DOCSLIB.ORG

2018 Fiskebiologisk Undersøkelse Av Bandak, Telemark

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
2018 Fiskebiologisk Undersøkelse Av Bandak, Telemark Rapport nr. 72 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr.978-82-7970-093-7 | 2018 Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark. Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no Publiseringsform: Elektronisk (pdf) Forfattere: Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen Sitering: Brabrand, Å., Olstad, K., Saltveit, S.J., Pavels, H., Dokk, J.G. og Johnsen, S.I. 2018. Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 72, 39 s. ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-093-7 Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i rapportserie ved Naturhistorisk museum. http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/rapporter/ LFI rapporter fra 1970 til 2010 finnes på: http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi‐rapporter/ Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/forskning/grupper/lfi/index.html Forsidebilde: «Henrik Ibsen» legger til kai ved anløp Dalen. Foto: Henning Pavels Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen Antall sider og bilag: 39 sider Tittel: Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 72 Åpen Åge Brabrand 220335 ISSN: 1891-8050 Dato: 1.5.2018 Oppdragsgiver(e): Statkraft Energi AS ISBN: 978-82-7970-093-7 Oppdragsgiversref.: Jostein Kristiansen Sammendrag: Det ble i perioden 27.-31.8.2017 gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Hensikten var å oppdatere status for fiskebestandene og vurdere reguleringseffekter i Bandak. Det ble gjennomført prøvegarnfiske i pelagiske områder, i dypområder og langs land på de samme stasjoner som i 2011, samt på deltaflaten. På enkelte tilløpsbekker i deltaområdet, i Lårdalsåi, ved Straumen og i strandsonen ble det gjennomført elektrofiske. Tetthetsberegninger av ungfisk i Tokkeåi er gjennomført i et eget prosjekt. I de øvre 0-6 m av de frie vannmassene dominerte sik i både antall (85,5 % av fangsten) og biomasse (92,2 % av fangsten). I tillegg ble det også fanget noe ørret. I strandsonen dominerte ørret med ca. 90 % av fangsten i antall, og ca. 79 % av den totale fangsten i biomasse, resten var sik. I dypområdene (profundalen) ble det fanget ørret, sik og røye. I antall dominerte røye (72 %). Ørret og sik sto for henholdsvis 16 % og 12 %. I biomasse dominerte også røye. I fangstene fra deltaflaten dominerte ørret. I tillegg til ørret ble det her fanget sik, røye og en stingsild. Den største relative tettheten av sik ble funnet i de grunneste områdene på deltaflaten, og av 13 sik fanget på 0-2 meters dyp var det ni årsyngel. Røye (fire individer) ble fanget i de dypeste områdene av deltaflaten. Vekst hos ørret tatt i 2017 viste samme vekstforløp som i tidligere år (1997, 2011), og er dårlig til moderat, men relativt stabil vekst for ørret opp til syv års alder. Etter dette synes veksten å avta. Tilsvarende vekstmønster er funnet av Huitfeldt-Kaas (1927) i et mindre materiale fra 1911-13, og viser et påfallende stabilt vekstmønster hos ørret over tid. For storørret viser et materiale fra 2010- 2011 stabil utholdende vekst uten redusert vekst etter 7-8 år, og at jevn vekst forsetter fram til relativt høy alder (>15 år). Dette viser at en del ørret i Bandak kan bli store dersom de oppnår høy alder. For sik ble det funnet vekstreduksjon ved alder 6-7 år og vekststagnasjon ved alder 10-12 år og lengde på 30-32 cm. Aldersfordelingen viser at det er en stor andel gammel fisk og alt tyder på lav dødelighet/- beskatning og en aldersakkumulert bestand. Tokkeåi fra Helveteshylen til Bandak er det helt sentrale rekrutteringsområdet for ørret, inkludert storørret, fra Bandak. I 2011 ble det også påvist årsunger av ørret i strandsonen i selve Bandak på de fleste lokaliteter der bunnsubstratet ga egnet skjul. Årsunger ble også funnet ved elektrofiske i 2017, og det konkluderes med gyting i Bandak med det reguleringsregimet som nå gjelder. Lite tyder på at dette er endret fra det som ble beskrevet av Harstad & Løkensgard (1968). For både «vanlig» ørret og storørret generelt gjelder det å sikre 1) gyte- og oppvekstområder, 2) tilgjengelig næring og 3) tilstrekkelig tett gytebestand. For Bandak og storørret bør to forhold angis, nemlig lav dødelighet av fiskespisende ørret og at det er tilgjengelig byttefisk tilstede. Ved moderat og utholdende vekst vil ørret bli stor ved relativt høy alder (15-18 år). Dette vil være en ørretbestand som er sårbar for overbeskatning. Kontroll med beskatningen av fiskespisende ørret anses som et viktig forvaltningstiltak for å opprettholde og for å øke bestanden av storørret i Bandak. 5 Forord Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, sammen med Norsk institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Mandatet for undersøkelsen er definert av Statkraft Energi AS i tilbudsdokumenter datert 6.4.2017, og undersøkelsen er gjennomført etter samme hovedmønster som den gjennomført i 2011. Oslo 1.5.2018 Åge Brabrand 6 Innhold 1. INNLEDNING ...................................................................................................................................... 8 2. OMRÅDEBESKRIVELSE ........................................................................................................................ 9 3. MANDAT FOR UNDERSØKELSEN ......................................................................................................... 9 4. MATERIALE OG METODE .................................................................................................................. 10 4.1. PRØVEFISKE I BANDAK ................................................................................................................................ 10 4.2. PRØVETAKING OG ANALYSER........................................................................................................................ 11 4.3. UNGFISKREGISTRERINGER ........................................................................................................................... 12 5. RESULTATER ..................................................................................................................................... 15 5.1. VANNKJEMI OG ZOOPLANKTON .................................................................................................................... 15 5.2. TETTHET AV ØRRETUNGER ........................................................................................................................... 16 5.3. FISKEARTENES FORDELING OG RELATIVE TETTHET I BANDAK ............................................................................... 17 5.3.1. Strandsonen og profundalsonen .......................................................................................................... 17 5.3.2. De frie vannmasser ............................................................................................................................... 17 5.4. ØRRET .................................................................................................................................................... 19 5.4.1. Lengde‐ og aldersfordeling i ulike habitat ............................................................................................ 19 5.4.2. Vekst, kjønnsmodning og kondisjon ..................................................................................................... 23 5.4.3. Mageprøver .......................................................................................................................................... 24 5.5. SIK ......................................................................................................................................................... 26 5.5.1. Lengdefordeling i ulike habitat ............................................................................................................. 26 5.5.2. Vekst, alder, kjønnsmodning og gjeddemark ....................................................................................... 27 5.5.3. Mageprøver .......................................................................................................................................... 27 5.6. RØYE ...................................................................................................................................................... 29 5.6.1. Lengde, alder, vekst og kjønnsmodning ............................................................................................... 29 5.6.2. Mageprøver .......................................................................................................................................... 29 6. DISKUSJON ....................................................................................................................................... 31 6.1. FISKESAMFUNN ......................................................................................................................................... 31 6.2. VEKST ..................................................................................................................................................... 31 6.3. ERNÆRING ..............................................................................................................................................
Load more

Recommended publications
  • Utbygd Vannkraft Pr. 01. 01. 1990
    NVE NORGES VASSDRAGS-- OG ENERGIVERK NORGES VASSDRAGS-OG ENERGIVERK BIBLIOTEK UTBYGD VANNKRAFT PR. 01. 01. 1990 NR V 32 VASSDRAGSDIREKTORATET Forside: Rørgate til Rekvatn krafstasjon,Nordland (foto:T. Jensen) zdzi NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK TITTEL NR UTBYGDVANNKRAFTPR.01.01.1990 V 32 FORFATTER(E)/SAKSBEHANDLER(E) DATO September 1990 Torodd Jensen, Erik Kielland, Anders Korvald, Susan Norbom, Jan Slapgård ISBN 82-410-0095-2 ISSN 0802-0191 SAMMENDRAG Publikasjonen inneholder oppgaver over utbygd vannkraft i Norge referert til 533 kraftverk over 1 MW. Disse har en samlet midlere årlig produksjon på 107 816 GWh og maksimal ytelse på 26 557 MW. ABSTRACT This publication contains a statistical survey of developed hydro- power in Norway. There are 533 plants over 1 MW in operation as of 1 January 1990, with a total mean annual generation of 107 816 GWh and maximum capacity of 26 557 MW. EMNEORD SUBJECT TERMS Vannkraft Hydropower ANSVARLIG UNDERSKRIFT Pål Mellqu Vassdragsdi ektør Telefon: (02) 95 95 95 Bankgiro: 0629.05.75026 Kontoradresse: Middelthunsgate 29 Telex: 79 397 NVE0 N Postadresse: Postboks 5091. Maj. Telefax: (02) 95 90 00 Postgiro: 5 05 20 55 0301 Oslo 3 011 Andvord á UTBYGD VANNKRAFT PR. 01.01.1990 INNHOLD SIDE Contents Page FORORD 2 Forward UTBYGD VANNKRAFT 4 Developedhydropower FYLKESOVERSIKT 8 Listofplantsbycounty Østfold 10 Akershus 11 Oslo 12 Hedmark 13 Oppland 14 Buskerud 16 Vestfold 18 Telemark 19 Aust-Agder 21 Vest-Agder 22 Rogaland 24 Hordaland 26 Sogn og Fjordane 30 Møre og Romsdal 34 Sør-Trøndelag 37 Nord - Trøndelag 39 Nordland 41 Troms 45 Finnmark 47 BILAG: FYLKESKART OVER UTBYGD VANNKRAFT Appendix:Countymaps 2 1.
    [Show full text]
  • 4634 72Dpi.Pdf (6.278Mb)
    Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Foreløpig forslag til system for typifisering av norske 4634-2003 10.02.03 ferskvannsforekomster og for beskrivelse av referansetilstand, samt forslag til referansenettverk Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 21250 93 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Anne Lyche Solheim, Tom Andersen, Pål Brettum, Lars Erikstad (NINA), Arne Fjellheim (LFI, Stavanger museum), Gunnar Halvorsen (NINA), Trygve Hesthagen (NINA), Eli-Anne Lindstrøm, Geografisk område Trykket Marit Mjelde, Gunnar Raddum (LFI, Univ. i Bergen), Tuomo Norge NIVA Saloranta, Ann-Kristin Schartau (NINA), Torulv Tjomsland og Bjørn Walseng (NINA) Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse SFT, DN, NVE Sammendrag Innføringen av Rammedirektivet for vann (”Vanndirektivet”) medfører at Norges vannforekomster innen utgangen av 2004 skal inndeles og beskrives etter gitte kriterier. Et av kriteriene er en typeinndeling etter fysiske og kjemiske faktorer. Denne typeinndelingen danner grunnlaget for overvåkning og bestemmelse av økologisk referansetilstand for påvirkede vannforekomster. Vanndirektivet gir valg mellom å bruke en predefinert all-europeisk typologi (”System A”), eller å etablere en nasjonal typologi som forutsettes å gi bedre og mer relevant beskrivelse enn den all-europeiske, og som må inneholde visse obligatoriske elementer (”System B”).
    [Show full text]
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Forbindelse Med Planlagte Overføringer Til Mar Kraftverk I Telemark
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGTE OVERFØRINGER TIL MAR KRAFTVERK I TELEMARK. SIGURD K. BJØRTUFT OG SVEIN JAKOB SALTVEIT ' Forsidetegning: Yngve Saltveit LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, 0562 OSLO. 2 FORORD I forbindelse med Øst-Telemarkens Brukseierforenings planer om nye overføringer til Mår kraftverk ble Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE) engasjert til å foreta fiskeribiologiske undersøkelser. Feltarbeidet ble utført i uken 10.- 16. august 1992 av Yngve Saltveit og Sigurd K. Bjørtuft etter opplegg fra undertegne- de. I tillegg til laboratoiearbeid utført av LFI's faste personale har Per Aass vært konsultert ved vanskelige aldersavlesninger fra otolitter og fiskeskjell. Det rettes en takk til alle som har bidratt med råd og hjelp til å få gjennomført undersøkelsen. Oslo, 12.1.1993 Svein Jakob Saltveit 3 INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ................................................................ INNLEDNING ................................... .......................................... 6 OØADEBESØLSE ............................................................. 8 METODIKK Prøvefiske......................................................... med garn 13 Ernæring......................................................... ......... ............ 13 Elektrofiske........................................................................... 14 RESULTATER Prøvefiske med garn .........................................................
    [Show full text]
  • 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$ 1$
    N N Vasstjørneggi ! N ! N N Trossovdalen N N ! N N ! N N ! ! N Raudå Reins- N Bora store ! N Søre N Vassdalseggi ! N Utsikten N Dyranut nosi Åsen N Ugletjønni Austre Skindalen " N Meinsvatnet ! N N " N ! ! " " N Vassdalen Bukketjørn N N Krossfonnuten N " Store Kolsnuten N ÅrmoteggiN Vårli " Kjømberget N N N N Or m - " " Fjarefit " " N ! N " N N " Hamre- = " " N " Botnavatnet N Løyning ! Ugleflott Grytåe " " N N " " N " " " " " N " " = N N N " N N " N = " N " "" = N N " " " N N N N Grytingstøl N " " " N ! N N Kovesand " N N Kolsnut- " " N N N " " N " " " N N ! " Torekoven " N " N ! Vilsesnuten N N Løyningsvatnet N N " N N = = " N " N " N N " " N N = N " " N N N " N N N = " Valldalsvatnet N N N N " " N N grysline N KvessoN Holmasjøen N N N " " " N N N ! " N " N N = " " N N N N N N N " N eg ge ne " < N N N N N N N = N N N N " " " " N N N Vardanutane N " " N " N N N N N N " " N N Nordli N N Nupsegga N " N " " N N " N N ! N N Løyningsdalen N " " = " N N fjellet " N N " N " Revsvatni N Årmot- N N N N N N N = N ! N N N " N " = N " Viereggi " N N N " " N ! N Bågåfjellet N ! N N N = " N N N " " " " " N N N " N N " N N NN N vatni " " N Seljestad N N N N " N ! N N N N Rekkinge- N " N N N N N N N N Tuddøltjørn N " N N N N N N N N N N N N 370 000 380 000 390 000 400 000N 410 000 420 000 430 000 440 000 450 000 N N Rev s e g g i NN N N N " N N N " N N " store N Flådals- N Kvamsfjellet Nupsfonn N N " N N N skara N " N " " N " N N Skindalen N N N Korlevoll N N ! N Vrålsbu N " N " 1500 N N Kostveitvatnet N " " N N N N Saltpytteggi 1493 N ! N N 1691 Storheller-
    [Show full text]
  • This First Determination of Terrestrial Heat Flow in Norwegian Lakes Was Car Ried out by the Niedersachsische Landesamt Flir B
    Terrestrial Heat Flow Determinations from Lakes in Southern Norway* RALPH HÅNEL, GISLE GRØNLI E & KNUTS. HEI ER Hiinel, R., Grønlie, G. & Heier, K. S.: Terrestrial heat flow determinations from !akes in southern Norway. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 423-428. Oslo 1974. Twenty-four heat flow determinations based on measurements in !akes are presented from southern Norway. All the measurements Iie within the Pre­ cambrian Baltic Shield and the Permian Oslo Graben. The mean value, 0.96 ± 0.21 hfu (l hfu = 1(}6 cal/cm2s), is in good agreement with previously published results from both Norway and the Baltic Shield in general. The results give additional evidence in favour of the suggested presence of a zone of anomalous low mantle heat flow to the east of the Caledonian mountains in Norway. R. Hiinel, Niedersiichsisches Landesamt fiir Bodenforschung, 3 Hannover 23, West Germany. G. GrØnlie, Institutt for geologi, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. K.S. Heier, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gt. l, Oslo 5, Norway. This first determination of terrestrial heat flow in Norwegian lakes was car­ ried out by the Niedersachsische Landesamt flir Bodenforschung in Han­ nover, West Germany in cooperation with Institutt for geologi and Minera­ logisk-geologisk museum at Universitetet i Oslo, Norway. When the measurements began, a project of determining heat flow from boreholes on land had been going for some time, and the first results from this study have now been published (Swanberg et al. 1974). Swanberg et al. present 15 heat flow values of which 11 are from southern Norway and are relevant to this study.
    [Show full text]
  • Innstilling Om Verneplan for Vassdrag
    INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen = * . -.b - 1 ' b-+, . NVE: -- ' . 'I r' á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og el ektri sitetsvesen NVE 1977 ISBN 82-554-0148-2 á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, den 20.12.1977. I GENERELL DEL Side 1. Innledning 1.1 Hovedstyrets innstilling - konklusjon 1.2 Innstillingens formelle grunnlag 2. Instituering av verneplanen 3. Kontaktutvalgets arbeid 4. Forholdet til verneinteressene 5. Forholdet til kraftforsyningen 5.1 Energipolitikken 5.2 Definisjon av vernet kraftpotensial 5.3 Konsekvenser av verneplanen 5.4 Alternativ til vasskraften 5.5 Energiekonomicering I1 SPESIELL DEL 1. Oversikt over de enkelte objekter. 26 2. Omtale av de enkelte objekter med Hovedstyrets innstilling 29 Obj .nr.8 Mistra 29 Obj.nr.9 Kynna 30 Obj.nr.11 1 Imsa-Trya 31 Obj .nr.II 2 Grimsa 31 Obj .nr.II 3 Vesle-SQlna 32 Obj.nr.14 Joralevre Lågen 32 Obj .nr.l7 Fry a 33 Obj.nr.19 Gausa 34 Obj .nr.21 Vassdrag i Vang 35 Obj.nr.11 4 Vieredfoss, Brufoss, Holmsfoss 35 Obj.nr.11 5 Daleelva 36 Obj.nr.11 6 Taumeelva 38 Obj .nr.66 Imsvassdraget 38 Obj.nr.67 Dirdalselva 39 Side 1 Obj.nr.69 ~ØtlandsånaIMelandsåna 40 Etneelvi 41 pbj.nr.73 Langfoss 42 l 0vstedalsvassdraget (0bj.nr.81 Eikefetelvi (Obj.nr-82 Flårn~vassdra~et r:.nr.91 Stordalsvassdraget lo'=' .nr.109 Obj .nr.II 7 Øvre Glåma I 0bj.nr.11 8 Grytelva i Hitra 'Obj.nr.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp Ortarkivet
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapp ortarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport Iokatisering Gradering BV2302 Fortrolig Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt tra Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Sulitjelma Bergverk A/S "503100003" 1 Tittel Konsesjon for A/S Sulitjelma Gruber. Forfatter Dato Bedrift Sulitjelma Gruber A/S mmune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1: 250 000 karlblad Fagområde Dokument type Forekomster Råstofftype Emneord • Sammendrag Innhold : St.prp. nr.136. Omdrift av gruvevirksomheten etter uthip av konsesjon 6.7.83. St.prp.nr.137. Bygging av veg til SulitjeLmn. St.prp.nr.139 Kraftretligheter. St.prp.nr.154 Div. tiltak (1Cm 10 mill.kr.). St.prp.nr.155 Konsolideringslim. St.prp.nr.171 LiM og statsgarantier 1977 (5.5 mill.kr.) St.prp.nr.144 Div. utviklingsarbeider. St.prp.nr.140 Kobberfondet m.m. Stortingsproposisjoner. fol 4 INNHOLD? Konsesjon for A/S Sulitjelma Gruber (6.7.33) 1970/71 - St.prp. nr. 136 Om drift av gruvevirksomheten etter utløp av konsesjon 6.7.83 (leieavtale) 1970/71 - St.prp. nr. 137 Bygging av veg til Sulitjelma. 1970/71 - St.prp. nr, 139 Kraftrettigheter. 1975/76 - St.prp. nr. 154 Div. tiltak. (Lån 10 mill.kr.) 1975/76 - St.prp. nr. 155 Konsolideringslån. 1976/77 - St.prp. nr. 171 Lån og statsgarantier 1977. (5,5 mill.kr.) 1977/78 - St.prp. nr. 144 Div. utviklingsarbeider. 1978/79 - St.prp. nr. 140 Kobberfondet m.m. • 2C4,0. I. 6,3. For. W. KonsesiJon . for A/8Sulitjelma Gruber iii å'erhverve de Sulitelrna Aktieboiag tilhørende eiendommer og rettig- heter rn.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Jordarter V E U N O T N a Leirpollen
    30°E 71°N 28°E Austhavet Berlevåg Bearalváhki 26°E Mehamn Nordkinnhalvøya KVARTÆRGEOLOGISK Båtsfjord Vardø D T a e n a Kjøllefjord a n f u j o v r u d o e Oksevatnet t n n KART OVER NORGE a Store L a Buevatnet k Geatnjajávri L s Varangerhalvøya á e Várnjárga f g j e o 24°E Honningsvåg r s d Tema: Jordarter v e u n o t n a Leirpollen Deanodat Vestertana Quaternary map of Norway Havøysund 70°N en rd 3. opplag 2013 fjo r D e a T g tn e n o a ra u a a v n V at t j j a n r á u V Porsanger- Vadsø Vestre Kjæsvatnet Jakobselv halvøya o n Keaisajávri Geassájávri o Store 71°N u Bordejávrrit v Måsvatn n n i e g Havvannet d n r evsbotn R a o j s f r r Kjø- o Bugøy- e fjorden g P fjorden 22°E n a Garsjøen Suolo- s r Kirkenes jávri o Mohkkejávri P Sandøy- Hammerfest Hesseng fjorden Rypefjord t Bjørnevatn e d n Målestokk (Scale) 1:1 mill. u Repparfjorden s y ø r ø S 0 25 50 100 Km Sørøya Sør-Varanger Sállan Skáiddejávri Store Porsanger Sametti Hasvik Leaktojávri Kartet inngår også i B áhèeveai- NASJONALATLAS FOR NORGE 20°E Leavdnja johka u a Lopphavet
    [Show full text]
  • Unconventional Offshore Petroleum-Extracting Oil from Active Source Rocks of the Kimmeridge Clay Formation of the North Sea
    Durham E-Theses Unconventional Oshore Petroleum-extracting oil from active source rocks of the Kimmeridge Clay Formation of the North Sea RAJI, MUNIRA How to cite: RAJI, MUNIRA (2018) Unconventional Oshore Petroleum-extracting oil from active source rocks of the Kimmeridge Clay Formation of the North Sea, Durham theses, Durham University. Available at Durham E-Theses Online: http://etheses.dur.ac.uk/12476/ Use policy The full-text may be used and/or reproduced, and given to third parties in any format or medium, without prior permission or charge, for personal research or study, educational, or not-for-prot purposes provided that: • a full bibliographic reference is made to the original source • a link is made to the metadata record in Durham E-Theses • the full-text is not changed in any way The full-text must not be sold in any format or medium without the formal permission of the copyright holders. Please consult the full Durham E-Theses policy for further details. Academic Support Oce, Durham University, University Oce, Old Elvet, Durham DH1 3HP e-mail: [email protected] Tel: +44 0191 334 6107 http://etheses.dur.ac.uk 2 University of Durham Doctoral Thesis Unconventional Offshore Petroleum-extracting oil from active source rocks of the Kimmeridge Clay Formation of the North Sea Munira Raji Thesis submitted in accordance with the regulations for the degree of Doctor of Philosophy in the University of Durham, Department of Earth Sciences. September, 2017 How to cite: Munira, Raji (2017) Unconventional Offshore Petroleum-extracting oil from active source rocks of the Kimmeridge Clay Formation of the North Sea.
    [Show full text]
  • Meddelelser Fra Det Norske Myrselskap
    MEDDELELSER FRA DET NORSKE MYRSELSKAP 1944 4:2. ARGANG REiDIGEJRT AV DR. AGR. AASULV LØDDESØL 1 11111111111 AiS LILLEHAMMER TRYKKERI LILLEHAMMER 1944 INNHOLD. SAKFORTEGNELSE Side Beitedyrking på myr i Østlandets skogbygder . 61 Brenntorvproduksjonen i Danmark og Sverige i 1943 .- . 98 Brenntorvproduksjonen i 1944 . 14.6 Dyrking av dårlig mosemyr hos Arne Lie på Levangerneset . 74 Hovd, Aksel, Forsøksassistent, 50, år . 11 Jordvernkomiteen, Ny innstilling fra . 83 Løvenskiold, Carl God.seier . 125 Medlemmer pr. 31/12 1943, Fortegnelse over Det norske myr- selskaps '. J2- Medlemmer i 1944, Nye . 153 Medlemskontingenten · 60, 12-f Myrdyrking i Elverum, Litt om . 99 Myrene i kystharredene i Sogn og Fjordane, Kort oversikt over .. 1 Myrer i Gravvik herred, Nord-Trøndelag fylke . 51 Myrforsøkene, Nye meldinger om . 56, 154 Ording, Dr. Asbjørn t . 57 Representantmøte og årsmøte i Det norske myrselskap : . 50 ;/ Sikilsdalen og Norges fjell be i ter : . 59 Statsbidrag og forslag til budsjett for 194.5, Søknad om . 126 Statsgaranti for avsetning av brenntorv produsert 1944 . 81 Stikktorvdrift, Om ~ 83, 103, 138 Torvstrø, Nye priser for . 11 Torvstrøproduksjonen i 1943 . 60 Trøndelag Myrselskap, Arsmeldlng for 1943 . 93 Trøndelag Myrselskap, Medlemsfortegnelse pr. 1. juli 1944 . 97 Utheim, Nils, Dalsbygda Os, Østerdalen . 80 With, Valborg, Kontorassistent frk .- . 10 Vær og årsvekst ved Det norske myrselskaps rorseksstasjon på Mæresmyra for året 1943, Kort melding om . 47 Arsmelding og regnskap for 1943, Det norske myrselskaps 31 FORFATTERORTEGNELSE Benningstad, 0., landbrukslærer . 97 Braadlie, 0., landbrukskjemiker 51, 74 Eng·an, Erling . 80 Hagerup, Hans, forsøksleder . ... 47 Holmsen, Gunnar, statsgeolog dr. .. li? Hovd, Aksel, forsøksassistent . 80 Hovde, Oscar, torvkonsulent 1, 83, 103, 138 Løddesøl, Aasulv, direktør dr 31, 146 Lømsland, D., assistent .
    [Show full text]