Rapport nr. 72 | ISSN nr. 1891-8050 | ISBN nr.978-82-7970-093-7 | 2018
Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark.
Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen
Denne rapportserien utgis av: Naturhistorisk museum Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo www.nhm.uio.no
Publiseringsform: Elektronisk (pdf)
Forfattere: Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen
Sitering: Brabrand, Å., Olstad, K., Saltveit, S.J., Pavels, H., Dokk, J.G. og Johnsen, S.I. 2018. Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark. Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Rapport nr. 72, 39 s.
ISSN nr. 1891-8050 ISBN nr. 978-82-7970-093-7
Fra 2011 inngår forskningsrapportene fra LFI i rapportserie ved Naturhistorisk museum.
http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/rapporter/
LFI rapporter fra 1970 til 2010 finnes på: http://www.nhm.uio.no/forskning/publikasjoner/lfi‐rapporter/ Hjemmeside: http://www.nhm.uio.no/forskning/grupper/lfi/index.html
Forsidebilde: «Henrik Ibsen» legger til kai ved anløp Dalen. Foto: Henning Pavels
Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark
Åge Brabrand, Kjetil Olstad, Svein Jakob Saltveit, Henning Pavels, John Gunnar Dokk og Stein Ivar Johnsen
Antall sider og bilag: 39 sider Tittel: Fiskebiologisk undersøkelse av Bandak, Telemark
Rapportnummer: Gradering: Prosjektleder: Prosjektnummer: 72 Åpen Åge Brabrand 220335
ISSN: 1891-8050 Dato: 1.5.2018 Oppdragsgiver(e): Statkraft Energi AS
ISBN: 978-82-7970-093-7 Oppdragsgiversref.: Jostein Kristiansen
Sammendrag: Det ble i perioden 27.-31.8.2017 gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Hensikten var å oppdatere status for fiskebestandene og vurdere reguleringseffekter i Bandak. Det ble gjennomført prøvegarnfiske i pelagiske områder, i dypområder og langs land på de samme stasjoner som i 2011, samt på deltaflaten. På enkelte tilløpsbekker i deltaområdet, i Lårdalsåi, ved Straumen og i strandsonen ble det gjennomført elektrofiske. Tetthetsberegninger av ungfisk i Tokkeåi er gjennomført i et eget prosjekt.
I de øvre 0-6 m av de frie vannmassene dominerte sik i både antall (85,5 % av fangsten) og biomasse (92,2 % av fangsten). I tillegg ble det også fanget noe ørret. I strandsonen dominerte ørret med ca. 90 % av fangsten i antall, og ca. 79 % av den totale fangsten i biomasse, resten var sik. I dypområdene (profundalen) ble det fanget ørret, sik og røye. I antall dominerte røye (72 %). Ørret og sik sto for henholdsvis 16 % og 12 %. I biomasse dominerte også røye. I fangstene fra deltaflaten dominerte ørret. I tillegg til ørret ble det her fanget sik, røye og en stingsild. Den største relative tettheten av sik ble funnet i de grunneste områdene på deltaflaten, og av 13 sik fanget på 0-2 meters dyp var det ni årsyngel. Røye (fire individer) ble fanget i de dypeste områdene av deltaflaten.
Vekst hos ørret tatt i 2017 viste samme vekstforløp som i tidligere år (1997, 2011), og er dårlig til moderat, men relativt stabil vekst for ørret opp til syv års alder. Etter dette synes veksten å avta. Tilsvarende vekstmønster er funnet av Huitfeldt-Kaas (1927) i et mindre materiale fra 1911-13, og viser et påfallende stabilt vekstmønster hos ørret over tid. For storørret viser et materiale fra 2010- 2011 stabil utholdende vekst uten redusert vekst etter 7-8 år, og at jevn vekst forsetter fram til relativt høy alder (>15 år). Dette viser at en del ørret i Bandak kan bli store dersom de oppnår høy alder. For sik ble det funnet vekstreduksjon ved alder 6-7 år og vekststagnasjon ved alder 10-12 år og lengde på 30-32 cm. Aldersfordelingen viser at det er en stor andel gammel fisk og alt tyder på lav dødelighet/- beskatning og en aldersakkumulert bestand.
Tokkeåi fra Helveteshylen til Bandak er det helt sentrale rekrutteringsområdet for ørret, inkludert storørret, fra Bandak. I 2011 ble det også påvist årsunger av ørret i strandsonen i selve Bandak på de fleste lokaliteter der bunnsubstratet ga egnet skjul. Årsunger ble også funnet ved elektrofiske i 2017, og det konkluderes med gyting i Bandak med det reguleringsregimet som nå gjelder. Lite tyder på at dette er endret fra det som ble beskrevet av Harstad & Løkensgard (1968).
For både «vanlig» ørret og storørret generelt gjelder det å sikre 1) gyte- og oppvekstområder, 2) tilgjengelig næring og 3) tilstrekkelig tett gytebestand. For Bandak og storørret bør to forhold angis, nemlig lav dødelighet av fiskespisende ørret og at det er tilgjengelig byttefisk tilstede. Ved moderat og utholdende vekst vil ørret bli stor ved relativt høy alder (15-18 år). Dette vil være en ørretbestand som er sårbar for overbeskatning. Kontroll med beskatningen av fiskespisende ørret anses som et viktig forvaltningstiltak for å opprettholde og for å øke bestanden av storørret i Bandak.
5
Forord
Etter oppdrag fra Statkraft Energi AS har Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) ved Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, sammen med Norsk institutt for Naturforskning (NINA) gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i Bandak. Mandatet for undersøkelsen er definert av Statkraft Energi AS i tilbudsdokumenter datert 6.4.2017, og undersøkelsen er gjennomført etter samme hovedmønster som den gjennomført i 2011.
Oslo 1.5.2018
Åge Brabrand
6
Innhold
1. INNLEDNING ...... 8 2. OMRÅDEBESKRIVELSE ...... 9 3. MANDAT FOR UNDERSØKELSEN ...... 9 4. MATERIALE OG METODE ...... 10
4.1. PRØVEFISKE I BANDAK ...... 10 4.2. PRØVETAKING OG ANALYSER...... 11 4.3. UNGFISKREGISTRERINGER ...... 12 5. RESULTATER ...... 15
5.1. VANNKJEMI OG ZOOPLANKTON ...... 15 5.2. TETTHET AV ØRRETUNGER ...... 16 5.3. FISKEARTENES FORDELING OG RELATIVE TETTHET I BANDAK ...... 17 5.3.1. Strandsonen og profundalsonen ...... 17 5.3.2. De frie vannmasser ...... 17 5.4. ØRRET ...... 19 5.4.1. Lengde‐ og aldersfordeling i ulike habitat ...... 19 5.4.2. Vekst, kjønnsmodning og kondisjon ...... 23 5.4.3. Mageprøver ...... 24 5.5. SIK ...... 26 5.5.1. Lengdefordeling i ulike habitat ...... 26 5.5.2. Vekst, alder, kjønnsmodning og gjeddemark ...... 27 5.5.3. Mageprøver ...... 27 5.6. RØYE ...... 29 5.6.1. Lengde, alder, vekst og kjønnsmodning ...... 29 5.6.2. Mageprøver ...... 29 6. DISKUSJON ...... 31
6.1. FISKESAMFUNN ...... 31 6.2. VEKST ...... 31 6.3. ERNÆRING ...... 32 6.4. REKRUTTERING ...... 33 6.5. SELVPÅLAGT RESTRIKSJON ...... 33 6.6. STORØRRET OG FORVALTNINGSTILTAK I BANDAK...... 34 7. REFERANSER ...... 35 8. VEDLEGG ...... 37
7
1. Innledning
Bandak ligger i Tokke-Vinjevassdraget (Skiensvassdraget) og har et innsjøareal på 26,67 km2 ved HRV (72,34 m o.h.). Bandak har en reguleringshøyde på 2,54 meter. Fiskesamfunnet i Bandak består av ørret, sik, røye, abbor, trepigget stingsild, ål, ørekyt og elveniøye (Harstad & Løkensgard 1968, Mathiesen 1997, Tranmæl & Midttun 2005, Heggenes m.fl. 2009, Kraabøl 2010). I Bandak er det også en bestand av storørret, og det er rapportert om enkeltindivider med vekter på over 15 kg (Kraabøl 2010). Tokkeåi er regnet som den viktigste gytelokaliteten for storørret (Sømme 1959, Heggenes m.fl. 2009, Kraabøl m.fl.2015). I Bandak-Tokkeåi systemet er storørretbestanden fremhevet som viktig, og bevaring/styrking av denne har fått stor oppmerksomhet i forbindelse med den kommende vilkårsrevisjonen.
Det foreligger lite dokumentasjon om det fiske som har foregått i selve Bandak og de øvrige Vestvanna fra gammelt av. I erklæring fra de rettslige fiskerisakkyndige Harstad & Løkensgard (1968) er fiske beskrevet på grunnlag av befaringer og kontakt med lokale fiskere. Den første undersøkelsen av ørret som er foretatt i selve Bandak ble gjennomført i perioden 1911-1913 (Huitfeldt-Kaas 1927). Her ble veksten til ørret i «Bandak med Tokeelven» beregnet for et materiale innsamlet i 1911,1912 og 1913, og for et mindre antall sik fra 1912. Fiske etter ørret har vært det viktigste fiske i Bandak og ble gjennomført med garn, oter og stangredskap (Sømme 1959, Harstad & Løkensgard 1968). Røye ble i Harstad & Løkensgard (1968) beskrevet som småvokst og tallrik på dypt vann. Røye har også en dypvannsform i Bandak som kalles ”gautfisk”. Disse har lite fargepigment og kan oppnå vekter på 4-5 kg (Kraabøl 2010). Sik blir også i Harstad & Løkensgard (1968) beskrevet som tallrik og med forekomst i to former; lokalt benevnt som bladsik og pinnesik, og det har vært et målrettet fiske etter sik. Selv om det er lite dokumentasjon, tyder mye på at det i tidligere tider var et betydelig husholdsfiske etter sik (Harstad & Løkensgard 1968). Norges Land og Folk, Bratsberg Amt fra rundt 1900 beskriver fiskeriene i Telemark inkl. Vestvannene og sikfiske. Alt tyder på at det også var et relativt omfattende fiske også etter ørret med garn i strandsonen i selve Bandak.
For å øke kunnskapen om fiskesamfunnet i Bandak ble det gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse i selve Bandak i 2011 (Johnsen m.fl. 2012). Denne undersøkelsen vurderte reguleringseffekter og kom med forslag til kompensasjonstiltak for fisk i selve Bandak, og viste at sik og ørret dominerte prøvegarnfangstene i Bandak, mens røye kun ble tatt i et lite antall i profundalsonen og i de dypere områdene av de frie vannmassene. Abbor finnes i Bandak, men ble ikke påvist under prøvefiske i 2011.
Gjedde finnes lengre ned i vassdraget og utgjør en trussel mot fiskesamfunnet i Vestvanna ovenfor Hogga, dvs. Flåvatn, Kviteseidvatn og Bandak. Det er bygget fiskesperre ved Kjeldal sluse for å hindre/redusere spredningsrisikoen, og det ble gjennomført rotenonbehandling mellom Hogga og fiskesperra i april 2014 for å hindre videre spredning. Likevel ble det så sent som i oktober 2015 fanget en gjedde ovenfor fiskesperra (Fylkesmannen i Telemark 2016), og FM har anbefalt at den videre driften av fiskesperra innstilles. Miljødirektoratet drifter nå sperra sammen med Telemark jeger og fisk.
På sikt må det regnes med spredning av gjedde oppover i vassdraget. Det er usikkert hvilken virkning gjedde vil ha, men selv i dype og næringsfattige innsjøer som Vestvannene er det svært lite ønskelig med forekomst av gjedde.
8
2. Områdebeskrivelse
Skiensvassdraget drenerer et samlet nedbørfelt på om lag 10 500 km2 og har en midlere vannføring på 307 m3s-1 ved utløpet til havet. Vassdraget har svært mange og varierte kvaliteter, som for eksempel et høyt vannkraftpotensial, de berømte slusesystemene i Telemarkskanalen og gode fiskeressurser i de fleste deler av vassdraget.
Skiensvassdraget har tre ulike delvassdrag; 1) Tokke-Vinje vassdraget med innsjøene Totak, Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvann, 2) Bøvassdraget med Sundsbarmvatnet og Seljordvatnet og 3) Tinnvassdraget med Møsvatn, Kalhovdfjorden, Tinnsjøen og Heddalsvatnet. Tokkeåi tilhører Tokke-Vinjevassdraget og samler to mindre forgreninger (Songa/Tokkeåi og Vinjeåi) som drenerer deler av Hardangervidda, og munner ut i Bandak ved Dalen i Tokke kommune i Telemark. I nedre deler tilføres vann fra Rukkeåi og Dalaåi fra vest. Elva tilhører den vestlige hovedgreinen av vassdraget med Bandak som det øverste av de såkalte Vestvannene (sammen med Kviteseidvatnet og Flåvatn).
Vestvannene har i praksis samme vannspeil, og reguleres gjennom Hogga kraftverk ved utløpet av Flåvatn. Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn er regulert gjennom konsesjon fra 1890. Ved HRV og LRV ligger Bandak på henholdsvis 72,34 og 69,8 m o.h 2 (reguleringshøyde 2,54 m). Bandak er en stor (26,67 km ) og dyp (antatt dypmax = 325 m, middeldyp = 121,5 m) og ikke minst brådyp innsjø. Dette gjør at strandsonen er liten i forhold til innsjøarealet.
Den storørretførende delen i Tokkeåi fra elvedeltaet ved Dalen i vestre del av Bandak og opp til Helveteshylen ved utløpstunnelen fra Lio kraftverk er 4,8 km. Elveleiet nedenfor utløpet fra Lio kraftverk utgjør et areal på drøyt 340 000 m2 og faller med 23 høydemeter fra Helveteshylen til Bandak (fallgradient 1:209).
Statkraft har innført selvpålagte restriksjoner i Bandak/Flåvatn for å ivareta oppvekstområder for storørret og av hensyn til ferdsel for kanalbåter. For Flåvatn ble det innført en restriksjon i 2004 som sier at kotehøyden på vannspeilet skal være over 71,90 m o.h. i perioden 17. mai til 10. september. For Bandak ble det i 2010 innført følgende restriksjoner:
11.09 – 01.03: Minste kotehøyde; 71,70 m o.h. 01.03 – 17.05: Minste kotehøyde; 71,50 m o.h.
I perioden 17.5 -10.9 holdes vannstanden i Bandak mellom 72,34 og 71,90 m o.h., men under spesielle forhold kan Bandak fortsatt senkes ned til LRV til kote 69,80.
3. Mandat for undersøkelsen
Statkraft Energi AS har i sin anbudsinvitasjon definert undersøkelsens hensikt og faglige innhold.
Hensikten med undersøkelsene er å:
9
Oppdatere bestandsstatus for fiskebestandene og vurdere reguleringseffekter i Bandak Evaluere effekt av Statkrafts selvpålagte vannstandsrestriksjon i Bandak Tilrå eventuelle kompensasjonstiltak for fisk Tilrå forvaltningsmessige tiltak i innsjøen som kan øke forekomsten av storørret
Undersøkelsene skal ha følgende faglige innhold:
Standard prøvefiske med bunn- og flytegarn på utvalgte lokaliteter i Bandak inkludert deltaområdet Kartlegging av ungfisketettheter i tilløpselvene/-bekkene og strandsona på samme lokaliteter som i 2011 Kartlegge forekomsten av sik og yngre årsklasser av ørret i deltaområdet Kartlegge dyreplanktonsamfunnet med 3 x håvtrekk fra 2 x siktedyp med oversikt over planktongrupper (eventuelt arter) og mengder Enkel vannkvalitetsundersøkelse Bearbeiding og analyser av innsamlet materiale med sammenstilling og rapportering av undersøkelsene
Undersøkelsen som ble gjennomført i Bandak i 2017 følger i hovedsak oppsettet for det gjennomført i 2011 for å kunne foreta best mulig sammenlikning over tid.
4. Materiale og metode
4.1. Prøvefiske i Bandak Det ordinære prøvefisket ble gjennomført i perioden 27.8.-31.8.2017. Stasjonene var i samme område som de i 2011. I tillegg ble det fisket med seks miljøgarn i ulike dybdeintervall på deltaflaten. Disse ble satt to og to i intervallene; 0-2 m, 3-6 m og > 6 meter.
Det ble satt bunngarnserier i strandsonen (0-15 meter) og profundalt (dypere enn 30 meter). Hver serie besto av 10 bunngarn (1,5x25 meter) med maskevidder 12, 16, 2x21, 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm. En oversikt over innsatsen i de ulike områdene er gitt i vedlegg 1, mens plassering av stasjoner er gitt i figur 4.1.
I løpet av perioden ble det også fisket med flytegarn i dybdeintervallet 0-6 meter og 15-21 meter. Flytegarnserien besto av 8 garn (6 x 25 m) med maskevidder 16, 19, 22.5, 26, 29, 35, 39 og 45 mm.
10
Figur 4.1. Oversikt over prøvefiskestasjoner med garn i Bandak i 2017.
Tabell 4.1. Oversikt over antall garnnetter og garnareal under prøvefisket i Bandak i 2017. *Stasjon 2 ble fisket natt til 28.08.17 med alle garn unntatt maskevidde 35 mm. Stasjonen ble komplettert med setting av denne maskevidden alene natt til den 31.08.17. En oversikt over plassering av stasjoner for prøvefisket er gitt i figur 4.1. ** Et miljøgarn er både en garnserie og en garnnatt.
Garntype Antall garnnetter Garnareal (m2) (serier) Bunngarn (12-52 mm, 0-15 m), stasjon: delta, 1,7,8 40 (4 serier) 1500 Bunngarn (12-52 mm, > 30 m), stasjon: 2* og 4 20 (2 serier) 750 Flytegarn (16-45 mm, 0-6 m), stasjon: 3 8 (1 serie) 1200 Flytegarn (16-45 mm, 15-21 m), stasjon: 5 8 (1 serie) 1200 Miljøgarn delta (12 maskevidder, 3 dybdeintervaller) 6 270 Total 80 (14**) 4845
4.2. Prøvetaking og analyser All fisk ble artsbestemt, veid til nærmeste gram og lengdemålt til nærmeste millimeter som naturlig fiskelengde (Ricker 1979), dvs. fra snutespiss til ytterste haleflik i naturlig utstrakt stilling. Kjønn og modningsstadium er bestemt etter Dahl (1910). Det ble tatt mageprøver for diettanalyser fra sik, ørret og røye.
11
Kondisjonsfaktor Forholdet mellom lengde og vekt (fiskens kondisjon; k) er beskrevet ved: