i Norge og 75 kilo- mellom Enafors og Järpströmmen. mot Bustvola i øst og Rødalen i vest. meter i Sverige. På svensk side ble led- Mot nord og sør utgjør fjellene hori- ningen døpt ”Karolinerlinjen”, til Høsten 2001 ble ledningen for øvrig sontlinjen. Området er et fjellområde minne om general Armfeldts karoli- temperaturoppgradert slik at kapa- nesten uten trevegetasjon, her vokser nersoldater som hadde frosset i hjel siteten kunne økes med 120 MW. det kun enkelte små grupper med langs denne leden under tilbaketoget På norsk side var det ikke behov for fjellbjørk. Grusveien inn til Sankåvika fra Trondheim i 1719. særlige tiltak, men på svensk side ble og Remslihøgda går midt i Kroessdur- det skutt inn noen tremaster, samt rie, som en markant linje i landska- forlengelse av enkelte master. pet. Kraftledningen er en tydelig linje i landskapet som følger landskapets I konsesjonen for den nye 420 kV- hovedform gjennom fjellpasset. ledningen ble det angitt bruk av innvendig bardunerte, selvbærende Ledningen går videre mot Sankåvika portalmaster i stål. Ledningen har lengst nord i Essandsjøen. Her preges dobbelt sett stålaluminiumsliner i landskapet av slake vidder, delvis mattet utførelse, to toppliner i mat- med og delvis uten fjellbjørkeskog. tet utførelse og glassisolatorer i klart Den siste delen fra Romse og inn mot glass. Det kan også nevnes at Svenska svenskegrensa preges også av vid- Helikopteret har vært et svært viktig Kraftnät i forbindelse med den nye strakt fjellandskap med rolige, slake hjelpemiddel under byggingen av den ledningen tar i bruk en meget spesielt former. Landskapets enorme dimen- nye 420 kV-ledningen. designet kraftledningsmast i området sjoner gjør at det i relativt stor grad Foto: Anton Helmo, Statnett ved innkjøringen til Åre. tåler inngrep av den typen en kraft- Den første ledningen ble i sin helhet ledning fører med seg. Den nye 420 bygget av svenske Vattenfall, med Landskap og miljø kV-ledningen er for øvrig bygget med et enkelt sett liner i stålaluminium. På norsk side ligger ledningen i sin enkelte mindre avvik fra traseen til Den ble bygget uten toppline, kun helhet i Tydal kommune. Den starter den tidligere 300 kV-ledningen, for med innføringsvern inn til stasjonene. ved Nea kraftverk, som ligger i bedre å tilpasses linjene i landska- I Nea var innføringsvernet fra inn- fjellet ved Kirkvold, langs den gamle pet og for å unngå de mest verdifulle strekkstativ til mast nr 11. Ledningen hovedveien i Tydal. Den passerer naturområdene. brukte porselensisolatorer, og faseav- Sellisjøen øst for kraftverket, i et om- standen mellom linene var 7,2 meter. råde preget av slake høydedrag På svensk side av grensen krysser dekket med granskog. Ledningen kraftledningen Storliveien, og går så Når det gjelder mastene, ble det på fortsetter videre i nordøstlig retning rett østover gjennom Enafors og videre norsk side benyttet selvbærende master, gjennom skog- og myrområder, før til Järpströmmen. type B-stolpe (Vattenfalls betegnelse). den begynner å stige oppover i lia på Dette er fagverkskonstruksjoner i galva- nordsiden av Øfjellet, og videre mot nisert stål, med enkel bjelketravers. Kroessdurrie.

226 | Kraftoverføringens kulturminner Utvalgte anlegg | 226227

Begrunnelse Leden der ledningen Nea–Järpström- men har sin trasé, bærer på en lang kulturhistorie. I middelalderen vandret pilegrimene denne veien for å søke helgenkongens kraft i Nidarosdomen. I 1719 døde 3000 karolinersoldater i dette området under general Armfeldts NEA JÄRPSTRÖMMEN tilbaketog. Under 2. verdenskrig ble denne leden også brukt som flyktninge- rute over Selbu-Tydal til Sverige. 13

Norge hadde riktignok hatt elektrisk forbindelse med utlandet tidligere gjennom at Ofotbanen i de første ti årene ble drevet av strøm fra kraftverket i Porjus i Sverige. I dette inngikk også samkjøring med Narvik Kommu- nale Elektrisitetsverk. Dette initiativet var imidlertid ikke tilknyttet det norske samkjøringsnettet for øvrig, og ledningen fra Nea til Järpströmmen regnes derfor som den første ordi- nære norske kraftutvekslingen med utlandet. Åpningen var ikke bare en lokal milepæl, men også en skjellset- tende begivenhet for kraftnasjonen Norge. Med tilknytningen til det svenske samkjøringsnettet var ikke landet lenger isolert i kraftsammenheng. På den nye 420 kV-ledningen er det satt opp en særegen designmast på en høyde ved Dette ga store muligheter for samkjø- Åre i Sverige. Foto: Statnett ring, med de fordelene dette brakte ”ingenstans i Norden har den nor- gikk til slutt til det drastiske skritt å med seg. Et større samkjøringsom- diska samarbetsviljan just nu funnit stille kabinettspørsmål om kraftut- råde åpnet for betydelig mer fleksibi- så många, så koncentrerade och så vekslingsavtalens godkjennelse. litet i kraftproduksjon og -levering. I 1 konkreta uttryck som i Tröndelagen”. et større perspektiv kan det også frem- Ledningen Nea–Järpströmmen ble byg- heves at dette var en merkedag i det Den politiske striden i forkant av get og idriftsatt samtidig med Nea praktiske nordiske samarbeidet. Den åpningen var også spesiell. En rekke kraftverk. Kraftverket er det største i svenske ambassadøren ga i forbin- fremtredende politikere engasjerte seg en stor og langvarig utbygging i Nea- delse med åpningen uttrykk for at sterkt i saken, politiske fløyer stod Nidelvvassdraget. Det er bygget med mot hverandre, rikspolitikere stod mot representativ teknikk og planleggings- Viktige momenter: lokalpolitikere, og statsråd Sjaastad filosofi fra 1960-tallet, og er på mange første ordinære kraft- måter et viktig kulturminne i seg selv. 1) Kvaal & Wale 2000: 188 utveksling med utlandet trasé i et område med lang kulturhistorie Kilder svensk kapital Litteratur: politisk strid rundt utbyggingen Endresen, Knut (red.) (1992): Vår vidunderlige vannkraft. Oslo: Universitetsforlaget. kraften over ledningen Kvaal, Stig & Wale, Astrid (2000): En spenningshistorie – Trondheim Ener- betalte ned Nea kraftverk giverk gjennom et århundre. Trondheim: Trondheim Energiverk AS. Nea kraftverk Vogt, Johan (1971): Elektrisitetslandet Norge. Oslo: Universitetsforlaget. ny 420 kV-ledning designmast ved Åre Muntlige kilder: Erling Diesen, tidl. vassdrags- og energidirektør miljøhensyn i forbindelse Bjørn Dag Evensen, Statnett SF med den nye ledningen Dag Petter Lysheim, Statnett SF

Utvalgte anlegg | 226227 Innset – Kanstadbotn

14 Den 20. februar 1960 ble den første statskraften i nordre del av Nord-Norge levert fra Innset kraftverk i Øvre Bardu. Strømmen ble sendt ut på nye over- føringsledninger som bandt nordre Nordland og Troms sør for Lyngen sammen til ett samkjøringsområde. Kraftproduksjonen i området ble med ett doblet, og tiden med strømrasjonering og stadige utkoblinger var over.

Barduelva i Midt-Troms har sitt ut- enstorstiltkraftutbyggingidenøvre stadbotnogNarvik.Vitarherspesielt springiAltevatn,enavdestørsteinn- delenavvassdraget. for oss ledningen til Kanstadbotn, sjøeneiNord-Norge.Langsdenomlag menomtalerogsådeøvrigeanlegge- syvmillangestrekningenfraAltevatn FranaturenshåndlåBarduvassdraget neknyttettilutbyggingenogsamkjø- tilsamløpetmedMålselva liggerdet veltilretteforenrimeligkraftutbyg- ringsnettetiområdet. trekraftverk–Innset,Straumsmoog ging,ikkeminstpågrunnavdegode Bardufoss–somutnytterfallenened- reguleringsmulighetene i Altevatn. Ønsket om statlig kraftutbygging i INNSET KANSTADBOTN overelva.Veddetnederstefallet,Bar- VedInnsetkraftverk,somutnytterde nordre deler av Nord-Norge ble tatt dufossen, ble det bygget et mindre øverstefallene,bledetførsteaggrega- opp kort tid etter at andre verdens- kraftverkalleredei1922,ogdettevar tet satt i drift i februar 1960, og det krigvarover.Fortsattvaroverhalvpar- iover30årdenviktigstekraftkildeni andre i mars 1961. Et stykke lenger ten av befolkningen i Nordland og midtfylket. I 1953 satte Bardufoss nedoverelvableStraumsmokraftverk Tromsutenelektrisitet.Fradistriktets kraftlag i drift et nytt kraftverk som sattidrifti1966.SamtidigmedInn- sidementemanatstatenburdebygge utnyttetmeravdettefallet.Etparår set-utbyggingenbledetstrukketover- utenstor,sentralkraftkildesomkun- senere startet NVE–Statskraftverkene føringsledninger mot Balsfjord, Kan- neginokstrømtilbådeSør-ogMidt-

228 | Kraftoverføringens kulturminner INNSET KANSTADBOTN

1 4

Forankringsmaster på de fire parallelle Troms og nordre Nordland. Innset- Bardu ville gi den doble kraftmeng- ledningene som går ut fra koblingsan- fallene i Troms eller Skjomen i denavallesmåanleggenetilsammen, legget ved Straumsmo kraftstasjon. Nordland ble pekt ut som aktuelle ogtilsammepris.DetførtetilatVogt Foto: Sissel Riibe, NVE kraftkilder. NVE stilte seg imidlertid endretholdning,ogiapril1954gikk avvisendetilensåkostbarogstorslått NVEinnforutbyggingavInnsetkraft- ging av to kraftverk i Øvre Bardu og plan,ogmenteatmanistedetburde verk. nyeoverføringsledningersomvarfør- bygge ut mindre kraftkilder. Kraft- ste ledd i NVEs stamledningsnett i mangelen måtte dermed løses med Våren1955gaStortingetgrøntlysfor nordredeleravNord-Norge. regionaleutbygginger,blantannetav statligutbygging,ogalleredeiaugust Niingenkraftverk,somfra1954lever- sammeårblearbeidetsattigang.Det Innset-utbyggingenlagrunnlagetfor te strøm til Ofoten, Lofoten, Vester- blestartenpåentolvårlangsammen- etableringen av Samkjøringen Nord- ålenogSør-Troms1. hengende anleggsperiode, med byg- Norge, som ble stiftet på et møte i

Samtidig med at de regionale anleggene ble bygget ferdig, kom vende- punktet i NVEs holdning til statlig kraftutbygging i området. Det skjed- deetteretmøteiSvolvær2.juli1953 derNVEsdirektørFredrikVogthadde presentert sitt syn for en forsamling med fylkesmennene i Nordland og Troms,overingeniørenefradetofylk- eneselektrisitetskontorer,20ordføre- re og 30 utsendinger fra de lokale kraftlagene.Vogtmenteatutbygging av de store kraftkildene måtte vente tildetvarbehovformerstrøm.Han fikkimidlertidstormotstandfradist- riktetsmenn.Defikklagetenutred- ningsomvisteatetkraftanleggiØvre

1) Om Niingen kraftverk: Se beskrivelsen av ledningen Bogen–Sortlandsund Portalbygget til Innset kraftstasjon, som er sprengt ut i fjell. Foto: Sissel Riibe, NVE

Utvalgte anlegg | 229 Harstadden19.mai1960.Samkjørin- gen omfattet alle kraftanleggene i nordre Nordland og Troms sør for Lyngen,ogdekketetområdemedom lag210000innbyggere,dengangnes- ten halvparten av hele Nord-Norges befolkning.Inovember1960komdet ogsåigangsamkjøringmeddetsven- skenettetviaenforbindelsemellom NarvikogTornehamn.Senerebygget NVE nye ledninger til Sør-Troms, 14 VesterålenogBardufossforåmøtedet økende kraftbehovet i området, og 1973 begynte Skjomen kraftverk ved Narvikogsååleverekraftutpåsam- kjøringsnettet. Utover på 1980-tallet bleforsyningeniområdetytterligere styrketdadenførste420kV-ledningen i Nord-Norge – forbindelsen fra 1979 mellomRitzemiSverigeogOfoten– bleforlengetbitforbitnordovermot BalsfjordogsørovermotSalten.

Stamledningene som NVE bygget ut fraInnsetinngåridagisentralnettet. En strekning på 12 km fra Innset til INNSET KANSTADBOTN Straumsmoblefornoenårsidenover- tattavStatkraftEnergiAS,somogså eierdetokraftverkene.Ledningenfra Straumsmo til Kanstadbotn eies av StatnettSF. Ledningene fra Innset ble bygget utenfor allfarvei og gikk mange steder i vanskelig terreng. Vinterstid var ski ofte den eneste måten å komme seg til og fra arbeidet på. Her er Albert Bergsli, Ragnar Ingebrigtsen og Arthur Pettersen på vei til arbeid på led- Teknisk utførelse ningen Kvanndal-Kanstadbotn i 1957. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Til overføringsledningene fra Innset bledetvalgtetspenningsnivåpå132 mo ble beholdt. Samtidig ble det Over Tjeldsundet ble det lagt en kV.Frafriluftsanleggetutenforkraft- strukket en ny 132 kV-ledning paral- 1,8 km lang sjøkabel som bestod av stasjonenifjellvedInnsetbledetg by - lelt med den første mot Kvanndal. I fire95mm2énlederkableravkobber, geténledningtilenkoblingsstasjon 1974 kom så ledning nummer to fra dertre var i bruk og den fjerde ire- vedStraumsmo.Derfrabledetbygget Straumsmo til Bardufoss. Siden 1974 serve. På hver side av sundet ble det én ledning nordover mot Mestervik hardetsåledesgåttfire132kV-lednin- sattoppmuffehusiovergangenmel- via Bardufoss og én ledning sørvest- gerutfraStraumsmo,tomotKvann- over til Kanstadbotn. På ledningen dalogtomotBardufoss.Koblingsan- motKanstadbotnbledetsattoppen leggene ved både Straumsmo og koblingsstasjoniKvanndal,foravgrei- Kvanndalbleutvidetetterhvertsom ning sørover mot Narvik. Ved ende- ledningsnettetblebyggetut,ogpåbe- punktetiKanstadbotnvardeti1954 gynnelsenav1980-talletbleKvanndal bygget en transformatorstasjon i for- i tillegg transformatorstasjon. Det bindelsemeden66kV-ledningfraNi- skjeddeiforbindelsemedat420kV- ingenkraftverk.Denneblenåutvidet ledningen nordover fra Ofoten ble avNVEforåkunnetransformerened lagtviaKvanndal. fra132til66kVforviderefordelingtil detregionalenettet. LedningenfraInnsettilKanstadbotn ble bygget med fagverksmaster av I1966bleStraumsmokraftverksatti stål, og med en gjennomsnittlig drift, også her med kraftstasjonen spennviddepåca350meter.Mastene sprengt ut i fjell. Koblingsstasjonen ble konstruert for tre strømførende vedStraumsmobleidenforbindelse linerogtojordliner.Somstrømføren- flyttettilStraumslia,timastepunkter de line ble det benyttet stålalumini- Simplexline og hengeisolatorer av glass. nærmereInnset,mennavnetStraums- um av typen FeAl 120 og FeAl 150. Foto: Sissel Riibe, NVE

230 | Kraftoverføringens kulturminner

INNSET KANSTADBOTN

1 4

Traseer vest for Straumsmo. Til venstre de to ledningene fra 1960 og 1966 vestover mot Kvanndal. Til høyre de to ledningene fra 1960 og 1974 nordover mot Bardufoss. I bakgrunnen troner Storfjellet 1395 moh, og til høyre renner Barduelva. Foto: Sissel Riibe, NVE lomluftledningogkabel.Deblebyg- 1960ibeholdpåhelestrekningenfra der traseens høyeste punkt er på getaventreprenørfirmaetEeg-Henrik- Innset til Kanstadbotn, men noen er rundt760meteroverhavet. sen.I1985bledetlagttonye120mm2 flyttetpå.OverfjelletpåHinnøyamåt- énlederkableravkobbervedsidenav teenkeltemasterflyttespågrunnav Nede i Salangsdalen følges dalføret deførste,ogsidendengangharalle problemer med store snømengder. sørvestovertilKvanndal,likenordfor desekskableneværtibruk. FørEveneslufthavnåpneti1973,ble Bjerkvik, innerst i Ofotfjorden. Fra ledningensomkryssetdenfremtidige KvanndalgårledningenmotKanstad- Bortsett fra master som er blitt øde- flyplassen også lagt om. Rundt 35 botnivestligretningpånordsidenav lagtpågrunnavraspåspesieltutsatte masterbletattnedogsattoppigjen Ofotfjorden. Frem til Bogen i Ofoten steder,erdeopprinneligemastenefra langsennytrasélittlengernord.For hardenfølgeaven132kV-ledningfra øvrigerbetongfundamenteneskiftet 1970mellomKvanndalogKilbotnsør utpåomtrenthalvestrekningen,alle forHarstad.Deretterpassererlednin- isolatoreneeravnyeredato,mensde gennordforEveneslufthavn,krysser opprinneligelineneeribrukpåhele Ramsundet i et kort luftspenn, og strekningen. fortsetter over Tjeldøya før Tjeldsun- detkryssesikabelovertilHinnøya.På Hinnøya stiger ledningen til fjells i Landskap og miljø omtrent 500 meters høyde gjennom Innset-ledningen fra Øvre Bardu i Fiskefjordskardet. Der møter den Midt-Troms til Kanstadbotn i Lødin- 66kV-ledningensomkommerfraNi- genernesten14millang.Traseengår ingenkraftverk,ogdetoledningene i hovedtrekk i sør-sørvestlig retning, følges ad nedover Kobbedalsaksla og fordetmestegjennomutmarksområ- fremtilKanstadbotn. derogmedkryssingavflerefjellpar- tierogtosund.Ledningenharsittut- Hinnøya var for øvrig en av de mer gangspunkt omkring 320meter over krevendestrekningenevedbyggingen havet ved Innset kraftverk, like vest avInnset-ledningen.Omtrentenkilo- forAltevatn,ogherfrafølgerdenelve- meter vest for muffehuset ved Tjeld- dalen ned mot koblingsanlegget ved sundetsnoddeledningensegmedfle- Straumsmo. Derfra går de to lednin- re vinkler opp gjennom en trang og genemotKvanndaldetførstestykket kupert dal som var ufremkommelig paralleltmeddetoledningenenord- med kjøretøy. På 2,3 kilometer steg over mot Bardufoss. Ledningene mot ledningen440meter,ogtransporten Ledningene har standard portalmaster av stål. Her ser vi mast nr. 18 vest for Kvanndaldreiersnartvestoverogføl- tildenimastepunkteneidalenbleut- Innset kraftstasjon. Foto: Sissel Riibe, NVE gerMelhusskardetoverMelhusfjellet, førtmedVossa-vinsj,somfraktetma-

Utvalgte anlegg | 231 14 INNSET KANSTADBOTN

To parallelle 132 kV-ledninger vest for Kvanndal. Den ene går vestover til Kanstadbotn, og den andre dreier etter hvert nordvestover mot Kilbotn. Foto: Sissel Riibe, NVE

terialeneetappevisoppover.Foråskå- tenemedkjøretøyene,ogmyemateri- vik, av samme typen som Moelven- ne linen, måtte linemontasjen i alemåttebæresdensistestrekningen. brakkene på Innset kraftanlegg. Det tillegg foregå om vinteren. Det var Spesielt var det tungt å bære fun- bleogsåskaffetnoeprivatinnkvarte- myesnøoverfjellet,ogdetfortellesat damentblokkene, som kunne veie ring,ogpåenkeltestrekningermåtte de kunne spasere fra snøkanten rett 60–70kg. mantytiltelt.PåfjelletoverHinnøya innpådennederstebruapåmasten, bodde to arbeidslag en tid i en liten omtrentfemmeteroverfundamente- Arbeidskarene kom fra distriktene hyttesomhørtetilNiingenkraftverk. ne.PåTjeldøyavardettildelssamme omkring, supplert med en del led- DensåkalteNiingen-hyttavarganske forhold som på Hinnøya, slik at de ningsbyggere som hadde kjennskap primitiv,ogsåkaldatdemåttedekke tyngsteløfteneogsådermåttetaspå til større anlegg fra før. Arbeidsstyr- vinduenemedullfiltforåfåopptem- vinteren. ken varierte fra over 100 mann om peraturen.Karenesov,spisteogtørket sommerenognedtil40–50mannom klærisammerommet,menatmosfæ- Tilmaterialtransportimindrekreven- vinteren.Detkanfortellesmangehis- ren blant de åtte som bodde der var de terreng ble det brukt mange for- torier fra anleggstiden og lednings- ellersgod. skjelligekjøretøy:Internationalbelte- byggingen,ogvitarhermedlittom traktor, Unimog terrengbil, det ”brakkelivet”.Innkvarteringvedden- canadiskebeltekjøretøyetMuskeg,og netypenarbeidkunneværeenutfor- Begrunnelse i noen grad Volvo halvbeltetraktor. dring,bådefordiarbeidsplasseneflyt- Innset-utbyggingen representerer et Kjøretøyeneutfyltehverandreoggjor- tetpåseg,ogforditraseeneoftegikk vendepunkt i NVEs syn på statlig dedetmuligmedkontinuitetitrans- utenom allfarvei. Ved Innset-lednin- kraftutbygging, noe som innebar at portene under vekslende terreng- og gen disponerte NVE tolv transporta- statentokansvarforåbyggeutelek- føreforhold.Menoftevardetvanske- ble, firemanns skogstuer. I tillegg triskkrafttilalminneligforbrukitil- ligåkommeheltfremtilmastepunk- haddedeen32-mannsbrakkeiBjerk- legg til kraft til industrielle hjørne-

232 | Kraftoverføringens kulturminner

steinsbedrifter.Selvomdetvarstaten regionaleorganisasjonersombleeta- Innset-utbyggingen,medkraftverkog somstoforutbyggingen,vardetikke blertførallei1970blesamletiSam- overføringsledninger, var svært om- utenetganskestortpåtrykkfradist- kjøringenavkraftverkeneiNorge. fattende i omfang og varighet, og vi riktet iforkant. Innset-anleggeneble tartilsluttmednoenordomsamfun- vietstoroppmerksomhetisamtiden. 132 kV-ledningene fra Innset var de nenesombleetablertitilknytningtil Detvarknyttetstoreforventningertil første med så høyt spenningsnivå dette arbeidet. I den avsidesliggende kraftverkenesomskullegiTromsog nord for Salten. Dette var starten på Innset-bygdaiØvreBarduvokstedet INNSET KANSTADBOTN Nordre Nordland tilstrekkelig kraft, stamledningsnettet som suksessivt frem en hel liten by i anleggstida, slik at rasjonaliseringstiltakene kun- blebyggetutinordredelavNord-Nor- med brakker og boliger, verksted, neopphøre. gepå1960-ogbegynnelsenav1970-tal- vannforsyningsanlegg, vaskeri, skole- let. Parallelt med utbyggingen av hus, forsamlingshus, messe og lege- Innsetkraftverkogtilknyttedeoverfø- stamledningsnettet ble de også byg- kontor.NedeiBjerkviketablerteNVE 1 4 ringsledninger var av avgjørende be- get regionale overføringsnett. Til et senter for Innset-ledningen, med tydningforelektrisitetsforsyningeni sammen resulterte disse utbygginge- kontor,lager,verksted,garasjerogen NordlandogTromsdaanleggeneble neiatdeti1974varetsammenheng- mannskapsbrakkesomblantfolkble sattidrifti1960.Denye132kV-led- endedriftsområdeiNord-Norgenord kalt”hotellet”.LikevedhaddeNVEsin ningenefraInnsetmotBalsfjord,Kan- forSalten. ”lilleputtby”medsekshyggeligeopp- stadbotn og Narvik knyttet nordre synsmannsbrakkerogensolidperma- NordlandogTromssørforLyngentil Innset var for øvrig det første av de nentbolig. Både i Innset-bygda og i ettsamkjøringsområde.Kraftproduk- store kraftverkene i Troms som ble Bjerkvikstårfortsattnoenavbygnin- sjonen i dette området ble med ett bygget i fjell. Det var den tidligere gene fra denne tiden. Sammen med fordoblet,oginnbyggernefikkenhelt Kraftforsyningenssivilforsvarsnemnd kraftverkene og overføringsledninge- annenforsyningssikkerhet.Innset-ut- somgapåleggomdette,mendetviste nedokumentererdisseanleggenehis- byggingenlaogsågrunnlagetforeta- segogsåatfjellanleggvarmereffek- torienomdetstoreløftetforelektrisi- bleringenavSamkjøringenNord-Nor- tiveoglønnsomme. tetsforsyningeniNord-Norge. ge, som var det fjerde av fem slike

Viktige momenter: Kilder statlig utbygging første 132 kV-ledninger nord Litteratur: for Salten Kjeldsberg, Mette (1983): Fossekallen besøker: Innsetverkene. I Fossekallen nr. 7/1983,s.5–14.Oslo:NVE. stamledninger

første større samkjøringsnett NVE(1969):Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963–1968.Norgesvassdrags-ogelek- i Nord-Norge trisitetsvesen. Samkjøringen Nord-Norge 1960 Oftedal, Sverre (1958): Litt av hvert fra Innsetlinjen, Bjerkvik. I Fossekallen nr. 1/1958,s.5–7.Oslo:NVE. Innset og Straumsmo kraftverk i fjell Oftedal,Sverre(1995):Linjebyggerhistorier. Sammendrag av intervjuer gjort av Sverre Innsetbygda ble anleggsby Oftedal.Upublisert,oppbevareshosStatnettSF. ledningsbyggingssenter i Bjerkvik Ranes,Sverre(1960):Innsetkraftverksattidrift.IFossekallennr.2/1960,s.18–20. Oslo:NVE. Straumsmo og Kvanndal koblingsstasjoner Svendsen,Oddvar(1998):Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år Kanstadbotn transformator- 1898-1998.Tromsø:TromsKraftAS. stasjon Vatten,Gunnar(1955):InnsetKraftverk.IFossekallennr.4/1955,s.2–4.Oslo:NVE.

Muntlige kilder: TerjeJohnsen,StatnettSF HaraldLinde,StatkraftEnergiAS

Utvalgte anlegg | 233 Tokke – Rød

15 Ledningen fra Tokke kraftverk til Rød transformatorstasjon nord for Skien i Telemark var den første overføringen tilknyttet den omfattende statlige Tokke- utbyggingen. Ledningen ble bygget med et rekordhøyt spenningsnivå for sin tid, og var meget viktig for samkjøringen i Sør-Norge.

DenstatligeutbyggingenavTokkever- gjennom stortingsmeldingen ”Om ut- Tokkeutbyggingen var i størrelse og keneframidtenav1950-årene,inklu- byggingen av elektrisk kraft”. Det kostnaderdenoverlegentstørstesom dert byggingen av kraftoverførings- skullegålitttidførutbyggingenkunne til da hadde vært planlagt her til ledningerutfradisse,varomfattende begynneforalvor,ikkeminstfordiNVE lands,ogdetvarenutfordringåfrem- og kompleks, og må sees på som på samme tid var opptatt med store skaffedenødvendigeøkonomiskeres- en helhet. Vi velger her å ta spesielt prosjekteriRøssågaogAura.Ioktober surser. Finansieringen skjedde gjen- for oss ledningen til Rød transforma- 1955 ble imidlertid utbyggingen en- nom to lån i Verdensbanken på 25 torstasjonnordforSkiensomenkelt- stemmig vedtatt i Stortinget, og den millionerdollarhver.Detførstelånet anlegg,ikkeminstmedbakgrunniat TOKKE RØD endelige proposisjonen ble lagt frem ble tatt opp i forbindelse med byg- dettevardenførsteledningensomble 23.mars1956.Denutbyggingensomi gingen av Tokke 1 kraftverk, og det sattidriftutfraTokke,menomtalen første omgang ble vedtatt omfattet andre lånet ved byggingen av Tokke vilogsåomfattedeandreledningene Tokke1kraftverkvedDaleniTelemark, 2ogTokke3kraftverker.Itilleggble somblesattidriftfraTokkeiperio- menutbyggingenblesenereutvidet– 240 millioner kroner skaffet til veie den1961-1965. medflerekraftverk–tilåutnyttehele gjennom det såkalte ”Tokke-lånet”, fallhøyden i Tokke- og Vinjevassdra- somgikkutpåatfylkerogkommuner SterkekravomenutbyggingavTokke- gene,frahøyfjellssjøenesørpåHardan- kunneinvestereiprosjektetgjennom fallene ble fremsatt allerede i 1952, gerviddaognedtilDalenvedBandak. å kjøpe gjeldsbrev. Som motytelse

234 | Kraftoverføringens kulturminner TOKKE RØD

Tokke 1 kraftverk, med portalhus og muffehus, slik det fremstod ved idriftsettelsen skulle deretter de samme fylkene og i 1961. Fra kraftverket går det ledning opp til et utendørs koblingsanlegg, og herfra kommunene få fortrinnsrett til kjøp går det ledning mot Rød. Foto: Statkraft av Tokkekraft på gunstige vilkår. Denne finansieringsmodellen var isolertnullpunktogjordslutningsspole. Rød,førteumiddelbarttilenvesentlig spesiell i den forstand at den avvek Dettekunnefungerefor220kVinntil forbedringidensydligedelenavover- vesentlig fra tidligere prinsipper for dette nettet nådde en viss størrelse, føringssystemetpåØstlandet. statligeutbyggingsprosjekter. og denne grensen ble overskredet med byggingen av ledningsnettet ut Viderebledetiløpetav1962bygget Vedinngangentil1960-åreneoppstod fra Tokke. Ved overgang fra et spole- ledningfraTokketilFlesakeriBuske- det et stadig sterkere behov for å få jordet til et fast jordet system blir rud1,derdennedeltesegito,medén overført elektrisitet mellom lands- isolasjonsnivået slik at 300 kV med overføringmotOsloog énviaRøyken delene, hovedsakelig for å styrke fastjordetnullpunktisoleresomtrent forsyningssikkerheten i elsystemet, som 220 kV med spolejordet. Under men også som en garanti for å sikre Tokkeutbyggingene ble det derfor avsetning for egen kraft. Dette ble besluttet å innføre 300 kV som et ikkeminstviktigiforholdetmellom fast jordet system. Dette spennings- Vestlandet, der hovedtyngden av de nivået skulle etter hvert bli utbredt statlige fallrettighetene i Sør-Norge somstamledningssystemiNorge,noe lå, og Østlandet der det største for- somigjenførtetilstørreoverførings- bruksgrunnlaget fantes. Man ønsket kapasitetoglavereoverføringstapenn åbyggeetsterkeresystemavstamled- tidligere. ningermedstoroverføringskapasitet mellomlandsdelene,ogidettesyste- Tokke–Rød ble 22. august 1961 den metbleledningeneutfraTokkesvært første ledningen i drift ut fra Tokke viktige. 1,ogdermedNorgesførstepådetnye spenningsnivået 300 kV. Idriftsettel- FremtilTokkeutbyggingenvar220kV sen skjedde samtidig som det første det høyeste spenningsnivået på det aggregatetiTokke1kraftverkblesatti norske ledningsnettet. Når de økte gang.Detteblemarkertmedenhøyti- kraftmengdene skulle føres ut fra deligseremoniderstatsministerEinar Tokke, ble man imidlertid nødt til å Gerhardsenfikkærenavåtrykkepå tenke nytt. Et moment var at kraft- knappen som startet produksjonen. mengdene fra Tokke ville trenge et LedningenfraTokketildensamtidig stortantallledningerdersomdeskulle idriftsattetransformatorstasjonenpå hablittoverførtmed220kV.Etannet Statsminister Einar Gerhardsen foretar den offisielle åpningen og idriftsettelsen moment var at overføringsnettet i 1) Se også egen beskrivelse av Flesaker transfor- av Tokke 1 kraftverk og ledningen til Norgetidligerehaddeblittdrevetmed matorstasjon Rød. Foto: Statkraft

Utvalgte anlegg | 235 og Oslofjorden til Tegneby i Østfold. Denne overføringen forsterket for- bindelsenmellomdeviktigeforbruks- områdeneøstogvestforOslofjorden. Den siste viktige ledningen ut fra Tokke ble satt i drift i 1965, og gikk vestovertilFørreiRogaland.Gjennom dettefikkmanensterkøst-vestforbin- delseiSør-Norge.

I1970bleSundsbarmkraftverksatti 15 driftomkring3,5miløstforTokke1, ikkelangtfraderledningenmotRød passerer.Detblederforidenneforbin- delsebyggetenT-avgreninglikenord for Sundsbarm, der kraften fra dette produksjonsanleggetkunneføresinn påledningenTokke–Rød.Utoverdette har ledningen, bortsett fra enkelte tekniske oppgraderinger, stort sett 481 med en diameter på 38,25 mm. Ledningen Tokke–Rød i skogen nord for ståttuforandretfremtilidag. Rød transformatorstasjon. De 277 mastene er portalmaster i Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE stål stående på betongfundament. Teknisk utførelse Masteneerfordetmeste25-35meter forbi T-avgreningen til Sundsbarm Fra transformatorene i kraftverket høye,oggjennomsnittligspennvidde kraftverk.VedReskjem,omtrenthalv- Tokke 1 går Tokkeledningene som eromlag300meter,mendetfinnes veis mellom Tokke og Rød, svinger

300-kilovoltsluftledninger,medline- TOKKE RØD enkeltspennpåoppmot800meter. imidlertid traseen til høyre, og fort- typeFeAl481,opptiletutendørsko- settersøroverfremtilRødtransforma- blingsanleggcaenkilometeroppover De ledningene som videre utover torstasjon. i lia ovenfor kraftverket. Årsaken til i første halvdel av 1960-årene ble detteeratterrengetvedselvekraftver- byggetutfraTokke,hariallhovedsak Kraftledningenpassererflerefjellom- keterforbrattogulendtforåkunne de samme tekniske løsningene som råder, og det høyeste punktet ligger bygge et utendørs koblingsanlegg. ledningenTokke–Rød. på omkring 850 m.o.h. ved Mjåvatn I koblingsanlegget er alle lednings- i Morgedal. Ellers går ledningen 700 føringerogsamleskinnerutførtmed Tokke–Rødharidetmesteavsintidi m.o.h. ved Lifjell. Det værharde ter- dupleksledere i 20 cm avstand. Fra driftståttmerellermindreuforand- renget,ikombinasjonmeddettilda koblingsanlegget går det ledninger ret, men i de senere årene har det rekordhøye spenningsnivået, førte vestovermotFørre,nordoverviaVinje skjedd enkelte tekniske endringer. til at Tokke–Rød ved idriftsettelsen (Tokke2)tilSonga(Tokke3)ogøstover Gjennom de siste tre-fire årene har fremstomedstørredimensjonerenn mot Flesaker, i tillegg til ledningen man byttet ut håndpressede skjøter noen annen kraftledning i landet. motRød. og avspenninger med eksplosjons- Som en konsekvens av dette kan armatur. Sommeren 2009 gjennom- man nok også si at den, da den ble Ledningen Tokke–Rød er 105 kilome- førte man også en temperaturopp- bygget, må ha blitt oppfattet som et terlang,medstrømførendelinerFeAl graderingfra50til100gradertillatt svært dominerende element i sine linetemperatur. På grunn av dette omgivelser.Idagfinnesdetenrekke ble avstanden fra linene til bakken ledninger med like store, og større, litt for liten enkelte steder, og man dimensjoner enn Tokke–Rød, og slik sprengte derfor bort en del fjell og setterdenikkelengerlikeunikisine fjernetjord.Inoenspennblelinene dimensjoner.Denfremstårimidlertid strammet inn, og på enkelte mas- fortsattsomettydeligelementiland- ter ble hengeisolatorene skiftet ut skapet. til såkalte ”semi-tension”, der- iso latorkjedene står vannrett ut fra masten. Alt dette for å øke bakke- Begrunnelse klaringen. I årene før andre verdenskrig hadde mangeværtskeptisketilstatligengas- jementikraftutbyggingen,menetter Landskap og miljø frigjøringen i 1945rva denne hold- FrakraftverketiTokkegårledningen ningen endret. Landet skulle bygges, Detalj av lineoppheng i mast på Tokke- rett østover i omkring 50 kilometer. ogdetvarbådepolitiskenighetogen ledningene. Dette bildet er fra ledningen Tokke–Flesaker. Foto: Statnett På denne strekningen går den også alminneligoppfatningifolketomat

236 | Kraftoverføringens kulturminner

detvarstatensoppgaveåståispissen for utbygging av norsk kraftproduksjon og -overføring. Et av de virkelig store statlige prosjektene var Tokke- utbyggingen som, i tillegg til den betydelige ledningsbyggingen, inne-

holdtsyv(idagåtte)kraftverk,omfat- TOKKE RØD tende dambygging, store vassdragsreguleringer og -overføringer og utviklingavhelelokalsamfunn. 1 5 I perioden 1945-1960 hadde altså en rekkevannkraftkilderrundtomkring i landet blitt bygget ut. Likevel var detfortsattmangelpåelektrisitetpå Østlandet, og forsyningssituasjonen vinteren1959-60blesærligkritisk.Da Tokke–Rød og de andre ledningene fraTokkeanleggeneblesattidrift,var detteavgjørendeforåforhindrestore kraftunderskudd på Østlandet. Ut- byggingen skjedde også i en periode med stadig sterkere integrasjon mellom ulike samkjøringsområder, og de store overføringsutbyggingene fra Tokkebleheltavgjørendeforåflytte betydeligekraftmengderinnenforog mellom regionene i Sør-Norge. Dag OveSkjoldogLarsThueskriverogså i boka ”Statens nett” at ”Tokke-over- føringenes betydning for den videre utvikling av samkjøringssamarbeidet på Østlandet i 1960-årene kan anta- gelig sammenlignes med den rollen Nore-overføringene hadde for utviklingen av samkjøringssamarbeidet i mellomkrigsårene”2.

Da ledningene fra Tokke skulle bygges, valgte man å legge seg på 300 kVspenningsnivåietfastjordetsys- tem.LedningenTokke–Rødblei1961 Ulike mastetyper benyttet på ledninger satt i drift i forbindelse med Tokkeutbyggin- dermedNorgesførstemeddettespen- gen. Portalmastene øverst er i bruk på ledningen Tokke–Rød. Illustrasjon: NVE ningsnivået,etnivåsomgjennomen lang periode skulle komme til å bli ingenitretrinn:Førststøpesmastefun- taibrukhelikoptertilslikeoppgaver. det dominerende i det norske stam- damenteneavetarbeidslag,deretter Helikopteretkunnefraktebådearbei- nettet for elektrisitetsoverføring. I monteresmasteneavetannetarbeids- dere og betydelige mengder tunge årene som fulgte ble ikke bare en lag,ogtilsistkommerettredjearbeids- arbeidsmaterialer over lange avstan- rekke nye ledninger bygget for dette lagogtarsegavlinestrekkingen. derpåkorttid,uavhengigavterreng- spenningsnivået, men også allerede forholdogtilgjengelighet.Underhele beståendeledninger,somoverføring- Detkrevesnaturligvisenormemeng- Tokkeutbyggingen ble helikopteret ene fra henholdsvis Hol og Vinstra der utstyr og materialer til et slikt tattibrukiforbindelsemedplanleg- tilOslo3,bletidligpå1960-talletopp- arbeid,ogimangeårbledettefraktet ging og prosjektering, og ledningen graderttil300kV. utvedhjelpavmenneskeroghester, mellom Tokke og Førre (satt i drift i ogsenereogsåmedhjelpemidlersom 1965)bledenførsteilandetderman Ved bygging av større overførings- traktorerogbeltebiler. anleggerfremdriftenihovedsakden 2) Skjold & Thue 2007: 242 atmanførstprosjektererogstikkerut Detvarderforetenormtfremskrittda 3) Se også beskrivelsene av ledningene Hol–Oslo en trasé, og deretter gjør selve bygg- manforførstegangkunnebegynneå og Nedre Vinstra–Oslo

Utvalgte anlegg | 237 15

Ledningen tas inn ved Rød transformatorstasjon. Anlegget er et godt eksempel på brukte helikopteret til å fly ferdig- etterkrigstidens industriarkitektur. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE betong og mastestål rett ut til de enkeltemastepunktene. TOKKE RØD Kilder Tokkeverkene,medTokke1kraftverk somdetførste,vareneståendeforsin tid når det gjaldt størrelsen på både Litteratur: de fysiske installasjonene og de øko- Industridepartementet(1952):Om utbyggingen av elektrisk kraft. St.meld.nr. nomiske investeringene. Dette var i 38/1952. tilleggetnasjonaltgjennombruddin- nendataregulertfjernstyringogsam- Lurås,Ragnar(2006):Ljos og kraft til alle heimar – historia om Tokkeanlegget, eit kjøringavflerekraftverk. 50 års minne. Skien:TelemarksMagasinet.

Ved enden av ledningen Tokke–Rød NVE-Statskraftverkene(1961):Tokke.Oslo:Statskraftverkeneshustrykkeri. finner vi Rød transformatorstasjon. Rød ble satt i drift samtidig med Skjold,DagOve&Thue,Lars(2007):Statens nett – systemutvikling i norsk elfor- Tokke 1 kraftverk, og var, som mot- syning 1890-2007. Oslo:Universitetsforlaget. takeravoverføringsledningen,Norges førstestasjonmedtransformeringfra Solem,Arne&Vogt,Fredrik(1966):Norske kraftverker – Bind 2.Oslo:Teknisk etspenningsnivåpå300kV.Stasjons- ukebladsforlag. bygningen i betong fremstår som et godteksempelpå1960-talletsindu- Vogt,Johan(1971): Elektrisitetslandet Norge. Oslo:Universitetsforlaget. striarkitektur. Muntlige kilder: Viktige momenter: ØyvindBærhaugen,StatnettSF ErlingDiesen,tidl.vassdrags-ogenergidirektør stor statlig utbygging løste Østlandets kraftkrise første ledning på 300 kV meget viktig for samkjøringen pionerarbeid med helikopter Tokke 1 kraftverk Rød transformatorstasjon finansieringen

238 | Kraftoverføringens kulturminner HASLE BORGVIK

Hasle – Borgvik

I dag er 420 kV normalt spenningsnivå ved nye utbygginger i sentralnettet. 16 Da ledningen mellom Hasle i Østfold og Borgvik i Sverige ble satt i drift i 1963, var denne imidlertid med klar margin Norges første på dette spenningsnivået. Dette var også Østlandets første kraftforbindelse med utlandet.

Iårenerundt1950bledetdrøfteten avdenne.Vogtvarimidlertidskeptisk avsommerkraftogleveringav vinter- rekke forslag til bygging av kraftfor- til om dette forslaget var av særlig toppkraft.SamtalermellomStatskraft- bindelser mellom Norge og Sverige, verdi for Norge, og alle de tidligste verkeneogKungligaVattenfallsstyrel- med videre forbindelse også til det planenebleiturogordenlagtvekk. seniSverigekomigang,ogmanstartet danske nettet. Flere av forslagene DetbleistedetSør-Trøndelagsomble nettmodellmålingerforåundersøke hadde som utgangspunkt at lednin- arenafordenførsteordinærenorske stabilitetsforholdogvalgavspenning gensendepunktpånorsksideskulle kraftoverføringsledningentilSverige, påoverføringen.Detforegikkogsåen plasseresiØstfold.Blantannetønsket daNea–Järpströmmen1blesattidrift viktigdiskusjonompotensielleende- NVEs direktør Fredrik Vogt å bygge høsten1960. punkteribeggeland. ut en 120 kV-ledning mellom Glom- maverkene og Jössefors. Svenskene Planene om en overføring mellom Nårdetgjaldtendepunktetpånorsk ogdanskenesyntesatdetteforslaget Østfold og Sør-Sverige ble imidlertid side,haddeA/SHafslundalleredepla- var for smått, og foreslo i stedet at tattoppigjeniforbindelsemedTokke- neromen300kV-ledningfraTegneby danskene skulle bygge en 220 kV- utbyggingen tidlig på 1960-tallet, iAkershustilentransformatorstasjon ledning fra Ulven i Oslo sørøstover aktualisert av de mulighetene disse på Navestad. I forbindelse med pla- til svenskegrensen. Svenskene skulle kraftverkenehaddeformagasinering neneomenoverføringtilSverigeble deretterfinansiereentilsvarende220 sakentattopppånytt,ogisamarbeid kV-ledning videre til Trollhättan, og 1) Se egen beskrivelse av ledningen Nea –Järp- medHafslundblestasjonenflyttetfra Norgeskullebetaleavgiftforbruken strömmen Navestad til Hasle for å få en bedre

Utvalgte anlegg | 239 16 HASLE BORGVIK

Fra Hasle transformatorstasjon går led- traséforledningentilSverigeogforå varatmanennåikkehaddefristrekk- ningen Hasle–Borgvik østover mot Sverige. få bedre plass på selve stasjons- utstyr,tilbrukveduttrekkingavtopp- Hasle–Borgvik til venstre i bildet. Til høyre tomten2. NVE-Statskraftverkene over- ogfaseliner.Fristrekkutstyrvilsiatdet ser vi ledningen Hasle–Halden fra 1979. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE tok finansiering og bygging av hele påtrommelplassenstårenbremssom transformatorstasjonen. Det svenske linen trekkes gjennom. Her bremses teneiSverigeogSør-Norge.Endringer endepunktet for ledningen fra Hasle detdatilstrekkeligtilatlinenikkebe- i last på den ene eller andre siden blelagttilBorgvikiVärmland. rørerbakkennårdenblirvinsjetfrem førtetilendringerioverførteffektpå tildenandreenden.Mangelenpåfri- mellomriksforbindelsen.Foråhindre PådettetidspunktethaddeSverigeet strekkutstyrmedførtemyearbeidmed bådeutfallpga.overlastogavvikfraav- samkjøringsnettpå420kV,mensNor- å legge under kvist og trevirke for å taltkraftutveksling,bledetinstallert gevariferdmedåbyggeutsitt300 unngåatlinenebleskadetnårdeble eneffektmålingpåledningeniHasle kV-nett. Spørsmålet ble derfor hvor- drattutgjennomterrenget.Likevelble med overføring av måleverdiene til vidt man skulle bygge ledningen for detendeloverflateskaderpålinene. 300kVeller420kV,ogdermedogsåpå generatoreneiTokkekraftverk.Denne hvilken side av grensen transforme- Tiltrossforderekordstoredimensjo- regulertesåytelsenslikatoverførings- ringenmellomdissespenningsnivåe- nene gikk arbeidet ellers stort sett effekten på Hasle–Borgvik ble holdt neskulleforegå.Statskraftverkeneog uten særlige problemer. Den 20. au- innenforønskedegrenser. Vattenfallbleenigeomådeleutgifte- gust1963varaltklart,ogHasletrans- neknyttettilselvetransformeringen, formatorstasjonog420kV-ledningen Effektreguleringenmedførteforøvrig slik at man kunne treffe avgjørelsen tilBorgvikkunnesettesidrift.Norge en meget ujevn produksjon i Tokke om spenningsnivå på overføringen hadde altså brutt en ny barriere i kraftverk,medhyppigeoppognedkjø- kun ut fra tekniske synspunkter. spenningsnivå,kuntoåretteratTok- ringer. Som følge av dette ble det i 3 Saken endte derfor slik at man ke–Rød haddeblittNorgesførste300 1973installertendatamaskiniTokke valgte 420 kV som spenning på led- kV-ledning. somtilenhvertidfordeltelastoglast- ningen,medtransformeringpåHasle. avvikmellomalleaggregateneikraft- Hasle–Borgvik ble med dette Norges Selv om forbindelsen Hasle–Borgvik verkene Tokke, Vinje og Songa på en førstekraftoverføringpådettespenn- var sterk, utgjorde den en relativt optimalmåte.Dettevarverdensførste ingsnivået. ”tynntråd”mellomdetotungenet- datamaskinstyringavproduksjoneni enkraftverksgruppeilukketsløyfe. Byggingen av ledningen ble i all ho- 2) Se egen beskrivelse av Hasle transformatorstasjon vedsakgjennomførti1962-63.Etavde Mens den første kraftforbindelsen største problemene under byggingen 3) Se egen beskrivelse av ledningen Tokke–Rød mellom Norge og Sverige (Nea–Järp-

240 | Kraftoverføringens kulturminner HASLE BORGVIK

strömmen fra 1960) ble bygget hovedsakelig med tanke på kraftsalg fraNorgetilSverige,vardetsamkjø- rings- og utvekslingshensyn som var den viktigste motivasjonen bak byg- gingenavHasle–Borgvik.Manønsket gjensidig utnyttelse av de naturlige forskjellene i produksjonsmønsteret i svenske og norske kraftverk. Dette arbeidetharsenereblittutvidetgjen- nomflerenyeutenlandsforbindelser 16 Teknisk utførelse LedningenHasle–Borgviker105kilo- meterlang,hvorav38kilometermel- lom Hasle og riksgrensen. Den har innvendig bardunerte portalmaster i stålståendepåbetongfundament.Dis- semasteneerkonstruertettersamme prinsippsommastenepådeflesteav Detalj av lineoppheng med isolator- Statskraftverkenes 300 kV-ledninger som har de største dimensjonene. kjeder og armatur Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE fra samme periode, men dimensjo- Enledningpå420kVerisegselvet neneernoestørre.Hasle–Borgvikhar betydelignaturinngrep,ogfordimye stålaluminium duplex-liner av type avtraseengårgjennomskogområder, Fra slutten av 1970-tallet og utover blir også kraftgatene meget synlige. i 1980-årene begynte NVE for alvor FeAl2×326,ogtostkjordliner. Samtidig berører denne ledningen åbyggeutetsentralnettpå420kVi Ledningenfikk,somdenførsteilan- i liten grad verken bebyggelse eller Norge,menledningenHasle–Borgvik det,etspenningsnivåpå420kV.Dette spesieltverdifullelandskapsområder, blealtsåsattidriftmedslikspenning spenningsnivåetvaralleredeetablert ogsliksettkantrasévalgetsiesåvære nestentotiårtidligere.Iførstehalvdel i Sverige og ble videreført på denne fornuftig. av 1960-årene valgte man å oppgra- overføringen til Norge. Dette betød deredetnorskenettetfra220til300 langt lavere energitap på ledningen. Begrunnelse kV,medledningenTokke–Rødidrift Transformeringen ned til det norske Den internasjonale utvekslingen i1961somdenførstepådettenivået. 300kV-nettetskjeddepåHasle,ogdet av elektrisk kraft gjennom de siste MenkuntoåretterTokke–Rødblealtså ble derfra bygget ledning videre til 50 årene har integrert Norge og om- Hasle–Borgvikbyggetmed420kV.Led- Tegneby. verdenenietfellessammenhengende ningenvarmedandreordetpioner- kraftoverføringsnett. Dette arbeidet prosjekt for sin tid. De erfaringene Landskap og miljø harværtavmegetstorbetydningfor Fra Hasle går ledningen rett østover, stabiliteten og leveringssikkerheten gjennom lavtliggende jordbruks- og i nettet, og det har lagt til rette for skoglandskap. Etter 38 km når den langt mer forutsigbare kraftpriser. riksgrensen mot Sverige. På svensk Deførsteledningenefornorskkraft- side av grensen fortsetter lednin- utveksling med utlandet gikk over genvidererettøstoveriomkringsyv svenskegrensen.LedningenNea–Järp- mil, til Borgvik transformatorstasjon strömmen var den første, men ikke vedinnsjøenLillaVärmeln,omkring lengeetterfulgteHasle–Borgvik. tre mil vest for Karlstad. Terrenget på svensk side består, som på norsk Ledningen mellom Hasle og Borgvik side, av mye lavtliggende jordbruks- varvedidriftsettelseni1963denenes- og skoglandskap. I tillegg passerer te direkte forbindelsen mellom det ledningenogsåenrekkemindreinn- svenskeogdetsørnorskenettet,ogden sjøer. varheltfremtilsistehalvdelav1970-- åreneØstlandetsenestekraftledning Planleggingen av Hasle–Borgvik om- direkteforbundetmedutlandet.Sam- fattet ikke særlige miljøtilpasnings- tidig ga denne ledningen, sammen tiltak ut over normal konsesjonsbe- medledningensomvaridriftettår handling. Da ledningen ble bygget, tidligeremellomØstlandetogTrønde- var dette den størst dimensjonerte lag, mulighet for å kjøre ringdrift Fundament for ledningens endemast ledningenilandet,ogdenerfortsatt Sverige-Østlandet-Trøndelag-Sverige. ved Hasle transformatorstasjon idengruppenavvårekraftledninger Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalgte anlegg | 241 16

Det omfattende kontrollanlegget på mantilegnetsegunderarbeidetmed Hasle ble levert av A/S Per Kure og bestod Hasle–Borgvik var også helt avgjø- Viktige momenter: opprinnelig av i alt 69 tavlefelt. Herfra rendefor atmankunneutredeideen HASLE BORGVIK kunne man styre alle brytere og appa- tidlig utenlandsforbindelse rater på stasjonen og dermed også kraft- om videre utbygging av et kraftover- en på ledningen Hasle–Borgvik. Kontrol- føringsnettpå420kViNorge. første i Norge med 420 kV lanlegget er nylig faset ut til fordel for en forløper for dagens et nytt og moderne anlegg. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Endepunktet for ledningen på norsk sentralnett side er som nevnt Hasle transforma- forlengelse av Tokke- torstasjon. Stasjonen, som dermed utbyggingen også ble landets første med en pri- mærspenningpå420kV,harværtet Hasle transformatorstasjon midtpunktfordenteknologiskeutvik- finansieringen lingen innen kraftoverføring i Norge gjennomethalvtårhundre.Kontroll- byggetfikkitilleggetnoemerpåkos- tetarkitektoniskuttrykkenndefleste andreavetterkrigstidensstørretrans- formatorstasjoner.

Kilder

Litteratur: Muntlige kilder: Diesen,Erling(2001):Krafthandeloverlandegrensene.IRønningsbakk,Kjell BjarneAamold,Statkraft (red.):Balansekunst – Statnett 10 år,s.121-130.Oslo:Statnett. VidarAmundsen,StatnettSF BjørnBrekken,StatnettSF Hauge,Ommund(1963):Hasletransformatorstasjon.Enoversikt.Isærtrykkav Elektroteknisk tidsskriftnr.32/1963:1-10. ErlingDiesen, tidl.vassdrags-ogenergidirektør Lalander,Sven(1961):Förutsättningarfördetnorsk-svenskakraftsamarbetet. HansHaakonFaanes, Fossekallen,Nr.1,1961:3-5. tidl.professorielkraftteknikk vedNTH/NTNU HaraldHilde,Statkraft TerjeRokås,tidl.Statnett.

242 | Kraftoverføringens kulturminner TUNNSJØDAL STRINDA

Tunnsjødal – Strinda

”Den store overføringen” blir den kalt, den omfattende reguleringen av flere 17 innsjøer i fjellbygdene i Indre Namdalen fra begynnelsen av 1960-tallet. Kraft- verkene som ble bygget i den forbindelse leverte strøm ut på en ny 300 kV- ledning som gikk gjennom hele Nord-Trøndelag og inn i Sør-Trøndelag. Dette var første ledd i en såkalt stamledning som senere ble videreført sørover mot Østlandet og nordover til Nordland.

Namsen – ”elvenes dronning” – har 1959, Åsmulfoss i 1971 og Øvre Fis- blimerkbar,ogdettehemmetindus- sine kilder sør for Børgefjell i Nord- kumfossi1976. triutbyggingen og næringslivets ut- landfylke.Helestrekningenerrundt vikling. Etter hvert som stadig flere 23millang.FraNamsvatnet,omkring Ideøvredeleneavvassdraget–iIndre ble tilkoblet strømnettet, klarte ikke 440 meter over havet, renner hoved- Namdalen–bledetgjennomførtenstor- detfylk eseideNord-TrøndelagElektri- elva nedover Namdalen til utløpet i stiltkraftutbyggingiårene1960–1965. sitetsverk(NTE)åholdetrittmeddet Namsenfjorden og Norskehavet ved Samtidigmeddenneutbyggingenble økendeforbruket.Follavassdraget,der Folda.Elvaharenrekkefosserogtil- detstrukketen300kV-ledningfraTunn- NTEhaddesattidriftsittførstekraft- løpfrafleresideelver,ogerdetstørste sjødalsørovertilStrindaiSør-Trønde- verkFollafoss1i1923,varutnyttetfor vassdraget og den viktigste kraftkil- lag.Førvigårnærmereinnpådenne fullt, og i Namsen var Fiskumfossen deniNord-Trøndelagfylke.Idemidt- ledningen, tar vi et tilbakeblikk på pådetmesteutbygget.NTEkomfrem re delene av strekningen ligger fire kraftutbyggingenogdensforhistorie. tilatdetvarnødvendigåtafattpåut- elvekraftverksomerbyggetiløpetav byggingiØvreNamsen. rundt30år:NedreFiskumfossblesatt Påbegynnelsenav1950-årenebegynte idrifti1946,deretterfulgteAunfossi mangelenpåkraftiNord-Trøndelagå 1) Om Follafoss kraftverk: Se beskrivelsen av ledningen Follafoss–Steinkjer

Utvalgte anlegg | 243 Det var en omfattende plan som ble lagt frem for det ekstraordinære fylkestinget i Nord-Trøndelag høsten 1958.Egentligvardetengammelplan fra 1919–1920 om full utbygging av NamsenvassdragetsomNTEsdirektør AlfHaalandnåhaddetattfremogbe- arbeidet. Prosjektet, som fikk beteg- nelsen”denstoreoverføringen”,gikk utpååendredennaturligevannveien nedover Namdalen ved å lede det al- 17 leredeoppdemteNamsvatnetienan- nenretningviaVekterenogLimingen til Tunnsjøen og tilbake til Namsen igjen.I1959gaStortingettillatelsetil å gjennomføre overføringen av vann og regulering av Vekteren og Lim- ingen.

Utbyggingenvarberegnetåkostehele 200millionerkroner.Opprinneligvar tankenatNord-Trøndelagfylkeskulle være eneeier av kraftverkene, men dettemåttegisopp.Løsningenbleat fylketvedNTEogstatenvedNVEgikk sammen om utbyggingen, og i 1958 TUNNSJØDAL STRINDA blesameietKraftverkeneiØvreNam- sen (KØN) etablert med NTE og NVE someiereavfemtiprosenthver.

KØNbyggetfiremagasinkraftverk,tre iNorgeogettiSverige.Detførstevar ”Den store overføringen”: Øvre Namsen er stengt av ved en dam i Namsvatn og Linvasselvsomblesattidrifti1962, ført i tunnel via Vekteren over til Limingen. Et fall på 28 m blir utnyttet i Røyr- ogsomvarhalvpartennorskoghalv- vikfoss kraftverk. Fra sørenden av Limingen fører en kort tunnel over til Tunnsjøen. parten svensk. Selve kraftstasjonen Fallet på 60 m blir utnyttet i Tunnsjø kraftverk. Fra Tunnsjøen går det tunnel ned til Tunnsjødal kraftverk, der fallet på 250 m blir utnyttet. Så renner vannet ut i Nam- liggeridensørøstreendenavLimin- sen igjen. På svensk side ligger Linvasselv kraftverk, som utnytter det avløpet som gen, med utløp til Sverige. Deretter Sverige har krav på. Illustrasjon hentet fra boka Vannkraft i Norge (1992), s. 43 ble kraftstasjonene Tunnsjødal og Tunnsjøsattidrifti1963,ogtilslutt Røyrvikfossi1965(senærmerebeskri- velse ved kartet over innsjøene og kraftverkene). NTE har senere blitt eneeieravkraftverkenesomKØNbyg- getpånorskside,mensLinvasselveies avNTEogsvenskeE.ONVattenkraft.

Når fylkestinget i Nord-Trøndelag i 1958dristetsegtilågåinnforenut- byggingsomlangtvilleovergåfylkets behov,vardetetvesentligmomentat det store selskapet Hafslund hadde planer om å flytte sin karbidfabrikk fraØstfoldtilVerdaliNord-Trøndelag. Her var det snakk om store kraft- mengderogenkontraktforkraftleve- ringi30årfremover.Nåbledetikke noenkarbidfabrikkifylket,menKØN fikk likevel avsetning på kraften. Nordenfjeldske Kraftsambands forsy- Røyrvikfoss er et av kraftverkene som ble bygget av Kraftverkene i Øvre Namsen. ningsområde trengte mer kraft, og Foto: Sissel Riibe, NVE

244 | Kraftoverføringens kulturminner TUNNSJØDAL STRINDA

snartvarenendastørrekraftkreven- de bedrift enn karbidfabrikken på trappene. I 1966 startet Nordenfjeld- skeTreforedling(senereNorskeSkog) enny,storpapirfabrikkpåFiborgtan- geniSkogn.Iårenesomfulgteskulle fabrikkenkommetilåfåbrukforall den kraften som kunne skaffes til veie.

Samtidig med kraftverkene ble det byggetflerekraftledninger.Itilleggtil 17 300kV-ledningensøroverfraTunnsjø- dal,bledetbyggetenrekkelokaleled- ninger mellom kraftverkene for å få ensåeffektivsamkjøringsommulig. 300 kV-ledningen fra Tunnsjødal til Strinda var første ledd av det som senerebledelavenstamledningfra Østlandsområdet over Trøndelag til RanaiNordland.Denneledningenble byggetavNVE.I1963varstrekningen fra Tunnsjødal til Eidum i Stjørdal bygget ferdig, og året etter var den byggetfremtilStrindautenforTrond- heim.

I1968ble300kV-ledningenforlenget nordoverfraTunnsjødalviaMarkatil NedreRøssåga,ogpåbegynnelsenav 1970-talletbledetstrukketen300kV- Standard portalmast av stål. Foto: Sissel Riibe, NVE ledningsøroverfraStrindamotAura ogvideremotVågåmo.Derfravardet tidligerebyggeten300kV-ledningvi- derenedoverØstlandet.Idagerstam- ledningen en del av sentralnettet og eiesav StatnettSF.

Teknisk utførelse 300kV-ledningensørovermotStrinda starter ved et stort koblingsanlegg i friluft utenfor Tunnsjødal kraftstasjon. Ledningen fra Tunnsjødal via Verdal til Eidum transformatorsta- sjoniStjørdalblesattidriftsomme- ren1963,samtidigmedVerdaltrans- formatorstasjon. Der ble det etablert forbindelse mellom NTEs 66 kV-nett ogNVEs300kV-nett,ogfradaavble driftsforholdeneiNord-Trøndelagbe- tydeligbedre.

Nord-Trøndelag hadde for øvrig fått sin første samkjøringsforbindelse medrestenavMidt-Norgei1953.Den gikkoveren66kV-ledningfråÅsentil Eidum transformatorstasjon, der det var tilknytning til NVEs 132 kV-led- Detalj av mast med travers, hengeisolatorer, simplexliner og toppliner. ning–densåkalteTrøndelagslinjen– Foto: Sissel Riibe, NVE

Utvalgte anlegg | 245 17 TUNNSJØDAL STRINDA

Traseen går gjennom karakteristisk nordtrøndersk landskap med skog, myr og fjell. Noen kilometer sør for Tunnsjødal kraftverk følger ledningen myrdraget mellom fra Aura-anleggene på Sunndalsøra. det 860 m høye Søre Litlfjellet, som vi ser på bildet, og Heimdalshaugen, 1159 moh. Foto: Sissel Riibe, NVE Førdentidvarmanheltavhengigav at egne kraftstasjoner kunne greie å dekkestrømforbruket. blespenningenpåstrekningenStrin- skiftetutendelskjøterpålineneog da–Verdalhevettil300kV. ellers gjennomført ordinært vedlike- Transformatorstasjonen i Verdal var hold. Det har vært en stabil ledning prosjektertforåleverekrafttilNTEog Transformatorstasjoner og koblings- medlitefeil.Mastebildeterdetsam- Hafslunds planlagte karbidfabrikk, anleggknyttettilledningenTunnsjø- mesomdaledningenvarnyi1963– mendadetikkeblenoeavdenfabrik- dal–Strindaerogsåsenereutvidetog 1964. ken,bledenelektriskeinstallasjonen bygget noe om, blant annet i forbin- noe redusert. Senere ble 66 kV-kob- delsemedat300kV-ledningenblefor- lingsanleggetistasjonenutvidetforå lengetnordoverfraTunnsjødalogsør- Landskap og miljø forsyne den nye papirfabrikken i vestoverfraStrinda.Itilleggerandre Ledningen fra Tunnsjødal til Strinda Skognsomstartetoppi1966. ledningerogsåkoblettil.Vigårikke ervel20millang.Traseengårihoved- nærmereinnpådissearbeideneher. trekkisør-sørvestligretninggjennom Strekningen Tunnsjødal–Verdal ble Nord-Trøndelagogdreierlittmermot kjørtmed300kVspenningfraførste LedningenTunnsjødal–Strindaerbyg- vest den siste strekningen inn i Sør- dag, mens Verdal–Eidum den første get med standard fagverksmaster av Trøndelag.Frakoblingsanleggetuten- tidenblekjørtmed132kVspenning. stål,levertavfirmaeneJarlsøogAlfr. forTunnsjødalkraftstasjoniøvredel Ledningen fra Eidum transformator- Andersen. Mastene er konstruert for avNamdalengårledningengjennom stasjon til Strinda transformatorsta- trestrømførendeliner(énkurs)ogto karakteristisk nord-trøndersk land- sjon ble satt i drift i 1964, og denne toppliner. Det er strømførende sim- skapmedmyeskog,myr,fjellogland- bleogsådrevetmed132kVdenførste plex-liner av type FeAl 1x481 mm2. bruksbygder.Bareidettefylketmåtte tiden. I 1966 var Strinda transforma- Bæremastene har hengeisolatorer det ryddes rundt 9000 dekar med torstasjon utvidet for å kunne øke meddobbelthengekjede.Deterikke skog langs traseen. Det var ellers et kraftleveringentilTrondheim,ogfor foretatt større endringer på lednin- forholdsvis uproblematisk terreng å å transformere fra 300 kV. Fra da av gensidendenblebygget,mendeter byggeledningi.

246 | Kraftoverføringens kulturminner Tåken letter sør for Verdal. To masterekker på vei sørover gjennom jordbrukslandskap og skog. Foto: Sissel Riibe, NVE

LittsørforTunnsjødalkrysserlednin- Fra Verdal fortsetter ledningen gjen- tenktestort.Dettevarogsådenmest genGrøndalselvaførdenfølgermyr- nomutmark,skogoglandbruksområ- omfattende og kostnadskrevende sa- dragetogdalenmellomdet860meter dersørovermotEidumtransformator- kensomtildavarlagtfremforfylkes- høyeSøreLitlfjelletogHeimdalshau- stasjon på sørsiden av Stjørdalselva. tinget. I sin tid var dette landets gen,1159meteroverhavet.Herfinner Pådennestrekningenfårdenfølgeav største overføringsprosjekt, med ut- viledningenshøyestepunkt,omkring en300kV-ledningsomblesattidrift byggingskostnader på mer enn 200 500 meter over havet. Videre sørover fraVerdaltilKlæbui1984.FraEidum millioner kroner. Kraftutbyggingen kryssesdendypeSanderdalenførled- dreierledningenmervestoverogføl- vardendesidertstørsteiNord-Trønde- ningen fortsetter ned mot den nord- gersørsidenavStjørdalsfjordenfrem lag, med Tunnsjødal kraftverk som østre enden av Snåsavatnet. Lednin- til Strinda transformatorstasjon sør- detallerstørste.Detvardimensjoner gen går øst for Snåsavatnet, først østforTrondheim. over dette anlegget, som delvis ble gjennom landbruksområder før den byggetlangtnedifjellet. igjen kommer inn i utmark og etter hvert nedover Roktdalen. Så krysses Begrunnelse Utbyggingen er et godt eksempel på OgndalenøstforSteinkjer,oglednin- Prosjektet ”den store overføringen”, oppfinnsom planlegging og et godt gen fortsetter videre på østsiden av med regulering av innsjøer og byg- samarbeidmellomstatenvedNVEog Leksdalsvatnet før den kommer inn gingavfirekraftverkiØvreNamsen Nord-Trøndelag fylke ved NTE, som tilVerdaltransformatorstasjonsørfor i første halvdel av 1960-tallet, vitner gjennomsameietKraftverkeneiØvre Verdalselva. om et fylkeselektrisitetsverk som Namsen(KØN)delteliktpåutgifterog

Utvalgte anlegg | 247 inntekter.Deterogsåeteksempelpå 1963–1964,ogdenviserdermedhvor- godtsamarbeidoverlandegrensen. danenledningbyggetpådennetiden Viktige momenter: kunneseut.Oganleggetrepresente- Overføringsledningen fra Tunnsjødal rer ikke minst ledningsbyggervirk- ”den store overføringen” til Strinda med tilknyttede transfor- somhetensstorhetstidiNorge. KØN – Kraftverkene i Øvre matorstasjonerhaddestorbetydning Namsen ikkebareforelektrisitetsforsyningen ”Denstoreoverføringen”erenhisto- tre kraftverk i Norge og ett i i Nord-Trøndelag, men også for hele rie med mange aspekter, og de som Sverige Nordenfjeldske Kraftsambands forsy- boddeoglevdeiområdetblenaturlig- ningsområde–somomfattetMøreog visveldigberørtavdettekrafteventy- Tunnsjødal kraftstasjon 17 Romsdal,Sør-TrøndelagogNord-Trøn- ret. Fjellbygdene Nordli og Røyrvik i samarbeid fylke–stat– delag.Ledningenbleogsåviktigforå IndreNamdalenblepregetimangeår Sverige fålevertnokkrafttilpapirfabrikken av kraftutbygginger som medførte fjellbygdene får erstatning påFiborgtangen. storeinngrepibådesamfunnetogna- turen. Det var spesielt to menn som kraft til storindustri og Dettevarførsteleddav300kV-lednin- gikkibresjenforåivaretafjellbygde- alminnelig forbruk gensometterhvertblebyggetnord- nesinteresserikraftutbyggingssaker: stamledning gjennom over til Rana og sørover mot Østlan- den ene var ”høvdingen” Petter Vek- Trøndelag det, der det var tilknytning til terli, ordfører i mange år i Røyrvik, en helt vanlig kraftledning Østlandets tidligere utbygde kraft- denandrevarOlaH.Kveli,ordføreri nett. Kraftledningen har standard Nordli og senere fylkesmann i Nord- transformatorstasjoner i portalmasteravstål,somerdenmest Trøndelag.Detobleetterhvertdrev- Verdal, Eidum, Strinda brukte mastetypen i sentralnettet i ne forhandlere og klarte å kjempe Norge.Detteersliksettenheltvanlig frem erstatningsordninger som en ledning med et mastebilde som vi motytelse for at fjellbygdene ga av kjenner igjen over hele landet. Led- sinenaturressursertilsentralestrøk. TUNNSJØDAL STRINDA ningenharopprinneligmateriellfra

Kilder

Litteratur:

Hjulstad,Ola(1993): Spenningens landskap. Kraftproduksjon i Namsen gjennom 50 år. Nord-TrøndelagElektrisitetsverk.

Hveding, Vidkunn (1992): Vannkraft i Norge. Trondheim: Universitetet i Trond- heim–Norgestekniskehøgskole.

Krekling,Sigurd(1973):Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år.Namsos:O.HojemsTrykkeri.

NVE(1969):Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963–1968.Norgesvassdrags-ogelektrisitetsvesen.

Rein,RogerogJohansen,Steinar(1999):Linjer gjennom Nord-Trøndelag.Steinkjer: Nord-TrøndelagElektrisitetsverk.

Muntlige kilder: LeifBrattbakk,StatnettSF JosteinMediaa,tidl.StatnettSF OddArnfinnMeek,StatnettSF

248 | Kraftoverføringens kulturminner ALTA

Alta – Kvænangen – Nordreisa KVÆNANGEN NORDREISA Ledningen Alta–Kvænangen–Nordreisa var første ledd i stamledningen mellom 18 Troms og Finnmark, bygget på 1960-tallet i tilknytning til kraftverkene i Kvænangs- vassdraget. Utbyggingen sikret elektrisitetsforsyningen til Vest-Finnmark, men kraft- forkjempernes drøm om storindustri i Nord-Troms gikk ikke helt i oppfyllelse.

På begynnelsen av 1960-tallet startet syningen,derdetlengekunvarmin- å koble kraftutbygging i Nord-Troms en storstilt kraftutbygging i vassdra- drekraftverksomproduserteelektri- tildenøkendemangelenpåelektrisi- gene som renner ut i fjordbotnen sitet.Påsluttenav1950-talletbledet teti Vest-Finnmarkblelansert.Ideen innerst i Kvænangen i Nord-Troms. imidlertid startet en mobilisering gikkutpååbyggeenoverføringsled- Påsammetidblenyeoverføringsled- for både kraftutbygging og industri- ning nordover fra Midt-Troms, og ninger, såkalte stamledninger, ført etablering, noe man mente var helt dermed knytte Nord-Troms og Vest- fra Kvænangsbotn mot Finnmark og nødvendigforåskapearbeidsplasser Finnmark til samkjøringsnettet som Midt-Troms. Utbyggingen av både ogøkonomiskvekstienregionmed ble etablert der i 1960 i forbindelse kraftverkene og stamledningen ble begynnendefraflytting.INord-Troms med Innset-utbyggingen1. Nye kraft- realisert ikke minst takket være de bledetgjortmangeforsøkpååfåbyg- verk kunne så kobles til dette net- mangekraftforkjemperneiregionen. getetstørrekraftverk,oglikedanpå tet etter hvert som de ble bygget ut. Vi tar først et tilbakeblikk på forhol- å få kraftkrevende industri til å eta- deneiregionenførutbyggingenkom bleresegiregionen. Det kom i gang et samarbeid over igang. fylkesgrensa om den videre plan- Detsålengemørktutforbeggedeler, leggingen, der både lokale kraftlag I Nord-Troms gikk etterkrigstidens men det lysnet i 1960, da ideen om og kommunale, regionale og stat- modernisering av samfunnet lang- lige myndigheter deltok. Flere store sommereennirestenavfylket.Dette 1) Om Innset-utbyggingen: Se beskrivelsen av vassdrag egnet seg for utbygging, og gjenspeiltesegogsåielektrisitetsfor- kraftledningen Innset–Kanstadbotn. etterentidmedkivingomhvilkesom

Utvalgte anlegg | 249 18 KVÆNANGEN NORDREISA ALTA

Den første del av strekningen – fra Kvænangsbotn kraftverk til Alta transformatorstasjon - ble satt i drift i 1965. Mastene har stolper av rundtømmer og ståltraverser (venstre). I 1984 kom den andre ledningen mellom Kvænangsbotn og Alta. Under skoggrensen er det hovedsakelig brukt limtremaster (høyre). Foto: Sissel Riibe, NVE

skullevelgesførst,gikkmantilslutt utbygging i takt med økende behov fremtidige132kV-stamledningenmel- innforKvænangsvassdragene.Planen forelektrisitet.Anleggsarbeidettoktil lomMidt-TromsogFinnmark.Denble var at kraften i første rekke skulle sommeren1962,ogdetførstebygge- satt i drift samtidig med kraftverket leverestilVest-Finnmark,menenstor trinnet,Kvænangsbotnkraftverk,ble høsten 1965. Fra Alta ble strømmen andelskulleogsåreserveresfornyein- sattidrifthøsten1965.Senerefulgte ført videre på en 66 kV-ledning til dustritiltakiNord-Troms.Videregikk det i tur og orden tre kraftverk til Skaidi, der det var tilknytning til re- maninnforatdistrikteneselvskulle lenger oppe i vassdragene. Disse fire gionalnettetiVest-Finnmarksomvar stå for ledningsbyggingen, mens anleggeneutgjørsammenKvænangen sattidriftnoenårtidligere.Nåkunne kraftverketburdeværestatensansvar. Kraftverk. omtrentheleVest-Finnmarktaimot kraft fra Kvænangen, og kraftkrisen Selskapet som skulle bygge over- varover. NikraftlagiTromsogFinnmarkgikk føringsledningen fikk imidlertid en inn for å samarbeide om å bygge megetkortlevetid.I1963vedtoknem- Året etter var ledningen mellom og drive en stamledning Bardufoss– ligStortingetatstatenselvskullebyg- Kvænangsbotn og Nordreisa ferdig Alta–Skaidi. Men det viste seg snart ge og eie større stamledninger. Selv bygget, og i 1968 ble den forlenget atNVEikkeønsketåengasjeresegdi- om ledningen mellom Alta og Nord- sørvestovertildetsomskullebliGuo- rekte i kraftutbygging i Nord-Troms, reisaiførsteomgangbarevillehare- lasjohkakraftverkiKåfjord.I1971sto ogdermedmåttedistrikteneogsåløse gionalbetydning,villedenvedsenere NVEs nye transformatorstasjon på denneoppgavenselv.Ijanuar1962ble utbygging av de andre kraftverkene Nordreisaferdig,ogderbleregional- detsåstiftettoselskaper:ASKvænan- i området bli en del av hovedfor- nettet i Nord-Troms koblet til stam- gen Kraftlag for kraftutbyggingen, bindelsen fra Troms til Finnmark. ledningsnettet.Sammeårbledetogså ogASStamlinjeTroms–Finnmarkfor NVE tok derfor over byggingen av sattidriftnye132kV-forbindelserfra byggingen av stamledningen. Eierin- overføringsledningen,ogi1965bleAS GuolasjohkakraftverktilMidt-Troms, teressene i de to selskapene ble likt StamlinjeTroms–Finnmarkoppløst. noe som ga et sammenhengende fordeltmellomdetofylkene. overføringsnettmellomNordreNord- StrekningenfraKvænangsbotnkraft- landogVest-Finnmark.Senerebledet Kraftkildene i Kvænangen var fra verktilAltatransformatorstasjonvar bygget en 132 kV-ledning Alta–Lak- naturens side godt egnet til trinnvis første etappe som ble bygget av den selv–Adamselv.Detbledaetablertfor-

250 | Kraftoverføringens kulturminner

bindelser mellom Vest- og Øst-Finn- mark,ogi1974vardermedheleNord- NorgenordforSaltensamlettiletfel- lessamkjøringsområde.

I begynnelsen av 1980-årene holdt kapasiteten på den eksisterende ledningen fra Kvænangsbotn til Alta på ALTA å bli sprengt. Dette var den eneste KVÆNANGEN NORDREISA ledningen som knyttet Finnmark til restenavdetnordnorskesamkjørings- 18 nettet,ogforåsikrekraftforsyningen dit,bledennestrekningenforsterket medenparallellledningi1984.I1992 bledetsammegjortpåledningenfra KvænangsbotntilNordreisa.

Teknisk utførelse Ledningen Alta–Kvænangen–Nordreisa ertilsammennestentimillang.Den består av to delstrekninger: den ene fra Kvænangsbotn kraftverk til Alta transformatorstasjon, og den andre fraKvænangsbotntilNordreisatrans- formatorstasjon. Begge strekningene har to masterekker med 132 kV, der Prinsipptegning av bardunert mast tilsvarende de finske IVO-mastene. deneldsteomtalessomledningnr1 Illustrasjon hentet fra boka ”Transmission and Distribution” (2003), s. 83 ogdennyestesomnr2. utfratransformatorstasjoneniNord- peneersattnedikumringersomer reisa. Det ble også bygget med inn- gravdnedtilca3,5metersdybdeog Den første strekningen som ble byg- føringsvern ved Navitdalen, der det fyltigjenmedutsprengttunnelmasse get, var ledning nr 1 fra Kvænangs- varplanerometkraftverkiNavitelva. frakraftverketiAlta.Spennlengdene botn kraftverk til en ny transforma- Innføringsvernet er utført ved at en variererfra146til447meter.Limtre- torstasjoniAlta.Ledningenblesatti av de doble stolpene på hvert maste- masteneblelevertavMoelvenLimtre, drifti1965.Dener60,5kmlangoghar bein stikker opp gjennom traversen mens utførende entreprenør var A/S 358 tremaster. Mastekonstruksjonen og fungerer som toppspir, der topp- Betonmast fra Oslo. Ledningen har er portalmaster (H-master) med 15 linenerfestet. duplexlineravtypenFeAl185,ogden enkleogrestendoblestolperavrund- haromtrentdobbeltsåstorkapasitet tømmer,ogtraverseravstål.Strømfør- Ingeniørfirmaet Tron Horn fra Oslo somdengamle. endelinereravtypenFeAl150. sto for planleggingen av hele strekningen Alta–Kvænangen–Nordreisa, Ledning nr 2 fra Kvænangsbotn til Fra Kvænangsbotn til Nordreisa ble mens AS Impregnertbygg (senere AS Nordreisa ble satt i drift i 1992. På ledningnr1sattidrifti1966.Denble Linjebygg) fra Molde gjennomførte den39,7kmlangestrekningenerdet isolertfor132kVspenning,mendre- selvebyggingen. 63 stålmaster og 119 tremaster, med vetmed66kVfremtil1971,dahele flere varianter innenfor disse to ho- samkjøringsnettet nord for Salten Ledningnr2fraKvænangsbotntilAlta vedtypeneigjen.Statnettstodselvfor fikk132kVspenning.Ledningenhar blesattidrifti1984.Dener62,2km planleggingen.Opprinneligskulledet strømførende liner av typen FeAl langoghar147stålmasterog105tre- brukes finske IVO-master2, også kalt 150.Dener38,8kmlangoghar186 master. Det er brukt stålmaster over ”finskemaster”, hele veien. De passet tremasterog28stålmaster.Opprinne- skoggrensen,samtvedenkeltelengre imidlertid ikke inn der det var for ligvarplanenåbruketremasterhele spennogsomforankringsmaster.Tre- myeskråterreng.Dermedbledetogså veien,menpååttekmavstrekningen mastene er portalmaster (H-master) brukt flere andre typer, blant annet var det mye oppstrekk og spesiel- bygget av kreosotimpregnerte hule gaffelmasteravstålogStatnettsvan- leklimatiskeforholdsomgjordedet firkantstolperavlimtremedetavsmal- lige portalmaster i stål. IVO-mastene merrasjoneltåbrukestålmaster.Tre- nende tverrsnitt, og med traverser er bardunerte trapesformede portalmastene er av samme type som på av rektangulære bjelker. Stolpeleng- master med slanke stolper av rund- ledningnr1fraKvænangsbotntilAlta. denevariererfra14til26meter.Stol- tømmer og ståltravers. Oppå traver- Ledningen har innføringsvern på de senerdettoutkragendetoppspirsom nærmestemastepunkteneutfrakraft- 2) IVO står for Imatran Voima Oy, som var et topplineneerfestettil.Hvermasthar verketiKvænangsbotn,ogtilsvarende stort elektrisitetsselskap i Finland åttebardunersomerforankretibak-

Utvalgte anlegg | 251 18 KVÆNANGEN NORDREISA

Over fjellet mellom Alta og Kvænangsbotn har ledningen fra 1984 stålmaster, mens ken i ledningens midtakse. Stolpene ledningen fra 1965 har tremaster på hele strekningen. Foto: Ivar Sæveraas, NVE står på betongfundamenter. Strøm- førendelinereravtypenFeAl380. 1980-tallet,bledetlagtvektpåågjøre byggingiveiløstterrengkrevdeatdet ALTA ledningen minst mulig synlig ved å blefremlagttransportplaner. Landskap og miljø velgelimtremasterunderskoggrensen De to masterekkene fra Alta til Kvæ- ogstålmasteroverskoggrensen. Ledningen Alta–Kvænangen–Nordreisa nangsbotn og fra Kvænangsbotn til gårgjennomreinbeiteområderibåde Nordreisa går stort sett parallelt. Fra Underbyggingenavdenneledningen Vest-FinnmarkogNord-Troms.DaNVE Raipas i Alta tar de sørvestover og var det flere utfordringer enn bare i 1981 ga konsesjon for ledning nr 2 krysser Altaelva før de kommer inn de visuelle. Strekningen har enkelte på strekningen Alta–Kvænangsbotn, i Mattisdalen og utmarksområder fjellpartiermedvanskeligterrengog ble det forutsatt at anleggsarbeidet med skog, vidder og høyfjellsterreng myeblautmyr,ogdeteroverseksmil innenforenkelteområderblestanset opp mot 700 m.o.h. Fylkesgrensa uten vei. Stålmastene var kurante å i tiden fra 5. mai til ca 15. juni der- mot Troms krysses mellom Stuevatn transportereutmedhelikopter,mens somreineiernekrevdedetogdetvar og Baddervatn, og derfra bærer det de lange og tunge limtremastene nødvendig av hensyn til reinkalving nedover mot kraftstasjonen innerst måtte transporteres på bakken, noe iområdet.Underanleggsarbeidetble i Kvænangsbotn. Fra Kvænangsbotn som medførte til dels store skader i det også tatt hensyn til høst- og vår- går ledningene oppover lia og inn veiløst terreng. Uheldige omstendig- flytting. Navitdalen mot fjellet. De passerer heterførtedessutentilatenikkefikk gjennom Gæiraskardet på rundt 800 transportertsåmyepåvinterføresom m.o.h.,likesørforfjelltoppenRieppe. forutsattiplanene. Ned fra fjellet følger ledning nr 1 Doaresdalen, og ledning nr 2 Gæira- Etter at fundamenteringen var på- dalen, ned til Nordreisa transforma- begynt, ble det i tillegg registrert torstasjonpåelveslettaiReisadalen. permafrost, og fundamentutførelsen med jording måtte revurderes. Re- sultatet ble at graving rundt maste- De to første ledningene fra 1965 og fundamentene økte betydelig. Etter 1966,medportalmasteravrundtøm- anleggsperioden ble det lagt ned mer,harenenkeloglitedominerende et stort arbeid med å sette terr- utforming.Etteratdetbledoblemaste- enget i stand igjen. Det ble rekker i forbindelse med det andre lagt vekt på å slette kjørespor, dre- ledningssettet,førtedetnaturlignok nereutvannoggjødslekarrigeområ- tilattraseenblemersynligiterren- der,ogresultatenebleetterhvertbra. get,blantannetfordiryddebeltetble Dennesakenbidroforøvrigsterkttil bredere. Da ledning nr 2 fra Alta til atdetetterhvertblevanligpraksisat Ledning nr. 2 fra Kvænangsbotn til Alta Kvænangsbotnskullebyggesførstpå NVEistørrekraftledningssakerogved har duplexliner. Foto: Sissel Riibe, NVE

252 | Kraftoverføringens kulturminner ALTA KVÆNANGEN NORDREISA 18

Til venstre ser vi den første ledningen fra Begrunnelse Historienrundtutbyggingenavbåde Kvænangsbotn kraftverk til Nordreisa transformatorstasjon. Den ble satt i drift LedningenAlta–Kvænangen–Nordreisa kraftverkogstamledningerinteressant i 1966. I 1992 ble den andre ledningen varetviktigleddistamledningsnettet fordi den gjenspeiler distriktspolitik- på denne strekningen satt i drift. Den somblebyggetmellomTromsogFinn- ken på 1950- og 1960-tallet. Den kan har mange forskjellige mastetyper, og mest spesielle er de finske IVO-mastene. markpå1960-tallet,ogsomsenereble knyttestildistriktenesmobiliseringfor Foto: Sissel Riibe, NVE endelavsentralnettet.Dettevarden kraftogindustriiNord-TromsogVest- førsteledningenmed132kVspenning Finnmarkidissetiårene,ientidda verksprosjekterogomfattendeveiut- somblesattidriftsålangtnordilandet, ”hjørnesteinsbedrift” og ”kraft avler bygging sysselsetting i mange år, og og132kVerfortsattdethøyestespen- industri”vardistriktspolitiskeslagord. dettebidrotilåopprettholdefolketal- ningsnivåetnordforBalsfjordiMidt- letiregionenforentidfremover. Troms. Utbyggingenkomsomfølgeavetgodt samarbeidmellomtofylker,påtvers Historienbelyserogsågodtspørsmål UtbyggingenavKvænangsvassdragene avfylkesgrensene,menresultatetble sombletattoppomhvemsomhadde og stamledningen mellom Troms og nok likevel ikke helt som kraftfor- ansvar for å bygge ut kraftverk og FinnmarkvarspesieltviktigforVest- kjemperne i Nord-Troms hadde sett stamledninger – staten eller distrikt- Finnmark,somibegynnelsenav1960- forseg.Drømmenomatkraftenskul- eneselv.Idettetilfelletbleresultatet årenehaddestormangelpåelektrisitet. legåtilindus trietableringiregionen, det motsatte av hva man hadde sett DettesikretkraftforsyningentilVest- og med det sikre sysselsetting og forsegidistriktene:Kraftutbyggingen Finnmark,ogenergibidragetfraKvæ- bosetting, gikk ikke i oppfyllelse. ble ikke et statlig ansvar, men reali- nangen Kraftverk mer enn fordoblet Nord-Troms fikk ikke noen stor- sertsometsamarbeidmellomTroms den disponible kraftmengden dit i industri,ogregionenbledenminst ogFinnmark.Ogstamledningensom løpetav1960-årene. industrialiserte i fylket. Frem til skulle bygges ut i fellesskap av de 1970-tallet ga imidlertid flere kraft- lokalekraftlagene,bleistedetetstat-

Utvalgte anlegg | 253 ligansvar.Spørsmålenerundtbyggin- gen–Nordreisa er ikke mye brukt i genavstamledningenmellomTroms Norge,mendefinnesogsåiFinlands- og Finnmark førte til at Stortinget forbindelsenVarangerbotn–Ivalo.Den- i 1963 vedtok at staten selv skulle ne mastetypen er for øvrig vanlig i bygge og eie større stamledninger. Finland,derdenpassergodtinnide finskeskogene. Denetappeviseutbyggingenavstrek- ningen Alta–Kvænangen–Nordreisa over en periode på nesten 30 år Viktige momenter: gjenspeiler utviklingen innen ledningsbygging,ogdengiretgodtbilde distriktspolitikk for kraft 18 påvariasjonenavmastetyper.Herfin- og industri ner vi både vanlige og mer spesielle Kvænangen Kraftverk master.H-masteneavrundtømmerog utbygging av stamledninger fagverksmaster av stål hører til den på 1960-tallet førstekategorien,menslimtremaster og”finskemaster”kansiesåværemer knyttet samkjøringsnettet KVÆNANGEN NORDREISA spesielle.LedningenAlta–Kvænangen i Finnmark til Troms varenavdeførstemedlimtremasteri viktig for kraftforsyningen Norge,byggetbareetparåretterden til Vest-Finnmark allerførste,ledningenGrana–Orkdali mangfoldig mastebilde Sør-Trøndelag3.Definske,bardunerte På ledningen fra Kvænangen til Nord- IVO-mastene på ledningen Kvænan- limtremaster og bardunerte reisa er det også brukt en del stålmaster. ”finskemaster” Her en forankringsmast like sør for Kvænangen kraftverk. Foto: Sissel Riibe, NVE 3) Se beskrivelsen av ledningen Grana–Orkdal. ALTA

Kilder

Litteratur: Muntlige kilder: Digre,Kari(1989):Energi gir lys og utvikling. Jubileumsberetning for Nord Troms KjellArneKjeldsberg,Statnett kraftlag A/S.Nord-TromsKraftlagA/S. IvarSæveraas,NVE

Ervik,MagnarogSand,Kjell(2003):Transmission and Distribution. Trondheim: NorwegianUniversityofScienceandTechnology.HydropowerDevelopment, volumeno16. Glømmi,Øystein(1984):Alta-Kvænangen:Kraftledningsmasterilimtre. I Fossekallen nr 10/1984:14-15.NVE.

Kauniskangas,Maarit(2009):Form and colour in the landscape. History of the Finnish landscape towers.Helsinki:FingridOyj/EijaEskelinen,SamiKuitunen, TiinaMiettinen.

MoelvenLimtreAS(udatert):Kraftledningsmaster i limtre.Brosjyre.

NVE(1969):Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963-1968. Norgesvassdrags-ogelektrisitetsvesen.

Reutz,Anders(1987):25 år med Kvænangen Kraftverk.Tromsø:ReklamePlanas.

Robertsen,OddSmith(1970):Lys over land. Tromsø:Tromsfylkeskraftforsyning.

Svendsen,Oddvar(1998):Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom hundre år 1898-1998.Tromsø:TromsKraftAS.

254 | Kraftoverføringens kulturminner REFSDAL FARDAL

Refsdal - Fardal

For å bygge ut et sammenhengende kraftoverføringsnett i Norge, har det vært 19 nødvendig å krysse en rekke fjorder i lange spenn. Blant disse var kanskje den aller største utfordringen kryssingen av Sognefjorden, som NVE-Statskraft- verkene utførte på ledningen Refsdal–Fardal i 1967. Denne ledningen var i tillegg helt avgjørende for samkjøringen på Nordvestlandet.

I årene 1954-1958 bygget L/L Sogne- delig større Refsdal kraftverk, samt Sogndalsfjorden på Sognefjordens kraft Refsdal kraftverk ved Vikafjell kraftverkeneMålsetogHoveisamme nordside. påsørsidenavSognefjorden.Detopp- område. stodimidlertidrasktetbehovforutvi- Ledningenblealtsåbygget foråskape delseavdetteanlegget,ogforåknytte I samme periode som kraftverkene i en forbindelse mellom Vik-området dennekraftensammenmedL/LVest- Vik-områdetblebyggetut,haddesam- ogVestlandskeKraftsamband.Detal- landske Kraftsambands samkjørings- kjøringsorganisasjonen L/L Vestland- ler meste av anleggsarbeidet ble satt nett på nordsiden av Sognefjorden. skeKraftselskap(VKS)vokstsegstadig borttilL/LVestlandskeKraftsamband, DettevarenoppgaveSognekraftikke større, og staten, gjennom NVE, var men NVE-Statskraftverkene stod selv kunneutførepåegenhånd,ogselska- kommetinnsomaktørpåeiersiden. fordetkomplisertearbeidetmedline- petkontaktetderforhovedstyretiNVE VKSskullebygge,eieogdrivesamkjø- montasjen. med forespørsel om et samarbeid. I ringsledninger i området, og det ble 1963 ble sameiet ”Vikfalli”, der L/L viktigåinkluderekraftenfraVikfallii Byggingenavledningengikkmerel- Sognekraft og NVE-Statskraftverkene dettesystemet.NVE-Statskraftverkene ler mindre etter planen. Helikopter hadde henholdsvis 30 og 70 prosent satte derfor i gang byggingen av en bletilenvissgradbruktfortransport av interessene, etablert. I årene som ledning fra Refsdal, via Vik i Sogn, av mannskap og materialer til an- fulgtebyggetVikfallietnyttogbety- tilFardaltransformatorstasjonved leggshytteneifjellet,menihovedsak

Utvalgte anlegg | 255 bleanleggsarbeidogtransportutført vedhjelpavmenneskekraft,taubaner ognoebrukavkjøretøy.Detmesteav arbeidetbleutførtiløpetav1965-66, men den vanskeligste utfordringen stodigjentilslutt:Byggingenavspen- net over Sognefjorden – verdensdyp- este,lengsteogmestforgrenetefjord.

Installasjonen av Sognefjordspennet var en helt spesiell milepæl i norsk 19 ingeniørhistorie. I et spenn på 4570 meter, mellom Ramnaberg på sør- siden av fjorden og Fimreiteåsen på nordsiden,bledetinstallertfireliner i stålaluminium, hver på 47,7 mm i diameter. Hver meter line veier nes- ten7kiloogharenbruddlastpåmer enn100tonn.Idetfølgendeskalvita rask gjennomgang av hvordan dette prosjektetipraksisblegjennomført.

Ledningen i stålaluminium (FeAl- linen)blelagtitrommelombordpå NVEsnyespesialfartøy”MSVestkraft”. Trommelen veide da til sammen 38

REFSDAL FARDAL tonn.Påhversideavfjordenbledet montert fire kraftige spennmaster. MSVestkraftbleforankretpådenene NVE–Statskraftverkenes spesialfartøy MS Vestkraft er klar for å sjøsettes. Foto: NVE siden. På den andre siden ble det montert en vinsj bak avspennings- vinsjombordpåVestkraftgjordedet I1974monterteStatskraftverkenefor mastene. Etter at en lett vaier først muligåtrekkeFeAl-linenoppmotav- øvrigetnyttspennoverSognefjorden. ble skutt ut med utskytningsgevær spenningsmasten,mensdetblebrem- Spennet på ledningen mellom Aur- og halt ned fra vinsjen til sjøen, var setavmedvinsjenpådenandresiden. landogFardaler4597meterlangt,og turenk ommettilen22mmstålline. I det FeAl-linen forlot sjøen fjernet dermed marginalt lengre enn spen- En flyteline i lett kunstfiber ble så man plastballongene som var festet netpåRefsdal–Fardal-ledningen.Erfa- tauet over fjorden av en lettbåt, og til denne. Når linen hadde kommet ringenefraarbeidetmedRefsdal–Far- ført via blokker tilbake til Vestkraft. langt nok opp, huket man avspen- dalvaridenneforbindelsetilmeget Ved hjelp av flytelinen, to hydrau- ningsklemmen i isolatorkjeden, og stornytte. liske vinsjer på Vestkraft og plast- deretterbegyntestrekkingentilriktig ballonger under linen, kunne FeAl- høydeoversjøen.Detbletilsammen Bortsettfraproblemenesomoppstod kraftoverføringslinen deretter hales strukketfirefaser.Spennmasteneble i etterkant av strekkingen av Sogne- over fjorden. Taubåter hjalp til med maltivarselfarger,ogdetblemontert fjordspennet,harledningenRefsdal– åholdelinenpåplassnårstrømmen elektrisk varsellys. Hele ledningen Fardal driftsmessig stått svært godt. i fjorden ble for sterk. Med vinsjen kunnesettesidrift3.oktober1967. Det har relativt sett vært lite behov bak avspenningsmastene ble linen for vedlikeholdsarbeid. Den største trukket gjennom disse, og så langt SelvominstallasjonenavSognefjord- driftsendringenskjeddenokallerede baksomnødvendigforåfåheleFeAl- spennet må kunne regnes som en i 1969, da det første aggregatet ved linen ut av trommelen om bord på suksess,vararbeidetikkefrittfordra- Hove kraftverk i Vik ble satt i drift. Vestkraft. matikk. Mens kabelen til første fase Ledningen ble da faset innom Hove. fløttversoverfjorden,holdtoppeav Heleledningeneiesogdriftesidagav Samtidig med dette ble det truk- plastballonger,vardetsterkstrømog Statnett. ket to lette vaiere fra avspennings- vind.Enavtaubåtenekjørteinnika- mastene på Vestkraft-siden, slik at belenogflåddeavaluminiumeni40- Teknisk utførelse man fikk en rundkjøring med bå- 50meterslengde,slikatkunstålkjer- Ledningen Refsdal–Fardal ble i 1967 ten, via to master, og rundt blok- nenvarigjen.Underoppstrekkingav satt i drift med en spenning på 132 ker forankret bak mastene. Den tredjefaserøkvinsjensomstrakkopp kV,menblealleredetidligpå1970-tal- lette vaieren ble så skiftet ut slik at kabelen,ogkabelengikkisjøen.Deto letoppgraderttil300kV.Masteneer man fikk en rundkjøring av 30 mm skadede kablene ble strukket opp, fagverksmaster i stål, og kalles på vaier. Rundkjøringen og en kraftig menbleskiftetutsommerenetter. grunn av sin form ofte for ”gaffel-

256 | Kraftoverføringens kulturminner

REFSDAL FARDAL

Fra strekkingen av Sognefjordspennet sommeren 1967. Foto: NVE master”.Debletegnetogkonstruert mastene er i stor grad inspirert av master,menendelavledningenesom avkonsulentTronHornAS(dekalles amerikanske mastetyper. Mastetypen OsloLysverkerbyggetietterkrigstiden ogsåfor”TronHorn-master”),ogselve er forholdsvis uvanlig i Norge sam- hartilsvarendemastetype.Destrøm- mastestålet ble produsert ved Jarlsø menlignet med Statskraftverkene/ førende linene har simplex-utførelse fabrikkeriTønsberg.Utformingenav Statnetts mer standardiserte portal- ogeravtypenFeAl481Parrot–54/19, med38,25mmdiameter.

Sognefjordspennet er 4570 meter langt, og var et teknologisk pioner- prosjektisintid.Herbledetsattopp firekraftigeenfasemasterihverende avspennet.LineneblebestiltfraEng- land,oghverlineharendiameterpå 47,7mm,envektpå6,57kg/mogen bruddlastpå101500kg.Grunnentil atdeterstrukketfirefaseroverfjor- den, er at den fjerde fasen kan fun- geresomreservedersomenavdetre andreskullefalleut.

Itilleggkannevnesatdetrundtmid- tenav1980-talletblemontertflymar- kørerpåSognefjordspennetogSogn- dalsfjordspennet. Flymarkørene ble fordeltutoverdeforskjelligefasene, men etter nye forskrifter for plasse- ringogavstandmellomflymarkører, bledisseskiftetuti1999.Alleflymar- Fjordspennmast på sørsiden av Sognefjorden, fotografert sommeren 2005. Foto: Hallgrim Berg, Statnett

Utvalgte anlegg | 257 19 REFSDAL FARDAL Ved spennet over Sogndalsfjorden går ledningen Refsdal–Fardal parallelt med ledningen Aurland–Fardal – satt i drift i 1974. Refsdal–Fardal er ledningen til høyre i bildet. Bak fjordspennmastene ser vi de karakteristiske ”gaffelmastene”, konstruert av rådgivende ingeniør Tron Horn. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

køreneblenåsattpåreservefasen.På Lingsetfjellet.Tilsluttdreierdenmot samme tid ble det videre installert nordvestnedtilVinesåsen,derden ekstradempelooperpåSognefjordspen- passerer Sogndalsfjorden i et spenn netforåreduserevibrasjonerpålinene. på 1508 meter. På vestsiden av Sogn- To av linene ble også strammet opp dalsfjordenkommerledningeninntil foråfåbedreavstandtilsjøen. Fardaltransformatorstasjon.

Landskap og miljø Ledningengårgjennometvariertvest- landsterreng,fralavtliggendeskog-og Fra kraftverket ved Refsdal går led- jordbrukslandskap til bratte høyfjell ningen nordøstover, gjennom Ovris- og lange fjordspenn. NVE-Statskraft- dalens jordbrukslandskap i 400-500 verkeneogVestlandskeKraftsamband m.o.h.,ogpassereretlitestykkesørøst etterstrebet å finne en hensynsfull for Vikøyri i Sogn. Her er ledningen trasé gjennom landskapet. Bortsett sløyfetinnomHovekraftverk.Videre franoedebattrundtplasseringenav gårdengjennomskogogfjellskog,før fjordspennene,vardetellerslitefokus den krysser dalen ved Fedjoselvi og på hensynet til landskapstilpasning. skiller lag med de andre ledningene Detviktigstevaråfinnegodetekniske fraRefsdalogHove.Herfrastigerled- ogøkonomiskeløsningerforhvordan ningenigjenoppgjennomskogoget- man skulle frakte strømmen frem terhverthøyfjellsterreng,ogpasserer gjennom det utfordrende terrenget. iomkring900metershøyderettnord forfjelletVidasethovden. Begrunnelse FraRamnabergpasseresSognefjorden Kraftforsyningen i Sogn og Fjordane i et 4570 meter langt spenn over til ogMøreogRomsdalvarlengepreget Fimreiteåsenpånordsiden.Ledningen avatdetblebyggetenrekkesmåog fortsetteriøstligretningoverFimrei- storekraftverk,utenforbindelse teåsen, og går videre opp i omkring seg imellom. For å legge til rette for Nye flymarkører ble montert på Sogne- fjordspennets reservefase i 1999. 900 meters høyde på sørsiden av samkjøringogutveksling,ogdermed Foto: Ole Berg, Statnett

258 | Kraftoverføringens kulturminner REFSDAL FARDAL

sikrere og mer rasjonell utnyttelse NVE-Statskraftverkene og en rekke på ledningen Aurland–Fardal margi- avdeulikekraftkildene,blederfor lokalekraftselskaputvikletutstyrog naltlengreennspennetpåledningen L/L Vestlandske Kraftselskap (VKS) teknikker for dette arbeidet, og en Refsdal–Fardal. Dette spennet kom stiftet i 1955. Ledningen Refsdal– rekke lange fjordspenn ble bygget, imidlertid flere år senere, da utstyr Fardal ble bygget som en viktig del særligpåVestlandetogiNord-Norge. ogteknologivarkraftigforbedretog avVKS’arbeidmedenstamlednings- man hadde erfaringene fra Refsdal– forbindelsegjennomdetonordligste Av alle norske fjorder har muligens Fardal å ta lærdom av. Det er derfor vestlandsfylkene.Senerehardetogså Sognefjorden vært den aller mest naturligåsepåSognefjordspennetpå blitt bygget ledning videre sørover utfordrendeåkrysse.DetteerNorges ledningenRefsdal–Fardalsomdetvir- fraRefsdalmotModalenogEvanger, lengstefjord,ogdeterogsåhervifin- keligepionerarbeidet,damanstrakk 18 slikatmanharfåttendirektesentral- ner de lengste fjordspennene. Spen- en stor 300 kV-samkjøringsledning 19 nettsforbindelsetilSør-Vestlandet. net på ledningen Refsdal–Fardal er overNorgeslengstefjord. ettavialttrespennsomidagkrysser Fjordspennteknikkenharværtetsær- Sognefjorden.Detoandrefinnervipå egentelementvedledningsbyggingi ASSognekrafts66kV-ledningmellom Viktige momenter: Norge.Detvistesegtidligatforåfå Vange og Njøs fra 1955, og på Stat- fornuftigetrasévalgforenrekkeled- netts300kV-ledningmellomAurland pionerarbeid ningermåttedetværemuligåkrysse ogFardalfra1974.Dettevarimange Sognefjordspennet årdetrelengstefjordspenneneiver- fjorder i lange spenn. Lange spenn Sogndalsfjordspennet fantes også andre steder, men kom- den,heltfremtilStatnettsingeniører binasjonen av det norske fjordland- byggetet5376meterlangtspennover ulendt og bratt terreng skapets terrengforhold og lange Ameralikfjorden ved Nuuk på Grøn- etablerte samkjøring gjennom spennvar megetsjelden.Detvarder- landi1993. Sogn og Fjordane forliteerfaringåfinneandresteder, og teknikk, utstyr og gjennomføring Avdetostore300kV-spennenesomgår måtte løses fra grunnen av. Både over Sognefjorden, er altså spennet

Kilder

Litteratur: Aalefjær,Sigurd(1967):Statskraftverkene.Fossekallen,Nr.4,1967:6-9.

Heggenhougen,Rolv(red.)(1982):Samkjøringen av kraftverkene i Norge 1932 – 1982.Oslo:Samkjøringen. Hornnes,Ragnar(1997):Samarbeid gav lys og varme – A/S Sognekraft 1947- 1997.A/SSognekraft.

Nordstrand,Leiv(1993):Lys og kraft til bygdens behov – Kraftforsyninga i Sogn og Fjordane 1893-1993.Sandane:SognogFjordaneEnergiverk.

NVE-Statskraftverkene(1969)Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963-1968. Oslo:Norgesvassdrags-ogelektrisitetsvesen.

Internett: Videoarkivet(1968):Sognefjordspennet. http://www.videoarkivet.no/flv_medium. php?vid=73(Nettsidesistbesøkt25.6.2010)

Muntlige kilder: OleBerg,StatnettSF JohannesBondevik,tidl.StatnettSF KåreHeskestad,StatnettSF LarsKvarekvål,tidl.StatnettSF SteffenKvarekvål,tidl.StatnettSF IdarMaurseth,StatnettSF KåreSchjetne,StatnettSF

Utvalgte anlegg | 259 Boris Gleb - Kirkenes

20 Kraftledningen mellom Boris Gleb i Russland og Kirkenes representerer et unikt kraft- og industrisamarbeid mellom øst og vest, midt under den kalde krigen. Ledningen ble bygget som en konsekvens av akutt kraftmangel i området, og anleggsarbeidet ble derfor utført i rekordtempo.

Pasvikelvagårlangsriksgrensenmel- historieutmerkerdettesegsometom- og norske firmaer førte også opp en lomNorgeogRussland–medettunn- rådemedetuniktsamarbeidpåtvers rekke boliger, et butikksenter og en tak: den lille enklaven Boris Gleb på avlandegrenserogulikekulturer. skoleforrusserne.Iforbindelsemed omkring seks kvadratkilometer, like transportavarbeidereogmaterielltil sør for Kirkenes. Årsaken til at dette I 1957 ble det sluttet avtale mellom ogfrakraftverket,måttemankrysse områdetbleendelavRusslandharsin Sovjetunionen og Norge om deling grensen mellom Norge og Sovjet. bakgrunnimisjonærenTrifonavPet- og utnyttelse av fallene i Pasvikelva, Dettevarordnetgjennomenspesial- samo,sombyggetenkirkeforskolte- og fallstrekningene i grenseelva ble avtale,ogforegikkutenproblemer.

BORIS GLEB KIRKENES samenepåvestsidenavelvapå1500- delt med ca 30 meter fallhøyde til tallet. Grenseområdet langs Pasvik- hvert land. I Sovjetunionen startet Den første ledningen som ble satt i elvaharentradisjonsrikogspennende byggingenavkraftverketiBorisGleb drift i området, ble bygget fra norsk bakgrunnsommøteplassforforskjel- i 1960. Dette kraftverket utnytter de side over til Boris Gleb for å forsyne lige folkeslag. Her har skoltesamer, nederste 12 meterne med fallhøyde russernemedbyggestrøm.Alleredeto samer, russere, finner og nordmenn i grenseelven, samt åtte meter fall i årsenere,i1962,daBorisGlebkraft- oppgjennomhistorienmøttesogut- Skoltefossen, som ligger helt på rus- verk stod klar til drift, kunne Varan- veksleterfaringer,språkogandrekul- sisk område. AS Hafslunds dattersel- ger Kraftlag koble strøm derfra over turuttrykk.Ogsåivårmoderneenergi- skapNorelektrostodforutbyggingen, påsittkraftnett.KvotensomVaranger

260 | Kraftoverføringens kulturminner

BORIS GLEB KIRKENES

Ledningen går gjennom et område preget av skog og små koller, like ved europavei- KraftlagfikkkjøpefraBorisGlebvar en inn mot Kirkenes. Ved siden av kan vi se Varanger Kraftnetts distribusjonsnettled- imidlertid på bare 1000 kilowatt, og ning i samme område. Foto: Kjell Arne Kjeldsberg, Statnett avtalenbestodi2,5år. kraftmangel. Varanger Kraftlag fikk enca10kmlang154kV-ledningover derfor overføre elektrisitet fra Boris Frahøsten1970bledetigjenoverført grensenoginntilKirkenes.Derkunne Gleb til Kirkenes over en 22 kV-led- enmindrekraftmengdefraBorisGleb kraften selges videre til Varanger ning.Detskulleimidlertidrasktvise tilNorge.SelvomSkogfosskraftverk KraftlagogA/SSydvaranger. segathellerikkedenneoverføringen nåhaddeblittsattidrift,haddetørr- tilførtenokkrafttilØst-Finnmark,og årmedlitevanniPasvikelvenførttil Byggingen av ledningen Boris Gleb– ledningenskullederforrasktkomme Kirkenes ble utført i rekordtempo. tilåbliskiftetuttilfordelforetstørre Det hastet med å få ledningen og prosjekt. koblingsanleggene ferdige før is og snøsatteinnforalvor,ogforåskaffe GjennometterkrigstidenhaddeNorges distriktetkrafttilvinteren.Pårussisk kraftforsyningblittkraftigbyggetut, side hadde man en spenning på 154 ogsituasjonenrundtomkringilandet kV,ogtransformeringfraetsåspesielt sårelativtlysut.Etunntakidettebil- nivåkunneseuttilåværeetproblem, detvarimidlertidØst-Finnmark,som mendetvistesegatStatskraftverkene på grunn av flere tørrår og utsatte tilfeldigvis hadde en transformator kraftutbyggingsprosjektervariakutt medpassendeomsetningsforholdlig- kraftmangel. Området var på denne gende klar til bruk. Allerede 20. de- tiden heller ikke tilknyttet resten av sembersammeårvarledningenklar det norske samkjørende kraftoverfø- tilåblisattunderspenning,ogetter ringsnettet.Foråløsedenneumiddel- enmånedsprøvedriftbledenoffisielt barekriseninngikkderforNVE-Stats- sattidrift27.januar1972. kraftverkene en kontrakt med det sovjetiskefirmaetEnergomachexport Tilåbegynnemedvarstrømmenfra omkjøpav10MW,60GWhperår,fra russisk side ikke av samme kvalitet Sovjetunionen.Kontraktenbleunder- somdennorske,ogpågrunnavvaria- Konstruksjonstegning av bæremast tegnetden1.oktober1971,ogdetble sjonerifrekvensenfikkmanproble- Illustrasjon: Statnett umiddelbart satt i gang bygging av mermedendelelektroniskemotorer,

Utvalgte anlegg | 261 20 BORIS GLEB KIRKENES

Her går ledningen over den siste høyden på norsk side, før den krysser grensen til klokker og andre ømfintlige appara- atvedimportfraSovjetunionenmåtte Russland ter.Disseproblemeneerimidlertidet nettet i Finnmark deles av og Øst- Foto: Kjell Arne Kjeldsberg, Statnett tilbakelagt stadium i dag. Den store Finnmarkkoblesfradenøvrigenorske forbedringenskjeddei1985,daStats- samkjøringen. Under ombyggingen Tiltrossforenkelteproblemerknyttet kraftverkenegjennomførteenombyg- ble derfor arrangementene i kraft- til språk- og kulturforskjeller ble ar- gingiBorisGleb.Avtekniskeårsaker verket lagt om, slik at ett aggregat beidetutførtpåmegetkorttid,ogden erdetikkemuligmedsynkronsamkjø- ble ført over på det norske samkjø- 30.novembervarombyggingenferdig. ringavdetnorskeogdetrussiskesam- ringsnettet. Ved markeringsseremonien for fer- kjøringsnettet. Konsekvensen ble da digstillelsenkunneStatskraftverkene overrekke sine russiske kolleger en skifertavle med den russiske inskrip- sjonen:”Med takk for godt samarbeid til felles nytte for våre to land”1.

Teknisk utførelse LedningenmellomBorisGlebogKir- kenes er 10,7 km lang, med 8,6 km beliggende i Norge og de resterende 2,1kmiRussland.Masteneeravkreo- sotimpregnertrundtømmermedstål- traverser,oglineneerutførtmedFeAl 150-22/7.Detstårtotalt79mastepunk- ter,fordeltpå16masteriRusslandog 63masteriNorge.Heleledningenble byggetaventreprenørenASLinjebygg.

Opprinnelig var ledningen koblet rettpådetrussiskenettet,menetter

Like ved ledningen finner vi et krigsminne for sovjetiske soldater som falt under 1) Holmestad & Strandem, i Fossekallen andre verdenskrig Foto: Kjell Arne Kjeldsberg, Statnett 1-2/1986: 32

262 | Kraftoverføringens kulturminner

en ombygging av arrangementene i avtalenebleinngåttmellomFinland, kuldasatteinn.IPasvikområdeterja- kraftverket i 1985 ble ledningen en Sovjetunionen og Norge om regule- nuarvanligvisdenkaldestemåneden, del av det norske sentralnettet. Det ring av vannressursene fra innsjøen ogtemperaturenharfleregangerbe- stodlinjebryterepåbådenorskogrus- Enare, og mellom Sovjetunionen og vegetsegnedmotnærmere50kulde- sisksidefremtil2000-tallet,daman Norge om utnyttelse av fallstreknin- grader.Enannenviktigårsakvarden revdenrussiskebryterenoggikkover gene i grenseelva i Pasvik, og det er akuttekraftmangelen. BORIS GLEB KIRKENES tilfellesbrytefeltpånorskside. nesten 40 år siden ledningen Boris Gleb–Kirkenes ble satt i drift. Disse Øst-Finnmark ble ikke tilknyttet det Landskap og miljø hendelseneskjeddeientidpregetav samkjørende norske overføringsnet- Fra Kirkenes går den første delen av konfrontasjonmellomøstogvest,der tet før i 1974. I årene før dette var ledningen rett sørover, frem til den det politiske klimaet var meget nær kraftforsyningeniområdetanstrengt 20 kryssersundetmellomAndrevatnog frysepunktet.Likevelharsamarbeidet og sårbar, og særlig tørrår førte til Tredjevatn sør for Kirkenes. Videre omkraftutvekslingmellomNorgeog store energiunderskudd. Mangelen fortsetter ledningen i en mer sørøst- Sovjetunionen (og senere Russland) på elektrisk kraft var merkbar ikke ligretningmotdenrussiskegrensen hele tiden blitt betegnet som effek- bareideprivatehjem,menogsåhos ogBorisGleb.Innepårussisksidegår tivtogmerellermindreproblemfritt. industribedrifter.Dettegjaldtspesielt denlikevedBorisGlebkapell,ogfort- Den russiske befullmektigede for re- gruveselskapet AS Sydvaranger, som setter inn til kraftverket ved Pasvik- guleringavEnare,VitalijN.Meshkov, trengteøkttilførselavelektrisitettil elva. beskrev i ettertid dette samarbeidet sindrift.Detvarderforetakuttkraft- som en nesten utenkelig hendelse behovsombledekketavoverføringen Ledningen går hovedsakelig i skogs- under den kalde krigen, og oppsum- fraBorisGlebtilKirkenes.Kraftutbyg- terreng, og ellers over mindre berg, mertedethelepådennemåten: gingeniPasvikelva,ogdenøkteenergi- knauserogåser.Dehøyesteområdene ”Her i nordenden av Europa var vi – tilførselen,førteogsåmedsegnyear- ligger om lag 100 m.o.h. Tremastene vassdragsutbyggere og energiprodu- beidsplasser og økte skatteinntekter sombenytteserforholdsvisgodtkamu- senter – de første som knyttet tette in- tilområdet. flert i skogsterrenget, men blir mer ternasjonale kontakter som førte til at 2 dominerende i ledningens høyere- ”jernteppet” her ble gjennomsiktig” . liggendeområder. Viktige momenter: Ledningen Boris Gleb–Kirkenes ble bygget på rekordtid. Fra kontrakten samarbeid med Sovjetunionen Begrunnelse om kraftutveksling ble underskrevet statens første ledning i Pasvikelvaerblantlandetsmestregu- tok det i underkant av tre måneder Øst-Finnmark lertevassdrag.Påstrekningenfrainn- førledningenstodklartilprøvedrift. industriutvikling i Sydvaranger sjøen Enare i Finland til Kirkenes er En viktig årsak til det høye tempoet det hele syv kraftverk. Fire av disse var at man ønsket å bli ferdig med kaldt vinterklima i Pasvikdalen ligger på grensen mellom Norge og anleggsarbeidetførdenverstevinter- rekordrask ledningsbygging Sovjet, og representerer et unikt industrisamarbeid mellom øst og vest. uvanlig spenningsnivå Deternåover50årsidenatdeførste 2) Meshkov, Kotkasaari & Josefsen 1999: 19

Kilder

Litteratur: Muntlige kilder: AktieselskapetHafslund(1973):Aktieselskapet Hafslund 1948-1973.Oslo. KjellArneKjeldsberg,StatnettSF

NVE:Fossekallen–TidsskriftforNVE.Sebl.a.nr.6/1971:5,2/1972:16-18,2/1974: 19,10/1982:4-5,1-2/1986:30-33,7/1987:8-11.

Meshkov,Kotkasaari&Josefsen(1999):40 år for felles arbeide i Pasvikvassdraget. Russland.

Mikkelsen,Anstein(1988):Med lys over landet – Varanger Kraftlag gjennom 50 år. Vadsø:VarangerKraftlagA/L.

Ryvarden, Leif & Lauritzen, Per Roger (2005): Norges grense: fra Grisebåen til Barentshavet.Oslo:Cappelen.

Utvalgte anlegg | 263 Orkdal – Snillfjord

21 I 1980 satte Sør-Trøndelag Kraftselskap i drift ledningen Orkdal–Snillfjord. Store deler av denne var en ombygging av den gamle ledningen fra Evjen til Snillfjord. De tekniske løsningene som ble valgt ved ombyggingen, er et pionerarbeid, og representerer et godt eksempel på innovativ tenkning innen bygging og oppgradering av kraftledninger.

66 kV-ledningen fra Evjen til Snill- gen, samt å bygge en seks kilometer ble,somdeførsteiNorge,utstyrtmed fjord ble satt i drift i 1952, og var i forlengelseavledningennedtilOrkdal kryssavstivning.Ledningenblederetter entidligereperiodelengedeneneste transformatorstasjon. oppgradert med en dobling av både forsyningslinjentilstoredeleravFos- linetverrsnittogspenningsnivå. enhalvøyaogøysamfunneneHitraog PåstørstedelenavledningenOrkdal– Frøya. Mot slutten av 1970-årene ble Snillfjord valgte man altså å benytte Detvarendelforarbeidiforbindelse detimidlertidbestemtatdetsomden seg av eksisterende stolper, hoved- medplanleggingogbyggingavvogger ganghetSør-TrøndelagKraftselskap(i sakelig på grunn av de økonomiske til de nye traversene. Uttransport og

ORKDAL SNILLFJORD dag TrønderEnergi), skulle bygge en fordelenedettega.Forågjennomføre monteringavselvetraversenebleimid- ny132kV-ledningfraOrkdaltilSnill- prosjektetblemannødttilåforlenge lertid utført i løpet av bare noen få fjord.Dennyeledningenskullebli30 en del stolper, slik at man fikk den dager.Seks-åttepersonerfraSør-Trøn- km lang, og de siste 24 kilometerne nødvendige høyden for en slik spen- delagKraftselskapblesattinnforåut- innmotSnillfjordvillefølgesamme ningsoppgradering. For å oppnå den førearbeidet,fordeltpåtolagogmed trasésomdengamleledningen.Man nødvendigeisolasjonenvalgtemanå assistanseavhelikopter.Planleggingen valgtederforåikkebyggeenheltny benyttesegavglassfibertraversermed ogbyggingen/ombyggingenskjeddefor ledning,menistedetbenyttedegam- 28 skjermer, som både var bærende detmesteiløpetav1979,ogdennye lestolpenepåEvjen–Snillfjord-lednin- ogisolerende.Endelav bæremastene ledningenblespenningssatti1980.

264 | Kraftoverføringens kulturminner

ORKDAL SNILLFJORD

Mast på ledningen Orkdal – Snillfjord, Det var på forhånd knyttet en del Teknisk utførelse nær riksvei 714. skepsis til hvorvidt løsningen med Ledningen Orkdal–Snillfjord ble Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE glassfibertraverservilleværesolidog byggetmed132kVspenning,menvar driftssikkernok.Ledningenharimid- endelvisombyggingavdengamle66 Orkdal–Snillfjord har master med lertidnåværtifulldrifti30årogvist kV-ledningen mellom Evjen og Snill- vanlige runde trestolper, som på seg som meget driftsikker. Trønder- fjord. Den består av en 30 km lang størstedelen av ledningen har stått Energi vurderer nå derfor mulighet- enkeltrefaseoverføring,medlinetype siden 1952. Det som imidlertid gjør eneforytterligereåøkebelastningen FeAlnr.120–26/7,diameter19,38mm. denneledningenspesiell,erbruken påoverføringen.

Konstruksjonstegning av travers. Illustrasjon: TrønderEnergi

Utvalgte anlegg | 265 21 ORKDAL SNILLFJORD

Sør-Trøndelag Kraftselskap i ferd med å avtraversersomerbådebærendeog gjordei1977etlignendeprosjektpå montere den første prøvetravers i glass- isolerende,samtkryssavstivningenav ledningen fra Kvitfossen til Fiskebøl, fiberarmert polyester på ledningen Evjen bæremaster.Traverseneerproduserti mendenneledningeneridagdemon- – Snillfjord, sommeren 1975. Foto: TrønderEnergi glassfiberarmert polyester, med 28 tert.TrønderEnergihargjortlignende skjermer,ogblelevertavNorcemPlast. type forsøk i forbindelse med spen- ningsoppgraderingerfra22til66kV, Landskap og miljø Hele prosjektet ble initiert av Sintef men løsningen er svært uvanlig ved Fra Orkdal transformatorstasjon går Energiforskning i samarbeid med anlegg av en slik størrelse som Ork- ledningen i nordøstlig retning mot TrønderEnergi,ogløsningenmåsees dal–Snillfjord. Snillfjord.DenpassererøstforGagnås- på som et pionerarbeid. Lofotkraft vatnetogvestforVåvatnet,ogligger

Tidl. sjefsingeniør Egil Asbøll (f. 1937) Egil Asbøll har vært sentral i utviklingen av flere tekniske pionerløsninger i kraft- overføringen. Som sjefsingeniør i TrønderEnergi var han ledende i arbeidet med å finne løsninger innen nye måter å bygge overføringsledninger på, samt å utnytte bestående ledninger for oppgraderinger til høyere overføringsevne. Asbøll ble også tidlig engasjert i utviklingen av AUS (Arbeid Under Spenning) i Norge, og han arbeider i dag fortsatt med utvikling og opplæring innen AUS-teknikk.

266 | Kraftoverføringens kulturminner

nede i dalførene mellom Jamtfjellet, Omnsfjellet, Koksteinfjellet, Langli- dalsheian,GråhammarenogStorfjellet. Ledningenliggerfordetmesteiskog- kleddli,ogtrasévalgetharværtheldig med tanke på å gi ledningen beskyttelse for vær og vind. Traseen går i ORKDAL SNILLFJORD langeperiodernærriksvei714.

Daledningenskullebyggesi1979-80, stodalternativenemellomenløsning 21 med oppgradering av den gamle Evjen–Snillfjord-ledningen eller å bygge en helt ny ledning. Når man endte med den første løsningen, fikk også ny materialproduksjon og -transport et mindre omfang, og det varsliksettdenbesteløsningenogså utfraetmiljøperspektiv.

Begrunnelse Ombyggingen av de gamle mastene fraledningenEvjen–Snillfjordforny bruk på ledningen Orkdal–Snillfjord Ledningene Evjen–Snillfjord og Orkdal– Detalj av travers og lineoppheng. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE var et teknologisk pionerprosjekt. Snillfjord har vært meget viktige for Bruken av glassfibertraverser på et strømforsyningen til store deler av såhøytspenningsnivåsom132kVer ytre Sør-Trøndelag. Områder som megetspesielt.Samtidigsomlednin- Hitra, Frøya og Fosen-halvøya var gen har denne spesielle traversløs- lenge uten andre forsyningslinjer ningen, benytter man seg av vanlige forelektriskkraft,menidagerdisse linetyper, og i stor grad av vanlige områdeneforsterketogOrkdal–Snill- runde trestolper fra 1952. I en slik fjord inngår dermed som en del av sammenheng kan man altså snakke denneforsterkningen.Ledningenhar om at man har et representativt an- sitt endepunkt i Snillfjord transfor- legg som har vært gjennom en unik matorstasjon, som høsten 1999 også ombygging. fikkNorgesførsteluftisolerteinnen- dørs132kV-anlegg. Orkdal–Snillfjordkanståsometeks- empel på nyere tenkning og teknikk rundt oppgradering av kraftover- Kilder føringsledninger. En enkel utvei kunneidettetilfellethaværtåbygge en helt ny ledning. Her er det im- Muntlige kilder: idlertid valgt løsninger som både er EgilAsbøll,TrønderEnergiAS økonomisk fordelaktige og er gode BjørnBergem,TrønderEnergiAS miljøvalg. JohanHilstad,TrønderEnergiAS OlafMikkelsen,TrønderEnergiAS

Viktige momenter:

glassfiberisolatorer som tidligere eneste forsyningslinje mastetravers til store øysamfunn kryssavstivning av bæremaster Snillfjord transformatorstasjons pionerprosjekt 132 kV-anlegg representativt anlegg – unik ombygging

Utvalgte anlegg | 267 Sima – Dagali

22 Sima–Dagali er blant de kraftledningene her i landet som har hatt den mest kompliserte og omfattende prosessen knyttet til trasévalg og miljøtilpasning. Blant annet fikk planene om nasjonalpark på Hardangervidda avgjørende betydning for trasévalget. Samtidig var ledningen viktig for arbeidet med kraft- overføring fra Vestlandet til Østlandet, og den går gjennom et svært værhardt høyfjellsterreng.

InnerstiHardangerfjordenliggerdet DenførsteavkraftledningenefraSima motledningsplaneneogmotplanene lille tettstedet Eidfjord, som på siste skulle gå over fjellet mot Østlandet, om nasjonalpark der disse berørte halvdelav1970-talletblesenterforen og det ble raskt strid om trasévalget kommunen. Alternativene som ble storstiltkraftutbyggingavdestorened- over Hardangervidda. Parallelt med skissertvarmange,ogdeterikkerom børsområdenenordvestogsørforHar- ledningsplanene pågikk det omfat- forågjennomgåalleher. dangervidda.IregiavNVE-Statskraft- tende arbeid både med planer om verkene ble vannet samlet i store vernavHardangerviddasomnasjonal- Sommeren 1975 sendte imidlertid

magasiner ogledet SIMA DAGALI itosystemer(Lang- park,ogmedvårførsteverneplanfor Statskraftverkene til slutt ut anmod- SimaogSy-Sima)medtunnelerpåtil vassdrag.Særligvardetstormotstand ning om vedtak, med to forskjellige sammen60km,nedtilSimakraftverk motdetraséforslagenesomvarplas- alternativerfortrasé:etnordforJøku- 700 meter inn i fjellet innenfor Eid- sert sør for Hardangerjøkulen. I til- len, over Hallingskeid til Usta, og et fjord.Klarsignaltilutbyggingenblegitt legg til NVE, departement og regjer- annetsørforJøkulen,overHardanger- gjennomkongeligresolusjonav18.mai ing,varbådegrunneiere,kommuner, viddaogHalnetiletforeslåttkoblings- 1973,ogarbeidetstartetumiddelbart. fylker og andre organisasjoner med- anlegg i Skurdalen. På grunnlag av Kraftverketbleoffisieltåpnetavstats- virkende i debatten. Spesielt engas- innkomne uttalelser og NVEs hoved- ministerOdvarNordli17.juni1980. jerteHolkommunesegkraftig,både styres befaring i området samme

268 | Kraftoverføringens kulturminner

SIMA DAGALI

Ledningen Sima–Dagali, der den har sitt utgangspunkt ved kraftverkets koblingsan- høst, anmodet Elektrisitetsdirektora- legg i Simadalen. Foto: Statkraft tetStatskraftverkeneomogsåålegge frem et tredje alternativ via Halling- motDagali,ogmednylokaliseringav vedtatt, var det kun 17 måneder til skeid, langs Bergensbanen, og videre koblingsanlegget.Traseenbleendelig ledningenskullesettesidrift,inklud- sørforUstevanntilDagali.Bortsettfra godkjent gjennom kongelig resolus- ert seks vintermåneder med mini- desiste30kminntilDagalibledette jonav9.juni1978. malemuligheterforledningsbygging. traséforslagetgodkjentistatsrådifeb- Selvomnoeavbyggingenhaddeblitt ruar1977.Fordennesistestrekningen Den omfattende miljødebatten førte sattigangførdetsistevedtaket,var inntilDagalimåtteStatskraftverkene til at byggetiden for ledningen ble det fortsatt svært liten tid. En kon- leggefremnytraséfraSkurdalenover unormaltkort.Datraseenendeligble sekvens av tidspresset var at Stats- kraftverkene,itilleggtilåbyggeom lag en tredjedel av ledningen selv, skrevkontraktermedbådeA/SLinje- byggogA/SBetonmastombyggingav hver sin del. En mannskapsstyrke på omlag250måttesettesinnidentrav- leste arbeidsfasen. Sima–Dagali-led- ningenkostetmerenn200millioner kroner. Omkring 40 av disse millio- nene ble ekstraomkostninger fordi ledningenskullebyggesutenomsen- traleområderavHardangervidda.

Store deler av traseen lå høyere enn 1000meteroverhavet.Detvanskelige terrenget, i kombinasjon med kort barmarksesong i høyfjellet og tidspresset, gjorde det nødvendig å ta i bruk nye hjelpemidler i anleggsarbeidet, blant annet terrenggående kranundermastemontasjen.Helikop- Generatorhallen i Sima kraftverk, et av de aller største i Norge. Foto: Statkraft ter ble også brukt flittig, ikke minst

Utvalgte anlegg | 269 til transport. Adkomstforholdene var dårlige,oganleggsveiermåtteutbed- res.Flerenedlagtevokterboligerlangs Bergensbanenskulleogsåkommetil nytte. Etter avtale med NSB ble fem avdisserustetoppogsattistandfor innkvarteringavledningsbyggere.

Vanskelighetene til tross: Målet ble nådd og kraftledningen stod ferdig i 22 mars1980,igodtidførkraftverketi Sima ble satt i drift. Det ble nedlagt tilsammenrundt220årsverk,hvorav omtrent 55 prosent på entreprenør- siden.Prosjektetsstørrelsekanellers Sima–Dagali har hovedsakelig duplex-utførelse. På bildet ser vi detalj av avstands- illustreres med at det gikk med ca holder mellom de strømførende linene. Foto: Statnett 5000tonnstålmaster,ca850kmliner ognærmere45000isolatorskåler. De klimatiske forholdene førte til at Landskap og miljø ledningenbledimensjonertforåtåle SelvomDagaliliggeromlagrettøst I1989bledetbyggetenforlengelseav store islaster og snødybder. Likevel forkraftverketiSima,gårledningen ledningen fra Dagali videre til Nore, vardetenkelteutfordringermanikke først rett nordover og deretter i en ogdenskaptedermedensterk420kV- klarteåfangeoppiprosjekteringen, storsvingrundtHardangerviddanas- forbindelsemellomVestlandetogØst- og det har derfor senere blitt gjen- jonalparkogområdetrundtHardan- landet.SammenmedOsloLysverkers nomførtendelforsterkninger. gerjøkulen. Nesten umiddelbart tref- ledning fra Aurland til Hallingdal, fer den høyfjellsterreng i over 1000 som kom toårsenere,bidrodenogså SIMA DAGALI Pådeleravledningenhardetforekom- meters høyde. Ledningen fortsetter tilatØstlandetkunnetaimotkraften met så store snømengder (fonndan- nordforBergensbanenmotøstiret- fra nye installasjoner i kraftverkene nelser)atavstandentilstrømførende ningFinseogFinseskaret,ogdreiervi- AurlandogJostedal. liner har vært kritisk. Det har også derederfraisørøstligretning,krysser vært fare for mastehavari på grunn Bergensbanen på nytt ved Uksabotn Teknisk utførelse av snøsig. Problemet ble løst ved å og fortsetter deretter langs sørsiden Sima–Dagalier101,9kilometerlang, heve mastene nr 99 og 100 i Finse- av Ustevann. Fra Ustevann går led- ogvardadenblesattidriftdenleng- skaret.Mast99blehevetvedåøkefun- ningen østover mot Dagali transfor- ste 420 kV-ledningen som var bygget damenthøyden med én meter, mens matorstasjon. På dette siste stykket herilandet.Påledningenerdet313 mast100blehevetfemmetervedat går terrenget over fra så langt bare master,hvorav52forankringsmaster. denopprinneligemastenbleplassert snaufjelltilenblandingavsnaufjell, Det er benyttet Statnetts standard- oppåenspesialbygdstålkonstruksjon. skogogfjellskog. masterfor420kV.Detteerinnvendig bardunerteportalmasteristål.Linene I Finseskaret har også nedising av Debattenrundttrasévalgetfordenne erstrukketmed9meterfaseavstand, isolatorkjedene,særligpåfirdobbelte ledningen var omfattende og kom- ogerfestettilisolatoreriV-kjeder. strekkjeder i forankringsmastene, plisert. Samtidig som NVE-Statskraft- ført til overslag. Problemet ble løst verkene arbeidet med planene for Standard strømførende line er FeAl vedåøkeisolasjonsnivåetgjennomå storstiltkraftutbyggingiområdet,la nr 481 Parrot, i duplex-utførelse. setteinnflereisolatorskålerikjedene. regjeringeni1966fremenlandsplan Diameteren er 38,35 mm. På grunn fornatur-ognasjonalparkerderHar- av store islaster er det imidlertid på Lengervest,iområdetframast40til dangervidda inngikk. I 1974 ble Gro strekningenframast9til75montert 60,harenkeltemasterblittforsterket Harlem Brundtland miljøvernminis- simplex-line, nr 1022 Hubro. Denne motsnøsigvedåstøpeinnnedredel ter,ogimars1977holdthunentale harenuvanligstordiameterpå56,7 avmastebeina.Etannetproblemhar påRjukanderhungikkinnforvarig mm, og er blant annet senere tatt i vært at forgitringen i nedre del av vern av vassdragene Dagali og Veig. brukpåsærligutsattepartieravSalt- mastesideneharvibrertløspågrunn Detbleogsådetendeligeresultatet. en–Svartisen-ledningen.Forålageen avsterkvind.Dettekanpotensieltføre permanent skjøt mellom duplex- og tilmastehavari.Masteneernåforster- Planene for nasjonalpark og vass- simplex-linen tok man i bruk en ny ketmeddobbelforgitring,ogdethar dragsvern fikk dermed store kon- type norskutviklet to-trinns kompre- senereikkeværtregistrertproblemer sekvenserforledningenSima–Dagali, sjonsskjøt med eksplosjonsarmatur. avdennetypen. der noen av traséforslagene blant I første omgang skjøtet man selve annet gikk gjennom de planlagte stålkjernen, og i neste omgang alu- verneområdene.Detmåtteutarbeides miniumsdelen. nye traséalternativer der man tok

270 | Kraftoverføringens kulturminner

SIMA DAGALI

Sima–Dagali går gjennom et værhardt terreng, i høyder opp mot 1400 meter over hensyn til de nasjonale verneinte- havet. Som vi kan se medfører også dette store utfordringer knyttet til snø- og islast ressene på Hardangervidda og rundt på master og liner. Foto: Svenn Erik Hagen, NVE Hardangerjøkulen,noesomigjenbød påstoreutfordringerbådetekniskog ogbeskyttetsågodtsommulig,stab- tildestoreforbruksområdenepåØst- økonomisk. Avgjørende for løsnin- besteiner ble plassert midlertidig til landet. Videreføringen av ledningen genevarogsåhensynettilvillreinen, siden, og de aktuelle strekningene tilNorei1989eralleredenevnt.Gjen- samt opplevelses-, friluftslivs- og blesattistandigjenetterbruk.Påen nomførstehalvdelav1980-åreneble naturverdiene. Til slutt valgte man delavstrekningenbleimidlertidikke også Ulla-Førre-utbyggingen gradvis traséløsningersomistørstmuliggrad Riksantikvaren og Statskraftverkene ferdigstilt, og herfra ble det bygget gikk gjennom områder som allerede enige om vilkårene for opprustning toviktigeledningermotdetsentrale varberørtavvannkraftutbyggingog/ ogbrukavanleggsveien.Herbleled- Østlandsområdet i henholdsvis 1983 elleranneninfrastruktur(hovedsake- ningsbyggingen i stedet utført med og1988. ligBergensbanen). helikopter. Den opprustede anleggs- veien (Rallarvegen) er for øvrig i dag Få kraftledninger har krevd så store Også spørsmålet om anleggsveier enavlandetsmestkjenteogpopulære ressurser i planleggings- og behan- til ledningsbyggingen var betent. I sykkelruter. dlingsfasen som Sima–Dagali. Plan- utgangspunktet ønsket Statskraft- leggingen tok omkring ti år og en- verkene å benytte seg av jernbanen, Begrunnelse gasjerte i meget sterk grad alle ledd men av hensyn til Bergensbanens Kraftledningen mellom Sima og Da- i Statskraftverkene og Elektrisitetsdi- regularitetbledettegittopp.Istedet gali kan sees på som en del av det rektoratet, samt NVEs generaldirek- inngikk Statskraftverkene et samar- omfattende og målrettede arbeidet tør og hovedstyre. Departementer beidmedRiksantikvarenomopprust- somNVE-Statskraftverkene,ogsenere og regjering var sterkt involvert i de ning og bruk av den gamle anleggs- Statkraft,gjordepå1970-og1980-tal- to-tresisteårene,ogsakenengasjerte veien langs jernbanen. Den delen av let for å overføre elektrisk kraft fra også kommuner, fylker, grunneiere veiensomblebenyttet,bleforsterket de store kraftkildene på Vestlandet ogenrekkeorganisasjoner.Presseog

Utvalgte anlegg | 271 kringkasting fulgte prosessen og dis- kusjonennøye.

Det meste av debatten og engasje- mentetdreidesegommiljøproblema- tikk.Byggingenavledningenskjedde midtunderarbeidetmedopprettelsen avHardangerviddanasjonalpark,som ble vedtatt i 1981. Både hensynet til nasjonalparken og til landskapsvern- områdetpåogrundtHardangerjøku- 22 len,måttederforivaretas.Avgjørende var nasjonale verneinteresser, opplevelses-, friluftslivs- og naturverdier, samt hensynet til villreinen. Denne sakeneretgodteksempelpåhvordan overordnede miljøpolitiske beslut- ningerfåravgjørendebetydningbåde forplanprosessenogdetendeligere- sultatet.

Store deler av kraftledningen Sima– Dagaligårietsværtviltogværutsatt høyfjellsterreng, og størstedelen av den går i en høyde av mellom 1000 og1200m.o.h.Påsitthøyestenården

1425 m.o.h. i Finseskaret, SIMA DAGALI og er med dette den av ledningene i sentral- Simautbyggingen var meget omfattende, og inneholder flere verdifulle tekniske kulturminner. På bildet ser vi den imponerende Sysendammen – 80 meter høy og en nettetsompassererhøyestoverhavet. kilometer lang. Foto: Statkraft De klimatiske forholdene medfører også at ledningen er meget solid di- fjellsprengningsteknikk. I etterkant mensjonert. Ikke minst kan nevnes av utbyggingen ble det brukt store simplex-linenpåstrekningenframast ressurser på landskapstilpasning, be- 9til75,sommedendiameterpå56,7 plantning, terskelbygging i vassdrag mm var helt unikt dimensjonert da ogoppfølgingavkravtilminstevann- ledningen ble bygget, og som i dag føring. Nevnes bør også Sysendam- fortsattersværtuvanligbådeinorsk men,sommedenlengdepåénkilo- oginternasjonalsammenheng. meteroghøydepå80metererenav de største steinfyllingsdammene i Simakraftverkerisegselvet ikkeube- landet. tydeligkulturminnefravårmoderne industrihistorie. Ved idriftsettelsen vardetNorgesstørstekraftverk,stort noktilaleneåkunneforsyneenmid- Kilder dels stor norsk by med elektrisitet. Systemetavtunneleroghallergjorde Litteratur: anleggsarbeidettilenmilepælinnen Johnsen,RolfR.(1977):KraftledningerfraEidefjord-verkene.Fossekallen, Nr.2,1977:16-18.

Viktige momenter: Johnsen,RolfR.(1978):KraftledningerfraEidefjord-verkene.Fossekallen, overføring vest-øst Nr.4,1978:7-8. høyt spenningsnivå Johnsen,RolfR.(1980):KraftledningerfraEidefjord-verkene.Fossekallen, værutsatt høyfjellsterreng Nr.5,1980:36-38. debatt om trasévalg Muntlige kilder: rekordrask ledningsbygging BjørnDagEvensen,StatnettSF tre ulike entreprenører KnutStabell,StatnettSF Sima kraftverk

272 | Kraftoverføringens kulturminner

Grana – Orkdal GRANA ORKDAL

I begynnelsen av 1980-årene bygget Kraftverkene i Orkla ledningen Grana–Orkdal med limtremaster. I tillegg til å være et teknologisk pionerprosjekt, har denne 23 ledningen også klare kvaliteter med tanke på estetikk og landskapstilpasning.

OrklaerenavTrøndelagsstørsteelver. Energi AS) en andel på 48,6 prosent, fundamentene var støpt på forhånd. DenharsittutspringiStoreOrkelsjø, TrønderEnergiAShar35prosent,Eid- Arbeidet ble utført av to arbeidslag ogmunnerutvedOrkangeriOrkdals- sivaVannkraftAS12prosent,ogNord- – et tilretteleggingslag og et maste- fjorden.Vassdragetslengdeer170km, Østerdal Kraftlag Andelsverk AS 4,4 reisingslag–beståendeavtilsammen ognedbørfelteter3092km2.Høsten prosent.Driftsansvaretforledningen syvmann.Somhjelphaddedetilsin 1973vedtokHedmarkKraftverk,Sør- Grana–Orkdal ivaretas av Trønder- disposisjontolassbærendeskogsmas- TrøndelagKraftselskapogTrondheim Energi. kiner,hvoravdenenehaddepåmon- Elektrisitetsverk å gå sammen om tert en kraftig høytløftende kran. utbyggingavOrklavassdraget,ogdet Iforkantavbyggingenblelimtrevalgt Noen få master, beliggende på van- bleopprettetetselskapsomfikknav- sommaterialeforallemastenepåled- skelig tilgjengelige punkter, ble reist net Kraftverkene i Orkla (KVO). KVO ningen.IEuropahaddedettemateria- med helikopter. Entreprenøren, A/S satteiperioden1978-1985idriftfem lettidligerekunværtbruktitraverser Linjebygg, som hadde lang erfaring kraftverk i Orkla, inkludert Grana ogenkeltmaster,ogsliksettvardette medstålmaster,menteatlimtremas- kraftverkiRennebukommunei1982. etpionerprosjekt.Vedmaterialvalget tene grovt sett ble reist på halvpar- I forbindelse med dette ble også led- bledetlagt vektpåbådeøkonomiske, ten av tida som gikk med til reising ningentilOrkdalsattidrift. miljømessige og estetiske hensyn. I avstålmaster,ogdamedbrukavlike tilleggfikkmanmulighetentilåbe- mangemannogmaskiner. De tre selskapene har senere skiftet nyttesegavlokaleleverandører. navn,toavdemerkjøptopp/fusjonert, Prosjektet med å benytte limtremas- ogeierandeleneiKVOerendret.Stat- Under byggingen kunne man i snitt ter i dette omfanget ble på forhånd kraftASharnå(someieravTrondheim reise én mast per dag, forutsatt at møtt med noe skepsis fra enkelte

Utvalgte anlegg | 273 hold. Limtre har imidlertid vist seg å være svært driftsikkert, og det har ikkeværtstoreproblemerverkenme- kanisk eller elektroteknisk. Noen få tilfelleravhakkespettangrepharfore- kommet,menikkemerenndetsom ernormaltforvanligetrestolper.

Teknisk utførelse Kraftledningen har et spenningsnivå 23 på132kV.Dener41kmlangogharto uavhengigetrådsett.LinetypeerFeAl nr300–54/7,med30,15mmdiameter. Mastekonstruksjonen er tårnmaster, medettrådsettpåhversideivertikal- planet.Gjennomsnitteligspennvidde er216meter.

Alle de 186 mastene på ledningen (inkludert 24 forankringsmaster) er bygget av kreosotimpregnert limtre, stående på betongfundament. Lim- treet ble levert av OTI A/S Orkanger ogMoelvenLimtreA/S.Limtreetbin- dessammenmedfundamentenemed

stålbeslag. For hver GRANA ORKDAL enkelt av de om- kring20meterhøyemastenegårdet medigjennomsnittca14kubikkme- terferdiglimttrevirke,itilleggtilca tretonnstål.Totalvektermellom12 og17tonnpermast.

Mastenehartretraverserihøyden,og disse bæres av to toppspir som hver hartomastebenimastesiden.Bardu- Bæremast i limtre på ledningen Grana – ner mellom mastesidene gir avstiv- matt mørk farge, for bedre å tilpas- Orkdal. Foto: TrønderEnergi ningforvindkrefter.Ledningenshøy- sesrestenavmastebildetoglandska- estemaster36meter. petomkring.Selvomledningeniall ogdethaddeogsåværtbenyttetsom hovedsaktarkortesteveimellomGra- materiale i enkeltmaster. En dobbel naogOrkdal,liggerdenfordetmeste 132 kV-ledning som i sin helhet ble Landskap og miljø skjultavskog. byggetmedlimtremaster,måimidler- Fra Grana kraftverk går ledningen tid kunne sees på som et pionerpro- rett nordover, krysser Orkla mellom Med valget av limtremaster kunne sjekt. MeldalogRennebu,oggårvidereøst manogsåbenyttelokaleleverandører, forOrkladerdenberørerhøydedrag meddemiljøfordelenedettegiriform Ledningen Grana–Orkdal må ses i iomkring600metershøyde.Deretter av reduserte transportutslipp. Det er sammenheng med den tidsepoken går den gradvis nedover mot Orkdal ogsåmyesomtyderpåatlimtremas- den ble bygget i. I årene rundt 1980 transformatorstasjon, gjennom en terkreverforholdsvisliteenergiipro- vardetstortfokuspåmiljø-ogland- blanding av myrområder og forskjel- duksjonensammenlignetmedandre skapsestetiske hensyn, og man ut- ligeskogstyper. mastetyper, men sikre beregninger forsket nye materialer for lednings- fordetteforeliggerikke. byggingmedtankepååivaretaslike Limtremastenepåledningenkansies hensyn.Ledningenutmerkersegien åhaklarepositivesiderietlandskaps- slik sammenheng klart positivt. Den estetisk perspektiv. De har et enkelt Begrunnelse glirinniterrengetogomgivelsenepå mastebilde, med god visuell tyngde- LedningenGrana–Orkdalvardenfør- engodmåte. fordeling. Den mørke kreosotfargen steledningeniEuropasomisinhel- gjøratmastenefremstårsomlitesyn- het ble bygget med limtremaster. I EtteratGrana–Orkdalstodferdig,har lige gjennom store deler av året. De Norge hadde limtre vært i bruk som også enkelte andre ledninger blitt store stålbeslagene er også malt i en materialeitraversersiden1960-tallet, bygget med limtremaster. Av disse

274 | Kraftoverføringens kulturminner

GRANA ORKDAL

Ledningstrasé gjennom skogkledde åser nord for Orkdal transformatorstasjon Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

kannevnesKVOsledningfraBrattset som både er unik i kraftoverførings- tilGrana,samtledningeneAllergodt– sammenheng, og som samtidig er Konstruksjonstegning av limtremast. Rudshøgda, Alta–Kvænangen1 og representativ for sin tids generelle Illustrasjon: Egil Asbøll, TrønderEnergi Evjen–Gjølme.Tiltrossfordettekan arkitektoniskeuttrykk. man fortsatt si at limtre i stor grad eruniktsommaterialeikraftoverfø- ringen. Viktige momenter: Europas første kraftledning Selvomlimtreerforholdsvisuvanlig med kun limtremaster som materiale i kraftoverføringsled- ning,erdetsamtidigenviktigdelav pionerprosjekt uttrykket innen store deler av nyere lokale leverandører norskognordiskarkitektur.Sliksett har Grana–Orkdal en materialbruk landskapstilpasning

1) Se egen beskrivelse av ledningen Alta– Kvænangen–Nordreisa

Kilder

Litteratur: Konstruksjonstegning av fundamentfeste. Illustrasjon: Egil Asbøll, TrønderEnergi Asbøll,Egil(1988):Laminated wood structures in Norwegian transmission lines. InternationalConferenceon:OverheadLineDesignandConstruction: TheoryandPractice,London,UK.

Sandnæs,ToreOlav(1981):Europasførstekraftledningmedlimtremasteri Orkdalen?Fossekallen,Nr.2,1981:4.

Muntlige kilder: EgilAsbøll,TrønderEnergiAS BjørnBergem,TrønderEnergiAS JohanHilstad,TrønderEnergiAS OlafMikkelsen,TrønderEnergiAS

Mastebenet er festet til betongfunda- mentet med stålbeslag. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalgte anlegg | 275 Salten – Svartisen

Med idriftsettelsen av ledningen Salten–Svartisen i 1994, fikk Norge endelig et 24 sammenhengende innenlands sentralnett for kraftoverføring. Arbeidet med denne ledningen var i tillegg spesielt med tanke på terrengforholdene og de klimatiske utfordringene.

Gjennom hele siste halvdel av der Kobbelv, Saltfjellet og Svartisen Statnettutførteforåknyttesammen 1900-tallethardetværtensterkvekst skullebyggesogfasesinnpådetnye sentralnettet gjennom Nord-Norge. istrømforbruketiNorge,ogdetnasjo- sentralnettet. Dettepågikkfrasluttenav1980-årene nale samkjøringsnettet har dermed ogfremtilmidtenav1990-årene.Etter blitt et stadig viktigere verktøy for Siste halvdel av 1970-årene var imid- atNord-Saltensomdetsisteseparate å kunne utnytte og fordele landets lertidentidpregetavsterkinflasjon områdethaddeblitttilkobletsamkjø- kraftressurserbestmulig.INordland ogmotkonjunkturpolitikk,ogdetvar ringsnettet i 1980, var hele landets ble det tidlig klart at det fantes et derforvanskeligåfåpåplassdemilli- kraftforsyning omfattet av samkjø- stort produksjonspotensial i Saltfjel- ardinvesteringene som var nødvendi- ringen,mennetteneiNord-Norgeog let- og Svartisen-området, samtidig geforågjennomføreetsliktkraftut- Sør-Norgehangfortsattikkesammen.

SALTEN SVARTISEN som prognosene viste at Finnmark byggingsprosjekt. Disse problemene manglet kraft. I tillegg var situasjo- forlenget prosjektet betydelig, men Enviktigmilepælblenåddi1989,da nen den at kraft til og fra Nord-Nor- i 1987 ble utbyggingen av Svartisen det sørnorske og nordnorske nettet ge måtte transporteres via Sverige, kraftverkendeligvedtattiStortinget, ble koblet sammen i Salten i forbin- ettersom det ikke var et sterkt nok ogarbeidetkunnebegynne. delse med idriftsettelsen av 420 kV- samkjøringsnett gjennom Nordland. ledningenKobbelv–Salten.Imidlertid NVE-Statskraftverkene ønsket derfor Kraftledningen Salten–Svartisen må gikkfortsattendelavinnenlandsnet- allerede tidlig på 1970-tallet å bygge sees i sammenheng med det helhet- tetgjennomNordlandpålaverespen- en stamledning gjennom Nordland, ligearbeidetsomStatkraftogsenere ningsnivå,ogmanvarderforavhengig

276 | Kraftoverføringens kulturminner

avdetsvenskenettetforriksdekkende overføringer på sentralnettsnivå. I 1992bleetnyttviktigdelmålnåddda ledningenmellomSvartisenogNedre Røssåga stod klar til drift. Dermed gjenstod bare partiet mellom Salten

ogSvartisen. SALTEN SVARTISEN

Byggingen av Salten–Svartisen ble påbegynt ved årsskiftet 1991-92, for øvrigsamtidigsomStatnettbleskilt utfraStatkraftsomfølgeavdennye 24 energiloven.DetblederforStatnettSF somkomtilåståforbyggingen.Selve anleggsarbeidet ble delt mellom led- ningskontoretpåMelhus,sombygget strekningenmellomBeiarnogSvart- isen, og ledningskontoret i Bjerkvik, som bygget strekningen mellom Sal- tenogBeiarn.Detvarenutfordrende oppgavesomlåforanledningsbygger- ne,medkupertterreng,enrekkefjell ogfjorder,vindognordnorskkyst-og innlandsklima. Samtidig hadde man nå opparbeidet seg mye verdifull erfaring med ledningsbygging, og helikopteret hadde etablert seg som et viktigognyttigverktøyundersliktar- Byggingen av ledningen mellom Salten og Svartisen kan settes i direkte sammen- beid.Helikopteretskulleogsåviseseg heng med byggingen av Svartisen kraftverk – en av landets største og mest komplekse kraftutbygginger. Bildet viser portalbygningen innerst i Holandsfjorden. åblietheltuunnværlighjelpemiddel Foto: Sissel Riibe, NVE underbyggingenavSalten–Svartisen. av grunnforholdene her, kombinert re vibrasjonsproblemer med påfølg- Et spesielt utfordrende element var medfarenforsnøskredogsnøsig,ble ende skader på linene. Årsaken til kryssingen av Glomfjorden, en snau deflyttetlaverenedmotfjorden.For problemenevarførstogfremstkom- mil nord for Svartisen kraftverk. På at linene skulle passere over fjorden binasjonen av lengden på fjordspen- nordsiden av fjorden var mastene istornokhøyde,måttemandermed net,nestentrekilometer,ogdethøye førstplanlagthøyereoppifjellsiden ogsåstrekkedisseusedvanligstramt. strekket.Foråforbedredettebledet ennderdes tåridag,menpågrunn Detteførteigjentilatdetoppstodsto- ietterkantlagtpåreparasjonsspiraler

Mastetyper benyttet for ledningen Salten–Svartisen. Bæremast til venstre, forankringsmast til høyre. Illustrasjon: Statnett

Utvalgte anlegg | 277 og montert ekstra dempetiltak, både med standard dempelooper og vekt- loddfordeltutoverispennet.

Mellom Glomfjorden og Svartisen kraftverk skulle ledningen i tillegg byggesgjennomdetekstremtvær-og vindutsatte Mugskaret. Her opplevde man tidlig såkalte galopperende svingningerpågrunnavvindogstore temperaturforskjeller. Dette innebæ- 24 reratlinenesvingernærmestsomet hoppetau, gjerne over et lengre tidsrom,ogdetkanforårsakebådesam-

SALTEN SVARTISEN menslag, kortslutning, utkobling og storeslitasjeskader.Detharogsåetter idriftsettelsen vært store problemer med islast og sammenslag mellom toppliner og faseliner, samt overslag pågrunnavsaltholdigis.Somtiltak mot disse problemene er det utført flere forsterkninger og reparasjons- arbeiderpåledningen.Detsisteerat topplinenebledemontertogjordings- tråd gravd ned i bakken gjennom Mugskaret.

Inovember1994bleSalten–Svartisen- ledningen endelig satt i drift. Med dettebledetnorskekraftnettetknyt- tet sammen innenlands gjennom et sterkt sentralnett fra Kristiansand i sør til Balsfjord i nord. Det ga Nord- Norge et mer stabilt og sterkt nett, med langt mindre flaskehalser og prisdifferenser.

Det svært kuperte og værutsatte terrenget langs Salten–Svartisen-ledningen har ført til at driften av den harværtlangtfraproblemfri.Is,snø Mellom Holandsfjorden og Glomfjorden går ledningen over det ekstremt vær- og og vind, som forårsaker blant annet vindutsatte Mugskaret. Foto: Ståle Enge, Statnett galopperende svingninger og sam- menslagavliner,harførttilenrekke spenn har ledningen enfasemaster i Landskap og miljø slitasjeskader og langt flere drifts- stål.Tilsammenerdet307master. FraSvartisenkraftverkgårledningen problemer enn det Statnett normalt et kort stykke i nordvestlig retning påregner. Man regner derfor med at De strømførende linene er av typen oppover i fjellsiden på nordsiden av denneledningenogsåvilkreveomfat- duplexFeAl380,meddiameter34,03 Holandsfjorden,førdendreieri nord- tendefremtidigtilsyn. mm, det vil si stålaluminiumsliner østlig retning ned gjennom det ek- med to ledere per fase. Dette er en stremt vindutsatte Mugskaret, og går Teknisk utførelse vanlig teknisk løsning på kraftover- videreispennoverGlomfjorden.Led- Ledningen Salten–Svartisen er 123,6 føringsledninger av denne dimensjo- ningen fortsetter deretter mot nord- kmlang.Deterbenyttetselvbærende, nen.GjennomMugskaretogoverdet øst,gårpåøstsidenavGlombreenog innvendig bardunerte portalmaster i 2940 meter lange Glomfjordspennet overSokumvatnet,ogkryssersåBeiar- stål, prosjektert som bæremast eller erdetbenyttetsimplexlinermeddia- dalen sørøst for Beiarn sentrum. avspenningsmast. Dette er en stan- meter 56,7 mm. I avspenningsmaste- Videre fortsetter den østover og krys- dard mastetype hos Statnett, og led- neerdetmontertdobleellerfirdoble serSaltdalenvedRognan,førdenigjen ningen er således representativ for isolatorkjeder, og i bæremastene V- svinger i nordøstlig retning og kom- mastedesignpådettespenningsnivået. kjeder.Deterbenyttetglassisolatorer mer inn til Salten transformatorsta- Ved fjordspenn og ekstremt lange medforskjelligbruddstyrke. sjonlikevedSisokraftverk.Terrenget

278 | Kraftoverføringens kulturminner Fra Svartisen kraftverk går ledningen opp i fjellet på nordsiden av Holandsfjorden. Nedenfor ser vi ledningen Svartisen–Nedre Røssåga. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE langstraseenerihovedsakskog,fjell- ønsket i utgangspunktet en kryssing Begrunnelse skogogsnaufjell,menledningenberø- avSaltdalenlengersørenndetsomble Sentralnettet for kraftoverføring i rerogsåbebygdestrøkogdyrketmark. detendeligeutfallet.Dettevilleimid- Norgefungerersometpuslespillmed lertidgjøreledningenbådelengreog mangeledningersomskaperenfun- Trasévalget stod først og fremst mel- merutsattforhardtværogsnøskred. gerende helhet. I dag er ledningen lomenytreellerindretrasé.Ytretra- Det hele endte med en kompromiss- Salten–Svartisenenbrikkeidettepus- sévilleikkehakommetinnvedSiso, løsningderdenikkeblelagtsålangt lespilletpålinjemedalleandre.Det menlengerutmotregionalnettet,og sør som kommunen ønsket. Traseen som imidlertid gjør akkurat denne nærmere Bodø. Den ville derfor ha bleistedetlagtnærEuropaveien,like brikkenspesiell,eratdetvardaden- lagtbedretilretteforlokalviderefor- vedderdennekrysserSaltdalselvasør neblelagtpåplassatviengangfor deling,menvilleogsåhagåtttettpå for Rognan sentrum. Dette skjedde i alle fikk et sammenhengende innen- Saltstraumen.Indretrasévilleimin- ensamordnetplanlegging,deristand- lands sentralnett. Idriftsettelsen av dre grad berøre bebyggelse, men til setting etter arbeidet blant annet denneledningenvilderforblistående gjengjeld berøre omdiskuterte områ- tilrettela for etableringen av en stor somnokenmilepælinorskkraftover- deribådeBeiarnogSaltdalen.Jord-, rasteplass delfinansiert av Statnett. føringshistorie. skogbruks- og reindriftsinteressene Ledningenblemeddetteadskilligmer foretrakkihovedsakdetytrealterna- synligforbefolkningeniRognan,men Gjennom1980-åreneogfremtilmidt- tivet,mensfrilufts-ognaturverninte- manunngikksamtidigsnøskredfare. en av 1990-tallet, utførte i tur og or- resseneforetrakkdetindre.Defleste den NVE-Statskraftverkene, Statkraft berørte kommunene var generelt En sentralnettsledning av Salten– ogS tatnettetbetydeligarbeidmedå skeptiske til ledningsføring innenfor Svartisens dimensjoner vil nødven- fåpåplassetsterktsentralnettgjen- egne kommunegrenser. Til slutt ble digvisværeettydeligvisueltinngrep nom vår nordligste landsdel. Salten– indre trasé valgt, først og fremst på ilandskapet.Samtidigberørerdenne Svartisen-ledningen må sees i pers- grunn av hensynet til områder med ledningen i forholdsvis liten grad pektivavdettehelhetligearbeidetog myebebyggelse. befolkede områder, og det storslåtte denbetydningendethadde.Allerede landskapetermedpååtonenedled- tidligpå1980-talletvaretsterktnett Et vanskelig tema var kryssingen av ningensvisuellefremtoning. sattidriftgjennomTroms,ogi1989 Saltdalen,ogdetbleherutredetflere komkoblingensomsørgetforathele traséalternativer.Saltdalkommune landetssentralnettkunnekommunisere.

Utvalgte anlegg | 279 Ledningen Svartisen–Nedre Røssåga fra1992erogsånevnt.Dennelednin- gen var for øvrig svært værutsatt og dermed et komplisert prosjekt rent teknisk. Til slutt kom idriftsettelsen avSalten–Svartiseni1994,somførte tilatmanikkelengervaravhengigav det svenske nettet for kraftoverførin- gerpåsentralnettsnivå.

24 Salten–Svartisen-ledningen har også hattstorbetydningfordengenerelle flytenisamkjøringsnettet.Dehydrolo- giskeforholdeneiSør-ogNord-Norge utfyller hverandre meget godt, og kombinert med de gode regulerings- muligheteneiSaltfjelletogSvartisen- områdetgirdetteenstorgevinst.

Ledningen går gjennom et område derterrengogklimahargittStatnett store utfordringer, både under byg- Ledningen Salten–Svartisen er svært værutsatt, og ofte kan det legge seg store meng- ging og drift. Dette har også ført til der snø og is på linene. Her viser Bjørn Johansen, Alfinn Brennvollen og daværende ledningsmester i Statnett Lorents Sandmo frem deler av en ”ispølse” som har falt ned atledningenharfåttenkeltetekniske fra en av de strømførende linene i Mugskaret. Foto: Ståle Enge, Statnett løsninger utenom det vanlige. Både

SALTEN SVARTISEN overMugskaretogGlomfjordspennet måtte det iverksettes forsterkninger ogenrekkespesialtiltakforåforhin- Kilder dre svingninger og vibrasjoner på linene.Glomfjordspennetharforøvrig Litteratur: også det høyeste linestrekket av alle Barth-Jacobsen,Bjørn&Strand,Inge(2003):Kraft og politikk – i lys av Salten Statnetts fjordspenn. Salten–Svartis- Kraftsamband.Bodø:Oddsinterbok. enermedandreordetviktigteknisk kulturminne. Morch-Hansen,Stein(1983):Nye420kVledningeritoetapperfraKobbelvtil NedreRøssåga.Fossekallen,Nr.9,1983:17-18.

Rønningsbakk,Kjell(2001):Statnettgjennomtiår.iRønningsbakk(red.): Balansekunst – Statnett 10 år. Oslo:Statnett/Preutzgrafisk. Viktige momenter: Muntlige kilder: omfattende nyere utbygging ToreKimLunde,StatnettSF knyttet sammen sentralnettet IdarMaurseth,StatnettSF innenlands RolfRisdal,StatnettSF svært kupert og værutsatt KnutStabell,StatnettSF terreng Glomfjordspennet representativ masteteknikk Svartisen en av landets mest komplekse kraftverksutbygginger

280 | Kraftoverføringens kulturminner 420 kV-sentralnettsledning over Vikafjell i Sogn. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalgte anlegg | 281 282 | Kraftoverføringens kulturminner

Tyristorventiler i strømretteranlegget for Skagerrakforbindelse 3 ved Kristiansand transformatorstasjon. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Oversikt over utvalgte anlegg

15 Stasjoner 18 Finnmark

Troms 13

Nordland

1 Tonsen 2 Mosvatnet 6 Nord-Trøndelag 3 Paulinelund 4 Hauen

3 8 5 Smestad 6 Namsos Sør-Trøndelag 7 Katterat Møre og Romsdal 8 Moholt 9 Børstad Sogn og Fjordane 10 Flesaker Oppland Hedmark 11 Skollenborg 12 Tronsholen Hordaland 9 13 Heggen 16 Buskerud Akershus 14 Hasle 5 1 10 Oslo Rogaland 11 15 Hammerfest Telemark 2 14 16 Sengjanes 19 4 12 Vestfold Østfold 17 Kristiansand Vest-Agder Aust-Agder 18 Sautso 17 19 Hillevåg

Utvalgte anlegg | 283

Tyristorventiler i strømretteranlegget for Skagerrakforbindelse 3 ved Kristiansand transformatorstasjon. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Tonsen

1 Kykkelsrudanlegget var landets største kraftproduksjons- og overføringsanlegg da det ble satt i drift i 1903. Langs den rekordlange ledningen fra Kykkelsrud kraftverk i Østfold til Slemmestad i Buskerud finner vi Tonsen transformatorstasjon. Hit kom kraften fra Glomma før den ble fordelt til Aker herred og hovedstaden Kristiania de første tiårene av 1900-tallet.

Tonsen transformatorstasjon ligger i føreelektriskkraftoverlengreavstan- tilallmennbrukkunnebreomsegi nedredelavGroruddalen,noenhun- der. Hovedstaden Kristiania, som på landetstettestbefolkedeområde. dre meter fra Sinsenkrysset i Oslo, den tiden omfattet kun de sentrale og med Aker sykehus som nærmeste delene av dagens Oslo, hadde hittil Det startet med at den lokale bruks- nabo. Stasjonen hørte til Kykkels- fått sin elektrisitet fra dampkraft, eierenAndersC.FuruholmeniAskim rudanlegget,somblebyggetuttidlig mensdenstorelandkommunenAker, på slutten av 1800-tallet tok initiativ på 1900-tallet. Vi tar her spesielt for som omkranset hovedstaden, forelø- til å bygge ut Kykkelsrud-fallene i oss transformatorstasjonen, men be- pig ikke hadde noen elektrisitetsfor- Glomma. Han etablerte Aktieselska- 1 TONSEN skrivelsenvilogsåomhandleKykkels- syning. Da Hammeren kraftstasjon bet Glommens Træsliberi, som i til- rudanleggetshistorie. iMaridalenblesattidrifti1900,ga legg til å drive tresliperi, hadde til dette etterlengtet strøm til byens formål å bygge et kraftverk ved elva. Forrigeårhundreskiftemarkertestar- sporveier og sentrumsområder, men SenerebleGlommensTræsliberiover- ten på en større utbredelse av elek- detvarførstdamanbegynteåutnytte tattavdettyskeidefirmaetSchuckert trisitetsforsyningen i hovedstadsom- Glommasomkraftkildeatelektrisitet &Co,somogsåovertokbyggingenog rådet. Man hadde begynt å utnytte driftenavkraftverket.DaKykkelsrud vannkrafttilelektrisitetsproduksjon, 1) Hammeren kraftstasjon omtales nærmere i stoferdigi1903,vardettelandetshit- ogdetvarblitttekniskmuligåover- beskrivelsen av ledningen Hammeren–Oslo. tilstørstekraftverk.

284 | Kraftoverføringens kulturminner TONSEN

Bryn var en av Kykkelsrudanleggets fem transformatorstasjoner gjennom Aker. De Fra Kykkelsrud bygget Glommens var ganske like og hadde fellestrekk med kraftstasjonen ved Glomma. Bygningene Træsliberien84kmlangoverførings- så ut slik som stasjonen på Bryn fortsatt gjorde i 1936. ledning rundt Oslofjorden til Chris- Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv tianiaPortlandCementfabrikiSlem- mestad,og25.september1903startet Aker var det ingenhindre, og land- viktigrolleilandkommunen.Deelek- ordinærleveringavkrafttilfabrikken. kommunenfikkdermedstrømførho- triskeforstadsbanenesomførteinntil Ledningenvaretkostbartogavansert vedstadensytrebydeler. Kristianiaknyttetbyoglandsammen, ogbidrosterkttilutviklingenavAker prosjekt,ogdensattenynorskrekord Gjennom Aker ble det bygget trans- frabondebygdtilforstad. ibådelengdeogspenningsnivå.Forå formatorstasjoner ved Lambertseter, unngåforstoreenergitap,bledenlan- Bryn, Tonsen, Riis og Lilleaker (også Detvaraltsåetprivatselskapsomsto geledningenbyggetforenspenning kaltLysaker),ogfradisseblekraften for strømleveransen til Aker og ytre på20kV,somdenførsteiEuropa.Rik- førtutpådetlokalefordelingsnettet. deler av hovedstaden de to første ti- tignok sank spenningen til omkring De første lyskonsumentene ble til- åreneav1900-tallet,menibegynnel- 17kVvedleveringeniSlemmestad. koblet julekvelden 1903 og de første senav1920-årenebledettemonopolet motorkonsumentene i februar 1904. LedningenfraKykkelsrudtilSlemme- utfordret.Fordelingenavlysogkraft Holmenkollbaneninngikksnartavta- stad ble lagt rundt Oslofjorden også til såkalt borgerlig behov ble etter leomstrømleveransefraKykkelsrud, medhenblikkpåfremtidigforsyning hvert anerkjent som en kommunal ogdetsammegjordeflerebedrifteri avdistriktene.Etterhvertførtedettil oppgave,ogetterflereårsmodnings- Aker.Detskullegåflereårførbruken atGlommensTræsliberilevertekraft tidbleAkerElektrisitetsverketablerti avelektrisitetfikknoestørreomfang, tilRøykenogHurumiBuskerud,flere 1922.KommunenovertokGlommens men fra rundt 1910 gikk forbruket kommuneriAkershus,ogtilKristiania. Træsliberis transformatorstasjoner sterktopp. Hele dette anlegget, som besto av og fordelingsnett i Aker, mens over- kraftstasjoneniGlomma,overførings- føringsledningen fra Kykkelsrud og Kykkelsrudanlegget ble viktig for ledninger, transformatorstasjoner og ledningertilenkeltenabokommuner elektrisitetsforsyningen i Aker, og fordelingsnett, gikk under fellesbe- fortsatt ble eid av selskapet. I tillegg etterhvertogsåforhovedstaden,som nevnelsen Kykkelsrudanlegget. I det tilkraftensomAkerElektrisitetsverk i 1904 faktisk hadde takket nei til å følgende ser vi spesielt på anleggets leidefraGlommensTræsliberi,bledet kjøpe det nybygde anlegget. I 1906 forsyning av Aker kommune og inngåttkontraktmedAkershusElek- begynte Kristiania å leie kraft fra hovedstaden. trisitetsverk om å leie kraft fra den Glommens Træsliberi, og de ytre nyeRånåsfosskraftstasjoniGlomma, I 1901 hadde Glommens Træsliberi bydelene kunne omsider kobles til sattidriftidesember1921. fått konsesjon til å føre ledningen strømnettet. I 1918 fikk hovedstaden gjennom Aker herred. Konsesjonen ca 95 prosent av sin elektrisitet fra Transformatorstasjonen på Tonsen omfattet også elektrisitetsforsyning Kykkelsrud, mens Aker på samme varifleretiårhovedmottakeravkraf- av det området som ledningen pas- tidfikkallsinelektrisitetderfra.Ved ten fra Glomma til hovedstadsområ- sertegjennom.Selskapetslappiførste sidenavstrømtilbelysningogindu- det.Sidenstarteni1903harstasjonen omgang ikke til i Kristiania, men i stri,spiltekrafttilforstadsbaneneen gjennomgått mange utbygginger, i

Utvalgte anlegg | 285 1

Etter 1903 ble transformatorstasjonen utvidet flere ganger. Den nyromanske fløyen til TONSEN takt med at strømforbruket økte og høyre fra 1909 er tegnet av Thorvald Astrup. Verkstedfløyen til venstre i nyklassisistisk det ble levert kraft fra flere produ- stil ble oppført i 1928 etter tegninger av Jørgen H. Berner. senter. Etter hvert som gamle over- Fotograf ukjent. Oslo Museum/OB.NW3684 føringsledninger ble oppgradert, nye tilåbliensekundærstasjonsommot- tidlig på 1900-tallet overtatt av tysk- ledningerkomtilogfordelingsnettet tokkraftfradisse. eideSchuckert&Co,somi1910solgte ble utbygd, måtte også det tekniske aksjemajoriteten i selskapet til Hafs- anleggetogbygningenpåTonsenut- EnlangperiodefungerteTonsensom lund.I1922toksåAkerElektrisitets- videsogmoderniseres. koblingssentral med helkontinuerlig verkoverstasjonen.DaAkerogOslo skiftbetjening for løpende manøvre- ble til én kommune i 1948, ble Oslo Deførsteårenelevertestasjonenelek- ring og kontroll av ubetjente trans- Lysverker eier. I 1991 ble Oslo Lys- trisitet kun innenfor Aker, men da formatorstasjoneriytresoneavOslo, verker omdannet til Oslo Energi AS, Kristianiai1906begynteåleiekraft somertidligereAkerkommunesom- somi2001blekjøptoppavHafslund fraKykkelsrud,bledenneogsålevert råde med transformatorstasjoner for ASA.Hafslundharfradetblestifteti gjennom Tonsen. Da Aker Elektrisi- 47kV.Etterdenstoreutbyggingenav 1898ogfremtilidagvoksttiletstort tetsverkovertokstasjoneni1922,ble understasjoner i Oslo fra 1960-årene børsnotert konsern, med Hafslund kraften fra Rånåsfoss også levert til vardetikkeplasstilåbetjenealledis- Nettsomettavforretningsområdene. Tonsen. Etter salget leide Glommens sefraTonsen,ogforåavlastebledet HafslundNetteridaglandetsstørste Træsliberi lokaler i bygningen til i1967opprettetnyekoblingsstasjoner nettselskap. koblingsarrangement og transforma- på Ullevål og Tøyen. Fra 1967 fun- torstasjonfordeledningenesomsel- gerteTonsensomkoblings-ogdrifts- skapetfortsatteide. sentral for omtrent en tredjedel av Teknisk utførelse Den første transformatorstasjon på OsloLysverkersunderstasjoner.I1987 20. juli 1933 inntraff en større kata- Tonsenvarutstyrtmedtotransforma- bledennefunksjonenoverførttilOslo strofevedTonsen.Lynetslonedista- torerpå75kVAsomnedtransformerte Lysverkers driftssentral, og sentralen sjonen og førte til at hovedtransfor- vekselstrøm fra 17 til 5 kV for forde- påTonsenblefjernet.VedTonsenhar matorenebletotaltødelagt,ogdet lingsnettet. I 1909 var hele Kykkels-- detståttflereboligerforblantannet ble store brannskader på bygninger rudanlegget ferdig modernisert, nye stasjonsbetjeningen,mendadetikke ogmateriell.Etterbrannenbletrans- 47 kV-ledninger var strukket fraKyk- lengervarbehovfordisse,blehusene formatorstasjonen gjenoppbygd og kelsrud, og stasjonens primærspen- solgt, og de er nylig erstattet med modernisert, og kunne settes i drift ningvaroppgraderttil47kV.Strøm- boligblokker. igjenvåren1935.Etterhvertsomdet men som gikk til Kristiania og til bleoppførtnyeinnføringsstasjonertil Siden 1903 har transformatorstasjo- konsumentene i nærmeste omegn, hovedstadsområdet på andre steder nenpåTonsenhattforskjelligeeiere. ble nedtransformert til 5 kV, mens rundtbyen,gikkTonsenfra1952over Denførste,GlommensTræsliberi,ble den som ble ført videre til de andre

286 | Kraftoverføringens kulturminner TONSEN

Kontrollrommet ved Tonsen koblingssentral i 1964. Foto: P.O. Breifjell / G. Herføl. transformatorstasjonene i Aker ble Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv nedtransformert til 17 kV. I 1922 ble dettekniskeanleggetutvidetforåta hovet.OsloLysverkervar forutforsin stasjonensfasadergårdetidagluft- imot ny 47 kV-ledning fra Rånåsfoss, tiddaselskapetrundt1940besluttetå ledninger for 47 kV spenning mot og ikke lenge etter ble det utvidet taibrukslikehelkapsleteanlegg. Korsvoll,UlvenogLinderud. igjen for å føre nye 47 kV-ledninger mot Lysaker, Kastellet og Grorud. I I2007blestasjonenbyggetom,ogdet Arkitektur bleinstallerttrenyetransformatorer 1931haddeTonsenfiretransformato- Kykkelsrudanleggets transformator- som nedtransformerer fra 47 til 11 rer;tofor47/17kVogtofor47/5kV. stasjoner gjennom Aker – Lambert- kVforfordelingsnettetiOslo.Samti- seter, Bryn, Tonsen, Riis og Lilleaker dig ble Reyrolle-anlegget demontert Branneni1933førtetilatheledettek- – var nesten like bygninger, med fa- og erstattet med et nytt 11-kilovolts, niske anlegget måtte fornyes, og det sader av pusset teglstein og mørke helkapsletanlegg.Stasjonenharidag ble nå lagt stor vekt på størst mulig dekordetaljer. Det var også flere fel- koblingsanleggforhenholdsvis47og driftssikkerhetogminstmuligbrann- lestrekkmellomdissebygningeneog 11 kV. Spenningsnivået på 47 kV er fare.Hovedtransformatorenebleplas- kraftstasjonen ved Kykkelsrud. Tegn- spesieltforOslo–dettevarspennings- sertutendørs.Iettertiderdetsattopp ingene kan muligens ha blitt utført nivåetfordettidligereAkerElektrisi- skjermvegger og bjelkestengsler av avtyskearkitekterforSchuckert&Co. tetsverk. betong rundt dem. Ved gjenoppbyg- IdagerdetbarepåBrynatdenopp- gingenbledetogsålagttilretteforen rinneligeb ygningenerbevart,ogder EtteratTonsengikkovertilåblien moderne automatisering med fjern- erdenforlengetmedennyerestasjon. styring,fjernmålingogfjernmelding, sekundærstasjonfra1952,erdetrevet flere fjernledninger inn til stasjonen styrt fra et nytt kontrollrom i stasjo- DenførstestasjonsbygningenpåTon- somdetikkelengervarbrukfor.Noen nen. senlignetpådenviserpåBrynidag. ledningererogsålagtikabel.Utfra Stasjonen ble allerede i 1909 utvidet Det tekniske anlegget i stasjonen er med en større bygning i nyromansk senereblittytterligereoppgradertog stil etter tegninger av arkitekt Thor- modernisert. I både Tonsen og flere vald Astrup. I 1922 ble det satt opp andre understasjoner i Oslo ble det ettilbyggpåtreetasjermotnordøst tidligmonterthelkapsleteapparatan- for å kunne ta imot kraft fra Rånås- legg,såkaltReyrolle-anlegg,for11kV. foss. Da stasjonen ble utvidet igjen i Dettevarentypeapparatanleggsom 1928medennyverkstedsfløymotsør- ble konstruert i 1920-årene og tatt i I 1922 tok Aker Elektrisitetsverk over vest,komennyarkitektinnibildet. brukigruveindustrieniEnglandforå Tonsen transformatorstasjon, og Glom- JørgenH.Bernergadennefløyenet mens Træsliberi leide deretter lokaler i beskyttekomponenterogutstyrmot stasjonen. Initialene GT er fortsatt synlig nyklassisistisk preg, ganske forskjel- støvplager,ogforåredusereplassbe- inne i bygningen. Foto: Sissel Riibe, NVE ligfraAstrupsbygningfra1909.Det

Utvalgte anlegg | 287 1 TONSEN sammetiårettegnetBerner,sammen I 1974 så transformatorstasjonen fortsatt ut som den gjorde etter gjenoppbyggingen 40 år tidligere. Foto: I. Davies. Fra arkivet etter Oslo Lysverker / Oslo byarkiv med sin bror Carl, også Oslo Elektri- sitetsverksstoretransformatorstasjon Oppgjennomåreneerdetforetatten heng,ogdeneretavde27anleggene påSmestad2,ogdennoemindreKas- god del innvendige ombygginger og avnasjonalkulturhistoriskverdisom telletpåNordstrand. ominnredninger ved stasjonen, men erpresentertiprosjektet”Kulturmin- sett fra utsiden fremstår bygningen nerinorskkraftproduksjon”fra2006. Etterdenstorebranneni1933vardet langtpåveisomdenvarettergjenopp- Overføringsledningenderfravarikke kunfløyenfra1928oggrunnmurene byggingeni1 934.Medunntakaven- mindreoppsiktsvekkende.Den84km inatursteinsomikkevarheltødelagt. keltevinduersomerblittforblendet, lange ledningen rundt Oslofjorden Da stasjonen skulle gjenoppbygges, nyebranndørerognyporttilverkste- var den lengste kraftoverføringen ble Jørgen H. Berner igjen engasjert detisørvestfløyen,erfasadeneganske somvarbyggetherilandettilda,og somarkitekt,mensingeniøreneOrvin godtbevart.Detnyklassisistiskepreget densatteitilleggnorskogeuropeisk &Wibestodfortekniskeberegninger er fortsatt til stede, med kjennetegn rekord i spenningsnivå med sine 20 ogkonstruksjonstegninger.Bernervi- somglattpussedefasaderutendekor, kV.Idetteanleggettokmantilgagnsi dereførte det nyklassisistiske preget tempelgavler,sammenhengendekraft- brukteknologiensomgjordedetmu- som den gjenstående fløyen hadde, igegesimser,tannsnittborderogrund- ligåoverførestorekraftmengderover men brukte et noe strammere form- buevinduer.Verdtåmerkesegerogså langeavstander. språkidenyedelene. de inntrukne balkongene på sørvest- Stasjonen som sto ferdig i 1934 var fløyen, brannbalkonger som løper I tillegg til anleggets imponerende litt større enn den forrige, og besto rundt fasadene, samt plater innfelt tekniske egenskaper, representerte av tre hovedvolumer med forskjel- i fasadene der luftledningene føres detogsådetførstenorskeeksemplet lige høyder og takkonstruksjoner. inn. Hele bygningen er utvendig påetelforsyningssystemsomomfattet Den gjenstående fløyen mot sørvest pussetmedenlysokerfarge. etstørre,regionaltområde.Entredje har tverrstilt saltak, midtpartiet har interessantsidevedKykkelsrudanleg- langsgående saltak, og fløyen mot Begrunnelse get, er som eksempel på overgangen nordøst har tilnærmet flatt pyrami- Kykkelsrudanlegget var landets stør- fra private interesser til kommunalt detak. Sørvestfløyen ble reparert, og ste kraftproduksjons- og overførings- ansvarielektrisitetsforsyningen. betongveggenebleutvendigkleddmed anlegg da det ble satt i drift i 1903. teglstein. Bygningens midtparti ble KraftstasjonenvedKykkelsrudruveti Transformatorstasjonen på Tonsen oppførtiarmertbetong,mensnordøs- bådenorskoginternasjonalsammen- var en viktig brikke i det store Kyk- trefløybleoppførtsomteglsteinsbyg- kelsrudanlegget. Det var denne sta- ning med armerte betongbjelkelag. sjonen som ble hovedmottaker av 2) Se egen beskrivelse av Smestad transforma- Taketbletekketmedkobberplater. torstasjon. kraftensomskulletilAkerherred,og

288 | Kraftoverføringens kulturminner

etter hvert også til hovedstaden. Da detnystiftedekommunaleAkerElek- trisitetsverk tok over Tonsen i 1922, fikkstasjonenenendaviktigererolle: kraften fra Rånåsfoss ble levert hit. Stasjonenhaddeenlangperiodeogså en viktig funksjon som koblings- og TONSEN driftssentralfordeytrebydeleriOslo.

NåværendestasjonpåTonsenblegjen- reisti1934ettertegningeravarkitekt 1 Jørgen H. Berner. Den monumentale bygningen er et godt eksempel på mellomkrigstidens industriarkitektur. Utvendig er det nyklassisistiske preget i både hovedform og detaljer fortsattgodtbevart.Bygningenervur- dert som bevaringsverdig av byanti- kvareniOslo,ogdenharogsåfåttfin Ved gjenoppbyggingen etter brannen i 1933 ble hovedtransformatorene plassert omtale i en ny kulturhistorisk guide utendørs. Foto: Sissel Riibe, NVE forGroruddalen. Viktige momenter: Idagfinnesenca3,5kmlangstrek- ninggjennomØstmarkamedopprin- Kykkelsrudanlegget fra 1903 Glommens Træsliberi nelig materiell fra 47 kV-ledningen somblebyggetfraRånåsfosstilTonsen Kykkelsrud kraftstasjon hovedmottaker av kraft i 1922. Bortsett fra denne er de eld- fra Kykkelsrud og Rånåsfoss ledning med rekord i ste overføringsledningene fra Kyk- spenning og lengde koblings- og driftssentral kelsrud og Rånåsfoss blitt revet eller ombygd. Transformatorstasjonen på første norske eksempel monumental arkitektur Tonsenerdermedetavdefåmateri- på regionalt elsystem - Jørgen H. Berner elle spor fra den tidlige elektrisitetsforsyningen i hovedstadsområdet. fra privat til kommunal vurdert bevaringsverdig Denerikkeminstmedpååformidle elektrisitetsforsyning av byantikvaren i Oslo historienomdensentralerollensom Glomma hadde i elektrisitetsforsy- ningendeførstetiårenepå 1900-tallet. Kilder Næss,Atle(1998):Fossekraft og lange linjer. Hafslund ASA 1898 - 1998. Litteratur: GyldendalNorskForlag. AkersElektrisitetsverk(1932): Akers Elektrisitetsverk 1922/1932. Skjold,DagOveogThue,Lars(2007): Årsberetning og regnskap 1931. Statens Nett. Systemutvikling Oslo:Nationaltrykkeriet. i norsk elforsyning 1890-2007. Oslo:Universitetsforlaget. Amundsen,Hans(1947):Aker elektrisitetsverks historie 1922-1947.Oslo. Arkiv: Oslokommune,plan-ogbygnings- Eliesen,Grym.fl.(2010):Oppdag etaten Groruddalen! En kulturhistorisk guide.Oslo:ByantikvareniOslo. Muntlige kilder: BjørnBalke,HafslundNett Johannessen,FinnErhard(1992): SteinarKarlsrud,HafslundNett I støtet – Oslo Energi gjennom 100 år. 1892-1992. Oslo:AdNotamGyldendal. ArvidSmith,HafslundNett AnneSpilling,HafslundEiendom NVE(2006): Kulturminner i norsk kraft- RuneThomassen,Hafslund produksjon.Oslo:Norgesvassdrags- Luftige lokaler står i dag tomme. Driftssentral Foto: Sissel Riibe, NVE ogenergidirektorat,rapportnr.2/2006.

Utvalgte anlegg | 289 Mosvatnet OSVATNET

2 Elektrisiteten var viktig for utviklingen av hermetikkindustrien i Stavanger fra begynnelsen av 1900-tallet. Helt fra 1909 til 1957 var transformatorstasjonen ved Mosvatnet den eneste som forsynte industrien og byen med strøm. Like ved den monumentale stasjonen ligger Gamlingen svømmestadion med et utendørs- basseng som tidligere ble varmet opp av kjølevannet fra transformatorene.

Den10.desember1909blestrømmen elektrisitetsverk dukket opp. I 1899 tilStavanger.Detvarimidlertidliten satt på for første gang på bynettet i fikkbykommunentilbudomåkjøpe interesse for å kjøpe elektrisitet, og Stavanger. Samme kveld holdt bysty- fallrettigheter i Oltedalsvassdraget overføringheltfraOltedalbledessu- ret møte, og dagen etter meldte lo- noen mil sørøst for Stavanger, og i tenvurdertsomaltforrisikabelt.Ut- kalavisenatdetelektriskelyset”mod- novembersammeårvardetenintens byggingen ble derfor stilt i bero, og toges med et varmt velkommen i form diskusjonibystyretomenskullesat- detskullegåflereårfør planeneble av haandklap”, og at ”lyset brændte sepååbyggeetelektrisitetsverkeller tattoppigjen.Kommunenhaddeny- overmaade rolig og smukt”1.Dethad- ikke. ligovertattbyensgassverkogvalgteå

M dedagåtttiårsidenspørsmåletom satsepågassfremforelektrisitet. å bygge elektrisitetsverk ble tatt opp Etter en åtte timers lang debatt ved- førstegang. tokbystyretmed30mot28stemmer EtterhvertsomStavanger-industriens å kjøpe fallrettighetene, og å bygge kraftbehov økte, satte fabrikkeierne Det var en markert industrivekst i kraftverkiOltedal.Fossekraftenskul- fremkravomelektriskkrafttildrift Stavangeri1890-årene,ogsærligher- le omformes til elektrisitet og over- av elektromotorer, som var mer ef- metikkindustrien ekspanderte. Kraft- føres i høyspentledning fra Oltedal fektive og økonomiske i drift enn behovetvarøkende,ogdetvarderfor gassmotorer. Kravet ble tatt alvorlig, naturlig at spørsmålet om å bygge 1) Nerheim 1998:43 og i februar 1907 besluttet bystyret

290 | Kraftoverføringens kulturminner

M OSVATNET

at det skulle bygges et kommunalt Tidlig skisse av transformatorstasjonen. Illustrasjon: Lyse Energi AS elektrisitetsverk ved Oltedalsfossen. Kraftstasjonen i Oltedal var drifts- spørseletterelektrisitetunderførste del av det nye energikonsernet Lyse klari1909,ogderfravardetstrukket verdenskrigledettilfullutbyggingav EnergiAS,somidageiesav16kom- en overføringsledning til Mosvatnet kraftverketiOltedal.Itilleggbledet muneriSør-Rogaland.Stasjoneneies transformatorstasjon like innenfor byggetetmindrekraftverkiOlt esvik. idagavLyseElnettAS,etavLyseEner- bygrenseniStavanger.Herblestrøm- MenførstetteratStavangerElektrisi- gis heleide datterselskaper for hen- men nedtransformert til fordelings- tetsverki1918begynteåmottakraft holdsvis produksjon, gass, handel, nettetibyen. fraFlørlikraftstasjoniLysefjorden,var nett,teleogmarked. byens innbyggere sikret tilstrekkelig Da Stavanger endelig fikk strøm, var lys,kraftogvarmeimellomkrigstiden. Teknisk utførelse byen blant de siste av større norske Dastasjonenble sattidrifti1909,tok 2 byer som fikk elektrisitetsverk. Til I1953begynteLysekraftverk ålevere denimotkraftfraOltedalkraftstasjon gjengjeld fikk elektrisiteten fort stor strømtilblantannetStavanger,ogde overen33kmlangkraftledningmed utbredelse.Detelektriskelyseterstat- første årene var Mosvatnet transfor- trefase vekselstrøm og en spenning tet parafinlampene i private hjem, matorstasjon byens hovedformidler på 30 kV. Det var til å begynne med butikkerogskoler,ogalleredei1918 avdennekraften.I1959fordelteMos- totransformatorer,hverpå1300kVA, varallegatelysibyenblittelektriske. vatnet 70 prosent av strømforbruket somnedtransformertestrømmentil6 Mendenstørstedelenavstrømforbru- iStavanger,menandelenavtoketter kVførdenblefordeltietunderjordisk ketgikktildrivkraftiindustrien,og hvertsomdetblebyggettransforma- kabelnetttil18transformatorkiosker spesielttilhermetikkfabrikkenesom torstasjonerandrestederibyen. i byen. I tredje etasje var det inntak varblittdendominerendebransjeni medlynavlederefor30kV-ledningen, byensnæringsliv.Pådetmeste,i1925, Våren1957bledettattibruketuten- ogiandreetasjeapparatanleggfor30 vardet59slikefabrikkeriStavanger. dørs,helårsåpentsvømmebassengpå kV. I første etasje var det betjenings- Gamlingenlikevedtransformatorsta- gang med releer montert direkte StasjonenvedMosvatnetvarfra1909 sjonen. Om sommeren brukte man på veggen, og instrumenter i pulter til 1957 den eneste transformator- tidligerekjølevatnetfratransformato- langs veggen mot de seks transfor- stasjonen for forsyning av strøm til renetilåvarmeoppbassenget,ogom matorcellene.Ikjellerenunderbetje- byen. Nå har stasjonen vært i drift i vinteren ble anlegget utnyttet som ningsgangen var det apparatrom for velhundreår,ogdenerblittutvidet kjølevannsbasseng. 6 kV. På nordsiden av transformator- og ombygget en rekke ganger, i takt cellenevardetentransportgangsom med økt kraftproduksjon og forster- Mosvatneterikkelengerhovedtrans- gikkgjennomverkstedetogutidetfri. ketoverføringsnetttilbyen.Storetter- formatorstasjon for Stavanger, men harfortsattensentralrolleistrømfor- Etter hvert som det ble levert mer syningentildeleravbyen.Stavanger krafttilStavanger,måttetransforma- 2) Om Lyse kraftverk: Se beskrivelse av led- Elektrisitetsverk,somisintidsatteopp torstørrelsen øke og apparatanlegget ningen Lysebotn–Tronsholen. transformatorstasjonen,blei1998en byggesom.I1914bledetstrukketen

Utvalgte anlegg | 291 ledning nummer to fra Oltedal til Mosvatnet. Den ble bygget for 50 kV spenning,menbledrevetmed30kV helttilkraftleveringenfraFlørlikraft- stasjon via Oltedal begynte i 1918. Fra 1918 mottok Mosvatnet således kraft på to spenningsnivåer, og den endelige overgangen til 50 kV ble

OSVATNET gjennomførti1921etteratdenførste ledningenfraOltedalvarbyggetom. 2 Etterdettehaddestasjonentoinngå- endeledningerfor50kVspenningog tretransformatorer,hverpå6000kVA. Senereerkapasitetenøktytterligere, og i 1959 hadde stasjonen i alt seks transformatorerpåtilsammen58500 kVA.Dahaddestasjonenblittutvidet foråtaimotkraftenfraLysekraftverk somdeførsteårenefra1953blelevert viaTronsholentransformatorstasjon3 iSandnes.Senereerantallettransfor- matorer redusert til tre stykker som transformererfra50til10kV.

I 1957 ble det tatt i bruk en ny inn- føringsstasjon på Ullandhaug, og M Lyse-kraften kunne da føres med 132 kV spenning helt frem til bygrensen,derdenblenedtransformert til 50 kV og sendt videre i kabel til Mosvatnet.Samtidigbleluftledninge- nefraOltedalerstattetmedkabelfra bygrensenvedAuglendtilMosvatnet. Elektrisitetsverket i Stavanger hadde helt fra starten av ambisjoner om å bruke jordkabler i stedet for luftledninger, og fra transformatorsta- sjonenvedMosvatnetgikkdeti1959 uthele26høyspentkabler. I 1959 gikk det ut 26 jordkabler fra transformatorstasjonen. Mange måtte trå til når kablene skulle legges ut. Foto: Lyse Energi AS Kontrollrommet ved Mosvatnet fikk i1954–1955endelnyetavlerogmåle- instrumenter i forbindelse med bygging av Ullandhaug transformatorstasjon.Mosvatnetvarbetjenthelt til denne funksjonen ble flyttet til Ullandhaugentidetteratdenneble sattidrift.

Det gamle bygget inneholder i dag et oppgradert 50 kV-anlegg. I et større tilbygg fra 1953 er det nytt 10 kV-anlegg med kontrollrom, batterirom og verksted. Et fremti- dig50kV-romitilbyggeterinnredet forundervisningavlærlinger.

3) Se egen beskrivelse av Tronsholen transformatorstasjon. Gamle måleinstrumenter er tatt vare på i kontrollrommet. Foto: Sissel Riibe, NVE

292 | Kraftoverføringens kulturminner

M OSVATNET

Boligen for vaktmann ved stasjonen er i dag et hyggelig møtested for pensjonister i Lyse. Foto: Sissel Riibe, NVE

Arkitektur Fra 1946 ble stasjonen utvidet seks et nyklassisistisk preg. De er murt i Den gamle hovedbygningen på Mos- metervestoverforåskaffeplasstilto upusset teglstein med rundfuger og vatnettransformatorstasjonertegnet nyetransformatorerogflereutgående profilertegesimser.Boligenharsaltak av stadskonduktør (bygningssjef i kabler, og rundt 1950 ble den igjen medlitensvai,ogoverinngangsdøren Stavanger)MichaelEckhoff,somogså forlenget for ytterligere to transfor- erdetetbuetoverstykkemedetplan- tegnetkraftstasjoneniOltedal.Deter matorer.I1953bledettattibruket terelieff.Detstoretilbyggetvinkelrett arkitektoniske likhetstrekk mellom større tilbygg som inneholdt lager, på hovedbygningen har et nøkternt, transformatorstasjonen og kraftsta- transformatorverksted og kontorer men gjennomført arkitektonisk ut- sjonen, noe som det finnes flere ek- for driftsavdelingene,samtbygnings- trykk.Deteroppførtitegl,ogfasade- semplerpåfradentidligekraftutbyg- tekniskavdeling. ne er seksjonert med betongpilastre. gingen. Opprinnelige vinduer mellom pilas- Den monumentale hovedbygningen treneermurtigjen. Stasjonen med verksted hadde til å i tre etasjer har et nyromansk preg. begynnemedengrunnflatepå8,5m Forlengelsenemotvestfrasluttenav I1994–1995blemurkonstruksjonene x25,5m.Alleredei1913bledetbyg- 1940-tallet har samme stil som den på anlegget rehabilitert med kalk/ gettilennyfløymedegenboligfor eldstedelenfra1909,ogfrautsidener sement og silikatmaling. Fasadene vaktmannvedstasjonen.Dadetmåtte detikkelettåsehvasomerførstebyg- er malt i en lys rød-oker farge, med settesinnnyeogstørretransformato- getrinn.Hovedbygningeneroppførti lysegråpilastrepåtilbygget.Portertil rerforåbetjenekraftenfraFlørli,ble teglstein med pussete fasader, flatt transformatorcellene, vindusrammer verkstedetutvidet,ogdetbleanskaf- tak og krenelering av takgesimsen. ogmetallbeslagermørkgråblå. fet en ny og større løpekran. Taket Fasadenmotsørognorderinndelti på verkstedet måtte heves, og trans- lisener, og har regelmessig plasserte Begrunnelse portgangen for transformatorene ble rundbuete vinduer. På sørfasaden er Mosvatnetvardenførstetransforma- endretslikatdisseblekjørtpåenut- detinntakforledningeritredjeeta- torstasjonen i Stavanger, og repre- vendigskinnegangfraverkstedtilde sje.Nordfasadenhartistorejernpor- senterer en tidlig fase av kommunal enkeltecellene.Viderebleapparatan- terinntiltransformatorcellene. elektrisitetsforsyning.Deeldstefjern- leggetfor6kVutvidetmedetlangsgå- ledningene fra Oltedal til Stavanger endelavtutbyggmotsør. Bådeverkstedfløyenogdenlavetverr- erlagtomellerbyggetom,ogstasjo- fløyen med bolig for vaktmann har nenerderfordetsomerigjenavdet

Utvalgte anlegg | 293 første overføringsanlegget til byen. Elektrisiteten var viktig for byutviklingen og hermetikkindustrien tidlig på 1900-tallet, og transformator- stasjonenvedMosvatnetvarinesten femti år den eneste for forsyning av strømtilStavangerby.

OSVATNET Stasjonenhariløpetavdevelhundre årenedenharværtidrift,blittutvi- det og bygget om en rekke ganger 2 – i takt med økt kraftforbruk. Dette gjenspeiles også i arkitekturen. Den monumentale hovedbygningen fra 1909 med forlengelsene mot vest fra slutten av 1940-tallet har i stor grad bevart opprinnelig form og fasadedetaljer.Deterdennedelenavanleg- get som er vurdert som verneverdig i kulturminneplanen for Stavanger. Verdtånevnehererkontrollrommet, somikkelengereribruk,menderdet erbevartgamletavlerogmåleinstru- menter.Detstoretilbyggetmotnord fra1953erettidstypiskeksempelpå Gamlingen svømmestadion like ved transformatorstasjonen ble tatt i bruk i 1957 etterkrigstidens nøkterne, men gjen- og er åpen hele året. Foto: Øyvind Ellingsen, Stavanger Aftenblad

M nomførte industriarkitektur. Boligen forvaktmannerogsåinteressant,da Transformatorstasjonenliggerifrilufts- mestadionmedutendørs,helårsåpent densiernoeomatdetvarviktigmed området Mosvatnet–Vålandsskogen, svømmebasseng. Transformatorsta- vaktpåstasjonen.Boligeneridaget som er et yndet turområde med sti sjonens beliggenhet sentralt i byen hyggelig møtested for pensjonister i rundt Mosvatnet. Like inntil stasjo- gjøratdenkanopplevesavmange. Lyse-konsernet. nenliggerdessutenGamlingensvøm-

Mosvatnet transformatorstasjon ble byggetforåtaimotkraftfraOltedal Kilder kraftstasjon fra samme tid. Kraft- stasjoneneretavde27anleggeneav Litteratur: nasjonalkulturhistoriskverdisomer Haavardsholm.N.(1960):Stavanger Elektrisitetsverk gjennom 50 år. 1909–1959. presentertiprosjektet”Kulturminner Stavanger:DreyerAksjeselskap. inorskkraftproduksjon”fra2006. Nerheim,GunnarogØyeGjerde,Kristin(1998):Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år. 1898–1998. Viktige momenter: Stavanger:StavangerEnergiAS. første transformatorstasjon i Stavanger by Nerheim,Gunnar,Ramskjær,Liv&ØyeGjerde,Kristin(1997):Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse. Lyse Kraft fra 1947 til 1997. Oltedal kraftstasjon Sandnes:LyseKraft. kommunalt elektrisitetsverk viktig for byutviklingen og NVE(2006):Kulturminner i norsk kraftproduksjon. hermetikkindustrien Oslo:Norgesvassdrags-ogenergidirektorat,rapportnr.2/2006. monumental, bevaringsverdig StavangerElektrisitetsverk(1934):25 år. Stavanger Elektricitetsverk 1909–1934. hovedbygning Stavanger:Dreyersgrafiskeanstalt. bolig for vaktmann tilknyttet stasjonen Stavangerkommune(1995):Trehusbyen. Kulturminneplan for Stavanger utendørs svømmebasseng 1994–2005. Stavanger:Kommunalavdelingbyutvikling. og friluftsområde Muntlige kilder: sentral beliggenhet OleJohannessen,LyseElnettAS RolfA.Waldow,LyseEnergiAS

294 | Kraftoverføringens kulturminner

Paulinelund PAULINELUND

Paulinelund 1 og 2 ligger på hver sin side av Klæbuveien, bare noen hundre meter sør for Trondheim sentrum og like ved universitetsbygningene på Gløshaugen. 3 Anlegget, som opprinnelig bestod av to fordelingsstasjoner med forbindelse, skaper et unikt kraftoverføringshistorisk miljø.

Paulinelund1,opprinneligkaltVollan ca 100 meter syd for Paulinelund 1. transformering.Før1965haddedeti ettergårdeninærheten,liggervedfo- Dennyestasjonenbleplassertderom- tilleggværtetproblematstrømmen tenavHøyskoleparkennedenforuni- rådetskrånernedmotElgesetergate, oftefaltutihelebyennårgravemas- versitetet, og er den eldste delen av der det i perioden 1900-1910 hadde kinerskadetenkabel,mendetteble anlegget.Denblebyggetforåtaimot blitt ført opp en rekke sammenhen- løst ved at ombyggingen også inklu- ogfordele kraftenfra ØvreogNedre gendeleiegårderpåøstsidenavgaten. derteinstallasjonavnyereleer. Leirfoss, og fordelingsstasjonen ble Stasjonstomtenbleerverveti1920,og – i likhet med kraftstasjonen i Ned- kraftfordelingeniPaulinelund2vari De gamle fordelingsstasjonene Pauli- reLeirfoss–tegnet avarkitekt Aksel drifti1927.DetoPaulinelund-stasjo- nelund1og2ernåfasetutogsolgt. Guldahl.ByggingenavPaulinelund1 nenevarfrastartenavmentåskulle Paulinelund 1 ble tatt ut av drift i starteti1910,ogstasjonenkunnetasi fungere som én stasjon, med halv- 1980, solgt til Studentsamskipnaden brukifebruar1911. partenavdeutgåendekableneihver. iTrondheim(SiT)i1991,ogbrukesi dag som kontorer for Studentersam- I forbindelse med byggingen av Hyt- Paulinelund 2 ble bygget på både i fundet i Trondhjem. Paulinelund 2 tefossen (i dag kjent som Løkaunet) 1941 og 1965. I påbygget som stod blei2006solgttilMajaeiendom,oger kraftstasjoni1920-åreneoppstoddet klart i 1965 ble det installert trans- nå planlagt ombygget til leiligheter. etøkendebehovforfordelingavkraft formatorer, og anleggets funksjon TrondheimEnergiNettdriverfortsatt til Trondheim. Løsningen på dette bledermedutvidetfrakunåomfatte Paulinelund transformatorstasjon ble byggingen av Paulinelund 2, kraftfordelingtilogsååomfattekraft- i tilbygget fra 1965. Paulinelund

Utvalgte anlegg | 295 3 PAULINELUND

Paulinelund 1 nederst i Høgskoleparken i Trondheim. Bildet viser hovedfasaden mot vest. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

fungerteforøvrigsomvaktsentralfor Paulinelund 1 hadde plassert kabel- formatorerfor60/6kV.Stasjonentok TEVfremtil1979,dadennebleflyttet brytere,skillebrytereogeffektbrytere inn to 60 kV-kabler fra Moholt1 og tilNidarvoll. i kjelleren og i første etasje. Andre hadde19stk6kVavganger.Entredje etasje ble innredet som bolig for be- transformator ble satt inn i 1971. På Teknisk utførelse tjeningsvakt og kabelmester. Kraften 1990-talletvikletmanomtransforma- Som nevnt er nå bare nybygget fra komfraØvreLeirfosskraftverkiluft- torene,slikatmanfikkenspennings- 1965 i bruk som transformatorsta- ledningtilTempe,ogderfraijordka- oppgradering på avgangskablene til sjon. Den opprinnelige koblings-/for- beltilPaulinelund1. 12 kV. Dette er begreper man bru- delingsstasjonenPaulinelunderfaset ker om spenningsnivået, i praksis er ut,ogaltdettekniskeutstyreterfjer- Den gamle hovedbygningen til Pau- driftsspenningen ca 63 kV på inngå- net.Deterderforførstogfremstbyg- linelund 2 var delt i to funksjons- endeog11,6kVpåutgåendekabler.I ningenesomstårigjensometminne områder som lå på hver sin side av 2002byttetmanuttoavtransforma- overdetsomvar.Laosslikevelselitt inngangspartiet. De elektrotekniske torene,ogidagerdetdermedéngam- påhvaslagstekniskutstyrsomtidli- hovedfunksjonene lå i den nordlige melogtonyetransformatoreridrift. gerevaridriftvedanlegget. del.Hervardetlange,smaleromtil Det tekniske anlegget i Paulinelund oljebrytereforinngåendekablermot erfortsattisinhelhetinnendørs. Paulinelund 1 og 2 hadde jordkabel- vestogutgåendekablermotøst,samt forbindelsersegimellom,ogfungerte en betjeningsgang mellom disse. I Arkitektur ipraksissoménkoblingsstasjon.An- kjelleren var det skinnebrytere, og i Paulinelund 1 ble bygget samtidig leggettokimotstrømmenfrakraftsta- andre etasje var det samleskinner i med Nedre Leirfoss kraftstasjon, og sjonene i Leirfossene og Hyttefossen, dobbelrekke.Imidtseksjonenfantvi begge anleggene ble tegnet av arki- og sendte den videre i forgreninger kommunikasjonsanlegget, og lengst tektAkselGuldahl.Likevelerdetteto tildethøyspentedistribusjonsnettet. sør i bygningen var det kontrollrom byggsomskillersegklartfrahveran- Anleggetbestodderforavoljebrytere medapparattavler. dre.Menskraftstasjonenharettyde- og skinnebrytere for inngående og lig preg av borgromantikk, fremstår utgående kabler, doble samleskin- I transformatoranlegget fra 1965 ble fordelingsstasjonen som langt mer ner, overstrøms-, overspennings- og detiførsteomganginstallerttotrans- urban, og den kan på mange måter jordstrømsbeskyttelse, innkoblings- sammenlignesmedennybarokkvilla. motstand, og spenningsregulerende Bygningenharkjellerogtoetasjer, 1) Se egen beskrivelse av Moholt transformator- apparater. stasjon derandreetasjeerinnredetsombolig.

296 | Kraftoverføringens kulturminner

PAULINELUND

Grunnflaten,somharetarealpå170 Paulinelund 2 ble bygget kun 100 meter kvadratmeter, er rektangulær, men sør for Paulinelund 1, og ble satt i drift i 1927. Bildet viser fasaden mot vest, som nærmersegdetkvadratiske.Taketer i dag kun er synlig fra bakgården. valmet,menfremstårientilnærmet Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE pyramideform. Fasaden er av pusset tegl og malt i rosa terrakotta, mens var opprinnelig planlagt i to byg- taketertekketmedrødeteglpanner. getrinn, men det første bygge- Gatefasadendomineresavenstorseg- trinnet(1927)blelengeståendealene. mentgavl,mensdetreunderordnede Den eldste nyklassisistiske hovedfasadene har halvsirkelformede (lu- bygningenerlangstrakt,rektangulær nette)loftsvinduer.Allefasadenehar med grunnflate ca 9,6 x 46,5 meter, striperustikeringietcatometerhøyt itoetasjer.Deneroppførtimur,med feltsomlunettevinduerliggermot,og upussetrødtegliallefasader.Betong rektangulærevindueriandreetasje. er benyttet i fundamenter og kjel- ler, med jernbetong i etasjeskiller. VestfasadenmotKlæbuveiendomine- Den relativt høye sokkelen er kledd ressomnevntavenstorsegmentgavl. med naturstein. Taket er valmet og I gavlens midtre er det et liggende preges i stor grad av et ca to meter ovalt vindu. Vestfasaden preges el- høyt sentralt plassert tårn, med spir lers av en vertikal inndeling med i to trinn. Tårnet står på et kvadratisk fremskutte felt i murpussen, såkalte oppbyggmedrekkverkomkring. pusslisener.Ihvertytterfelterdeten inngangsdør med lunettevindu over. Vinduene i den gamle hovedbygnin- Over dette igjen er det et felt med generplassertregelmessigogsymme- pussdekor,medinitialene”TEV”iju- trisk,medsammerektangulæreform Paulinelund 1 har en del særegen detal- gendtyperinnenforenhalvsirkelsom over det hele. Vinduenes overstykker jering. I gavlen på vestfasaden av er det det skyter et strålemønster av lyn ut ermarkertmedkantstilttegl.Hoved- et ovalt vindu der murpussen er dekorert med solstråler som skyter ut fra vinduet. fra.Helebygningengiretpåkostetog inngangen mot Klæbuveien er sen- Over inngangsdørene det felt med nøyegjennomarbeidetinntrykk. tralt plassert, og er innrammet med pussdekor, med initialene ”TEV” i en teglprofil som også strekker seg jugendtyper som det skyter et stråle- mønster av lyn ut fra. Paulinelund 2 ble tegnet av arkitekt opp rundt vinduet i etasjen over. På Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE HagbartSchytte-Bergi1925.Bygningen vestfasaden,somistorgraderskjult

Utvalgte anlegg | 297 forinnsyn,erdetenenkel,sentral ytterdør med en dobbeltløpet, lett monumentaltrapp.

Settbortfratårnetpåtaketogdeto inngangsdørene,erPaulinelund2iall vesentlighetnøktern,ogmankanse visse likhetstrekk med vestfløyen i Moholttransformatorstasjonfraåret før,ogmedUllevåltransformatorsta- 3 sjoniOslofra1924. Isørendenavdenopprinneligehoved- bygningen ble det i 1941 oppført en mindre tverrfløy. Den er tilpasset restenavbygningen,menharlikevel sittegetformspråkmedstørrevinduer Kraftverket Nedre Leirfoss leverte fra 1911 strøm til Paulinelund-anlegget. ognoelyseretegl,ogeretgodteksempel Foto: Elisabeth Høvås, NVE på tilpasningsarkitektur. Tegningen PAULINELUND bleutførtvedbygningssjefenskontor. ved Trondheim sentrum. Hele anleg- gatebelysningbleforøvriglengestyrt getliggeriogvedetpentopparbeidet medfotocellefradettetårnet. I1965bledetferdigbygget enstørre parkområdesomermyebruktavby- fløyilysbetongiforlengelsenavden ensbefolkning,ogikkeminstavstu- Det helhetlige miljøet er essensielt opprinneligehovedbygningen.Deter dentene. Den sentrale plasseringen forverdienavPaulinelundsomkultur- dennefløyensomidagfungerersom medførte også at dette anlegget var minne. Som vi har vært inne på, be- transformatorstasjon. Tilbygget ble svært viktig for Trondheims tidlige stodfordelingsstasjonenavtoseparate tegnet av arkitektene Arnstad og strømforsyning. – men samtidig teknisk sammenko- Heggenhougen og holder seg til sin blede – kulturhistorisk interessante tids mer brutale betongspråk uten Det urbane uttrykket kommer også anlegg. I dag består den delen av vinduer. Således representerer dette godt til syne i arkitekturen, særlig anlegget som er i drift av en trans- tilbyggetetklartbruddmeddetopp- i Paulinelund 1. Både Paulinelund 1 formatorstasjon preget av represen- rinnelige anlegget, men det er sam- og2bletegnetavfremtredendearki- tativ teknikk og industriarkitektur. tidigmedpåågiPaulinelundkonti- tekter i sin tid. Bygningene fremstår I Gløshaugveien like ved ligger også nuitetsverdi, i den forstand at man sommonumentale,samtidigsomde en trafokiosk som byantikvaren kanseflereepokersindustriarkitektur inneholder en del særegen detal- iTrondheimharplassertverneklasse representertiettogsammeanlegg. jering. Her kan spesielt nevnes puss- B (høy antikvarisk verdi). I tillegg dekorenogsegmentgavleniPauline- ligger NTNU Gløshaugen (tidligere Begrunnelse lund 1, og inngangspartiene og NTH) med sitt elkrafttekniske miljø Paulinelund1og2harenbynærog taktårnet på Paulinelund 2. Byens kunnoenhundremeterunna. megetletttilgjengeligplasseringlike

Viktige momenter: Kilder arkitektur – detaljerte og monumentale bygninger Litteratur: viktig for den tidlige strøm- Stav,IvarE(1994):Industriarkitektur i Trondhjem 1855-1925. forsyningen til Trondheim Hovedoppgaveikunsthistorie.UniversitetetiBergen. kraftverkene Øvre Leirfoss og Nedre Leirfoss TrondhjemselektrisitetsverkogTrondhjemssporvei(1927): Trondhjems elektrisitetsverk og Trondhjems sporvei 1902-1927. det todelte anlegget AktietrykkerietiTrondhjem.

påbygg viser kontinuitet Muntlige kilder: bynær beliggenhet PerHelmersen,tidl.TrondheimEnergiverk ArnfinnKalstad,TrondheimEnergiNettAS nærheten til NTH/NTNU

bevaringsverdig trafokiosk like ved

298 | Kraftoverføringens kulturminner

Hauen HAUEN

Midt mellom Skien og Porsgrunn finner vi Hauen transformatorstasjon. Anlegget var en helt sentral brikke i den tidlige elektrisitetsforsyningen på Østlandet, både 4 i forhold til samkjøring og industriutvikling. Den monumentale og arkitektonisk påkostede bygningen fra 1915 har fortsatt en høy grad av materiell og visuell autentisitet.

I 1910 tok daværende statsminister øvrigekommunenefortsatte,ogsam- Sekundærstasjonen som skulle ta i GunnarKnudsen–somhaddeenbak- menslutningen ble organisert under mot kraften fra Årlifoss, ble plassert grunnsomingeniør,skipsreder,indu- navnet Skiensfjordens kommunale vedgårdenHauenvedBøleiGjerpen, stribygger,ordførerogstortingsrepre- kraftselskap(SKK)ogetablerti1912. omtrent midt mellom Porsgrunn og sentant – initiativ overfor Gjerpen, Skien, og fikk altså navnet Hauen Porsgrunn, Skien og Solum kom- SKKsattetidligigangåbyggeutÅrli- transformatorstasjon. Byggingen av munertiletsamarbeidomåforsyne foss.Detbleutlystenarkitektkonkur- stasjonen ble utført i løpet av 1913– kommunene med energi. Tanken ranse for kraftverkets hovedbygning. 1914,ogdenblesattidriftsamtidig var å gjøre distriktet til et betydelig Vinnerutkastet-medtilnærmetdom- med at strømmen ble slått på i År- industrisentrum. Det ble foreslått å kirkestil – ble tegnet av arkitekt og lifoss kraftverk 28. mars 1915. Olaf kjøpe fallrettighetene i Årlifoss, og professor Olaf Nordhagen, og stasjo- NordhagensvinnerutkastforÅrlifoss å bygge kraftstasjon der med overfø- nenfikketsværtmonumentaltpreg. kraftverkbleogsåveiledendeforbyg- ringaven,etterdentidsforholdme- Detblesamtidigsattigangbyggingav gingen av Hauen, og særlig fremstår get store kraftmengde på 9100 kW. en70kmlang,dobbelkraftledningpå fasadene i kraftverket og sekundær- Forslaget vakte imidlertid stor strid, 60kVfremtilHauentransformatorsta- stasjonensommerellermindreiden- ogblantannetforkastetSkienforsla- sjon.Byggingenavledningenbleutført tiske. Fra Hauen, som i de første 15 getoggikkutavsamarbeidet.Detre av ingeniørene Nissen & von Krogh. driftsårenevardetenestehovedtrans-

Utvalgte anlegg | 299 4 HAUEN

Hovedbygningen på Hauen – basert på formeringspunkt i distriktet, bygget iGrønvollfossbyggetut.Grønvollfoss Olaf Nordhagens tegninger av Årlifoss SKK et omfattende fordelingsnett på var for øvrig det første helautoma- kraftverk – ble satt i drift i 1915. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 10kVforleveringtilGjerpen,Porsgrunn tiske kraftverket i Norge, og svært ogSolum. moderneforsintid.Iforbindelsemed Hauen i november 1939. Den ble di- dettekraftverketbledeti1938–1939 mensjonertfor132kV,menbledrevet I mellomkrigstiden utviklet det seg bygget en ny ledning med betong- på66kVdetoførsteårene. et stadig sterkere forbruk av elek- masterfraGrønvollfossogÅrlifosstil triskkraftiSKKsområde,ogtidligpå Hauen.Dennyeledningen,byggetav På1940-og1950-talletbleHauenut- 1930-talletblederforetnyttkraftverk A/SBetonmastOslo,blesattidrifttil videtmedbådenedreogøvrekoblings-

300 | Kraftoverføringens kulturminner

anlegg i friluft, samt transforma- toranleggifjell.Detbleogsåforetatt en rekke tekniske utskiftninger og bygget nye ledninger. Av de gamle overføringene fra Årlifoss har stål- mastledningen fra 1915 blitt revet,

mens ledningen med betongmaster HAUEN fra1939fortsattstår,ogidagtasinni Meenkoblingsstasjonlikeved.

Et nybygg i forlengelsen av Hauen 4 transformatorstasjon stod klart i 1949. Det nye bygget ble den første tidenhovedsakeligbruktsomlagerlo- kale,samttiladministrasjonogsom vedlikeholdsenhetforverktøy-ogan- leggsmateriell.Detinneholdtogsået nyinnredet spiserom, til de ansattes store glede. Nybygget ble omgjort til kontorlokaler på 1980-tallet, da SKK byggetnyttlagerpådenandresiden av vassdraget. Kontorlokalene har ogsåsenereblittmodernisert.

Rundtårtusenskiftetbledetforeslått å slå sammen SKK og Vestfold Kraft (VK).Helehøsten1999pågikkdetufor- mellesamtalermellomVKogSKK,og imai2000komStatkraftinnpåeier- sidenibeggeselskapene.Idesember 2000 ga eierkommunene i Vestfold og Grenland klarsignal for fusjonen. 1. januar 2001 var det nye selskapet, SkagerakEnergi,enrealitet,ogdeter idagdetteselskapetsomeierHauen transformatorstasjon. I dag eies Ska- gerakEnergiav Statkraftmedtotre- delerogkommuneneiGrenlandmed éntredel. På motsatt side av veien står en trebygning med tårn kalt ”kjerka”. Bygningen var en integrert del av stasjonen, og her foregikk blant annet reparasjon av transformatorene. Stasjonen og ”kjerka” var knyttet til jernbanen med et sidespor som nå er borte. DengamlehovedbygningenpåHauen Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE fungerte i lang tid som driftssentral forSKK.Motsluttenav1900-talletfant imidlertid SKK det hensiktsmessig å flyttedenne,og12.desember1994ble strømmenidriftssentralenpåHauen slåttavforsistegang.

Etter hvert avviklet man også resten av driften i den gamle hovedbygningen på Hauen. Dette skjedde på 2000-tallet, da Skagerak oppgraderte helesittregionalnettfra66til132kV. I forbindelse med dette arbeidet ble fjellanleggetpåHauenmoderniserti 2005,samtidigmedatdetblebygget ennystasjonpåandresidenavveien, påvestsidenavdenopprinneligeho- vedbygningen.Dennyestasjonenstod Hovedbygningen på Hauen var tidligere SKKs driftssentral. Inne i driftssentralen står klokkene fortsatt på 12. desember klokken 12.00, da strømmen for siste gang klari2006,ogmankunnedermedfase ble slått av her i 1994. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalgte anlegg | 301 ut alle tekniske anlegg i den gamle hovedbygningen.

I dag brukes den eldste delen av Hauen transformatorstasjon til noe kontor-ogmøtevirksomhet,menstør- stepartenavbyggetstårfordetmeste ubrukt.Detstårimidlertidigjenmye teknisk utstyr som ikke lenger er i drift,mensomermaterieltautentisk. Hauentransformatorstasjonerlikevel 4 fremdeles i full drift med både nytt stasjonsbygg,fjellanleggogutendørs koblingsanlegg.

Teknisk utførelse Da Hauen transformatorstasjon ble satt i drift i 1915, tok den imot den doble 60 kV-ledningen fra Årlifoss, nedtransformerte kraften til 10 kV ogfordeltedennevideretilmottaker- kommunene Gjerpen, Porsgrunn og Solum.Fornedtransformeringenble det installert tre transformatorer, hver med en kapasitet på 5500 kVA, slikatsamlettransformatorkapasiteti HAUEN Hauenvarpå16500kVA.

Årlifosskraften ble raskt svært popu- lær,bådetilbrukioffentligbelysning ogindustri.A/SBambleNikkelkompani ogA/SPortlandCementfabrikmeldte segetterhvertsomavtakereavsåsto- rekraftkvantaatdetalti1916måtte byggesenledningmedca54kVspen- ningfraHauentilennysekundærsta- sjoniBreviksdalen. Den gamle hovedbygningen på Hauen er blant landets absolutt mest ambisiøse rent arkitektonisk. Her ser vi en av de massive inngangsdørene omrammet i natursteins- 66kV-ledningenfraBallestadhøgdatil kledning. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE EidangergrensebleførtinntilHauen i 1923, og det ble bygget en ledning senerefullførtmedenpå60000kVA fraHauentilRoligheteni1929.Denne i1962. bledimensjonertfor132kV,menble denførstetidendrevetpå66kV.Relé- Også i etterkrigstiden ble det bygget ogbryteranleggeneblemoderniserti nyeledningermotHauen,blantannet 1936–37,slikatHauenkunnetaimot fraÅbjøraviaJåberg,fraHjartdølavia dennye66kV-ledningenfraGrønvoll- Grønvollfoss,samtviderefordelingav 1 fossogÅrlifossi1939.Toårsenereble TokkekraftviaRød .Heltfraselskapets spenningsnivåetpådenneoppgradert begynnelsehaddeSKKshovedoppgave til132kV.Dethøyspenteapparatanleg- værtåleverekrafttilviderefordeling get ble utvidet med et friluftsanlegg ilokaleelektrisitetsverk,menetteren for132kV,ogdetbleinstallertentrans- sammenslutning av elverkene i dis- formatorpå30000kVA. triktet i 1965 kunne SKK også levere kraftdirektetilforbrukerne.Dette,i Det gamle 11 kV Reyrolle-anlegget er I1949bleetnyttutendørskoblingsan- kombinasjon med at en rekke av de tatt ut av teknisk drift, men står fortsatt leggsattidrift.Iforbindelsemeddette tidligere 66 kV-ledningene i denne igjen i hovedbygningen på Hauen. Dette var en type helkapslede apparatanlegg bletogamletransformatorerfasetut, perioden ble spenningsoppgradert som ble konstruert i 1920-årene og tatt ogénnysattinn.Ifjellanleggetsom til 132 kV, ga en noe enklere utfor- i bruk i gruveindustrien i England for å blesattidrifti1955,bledetsattinn beskytte komponenter og utstyr mot støv- plager, og for å redusere plassbehovet. en transformator på 40 000 kVA, og 1) Se egen beskrivelse av ledningen Tokke–Rød Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

302 | Kraftoverføringens kulturminner

HAUEN

Hauens tilbygg fra 1949, som i dag hovedsakelig benyttes som kontorlokaler. mingavhovedfordelingsnettetrundt Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Hauen. 132 kV-ledningene ble etter hvert også flyttet fra Hauen, og tatt fasadene på Hauen. Bygningen er ty- med mange transformatoranlegg fra inn i Meen koblingsstasjon like ved. deligmiddelalderinspirert,medklare sammetid–plassertinnienskjæring referansertilborg-ogkirkearkitektur i fjellet. Dette anlegget er tegnet og I perioden 2004–2006 faset Skagerak i både detaljer og helhet. Bygningen konstruertavAarum&Berge. uthelesitt66-kilovoltsregionalnetttil erifemetasjer,medfasaderienkom- fordel for 132 kV. Fjellanlegget ble binasjonavbetongognaturstein,en Begrunnelse modernisert, og en kraftig 12 kV-for- kombinasjonmanogsåoftekunnese På Hauen kan man i dag se flere ge- bindelse ble bygget mellom dette og ibanker,hotellerogoffentligeadmi- nerasjoner av transformatorstasjons- ennystasjonpåandresidenavveien. nistrasjonsbyggfrasammeperiode. anlegg,noesomgiretgodtinnblikk Dennyestasjonenbleplassertpådet i ulike epokers stasjonsutforming og tidligereområdettilnedrefriluft.Ska- Verdtånevnespesielterinngangspar- -arkitektur, og som gir anleggetkon- gerak moderniserte samtidig trans- tietpåsydveggen,someroverbygget tinuitetsverdi.Likevelerdetnokførst formatorstasjonene Moflata og Skot- ogomkransetavbuedeportaler.Over- og fremst i den eldste bygningen fra foss, og bygget nye 132 kV-ledninger bygget er i to etasjers høyde, der en 1914–15atvifinnerdestørstekultur- motdissefraHauen. overgang fra natursteinskledning til minneverdiene. Stasjonen, basert på betong går parallelt med overkanten Nordhagens tegninger av Årlifoss, er Arkitektur avvindueneihovedbygningensførste kanskjedenmestarkitektoniskambi- Hauen transformatorstasjon ble byg- etasje.Langsallefasadeneervinduene siøseilandet.Dendomkirkeaktigebyg- get etter samme mal som Årlifoss plassert i vertikale innsunkne felt, ningenharenrekkepåkostedeogfor- kraftverk,tegnetavarkitektogprofes- noe som er med på å forsterke det seggjorte detaljer, samtidig som den sorOlafNordhagen.Nordhagenvant domkirkeaktigepreget.Fasadenepre- fremstår som monumental. Både i1908konkurransenomfullførelsen gesellersistorgradavbetong,men taket og fasadene mot sør og vest er avNidarosdomeniTrondheim,ogvar med naturstein i overgangene rundt stortsettintaktslikdetblebygget. domkirkearkitekt fra 1909 og frem allehjørner.Taketervalmet. tilsindødi1925.Hantegnetogsåde Hauen har vært utsatt for en rekke monumentalekraftverkeneVemork Tilbyggetfra1949fungereridaghoved- ombyggingerogstadigeutskiftninger og Såheim på Rjukan, samt det sakeligsomkontorbygg.Deterutfor- avtekniskutstyr.Likevelfremstården katedralaktige Glomfjord kraftverk i met i en funksjonalistisk form som gamle hovedbygningen i stor grad i Meløy kommune i Nordland. I Nord- stilmessigbryterkraftigmeddenopp- sin opprinnelige form, og den inne- TrøndelagtegnetNordhagenFollafoss rinnelige. Det er imidlertid lagt inn holder også en del gammelt teknisk kraftverkogtransformatorstasjonene enkelte detaljer i fasader og vinduer materiell. Blant annet står driftssen- Namsos2,SteinkjerogÅsen. somgjørdetmuligåtrekkeparallel- tralsystemetfra1978igjen.Dettevar lertildengamlebygningenbasertpå etavdeallerførstedatastyrtedrifts- Nordhagens sans for det monumen- Nordhagenstegninger.Troligvardet sentralsystemene fra Siemens. Det tale ser vi også i de domkirkeaktige ingeniøreneAarum&Bergesomstod utfasede10kV-anleggetfra1940-tallet forutformingen.Transformatoranleg- erogsåspesielt.Innei stasjonenfinner 2) Se egen beskrivelse av Namsos transformatorstasjon getsom stodklarti1955,ble–ilikhet vi i tillegg en rekke gamle brytere,

Utvalgte anlegg | 303 målereogandregjenstandersomhar blitttattvarepå.

På plenen utenfor stasjonens hoved- inngangstårdetenstatueavSKKsstif- ter,GunnarKnudsen.Statuen,somer lagetavbilledhuggerGustavLærum, bleavduket7.juni1931avborgermes- terH.E.Kjølseth.Hver17.maiblirdet holdtminnetaleoglagtnedkransved 4 statuen. 4

Hauen transformatorstasjon var som driftssentrallengedetsentralepunk- tetfortransformeringogfordelingav elektrisk kraft i sitt område. Det var Ved Hauen er avmegetstorbetydningfordriftssen- det oppført en tralensvirksomhetåhaetpåliteligog statue av tidligere statsminister Gun- velutbygd telefonsystem, og så tidlig nar Knudsen. Ved somi1921fikkHauenlandetsførste statuen legges høyfrekvenstelefon, tilkoblet 60 kV- det ned krans HAUEN hver 17. mai. På ledningenÅrlifoss–Hauen. sokkelen er det hugget inn: Samkjøring av kraftverk har vært, ”Gunnar Knud- og er, et særdeles sentralt virkemid- sen. Stifter av Skiensfjordens delforåkunneutnyttekraftproduk- kommunale kraft- sjonen i et større område – med fle- selskap. Styrets re kraftkilder – best mulig. Landets formann 1912- 1928”. førstesamkjøringfantstedi1918,da Foto: Henning SKKsåsegomettermuligheterforå Weyergang- ta ut toppkraft. A/S Treschow-Fritzøe Nielsen, NVE i Larvik hadde som eier av magasin- verkene i Siljan tilstrekkelig med Viktige momenter: toppkraft, men ønsket samtidig til- gangtildenjevnekrafttilførselensom arkitektur høy materiell og visuell elveverketÅrlifosskunnegi.Sammen statue av Gunnar Knudsen autentisitet leide de to selskapene 6000 hk fra Tinfos Papirfabrik, og dermed svært viktig for industri- originalt utstyr tatt vare på startet en trekantkjøring der SKK utviklingen i området tidligere driftssentral kunne ta ut toppkraft fra Siljan sentral i den første samkjøringen ledningen Årlifoss–Hauen nårdetvarnødvendig,mensTreschow, på Østlandet som hadde et mer konstant kraft- bygget i elektrisitetsforsyningens forbruk, kunne ta imot Tinfoskraft tidlige fase når som helst. Også innenfor sam- kjøring var altså SKK pionerer, og det sentrale knutepunktet for kraftover- føringen i dette samarbeidet var Kilder Hauentransformatorstasjon.

Ogsåflereavledningenesomoppgjen- Litteratur: nomåreneharblittførtinntilHauen, HolstEggen,Thomas(1987):Nye krafttak 1962 – 1987. erkulturhistoriskinteressante.Iden- Porsgrunn:Skiensfjordenskommunalekraftselskap. nesammenhengutmerkersærligden andre overføringen fra Årlifoss seg. Landsverk,Halvor(1962): Felles krafttak i femti år. Den ble satt i drift i 1939, og spen- Porsgrunn:BrødreneDyringsBoktrykkeri. ningsoppgradert til 132 kV i 1941. Dette var Norges første 132 kV-led- Muntlige kilder: ningmedbetongmaster,ogledningen HansAugustHanssen,SkagerakEnergiAS stårfortsatt. EinarJuvland,SkagerakEnergiAS IngeÅsheim,SkagerakEnergiAS

304 | Kraftoverføringens kulturminner

Smestad SMESTAD

Smestad transformatorstasjon har helt siden idriftsettelsen i 1922 vært en insti- tusjon i norsk kraftforsyning, ikke bare elektroteknisk men fremfor alt bedrifts- 5 organisatorisk. Anlegget består i dag av arkitektonisk påkostede bygninger – fra flere ulike epoker – som sammen danner et unikt kraftoverføringshistorisk miljø.

Detvarhovedstadensbehovforkraft- en stasjon for nedtransformering til henholdsvis Flesaker–Tønsberg og tilførselfradestorevannkraftkildene fordelingsspenning i Oslo. Den 18. Oslo1, med den rekordhøye spennin- på Rjukan som var den avgjørende desember 1921 besluttet derfor Kris- gen 132 kV. For Oslos vedkommende årsaken for etableringen av Smestad tianiaElektrisitetsverkåkjøpeenpar- passetdet beståtaimotkraftenpå transformatorstasjon. I 1921 inngikk sellaveiendommenSøndreHusebytil Smestad,ogdetblederforbesluttetå staten en kontrakt med A/S Rjukan- tomt for transformatorstasjonen for utvide stasjonen. Utbyggingen skjed- fossomleveringavkraft,ogsamtidig 345 360 kroner. Byggearbeidene ble deidirekteforlengelseavSmestad1 dannet Oslo, Buskerud og Drammen sattigangtidligi1922,ogstasjonen, ogvarferdigitidetilåtaimotNo- det såkalte ”Interessentskapet for med adresse Noreveien 26, ble satt i rekraften30.september1928.Detble kraftoverføring fra Rjukan”. Interes- drift12.novembersammeår. også bygget et fasekompensatorhus sentskapet kjøpte så den kraftmeng- på nabotomten i Noreveien 24, samt den som staten leide fra A/S Rjukan- I denne perioden satte staten også etkjølehusfortransformatorene.Sta- foss, og av denne skulle Oslo ha om i gang en storstilt utbygging av de sjonen ble ved denne anledning di- lag13000kW. storeNore-falleneiBuskerud,ogher- mensjonertforåkunnetaimotogså fra skulle det bygges ledninger mot fremtidige kraftleveranser vestfra. En ledning fra Rjukan til Oslo ble deretterbyggetavstaten,ietøkono- MedoverføringenefraRjukanogNore 1) For ytterligere omtale av Nore-utbyggingen og misk samarbeid med interessentska- overføringene derfra: se beskrivelsene av ledningen bleelektrisitetsverkeneidetsentrale pet. Ved bygrensen måtte det bygges Nore–Oslo og Flesaker transformatorstasjon Østlandsområdetsterktintegrertiet

Utvalgte anlegg | 305 5

Smestad transformatorstasjon fotografert i 1936. Den eldste delen av Noreveien 26 ligger midt i bildet. I 1928 ble dette anlegget bygget på mot nordøst, og et nytt fasekompensatorhus ble i tillegg bygget på nabotomten i Noreveien 24. Foto: Statnett SMESTAD

Smestad transformatorstasjon juni 2009: Stasjonen fremstår som godt ivaretatt, og særlig utvendig har den i stor grad bevart sitt arkitektoniske uttrykk slik det fremstod etter utvidelsene i 1928. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

sammenhengendeoverføringssystem. 26.Fra1.januar1938bleogsåstaten, HafslundNett).Itilleggfungertedeler Systemintegrasjonen medførte langt gjennomNVE,medlemavForeningen avbygningenimangeårsomlagerfor strengerekravtilsamordnetdriftenn Samkjøringen. Sivilforsvaret.I2004kjøpteStatnetts tidligere,bådeavtekniskeårsakerog pensjonskassebygningen,ogdenleies driftssikkerhetshensyn. I forbindelse IdenneperiodenbyggetOsloElektri- i dag ut til Hafslund Nett AS, som medidriftsettelsenavNorepålaNVE sitetsverk også åtte pent beliggende blantannetdriverenmindretransfor- derfor avtakerne av Norekraft å an- funksjonærboligerpåstasjonstomten. matorstasjonideneldstedelenfra1922. sette en samkjøringssjef som skulle Hveravdisseboligenevartodelteog koordineredennedriften.Ensamkjø- beregnetforénfamilieihverdel. Noreveien24harialleårværtstatens ringssjefblederettervalgt,ogdrifts- bygg,ogi1950bledetsattoppetstørre sentralen som skulle koordinere og Noreveien26bleoppførtsommotta- påbyggplassertvinkelrettpådetgamle overvåke dette samarbeidet ble lagt kerstasjonforOslo,ogtilhørtederfor fasekompensatorhuset. Noreveien 24 tilSmestad,ogplassertøverstitårn- OsloElektrisitetsverk(senereOsloLys- fungereridagsomkontorerforStatnett bygningenlengstnordøstiNoreveien verker,OsloEnergi,VikenEnerginett, SF.

306 | Kraftoverføringens kulturminner

SMESTAD

Smestadplatået slik det fremstår i begynnelsen av 2000-årene. Øverst ser vi Noreveien 24 med det tidligere fasekompensatorhuset og tilbygget fra 1950. Foran dette ser vi Noreveien 26 med sine karakteristiske tårnbygg fra henholdsvis 1922 og 1928. I det store kvadratiske kontorbygget midt i bildet har Statnett i dag sitt hovedkontor, og foran dette ser vi boligene Oslo Elektrisitetsverk bygget for sine funksjonærer på 1930-tallet. Foto: Statnett

INoreveien22bledeti1951oppførtet Teknisk utførelse byggmedgarasjeanleggforNoreveien DaSmestadblesattidrifti1922,trans- 24iunderetasjen,ogmedverkstederi formertestasjonenRjukankraftenned førsteogandreetasje.Bygningenfikk fra 60 til 30 kV for viderefordeling i ogsåetannekssomblebenyttettilhy- Oslo. Det ble satt inn fasekompense- blerogsomsovebrakkeforbakvakter ringsanlegg og to transformatorer, pådriftssentralenogandrearbeidere begge på 10 000 kVA og med forsert somtrengteovernatting.Detvarogså luftkjøling.Kraftenkominnitårnbyg- ensmieitilknytningtildettebygget. getovertotrefaseoverføringertilhver Verkstedeneoghybelbrakkaernåbyg- sintransformator.Iårenesomfulgte getomtilkontorerforStatnett,mens ble det satt inn nye transformatorer garasjenidagfungerersomlager. ogbyggetkablertilSkøyen,Tøyenog Ullevål, samt luftledning koblet til På 1970-tallet fikk foreningen ”Sam- Aker Elektrisitetsverks fjernledning2 kjøringen av kraftverkene i Norge” rundthovedstaden.Fra1928tokSme- sitt nye administrasjons- og kontor- stadimot132kV-ledningenfraNore. byggiHusebybakken28,idirektetil- Detbleiførsteomganginstallerttre knytning til Smestad transformator- transformatorer,hverpå28MVA,som stasjon.Byggetbleprosjekterti1972, fordeltekraftentilbådeOslos33kV- grunnsteinen ble lagt ned i 1974, og nettogAkers47kV-nett.Detbleogså fra1.april1976varbygningenklartil sattinntofasekompensatorer,hverpå åtasibruk.DetvaropprinneligOslo 12MVAr.Deteldsteanleggetbleitil- Lysverker som eide grunnen der det leggoppgraderti1932. nye administrasjonsbygget ble plassert, og de hadde også kontorer i en Utover i 1940-årene ble transforma- fløyavbygningenienperiodefremtil torkapasitetengradvisutvidetslikat 1997.IdagholderStatnettsadminis- Smestad stod klar for å ta imot den trasjontilibygget. andre overføringen fra Nore. Samti- digbyggetogsåOsloLysverkerutsitt Detalj av trappegelender og taklampe i 2) For mer informasjon om denne ledningen: anlegg, og fra slutten av 1950-tallet Noreveien 24. Foto: Sissel Riibe, NVE se beskrivelse av Tonsen transformatorstasjon bledettegradvisflyttetvekkfrasin

Utvalgte anlegg | 307 opprinneligeplasseringogoverietnytt av Skollenborg transformatorstasjon3 dom.Ikkeminsterdetotårnbygnin- anleggikkelangtunna.Detbledaogså sørforKongsberg.Verdtåmerkeseg gene med på å prege bygningens utbygget kabel fra statens anlegg på er de to tårnene, pilastrene, tempel- trykk.IkombinasjonmedGeirGrungs Smestad over til Oslos nye anlegg. gavleneogdeulikebalkongene.Øver- kontor- og administrasjonbygg fra Dette førte etter hvert til at statens ste etasje i tårnbygget fra 1928, der midtenav1970-talletgirdetteetinn- transformatorerpåSmestadbleover- både Oslo Elektrisitetsverk og Foren- trykk av hele Smestadplatået som et flødige,oganleggetblederforgradvis ingenSamkjøringenimangeårhad- områdepregetavengjennomtenktog byggetned.Iløpetavførstehalvdelav desindriftssentral,haddetidligereet god arkitektur, utformet av noen av 1980-tallethaddeSmestadblittredu- megetkarakteristiskglasstak.Glassta- sintidsmestfremtredendearkitekter. sert til en ren 132-kilovolts koblings- ketharimidlertidsenereblittbygget 5 stasjon. om. Detvaroverføringenetilhovedstaden fraRjukanogNoreihenholdsvis1922 IdagdriverHafslundNettASenmin- Ved utvidelsen i 1928 ble det også og 1928 som dannet grunnlaget for dre 47-kilovolts transformatorstasjon byggetetfasekompensatorhusiNore- etableringen av Smestad transforma- ibygningendeleierfraStatnettspen- veien 24. Dette bygget er utført med torstasjon.Disseledningenefremstår sjonskasseiNoreveien26.AvStatnetts sammestilogmaterialbruksomres- beggesomheltuniketeknologihisto- anlegg er det imidlertid svært lite tenavstasjonen,menharnoerenere riske pionerprosjekter, med utford- igjen,ogdetteanleggeteridagprak- linjer og enklere utforming. Bygnin- rende ledningsbygging i værhardt tisk talt uten funksjon. Statnett eier genhartreetasjer,samtenloftsetasje norskhøyfjellsterreng.Rjukanlednin- 132kV-ledningenfraNoreognedtil somkappesavsaltaket.I1950bledet genvarhele144kmlangogpasserte SMESTAD endemasten på Smestad, og i forbin- oppført et tilbygg plassert vinkelrett fjellområderiover1100metershøyde. delsemeddettestårdetogsåoppført på fasekompensatorhuset. Tilbygget Dettevarogsålandetsførsteledning etlitekoblingsanleggmedeffektbry- varpåseksetasjerplussloft,meden med strømførende liner av stålalu- ter, strøm- og spenningstransforma- grunnflatepå15x23meter,ogbleut- minium(FeAl).Dennestenlikelange torogskillekniv.Koblingsanleggeter førtmedsammefargevalg,materialer Noreledningen ble bygget i en trasé sløyfetut,menkanvedbehovkobles og stilistiske hovedtrekk som resten somkryssetNorefjell,medbrattened- til Hafslunds nærliggende 300-kilo- avanlegget,menmedennoeenklere stigninger mot Eggedal og Krøderen. voltstransformatorstasjon. fasadeutformingtilpassetsintidsbyg- OgsåspennetoverinnsjøenKrøderen geskikk.ArkitektfortilbyggetvarCarl varisintidetikkeubetydeligstykke Christian Berner. Bygningstekniske ingeniørkunst. Arkitektur konsulenter var firmaet Ringnes og Den eldste delen av Smestad trans- Selvaag. IdriftsettelsenavSmestadtransforma- formatorstasjon i Noreveien 26 ble torstasjon og ledningene fra Rjukan bygget og satt i drift i 1922. Arkitek- Statnetts administrasjonsbygg i Hu- og Noremarkerer et tidsskille innen tervarCarlogJørgenH.Berner,med sebybakken28bletegnetavarkitekt samkjøring og systemintegrasjon i ingeniøreneBondeogNormannsom GeirGrungpåoppdragfraSamkjørin- norsk kraftoverføring. Mens de fleste bygningstekniske konsulenter. Byg- gen. Bygget er kvadratisk med åpen elektrisitetsverkeneidetsentraleØst- ningendekketopprinneligengrunn- plassisentralområdet,slikatkontor- landsområdet tidligere bare hadde 2 flatepå751m ,ogvarenmurbygning fløyenefårlysfrabeggesider.Fasade- værtforholdsvisløstknyttettilhver- medkjeller,toetasjerogloft,samtet nepregesavprefabrikkertedragerei andre, ble de nå sterkt integrert i et tårnbygg i én ekstra etasje. Bærende hvit betongskutt fremforan vindus- sammenhengendeoverføringssystem. konstruksjoner og etasjeskillere ble båseneihveravdetreetasjene.Ihjør- Dette førte også til opprettelsen av byggetibetong. neneerdetsøylerogventilasjonstårn ForeningenSamkjøringeni1932,med i betong støpt på stedet. Bygningen driftssentralpåSmestad.Idriftsentra- Utvidelsensomblesattidrifti1928 er,somtypiskforGrung,utførtmed lensattlastfordelerefrabådeSamkjø- blebyggetidirektetilknytningtil,og enkle, rene konstruksjoner i solide ringenogOsloElektrisitetsverk.Over delvissomenutvidelseav,deneksis- materialer. en stor halvsirkelformet tavle kunne terende bygningsmassen. Bygningen defølgedetsamkjørendenettetiOslo eravjernbetongogtegnetavarkitekt Begrunnelse og på resten av Østlandet, og herfra JørgenBerner.DenbleoppførtavOslo Noe av det første man legger merke kunnedeblantannetfordelenettets Elektrisitetsverks egne arbeidere, og tilnårmanbesøkerSmestadtransfor- belastning,regulerespenningogfrek- etterElektrisitetsverketsplanerogbe- matorstasjon, er den monumentale vens, samt gjennomføre inn- og ut- regninger.Bygningendekkeretareal arkitekturen.BygningeneiNoreveien koblingeravnettgrupper. på 1069 m2, og består av to etasjer 24og26ertidstypiskeeksemplerpå samttotårnetasjermotnordøst. 1920-tallets nyklassisisme, og frem- stårsommonumentalesamtidigsom Nevnesmåogsåkommunikasjonssys- Hele1920-tallsanleggeterutførtiny- særligNoreveien26harstordetaljrik- temetsomvarenheltavgjørendefor- klassisistiskstil,medfasaderavtegl- utsetningforatsamkjøringenkunne sten med lys murpuss, og kan til en 3) Se egen beskrivelse av Skollenborg transfor- fungere optimalt. Da driftsentralen vissgradminneomenstørreutgave matorstasjon på Smestad ble opprettet, baserte

308 | Kraftoverføringens kulturminner

SMESTAD

de fleste elektrisitetsverkene seg på gamle transformatorstasjonen på Oslo Elektrisitetsverks betjeningssal på Smestad, fotografert mot slutten av 1920- driftstelefoner mellom to punkter Smestad. I dag har Statnett SF sitt årene. Her ble kraften fra Rjukan og Nore eller ordinær rikstelefon. Dette sys- hovedkontor i dette bygget. Dette er tatt imot og fordelt til fordelingsnettene i temetvarimidlertidverkenpålitelig medpåågiområdetrundtSmestad både Oslo og Aker. Ukjent fotograf. Fra arkivet etter Oslo ellereffektivtnok,ogmanfikkderfor transformatorstasjonøktverdisomet Lysverker / Oslo byarkiv etter hvert en overgang til høyfre- helhetligkraftoverføringsmiljø. kventtelefoni,detvilsitelefonidirek- teoverhøyspentledningene.Pådenne tidenvardettesværtnyoginnovativ teknologi.Deførstehøyfrekvenslinje- Kilder neinntilSmestadblebyggetfraÅrli- foss/RjukanogNore. Litteratur: Bøe,Alf(2001):Geir Grung – Arkitekten og hans verk. Oslo:Arkitekturforlaget. I 1976 kunne som nevnt Samkjørin- genavkraftverkeneiNorgetaibruk Just,Carl(1952):Oslo Elektrisitetsverk 1892-1952. Oslo:J.Chr.Gundersen. sittnyekontorbyggvedsidenavden Sandberg,Johannes(red.)(1951):Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land 1901-1951.Oslo:NorskeElektrisitetsverkers Viktige momenter: Forening. arkitektur Skjold,DagOveogThue,Lars(2007):Statens nett – systemutvikling i norsk anlegg fra ulike generasjoner elforsyning 1890-2007.Oslo:Universitetsforlaget. Rjukanledningen Noreledningen Muntlige kilder: RuneAasgaard,dr.ing.,geografiskinformasjonsteknologi Samkjøringens tidligere ErlingDiesen,tidl.vassdrags-ogenergidirektør landssentral OlavHomme,HafslundNettAS KjellEgilJohansen,StatnettSF Statnetts hovedkontor JorunnMaarud,StatnettSF OleSolheim,StatnettSF

Utvalgte anlegg | 309 Namsos AMSOS Våren 1923 stod tre nye transformatorstasjoner i Nord-Trøndelag klare til å ta 6 imot strøm fra Follafoss, fylkesverkets første kraftverk. Den nordligste, i Namsos, ble sentral i kraftforsyningen av Namdalen. De tre transformatorstasjonene og kraftverket i Follafoss ble utformet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen.

Namsos transformatorstasjon ligger etsammenhengendeledningsnettfor stasjoneriSteinkjer,ÅsenogNamsos. utenforbyenNamsosogpånordsiden hele fylket i tilknytning til dette an- Vi presenterer her spesielt transfor- avNamsen,detstørstevassdragetog legget1. matorstasjoneniNamsos,menomta- denviktigstekraftkildeniNord-Trøn- leridenforbindelseogsådeandre.

N delag. Transformatorstasjonens virke Deopprinneligeplaneneforlednings- startetimidlertidmangeårførdesto- nettetvaråbyggetohovedledninger Follafoss kraftverk ble satt i drift rekraftverkeneiNamsenblebygget. på 66 kV fra Follafoss, den ene om 6.mars1923,ogidepåfølgendeukene Strømmensombleoverførthiti1923 Steinkjer og sørover til Stjørdal, og ble det satt spenning på de første komfraFollafoss,lengersørifylket. den andre nordover via Namsos helt hovedledningene for 66 kV. Den 66 Follafossvardetførstekraftverkettil til Ytre Namdal. Planene ble senere km lange ledningen fra Follafoss til detfylkeseideNord-TrøndelagElektri- noemodifisert,ogiførsteomgangble Namsosblesattidrift20.april1923, sitetsverk(NTE). det strukket én ledning til Steinkjer og samme dag ble transformatorsta- ogvideresørovertilÅsen,ogenannen sjoneniNamsoskoblettil. Da fylkesverket ble opprettet i 1919, nordovertilNamsos.Foråtransforme- var målet å skaffe tilstrekkelig elek- re ned fra 66 kV til fordelingsnettet, Transformatorstasjonen i Namsos triskkrafttilalledistrikteneifylket. ble det oppført hovedtransformator- skulle transformere ned og fordele Elektrifiseringsplanen som ble ved- krafttilNamdalen.Vedidriftsettelsen tattavfylkestingetsammeår,gikkut vardetbyggetferdig20kV-ledninger pååbyggeetkraftverkiFolla-vassdra- 1) Om etableringen av fylkesverket: Se beskrivel- fraNamsosøstovertilGrongognord- getpåvestsidenavBeitstadfjorden,og sen av ledningen Follafoss – Steinkjer. overtilVemundvik,meniNamdalen

310 | Kraftoverføringens kulturminner

N AMSOS

Fylkets tre hovedtransformatorstasjoner i 1923 var like store. De så ut slik som stasjonen i Namsos gjør på dette gamle bildet. Foto: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (kopi fra bok) ellers var fordelingsnettet fortsatt etablertelektrisitetsforsyningavYtre For å få en sikrere kraftlevering til lite utbredt. Fylkeskommunens egne Namdal. Ytre Namdal, ble det midt på 1960- institusjonervarblantdeførstesom tallet bygget en ny 66 kV-ledning Med økende kraftforbruk og nye til- bleelektrifisert–ogbidrotilåfåmer dit fra transformatorstasjonen i knytninger på slutten av 1930-tallet, avsetningpåkraftenfraFollafoss.En Namsos.Ledningengikkutmedkysten villekraftverketiFollafosssnartikke avdissevarNamdalsykehus,somfikk ogkryssetflerefjorderogsundilange greieåproduserenokkrafttilsittfor- strøm fra transformatorstasjonen i luftspenn.OverdetværhardeFollable syningsområde,ogdetbleklartatdet Namsosfraogmed1925. detlagten6kmlangsjøkabel,sompå måttesettesigangmerutbyggingfor detdypestegikknedtil480m,ogen Fremover mot andre verdenskrig ble ådekkebehovet.Detbleutredetpla- utlegging her var ikke helt problem- etter hvert flere distrikter knyttet til nerforetnyttkraftanleggsomkunne fri. fylkesverketsledningsnett.YtreNam- samkjøremedFollafoss,ogvalgetfalt dal,somikkekommedpåutbyggin- på Fiskumfossene i Namsen, omlag Senere er overføringsnettet i Nam- gen i 1923, var ”mørklagt” til langt fem mil oppover elva fra utløpet i dalenytterligereutbygdogforsterket, ut på 1930-tallet, men i 1938 vedtok Namsfjorden.Meddenneutbyggingen og transformatorstasjonen i Namsos fylkestinget at det også skulle over- regnet man med at kraftbehovet var har i dag forbindelser til både regio- føres kraft dit. Dette var samme år dekketforflereårfremover.Arbeide- nalnettet og sentralnettet som går somStortingetgikkinnforåbevilge ne i Nedre Fiskumfoss startet i 1941, gjennomfylket.Iårenesløpharbåde statlige midler til å fremme elektri- men forsinkelser under krigen førte bygningen og det tekniske anlegget sitetsforsyning i strømløse distrikter, til at kraftverket ikke ble satt i drift blitt utvidet og modernisert i takt ogfylketfikktilskuddtilåstarteut- føri1946.Kraftverketkunnedakobles med økende kraftforbruk og flere byggingen. Høsten 1938 ble det full- til en 66 kV-ledning som var ferdig ledningertilogfra.Tildetteanlegget førten35kV-ledningfraNamsosover strukkettilNamsostransformatorsta- hørteogsåtoboligersomnåersolgt. HøylandettilSalsbruket,derfirmaet sjon, som med denne overføringen Stasjonen er i dag fjernstyrt, men AlbertColletdrevetstorttresliperi. fikk mer kraft å fordele til sitt om- er fortsatt kontorsted for drifts- og Før krigsutbruddet i 1940 var man råde. vedlikeholdsenhet og fremmøtested kommet et stykke på vei med å få formontørersomtilhørerstasjonen.

Utvalgte anlegg | 311 Teknisk utførelse Da transformatorstasjonen ble satt i drift i 1923, var den utstyrt med to 3500 kVA-transformatorer for 66/ 22 kV, og et apparatanlegg for tre utgående 22 kV-ledninger. Første størreendringkomiforbindelsemed elektrifiseringen av Ytre Namdal fra 1938.Detbledavalgtenoverførings- spenning på 35 kV for ledningen 6 fra Namsos, og den ene av transformatorene ble byttet ut med en somkunnenedtransformeretildette spenningsnivået.

I 1945 sto en ny 66 kV-ledning klar mellom Nedre Fiskumfoss kraftverk og Namsos. Ettersom kraften til Ytre Namdal også kunne overføres via

NAMSOS denneledningen,opphørtenedtrans- formeringentil35kViNamsos.Midt på 1960-tallet ble det gjort enkelte Den opprinnelige transformatorporten på tverrveggen er erstattet av to nye porter på endringerpådettekniskeanleggetda langveggen mot sør. De åpne galleriene for inntak av luftledninger er tettet igjen. detblestrukketenny66kV-ledning Foto. Sissel Riibe, NVE ut fra stasjonen og nordvestover til Ytre Namdalen. En del skillebrytere samtenstasjonsforsyning.Transfor- fradentidenerfortsattibruk. matorerogkoblingsanleggerplassert innendørs. Ledningene ble opprinnelig ført inn gjennomåpnegallerierpåbygningens Arkitektur langsider. Da det i 1968 ble anlagt Detrehovedtransformatorstasjonene ny flyplass like ved, ble den gam- som ble satt i drift i 1923, var like le Follafoss-ledningen, som kom storeogutførtettersammetegninger. inn på sørsiden, lagt i kabel fra DevartegnetavarkitektOlafNordha- Namsen og inn i stasjonen. På nord- gen, og hadde fellesstrekk med den siden kom ledningen fra Nedre monumentale kraftstasjonen i Fol- Fiskumfossinn,ogpågrunnavproble- Detalj av koblingsanlegg med nye lafosssomhantegnetpåsammetid. mermedgjennomføringeneiveggen, effektbrytere. Foto. Sissel Riibe, NVE HanvarforøvrigogsåmesterforHau- ble de åpne galleriene i 1972 støpt en transformatorstasjon2 ved Skien, igjen, og nye gjennomføringer ble samtdestorekraftstasjoneneVemork montertiytterveggen. ogSåheimiTelemarkogGlomfjordi I 1978 ble det satt inn to nye 66-ki- Nordland noen år tidligere. Nordha- lovolts bryterfelt i tilknytning til at gen ble kalt ”domkirkearkitekten”, 66kV-nettetbleutvidetforåforsterke fordihanvarkunstnerisklederforre- forbindelsentilknutepunktisentral- staureringenavNidarosdomen. nettet og regionalnettet. På begynnelsen av 1980-tallet fikk stasjonen Stasjonene i Namsos, Steinkjer og nyttkontrollrommednyinstrumen- Åsen besto av to etterstilte bygnings- tering, men ikke lenge etter ble den volumeravulikhøyde.Transformato- fjernstyrt. I 1988 var det en omfat- renevarplassertidenlavestedelen, tende ombygging av den elektriske medénportiendeveggenderbegge utrustningen der blant annet effekt- transformatorene ble kjørt inn på bryterefor66og22kVbleskiftetut skinner.Foråfådempåplassmåtte tilSF -brytere. hjulene vris 90 grader. Det var ut- 6 vendige luftekanaler over mønet og Stasjoneneridagknyttettil66kV-led- langs ytterveggen på bakkenivå. Byg- ningerpåregionalnettetog22kV-led- I 1968 ble det montert oljekabelanlegg da den gamle Follafoss-ledningen ble lagt i ningerpådistribusjonsnettet,ogden kabel under den nye flyplassen på sør- 2) Se egen beskrivelse av Hauen transformator- har to transformatorer for 66/22 kV siden av stasjonen. Foto. Sissel Riibe,NVE stasjon.

312 | Kraftoverføringens kulturminner NAMSOS

Transformatorstasjon ligger på ei slette nord for Namsen. De to høyeste bygningsvolumene er den opprinnelige stasjonen. Det lave tilbygget til høyre og garasjen til venstre ble satt opp på 1980-tallet. NTEs nye logo fra 2010 er på plass. Foto. Sissel Riibe, NVE ningenevarutformetiennyklassisis- vendig,ogdetmesteavopprinnelige maling på de pussede murveggene. tisk stil med tempelgavler, markerte fasadedetaljer er borte. Stasjonen i Bygningen er utvendig malt med en gesimserogsymmetriskefasadermed Åsenharimidlertidbeholdtdenopp- lys oker farge og fremstår i dag som vinduer mellom vertikale forsenkete rinneligestørrelsenogdeåpnegalle- godtvedlikeholdt. felt. Et særpreg ved disse tre stasjo- riene. nenevaråpnegallerieridethøyeste Namsos-stasjonen er også blitt om- bygningsvolumet for innføring av Begrunnelse bygd opp gjennom årene, både inn- Namsostransformatorstasjontilhører luftledningene. vendig og utvendig. På begynnelsen pionertidenfordenorganiserteelek- av 1980-tallet ble det satt opp et til- trisitetsforsyningeniNord-Trøndelag, AvdissetrestasjoneneerdeniStein- byggmotvestmednyttkontrollrom, som startet med etableringen av det kjer erstattet med en nyere bygning, verksted,kontoroglager,samtbedre fylkeseide Nord-Trøndelag Elektri- mens den i Åsen er platekledd ut- fasiliteterforpersonalet.Tilbyggeter sitetsverk i 1919. Dette var én av de lavere enn den opprinnelige bygnin- tre hovedtransformatorstasjonene i gen,oggjøratdetfortsattermuligå fylket som våren 1923 stod klar til å kjenneigjenformogstørrelsepåden- taimotkraftvianye66kV-ledninger ne. Til anlegget hører også en større fraFollafoss,fylkesverketsførstekraft- garasjesomblesattopplikeetterpå. verk. Stasjonen i Namsos hadde en sentral rolle under oppbyggingen av En eksplosjon i en oljebryter i 1984 elektrisitetsforsyningen i Namdalen, førte til at alle vinduene i den opp- og den er fortsatt et viktig knute- rinnelige bygningen blåste ut. Det punktiregionalnettet. ble etterpå satt inn glassbyggestein i førsteetasjeogsprosseløsevindueri Alle de tre transformatorstasjonene etasjeneover.Andrestørreendringer – i Namsos, Steinkjer og Åsen – er er at porten på endeveggen inn til tegnet av Olaf Nordhagen, en av de transformatoreneerblitterstattetav store kraftverksarkitektene de første toportermedbjelkestengslerpålang- tiårene av 1900-tallet. Nordhagen veggenmotsør.Deåpnegallerieneer tegnet også den monumentale kraft- ogsåtettetigjen,menomrammingen stasjonen i Follafoss som ble satt i avdemerfortsattsynlig. drift på samme tid, og som fortsatt ermegetgodtbevart.Bådekraftverket I 2009 ble fasadene på stasjonen og transformatorstasjonene er byg- pussetopp,ogdetblelagtvektpåå ninger som det nye fylkesverket En gammel vindeltrapp snor seg gjennom etasjene. Foto. Sissel Riibe, NVE brukeriktigematerialerogriktigtype kunneværebekjentav.

Utvalgte anlegg | 313 6 NAMSOS

Fylkets tre hovedtransformatorstasjoner ble i likhet med kraftstasjonen i Follafoss tegnet av domkirkearkitekt Olaf Nordhagen. Den høyreiste kraftstasjonen er litt mer monumental enn transformatorstasjonene, men enkelte fellestrekk går igjen. Foto: Steinar Johansen, for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Stasjonen i Namsos er opp gjennom struktur, næringsliv og kultur. Nær- infrastrukturen. Noen få kilometer årene ombygd og påbygd, men det hetentilNamsentrekkerforbindelser lenger vest finner vi Namsos, den erfortsattmuligåkjenneigjenform tiltømmerfløting,kraftproduksjonog gamlesagbruksbyenogdennyerocke- ogstørrelsepådenopprinneligebyg- laksefiske.Namsosbanenogflypassen byen,sompåhvertsittvisharfåttgod ningen, og en god del av det nyklas- like ved representerer sammen med hjelpavelektrisiteten. sisistiskepregeterfortsatttilstedei transformatorstasjonen den moderne fasadene.

Stasjonenliggerietområdemeden mangfoldig historie knyttet til infra- Kilder

Viktige momenter: Litteratur: Krekling,Sigurd(1973):Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst arkitektur gjennom 50 år. Namsos:O.HojemsTrykkeri. NTE - fylkeselektrisitetsverk Nord-TrøndelagElektrisitetsverk(1948):Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk gjen- siden 1919 nom 25 år.Steinkjer:SteinkjerTrykkeriA/S. en av fylkets tre hovedtransformatorstasjoner i 1923 Nord-Trøndelagfylkeskommune(1952):Uttalelse om Elektrisitetsforsyningen i var sentral i forsyningen Nord-Trøndelag, avgitt av den sakkyndige nemnd som ble oppnevnt av Nord- av Namdalen Trøndelag fylkesutvalg 1. april 1952. nyklassisistisk arkitektur - NVE(2006):Kulturminner i norsk kraftproduksjon.Oslo:Norgesvassdrags-og Olaf Nordhagen energidirektorat,rapportnr.2/2006. Follafoss - NTEs første Nedre Fiskumfoss - første Muntlige kilder kraftverk i Namsen OddHegge,Nord-TrøndelagElektrisitetsverk AlfUrstad,Nord-TrøndelagElektrisitetsverk

314 | Kraftoverføringens kulturminner

Katterat

K ATTERAT

På Ofotbanen, den norske delen av Malmbanan mellom Luleå og Narvik, er det 7 siden 1902 blitt fraktet jernmalm fra de store gruvene i svensk Lappland til isfri havn i Ofotfjorden. I 1923 ble banen elektrifisert, og en ny transformatorstasjon ble satt i drift på Katterat. Den har vært et sentralt ledd i systemet som gir kraft til å trekke eller bremse de tunge malmtogene fra Kiruna over høyfjellet ned til Narvik.

jernbanen, og det ble etablert flere Ofotbanen – Norges nordligste mel- banen mellom Kiruna og Narvik stasjoner, blant annet på Katterat, lomriksbane–eretegetlitejernbane- åpnet i 1902, som verdens første somfremtil1951gikkundernavnet rike adskilt fra det øvrige norske arktiske jernbane. I november dette Hundalen. Vi tar her spesielt for oss jernbane-nettet, og tilknyttet det eu- åretkjørtedetførstemalmtogetover transformatorstasjonen på Katterat, ropeiskegjennomSverige.Den42km høyfjellet og ned til Narvik, der den men omtaler også de øvrige anleg- lange strekningen med 20 tunneler jernrike, verdifulle lapplandsmal- gene knyttet til elektrifiseringen i går i et storslagent landskap, i bratt men ble skipet videre til markedene 1923. og værhardt høyfjellsterreng med i Europa. Noen måneder senere, 14. høyestepunkt521meteroverhavet. juli1903,vardethøytidelig,kongelig åpning av mellomriksbanen. Strek- Deførsteåreneblemalmtogenetruk- ketavdamplokomotivfyrtmedkull, Vi begynner denne historien i 1898, ningen er vestre del av den 476 km men på grunn av mangel på fyrkull da det ble inngått kontrakt mel- lange Malmbanan mellom Narvik ble det også brukt mye ved. For å lom den norske stat og det svenske ogLuleåiBottenviken,innerstiØster- kunneøkebanenstransportkapasitet, gruveselskapet Luossavaara-Kiiruna- sjøen. Den norske delen, Ofotbanen, ogforåbliuavhengigavkullimport, vaara Aktiebolag (LKAB) om å frakte blebyggetavNSB. ble det i 1910 påbegynt arbeid med jernmalm fra Kiruna til Victoriahavn, å få elektrifisert hele Malmbanan. I som Narvik het frem til 1902. Jern- ByenNarvikvokstefremsomfølgeav

NYGÅRD

Utvalgte anlegg | 315 1915vardennordresvenskedelenav banen elektrifisert, og i 1920 vedtok Stortinget at dette også skulle gjen- nomførespåOfotbanen.

Elektrifiseringen av Ofotbanen tok omtrent tre år og sysselsatte på det meste880mann.Arbeideneomfattet byggingavkraftledningfrariksgren- sentilNarvik,transformatorstasjoner 7 påKatteratogiNarvik,ogkontaktled- ningsanleggforbanenfrariksgrensen tilNarvikhavn.Den10.juli1923star- tetelektriskdriftavOfotbanen,med kraftlevertfraPorjusiSverige.Sam- medagbledetogsågjennomgående elektrisk drift på hele strekningen Narvik–Luleå. På den tiden var dette den lengste sammenhengende elektrifiserte banestrekningen i Europa. KATTERAT Innen NSB var Ofotbanen den andre Den 180 m lange Norddalsbrua som sto ferdig i 1901 er ingeniørkunst av rang. Den strekningensombleelektrifisert.Den står fortsatt, men ble i 1988 erstattet av en 1,5 km lang ny jernbanetrasé på fast førstevarDrammensbaneni1921.1 grunn. Her ser vi malmtog på Norddalsbrua trukket av elektrisk lokomotiv El 12 i 1980. Foto: Yngvar Hansen, Norsk Jernbanemuseums samling Katterat,somligger373,5meterover havet og 29,73 km fra Narvik havn, tenesoliddimensjonert,ogdestrøm- skinnegangen tilbake til transforma- var Ofotbanens største stasjonssam- førende linene ble hengt opp med torstasjonen. Kontaktledningen fra funn utenom Narvik. Bemanningen mindrestrekkogstørrenedhengenn riksgrensentilNarvikhavnblebygget av transformatorstasjonen og vedli- forskriftenetilsa.Ledningenhaddeto medmasteravkanaljernellervinkel- keholdetavjernbanelinjenførtetilat strømførendelinersomoverførteén- jern. Høyden mellom skinnetopp og mangeboddeogarbeidetpåKatterat, fasevekselstrømmed80kVspenning kontakttrådvar5,5mpåfrilinje,4,85 ogpådetmestevardetomlaghundre og en frekvens på 15 hertz (perioder mitunnelerog6mpåstasjonene.I fastboende. Etter at signalanleggene persekund). forbindelsemedelektrifiseringenfikk påOfotbanenblefjernstyrtfra1963, bygningene på jernbanestasjonen og ble jernbanestasjonene på fjellet fra- Ved transformatorstasjonene på Kat- enkelteavtunneleneogsåelektrisklys. flyttet,menheltfremtil1969bodde teratogiNarvikblespenningenned- Detblelevertfrakontaktledningen,og det elektrofolk og linjearbeidere på transformertfra80til15kVogmatet på grunn av den lave frekvensen ble Katterat.DetvarvaktordningvedKat- inn på Ofotbanens kontaktlednings- detpåfolkemunnekalt”blinklys”. terat helt til transformatorstasjonen anlegg. Transformatorene ble levert bletattutavdriftimars1970. av AS Per Kure, og det elektriske ut- styretblelevertogmontertavNEBB. Malmtransport er fremdeles Ofot- IKatteratvardetopprinneligtotrans- banens hovedoppgave, og malmtoge- formatorermedenytelsepå1500kVA ne går døgnet rundt, hele året. Målt hver,menpågrunnavproblemermed itonnutgjørdennetransportenover overbelastning,bledeti1953sattinn halvpartenavdengodsmengdensom en tredje transformator av samme årlig fraktes på norske skinner. I til- størrelseietnytttilbygg.Iførsteeta- legg til malmtransporten har banen sjevardetitilleggtiltransformatore- ogsåengoddelpersontrafikk. ne effektbryter, 80 kV-avledere og 15 kV-koblingsanlegg. I andre etasje var det 80 kV-koblingsanlegg med skille- Teknisk utførelse brytere,kontrolltavlerogbatterirom. KraftenfraPorjusblefra1923levert via en svensk kraftledning til riks- Fratransformatorstasjonenblestrøm- grensen,ogderfraoverNSBsnyeled- men overført via kontaktledningen ning til Katterat og Narvik. Kraftled- til strømavtakeren på lokomotivet. ningen fulgte stort sett jernbanen, Returen fra motorene gikk gjennom og ble bygget med fagverksmaster Kontrolltavle i marmor med store viser- som ble skrudd sammen på stedet. instrumenter og åpne knivbrytere. Tavlen 1) Om Drammensbanen: Se beskrivelse av er delt opp i felt for batteri og omformer. På grunn av værforholdene ble mas- ledningen Hakavik–Asker. Foto: Åsmund Wie, Jernbaneverket

316 | Kraftoverføringens kulturminner

menbleheltfremtil1970levertmed 15hertz.

På 1960-tallet ble Ofotbanen opprus- tet for å tåle økt akseltrykk og mer

transport,ogfra1963blebanenssta- K sjoner og signalanlegg fjernstyrt fra ATTERAT Narvikstasjon.Fra1970blestrømmen tilOfotbanenlevertviaennyomfor- merstasjonpåRombak.Dabletrans- formatorstasjonenpåKatterattattut 7 avbruk,mensdeniNarvikbleenren koblingsstasjon. I tillegg til énfase- strømmen som ble levert fra Nygård frem til 1972, kom kraften fra NVE– Statkraftverkenes 132 kV-ledning til Sverige via en avgrening ved Sildvik, likeinærheten.

Ved Rombak ble 50 hertz omformet til 16 2/3 hertz, som er den vanlige Katterat transformatorstasjon fotografert i 1922-1923. Til høyre ses 80 kV-ledningen mellom riksgrensen og Narvik. Foto: E. Solberg, Norsk Jernbanemuseums samling frekvensenforjernbanestrøm.I1970 blespenningsnivåetpådengamle80 kV-ledningen – med master fra 1923 –endrettil15kV,ogfraRombakble strømmen sendt nedover til Narvik ogoppovertilKatteratogvideremot Bjørnfjellvedriksgrensen.Ledningen har to faseliner, som siden 1970 har vært sammenkoblet og drevet som en énfaseledning. I september 2010 startetennyepokefordennelednin- gen,somdafikktofasedriftmed30kV spenning.Samtidigfikkogsåtransfor- matorstasjonenpåKatteratnyttliv:I cellen som ble bygget på i 1953, ble det plassert en flunkende ny auto- transformatorsomtransformererned fra30til15kVspenning.Strømmen med 16 2/3 hertz går til jernbanens kontaktledning. I tillegg får bygnin- Transformator til transformatorstasjonen opplastet på svensk dyplastevogn. gene ved Katterat 50 hertz-strøm til Fotografert i 1922-1923. Foto: E. Solberg, Norsk Jernbanemuseums samling lysogstikkontakterfraenomformer vedtransformatorstasjonen.

De første årene ble all kraft til den Fra1970oghelttiltransformatorsta- elektriskedriftenavOfotbanenlevert sjonenbletattibrukigjeni2010sto fra den svenske stats kraftverk i Por- dennestenurørt,ogengoddelavdet jus,meni1932satteNarvikKommu- gamleelektrotekniskeanleggeterbe- nale Elektrisitetsverk i drift Nygård vartogigodstand.Herfinnerviblant kraftstasjon på nordsiden av fjorden annet kontrolltavle, styringsbord og Rombaken. Fra høsten 1932 leverte bryteranlegg for 80 og 15 kV. En av Nygårdénfasestrømmed80kVspen- de opprinnelige transformatorene er ningoverenkraftledningsombleko- også bevart. På stasjonsområdet er blettilledningenmellomriksgrensen kontaktledningsanlegget for jernba- og Narvik. Samtidig ble det etablert nen bevart med originale master og Ledningen føres inn gjennom yttervegg samkjøringmellomdetokraftstasjo- åk fra elektrifiseringen i 1923. Dette til inntaksrommet i andre etasje. Det nene. Senere ble Nygård eneleveran- er trolig Norges eldste kontaktled- gamle anlegget med porselensgjennom- døravkrafttilOfotbanen,ogstrøm- ningsanleggiordinærdrift. føringer er bevart. Foto: Åsmund Wie, Jernbaneverket

Utvalgte anlegg | 317 7 KATTERAT

Katterat stasjon sett fra oven med transformatorstasjonen til venstre. De røde husene Arkitektur er vokterboliger, firemannsboligen som i dag er Katterat fjellstue, og stasjonsbygningen fra 1921 med den nyrestaurerte stasjonsparken. På andre siden av Transformatorstasjonene på Katterat jernbanelinjen går den gamle 80 kV-ledningen med master fra 1923. og i Narvik er tegnet av Gudmund Foto: Åsmund Wie, Jernbaneverket HoelogEivindGleditschvedNSBAr- kitektkontor. Hoel var leder for kon- fasaderogopprinneligeporter,dører harennyklassisistiskarkitektur,med toret fra det ble opprettet i 1913 til ogvinduer.Taketertekketmedskifer. kjennetegnsomprofilertgesims,em- 1947,oghantegnetblantannetogså Bygningen har en spesiell takform pirevinduerogrundbuermedimitert Skollenborgtransformatorstasjonved – såkalt sæteritak, der takflaten er sluttsteinovertransformatorportene. Kongsbergbanen2. Bygningene i Nar- bruttavenhorisontaltløpendetakav- Andre fine detaljer er forseggjorte vik og Katterat var nesten like, men sats,slikatdetdannesettakoppbygg. inngangspartier og smijernsbalkon- deniNarvikersenereutvidetengod Herhardenneløsningenenpraktisk ger,samtkonsollerpåytterveggenved del.Beggestasjoneneblesattoppav funksjon ved at avsatsen rommer inntakforluftledningene. NSB,Narvikdistrikt. lufteventiler. Opprinnelig var det to transformatorceller, men i 1953 ble Begrunnelse Katterattransformatorstasjonhartykke en tredje transformatorcelle bygget Ofotbanen ble bygget for å frakte betongvegger med pussede, umalte til i husets halve bredde. Bygningen ”skattenifjellene”–denjernrikelapp- landsmalmen – til isfri utskipings- havn i Narvik. Banen er et av stor- verkeneinorskjernbanebygging,der det ypperste av norsk ingeniørkunst bletattibrukforåanleggejernbane ibrattogværhardthøyfjellsterreng.I Jernbaneverkets nasjonale verneplan forkulturminnererOfotbanenenav fem jernbanestrekninger i drift som deterforeslåttstrekningsvernav.Det er mange interessante og verdifulle kulturminnerlangsOfotbanen,ogett avdemertransformatorstasjonenpå Katterat.

Ofotbanenvardenandrestatligejern- banestrekningeniNorgesombleelek-

2) Se egen beskrivelse av Skollenborg transfor- Bygningens bakside, med sæteritaket godt synlig. Tilbygget til venstre er den tredje matorstasjon. transformatorcellen som ble oppført i 1953. Foto: Åsmund Wie, Jernbaneverket

318 | Kraftoverføringens kulturminner

trifisert,ogsomendelavMalmbanan senterer transformatorstasjonen før- vandrere,folksomgårRallarveienog var den i 1923 Europas lengste elek- ste generasjon av anlegg knyttet til togturister.Jernbaneverketharisam- trifiserte jernbane. Elektrifiseringen elektrifiseringen av Ofotbanen. Det arbeidmedlokalekrefterrehabilitert varetpionerverkogingeniørarbeid er også interessant at transforma- stasjonsområdet,ogstedeteretflott av høy klasse med tanke på banens torstasjonen har fått et nytt liv som eksempel på kombinasjon mellom beliggenhet, klimatiske forhold og ”autotransformatorstasjon”, og at kulturminnevern og tilrettelegging K ATTERAT det tekniske hjelpeutstyret som var dengamlekraftledningenertilpasset foraktivbruk. tilgjengeligdengang.Banenvaropp- utviklingenmednyespenningsnivåer rinnelig ikke profilert og bygget for ogfrekvenser,ogfortsatteridrift. Det er mange fortellinger om Ofot- elektriskdrift.Kraftensomblelevert banen, ikke minst fra anleggstiden, fraPorjusiSverige,ogsamkjøringen PåKatteratvokstedetoppetheltlite medrallarenoganleggskokkenSvarta 7 mellom Porjus og Nygård kraftsta- samfunn,utelukkendebasertpåjern- Bjørnsomsentralesymboler.Elektri- sjonfra1932,representererdenførste banevirksomhet.Katteraterdenbest fiseringeneretannetviktigavsnitti kraftutvekslingenmellomdetonabo- bevartestasjonenpåOfotbanen,med historienomOfotbanen.Jernbanever- landene. trevokterboliger,stasjonsbygningfra ketsønskeomåbevaredetoriginale 1921, smie, firemannsbolig og trans- kontaktledningsanlegget og deler av Transformatorstasjonen på Katterat formatorstasjonenfra1923.Stedeter transformatorbygningen på Katterat varensentraldelavsystemetsomfra veiløst,noesomharbidratttilåbeva- som museum, er et godt utgangs- 1923sørgetforelektrisitettilOfotba- resærpreget.KatterateretavOfotba- punktforformidlingenavOfotbanens nen.Degamleelektrotekniskeinstal- nens populære turmål for både fjell- elektriskehistorie–iekteomgivelser. lasjoneneogdenenebevartetransfor- matoren,eridagmegetsjeldne.Selve bygningen er godt bevart med det opprinnelige nyklassisistiske preget. Kilder Sammen med det originale kontakt- ledningsanleggetpåstasjonsområdet, Litteratur: og master fra den første kraftlednin- Aukrust,KjellogStrøm,Trygve(1952):Ofotbanen 50 år: 1902–1952.Oslo:Nor- genfrariksgrensentilNarvik,repre- gesStatsbaner.

Hjellsand,Arvid(2004):ElektrifiseringenogelektriskdriftpåOfotbanen1923– Viktige momenter: 1945.I Årbok 2004 – fra bane, bygd og by,s.28–41.Narvik:OfotenMuseum.

Ofotbanen/Malmbanan Hjellsand,Arvid(2005):ElektriskdriftpåOfotbanenogtekniskutviklingi perioden1945–2005.IÅrbok 2005 – fra bane, bygd og by,s.18–26.Narvik: rallarne og Svarta Bjørn MuseumNord-OfotenMuseum. malmtransport fra Kiruna Jernbaneverket(2008):Somfor80årsiden.IJernbanemagasinetnr8/2008. grunnlaget for Narvik by Jernbaneverket.

ingeniørkunst Jernbaneverket(2009):Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. Liste elektrifisering i 1923 over vernede og verneverdige objekter og miljøer pr 1. januar 2006.4.utgave– ajourførtpr1.mars2009.Jernbaneverket. første kraftutveksling Norge–Sverige Slettbakk,Knut(1998):Energi i 85 år. Narvik: NarvikEnergiAS.

kraft fra Porjus og Nygård Slettjord,Lars(2009):JernbanehistoriskeperlerlangsOfotbanen.IFortidsvern kraftledningsmaster fra 1923 nr3/2009,s.24–25.Oslo:ForeningentilnorskeFortidsminnesmerkersBevaring.

énfasestrøm med 15 hertz Muntlige kilder: til 1970 ThorBjerke,NorskJernbanemuseum ThorBrækkan,Jernbaneverket teknisk anlegg bevart EinarKlubnes,tidl.Jernbaneverket ny bruk som ”automattrans- LarsSlettjord,MuseumNord–OfotenMuseum formatorstasjon” ÅsmundWie,Jernbaneverket

unikt stasjonssamfunn på Katterat

godt egnet til historieformidling

Utvalgte anlegg | 319 Moholt

MOHOLT Da Trondhjems Elektrisitetsverk (TEV) bygget Løkaunet kraftstasjon ved Hytte- 8 fossen i Nidelva i 1926, økte selskapets energitilførsel med nær 60 prosent. Det økte også behovet for nedtransformering og fordeling av strøm, og man valgte å bygge Moholt transformatorstasjon i enden av ledningen fra Hyttefossen/ Løkaunet. Stasjonen er meget godt vedlikeholdt og fortsatt i full drift.

Moholt transformatorstasjon er sen- somrasktkunnedekkedettebehovet, påMoholtfortransformeringogfor- traltplassertomkringtokilometerøst særligmensmanventetpåattunne- deling avHyttefosskraften.Moholtble forTrondheimsentrum.Dastasjonen len til Svean kraftstasjon skulle bli koblettilkraftstasjonenviaen17km ble bygget tidlig på 1920-tallet, ble ferdig.Imai1923gakommunestyret langoverføringsledningpå60kV. dette området kalt Snau-Strinda og klarsignalforutbyggingavetproviso- bestodavsværtlandligeomgivelser.I riskanleggiHyttefossenderdenød- DetskulleetterhvertvisesegatSvean dagerområdetpregetavlavblokk-og vendige økonomiske midlene skulle kraftstasjonavflereårsakerbleatskil- rekkehusbebyggelse, studentboliger frembringes som lån med garanti av ligdyrereennførstantatt.Somenkon- ogstorebutikker.Likeinærhetenru- Trondheim kommune. Moholt trans- sekvensavdettebledetsomiutgangs- verogsålandemerketTyholttårnet. formatorstasjonblesattidrifti1924, punktet var en provisorisk utbyg- i forbindelse med kraftleveransen til ging av Hyttefossen, stående. Dette DetvarTEVsutbyggingavHyttefossen Hyttefossutbyggingen. fikk også konsekvenser for transfor- (senereomdøpttilLøkaunet)kraftsta- matorstasjonen,somdermedblenoe sjon som skapte behovet for Moholt Etteromlagtoogethalvtårvarkraft- mindredimensjonertennførstantatt. transformatorstasjon. Den stadig øk- stasjonenferdig,ogdenkunnebegyn- Likevel bedret Hyttefossutbyggingen ende etterspørselen etter elektrisk neåleverestrømpånettet5.februar ogMoholttransformatorstasjonkraft- kraft i årene rundt 1920 gjorde at 1926.SamtidigmeddettekunneTEV forsyningen i området såpass at fra- TEVmåttesesegometterprosjekter også benytte transformatorstasjonen koblingavabonnentenebleunngått.

320 | Kraftoverføringens kulturminner MOHOLT

Stasjonen sett fra øst, slik den fremstod kort tid etter idriftsettelsen på 1920-tallet. Foto: Trondheim Energiverk

Stasjonen som ble idriftsatt i 1924, hadde servicefunksjoner, verksted bledetmonterttotransformatorerfor står der fortsatt i dag, men bygnin- og kontrollrom, og vestfløyen hadde transformeringfra60til6kV,samten genhargjennomgåttvisseendringer. uttaksanlegg for bynettet. Ettersom mindretransformatorformålingertil I1963–64blehovedfløyenforlengeti utbyggingen av Svean trakk ut, ble lokalisering av feil på nettet. Senere forbindelsemedenny60kV-ledning dimensjonene på de første tekniske ble også en tredje større transforma- fra kraftverket i Fjæremsfossen, og i installasjonenenoemindreennførst torinstallert.Verkstedetfikkmontert 1994 ble det utført en større repara- planlagt. en løpekran med 45 tonns løfteevne sjon av taket. Det er ellers gjennom- for å kunne håndtere de store trans- førtkontinuerligvedlikeholdsarbeid. DettekniskeanleggetiMoholttrans- formatorene. formatorstasjonbeståravrepresenta- Teknisk utførelse tiveelementerogløsninger.Stasjonen Transformatorene,somerkonstruert Bygningen ble opprinnelig bygget tok inn 60-kilovolts luftledninger og som trefase kjernetransformatorer, i tre fløyer, der hovedfløyen tjente kabler,nedtransformertespenningen befinnersegiførsteetasje,mensandre til inntak og nedtransformering av til 6 kV, og førte strømmen videre i etasje har ledningsinntak og 60 kV- strøm fra Hyttefossen, midtfløyen jordkabler til byen. I første omgang samleskinner.Ikjelleretasjenvardet tidligereenfellesluftkanalmedinn- takssjakt ved enden av hovedbygningen. Fra luftkanalen blåste viftene luften opp gjennom transformatorcellene og ut gjennom åpningen for fjernledningsuttaket. I vestfløyen ble opprinnelig 6 kV-anlegget installert, med kabeluttakene i kjelleren, olje- brytereiførsteetasjeogdobbeltsett6 kV-samleskinneriandreetasje.

Instrumenteringenbleplassertpåtav- ler i åpen firkant i kontrollrommet. En interessant detalj er at det opprinnelig ble bygget en liten bu inne i kontrollrommet rundt bestyrerens arbeidsplass.Bua,somidagerrevet, blebyggetpågrunnavdenkaldeog fuktigelufteninneikontrollrommet.

I1998blealledetretransformatorene 60-kilovolts ledningen fra Hyttefossen kraftverk til Moholt stod klar i 1926, etter at byttetutiforbindelsemedenoppgra- Moholt i to år hadde levert strøm til byggingen av kraftverket. Bildet viser reising av bæremast nummer 72 på Blækkan. Foto: Haakon Faanes deringavdeutgåendeledningenefra

Utvalgte anlegg | 321 6til12kV.Detbledaogsåinstallert nytt12kilovoltsapparat-ogkontroll- anlegg. Driftsspenningen på Moholt ernåipraksisca63kVpåinngående kabler og luftledninger, og 11,6 kV på utgående kabler. Stasjonen har enkelte utendørs linjebrytere, men all transformering foregår fortsatt OHOLT innendørs.

8 Arkitektur Detharrådetnoeusikkerhetomkring hvem som var hovedarkitekten bak den eldste delen av Moholt transfor-

M matorstasjon,menflertalletavkilder antyder at den ble tegnet av arkitek- Pauserommet på Moholt har gjennom lang tid vært et sosialt samlingspunkt for tene Theodor Brekke og Josef Jervell arbeiderne i Trondheim Energiverk. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Grimelund. Brekke og Grimelunds tegninger ble i utgangspunktet di- derledningeneføresinn,ogovertak- inndelingen tilbake til romantikken. mensjonert for en full utbygging av gesimsen ser vi åtte små, trekantede Innslagetmedstorerundbuevindueri Hyttefossen kraftverk, og da dette arkersomkorresponderermedbueåp- forsenkedefeltgårigjenifler eindus- ikkeblenoeav,bledenendeligebyg- ningeneunder. tribygninger fra samme tidsepoke, ningen på Moholt dimensjonert noe som for eksempel Olaf Nordhagens mindre. Bygningen er ellers uten spesiell ut- kraftstasjoner Såheim, Follafoss og smykning og dekorative elementer, Glomfjord. Bygningen består som nevnt av tre noe som muligens kan ha sammen- fløyer. Hele anlegget er i to etasjer, hengmedsamtidenspregavnøktern- I 1963–64 ble for øvrig hovedfløyen men de høye transformatorene gjør hetogenopplevelseavelektrisiteten forlengetmedca16,5metermotøst, athoved-ogmidtfløyenharenførste- sometmerdagligdagsfenomenenn etter tegning av arkitektene Arnstad etasjesomnestentilsvarerdetoeta- tidligere. ogHeggenhougen.Tilbyggetertilpas- sjeneivestfløyen.Bygningenerutført setrestenavfløyensstil,menernoe imur,medfundamenterogkjelleri Bygningens stramme linjer og enkle forenklet. I 1994 ble det lagt ny sort betong, og etasjeskiller i jernbetong. dekor er karakteristisk for 1920-talls- taksteinoverheletaket.Veddennean- Murpussenbleopprinneligmaltiden klassisismen. Samtidig peker valm- ledningenblefasadenogsåmaltien rosa-terrakotta fargen som man også takene og den asymmetriske fløy- merkarminrødfarge. finnerigjenifordelingsstasjonenPau- linelund 1 (Vollan). Taket er i hovedsak valmet, med en gradvis slakking avtakvinkelenytterstmotgesimsen, noesomermedpåågjøredenellers tunge takformen mer elegant. Verk- steddelenimidtfløyenhartilnærmet flatt tak. Takgesimsen er enkel, men kraftigogmarkantrundthelebygnin- gen.

Vinduene er hovedsakelig rektan- gulære, og plassert helt ute i kant med ytterveggen. De høye vinduene i hovedfløyens nordfasade skiller seg imidlertid ut ved at de har et seg- mentformetoverstykkeogersattinn i en bred forsenket omramming. I hovedfløyenssydfasadeerdetsattinn store porter som leder inn til transformatorene,ogtilstøtendefasadepå verkstedfløyenharentilsvarendestor port.Langssydfasadenerdetogsåen Kontrollrommet med instrumentering på tavler i åpen firkant, slik det fremstod 1,2meterbredbuegangiandreetasje etter anleggets ferdigstillelse på 1920-tallet. Foto: Trondheim Energiverk

322 | Kraftoverføringens kulturminner

MOHOLT

Moholt transformatorstasjon anno 2009 ligger i et område preget av rekkehus, studentboliger og store butikker. Bildet viser anlegget fra nordvest, fotografert fra Tyholttårnet. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Begrunnelse 1960-tallet.Tilbyggeterforøvriggodt visefrem,harTrondheimEnergiNett Moholt transformatorstasjon var en tilpassetdenopprinneligebygningen, også valgt å benytte seg av bygning- helt avgjørende utbygging for kraft- samtidigsomdetviserkontinuitetog en som en arena for formidling av leveransenetilTrondheimsområdeti utvikling i arkitektonisk formspråk. sinegenhistorie.Blantanneterveg- en periode med stor økning i strøm- Stasjonenharrepresentativetekniske geneidetstorekontrollrommetistor forbruket.Stasjonenharværtikonti- løsningerforfordelingogtransforme- grad dekket av historiske bilder som nuerligdriftfra1924ogfremtilidag, ring av elektrisk energi, og enkelte formidler ulike sider av e-verkets ak- og har derfor blitt meget godt ivare- tekniske installasjoner står der fort- tiviteter og anlegg gjennom et drøyt tattbådematerieltogestetisk. satt.Denopprinnelige45-tonnsløpe- århundre. kranen står der også fortsatt som et Bygningen fremstår som monumen- kraftfullttekniskelement. talogeteksempelpåsintidsindustri- arkitektur,bådeslikdenopprinnelig Itilleggtilattransformatorstasjonen blebyggetogsomfølgeavtilbyggetfra isegselvharenhistoriesomerverdtå

Viktige momenter: Kilder arkitektur – monumental bygning Litteratur: Kvaal,StigogWale,Astrid(2000): En spenningshistorie – Trondheim Energiverk viktig for den tidlige strøm- gjennom et århundre. Trondheim:TrondheimEnergiverkAS. forsyningen til Trondheim Stav, Ivar E (1994): Industriarkitektur i Trondhjem 1855-1925. Hovedoppgave i påbygg viser kontinuitet kunsthistorie.UniversitetetiBergen. meget godt vedlikeholdt TrondhjemselektrisitetsverkogTrondhjemssporvei(1927):Trondhjems elektri- representativ teknikk sitetsverk og Trondhjems sporvei 1902-1927.AktietrykkerietiTrondhjem.

original løpekran og originale Muntlige kilder: tekniske elementer PerHelmersen,tidl.TrondheimEnergiverk ArnfinnKalstad,TrondheimEnergiNettAS

Utvalgte anlegg | 323 Børstad

BØRSTAD

9 Like utenfor Hamar sentrum finner vi Børstad transformatorstasjon. Anlegget har en nyklassisistisk hovedbygning fra 1920-tallet og et godt tilpasset funksjonalistisk tilbygg fra 1950-tallet, og er et godt eksempel på kontinuitet innen trafoarkitektur. Anlegget var lenge preget av forfall, men er i dag betydelig pusset opp i samarbeid med regionale kulturminnemyndigheter, og i stor grad tilbakeført til sitt opprinnelige uttrykk.

Børstad transformatorstasjon ligger kraftleveransene fra Elverum kunne merstiltesegpositivtilenslikavtale, sentraltplassertlikesørøstforHamar gådirektetilBørstad,istedetforåfø- menforåtaimotkraftenfraMesna sentrum,ogeiesogdrivesidagavEid- restilanleggetvedHVFsgamleadmi- måtte Børstad bygges ut. HVF hadde sivaNettAS,somerendelavEidsiva nistrasjonsbygg,trafostasjonoglager sikretsegfullmakttilfullutbygging Energi, stiftet i juni 2000. Historien iVangsveien43påHamar. avBørstadallerededadebyggetden om Børstad strekker seg imidlertid provisoriskestasjoneni1917,ogdette atskilliglengretilbakeitid,tiltidlig Detvarførsti1924atmanfikkferdig- arbeidetkunnenåsettesigang.Den på1900-talletdastasjonenblebygget stiltogidriftsattenfullutbyggingav nyestasjonenblesattidriftibegyn- avHamar,VangogFurneskommuna- Børstad med den hovedbygningen vi nelsenavaugust1924,ogistillingen le kraftselskap (HVF). Allerede i 1917 fortsatt kjenner igjen i dag. I januar sombestyrervedBørstadansatteHVF satteHVFidriftenprovisoriskstasjon 1920 vedtok HVF å innlede forhand- Simen Grøtterud, en stilling han be- påBørstad,iforbindelsemedlednin- linger om fremtidig kraftleie fra Lil- satteheltfremtilsindødi1963. gen Brumunddal–Hamar. I tillegg til lehammer, blant annet i forbindelse å ta i mot kraften fra Brumunddal, med nye utbyggingsprosjekter i ned- FremtilandreverdenskrighaddeHVF førte denne utbyggingen også til at slagsfeltet til elva Mesna. Lilleham- produsertkraftfrarelativtbegrensede

324 | Kraftoverføringens kulturminner

BØRSTAD

Børstad transformatorstasjon kort tid etter idriftsettelsen. Foto: Eidsiva Energi AS kraftkilder,menmotsluttenav1940- viktigatstasjonenstodklaridetøye- Energiverk(HrE),somigjenbleetaksje- årenesådetendeliguttilatenlang- blikkstrømmenbleslåttpåidennye selskap fra 1. januar 1999. Eidsiva varig drøm om utbygging av Vin- dobbeltledningenpå66kVsomkom Energiblesomnevnttilijuni2000, stravassdraget kunne realiseres. I sørovertilstasjonenfraFåbergi1953. etterenfusjonmellomHrEsinnett- samarbeidmedAkerelektrisitetsverk og omsetningsvirksomhet og Lille- dannetHVFinteressentskapetVinstra Stasjonenblebyggetutpånytti1975. hammerogGausdalEnergiverkAS. kraftselskap, med en kapital på Blantannetbledetbyggetnyttlager- 18 millioner kroner, og utbyggingen oggarasjeanlegg,noesomførtetilat Ikke lenge etter at man var kommet kunnesettesigang1. mestepartenavHVFslagerbleflyttet innidetnyeårtusenetbegynteforfal- til Børstad. Dette anlegget er senere let på Børstad å bli tydelig. Midt på For å ta imot kraften fra Vinstra ble utvidetogsupplertmedetnyttverk- 1980-tallethaddestasjonenblittmalt det også gjennomført større utvidel- sted. Man fikk også plass til en mo- medenmalingsomskullevisesegå servedBørstadtransformatorstasjon. dernekantine,somsenereerutvidet værealtfordiffusjonstettforveggkon- I 1950 ble en 43 meter lang trans- medenegeninformasjonsavdeling.I struksjonen, med den konsekvensen formatorhall bygget i forlengelse av 1975 ble det også vedtatt at Børstad at veggpussen nå fikk store sprekk- den gamle hovedbygningen, og nytt skullebrukessomfremmøteplassfor dannelserogmalingogpussbegynte teknisk anlegg ble installert. Det var montøreneiHVF. å skalle av. Et omfattende restaure- ringsarbeid ble derfor satt i gang, i I1987fusjonerteHVFmedRingsaker nært samarbeid med kulturminne- 1) For mer informasjon om Vinstrautbyggingen: se egen beskrivelse av ledningen Nedre Vinstra– ogNesKraftanleggogLøtenElektrisi- forvaltningen i Hedmark fylkeskom- Oslo tetsverk, og dannet Hamar-regionen mune. I årene 2006–2008 hogget mannedstoredeleravmurpussenog byggetdenneoppigjen,vindueneav glassbyggestenblemurtopppånytt, kjellervinduene i treverk ble byttet, oghelebyggetblemaltiopprinnelige farger. Børstad transformatorstasjon fremstårderforidagsometpentog megetgodtvedlikeholdtanlegg.

Teknisk utførelse Det opprinnelige tekniske anlegget i Børstad var plassert i stasjonen fra 1924. Den tok da imot 50 kV-ledningen fra Mesna og fordelte kraften ut i bynettet rundt Hamar. Senere har det tekniske anlegget blitt byttet ut Anlegget slik det fremstår i dag. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE og oppgradert, og mens ledningene

Utvalgte anlegg | 325 innistasjonenfortsattgårgjennom andre,derfløyenmotsørvestharflatt pregavPragsfunksjonalistisketilnær- dengamlehovedbygningen,erdetal- tak mens østfløyen har et svakt hel- ming,samtidigsomdetergodttilpas- lermesteavkoblingsanleggeneflyttet lende saltak. Bygningen er utvendig setdeneldrebygningsmassen.Tilbyg- overitilbyggetfra1950.Transforma- utførtipussetmur,medslettpusspå getblebyggetiplasstøptbetong,med torcellene er også plassert i tilknyt- deøverste2/3avfasadeneogkvader- faststøpt gassbetong som isolasjon. ning til tilbygget. Den eldste delen pussmedlangsgåendeprofilerpåden Kalksementmørtelblepåførtutvendig avanleggethuseridaghovedsakelig nederstetredjedelen. sompusslag,ilikhetmediførstebyg- kontorer,personalrom,arkivogkan- getrinn.Isydvestfasadenbledetsatt tine. innseksmeterhøyevinduerutførti glassbyggesten.Heleanleggetharflatt 9 Stasjonentaridaginn66kV-lednin- taktekketmedasfaltpapp,ogfasade- gerfraBrumunddalogVang,transfor- neerisinhelhetmaltienlysoker- merer ned til fordelingsnettet på 11 gulfargeitrådmeddenopprinnelige kV,ogfungerersomendelavforsterk- fargesettingenfraførstebyggetrinn.

BØRSTAD ningen rundt bynettet i Hamar. Kob- lingsanleggeneerisinhelhetplassert Begrunnelse innendørs, men transformatorene er Detalj av teknisk anlegg. Ilikhetmedflereandrekraftverkog plassert i celler utenfor bygget. Både Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE transformatorstasjoner fra denne transformatorer og koblingsanlegg perioden, ble Børstads første bygge- harrepresentativetekniskeløsninger. Vinduene i første etasje er rektangu- lære med overliggende halvsirkelfor- trinntegnetavdenkjenteindustriar- kitekten Thorvald Astrup. Bygningen Børstadfungertesomdriftssentralfor mede lunettevinduer, mens andre er monumental og vakker, samti- HVFfraidriftsettelseni1924oghelt etasje kun inneholder ett rektangu- dig som den er representativ for sin frem til 1970, da denne funksjonen lært vindu plassert over det lett mo- epoke. Verdt å merke seg er særlig bleflyttettildenyeadministrasjons- numentale inngangspartiet. I åpnin- inngangspartiet,samtdetstorehalv- lokalene i Vangsveien 73 på Hamar. genderdetrektangulærevinduetstår sirkelformedevinduetpåøstfløyen. Dererforøvrigfortsatthovedkontoret i dag, var det tidligere en dør ut på til Eidsiva Energi, men driftssentral- enlitenåpenverandaoverinngangs- funksjonen er nå flyttet vekk fra partiet, men denne verandaen er nå ArkitektRolfPragsmerfunksjonalis- Hamar. borte.Idenøversteetasjenerdeten tiske tilbygg fremstår som et repre- rekke mindre kvadratiske vinduer. sentativteksempelpåindustriarkitek- Verdtåmerkesegerogsådentydelig turfratidligetterkrigstid,ogersam- Arkitektur markerte takgesimsen som strekker tidigpåenheldigmåtetilpassetAstrups Hovedbygningen fra 1924 er tegnet segrundtbygningen. nyklassisistiskehovedbygning.Nårman avarkitektThorvaldAstrup,ogeren serBørstadsvisuelleuttrykkisammen- massiv bygning i tre etasjer, bygget heng med dens sentrale plassering meddobbelteglsteinsmur.Denbestår Tilbyggetfra1950bletegnetavarki- like i utkanten av Hamar sentrum, avtofløyerståendevinkelrettpåhver- tekt Rolf Prag fra Hamar, og bærer fremståranleggetsomenmegetgod

326 | Kraftoverføringens kulturminner

Thorvald Astrups originale tegning BØRSTAD av Børstad henger i dag på veggen inne i transformatorstasjonen. Originaltegning: Thorvald Astrup 9 Foto: Henning Weyergang- Nielsen, NVE. ogtilgjengeligkildetilulikeepokers EidsivaEnergihavalgtåløseproblemet Kilder trafoarkitektur. påbilligstmuligemåtegjennomåpå- førefasadeneplatekledning.Nårman Litteratur: I de senere årene har det som nevnt istedetinngikketsamarbeidmedfylk- værtgjennomførtomfattenderestau- eskonservatoreniHedmarkogvalgte Hamar, Vang og Furnes kommunale (1938):25årsberetning. reringsarbeider ved Børstad. Da fasa- åbrukebetydeligeøkonomiskemidler kraftselskap depussenbegynteåfallened,kunne på å vedlikeholde fasadene til mest muligopprinneligutseende,hardette Lillevold,Eyvind(1963):Hamar, Vang og Furnes kommunale kraft- Viktige momenter: tattvarepådekulturhistoriskeverdiene ved anlegget på en meget god måte. selskap 50 år.Hamar:HVF. arkitektur – monumental Fasadeneermurtoppmedpussmørtel, Sandberg,Per-Øivind(1988): hovedbygning fargevalgetblebesluttetpåbakgrunn avfargeprøvermedutgangspunktiopp- Hamar-regionen Energiverk anlegg i flere generasjoner rinnelig farge, og vinduene av glass- 1913-1988.Hamar:HrE. byggestenharblittmurtopppånytt. tilgjengelig Anleggetfremståridagsommegetpent Muntlige kilder: tidligere driftssentral oggodtvedlikeholdt,ogverdtåmerke ThorKarlberg,EidsivaNettAS segerdetatEidsivaEnergiogsåhar LarsMangnes,EidsivaNettAS meget godt vedlikeholdt planerforviderevedlikehold. OttarMoe,EidsivaNettAS

samarbeid med regionale kulturminnemyndigheter Under: Arkitekt Rolf Prags skisse til utvidelse av anlegget. Datert 3.september 1948. Illustrasjon: Eidsiva Energi AS.

Utvalgte anlegg | 327 Flesaker

LESAKER F 10 Flesaker transformatorstasjon ble satt i drift i 1928 i forbindelse med Noreutbyg- gingen. Anlegget var landets første på 132 kV, og en sentral brikke i det tidlige samkjøringssamarbeidet på Østlandet. Med sine ulike byggetrinn fremstår anlegget i dag også som en god kilde til ulike generasjoners teknikk og arkitektur i transformatorstasjoner.

I1918besluttetStortingetåbyggeut På ledningen mot Tønsberg ble det byggforkontrollromogfasekompen- destoreNore-falleneiBuskerud,som bygget en transformatorstasjon ved satorer,mensetstørrekoblingsanlegg statenhaddekjøptoppalleredei1907. VestfosseniBuskerud,vednordenden varoppførtifriluft,noesompådenne Statensambisjonervaråforsynehele av Fiskumvannet. Anlegget ble plas- tidenvaretpionerarbeid. det sentrale Østlandsområdet med sert like ved Flesaker gård, og fikk kraft,ogåbrukedetsammekraftover- derfornavnetFlesakertransformator- Norevarpådettetidspunktetetavde føringssystemet for å fremme omfat- stasjon. Plasseringen var ideell, ikke større vannkraftverkene i Norge og tende samkjøring og systemintegra- minstmedtankepåattoglinjapasser- Europa.Byggingenhaddestartetalle- sjonmellomdeulikelokaleelverkene terettved.Plasseringenvarogsåslik redei1920,ogetterkunkorttidvaret i dette området. Planene omfattet atmankunnefasedenalleredeeksis- firesifretantallmenneskerengasjerti byggingavetkraftverkpåRødbergi terende ledningen Rjukan–Oslo inn- anleggsarbeidet. På Rødberg ble det Numedal,enoverføringsledninggjen- om den nye transformatorstasjonen. bygget provisoriske kraftverk, skoler, nom Buskerud og videre til Slagen Planleggingen og byggingen startet i boliger,veier,sykehusogbutikker,og transformatorstasjon ved Tønsberg i 1925–26. I 1928 var det ferdigstilt et jernbanenopptilRødbergogkraftver- Vestfold,samtenledningtilOslomed ketstodklari1927. mottakerstasjonpåSmestad1. 1) Se egne beskrivelser av ledningen Nore–Oslo og Smestad transformatorstasjon

328 | Kraftoverføringens kulturminner

Detblevedtattåbyggeoverføringsled- ninger fra Nore med det rekordhøye spenningsnivået132kV.Den4.mars 1928blefriluftsanleggetiNoretestet forførstegang,og13.marssammeår

bledetforførstegangsattprøvespen- F LESAKER ning på ledningen til Flesaker som dermed ble Norges første transformatorstasjon på 132 kV. En uke senere gjennomførte man for øvrig en tilsvarende prøveleveranse videre fra 10 Flesaker til Slagen. Nore kraftverk, ledningen Nore–Flesaker og Flesaker transformatorstasjon ble drevet med prøvedrift i tre måneder, mellom 1.aprilog1.juli,menfra1.juli1928 begyntedeordinærekraftleveransene.

I årene etter at Flesaker transformatorstasjon ble satt i drift, kom en periode med lavkonjunktur. Dette, sammen med forbedret samkjøring og et generelt kraftoverskudd, var avgjørende for at nye utvidelser lot vente på seg. Etter andre verdens- krigoppstoddetimidlertidigjenøkt behov for krafttilførsel til Østlandet, og blant annet ble en viktig ledning fra Mår og Grønvollfoss kraftverker mot Oslo-området ført via Flesaker og satt i drift i 1951. Av enda større betydningforstasjonenvardetimid- lertid at staten i siste halvdel av 1950-årenestartetutbyggingenavde store Tokkeverkene i Telemark2. Fra Tokkebledetblantannetsattidrift en kraftledning til Flesaker i 1962, og stasjonenblederforutvidetogspen- ningsoppgradert. Nore kraftverk ble satt i drift i 1928, og herfra ble det bygget ledning til Flesaker. Som vi ser var ikke kravene til sikkerhet de samme som i dag. Foto: Statkraft Utvidelsenepå1960-talletpregerfort- sattistorgradFlesakersuttrykk.Ide senere årene har det i tillegg blitt gjennomført en del tekniske oppgraderinger. Hele anlegget eies og drivesidagavStatnettSF,etterutskil- lelsenfraStatkrafti1992. Teknisk utførelse Vedidriftsettelseni1928tokFlesaker transformatorstasjon imot 132 kV- ledningenfraNoremedvidereføring motSlagenvedTønsberg,samtto66 kV-ledninger fra Rjukan med videre- føringmotOslo.Detblesattinnfase- kompensator og to transformatorer, hverpå23400kVA.Detbleogsåsatti drift en dobbel ledning fra Flesaker Koblingsanlegget i friluft ligger på en flate på vestsiden av kontrollbygget. Hoved- bygningen fra 1928 til høyre i bildet og utvidelsene på 1950- og 60-tallet til venstre. 2) Se egen beskrivelse av ledningen Tokke - Rød Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalgte anlegg | 329 mot Hokksund. Koblingsanlegget ble plassertifriluft.

Lavkonjunkturen på 1930-tallet og okkupasjonstiden i første halvdel av 1940-årene førte til at ytterligere utvidelser lot vente på seg, men gjen- nomsistehalvdelav1940-årenebledet

LESAKER byggetnyledningNore–Flesaker–Sla- genoginstallertentransformatorpå 10 32500kVA.

Utover i 1950-årene ble det gjort enkelte tekniske endringer og instal-

F lert nye komponenter, men det var først på begynnelsen av 1960-tallet atanleggetpåFlesakergjennomgikk en teknisk oppgradering av virkelig store dimensjoner. I 1961 ble Tokke kraftverk satt i drift, og ledningene derfra utført med det den gang re- Kontrollrommet på Flesaker slik det så ut i 1929 – ett år etter anleggets idriftsettelse. kordhøyespenningsnivået300kV.En Foto: Anders Beer Wilse. Fotoeier: Norsk folkemuseum avledningene,idriftfrajanuar1962, gikktilFlesaker,derdetblebyggetet massenharblittforlengetnordoveri Heiberg tegnet for øvrig på 1920- koblingsanlegg for 300 kV, nytt kon- lengderetningenitoomganger.Også tallet også Tryland kraftstasjon og trollrom,ogsattinnennyogstørre isørendenavdeneldstehovedbygnin- Hodnedalentransformatorstasjonved transformator.Månedenetterbleled- generdetførtoppetmindre,nyere Mandal,kunkorttidførhanbleinvol- ningenvideretilTegnebysattidrift tilbygg. vertpåFlesaker. med 300 kV, og like etter dette ble det satt inn en ny fasekompensator. Den opprinnelige hovedbygningen Midt på 1950-tallet ble den gamle Senerepå1960-talletbledetogsåbyg- stodklartildrifti1928.Byggeteropp- hovedbygningen forlenget mot nord, get300kV-ledningermotblantannet førtitoetasjerplussloft,medfasader med et tilbygg av omtrent samme AkershusogVestfold,ogdettattinn igulmalt,pussetmur,ogmedvalm- størrelse som den opprinnelige byg- ennyledningfraRjukan. tak. Vinduene er kvadratiske, men ningen. Tilbygget, som inneholder medetinnsunketbuetfeltioverkant. Av senere tekniske endringer kan Destrammelinjeneogdenenklede- blant annet nevnes at det ble gjen- korenerkarakteristiskfor1920-talls- nomført en del oppgraderinger av klassisismen,samtidigsomvalmtaket koblingsanleggenei1984–85.Enstør- har preg fra romantikken. Bygnin- re oppgradering skjedde imidlertid i gensformkanistorgradminneom 1996, da man bygget om 60 kV-kob- Nørve transformatorstasjon3 utenfor lingsanleggetogbyggetnyttkontroll- Ålesund fra 1923, og om første byg- anlegg for 60 kV. Dette var spesielt getrinn på Moholt transformatorsta- med tanke på at det var det første sjon4utenforTrondheimfra1924. kontrollanleggetAkerElektrobygget forStatnett.Tidligerehaddestortsett Det har ikke lyktes å finne tegnin- SiemensogABBtattsegavdette.Ifor- gene for bygget, men gjennom brev- bindelsemeddettefasetmanogsåut korrespondanse var arkitekt Chr. W. degamletransformatoreneT1ogT2, HeibergiOslosterktknyttettilplan- somdahaddeværtidriftheltsiden leggingen av både denne stasjonen 1928. I år 2000 bygget man nye kon- og Slagen transformatorstasjon ved trollanleggpå132og300kV,ogi2009 Tønsberg, som var endepunkt for bletonyetransformatorersattinnpå overføringen fra Nore. Det er derfor Flesaker. svært sannsynlig at det var Heiberg somvararkitektforhovedbygningen Arkitektur på Flesaker transformatorstasjon. Flesaker transformatorstasjon har i dag et langt rektangulært kontroll- 3) Se egen beskrivelse av ledningen Tafjord– bygg,etresultatavihovedsakfireuli- Nørve 4) Se egen beskrivelse av Moholt Lampe i bygningen fra 1928. ke byggetrinn. Den eldste bygnings- transformatorstasjon Foto: Sissel Riibe, NVE

330 | Kraftoverføringens kulturminner

F LESAKER

Flesaker transformatorstasjon er et godt eksempel på ulike epokers industriarkitektur. Her ser vi kontrollbyggets østvegg. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE kontorer,sosialerom,kontrollromog bygningsmassen.Tilbyggetinneholdt ledningene valgte man imidlertid å andretekniskerom,bletegnetavarki- en stor hall for fasekompensatorer. gå opp til 132 kV. Den første lednin- tektHansGrinde.Deteroppførtigrå Det er oppført i mur og malt i en gensomblesattidriftfraNore,gikk mur, med saltak, og har enkle rene rosa-terrakottafargesomviblantan- til Flesaker, som dermed ble Norges linjertypiskforsintid. netkankjenneigjenidettiåreldre første transformatorstasjon med 132 portalbyggetvedTronsholentransfor- kVprimærspenning. I forbindelse med innføringen av matorstasjon5iSandnes,ogideeldre kraft fra Tokke i 1962 ble det også stasjonene Paulinelund 1 og Moholt Detrekordhøyespenningsnivåetkrev- ført opp ytterligere et tilbygg mot iTrondheim6.Tilbyggetbletegnetav deogsåatmanmåttebyggekoblings- nord,iforlengelseavdeneksisterende Hans Grinde og Helge Abrahamsen, anlegg av uvanlig store dimensjoner, etarkitektkontorsomhaddeenrekke ogstørrelsenmedførteatmanmåtte oppdragforNVE-Statskraftverkenepå tenkenyttnårdetgjaldtplasseringen 1950-,60-og70-tallet. av dette anlegget. Flesaker ble derfor enavdeallerførstetransformatorsta- Tidligpå1980-talletbledetogsåopp- sjonene i landet med et stort luftiso- ført et mindre tilbygg, i gråmalt be- lertkoblingsanleggifriluft,noesom tong og med valmtak, i sørenden av senereharblittsværtvanligvedtrans- hovedbygningenfra1928. formatorstasjonerpåsentralnettsnivå.

Begrunnelse Samkjøring har gjennom hele vår Norevarvedidriftsettelseni1928et elektrisitetshistorie blitt et stadig avdeallerstørstekraftverkeneilan- viktigere verktøy for best mulig det,ogslikekraftmengdergjordedet utnyttelse og fordeling av landets også nødvendig med et høyt spen- kraftressurser. Koordinert drift mel- ningsnivå på overføringssystemet. lomflerekraftverkogtilhørendeover- Inntildahaddelandetshøyestespen- føringsanlegg var, og er, avgjørende ningsnivå vært 110 kV på ledningen for å sikre en mest mulig pålitelig fra TafjordtilÅlesund7,ogpåØstlan- og kostnadseffektiv kraftforsyning. dethaddemanennåikketattibruk I vannkraftlandet Norge ble det ikke høyerespenningenn66kV.ForNore- minst et sentralt poeng å samkjøre elvekraftverkenes stabile grunnproduksjon med muligheten for å ta ut 5) Se egen beskrivelse av Tronsholen transformatorstasjon toppkraft fra magasinkraftverkene. 6) Se egne beskrivelser av stasjonene Moholt og Idriftsettelsen av Noreledningene og Paulinelund Flesaker transformatorstasjon i 1928 Vindu i gammel hovedbygning. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE 7) Se egen beskrivelse av ledningen Tafjord–Nørve markererenmilepælidenneproses-

Utvalgte anlegg | 331 sen. Mens de fleste elektrisitetsverkene i det sentrale Østlandsområdet tidligerebarehaddeværtforholdsvis løst knyttet til hverandre, ble de nå sterktintegrertietsammenhengende overføringssystem.Detteførteogsåtil opprettelsen av Foreningen Samkjø- ringen i 1932, med driftssentral på

LESAKER Smestad.

10 Mens ledningene fra Nore var helt avgjørende for opprettelsen av den førstesamkjøringenpåØstlandet,var utbyggingen av Tokke og ledningene

F derfra på begynnelsen av 1960-tallet helt avgjørende for en sterkere integrasjon mellom ulike samkjørings- områder,ogforåflyttekraftmengder innenforogmellomregioneneiSør- og Vest-Norge. Som mottaker av Tok- kekraft ble anlegget på Flesaker der- mednokengangensentralbrikkei dennorskesamkjøringshistorien.

Flesaker transformatorstasjon har i tillegg store arkitektoniske verdier. Hovedbygningen fra 1928 er et pent, stilrent og godt bevart eksempel på 1920-tallsklassisismen. Inne i hoved- bygningenfinnerviogsågodtbevarte detaljer og interiør, og ikke minst denoriginale10-tonnsløpekranenfra Drammens Jernstøperi A/S. Samtidig ertilbyggenefra1950-,60-og80-årene relevante eksempler for sin tids industri- og transformatorstasjonsarki- tektur.Anleggetsomhelhetharidag derfor stor pedagogiskverdi, somen kildetilutviklingeninnendennesek- torensarkitekturogbyggeskikkgjen- Jordfeilbryter for 66 kV. Foto: Sissel Riibe, NVE nomdet20.århundre.

Viktige momenter: Kilder størrelsen arkitektur – nyklassisistisk Litteratur: hovedbygg AktieselskapetHafslund(1973):Aktieselskapet Hafslund 1948 – 1973.Oslo. arkitektur – kontinuitet gjennom påbygg Kristensen,Ingvar(1932): Nore kraftanlegg.Oslo:NVE. Norges første med 132 kV Skjold,DagOveogThue,Lars(2007):Statens nett – systemutvikling i norsk elfor- spenning syning 1890-2007.Oslo:Universitetsforlaget. kraft fra Nore, Rjukan og Tokke viktig for den tidlige samkjøringen Muntlige kilder: ÅgeAndersen,StatnettSF ErlingDiesen,tidl.vassdrags-ogenergidirektør GeirGrinde,GrindeASsivilarkitekterMnal OleSolheim,StatnettSF

332 | Kraftoverføringens kulturminner Skollenborg S KOLLENBORG

Omkring 5 km sør for Kongsberg i Buskerud ligger Skollenborg transformator- 11 stasjon. Den fredete transformatorbygningen er meget godt vedlikeholdt, og et arkitektonisk vakkert eksempel på sen 1920-tallsklassisisme. Stasjonen var også en sentral brikke i den tidlige elektrifiseringen av jernbanen i Norge.

Alleredei1892forelådetetforslagfra Den29.juli1912vedtokStortingetå landet. Dette førte også til at man Gunnar Knudsen i Stortinget om at elektrifisere jernbanen Kristiania– etter hvert, riktignok i noe- lang staten skulle sikre seg vannfall med Drammen. I forbindelse med dette somttempo,kunneelektrifisereflere sikte på å skaffe kraft til elektrifise- oppstoddetenrekkediskusjonerom jernbanestrekninger i tillegg til ringavvårejernbaner.Elektriskkraft hvordan de tekniske installasjonene Kristiania–Drammen,deriblantbanen bleansettsomoverlegenkullkraften, skullevære,ogommanskullebygge fra Drammen til Skollenborg og samtidigsomNorge,sometkullfattig egne kraftverk for elektrisitetspro- Kongsberg. land,villegjøresegmindreavhengig duksjontiljernbaneellerikke. av kullimport. De første statlige for- Fra produksjonsanlegget på Hakavik søkene på dette var imidlertid resul- Resultatet ble at man valgte å bygge bygget NVE en kraftoverføringsled- tatløse, og de første jernbanene som Hakavik kraftverk for produksjon av ning, via Sundet koblingshus i nord- bleelektrifisertilandet,varprivatba- enfasestrøm til jernbanen. Hakavik enden av Eikeren, til Asker transfor- ner.AvdissekannevnesThamshavn- var svært velegnet som produksjons- matorstasjonlangsDrammensbanen1, banen, som ble elektrifisert i 1908 anlegg, blant annet på grunn av de mens Statsbanene bygget ledningen og transporterte malm fra Løkken godereguleringsmuligheteneogden fra Sundet koblingshus til Skol- gruber til Trondheimsfjorden, samt sentrale beliggenheten i forhold til lenborg og videre til Neslandsvatn. Norsk Hydros baner Tinnosbanen og flere jernbanestrekninger på Øst- Drammensbanen ble elektrifisert i Rjukanbanen,elektrifiserti1911. 1922, ti år etter Stortingets vedtak. Kraftoverføringen til Skollenborg 1) Se beskrivelse av ledningen Hakavik–Asker transformatorstasjon ble satt i drift

Utvalgte anlegg | 333 KOLLENBORG

11 S

Installasjon av transformator i Skollen- syvårsenere,ogdermedbleogsåjern- tilbyggmotnordøst.Tilbyggetvarfer- borg transformatorstasjon sommeren banentilKongsbergelektrifisert. digi1956,oginneholdtetnyttkon- 1927. Foto: Bartholomæus Rummelhoff, trollromsomkunnetasibrukførste Fotoeier: Norsk Jernbanemuseums samling Transformatorstasjonen på Skollen- gangi1957. borgblesattidrift10.april1929.Den liggerlangsjernbanesporet,menlitt Skollenborgtransformatorstasjonble Teknisk utførelse for seg selv i forhold til den øvrige byggetavNSB,ogvarilangtidNSBs Elektrifiseringen av jernbanen til stasjonsbebyggelsen på Skollenborg. eiendom.DaBaneEnergibleetablert Kongsbergble,ilikhetmeddefleste Skollenborg jernbanestasjon ble for 1.1.1996, ble transformatorstasjonen andre jernbanene i Norge, utført 2 øvrig åpnet allerede i 1871, i forbin- imidlertid overdratt til dette selska- med enfase vekselstrøm med 16 /3 delsemedatbanenHokksund–Kongs- pet.Anleggetvarbetjentfremtil18. perioder per sekund, og en kontakt- bergbleåpnetsomførstedelavden desember1959,dadennefunksjonen ledningsspenning på ca 15 kV. Den fremtidigeSørlandsbanen. ble flyttet til Nordagutu. Bygningen elektriske kraften ble produsert i ble fredet av Riksantikvaren i 1997, Hakavik, og overført over en 55 kV- Gjennom siste halvdel av 1950-årene og i september-oktober 2004 ble den ledning via Sundet koblingshus til ble det gjort en rekke tekniske end- grundig renovert utvendig, vasket, Skollenborg. På Skollenborg ble den ringerpåSkollenborg.Idenneforbin- sandblåstogmalt. nedtransformert til en spenning på delsebledetogsåoppførtetenklere 15kV,ogledetutpåjernbaneneskon-

Bærelinje Master Hengetråder Isolatorer Isolatorer Utligger

Lokomotiv Kontakttråd Strømavtager

Prinsipp for oppheng av jernbanens kontaktledning. Illustrasjon: Rune Stubrud, NVE

334 | Kraftoverføringens kulturminner

taktledning gjennom automatiske brytere med momentanutløsning. Jernbanens kontaktledning, som gir energitilførseltillokomotivenestrekk- kraft,blelagtienhøydesomvarierte S KOLLENBORG mellom 4,8 og 6 meter over jernba- nesporet, og jernbaneskinnene ble bruktsomtilbakeledning.

Stasjonen hadde opprinnelig et arrangement med oljetrykkbrytere på taket.Detteblebeholdtfremtil1957, 11 da man gjennomførte en større ombygging av det tekniske anlegget og fikketutendørskoblingsanleggmed trykkluftbrytere ved kontrollbyggets vestside. Utendørsanlegget ble igjen oppdatertiperiodenfrahøsten2003 til våren 2004, da man skiftet trykk- luftbryterneutmednyeSF6-brytere. Hakavik kraftverk ved Eikeren i Buskerud produserte fra 1922 kraft til elektrifise- Transformatorer og høyspentrom er ringen av statens jernbaner på Østlandet. Foto: Elisabeth Høvås, NVE plassertinnendørs.Høyspentrommet ble,ilikhetmedrestenavstasjonens vindueneerdetenbalkongmeddør bygningsformenesomskullekomme tekniskeanlegg,byggetomi1957.Da og enkelt jerngelender. Hovedfløyens til å prege de senere tiårenes bygge- komogsådetnyetilbygget,mednytt fasade mot sør har to store, panelte skikk.Bygningenerjevntovermeget kontrollrom,idrift.Høyspentrommet dører i første etasje, seks inntrukne, godtvedlikeholdt. blebyggetompånytti1989,ogman buede partier i andre etasje, og fem gikkdaovertilvakuumbryterepå15 små kvadratiske vinduer i mesanin- Tilbyggetfra1956erbyggetiénetasje kV-anlegget. etasjen.Fasadenmotnordhartovin- medflatttak,ogfremstårsomrepre- dueravempiretypeiførsteetasje,tre sentativ etterkrigsmodernisme. Til- Arkitektur mindrevinduermedbueroveriandre byggetharennoeenklereutforming Skollenborgtransformatorstasjonble etasje,ogfemsmåkvadratiskevindu- enn hovedbygget, men er samtidig tegnetavGudmundHoel(1877–1956), erimesaninetasjen.Motnordfantes tilpasset dette, blant annet gjennom somgjennom34årvarlederforNSBs også den opprinnelige inngangsdø- ethorisontaltprofilbåndoggjennom arkitektkontor.Hantegnetogsåandre ren,derdetidagergjennomgangtil brukavsammetypevinduer. transformatorstasjoner: blant andre et nyere tilbygg. Rundt hele fasaden KatteratvedOfotbanensammenmed løperetmarkert,langsgåendebåndi Begrunnelse EivindGleditsch2. andreetasje. Frem til tidlig på 1900-tallet hadde den norske jernbanen blitt drevet BygningenpåSkollenborgblebygget Den lavere sidefløyen avsluttes av en på kullkraft, men man gikk da etter i 1926-27, men satt i teknisk drift i klassisistisk tempelgavl (fronton) på hvertovertilbrukav”dethvitekull”– 1929,ogeroppførtipussettegl.Den den ellers enkle fasaden mot vest. vannkraften–somjernbanensviktig- haren kvadratiskhovedfløyitoogen Vestfasaden har også en mindre dør. steenergikilde.ForNorge,somvarfat- halvetasjemedflattpyramidetak,og Mot sør opptas det meste av fasaden tigpåkullmenrikpåvannkraft,var enlaveresidefløymedsaltak.Bygnin- avto storeporter,flankertavpilastre detavsværtstorbetydningågjøreseg genharenkraftigutstikkende,profi- og med overliggende vinduer. Både uavhengigavkullimportfrautlandet. lertgesimssommarkererovergangen portenes lysåpninger og vinduene Ettertidenharogsåvistatelektrifise- tiltaket. over er dekket av sprosseverk i skrå- ringengaenmegetstorgevinst,både stilt nettingmønster. Fasaden mot økonomiskogforvidereutviklingav Hovedfløyens fasade mot øst har tre nordpregesavtrevindueriempirestil transportogsamferdsel.Heltsentralt høye, forholdsvis smale vinduer av medoverliggendebuer. i denne tidlige elektrifiseringen av empiretype i første og andre etasje. jernbanenfinnerviSkollenborgtrans- Vinduene er noe tilbaketrukket slik Bygningen fremstår som et stilrent formatorstasjon. atpartienemellomdissefårformav ogvakkerteksempelpåsen1920-talls- pilastre,detvilsiflatehalvsøylersom klassisisme.Vikansetydeligeeksem- Skollenborg må sees som en del av erfremspringendedelavveggen.Over plerpådekorogstildannendeelemen- detsystemetsomsørgetfordenførste terhentetfradenklassiskegreskeog elektrifiseringen av de statlige jern- romerskearkitekturen.Samtidigkan banenepåØstlandet.Skollenborghar 2) Se egen beskrivelse av Katterat transformatorstasjon. viogsåseenkeltetrekkavdestramme direkte tilknytning til flere viktige

Utvalgte anlegg | 335 KOLLENBORG

11 S

Skollenborg transformatorstasjon slik den fremstår i 2010. Hovedbygningen ble satt tekniske kulturminner. Viktigst er i drift i 1929 og det lavere tilbygget til høyre i bildet i 1956. kanskje Hakavik kraftverk, som pro- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE duserte jernbanestrømmen, og som fremstårmedetmegetmonumentalt stasjonen har betydning som et ek- Viktige momenter: stasjonsbygg tegnet av arkitekt Sig- sempelpåhvordanjernbanenbygget mund Brænne. Kraftverket etablerte for å imøtekomme sine tekniske og kraftforsyning til jernbane funksjonellebehov,ogr fo ågistatus etheltlitelokalsamfunnpåvestsiden arkitektur: 1920-tallsklassisisme avinnsjøenEikeren,ogstårderfort- til sin virksomhet. At bygningen er sattmedoriginaleaggregateridrift. fredet,giretmegetgodtgrunnlagfor fredet etter kml § 15 Videre må nevnes Sundet koblings- fremtidigvedlikeholdogforvaltning, meget godt ivaretatt noesomogsåermedpååsikreanleg- hus – med pyramidetak og spesielle høy grad av autentisitet inntrukne lineinnføringer –, og ikke getsformidlingsverdi. minstkraftledningen,medenstoran- Hakavik kraftverk del av originalt teknisk materiell fra overføringsledningen 1920-talletfortsattibruk.

Skollenborg må kunne sies å være blantlandetsabsoluttflottestetrans- formatorstasjonerrentarkitektonisk. Kilder Den er et meget stilrent og pent ek- sempelpå1920-talletsnyklassisisme, Litteratur: og fremstår, med unntak av det lille NVE(2006):Kulturminner i norsk kraftproduksjon. tilbygget ved nordfasaden, mer eller Oslo:Norgesvassdrags-ogenergidirektorat,rapportnr.2/2006. mindreisinopprinneligeform.Byg- ningenerogsåvedlikeholdtpåenfor- Riksantikvaren(1997):Vedtak om fredning – Skollenborg transformatorstasjon. billedligmåte. Riksantikvaren:31/10-1997.

Skollenborgtransformatorstasjonble Sveaas,H(1951):ElektrifiseringavjernbaneriNorge. i Sandberg, J. (1951): i 1997 vedtaksfredet av Riksanti- Trekk fra elektrisitetsforsyningens utvikling – Del 2. Utviklingen i vårt land kvaren,etterkulturminneloven§15. 1901-195, s. 452-478.Oslo:NorskeElektrisitetsverkersForening. Riksantikvaren begrunner frednin- genutfrabådedearkitektoniskeog Muntlige kilder: kulturhistoriske verdiene til bygnin- JonRagnarLundborg,BaneEnergi gen.Deterbeskrevethvordanbygnin- MagneTveit,BaneEnergi genutgjøretsjeldentgodteksempel på et stilrent, klassisistisk industribygg fra sin periode, samt hvordan

336 | Kraftoverføringens kulturminner

Tronsholen TRONSHOLEN

Tronsholen transformatorstasjon i Sandnes var helt avgjørende for etterkrigs- 12 tidens kraftforsyning til Sør-Rogaland. Anlegget ble av sikkerhetsgrunner sprengt ut i store fjellhaller, men det omfatter også et pent utformet portalbygg.

LikeetterandreverdenskriggikkSta- Ettersomtransformatorstasjonenlever- ble bygget på enmyr, som ble delvis vanger Elektrisitetsverk og Maudal tekrafttilviktigesivileogmilitærean- fjernetogsåfyltoppmedsprengstein Kraftlagsammenomåstifteselskapet legg, ble transformatorhallene, med fra fjellanlegget på Tronsholen og LyseKraftverk.Måletforselskapetvar kontrollrom og apparatanlegg, plas- andrefjellanleggnordforSandnes.På enstorstiltkraftverksutbyggingiLyse- sertienhallutsprengtifjellet.Betong- grunnavdettefikkLyseendelprob- botninnerstiLysefjorden,ensidearm bygg A/S stod for bygningsarbeidet. lemermedsetninger,slikatdefleste avHøgsfjorden.Sammenmedbyggin- Bygging i fjell medførte så betyde- fundamentenemåtteforhøyesvedpå- gen av kraftverket ble det også byg- lige ekstraomkostninger at Kraftfor- støpningflereganger. geten64kmlangkraftoverføring1til syningens sivilforsvarsnemnd fant å en ny sekundærstasjon på Høyland i kunnegåinnforettilskuddpå400000 5.januar1953bledetimidlertidsatt Sandnes.DenfikknavnetTronsholen kroner.Stasjonenfikkitilleggmonta- prøvedriftpåtransformatorstasjonen, transformatorstasjonen.LyseKraftverk, sjehall plassert i portalbygg inn mot ogdennevarvellykket.Lysebotnkraft- somaltsåbyggetstasjonen,harsenere fjellhallene. Portalbygget ble ferdig- verk, overføringsledningen og Trons- fåttenrekkeflereeiere,ogselskapet stilt i 1952. Det første byggetrinnet holen transformatorstasjon kunne – som senere har fått navnet Lyse av Tronsholen transformatorstasjon dermedsettesiordinærdrift8.januar EnergiAS–eiesnåavtilsammen16 haddeensamletkostnadpå13millio- 1953. kommuneriSør-Rogaland. nerkroner. Allerede sommeren 1955 ble det på- 1) Se egen beskrivelse av ledningen Lysebotn– Byggingenavstasjonenforløpikkehelt begynt installasjon av nye aggrega- Tronsholen uten problemer: Utendørsanlegget ter i Lysebotn kraftverk, og samtidig

Utvalgte anlegg | 337 meddissebledetogsåsattidriftnye overføringsledningertilTronsholeni 1957og1963.Deøktekraftmengdene som nå etter hvert ble produsert og overført, gjorde det også nødvendig med en utvidelse av installasjonene på Tronsholen. Det ble derfor satt inn nye transformatorer. I enden av fjellanlegget mot øst ble det også sprengtutenkommandosentralsom 12 haddenødutgangvidereøstover.Lyse Kraftverkhaddeitilleggilangtidsin driftssentral inne i fjellhallene på Tronsholen,mendenneersenereflyt-

TRONSHOLEN tettiletannetsted.Etnyttmuffehus bleforøvrigoppførti1964.

Like ved transformatorstasjonen har LyseKraftverkimangeårhattdrifts- avdelingmedegnevelferdsrom,samt kjøkken som til daglig kan fungere somkantine.Isammebygningfinnes hyblertilovernattingformannskapet på Tronsholen og i forbindelse med eventuelle permisjoner i Lysebotn. I 1982fikkselskapetogsåsittnyekon- torbygg plassert i kort avstand fra transformatorstasjonen.

Teknisk utførelse Første byggetrinn ved Tronsholen transformatorstasjon stod ferdig i 1953.Stasjonentokdaimot132kV- Tronsholen transformatorstasjon er sprengt ut i store fjellhaller utenfor Sandnes. ledningenfraLysebotn,transformerte Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE spenningen ned til 50 kV, og sendte den videre ut på et nett av 110 km fjernledninger til sekundærstasjoner imottakerkommunene.

Transformatorhallensomblespr engt inn i fjellet, er 10,5 m bred, 96,8 m langog8,1mhøy.Detbletilsammen plass til tre transformatorer, alle på 38000kVA,plassertinisjerutsprengt Transformatorene ble levert av A/S National Industri i Drammen og står fortsatt i drift. mellom apparathallen og transport- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE gangen.Transformatoreneblebestilt hosA/SNationalIndustriogapparat- kraftverk og transformerer kraften menstasjonenharogsåetpentutfor- anleggethosNEBB. nedtil50kVforviderefordelingmot met portalbygg. Portalbygget funge- Jæren og Skeiane. Ledningene fra rer som inngang til fjellhallene, og Koblingsanlegget i friluft ved Trons- Maudalkraftverkersløyfetinnogut inneholder i tillegg en montasjehall holen er – i likhet med tilsvarende av stasjonen, og inn til Tronsholen medblantannetenkraftigløpekran anlegg ved kraftverket i Lysebotn – kommer også strømmen fra Flørli, medløfteevnepå80tonn.Bygningen bygget av avbardunerte, galvaniserte OltedalogOltesvikkraftverker. bletegneti1949avTorJohannessen, stålmaster.Denneløsningenerrepre- som på denne tiden var ansatt som sentativ for anlegg av denne typen ingeniøriLyseKraftverk.Byggetstod ogsåellersilandet. Arkitektur klarti1952.Muffehuset,derkablene Somnevnt,eralledeviktigsteteknis- frafjellanleggetføresutifriluft,stod Tronsholentarinnenoverføringmed ke funksjonene innendørs på Trons- klart i 1964 og ble tegnet av Bjørn treparallelle132kV-linjerfraLysebotn holen-anleggetsprengtutifjellhaller, Skjold.

338 | Kraftoverføringens kulturminner

TRONSHOLEN

Portalbygget er oppført i betong og Portalbygget på Tronsholen ble tegnet syning.Utbyggingen var påenrekke erettidstypisk,mensamtidigforseg- av Tor Johannessen og inneholder blant måter spesiell og svært utfordrende. annet en montasjehall. Foto: Henning gjort eksempel på tidlig etterkrigs- Weyergang-Nielsen, NVE Kraftverket var ved idriftsettelsen modernisme.Dethariformogfarge- etavdestørsteilandet,ogdetvarog- settingendeltrekksomminnerom så et av våre aller første kraftverk mer kubistiske transformatorstasjo- ifjell.OverføringsledningenfraLyse- nerfra1950-tallet,menharsamtidig botn til Tronsholen ble bygget gjen- andre elementer – blant annet den nometkupertterreng,oginneholder markertegesimsen–somavvikerfra blantannettosværtlangespennover dette. Et sammenlignbart eksempel, LysefjordenogHøgsfjorden. tilenvissgrad,kanværegamleLeiret transformatorstasjon på Elverum fra Med idriftsettelsen av Tronsholen- 1939.Portalbygningenharogsåenkel- anlegget ble det endelig slutt på tetrekk–blantannetdettilnærmet den tiden da Sør-Rogaland var et flatetaket–sompekerfremoveritid områdepregetavsmåogatskiltepro- mot1960-talletsfunksjonalisme. duksjonsenheter for elektrisitet, der man til stadighet opplevde knapp- Detflatetaketeretkarakteristiskele- het og strømrasjonering vinterstid. ment.Verdtåmerkesegmedbygget Stasjonen var med andre ord av erogsåfargesettingen,samtdenfine meget stor betydning for befolk- proporsjoneringen av den asymme- ningeniområdet. triske fasadekomposisjonen og bru- kenavsmale,vertikalevindusflater. Itilleggtilforsyningavdesivilefor- brukerne, leverte Tronsholen trans- Begrunnelse formatorstasjonstrømtilviktigemili- Tronsholentransformatorstasjonvar, tæreanleggidetsomvarenvanskelig sammen med Lysebotn kraftverk og forsvars-ogsikkerhetspolitiskperiode overføringsledningenderfra,enviktig iåreneetterandreverdenskrig.Dette I montasjehallen ble det satt inn en løpe- varogsåhovedårsakentilatstasjonen del av Lyse Kraftverks første utbyg- kran med løftekapasitet på hele 80 tonn. ging og etablering innen kraftfor- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE ble bygget i fjell og at den tidligere

Utvalgte anlegg | 339 Kraftforsyningenssivilforsvarsnemnd valgteåbidraøkonomisktilutbyggin- gen.

Åbyggetransformatorstasjonerifjell haddetidligereikkeværtsærligvan- lig,ogdettegaTronsholen-anleggetet visstpregavåværeetpionerprosjekt. Vanskelige utfordringer måtte overvinnes innen alt fra finansiering til 12 fjellsprengningsteknikk.Iåreneetter Tronsholens idriftsettelse ble imid- lertidtransformatoranleggifjellmer vanlig,ogidennesammenhengkan TRONSHOLEN blantannetnevnesutvidelsenavan- leggenepåHauen2iGrenlandi1955 ogpåNørveutenforÅlesundi1959. Det er viktig å legge til rette Inngangen til fjellanlegget er utfor- for et trivelig met som et portalbygg i betong teg- arbeidsmiljø, også inne i fjellhallene. netavTorJohannessen.Byggeterpå Innerst inne i mange måter representativt for sin den lange trans- periode,mendetharogsåelementer portgangen er det opprettet et somgjøratdetfremstårsomforseg- lite blomsterbed. gjort og med egenart. Ikke minst er Foto: Sissel Riibe, detspesielthvordanfasadeneerkom- NVE ponert, og hvilken plassering vindu- eneharfått.

Tronsholentransformatorstasjonhad- Kilder deimang eårdenviktigefunksjonen somdriftssentralforLyse-selskapene. Litteratur: Kraftforsyningen i et stort og meget Lorentzen,Schmidt,Strand,deLange&Jakobsen(1978): folkerikt område på Sør-Vestlandet Lysekraft i 25 år. Oslo:LyseKraftverk. bledermedstyrtogkontrollertfraan- leggetsfjellhall.Senerehardriftssen- Nerheim,Gunnar,Ramskjær,Liv&ØyeGjerde,Kristin(1997): tralfunksjonenblitttattutfraTrons- Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse.Sandnes:LyseKraft. holenogflyttettiletannetanlegg. Stangeland,Jon(1995):Med kraft og spenning gjennom 90 år, 2) Se egen beskrivelse av Hauen transformator- elektrisitetsproduksjon og -forsyning i Dalane 1905-1995.DalaneElverk. stasjon Muntlige kilder: MarianneEskeland,LyseEnergi Viktige momenter: ArvidOhma,LyseEnergi gjennombruddet for Lyse- TryggvePaulsen,LyseEnergi selskapene KåreTodnem,LyseEnergi RolfA.Waldow,LyseEnergi stasjon i fjellet arkitektur i portalbygg kraftlevering til militæranlegg tidligere driftssentral ledningen Lysebotn–Tronsholen

340 | Kraftoverføringens kulturminner Heggen HEGGEN

I mars 1960 kom den etterlengtede statskraften fra Innset i Midt-Troms frem til Harstad. Den nye Heggen transformatorstasjon stod da klar til å ta imot og 13 sende strømmen ut på fordelingsnettet. Bygningen er fint plassert i det bratte terrenget og har en arkitektur som kjennetegnes av etterkrigstidens enkle modernisme.

HarstaderNord-Norgestredjestørste avkommunensførstestoreoppgaver. Harstad-området ble forbedret da by, et viktig trafikknutepunkt og Harstad Elektrisitetsverk ble oppret- Niingen kraftverk i Bogen i Ofoten administrasjons- og skolesenter i teti1909,ogåretetterfikkbyenstrøm stod ferdig og overføringsledninger Sør-Troms. Byen ligger mot Vågs- fra et vannkraftverk i Gausvik ved derfra til Nordre Nordland og Sør- fjorden nordøst på Hinnøya, Norges Tjeldsundet et par mil sør for byen. Troms ble satt i drift i 1954. største øy. Beliggenheten i et rikt Nabokommunenevarogsåinteressert Det var det nye interkommunale jordbruks- og fiskeridistrikt er, iåfådelidettenyegodet,ogi1918 selskapet Niingen Kraftlag A/S som sammen med den sentrale plasse- gikkTrondenes,KvæfjordogHarstad stofordenneutbyggingen1. ringen i forhold til samferdselsmøn- sammenomådanneVågsfjordKraft- steretoppgjennomtidene,bakgrun- selskap, som ble Nord-Norges første Men selv med kraft fra Niingen var nenforatHarstadutvikletsegtilen interkommunale elektrisitetsverk. strømsituasjonen i Harstadområdet by. Harstad fikk bystatus i 1904, og i Samarbeidetførtetilatbyenfikknok ikke sikret for så lang tid frem- 1964blebyenslåttsammenmedland- elektriskkraft,ogtilatlandkommu- over. Strømforbruket økte stadig, og kommunene Trondenes og Sandtorg nenefikkstrømfleretiårførdetteble redningen kom da man fikk tilgang tilbykommunenHarstad.Kommunen vanligpålandsbygdaiNord-Norge. tilkraftfrastatensnybygdekraftverk haridaglittover23000innbyggere. iInnsetimidtreTroms. Etter andre verdenskrig økte folks Etter at Harstad ble etablert som by levestandard, og etterspørselen etter 1) Om Niingen-utbyggingen: Se beskrivelsen av i 1904, var elektrisitetsutbygging en elektrisk kraft steg. Forsyningen til ledningen Bogen–Sortlandsund.

Utvalgte anlegg | 341 Innset-falleneiØvreBarduelvblebyg- get ut med tanke på å forsyne blant annetSør-TromsogNordreNordland med elektrisk kraft2. Fra Innset ble kraftenførtsøroverpå132kV-ledninger som NVE bygget frem til sin nye transformatorstasjon i Kanstadbotn. Kraften til Harstad-området ble vide- refordelt fra Kanstadbotn over Niin- HEGGEN genKraftlags66kV-netttilTjeldsund 13 transformatorstasjon. Derfra hadde Vågsfjord Kraftselskap tidligere byg- geten33kV-ledningnordovertilHar- stad, Trondenes og Kvæfjord. For å kunnetaimotkraftenfraInnsetble detnåbyggetenny66kV-ledningtil Harstad. Heggen transformatorstasjon noen år etter idriftsettelsen. Foto: Vågsfjord Kraftselskap

I Harstad var det nødvendig å sette NordreNordland.HålogalandKraftAS bleetterhvertfærrespenningsnivåer, opp en ny transformatorstasjon for eier i dag Heggen transformatorsta- blantannetblebyens5kV-kabelnett å kunne transformere ned fra 66 kV sjon. på1960-talletendrettil11kV. tilfordelingsverkenesspenningsnivå. Den6.mars1960nåddeInnset-kraften Teknisk utførelse For å kunne ta imot og nedtransfor- byen, og samme dag ble den nye Da Heggen transformatorstasjon ble merekraftfradennye132kV-ringen Heggen transformator satt i drift. satt i drift i 1960, hadde den inngå- påHinnøya,måttedettekniskeanleg- Strømforsyningskapasiteten til byen endeledningermed66og33kVspen- getiHeggenbyggesomfra66kV.Det varmeddettedoblet,ogmanantokat ning.Itilleggtildennye66kV-lednin- varenmegetvanskeligoppgaveåbyg- detteskulleholdeilangtidfremover. gen som var strukket fra Tjeldsund geomsamtidigsomdetikkemåttebli transformatorstasjon, ble den gamle avbruddistrømforsyningentilbyen, Foråforsterkeoverføringskapasiteten 33 kV-ledningen fra Kilbotn opprett- men i november 1981 var oppgaven vestover til Sør-Troms og Vesterålen, holdt.Heggenskulleleverestrømtil løst. De gamle transformatorene ble bygget NVE på 1970-tallet nye 132 bådeTrondenesKraftverkogHarstad erstattet med to nye for 132/11 kV. I kV-ledninger som ble en del av sam- Elektrisitetsverk, og for å betjene denforbindelsenbleogsåapparatan- kjøringsnettet i området. Senere ble deulikeinngåendeogutgående leggetformellomspenningskiftetut kraftleveransene til Harstad-området spenningsnivåer,vardettilåbegynne og oppgradert til et 11 kilovolts SF6- styrket ved at Sør-Troms Elforsyning med installert transformatorer for dobbeltskinneanlegg. Under denne ASbyggetet132kV-nettpåHinnøyai både66/33,66/17,66/11og33/5kV.Det ombyggingen ble i tillegg kontroll- enringsomgikkfraNVEstr ansforma- anlegget fra 1960 byttet ut. Fra sta- torstasjon i Kilbotn sør for Harstad, 2) Om Innset-utbyggingen: Se beskrivelsen av sjonen går det nå 11 kV-kabler ut til via flere transformatorstasjoner, og ledningen Innset–Kanstadbotn. byenstransformatorkiosker. ned til Kilbotn igjen. Ringen inklu- derteogsåHeggen,somblebyggetom foråtaimotkraftmed132kVspen- ning.UtbyggingenpåHinnøyastartet i1976,ogi1986varringensluttet.I daginngårHeggentransformatorsta- sjon i regionalnettet i Sør-Troms og NordreNordland,ogforsynerHarstad bymedelektriskkraft.

Heggentransformatorstasjonblebyg- get av det interkommunale elektrisitetsverket Vågsfjord Kraftselskap. I 1975 gikk selskapet inn i Sør-Troms ElforsyningA/S,somblestifteti1970 somensammenslutningavflereloka- leelverk.I1997fusjonerteSør-Troms Elforsyning AS med Ofoten Kraftlag AStilHålogalandKraftAS.Detteeiesi I dag går det kabler inn til og ut fra stasjonen, men reserveledningen for 132 kV har dagavåttekommuneriSør-Tromsog- innstrekk over tak. Foto: Sissel Riibe, NVE

342 | Kraftoverføringens kulturminner HEGGEN

Transformatorstasjonen er fint plassert i det bratte terrenget. Høsten 2009 så stasjonen slik ut. Utvendig er den lite endret siden 1960. Foto: Sissel Riibe, NVE Deterusikkerthvemsomhartegnet bygningen.Deneroppførtiplasstøpt 132 kV-ringen ble bygget med en av- stasjonensomenekstrareserve,men betong, og har to hoveddeler med greiningtilHeggen.Vedavgreiningen denneernormaltfrakoblet. forskjellige takhøyder og skrånende noenhundremeterovenforstasjonen takflater. I ytterveggen oppunder ge- ble det bygget et 132 kV-koblingsan- Arkitektur simsen på den høyeste delen var det tidligere innstrekk for luftlednin- legg i friluft. Derfra ble det lagt do- Transformatorstasjonen er bygget i gene, slik nåværende reserveledning ble 132 kV-kabler ned til stasjonen. en bratt skråning ovenfor Harstad ogsåhar. Etter et kabelhavari ble det i tillegg sentrum.Byggearbeidetbleutførtav strukketen132kV-luftledningnedtil entreprenørfirmaet Kr. Strøm AS. Transformatorcellene ligger i bakkant,idenlavestebygningsdelen.De harutgangtilentransportgangsom er avgrenset av en lang forstøtnings- murinnmotberget.Denhøyestebyg- ningsdelen inneholder apparatrom og kabelkjeller. Foran denne er kontrollrommet skilt ut i et mindre utbygg,somitillegginneholderetfint trapperom. På endeveggen mot øst erdetetliteutbyggforstasjonstrans- formatoren.

I forbindelse med oppgraderingen av stasjonen til 132 kV ble det foretatt noen innvendige ombygginger i apparatrommene.Detblefjernetnoen vegger, og nye vegger ble satt opp. Fra transformatorstasjonen går det ut 11 kV- kabler til byens transformatorkiosker. Transformatorcellene ble beholdt, Her krysses kabelkjelleren. Foto: Sissel Riibe, NVE ogselvekontrollrommetbleogsåbe-

Utvalgte anlegg | 343 vart med glassvegg mot apparatrom- Da staten bygget ut Innsetfallene mene,menmednyetavler.Utvendiger i Bardu og tilhørende overførings- stasjonsbygningen stort sett bevart ledninger, ble det etablert et sam- slikdenvari1960.Helebygningener kjøringsnett fra Nordre Nordland til maltlysgul. Lyngen i Troms. I denne forbindelse ble Samkjøringen Nord-Norge stiftet Stasjonens arkitektur kjennetegnes i 1960, og Heggen transformatorsta- avetterkrigstidensmodernisme.Byg- sjonble–gjennomsineierVågsfjord ningenharenenkelutforming,men Kraftselskap–knyttettildenneorga- HEGGEN ersamtidigbearbeidetvedatdener nisasjonen. deltoppiflerebygningsdelerogtak- 13 Ide50årenesomhargåttsidenidrift- flater.Bygningenergodtplassertidet settelsen, har stasjonen hele tiden bratteterrenget.Hovedfasadenergitt hatt en viktig rolle i forsyningen av et enkelt dekorelement ved kvadra- den voksende byen. Det tekniske an- tiskefeltsomervekselvisglattpusset leggeterblittoppgradertitaktmed ogupussetmedsynligeavtrykkavfor- økende strømforbruk, men fra utsi- skalingsbord. denserbygningennestenutsomden gjordei1960.Bygningenerfintplas- Begrunnelse sertidetbratteterrengetovenforby- Heggentransformatorstasjonblebyg- enssentrum,ogmedsinenkle,men get for å ta imot den etterlengtede også bearbeidede utforming, er den Trapperommet. Foto: Sissel Riibe, NVE statskraften fra Innset, som nådde et fint eksempel på etterkrigstidens Harstad i mars 1960. Stasjonen var industriarkitektur. den gang eiet av Vågsfjord Kraftsel- skap, Nord-Norges første interkommunale elektrisitetsverk da det ble etablerti1918. Kilder

Viktige momenter: Litteratur: Dahl,Herleiv(1980): Niingen Kraftlag A/S 1980 - 30 år.Sortland:K.Nordahls viktig transformatorstasjon Trykkeri. i Harstad Markussen,Konrad(1995):Der sør og nord møtes. Glimt fra 100 års utvikling av Vågsfjord Kraftselskap elforsyningen i Sør-Troms ved STE´s 25 års jubileum. Harstad:Sør-TromsElforsy- interkommunalt elektrisitets- ning. verk fra 1918 statskraft fra Innset kraftverk Sør-TromsElforsyningA/S(1990):Sør-Troms Elforsyning A/S 20 år: 1970-1990. Et gammelt elforsyningsområde i ny drakt.Kanebogen:STE. Samkjøringen Nord-Norge fra 1960 Svendsen,Oddvar(1998):Et felles gode – Kraft og samfunn i Troms gjennom arkitektur - etterkrigs- hundre år 1898-1998.Tromsø:TromsKraftAS. modernisme Vollan,Fridtjof(1970):Vågsfjord Kraftselskap 50 år: 1920-1970.Narvik:Hvarings Grafiske.

Muntlige kilder: ArthurBalteskard,HålogalandKraftAS RoarEriksen,HålogalandKraftAS GeirJenssen,HålogalandKraftAS OddvarSvendsen,Tromsfylkeskommune

344 | Kraftoverføringens kulturminner

Hasle HASLE

Da Hasle ble satt i drift i 1963, var dette den overlegent største transformator- 14 stasjonen som NVE-Statskraftverkene hadde bygget til da. Spenningsnivået var rekordhøyt, og fra stasjonen ble det etablert kraftforbindelser med Sverige.

Spørsmålet om en kraftoverføring for å undersøke stabilitetsforhold og dretraséforledningentilSverigeog mellom Østfold og Sverige ble grun- valgavspenningpåoverføringen.Det bedre plass på selve stasjonstomten. dig diskutert allerede på 1950-tallet, foregikkogsåenviktigdiskusjonom Tomten var også ideell ettersom den og ulike forslag ble lansert både fra potensielleendepunkteribeggeland. haddeetnaturligsøkkiterrengetder norskogsvenskside.Alledetidligste Utsikter til gode lånemuligheter i transformatorenekunneplasseres,og forslagene ble i tur og orden skrin- Verdensbankengjordefinansieringen storeflatertilkoblingsanleggpåhver lagt,mensakenbletattoppigjentid- enklere. sideavsøkket. lig på 1960-tallet i forbindelse med Tokkeutbyggingen1 og de mulighete- Nårdetgjaldtendepunktetpånorsk Statenovertokfinansieringogbygging nedissekraftverkenehaddeformaga- side,haddeA/SHafslundalleredepla- avheletransformatorstasjonen,mens sinering av sommerkraft og levering neromen300kV-ledningfraTegneby Hafslund bygget 300 kV-ledningen avvinter-toppkraft.Samtalermellom iAkershustilNavestadvedSkjebergi Tegneby–Hasleforstatensregning,og StatskraftverkeneogKungligaVatten- Østfold, og en 300-kilovolts transfor- en45kV-forbindelsemellomHasleog fallsstyrelseniSverigekomigang,og matorstasjon på Navestad. I forbin- Navestad for egen regning. Det sven- det ble startet nettmodellmålinger delsemedplaneneomenoverføring ske endepunktet for ledningen fra tilSverigeblesakentattopppånytt, HasleblelagttilBorgvikiVärmland2. 1) For nærmere omtale av Tokkeutbyggingen: og i samarbeid med Hafslund ble se egen beskrivelse av ledningen Tokke–Rød plasseringen av stasjonen flyttet fra På dette tidspunktet hadde Sverige 2) Se egen beskrivelse av ledningen Hasle–Borgvik NavestadtilHasleforåfåbådeenbe- et samkjøringsnett på 420 kV, mens

Utvalgte anlegg | 345 14 HASLE

Norge var i ferd med å bygge ut sitt iunderkantav30millionerkroner. Stasjonstomta skissert slik den fremstod ved idriftsettelsen i 1963. 300kV-nett.Spørsmåletblederforom Stasjonen ble satt i drift 20. august Illustrasjon: NVE–Statskraftverkene man skulle bygge ledningen for 300 1963. eller420kV,ogdermedogsåpåhvil- byggetto45kV-ledningerogsattinn kensideavgrensentransformeringen Iperiodenmellom1963ogenstørre tonyetransformatorer. mellomdissespenningsnivåeneskul- ombygging som begynte i 2008, har leforegå.StatskraftverkeneogVatten- det skjedd relativt få endringer på Det omfattende innendørs kontroll- fallbleenigeomådeleutgifteneknyt- Hasle. Når det gjelder bemanning, anlegget ble også levert av A/S Per tettilselvetransformeringen,slikat haddemanvedidriftsettelseni1963 Kure.Kontrollanleggetfjernstyreralle man kunne treffe avgjørelsen om kontinuerlig døgnvakt på stasjonen. effektbrytere og skillebrytere, samt spenningsnivå på overføringen kun Seneregikkmanovertilåhahjemme- utendørs jordkniver. Det styrer også ut fra tekniske synspunkter. Saken vaktforarbeidernesomboddeiStats- start og stopp av fasekompensatorer endte dermed med at man valgte kraftverkenesboliglikevedstasjonen. og kjølevannspumper. Kontrollanleg- 420 kV som spenning på ledningen, getbestodopprinneligavialt69 tav- med transformering på Hasle. Hasle lefelt.Idagarbeidesdetmedåbygge ble med dette Norges første trans- Teknisk utførelse etheltnyttkontrollanleggpåHasle. formatorstasjon på dette spennings- Ved idriftsettelsen av Hasle transfor- nivået. matorstasjoni1963,gikkdetlednin- FraHaslebledetpå1970-talletbygget gerderfratilTegnebyiAkershus(300 nye ledninger mot Raa og Hafslund, Ettersom utgiftene til transforme- kV) og Borgvik i Sverige (420 kV), og ogdetblesattinnnyetransformato- ringskulledeles,skjøtVattenfallinn stasjonen stod for transformering reriforbindelsemeddette.Omtrent fem millioner norske kroner i Hasle mellom disse. Transformatoren som på samme tid ble også overføringen transformatorstasjon. Finansieringen blesattinnfordennetransformerin- mot Tegneby og Sylling utvidet med ble ellers ordnet gjennom to lån i genblekaltHasleT6.Denblelevertav en ekstra ledning. I 1978–79 ble det Verdensbanken, det første i sam- A/SPerKure,ogvarmedgodmargin byggetennyoverføringtilSverigefra menheng med Verdensbanklånet til Norgesstørsteogtyngste.HasleT6har HasleviaHaldentilSkogsäter.Denne kraftverkeneiØvreNamsenogstam- for øvrig gjennomgått flere oppgra- ledningenerspesiellettersomdetvar ledningen mellom Trøndelag og deringer gjennom årenes løp, og var den første triplex-ledningen i Norge, Østlandet, og det andre i forbin- en periode også lånt ut til andre av altsåmedtreledereperfase.Dethar delse med Verdensbanklånet til del Statnetts stasjoner, men er i dag i senere tid også vært noe lednings- to av Tokkeutbyggingen. Etablerin- tilbakepåHasle.Detblebyggetstore byggingutfraHasle,bådepåsentral- gen og byggingen av Hasle i årene koblingsanleggfor300og420kV,og nettsnivåogregionalnettsnivå.Stasjo- 1961–63haddeenkostnadsrammepå kort tid etter åpningen ble det også nenharellersblittjevnligoppgradert

346 | Kraftoverføringens kulturminner

som på 1950- og 60-tallet utførte en rekke prosjekter for NVE–Statskraft- verkene,ogitilleggutmerketsegmed arbeider innen ulike felt som blant annet kirkebygg, ferdighus og stasjo- nerforkollektivtrafikk.

Kontrollbygget er hovedsakelig opp- HASLE ført i betong og rød teglstein, og er et pent eksempel på etterkrigstidens industriarkitektur.Deterrepresenta- tivtforsinperiode,samtidigsomdet 14 fremstår som noe mer påkostet enn den mer brutale betongarkitekturen 420-kilovolts koblingsanlegget på Hasle var Norges første på dette spenningsnivået. somellerspregetmangeavetterkrigs- I perioden 2008-2011 erstattes dette av et nytt og større anlegg. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE tidensstoretransformatorstasjoner. etter de til enhver tid gjeldende ret- nivå.HasleTCR,somopprinneligkan Ved inngangspartiet er bygningen ningslinjer med tanke på vern, bry- sees på som et pionerarbeid i både oppført i to etasjer, men mot både tereogtransformatorkapasitet. norskoginternasjonalsammenheng, øst- og vestfasaden er det bygget en ble etter 27 år i drift rehabilitert i tredje etasje som gradvis forhøyes i I 1981 ble et kompenseringsanlegg 2008. Dette har gitt TCR-anlegget en konsentriskretningutmotkoblings- med tyristorkontrollerte reaktorer fornyetlevetidpåomlag30år. anleggenepåhversideavbygningen. (TCR-anlegg)installertforblantannet Pådennemåtenerbyggetpåengod å beskytte overføringskapasiteten på Iperioden2008–2011gjøresdetstore måte tilpasset det nord/sørgående kablene over Oslofjorden. SVC-kom- utskiftninger i Hasles tekniske an- søkket som krysser anleggsområdet. penseringsanlegg(StaticVarCompen- legg.Itilleggtildetnevntekontroll- Bygningens midterste del, samt den sator) inneholder vanligvis konden- rommet, rives de nåværende 300- og sørligsteogytterstedelenavvestfasa- satorbatterier og tyristorkontrollerte 420 kV-koblingsanleggene, og disse den,harflatttak.Etterhvertbledet reaktorersomregulererspenningsni- vilblierstattetavetnyttogstørrean- ogsåførtoppettilbyggikontrollhu- våetikraftnettet.IHaslestilfellebe- legg. setssørøstligehjørne.Detteertilpas- stårdetteanleggetimidlertidkunav set resten av bygningsmassen både i reaktorerogikkeavkondensatorbat- formogmaterialbruk. terier,ogdetharderforblittvanligå Arkitektur kalledetHasleTCR(ThyristorControl- Stasjonen er hovedsakelig omgitt av led Reactors). De tyristorkontrollerte landbruks-,nærings-ogboligområder. Begrunnelse reaktorenesørgerforåregulerespen- Denerplanlagt,prosjektertogbygget Hasle transformatorstasjon har gjen- ningenistasjonentilønsketnivåved i NVE-Statskraftverkenes regi i perio- nomhelesintididriftværtisentrum å konsumere reaktiv effekt (MVAr). den1961–63.Detstorekontrollbygget fordentekniskeogteknologiskeutvik- Detteskjerautomatiskogsværthur- erimidlertidutformetavarkitektene lingen innen norsk kraftoverføring. tig til et forhåndsinnstilt spennings- Helge Abrahamsen og Hans Grinde, Pådetteområdetforbindesstasjonen derfor med en rekke milepæler. Sta- sjonenvarNorgesførstemed420kV primærspenning, og den var endepunkt for vår første 420 kV-ledning. De erfaringene man gjorde på Hasle var også helt avgjørende for at man kunne utrede tanken om videre utbygging av et 420-kilovolts kraftover- føringsnett i Norge. I 1979 ble Hasle itilleggendepunktforlandetsførste triplexledning,altsåenledningmed treledereperfase.

TCR-anleggetvar,vedidriftsettelseni 1981,etavverdensførstemedtilkob- lingmotetspenningsnivåpå420kV. Det var også såpass særegent at det verdenskjente tidsskriftet Electrical Kontrollbyggets trapperom er utformet i tidstypisk 1960-tallsmodernisme. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Review, i en artikkel samme høst,

Utvalgte anlegg | 347 hadde Hasle TCR med i sin oversikt over anlegg som i de siste 15 årene haddeværtmedpååflyttegrenseri elektrisitetsforsyningens utvikling i internasjonal sammenheng. I Norge finnes det i dag også enkelte andre SVC-anleggmedkondensatorbatterier ogreaktorer,menHasleTCRerunikt idenforstandatdeterdetenesteSVC- anleggetmedbarereaktorer. Hasle transformatorstasjon anno 2009. Bildet viser kontrollbyggets fasade mot øst. 14 Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE ”T6 på Hasle” har blitt et begrep innenfordetnorskekraftoverførings- miljøet.Dennetransformatoren,som

HASLE blesattinni1963foråtransformere mellomkraftenfraSverigeogkraften fraNorge,varilangtidNorgesstørste, tyngsteogenestepå420kV.Densitua- sjonenatdenpådennetidenvarden eneste transformatoren mellom det svenske 420 kV-nettet og det norske 300kV-nettet,gjordeogsåatdenfikk spesielt mye oppmerksomhet som den avgjørende flaskehalsen i denne kraftutvekslingen.T6harsenereblitt byggetomvedflereanledninger,ogi dag finnes det flere transformatorer av tilsvarende dimensjoner rundt omkring i landet. Likevel eksisterer fortsatt begrepet ”T6 på Hasle” som T6 på Hasle. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE uttrykk for en unikt dimensjonert komponent i vår moderne kraftover- prosessen. Ledningen Hasle–Borgvik føringshistorie. varisintidogsåØstlandetsførstefor- bindelsemeddetsvenskekraftnettet. Medsammenkoblingenavkraftsyste- meneiSverigeogNorgegjennomsiste halvdelav1900-tallet,harforsynings- Kilder sikkerheten blitt betydelig styrket. Dettevarogsådenførsteåpningenfor Litteratur: Norge inn i et internasjonalt system AktieselskapetHafslund(1973):Aktieselskapet Hafslund 1948 – 1973.Oslo. for utveksling av elektrisitet. Hasle har, med sine overføringer mot Sve- rige, vært et sentralt anlegg i denne Hauge,Ommund(1963):Hasletransformatorstasjon.Enoversikt.Isærtrykkav Elektroteknisk tidsskriftnr.32/1963:1-10.

Meringdal,Per(1980):Hasletransformatorstasjon360MvarShuntkompense- Viktige momenter: ringsanlegg,-kaltTCR–etpionerprosjekt.IFossekallenNr.10/1980:3-5. størrelsen NVE(1981):NVEiinternasjonalsammenheng.IFossekallenNr.10/1981:21. Norges første på 420 kV forlengelse av Tokke- NVE-Statskraftverkene(1969)Hva skjedde ved Statskraftverkene 1963-1968.Oslo: utbyggingen Norgesvassdrags-ogelektrisitetsvesen. kraftutveksling med Sverige Thue,LarsogRinde,Harald(2001):Samarbeidets kraft.Oslo:EnergiForlagAS. Hasle T6 TCR kompenseringsanlegg Muntlige kilder: arkitektur VidarAmundsen,StatnettSF MagneMeisingset,StatnettSF finansieringen NilsSirnes,StatnettSF TrygveVittersø,tidl.StatnettSF

348 | Kraftoverføringens kulturminner

Hammerfest H AS MMERFEST

Midt på 1960-tallet ble Vest-Finnmark knyttet sammen i ett samkjøringsnett, 15 og den nye transformatorstasjonen i Hammerfest ble et viktig knutepunkt for strømforsyningen av byen og distriktet rundt. Beliggenheten ved Storvatnet trekker tråder tilbake til både pioneråret 1891 og gjenreisingen av byens elektrisitetsforsyning etter krigen.

Hammerfestbyblepåsluttenavandre dereutbyggingavPorsa,ogi1962var somdavarblittNorgesstørstefiskein- verdenskrigjevnetmedjordenunder vassdragetfulltutbygdmedkraftsta- dustribedrift. Midt på 1960-tallet var tyskernes tilbaketrekking fra Finn- sjoneneØvreogNedrePorsa.Iårene innbyggertalletibyen fordobletsam- mark. Også kraftanlegg og lednings- 1957–1959bledetbyggetoverførings- menlignetmedførkrigen,ogHammer- nett som forsynte byen og distriktet ledninger for 66 kV på strekningene festvarblittettraveltogmoderneby- rundt med strøm, ble ødelagt. Etter Porsa–Kvalsund, Kvalsund–Hammer- samfunn. frigjøringen i 1945 måtte man der- fest og Kvalsund–Skaidi–Smørfjord. medstarteheltfragrunnenavmedå Dette var starten på det som i dag Meddensterkevekstenvilledetikke gjenoppretteelektrisitetsforsyningen. defineres som regionalnettet i Vest- talangtidførdetkomtilåblikraft- Finnmark. mangel igjen, og det var nødvendig Mellom1946og1948blekraftstasjo- å finne nye løsninger så snart som nene i Hammerfest og Porsa1, samt UtviklingeniHammerfestogdistriktet mulig. Redningen denne gangen var ledningsnettet, gjenoppbygd og satt rundt i 1950- og 1960-årene skjedde utenfor fylkesgrensen. Utbyggingen idriftigjen.Dettevarimidlertidikke raskereennnoenhaddeforestiltseg. avKvænangsvassdraget2iNord-Troms nok til å gi en stabil og tilstrekkelig Særlig fikk etableringen av Findus i i første halvdel av 1960-årene kom tilgang til strøm. Løsningen ble vi- 1952,medproduksjonavdypfrystfiske- blantannetigangforåsikretilførsel filet,storeringvirkningeriHammer- 1) Om Porsa-anlegget: Se beskrivelse av fest.Itoppåret1967varsåmangesom 2) Om Kvænangen-utbyggingen: Se beskrivelse ledningen Porsa–Hammerfest. 1300menneskersysselsattifabrikken, av ledningen Alta–Kvænangen–Nordreisa.

Utvalgte anlegg | 349 MMERFEST

15 HA

Kraften fra Kvænangen ble fra 1965 levert over regionalnettet fra Skaidi. Nettet ble senere forsterket, og i dag går det to parallelle 132 kV-ledninger over Kvaløya til transformatorstasjonen i Hammerfest. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

av kraft til underskuddsfylket Finn- Fra 1961 til 1987 ble strømforbruket ogforsterkningerpåregionalnettettil mark. i forsyningsområdet til Hammerfest ogiHammerfestby.Denhittilstørste Elektrisitetsverk syvdoblet. Strømfor- utvidelsen av transformatorstasjo- Leveransene fra Kvænangen startet syningen til Hammerfest var lenge nen i Hammerfest ble gjennomført i i 1965 over en såkalt stamledning veldig sårbar med bare én 66 kV- 2003–2004,dadenskulletaimoten på 132 kV mellom Kvænangsbotn og ledning fra Skaidi via Kvalsund, og ny 132 kV-ledning som erstattet den Alta,ogderfraoveren66kV-ledning i1980bledetderforbygget endaen ene 66 kV-ledningen fra Skaidi som fra Alta til Skaidi. I Skaidi var det 66 kV-ledning fra Skaidi. For å sikre ble revet. Samtidig ble den andre 66 tilknytning til regionalnettet som kraftforsyningen i Vest-Finnmark ble kV-ledningen fra Skaidi også oppgra- var etablert i forbindelse med Porsa- ogsåledningsnettetpåandresentrale derttil132kV. utbyggingen. Med dette var omtrent strekninger bygget ytterligere ut og hele Vest-Finnmark knyttet sammen forsterketpå1970-og1980-tallet. Snøhvithargittstoreringvirkninger tilettsamkjøringsnett. forHammerfest,ogbyenogregionen harenspennendetidforanseg.Der- I2003startetennyæraiHammerfest: Hammerfest fikk store kraftmengder somdestoreplaneneforpetroleums- DetåretvedtokStortingetåbyggever- fra Kvænangen som skulle tas imot industrien i Finnmark blir realisert, densnordligste–ogEuropasførste– og fordeles, og det var nødvendig å vilkraftforbruketøkesterkt.Foråsi- eksportanlegg for flytende gass (LNG forsterke ledningsnettet og bygge kredenfremtidigestrømforsyningen – Liquefied Natural Gas) på Melkøya et større apparatanlegg. Frem til nå iFinnmark,harStatnettsøktomkon- like utenfor Hammerfest. I august haddekraftenfraPorsablitttattimot sesjonforenny,37millang420kV- 2007 ble den første naturgassen fra og nedtransformert ved Hammer- ledningfraBalsfjordiTromstilHam- SnøhvitfeltetuteiBarentshavetførti fest kraftstasjon, som var blitt gjen- merfest. Som del av dette prosjektet enlangrørledningfremtilMelkøya. oppbygd ved Storvatnet etter krigen. inngår en ny transformatorstasjon Der har operatøren Statoil bygget et Kraftstasjonen egnet seg imidlertid utenfor byen. Dersom denne utbyg- anleggsomkjølernednaturgassentil ikkeforytterligereutvidelser,ogdet gingenblirgjennomført,viltransfor- flytendegassførdenskipesuttilek- blederforsattoppennytransforma- matorstasjoneniHammerfestfortsatt sportmarkedet. torstasjonrettvedkraftstasjonen.Alt bestå,mendenvildaihovedsakfor- av overvåkings-, apparat- og forde- synebyenogtilhørendeområder. lingsanleggbleflyttetovertildennye Foråmestredetøktestrømforbruket transformatorstasjonen,ogvåren1967 som utbyggingen på Melkøya ville Hammerfest transformatorstasjon eies kunnedenkoblestil66kV-nettet. medføre,bledetgjortstoreendringer av Hammerfest Energi Nett AS, som

350 | Kraftoverføringens kulturminner

HAMMERFEST

Den nye transformatorstasjonen i Hammerfest ble satt i drift våren 1967. Slik så den ut da den var ny. Foto: Hammerfest Energi AS

igjenisinhelheteiesavHammerfest Teknisk utførelse 2004bledettekniskeanleggetbygget Energi AS. Selskapet har sin opprin- Da transformatorstasjonen i Ham- om og utvidet i forbindelse med at nelse i det kommunale Hammerfest merfestblesattidrifti1967,bleden det ble strukket ledninger med 132 Elektrisitetsverk, som ble etablert i koblet til 66 kV-ledningen fra Kval- kV spenning inn til stasjonen. For å 1891. I 1956 ble elektrisitetsverket sundsomoverførtekraftfraPorsaog kunnefordeleognedtransformerefra omdannet til et interkommunalt Kvænangen.Tilåbegynnemedvardet detnyespenningsnivået,bledetblant selskap.HammerfestEnergiASeiesi installerttekniskanleggfor66,22og annet installert to nye transformato- dag av kommunene Hammerfest (80 5,5kVibygget.Rundt1980ble5,5kV- rerognyttapparatanleggisolertmed SF -gass. prosent),Hasvik(10)ogKvalsund(10). anleggetbyggetomtil11kV.I2003– 6

Idagforsynesstasjonenavto132kV- ledninger,ogdetgåruten132kV-ledning til Melkøya. Det går også ut en 66 kV-ledning som forsyner bydelen Fuglenes. Videre er det 22 kV-ledninger ut til distriktet, samt kabler for 22 og 11 kV til Hammerfest by. Luftledningene føres ned i jordkabel et stykke fra stasjonen og kommer innikabelkjelleren.En22kV-ledning har fortsatt innstrekk rett i stasjons- veggen.

Stasjonen har i dag apparatanlegg forhenholdsvis132,66,22og11kV, og den har to hovedtransformatorer. Den ene transformerer ned fra 132 til66og22kV,denandrefra132til 66og11kV.Bådetransformatorerog apparatanleggerplassertinnendørs. Apparatanlegg isolert med SF6-gass. Foto: Sissel Riibe, NVE

Utvalgte anlegg | 351 MMERFEST

15 HA

I 2003-2004 ble stasjonen bygget ut, og fasadene ble kledd med ”steniplater” lagt i Arkitektur et dekorativt mønster. Foto: Sissel Riibe, NVE Transformatorstasjonen er bygget inn i morenebakken rett ved kraft- Kraftstasjonen fra 1947 ved siden av kraftforbruketharøktmye.Bådedet stasjonen ved Storvatnet. Stasjonen har fått samme type platekledning, tekniske anlegget og bygningen er bleoppførti1967,byggetavbetongi men her med gult som hovedfarge blitt utvidet og modernisert for å en enkel, fint bearbeidet utforming. og grått som sekundærfarge. Fasade- møtedenneutviklingen,ogstasjonen Tegningene er signert ”Finnmark utformingen er designet av Spor betjener i dag mange spennings- Fylkes Elektrisitetsforsyning, Vadsø”. DesigniHammerfest. nivåer i både regional- og distribu- Bygningen besto opprinnelig av tre sjonsnettet. hovedvolumer med forskjellige høy- der og flate tak. Den største delen Begrunnelse Beliggenheten ved Storvatnet, like Transformatorstasjonen i Hammer- var høyest fordi 66 kV-ledningen utenforbyenssentrum,trekkerlinjer festblebyggetforåtaimotde store hadde innstrekk på taket. Den var tilbake til både pioneråret 1891 og kraftmengdene fra Kvænangen i seksjonert med kraftige betong- gjenreisingen av byens elektrisitets- Nord-Troms som Vest-Finnmark fikk rammer som også kom til syne på forsyning etter krigen. Hammerfest tilgangtilfraogmed1965,daførste fasadene. I tillegg til det tekniske hadde landets første kommunale ledd i stamledningen mellom Troms anlegget, inneholdt stasjonen verk- elektrisitetsverk da det ble etablert i ogFinnmarkblesattidrift.Stasjonen sted, lager, garasjer og bomberom 1891, og byens første vannkraftverk harfra1967ogfremtilidagværtet medtilhørendesanitærrom. bleanlagtielvasomrennerutiStor- viktigknutepunktforelektrisitetsfor- vatnet,likeveddagenstransformator- syningen av Hammerfest by og dis- Ved utvidelsen i 2003–2004 ble det stasjon.Dabyensammeårfikkelek- triktet rundt. Den har forsynt store oppført et stort tilbygg med samme triskgatebelysningfravannkraft,var aktører og viktige arbeidsplasser i høyde som den høyeste bygnings- dette som den første i Nord-Europa. Hammerfest,somdennånedlagtefis- delen, og hele anlegget består nå av Frakraftverketblestrømmenoverført keindustribedriftenFindusogStatoils fire hovedvolumer. Både tilbygget tilbyenpåen1,8kmlanghøyspent- nyeLNG-anleggpåMelkøya. og den opprinnelige bygningen er i ledning med et spenningsnivå på 1 senere tid kledd utvendig med store kV. Den gang var dette også verdens ”steniplater”, som er fasadeplater I løpet av de årene transformator- nordligstekraftledning. av glassfiberarmert komposittmate- stasjonen har vært i drift, har det riale. Fasadene har grå hovedfarge skjeddstoreendringeriHammerfest- Undergjenreisningenetterandrever- som er brutt opp av partier med området. Befolkningsvekt og indu- denskrig ble det bygget en ny kraft- gule plater lagt i et dekorativt strietableringer har, sammen med stasjonpåsammestedsomdenførste. mønster. generell velstandsøkning, ført til at Dennyestodklartilbruki1947,oger

352 | Kraftoverføringens kulturminner

HAMMERFEST

Transformatorstasjonen ligger i et krafthistorisk miljø ved Storvatnet. Den grønne kraftstasjonen til høyre ble bygget under gjenreisingen etter andre verdenskrig og satt i drift i 1947. På samme sted lå den første kraftstasjonen som fra februar 1891 leverte strøm til Hammerfest by. Dette bildet er tatt for mange år siden, og kraftstasjonen fra 1947 har i dag samme fasadekledning som transformatorstasjonen. Foto: Hammerfest Energi AS fortsatt i drift med den horisontale Energihuset,dermankanopplevetek- Viktige momenter: Francis-turbinen som ble installert nologiforproduksjonavulikeenergi- dengang.Idennebygningenfinnervi formersomvindkraft,vannkraft,tide- viktig for forsyningen også besøks- og opplevelsessentret vannskraftogLNG/gasskraft. av Hammerfest-distriktet knyttet til samkjøringsnettet i Vest-Finnmark Kilder kraft fra Kvænangen og Porsa strøm til Findus og Melkøya Litteratur: betjener mange spennings- nivåer Dancke,TrondM.E.(1986):Opp av ruinene. Gjenreisningen av Finnmark 1945–1960.Oslo:GyldendalNorskForlagA/S. krafthistorisk miljø ved Storvatnet Iversen,Klaus(1990):100 år med lys og varme. Hammerfest Elektrisitetsverk Energihuset besøks- og 1891–1991.Alta:Bjørkmannstrykkeri. opplevelsessenter

NOU1994:21:Kapittel12. Kraftverk, i Bruk av land og vann i Finnmark i et historisk perspektiv. Bakgrunnsmateriale for samerettsutvalget.Oslo:Statens forvaltningstjeneste.

Reutz,Anders(1987):25 år med Kvænangen Kraftverk.Tromsø:Lundblad TrykkeriA/S.

Muntlige kilder: RogerT.Hansen,HammerfestEnergiNettAS ØyvindHansen,HammerfestEnergiNettAS

Utvalgte anlegg | 353 Sengjanes

ENGJANES S 16 Sengjanes transformatorstasjon i Tyssedal ble satt i drift i 1967, samtidig med kraftverket Tysso II. Den orientalskinspirerte bygningen, tegnet av betongmoder- nisten Geir Grung, troner ubeskjedent oppe på berget bak den fredete kraftstasjonen Tysso I nede ved Sørfjorden.

I 1908 ble Aktieselskapet Tyssefalde- gånesten40årførkraftverketTysso Samtidigmeddenneutbyggingenble nesførstekraftstasjon–TyssoI–satt II ble satt i drift. Under andre verd- detstrukketen300kilovoltskraftled- idriftiTyssedal1.Dettevarstasjonens enskrig gjorde tyskerne et mislykket ningfraSkjeggedaltilRøldal.Denne første byggetrinn av en utbygging forsøkpååbyggeut,ogpå1960-tallet forbindelsen knyttet Tyssefaldene – som pågikk frem til 1918. Senere er ble utbyggingen omsider gjennom- og dermed Odda-samfunnet – til det detetablertflerekraftverksomutnyt- førtavTyssefaldene. somdenganghet samkjøringsnettet. ter vannressursene fra den sørvestre Tysso II og tilknytningen til samkjø- delenavHardangervidda.Ettavdisse Kraftverket samler vann fra et stort ringsnettet var viktig for fabrikkene er Tysso II, og i den forbindelse ble nedbørfeltsomligger1300-1400meter iområdet,somnåfikkmulighetertil også Sengjanes transformatorstasjon overhavet,ogutbyggingenmedførte åekspandere.Tyssefaldeneseierevar bygget. omfattende dam- og tunnelarbeider. pådentidendetrestorebedriftenei Selvekraftstasjonenligger450meter Tyssedal og Odda: DNN Aluminium, Alleredei1928fikkTyssefaldenekon- inneifjelletiSkjeggedal.MedTysso Det Norske Zinkkompani og Odda sesjonforåbyggeutdenøvredelen II ble Tyssefaldenes kraftproduk- Smelteverk, som alle drev kraftkre- av Tyssovassdraget, men det skulle sjondoblet,mendetførteogsåtilat vendeindustri. tvillingfalleneTyssestrengeneogden 1) Om kraftverket Tysso I: Se beskrivelsen av mektigeRingedalsfossengikktapt. Med samkjøringsforbindelsen kunne ledningen Tysso I–Odda Smelteverk. kraftfraTyssefaldeneforførstegang

354 | Kraftoverføringens kulturminner

Sengjanes transformatorstasjon har i dag forbindelser i flere retninger gjennom luftledning og kabel. Det er66kV-forbindelserdirektetilkraft- stasjonene Mågeli og Oksla, og til S

Stanavegentransformatorstasjonlike ENGJANES ved. Videre er det 66-, 22- og 12 kV- forbindelser, enten direkte eller via andre transformatorstasjoner, til fa-

brikkeriTyssedalogOdda.Detleveres ogsåstrømtilallmennforsyning. 16 Stasjonen har fire transformatorer; tofor66/12kV,énfor66/22/12kV,og en mindre for 22/12 kV. Det er bry- teranleggfor66,22og12kV.Fremtil 1989 ble stasjonen styrt fra kontroll- rommetinneidengamlekraftstasjo- nen,ogderetterfraTyssefaldenesnye driftssentral, som ble innredet i de øversteetasjeneiTyssoI.

På bygningens nordside er det et tilbygg som ble satt opp i forbindelse medatNVEStatskraftsverkenesattei driftOkslakraftverki1980.Detinne- holderetmuffehus(overgangmellom kabel og luftledning) som knytter Okslatil300kV-nettetiområdet.Det- teanleggeteiesidagavStatkraft,og detharingenfunksjonellforbindelse medTyssefaldenesanleggveggivegg. Transformatorstasjonen på Sengjanes ogsåføresutavregionen,forøvrig50 troner over den gamle kraftstasjonen Arkitektur åretteratTyssefaldenesgeneraldirek- Tysso I. Foto: Sissel Riibe, NVE Transformatorstasjonen på Sengja- tør Ragnvald Blakstad foreslo å føre nesertegnetavarkitektGeirGrung, kraft over Hardangevidda fra vest til begynnemedbledetlevertstrømtil mensingeniørChr.Fr.Grønerstodfor østgjennomen”elektriskhovedvei”. DNN Aluminium i Tyssedal (nedlagt konstruksjonstegningene.På1960-og i 1981, i dag Eramet) og til allmenn 1970-tallet fikk Grung flere oppdrag Fra Tysso II ble det strukket en 66 forsyninglokaltiTyssedalogOdda. for kraftprodusenter på Vestlandet, kV-ledning til en ny transformator- blant annet Tyssefaldene og Norsk stasjon på Sengjanes ved den gamle Selv om Odda-samfunnet gikk over Hydro.PådentidendrevGrungarki- kraftstasjonennedeiTyssedal.Dette til50-periodersstrømi1967,vardet tektkontorsammenmedGeorgGreve, varendelavTyssefaldenes66kV-nett fortsatt fabrikker som trengte 25- somblantannethaddeflereoppdrag (dagensregionalnett),somblebygget periodersstrøm,ogdenblelevertfra for Oslo Lysverker. Grung og Greve ut på 1960-tallet. Stasjonen erstattet den gamle kraftstasjonen. Etter et jobbetvisstnokheltadskiltmedsine Mågeli transformatorstasjon som lå rørbruddi1980varkunettavdefem prosjekter. inærheten,byggetiforbindelsemed rørenenedtilTyssoIibruk,ogforå Mågelikraftstasjonfra1956.DaTysso produserenok25-periodersstrøm,ble På slutten av 1950-tallet hadde Geir II og Sengjanes transformatorstasjon detmonterttoomformereiTyssoI.De GrungværtpåstudieturiAsia,deri- ble satt i drift, kunne Odda-samfun- omformet50-periodersstrømsomble blantiJapan,ogtransformatorstasjo- netendeliggåoverfrastrømmed25 levertfraSengjanestransformatorsta- nenpåSengjanesertydeliginspirert til50perioder(hertz),ogdetbleslutt sjontil25-perioders,somsåblesendt av den kraftfulle, japanske betong- påatlysetblinket. uttilfabrikkene.Dettefortsatteogså arkitekturen som utviklet seg der i etteratkraftproduksjonenvedTysso etterkrigstiden. Mye av det formale Teknisk utførelse Istansetforgodti1989.Tyssefaldene grunnlagetvarhentetfradentradisjo- Sengjanes transformatorstasjon ble leverte25-periodersstrømtilDetNor- nelle japanske trearkitekturen, men sattidrifti1967,ogtokimot50-perio- ske Zinkkompanis fabrikker (i dag betongsombygningsmaterialeåpnet ders strøm med en spenning på 66 Boliden)påEitrheimfremtil1989,og forstørredimensjonerogdynamiske kV fra kraftstasjonen Tysso II. Til å tilOddaSmelteverkfremtil1996. konstruksjoner.

Utvalgte anlegg | 355 ENGJANES

16 S

Denne skissen fra forprosjektet viser et snitt gjennom bygningen med det kon- Transformatorstasjonen er plassert kave taket og den svevende betongskiven i fasaden mot Sørfjorden. Illustrasjon: oppe på berget bak den gamle kraft- Georg Greve og Geir Grung Arkitekter MNAL. Fra AS Tyssefaldenes arkiv stasjonen ved Sørfjorden. Bygningen harenlukketform,ogersattsammen verk.Dener,ilikhetmedSengjanes, stil. Det er opprinnelig fra 1913, og avklareogenklevolumerogflater.I orientalskinspirert,menharenmer Grungmedvirkettilmoderniseringen Statkrafts tilbygg på nordsiden av småskala og differensiert utforming. frasluttenav1960-tallet. stasjonenerdetteformspråketvidere- Omtrent samtidig med dette tegnet ført.Bygningeneroppførtiplasstøpt han Tyssefaldenes nye kontorlokaler Begrunnelse betongmedsporetterforskalingsbord ogdriftssentralidengamlekraftsta- GeirGrungsoppdragforTyssefaldene i de kremfargede ytterveggene. På sjonen.Grungharogsåsattsittpreg ogNorskHydropå1960-og1970-tallet bygningensfasadefrontmotfjorden påTyssefaldenesegethotellijugend- resulterteiflereverkmedimpulserfra ”svever”enstor,vertikalbetongskive, og hovedvolumet krones av et spen- stig konkavt tak som krager ut over vegglivet.Dette”pagodetaket”varett av de første som ble bygget i Norge. Hele bygningen har et kraftfullt uttrykk, noe som også blir forsterket av den ubeskjedne plasseringen over den gamle kraftstasjonen tegnet av ThorvaldAstrupogVictorNordan.

Grungfikk,somnevnt,flereoppdrag forTyssefaldene.Hantegnetogsåpor- talbygget til kraftstasjonen Tysso II, somliggerlangtinneifjelliSkjegge- dal. Portalbygget har kraftige dob- beltsøyler og dragere av ubehandlet betong,ogvoksernærmestutavden brattebergveggen.

Stanavegen transformatorstasjon fra Portalbygget til kraftstasjonen Tysso II i Skjeggedal er også signert Geir Grung. 1986nedeiTyssedalerogsåGrungs Foto: Jan-Erik Haugli, AS Tyssefaldene

356 | Kraftoverføringens kulturminner

S ENGJANES

denjapanskebetongarkitekturensom ogtilsluttenlitentransformatorkiosk Her ser vi Grungs to transformatorsta- utvikletsegietterkrigstiden.Grungs som representerer de mer anonyme sjoner, Sengjanes og den nyere Stana- vegen, fra vegen bak Tysso I. Begge arkitekturkarakteriseresofteavstor- bygningeneinnenfeltet. bygningene er orientalskinspirerte, linjedebyggmedspenstigeformerog men likevel ganske ulike. bygningsledd,ogdetaljerikraftigedi- Sengjanes transformatorstasjon var Foto: Sissel Riibe, NVE mensjoner. Sengjanes transformator- endelavTyssoII-utbyggingen,somvar stasjonermedsin”svevende”fasade viktigforstrømforsyningentilOdda- ogkonkave”pagodetak”etgodteksem- samfunnet.Detvariforbindelsemed pelpåGrungskraftfullearkitektur. denne utbyggingen at Tyssefaldene ble tilknyttet samkjøringsnettet, og Stasjonenliggerietområdemedflere Odda-samfunnetselektriskeisolasjon særpregedeogrepresentativebygnin- var over. Ikke minst var overgangen gerknyttettilproduksjonogdistribu- fra25-til50-periodersstrømi1967en sjonavelektriskkraftfraflereepoker. milepæl. HerfinnerviStanavegentransforma- torstasjon tegnet av Grung, Astrup/ Nordans kraftstasjon Tysso I med Kilder GrungsnyeinngangstårntilTyssefal- deneskontorlokaler,EyvindMoestues transformatorstasjonfra1949,portal- Litteratur: byggettilOkslakraftstasjonfra1980, Bøe,Alf(2001):Geir Grung. Arkitekten og hans verk. Oslo:Arkitekturforlaget. Gravdal,JanogVåde,Vidar(2006):Tyssefaldene. Krafttak i 100 år. 1906–2006. Viktige momenter: Tyssedal/Bergen:ASTyssefaldene/Nord4BokverkstedAS.

arkitektur – Geir Grung NVE(2006):Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo:Norgesvassdrags-og kraft- og industrihistorisk miljø energidirektorat.Rapportnr.2/2006.

arkitekturhistorie i Tyssedal Stange,Espen(2008):Tangeivest. I Arkitektur i Norge. Årbok 2008. s. 90–101. kraftutbyggingen Tysso II Oslo:Nasjonalmuseetforkunst,arkitekturogdesign. Tyssefaldenes regionalnett Muntlige kilder: tilknyttet samkjøringsnettet Jan-ErikHaugli,ASTyssefaldene fra 25- til 50-perioders strøm HaraldKarlsen,ASTyssefaldene KnutSeim,ASTyssefaldene

Utvalgte anlegg | 357 Kristiansand

RISTIANSAND K 17 Kristiansand transformatorstasjon ble bygget som en del av det omfattende systemet som la grunnlaget for direkte kraftutveksling mellom Norge og Danmark. Stasjonen, som ligger pent plassert i landskapet, ble norsk endepunkt for en sjøkabelforbindelse verden aldri tidligere hadde sett maken til.

Ideen om en samkjøringsforbindelse Avtalen ble undertegnet etter omfat- er omkring 130 km lang – og den over Skagerrak var ikke ny. Allerede tende testing med sjøkabellegging i måtte legges ut i full lengde for å under et møte om interskandinavisk Hardangerfjorden,omtrentpåsamme unngå skjøting under utlegging. På kraftoverføringiOsloi1918bledette dypsomdemanmåttepasseremellom sitt dypeste går den omkring 550 spørsmålet diskutert, men et utvalg Sør-NorgeogJylland.Oppdragomleve- meterunderhavoverflaten.Dettevar somblesatttilåvurderemuligheten ranser til både disse testene og selve et enestående teknologisk pioner- komi1921tilatideenikkevartekno- kabelproduksjonen gikk til Standard prosjekt, og elektrosjef Ommund logisk realiserbar. På 1950-tallet ble Telefon- og Kabelfabrikk (STK). STK HaugeiNVE–Statskraftverkeneuttalte tankene om en slik overføring imid- skulleutvikleoglevereenlikestrøms- i forbindelse med planleggingen at: lertidtattopppånytt,ogiseptember kabel for høyere spenning, større ”Det er aldri tidligere i verden blitt 1973undertegnetendeligNVEogdet dyp og større lengder enn det noen lagt kabel på så stort dyp og med danske samkjøringsorganet ELSAM tidligerehaddeutført.Samtidigbygget så store dimensjoner og vekter som en avtale om bygging og drift av to også NVE-Statskraftverkene kabelskipet vi her har forutsatt”1. 250-kilovolts likestrømskabler, med C/SSkagerrakiKristiansand. overføringsevnepåtilsammen500MW, Søndag13.juni1976kl.13.00begynte mellomLildStrandpåJyllandogKvare- Skagerrakkabel1blelagtutsommer- C/SSkagerrak,trukketavfirekraftige nes ved Kvåsefjorden øst for Kristian- en1976.Kabelenharendiameterpå sand. ca12cm,veiernesten50kgpermeter, 1) Hauge, i Fossekallen nr 2/1972: 5

358 | Kraftoverføringens kulturminner

KRISTIANSAND

slepebåter, sin langsomme ferd fra stykkearbeidvardermedetfaktum. NVE–Statskraftverkenes spesialskip C/S Skagerrak er ferdig bygget og klargjort JyllandtildennorskeSørlandskysten. Samtidig med den første Skagerrak- for oppgaven med å legge ut sjøkabelen Frakabelskipetgledsjøkabelensakte kabelen ble Kristiansand transfor- mellom Norge og Danmark. Foto: NVE mensikkertnedivannet,ogdenda- matorstasjon bygget i skogheiene tastyrtenavigasjonengjordesitttilat vedStøleniVennesla,etstykkenord ledningsavdelingen i Statskraftverk- posisjoneneikkenoestedunderover- for Kristiansand. Stasjonen skulle eneogbyggetavAstrup&Aubert.På fartentilNorgeavvekmerennnoen sørge for at likestrøm fra Skagerrak- stasjonstomten førte NVE–Statskraft- få meter fra den planlagte traseen. kablene kunne omformes til veksel- verkeneitilleggoppetstørrekontor- Etter 67 timer kunne C/S Skagerrak strøm og bli ført ut på det norske ogkontrollbygg,ogdetbleogsågjen- leggesegtilrovedtilknytningsstedet nettet,ogatnorskvekselstrømkunne nomført et svært omfattende arbeid i Kvarenesbukta ved Kristiansand. I omformestillikestrømforoverføring medbeplantningognaturtilpasning. muffeanleggetpåKvarenesblesjøka- overSkagerrakkablene.Itilleggskulle belen koblet til en allerede klargjort stasjonen bidra til den generelle Stasjonen ble satt i drift sommeren likestrømsluftledning.Etsuksessfullt kraftforsyningen i vår sørligste 1976.Detbleidennesammenhengen landsdel. ogsåbyggetnye,storetransformator- stasjoneriArendalogPorsgrunn,samt Alleredemotsluttenav1972begynte overføringsledninger mellom disse. man arbeidet med å stikke ut veier Vedidriftsettelsenhaddedetomkring og stasjonstomt, og året etter startet 200 mål store stasjonsanlegget ved det praktiske anleggsarbeidet. En ut- Kristiansand fått en samlet prislapp fordringvaratområdetderstasjonen på 222 millioner kroner, og ble med skulleplasseresiallhovedsakbestod detdenstørstetransformatorstasjonen avbløtmyr,noesommedførtebetyde- ilandetmåltiarealsåvelsomikost- ligegravearbeiderforåfåplanertut nad. Kristiansand tjener både som områdetogfundamentertanleggeti transformatorstasjon på det norske fjell.Detmåtteogsåutføresomfatten- kraftoverføringsnettet og som ut- de sprengningsarbeid. Entreprenør gangspunkt for forbindelsen med Astrup & Aubert var ansvarlig for DanmarkoverSkagerrak. grunnarbeidet, mens sprengning og massetransport ble utført av deres Ijuni1977,nøyaktigettåretterden underentreprenør G. R. Senning fra første Skagerrakkabelen, ble Skager- Telemark. rakkabel 2 lagt ut. Også denne ope- Tverrsnitt av Skagerrakkabel 3. Kabelen rasjonen var en suksess, og i denne er av typen 1×1400mm² Cu, bygget for Destoreventilhallene,deromformingen forbindelse fortsatte man utbyggin- overføring av 350 kV likestrøm, og mellom likestrøm og vekselstrøm genavtransformatorstasjonen.Etter- levert av Alcatel Kabel Norge AS. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE skulleforegå,bleprosjektertavkraft- som de to første Skagerrakkablene

Utvalgte anlegg | 359 blelagtutsåtettsommedkunetårs mellomrom,bleutvidelseneavstasjo- nenetleddtiliennærmestkontinu- erlig etableringsprosess. Den første Skagerrakforbindelsen ble for øvrig drevetsommonopoliettår,detvilsi atreturstrømmengikkgjennomjord/ sjø. F.o.m. idriftsettelsen av kabel nr 2i1977bleimidlertidbeggekablene drevetpå+/-250kV.

17 IåreneetterattilknytningentilSka- gerrakkabel 2 ble fullført, har stasjonen gjennomgått ytterligere utvidelser av både bygningsmasse og

KRISTIANSAND tekniske anlegg. En viktig milepæl blenåddi1993,daentredjeSkager- rakkabel ble lagt ut mellom Jylland ogNorgeogførtinntilKristiansand. I denne perioden ble også Statnett Midt på 1990-tallet fikk Kristiansand trans- skiltutsomegetstatsforetak,ogdet formatorstasjon installert et spenningsregulerende SVC-anlegg, levert av ABB. overtok da eierskap og driftsansvar Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE for både Skagerrakkablene og Kristi- ansandtransformatorstasjon. en isolator. Det ble videre bygget et stort300-kilovoltskoblingsanlegg,for Utnyttelsen av Skagerrakkablene ble transformering mellom 300 og 132 reforhandlet i en ny og viktig avtale kV,ogsattidriftutgåendeledninger mellomStatkraftogELSAMijuli1995, på132kV.Ikoblingsanleggetbledet ogStatnettundertegnetderetter–som ogsåsattinnfiltreforåtaborthøyfre- eieravkablene–endriftsavtalemed kventestrømmer. ELSAM. De nye avtalene er adskillig bedre tilpasset det deregulerte kraft- Året etter ble likestrømsforbindelsen markedet som oppstod i kjølvannet fraSkagerrakkabel2førtinntilKris- av energiloven av 1990. Kraftutveks- tiansand.Detbleidenneforbindelse lingen over Skagerrak har vært både bygget nok et ventilhus med strøm- lønnsom og svært nyttig, og det retteranlegg (pol 2), av tilsvarende utredes nå muligheter for en fjerde utførelse som pol 1. Da den tredje kabelforbindelse mellom Jylland og Skagerrakforbindelsen ble ført inn Kristiansandtransformatorstasjon. til Kristiansand i 1993, kunne man matorstasjonenbledetinstallertnytt benytte seg av noe oppdatert strøm- 420-kilovolts koblingsanlegg, to nye Teknisk utførelse retterteknologi fra ABB, og pol 3 ble transformatorerogénnyspole. Da Kristiansand transformatorsta- derfor bygget med 12 ventiler med sjon stod klar i 1976, tok den imot 60 tyristorer i hver ventil. Strømret- Arkitektur denførstelikestrømsforbindelsenfra tingen foregikk mellom 300 kV vek- Kontrollbygget ved Kristiansand DanmarkviaKvarenes.Detblebygget selstrøm og +/– 350 kV likestrøm. I transformatorstasjon er plassert vest ventilhusmedanlegg(pol1)forlike- denneperiodenbleogsåallefiltrene påanleggsområdet,ogstodklartved retting/vekselretting mellom 300 kV oppgradert. idriftsettelsen i 1976. Det ble tegnet vekselstrømog+/–250kVlikestrøm, av arkitektkontoret Helge Abraham- ogsattinnenroterendefasekompen- I1994–1995bledetinstallertetspen- sen, Hans Grinde og René Philipp i satormedegentransformator300/17 ningsregulerende SVC-anlegg fra Oslo, et arkitektkontor som hadde kV. ABB, med reaktorer og kondensator- enrekkeoppdragforNVE–Statskraft- batterier, på stasjonen, og i 1999 ble verkenepå1950-,60-og70-tallet.Den Til ventilhuset leverte ASEA en av- koblingsanleggetpå300kVutvideti rektangulære bygningen i to etasjer ansert strømretter, bestående av 12 forbindelsemedidriftsettelsenavled- fremstår som forholdsvis nøktern, ventiler med til sammen 144 tyristo- ningenfraKristiansandtilSkåreheia. medensokkeletasjeigulmaltbetong rerihverventil.Tyristorererbygget Denneledningenbleforøvrigbygget ogenhovedetasjemedprefabrikkerte opp av halvledermateriale, det vil si videremed420kVgjennomSetesdal fasadeelementer. atdeikkelederstrømlikegodtsom tilHoleni2009,ogfradaavbleogså en leder, men heller ikke stenger strekningentilKristiansanddrevetpå Rundt midten av 1980-tallet ble kon- ledestrømmen på samme måte som dette spenningsnivået. På transfor- trollbygget bygget på i lengderetnin-

360 | Kraftoverføringens kulturminner

KRISTIANSAND

gen mot nord. Tilbygget, som også Kontrollbygget på Kristiansand, tegnet av arkitektene Abrahamsen, Grinde og Philipp. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE ble tegnet av Abrahamsen, Grinde og Philipp, er stilmessig mer eller medvarmekraftverkerdetkostbartå og markedet. Skagerrakkablene var mindre identisk med resten av byg- endreproduksjonen,ogstabilitetgir et internasjonalt oppsiktsvekkende ningsmassen,meddetlilleunntaket mesteffektivdrift. pionerprosjekt.Dadenførstekabelen atsokkeletasjenikkeharmaltbetong. ble lagt på plass, var dette verdens Deneldstebygningsdeleninneholder Norgekandermedimporterekraftfra lengste og tyngste. Spenningen (250 kontrollrom, kontorer og personal- varmekraftsystemene når forbruket kVlikespenning)ogoverføringsevnen rom,menstilbyggetinneholderlager, erlavt,ogsamtidigsparevann.Norge (250000kW)varogsåavoppsiktsvek- verkstedoggarasjer.Detobyggetrin- kan videre oppnå økonomiske gevin- kende dimensjoner. Nevnes må også nene knyttes sammen av et trappe- stervedåeksporterekrafttilrelativt overføringen mellom Kvarenes og rom, med rekkverk i aluminium og høye priser under forbrukstoppene Kristiansand, som er Norges eneste stortvindumotsør. pådagtid,ogimporterekrafttilrela- likestrøms luftledning. I tillegg ble tivtlavepriserpånattenogihelgene det bygget muffeanlegg for kablene Opprinnelig hadde hele bygningen når produksjonen er høyere enn for- på Kvarenes, to nye transformator- flatt tak, men denne løsningen førte bruketiDanmark.Dennesamkjørin- stasjoner på sentralnettsnivå, ett til en del komplikasjoner med vann genvilogsåreduserebehovetfornye størrekoblingsanleggogenrekkeled- sombleliggende påtaket og frøstil kraftverk og virke som tørråssikring ningermellomdisseanleggene. is om vinteren. I 2001 ble det derfor forNorge.OgsåforDanmarkblirim- lagt nytt saltak. Mot kortveggene portenfraNorgegunstigvedatbeho- Kristiansand transformatorstasjon er ble det partiet som nå fremstår som vetfornyproduksjonblirredusert,og et anlegg som utmerker seg tekno- en loftsetasje, kledd med liggende, demereffektivedriftsforholdenegir logihistorisk på flere måter. Her kan brunbeisetpanel.Slikkontrollbygget lavere utslipp til luft per produsert blant annet nevnes det spennings- fremståridag,erdetetrepresentativt enhetenergi. regulerende SVC-anlegget, de store eksempelpådesiste30årstrafoarki- koblingsanleggene og filtrene som tektur,dermanhargåttbortfraden Før denne utvekslingen og markeds- reduserer høyfrekvente strømmer. mer brutale betongarkitekturen som mulighetenkomigang,kunneNorge Det som likevel kanskje utmerker pregetdentidligeetterkrigstiden,og bare eksportere overskuddskraft til seg aller mest, er de tre polene for overtiletnoemildereuttrykksomi Sverige,somoftesolgtedenvideretil like- og vekselretting av kraften som størregradetterlignerarkitektureni Danmarkforenhøyerepris.MedSka- utveksles over Skagerrakkablene. hytterogbolighus. gerrakkablene og Kristiansand trans- Konvertering mellom like- og vek- formatorstasjonkanNorgeogsåselge selstrøm var riktignok ikke noe nytt kraft direkte til Danmark og selv få fenomen da Kristiansand trans- Begrunnelse denfortjenestensomdettemarkedet formatorstasjon ble satt i drift, men Med idriftsettelsen av Kristiansand skaper. etstrømretteranlegg avdissedimen- transformatorstasjonbledetmuligå sjonene var unikt i både norsk samkjørenorskvannkraftmeddansk Kristiansand transformatorstasjon er og internasjonal sammenheng. De varmekraft, noe som gir en rekke her valgt ut som enkeltanlegg, som likeretteranleggenesomASEAleverte fordeler. Dette skyldes at vannkraft- ettviktigleddienomfattendeutbyg- i 1976 og1977 (pol 1 og 2), var i systemetkanlagrevann ogregulere ging–medfleresæregneanlegg–av tillegg blant de aller første tyri- produksjonenrasktoppogned,mens storbetydningforbådekraftsystemet stor-likeretterneiverden.

Utvalgte anlegg | 361 17 KRISTIANSAND

Tidligietterkrigstidenbledeflesteav Enda viktigere enn utformingen av Stasjonsanlegget ligger pent plassert i Statskraftverkenes transformatorsta- selve kontrollbygget, var nok det terrenget. Midt i bildet ser vi de store ventilhallene for Skagerrakkabel 1 og sjonerskontrollbyggutformetsomen arbeidet som ble gjennomført med 2, og til høyre ser vi deler av 300 kV- enkelbetongkasse,førstogfremstsatt terreng-oglandskapstilpasning.Store koblingsanlegget (ventilanlegget for opp som et skall rundt nødvendige mengder myr måtte graves opp fra Skagerrak 3 og 420 kV koblingsanlegget var ennå ikke bygget da bildet ble tatt). tekniske installasjoner. Utover 1970- stasjonstomten,ogmassenebletippet Foto: Kjell Eidet, Statnett og 1980-tallet fikk estetiske hensyn ned i en nærliggende skråning der større gjennomslag, og man begynte de ble til utmerket matjord. Dette å utforme stasjonenes kontrollbygg var også første gang NVE–Stats- meritrådmedbyggeskikkenivanlige kraftverkene tok i bruk digitale Anleggets størrelse var særlig avgjø- bolighus.Abrahamsen,GrindeogPhi- masseberegninger. Det ble i tillegg rende for at landskapstilpasningen lippskontrollbyggvedKristiansander brukt store ressurser på beplant- fikkstorbetydning:Medetsåstortan- representativtfordenneutviklingen. ningsplaner, samt på å utrede mest leggvilledethafremståttsomskjem- mulig gjennomarbeidete forslag til mendeomikkenaturhensynbleivare- plassering av bygninger og anlegg. tatt. Da Kristiansand ble satt i drift, I dag fremstår anlegget som pent vardetteikkebaredenstørstetrans- og skånsomt tilpasset det omkring- formatorstasjonen i landet, den var liggendeskoglandskapet. ogsåblantdeallerstørsteiEuropa.

Kilder

Litteratur: 300/132 kV transformator. Bjørhovde,Bjørn(1990):Litt av en historie. Alcatel – STK A/S. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE Diesen,Erling(2001):Krafthandeloverlandegrensene.IRønningsbakk,Kjell Viktige momenter: (red.):Balansekunst – Statnett 10 år, s.119-127.Oslo:Statnett.

størrelsen Hauge,Ommund(1981):Skagerakoverføringen.Fossekallen,Nr.2,1972:4-7. landskapstilpasning Holtet,EinarKr.ogTonstad,Bård(red.)(ikkedatert):Et kabeleventyr – Skagerrak- representativ arkitektur kablene og Kristiansand Transformatorstasjon.Oslo/Kristiansand:StatnettSF. bygget for kraftutveksling mot Europa Johnsen,Rolf(1976):Kraftoverføringsnettetsomgjørlikestrømsforbindelsen like-/vekselretteranlegg Norge-Danmarkmulig.IFossekallenNr.3/1976:8-10. SVC-anlegg Muntlige kilder: del av en omfattende utbygging ØysteinAasheim,StatnettSF Skagerrakkablene SveinungAjer,StatnettSF RoaldHaugedal,StatnettSF likestrøms luftledning KåreHeskestad,StatnettSF Kvarenes–Kristiansand VidarJohannessen,StatnettSF

362 | Kraftoverføringens kulturminner Sautso S AUTSO

I 1987 ble Alta kraftverk satt i drift ved Sautso i Altavassdraget. I skogsiden oven- 18 for kraftverket ble det bygget et muffehus for å føre energien fra kraftverket ut på sentralnettet gjennom Finnmark. Muffehuset har senere blitt utbygd til transformatorstasjon. Stasjonen er arkitektonisk pent utformet og et godt eksempel på bevisst landskapstilpasning.

I 1970 kunngjorde NVEs hovedstyre Utbyggingen av Alta er den kraftut- utsatt på grunn av behandlingen av planene om et mulig kraftverk ved byggingeniNorgesomharfåttstørst sakens juridiske sider, som kulmi- SautsoiAltavassdraget.Densmaleog oppmerksomhet i det politiske mil- nerteienhøyesterettsdom26.februar dype elvedalen, nedenfor den lange jøetogdenalminneligedebatten.Det 1982. Høyesterettsdommen var først innsjøen Vird’nejàv’ri ville være et ble fremsatt strenge krav til grad av og fremst en stadfesting av legalite- ideeltstedfordambygging,ogsøknad inngrepinatur,landskapogmiljø,og teniAltautbyggingen,mensakenhar omutbyggingblesendti1974.Altaut- særlig var det debatt rundt virknin- samtidig hatt meget stor betydning byggingenblevedtattiStortinget30. gene på reinbeitet, laksebestand og forsenereforvaltningogivaretakelse november1978,ognærmerevilkårfor laksefiske,lokalebosetninger,samisk av samiske rettigheter, deriblant eta- utbyggingenblegittikongeligresolu- kulturogsamiskerettigheter. bleringenavsamerettsutvalget. sjon av 15. juni 1979. Utbyggingspla- nen som til slutt ble vedtatt, var ve- Storstilt mobilisering til demonstra- Alta kraftverk ble satt i drift i mai sentligendretogredusertiforholdtil sjoner og aksjoner gjorde anleggs- 1987,og hadde offisiell markering 3. deopprinneligeplanene.Dissehadde arbeidet vanskelig, og det ble på det september samme år. Maskinhallen blantannetomfattetvannmagasiner meste satt inn nesten 600 politifolk ogalleandretekniskefunksjonerble og neddemming av samebygda Masi. foråflytteomlag1000demonstran- byggetinnifjellet.Foråføredenelek- Altabletilsluttetrentelvekraftverk. ter. Utbyggingen ble også betydelig triskekraftenutpåsentralnettetgjen-

Utvalgte anlegg | 363 AUTSO

18 S

Sautso transformatorstasjon ligger pent plassert i de bjørkeskogkledde åsene ved Sautso sør for Alta. Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE nomFinnmark,bledetsamtidigsatti drift et muffehus i skråningen oven- forkraftverket.Detblegitttreviktige huset,samtåutføreenmindrepåb yg- gingen ble også en 22 kV-ledning til retningslinjerforbyggingenavmuffe- ning av dette. Det nye anlegget stod Masi, som tidligere hadde gått huset:Detmåttehaenutformingsom klarti2007ogharnånavnetSautso direkte ut fra kraftverket, ført ut fra satte det i en visuell sammenheng transformatorstasjon. den nye transformatorstasjonen. En medrestenavkraftverket;detmåtte transformator med omsetning 132/ samtidigikkekommeikonfliktmed 66/22kVblesattinniSautso,ogman dammen;ogtilsistmåttedetbygges Teknisk utførelse bygget i denne forbindelse også et slikatmulighetenevartilstedeforen Sautso transformatorstasjon ble som utendørskoblingsanlegg. eventuellsenereutvidelse. nevntopprinneligbyggetsometmuf- fehus, der kablene fra kraftverket i Selv om hele anlegget i dag kalles ImuffehusetblekablenefraAltaver- Alta ble koblet inn på luftledningen Sautsotransformatorstasjon,ernoki kets generatorer koblet over på luft- mellom Alta og Lakselv transforma- praksisdenrenttekniskefunksjonen ledningen mellom Alta og Lakselv. torstasjoner.Fraturbineneikraftver- slik at det opprinnelige muffehuset Ledningen Alta–Lakselv hadde blitt ket ble det lagt kabler opp gjennom fortsatt fungerer som et rent muffe- sattidriftalleredei1973,menNVE– en300meterlangtunnel(kabelsjak- hus,menstilbyggetogkoblingsanleg- Statskraftverkenehaddeværtforutse- ten), i 45 graders stigning til muffe- getfra2007fungerersomtransforma- endenoktilåleggetraseenrettforbi huset. torstasjon. det området der man regnet med at detsenerekunneblibyggetetkraft- Fraanleggetgår132kV-luftledningen verk. På denne måten trengte man utpåtremastermedståltravers.Påde Arkitektur kun å bygge en kort ledningssløyfe førstefemmastepunktenegårlednin- Under planleggingen og byggingen innomdetnyemuffehuset. gen på felles mast, før den deler seg av Alta kraftverk var det et over- iretningavhenholdsvisAltaogLaks- ordnet mål at dette skulle frem- MuffehusetvedSautsostodmereller elv.LineneeravtypeFeAl185-26/7. tre som en viktig del av et levende mindre uendret i form og funksjon fremtidig kulturlandskap. Anlegget gjennomsine20førstedriftsår,men I 2007 ble muffehuset bygget om til skulle innpasses i landskapet på en påbegynnelsenav2000-talletbledet transformatorstasjon, i forbindelse diskrémåte.Detskulleikkekamufle- klart at Nord Troms Kraftlag skulle medatoverføringenfraAltakraftverk res, men heller ikke provosere. Disse bygge en ny 66 kV-ledning fra Alta tilKautokeinoblesattidrift.Denne retningslinjene var også gjeldende kraftverktilKautokeino.Iforbindelse ledningen ble bygget for 66 kV, og for utformingen av det muffehuset med dette ble det også nødvendig å spenningenmåttedatransformeres som nå er Sautso transformator- sette transformatorer inn i muffe- ned til dette nivået. Under ombyg- stasjon.

364 | Kraftoverføringens kulturminner

nemndskravommuligheterforvakt- holdoveranleggetiforsvarshensyn.

I forbindelse med ombyggingen til transformatorstasjoni2007bleanleg- getutvidetmedenseksjonmotnord,

i forlengelse av den tidligere byg- SAUTSO ningsmassen.Statkraftfastsloienhø- ringsuttalelserundtutvidelsenatdet varlagtstorvektpååtilpassedetopp- rinnelige muffehuset til landskapet omkring, og poengterte viktigheten 18 av å videreføre denne tilnærmingen. Tilbygget, som ble tegnet av Archus arkitekter AS i Oslo, er tilpasset den opprinneligebygningsmassenogbry- terikkeinevneverdiggradmedSorte- bergsuttrykk.

Begrunnelse Allerede da den første skisseplan for et kraftverk i Altavassdraget forelå i 1922,mentemanatenslikutbygging kunne forsyne hele Finnmark med kraft i all fremtid. Slike beregninger harsenereblittkraftigmoderert,men ordet”Altautbygging”harlikevelblitt brukt som et begrep for målestokk innen kraftutbygging. Dette skyldes nok i stor grad den voldsomme oppmerksomheten som utbyggingen og striden rundt denne fikk både i det politiske miljøet, i media og i befolkningen og samfunnsdebatten generelt.Noenstikkordknyttettilut- byggingen er demonstrasjoner i Alta og foran Stortinget, okkupasjon av statsministerenskontor,sultestreiker, politiaksjoner, sprenging av en bro, høyesterettsdom, samesak, reindrift, Tårnet i bygningens sørlige ende, utformet av hensyn til Kraftforsyningens Sivilforsvars- nemnds krav om muligheter for vakthold over anlegget. laks og laksefiske, miljø, landskaps- Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE ogvassdragsvern.Detteerutentvilen avdeutbyggingssakenesomharvært Muffehuset ble, i likhet med portal- Bygningen er støpt i mørk gråfarget mest omstridt og skapt størst almin- bygningene inn til kraftverket og betong,ogfremstårsomnøkternmo- neligengasjementiNorgenoensinne. damkroneniAlta,tegnetavarkitekt dernisme.Denerutformetiénetasje Egil Sorteberg. Sorteberg hadde på langsvestfasaden,ogskrårderfraopp- Altakraftverkerimidlertidikkebare 1970-og80-talletenrekkeoppdragfor over, med pulttak, til en høyere øst- tilstedeivårbevissthetsometeksem- Statskraftverkene/Statkraft,ogvikan fasade,slikatdenistorgradertilpas- pelpådebattogdiskusjonknyttettil derforkjenneigjenenkeltetrekkfra set det omkringliggende landskapets miljøoglokalbefolkning.Kraftverket bygningertilknyttetandrekraftverk. naturlige skrånende form. Mot øst- erogsåetviktigtekniskkulturminne, Av Sortebergs øvrige arbeider kan fasaden er bygget også forhøyet med ogsærligerbetongdammenimpone- blantannetnevneskraftverkeneLøpet enekstraetasjeforledningsuttak.Iho- rende.Denmassivehvelvdammenbe- (1971), Kongsvinger (1975), Brasker- vedbygningens sørøstre hjørne reiser ståravomkring130000kubikkmeter eidfoss (1978) og Strandfossen (1979) detsegettoetasjerhøyttårn.Tårnet betong,ogdener,medsine125meter i Glommavassdraget, Hylen kraft- er et visuelt spennende brudd med fradamfottildamkrone,Norgeshøy- verk i Suldal og utvidelsen av Nedre restenavanleggetsform,mendethar esteisittslag. Vinstrakraftverkpå1980-tallet,samt også en praktisk funksjon. Utform- maskinsaleniSvartisenkraftverkom- ingenavtårneterpregetavdentidli- Konfliktene rundt utbyggingen til kring1990. gere Kraftforsyningens sivilforsvars- tross: Alta kraftverk og Sautso trans-

Utvalgte anlegg | 365 Fasade øst AUTSO

18 S

Fasade vest

Fasade syd Fasade nord

Archus arkitekters tegninger i forbindelse med anleggets utvidelse og ombygging til transformatorstasjon. Illustrasjoner: Archus arkitekter. Illustrasjonseier: Statnett SF

formatorstasjonharværtmedpåågi Transformatorstasjonen, opprinnelig rialbruk ved offentlige bygg i Norge befolkningeniområdetviktigogstabil tegnetsommuffehusavarkitektEgil påsluttenavdet20.århundre. elektrisitetsforsyning. Ved åpningen Sorteberg,erpentutformetogtilpas- av nye Sautso transformatorstasjon set det omkringliggende landskapet. Sautso transformatorstasjon er godt og ledningen til Kautokeino i 2007 Anlegget er ikke forsøkt gjemt bort, tilpasset landskapet – i likhet med poengterteogsåKautokeinosordfører men det er heller ikke dominerende den landskapstilpasningen som ble Klemet Erland Hætta at ”dette er en isineomgivelser.Bygningenerstøpt gjennomført for hele Altautbyggin- merkedag for den samiske befolkning- i gråfarget betong, og fremstår som gen. På dette tidspunktet var riktig- en at strømforsyningen til Kautokeino representativforbyggeskikkogmate- nokstrengestandarderforlandskaps- og Masi nå er knyttet til Sautso trans- tilpasning allerede innarbeidet som formatorstasjon og Alta kraftverk”1. 1) Hætta 2007 norm ved norske kraftutbygginger,

366 | Kraftoverføringens kulturminner

S AUTSO

Altautbyggingen var kontroversiell, men samtidig svært viktig og fremstår i dag som et betydelig teknisk kulturminne. Her fra byggingen av den imponerende betongdammen. Foto: Knut Ove Hillestad, NVE menmeddenoppmerksomhetensom lingenavutvidelsentiltransformator- til Adamselv året etter, og sammen dennetematikkenfikkvedAltautbyg- stasjoni2007konstaterteogsåNVEat var det disse to ledningene som en- gingen,bleikkefokusetnoemindre. områdeteruniktselvmeddenatur- delig etablerte et sammenhengende Formogmaterialbrukibygningsmas- inngrepsomerforetattiforbindelse samkjøringsnettgjennomFinnmark. sen,ikombinasjonmedplasseringog medkraftutbyggingen. formingavtunnelstein,vegetasjons- etableringoggenerelllandskapspleie, Fra Sautso transformatorstasjon går har vært med på å gjøre området denelektriskekraftenutpåledningen Viktige momenter: rundt Sautso til et levende kultur- mellom Alta og Lakselv. Allerede da landskap. Under konsesjonsbehand- denneledningenblesattidrifti1973, arkitektur valgte man å legge traseen forbi det landskapstilpasning områdetdermansenereregnetmed en del av Altautbyggingen at det kunne komme et kraftverk. Idriftsettelsen av Alta–Lakselv må Alta kraftverk sees i sammenheng med idriftsettel- ledningen Alta–Lakselv sen av ledningen videre fra Lakselv

Kilder Litteratur: Hillestad,KnutOve(1993):Alta kraftverk i landskapet, iKraftogmiljø,nr.20.Oslo:NVE.

NVE(2006):Kulturminner i norsk kraftproduksjon. Oslo: Norgesvassdrags-ogenergidirektorat,rapportnr.2/2006.

Muntlige kilder: KlemetErlandHætta,ordføreriKautokeino ArveMaalø,StatnettSF Ledningen Alta – Lakselv fra 1973. Da EgilSorteberg,arkitektAltakraftverk Alta kraftverk ble satt i drift i 1987 kunne KnutStabell,StatnettSF man føre kraften via Sautso muffehus og inn på denne ledningen. ArvidSuhr,StatnettSF Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE IvarSæveraas,NVE

Utvalgte anlegg | 367 Hillevåg

19 Transformatorstasjonen i Hillevåg er et eksempel på nyere industriarkitektur med god kvalitet, bygget i et moderne, nordisk formspråk. Like ved finner vi ”Tårnet i Hillevåg”, et minne fra strømforsyningen til den tyske Kvalebergleiren under andre verdenskrig. HILLEVåG

Rundt midten av 1960-årene tok rer spenningen fra 50 til 10 kV før Transformatorstasjonen i Hillevåg, Stavangerdeførste stegene iretning strømmen viderefordeles til de man- sør for Stavanger sentrum, ble satt i av å bli landets oljehovedstad. Byen getransformatorkioskeneibydelene. drifti1988.Idetteområdetlåtidlige- utvidetsinegrenser,ogharsidenhatt reKvalebergleiren,enstormilitærleir en formidabel vekst. Stavanger er i Før disse to stasjonene ble bygget, somtyskerneanlai1940.Etterkrigen dag Norges fjerde største by og kom- hadde elektrisitetsverket i Stavanger bleleirområdetgradvisovertattforsi- munemed125000innbyggere. gått inn for at transformatorstasjo- vileformål,ogdetbenyttesnåiførste nerskulleutformesisamarbeidmed rekke til næringsvirksomhet. Stasjo- Densterkevekstenogengenerellvel- arkitekt. Dette skjedde etter at det nengrenseropptilengrusbanesom standsøkning førte til økende kraft- hadde kommet klager på utseendet var militærleirens ekserserplass. Den forbruk,ogsomfølgeavdét,gjennom- til en transformatorstasjon som ble har senere vært i bruk som idretts- førteelektrisitetsverketiStavangerpå byggetrundt1980.Klagenfikkfølger plassogfotballbane,somfikksittgar- 1980-tallet en opprustning av led- forutformingenavdenestetransfor- derobe-ogdusjanlegginnpassetiden ningsnettetibyen.Somdelavdenne matorstasjonenetilStavangerEnergi, nye transformatorstasjonen da den opprustningen, ble det bygget nye deriblantHillevågogBuøy.Idettepro- blesattopp. transformatorstasjoner på Buøy og sjektetharvivalgtåpresenteretrans- i Hillevåg. Disse inngår i en ring av formatorstasjoneniHillevåg,menom- Vedgrusbanenstårensærpregetbyg- transformatorstasjoner som reduse- talerogsåstasjonenpåBuøy. ningsomblirkalt”TårnetiHillevåg”.

368 | Kraftoverføringens kulturminner HILLEV åG

Transformatorstasjonen er en vakker bygning med en variert brukt av teglstein og Dettevaretvakttårnsomtyskernesat- åpninger i de ganske lukkede fasadene. Foto: Sissel Riibe, NVE te opp omtrent midt i Kvalebergleir- en. Bygningen var i tillegg transfor- eiesidagavLyseElnettAS,etavLyse matorkiosk som forsynte leiren med Arkitektur Energis heleide datterselskaper for strøm.Deneroppførtimurovertre TransformatorstasjoneneiHillevågog henholdsvisproduksjon,gass,handel, etasjer, og har en plattform/terrasse påBuøyerbeggetegnetavStavanger- nett,teleogmarked. på toppen av den inntrukne topp- kontoret Hoem–Kloster–Jacobsen. etasjen. Etter krigen var bygningen Konsulenterforbyggvarsivilingeniø- en periode i bruk som magasin for Teknisk utførelse rene Boye og Waage & Co AS, og for arkivet til daværende Hetland kom- Transformatorstasjonenharinngåen- elektroingeniøreneHøieogKristian- mune,somHillevåghørteunderfrem de50kV-kablerfratransformatorsta- senA/S.Detobygningeneinneholder til1965. Tårnetgikkutavbruksom sjonene Ullandhaug og Haugesunds- stort sett de samme funksjonene, transformatorkioskdadennyestasjo- gata i Stavanger. Her transformeres men ulike tomtesituasjoner har gitt nenpåHillevågblebyggeti1988. spenningen ned fra 50 til 10 kV for demhøystforskjelligeplandisposisjo- viderefordeling i kabel rundt til de nerogformuttrykk.PåBuøy,enavøy- Elektrisitetsverket i Stavanger ble i mange transformatorkioskene i byene nord for Stavanger sentrum, lig- 1998endelavdetnyeenergikonser- delene. Det tekniske anlegget består ger stasjonen nede ved sjøen innerst netLyseEnergiAS,somidageiesav16 avtostoretransformatorer,bryteran- iGalleivågen,ogdenlangstraktebyg- kommuneriSør-Rogaland.Stasjonen leggfor50og10kV,samtkontrollrom. ningen krummer seg etter terrenget rundtenutsiktshaug.

Stasjonen i Hillevåg ligger innpasset i et sammensatt gatemiljø av større lager- og industribygg. Den urbane situasjonenhargittenmerkompakt ogsluttetform.Detteerettoetasjers bygg,derbryteranleggetfor50kVer plassertirommetover10kV-anlegget. Transformatorcelleneerinkorporerti bygningskroppen,skiltutfrateglfasa- denmedkraftigebjelkestengsleribe- tong,ogmedlettebueteståltaksom heversegoppoverdetflatebetongta- ket.Hovedfasadeoghovedinnganger mot sør, der verksted, garderobe og spiseromerplassert.

Isinpresentasjonavprosjektetitids- skriftetByggekunstnr5/1989,skriver Foto: Sissel Riibe, NVE

Utvalgte anlegg | 369 arkitektkontoretatderelativtstore ogenklefunksjonenesomikkekrever dagslys, gjør formingsoppgavene til enskulpturalutfordring.Denneopp- gaven må man kunne si at de har lykkes godt med i Hillevåg transformatorstasjon. Hovedform og variert bruk av teglstein har gitt en vakker bygning. Stasjonen kan gi assosiasjonertilenborg,medrunde 19 ogbuedeåpningeriteglfasadeneder vindusflater, porter, lufteventiler og ”skyteskår”ertrukketinnivegglivet. Dengamletransformatorkioskenved sidenavskal–medsinfasteform–ha HILLEVåG værteninspirasjonskildeforarkitek- tene da de tegnet stasjonen. Uteom- rådetrundtbygningenerforøvrigfint parkmessig opparbeidet med stein- murer,plener,buskerogtrær.

ArkitekteneKnutHoem,LouisKloster og Nils Jacobsen, og deres medarbeidere, leverte fra rundt 1960 og i tiårene etter en betydelig innsats innenbådeplanleggingogarkitektur i Stavanger og omegn. De arbeidet innenfor et modernistisk, nordisk formspråk, og dyrket materialenes egenverdi. I en artikkel om arkitektkontoret i Byggekunst nr 8/1985 skriver redaktør Ulf Grønvold at Hoem, Kloster og Jacobsen har stått for slitesterke kvaliteter i dynamiske Stavanger. Over: I den tidligere Kvalebergleiren satte tyskerne under andre verdenskrig opp dette tårnet. Det var både vakttårn og transformatorkiosk. Foto: Sissel Riibe, NVE

Transformatorcellene har lette buete ståltak. Foto: Sissel Riibe, NVE

370 | Kraftoverføringens kulturminner HILLEV åG

Bygningen kan minne om en middel- Begrunnelse minnefrastrømforsyningentilKvale- alderborg. Foto: Sissel Riibe, NVE TransformatorstasjoneniHillevågble bergleirenogtyskernestilstedeværel- byggetiforbindelsemedatlednings- seunderandreverdenskrig.Tårneter allmennyttige formål. Den bynære nettetibyenbleopprustetforåmøte vurdertsomverneverdigavStavanger beliggenheten gjør i tillegg området det økende kraftforbruket i den ek- kommune. Sammen dokumenterer egnettilformidlingombådeelektri- spanderende oljehovedstaden. På et de to bygningene strømforsyning fra sitetsforsyningogkrigshistorie. viskanmandermedsiatstasjonener ulike epoker og til både militære og etresultatav”oljå”.

Detteerenavdestasjonenesomble oppført etter at elektrisitetsverket Kilder i Stavanger på 1980-tallet gikk inn for at transformatorstasjoner skulle Litteratur: utformes i samarbeid med arkitekt. Gjerde,Jan(2008):Kvalebergleiren-underogetterkrigen.IStavangerennr Herhardetgittetvellykketresultat. 3/2008,s4-10.Stavanger:Byhistoriskforening. Bygningen er et godt eksempel på gjennomført industriarkitektur i et Grønvold,Ulf(1985):Stillhetenistormensøye.IByggekunstnr8/1985,s433- moderne, nordisk formspråk. Den er 437.NorskArkitekturforlag. godtintegrertigatemiljøet,oggarde- robeneforidrettsplassenvedsidenav Grønvold,Ulf,Solvang,TerjeogWestberg,Åse(1990):TrafostasjoneneBuøyog viseratogsåentransformatorstasjon Hillevåg:KatalogtilutstillingenNorsksamtidsarkitektur1985-1990,iBygge- kanharomforflerbruk. kunst nr5-6/1990,s.275.NorskArkitekturforlag.

Ved siden av stasjonen står transfor- HoemKlosterJacobsenArkitekterMNAL(1989):TrafostasjoneneBuøyogHil- matorkiosken ”Tårnet i Hillevåg”, et levåg/Stavanger.IByggekunst nr5/1989,s.346-347.NorskArkitekturforlag.

Viktige momenter: Nerheim,GunnarogØyeGjerde,Kristin(1998):Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år. 1898-1998.Stavanger:StavangerEnergiAS. økende kraftforbruk i oljebyen Pilskog,GeirMartin(1997):Estetikk vs. teknikk? Profesjonsgrenser mellom ar- utformet av arkitekter kitektar og ingeniørar.Stockholm:KungligaTekniskaHögskolan.Oppgaveved arkitektur - nordisk nordiskkurs”IndustriminneniNorden”1996-1997. modernisme Stavangerkommune(2010):Kommunedelplan for kulturminner 2010-2025 integrert i gatemiljø (høringsutkast).Stavangerkommune:Kulturogbyutvikling. ”Tårnet i Hillevåg” og Kvalebergleiren Muntlige kilder: bynær beliggenhet RolfA.Waldow,LyseEnergiAS OleJohannessen,LyseElnettAS

Utvalgte anlegg | 371

Blå time i Tyssedal. Foto: Statkraft

”Slutningsbemerkning

Vi har i det foregaande søgt i den enklest mulige form at forklare elektricitetens forskjellige ytrings former, dens vigtigste anvendelser, samt de mange fordele, som den byder publikum i industri, i for retninger, i hus og hjem.

Vor hensigt er opnaaet, hvis vi har formaaet at vække interessen for og i nogen grad at sprede det hem melighetsfulde mørke, som endnu synes at hvile over den elektrotekniske virksomhed. Ingen bør læn gere være sig bekjendt at staa helt fremmed overfor dette vigtige middel til fremme af civilisation og kultur. Et middel hvis mægtighet maa virke imponerende og som med rette betegner vor tid som

elektricitetens tidsalder.” 1

1 I 1908 ga Norske Elektricitetsværkers Forening ut heftet Elektricitetens praktiske anvendelse, der dette sitatet er hentet fra. Dette var samme år som den første kraftstasjonen i Tyssedal i Hordaland ble satt i drift for å levere strøm over en sju kilometer lang kraftledning til nye, store fabrikker inne i Odda. I 1918 var kraftstasjonen ferdig utbygget. Senere har den fått selskap av Geir Grungs to orientalskinspirerte transformatorstasjoner, Sengjanes og Stanavegen, som vi ser på berget bak.

Begrepsforklaring | 373 Begrepsforklaring

Måleenheter Fase Energi en enkelt strøm i et vekselstrømsystem. Vanlig i Norge er evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. strømproduksjon med trefasegeneratorer, noe som også gir kraftoverføringer med tre faser. Hver fase består av en Effekt eller flere ledere med metalltråd med lav motstand. energi (forbruk eller produsert) på et gitt tidspunkt. Kurs Spenning en strømkurs = alle fasene. mål for ”kraften” som driver elektrisiteten gjennom en led ning. Overføringskapasitet den effektbelastningen som tillates på en ledning med Volt (V) hensyn til varmeutvikling, stabilitet og spenningsfall. enhet for elektrisk spenning. 1000 V = 1 kilovolt (kV). Effektbalanse Ampere (A) momentan balanse mellom produksjon og forbruk. enhet for elektrisk strømstyrke.

Watt (W) Overføringssystemet enhet for effekt. 1000 W = 1 kilowatt (kW). 1000 kW = 1 Sentralnett Megawatt (MW). kan beskrives som riksveiene i det norske kraftnettet. Spen ningsnivået er vanligvis 420 kV, 300 kV, 220 kV eller 132 kV. Kilowattime (kWh) enhet for energi. Antall kW produsert eller brukt i løpet av Regionalnett en time. 1000 kWh = 1 Megawattime (MWh). 1 million kWh hovedfordelingsnett til større områder, industri og jern = 1 Gigawattime (1 GWh). 1 milliard kWh = 1 Terawattime bane. Spenningsnivået er vanligvis 132 kV eller 66 kV. (TWh). Distribusjonsnett Joule (J) fordelingsnett av kraft til forbrukerne. Høyspent for felles enhet for energi. 1 J = 1 wattsekund, det vil si at 1 kWh delingsnett opp til 22 kV, lavspent fordelingsnett ned til tilsvarer 3,6 millioner J. forbruksspenning på 230 V.

Ohm Samkjøring enhet for elektrisk motstand. samordnet drift av flere kraftverk og overføringsnett for best mulig total utnyttelse. Hertz (Hz) perioder per sekund. Stamlinje/stamledning tidligere betegnelse på kraftledninger som knyttet sammen de regionale samkjøringsområdene. Kraftoverføring Høyspenning TSO (Transmission System Operator) elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V (1 kV) systemansvarlig for den overordnede driften av en spesi vekselstrøm og 1500 V (1,5 kV) likestrøm. fikk del av kraft overføringsnettet. For eksempel er Statnett TSO for sentralnettet i Norge. Likestrøm elektrisk strøm som flyter i én retning og med praktisk talt Nettselskap konstant styrke. selskap som driver nettvirksomhet innen sentral, regio nal og/eller distribusjonsnett. Vekselstrøm elektrisk strøm som skifter retning periodisk, slik at det Driftssentral går like mye strøm i begge retninger langs en leder. Vanlig sentral for overvåking, styring og samkjøring av kraftverk frekvens er 50 perioder per sekund. og overføringsnett.

374 | Kraftoverføringens kulturminner Konsesjon Sekundærstasjon tillatelse fra offentlig myndighet til blant annet å bygge og ble tidligere brukt om transformatorstasjon (stasjonen drive anlegg for kraftproduksjon, kraftoverføring, osv. etter kraftstasjonen).

Understasjon Kraftledning ble tidligere brukt om transformatorstasjon. Kraftledning hele det fysiske anlegget som frakter elektrisk strøm fra et Omformer sted til et annet. Dvs. fundamenter, master, liner, isolato maskin som omformer elektrisk energi av en art til elek rer, jordliner, etc. trisk energi av en annen art, for eksempel vekselstrøm med 2 50 Hz til ”jernbanestrøm” på 16 /3 Hz. Luftledning kraftledning strukket i luften. Kontrollanlegg overvåker transformator og koblingsanlegget. Inneholder Kabel apparater og utstyr for styring, vern og kommunikasjon. ledning lagt ned i jorden eller sjøen. Koblingsanlegg Mast distribuerer kraften til ulike områder og kobler ledninger, konstruksjon som bærer liner og andre komponenter i en transformatorer, generatorer og kompenseringsanlegg inn luftledning. Vanlige typer er forankringsmast, bæremast, og ut. Hovedelementene er samleskinner og bryterfelt. vinkelmast og endemast. De vanligste materialene er tre og stål, men også betong og limtre forekommer. Samleskinne knutepunkt i koblingsanleggene, der flere ledninger sam Strømførende line les i én eller flere strømførende skinner. metalltråd som leder strømmen. I større kraftledninger brukes som regel aluminiumstråd med stålkjerne (FeAl). Transformator I mindre ledninger brukes ofte kobber (Cu). komponent som transformerer spenningen opp eller ned.

Toppline Kompenseringsanlegg jordleder (lynavleder) som henger høyere enn de strøm produserer og konsumerer reaktiv effekt i kraftsystemet. førende linene på kraftledningen. Består av reaktorer som forbruker reaktiv effekt og/eller kondensatorer som produserer reaktiv effekt. Isolator komponent som skiller strømførende liner fra masten. Strømretteranlegg Lages av stoff med høy elektrisk motstand. konverterer strøm fra vekselstrøm til likestrøm, og mot satt. Trasé det landarealet som er nødvendig for fremføring av en Effektbryter kraftledning. bryter og slutter strøm.

Skillebryter Transformator-/koblingsstasjon skiller anleggsdeler fysisk fra hverandre. Transformatorstasjon anlegg for transformering og kobling av elektrisk strøm. Jordkniv jorder anleggsdeler, for å beskytte mennesker, dyr og kom Koblingsstasjon ponenter. anlegg for kobling og distribusjon av elektrisk strøm, men uten at spenningen endres. Strømtransformator måler strøm for avregning og vern. Nettstasjon transformatoranlegg i distribusjonsnettet. Spenningstransformator måler spenning for avregning og vern. Transformatorkiosk nettstasjon der alt elektrisk utstyr er plassert innelukket i Overspenningsavleder en værbestandig og beskyttende konstruksjon. beskytter anleggsdeler mot overspenning.

Stolpetransformator nettstasjon i distribusjonsnettet der transformatoren er montert oppe i en mast.

Begrepsforklaring | 375 Kraftproduksjon Frise Kraftverk her: sammenhengende, horisontal rad av små buer som anlegg for produksjon av elektrisk energi. veggornament.

Magasin Gavl en naturlig innsjø eller et kunstig basseng der man samler tverrvegg på enden av et hus, eller kun øverste del av veg vann for bruk i produksjonsanleggene. Kalles også regule gen under taket. På hus med saltak er veggen under taket ringsmagasin. en trekantgavl. Gavl med bueform kalles gjerne segment gavl. Magasinkapasitet den totale mengden vann som det er plass til i et regule Gesims ringsmagasin mellom høyeste og laveste regulerte vann fremspringende, horisontalt ledd på en fasade. En tak stand. gesims markerer overgangen mellom fasaden og taket, en båndgesims inndeler fasaden. Dam byggverk som demmer opp vannet i et vassdrag og mulig Girlander gjør magasinering og regulering. dekorasjonsmotiv, sammenbundet ranke av blomster eller kvister som henger i bue. Rørgate/trykksjakt fører vannet fra magasin/tunnelsystem til turbinen i kraft Kapitel verket. (uttales kapitél) søylehode, øvre avslutning på en søyle. Kan ha mange ulike utforminger, alt etter tid og stil. Turbin roterende anleggsdel som omsetter kraften fra en energi Karnapp kilde til mekanisk energi. I vannkraftverk er turbinen ut mindre utbygg med tak og vinduer utenfor det egentlige formet som et hjul – med skovler – som er festet til en akse fasadeliv til en bygning. Et karnapp er en utvidelse av rom som roterer. met innenfor.

Generator Konsoll maskin som omdanner mekanisk energi fra turbinen til fremspring på vegg for å bære for eksempel en balkong, elektrisk energi. søyle eller statue.

Aggregat Krenelering enhet for omdanning av mekanisk energi til elektrisk ener murkrone med oppragende partier, slik at mellomrom gi. Består av en turbin og en generator. mene danner skyteskår.

Avløpstunnel Lisene tunnel som fører vannet fra kraftverket ut i et vassdrag (uttales liséne) vertikalt, forsterkende ledd på vegg, uten eller i sjøen. kapitel og base.

Fallhøyde Loggia den loddrette avstanden mellom vannivået i inntaket og her: inntrukket parti i fasade, der ytterveggen er erstattet avløpet til et vannkraftverk. med søyler eller pilastre.

Lunettevindu Arkitektur halvsirkel eller segmentformet vindu. (Lunette er liten Base/basis måne på fransk). fotstykket på en søyle eller pilaster. Mansardtak Béton brut todelt, skrå takflate. Takflaten består av et øvre, slakere sal (fransk) rå betong. Uttrykk introdusert av arkitekt Le Cor tak, som knekker over i et brattere nedre tak. busier om betong som står ubehandlet og ubearbeidet et ter at forskalingen er fjernet. Møne takrygg. Fasade tidligere oftest brukt om bygningens forside, hovedfasade, Pilaster i dag også brukt på alle yttervegger rundt en bygning. vertikalt bygningsledd som støtter og/eller dekorerer veg gen, med kapitel og base. Murt sammen med veggen, men springer ut fra den.

376 | Kraftoverføringens kulturminner Pulttak Stikkbue tak med fall bare til én side, form som en pult. bueform mindre enn en halvsirkel. Kalles også segment bue eller flat bue. Pusskvader imitasjon av firkantet utformet naturstein, utført i mur Takhvelv puss. Gjerne til hjørnemarkering og døromramming. bueformet overdekking av rom, med en mer eller mindre komplisert sammenstilling av buer. Rundbue danner en halvsirkel, også kalt halvsirkelbue. Takrytter tårnaktig oppbygg som «rir» tvers over mønekammen. Rustisering her: imitasjon av gjennomgående fugeflater i naturstein, Tempelgavl utført i murpuss. her: trekantgavl som på greske og romerske templer.

Saltak Valmtak takform hvor to motstilte skråtakflater møtes øverst i et takform hvor takflatene fra alle fire sider skråner jevnt møne som går fra gavl til gavl. oppover mot et møne. På halvvalmtak går kortveggene len ger opp, slik at takflatene over kortveggene blir mindre. Segmentbue bueform mindre enn en halvsirkel. Kalles også stikkbue Veggliv eller flat bue. ytterflaten av en vegg.

Sluttstein Vulst den øverste, siste murte stein i murt bue eller hvelv. Kan opphøyd, rund kant på listverk, puss eller huggen stein. ofte være ornamentalt behandlet.

Begrepsforklaring | 377 Illustrasjonsliste

Agder Energi Nett G. Bøthun (Fotoeier: Oslo Lysverker / Oslo byarkiv) 118 146

Anders Beer Wilse (Fotoeier: Norsk Folkemuseum) Geir W. Aga, Lyse Energi 330 140

Anders Gylland Georg Greve og Geir Grung Arkitekter MNAL 97 (Illustrasjonseier: AS Tyssefaldene) 356 Anton Helmo, Statnett SF 226 Georg Greve og Geir Grung Arkitekter MNAL (Illustrasjonseier: Oslo kommune, plan og bygningsetaten) Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 131 40, 45, 99, 144, 148, 149, 151, 230 Gro Agnethe Stokke, Tromsø kommune Archus arkitekter (Fotoeier: Statnett) 137 366 Haakon Faanes Are Isaksen, Vesterålskraft Nett AS 321 223 Hallgrim Berg, Statnett SF Arne Vegard Langmo, Hafslund Nett 87, 257 167, 168 Hammerfest Energi AS Tyssefaldene 29, 202, 351, 353 147, 170, 172, 173 Helena Nynäs, NVE Bartholomæus Rummelhoff (Fotoeier: Norsk Jernbane 83 museum) 334 Henning Weyergang-Nielsen, NVE 33, 36, 38, 44, 54, 56, 64, 70, 75, 77, 79, 81, 83, 84, 86, 87, Bergen byarkiv 108, 109, 112, 114, 115, 119, 120, 122, 124, 131, 137, 138, 113 (originaltegning Einar Oscar Schou) 139, 156157, 165, 166, 167, 177, 178, 180, 182, 183, 191, 192, 194, 196, 199, 205, 212, 213, 216, 218, 236, 238, 240, 241, Dag Endre Opedal, Norsk Vasskraft- og Industristadmu- 242, 258, 265, 267, 275, 279, 281, 282, 296, 297, 300, 301, seum 302, 303, 304, 306, 322, 323, 325, 326, 327 (originaltegning 178 Thorvald Astrup), 329, 331, 336, 338, 339, 347, 348, 350, 359, 360, 361, 362, 364, 365, 367, baksidefoto Egil Asbøll, TrønderEnergi 275 Idar Maurseth, Statnett SF 86, 212 Eidsiva Energi AS 325, 326327 (originaltegning Rolf Prag) I. Davies (Fotoeier: Oslo Lysverker / Oslo byarkiv) 288 Elisabeth Høvås, NVE 298, 335 Ivar E. Stav 71, 114, 116, 121, 123, 124, 126, 128, 129, 130, 132, 133, 134, E. Solberg (Fotoeier: Norsk Jernbanemuseum) 135, 137, 138, 139, 140, baksidefoto 317

378 | Kraftoverføringens kulturminner Ivar Sæveraas, NVE P. O. Breifjell / G. Herføl (Fotoeier: Oslo Lysverker / Oslo 252 byarkiv) 287 Jan-Erik Haugli, AS Tyssefaldene 356 Per Johnny Thoresen, Kragerø Energi AS 137, baksidefoto Johan Wildhagen 217 Posten Norge AS 11 Kari Stensgaard 96 Rune Aasgaard 94, 122, 138 Kjell Arne Kjeldsberg, Statnett SF 261, 262 Rune Stubrud, NVE 73, 77 (grunnlag Statnett), 78, 78 (grunnlag Trondheim Kjell Eidet, Statnett SF Energi), 82, 83, 84, 85, 93, 181 (grunnlag Jon Ragnar 362 Lundborg, Bane Energi), 334

K. Knudsen & Co. (Fotoeier: Statkraft) Sissel Riibe, NVE 171 forsidefoto, 89, 14, 2223, 25, 26, 34, 38, 45, 47, 53, 58, 61, 66, 76, 78, 79, 80, 83, 84, 86, 87, 98, 99, 100, 106, 110, 113, Knut Ove Hillestad, NVE 117, 119, 127, 130, 135, 136, 137, 138, 139, 140, 172, 174, 367 185, 186, 187, 188, 203, 204, 207, 208, 210, 220, 221, 222, 229, 230, 231, 232, 244, 245, 246, 247, 250, 252, 253, 254, Knut Stabell 277, 287, 289, 292, 293, 307, 312, 313, 330, 332, 340, 342, 103 343, 344, 351, 352, 355, 357, 369, 370, 371, baksidefoto

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Statkraft 311 27, 31, 32, 35, 41, 43, 48, 52, 56, 65, 90, 101, 149, 177, 197, 198, 235, 269, 272, 329, 372 Lyse Energi AS 292 Statnett SF 28, 42, 48, 71, 89, 105, 150, 151, 212, 214, 225, 227, 236, Norleiv Haugvaldstad, Lyse Energi 270, 306, 307 140 Steinar Johansen (for NordTrøndelag Elektrisitetsverk) NVE 314 31, 41, 101, 256, 257, 359 Steinar Rosseland, Statnett SF NVE – Elektrisitetsdirektoratet 136 155 Ståle Enge, Statnett SF NVE – Statskraftverkene 52, 278, 280 104, 346 Svein Olav Arnesen, NVE Ole Berg, Statnett SF 209 258 Svenn Erik Hagen, NVE Oslo Lysverker / Oslo byarkiv 271 29, 59, 62, 68, 91, 114, 115, 145, 148, 153, 165, 285, 309 Tafjord Kraftnett Oslo Museum 154, 191, 193 286 Trondheim Energi / Trondheim Energiverk P. O. Breifjell (Fotoeier: Oslo Lysverker / Oslo byarkiv) 37, 76, 120, 321, 322 46, 92 Trond Isaksen (Fotoeier: Statnett SF) 55, 102

Begrepsforklaring | 379 TrønderEnergi 266, 274

Voss Energi 42, 95

Vågsfjord Kraftselskap 342

Yngvar Hansen (Fotoeier: Norsk Jernbanemuseum) 316

Øivind Bernhard Andersen, NVE Samtlige kart i Del 3 – utvalgte anlegg

Øyvind Ellingsen, Stavanger Aftenblad 294

Åge Andersen 125

Åsmund Wie, Jernbaneverket 316, 317, 318

380 | Kraftoverføringens kulturminner Anleggsregister for utvalgte anlegg i prosjektet

A L Alta 43, 100, 104, 141, 163, 249254, 275, 349350, 363367 Lysebotn 42, 163, 215218, 291, 337340 Asker 31, 33, 39, 122, 163, 179183, 316, 333 M B Moholt 37, 76, 120, 283, 296, 298, 320323, 330331 Bogen 163, 219223, 229, 231, 341 Mosvatnet 31, 113, 283, 290294 Borgvik 4647, 63, 163, 239242, 345346, 348 Boris Gleb 46, 48, 163, 260263 N Børstad 38, 120, 283, 324327 Namsos 38, 118, 185, 187188, 283, 303, 310314 Nea 46, 49, 55, 150, 163, 224227, 239241 D Nordreisa 163, 249254, 275, 349 Dagali 101, 104, 161, 163, 268272 Nore 3537, 3940, 51, 53, 56, 65, 69, 76, 88, 97, 122, 143, 145, 149, 163, 195200, 206, 237, 270271, 305309, F 328332 Fardal 41, 43, 163, 255259 Nørve 37, 53, 121, 163, 190194, 330331, 340 Flesaker 3637, 53, 76, 122, 180181, 195196, 198, 235236, 283, 305, 328332 O Follafoss 38, 111, 118, 163, 184188, 243, 303, 310314, 322 Odda 33, 163, 169174, 354355, 357, 372 Orkdal 100, 163, 254, 264267, 273275 G Oslo 18, 25, 3537, 39, 4143, 53, 56, 65, 68, 79, 89, 9798, Glomfjord 27, 33, 52, 111, 141, 149, 163, 175178, 277278, 104105, 112, 115120, 122123, 126128, 130, 132, 280, 303, 312, 322 135136, 145, 151, 163168, 195200, 206214, 224, 235, Grana 100, 163, 254, 273275 237, 239, 284, 286288, 298, 305, 307, 309, 325, 328330

H P Hakavik 31, 163, 179183, 316, 333336 Paulinelund 31, 37, 115, 121, 283, 295298, 322, 331 Hammeren 2931, 53, 97, 104, 112, 145, 163168, 284 Porsa 4, 43, 99, 163, 201205, 349351, 353 Hammerfest 4, 2829, 43, 53, 141, 163, 201205, 283, 349353 R Hasle 4647, 53, 131132, 163, 239242, 283, 345348 Refsdal 41, 43, 163, 255259 Hauen 3839, 114, 117, 283, 299304, 312, 340 Rød 46, 53, 131, 163, 208, 214, 234238, 240241, 302, 329, Heggen 128, 283, 341344 345 Hillevåg 135, 283, 368371 Hol 19, 4142, 45, 53, 76, 91, 98, 128, 153, 163, 206211, 214, S 237 Salten 5152, 54, 63, 163, 230, 233, 251, 270, 276280 Sautso 283, 363367 I Sengjanes 130, 172, 283, 354357, 372 Innset 4, 43, 45, 47, 128, 151, 163, 219221, 228233, 249, Sima 20, 51, 101, 104, 161, 163, 268272 341342, 344 Skollenborg 33, 122, 180182, 283, 308, 318, 333336 Smestad 37, 39, 41, 65, 68, 71, 105, 122, 132, 195, 198200, J 206, 283, 288, 305309, 328, 332 Järpströmmen 46, 49, 55, 150, 163, 224227, 239, 241 Snillfjord 163, 264267 Sortlandsund 163, 219223, 229, 341 K Strinda 163, 243248 Kanstadbotn 4, 43, 47, 148, 163, 220223, 228233, 249, 342 Svartisen 52, 54, 60, 63, 135, 163, 176177, 270, 276280, 365 Katterat 122, 283, 315319, 335 Kirkenes 46, 48, 163, 260263 Kristiansand 49, 55, 70, 77, 81, 156157, 282283, 358362 Kvænangen/Kvænangsbotn 58, 100, 163, 249254, 275, 349353

Begrepsforklaring | 381 T Tafjord 3637, 44, 53, 154, 163, 190194, 330331 Tokke 33, 4548, 53, 65, 73, 88, 145, 147, 163, 208, 214, 234242, 302, 329332, 345346, 348 Tonsen 31, 112, 125, 165, 283289, 307 Tronsholen 42, 128, 163, 215218, 283, 291292, 331, 337340 Tunnsjødal 163, 243248 Tysso 33, 56, 130, 163, 169174, 354357

V Vinstra / Nedre Vinstra 4142, 45, 89, 144, 148149, 151, 163, 209, 211214, 237, 325, 365

382 | Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner Kraftoverføringens kulturminner

Kraftoverføringens kulturminner

ISBN 978-82-410-0728-6

Norges vassdrags- og energidirektorat 2010