Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp Ortarkivet

Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet

Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport Iokatisering Gradering BV2302 Fortrolig

Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Sulitjelma Bergverk A/S "503100003" 1 Tittel Konsesjon for A/S Sulitjelma Gruber.

Forfatter Dato Bedrift Sulitjelma Gruber A/S

mmune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 karlblad

Fagområde Dokument type Forekomster

Råstofftype Emneord • Sammendrag Innhold : St.prp. nr.136. Omdrift av gruvevirksomheten etter uthip av konsesjon 6.7.83. St.prp.nr.137. Bygging av veg til SulitjeLmn. St.prp.nr.139 Kraftretligheter. St.prp.nr.154 Div. tiltak (1Cm 10 mill.kr.). St.prp.nr.155 Konsolideringslim. St.prp.nr.171 LiM og statsgarantier 1977 (5.5 mill.kr.) St.prp.nr.144 Div. utviklingsarbeider. St.prp.nr.140 Kobberfondet m.m. Stortingsproposisjoner. fol

INNHOLD?

Konsesjon for A/S Sulitjelma Gruber (6.7.33)

1970/71 - St.prp. nr. 136 Om drift av gruvevirksomheten etter utløp av konsesjon 6.7.83 (leieavtale)

1970/71 - St.prp. nr. 137 Bygging av veg til Sulitjelma.

1970/71 - St.prp. nr, 139 Kraftrettigheter.

1975/76 - St.prp. nr. 154 Div. tiltak. (Lån 10 mill.kr.)

1975/76 - St.prp. nr. 155 Konsolideringslån.

1976/77 - St.prp. nr. 171 Lån og statsgarantier 1977. (5,5 mill.kr.)

1977/78 - St.prp. nr. 144 Div. utviklingsarbeider.

1978/79 - St.prp. nr. 140 Kobberfondet m.m. •

2C4,0. I. 6,3. For. W. .

KonsesiJon . . for A/8Sulitjelma Gruber iii å'erhverve de Sulitelrna Aktieboiag tilhørende eiendommer og rettigheter rn. v., til å drive bergverksdrift og til å l&e av Staten de vannfall som nu disponeres av Sulitelma Aktiebolag.

Ved kg1. resolusjon av G juli 1933 er Konsesjonsvilkår: det bestemt: I medhold av lov nr. 16 aV 14 desem- Konsesjonen gir selskapet adgang til ut- ber 1917, kap. I, II og III meddeles A/S nyttelse av. malmforekomstom i overensstem- Sulitjelma Gruber tillatelse til : melse med konsesjonsbetingelsene og den til å eiIA:erve og for et tidsrum av 50 år enhver tid gjeldende lnvgivning om sådan fra denne resolusjons datum å drive de bedrift. Staten skal dog være berettiget til i tilbud fra Sulitelma Aktiebolag datert hvert 10de: år efter denne konsesjons datmn 27 desember 1932 spesifiserte 191 mu- å innlose eller la innlose av norske stats- .tinger og i samme tidsrum å skjerpe, an- borgere de selskapet tilhorende aksjer i A/S melde og mute eller på annen måte er- Vaddas Gruber, men forsåvidt der kreves hverve anvisninger og gruber samt igang- avstått mer enn 49 pet. av aksjekapitalen, sette drift jul t..ammeinnen det område har selskapet rett til å kreve at der Islir som ved kg1. restdusjon av 25 mai 1004 innlost Minst 2/3 av den. Forsåvidt innh,s- blev fastsatt for Sulitelma Aktiebolag. ningsretten gjores gjeldende skjer innlosnin- å erhverve eiendamsrett til de i tilbudet gen efter verdsettelse av aksjene ved en av 27 desember 1932 fra Sulitelma Aktie- skjonnskommisjon på 5 medlenimer, hvorav bolag under rst Å, B, C, I), K og K • hver part velger 2 og den 5 opnevnes av spesifiserte eiendonnaer og anlegg og under Hoiestereas justitiarius. L nevnte aksjer i AIS Vaddzts Gruber. å leie og utnytte fallhoidene i samtlige 2. vassdrag inuenfor det i ekspropriasjous- forretning av 7 november 1:s92 fastsatte a. Selskapets styre skal ha sitt sete her område. landet og minst en tredjedel av dets Nonsesjonen gis på de viriår som er medlennner sk:d til enhver tid vati latt inn i Ilandelsdepartementets foredrag norske s:a tsborgere. av G juli 1933. . b. Ved idvideke av akt.jekapitale:, Ittoyett -) •

kr. 7 W1 nni.o,, ›kal norsk kapital inride; ror et hestemt thlsrmn til anledniag til under ialitagelse av aksje ildft av gruhen. Denne lovens twstennnelser å delta i foretagen. plan bar seislm.pet å innlevere 1.11godkjen- det med inntil 1/:; av den kapital, .sont nelse av deparkmentet seuest ma- onskes ti.gnet. neder efter Iwgja-ringens datmn. Drift kan e. Styret ka I wigallg umiddidliart efter forelas i overemstemmeise med den avholdd:-en den arlige generalforsam- av di:padenatill4 gtaikivate plan, deg kan avgi til vedkomniende regjerings- avvikeker Aje eineifie ts sam ykke. departement erkhering tro ;,g love Selskapet e• diktig til å meddele de oplys- om, hvorvidt foransiftende bestemmelser ninger som dewrtententet matte forlange i thteddt ont styret og dets sete vitesa være aulednhe: av plauens godk.frnuelse. overtradt det forlopue ar. Porsavidt drilt er bergmessig ug overensternmemk bestemmelsene måtte være overtradt hen- med den godkjeute driftsplan, avgjores i til- vises til bestemmelsene i konsesjousloven felle av tvist ved lotlig skjenn. Som bergtekniske ansvatshavende funk- • av 14 desember 1917 § 34, jfr. §§ II 32 og 30. sjonærer må kun benyttes personer med nod- 4. De ovennevnte bestemmelser i denne vendi•; uldannelse. lngeniorer skal som regel post litra a og b skal inntas i selskapets ha bergeksranen tra liniversitetet eller fra statutter. Disse og semwe endringer i Eorges Tekniske lloiskole og stigere berg- dem skal i den utstrekning, hvori de skoleeksamen. •Per,4oner uten sådanne eksa- berorer konsesjonen godkjennes av ved- mener må kun ansettes i disse stillinger med kommende regjeringsdepartement. tillatelse av bergmyndighetene, efter at de for disse har legitimert sine kvalitikasjoner.

3. 4. Grubedriften skal være bergmessig, og orerensstemmende med, den til enhver tid Til anlegg og drift skal utelukkende gjeldende lovgivning. anvendes funksjonærer og arbeidere, som Over enbver grnbe skal der optas kart har norsk inufeds- eller statsborgerrett. Ved- i mMestokk som fastsettes av departementet. kommende vegjeringsdepartement kan dog Et ekseinplar skal bero ved gruben og et tillate nudtagetzer fra regelen, mir behovet annet tillstilles distriktets bergmester. Kar- for speciell f.r.;;kunnskap eller ovelse, eller tene kompletteres minst en gang årlig. De- andre avgjoretde hensyn gjor det nodvendig partementet kan gi wermere forskrifter om eller særlig ouskelig. Såfremt ikke offentlige kartenes ntforelse. hensyn taler dtrimot kan fremmede arbeidere. Der må på minst et arbeidssted innen også tillates leayttet når de har hatt fast kdnsesjonsfeltet foregå uavbrudt drift. Til- bopel her i rikt i det siste år. latelse ttl midlertidig å inustille alt arbeide .De i Suelina AktiebolagsW tjeneste nu kan gis av Kongen for inntil 5 år ad gan- va;rende arbei&ge og funksjonærer, som bar gen. Herved bortfaller dog ikke nodvendig- svensk statsbr-rrvett, kan uten swrskilt heten av frist efter bergverhsloven. tillatelse fortseue i selskapets tjeneste. Opfaring av malmbeboblninger til frem- Norsk skal benyttes, når dette tidig drift Ind til enhver tid foregå i den kan fAes like ft godl og i det vesentlige på utstrekning som sund bergmessig drift til- samme vilkår -g ikke d'yrere enn ulenlaudsk, sier. og under forut:ætifing av at vedkommende Finner departementet at driften i ve- leveranse for f',/.,n vesentliffste del kan skje sentlig grad avviker fra det bergmessige, og fra norsk Forsikring te!vnes i norske forestillinger i den auledning til vedkom- selskaper, hvis disse hyr like foldelaktige mende besiyrer ikke efterkoninies, skal sel- belingelser scat utenlandske og tilstivkkelig skapet på begjæring forelegge for departe. sikkerhet. 3

Tvist av ruransutruw. skal departementot-i betintelig tjforhånd vi-dkonwiewlit EC- underlyttes om saken. nareateadt, he- gjerhigsdeparIemeut, som ottsk Itan tilstede stemmelse gis vedkonnuende ingeniorer eller undtagelfer fra disse reoler, når steregne arbeidsledere fornodea meddelelse. lo.usyn gjor tlet 1Ctkren.l.

Selskatmt er forpliktet til, når vedkom- Arbehlerne inå ikke pålegges å motta mende departement hestentmer det, på den varer istedenfor pengtir sont ved, ag for måte og pa dc vilkår departementet kistsetter, arbeide, eller pålegges..Jogen forpliktelse med å skalTe arbeiderne oz funksjonærene den til hensyn til innktop av varer (herunder dog enhver tid :todvendige kegehjelp og ti holde ikke sprengstoa, v tktoi og andre arbeids- et for &o..,edet tjenItg 53kehus med isola- materialer). sjonslokale og tidsmesiig ptstyr. Verktoi andre arbektsredskaper som Såfremt sterskilt politiopsym i anled- utleveres arbeiderne til benyttelse og som ning av selskapets virksomhet av "det offent- bortkastes eller odelegges, kan bare kreves lige finnes p..lkrevd,plikter selskapet i utrede erstattet med deres virkelige verdi, beregnet utgiftene bevmed. efter hvad de har kostet verket, med rimelig

fradrag for slitnsje på utleveringstiden. • lIvis selskapet, nogen av dets medlemmer, Selskapet er forpliktet til på rimelige eller overordmde .funksjonærer, holder vilkår å skaffe arbeiderne og funksjona-rene ' handelsbod for arbeiderne eller er okonomisk sundt og forsvarlig hnsrum, samt grunn til interessert i sådan 'handel skal nettoover– forsamlingslokale for kooperative eller annen skuddet efter revidert årsregnskap anvendes av arbeiderne i fellesskap dreven handels- til almennyttige Memed for arbeiderne. An- virksomhet og lignende — alt efter ntermere vendds.,eu fastsettes efter samråd med et av besteunnelse av vedkommende regjeringsde- arbeiderne opnevnt utvalg, som i tilfelle av partement. tvist kan forlange saken forelagt til av- Selskapet er ikke -nten vedkommende gjorelse av vedkommende regjeringsdeparte- departements samtykke berettiget til i an- ment ledning av arbeidstvistigheter å opsi arbei- Selskapet er er.svarlig for, at dets derne fra bekvemmelighet eller hus leiet hos .kontraktorer opfyller sine forpliktelser over- selskapet. Tvist om hvorvidt opsigelsen skyl- for sine arbeidere ved verket. des arbeidstvist avgjores av departementet. Selskapet er .forpliktet til for strok, hvor 6. der ventes å 'ville bli bymessig bebyggelsn Selskapet skal være forpliktet til å (eller en storre samling av mennesker) be- stille et passende belop til rådigbet for almen- koste ularbeidet utktt:d til reguleringsplan dannende virksomhet blandt arbeiderne, og og inusebde denne til vedkommenderHerings- til geistlig betjening efrer Iiirkedeparte- departement gjennem de stedlige myydigbeter. mentets nærmere bestennuelse: Ved reguleringens fastsettelse kan departe- I den nistrekning hvori dette kan skje mentet, forsåvidt Staten ikke allemle eier uten særlige vanskeligheter og utgifter, er passende grunn, uten vederlag forlange avstått selskapet forldiktet til å undgft odeleggele grunn av selskapet til offentlige voier og av plante- og dyrearter, geologiske eg minera- gater, samt grunn til opforelse av bygninger logiske dannelser, samt i det hele naturfore- til skole, kirke, post; telegraf, tollbod, retts- ktunster og stedr soln kan antas å ha viden- lokale og fengsel. skabelig eller historisk betydning. Såfremt I tilfelle av salg av hus eller itlffibygget, sådan odelee sitmfelgeav arbeidets frentme tomt skal selskapet sorge for å nnta i i Itettliold Iii 1"ransbiebde ikke kan undgdes, hjenunelsbrevet bestennnelse om at der frem- 4 tidig ikke skal kenne bereenes sliate :10 pet. av de forste tata tonn av can at den ikkker forlyntning av kapilaton, den arlitte in.etinlz:zjan, nar utgifter til skatter, avgifter forlangewle drrom fremset.tes samt passende amortisasjon. Tilsvar- minsb-2 år i forveien. ende regler skal gjeble hvis bygsel eller - 1-»ntil 10 pet. av .hvad der er over -1000 tondelek benyttee i,t191yafor salg. .1 tilfelle tonn av prodnk:jeillen It(d. av tvist om leiens storrelse, fastsettes denne forlangende derom fremsettes av :htwleienevnden, sådan litnies, men minSt 6 fir i foreden. ellers av f Ikesmannen. Forsåvhlt selskapet selv foredler inuen- lands så meget av produksjonen som foran nevnt bortfaller foranstående forpliktelse. 9. Tvistighet som måtte opstå i anledning a; . - Efter det;eetementets bestemmelse kan bestemmelsene i denne poSt avgjores av ved- det pålegges selskapet helt eller delvis å kommende regjeringsdepartement, hvis av- erstatte utgiftere til vedlikelmbl og istand- gjorelse er endellg. settelse av offentlige veier, broer og hvor disse utgifter antas å bli szerlig oket ved bergverksdriften. ' 12. Hvis selskapet anleggerjernbane, tanbane SeLkapet skal årlig, pfi et av vedkom- eller veler, og disse krysser eller optar en mende regjeringsdepartement fastsatt tids- offentlig vei, skal selskapet, om så forlanges, punkt inusende til departementet noiaktige på sin bekostning ondegge veien efter planer beretninger avfattet på sådan måte som av godtatt av vedkommende veistyre. De vcier, departementet bestemt, om anleggets iverk- brocr og kaier, som selskapet anlegger, skal settelse, driftens gang og omfang, arbeids- stå til fri avbenyttelse for alnwnlieten for- styrke og utbetalte arbeidslonninger. Likeså såvidt departementet finner at dette kan skje skal selskapet hvert år innsende gjenpart av uten vesentlig ulempe for bergverket. sin status ledsaget av taps- og vinningskonto for siste år.

Selskapet må ikke uten vedkommende • Selskapet har å underkaste sig de be- departements samtykke inngå i nogen over- stemmelser som til enhver tid nultte bli enskomst til kunstig forhoielse av prisene på truffet av vedkommende regjeringsdeparte- enemi eller bergverksprodukter her i riket. ment til kontroll med overholdelsen av de opstilte betingelser. De med kontrollen forbundne utgifter erstattes det offe»tlige av Selskapet skal vtere forpliktet til efter selskapet efter nzermere av vedkommende nedennevnte nzermere regler, på forlangende depaytement fastsatte regler. å avhende til innenlandsk kjoper en del av den årlige Koduksjon av den sort sont kjo- peren forlanger til innenlandsk foredling, forsåvidt den ikke foredles av selskapet og lionsesjonen gis for et tidsrum av 50 undtatt bessemerkobber, på vilkår av at tb.m år fra konsesjonsresolusjonens datum. Ved innenlandske kjoper erkl:erer sig villig til å konsesjonstidens utlep skal bergverket med inugå på samme pris og samme betingelser tilhorende grunnstykker og rettigheter, det hvortil vedkommende malmsort på annen til grubene egentlig borende gmbemaskineri måte kalt avhendes. og aksemerer de sed- med tilliorende bygninger, og alle, av vanemessige itgler for sådant kjøp. skapet- anlagte veier innen kow,esjonsfellet, Den innenlandske kjoper kan kreve tilfalle Staten med full eiendomsrett ulen avhendet: vederlag. Det ovrige av det til Intrgvem.ket lmrende by:tgvell maskineri, som entt etimdommer dulegf.t i Vanske herreit over- bun liortilyttes, saint enssleminpiRle med tt-42 i lov ont paul jernveier tanbaner og utsk ibningsanlegg, av juni lEJ5, med prioritet »est efter kan Staten enten inulose for dels verdi kr. 9 100(100,m). efier skjenn r sin 1,;-kostnite:„elkr forlange delte ikke kan bli gjort innen fjerne.t_innen vt,dkommeurteregjerings- nevnte fri,l, auses konsesjonene som ikke departeent fasts;ilt frist heftelser på tilsiAtt. de i mervatende pust onthandlede eiendommer og giumlander, som er tinglyst senere enu konsesjonens tinglysning, bortfaller ved For avgifter vedkommende liergverks- disse eindommers opf -idenstanders oven.Tang driften vannfallsleien og konvensjonal- ,til Staten. boter til `Staten efter konsesjonen, samt for Fra samme tid ophorer enhver.rett for stats-, fylkes- og kommuneskatter skal sel- selskapet ifolge ekspropriadonsforretning av skapet for ite forste 10 år sikkerhet 7 november 1892. ved deposisjan av pantobligasjon stor kr. 100000,o0 1 dets eiendomnier og anlegg i Fauske herred overemstemmende med § 2 i lov om pant av S. junl 1893. Selskapet erlogger ingen produksjonsav- Denne pantobligasjon skal ha prioritet gift for de forste 10 år fra konsesjonsresolm nest efter pantobligasj(mer for 9 millioner sjonens datum. kr. og optrinsrett, eftersom de avdras eller For de senere år erlegges en avgift av innfries. 4 ore pr. tonn utl»mtt rAmalm,som sendes Efter lorlopet av 10 år fra konsesjo- fra grubene til videre foredling eller til nens datum kan de i post 16 og i denne direkte salg. post nevnte sikkerheter kreves ombyttet Konsesjonæreu plikter å fore en bok, med bankgaranti for et samlet belop av hvori fortlopende for liver måned innfores kr. 100 000,co. de av hver grube uthrutte kvanta råmalm. Konsesjonen blir for selskapets regiiing Boken "skal innsendes til vedkommende de- efter foranStaltning av det offentlige å ting- partement innen utlopet av forste kvartal lyse innen vedkonnnende jurisdiksjon. i det påfolgende år. Selskapet er, så lenge tinglysning ikke Samtidig erlegges den for det forlopne har funnet sted; uberettiget til å la tinglyse år pliktige avgift. Misligholdes denne for- heftelser av nogen som helst art vedrorende pliktelse, svares 6 pet. renter fra forfallstid de konsederte eiendommer og rettigheter. til betaling skjer. Avgiften kan inadrives ved utpantning. • lindlatelse av å fore eller til bestemt tid iunsende den foran nevnte bok kan straf- Selskapet skal innen 1.år fra konsesj.cms- fes med boter. lnnforelse av forsettlig urik- resolusjonens datum for vedkommende re- tige oplysninger i boken stralfes med boter gjeringsdepartement godlgjow, at de konse- eller med fengsel i inntil 1 måneder. derte eiendommer og gruberettigheter er overdratt til det. Til sikkerhet for arbeidmes g funk- sjonamers fordringer på selskapet i de forste Staten bortleier for konsesjonstiden til 10 år plikter det innen 3 måneder fra kon- selskapet fallhoidene i samtlfrcevassdrag hmen sesjonsresidusionens datunt vedkommende det i november 1s9:› eksproprierte mnrade. regjeringsdeparteinent å depomre en 'pant- SelAapet å betale en laieavgirt obligasjon stor kr. 100000,00 1 selskapets stor kr. l,00 for hver installert elektrisk vgiftelt innen 1 matted efter sjeweren 'forlaut.,,es n91vidett hvert uttopet av hvert Ar. Skjer ikhe det svares tlyis eieren leier ut kraft og kraften til G pei renter tty belopet juni il betaling skjer. kommune eller' stat kan utta, fra kraftled- Efter 10 års forlop skal selskapet ningett til twgen av leietagerne, kan legge en Arlig minsteavgift av kr. lo 000,0o. eller i ethvert tilfelle forlam4e kraftml avgitt til samme pris eg jzi salffine vilkAr som htiere av lignende kraftmene-der ved konsesjonterens anlegg under samme for- Selskapet nlikter fer utbyggingsarbeid hold. vassdragene påbegynnes å forelegge ved- Det forbelmldes likehtdes. Staten rett til kommende departeumnt detaljerte planer ined vilkår i hvilket som helst oiemed .fornodne flinger, beregninger og dakost- å 1,aa andre 150 el. hk. ningsoverslag vedkommende utbyggingen, således at arbeidet ikke kan iverksettes, for 22. planene er godkjent av departementet. An- leggene skal utfores på en solid måte. Ut- Korsåvidt det til utnyttelse av fallhoider forelse så vel som senere vedlikehold og i vassdragene blir nudvendig å foreta rega- drift underlegges offentlig tilsyn. lle hermed lering ay bassenger på Statens grunn, vil forbundne utgitier utredes ay anleggets eier. tillatelse dertil bli meddelt efter den til enhver tid gjeldende lovgivning på lempelige vilkår. 21. •23. l.Selskapet er forpliktet til utover det kraftkvantum som kan kreves i medhold av Ved konsesjonstidens utlop får Stnten reguleringskonsesjonen ay 13 mars 1914 å fri rådighet over de til selskapets disposi- avgi ytterligere 150 el. lik, til de kommuner sjon stilte vannfall og rettigheter. hvor kraftanlegget er beliggende, eller andre Samtidig tilfaller alle de innretninger, interesserte komnnumer efter mermere be- hvorigjennem vannets lop og leic forandres stenunelse av vedkommende departement. såsom damanlegg, kanaler, tunneller, bassen- Selskapet har rett til å fordre et varsel av ger, rodedniuger in. v., kraftstasjoner med 1 år Cor hver gt,ng kraft uttas. tilhorende maskined og annet tilbehor samt KraCten avgis i den form, hvori den arbeiderboliger, bygninger og innretninger, produseres. Elektrisk kraft uttas efter de- som horer til kraftanleggene, Staten med partementets bestemmelse i kraftstasjonene full dendomsrett og uten vederlag. eller fra fjernledningen eller fra lednings- AnIeggene med installert maskined skal nettet. Avbrytelse eller innskrenkning av når de overgår til Staten være i fullt drifts- leveringen, som ikke skyldes vis major, streik messig stand. - eller loekont, må ikke skje uten departe- " Hvorvidt så er tilfelle avgjores ved mentets samtykke. skjonn ay imvilligemenn på konsesjomerens Kraften skal leyeres efter en maksi- bekostning. Konsesjonaten plikter pa egen malpris beregnet på å dekke produksjons- bekostning å utfore, bvad skjonnet i så hen- omkostningene — ded innbefattet G0/o rente seende mAtte bestemme. av auleggskapitalen — tned tillegg av 20 0/o. Herunder regnes med gjennemsnitt for samt- 24. lige sa»une vanufallseier tilhorende vann- . kraftanlegg. Maksimalprisen fastsettes ved Den ved utbygging av fallhoidene inn- overenskomst mellem vedkommende departe- vutme kraft kan uten sterskilt tillatelse an- ment og konsesjomeren eller i maugel av vendes til elbvert formål som direkte eller overenskomst ved skjenn. Denne lastset telse indirekte står i forbindelse med selshapets kan såvel av departementet som av konse- grilbedri

inr

ttr tneevt, skan 1;.,• : tt» rturl 1:wt gtitnt:tc

vil fr]. elekts.:<1.; ertInnilete 111 .1L1] lae1 pntel for (irttr legtiy kr. flflui F,r littr 26 reit.'t byti tr.trs ttt. a, h yr eetiefrty..< lepril.;r • kr. 1V(tee. § 31, jfr. 22 0.: Frt llvrI innitr.; scrti ttrtt ttrl på rnt uttet ttei i i 101);:y.,

der -‘:tte v t.et 1:unv, ntt,tyity.r.] >tic h r.Dr» 'et til å retH l'. kan i tileihi hver Frr>011 [<:1M i strid Irle(1 gjennet fYist tr st niet gang,til c.:Triirt er irHt . tret:s i dyn- Avviltn i t t ettyr vei ptist 3 on:H uts en kenvtn:t: swr.Ltr: av sterrri:r n;c1.1ItdalItut til Ovrttrtder srlsitrirof trrn flut")•]!,r gje"Al:y» fc,ro.n, nrvid. litra berle,:retryr, phlt.irt titt dog tRe ih ftir dyi i L‘:i erl:i[ til hcmvur.,,juti ibr; skjunr, vn le kr. I i åtta irvnt, pott.t t1 Ftst, irrtyt:ti: av vuilKHyjdirrilje atileva tr, mli thet åwt tt:tteninttrn i 113rt,L r.! ,1 post. 10, r fåtan ' ti• ' tri lcenver.t, Ly,tr r Industridepartementet.

St. prp. nr. 136. (1970-71)

Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelm? etter utløp av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983.

Tilråding fra Industridepartementet av 7. mai 1971, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd Finn Lie d.)

I. Innledning. til boligbygging etc. Disse tiltak er av en så A/S Sulitjelma Grubers bergverkskonse- langsiktig karakter at en gjennomforing av sjon loper ut 6. juli 1983. Ifølge konsesjons- dem er betinget av at det finner sted en avklaring om driften etter hjemfall. loven av 14. desember 1917 vil da statens Drift i regi av gruveselskapet etter 1983 hjemfallsrett til bergverket m.v. tre i kraft. forutsetter at man kommer frem til en over- Ved lov av 19. juni 1969 nr. 65 Om endringer i lov om ervervelse av vannfall, bergverk enskomst om vilkårene for: og annen fast eiendom av 14. desember 1917 selskapets leie av de bergrettigheter som etc., fikk Kongen med Stortingets samtykke tilfaller staten ved hjemfall, adgang til, når det gjenstår mindre enn 25 år av konsesjonstiden for et bergverk som skal bergverkskonsesjonen (driftskonsesjo- tilfalle staten, å inngå avtale med konsesjonen) for tiden etter 6. juli 1983, næren om leie av bruksrett til vedkommende selskapets leie av de vassdragsrettig- bergverk med anlegg når konsesjonstiden er heter som det i dag leier i henhold til utlopt å gi tilsagn om at de nødvendige kon- konsesjon av 1933. sesjoner vil bli gitt (konsesjonslovens § 41). Hensikten med lovendringen var i forste rek- Fra selskapets side er det imidlertid også ke å imøtekomme de eksisterende bergverks gjort til en forutsetning for fremtidig drift i behov for på et tidlig tidspunkt à få rede på dets regi at den nåværende jernbane fra Su- hvorledes statens hjemfallsrett vil bli benyt- litjelma ned til utskipningsstedet Finneid blir tet når tiden kommer. erstattet med vei. Videre er det en betingelse Sporsmålet om driften av gruveanlegget i at gruveselskapet vil bli meddelt tillatelse til Sulitjelma etter hjemfall ble tatt opp allerede utslipp i vassdrag og i luften på vilkår som i 1965 i forbindelse med Elkem A/S' overta- teknisk og økonomisk er akseptable. gelse av aksjemajoriteten i A/S Sulitjelma I denne proposisjon ber Industrideparte- Gruber. Fra Elkems side ble det da gjort klart mentet om fullmakt til å inngå avtale med at en av forutsetningene for en gjennomfor- A/S Sulitjelma Gruber om bortleie av de berg- ing av konsernets utbyggingsplaner i Suli- rettigheter m.v. som tilfaller staten ved hjem- tjelma var at gruveselskapet fikk forlenget fall i 1983 på betingelser som samsvarer med konsesjonstiden for såvel sine bergverks- som det forslag som folger denne proposisjon (kfr. vannfallsrettigheter utover 1983 på vilkår det vedlegg 1). Videre sokes det om Stortingets fant akseptable. Disse investeringer beloper samtykke til å gi gruveselskapets konsesjon seg ifolge selskapets senere oppgaver til ca. til utnyttelse av malmforekomstene etter 1983 40 mill, kroner og omfatter investeringer innenfor et nærmere fastsatt område på vil- gruvedriften, regional malmleting, nytt lager, kår som i hovedtrekkene samsvarer med ved- verksted og administrasjonsbygg, anskaffelse lagte utkast til bergverkskonsesjon (kfr. ved- av nytt transportmateriell, modernisering av legg 2). smeltehytten, kaianlegg på Finneid for storre Hva angår sporsmålet om inngåelse av en skip, nytt kislasteanlegg samme sted, stotte avtale om vilkårene for leie av vassdrags- 2 St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983. rettighetene etter 1983 foreligger det i dag utgjorde 57 mill. kroner. Det gjenstående fal- et utkast tii avtale. Utkastet er i prinsippet ler stort sett på svovelkisen. god':jent av selskapet. I samsvar med konse- Selskapet sysselsatte pr. 1. januar 1971 om- sjonslovens j 41 vil departementet legge frem lag 680 personer, herav i gruven med oppred- en egen proposisjon om dette sporsmål med ningsverk ca. 350, smeltehytte ca. 40 og ca. sikte på å innhente Stortingets godkjennelse 280 i hjelpeavdelingene. av avtalen. Den eneste forbindelse mellom Sulitjelma Samferdselsdepartementet har i St.prp. nr. og landets transportnett forovrig er i dag en 137 for 1970-71 fremmet forslag om at veien ca 38 km lang smalsporet jernbane ned til Finneid/Su: jelma bygges som riksvei. Av ritineid ved Nordlandsbanen og riksveien. proposisjonen fremgår det at veien er forut- Transportert mengde produkter fra gruven utsatt f nrdig i 1975. Omkostningene ved byg- gjorde i 1970 ca. 80 000 tonn. gingen er anslått til ca. 40 mill. kroner. A/S Ved siden av transporten av den foredlede Sulitjelma Gruber har erklært seg villig til å malm er banen nyttet til csivilt» bruk i form forskuttere 20 mill, kroner mot at staten re- av passasjertransport (skoletransport, kjø- funderer dette i perioden 1976/79. Renteut- ring av arbeidstagere m.m.) og til transport giften i forbindelse med forskutteringen, er av biler. forutsatt dekk;:t av selskapet, som også stil- Ved Sulitjelmabanen er det beskjeftiget ca. ler jernbanetraseen gratis til disposisjon for 90 personer. bygging av veien. For ytterligere opplysninger viser en til proposisjonen. Malmreserver. Det mineraIiserte område i SulitjelmafelYA A/S Sulitjelma Gruber. er meget stort, men geologiske undersokelser Den forste provedrift i kobberfeltene i Suli- har vist at alle malmforekomstene er bundet tjelma ble satt i gang i 1887. I 1891 ble Suli- til en relativt smal malmforende horisont i tjelma Aktiebolag dannet. Bak dette foretag- fjell-kjeden. ende sto svensk kapital. De geologiske undersokelsene selskapet har I 1933 ble seIskapet omdannet til A/S Suli- foretatt viser at det er Nordfeltet (nord fcr tjelma Gruber, som i 1937 ble hjemkjøpt av et Langvatn) som har de største malmpotensia- storre konsortium norske bedrifter. Selskap- ler, og undersokelser på dypet i Nordsynkom- ets konsesjon er gitt ved kgl. res. av 6. juli rådet har gitt så store malmreserver at sel- 1933. skapet har kunnet konsentrere sin drift til Elkem A/S overtok i 1965 92,5 pst. av ak- dette område. Dette har fort til at tidligere sjene i gruveselskapet. Aksjekapitalen er på drift i Sagmo- og .Jakobsbakken gruver er 5,5 mill. kroner. nedlagt. A/S Sulitjelma Gruber er i dag en av Norges Regionale undersokelser pågår imidlertid storre produsenter av sulfidmalm. Den årlige også i feltet syd for Langvatn, og geologien utbrudte råmalm-mengde utgjør ca. 400 000 indikerer at mulighetene for malmkonsentra- tonn. Selskapet tar sikte på gradvis å øke sjoner er til stede også der. dette kvantum til 500 000 tonn i 1980. Ifølge de rapporter som foreligger fra pro- Av utnyttbare mineraler inneholder malmen fessor Th. Vogt (1952) og professor .J.A.W. svovelkis (gjennomsnittlig innhold 1970 13,5 Bugge (1968) har man i de mellomliggende år pst. S), sinkblende (0,40 pst. Zn) og kobberkis klart å påvise like meget malm som man har (1,58 pst. Cu). Kobbergehalten har ikke end- drevet ut. ret seg vesentlig siden 1961. Det skulle indi- Således regner professor Vogt i 1952 med kere at gehalten ikke synker mot dypet. minst 10 mill, tonn oppfart og sannsynlig fl Malmen oppredes på stedet. Flotasjonsver- malm. Pr. 1968 har selskapet oppfart 6 mill. ket produserte i 1970 omlag 21 000 tonn kob- tonn og, etter professor Bugges uttalelse, sy- berkonsentrat, 1 950 tonn sinkkonsentrat og nes mulighetene for funn av ytterligere mahn ca. 74 000 tonn svovelkiskonsentrat. Selskapet Iike store som i 1952. videreforedler som eneste norske bergverk i Med dagens brytningstakt på ca. 400 000 dag sitt kobberkonsentrat til blisterkobber ved årstonn råmalm vil 10 mil I. tonn være t ilstrek- selskapets egen smeltehytte i Sulitjelma. Her kelig til drift frem til ca 1995. Det er imid- ble det i 1970 fremstilt ca. 6 300 tonn blister- lertid i dag intet som tvder på at ikke videre kobber. undersokelser vil kunne resultere i ytterligere Svovelkiskousentratet og blisterkobberet funn som skulle gi grunnlag for drift ut ever eksporteres i sin helhet, mens sinkkonsentra- dette t id spunkt. tet avsettes innenlands. Samlet salgsverdi var Malmfor•komstene i Sulitjelma har en me- i 1970 ca. 60 mill, kroner, hvorav kobbersalget get spesiell karakter i forhold til Norges ov- • •••• ••• • .7.11,1.

1970-71 St. prp. nr. 136. 3 Om drift av gruvevirksomheten i Suliljelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 0. juli 1983. • rige sulfidmalmer. Forekomstene er relativt gjeldende konsesjon som loper ut i 1983. An- flattliggende (20' — 300), malmlagene tynne dre tiltak av mer kommunal art har selskapet (gjennomsnittlig 2 meter), hengforholdent funnet det nodvendig å sette ut i livet uten darlige (de laveste holdfastheter som visst- støtte fra de offentlige myndigheter. nok er målt i norske gruver) og konsentra- Dette siste må sees i sammenheng med sel- sjonene liger spredt. Brytingen fordeler seg i skapets interesse av å kunne opprettholde Su- dag på 40 steder. For å kunne produsere litjelma som rekrutteringssted for gruvens ar- 400 000 tonn/år må der som folge av den lavt. beidskraft. Uten at den kan tilbys tilstrekkr mektighet, drives ut et areal på mellom lige sosiale goder, vil ungdommen soke Cct 40 000 og 60 000 m. Arlige lete- og oppfarings- virkefelt utenom stedet. Tendensen til hoy- arbeider utgjør ca. 5 000 meter ort og synk, ere utdannelse gjor likevel sitt til at en stor dvs. ca 1/3 av I va den samlede norske gruve- del av ungdommen soker seg bort. indusi-i i dag driver. Forekomstenes egenart medforer spredt drift, store avstander og lange transportveier. V. Departementets merknader. Oppdelingen i produksjonssteder og omfanget Departementet viser til proposisjonens inn- av lete. og oppfaringsarbeider krever et ledningsavsnitt hvor det er redegjort for bak- rclativt omfattende maskinelt gruvemateriell. grunnen for de droftinger som har funnet sted På denne bakgrunn må forekomstene i Suli- med A/S Sulitjelma Gruber. tjelma sies å ha en marginal karakter. Mens forhandlingene med selskapet om driftskonsesjonsbetingelsene og vilkårene for IV. Fauskp kommune — Sulitjelma. leie av vassdragsrettighetene har vært fort direkte av Industridepartementet/NVE, fant. Sulitjelma ligger i Fauske kommune. Ved ut- departementet det mest hensiktsmessig å overgangen av 1969 hadde kommunen en befolk- late Forhandlingsutvalget for nye industri- ning på ca. 8 700 innbyggere (1965 8 400), tiltak, et interdepartementalt utvalg sammen- hvorav ca. 2 000 var bosatt i Sulitjelma. Bare satt av representanter for Finans-, Handels- 71/2 pst. av de syselsatte var i 1968 knyttet og Industridepartementet, å forhandle med til primærnæringene, mens bergverk og indu- selskapet om vilkårene for leie av statens stri (inkl, bygg- og anleggsvirksomhet) be- bergrettigheter m.v. Da det fra selskapets skjeftiget vel 50 pst. Det er i forste rekke side som nevnt har vært en betingelse for virksomheten i Sulitjelma som her slår ut. fortsa't drift i Sulitjelma etter 1983 at den Tettstedet Fauske med ca. 4 000 innbyg- nåværende jernbane Finneid/Sulitjelma er- gere er et kommunikasjonssenter, idet all lan- stattes med vei, ble i samråd med Samferd- deveistransport nordover mot den nordlige del selsdepartementet forhandlingene med selska- av Nordland, Troms og Finnmark går gjen- pet om dette sporsmål også overlatt utvalget, % nom stedet. Det er et uaturlig omlastnings- som i denne sak har supplert seg med repre- punkt for gods som kommer med Nordlands- sentanter for Kommunaldepartementet og banen og skal videre nordover. Stedet har i de Samferdselsdepartementet. senere år utviklet seg til et servicesenter, mens Utvalget har i sin innstilling av 31. mars den industrielle virksomhet er begrenset. 1971 bl.a. lagt frem forslag til avtale om bort- Bosettingen i Suhtjelma er i sin helhet be- leic av de bergrettigheter m.v. som staten tinget av virksomheten i gruven, idet den ov- overtar ved hjemfallet i 1983. Forslaget er rige næringsmessige aktivitet er begrenset til godkjent av selskapet, betinget av at man handelsvirksorahet. kommer frem til for selskapet akseptable Av statlige 'kommunale institusjoner har losninger på de ovrige sporsmål knyttet til stedet post, telefon, skoler, (folke- og ung- drift etter 1983. domsskole), distriktslege, politi etc. Etter konsesjonslovens § 41 kan avtalen fra selve Sulitjelma er det 14 km fylkesvei statens side ikke undertegnes uten Stortin- uten forbindelse med landets ovrige veinett. gets samtykke. Det var i 1963 registrert ca. 600 motorkjore- Man forutsetter at Industridepartementet toyer på stedet. får fullmakt til å foreta slike endringer i frem- Utbyggingen i SulitjeIma har for en stor tiden som utviklingen måtte gjore naturlig del vært belastet gruveselskapet. Det gjelder og rimelig. tilrettelegging av nye boligomrader, etable- Bergverkskonsesjonsvilkårene er i prinsip- ring av vannverk og hovedvannledninger, ut- pet godkjent av selskapet. Departementet tar bygging og drift av idrettsanlegg og bidrag til sikte på å gi selskapet konsesjon i det vesent- kulturelle formal etc. En rekke av disse ak- lige i samsvar med det foreliggende utkast tiviteter er pålagt selskapet i henhold til den (kfr. vedlegg 2).

4 St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983.

I. Oni hjerafallsretten. neri med sjakttårn, lineskiver, heisliner og skip, kompressoranlegg med trykkluftnett o.l. I konsesjonsloven av 14. desember 1970 he- samt bl.a. også rimelige reservedeler til gruve- ter det i kapitel II Om bergverk (§ 13 post maskineriet. 13): Utenfor hjemfallsretten faller opprednings- aKonsesjon gis for et bestemt tidsrom av verk, smelteverk, verksteder, lagerhus, kon- inntil 50 ar regnet fra konsesjonens meddel- torbygninger, boliger o.a. else. Ved kons-sjonstidens utlop tilfaller berg- Bare en mindre del av et gruveselskaps ut- verket med tihorende grunnstykker og rettig- styr tilfaller således staten ved hjemfall. heter inne. konsesjonsfeltet, det til grubene egentlig hørende grubemaskineri med tilho- Konsesjonslovens bestemmelser om hjem- rende bygninger samt alle veier innen konse- fall har tidligere vært gjort gjeldende i en sjonsfeltet staten med full eiendomsrett uten rekke bergverkssaker. Disse hjemfall har imid- vederlag. Det ovrige til bergverket horende byggverk og maskineri som etter bergverks- lertid i det vesentlige dreiet seg om mindre lovgivningen kan bortflyttes, samt jernveier, forekomster som eierne har gitt opp driften taubaner og utskipningsanlegg kan staten inn- av og latt falle i det fri, hvorved såkalt løse for dets verdi etter skjonn på sin bekost- foregrepet hjemfall har funnet sted. Avtale om ning eller forlange fjernet innen en av ved- drift av en grave etter hjemfall er gjort gjel- kommende departement fastsatte frist». dende har tidligere bare blitt inngått i ett til- Hjemfallsretten omfatter ifolge konsesjons- felle nemlig mellom staten og A/S Softestad loven ebergverket med tilhorende grunnstyk- Gruber (1962). ker og rettigheter». Det er forekomsten og Utover mot århundreskiftet vil konsesjons- gruvedriften som er undergitt konsesjonsplikt, tiden for en rekke eksisterende gruveanlegg og hjemfallsrettens naturlige omfang blir da løpe ut. Det gjelder: — foruten alle de egentlige bergrettigheter A/S Rødsand Gruber (jern- innenfor konsesjonsområdet — selskapets fas- malm) 2.9. 1977 te eiendommer og rettigheter forovrig som har Bergverksselskapet Nord-Norge direkte betydning for selve bergverksdriften. A/S (sulfidmalm) 7.9. 1978 Det er ikke avgjørende for omfanget av den A/S Knaben Molybdzengruber lovhjemlede hjemfallsrett om grunnstyk- (molybdenmalm) 21.3. 1980 kene er ervervet ved ekspropriasjon med hjem- Fosdalens Bergverks-Aktie- mel i bergverkslovens § 18, eller om konse- selskap (jernmalm) 22.1. 1982 sjonæren har ervervet dem ved frivillig over- A/S Sulitjelma Gruber dragelse. (svovelkis) 6.7. 1983 Hvorvidt et mutingsområde eller et utmål Folldal Verk A/S (svovelkis) 5.1. 1990 har en slik beliggenhet og drivverdighet at det A/S Vigsnes Kobberverk vil omfattes av hjemfallsretten, må i praksis (svovelkis) 13.3. 1995 bli gjenstand for vurdering i hvert enkelt til- Ved ett av disse anlegg (Folldal Verk A/S) Det vil videre i praksis være naturlig å la er virksomheten allerede opphort på grunn av boliggrunn som ligger inne på selve bedrifts- sviktende rastofftilgang. området gå inn under hjemfallsretten, mens Ved vurderingen av spørsmålet om hvem annen boliggrunn i alminnelighet bor falle som bor stå for driften av en gruve når konse- utenfor. sjonstiden er lopt ut, må hovedprinsippet væ- Hjemfallsretten omfatter ikke grunnstykker re å finne losninger som sikrer at virksom- tredjemann eier selv om selskapet har berg- heten blir drevet på en forsvarlig og samfurms- rettigheter der, og heller ikke grunn konse- messig sett tilfredsstillende måte. I de til- sjonæren eier som ikke er nodvendig for berg- felle der det etter konsesjonstidens litlop er verksdriften (f.eks. jord- og skogeiendom- muligheter for drift, vil som hovedregel den- mer). ne målsetting best kunne ivaretas ved at den De arealer som omfattes av hjemfallet til tidligere konsesjonær far anledning til å fort- staten vil konsesjonæren måtte gi fra seg ve- sette om denne så onsker. Derved unngås derlagsfritt, og områdene må fraskilles kon- brudd i kontinuiteten i dæften av bergverket. sesjonærens ovrige eiendommer. Valg av losning på dette sporsmål ma imid- Ved det eegentlige grubemaskinereie for- lertid være gjenstand for en vurdering av for- stås alt maskineri til brytning og fordring av holdene i hvert enkelt tilfelle. malm og nodvendige innretninger og bygnin- Forhandlingene med A:S Sulitjehne Gruber ger i den forbindelse så som boremaskiner, har som nevnt hatt som formål å avklaret lastemaskiner, skrapespill med skrape og liner, selskapets betingelser for drift av greven et- gruvelok og -vogner med skinnegang, kabler, ter 1933. Departementet har imidle itfi sokt å vanuledninger, ventilasjonsvifter, heisemaski- vurdere hva selve overtagelsen av anlegget

1970-71 St. prp. nr. 136. 5 Om drift av gruvevirksomheten i Sulnjelma etter utlop av A/S Sulitjelma GnMers konsesjon 6. jun 1983. med sikte på statlig drift etter 1983 vil koste Derimot ble sporsmålet om en statlig andel staten. lit sbat alternativ reiser en rekke pro- i det skattemessige overskudd av driften tatt blemer med hensyn til bl.a. finansiering av opp med selskapet basert på at avtalen på virksomheten for hjemfallsdato. Det gjelder dette punkt måtte utformes slik at den ikke bl.a. spørsmålet om utgiftene til oppfaring av fratok selskapet dets interesse av å påta seg malm, vedlikehold, gjennomforing av de nod- driften av gruven. En statlig andel av over- vendige invest.,3ringer og overtagelse av an- skuddet burde derfor begrenses til perioder legg etc. som ikke faller inn under hiemfalls- med særdeles gode driftsresultater. retten, men som vil være nodvendig for driften Etter langvarige droftinger kom partene etter 1983. 2n rekke viktige anlegg som f.eks. frem til et forslag om at selskapet ved siden av oppredningsverk, smeltehytte, kaianlegg, bo- en fast årlig leie skal erlegge en tilleggsleie liger te. inngår som nevnt ifolge loven ikke som utgjor 25 pst. av den del av selskapets ov- i hjemfallet. Ved eventuell statlig drift vil det erskudd som overstiger 5 mill, kroner av gjen- være naturlig at disse aktiva overtas. Suli- nomsnittlig overskudd for de 3 siste inntekts- tjelma Gruber har løselig anslått byggesum- år. Tilleggsleie kan derfor forst bli aktuell i men for disse til omlag 60 mill. kroner. Sam- 1985. men med nødvendige investeringer i tiden for Det overskudd som skal legges til grunn for 1983 og 30 — 10 mill. krmer til oppfarings- leiens beregning er resultatet av all gruve- arbeider og andre utgifter av driftsmessig art, virksomhet innen hele det konsesjonsområde synes det realistisk å regne med utgifter på selskapet vil få seg tildelt. Det begrenser seg vel 100 mill, kroner hvis staten skulle overta derfor ikke bare til utnyttelsen av de bergret- gruven med sikte på å drive den i egen regi. tigheter som faller tilbake til staten i 1983. Man har da regnet med at de eksisterende Deiftsresultatet er basert på en ramairn- 0 anlegg som ikke tilfaller staten, kan overtas produksjon på 400 000 tonn/år. Nettoresul- til mindre enn 60 mill. kroner. tatet reguleres proratarisk i forhold til end- Såvel ut fra denne utgiftsmessige belast- ringer i produksjonen. Regulering oppover ning forbundet med en eventuell statlig drift 3 skal ikke finne sted før produksjonen over- etter 1983 som ut fra de gode erfaringer man stiger 450 COOtonn. En slik økning må antas har fra Elkems virksomhet i Sulitjehna som å være betinget av nye investeringer i pro- fra andre steder finner departementet det duksjonsanlegget. drifts- og samfunnsekonomisk riktig at virk- 2 For det samfunn som er avhengig av sel- somheten fortsetter i selskapets regi ved ut- skapets drift er det av avgjørende betydning lopet av den gjeldende konsesjon. 3 at bedriftens virksomhet er basert på en god økonomi. Det er derfor lagt vekt på at selskapet får anledning til, innenfor de skatte- 2. Utkast til leicavtale for statens bergrettigheter regler som til enhver tid gjelder, fritt å kunne disponere sitt overskudd så lenge avsetnin- a) Statens vederlag. gene ogieller investeringene kommer samfun- Selskapets utgangspunkt når det gjaldt net i Sulitjelma til gode direkte og indirekte. fastsettingen av leieavgifter var at det i leie- Dette siste kommer bl.a. til uttrykk i at tiden skulle betale den samme avgift som i selskapet ifelge forslaget får anledning til å dag, dvs, utenom mutingsavgiften en produk- avsette midler til anvendelse utenfor konse- sjonsavgift på 4 ore pr. tonn råmalm. sjonsområdet når dette inngår som et ledd i Statens forhandlere tok på sin side utgangs- den gruvevirksomhet som drives i konsesjons- punkt i at leieavtalen måtte utformes slik at området. den ga staten en rimelig ekonomisk fordel ut- Hva angår det stipulerte driftsoverskudd over en fast årlig leie. En slik økonomisk for- på 5 mill, kroner, viser en sammenligning med del kunne være knyttet til kobberprisen ut fra selskapets driftsresultater for perioden 1963- det synspunkt at fremtidige, sterke stigninger 69 at staten ikke for noen av disse år ville ba i denne burde gi muligheter Yor storre over- fått utbetalt tilleggsleie etter de regler som er skudd som staten som formell eier burde kun- trukket opp i avtaleutkastet. Dette har sam- ne nyte godt av. Det hefter imidlertid en rek- menheng med at selskapet i denne periode har ke svakheter ved en slik ordning. Det er foretatt betydelige avsetninger og avskriv- ikke nødvendigvis noen direkte sammenheng ni nger. mellom kobberprisen og selskapets inntje- Det er vanskelig å vurdere hvilke mulighe- ningsevne. Også på grunn av avtaleperiodens ter staten i fremtiden vil ha for å oppna en lengde (frem til år 2033) fant man det lite tileggsleie. Del må antas at gruvesekkapets hensiktsmessig å basere seg på en slik losning, okonomi vil bli bedret ved lavere transport- som man så langt fram i tiden vanskelig kan kostnader som folge av at veien blir bygget. se konsekvensene av. På den annen side må man regne med ytter-

6 St. prp. nr. 136. 1979-71 Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983. ligere stigning i driftskostnadene. Utviklingen gå festeavtaler representerer i forbindelse i prisene på selskapets produkter, i forste med rekrutteringen av personell til virksom- rekke kobberprisene, over en tidsperiode på - heten i Sulitjelma. Adgangen til fLutnytte det- over 50 år er det naturligvis ikke mulig i dag te område etter 1983 bor ifolge selskapet fort- å ha noen sikker mening om. satt forbeholdes de ansatte ved bedriften. En Som fast vederlag for leie av det gruveut- slik begrensning vil etter selskapets oppfat- styr som staten overtar, er det foreslått at ning lettest la seg gjennomfore i dets regi. Sulitjelma Gruber årlig betaler et belop på Selskapets prinsipielle syn var derfor at bort- kr. 150 000. Som tidligere pekt på utgjør ver- festingen burde foretas av selskapet også ez- dien av det utstyr som vil tilfalle staten ved ter 1983, men i samråd med Direktoratet for hjemfallet en meget liten del av de samlede statens skoger. investeringer sod selskapet har foretatt i Su- Departementet har ikke funnet det riktig litjelme På grunnlag av de oppgaver som er at disponeringen av grunnen overlates til gitt er verdien av dette utstyr skjonnsmessig Gruber slik selskapet primært onsker anslått til ca. 3 mill. kroner. En forrentning det. Det dreier seg her om et stort og verdi- på ca. 5 pst. er lagt til grunn ved fastsettin- fullt friluftsområde. Almene hensyn tilsier at gen av avgiften. det disponeres av det offentlige. Dette syn Såvel driftsoverskuddet på 5 mill, kroner deles egså av Direktoratet for statens skoger. som den faste arlige avgift er forutsatt regu- I sine disposisjoner bør imidlertid direkto- lert på grunnlag av endringer i den offisielle ratet ta hensyn til de sterke interesser som konsumprisindeks. Arbeidslonningenes hoye såvel Sulitjelma Gruber som de ansatte i sel- andel av de totale driftskostnader gjor det na- skapet har i sporsmålet om utnyttingen av turlig å basere seg på denne indeks. området. Se!skapet må heller ikke bli hindret Videre erlegger selskapet en leieavgift for i sin gruvedrift. bergrettighetene som svarer til den mutingsav- I leieavtalens § 3 er disse hensyn ivaretatt. gift som gjelder i henhold til bergverkslovens Direktoratet forutsettes å disponere grun- § 30. Den er for tiden kr. 50 pr. muting pr. år. nen på en slik måte at dette ikke er til hinder Leieavtalens varighet er i samsvar med sel- for selskapets nåværende eller fremtidige akti- skapets ønske satt til 50 år regnet fra 6. juli vitet innenfor området. Videre skal utfeste av 1983. Gruvevirksomhet må ut fra sin art ba- bolig- og hyttetomter og annen disponering av seres på en relativ lang planleggings og un- rettigheter vedrorende grunnen innenfor om- dersokelsesperiode, i forste rekke knyttet til rådet skje i samråd med selskapet og de an- arbeidet med oppfaring av malmen. Da det her sattes nrganisasjoner. også dreier seg om forholdsvis store invester- Departementet forutsetter at det inngås inger, er det rimelig at man gir grunnlag for en nærmere avtale mellom selskapet og Direk- en lang amortiseringstid. toratet for statens skoger om disse spors- Hver av partene har imidlertid anledning til mål. å oppsi avtalen med 3 års varsel med det for- Såvel Direktoratet som selskapet har fun- behold at staten ikke kan gå til slik oppsigelse net å kunne godta leieavtalens innhold på så lenge drift pågår eller driftshvile er inn- dette punkt. vilget. 3. Bergverkskonsesjon (driftskonsesjon). b) Disponering av det hjemfalte A/S Sulitjelmas bergverkskonsesjon loper område. ut 6. juli 1983, og selskapet har sokt om ny Selskapet har i dag rett til å inngå festeav- driftskonsesjon etter denne datum. Konse- taler o.l. innenfor det eksproprierte område. sjonsseknaden knytter seg til det tidligere Dette har et omfang på ca. 400 km2. Området konsesjonsfelt samt den del av det ekspropri- har stor friluftsmessig interesse. Feste av bo- erte område som faller utenfor dette. lig- og hyttetomter har hitil vært forbeholdt Etter å ha innhentet uttalelse fra Kommu- de ånsatte ved selskapet. Ved bygging av vei nal- og arbeidsdepartementet og Sosialdepar- til Sulitjelma ma det antas at også bosatte ut- tementet, er det utarbeidet et utkast til kon- enfor stedet vil onske å utnytte dette frilufts- sesjonsvilkår som i prinsippet er godtatt av område. selskapet. (Kfr. vedlegg 2). Forslaget er ba- Det ekspropricrte område vil i 1983 falle til- sert pa de retningslinjer som er trukket opp bake til staten. Praksis ved hjemfall har vært i den nagjeldende konsesjonslov. at grunnen forvidtes av Direktoratet for sta- Utb5 ggingen av sati dennet i Sulitjelmn har tens skoger. for en stor del vært hvlastet gruveselske:pet. Fra gruveselskapets side er det pekt på den Dette har bl.a. sammenheng med de betingel- betydning selskapets gjeldende rett til å inn- ser som var gjeldende i henhold til den tidli-

7 1970--41 St. prp. nr. 136. Om drIft av gruvevirksomheten I Sulitjelma etter utlop av A1S Sulitjelma Grubers konsesjon G. juli 1983.

gere konsesjonslov. Ifolge denne skulle sel- med sikte på at kommunen skal sikres det øko- skapene dekke utgifter til bl.a. geistligheten, nomiske grunnlag for å overta oppgaver av almendannende virksomhet, nødvendig lege- samfunnsmessig art som i dag hviler på sel- hjelp m/ utstyr, politi, husvære, utarbeiding av skapet. reguleringsplan og dessuten også stille grunn Departementet finner det naturlig at drifts- og vei til rådighet for det offentlige. I tillegg konsesjonens varighet i likhet med leieavta- til dette har bedriften som nevnt funnet det lens settes til 50 år. nødvendig bygge ut en rekke sosiale innretninger o.. barnehave, idrettsanlegg, sam- 4. Uts/ipp. funnshus etc. I lov av 26. juni 1970 nr. 75 Om vern mot Fra selskapets side er det pekt på at såvel vandorurensing er det bl.a. innført en plikt til økonomisk som administrativt er dette en be- Innen 5 år å innhente tillatelse til utslipp lastning for selskapet, og at de fleste av disse vassdrag. Tilsvarende bestemmelse om royk- oppgaver ellers i samfunnet inngår som na- utslipp er foreslått innfort i «granneloven» av turlige ledd i den kommunale virksomhet. 16. juni 1961 nr. 15. Ved endringen i konsesjonsloven i 1969 er A/S Sulitjelma Gruber har understreket at selskapenes forpliktelser på dette felt vesent- en forutsetning for selskapets godkjenning av lig redusert. I Industridepartementets utkast leieavtalen er at det vil bli meddelt tillatelse til bergverkskonsesjon for Sulitjelma Gruber til utslipp i vassdrag og i luften på vilkår som otter 1983 er det i samsvar med den någjel- teknisk og økonomisk er akseptable. dende lov tatt inn følgende vilkår av denne Ansøkning om adgang til slike utslipp er art: ikkc mottatt i departementet. Departementet går imidlertid ut fra at man «Pkt. 8. Selskapet er etter nærmere bestemmelse av departementet pliktig til, om depar- vil kunne komme frem til løsninger på dette tementet finner det påkrevet eiler ønskelig, på felt som vil være tilfredsstillende for såvel sel- rimelige vilkår og uten beregning av noen for- skapet som myndighetene. tjeneste, å skaffe arbeiderne og funksjonæ- rene og disses familier sunt og tilstrekkelig husrom og tomter til bygging av egne hjem Industridepartementet med veier, vann, kloakk og elektrisitet, samt grunn til fellesanlegg». tilrår: Departementet har forstått at det er kon- At Deres Majestet godkjenner og skriver takt mellom kommunen og selskapet med sik- under et fremlagt utkast til proposisjon til te på å finne en hensiktsmessig løsning på Stortinget om avtale med A/S Sulitjelma Gru- disse sporsmål. Også*Kommunal- og arbeids-• ber om leie av statens bergrettigheter ved I. departementet er trukket inn i dratelsene hjemfall 6. juli 1983.

er ly e- re 0 0

n- ty a-

ar :t. ;1- li- St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drift av gruvevirksomheten I Sulitjelma etter utlop av AfS Sulitjekna Grubers konsesjon 6. juli 1983.

Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig:

Stortinget blir innbudt til å gjøre slikt vedtak:

Stortinget sa ..tykker

At staten vfindustridepartementet inngår avtala ined A/S Sulitjelma Gruber om leie av statens h-rgrettigheter m. v. ved hjemfall 6. juh 1983 i samsvar med et fremlagt utkast, samt at departementet får fullmakt til å foreta slike endringer i avtalen som utviklingen måtte gjore naturlige og rimelige.

At Staten v/Industridepartementet får fullmakt til å gi selskapet adgang til utnyttelse av malmforekomstene (driftskonsesjon) etter 1983, i det vesentlige i samsvar med et fremlagt utkast.

Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk.

Gitt på Oslo slott 7. mai 1971.

Under Vår hånd og rikets segl OLAV (L. S.) • Trygve Bratteli Finn Midtskaug • •~0•11~.~

9 1970-71 St. prp. nr. 136. Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av 4S Sulitjelma Gruoers konseajon 6. juli 1983.

Vedlegg 1.

Avtale mellom A/S Subtjelma Gruber - nedenfor kalt selskapet - og Staten v/ Det kongelige departement for industri og håndverk - nedenfor kalt Staten - om leie av Statens rettighe'er i Suktjelma etter hjemfall.

nere grunnen på en slik måte at dette ikke er Fra 6. juli 1983 til 6. juli 2033 leier sel- til hinder for selskapets nåværende eller frem- skapet det beri verk med tilhorende grunn- tidige aktivitet innenfor området. stykke- og rettigheter, det til gruvene egent- Likeledes skal utfeste av bolig- og hytte- lig horende gnwernaskineri med tilhorende tomter og annen disponering av rettigheter bygninger og alle av selskapet anlagte veier vedrørende grunnen innenfor samme område m. v. som er gjenstand for hjemfall til Staten skje i samråd med selskapet og de ansattes pr. 6. juli 1983 (jfr. lov av 14. desember 1917 organisasjoner og for øvrig etter de til enhver nr. 16 og kg1. res. av 6. juli 1933). tid gjeldende regler for feste av slik grunn. Med rettigheter tilhorende bergverket for- Selskapet skal ha rett til å få leie den ståes bl. a. anvisninger og mutinger samt ret- grunn som er nødvendig for drift av eventu- ten til i samme tidsrom å skjerpe, anmelde og elle forekomster som ikke er i drift pr. 6. mute eller på annen måte erverve anvisnin- juli 1983. ger og gruber, -tamt igangsette drift på sam- Nærmere avtale om disse spørsmål blir å me innen det område som ved kg1. res. av 25. inngå mellom selskapet og Direktoratet for ø mai 1904 ble fastsatt for Sulitjelma Aktie- statens skoger. bolag. For øvrig har selskapet en eiers fulle rå- 1g Fra likvidasjon av A/S Sulitjelmabanen og dighet over de leiede grunnstykker. til 6. juli 2033 leier selskapet dessuten de elendommer, bygninger m. v. som nå eies av A/S Sulitjelmabanen i henhold til spesifika- Konsesjonsvilkår meddelt selskapet ved kg1. sjon i bilag nr. 1 i den utstrekning disse ak- res. av anses som en del av denne tiva ikke er nødvendige for bygging og ved- avtale og folger avtalen som bilag nr. 3. likehold av riksveien Finneid/Sulitjelma. Selskapet betaler alle gebyrer, avgifter og Senest 6. juli 1983 skal de to parter i felles- skatter som etter lovgivningen til enhver tid skap ha utarbeidet en spesifikasjon over de påhviler eier, bruker eller innehaver av grunn grunnstykker, det gruveutstyr og de bergret- og rettigheter av den art som er nevnt i § 1. tigheter som er omtalt i § 1. Denne spesifikasjon skal folge denne avtale som bilag nr. 2. Som vederlag for de bergverksrettigheter og det grubcutstyr selskapet leier i henhold til Uten Statens samtykke kan selskapet ikke § 1, betaler selskapet folgende leiebelop, som overdra eller pantsette rettigheter i henhold forutsettes fradragsberettiget ved ligningen: til denne avtale. Selskapet har dog rett til å pantsette leie- En årlig leie stor kr. 150 000. Denne leie retter sammen med selskapets egne faste ferfaller forste gang til betaling 6. juli eiendommer i Sulitjelma som sikkerhet for 1984 for perioden 6. juli 1983 - 5. juli innenlandske lån som er eller blir opptatt. 1984. Den grunn som omfattes- av ekspropria- Hver av partene kan forste gang pr. 1. sjonsforretning av 7. november 1892 og som januar 1984 - og deretter hvert 5. år, ikke omfattes av spesifikasjonen i vedlegg 2 kreve regulering av leien på grunnlag av til denne avtale, faller tilbake til staten endringene i det alminnelige prisnivå ut- v/Direktoratet for statens skoger den G. juli trykt ved den offisielle konsumprisindeks, 198$, jfr. konsesjonsvilkårene av 6. juli 1933 idet prisindeksen for januar 1971 legges til post 14, 2. avsnitt. grunn som basis. Fra samme datum skal de festeavtaler o.l. som selskapet hnr inngatt innenfor nevnte En tilleggsleie som skal utgjore 25 Ç av område overfores til Direktoratet for statens den del av selskapets overskudd som over- skoger. stiger kr. 5 000 000 av gjennemsnittlig Direktoratet for statens skoger skal dispo- overskudd for de 3 siste inntektszir. 1.9 St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drift av gruvevirksomheten 1 Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983. Det overskudd som skal legges til grunn Bilag nr. 1. for lelens beregning, er den del av overskuddet som er opptjent ved den grube- Undervedlegg 1. virksomhet som er knyttet til de rettigheter i konsesjonsområdet som er omtalt SPESIFIKASJON i § 1. slik denne del av overskuddet legges til grunn ved endelig ligning etter fradrag over eiendommer, bygninger m. v. som eies av av ligningsmessig godkjente avskrivninger A/S Sulitjelmabanen og som onskes leiet av og avsetnEr ger til fremtidige utgifter eller A/S Sulitjelma Gruber: investerncrer og eventuelle underskudd fra tidligere år fra og med inntektsåret 1984. Drif tsbygninger: For avsetninger til fremtidige utgifter Lont eller investeringer gis dog fradrag bare stasjon: når disse skal anvendes innenfor konse- Stasjonsbygning med godshus sjonsområdet eller utenfor dette som et Plattform ledd i den grubevirksomhet som drives i Lokomotivstall med vognreparasjons- konsesjonsområdet. verksted Det forannevnte fradrag på kr. 5 000 000 Sulitjelma stasjon: er basert på en ramalmproduksjon av 400 000 tonn og blir hvert år å regulere Stasjonsbygning med godshus proratarisk i forhold til endringer i pro- Plattform duksjonen. Regulering finner dog ikke sted før produksjonen overstiger 450 000 tonn. Planteskolen: Hver av partene kan — forste gang pr. Spisebu 1. januar 1984 — og deretter hvert 5. år, kreve regulering av fradragsbelopet, kr. Stokkviknakken: 5 000 000 av endringene i det aimin- Spisebu nelige prisnivå uttrykt ved den offisielle konsumprisindeks, idet prisindeksen for Hjorkmoen: januar 1971 legges til grunn som basis. Spisebu Tilleggsleien betales pr. 6. juli hvert år, første gang 6. juli 1985 på grunnlag av Tverrelva: gjennomsnittlig overskudd for driftsåret Hvilebu 1. januar — 31. desember 1984 og de to foregående år. Skjonståfoss: Avdelingsbu 3. Dessuten betaler selskapet en årlig avgift som svarer til den til enhver tid gjeldende Finneid stasjon: årsavgift i henhold, til bergverkslovens Stasjonsbygning § 30. Sykkelskur Godshus Lagerskur Hver av partene kan oppsi denne avtale med Avdelingsbu 3 års varsel. Dog kan Staten ikke oppsi avtalen så lenge drift pågår eller driftshvile er Sivilbygninger: innvilget i henhold til konsesjonsvilkårene. 101/169 Gården Lonno; Fauske: Våningshus Uthus Tvist om forståelsen av denne avtale, eller forhold som utspringer av avtalen, avgjøres 101/70-114 Johansens tidl. gård, Fau-ske: med endelig virkning ved voldgift av en nemnd på 3 medlemmer. Partene oppnevner Våningshus ett medlem hver som i fellesskap utpeker en formann. Blir partsrepresentantene ikke enige, Hus nr. 96 Sandnes, Fauske: oppnevnes formannen av Hoyesterettsjustitia- 8-familiers hus rius. Forøvrig gjelder reglene i kap. 32 i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for Moen, Fauske: tvistemål. Vokterbolig

a. •

11 11 1970 —71 St. prp. nr. 136. Om d av gruvevirksomheten I Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983.

Banclegemet: En del 25 kilos skinner med lasker, skruer, underlagsplater og dogs Grunnstykker som ikke skal brukes til vei- En del 35 kilos skinner med do. tilbehor formål En del sleepers ut m. Banelegemet Agifjell—Sjønstå Grunn for avkioring av den blivende riksvei aV ved grustak Moen, Agifjell (Sjønstå), Bursi Inventar, utstyr, redskaper m.m.: og Østbanen. Vegvesenet får ta ut grus og alt fyllmasse til veinnlegget fra gruveselskapets Diverse inventar, stasjoner m. m. forekomster etter avtale med selskapet. Grus Diverse elektrisk utstyr som ovner, kabler og armaturer og fyllmasse til vedlikehold av denne vei og m. m. andre usfentlige veier i Sulitjelrna fra disse Diverse kontorutstyr, stasjoner forekomster, vil Vegvesenet få kjøpe på rilne- Verktøy for stein- og jordarbeld lige betingelser for slik masse i distriktet. Verktøy for mek. verksted Ved utnyttingen av disse forekomster tas alle Verktøy for elektrisk verksted rimelige hensyn til naturverninteresser. Reservedeler forøvrig. e 0 Vedlegg 2. Utkast til knnsesjonsvilkår for A/S Snlitjelma Gruber (Bergverksdelen).

1. målet beste foreliggende offentlige eller pri- Konsesjonen gir selskapet adgang til utnyt- vate kartverk. Kartet/ene skal innen ett år telse av malmforekomstene i overensstemmel- fra konsesjonens datum innsendes til depar- se med konsesjonsbetingelsene og den til en- tementet i 2 eksemplarer. Kartet/ene skal hver tid gjeldende lovgivning om slik bedrift. senere suppleres etter departementets nær- mere forlangende. 2. Alle mutingspunkter skal avmerkes i mar- Selskapets sete skal være her i landet og ken på varig og synlig måte. styrets flertall, formannen innbefattet, skal bestå av norske statsborgere. Minst 80 % av aksjene skal til enhver tid Gruvedriften skal være bergmessig og være på norske hender. Selskapet skal føre overensstemmende med den til enhver tid en fortegnelse over samtlige deltakere med gjeldende lovgivning. angivelse av deres statsborgerskap og sty- Finner departementet at gruvedriften i ve- ret skal til enhver tid, om det kommer til sentlig grad avviker fra det bergmessige, kunnskap om at bestemmelsene om aksje- og henvendelse til selskapet om å rette på nes eierforhold er overtrådt, straks innbe- dette ikke blir etterkommet, kan departe- rette dette til departementet. mentet forlange at selskapet fremlegger Styret skal en gang årlig, umiddelbart en plan for et bestemt tidsrom til frem- etter avholdelsen av årets generalforsam- tidig bergmessig drift av gruven. Planen ling, avgi en erklæring til departementet skal innleveres til departementets godkjen- om at foranstående bestemmelser om sel- nelse senest 4 måneder etter at begjæring skapets sete og styre, samt om aksjonær- er fremsatt. Drift kan alene foretas i over- forholdene er overholdt. Det vises til be- ensstemmelse med den av departementet stemmelsene i ervervsloven av 14. desem- godkjente plan, dog kan avvikelser skje ber 1917 § 34, jfr §§ 36 og 37. med departementets samtykke. Selskapet I3esternmelsene i denne posts punkter a og er pliktig til å meddele de opplysninger b skal inntas i selskapets vedtekter. Ved- som departementet måtte forlange i anted- tektene og sencre endringer i disse skal i ning av planens godkjennelse. den utstrekning de angår konsesjonen eller I tilfelle av tvist avgjores sporsmålet om de vilkår som er fastsatt for denne god- driften er bergmessig ved skjønn. På sam- kjennes av departementet me måte avgjores også hvorvidt driften er overensstemmende med godkjent drifts- 3. plan. Alle selskapets mutinger cg utmål innenfor Oppfaring av malmbeholdninger til frem- kousesjonsområdet inntegnes på det for for- tidig drift må til enhver tid foregå slik og 12 St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjelma Grubers Icousesjon 6. jull 1983. i den utstrekning som sunn bergmessig i forhold til disse land under forutsetning av drift tilsier. Bestemmelsene under punkt a, full gjensidighet. annet og tredje ledd, gjelder tilsvarende. Tvist om forståelse av disse bestemmelser Over enhver gruve skal det opptas kart i avgjores av departementet. målestokk som fastsettes av departementet. Kartene kompletteres minst en gang årlig. Departementet kan gi nærmere fo*- Forsikring tegnes fortrinnsvis i norske sel- skrifter om kartenes utforelse. Kopi eller skaper hvis disse byr like fordelaktige becza- film av det ajourforte gruvekart sendes i 2 gelser som utenlandske. Departementet eksemplarer til bergmesteren innen mai dispensere fra denne bestemmelse. måneds utgang i de år hvis tall ender på 5 eller 0. Hvis bergmesteren finner det på- k- et, kan han pålegge selskapet å sende Det påhviler selskapet i den utstrekning kartkopier med kortere mellomrom. som dette kan skje uten urimelige ulemper og Det må foregå uavbrutt drift på minst ett utgifter, å unngå odeleggelser av plante- og arbeidssted innenfor konsesjonsfeltet. Ve- dyrearter, geologiske og mineralogiske dan- sentlige innskrenkninger eller nedlegging nelser, samt i det hele naturforekomster og av gruvedriften må bare finne sted etter omrader, når dette anses onskelig av viten- samtykke fra departementet. skapelige eller historiske grunner eller på Tillatelse tii midlertidig å innstille alt ar- grunn av områdenes naturskjonnhet eller beid kan gis av departementet for inntil 5 egenart. Såfremt slike odeleggelser ikke kan år ad gangen. unngås, skal selskapet for arbeidet igangset- Som bergtekniske ansvarshavende funksjo- tes, forelegge saken til uttalelse for vedkom- nærer må bare benyttes personer med nod- mende myndighet etter lov av 19.6. 1970 Om vendig utdannelse. Ingeniorer skal som re- naturvern. gel ha bergeksamen fra Norges tekniske Storre arbeider, anlegg eller virksomhet ut høgskole eller annen likeverdig utdannelse, over den nåværende, skal meldes til departe- og stigere som regel bergskoleeksamen. mentet. Personer uten slike eksamener må bare an- Antas det at arbeider, anlegg eller virk- settes i disse stillinger med tillatelse av somhet vil medføre betydelige skader på na- bergmyndighetene etter at de for disse har turvitenskapelige verdier, kan Kongen be- legitimert sine kvalifikasjoner. stemme at det før arbeidet, anlegget eller virksomheten settes i gang, skal utfores naturvitenskapelige undersokelser og at utgift- 5. ene til dette i rimelig utstrekning skal dekkes Til anlegg og drift skal fortrinnsvis anven- av selskapet. Det skal i tilfelle fastsettes frist des norske varer dersom de kan fås like gode, for når undersokelsene skal være avsluttet. tilstrekkelig hurtig — herunder forutsatt at Jfr, også lov om formninne av 29. juni 1951. det er utvist all mulig aktsomhet med hensyn Det påhviler selskapet etter departementets til tiden for bestillingen — samt til en pris nærmere bestemmelser, og i den utstrekning som ikke med mer enn 10 overstiger den det kan skje uten urimelige ulemper og ut- pris med tillagi toll som de kan fås for fra gifter, å sorge for at anleggene blir minst utlandet. Er det adgang til å velge mellom mulig skjemmende. Selskapet plikter å skaffe forskjellige innenlandske tilbud, antas det til- seg varig råderett over tipper og andre om- bud som representerer det storste innen lan- råder som trengs for gjennomforingen av det fallende arbeid og produserte materiale, disse pålegg. selv om dette er kostbarere, når bare nevnte Selskapet skal etterhvert foreta en forsvar- prisforskjell — 10 — i forhold til uten- lig opprydding av anleggsområdene. Ved ned- landsk vare ikke derved overstiges. legging av en gruve må oppryddingen være Toll og pristillegg forutsettes dog ikke å ferdig senest etter 2 år. skulle overstige 25 ¶ av den utenlandske va- Mens undersokelser, planlegging og berg- res pris (eksklusive toll). verksvirksonihet pågår, skal alle gruveåpnin- Departementet kan dispenscre fra regelen ger og andre åpninger i grunnen innenfor om bruk av norske varer. Soknad om dispen- konsesjonsfeltet som kan mcdfore fare for sasjon må på forhånd sendes til vedkommen- mennesker eller husdyr, holdes forsvarlig sik- de departement med de opplysnirn;er som er ret. Når virksomheten blir innstillet eller ned- nødvendige. liva angår leveranser fra EFTA- lagt skal disse apninger sikres på en forsvar- land, vil dispersasjonsadgangen bli praktisert lig og varig måte for å avverge fare eller i samsvar med de forpliktelser som foreligger skade for omgivelsene. Selskapet er forpliktet

rl 1970-71 St. prp. nr. 136. 13 Om drift av grmvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S Sulitjekna Grubers konsesjon 6. jult 1983. tv til et senere forsvarlig vedlikehold av sik- noyaktige beretninger, avfattet på slik måte ri ngstiltakene. som departeme»tet bestemmer, om anleggets Vedkommende ingeniorer og arbeidsledere iverksettelse, driftens gang og omfang, ar- gis fornoden meddelelse om bestemmelsene i beidsstyrlze og utbetalte arbeidslønninger. Li- denne post. keså skal selskapet hvert Ar innsende gjenpart av status ledsaget av taps- og vinningskonto for siste år. n- Selskapet er etter nærmere bestemmelse av In departernentct pliktig til, om departementet finner det påkrevet eller ønskelig, på rimelige Selskapet har å underkaste seg de bestem- vilkår og uten beregning av noen fortjeneste, melser som til enhver tid måtte bli truffet av å skaffe arbeiderne og funksjonærene og dis- departementet til kontroll med overholdelsen ses farailier sunt og tilstrekkelig husrom og ig av de oppstilte betingelser. Utgiftene med tomter til bygging av egne hjem med veier, kontrollen erstattes det offentlige av selska- >g vann, kloakk og elektrisitet samt grunn til >g pet. fellesanlegg. n- >g Konsesjonen gis for et tidsrom av 50 år fra n- 0 Selskapet kan etter nærmere bestemmelse 6. juli 1983, dog slik at konsesjonen bortfaller )ft av departementet pålegges å sikre en oyeblik- når selskapets avtale med staten om leie av er kelig erstatning til etterlatte etter den som bergrettighetene m. v. bortfaller. in måtte omkomme ved arbeidsulykke. Ved konsesjonstidens utlop skal bergverket n- O med tilhorende grunnstykker og rettigheter rn innen konsesjonsfeltet, det til gruvene horen- Selskapet er forpliktet til å erstatte utgif- de egentlige gruvemaskineri med tilhorende ut tene til vedlikehold og istandsettelse av of- bygninger samt alle av selskapet anlagte vcier .e- fentlige veier og bruer innenfor driftsområdet innen konsesjonsfeltet — alt i den utstrekning samt av offentlige kaier, hvis disse utgifter det ikke går inn under særskilt avtale mellom I tvils- k- blir særlig oket ved bergverksdriften. staten og selskapet om bortleie av bergrettig- a- tilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vil- heter m. v. — tilfalle staten med full eicn- Fe- kårene for refusjonsplikten er til stede, samt domsrett uten vederlag. er erstatningens størrelse, ved skjonn på selska- Det øvrige til bergverket horende byggverk a- pets bekostning. Veier, bruer og kaier som og maskineri, som etter bergverkslovgivnin- selskapet anlegger, skal kunne benyttes av gen kan bortflyttes, samt jenweier, taubaner almennheten med mindre departementet tref- es og utskipningsanlegg, kan staten innløse for st fer annen bestemmelse. dets verdi etter skjønn på sin bekostning eller Hvis selskapet anlegger jernbane, taubane t. forlange fjernet innen en av departementet eller veier, og disse krysser eller opptar en 1. fastsatt frist. offentlig vei, skal selskapet om så forlanges, ts på sin bekostning omlegge veien etter planer godtatt av vedkommende veistyre. tt- Selskapet plikter snarest mulig for egen regning å tinglyse konsesjonen med de vilkår tstng Te som er knyttet til denne på alle eiendommer Dersom departementet forlanger det, er sel- hvor selskapet har eller får rettigheter m. v. n- skapet forpliktet til å avhende inntil 20 av av som går inn under hjemfallsbestemmelsen i produksjonen til innenlands foredling, såfremt post 14. den innenlandske kjoper erklærer veg villig Li- Heftelser som er tinglyst på de i post 14 til å inngå på samme pris og samme betingel- omhandlede eiendommer for konsesjonen er ser hvortil vedkommende produkt på annen re tinglyst, må vike prioritet for bestemmelsene måte kan avhendes. For så vidt selskapet selv i konsesjonen. foredler en del av sin produksjon innenlands, Alle heftelser på de i post 14 omhandlede kan denne del innregnes i de ovenfor nevnte eiendommer og gjenstander, bortfaller når n- 20 Ç. disse eiendommer m. v. går over til staten. or Tvist som nilitte oppstå i anledning av be- br stemmelsene i denne post, avgjøres av depar- k- tementet. ,c1- a. Overtres bestemmelsene i post 2, post 12 lr- eller post 15 eller nedlegges gruvedriften er Selskapet skal årlig, på et av departementet uten departementets samt ykke, jfr. post et fastsatt tidspunkt, innsende til departementet 4 d, erlegger selskapet til statskassen en 14 St. prp. nr. 136. 1970-71 Om drIft av gruvevirksontheten 1 Sulitjelma etter utlop av A/S Sulltjelma Grubers konsesjon 6. juli 1983. mulkt på inntil kr. 10 000 etter departe- gjorelse av departementet en mulkt av inn- mentets '-cstemmelse. For slik mulkt ileg- til 15 av verdien. ges, skal det være gitt selskapet en frist c. Overtres noen av de andre bestemmelser, av 6 måneder til å rette på forholdet. erlegger selskapet etter avgjorelse av de- Mulkten kan i tilfelle gjentas med 1 må- partementet en mulkt til staten. Mulkten neds mellomrom hver gang inntil forhol- kan 1 tilfelle gjentas med 1 måneds mel- det er rettet. lomrom hver gang inntil forholdet cr ret- Såfremt nevnte bestemmelser overtres ret. Storrelsen av mulkten kan settes til gjentatte ganger eller vedvarende, kan 1nntil kr. 50 000 hver gang dersom selska- departernentet dessuten erklære at konse- pet avviker uhjemlet fra den driftsplan sjonen er bortfalt, således at reglene i er- som er omhandlet i post 4, punkt a, 2. vervslovens §§ 31 og 32 får anvendelse. ledd. I alle øvrige tilfelle som ikke er nevut b. F,r overtredelse av bestemmelsene i post 5 foran, kan mulkten settes til inntil kr. erlegger selskapet for hver gang etter av- 10 000 hver gang.

• • •

-71 1970-71 St. prp. nr. 136. 15 Om drift av gruvevirksornheten i Suldjelma etter utlop A/S Suldjelma Gmbers konsesjon 6. juli 1983. nn- "7/5' Suilljelma Grubers nye konsesjonsområde de- ten iel- et- til S. ka- S '0211 l? lan Rs1. ri Sjonstå - 2. 1a rnt kr.

17 r rov.

0 re-

Xaksbo1ny. Sollotnel vencesuolen

0 2 4 G 8 10

m • • • enk • Grense For eicapropfla- e.v a„4 ZIF sionsområdet. Co 435 k m a• 43$000 da.

OM I. Grense ter nytt ø 0 froneesjoneemråde

Samferdselsdepartementet.

St. prp. nr. 137. (1970-71)

• Om bygging av bruer i Vesterålen, bygging av veg til Sulitjelma, oking av statsgaranti for lån til bygging av ferjer i riksvegsamband, grunnerstatniug for motorveg Mesund - Rodset samt endring i bevilgninger for 1971 m.v.

Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 7. mai 1971, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd Reiulf Steen.)

Samferdselsdepartementet legger med dette Havnedirektøren har godkjent at seilløpet fram proposisjon for Stortinget om bygging for de tre bompengebruene bygges med en av bruer i Vesterålen, bygging av veg til Su- minste fri høyde over høyeste høyvann på litjelma, oking av statsgarantien for lån til 30 m i en bredde av 80 m. bygging av ferjer i riksvegsamband, grunn- Av de øvrige tekniske data kan nevnes: erstatning for motorveg Ålesund — Rødset og Bru- endring i bevilgninger for 1971 m.v. lengde Andøybrua 710 m I. Bygging av bruer i Vesterålen. Sortlandbrua 920 » I Vesterålen har det i flere år vært arbeidet Børøysundbrua 1 340 » for å bygge bruer over Risøysundet, Sort- landsundet og Boroysundet ved låneopptak og Det er regnet med kjørebane på 6,5 m på bompengefinansiering. Disse bruene sammen alle bruene og fortau. med en bru over Hognfjorden ved Kvalsau- 1 St. meld. nr. 14 (1970-71) om Norsk kan, vil eliminere de mest trafikkerte ferje- Vegplan har departementet gått inn for byg- sambandene i Vesterålen, bedre kommunika- ging av bru over Hognfjorden ved Kvalsau- sjonene i hele dette oyområde og gi ferjefri kan som et ledd i en nord-sydgående riksveg- forbindelse til E 6. linje på Hinnoya. På tilforselsvegene til denne Det forberedende arbeide ble inntil våren brua tar en nå bare sikte på å foreta de ut- 1970 drevet av tre bruselskaper. Etter departe- bedringer som er absolutt nodvendige av hen- mentets initiativ ble det da enighet om at syn til trafikkavviklingen. Arbeidet med for- selskapene skulle legge fram for sine general- prosjekt for bru ved Kvalsaukan pågår. Det forsamlinger forslag om sammenslutning til er forutsatt at det ikke skal betales bompen- ett bruse!skap. Det ble oppnådd enighet om ger på brua over Hognfjorden. dannelse av ett selskap med de -tre selskaper Samferdselsdepartementet har i samråd med som aksjonærer, og Vesterålsbruene A/S ble den nevnte arbeidsgruppe kommet til at fol- stiftet 27. oktober 1970. gende framdriftsplan bor kunne legges til Det videre arbeide med brusaken er etter grunn: dette utfort gjennom en arbeidsgruppe med representanter fra Vesterålsbruene A/S, Sam- Bygge- Ferdig ferdselsdepart ementet, Vegdirektoratet og start vegsjefen i Nordland. Andoybrua 1/7-72 1/7-74 Det er utarbeidet forprosjekt for bruene Kvalsaukan bru 1/1-73 1/7-74 over Risoysundet, Sortlandsundet og Boroy- Sortlandbrua 1/7-73 11-76 sundet. 13orøysundbrua 1/7-74 1,71-77

•

St. prp. nr. 137. 1970-71

Om bygging av bruer I Veslerillen rn. m.

Basert på denne fremdriftsplan er det ut- Mill. kroner arbeidet rev:lerte trafikk- og inntektsprog- noser. I trafikkprognosene er det regnet med Bevilgning over vegbudsjettet 48,0 en engangsokning av trafikken ved overgang Partialobl igasjonsl ån 39,0 fra ferje til bru. Bruselskapets aksjekapital og låne- Inntektsprognosene er basert på at bom- bevis 3,0 pengesatsene em lag svarer til dagens ferje- satser med tillegg av 15 pst., og at bom- Total kapitaltilforsel 90,0 pengesatsene holdes fast i bompengeperioden. Rabattordnhg er lagt opp som en gjennom- snittsrabatt etter riksregulativet for ferjer. Bevilgningene over vegbudsjettet i bygge- Bompengeperioden er beregningsmessig satt tiden er i samsvar med departementets for- til gj‘. .nomsnittlig 15 år for bruene sett under slag til Norsk Vegplan for forste og anne.) ett, og en har forutsatt at bompengene vil planperiode. bli opphevet samtidig på de tre bruene. Bom- Vegplanens bevilgningstall er i 1968-priser pengeordningen vil ikke bringes til opphor før 33,3 mill. kroner. Omregnet til lopende pri- fylket har fått innfridd eventuelle regress- ser og basert på den skisserte fremdriftsplan krav mot bruselskapet. vil vegplanens bevilgningstall tilsvare omlag Avdragsevnen er ut fra oisse forutsetninger følgende belop: beregnet til 31,3 mill, kroner pr. 1. januar 1972 6 mill kroner 1976 etter at bruselskapets årlige driftsutgif- 1973 7 » ter er trukket fra. 1974 10 » Innenfor rammen av totaloverslaget har en 1975 12 » regnet med å tlekke eventuelle utbedringsar- 1976 13 » beider på en eksisterende kommunal bru mellom Stokmarknes og Borøya (Borøybrua) og 48 mill. kroner som må opptas til vedliluhold som riksveg når Børøysundbrua åpner. Det er en forutsetning at bompenger ikke skal innkreves over Fylkesutvalget i Nordland har i møte 12. Børøybrua. mars 1971 sluttet seg til dette bevilgnings- Ut fra ovenstående fremdriftsplan m.v. har opplegg. en kommet fram til følgende kapitalbehov og Bruselskapet vil i byggetiden bidra med to- finansieringsopplegg: talt 42 mill. kroner, men av dette belop vil staten måtte refundere 13 mill. kroner på Mill. grunn av at avdragsevnen over den bereg- kroner nede bompengeperiode bare blir ca. 29 mill. Kostnad for de 4 bruene med tilfør- kroner. Fylkesutvalget i Nordland har sluttet selsveger 85,2 seg til folgende forelopige fordeling av refu- Bruselskapets renter i byggetiden, sjonsbelopet : driftskapital og startkostnader 4,8 1978 4 mill. kroner Totalt kapitalbehov 90,0 1979 4 » 1980 5 »

13 mill. kroner Herav dekkes endelig ved: Mill. kroner Vesterålsbruene A/S (tilbakebetales Vesterålsbruene A/S har en disponibel ak- ved bompenger) 29,0 sje- og lånebeviskapital på ca. 3,0 mill. kro- Bevilgninger over vegbudsjettet 61,0 ner. Det er forutsatt at bruselskapet fnr adgang til å oppta partialobligasjonslan pa 13 mill. og 1975. De oppforte statsbevilgninger overstiger de kroner i hvert av årene 1973, 197-I belop som er fort opp i Norsk Vegplan i 1. og Fylkesutvalget i Nordland har i mote 12. mars 2. planperiode og bruselskapet må derfor for- 1971 vedtatt å garantere for lareopptakene. skottere endel av statsbevilgningene. Ved den- I3ompengeordningen skal bare opprettholdes ne forskottering påloper det renteutgifter som så lenge det er nodvendig for a dekke bru- reduserer bruenes avdragsevne fra 31,3 mill. selsknpets forpliktelser i henht,bl ti! nytalen. kroner til 29,0 mill. kroner. Dette innebwrer at den faklkke honwengepe- Finansieringen i byggetiden er lagt opp slik: riode kan bli kortere eller lenger enn 15 är

1970-71 St. prp. nr. 137. 3 om bygging av bruer i Vesteralen m.m.

ettersom de faktiske inntekter overstiger eller 38 km lange smalsporecle jernbanelinje fra blir mindre enn prognosen. Finneid ved Nordlandsbanen og E 6. Samferdselsdepartementet har med forbe.2. Banen eies og drives av et eget selskap, hold om nødvendig godkjenning fra Stortin- A/S Sulitjelmabanen, under tilsyn av Norges get foreslått inngått folgende avtale med Ves- Statsbaner. Konsesjon for banen gjelder fram terålsbruene A/S: til 1983. Følgende bruprosjekter med tilførselsve- Sporsmålet om å forlenge Sulitjelmabanen ger opptas som riksveganlegg: bru over fra Skjonstå til Finneid ble tatt opp i St.mr. Risøysundet, bru over Sortlandsundet, bru nr. 8 for 1952. Anleggsarbeidet startet i over Borøysundet og bru over Hognfjor- og strekningen mellom Finneid og Agifjell den. stasjon ble satt under trafikk i 1957. Anleggene finansieres delvis med et belop Før vedtaket om forlengelse av jernbanen, sto..,. 24,2 mill, kroner som skaffes til veie var det en langvarig diskusjon om man i ste- av Vesterålsbruene A/S. Midlene stilles til det burde gå over til vegtransport. Både jern- disposisjon av bruselskapet for vegsjefen banekommisjonen av 1949 og Samferdselsde- i Nordland i samsvar med fremdriften av partementet fant at vegforbindelse Finneid— anleggene. De øvrige anleggsutgifter dek- Sulitjelma var det alternativ som ville gi den kes endelig over statsvegbudsjettet. beste løsning. Vegalternativet falt imidlertid Vesterålsbruene A/S forskotterer statens bort da gruveselskapet ikke fant seg tjent del av byggekostnadene i nødvendig ut- med den forutsatte vegklasse og trase og ikke strekning idet det forutsettes at staten be- hadde sikkerhet for at vegen kunne holdes vilger 48 mill, kroner av kostnadene i byg- åpen om vinteren. Jernbanealternativet ble getiden og refunderer bruselskapets for- understottet også av flertallet av befolkningen skott stort kr. 13 mill, fra og med 1978. i Sulitjelma og av fylkets myndigheter. Vesterålsbruene A/S dekker renter i byg- A/S Sulitjelma Gruber overdro den gamie getiden og egne administrasjonsutgifter og banen med alt rullende materiale m.v. til det disse utgifter holdes utenom byggekostna- nye baneselskap mot samtlige aksjer i bane- dene, jfr. pkt. 2 og 3. selskapet. Statens vegvesen er byggherre, sørger for A/S Sulitjelmabanen har en aksjekapitel på erverv av nødvendig grunn til brufeste og 3 mill. kroner. tilførselsveger og sorger videre for pro- A/S Sulitjelmabanen ble ved Stortingets sjektering, byggeledelse og kontroll av an- vedtak ay 28. mai 1952 ydet et rentefritt lån leggsdriften samt kasserer- og regnskaps- av staten på 12 mill, kroner samt nedskriv- tjeneste i anleggstiden. ningsbidrag på 7 mill. kroner. Da byggeover- Anleggene overtas vedlikehold som riks- slaget på 19 mill, kroner ikke strakk til, ble veg fra det tidspunkt de er ferdige i hen- det senere i overensstemmelse med avtalen hold til godkjente planer. bevilget ytterligere midler til fullføring av Renter og avdrag på lån som Vesteråls- baneanlegget. Siste bevilgning ble gitt ved bruene AIS pådrar seg i tilknytning til an- Stortingets vedtak av 15. mars 1958. Den sam- leggene, innløsning av aksjer og lånebevis lede finansiering av banen ble da slik: til pari kurs, dekning av utbytte på ak- Min. sjer og lånebevis samt egne administra- kroner sjonsutgifter, tillates dekket ved oppkre- Lån til baneselskapet 12,0 ving av brupenger som godkjennes av Nedskrivningsbidrag 10,9 Samferdselsdepartementet i henhold til Lån til Sulitjelma gruber 3,0 veglovens § 27. Vesterålsbruene A/S påtar seg arbeidet og utgiftene ved oppkreving 25,9 av brupengene. Vesterålsbruene A/S plikter.å sende regn- skap og oppgaver gjennom vegsjefen til Lånet på 12 mill, kroner er rentefritt mens Vegdirektoratet overensstemmende med avdraget nå er satt til kr. 485 000 pr. år. direktoratets nærmere bestemmelse. Sel- Ved utgangen av 1969 var restgjelden på skapet forutsettes undergitt de revisjons- vel Smill. kroner. Etter forutsatt nedbeta- og regnskapsforskrifter som gjelder for lingstakt vil hele lånet være tilbakebetalt ved aksjeselskaper. utgangen av 1986. ; Lånet til baneselskapet ble finansiert ved motverdimidler fra Marshall -hjelpen. Lånet er IL Bygging av veg til Satitjelma. i dag bokfort i statsregnskapet under konto Den eneste forbindelse til gruvesamfunnet nr. 63505 industrielle foretagende. Sulitjelnm med vel 2 000 innbyggere, er den Lånet til Gruveselskapet på 3 mill. kroner -—

4 St. prp. nr. 137. 1970-71 om bygging av bruer I Vesteralen m.m.

ble nyttet som nedskrivningsbidrag til bane- tunneler på henholdsvis 2 810, 2 420 og 2 820 selskapet. Rentene ble satt til 2,5 pst. og lånet meter. er avdragsfritt til konsesjonstidens utløp og Tunnelene er 5,2 meter brede og har en skulle likvideres i overtakelsessummen for ak- fri hoyde på 3,9 meter. Vegnormalenes krav sjene i A/S Sulitjelmabanen. til enfelts tunneler er imidlertid bredde 5,5 Siden banens åpning i 1957 har det ifolge meter og fri hoyde 4,75 meter. På så lange selskapet vært utfort utbedrings- og rasjona- tunneler vil det av trafikksikkerhetsmessige liseringsarbeider for i alt ca. 10 mill. kroner. grunner ikke være forsvarlig å benytte enfelts Når vegs.torsmalet Las opp igjen nå skyldes tunneler. Det må derfor enten foretas en ut- det først og fremst den transportokonomiske strossing av tunnelene til to felt eller det utvikling som har funnet sted og det forhold kan bygges enfelts tunneler parallelt med nå- at privatbilholdet i Sulitjelma er blitt meget væt ande tunneler, noe som forutsetter en- stort og dermed onsket om å få tilknytning vegskjoring i tunnelene. Det er også et alter- til landets vegnett. nativ å bygge veg/tunnel uavhengig av jern- Takstene for gruveselskapets transporter banelinjen. Dette alternativet kan kanskje re- fastsettes av Samferdselsdepartementet dusere tunnellengdene slik at en reduserer slik at banen hvert år kan avdra kroner eller helt unngår ventilasjonsproblemene. På 485 000 av statens lån til baneselskapet. I til- grunn av terrengforholdene vil dette imidter- legg subsidierer gruveselskapet privattrafik- tid ikke være aktuelt for den østre av de tre ken og herunder en sterkt økende trafikk av tunnelene, Sjonståfjelltunnelen. Langs denne privatbiler. Transporten av biler på banen vil det sannsynligvis bli bygd en parallell en- økte fra 530 i 1961 til 8 400 i 1970. Totalt felts tunnel som forutsetter envegskjoring. representerte privattrafikken i 1966 ca. 39 Hy9ken losning som skal velges blir nærmere pst. av utkjorte vognkm, mens tilsvarende tall undersøkt. for 1969 var på 53 pst. Transportutgiftene Den nye vegen vil, bortsett fra enkelte min- pr. tonn gods var ifolge selskapets oppgaver dre avvik følge jernbanens tras& Vegen for- kr. 33 i 1970. Ved å gå over til vegtransport utsettes som nevnt bygget ut etter vegklasse og bruke vogntog som kan ta opp til 18 tonn, III a og med 10 tonn akseltrykk. I uover- vil transportutgiftene etter selskapets bereg- siktlige kurver vil det bli to kjørefelt, veg- ninger kunne reduseres til 12-15 kroner pr. klasse II d. Tunnelene vil enten bli utvidet til tonn. to kjørefelt eller det vil bli bygget enfelts Selskapet lot i 1969 utarbeide et forprosjekt tunneler parallelt med nåværende tunneler. for bygging av enfelts veg med 13 tonns ak- Det vil da bli envegskjoring i tunnelene. Det seltrykk. Kostnaden ble anslått til 20 mill. vil også bli nærmere undersokt muligheten for kroner forutsatt at en helt ut baserte seg på å legge vegen utenom Hårskolten og Gronli- å bruke banelegemet som vegtrasé. fjell tunneler slik at tunneler mest mulig kan Vegdirektoratet kunne ikke akseptere unngås. Hvor det er enfelts veg forutsettes denne plan som bl. a. forutsatte en enfelts veg anlagt moteplasser i 2-300 meters avstand. også gjennom til sammen 8 km tunneler. Av Under forutsetning av at veglinjen i det sikkerhetsmessige grunner måtte man etter vesentlige vil følge jernbanelinjen, vil vegleng- direktoratets mening basere seg på dobbelt den mellom Finneid og Sannes i Sulitjelma kjørebane i de lange tunnellene. bli ca. 35 km. ICostnaden ble i 1969 anslått Det trafikkgrunnlag en kan regne med for til ca. 40 mill, kroner eksklusiv eventuelle veg til Sulitjelma vil betinge enfelts veg med grunnutgifter. Detaljert overslag kan forst moteplasser, dvs. vegklasse III a med en total- fremlegges når planene for tunnelene er klare. bredde på 4,5 meter, etter de normaler som På grunnlag av det materiale som er lagt nå legges til grunn for bygging av riksveger, fram og de uttalelser som er fremkommet går bl. a. 10 tonn akseltrykk og som vil tillate Samferdselsdepartementet inn for å fore veg bruk av 42 tonns vogntog. Gjennom tettste- fram til Sulitjelma hovedsakelig basert på nå- det Sulitjelnm, på strekningen ost for Gronli, værende jernbanetrasé. vil det på grunn av lokaltrafikkens storrelse Hensynet både til AIS Sulitjelma Grubers bli nodvendig med en tofelts veg — veg- transporter og den nodvendige transportbe- klasse II c redusert standard. tjenning ellers som befolkningen i Sulitjelma Mellom Agitjell stasjon og Sannes i Suli- trenger, gjor at det ikke kan være lengre tjelma, hvor det er naturlig å avslutte riks- tids avbrudd i forbindelsen til Sulitjelma. Kort veganlegget, bar det vist seg mest hensikts- tid etter at jernbaneforbindelsen brytes, må messig å legge vegen for det meste etter jern- derfor vegtrafikken kunne settes pa i ned- banclinjen. vendig utstrekning. Dette byr på helt snesielle På hele strekningen er det i alt 6 tunneler. problemer for vegbyg .;intten. To hovedalter- Mellom Agifjell og Gjentgam har en tre lange nativ for anleggsdriften har vært vurdert.: t 70-71 St. prp. 137. 5 Om bygging av bruer i Vesterålen

Det bygges ferdig mest mulig av vegen og banelegemet omformes til en provisorisk mens jern' anetrafikken går. Jernbane- vegbane. sldnnene fjernes forst i siste fase av veg- Dette opplegget forutsetter at det i forste byggingen. fase, dvs. tidsrommet fra anleggsarbeidet Set- Jernbaneskinnene fjernes så snart vegan- tes i gang og fram til 23. juli 1972, skal legget er fort så langt at strekningen kan utføres arbeid så langt det er nødvendig for trafikkeres nrncl bil. i lopet av de tre uker overgangstiden varer, å Etter første alternativ vil transportene til etablere en kjorbar veg i 3,5 meters bredde. Sulitjelma, bortsett fra visse innskrenkninger Tunnekne forutsettes i forste omgang om- på grunn av r leggsdriften, kunne foregå som bygd til enfelts vegtunneler uten breddeut- normalt inntil veganlegget er fullfort så langt videlse og trafikken forutsettes å gå midler- dette kan gjøres for skinneno fjernes. I dette tidig i disse tunnelene ved hjelp av lysregule- tilfellet yil imidlertid anleggsdriften bli sterkt ring. hemmet og fordyret av jernbanedriften. De tre uker denne overgangsfase varer må Etter det andre alternativ vil anleggsdriften gruvesamfunnet stort sett basere seg på lagre kunne bli noe mindre problematisk, fordi det av nødvendige varer. Gruveselskapet forut- vil være lettere å gjennomfore anleggsdriften settes også å ha innrettet sine transporter og under biltrafikk enn under jernbanetrafikk. sin produksjon slik at bedriftens transporter På den annen side vil trafikkforholdene på helt kan innstilles i denne periode. den forelopige vegen måtte bli vanskelige i en Det er imidlertid forutsetningen å ha i be- lengre periode. redskap en nødtransporttjeneste som til en- A/S Sulitjelma Gruber og vegmyndighetene hver tid kan settes i funksjon hvis forholdene er kommet fram til at det vil være mest krever det, som f. eks. ved sykdomstilfeller. hensiktsmessig å overføre trafikken fra jern- Det er også forutsetningen at visse mindre bane til bil så snart som mulig, slik som an- transporter skal kunne føres fram. Det gjel- tydet for alternativ to ovenfor. Samferdsels- der forsendelse av f. eks, post og transport departementet er enig i dette, og planleggin- av visse matvarer som ikke kan lagres, f. eks. gen er lagt opp med tanke på at arbeidet melk. med å fjerne skinnene skal ta til 23. juli Det vil bli etablert et eget planleggings- 1972 og at det ikke skal være trafikk langs team med representanter fra befolkningen, jernbane/veglinje i 3 uker fra denne dato. gruveselskapet og andre berørte interesser Overgangen fra jernbanetransport til veg- for å løse de transportproblemer som kn,} tter transport vil etter dette skje i tre hovedfaser: seg til denne overgangsperiode. Kostnadene Forberedelse fra anleggsdrift ved disse transporter og tilretteleggelsen av settes i gang og til jernbaneforbindelsen bry- dem kan ikke belastes vegvesenet. tes. Kostnadene for arbeider som skal utføres Etter det opplegg som her gjores, vil det si fram til 23. juli 1972 og i 3 arbeidsuker vi- perioden fra sommeren 1971 til 23. juli dere fram er beregnet til ca. 15 mill. kroner. 1972. I denne fase må anleggsarbeidet utfores Fullforing av veganlegget i langs og til dels på jernbaneområdet, samtidig perioden fram til 1975. som den ordinære jernbanedrift oppretthol- Den veg en får etablert ved jernbanedrif- des mest mulig uforstyrret. Det forutsettes tens opphor sommeren 1972, vil være en an- utarbeidet en særskilt plan for denne fasen, leggsveg, hvor anleggsdrift vil foregå på en med minst mulig konflikt mellom anleggsdrift rekke steder inntil veganlegget er fullfort. og jernbanedrift. Av hensyn til vegarbeiderne Vegen vil ha begrenset transportkapasitet og en rasjonell arbeidsdrift må det imidlertid og av hensyn til sikkerheten vil det være regnes med en viss tilpassing av jernbane- nødvendig å legge strenge restriksjoner på driften til anleggsdriften. Det regnes imidler- bruken av vegen. Maksimalt akseltrykkibog- tid med at det i denne fase ikke vil oppstå gitrykk for motorkjoretoyer vil bli satt til neen vesentlige ulemper for transportene til 312 tonn i forste del av denne periode. og fra Sulitjelma. Transportene for å betjene befolkningen i Anleggsdriften må i denne fase helt ut ba- Sulitjelnm og gruveselskapet må sammen med scre seg på banetransport. Avtale om dette anleggsdriften ha første prioritet. Visse andre forutsettes inngått med AjS Sulitjelmabanen. transporter må også prioriteres, f. eks. sko- 0 v ergang fra jernbanetransport til lebarntransporter og annen form for kollek- vegtransport og som er forutsatt å skje i tiv personbefordring. Det kan bare bli en hipet av tre arb, idsuker fra 23. juli 1972. sterkt begrenset og regulert trafikk med pri- a I denne periode vil en måtte bryte all re- vatbiler. gulær landverts forbindelse mellom Sulitjelma For at denne fase i anleggstiden skal kunne og utenverdenen. Skinneanlegget nM rives opp gjennomfores mest mulig rasjonelt og med 6 St. prp. nr. 137. 1970-71 orn bygging av bruer I Vesterfden rn.m. minst mulig ulemper for befolkrd gen i Su- eiendommer. Således forutsettes at anlegget litjelma, er det nødvendig med en nær kon- ikke medforer vesentlige endringer i vann- takt med befolkningen. Det forutsettes der- standen i Langvann og at det blir tatt hen- for opprettet et kontaktorgan med represeii- syn til eksisterende ledninger for vann, Mo- tanter fra Statens vegvesen, befolkningen, akk, telefon og elkraft. gruveselskapet og det busselskap som skal Følgende eiendommer og rettigheter forut- forestå betjeningen av Sulitjelma. settes disponert av Statens vegvesen: I St. meld. nr. 14 (1970-71) om Norsit Vegplan er det foreslått bevilgninger til veg til Sulitjelma med 3,5 mill, kroner i perioden 1. Banelegemet med tilstotende areal. 1970-73, 20 mill, kroner i perioden 1974-77 Selve banetraséen med tilstotende areal og 16,5 mill, kroner i perioden 197S-89. Etter forutsettes i nødvendig bredde å måtte dette opplegg vil veg til Sulitjelma kunne disponeres til vegtrase. i 1973 og funføres i 1980. Vegvesenet overtar alle skinner og sviller. I Nordland fylkes kommunikasjonsplan er Et ubestemt kvantum vil kunne nyttegjores Sulitjelmavegen gitt prioritet med bevilgning til sikringsarbeide i tunnel. En del skinner fra 1974. vil også være nyttige som lederkant for For at anlegget skal kunne gjennomføres en del utsatte partier i begynnelsen av snarest mulig har A/S Sulitjelma Gruber sagt fase 3. seg villig til å forskottere rentefritt 20 mill. Langs vegtraseen har en behov for en del kroner. Belopet forutsettes skaffet til veie ved arealer til depot og riggformål. Innenfor lån fortrinnsvis på det norske marked. Rente- de grenser som Sulitjelmabanen rår over utgiften som skal dekkes av selskapet er av disponeres alt areal i en avstand på 30 selskapet ansiatt til ca. 8,5 mill. kroner. rn fra midten av planlagt veglinje. Dette Det er forutsatt at den del av lånet på 12 tilsvarer veglovens bestemmelse om byg- mill, kroner fra staten til baneselskapet som gelinjeavstand. gjenstår den dag Sulitjelmabanen nedlegges, anslagsvis 7,0 mill, kroner, blir ettergitt av staten. 2. Grusforekomster. Samtidig skjer en antesipert likvidasjon av Vegvesenet får ta ut grus og fyllmaaie lånet på 3 mill, kroner fra staten til gruve- til veganlegget fra gruveselskapets forekom- selskapet mot at staten får seg overdratt gru- ster etter avtale med selskapet. veselskapets aksjer i baneselskapet til påly- Grus og fyllmasse til vedlikehold av denne dende samme verdi. Banelegemet med alt rul- veg og andre offentlige veger i Sulitjelma fra lende materiell og tilbehør er dermed stillet disse forekomster, vil vegvesenet få kjøpe på til statens disposisjon. rimelige betingelser for slik masse i distrik- Det er i dag vanskelig å vurdere verdien av tet. Ved utnyttingen av disse forekomster tas jernbanetraseen som grunnlag for veiutbyg- alle rimelige hensyn til naturverninteresser. gingen, men det er sannsynlig at hvis den kan brukes fritt vil en få de laveste anleggs- omkostninger for vegutbygging. En har derfor 3. Driftsbygninger. lagt til grunn at Vegvesenet far stilt til dis- Lokomotivstall med vognverksted på Lomi posisjon for vegforrnal banelegemet og de ret- bor være tilgjengelig for vegvesent i fase tigheter, anlegg og maskineri for ovrig som 1 for reparasjon av lokomotiv og vagger. ikke trenges før gruveselskapets fortsatte Dette kan mest hensiktsmessig skje ved virksomhet. (Kfr. St. prp. nr. 136 (1970-71) at verkstedet drives av AIS Sulitjelmaba- om leicavtalen mellom staten og gruveselska- nen, men at dette påtar seg å utfore re- pet parasjoner for vegvesenet. Statens vegvesen må dessuten i den ut- Ved Sulitjelma oa Finneid stastoner skal strekning det er nødvendig fpr gjennomforin- stasjonshygningene kunne benyttes til an- gen av anlegget og vedlikeholdet av riksvegen, leggskontor så snart jernbanedriften er etter avtale med gruveselskapet kunne få dis- avviklet. Vegvesenet vil holde bygningene ponere selskapets grunn. Den del av bane- vedlike inntil de etter anleggsavslutning tras6en som ikke trenges til riksveganlegget averfores til A/S Sulitjelma Gruber som samt de i avtalen med staten nevnte poster, leier. tilbakefores til A/S Sulitjelma Gruber som A/S Sulitjelmabanens bygninger langs leicr. jernbanelinjen skal så snårt som mulig og Vegvesenets disponering forutsettes gene. senest nar jernbanedri er avviklet, relt i minst mulig utstrekning å medfore overfores til Statens wrtvesen for bruk ulemper for utnyttelsen av gruveselskapets både for anleggs - og ve.1 ikeholdsdriften,

1970-71 St. prp. nr. 137. 7 Om bygglng av bruer I Vesterålen 1n.rn.

4. Fjernelse av inar tninger. levering av ferjen. På grunn av presset på Bygninger og innretninger langs vegen, skal skipsbyggeriene, er det imidlertid allerede vå- på vegvesenets mmodning kunne fjernes in- ren 1971 nodvendig å ta standpunkt til ga- nen er kort frist i den grad de blir liggende rantien for lån til ferjer som skal leveres i i strid med veglovens bestemmelser om byg- 1973. gelinjeavstanden. Av garantirammen for terminen 1971 reg- Under forutsetning av at anlegget kan ner en med å nytte ca. 14 mill, kroner for komme i gang 1971 slik at overgang fra garanti til ferjenybygg som skal leveres i jernbanctrafikk til vegtrafikk kan skje i 1972, 1972. Por det byggeprogram som en regner er det enighet med A/S Sulitjelma Gruber om med å kunne realisere for levering 1973, og folgende inn1 taling av forskottsmidlene i sorn ra grunn av bedclingsituasjonen må kontakt med anleggets fremdrift: traheres allerede i terminen 1971, er det beregnet et garantibehov på ca. 24 mill. kroner. 1972 . 8 mill kroner Departementet må derfor leggc fram forslag 1973 8 » om ytterligere fullmakt for terminen 1971 til 1974 4 å stille garanti for ferjenybygg. Sum 20 mill. kroner Departementet foreslår at garantibeløpet for terminen 1971 økes med 20 mill, kroner fra 18 mill, kroner til 38 mill. kroner. Dette forutsetter følgende bevilgning over • statsbudsjettet i anleggsperioden: IV. Grunnerstatning for motorveg 1971 7 mill. kroner Alesund—Rodset. 1974 4 » Ved Stortingsvedtak 12. desember 1966 ble 1975 9 » Borgund kommune pålagt å bære utgiftene til eiendomsinngrep ved motorveganleg- Sum 20 mill. kroner get Alesund — Rodset, jfr. budsjettproposisjonen for 1967, side 91, og Budsjettinnst. S. nr. 261 (1906-67), side 348-349. Alesund Statsbevilgningene i 1971 forutsettes dek- kommune har anmodet om at vedtaket blir ket av reservemidler på kap. 1370, post 43 tatt opp til ny vurdering. Grunnlaget for an- og av sysselsettingsmidler på kap. 1370, post modningen er at de utgifter som vedtaket på- 42. fører kommunen, blir vesentlig hoyere enn Refusjon av forskotteringsbeløpet forutset- antatt og også høyere enn det Stortinget kun- tes gjort primo januar i årene 1976-79 med ne regne med ved den opprinnelige behand- 5 mill, kroner hvert år. Refusjonen forutsettes ling av saken. Den viktigste grunn for anmod- gjort direkte til selskapets bankforbindelse. ningen angis likevel å være kommunens van- Samferdselsdepartementet finner å kunne skelige økonomiske stilling. foreslå at statens lån på 3 mill. kroner til Samferdselsdepartementet er i samråd med gruveselskapet og restlånet fra staten til ba- Vegdirektoratet fortsatt av den mening at neselskapet gjores opp som forutsatt foran motorveganlegget er av vesentlig betydning • ved nedleggelsen av banen. Nedleggelsen for- for lokaltrafikken idet den sterke utbygging utsettes å finne sted 23. juli 1972. som er planlagt i området, har vært bestem- Det opplegg det her er redegjort for er til- mende for vegsystemets utforming og dimen- trådt av fylkesutvalget i Nordland på mote sjonering. I betraktning av de retningslinjer den 28. april d.å. som legges til grunn for behandling av spors- mål om kommunale ytelser til riksveganlegg, III. øking av statsgarantien for lån til byg- jfr. budsjettproposisjonen for 1970, side 49, og ging av ferjer i riksvegsamband. Stortingets avgjorelse i liknende saker finner Samferdselsdepartementet fikk for termi- en derfor ikke å kunne foreslå at Alesund nen 1971 fullmakt til å stille garanti for lån kommune fritas for å bære eiendomsutgiftene til ferjeselskap for ombygging og nyanskaf- til motorveganlegget. En må imidlertid være felse av ferjer til riksvegsamband med 18 enig i at kommunens utgifter er blitt vesent- mill. kroner. lig hoyere enn antatt, og at det også for Utformingen av fullmakten ble i budsjett- ovrig er skjedd så betydelige endringer i pla- proposisjonen for 1971 endret slik at den nå ner m.v. at det synes rimelig å ta vedtaket gir adgang til å gi garanti eller tilsagn om opp til ny vurdering. garanti i lopet :.v vedkommende budsjettar Da Stortinget gjorde sitt vedtak 12. desem- innenfor fastsatte rammetall. Tilsagnet om ber 1966, var lokalvegnettet i Spjelkavikom- statsgaranti blir normalt gitt året forut for rådet samt riksveg 11's innforing på motorve-

....,,;•4.• ••0•• •

8 St. prp. nr. 137. 1970-71 ‘Orn bygging av bruer i Vesterålen m.m.

gen ikke fastlagt. Senere forhand: iger med- utbygd med fire kjorefelt, lokalveger og ut- kommunen har fort til at tincnytningspunktet gifter til eiendomsinngrep bli på ca. 55 mill. mellom motorvegen og riksveg 14 er lagt ve- kroner. De totale eiendomsutgifter, eksklu- sentlig lengre mot vest enn opprinnelig for- sive eventuell erstatning til Spjelkavik idretts- utsatt. Med den utforming som vegsystemet lag for tap av idrettsbane på kommunens har fått i stadfestet reguleringsplan, må en eiendom, inngår med 8,7 mill. kroner. Av parsell av den fremtidige riksveg 14 mellom dette belop gjelder ca. 1,0 mill, kroner grunn motorvegen og nåværende riksveg E 69 bygges og bygninger som er ervervet utenom veg- 'som en del av motorveganlegget. Motorvegen området, og som derfor vil ha en viss brulns- vest for krysset med ny riksveg 14 vil da eller salgsverdi for kommunen. I totalc•,er- bli overveiende preget av lokaltrafikk til og slaget inngår også ny riksveg 14 mellom nå- fra Spjelkavik- og Borgundområdene og i ve- værende riksveg E 69 og motorvegen med ca. sentlig høyere grad enn ost for krysset. 1,8 mill, kroner hvorav ca. 0,3 mill. kroner På kgrunn av de forhold som er nevnt til eiendomsutgifter. Videre inngår tilforsels- foran, foreslår departementet at kommunen vegene menom lokalvegen ved Ytterholen og bærer eiendomsutgiftene fra Norvesund bru motorvegen samt eiendomsutgiftene ved disse. fram til og med toplankrysset med fremtidig Eiendomsutgifter som kommunen skulle ha riksveg 14 og for forbindelsen fra dette veg- dekket i henhold til det tidligere vedtak, men kryss etter fremtidig riksveg 14 fram til nå- som etter endringsforslaget skal utredes av værende riksveg E 69. Det forutsettes videre anlegget, blir ca. 2,1 mill. kroner. at kommunen bærer eiendomsutgiftene ved Departementets forslag er lagt fram for bygging og omlegging av lokalveger som i kommunen. Saken ble 2. februar 1971 behand- henhold til de nå foreliggende planer inngår i let av formannskapet som gjorde folgende en- motorveganlegget. Det gjelder blant annet til- stemmige vedtak: knytningsvegene mellom motorvegen og den «Formannskapet fastholder sin anmodning nye lokalveg ved Ytterholen. Disse tilknyt- i brev til Samferdselsdepartementet av 30. de- ningsveger vil inngå i motorveganlegget, men sember 1969 om opphevelse av Stortingets ikke den lokalveg som erstatter eksisterende vedtak av 12. desember 1966, subsidiært at fylkesveg og hvis trace er bestemt av kom- kommunens plikt til å bære utgifter ved eiendomsinngrep for motorveganiegget blir be- munale interesser. grenset til et bestemt belop, antydningsvis Det foreligger flere alternativ for viderefo- kr. 2 mill. ring av motorveg mot vest. Alternativene har I den utstrekning sporsmålene ikke faller felles utgangspunkt i motorvegens toplankryss bort p.g.a. en endring i det tidligere stortingsvedtak, vil en videre anmode om: ved Gåseid. Forelopig bygges en midlertidig At den nve fylkesvegen i Ytterholen med veg mellom dette toplankryss og fram til nå- tilhørende tilknytninger til den nye E 69, værende riksveg E 69 like øst for Norvesund blir ansett som en del av riksveganlegget bru. Det er forutsetningen å komme tilbake og belastet dette, for så vidt gjelder utgifter både til eiendomsinngrep og opp- til spørsmålet om utgiftsfordelingen mellom arbeidelse. stat og kommune når den endelige linje for At det konstateres at grunnerverv for ny videreføringen mot vest er fastlagt. En får da riksveg 1.4 må anses som grunnerverv for oversikt over i hvor stor utstrekning den en- denne riksvegen o ikke for E 69, og at det derfor ikke foreligger noe gyldig ved- delige linje faller sammen med den midlerti- tak om at kommunen plikter å bære ut- dige forbindelse og kan ta opp til droftelse giftene til grunn for ny riksveg 14 mellom dekningen av eventuelle ekstra utgifter som den gamle og den nye E 69. kommunen måtte bli påfort i forbindelse med At kommunen far kompensasjon for sine merutgif ter ved innlosning av enkelte eien- den midlertidige tilknytning. dommer som det etter de endelige planer Anleggsutgiftene for motorveg Ålesund — fra vegvesenet ikke vil være nødvendig å Rodset ble i budsjettproposisjonen for 1967 ekspropiere. oppgitt til 19 mill, kroner for en tofelts motor- At sideveger som er planlagt som en del av riksveganlegget og som normalt ville bli veg. Det ble ikke gitt noen oppgave over eien- utfort for bevilgningen til dette antegg, domsutgiftene, men i forarbeidene til pro- kostes av staten også om kommunen av posisjonell var grunnutgiftene anslått til 1,5 hensyn til utviklingen i området blir nodt mill. kroner. I tillegg hertil måtte man regne til å sorge for at vegen blir opparbeidet f or ri ksveganlegge kommer t iI ut- med betydelige utgifter til ulempeserstatnin- forelse.» aer m.v. Overslaget for det prosjekt som det nå fore- For punkt 3 i vedtaket vises til foranståen- ligger godkjente detaljplancr for, og som de utialelse om motorvegens viderefering mot strekker seg fra nåværende riksveg E 69 ved vest. Det er forutsetningen å komme tilbake Norvesund bru fram til Fremmeholen ved til utgiftsfordelingen mellom staten og kom- nodset, vil for en lengde av ca. 7 km funt munen når den endelige hnje er fastlagt. For

9 1970 -71 St. prp. nr. 137. om bygging av bruer i Vesterålen nt.m.

punkt 4 bemerkes at kommunens utgifter til Kap. 1362. Vegadministrasjonen i distriktene kr. opparbeidelse av sideveger innenfor rammen av planer godkjent av vegvesent, vil kunne 1.1 Fast organiserte stillinger + 500 000 betraktes som forskott fra kommunen og re- 1.2 Pedodisk ekstrahjelp og funderes når nødvendige bevilgninger blir vikarer + 270 000 gitt. 1.3 Overtid + 900 000 rt Formannskapets vedtak medforer for ov- 1.5 Trygdepremier + 50 000 rig ikke noen endring i departementets standpunkt i saken, og det anbefales at Stortinget Post 1. Lonninger + 1 720 OC1 samtykker i at: «Stortingets vedtak av 12. desember 1966 blir endret slik: Kap. 1363. Bilkontrollen Mest: ' kommune, More og Romsdal fylke, 1.1 Fast organiserte stillinger . 45 000 pålegges å bære eiendomsutgiftene for riks- 1.2 Helårsengasjementer + 100 000 veganlegget motorveg Mesund gamle by- 1.6 Trygdeprernier 5 000 grense - Rodset, fra midlertidig tilknytning ved Norvesund bru og ostover til og med toplankrysset med fremtidig riksveg 14 (pel + 150 000 1137) samt for fremtidig riksveg 11 mellom motorvegen og eksisterende riksveg E 69, som forutsettes å inngå som en del av motorveganlegget. Kommunen skal i tillegg dekke eiendoms- Kap. 1360, pest 31. Pdbygg Statens veg- utgiftene for tilknytningsveger mellom motor- laboratorium . vegen og ny lolutiveg ved Ytterholen.» På statsbudsjettet for 1971 er det under kap. 1360, post 31, bevilget kr. 650 000 til V. Endringer i bevilgninger for 1971. påbygg av administrasjonsfloyen ved Statens I. Reiseutgif ter undcr kap. 1360, 1362 og veglaboratorium. 1363. Det er nå utarbeidet detaljplaner som viser Endringene i satsene for beregning av natt- at en del av de tekniske forutsetninger for tillegg og skyss- og kostgodtgjorelse som er påbygget må endres noe. I det tidligere over- gjennomfort delvis fra 1. januar og delvis fra slaget var videre utelatt omkostninger som februar 1971, representerer betydelige mer- rivningsarbeider, utgifter til byggeledelse cg utgifter for vegvesenet. uforutsette utgifter. Bygningsmyndighetene Behovet for reiser for vegvesenets tjeneste- har deissuten krevet opparbeidelse av 30 nye menn er videre revurdert på grunnlag av er- parkeringsplasser. faringer fra 1970 og det stadig okende be- Det ajourforte kostnadsoverslaget er etter hov for undersokelser, planlegging, kontroll dette på 1 mill. kroner. Departementet fore- ete. Det viser seg etter dette et klart behov slår at bevilgningen for 1971 til påbygget okes for en okning av reisevirksomheten utover med kr. 350 000 mot tilsvarende nedsettelse det som er forutsatt i budsjettet for 1971. av bevilgninger under kap. 1363, post 30, Det er ikke mulig å dekke merutgiftene Kontorbygg og kontrollhaller, der fremdrif- ved omdisponeringer under post 29, Andre ten av byggeplanene for bilsakkyndigbygget driftsutgifter. Departementet foreslår etter i Oslo ikke har gått så raskt som forutsatt. dette: En tar forbehold om å komme tilbake til denne I. Kap. 1360, Vegdirektoratet, post 29.4, økes nedsettelsen dersom framdriften for kontroll- med kr. 450 000. bygget i Oslo skulle kreve storre belop enn Kap. 1362, Vegadministrasjonen i distrik- det som blir disponibelt under posten. tene, post 29.4, okes med kr. 1 400 000. Kap. 1363, Bilkontrollen, post 29.3, økes Kap. 1322, Transportundersokelser. med kr. 220 000. Samferdselsdepartementet foresiår at det På grunn av ledighet i stillinger m.v. og gis en tilleggsbevilgning under kap. 1322 i forsinkelser med å besette nye stillinger og 1971 på i alt kr. 1 240 000 fordelt på folgende engasjementer, kan gjennomfores slik ned- poster: settelse av bevilgninger under post 1, Lon- Post 27 (ny) Diverse utredninger kr. 250 000 ninger : Post 28 Transportundersokelser » 990 000 Kap. 1300. Vegdirektoratet kr. Belopet under post 27 gjelder utredninger 1.1 Fast organiserte stillinger 4- 125 000 om bruken av selektive transportsubsidier. 1.3 Periodisk ekstrahjelp og Det vises i den forbindelse til debatten i Stor- vikarer 60 000 tinget den 11. desernber 1970 ont km-avgif- 1.6 Trygdepremier • 15 000 - - ten. Utredningsarbeidet er betydelig og vil Post 1. Lonninger • 200 000 kreve konsulentbistand.

10 St, prp. nr. 137. 1970-71 Om bygging av bruer i Vesteralen

Belopet under post 28 gjelder utrednings- tes inntil kr. 900 000 under kap. 1322. Trans- arbeid vedrorende hovedflyplass for Ostlands- portundersokelser, post 28. området med kr. 930 000 samt oppfolging av arbeide i Nærtrafikk-komiteen for Oslo-områ- det med kr. 60 000. Samferdselsdepartementet har etter hen- VI. Opptak av fylkesveg R-208 Knarrevik— vendelse fra Flyplasskomitéen og i samråd Brattholmen, Hordaland fylke, som mid- med Hovedflyplassutvalget funnet å måtte lertidig riksveg. forlenge fristra for utvalgets innstilling til 1. I forbindelse med bygging av Sotra bru, juni 1971. k2 operative sporsmål er til dels som ventes satt under trafikk i slutten av kompliserte, og vil kunne få vesentlige stoy- 1971, er det forutsatt anlagt ny riksveg fra messige konsekvenser. Av disse grunner er Knarrevik og vestover med tilslutning til riks- det nødvendig å foreta noen utvidelse av det veg 355. En må regne med at det vil gå noen tidligere utredningsprogram. år for den nye riksveg er ferdig. Inntil videre I det foreslåtte belop på kr. 930 000 er også må trafikken avvikles over fylkesveg R-208 inkludert kr. 80 000 i merverdiavgift som ikke mellom Knarrevik og Brattholmen. Det anbe- var tatt med i beregningen ved oppsettingen fales derfor at denne fylkesveg opplas som av budsjettet. Det er dessuten en forsinkelse midlertidig riksveg. Den forutsettes igjen om- i utvalgets utredningsprogram som forte til klassifisert til fylkesveg når den nye riksveg at kr. 316 000 ble stående ubrukt av Hoved- fra Sotra bru og vestover er satt under tra- flyplassutvalgets budsjett for 1970. Det blir fikk. en tilsvarende merutgift i 1971. Fylkesveg R-208 må utbedres noe for å Nærtrafikkomitåen for Osto-området som kunne avvikle trafikken. Fjell kommune har ble oppnevnt ved kg1. res. av 15. mars 1968 i formannskapsvedtak av 29. oktober 1970 tatt har nå lagt fram sin innstilling. Innstillingen på seg utgiftene til nodvendig grunnavståelse gjor det klart at det er behov for å få gjen- i forbindelse med utbedringsarbeidene. De øv- nomført rute- og takstmessige samordnings- rige utgifter forutsettes dekket over stats- tiltak av betydelig rekkevidde. Det ville være budsjettet. uheldig om arbeidet med slik samordning Bergen og Hordaland fyikesutvalg har i skulle stoppe opp i påvente av behandlingen mote den 20. april 1971 anbefalt at fylkes- av innstillingen. En disponerer imidlertid ikke veg 208 Knarrevik — Brattholmen, lengde midler under kap. 1322 til komitåens virk- 2,4 km, blir opptatt som midlertidig riksveg. somhet lenger enn fram til 1. mai 1971. Sam- ferdselsdepartementet vil ta opp med Oslo Samferdselsdepartementet kommune sporsmålet om et interimskontor tilrår: ut 1971 med deling 'av kostnadene slik at staten dekker halvparten som er beregnet til At Deres Majestet godkjenner og skriver kr. 60 000. under et fremlagt utkast til proposisjon til Under kap. 1322 Transportundersokelser er Stortinget om bygging av bruer i Vesterålen, det for 1971 bevilget kr. 1 400 000. Dessuten bygging av veg til Sulitjelma, oking av har Stortinget i møte 3. desember 1970 statsgarantien for lån til bygging av ferjer (Budsjett-innst. S. nr. 14) gitt sitt samtykke riksvegsamband, grunnerstatning for motor- til at det av beviigningen under kap. 1342. veg Alesund—Rodset samt endring i bevilg- Flyplasser, post 30. Bygg og anlegg kan nyt- ningene for 1971 m.v.

Vi OLAV, Norges konge, gjor vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjore folgende vedtak: Folgende bruer med tilstetende veger, Nordland fylke, opptas som riksveganlegg: Bru over Risoysundet, bru over Sortlandsundet, bru over Boroysundet og bru over Hogn- fjorden. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå overenskomst med Vesterålsbruene A/S. Vegprosjektet Finneid –Sulitjebna, Nordland fyike, opptas som riksvegantegg. A/S Sulitjelma Gruber gis adgang til å forskottere veganlegget Finneid- -Sulitjeima med 20 mill, kroner mot refusjon uten renter med 5 mill, kroner pr. år fra og med 1976. A/S Sulitjelmabanens restlan til staten ved nedleggeisen av banen samt A/S Sulitjelma Gru-

1 -.1 St. li. n, PJ/. 11

3. ;-",!Grt:rr-c. for baltil

Per). ). !:!rd Zra 1:[.. 17 rS5 (b)b) ;6 kr. 17 775 eria.

• IrL- til r. Ir1(11i.;0. 1}. Kap. P362. gadna:Hatisa): i aa-tr)k)ene: PcH; r. ar.$)i Inel TI 72{1000 fra kr. 55 7;e1 Oaa kr. 51 (i")-1(j00. 1)raire ar61)-,itaillsr ehas na.); kr. 1 400 600 fra kr. 17 -IVOenkb til kr. 1L)5e0 Oarl G. Kap. 1362

b) Post ekts lay aail hr. 7.2a Lea. Pcs; kl, t-.),...a-ser'r karant"; rnea br. 350 fakb frs kr. 7 -1;Ja eCe..!'Lr.1 br. 6 7:al

Pos; 27 iny). Diver.ra -rakiaa-er b!.--6):•-ss kr. 25a 6e0. b) Pes; 71-an,:per.r;a:ab r. aaa 6bcs. sa kr. 9:a(i ;i: kr. 2 31up are). 7. Veten Kaarre..ik Drattkans. a d fylke, (a, aon; ‘,HLrtiaias :aks‘cs fra det tbdspank vikasr sats, fastrcats- -;craseb—L-ta—emeatta. 'i'iradingfr aaraf6ra:;-6'.eactsr;carleatet liasa r ved i avtrykk.

Gitt pa Cslo slott, 7. mai. lf.:71.

Under Var hand og rikets segl

OLAV W. S.) • .kry).a.-6 Braibeli

.... ••••• ••• •-.

In(lustridepartementet.

St. prp. nr. 139. (1970-71)

Avtale med A/S Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter i Balmivassdraget m.v.

Tilråding fra Industridepartementet av 14. mai 1971, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd F:nn Lie d.)

Industridepartementet tillater seg med dette hold til sine konsesjoner har kraftlaget å legge fram proposisjon til Stortinget om av- bygget ut kraftstasjonen Balmi I. I denne tale med A/S Sulitjelma Gruber og A/S Balmi stasjon blir 150 meter av fallet Kjelvatn— Kraftlag om fortsatt leie av fallrettigheter Langvatn utnyttet. Stasjonen var driftsklar i Sulitjelmavassdraget i Fauske kommune. 1958 og har en årsproduksjon på 136 G1Vh, Avtalen er et ledd i de forhandlinger som hvorav ca. 80 GWh nyttes av gruveselskapet er ført mellom Elkem og Sulitjelma Gruber og resten til alminnelig forsyning i Salten- på den ene side og staten på den annen side distriktet. om en rekke forhold i forbindelse med gruvens I 1965 ervervet A/S Elektrokemisk, nå El- fremtid. Om dette vises til St. prp. nr. 136 kem A/S, aksjemajoriteten i Sulitjelma Gru- for 1970-71. ber. Det var Elkems hensikt å investere bety- Ved avtalen av 1933 leiet Sulitjelma Gruber delige beløp i gruvedriften. På dette tidspunkt fallhøydene i en rekke vassdrag i området av var det imidlertid bare 18 år igjen av Suli- staten. I St. prp. nr. 82 for 1933 er disse fall- tjehra Grubers bergverkskonsesjon. Forhand- strekninger spesifisert slik: linger om forlengelse ble derfor innledet med staten. Elkem mente videre at en forutsetning Beritvatn—Saaki 165 fallm. for deres engasjement måtte være at gruven Kjelvatn—Langvatn 373 » fortsatt ble sikret rimelig kraft. Sporsmålet Laamivatn—Langvatn 587 » om hvorledes det skulle forholdes med de Gikene—Langvatn 380 » vassdragsrettigheter som Sulitjelma Gruber fall i Rupsielv 480 » og Balmi Kraftlag disponerer, ble derfor na- andel av fall mellom Langvatn turlig et sentralt punkt i sakskomplekset. og øvrevatn. Industridepartementet onsket at forhandlin- Ved kontrakt av 1954 ble retten til å ut- gene om vassdragsrettighetene skulle fores nytte fallet Kjelvatn—Langvatn samt til ut- på vanlig måte, det vil si med vassdragsmyn- nyttelse av vannforinger i I3almielven over- dighetene. og mest mulig losrevet fra de øvrige dradd til det nystiftede A.'S I3almi Kraftlag. I forhold som knytter seg til den fortsatte dette kraftlag eier Sulitjelma Gruber 60 pst.. gruvedrift. og kommunene i Salten 40 pst.. Balmi Kraft- Forhandlinger ble fort, og Hovedstyret for lags rettigheter etter kontrakten utloper i Norges vassdrags- og elektrisitetsve:tn la 1983. I kontrakten er inntatt bestemmelser om 28. janaar 1968 frem for Industridepartemen- hjemfall. tet et utkast til avtale mellom staten p den Ved kgl. res. av 13. apriI 1956, jfr. St. prp. ene side og A/S Balmi Kraftlag og AIS Suli- 140 for 1955 og Innst. S. nr. 32 for 1956, fikk tjelba Gruber på den annen s:de. Balmi Kraftlag tillatelse til å regulere I3alvatn, Disse forhandlinger ble fort for konsesjons- Kjelvatn og Dorrovatn i Sulitjelmavassdraget. lovene ble endret ved lov av 19. juni 1969. Tillatelsen gjelder for den tid det ovennevnte På dette tidspunkt eksisterte ikke bestemmel- leieforhold står ved makt. For det tilfelle at sene i ervervslovens §41 om at Kongyn med leieforholdet skulle bli forlenget, er reguler- Stortingets samtykke kan inngff avtale med ingskonsesjonen begrenset til år 2016. I hen- en konsesjonær om fortsatt bruksrett til et 2 St. prp. nr. 139. 1970-71 Avtale med A/S Salmi Kraftlag og A/S Suntjelma Gruber om vanntall og rettigbeter i Balnilvessdraget m.v. konsedert anlegg, forutsatt at det gjenstår forhold å konsentrere produktet av kobber- mindre enn 25 år av konsesjonstiden. De for- konsentrat ved elektrisk smeltning til 99 pst. handlinger som munnet ut i NVE's avtaleut- råkobber el ler bl isterk obber. Smei teprosessen er det meningen å fortsette med. kast av januar 1968, bygget derfor på den Foruten til smelleformal, til gruber, flota- forutsetning at man allerede nå måtte anti- sjon m.v. anvendes kraft i Sulitjelma til bor- sepere et hjemfall til staten av gruveselska- gerlig behov til rimelig pris, bl.a. til opp- pets vassdragsrettigheter. Det må også til- varmingsformål til erstatning av importkull, Svalbardkull ete. foyes at Elkem som eier av gruveselskapet, Behovet dekkes i dag gjennem A/S Balmi ikke kunne r.,tseptere avtaleutkastet fullt ut. Kraftlag, som årlig produse'rer 130 mill. kWh. Hovedst viet betraktet forhandlingene som Sulitjelma cier 60 pst. av kraftlaget, Salten- sluttfort, og uttalte følgende i brev av 28 kommunene 40 pst., Sulitjelma er forpliktet til å avta 60 pst, av kraften = 78 mill. kVih, som januar 1968 til Industridepartementet: for hovedmengden brukes i Sulitjelma, Salten- A/S Sulitjelma Gruber og A/S Elektroke- kommunene har en tilsvarende ordning for misk henvendte seg våren 1965 til Industri- 40 nst. departementet for å få i gang forhandlinger Det sier seg selv at dersom en kraftpris som idag er ca. 1,5 ore pr. It‘Vb i Sulitjelma skulle med sikte på å få avklaret hvorledes det skal bli belastet med ytterligere 1 ore til statskraft- gå med selskapets bergverks- og vassdrags- prisnivå 2,5 øre, vil lonnsomheten ved kobber- rettigheter når A/S Sulitjelma Grubers berg- smelting bli sterkt berort. En tilsvarende end- verkskonsesjon, hvori er innbefattet avtale ring i kraftprisen for borgerlig behov berore ansettelsesvilkårene for selskapets 7— om leie av statens fall i Sulitjelmaområdet, ut- 800 arbeidere og funksjonærer sterkt. løper i 1983. Bakgrunnen for A/S Elektroke- Kraften fra A/S Balmi Kraftlag er således misks interesse var at selskapet overveidde å en integrerende del av vår nuværende virk- erverve aksjemajoriteten i A/S Sulitjelma somhet og kan ikke skilles fra bergverksdriften. Gruber, forntsatt at dette selskap fikk en til- For å sikre en okonomisk drift, ikke minst fredsstillende ordning av sine konsesjonsfor- på grunn av de stigende faste sosiale utgifter, hold og sin Icraftforsyning. vil det være påkrevet å oke produksjonen. som krever malmleting i storre stil i Sulitjel- A/S Elektrokemisk har senere ervervet mafeltet og som er betinget av frisk kapital. aksjemajoriteten i A/S Sulitjelma Gruber uten Vi har tidligere vært i forbindelse med De- å vente på en ordning av de nevnte forhold partementet vedrorende antatte utenlandske m.v. interessenters deltagelse i vårt selskap, uten A/S Sulitjelma Gruber tok opp henven- endelig resultat. Saken ble behandlet i Indu- stridepartementet. av Bransjerådet og NGU. delsen skriftlig ved brev av 16. juli 1985 Det kan vises til Departementets brev til oss (hvorav utelates et par avsnitt), sålydende: av 18. mars 1963, j.nr. 1829/63 A, der bba. konsesjonssporsmålet antydningsvis var hen- vist tit 1961. Selskapet ser nu i forbindelse med Elektro- Konsesjonen av 6. juli 1933 gjaldt for 50 kemisk en fornyet mulighet. Elektrokemisks år ervervelse av ede Sulitelma Aktiebolag interesse henger naturlig sammen med mulig- tilhørende eiendommer og rettigheter m.v., heten for å nyttiggjere vassdraget utover Su- til å drive bergverksdrift og til å leie av Staten litjelmas behOv i bergsektoren. de vannfall som nu disponeres av Sulitelma En rimelig kraftpris må ansees som en nod- Aktiebolag». Under forhandlingene med Elek- vendighet med Saltens geografiske beliggen- trokemisk har det fra vår side vært en selv- het. Det kan heller vanskelig tcnkes noen • sagt forutsetning for en ny konsesjonssoknad annen storre industriell virksomhet I omradet at det er alle rettigheter i ovennevnte formu- uten at den er basert pa en vannkraft som lering det forhandles om, ikke bare bergverks- kan bygges ut til noenlunde rimelig pris. driften. Også indnstriutbygging på nye felter har Elektrisk kraft til eget behoy i dag er ea. derfor nove sammenfieng med disponeringen 55 mill. kWh pr. år til smeltekraft for 5 000 av kraftkildene og konseajoeen vedr. disse. tonn kobber, til bruk av elektrisk maskineri Vi kan i dag Selvfo!gelig ikke binde nve i gruber og flotasjonsverk, foruten til borger- fremtidige eiare. eller oss til noen bestemt d.s- lig ponering av kraftkildene, kun peke in at den Utbyggingen av nodvendig ny kraft var fer- iøsning med fremtiden for ove, som begge dig i 1958. For denne thl ble kraften levert fra selska.per g;:r :nn for og som Industr:beparee- to gamle og en provisorisk kraftstasjon. Det menlet bar erkiati interesre for. fra EfrIttre- ble da smeltet mellom 5 og 16 tonn kobber pr. kemisks side er betinget av at også kraftrettig- dag. Den sterke variasjon skyldtes den usikre hetene i konsesjonen av 103 folger (le:1 ;;Ye og utilstrekkelige stromtilforsel. Idag er pro- konsesjon, tillatelse eller avtale. duksjonen gjeunemsnittlig 18 tonn pr. dag Vi tor i den anledning foresla for )1: psrte- med små verhajoner. mot for 1958 10-12 mentet at vassdragsretlighetene b!ir tonn. Tallene er tilstrekkelige til å vise kobber- Deparlementets erklaring av 10. jeli 19135. produksjoneas avhengighet av sikker elek- j.nr. 399 US Å — trisk kraft. -zelitjelmas elektriske smeltehytte Vi vil heller ikke undlaIe i denne for kobber ble konstruert av seiskapet i 1929. å hentade opranerkrombet:a pa : rp. ar. Den er landets eneste. Hensikten var med rime- S2 for lb3 (Handelsder :Ir.emenlet :a tep. lig kraft å kunne bedre lonnsomheten ved handler konsesjonssporrmalet , te.tne under de rådende klimatiske og geografiske fra svensk til norsk selskap. Fas' '"“er

71 £970-71 St. prp. nr. 139. 3 Avtale med A/S Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter 1 Balmivassdraget m.v. er- hadde vært fort med mellemrum fra 1916. forhandlingene senere stillet i bero idet sel- Også til d: :e forhandlinger var knyttet skapet onsket å avvente resultatet av behand- sporsmålet om å gi det norske selskap adgang lingen av utkastet til endret ervervslov. til innenfor det område som Sulitelma Aktie- ta- bolag disponerte å kunne innvinne okede Forhandlingene ble gjenopptatt i 1967, etter or- vannkraftmengder ved ytterligere regulering at selskapet 5. april 1967 hadde skrevet til pp- av innsjoer på grunn som disponeres av Staten. departementet som følger: ull, Vedrorende smelte- og annen produksjons- kraft vises bl.a. til s. 16. Vassdragsvesenets «Som det vil fremgå av korrespondansen Imi uttalelse dengang (prp. s. 14) var imotekom- har det vært selskapets plan på grunnlag av Vh. mende. Det ble også antatt stillet som betin- en torlenget konsesjon å iverksette tiltak med en- gelse: «Sel plikter for utbyggingsar- sikte på å sikre en malmbeholdning og å for- til beide i vassdragene påbegynnes å forelegge berede fortsatt drift utover den nuværende 0111 vedkommende Departement planer» m.v.... konsesjonstids utlop om ca. 16 år, den 6. en- For rosjekter for utbygging av vassdragene juli 1983. Imidlertid har det fra Regjeringens for er sist utarbeidet av ingenior A. B. Berdal i side ennå ikke vært fremlagt noe forslag til 1963. Det kan derfor begrunnet hevdes at de ny konsesjonslov, og vi har derfor ikke kunnet OM forhandlinger som ble nåbegynt i 1916 får en sette tiltakene i verk som planlagt. Fer ikke å ille naturlig utvikling i det her reiste sporsmål tape verdifull tid er det påkrevet at det finner ift- om tillatelse til forlengelse av driften i Suli- sted en avklaring av våre fremtidige konse- ier- tjelma utover den nuværende konsesjonstids sjonsforhold så snart som overhodet mulig. nd- utløp i 1983. Sporsmålet om vannkraftrettig- Vi tror det er nyttig å drofte saken nærrne- ille hetene har alitid tidligere vært innbefattet re i Departementet, og vi kan fra vår side som en integrerende del av hele sakskom- påbegynne slike droftelser straks. For bl.a. • plekset. å spare tid vil vi være interessert i at droftel- des sene påbegynnes, selvom det skulle skje sam- irk- I brev av 12. august 1965 til A/S Sulitjelma tidig med konsesjonslovens forberedelse i De- Gruber svarte departementet: partementet.» nst «Under henvisning til selskapets brev av Etter konferansen skrev selskapet 25. april ter, 16. juli d.å. skal departementet meddele at 1967 til departementet: len. man ikke har noe imot at det opptas forhand- jel- linger med staten ved NVE om fortsatt bort- «Under henvisning til konferanse på stats- tal. leie av statens fallrettigheter i Balmielva m.v. råd S. W. Rostofts kontor 20.ds. tillater vi De- Man har i brev av i dag til Hovedstyret for oss herved å bekrefte folgende: ske . vassdrags- og elektrisitetsvesenet anmodet Vi forstår at Industridepartementet er inn- ten dette om å fore eventuelle forhandlinger på stilt på å avslutte sin behandling av revisjonen du- statens vegne og i sin tid gi innstilling til de- av konsesjonsloven og at man tar sikte på å 311. partementet. Da bortleie nå gjelder i forhold fremsette proposisjonen i nær fremtid. Imid- OSS til A/S Balmi Kraftlag, synes det naturlig om lertid kan man ikke regne med at Stortinget 1.a. dette kraftlag 4rer inn som part også ved en vil få anledning til å behandle lovforslaget før ten- eventuell foriengelse av leieforholdet. våren 1968. Forutsetningen for en forlengelse av leie- Som vi har redegjort for, er det påtrengende tro- forholdet er under enhver omstendighet at det nødvendig for en effektiv fremdrift av grube- sks oppnås en tilfredsstillende ordning med hen- selskapets fortsatte virksomhet at det snarest lig- syn til grubedriften, jfr, departementets brev mulig skjer en avklaring av selskapets frem- Su- av 10. juli d.å. til Elektrokemisk A/S. tidige konsesjonsforhold. Saken kan neppe avgjores endelig uten å ha Så snart departementet har avsluttet sitt od- vært forelagt Stortinget. arbeid med proposisjonen og vi har hatt an- ien- Gjenpart av dette brev er sendt Hoved- ledning til å studere forslaget til nye bestem- oen styret for vassdrags- og elektrisitetsvesenet, melser, vil det finne sted forhandlinger hvor- det Elektrokemisk AIS og AiS Balmi KrafHag.» under departementet vil soke å fastlegge de om vilkår som man vil foreslå for Sulitjelma Gru- Etter henvendelse fra A/S Sulitjelma Gru- ber under forutsetning av at proposisjonens har ber ga A/S Balmi Kraftlag folgende uttalelse bestemmelser blir vedtatt av Stortinget. Hvis gen av 17. september 1965 til NVE: det tentative forslag som departementet så- sse. «På foranledning av Industridepartementets ledes vil gå inn for er tilfredsstillende for Su- nye brev av 12. august 1965 til A/S Sulitjelma Gru- litjelma Gruber, regner vi med at vi skal clis- ber, hvorav kopi er tilstillet oss, tillater vi kunne iverksette vårt langtidsprogram på den oss å meddele at vi gjerne forhandler om for- grunniag av et slikt forelopig tilsagn fra de- gge lengelse av leieforholdet for de vannrettig- partementets side. rte- heter vi leier i Balmivassdraget av A/S Suli- Under konferansen underrettet vi Dern om tro- tjelina Gruber. de forelopige droftelser som for vel et år siden tig- Siden vår kraftproduksion startet i 1958 fant sted i Vassdragsvesenet, og meddelte nye har samarbeidet mellem deltagerne gått ut- Dern at den regulering av fallrettighelene som merket, og vi ser det derfor som en fordel at er foresIldt i Vassdntusvesenets arbeidsut, rte- leiekontrakten blir forlenget. kast av 7. januar 1906 ikke vil vaire tilfreds- ttet I betraktning av at den nåværende leiekon- stillende for selskapet. Vi har idag tilskrevet )65, trakt har CII effektiv lopetid fra 1958 - 1983, Vassdragsvesenet om dette og vediegger en hvilket normalt er kortere enn for andre kraft- kopi til Dem av brevet.ii ilse verk, er vi av een mening at en rommelig tids- Av det nevnte brev av s.d. til NVE hitsettes: nr. forlengelse bor komme på tale.» (Scim De vil se av forannevnte brev, gjorde ang Forhandlingene ble påbegynt hosten 1965. vi under feransen i lmlustridepa il em entet ger Etter onske fra A/S Sulitjelma Gruber ble også kort rede for de droftelser som i sin tid

4 St. prp. nr. 139. 1970--71 Avtale med A/S Balml Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter I Balmivassdraget m.v. ble fort med Dem om den fremtid.ne ordning sesjonstiden. Uttalelser fra konsulenten, pro- for de fallrettigheter som Sulitjelma Gruber fessor Jens A. W. f3ugge, tyder på at mulig- nå leier av staten. Som vi ogsa har gjort gjel- heten for fortsatte malmfunn er tilstede, og dende overfor llem, ga vi uttrykk for at d«t vi deler denne oppfatning, men det tales i ved en forlengelse av bergverkskonsesjonen alle tilfelle om store belop til malmleting. Vart måtte gis en helt tilsvarende forlengelse for forserte malmletingsprogram i de nærmeste leien av fallrettighetene overensstemmende 5 år vil p.g.a. usikkerhet med de fremtidige med den nåværende konsesjons punkt 3. Det konsesjonsforhold allerede for 1967 reduseres dreier seg i dette tilfellet ikke om vannfall sammenlignet med det opprinnelig tenkte pro- som hjemfaller til staten og det foreligg - gram. Trekker tiden ut for en avklaring eller derfor heller ikke juridiske grunner til a gi avgiorelse av konsesjonsforholdene, hvort ed disse fall foregrepet hjemfallsrett. For Suli- en reduksjon i det nevnte malmletingepro- tjelma Gruber er det av vesentlig betydning gram skulle vedvare, ville den med sikte på at det under sin fremtidige planlegging kan øket drift etter konsesjonstidens utløp være se sine bergverksrettigheter og falirettigheter til varig skade for grubenes fremtid. Hertil i sammenheng. Som De vet, inngår vannkraf- kommer den mulighet at der allikevel ikke ten som en integrerende del av berg- skulle finnes drivverdig malm. verksdriften såvel i den egentlige grubedrift Skulle man i tilfelle måtte ta konsekvensen som til smeltekraft og kraft til forsyning til av en utsettelse og tenke seg å stoppe opp- hele samfunnet i Sulitjelma. Det er viktig å faringen, hvorved drift bare skulle skje til være klar over at Sulitjelma Gruber arbeider 1983, ville et avviklingsalternativ kunne være under vanskelige driftsforhold og et meget aktuelt. Selskapet ville ved et slikt alternativ høyt omkostningsnivå. Grubene er marginale brukc opp de nu oppfarte reserver. Selvom forekomster, og en billig pris på kraften er i driften ville forutsettes å være bergmessig og virkeligheten av vesentlig betydning for gru- forøvrig efter konsesjonens pkt. 3, ville det benes okonomi. Under disse forhold kan det ved en slik tilbaketrekning spares anslått ikke være riktig å basere driften på en ord- 2-3 mill. kr./år i nødvendige oppfarings- og ning med fallrettighetene hvoretter kraftpri- malmletingsarbeider som må til for om mulig sen før eller s-nere vil bli øket. Til dette kom- a fornye og utvide malmbeholdningen. Det er mer at vannkraftrettighetene for selskapet også av denne grunn at tidsfaktoren er av- innebærer potensielle muligheter både i for- gjørende i planleggingen, spesielt på lengre bindelse med bergverksdriften og til supple- sikt. rende virksomhet, som kraft til statskraftpris lle områder, rettigheter og eiendommer som klarligvis ikke vil gi anledning til. konsesjonen av 1933 omtaler er det idag Etter vårt syn vil den rimelige og enkle nePoe grunn til å endre. Dersom malmgeolo- måte å ordne forholdet på være at det gis en gien skulle tilsi det i sin tid, måtte det være forlenget konsesjon for Sulitjelma Gruber som anledning til å. komme tilbake til sporsmalet også omfatter en fortsettelse av det nåværende om et eventuelt utvidet driftsområde, idet leieforho:d til statens hjemfallsrettigheter i det bør kunne påregnes fortrinn for Sulitjelma vassdragene.» Gruber ved eventuell drift i de til det nu- værende område tilstotende felter, etter ut- Selskapet fremla sammen med det foran ført malmleting der. Geologisk rekker Suli- gjengitte brev av 5. april 1967 et «PM ved- tjelmafeltet fra Junkerdalen i syd, mot Salt- rørende hovedpunktene i A/S Sulitjelma Gru- dal og Saltdalsfjorden i vest og mot Sorfold i nord. bers konsesjon». PM'et, som likeledes er av Den geologiske beskrivelse av området vil 5. april 1967 lyder: det fore for langt å komme inn pa her. Det bor allikevel pekes på forekomstenes sær- «Den konsesjon som ble gitt A/S Sulitjelma preg med små mektigheter, store avstander Gruber for et tidsrom av 50 år ved Kgl. Res. og flater, lange transportveier og dermed av 6. juli 1933 og som nu utloper om ca. 16 kostbar leting, oppfaring og drift. Det kan se- år omfatter 3 hovednunkter: ledes nevnes at vi i vårt tilfelle for ca. 300 000 å erverve og for et tidsrom av 50 år fra tonns årsproduksjon ramalm vil trenge ca. 40 denne resolusjons datum å drive de i tfl- minerere og bak hver minererer 15-18 per- bud fra Sulitelma Aktiebolag datert 27 de- soner alt iberegnet. En avgrenset forekomst sember 1932 spesifiserte 191 mutinger og med store mektigheter antas for samme pro- i samme tidsrum å skjerpe, anmelde og duksjon å kunne klare seg med 1/4-1/5 av mute eller på annen måte å erverve anvis- vårt belegg. Vi kjenner ingen kobber- og kis- ninger og gruber samt igangsette drift på forelcomster i drift med alt i alt så vanskelige samme innen det område som ved kgl. driftsforhold fra naturens side. resolusjon av 25. mai 1904 blev fastsatt Ad konsesjonens pkt. 9): for Sulitelina Aktiebolag. Selskapet har utnyttet de vannkraftmulig- å erverve eiendomsrett til de i tilbudet av heter som har vært aktuelle å bygge ut i Suli- 27. desember 1932 fra Sulitelma Aktiebolag tjelma til eget behov i forbindelse med driften under post A. 13. 0. D, E og K spesifiserte av bergverket og til borgerlig behov i Suli- eiendommer og anlegg og under L nevnte tjelma og i Salten forovrig. Tidligere var i aksjer i AS Vaddas Grhber. bergverkets regi 2 gamle kraftstasjoner. å leie og utnytte fallhoidene i samtlige bygget i h.h.v. 1912 og 1913. Den aner forste vassdrag innenfor det i ekspropriasjons- kraftstasjon ble bygget omkring 1592. Den forretning av 7. november 1892 fastsatte utvikiing vedr. utbygging som Sulitjelma-vass- område. draget har gjennomgatt fra Sulitjelma kom på norske hender i 19.;7 har stort sett neTt: Ad konsesjonens pkt 1): De forste ar fra 1:rn7 hadde den nye norske AIS Sulitjelma Gruber har i dag oppfart ledelse av selskapet ant:igelig nok med a for- mahn for drift av den resterende del av kun- soke 5 bringe selskapet pa fote etter den lang-

1970- 71 St. prp. nr. 139. 5 Avtale med A/S Balml Kraftlag og A/S Sulltjelma Gruber om vannfall og rettigheter i Balmivassdraget m.v. earige depresjon. Krigstiden 1940 til 1945 kjennelse gjelder for tidsrommet inntil 6. juli hindret utbygging. men selskapet utarbeidet 1983 knyttet til lopetiden for A/S Sulitjelma u okku pasjo nen sammen med firma Grubers leiereltigheter som igjen hang sam- Nissen og von Krogh og ing. A. B. Berdal og men med Konsesjonen for bergverksrettig- H. Thoresen planer for utnyttelse av vass- hetene. draget. Planene forela hosten 1915 og ble be- A/S Balmi Kraftlag er kjent med at A/S handlet av forskjellige instanser i 1946 og Sulitjelma Gruber nå forhandler om forleng 1917. I 1917 ble Indre Salten Kraftlag kon- av sine konsesjonsforhold utover 1983. Idet stitnert med tkeS Sulitjelma Gruber (45 pst.) vi forutsetter at disse forhandlinger ferer tit og de indre .Salten-kommuner som deltagere en fortsatt leierett for A/S Sulitjelma Gruber. for å bygge ut ' ele fallet Kjelvatn—Langvatn skulle det hinder være fjernet som eksisterte (375 m). b.diertid ble Oldereid-prosjektet i 1955 og den gang forte til at A/S Balmi fastsatt som i,raftkilde for Salten i brev fra Kraftlag ikke kunne få leierett med samme NVE til Fauske Formannskap av 19. februar varighet som reguleringskonsesjonen. På den- 1919. ne bakgrunn og fordi A/S Balmi Kraftlag er Det vil fremgå av Stortingsmelding nr. 98 avhengig av A/S Sulitjelma Grubers leierettig- for 1952 at det for å skaffe kart til bl.a. ny heter, tillater vi oss herved å fremme soknad industri i Salten deltok A/S Sulitjelma Gruber om at leieforholdet blir forlenget på uforand- i nye planer for utbygging av Balmivassdraget. rede vilkår frem til 13. april 2016. For å forberede utbygging den gang byg- Vi ber om en omgående behandling av vår get grubeselskapet et provisorisk kraftan- soknad slik at der ikke for soknaden blir av- legg på 1800 kVV i den hensikt å dekke kraft- gjort inntrer forhold som hindrer en fri av- behovet under uthyggingen. Det provisoriske gjorelse om fremtidig utbygging og kraftpr"- kraftanlegg kom til nytte, men ikke etter sin i indre Saltena • opnrinnelige hensikt, idet nlanene for den nye industri og dermed den påtenkte kraftut- For hovedstyret tar stilling til den byggine bortfalt. I 1954 ble planene om en foreliggende soknad fra A/S Sulitjelma Gru- kraftkilde i Indre Salten påny tatt opp, og ber og A/S Balmi Kraftlag, finner det å burde A/S 13almi Kraftlag ble stiftet samme år med rettigheter i fallet Kjelvatn—Langvatn. A/S oppsummere forhistorien: Sulitjelma Gruber deltok denne gang med Sulitjelma Aktiebolag eksproprierte i 1892, 60 pst. av aksjekapitalen og Saltenkommune- med hjemmel i bergverkslovens § 18, rett til ne med 40 pst. Om valg av kraftkilde vises å disponere et mcget stort område av siTatens til NVE's brev til Industridepartementet av 7. atiril 1954. der Balmi I ble valgt som kraft- eiendom rundt Sulitjelma til grubedrift. Sel- kilde. Balmi I var driftsklar i 1958. Manglende skapet antok at også all vannkraft i området muligheter for kraftuttak og de finansielle g kk med i ervervelsen. Ervervelsen skjedde forhold gjorde at bare 150 m av fallet Kjelvatn på ubegrenset tid og uten konsesjonsmessige —Langvatn da ble utbygget. Senere har selskapet igjen engasjert ing. vilkår forøvrig — ettersom det var for konse- A. B. Berdal for planlegging av full utbygging sjonslovenes tid. I forbindelse med utferdigel- ander de påny endrede forhold. Planene var sen av en reguleringskonsesjon for Balvatn, ferdige i 1964. Kjelvatn og Dorrovannene i 1914 fikk departe- A/S Sulitjelma Gruber har i alle år samarbeidet med myndighetene for losningen av mentet imidlertid tatt inn et vilkår hvoretter de aktuelle kraftsporsmal. Et samarbeide er i bolaget ikke skulle bygge ut større fallhoyde praksis etablert i A/S Balmi Kraftlag og som i vassdraget enn staten til enhver tid sam- virker tilfredsstillende. Brukskonsesjonen for A/S Balmi Kraftlag ble begrenset til 1983. tykket i. Videre falt rettigheten etter eldre samtidig med utlopet av selskapets konse- foretatte reguleringer bort. (0mtalt bJ.a. i sjon, idet det var forutsetningen at den ende- St. prp. nr. 110 for 1955). lige konsesjonstid ble sett i sammenheng med Som et resultat av langvarige og kompli- en forlengelse av hele konsesjonen for A/S Sulitjelma Gruber. e serte forhandlinger ble det I 1933 gjennomfort en ordning hvoretter aktiva og passiya I tilknytning hertil sendte A/S Balmi Kraft- Sulitjelma Aktiebolag ble overdratt til et lag 5. mai 1937 sålydende brev til departe- nytt og norsk selskap A 1S Sulitjelma Gruber mentet : med sete i Norge. Ordningen innebar i reali- «A/S Balmi Kraftlag ble stiftet i 1954 med teten at Sulitjelrna Aktieholag tilbakeleverte formål å bygge ut A/S Sulitjelma Grubers alle de rettigheter selskapet hadde ervervet i fallrettigheter i Balmivassdraget. 1892 mot at det nye selskap fikk disponere dem Interessenter i Kraftlaget er Å,S Sulitjelma på nytt en nærmere fastsått tid som b!c sntt Gruber med 60 pst.. de 3 indre Salten-kommunene Fauske, Saltdal og Sorfold med 313 til 50 år fra 1933, men nå med konsesjoa etter nst. samt Skierstad, Bodo og Bodin som har reglene i ervervslovens kap II «Bergyerk» og pst av aksjene. kap. III Annen fast eiendonn. Disse regler I forbindelse med utbyggingen fikk AS Balmi Kraftlag reguleringskonsesjon på 60 omfatter bl.a. bestemmelsene om hjemfalls- ar fra 13, april 1P56. dvs, til år 2016 for Bab rett til staten ved utIopet av nevnte tidsrom. vat n, Kjelvåln (n; Dorrovatna. Hva eeersknt vessfallene aegår, innebar ord- Overdragelsea (fremleien) til AjS Balmi ningen likeledes at bo!an.•t ga avkall nå sine 1(.raftlag av Å Sulitielma Gruliens rettig- rettigheter mot at de ble bortleid til det nye heeer i Balmivåssdraget er godkjent ved Kon- gelig resolusjon av 1. april 1955. Denne god- selskap, og da på vilkår av konsesjonsmessig 6 St. prp. inr. 139. 1970-71 Avtale med A/S ealmi Kraftlag og A/S Subtjelma Gruber om vanntall og rettigheter i Balmivassdraget m.v. art, derunder bestemmelse om vederlagsfri opprettholdt. Dessuten er inntatt bestemmelse overgang ti: ataten i 1983 også av disse rettig- hvoretter selskapet senere kan pålegges å ut- het-r med anleggene for utnyttelse av dem. fore forandringer med sikte på samarbeid med Videre gjelder også for dette leiforhold at andre verk. utbygging ikke kan skje uten statens god- Også reguleringen ble overtatt av A/S Balmi kjennelse. Leicavgiften ble satt til kr. 1,— pr. Kraftlag. Det skulle dessuten foretas reguler- Installert elek risk hk. En viser til St. prp. nr. inger i tillegg til dem som var forutsatt i re- 82 for 1933 og Innst. S. nr. 144 for 1933. guleringskonsesjonen av 1914 (og som for Den vannkraft som inngår i bortleieavtalen ønig til dels ikke var utfort.). Ved kgl. res. av 1933 o latter som nevnt alle fall innen 13. april 1956 fikk A/S Balmi Kraftlag kon- det å 1892 eksproprierte område og er i St. prp. sesjon til å regulere Balmivassdraget for den nr. FI'' for 1933 spesifisert som «folgende ut- tid leieforholdet står ved makt, dog ikke •It- nyttbare fallstrekninger»: over 60 år fra nevnte datum. Det er således på det rene at A/S Sulitjelma Beritvatn—Saaki 165 fallm. Gruber selv formelt ikke lenger har noen Kjelvatn—Langvatn 373 rettigheter i selve Balmivassdraget bortsett Laamivatn—Langvatn 578 fra adgangen til å drive de to gamle kraftver- Gikene—Langvatn 380 ker inntil nedre fallstrekning utbygges, men Fall i Rupsielv 480 selskapet disponerer gjennom sin deltakelse i Andel av fall mellom Langvatn A/S Balmi Kraftlag GOpst. av kraften. De ov- —Øvrevatn. rige vassdrag innen ekspropriasjonsområdet Hva reguleringskonsesjonen av 1914 angår, og deriblant fallet i Låmielv fra Låtnivatn til ble denne likeledes overført til det nye sel- Langvatn (578 m) som kan utnyttes ved over- skap. foring til Balmielv, disponerer A/S Sulitjelma Allerede for 1933 hadde selskapet bygget Gruber fortsatt (frem til 1983). A/S Balmi Kraftlag har bygget ut den over- to kraftstasjoner, en med 41 m fallhoyde og en med 32 m fallhøyde, begge nede i Balmi- ste del av fallet mellom Kjelvatn og Langvatn, dvs. de 150 m fra Kjeklveien til Emmaveien elven ved Fagerli. Stasjonene heter Fagerli og Balmi kraftstasjoner. i Daja kraftverk. Installasjonen er ca. 23 MW Etter krigen onsket A/S Sulitjelma Gruber og produksjonen ca. 130 GWh hvorav ca. 80 GWh faller på A/S Sulitjelma Gruber. Etter at å skaffe seg mer kraft enn de to stasjonene Daja kraftverk korn i drift, har de gamle kunne yte. Kommunene i Saltenområdet treng- te også mer kraft. ATS Sulitjelma Gruber og stasjoner bare tjent som reserve. Det neste som så er skjedd i saken er den kommunene Fauske, Saltdal og Sorfold gikk derfor sammen om å danne A/S Balmi Kraft- innledningen nevnte henvendelse fra AIS lag. Senere trådte også Bodin inn. A/S Suli- Sulitjelma Gruber og A/S Elektrokemisk om tjelma Gruber har 60 pst. av aksjekapitalen. å få avklaret hvorledes det skal gå i 1983 når Ved kontrakt av 15. februar og 16. mars 1954 bergverkskonsesjonen og vannfallsleien utlo- med A/S Sulitjelma Gruber har kraftlaget per. Konsesjonssaken for bergverket er så fått overta selskapets rettigheter i Balmivass- vidt man vet ferdigbehandlet i Industridepar- draget for den gjenværende del av leietiden tementet, men kan ikke avgjøres uten i sam- — dvs, frem til 6. juli 1983. De overdratte menheng med vannfallsleiesporsmålet som rettigheter er spesifisert således: altså behandles i nærværende sak. Et annet konsesjonssporsmål i saken er søknaden fra Utnyttelse av fallet Kjelvann—Langvann. A/S Elektrokemisk om å. få overta aksjemajo- Utnyttelse av den nuværende vannforing i riteten i A/S Sulitjelma Gruber. Heller ikke Balmielven. dette konsesjonssporsmålet horer under NVE Utnyttelse av den økning av vannforingen — det dreier seg også m.h.t. det sporsmålet som oppnås ved ytterligere reguleringer. om konsesjon etter bergverkskonsesjonslov- Dog skal reguleringsarbeider som Selskapet givningen. For fullstendighets skyld nevnes allerede har utfort i den hensikt å oke vann- at såvidt forstås må A/S Sulitjelma Gruber foringen betales etter kostpris, men ikke ut- dessuten ordne konsesjonssporsmålene for sin over kr. 500 000.—. jernbane og sin kraftlinje. Ved kgl. res. av 1. april 1955 ble kontrakten Vedlagt oversendes utkast av desember om overdragelse av ovennevnte fallrettighe- 1967 til avtale mellom staten viNVE og A/S ter godkjent. Til godkjennelse ble knyttet vil- Sulitjelma Gruber med bilag. kår av konse:;jonsmessig art, derunder be- T;1 avtaleutkastets form vil hovedstyret stemmelse om hjemfall ved leietidens utlop knytte disse bemerkninger: i 1983. Også bestemmelsen om at utbyggings- Departementet bar ikke fie:net det planene må godkjennes av staten (NVE) er nødvendig å gjengi llovedstyrets bemerknin-

7 1970-71 St. prp. nr. 139. Avtale med A/S Eahni Kraftlag og AIS Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter I Balmlvaasdraget n.v. se ger til de avtaleutkast som forelå pa det tids- 6. juli 1983, da den någjeldende leieavtale ville Lt- punkt. Dette fordi det senere er forhandlet vi- utløpe. I sitt brev av 22. januar 1968 foreslo ed dere og partene er blitt enig om et annet av- hovedstyret at den nye leietiden skulle utlope taleutkast. 1. januar 2013, at det i tillegg til den nåværen- ni Som nevnt foran kunne ikke Elkem godta de leieavgift skulle betales en leieavgift for det utkast til avtale som Hovedstyret la frem kraftstasjonen Balmi I på kr. 15 000,— pr. år januar 1968. Selskapet henvendte seg der- frem til utløpet av år 2000 og at det for resten Or for til departementet og anmodet om nye fo. av leletiden skulle betales en leieavgift som handlinger og da på en slik måte at det skulle tilsvarer statskraftprisen beregnet etter an- fl- forhandles under ett om alle spørsmål som leggets produksjon. (Pkt. Ut i utkast, fra en hadde med gruvens fremtid å gjøre. Slike for- 1968). For ovrig ble det i pkt. III i utkastet handlinger blc ; 1969 innledet med staten, re- av 1968 foreslått en tilleggsleieavgift på kr. prese-,Mrt ved Forhandlingsutvalget for nye 1 000,— pr. år for 2 andre stasjoner i Balmi aa industritiltak. Vassdragsspørsmålene ble like- elv, som A/S Sulitjelma Gruber hadde bygd ut. en vel skilt ut til nye særskilte forhandlinger Leievilkårene var utformet etter monster tt med NVE. En vesentlig grunn til at departe- av de ohjemfallsavtalen som tidligere er inn- mentet inntok dette standpunkt var at Suli- gått med A/S Bjølvefossen m.fl. en tjelma Gruber og Balmi Kraftlag disponerer N.!.r en nå har funnet å burde foreslå leie- e i et betydelig antall fallrettigheter som ikke tiden forlenget til 13. april 2016, uten tilleggs- lv- • er utnyttet. I hvilken utstrekning disse sel- leie av noen art, og ellers på vilkår som med- let skaper — eller i realiteten Elkem — fortsatt fører at A/S Balmi Kraftlag først i år 2016 til skulle gis anledning til dette også etter 1983, må betale statskraftpris, har det sin årsak i ble ansett for å være så viktig vassdrags- folgende forhold, som kraftlaget og A/S Suli- na politiske spørsmål at man ikke fant å burde tjelma Gruber har trukket frem under for- inkorporere disse i et sakskompleks som også handlingene: er- omfatter en rekke andre forhold, så som fort- Kraftstasjonen Balmi I ble bygd ferst om- tn, satt bergverksdrift, vegbygging etc. Dertil kring 1956, til tross for at kraftlaget disponer- en kommer at denne sak er den forste i sitt slag te fallene bare frem til 1983. Samtidig fikk EW etter den foran nevnte lovendring, hvoretter kraftlaget konsesjon på regulering med utiops- 80 avtaler om fortsatt bruksrett skal kunne inn- tid 13. april 2016. Det fremgår av stortings- at gås med en konsesjonær. dokumentene (St. prp. 140, 1955 s. 5) at kon- ale Forhandlingene med Sulitjelma Gruber og sesjonstiden skulle følge leietiden for fall- Balmi Kraftlag er nå sluttfort, og Hovedstyret rettizhetene, men at sporsmålet om fortsatt har ved brev av 5. mai d.å. lagt frem et nytt bortleie av fallene skulle tas opp i 1983, når den gamle leiekontrakten utløp. Hovedstyret '/B kontraktutkast. Dette utkast er godkjent også av den annen part. Utkastet folger som trykt finner det på denne bakgrunn riktig å foreslå iår vedlegg. I brevet til departementet har H o- at avtalen for så vidt gjelder Balmi I forlenges 10- ved s t yret kommentert utkastet slik: for den resterende del av reguleringskonse- så sjonens lopetid, dog slik at leiebelopet regu- ar- «En viser til hovedstyrets brev av 22. januar leres pr. 6. juli 1983 når den nåværende av- m- • 1968 og Industridepartementets ekspedisjon tale utløper. De to andre stasjonene I Balmi- Dill av 10. april d.å. vedrørende ovennevnte sak. elv, som A/S Sulitjelma Gruber eide er nå ned- aet Det er holdt. flere moter mellom den nå- lagt, og fortsatt bortleie av de fallene som de fra værende leier AiS Sulitjelma Gruber, A/S Bal- utnyttet er folgelig ikke lenger aktuell. Etter jo- mi Kraftlag som fremleier av fallene i Balmi utkastet av 1968 ble staten formelt eier av ike elv og NVE. Forhandlingene har ført til et av- kraftstasjonen Balmi I med tilhørende grunn VE taleutkast av juli d.å., som er godtatt av AlS og rfltigheter allerede ved kontraktinngåel- let Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber. Ut- sen, og det måtte derfor foretas en formell ov- kastet vedlegges. bortleie til den tidligere eicr på visse vilkår ries Om innholdet i avtalentkastet bemerkes: (pkt. IV—IX i det gamle utkastet) Etter ber Pkt. I svarer til pkt I i det kontraktutkast det utkast som nå fremlegges, blir de gamle sin som ble sendt departementet ved hovedstyrets leievilkårene for den utnyttede del av Balmi brev av 22. januar 1968. Dog er 1. ledd, siste elv, fortsatt gjeldende, og det tidligere kon- punktum og 2. ledd sløyfet som en konsekvens traktutkastets pkt. IV—IX er derfor ikke t/S av den nedenfor omtalte endring i pkt. II. gjentatt i det nye uthastet. Leietiden for de fallrettigheter i Balmi elv Det nye avtaleutkastets pkt. III gir A/S ret som A,IS Balini Kraftlag har bygd ut (Balmi Stilitjelma Gruber rett til vannuttak etter itt I) forlenges ved det nye kontraktutkastets vassdraget er utbygget mot en årlig avgift. det pkt. II til 13. april 2016 på uforandrede vilkår, Selve retten til vannutt sk er i og for seg unod- Lin bortsett fra at vassfallsleien skal reguleres pr. vendig å ha med, idet selskapet vil kunne ta 8 St. prp• nr. 139. 1970-71 Avtale med A/S Salmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter i Balmivassdraget m.v. ut vann i henhold til Bergverksloven. Bestem- av overdragelsen ble det knyttet vilkår av melsen er inntatt etter A/S Sulitjelma Grubers konsesjonsmessig art, herunder bestemmel- onske, og den har sin berettigelse i forbin- ser om hjemfall ved leietidens utlop i 1983. delse med prisfastsettelsen. Noen fravikelse Deretter fikk Balmi Kraftlag som nevnt foran av hovedstyrets forslag av 1968 innebærer den i 1956 rett til å regulere Balmivassdraget. altså 1 realiteten ikke. Situasjonen i dag er således den at Balmi Pkt. IV er inntatt på bakgrunn av at det Kraftlag sitter med leide rettigheter i Balmi- forhandles om en forlengelse av bergverks- vassdraget, samt en regu!eringskonsesjon. konsesjonen ined 50 år til år 2033. Selskapet Rettighetene loper ut i 1983. For det tilfellet onsker derf-r å sikre seg leveranse av samme at avtalen skulle bli fornyet, loper reguler- kraftkvaniam i tidsrommet 2016 til 2033 som ingskonsesjonen til 2016, jfr. post 1 forste det i dag kan utta i henhold til sin kontrakt ledd i vilkårene for konsesjonen av 13. april med A/S Balmi Kraftlag. 195#1. Sulitjelma Gruber har ingen direkte Pkt. V inneholder en betinget opsjonsbe- rettigheter i Balmivassdraget, men er med- stemmelse, som har vært tatt inn i andre eiere i A/S Bahni Kraftlag med 60 pst. Deri- kraftl eiekontrakter. mot har selskapet fortsatt lelerett frem til 1983 til fall i Sulitjelmavassdraget for ovrig. Hverken pkt. IV eller pkt. V gjelder kraft- Ingen av disse fall er utnyttet. Balmi Kraftlag kvanta av slik storrelse at de kan få avgjor- har utnyttet 150 av 373 fallmeter mellom K.;.?1- ende innflytelse på forsyningssituasjonen i vatn og Langvatn. Produksjonen ligger på 136 distriktet for ovrig. Med den oversikt en har GWh. Den uutnyttede del av fallet Kjelvatn— i dag, er det for øvrig vanskelig å tenke seg Langvatn er av NVE beregnet å ville gi at ikke selskapet ville oppnå de samme ytelser 203 GWh. De rettigheter som Sulitjelma Gra- gjennom forhandlinger når leietiden for fal- ber disponerer frem til 1983 kan fullt utnyttet lene utløper, selv om de ikke hadde vært nevnt gi ca. 480 GWh. i avtalen. Den avtale som NVE på den ene siden og Avtalens pkt. VI har sin bakgrunn i de A/S Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gru- meget spesielle forhold i Sulitjelma, og tar ber på den annen side er blitt enige om, for- sikte på en rasjonell disponering av arbeids- utsetter at begge selskap straks skal gi avkall kraften i området, samordning av verksteds- på de uutnyttede rettigheter. Til gjengjeld kapasitet m.v. slik at vassdragsutbyggingen skal leietiden for de fallrettigheter som A/S og gruvedriften kan foregå mest mulig frik- Balmi Kraftlag har bygd ut, forlenges til 13. sjonsfritt. april 2016 på uforandrede vilkår, dog slik at For øvrig understrekes pkt. IX hvoretter vannfallsleien reguleres pr. 6. juli 1983 i sa:n- hele avtalen gjores avhengig av at den gene- svar med vanlig leie for rå vannkraft på dette relle avtale om fortsatt virksomhet i Sulitjel- tidspunkt 13. april 2016 er det tidspunktet ma etter 1983 kommer i stand. da Balmi Kraftlag reguleringskonsesjon utlo- De fall saken gjelder, horer som kjent under per. Avtalen forutsetter videre at dersom det Direktoratet for statens skogers forvaltning. blir aktuelt med fortsatt kraftutbygging i Forhandlinger om vassfall føres av NVE på området, så skal Sulitjelma Gruber fortsatt ba direktoratets vegne, men formell avtale må •rett til å ta ut de vannmengder som trengs til undertegnes av direktoratet. Såfremt departe- gruven og til den alminnelige vannforsyning. mentet ikke har noe å innvende vil derfor ho- Endelig skal gruveselskapet fra 13. april 2016 vedstyrets forslag bli sendt Direktoratet med og frem til utlopet av den nye bergverkskon- anbefaling. sesjonen 6. juli 2033 ha rett til å leie kraft til Denne salt er behandlet i hovedstyrets mote den statskraftpris som da gjelder for leveran- 4. mai 1971.» ser til storindustri: Departementet skal bemerke: Departementet mener at det fremlagte A/S Balmi Kraftlag eics med 60 pst. av taleutkast er fornuftig. Det gir Sulitjelma Gru- A/S Sulitjelma Gruber og 40 pst. av kommu- ber og Balmi Kraftlag en fordel, forsåvidt ner i Salten. A/S Sulitjelma Gruber eies av som kraftlaget får disponere Daja kraftsta- Elkem A/S. sjon med det utbygde fall på uendrede vilkår Ved kontrakt med staten fra 1933 leiet fram til 2016 i stedet for til 1983. Gruvesel- Sulitjelma Gruber en rekke fallrettigheter i skapet slipper å betale statskraftpris i dette distriktet. Fallrettighetene er spesifisert inn- tidsrom. På den annen side gir selskapene 12 ledningsvis. Retten etter leiekontrakten ut- år for tiden, opp betydelige fallrettigheter. loper i 1083. Ved kgl. res. av 1. april 1955 som nå kan utbygges til fordel for distrilztet. ble retten til å utnytte fallet Kjelvatn—Lang- Fallene ville neppe bli bygget av sekkaperse vatn i Balmivassdraget overdradd til det ny- med den korte amortisasjonstid som da ville stiftede A/S 13almiKrafilag. Til godkjennelsen stått til rådighet.

- • •,

970-71 St. prp. nr. 139. 9 Avtale med AIS Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter i Balmivassdraget m.v. Departementet vil i denne forbindelse peke må derfor ha bruksrettskonsesjon som løper på den nære -ammenheng som det er mellom fra det nye leieforholds begynnelse. kraftproduksjonen og bergverksdriften og den Hvis Stortinget sandykker i at leiekontrak- betydning som gruvedriften har for hele ten blir forlenget på uforandrede vilkår forut- samfunnslivet i Fauske kommune. Dette har setter departementet at forslag til bruksretts- man redegjort nærmere for i St. prp. nr. 136. konsesjon ikke behøver å forelegges for Stor- Her har man oså redegjort for at det er tinget, og at Stortinget ikke har noe å merke realistisk å regne med at det må foretas inve- til at det ved bruksrettskonsesjonen ikke blir steringer på over 100 mill, kroner for å sikre pålajt A/S Balmi Kraftlag nye byrder av be- en rasjonell gruvedrift på lang sikt. Disse tvotting. investeringer er Elkem beredt til å foreta, Industridepartementet er under, henvisning blant annet under den forutsetning at gruven til ovenstående innstilt på å godkjenne det fortsa— kan sikres tilstrekkelig billig kraft. foreliggende utkast til avtale. Formelt horer Det foreliggende avtaleutkast vil etter depar- administrasjonen av de fall som avtalen gjel- tementets syn fylle denne forutsetning. De- der, inn under Direktoratet for statens skoger. partementet vil videre peke på det forhold at Direktoratet, som derfor må undertegne av- Daja kraftstasjon først ble utbygd omkring talen sammen med NVE, har imidlertid ikke 1956, på et tidspunkt da det bare gjensto 27 hatt noe å bemerke til at det foreliggende år av leieavtaten. Dette gir en kort amortisa- utkast forelegges Stortinget. sjonstid, og det var derfor forutsatt at spørs- målet om forlenget leie skuulle kunne tas opp Indust ridepartementet i 1983. I henhold til kontraktens pkt. VIII er det en .tilrår: forutsetning at selskapene har de nødvendige konsesjoner og tillatelser. I denne forbindelse At Deres Majestet godkjenner og skriver nevnes at ervervslovens § 5 om konsesjon under et fremlagt utkast til proposisjon til på bruksrett fra 19. juni 1969 er endret slik Stortinget om avtale med A/S Balmi Kraftlag r- at det trengs bruksrettskonsesjon også ved og A/S Sulitjelma Gruber om fallrettigheter 11 lele av fallrettigheter fra state n. Selskapet i Balmivassdraget m.v.

Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: Stortinget samtykker i at det inngås avtale med A/S Balmi Kraftlag og A/S Sulitjelma Gruber om statens overtagelse av uutbygde fall i Sulitjelma og Balmivassdragene og om forlengelse frem til 13. april 2016 for leietiden til de failrettigheter som Balmi Kraftlag har bygd ut • Bahnivassdraget — alt på vilkår som samsvarer med Industridepartementets tilråding av 14. mai 1971. Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk. Gitt på Oslo slott 14. mai 1971. Under Vår hånd og rikets segl OLAV (L.S.) it t- Trygve Bratteli Finn Midtskaug tr

Le .2

I. le le

10 St. prp. nr. 139. 1970-71 Avtale med A/S Balml Kraftlag og AiS Sulttjelma Gruber om vanatall og rettigheter I Balmbrassdraget m.v. Vedlegg

Utkast til kontrakt mellom staten v/Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) og Direktoratet for statens skoger (nedenfor under ett kalt staten) på den ene side

og A/S Balmi if.rattlag og A/S Sulitjelma Gruber (nedenfor under ett kalt selskapene) — på den annen side —

de vassdragsrettigheter som er omhandlet i A/S Sulitjelma Grubers konsesjon av 6.7.33, pkt. 3.

tidspunktet for statens nye kontrakter med A/S Sulitjelma Gruber og A/S Balmi Kraft- stor-industrielle kraftforbrukere. lag gir herved avkall på de vassfalls- og ovrige kraftutbyggingsrettigheter som selskapene disponerer i henhold til konsesjonen/leie- I kontrakten med den eller de som utnytter avtalen av G. juli 1933 pkt. 3 med A/S Suli- de i pkt. I nevnte rettigheter — bortsett fra tjelma Gruber og til godkjennelsen på over- de fall som er nevnt i pkt. II — skal staten dragelsen (fremleien) til kraftlaget av rettig- innta folgende bestemmelse: heter i Balmielven meddelt A/S Balmi kraft- Dersom A/S Sulitjelma Gruber trenger yt- lag den 1. april 1955. terligere kraft til gruvedriften eg/elier fored- Jfr, dog pkt. II og III nedenfor. ling av malmen og (utbyggeren) finner at han har ledig kraft for storindustr: i distriktet, II skal selskapet tilbys levering inntil det sam- Leietiden for de fallrettigheter i Balmielv lede forbruk utgjor 150 GWh pr. år. Kraftpris som A/S Balmi kraftlag har bygd ut i Balmi I og betingelser skal fastsettes overensstem- (Daja kraftstasjon) forlenges til 13. april mende med den pris og de vilkår som gjelder 2016 på ellers uforandrete vilkår, dog slik at på kontraheringstidspunktet for nye kontrak- vannfallsleien reguleres pr. 6. juli 1983, i sam- ter med stor-industrielle kraftforbrukere. 11..- svar med vanlig leie for rå vannkraft på dette byggerens plikt til å tilby kraft etter mervce- tidspunkt. rende bestemmelse bortfaller 13. april 2016.

Så lenge A/S Sulitjelma Gruber oppretthol- der konsesjon på drift av bergverket har sel- Staten skal sorge for at den eller de som skapet rett til fra de i vassdragene utbygde får de rettigheter selskapene har gitt avkall vannverk å ta ut de vaunmengder det tren- på i henhold til pkt. I til disposisjon for ut- ger til sin virksomhet og alminnelige vannfor- bygging, forpfikter seg til å rådfore seg med syning i Sulitjelma. Vannuttaket skal dog selskapene i forbindelse med utbyggingen. ikke overstige 8 mill. m3 pr. år, tilsvarende et middeluttak på ca. 260 11sek. Fra det tidspunkt de vassdrag hvorfra vannforsyning foregår er utbygget for kraft- Staten vil ikke leie ut eller overdra de ret- forsyning, betaler selskapet en årlig avgift til tigheter selskapene har gitt avkall på I her- staten. Den årlige avgift skal fastsettes under hold til pkt. I uten samtidig å sette frist for hensyntaken til det årlige vannuttak og skal utbygging. I leie eventuelt overdragelses- ikke overstige kr. 10 000 pr. år. Belopet regu- kontrakten vil Staten forbeholde seg å kunne leres i overensstemmelse med bestemmelsene gripe inn med pålegg om utvidelse, derunder i vassdragsreguleringslovens § 16 pkt. 5. nyc reguleringer og overforinger, og i tilfelle utvidelser ikke blir foretatt innen nærmere IV. bestemte frister, skal Staten kunne overlate til andre å foreta utvidelsen. Fra 13. april 2016 og inntil 6. juli 2033 skal A/S Sulitjelma Gruber ha rett til å leie fra den som til enhver tid er cier av Balmi I (Daja kraftstasjon) inntil 78 GWh pr. år til den pris Det er en ferutsetning at selskapene har de og på de vilkår som gjelder på kontraherings- nedvendige konsesjoner og 1970-71 St. prp. lir. .139. 11. Avtale med A/S Balmi Kraftlag oir A/S Sulitjelma Gruber om vannfall og rettigheter i Balmivassdraget IX. dommer og rettigheter. Mulig stempelavgift er NEerwerende avtales gyldighet er avhengig selskapene uvedkommende. av at den generelle avtale om fortsatt virksomhet i Sulitjelma etter 1983 kommer i stand. X. Kontrakten utferdiges i 3 eksemplarer, ett Kontrakten tinglyses på angjeldende elen- til hver av partene.

3 ,

AKvivo ni / Intinstrideparternentet

St. prp. nr. 154 (1975.76)

Tiltak vedr6rende A/S Sulitjelun Graber

TUrdding fra Industridcpartemontc: av 23. apri? 1976, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd 13jartmar Gjerd e.)

kobberkonsentrat og bevilgning av renteste- 1. DLNLEDNING nad for disse låttene.

. A/S Sulitjelma Gruber er oppe i en meget vanskelig situasjon. Sekkapet hadde i 1975 et driftsunderskudd på 31 mill. kroner. For Z. AiS SULITSELMA GRUDEtt et underskudd på 22 mill. Icro- 1976 ventes a. Generelt om sekkapets virksomhet - nen i dag som eier Elkem-Spigerverket ha i brev av 6. januar Elkem-Spigerverket sitter i A/S Sulitjelma 1976 om forhandlinger om en eventuell statlig av 92,7 ost. av aksjene overtakelse av virksorahsten i Sulitjelma. Grubey Aksjekapitalen er på 5,5 mill. kronar. Etter forhandlinger er Staten vfindustri- De resterende 7,3 pst. er fordelt på 39 aksjo- departementet og Elkem-Spigerverket blitt marer. enige ora et samarhaid, under forutsetning av Gruveselskapets bergverkskonsesion loper Stortingets samtykke. Samarbeidsavtalen går ut G. juli 1933. Ifolge konsesjonsloven av 14. bl.a. ut på at de nærmere viikår for statlig desember 1917 vil da statens hjemfalkrett til bergverke+ m.v. tre i kraft. deltakelsei Sulitjekna Gra,tber skal vatre klar- i lagt innen 31. mars 1977. Innen den tid skal Sporsmålet om driften av gravenntegget styret ha utarbeidet et drifts- og investerings- Sulitjehna etter hjemfall er behandlet i St. program for gruvens virksomhet på lengre prp. nr. 136 (1970-71) Om drift av gruvevirksomheten i Sulitjelma etter utlop av A/S sikt. Ifolge avtalen skal det gis tikagn om 10b3. konsolideringstån for å dekke noe av drifts- Sulitjelma Grubers konsesjon 6. juli underskuddet, o++det skal bevilges 10 mill. Det er der inngatt avtale mellom selskapet krener over statstradsjettet i 1975 til dekning og staten om lcie av Statens rettigheter i av investeringer for tirene 1976 og 1077. Dette Sulitjelma etter hjemfall. Som vederlag for ytes som et belineet lån som senere eventuelt de bergverksrettigheter selskapet leier, skal årlig leie, saint kan overfores som aksjekap:tal i Sulitjelma Sulitjelma Gruber betale en en tilleggslete som cr knytte+ til selskapets Gruber. Avtalen inneholder også et punkt om Id at det skal ytes en bev;;;ning over stutsbud- overskudd. Avtalen gjelder i 50 år (frem sjettet til forskninasarbetd som vedrorer den 2033). Den kan sies opp med 3 års varreh av Stoilinget. dea 11. elektro-metanurgiske prosass. Avtalen bIe godkjent le;ger Industridepar- deeember 1971. I denne nget tementet frem fors!ag til 1 vårsesiketen 1971 godkjente Stort over statsbudsjettet or 1970 pa fli mill. kro- bye,g;ing av 1-ksvei Fineei..1;Sulitj,-dma ber til dc:kning av 2avr[:1::rier,er i ::rtiveue i !,:ainferdsids,k•partianentet:; proporijon nr. dag så å si 1976 rig 1977 og ferriag til en lit•vil:xH; over 137 for ,;0 0---71). Wien er i stat.;budrjyttet for 1976 ,i;;;;, kro= ferditthygg”t. til rerskili. for.‘kliagr:arlsc;d ve0-;:rende nye Lakent-SrLf.e-ve:ket ervervet akrjeainjori- C:+)bct i 1n!en rnetoer for feredi: ..... av tet:n i rek;kay::t hlve:::ert ?ur ‘ivft: til dt. prp. nr. (1975-- da har 76) out ;;1 av i ;,trveri.

1975-76 St. prp. nr. 154. 2 Tiltak ve.drorende A/S Sulitjelma Gruber

konve»sjonelle brytmingsmetoder er derfor A/S Sulitjelrna Gruber er en nv Norges meget begrenset. storste produsenter av sulfidmalm. Arlig ut- Produksjonsmetoden i gruvene har vært brudt rnmalmm,mgde utgjorde i 1075 ca. under stadig utvikling. 424 000 tonn. Flotasjousverket produserte i k,standene mellom brytningsstedene un- 1975 omlag 21 000 tonn kobberkonsentrat, der jord er store. Man har derfor betydclige 1 500 tonn sullekolisentrat og ca. 74 000 tonn Selskapet videreforedler problemer i forbindelse med transport av svovelkiskonsentrat ved folk, materiell og malm. Det har i den senere berkonsentrat til bliAerkobber sitt kc tid vært foretatt inngående studier fot å egen srneltehytte i Sulitjelma. Siste år ble rasjonalisere transporten. Det alternativ som det fremstilt ca. 6700 tonn blisterkobber. nå utpeker seg som en mulighet er ny ad- Svovelkiskonsentratet og blisterkobberet komstvei til malmsonen mcd start i dagen. eksporteics i sin helhet, mens sinkkonsentra- Prosjektet er kostnadsberegnet til 40 — 50 tet selges innenlands. Samlet salgsverdi var i mill. kroner. 1975 ca. 45 mill. kroner. Kobbersalget ut- DCII prosjekterte adkomst vil gi en rekke gjorde den alt overveiende del. fordeler med bl.a. kortere transporttid for Selskapet sysselsetter i dag ca. 470 perso- mannskaper, materiell, tyngre utstyr og malm. ner samt 10 deltidsarsatte. Selve prosjektutredningen mcd oversikt over Gruvevirksomheten er eksistensgrunnlaget investeringer og lonnsomhet vil foreligge i for Sulitjelma-samfunnet med ca. 2 000 inn- lopet av våren 1976. byggere. Bergets dårlige holdfasthet i kombinasjon med bergtrykket forer til at ras og blokkfall b. Gruvedrift og oppredning representerer en fare. Sikring mot stov og Sulitjelma har i dag 4 gruveområder i pro- andre luftforurensninger krever stor innsats. duksjon. Alle ligger på nordsiden av Lang- Oppredningsverket med flotasjonsverk vann: Mons Petter (120 000 t/år), Charlotta (1962), knuseri (1965) og torkeanlegg (19(Æ) H + Ciken II (200 000 t/år) og Hanka- kan ansees som moderne og effektivt. bakken I + fl (80 000 t/år). Disse produ- I 1973 fikk Sulitjelma Gruber en midler- 400 000 t/år å 1,65 pst. Cu, serer tilsammen tidig konsesjon frem til 31. desember 1078 14 pst S og 0,4 pst. Zn. for drift av den nåværende smeltehytte, som Dypeste nivå i dag- er 533 m under Lang- har et betydelig svovelutslipp. Hvis selskapet vann, dvs. 400 m under havets overflate. Det skal makte å tilfredsstille miljovernkravene, var pr. 15. oktober 1975 ansatt 235 mann i må smeltehytten legges om og suppleres med gruveavdelingen. Dette innbefatter egså me- en svovelsyrefabrikk til ca. 60 mill, kroner, kanikere, anleggsfolk og prospekteringsvirk- eller et annet foredlingsaniegg. somhet. Malmkroppens beskaffenhet har gjennom alle år skapt problemer for driften. Mektig- c. liesultatutvikling 1970-1975 heten varierer mellom 0,5 — 1 rn, med 2 m Tabellen viser hovedtrekkene i resUltatut- og fallet varierer mellom 0 gjennomsnitt, viklingen ved Sulitjelma Gruber 1970-1975. — 50°, med 30° i gjennomsnitt. Valget av

1973 1974 1975 1970 1971 1972 423 930 435 000 398 000 374 400 1,50 pst. Ritmalm utfordret, tonn 330 400 387 000 1,65 pst. 1,64 pst. 1,51 pst. Cu-innhold i r:im31m, pst 1,53 pst. 1,60 pst. 19 129 20 023 22 211 24 439 22 574 Kobberkonsentrat, tonn 20 936 1 127 1 526 1 062 2 107 1 8-16 Sinkkonsentrat, tonn . .. 1 952 53 903 93 2.44 80 90-1 84 202 82 073 Flotasjoassvovelkis, tonn 74 409 G557 G674 6 531 7 449 8 475 Blisterkebber, tonn . .... 6 2138 Kobberpriser. pr. kg, gjennomsnittng s-i!ns- 11,33 0,42 7,63 7,06 10,11 prin i norske krocsr .. 10,10 79 014 45 365> 49 956 47 953 115 574 Ontnctning, 1 000 ksoner 60 271

Overificuad for skalt, 1.2 793 3 t2 + 30 01:c 12 313 + 282 + 205 1 000 kroner 4 171 G 8•5 10 .1211 3 27S 3 o :':; 2 871 Ordimere avskrivninner 22 352 5 171111C1 17 359 3 800 Inveel :ringer i md,.;.; 12 113 (lunTsjeti) 1100 275 b50 21(5 225 Dtbe1::It divitlende 3 1975-76 rs. prp.nr. 154. Tiltak vedrorende A/S Sulitjelma Gruber

Selskapet disponcrer forovrig en rekke fo- Som det fremgår av tabellen, har produk- rekomster av sand, grus og pukk (Pinneid, sjonen viert forholdsvis stabil i de sencre år Moen, Sjonstå, Eadderen, Pagerli). Fore- med en rånalmmengde på rundt regnet komstene utnyttes ikke i dag, men represen- 400 000 tont pr. år. Produsert mengde blister- terer ifolge selskapet betydelige verdier. kobber har ligget i nærheten av 7 000 tonn I Eadderen i Nord-Troms eier selskapet et pr. år. område på 14 000 mål fra fjorden og ea. 7 Omsetningen har variert sterkt på grunn km langs Eadderen-elven opp mot Eadderen av de store variasjoner i kobberprisene. Den gamle gruvefell i Nord-Troms. sterke kostnadsok. ingen innen! mls de siste Sulitjelma Gruber startet i 1971 full p r o- år, samt -.dgangen i pund-kursen, har bi- filboring i egen gruve og i oppdrag for dratt til å gjore rentabel drift vanskelig. I 1974 var dessuten den forholdsvis lave andre. Selskapet har nå bl.a. et oppdrag for Oslo kommune mcd en 5 km lang kloakk- produksjonen kombinert med lavere kobber- tunnel. Antatt omsetning i 1975 er ca, 7 mill. innhold i malmen arsak til at overskudd for kronet. med en bemanning på 18 mann. skatt ikke ble hoyere enn kr 342 000,— mot Denne boreaktiviteten viser lonnsom drift. kr 12 793 000,— i 1973. Svikten i ramalm- Bedriften ser et stort mulig marked på produksjonen skyldes bl.a. mangel på ovede dette område i fremtiden. Med oppfolging av minerere og problemer med bergtrykket den erfaring og know-how som bedriften har Giken-området. skaffet seg, kan dette utvikle seg til å bli en Utviklingen i id5 avspeiler det drastiske virksomhet av betydelig omfang og gi bidrag fall i kobberprisene i lopet av 1974/75. Mens til selskapets lonnsomhet. kobbernoteringene på metallborsen i London var oppe i ca. 1 400 pund pr. tonn i april 1974, svinget den i annet halvår 1975 mellom Hjelpe- og fellesanlegg 550 og 600 pund. Samtidig har kursen på Lager, elektrisk og mekanisk verksted ble pund falt vesentlig. På utgiftssiden har man samlet 1 moderne lokaler hesten 1972. Ny vei hatt en sterk kostnadsokning bl.a. på grunn av til Finneid er ntermest ferdigbygget. All sterk stigning i arbeidslonn og nedsettelse av transport mellom Fauske/Finneid og Suli- arbei ds tidem tjelma skjer derfor i dag med lastebiler og spesialkjoretoyer. Bedriftens kai i Finneid d. Sulitjelma Grubers interesser utenem har produksjonssilocr og lasteanlegg. Betong- Sulitjelma • kalen har portalkran og ble bygget i 1970— Sulitjelma Gruber deltar i andre selskaper 71. Kaien er beregnet for lasting av 10 000- med en total pålydende aksjekapital og kom- tonnere. mandittinnskudd ete. på i alt vel 9 mill. kroner. Den antatte faktiske verdi er imidlertid Sulitjelmasantfunnet langt hoyere. I tre av selskapen.c har Suli- Sulitjelma Gruber spiller en dominerende tjelma vesentlige interesser. ArS Metall-Kerni rolle i lokalsamfunnet Sulitjenna, som er helt er et heleiet datterselskap som driver salg avhengig av bedriften for å kunne bestå i og eksport/import hovedrakellg av metaller. årene fremover. Andelen i A/S Balrai Kraftlag er 60 pst. Antall ansatte har i de senere år ligget (Salten kommune eler de ovrige 40 pst.). på ca. 650. Etter den omfattende reduksjon Kraftlaget driver Daja Kraftstasjon som har i arbeidsstoltken i 2. halvfx 1975 vil antall en kapasitet p ca. 130 GW1-1,/år, hvorav ansatte vrare ca. 450. Ca. 80 eldre ansatte Sulitjelmas andel er 78 G\Vh. Sulitjelma har allerede benyttet seg av tilbudet om for- Gruber er gjennom BaImi Kraftlag medeier tidspensjonering. Hvis fayalliemedlommem, J/S Sulitjelmakraft (andel 30 pst.) som har medregnes, lever vel 1 GOOmannesker direkte stktt for uthYggingen av Fagerii Kraftverk. av selskapets virksomhet. 1 tillegg kommer Sulitjelmas andel er her 69 GW1i. Nraftverket de indhekte vhkningar ved sysselsetting av kom i drift i 1975. Ytterligere rettigketer i et antall persoaer i rervicebetirtfter og andre 1h som Su- Lomi/Sjonståtallene utgjer e.9 GV virksomheter. Til tross for ustabile inarkeds- litjelmas an leI. Propsstsjon om utbygging av foi-liud har man pralitisk talt i alle dr maktet Lomi er lagt fram for Stortinget varen 1976. å oppretthoide en stabil brkjeftigelse. (St. pup. nr. 1•t7 for 1G75----76.) Ogs1 for 1'ar:e kommuke har Sulltjata Grong Gruber eles med 25 pst. hver Gruber stor betydniir. Ledriftens (ltrekte av Subtjelma Graber, 1-1H:em-ftpirerverket, betydning ;:e.r Lammunen han Sydvitronger og Ardal og Sann,121 Verk. Den slik (tall Hr 197-1): tctir a1:sjekap1ts1 er M11. 1.roner. Por- J tot-1; 34,9 mill. kr orrig 11::r selska;k t bety,iebre .eposter i Lerav Pati:ite Loloinane 32,G /111Gre n0;'Site ::21:;k:rp;jr. 1975-T76 4 St. prp. nr. 154:- Tiltak vedrdrende .a/5 Sumjeiran Gruber

3. DEPAUTEMENTETS MEGKNADEIL Innbetalt skatt (ansatte) 10,1 » Innbetalt folketrygdavgift BlIcem-Spigerverkets utspill (bedriften) 5,3 » I brev 8y G. januar 1976 varslet Elkem- Bedratens innkjop i Fauske Spigerverket (ES) Industridepartementet om kommune 5,0 at staten ikke kunne regne med at A/S Suli- Selskapet cicr og disponerer i dag 350 tjelma Gruber (SO) vil kunne gjore bruk av leiUgheter og 96 hybier. Forovrig har det leieavtalen orn forteatt drift i SG's regi etter engasjert seg aktivt i privat boligreising ved konsesjonstidens utiop i 1953. kån og/eller bidrag. Det er i St. prp. nr. 155 ()975-76) om kon- Selskapet har tilbudt rimelige boliger til solideringsEm til produsenter av kobberkon- sine ansatte og gunstige lån til privat bolig- sentrat nærmere gjort rede for den vanskelige bygging. okonomiske s:tuasjon som folge av det sterke Videre har selska:,et overfor lokalsamfun- fall i kobberprisene. For SG viser det fore- net ydet omfattende stotte til bl.a. samfunns- lopige driftsresultat for 1975 et underskudd hus, sykestue, restaurering av kirken, lys- på vel 31 niil. kroner etter ordinære avskriv- loype, skytebane, etc., og det er reist rundt ninger på ca. 10,4 mill, kroner og renter på . 100 pensjonistbohger. Selskapet dL,ver den ca. 4,5 mill. kroner. Budsjettet for 1976 viser eneste regulære gruveskole i landet. Forevrig et underskudd på vel 22 mill, kroner etter av- vises til bilag med selskapets oversikt over skrivninger og renter omtrent som i 1975. såkalte samfunnsmessige investeringer 1900 Budsjettet er basert på en kobberpris av £ 600/t og en pundpris på 11,20. Senere har kobberprisen steget, men samtidig har pund- g. Malmreserver kursen falt. Sulitjelmafeltet er en geologisk betegnelse På bakruunn av denne meget alvorlige et geografisk avgrenset felt som strekker situasjon foreslo ES at det straks ble opptatt seg fra Saltdalcn i vesr til Svenskegrensen i forhandlinger med Staten for å avklare spors- ost og fra Saltfjellet i syd til Serfold i nord. målet om statens inntreden i SG. Selskapet Peltet er ca. 4 000 km2. har ment at dette var den beste måte å sikre Det er hittil i Sulitjelmafeltet tatt ut 19,5 kontinuiteten og bevare Sulitjelma-samfun- mill. tonn råmalm. All produksjon er i dag net. Etter selskapets syn burde staten overta kcasentrert om Nordgruvefeltet på nordsiden hele gruvevirksomheten ved et antesipert av Langvann hvor det er kjent ialt 10 fore- hjemfall. Med lopende driftsunderskudd av komster, hvorav 4 — 5 er i drift. nevnte storrelse ville gruven om få måneder .A/S Sulitjelma Gruber har lagt frem en stå uten midler til fortsatt drift. For sitt ved- oversikt over sine malmreserver. Dette er kommende har ES ikke funnet det forsvarlig gjort etter kjente og vanlig aksepterte meto- å nytte konsernets hårdt tiltrengte midler for der og bygger på materiale av forskjellig å dekke de lopende tap i gruven. Selskapet noyaktighetsgrad. Gruppe A-13-malm er to- har heller ikke funnet det forsvarlig å betalt 6,3 mill, tonn og bygger på realistisk laste konsernets kredittverdighet ved opplak vurdering. av nye lån for å holde driften gående i SnU- Cruppe G-malm utgjor 1,5 mill. tonn, og er tjelma. Som eneste utvei har ES varslet In- basert på de relativt spredte opplysnin- dustridepartementet om at en soknad om ger man har fra storre dyp. driftshvile og forhandlinger med kreditorene Gruppe D-malm er anslått til 3,5 mill, tenn om et moratprium kan bli aktuelt. produserbar malm. Dette er en noe mer Forhandlingene mellom Elkern-Spiger- spekulativ reserve, men det ansees som et verket og Industridepartementet realistisk anslag. Totalt kan kjente malmreserver anslås til PorhandlingsutvaIaet for nye industritiltak ca. 10,6 mill. tonn. fikk på vegne av staten i oppdrag finne en Det må utfores ytterligere arbeider for å losning på den vanskelige situasjon. Det er oppnå tilstrekkelig sikkerhed Vurderingene oppnadd enighet om folgende vilkûr som er er utarbeidet i samarbeide med professor oversendt ES ved brev av 12. aprEl 1976 fra Jens A. Bugge, som er selskapets mahngeo- Industridepartementet og med bekreftende logiske konsulent og som ogeå tidligere har svar av 20. april 1976 fra selskapat. Brevene vurdert selskapets malmreserver. folger som trykte vedlegg. Selekapets polfey har allHd vart å holde Etter forhandihmer Incd Elkem-Se:gerver- • reserver for 10 --12 ars drift. ket har selskapet akseptert et senmrbeid med Det er i de 5:ene:'e år brukt betydehige be- staten på Wsse malmleting. I.fekeketene til å gjore 1. Staten air under ferhehold av Stortingets til en nye Itum nEt aasees som gede. samtykke sin tiblutning 1975--76 St. prp. nr. 151. Tiltak vedrorende A/S sulitjebna Gruber

Stntlig deltngeh7c i Sulit tebia Gruher. De foreslått bevilget det nodvendige belop til nrermere vilkar for en shk delt=ise skal dekning av renter. vtime klaringt ihnen mars 19i7. Stmen får valgt I reprcentant med varamann Investeringer styret for graven på generalfon:amiing vtren 1976. Til dekning av nodvendige investeringer Styret i Sulitjelmn Gruber s'.tal innen 31. gruven for 1976 og 1977 foreslas bevilget 10 mars 1977 ha utarbeidet alternntive drifts- mill. kroner (oyerforbart). Gruyen er i dag og investerine,siererram for grubens virk- en nnrginal gruve som vil kreve ganske store somhet på lenger sikt. Supple'rende syssel- investeringer for å kunne være konkurranse- setting til c.. nedski.nring av gruhens belegg skal undersekes. dyktig.' Ved sitt engasjement har staten ikke Gruben gis tilsagn om et konsoliderings- talt standpunkt til omfanget av disse in- lån på 1; mill. hroner for å d2kke noe av v..steringer. Det er målsettingen at Sali- dets driftsunderskudd for driitsaret 1975, tjelmasamfunnet bor kunne bevares ved en (j1r. St. prp. nr. 13 Om konsotiderings- rasjonell gruvedrift og eventuelt ved hjelg av lån l konberprodusenter). Lanct blir gitt på de vilkår som forutsettes fnr andre supplerende sysselsetting. Det vil videre bli kobberktsgrnher. I henhold til forslaget lagt vekt på å utrede hvilke alternative mu- orn statiliserende tiltak for grubene, kan ligheter til gruvevirksomhet som foreligger, Sulttjeltnå Gruber også opPni Lan for både i selve Sulitjelma og på Fauske/Finneid. driftsåret 1976 hvis driftsregnskapet rett- ferdiggjor det. DesSuten vil framtidige miljoproblemer, her- Til dekning av forskningsarbeider ved- under problemer vedrorende det indre miljo • rorendc den hydrometallurgishe prosess. (arbeidsmiljo) bli utredet i denne forbindelse. foreslas 0,5 mill, kroner som bevilgning på Det blir et ansvar for Sulitjelma Grubers statsbudstettet for 1976. På budslettet for styre i samråd med berorte myndigheter 1977 forCslås bevflget ytterliger.e 1 mill. kroner som skal kunne nyttes hvis under- vurdere dette når langsiktige planer skal ut- sokelser i inneværende tr hetinger en fort- arbeides. Slike planer skal foreligge utar:tei- settelse av forskningsarbeidet. det senest 31. mars 1977. For å skape den Som bevilgning på budsjettet for 1976 novendige kontakt vil staten få valgt inn i foreslås under Industridenartementet kr styret 1 representant + 1 varamann som for- 10 mill. til dekning av investeringer gruben i 1976 og 1977 som et betinget utsettes å delta i styrets moter. lån som senere eventuelt kan konverteres Det har fra Statens side vært lagt betydelig til aksjekapital i Suittjelma Gruber. vekt på å bevare kontinuiteten ved gruvens Staten tar ikke nå stilling til sporsmålet drift. ES representerer også i gruvesammen- om de langsiktige investeringer i gruben heng en betydelig know-how og organisasjon eller til en vgrig drift av smeltehytten eller om bygging av en ny svovelsyre- som det er av stor viktighet å behakie i det fabrikk. fortsåtte arbeid for å sikre gruvens drift. ES Sulitjelma Gruber saker Roykskaderådet har erklært seg beredt til et slikt samarbeid, om en trinnvis forlengelse av konsesjons- kfr. selskapets brev av 20. april 1976. vilkårene for drift av smeltehytten fra • 31.12.73, avhengig av resuitatet av ut- Forskning forskning av en ny metaiiurgisk prosess. Sulitjelma har i dag landets alvorligste Det har fra statens side vasrt lagt vekt på SOrproblem. Miljoverndepartementet har lagt å finne en oyeblikkelig losning på den lik- stor vekt på å få til en snarlig bedring av viditetskrise som pnwen har kommet opp i. forholdene. Ved Roykskaderadets brev av 27. Ved det forslag, som er fremsatt i denne stor- iuni 1973 ble A/S Sulitjeima Gruber meddelt tingsproposisjon og i St. prp. nr. 155 (1975— en forelopig konsesjon fram Ul 31. desember 76) vil Sulitjelma Gruber etter Industride- 1978 for en fottsatt drift av den nåværende partementets mcning få det nodvendige puste- smeltehytte. Konsesjonen begrenser produk- TOM. sjonen ved hytten til 7 500 tonn pr. år. Ut- slippet av svoveldioksyd skal ikke overstige c. Likylditelssituasjoncu 19 000 tonn pr. Likviditetsmcssig vil Suhtjelma Gruber bli ES har orientert Forhandlingsutvalget om styrket ved et konsonderingstån på 15 mill. de studier selskapet har foretatt av nye pro- kroncr for å dekke noe ny drifmnderskuddet sesser i USA og Kanada for å foredle sul- for 1975. Lånet forcslås aitt på de samme fidiske kobber-sink-malmer. gunstige vilkår nom Stortinget tidligere har Dan konldusjon :(;•1:1trekkes av disse stu- godkjent for likvidi:etslån til industrien. I dier er at del rent teknisk synes å være rau- samråd med Finan7dcparternentet vil ICtnet bli lig å foredle kobbcrkis et;er en sf:kalt vat- gill nv indwariban;:en i''''' 'nfor en statlig veismetode. pro:e:er valt ct alter- garantiramme. P:1;:tat5;bu,Ujettet for 1977 vil nativ til å bYg:e en svove1;yrefahrikk. hvis det på Industridepatteme:dets budajett bli en av proscsaene han utvikka til et industrielt IN

1975-76 6 S. prp. nr. 154. Tiltak vedrorende A/S Suldjenna Gruber prosjekt, vil det være av interesse for de aller over Sulitjelina. Dette for at toppkonsentra- fleste norske kobberksgraver. sjonen av S02 i tettstedet Sulitjelma skal bli Forskningsarbeidet er av SG planlagt i tre ytterligere redusert. trinn. Det forste trinn omfatter et forslag til en prosjektering til en kostnad pa. 0,5 mill. f. Eventnelt statlig deltakelse kroncr. Inneværende år vil medgå til denne forstudie. Det neste trinn viI være et for- De nærmere vilkår for statens deltakelra prosjekt som vil vare 1 år til en beregnet A/S Sulitjenna Gruber skal det forhandles kostnad på 1 mill. 1.roner. Hvis forprosjektet videre om. Det er imidlertid et ønske fra blir vellyk* kan det så bli aktuelt med et Elkem-Spigerverket som er hovedaksjonær i pilotforsok i 1 Ve,frr til en utgift i storrelses- SG med 92,7 pst. av aksjekapitalen, at Stor- orden 5 — 10 mil1. kroner. Et industrielt an- tinget nå gir sin prinsipielle tilslutning til at legg etter denne nye metode kan tidligst være staten vandustridepartementet går inn i SG driftsklart i 19.50/81. med eierinteresser. ES onsker at staten skal Det er knyttet en betydelig induStriell, dist- ha aksjemajoriteten i gruheselskanet. For- riktsmessig og miljormssig interesse til en holdet til de ovrige private aksjonærer må videre utforskning av disse prosesser. I sam- også avklares. Disse sporsmål skal være slutt- råd med Finans- og Miljoverndepartementet forhandlet innen 31. mars 1977. vil Industridepartementet tilrå at de nødven- Staten har tatt forbehold om at de midler dige midler bevilgcs til gjennomforing av for- som eventuelt nå bevilges til dekning av gru- prosjelcteringer. Som tilleggsbevilgning på veinvesteringer, kan overfores til aksjekapi- budsjettet for 1970 foreslås bevilget 0,5 mill. tal. kroner til disse forsøk og studier med forslag Ved stortingsvedtak av 14. desember 1971 om ytterligere en bevilgning på i mill, kroner godtok Stortinget at staten v/Industridepar- for 1977 hvis forstudien rettferdiggjør at artementet inngikk leieavtale med A/S Suli- beklet fores videre. tjelma Gruber ut over den nåværende konse- Miljoverndepartementet har erklært seg sjonstid til G. juli 1953. En statlig deltakelse innforstått med at Sulitjelma Gruber soker i A/S Sulitjelma Gruber kan ikke ses å ha Roykskaderådet om forlengelse av de konse- noen betyäning for denne avtale. sjonsvilkår som ble gitt 27. juni 1973 om smeltehyttens fortsatte drift. SG forutsettes Industridepartementet å soke om fristutsettelser i trinn, alt av- tilrr hengig av en vurdering av hvorledes forskningsarbeidet utvikler seg. .Mnjoverndeparte- At Deres Majestet godkjenner og skriver mentet forutsetter videre at systemet med under et frarnlagt utkast til proposisjon til meteorologisk varsling perfeksjoneres og at Stortinget om bevilgning av lån og tilskott smeltehytten stanses i de perioder hvor vær- til A/S SuIiljelina Gruber på statsbudsjettet forholdene gjor at royken blir liggende lavt for 1976.

Vi OLAV, Norges Konge, gjor vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjore folgende vedtak: På statsbudsjettet for 1976 blir bevilget under: Kap. 970, A,'S Sulitjelma Gruber post 70, Tilskott til forskning, kr 500 000 post 90, Lån, kr 10 030 G00. Tilråding fra Industridepariementet ligger ved i avtrykk. Gitt fl Oslo siott 23. aptil 1076. Under Vår hånd og rikets segl ULAV

(tuvm. Nordh Dag Itet.ggrav 7 1075-76 St. prp. nr. 1,54. Tiltak vedrorende .A/S Suhtjelma Cruber

Vedlegg

Drev av 12. april 1976 fra Industridepartementet til ElketwSpigerverket A/S Til dekning av forskningsarbeider ved- Sulitjelma Grubers frenttid rorende den hydrometallurgiske proseSs Det vises Wit annet til selskapets brev foreslås 0,5 mill. kroner som tilleggsbe- av 6.1.1976 og ee droftinger som har funnet vilgning på statsbudsjettet for 1076. På sted mellom representanter for selskapet og budsjettet for 1977 foreslås bevilget ytter- Forhandlingsutvalget for nye ndustritiltak. ligere 1 mill, kroner som skal kunne nyttes Staten, ved Industridepartementet, vil hvis undersokelser i inneværende år be- kunne akseptere et samarbeid med Sulitjelma tinger en fortsettelse av forskningsarbei- . Gruber for å lose selskapets problemer på det. følgende viikår: Som tilleggsbevilgning på budsjettet for Med forbehold om Stortingets samtykke 1976 foreslås under Industridepartemerite: gir departementet sin prinsipielle tilslut- (overforbart) 10 mill, kroner til dekning ning til en statlig deltagelse i Sulitjelma av investeringer i gruben i 1976 og 1977, Gruber. De nærmere vilkar for en slik som et betinget lån til Sulitjelrna Gruber, deltagelse skal være klarlagt innen 31. so-n senere eventuelt kan konverteres til mars 1977. Staten får valgt 1 representant aksjekapital i selskapet. med varamann i styret for gruben på generalforsamlingen våren 1976.. Staten tar ikke nå stilling til sporsmålet om de langsiklige investeringer i gruben Styret i Sulitjelma Gruber skal innen 31. eller til en varig drift av smeltebytten mars 1977 ha utarbeidet et drifts- og in- eller til bygging av en svovelsyrefabrikk. vesteringsprogram for grubens virksomhet på lengre sikt. Supplerende sysselsetting Sulitjelrna Gruber soker Roykskaderådet til en nedskjæring av grubens belegg skal om en trinnvis forlengelse av konsesjons- undersokes. vilkårene for drift av smeltehytten fra et konsolide- 31.12.78, avhengig av resultatet av ut- Selskapet gis tilsagn om forskning av en ny metallurgisk prosess. ringslån på 15 mill, kroner for å dekke noe av driftsunderskuddet for 1975. Lånet blir gitt på de vilkår som forutsettes for En ber om selskapets svar snarest, slik •at andre kobbergruher. I henhold til forslag departementet kan gjore de nodvendige frem- om stabiliserende tiltak for grubene, kan legg for Stortinget. Den seneste frist for Sulitjelma Gruber også oppnå lån for vår- oversendelse av forslag for Stortinget i driftsåret 1976 hvis driftsregnskapet rett- sesjouen er 30. april. ferdiggjor dette.

Brev av 20. april 1976 fra Elkeni-Spigenerket A/S til Inclustridepartentencet

for de fortsatte droftelser om statlig del- Sulitjebna Grubcrs fremtia tagelse i Sulajelma Gruber. Vi vil samtidig få gi uttrykk for at vi . Vi viser til Industridepartementets brev av setter stor pris på det samarbeide som nå cr •12. ds. og v:1 med dette bekrefte at vi er innledet med nlyndfghetene om denne vanske- innforstAtt med de stottetiltak som er fore- lige sak. slått og de rcnunebetingelser som er fastsatt 1975-70 St. prp. nr. 154. 8 Tatak vedrorende A/S Sulitjelon Gruber

Selskapets oversikt over Fandunnsmess gc htvesteringer og driftsurgifter i Sulitjelma Gruber i Sulitjelma 1960-1975 investerinyor av 4/2 Sulitjelma kr 500000,- 1. Samfumtsmessigo » 150 000,- 30 000,- Svommehali v/skolen » Lysloype ved skihytt.t » 75 000,--

Tennisbane FUrull.mi s 30 000,- Restaurering av saihytta 3. 75 000,- Andel skoleidrettsplass 1 200 000,- Skytebane Wskytterhus > 12 000,- Samfunnshus » > 41 000,- Kino a 132 000,- Brannkum Glastunes » 04 000,- Brannvarslingsutstyr 103 000,- Tilbygg brannstasjon > 50 000,- Brannbil » : 33 000,- TV-anlegg » 20 000,- Audiovisuelt utstyr til skolen »' 49 000,- Fjelisikring Glastunes , 50 000,- Sykebil > 40 000,-- Kirkeorgel > > 150 000,- Restaurering kirke s 250 000,- Tilskudd soppelforbrenningsafflegg (1907) > 100 000,- Vederktgsfri overdragelse av bolig til distr.lege (inkl. oppussing kr 50 000,-) kr 3 154 000,- Tilskudd til kommunale lærerboliger

Boligbygging kr 1 564 000,- Nybygg for verket (1957/75) > 2 095 000,- Furulund 5 boli;er » 110 000,- Bursimarka 12 boliger 934 000,- Trygda ' kr » 837 0001- Kjøp 4 hus + 1 leilighet kr 4 606 000,- + salg 3 hus » 97 000,- > 777 000,- 600 000r leiligheter) > 2 Sandnes Vest (4+4+6 Hybelbus

Tilsktuld til opprettelse av borettslag (1957-75)' Kroken Borettslag (8 leiligheter) kr 142 000,- » 338 000,- > 1 140 000,- Langrann )3orettslag (20 leiligheter) » 660 000,- kr. 9 123-0-0-5,-= Rupsi Borettslag .

Opparbeidelse av tomter Bursimarka (Totalt antall tomter 94) (Herav kr 2 979 000,- utbygd 05) » 854 000,- Diverse andre tomter » 17 000,-- > 3 850 000,- Gjerder Bursimarka • i 435 000,- kr 1 870 000,-- Boligstotte til selvbyggere (1957-75) . » 1 375 000,- kr 14 813 000,--- Lån (1972--75)

Vunn og kloakk kr 1 7G8 000,--- » 103 000,- Hnvedvannfonl. Sandnm-Lnmi(1960) (1038), kr 1 575 000,- kr 19 765 Vannfon;yning Sum ei-ini;er i perioden St. prp. nr. 1975-76 Tiltak vedrotende A/S Sulitjelma Gruber

kr 2 006 000,— 2. Driftsutgifter 000,— Sykehuset kr 217 » 259 000,— » 42 000,— Samfunnshus (1961-75) , » 598 000,— Kino (1968-75) ca. » 830 000,— Gjestgiveriht » 2 972 000,— Brannvern (1960 — september 1975) » 79 000,— Vann — kluakk (1960 — september 1975) » 2 870 000,-- Bekker og overflatevann (1971 — september 1975) ca. > 650 000,— Vedlikehold veier » 16 529 000,-- ' Strom/vedlikehold, gatebelysning/lysloypc kr 26 793 007.):: Boligvedlikehold (1960 — september 1975) Sum vedlikehold/drift eks.avskr.

Årlige driftsutgifter (1974) 128 000,— Sykehuset kr » 23 000,— Gjestgiveriet » 40 000,— Samfunnshuset 7 000,— » 81:000,— (dertil nodv. med hvilende Kino brannvakt tilsv. 150 000,—) Brannvern > 204 000,— Vann/kloakk > 53 000,— Bekker og overflatevann > 437 000,— Vedlikehold veier 85 000,— Strom/vedlikehold gatebelysning/lysloype » > 1 481 000,— Boligvedlikehold 000,— Årlige driftsutgifter kr 2 540 » 1 964 000,— rente og avskr./år Sum driftskostnader kr 4 504 000,—

Administrasjon av ovennevnte aktiviteter er ikke tatt med. Renteutgifter på forskudd til riksvei er ikke tatt med. For 1975 = 1,8 mill, kr. • ,t/ 9

. Ly) ; Imittstriti:epart(1.InCifiet

r St„, 1,3i.p." nr. id:ty (1975-76)

• Om'kensoilderingslan til produsenter av kobberkonsentrat og bevilgning av rentestonad. for clisse lanene

Tilreiding fra hulusirideparfenzentet av 23. april 1976, godkjent ved kongelig resolusjon sannne dag.

(Foredratt av statsråd Bjar tmar Gj erde.)

1. INNLEDNING for deretter å tilbakebetales over 3 år. Det vil derfor være nodvendig med en bevilgning i dag har det Fra 2. halvår 1974 og fram til som dekker Industribankens rentekostnader. vært en ugunstig prisutvikling på kobber. Fra På lengre sikt vil kobherprodusentenes pro- en toppnotering på ca. £1100 pr. tonn pr. 1. blemer kunne leses ved etablering av et fond. april 1974 falt prisene til £550-600 i 2. halvår i Dette fondet må :inrettes med utbetalinger 1975. Siden har prisene øket endel og ligger fra fondet når kobberprisene ligger under en dag på ca. £700. Til sammenligning kan nev- viss nedre grense og innbetalinger til fondet nes at prisen må være omkring £1000 pr. tonn når kobberprisene overstiger en ovre grense. med nåværende pundkurser for at norske kob- Denne saken er for tiden under utredning og bergruver gjennomsnittlig skal kunne drive vil eventuelt bli forelagt Stortinget på et se- forsvarlig. nere tidspunkt. Fondet kan under forutsetning Parallelt med en ugunstig prisutvikling pk av Stortingets samtykke gjores gjeldende fra kobber har gruvene hatt en meget sterk kost- 1.1.1977. nadsstigning de to siste år. Dette skyldes okning i lonningene og nedsettelse av arbelds- tiden for arbeidere under jorden. Ifolge Sta- 2. ORIENTEMNG 01f NOIt

4 St prp. nr. 155 1975-7G Om konsolideringslån til produsenter av kobberkonsentrat og bevilgning av rentestonad for disse lånene.

Grube-Alctiebolag. 8elskapet var opprinnelig men vil avlie»gigheten av kobberinntektene bli svensk dominert, inen i dag er ca. 2/3 av ak- vesentlig storre. sjene på norsk- hender. Kobberverket sysselsetter 75 mann. Malmen holder i gjennomsnitt ca, 1,5 % Cu, ca. 1,3 % Zn og ca. 30 % S. A/S Sulitjarna Graber. Malmen gir en årsproduksjon på 2 500 tonn Selskapet eics av Elkem-Spigerverket. Suli- kobberkonsentrat og 7 000 tonn zinkkonsen- tjelma Gruber ligger i Sulitjelma i Fauske trat. Svovelkisen går nå i avgangen og oppbc- kommune ca. 40 km fra tettstedet Fauske. Ste- vares under vann i kunstig dam. Da det i be- det har nå fått veiforbindelse med riksvei EC. gynnelsen av 1970-åra ble klart at det tidligere Pamalmen inneholder i gjennomsnitt 1,7 % gode marked fnr kobberholdig svovelkis var i Zn og 14 % S. Kjente malmreserver ferd med å bryte sammen ble det besluttet å utgjør 10,6 mill. tonn. Brytningskapasitet ca. bygge et flotasjrnsanlegg rom ble ferdig i 400 000 tonn/år, som gir ca. 23 000 tonn lzoi» 1974. G.uvedriften sysselsetter ca. 350 an- berkonsentrat, ca. 1600 tonn zinkkonsentrat satte. Kobberinntektene utgjør ca. 80 % av og ca. 108 000 tonn svovelkis. totalinntektene ved normale priser. Regnet etter normalpriser utgjør kobberinn- Kjente reserver utgjor 6,5 mill, tonn som tektene ca. 85 % av totalinntektene Faller med en normal årsproduksjon på 425 000 tonn salgsmulighetene for kis bort (Doliden) vil an- malm gir grunnlag for drift i ytterligere 15 år. delen øke til over 25 %. Kjente malmreserver gir grunnlag for drift i 15-25 år. Området gir gode muligheter for ytterligere malmfunn. A/S Reros Kobberverk. Selskapet har en elektrisk smeltehytte for Selskapet driver gruvedrift i Rorosområdet. kobberkonsentrat. Dette har vesentlig betyd- Driften foregår for tiden på en forekomst kalt ning for okonomien. De sencre års krav til Lergruvbakken ca. 10 km fra Roros. Oppred- miljøvern har fort til at hyttens utslipp av ningsverket ligger ved Kongens gruve ca. 2,5 sa, må reduseres innen 31.12.78 hvis denne km fra brytningsstedet. virksomheten skal fortsette i framtida. I gjennomsnitt inneholder malmen 0,5 % Cu Gruve og smeltevirksomheten sysselsetter og 6,0 % Zn. Av dette parti gjenstår nå 0,7 ca. 480. Det vises til St. prp. nr. 154 for 1975— tonn. I den nairliggende Hersjo-forekoms- 76 om tiltak vedrorende A/S Sulitjelma Gru- ten er det påvist ca. 3,3 mill, tonn rianalm med ber. 1,15 % Cu og 1,7 Zn. I dag brytes ca. 95 000 tonn malm pr. år som gir ca. 1 700 tonn Oppsummering. kobberkonsentrat og 9 000 tonn zinkkonsen- Gruvene evenfor sysselsetter vel 2 200 per- trat. soner (inklusive Fosdalen) og dette gir inn- I et år med normale Priser utgjor kobber- tektsgrunnlag for en totalbefolkning nå ca. inntektene mer 30 % av totalinntektene. Malm- 10 000 personer. Storparien av gruvene ligger reservene i Lergruvbakken gir grunnlag for 7 i distrikter med få eller ingen alternative sys- års drift. Hersjoforekomsten antas å være til- selsettingsmuligheter og har desto storre be- strekkelig for 20 års drift med en årlig produk- tydning for å opprettholde bosettingen 1 de sjon på 200 000 tonn. Ved drift av denne mal- kommuner som er berort.

Norske produsenter av kobberkonsentrat. Produksjon i tonn Kobberkon- Zink- Bly- sentrat konsentrat konsentrat Svovelkis Sysselsatte Mofjellet 1 400 8 800 1 700 12 000 80 Bleikvassli 1 000 S 100 5 000 19 000 108 Skorovas 9 000 G000 155 Tverrfjellet 23 000 10 000 230 000 290 Reppsrfjord S 000 90 Fo:.delen (jermnalmgi ube) 700 400 Grmig Gruber 22 000 5 000 135 Kiningdal 2 500 2 500 63 Orkla 25 000 7 500 350 ncros kobberverk 1 700 9 000 75 Siditjelma " 23 000 1 600 108 000 470 ... Sum 117 200 5S i,00 G700 309 000 2 218 ------— ------

1975-7G St. prp. nr. 155 5 Om konsolideringslån 1.11produsenter av kobberkonsentrat og bevilgning av rentestonad for disse 3. DEPARTEMENTETS M2RKN1lDER OG holdes åpen og vurderes når det okonomiske T1LUAPINGEII • resultatet av driften i 1976 foreligger. I samsvar med tilrMingen fra Forhand- Lånene bor være rente- og avdragsfrie i inn- lingsutvalget vil departementel foreslå at gru- .1115 år, for deretter å bli tilbalcebetalt over 3 venes situasjon Inses i to etapper: år. Lånene ordnes gjennom Industribanken, ved at bankens Wsagnsramme i forste omgang Likuidile(sproblemene på kort eikt loses ved konsolideringelån for 1975 og 1976. heves med 50 mill. kroner. Det må stilles stats- De langsiktige problemer loses ved even- garanti overfor Industribanken for et tilsva- :..nde belop. tuelt å etablere et kobberfond fra 1.1.1977. Gruvene er ikke stillet likt med hensyn 1j1 Por 1975 har bedriftene oppgitt et samlet lonnsomhet og produktivitet, og lånemidlene underskudd på vel 100 mill, kroner som dels bor derfor fordeles ved individuelt proving. er finansiert av korsern der dette har vært Forhandlingsutvalget for nye industritiltak mulig og dels ved lån utenfra. Underskuddene vil være rådgivende instans for Industribanken for 1975 foroccer seg slik på de ulike bedrif- ved lånetildelingen. ter/selskaper: Kobberprodusentene er i brev av 12.4.1976 Mill. kr. underrettet om departementets forslag til løs- Sulitjelma Gruber A/S 31,0 ninger. Brevet ffflger som trykt vedlegg. Skorovas Gruber* Sporsar!det om evestuell etablering av et Folldal Verk A/S 29,1 kobberfond for å lose kobberpredusentenes • A/S Bleikvassli Gruber 5,3 problemer på sikt vil bli utredet og vurdert av A/S Killingdal Grubeselskab 1,4 departementet. Framlegg for Stortinget om etablering av Orkla Industrier A/S 30,1 Grong Gruber A/S 8,0 et slikt fond vil eventuelt bli fremmet i host- Aktieselskapet Roros Kobberverk 1,0 sesjonen 1976 slik at fondet kan tre i virksomhet fra 1. januar 1977. Total 105,9 Industridepartementet 1 For Skorovas Gruber var 1975 et overgangsår fra produksjon av kobberholdig finkis til nro- duksjon av metaUkonsentrater. Underskuddet tilrår: vanskelig å anslå. At Deres Majestet godkjenner og skriver Departementet vil tilrå at det til dekning av under et fremlagt utkast til proposisjon til underskuddene i 1975 gis lån på inntil 50 Stortinget on Statsgaranti for konsoliderings- kroner, og at lånerarnmen for 1976 forelopig lån for kobberprodusenter på 50 mill, kro- settes til et tilsvarende belep. 'Tilsagn om lån ner og bevitgning av rentestonad 2,0 mill, kro- tiI dekning av gruvenes underskudd i 1976 ner på statsbudsjettet for 1976.

Vi OLAV, Norges Konge,

gjør vitterlig: Stortinget blir inabndt til å gjore folgende vedtak: I. Industridepartementet gis fullmakt til stille en statsgaranti på 50 mill, kroner overfor In- dustribanken for konsolideringslån til norske kobberprodusenter i 1976. IL På statsbudsjettet for 1976 bevilges under kap. 932, Industriprosjektering, omstillingstiltak m.v. post 72, Rentestonad for konsolideringslån, kr. 2 000 000. Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk.

Gitt på Oslo slott 23. april 1976. Under Vår hånd og ril:ets segl

OLAV (L.a)

Odvar Nordli Dag Berggrav St. prp. nr. 15 1975-76 Om kominlidedngslån produsenter av kobberlionsentrat og bevngning av rentestonad for dizse lånene. Vedlegg

Brev av 12• april 1976 fra Indastridepartementet til produsentene av kobberkonsentrat.

Det vises til droftinger mellom representan- Lånene vil were rente- og avdragsfrie i inn- ter for norske kohbergruver og Forhandlings- til 5 år, for deretter å bli tilbakebetalt over utvalget for nye industritiltak. 3 år. I samsvar med utvalgets tilråding vil depar- Lånene ordnes gjennom Industribanken ved tementet fores'å at gruvenes problemer loses at bankens tik;egtsramme i forste omgang hc- i to etapper: ves med 50 mill. kroner. Det vil bli for..41.4tt, Likviditetsproblemene på kort sikt loses statsgaranti overfor Industribanken for et til- ved konsolbbringslån for 1975 og 1976. svarende belop. Fordelingen av lån på de enkelte bedrifter De langsiktige problemer sekes lost ved eventuelt å ff etablert et kobberfond fra vil b'i vurdert av Forbandlingsutvalget for nye industritiltak etter individuell provning. 1.1.1977. Tiltakene er avhengige av Stortingets sam- Til delvis dekning av underskuddene i 1975 tykke. Industridepartementet vil legge frem en gis lån innenfor en totalramme på 50 mill. kro- proposisjon om saken innen 30. april d.å. ner. Forhandlingsutvalget vil arbeide videre med Lånerammen for 1976 settes foreløpig til et spersmålet om etablering av et kobberfond. tilsvarende belop. Tilsagn om lån til delvis Fondet vil eventuelt sokes gjort operativt fra dekning av gruvenes underskudd i 1976 holdes 1.1.1977 under forbehold av Stortingets sam- åpen og vurderes når det okonomiske resultat tykke i lopet av hostsesjonen. av driften foreligger.

Trykt 1976. Industridepartementet

St. prp. nr. 171 (1976-77)

Lån og statsgarantier til A/S Sulitjelma Gruber for driftsåret 1977

Ti/rdding fra Industridepartementet av 29. april 1977, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd Bjar t mar Gjerd e.)

I. INNLEDNING det ikke selv kan fremskaffe den kapitaltil- Ved Stortingsvedtalc 26. mai 1976 (kfr. førsel som trengs. På denne bakgrunn frem- Innst. S. nr. 312 for 1975-76 og St. prp. nr mer Regjeringen i denne proposisjonen for- 154 for 1975-76) ble det på statsbudsjettet slag om bevilgning av 5,5 mill, kroner som et for 1976 bevilget 10 mill, kroner til investe- betinget lån til gruveselskapet Lånet skal ringer i gruven og 0,5 mill, kroner til delvis eventuelt kunne konverteres til aksjekapital dekning av utgifter i forbindelse med et i Sulitjelma Gruber i likhet med det lån på forskningsprosjekt. Ytterligere 1 mill, kroner 10 mill. kroner Stortinget bevilget på budsjet- til forskningsprosjektet ble bevilget på bud- tet for 1976. I tillegg fremmes forslag om sjettet for 1977. stille statsgaranti på inntil 12. mill, kr for Stortinget ga også sin prinsippielle tilslut- lån selskapet måtte påta seg i forbindelse ning til en statlig deltakelse i Sulitjelma Gru- med innkjøp av ny fullprofilboringsmaskin. ber. De nærmere vilkår for en slik deltakelse I forbindelse med AIS Sulitjelma Grubers var forutsatt å vr2re klarlagt innen 31. mars deltakelse i utbyggingen av Lomi kraftverk 1977. er det blitt krevet at selskapet gir en kontragaranti for sin andel på 15 pst. av et lån på Det heter bl. a. i proposisjonen: inntil 250 mill. kroner. Selskapet kan selv ikke «Styret i Sulitjelma Gruber skal innen 31. makte å stille denne garanti. For å hindre at mars 1977 ha utarbeidet alternative drifts- selskapet taper sin rett til deltagelse i denne og invwteringsprogram for gruvens virksom- kraftutbyggingen fremmer Regjeringen for- het på lengre sikt. Supplerende sysselsetting slag om at staten stiller denne garantien. Det til en nedskjæring av gruvens belegg skal un- framtidige eierforhold til selskapets kraftret- dersokes.» • tigheter vil bli avklart i forbindelse med de Det har vært ført drøftinger i overensstem- forhandlinger som føres mellom myndig- melse med St. prp. nr. 154 for 1975-76. Ar- tene og selskapet. beidet med å finne fram til tilfredsstillende Om bakgrunnen for de forhandlinger som løsninger vil imidlertid ta lengre tid enn tid- nå føres mellom staten og selskapet vises for- ligere forutsatt. I forståelse med selskapet tar øvrig til St. prp. nr. 154. nå departementet sikte på at alle spørsmål vedrorende gntvens fortsatte drift og det framtidige statlige engasjement i selskapet, 2. KORTSIKTIG PLAN 1977-79 skal være klarlagt innen 31.12. 1977. En slik 2.1. Produksjonsplancne utsettelse vil være nodvendig for å få til- Selskapet har lagt fram en kortsiktig plan strekkelig tid til å klarlegge og vurdere pla- for de nærmeste tre år. (Kfr. utrykt vedlegg). nene for virksomheten på lengre sikt. Saken Programmet tar sikte på å oke malmproduk- vil eventuelt kunne legges fram for Stortinget sjonen fra ea. 500 000 tonn råmalm i dag til i vårsesjonen 1978. ca. 570 000 firstonn i 1979. Samtidig tas det Inntil en har kommet fram til mer perma- sikte på å redusere belegget for gruven fra nente losninger har selskapet behov for fin- ca. 415 i dag (inklusive funksjonærer) til ca. ansiell til nodvendige investerin- 400 i 1979. AIS Sulitjelma Gruber driver også ger. Selskapets likviditetssituasjon er slik at entreprenorvirksomhet ved å utfore tunnel-

2 St. prp. nr. 171 1976-77 Lån og statsgarantier tll AIS Sulitjelma gruber for driftsåret 1977

oppdrag med en fullprofilbori ;smaskin. ningen om økt virksomhet på dette felt. Sel- Denne virksornheten drives ulike steder i lan- skapet har forhandlinger om nye oppdrag det og sysseLsetter i dag ca. 23 personer. I men er ikke sikret oppdrag til en ny maskin den kortsiktige planen tas det sikte på inri- på nåværende tidspunkt. kjøp av en ny fullprofilboringsrna.skin til 12 Tar en med investeringene i fullprofilbo- mill. kroner. Denne investeringen forutsetter ringsmaskinene blir det totale investeringsbe- at selskapet får kontrakter på tilstrekkelige hov 1977-79 på 42,86 mill, kroner og for oppdrag. Syssetsettingen for denne del av sel- 1977 blir det vel 25 mill. kroner. skapets virksomhet vil i så fall øke til ver 50 personer. 2.3. Likviditetssituasjonen Selskapet onsker å øke produksjonen av Under forutsetning av at Stortinget gjør blisterkobber 1 takt med økningen i malmpro- vedtak om statlig medvirkning til etablering duksjonen. Dede forutsetter samtykke fra av et inntektsreg-uleringsfond for kobberpro- miljø amyndighetene. Selskapet har i dag duserende gruver, vil gruvedriften inklusive konsesjon for en årsproduksjon på 7 500 tonn smeltehytten gi positive resultater i perioden. — men må tilpasse sin produksjon til de me- Som kjent ligger kobberprisene fremdeles på teorologiske forhold i området slik at ska- et meget lavt nivå, og det må komme en kraf- devirkningene av S02 utstipnene blir så små tig prisøkning på kobber for at de norske som mulig. I forbindelse med det forsknings- gruvene skal vise lønnsom drift. Dette er også prosjekt selskapet har vedrørende en ny pro- forutsetningen for en eventuell etablering av sess for framstillingen av kobber har Miljo- en inntektsregulerende ordning for gruvene. verndepartementet erklært seg innforstått Hvis det er mulig å øke blisterproduksjonen med at Sulitjelma Gruber soker Roykskade- ut over det selskapet nå har konsesjon for, rådet om forleagelse av de konsesjonsvilkår vil dette bedre driftsresultatet for selskapet. som ble gitt 27. juni 1973 om smeltehyttens Pullprofilboringsvirksomheten viser bra av- fortsatte drift. Investeringsprogrammet for kastning og kan bidra til å stabilisere øko- gruven og smeltehytten er ikke betinget av nomien ved selskapet. økt blisterproduksjon. Miljøvernmyndighetene Som nevnt i avsnitt 2.2. har selskapet lagt står helt fritt til å vurdere dette sporsmålet. opp til et investeringsprogram på i alt ca. 43 Sulitjelma har i dag landets alvorligste SOr mill. kroner fordelt med 25 mill, kroner i 1977, problem. Blisterproduksjonen i sin nåværende vel 8 mill. kroner i 1978 og vel 9 mill kroner form vil ikke kunne drives særlig lenge uten i 1979. På grunn av etterslep i utbetalingene omfattende miljoinvesteringer (kfr. St. prp. fra et eventuelt kobberfond vil selskapet ha nr. 154 for 1974-75). beheN for en likviditetstilforsel på ca. 25,5 kroner i 1977 for å. makte det investeringsprogram det er lagt opp til. Bortsett 2.2. Invcsteringsbehov 1977-79 fra et mindre lån i egen regi i 1979 regner Selskapet har presentert følgende investe- da selskapet med at driftsoverskudd vil ringsprogram for gruven og smeltehytten kunne dekke de resterende investeringsbehov (mill. kroner): i 1978 og 1979. Hvis utbetalingene fra et eventuelt kobber- 1977 I 1978 I 1979 I fond hadde skjedd kontinuerlig over året ville behovet for kapitaltilfersel i 1977 ha ligget 11,00 8,12 9,34 Investeringer . på 2-3 mill. kroner. Selskapet regner imidlertid ikke med at utbetalingene fra et even- Totalt utgjør investeringene ovenfor 28,46 tuelt fond vil komme før ved årsskiftet mill. kroner. Til disse investeringer horer 1977-78. Storparten av kapitalbehovet skyl- også utskifting av tre smeltetrafoer m. m. des saledes etterslep i utbetalingene fra fon- som gjelder smeltehytten. I følge selskapet vil det. Hvis utbetalinger fra fondet finner sted disse investeringene være påkrevet uansett 2. halvår 1977 vil selskapets likviditetsbehov om blisterproduksjonen økes eller holdes på reduseres med ca. 8 mill, kroner, og en gjen- nåværende nivå. Investeringene i smeltehyt- står da med et behov på ca. 17,5 mitl kroner, ten utgjor imidlertid en meget liten andel av jfr. utt ykt vedlegg til proposisjonen. de totale belop. Selskapet har også oppgitt 14 mill. kroner 3, STATSGARANTI FOR LAN i 1977 til fullprofilboringsvirksombet. 2 mill, FORBINDELSE MED kroner gjelder ny bakrigg til den nåværende KRAF rurww,GING maskin, mens 12 mill. kro= gjelder innidop I forbindelse med Lomiutbyggingen yil JUS av ny maskin. Behovet for ny fullprofilbo- Saiten Kraftsambund (SIK) legge ut partial- ringsmaskin må sees på bakgrunn av forvent- obligasjonslan pa tilsanunen kroner 250 mill. 1976--77 St. prp. nr. 171 3 Lån og statsgarantier til AIS Suntjelma gruber for driftsåret 1977

Forsikringsrådet krever ved siden av ant vil således kunne begren3es til 15 pst. av 60 også garantier fra de deltagende kommuner dvs. 9 mill. kroner. fer å godkjenne obligasjonene som plasse- I den økonomiske situasjon selskapet be- ringsobjekt. linner seg i i dag, kan det selv ikke makte å Aksjonærer i SK er diverse kommuner og stille denne garanti. For å unngå at selskapet kommune-eide kraftlag samt AIS Bahni skal tape sin rett til deltagelse i denne kraft- Kraftlag. Balmi eier 25 pst. av aksjene SK. utbyggingen ber det om at staten stiller Konmumene garanterer for riktig betaling denne garani. av lånet like overfor obligasjonseierne. Ga- rantier blir gitt både av de kommuner som er direkte aksjonærer i SK og de som er ak- 4. DEPARTEMENTETS MERKNADER sjonærer i kommunale kraftlag (A/S) som eier aksjer i SK. Kommunenes garantiansvar Selskapet fikk i 1976 utbetalt 15 mill. kro- er proratai : , dvs, at hver kommune garan- ner i likviditetslån for driftsåret 1975, og vil terer for en så stor del av ansvaret som til- i år få utbetalt et beregnet belop på ca. 11,6 svarer kommunens eierandel (direkte eller in- mill, kroner for driftsåret 1976. I tillegg fikk direkte) i SK. I tillegg overtar kommunene selskapet i 1976 et betinget lån til investerin- etter samme fordelingsnøkkel også de 25 pst. gen på 10 mill. kroner og tilskudd til et forsk- som skulle vært garantert av Balmi. ningsprosjekt (Kfr. St. prp. nr. 154 og 155 for Når det kun er de deltagende kommuner 1975-76 og St. prp. nr. 84 for 1976-77). • som garanterer lånet har dette sin bakgrunn Hvis prisnivået på kobber holder seg på i at Forsikringsrådet krever kommunal samme nivå i 1977 sont i 1976 vil selskapet garanti. Etter eierfordelingen i SK ville det få utbetalt ca. 23 mill. kroner fra et eventu- vært naturlig om Balmi påtok seg å dekke elt kobberfond for året 1977. Totalt har da 25 pst. av det ansvar kommunene kan komme myndighetene bidratt med rundt 60 mill, kro- i som folge av sin garanti. Det er i imidler- ner til Sulitjelma Gruber i løpet av 1976 og tid foreslått at man ser bort fra Bahni og i 1977. Selskapet ber nå om ytterligere statlige stedet krever at Sulitjelma Gruber skal gi bidrag nå vel 25 mill, kroner for å foreta nød- en kontragaranti på 15 pst. av kommunenes vendige investeringer i gruven og fullprofilbo- totale ansvar. Sulitjelma Gruber eier 60 pst. ringsvirksomheten, kfr. utrykt vedlegg. Under av aksjene i Balmt (25 x 60 : 100 = 15), forutsetning av at Stortinget samtykker i eta- mens de øvrige 40 pst. eies av SK. blering av et kobberfond antar departementet Når kontragarantien kreves gitt av Suli- det vil være raulig med utbetalinger fra dette tjelma Gruber og ikke av Balmi, har dette fondet alltrede i 2. halvår 1977. Finansie- sin bakgrunn i at man betrakter Sulitjelma ringsbehovet reduseres da til ca. 17,5 raill. Grubers deltagelse i Balmi: som en formell kroner. måte å organisere Sulitjelma Grubers interes- Når det gjelder kjøp av ny fullprofilbo- ser i kraftutbyggingen på. Tilsvarende syns- ringsmaskin til 12 mill, kroner vil denne ikke punkter er lagt til grunn når det kreves ga- være nødvendig for selve gruvedriften. Imid- ranti fra kommunene i de tilfeller disse har lertid vil denne virksomheten kunne gi posi- organisert sin deltagelse i kraftutbyggingen tive bidrag til selskapets økonomi. Investe- gjennom kommunale kraftselskaper. Garanti- ringene i ny fullprofilboringsmaskin vil kun og kontragaranti kreves med andre ord fra de bli aktuelle hvis selskapet sikrer seg kontrak- som sikrer seg rett til kraft gjennom utbyg- ter. gingen. Departementet antar at det vil være riktig Når det gjelder det formelle grunnlag for å gi selskapet fler ben å stå på økonomisk og Sulitjelma Grubers kontragaranti, synes det at det derfor er viktig at gruveselskapet fort- som man for Lomiutbyggingen har fulgt det setter sin virksombet innen fullprotilboring. opplegg som ble benyttet i forbindelse med De gir i dag sysselsetting til 20-25 mann finansieringen av Fagerli Kraftverk. fra Sulitjelma. Med en ny maskin vil beskjef- SK regner med å legge ut partialobliga- tigelsen oke til ca. 50. llette må sees på bak- sjonslån som tilsammen vil belop seg til kro- grunn av den nedtrapping av belegget i selve ner 250 mill., men låneopptakene vil skje over gruven selskapet planlegger i perioden. flere år. Hittil er det lagt ut ett lån på kro- Departementet mener det må være tilstrek- ner 40 mill. (1970) og man tar sikte på i mai kelig å stille statsgaranti på inntil 12 mill. 1977 å legge ut et nytt lån på kroner 20 mill. kroner for lån selskapet påtar seg til finansie- Såvidt man kunne se i SK var det intet til ring av ny fullprofilboringsmaskin. Denne ga- hinder for at Salitjelma Gruber gir sin kon- rantien vit kun bli brukt hvis selskapet skaf- tragaranti etterhvert som det blir aktuelt å fer de nodvendige kontrakter som sikrer virk- legge ut lån. En kontragaranti som gis i dag somlieten til en ny maskin. Det gjenstår da St. prp. nr. 171 1976- -77 og statsgarantier til AiS Sulltjelma gruber for driftsåret 1977 et finansieringsbehov på 5,5 mill. kroner. De- tas sikte på å legge ut i 1977. Totalt dreier partementet mener dette belop bor stilles til det seg om 60 mill. kroner. Sulitjelma Gra- disposisjon av Staten som et betinget lån. I bers andel er 15 pst eller 9 mill. kroner. Un- likhet med det lån på 10 mill, kroner som ble der de pågående forhandlinger mellom Staten gitt selskapet i 1976 bør ogsk dette lånet på og selskapet vil også det framtidige eierfor- 5,5 mill kroner kunne konverteres til aksje- holdet til selskapets kraftrettigheter bli klar- kapital i selskapet. lagt. I forbindelse med AIS Sulitjelma Grubers deltagelse i utbyggingen av Lomi Kraftverk Industridepartementet er det bUL krevet at selskapet gir en kontra- tilrår: garanti for sin 15 pst. andel av et lån på inntil 250 mill. kroner. For å unngå at selskapet At Deres Majestet godkjenner og skriver skal tape sin rett til deltagelse i denne kraft- under et fremlagt utkast til proposisjon om utbygging vil departementet tilrå at staten statsgaranti og bevilgning av lån på statsbud- stiller denne garanti. - sjettet for 1977 til AIS Sulitjelma Gruber og Statens garantiforpliktelser begrenser seg at staten stiller kontragaranti i forbindelse til det lån som er utlagt i 1976 og det lån det med selskapets deltagelse i kraftutbyggingen.

Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitte7lig: Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: I. På statsbudsjettet for 1977 blir bevilget under: Kap. 970, A/S Sulitjelma Gruber, post 90, Lån kr 5 500 000,— 11. Industridepartementet gis fullmakt til å stille en statsgaranti på 12 mill. kroner for lån selskapet måtte oppta til finansiering av fullprofilboringsmas kin. Industridepartementet gis fullmakt til å stille statsgaranti på i alt 9 mill kroner for den kontragaranti selskapet må stille i forbindelse med deltagelse i kraftutbygging.

Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk.

Gitt på Oslo slott 29. april 1977. Under Vår hånd og rikets segl OLAV (L. S.)

Odvar Nordli Trygve Sehioll o Industridepartementet

St.prp. nr. 144 (1977-78)

Om tilskudd til utviklingsarbeid m. v. ved A/s Sulitjelma Gruber

Tilråding fra Industridepartementet av 21. april 1978, godkjent ved kongelig resolusjon samme dag.

(Foredratt av statsråd Bjart mar Gjerd e.)

1. 1NNLEDNLNG Nonsolideringslån og midler fra Kobberfondet kr. 54 955 000,— Med hjemmel 1 St.prp. nr. 154 fra 1975-76 Andre lån s• 29 500 000,— og nr. 171 fra 1976-77 har Industrideparte- Tilskudd » 13 355 000,— mentet ført forhandlinger med eierne av Suli- tjelma Gruber om eventuell overtakelse av Sum lån og tilskudd kr. 97 810 000,— gruven for hjemfall i 1983. Gruveselskapet har en leieavtale for drift av graven utover hjem- Ubenyttede tilsagn til lån og støtte beløper fallstidspunktet, men har meddelt at det ikke seg til kr. 9.540.000. I tillegg kommer ikke- ser seg i stand til å benytte seg av leieavtalen. benyttede garantier på samlet 21 mill. kroner. Selskapet bar tvertimot anmodet myndig- De 9 mill, kroner i statsgaranti for selskapets hetene om å vurdere et fremskutt hjemfall. krafiutbyggingsengasjement vil bli benyttet da selskapet selv ikke finner det bedriftsoko- i 1978. nomisk forsvarlig å foreta investeringer for Under forhandlingene mellom staten og at gruven skal være i best mulig stand på hovedaksjonæren Elkem-Spigerverket kom det hjemfallstidspunktet. I St.prp. nr. 151 fra frem at vesentlige sporsmål for vurdering av 1975-76 er det gjort rede for de innledende gruven og gruvesamfunnets fremtid ikke forhandlingene med hovedaksjonæren Elkem- kunne bli avklaret for tidligst sommeren 1973. Spigerverket. Elkem-Spigerverket har 92,4 Dette gjelder storrelsen og drivverdigheten pst. av aksjene i gruveselskapet. Videre for- på mahnreserver, muligheter for viderefor- handlinger har vært fort med A/S Sulitjelma edling v kobber ved en våtve1sprosess (hydro- Gruber og Elkem-Spigerverket med sikte på metallurgisk prosess), samt prosjekter for al- en avklaring innen utløpet av 1977. Stortinget ternativ sysselsetting i området. Disse spors- ble meddelt dette i St.prp. nr. 171 fra 1976— mål mener Industridepartementet må være 77. På grunnlag av forslag i samme proposi- nærmere avklaret for det kan avgjøres hva sjon vedtok Stortinget å bevilge til A/S Suli- som skal skje med gruven på lengre sikt og tjelma Gruber 5,5 mill, kroner i batinget lån for staten eventuelt kan bli medeier i gruven. for 1977 til gjennomforing av nødvendige På denne bakgrunn fremmer Regjeringen i investeringer. Det ble samtidig vedtatt å stille denne proposisjonen forstag ont bevilgning av statsgarantier på henholdsvis 12 mill. og 9 4,4 mill, kroner i stotte til bedriften for at mill. krener for lån til finansiering av en full- nevnte spørsmål skal kunne avklares vtter- profilboringsmaskin og for den kontragaranti ligere selskapet måtte stilk ved sin deltakelse i et 2. DRIFTEN AV A/S SIJEMELMA kraftutbyggingsprosjekt. Det betingede lånet GRUBER 1)å 5,5 mill, kroner kan konverteres ti1 aksje- Gruvens driftssituasjon ur t;dligere orn- kapital. handlet i St.prp. nr. 171 fra St.prp. Sulitjelma Gruber er etter dette tilfart nr. 155 1975-- 76 og St.prp. nr. 151 fra 1975 --- folgende midler fra det offentlige: 76. Tabell 1 viser hovedtrekk,,ne i utvikiingen.

1977-78 2 St. prp. nr. 144 Om tilskudd til utviklingsarbeider m. v. ved A.s Sulitjelma Gruber

Som det fremgår av tabellen har produksjonen 41l omtrent halvdelen av sitt tidligere nivå. vært forholdsvis stabil i de senere år med en 1976 ga en gjennomsnittlig kobberpris for nimalmmengde på rundt regnet 400.000 tonn A/S Sulitjelma Gruber på 7,67 kroner pr. kg pr. år. I 1977 ble produksjonen ca. 510.000 blisterkobber mot 11,30 kroner pr. kg i 1974. tonn. Produksjonen av blisterkobber har svin- For hele 1977 lå gjennemsnittsprisen på ca. get rundt 7.000 tonn pr. år. o,55 kroner "pr. kg mens kobberfondet har Utviklingen i 1975 avspeiler det drastiske sikret bedriften en faktisk pris på kr. 10,80 fall kobberprisene fra 1974/75. Prisene falt pr. kg rent kobber.

Tabell 1. Nokkeltan for utviklingen ved A/S Sulitjelma Gruber

1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977

Råmalm utfordret, tonn 380 400 387 000 435 000 398 000 374 400 423 900 421 200 507 500 Cu-innhold i råmalm, pst. 1,58 pst 1,66 pst. 1,65 pst. 1,64 pst. 1,51 pst. 1,50 pst. 1,76 pst. 1,49 pst. Kobberkonsentrat, tonn 20 936 22 244 24 489 22 574 19 129 20 983 24 793 25 476 Sinkkonsentrat, tonn 1 952 1 662 2 107 1 846 1 127 1 526 1 962 1 911 Flotasjonssvovelkis, tonn 74 409 80 964 88 202 82 078 58 903 93 294 96 443 61 265 Blisterkobber, tonn 6 288 6 531 7 449 8 475 6 557 6 674 6 511 6 610 Kobberprisen pr. kg, gjennomsnittlig salgspris i norske kroner 10,10 7,63 7,06 10,11 11,36 6,42 7,67 6,55 Omsetning, 1060 kroner 60 271 49 956 47 953 75 574 79 614 45 365 64 574 87 505 Overskudd for skatt, 1000 kroner 12 343 — 262 — 205 12.793 342 — 30 950 — 22 660 — 3 640 Herav inntektsforing fra Kobberfondet med 28 534 Ordinære avskrivninger 3 278 "3 683 2 871 4 171 6 845 10 423 9 616 9 041 Investeringer i anlegg 12 143 17 595 17 359 3 890 22 352 5 300 3 970 12 100 Utbetalt dividende 550 275 275 1 100 275 — —

3. I.JAVKLARTE SPØRSMAL Videre f orsker gruveselskapet med en refleksjonsseismisk metode for malmprospekte- Ma hureserver. ring. Prosjektet kan fremskaffe bedre beslut- Påviste reserver av malm ved A/S Suli- ningsgrunnlag for langsiktig planlegging av tjelma Gruber ligger på ca. 5 mill, tonn, til- gruven i Sulitjelma, såvel som andre gruver • svarende ca. 10 års drift med dagens aktivi- i landet. Prosjektet er anbefalt av Norges tetsnivå. Et anslag for ytterligere reserver Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, ligger på 5 mill. tonn. Grundigere undersokel- som vil bistå med gjennomforingen. Prosjek- ser kreves for å klarlegge reservenes omfang, tet ble for 1978 budsjettert med 1,6 mill. kro- tilgjengelighet og driftsokonomi. Styret i be- ner. I foreliggende proposisjon fremmes for- driften har nedsatt et utvalg som skal vurdere slag om 0,5 mill, kr. i statlig tilskott til dette tekniske og okonomiske sporsmål i forbindelse formål. med driften på lengre sikt. Undersokelser og utredninger ble beregnet å koste tilsammen SO2-utslipp. 6,6 mill. kroner fordelt som folger: Sulitjelma har i dag et av landets alvorligste mill. kr. SOrproblemer. Dette er knyttet til smelte- Utredning av nordgruveprosjektet hytten som fremstiller blisterkobber. Denne inkl. oppdatering av smelteprosjekt 1,9 oroduksjonen vil ikke kunne drives i sin nå- Ekstraordinær malmleting 1,1 værende form uten omfattende nye investe- Forskningsutgifter for hydrome- ringer. Selskapet har fått forlenget sin ut- tallurgisk prosjekt frem til evt. slippskonsesjon frem til 31.12.81. beslutning om bygging av et halv- A/S Sulitjelma Gruber arbeider i sam- teknisk anlegg 3,0 arbeid med Elkem-Spigerverket med en vat- Ronsulentutredninger vedr. ny in- veismetode (hydrometailurgisk I,r‘sess), som dustri i Sulitjelma 0,6 vil kunne foredle kobberkisen til kobber Sum 6,6 pulverform og samtiWg lose SO2-problemet.

'1977-78 St. prp. nr. 144 3 Om Wskudd til utviklingsarbeider m. v. ved A.s Sulitjelma Gruber

Hvis denne prosessen er økonomisk forsvarlig samfunnet preget av en rekke særskilte usik- vil et anlegg i full industriell skala kunne for- kerhetsmomenter. Ved hjerafall i 1983 vil ed e ail kobbermalm i Norge. Prosessen er staten stå som eier av gruven og eventuelt lost teknisk sett i et pilotanlegg. Pilotfor- ha driftsansvar, dersom ikke leieavtalen for sokene ventes avsluttet i mai 1973, og proses- fortsatt drift benyttes. Det er onskelig at sen vil forst da kunne vurderes okonomisk. staten allerede på nåværende tidspunkt med- Shittfaringe., av denne delen av presjektet virker til at det opprettholdes en rimelig grad ventes a ,:esle 1.o mdl. icroner. Dersom oenne av valgfrihet med hensyn på eventuell frem- vur;.•”-men faller nositivt ut. kan et halv- tidig virksomhet i statlig regi. teca:sk anle”.0. b —cies i 197 /79. EL det nåværende tidspunkt mangler en tekraske anlern-ret er forede os' imidlertid en rekke opplysninger av betydning net til 16,5 mill, kroner og matte eventuelt for a kunne vurdere om, og eventuelt på hvilke tinans:eres ved offentlige mi er. premisser Staten skal gå inn som medeier før 1983. Det er folgende sentrale momenter Driftsplaner. saken: A/S Sulitjelma Gruber har lagt frem alternative driftsplaner for fremtiden. Disse viser Hobberfondet. at det under enhver omstendighet kan by på Sporsmålet om statlig medvirkning til etab- store vanskeligheter å opprettholde dagens lering av et kobberfond ble fremmet for Stor- belegg ved gruven. Alternativ sysselsetting i tinget i St. prp. nr. 130 for 1976-77. I hen- distriktet bor derfor undersokes. Et hydro- hold til denne proposisjonen vedtok Stortinget metallurgisk anlegg vil eventuelt kunne være å stille statsgarantier på 300 m:11, kroner for et slikt prosjekt, dersom det viser seg indu- lån som fondet opptar. Statsgarantien på 100 strielt anvendbart. Bedriftens arbeid med full- mill, kroner, stillet i forbindelse med kon- - profilering er forelopig blitt av mindre om- solideringslånene, inngikk i nevnte belop. fang enn tidligere planlagt og kan under ingen Basisprisen for fondet var kr. 12 pr. kg i omstendigheter påregnes å ha særlig syssel- 1977 og 5 pst. årlig økning. settingseffekt i Sulitjelma—Fauske-området. A/S Sulitjelma Gruber har i brev av 10.2. Elkem-SpigerverkeCvurderer for tiden mu- 78 til Industridepartementet bekreftet at be- lighetene for etablering av ny industri i Indre driften på grunntag av forutsetningene i sitt Salten. Et aktuelt prosjekt vil bli nærmere budsjett for 1978 og det forslag til statlig til- avklaret hosten 1973. Det er videre igangsatt skudd som fremmes i foreliggende proposisjon en konsulentutredning for å se på mulighetene er beredt til å opprettholde driften i 1978 i det for ny industri til Sulitjelma. planiagte omfang. Samtidig med den foreliggende proposisjon Kraftrettigheter. om Sulitjelma Gruber fremmes ny proposisjon Selskapet har diverse kraftrettigheter gjen- om Kobberfondet. Det foreslås her at gamie nom sin 60 %-andel i A/S Ealnd Kraftlag, regler gjøres gjeldende innenfor nåværende som igjen eier 25 pst. av aksjene i A/S Salten garantirammer. og at ny basispris på kr. 11,— Kraftsamband. Det foreligger fiere avtaler pr. kg benyttes for den foreslåtte utvidelse av om kraftrettigheter i forbindelse med utbyg- garantirammene på 50 mill. kroner. gingen av de enkelte vassdrag. Deler av kraft- A/S Sulitjelma Gruber har i brev av 18. sporsmalet er tidligere lagt frem for Stor- mars 1978 til Industridepartementet meddelt tinget i St.prp. nr. 139 for 1970-71 og St.pro. at en slik nedgang i basisprisen ikke vil endre nr. 147 for 1975-76. Det pågår droftelser seiskapets standpunkt om opprettholdedse av mellom Industridepartementet, A/S Sulitjelma driften i 1978, men at dette nodvendigvis vil Gruber og Elkem-Spigerverket om kra ftrettig- måtte få konsekvenser for produksjensopp- hetene for en nærmere avklaring. legget. Selskapet må gjennomfore avvikling av enkelte ikke-lonnsomme driftsorarader. 4. DERUZTE3IENTETS MERICNADER Folgen vil være en viss nedgang i mannskaps- betegget, dog slik at selskapet vil søke å gjare Situasjonen ved Sulitjelma Gruher leg- dette ved naturlig avgang. For a kompensere ges her frem i en egen stortingsproposisjon. inntektssvikten vil selskapet matte revidere Kobbergruven på Lokken Verk omhandies i en arets investeringsprogram. Brevet folger som annen proposisjon, og kobbergruvene genereft utrykt vedlegg. samt E.ohberfondet omhandles i en tredje propos kjon. Malmreserver. Situasjonen innen verdens kobberindustri De okonomisk sett gunstigst:, malmområd- er meget vanskelig. Utover dette er situasjo- ene antas i dag a nærme seg sin uttomming i nen for A7S Sulftjelma Gruber og Sffl,tjelma- Sulit jeima-omradet. Det finnes ytterligere rvs- 4 St. prp. nr. 144 1977-78: cen tilskudd til utviklingsarbeider m. v. ved A.s Sulitjelma Gruber

erver av betyaelig interesse, men det kreves vil det ta nce under 3/4 time fra Sulitjelma til boringer for å kunne fastslå deres endelige Finneid. Industridepartementet finner det omfang og okonomiske drivverdighet. Bedrif- imidlertid naturlig å stotte finansielt konsu- ten har selv nedsatt et utvalg scm skal ut- lentbistand for å utrede muligheter for alter- rede de tekniske og oko,,omiske sporsmål an- native arbeidsplasser i Sulitjelma. gående malmbeholdning, malmleting, gruve- Industridm,artementet er videre av den opn- drift og transport på nordsiden av Langvann. fatning at det er av stor verdi at nåværende I arbeidet inngår oå ekstraordinær malm- eier av AiS Sulitjelma Gruber, Elkem-Spiger- letMg. Deler av dette rnalmletingsorogram verket, engasjerer seg med alternativ virk- finansieres gj 'norn Industridepartementets somhet i området. Utredningene omkring den generelle bevilgning til dette formål og av hydrometallurgiske prosessen og et mulig an- bedriften selv. Det gjenstår in:ddlertid et belegg basert på dette må sees i en slik sammen- lop på 1,1 mill, kroner for å gjennomfore pre- heng. Prosjektet er imidlertid ikke kommet grammet. Industridepartementet finner det av så langt at en i dag kan vurdere realismen i stor betydning at disse undersokelsene gjen- en hydrometallurgisk fabrikk i Sulitjelma — nomfores i planlagt omiang. Finneid — Fauske-området. Elkem-Spiger- verket har under vurdering industriorosjekter • Hydrometallurgisk prosess. som kan gi ny sysselsetting i området. Problemene i forbindelse med SO—utslippet For å skape det nødvendige beslutnings- 'er av en slik storrelsesorden at utslippene ikke underlag for å sluttfore forhandlingene med kan fortsette over lengre tid. Elkem-Spiger- Elkem-Spigerverket og minoritetsinteressene, verket arbeider med en hydrometallurgisk går Industridenartementet inn for at det be- prosess som vil kunne få betydning, ikke bare vilges tilsammen 4,4 mill kroner til A/S Suli- for utslippsproblemene i Sulitjeima-området, tjelma Gruber for 1978. Industridepartemen- men også for andre norske l:obberprodusenter tet håper at slike forhandlinger kan gjennom- og på verdensbasis dersom nrosessen blir indu- føres i lopet av hosten 1978. strielt anvendbar. Arbeidet med denne proses- Bevilgningsforslaget er knyttet til folgende sen må derfor sees i nasjonal sammenheng. formål: Industridepartementet finner det av.stor inte- mill. kr. resse at arbeidet med denne prosessen fort- 1 a. Utredning av nordgruveprosjektet setter. og oppdatering av smelte- A/S Sulitjelma Gruber har sokt om lån til prosjektet 1,2 diverse miljoverninvesteringer kmyttet til Ekstraordinær mahrdeting 1,0 smeltehytten. Det kan være aktuelt å utsette Bidrag til forskning for utvikling disse miljoverninvesteringene til sporsmålet av refleksjonsseismisk metode for om et halvteknisk anlegg basert på den hydro- malmprespektering i metamorfe metallurgiske prosess er avklaret. bergarter 0,5 Forskningsutgifter hydro- Alternative arheidsplasser. metallurgisk prosess frem til Industridepartementet legger stor vekt på beslutning orn bygging av halv- at det sokes lagt flere arbeidsplasser til Indre- teknisk anlegg 1,5 Salten-området. Gruven vil antagelig under Konsulentutredning vedrorende alle omstendigheter måtte redusere belegget ny industri i Sulitjelma 0,2 i forhold til dagens nivå på ca. 420 ansatte. Sum 4,4 Det er onskelig at nye arbeidsplasser legges til Sulitjelma, men dette kan bv på vanskelig- Industridepa rtementet heter. Hvorvidt en lokalisering av nye arbeidsplas- tilrår : ser utenfor Sulitjelma vil medfore en rask at Deres Majestet godkjenner og skriver under avvilding av lokalsamfunnet i Sulitjelma, er et fremlagt utkast til proposisjon til S'cor- det vanskelig å si noe nærmere om i dag. Vei- tinget om statlig tilskudd til A/S Sulitjelma forbindelsen med områdene nede ved kysten, Gruber på statsbudsjettet for 1973 for avkla- dvs. Finneid—Fauske, er meget god. Med bil ring av selskapets fremtidige driftsgrunnlag. 5 1977-73 St. prp. nr. 144 Om tilskudd til utviklingsarbeider m. v. ved AS Sulitjelma Gruber

Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig:

Stortinget blir innbudt til å gjøre følgende vedtak: På statsbudsjettet for 1978 bevilges under kap. 970, A/S Sulitjelma Gruber, post 70, Tilskudd til forskning og utviklingsarbeider m.v., kan over fores, kr. 4.400.000. Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk. Gitt på Oslo slott 21. april 1978. Under Vår hånd og rikets segl OLAV (L. S.)

Dag Berggrav Odvar Nordli

Trykt 13 3 1978. Industridepar;mentet

St. nr. 140 (1978-79)

økning av garantirammen i Kobberfondet man.

Tilrådning fra Industridepartementet av 18. mai 1979, godkjent i statsråd samme dag.

1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG de gruver som har malmressurser og drif to- St. prp. nr. 146 for 1977-78 heter det kostnader som gir håp om at de er levedyktige bl.a. at en må vurdere kobbergruvenes situa- på sikt. Nedenfor er det gitt en skjematisk sjon på sikt i løpet av høsten 1978. Ved be- oversIkt over de statsgarantier Stortinget handlingen av proposisjonen i Stortinget den har gitt for å sikre driften ved våre kobber- 19. mai 1978, uttalte industriministeren at produserende gruver etter at krisen satte inn Regjeringen ville ta sikte på å fremme for- hosten 1974: slag om å sikre driften i en treårsperiode for

1975: St.prp. nr. 155 (1975-76) Konsolideringslån 50 mill. kr. 1976: St.prp. nr. 84 (1976-77) < 50 « « 1977: St.prp. nr. 130 (1976-77) Kobberfondet 200 « « 1978: St.prp. nr. 146 (1977-78) « 50 a « Statsgarantier ialt konsolideringslån og kobberfond 350 mill kr.

I tillegg har enkelte gruver fått andre lån staten forpliktet til å dekke underskudd 1 fon- (Sulitjelma, Dleikvassli, Mofjellet og det som refererer seg til en gruve som avslut- ter sin produksjon i lopet av fondets virketid, Fondet brukte ialt ca. 110 mill, kroner i eller som utgår av fondsordningen etter vedtak 1977, og for 1978 er det utbetalt ca. 115 mill. fondets styre. kroner i tilskudd og renter. Det gjenstår fol- Styret har beregnet at kr. 27 596 978,68 av gelig ca. 25 mill. kroner av den statlige ga- fondets gjeld kan henfores til de tre gruver, rantirammen for 1979 og senere år. Roros Kobberverk, Renparfjord og Skorovas. Basert på en markedspris i 1979 på kr. 9,— I tillegg kommer kapitalkostnader beregnet pr. kg. kobber, kr. 10,— i 1980 og kr. 12,— i fram til 31.12.79 med kr. 4 795 646,69 i alt kr. 1981, og en konstant basispris i fondet på kr. 32 392 625,37. Regjeringen foreslår at staten 11,— pr. kg. kobber, har styret angitt et be- dekker fondets gjeld som kan henfores til disse hov på ialt ca. 81 mill. kroner for perioden gruver pluss palopne kapitalkostnader til Kob- 1979-81. Av dette er 22,5 mill, kroner til- berfondet. En slik bevilgning vil i realiteten skudd i 1979, mens resten, ca. 62 mill, kroner, betv en økning i garantirammen for de gjen- er renteutgifter (ca. 20 mill. kroner pr. år). værende gruver med samme belop. Sammen Utover den gjenstående garantiramme på ca. med den unyttede garantirammen i dag, vil 25 mill. kroner kan det ifolge disse forutsetnin- fondet fra og med 1979 da ha ca. 57,5 mill, kro- ger være behov for ca. 60 mill, kroner for å ner å arbeide med. Industridepartementet an- sikre fondets virksomhet i perioden 1979-81. tar at en disponibel ramme på 57,5 mill, kroner Som kjent gikk Roros Kobberverk kenkurs vil være tilstrekkelig til å dekke driften av fon- hosten 1977. Etter vedtak i fondets styre ble det ut 1980. to andre gruver, Reppafjord og Skorovas, ute- Gjennomsnittlig markedspris for 1977 på stengt fra fondet hosten 1978. London Metal Exchange (LME.) var ca. kr. Ifolge kobberfondsavtalens pkt. VI, 3. av- 7.-- pr. kg og for 197S kr. 7,14 pr. kg. De for- snitt (kfr. St. prp. nr. 130 for 1976-77) er ste måneder av 1979 har gjennomsnittet på 2 t. prp. nr. 110 1078-79 økning av garantiranuneu I Nobberfondet m.m.

LME vært 1 . 9,86 pr. kg kobber. Hvis denne Hittil i 1979 har det vært en mcgct sierk prisen holder seg ut året 1979, vil det være vekst i kobberprisene på LMID. Nedenfor har behov .or betydelig mindre tilskudd enn det en gjengitt gjennomsnittet av noteringene på styret har angitt for 1979, og fondsnfidlenc vil London-borsen de 4 forste måneder av 1979: kunne vare tilsvarcnde lengre ut i 1981. I St. prp. nr. 116 for 1977-78 heter det at Gjsn. sporsmålet om å innlemme konsolideringslå- 4 forste nene i Kobberfondet vil bli vurdert på nytt i Jan. Febr. Mars April mndr. forbindelse med den vurdering av gruvenes Gj.sn.noter- situasion som skal foretas. Regjeringen fant inger i kr. 8,41 9,91 10,45 10,79 9,86 det p.. daværende tidspunkt ikke riktig å ga ti1 et slikt skritt. Regjeringen har ikke endret Gjennomsnittet for årets fire forsta måne- itt syn på dette punkt. Konsolideringslånene der var på kr. 9,86 pr. kg kobber og dette er har mange likhetspunkter med likviditetslån, bare 4 ore under den nedre grense i Kobber- og Regjeringen vil derfor foreslå at Stortinget fondet som utloser utbetalinger til gruvene. gir sitt samtykke til at tilbakebetalingen av Det kan nevnes at hoyeste notering fant sted disse lånene skal skje etter de samme prinsip- den 10. april med kr. 11,37 pr. kg, mens noter- per som de ordinaire likviditetslån (kfr. St. ingen den 3. mai var på kr. 10,59. prp. nr. Sa for 1978-79). Det vil si at tilbake- Kapasitetsutnyttelsen for kobbergruvene betalingsperioden forlenges fra 3 til 6 år, og at generelt har i 1978 vært noe lavere enn nor- Finansdepartementet under bestemte forutset- malt og er anslått til ca. 86% i den vestlige ninger kan gi rente- og/eller avdragsutsettelse verden ved utgangen av 1977. Til sammenlig- med inntil ett år. ning kan nevnes at kapasitetsutnttelsen 1973 er anslått til ca. 88% og dette året var 2. MAIIKEDSUTVIKLINGEN et toppår for bransjen. Ifolge internasjonal statistikk økte gruve: Utviklingen framover vil være avhengig av . produksjonen av kobber på verdensbasis med den økonomiske aktivitet generelt, og av even- 8% 1 1976 og med 2% i 1977. Målt i rent keb- tuell økning i kapasiteten. Det regnes med en ber var produksjonen i 1977 på ca. 8 millioner viss økning i kapasiteten bl.a. i Chile og Mex- tonn. ico. Iran var ventet å få full utnyttelse av ny gruvekapasitet i 1980 med 115 000 tonn. Ral- Produksjonen av raffinert kobber i den vest- fineriet er forutsatt å være i full drift i 1983, lige verdnn var omkting 6,9 mill, tonn både i med en kapasitet på 170 000 tonn. De siste må- 1977 og 1978. neders utvikling i landet har imidlertid fort til Forbruket i den vest1ige verden var i 1977 forsinkelser på begge anleggene. på omlag samme storrelse som produksjonen, For Øst-Europa er det forutsatt en økning mens forelopige oppgaver for 1978 tyder på at av nettoeksporten til de vestlige land i årene forbruket dette året okte med 6,5% og var framover. betydelig storre enn produksjonen (ca. 7,3 Det rår en viss usikkerhet når det gjelder mill. tonn). utviklingen i Nord-Amerika. Med okte priser Dette betyr at det har funnet sted en lager- vil det kunne bli investert i ny kapasitet sam- reduksjon det siste året. Mens lagrene totalt tidig som tilgangen på skrapkobber vil kunne den vestlige verden ifolge enkelte oppgaver øke. Flere av utviklingslandene har mulighe- var på 2,2 mill. tonn pr. 31.12.77 var lagrene ter til å oke sin kapasitet betydelig når inve- ett år senere 31.12.78, redusert med 500 000 steringsbeslutninger fattes. tonn til 1,7 mill. tonn. På London-borsen Det er ventet en viss avslapning i markedet (LME) fant det i samme periode sted en la- 2. halvår 1979. På sikt er det likevel ventet gerreduksjon med 267 000 tonn fra 611 000 en viss prisoppgang, selv om kapasitetsutnyt- tonn til 321 000 tonn. telsen han øke og tilgangen på ny kapasitet Forelopige oppgaver for 1. kvartal 1979 vi- kan gjore prisutviklingen moderat. ser en ytterligere reduksjon i lagrene totalt Også bly og sinkprisene har vist en sterk den vestlige verden med ca. 200 000 tonn, slik økning i lopet av det siste året. Når det jel- at lagrene pr. 31.3.79 var kommet ned i 1,5 der sink er det den sål(alte produsentm is som mill. tonn. legges til grunn for alt konsentrat i Europa Denne utviklingen av produksjon og forbruk (dvs, omsetningen av råvarer til smeittverke- har fått store konsekvenser for prisutviklin- ne), og for ca. 90%, av metallomsetningen, gen for kobber. I januar 197S var prisen på mens bare ca. 10Ç, av metallet omsettcs på London-borsen kr. 6,19 pr. kg mens den i de- London-bersen. sember samme år var på kr. 7,50. Produsentprisen sank fra $ 795 pr. tonn i 1978-79 St. prp. nr. 140 3 fikning av garantirammen i Kobberfondet rn. m. mai 1977 til $ 550 i februar 1978. Dette lave I samsvar med at. prp. nr. 146 for 1077-78 prisnivået var rådende hele sommeren 1978, har både Repparfjord og Skorovas Gruver fått men i august steg prisen til $ 625 og den 26. tilsagn om stotte til avviklingsdrift fra Be- oktober til $ 720. Pr. 1.5.1979 ligger produsent redskapsbevilgningen for arbeidsmatkedstil- prisen på 8 800 pr. tonn. tak (kap. 2320, Post 11). Repparfjord har fått Forbedringene i prisene anses for stabile da tilsagn om stutte fram til 1. juli 1979. Slwro- mulighetene for en okning i produksjonen er vas Gruber har fått tilsagn om stotte ut året begrensede og en har ikke tilgang på skrap- 1979 mot at selskapet for egen regning fort- metall som for kobber. setter driften fram til 1. mai 1980. Også prisene for bly har vist en markert Denne stotten er gitt på de samme Us- stigning. Aret 1978 begynte med noteringer messige vilkår som vil gjelde for utbetaunger omkring 3601370. Dette tilsvarer n. kr. 3 550 fra Kobberfondets utvidede garantirammer — 3 650 pr. ton.t. Prisene sank noe i perioden (kr. 11,— pr. kg kobber). Tilskuddet vil så- februa- august 1978. Pra begynnelsen av ledes tilsvare differansen mellom 90% av ba- august til begynnelsen av oktober hadde en en sisprisen og årsgjennomsnittet for LME-no- markert stigning fra £ 330 til over f 400 pr. teringene. Gruvene har tilsvarende forpliktet tonn, og i den senere tid har noteringene stort seg til å betale tilbake til staten etter de sett svinget mellom £ 390 og £ 450. sarnme regler som gjelder for Kobberfondet hvis markedsprisen er hoyere enn 110%, av basisprisen og gruven er i drift. 3. UTVIKLINGEN FOR NORSKE Både i Repparfjord og Skorovas arbeides ICOBBERGRUYEU det med planer for alternativ sysselsetting n?tr I perioden 1974-1978 har det vært en sterk gruvevirksomheten innstilles. produktivitetsolming ved de norske kobberproduserende gruver, målt i tonn pr. sysselsatt. Det har siden 1976 vært fort forhandlinger mellom Elkem-Spigerverket og departementet Sterkest har produktivitetsutviklingen vært om antesipert hjemfall, hvilket har foranledi- for de gruver som har sin hovedinntekt fra get særskilt behandling i departernentet. El- kobber, men også sinkgruvene har vist en me- kem-Spigerverket har tilbudt departementet å get sterk produktivitetsvekst. De relativt store overforinger fra konsolideringslån og Kob- overta samtlige av selskapets aksjer i gruve- berfondet til gruvene har således ikke medfort selskapet. Selskapet har videre et forurens- ningsproblem knyttet til smellehytten, som at gruvene har unnlatt å gjennomfore rasjona- gjør det nodvendig med en særskilt behandfing. liseringstiltak. Stertinget ga 9.5.1978 sin tilslutning til Disse rasjonaliseringstiltak må sces på bak- bevilge 4,4 mill. kroner til gruve:r.elskapet, kfr. grunn av den norske kostnadsutviklingen og den internasjonale konjunktursituasjonen. St. prp. nr. 144 for 1977-78. Bakgrunnen for bevilgningen var å klargjore en rekke spors- Storparten av våre kobberproduserende gruver mål av betydning for vurdering av gruvene har i dag en kostnadsstruktur som gjor at de og gruvesamfunnets framtid. vil dekke produksjonskostnadene ved en kobberpris på omkring kr. 10,— pr. kg. Dette vi- Det er nå klart at malmietingen i forlengel- ser en forbedring av gruvenes kostnadsstruk- sen av nåværende Mons-Petter har gitt gode tur fra tidligere (kfr. St. prp. nr. 146 for 1977 resultater både hva angår mektighet og kob- —78 side 7). bergehalt. Komiteen som selskapet nedsatte Det er bare de gruver som kan anses leve- for å utrede sporsmal vedrorende franuidig dyktige på sikt som fyller betingelsene for drift, har avlevert sin innstilling. Kalkylene medlemskap i fondet. Som nevnt i St. prp. nr. for smelteprosjektet cr blitt ajourfert. 146 er malmressursene ved Skorovas Gruber Når det gjelder den hydrometallurgiske pro- begrensede. Kobberfondets styre har etter en sess vil videre pilotstudier matte gjennomfo- vurdering av gruvens situasjon funnet at dcn res for det kan avklares om prosessen er ko- ikke lenger fyller vilkårene for medlemskap i mersielt anvendbar i Sulitjelum. EIkem-Spiger- Kobberfondet. På denne bakgrunn ble gruven verket og gruveselskapet selv har bearbeidet utestengt fra fondet hosten 1978, fra det tids- sporsmålet om alternative arbeidsphmser, uten punkt en begynte å trekke på den utvidede at det hittil er framkommet konkrete pro- garantiramme. sjekter av storre betydning. Repparfjord gruve ble utestengt fra fondet Sulitjelma Gruber var blant de gruvene som fra samme tidspunkt. Som nevnt i St. prp. nr. Regjeringen ville soke å sikre i en 3-års pe- 146 har utviklingen fort til at hittil kjente Det ble imidlertid tatt forbehold ot malmforekornster i Repparfjord ikke kan anses red tiksion i sysei se tti ngen. drivverdige på sikt. Intensivert malmleting i Nar det gjeijer 1979 bar styret påtatt seg området i 1978 endret ikke dette bildet. ansvaret for fottsatt drift bl.t under forut-

1978-79 4 St. prp. nr. 140 økning av garantirammen i Kobberfondet in. m.

1978 —79 St. prp. nr. 140 økning av garantiranunen I Kobberfondet m. m.

I brev av 3. april 1979 fra Den Norske Indu- gruntt til å håpe at utbetalingene av tilskudd stribank (kfr. utrykt vedlegg) heter det: i 1979 vil bli noe mindre enn det Kobberfon- dets styre har budsjettert med. cKapitalkostnader påloper 1midlertid også fra ovennevnte tidspunkter og inntil belopene 5. I(ONKLUSJON OG TILIZADING dekkes av staten. Det synes na;urlig å forsta Siden krisen satte inn hosten 1974 har de vedtektenes § 14,2 slik at statens forpliktalser også gjelder kostnader for her nevnte tidsrom norske sulfidmalmgruvene bedret sin produk- sA meget mer snrs de ovrige gruvers avgift til tivitet vesentlig. Sammen med de bedrede Fondet ikke kan benyttes til dekning av disse markedsforhold for kobber, sink og bly har kostnader. Vi ber derfor om godkjennelse av dette gjort situasjonen lyscre for disse gruve- de belop staten skal dekke, beregnes inklusive ne Selv om kobberprisene er ventet å skulle kapitalkostnader til det tidspunkt dekning fin- falle endel i annet halvår, cr det likevel grunn ner sted.» til å håpe at den gjennomsnittlige markedspris i 1979 vil bli så hoy at utbetalingene fra Industridepartementet er enig 1 at Staten fondet vil bli små. må dekke nevnte gruvers tilskudd fra fondet, Selv om vi nå ifolge prognosene kan vente o inklusive pålopne kapitalkostnader inntil be- en bedring av de internasjonale kobberpriser lopet er betalt. Industribanken har beregnet årene framover, må fortsatt de norske kob- at tilskuddene til de tre gruvene er på kr. bergruvene karakteriseres som marginale. Kla- 27 596 978,63 og at kapitalkostnader ut 1979 rer en å holde kostnadsuivået i Norge nede, vil komme på kr. 4 795 616,69 slik at totalt er det likevel håp om at gruvene vil kunne underskudd som refererer seg til de 3 gruver fortsette sin virksomhet, i alle fall innenfor det inklusiv kapitalkostnader pr. 31.12.1979 belo- tidsperspektiv en har for kobberfondet. per seg til kr. 32 392 625,37. Selv om det ikke skulle bli behov for utbc- Etter anmodning fra departementet har sty- talinger fra fondet de nærmeste årene, har ret i fondet satt opp et budsjett for Fondets fondet opparbeidet en meget stor gjeld, og de virksomhet for perioden fram til 31.12.1981 årlige rentekostnader er betydelige. Styret i (kfr. utrykt vedlegg). Budsjettet er basert på fondet venter ikke at rnarkedsprisen 1 perie- at staten dekker underskuddet som refererer den 1979--81 vil stige så sterkt at en med seg til Røres Kobberverk, Repnarfjord og Sko- nåværende basispris (kr. 11,— pr. kg) vil få rovas Gruber i 1979. Det er forutsatt en kon- innbetalinger fra gruvene til fondet. Kopper- stant basispris i fondet, kr. 11,— pr. kg kob- fondet vil saledes fortsatt ha behov for midler ber. Markedsprisen for 1979 er satt til kr. 9,— til å dekke sine lopende kapitalkostnader. pr. kg kobber, kr. 10,— i 1980 og kr. 12,— i Kobbermarkedet er imidlertid meget labilt. 1981. En slik utvikling av markedsprisen vil Hvis det blir en fortsatt hoy okonomisk vekst ikke fore til innbetalinger fra gruvene i denne USA's okonomi kan dette føre til betydelig perioden. prisstigning i forste halvdel av 1980-årene. Basert på forutsetningene ovenfor og en Kobberfondets styre har fremlagt et bud- produksjon på 25.000 årstonn (ekskl. Skoro- sjett for perioden 1979-81. Det fremgar vas og Repparfjord), er budsjettet i grove av budsjettet at det er beregnet renteutgifter trekk slik (mill. kroner): på over GOmill, kroner i denne perioden og tilskudd til gruvene i 1979 med vel 20 mill. 1979 1980 1981 Ialt kroner. På bakgrunn av den meget gunstige Tilskudd 22,5 22,5 utvikling for kobberprisene hittil i år, er det Renteutgifter grunn til å tro at tilskuddene for 1979 kan + kurstap 19,7 20,6 21,5 61,8 bli mindre enn det styret har beregnet. ÷ Renteinntekter 1,5 0,5 2,0 Ifolge den avtale som er inngått mellem kobberprodusentene og staten ved etabteringen Behov lalt 40,7 20,1 21,5 82,3 av fondet, skal staten dekke underskudd i fondet som refererer seg til gruver som stan. ser sin produksjon i lopet av fondets virke• Av fondets totale behov på ca. 81 mill, kro- tid, ei1er som blir utestengt av fondet etter ner er ca. 62 mill. kroner renteutgifter og 22,5 vedtak i fondets styre. Reros, Skorovas og

mill, kroner tilskudd. På grunn av antatte ren- : Repparfjord gruver har pr. 31.12.79 ialt teinntekter på ca. 2 mill. kroner, reduseres opparbeidet et underskudd på ca. 32,5 mill. behovet til ca. 62 mill. kroner. kroner inklusive kapitalkostnader. Regjerin- De 4 forste mAneder av 1979 var den gjen- gen foreslAe at staten dekker dette underskud- nomsnittlige markedspris på London-borsen det og de kapitalkostnader som pAloper inntil kr. 9,86. Selv om det er ventet en viss ned- underskuddet er dekket. Ved at Kebberfondet gang i kobberprisene 2. halvår 1979, er det blir tilfort disse midler, vil det i realiteten 6 St. prp. nr. 140 1978--79 økning av garantirammen I Kobberfondet bety en økning i garantisumme. for de gjen- eventuelt skal justeres etter 1980. Man vil soke v ærende gr uver i fondsordningen med å komme fram til prinsipper for fastsetteLse av samme belop. basisprisen som gir gruvene et rimelig plan- leggingsgrunntag for investerings- og bryt- Departementet mener at når Staten ;tedbe- nEngsprogram. Dette sporsmål og eventuelt an- taler gjeld i fondet, bor dette automatkk føre dre sporsmål vedrørende Kobberfondet vil bli til en reduksjon i statens garantiforpliktelser forelagt Stortinget i de årlige budsjettpropo- med samme beløp. Den totale garantiramme sisjoner, forste gang i forbindelse med stats- er fastsatt på grunnlag av den totale ; wske budsjettet for 1981. gruve-produksjon av kobber. Når enkelle gm- Som nevnt i St. prp. nr. 146 for 1977-78 ver stanser sin virksomhet og staten innfrir har styret i Kobberfondet bedt om at konsoli- den gjeld i fondet som refererer seg til disse deringslånene blir innlemmet i fondsordningen. gruver bor garantirammen reduseres tilsvar- Regjeringen fant det ikke riktig å gå til et ende. slikt skritt (kfr. St. prp. nr. 146). Det heter For å dekke det budsjett Kobberfondets sty- i proposisjonen at ‘Sporsmålet vil bli vurdert vil re har framlagt for perioden 1979-81, igjen i forbindelse med den vurdering av gru- det være behov for ca. 82 mill. kroner. Det venes situasjon som departementet skal fore- gjenstår ca. 25 mill, kroner av den tidligere ta til hosten». Regjeringen har ikke endret garantirammen. Som nevnt tidligere vil en sitt syn på dette forhold. Konsolideringslånene dekning av opparbeidet gjeld på ca. 32,5 mill. har mange likhetspunkter med likviditetslån kroner for gruver som nå er ute av fonds- og har de samme tidsrammer for avdsag og ordningen i realiteten bety en økning i gnranti- rentefrihet og tilbakebetaling som de opprin- rammen for de gjenværende gruver med sam- nelige likviditetslån, men de er organisert på me beløp. Tilsammen vil gjenværende gruver en annen måte. Ved at Industribanken ga disse da ha omlag 57,5 mill, kroner til disponibel ga- lånene, må staten hvert år i den rente- og av- rantiramme til dekning av eventuelle tilskudd dragsfrie perioden betale rentekostnader for og renteutgifter. disse lånene til Inclustribanken. Banken har • Industridepartementet antar at en ramme også pantesikkerbet i låntakerne& antegg og på 57,5 mill, kroner vil vwre tilstrekkelig til å eiendommer. dekke fondets virksomhet ut 1980. Hvis mar- Den økonomiske situasjon for kobbergruve- kedsprisen i år skulle bli kr. 9,90 pr. kg, vil ne er fortsatt anstrengt. Regjeringen foreslår det ikke bli utbetalinger fra fondet i det hele derfor at Stortinget gir sitt samtykke til at tatt i år, og en garantiramme på 57,5 mill. tilbakebetalingen av disse lånene skal skje kroner vit da nær kunne dekke renteutgifter etter de samme prinsipper som nå gjelder for for hele perioden 1979-81 ifolge det budsjett ordinære likviditetslån, kfr. St. prp. nr. 86 som er framlagt. • for 1978-79. Det vil si at tilbakebetalings- Regjeringen mener at basisprisen for Kob- perioden forlenges fra 3 til 6 år, og at Finans- berfondet bor være kr. 11,— pr. kg for årene departementet under bestemte forutsetninger 1979-80, slik det er forutsatt i styrets bud- kan gi rente- og/eller avdragsutsettelse med sjett. Styret har også lagt kr. 11,— pr. kg inntil ett år. Lånenes samlede lopetid vil dertil grunn i 1981. Regjeringen er enig i dette med ordinært bli forlenget fra S til 11 år. utgangspunkt, men vil ikke allerede nå fast- Industridepartementet sette basispris for 1981. Hvis Kobberfon- det skal virke på sikt, vil det være behov for tilrår : å kunne endre basisprisen i fondet. Ved den forrige utvidelsen av garantirammen med 50 At Deres Majestet godkjenner og skriver millioner, ble basisprisen midlertidig fastsatt under et fremlagt utkast til proposisjon til til kr. 11,-- pr. kg, og de tidligere indeksre- Stortinget om bevilgning av inntil 32,5 guleringene bortfalt, uten at en tok stilling til kroner til Kobberfondet til dekning av under- nye eller korn fram til noen prosedyre om skudd i gruver som er trådt ut av fondet, om hvordan en skulle gå fram for å endre basis- opprettholdelse av nåvmrende garantiramme, prisen. Departementet vil i samråd med gru- og om endring av reglene for tilbakebetaling vene utarbeide regler for hvordan basisprisen av konsolideringslånene. 1978-79 St. prp. nr. 140 7 økning av garantirammen i Kobberfondet m. m.

Vi OLAV, Norges Konge, gjør vitterlig: Stortinget blir innbudt til å gjore følgende vedtak :

I. Under Inn. 932 Industriprosjektering, Omstillingstiltak m. v. post 78. Innfriing av ga- rantian-var overfor Kobberfondet, bevilges kr. 32 500 000,—. økning av Statens garantiansvar overfor Kobberfondet med kr. 32 500000,— , fra kr. 217500 000,— til kr. 250 000 000,—, eksklusive konsolideringslån. Endring av tilbakebetalingsreglene for konsolideringslån i samsvar med reglene for tilbakebetaling av likviditetslån, jfr. Stortingsvedtak av 22.3.1979. • Tilråding fra Industridepartementet ligger ved i avtrykk.