DOCSLIB.ORG

Hj Orteviltkommunen Tinn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Hj Orteviltkommunen Tinn VILLREINEN 1998 TEKST OG FOTO JON J. MELI Hj orteviltkommunen Tinn Tinn kommune i Telemark er en km2. Setter vi opp et litt annerledes Tinn med ett vald på Hardanger- av Sør-Norges større utmarks- regnestykke, kan vi sjå <verdien> av vidda kommuner, med et areal på 2106 Tinnarealene i forhold til totalen på I villreintildelinga på Vidda står kmt. Men nabokommunen Vinje Vidda: Tinn med ett vald. De tidligere val- er vesentlig større; 3100 km'! Som vi ser, har Tinn de siste f-em da, 15 i tzrllet, fungerer i dag som Tinn har tellende areal i 3 villrein- åra stått lor l8-'l9c/c av fellinga på jaktfelt. Disse jaktf'elta varierer i områder; Hardangervidda, Ble- Vidda, bortsett fra i 1994, da det var stØrrelse fia 6000 da til 192 000 da fjell og Brattefjell/Vindeggen på et særs godt jaktår for tinndglene på og det kan gjøres avtiile om over- tilsammen 1.2II.955 da, eller godt Viddal Mye av dette kommer av gang fbr jakt fia ett f'elt til irndre 1200 kmt. Kommunen har dessu- elendig t-elling i Odda, Ullensvang, felt. ten et betydelig tellende areal for Eidfjord og Ulvik hvor både Odda Denne ordninga er spesiell fbr elg, godt 746 krn', som også deler og Ullensvang hadde en f-ellingspro- Vidda-forvaltninga, at en hel kom- av inngår i utdeling av kvote for sent på 3l mune er slått samnren til ett vald hjort og rådyr. Som vi ser, en I Blefjell Villreinområde har ved tildeling av kvote. Vanligvis blir betydelig arealmessig hjortevilt- Tinn 260/o av totalarealet, dvs. det oppretta overgangsavtaler hjem- kommune med en beliggenhet fra 48.525 da. og i 1991 sto de fbr 207o fet i Hjorteviltforskriftenes $ 11, Tinnsjø på 200 m.o.h. til Gausta- av totalfellinga i dette området. Men mens det i Tinn gjØres avtale med toppen på 1.883 m. det må skytes inn, at det er heller rettighetshaver på det enkelte jakt- små tall det opereres med fbr Tinn I'elt, uten å være nødt å gå om vill- sin del i dette området. reinnemnda fbr godkjenning. I Brattefjell/Vindeggen Villrein- <Gulrota> fbr å gå til denne område har Tinn et areal på 31.730 organiseringa, var at da fikk en sam- Villreinarealene da av et totalareal på 337 130 da, let restarealene hos hver enkelt ret- Tinn kommune har 1.131.700 da av dvs.97o. Her er Tinn s t-elling så og tighetshaver og uttelling fbr disse i Hardangervidda Villreinområde. si ubetydelig, de siste to åra n-red 0 i form av fellingstillatelser. dvs. l4o/c av totalarealet på 8130 resultat ! Hvordan Tinns gode ordning fungerer i praksis. har ikke forf'atte- ren av denne artikkelen gjort noen Tinn: 1.131.700 da = l47o av totalarealet undersøkelser om. Men ser vi på at Felling 1997 628 dyr = l87o av totalfellinga Tinn jamt over feller noen prosent 1996 689 dyr = l97o av totalfellinga over i forhold til sitt totalareal på Vidda, skulle en tru at ordninga har r995 447 dyr = l87o av totalfellinga en viss effekt. Men denne prosenten t994 534 dyr = 337o av totalfellinga kan også komme av andre årsaker. 1993 323 dyr = l87o av totalfellinga På sikt ser vi Tinn f'eller litt over halvparten av sine tildelte dyr på Vidda og ut fia det skulle en tru I - valdsorganiseringa kunne gi vesent- lig h6yere f'elling! I de to andre villreinområda Tinn har areal i. er det minimalt med l'el- ling; Blefjell 2 dyr i 1997,5 dyr i 1996 og 6 dyr i 1995. I Brattefjell/Vindeggen 0 i 1991, 0i 1996og I dyri 1995. Inngrep i Tinns del av Hardangervidda Helårsveien fra Rjukan til Rauland (sammen med hyttebygginC) stengte effektivt av den delen av beiteområ- da lbr Huldrrngelr iddareinen som r i i dag kjenner som Brattefiell/Vind- eggen-området. M@svatn-reguleringa var ei stor Kalhovd i Tinns fjellverden er litt av et trafikknutepunkt. Her kommer veien inn regulering, men i Tinnfjella teller Breidsetdalen og fortsetter til Synken, litt nord for Stegaros. Kalhovd Turisthytte var er kjent med tursti på østsida av Mår til Mårbu! Alle vatna rundt Kalhovd er demt ennå mer Mårutbygginga, som opp og på bildet ser vi dammen i østenden av Kalhovdfjorden. En utrolig fjellver- ei svært <<tung>> utbygging for rei- den å komme inn i her! nens ferdsel. Sjølve reguleringa VILLREINEN 1998 JS4.;'p,i"\ir - ^r\.{',1.) ,;: ):l iii Tinns andel i tre ulike villreinom- råder. Hardangervid- da i nord, Bratte- fjell-Vindeggen vest for Gausta og Blefjell øst for Tinn- siø @ ogn sammen rncd veinettet i for- x hindelse rncd utbl ggirrgrr. representerer storc hindrir-rger fbr reinen. I Tinn, sorr-r fbrøvrig innenfbr Hardangervidda Vilh'einområde, er det rr-range og mye brukte turiststier sorn går midt i leveområdet til vill- reinen. På den positive side kan en kredittere at flere av f'jellveiene ikke blir holdt virrteråpne, slik at reinen noenlunde r-rhindret kan kon'rmc til Tinn-elgen vinterbeiteornrådcne. Når vi nå er innom hjorteviltkorr-r- munen Tinn, må vi også ta n-red litt Stor jaktinteresse om de andre hjorteviltartenc. Interessa fbr villrcinjakt i Tinn er Opprinnelig var Tinn en villrein- stor og den er også sviert tradisjons- kommune, rren etter krigen har bundet. Stort sett irlle inlcresscrte både elgen, hjorten og rådyret fun- inncnbygdsboende kan kommc til net et sterkt fotfcste i denne svære reinsjakt for en akseptabel pris. utmarkskommunen. Ekspansjonsåra Noe verre kan det være for uten- for elgen var fi-a 1980 og mcd topp bygdsboende, da det ikke cr noe f'el- uttak i 1994 på 294 dyr. I 1997 ble les salg av ledige jaktkort, interes- det f'elt 211 dyr som ga en fellings- serte utentia må ta kontakt med den prosent på 80. Dette tyder nok på at enkelte grunneier (organisasjon). stammen cr på retur - noe som for- Veinettet, som oftest er en Bvrig har vært Ønskelig, spesielt i rninusf'aktor fbl reinens vandringer den garrlc kommunen Hovin (sarn- | 1997 hadde Tinn ei felling av 211 beitetilgiengelighet. stort menslått med Tinn fra 1961'). og er ct elger, 11 hiorter og 630 villrein. Men pluss fbr jegerne til å kornme inn i Hvis vi setter opp en tabcll som Tinn er ikke bare vilt, i Tinns fjellvatn terrenget, både fbr jakt og uttrans- fbrteller om kommunens plassering dras det årlig opp tonnevis med fin port av kjPtt. i fylket, ser det slik ut: fjellørret! 61 VILLREINEN 1998 18 elg-kommuner i Telemark Fylket Tinn Middel i fylket Æ$ørse$ # S-S 1991 Fclt 3111 2lt) 193 l9c)-5 Fclt 3160 199 t]6 1996 Felt 3111 206 t61 Bygclcjegeren er kjent tor å være jaktrr-rar-rsc- 1991 Felt 3738 211 208 konscrvativ, fortsatt blir r'n hekta av knagger.r nirr iakta nær- gjeng. berre ein Hjort Rådyr mer seg, fbr' "bør'sa De brattc skogliene i Tinn cr ct bra Det meste av godkjent elgten'eng heldt> ... Jo, brødrenc Paul & Wil- lcveorrrlidc lirr' 5.1n, ,.t.. (ca.746 000 da) er i dag også grunn- helm Mauser sitt etterhvert berømte Det er fl'a slutter.r ar, 7O-tallet at lag for tildcling av rådyr. Elgvalda mausersystern fungerer uten tvil den hjorten cr blitt observert i Tinn. og er ogsir råclyrvald. Jakta toregår dag i dag, o-s det er lar.rgt i fia alle de tørstc observas.jonene ble glort ogsir her innenlbr hvert enkeltter- ,.forbedlinger'. sorn har g.iort .leger' på Mogcn i Vestf'jorclalen. Sidcn har reng. om ikke annet er avt.rlt. livet enklere. I dennc orngang skal clen spredd scg utover i hele korn- I utgangspunklct vrr interessu vi irnidlertid ta fbr oss Blascr som er r-nunen. nren mest utover i lesidene tor rådyrjakt heller laber. Viltnemn- tbrholdsvis ny innen våpenbransjcn nrot Tinn.:jo. Tellenpet hcr cr rnyc cla (sonr dcrr kornmunale viltfbrvalt- og kikke spesiclt på modell R 93. likt Vestlandsterrenget. ganskc ninga fbrtsatt heter i Tinn) satte cla Fabrikken er kjent fbr kombivåpen. uliar-nkommelig, dcsslrten vanligvis ncd rrinstearealet. noe sorn skulle enkeltskudds- og dobbeltliflel av lite snø og tidlig bart. gjØrc de t lettere fbr de sorn jakta. høg kvalitet, herunder siikalte Det var .jaktstart på hjorten i På barmarksesongen er dyra <bergstutzeno mcd lbrskjellig kali- 1984 og idag r-ned et rninstcarcal på spledd ovcr hele komnrunen. også ber i hvert lpp (grov og fin). De har- l0 000 da og i 1997 ei kvote pii 39 høyt til f'jells. Etterhvert som snøen cksperimentert en dcl rned utradi- dyr. korrmer, trekker dyra ncdover i de sjonellc lgsninger hvor bl.a. sikker- heten er satt i høgsctet. Blaservåpen har vært på malkedet sidcn 1963. Resultat dc 3 siste iira: men dct er l'Ørst i senere år' dc har Tildelt Felt (Fylket) 7o av fylket vllnnet noc særlig innpass i norskc jegelrniljBcr. Modell R 93 er resultat 1995 31 9 (,t-5) 2070 av en utvikling som har piigått gjen- 1996 32 I I (,1-5) 21c/c nom flere iu- hvor garnmel hand- t9L)1 39 ll (62; l8clc verkstradisjor-r er kornbinet't rncd r-noderne høgteknolo-qi. Rifla sorr De flestc c'lyra blir t'elt i fbrbindclsc mecl elgjakta. korn i 93, ble lnottertt n-recl be-ueist- ring både på Kontinentet og i USA. uSmåbukk på sumarferieu, skriver lågereliggende områder i komrnu- I cn brr-rkerundersøkelse i Tyskland Sigmund Holte om dette bildet, som nen og overvintrer dcr. ovcr hvilke våpen som blil ansett å han har tatt ved Reksjå i Tinn tidlig i Nå er på rådyr blitt viere bcst.
Load more

Recommended publications
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Forbindelse Med Planlagte Overføringer Til Mar Kraftverk I Telemark
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGTE OVERFØRINGER TIL MAR KRAFTVERK I TELEMARK. SIGURD K. BJØRTUFT OG SVEIN JAKOB SALTVEIT ' Forsidetegning: Yngve Saltveit LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, 0562 OSLO. 2 FORORD I forbindelse med Øst-Telemarkens Brukseierforenings planer om nye overføringer til Mår kraftverk ble Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE) engasjert til å foreta fiskeribiologiske undersøkelser. Feltarbeidet ble utført i uken 10.- 16. august 1992 av Yngve Saltveit og Sigurd K. Bjørtuft etter opplegg fra undertegne- de. I tillegg til laboratoiearbeid utført av LFI's faste personale har Per Aass vært konsultert ved vanskelige aldersavlesninger fra otolitter og fiskeskjell. Det rettes en takk til alle som har bidratt med råd og hjelp til å få gjennomført undersøkelsen. Oslo, 12.1.1993 Svein Jakob Saltveit 3 INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ................................................................ INNLEDNING ................................... .......................................... 6 OØADEBESØLSE ............................................................. 8 METODIKK Prøvefiske......................................................... med garn 13 Ernæring......................................................... ......... ............ 13 Elektrofiske........................................................................... 14 RESULTATER Prøvefiske med garn .........................................................
    [Show full text]
  • TELEMARK BOTANISKE FORENING LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 20
    2 - 2 0 0 5 TELEMARK BOTANISKE FORENING LISTÉRA - Tidsskrift for Telemark Botaniske Forening (NBF, Telemarksavdelingen) 20. årgang, 2005, nummer 2 **************************************************************** ADRESSER OG TELEFONER: TELEMARK BOTANISKE FORENING, Postboks 25 Stridsklev, 3904 Porsgrunn Postgirokonto: 0530 3890647. Foreningens e-mail-kontakt: [email protected] Foreningens hjemmeside: www.miclis.no/tbf Kasserer: Åse Halvorsen, Langerødvegen 4, 3719 Skien Tlf.: 35 50 01 35 Styremedlem: Esther Broch, Oscars gate 53, 3725 Skien Tlf.: 35 53 05 86 Styremedlem: Målfrid Ergon, Steinringen 47, 3931 Porsgrunn Tlf.: 35 51 25 16 Styremedlem: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Styremedlem: Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 1. Varamedlem: Grete Stendalen, Wettergreensveg 5, 3738 Skien Tlf.: 35 59 43 73 2. Varamedlem: Anne Vinorum, Raskenlundvegen 29, 3928 Porsgrunn Tlf: 35 51 25 16 Floraatlas: Bjørn Erik Halvorsen, Utsikten 4, 3911 Porsgrunn Tlf.: 35 55 42 57 Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, 3090 Hof Mobiltelefon: 41 50 54 12 Trond Risdal, Orionvegen 88, 3942 Porsgrunn Tlf.: 35 51 29 69 **************************************************************** I redaksjonen: Norman Hagen (e-post: [email protected]), Priscilla Hansen (e-post: peahans@online. no), Grete Stendalen (e-post: [email protected]) Forsidebildet: Bukkeblad (”Saltgras”). Akvarell av Sigrid Nordskog. Se art. på side 105. ISSN: 0801 - 9460 Listéra 2005, nr. 2 3 FRA REDAKSJONEN Tidlig i april 1980 kunne Sønder-Jylland, Skåne (to ganger), telemarkinger lese i lokalavisene Väster-Götland, Møn, Valdres, innbydelsen til et møte for botanisk Langeland i Danmark, Røros og interesserte. Det skulle holdes på Karmøy. Opplevelser sto i kø – er det Skomvær kafé i Porsgrunn 17.
    [Show full text]
  • Ringvirkninger Av Reiseliv I Buskerud, Telemark Og Vestfold
    Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Petter Dybedal TØI rapport 780/2005 TØI rapport 780/2005 Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Telemark og Vestfold Petter Dybedal Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0520-8 Papirversjon ISBN 82-480-052-6 Elektronisk versjon Oslo, juni 2005 Tittel: Ringvirkninger av reiseliv i Buskerud, Title: Economic impact of tourism in the Buskerud, Telemark og Vestfold Telemark and Vestfold counties of Norway Forfatter(e): Petter Dybedal Author(s): Petter Dybedal TØI rapport 780/2005 TØI report 780/2005 Oslo, 2005-06 Oslo: 2005-06 48 sider 48 pages ISBN 82-480-0520-8 Papirversjon ISBN 82-480-0520-8 Paper version ISBN 82-480-0521-6 Elektronisk versjon ISBN 82-480-0521-6 Electronic version ISSN 0802-0175 ISSN 0802-0175 Finansieringskilde: Financed by: Buskerud, Vestfold og Telemark fylkeskommuner - The county administrations of Buskerud, Telemark and BTV, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold og Vestfold, Innovasjon Norge Buskerud and Vestfold, and Innovasjon Norge Telemark Innovasjon Norge Telemark Prosjekt: 3074 Fylkesvis ringvirkningsanalyse for Project: 3074 County level impact of tourism in the reiseliv i BTV-regionen BTV-region Prosjektleder:
    [Show full text]
  • Monitoring Anthropogenic Activity in the Hardangervidda Wild Reindeer Range Possible Applications of Crowdsourced Strava-Data in Remote Settings
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics. Department of Arctic and Marine Biology. Monitoring anthropogenic activity in the Hardangervidda wild reindeer range Possible applications of crowdsourced Strava-data in remote settings Vilde Grøthe Holtmoen Master’s thesis in Biology, BIO-3950, May 2021 Preface This master thesis (60ECTS) was written as the final thesis of the study-program Masters in Biology at University of Tromsø (UiT), faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, department of Arctic and Marine Biology. My supervisors has been Audun Stien (UiT) and Vegard Gundersen (NINA, dep. Lillehammer). Maps showing habitat suitability for wild reindeer on Hardangervidda in summer used in this thesis, was created by Manuela Panzacchi and Bram Van Moorter for NINA’s project Renewable Reindeer (RenewableReindeer (nina.no)) and will be published in an upcoming report (Tema-rapport) for NINA in 2021 (Panzacchi et.al., 2021, in press). Methods, analyses and results are previously published in Panzacchi et.al., 2015a. NINA had the main idea for this thesis and has contributed with the material for my analyses such as raw data from automatic counters, Strava-data and GPS-data from GPS-collared wild reindeer. 2 Abstract Seen in light of the increasing interest of nature-based tourism and recreational outdoor activities in Norway the last decades (Reimers, Eftestøl & Colman, 2003; Haukeland, Grue & Veisten, 2010), spatiotemporal information on human activity in remote areas and knowledge about how this activity may affect wildlife and nature is a crucial part of a knowledge-based management (Gundersen et.al., 2011, p.14; Gundersen, Strand & Punsvik, 2016, p.166). Hardangervidda is the largest national park in mainland Norway and is also home to the largest population of wild mountain reindeer (Rangifer tarandus tarandus), a specie of international responsibility in management and conservation and recently added to the Norwegian red list (Kjørstad et.al., 2017, p.26; Artsdatabanken, 2021).
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan 2016 -2018
    BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Forvaltningsplan 2016 -2018 1 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Innhold Innholdsfortegnelse 2 Innledning og målsetting 3 Området 4 Tellende areal 5 Reinstammens utvikling fra sekstitallet til i dag 6 Registreringer 2009 – 2015 (vinter 2016) 7 Beite gjennom året Div. illustrasjoner 8 Avskyting 1982 – 2012 10 Stammens tilvekst 11 Stammens sammensetning; Struktur 12 Styrets arbeidsoppgaver i planperioden 12 Bestandsplan revidert av Halvor G Garås mars 2016 2 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Blefjell villreinområde Innledning. Denne bestandsplanen er en videreføring at tidligere driftsplaner og bestandsplan for villreinen på Blefjell. Den første planen utarbeidet i 1991. Den plan avløser planen 2013-2015. Tellende areal som ligger til grunn for denne plan, ble godkjent på årsmøtet i Blefjell Villreinutvalg den 7.5.2004 . Det finnes ingen opplysninger om ut-/innvandring mellom Hardangervidda og Blefjell siden midten av syttitallet. Målsetting Det er ønskelig å bevare en produktiv og livskraftig reinstamme på Blefjell også i fremtiden. Villreinjakt på Ble-reinen er et av flere virkemidler for å nå dette mål. Bestandsplanen skal være et redskap for villreinforvaltningen på Blefjell til å nå målene om en bærekraftig stamme. Stammen skal bestå av tilstrekkelig mange storbukker samt store og livskraftige simler i vinterstammen. Stammen skal etter jakten 2018 ha tilnærmet denne sammensetning: _ Ca 20 % storbukk _ Ca 15 % kalv _ Ca 40 % simler i produksjonsalder 2,5 år + _ Ca 25 % andre (ungdyr/ simler uten kalv og mindre bukker) Vinterstammen størrelse: Rundt 150 dyr totalt. 3 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Området. Blefjell villreinområde ligger i Buskerud og Telemark fylke. Deler av følgende kommuner har jaktrett etter rein på Blefjell.; Rollag Flesberg Notodden Tinn Jaktfeltgrenser (Howlid 2010) 4 BLEFJELL VILLREINOMRÅDE Blefjell villreinområder er et vald med følgende jaktfelt: Tellende areal.
    [Show full text]
  • Innstilling Om Verneplan for Vassdrag
    INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen = * . -.b - 1 ' b-+, . NVE: -- ' . 'I r' á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og el ektri sitetsvesen NVE 1977 ISBN 82-554-0148-2 á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, den 20.12.1977. I GENERELL DEL Side 1. Innledning 1.1 Hovedstyrets innstilling - konklusjon 1.2 Innstillingens formelle grunnlag 2. Instituering av verneplanen 3. Kontaktutvalgets arbeid 4. Forholdet til verneinteressene 5. Forholdet til kraftforsyningen 5.1 Energipolitikken 5.2 Definisjon av vernet kraftpotensial 5.3 Konsekvenser av verneplanen 5.4 Alternativ til vasskraften 5.5 Energiekonomicering I1 SPESIELL DEL 1. Oversikt over de enkelte objekter. 26 2. Omtale av de enkelte objekter med Hovedstyrets innstilling 29 Obj .nr.8 Mistra 29 Obj.nr.9 Kynna 30 Obj.nr.11 1 Imsa-Trya 31 Obj .nr.II 2 Grimsa 31 Obj .nr.II 3 Vesle-SQlna 32 Obj.nr.14 Joralevre Lågen 32 Obj .nr.l7 Fry a 33 Obj.nr.19 Gausa 34 Obj .nr.21 Vassdrag i Vang 35 Obj.nr.11 4 Vieredfoss, Brufoss, Holmsfoss 35 Obj.nr.11 5 Daleelva 36 Obj.nr.11 6 Taumeelva 38 Obj .nr.66 Imsvassdraget 38 Obj.nr.67 Dirdalselva 39 Side 1 Obj.nr.69 ~ØtlandsånaIMelandsåna 40 Etneelvi 41 pbj.nr.73 Langfoss 42 l 0vstedalsvassdraget (0bj.nr.81 Eikefetelvi (Obj.nr-82 Flårn~vassdra~et r:.nr.91 Stordalsvassdraget lo'=' .nr.109 Obj .nr.II 7 Øvre Glåma I 0bj.nr.11 8 Grytelva i Hitra 'Obj.nr.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Is Non-Invasive Sampling of Faecal Pellets a Reliable Method to Estimate Rock Ptarmigan
    Is non-invasive sampling of faecal pellets a reliable method to estimate rock ptarmigan (Lagopus muta) population density? _______________________________________________________ Rebecca Hornli Lundberg Master thesis Ȃ 60 ECTS Telemark University College Faculty of Arts and Sciences Department of Environmental and Health Studies Hallvard Eikas plass 3800 Bø i Telemark http://www.hit.no © 2014 Rebecca Hornli Lundberg Cover photo: Rebecca Hornli Lundberg Table of Contents 1 Introduction .................................................................................................................... 1 2 Material and methods ................................................................................................... 4 2.1 Study Area ............................................................................................................. 4 2.2 Sampling ................................................................................................................ 5 2.3 DNA extraction ..................................................................................................... 6 2.4 Species identification .......................................................................................... 7 2.5 Individual identification .................................................................................... 8 3 Results ........................................................................................................................... 10 4 Discussion ...................................................................................................................
    [Show full text]
  • Prductivity and Quality Analysis of Norwegian Hospital Mergers
    Productivity and Quality Analysis of Norwegian Hospital Mergers A Simar & Wilson Two-Stage Approach with Data Envelopment Analysis and Difference-in-Differences Estimation Author Supervisor Natalie Emanuelsson Sverre A. C. Kittelsen Student number 579626 A thesis submitted as a part of the European Master’s in Health Economics and Management, with specialization in Health Economics and Policy. Department of Health Management and Health Economics The Faculty of Medicine University of Oslo July 31st, 2020 I © Natalie Emanuelsson 2020 Project 4115 “The effect of DRG-based financing on hospital” at the Frisch Centre and NTNU, grant no. 214338 from the Research Council of Norway. Productivity and Quality Analysis of Norwegian Hospital Mergers Natalie Emanuelsson II DECLARATION OF OATH With this declaration, the student confirms having written the thesis him or herself without any outside help. Others’ thoughts and ideas are clearly marked as such and the master thesis has not been handed in during the course of another program and has not yet been published. Each master’s thesis needs to contain such a declaration and has to be signed by the student in person. An electronic signature cannot be accepted. Exact formulation of this declaration: “I hereby declare, under oath, that this master thesis has been my independent work and has not been aided with any prohibited means. I declare, to the best of my knowledge and belief, that all passages taken from published and unpublished sources or documents have been reproduced whether as original, slightly changed or in thought, have been mentioned as such at the corresponding places of the thesis, by citation, where the extent of the original quotes is indicated.
    [Show full text]
  • HMM 4401– Cardiovascular Diseases
    HMM 4401– Cardiovascular diseases Ett sykehus - nær deg og dine Hanne Thürmer PhD, MD, Specialist internal medicine Cardiology interest and practice Physician at Blefjell Hospital Ett sykehus - nær deg og dine Ringerike Buskerud og Telemark Nore og Uvdal Blefjell Sykehus: Tinn Sigdal Rollag Kongsberg Vinje 50.000 innb. Flesberg Drammen Øvre Hjartdal Eiker Notodden Notodden 35.000 innb. Seljord Kongs- Sau- berg Kvites- Rjukan Tokke Bø herad eid 13.000 innb. Nome Skien Mission Municipalities Blefjell hospital is a community hospital caring for the Kongsberg inhabitants of 16 municipalities. Sigdal Rollag Blefjell hospital offers emergency and elective care and diagnostics in internal medicine, psychiatry, orthopedics and general surgery. Øvre Eiker Gynecological and obstetric services are differentiated between the Flesberg three units; Kongsberg, Notodden and Rjukan. Nore og Private practice specialists offer services in eye diseases, ear, nose and Uvdal throat diseases, pediatrics etc. Notodden Diagnostic services to in- and outpatients include clinical labs, X-ray departments, physical therapy and a patient support unit (LMS) Nome Bø Sauherad Tinn Hjartdal Seljord Kviteseid Tokke Vinje Admissions to inpatient hospital, > 70 yrs Main diagnoses Blefjell hospital, all dep Patient admissions Cancer and cancer related 500 Cardiovascular 1500 Lung, COPD 600 Digestion, hepatology 500 Gynecology, urology 300 Trauma 800 Cerebrovascular disease 460 Main cardiovascular diseases! • Atherosclerosis • Hypertension • Ischaemic Heart Disease • Angina
    [Show full text]
  • Informasjonsavisa 2021
    En informasjonsavis fra Blefjell løypeforening l januar 2021 Velkommen til ny vintersesong! Lederen av Blefjell Løype- Løypeforeningens leder er også opp- forening, Tore Bjerknes er tatt av at det gjøres dugnad i skiløypene på sommertid. Hvert år må det kvistes og glad for å kunne ønske ryddes for å gjøre løypene bedre. – Orga- velkommen til en ny vinter- niser dugnader i nærområdet. Det er både hyggelig og nyttig. Er det behov for større sesong på Blefjell. arbeider så vil vi gjerne høre fra dere. Vi bruker store beløp sommertid for å legge – Vi fikk deler av fjorårssesongen ødelagt grunnlaget for de gode skiløypene. Det må på grunn av koronaviruset, og i en kort vi fortsette med, understreker Tore Bjerk- periode kjørte vi ikke løyper etter råd fra nes. myndighetene. Vårt høyeste håp er at vi Lurer du på hvordan løypene er på fjel- denne sesongen kan kjøre løyper til glede let? Da lønner det seg å følge med på Ski- for alle gjennom hele vinteren, sier han. sporet.no som oppdaterer gjennom hele Bjerknes håper at denne sesongen vinteren. Men vær klar over at det kan skal bli snørik og lang, slik at folk kan glede være utmerkede løyper selv om det ikke er seg over kjørte løyper over hele fjellet. – Vi kjørt en dag. Er det kaldt og stabilt vær er skal fortsette med å ha ferdig kjørte løyper det ikke nødvendig å kjøre hver dag. Følg fredag og vil også kjøre kortere løyper midt også med på løypeforeningens Facebook- i uka i områdene ved Fagerfjell og Blestua. side.
    [Show full text]
  • Meddelte Vassdragskonsesjoner
    Meddelte vassd2010 m ry#580.qxp 24.02.10 09:52 Side 1 Vedlegg til St.prp.nr.1, 2010-2011, Energi- og vassdragsforvaltning Utgitt av: Olje- og energidepartementet Meddelte vassdragskonsesjoner Tillatelser meddelt i 2009 Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2010 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 241241 491 491 Innholdsfortegnelse 1. BKK. Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kgl.res. 25.2.1983. 5 2. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til regulering og bygging av Laksen kraftverk i Vefsn kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 20.9.2002. 29 3. Østfold Energi AS. Overføring av tilleggsfelt Vadhaugane til Borgund kraftverk i Lærdals- vassdraget – Lærdal kommune – Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 1.10.1966, kgl.res. 7.10.1966, kgl.res. 15.10.2004. 31 4. Statkraft Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Aktieselskapet Tyssefaldene og tillatelse til overføring av rettigheter til uttak av kraft fra samme selskap m.m. Olje- og energideparte- mentets samtykke 17. februar 2009. 37 5. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverkene Sjona og Fagervollan i Rana kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 6. mars 2009. Jf. kgl.res. 25.1.2002. 38 6. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Fastsettelse av manøvreringsreglement for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 14.7.1989, kgl.res.
    [Show full text]