VILLREINEN 1998 TEKST OG FOTO JON J. MELI Hj orteviltkommunen Tinn Tinn kommune i Telemark er en km2. Setter vi opp et litt annerledes Tinn med ett vald på Hardanger- av Sør-Norges større utmarks- regnestykke, kan vi sjå <verdien> av vidda kommuner, med et areal på 2106 Tinnarealene i forhold til totalen på I villreintildelinga på Vidda står kmt. Men nabokommunen Vinje Vidda: Tinn med ett vald. De tidligere val- er vesentlig større; 3100 km'! Som vi ser, har Tinn de siste f-em da, 15 i tzrllet, fungerer i dag som Tinn har tellende areal i 3 villrein- åra stått lor l8-'l9c/c av fellinga på jaktfelt. Disse jaktf'elta varierer i områder; Hardangervidda, Ble- Vidda, bortsett fra i 1994, da det var stØrrelse fia 6000 da til 192 000 da fjell og Brattefjell/Vindeggen på et særs godt jaktår for tinndglene på og det kan gjøres avtiile om over- tilsammen 1.2II.955 da, eller godt Viddal Mye av dette kommer av gang fbr jakt fia ett f'elt til irndre 1200 kmt. Kommunen har dessu- elendig t-elling i Odda, Ullensvang, felt. ten et betydelig tellende areal for Eidfjord og Ulvik hvor både Odda Denne ordninga er spesiell fbr elg, godt 746 krn', som også deler og Ullensvang hadde en f-ellingspro- Vidda-forvaltninga, at en hel kom- av inngår i utdeling av kvote for sent på 3l mune er slått samnren til ett vald hjort og rådyr. Som vi ser, en I Blefjell Villreinområde har ved tildeling av kvote. Vanligvis blir betydelig arealmessig hjortevilt- Tinn 260/o av totalarealet, dvs. det oppretta overgangsavtaler hjem- kommune med en beliggenhet fra 48.525 da. og i 1991 sto de fbr 207o fet i Hjorteviltforskriftenes $ 11, Tinnsjø på 200 m.o.h. til Gausta- av totalfellinga i dette området. Men mens det i Tinn gjØres avtale med toppen på 1.883 m. det må skytes inn, at det er heller rettighetshaver på det enkelte jakt- små tall det opereres med fbr Tinn I'elt, uten å være nødt å gå om vill- sin del i dette området. reinnemnda fbr godkjenning. I Brattefjell/Vindeggen Villrein- <Gulrota> fbr å gå til denne område har Tinn et areal på 31.730 organiseringa, var at da fikk en sam- Villreinarealene da av et totalareal på 337 130 da, let restarealene hos hver enkelt ret- Tinn kommune har 1.131.700 da av dvs.97o. Her er Tinn s t-elling så og tighetshaver og uttelling fbr disse i Hardangervidda Villreinområde. si ubetydelig, de siste to åra n-red 0 i form av fellingstillatelser. dvs. l4o/c av totalarealet på 8130 resultat ! Hvordan Tinns gode ordning fungerer i praksis. har ikke forf'atte- ren av denne artikkelen gjort noen Tinn: 1.131.700 da = l47o av totalarealet undersøkelser om. Men ser vi på at Felling 1997 628 dyr = l87o av totalfellinga Tinn jamt over feller noen prosent 1996 689 dyr = l97o av totalfellinga over i forhold til sitt totalareal på Vidda, skulle en tru at ordninga har r995 447 dyr = l87o av totalfellinga en viss effekt. Men denne prosenten t994 534 dyr = 337o av totalfellinga kan også komme av andre årsaker. 1993 323 dyr = l87o av totalfellinga På sikt ser vi Tinn f'eller litt over halvparten av sine tildelte dyr på Vidda og ut fia det skulle en tru I - valdsorganiseringa kunne gi vesent- lig h6yere f'elling! I de to andre villreinområda Tinn har areal i. er det minimalt med l'el- ling; Blefjell 2 dyr i 1997,5 dyr i 1996 og 6 dyr i 1995. I Brattefjell/Vindeggen 0 i 1991, 0i 1996og I dyri 1995. Inngrep i Tinns del av Hardangervidda Helårsveien fra Rjukan til Rauland (sammen med hyttebygginC) stengte effektivt av den delen av beiteområ- da lbr Huldrrngelr iddareinen som r i i dag kjenner som Brattefiell/Vind- eggen-området. M@svatn-reguleringa var ei stor Kalhovd i Tinns fjellverden er litt av et trafikknutepunkt. Her kommer veien inn regulering, men i Tinnfjella teller Breidsetdalen og fortsetter til Synken, litt nord for Stegaros. Kalhovd Turisthytte var er kjent med tursti på østsida av Mår til Mårbu! Alle vatna rundt Kalhovd er demt ennå mer Mårutbygginga, som opp og på bildet ser vi dammen i østenden av Kalhovdfjorden. En utrolig fjellver- ei svært <<tung>> utbygging for rei- den å komme inn i her! nens ferdsel. Sjølve reguleringa VILLREINEN 1998 JS4.;'p,i"\ir - ^r\.{',1.) ,;: ):l iii Tinns andel i tre ulike villreinom- råder. Hardangervid- da i nord, Bratte- fjell-Vindeggen vest for Gausta og Blefjell øst for Tinn- siø @ ogn sammen rncd veinettet i for- x hindelse rncd utbl ggirrgrr. representerer storc hindrir-rger fbr reinen. I Tinn, sorr-r fbrøvrig innenfbr Hardangervidda Vilh'einområde, er det rr-range og mye brukte turiststier sorn går midt i leveområdet til vill- reinen. På den positive side kan en kredittere at flere av f'jellveiene ikke blir holdt virrteråpne, slik at reinen noenlunde r-rhindret kan kon'rmc til Tinn-elgen vinterbeiteornrådcne. Når vi nå er innom hjorteviltkorr-r- munen Tinn, må vi også ta n-red litt Stor jaktinteresse om de andre hjorteviltartenc. Interessa fbr villrcinjakt i Tinn er Opprinnelig var Tinn en villrein- stor og den er også sviert tradisjons- kommune, rren etter krigen har bundet. Stort sett irlle inlcresscrte både elgen, hjorten og rådyret fun- inncnbygdsboende kan kommc til net et sterkt fotfcste i denne svære reinsjakt for en akseptabel pris. utmarkskommunen. Ekspansjonsåra Noe verre kan det være for uten- for elgen var fi-a 1980 og mcd topp bygdsboende, da det ikke cr noe f'el- uttak i 1994 på 294 dyr. I 1997 ble les salg av ledige jaktkort, interes- det f'elt 211 dyr som ga en fellings- serte utentia må ta kontakt med den prosent på 80. Dette tyder nok på at enkelte grunneier (organisasjon). stammen cr på retur - noe som for- Veinettet, som oftest er en Bvrig har vært Ønskelig, spesielt i rninusf'aktor fbl reinens vandringer den garrlc kommunen Hovin (sarn- | 1997 hadde Tinn ei felling av 211 beitetilgiengelighet. stort menslått med Tinn fra 1961'). og er ct elger, 11 hiorter og 630 villrein. Men pluss fbr jegerne til å kornme inn i Hvis vi setter opp en tabcll som Tinn er ikke bare vilt, i Tinns fjellvatn terrenget, både fbr jakt og uttrans- fbrteller om kommunens plassering dras det årlig opp tonnevis med fin port av kjPtt. i fylket, ser det slik ut: fjellørret! 61 VILLREINEN 1998 18 elg-kommuner i Telemark Fylket Tinn Middel i fylket Æ$ørse$ # S-S 1991 Fclt 3111 2lt) 193 l9c)-5 Fclt 3160 199 t]6 1996 Felt 3111 206 t61 Bygclcjegeren er kjent tor å være jaktrr-rar-rsc- 1991 Felt 3738 211 208 konscrvativ, fortsatt blir r'n hekta av knagger.r nirr iakta nær- gjeng. berre ein Hjort Rådyr mer seg, fbr' "bør'sa De brattc skogliene i Tinn cr ct bra Det meste av godkjent elgten'eng heldt> ... Jo, brødrenc Paul & Wil- lcveorrrlidc lirr' 5.1n, ,.t.. (ca.746 000 da) er i dag også grunn- helm Mauser sitt etterhvert berømte Det er fl'a slutter.r ar, 7O-tallet at lag for tildcling av rådyr. Elgvalda mausersystern fungerer uten tvil den hjorten cr blitt observert i Tinn. og er ogsir råclyrvald. Jakta toregår dag i dag, o-s det er lar.rgt i fia alle de tørstc observas.jonene ble glort ogsir her innenlbr hvert enkeltter- ,.forbedlinger'. sorn har g.iort .leger' på Mogcn i Vestf'jorclalen. Sidcn har reng. om ikke annet er avt.rlt. livet enklere. I dennc orngang skal clen spredd scg utover i hele korn- I utgangspunklct vrr interessu vi irnidlertid ta fbr oss Blascr som er r-nunen. nren mest utover i lesidene tor rådyrjakt heller laber. Viltnemn- tbrholdsvis ny innen våpenbransjcn nrot Tinn.:jo. Tellenpet hcr cr rnyc cla (sonr dcrr kornmunale viltfbrvalt- og kikke spesiclt på modell R 93. likt Vestlandsterrenget. ganskc ninga fbrtsatt heter i Tinn) satte cla Fabrikken er kjent fbr kombivåpen. uliar-nkommelig, dcsslrten vanligvis ncd rrinstearealet. noe sorn skulle enkeltskudds- og dobbeltliflel av lite snø og tidlig bart. gjØrc de t lettere fbr de sorn jakta. høg kvalitet, herunder siikalte Det var .jaktstart på hjorten i På barmarksesongen er dyra <bergstutzeno mcd lbrskjellig kali- 1984 og idag r-ned et rninstcarcal på spledd ovcr hele komnrunen. også ber i hvert lpp (grov og fin). De har- l0 000 da og i 1997 ei kvote pii 39 høyt til f'jells. Etterhvert som snøen cksperimentert en dcl rned utradi- dyr. korrmer, trekker dyra ncdover i de sjonellc lgsninger hvor bl.a. sikker- heten er satt i høgsctet. Blaservåpen har vært på malkedet sidcn 1963. Resultat dc 3 siste iira: men dct er l'Ørst i senere år' dc har Tildelt Felt (Fylket) 7o av fylket vllnnet noc særlig innpass i norskc jegelrniljBcr. Modell R 93 er resultat 1995 31 9 (,t-5) 2070 av en utvikling som har piigått gjen- 1996 32 I I (,1-5) 21c/c nom flere iu- hvor garnmel hand- t9L)1 39 ll (62; l8clc verkstradisjor-r er kornbinet't rncd r-noderne høgteknolo-qi. Rifla sorr De flestc c'lyra blir t'elt i fbrbindclsc mecl elgjakta. korn i 93, ble lnottertt n-recl be-ueist- ring både på Kontinentet og i USA. uSmåbukk på sumarferieu, skriver lågereliggende områder i komrnu- I cn brr-rkerundersøkelse i Tyskland Sigmund Holte om dette bildet, som nen og overvintrer dcr. ovcr hvilke våpen som blil ansett å han har tatt ved Reksjå i Tinn tidlig i Nå er på rådyr blitt viere bcst.