Meddelte Vassdragskonsesjoner

Meddelte vassd2010 m ry#580.qxp 24.02.10 09:52 Side 1

Vedlegg til St.prp.nr.1, 2010-2011, Energi- og vassdragsforvaltning

Utgitt av: Olje- og energidepartementet Meddelte vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2009

Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2010 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

241241 491 491

Innholdsfortegnelse

1. BKK. Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kgl.res. 25.2.1983. 5 2. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til regulering og bygging av Laksen kraftverk i Vefsn kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 20.9.2002. 29 3. Østfold Energi AS. Overføring av tilleggsfelt Vadhaugane til Borgund kraftverk i Lærdals- vassdraget – Lærdal kommune – Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 1.10.1966, kgl.res. 7.10.1966, kgl.res. 15.10.2004. 31 4. Statkraft Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Aktieselskapet Tyssefaldene og tillatelse til overføring av rettigheter til uttak av kraft fra samme selskap m.m. Olje- og energidepartementets samtykke 17. februar 2009. 37 5. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverkene Sjona og Fagervollan i Rana kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 6. mars 2009. Jf. kgl.res. 25.1.2002. 38 6. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Fastsettelse av manøvreringsreglement for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 14.7.1989, kgl.res. 18.4.1997. 39 7. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS. Bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane – Planendring. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 7.5.2004. 80 8. Halvor Holta Holding AS og Notodden Calcium-Carbidfabrikk. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer. Olje- og energidepartementets samtykke 12. mai 2009. 109 9. Småkraft AS. Endret regulering av Vesle Trevassdalsvatn – Volda kommune, Møre og Romsdal. Kongelig resolusjon 15. mai 2009. Jf. kgl.res. 5.5.2006. 110 10. Skagerak Kraft AS. Konsesjon for erverv av 0,4 fallmeter i Tinnelva i Notodden kommune. Kongelig resolusjon 5. juni 2009. Jf. kgl.res. 23.12.1909, kgl.res. 20.2.1959, kgl.res. 18.10.1991. 115 11. Tafjord Kraftproduksjon AS. Tillatelse til bygging av Dyrkorn kraftverk, Stordal kommune. Olje- og energidepartementets samtykke 22. juni 2009. 125 12. Nord-Salten Kraftlag A/L. Tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i Nordland. Kongelig resolusjon 26. juni 2009. Jf. kgl.res. 21.6.1985. 127 13. Eidsiva Energi AS. Melding om aksjeoverdragelse og anmodning om bekreftelse på at vilkår i henhold til meddelte unntaksvedtak etter industrikonsesjonsloven § 1 (4) ikke vil bli benyttet. Olje- og energidepartementets samtykke 13. august 2009. 222 14. Halvor H. Holta Holding AS og Eramet SA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for fusjon mellom Tinfos AS og Notodden Calsium-Carbidfabrik AS. Olje- og energidepartementets samtykke 25. august 2009. 222 15. Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon AS. Embretsfos Fabrikker AS – EB Kraftproduk- sjon AS. Innfusjonering – notifikasjon. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. Olje- og energidepartementets samtykke 14. oktober 2009. 223 16. BKK Produksjon AS. Endret regulering av Kvanngrøvatn i Eksingedalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. oktober 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kronprinsreg.res. 14.11.1969, kgl.res. 25.9.1970, kgl.res. 18.1.1980, kronprinsreg.res. 21.12.1990, kgl.res. 17.7.1992. 224 17. Ramfoss kraftlag. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med erverv av eierandeler i Ramfoss kraftlag. Olje- og energidepartementets samtykke 8. desember 2009. 230

2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 5 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

1BKK Meddelt ved kgl.res. 4. mars 1966. (Det er senere gitt tillatelse til mindre planendringer i forhold til hovedtillatelsen.) (Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatel- B: Tillatelse til erverv og ekspropriasjon mv. sen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommu- for utbygging av Myster kraftverk. ne i Hordaland) Meddelt ved kgl.res. 25. februar 1983. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, I Innledning kraftanlegg og berørte elvestrekninger Det fremgår av bestemmelsene om manøvrering i 3.1 Evanger kraftverk tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk at vann- Evanger kraftverk, er lokalisert ved Evangervat- slippingsvilkårene for Ekso kan tas opp til ny vurde- net i Vossovassdraget. Reguleringen ble utført i ring etter 10 år fra idriftsettelsen. Konsesjon for eks- årene 1969-1986. propriasjon og utbygging ble gitt ved kongelig reso- I alt 153,6 km2 av Eksingedalsvassdragets lusjon 25.2.1983. øvre felter er regulert og overført til Evanger kraftstasjon. Grøndalselva tas inn i Grøndalsvat- II NVEs innstilling net. Nordalselva er ført inn i Kvanndalsvatnet og Askjelldalsvatnet som er inntaksmagasinet til Bergenhalvøens kommunale kraftverk (BKK) har Evanger kraftverk. I tillegg er en rekke mindre sendt følgende revisjonsdokument til NVE datert felter overført ved bekkeinntak. 03.11.2004: For å kompensere for skadevirkningene på de anadrome fiskebestandene ble BKK, ”(…) 21.11.1980, pålagt årlige utsettinger av 5100 lak- 1. Innledning sesmolt og 500 sjøauresmolt i Ekso. For å motvirke de uheldige virkningene av redusert vann- I vilkårene for vassdragskonsesjonen til Myster føring ble det også gitt et pålegg om å bygge 24 kraftverk, datert 25.02.1983, er det gitt adgang terskler på strekningen fra Gullbrå til Eidslan- til å ta opp vannslippingsbestemmelsene til ny det. Tersklene ble bygd i perioden 1972-1984. vurdering etter 10 års drift av kraftverket. Driften av Myster kraftverk startet opp 3.2 Myster kraftverk 06.04.1987, og i brev 25.03.1997 tok Fylkesman- nen i Hordaland dette spørsmålet opp med Myster kraftverk ble satt i drift i 1987. NVE. Foruten det 189 km2 store nedbørfeltet ned Etter nærmere vurdering og en del korre- til og med inntaksmagasinet i Nesevatn er 16 spondanse med fylkesmannen og BKK, bestem- km2 av Leiro (øvre del av Mysterelva) ført inn på te NVE i brev til BKK Produksjon AS, driftstunnelen. 17.12.2001, at det skulle gjennomføres en revi- Inntaket for Myster kraftverk er Nesvatnet sjon av vannslippingsbestemmelsene. NVE ba i som er tillatt regulert 2,25 m, mellom kotene 255 brevet om at det skulle utarbeides en rapport og 257,25. Magasinvolumet er på 0,46 mil.m3. som skulle være grunnlaget for NVEs videre Fra Nesvatnet blir vannet ført gjennom drifts- vurdering av vannslippingsbestemmelsene. tunnelen til Myster kraftstasjon som ligger i fjell Rapporten ble sendt NVE 24.04.2003, og i ved Eidslandet. Her blir vannet ført inn ut i elven brev 11.07.2003 ba NVE, BKK Produksjon AS igjen på kote 8 noe som gir en fallhøyde på 249 om å få utarbeidet et revisjonsdokument. m. Leiro overføres i egen tunnel til driftstunnelen. I kraftverket er det installert en Francistur- 2. Oversikt over gitte konsesjoner i Eksingedals- bin med maksimal ytelse 110 MW. Midlere års- vassdraget produksjon er 307 GWh. Grunnet den begrense- Eksingedalsvassdraget ligger i Modalen og de magasinkapasiteten i Nesvatnet karakterise- Vaksdal kommuner og har sitt utspring i Støls- res Myster kraftverk som et elvekraftverk. heimen og mot Vikafjell. I øvre del av nedslags- For å motvirke uheldige effekter av den re- området ligger en rekke større fjellvann, blant duserte vannføringen i Ekso og Leiro nedenfor annet Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøn- inntakene, ble det i forbindelse med konsesjo- dalsvatnet. Hovedstrengen av vassdraget kalles nen gitt pålegg om minstevannføringer hele Ekso og munner ut i Eidsfjorden. året, og å bygge 11 terskler i Ekso på streknin- En oversikt over nedslagsfeltet og fraførte gen fra Nesvatnet til Eidslandet. Tersklene ble felt i forbindelse med reguleringene er gitt i ved- bygd i perioden 1987-1989. legg nr. 1. (…) Det totale restfeltet til Ekso mellom Nes- Det er gitt to konsesjoner for vassdragsre- vatn-demningen og utløpet av kraftverkstunne- gulering i Eksingedalsvassdraget: len ved Eidslandet er 41 km2, med et naturlig A: Tillatelse til å foreta reguleringer og overfø- midlere tilsig på 3,2 m3/s. Medregnet perioder ringer i Eksingedalsvassdraget m.fl. i forbin- med overløp fra Nesvatn blir imidlertid den årli- delse med bygging av Evanger kraftstasjon. ge middelvannføringen høyere enn dette. 6 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

En oversikt over Myster kraftverk med be- sjon og vannføringer i forbindelse med driften rørte elvestrekninger er vist i vedlegg nr. 2. (…) av kraftverkene. For Myster logges energiverdi- er (akkumulert produksjon) per time, (minste-) 4. Beskrivelse av dagens manøvrerings- vannføring ved Langhølen og vannstand i Nes- reglement og praksis vatnet. Ut fra vannstanden kan også vannførin- 4.1 Vannslippbestemmelsene for Myster kraft- gen over dammen i Nesvatnet bestemmes. I til- verk legg registreres lukeåpningene både i tappeluka og overløpsluka i dam Nesvatnet. I konsesjonsvilkårene pkt.1 for Myster kraft- I enkelte perioder vil vannføringen gå under verk er det gitt pålegg om vannslippinger. målet for minstevannføringen målt ved Langhø- Pålegget sier at: ”Det skal slippes en minste- len grunnet lavt tilsig til Nesvatnet slik det fram- vannføring fra Nesvatnet til Ekso tilsvarende går av figur 3.1. Slike episoder kan oppstå både hele vannføringen til Nesvatnet inntil 2 m³/s i ti- sommer og vinter og forekomsten varierer fra år den 15. mai – 15. oktober, og hele vannføringen til år. inntil 1,0 m³/s i tiden 16. oktober – 14. mai, målt (…) ved Langhølen ved Høvik. Av hensyn til fisket i Ekso bør endringene i vannføringen, såfremt mulig, skje med myke 5. Erfarte skader og ulemper som følge av overganger. Spesielt forsiktighet må utvises ved reguleringen reduksjon av minstevannføringen (15. oktober). NVE ba BKK i brev, 17.12.2001, om at det ble ut- Denne reduksjonen skal foretas gradvis over et arbeidet en rapport over erfaringer omkring ma- tidsrom av minimum ett døgn.” nøvrering og vannslipping for Myster kraftverk, Det er disse vannslippingsbestemmelsene med forslag til eventuelle tiltak som kunne gjen- som nå skal revideres. nomføres for å redusere de ulemper som fylkes- I vilkårene, pkt.1 er det også gitt et pålegg mannen tidligere hadde påpekt i forbindelse om vannslipping i Leiro: med kravet om revisjon. Rapporten skulle være ”Det skal slippes en minstevannføring til grunnlag for NVEs videre vurdering av vann- Leiro tilsvarende den naturlige vannføringen slippingsbestemmelsene. inntil 200 l/sek i tiden 15. mai – 15. oktober og Rapporten ble utarbeidet av LFI, med NIVA hele den naturlige vannføringen inntil 100 l/sek som ansvarlig for vurderingen av de vannkje- i tiden 16. oktober – 14. mai.” miske forhold, og med hydrologisk assistanse Restfeltet mellom demningen ved Nesvatn av BKK Rådgiving AS. Den ble sendt NVE den og målepunktet ved Langehølen er 22 km2 og gir 24.04.2003. et gjennomsnittlig tilsig på 1,7 m3/s. Det slippes Rapporten har tittelen: ”Effektene av Myster vann forbi Nesvatn-demningen i 74 % av tiden kraftverk på bestandene av laks og sjøaure i (basert på de siste tre år.) Ekso – med en gjennomgang av aktuelle avbø- tende tiltak”. LFI rapport nr. 121, april 2003. 4.2 Dagens kjøring av Myster kraftverk og Beskrivelsene av kapitlene 4, 5 og 6 er ba- manøvreringspraksis sert på denne rapporten. Myster kraftverk har ingen reguleringsmagasin og produserer energi etter tilsiget i Ekso. Kraft- 5.1 Skadevirkninger av redusert vannføring verket kjøres på vannføringer mellom 13 og 50 5.1.1 Effekter på vanndekt areal, oppvekst- m³/s. Når tilsiget til inntaket i Nesvatnet er min- områder og ungfiskproduksjon dre enn 15 m3/s, samles det opp vann i Nesvat- net som deretter kjøres gjennom på beste vir- Nedstrøms utløpet av kraftverket er middel- kningsgrad i kraftverket. Driften av Myster vannføringen i liten grad endret som følge av kraftverk medfører derfor tildels brå og store Myster kraftverk. endringer i vannføringen på elvestrekningen Som følge av overføringen av Eksingedals- nedstrøms utløpet av kraftverket. vassdraget til Evanger kraftverk som i hovedsak I kjøreinstruksen for Myster kraftverk (av var fullført i 1973, ble middelvannføringen på 01.07.1993) heter det; sitat: den lakseførende strekningen redusert fra 35,6 til 20,3 m³/s. Etter Myster-reguleringen i 1987 ”Med mindre feil eller vanskelige situa- ble middelvannføringen ytterligere redusert til sjoner oppstår, kjøres 30 MW (13 m³/s) el- 6,4 m³/s. Disse målingene er beregnet for et ler mindre ca. ½ time før stopp, for at fisk i punkt beliggende rett oppstrøms utløpet av elva skal merke reduksjonen i vannføringa Myster kraftverk og vil i mer eller mindre grad og ha anledning til å trekke ut på dypere gjelde for den 1,9 km lange lakseførende strek- vann.” ningen oppstøms avløpet fra Myster kraftverk. Denne instruksen følges normalt ved å vel- Med denne reduksjonen i vannføring fulgte ge 30 MW (13 m³/s) (eller noe lavere) i minst ½ også en reduksjon i vanndekt areal og dermed time, deretter reduksjon til stopp i løpet av 2 – 5 tap av tilgjengelig oppvekstareal for ungfisk av minutter. laks og aure. Den markerte nedgangen i middel- Driftssentralen hos BKK Produksjon AS vannføringen tilsier at tapet av oppvekstområ- logger timesverdier for vannstander, produk- der og fiskeproduksjon har vært betydelig. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

Vanndekt areal ved ulike vannføringer over hvor en må forvente stranding og innfrysing av en strekning i Ekso nedstrøms avløpet fra Mys- ungfisk og rogn. ter kraftverk er vist i figur nr. 4.1. I perioder når vannføringen går under målet Det er sannsynlig at den generelle reduksjo- for minstevannføringen målt ved Langhølen nen i vintervannføring har økt vinterdødelighe- grunnet lavt tilsig til Nesvatnet, vil det føre til ten for ungfisk og rogn. Dette gjelder særlig på tørrlegging av store areal og forsterker skade- strekningene med en bred og grunn bunnprofil virkningene av en generelt lav vannføring.

Figur nr. 4.1. Vanndekt areal i Ekso ved ulike vannføringer på en elvestrekning 200-600 m nedstrøms av- løpet fra Myster kraftverk. Terskelen ligger 150 m ovenfor broen. Se også foto i vedlegg nr. 3.

5.1.2 Effekter på gyteområdene til laks og sjøaure nedstrøms utløpet av Myster kraftverk. Disse Myster-reguleringen førte trolig til et betydelig resultatene er positive i forhold til antagelsene tap av gyteområder som følge av tørrlegging, el- gitt i skjønnet for Myster kraftverk hvor det ble ler redusert vanndyp og vannhastighet. Det er antatt at hele den lakseførende strekningen opp- rimelig å anta at dette har redusert rekrutte- strøms utløpet fra Myster kraftverk ville gå tapt ringspotensialet til fiskebestandene. Et annet som gyteområde for laks. forhold som kan ha påvirket rekrutteringen negativt er at den lave vintervannføringen som 5.2 Stranding av fisk nedstrøms Myster nevnt øker sannsynligheten for tørrlegging og kraftverk innfrysing av gytegroper. Effekten av stranding på fiskebestanden ned- Det er registrert noen nye, mindre gyteplas- strøms utløpet av Myster kraftverk vil være av- ser i tilknytning til tersklene men grovt substrat (stein og blokk) setter her en klar begrensing hengig av hvor ofte og når avslag i kraftverket for omfanget av gytingen. Etableringen av slike inntrer, samt hvor hurtige og hvor store endrin- nye gyteområder kan på ingen måte kompense- gen i vannføringen blir. Gjennomsnittlig avslag re for gyteområdene som er gått tapt som følge per døgn i Myster kraftverk for perioden 1997- av reguleringen. 2002 viser ingen klar trend gjennom året. Avsla- Imidlertid er det viktig å merke seg at de gene skjer relativt hyppig, i gjennomsnitt 269 samlede resultatene fra gytefisktellingene, loka- ganger i året for perioden 1997-2002. Vanligvis liseringen av gyteområder og ungfiskundersø- vil en ha lengre perioder da vanntilførsel er så kelsene viser at det også etter Myster-regulerin- stor at kraftverket kan drives uten stans, mens gen finner sted naturlig reproduksjon av laks og en i perioder med mindre vannføring vil måtte aure på flere gyteområder både oppstrøms og stanse kraftverket mens det oppmagasineres 8 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

driftsvann i Nesvatnet. I slike perioder vil en natten og smolten går da høyt i vannsøyla, like i gjerne få flere avslag i løpet av ett døgn. overflatesjiktet. Denne atferden gjør trolig smol- Når en ser på fordelingen over døgnet, ser ten spesielt sårbar for stranding, og avslag i en at avslagene opptrer oftest midt på dagen, og kraftverket under smoltutvandringen kan der- deretter med en topp midt på natten. Årsaken til for ha en spesiell negativ effekt på fiskebestan- dette driftsmønsteret er allmenne hensyn til dene. Utvandringstidspunktet for smolten i ferdsel tilknyttet elva. Dette mønsteret gjelder Ekso er ikke kjent, men vil trolig være relativt både sommer og vinter, men om sommeren vil likt som for andre vassdrag i Osterfjordsyste- det generelt være færre avslag grunnet større met. Ut i fra pågående studier i Vossovassdraget vannføring. Den nedre slukeevnen i kraftverket er det rimelig å anta at mesteparten av laks- og er 13 m³/s. Hurtige vannstandsendringer som auresmolten i Ekso vil vandre ut i løpet av mai etterfølger et avslag i kraftverket vil som oftest måned. være rundt 10-12 m³/s eller noe høyere, men I løpet av perioden 1997-2002 har det i løpet vannføringsendringer på over 35 m³/s kan fore- av mai måned vært hyppige avslag i kraftverket komme i enkelte tilfeller. med unntak av i 2000 da det kun var ett avslag i Det er flere faktorer som sannsynliggjør kraftverket. Gjennomsnittlig antall avslag i mai stranding av fisk på elvestrekningen nedstrøms måned for årene 1997-2002 er 15,7. I tillegg skjer Myster kraftverk. Vannstandsreduksjonene avslagene oftest om natten som er tiden da som følge av avslag i kraftverket reduserer det smolten vandrer nedstrøms og er mest sårbar vanndekte arealet betydelig, og hyppigheten av for stranding. avslag i kraftverket viser at fisken jevnlig utset- I tillegg til problemer knyttet til stranding vil tes for episoder som kan medføre stranding. smoltutvandringen i Ekso også bli påvirket av Problemet er ikke like aktuelt på hele elvestrek- det endrede vannføringsregime etter Myster-re- ningen, men mest fremtredende på strekninger guleringen. Dette gjelder både på strekningen med en ugunstig topografi både i lengderetning oppstrøms og nedstrøms utløpet fra kraftverket. og tverrprofilmessig. Verst er det på de område- Tidspunktet for smoltutvandringen varierer ne det danner seg pytter og små bassenger med vanligvis noe mellom elver, og styres av flere drenerende bunnmasser. Pyttene eller bassen- faktorer. Normalt vil mesteparten av smolten gene vil her langsomt tørke ut og derfor fungere vandre ut i løpet av noen få dager med stor vann- som effektive fiskefeller. Der elvebredden er føring i forbindelse med vårflommen. Denne brattere og jevnere vil fisken lettere kunne følge synkrone utvandringen øker trolig smoltens med etter hvert som vannstanden synker. Sam- overlevelse bl.a. ved å redusere predasjonsfaren let vurderes omfanget av strandingen som bety- fra fugl og marin fisk. delig, og økt dødelighet som følge av stranding På elvestrekningen nedstrøms Myster kraft- har høyst sannsynlig negativ innvirkning på be- verk har også mønsteret for vårflommen blitt standen av laks- og sjøaure. Det er imidlertid endret. På grunn av kraftverket vil smolten her svært vanskelig å påvise slike effekter direkte. oppleve flere perioder med raskt økende vann- Strandet ungfisk blir ofte liggende nede mellom føring, før vannstanden deretter hurtig faller steiner, og selv ved omhyggelig leting på den igjen. Dette kan føre til at smolten vandrer mer tørrlagte elvebunnen vil en bare finne en svært spredt til ulike tider i forhold til den mer synkro- liten andel av fisken som er strandet. Vurderin- ne utvandringen under en vedvarende vårflom. ger basert på funn eller fravær av strandet fisk Samlet vurderes det som sannsynlig at Mys- vil derfor føre til en klar underestimering av pro- ter-reguleringen har ført til en betydelig redu- blemet. sert overlevelse for utvandrende smolt. Dette Tetthetene av tosomrige og eldre ungfisk av skyldes både avslag som kan føre til stranding laks og aure synes generelt å være høyest på el- av smolt og endringen i vannføringsforholdene vestrekningen ovenfor Myster kraftverk. Den som kan føre til uheldige endringer i tidspunk- samme tendensen gjelder også for ensomrig tet og synkroniseringen av smoltutgangen. laks. En lavere tetthet av ungfisk nedstrøms Myster kraftverk kan tyde på at ungfiskbestan- 5.4 Effekter av reguleringen på vannkvaliteten - den på denne elvestrekningen er svekket på forsuring og kalking grunn av stranding. En skal likevel være forsik- På grunn av geologiske forhold er vannkvalite- tig med denne tolkningen siden ulike tettheter ten i øvre deler av Ekso, oppstrøms Nesvatn, be- på de to strekningene også kan skyldes andre tydelig bedre enn i restfeltet nedstrøms. Side- faktorer, som ulike habitat på de undersøkte sta- bekkene fra restfeltet nedstrøms Nesvatn bidrar sjonene. med surt og aluminiumsrikt vann. Myster kraftverk har, sammen med effekter av sur nedbør, 5.3 Effekter på smoltutgangen bidratt til en vesentlig forringing av vannkvalite- En situasjon hvor kjøringen av Myster kraftverk ten på lakseførende strekning. For å bedre de kan ha en spesielt negativ effekt er under smolt- vannkjemiske forholdene på lakseførende strek- utvandringen. Smoltutvandringen hos laks skjer ning har Ekso blitt kalket siden 1997. Kalkdose- vanligvis i en konsentrert periode (ca. 3-6 uker) reren er plassert ved Langhølen og skal avsyre på våren. Utvandringen skjer hovedsakelig om det 48 km2 store restfeltet nedstrøms Nesvatn. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 9 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

Målet er å produsere pH≥6,5 fra februar til juni, innstille rognplantingen fra 1993. Etter at kalkin- og pH≥6,2 resten av året. Imidlertid forekom- gen kom igang i 1997 ble rognplantingen gjen- mer det fortsatt relativt store svingninger i vann- opptatt og siden 1998 har det årlig vært lagt ut kvaliteten i målområdet for kalkingen, noe som lakserogn oppstrøms lakseførende strekning. I til dels henger sammen med store variasjoner i forbindelse med rognplantingen i Ekso har det nedbør og vannføring. vært drevet en fortløpende metodeutvikling for Det sure vannet som tilføres via sidebekke- å sikre et best mulig tilslag. Fra 2001, da antallet ne får særlig betydning for vannkjemien i Ekso i rognplantinger har omfattet om lag 200 000 forbindelse med moderate nedbørepisoder som rogn årlig, har metoden vært basert på bruk av bidrar til høy vannføring i sidebekkene, uten perforerte kasser med grus. I hver kasse er det overløp over Nesvatn-dammen. I slike tilfeller lagt ned fire egglommer á 500 rogn. kan sidebekkene bidra til betydelig forverring Siden 2000 har tiltaket vært basert på rogn av vannkvaliteten i hovedelven nedstrøms dose- tilbakeført fra genbanken. Fra 2001 har rogn- reren. Ved mer betydelige nedbør- og snøsmel- mengden som nevnt økt betydelig grunnet økt tingsepisoder, der tilsiget overskrider slukeev- produksjon i genbanken. Siden 2001 er all utlagt nen til Myster kraftverk på 50 m3/s, slippes rogn fargemerket slik at en på senere livsstadier overskytende vann over dammen ved Nesvatn, (smolt, gytefisk) kan identifisere fisk som stam- slik at det relative bidraget fra restfeltet blir lite. mer fra utsettingene. Rognplantingen i Ekso har Årsmidler for kritiske vannkjemiske parametre som målsetting å styrke laksebestanden ved å indikerer en tilfredsstillende utvikling i vann- være et alternativ til pålegget om å sette ut 5100 kvalitet de siste årene, dels som følge av kal- laksesmolt årlig. king, dels på grunn av redusert surt nedfall. Li- De oppfølgende undersøkelsene har inklu- kevel forekommer det fortsatt vannkjemiske dert estimat av rognoverlevelse og ungfisk- episoder i vassdraget. tettheter på fem stasjoner på strekningen med rognplanting. Resultatene har vist at rognoverle- 6. Oversikt og vurdering av eksisterende velsen generelt har vært høy (> 90%) og at tilta- avbøtende tiltak ket har gitt en betydelig produksjon av ungfisk. 6.1 Biotopjusteringer – terskler Tilveksten for laksen som stammer fra rogn- På den lakseførende strekningen er det bygd tre plantingen tilsier at de fleste laksene er tre år i terskler, en ved Eikefet og to nedstrøms utløpet elva før de oppnår en størrelse som gjør at de fra Myster kraftverk. De tre tersklene er bereg- vandrer ut som smolt. net til å påvirke 38 % av det vanndekte arealet på Rognplantingen blir utført på en ca. 4 km lakseførende strekning. I tillegg er det lagt ut en lang strekning hvor elva skifter mellom stryk- større grusrygg for å bedre vannstandsforholde- parti og terskelbasseng. Det tilgjengelige elvene på det viktige gyteområdet på innløpet til ter- arealet er derfor stort (minimum 80 000 m2) og skelbassenget ved Eikefet. Tersklene har en po- ved planting av i størrelsesorden 200 000 rogn sitiv virkning på fiskebestanden ved at de sikrer vil derfor antall egg per arealenhet (ca. 2,5/m2) vanndekt areal i perioder med liten vannføring. være på et nivå som en kan forvente å finne i na- Dykkerregistreringene har vist at to av de vik- turlige bestander. Ved normal fordeling av yn- tigste gyteområdene ligger på innløpet til de to gelen kan en også forvente en smoltproduksjon øverste terskelbassengene. på samme nivå som i naturlige bestander. Pro- Terskelbassenget ved Eikefet er stort og ut- duksjonspotensialet for laksesmolt på streknin- gjør trolig et viktig oppvekstareal for både laks gen vil imidlertid være avhengig av i hvor stor og aure. grad lakseungene bruker terskelbassengene. Terskelbassengene nedstrøms utløpet fra Resultater fra andre undersøkelser har vist at Myster kraftverk har trolig i tillegg en positiv laksen også utnytter denne type habitat i tillegg virkning ved at de demper effektene av de brå til det tradisjonelle oppveksthabitatet på mer vannstandsendringer som oppstår som følge av hurtigrennende og grunne elvestrekninger. Om kraftverket og derfor reduserer faren for stran- dette også er tilfelle i Ekso kan en forvente at ding av fisk. planting av om lag 200 000 rogn vil produsere flere tusen laksesmolt og at tiltaket derfor vil bi- 6.2 Rognplanting som alternativ kultiverings- dra betydelig til den totale smoltproduksjonen i metode vassdraget. Tiltaket vil være et godt alternativ til I forbindelse med skjønnet for Myster kraftverk utsettinger av anleggsprodusert smolt. ble det foreslått å benytte strekningen opp- strøms lakseførende strekning som oppvekst- område for laks. I stedet for å bruke lakseyngel 7. Forslag og vurdering av nye avbøtende tiltak ble det bestemt å fange stamfisk i Ekso, stryke BKK sin vurdering av foreslåtte tiltak denne og å plante ut befruktede egg direkte i elvebunnen. Denne metoden ble utprøvd i årene Forslagene til nye avbøtende tiltak er delt opp 1990 til 1992. Rognplantingen ble vurdert som og gitt slik de er vurdert i LFIs rapport. vellykket i de første årene men pga. den tiltagen- Under hvert avsnitt har BKK gitt sin egen de forsuringen av vassdraget ble det besluttet å vurdering av forslagene. 10 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

7.1 Tiltak for å motvirke skadevirkningen av gyteområder som følge av redusert vannføring. redusert vannføring På den lakseførende strekningen kan flere gyte- LFIs vurdering og forslag områder etableres ved å legge ut grus på egnede steder. Terskelen ved Eikefet er et eksempel I deler av sommerhalvåret og hele vinterhalvår- på et område hvor tilførsel av grus med sikker- et er vannføringen på den lakseførende strek- het vil føre til en betydelig økning av det tilgjen- ningen nær minstevannføringen. Den lave min- gelige gytearealet for laks. I forbindelse med stevannføringen er sannsynlig en begrensning eventuell bygging av nye terskler vil disse kun- for fiskeproduksjonen. Økt minstevannføring vil ne utformes med tanke på etablering av nye gy- generelt styrke fiskebestandene ved å øke opp- teområder. vekstområdene og redusere faren for stranding av fisk og tørrlegging av gyteområder. Det er BKKs vurdering imidlertid ikke foretatt målinger som viser sammenhengen mellom vannføring og vanndekt En økt minstevannføring vil etter LFIs vurde- areal for den lakseførende strekningen i Ekso. ring øke oppvekstområdene og redusere faren Slike målinger vil gi et bedre grunnlag for å vur- for stranding og tørrlegging av gyteområder og dere hvor og hvordan økt vannføring vil påvirke derved styrke fiskebestandene på lakseførende fiskeproduksjonen. strekning. Det er imidlertid ikke dokumentert Som følge av lite tilsig til Nesvatnet oppstår hvor stort omfanget av tørrlagte arealer er som det episoder hvor vannføringen er under målet følge av reguleringen, heller ikke sammenhen- for minstevannføringen målt ved Langhølen. Sli- gen mellom vannføring og vanndekt areal, eller ke episoder kan oppstå både sommer og vinter hvor mye minstevannføringen bør økes. og forekomsten vil variere fra år til år i henhold Selv om minstevannføringen økes vil det til årsvariasjonene i tilsiget til Nesvatn. Slike epi- oppstå tørrlegging av store arealer i de perioder soder vil føre til tørrlegging av store areal og for- hvor tilsiget til Nesvatnet er mindre enn pålagt sterker skadevirkningene av en generelt lav minstevannføring og alt tilsig slippes forbi. Det- vannføring. En økning av målet for minstevann- te kan skje i opptil 80-90 dager i året (se figur føringen vil ikke kunne forhindre at slike episo- 3.1). En økning i minstevannføring vil således der oppstår siden de er forårsaket av lavt tilsig til ikke hindre at store arealer tørrlegges i lengre Nesvatnet. Det er imidlertid mulig at forekom- perioder med lite tilsig og vannføring i Ekso. sten og varigheten av slike episoder kan reduse- Vår oppfatning er at viktige oppvekst- og gy- res ved at Myster kraftverk ikke kjøres i perio- teområder for fisk heller bør sikres uavhengig der når tilsiget til Nesvatnet er lavt. av vannføringen i Ekso ved at det etableres min- Økt vannføring om våren vil bedre betingel- dre terskler og buner som kan gi vanndekt over- sene for smoltutgangen på strekningen ovenfor flate for de arealer som ellers er utsatt for tørr- utløpet av Myster kraftverk ved at vannføringer legging ved små vannføringer. som muliggjør smoltutgang vil forekomme ofte- Vi er også positive til å etablere nye gyteom- re enn hva tilfelle er ved gjeldende minstevann- råder ved å legge ut grus på egnede steder i el- føring. I år med lav vannføring i mai bør det slip- ven. pes vann fra Nesvatnet for å oppnå en eller flere flommer som sikrer et normalt forløp på smolt- Et tiltak som er vurdert og foreslått og som utgangen. Dette tiltaket vurderes som svært vik- er svært viktig for fiskebestanden i Ekso, er å tig for fiskebestandene i Ekso, spesielt for lakse- slippe vann fra Nesvatnet for å oppnå en eller fle- bestanden. Tiltaket må utformes på grunnlag av re flommer under smoltutvandringen når det er undersøkelser av tidspunkt og vannføringsfor- lite tilsig fra restfeltet til Ekso. hold under smoltutgangen. Smoltutvandringer skjer som oftest i mai. I tillegg til økt minstevannføring vil biotop- Perioder med stor vannføring har vi hver vår, og justeringer i form av terskler eller buner kunne da kjører vi kraftverket jevnt, ofte på maksimal motvirke de skadelige effektene av lav vannfø- last og vannføring. I tillegg er det ofte overløp ring. For å sikre en best mulig effekt må tiltake- over dammen. Kraftverket stoppes bare når tilsi- ne bestemmes ut fra oppmålinger av elveprofil get kommer under 15 m3/s. I løpet av mai har vi og vanndekt areal ved ulike vannføringer. Utfor- i gjennomsnitt 15 – 16 avslag under like forhold. mingen av tiltakene må gjøres i henhold til I slike perioder vil det i følge LFI uansett være kunnskap om fiskens habitatvalg. Det bør leg- for liten vannføring for utvandring av smolt. ges spesielt vekt på å ivareta egnet habitat for Vi er imidlertid i utgangspunktet positive til laks. En strekning hvor det kan være viktig med å vurdere nærmere og slippe ekstra vann over slike tiltak er det store gyte- og oppvekstområ- Nesvatnet i en eller to korte perioder når dette det oppstrøms innløpet av terskelbassenget ved viser seg å være nødvendig for å oppnå en til- Eikefet. Dette området er trolig utsatt for bety- fredsstillende smoltutgang. Vi tror dette sjelden delig tørrlegging ved lave vannføringer. vil være nødvendig og ser en del praktiske pro- Etablering av nye gyteområder vurderes blemer med omsyn til å finne riktig tidspunkt og som et viktig tiltak for å kompensere for tap av en tilfredsstillende vannføring. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 11 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

7.2 Tiltak for å motvirke skadevirkningene BKKs vurdering nedstrøms Myster kraftverk Stranding av fisk forårsaket av hurtige vann- LFIs vurdering og forslag standsendringer er generelt dokumentert gjennom undersøkelser og forsøk. I følge LFI har Stranding av fisk nedstrøms Myster kraftverk stranding også trolig en betydelig negativ effekt har trolig en betydelig negativ effekt på fiskebe- på fiskebestanden i Ekso. standene. Generelt vil en reduksjon i frekvens, størrelse eller hastighet av vannstandsendringe- Den største potensielle faren for stranding i Ekso er når tilsiget er moderat til lite. Da står ne motvirke skadevirkningene. Endringer i kjø- kraftverket i lengre perioder for å samle vann i remønsteret for Myster kraftverk og biotopjus- Nesvatnet for deretter å kjøre vannet gjennom teringer er derfor aktuelle tiltak. kraftverket over kortere perioder. Problemet med stranding kan reduseres Dagens kjøreinstruks sier at: ”Med mindre ved å senke hastigheten på vannstandsreduksjo- feil eller vanskelige situasjoner oppstår, kjøres nen som følger etter avslag i kraftverket. Myster 30 MW (13 m³/s) eller mindre ca. ½ time før kraftverk kan ikke kjøres på vannføringer lavere stopp, for at fisk i elva skal merke reduksjonen i enn 13 m³/s og tekniske endringer i form av in- vannføringa og ha anledning til å trekke ut på stallasjon av forbitappingsventil eller endret tur- dypere vann.” binkapasitet vil være nødvendig for at avslagene Denne instruksen følges normalt ved å vel- i vannføringen skal bli mer skånsomme. Instal- ge 30 MW (13 m³/s) (eller noe lavere) i minst ½ lering av et ekstra mindre aggregat med sluke- time, deretter reduksjon til stopp i løpet av 2 – 5 evne på 2-3 m³/s vil kunne bidra til å gjøre vann- minutter. Instruksen gjelder for alle avslag og føringsovergangene mykere nedstrøms avløpet uavhengig av tilsigsforholdene i Ekso. fra kraftverket og dermed minske faren for Årsaken til at nedre grensen for kjøring av stranding av fisk. Dette synes å være teknisk kraftverket er 30 MW, er økt kavitasjonsfare gjennomførbart, og må vurderes opp mot andre som kan føre omfattende skader på aggregatet. foreslåtte tiltak. Redusert antall avslag i kritiske Installering av et nytt og mindre aggregat for å perioder kan også til en viss grad oppnås ved å kunne kjøre på mindre tilsig har vi funnet å være endre kjøremønsteret for eksisterende anlegg. kostbart og lite hensiktsmessig. Undersøkelser fra andre vassdrag har vist at I 2003 har BKK utført en del prøvekjøringer stranding i vinterhalvåret kan reduseres ved å av Myster kraftverk for å undersøke om det er unngå avslag på dagtid, mens tilsvarende effekt mulig å kjøre aggregatet lenger ned enn det i sommerhalvåret kan oppnås ved å unngå av- som vi tidligere vurderte som forsvarlig for an- slag om natten. legget. Forsøket viste at en må unngå å kjøre Det vurderes som særlig viktig at kjøremøn- kraftverket på laster mellom 30 og 23 MW og steret tar hensyn til utvandrende smolt. Under mellom 17 og 12 MW. I intervallene mellom 22 smoltutgangen bør derfor avslag ikke forekom- og 18 MW og mellom 11 og 8 MW tyder forsø- me eller være så lavt som mulig. Det bør også kene på at aggregatet tåler disse forholdsvis sterkt vurderes om kjøremønsteret kan legges lave lastene uten at det oppstår uheldige vibra- om slik at avslagene ikke skjer om natten siden sjoner. (Francisturbinen har en maksimal yteev- det er denne tiden av døgnet smolten vandrer ne på 110 MW). ut. Vi er derfor åpne for å endre kjøreinstruk- Brå endringer i vanndekt areal som følge av sen for kraftverket ved å kjøre kraftverket grad- kjøringen vil kunne motvirkes ved bygging av vis lenger ned enn dagens instruks på 30 MW. terskler. Et slikt tiltak vil derfor redusere stran- Selv om kraftverket under forsøkene ikke viste dingen av fisk nedstrøms kraftverket. For å si- negative signaler, vil en kjøring med så pass rekre en best mulig effekt av tiltaket må antall ter- lativ lave laster over tid, slite ekstraordinært på skler og plasseringen av tersklene bestemmes anlegget. En nedre last på 8 MW tilsvarer en ut fra oppmålinger av elveprofil og vanndekt are- driftsvannføring på ca. 3,5 m³/s. al ved ulike vannføringer. Slike oppmålinger vil En videre nedkjøring fra 30 MW til 22 MW, også kunne danne grunnlaget for mindre inn- og videre fra 11 til 8 MW, mener vi vil redusere grep i elveprofilen for å sikre vanndekt areal på faren for stranding av fisk betydelig nedstrøms enkelte utsatte områder. Utformingen av ter- avløpet fra Myster kraftverk. sklene må gjøres i henhold til kunnskap om fis- En kjøring på laster mindre enn 30 MW må kens habitatvalg slik at elvestrekningene som imidlertid begrenses pga. faren for skader på ag- påvirkes av tersklene er egnet som oppvekstha- gregatet, og må benyttes kun for å gjøre vannfø- bitat. Det er også viktig at tersklene utformes ringsovergangene mere tilfredsstillende for å slik at det kan etableres nye gyteområder på de unngå stranding. Vi forutsetter derfor at total tid berørte strekningene. Om disse vilkårene opp- aggregatet kjøres på 13 m3/s eller lavere be- fylles, vurderes bygging av terskler som et bety- grenses til 1 time under hver stopp. delig tiltak for å motvirke skadevirkningene. Når det gjelder eventuell sammenheng mel- Nevnte forslag om bygging av terskler vil også lom risiko for stranding og når på døgnet kraft- fungere som et viktig tiltak for å redusere stran- verket stanses, vil vi prøve å ta hensyn til det ny- ding av utvandrende smolt. ere tids forskning har vist av resultater. Imidler- 12 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

tid møter vi her en begrensning i hensynet til 7.3 Tiltak for å bedre vannkvaliteten ferdsel nedenfor avløpet til kraftverket. Særlig NIVAs vurdering og forslag foreldre på stedet har bedt oss begrense start på dagtid. Derfor er følgende bestemmelse tatt inn Årsmidler for kritiske vannkjemiske parametre i reglementet: indikerer en tilfredsstillende utvikling i vannkvalitet de siste årene, dels som følge av kal- ”Normalt unngås start ved lav vannføring i king, dels på grunn av redusert surt nedfall. Li- elva i følgende perioder: kevel forekommer det fortsatt vannkjemiske episoder i vassdraget. Hydrologisk og vannkje- I tiden 1.5. – 1.9.: misk modellering indikerer at en økning av min- Lørdager og stevannføringskravet i vinterhalvåret fra 1 m3/s helgedager: Mellom kl. 09.00 og 21.00 til f.eks. 2 m3/s vil være gunstig for å redusere Andre dager: 08.00 og 21.00 effekten av vannbidraget fra restfeltet. I tillegg til å redusere sidebekkenes relative bidrag, vil Resten av året: et slikt tiltak gi økt kalkoppløsning, og totalt sett Lørdager og stabilisere vannkjemien på lakseførende strek- helgedager: Mellom kl. 09.00 og 18.00 ning. Sett fra et vannkjemisk synspunkt vil en end- Andre dager: 08.00 og 18.00” ring av driften av Myster kraftstasjon til kontinuerlig drift gjøre det lettere å holde en stabil vann- Bestemmelsen fører til et nokså låst kjøre- kjemi på nedre strekning av Ekso. Samtidig vil mønster i perioder med lite tilsig: Oppstart mor- jevnere vanndekning og mer stabil strøm sikre gen og/eller kveld, og kjøring i 3 – 5 timer til et bedre oppvekstmiljø for fisk på denne strek- vannet i Nesvatnet er brukt opp, og deretter ningen. stopp. Dette forklarer den registrerte oppho- For å sikre en stabil vannkvalitet på hele lak- ping av stopp midt på dag og tidlig på natt. seførende strekning kan det i tillegg være aktu- Installering av et ekstra mindre aggregat elt å supplere de kjemiske mottiltakene. F.eks. med slukeevne på 3 m3/s for å gjøre vannfø- vil supplerende silikatdosering tettest mulig ned ringsovergangene mykere nedstrøms avløpet mot lakseførende strekning avgifte sideelvtil- fra kraftverket, vil kreve et aggregat med en installert effekt på 6,5 MW. Et kostnadsestimat vi- førslene, utjevne vannkvaliteten, og dermed ser at dette vil føre til en investeringskostnad på forebygge biologisk uheldige effekter av episo- 25 mill. kr. Kraftverket må stanses mens aggre- der. Terrengkalking av restfeltet eller deler av gatet installeres, og da det ikke er noen regule- dette feltet kan tenkes som et annet alternativ. ringsmagasin som kan fange opp tilsiget mens Den vesentligste forskjellen mellom bruk av dette arbeidet pågår, vil alt tilsig til kraftverket kalk og silikat er at silikat medfører raskere av- renne forbi. Tapet kan utgjøre opp til 2,5 GWh gifting av aluminium, og at avgiftingen skjer ved pr. dag. Med en midlere årsproduksjon på 307 en lavere pH. Silikat virker både direkte ved å GWh vil et midlere tap i løpet av en måned bli 26 binde giftig aluminium og redusere biotilgjen- GWh. Dette tilsvarer et inntektstap på 5-6 mill. geligheten for fisk, og indirekte ved at pH økes. kr. Gitt at kraftverket må stoppes en måneds tid Plassering av en silikatdoserer like oppstrøms i forbindelse med installeringen, (noe som må lakseførende strekning i Ekso vil kunne bidra til betraktes som et minimum) vil kostnaden med å avgifte aluminium fra de sure sidebekkene, og å installere et ekstra aggregat beløpe seg til 30- dermed bedre leveforholdene for laks. 32 mill. kr. Spredning av kalk i deler av restfeltet ned- Inntektene med et ekstra aggregat vil stort strøms doserer kan også tenkes som et supple- sett begrense seg til å kunne øke produksjonen rende alternativ til dosering for å øke retensjon i forbindelse med overløpsituasjoner. Dette har og gi raskere avgifting av aluminium. Et slikt til- vi beregnet vil kunne gi en økning i energipro- tak vil også virke stabiliserende på vannkvalite- duksjon på 5-6 GWh/år. Dette gir en utbyg- ten og redusere hyppighet og størrelse av for- gingspris på 5-6 kr/kWh, noe som vil gi en rela- suringsepisoder. Kalking f.eks. hvert 3. og opp tiv høy negativ avkastning. til 10. år vil redusere ressurser til drift. Sett i sammenheng med vårt forslag om å Uheldige effekter av terrengkalking kan kjøre kraftverket gradvis lenger ned enn det være utdøing av torvmoser ved våtmarkskal- som er dagens praksis, mener vi å installere et king og utdøing av lav ved kalking direkte på ekstra aggregat vil være lite hensiktsmessig. berggrunnsoverflater. Økt nitrifikasjon, lekka- De foreslåtte tiltakene som bygging av terskler, mv. mener vi må avventes til en har erfart sje av nitrogen og tungmetaller og økt minerali- effektene av endret kjøremønster. sering av humuslaget er andre uheldige effekter som bør vurderes. Lovende resultater av terrengkalking i Gjer- stad, Suldal og Flekke gjør at terrengkalking som strategi bør kunne vurderes som supplement også i Ekso. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 13 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

BKKs vurdering lefossen og Krakåsfossen, dette vil utvide den NIVA foreslår en fordobling av minstevannfø- lakseførende strekning med ytterligere ca. 5 ring om vinteren for å redusere effekten av surt km. tilsig fra restfeltet og stabilisere vannkjemien på lakseførende strekning. Det er ikke vurdert BKKs vurdering hvor stor denne effekten vil få for laksebestan- Vi forstår godt intensjonene med å bygge fiske- den. Det er også foreslått kalking/silikatdose- trapp. ring som et supplerende tiltak. Erfaringsvis knyttes det imidlertid store Vår oppfatning er at den naturlige positive usikkerheter med resultatet ved bygging av fis- utviklingen av vannkjemien i vassdraget vil fort- ketrapper. Halvparten av eksisterende trapper sette på grunn av redusert surt nedfall. Kalkin- fungerer dårlig (ref. NOU 1999: 9). gen av vassdraget vil ventelig fortsette inntil kra- Fisketrapper har en del uønskede effekter, vene til vannkjemi Ekso er naturlig tilfredsstil- ved at de kan bidra til å endre bestandene, for lende. Vi mener at en fordobling av eksempel ved å favorisere smålaks i storlaks- minstevannføring vil være betydelig mer kost- vassdrag, hvilket Ekso er. Trapper kan også øke bar (jf. pkt. 7.1) i forhold til hva dette utløser av muligheten for å spre sykdom og rømt opp- forbedringspotensial for vannkvaliteten på rela- drettslaks. tivt kort sikt. Alternativ kan sideelvene kalkes/ Rieber Mohn-utvalget anbefaler ikke byg- silikatdoseres i en overgangsperiode vha. kalk- ging av nye laksetrapper som et generelt virke- ningsmidler. middel for å styrke laksen (NOU 1999:9). På grunnlag av de blandede erfaringene 7.4 Kultiveringstiltak i form av rognplanting som er gjort ved bygging av trapper, og de farer LFIs vurdering og forslag og risiko de kan medføre for spesielt laksen, er vi imot at det bygges fisketrapp i Raudfossen. Pågående kultivering i form av rognplanting re- Vi viser derfor til rognplanting som et full- sulterer i en smoltproduksjon som styrker den verdig tiltak for å styrke laksebestanden i Ekso. truede laksebestanden i Ekso. Det anbefales derfor at denne kultiveringsstrategien opprett- 8. BKKs egne forslag til tiltak holdes. Imidlertid er det et behov for å evaluere tiltaket med tanke på hvor mye smolt som blir Det er vannslippingsbestemmelsene i Ekso som produsert. I denne sammenheng er det viktig å skal revideres. Det er likevel en del forhold i få undersøkt i hvor stor grad laksen bruker ter- vassdraget som både direkte og indirekte relate- skelbassengene som oppvekstområde. Siden res til minstevannføringsspørsmålet. rogna er merket er det også mulig å tallfeste inn- I tillegg til å vurdere revisjonen av selve slaget av smolt som stammer fra rognplantingen vannslippingsbestemmelsene har vi i våre for- ved analyse av utvandrende smolt innfanget på slag til tiltak derfor også vurdert en del relevan- den anadrome strekningen. te alternativ som supplement til en minstevann- føring. BKKs vurdering I arbeidet med grunnlaget for revisjonsdokumentet er det forholdene til bestandene av Vi var til dels en pådriver for å få i gang rogn- sjøaure og laks versus vannføring og vanndekt planting i Ekso etter at kalkingen kom i gang i areal som synes å være de viktigste å få belyst. 1997. BKK har brukt store ressurser i forbindel- På grunnlag av rapporten som er utarbeidet se både med selve kultiveringen og for å evalue- av LFI og våre egne vurderinger, har vi neden- re tiltaket. Målsettingen er å styrke laksebestan- for lagt fram våre egne forslag til avbøtende til- den i Ekso og et alternativ til utsetting av lakse- tak. smolt. Oppfølgende undersøkelser av Samtlige forslag til tiltak må vurderes i sam- rognplantingen viser svært positive resultater. menheng og ikke hver for seg. Vi er således positive til fortsatt rognplanting i Ekso. De tiltak vi foreslår for videre vurdering er: 1. Minstevannføring og biotopjusterende tiltak 7.5 Bygging av laksetrapp i Raudfossen 2. Endring av kjøremønsteret for Myster kraft- LFIs vurdering og forslag verk 3. Slipping av vann under smoltutvandring Bygging av laksetrapp i Raudfossen og utbe- 4. Rognplanting dringer i Høsefossen vil føre til at den laksefø- rende strekningen blir utvidet med ca. 2,6 km eller om lag 75 %. På den aktuelle strekningen er 8.1 Minstevannføringer. Biotopjusterende tiltak det flere fine gyte- og oppvekstområder for laks Dagens vannslippingsbestemmelser fører til et og sjøaure. Pågående rognplanting utføres på midlere produksjonstap på ca. 14 GWh pr. år. den aktuelle strekningen og vil bidra til at lak- En dobling av pålagt minstevannføring fra sen lettere etablerer seg på strekningen. Tilta- hhv. 1 til 2 m3/s og fra 2 til 4 m3/s vil føre til at ket vil derfor styrke fiskebestandene, spesielt det midlere produksjonstapet øker til ca. 35 den truede laksebestanden. Effekten av tiltaket GWh pr. år, noe som representerer et inntekts- kan forsterkes om det lar seg gjøre å utbedre Id- tap på ca. 8 mill. kr pr. år. Produksjonstapet må 14 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

vurderes opp mot hvilken nytteverdi vannslip- ved fjernkontroll. Slike hendelser er klart uhel- pingen representerer. dige, men neppe av stor betydning siden episo- Interessene knyttet til minstevannføringer i dene er få og kortvarige. Periodene der tilsiget Ekso er stort sett relatert til bestandene av laks- til Nesvatn er for lite til å holde minstevannførin- og sjøaure (inkl. vannkvalitet) på den anadrome gen er flere og vesentlig mer langvarige. elvestrekningen oppstrøms avløpet fra Myster Nye biotopjusterende tiltak som terskler, kraftverk. buner og utlegging av gytegrus må sees i sam- Det tappes i dag minstevannføring fra luken menheng med det nye vannføringsregime (min- i Nesvatndammen, og kravet som skal oppfylles stevannføring og ny kjørestrategi for kraftver- refereres til målestasjonen ved Langhølen. I ket), og bør gjennomføres etter en utarbeidet til- opptil 80 dager i året (ref. til en 6 års periode) er taksplan for anadrom elvestrekning. ikke tilsiget til Nesvatnet tilstrekkelig til å oppfylle kravet til minstevannføring i Ekso. I slike Oppsummering og forslag vedrørende minste- perioder står Myster kraftverk og alt tilsig slip- vannføring: pes forbi dammen. Varighetskurver over tilsig – Spørsmålet om minstevannføring må vurde- til Nesvatn for sommer- og vinterperioden er res på et nytt og fritt grunnlag, og ikke i for- vist i figur 7.1 og figur 7.2. De viser at over en 70 hold til dagens bestemmelser. års periode (delvis målt og delvis utvidet serie) – Størrelsen av minstevannføring må knyttes vil tilsiget til Nesevatn være lavere enn kravet i: til de hydrologiske forholdene og de be- – 14 % av tiden om vinteren grensninger dette gir. – 5 % av tiden om sommeren – En eventuell minstevannføring må vurderes sammen med andre relevante tiltak i vass- Absolutt minstevannføring er ca. 0,2 m3/s i draget som f.eks. mer skånsom stans av både sommer- og vinterhalvåret. kraftverket (se 7.2), bygging av nye terskler, (…) buner og etablering av nye gyteområder. Den pålagte minstevannføringen er således større enn hva den ”naturlige minstevannførin- Som et utgangspunkt for en videre disku- gen” var før byggingen av kraftverket. Det er så- sjon vil vi foreslå følgende regler for minste- ledes klart at en minstevannføring ikke kan bli vannføring målt i Langhølen: større enn hva den ”naturlig” var før byggingen Som minstevannføring slippes hele tilsiget av Myster kraftverk. Minstevannføring som til- til Nesvatn inntil: tak i Ekso utover ”naturlig minstevannføring” Vinter: 0,5 m3/s kan derfor ikke fungere som et fullverdig tiltak Sommer: 1,0 m3/s fordi dette kravet ikke kan oppfylles. Dersom lakse- og sjøaurebestanden skal styrkes bør det Det tillates at vannføringen i inntil 4 timer utformes tiltak som kan fungere til enhver tid og faller inntil 20 % under nevnte krav, men i så fall således kan gi en bedre garanti for resultater. skal vannføringen de følgende 12 timer – forut- Tiltakene må derfor i størst mulig grad være satt at tilsiget til Nesvatn er tilstrekkelig - minst uavhengig av krav om en minstevannføring som tilsvare kravet pluss det doble av manglende likevel ikke kan oppfylles. vannmengde i den foregående periode. Vi erkjenner likevel at tapping av en viss Dersom vannføringen på grunn av lave tilsig minstevannføring i perioder vil være til nytte for til Nesvatn faller under 0,3 m3/s på vinter eller vassdragsmiljøet i Ekso. I og med at en minste- 3 0,5 m /s på sommer, skal også magasinet i Nes- vannføring av en bestemt størrelse ikke kan vatn – så langt det rekker - brukes for å holde oppfylles til enhver tid, vil dette alene ikke være vannføringen nær de sistnevnte grenser. tilfredsstillende. Spørsmålet er hvor stor denne bør være sett i kombinasjon med andre aktuelle 8.2 Stranding av fisk nedstrøms avløpet fra tiltak. Dagens krav til minstevannføring er hele kraftverket tilsiget inntil hhv. 1 og 2 m3/s. Det kreves altså ikke tapping av det beskjedne magasinet i Nes- Stranding av fisk nedstrøms Myster kraftverk er vatn. I tilknytning til lavere og mer realistiske trolig det som har størst negativ effekt på fiske- krav til minstevannføring kan vi tenke oss å dis- bestandene i Ekso. Strandingen knyttes til vann- kutere en langsom tapping av Nesvatn for å be- standsendringer i elva i forbindelse med avslag grense risikoen for – og varigheten av - ekstremt og stans i kraftverket. Omfanget av strandingen lav vannføring. er ikke kjent. Det tar 4 - 6 timer fra minstevannsluka ved Til nå har laveste last før stans vært 30 MW Nesvatn reguleres til endringen i vannføring re- som tilsvarer en driftsvannføring på 13 m3/s. I gistreres ved Langhølen. I enkelte situasjoner tilfeller med lav vannføring i Ekso (5-2 m3/s) un- har vi for seint oppdaget behovet for å slippe der en slik stans, vil vannstandsendringene bli mer vann, slik at det en kort stund - opp til 3 - 4 forholdsvis store med tørrlegging av arealer og timer - har vært for lite vann ved Langhølen. fare for stranding av fisk. Bakgrunnen kan ha vært tilstopping av tappe- Vårt forslag er å endre kjøremønsteret for luka, sviktende årvåkenhet, feil ved måling eller Myster innenfor de rammer forsøkene med lave 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 15 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

laster har vist. Dette gir muligheter til å kjøre 2. Myster kraftverk må køyrast med mjukare ned kraftverket med mykere overganger og la- overgangar og lågare driftsvassføring og vere driftsvannføringer før stans; ned mot 3-4 ned mot 3-4 m3/s før stogg og ikkje 13 m3/s m3/s, mot nå 13 m3/s. som i dag. Dersom ein ikkje klarer dette Det er vanskelig å fastsette en ny kjørein- med eksisterande kraftaggregat, må nytt og struks før en vet mer om omfanget av strandin- mindre aggregat setjast inn. gen og hvorledes mykere overganger og ned- 3. Avbøtande tiltak som BKK skisserer må kjøringer av aggregatet kan redusere faren for gjennomførast snarast med tersklar og bo- stranding. ner i tillegg til eksisterande rognplanting. Dette må utprøves i praksis med forsøk. Tiltak for å hjelpa smolten ut med lokkeflau- mar og smoltfelle er også viktig. 8.3 Slipping av vann 4. Laksetrappa ved Raudfossen og Høsefossen En viktig livssyklus for fisken er smoltutvand- må byggjast snarast råd. ringen. Gode og vellykkede tiltak i vassdraget 5. Vaksdal kommune håpar at tiltaka for å be- har lite for seg dersom smoltutvandringen mis- tra tilhøva til Eksolaksen kan gjera Eidsland lykkes. til ei levande bygd med næring basert på tu- Smoltutvandringer skjer som oftest i mai. I risme og laksefiske i framtida. denne perioden er det gjennomgående store vannføringer i Ekso, men med variasjoner. Len- Fylkesmannen i Hordaland uttaler i brev av gre perioder med små vannføringer er imidler- 28.02.05: tid sjelden (1996). Vi er derfor av den oppfatning at i denne perioden vil vannføringen som oftest ”Fylkesmannen i Hordaland mener at det er være tilfredsstillende for utvandringen av smol- nødvendig å øke minstevannføringen i Ekso for ten. å redusere de omfattende skadene Myster kraft- Vi er imidlertid i utgangspunktet positive til verk har hatt på den viktige laksebestanden, å vurdere nærmere og slippe ekstra vann over samt å sette inn en del andre tiltak for å unngå at Nesvatnet i en eller to korte perioder når dette vannføringen blir for lav i perioder. Det er også viser seg å være nødvendig for å oppnå en til- nødvendig å gjennomføre en rekke biotopforbe- fredsstillende smoltutgang. Vi tror likevel at det- redende tiltak, som terskler og lignende for å te sjelden vil være nødvendig og ser en del prak- unngå stranding av fisk ved stopp i kraftverket. tiske problemer med omsyn til å finne riktig Det haster med å få satt i verk de nødvendige til- tidspunkt og en tilfredsstillende vannføring. tak for å sikre laksebestanden. Vi viser til utsendt høringsdokument fra 8.4 Rognplanting NVE 01.12.04. Ekso var opprinnelig en av Hor- Nye biotopfremmende tiltak, den foreslåtte end- dalands 10 viktigste lakseelver, og særlig verdi- ringen av kjøremønstret for kraftverket, og fort- full på grunn av sin storvokste laks. Bestanden satt rognplanting mener vi vil være den beste av laks i denne elven har vært nede på et meget kombinasjonen av tiltak for å styrke lakse- og lavt nivå de senere år, men er nå på vei opp på sjøaurebestanden i Ekso. grunn av kalkingstiltak. Dette er, ved siden av Vi foreslår derfor at rognplantingen fortset- Bjoreio, det vassdraget i Hordaland der vann- ter i Ekso.” kraftutbygging har gitt størst skade på en laksebestand. Om intensjonene i Villaksutvalgets inn- Høringsuttalelser stilling (NOU 1999:9) skal følges opp, må nettopp denne saken få høy prioritet. Revisjonsdokumentet har vært kunngjort i pressen Det er avdekket klare negative virkninger og lagt ut til offentlig ettersyn i Vaksdal kommune. på laksebestanden av kraftutbyggingene i vass- Videre er revisjonsdokumentet sendt på høring til draget. Dette skyldes hovedsakelig at forsur- kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen og til ingsproblemene ble betydelig forsterket ved berørte statlige forvaltningsorganer. NVE har mot- Mysterutbyggingen. Dette kompenseres det nå tatt følgende uttalelser: langt på vei for ved at miljøforvaltningen bekos- ter et omfattende kalkingsprosjekt. Dette tilta- Vaksdal kommune uttaler i brev av 19.04.05: ket er imidlertid noe hemmet av den lave rest- og minstevannføringen utenom Myster kraft- ”Kommunestyret handsama i møte 18.04.2005 verk. I tillegg er det avdekket betydelige proble- sak 0024/05. Følgjande vedtak vart fatta: mer ved at vannføringen blir lav og tørrlegger store deler av elvebunnen, og at hurtige nedkjø- 1. Minstevassføringa i Ekso må oppretthaldast ringer av kraftverket fører til stranding av små- med heile vannføringa inntil 2 m3/s heile fisk. Det har blitt bygget noen terskler, og kjø- året målt ved Nesedammen. Minstevassfø- ringen ved kraftverket har vært forsøkt endret ringa til Leiroelva må vera den naturlege noe for å redusere de brå fallene i vannføring. vannføringa inntil 0,2 m3/s heile året målt Fremdeles er det et betydelig tap i produksjon ved overløp ved tunneinnslag mot Myster av laksesmolt. Det skal imidlertid legges til at kraftverk. det foregår et omfattende utsettingsprogram av 16 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

lakserogn i vassdraget, og at dette gjøres som et kan godt være at det vil være riktig å få gjort yt- godt samarbeid mellom regulant, grunneiere, terligere utprøvinger av nedkjøringen av kraft- kommunen og den statlige miljøforvaltningen. verket og hvilken vannføring som er optimal for Dagens minstevannføringsreglement må fisk og kraftproduksjon. Dette bør imidlertid kunne sies å være uvanlig lavt, tatt i betraktning ikke få komme i veien for at viktige tiltak kan at det er i en opprinnelig stor elv og såpass viktig iverksettes raskt. Det må bemerkes at det burde laksevassdrag. BKK sin innvending om at det ha vært rikelig med tid til å få gjort slike utprø- ikke alltid er tilstrekkelig tilrenning til å oppfylle vinger til nå, om regulanten hadde ønsket. selv dagens minstevannføringsreglement, me- Til sist vil vi anmerke at dette er en meget ner vi ikke er særlig relevant. En økning i min- komplisert sak. Vi vil anbefale at det blir holdt stevannføringen vil uansett skape bedre forhold en åpen dialog under saksbehandlingen. Vi bi- for laks mesteparten av tiden. Årsaken til at til- drar gjerne med ytterligere opplysninger og renningen i perioder er lavere enn minstevann- vurderinger av forslag til endelige konsesjons- føringsreglementet, er knyttet til BKK sin kon- vilkår.” sesjon for overføringer til Evanger kraftverk. De er modne for revisjon i 2016. Vi anser det som Norges Jeger og Fiskerforbund, avd. Hordaland overveiende sannsynlig at det da vil komme uttaler i brev av 28.02.05: minstevannføringsbestemmelser som forhindrer for lav tilrenning til Nesvatnet. ”Norges Jeger- og Fiskerforbund - Hordaland vil Vi foreslår følgende: påpeke at Ekso opprinnelig var ei av Hordalands 1. Økning av minstevannføringen fra 1 til 2 m3 10 viktigste lakseelver, og at den var spesielt om vinteren og fra 2 til 3 m3 om sommeren, verdifull på grunn av sin storvokste laksestam- inntil nye tiltak og ny kunnskap ev. tilsier at me. Bestanden av laks i denne elven har vært en lavere minstevannføring er forsvarlig. nede på et lavt nivå de senere år, men er nå på Økningen vil sikre større vanndekket areal i vei opp på grunn av kalkingstiltak. Dette er, ved mesteparten av tiden, og gi bedre buffer mot siden av Bjoreio i Hardanger, det vassdraget i brå nedkjøringer av kraftverket. Den vil Hordaland der vannkraftutbygging har gitt også gi bedre grunnlag for kalkingen. størst skade på en laksebestand. Om intensjonene i Villaksutvalgets innstilling (NOU 1999:9) 2. Dato for skifte fra vintervannføring til som- skal følges opp, må denne saken få høy prioritet. mervannføring fremskyndes fra 15. til 1. mai, for å gi laksesmoltene en lettere og mer Det at BKK i sin uttale kommenterer forslag synkron utvandring. om økt minstevannføring med at selskapet vil få 3. De biotopforbedrende tiltak faginstansen et produksjonstap viser etter NJFF-Hordaland LFI har foreslått med terskler ol. gjennomfø- sin oppfatning at BKK har en helt feil holdning res omgående. til den kommende revisjonen. Den fra BKK fore- slåtte minstevannføringen målt ved Langhølen 4. Magasinkapasiteten til Nesvatnet brukes til på en halv kubikk vinterstid er da også langt ifra å porsjonere en større lavvannføring i de pe- tilstrekkelig. Dersom elva skal bli en hyggelig rioder tilrenningen blir lav. Det innebærer at naturopplevelse for alle de som ferdes langs en ikke tapper ned magasinet før kraftverket denne må det også være vann i elva sommer og stenges når vannføringen synker mot min- høst i slike mengder at det frister å bruke elva stevannføringsnivået. Dette vil gi relativt 3 små tap i kraftproduksjon, men kunne ha som den ressurs den kan være. 2 m /s minste- stor betydning for lakseungene. vannsføring i sommerhalvåret er langt ifra nok til å kunne gi en god visuell opplevelse av elva. 5. Om forholdene tilsier at det er behov for det, må det slippes kunstige flommer fra Nesvat- NJFF-Hordaland ønsker et fast vannslipp net i mai, for å øke og synkronisere smoltut- gjennom hele året målt fra Nesvatnet, og ikke vandringen på den strekningen som har lav målt ved Langhølen. Vi ønsker et kontinuerlig slipp fra vatnet på 0,8 m3/s i tida 1. oktober til 1. restvannføring. Dette vil det antagelig sjel- 3 den bli bruk for, men kan bli viktig enkelte år. mai, og et fast vannslipp fra Nesvatnet på 1,5 m /s i tida 1. mai til 1. oktober. På denne måten vil Vi foreslår altså at en øker minstevannførin- vannføringen i elva nedstrøms vatnet være sik- gen, og gjennomfører foreslåtte biotoptiltak om- ret et visst minimumsnivå gjennom slippet så gående. Om regulanten senere kan vise til at de lenge det er tilstrekkelig tilsig til Nesvatnet. har fått til en bedre nedkjøringsprosedyre for Målt ved Langhølen tilsvarer vårt forslag en mid- 3 kraftverket, eller kan vise til en faglig fundert, delvannføring på henholdsvis 2,5 m /s i tida mer optimal vannføring i forhold til fisk og kraft- 1. oktober til 1. mai og 3,2 m3/s i tidsrommet fra produksjon, så kan det åpnes for at vannførin- 1. mai til 1. oktober. Tallene kommer fram av gen kan endres igjen. vårt forslag til slipp fra Nesvatnet pluss tilsiget Fylkesmannen i Hordaland anser dette som fra restfeltet på 22 km2 fra vatnet til Langhølen på en viktig sak, og ber om at den blir prioritert for 1,7 m3/s. å få til en snarlig løsning. Det har allerede gått 8 Lokale kilder peker på at elva gror til nedfor år siden vi anmodet NVE om å ta fatt i saken. Nesedammen på grunn av lav vannføring. Dette Det er viktig at det blir iverksatt tiltak raskt. Det vil man unngå ved et fast vannslipp fra Nesvat- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 17 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

net. Dagens problemer for BKK med å måtte lø- – At BKK må pålegges å bygge ei ny fiske- pende vurdere vannføringen målt ved Langhø- trapp i Raudfossen, samt å drifte denne/ len i forhold til åpningen av luka i dammen ved finansiere driften av denne vatnet blir også eliminert ved et fast slipp målt – At de biotopforbedrende tiltak som fagin- fra dammen og ikkje Langhølen. stansen LFI har foreslått med terskler o.l. Starten på sommerperioden for minstevann- må gjennomføres snarest mulig føring bør endres fra 15. mai til 1. mai, dette for – Om forholdene tilsier at det er behov for det, å sikre noe mer vann for utvandrende smolt på må det slippes kunstige flommer fra Nesvat- minstevannføringsområdet. Ved nedtrapping av net i mai, for å øke og synkronisere smoltut- minstevannføringen 1. oktober i stedet for 15. vandringen på den strekningen som har lav oktober vil trolig redusere faren for at sjøaure restvannføring. Dette vil det antagelig sjel- gyter på områder som blir tørrlagt om vinteren. den bli bruk for, men kan bli viktig enkelte Langsommere nedstenging av Myster kraft- år verk vil generelt være viktig for å redusere om- – Unngå stans/eller hurtig nedstenging av fanget av stranding nedstrøms kraftverket. Det kraftverket i smoltutvandringsperioden, det- er svært viktig å unngå stans/eller hurtig ned- te for å unngå stranding av smolt som pri- stenging av kraftverket i smoltutvandringsperi- mært vandrer ut av vassdragene om natten oden, dette for å unngå stranding av smolt som – Magasinkapasiteten til Nesvatnet må bru- primært vandrer ut av vassdragene om natten. kes til å porsjonere en større lavvannføring i Siden lakseunger generelt er aktive om nat- de perioder tilrenningen til vatnet blir lavere ten og stasjonære om dagen vinterstid er det enn minstevannføringspålegget, noe som viktig med tiltak som sikrer et størst mulig vann- innebærer at regulanten ikke tapper ned dekt areal nedstrøms utløpet av kraftverket i magasinet før kraftverket stenges når vann- denne årstiden. Dette kan gjøres med en økt fast føringen synker mot minstevannføringsni- vannføring nedstrøms utløpet av kraftverket vået (økt minstevannføring/omløpsventil), og/eller i – Installasjon av et mindre aggregat i Myster kombinasjon med fysiske tiltak (terskler o.l.) kraftverk som foreslått av LFI vil gi jevnere som sikrer et størst mulig vanndekket areal selv opp- og nedregulering av vannføringen ned- når kraftverket ikke er i drift. Installasjon av et strøms kraftverket, og være et vesentlig bi- mindre aggregat i Myster kraftverk som foredrag til å redusere dagens omfattende ska- slått av LFI vil gi jevnere opp- og nedregulering devirkninger av stranding. av vannføringen nedstrøms kraftverket, og være et vesentlig bidrag til å redusere dagens omfat- NJFF-Hordaland antar at det er hensynet til tende skadevirkninger av stranding. miljøet som er bakgrunnen for at det i konse- Magasinkapasiteten til Nesvatnet må bru- sjonsvilkårene for Myster åpnes for en revisjon kes til å sikre en større minstevannføring i de etter 10 år, ikke hensynet til å kunne øke kraft- perioder tilrenningen til Nesvatnet blir lavere produksjonen på bekostning av miljøet ved å enn minstevannføringspålegget. Dette betyr at slippe enda mindre vann. Det er derfor uhørt at BKK må unngå å tappe ned magasinet før kraft- BKK i forbindelse med denne revisjonen fore- verket stenges når vannføringen synker ned slår å redusere minstevannføringen.” mot minstevannføringsnivået. Dette vil gi små tap i kraftproduksjon, men vil kunne ha stor be- Ekso elveigarlag uttaler i brev av 05.02.05: tydning for lakseungene. Utregninger fra LFI viser at ei ny laksetrapp ”Hovudproblemet for fisk og yngel i Ekso er utan i Raudfossen vil øke lengden av lakseførende tvil mangel på vatn som renn i Ekso. Når BKK fore- strekning med 2,6 km og gi en 75% økning i gy- slår å halvera minstevassføringa i elva, syner dette te- og oppvekstområde. Ei ny laksetrapp vil gi stor arroganse og total mangel på forståing for pro- vill laks og sjøaure tilgang til disse områdene, og blemet. naturlig gyting vil dermed kunne erstatte da- I hovudsak stør me alle LFI og NIVA sine gens rognplanting ovenfor Raudfossen. Trappa forslag for å redda laksestamma vår i Ekso, og må utstyres med ei fiskefelle som i den nye trap- me ber NVE om å imøtegå alle tiltak som kan pa i Tyssefossen i Samnanger (som er finansiert redda laksestamma for ettertida. av BKK), slik at oppvandrende fisk kan sorteres og slik at oppdrettsfisk fjernes fra vassdraget. - Auka minstevassføring NJFF-Hordaland krever: Dette vil logisk nok gje betre vasskvalitet, auka vassareal, og på den måten hindra fiskedød, – Fast vannslipp fra Nesvatnet på 0,8 m3/s i men og betra oppvekstvilkåra for fisken. BKK tida 1. oktober til 1. mai har likevel eit poeng når vassmengda alt i dag er – Fast vannslipp fra Nesvatnet på 1,5 m3/s i under minstevassføringa om lag 1/4 av året. tida 1. mai til 1. oktober Men ei dobling av minstevassføringa vil likevel – Langsommere nedstenging av Myster kraft- forbetra stoda i elva i store deler av det resteran- verk for å redusere omfanget av stranding de året. Effekten av å doble minstevassføringa nedstrøms kraftverket vil ikkje slå fullt ut før etter at den resterande de- 18 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

len av Eksingedalsvassdraget skal handsamast i ut kor mykje eit mindre aggregat vil kosta å in- 2016. Då vonar me at elvestrekka i heile Eksin- stallera, og fokusert alt for lite på kva både BKK gedalen vert sett under eitt, og at me då kan og sjølve Ekso kan tena på dette tiltaket. Av alle snakka om ei "naturleg" minstevassføring for dei nye, foreslegne tiltaka, vil me i elveeigarla- heile Ekso. Dei øvste kjeldene for Ekso har ein get understreka at dette er det tiltaket som ålei- naturleg mykje høgare vasskvalitet enn det elva ne kan gje størst vinst for ei berekraftig lakse- slit med i dag, og å få frigjeve noko av dette vat- stamme. net vil bety mykje for elva. Om BKK kan kombi- nera dette med eit mindre kraftverk øvst oppe i - Leireelva Eksingedalen, vil tapa verta sterkt avgrensa, Det ser ut til at minstevassføringa ikkje alltid spesielt sidan vatnet kan nyttast endå ein gong vert oppretthalden i denne elva. BKK seier igjen gjennom Myster Kraftverk i dei periodane det li- at dei ikkje kan sleppa meir vatn forbi vassinnta- kevel er nok vatn å sleppa forbi Nesedammen. ket til tunnelen enn det som kjem til inntaket. Her ber me BKK sjå om dei kan finna ei betre - Bygging av buner og tersklar, og mjukare teknisk løysing enn dagens. Vatnet dei nyttar vassstandsreduksjon kjem frå to elvar, Leireelva og Stølselva. Når alt vatnet vert sleppt gjennom og forbi hovudinnta- På bakgrunn av at revisjonen for resten av ket i Leireelva, og BKK fylgjeleg ikkje har meir Ekso ligg 10 år fram i tid, ser me i elveeigarlaget vatn å gje, kan det likevel renna ein del vatn inn det slik at bygging av buner og tersklar må verta i tunnelen frå Stølselva. Me ynskjer oss ei løy- det viktigaste strakstiltaket. Dette særskilt ned- sing der den samla vassmengda frå begge elva- straums Myster Kraftverk, frå Båthølen og opp- ne vert lagt til grunn for minstevassføringa når over, der mykje småfisk går tapt ved stranding. vassmengda i Leireelva åleine ikkje er høg nok. Sjølv om dette ikkje er dokumentert, kan ein gjennom sommarmånadane med sjølvsyn sjå måseflokkar som meskar seg etter stans i kraft- - Vassmålaren i Ekso produksjonen. Det er neppe småstein som går i Ein siste merknad frå oss i Ekso Elveeigarlag magane deira. går på plasseringa av målestasjonen BKK har Det at BKK ynskjer å vente med bygging av for måling av vassmengda. Denne skal i fylgje tersklar her, før dei har erfart effektane av endra konsesjonsvilkåra vera plassert ved Langhølen, køyremønster, har me lita forståing for. Endra ved Høvik. Når BKK har valt å plassera denne køyremønster burde vore utprøvt for lenge lenger nede, ved Skredbekken i nedste enden sidan, og må gjennomførast uavhengig av bygde av hølen under Tverrdalsåsen, er dette eine og tersklar. Dette fordi ein uansett ikkje kan hindra åleine for å få med vatnet som kjem frå Tverr- utturning av heile den lakseførande elvestrek- dalselva. Slik det er i dag, er dette vatn elva må ninga berre med tersklar. ha som eit supplement til minstevassføringa. Minstevassføringa må i framtida verta målt ved Nesedammen. Dette for å avgrensa "råta- - Rognplanting, grusutlegging og laksetropper vatn", som vert danna i varme og turre periodar Rognplanting er eit særs positivt og viktig tiltak på strekninga nedanfor dammen i den varme i Ekso. At BKK ynskjer å fortsettja dette arbei- årstida. Ved overlaup etter slike periodar vert det skulle berre mangla. På lengre sikt er det li- vasskvaliteten hemma frå alle desse grøne, alge- kevel eit mål at fisken skal klara å reprodusera metta dammane. Jamnare vassføring her i dei seg sjølv. Og med det gjennomsnittlege minska fyrste kilometrane nedanfor Nesedammen ville arealet laksen har til rådvelde etter kraftutbyg- om ikkje hindra, så i alle fall avgrensa desse ska- ginga med både Evanger- og Myster Kraftverk, dane. vil me tru at ei laksetropp i Raudfossen og utbe- tringar i Høsefossen, monaleg vil kunna betra Eksingedalen bygdaråd uttaler i brev av 28.02.05: dette. Når BKK argumenterar med at halvparten av dei norske laksetroppene fungerar dår- ”Eksingedalen Bygdaråd stør uttalane som er leg, må me spørja om ein ikkje akkurat difor har gjevne frå Eksingedalen Grunneigarlag og mange særs gode eksemplar på korleis ei lakse- grunneigarane langs Ekso nedanfor Nesedam- tropp i Raudfossen ikkje bør formast. Av den an- men. Som dei viser til er heile vassdraget regu- dre halvparten av dei bygde laksetroppene, kan lert allereie, og ei redusert minstevassføring frå ein sikkert finna gode døme på korleis denne Nese til Myster vil forringa kvaliteten av produk- troppa faktisk bør sjå ut. Om dette tiltaket, tet "Eksingedalen, levande fosselandskap". saman med grusutlegging, på sikt kan gjera at Livsgrunnlaget for Eksingedalen har vore BKK slepp utplanting av rogn, vil BKK snart landbruket, og det vil framleis vera grunnlaget, spara inn att kostnadane med ei slik forstørring men tilleggsnæringa er, og vil vera ein viktig av laksen sitt gyte- og oppvekstområde. faktor for framleis busetnad i dalen. Me må difor marknadsføra oss med dei kvalitetar dalen har å - Installasjon av eit ekstra aggregat tilby, og her spelar naturen ein viktig rolle. Opp- Det kan for oss sjå ut til at BKK har brukt dei levingar langs elva og i fjellet vil vers viktig for verst tenkelege situasjonane når dei har rekna våre gjester. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 19 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

Grunneigarane i den delen av dalen som er fisk område og eit breiare spekter av effektar av direkte råka av denne revisjonen peikar på at det vassføringa. no er i gang eit prosjekt for å gjera Ekso til ei at- Det er difor svært uheldig at det i revisjons- traktiv fiskeelv i den delen det berre fins aure. dokumentet berre lagt vekt på tilhøva for fisken Bygdarådet syns dette prosjektet er spennande i den lakseførande strekninga, dvs. strekninga og kreativt. Saman med laksen i nedste delen av nedanfor Eikefet br. 4. Tilhøva for areala ovan- elva er dette ein viktig grunn til at Eksingedalen for er ikkje nemnde, korkje når det gjeld omsy- Bygdaråd stiller seg bak desse krava frå grunn- net til fiske, andre næringsvegar eller til natur- eigarane. oppleving. Når det er sagt, vil vi presisere at vi meiner at det og er særs viktig å ta omsyn til til- – Minstevassføringa i Ekso må aukast til 4 m3/s 3 høva for fisken på den lakseførande strekninga. i sumarhalvåret og 2 m /s i vinterhalvåret. Som dei fleste veit, har tilhøva for landbru- – Målepunktet for minstevassføring må flyt- ket endra seg drastisk dei seinare åra. Det har tast til utlaupet av Nesedammen. medført at særleg småbøndene på Vestlandet – – Det må føretakst kalking av heile vassdraget og her er Eksingedalen eit typisk eksempel – nedanfor Nesedammen. har vorte nøydde til å sjå seg om etter alternative – Det må byggjast tersklar for å betre på tilhø- måtar å drive garden på. Eksingedølene har dei va for fisken, og for å redusera den skjem- siste åra sett i gang fleire tiltak for å betre næ- mande utsikta til tørrlagde, steinete elveleie ringsgrunnlaget i dalen, og slik halde oppe fol- på særleg synlege stader. Det må byggjast kesetnaden. laksetrapp ved Raudfossen og Øsefossen. Eit av satsingsområda er reiselivsnæringa. På fleire gardar vert det no drive overnattings- Grunneiere på Nese, Vetlejord, Høvik, Eikemo og verksemd for turistar, og bygdefolket arbeider Eikefet uttaler i brev av 28.02.05: saman om å leggja til rette for naturopplevingar og andre opplevingar for turistane. Som døme ”BKK har hatt to store vassdragsreguleringar i kan nemnast: Eksingedalsvassdraget, først med overføring av – Tilrettelegging av tilbod for fotturistar. Sys- vassdraget til Evanger kraftverk, dernest med tematisk tilrettelegging av turstiar med god overføring til Myster kraftverk. Desse vass- merking og informasjon dragsreguleringane har medført stor reduksjon – Tilrettelegging av tilbod for sykkelturistar – i vassføringa i Ekso, og særleg har dette hatt nasjonal sykkelveg nr. 4 går gjennom dalen verknad for området nedanfor Nesedammen. – Det er no under planlegging eit prosjekt kal- Gardane nedanfor Nesedammen ligg i denne la "Den grøne sløyfa". Gjennom dette pro- rekkjefølgja frå øvst til nedst: Nese (del av gar- sjektet vil vi arbeide for at også bil- og buss- den), Vetlejord, Høvik, Eikemo, Eikefet br. 4. turistane legg vegen om Eksingedalen Det vart i samband med Myster-utbygginga (rundturen Evanger – Eksingedalen – Dals- sett krav til minstevassføring, men målepunktet eid) og at det finst attraktive tilbod som gjer for denne minstevassføringa vart lagt om lag på at både dei og sykkelturistane stoppar i om- grensa mellom Høvik og Eikemo. Det inneber at rådet. Fleire tilbod, som tek utgangspunkt i for den øvste delen, som utgjer om lag halvpar- dei ressursane som naturen i dalen repre- ten av strekninga mellom Nese og Myster, er senterer, er under utvikling. det ikkje sett krav til minstevassføring. På denne strekninga er store delar av det gamle elvelau- Vi presiserer at det alt er utvikla nokre min- pet i periodar tørrlagt. dre tilbod til turistar på dei gardane vi som Ikkje nok med det, målepunktet vart lagt på grunneigarar her representerer, og at nye tilbod feil stad i høve konsesjonsvilkåra. Der vart det er under planlegging. sagt at målepunktet skulle leggjast ved Langhø- Det er viktig å vere klår over at bilvegen/ len, men målepunktet vart lagt noko lenger ne- sykkelvegen gjennom heile dalen ligg i siktav- de, rett nedom ei sideelv som gjev ein auke i stand til elva. vassføringa rett før målepunktet. Vassmengda i Ekso er heilt sentralt for tu- Når no BKK, stikk i strid med tilrådinga frå ristane si naturoppleving når dei vitjar dalen. Ek- NIVA, går inn for at minstevassføringa skal re- singedølene har utvikla logo/slagord for mar- duserast ytterlegare, vil vi grunneigarar protes- knadsføring av dalen: "Eksingedalen — levande tera på det sterkaste. fosselandskap". På strekninga nedafor Nese- BKK seier i sitt revisjonsdokument: dammen er det fleire fossar som er turistattrak- "Interessene knyttet til minstevannførin- sjonar når vassføringa i elva er stor. Ein reduk- ger i Ekso er stort sett relatert til bestandene sjon av minstevassføringa vil føre til at turisten av laks- og sjøaure (inkl. vannkvalitet) på sjeldnare vil få oppleve dette. Dessutan vil delar den anadrome elvestrekninga oppstrøms av- av elva i periodar verte liggjande som ei nærast løpet fra Myster kraftverk." tørrlagd steinurd. Dette er ikkje rett. Interessene knytt til min- – Ikkje minst: Eit fiskeprosjekt som tek sikte stevassføring omfattar både eit større geogra- på å auke storleiken på elveauren og gjere 20 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Ekso til ei attraktive fiskeelv for turistar og – Målepunktet for minstevassføring må flyt- fastbuande, er godt etablert. Dette tiltaket tast til utlaupet av Nesedammen. skal på sikt omfatte heile Eksingedalen — – Det må føretakast kalking av heile vassdra- også strekninga nedanfor Nesedammen. get nedanfor Nesedammen. Dersom dette skal lukkast, er det heilt naud- – Det må byggjast tersklar for å betre på tilhø- synt å ha tilstrekkeleg vassføring i heile va for fisken, og for å redusera den skjem- Ekso. mande utsikta til tørrlagde steinete elveleie på særleg synlege stader. Folk som har fiska i Ekso heilt frå tida før – Det må byggjast laksetrapp ved Raudfossen kraftutbygginga, meiner at fiskemengda i områ- og Høsefossen. det nedanfor Nesedammen er redusert i høve til tidlegare. Det er grunn til å tru at den reduserte Særlege krav for gardane Vetlejord og Hø- vassføringa er medverkande til det, av fleire år- vik: saker: Rask reduksjon av utsleppet frå Nese- Vetlejord er den garden som ligg nærast Ne- dammen kan føre til stranding av fisk. Låg vass- se. Her er verknadane av reguleringa særleg føring kan føra til turrlegging av gyteområde, og sterke, og har mellom anna medført: det fører til surare vatn. Når minstevassføringa vert målt nedanfor Langhølen, og kalkingsan- 1. Tap av høve til å nytte elva som reserve legget er plassert i Langhølen, så er det ei strek- vasskjelde. ning på heile 7 km som er særleg utsett for lita 2. Det er ikkje lenger råd å nytte isen som na- vassføring og surt vatn. Vi veit at dei kalkhaldige turleg transportveg for ved og tømmer frå bergartane som påverkar kalkinnhaldet i elva hogstområda på austsida av elva (gardstu- frost i øvste delen av dalen, og at bergarten i ne- net ligg på vestsida). Elvebotnen er full av dre del av dalen ikkje inneheld kalk. Sidebekkar store steinar, slik at det ikkje er råd å køyre i nedre del tilfører surt og aluminiumsrikt vatn. med traktor når det ikkje ligg is. Derfor er det enno noko kalk i det vatnet som 3. Utsikta frå gardstunet er store deler av året kjem inn i Nesevatnet, men svært lite i det vatnet redusert til ei brei steinurd, der det før var som frost nedanfor demninga. Ved ei ytterlega- vatn. re reduksjon av minstevassføringa, vil kalkinnhaldet verte endå mindre. Utbyggjar gav ein minimal kompensasjon Vi er og opptekne av at tilhøva for fisken på for at grunneigaren sjølv skulle utbetre brøn- den lakseførande strekninga må betrast. Eksin- nen, ei løysing som viste seg og ikkje vera bruk- gedalen inkludert Eidslandet må sjåast som eit bar. Det vart sett fram krav om at bygging av bru heile i høve til livsvilkåra for folket her. Inntekt og tersklar måtte inn i konsesjonsvilkåra, men frå laksefiske er ein del av dette heile. Vi ser det ingen av desse krava vart imøtekomne. som ein styrke for næringsgrunnlaget for heile På vegne av grunneigarane på Vetlejord vert Eksingedalen at den lakseførande strekninga det difor sett fram desse krava: kan utvidast. Vi sluttar oss difor til dei krav som Ekso elveigarlag har sett fram, og viser til uttale – Det må byggjast bru for traktor til hogstom- frå dei. råda på austsida av elva. BKK argumenterer med at endringar i vass- – Det må byggjast terskel rett nedanfor gards- føringa vil verke inn på selskapet sine inntekter. tunet, slik at ein far utsikt til vasspegel i sta- Dersom dette er tilfelle, er det vel og mogeleg at den for ei steinurd. det kan ha ein, om enn liten, verknad på Vaksdal kommune sine inntekter frå kraftutbygginga. Grunneigarane på Høvik har slåttemark og Innbyggjarane i Eksingedalen meiner at vi no skog på austsida av elva. Til tider let det seg gje- har ofra nok av våre naturressursar. Det var stor re å køyra over med traktor, men i og med at motstand i dalen mot den siste utbygginga med køyringa av kraftverket og slepping av vatn frå overføringa til Myster kraftverk, og det er van- Nesdammen ikkje kan skje til regulerte tider, skeleg å sjå at eksingedølene har hatt noko ge- har ein fleire gonger kome opp i dramatiske si- vinst av denne. tuasjonar ved at vassmengda brått stig. Det vart Målt opp mot ein eventuell liten auke i dei sett fram krav om at bygging av bru måtte inn i kommunale inntekter, ser vi det som ein mykje konsesjonsvilkåra, men dette vart ikkje imøte- større verdi for dalen å ha ei vassføring som gjev kome. mogelegheiter for alternative inntektsmåtar frå På vegne av grunneigarane på Høvik vert det som naturen byd oss. For oss er dette heilt det sett fram slikt krav: avgjerande for at busetnaden kan oppretthalda- – Det må byggjast bru over elva nedanfor Pøy- st og folk kan trivast. På sikt vil dette og kome lefossen.” storsamfunnet til gode i form av areal for rekreasjon og friluftsliv. Eksingedalen grunneigarlag uttaler i brev av Vi set derfor fram følgjande krav: 28.02.05 tilnærmet det samme som grunneierne på – Minstevassføringa i Ekso må aukast til 4 m3/s Nese, Vetlejord etc. og støtter de krav som disse har i sumarhalvåret og 2 m3/s i vinterhalvåret. fremsatt. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 21 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

Søkers kommentar til høringsuttalelsene Samtlige uttalelser krever en økning av min- stevannføringen; de fleste en fordobling, hhv. til Søker har i brev av 08.09.05 gitt følgende kommen- 2 og 4 m3/s, målt ved dammen i Nesvatnet. tarer til høringsuttalelsene: (Flytting av referansestedet for målingen fra Langhølen til Nesvatnet vil i realiteten føre til en ”Vi viser til brev fra dere med oversendelse av enda større økning i vannføringen enn en for- innkomne høringsuttalelser i forbindelse med dobling). revisjonen av vannføringsbestemmelsene i Grunngivelsen til økningen er stort sett hen- Ekso datert, 14.03.2005, hvor dere ber om våre synet til fiskebiologien. En økning vil sikre et kommentarer til uttalelsene. Vaksdal kommune større vanndekt areal, det vil gi bedre buffer mot fikk en utsettelse av fristen. Den mottok vi sene- brå nedkjøringer av kraftverket, og den vil også re og er datert, 19.04.2005. gi bedre grunnlag for den pågående kalkingen i Vi har valgt å kommentere disse tematisk og vassdraget. ikke enkeltvis. Grunnen til det er at de fleste ut- En økning i minstevannføringen endrer talelsene også er inndelt på denne måten. imidlertid ikke på forholdene når tilsiget er lavere enn minstevannføringen. Generelt Vi registrerer at det er entydige og klare Dette har vært en svært komplisert og utfor- krav om en reell økning i minstevannføringen. drende sak. Den dreier seg om en avveining av Selv om den er faglig vurdert av de fleste, er viktige verdier for vassdragsmiljøet versus kost- det ingen klare dokumentasjoner over hvor stor nader, relativt store tap i energiproduksjonen og denne økningen bør være. Det kan synes som reduserte inntekter for samfunnet og BKK. om de fleste synes en fordobling kan være passe I denne prosessen har vi valgt å samarbeide uten å grunngi nærmere hvorfor. nært med berørte parter som forvaltning, kom- Vår oppfatning er at fylkesmannen har den mune, grunneierne og forskere. Dette resulter- best funderte uttalelsen. Fylkesmannen foreslår te som kjent i revisjonsdokumentet som ble en økning fra 1 til 2 m3/s om vinteren og fra 2 til oversendt NVE 03.11.2004. 3 m3/s om sommeren, inntil nye tiltak og ny Vårt forslag om at en endelig fastsettelse av kunnskap ev. tilsier at en lavere minstevannfø- minstevannføringen bør vente til aktuelle avbø- ring er forsvarlig. tende tiltak som terskelbygging, endring i kjøre- Vi oppfatter her at referansestedet for må- mønsteret for kraftverket, med mer, er gjen- ling skal være den samme som nå; Langhølen. nomført og evaluert, har ikke møtt forståelse. Fylkesmannen har forsøkt å vurdere en mu- Både i møte med Ekso elveeigarlag og gjen- lig objektiv størrelse på minstevannføringen nom de innkomne uttalelsene har vi fått klare til- idet han åpner for en revurdering at størrelsen bakemeldinger på revisjonsdokumentet. Noe når en har fått erfaringer med denne størrelsen ble positivt mottatt, men vårt forslag om å opp- sett i sammenheng med øvrige aktuelle tiltak. rettholde, eventuelt redusere minstevannførin- Dette samsvarer indirekte med det som vi har gen skapte sterke protester. foreslått i vårt revisjonsdokument (ref. side 19). Vi tar selvfølgelig de tilbakemeldinger vi har Flere av uttalelsene påpeker at målestedet fått på alvor. Det er store verdier som står på bør flyttes fra Langhølen til Nesvatnet. Dette er spill når det skal vurderes hvor mye som bør vi i utgangspunktet enige i da det vil kunne for- innfris av de krav og ønsker som er lagt fram. enkle manøvreringen og kontrollen av slippin- Vi har likevel fått såpass klare og entydige gen av minstevannføringen. uttalelser i denne prosessen, at vi mener det Ved at minstevannføringen slippes og refe- både er riktig og nødvendig å endre noen av reres til dammen ved Nesvatnet oppnås en bety- våre egne forslag til tiltak i revisjonsdokumen- delig økning i forhold til dagens minstevannfø- tet. ring. Årsaken til dette er at det mellomliggende De aller fleste av de kommentarene som er nedbørfeltet på 22 km2 mellom Nesvatnet og beskrevet her, ble også presentert og drøftet på Langhølen bidrar i følge våre beregninger med møtet på Dale, 13.06.2005, hvor representanter en middelvannføring på ca. 0,5 m3/s om vinteren fra NVE, fylkesmannen, Vaksdal kommune og og ca. 1 m3/s om sommeren. grunneierne var til stede. Minstevannføringen blir da i realiteten økt på hele strekningen nedenfor Nesvatnet. Refe- Minstevannføring rert dagens målepunkt ved Langhølen, vil min- Dette er hovedtema ved revisjonen. I revisjons- stevannføringen øke fra 1,0 til 1,5 m3/s om vinte- dokumentet mente vi en ny vurdering må skje ren og fra 2,0 til 3,0 m3/s om sommeren. på et nytt og fritt grunnlag, og at en minstevann- Dette vil imidlertid resultere i tilsvarende føring må fastsettes mest mulig objektivt og må økning i tappet vann fra Nesvatnet med en bety- sees i sammenheng med andre aktuelle tiltak. delig økning i tapt energiproduksjon i Myster Som et diskusjonsgrunnlag foreslo vi derfor kraftverk. en halvering av dagens slipping til 0,5 og 1,0 m3/s Fylkesmannen krever også at minstevannfø- for hhv. vinter og sommer, målt ved Langhølen. ringen i sommerperioden framskyndes fra 15. til 22 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

1. mai, pga. at utvandringsforholdene for lakse- Det tilsvarer ca. 8 % av fullast, noe som er svært smolten forbedres. lavt for en francisturbin. Det er derfor en viss Vi har ingen innvendinger mot dette kravet. fare for større slitasjer og skade på skovlene pga. Norges jeger- og fiskeforbund krever at neden slik manøvrering over tid. Vi ber derfor om trappingen av minstevannføringen flyttes fra 15. forståelse for at dette forbeholdet tas med i be- til 1. oktober. Dette er grunngitt med at det tro- stemmelsene. lig vil redusere faren for at sjøauren gyter på om- I SINTEFs rapport TR A5932: ”Raske vann- råder som blir tørrlagt om vinteren. standsendringer i elver – virkninger på fisk, Vi har ingen innvendinger mot dette kravet. bunndyr og begroing”, anbefales det ikke en Vårt forslag til ny vannslippingsbestemmel- hurtigere senkning av vannstanden enn 13 cm se, første del, er derfor følgende: pr. time for å redusere risikoen for stranding. Dette vil variere noe fra elv til elv pga. elveprofi- – Det skal slippes en minstevannføring fra len og bunnforholdene. En langsommere senk- Nesvatnet til Ekso tilsvarende hele vannfø- ning på ned mot 6 cm pr. time bør også utprø- ringen til Nesvatnet inntil 2 m3/s i tiden 1. ves. Avslagsperioden er avhengig av bunnfor- mai – 1. oktober, og hele vannføringen inntil holdene og må derfor utprøves i praksis og 1,0 m3/s i tiden 2. oktober – 30. april, målt fastsettes mer eksakt senere. over inntaksdammen ved Nesvatnet. Noen mener at et mindre aggregat bør in- – Minstevannføringen kan revideres når nye stalleres som et alternativ til å endre kjøremøn- tiltak og ny kunnskap tilsier at en lavere stret. Dette har vi tidligere avslått pga. store minstevannføring er forsvarlig. kostnader i forhold energigevinst og inntekter (jf. side 14 i rev.dok.). Det fastholder vi. Fylkesmannen mener at magasinkapasiteten bør brukes til å porsjonere en større lavvann- Biotopjusterende tiltak føring i de perioder tilrenningen er lav, dvs. at I revisjonsdokumentet foreslo vi at bygging av en ikke tapper ned magasinet før kraftverket nye terskler burde vente til en fikk erfaringer stenges når vannføringen synker mot minste- med den justerte minstevannføringen og det vannføringsnivået. Dette vil kunne ha stor be- nye kjøremønstret for kraftverket. tydning for lakseungene. Flere av uttalelsene mener at det umiddel- Vi stiller oss positive til fylkesmannens for- bart er behov for bygging av minst en terskel til slag. nedstrøms kraftverket, og viser bl.a. til de tiltak Vi har beregnet at de nye vannslippingsbe- faginstansen LFI har foreslått. stemmelsene med den reelle økningen i minste- Vi har forståelse for utålmodigheten de fles- vannføringen på 50 %, vil føre til et økt midlere te uttrykker og vi er innstilt på å bygge en ny ter- produksjonstap på 13,1 GWh pr. år. Dette tilsva- skel nedstrøms avløpet fra kraftverket med eta- rer et årlig inntektstap på ca. 3 mill. kr. blering av nye gyteområder snarest, slik LFI foreslår. Kjøremønsteret for Myster kraftverk Stranding av fisk nedstrøms Myster kraftverk er Fisketrapp trolig en av de største negative effektene for fis- Kravet om bygging i Raudfossen/Høsefossen kebestanden i Ekso. Strandingen knyttes til har vært et aktuelt tema i Fagutvalget i Ekso i vannstandsendringer i elva i forbindelse med av- lengre tid. Dette blir også gjentatt i uttalelsene. slag og stans i kraftverket, men omfanget er ikke kjent. Som det framgår i revisjonsdokumentet er vi av ulike årsaker svært skeptisk til bygging av fis- Flere av uttalelsene påpeker dette, og kre- ketrapp (ref. side 16). ver at det vi foreslår i revisjonsdokumentet (ref. side 20) gjennomføres. På grunn av den store usikkerheten knyttet til resultatet og konsekvensene av en fisketrapp Vårt forslag til ny vannslippingsbestemmel- vil vi ikke realisere dette som et frivillig tiltak. se, andre del, er derfor følgende: Av hensyn til fisken i Ekso bør endringene i Vi er imidlertid innstilt på at dersom det kommer et pålegg om at det skal bygges en fis- vannføringen, såfremt mulig, skje med myke overganger. Ved stans av kraftverket bør kraft- ketrapp i Raufossen/Høsefossen, vil vi ikke verket, såfremt mulig, kjøres med en gradvis anke et slikt pålegg. nedtrapping av driftsvannføring ned mot vannfø- Dersom fisketrappen blir vellykket må ut- ringen i Ekso, referert ved avløpet fra kraftver- settingspålegget i Ekso, som i dag blir effektuert ket, før det stanses. Nedkjøringen skal skje over med rognplanting, revurderes. en periode på noen timer. Forbeholdet om; såfremt mulig, begrunnes Slipping av vann under smoltutvandringen med at vi har liten erfaring med å kjøre kraftver- Som vi skriver i revisjonsdokumentet (ref. side ket med slike nedkjøringer ned mot små drifts- 20), er slipping av vann fra Nesvatnet et viktig vannføringer. En nedkjøring av kraftverket når tiltak dersom det en sjelden gang skulle være vannføringen i Ekso er liten, krever at det må behov for det pga. for liten vannføring i Ekso un- kjøres med en driftsvannføring ned mot 3 - 4 m3/s. der smoltutvandringen. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 23 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

Dette tiltaket er det enighet om å få gjen- Vaksdal kommune krever opprettholdelse av nomført. minstevannføring inntil 2 m3/s hele året målt ved Vi har således ingen ytterligere kommenta- Nesedammen, mykere overganger ved kjøring av rer til dette her. kraftverket, gjennomføring av div. avbøtende tiltak som rognplanting, terskelbygging etc. Videre kre- Andre temaer som er tatt opp i uttalelsene ves det at laksetrappen bygges snarest. Kalking Fylkesmannen i Hordaland mener det er nød- Grunneierne mener at Ekso bør kalkes over vendig å øke minstevannføringen, samt å gjennom- hele elvestrekningen nedenfor Nesvatnet. føre andre tiltak for å hindre lav vannføring i perio- Kalking av vassdraget er et forvaltningsmes- der. Videre må det gjennomføres biotopforbedren- sig ansvar som blir finansiert over statsbudsjet- de tiltak som for eksempel terskler for å unngå tet. Dette spørsmålet/kravet må derfor stilles til stranding ved stopp i kraftverket. fylkesmannen. Norges Jeger og Fiskerforbund mener den fore- slåtte minstevannføring er utilstrekkelig. Videre øn- Krav om bro sker NJFF at målestedet for minstevannføring flyt- I uttalelsen fra grunneierne langs Ekso er det tes til utløp Nesevatn, at stenging av Myster kraft- satt fram noen krav om bygging av nye broer verk skjer over lengre tid for å redusere stranding, over Ekso. at biotopforbedrende tiltak gjennomføres snarest og Dette dreier seg delvis om tidligere avviste at det anlegges en laksetrapp i Raudfossen. krav i forbindelse med skjønnet og delvis nye krav. Ekso elveigarlag mener hovedproblemet for Vi mener dette er krav av privatrettslig art Ekso er mangel på vann og krever økt minstevann- som ikke har relevans til denne revisjonssaken.” føring. Biotopjusterende tiltak i form av terskler og buner, samt jevnere vannstandsreduksjon ved ned- Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) kjøring av kraftstasjonen er de viktigste strakstilta- merknader kene. Andre tiltak som ses på som positive er rognplanting, grusutlegging, laksetrapper og installa- Saksbehandling sjon av ekstra aggregat. Elveigarlaget vil ha måle- Revisjonsdokumentet har vært ute på høring til be- stasjonen plassert ved Nesedammen. rørte kommuner og organer. Saken har vært kunn- Eksingedalen grunneigarlag og grunneigarar gjort i lokale aviser og ligget ute til offentlig ettersyn ovenfor Eikefet krever økt minstevannføring, flytting i Vaksdal kommune. NVE har befart vassdraget av målepunkt, terskler, kalking og etablering av lak- sammen med representanter fra BKK, kommunen, setrapp. Videre kreves det at forholdene på ikke- fylkesmannen, grunneierlaget, LFI og andre berør- anadrom strekning også blir vurdert. te. Eksingedalen bygdaråd støtter uttalelsene til elveigarlaget og grunneier i dalen. Sammendrag av høringsuttalelser BKK har i sine kommentarer til høringsuttalel- Uttalelsene er i sin helhet referert foran. Vi vil her gi sene imøtekommet en stor del av de krav som ble et kort sammendrag av hovedpunktene i uttalelse- fremsatt, og foreslått et minstevannføringsregime ne. På slutten av dette avsnittet er det gitt en over- som ligger nærmere høringsinstansenes forslag. sikt over hvor stor minstevannføring som BKK og BKKs og høringspartenes forslag til minstevannfø- høringspartene mener det bør være i Ekso. ring i Ekso er oppsummert i tabellen under.

BKK og høringspartenes forslag til minstevannføring Andre Periode m3/s forhold BKKs opprinnelige forslag 15/5-15/10 1 16/10-14/5 0,5 BKKs endelige forslag 1/5-30/9 2 Målt ved 1/10-30/4 1 Nesevatn Vaksdal kommune Hele året 2 Målt ved Nesevatn FM - Hordaland 1/5-30/9 3 1/10-30/4 2 Ekso Elveigarlag, Eksingedalen bygdaråd og grunneiere ovenfor 1/5-30/9 4 Målt ved Eikefet 1/10-30/4 2 Nesevatn NJFF- Hordaland 1/5-30/9 1,5 Målt ved 1/10-30/4 0,8 Nesevatn 24 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) duksjonstap i ett vassdrag må ses i sammenheng vurdering og konklusjon med miljøkonsekvenser ved ny utbygging i et annet I manøvreringsreglementet for Myster-regulerin- vassdrag. gen ble det lagt opp til at man kunne revidere vann- Revisjonsdokumentet slippingsbestemmelsene for Ekso etter 10 år. Kon- sesjonen for øvrig er gitt uten tidsbegrensning og Grunnlaget for revisjonsdokumentet finner man i uten revisjonsmulighet for de andre vilkårene. Det rapporten ” Effektene av Myster kraftverk på bestan- er derfor kun vannslippingsbestemmelsene for dene av laks og sjøaure i Ekso – med en gjennomgang Ekso som nå kan revideres. Vannslippingsbestem- av aktuelle avbøtende tiltak” som er utarbeidet av melsene i sideelva Leiro er ikke gjenstand for revi- LFI og NIVA på oppdrag fra BKK. Det er ingen av sjon. Vilkårene i reguleringskonsesjonen for Evan- høringsinstansene som har påpekt feil eller mangler ger kraftverk fra 1966, som indirekte berører Ekso i ved revisjonsdokumentet. NVE mener derfor at re- stor grad, kan imidlertid tas opp til alminnelig revi- visjonsdokumentet, sammen med høringsuttalelse- sjon i 2016. ne, gir de opplysninger som er nødvendig for be- Revisjon av vannslippingsbestemmelsene i handling av revisjonssaken. Ekso er ikke en ordinær vilkårsrevisjon. Hovedhen- Som tidligere nevnt er det vannslippingsbestem- sikten, som er å forbedre miljøkvaliteten i regulerte melsene som nå er oppe til revisjon. NVE vurderer vassdrag, er imidlertid den samme. NVE finner det det imidlertid som fornuftig at fastsettelse av en derfor naturlig å legge vekt på de føringer som er minstevannføring ses i sammenheng med andre til- gitt for ordinære vilkårsrevisjoner i Ot.prp. nr. 50, tak for å bedre forholdene for fiskebestandene. samt signaler fra Stortinget og Regjeringen i stor- BKK har da også foreslått en rekke andre tiltak som tingsmeldinger. I St.meld. nr. 37 (2000-2001) om vil bli vurdert selv om de strengt tatt ligger under vasskrafta og kraftbalansen står følgende: andre vilkår som for eksempel naturforvaltningsvil- kår. ”Ved handsaming av både revisjon og forny- Nedenfor følger NVEs vurdering av høringsin- ing av reguleringskonsesjonar vil Regjeringa stansenes krav og merknader, som i første rekke leggja stor vekt på å halde oppe det eksisterende knytter seg til størrelsen på minstevannføringen og produksjonsgrunnlaget for vasskraftproduksjo- målested, strandingsproblematikk, smoltutvand- nen.” ring, vannkvalitet og mulig avbøtende tiltak.

Samtidig sier Regjeringen i St.meld. nr. 24 Minstevannføring (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og BKK hadde i utgangspunktet foreslått å halvere da- rikets miljøtilstand: gens minstevannføring. I høringsuttalelsene er det et gjennomgående krav at dagens minstevannføring ”Regjeringen vil legge økt vekt på miljøhen- må økes og at målepunktet for minstevannføringen syn i den framtidige forvaltningen av vannkraft- flyttes til dammen i Nesevatn. ressursene. Dette gjør det begrenset hvor mye ny vannkraft som skal bygges ut. For å sikre en I kommentarene til høringsuttalelsene har BKK helhetlig forvaltning i tråd med dette, er det nød- revidert sitt opprinnelige forslag og går inn for at da- vendig å intensivere arbeid med å revidere mil- gens minstevannføring opprettholdes og at måle- jøvilkår for eksisterende utbygginger.” stedet flyttes til utløp av Nesevatn. I realiteten vil minstevannføringen øke på hele strekningen ned- Revisjonsadgangen gir en god mulighet til å for- enfor Nesevatnet grunnet restfelt på 22 km2 mellom bedre miljøkvaliteten i tidligere regulerte vassdrag. Nesevatn og Langhølen. Referert til dagens måle- Samtidig vil tiltak som medfører produksjonstap punkt ved Langhølen innebærer forslaget en midle- være med på å svekke landets totale kraftproduk- re økning i minstevannføringen fra 1 til 1,5 m3/s om sjon. Norge trenger kraft, hvilket innebærer at tapt vinteren og fra 2 til 3 m3/s om sommeren. I følge produksjon erstattes med annen produksjon. Med BKKs egne utregninger vil en minstevannføring mange revisjonssaker kan sumvirkningene bli tap som foreslått utgjøre et produksjonstap på ca. 13 av betydelig produksjon. Dette vil videre føre til økt GWh. utbyggingspress i andre vassdrag eller press i form Videre er BKK innstilt på å endre periodene for av annen utbygging som vind- eller gasskraftverk. hhv. sommervannføring og vintervannføring, slik at NVE mener derfor at det ved revisjon av vilkår er sommerperioden gjelder fra 1/5 til 30/9 og vinter- viktig å vurdere vinningen av miljøtiltak som fører perioden fra 1/10-30/4. til produksjonstap opp mot miljøkonsekvensene en NVE mener at den økte minstevannføringen kompenserende utbygging vil medføre et annet som følger av å flytte målepunktet er fornuftig av sted. Det er altså ikke bare snakk om hva eventuelle hensyn til vassdragsmiljøet i Ekso. En større min- tiltak vil koste konsesjonæren i penger eller tapt stevannføring vil sikre et større vanndekt areal, gi produksjon. Miljøgevinstene for tiltak som gir pro- bedre buffer mot brå nedkjøringer av kraftverket, 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 25 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1 og vil også gi bedre grunnlag for den pågående kal- taksdammen ved Nesevatnet. Dersom tilsiget er la- kingen i vassdraget. NVE anbefaler at datoen for vere enn minstevannføringen slippes tilsiget. nedtrapping til vintervannføring og opptrappingen Magasinkapasiteten i Nesevatn skal brukes til å til sommervannføring endres i tråd med ønskene fra porsjonere en større lavvannføring i de perioder til- enkelte høringsparter og BKKs eget forslag. renningen er lav, dvs. at en ikke tapper ned magasi- Å flytte målepunktet til Nesedammen endrer net før kraftverket stenges når vannføringen synker imidlertid ikke på forholdene når tilsiget er lavere mot minstevannføringsnivået. enn minstevannføringen. BKK stiller seg imidlertid Vannslippingsbestemmelsene kan tas opp til ny positive til at magasinkapasiteten i Nesevatnet bør vurdering i 2016 i forbindelse med en ev. revisjon av brukes til å porsjonere en større lavvannføring i de vilkårene for Evangerreguleringen (kgl.res. 4. mars perioder tilrenningen er lav, dvs. at en ikke tapper 1966). ned magasinet før kraftverket stenges når vannfø- ringen synker mot minstevannføringsnivået. Dette Kjøremønster for Myster kraftverk vil kunne bedre forholdene for fiskebestandene i de Stranding av fisk nedstrøms Myster kraftverk i for- perioder tilsiget til Nesevatnet ikke er tilstrekkelig bindelse med avslag og stans i kraftverket har trolig til å opprettholde minstevannføringen. NVE ser po- en negativ virkning for fiskebestanden i Ekso. Om- sitivt på en slik tappestrategi og forutsetter at BKK fanget av stranding er imidlertid ikke kjent. søker å følge denne. De fleste høringsuttalelsene har pekt på stran- NVE finner det også fornuftig å flytte målepunk- dingsproblemet og flere har krevd at det skal instal- tet for minstevannføringen fra Langhølen til utløp av leres en omløpsventil/ekstra aggregat i kraftstasjo- Nesevatn fordi dette vil forenkle manøvreringen og nen. En omløpsventil vil sikre en mer kontrollert kontrollen av minstevannføringen. Slipp av vann senking av vannstanden ved avslag. En omløpsven- herfra vil også kunne begrense tilgroingen på de til vil koste rundt 30 mill. kr. øverste km nedstrøms dammen. I dag stenges Myster kraftverk etter et fast møn- BKK har foreslått at det i en ny vannslippingsbe- ster som medfører en relativt rask vannstandsre- stemmelse tas inn en setning om at minstevannfø- duksjon, fra 13 m3/s (30 MW) i minst ½ time, deret- ringen kan revideres når nye tiltak og ny kunnskap ter reduksjon til stopp i løpet av 2 – 5 minutter. En tilsier at en lavere minstevannføring er forsvarlig. langsommere stenging av Myster kraftverk vil være NVE ser ikke behov for en slik setning i vannslip- viktig for å redusere strandingsomfanget av ung- pingsbestemmelsene. NVE anbefaler i stedet at fisk. I følge BKK kan dette være mulig gjennom å man åpner for å vurdere vannslippingsbestemmel- kjøre kraftverket på mindre laster enn det man gjør sene i forbindelse med en ev. revisjon av Evangerre- i dag. I praksis vil det innebære at man kan gå fra 30 guleringen i 2016. Dermed kan hele Eksingedals- MW (13 m3/s) til 22 MW og videre fra 11 MW til 8 vassdraget vurderes under ett. Dette vil blant annet MW (3,5 m3/s). Dette gir muligheter til å kjøre ned gi muligheter for endringer i minstevannføringsbe- kraftverket med mykere overganger og lavere stemmelsene for Ekso. En slik tilnærming vil også driftsvannføringer før stans; ned mot 3-4 m3/s, mot være i tråd med føringer i EU’s vanndirektiv. nå 13 m3/s. Det foreligger imidlertid en viss usik- NVE mener at den foreslåtte økning i minste- kerhet knyttet til en slik kjøring på grunn av faren vannføring i Ekso vil ha stor miljømessig betydning, for skader på aggregatet ved slike lave laster. BKK og mener derfor at fordelene er større enn konse- ønsker av den grunn å begrense varigheten på en kvensene ved redusert produksjon/inntjening. slik nedkjøring til noen timer. Ekso elveigarlag hevder at minstevannførings- BKK er åpne for å endre dagens kjøreinstruks pålegget i Leirelva (Leiro) periodevis ikke overhol- slik at ovennevnte kjørestrategi kan prøves ut. De des av BKK. BKK har ikke kommentert påstandene. ønsker imidlertid en pasus i reglementet som gir NVE vil minne om at det er konsesjonærens plikt å dem mulighet til å avbryte denne typen nedkjøring overholde vilkårene som følger en konsesjon. Der- dersom det viser seg over tid at francisturbinen tar som påstanden fra Elveigarlaget medfører riktighet, skade av det. må BKK snarest vurdere tekniske tiltak rundt innta- NVE mener forslaget om ny kjørestrategi er in- kene som sikrer slipp av tilstrekkelig mengde vann. teressant og forutsetter at denne prøves ut snarest. NVE anbefaler at minstevannføringsperiodene i NVE forutsetter at det utarbeides en erfaringsrap- Leirelva justeres tilsvarende som for Ekso. port fra testkjøring så snart det foreligger nok erfa- ringsmateriale. NVE ser BKKs behov for å kunne NVE vil på denne bakgrunn anbefale følgende avbryte ”forsøket” dersom kjørestrategien medfø- vannslippingspålegg i Ekso: rer skader på turbinen. NVE vil avvente resultatene av en ny kjørestra- Det skal slippes en minstevannføring fra Nesevatnet tegi sammen med andre avbøtende tiltak før en ev. til Ekso på 2 m3/s i tiden 1. mai – 30. september, og vurderer behovet for et ekstra aggregat til 30 mill. 1,0 m3/s i tiden 1. oktober – 30. april, målt over inn- kr. 26 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Undersøkelser har vist at risikoen for stranding Vannkvalitet av fisk er avhengig av når på døgnet kraftverket NIVA har i fagrapporten foreslått tiltak for å bedre stanses. I sommerhalvåret reduseres risikoen for vannkvaliteten i Ekso. Selv om utviklingen i vann- stranding ved å unngå avslag om natten, mens til- kvalitet er tilfredsstillende forekommer det fortsatt svarende effekt i vinterhalvåret kan oppnås ved å vannkjemiske episoder i vassdraget. Økt minste- hindre avslag om dagen. Det er derfor ytret ønske vannføring om vinteren er foreslått som et viktig til- om at nedkjøringen av kraftstasjonen skjer til andre tak. Videre er det foreslått at driften til Myster kraft- tider enn det som normalt skjer i dag, særlig i smolt- verk gjøres kontinuerlig og at dagens kalking sup- utvandringsperioden. BKK har imidlertid selvpålag- pleres med silikatdosering og terrengkalking. te føringer i kjøringsinstruksen for kraftverket av Pr. i dag kalkes Ekso fra Langhølen og ned til hensyn til folks sikkerhet på strekningen nedstrøms sjøen. Grunneierne mener at Ekso bør kalkes over utløpet av stasjonen. NVE er av den oppfatning at hele elvestrekningen nedenfor Nesevatnet. disse føringene fortsatt bør bestå, selv om dette be- Ved å flytte målepunktet for minstevannførin- grenser fleksibiliteten mht. tidspunkt for vann- gen til dammen ved Nesevatn vil minstevannførin- standsreduksjoner. gen i Ekso i praksis øke både sommer og vinter. NVE anbefaler med bakgrunn i ovennevnte at av- Dette vil redusere sidebekkenes relative ”sure” bi- snittet om kjøremønster i vannslippingsbestemmelsen drag, medføre økt kalkoppløsning og dermed bedre endres til: vannkvaliteten på lakseførende strekning. ”Av hensyn til fisken i Ekso bør endringene i Når det gjelder andre krav/tiltak som er knyttet vannføringen skje med myke overganger. Ved stans opp mot kalking ligger dette utenfor det som kan tas av kraftverket bør kraftverket kjøres med en gradvis opp til revisjon i denne runden. Forhold knyttet til nedtrapping av driftsvannføring ned mot vannførin- kalking av vassdrag ligger til Miljøverndepartemen- gen i Ekso, referert ved avløpet fra kraftverket, før tet og styres i hovedsak av Direktoratet for Natur- det stanses. Nedkjøringen skal skje over en periode forvaltning/FM. på noen timer.” Biotopjusteringer Smoltutvandring Det er i dag utført biotopjusterende tiltak for å løfte Store og raske vannføringsreduksjoner i smoltut- vannspeilet og skape økt vanndekket areal med bl.a. vandringsperioden synes å være særlig uheldig for bygging av en terskel ved Eikefet og to nedstrøms utvandrende smolt. NVE forutsetter derfor at BKK, utløp av Myster kraftverk. Videre er det anlagt kun- i den grad det lar seg gjøre, begrenser antall avslag stige gyteområder i tilknytning til tersklene. Tiltake- i perioden for smoltutgang. ne har etter det NVE forstått vært vellykket. I hø- ringsuttalelsene har det kommet inn krav om eta- Slipping av vann fra Nesevatn utover minste- blering av minst en terskel til nedstrøm kraftverks- vannføringen vil være et viktig tiltak dersom det mot utløpet. LFI anbefaler følgende tiltak i sin rapport: normalt er liten vannføring i smoltutvandringsperioden. Normalt er det relativt mye vann i april/mai, ”Brå endringer i vanndekt areal som følge av perioden hvor man antar at smolten forlater elva. kjøringen vil kunne motvirkes ved bygging av BKK stiller seg positive til å slippe ekstra vann over terskler. Et slikt tiltak vil derfor redusere stran- dammen ved Nesevatn i en eller to kortere perioder dingen av fisk nedstrøms kraftverket. For å si- hvis dette skulle vise seg nødvendig for å sikre en kre en best mulig effekt av tiltaket må antall ter- tilfredsstillende smoltutgang. skler og plasseringen av tersklene bestemmes NVE ser at det kan oppstå problemer med å fin- ut fra oppmålinger av elveprofil og vanndekt are- ne riktig tidspunkt for slike ekstra slipp, i tillegg til al ved ulike vannføringer. Slike oppmålinger vil også kunne danne grunnlaget for mindre inn- at det i tørre perioder vil være begrenset vann å slip- grep i elveprofilen for å sikre vanndekt areal på pe. NVE foreslår imidlertid at det i reglementet gis enkelte utsatte områder. Utformingen av ter- rom for å kunne slippe ekstra vann i mai måned for sklene må gjøres i henhold til kunnskap om fis- å sikre så tilfredsstillende forhold som mulig under kens habitatvalg slik at elvestrekningene som smoltutgangen. Behovet for, mulig størrelse og va- påvirkes av tersklene er egnet som oppvekstha- righet av et ekstra vannslipp vurderes av FM i sam- bitat.” råd med BKK. NVE anbefaler at følgende avsnitt inngår i regle- ”Etablering av nye gyteområder vurderes mentet: som et viktig tiltak for å kompensere for tap av gyteområder som følge av redusert vannføring. I perioden 1. mai - 1. juni kan regulanten, av hen- På den lakseførende strekningen kan flere gyte- syn til smoltutgangen, pålegges å slippe ekstra vann områder etableres ved å legge ut grus på egne- fra dammen ved Nesevatn. Behovet for, størrelsen og de steder. Terskelen ved Eikefet er et eksempel varigheten av et ekstra vannslipp vurderes av FM i på et område hvor tilførsel av grus med sikker- samråd med regulanten. het vil føre til en betydelig økning av det tilgjen- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 27 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1

gelige gytearealet for laks. I forbindelse med lig karakter som ligger utenfor hva som kan tas opp eventuell bygging av nye terskler vil disse kun- i denne revisjonen. ne utformes med tanke på etablering av nye gy- teområder”. Vedlegg 2. Forslag til nytt punkt 1 i vilkårene for konsesjonen for Myster kraftverk gitt ved kgl.res. av BKK skriver i sin uttalelse at de er innstilt på å 25.02.1983. bygge en ny terskel nedstrøms avløpet fra kraftverket med etablering av nye gyteområder snarest, slik ”Nesevatn tillates manøvrert mellom kote 255 og LFI foreslår. 257,25. I perioder med tilsig til Nesevatn mellom 15 3 Som tidligere nevnt er det vannslippingsbestem- og 50 m /s søkes vannstanden i Nesevatn holdt på melsene som i denne omgang er oppe til revisjon. kote 256,55±25 cm. Myster konsesjonen inneholder imidlertid stan- Det skal slippes en minstevannføring fra Nese- 3 dardvilkåret for terskler, mv. som gir vassdrags- vatnet til Ekso på 2 m /s i tiden 1. mai – 30. septem- 3 myndighetene hjemmel til å gå inn og pålegge kon- ber, og 1,0 m /s i tiden 1. oktober – 30. april, målt sesjonæren slike tiltak for å redusere skadevirknin- over inntaksdammen ved Nesevatnet. Dersom tilsi- gene av reguleringen. NVE vil i første omgang påpe- get er lavere enn minstevannføringen slippes tilsi- ke behovet for å etablere en terskel nedstrøms utlø- get. pet av Myster kraftverk og etablere nye gyteområ- Magasinkapasiteten i Nesevatn skal brukes til å der på denne strekningen. BKK skal utføre dette i porsjonere en større lavvannføring i de perioder til- samråd med FM og LFI. En detaljplan for ovennevn- renningen er lav, dvs. at en ikke tapper ned magasi- te tiltak skal godkjennes av NVE før igangsettelse. net før kraftverket stenges når vannføringen synker Tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt mot minstevannføringsnivået. NVE. Vannslippingsbestemmelsene kan tas opp til ny Behovet for ytterligere terskler vil være av de vurdering i 2016 i forbindelse med en ev. revisjon av forhold som ev. kan vurderes etter som en ser sum- vilkårene for Evangerreguleringen (kgl.res. 4. mars virkningene av de igangsatte tiltak. 1966). I perioden 1. mai - 1. juni kan regulanten, av hen- Fisketrapp syn til smoltutgangen, pålegges å slippe ekstra vann fra dammen ved Nesevatn. Behovet for, størrelsen Kravet om bygging i Raudfossen/Høsefossen har og varigheten av et ekstra vannslipp vurderes av FM vært et aktuelt tema i Fagutvalget i Ekso i lengre tid. i samråd med regulanten. Dette blir også gjentatt i uttalelsene. En trapp i Av hensyn til fisken i Ekso bør endringene i Raudfossen vil øke den lakseførende strekningen vannføringen skje med myke overganger. Ved stans med 2,6 km. BKK vil ikke frivillig gå inn for bygging av kraftverket bør kraftverket kjøres med en gradvis av en trapp, men bygger dersom det kommer et på- nedtrapping av driftsvannføring ned mot vannførin- legg. gen i Ekso, referert ved avløpet fra kraftverket, før Ev. pålegg om fisketrapp kan skje med hjemmel det stanses. Nedkjøringen skal skje over en periode i standard naturforvaltningsvilkår som er DNs an- på noen timer. Spesiell forsiktighet må utvises ved svarsområde. I konsesjonsvilkårenes kap. 2. un- reduksjon av minstevannføring (1. oktober). Denne derpkt. II f. er det åpnet for at DN kan pålegge ut- reduksjonen skal foretas gradvis over et tidsrom av byggeren å bekoste planlegging, bygging, vedlike- minimum ett døgn. hold og drift av trappa. Spørsmålet om fisketrapp lig- Det skal slippes en minstevannføring til Leiro på ger således utenfor NVEs ansvars- og myndighets- 200 l/sek i tiden 1. mai – 30. september og 100 l/sek område. i tiden 1. oktober – 30. april. Dersom tilsiget er lavere enn minstevannføringen slippes tilsiget.” Rognplanting Rognplanting er et kultiveringstiltak som har ført til III Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling betydelig produksjon av ungfisk. Det er anbefalt at NVEs innstilling har vært på høring hos Vaksdal denne kultiveringsstrategien opprettholdes. BKK kommune og Hordaland fylkeskommune. Horda- er innstilt på å fortsette med denne form for kultive- land fylkeskommune har ikke kommet med merk- ring, men signaliserer også at en bør revurdere be- nader til NVEs innstilling. hovet for utsetting dersom det bygges laksetrapp. Vaksdal kommune har i brev av 4.4.2006 følgen- Kultiveringstiltak ligger også under naturfor- de merknader til NVEs innstilling: valtningsvilkårene som DN følger opp. ”Vaksdal kommune har lest gjennom NVE si Krav om bro innstilling av 6.2.2006 vedrørande revisjon av vannslippingsbestemmelser i Ekso i Vaksdal Det er fremmet krav om bygging av nye broer over kommune. Vaksdal kommune støttar NVE sine Ekso. NVE anser dette å være forhold av privatretts- vurderingar i saka som gjev krav om auka mins- 28 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

tevassføring i lakseførande strekning, som gjer NVE anbefaler videre at magasinkapasiteten i Nese- krav om betre køyremønster av Myster kraft- vatn skal brukes til å porsjonere en større lavvannfø- verk og som stiller krav om biotopjusterande til- ring i de perioder tilrenningen er lav, slik at man tak med tersklar, nye gyteområde og utlegging ikke tapper ned magasinet før kraftverket stenges av rogn i elva. når vannføringen synker mot minstevannføringsni- Me er glade for at våre og andre sine innspel vået. Departementet støtter NVEs anbefaling. om desse tinga er teke til fylje av NVE i høy- ringsprosessen. Departementet går inn for at vannslippingsbe- Vaksdal kommune meiner at dei foreslåtte stemmelsene i Ekso kan tas opp til ny vurdering i tiltaka vil ha stor betydning for å ta vare på den 2016 i forbindelse med en eventuell revisjon av vil- nasjonalt viktige laksestamma i Ekso i framtida. kårene for Evangerreguleringen. Departementet Frå gamalt av var Ekso ein av Norges mest kjen- mener det er hensiktsmessig at hele Eksingedals- de lakseelvar, som samla ivrige laksefiskarar frå vassdraget vurderes under ett. Justering av vannfø- heile verda. Største fisken i Ekso vart teken i ringsperiodene i sideelva Leiro må foretas ved en 1962 og var på 25,5 kilo. Mange gode tiltak er eventuell revisjon av vilkårene for Evangerregule- sett i gang i Ekso sidan april 1997, då kalking av ringen. Departementet viser til NVEs bemerknin- lakseførande strekning kom i gang med statlege midlar. ger når det gjelder spørsmålet om tekniske tiltak Folk i den vesle bygda Eidsland, som ligg in- ved inntakene som sikrer nødvendig vannslipp i Lei- nerst i Osterfjorden, håpar at lakseelva Ekso i ro i tråd med gjeldende konsesjonsvilkår. dei kommande åra kan verta eit nytt samlings- Departementet går inn for endret kjøremønster punkt for gode fiskeopplevingar, og at dette kan for Myster kraftverk av hensyn til fisken i Ekso. gje nytt næringsgrunnlag til bygda. Endringene i vannføringen skal skje med så myke Vaksdal kommune er kritiske til at proses- overganger som mulig for å redusere risikoen for sen med revisjonen har teke heile 10 år frå den stranding av fisk nedstrøms kraftverket. Videre skal var meldt inn av kommunen og fylkesmannen 25.3.1997 til endeleg innstilling no ligg føre i dag kraftverket ved stans kjøres med en så gradvis ned- våren 2007. Ein raskare saksgang er sterkt tapping av driftsvannføringen som mulig ned mot ynskjeleg i liknande saker i framtida.” vannføringen i Ekso. Departementet mener at det på det nåværende tidspunkt er mest hensiktsmessig IV Olje- og energidepartementets merknader at det foreslåtte kjøremønsteret prøves ut en periode. Resultatene av forsøket skal oppsummeres i en I bestemmelsene om manøvrering i tillatelsen til rapport. Vurderinger knyttet til behovet for en om- bygging av Myster kraftverk fremgår det at vann- løpsventil/ekstra aggregat bør etter departemen- slippingsbestemmelsene for Ekso kan tas opp til revisjon etter 10 år regnet fra igangsettelsen av kraft- tets mening gjøres etter at man har fått erfaring med verket, jf. kongelig resolusjon av 25.2.1983. NVE har det nye kjøremønsteret. Departementet forutsetter på denne bakgrunn tatt opp vannslippingsbestem- at NVE nøye følger opp utprøvingen av det nye kjø- melsen i Ekso til ny vurdering. remønsteret. Ved vilkårsrevisjoner er hovedhensikten å for- Slipping av vann fra Nesevatn utover minste- bedre miljøkvaliteten i regulerte vassdrag. Samtidig vannføringen vil være et viktig tiltak dersom det mot er det en målsetting at eksisterende produksjons- normalt er liten vannføring i smoltutvandringsperio- grunnlag skal opprettholdes. Departementet viser i den. Departementet støtter NVEs forslag til ekstra denne forbindelse til de føringer som er gitt for or- vannslipp av hensyn til smoltutvandringen. Behovet dinære vilkårsrevisjoner, jf. Ot.prp. nr. 50 (1991-92). for ekstra vannslipp, samt størrelsen og varigheten Selv om revisjon av vannslippingsbestemmelsene i av vannslippet vurderes av fylkesmannen i samråd Ekso ikke er en ordinær vilkårsrevisjon, vil hoved- med regulanten. Departementet går inn for at det hensikten være den samme. fastsettes at uenighet mellom fylkesmannen og re- Olje- og energidepartementet går i likhet med gulanten om behovet for ekstra vannslipp, størrel- NVE inn for at dagens minstevannføring oppretthol- sen og varigheten av vannslippet skal bringes inn des, og at målestedet flyttes til utløpet av Nesevatn. for NVE til avgjørelse etter samråd med DN. Det I realiteten vil minstevannføringen dermed øke på forutsettes at det igangsatte programmet for regis- strekningen nedenfor Nesevatnet. Departementet trering av smoltutvandring videreføres, for å få be- viser i denne forbindelse til at den økte minstevann- dre kunnskap om sammenhengen mellom tids- føringen vil medføre et større vanndekt areal, vil gi punkt og størrelse av vannslipping og smoltutvand- bedre buffer mot brå nedkjøringer av Myster kraft- ringen. verk og vil gi bedre grunnlag for den pågående kal- I forbindelse med revisjonen av vannslippings- kingen i vassdraget. bestemmelsene har det kommet frem forslag til til- Departementet er enig i NVEs anbefaling om tak for å bedre vannkvaliteten i Ekso. Departemen- endrede datoer for nedtrappingen til vintervannfø- tet mener i likhet med NVE at krav om kalking lig- ring og opptrappingen til sommervannføring, slik at ger utenfor det som kan tas opp til revisjon i denne disse settes til henholdsvis 1. oktober og 1. mai. omgang. Når det gjelder krav om biotopjusterende 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 29 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1 og 2 tiltak i form av terskelbygging, viser departementet kjøringen skal skje over en periode på noen timer. til at konsesjonen for Myster kraftverk inneholder Spesiell forsiktighet må utvises ved reduksjon av et standardvilkår for terskler mv. Med hjemmel i minstevannføring (1. oktober). Denne reduksjonen dette vilkåret kan vassdragsmyndigheten pålegge skal foretas gradvis over et tidsrom av minimum ett konsesjonæren bygging av terskler for å redusere døgn.” skadevirkningene av reguleringen. Når det gjelder forslagene om bygging av fisketrapp og rognplanting vil departementet bemerke at Olje- og energidepartementet naturforvaltningsvilkåret for konsesjonen til Myster kraftverk gir hjemmel for slike pålegg. Naturforvalt- Tilrår: ningsvilkåret er DNs ansvarsområde. Bestemmelsene om manøvrering i tillatelsen for Departementet mener i likhet med NVE at krav utbygging av Myster kraftverk endres i samsvar om bygging av broer over Ekso er forhold av privat- med Olje- og energidepartementets foredrag av 23. rettslig karakter som faller utenfor denne revisjons- januar 2009. saken. Olje- og energidepartementet mener at de fore- slåtte endringene av vannslippingsbestemmelsene for Ekso vil ha stor miljømessig betydning og at for- 2HelgelandsKraft AS delene er større enn ulempene ved redusert produksjon. Departementet tilrår derfor endringer i be- (Fornyet tillatelse til regulering og bygging av Laksen stemmelsene om manøvrering i tillatelsen for ut- kraftverk i Vefsn kommune i Nordland) bygging av Myster kraftverk i all hovedsak i tråd med NVEs forslag. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Med departementets forslag til endringer får I. Innledning punkt 1 i vilkårene for konsesjonen for Myster kraftverk gitt ved kgl.res. av 25.02.1983 følgende ordlyd: Ved kongelig resolusjon av 20. september 2002 fikk Nesevatn tillates manøvrert mellom kote 255 og HelgelandsKraft AS tillatelse til overføringer, regu- 257,25. I perioder med tilsig til Nesevatn mellom 15 lering og bygging av Laksen kraftverk i Vefsn kom- og 50 m3/s søkes vannstanden i Nesevatn holdt på mune i Nordland. Tillatelsen vil gi en midlere års- kote 256,55±25 cm. produksjon på 25,7 GWh. Det skal slippes en minstevannføring fra Nese- I følge vilkårene for konsesjonen måtte arbeidet vatnet til Ekso på 2 m3/s i tiden 1. mai – 30. septem- påbegynnes innen 5 år fra konsesjonstidspunktet. 3 Olje- og energidepartementet ga imidlertid den 17. ber, og 1,0 m /s i tiden 1. oktober – 30. april, målt september 2007 tillatelse til utsettelse av byggefrist over inntaksdammen ved Nesevatnet. Dersom tilsi- for Laksen kraftverk i Hundåla. Ny byggefrist er 20. get er lavere enn minstevannføringen slippes tilsi- september 2009. get. HelgelandsKraft AS har oversittet fristen etter Magasinkapasiteten i Nesevatn skal brukes til å vassdragsreguleringsloven og oreigningsloven for å porsjonere en større lavvannføring i de perioder til- begjære ekspropriasjonsskjønn og kan derfor ikke renningen er lav, dvs. at en ikke tapper ned magasi- gjennomføre overføringene og reguleringen uten net før kraftverket stenges når vannføringen synker ny tillatelse. mot minstevannføringsnivået. HelgelandsKraft AS søker derfor om at tillatel- Vannslippingsbestemmelsene kan tas opp til ny sen som ble meddelt den 20. september 2002, men vurdering i 2016 i forbindelse med en ev. revisjon av som ikke lenger har rettsvirkning, blir gitt på nytt. vilkårene for Evangerreguleringen (kgl.res. 4. mars 1966). II. Søknaden I perioden 1. mai - 1. juni kan regulanten, av hensyn til smoltutgangen, pålegges å slippe ekstra vann Olje- og energidepartementet har mottatt følgende fra dammen ved Nesevatn. Behovet for, størrelsen søknad fra HelgelandsKraft AS, datert 6. juni 2008: og varigheten av et ekstra vannslipp vurderes av FM i samråd med regulanten. Uenighet mellom FM og ”HelgelandsKraft As ble i brev av 14.10.2002 regulanten skal bringes inn for NVE til avgjørelse fra OED (OED 99/495 EV CBR) meddelt ”Kon- etter samråd med DN. sesjon for regulering og bygging av Laksen Kraftverk i Vefsn Kommune, Nordland”. I dette Av hensyn til fisken i Ekso skal endringene i brevets pkt. 6 gis ”I medhold av vassdragsregu- vannføringen skje med så myke overganger som leringsloven § 16 nr. 1 2. ledd HelgelandsKraft mulig. Ved stans av kraftverket skal kraftverket kjø- AS tillatelse til allmannastevning.” res med en så gradvis nedtrapping av driftsvannfø- ring som mulig ned mot vannføringen i Ekso, refe- Det vises også til brev fra Olje- og energidepar- rert ved avløpet fra kraftverket, før det stanses. Ned- tementet datert 17.09.2007 der HelgelandsKraft AS 30 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 2 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 gis ”utsettelse av byggefrist for Laksen kraftverk i Det er litt over 6 år siden konsesjon ble gitt. Det- Hundåla i Vefsn kommune i Nordland”. te innebærer at saken var gjenstand for høringer og Vi er nå i gang med prosjektet i den forstand at grundig behandling relativt nær tilbake i tid. I for- vi innhenter nye priser på entreprenørtjenester. Det bindelse med behandlingen av søknaden om utsatt viser seg imidlertid nå at vi har forsømt oss i forhold byggefrist i 2007 hadde verken kommunen, fylkes- til bestemmelsene i Vassdragsreguleringslovens kommunen eller fylkesmannen merknader til at det § 16, 6. ledd vedrørende frist for allmannastevning ble gitt utsatt byggefrist. Departementet kan ikke se samt oreigningslovens § 16. Slik vi forstår det, med- at det er kommet frem nye forhold i saken som ikke fører dette at vi må søke ny konsesjon. var kjent da konsesjon ble meddelt. Departementet Vilkårene for allmannastevningen var overfor anser derfor at kravene til utredninger og høringer oss ikke påpekt i noen av de ovenfor nevnte brev og er forsvarlig ivaretatt gjennom den tidligere konse- allmannastevning ble fra vår side sett på som en mu- sjonsbehandlingen, og at fornyet konsesjon kan gis lighet i tilfelle vi ikke kom frem til midlertidige avta- slik forenklet behandling som foreskrevet i vregl ler med berørte grunneiere og rettighetshavere (ho- § 16 nr. 6, 2. ledd. vedsakelig Statskog). Vi beklager allikevel på det Denne behandlingen er begrenset til spørsmå- sterkeste av vi ikke har fulgt opp dette i hht. lovens let om fornyelse av den regulerings- og eksproprie- frister. Hadde vi finlest LOV 1917-12-14 nr. 17: Lov ringstillatelse som ble gitt ved kongelig resolusjon om vassdragsreguleringer ville allmannastevning av 20. september 2002. Denne tillatelsen gis følgelig blitt tatt ut innen angitt frist som vi nå forstår er 1 år på samme vilkår som den tidligere konsesjonen. etter gitt konsesjon. Dette innebærer at det gis tillatelse til å overføre av- Med dette som bakgrunn søker vi herved om løpet fra Laksen til Grytåvatnet, regulere Laksen og fornyet tillatelse til regulering i vassdraget på uen- føre bekken fra Lille Finnknevatnet inn på driftstun- drede vilkår samt fornyet tillatelse til allmannastev- nelen mellom Laksen og Grytåvatnet. Kongelig re- ning med ny frist og ekspropriasjon av nødvendige solusjon av 20. september 2002 inneholder også til- fallrettigheter slik at saken kan avgjøres ved skjønn latelse etter industrikonsesjonsloven til erverv av med mindre minnelige avtaler kan oppnås.” fallet i elva fra Finnknevatnet, samt tillatelse etter vannressursloven til å bygge Laksen kraftverk. Dis- III. Olje- og energidepartementets bemerkninger se tillatelsene omfattes ikke av fristoversittelsen og trenger derfor ikke fornyelse. Ved kongelig resolusjon av 20. september 2002 fikk Konsesjonen gir ekspropriasjonstillatelse etter HelgelandsKraft AS tillatelse etter vassdragsregule- vregl § 16 nr. 1, med rett til å begjære skjønn for å ringsloven til å overføre avløpet fra Laksen til Grytå- erverve nødvendig grunn og rettigheter til å foreta vatnet, regulere Laksen og overføre bekken fra Lille overføringene og reguleringen av Laksen. I med- Finnknevatnet, samt tillatelse etter industrikonse- hold av vregl § 16 nr. 1, 2. ledd gis det tillatelse til å sjonsloven til erverv av fallet i elva fra Finnknevat- benytte allmannastevning til ekspropriasjons- net. Samtidig ble det gitt tillatelse til ekspropriasjon skjønn. Stevning skjer på den måte som er foreskre- av nødvendige fallrettigheter i medhold av oreig- vet i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdealmennin- ningsloven, samt allmannastevning i medhold av ger § 1- 8, jf. samme lovs § 1-7. vassdragsreguleringsloven. Departementet viser for øvrig til merknadene i HelgelandsKraft AS har oversittet fristen etter kongelig resolusjon av 20. september 2002. vassdragsreguleringsloven (vrgl) og oreigningsloven for å begjære ekspropriasjonsskjønn, jf. vrgl § 16 nr. 6. Overføringene og reguleringen, med ad- Olje- og energidepartementet gang til å ekspropriere nødvendige rettigheter, kan da ikke gjennomføres uten at det gis ny tillatelse. Tilrår: Departementet understreker at en oversittelse av ettårsfristen i vrgl § 16 nr. 6 til å begjære ekspro- I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om priasjonsskjønn, innebærer at hele tillatelsen etter vassdragsreguleringer gis HelgelandsKraft AS ny vassdragsreguleringloven faller bort. En eventuell tillatelse til å overføre avløpet fra Laksen til Grytå- ny tillatelse til de aktuelle overføringene og regule- vatnet, regulere Laksen og føre bekken fra Lille ringen vil også inneholde en ekspropriasjonstillatel- Finnknevatnet inn på driftstunnelen mellom Laksen se, jf. vregl § 16 nr. 1. og Grytåvatnet i samsvar med Olje- og energidepar- Ved fristoversittelse kan ny konsesjon gis uten tementets foredrag av 13. februar 2009. at saksbehandlingsreglene etter vrgl § 6 og plan- og I medhold av lov av 23. oktober 1959 nr. 3 gis bygningslovens regler om konsekvensutredninger HelgelandsKraft AS tillatelse til å ekspropriere nød- kommer til anvendelse. Vilkåret for en slik frem- vendige fallrettigheter. gangsmåte er at ”det finnes ubetenkelig” å unnlate en I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om slik saksbehandling, jf. vregl § 16 nr. 6, 2. setning. vassdragsreguleringer § 16 nr. 1, annet ledd gis Hel- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 31 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 2 og 3 gelandsKraft AS tillatelse til å benytte allmannastev- Aktuelle vassmengder er tenkt overført ning til ekspropriasjonsskjønn. gjennom ei 300 meter lang open grøft. Det er og Tillatelsen gis på de vilkår som fremgår av tidli- mogeleg at deler av traseen vil verte lagt i røyr, gere tillatelse gitt ved kongelig resolusjon av 20. dersom det skulle syne seg at dette vil vere gunstig for å oppnå eit godt resultat for sluttstillinga september 2002. av tiltaket. Traseen til denne grøfta vil i stor grad følgje restane av ei gamal bulldosar-slepe som vart nytta under utbygginga av Borgund Kraft- verk. Denne slepa er enno noko synleg i terren- 3Østfold Energi AS get (sjå vedlagte foto). I den øvste halvdelen ligg traseen i vegetasjonsfattig terreng (mose og lav), beståande av (Overføring av tilleggsfelt Vadhaugane til Borgund berg og grusmassar. Det vil vere naudsynt med kraftverk i Lærdalsvassdraget - Lærdal kommune - Sogn eit mindre sprengingsarbeid heilt øvst i traseen og Fjordane) i overgangen mellom nytt og gamalt bekkefar. Sprenginga vil i stor grad verte skjult i det nye Kongelig resolusjon 13. februar 2009. bekkefaret. I tillegg vil det einskilde stadar i denne delen vere naudsynt med mindre sperre- I Innledning tiltak for å hindre at overføringa renn over i det Østfold Energi AS har søkt om tillatelse etter vass- gamle bekkeleiet. Desse sperretiltaka er tenkt utført i betong, og dei vil ha ein breidde på 0,3 m, dragsreguleringsloven om utvidelse av eksisteren- lengde på 5-10 m og høgde på 0,5-1 m. På luftsi- de reguleringsanlegg i Lærdalsvassdraget. Utvidel- da til desse sperretiltaka er det tenkt å fylle at- sen vil bestå av innføring av et tilleggsfelt til Borg- tende med lausmassar. I den nedste delen ligg und og Stuvane Kraftverk i Dyrkoll/Vadhaugane- traseen i eit noko meir vegetert terreng på antatt området. Den omsøkte utvidelsen har et nedbørs- morene eller rasmassar. Vegetasjon består i vi- felt på ca. 1 kvadratkilometer og ligger fra kote 1520 er, lyng, gras og mose. Overføringa er her tenkt til kote 1160. Utvidelsen vil være en ytterligere over- lagt i open grøft, men ein ser ikkje vekk frå at føring for Østfold Energi AS i Lærdalsvassdraget. her vil verte nytta lukka røyr på deler av strek- Tillatelse etter vassdragsreguleringsloven er derfor ninga dersom dette er naudsynt. Eit grovt kostnadsoverslag på tiltaket er sett til nødvendig. kr 1 000 000,- (eks. mva.) for material og arbeid. Vannmengdene er tenkt overført gjennom en 300 meter lang åpen grøft, hvor nedre del av traseen Gjennomføring og konsekvensar vil bli lagt i rør. Overføringen vil øke kraftproduksjo- Arbeidet med tiltaket er tenkt gjennomført i lø- nen med ca. 2,2 GWh/år. pet av ein sommarsesong. Transport av naudsynt materiell er tenkt utført med helikopter. II Søknaden og NVEs innstilling Gravearbeidet vil verte utført av ei større grave- I NVEs innstilling av 13.06.2007 heter det: maskin, som likevel er på staden for å utføre naudsynt vedlikehald på eksisterande bekkeinntaket i Dyrkoll. Inngrepa vil ikkje medføre ”NVE har motteke følgjande søknad 13.02.2006. skade på dyrka eller dyrkbar jord. Inngrepa vil heller ikkje medføre skade for ferdsel eller fis- ”Med tilvising til gjeldande konsesjon, meddelt ke, og medfører inga oppdemming eller senking ved kgl.res. 01.10.1966, søkjer Østfold Energi av innsjø. AS med dette om løyve etter vassdragsregule- ringslova til utviding av eksisterande regule- Forhold til kommunale planar og verneplanar ringsanlegg i Lærdalsvassdraget. Det omsøkte arealet er utlagt til LNF-område i arealdelen til Lærdal kommune sin kommune- Teknisk framstilling plan, og kjem ikkje i konflikt med verneområde Me syner til vedlagt kartutsnitt der den planlagde eller andre bandlagde område. utvidinga med innføring av eit tilleggsfelt til Borg- und og Stuvane kraftverk er teikna inn med raud Eigedomsforhold og fallrettar strek. Den omsøkte utvidinga har eit nedbørfelt på Østfold Energi produksjon AS meiner å inneha 2 2 ca. 1 km , eit middels spesifikt avløp på 33 1/s/km alle naudsynte fallrettar i samband med det om- og ligg frå kote 1160 til kote 1520. søkte tiltaket. Dette skriv seg frå dei opphavlege Som det går fram av kartutsnittet, drenerar erverv av rettigheitar datert ca. 1965, i samband den planlagde utvidinga i dag marginalt utanom med utbygginga av Borgund kraftverk. Nye inn- våre bekkeinntak. Grunna kapasitetsavgrensing grep i grunnareal vil likevel bli erstatta overfor i overføringstunnelar reknar ein med eit flomtap eigar av arealet. Grunneigar er orientert om på 20 %. Total auke i energiproduksjon for Borg- våre planar, men det er enno ikkje inngått ende- und og Stuvane kraftstasjonar vil då verte ca. 2,2 leg avtale om godtgjering av eventuelle inn- GWh/år. grep.” 32 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 3 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Kunngjering og distriktshandsaming Frå saksutgreiinga vert det referert følgjande: Søknaden er oversendt lokale og regionale styre- makter med brev av 29.03.2006, lagt ut til offentleg ”Vurdering av fordeler og ulemper, ev. nye forslag til avbøtande tiltak gjennomsyn og kunngjort to gongar i Sogn Avis. NVE har motteke følgjande uttalar: Fordelane ved tiltaket er fyrst og fremst av øko- nomisk karakter og knytt til energiproduksjon på 2,2 GWh/år. Ulempene av tiltaket vert vurdert som minimale. Lærdal kommune, vedtak i kommunestyret Tiltakshavar har plikt til å undersøke om og 21.06.2006; korleis tiltaket vil virke inn på automatisk freda kulturminne, jf. § 9 i Lov om kulturminne. I eit ”Det aktuelle området er regulert som LNF om- ev. løyve til utbygging må det difor settast vilkår råde i arealdelen i kommuneplanen. om oppfylling av tiltakshavar si undersøkings- Tiltaket kjem ikkje i konflikt med verneom- plikt i god tid før tiltak skal gjennomførast. Un- råde eller andre bandlagde område. dersøkinga må gjerast på snø- og telefri mark. Kommunen har følgjande merknader til søk- Dersom automatisk freda kulturminne blir på- naden: vist, skal dei handsamast i tråd med vanleg for- Når det gjeld miljø og kulturminnevern føre- valtingspraksis for slike. set ein at tiltakshavar granskar desse. Kommu- nen krev at overføringskanalen vert utforma på Konklusjon/tilråding ein slik måte at den ikkje er til hinder for fri ferd- Fylkesrådmannen rår til at løyve vert gitt ut frå sel, eller kjem i konflikt med villreininteresser. at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vur- Konsekvensane av tiltaket for vassføring i derte til å vere større enn ulempene.” Nivla og grunnvassforhold i dalføret må utgreiast av tiltakshavar.” Fylkesmannen i Sogn og Fjordane uttalar i brev av 28.06.2006

Frå saksutgreiinga refererer vi: ”Planane om overføring av tilleggsfeltet ved Dyrkoll/Vadhaugane ligg i eit større yngleom- ”Vurdering: råde for villrein. Det går og ein sti (umerka) like Det aktuelle området er regulert som LNF-om- ved elva opp Dyrkollkleivane mot Raudnosi. Vi råde i arealdelen til kommuneplanen. vil rå til at overføringa vert lagt i rør og grave ned slik at tiltaket ikkje er til hinder for fri ferd- Tiltaket kjem ikkje i konflikt med verneom- sel, eller kjem i konflikt med villreininteressene Søknaden råder eller andre bandlagde områder. og trekkvegar for villreinen. er lagt fram for tenesteeining for kultur- og formid- ling til uttale. Av uttalen av 24.05.2006 går det fram Vi viser elles til vår tidlegare uttale den at tenesteleiar førset at det vert gjort ei grundig kul- 05.05.03 til overføring av fire tilleggsfelt til Borg- und kraftverk. Dei same vurderingane vil gjelde turminneundersøkjing før bygging av inntaks- for den nye overføringa ved Dyrkoll/Vadhauga- konstruksjonen i elveløpet og grøfta. Dei har el- ne. Ut frå føreliggjande opplysningar vurderer vi les ikkje merknader til søknaden. at tiltaket har små verknader for dei allmenne in- Rådmannen ser på det aktuelle tiltaket som teresser, jf. vassressurslova § 8. Vi vurderer og ein fornuftig utviding av eksisterande kraftan- at verknadene for ureining og laksefisk ikkje er legg i tilknyting til eit fjellområde der det alle- til hinder for etablering i høve ureiningslova og reie er gjort ein del inngrep i samband med lov om laksefisk og innlandsfisk. Vi føreset at til- kraftutbygging. Konsekvensane av tiltaket for taket vert utført på ein skånsam måte slik at dei natur- og miljø synes små. Med unntak av kravet skjemmer minst mogeleg i naturen.” om at det vert gjort kulturminnegranskingar slik det går fram av uttalen frå tenesteleiar kul- Nordfjella Villreinnemnd, brev av 11.05.2006: tur- og formilding, har ikkje rådmannen merknader til søknaden.” ”Den planlagt utvidelsen av reguleringsanleg- get ligger midt i en viktig trekkveg mellom om- rådet Håstarren – Skruven og Gravadalen. Sogn og Fjordane fylkeskommune, vedtak i fyl- Nordfjella Villreinnemnd ønsker primært in- kesutvalet 04.09.2006: gen anleggsvirksomhet i dette området. Sekun- dært kan villreinnemnda godta en overførings- ”Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at bekk dersom denne legges i rør, slik at det ikke løyve vert gitt ut frå at dei økonomiske fordelane blir noe hinder for villreintrekk. Det må for all av tiltaket vert vurderte til å vere større enn del ikke bygges noen kanal som kan hindre ulempene.” reinstrekk.” 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 33 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 3

Søkjar sine kommentarar til fråsegnene av det fylkeskommunalt og kommunalt eigde sel- Fråsegnene er oversendt til Østfold Energi i brev av skapet Østfold Energi AS. 07.09.2006 og er kommentert slik i brev av På sørsida av Lærdalsdalføret vert fleire elvar og 08.09.2006: vatn regulert og teke inn i eit omfattande tunnelsystem som først fører vatnet til Borgund kraftverk og ”Østfold Energi AS (ØEAS) har følgjande kom- deretter til Stuvane kraftverk. Midlare årleg produk- mentarar til dei innkomne merknadane: sjonen i dei to kraftverka er tilsaman ca. 1 TWh der Borgund kraftverk står for ca. 84 %. Nordfjella Villreinnemnd Innanfor og i randsona til det påverka utbyg- ØEAS forstår og aksepterar ønsket om ikkje å gingsområdet ligg fleire mindre lokalfelt som dre- bygge ein "kanal" i området. Det har då heller al- nerer til hovudvassdraget og dermed utgjer ein del dri vore tenkt utført nokon kanal, men ei open av restfeltet for Lærdalselva. Fire slike felt, i stor- grøfteløysing var omsøkt. ØEAS vil likevel gå leiksorden ca. 1,3 km2 pr. felt og ein samla produk- bort frå dette i den nedre delen av traseen, slik sjon mellom 9 – 10 GWh/år fekk ved kgl.res. at denne no vil verte lagt i røyr. For den øvre de- 15.10.2004 løyve til å bli overført til Borgund kraft- len av traseen er det frå vår side utenkeleg å leg- verk. ge røyr, dette grunna terrenget. Røyrlegging i Omsøkte felt ved Vadhaugane kan samanliknast denne delen vil utløyse sprenging eller omfyl- med dei tidlegare overførte felta ved at elva frå lokal- ling i eit omfang som vil vere eit monaleg større inngrep enn den omsøkte løysinga. feltet passerer like nedstraums eksisterande bekke- I tillegg vil ein påpeike at grunneigar i områ- inntak. Feltet ligg i høgfjellet mellom kote 1100 – det ikkje har merknader til omsøkt tiltak. ØEAS 1500. har ein god dialog med vedkommande. Konsesjonær har sett nærmare på feltet og kome fram til at avrenninga med enkle tiltak kan Fylkesmannen i Sogn og Fjordane førast inn i tunnelsystemet via eksisterande bekke- Me syner til vår kommentar under Nordfjella inntak ved Dyrkoll. På bakgrunn av hydrologiske Villreinnemnd. vurderingar av felta er det forventa ein auke i produksjonen i Borgund kraftverk på om lag 2,2 GWh/ Lærdal Kommune år. Me syner fyrst og fremst til våre kommentarar Kostnaden med overføring av feltet er grovt es- under Nordfjella Villreinnemnd. timert til ca. 1,0 mill. kr. Når det gjeld miljø og kulturvern vil den om- søkte grøftetraseen i stor grad følgje restane av Uttalar frå andre ei gamal bulldosar - slepe som vart nytta under Lærdal kommune viser til arealstatusen som LNF- utbygginga av Borgund kraftverk. Denne slepa område, og meinar tiltaket ikkje kjem i konflikt med er enno noko synleg i terrenget med omrørte massar. Det omsøkte tiltaket vil i så måte ikkje verneområde eller andre bandlagde område. Elles kome i berøring med miljø eller kulturvern som føreset kommunen at miljø og kulturminnevern vert det ikkje vart teke omsyn til under den opphav- granska og at konsekvensane for vassføringa i Nivla lege utbygginga. og grunnvassforholda i dalføret vert utgreia. Vidare Vedrørande vassføring i Nivla og grunnvass- krev kommunen at overføringskanalen ikkje hin- forhold vil ØEAS hevde å ha utført eit omfattan- drar friluftsferdsel eller vandringa for villreinen. de og generøst arbeid med rehabilitering av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane peikar på at til- brønnar i området etter den opphavlege utbyg- taksområdet ligg i kalvingsområdet for villrein og ginga, eit ansvar som me innehar om det vert tilrår at overføringa vert lagt i rør for at det ikkje skal gitt løyve til det omsøkte tiltaket eller ikkje. Ut- hindre villreinen sine trekkvegar, eller den frie ferd- over dette ser ikkje ØEAS at bekken frå det om- selen. Fylkesmannen meiner tiltaket ikkje vil vere i søkte tilleggsfeltet kan sjåast å ha nokon bety- ding for verken vassføringa i Nivla eller for strid med forureiningslova eller lov om laks og inn- grunnvassnivået, i utsett område og i tidsrom landsfisk. dette er kritisk. Sogn og Fjordane fylkeskommune tilrår overførin- ga og vurderer dei økonomiske fordelane til å vere Sogn og Fjordane Fylkeskommune større enn ulempene. Fylkeskomnunen viser til § 9 Ingen kommentarar.” i kulturminnelova og peikar på at undersøkingsplik- ta må oppfyllast før arbeidet vert sett i gang. NVE sine merknader Nordfjella Villreinnemnd opplyser at tiltaket ligg midt i ein viktig trekkveg for villreinen, og at det så- Bakgrunn leis i utgangspunktet ikkje bør utførast anleggsverk- Ved kgl.res. av 01.10.1966 fekk Østfold fylke konse- semd. Villreinnemnda kan likevel akseptere tiltaket sjon til reguleringar og overføringar i Lærdalsvass- under føresetnad av at bekken vert lagt i rør og ikkje draget. Utbyggingane i vassdraget er gjennomført hindrar vandringa til reinen. 34 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 3 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Fordeler og skader/ulemper naturleg kryssingspunkt for reinsdyr. NVE vil elles Fordelane med overføringane er ein mindre auke i peike på at gjennomsnittsvassføringa på 33 l/s er re- produksjonen i Borgund kraftverk utan større vari- lativt lita slik at ein brei og grunn overføringskanal ge naturinngrep. Kraftverket har stor fallhøgd og normalt ikkje vil hindre reinen i å krysse bekken energiekvivalenten er relativt høg (2,1 kWh/m3). dersom oppgravne massar vert arrondert tilfredstill- Ulempene er knytt til redusert vassføring like ande ved sida av bekken. nedstraums inntaket, som særleg kan vere negativt Landskapsmessig vil fråføringa av vatn få av- i tørre periodar av året. grensa negativ verknad ettersom vassføringa i bek- Anleggsperioden vil medføre noko støy og auka ken er liten samanlikna med vassføringa som kjem trafikk inn til og i tiltaksområdet. frå Bubottvatnet/Svartevatnet til eksisterande inntak. NVE si vurdering og konklusjon I samband med friluftsliv har områda lokal verdi, og tiltaka får liten verknad på landskapsopplevin- Ingen av uttalepartane går i mot omsøkte overfø- ga når ein ser bort frå anleggsfasen. Vekstsesongen ring. for vegetasjon er svært kort og tilordning for reeta- Østfold Energi har naudsynte fallrettar for bek- blering av vegetasjon vil vere eit viktig avbøtande til- ken som søknaden gjeld. tak. Nedbørfeltet for bekken frå Vadhaugane er ein I forhold til fisk kan vi ikkje sjå at denne overfø- del av restfeltet i Lærdalselva og vil ved overføring ringa er avgjerande for levevilkåra for fisken i ned- gje auka regulering i nedanforliggande regulerings- anforliggande elveavsnitt, og det er ikkje framhalde magasin Vassetvatnet. at berørte elvar like nedstraums inntaka er fiske- 2 Feltet med storleik på 1 km ligg i høgfjellet og førande eller at det er knytt fiskeinteresser til strek- bekken frå Vadhaugane renn på fjellgrunn og er re- ningane. lativt synleg frå nærområdet. Omkringliggande are- Frå kulturminnestyresmaktene er det opplyst at al er fjellknausar, steinblokker og høgfjellvegeta- det ikkje er registrerte kulturminner i området, og sjon. ettersom traseen for overføringsgrøfta vil følgje ein I nedbørfeltet ligg eit mindre vatn som medver- trase som vart nytta under utbygginga på byrjinga kar til ei jamn vassføring i bekken særleg under snø- av 1970-talet, er det lite sannsynleg at omsøkte tiltak smeltinga. Total lengd på bekken frå vatnet og til vil påverke kulturminner. samanløpet med elva frå Bubottvatnet/ Svartavat- NVE meinar overføringa vil medføre ei betre ut- net, som blir teke inn i bekkeinntaket ved Dyrkoll, nytting av vassressursen i området med små negati- er om lag 800 m. Om lag 300 m av strekninga vert ve verknader for dei allmenne interessene. fråført vatn gjennom omsøkte overføring. Feltet sin storleik og årsnedbøren i området tilseier at bekken Konklusjon på ettersommaren har lita vassføring. Eksisterande tunnelsystem har avgrensa kapa- Etter ei samla vurdering av søknaden og dei inn- sitet og det vert kalkulert med at om lag 80 % av til- komne uttalane til planendring for Borgund kraft- siget kan overførast og nyttast til kraftproduksjon. verk meinar NVE at fordelane med overføring av Etter vår vurdering er den største negative verk- nedbørfelt ved Vadhaugane er større enn skadene naden av overføringa at restfeltet nedstraums eksis- og ulempene for allmenne interesser. NVE tilrår at terande bekkeinntak vert redusert. I eksisterande det vert gjeve løyve til å overføre vatnet frå feltet til situasjon tilfører bekken frå Vadhaugane vatn ca. eksisterande bekkeinntak ved Dyrkoll. 150 meter nedstraums bekkeinntaket. Med fråfø- Dei gjeldande vilkåra for eksisterande utbyg- ring av omsøkte nedbørfelt vil strekninga med ging er tilstrekkeleg for omsøkte utbygging. sterkt redusert vassføring bli auka til om lag 1 km. Vi foreslår følgjande ny ordlyd i post 1 punkt B i Dette inneber at vassføringa like nedstraums innta- manøvreringsreglementet gitt ved kgl.res. ket i større grad er avhengig av nedbør. 7.10.1966 med endringar 08.11.1972, 14.12.1973 og Tiltaksområdet ligg i høgfjellet og må vurderast 18.11.1975 og 15.10.2004 (nytt tillegg står med uthe- som marginalt område for vegetasjon og dyreliv. Et- va skrift): ter vår vurdering vil overføringa i avgrensa grad på- verke fauna eller organismar som direkte er knytt til Oddedøla: Steinstjernene, 34 km2, overføres til vassdrag. Området er påverka av utbygging og dy- Ulvehaugdalen. relivet er tilpassa eksisterande situasjon med omsyn Mørkedøla: Heftingsdøla, 7 km2, Stardøla, 10 til tilgang på rennande vatn. Overføringa vil etter km2, og Kjølåni med Øljusjøen, 79 km2 (inkl. overfø- vårt syn ikkje i vesentleg grad endre på den etabler- ring av Kaldavatn, Mjåvatn og Nedre Bjordalsvatn te tilstanden for faunaen. fra Dilma), overføres til driftstunnelen Eldrevatn – For at overføringa ikkje skal skape konflikt med Vassetvatn. trekkrute til villreinen legg NVE til grunn at vatnet Dilma og Nivla: Avløpet fra følgende felter over- vert ført i rør minst på den bekkestrekninga som er føres til driftstunnelen og kan ledes mot Eldrevatn 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 35 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 3 og pumpes opp i Ølusjøen: Skarddøla, 17 km2, Avløpet fra nedbørfelt i Øydal, Sanddal og Star- (ekskl. Kaldavatn), Bjordalen, 18 km2, (ekskl. Mjå- dal, areal ca. 1,3 km2 pr. felt, tas inn via bekkeinntak vatn og Nedre Bjordalsvatn), Sanddalen, 44 km2, og overføres til Vassetvatn. Nedbørfelt, ca. 1,3 km2, Øydalselvi, 32 km2, Nivla, 63 km2, og elv fra Bubottn- nord for Vassetvatn føres inn i Vassetvatn. vatn, 16 km2. Avløp fra nedbørfelt på ca. 1 km2 ved Vadhauga- Kaldavatn, Mjåvatn og Nedre Bjordalsvatn over- ne overføres til bekkeinntak ved Dyrkoll. føres til Starsjøen. Avløpet fra tjern kote 1333,8 1,5 km2, overføres Vedlagt følgjer forslag til oppdatert manøvre- til driftstunnelen for Øljusjøen pumpekraftverk. ringsreglement.”

Forslag til Manøvreringsreglement for regulering m.v. av Lærdalsvassdraget i Lærdal kommune, Sogn og Fjordane fylke (erstatter reglement gitt ved kgl.res. 07.10.1966 med endringer 08.11.1972, 14.12.1973, 18.11.1975 og 15.10.2004) 1. A. Reguleringsmagasiner Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre høyde kote kote kote m Eldrevatn ...... 1 112,5 1 116,0 1 105,5 10,5 Tjørni ...... 1 112,3 1 116,0 3,7 Store Juklevatn ...... 1 282,5 1 286,0 1 279,0 7,0 Vesle Juklevatn ...... 1 278,0 1 280,0 1 276,5 3,5 Søre Sulevatn ...... 1 415,0 1 420,0 1 413,0 7,0 Vassetvatn ...... 1 102,0 1 127,0 25,0 Øljusjøen ...... 1 309,1 1 333,0 1 307,0 26,0 Vesle Øljusjøen ...... 1 319,8 1 333,0 13,2 Kvevotni ...... 1 458,5 1 473,3 14,8 Flogrunnvotni ...... 1 467,0 1 473,3 6,3 Høydene for Eldrevatn og Tjørni refererer seg til Vassdragsvesenets FM 8 som har høyden 1112,992. De øvrige høydene refererer seg til triangel- og passpunkter i konsesjonærens oppmåling som følger: Store Juklevatn ...... p.p. "Osen", h = 1283,45 Vesle Juklevatn ...... J.1, h = 1299,50 Søre Sulevatn ...... p.p. "S.vatn", h = 1417,30 Vassetvatn ...... A 10, h = 1140,15 Øljusjøen ...... A 30, h = 1395,26 Kvevotni og Flågrunnsvotni ...... KV, h = 1473,18

Reguleringsgrensene skal betegnes med faste og tydelige vasstandsmerker som Hovedstyret for Vassdrags- og elektrisitets- vesenet godkjenner.

B. Overføringer dalselvi, 32 km2, Nivla, 63 km2, og elv fra Bubottn- 2 Oddedøla: Steinstjernene, 34 km2, overføres til Ulve- vatn, 16 km . haugdalen. Kaldavatn, Mjåvatn og Nedre Bjordalsvatn over- Mørkedøla: Heftingsdøla, 7 km2, Stardøla, 10 føres til Starsjøen. km2, og Kjølåni med Øljusjøen, 79 km2 (inkl. overfø- "Avløpet fra tjern kote 1333,8 1,5 km2, overføres ring av Kaldavatn, Mjåvatn og Nedre Bjordalsvatn til driftstunnelen for Øljusjøen pumpekraftverk" (Jf. fra Dilma), overføres til driftstunnelen Eldrevatn - 1973.) Vassetvatn. Avløpet fra nedbørfelt i Øydal, Sanddal og Star- Dilma og Nivla: Avløpet fra følgende felter over- dal, areal ca. 1,3 km2 pr. felt, tas inn via bekkeinntak føres til driftstunnelen og kan ledes mot Eldrevatn og overføres til Vassetvatn. Nedbørfelt, ca. 1,3 km2, og pumpes opp i Øljusjøen: Skarddøla, 17 km2 nord for Vassetvatn føres inn i Vassetvatn. (Jf. 2004) (ekskl. Kaldavatn), Bjordalen, 18 km2 (ekskl. Mjå- Avløp fra nedbørfelt på ca. 1 km2 ved Vadhauga- vatn og Nedre Bjordalsvatn), Sanddalen 44 km2, Øy- ne overføres til bekkeinntak ved Dyrkoll (Jf. 2007). 36 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 3 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

2. 3. "Alle overføringstunneler utføres uten avsteng- Det skal påses at flomløp og tapping ikke hindres av ningsorganer. Av denne grunn kan flommene på el- is eller lignende samt at reguleringsanleggene til vestrekningene nedstrøms tunnelutløpene, samt i enhver tid er i god stand. Skardøla Dilma, bli noe øket. For øvrig skal det ved Det føres protokoll over manøvreringa og avles- manøvreringen has for øye at flomvassføringene te vasstander observeres og noteres. Nedbørshøy- ikkje unødig økes, jf. også 4. ledd." (Jf. 1972.) der, temperatur mv. skal likeledes observeres og Dersom vassføringen ved Seltun vassmerke noteres hvis dette blir forlangt. innen 15. juni ikke er kommet opp i 100 m3/sek i døgnmiddel, eller dersom middelsvassføringen 4. over døgnet i tida 15. juni - 31. august synker under Går ut. (Jf. 2004). 20 m3/sek gjennom mer enn 5 sammenhengende døgn, plikter konsesjonæren i samråd med rettig- 5. hetshaverne til fisket og etter avgjørelse av en fiske- risakkyndig oppnevnt av Landbruksdepartementet, Mulig tvist om forståelse av dette reglement avgjø- i den nevnte periode å slippe kunstige flommer fra res med bindende virkning av departementet. Borgund kraftverk. For dette formål kan det kreves avgitt inntil 12 mill. m3 vatn pr. år, dog maksimalt 25 6. mill. m3 gjennom siste sammenhengende 5-årsperio- Viser det seg at vasslippingen etter reglementet de. medfører skadelige virkninger av omfang for all- Konsesjonæren plikter å etablere en anordning menne interesser, kan Kongen uten erstatning til ved Borgund kraftverk som ved driftsstans e.l. gjør konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- det mulig med øyeblikkelig virkning å slippe en te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette vassføring på inntil 12 m3/sek forbi kraftstasjonen. de endringer i reglementet som finnes nødvendig. "Konsesjonæren plikter å ta denne anordning i Endringer i reglementet kan bare foretas etter bruk når hensynet til fiskeinteressene tilsier dette, at de interesserte har hatt anledning til å uttale seg. og når reguleringene og overføringene medfører en økning av skadeflommer i Dilma nedenfor utløpet Høringsinstansenes uttalelser av Skardøla eller i Mørkedøla nedenfor utløpet av NVEs innstilling har vært på høring hos Sogn og Kjønåni." (Jf. 1972.) Fjordane fylkeskommune og Lærdal kommune. Utpreget døgnregulering gjennom Borgund Ingen av høringsinstansene har hatt merknader kraftverk må ikkje forekomme. Ellers må endringer til NVEs innstilling. i vasslippingen for kraftverksdriften skje med så myke overganger som mulig. Spesielt skal det ved Departementets bemerkninger avslutningen av vintertappingen has for øye at elvas vassføring ikke blir redusert mer enn nødvendig før Østfold Energi AS har søkt om tillatelse etter vass- vårflommen begynner. Etter Landbruksdeparte- dragsreguleringsloven til å innføre et tilleggsfelt til mentets nærmere bestemmelse plikter konsesjonæ- Borgund Kraftverk. Østfold Energi er et kommunalt ren i denne mellomperioden å slippe en vassføring og fylkeskommunalt eid selskap. Tillatelse til å re- begrenset oppad til reguleringsområdets naturlige gulere og foreta overføringer i Lærdalsvassdraget avløp. ble gitt Østfold fylkeskommune ved kongelig reso- Konsesjonæren plikter å holde den del av Borg- lusjon av 7. oktober 1966. Ved kongelig resolusjon und kraftverks driftsvassføring som skriver seg fra av 15. oktober 2004 ble det gitt tillatelse til å overfø- reguleringene borte fra det naturlige elveleiet nedre fire tilleggsfelt til Borgund kraftverk. Den omsøk- enfor Sjurhaugfossen og i stedet tappe tilsvarende te utvidelsen har et nedbørsfelt på ca. 1 kvadratkilo- gjennom omløpstunnelen. Etter nærmere vedtak av meter. Vannmengdene er planlagt overført gjennom den nevnte fiskerisakkyndige kan det dog avvikes en 300 meter lang åpen grøft. fra denne bestemmelse dersom det i hvert enkelt til- Østfold Energi AS innehar alle de nødvendige felle er åpenbart at avviket ikkje vil føre med seg fallrettighetene for bekken som søknaden gjelder. fare for økte skader og ulemper ved isganger o.l. Overføringen vil øke kraftproduksjonen ved Borg- I gytetiden om høsten plikter konsesjonæren et- und kraftverk med ca. 2,2 GWh/år. ter Landbruksdepartementets nærmere bestem- NVE går inn for at det gis konsesjon, da fordele- melse å redusere tappingen av reguleringsvatn så- ne etter NVEs vurdering er større enn ulempene fremt den sakkyndige ikke finner det tilfredsstillen- ved tiltaket, jf. vassdragsreguleringslovens § 8. de nok at reguleringstilskuddet tappes gjennom Ingen av høringsinstansene har hatt merknader omløpstunnelen. til NVEs innstilling. For øvrig kan vasslippingen skje etter Østfold Olje- og energidepartementet finner at den stør- fylkes behov. ste negative virkningen av overføringen er at restfel- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 37 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 3 og 4 tet nedstrøms eksisterende bekkeinntak blir redu- Olje- og energidepartementet sert. Strekningen med sterkt redusert vannføring vil øke fra 150 meter til cirka 1 km. Tiltaket vil i begren- Tilrår: set grad påvirke fauna eller organismer som er knyttet til vassdrag. Landskapsmessig vil fraføringen av 1. I medhold av lov av 14.12.1917 nr. 17 om vass- vann få begrenset negativ virkning fordi bekken er dragsreguleringer gis Østfold Energi AS tillatel- liten sammenlignet med vannføringen som kommer se til planendring av tillatelsen til regulering og fra Bubottvatnet/Svartevatnet til eksisterende inn- overføring i Lærdalsvassdraget i samsvar med tak. Tiltaket får liten virkning på landskapsopplevel- Olje- og energidepartementets foredrag av 13. sen, når en ser bort fra anleggsperioden. februar 2009. Fordelene ved overføringen er en viss økning i 2. I medhold av lov av 14.12.1917 nr. 17 om vass- kraftproduksjonen ved Borgund kraftverk gjennom dragsreguleringer fastsettes nytt manøvrerings- en bedre utnyttelse av vannressursen i et område reglement for regulering mv. av Lærdalsvass- som allerede har vært gjenstand for vannkraftutbyg- draget i samsvar med ovennevnte foredrag. ging. Olje- og energidepartementet finner etter en samlet vurdering at fordelene ved tiltaket mer enn oppveier ulempene og tilrår at det gis konsesjon i 4Statkraft Energi AS medhold av vassdragsreguleringsloven § 8. Departementet forutsetter, i likhet med NVE, at (Konsesjon for erverv av aksjer i Aktieselskapet Tysse- vannet blir ført i rør på den bekkestrekningen som faldene og tillatelse til overføring av rettigheter til uttak er naturlig krysningspunkt for villreinen. Departe- av kraft fra samme selskap m.m.) mentet forutsetter videre at hvilken strekning som skal rørlegges, samt eventuelle andre avbøtende til- Olje- og energidepartementets samtykke 17. febru- tak som er nødvendig av hensyn til villreinens trekk- ar 2009. ruter, gjennomføres i samarbeid og i tråd med faglige vurderinger og pålegg fra viltmyndighetene. Det vises til brev av 03.11.2008, hvor det søkes om Dersom viltmyndighetene mener det av hensyn til konsesjon etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 (in- villreinen må foretas oppfølgende undersøkelser av dustrikonsesjonsloven) § 36 for Statkraft Energi AS` effektene av de avbøtende tiltakene, skal tiltaksha- (Statkraft) erverv av Boliden Odda AS`(Boliden) ver finansiere dette. Dersom disse undersøkelsene sine aksjer i Aktieselskapet Tyssefaldene (Tyssefal- avdekker behov for ytterligere avbøtende tiltak, dene). Overdragelsen omfatter 39,88 prosent av skal tiltakshaver finansiere disse dersom kostnade- samtlige aksjer i Tyssefaldene, i tillegg til de rettig- ne ved tiltakene står i et rimelig forhold til fordelene heter og plikter Boliden har som aksjonær i Tysse- som oppnås. Departementet forutsetter videre at an- faldene. Statkraft eier i dag 20,29 prosent av aksjene leggsarbeidet utføres så skånsomt som mulig og i i Tyssefaldene. løpet av èn sommersesong. Av hensyn til kalvings- Styret i Tyssefaldene samtykket 21.11.2008 til perioden for villreinen, skal anleggsperioden tid- de omsøkte erverv. ligst starte etter 15. juni. Statkrafts erverv av Boliden sine aksjer i Tysse- Departementet påpeker at tiltakshaver har plikt faldene utløser konsesjonsplikt etter industrikonse- til å undersøke om, og på hvilken måte, tiltaket vil sjonsloven § 36, siden Tyssefaldene innehar konse- virke inn på automatisk fredete kulturminner. De- sjonspliktige vannfallsrettigheter etter lovens kapit- partementet forutsetter i lys av dette at undersøkel- tel I. sesplikten som følger av kulturminneloven § 9 opp- I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- fylles i god tid før gjennomføring av tiltaket. Under- ste ledd gis Statkraft konsesjon for erverv av 39,88 søkelsene skal skje på snø- og telefri mark. Det leg- prosent av aksjene i Tyssefaldene, samt tillatelse til ges til grunn at dersom automatisk fredete kultur- å overta de rettigheter Boliden har som aksjonær i minner blir påvist, skal disse forvaltes i tråd med selskapet. Statkraft vil etter ervervet inneha 60,17 vanlig forvaltningspraksis. prosent av aksjene i Tyssefaldene. Det settes ingen Tillatelsen vil inngå som en del av den gjeldende særskilte vilkår for konsesjonen. konsesjonen for reguleringen av Lærdalsvassdra- Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette get, på de gjeldende vilkår. vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med- NVE har foreslått oppdatert manøvreringsregle- delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. ment for Østfold Energi AS reguleringer i Lærdals- Departementet viser også til forespørsel vedrø- vassdraget. Departementet slutter seg til dette for- rende reforhandling av myndighetsbestemt kon- slaget. trakt 7114 mellom Statkraft Energi AS og Boliden Odda AS. Departementet har ingen innvendinger mot at denne kontrakten inkorporeres i ny kontrakt, slik at den nye kontrakten uttømmende regulerer 38 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 4 og 5 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 forholdet mellom de samme parter som skissert i med berørte grunneiere og rettighetshavere (ho- søknaden. vedsakelig Statskog). Vi beklager allikevel på det Departementet forutsetter at Statnett sine rettig- sterkeste at vi ikke har fulgt opp dette ihht. gitte fris- heter ikke blir påvirket av ny avtale mellom Statkraft ter. Hadde vi finlest LOV 1917-12-14 nr. 17: Lov om og Boliden. vassdragsreguleringer ville allmannastevning blitt tatt ut innen angitt frist som vi nå forstår er 1 år etter gitt konsesjon. Det var flere grunner til at dette ble oversett her: 5HelgelandsKraft AS Rana kommune og deretter Fylkesmannen i Nordland stoppet prosjektet i mer enn ett år under (Fornyet tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverkene henvisning til plan- og bygningsloven og vår fokus Sjona og Fagervollan i Rana kommune i Nordland) gikk i stor grad ut på å få ordnet opp i dette. Prosjek- tet startet opp høsten 2003, 1,5 år forsinket uten at Kongelig resolusjon 6. mars 2009. allmannastevning var tatt ut. Før og i byggeperio- den ble Statskog holdt orientert og deltok på slutt- I Innledning befaring, men det ble ved en inkurie grunnet i oven- Ved kongelig resolusjon av 25. januar 2002 fikk nevnte ikke inngått formelle avtaler med noen ret- HelgelandsKraft AS tillatelse etter vassdragsregule- tighetshavere før prosjektet startet opp. ringsloven til å overføre avløpet fra Rundtuvvatnet Planlagt prosjektperiode ble, i tillegg til forsin- til Isvatnet, overføre øvre deler av Trolldalselva til kelsen i starten, også berørt av vanskelige værfor- Trolldalsvatnet, overføre avløpet fra Lille Isvatnet hold i fjellet samt at hovedentreprenør fikk økono- via pumping til Isvatnet samt ytterligere regulering miske problemer. Samlet førte dette til ytterligere av Isvatnet. Tillatelsen vil øke produksjonen i de ek- forsinkelser på ca. 1 år. Anleggsperioden ble avslut- sisterende kraftverkene, Sjona og Fagervollan, med tet høsten 2005. om lag 12 GWh per år. Vi startet da prosessen med å inngå avtaler med HelgelandsKraft AS har oversittet fristen etter berørte rettighetshavere og har med støtte i et til- vassdragsreguleringsloven for å begjære ekspropri- svarende tilfelle avgjort med avsagt dom 1.03.06 fra asjonsskjønn og tillatelsen til å gjennomføre overfø- Brønnøy Tingrett (Åbjøraskjønnet) foreslått at opp- ringene og reguleringen er derfor falt bort. Prosjek- rinnelig reguleringsskjønn for erstatninger for Sjo- tet er allerede gjennomført og det pågår forhandlin- nautbyggingen rettskraftig 18.02.1973, justert for ger med Statskog SF, som er grunneier i området, kostnadsutviklingen måtte legges til grunn for er- om erstatninger. statninger i forbindelse med tilleggsreguleringene. HelgelandsKraft AS søker derfor om at tillatel- Motparten Statskog har på sin side fremmet krav sen som ble meddelt 25. januar 2002, men som ikke som om dette var en konkurranseutsatt utbygging lenger har rettsvirkning, blir gitt på nytt. på egne ben (dvs. ikke en tilleggsoverføring i et allerede berørt område). Kravet anser vi som urealis- II Søknaden tisk og vil ødelegge økonomien i vårt prosjekt dersom det blir resultatet. Olje- og energidepartementet har mottatt følgende Med dette som bakgrunn søker vi herved om søknad fra HelgelandsKraft AS, datert 18. januar fornyet tillatelse til regulering i vassdraget på uen- 2007: drede vilkår samt fornyet tillatelse til allmannastevning med ny frist slik at saken kan avgjøres ved ”Vi viser til opprinnelig konsesjonssøknad til NVE innsendt i november 1998. skjønn med mindre minnelige avtaler kan oppnås.” HelgelandsKraft AS ble i brev av 31.01.2002 fra OED (OED 1999/00150 EV RAJ) meddelt III Olje- og energidepartementets bemerkninger “tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverke- Bakgrunn ne Sjona og Fagervollan i Nordland”. I dette brevets pkt. 2 gis “I medhold av vassdragsregule- Ved kongelig resolusjon av 25. januar 2002 fikk Hel- ringsloven § 16 nr.1 2.ledd HelgelandsKraft AS gelandsKraft AS tillatelse etter vassdragsregule- tillatelse til allmannastevning.” ringsloven til å overføre avløpet fra Rundtuvvatnet til Isvatnet, overføre øvre deler av Trolldalselva til Sammen med oversendelsesbrev av 21.03.2002 Trolldalsvatnet, overføre avløpet fra Lille Isvatnet fra Olje- og energidepartementet med samme refe- via pumping til Isvatnet samt ytterligere regulering ranse mottok vi et antall eksemplarer av konsesjons- av Isvatnet. dokumentene. Prosjektet er allerede gjennomført, men Helge- Vilkår for allmannastevningen var overfor oss landsKraft AS har oversittet fristen etter vassdrags- ikke påpekt i noen av de ovenfor nevnte brev og all- reguleringsloven for å begjære ekspropriasjons- mannastevning ble fra vår side sett på som en mulig- skjønn, jf. vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 6. Til- het i tilfelle vi ikke kom frem til midlertidige avtaler latelsen til overføringene og reguleringen, med ad- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 39 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 5 og 6 gang til å ekspropriere nødvendige rettigheter, er lusjon av 25. januar 2002. Konsesjonen gis følgelig derfor ikke formelt gyldig uten at det gis ny tillatel- på samme vilkår som den tidligere konsesjonen. se. På denne bakgrunn har HelgelandsKraft AS søkt Dette innebærer at det gis tillatelse til å overføre av- om at tillatelsen blir gitt på nytt. løpet fra Rundtuvvatnet til Isvatnet, overføre øvre Det er i søknaden fra HelgelandsKraft AS anført deler av Trolldalselva til Trolldalsvatnet, overføre flere grunner til at ettårsfristen for å påstevne avløpet fra Lille Isvatnet via pumping til Isvatnet skjønn ikke er overholdt. Det vises blant annet til at samt ytterligere regulering av Isvatnet. byggestart for prosjektet ble utsatt i over ett år un- Konsesjonen gir ekspropriasjonstillatelse etter der henvisning til plan- og bygningsloven. Ytterlige- vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1, med rett til å re forsinkelser skyldtes vanskelige værforhold i fjel- begjære skjønn for å erverve nødvendig grunn og let, samt at hovedentreprenør fikk økonomiske pro- rettigheter til å foreta overføringene og den økte re- blemer. Utbygger har etter dette søkt å komme til guleringen. minnelige avtaler med de berørte rettighetshaver- I medhold av vassdragsreguleringsloven § 16 ne. nr. 1 annet ledd gis det tillatelse til å benytte allman- Statskog SF er grunneier i området og eier deler nastevning til ekspropriasjonsskjønn. Stevning av det berørte fallet. Statskog SF skriver i brev av skjer på den måte som er foreskrevet i lov av 19. juni 20.04.2007 til departementet at Helgelandskraft og 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1-8, jf. samme Statskog SF har satt i gang forhandlinger for å kom- lovs § 1-7. me frem til en minnelig avtale om leie av fall, grunn Departementet viser for øvrig til merknadene i mv., og at alt ligger til rette for en forhandlingsløs- kongelig resolusjon av 25. januar 2002. ning i saken. Statskog har ikke motsatt seg noen utbygging og igangsetting av produksjon i dette tilfel- Olje- og energidepartementet let, og det er ingen fare for produksjonsstopp selv om fornyet ekspropriasjonsrett ikke blir gitt. Tilrår:

Departementets vurdering 1. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer gis HelgelandsKraft AS ny Departementet understreker at en oversittelse av tillatelse til å overføre avløpet fra Rundtuvvatnet til ettårsfristen i vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 6 Isvatnet, overføre øvre deler av Trolldalselva til til å begjære ekspropriasjonsskjønn, innebærer at Trolldalsvatnet, overføre avløpet fra Lille Isvatnet hele tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven fal- via pumping til Isvatnet samt ytterligere regulering ler bort. En eventuell ny tillatelse til den aktuelle av Isvatnet i samsvar med Olje- og energideparte- overføringen vil også inneholde en ekspropriasjons- mentets foredrag av 6. mars 2009. tillatelse, jf. vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1. 2. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om Departementet finner det svært beklagelig at pro- vassdragsreguleringer § 16 nr. 1 annet ledd gis Hel- sjektet er gjennomført uten at det foreligger gyldig gelandsKraft AS tillatelse til å benytte allmanna- konsesjon, men finner likevel at ny konsesjon bør stevning til ekspropriasjonsskjønn. gis. Det legges vekt på at grunneieren i dette tilfellet 3. Tillatelsen gis på de vilkår som fremgår av tidligere ikke motsetter seg tiltaket. tillatelse gitt ved kongelig resolusjon av 25. januar Ny konsesjon etter vassdragsreguleringsloven i 2002. tilfeller som det foreliggende, kan gis uten at saksbehandlingsreglene etter vassdragsreguleringsloven § 6 og plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger kommer til anvendelse. Vilkå- 6 Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ret for slik fremgangsmåte er at "det finnes ubetenkelig" å unnlate en slik saksbehandling, jf. vassdrags- (Fastsettelse av manøvreringsreglement for regulering reguleringsloven § 16 nr. 6. av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, Meråker Det er sju år siden konsesjon ble gitt, som inne- kommune, Nord-Trøndelag) bærer at saken var gjenstand for høringer og grundig behandling relativt nær tilbake i tid. Departe- Kongelig resolusjon 17. april 2009. mentet er ikke kjent med at det er kommet frem nye forhold i saken som ikke var kjent da konsesjon ble I Innledning meddelt. Departementet anser derfor at kravene til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) ble ved utredninger og høring er forsvarlig ivaretatt og at kongelig resolusjon av 14.07.1989 gitt tillatelse til re- fornyet konsesjon kan gis slik forenklet behandling gulering av øvre del av Stjørdalsvassdraget og ut- som foreskrevet i vassdragsreguleringsloven § 16 bygging av kraftverk i Meråker. I manøvreringsre- nr. 6. glementet av samme dato ble det i post 2 fastsatt be- Det kan ikke gis tillatelser ved denne behandlin- stemmelser om et program for minstevannføringer gen utover tillatelsen som ble gitt ved kongelig reso- i Torsbjørka, Dalåa og Tevla. I tillegg ble det gitt be- 40 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 stemmelse om driftsvannføringen i Stjørdalselva i Videre er det forutsatt at minstevannførin- isleggingsperioden. Manøvreringsreglementets ger i sidevassdragene samt driftsvannføringen i post 2, 9. ledd bestemte at den fastsatte vannslippin- Stjørdalselva skal fastsettes endelig etter en gen skulle tas opp til revisjon etter en driftsperiode driftsperiode på 5 år, og etter forutgående un- på fem år med tilhørende fiskeribiologiske undersø- dersøkelser vedr. fiskeribiologi og isforhold. kelser og undersøkelser av isforhold. Slike undersø- 2. Søknad om endelig manøvreringsreglement kelser er nå gjennomført. NTE søkte 20.06.2002 om endelig fastsetting av 2.1 Søknad manøvreringsreglement for regulering av Fjergen 2.1.1 Minstevannføringer i Torsbjørka, Dalåa og mv. i Stjørdalsvassdraget. Tevla Søknaden gjelder fastsetting av krav til minste- NTE vil søke om at det i manøvreringsregle- vannføring i elvene Torsbjørka, Dalåa og Tevla, mentets post 2, 4. ledd blir fastsatt følgende be- samt krav til driftsvannføringen i Stjørdalselva i is- stemmelser om slipp av minstevannføring: leggingsperioden. Torsbjørka 0,1 m3/sek hele året I henhold til gjeldende manøvreringsreglement Dalåa 3 skal det slippes minstevannføring etter følgende 01.10. – 14.05. : 0,4 m /sek program: 15.05. – 30.09. : 0,6 m3/sek Tevla 0,2 m3/sek hele året – Torsbjørka mellom 0,1 og 0,5 m3/s – Dalåa mellom 0,2 og 0,8 m3/s 3 2.1.2 Driftsvannføringen i Stjørdalselva i – Tevla mellom 0,2 og 0,5 m /s isleggingsperioden Når det gjelder driftsvannføringen i Stjørdalsel- I det opprinnelige manøvreringsreglementet ble va i isleggingsperioden søkes om at følgende be- det bestemt at det i Stjørdalselva, nedenfor sam- stemmelser blir inntatt i manøvreringsregle- menløpet med Funna, kunne aksepteres vannføring mentets post 2, 8. ledd: inntil 30 m3/s i isleggingsperioden. Ved kongelig re- Fra isleggingen begynner skal vannfø- solusjon av 18.04.1997 ble NTE gitt midlertidig tilla- ringen i Stjørdalselva være mest mulig kon- telse til å øke driftsvannføringen i Stjørdalselva til 40 stant eller være jevnt synkende. Enhver øk- m3/s. ning i vannføringen mens det er is i elva bør NTE ønsker at minstevannføringen endres til: unngås. Med is i elva menes at bredden på det åpne løpet ikke noe sted må være min- Torsbjørka 0,1 m3/s hele året dre enn halvparten av elvas bredde for å si- Dalåa 01.10. – 14.05: 0,4 m3/s kre fri transport av is og vann. Under disse 3 forutsetningene kan en vannføring på inntil 15.05. – 30.09: 0,6 m /s 40 m3/sek, målt nedenfor sammenløpet med Tevla 0,2 m3/s hele året Funna, aksepteres. Dersom det er fare for isganger i sidevassdragene som medfører risiko for isdammer i Stjørdalselva, skal vann- NTE søker om at vannføringen i Stjørdalselva 3 3 føringen reduseres til 30 m /sek og eventu- under isleggingsperioden fastsettes til 40 m /s, så elt en lavere vannføring dersom dette er fremt det ikke er fare for isdammer i elven. påkrevet. NTEs forslag til ny post 2 i manøvreringsre- II Søknaden og NVEs innstilling glementet er inntatt som bilag 2. Her har vi også I NVEs innstilling av 10.02.2004 heter det: endret en tidligere feil i 1. ledd som ble korrigert ved brev fra Olje- og energidepartementet til NVE har 24.06.2002 mottatt følgende søknad fra NTE av 20.11.1990. Brevet er inntatt som bilag Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk: 3. Videre har vi sløyfet siste ledd i post 2 som nå skulle være overflødig. ”1. Innledning - Bakgrunn Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) fikk 2.2 Saksbehandling til nå ved kgl.res. av 14. juli 1989 tillatelse til regule- Som det er forutsatt i manøvreringsreglemen- ring av øvre del av Stjørdalsvassdraget og utbyg- tets post 2, siste ledd, er det gjennomført under- ging av Kraftverkene i Meråker. søkelser vedr. fiskeribiologi og isforhold, i den Tillatelse med vilkår og manøvreringsregle- hensikt å fremskaffe kunnskap for å kunne fast- ment er inntatt som bilag 1. sette endelige minstevannføringer i de aktuelle Kraftverkene ble satt i drift våren 1994. vassdragene, samt størrelsen på driftsvannførin- I manøvreringsreglementets post 2 er det gen i Stjørdalselva i isleggingsperioden. Det er fastsatt program for slipp av minstevannføringer redegjort nærmere for konklusjonene i disse un- i sidevassdragene Torsbjørka, Dalåa og Tevla, dersøkelsene i pkt 5. samt bestemmelser om driftsvannføringen i I tillegg er det oppnevnt en ”Arbeidsgruppe Stjørdalselva i isleggingsperioden. for tiltak” som har samordnet bygging av ter- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 41 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

skler og andre biotopforbedrende tiltak i berør- anlegg og installasjon. Samlet kraftproduksjon i te sidevassdrag. Arbeidsgruppen har fått i man- kraftverkene utgjør 590 GWh pr. år. dat å følge opp det programmet som er nærme- re fastsatt for utprøving av minstevannføringer. 4. Program for utprøving av minstevann- Videre har Arbeidsgruppen gjennomført befa- føringer ringer og egne vurderinger av forholdene i vass- 4.1 Prøvereglement, bestemmelser i manøvre- dragene for å få et best mulig grunnlag for å vur- ringsreglementes post 2 dere størrelsen på minstevannføringene. I pkt. 4.3 er det redegjort nærmere for det formelle I manøvreringsreglementes post 2, 4. ledd er grunnlaget for oppnevnelsen av Arbeidsgrup- det fastsatt følgende bestemmelser om slipp av pen. minstevannføringer: ”Det skal slippes minstevannføringer til 2.3 Videre saksbehandling berørte elvestrekninger, målt ved slippeste- NTE formoder at berørte myndigheter og orga- det, etter følgende program:

nisasjoner vil motta søknaden til uttalelse fra 3 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Torsbjørka mellom 0,1 og 0,5 m /sek før endelig manøvreringsreglement fastsettes Dalåa mellom 0,2 og 0,8 m3/sek av Olje- og energidepartementet. Tevla mellom 0,2 og 0,5 m3/sek” 3. Beskrivelse av kraftverkene og reguleringene 4.2 Presisering fra Olje- og energidepartementet Utbygging av Kraftverkene i Meråker er både en ny utbygging og modernisering av gamle Olje- og energidepartementet har i brev til NTE kraftverk. av 01.11.1989, presisert nærmere hvordan ut- Det vises til kartskisse i bilag 4. prøving av minstevannføringene skal ivaretas: Tidligere var det 5 kraftverk i Meråker som ”Når det gjelder slipping av de fastsatte var eid av ELKEM, et privat industrikonsern minstevannføringer gjøres dette gjeldende som var involvert både med kraftproduksjon og som en prøveordning for 5 år. I prøveperio- smelteverksindustri i Meråker. I 1989 hjemfalt den skal det prøves ut forskjellige vannførin- kraftverkene til staten, og NTE søkte fra samme ger etter et på forhånd fastsatt program utar- tidspunkt om å overta gamle anlegg og rettighe- beidet av NVE og Direktoratet for naturfor- ter. Samtidig ble det også søkt om tillatelse til å valtning i fellesskap, samt foreta nødvendige foreta ytterligere utbygginger og reguleringer i målinger og undersøkelser for å skape vassdraget, og konsesjon ble gitt den grunnlag for å fastsette endelige vannslip- 14.07.1989. Anleggsarbeidet startet for fullt høs- pingsgrenser ved prøveperiodens utløp. Av- ten 1990 og anlegget stod ferdig våren 1994. gjørelsen om fastsettelse av endelige vann- Utbyggingen innebærer en fornyet tillatelse slippingsgrenser ved prøveperiodens utløp til tidligere regulering av Hallsjøen, Skurdalssjø- tilligger Olje- og energidepartementet.” en og Funnsjøen med henholdsvis 7,2, 6,5 og 11,5 meter. Videre er reguleringen av Fjergen Også når det gjelder driftsvannføringen i fornyet og økt fra 7,6 meter til 16 meter. I tillegg Stjørdalselva i isleggingsperioden, er det i prø- er det etablert et nytt magasin i Tevla med 8,5 veperioden gjennomført forsøk med ulike vann- meter regulering. føringer. Utbyggingen innebærer også en rekke nye overføringer fra sideelver til Tevla. Feltene på 4.3 Arbeidsgruppe for tiltak nordsiden av Tevla, dvs. Skurdalsåa, Storbek- I forbindelse med behandlingen av konsesjons- ken, Storkjerringåa og Litlkjerringåa, overføres søknaden for utbygging av Kraftverkene i Merå- til tilløpstunnelen for Tevla pumpekraftverk. Lit- ker var det stor prinsipiell uenighet mellom Di- låa som har avløp til Kopperåa, overføres også rektoratet for naturforvaltning (DN) og NVE inn på tilløpstunnelen for Tevla. Overføringene når det gjaldt post 19 i konsesjonsvilkårene. I fra sydsiden av Tevla består av Torsbjørka, konsesjonsvilkårene er det hjemlet adgang til å Fossvatna og Dalåa som overføres til Tevlama- pålegge utbygger å etablere biotopforbedrende gasinet. tiltak etter bestemmelsene i vilkårenes post 19- Det er bygget to nye kraftverk, Meråker II-c og etablering av terskler etter bestemmelse- kraftverk og Tevla pumpekraftverk. Tevla pum- ne i vilkårenes post 12. Som det videre fremgår pekraftverk er plassert i fjell, en kilometer nord av konsesjonsvilkårene er det DN som har an- for Tevlamagasinet. Kraftverket utnytter fallet svaret for å gi pålegg etter post 19, mens det er mellom Fjergen og Tevlamagasinet. NVE som har hjemmel for å gi pålegg etter post Meråker kraftverk er også plassert i fjell og 12. Da dette er tiltak som overlapper hverandre utnytter fallet mellom Tevlamagasinet og Nus- har myndighetene bestemt at pålegg etter disse tadfoss i Stjørdalselva. Av de 5 gamle kraftverke- bestemmelsene skal samordnes. Dette er bak- ne er 4 nedlagt. grunnen for at det i forbindelse med Meråkerut- Det ene av de gamle kraftverkene, Funna byggingen ble nedsatt en ”Arbeidsgruppe for til- kraftverk, drives fremdeles med eksisterende tak” med representanter fra de to direktorater. I 42 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Arbeidsgruppen har det videre sittet en fiskeri- hold til andre kriterier enn fiskeribiologi, som biolog samt representanter fra Meråker kom- for eksempel hensyn til landskap, friluftsliv, mv. mune og NTE. Arbeidsgruppen har vært aktiv i forbindelse 5.1.1 Fiskeribiologi med utarbeidelse av terskel- og tiltaksplan for Fiskeribiologiske undersøkelser i tilknytning til de berørte sidevassdrag. Da omfanget av tiltak fastsetting av minstevannføringer i Torsbjørka, har betydning for størrelsen på minstevannfø- Dalåa og Tevla er gjennomført av NTNU-Viten- ringer, var det naturlig at Arbeidsgruppen også skapsmuseet. ble trekt inn i arbeidet med utprøving av minste- Det vises til vedlagte rapport fra NTNU- vannføringer. Vitenskapsmuseet. NVE har i brev til NTE av 25.11.1993 fastsatt I rapportens kapittel 6 er det gjort et sam- mandat for Arbeidsgruppen samt nærmere pro- mendrag av resultatene fra de fiskeribiologiske gram for utprøving av minstevannføringer i undersøkelsene i prøveperioden. En fortsatt fis- Torsbjørka, Dalåa og Tevla. Nedenfor refereres keproduksjon i elvene søkes ivaretatt gjennom det fastsatte prøveprogrammet for minstevann- en kombinasjon av biotopjusterende tiltak, ter- føringer. Når det gjelder mandatet for Arbeids- skler og minstevannføring. gruppen vises til bilag 5. I rapporten er det foreslått følgende minste- vannføringer: Torsbjørka a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: Torsbjørka 01.10. – 14.05. : 0,1 m3/sek Forslag om minstevannføring på 0,1 m3/sek i pe- 15.05. – 30.09. : 0,2 m3/sek rioden 15.10.-30.04. og 0,2 m3/sek i perioden b) Fra og med 01.10.1996 og til Olje- og energi- 01.05.-14.10. departementet gir pålegg: 01.10. – 14.05. : 0,2 m3/sek Dalåa 15.05. – 30.09. : 0,5 m3/sek Forslag om minstevannføring på 0,5 m3/sek i perioden 15.10.-30.04. og 0,8 m3/sek i perioden Dalåa 01.05.-14.10. a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: 01.10. – 14.05. : 0,2 m3/sek Tevla 15.05. – 30.09. : 0,4 m3/sek Forslag om minstevannføring på 0,2 m3/sek i pe- b) Fra og med 01.10.1996 og til Olje- og energi- rioden 15.10.-30.04. og 0,3 m3/sek i perioden departementet gir pålegg: 01.05.-14.10. 01.10. – 14.05. : 0,4 m3/sek 15.05. – 30.09. : 0,8 m3/sek 5.1.2 Arbeidsgruppens vurderinger I mandatet for Arbeidsgruppen, pkt. 1-d (bilag Tevla 5) er det forutsatt at når prøveperioden er utløpt a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: og alle pålagte tiltak er på plass i elvene, skal det gjennomføres vurderinger av resultatene og la- Hele året: 0,2 m3/sek ges en innstilling til NVE og DN. b) Fra og med 01.10.1996 og til Olje- og energi- Denne fremgangsmåten er drøftet nærmere departementet gir pålegg: 3 i Arbeidsgruppen og konklusjonen er at det ikke Hele året: 0,5 m /sek er hensiktsmessig at gruppen på nåværende tidspunkt foretar en samlet vurdering og angi- 5. Gjennomførte undersøkelser - konklusjoner velse av størrelsen på minstevannføringene. Ar- 5.1 Vedr. minstevannføringer beidsgruppens medlemmer anmodes derimot å komme med innspill i forbindelse med at søkna- Under forskjellige vannføringsnivå er det gjen- den sendes ut på høring. På denne måten unn- nomført fiskeribiologiske undersøkelser i Tors- går man å binde opp den behandlingen som bl.a. bjørka, Dalåa og Tevla i henhold til vedtatt prø- NVE og DN skal foreta av saken. veprogram for minstevannføringer. Målsettin- gen med undersøkelsene har vært å finne ut 5.2 Vedr. isforhold hvordan ulik minstevannføring i kombinasjon med forskjellige biotopforbedrende tiltak, vir- Undersøkelser vedr. isforhold i Stjørdalselva er ker på bunndyr og fisk. Resultatene fra undersø- gjennomført av NVE. kelsene skal danne grunnlag for fastsetting av Det vises til vedlagte notat fra NVE. størrelsen på minstevannføringene. Konklusjo- nene av de fiskeribiologiske undersøkelsene Konklusjon: mht. størrelsen på minstevannføringene er refe- Under spesielle forutsetninger vil det være mu- rert nedenfor under pkt. 5.1.1. lig å ha en vannføring deler av vinteren på 40 Arbeidsgruppen for tiltak har i tillegg vur- m3/s etter sammenløpet med Funna uten at is- dert størrelsen på minstevannføringene i for- forholdene forverres. Dette forutsetter imidler- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 43 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

tid kontinuerlig overvåking og vurdering av is- minst skal være tilbake i vassdraget i forbindel- forholdene og de parametere som har betyd- se med konsesjonsfrie uttak av vann (ved konse- ning for disse. Driftsvannføringen må til enhver sjonspliktige uttak forutsetter loven at minste- tid kunne endres og tilpasses utviklingen av is- vannføringen skal avgjøres etter en konkret vur- forholdene. Alle økninger i vannføringen må dering).

gjøres langsomt. Døgn- og ukeregulering anse- Alminnelig lavvannføring (Q350) defineres es bare å være aktuelt dersom elva i hovedsak er som den laveste vannføring som opprettholdes i isfri. 350 dager i året i det 11. året i en 30 års observa- I strykene nedenfor Gudå bygges det i kul- sjonsperiode. I ”Hydrologiske undersøkelser i deperioder opp bunnisdammer dersom vannet Norge” finner en for ”øst-vassdrag” i Nord-Trøn-

er avkjølt til frysepunktet. Ved stabilt vintervær delag at Q350 ligger mellom 5,5 og 7,5 % av mid- kan da isforholdene på en slik strekning stabili- delvannføringen. I vår fremstilling har vi valgt seres. Her er imidlertid værforholdene vanligvis Q =6,5 % av middelvannføringen. så ustabile at en ikke kan regne med å oppnå sta- 350 biliserte isforhold. Det frarådes derfor å tillate 6.2 Stjørdalselva en høyere vintervannføring når det er bunnis av betydning på denne strekningen. I bilag 9 og 10 har vi fremstilt karakteristisk Nedre del av elva islegges først. Mot etabler- vannføring etter sammenløpet med Funna og te isfronter vil det kunne akkumuleres betydeli- ved utløp i Trondheimsfjorden (50 prosentil) før ge ismengder som resultat av sarr og snøsørpe og etter regulering, med maksimal vannføring i som kommer flytende med elva. Slike ”snø- og isleggingsperioden (uke 46 – 11) på henholds- isbommer”, som det kalles lokalt, kan ha bety- vis 30 og 40 m3/sek. delig tykkelse. Det er ikke uvanlig med istykkel- ser på 5-10 m. Når disse bommene er gjennom- 7. Tiltak brutt og det er råk langsetter elva vil en gradvis 7.1 Gjennomførte tiltak økning av vannføringen påskynde tæringen av iskantene. En for rask økning vil imidlertid kun- I forbindelse med utbygging av Kraftverkene i ne sette for store ismasser i bevegelse og føre til Meråker er det utarbeidet en terskel- og tiltaks- problemer lenger ned i elva. Forutsatt overvå- plan for de berørte vassdrag (NTE 1994). Ar- king av isforholdene vil da en økt vintervannfø- beidsgruppen for tiltak har vært aktiv ved utar- ring kunne tillates. beidelse av planen. På bakgrunn av terskel– og Reguleringen har forsinket isleggingen i tiltaksplan ble det utferdiget et felles pålegg om Stjørdalselva ved sammenliknbare meteorolo- etablering av tiltak fra NVE og DN datert giske forhold. Dette betyr at en høyere vannfø- 14.10.1994. ring generelt kan opprettholdes lenger utover For å høste erfaring med forskjellige typer høsten. Dette forutsetter at det ikke er vesentli- biotopforbedrende tiltak i prøveperioden er det ge mengder bunnis i strykpartiene og at det sam- i tillegg til pålegget fra NVE og DN, etablert en tidig er åpent løp helt til fjorden. Bredden på det rekke tiltak for laks i Dalåa. En melding om byg- åpne løpet må ikke noe sted være mindre enn ging av disse tiltakene ble utsendt fra NVE den halvparten av elvas bredde for å sikre fri trans- 28.05.1993. port av is og vann. Under slike forhold regner en En evaluering av de biotopforbedrende til- ikke med at en driftsvannføring på 40 m3/s vil tak i Dalåa fremgår av den fiskeribiologiske rap- forårsake isproblemer. porten, pkt. 5.3.3 – 5.3.9. Det er også i det opprinnelige reglement for- Kostnadene ved å etablere tiltakene ligger i utsatt at isforholdene skal overvåkes. Dette er størrelsesorden 5 mill. kr. spesielt viktig i situasjoner der det er fare for isganger i sideelvene. Ved slike isganger som fø- 7.2 Planlagte tiltak rer til reduksjon av gjennomstrømningen og På bakgrunn av erfaringer i prøveperioden, har derved oppstuving må det snarest vurderes om Arbeidsgruppen for tiltak vedtatt å videreføre vannføringen skal reduseres. bygging av biotopforbedrende tiltak i Dalåa med tanke på å utnytte mulighetene for laks i vass- 6. Vannføringsforhold draget. 6.1 Torsbjørka, Dalåa og Tevla De planlagte tiltak i Dalåa er ikke kostnads- Basert på tilsigsserien (1930-61) for vannmerke beregnet, men det vil dreie seg om millionbeløp. 1499, Mannseterbakk, har NTE i bilag 6, 7 og 8 fremstilt karakteristisk vannføring før regule- 8. Krafttap og kostnader ring ved de aktuelle slippstedene i Torsbjørka, Slipp av minstevannføringer vil representere Dalåa og Tevla. Dette gir en god indikasjon på tapt kraftproduksjon i kraftverkene. Dersom hvor ofte det inntraff perioder med små vannfø- minstevannføringene i NTEs søknad legges til ringer tidligere. Videre har vi fremstilt alminne- grunn vil årlig tapt kraftproduksjon utgjøre til lig lavvannføring i de samme kontrollpunktene. sammen 15,5 GWh. Forslaget til minstevannfø- I vannressursloven er alminnelig lavvannfø- ringer i den fiskeribiologiske rapporten vil ut- ring brukt som et mål på hvor mye vann som gjøre et tap på 20,7 GWh pr. år. 44 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Under forutsetning av en kraftpris på kr 0,20 prioritere vannslipp i Dalåa fremfor de to andre pr. kWh, vil en tapt kraftproduksjon på 15,5 og vassdragene. 20,7 GWh representere et kapitalisert økono- Nedenfor har vi begrunnet nærmere hvor- misk tap på henholdsvis 41,3 og 55,3 mill. kr (40 for vi søker om lavere minstevannføringer enn år og 7 % rente). Nedenfor, under pkt. 9, har vi de anbefalinger som ligger i den fiskeribiologis- spesifisert krafttapet og kostnader for de aktuel- ke rapporten. I vårt forslag til minstevannførin- le vassdragene. ger forutsettes også en videreføring av terskel- og tiltaksplan slik det er enighet om i Arbeids- 9. Søkers vurderinger og konklusjon gruppen. Dette innebærer i hovedsak at det gjennomføres ytterligere biotopforbedrende til- 9.1 Minstevannføringer tak for laks i Dalåa. NTE er av den oppfatning at størrelsen på min- stevannføringene bør fastsettes slik at en vurde- 9.1.1 Torsbjørka rer bruken av vannet til kraftproduksjon opp i Vannføringer mot hensynet til andre brukergruppers ønsker og behov om vannføring, vannstand, vannareal, I Torsbjørka skal det fastsettes en minstevann- mv. Dvs. at det foretas en avveiing mellom mil- føring mellom 0,1 – 0,5 m3/sek. I NTEs søknad jønytte og kostnader (krafttap). I en gitt situa- er det forutsatt en minstevannføring på 0,1 m3/ sjon kan en oppnå stor miljønytte ved å øke min- sek gjennom hele året. I den fiskeribiologiske stevannføringen over et visst nivå. I andre tilfel- rapporten er det anbefalt at det i perioden 15.10. ler vil en økning av minstevannføringen gi ingen – 30.04. slippes 0,1 m3/sek, og i perioden 01.05. eller meget begrenset miljønytte. – 14.10. slippes 0,2 m3/sek. Dette var også utgangspunktet da prøvepro- Simulerte vannføringer ved inntaket viser at grammet for minstevannføringene i Torsbjørka, det i vinterhalvåret kan inntreffe perioder med Dalåa og Tevla ble fastsatt. Nemlig å finne ut vannføringer under 0,2 m3/sek (10 og 25 pro- hvordan forskjellig størrelse på minstevannfø- sentil verdier). Alminnelig lavvannføring er be- ring i kombinasjon med ulike biotopforbedren- regnet til ca. 0,17 m3/sek. de tiltak, virker på bunndyr og fisk. I henhold til Nederst i Torsbjørka er det et betydelig rest- manøvreringsreglementets post 2, er det først felt, og ved sammenløpet med Dalåa har Tors- og fremst fiskeribiologiske forhold som skal til- bjørka etter utbygging en restvannføring på ca. legges vekt ved utprøving og fastsetting av min- 42 %. I tillegg kommer effekten av minstevannfø- stevannføring i Torsbjørka, Dalåa og Tevla. Men ringen. også andre interesser bør vurderes, dette gjelder for eksempel i forhold til landskap, frilufts- Brukerinteresser liv, grunnvann, resipient mv. På grunn av tungmetallforurensningen er Tors- Resultatene fra de fiskerbiologiske undersø- bjørka lite benyttet til sportsfiske og vassdraget kelsene som er gjennomført, viser at det er små er tidligere ikke systematisk brukt til utsettin- eller ingen forskjeller om vannføringen økes fra ger av laks. Også for øvrig knytter det seg små laveste til det høyeste nivået som det er gjort for- brukerinteresser til vassdraget. søk med i prøveperioden. Det gjelder i samtlige I landskapssammenheng er områdene i vassdrag. Videre viser resultatene at forholdene øvre del (ved Tjønnfloen, Bjørkslettvollen – for fisk kan bedres betydelig ved gjennomføring Mannseterbakken) og i nedre del (Gravåsen – av ulike biotopforbedrende tiltak. sammenløpet med Dalåa) viktigst. Dette bekreftes også ved bruk av datapro- grammer i Vassdragssimulatoren som er benyt- Tiltak tet i Dalåa for å anskueliggjøre hvordan ulike til- For å ivareta hensyn til landskap/innlandsfisk tak virker i kombinasjon med forskjellige mins- er det i øvre og nedre del i alt bygget 7 terskler tevannføringer. Konklusjonene etter simulerin- samt foretatt en rekke kulpgravinger og elve- ger viser at Dalåa på enkelte strekninger, er lite korreksjoner. Det er ikke planlagt ytterligere til- egnet som oppvekstområder for laks helt uav- tak i vassdraget. hengig av størrelsen på minstevannføringen. Gjennom tiltak kan imidlertid forholdene for Krafttap/kostnader laks bedres betydelig, uten at nivået på minste- vannføringen trenger å være avgjørende. NTEs søknad om slipp av minstevannføringer i NTE mener at brukerinteressene i Tevla og Torsbjørka vil innebære et krafttap på 2 GWh pr. Torsbjørka er små i forhold til Dalåa. Dette gjel- år og et kapitalisert økonomisk tap på 5,3 mill. der både i forhold til fisk, landskap, friluftsliv, re- kr. Forslaget i den fiskeribiologiske rapporten sipient mv. Langt på veg er disse interessene i vil innebære et krafttap på 2,9 GWh pr. år og et Tevla og Torsbjørka ivaretatt gjennom etable- kapitalisert økonomisk tap på 7,3 mill. kr. ring av tiltak, selv ved slipp av de laveste minste- vannføringene. Vi er derfor av den oppfatning at NTEs vurdering og konklusjon miljønytten blir størst ved slipp av minstevann- I den fiskeribiologiske rapporten er det doku- føring i Dalåa. I vår søknad har vi derfor valgt å mentert at verken bunndyrsmengder, biologisk 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 45 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

mangfold eller fisketettheter var vesentlig stør- og et kapitalisert økonomisk tap på 25,3 mill. kr. re/bedre i perioden hvor det ble sluppet minste- Forslaget i den fiskeribiologiske rapporten vil vannføring opp mot øvre grense kontra perio- innebære et krafttap på 12,8 GWh pr. år og et ka- den hvor det ble sluppet minstevannføring ned pitalisert økonomisk tap på 34,7 mill. kr. mot nedre grense, heller tvert om. Også for øvrige brukerinteresser vil en økt NTEs vurdering og konklusjon minstevannføring i forhold til det laveste nivået som det er gjort forsøk med i prøveperioden, gi Det er gjennomført undersøkelser i Dalåa i til- meget begrenset nytteverdi. knytning til en lav og en høg minstevannføring, I den fiskeribiologiske rapporten er det fore- med differensierte vannføringer sommer og vin- slått å differensiere vannføringen over året. De ter. Det er ikke dokumentert at verken bunn- største brukerinteressene i Torsbjørka knytter dyrsmengder eller fisketettheter var vesentlig seg til vassdragets nedre del. Her utgjør restfel- større/bedre i perioden hvor det ble sluppet tet ca. 42 %. Den naturlige variasjonen i vannfø- minstevannføring opp mot øvre grense kontra ringen over året vil derfor sikres gjennom tilsig perioden hvor det ble sluppet minstevannføring fra frifeltet. ned mot nedre grense. NTEs oppfatning er at minstevannføringen På bakgrunn av disse resultatene mener vi 3 som avgis til Torsbjørka fastsettes til 0,1 m3/sek at forslaget i rapporten på 0,5 og 0,8 m /sek, og at dette nivået opprettholdes gjennom hele henholdsvis sommer og vinter, er satt for høgt. året. Den foreslåtte minstevannføringen om vinteren på 0,5 m3/sek mener vi også er for høg i forhold 9.1.2 Dalåa til simulerte vannføringer ved inntak Dalåa. Dis- Vannføringer se viser (medianverdier) at det i store deler av februar måned ikke vil være nok tilsig for å kun- I Dalåa skal det fastsettes en minstevannføring 3 3 ne ivareta en minstevannføring på 0,5 m /sek. mellom 0,2 – 0,8 m /sek. I NTEs søknad er det Undersøkelser fra Orkla har vist en klar sam- forutsatt at det i perioden 01.10. – 14.05. slippes menheng mellom overlevelse og minste vannfø- 3 0,4 m /sek og i perioden 15.05. – 30.09. slippes ring de to eller tre siste vintrene før smoltut- 0,6 m3/sek. I den fiskeribiologiske rapporten er gang. Vi finner det derfor lite formålstjenelig å det anbefalt at det i perioden 15.10. – 30.04. slip- operere med en høyere minstevannføring om pes 0,5 m3/sek, og i perioden 01.05. – 14.10. slip- vinteren enn den laveste medianverdien for det pes 0,8 m3/sek. naturlige tilsiget til inntak Dalåa i februar må- Simulerte vannføringer ved inntaket viser at ned. Denne ligger på ca. 0,4 m3/sek. det i vinterhalvåret kan inntreffe perioder med Vi kan også vanskelig se at den foreslåtte 3 vannføringer under 0,3 m /sek (10 og 25 pro- minstevannføringen i sommerhalvåret på 0,8 sentil verdier). Alminnelig lavvannføring er be- 3 3 m /sek baserer seg på resultater/konklusjoner regnet til ca. 0,4 m /sek. fra de fiskeribiologiske undersøkelsene, men vi Ved sammenløpet med Tevla har Dalåa etter er enig i at minstevannføringen i Dalåa differen- utbygging en restvannføring på ca. 13 %. I tillegg sieres noe gjennom året, først og fremst av hen- kommer effekten av minstevannføringen. syn til landskaps- og friluftslivsinteressene. Dif- ferensieringen bør imidlertid følge samme tids- Brukerinteresser rom som er praktisert i prøveperioden. I Dalåa er det sterke interesser knyttet til å ut- Det som videre fremgår av den fiskeribiolo- nytte vassdraget til produksjon av laks gjennom giske rapporten er at etablering av biotopforbe- utsetting av yngel. Flere av de områdene som er drende tiltak er helt avgjørende for å ivareta en viktige for laks, er også av stor landskapsmessig størst mulig produksjon av laks i Dalåa. Også betydning. I tillegg er det interesser knyttet til derfor mener vi at slipp av minstevannføringer friluftsliv (bading, fisking) samt grunnvannsfor- kan begrenses noe, og at det settes inn ressur- syning nederst i vassdraget. ser på etablering av ytterligere biotopforbedrende tiltak. Tiltak NTEs oppfatning er at minstevannføringen I Dalåa er det først og fremst opprettet biotop- som avgis til Dalåa fastsettes til 0,4 m3/sek i pe- forbedrende tiltak for å kunne ivareta en fortsatt rioden 01.10. – 14.05 og 0,6 m3/sek i perioden lakseproduksjon i vassdraget. I tillegg er det 15.05. – 30.09. bygget terskler for å ivareta hensyn til landskap, friluftsliv og grunnvann. 9.1.3 Tevla På bakgrunn av de erfaringer som er høstet i prøveperioden skal det etableres ytterligere Vannføringer biotopforbedrende tiltak i Dalåa. I Tevla skal det fastsettes en minstevannføring mellom 0,2 – 0,5 m3/sek. I NTEs søknad er det Krafttap/kostnader forutsatt at det slippes 0,2 m3/sek gjennom hele NTEs søknad om slipp av minstevannføringer i året. I den fiskeribiologiske rapporten er det an- Dalåa vil innebære et krafttap på 9,5 GWh pr. år befalt at det i perioden 15.10. – 30.04. slippes 0,2 46 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

m3/sek, og i perioden 01.05. – 14.10. slippes 0,3 som følge av de naturlige svingningene i restfel- m3/sek. tet. Differensiert vannføring i Tevla gjennom Simulerte vannføringer ved dam Tevla før året er heller ikke utprøvd i prøveperioden. regulering viser at det i vinterhalvåret kan inn- NTEs oppfatning er at minstevannføringen treffe perioder med vannføringer under 0,4 m3/ som avgis til Tevla fra Tevlamagasinet fastsettes sek (10 og 25 prosentil verdier). Alminnelig lav- til 0,2 m3/sek og at dette nivået opprettholdes vannføring er beregnet til ca. 0,4 m3/sek. gjennom hele året. Under drift av Turifoss kraftverk frem til 1994, hadde Tevla på strekningen mellom Turi- 9.2 Driftsvannføringen i Stjørdalselva fossdammen og sammenløpet med Dalåa som NTE vil forholde seg til de anbefalinger som regel liten vannføring. Etter ny regulering er det fremkommer i notatet fra NVE om at det er mu- på denne strekningen blitt en økning i vannfø- lig å ha en vannføring i deler av vinteren på 40 ringen, selv under slipp av den laveste minste- m3/sek etter sammenløpet med Funna. Forut- vannføringen. setningen er imidlertid at issituasjonen overvå- Ved sammenløpet med Dalåa har Tevla etter kes og at driftsvannføringen endres og tilpasses utbygging en restvannføring på ca. 22 %. I tillegg utviklingen av isforholdene, bl.a. i forhold til kommer effekten av minstevannføringen. fare for isdammer i Stjørdalselva som følge av isganger i sidevassdragene. Dette er forutsetnin- Brukerinteresser ger som er inntatt i vårt forslag til endelig ma- Det knytter seg generelt meget små brukerinte- nøvreringsreglementet. resser til denne delen av Tevla. Den øverste Når det gjelder driftsvannføringen i Stjør- strekningen, fra Tevlamagasinet til Turifoss- dalselva med maksimal vannføring i isleggings- dammen, er for det meste utilgjengelig og lite perioden (uke 46 – 11) på henholdsvis 30 og 40 eksponert fra veg. m3/sek, viser vi til fremstillingen av medianver- Fra Turifossdammen og ned til sammenlø- dien (50 prosentil) av vannføringen (før og etter pet med Dalåa, går elva i stryk og høler og vann- regulering) etter sammenløpet med Funna og speilet i mange av kulpene opprettholdes av na- ved utløpet i Trondheimsfjorden (bilag 9 og 10). turlige fjellterskler. Fremstillingen viser at det i et medianår ikke er tilstrekkelig vann til å opprettholde en Tiltak driftsvannføring på 40 m3/sek etter sammenlø- For å ivareta landskapsmessige hensyn er det pet med Funna gjennom hele vinteren. Dersom bygget en del terskler øverst og nederst i den det gis adgang til å heve maksimalvannføringen aktuelle delen av Tevla. I tillegg er det gjennom- fra 30 til 40 m3/sek i uke 46 – 11, og det gjøres ført en del elvekorreksjoner. bruk av dette allerede fra uke 46, vil det ofte gå Det er ikke planlagt ytterligere tiltak. ut over disponibel vannmengde ved årsskifte. Det er kun i vannrike år at det kan opprettholdes Krafttap/kostnader en vannføring på 40 m3/sek gjennom hele vinte- NTEs søknad om slipp av minstevannføringer i ren. Tevla vil innebære et krafttap på 4 GWh pr. år og For øvrig gjennom året, vil en økning av et kapitalisert økonomisk tap på 10,7 mill. kr. driftsvannføringen i isleggingsperioden ikke Forslaget i den fiskeribiologiske rapporten vil føre til nevneverdige endringer av vannføringe- innebære et krafttap på 5,0 GWh pr. år og et ka- ne i Stjørdalselva. Økt vintervannføring vil såle- pitalisert økonomisk tap på 13,3 mill. kr. des ikke påvirke vannføringsforholdene under for eksempel smoltutgangen i perioden mai – ju- NTEs vurdering og konklusjon ni. En økt vintervannføring på inntil 40 m3/sek Ingen ting i resultatene i den fiskeribiologiske vil heller ikke påvirke fyllingsforholdene i Fjer- rapporten konkluderer med at forholdene for fisk og næringsdyr har blitt bedre etter at nivået gen.” på minstevannføringen i prøveperioden ble øket fra 0,2 til 0,5 m3/sek. Høring- og distriktetsbehandling Også for øvrige brukerinteresser vil en økt Søknaden har vært kunngjort i lokalpressen og minstevannføring i forhold til det laveste nivået Norsk Lysningsblad. Den ble også lagt ut til offent- som det er gjort forsøk med i prøveperioden, gi lig gjennomsyn i Meråker og Stjørdal kommuner, meget begrenset nytteverdi. og ble sendt på høring til offentlige myndigheter og Vi er derfor enig i en minstevannføring på aktuelle interesseorganisasjoner. I løpet av hørings- denne strekningen på 0,2 m3/sek, men at stør- perioden ble det arrangert en fagsamling for aktuel- relsen på minstevannføringen kan være på samme nivå gjennom hele året. Den differensiering- le forvaltningsorganer og interesseorganisasjoner, en i minstevannføringen som påpekes som nød- vedrørende forhold som er tatt opp i søknaden. vendig med bakgrunn i dyrelivets tilpasning til Meråker kommune har i brev av 06.12.2002 infor- en variasjon i vannføring over året, vil komme mert om følgende vedtak: 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 47 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

”Vedtak i Kommunestyret - 25.11.2002: ”…… Før endelig fastsettelse av manøvreringsregle- Meråker kommune legger følgende til mentet for kraftverkene i Meråker gir Meråker grunn for sin uttalelse: kommune følgende uttalelse: Brukerinteressene på Fjergen må sikres i tråd med det som var intensjonen i konsesjons- vilkårene. 1. Økning i maksimalvannføring på 40 m3/sek i Manøvreringsbestemmelsene må settes slik Stjørdalselva. (Ingen undertekst) at fiskeinteressene sikres. Inntektene fra lakse- 2. Minstevannføringen for elvene Tevla, Dalåa fisket er betydelig, og mulighetene for et godt og Torsbjørka: laksefiske er et viktig trivselsmoment for inn- byggere og tilreisende turister. Tevla: NTE må sikres en økonomisk forsvarlig Minstevannføringen settes til 0,2 m3/sek hele drift av kraftverkene i Meråker. Det må tas hen- året. syn til at kommunens inntekter gjennom skatter og avgifter fra kraftverksdriften ikke påvirkes i Dalåa: betydelig grad.

3 Minstevannføringen settes til 0,6 m /sek 15. mai Vurderinger - 30. sept. og 0,4 m3/sek 30. sept. - 15. mai. 1. Økning til maksimalvannføring på 40 m3/sek Torsbjørka: i Stjørdalselva

3 Det er ikke lagt fiskebiologiske undersøkelser Minstevannføringen settes til 0,1 m /sek hele til grunn for dette forslaget, Fiskeinteressene året. frykter derfor at det kan medføre flere ulemper for fiskebestandene: 3. Tapping av Fjergen: Tapping av Fjergenmagasinet for kraftproduk- – Hyppigere variasjoner i vannstand om vinteren. Dette er påvist å være uheldig fordi fis- sjon i Tevla pumpekraftverk og Meråker kraft- ken må bruke energi på å skifte posisjoner i verk skal innstilles fra vårflommens begynnelse, elva. eller senest 1. mai. Tapping kan igjen skje når – Høyere vintertemperatur i elva på grunn av vannstanden er kommet opp i kote 512 tidligst 1. høyere driftsvannføring. Dette virker også august, men begrenset ned til kote 511. Denne på fiskens energiforbruk. Sammen med for- begrensningen gjelder frem til 15. september. rige punkt vil dette kunne føre til økende Nødvendig tapping fra Fjergen av hensyn til 3 grad av avmagring på ungfisken. NTNU har minstevannføringskravet 9,5 m /sek i Stjørdals- påvist at ungfisk i Stjørdalselva på ettervinte- elva kan likevel skje. ren og våren har et fettinnhold i vevet som Det bør åpnes for tapping av vann for å sikre er på grensa av hva fisken tåler. Tetthetsbe- smoltutgang og oppgang av voksen fisk også i regninger viser også at tettheten av flerårig perioden 1. mai til 1. august. Det legges til grunn ungfisk er lav i forhold til tettheten av årsyn- at slik tapping vil ha marginal betydning for gel. Dette tyder på at vinterdødeligheten er vannstanden i Fjergen. høy.

4. Generelle betingelser: Negative konsekvenser som nevnt ovenfor er registrert i andre regulerte vassdrag det er Utsettinger av lakseyngel fra klekkeriet må opp- naturlig å sammenligne seg med, som for ek- rettholdes i samme størrelsesorden som i dag sempel Alta. (80.000 en-somrige settefisk), finansiert av ut- NTE skriver i sin søknad (kap. 9.2) at en øk- bygger. ning av maksimalvannføringen i isleggingsperi- Tiltak for å opprettholde oppvekstvilkår for oden ikke vil påvirke vannføringsforholdene i utsatte lakseunger i Tevla, Dalåa og Torsbjørka sommerhalvåret eller fyllingsforholdene i Fjer- må vedlikeholdes slik at produksjonen kan hol- gen. des minst på samme nivå som på lakseførende Kommunens inntekter beregnes ut fra antall strekning. kWh som produseres. En økning av maksimal- Som forutsatt i konsesjonen for utbygginga vannføringen vil ikke føre til totalt sett økt kraft- må tiltakene utvides slik at det i de berørte side- produksjon, men at kraftverkene kan kjøres har- elvene kan produseres totalt minst 80.000 sette- dere i perioder hvor kraftprisen er høy. Dette fisk (én-somrig settefisk). punktet vil således ikke ha innvirkning på kom- Fiskebiologiske undersøkelser må viderefø- munens inntekter. res for å overvåke effekten av utsettingene.” Konklusjon På grunn av at det ikke er undersøkt hvilken Fra kommunens saksutredning refereres føl- virkning økt vintervannføring vil ha på levevilkå- gende: rene for laks og sjøørret kan kommunen ikke 48 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

anbefale at det gis adgang til økning av vinter- bakgrunn i dette har NTE søkt om endelig fast- vannføringen utover dagens regime. settelse av minstevannføring i sideelvene. Resultatene av de fiskebiologiske undersø- 2. Minstevannføring i sidevassdrag kelsene er gjengitt i rapport fra NTNU som i sin høringsuttalelse gir sine anbefalinger til minste- I prøveperioden er det prøvd ut ulike minste- vannføringer. Fiskeinteressene har i felles hø- vannføringer i Tevla, Dalåa og Torsbjørka. Med ringsuttalelse nevnt ovenfor kommet med sine forslag.

Prøveperioden Fiskeinteressenes Vassdrag 1994-2002 NTE’s søknad NTNU’s anbefaling anbefaling Tevla 0,2 - 0,5 m³/sek 0,2 m³/sek 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: hele året 0,2 m³/sek 0,2 m³/sek 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 0,3 m³/sek 0,4 m³/sek Dalåa 0,2 - 0,8 m³/sek 1.okt-14.mai: 15.okt-30.apr: 0,8 m³/sek 0,4 m³/sek 0,5 m³/sek hele året (1) 15.mai-30.sep: 1.mai-14.okt: 0,6 m³/sek 0,8 m³/sek Torsbjørka 0,1 – 0,5 m³/sek 0,1 m³/sek 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: hele året 0,1 m³/sek 0,3 m³/sek 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 0,2 m³/sek (2) 0,5 m³/sek

Tabellen viser foreslåtte minstevannførin- åra av prøveperioden da vintervannføringen var ger (m³/sek) sommer og vinter. satt lavt. Årsaken til dette er trolig at fisketetthe- (1) Fiskeinteressene har i tillegg foreslått at ten var betydelig lavere de første årene med ut- det åpnes for slipp av lokkeflommer ved behov i settinger fordi det var færre generasjoner ung- Dalåa i smoltutvandringsperioden 15. mai til 15. fisk i elva. juni. Kommunen understreker viktigheten av Da- (2) NTNU forutsetter at det er gjennomført låa som utsettingselv, og vil derfor prioritere effektive tiltak for å begrense avrenningen av denne høyt. I tillegg bør det åpnes for å slippe tungmetaller til Torsbjørka. lokkeflommer for å stimulere smolten til å gå ut. Meråker kommune legger vekt på følgende Undersøkelser i forbindelse med utvandringen forhold: av smolt fra Dalåa viser at denne går ut på et se- Lav minstevannføring betyr høyere kraft- nere tidspunkt og mer spredt enn villsmolten. produksjon, og dermed økte inntekter til kom- Samtidig er vannføringen på utsettingsstreknin- munen. Samtidig ser kommunen det som viktig gen nedbøravhengig og mange år svært stabil. å opprettholde vassdragenes estetiske verdi og rekreasjonsverdi, samt gode levevilkår for utsatt Konklusjon fisk i Dalåa. Det tillegges også vekt at avrenning Kommunen anbefaler en minstevannføring på av tungmetaller fra nedlagte gruver vil få større 3 effekt når disse drenerer til elvestrekninger 0,5 m /sek (15. oktober til 30. april) og 0,8 m³/ med minstevannføringer. sek (1. mai til 14. oktober). NTE må i tillegg på- legges å slippe lokkeflommer i perioden 15/5 til 15/6 etter forespørsel fra fiskeinteressene for å 2.1 Tevla stimulere til smoltutgang. Denne tåler en lav minstevannføring på grunn av terskler o.a. tiltak nedstrøms Tevlamagasi- 2.3 Torsbjørka net. Minstevannføringen kan derfor settes relativt lavt. Fiskebiologiske undersøkelser viser at det er redusert tetthet av fisk og bunndyr i Torsbjørka et- Konklusjon ter 1995. Kommunen frykter at dette har sammenheng med økt effekt av gruveavrenning et- Kommunen anbefaler at minstevannføringen ter reguleringen. settes til 0,2 m³/sek i perioden 15. oktober til 30. april og 0,3 m³/sek i perioden 1. mai til 14. okto- Konklusjon ber. Minstevannføringen i Torsbjørka bør settes til 2.2 Dalåa 0,2 m3/sek (15. oktober til 30. april) og 0,4 m3/ Denne elva er viktig som oppvekstområder for sek (1. mai til 14. oktober) inntil det er gjennom- utsatte lakseyngel. Høy vintervannføring gir ge- ført effektive tiltak for å tette nedlagte gruver nerelt høyere overlevelse. Undersøkelser i Da- som drenerer til Torsbjørka nedstrøms tunnel- låa har vist at overlevelsen var høyere de første inntaket. Når slike tiltak er gjennomført og viser 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 49 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

seg effektive settes minstevannføring til h.h.v. at slik tapping vil ha marginal betydning for 0,1 og 0,2 m3/sek. vannstanden i Fjergen.

3. Regulering av Fjergen 4. Generelle betingelser Fjergen hytteeierforening ønsker endringer i Det er viktig at alle tiltak som sikrer laksestam- manøvreringsreglementets punkt 2. Avsnittet men i Stjørdalselva videreføres. Kommunen an- som ønskes endret har i dag følgende ordlyd: befaler at det stilles følgende generelle betingelser: ”Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftproduksjon i Tevla pumpekraftverk og Me- – Utsettinger av lakseyngel fra klekkeriet må råker kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller opprettholdes i samme størrelsesorden som senest fra vårflommens begynnelse etter i dag (80.000 en-somrige settefisk), finansi- denne dato. Tappingen kan igjen starte når ert av utbygger. vannstanden i Fjergen er kommet opp i kote – Tiltak for å opprettholde oppvekstvilkår for 512 eller senest fra 1. august. Nødvendig utsatte lakseunger i Tevla, Dalåa og Tors- tapping fra Fjergen av hensyn til minste- bjørka må vedlikeholdes slik at produksjo- vannføringskravet 9,5 m³/sek i Stjørdalselva nen kan holdes minst på samme nivå som på kan likevel skje.” lakseførende strekning. – Som forutsatt i konsesjonen for utbygginga Hytteeierforeningen ønsker avsnittet endret må tiltakene utvides slik at det i de berørte til følgende: sideelvene kan produseres totalt minst ”Tapping av Fjergenmagasinet for kraft- 80.000 settefisk (én-somrig settefisk). produksjon i Tevla pumpekraftverk og Me- – Fiskebiologiske undersøkelser må viderefø- råker kraftverk skal innstilles fra vårflom- res for å overvåke effekten av utsettingene. mens begynnelse, eller senest 1. mai. Tap- ping kan igjen skje når vannstanden er Avslutningsvis må det sies at kraftutbyggin- kommet opp i kote 512 tidligst 1. august, gen har vært svært viktig for kommunen med men begrenset ned til kote 511. Denne be- store årlige inntekter. Utbyggingen kom i en pe- grensningen gjelder fram til 15. september. riode hvor kommunen var helt på felgen økono- Nødvendig tapping fra Fjergen av hensyn til misk. Kommunen bør ikke legge unødvendige restriksjoner på drifta, men samtidig ta vare på minstevannføringskravet 9,5 m³/sek kan li- allmenne interesser herunder natur og miljø.” kevel skje.” Dette punktet i manøvreringsreglementet Stjørdal kommune informerer i brev av er ikke gjenstand for revisjon i denne omgang, 20.12.2002 om at de har vedtatt å støtte konklusjone- men NVE har muntlig åpnet for at andre forhold ne til Fagrådet for Stjørdalsvassdraget. enn driftsvannføring i isleggingsperioden og Fagrådet for Stjørdalsvassdraget har i brev av minstevannføring i sideelver kan tas opp. Ma- 25.10.2002 kommet med følgende uttalelse: nøvreringsreglementets punkt 4 åpner også for generelle justeringer der skadevirkninger av ”1. Innledning, historikk omfang for allmenne interesser påvises. Fiskeinteressene går i sin høringsuttalelse Stjørdalsvassdraget er i Stortingsproposisjon nr. inn for at minstevannføringen i Stjørdalselva 79 foreslått gitt forvaltningsmessig status som økes til 15 m³/sek og at ”nødvendig tapping til nasjonalt laksevassdrag. Trondheimsfjorden er lokkeflommer av hensyn til fisken/fisket kan li- på samme måte foreslått som nasjonal lakse- kevel skje”. Bakgrunnen for dette er bl.a. at det fjord. Dette underbygger og bekrefter at Stjør- trengs økning i vannføring for å stimulere til dalsvassdraget er et av de viktigste vassdragene smoltutgang og oppgang av voksen fisk. Der- for Atlantisk laks, ikke bare i Norge, men i hele som vårflommen kommer tidligere enn 1. mai Nord-Europa. kan smoltutgangen bli forsinket, noe som er I øvre deler av vassdraget er det helt siden uheldig for smoltens overlevelsesmuligheter. begynnelsen på 1900–tallet drevet omfattende kultiveringsarbeid med tanke på å ha en best Konklusjon mulig laksestamme for framtida. I Løvlimoegga er det i hele denne periode frem til i dag, med Tapping av vann fra Fjergen må skje med forsik- unntak av noen korte avbrekk, drevet lakseklek- tighet i perioden 1. mai til 15. september. Merå- keri med utsettinger av lakseyngel på ikke lak- ker kommune ber NVE vurdere ordlyden i ma- seførende strekninger (først og fremst i Dalåa nøvreringsreglementets punkt 2 slik at ulempe- og i Torsbjørka). Utsettingene har variert det ne for allmenne interesser i Fjergen-området enkelte år og har ligget mellom 10.000 stk. til minimaliseres. Det vises i denne sammenheng 100.000 stk. lakseyngel utsatt pr. år. Det er såle- til manøvreringsreglementets punkt 4. des en lang tradisjon i vassdraget for å drive et Det bør åpnes for tapping av vann for å sikre aktivt kultiveringsarbeid. smoltutgang og oppgang av voksen fisk også i Det er også foretatt tiltak i elva på laksefø- perioden 1. mai til 1. august. Det legges til grunn rende del med tanke på å bedre gyte- og opp- 50 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

vekstforholdene for laksen. I sum har det kulti- I tillegg til å uttale oss om omsøkte oven- veringsarbeid som er foretatt hatt en positiv be- nevnte forhold, vil vi også ta opp beslektede pro- tydning for villaksen i Stjørdalsvassdraget. Den blemstillinger som vi mener berører fiskeinte- største tettheten av gytegroper er registrert i ressene i vassdraget knyttet til vannslipp og ma- øvre deler av vassdraget. Det er grunnlag for å nøvreringsreglement. si at øvre deler av Stjørdalselva er viktige gyte- og oppvekstområder for laksestammen i elva. 3. Generelle betraktninger Det faktum at Stjørdalsvassdraget ligger Manøvreringsreglementet er nå oppe til vurde- inntil tett befolka områder (Stjørdal) og i et kul- ring etter en forsøksperiode på 5 år. Det faktum tur-/landbrukslandskap med jernbane og mel- at det ennå ikke er fullt ut klarlagt hvilke konse- lomriksveg på hver side av vassdraget, har med- kvenser kraftutbygginga har hatt på laksen og ført at vassdraget har vært utsatt for mange laksefisket i Stjørdalselva, burde tilsi en ny prø- menneskeskapte inngrep gjennom årene. veperiode før endelig manøvreringsreglement Vassdraget har historisk vært påvirket av el- fastsettes. dre kraftutbygginger, gruvedrift og smelte- I forbindelse med lakseskjønnet er de fiske- verksvirksomhet. Det har vært foretatt betydeli- ribiologiske undersøkelsene forlenget frem til ge kanaliserings- og elveforbygningsarbeider, 2005. Dette på grunnlag av at det så langt ikke skjedd betydelig bunnsenking i nedre deler, har vært mulig å konkludere endelig i forhold til foretatt store grusuttak i elva som igjen har gitt hvilke konsekvenser kraftutbygginga har hatt blottlegging av leire flere steder på elvebunnen, på laksen og dens livsmiljø. utslipp av kloakk og næringssalter fra bosetting Hertil kommer det faktum at DN har varslet og landbruk, direkte utslipp av urea og avisings- pålegg overfor utbygger NTE om ytterligere fis- væske fra Trondheim lufthavn, Værnes for å keribiologiske undersøkelser samt fortsatt klek- nevne noen eksempler. keridrift i brev datert 13.12.2001 (vedlagt) frem Kraftutbygginga i Meråker i 1994 er derfor til 2005. ett av de siste inngrep som sterkt påvirker de Forhold som etter DN’s oppfatning synes biologiske forholdene i vassdraget. Inngrepet for dårlig belyst hittil er: representerer enda en tilleggsbelastning i forhold til laksen og dens livsmiljø. Det er nå viktig A. Endringer i bunnfaunaen og kartlegge even- at de samlede inngrepene som er foretatt ikke tuelle innvirkninger på laksens vekst og pro- medfører at tålegrensen for en rekke arter blir duksjon. overskredet og at det nå tas tilstrekkelig hensyn B. Utviklingen av tetthet og vekst av ungfisk til laks- og sjøørretbestandene i Stjørdalselva. med bakgrunn i den nedgang i tetthet av el- Utformingen av manøvreringsreglementet og dre lakseunger som er observert i vassdra- minstevannslipp vil ha avgjørende innflytelse på gets øvre deler. de biologiske forholdene i vassdraget. Når vi nå C. Eventuelle endringer i smoltproduksjon og skal uttale oss om nytt manøvreringsreglement smoltutvandring med bakgrunn i kraftig til- og minstevannslipp for kraftverkene i Meråker, bakegang av ungfisk i øvre deler av vassdra- vil vi legge vekt på forhold som vi mener er vik- get samt betydningen av utjevnet vannfø- tige for at belastningene på laks- og sjøørret- ring. bestanden ikke skal bli unødig store i Stjørdals- D. Utviklingen av voksen fisk i vassdraget gjen- elva. Dette blir etter vår mening særlig viktig i et nom fangststatistikk og skjellprøver. vassdrag hvor de samlede belastningene over E. Hvilken grad tungmetaller (Cu og Zn) har tid har vært så store. betydning for tettheten av fisk på lakseføren- Vi har også høstet verdifull erfaring med de strekning nedenfor Nustadfoss. praktiseringen av det manøvreringsreglement som har vært gyldig frem til nå og utbyggers Som en konsekvens av ovenstående samt tolkninger i tilknytning til dette. det faktum at man så langt ikke har hatt godt Endelig vil vi også legge til grunn den doku- nok forsøksprogram for å finne gode sammen- mentasjon som foreligger fra fiskeriundersøkel- henger mellom ulike vassføringer i Dalåa og vin- sene i elva så lang, samt forhold og mulige år- terdødlighet på lakseyngel, burde tilsi en ny for- sakssammenhenger som forskerne mener er søksperiode på 5 år før endelig manøvreringsre- for dårlig belyst. glement fastsettes. Vår uttalelse er bygd opp etter samme struk- Hertil kommer det faktum at minstevannfø- tur som søknaden fra NTE. ringen i Stjørdalselva i sin tid ble fastsatt uten spesifikke undersøkelser. 2. Søknad om endelig manøvreringsreglement På bakgrunn av forskningsresultater og erfaringer siden tillatelsen til regulering ble gitt i NTE søker om minstevassføringer i sideelvene 1989, vil vi som representanter for de lokale fis- Torsbjørka, Dalåa og Tevla. keinteressene (lokal forvaltning) be om at min- NTE søker også om ny bestemmelse tatt inn stevannslippet til Stjørdalselva vurderes på nytt i manøvreringsreglementet post 2, 8. ledd med nå når andre deler av reglementet skal endelig formål å kunne øke vintervassføringa i hovedel- fastsettes. Minstevannslippet synes å være satt va fra 30 m3/sek til 40 m3/sek. svært lavt. Vi vil derfor be om en forlenget prø- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 51 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

veperiode i 5 nye år for nærmere vurdering og A. Det bygges biotopjusterende tiltak og gjøres endelig fastsetting av minstevannføring i Stjør- bunnsubstratutskiftinger på de strekninger i dalselva. Dalåa hvor det ennå ikke er utført slike ar- Hvis ikke dette kan imøtekommes ber vi om beider. at ”føre var” prinsippet benyttes og at minste- B. Det settes ut lakseyngel på hele strekningen vannføringa i Stjørdalselva økes betydelig fra da- mellom inntaksdammen i Dalåa og ned til gens nivå. Dagens minstevannføring er satt til samløp med Torsbjørka. 9,5 m3/sekund målt ved samløp Funna. C. Skjer vedlikehold av biotopjusterende tiltak med 5 – 7 års mellomrom for å opprettholde 4. Minstevannføring i sideelvene Torsbjørka, effekten av tiltakene. Dalåa og Tevla D. Slippes 2 – 3 lokkeflommer med minimum 2 Vi finner grunn til å presisere innledningsvis at døgns varighet hver forbi inntaksdammen i lokale fiskeinteresser (jf. lokal forvaltning) i li- Dalåa i perioden 15.05. – 15.06. hvert år for å ten grad har vært representert i arbeidsgruppe stimulere smoltutvandring fra Dalåa. for kompenserende tiltak. Dette beklager vi da det ville vært naturlig. Under forutsetning av ovennevnte og med vekt på estetiske sider, tilrår vi ei minstevassføring i Videre finner vi også grunn til å presisere at 3 utbygger NTE i sin søknad har trukket dels for Dalåa på 0,8 m /sek hele året. enkle og dels feilaktige konklusjoner ut fra de Vi finner grunn til å understreke den økning fiskeribiologiske undersøkelser som hittil er av leveområder (habitat) for lakseunger som er foretatt (muntl. medd. Jo Vegar Arnekleiv dokumentert i Dalåa med økende minstevassfø- 08.10.2002). Det er selvsagt uheldig da forelig- ring. gende materiale er stort og burde gi grunnlag På samme måte finner vi grunn til å under- for nyansert og presis kunnskap om de forhold streke at vi forventer betydelig lavere vinterdø- som der er belyst. delighet på lakseyngel ved økende minstevass- føring. Dette selv om Arnekleiv av forsøksmeto- Torsbjørka diske årsaker ikke har kunnet påvise en slik sammenheng. NIVA har fastslått at tungmetallproblemene i Torsbjørka er forverret som følge av kraftutbyg- Tevla ginga i 1994. Det er også konstatert dødelighet på fisk i klekkeriet som følge av tungmetallforu- For Tevla deler vi fullt ut Arnekleiv sine vurde- rensing i flere perioder etter 1994. ringer og tilråding. Det er tatt initiativ fra SFT til tiltak for å re- Således støtter vi en minstevassføring på 0,2 dusere tungmetallavrenningen til Torsbjørka. m3/sek i perioden 15.10. – 30.04. og 0,4 m3/sek i Dette utredes nå og det er grunn til å forvente at perioden 01.05. – 14.10. noe vil skje for å bedre forholdene i Torsbjørka på dette området. 5. Manøvreringsreglement for regulering av Tidligere ble Torsbjørka benyttet som utset- Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget tingselv for lakseyngel. Det er fortsatt aktuelt på I det følgende gis våre kommentarer til oven- nedre deler. nevnte fastsatt ved kongelig resolusjon av 14. Vi synes videre at både søknaden fra NTE juli 1989. Kommentarene gis i lys av de erfarin- og anbefalingene til Jo Vegar Arnekleiv i for li- ger som er høstet i årene etter 1994, NTE sin ten grad hensyntar estetiske sider knyttet til praktisering/tolkning av reglementet samt NTE fremtidig minstevassføring her. sin søknad om endret driftsvannføring i Stjør- På grunnlag av ovenstående anbefaler vi en dalselva i isleggingsperioden. minstevassføring i Torsbjørka i perioden 01.05. – Innledningsvis vil vi på dette punktet gjenta 14.10. på 0,5 m3/sek og i perioden 15.10. – 3 våre tidligere henvendelser angående limnigra- 30.04. på 0,3 m /sek. fen plassert ved samløpet med Funna. Denne har ikke fungert tilfredsstillende i perioden etter Dalåa 1994. I tillegg gir den i beste fall timeverdier, Dalåa er den sideelva som gjennom årene har hvilket vi mener er for liten oppløsning da vi har vært viktigste utsettingselv for lakseyngel. registrert så vel betydelige vannstandsendrin- Kraftutbygginga har (gjennom etablering av ger i elva som såkalt ”flimmer” innenfor 1 klok- inntaksdammer og redusert vassføring) samlet ketime. Det er sterkt ønskelig at limnigrafen ført til en reduksjon av mulige utsettingsområ- ved Funna forbedres/skiftes ut slik at oppløs- der ovenfor lakseførende strekning på godt over ningen og driftssikkerheten bedres. I lange pe- 50 % i Torsbjørka og Dalåa. rioder finnes det ikke data for vassføringer her. Vi deler derfor NTE og Arnekleiv sitt syn på Visualiseringen av aktuell vassføring burde at Dalåa i denne sammenheng må prioriteres også vært bedre. I perioder viser limnigrafen la- som utsettingselv for lakseyngel på hele strek- vere vassføring enn 9,5 m3/sek (for eksempel ningen mellom inntaksdammen og ned til sam- sommeren 2002). løpet med Torsbjørka. Videre er det en konflikt/inkonsekvens i Vi forutsetter videre at: manøvreringsreglementet mellom det som er 52 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

formulert i tilknytning til slipp av lokkeflommer ”Alle endringer i vannføringen skal skje (fisk) og fylling av Fjergen. Vi foreslår at denne ved myke overganger. Spesiell forsiktighet formuleringen endres til (manøvreringsregle- må utvises ved reduksjon av vannføringen mentet pkt. 2, andre ledd): for at fisk i elveprofilets ytterkant skal få tid til å trekke inn mot sentrum.” ”Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftproduksjon i Tevla pumpekraftverk og Me- ikke er presist nok. Vi tilrår derfor at formu- råker kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller leringen erstattes av: senest fra vårflommens begynnelse etter ”Alle endringer i vannføring skal skje denne dato. Tappingen kan igjen starte når ved myke overganger og under ingen om- vannstanden i Fjergen er kommet opp til stendighet utgjøre mer enn 5 % vannførings- kote 512 eller senest fra 1. august. Nødven- endring pr. klokketime. Dette er særlig vik- dig tapping fra Fjergen av hensyn til min- tig ved vannstandsreduksjoner.” stevassføringskravet på 15 m3/sek og nød- I manøvreringsreglementets pkt. 2, 7. ledd fore- vendig tapping til lokkeflommer av hensyn til 3 fisken/fisket i hovedelva kan likevel skje” slås, som en konsekvens av ovennevnte, 9,5 m /sek byttet ut med 15 m3/sek. Ny tekst er kursivert. Som følge av at fiskeinteressene i vassdraget i 6. NTE’s søknad om endret driftsvannføring i sin tid ikke nådde frem med kravet om variabelt/ Stjørdalselva i isleggingsperioden fleksibelt vanninntak i Fjergen samt det faktum at minstevannføringa i Stjørdalselva i sin tid ble Vi kan ikke se at konsekvenser på fisk som følge 3 fastsatt uten spesifikke undersøkelser og i dag sy- av økt vintervannføring (40 m /sek) er utredet. nes svært lav, tilrår vi samtidig at minstevassfø- Forholdet til isleggingssituasjonen i elva er del- ringa i hovedelva målt ved samløp Funna økes fra vis utredet, selv om vi stiller spørsmålstegn ved 9,5 m3/sek til 15 m3/sek. Sammenlignet med mid- om konsekvensene av det faktum at det er regis- lere vassføring og pålagte minstevassføringer i an- trert betydelig mer sarr og bunnis i elva etter re- dre elver i Midt-Norge (Namsen og Orkla), synes gulering er godt nok belyst. Dette gjelder både i det som en minstevassføring i Stjørdalselva på forhold til erosjon og i forhold til vinteroverlevel- 3 se hos fisk. 9,5 m /sekund er svært lavt. Det er grunn til å anta at fisken i hovedelva Erfaringer tilsier også at formuleringen vil påvirkes gjennom endret temperatur og stør- ”…eller senest fra vårflommens begynnelse et- re vannstandsendringer (påvirker fiskens ener- ter denne dato….” med fordel kunne vært er- gilagre) som følge av økt vintervannføring på 40 stattet med en dato, for eksempel 15.05. Dette m3/sek. fordi det ofte kan være uklart det enkelte år hva Primært vil vi foreslå at disse forhold bely- som er ”vårflommen”. Som regel kan det være ses bedre frem mot 2005 og at som nevnt innled- flere ”vårflommer”, noen større og noen mindre. ningsvis, nytt manøvreringsreglement gjøres Her ligger det både grunnlag for skjønn og tip- gjeldende som en ny prøveordning i 5 nye år. ping for de som skal drifte kraftverkene. I tillegg vil det være viktig at den opprinneli- Ved driftsstans/teknisk svikt i kraftverkene ge formuleringen: har vi konstatert tilfeller med drastiske vannstandsreduksjoner på lakseførende strekning ”Dersom tillatelsen fører til at det blir og stranding av lakseyngel som konsekvens av sluppet mindre vann i smoltutvandringsperi- dette. oden, og at dette medfører problemer for I dag skjer det en plutselig nedgang til min- smoltens utvandring til sjøen, kan DN påleg- stevannføring på 9,5 m3/sek i slike tilfeller. Det ge NTE å slippe en nærmere fastsatt vannfø- ring i smoltutvandringsperioden”. bør derfor tas inn i manøvreringsreglementet et krav om en forbislippingsanordning i kraftver- tas inn i reglementet. Denne er utelatt i NTE kene som hindrer at slike plutselige og store sitt forslag. Denne formuleringen må videre vannstandsendringer kan skje. Vi velger å over- kunne iverksettes uten at den kommer i konflikt late til NVE å foreslå ny formulering i reglementet med manøvreringsreglementets tekst om fyl- på dette punkt. ling av Fjergenmagasinet. Hvis ikke har ikke De første årene etter 1994 opplevde vi døgn- formuleringen noen verdi. regulering av kraftverkene. Dette ga meget hur- Dersom man ikke er villig til å belyse konse- tige og store vannstandsendringer i elva. Fra et kvensene for fisk i elva som følge av økt vinter- fiskesynspunkt er dette svært uheldig da forelø- vannføring og ta inn ovennevnte formulering i re- pige undersøkelser tyder på at fiskens fettreser- glementet, går vi i mot at NTE gis slik tillatelse. ver tæres hardt (benytter mye energi på å flytte seg i elva) i et slikt regime. Samtidig ble det kon- 7. Avsluttende bemerkninger statert stranding av yngel ved flere anledninger Vi er kjent med NTE’s planer om revisjon av Fun- (yngel dør). Selv om dette de seinere årene har na kraftverk og mulig restaurering av Nustadfoss blitt bedre, er det åpenbart at manøvreringsre- kraftverk. Vi ber om at disse prosjektene og konse- glementet’s pkt. 2, 8. ledd som lyder: kvenser av en eventuell realisering blir vurdert og 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 53 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

sett i sammenheng med en ny prøveperiode for Fylkesmannens vurdering: manøvreringsreglement og minstevannslipp på 5 Ut i fra ovenstående mener fylkesmannen at det år. 3 bør være følgende minstevassføringer (m /s) i NTE fremholder at økte minstevannslipp rede aktuelle sideelvene, henholdsvis vinter og presenterer så og så store krafttap og kapitali- sommer: sert økonomisk tap. Dette blir stadig hevdet av NTE, også under befaringen den 08.10.2002 i Elv Vinter Sommer Meråker samt i søknaden (kap. 8, s. 11, 13, 14). Torsbjørka 0,3 0,5 Dette er etter vår mening å snu problemstil- Tevla 0,2 0,4 lingen på hodet. NTE har fått samfunnets tillatelse til å utnytte vesentlige naturverdier allere- Dalåa 0,5 0,8 de og å ta ut store verdier fra norsk natur gjennom en kraftutbygging som påfører naturen I tillegg må det slippes lokkeflom i Dalåa for endringer og skader ulike andre interesser. Den å stimulere smoltutvandringen (mai/juni). Bio- økonomiske gevinsten for NTE vil etter alle be- topforbedrende tiltak i Dalåa må kompletteres regninger bli stor og minstevannføringene re- og plan for vedlikehold av tiltakene utarbeides. presenterer således bare en noe mindre fortje- Fylkesmannen vil ikke ta stilling til søkna- neste. Vi mener det er en naturlig del av investe- den om øket driftsvassføring i Stjørdalselva før ringen å ta tilbøyelig hensyn til biologien i de det er utført biologiske undersøkelser som viser berørte vassdrag gjennom minstevannslipp og virkningen av dette på dyrelivet i ferskvatn.” et manøvreringsreglement som er minst mulig til skade for livet der. Da blir det helt feil å snakke om økonomiske Direktoratet for naturforvaltning (DN) har føl- tap i denne forbindelse, men riktigere å si at for- gende merknader i brev av 13.11.2002: tjenesten blir marginalt redusert. Denne uttalelsen er avgitt av fiskeinteressene ”…… i Stjørdalsvassdraget og representerer i denne sammenheng et betydelig ”lokal forvaltning’s” ele- Nasjonalt laksevassdrag ment.” Stjørdalsvassdraget er foreslått som nasjonalt Vi refererer følgende fra Fylkesmannen i Nord- laksevassdrag (St.prp. nr. 79 (2001-2002)). For- Trøndelag sin uttalelse i brev av 28.10.2002: målet med nasjonale laksevassdrag er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse. Disse bestandene skal be- ”……… skyttes mot skadelige tiltak og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomheten i de Torsbjørka: nærliggende fjord- og kystområdene. Bestande- NIVA har fastslått at tungmetallproblemene ne skal også prioriteres i det øvrige arbeidet grunnet avsig fra gamle gruver er forverret som med å styrke villaksen. De bestandene som inn- følge av kraftutbyggingen (mindre vatn - mindre går i ordningen skal prioriteres i det generelle uttynning). Det er også påvist dødelighet på fisk arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første i Meråker klekkeri som følge av tungmetallforu- rekke gjelde i forhold til tiltak mot Gyrodactylus rensning. Det er fortsatt aktuelt å nytte nedre salaris, restaurering av leveområder, revisjon av deler av Torsbjørka som utsettingsområde for konsesjonsvilkår og kompensasjonstiltak i regu- laksyngel. lerte vassdrag, vassdragskalking, regionale programmer for bekjempelse av lakselus og be- Tevla: standsovervåking. Selv om det formelle vedtaket om opprettel- Tevla har i liten grad vært nyttet som utsettings- sen av nasjonale laksevassdrag ikke er fattet, er område for laksyngel. Elvas naturlige utforming det viktig at tiltak og forvaltningsvedtak i disse gjør at det er godt med kulper. I tillegg er det vassdragene tar hensyn til det beskyttelsesregi- bygd flere terskler, slik at elva bedre ”tåler” lav me som er foreslått i slike vassdrag. minstevassføring. DNs høringsuttalelse er delt i to hovedavsnitt: – Minstevannføring i Tevla, Torsbjørka og Dalåa: Dalåa Dalåa har gjennom årene vært viktigste utset- – Driftsvannføring i Stjørdalselva tingsområde for laksyngel. Redusert vassføring har redusert mulige produksjonsområder med 1. Minstevannføring i Tevla, Torsbjørka og om lag 50 %. Biotopforbedrende tiltak er utført Dalåa på flere lokaliteter i Dalåa og erfaringene er gode i form av økt yngeltetthet. Elvas topografi Manøvreringsreglementet tilsier at høg minstevassføring er viktigere her I manøvreringsreglementet for regulering av enn i Tevla, også for landskapsbildet. øvre del av Stjørdalsvassdraget og utbygging av 54 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Kraftverkene i Meråker er det fastsatt følgende tak, terskler og minstevannføring. Dette var bestemmelser om slipp av minstevannføringer: bakgrunnen for at det i prøveperioden ble tilrettelagt med områder for prøvetiltak og eksperi- Torsbjørka 3 mellom 0,1 og 0,5 m /sek mentelle undersøkelser for å skape best mulig Dalåa mellom 0,2 og 0,8 m3/sek oppvekstvilkår for fisk på gitte vannmengder. Tevla mellom 0,2 og 0,5 m3/sek Formålet med prøveprogrammet for minste- vannføringene i Torsbjørka, Dalåa og Tevla var å finne ut hvordan forskjellige størrelser på min- Størrelsen på minstevannføringen skal iføl- stevannføring i kombinasjon med ulike biotop- ge konsesjonsvilkårene utprøves i en periode på forbedrende tiltak virker på bunndyr og fisk. Re- fem år etter at reguleringen er tatt i bruk. I prø- sultatene fra de fiskeribiologiske undersøkelse- veperioden skal det prøves ut forskjellige vann- ne skal danne ett av grunnlagene for fastsetting føringer etter et på forhånd fastsatt program ut- av endelig minstevannføring. arbeidet av NVE og DN i fellesskap. Det er foretatt undersøkelser ved ulike vannføringer som Tevla skal danne grunnlag for fastsettelse av endelig I Tevla skal det fastsettes en minstevannføring manøvreringsreglement for Torsbjørka, Dalåa 3 og Tevla. mellom 0,2 - 0,5 m /sek. I prøveperioden har NVE og DN fastsatt føl- gende program for slipp av minstevannføring: NTE NTE søker om en vannføring på 0,2 m3/sek Torsbjørka gjennom hele året. Begrunnelsen for den angitte minstevannføringen er som følger: a) Fra start overføring til og med 30.09.96: 01.10. - 14.05. - 0,1 m3/sek – NTE mener at konklusjonene fra de fiskeri- 15.05. - 30.09. - 0,2 m3/sek biologiske undersøkelsene viser at forholde- b) Fra og med 01.10.96 og til departementet gir ne for fisk og næringsdyr ikke er blitt bedre pålegg: etter at nivået på minstevannføringen i prø- 01.10. - 14.05. - 0,2 m3/sek veperioden ble økt fra 0,2 til 0,5 m3/sek. 15.05. - 30.09. - 0,5 m3/sek – Det knytter seg generelt meget små brukerinteresser til denne delen av Tevla. En økt Dalåa minstevannføring i forhold til laveste nivå vil etter NTEs oppfatning gi meget begrenset a) Fra start overføring til og med 30.09.96: nytteverdi. 3 01.10. - 14.05. - 0,2 m /sek – Differensiert vannføring mener NTE vil 15.05. - 30.09. - 0,4 m3/sek komme som følge av de naturlige svingnin- b) Fra og med 01.10.96 og til departementet gir gene i restfeltet, og er dessuten ikke ut- pålegg: prøvd i prøveperioden. 01.10. - 14.05. - 0,4 m3/sek 15.05. - 30.09. - 0,8 m3/sek Fiskeribiologiske vurderinger I den fiskeribiologiske rapporten foreslås en Tevla sommervannføring fra 01.05. til 14.10. på 0,3 m3/ a) Fra start overføring til og med 30.09.96: sek, og en vintervannføring fra 15.10. til 30.04 på 3 Hele året - 0,2 m3/sek 0,2 m /sek. Begrunnelse for den foreslåtte min- b) Fra og med 01.10.96 og til departementet gir stevannføringen er: pålegg: Tevla nedstrøms Tevlamagasinet ned til Da- Hele året - 0,5 m3/sek låa er det flere naturlige høler foruten at det ble bygd noen terskeldammer som kan gi opp- I forhold til dette slippreglementet ble prø- holdsplasser for auren etter regulering. veperioden i Dalåa med laveste minstevannfø- 3 – Turifossdammen er vedtatt oppretthold. ring på 0,2 - 0,4 m /sek forlenget med ett år, og – Fangstutbytte på garn tyder på at aure- de fiskeribiologiske undersøkelsene tilsvarende bestanden er større etter regulering og byg- forlenget med ett år. ging av terskler. For å samordne påleggene under post 12 og – Mengden bunndyr varierer fra år til år uten 19 i konsesjonsvilkårene ble det nedsatt ei ar- at det er noen klar trend i endringer før og beidsgruppe av NVE og DN. De tiltak som er etter regulering. gjennomført i regi av arbeidsgruppa er beskre- – Det har skjedd en reduksjon i vanndekt are- vet av NTE i søknaden om endelig manøvre- al som følge av reguleringen slik at total- ringsreglement og i ferskvannsbiologisk fagrap- mengden bunndyr i elva er redusert. port fra Vitenskapsmuseet. – Artssammensetningen av døgnfluer, stein- fluer og vårfluer er blitt endret etter regule- Minstevannføringer ring. Endringene skyldes en mer stilleflyten- En fortsatt fiskeproduksjon skal ivaretas gjen- de elv som følge av terskelbygging og redu- nom en kombinasjon av biotopforbedrende til- sert vannføring og vannhastighet. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 55 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

– Med bakgrunn i dyrelivets tilpasning til en knytter seg små brukerinteresser til vass- variasjon i vannføring over året, anbefales draget. en differensiert vannføring. – For å ivareta hensynet til landskap/inn- landsfiske er det i øvre og nedre del gjen- DNs vurdering av minstevannføring i Tevla: nomført tiltak som terskelbygging og kulp- Det er knyttet flere usikkerhetsmomenter til graving. forslag om minstevannføring i rapporten fra de – NTE mener at konklusjonene fra de fiskeribiologiske undersøkelsene. I rapporten fremhe- biologiske undersøkelsene viser at forholde- ves det at det ikke kan konkluderes med hva ne for fisk og næringsdyr ikke er blitt bedre som er tilstrekkelig vannføring for å oppretthol- i perioden hvor det ble sluppet minstevann- de en ørretbestand i Tevla nedstrøms Tevlama- føring opp mot øvre grense. gasinet, men at i enkelte år synes et minstevann- – Den naturlige variasjonen i vannføringen slipp på 0,2 m3/sek å gi overlevelse av ørret her. over året vil sikre differensiert vannføring. Det pekes også på usikkerheter knyttet til re- kruttering av ørret. Minstevannslipp med kaldt Fiskeribiologiske vurderinger bunnvann fra magasinet om sommeren vil etter I den fiskeribiologiske rapporten foreslås en all sannsynlighet ha negativ virkning på produk- 3 sjon både av bunndyr og fisk øverst på denne sommervannføring fra 01.05. til 14.10. på 0,2 m / sek, og en vintervannføring fra 15.10. til 30.4 på strekningen. Endringer av bunnfaunaen som 3 følge av lav vannføring og terskelbygging må 0,1 m /sek. Begrunnelse for den foreslåtte min- forventes. For å opprettholde et naturlig mang- stevannføringen er: fold av bunndyr i Tevla kreves en størst mulig – Fiskeribiologiske undersøkelser tyder på at minstevannføring både med hensyn til å skape ørretbestanden i Torsbjørka er tynn og vari- livsvilkår for strømtilpassede bunndyr og for å abel mellom år, og at bestanden er sterkt re- øke arealet for bunndyrproduksjon. Det er gitt dusert i øvre deler etter 1995. tillatelse til gjeninnføring av elvemusling i Tevla. – Den sterkt reduserte bestanden kan ha sam- En vellykket introduksjon forutsetter et vannslipp som sikrer drift av næringsdyr fra Turifoss- menheng med reguleringen og en sekun- dammen, samt nok vann til en ørretbestand som dæreffekt i form av høyere tungmetallbelast- muslingen er avhengig av for forplantning. ning. Med de usikkerhetene som trekkes fram i – Reguleringen har hatt en negativ effekt på den fiskeribiologiske rapporten virker en min- ørretbestanden og bunndyrene i Torsbjør- stevannføring på 0,2 m3/sek å være lav. I den fiska, hovedsakelig gjennom redusert vannfø- keribiologiske rapporten begrunnes behovet for ring og økt metallinnhold. differensiert vannslipp. DN er enig i disse vurderingene. DNs vurdering av minstevannføring i DN foreslår følgende minstevannføring i Torsbjørka: Tevla: De biologiske undersøkelsene konkluderer 01.05 - 14.10 - 0,4 m3/sek med at reguleringen har hatt en negativ effekt 15.10 - 30.04 - 0,3 m3/sek på ørretbestanden og bunndyrene i Torsbjørka, hovedsakelig gjennom redusert vannføring og Dersom det fremkommer opplysninger om økt metallinnhold. En rapport fra NIVA konklu- at det av estetiske grunner er behov for større derer med at reguleringen sannsynligvis har vannføring, er det viktig at slike vurderinger blir medført høyere belastning av tungmetaller si- foretatt. den fortynningen er blitt mindre ved redusert vannføring. Ut fra foreliggende data er det van- Torsbjørka skelig å relatere eventuelle endringer i fiskebe- I Torsbjørka skal det fastsettes en minstevannstanden til endringer i minstevannslippet. Det er føring mellom 0,1 - 0,5 m3/sek. reist spørsmål om prøvetakingsopplegget i Torsbjørka har hatt en oppløsning og nøyaktig- NTE het som gjør det mulig å detektere effekter av så 3 små vannføringsforskjeller som mellom 0,1 og NTE søker om en vannføring på 0,1 m /sek 0,5 m3/sek. Det største problemet i Torsbjørka gjennom hele året. Begrunnelsen for den angit- synes å være tungmetallforurensning. Det kan te minstevannføringen er som følger: derfor argumenteres med så høy minstevannfø- – Alminnelig lavvannføring er beregnet til ca. ring som mulig for å få maksimal uttynning av 0,17 m3/sek. det forurensede vannet som kommer fra Skak- – Nederst i Torsbjørka er det et betydeling kerbekken og Mannlibekken. Resultatene fra restfelt, og ved samløpet med Dalåa har de biologiske undersøkelsene viser imidlertid at Torsbjørka etter utbygging en restvannfø- vannmengdene som kan slippes er for små til å ring på ca. 42 %. gi en god uttynningseffekt. DN er likevel av den – På grunn av tungmetallforurensning er oppfatning at økt minstevannføring vil i noen Torsbjørka lite benyttet til sportsfisk, og det grad bidra til å opprettholde biologisk mangfold 56 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

i vassdraget gjennom uttynningseffekter og økt ørretbestanden kan forklares ut fra redusert vanndekt areal. vannføring og konkurranse mellom utsatt DN foreslår følgende minstevannføring i laks og ørret. Torsbjørka: – Totalproduksjonen av laks og ørret uten at

3 det gjennomføres tiltak er sterkt redusert 01.05 - 14.10 - 0,3 m /sek som en følge av reduksjon i vanndekt areal 15.10 - 30.04 - 0,2 m3/sek og egnete oppveksthabitater på en minste- Dersom tilsiget av tungmetaller reduseres vannføring. gjennom opprydding i gruveområdene, bør det – Ved siden av biotopjusterende tiltak vil min- gis muligheter for en fornyet vurdering av min- stevannføringen være bestemmende for stevannføringen. hvor mye egnete habitater som vil være til- Dersom det fremkommer opplysninger om gjengelig for oppvekst. at det av estetiske grunner er behov for større – Simuleringer tyder på en jevn økning av egna habitater med økning i minstevannfø- vannføring, er det viktig at slike vurderinger blir 3 foretatt. ring fra 0,2 til 0,8 m /sek. – Bunndyrundersøkelsene i Dalåa dokumen- Dalåa terer betydelige endringer i faunasammensetning etter regulering. Redusert vannhas- I Dalåa skal det fastsettes en minstevannføring tighet med økende sedimentering av finpar- mellom 0,2 - 0,8 m3/sek. tikulær materiale har sannsynligvis vært viktigste årsak til en dreining til små arter til- NTE passet lavere vannhastigheter. NTE søker om en vannføring på 0,6 m3/sek i pe- – Totalproduksjonen i elva er trolig redusert rioden 15.05 - 30.09 og 0,4 m3/sek i perioden som følge av mindre vanndekt areal. 01.10 - 14.05. Begrunnelsen for den angitte min- stevannføringen er som følger: DNs vurdering av minstevannføring i Dalåa: I Dalåa skal det særlig tas hensyn til en fortsatt – Det er sterke interesser knyttet til å utnytte lakseproduksjon gjennom utsettinger og tiltak. vassdraget til produksjon av laks gjennom En optimal lakseproduksjon i Dalåa er særlig utsetting av yngel. viktig ut fra det faktum at Stjørdalsvassdraget er – Flere av de områdene som er viktige for laks foreslått som nasjonalt laksevassdrag. Det må er også av stor landskapsmessig betydning. derfor tas hensyn til det beskyttelsesregime – Det er interesser knyttet til friluftsliv og som er foreslått for slike vassdrag. Laksepro- grunnvannsforsyning nederst i vassdraget. duksjon i Dalåa må også sees i sammenheng – Det er opprettet biotopforbedrende tiltak for med utviklingen av lakseproduksjonen i den lak- å kunne ivareta en fortsatt lakseproduksjon seførende delen av Stjørdalselva. Fiskeribiolo- i vassdraget. Det er også bygget terskler for giske undersøkelser i Stjørdalselva viser en klar å ivareta hensynet til landskap, friluftsliv og negativ utvikling på de øvre deler av den lakse- grunnvann. førende strekning. – Det er ikke dokumentert at verken bunn- Fiskeribiologiske undersøkelser viser at to- dyrsmengder eller fisketettheter var vesent- talproduksjonen av fisk og bunndyr er sterkt re- lig større/bedre i perioden hvor det ble dusert som følge av reduksjon i vanndekt areal sluppet minstevannføring opp mot øvre og egnete oppvekstområder. Samtidig viser si- grense kontra perioden hvor det ble sluppet muleringer en jevn økning av egna habitater minstevannføring ned mot nedre grense. med økning i minstevannføring fra 0,2 til 0,8 m3/ NTE finner det lite formålstjenelig å operere sek. DN vil derfor anbefale en høy minstevann- med en høyere minstevannføring om vinteren føring i Dalåa, kombinert med biotopforbedren- enn den laveste medianverdien for det naturlige de tiltak. tilsiget til inntak Dalåa i februar måned som lig- DN foreslår følgende minstevannføring i Dalåa: 3 ger på ca. 0,4 m /sek. 01.05 - 14.10 - 0,8 m3/sek 15.10 - 30.04 - 0,5 m3/sek Fiskeribiologiske vurderinger I den fiskeribiologiske rapporten foreslås en 2. Driftsvannføring i Stjørdalselva sommervannføring fra 01.05. til 14.10. på 0,8 m3/ sek, og en vintervannføring fra 15.10. til 30.04 på Manøvreringsreglementet for Kraftverkene i 3 Meråker, post 2, 8. ledd, gir regulanten tillatelse 0,5 m /sek. Begrunnelse for den foreslåtte min- 3 stevannføringen er: til en vannføring på inntil 30 m /sek fra isleggingen begynner. Videre er det i manøvreringsre- – For Dalåa er det forutsatt at en særlig skal ta glementet forutsatt at mulige virkninger på is- hensyn til en fortsatt lakseproduksjon gjen- forholdene tas opp til revisjon etter en driftsperi- nom utsettinger og tiltak. ode på fem år. Erfaringer fra de 3 første driftsår – Ungfiskundersøkelser viser en nedgang i viste at en driftsvannføring på 30 m3/sek ikke tetthet av ørret etter regulering. Reduksjon i medførte økte isproblemer i elva. Regulanten 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 57 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

fikk derfor tillatelse til midlertidig å øke vinter- skjedd en endring i sammensetningen. En vide- vannføringen til 40 m3/sek. Tillatelsen gjaldt for reføring av bunndyrundersøkelsene må koples resten av prøveperioden. Videre var det en forut- sammen med undersøkelse av næringsvalg hos setning at økningen skulle anbefales av issak- ungfisken. Undersøkelser på energetikk vil bli kyndig og issituasjonen overvåkes fortløpende. videreført som et samarbeid mellom NTNU-Mu- Selv om det fremgår av manøvreringsregle- seet og Zoologisk institutt uten større kostnader mentet at det er mulige virkninger på isforhol- for regulanten. Hensikten med de ferskvanns- dene som skal tas opp til revisjon, tillater DN å biologiske undersøkelser er: kommentere mulige biologiske effekter som føl- 1. Undersøke endringer av bunnfaunaen og ge av reguleringen. kartlegge eventuelle innvirkninger på lak- I forbindelse med utbyggingen av Kraftver- sens vekst og produksjon. kene i Meråker er det gjennomført ferskvanns- 2. Følge utviklingen med hensyn på tetthet og biologiske undersøkelser i vassdraget. Målset- vekst av ungfisk med bakgrunn i den ned- tingen med undersøkelsene har vært å doku- gang i tetthet av eldre laksunger som er ob- mentere ferskvannsbiologiske forhold med servert i vassdragets øvre deler. hovedvekt på laksebestanden og endringer i bestandene etter bygging av kraftverket. Videre 3. Registrere eventuelle endringer i smoltpro- har det vært en målsetting å finne årsaken til duksjon og smoltutvandring med bakgrunn eventuelle endringer og mulige kompensasjons- i kraftig tilbakegang av ungfisk i øvre deler tiltak. Det er blitt gjennomført undersøkelser av vassdraget, samt betydningen av utjevnet hvert år siden 1990. vannføring. De konsesjonsbetingede undersøkelsene i 4. Følge utviklingen av voksen fisk i vassdra- Stjørdalselva er oppsummert i to rapporter: get gjennom fangststatistikk og skjellprø- ver. 1. Fiskebiologiske undersøkelser i Stjørdalsel- 5. Undersøke i hvilken grad tungmetaller har va 1990-1999 (Vitenskapsmuseet Rapport betydning for tettheten av fisk nedenfor Zoologisk Serie 2000-3). Meråker. 2. Fisk, bunndyr og minstevannføring i elvene Tevla, Torsbjørka og Dalåa, Meråker kom- Manøvreringsreglementet for Stjørdalselva mune (Vitenskapsmuseet Rapport Zoolo- gir lav sommervannføring og relativt høy vinter- gisk Serie 2002-5). vannføring. Den lave sommervannføringen kan være be- Rapportene peker på at det fortsatt er flere grensende for smoltproduksjonen i vassdraget. usikkerhetsfaktorer knyttet til virkninger av re- Den høye vintervannføringen vil i utgangspunk- guleringa av Stjørdalselva. DN har derfor varslet tet bli vurdert som positiv for vinteroverlevelsen regulanten om pålegg for videre undersøkelser til fisk i vassdraget. Undersøkelsene av isfor- fram til 2005. hold etter driftsstart av Meråker kraftverk viser Formålet med å følge utviklingen videre er i imidlertid at det i kuldeperioder dannes sarr og første rekke å avsløre eventuelle langtidssam- bunnis i strykpartiene. Hvilke konsekvenser menhenger mellom driften av kraftverket og dette har for dyrelivet i elva er ikke kjent og bør endringer i laksebestanden, samt legge grunn- derfor undersøkes. Det er viktig at en høy vin- lag for mulige skadereduserende tiltak. Det er tervannføring ikke fører til at det blir sluppet nødvendig å undersøke koplingen mellom ut- mindre vann i smoltutvandringsperioden. Liten viklingen av laksebestanden i elva med forhold vannføring vil medføre problemer for smoltens som temperatur, vannføring, næringsgrunnlag, utvandring til sjøen. Det er dokumentert gjen- næringskvalitet, laksungenes næringsvalg og nom de fiskeribiologiske undersøkelsene at ut- tungmetallpåvirkninger. vandringsperioden for smolt i Stjørdalsvassdra- Med bakgrunn i resultatene fra de siste års get er forlenget som følge av jevn vannføring (in- undersøkelser og fremskaffet kunnskap om lak- gen flomtopper som normalt trigger utvand- sens livsløp i Stjørdalsvassdraget, er det vanske- ring). En forlenget utvandringsperiode er kjent lig å trekke konklusjoner om kraftutbyggingens å virke negativt inn på overlevelsen til smolten. virkning på fiskebestandene på nåværende tids- Det må derfor vurderes muligheten av å slippe punkt. Det skjer for tiden endringer i laksebe- lokkeflom når smolten skal vandre ut slik at så standen i spesielt øvre del av vassdraget, og det mye som mulig av smolten går ut samtidig. Slik er knyttet flere usikkerheter til videre utvikling manøvreringsreglementet nå er utformet, prio- og årsakssammenhenger for observerte endrin- riteres pumping opp i Fjergen foran sikring av ger. Siste års undersøkelser bl.a. på energifor- smoltutgangen i Stjørdalselva (manøvreringsre- hold hos lakseunger viser større endringer i tap glementet post 2, 2. ledd). Det bør gjennomfø- og vinning av energi øverst i forhold til nederst i res forsøk med lokkeflommer for å se virknin- elva uten at årsakssammenhenger er klarlagt. gen på smoltutvandringen. I undersøkelsesopplegget legges det til DNs konklusjon på driftsvannføring i Stjør- grunn at smoltundersøkelsene videreføres på dalselva: samme måte som tidligere. Bunndyrundersø- Det er knyttet store usikkerheter til effekte- kelsene som ble avsluttet i 1998 viser at det har ne av reguleringen i Stjørdalselva. Sentrale pro- 58 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

blemstillinger er: Det er knyttet usikkerheter til utslipp av kloakk og næringssalter fra bosetting følgende områder: og landbruk, veg og jernbane nært inntil Stjør- dalselva. Kraftutbygginga i Meråker er derfor – den lave sommervannføringen ett av de siste inngrepene som sterkt påvirker – sarr og bunnisdannelse de biologiske forholdene i vassdraget. Det er nå – manglende vårflom og eventuelle virknin- viktig at de samlede inngrepene ikke medfører ger på smoltutvandring at tålegrensen for en rekke arter blir overskre- – negativ tetthetsutvikling av laksunger på de det, og at en tar tilstrekkelig hensyn til laks- og øvre områder sjøørretbestandene i Stjørdalselva. Utformingen – endringer av bunnfaunaen, særlig i de øvre av manøvreringsreglementet vil ha avgjørende områder innflytelse på de biologiske forholdene i vass- – tungmetallpåvirkninger draget og er dermed et viktig redskap for å sikre fortsatt bærekraftige bestander og biologisk Som tidligere anført er Stjørdalselva fore- mangfold. slått som nasjonalt laksevassdrag, og må såle- des forvaltes etter det regime som er anført for 2. Generelle synspunkter slike vassdrag. Følgende undersøkelser bør gjennomføres før endelig fastsettelse av manøv- Undersøkelser og prøveperiode reringsreglement i Stjørdalselva: Vitenskapsmuseet har utført de fiskebiologiske – Det bør iverksettes undersøkelser for å kart- undersøkelsene i prøveperioden, men har også legge om den lave sommervannføringen er gjennomført de mangeårige konsesjonsbetinge- begrensende for smoltproduksjonen i vass- de undersøkelsene i Stjørdalselva. Disse er enda draget, og eventuelt åpne for muligheten for ikke avsluttet og det er ikke klarlagt hvilke kon- økt minstevannføring. sekvenser kraftutbygginga har på laksen og lak- – Det må gjennomføres undersøkelser for å sefisket i Stjørdalselva. De fiskebiologiske un- kartlegge eventuelle skader på dyrelivet dersøkelsene i Stjørdalselva er forlenget fram til som følge av sarr og bunnisdannelser. 2005 i forbindelse med lakseskjønnet, og Direk- – Det bør gjennomføres forsøk med lokke- toratet for naturforvaltning har varslet pålegg flommer for å trigge utvandringen av smolt overfor utbygger om fortsatt fiskebiologiske un- fra Stjørdalselva. Etter det DN erfarer vil en dersøkelser fram til 2005 (brev fra DN til NTE slipping av lokkeflom i liten grad påvirke av 13.12.2001). Det er i varslet pekt på flere fis- oppfyllingen av Fjergen. kebiologiske forhold i Stjørdalselva som trenger – Resultatene fra de biologiske undersøkelse- en nærmere avklaring gjennom undersøkelser. ne som skal gjennomføres fram til 2005 bør På denne bakgrunn mener Vitenskapsmuseet at vektlegges når endelig manøvreringsregle- endelig fastsetting av manøvreringsreglementet ment skal fastsettes for Stjørdalselva. må utsettes til etter 2005, og at det fram til da må DN foreslår at prøveperioden med drifts- gjennomføres en ny prøveperiode, jf. pkt. 3. vannføring i Stjørdalselva forlenges med tre år slik at de foreslåtte biologiske undersøkelsene Arbeidsgruppe for tiltak kan gjennomføres og resultatene benyttes som For å samordne kravene til biotopjusterende til- grunnlag for fastsetting av endelig manøvre- tak og fysiske tiltak i form av terskler etc., ble ringsreglement for Stjørdalselva. det nedsatt en ”arbeidsgruppe for tiltak”. Denne arbeidsgruppen har vært aktiv i utarbeidelse av NTNU – Vitenskapsmuseet har kommet med føl- en terskel- og tiltaksplan og i forbindelse med gende uttalelse i brev av 25.10.2002: utprøving av minstevannføring i en femårs prø- veperiode. Etablering av en slik arbeidsgruppe ”…… og bruk av fiskesakkyndig konsulent og andre fagfolk etter behov er en arbeidsform Viten- 1. Innledning skapsmuseet finner fornuftig. Det at undersø- kelsesopplegget og gjennomføringen av de fis- Stjørdalsvassdraget har mange naturfaglige kebiologiske undersøkelsene i prøveperioden kvaliteter, noe som bl.a. har medført at to av si- har vært fortløpende diskutert og evaluert i en devassdragene, Forra og Sona, er varig vernet slik arbeidsgruppe har virket positivt og bør mot kraftutbygging. Stjørdalsvassdraget er kunne gi et mønster for tilsvarende, framtidige sammen med flere andre laksevassdrag i Trond- vassdragsreguleringssaker. heimsfjorden av de viktigste vassdragene for At- lantisk laks i Nord-Europa. Dette stadfestes gjennom valget av Stjørdalsvassdraget som na- Utprøving av tiltak sjonalt laksevassdrag, og Trondheimsfjorden For å høste erfaring med forskjellige typer bio- som nasjonal laksefjord. topforbedrende tiltak i prøveperioden ble det I Stjørdalsvassdraget har det gjennom tide- etablert en rekke tiltak for laks i Dalåa, og utført ne vært flere større inngrep; gammel kraftut- fiskebiologiske undersøkelser for å teste effek- bygging og smelteverksdrift fra 1900-tallet, ka- ten av ulike tiltak på bl.a. utsatte laksunger. Re- naliserings- og elveforbygging, store grusuttak, sultatene har vist at forholdene for fisk kan be- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 59 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

dres betydelig gjennom skreddersydde tiltak på det er gjort forsøk med i prøveperioden. Dette enkelte strekninger. Fagrapporten peker også gjelder i samtlige vassdrag.” på enkelte problemer og utfordringer med hen- Noen forbehold eller forklaringer nevnes syn til slike tiltak, og den gir økt kunnskap om ikke i NTEs søknad. Vitenskapsmuseet reage- settefisk, tiltak og lave vannføringer – kunnskap rer på en slik bruk av forskningsresultater, jf. som bør være verdifull ved framtidig vassdrags- konkretiseringer under omtale av elvene. forvaltning. Det er utført betydelige fysiske tiltak i form Fleksibelt minstevannslipp – årsvariasjoner av biotopjusteringer (kulpgraving, steinsetting I de seinere årene er det i større grad anbe- etc.) og terskler i de berørte elvene. De fiskebi- falt fleksible minstevannføringsbestemmelser, ologiske undersøkelsene viser at slike tiltak har både av hensyn til ulike brukerinteresser, men bedret oppvekstvilkårene for fisk på gitte vann- også med bakgrunn i ny forskning og erfarin- føringer. Tiltakene som er bygget i Dalåa, Tors- ger. Blant annet har erkjennelsen av vannmiljø- bjørka og Tevla nedstrøms Tevlamagasinet re- ets tilpasning til naturlige årstidsvariasjoner i presenterer likevel under 10 % av det berørte el- vannføring ført til at en på en biologisk fagbak- vearealet. Sjøl etter nye planlagte tiltak i Dalåa grunn ofte anbefaler en større variasjon i min- vil sannsynligvis arealet som blir omfattet av fy- stevannslippet enn en fast vannføring over hele siske tiltak representere under 20 % av berørte året. Minstevannslippet bør i prinsippet mest elvestrekninger. Minstevannføringa vil derfor mulig følge de naturlige variasjonene i avren- være eneste tiltak til å sikre en fortsatt fiskebe- ning. Som et minimum bør en variere minste- stand og biologisk mangfold på store deler av el- vannslippet mellom en mer vannrik vår- og som- vestrekningene. Selv om forholdene blir bedre mersituasjon til en vannfattig vintersituasjon, med enn uten tiltak, kan en derfor ikke legge av- noe som er anbefalt i fagrapporten. NTE, deri- gjørende vekt på tiltakene ved fastsetting av en- mot, søker om en fast grense hele året både i delig minstevannføring. Torsbjørka og Tevla uten å gi annen begrunnelse enn at restfeltet vil gi nok variasjon i vannfø- Minstevannslipp og fiskebiologiske ringen. Vitenskapsmuseet vil framholde at dette undersøkelser ikke er tilstrekkelig for å ivareta de mange arte- Undersøkelsene i de berørte sideelvene i Merå- nes livsbetingelser, og vi vil som et minimum til- ker viser at reguleringa har medført en endret rå at en skiller mellom en sommer- og vinter- faunasammensetning og endringer i det biolo- vannføring basert på de naturlige vannførings- giske mangfoldet. Bunnfaunaen er endret i ret- variasjonene i vassdragene. ning av en økning av små arter og mer typiske innsjøarter og en redusert andel større arter, Driftsvannføring i Stjørdalselva særlig rovformer. Dette er endringer som vur- Vitenskapsmuseet henstiller til NVE om at en deres som varige og som har redusert de natur- også må vurdere andre deler i manøvreringsre- faglige kvalitetene i særlig Torsbjørka, Tevla og glementet enn de det er søkt om, bl.a. med basis Dalåa. En fortsatt fiskeproduksjon og bevaring i ny kunnskap som er framkommet gjennom un- av en endret ferskvannsfauna i elvene søkes iva- dersøkelsene. Dette gjelder særlig driftsvannfø- retatt gjennom en kombinasjon av biotopjuste- ring i Stjørdalselva. rende tiltak, terskler og minstevannføring. Det ble i reguleringstillatelsen fastsatt en 3. Driftsvannføringen i Stjørdalselva øvre og nedre grense for minstevannslipp i de ulike elvene, og i første del av prøveperioden ble NTE har søkt om å få øke driftsvannføringa i det sluppet den laveste mengden minstevann, Stjørdalselva fra 30 m³/s til 40 m³/s i isleggings- mens en i slutten av prøveperioden slapp min- perioden. Vitenskapsmuseet har synspunkter stevann mot den øvre grensen. Det har så vært på dette, men også på andre deler av post 2 i re- gjennomført fiskebiologiske undersøkelser for glementet. sammenligning av fisketetthet, bunndyr etc. i de to periodene, og både på områder med og uten a) Driftsvannføring i isleggingsperioden tiltak. Det var en forutsetning at økningen i vinter- For at en slik sammenligning skal ha gyldig- vannføringen skulle vurderes av issakkyndig og het må en rekke forutsetninger være oppfylt, isforholdene overvåkes i prøveperioden, noe bl.a. må de naturlige variasjonene i vannføring som synes å være tilfredsstillende ivaretatt. Vi- være mindre enn de variasjonene en forsøker å tenskapsmuseet er enig i at spørsmål om isfor- måle effekten av. Som påpekt flere steder i rap- hold var viktig å få avklart i forbindelse med øk- porten (se bl.a. s. 43, 49, 53, 75-76, 79) ble flere ning i vintervannføringa. I prøveperioden har forutsetninger ikke oppfylt. Det blir derfor helt det imidlertid ikke vært vurdert om en slik øk- feil når NTE i sin søknad konkluderer med at (s. ning i vintervannføringa kan ha negative virk- 10): Resultatene fra de fiskeribiologiske under- ninger for laks, ørret og andre vannlevende or- søkelsene som er gjennomført, viser at det er ganismer. De biologiske undersøkelsene som små eller ingen forskjeller om vannføringen er foretatt dokumenterer at endret vannføring økes fra det laveste til det høyeste nivået som og temperatur (også økt vinter-temperatur og - 60 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

vannføring) påvirker laksens habitatforhold, ter denne dato. Tappingen kan igjen starte når vekst og energetikk (jf. Arnekleiv et al. 2000, vannstanden i Fjergen er kommet opp til kote 2002). Vitenskapsmuseet etterlyser derfor en 512 eller senest 1. august. Nødvendig tapping nærmere vurdering av hvordan en økt vinter- fra Fjergen av hensyn til minstevannføringskra- vannføring vil påvirke livet i elva, og spesielt lak- vet 9,5 m³/s i Stjørdalselva kan likevel skje.” sebestanden. En tillatelse til økt vintervannfø- erstattes med ring bør ikke gis før en slik vurdering foreligger, og Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftpro- Vitenskapsmuseet vil be om en forlenget prøvepe- duksjon i Tevla pumpekraftverk og Meråker riode til 2005 for å avklare effektene av en økt vin- kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller senest fra tervannføring på fiskebiologiske forhold. vårflommens begynnelse etter denne dato. Tap- Olje- og energidepartementet ga følgende pingen kan igjen starte når vannstanden i Fjer- tillatelse til midlertidig økning av vintervannfø- gen er kommet opp til kote 512 eller senest 1. ringen i prøveperioden (brev av 18. april 1997): august. Nødvendig tapping fra Fjergen av hen- ”Fra isleggingen begynner skal vannføringen i syn til minstevannføringskravet 9,5 m³/s i Stjør- Stjørdalselva være mest mulig konstant eller dalselva samt nødvendig vannslipp for å sikre være jevnt synkende. Enhver økning i vannfø- smoltutvandringen kan likevel skje. ringen mens det er is i elva bør unngås. Under Minstevannføringen i Stjørdalselva ble i sin disse forutsetningene kan en vannføring på inn- tid fastsatt uten spesifikke undersøkelser. På til 40 m³/sek, målt nedenfor samløpet med Fun- bakgrunn av forskningsresultater og erfaringer na, aksepteres. Dersom tillatelsen fører til at det siden tillatelsen til regulering ble gitt i 1989, vil blir sluppet mindre vann i smoltutvandringsperi- Vitenskapsmuseet be om at minstevannslippet oden, og dette medfører problemer for smoltens til Stjørdalselva vurderes på nytt nå når andre utvandring til sjøen, kan Direktoratet for natur- deler av reglementet skal endelig fastsettes. forvaltning pålegge NTE å slippe en nærmere Minstevannslippet synes å være satt svært lavt. fastsatt vannføring i smoltutvandringsperio- Vitenskapsmuseet ber derfor om en forlenget prø- den.” veperiode til 2005 for nærmere vurdering og ende- Den siste setningen i tillatelsen fra Olje- og lig fastsetting av minstevannføring i Stjørdals- energidepartementet er ikke tatt inn i NTEs for- elva. slag til nytt punkt 2 i manøvreringsreglementet, og NTE har i sin søknad ikke gitt noen analyse c) Driftsvannføring og ”myke overganger” eller vurdering om en slik økning i vintervannfø- Erfaringen fra snart åtte års drift av Kraftverke- ringa kan medføre mindre vann i smoltutvan- ne i Meråker viser at det av og til skjer utilsikte- dringsperioden og heller ikke framlagt en vurde utfall med raske og store dropp i vannførin- dering av eventuelle skader i så måte. Viten- gen i Stjørdalselva. De første årene etter 1994 skapsmuseet etterlyser en slik begrunnelse, og ble kraftverkene kjørt med utpreget døgnregu- vi ønsker at mulighetene for ekstra vannslipp i lering som ga meget hurtige og store vann- smoltutvandringen må inntas i reglementet (se standsendringer i elva. Men også de siste årene under). er det av og til observert raske vannstandsendringer. Undersøkelser både i Stjørdalselva og b) Driftsvannføring og minstevannføring i gjennom Effektprogrammet har vist at slik ma- Stjørdalselva nøvrering er uheldig på habitat- og produksjons- De fiskebiologiske undersøkelsene i Stjørdalsel- forholdene for fisk. Ved siden av dødelighet ved va har så langt vist at vannføring er en hovedfak- stranding kan det medføre stress og ekstra for- tor for smoltutvandringa. Undersøkelsene sann- brenning av fiskens fettressurser. Vitenskaps- synliggjør at kraftutbygginga påvirker smoltut- museet vil derfor framheve at manøvreringsre- vandringa negativt i enkeltår, og at det er behov glementets pkt. 2, 8. ledd er for upresist. Det ly- for å kunne slippe ekstra vann i perioder for å sider: kre smoltens utvandring til havet i rett tid. Å si- ”Alle endringer i vannføringen skal skje kre en slik smoltutvandring gjennom lokkeflom- ved myke overganger. Spesiell forsiktighet mer er imidlertid ikke mulig ut fra dagens regle- må utvises ved reduksjon av vannføringen ment som prioriterer fylling av Fjergen opp til for at fisk i elveprofilets ytterkant skal få tid kote 512 i den aktuelle perioden (mai-juni), jf. til å trekke inn mot sentrum.” post 2, 2.avsnitt i manøvreringsreglementet. Vi vil anta at slipping av enkelte lokkeflommer i For å kunne gi en bedre presisering av dette smoltutvandringsperioden vil ha liten effekt på punktet i reglementet mener vi at fastesettingen fyllingen av Fjergen, men ber om at dette blir må utsettes, og at en i en ny prøveperiode gjør vurdert. For å sikre smoltutvandringen vil Viten- fiskebiologiske forsøk for å komme fram til tåle- skapsmuseet foreslå følgende endring i manøv- grenser for fisk mht. vannføringsvariasjoner. reringsreglementets post 2, 2. avsnitt: Nåværende ordlyd ”Tapping fra Fjergenma- 4. Tevla gasinet for kraftproduksjon i Tevla pumpekraft- Fagrapporten (s. 34) viser til at en ut fra de bio- verk og Meråker kraftverk skal innstilles fra 1. logiske undersøkelsene ikke kan konkludere mai eller senest fra vårflommens begynnelse et- med hva som er tilstrekkelig vannføring for å 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 61 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

opprettholde en ørretbestand i Tevla nedstrøms bør det gis muligheter for en fornyet vurdering Tevlamagasinet, men kan si at i enkelte år synes av minstevannslippet”. Dette er ikke tatt med i et minstevannslipp på 0,2 m³/s å gi overlevelse NTEs søknad. av ørret her. Det vises videre til at terskelbyg- Vitenskapsmuseet er meget kritisk til den ging og naturlige fjellterskler i utløpet av mange måten NTE refererer konklusjonene i rapporten høler bidrar til å opprettholde leveområder for på. Vi er enig i at en vil få større miljønytte av et ørret og bunndyr på lave minstevannføringer. større vannslipp i Dalåa eller Tevla framfor i For Tevla er det positivt at Turifossdammen Torsbjørka, men vi vil understreke at det i regle- er vedtatt opprettholdt. Det sikrer en stedegen mentet må gis åpning for fornyet vurdering i tilfel- ørretproduksjon og fisketilbud her, og er sann- le opprenskning i gruveområdet. Forøvrig støttes synligvis en forutsetning for reetablering av el- fagrapportens anbefalinger til vannslippsgrenser. vemusling i kulpene nedstrøms dammen. Re- ster av elvemuslingbestanden ble sannsynligvis 6. Dalåa ødelagt under utbyggingsperioden (Arnekleiv De fiskebiologiske undersøkelsene i Dalåa viser 1998). Også av hensyn til en slik reetablering er at tettheten av utsatte laksunger kan flerdobles det anbefalt en økning i minstevannføringen fra ved tiltak som steinutlegging og elvekorrige- 0,2 m³/s om vinteren til 0,3 m³/s om sommeren. ring på elvestrekninger som er ugunstige. Andre Dette gir også en liten årsvariasjon i vannføring typer tiltak ga ikke samme effekten, og dødelig- på en strekning hvor også den største sideelva, heten fram til smolt var høy. Undersøkelsen ga Kopperåa, er regulert uten pålagt vannslipp. Vi- ikke eksakt svar på effekten av de ulike minste- tenskapsmuseet ber derfor om at fagrapportens vannslippene som ble prøvd, bl.a. fordi tiltakene anbefalinger i det minste følges. Vannslippet vil ble forringet i løpet av undersøkelsesperioden, da være lavere enn alminnelig lavvannføring variasjon i fysiske faktorer og settefiskmengde som NTE har beregnet til 0,4 m³/s. mellom år påvirket resultatene. Simuleringer tyder på en jevn økning i vanndekte arealer på 5. Torsbjørka både tiltaks- og referansefelter fra 0,2 til 0,8 m³/s, I søknaden konkluderer NTE (s. 12): ” I den fis- og undersøkelsen konkluderer (s. 79-81) med at keribiologiske rapporten er det dokumentert at en vannføring på 0,8 m³/s vil gi bedre oppvekst- verken bunndyrsmengder, biologisk mangfold betingelser for fisk enn en lavere vannføring. eller fisketettheter var vesentlig større/bedre i Både ut fra de faglige vurderingene, bruker- perioden hvor det ble sluppet minstevannføring interessene og det at minstevannslippet i de an- opp mot øvre grense kontra perioden hvor det dre elvene er foreslått satt svært lavt til fordel for ble sluppet minstevannføring ned mot nedre Dalåa, vil Vitenskapsmuseet støtte en minste- grense, heller tvert om.” vannføring på 0,5 m³/s om vinteren og 0,8 m³/s Noe om årsakene til et slikt resultat nevnes om sommeren. ikke. Rapportens hovedkonklusjon er derimot Det at naturlig tilsig i enkelte år i februar en annen (s. 43 og sammendrag s. 83): ” Vi kon- kan ligge lavere enn 0,5 m³/s er ikke noe til hin- kluderer med at reguleringen har hatt en nega- der for et pålagt vannslipp på 0,5 m³/s – det kan tiv effekt på ørretbestanden og bunndyrene i likevel ikke slippes mer enn naturlig tilsig. En Torsbjørka, hovedsaklig gjennom redusert høyere vintervannføring øker sjansene for å vannføring og økt metallinnhold. De framlagte opprettholde gode vinterhabitater og sikre vin- data på fisk og bunndyr gir imidlertid ikke teroverlevelsen til fisk. grunnlag for å kunne anbefale en minstevannfø- Vitenskapsmuseet vil også påpeke at de ring innenfor de små intervaller/grenser som er mange forvaltningsrelaterte problemstillingene gitt.” som reises i rapporten burde forutsette en vide- reføring av undersøkelser og tiltak. Disse kan Både Vitenskapsmuseets undersøkelser og oppsummeres i følgende punkter undersøkelser foretatt av NIVA viser at reguleringen har bidratt til større tungmetallbelast- – Det bygges biotopjusterende tiltak også på ning fra nedlagte gruver som har avløp ned- andre egnede strekninger i Dalåa strøms inntak Torsbjørka. Dette har bidratt til – Det gjøres fortsatte forsøk med utsetting av dødelighet/negative effekter på bunndyr og fisk laksyngel og utlegging av rogn for best mu- spesielt i perioden det ble sluppet mest minste- lig effekt av tiltakene vann. Dette har sannsynligvis overstyrt effekten – Det utføres forsøk med ekstra vannslipping av vannslippet. I fagrapporten argumenteres det i smoltutvandringsperioden siden settefisk- så med at så lenge en ikke fjerner kildene til smolten vandrer seinere enn villsmolten, tungmetallforurensningen vil en ha større miljø- noe som kan skyldes for stabil vannføring nytte av å prioritere vannslipp i bl.a. Dalåa, og (minstevannslipp). Selv om en ikke har noe kan på det grunnlaget tilrå laveste vannslipp på magasin å tappe fra, er tilsiget i denne perio- 0,1 m³/s om vinteren og 0,2 m³/s om sommeren den mye større enn en minstevannføring, i Torsbjørka. Fagrapporten tar imidlertid et for- slik at det er mulig å utføre slike forsøk. behold: ”Dersom det foretas en opprydding i – Det er uklarheter med hensyn til hvor raskt gruveområdene og tilsiget av tungmetaller ned- de biotopjusterende tiltakene nedslammes enfor inntaket i Torsbjørka reduseres vesentlig, og mister sin effekt og hvordan, og hvor ofte 62 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

slike tiltak må restaureres. Vi foreslår un- Vi vil minne om at foreliggende sak kun dersøkelser på dette i Dalåa. dreier seg om to forhold. Nemlig at det etter en prøveperiode på 5 år, og etter forutgående un- Vitenskapsmuseet vil derfor be om at slike pro- dersøkelser vedrørende fiskeribiologi og isfor- blemstillinger undersøkes gjennom fortsatte fiske- hold, skal fastsettes endelig manøvreringsregle- biologiske undersøkelser i Dalåa med formål å be- ment for minstevannføringer i Torsbjørka, Da- dre effekten av gjennomførte tiltak. låa og Tevla samt størrelsen på driftsvannføringen i Stjørdalselva i isleggingspe- 7. Krafttap og økonomiske ”tap” ved minste- rioden. Vi trodde i utgangspunktet at grunnla- vannføringer get for revisjonssaken var tilstrekkelig kjent blant høringspartene, fordi det er gjort grundig NTE framholder flere steder i sin søknad (kap. rede for bakgrunnen for saken innledningsvis i 8, s. 11, 13, 14) at de ulike minstevannføringene vår søknad. representerer så og så stort krafttap og kapitali- For ordens skyld vil vi minne om at de for- sert økonomisk tap. Dette er en synsmåte vi sta- hold som omfattes av prøveperioden helt klart dig møter. At minstevannføringene represente- fremgår av konsesjonsdokumentene. I St.prp. rer noe krafttap er etter vårt syn å snu problem- nr. 126 (1988-89) – Om tillatelse for Nord-Trøn- stillingen fullstendig på hodet. Storsamfunnet delag Elektrisitetsverk til regulering av øvre del (Kongen i statsråd) har gitt NTE tillatelse til å ta av Stjørdalsvassdraget og utbygging av kraftut store verdier fra norsk natur gjennom en verk i Meråker, er det på side 63 under NVEs kraftutbygging som påfører naturen endringer vurdering anført: og skade for ulike interesser. Den økonomiske gevinsten for NTE vil etter alle beregninger bli ”NVE viser til at prøveperioden er fore- stor, og minstevannføringene representerer så- slått å gjelde vannslippingen til utbyggings- ledes bare en noe mindre fortjeneste. Eller sagt strekningene og driften av Meråker kraft- på en annen måte: NTE har ikke fått tillatelse til verk av hensyn til isforholdene i Stjørdalsel- å tørrlegge elver, men må investere noe av over- va.” skuddet i miljøtiltak (bl.a. biotopjusterende til- Videre er det under departementets be- tak og minstevannslipp). Dette kan represente- merkninger på side 79 presisert: re en noe mindre fortjeneste, men de taper in- genting – ikke èn kilowatt, ikke ett øre!” ”I prøveperioden skal det prøves ut forskjellige vannføringer etter et på forhånd Søkers kommentarer til innkomne uttalelser fastsatt program, samt foretas nødvendige målinger og undersøkelser for å skape Uttalelsene er forelagt Nord-Trøndelag Elektrisi- grunnlag for å fastsette endelige vannslip- tetsverk, som har gitt følgende kommentarer i brev pingsgrenser ved prøveperiodens utløp. av 08.01.02: Prøveperioden skal også nyttes til å observe- re isforholdene i Stjørdalselva og driftsvann- ”… føringen blir å vurdere på nytt etter prøvepe- riodens utløp.” 1. Innledning Disse forutsetningene er også tatt inn i ma- Flere av de innkomne uttalelser tar opp spørs- nøvreringsreglementet hvor det i post 2 er fast- mål om endringer av forskjellige bestemmelser satt: i manøvreringsreglementet. Dette gjelder for- ”Vannslippingen etter dette reglement slag om nye tappebestemmelser fra Fjergen, tas etter forutgående undersøkelser vedrø- størrelsen på minstevannføringen i Stjørdalsel- rende fiskeribiologi og isforhold opp til revi- va, mv. NTE ser ingen hensikt i å kommentere sjon etter en driftsperiode på fem år.” de deler av uttalelsene som vi oppfatter gjelder en mer generell revisjon av reguleringskonse- Når det gjelder de innkomne høringsuttalel- sjonen. En slik revisjon er det på nåværende ser ønsker NTE ikke å gå inn på samtlige i de- tidspunkt ikke adgang til å gjennomføre, og kan talj, men vi vil heller knytte kommentarer til en tidligst tas opp til vurdering i 2022. del forhold som går igjen i flere av uttalelsene. I tillegg har enkelte høringsparter foreslått For øvrig har vi merket oss at Meråker kommu- konkrete pålegg om utsetting av fisk. Dette er ne stiller seg bak konklusjonene i vår søknad. forhold som overhode ikke har med foreliggen- Dette gjelder både i forhold til størrelsene på de sak å gjøre, men som er hjemlet i et eget minstevannføringene samt driftsvannføringen i punkt i konsesjonsvilkårene og hvor Direktora- Stjørdalselva. tet for naturforvaltning er påleggsmyndighet. Videre er det tatt opp krav om vedlikehold av de 2. Vedr. minstevannføringer tiltak (terskler mv.) som er etablert/skal etable- Med unntak av Meråker kommune som støtter res i vassdraget. Etter vår oppfatning er det alle- NTEs forslag til minstevannføringer, ønsker alle rede gitt slike bestemmelser i de konsesjonsvil- andre høringsparter høyere minstevannførin- kår som er vedtatt for utbyggingen. ger, og også høyere enn det som er anbefalt i 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 63 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

den fiskeribiologiske rapporten. I flere hørings- dersøkelsene på fisk og bunndyr tyder imidler- uttalelser er det også trekt inn spørsmål om min- tid på at verken bunndyrsmengder, biologisk stevannføringene er vurdert i forhold til land- mangfold eller fisketettheter var vesentlig stør- skap og estetikk. Videre er enkelte kritiske til re/bedre i perioden det ble sluppet minstevann- den måten NTE har referert konklusjonene i føring opp mot øvre grense kontra perioden den fiskeribiologiske rapporten på, og også det hvor det ble sluppet minstevannføring ned mot forhold at vi har trekt inn krafttap og kostnader den nedre grensen, heller tvert om.” i en vurdering av størrelsen på minstevannførin- For Dalåa fremgår det av rapporten nederst gene. på side 49 (tettheter av lakseunger): ”Det var da Når det gjelder landskap og estetikk henger heller ingen signifikante forskjeller i tetthet mel- størrelsen på minstevannføringene nøye lom laveste og høyeste minstevannføring ver- sammen med etablering av tiltak som for ek- ken for tiltaksfeltene eller referansefeltene, eller sempel terskler, kulpgravinger, elvekorreksjo- totalt.” ner, mv. Som nevnt i vår søknad er det laget en Videre når det gjelder bunndyr står det i rap- terskel- og tiltaksplan hvor en har prioritert uli- porten nederst på side 80: ”Undersøkelsen av- ke brukerinteresser i vassdragene. Arbeids- dekket ikke signifikante forskjeller i tetthet av gruppen for tiltak, som bl.a. er sammensatt av bunndyr i årene med lav kontra høyere minste- representanter fra DN og NVE, har vært aktiv vannføring, men det kan vises til forskjeller i ved utarbeidelsen av tiltaksplanen. For de deler artssammensetning mellom årene, uten at en av vassdragene hvor estetiske hensyn ble vur- med sikkerhet kan si hva årsaken til de obser- dert å være viktigst er det etablert terskler og verte endringene er.” Og videre på side 80 når kulper, mv. Dette gjelder først og fremst i Tors- det gjelder smoltutvandringen: ”Det er imidler- bjørka og Tevla. I andre deler av vassdragene tid ingen ting i dataene som gir grunnlag for å hvor det ble prioritert å fremskaffe gode opp- anta at en stabil minstevannføring på 0,2 m3/sek vekstområder for laks (beholde strykstreknin- versus 0,8 m3/sek vil påvirke smoltutvandringer fremfor å etablere stillestående terskelbas- gen forskjellig. senger), er det etablert andre typer tiltak (bio- Også for Tevla mener vi rapporten bekrefter topforbedringer). Dette gjelder spesielt i Dalåa. vår uttalelse i søknaden. På side 34 står følgen- Hensynet til laksen har på enkelte strekninger i de: ”Vi kan derfor ikke ut i fra disse dataene ale- Dalåa medført at estetikk og landskap har blitt ne konkludere med hva som er tilstrekkelig nedprioritert, selv om det også her er etablert til- vannføring for å opprettholde en ørretbestand i tak som først og fremst skal ivareta landskaps- Tevla nedstrøms Tevlamagasinet, men kan si at bildet. Men dette har vært et bevisst valg på bak- i enkelte år synes et minstevannslipp på 0,2 m3/ grunn av de innspill som er kommet i forbindel- sek å gi overlevelse av ørret her.” Og videre på se med behandling av konsesjonssøknaden og side 35: ”Bunndyrundersøkelsen viser klare gjennom arbeidet med terskel- og tiltaksplanen. endringer i faunasammensetningen etter regu- NTE mener derfor at det samlet sett, både gjen- lering, men disse dataene gir heller ikke grunn- nom vårt forslag til slipp av minstevannføringer lag for å skille på effekter av de små endringene samt etablering av forskjellige tiltak, er tatt hen- i minstevannslippet.” syn til de ulike brukerinteressene i de berørte vassdrag. Også ved den planlagte videreførin- Når det gjelder spørsmålet om krafttap må gen av terskel- og tiltaksplanen er det lagt til det etter NTEs oppfatning foretas en avveiing grunn samme prioritering av brukerinteressene mellom miljønytte ved å slippe minstevannførin- som tidligere. ger i forhold til å bruke vannet til kraftproduksjon. Derfor er krafttap og kostnader et viktig Hensikten med de fiskeribiologiske under- beslutningsgrunnlag for en vurdering av størrel- søkelsene har vært å finne ut hvordan ulik stør- sen på minstevannføringene. Dersom det ikke relse på minstevannføringene i kombinasjon kan dokumenteres økt miljønytte ved å foreta en med forskjellige tiltak, virker på bunndyr og økning av minstevannføringen, bør man priori- fisk. Våre referater fra den fiskeribiologiske un- tere å bruke samme vannet til kraftproduksjon. dersøkelsen gjelder resultatene fra undersøkel- sene, og utover dette har vi ikke gjort noe forsøk på å tolke bakgrunnen for resultatene. 3. Vedr. driftsvannføringen i Stjørdalselva I vår søknad har vi på side 10, under pkt. 9.1 Flere høringsparter har reist tvil om den forelig- – 3. avsnitt, skrevet følgende: ”Resultatene fra gende dokumentasjon er tilstrekkelig til at det de fiskeribiologiske undersøkelsene som er kan fattes vedtak når det gjelder spørsmålet om gjennomført, viser at det er små eller ingen foren økning av driftsvannføringen i Stjørdalselva i skjeller om vannføringen økes fra laveste til det isleggingsperioden. Bl.a. er det påpekt at fiske- høyeste nivået som det er gjort forsøk med i prø- ribiologiske forhold skulle vært utredet før en veperioden. Dette gjelder i samtlige vassdrag.” tar stilling til en øket driftsvannføring. Videre er Vi kan ikke se at dette er noe annet enn de det også påpekt at en økning av driftsvannførin- konklusjonene som faktisk fremkommer i den gen kan gjøre det problematisk mht. smoltut- fiskeribiologiske rapporten. gangen. For Torsbjørka står det for eksempel i rap- NTE vil bemerke at det kun var i forhold til porten på side 43, følgende: ”Resultatene fra un- isproblematikk at det ble vedtatt en prøveperio- 64 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

de for driftsvannføringen i Stjørdalselva. Det var 24.05.1989 og ble deretter kjøpt av Nord-Trøndelag ikke forutsatt utredninger av andre temaer i til- Elektrisitetsverk (NTE). knytning til en vurdering av driftsvannføringen, NTE fikk ved kgl.res. av 14. juli 1989 tillatelse til heller ikke fiskeribiologiske forhold. Nå når regulering av øvre del av Stjørdalsvassdraget og ut- konklusjonene fra den issakkyndige foreligger bygging av kraftverkene i Meråker. Konsesjonen mener vi myndighetene har det grunnlaget som gjelder både fornyelse av tidligere reguleringer, trenges for å kunne fastsette driftsvannføringen. drift av Funna kraftverk (gammelt kraftverk), og til- Når det gjelder vannføringen i isleggingspe- leggsregulering av Fjergenmagasinet, nye regule- rioden (uke 46 – 11) i Stjørdalselva vil det frem- ringsmagasiner, overføringer og utbygging av Tev- gå av det materialet som er vedlagt vår søknad, at det kun er i vannrike år at det gjennom store la og Meråker kraftverker. Fire av de gamle kraft- deler av vinteren er mulig å holde en vannføring verkene er lagt ned. De to nye kraftverkene ble satt på 40 m3/sek etter sammenløpet med Funna. i drift i 1994. For å sammenligne vannføringen under Under utformingen av manøvreringsreglemen- smoltutgangen (uke 18 – 24) ved maksimal- tet for kraftverkene i Meråker, ble det bestemt at de- vannføringer i isleggingsperioden på henholds- ler av dette skulle utformes som et prøvereglement. vis 30 og 40 m3/sek, har vi i tillegg fremstilt ka- Endelig fastsettelse skulle skje etter en prøveperio- rakteristiske vannføringer etter sammenløpet de på fem år, jf. merknadene til post 2 i manøvre- med Funna. ringsreglementet i NVEs innstilling av 14.02.1989: Vedlagte kurveplott viser at det generelt blir små endringer i vannføringen i smoltutvan- ”Det foreslås tapping av minstevannføring dringsperioden. innenfor en øvre og nedre grense til de tre elve- Eventuelle problemer med smoltutvandrin- ne Torsbjørka, Dalåa og Tevla. Dette skal forelø- gen vil i første rekke gjøre seg gjeldende i ned- pig gjelde i fem år. I denne prøveperioden bør børsfattige år. Som det fremgår vil det i slike år man ha et program for periodevis utprøving av bli en marginal endring i vannføringen i smoltut- forskjellige vannføringer. Vannslippingen skal vandringsperioden. Vi kan derfor ikke se beho- følges opp med nødvendige målinger og under- vet for at en tillatelse til å øke driftsvannføringen søkelser for å skape grunnlag for et endelig i isleggingsperioden gjøres avhengig av bestem- standpunkt etter prøveperiodens slutt.” melser om tapping av lokkeflommer i smoltperi- oden. Dersom en slik bestemmelse innebærer Videre ble det bestemt at driftsvannføringen om tapping fra Fjergen, vil den også komme i strid vinteren kunne vurderes på nytt etter prøveperio- med gjeldende manøvreringsreglement. dens utløp, jf. videre NVEs merknader til manøvre- ringsreglementet: 4. Konklusjon NTE kan ikke se at det er kommet innspill i hø- ”Isforholdene i Stjørdalselva forutsettes ringsrunden som gjør at vi vil endre konklusjo- også holdt under oppsikt med målinger av tem- nene i vår søknad. Når det gjelder minstevann- peraturer mv. i forhold til aktuelle driftsvannfø- føringene så viser resultatene fra de fiskeribiolo- ringer og vurdert på nytt etter en driftsperiode giske undersøkelsene etter vår oppfatning at det på fem år.” er små eller ingen forskjeller mellom de laveste og høyeste minstevannføringer som det er gjort Det ble ikke forutsatt prøveperiode for noen an- forsøk med i prøveperioden. Videre viser resul- dre deler av reglementet. NVEs innstilling om disse tatene at forholdene for bl.a. fisk kan bedres be- forholdene ble støttet av Olje- og energidepartemen- tydelig ved gjennomføring av ulike biotopforbe- tet, jf. departementets bemerkninger om manøvre- drende tiltak. Totalt sett, vil det derfor være ringsreglementet. mest hensiktsmessig å moderere vannslippin- Vedrørende prøveperioden har Olje- og energi- gen og heller rette innsatsen mot etablering av departementet foretatt følgende presisering i brev tiltak. til NTE, datert 01.11.1989: Spørsmålet om driftsvannføringen i Stjør- dalselva mener vi er tilstrekkelig dokumentert ”Når det gjelder slipping av fastsatte minste- til at myndighetene kan ta stilling til saken.” vannføringer gjøres dette gjeldende som en prø- veperiode for 5 år. I prøveperioden skal det prø- NVEs merknader: ves ut forskjellige vannføringer etter et på for- hånd fastsatt program utarbeidet av NVE og Innledning Direktoratet for naturforvaltning i fellesskap, Sakens bakgrunn samt foreta nødvendige målinger og undersø- kelser for å skape grunnlag for å fastsette ende- Vassdraget har lenge vært utnyttet til kraftproduk- lige vannslippingsgrenser ved prøveperiodens sjon. I utgangspunktet var det fem kraftverk og flere utløp. Avgjørelsen om fastsettelse av endelige reguleringsmagasiner i vassdraget. De gamle an- vannslippingsgrenser ved prøveperiodens utløp leggene med rettigheter hjemfalt til staten per tilligger Olje- og energidepartementet.” 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 65 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

NTE søkte 11.01.1996 om tillatelse til å øke mak- forbedrende tiltak i kombinasjon med minstevann- simal vannføring i isleggingsperioden fra 30 m3/s til føringer. 40 m3/s i Stjørdalselva etter Funnas samløp for resten av prøveperioden. Midlertidig tillatelse til dette Prøveprogram for utprøving av minstevannføringer i ble gitt ved kgl.res. av 18.04.1997. Det ble forutsatt Torsbjørka, Dalåa og Tevla: at økningen i vannføring skulle anbefales av issak- Torsbjørka kyndig før den kunne gjennomføres og at issituasjo- a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: nen skulle overvåkes fortløpende. 01.10. – 14.05. : 0,1 m3/sek Manøvreringsreglementets post 2, åttende ledd 15.05. – 30.09. : 0,2 m3/sek fikk følgende ordlyd for resten av prøveperioden: b) Fra og med 01.10.1996: 01.10. – 14.05. : 0,2 m3/sek ”Fra isleggingen begynner skal vintervann- 3 føringen i Stjørdalselva være mest mulig kon- 15.05. – 30.09. : 0,5 m /sek stant eller jevnt synkende. Enhver økning i vannføringen mens det er is i elva bør unngås. Dalåa Under disse forutsetninger kan en vannføring a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: 3 på inntil 40 m /s, målt nedenfor samløpet med 01.10. – 14.05. : 0,2 m3/sek Funna, aksepteres. Dersom tillatelsen fører til at 15.05. – 30.09. : 0,4 m3/sek det blir sluppet mindre vann i smoltutvandrings- b) Fra og med 01.10.1996: perioden, og dette medfører problemer for 3 smoltens utvandring til sjøen, kan Direktoratet 01.10. – 14.05. : 0,4 m /sek 3 for naturforvaltning pålegge NTE å slippe en 15.05. – 30.09. : 0,8 m /sek nærmere fastsatt vannføring i smoltutvandringsperioden.” Tevla a) Fra start overføring og t.o.m. 30.09.1996: Etter at kraftverkene ble satt i drift har isforhol- Hele året: 0,2 m3/sek dene blitt fortløpende registrert, jf. NVE/HM-notat b) Fra og med 01.10.1996: av 29.12.2000 om virkninger vedrørende isforholde- 3 Hele året: 0,5 m /sek ne i Stjørdalselva. Det ble etablert en Arbeidsgruppe for tiltak i be- Minstevannføringene fra siste del av prøveperi- rørte vassdrag i Meråker med representanter fra oden videreføres fram til Olje- og energideparte- DN og NVE, m.fl., jf. Olje- og energidepartementets mentet fastsetter et endelig reglement. brev til NTE av 01.11.1989. Ved brev av 25.11.1993 Programmet for slipp av ulike minstevannførin- til NTE fastsatte NVE prøveprogram etter at dette ger og medfølgende undersøkelser ble startet i var diskutert i Arbeidsgruppen. Videre har Arbeids- 1994, og ble avsluttet i 1999 etter et års forlengelse gruppen samordnet bygging av terskler og andre av prøveperioden for Dalåa. NTNU – Vitenskapsmu- biotopjusterende tiltak, samt fulgt opp prøvepro- seet har laget en rapport om virkningene av ulike gram for slipping av minstevannføringer. I prøvepe- minstevannføringer for fisk og bunndyr i elvene rioden har det vært viktig å se på effekten av biotop- Torsbjørka, Dalåa og Tevla i Meråker kommune.

NTNU – Vitenskapsmuseet’s forslag til minstevannføringer På grunnlag av de fiskeribiologiske undersøkelsene har NTNU – Vitenskapsmuseet fremlagt forslag om føl- gende minstevannføringer: Torsbjørka: 0,1 m3/sek om vinteren og 0,2 m3/sek om sommeren Dalåa: 0,5 m3/sek ” og 0,8 m3/sek ” Tevla: 0,2 m3/sek ” og 0,3 m3/sek ”

Søknaden NTE søker om følgende minstevannføringer: NTE søkte den 20.06.2002 om å få fastsatt et endelig Torsbjørka: 0,1 m3/sek hele året reglement på bakgrunn av de gjennomførte under- Dalåa: 01.10. - 14.05.: 0,4 m3/sek og søkelsene. I søknaden er det redegjort for bakgrun- 3 nen for konsesjonen og utbyggingen med en beskri- 15.05. - 30.09.: 0,6 m /sek velse av kraftverkene, samt vannføringsforhold, Tevla: 0,2 m3/sek hele året gjennomførte tiltak mv. NTE har også omtalt Ar- beidsgruppens aktivitet og redegjort for undersø- Videre søker NTE om en driftsvannføring i is- kelsene vedrørende fiskeribiologi og isforhold. leggingsperioden på 40 m3/sek i Stjørdalselva etter samløpet med Funna. 66 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Kraftproduksjon og økonomi nå er ikke tatt med nedenfor. På slutten av dette av- Samlet midlere produksjon i Funna, Meråker og snittet er det gitt en oversikt over hvor store minste- Tevla kraftverker utgjør 630 GWh per år (NVEs tall, vannføringer som høringspartene mener at det bør referert tilsigsperioden 1970 - 99). være i Torsbjørka, Dalåa og Tevla. Omsøkte minstevannføringer utgjør iflg. oven- Meråker kommune støtter NTEs søknad og går nevnte søknaden et krafttap på 15,5 GWh. Forutsatt inn for en maksimalvannføring på 40 m3/s i Stjør- en kraftpris på 20 øre/kWh, 40 års avskrivningstid dalselva om vinteren og minstevannføringer i Tors- og 7 % kalkulasjonsrente, vil dette utgjøre et kapita- bjørka, Dalåa og Tevla som omsøkt. lisert krafttap på 41,3 mill. kr. Til sammenligning Stjørdal kommune støtter konklusjonene til Fag- har NTE oppgitt at med de samme forutsetningene rådet for Stjørdalsvassdraget, og har ingen kom- vil forslagene i den fiskeribiologiske (NTNU- Viten- mentarer utover dette. skapsmuseet) rapporten representere et krafttap på Fylkesmannen i Nord-Trøndelag anbefaler høye- 20,7 GWh/år. Kapitalisert krafttap utgjør i dette til- re minstevannføringsslipp enn hva NTE har søkt fellet 55,3 mill. kr (prisnivå per 01.01.2002). om. Fylkesmannen vil ikke ta stilling til spørsmålet om økt driftsvannføring i Stjørdalselva før det er ut- ført biologiske undersøkelser som viser virkningen Virkning av omsøkte endringer av dette på dyrelivet i ferskvann. Minstevannføringene vil sammen med tiltak som DN går også inn for høyere minstevannføringer terskelbygging, elvekorreksjoner mv., være viktige enn omsøkt. for bunndyrfaunaen, fiskeproduksjonen mv., samt Når det gjelder driftsvannføring i Stjørdalselva i ha landskapsmessig betydning. Til orientering kan isleggingsperioden konkluderer DN med at det er vi opplyse at det har blitt gjennomført en rekke bio- knyttet usikkerhet til en rekke områder. DN fore- topforbedrende tiltak i Torsbjørka, Dalåa og Tevla slår at prøveperioden forlenges og at det gjennomfø- etter kraftutbyggingen. Det er også planlagt ytterli- res biologiske undersøkelser før endelig fastsettel- gere tiltak i Dalåa, mens i de to andre elvene forelig- se av manøvreringsreglementet for Stjørdalselva. ger det ikke planer om flere tiltak. DN m.fl. gjør oppmerksom på at Stjørdalselva er En økning av driftsvannføringen i Stjørdalselva foreslått som nasjonalt laksevassdrag. med 10 m3/s om vinteren vil iflg. søknaden sannsyn- NTNU – Vitenskapsmuseet ber om at fagrappor- ligvis ikke føre til isproblemer, forutsatt at issituasjo- tens anbefalte minstevannføringer følges. Viten- nen overvåkes og vannføringen reduseres når det er skapsmuseet mener at en tillatelse til økt vinter- behov for dette. Muligheten for å kjøre 40 m3/s i pe- vannføring i Stjørdalselva ikke bør gis før effekten rioder om vinteren vil kunne øke kraftverkets fleksi- av økt vintervannføring på fiskeribiologiske forhold bilitet med hensyn til produksjon. Dette er i tråd er avklart. med praksis siden endringen i 1997. Fagrådet for Stjørdalsvassdraget anbefaler høye- re minstevannføringer enn omsøkt. Fagrådet gjør oppmerksom på at de vil gå imot NVEs kommentarer at tillatelse gis, dersom det ikke er vilje til å belyse Møter og befaringer konsekvensene for fisk ved økt vintervannføring og Representanter fra NVE har i tillegg til å delta på ta inn siste setningen fra det midlertidige manøvre- møter, også vært på befaring av Torsbjørka, Dalåa, ringsreglementets post 2, åttende ledd, jf. kgl.res. av Tevla og Stjørdalselva mv. Videre har NVE deltatt i 18.04.1997. Den nevnte setningen lyder som følger: Arbeidsgruppen for tiltak i vassdrag i Meråker. ”Dersom tillatelsen fører til at det blir sluppet mindre vann i smoltutvandringsperioden, og Vurdering av andre dette medfører problemer for smoltens utvandring til sjøen, kan Direktoratet for naturforvalt- Deler av høringsuttalelsene som gjelder forhold ning pålegge NTE å slippe en nærmere fastsatt som ligger utenfor hva som kan tas opp til revisjon vannføring i smoltutvandringsperioden.” 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 67 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

Oversikt over høringspartenes forslag til minstevannføringer i Torsbjørka, Dalåa og Tevla:

Meråker Fiskeinteressene, Vassdrag kommune *) NTNU Fylkesmannen DN Stjørdal kommune Tevla 0,2 m³/sek 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: hele året 0,2 m³/sek 0,2 m³/sek 0,3 m³/sek 0,2 m³/sek 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 0,3 m³/sek 0,4 m³/sek 0,4 m³/sek 0,4 m³/sek Dalåa 1.okt-14.mai: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 0,8 m³/sek 0,4 m³/sek 0,5 m³/sek 0,5 m³/sek 0,5 m³/sek hele året 15.mai-30.sep: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 0,6 m³/sek 0,8 m³/sek 0,8 m³/sek 0,8 m³/sek Torsbjørka 0,1 m³/sek 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: 15.okt-30.apr: hele året 0,1 m³/sek 0,3 m³/sek 0,2 m³/sek 0,3 m³/sek 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 1.mai-14.okt: 0,2 m³/sek 0,5 m³/sek 0,3 m³/sek 0,5 m³/sek

*) Meråker kommune støtter NTEs søknad vedrørende minstevannføringer i Torsbjørka, Dalåa og Tevla.

NVEs vurdering og konklusjon nomført, jf. behandlingen av dette i St.prp. nr.126 Minstevannføringer i Torsbjørka, Dalåa og Tevla, samt (1988-89) med senere presiseringer fra Olje- og driftsvannføring i Stjørdalselva i isleggingsperioden energidepartementet i brev av 01.11.1989. Etter NVEs vurdering kan endelig manøvreringsregle- NTE og høringspartene med unntak av Meråker ment fastsettes på grunnlag av de undersøkelser kommune, har ulik oppfatning av hvor store minste- som er utført uten ytterligere biologiske undersø- vannføringer det bør være på de forskjellige elve- kelser bl.a. i Stjørdalselva. strekningene. Når det gjelder spørsmål om for eksempel nye Flere av høringspartene har også tatt opp spørs- tappebestemmelser for Fjergen, størrelsen på min- mål om endring av forskjellige bestemmelser i ma- stevannføringen i Stjørdalselva mv., vises det til at nøvreringsreglementet og/eller forhold som gjel- konsesjonsvilkårene kan tas opp til generell revi- der enkelte av de øvrige konsesjonsvilkårene. Dette sjon i 2022. gjelder for eksempel spørsmål om økning av min- Bakgrunn for forslagene om minstevannføring stevannføringen i Stjørdalselva, reguleringsbestem- er hensynet til fisk/fiske, jakt og friluftsliv. melsene for Fjergenmagasinet, slipping av lokke- Det er utført en rekke tiltak i de berørte elvene i flommer, presisering av enkelte passuser i manøv- form av biotopjusteringer (kulpgraving, steinsetting reringsreglementet mv. mv.) og terskler. Målsettingen for de fiskeribiolo- I flere av høringsuttalelsene er det også en sam- giske undersøkelsene var å finne ut hvordan ulike menblanding mellom spørsmål som gjelder vilkår størrelser på minstevannføring kombinert med uli- om naturforhold (DNs forvaltningsområde) og de ke biotopjusterende tiltak virket på bunndyr og fisk. deler av manøvreringsreglementet som kan revide- Resultatene fra undersøkelsene vil bidra til å danne res nå. grunnlag for fastsettelse minstevannføringer. De fortsatte fiskeribiologiske undersøkelsene Alle strekningene i Torsbjørka, Dalåa og Tevla som pågår i forbindelse med lakseskjønnet må sees som tidligere har vært benyttet til produksjon av lak- i den sammenheng. De nevnte undersøkelser er for- seyngel ligger ovenfor den anadrome delen av Stjør- lenget frem til 2005. DN har for øvrig i brev av dalsvassdraget. 13.12.2001 varslet NTE om fortsatte fiskeribiologiske undersøkelser frem til 2005. Det er her snakk om Torsbjørka undersøkelser som DN kan pålegge NTE i medhold av vilkår om naturforhold uavhengig av denne sa- Torsbjørka har tungmetallforurensning fra tidligere ken. gruvedrift. De største tungmetalltilførslene kom- NVE vil presisere at det kun er spørsmål om ni- mer ut i Torsbjørka fra Skakkerbekken og Mannli- vået på minstevannføringer i Torsbjørka, Dalåa, bekken som renner ut i elva etter inntaket til overfø- Tevla og driftsvannføring i isleggingsperioden i ringstunnelen. På grunn av nevnte tungmetallforu- Stjørdalselva som kan tas opp til revisjon nå, jf. ma- rensning er Torsbjørka lite benyttet til sportsfisk og nøvreringsreglementets post 2, siste ledd. Etter en utsetting av laks. For øvrig er det lite brukerinteres- prøveperiode på 5 år som ble forlenget med ett år ser knyttet til elva. for Dalåa sitt vedkommende (Olje- og energidepar- I den fiskeribiologiske rapporten konkluderes tementets samtykke av 15.09.1997), er de forutsatte det bl.a. med at reguleringen har hatt negativ effekt undersøkelser om fiskeribiologi og isforhold gjen- på ørretbestanden og bunndyrene i Torsbjørka, ho- 68 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 vedsakelig gjennom redusert vannføring og økt meget flere terskler i både øvre og nedre del av elva. tallinnhold. Men så lenge man ikke fjerner forurens- Det er også gjennomført andre tiltak som for eksem- ningskilden er det iflg. rapporten (se s. 40 - 41) mye pel elvekorreksjoner. som tyder på at størrelsen på minstevannføringen er Av den fiskeribiologiske rapporten fremgår det av liten betydning. Fra rapportens vurdering av min- at 0,2 m3/sek synes å være høy nok minstevannfø- stevannføring (side 43) refereres: ring i Tevla om vinteren til å sikre overlevelse av ør- ret, men det knyttes en del usikkerhet til denne vur- ”… deringen. Dataene fra undersøkelsen gir ikke Det kan argumenteres for at vannslippet i grunnlag for å skille på effekten vedrørende for ek- Torsbjørka bør være høyest mulig for å få en så sempel bunndyr av små endringer i minstevannfø- stor fortynning av metallinnholdet i vannet som ring. mulig. Resultatet fra undersøkelsene på fisk og Tidligere var det elvemusling i Tevla, og Fylkes- bunndyr tyder imidlertid på at verken bunndyrmengder, biologisk mangfold eller fisketetthe- mannen har nå gitt tillatelse til å gjeninnføre denne ter var vesentlig større/bedre i perioden hvor arten. I rapporten anbefales en minstevannføring på det ble sluppet minstevannføring opp mot den 0,3 m3/sek om sommeren av hensyn til bl.a. reeta- øvre grensen kontra perioden hvor det ble slup- blering av elvemusling. pet minstevannføring ned mot den nedre gren- I prøveperioden er det ikke utført forsøk med sen, heller tvert om. differensiert minstevannføring over året, men like- …” vel anbefales det en differensiering mellom minste- vannslippingen henholdsvis på sommeren og vinte- For å ivareta variasjoner mellom forskjellige års- ren. tider foreslår Vitenskapsmuseet differensierte min- Dataene fra undersøkelsen gir ikke grunnlag for stevannføringer på henholdsvis 0,1 m3/sek om vin- å konkludere med verken hva som er tilstrekkelig teren og 0,2 m3/sek om sommeren, jf. rapporten minstevannføring for å opprettholde en ørret- side 43 og 83. Det sies også at dersom det foretas en bestand i elva nedstrøms Tevlamagasinet eller vise opprydding i gruveområdet og tilsiget av tungmetal- klare endringer i faunasammensetningen. ler nedenfor inntaket i Torsbjørka blir vesentlig re- I vurderingen av minstevannføring i Tevla vil dusert, bør det gis mulighet for en fornyet vurde- NVE legge til grunn at det ikke kan dokumenteres ring av minstevannslippet. Når det gjelder behov for en betydelig effekt av økt minstevannføring og at endringer ved eventuelt reduserte tungmetallut- brukerinteressene i elva er små. Alminnelig lav- slipp, vises det til revisjonsadgangen i 2022. vannføring er av søker beregnet til 0,4 m3/sek. I og med at det ikke kan dokumenteres at bunn- NVE vil på denne bakgrunn anbefale en minste- dyrsmengden, fisketettheten osv. var vesentlig be- vannføring i Tevla på 0,2 m3/sek hele året som om- dre i perioder da det ble sluppet minstevannføringer søkt. opp mot øvre grense i forhold til perioder med min- stevannføring ned mot nedre grense, mener NVE i Dalåa likhet med NTE at minstevannføringen kan settes til laveste nivå. Etter utbyggingen er det et restfelt Brukerinteresser i forhold til fisk/fiske, landskap, på ca. 42 % i nedre del av elva som bidrar til naturlige friluftsliv mv. er vesenlig større i Dalåa enn i de to variasjoner i vannføringen over året. På grunnlag av andre elvene. Fra flere hold pekes det på at miljønyt- foreliggende opplysninger kan ikke NVE se at en ten vil bli størst ved å prioritere høy minstevannfø- differensiert minstevannføring vil gi vesentlig bedre ring i Dalåa i forhold til de andre elvene. forhold for fisk/fiske mv. Til orientering kan vi opp- For Dalåa er det iflg. den fiskeribiologiske rap- lyse om at alminnelig lavvannføring er beregnet av porten forutsatt at det skal tas særlig hensyn til en søker til 0,17 m3/sek. fortsatt lakseproduksjon gjennom utsettinger og til- NVE vil på denne bakgrunn anbefale en minste- tak. Iflg. rapporten vil totalproduksjonen av ørret og laks være sterkt redusert uten at det gjøres tiltak, jf. vannføring i Torsbjørka på 0,1 m3/sek hele året som sammenligning av undersøkelser der det er utført omsøkt. tiltak med referansefelter. Nedgangen i fiskeproduksjon skyldes reduksjon av vanndekket areal og Tevla egnede oppvekstområder. Før Turifoss kraftverk ble lagt ned i 1994, var det Det er imidlertid gjennomført biotopforbedren- som oftest liten vannføring i Tevla på strekningen de tiltak for laks i Dalåa på ca. 4 % av strekningen fra Turifossdammen til samløpet med Dalåa. Etter oppstrøms samløpet med Tevla i prøveperioden. På at den nye reguleringen ble tatt i bruk, har det vært bakgrunn av positive erfaringer med de nevnte tilta- en økning i vannføringen i elva selv uten minste- kene, er det planer om å bygge flere tiltak for å kun- vannføring. ne utnytte produksjon av laks i vassdraget. Men selv Generelt er det små brukerinteresser knyttet til etter at det er gjennomført flere habitatjusteringer, Tevla. Av hensyn til bl.a. landskapsbildet er det byg- vil minstevannføring sannsynligvis være det viktig- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 69 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6 ste tiltaket for å sikre en fortsatt fiskebestand og bio- Vitenskapsmuseet og andre faginstanser at de min- logisk mangfold på store deler av strekningen. stevannføringer som er anbefalt i fagrapporten vil gi De fiskeribiologiske undersøkelsene har vist at best effekt både for fisk, landskap og andre bruker- det er mulig å opprettholde store tettheter av ung- interesser. fisk av laks på de utprøvde minstevannføringene, For å kunne ivareta årsvariasjoner vil NVE i lik- forutsatt at det bygges biotopjusterende tiltak som het med NTE og flere av høringspartene anbefale er spesielt utformet for laksens habitatkrav. differensiert minstevannføring. I flere av høringsut- Undersøkelsen viser at det ikke er signifikante talelsene er datoene for henholdsvis vinter- og som- forskjeller verken i tettheten av bunndyr, ungfisk av merperioden forskjellige fra datoene som ble benyt- laks eller produksjon av smolt i årene med lav kon- tet i prøveperioden, og i NTEs søknad. NVE vil an- tra høyere minstevannføring. Det kan vises til for- befale at prøveperiodens dvs. omsøkte datoer benyt- skjeller i artssammensetning mellom årene, uten at tes for endring av minstevannføringsslippingen. Al- det med sikkerhet kan sies hva som er årsaken til de minnelig lavvannføring er av søker beregnet til 0,4 observerte endringene. Undersøkelsene har ikke m3/sek. gitt noe eksakt svar på effekten av de ulike minste- NVE vil på denne bakgrunn anbefale en minste- vannføringene som ble utprøvd. Simuleringer viser vannføring i Dalåa på 0,5 m3/sek i perioden 01.10. – en jevn økning av vanndekte arealer på både tiltaks- 14.05. og 0,8 m3/sek i perioden 15.05. – 30.09. og referansefelter med økt minstevannføring fra 0,2 til 0,8 m3/sek. Dette fører til en jevn økning i egnede Driftsvannføring i Stjørdalselva i isleggingsperioden fiskehabitater. I rapporten konkluderes det med at 3 Vintervannføringen i Stjørdalselva har vært vurdert en vannføring på 0,8 m /sek vil gi bedre oppvekst- av issakkyndig og isforholdene har blitt overvåket i betingelser for fisk enn en lavere vannføring. prøveperioden slik som forutsatt både i manøvre- Det er iflg. rapporten knyttet stor usikkerhet til ringsreglementets post 2, siste ledd, og tillatelsen av smoltproduksjon og -utvandring. Undersøkelsene 18.04.1997 til økt driftsvannføring fra 30 til 40 m3/ har vist at på de gitte minstevannføringene kan det sek i isleggingsperioden. I nevnte tillatelse ble det produseres smolt og denne kan vandre ut. Dataene tatt inn en passus om at dersom tillatelsen fører til at gir imidlertid ikke grunnlag for å fastslå at en min- det blir sluppet mindre vann i smoltutvandringsperi- 3 3 stevannføring på 0,2 m /sek i forhold til 0,8 m /sek oden, og dette medfører problemer for smoltens ut- vil påvirke smoltutvandringen forskjellig. vandring til sjøen, kan DN pålegge NTE å slippe en På bakgrunn av biologiske data, simuleringer nærmere fastsatt vannføring i smoltutvandringspe- mv. har Vitenskapsmuseet foreslått minstevannfø- rioden. Av søknaden fremgår det at en økning i ringer på henholdsvis 0,8 m3/sek om sommeren og driftsvannføringen i isleggingsperioden ikke vil føre 0,5 m3/sek om vinteren. Dette forslaget støttes også til nevneverdige endringer i vannføringene i Stjør- av DN m.fl. dalselva. Økt driftsvannføring om vinteren vil følge- Dalåa er med få unntak ei relativt brei elv og har lig ikke påvirke vannføringsforholdene i smoltut- utvilsomt det største potensialet av de tre elvene når vandringsperioden. NVE kan på bakgrunn av fore- det gjelder forbedring både av biologiske og land- liggende opplysninger ikke se at det er behov for å skapsmessige forhold. Etter reguleringen utgjør ta inn ovennevnte passus i vårt forslag til revidert restvannføringen i Dalåa ved samløpet med Tevla post 2 i manøvreringsreglementet. kun 13 % av opprinnelig vannføring. En økning av Av israpporten fremgår det at mange faktorer minstevannføring i sommerhalvåret vil følgelig har betydning for sammenhengen mellom drifts- være svært gunstig fordi dette øker vanndekt areal vannføring og isforholdene. Av spesiell viktighet er og fiskehabitater. Om vinteren vil en minstevannfø- værforholdene og driftsvannets temperatur. Under ring på 0,4 eller 0,5 m3/sek ikke ha noen estetisk be- visse forutsetninger kan driftsvannføringen være på tydning, men en høyere vintervannføring vil øke 40 m3/sek i Stjørdalselva etter samløpet med Funna sjansene for å opprettholde gode vinterhabitater og deler av vinteren uten at isforholdene forverres. Det sikre overlevelsesmulighetene for fisk. forutsettes imidlertid kontinuerlig overvåkning og Etter NVEs vurdering vil en relativt høy minste- vurdering av isforholdene. Etter de nye regulerings- vannføring kombinert med biotopforbedrende tiltak forholdene har isleggingen blitt forsinket. Dette be- være av stor betydning for fisk/fiske, friluftsliv, tyr at en høyere vannføring kan opprettholdes len- landskapsbildet mv. Anbefalingene om lave minste- gre utover høsten. I løpet av prøveperioden (vintre- vannføringer i Torsbjørka og Tevla er gitt ut fra en ne 1997-98 og 1998-99) viste det seg at det ble rela- helhetsvurdering der NVE i likhet med flere av hø- tivt få perioder med full drift, dvs. 40 m3/sek. En ringspartene mener at Dalåa bør prioriteres. Selv oversikt over vannføringsforholdene i et medianår om resultatet av de fiskeribiologiske undersøkelse- viser at det ikke er tilstrekklig med vann til å opp- ne av forskjellige årsaker ikke gir noe klart svar på rettholde en driftsvannføring på 40 m3/sek etter hvilke minstevannføringer som vil gi de beste opp- samløpet med Funna gjennom hele vinteren, jf. søk- vekstvilkårene for fisk mv., mener NVE i likhet med nadens bilag 9 og 10. Det er følgelig kun i vannrike 70 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

år at det kan være mulig å holde en driftsvannføring NVE vil anbefale at det fastsettes følgende min- på 40 m3/sek gjennom hele vinteren. stevannføringer i Torsbjørka, Dalåa og Tevla. Under forutsetning av at det ikke er vesentlige Torsbjørka: 0,1 m3/sek hele året mengder bunnis i strykpartiene og at det samtidig Dalåa: 0,5 m3/sek i perioden 01.10. – er åpent løp helt til fjorden, regnes det ikke med at 14.05. og 0,8 m3/sek i perioden en driftsvannføring på 40 m3/sek vil forårsake pro- 15.05. – 30.09. blemer. I ovennevnte rapport gjøres det også opp- Tevla: 0,2 m3/sek hele året merksom på at bredden på det åpne løpet ikke noe sted må være mindre enn halvparten av elvas bred- Det gjøres oppmerksom på at minstevannførin- de for å sikre fri transport av is og vann. gene vil være begrenset til naturlig tilsig til slippste- I flere av høringsuttalelsene har det blitt påpekt dene, jf. manøvreringsreglementets post 2, 5. ledd. at fiskeribiologiske undersøkelser bør gjennomfø- Videre vil NVE anbefale en driftsvannføring i is- res i Stjørdalselva før driftsvannføringen vinterstid leggingsperioden økes til 40 m3/sek i Stjørdalselva fastsettes. Det har verken vært forutsatt eller blitt etter samløpet med Funna. foretatt fiskeribiologiske undersøkelser i Stjørdals- For øvrig vil NVE anbefale at manøvreringsre- elva i prøveperioden som skulle danne grunnlag for glementet beholdes mest mulig slik som det ble ut- fastsettelse av driftsvannføring i isleggingsperio- formet i 1989, men dog med noen mindre justerin- den. NVE vil presisere at de undersøkelser som var ger/oppretting av tidligere feil. forutsatt i forbindelse med konsesjonene (kgl.res. 14.07.1989 og 18.04.1997) er gjennomført. NVEs forslag til endringer i manøvreringsreglementet Med de forbehold som er tatt inn i forslaget om I brev av 21.11.2001 har NTE gjort oppmerksom revidert post 2 i manøvreringsreglementet, vil det på at tidligere registrerte reguleringsgrenser for etter NVEs vurdering kunne fastsettes en drifts- Skurdalssjøen; HRV = kote 694,25 og LRV = kote 3 vannføring på 40 m /sek i Stjørdalselva i isleggings- 687,75 var unøyaktige, jf. reglementet fra 1989. For perioden på grunnlag av de undersøkelser som er Skurdalsdammen viser kontrollmålingene at HRV foretatt. NVE mener det er viktig at elveløpet holdes er på kote 694,50 og LRV på kote 688,00. Dette en- åpent helt ned til sjøen for å sikre fri transport av drer ikke reguleringshøyden som er på 6,5 meter. I vann og is. Videre er det viktig at vassdraget med si- vårt forslag til revidert reglement er HRV og LRV devassdrag overvåkes og vannføringen reduseres for Skurdalssjøen rettet. dersom det er fare for isgang i Stjørdalselva. I forbindelse med trykking av vilkårene hadde NVE vil anbefale en driftsvannføring som omsøkt andre setning i manøvreringsreglementets post 2, 1. på 40 m3/sek i Stjørdalselva etter samløpet med Fun- ledd falt ut, jf. Olje- og energidepartementets brev av na i isleggingsperioden. 20.11.1990. Reglementets post 2, 1. ledd, 2. setning har følgende ordlyd: Konklusjon ”Pumping til Fjergen starter fra 1. mai eller Ut fra en helhetsvurdering mener NVE at en kombi- senest fra vårflommens begynnelse etter denne nasjon av biotopjusterende tiltak, terskler og min- dato, og det pumpes til magasinvannstanden er stevannføring vil kunne sikre en fortsatt fiskepro- kommet opp i kote 512,00.” duksjon i elvene. Disse tiltakene vil også være av landskapsmessig betydning og ivareta hensynet til Denne setningen er tatt med i vårt forslag til re- friluftsinteressene. Minstevannføring vil være det vidert post 2. viktigste enkelttiltaket for å sikre en fortsatt fiskebe- Med NVEs anbefalinger vil manøvreringsregle- stand, biologisk mangfold mv. i Torsbjørka, Dalåa mentets post 2 få følgende tekst (endringer i kursiv): og Tevla. Både Torsbjørka og Tevla har relativt sto- ”Det skal ved manøvreringen has for øye at na- re restfelt i forhold til Dalåa. Tilsig fra restfeltene i turlige skadeflommer så vidt mulig ikke økes. Torsbjørka og Tevla vil gi variasjoner i vannføringen Pumpingen til Fjergen starter fra 1. mai eller se- over året slik at det etter NVEs vurdering ikke er nest ved vårflommens begynnelse etter denne dato, nødvendig å differensiere minstevannføringsslippe- og det pumpes til minstevannstanden er kommet ne i disse elvene. For øvrig er det heller ikke ut- opp i kote 512. Flomtapping skal foregå etter in- prøvd differensiert vannføring over året i Tevla. Den struks som skal godkjennes av det offentlige. største effekten av økt minstevannføring kan etter Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftpro- NVEs vurdering oppnås i Dalåa. NVE vil følgelig an- duksjon i Tevla pumpekraftverk og Meråker kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller senest fra befale at Dalåa prioriteres med høy minstevannfø- vårflommens begynnelse etter denne dato. Tap- ring både av hensyn til fisk, landskap og andre bru- pingen kan igjen starte når vannstanden i Fjer- kerinteresser. Med de minstevannføringene som gen er kommet opp til kote 512 eller senest fra NVE anbefaler vil krafttapet bli på 18,8 GWh. 1. august. Nødvendig tapping fra Fjergen av 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 71 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

hensyn til minstevannføringskravet 9,5 m3/s i ses ved reduksjon av vannføringen for at fisk i el- Stjørdalselva kan likevel skje. veprofilets ytterkant skal få tid til å trekke inn Reguleringsmagasinet i Tevla disponeres mot sentrum. I samråd med fiskeinteressene slik at magasinet under kote 354,50 kun utnyttes kan det innenfor reglementet avtales slipping av ved forventet flom. lokkeflommer etter behov. Det skal slippes minstevannføringer til be- Fra isleggingen begynner skal vannføringen rørte elvestrekninger, målt ved slippestedet: i Stjørdalselva være mest mulig konstant eller være jevnt synkende. Enhver økning i vannfø- Torsbjørka 0,1 m3/s hele året ringen mens det er is i elva bør unngås. Under Dalåa 01.10. – 14.05.: 0,5 m3/s og disse forutsetninger kan en vannføring på inntil 3 15.05. – 30.09.: 0,8 m3/s 40 m /s, målt nedenfor sammenløpet med Fun- na, aksepteres.” Tevla 0,2 m3/s hele året NVE foreslår at siste ledd i reglementets post 2 Det skal dog aldri slippe mer enn naturlig til- sløyfes, da dette ikke er aktuelt lenger. sig til hver av elvene. I post 3 foreslår vi å endre ”NVE/Vassdragsdi- I Stjørdalselva umiddelbart nedenfor sam- rektoratet” til ”NVE” menløpet med Funna, skal vannføringen aldri gå under 9,5 m3/s. Dette garanteres med en au- Videre foreslår vi at post 3, siste ledd sløyfes da tomatisk forbislippingsventil i Meråker kraft- dette heller ikke er aktuelt lenger. verk i tilfelle driftsstans. Som vedlegg til sin innstilling oversendte NVE Alle endringer i vannføringen skal skje ved følgende utkast til manøvreringsreglement for regu- myke overganger. Spesiell forsiktighet må utvi- leringen av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget:

Utkast tilmanøvreringsreglement for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget (Erstatter reglement av 14. juli 1989) 1. A. Reguleringer: Normal vst. HRV LRV Reg.høyde Magasin moh. moh. m 1. Hallsjøen 613,00 605,80 7,20 2. Fjergen 514,00 498,00 16,00 3. Skurdalssjøen 694,50 688,00 6,50 4. Tevla 358,50 350,00 8,50 5. Funnsjøen 442,00 430,50 11,50

Høydene refererer seg til Vassdragsnivellement 2. 269, 270 og 271 fra 1926. Reguleringsgrensene skal Det skal ved manøvreringen has for øye at naturlige markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker skadeflommer så vidt mulig ikke økes. Pumpingen som det offentlige godkjenner. til Fjergen starter fra 1. mai eller senest ved vårflom- mens begynnelse etter denne dato, og det pumpes til minstevannstanden er kommet opp i kote 512. B. Overføringer: Flomtapping skal foregå etter instruks som skal 1. godkjennes av det offentlige. Avløpet fra Skurdalssjøen (24,5 km2), Skurdalsåa Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftproduk- øst (3,8 km2), Storbekken (4,3 km2), Storkjerringåa sjon i Tevla pumpekraftverk og Meråker kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller senest fra vårflom- (12,9 km2), Litlkjerringåa (11,8 km2) og Litlåa (11,5 mens begynnelse etter denne dato. km2) føres inn på driftstunnelen til Tevla pumpe- Tappingen kan igjen starte når vannstanden i kraftverk. Fjergen er kommet opp til kote 512 eller senest fra Avløpet fra Torsbjørka (70,4 km2), Fossvatna 2 2 1. august. Nødvendig tapping fra Fjergen av hensyn (27,9 km ) og Dalåa (163,3 km ) overføres til maga- til minstevannføringskravet 9,5 m3/s i Stjørdalselva sin Tevla og kan derfra pumpes videre til Fjergen. kan likevel skje. Reguleringsmagasinet i Tevla disponeres slik at magasinet under kote 354,50 kun utnyttes ved forventet flom. 72 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Det skal slippes minstevannføringer til berørte 1. Driftsvannføringen i Stjørdalselva i isleggingspe- elvestrekninger, målt ved slippestedet: rioden: Både fra fiskeinteressene og fagkyndige bemerkes det at økt vintervannføring kan med- Torsbjørka 0,1 m3/s hele året føre skadevirkninger på oppvekstforholdene for 3 Dalåa 01.10.–14.05.: 0,5 m /s og laks og sjøørret. Med bakgrunn i dette anbefaler 3 15.05.–30.09.: 0,8 m /s Meråker kommune at det i en prøveperiode ut- Tevla 0,2 m3/s hele året redes om økt vintervannføring medfører større variasjoner i vannføring og høyere vanntempe- Det skal dog aldri slippe mer enn naturlig tilsig ratur, og om dette gir slike skadevirkninger. Et- til hver av elvene. ter at slike undersøkelser er gjennomført vurde- I Stjørdalselva umiddelbart nedenfor sammenlø- res det om tillatelse kan gis. pet med Funna, skal vannføringen aldri gå under 9,5 2. Minstevannføring i Dalåa, Tevla og Torsbjørka: m3/s. Dette garanteres med en automatisk forbislip- Meråker kommune tar NVEs innstilling til etter- pingsventil i Meråker kraftverk i tilfelle driftsstans. retning. Siden minstevannføring i Tevla og Tors- Alle endringer i vannføringen skal skje ved bjørka er satt lavt i forhold til prøveprogrammet myke overganger. Spesiell forsiktighet må utvises og anbefalinger fra fiskesakkyndige anbefaler ved reduksjon av vannføringen for at fisk i elveprofi- Meråker kommune at situasjonen i vassdragene lets ytterkant skal få tid til å trekke inn mot sentrum. holdes under overvåkning. Det anbefales at det I samråd med fiskeinteressene kan det innenfor re- nye reglementet tas opp til ny vurdering etter en glementet avtales slipping av lokkeflommer etter tid. behov. 3. Tapping av Fjergen, minstevannføring i Stjør- Fra isleggingen begynner skal vannføringen i dalselva m.m: Meråker kommune anbefaler at Stjørdalselva være mest mulig konstant eller være disse spørsmålene tas opp gjennom skjønnet, og jevnt synkende. Enhver økning i vannføringen at det kan rettes en forespørsel til NVE om dette mens det er is i elva bør unngås. Under disse forut- med henvisning til punkt 4 i manøvreringsregle- setninger kan en vannføring på inntil 40 m3/s, målt mentet. nedenfor sammenløpet med Funna, aksepteres. Miljøverndepartementet uttaler i sitt brev av 3. 19.10.2004: Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres Det vises til Olje- og energidepartementets brev av is eller lignende og at reguleringsanleggene til av 13. februar vedlagt NVEs innstilling i saken og til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over senere samtaler vedrørende utsettelse av hørings- manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det fristen. forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- Vi har forelagt NVEs innstilling for Direktoratet lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu- for naturforvaltning (DN). Kopi av DNs uttalelse av lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. 3. mai er oversendt dere direkte fra DN.

4. Minstevannføringer i Dalåa, Torsbjørka og Tevla Viser det seg at slippingen etter dette reglement Generelle betraktninger medfører skadelige virkninger av omfang for all- DN kommer i sin uttalelse med noen generelle be- menne interesser, kan Kongen uten erstatning til traktninger om ønskeligheten av å innføre mer flek- konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- sible minstevannføringsreglementer og viser i den- te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette ne forbindelse til NVEs FoU- program "Miljøbasert de endringer i reglementet som finnes nødvendig. vannføring". Miljøverndepartementet er enig i at det Forandringer i reglementet kan bare foretas av er ønskelig å innføre slike reglementer der forhol- Kongen etter at de interesserte har hatt anledning dene ligger til rette for dette og vi viser i denne for- til å uttale seg. bindelse til vår uttalelse av 26. august 2004 om revisjon av vilkår for Selbusjøen og Dragstsjøen. Vi pe- III Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling ker der på at fastsettelse av et fleksibelt vannførings- NVEs innstilling har vært på høring hos Miljøvern- regime kan bli en såkalt vinn-vinn-løsning i forhold departementet, Nord-Trøndelag fylkeskommune og til tradisjonelle manøveringsreglement og vi fore- Meråker kommune. slår at fastsettelse av et nytt reglement for vannslipp Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen be- fra Dragstsjøen blir et prøveprosjekt for "miljøba- merkninger til NVEs innstilling. sert vannføring." I Stjørdalsvassdraget er det imid- Meråker kommune uttaler i sitt brev datert lertid ikke aktuelt å innføre et slikt reglement i den- 17.03.2004: ne omgang. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 73 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

Dalåa ninger. DN mener det går fram av fagrapporten at NVEs forslag til vannslipp er, med unntak av varig- NVEs forslag ikke gir sikkerhet for å nå disse måle- heten av perioden med sommervannføring, i tråd ne. Departementet slutter seg til DNs forslag. med DNs anbefaling. DNs anbefaling er i tråd med anbefalingene i fagrapporten fra NTNU- Vitenskaps- Torsbjørka museet (nedenfor kalt fagrapporten) og fra flertallet NVE innstiller på en helårig minstevannføring på av de andre høringsinstansene. 0,1 m³/s som tilsvarer den minste vannføringen DN begrunner sin anbefaling med at det er på- som skulle vurderes i prøveperioden. DN anbefalte vist at smolt fra Dalåa vandrer seinere ut enn smolt i sin uttalelse til NVE slipp av 0,3 m³/s om somme- fra øvrige deler av vassdraget. En innkorting av peren og 0,2 m³/s om vinteren. Dette er 0,1 m³/s mer rioden med sommerminstevannføring kan derfor bi- enn minimumsanbefalingene i fagrapporten. DN dra til en ytterligere forsinkelse av utvandringen. fastholder sitt forslag, men finner det akseptabelt at Forsinkelsen vil kunne påvirke overlevelse og til- det kun slippes 0,1 m³/s inntil det er gjennomført tilbakevandringsrate negativt. DN peker videre på at tak som reduserer tungmetallforurensningen. overgangen til vinterminstevannføring i størst mu- Departementet vil peke på at Torsbjørka er lig grad bør være tilpasset lakseungenes adferd slik sterkt påvirket av tungmetallforurensing fra den tid- at en reduksjon av minstevannføringen først bør ligere gruveaktiviteten. Ut fra en helhetsvurdering gjennomføres etter lakseungenes overgang til ”vin- finner vi å kunne akseptere at en minstevannføring teradferd”, dvs. perioden med redusert aktivitet og i henhold til NVE’s forslag gjøres gjeldende inntil næringsopptak. det er gjennomført tiltak som reduserer tungmetall- Miljøverndepartementet vil peke på at Dalåa er forurensingen. Vi viser i denne sammenheng til at det viktigste utsettingsstedet for lakseyngel i Stjør- Meråker kommune anbefaler at det nye reglemen- dalsvassdraget. Dette, sammenholdt med de ram- tet tas opp til ny vurdering etter en tid. mer som Stortinget har lagt for forvaltningen av de nasjonale laksevassdragene, tilsier etter vår vurde- Redusert produksjon som følge av slipp av minstevann- ring at NVEs forslag om tidspunkt for overgang føringer mellom sommer- og vinterminstevannføring bør endres i tråd med DNs forslag. Vi viser til DNs uttalel- Ifølge NVE vil vannslipp på det nivået som er fore- se for en nærmere beskrivelse av Stortingets vedtak slått i søknaden tilsvare en redusert produksjon på når det gjelder beskyttelsesregimet i de nasjonale 16 Gwh mens NVEs forslag tilsvarer 19 Gwh. Mini- laksevassdragene. På denne bakgrunn foreslår vi at mumsvannslippet som er foreslått i NTNUs rapport vannslippet fastsettes til 0,5 m³/s i perioden 15. ok- tilsvarer en redusert produksjon på 21 Gwh. Vi antar tober – 30. april og til 0,8 m³/s i perioden 1. mai – 14. at Miljøverndepartementets forslag vil representere oktober. en redusert produksjon på rundt 25 Gwh, tilsvaren- DN peker videre på at slipp av lokkeflommer de rundt 4 % av den totale kraftproduksjonen. Alle kan være et tiltak for å optimalisere utvandringsti- tall er målt i forhold til et reglement uten krav om den for smolt fra Dalåa og mener at manøvrerings- vannslipp. reglementet derfor bør åpne for å kunne pålegge I likhet med NVEs forslag vil dermed vårt for- lokkeflommer, dersom videre kunnskapsinnhen- slag representere en meget liten andel av den totale ting viser at dette kan være et effektivt tiltak som er kraftproduksjonen. Prosentvis vil vannslippet ligge teknisk gjennomførlig. langt lavere enn for eksempel i Sauda-konsesjonen Det eksisterende manøvreringsreglementet åp- der Stortinget vedtok vannslipp til de berørte vass- ner for at det kan avtales slipp av lokkeflommer, dragene tilsvarende 64 Gwh eller 12 % av ny kraft- men ikke for at dette kan pålegges konsesjonæren. produksjon uten vannslipp. Departementet tar NVEs syn om at denne delen av Vi viser videre til at vårt forslag for Torsbjørkas reglementet ikke kan endres nå til etterretning. vedkommende ligger nederst i det intervallet av minstevannføringer som ble fastsatt i konsesjonen, Tevla for Tevlas vedkommende midt i intervallet og kun for Dalåas vedkommende i øvre del av intervallet. NVE innstiller på en helårig minstevannføring på 0,2 m³/s (som tilsvarer den minste vannføringen som skulle vurderes i prøveperioden), mens DN har Driftvannføringen i Stjørdalselva foreslått 0,4 m³/s om sommeren og 0,3 m³/s om vin- DN mener i likhet med bl.a. Meråker kommune og teren. Forslaget fra DN ligger 0,1 m³/s over mini- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at det ikke vil være mumsanbefalingene i fagrapporten. riktig å fatte vedtak om størrelsen på driftvannførin- Departementet mener at målsettingene for for- gen i Stjørdalselva nå. Dette fordi eventuelle virk- valtningen av dette sidevassdraget bør være å opp- ninger på anadrom fisk i vassdraget av en varig øk- rettholde en levedyktig ørretstamme og å gi grunn- ning av driftsvannføringen fra 30 m³/s til 40 m³/s i lag for å reintrodusere elvemusling på noen strek- isleggingsperioden ikke er klarlagt. DN mener der- 74 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 for at en endring av manøvreringsreglementet før med krav om minstevannføring er miljømotivert, er undersøkelsene er sluttført kan komme i konflikt de konkrete kravene til konsesjonæren som regel med det forvaltningsregimet som Stortinget har begrenset til slipping av vann. Det blir ikke fastsatt vedtatt skal legges til grunn i nasjonale laksevass- konkrete krav til miljøstandard etter en regulering, drag. De forventer imidlertid at et tilstrekkelig eksempelvis knyttet til biologisk mangfold eller - kunnskapsgrunnlag for å fatte en endelig avgjørelse produksjon. for driftsvannføringen er tilstede når undersøkelse- EU’s vanndirektiv er i ferd med å innføres i Nor- ne som skal foregå i perioden 2002 – 2005 er gjen- ge som en overbygning for all vassdragsforvaltning. nomført. Vanndirektivet fokuserer på prosesser i vassdraget. Miljøverndepartementet tilrår på denne bak- De fleste vannforekomster skal, innen en nærmere grunn at vedtak om driftsvannføringen utsettes. angitt periode, minst ha en ”god status” – det vil I brevet fra Direktoratet for naturforvaltning som nærme seg en naturtilstanden både med hensyn til Miljøverndepartementet viser til uttales: økologi og vannkvalitet. ”Sterkt modifiserte vann- DN mener det ikke kan fattes vedtak om størrel- forekomster” skal nå et nærmere definert ”økolo- sen på driftvannføringen i Stjørdalselva nå. Eventu- gisk potensial”. Vanndirektivet legger opp til mål- elle virkninger av en varig økning av driftsvannfø- settinger der grad av måloppnåelse blir vurdert ut ringen fra 30 m³/s til 40 m³/s i isleggingsperioden på fra kriterier knyttet til økologi og vannkvalitet. anadrom fisk i vassdraget er ikke klarlagt. En end- ”Miljøbasert vannføring” er et større FoU-pro- ring avmanøvreringsreglementet kan derfor komme gram i regi av NVE. Programmet er startet for å gi i konflikt med forvaltningsregimet som skal legges forvaltningen et bedre faglig grunnlag for å fastsette til grunn i nasjonale laksevassdrag. krav til vannføring ved inngrep i vassdrag. Program- DN er, med unntak av varigheten av ”sommer- met fokuserer spesielt på biologisk og økologisk av- minstevannføring”, i hovedsak fornøyd med NVE’s hengighet av vannføring. I tillegg til å ivareta miljø- innstilling til minstevannføring i Dalåa. For Tevla og hensyn ligger det også økonomiske/produksjons- Torsbjørka opprettholder DN sine forslag om krav messige målsettinger; ønsket miljøstandard skal til minstevannføring som er noe mer omfattende enn nås med minst mulig ”tap” av vann. anbefalingene i NVE’s innstilling. En oppfølging av tankegangen i vanndirektivet vil være, i stedet for konkrete krav om minstevann- Bakgrunn føring, å stille krav om miljøtilstanden i den berørte delen av vassdraget. En omlegging av krav i denne Konsesjon for regulering av Fjergen mv. i Stjørdals- retning vil forutsette at det gjøres en grundig jobb vassdraget ble gitt i kgl.res. av 14. juli 1989. Manøv- med kravspesifikasjoner, krav til oppfølging og rap- reringsreglementets bestemmelser om minstevann- portering, og at det etableres ordninger for å følge føring til Dalåa, Tevla og Torsbjørka ble gitt som et opp eventuelle brudd på vilkårene. I den konkrete prøvereglement; endelig reglement skulle fastset- saken kunne det eksempelvis bli stilt krav til utbyg- tes etter en periode med utprøving av forskjellige ger at Dalåa i gjennomsnitt skal produsere et gitt an- vannføringer, som skulle følges opp med nødvendi- tall utvandringsklar smolt hvert år. For Tevla kunne ge målinger og undersøkelser. Videre ble det åpnet et krav være at elva skal opprettholde en selvrepro- for at driftsvannføringen om vinteren kunne vurde- duserende stamme av elvemusling. For andre tema, res på nytt etter en driftsperiode på 5 år. I denne for- eksempelvis friluftsliv, kan det også være aktuelt å bindelse skulle spesielt isforholdene holdes under stille krav til miljøstandard etter en utbygging. oppsikt. I kgl.res. av 18.04.1997 ble det gitt en mid- Bakgrunnen for DN’s forslag til minstevannfø- lertidig tillatelse til å øke driftsvannføringen i isleg- ringsregime i de aktuelle vassdragene er at man gingsperioden fra 30 m³/s til 40 m³/s. skal nå en akseptabel økologisk status. I alle de ak- NVE presiserer i innstillingen at det kun er tuelle vassdragene foreslår DN et krav til ”vinter- spørsmålet om minstevannføringer i Torsbjørka, minstevannføring” som er vesentlig mindre enn kra- Dalåa og Tevla, og driftsvannføringen i isleggings- vet til ”sommerminstevannføring”. Slike forskjeller perioden i Stjørdalselva, som skal vurderes i denne simulerer systematiske årstidsvariasjoner i et inn- omgangen. I prosessen har også andre forhold blitt landsvassdrag som Stjørdalsvassdraget. En varia- kommentert, og det har blitt fremmet konkrete for- sjon som plante- og dyrelivet i vassdrag av denne ty- slag til endringer også av andre deler av manøvre- pen har tilpasset seg. En variabel minstevannføring ringsreglementet. vil derved etter vårt syn være et vesentlig element for å oppnå en ”miljøbasert vannføring” og ivareta Minstevannføringer i Dalåa, Torsbjørka og Tevla intensjonene i vanndirektivet. Generelle betraktninger Dalåa Krav om minstevannføring kommer som en følge av et ønske om å redusere negative virkninger for mil- NVE’s innstilling er, med unntak av varigheten av jøet eller andre brukerinteresser. Selv om formålet perioden med sommervannføring, i tråd med DN’s 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 75 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6 anbefaling. NVE har foreslått en innkorting av peri- Ut fra en helhetsvurdering finner DN det aksep- oden med sommervannføring både vår og sommer. tabelt at en minstevannføring i henhold til NVE’s DN fastholder sin anbefaling. Vårt forslag er i tråd forslag gjøres gjeldende inntil det er gjennomført til- med anbefalingene i fagrapport og flertallet av an- tak som reduserer tungmetallforurensingen. dre høringsinstanser. Det er påvist at smolt fra Dalåa vandrer seinere Oppsummering av minstevannføringer i sideelvene ut enn smolt fra øvrige deler av vassdraget. Et seine- DN fastholder i utgangspunktet sine anbefalinger re innslagstidspunkt for ”sommerminstevannfø- fra høringsrunden. I tillegg mener vi det bør innfø- ring” kan bidra til en ytterligere forsinkelse av utvandring; noe som vil kunne påvirke overlevelse og res en bestemmelse i manøvreringsreglementet tilbakevandringsrate negativt. Om høsten bør over- som muliggjør å pålegge slipping av lokkeflommer i gangen til vinterminstevannføring i størst mulig Dalåa. Som NVE vil DN prioritere minstevannførin- grad være tilpasset lakseungenes adferd. En reduk- gene i Tevla og Torsbjørka lavere enn Dalåa. For sjon av minstevannføringen bør først gjennomføres Dalåa er spørsmålet om minstevannføring sterkt etter overgang til ”vinteradferd”, dvs. perioden med knyttet til nasjonale miljømål for anadrome fisk og redusert aktivitet og næringsopptak. DN’s forslag til forvaltningsregimet for nasjonale laksevassdrag. tidspunkt for overgang mellom sommer- og vinter- Vannføringsregimet i Tevla og Torsbjørka vil i stør- minstevannføring vil bedre ivareta målsettingen om re grad kunne vurderes ut fra lokale miljøvirknin- å benytte Dalåa som oppvekstområde for laks. ger, og generelle krav miljøstatus i regulerte vass- Slipp av lokkeflommer kan være et tiltak for å drag. optimalisere utvandringstiden for smolt fra Dalåa. DN vil prioritere de av DN’s forslag som avviker Manøvreringsreglementet bør derfor åpne for å fra NVE’s innstilling prioriteres slik; kunne pålegge lokkeflommer, dersom videre kunn- 1. Minstevannføring i Dalåa. Tidligere start på skapsinnhenting viser seg at det kan være et effek- ”sommerminstevannføring” prioriteres først. tivt tiltak som er teknisk gjennomførlig, uten å en- Manøvreringsreglementet bør også åpne for å dre andre deler av reglementet. kunne pålegge lokkeflommer som stimulerer til smoltutvandring samtidig med hovedvassdra- Tevla get. NVE innstiller på en helårig minstevannføring på 0,2 2. Økt minstevannføring i Tevla. m³/s. Dette er også den minste minstevannføringen 3. Økt minstevannføring i Torsbjørka. som skulle vurderes. DN har foreslått følgende krav til minstevannføring; 0,4 m³/s om sommeren og 0,3 Driftsvannføringen i Stjørdalselva m³/s om vinteren. DN’s forslag ligger 0,1 m³/s over minimumsanbefalingene i fagrapporten. I konsesjonen er det gitt tillatelse til en driftsvannfø- DN opprettholder sitt forslag. Opprettholdelse ring på inntil 30 m3/s, målt nedenfor samløp med av en levedyktig ørretstamme i hele den berørte de- Funna. I 1997 ga Olje- og energidepartementet en len av vassdraget, og grunnlag for å reintrodusere midlertidig tillatelse til å øke driftsvannføringen til elvemusling på noen strekninger, kan være naturli- 40 m³/s. I tillatelsen var det forutsatt at det skulle ge målsettinger for en minstevannføring. Fagrap- gjennomføres undersøkelser med hensikt å under- portene gir ikke sikkerhet for at en minstevannfø- søke hvilke konsekvenser en økning av driftsvann- ring på 0,2 m³/s er tilstrekkelig for å nå disse måle- føringen har for isdannelse og islegging i vassdra- ne. get. Flere av høringsinstansene, også DN, frarår at Torsbjørka en endelig tillatelse til økt driftsvannføring gis nå. NVE innstiller på en helårig minstevannføring på Begrunnelsen for denne anbefalingen er at eventu- 0,1 m³/s. Dette tilsvarer den minste vannføringen elle konsekvenser for anadrom fisk i Stjørdalselva som skulle vurderes. DN har anbefalt en variabel så langt ikke er klarlagt. minstevannføring, 0,3 m³/s om sommeren og 0,2 NVE kommenterer merknadene slik i sin inn- m³/s om vinteren. DN’s anbefaling er 0,1 m³/s stør- stilling: re enn minimumsanbefalingene i fagrapport. DN fastholder sitt forslag. Torsbjørka er mar- ”I flere av høringsuttalelsene har det blitt påpekt kert påvirket av tungmetallforurensing fra tidligere at fiskeribiologiske undersøkelser bør gjennomføres i gruveaktivitet. Når det blir gjennomført tiltak som Stjørdalselva før driftsvannføringen vinterstid fastset- fjerner eller vesentlig reduserer sannsynligheten tes. Det har verken vært forutsatt eller blitt foretatt fis- for episoder med høye tungmetallkonsentrasjoner keribiologiske undersøkelser i Stjørdalselva i prøvepe- som direkte kan gi negative effekter for dyre- og rioden som skulle danne grunnlag for fastsettelse av planteliv i vassdraget, vil DN’s forslag bedre ivareta driftsvannføring i isleggingsperioden. NVE vil presise- hensynet til et fungerende økosystem i vassdraget. re at de undersøkelser som var forutsatt i forbindelse 76 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 med konsesjonene (kgl.res. 14.07.1989 og 18.04.97) dere for å finne sammenhenger mellom vannfø- er gjennomført.” ring og utvandring og dermed kunnskap om eventuelle tiltak som f.eks. lokkeflommer. Stjørdalselva er et nasjonalt laksevassdrag. DN – Smoltproduksjonen skal undersøkes videre for å mener derfor at endring/endelig fastsetting av kartlegge om den påvirkes av nedgangen i ung- driftsvannføring ikke kan gjennomføres uten at kon- fisktetthet i vassdragets øvre del. Betydningen av sekvensene for fisk er undersøkt. I St.prp. nr. 79 vintervannføring for smoltproduksjonen skal un- (2001-2002) legges det til grunn at: ”De bestandene dersøkes. som inngår i ordningen skal prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen. Dette vil i første rekke Poenget er at virkningene av driftsvannføringen gjelde i forhold til tiltak mot Gyrodactylus salaris, re- i isleggingsperioden for laks ikke er tilstrekkelig un- staurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvil- dersøkt. En endring av vilkårene i et nasjonalt lak- kår og kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vass- sevassdrag forutsetter at tiltaket ikke skal være ”av dragskalking, regionale programmer for bekjempelse nevneverdig negativ betydning for laksen”. Så lenge av lakselus og bestandsovervåking.” dette forholdet ikke er klargjort mener DN det ikke I Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag kan gjennomføres varige endringer av manøvre- og laksefjorder sies det at; ringsreglementet. At ferskvannsbiologiske under- søkelser ikke var forutsatt som grunnlag for fastset- ”I de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene ting av driftsvannføring i isleggingsperioden når skal laksen sikres en særlig beskyttelse.” (Vedtak nr. konsesjon ble gitt, og når det ble gitt tillatelse til en 295 (2002-2003)) og at ”Beskyttelsesregimet i de na- midlertidig økning av driftsvannføringen, er derfor sjonale laksevassdragene og laksefjordene skal være i av mindre betydning. samsvar med St.prp. nr. 79 (2001-2002) kapittel DN forventer at et tilstrekkelig kunnskaps- 4.3.2 og 4.4.2.” Vedtak nr. 296 (2002-2003). grunnlag for å fatte endelige avgjørelser er tilstede når undersøkelsene som skal foregå i perioden 2002 Stortingsproposisjonen beskriver beskyttelses- – 2005 er gjennomført. regimet slik: Andre forhold ”Beskyttelsesregimet i de nasjonale laksevassdragene skal sikre at det ikke gjennomføres nye til- I denne runden er problemstillingene begrenset til tak som kan være til skade for laksen. Vassdragene spørsmål om minstevannføring i Dalåa, Torsbjørka er imidlertid svært ulike, og effekten av et tiltak vil og Tevla, og driftsvannføringen i Stjørdalselva om variere fra vassdrag til vassdrag. For å unngå unødi- vinteren. I prosessen er det reist flere problemstil- ge restriksjoner legges det derfor opp til en fleksibel linger, bl.a. om størrelsen på minstevannføring i forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak Stjørdalselva om sommeren, behovet for lokkeflom- vil avgjøre hvordan det skal behandles. mer i Stjørdalselva og behovet for mer spesifiserte Dette innebærer at når et tiltak får en nærmere bestemmelser om hastighet på styrte vannførings- angitt virkning for villaksen vil det ikke være tillatt. endringer. For disse problemstillingene henviser I øvrige tilfeller skal tiltaket vurderes nærmere i NVE til en framtidig revisjon av konsesjonsvilkåre- henhold til det aktuelle regelverket.” ne. På et prinsipielt grunnlag mener DN det bør I forhold til vannkraft skal tiltak som ”fører til være aktuelt å vurdere mer omfattende revisjoner endring av naturlig vannføring, vanntemperatur, av konsesjonsvilkårene i de nasjonale laksevassdra- vannkvalitet eller vandringsforhold på lakseførende gene som er sterkt påvirket av reguleringer utenom strekning” ikke være tillatt dersom de ”er av nevne- ordinære revisjonstidspunkt. I de fleste vassdrags- verdig negativ betydning for laksen”. konsesjoner, og i manøvreringsreglementene, er 18.11.2002 ble NTE gitt pålegg om ferskvanns- det tatt inn bestemmelser som gir muligheter for biologiske undersøkelser og utsetting av fisk for pe- endringer av konsesjonsvilkår og manøvreringsre- rioden 2002-2005. Deler av pålegget ble påklaget av glement utenom de ordinære revisjonstidspunkte- NTE i brev av 13.12.2002. Klagen ble oversendt Mil- ne. I manøvreringsreglementet for Stjørdalselva § 4 jøverndepartementet 08.07.2003. Den delen av på- heter det bl.a. at: ”Viser det seg at slipping etter dette legget som ikke er påklaget består bl.a. av følgende reglement medfører skadelige virkninger av omfang punkt; for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning for konsesjonæren, men med plikt for denne til å er- – Den kraftige nedgangen i tetthet av laksunger i statte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastset- vassdragets øvre deler må overvåkes videre. te de endringer i reglementet som finnes nødvendig. Det må etableres et stasjonsnett som sikrer utvi- Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kon- klingstendenser i ulike deler av vassdraget. gen etter at de interesserte har hatt anledning til å ut- – Smoltutvandringen i Stjørdalselva følges opp vi- tale seg.” 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 77 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6

I nasjonale laksevassdrag bør det være en lavere låa og Tevla, samt spørsmålet om driftsvannførin- terskel for å vurdere hva som er ”skadelige virkningen i isleggingsperioden i Stjørdalselva. Det er bare ger av omfang” enn i andre vassdrag. Dersom vide- disse forhold som kan tas opp til revisjon nå, jf. re forskning og overvåkning i Stjørdalselva, eller an- manøvreringsreglementets post 2, siste ledd. dre nasjonale laksevassdrag, påviser at en negativ Når det gjelder minstevannføringen i Torsbjørka utviklingen av laksestammene som kan tilskrives anbefaler NVE minstevannføring på 0,1 m3/s hele reguleringene, bør det vurderes om instituttet året, slik det er søkt om. NVE har lagt vekt på at el- ”ulovfestet omgjøring” skal benyttes. DN vil presi- ven er påvirket av tungmetallforurensing og at den sere at dette er en prinsipiell betraktning, som ikke foruten beskjedent sportsfiske og noe utsetting av betyr at vi nå fremmer et forslag om en ulovfestet laks, har få brukerinteresser. Så lenge man ikke fjer- omgjøring av reglementet for Stjørdalselva. ner forurensningskilden er det i følge fagrapporten mye som tyder på at størrelsen på minstevannførin- IV Olje- og energidepartementets bemerkninger gen er av liten betydning. NVE peker også på at de Innledning fiskeribiologiske undersøkelsene viser at verken bunndyrmengder, biologisk mangfold eller fiske- Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har søkt tettheten ble vesentlig større/bedre ved minste- om endelig fastsetting av manøvreringsreglement vannføring opp mot prøveprogrammets øvre gren- for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget i se. På bakgrunn av dette finner ikke NVE grunn til Meråker kommune i Nord-Trøndelag. å legge opp til differensiert minstevannføring. Al- Gjeldende manøvreringsreglement ble gitt ved minnelig lavvannføring har NTE opplyst å være be- kongelig resolusjon av 14.07.1989. I henhold til det- regnet til 0,17 m3/s. te skal det slippes minstevannføring etter følgende NVE anbefaler en minstevannføring på 0,2 m3/s program: hele året for Tevla, som omsøkt. I sin vurdering har – Torsbjørka mellom 0,1 og 0,5 m3/s NVE lagt vekt på at det generelt er små brukerinte- 3 resser knyttet til elven, og at det ikke kan dokumen- – Dalåa mellom 0,2 og 0,8 m /s teres en betydelig effekt av økt minstevannføring. – Tevla mellom 0,2 og 0,5 m3/s Alminnelig lavvannføring er beregnet av NTE å 3 I det opprinnelige manøvreringsreglementet ble være 0,4 m /s. det bestemt at det i Stjørdalselva, nedenfor sam- Minstevannføringen i Dalåa anbefaler NVE set- 3 menløpet med Funna, kunne aksepteres vannføring tes til 0,5 m /s i perioden 1. oktober til 14. mai, og 3 inntil 30 m3/s i isleggingsperioden. Ved kongelig re- 0,8 m /s i perioden 15. mai til 30. september. I vur- solusjon av 18.04.1997 ble NTE gitt midlertidig tilla- deringen har NVE lagt vekt på at brukerinteressene telse til å øke driftsvannføringen i Stjørdalselva til 40 knyttet til elven er vesentlig større i forhold til bru- m3/s. kerinteressene knyttet til Torsbjørka og Tevla. I til- Det fremgår av post 2 i manøvreringsreglemen- legg anses miljønytten å være størst ved å prioritere tet at vannslippingen skal tas opp til revisjon etter en høy minstevannføring i Dalåa fremfor de andre to. driftsperiode på fem år. Den differensierte minstevannføringen er anbefalt for å kunne ivareta årsvariasjoner. Søknaden NVEs forslag til minstevannføringene er satt ut fra en helhetsvurdering, hvor det er lagt vekt på en Søknaden gjelder bestemmelser om minstevannfø- kombinasjon av minstevannføringer, biotopjuste- ring i elvene Torsbjørka, Dalåa og Tevla, samt krav rende tiltak og terskler for å kunne sikre fortsatt fis- til driftsvannføringen i Stjørdalselva i isleggingspe- keproduksjon i elvene. rioden. Når det gjelder driftsvannføringen i Stjørdalselva NTE søker om at minstevannføringen endres til: i isleggingsperioden anbefaler NVE at denne settes Torsbjørka 0,1 m3/s hele året til 40 m3/s, målt etter samløpet med Funna. NVE pe- Dalåa 01.10. – 14.05: 0,4 m3/s ker på at værforholdene og driftsvannets tempera- 15.05. – 30.09: 0,6 m3/s tur er av spesiell viktighet for sammenhengen mel- 3 lom driftsvannføring og isforhold. NVE mener at un- Tevla 0,2 m /s hele året der visse forutsetninger kan driftsvannføring være på 40 m3/s deler av vinteren uten at isforholdene for- NTE søker om at vannføringen i Stjørdalselva 3 verres. Forutsetninger for en slik driftsvannføring under isleggingsperioden fastsettes til 40 m /s, så er at det ikke må være vesentlige mengder bunnis i fremt det ikke er fare for isdammer i elven. strykpartiene, samt at det må være åpent løp, helt ut til fjorden. Det åpne løpet må ikke være mindre enn NVEs innstilling halvparten av elvens bredde for å sikre fri transport Innledningsvis presiserer NVE at man kun har vur- av is og vann. NVE viser også til at det i vintrene dert nivået for minstevannføringer i Torsbjørka, Da- 1997-98 og 1998-99, da det var tillatt med 40 m3/s 78 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 driftsvannføring, var relativt få perioder med drifts- bakgrunn vil departementet gå inn for følgende min- vannføring på 40 m3/s, og at det er kun i vannrike år stevannføringer: at det vil være mulig å holde en driftsvannføring opp mot det maksimale gjennom hele vinteren. Minstevannføring i Tevla Departementet registrerer at det er noe uenighet Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling med hensyn til hvor stor minstevannføringen i Tev- Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen merkna- la bør være, samt hvorvidt det bør fastsettes diffe- der til innstillingen fra NVE. Meråker kommune an- rensierte minstevannføringskrav for sommeren og befaler at tillatelse til å øke driftsvannføringen i vinteren. NVE anbefaler en minstevannføring på 0,2 Stjørdalselva gis for en prøveperiode og at man der- m3/s gjennom hele året. Miljøverndepartementet etter vurderer hvorvidt endelig tillatelse økning bør anbefaler en differensiert minstevannføring med 0,4 gis. Når det gjelder minstevannføringene i Torsbjør- m3/s om sommeren og 0,3 m3/s om vinteren. ka, Tevla og Dalåa anses de for Torsbjørkas og Tev- Departementet viser til at dataene fra den fiske- las vedkommende å ha blitt satt lavt i forhold til prø- ribiologiske undersøkelsen ikke gir grunnlag for å veprogrammet. Det anbefales derfor at elvene hol- konkludere med hva som er tilstrekkelig minste- des under oppsyn og at minstevannføringene tas vannføring for å opprettholde en ørretstamme i el- opp til vurdering etter noe tid. Miljøverndepartemen- ven. Det samme gjelder med tanke på hva som er til- tet slutter seg til DNs forslag og anbefaler at det slip- strekkelig minstevannføring for å få klare endringer pes mer vann i Tevla enn NVE anbefaler, nærmere i faunasammensetningen. bestemt 0,4 m3/s om sommeren og 0,3 m3/s om vin- Departementet legger avgjørende vekt på NVEs teren. For Dalåa finner Miljøverndepartementet at faglige vurdering, og finner at de små brukerinte- den foreslåtte minstevannføringen er tilstrekkelig, ressene i elven og usikkerheten knyttet til effekten men anbefaler at perioden for sommervannføringen av større minstevannføring ikke rettferdiggjør min- utvides til å gjelde for perioden 1. mai til og med 14. stevannføring utover den som er foreslått av NVE. oktober. For Torsbjørka finner Miljøverndeparte- På bakgrunn av det ovennevnte finner Olje- og mentet å kunne godta NVEs forslag til minstevann- energidepartementet å anbefale en årlig minste- 3 føring. Miljøverndepartementet anbefaler at vedtak vannføring på 0,2 m /s. om driftsvannføringen i Stjørdalselva utsettes inntil det foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag med Minstevannføringen i Torsbjørka hensyn til den økte vannføringens virkninger på På grunnlag av høringsuttalelsene finner departe- anadrom fisk. mentet grunn til å presisere at det nå skal fastsettes et endelig manøvreringsreglement også for Tors- Olje- og energidepartementets vurdering bjørka. Torsbjørka er sterkt påvirket av tungmetall- Departementet understreker innledningsvis at det forurensing. Det er derfor få brukerinteresser knyt- kun er minstevannføringene i Torsbjørka, Tevla og tet til elven. Den minstevannføringen NVE har fore- 3 Dalåa, samt driftsvannføringen i Stjørdalselva i is- slått på 0,1 m /s er akseptert av Miljøverndeparte- leggingsperioden som er gjenstand for vurdering. mentet. Departementet vil bemerke at det er relativt stor Olje- og energidepartementet støtter NVEs vur- forskjell på det krafttap de ulike forslag til minste- dering, og går inn for at minstevannføringen i Tors- 3 vannføringer representerer. NTEs forslag innebæ- bjørka settes til 0,1 m /s. rer et krafttap på om lag 16 GWh/år. NVEs forslag innebærer et krafttap på om lag 19 GWh/år, mens Minstevannføringen i Dalåa Miljøverndepartementets forslag representerer et Det synes å være enighet om at en differensiert krafttap på om lag 25 GWh/år. Samlet midlere pro- minstevannføring, med 0,5 m3/s om vinteren og duksjon i Funna, Meråker og Tevla kraftverk utgjør 0,8 m3/s om sommeren, vil være en god løsning for om lag 630 GWh/år. Selv om man på generelt Dalåa. Spørsmålet her er imidlertid lengden på de grunnlag kan gå ut fra at jo større minstevannføring forskjellige periodene. Miljøverndepartementet øn- som fastsettes, jo bedre forhold vil det bli for fisk i sker at sommerperioden skal forlenges med en må- elvene, så følger det av den fiskeribiologiske under- ned i forhold til NVEs forslag. søkelsen at det i denne saken knytter seg store usik- Olje- og energidepartementet viser til at de fis- kerheter til effekten av de ulike minstevannføringe- keribiologiske undersøkelsene viser at det er mulig ne. På denne bakgrunn legger departementet vekt å opprettholde store tettheter av ung laks med de av på at det fastsettes minstevannføringer som NVE foreslåtte minstevannføringer, så fremt disse sammen med biotopjusterende tiltak og terskler, kombineres med biotopjusterende tiltak. Det er i skal sikre en fortsatt fiskeproduksjon i elvene. Det følge rapporten knyttet stor usikkerhet til smoltpro- er samtidig viktig at tiltakene konsentreres om de duksjon og -utvandring. Selv om resultatet fra de fis- områdene hvor de vil ha best virkning. Mot denne keribiologiske undersøkelsene ikke gir noe klart 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 79 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 6 svar på hvilke minstevannføringer som vil gi de bes- og dens eventuelle konsekvenser for anadrom fisk. te oppvekstvilkårene for fisk mv., finner departe- Villaksen påvirkes av et bredt spekter av aktiviteter mentet å ville følge anbefalingene fra fagrapporten som hører inn under mange ulike sektormyndighe- og NVE om høye minstevannføringer i Dalåa. ter, og enhver sektormyndighet skal ivareta hensy- Tilrådingen om minstevannføringene i Tors- net til villaksen i sin bruk av egne virkemidler. Be- bjørka og Tevla er sett ut fra en helhetsvurdering skyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag sier der Olje- og energidepartementet har fulgt anbefa- at tiltak ikke kan gjennomføres når de ”fører til end- lingene om at Dalåa bør prioriteres. Departementet ring av naturlig vannføring, vanntemperatur, vann- viser til Miljøverndepartementets ønske om at som- kvalitet eller vandringsforhold på lakseførende strek- merperioden skal forlenges med en måned i forhold ning som er av nevneverdig negativ betydning for lak- til NVEs forslag, og tilrår en utvidelse av perioden sen”. for slipp av 0,8 m3/s i forhold til NVEs forslag. Av søknaden fremgår at det kun i vannrike år vil Olje- og energidepartementet går derfor inn for være mulig å holde en vannføring på 40 m3/s i elven at minstevannføringen i Dalåa settes til 0,5 m3/s i pe- gjennom hele vinteren. I tillegg fremgår det at en rioden 15. oktober til 30. april, og 0,8 m3/s i perioden økning i driftsvannføringen i isleggingsperioden 1. mai til 14. oktober. ikke vil føre til nevneverdige endringer i vannførin- gene i Stjørdalselva i smoltutvandringsperioden. Driftsvannføringen i Stjørdalselva i isleggingsperioden Det foreligger to fiskebiologiske sluttrapporter (oppsummering) fra undersøkelser i lakseførende NTE har søkt om å øke driftsvannføringen i Stjør- del av Stjørdalsvassdraget (perioden 1990-2006) - dalselva i isleggingsperioden fra 30 m3/s til 40 m3/s. Zoologisk rapport 2007 1 og 2 utgitt av NTNU. Disse NVE går inn for at det gis tillatelse til den om- undersøkelsene gir heller ikke noe grunnlag for å si søkte endringen. Meråker kommune og Miljøvern- at en økt driftsvannføring fører til en forverring for departementet ønsker at man venter med å fatte en- laksen. delig vedtak om driftsvannføringen inntil man vet Olje- og energidepartementet finner på dette mer om hvilke konsekvenser økningen vil ha for fis- grunnlag å kunne fastsette endelig driftsvannføring ken i vassdraget. for Stjørdalselva etter samløpet med Funna, med de Den omsøkte driftsvannføringen har i løpet av ovennevnte forutsetninger. Departementet tilrår at prøveperioden vært utprøvd både vinteren 1997/98 driftsvannføringen i isleggingsperioden settes til 40 og 1998/99, og isforholdene har blitt overvåket slik m3/s. som forutsatt i manøvreringsreglementet av 14.07.1989, og i endringen av 18.04.1997. Den frem- Pålegg om å gjennomføre undersøkelser knyt- lagte israpporten viser at ved gitte forutsetninger tet til reguleringer i nasjonale laksevassdrag for å kan driftsvannføringen økes til 40 m3/s uten at isfor- bedre grunnlaget for vilkårsfastsetting, må ha hjem- holdene forverres. mel i konsesjonen. Olje- og energidepartementet viser her til de alminnelige vilkår, jf. konsesjonens Departementet finner at isforholdene i Stjør- post 19 punkt II-III om DNs muligheter til å gi slike dalselva ikke er til hinder for at driftsvannføringen pålegg. økes til 40 m3/s i isleggingsperioden. Dette forutset- Blant forslagene til avbøtende tiltak for å bedre ter imidlertid, som fremhevet av NVE, at det ikke er forholdene for laks i vassdraget i NTNUs sluttrap- store mengder bunnis i strykpartiene og at det er port, nevnes tiltak knyttet til smoltutvandring og til- fritt løp helt til fjorden. Det forutsettes også kontinu- tak som har til hensikt å bedre leveforholdene i elva erlig overvåkning og vurdering av isforholdene. ved hjelp av henholdsvis lokke- og spyleflommer. Når det gjelder enkelte av høringsinstansenes Manøvreringsreglementet er ikke gjenstand for re- anbefaling om å utsette avgjørelsen av driftsvannfø- visjon nå, og lokke- og spyleflommer kan ikke påleg- ringsspørsmålet inntil fiskeribiologiske undersøkel- ges regulanten. Departementet bemerker imidler- ser er gjennomført, vil departementet peke på føl- tid at konsesjonen fra 1989 forutsetter at slipp av lok- gende. Både ved tillatelsen av 14. juli 1989 og tillatel- keflommer etter behov kan avtales innenfor regle- sen av 18. april 1997 ble det forutsatt at driftsvannfø- mentet i samråd med fiskeinteressene, jf. manøvre- ringen i Stjørdalselva skulle fastsettes med endelig ringsreglementet pkt 2, 7. ledd. Innenfor disse ram- virkning etter at de forutsatte observasjoner og vur- mer vil det kunne gjøres forsøk med lokke- og spy- deringer av issakkyndige var gjennomført. Departe- leflommer. Det vises for øvrig til at mentet viser til at de undersøkelser som skulle dan- konsesjonsvilkårene og manøvreringsreglementet ne grunnlaget for fastsettelse av driftsvannføringen kan tas opp til revisjon i 2022. er gjennomført og finner ikke grunnlag for noen ytterligere prøveperiode. Det er nå av betydning å få fastsatt det endelige manøvreringsreglementet som Endringer i manøvreringsreglementet ble forutsatt da konsesjonen ble gitt i 1989. Departementet slutter seg for øvrig til NVEs innstil- Departementet har forståelse for de synspunk- ling og går kun inn for mindre justeringer av manøv- ter som anføres med hensyn til driftsvannføringen reringsreglementet. På bakgrunn av det ovennevn- 80 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 6 og 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 te tilrår departementet at manøvreringsreglemen- Olje- og energidepartementet tets post 2 gis følgende ordlyd: ”Det skal ved manøvreringen has for øye at na- Tilrår: turlige skadeflommer så vidt mulig ikke økes. Pum- pingen til Fjergen starter fra 1. mai eller senest ved I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. vårflommens begynnelse etter denne dato, og det desember 1917 endres manøvreringsreglementet pumpes til minstevannstanden er kommet opp i for Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, fastsatt ved kote 512. Flomtapping skal foregå etter instruks kongelig resolusjon av 14. juli 1989, med endring av som skal godkjennes av det offentlige. 18. april 1997, i samsvar med forslag inntatt i Olje- Tapping fra Fjergenmagasinet for kraftproduk- og energidepartementets foredrag av 17. april 2009. sjon i Tevla pumpekraftverk og Meråker kraftverk skal innstilles fra 1. mai eller senest fra vårflom- mens begynnelse etter denne dato. Tappingen kan igjen starte når vannstanden i Fjergen er kommet 7 Kjøsnesfjorden Kraftverk AS opp til kote 512 eller senest fra 1. august. Nødvendig tapping fra Fjergen av hensyn til minstevannførings- (Bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk, Jølster kommune, kravet 9,5 m3/s i Stjørdalselva kan likevel skje. Sogn og Fjordane – Planendring) Reguleringsmagasinet i Tevla disponeres slik at Kongelig resolusjon 17. april 2009. magasinet under kote 354,50 kun utnyttes ved forventet flom. I. Innledning Det skal slippes minstevannføringer til berørte Stortinget ga 11. mars 2004 samtykke til regulering elvestrekninger, målt ved slippestedet: av Trollavatnet og Langevatnet og til overføring av Torsbjørka 0,1 m3/s hele året diverse bekkeinntak for bygging av Kjøsnesfjorden Dalåa 15.10. – 30.04: 0,5 m3/s og kraftverk, jf. St.prp. nr. 32 (2003-2004) og Innst. S. 01.05. – 14.10: 0,8 m3/s nr. 141 (2003-2004). Konsesjon etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven ble gitt til Kjøs- Tevla 3 0,2 m /s hele året nesfjorden Kraftverk AS (KK) ved kongelig resolusjon 7. mai 2004. Det skal likevel aldri slippes mer enn naturlig til- Utbyggingsområdet ligger i Jølster kommune i sig til hver av elvene. Sogn og Fjordane. KK ble stiftet med formål om å I Stjørdalselva umiddelbart nedenfor samløpet stå for kraftutbygging av vassdragene i Kjøsnesfjor- med Funna, skal vannføringen aldri gå under 9,5 den. Selskapet er eid av Sunnfjord Energi AS (73 %), m3/s. Dette garanteres med en automatisk forbislip- Bergenhalvøens kommunale kraftselskap (20 %) og pingsventil i Meråker kraftverk i tilfelle driftsstans. grunneiere som har vannfallsrettigheter i utbyg- Alle endringer i vannføringen skal skje ved gingsområdet (7 %). myke overganger. Spesiell forsiktighet må utvises Anleggsarbeidet ble startet i 2006, og kraftan- ved reduksjon av vannføringen for at fisk i elveprofi- legget er planlagt ferdigstilt sommeren 2010. Ved lets ytterkant skal få tid til å trekke inn mot sentrum. planendringssøknad av 11. oktober 2006 har Kjøs- I samråd med fiskeinteressene kan det innenfor re- nesfjorden Kraftverk bl.a. søkt om endring av regu- glementet avtales slipping av lokkeflommer etter lering og minstevannføring ut av Langevatnet, økt behov. slukeevne i kraftverket og endring av regulering av Fra isleggingen begynner skal vannføringen i Trollavatnet. Stjørdalselva være mest mulig konstant eller være jevnt synkende. Enhver økning i vannføringen forut- II. Søknaden og NVEs innstilling setter at det ikke må være vesentlige mengder bun- Olje- og energidepartementet har mottatt følgende nis i strykpartiene samtidig som det åpne løpet i el- innstilling av 31. januar 2008 fra NVE: ven helt ut til fjorden, ikke må være mindre enn halvparten av elvens bredde. Under disse forutset- ”Ved kgl.res. 7. mai 2004 fekk Kjøsnesfjorden Kraft- ninger kan en vannføring på inntil 40 m3/s, målt ned- verk AS konsesjon til bygging av Kjøsnesfjorden enfor samløpet med Funna, aksepteres.” kraftverk og regulering av Trollavatnet og Langevat- I post 3 erstattes "NVE/Vassdragsdirektoratet" net. med Norges vassdrags- og energidirektorat". Be- Selskapet har kome med søknad om planend- stemmelsens siste ledd om krav til statsborgerskap ring som mellom anna omfattar endring av regule- for å forestå manøvreringen utgår i tråd med prak- ring og minstevassføring ut av Langevatnet, auka sis. slukeevne i kraftverket og endring av reguleringa av Trollavatnet. På bakgrunn av planendringssøknaden og innkomne uttalar tilrår NVE at reguleringa av Lange- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 81 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7 vatnet vert utelaten og at minstevassføringa vert Konsekvenser gjort tilsigsbasert over ein prøveperiode på mini- Den regulering av Langevatn (begge vann) som mum 5 år. Vidare tilrår NVE å auke maksimal sluke- det var søkt om er det derfor ikke behov for som evne frå 8 til 12 m3/s. NVE tilrår av omsyn til frilufts- magasin for pumpestasjonen. Langevatn kan livet at det ikkje vert gjeve løyve til auka sommarre- derfor beholdes uregulert. Opprettholdes kra- gulering i Trollavatnet i høve til gjeldande konse- vet om slipping av minstevannføring fra Lange- sjon. vatn kan det fortsatt være ønskelig å beholde NVE har motteke planendringssøknad frå Kjøs- den konsederte regulering. (Se punkt om min- stevannføring nedenfor.) nesfjorden Kraftverk AS datert 11.10.2006: Inntak av bekk fra Grytevatn ”Vi oversender vår søknad om planendring ved prosjektet Kjøsnesfjorden kraftverk som vi pre- Endring senterte og diskuterte i møte 8.4.2006. Det søkes om tillatelse til ta inn bekk fra Gryte- vatn direkte på tilløpstunnelen til kraftstasjonen. – Pumpestasjon Langevatnet – Inntak av bekk Grytevatnet Alternativer: – Minstevassføring ut frå Langevatnet Det har vært vurdert to mulige alternativer for – Regulering av Trollavatnet i sommarseson- inntak av vann fra feltet Grytevatn (areal 1,25 gen km2). Disse er: – Aggregatets slukeevne – Overføring av flaumar til Breelvskaret – Inntak i selve vannet. Dette vil medføre sjakt – Høgdegrunnlaget Trollavatnet og Langevat- til nivå Grytevatn og en liten regulering av net” vannstanden i Grytevatn. – Inntak i bekk fra Grytevatn. Dette gir kor- Frå søknaden refererer vi følgjande: tere sjakt, men vanskeligere forhold for inntak. Det er ikke behov for regulering av Gry- ”Grunnlag tevatn. Grunnlag for søknaden er bestemmelser i "Kon- Siste alternativ med inntak av bekk fra Gry- sesjon for utbygging av Kjøsnesfjorden kraft- tevatn er det foretrukne alternativ som det sø- verk i Sogn og Fjordane" gitt ved kongelig reso- kes tillatelse til å gjennomføre. lusjon 7/5/2004. Begrunnelse Pumpestasjon Langevatn Ved bortfall av pumpestasjon Langevatn kan lo- Endring kalt nedbørfeltet Grytevatn som ligger høyere Det søkes om tillatelse til å ta "Pumpestasjon enn lokalfelt Langevatn taes inn direkte på tun- Langevatn" ut av prosjektet. nelen. Dette feltet er vurdert å gi i gjennomsnitt 8 GWh pr. år. Det er derfor ønskelig at vannet i Begrunnelse dette feltet kan tilføres kraftanlegget. Tillates ikke inntak av lokalfelt Grytevatn Anlegget blir ikke lønnsomt med det krav til som omsøkt bortfaller utnyttelsen av vann fra minstevannføring som er stillet i konsesjonen. dette feltet. Følgende krav om slipping av minstevannfø- ring fra Langevatn er gitt i konsesjonen: Konsekvenser – Periode: 1. mai til 30. september Konsekvenser i forhold til konsedert alternativ hvor lokalfelt Grytevatn pumpes inn på tunnelen – Vannføring: 120 l/sek. sammen med lokalfelt Langevatn vil være at vannføring i bekken mellom bekkeinntaket og Den vannmengde som i sum vil tappes fra Langevatn tørrlegges. Da vannet i den konse- Langevatn vil etter dette kravet tilsvare den alt derte løsning ville blitt ført inn i kraftanlegget vesentlige vannmengde som kan hentes ut av via pumpestasjonen vil ikke vannføring i bekker feltet Langevatn lokalt og som krever pumping. 3 nedenfor Langevatn påvirkes av planendringen. (1,58 mill. m fordelt over 153 døgn). Slik bekken ligger i terrenget vil dette neppe Pumpestasjonen måtte eventuelt bygges være spesielt synlig. Selve bekkeinntaket vil med strømtilførsel gjennom tilløpstunnelen og være en liten konstruksjon som vil ligge lavt og uten annen adkomst for drift og vedlikehold enn ikke spesielt godt synlig i terrenget. helikoptertransport. Anlegget er derfor kostbart å anlegge og å drive. Minstevannføring ut fra Langevatn Den økonomiske begrunnelse for bygging av pumpestasjonen bortfaller med krav om min- Endring stevannføring ut av Langevatn. Det søkes derfor Med bakgrunn i beslutningen om å søke pum- om tillatelse til å utelate denne fra planene. pestasjon Langevatn tatt ut av planen søkes det 82 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

i to alternativer om endringer i bestemmelsene stevannføringen fra dette større lokalfeltet. Det om minstevannføring fra Langevatn. har derfor liten betydning for på naturlig måte å oppfylle minstevannkravet om delfelt Grytevatn a) Primært alternativ: tillegges. Krav om minstevannføring ut av Langevatn frafalles når pumpestasjon Langevatn tillates tatt ut b) Sekundært alternativ av planen. I området som ligger ca. 1000 m over havet vil det pr. 1. mai fortsatt være mye snø. Et arrange- b) Sekundært alternativ: ment ved utløpet av Langevatn for måling og Perioden med krav om minstevannføring ut av tapping av minstevannføring vil i de aller fleste Langevatn justeres med senere startpunkt. Nytt år være nedfrosset og dekket av snø på dette reglement for slipping av minstevann foreslås tidspunktet. Det vil således være store praktiske som følger: vanskeligheter med å etterkomme et krav om Minstevannføring fra Langevatn skal være: måling og slipping av minstevann. I store deler perioden med snøsmelting vil lavere deler av fel- – Periode: Fra det tidspunkt området ved utlø- tet samt en del mindre bekker som ikke er tatt pet av Langevatn er snø og isfritt dog ikke inn gi vann i Lundeelva slik at naturlig vannfø- tidligere enn 15. juni og frem til 30. septem- ring fra Langevatn lavere enn kravet ikke skulle ber. ha praktisk betydning. – Vannføring: 120 l/sek. Felt Grytevatn, areal 1,2 km2, er vurdert å gi i gjennomsnitt 8 GWh pr. år. Det er derfor øn- c) Siste alternativ skelig at vannet i dette feltet kan tilføres kraftan- Krav om minstevannføring ut av Langevatn fra- legget og ikke inngå som del av minstevannfø- falles når pumpestasjon Langevatn tillates tatt ut ringen. av planen samt at inntak Grytevatn også utelates. Konsekvenser a) Alle anlegg for regulering av Langevatn Begrunnelse bortfaller. Dette gjelder både dam og kanali- Når Langevatn pumpestasjon utgår og bekk fra sering mellom vannene samt anlegg for må- Grytevatn tas inn i eget bekkeinntak vil restfel- ling av minstevannføring ut av Langevatn tet Langevatn i de aller fleste situasjoner gi en med trådløs overføring av målinger. Vann ut naturlig vannføring tilsvarende kravet til minste- av Langevatn vil tilsvare naturlig avrenning vannføring. Dette gjør det naturlig å søke om at fra lokalfelt Langevatn (1,17 km2) (se figur kravet til minstevannføring bortfaller i sin hel- nedenfor). het. Bortfall av inngrep i naturen ved Langevatn vil etter vår mening oppveie tidvis noe lavere a) Primært alternativ vannføring ut av Langevatn enn den konsesjons- Dersom kravet i sin helhet kan bortfalle vil dette bestemte minstevannføring på 120 l/s. gjøre at alle inngrep ved utløpet av Langevatn b) Reguleringsanlegg i Langevatn kan vurde- også bortfaller. Som beregnet avløp fra Lange- res redusert, men anlegg for måling av vann- vatn viser (se figur nedenfor) er sannsynlighe- føring ved utløp Langevatn samt trådløs ten for at kravet om 120 l/s naturlig underskri- overføring av målinger må bibeholdes. Må- des størst i perioden tidlig i mai. På dette tids- leanlegget for overvåking av slipping av min- punkt vil det normalt være store mengder snø i stevannføring nedstrøms dam Langevatn området slik at tapping av minstevann vil ha li- kan reduseres da disse nå ikke skal fungere ten eller ingen praktisk betydning i nærområ- under vinterlige forhold. det. Registrering av tappingen vil på grunn av Noe reduserte inngrep ved utløpet av Lange- snø normalt være svært vanskelig. I store deler vatn med konstruksjoner som ikke skal fungere perioden med snøsmelting vil lavere deler av fel- annet enn om sommeren vil være mindre domi- tet samt en del mindre bekker som ikke er tatt nerende i terrenget. En svikt i vannføringen ut inn gi vann i Lundeelva slik at naturlig vannfø- av Langevatn i forhold til konsesjonens krav om ring fra Langevatn lavere enn kravet ikke skulle 120 l/s vil etter vår mening ikke være merkbar ha praktisk betydning. Av figuren for restvann- verken lokalt eller i Lundeelva i den aktuelle pe- føring Langevatn med Grytevatn ser en også at rioden hvor snøsmeltingen normalt vil gi en det tidlig i perioden kan forekomme svikt i min- restvannføring. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 83 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

Figur: Simulert restvannføring ut av Langevatn. Nedbørfelt Grytevatn renner naturlig til Langevatn.

Figur: Simulert restvannføring ut av Langevatn. Nedbørfelt Grytevatn medtatt for kraftproduksjon. 84 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Beregningsgrunnlag for ovenstående figurer – Etter 1. mai skal alt tilsig fra nedbørfelt Nedbørfelt: Trollavatn og bekkeinntak nordover til Litle- bredalen brukes til oppfylling av magasinet – Langevatn eksklusive Grytevatn (0,95 km²) til 6 m under HRV (kote 995,4). Magasinet – Langevatn inklusive Grytevatn (2,09 km²) skal ikke senkes under dette nivå før etter 1. oktober. Nedbørfeltene er oppmålt på kart med 5 m ekvidistanse. Endringer i manøvrering av Trollavatn må sees i sammenheng med endret slukeevne (12 Avrenning: m3/s) på aggregatet. Se eget avsnitt om dette. Vannmerke 84.30 Lunde som driftes av NVE, er Tillates ikke slukeevnen øket er det ønskelig benyttet for å finne et representativt tilsig til med ennå større senkning av laveste sommer- Langevatn. Nedbørfeltet til 84.30 Lunde er på vannstand. 34,1 km² og nedbørfeltet til Langevatn er en del av dette nedbørfeltet. Det er antatt at gjennom- Begrunnelse snittlig avrenning fra nedbørfeltet til Langevatn Med gjeldende krav og en slukeevne som gitt i er i nærheten av gjennomsnittlig avrenning fra 3 hele nedbørfeltet. Avrenningen fra Langevatn er konsesjonen (8 m /s) medfører dette at det nor- derfor en lineær skalering av nedbørfeltene. malt vil være overløp over dammen i omtrent Snittet for avrenning i høyden vil være høyere hele sommerperioden hvert år. Dette gir tapt enn i de lavere delene av feltet slik at en slik ska- produksjon og det gir ingen mulighet for flom- lering vil ligge på den sikre siden. Snøsmelting demping som har vært et meget viktig moment som begynner senere i høyere områder kan på- ved utbyggingen for lokalbefolkningen i Kjøs- virke resultatet noe. nesfjorden. Følgende skaleringsfaktorer er brukt på sta- I dette området har sommer og høstflom- sjon 84.30 Lunde for å beregne restavrenning mer i lang tid vært et tilbakevendende problem. fra Langevatn: En har derfor tillagt den flomdempende effekt et reguleringsmagasin i Trollavatn kan ha meget – Langevatn eksklusive nedbørfeltet til Gryte- stor verdi. Denne tilleggsverdi ved utbyggingen vatn (nedbørfelt 0,95 km²): 0,95/34,1 = er ikke lenger tilstede på grunn av det strenge 0,0279 krav til sommerregulering av Trollavatn. – Langevatn inklusive nedbørfeltet til Gryte- Det hydrologiske grunnlaget er gjennom- vatn (nedbørfelt 2,09 km²): 2,09/34,1 = gått og vurdert på nytt med bakgrunn i de vann- 0,0612 føringsmålinger NVE har utført i Lundeelva, Søgnesandelva og Sægrova. Det har vist seg at Minstevannføring som krevet for perioden for å begrense flommer er det nødvendig med 1. mai til 30. september på 120 l/s er markert på en økning av det frie sommervolum i Trollavatn figurene. sammen med en økning av stasjonens slukeevne. Det er gjennomført beregninger som viser at Regulering av Trollavatn i sommersesongen det er en øvre grenseverdi for fri vannstand i Endring Trollavatn som ved en bestemt slukeevne må tillates for å oppnå en rimelig flomdempning av Det søkes om større frihet i regulering av Trolla- magasinet. vatn i sommersesongen. (Øket slukeevne se eget punkt). Konsesjonen setter følgende krav: Ved tillatte vannstander høyere enn listet i tabellen nedenfor mister magasinet evnen til å – Etter 15. april skal alt tilsig fra nedbørfelt Trollavatn og bekkeinntak nordover til Litle- dempe merkbart vanlige flommer i lokale elver. bredalen brukes til oppfylling av magasinet Ved den angitte koten for laveste tillatte regule- til 1,5 m under HRV. Magasinet skal ikke ring av Trollavatn i sommerperioden er det be- senkes under dette nivå før etter 1. oktober. regnet at det ikke vil være overløp over dam Trollavatn, basert på data for perioden 1996- Det søkes om at dette kravet endres til: 2005.

Slukeevne 8 m³/s 10 m³/s 12 m³/s 14,5 m³/s Fri bruk av magasinet for flomdemping ...... 973,8 992,1 997,7 999,4 (HRV kt.+ 1001,4, tillatt laveste sommervannstand etter konsesjonen kt.+ 999,9)

Den begrensningen som er lagt på bruken kelig til å hindre overløp på dammen. Vann i av magasinet medfører at når magasinet er oppe overløp gjør at det ikke er magasin for flomdem- på kote 999,9, normalt ca. 20. juli (med varia- ping fra ca. samme dato. sjonsområde 10. juli til 10. august for perioden Størrelse av den maksimale flommen (m³/s) 1996 til 2005), vil slukeevnen ikke være tilstrek- som vil opptre med de ulike valgene av konse- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 85 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

sjonsvilkår er vist i tabellen under. I parentes er songen for å oppnå de angitte flomvannføringe- det vist laveste regulering (moh.) i sommerse- ne og totale flomtap.

Slukeevne / effekt 8 m³/s 10 m³/s 12 m³/s 14,5 m³/s 56 MW 70 MW 83 MW 100 MW Ved naturlig situasjon* ...... 23,5 23,5 23,5 23,5 Fri bruk av magasin over kote 999,9 moh...... 27,1 17,4 7,8 2,9 1,0 % flomtap (fri bruk av magasin over kote) ...... 27,1 14,7 12,5 22,5 (983,4) (996,6) (1000,2) (1001,3) 0,5 % flomtap (fri bruk av magasin over kote) ...... 27,1 14,0 5,8 10,1 (980,3) (995,3) (999,4) (1000,6) 0,0 % flomtap (fri bruk av magasin over kote) ...... 0,0 0,0 0,0 0,0 (973,8) (992,1) (997,7) (999,4) * Ved naturlig situasjon er maks vannføring for nordstrengen og Trollavatn beregnet til 23,5 m³/s for perioden 1996-2005. Maks vannføring for hele systemet for samme periode er beregnet til 38,9 m³/s og maks flomvannføring for veststrengen er beregnet til 19,2 m³/s. (Legg merke til at maks flomvannføring for veststrengen ikke faller på samme dag som for Trolla- vatn og nordstrengen.)

Flomtapet vil i hovedsak fordele seg mellom noe høyere enn overløp Trollavatn. Stort sett vil dam Trollavatn og Breelvskaret. Flomtapet over dette kun ha effekt mellom bekker i vestoverfø- Breelvskaret vil være beskjedent sammenlignet ringen. med tapet over dam Trollavatn. Det er beregnet at følgende andel av vannet vil gå til flomtap ved Konsekvenser laveste regulering av Trollavatn om sommeren Redusert fare for normalt forekommende flom- lik 999,9 moh.: 8 m³/s 10 % flomtap, 10 m³/s 4 % mer. flomtap, 12 m³/s 1 % flomtap, 14,5 m³/s 0,1 % Vannstanden i sommersesongen vil variere flomtap. mer enn etter betingelsene i konsesjonen. Vann- Konsesjonen setter som krav at flommer i standen Trollavatn vil variere mellom høy og lav størst mulig grad ikke overføres mellom bek- omtrent seks ganger i løpet av en normal som- ker. Dette krever at bekkeinntak legges på til- merperiode. Tiden med lav vannstand og synli- nærmet samme nivå og samme nivå som over- ge strender vil derfor ikke være vedvarende løp i Trollavatn. Forutsetningen er da at inntake- gjennom hele sommeren, men kortvarig på slut- ne ikke skal reguleres med luker, noe som på ten av sommerens tørre perioder. grunn av vanskelig beliggenhet er driftsmessig Strandsonen vil ved de helninger som er re- umulig. Ligger bekkeinntakene høyere enn gistret ut fra kartet variere som vist i vedlegg. overløpet i Trollavatn vil flommer fra bekkene Mer av vannet i sommersesongen vil gå til overføres til Trollavatn. Generelt i et system Kjøsnesfjorden gjennom kraftverket siden flom- som skal fungere uten mekaniske innretninger tapet reduseres. Dette medfører at mer vann fra (luker og ventiler) kan kravet om minst mulig Trollavatn slippes ut på 20 m dyp under overføring av flommer mellom de forskjellige sprangsjiktet enn om vannet fra Trollavatn kom- inntak innbyrdes og magasinet bare sikres gjen- mer ut i overflaten fra Lundeelva. Dette vil mest nom bekkeinntakenes plassering i høyde. Med trolig medføre mindre blakking av vannet i Kjøs- en tilnærmet lik høydeplassering av alle inntak nesfjorden. og overløpkantene i disse og overløpet i Trolla- Variasjonene i vannstand vil ligge over na- vatn må en ved driften av anlegget tilsikte en turlig vannstand slik at vannstandsvariasjonen driftsvannstand i Trollavatn noe under HRV slik ikke gir erosjon av tidligere sedimentert bre- at en har tilstrekkelig trykkhøyde til å overføre slam. vann gjennom tunnelene. Skal kravet om minst Med den gitte begrensning på sommerregu- mulig overføring av flommer tilfredstilles må lering vil det som tidligere nevnt være overløp i det gis rom for at driften av kraftverket kan sikte store deler av sommersesongen. Vannstanden mot en driftsvannstand 1 til 2 m under HRV. For vil da være noen dm over HRV i en lengre tid å hindre flomtap må imidlertid siktmålet for drif- hver sommer. Dette vil gi en strandlinjedannel- ten være å ligge lavest mulig ned mot tillatt la- se på omtrent samme nivå. Dersom en får tilla- veste sommervannstand. telse til å øke sommerreguleringen slik at vann- Det er et lokalt ønske at flommer i noen bek- tapet blir lite, i noen år lik null, vil normalvann- ker som tidligere har gitt skade lokalt kan redu- standen om sommeren ligge i området under seres mot at flommene i bekk, Breelvskaret HRV og bare unntaksvis ved flom overstige den- økes. Dette har vært berørt i forarbeidene til ne høyden i korte perioder. Vi regner derfor konsesjonen og vurdert som akseptabelt, men med at strandlinjedannelsen i Trollavatn med en ikke kommet med i teksten i konsesjonen. Det større tillatt sommerregulering vil ligge mellom forutsettes derfor at bekkeinntak Breelvskaret 1 og 2 m under HRV. Kjørestrategien for kraft- legges noe lavere og bekker som skal beskyttes verket om sommeren må for med rimelig sik- 86 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

kerhet ikke å tape vann og å begrense flommer – Etter 15. april skal alt tilsig fra nedbørfelt til være å sikte mot vannstand i Trollavatn nær- Trollavatn og bekkeinntak nordover til Litt- mest mulig laveste tillatte. Dog vil som nevnt lebredalen brukes til fylling av magasinet til over varierende tilrenning gjøre at vannstanden 1,5 m under HRV. Magasinet skal ikke sen- i snitt i praksis vil ligge over laveste tillatte. kes under nivå 1,5 m under HRV før etter 1. oktober. (Dette kravet søkes endret. Se eget Aggregatets slukeevne avsnitt. Det er der forutsatt at øket slukeev- Endring ne blir innvilget.) Aggregatets slukeevne søkes endret fra 8 m3/s Flom ut av magasinet i mye av sommerse- til 12 m3/s. songen vil gi et produksjonstap som er med å fi- Endring i slukeevne må sees i sammenheng nansierer større slukeevne på aggregatet. Tur- med endret manøvreringsreglement for Trolla- tallsprang gjør at prisen på økning av slukeevne vatn. Se eget avsnitt. ikke er lineært, men øker trinnvis med redusert turtall. Begrunnelse Størrelsen av produksjon i kraftverket ved En betydelig del av tilsiget til magasinet kom- forskjellige slukeevner med konsesjonens bemer i sommersesongen. I denne perioden er det grensninger er vist i tabellen nedenfor: i konsesjonen stillet spesielle krav til manøvre- ring som følger:

Slukeevne 14,5 m³/s 12 m³/s 10 m³/s 8 m³/s Gwh Gwh Gwh Gwh 1996 ...... 210 206 202 194 1997 ...... 242 246 237 219 1998 ...... 233 236 229 222 1999 ...... 264 257 253 238 2000 ...... 297 299 290 276 2001 ...... 234 230 224 219 2002 ...... 267 266 255 232 2003 ...... 259 254 239 219 2004 ...... 233 231 233 2005 ...... 248 247 239 Gj. snitt ...... 249 247 240 227,5

Beregningen er gjort for hvert år hvor det er flomvann ut over overløp i Trollavatn reduseres foretatt registreringer av vannføring i lokale el- vil tilsvarende mengde vann gå gjennom stasjo- ver. Innvunnet produksjon ved redusert flomtap nen og ledes ut på 20 m dyp. En oppnår derved som følge av eventuell større tillatt regulering i et redusert sedimentinnhold i overflaten av Trollavatn kommer i tillegg. Kjøsnesfjorden.

Konsekvenser Fiske Det vil ikke være merkbare konsekvenser for lo- Forholdene for fisk er vurdert av Rådgivende kalsamfunnet bortsett fra en ønsket reduksjon biologer som konkluderer med at forholdene av flommer i lokale elver og antatt mindre bre- for fisk mest trolig blir gunstigere med øket slu- slam i overflatesjiktet i Kjøsnesfjorden som også keevne da mer vann fra Trollavatn vil renne ut i antas positivt. I tillegg kommer gunstigere for- Kjøsnesfjorden på 20 m dyp og mindre i overfla- hold for utbygging av småkraftverk med et an- ten med redusert blakking av vannet i overflaten legg med en større installert effekt tilknyttet som resultat. Se eget vedlegg. strømnettet. Spenningsstabilitet i strømnettet og kjøre- mønster. Breslam til Kjøsnesfjorden Ved økning av installasjon av generatoren til Dersom det ikke foregår tapping når vannstan- 83 MWA vil kjøremønster av verket bli endret. den er under tidligere naturlig vannstand ca. kt Det blir mulig å variere produksjon noe over 986 vil erosjon og oppblanding av tidligere av- døgnet, og ikke bare fullt pådrag for å unngå satt breslam være liten. En antar forøvrig at inn- flomoverløp. blanding av breslam ved oppfylling av magasi- I perioden når det er mye nedbør i distriktet, net vil være mest synlig de første årene. Det juni-oktober og alle minikraftverkene må inn på minnes også om at utslippet av vann fra Trolla- nettet kan det bli problemer med å holde stabili- vatn nå vil bli på 20 m dyp mot tidligere i overfla- teten på spenningen. Ved å ha en stor tung pro- ten med vannet fra lokale elver. Når mengden dusent i Kjøsnesfjorden vil dette virke positivt 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 87 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

for strømnettet og gi muligheter flere utbyggin- lig ikke økes". Denne formulering vil ikke gjel- ger av minikraftverk. Dette potensialet er stort i de for inntak Breelvskaret, men vil bli lagt til alt 40 stk. på planstadiet i Sunnfjord Energi sitt grunn ved inntak av øvrige bekker. konsesjonsområde og vi antar at det er tilsvarende mengde i SFE og Sognekraft sine områder. Begrunnelse I vinterperioden kan vi produsere ca. 70 GWh og med den nye turbinen og det trengs 34 Dette er et ledd i bestrebelsene på å redusere lo- døgn for nedtapping av magasinert vannmeng- kale vanlige flommer mest mulig. Dette har liten de. Vi ser det som en stor driftsmessig fordel å eller ingen praktisk betydning for kraftverket. kunne ta denne nedtapping etter at Jølstravatnet Det er regnet med at tiltaket kan gjennomfø- er nedtappet og verste kulden er over i høyfjel- res ved at bekkeinntak Breelvskaret legges med let, etter januar måned. Dette for å unngå ispro- overløpskant noe lavere enn øvrige inntak på blemer i nordøstre tunnel slik at denne står strengen og tilnærmet i høyde med overløpet i vannfylt lengst mulig utover vinteren. Men Trollavatn. innen og slik at vannet også blir benyttet i nedenforliggende kraftverk før vårflommen setter Konsekvenser inn i lavlandet. Konsekvensene er noe større flommer i Breelv- skaret med en mulig fare for erosjon i elveleiet OPPLYSNINGER på løsmasseviften ved utløpet i Kjøsnesfjorden. Overføring av flommer til Breelvskaret Området her består stort sett av verdiløs løv- Generelt skog. Grunneier er innforstått med løsningen og er også av de som har nytte av reduserte Det opplyses at dette forholdet skal være ivare- flommer i andre vassdrag. tatt i forarbeidene til konsesjonen og at det der- Terrenget i og rundt bekkeleiet på det for ikke er behov for å fremme denne saken som nederste partiet viser tydelig at elveleiet ikke er planendring. Den er dog nevnt her for å sikre at naturlig stabilt. den ikke på et senere tidspunkt, i forbindelse med godkjenning av detaljerte planer, ikke trek- Høydegrunnlag Trollavatn og Langevatn kes inn med krav om søknad. Avklaring av høydegrunnlag ved Trollavatn Endring Etablering av et nøyaktigere høydegrunnlag i Flommer skal overføres til Breelvskaret. Stør- området ved Trollavatn har vist at tidligere høy- relsen av flommer tillatt overført vurderes i sam- degrunnlag var unøyaktig. Nytt høydegrunnlag arbeid med NVE som kontrollmyndighet. gjør at oppgitte kotehøyder for Trollavatn sen- Konsesjonen forlanger at "det has for øyet at kes med 1,6 m. Dette høydegrunnlaget er opp- vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor gitt å være etter Statens kartverks høydegrunn- magasinene og overføringsstedene så vidt mu- lag (NN 1954).

Nye reguleringsgrenser blir da som følger: Naturlig HRV LRV Oppdemning Senkning Regulerings- Magasin vannstand kote kote m m høyde m m Trollavatn ...... 985,9 1001,4 968,4 15,5 17,5 33,0 Langevatn ...... 962,2 963,2 961,2 1,0 1,0 2,0 Høydegrunnlag SKs høydesystem (NN 1954). Endrede tall i kursiv.

Konsekvenser den i Trollavatnet likevel ikkje vere lågare enn Innmåling av og korreksjon av høydegrunnlag kote 1001,5, dvs. ei regulering på 1,5 m i denne har ingen praktiske konsekvenser. Koten opp- perioden. I sommerhalvåret er det altså liten gitt i konsesjonen er dog feil med 1,6 m noe som flaumdempingskapasitet i magasinet. Vassfø- kan skape misforståelser.” ringsmålingar i dei aktuelle elvane i perioden 1996 til 2005 viser at avrenninga var høgare enn På bakgrunn av førespurnad frå Kjøsnesfjorden det som var brukt som grunnlag då konsesjons- Kraftverk har Rådgivende Biologer i brev av søknaden vart sendt. I konsesjonssøknaden var det planlagt at turbinen i kraftverket skulle ha ei 26.07.2006 peika på følgjande i høve til auka sluke- slukeevne på 8 m3/s. Dei nye og høgare avren- evne: 3 ningstala tilseier at slukeevne på 8 m /s er for lita til å unngå overløp frå Trollavatnet i sommar- ”Endringer i berekna tilsig til Trollavatnet halvåret med ei reguleringshøgd på 1,5 meter. I konsesjonen for Kjøsnesfjorden Kraftverk er Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har difor vurdert å LRV fastsett til kote 970, og HRV til kote 1003. I auke slukeevna for å unngå overløp frå Trolla- perioden frå 15. april til 1. oktober skal vasstan- vatnet. 88 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

I sommarhalvåret vil Trollavatnet vere blak- Fylkesrådmannen har ikkje særskilde merk- ka av leire frå lokalt tilsig og frå overføringane nader til søknaden om planendring når det gjeld frå bekkeinntaka, spesielt frå inntaka i Lunde- omsynet til automatisk freda kulturminne. botnen. I periodar med overløp frå Trollavatnet Kulturavdelinga har i dag ikkje kunnskap vil dermed leirhaldig vatn kome ut i overflate- om automatisk freda kulturminne i det omsøkte sjiktet i Kjøsnesfjorden. Dette vil redusere effek- området. Kulturavdelinga utførte i 2006 arkeolo- ten av at utsleppet frå kraftverket er lagt på 20 giske registreringar både på Lunde og ved meters djup. Overløp frå Trollavatnet i sommar- Trollavatnet i samband med etablering av Kjøs- halvåret vil altså medføre meir leire i overflate- nesfjorden kraftverk. Området vart registrert sjiktet i Kjøsnesfjorden og medfølgjande redu- ved hjelp av prøvestikking og maskinell flateav- sert sikt og produktivitet. Effekten vil variere dekking. Det vart ikkje påvist automatisk freda med mengda leire i tilførslane og vassmengde- kulturminne ved denne arkeologiske registre- ne som renn over dammen. Begge faktorane vil ringa. Kulturavdelinga vurderer arealet for plan- variere frå år til år og tilsvarande vil effektane på endringa til å ha eit lågt potensiale for funn av sikt og produktivitet variere mellom år. Det uråd automatisk freda kulturminne og ser det såleis å anslå kor store utslaga av overløp blir i høve til ikkje naudsynt å utføre ytterlegare arkeologiske uregulert tilstand, men tendensen vil uansett registreringar i området. vere negativ i høve til ei utbygging med turbin som Kulturavdelinga ser likevel ikkje bort i frå at har større slukeevne enn 8 m3/s.” det kan ligge automatisk freda kulturminne i det området endringa gjeld og ber difor om at til- Høyring og distriktshandsaming takshavar vert gjort merksam på følgjande Planendringssøknaden er sendt på høyring til of- Han har som tiltakshavar plikt til å vise fentleg styresmakter, lagt ut til offentleg gjennom- varsemd og til å straks melde frå til Kultur- syn og annonsert i regional/lokal avis og Norsk Lys- avdelinga dersom ein under arbeidet skulle ingsblad. Det er motteke følgjande uttalar: støyte på automatisk freda kulturminne, jf. Jølster kommune, vedtak i utviklingskomiteen § 8, 2. ledd i Lov om kulturminne. 29.03.2007: Automatisk freda kulturminne kan i denne samanheng vere konsentrasjonar av trekol, ”Jølster kommune har ikkje merknader til steinsettingar eller samling av stein, samt vå- endringane for Kjøsnesfjorden Kraftverk AS pen, reiskap og liknande i metall eller stein.” som går fram av søknad om planendring av oktober 2006 utarbeidd av Norconsult. Jølster Konklusjon/tilråding kommune meiner samstundes at det er viktig å Fylkesrådmannen rår til at det vert gitt løyve til sikre minstevassføringa i Lundeelva i høve til planendringar som omsøkt, ut frå at dei økono- opphavleg konsesjon.” miske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil bi- Sogn og Fjordane fylkeskommune, vedtak i fylkes- dra til styrke næringsgrunnlaget lokalt og regio- utvalet 18.04.2007: nalt. ”

"Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til at det Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriv i brev av vert gitt løyve til planendringar som omsøkt, ut 29.03.2007: frå at dei økonomiske fordelane av tiltaket vert vurderte til å vere større enn ulempene og kraftverket vil bidra til styrke næringsgrunnlaget lo- ”Vurdering kalt og regionalt. Verneområde, landskap og friluftsliv Det er viktig å sikre minstevassføringa i Kraftutbygginga i Kjøsnesfjorden har vore ei Lundeelva i høve til opphavleg konsesjon. konfliktfylt og vanskeleg kraftutbyggingssak, med inngrep innanfor og i nærområdet til ein Fylkesrådmannen si vurdering: nasjonalpark med nasjonal og internasjonal ver- Fordelane ved tiltaket er fyrst og fremst av øko- di. Fleire bekkeinntak vart planlagt innanfor na- nomisk karakter og knytt til auka energiproduk- sjonalparken, noko som har medført grensejus- sjon på 18 GWh i forhold til det prosjektet det er teringar og reduksjon av nasjonalparken. I til- gitt konsesjon for. Eit betre utgangspunkt for legg til denne reduksjonen vil inngrepa i og flaumdemping i Lundeelva og mindre blakka rundt Trollavatnet og Langevatnet, som ligg tett vatn i Kjøsnesfjorden er også viktige fordeler. opp til grensa til nasjonalparken, føre til ulemper Mindre blakka vatn vil kunne føre til betre pro- for nasjonalparken og friluftslivsinteressene. duksjonstilhøve for fisk i Kjøsnesfjorden. NVE gjekk i si innstilling imot ei utbygging Fylkesrådmannen vurdere ulempene knytt i Kjøsnesfjorden. Olje- og energidepartementet til planendringa som moderate. Meir omfattan- følgde ikkje innstillinga frå NVE og gav løyve til de regulering av Trollavatnet er eit markert inn- eit utbyggingsalternativ som Kjøsnesfjorden grep, men gir ikkje store nok ulemper til å opp- Kraftverk AS fremma under Olje- og energide- vege fordelane som nemnt. partementet si behandling av saka, alternativ 2 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 89 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

utan tilkomst i Søgnesandsdalen. Vi meiner at Trollavatnet er av omsyn til landskap og frilufts- denne kontroversielle saka kunne tippa andre liv. Tursesongen strekkjer seg over nokre få su- vegen og ikkje fått løyve. Det er difor betenke- marmånadar, og for at oppfyllinga skal kome leg at det no vert søkt om å endre på løyvet gitt landskap og friluftslivet til gode bør tidspunkt av Olje- og energidepartementet. Dersom det for oppfylling ikkje skje seinare enn ved dagens skal endrast på vilkåra bør endringane vere konsesjon. Omsøkt nedtapping til 6 m vil bryte meir miljøvenlege. sterkt med intensjonen i konsesjonsvilkåra gjev- Dei største konfliktane ved kraftutbygginga ne av Olje- og energidepartementet, og bør difor i Kjøsnesfjorden er knytt til nasjonalparken, ikkje tillatast. landskap og friluftslivsinteressene. I konsesjo- NVE har utført flaumsikringstiltak både i nen som vart gitt til Kjøsnesfjorden Kraftverk Lundeelva, Søgnesandselva og Sægrova for hin- vart det mellom anna sett vilkår om restvassfø- dre skade på areal og bygningar. Det er vidare ring og fylling av magasinet i Trollavatnet for å teke høgde for flaumdemping i konsesjonen dempe desse konfliktane. som er gitt, ved at magasinet i Trollavatn er føre- Lundeskaret er ein viktig innfallsport til Jos- slege halden 1-1,5 m under HRV (kote 1003) for tedalsbreen nasjonalpark og ein gamal ferdsels- å kunne utnytte flaumvatn samstundes som det- veg og overgang mellom Jølster og Fjærland. te vil gje flaumdemping. Lundeelva vil avleie Ferdselsvegen/turruta passerar like ved Lange- flaumar ved eventuelt overløp frå Trollavatnet. vatnet og Trollavatnet. Vi ser det som positivt at Ved noko auka slukeevne og same krav til opp- inngrepa knytt til Langevatn kan reduserast ved fylling som dagens konsesjon vil flaumtapet og å utelate regulering og pumping av vatn frå Lan- faren for skadeflaumar i Lundeelva bli mindre gevatnet til Trollavatnet. Grytevatn bør utelatast enn ved dagens konsesjon. Vi ser difor ikkje no- frå ei overføring for å sikre tilstrekkeleg min- kon grunn til å setje mindre krav til oppfylling i stevassføring i Lundeelva frå Langevatnet til sumarhalvåret, med tanke på flaumdemping. Lundebotn. For Lundeelva vil minstevassføring like nedanfor dammen i Langevatnet vere viktig Konsekvensar for fisk og fiske ettersom turruta opp Lundeskaret kryssar elva Forholda for fisk er vurdert av Rådgivende Bio- nedanfor Langevatnet. Dersom Grytevatnet vert loger, som konkluderer med at forholda for fisk utelate kan krava til minstevassføring frå Lange- i Kjøsnesfjorden truleg vert gunstigare. Med vatnet takast bort og inngrepa vert mindre. Det auka slukeevne vil meir vatn frå Trollavatn ren- vil ha stor verdi å behalde området kring Gryte- ne ut i Kjøsnesfjorden på 20 m djup, og mindre i vatn og Langevatn mest mogleg urørd. Gryte- overflata med redusert blakking av vannet i vatn er og eit godt geologisk eksempel på ei overflaten som resultat. Med bakgrunn i dette botngryte forma av breen, og ligg nærme turru- kan vi akseptere planendringa med tanke på fisk ta. og fiskeinteressene. Ei planendring med større slukeevne vil gjere det mogleg med ei raskare tapping av vatn frå Ureining Trollavatnet, større slukeevne vil og føre til mindre overløp frå Trollavatnet og Langevatnet. Ved Planendringa vil ikkje medføre vesentlege end- ei slukeevne som det vert søkt om på 12 m3/s vil ringar med tanke på ureining i høve til dagens flomtapet bli 1 %, mot 10 % ved 8 m3/s slukeevne. konsesjon. Ein så stor auke i slukeevna vil føre til at det om lag aldri vert overlaup frå Langevatnet, noko Samla vurdering som vil vere negativt med tanke på landskaps- Fylkesmannen ser det som positivt at inngrepa opplevinga. Ved å ta bort overlaup/flaumtap vil knytt til Langevatn kan reduserast ved å utelate ein missa samspillet mellom bre og vassføring, regulering og pumping av vatn frå Langevatnet og den naturlege dynamikken i vassdraget. Slu- til Trollavatnet. Grytevatn bør utelatast frå ei keevna kan aukast noko, som ein kompensasjon overføring for å sikre minstevassføring frå Lan- for å utelate regulering og pumping av vatn frå gevatn til Lundebotn. Langevatnet, men slukeevna bør ikkje vere så Vi meiner at dagens konsesjon med krav om stor som 12 m3/s. oppfylling av Trollavatnet til 1,5 m under HRV i Med tanke på opplevingsverdien av områ- sumarmånadane er eit absolutt minimumskrav. det, landskap og friluftsliv bør vasstanden i Med tanke på landskap og friluftslivet bør tids- Trollavatnet haldast på eit høgt nivå i sumar- punkt for oppfylling ikkje skje seinare enn ved halvåret. Vi meiner at dagens konsesjon med dagens konsesjon. krav om oppfylling av magasinet til 1,5 m under Ved auka slukeevne og same krav til oppfyl- HRV i sumarmånadane er eit absolutt mini- ling som dagens konsesjon vil flaumtapet og fa- mumskrav. Ved dei vilkåra som ligg til dagens ren for skadeflaumar i Lundeelva bli mindre enn konsesjon vil magasinet vere oppe på 1,5 m un- ved dagens konsesjon. Fylkesmannen vil difor der HRV normalt ca. 20. juli (med variasjonsom- ikkje rå til at det vert sett mindre krav til oppfyl- råde 10. juli til 10. august for perioden 1996 til ling i sumarhalvåret, med tanke på flaumdem- 2005). Føremålet med fylling av magasinet i ping.” 90 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Riksantikvaren, brev av 21.12.2006: er synlege nedstrøms og oppstrøms frå den svært mykje brukte turistrasteplassen der, og ”Riksantikvaren vil ikkje gje høyringsfrå- Storfossen i Sægrova. Restvassføringa i elvane segn til denne saka. Fråsegn frå Sogn og Fjorda- er viktig også for friluftslivet. ne fylkeskommune vil ivareta kulturminnesty- I samband med konsesjonssøknaden vart resmaktene sine merknader.” det hevda at bruken av Lundeskaret har gått ned. Eitt argument som vart brukt for dette, var Statens vegvesen, Fjordane distrikt, brev av at det var færre som hadde skrive seg inn i hyt- 14.12.2006: teboka i hytta ved Trollavatnet. Hytta ligg eit godt stykke unna turrutene, både den mot bre- ”Statens vegvesen har ikkje merknad til den- en og den mot Kinnaklypa, og det er dei færras- ne planendringa. Slik vi ser dette får det ikkje te som går innom den. Hytteboka er ubrukeleg konsekvensar for riksveg 5 som går i nærleiken som målestokk for bruken av området. Vårt inn- av utbyggingsområdet.” trykk, i alle fall frå dei aller siste åra, er at bruken av området har auka. Døme: Bergvesenet har i brev av 26.02.2007 ingen merknader til planendringa. – På Sogn og Fjordane Turlag sin årlege tur (i Sogn og Fjordane Turlag, brev av 15.03.2007: samarbeid med folk i Fjærland) Lunde – Fjærland var det i 2006 125 deltakarar mot ”Litt om friluftsliv og reiseliv i det aktuelle 105 i 2005. Det er ikkje få! området: – Underskrivne var torsdag 12. august 2004 på tur opp Lundeskaret til breen og ned att, Vi viser til det vi har skrive om dette temaet i høyringsfråsegna vår til den opphavelege kon- for å enno ein gong å oppleve, og ”ta av- sesjonssøknaden. Her skal vi berre kome med skjed” med området før utbygginga. Sjølv på nokre tilleggskommentarar som primært om- ein slik tur, på ein vanleg kvardag på slutten handlar det området som vert påverka av dei av feriesesongen, møtte eg, nær ved breen, omsøkte planendringane. ikkje mindre enn 3 ulike grupper folk som Turruta Lunde – Fjærland er den kortaste også var på tur for å oppleve naturen. Dette og ”lettaste” fotturruta for å krysse Jostedalsbre- indikerer ikkje akkurat liten bruk av områ- en. Ruta opp Lundeskaret er ein av dei aller det! mest ”spanande” og ”spektakulære” oppganga- ne til breen. Ruta opp Lundeskaret, gjennom Litt om bakgrunnen for at det vart gitt Kinnaklypa og ned Søgnesandsdalen med pas- konsesjon: sering av ”Pissaren” er også ei fin og attraktiv NVE gjekk i si tilråding til Olje- og energidepar- rute. Kjøsnesfjordutbygginga vil vere sterkt ne- tementet mot at det skulle gjevast konsesjon. gativ for naturopplevinga for alle desse rutene, Når Olje- og energidepartementet likevel tilråd- men trass i dette, reknar vi med at rutene fram- de konsesjon, og Stortinget seinare godkjende leis vil verte brukte. Det er derfor svært viktig at dette, var det etter at Olje- og energideparte- den negative verknaden av utbygginga ikkje mentet hadde kravt endringar for å gjere utbyg- vert auka ytterlegare. Planendringar som redu- ginga meir miljøvenleg, mellom anna av omsyn serer inngrepa, er derimot velkomne! til friluftslivet. Inngrepa i den urørte Søgne- For reiselivet, har Kjøsnesfjorden ein av dei sandsdalen vart sterkt reduserte. Ein viktig del mest ”spektakulære” riksvegstrekningane i fyl- av miljøomsyna var også at Trollavatnet skulle ket vårt - og i landet for den del. Kombinasjonen fyllast opp til 1,5 m under HRV nokolunde raskt, av dei bratte, til dels blankskurte, fjellsidene og og at restvassføringa i elvane ville bli relativt alt det rennande vatnet finn ein få andre stadar. Særleg viktige er dei ”naturstridige” elvane. Dei stor. (”I nedbørsrike perioder, og i perioder som vert større og større og vakrare og vakrare med stor bresmelting vil det likevel være mange dess varmare og tørrare været er. Kjøsnesfjord- mindre elveløp og bekker slik at hovedinntryk- utbygginga vil redusere opplevingskvalitetane i ket av landskapet til en viss grad opprettholdes.” Kjøsnesfjorden mykje. Men ettersom det vert Sitat frå St.prp. nr. 32 2003-2004 Om kraftutbyg- ein del restvassføring att i elvane, vil dei i alle fall ging ved Kjøsnesfjorden.) Det vart også lagt til ei viss grad framleis vere ”naturstridige”, slik vekt på å redusere/utelukke faren for skadeflau- at noko av opplevingsverdien vil vere att. Det er mar frå Søgnesandselva og Sægrova. Breskarel- viktig at det ikkje vert gjort planendringar som va skulle nyttast som flaumavleiande elv vest for reduserer desse opplevingsverdiane ytterlega- Trollavatnet. re. Dette gjeld i heile turistsesongen, men den Det Stortinget etter tilråding frå Olje- og aller mest kritiske perioden er på ettersomma- energidepartementet har gitt konsesjon til, er ei ren frå siste halvdel av juli og utover, når det utbygging med ein gjennomsnittleg årleg pro- meste av snøen i fjellet nedstrøms inntaka har duksjon på ca. 229 GWh. (Nokre stadar i St.prp. smelta, og det aller meste av vassføringa i elvane nr. 32 står det 227,5 GWh.) Det er også ei slik ut- (i godvær) kjem frå bresmelting. Særleg viktige bygging Kjøsnesfjorden Kraftverk AS har starta er hovudelva og småelvane i Lundebotnen som opp, og er i gang med. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 91 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

Vårt syn er at ei forverring av miljøomsyna at ikkje berre det, men også elva nedanfor, kan vil vere i strid med Olje- og energidepartemen- bli verande heilt urørte også i framtida. Produk- tet si tilråding og Stortinget sitt vedtak. Sett frå sjonstapet på 9 GWh kan kompenserast på an- vår synsstad er ei slik forverring uakseptabel dre måtar. Vi kjem attende til det. Viss NVE uansett. Dette betyr likevel ikkje at vi er mot alle skulle gje løyve til inntak av elva frå Grytevatnet, endringar i konsesjonsvilkåra. Men vi legg til må inntaket gjerast minst mogeleg synleg, t.d. grunn at dei eventuelle endra vilkåra totalt sett ved bruk av naturstein. må vere minst like miljøvenlege som dei gamle. Endra regulering av Trollavatnet i sommar- Og vi aksepterer ikkje utbyggaren sitt ønskje sesongen er fullstendig uakseptabelt, og stikk i om auka produksjon og høgre inntekter som ar- strid med dei føresetnadane som låg til grunn då gument for at miljøverknadane av utbygginga Olje- og energidepartementet/Stortinget gav skal verte meir negative! Utbyggaren har alle- konsesjon. Eit magasin som er nedtappa 6 m vil reie godteke og starta utbygging på dei vilkåra verte mykje meir skjemmande enn eit magasin og med den produksjonsstorleiken som eksiste- som er nedtappa 1,5 m. Det er også viktig at opp- rer! Men viss utbyggaren til dømes kan reduse- fyllinga av magasinet skjer så tidleg som moge- re utbyggingskostnadane (og dermed tene meir leg. Vi synest 20. juli i eit normalår er for seint, pengar) på planendringar som fører til miljøfor- men det kan vi ikkje gjere noko med. Men å ut- betringar, er vi sjølvsagt positive til det. sette datoen for start oppfylling av magasinet frå 15. april til 1. mai, aksepterer vi ikkje. Då vil Kommentarar til dei omsøkte planendringane: ikkje magasinet i eit normalår vere fylt opp før Sløyfing av pumpestasjonen og ikkje minst sløy- omkring 1. august. Det er altfor seint. For å vere fing av reguleringa av Langevatnet ser vi som til ei viss grad imøtekomande, kan vi akseptere positivt for miljøet. Dette er ei planendring som at nedtappinga av magasinet kan starte 20. sep- vi støttar fullt ut. tember i staden for 1. oktober. Då vil ein lettare Det er søkt om at elva frå Grytevatnet skal kunne tappe ned magasinet for å redusere/unntakast inn på tilløpstunnelen til kraftverket i sta- gå haustflaumar, og i slutten av september er den. Dette er eit mindre inngrep enn regulerin- turaktiviteten i området vanlegvis liten. ga av Langevatnet, men sjå likevel neste avsnitt/ Eit viktig moment for å redusere dei negati- side. Av vedlegga til endringssøknaden, ser vi at ve miljøverknadane av utbygginga, er at det i føl- vatnet som vil renne i flomlaupet over dammen gje den opphavelege konsesjonssøknaden og ikkje skal følgje det eksisterande elvelaupet frå St.prp. nr. 32, vil bli ei ganske stor restvassfø- Trollavatnet til Langevatnet. I staden skal vatnet ring i dei regulerte elvane. Denne vassføringa renne i det som vil bli ei heilt ny ”kunstig” elv i kjem dels frå restfelt som ikkje kjem inn i tunne- eit søkk eit stykke nordaust for Langevatnet og lane, dels frå overløp i bekkeinntaka og over aust for den eksisterande elva ut frå Langevat- dammen i Trollavatnet. For landskapsopplevin- net. Elvane vil renne saman lenger nede, før stu- ga for turfolk, turistar og andre, er det særleg pet/fossen mot Lundebotnen. Så vidt vi kan sjå, viktig at restvassføringa er god i godværsperio- er dette noko heilt nytt. Det var ikkje på nokon dar. Det er då ein best opplever desse ”naturstri- måte omtala i konsesjonssøknaden. (Eller er det dige” elvane som kjem frå snø- og bresmelting. mogeleg at vi kan ha oversett det?) Vi er svært I siste halvdel av juli er vanlegvis det aller meste kritiske til etablering av ei slik ny elv, men det er av snøen smelta, og i godværsperiodar vil fleire mogeleg det ikkje er berre negativt heller. Det elvar få sterkt redusert vassføring. I Kjøsnesfjor- er vanskeleg for oss å uttale oss sikkert om dette den vil det meste av vatnet frå breane verte fan- utan å vere på synfaring, og det er feil årstid til ga opp av dei mange inntaka. For at det framleis det. Viss denne nye ”kunstige” elva vert laga, vil skal renne brukbart med vatn, og vere ein viss den sperre turstien til breen når det er overlaup. ”dynamikk” i elvane frå ca. 20. juli og utover, er Dette er sjølvsagt fullstendig uakseptabelt, og det derfor viktig for landskapsopplevinga at det utbyggaren må syte for bygging av ny, godt ter- frå tid til anna vert overløp over dei mange inn- rengtilpassa bru på ein høveleg stad. (Jf. konse- taka. I den opphavelege konsesjonssøknaden og sjonsvilkåra.) i St.prp. nr. 32 er det rekna med at det skal vere Vi ber NVE vurdere om det er det mest mil- eit visst overløp for å ivareta omsynet til landska- jøvenlege å lage ei slik ”kunstig” ny elv framfor pet, og det er på ettersommaren, etter at det å nytte andre alternativ. Viss dette etter ei total- meste av snøen har smelta, at dette er viktigast. vurdering skulle vise seg å vere det beste, fører Frå 1.000 m høgde og oppover, er det, særleg i det til at vassføringa ut frå Langevatnet så og godværsperiodar på ettersommaren, vanlegvis seie alltid vil verte relativt ubetydeleg. Sløyfing (det fins unntak) stor skilnad på dagtemperatur av inntak av elva frå Grytevatnet vil rette noko på og nattemperatur. Dette betyr at vassføringa i dette, og så mykje at den ”kunstige elva” – kan- breelvane er lægre om natta enn utover dagen. skje – vert akseptabel. Sløyfing av dette inntaket Det betyr igjen at ein vil få størst vassføring, vil redusere utbyggingskostnaden for utbygga- eventuelt med overløp, om dagen når det er vik- ren, og inngrepa i samband med utbygginga tigast for landskapsopplevinga, og lite/ikkje vert meir konsentrerte. Grytevatnet er svært overløp om natta. Dette er eit nærast ideelt særprega, og vi vurderer det som ein miljøfordel ”kompromiss” mellom landskapsomsyna på den 92 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

eine sida og kraftproduksjonsinteressene på ringane, vil overløp så og seie forsvinne, den andre. noko varierande frå år til år. Så mykje over- Det utbyggarane her søkjer om, gjennom å løp at det blir flaumvassføring, vil det truleg endre magasinfyllinga, auke slukeevna på kraft- berre bli med fleire års mellomrom. Dette stasjonen kraftig, og starte oppfyllinga av maga- vil føre til ei markert endring av massetran- sinet seinare om våren, er å fjerne tilnærma alt sporten i Lundeelva. (Den er stor i dag.) Det overløp over dammen og i staden bruke dette kan også føre til ei delvis gjengroing av elve- vatnet til kraftproduksjon. Dermed vil dei også i laupet om nokre år. Konsekvensane av dette stor grad redusere ”dynamikken” i elvane, og er ikkje omtala i planendringssøknaden i det landskapsopplevinga vert ytterlegare forringa heile, og det er ikkje akseptabelt. Vi har for den aktuelle siste delen av sommaren. Dette er lite kunnskap til å seie noko heilt sikkert om i klår strid med dei føresetnadane som låg til konsekvensane, det må utgreiast av fagfolk. grunn då det vart gitt konsesjon, og sett frå vår Men vi kan i alle fall seie at viss planendrin- synsstad er det uakseptabelt! gane fører til at ein ikkje får ”ei brukbar” Det skulle vere velkjent at det var etter flaumvassføring i elva ein eller fleire gonger svært sterk tvil at Olje- og energidepartementet i året, slik ein truleg får med dei eksisteran- ”overprøvde” NVE si tilråding og gjekk inn for de konsesjonsvilkåra, men i staden berre får at Stortinget skulle gje konsesjon. Betra miljø- ”ei skikkeleg” flaumvassføring med til dø- omsyn vart til slutt avgjerande for at Olje- og mes 10 – 20 års mellomrom, ja då kan konse- energidepartementet gav den tilrådinga dei kvensane bli ganske store! NVE må krevje gjorde. At konsesjonssøkjaren no går til ”om- at dette vert utgreidd! kamp” om viktige delar av miljøprofilen for ut- – Som vi alt har omtala ovanfor, vil planendrin- bygginga, er uakseptabelt. I denne svært kon- gane føre til ein kraftig reduksjon i overløpet troversielle utbygginga må det vere heilt uaktu- over Trollavatndammen. Dette igjen vil i den elt for NVE å akseptere dette! Det er gitt aktuelle perioden på ettersommaren føre til konsesjon til ei utbygging som nyttar nok vatn redusert vassføring i Lundeelva, og forringa til å oppnå ein gjennomsnittleg produksjon på landskapsoppleving for turgåarar, turistar 229 GWh pr. år. Det er det utbyggaren la til og andre. Dette er ikkje nemnt, trass i at grunn då dei starta utbygginga, og det er det Lundeelva er ein sentral del av opplevinga NVE må legge til grunn når endringar i konse- langs ei viktig turrute og på ein viktig tu- sjonsvilkåra skal vurderast! ristrasteplass. Vi ber NVE krevje at konse- Viss reguleringa av Langevatnet vert fjerna, kvensane for vassføringa i elva ved turistras- og inntaket av elva frå Grytevatnet vert sløyfa, teplassen/munningen av Fjærlandstunne- utan at det vert gjort andre endringar i vilkåra, len vert utgreidd og dokumentert. vil kanskje den gjennomsnittlege årsproduksjo- – Konsekvensane av ein auke av vassføringa i nen verte lægre enn 229 GWh. Dette må NVE djupvassutsleppet i Jølstravatnet er ikkje 3 rekne på. I så fall kan NVE gjere andre endrin- omtala. Ein auke i utsleppet frå 8 til 12 m / gar i vilkåra for å kompensere for dette. At ned- sek er så stor at vatnet kan kome til å ”opp- tapping av magasinet kan starte frå 20. septem- føre seg” på ein annan måte når det kjem ut. ber i staden for frå 1. oktober, er eitt aktuelt til- Kan den auka vassføringa føre til auka omrø- tak. Eit anna er ein svært varsam auke av ring i vatnet, slik at større delar av utslepps- slukeevna for kraftstasjonen, slik at overløpet vatnet kjem opp til overflata? I så fall er det over dammen vert redusert så mykje at gjen- uheldig for siktedjupet, og dermed for fisk. nomsnittsproduksjonen framleis vert 229 GWh. Vil auka vassføring i utsleppet føre til større Kanskje ein auke frå 8 m3 til 8,5 m3 vil vere hø- erosjon i botnen av vatnet der utsleppet veleg, men det må NVE rekne på. (Viss NVE gir kjem ut? Kva vert i så fall konsekvensen av løyve til inntak av elva frå Grytevatnet, må det det? Det er planlagt effektkøyring av kraft- ikkje gjevast løyve til auka slukeevne!) Ein auke stasjonen. Det fører truleg til stor produk- frå 8 til 12 m3 er fullstendig uakseptabel. Då vil sjon på dagtid, og liten eller ingen produk- det aller meste av den betra landskapsopplevin- sjon om natta. Kva konsekvensar får det for ga som kjem frå overløp, forsvinne! Jølstravatnet. Om sommaren – og om vinteren? Får det konsekvensar for fisken, til dø- mes? Vi ber NVE krevje at desse spørsmåla Om konsekvensane av dei omsøkte vert utgreidde. planendringane: – Konsekvensane for fisk er vurderte i ei kort Omtalen av konsekvensane av planendringane tilleggsutgreiing frå Rådgivende Biologer er dessverre svært mangelfull, og til dels misvi- AS. Utdrag av føresetnader som er lagde til sande. Vi skal gje nokre døme på dette: grunn for utgreiinga, 2 sitat: ”I perioden frå 15. april til 1. oktober skal vasstanden i – Slik konsesjonen no er, vil det på ettersom- Trollavatnet likevel ikkje vere lågare enn maren bli periodevise overløp over Trolla- kote 1001,5 moh., dvs. ei regulering på 1,5 m vatndammen. Overløpa vil truleg frå tid til i denne perioden. I sommarhalvåret er det anna verte så store at det blir flaumvassfø- altså liten flaumdempingskapasitet i magasi- ring i Lundeelva. Med dei omsøkte planend- net.” ”Dei nye og høgare avrenningstala til- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 93 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

seier at slukeevne på 8 m3/s er for lita til å det lokale og regionale straumnettet. Jølster unngå overløp frå Trollavatnet i sommar- og Gloppen er ekstra utsette fordi det er så halvåret med ei reguleringshøgd på 1,5 me- mange kraftutbyggingar i desse kommu- ter.” Dette viser svært tydeleg at utbyggaren nane. Størstedelen av krafta frå desse kom- har gitt Rådgivende Biologer AS feil opplys- munane, og truleg noko av krafta i Stryn, ningar som grunnlag for dei vurderingane skal inn på dei 3 regionale linene som går ut dei skulle gjere. Det er ikkje frå 15. april og frå transformatorstasjonen på Skei. Krafta utover ein risikerer overløp, slik Rådgivende frå Vetlefjorden skal også inn på den eine av Biologer AS legg til grunn, men frå ca. 20. desse 3 linene. I følgje Statnett (under info- juli og utover, i eit normalår, og med varia- møte om 420 kV-lina Fardal – Aurskog) har sjonsområde 10. juli til 10. august. (Sjå nedst ei 132 kV regional line ein overføringskapa- på side 10 i Planendringssøknaden.) Rådgi- sitet på berre 150 MW. Viss dette er tilfellet, vende Biologer AS har altså basert si til- skal det ikkje mykje til før kapasiteten på leggsutgreiing på eit fullstendig feil fakta- den delen av det regionale nettet som har grunnlag! I tillegg er det andre spørsmål knutepunkt på Skei, vert sprengd. Vetlefjor- som Rådgivende Biologer AS ikkje har vur- den og Kjøsnesfjorden vil ta ein stor del. dert. Nytt sitat: ”Avkastinga ved aurefisket i Viss kapasiteten vert sprengd, fører dette til Kjøsnesfjorden avtok med avtakande sikte- at maskinkapasitetsauken på 27 MW i Kjøs- djup. Sikta varierte frå år til år, og i år med nesfjorden enten vil stenge ute 9 stk. små- sikt ned mot 2 meter var avkastinga ved au- kraftverk med ein gjennomsnittleg maskin- refisket svært låg. Når sikta var større enn 7 installasjon på 3 MW, eller at det må byggast meter var denne faktoren ikkje lenger av- enda fleire kontroversielle regionale liner. grensande for fiskeavkastinga og kvaliteten (Subsidiært at dei eksisterande regionale li- på fisken.” Det vert rekna med at utslepp av nene må forsterkast, viss det er mogeleg.) avløpsvatnet frå kraftstasjonen på 20 m djup Og kven skal i så fall betale for ekstra kapa- vil føre til auka siktedjup i Kjøsnesfjorden. sitet i dei regionale linene? Småkraftutbyg- Viss dette er tilfelle, er det sannsynleg at sik- garane? NVE må ikkje ein gong vurdere å tedjupet vil overstige 7 m. Det betyr i så fall gje løyve til auka maskinkapasitet i Kjøsnes- at eit visst overløp over Trollavatndammen fjorden utan at dei aktuelle nettselskapa la- på ettersommaren ikkje vil verte ”avgren- gar ei fullstendig vurdering av trongen for re- sande for fiskeavkastinga og kvaliteten på gional nettkapasitet i det aktuelle området! fisken.” Rådgivende Biologer AS er tydeleg- vis ikkje informert om at det vil bli effektkøy- Kommentarar til søkjaren si grunngjeving for ring av kraftstasjonen, sommar som vinter, endra sommarregulering av Trollavatnet: og dei har såleis ikkje fått høve til å vurdere Sitat frå side 10 i søknaden: dei eventuelle konsekvensane av dette. Dei 1. ”Med gjeldende krav og en slukeevne som gitt har heller ikkje fått grunnlag for å vurdere 3 om 50 % auke av vassmengda i djupvassut- i konsesjonen (8 m /s) medfører dette at det sleppet fører til auka omrøring som igjen normalt vil være overløp over dammen i om- kanskje fører til auka blakking av overflate- trent hele sommerperioden hvert år. Dette gir vatnet i Kjøsnesfjorden. Vår vurdering er at tapt produksjon og det gir ingen mulighet for tilleggsutgreiinga frå Rådgivende Biologer flomdemping som har vært et meget viktig mo- AS er basert på dels så feil, dels så mangel- ment ved utbyggingen for lokalbefolkningen i fulle opplysningar frå utbyggaren si side, at Kjøsnesfjorden.” utgreiinga er fullstendig verdlaus! Vi ber 2. ”I dette området har sommer og høstflommer i NVE enten sjå fullstendig bort frå utgreiin- lang tid vært et tilbakevendende problem. En ga, eller krevje ei ny utgreiing basert på har derfor tillagt den flomdempende effekt et meir korrekte føresetnader. reguleringsmagasin i Trollavatn kan ha meget – I Planendringssøknaden vert det hevda at stor verdi. Denne tilleggsverdi ved utbyggin- auka maksimal produksjonskapasitet frå 56 gen er ikke lenger til stede på grunn av det til 83 MW vil vere ein fordel for småkraftut- strenge krav til sommerregulering av Trolla- byggarane. Sitat frå side 14: ”Ved å ha en vatn.” stor tung produsent i Kjøsnesfjorden vil det- 3. ”Den begrensningen som er lagt på bruken av te virke positivt for strømnettet og gi mulig- magasinet medfører at når magasinet er oppe på heter flere utbygginger av minikraftverk.” kote 999,9, normalt ca. 20. juli (med varia- Det er mogeleg at ein ”stor tung produsent” sjonsområde 10. juli til 10. august for perioden vil vere positivt for straumnettet. Det har vi 1996 til 2005), vil slukeevnen ikke være til- ingen kunnskap om. Men vi stiller oss sterkt strekkelig til å hindre overløp på dammen. tvilande til at ein produksjon på 83 MW med Vann i overløp gjør at det ikke er magasin for store døgnvariasjonar, skal vere betre for flomdemping fra ca. samme dato.” straumnettet enn 56 MW med mykje meir jamn produksjon. Det vi har kunnskap om, Kommentarar: er at alle småkraftutbyggingane mange sta- Det ”lokalbefolkningen i Kjøsnesfjorden” etter dar fører til store problem med kapasiteten i den informasjonen vi har fått, er opptekne av, er 94 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

å redusere og om mogeleg heilt unngå, skade- Vi ber NVE krevje forklaring på kva utbygg- flaumar. Dette er svært forståeleg! Av den no- aren meinar med påstanden: ”Med gjeldende verande søknaden kan ein få inntrykk av at ut- krav og en slukeevne som gitt i konsesjonen (8 byggaren definerer alt overlaup som flaum. Det m3/s) medfører dette at det normalt vil være er det ikkje! Flaum har ein når vassføringa er ek- overløp over dammen i omtrent hele sommerpe- straordinært stor. Ved dei aller fleste overlaup rioden hvert år.” Startar det utbyggaren define- over Trollevatndammen vil vassføringa i Lunde- rer som sommarperioden omkring 10. - 15. juli, elva likevel vere mindre enn det som no er nor- eller er heile påstanden berre noko stort tøv??? malt. Berre unntaksvis vil ein få verkeleg flaum- Slike ”agitasjonspåstandar” styrkjer i alle fall vassføring i elva. ikkje vår tillit til innhaldet i søknaden! Vi har fått opplyst at dei absolutt farlegaste Vi kan elles nemne at sjølv etter at magasi- flaumane er i Søgnesandselva, der elva går mel- net er fylt opp til 1,5 m under HRV ein gong mellom 2 gardstun der bustadhusa ligg kloss ved el- lom 10. juli og 10. august, så vil det slett ikkje bli velaupet. Vi støttar fullt ut at ein må satse på å overlaup heile tida! Kor ofte det blir, er avhengig unngå flaum som kan true desse gardstuna. Det- av været – temperatur dag og natt, nedbør og te er det lagt opp til både i den opphavelege kon- vind. Kanskje blir det i eit ”normalår” overløp i sesjonssøknaden og i Olje- og energideparte- heile eller delar av døgnet i anslagsvis i 20 – 25 mentet sin St.prp. nr. 32 2003/2004. Begge sta- døgn etter 20. juli? Varierande frå år til år, sjølv- dar er det uttrykkeleg lagt til grunn at flaumar i sagt. den sørlege ”takrenna” skal overførast til Breelvskaret. (Vi kan ikkje forstå kvifor det på Samandrag av Turlaget sitt syn på plan- side 15 i den noverande søknaden vert reist tvil endringssøknaden: om det!) Av St.prp. nr. 34 (side 38) går det fram Generelt: Vi er mot planendringar som er negati- at for Olje- og energidepartementet var flaum- ve for miljø/landskapsoppleving/friluftsliv, og demping via Breelvskaret langt på veg avgjeran- for endringar som er positive for dette. de for at dei gjekk inn for utbygging etter Alter- nativ 2 i staden for Alternativ 4. Alt. 4 ville vore – Fjerning av dam og pumpestasjon i Lange- meir miljøvenleg, men der var det ikkje inntak vatnet er positivt, og vi støttar dette! Dette er (og dermed mogeleg med flaumoverlaup) i ”vinn-vinn” både for utbyggaren og for mil- Breelvskaret. Sett frå vårt synspunkt har vi ikkje jø/landskap/friluftsinteressene. merknader til at flaumar vert styrte dit, sjølv om – Heile den omsøkte endringa av reglane for det kan ha visse negative konsekvensar. Vårt magasinfylling om sommaren er fullstendig syn er at i den sørlege ”takrenna” bør inntaka uakseptabel! Mogeleg unntak: Nedtappinga ovanfor Søgnesand leggast høgst, for maksimal om hausten kan starte 20. september i sta- tryggleik mot skadeflaum, Breelvskaret lægst, den for 1. oktober. for å sikre godt flaumoverlaup, og inntaket i Sæ- – Den omsøkte endringa av slukeevna for grova ein stad mellom. kraftstasjonen er fullstendig uakseptabel. Når det vert hevda at ”Vann i overløp gjør at – Inntak av elva frå Grytevatnet er lite ønskje- det ikke er magasin for flomdemping” og ”Den- leg, men må sjåast i samanheng med sluke- ne tilleggsverdi (= flomdempende effekt) ved ut- evna for kraftstasjonen. Viss elva skal takast byggingen er ikke lenger til stede - ”, så er dette inn, må slukeevna for kraftstasjonen vere direkte feil, og det veit utbyggaren svært godt! I uendra 8 m3/sek. Viss elva ikkje vert teken den opphavelege konsesjonssøknaden står det inn, kan slukeevna aukast så mykje at den nemleg at for nettopp å ha magasin for ei skikke- gjennomsnittlege kraftproduksjonen vert leg flaumdemping, skal dammen byggast 3 m uendra, 229 GWh pr. år. Vi har anslått at slu- høgre enn nivået for overløpet (om vi hugsar keevna då blir om lag 8,5 m3/sek, men dette rett). Vi går ut frå at NVE/Olje- og energidepar- må NVE kontrollrekne. tementet/Stortinget ikkje har endra på dette. – Vi er positive til etablering av flaumoverlaup Dette gir eit stort dempingsmagasin mot skade- i Breelvskaret, og ser flaumdemping i Søg- flaumar, viss overløpet blir bygd med høveleg nesandselva som særleg viktig.” breidde. Dei største flaumane er kortvarige, og vår vurdering er at dette gir eit stort nok til- Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane, brev av leggsmagasin til å hindre skadeflaum. Dette må 23.05.2007: sjølvsagt NVE kontrollere, men vårt inntrykk er at fare for skadeflaumar i Lundeelva ikkje er noko reelt argument verken for å endre reglane ”Bakgrunnen for saka for magasinfylling eller for auka slukeevne i Regulering av Trollavatnet og inntak av breelva- kraftstasjonen. Det er i all hovudsak berre eit arne, delvis inne i Jostedalsbreen nasjonalpark, gument for at utbyggaren skal tene meir pengar har store ulemper for naturen og landskapet. Et- på kostnad av miljøet. Og det er ikkje aksepta- ter nokre endringar av utbyggingsplanen, mel- belt! Vi føreset då at utbyggaren bygger eit skik- lom anna om minstevassføring i Lundeelva, gav keleg flaumoverlaup i Breelvskaret, slik det er likevel regjeringa konsesjon, med tilslutning frå lagt opp til. Stortinget. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 95 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

Når regjeringa og Stortinget har sett gren- Noverande plan for slukeevne og fribord i ser for inngrepet og konsekvensane av det, må Trollavatnet sikrar ikkje mot flaum i Lundeelva desse vilkåra vere å oppfatte som absolutte rå- og vil kunne bety verre flaumar enn hittil ved mer for inngrepet. Det kan ikkje vere annan sa- meir nedbør og ugunstige vindtilhøve ved kleg grunn til planendringane enn at regjeringa Trollavatnet etter oppdemming. vurderte dei negative konsekvensane av den opphavlege planen som for store. NVE eller de- Det har vore skadeflaum i Lundeelva tidle- partementet kan etter vår oppfatning ikkje en- gare, seinast i 1957 som medførte evakuering av dre dei grensene som Stortinget har sett, der- gnr. 3. Etter dette vart Lundeelva forbygd, første som ei slik endring er til ulempe for naturvern del i 1958. Forbygginga er no i svært dårleg for- og friluftslivsinteressene, som er dei vesentlege fatning på grunn av oppfylling av masse og un- i saka. Vi må gå ut frå at saka var grundig vur- dergraving. Steinkledninga av fyllinga er øyde- dert av dei som har kompetanse til å avgjere lagt av graving. Dei siste åra har det vore på søknaden, sjølv om vi er sterkt usamde i den grensa til overløp i normale haustflaumar. skjønsavveginga som ligg til grunn for utbyg- Vi er forundra over Sogn og Fjordane Turlag gingsløyvet. og Naturvernforbundet sin manglande kunnskap og negative haldning til flaumsikring i Lun- deelva. Vassmålingane som er gjennomført vi- Søknaden om planendringar ser etter at konsesjonssøknaden vart send og handsama at det er meir vatn i Lundeelva enn I den samanhengen som er interessant for oss, tidlegare berekna. Erkjenninga av mogelege kli- har søknaden fire hovudelement, som delvis maendringar som i den seinare tid har festa seg heng saman: vil kunne bety større risiko for skadeflaum enn tidlegare venta. 1. Å sløyfe Langevatnet pumpestasjon og regule- Vi ber om at planendringssøknaden vert ring av Langevatnet. godkjent slik at slukeevna i kraftstasjonen vert 2. Seinare oppfylling av Trollavatnet og til eit ve- auka frå 8 til 12 m3/s og at fribordet i Trollavat- sentleg lågare nivå (6 meter under HRV mot net vert auka slik at det kan takast imot større 1,5 meter i konsesjonen). flaumar, særleg haustflaum.” 3. Å auke slukeevna i turbinen frå 8 kbm pr. sekund til 12 kbm pr. sekund. 4. Mindre minstevassføring ut frå Langevatnet. SØKJAR SINE KOMMENTARAR TIL INNKOMNE FRÅSEGNER Vårt syn på søknaden: Innkomne fråsegner er oversendt søkjar med e-post Å sløyfe Langevatnet pumpestasjon og regule- av 8. mai 2007 og kommentert i brev av 11.06.2007: ring av Langevatnet er isolert sett ein reduksjon av inngrepet og slik sett ei betring av planen. Vi ”Vi oversender med dette våre kommentarar til har ikkje noko i mot å etterkomme søknaden på høyringsuttaler. dette punktet. Vedkomande brevet frå grunneigarane på Punktet om seinare oppfylling av Trollavat- Lunde, har dei heile tida vore like opptekne av net til eit lågare nivå er ei endring i strid med flaumdemping i Lundeelva som grunneigarane konsesjonen, og til vesentleg ulempe for dei in- på Søgnesand for Søgnesandselva, og Sægrov teressene som gjekk i mot reguleringa, særleg for Sægrova. Ei større sommarregulering i Trol- friluftslivet. Det at vatnet ligg kloss i nasjonal- la, som omsøkt, vil gje oss større mulighetar til parken, styrker innvendingane mot å etterkom- aktivt arbeid for flaumdemping også i Lunde- me den nye søknaden, både på grunn av dei fak- elva. tiske ulempene i dette tilfellet, og ut frå generel- Brev frå Naturvernforbundet i Sogn og Fjor- le retningsliner om å vere varsam med inngrep i dane kom for seint i forhold til høyringsrunda. randområda for nasjonalparkar. Vi meiner likevel at dei fleste av deira synspunkt Dette punktet må NVE avvise. Det same er handsama i forhold til øvrige innspel. gjeld søknaden om å auke slukeevna.” Når spørsmål om miljø, opplevingar og livs- kvalitet skal vurderast, har vi høyrt mest på grunneigarane og dei som lever og bur i områ- Grunneigarane på Lunde uttalar i brev av det. Difor har vi gått til det skritt å søkje om plan- 13.06.2007: endring, som totalt vil gi ei betre teknisk og meir naturvenleg utbygging. ”I stortingsproposisjonen om utbygging av Kjøs- nesfjorden kraftverk er flaumdemping peika på som eit viktig argument for å gje konsesjon. Fø- Sogn og Fjordane fylkeskommune resetnaden er at prosjektet skal sikre elvane, Høringsuttalelse om minstevannføring: også Lundeelva mot skadeflaum. Flaumsikring av Sægrova og Søgnesandelva ”Det er viktig å sikre minstevassføringa er delvis sikra ved lægre overløp i Breskarelva. i Lundeelva i høve til opphavleg konsesjon” 96 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Vår kommentar: felt Langevatn eks. Grytevatn er vist. (Figuren Vi viser til figuren i planendringssøknaden hvor er kopiert nedenfor.) minstevannføring og beregnet naturlig avløp fra

Resttilsig Langevatn uten regulering av Langevatn eks. Grytevatn Skalert serie basert påVM Lunde 1996-2005 Eventuelt overløp fra Trollavatn er ikke medregnet 1 1996 tørt år 0.9 1999 vått år 0.8 1996-2005 0.7 Minstevannføring 0.6 0.5 0.4

Vannføring (m³/s) Vannføring 0.3 0.2 0.1 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Figur fra planendringssøknad

Simulert restvannføring ut av Langevatn. vesentlige tidlig i sesongen mens det fortsatt er Grytevatn medtatt for kraftproduksjon full vinter i området. Minstevannføringen som er krevet i konsesjo- Vår vurdering er derfor at det bør gis tillatelse nen er 120 l/sek ut av Langevatn fra 15. april til som omsøkt fordi: 1. oktober. Denne er vist i figuren med horison- tal rød strek på 0,12 m3/sek i det aktuelle tids- – utelatelsen av pumpestasjonen gir generelt rom. Beregnet naturlig avløp fra feltet basert på vesentlig høyere minstevannføring i som- målinger i Lundeelva i perioden 1996 til 2005 er mersesongen enn med pumpestasjon. vist som snittverdi for årene med grønn farge. – inntaket av Grytevatn bidrar med en produk- Det året i serien som er vurdert som det tørreste sjon på ca. 8 GWh. Dette er et så vesentlig bi- er vist i lilla farge mens det året som vurderes drag at det etter vår vurdering ikke skulle være nødvendig å ta bort også dette feltet da våtest er vist i blå farge. minstevannføringen som nevnt, naturlig i de Dersom pumpestasjonen var blitt bygget til- aller fleste år overoppfylles i den sårbare later konsesjonen alt tilsig av vann over 120 l/ sommersesongen. sek pumpet inn på kraftverkstunnelen. Vannfø- – det vil være unødvendig å anlegge en måle- ringen ut av Langevatn ville da ligget flatt på innretning ved utløpet av Langevatn for må- denne verdien i sommermånedene bortsett fra ling og registrering av minstevannføring. En dagene med fra overløp fra Trollavatn. Med det slik vil være et fremmedelement i noe som omsøkte alternativ, primæralternativer (merket kan være uberørt natur. a), øker minstevannføringen i de aller fleste år – eventuell naturlig vannføring lavere enn kra- betydelig over kravet. Av figuren ser en hyppige vet vil vesentlig ligge tidlig i sesongen hvor minstevannføringer i området 300-400 l/sek i de det i området 1000 moh. og over fortsatt vil viktige sommermånedene. Det påpekes også at være full vinter, mens det nede i dalen kan det kan forekomme korte perioder noe svikt i være begynnende snøsmelting. På dette forhold til kravet. Som man ser er dette i det alt tidspunktet vil ikke minstevannføringen 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 97 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

være synlig nedenfor Langevatn. Med tidli- evne vil føre til at det om lag aldri vert over- gere snøsmelting i lavere områder er det vår laup frå Langevatnet, noko som vil vere ne- vurdering at en liten manko i tilførsel fra gativt med tanke på landskapsopplevinga. Langevatn ikke vil være merkbar nede i byg- Ved å ta bort overlaup/flaumtap vil ein mis- da. sa samspillet mellom bre og vassføring, og – det praktiske ved drift av måler og eventuell den naturlege dynamikken i vassdraget. Slu- tappeinnretning for minstevann under vin- keevna kan aukast noko, som ein kompensa- terlige forhold vil være svært krevende, kan- sjon for å utelate regulering og pumping av skje umulige i slutten av april og begynnel- vatn frå Langevatn, men slukeevna bør ikkje sen av mai. vere så stor som 12 m3/s. – det kan installeres tappemulighet fra kraftverkstunnelen som kan gi tilskudd til min- Vår kommentar: stevannføringen i tørre perioder. Det kan – Det ligger ingen krav til overløp fra dam dog være vanskelig å få dette til helt i starten Trollavatn i konsesjonen. Prosjektet som ble av sesongen hvis vannstanden i magasinet utarbeidet for konsesjonssøknaden var ba- er nær LRV. sert på avløpsdata som var tilgjengelig på det tidspunktet. Målinger i de aktuelle elve- Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ne som ble igangsatt i 1996 har vist at det er Høringsuttalelse om minstevannføring: mer vann i feltet enn det som opprinnelig var lagt til grunn. Målinger av vannføring i de – ”Grytevatn bør utelatast frå ei overføring for aktuelle elvene har også gitt et riktigere bil- å sikre tilstrekkeleg minstevassføring i Lun- de av fordelingen over året enn en hadde tid- deelva frå Langevatnet til Lundebotn. For ligere. Dette er en av årsakene til at det nå Lundeelva vil minstevassføring like nedan- søkes om planendring på dette punket. En for dammen i Langevatn vere viktig etter- annen årsak er det konkret kravet om at som turruta opp Lundeskaret kryssar elva vannstanden i Trollavatn skal holdes på et nedanfor Langevatnet. Dersom Grytevatnet høyt nivå i en lang periode om sommeren. vert utelate kan krava til minstevassføring Se nærmere forklaring nedenfor. Begge dis- frå Langevatn takast bort og inngrepa verte se forhold er vesentlig for søknaden om mindre. Det vil ha stor verdi å behalde områ- planendring. det kring Grytevatn mest mogeleg urørd. – Med en total vannmengde som kan produse- Grytevatn er og eit godt geologisk eksempel re rundt regnet 245 GWh vil hver % tapt vann på botngryte forma av breen, og ligg nærme bety et tap på 2,5 GWh pr. år. Det er derfor turruta.” av stor verdi å ta vare på mest mulig av den ressursen som skal utnyttes. Vår kommentar: – Data utarbeidet av NVE og DMI viser prog- – Simulering av naturlig vannføring fra lokal- noser for fremtidig nedbør i området som felt Langevatn viser vannføringen normalt ligger ca. 20 % høyere. (Basis perioden 1961- vil ligge betydelig over konsesjonens krav til 1990 mot forventet i perioden 2071-2100). minstevannføring uten å inkludere felt Gry- – Aggregatet som er i produksjon har en mak- tevatn. Se også kommentar ovenfor. simal slukeevne på 12 m3/s. En eventuell be- – Minstevannføring i størrelsesorden som grensning av slukeevnen, eventuelt i perio- krevet i konsesjonen vil være liten i forhold der av året, kan innføres som en driftsforut- til resterende naturlig avrenning til Lunde- setning. Det vil imidlertid være en indirekte elva i Lundebotn. Minstevannføringen fra og lite treffsikker måte å øke minstevannfø- Langevatn vil ha størst betydning øverst nær ringen på, samtidig som produksjonstapet Langevatn og ha en underordnet betydning kan bli stort. i Lundebotn. – Området rundt Grytevatn vil forbli urørt. Høringsuttalelse om magasinvannstand i som- Vannet er foreslått tatt inn i bekken godt merperioden: nedenfor vannet. Selve inntaket vil kunne – Med tanke på opplevingsverdien av områ- kamufleres meget godt med naturstein slik det, landskap og friluftsliv bør vasstanden i at det på avstand nærmest vil se ut som om Trollavatnet haldast på eit høgt nivå i sumar- vannet forsvinner inn i en steinur. halvåret. Vi meiner at dagens konsesjon med krav om oppfylling av magasinet til 1,5 Høringsuttalelse om slukeevne: m under HRV i sumarmånadene er eit abso- – Ei planendring med større slukeevne vil gje- lutt minimumskrav. Ved dei vilkåra som ligg re det mogeleg med ei raskare tapping av i dagens konsesjon vil magasinet vere oppe vatn frå Trollavatn, større slukeevne vil og på 1,5 m under HRV normalt ca. 20. juli føre til mindre overløp frå Trollavatnet og (med variasjonsområde 10. juli til 10. august Langevatnet. Ved ei slukeevne som det vert for perioden 1996 til 2005). Føremålet med søkt om på 12 m3/s vil flomtapet bli 1 % mot fylling av magasinet i Trollavatnet er av om- 10 % ved 8 m3/s slukeevne. Ein så stor sluke- syn til landskap og friluftsliv. Tursesongen 98 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

strekkjer seg over nokre få sumarmånader, og for at oppfyllinga skal kome landskap og friluftsliv til gode bør tidspunktet for oppfylling ikkje skje seinare enn ved dagens konsesjon. Omsøkt nedtapping til 6 m vil bryte sterkt med intensjonen i konsesjonsvilkåra gjevne av Olje- og energidepartementet, og bør difor ikkje tillatast.

Vår kommentar: – Flomtap fra magasinet i sommermånedene er avhengig av anleggets slukeevne og tillatt variasjon av vannstanden i magasinet. Med de kravene i konsesjonen til laveste vannstand og slukeevne på 8 m3/s viser beregninger at det er tap i så godt som hele den Figur som viser variasjon i vannstand i Trollavatn 3 perioden magasinet er høyt. Det vil si at un- Basis vannmålinger fra de ti siste år og slukeevne 12 m /s der disse forholdene vil vannstanden ek- HRV = 1001,4 moh., Sommervannstand minimum HRV - 6 m = 995,4 moh. stremt sjelden nå ned til 1,5 under HRV. Den Omsøkt planendring vil normalt ligge noe over HRV. – Det vesentligste av tilsiget kommer i som- mermåneden og det er derfor viktig å ha en Høringsuttalelse om flommer: frihet til å benytte magasinet mer aktivt i – NVE har utført flaumsikringstiltak både i denne perioden. Det er i denne perioden at Lundeelva, Søgnesandselva og Sægrova for flomfaren er størst. å hindre skade på areal og bygninger. Der er – I figurene nedenfor vises simulering av vidare teke høgde for flaumdemping i kon- vannstander i Trollavatn basert på den tiårs- sesjonen som er gitt, ved at magasinet i perioden hvor det er foretatt målinger. Som Trollavatn er føreslege halden 1-1,5 m under det fremgår vil fyllingen varier mye fra år til HRV for å kunna utnytte flaumvatn samstun- år. des som dette vil gje flaumdemping. Lunde- – Figuren viser at det for produksjonen i kraftverket er viktigst med en utvidelse til f.eks. elva vil avleie flaumar ved eventuelt overløp kt. +998 vurdert ut fra målinger i nevnte ti- frå Trollavatnet. Ved noko auka slukeevne årsperiode. Med forventet økende nedbør og same krav til oppfylling som dagens kon- fremover på grunn av klimaendring som tid- sesjon vil flaumtapet og faren for skadeflau- ligere nevnt forventes det at de vannrike åre- mar i Lundeelva bli mindre enn dagens kon- ne i figuren blir betydelig mer dominerende sesjon. Vi ser difor ikkje nokon grunn til å i fremtiden enn tidligere. setja mindre krav til oppfylling i sumar- halvåret, med tanke på flaumdemping.

Vår kommentar: – Det er korrekt at det er utført forbygningsar- beider i de angitte elvene. Erfaringer viser imidlertid at disse er bygget i knappeste laget slik at de ikke gir en så god trygghet som folk i området har krav på. – Figuren som viser sommervannstander i Trollavatn slik den er simulert med de kon- sesjonsbestemte begrensninger viser at vannstanden store deler av sommeren når opp i HRV med påfølgende overløp. Med så høy vannstand gjennom så store deler av sommeren kan en ikke si at konsesjonsbe- tingelsene gir mulighet for flomdemping. Figur som viser variasjon i vannstand i Trollavatn Sannsynligheten for at en flomsituasjon star- Basis vannmålinger fra de ti siste år og slukeevne 8 m3/s HRV = 1001,4 moh., ter med vannstand på HRV er meget stor. Sommervannstand minimum HRV - 1,5 m = 999,9 moh. Skal magasinet gi rimelig sikkerhet mot Konsesjon flom må en gjennom så godt som hele sommeren kunne holde vannstanden noen meter under HRV slik at en har ledig magasinkapasitet til å dempe en flom. Alternativet i planendringen har denne ledige magasinkapasiteten tilgjengelig og kan derfor gi denne 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 99 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

sikkerhet mot flom som etterspørres lokalt. Vår kommentar: Konsesjonens begrensninger gir ikke den- – Flomvann fra dam Trollavatn vil om ikke til- ne sikkerheten. tak gjøres fordele seg mellom kløften øst for Langevatn og det eksisterende elveløpet Vår konklusjon: gjennom Langevatn. Mest vann vil naturlig – Det er en sammenheng mellom slukeevne, renne i kløften. og tillatt regulering i sommermånedene. – Dersom det bygges dam i utløpet av Lange- Kreves lavere slukeevne i anlegget eventu- vatn vil denne kunne bygges enklere og elt lavere tillatt regulering av sommervann- med mer skånsomt naturinngrep om flom- standen stiger flomtapet og faren for flomvannet ledes via kløften. Vi anså dette som skader i nærmiljøet. Mellom vårt omsøkte en fordel. alternativ med 6 m reguleringsområde i – Det forutsettes nå ikke bygget dam i utløpet sommermånedene og konsesjonens 1,5 m av Langevatn dersom planendringssøkna- vil det være en glidende overgang. I rommet den bifalles. Flomvannet ledes da til det mellom 1,5 m og 6 m sommerregulering fin- gamle elveløpet og via Langevatn. Det gjø- nes alternativer. Vi ønsker dog ikke at det res tiltak ved inngangen til kløften øst for kuttes mer enn 1-1,5 m i forhold til det om- Langevatn slik at flomvannet ikke renner søkte alternativ. En liten reduksjon av tillatt denne veien. senkning antas å kunne ha stor betydning ved eventuell skadeflom. Høringsuttalelse om inntak Grytevatn: – Grytevatn er svært særprega, og vi vurderer Sogn og Fjordane turlag det som en miljøfordel at ikkje berre det Høringsuttalelse om bruk av område til frilufts- men også elva nedanfor, kan bli verande liv etc.: heilt urørt også i framtida. Produksjonstapet på 9 GWh kan kompenserast på andre – Det hevdes at bruken av området til frilufts- måtar. Vi kjem attende til det. Viss NVE liv etc. ikke er liten og at den ikke har gått skulle gje løyve til inntak av elva frå Gryte- ned slik det var hevdet i utredningene til vatn, må inntaket gjerast minst mogeleg konsesjonsbehandlingen. Det hevdes at hyt- synleg, t.d. ved bruk av naturstein. teboken ved Trollavatn ikke gir et riktig bilde av bruken av området. Vår kommentar: Vår kommentar: – Inntaket av bekk fra Grytevatn kan skjules godt i terrenget med naturstein slik turlaget – Vi har ikke gjort ytterligere undersøkelser ønsker. med hensyn på bruken av området. Høringsuttalelse om regulering av Trollavatn: Høringsuttalelse om bakgrunnen for at det vert – Endra regulering av Trollavatn i sommarse- gitt konsesjon: songen er fullstendig uakseptabelt og stikk i – Turlaget mener at en forverring av miljøom- strid med dei føresetnadene som låg til syna vil vere i strid med Olje- og energide- grunn då Olje- og energidepartementet/ partementet si tilråing og Stortinget sitt ved- Stortinget gav konsesjon. tak. – Eit magasin som er nedtappa 6 m vil verte mykje meir skjemmande enn eit magasin Vår kommentar: som er tappa ned 1,5 m. – Planendringsforslaget innebærer etter vårt – Det er viktig at oppfyllinga av magasinet syn i sum et bedre omsyn til natur og miljø skjer så tidlig som mogeleg. ved at alle inngrep i Langevatn frafalles. Vårt Vår kommentar: syn er at inngrepene ved Langevatn ville vært mer synlige og skjemmende enn om – Se kommentar til tilsvarende uttalelse oven- det gis tillatelse til en noe større sommerre- for. gulering av Trollavatn. Inntaket av bekk fra Grytevatn kan gjøres med svært begrensede Høringsuttalelse om restvannføringer: inngrep. Inngrep som kan skjules svært – Det skal vere eit visst overløp for å ivareta godt med naturstein. omsynet til landskapet etc.

Høringsuttalelse om avledning av flomvann fra Vår kommentar: dam Trollavann: – Restvannføring kommer i det vesentlig fra – Flomlaupet over dammen skal ikkje følje det bekker som ikke tas inn på tunnelen. eksisterende elvelaupet fra Trollavatn. I sta- – Det er ikke krevet minstevannføring fra den skal vatnet renne i det som vil bli ei heilt bekkeinntakene. ny ”kunstig” elv i et søkk eit stykke nordaust – Ved fullt magasin og flom vil vann renne for Langevatn etc. over ved bekkeinntakene. 100 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Høringsuttalelse om flomdemping: ringsuttalelsen indikerer vil naturlig få stør- – Lokalbefolkningen i Kjøsnesfjorden er opp- re og hyppigere vannstandsvariasjoner over tatt av reduksjon av skadeflommer ikke en- HRV enn det som er foreslått i prosjektet. hver flom. Med planendringsforslagets alternativ vil – Ordet flom benyttes i planendringssøkna- vannstanden så sjelden være over HRV at vi den om alt overløp. Dette er ikke det samme antar det ikke vil dannes ny strandsone over som skadeflom. HRV. Med forslaget om dempningsmagasin – Største flomfare eksistere i Søgnesandelva. over HRV vil strandsonen kunne ligge kan- – Flommer i sørlige takrenne skal overføres til skje så mye som 2 m over HRV. Det visuelle Breelvskaret. bilde av strandsonen vil derfor ikke bli ve- – Dammen bygges 3 m høyere enn nivået for sens forskjellig om dempningsmagasinet overløpet. Dette gir et stort dempningsma- legges over eller under HRV. Legges det gasin mot skadeflom, hvis overløpet blir over øker anleggskostnaden og vanntapet. bygd med høvelig breidde. – Overløpet er trappet. Dette er for å sikre at – Sommerperioden start. det ikke oppstår nye større flommer. Sam- menhengen mellom flomløpets utforming, magasinets overflate, og nedbør og bresmel- Vår kommentar: ting påvirker flommene i et meget kompli- – Det er korrekt at alle flommer ikke er skade- sert samspill som må beregnes. flommer. – Vi regner normalt sommerperiodens start – Stor avrenning i området om sommeren og når bakken er fri for snø og gresset er blitt liten slukeevne på maskinen gjør at vann- grønt. Det kan selvfølgelig være forskjellig standen vil ligge høyere enn 1,5 m under syn på dette, men dette mener vi i friluftsam- HRV i store deler av sommeren. Dette betyr menheng som en naturlig definisjon av som- at det ikke vil være magasinkapasitet til å mer. Når dette inntreffer i det aktuelle områ- dempe en eventuell stor flom (skadeflom) i det vil naturligvis variere. Det skulle dog like store deler av sommeren. Skal et maga- være en sammenheng mellom at snøen er sin ha evnen til å dempe en skadeflom vil det borte og fyllingen av magasinet. også dempe de flommene som ikke utvikler seg til skadeflom. Høringsuttalelser om opplysninger gitt til Råd- – Bekkeinntaket i Søgnesandelva legges litt givende Biologer AS: høyere enn de øvrige og inntaket i Breelv- – Det påståes at en ut fra de bakgrunnsopplys- skaret litt lavere. Dette vil skjerme Søgne- ninger som er gjengitt i utredningen fra Råd- sandelva. Det vil da gå betydelig mer vann i givende Biologer kan lese at byggherren Breelvskaret enn normalt. har forledet dem til å tro at det kan være – Alle flommer i sørlige takrenne kan ikke overløp på dam Trollavatn fra 15. april ikke uten videre overføres til Breelvskaret. Vann- som beregningen viser i området 10. juli til føringen her vil da bli så stor at det vil med- 10. august. føre store flomskader i området nede ved – Er det sannsynlig at siktdypet vil overstige 7 fjorden der elva går i løsmasse. m så vil ikke eventuelt overløp fra Trollavatn – Dammen som er en fyllingsdam får krone- ha betydning for fiske i Kjøsnesfjorden. Det- høyde 3,2 m over laveste del av overløpet te er ikke kommentert. (HRV). Dammens tetning ligger 1,95 m over – Gir en økning av avløpsmengden fra stasjo- HRV. Det er regnet med en vannstandstig- 3/s grunnlag for å ning i Trollavatn ved en beregnet tusenårs nen, økning fra 8 til 12 m tro at dette skaper større omrøring i vannet flom på 1,35 m og en vannstandstigning på og dermed større fare for blakking av vannet 1,5 m ved kontrollflom som er 50 % høyere og at blakkingen når høyere opp. enn beregnet tusenårsflom. Disse flommene er beregnet etter retningslinjer fra NVE – Effektkjøring av kraftverket sommer som og overløpet og damhøyden er tilpasset dis- vinter er ikke kommentert. se i henhold til krav fra NVE for å sikre dammen mot brudd. Vår kommentar: – Det er derfor også et volum for regulering av – Vi leser ikke dette ut av teksten. Dette er en flommer over HRV. Det er det også i det ek- praktisk følge av kravet i konsesjonen. Vi sisterende vannet, selvregulering, slik at for- har vært i kontakt med Rådgivende Biolo- skjellen mellom eksisterende naturlig regu- ger AS ved Harald Sægrov for å avklare for- lering og ny kunstig regulering ikke uten vi- hold vedrørende eventuelle misforståelser dere reduserer flommen. ved driften av anlegget. Han hevder Rådgi- – Overløpet kan gjøres smalere og dammen vende Biologer AS har et godt kjennskap til høyere slik at reguleringen over HRV øker. driftsituasjonen ved anlegget. De har i sin Hyppige vannstander over HRV vil slite på uttalelse kun nevnt noen forutsetninger terrenget på samme måte som vannstands- uten å mene at dette var det eneste grunnla- variasjoner under HRV. Et mulig demp- get for den avgitte tilleggsrapporten. (Tele- ningsmagasin på 3 m over HRV som hø- fon 25/5/2007). 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 101 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

– Forhold vedrørende siktdyp er så kompli- NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) serte at det vil være umulig å være så detal- SINE MERKNADER jert at en kan si hva som skjer ved ca. 7 m dyp. Søkjar – Når avløpsmengden økes, økes også tverr- Planendringssøknaden vert fremja av Kjøsnesfjor- snitte på åpningen vannet strømmer ut gjen- den Kraftverk AS (KK). Selskapet er etablert av det nom. Vannhastigheten ut av tunnelen er et interkommunale selskapet Sunnfjord Energi AS, uttrykk for energien i vannet og dermed den Veidekke AS og grunneigarar med fallrettar i Kjøs- evnen det har til å erodere slam fra bunnen samt å skape omrøring. Da vannhastigheten nesfjorden. Etter at det vart gitt konsesjon har Ber- ikke endres antar vi at det blir minimale for- genhalvøens kommunale kraftselskap (BKK) kome skjeller i mellom utslipp av 8 m3/s og 12 m3/s. inn på eigarsida. – Vi kan ikke se at effektkjøring skulle ha av- gjørende innvirkning på forholdet til fisk. Bakgrunn for planendringssøknaden Rådgivende Biologer AS bekrefter at de har KK fekk ved kgl.res. 7. mai 2004 konsesjon for byg- vært oppmerksomme på at effektkjøring er et mulig driftsmønster ved anlegget. ging av Kjøsnesfjorden kraftverk med regulering av Trollavatnet og Langevatnet saman med overføring Høringsuttalelse nytt tidspunkt å gjenoppta for av fleire elvar i Kjøsnesfjorden. Anleggsarbeidet tapping: vart starta i 2006 og kraftanlegget er planlagt ferdig- – Turlaget mener fri tapping kan gjenopptas stilt sommaren 2010. fra 20 sept. ikke 1. okt som konsesjonen kre- I gjeldande konsesjon er det om sommaren fast- ver. Dette fordi turistbesøk i området på det- sett slepping av minstevassføring frå Langevatnet te tidspunktet kan antas å være helt ubety- og ein restriksjon på manøvreringa av Trollavatnet delig. av omsyn til natur- og friluftsinteressene. Samstun- des er det gitt høve til å halde magasinet 1,5 m un- Vår kommentar: der HRV for å oppretthalde ein flaumbuffer i maga- – Vi har sett nærmere på dette forslaget og sinet. funnet at i det i de 10 årene det er gjort må- I samband med regulering av Langevatnet var linger gir dette en liten gevinst i kun to av det planlagt pumping av Langevatnet til Trollavat- årene. I de øvrige åtte har dette ingen betyd- net. KK ønskjer å utelate dette og nytte lokalfeltet til ning. Men sett fremover med global oppvar- Langevatnet som grunnlag for pålagt minstevassfø- ming og mer nedbør om høsten kan dette ha ring. noe for seg. Etter registrering og gjennomgang av det hy- Jølster kommune, næring og miljø drologiske grunnlaget har konsesjonær kome fram til at avrenninga er større enn først utrekna. Det er Høringsuttalelse, generelt: ikkje oppgjeve tal for auka tilsig utover at produk- – Jølster kommune har ikkje merknader til sjonssimuleringane viser ein årleg gjennomsnittleg endringane for Kjøsnesfjorden Kraftverk AS auke i produksjonen frå knapt 228 GWh til 247 som går fram av søknad om planendring av GWh. Klimaprognosar tilseier auka nedbør mellom oktober 2006 utarbeidd av Norconsult. Jøl- anna på Vestlandet. NVE vil peike på at nedbørfelta ster kommune meiner samstundes at det er viktig å sikre minstevassføringa i Lundeelva som inngår i Kjøsnesfjordprosjektet har brefelt, og i høve til opphavleg konsesjon. dei seinare åra har breane gått tilbake og ein del av den registrerte auken i vassføringa kan truleg til- Vår kommentar: skrivast avsmeltinga av brear. – Se om minstevannføring under Sogn og fjordane fylkeskommune. Søknaden KK søkjer om følgjande endringar: Riksantikvaren Riksantikvaren har ingen kommentarer til plan- – Pumpestasjon og regulering Langevatnet vert endringen. teke ut av planane. – Avløpselva frå Grytevatnet, som drenerer til Bergvesenet Langevatnet, vert teke direkte inn på tilløpstun- Bergvesenet har ingen kommentarer til plan- nelen til kraftverket. endringen. – Pålagde minstevassføring på 120 l/s frå Lange- vatnet i perioden 15. mai – 30. september vert Statens vegvesen utelate som følgje av pumpestasjon Langevatnet Statens vegvesen har ingen kommentarer til vert teken ut av prosjektet. Avrenning frå lokal- planendringen.” felt til Langevatnet erstattar minstevassføring. 102 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Alternativt at minstevassføringsperioden vert Vurdering av andre justert til 15. juni – 30. september. Jølster kommune har ikkje merknader utover at den Som eit tredje alternativ søkjer KK om at min- fastsette minstevassføringa for Lundeelva må opp- stevassføringa vert fråfallen dersom dei lokale ned- retthaldast. børfelta til både Langevatnet og Grytevatnet vert Sogn og Fjordane fylkeskommune tilrår at plan- haldne utanfor kraftverkssystemet. endringa vert imøtekomen ut frå at dei økonomiske fordelane vert vurdert til å vere større enn ulempe- – Auka maksimal slukeevne frå 8 til 12 m3/s. ne. I tillegg vil kraftverket medverke til å styrke næ- – Auka flaumbuffer i Trollavatnet frå 1,5 m til 6 m ringsgrunnlaget både lokalt og regionalt. På bak- under HRV. grunn av feltregistreringar i 2006 på Lunde og ved Trollavatnet, vurderer fylkeskommunen at potensi- Verknader av planendring alet for funn av automatisk freda kulturminne er lågt. Søkjar vurderer verknadene av planendringane slik: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane ser positivt på å ta bort regulering av Langevatnet ettersom dette Pumpestasjon Langevatnet vil redusere inngrepa lokalt. Fylkesmannen ønskjer Ved å ta pumpestasjon Langevatnet ut av prosjektet at nedbørfeltet til Grytevatnet bør vere ein del av vil den konsesjonsgitte reguleringa på 2 m falle bort. minstevassføringa i Lundeelva. Vidare held fylkes- Vasstanden vil bli meir stabil. Avrenninga frå det lo- mannen fast på at gjeldande krav til oppfylling av kale nedbørfeltet til Langevatnet vil vere avgjerande Trollavatnet til 1,5 m under HRV må oppretthaldast for minstevassføringa ut av Langevatnet. av omsyn til landskap og friluftsliv. Etter fylkesmannen si vurdering vil auka slukeevne gje mindre flaumtap og dermed minske faren for skadeflaumar Avløpselv frå Grytevatnet i Lundeelva. Med utløpselva direkte inn på tilløpstunnelen til Riksantikvaren viser til uttale frå Sogn og Fjor- kraftverket vil størstedelen av elvestrekninga mel- dane fylkeskommune. lom Grytevatnet og Langevatnet bli tørrlagd. Statens vegvesen, Fjordane distrikt har ingen merknader. Minstevassføring frå Langevatnet Sogn og Fjordane Turlag støttar endringa om å fjerne reguleringa av Langevatnet og vurderer dette I høve til konsesjonsgitte plan blir det små inngrep til å vere positivt for miljø-, landskaps- og friluftsinte- ved utløpet av Langevatnet dersom minstevassfø- ressene. Turlaget går i mot å endre vilkåret om opp- ring blir erstatta av naturleg avrenning frå lokalfelta fylling av magasinet i sommarhalvåret og å auke slu- til Grytevatnet og Langevatnet, eller Langevatnet keevna i kraftverket. Grunngjevinga er at ei utbyg- åleine. ging etter gjeldande konsesjon vil medføre noko overløp i Trollavatnet og dermed tidvis gje vassfø- Auka maksimal slukeevne ring i elva i Lundeskaret utover minstevassføringa. Ein auke av slukeevna vil gje mindre flaumtap og Turlaget meinar dette er viktig for friluftslivet og medverkar til å redusere risikoen for skadeflaumar landskapet. i elvane som vert påverka av utbygginga. Grunneigarane på Lunde støttar planendrings- Større slukeevne gjer at ein større del av vatnet søknaden om å auke slukeevna og større fribord i går gjennom kraftverket med djupvassutslepp og Trollavatnet for å unngå overløp som gjev skadeflau- færre overløp i vassystemet gjer at ein får redusert mar i Lundeelva. Grunneigarane viser elles til at flaumdemping var eit viktig argument for å gje kon- tilføringa av breslam til overflatesjiktet av Kjøsnes- sesjon. Dei peikar elles på at tilstanden til eksiste- fjorden. rande forbygging i Lundeelva er dårleg. Større slukeevne gjev auka installert effekt og med jamn produksjon i Kjøsnesfjorden kraftverk vil NVE si vurdering dette gje spenningsstabilitet i nettet i eit område med fleire mindre elvekraftverk, kraftverk som vert Kraftutbyggingsprosjektet i Kjøsnesfjorden skal et- drifta på grunnlag av uregulerte nedbørfelt. ter planen vere fullført i 2010, og vil med omsøkte planendringar tilføre energisystemet i gjennomsnitt om lag 247 GWh/år. Av denne produksjonen står Større flaumbuffer i Trollavatnet planendringa for om lag 18 GWh pr. år. Auke av flaumbuffer gjev færre overløp og reduse- NVE ser på planendringane dels som ei vidare- rer risikoen for skadeflaumar særleg i Lundeelva. utvikling av detaljplanane utarbeidd på basis av kon- Større flaumbuffer gjer ein større del av regule- sesjonen gitt i 2004, og dels på grunnlag av nye av- ringssona synleg i den delen av året området vert renningsregistreringar i nedbørfeltet. Planendrin- brukt til friluftsliv. gane er av ein karakter og omfang som tilseier at 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 103 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7 konsesjonsstyremakta må avgjere om endringane vere knytt praktiske vanskar med å etablere spesiel- kan tillatast. le tekniske anordningar med eigne styringssystem Fråsegnene til planendringssøknaden er komne for å sleppe minstevassføringa i 1000 m høgd i mai. frå regionalt og lokalt hald. Dei fleste er positive til Ei underskriding av vassføringa ut av Langevatnet i endringane, medan nokre frårår å gjennomføre de- mai vil etter vår vurdering ha små verknader for na- ler av tiltaka som er omsøkt. tur/miljø og friluftsliv. Restvassføringa i Lundeelva vil om våren/tidleg sommar i stor grad vere styrt av Pumpestasjon Langevatnet snøsmelting i restfelta nedanfor bekkeinntaka og Gjeldande konsesjon gjev KK rett til å regulere Lan- Langevatnet. gevatnet 2 m og pumpe tilsiget opp i hovudmagasi- NVE finn det akseptabelt at den fastsette minnet i Trollavatnet. Dette inkluderer også avrenninga stevassføringa på 120 l/s i perioden 1. mai – 30. sep- frå Grytevatnet, som naturleg drenerer til Langevat- tember vert omgjort til ei tilsigsavhengig minnet. stevassføring knytt til restfeltet for Langevatnet. Alle høyringspartane er positive til å ta regule- NVE viser til kurva for resttilsig til Langevatnet i ringa ut av planane og bruke lokalfeltet til Langevat- planendringssøknaden og legg til grunn at vassvolu- net til minstevassføring. Nokre ønskjer også at Gry- met vert sleppt som minstevassføring ut av Lange- tevatnet sitt nedbørfelt skal brukast. Dei to nedbør- vatnet. NVE tilrår at konsesjonæren syter for at felta er til saman 2 km2 og er om lag like store. vassføringa ut av Langevatnet i sommar/turseson- NVE har ingen merknader til at pumpestasjo- gen vert registrert, slik at ein kan samanlikne fak- nen vert teken ut av planane og viser til at dette vil tisk avrenning med simulert avrenning i søknaden. redusere inngrepa i og langs Langevatnet, og i eit Vidare legg NVE til grunn at det skal etablerast eit område som ligg nært inntil turstien som kjem opp målepunkt på eigna stad like nedstraums utløpet av frå Lundeskaret. Å ta bort reguleringa av Langevat- Langevatnet der minstevassføringa manuelt kan av- net vil heller ikkje minske produksjonen i kraftver- lesast. Dersom målingane viser at minstevassførin- ket dersom nedbørfeltet til Grytevatnet vert teke inn ga i vesentleg grad fråvik 120 l/s i sommarhalvåret i overføringssystemet. Å ta bort reguleringa av Lan- kan den tilsigsbaserte minstevassføringa takast opp gevatnet vil gje færre inngrep og gi positiv gevinst til ny vurdering. Det er såleis ein føresetnad at dam- for miljøet i høve til gjeldande konsesjon. men i Trollavatnet vert bygd slik at det seinare vil vere mogleg å sleppe forbi minstevassføring. I før- Minstevassføring ut av Langevatnet ste omgang skal det gjerast registreringar av min- stevassføringa for ein periode på 5 år etter oppstart Som avbøtande tiltak er det fastsett i gjeldande kon- av kraftverket. Eventuelt framhald av registreringa sesjon slepping av minstevassføring på 120 l/s i pe- skal avklarast med NVE. rioden 1. mai – 30. september ut av Langevatnet. Uttalepartane går i mot at det vert gjeve fritak Inntak av bekk frå Grytevatnet for slepping av den pålagde minstevassføringa. Den foreslegne endringa frå KK inneber at lo- Fylkesmannen og Sogn og Fjordane Turlag meiner kalfeltet og klimatiske forhold vil styre minstevass- Grytevatnet saman med Langevatnet bør vere ein føringa ut av Langevatnet og elva i Lundeskaret. Ein del av restvassføringa i elva nedover Lundeskaret må pårekne ei meir varierande minstevassføring og som ein del av opplevingsverdien for friluftslivet. at denne blir noko mindre i mai enn den pålagde. Søkjar viser til at inntak av Grytevatnet vil stå for Under snøsmeltinga fram til ultimo juli vil den deri- ein produksjon på opp mot 8 GWh. mot vanlegvis bli noko høgare. Dersom ein ser bort Grytevatnet vil med gjeldande konsesjon vere frå mai viser kurvene framstilt i planendringssøkna- ein del av Langevatn-systemet som kan pumpast den at lokalfeltet til Langevatnet åleine vil gje ei av- opp i Trollavatnet. Den energimessige gevinsten frå renning som med god margin tilfredstiller pålagd Grytevatnet vil med inntak direkte på tilløpstunne- minstevassføring i perioden mai - september. Det er len vere større enn at vatnet først renn til Langevat- likevel grunn til å peike på at avrenningskurva er net for vidare pumping til Trollavatnet. skalert med basis i målestasjonen på Lunde og at Bekkeinntaket i utløpselva frå Grytevatnet vil denne har brefelt som gjev stor avrenning på etter- medføre inngrep i eit område som ligg utanfor sommaren. Lokalfeltet til Langevatnet har ikkje bre- hovudinngrepsområda ved Trollavatnet. Elveløpet felt og etter snøsmeltinga vil avrenninga høgst sann- vert tørrlagt over ei strekning om lag 230 m, men eit synleg vere mindre enn framstilt på avrenningskur- tørrlagd elveløp er i dette området lite synleg etter- va. Spesifikk avrenning i området ligg i storleiksor- som elveløp og fjellterrenget omkring med fjell- den 100 l/s/km2. Høgdenivået ved Langevatnet til- knausar/steinblokker går i eitt. Etter vårt syn vil seier at snøsmeltinga vanlegvis startar seinare enn ikkje fråføringa av vatn eller inngrep knytt til dette 1. mai, og NVE finn å akseptere at minstevassførin- vere så store at friluftslivet vert negativt påverka. ga ut av Langevatnet kan underskridast inntil snø- Grytevatnet ligg utanfor den vanlege turruta til smeltinga kjem i gang ved Trollavatnet. Det vil også Trollavatn-området og utløpselva kan ikkje sjåast 104 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 som ein samanhengande og dominerande produksjon og betre utnytting av vassressursen, og vasstreng mellom Grytevatnet og Langevatnet. utan større miljømessig negative verknader. Vidare Vasstanden i Grytevatnet vert ikkje påverka av det vil auka slukeevne medverke til å minske skadeflau- planlagde bekkeinntaket. mar samstundes som den muleggjer større effekt Grytevatnet ligg inntil eit høgare fjellparti og med stor verdi i høglastperiodar i energisystemet. både form og lokalisering er knytt til breen si forming av landskapet. Regulering av Trollavatnet Før utbygginga er det vassføringa frå Trollavat- NVE oppfattar det slik at ønskje om større produk- net og Grytevatnet som har vore avgjerande for sjon og redusert flaumtap, saman med flaumdem- vasstanden i Langevatn. Begge desse elvane vert ping, er grunnlaget for å søkje endring av den fast- fråført Langevatnet og normalvasstanden i Lange- lagde flaumbufferen på 1,5 m i Trollavatnet. Det er vatnet kan bli noko senka. NVE finn at dette er uhel- også påpeika noko større tilsig enn det som vart lagt dig særleg i høve til friluftsinteressene, og legg der- til grunn i dei opphavlege planane. Vidare vert det for til grunn at det må vurderast tiltak i utløpet av søkt om å starte oppfyllinga av Trollavatnet 1. mai i Langevatnet som held vasstanden mest mogleg på staden for 15. april. dagens normalvasstand på kote 962,2. NVE viser til at friluftsliv og landskapsinteresse- Etter NVE si vurdering er den omsøkte løysinga ne vart vektlagt i konsesjonen og det er føresett at med inntak av Grytevatn og ingen regulering av Trollavatnet skal fyllast raskast mogleg til kote Langevatnet ei forbetring av prosjektet i høve til 999,9 etter 15. april. Forskyvinga av starttidspunktet gjeldande konsesjon. Verknadene av ev. tiltak for å vil gje tilsvarande forseinking av oppfyllinga. NVE oppretthalde normalvasstanden i Langevatnet er legg vekt på at vasstanden i magasinet skal vere små samanlikna med inngrepa etter dei opphavlege høgast mogeleg når sesongen for friluftsliv startar planane. ved Trollavatnet i midten av juli, og tilrår at starttidspunktet 15. april vert oppretthalde. Etter vårt syn er Auka slukeevne det også viktig å halde magasinet nær HRV i som- KK søkjer om auka slukeevna i kraftverket frå 8 til marsesongen m.a. av omsyn til at Trollavatnet ligg 12 m3/s på bakgrunn av nye data for større tilsig og heilt inn til grensa for Jostedalsbreen Nasjonalpark. for å redusere flaumtapet. NVE vil også peike på at kravet om oppfylling Auke i slukeevna vil redusere talet på dagar med raskast mogleg til kote 999,9, som er 1,5 m under overløp. I dette systemet vil overløp vanlegvis opp- HRV, vart fastlagt på grunnlag av utrekningar som stå om hausten og i slike situasjonar vil elvane ned- synte at tilsiget frå overføringstunnelen mot nord år straums bekkeinntaka ha naturleg stor vassføring. om anna ikkje ville vere tilstrekkeleg til å nå HRV Etter vårt syn kan overløpssituasjonane såleis ikkje innan medio juli. Samstundes ville ein vasstand 1,5 reknast som viktige for å avbøte den landskapsmes- m under HRV fungere som flaumbuffer, og såleis sige negative verknaden ved å fråføre vatn. medverke til å redusere flaumtapet og skadeflaumar Færre overløp vil medverke til å redusere slam- i Lundeelva. Under handsaminga av konsesjonssøk- tilførselen til Kjøsnesfjorden særleg ved at overfø- naden vart det akseptert å halde magasinet 1,5 m un- ringstunnelen mot nord drenerer breslamførande der HRV m.a. fordi dette gjev lita reguleringssone elvar til Trollavatnet. Bekkeinntaka på den vestlege med små verknader for landskap og friluftsliv. overføringstunnelen med unntak av Søgnesandsda- Med buffer i magasinet på 1,5 m vil flaumtapet len har ovanforliggande vatn der breslam blir avsett, ligge rundt 0,6 - 0,7 %. NVE meinar at eit flaumtap i slik at naturleg tilførsel av slam er liten frå desse el- denne storleiksorden i gjennomsnitt må aksepterast vane. ettersom ein flaumbuffer utover 1,5 m vil medføre ei Større slukeevne tek ein større del av tilsiget regulering av Trollavatnet om sommaren som klart gjennom kraftverket og vil dermed også auke tilfør- er negativt for friluftsinteressene og landskapsbile- selen av kaldt vatn til Kjøsnesfjorden. Vatnet som tet. NVE meinar området ved Trollavatnet etter ei går gjennom kraftverket vil i store deler av året ha utbygging framleis vil ha kvalitetar knytt til frilufts- ein temperatur som er lågare enn overflatevatnet i liv, og for dette området er den viktigaste friluftsse- Kjøsnesfjorden, men med djupvassutslepp på 20 m songen frå midten av juli og fram til byrjinga av ok- vil vatnet frå kraftverket sjeldan kome til overflate- tober. sjiktet. Ved haust- og vårsirkulasjon i Kjøsnesfjor- Flaumbufferen i Trollavatnet på 1,5 m saman den kan likevel mindre mengder slam kome til over- med auken av slukeevna vil etter vår vurdering gje flata under gitte klimatiske forhold med vind. Ein vesentleg mindre flaumtap og i tilstrekkeleg grad må elles legge til grunn at slaminnhaldet i driftsvat- minske faren for skadeflaumar i Lundeelva. Nor- net vert minimalt av omsyn til teknisk utstyr, og at malt vil nedbør av ein intensitet som gjev stor flaum- slam via kraftstasjonen vil ha liten negativ effekt. vassføring ikkje ha varigheit utover 2-3 døgn. Vi re- Etter NVE si vurdering vil fordelen med auka gistrerer også søkjar si opplysning om at maksimal slukeevne i første rekke vere at ein oppnår større flaumvassføring i dei to overføringstunnelane van- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 105 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7 legvis ikkje er samanfallande i tid, slik at kapasiteten som renn forbi busetnad. Større slukeevne gjer i kraftverket kan nyttast der det er størst trong for å det mogeleg å tilføre energisystemet meir effekt ta unna flaumvatn. i periodar med høgt uttak. NVE kan ikkje sjå at det har kome nye og ve- – Reguleringa av Trollavatnet skal følgje gjeldan- sentlege moment som tilseier ei endring av vektleg- de konsesjon, og bufferen på 1,5 m under HRV ginga av friluftsliv, landskap og miljø som vart gjort vert oppretthalden. Magasinet skal fyllast ras- under handsaminga av den opphavlege søknaden. kast mogleg til kote 999,9 etter 15. april med tilsig frå overføringstunnelen mot nord, og ikkje NVE sin konklusjon senkast under dette nivået før etter 1. oktober. Med konsesjonen gitt 7. mai 2004 og på bakgrunn NVE meiner auka slukeevne i stor grad vil kom- av omsøkte endringar og innkomne uttalar vil NVE pensere for den registrerte auken i tilsiget, og tilrå at: finn ikkje grunnlag for å tilrå endring av denne delen av konsesjonen. – Langevatnet pumpestasjon og regulering av Langevatnet vert teken ut prosjektet. Dette gjev Andre forhold færre naturinngrep i området der turstien frå Flaumdemping i elvane som renn forbi busetnad var Lundeskaret kjem opp til Trollavatnet. eit viktig tema under handsaminga av konsesjons- – Avrenninga frå Grytevatnet vert teke direkte inn søknaden. Etter at konsesjonen vart gitt i 2004 har på tilløpstunnelen i staden for å bli pumpa via det på bakgrunn av ordlyden i manøvreringsregle- Langevatnet til Trollavatnet. Løysinga medfører mentet vore stilt spørsmål ved korleis dette skulle små inngrep og ein årleg produksjonsgevinst i handterast, særleg for overføringstunnelen mot gjennomsnitt opp under 8 GWh. vest. NVE vil presisere at søkjar i konsesjonssøkna- – Pålagt minstevassføring ut av Langevatnet på den la til grunn at Lundeelva fekk flaumdemping 120 l/s vert omgjort til tilsigsbasert minstevass- gjennom magasinering i Trollavatnet, og dette var føring med utgangspunkt i avrenninga frå rest- ein del av grunnlaget for at det i manøvreringsregle- nedbørfeltet til Langevatnet. Avrenninga ut av mentet vart fastlagt ein buffer på 1,5 m. For Søgne- Langevatnet skal i sommarhalvåret registrerast. Formålet er kontroll av at minstevassføringa sandselva og Sægrova var det planlagt å plassere ikkje i vesentleg grad avvik frå gjeldande krav bekkeinntaket i Breelvskardet slik at større flaum- om 120 l/s. Ved vesentleg avvik kan den tilsigs- toppar kunne avleiast i denne elva. Dette er løysin- baserte minstevassføringa takast opp til ny vur- gar departementet har lagt til grunn under handsa- dering. Registreringa skal i første omgang gjel- minga av gjeldande konsesjon. NVE har i forslaget de for ein periode på 5 år frå oppstart av kraftver- til nytt manøvreringsreglement klargjort at Breelv- ket. Det er ein føresetnad at dammen ved skaret kan nyttast i samsvar med denne føresetna- Trollavatnet vert bygd slik at det ved trong kan den. sleppast forbi minstevassføring. Ettersom mes- KK har i samband med detaljplanlegginga funne teparten av tilsiget til Langevatnet vert teke bort at høgdegrunnlaget ved Trollavatnet som vart opp- skal vasstanden i Langevatnet i sommarhalvåret lyst i konsesjonssøknaden ikkje var riktig. Det nye haldast på nivået for normalvasstanden, kote høgdegrunnlaget viser at kotenivået for Trollavat- 962,2. net må justerast med minus 1,6 m. Dette er det teke – Maksimal slukeevne i kraftverket kan aukast frå omsyn til i forslaget til nytt manøvreringsreglement. 8 til 12 m3/s. Dette vil medverke til mindre Vedlagt følgjer forslag til endra manøvreringsre- flaumtap og redusere skadeflaumar i elvane glement for Trollavatnet.

Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Trollavatnet i Jølster kommune, Sogn og Fjordane fylke (erstatter reglement gitt ved kgl.res. 7. mai 2004) 1. Reguleringer og overføringer Naturlig Reguleringsgrenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Trollavatnet 985,9 1001,4 968,4 15,5 17,5 33,0

Etter 15. april skal alt tilsig fra nedbørfelt til Reguleringsgrensene skal markeres med faste Trollavatnet og bekkeinntak nordover til Litlebre- og tydelige vannstandsmerker som det offentlige dalen brukes til oppfylling av magasinet til kote godkjenner. 999,9. Magasinet skal ikke senkes under kote 999,9 Høydene refererer seg til SKs høydesystem før etter 1. oktober. (NN 1954). 106 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Overføringer ” Rådmannen sitt framlegg til vedtak Vann kan overføres til Trollavatnet gjennom bekk- Jølster kommune syner til saksutgreiinga over inntak i Litlebredalen, mellom Tungenova og Tverr- og vedtak i sak 0018/07 i møte i utviklingskomi- fjellet, nord for Tverrfjellet, sør for Tverrfjellet, øst teen 29.03.07. for Søgnesandsdalen, Sandbetneflatene, vest for Søgnesandsdalen (2 inntak), Breelvskardet og Gro- Handsaming i Utval for Plan og Utvikling 02.04.2008: vadalen (2 inntak). Bekk fra Grytevatnet tas inn på tilløpstunnelen. Framlegg frå SV og V: Jølster kommune støttar innstillinga frå NVE. 2. Røysting: Resterende del av nedbørfeltet til Langevatnet, ca. 2 Framlegget frå SV og V fekk 2 stemmer medan 1,1 km , skal gjennom året benyttes til tilsigsbasert administrasjonen sitt framlegg fekk 6 stemmer. minstevannføring i elven fra Langevatnet. Minste- vannføringen kan tas opp til ny vurdering dersom UPU-026/ 08 Vedtak: målinger viser at den i lengre perioder om somme- Jølster kommune syner til saksutgreiinga over ren ligger under 120 l/s. og vedtak i sak 0018/07 i møte i utviklingskomi- Vannstanden i Langevatnet skal holdes så nær teen 29.03.07.” naturlig vannstand kote 962,2 som mulig. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass- Vedtak i utviklingskomiteen 29.03.2007: dragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. "Jølster kommune har ikkje merknader til Breelvskardet benyttes til å avlede større flom- endringane for Kjøsnesfjorden Kraftverk AS mer i Søgnesandselva og Sægrova. som går fram av søknad om planendring av oktober 2006 utarbeidd av Norconsult. Jølster Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks- kommune meiner samstundes at det er viktig å eiers behov. sikre minstevassføringa i Lundeelva i høve til opphavleg konsesjon.” 3. Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres I brev av 5. mars 2008 har konsesjonæren uttalt av is eller lignende og at reguleringsanleggene til følgende: enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det ”Vi viser til innstilling frå NVE dagsett 31. jan. 2008 med ref. NVE-200700171-15 ktv/mgv som forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, vi har teke i mot kopi av. snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- Kjøsnesfjorden Kraftverk er nøgd med inn- lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu- stillinga på eit punkt nær. Det gjeld manøvre- lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. ringsreglementet sine bestemmelser for å redusere risikoen for skadeflaum på Lunde. 4. Frå dei som bur på Lunde har det vore eit absolutt krav i den 10 år lange konsesjonsproses- Viser det seg at slippingen etter dette reglementet sen at utbygginga av Kjøsnesfjorden Kraftverk medfører skadelige virkninger av omfang for all- måtte føre til mindre risiko for skadeflaumar på menne interesser, kan Kongen uten erstatning til staden. For dei som bur under slike rasfarlege konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- fjell som på Lunde, med breen hengande over te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette hovudet med fare for raske og store flaumar, og de endringer i reglementet som finnes nødvendige. med den erfaring desse har med skadeflaumar Forandringer i reglementet kan bare foretas av frå før, tykkjer vi dette er eit rettkome krav når Kongen etter at de interesserte har hatt anledning ein først gjer naturinngrep i området. I miljø- og klimasamanheng høyrer vi ofte til å uttale seg. om ”føre var” prinsippet. Vi tykkjer dette også Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet burde gjelde for skadeflaumfaren på Lunde ved avgjøres av Olje- og energidepartementet. å ha litt romslegare margin ved reguleringa av magasinet i den flaumkritiske perioda av året, enn det no vert lagt opp til. Etter vårt syn betrar den tilrådde utbygginga fare for skadeflaum III. Høringsinstansenes merknader til NVEs innstilling noko. Men vi er redde for, og utrekningar viser tydeleg at dette ikkje strekk til, spesielt med fa- Olje- og energidepartementet sendte NVEs innstil- ren for ekstremver som blir forventa framover, ling på høring. I brev mottatt 14. april 2008 uttaler der ein lyt rekne med større flaumar enn ein har Jølster kommune følgende: vore vande med. Ved vurderingane av dette for- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 107 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7

hold nyttar det lite å sjå bakover, slik ein vanleg- sursloven og vassdragsreguleringsloven ble gitt ved vis gjer, men ein lyt forsøke å sjå framover. kongelig resolusjon 7. mai 2004. Vi har fått opplyst at manøvreringsregle- Utbyggingsområdet ligger i Jølster kommune i mentet kan endrast etter fem år utifrå erfaringa Sogn og Fjordane. Kraftutbyggingsprosjektet har med magasinet. Etter vårt syn vil det vere betre startet opp, og skal etter planen være fullført i 2010. å starte med ei litt romsleg regulering i den I gjeldende konsesjon er det bl.a. fastsatt minste- flaumkritiske perioda av året for å kunne halde vannføring fra Langevatnet sommerstid og pum- igjen meir flaumvatn, og heller knipe ned reguleringa skulle det vise seg å vere unødig, enn å ping av Langevatnet til Trollavatnet. For å opprett- måtte auke reguleringa på grunn av oppståtte holde en flombuffer, er det gitt tillatelse til å holde skadeflaumar på Lunde. magasinet i Trollavatn 1,5 m under HRV. Ved plan- Erfaringsmessig kjem skadeflaumane i bre- endringssøknad av 11. oktober 2006 har Kjøsnes- påverka nedslagsfelt på Vestlandet i juli til sep- fjorden Kraftverk bl.a. søkt om endring av regule- tember. Litt ekstra fribord i denne perioda kan ring og minstevannføring ut av Langevatnet, økt slu- hindre skadeflaumar. keevne i kraftverket og endring av regulering av Strandsona langs Trollevatnet består stort Trollavatnet. Med de omsøkte planendringer vil sett av blankskurte berg med svært lite lausmas- prosjektet tilføre energisystemet ca. 247 GWh/år ser og vegetasjon. Av denne grunn vil regule- og planendringen står for om lag 19 GWh av denne ringssona vere lite synleg i barmarksperioda, produksjonen. spesielt dei første åra, då magasinet vil vere fullt berre nokre få veker om vinteren då snøen ligg, og det er kvileperioda til vegetasjonen. 2. NVEs innstilling Reint konkret ber vi om at framlegget til ma- NVE går inn for at Langevatnet pumpestasjon og re- nøvreringsreglement blir endra aldri så lite for å guleringen av Langevatnet utelates fra prosjektet, kunne vere litt meir på den sikre sida. Vi kunne og at minstevannføringen i elven fra Langevatnet tenkje oss å føreslå føljande: blir tilsigsbasert. NVE forutsetter imidlertid at av- ”Etter 15. april skal alt tilsig fra nedbør- renningen ut av Langevatnet registreres i sommer- felt til Trollevatnet og bekkeinntak nordover halvåret. Ved vesentlig avvik fra gjeldende krav om til Litlebredalen brukes til oppfylling av ma- 120 l/s, kan den tilsigsbaserte minstevannføringen gasinet til kote 999,9. Magasinet kan senkes tas opp til ny vurdering. Videre går NVE inn for at til kote 998,4 fra 1. juli og under 998,4 etter avløpselven fra Grytevatnet kan tas direkte inn på 1. oktober.” tilløpstunnelen til kraftverket. Av hensyn til redu- Sjølv med denne korrigering viser utreknin- sert fare for skadeflommer og at en oppnår større gane i vedlagde notat at ein ikkje greier å halde produksjon og betre utnyttelse av vannressursene, nok igjen til å unngå skader ved ein 100 års er NVE også positive til økt maksimal slukeevne i flaum. Då må nedre grense setjast til kote 996,7 kraftverket fra 8 til 12 m3/s. Av hensyn til friluftsliv, frå 1. juli. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS ser gjer- landskap og miljø, går NVE imidlertid imot søkna- ne det blir gjort. den når det gjelder endret regulering av Trollavat- Med føreslåtte endring vil ein redusere risi- net. koen for skadeflaumar på Lunde betydeleg, og ein vil handle etter føre var prinsippet. Etter- 3. Olje- og energidepartementets vurdering kvart ein vinn erfaring med forholda på staden kan ein føreta justeringar. 3.1 Pumpestasjon Langevatn Vedlagde notat frå hydrolog Olav Osvoll vi- Gjeldende konsesjon gir KK rett til å regulere Lan- ser situasjonen. gevatnet 2 m og pumpe tilsiget opp i hovedmagasi- Vi vonar dette kan la seg gjere.” net i Trollavatnet. Av økonomiske hensyn ønsker KK å ta denne delen ut av prosjektet. Å ta bort dette IV Olje- og energidepartementets merknader tiltaket vil medføre færre inngrep og være positivt 1. Bakgrunn for miljø-, landskaps- og friluftsinteressene. Å fjerne Kjøsnesfjorden Kraftverk AS (KK) ble stiftet med reguleringen av Langevatnet vil heller ikke minske formål om å stå for kraftutbygging av vassdragene i produksjonen i kraftverket dersom nedbørfeltet til Kjøsnesfjorden. Selskapet er eid av Sunnfjord Ener- Grytevatnet blir tatt inn i overføringssystemet. Olje- gi AS (73 %), Bergenhalvøens kommunale kraftsel- og energidepartementet tilrår at pumpestasjonen skap (20 %) og grunneiere som har vannfallsrettig- tas ut av planen. heter i utbyggingsområdet (7 %). Stortinget ga 11. mars 2004 samtykke til regule- 3.2 Minstevannføring ut av Langevatnet ring av Trollavatnet og Langevatnet og til overføring I gjeldende konsesjon er det fastsatt slipping av av diverse bekkeinntak for bygging av Kjøsnesfjor- minstevannføring i Lundeelva på 120 l/s i perioden den kraftverk, jf. St.prp. nr. 32 (2003-2004) og Innst. 1. mai – 30. september. Olje- og energidepartemen- S. nr. 141 (2003-2004). Konsesjon etter vannres- tet viser til at Jølster kommune ikke har noen innsi- 108 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 7 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 gelser mot de omsøkte endringer, med unntak av redusere slamtilførselen til Kjøsnesfjorden. Ulem- minstevannføringen i Lundeelva. Denne ønskes pen med økt slukeevne er at antall dager med over- opprettholdt. Den omsøkte endringen innebærer at løp vil bli redusert. Fylkesmannen peker på at dette lokalfeltet og klimatiske forhold vil styre minste- vil være negativt landskapsmessig og mener at slu- vannføringen ut av Langevatnet. Dette betyr at det keevnen ikke bør være så mye som 12 m3/s. NVE sannsynligvis vil bli en mer varierende minstevann- mener imidlertid at overløp vil ha mindre avbøtende føring enn den som er pålagt, og at minstevannførin- betydning for landskapet. Overløpssituasjoner opp- gen bl.a. vil underskride den pålagte grensen innen står gjerne om høsten, og da vil elvene nedstrøms snøsmeltingen kommer i gang ved Trollavatnet. Et- bekkeinntakene ha naturlig stor vannførig. Etter Ol- ter NVEs oppfatning vil dette likevel ha liten innvirk- je- og energidepartementets mening vil fordelene ning på natur/miljø og friluftsliv. Departementet med økt slukeevne klart oppveie de begrensede ne- støtter NVEs vurderinger, og tilrår at den fastsatte gative virkningene, og slutter seg til NVEs tilråding minstevannføringen blir omgjort til en tilsigsavhen- om at slukeevnen kan økes 8 til 12 m3/s. gig minstevannføring knyttet til restfeltet for Lange- vatnet. Konsesjonæren pålegges å registrere avren- 3.5 Økt regulering av Trollavatnet ningen fra mai og ut september i en periode på 5 år Ønsket om større produksjon, redusert flomtap og fra oppstart av kraftverket. Eventuelt videre regis- muligheten for flomdemping er årsaken til at det sø- treringer avklares med NVE. For at denne tilsigsba- kes om endring av den fastlagte reguleringen av serte avrenningen permanent skal kunne fortsette, Trollavatnet. Konsesjonæren har gitt kommentarer forutsettes det at målingene viser at avrenningen til NVEs innstilling når det gjelder muligheten til å ikke i vesentlig grad avviker fra den pålagte minste- redusere risikoen for skadeflommer. KK ønsker å vannføringen på 120 l/s. Dammen i Trollavatnet må ha litt større margin ved reguleringen av magasinet derfor bygges slik at det senere vil være mulig å slip- i den flomkritiske perioden av året enn det gjelden- pe forbi minstevannføring. de manøvreringsreglementet tilsier. Hensynet til friluftsliv og landskapsinteressene 3.3 Inntak av bekk fra Grytevatnet er vektlagt for Trollavatn med nærhet til Jostedals- Et inntak av avløpselven fra Grytevatnet vil innebæ- breen nasjonalpark. Av hensyn til faren for skade- re en økt produksjon på opp mot 8 GWh. Ulempen flommer ble det akseptert å holde magasinet 1,5 m med tiltaket er at en strekning på ca. 230 m av elve- under HRV. Denne grensen gir en liten regulerings- løpet blir tørrlagt. Et tørrlagt elveleie i dette områ- sone med liten innvirkning på landskap og frilufts- det vil imidlertid være lite synlig. Grytevatn ligger liv. utenfor den vanlige turruten i området, slik at fri- Etter Olje- og energidepartementets mening må luftslivet ikke påvirkes i særlig grad. Vannstanden i det tungtveiende grunner til for å tillate en endring Grytevatnet påvirkes ikke av det planlagte bekke- av konsesjonen som vil få negative konsekvenser inntaket. Fylkesmannen ønsker at overføringen bør for friluftsliv, landskap og miljø i området ved Trolla- utelates for å sikre minstevannføring i Lundeelva. vatnet. Sammen med økt slukeevne i kraftverket Etter Olje- og energidepartementets mening som tilrås, vil en flombuffer på 1,5 m i Trollavatnet bør det omsøkte tiltaket om ikke å regulere Lange- sannsynligvis gi tilstrekkelig sikkerhet for skade- vatnet og søknaden om inntak av bekken fra Gryte- flommer. Et flomtap i den størrelsesorden som vatnet, ses i sammenheng. I forhold til gjeldende fremgår av NVEs innstilling må også aksepteres i konsesjon er de omsøkte endringene til sammen en denne sammenheng. Departementet finner derfor forbedring av prosjektet, og vil ikke påvirke frilufts- ikke grunnlag for noen endring av reguleringen, og interessene negativt. Departementet går derfor inn slutter seg til NVEs tilråding om at gjeldende konse- for at tiltaket tillates som omsøkt. sjon skal følges for Trollavatn. Ved inntaket av elvene fra Trollavatnet og Gryte- Olje- og energidepartementet finner at fordele- vatnet vil normalvannstanden i Langevatnet bli på- ne ved den omsøkte planendring, med de endringer virket og trolig noe senket. Av hensyn til friluftsinte- som NVE tilrår, er større enn ulempene. Departe- ressene, mener NVE at det må vurderes tiltak i utlø- mentet tilrår at Kjøsnesfjorden Kraftverk AS får til- pet av Langevatnet som holder vannstanden mest latelse til planendring for utbygging av Kjøsnesfjord mulig på dagens normalvannstand. Departementet kraftverk i samsvar med tilrådingen fra NVE. Nytt slutter seg til dette. manøvreringsreglement tilrås fastsatt.

3.4 Økt slukeevne 3.6 Øvrige merknader Bl.a. på bakgrunn av nye data om større tilsig, søker Flomdemping i elvene som renner forbi boligområ- konsesjonæren om økt slukeevne i kraftverket fra 8 dene var et viktig tema under behandlingen av den til 12 m3/s. Økt slukeevne vil medføre større pro- opprinnelige konsesjonssøknaden. Departementet duksjon og bedre utnyttelse av vannressursen. I tilla til grunn at bekkeinntaket i Breelvskaret skulle legg vil økt slukeevne ha flomdempende effekt og benyttes til å avlede større flommer i Søgnesands- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 109 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 7 og 8 elva og Sægrova. På grunn av ordlyden i manøvre- aksjer fra Eramet. NCCs vil etter dette være eier ringsreglementet er det likevel blitt reist tvil om det- av 1255 aksjer i Tinfos, tilsvarende 31,38 % av ak- te. Departementet slutter seg derfor til NVEs for- sjene (Tinfos aksjene vil med dette være NCCs slag om at bruk av Breelvskaret, i samsvar med den- eneste eiendel). Det vil med det første inngås ne forutsetningen, tas inn i nytt manøvreringsregle- separat avtale mellom NCC og Eramet vedrø- ment. rende denne handel. Avtalen vil deretter umid- Departementet viser for øvrig til at endret høy- delbart ettersendes til OED. degrunnlag har ført til at kotenivået for Trollavatn er (ii) Eramet skal selge 281 aksjer i NCC til HHH. HHH vil etter dette være eier av 559 ak- justert ned med 1,6 m. sjer i NCC, tilsvarende 69,88 % av aksjene. (iii) HHH skal selge alle sine aksjer i Eral- loys til Eramet. Eramet vil etter transaksjon (i) Olje- og energidepartementet og (iii) være eier av 3771 aksjer i Eralloys, tilsvarende 94,28 % av aksjene. Eramet vil deretter Tilrår: umiddelbart fremsette et frivillig tilbud overfor de gjenværende minoritetsaksjonærer, ev. gjen- 1. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS gis tillatelse til nomføre tvangsinnløsning i henhold til aksjelo- planendring for utbyggingen av Kjøsnesfjorden vens bestemmelser og overta 100 % av aksjene i kraftverk i samsvar med Olje- og energideparte- Eralloys. mentets foredrag av 17. april 2009. (iv) Tinfos og NCC vil deretter bli fusjonert 2. Det fastsettes nytt manøvreringsreglement for i henhold til aksjelovens bestemmelser, med regulering av Trollavatnet i samsvar med for- Tinfos som det overtakende selskap og slik at slag inntatt i ovennevnte foredrag. NCC aksjonærene vil motta 1,57 aksjer i Tinfos for hver NCC aksje. (v) Aksjekapitalen i Tinfos skal nedsettes ved at alle egne aksjer slettes. Aksjekapitalen i 8 Halvor Holta Holding AS og Tinfos anslås etter dette å bli fordelt på ca. 3859 Notodden Calcium-Carbidfabrikk aksjer (mot tidligere 4000 aksjer, det endelige antall etter fusjonen og kapitalnedsettelsen vil bero på hvor mange brøkdeler av aksjer som vil (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv måtte gjøres opp kontant ovenfor NCC aksjonæ- av aksjer) rene i forbindelse med fusjonen). Olje- og energidepartementets samtykke 12. mai Fra søknaden siteres videre: 2009. ”HHH har videre i separat transaksjon er- Bakgrunn vervet 59 aksjer i Eralloys og 59 aksjer i Tinfos Det vises til søknad av 12. mars 2009 om konsesjon fra GSH Invest AS, slik at HHHs aksjebeholding etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av ak- i de to selskaper er økt fra 1355 aksjer (33,88 %) sjer i Tinfos AS (Tinfos) og Notodden Calcium-Car- til 1414 aksjer (35,35 %).” bidfabrikk AS (NCC). Departementets vurdering Olje- og energidepartementet ga i brev av 19. november 2008 Halvor Holta Holding AS (HHH) kon- Ervervene av aksjer i Tinfos og NCC utløser konse- sesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv sjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 36 da sel- av aksjer i Tinfos og NCC. skapene direkte eller indirekte innehar vannfallsret- De konsesjonsgitte aksjeerverv ble av ulike år- tigheter i henhold til lov 14. desember 1917 nr. 16 saker ikke gjennomført som forutsatt i desember (industrikonsesjonsloven) kap. I, jf. industrikonse- 2008. sjonsloven § 36 første ledd. HHH og Eramet har nå kommet til enighet om I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- en ny avtale for salg av aksjer i Eralloys, Tinfos og ste ledd, gis NCC konsesjon for erverv av 1004 ak- NCC. Avtalen medfører endringer i de ovenfor sjer i Tinfos. NCC vil etter dette være eier av 1255 nevnte konsesjoner meddelt HHH. aksjer i Tinfos, tilsvarende 31,38 prosent av aksjene. Styret i Tinfos samtykket 24. mars 2009 til det om- Søknaden søkte erverv. I søknaden er det søkt om konsesjon etter industri- I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 an- konsesjonsloven § 36 for diverse aksjeerverv. Fra net ledd, jf. første ledd, gis HHH konsesjon for er- søknaden siteres: verv av 281 aksjer i NCC. HHH vil etter dette være eier av 559 aksjer i NCC, tilsvarende 69,88 prosent (i) NCC skal selge alle sine 251 aksjer i Eralloys av aksjene. Styret i NCC samtykket 24. mars 2009 til Holding AS til Eramet, mot oppgjør i 1004 Tinfos det omsøkte erverv. 110 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 8 og 9 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- Småkraft AS har søkt om tillatelse til å redusere ste ledd gis HHH konsesjon for erverv av 59 aksjer øvre reguleringsgrense for Trevassdalsvatnet med i Tinfos. Styret i Tinfos samtykket henholdsvis 11. 1,4 m. Bakgrunnen for søknaden er at de anleggsar- og 19. desember 2008 til det omsøkte erverv. beidene som allerede er utført har avdekket vanske- HHHs erverv av 59 aksjer i Eralloys utgjør en lige grunnforhold i damområdet. Tillatelse til å en- del av de aksjene i Eralloys som Eramet erverver di- dre reguleringsgrensen vil redusere byggekostna- rekte fra HHH. Departementet finner ikke grunnlag der og byggetid. for særskilt konsesjonsbehandling av dette ervervet I fastsatt manøvreringsreglement gis det pålegg for den mellomliggende perioden frem til videresal- om at vannstanden i magasinet skal holdes minst 2 get til Eramet. m under HRV ved fare for skadeflommer. Søker HHHs aksjebeholdning i Tinfos og Eralloys er opplyser at flombufferen kan opprettholdes i tråd etter dette 1414 aksjer, tilsvarende 35,35 prosent av med gjeldende krav i manøvreringsreglementet, aksjene. I tillegg eier HAI Invest AS 1 aksje i Tinfos. dersom vannstanden senkes til 2,5 m under HRV. HHH og HAI Invest AS aksjer i Tinfos skal konsoli- deres etter industrikonsesjonsloven § 36 første ledd 2. Søknaden og NVEs innstilling tredje punktum. NVE avga innstilling i saken 12. desember 2008. Ved Olje- og energidepartementets vedtak av Innstillingen lyder som følger: 19. november 2008 fikk Eramet konsesjon for erverv av 100 prosent av aksjene i Eralloys. Departe- ”NVE har mottatt følgende søknad fra Småkraft mentet finner derfor at det ikke er grunnlag for yt- AS datert 22.11.2007: terlige konsesjonsbehandling av Eramets erverv av 251 aksjer i Eralloys (søknadens punkt (i)) og trans- ”Søknad aksjoner under søknadens punkt (iii). Småkraft AS søker med dette om tillatelse til å Transaksjonene under søknadens punkt (iv) og redusere øvre reguleringsgrense for Trevass- (v) vil bli behandlet når det endelige omfang av dalsvatnet med 1,4 meter. transaksjonene foreligger. Småkraft AS ber samtidig om at alle regule- Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjone- ringsgrenser i konsesjonen blir justert i henhold til nytt høydegrunnlag som er innmålt, basert på ne. fastpunkt ved sjøen i Steinsvika i NGO systemet, Det gjøres oppmerksom på at konsesjoner med- utsatt av Volda kommune. delt HHH i brev av 19. november 2008 for erverv av aksjer i Tinfos og NCC bortfaller. Bakgrunn Tungeelva ligger på sørøstsiden av Dalsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal. Fra Blå- 9Småkraft AS fjellvatnet, kote 872, renner Tungeelva via Trevassdalsvatna mot utløpet innerst i Dalsfjor- den. Konsesjon for bygging ble gitt 05.05.2006. (Endret regulering av Vesle Trevassdalsvatn - Volda Steinsvik kraftverk vil utnytte fallet mellom kommune, Møre og Romsdal) inntaket i Lille Trevassdalsvatnet og utløpet i Tungeelva ved ca. kote 32. Avløpet fra et nedbør- Kongelig resolusjon 15. mai 2009. felt på 5,6 km2 utnyttes. Magasin etableres i Blå- fjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet. 1. Innledning Kraftverket vil ha en installert effekt på 8,3 3 Småkraft AS er et selskap eid av Statkraft AS, Ska- MW, en slukeevne på 1,40 m /s og vil kunne produsere ca. 35,0 GWh i et midlere år. Drifts- gerak Kraft AS, Agder Energi AS, Trondheim Ener- vannveien vil bli sjakt/tunnel samt duktilt støpe- giverk Kraft AS, BKK AS og Eidsiva Energi AS. jernsrør nedgravd i grøft. Kraftstasjonen plasse- Småkraft AS fikk ved kgl.res. 5. mai 2006 konsesjon res i dagen. til å bygge Steinsvik kraftverk med regulering av I konsesjonen har vi følgende regulerings- Blåfjellvatn og heving av Vesle Trevassdalsvatn grenser basert på lokal koordinatsystem med til- med 6 m. hørende magasinvolum:

Magasin Nat. Øvre Nedre Opp- Senk- Reg. Mag. vannstand reg.grense reg.grense demming ning høyde vol kote kote kote m m m Mill. m3 Blåfjellvatn 871,6 877,5 870,5 5,9 1,1 7 3,0 V.Trevassdalsvatn 716,8 723 717 6 0 6 0,5 Magasinene gir en total magasinprosent på 16 %. Blåfjellvatnet får en lokal magasinprosent på 22 %. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 111 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 9

Problemstilling og ønsket løsning Dersom bassenget holdes 2 m under HRV Fundamentet for dammen ved Lille Trevassdals- med justert reguleringsgrense vil buffermagasi- 3 vatnet er avdekket. Betydelig større mengder net bli ca. 130 000 m . Dersom bassenget holdes løsmasser og forvitret fjell er blitt fjernet enn det 2,5 under HRV blir buffermagasinet ca. 210 000 som var forventet for å få blottlagt fjell av til- m3. strekkelig kvalitet. Det var på forhånd utført Lille Trevassdalsvatnet vil ha en begrenset seismiske undersøkelser, men disse viste seg flomreduserende effekt pga. det beskjedne volu- ikke å danne et korrekt bilde av forholdene. met i magasinet. Den flomreduserende effekten Konsekvensen er en nesten fordobling av byg- vil først og fremst være referert til Blåfjellvatnet gekostnadene for dammen dersom den bygges med 3 mill. m3 i magasin. i en høyde tilsvarende det som er bestemt i kon- Med en aktiv manøvrering av begge magasi- sesjonen (økning fra ca. 10 mill. kr til ca. 19 mill. nene er det fullt mulig å oppnå den flomdempin- kr). Anlegget er veiløst slik at all transport av gen som var en forutsetning da konsesjonen ble materialer foregår ved hjelp av helikopter. Øk- gitt, også ved redusert HRV i Trevassdalsvatnet. ningen i mengde vil derfor i ekstra stor grad på- Småkraft AS mener derfor at det er fullt for- virke byggetiden. svarlig å redusere HRV med 1,4 m. Økningen i For å begrense skadevirkningene både med byggekostnader vil da kunne begrenses til ca. 5 tanke på byggetid og kostnader ber Småkraft mill. kr. AS om tillatelse til å bygge dammen med HRV 1,4 m lavere enn konsesjonsgitt grense. Med denne endringen vil volumet i inntaksbassenget Høydegrunnlag og reguleringsgrenser bli ca. 360 000 m3 mot konsesjonsgitt ca. 500 000 En kontroll av høydegrunnlaget har påvist en m3. feil på 5,4 m i forhold til grunnlaget som konse- Det er forutsatt at Trevassdalsvatnet skal sjonen er basert på for Trevassdalsvatnet og 5,2 holdes minst 2 m under HRV ved forventet flom. m for Blåfjellvatnet. Dette betyr at alle høyder Buffermagasin blir da ved konsesjonsgitt regu- skal plusses på henholdsvis 5,4 m for Trevass- leringsgrense ca. 210 000 m3. dalsvatnet og 5,2 m for Blåfjellvatnet.

Korreksjon av konsesjonsgitte reguleringsgrenser for Trevassdalsvatnet pga. endret høydegrunnlag og søknad om redusert HRV gir da følgende: Justert Ønsket end- Konsesjonsgitt kons.gitt ring i reg. Søknad om ny reg. grense Endret høyde- reg. gren- grense reg. grense Trevassdalsvatn (moh.) grunnlag (m) se (moh.) (m) (moh.) HRV 723,0 5,4 728,4 -1,4 727,0 LRV 717,0 5,4 722,4 0,0 722,4 NV 716,8 5,4 722,2 0,0 722,2 Magasin (m3) 500 000 -140 000 360 000

Korreksjon av konsesjonsgitte reguleringsgrenser for Blåfjellvatnet pga. endret høydegrunnlag gir da følgende: Konsesjonsgitt Justert konse- reg. grense Endret høyde- sjonsgitt reg. Ønsket endring i Blåfjellvatnet (moh.) grunnlag (m) grense (moh.) reg. grense (m) HRV 877,5 5,2 882,7 0,0 LRV 870,5 5,2 875,7 0,0 NV 871,6 5,2 876,8 0,0 Magasin (m3) 3 000 000 0

Nye hoveddata for magasinene: Nat. Øvre Nedre Opp- Senk- Reg. Mag. Magasin vannstand reg.grense reg.grense demming ning høyde vol kote kote kote m m m Mill. m3 Blåfjellvatn 876,8 882,7 875,7 5,9 1,1 7 3,0 V.Trevassdalsvatn 722,2 727 722,4 4,6 0 4,6 0,36 112 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 9 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Høyring av søknaden med oppdemming av vasstanden vil endringa gje På bakgrunn av at søknaden gjeld mindre endringar noko mindre permanent neddemt areal, og spesielt av eit konsedert prosjekt og som reduserer inn- får dette verknad for det flatlende arealet aust for grepsomfanget har NVE ikkje funne grunnlag for å Vesle Trevassdalsvatn. legge planendringssøknaden ut til offentleg høy- Flaumdemping i begge magasina som inngår i ring. reguleringa var ein viktig føresetnad for å tillate ei utbygging. I manøvreringsreglementet er det fast- NVE sine merknader sett at Vesle Trevassdalsvatn skal haldast minst 2 m under HRV i årstider med fare for skadeflaumar. Bakgrunn Med omsøkte endring vil flaumbufferen bli vesent- Småkraft fekk ved kgl.res. 5. mai 2006 konsesjon til leg redusert i magasinet og omsynet til å minske å regulere Vesle Trevassdalsvatn med 6 m ved opp- skadeflaumar vert etter vårt syn ikkje tilstrekkeleg demming, og manøvreringsreglementet gjev pålegg ivareteke. Søkjar har gjort utrekningar som viser at om at vasstanden i magasinet skal haldast minst 2 m ved å senke magasinet 2,5 m under HRV vil flaum- under HRV ved fare for skadeflaumar. Utbygginga bufferen bli oppretthalden. NVE meinar derfor at pågår med ma. oppføring av dam ved Vesle Trevass- manøvreringsreglementet må endrast på dette dalsvatnet. punktet for å ivareta omsynet til å minske faren for I søknaden frå Småkraft blir det opplyst at naud- skadeflaumar. synt fundamentering av dammen er både teknisk og NVE har fått opplyst at den permanente reduk- økonomisk meir krevjande enn det som blei lagt til sjonen i magasinvolumet i Vesle Trevassdalsvatn grunn på konsesjonstidspunktet. Under anleggsar- som følgje av lågare HRV vil gi marginalt mindre beidet har det blitt trong for å grave bort vesentleg produksjon i kraftverket. Etter NVE sitt syn vil ein større mengder lausmassar og forvitra fjell for å fin- flaumbuffer på 2,5 m under HRV heller ikkje gje vene tilfredstillande fundamentering for dammen. sentleg ytterlegare nedgang i energiproduksjonen ettersom bruken av flaumbufferen er avgrensa til Søknaden årstider med fare for skadeflaumar. Normalt vil dette vere om hausten. NVE vil likevel understreke at Det vert søkt om å redusere damhøgda i Vesle Vesle Trevassdalsvatn, som det nederste av dei to Trevassdalsvatn slik at HRV blir 1,4 m lågare enn reguleringsmagasina, har ein viktig funksjon med å konsesjonsgitt grense. Magasinvolumet vert der- 3 3 medverke til flaumdemping i Tungeelva. I framkant med redusert frå ca. 500 000 m til 360 000 m . av prognoserte flaumsituasjonar vil reguleringa av Flaumbufferen ved konsesjonsgitt regulering er ca. 3 3 Vesle Trevassdalsvatn kreve særleg merksemd frå 210 000 m , men vert redusert til 130 000 m ved sen- regulanten. ka HRV. Søkjar opplyser at flaumbufferen kan opp- Høgdene må justerast i manøvreringsreglemen- retthaldast i tråd med gjeldande krav i manøvre- tet for å få samsvar med offentleg høgdegrunnlag, ringsreglementet ved å senke vasstanden til 2,5 m offentlege dokument og registrering i NVE sin data- under HRV. base ettersom dataene er viktige for utrekning av I tillegg har Småkraft kontrollmålt høgdegrunn- konsesjonsavgifter og -kraft laget og funne eit avvik i høgdene som er brukt i den opprinnelege søknaden og dermed lagt til grunn for Konklusjon reguleringshøgdene fastsett i manøvreringsregle- mentet. For Vesle Trevassdalsvatnet er avviket på Etter ei samla vurdering av søknaden og faktiske +5,4 m og +5,2 m for Blåfjellvatnet. forhold ved Vesle Trevassdalsvatn meiner NVE at fordelane med å redusere dam- og reguleringshøgd Fordeler og skader/ulemper er større enn skadane og ulempene for allmenne og private interesser. NVE tilrår at det vert gjeve løyve NVE meinar fordelen er knytt til at lågare HRV vil til å redusere reguleringa i Vesle Trevassdalsvatn til redusere neddemt areal. Samstundes vil dammen få 4,6 m. Flaumbuffer i magasinet må oppretthaldast ei noko mindre utstrekning i lengderetninga med med same kapasitet som i gjeldande konsesjon. mindre visuell effekt. Dei gjeldande vilkåra er tilstrekkeleg for omsøk- Ulempene med endringa vil i hovudsak vere te endring, men vi foreslår at post 1 i manøvrerings- knytt til noko mindre energiproduksjon og reduk- reglementet blir justert som vist nedanfor og vil så- sjon av flaumbufferen i inntaksmagasinet. leis samsvare med det offentlege høgdegrunnlaget. Som det går fram av tabellen er den reelle oppdem- NVE si vurdering og konklusjon minga for Vesle Trevassdalsvatn 4,8 m i høve til na- NVE ser på lågare dam og redusert regulering som turleg vasstand. Ved manøvrering vil oppdemminga ei mindre endring av prosjektet. Lågare damhøgd vere 4,6 m ettersom naturleg vasstand vert perma- med mindre regulering medfører mindre regule- nent heva med 0,2 m. Dette samsvarar med gjeldan- ringssone. Ettersom magasinet er planlagt etablert de konsesjon. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 113 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 9

1. Reguleringer Nat. vann- Øvre Nedre Opp- Senk- Reg. stand reg.grense reg.grense demming ning høyde Magasin kote kote kote m m m Blåfjellvatn 876,8 882,7 875,7 5,9 1,1 7 Vesle Trevassdalsvatn 722,2 727 722,4 4,6 0 4,6

I tillegg må post 2 andre avsnitt lyde slik (end- Vedlagt følgjer forslag til oppdatert manøv- ringa står med utheva skrift): reringsreglement.” I årstider med fare for skadeflom skal vannstanden i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 2,5 m under høyeste regulerte vannstand.

Forslag til endra Manøvreringsreglement for regulering av Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn i Volda kommune, Møre og Romsdal fylke 1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser . Reg Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Blåfjellvatn 876,8 882,7 875,7 5,9 1,1 7 Vesle Trevassdalsvatn 722,2 727 722,4 4,6 0 4,6

Høydene refererer seg til SKs høydesystem manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det (NN 1954). forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, Reguleringsgrensene skal markeres med faste snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- og tydelige vannstandsmerker som det offentlige lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu- godkjenner. lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden.

Minstevannføring 4. Følgende tilsigsavhengige minstevannføringer skal Viser det seg at slippingen etter dette reglementet slippes i perioden 15. mai – 15. oktober fra: medfører skadelige virkninger av omfang for all- Blåfjellvatn ...... 50 l/s menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Vesle Trevassdalsvatn ...... 70 l/s konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Fra Vesle Trevassdalsvatn skal minstevannfø- de endringer i reglementet som finnes nødvendige. ringen være 70 l/s ved vannstand lik HRV. Ved Forandringer i reglementet kan bare foretas av vannstand under HRV knyttes vannføringen til ka- Kongen etter at de interesserte har hatt anledning pasiteten til tappanordningen. til å uttale seg. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet 2. avgjøres av Olje- og energidepartementet. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene 3. Departementets merknader såvidt mulig ikke økes. Småkraft AS fikk ved kgl.res. 5. mai 2006 konsesjon I årstider med fare for skadeflom skal vannstan- til bygging av Steinsvik kraftverk med regulering av den i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 2,5 m un- Blåfjellvatn og 6 m heving av Vesle Trevassdalsvatn. der høyeste regulerte vannstand. Arbeidene har vist at nødvendig fundamentering av Det skal ikke foretas effektkjøring av kraftver- dammen ved Vesle Trevassdalsvatn både er teknisk ket. og økonomisk mer krevende enn forutsatt på konse- Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks- sjonstidspunktet. Det har vist seg nødvendig å gra- eiers behov. ve bort vesentlig større mengder løsmasser og forvitret fjell for å finne tilfredsstillende fundamente- 3. ring for dammen. For å begrense kostnadsøknin- Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres gen og økning av byggetiden søker Småkraft AS om av is eller lignende og at reguleringsanleggene til å redusere damhøyden slik at HRV blir 1,4 m lavere enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over enn konsesjonsgitt grense. 114 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 9 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Søknaden innbærer en mindre endring av pro- bufferen er avgrenset til perioder med fare for ska- sjektet og medfører et redusert inngrep i forhold til deflommer - normalt om høsten - og en flombuffer det som er konsesjonsgitt. NVE har av den grunn på 2,5 m under HRV vil derfor heller ikke medføre ikke lagt søknaden ut til offentlig høring. Av samme noen særlig ytterligere nedgang i energiproduksjo- grunn har heller ikke departementet funnet det nød- nen. NVE understreker likevel at Vesle Trevassdals- vendig å sende NVEs innstilling på høring. vatn, som det nederste av de to reguleringsmagasi- Departementet bemerker at fordelen med redu- nene, har en viktig funksjon med å medvirke til sert regulering er at området med neddemmet areal flomdemping i Tungeelva. Departementet bemer- også vil bli mindre, det vil si en mindre regulerings- ker av den grunn, og i likhet med NVE, at i tiden før sone. Dammen vil også bli litt kortere i utstrekning prognoserte flomsituasjoner må regulanten være og dermed ha mindre visuell effekt. Ulempene med spesielt oppmerksom ved reguleringen av Vesle omsøkt endring vil være at det blir noe mindre ener- Trevassdalsvatn. giproduksjon. Småkraft har kontrollmålt høydegrunnlaget og Flomdemping i magasinene i Blåfjellvatnet og funnet avvik i høydene som er brukt i den opprinne- Vesle Trevassdalsvatn var en viktig forutsetning for lige søknaden og som er lagt til grunn for regule- å tillate denne utbyggingen. I manøvreringsregle- ringshøydene fastsatt i manøvreringsreglementet. mentet er det derfor fastsatt at Vesle Trevassdals- For Trevassdalsvatnet og Blåfjellvatnet må manøv- vatn skal holdes minst 2 m under HRV i årstider reringsreglementet derfor justeres med henholds- med fare for skadeflommer. Med den omsøkte end- vis 5,4 m og 5,2 m for å samsvare med offentlig høy- ringen vil flombufferen bli vesentlig redusert i magasinet. Etter NVEs vurdering vil hensynet til å min- degrunnlag, offentlige dokumenter og registrering i ske skadeflommer da ikke bli tilstrekkelig ivaretatt. NVEs database. Søker har imidlertid gjort beregninger som viser at Olje- og energidepartementet mener at fordele- flombufferen opprettholdes ved å senke magasinet ne med den omsøkte endringen er større enn skade- 2,5 m under HRV. NVE tilrår derfor at manøvre- ne og ulempene for allmenne og private interesser, ringsreglementet endres på dette punktet for å iva- jf. vassdragsreguleringsl § 8. Det tilrås at det gis til- reta dette viktige hensynet. Departementet slutter latelse til å redusere reguleringen i Vesle Trevass- seg til dette. dalsvatn til 4,6 m under den forutsetning av flombuf- Søker opplyser at den permanente reduksjonen feren i magasinet opprettholdes som i gjeldende i magasinvolumet i Vesle Trevassdalsvatn som følge konsesjon. av redusert HRV med 1,4 m kun vil gi en marginal Olje- og energidepartementet tilrår følgende reduksjon av kraftproduksjonen. Bruken av flom- endring av manøvreringsreglementet (post 1 og 2):

1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Blåfjellvatn 876,8 882,7 875,7 5,9 1,1 7 Vesle Trevassdalsvatn 722,2 727 722,4 4,6 0 4,6

Høydene refererer seg til SKs høydesystem vannstand under HRV knyttes vannføringen til ka- (NN 1954). pasiteten til tappeanordningen. Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige 2. godkjenner. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene Minstevannføring såvidt mulig ikke økes. Følgende tilsigsavhengige minstevannføringer skal I årstider med fare for skadeflom skal vannstan- slippes i perioden 15. mai – 15. oktober fra: den i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 2,5 m un- Blåfjellvatn...... 50 l/s der høyeste regulerte vannstand. Vesle Trevassdalsvatn...... 70 l/s Det skal ikke foretas effektkjøring av kraftverket. Fra Vesle Trevassdalsvatn skal minstevannfø- Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks- ringen være 70 l/s ved vannstand lik HRV. Ved eiers behov. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 115 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 9 og 10

Olje- og energidepartementet Nedanfor har departementet teke inn båe kon- sesjonssøknadene og merknadene til desse. Tilrår: Søknaden frå Notodden Energi ved advokat Kristin Bjella frå 15. desember 2008: 1. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 nr. 17 gis Småkraft AS tilla- ”SVELGFOSS KRAFTVERK - ERVERV AV telse til endret regulering av Vesle Trevassdals- EIERANDEL vatn gitt i konsesjon ved kgl.res. 5. mai 2006. 1 Søknaden 2. Det fastsettes endret manøvreringsreglement Notodden Energi AS og Norsk Hydro ASA har for regulering av Vesle Trevassdalsvatn og Blå- 12. desember 2008 inngått Avtale om overdra- fjellvatn i samsvar med ovennevnte foredrag. gelse av 0,4 m fallrettighet i Svelgfoss, hvor 3. Endringen foretas i samsvar med Olje- og ener- Notodden Energi AS kjøper slik fallrettighet gidepartementets foredrag av 15. mai 2009. sammen med en ideell andel av Svelgfoss Kraft- verk fra Norsk Hydro ASA. Norsk Hydroelektrisk Kvælstof Aktiesel- skap fikk tillatelse til å erverve dette fallet ved 10 Skagerak Kraft AS kongelig resolusjon av 20. februar 1959. I henhold til nevnte konsesjon, utgjør kraftmengden (Konsesjon for erverv av 0,4 fallmeter i Tinnelva i fra konsesjonen 488 nat.hk. Notodden kommune) Notodden Energi AS søker prinsipalt om at departementet unntar dette ervervet fra konse- Kongelig resolusjon 5. juni 2009. sjonsbehandling i henhold til Lov om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. av Innleiing 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven, ikl) § 1, 5. ledd. I brev frå 15.12.2008 søkte Notodden Energi AS Subsidiært søker Notodden Energi AS om å (Notodden Energi) om unntak for konsesjonsplikt, få innvilget ervervskonsesjon for videre over- jf. industrikonsesjonslova § 1 femte ledd, subsidiært dragelse av dette tidligere konsederte vannfal- konsesjon for erverv av vassfall som utgjer 0,58 % av let, jf. industrikonsesjonslovens § 2, 3. ledd pkt. fallet til Svelgfoss kraftverk. Det blei òg søkt om om- 22, samt omgjøring av tidligere fastsatte vilkår gjering av vilkåret om heimfall og tidsavgrensing i om tidsbegrensning og hjemfall jf. industrikon- medhald av industrikonsesjonslova § 27. sesjonslovens §§ 27 og 2. Med bakgrunn i at søknaden gjelder overta- Ervervet av vassfallet og tilhøyrande del av kelse av en svært liten andel i eksisterende an- kraftproduksjonen på om lag ca. 3 GWh skjedde i legg, med kraftmengde isolert sett under gjel- medhald av avtale frå 12.12.2008 mellom Norsk dende konsesjonsgrenser, legger vi til grunn at Hydro ASA (Norsk Hydro) og Notodden Energi. søknaden ikke utløser krav om melding eller Norsk Hydro-Elektriske Kvælstofaktieselskab fekk konsekvensutredning etter plan og bygningslo- konsesjon 20. februar 1959 for 50 år med heimfall til ven. staten den 20.2.2009. Vilkårene i avtalen (kjøpesum og vilkårene Skagerak Kraft AS (Skagerak Kraft) utøvde den for kraftleveringen) utgjør kommersielt sensitiv informasjon, som kan gi grunnlag for slutninger 17.12.2008 sin forkjøpsrett etter ei avtale fra om forventningspriser, syn på kraftmarked, mv. 11.9.1992 mellom dåverande Norsk Hydro AS og I den videre konsesjonsbehandlingen ber vi der- Skiensfjordens kommunale kraftselskap og Vest- for om at selve kjøpekontrakten unntas fra of- fold kraftselskap om drift av Svelgfoss kraftverk. fentlighet etter offentlighetslovens § 5a, første Samme dag den 17.12.2008 sendte Skagerak Kraft ledd. òg ein konsesjonsøknad til Olje- og energidepartementet om fritak for konsesjonsplikt, subsidiært om 2 Ervervet ervervskonsesjon ved erverv av 0,58 % av vassfallet Notodden Energi AS kjøper fra Norsk Hydro til Svelgfoss kraftverk. Det blei òg søkt om omgje- ASA 0,4 m fall i Tinnelven ved utløpet av Klou- ring av vilkåret om heimfall og tidsavgrensing i mannsjøen i Notodden kommune, mellom kote- medhald av industrikonsesjonslova § 27. ne 116,205 og 115,805, slik dette er beskrevet Skagerak Kraft har overteke Notodden Energis ved kongelig resolusjon av 20. februar 1959. plikter og rettar i avtalen frå 12.12.2008. Betaling for Den omtalte konsesjon vedlegges søknaden som Vedlegg 1. Dette fallet på 40 cm utgjør ca. eigardelen skjer ved at Skagerak Kraft skal levere 0,58 % (= 0,578 %) av den totale fallhøyden på 2,75 GWh pr. år til redusert pris til Norsk Hydro for 69,2 meter som anvendes i Svelgfoss Kraftverk i en periode på 55 år. Leveransen er basert på ein flat dag. profil med ca. 0,314 MW pr. time. Leveransen starta I tillegg overdras en ideell andel av Svelg- opp 1.1.2009 og er ikkje knytt til produksjonen i foss kraftverk, dvs. damanlegg, kanaler, tunne- Svelgfoss kraftverk. ler, bassenger, rørledninger og kraftstasjon 116 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

med tilhørende maskineri og annet tilbehør, Statens eierandel på 29,2 % av Svelgfoss Kraft- samt en tilsvarende ideell eierandel i de tilhø- verk overdratt til Skiensfjorden kommunale rende eiendommer og rettigheter som kraftver- kraftselskap, Vestfold kraftselskap (disse to fu- ket med tilhørende anlegg står på eller benytter sjonerte til å bli Skagerak Energi den 1. januar seg av, slik dette er beskrevet i kgl.res. av 20. 2001), som igjen overdro videre 10 % av sin eier- februar 1959. andel til Notodden Energi AS og Kragerø elverk. De to sistnevnte eier følgelig 2,92 % hver i 3 De faktiske forhold Svelgfoss Kraftverk. 3.1 Partene Dette innebærer at Svelgfoss Kraftverk i dag eies av Norsk Hydro, Skagerak Energi, Notod- Notodden Energi AS er rettsetterfølgeren til No- den Energi og Kragerø Energi AS i fellesskap. todden Kommunale Elektrisitetsverk, som ble Formelt selskapsrettslig utgjør fellesskapet et opprettet i 1954. Notodden Kommunale Elektri- indre selskap, jf. selskapsloven § 1-2 c), som sitetsverk var en såkalt kommunal særbedrift, ikke opptrer utad som egen juridisk person, noe og følgelig en del av kommunens juridiske per- som innebærer at blant annet konsesjons- og son. Notodden Energi AS eies i dag 100 % av No- skatteforpliktelser påhviler den enkelte deltaker todden kommune. Selskapet har ca. 35 ansatte, direkte. Utover dette representeres fellesskapet med en årlig omsetning på ca. NOK 75 millio- utad av Norsk Hydro, som operatør av selska- ner. Selskapet driver hovedsakelig med nett- pet. Kragerø everk og Notodden Energi har virksomhet, og leverte i 2007 i overkant av 560 overlatt til Skagerak å representere seg i innad GWh til sine kunder (hvorav 360 GWh var til fellesskapet. kraftkrevende industri). Selskapet har et ønske om å utvide sin kraftproduksjonsportefølje, og Notodden Energi AS har ennå ikke søkt har sammen med Skagerak Energi AS et pro- konsesjon for sitt tidligere erverv. Slik konse- sjekt - Sauland Kraftverk - inne til vurdering hos sjonssøknad er nå under utarbeidelse, og den vil NVE. bli oversendt om kort tid. Norsk Hydro ASA er et aluminium- og kraftselskap som er notert på Oslo Børs. Selskapet 3.2.2 Om den aktuelle fallrettigheten på 0,4 m har en betydelig aluminiumsproduksjon på Kar- I forbindelse med byggingen av Svelgfoss Kraft- møy, Sunndal, Høyanger og Årdal. Selskapet er verk ble det nødvendig å heve demningen i Klo- Norges nest største kraftprodusent, med pro- umannsjøen med 0,4 meter. I løpet av 1955 og 56 duksjon som er lokalisert i Sogn, Røldal-Suldal inngikk Selger avtaler med eierne av gnr. 94, og Telemark. bnr. 1 (Nedre Håve), gnr. 89, bnr. 1 (Søndre Landsverk), gnr. 93, bnr. 16 (Bogen), gnr. 93, 3.2 Om Svelgfoss Kraftverk bnr. 1 (Graver), gnr. 90, bnr. 1 (Høymyr) og gnr. 3.2.1 Utbygging og eierskap 90, bnr. 6 (Elvebakken) om rett til økt oppdemning av Kloumannsjøen opp til den gamle kote Svelgfoss Kraftverk utnytter et fall på 69,2 me- 116, nå kote 116,205. Som motytelse for denne ter. Kraftverket har en installert effekt på 92 oppdemmingsretten påtok Hydro seg å levere MW, og midlere årsproduksjon utgjør ca. 530 en viss mengde kraft vederlagsfritt til eierne av GWh. Den maksimalt utnyttbare vannføringen 3 nevnte eiendommer. er 168 m /s. Fordi denne hevingen av vannstanden i Klo- Svelgfoss Kraftverk ble bygget i perioden umannsjøen også førte til at fallhøyden som ble 1956-58 av Norsk Hydro-Elektrisk KvælstoffAk- utnyttet i Svelgfoss Kraftverk ble ditto 0,4 m tieselskab (nå Norsk Hydro ASA) og AS Svælg- høyere, ble det ved kongelig resolusjon den 20. fos kraftstasjonen Svelgfoss III, basert på fall februar 1959 gitt en egen ervervskonsesjon for brukt til Svelgfoss I og Svelgfoss II og Lienfoss erverv av 0,4 meter fall i Tinnelven, med varig- Kraftstasjon ("Svelgfoss Kraftstasjon"). Fallene het på 50 år. Det er denne fallrettigheten som nå Svelgfoss I og Svelgfoss II tilhørte Hydro og var overdras fra Hydro til Notodden Energi AS. I føl- ukonsederte fall (uten hjemfallsvilkår). ge pkt. 16 i ervervskonsesjonen av 20. februar Det opprinnelige Svelgfos kraftverk ble byg- 1959 hjemfaller denne fallrettigheten med en til- get for å sikre energitilførsel til Norsk Hydros svarende andel kraftstasjon, grunnstykker og salpeterproduksjon i Notodden. Kraftverket var rettigheter 50 år fra konsesjonens dato, dvs. 20. ved byggingen Europas største og det nest stør- februar 2009. ste i verdensmålestokk. Lienfoss tilhørte AS Svælgfos og var konse- 3.2.3 Kraftverkets drift - forholdet til Skagerak dert (med hjemfallsvilkår og innløsningsrett til Energi AS Staten). Det tidligere Lienfoss-fallet utgjør 20,2 meter fallhøyde og tilsvarer 29,2 % av fallet i I juli og 11. september 1992 ble det inngått avta- Svelgfoss Kraftverk. Den 23. desember 1984 le mellom Norsk Hydro a.s og Skiensfjorden overtok Staten denne andelen av Svelgfoss Kommunale kraftselskap / Vestfold kraftsel- Kraftverk, ved at den ene halvparten av fallet skap (representert gjennom Hjartdøla Kraft- hjemfalt til Staten, mens den andre halvparten verk) - nå Skagerak Energi AS - om drift av ble innløst av Staten. Den 18.11.1991 kl. 1200 ble Svelgfoss Kraftverk ("Driftsavtalen"). 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 117 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 10

Driftsavtalen regulerer driften av Svelgfoss odden Energi AS overtar Hydros avtaler med ei- kraftverk. Den utgjør også selskapsavtalen for erne av gnr. 94, bnr. 1 (Nedre Håve), gnr. 89, det indre selskap Svelgfoss Kraftverk, som også bnr. 1 (Søndre Landsverk), gnr. 93, bnr. 16 (Bo- Kragerø everk og Notodden Energi har sluttet gen), gnr. 93, bnr. 1 (Graver), gnr. 90, bnr. 1 seg til ved ervervet av sine andeler. Skagerak (Høymyr) og gnr. 90, bnr. 6 (Elvebakken) Energi AS som representerer som nevnt foran ("Grunneierne") om rett til økt oppdemning av Kjøper i fellesskapet, også for driftingen av Kjø- Kloumannsjøen opp til den gamle kote 116, nå pers eierandel på 2,92 %. kote 116,205 ("Oppdemmingsretten"). Som en motytelse mot Oppdemmingsretten, påtok Hy- 3.2.4 Vannkjøring dro seg å levere en viss mengde kraft vederlags- Svelgfoss Kraftverk ligger helt nederst i den så- fritt til disse grunneierne, en forpliktelse som nå kalte "Rjukan-strengen". Dette er en streng med overtas av Notodden Energi AS som følge av kraftverk som ligger på rad og rekke nedover overdragelsen. vassdraget. Møsvatn utgjør reguleringsmagasi- Partene er blitt enige om at kjøpesum, og net, hvoretter kraftverkene nedover i dalen pro- om at vederlaget betales i form av en langsiktig duserer kraft med det samme vannet etter hvert avtale om salg av kraft til Hydro til rabattert pris. som det renner mot sjøen. Ved Mår kraftverk Kraftkjøpsavtalen er en ordinær avtale om kjøp (eid av Statkraft) kommer det nytt vann inn fra av et årlig kvantum kraft, og ikke knyttet til pro- Mår-vassdraget. duksjonen i Svelgfoss Kraftverk. Øst-Telemark Brukseierforening (ØTB) en forening av kraftverkseiere i østre del av Skiens- 5 Søknad vassdraget og har ansvar for kraftreguleringene 5.1 Prinsipalt — søknad om unntak fra konse- i denne del av vassdraget, herunder blant annet sjonsplikt og forkjøpsrett jf. ikl § 1,5. ledd Møsvatn, Mårvatn, Kalhovdfjorden og Tinnsjø- Prinsipalt søkes det om unntak fra konsesjons- en. ØTB består av Norsk Hydro ASA, Statkraft plikt og forkjøpsrett jf. ikl § 1, 5. ledd. Slikt unn- SF, Skagerak Kraft AS, Tinfos A/S og Akershus tak kan etter loven gis dersom særlige hensyn Kraft AS. tilsier det. Svelgfoss Kraftverk har ikke noe egen regulering, og er i produksjonssammenheng å anse Etter vårt syn er lovens vilkår om "særlige som et elvekraftverk. Kraftverket kjøres i den ut- hensyn" oppfylt. I henhold til beregningen av strekning ØTB bestemmer seg for å slippe vann konsesjonskraftmengden for den konsesjonen nedover vassdraget. som utløper, gir fallet her 488 naturhestekrefter, jf. konsesjonens foredrag s. 29, første spalte. 3.2.5 Ingen miljømessige konsekvenser av ny Gjennomsnittlig årsproduksjon i perioden 1998- ervervskonsesjon 2007 er på ca. 3,1 GWh. Kraftmengden er følge- lig lavere enn grensen for konsesjonsfrie små- Notodden Energis erverv av denne fallretten på kraftverk. 0,4 m skal ikke etterfølges av noen utbygging el- Vi henviser dessuten til konsesjonspraksis ler andre former for naturinngrep. Etter vårt syn hvor bestemmelsen har blitt anvendt i forbindel- vil det ikke foreligge miljømessige konsekvense med erverv av en fallrettighet fra et industri- ser av at konsesjon gis, og det er derfor ikke be- selskap til en offentlig eid kraftprodusent - og hov for utredning av slike konsekvenser i forbin- ikke bare rene omorganiseringer hvor fallrettig- delse med konsesjonssøknaden. Det bør følge- hetene flyttes til andre selskaper med samme ei- lig ikke være nødvendig å kreve melding eller er. Det vises her til Skagerak Kraft AS' erverv av konsekvensutredning etter plan- og bygningslo- kraftverkene Dalsfoss og Tveitereidfoss med til- ven, og vi har lagt dette til grunn for søknaden hørende fallrettigheter og vilkår fra Borregård her. NEA AS og kraftverkene Vafoss og Langfoss med tilhørende fallrettigheter fra Borregård Va- 4 Avtalen mellom Norsk Hydro ASA og foss AS, som ble tilkjent unntak fra konsesjons- Notodden Energi AS plikt og forkjøpsrett etter daværende ikl § 1, 4. Avtale om overdragelse av 0,4 m fallrettighet i ledd. Svelgfoss ("Avtalen") mellom Norsk Hydro ASA Etter vårt syn tilsier disse sakene at tilsva- og Notodden Energi AS ble inngått 12. desem- rende unntak bør kunne tilstås for vår sak. Vi vil ber 2008. Avtalen vedlegges denne søknaden særlig fremheve følgende momenter som taler som vedlegg 2. Vi finner særlig grunn til å nevne for dette: følgende: Notodden Energi AS erverver med avtalen – Vår sak gjelder en minimal andel i ett kraft- 40 cm fallrettighet og en ideell andel i Svelgfoss verk, i motsetning til den over nevnte sak Kraftverk, slik det er beskrevet i pkt. 2 over. som gjelder fire forskjellige kraftverk. Dette innebærer at, Notodden Energi påtar seg – I vår sak eier kjøperen allerede en andel i alt eieransvar for sin forholdsmessige andel av kraftverket. drift og fremtidige kostnader, samt konsesjons- – Vårt erverv er av vesentlig mindre omfang forpliktelser og samtlige skatter og avgifter som når det gjelder måltall for naturhestekrefter, følger eierskapet. Det innebærer videre at Not- installert effekt og kraftmengde. I den over 118 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

nevnte sak gjaldt konsesjonen fire kraftverk – Konsesjonsavgift til Tinn kommune med en med en installert effekt på 13 MW, med en sats på 14,64 kr/nat.hk. Denne satsen ble midlere årsproduksjon på til sammen 79 sist justert i 2004. GWh.(Note 1: Jf. www.statkraft.no, pr. 9. de- – Konsesjonsavgift til Staten med en sats på sember 2008) I Svelgfoss erverver vi ca. 0,5 11,26 kr/nat.hk. Denne satsen ble sist jus- MW, med en årsproduksjon på ca. 3,1 GWh. tert i 2003. – Saken skulle ikke reise spørsmål om miljø- messige eller andre konsekvenser. 6 Saksbehandlingen Notodden Energi AS anmoder om at vedtak om Vi nevner også at Kragerø Elverks kjøp av unntak fra konsesjonsplikt, eller vedtak om er- 2,92 % i Svelgfoss Kraftverk ble gitt unntak for vervskonsesjon fattes innen 19. februar 2009. konsesjonsplikt, som altså gjaldt en større eier- Årsaken til dette er at hjemfallstidspunktet for andel i samme kraftverk. fallrettigheten i henhold til de opprinnelige kon- sesjonsvilkårene er den 20. februar 2009. 5.2 Subsidiært - søknad om ervervskonsesjon Dersom det av hensyn til saksbehandlingen Subsidiært søkes det om ervervskonsesjon for ikke viser seg mulig å ta stilling til søknaden videre overdragelse av tidligere konsedert vann- innen hjemfallstidspunktet, legger vi til grunn at fall, mot at vi underkaster oss de i den opprinne- dette ikke fører til hjemfallet anses inntruffet. Vi lige konsesjon fastsatte betingelser med unntak legger mao. til grunn at søknaden om konsesjon av tidsbegrensninger og hjemfall i henhold til kan behandles også etter hjemfallsfristens ut- ikl § 2, 3. ledd, post 22. Vi viser også til ikl § 27 løp, når søknaden som her er innkommet før jf. § 2. hjemfallstidspunktet. Notodden Energi AS vil ved ervervet av den- Vi viser i denne forbindelse til at denne pro- ne eierandelen i Svelgfoss Kraftverk øke sitt ei- blemstillingen også har vært behandlet av de- erskap til totalt 3,5 % av kraftverket. Det er tale partementet tidligere. Vi viser til departemen- om overdragelse av en liten eierandel til en alle- tets behandling av søknad om konsesjon for er- rede eksisterende eier, noe som også etter No- verv av Eidefossen i Vågå. I denne saken var todden Energis syn er den eneste rasjonelle konsesjonssøknad innkommet før den tidsbe- overdragelse. Det ville være svært lite hensikts- grensede konsesjonen med hjemfallsvilkår ut- messig å selge en slik eierandel til en utenforstå- løp, men søknaden var ikke ferdigbehandlet på ende tredjeperson. Den videre forvaltning av hjemfallstidspunktet. (Note 2: Konsesjon av samarbeidet er best tjent med eierskapet holdes 23.02.1979 Eidefoss AS – 81- Erverv av Eidefos- til de eksisterende eierne. Overdragelsen sikrer sen i Vågå – vilkår om konsesjon på ubegrenset offentlig eierskap, og det oppstår ikke konkur- tid). Her uttalte Regjeringsadvokaten at det ransemessige problemstillinger. Det er også forelå "tungtveiende reelle grunner for at for- formålstjenlig at en liten eier som Notodden valtningen ikke skal være bundet til å sluttføre Energi får anledning til å styrke sitt eierskap, behandling innen bestemte frister. Jeg tror der- om enn i liten grad, og det er ikke tale om et ei- for at en søknad innsendt før hjemfallsfristens erskap som forrykker den eksisterende eierba- utløp i et tilfelle hvor forvaltningen har kompe- lansen i selskapet. Endelig skal det vises til at tanse til å innvilge den helt eller delvis, kan fer- Notodden Energi ønsker å styrke sin posisjon digbehandles uten at hjemfall finner sted. mht. tilgang til produksjon, og slik også er tjent Om det også bør stilles opp en forutsetning med denne avtalen. om at søknaden må være innkommet i god tid I henhold til ikl § 27, 3. pkt. har en erverver før fristens utløp, kan være diskutabelt. I denne et rettskrav på omgjøring av tidligere fastsatte saken er søknaden under enhver omstendighet vilkår om tidsbegrensning og hjemfall, dersom innkommet tidlig nok. vedkommende oppfyller kriteriene for offentlig Til dette skal det bemerkes at motsatte løs- selskap som angitt i § 2, første ledd. Notodden ning vil føre til uheldige resultater - det ville kun- Energi AS oppfyller klart disse kriteriene, og ne påføre forvaltningen en plikt til å ferdigbe- har dermed et rettskrav på å få endrede vilkår handle søknaden før hjemfallstidspunktet. Som mht. konsesjonstid og hjemfall. Samtlige aksjer Regjeringsadvokaten påpeker, vil dette være i Notodden Energi AS eies av Notodden kom- uheldig for saksbehandlingen. Alternativet er at mune. Notodden kommune eier følgelig all kapi- man får en regel som tillater forvaltningen å gjø- tal i selskapet, og har alle stemmer i selskapets re et eventuelt rettskrav avhengig av lengden på styrende organ. saksbehandlingstiden, noe som er problematisk Når det gjelder gjeldende konsesjonsvilkår ut i fra rettssikkerhetshensyn. for øvrig, oppfyller Norsk Hydro ASA i henhold Vi bemerker videre at Regjeringsadvokaten til dagens konsesjonsvilkår følgende konse- ikke eksplisitt oppstiller som en forutsetning at sjonsforpliktelser, jf. ervervskonsesjon gitt ved søknaden må være innkommet i god tid før fris- kgl.res. av 20. februar 1959: tens utløp. I vår sak vil vi hevde at verken Notod- den Energi AS eller Norsk Hydro ASA kan være – 208 MWh konsesjonskraft, som produsert i å bebreide for at søknaden ikke er kommet tidli- henhold til 39,3 naturhestekrefter. gere. Årsaken til at søknaden ikke var kommet 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 119 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 10

tidligere var at de nye reglene i industrikonse- ”SVELGFOSS KRAFTVERK sjonsloven ("konsolideringsmodellen") ble ved- UTØVELSE AV FORKJØPSRETT tatt ved lov først 26. september 2008.(Note 3: LOV 2008-09-26 nr. 78: Lov om endringer i lov ERVERV AV EIERANDEL 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, Utøvelse av forkjøpsrett bergverk og annen fast eiendom mv. og i lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- Vi viser til brev av 15.12.2008 hvor advokat (H) ger). Før dette tidspunkt var det ikke praktisk Kristin Bjella på vegne av Notodden Energi AS mulig for partene å inngå noen avtale om erverv, søker om de nødvendige tillatelser etter Lov om fordi det ikke var kjent hvilke rettslige rammer erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- som ville gjelde for en slik overdragelse før lov- dom mv. av desember 1917 nr. 16 (industrikon- endringen kom. Etter lovendringen må det til- sesjonsloven, ikl) for et kjøp av 0,4 m fallrettig- stås partene tilstrekkelig tid til å forhandle fram heter i Svelgfoss fra Norsk Hydro AS. Avtalen en avtale som er tilfredsstillende for begge par- mellom Notodden Energi AS og Norsk Hydro ter. Dette er tidkrevende, selv om det er tale om ASA er datert 12.12.2008. En kopi av avtalen lig- et kvantum som skal erverves. ger vedlagt. Når søknaden på denne bakgrunn sendes Norsk Hydro AS og Skagerak Kraft AS har i inn slik at det gjenstår ca. to og en halv måned henhold til gjeldende driftsavtale for Svelgfoss til saksbehandling, bør det være tilstrekkelig til kraftverk, inngått mellom Norsk Hydro as og at søknaden må vurderes tilsvarende søknaden Skiensfjordens kommunale kraftselskap/Vest- i over nevnte sak. Vi nevner at ettersom ervervet fold kraftselskap i 1992, gjensidig forkjøpsrett ikke medfører noen miljømessige konsekven- for overdragelse av fallretter i Svelgfoss. ser som må utredes og så sendes på høring, og Skagerak meddeler med dette at vi har ut- det heller neppe heller er en vanskelig sak for øvd vår forkjøpsrett på de vilkår som fremgår av Notodden kommune som eier av Notodden ovennevnte driftsavtale og i avtaledokumentet Energi, bør det neppe påregnes lang saksbe- mellom Norsk Hydro ASA og Notodden Energi handlingstid for søknaden. Vi sender for ordens AS, signert 12.12.2008. Kopi av vårt brev til skyld kopi av søknaden her sammen med avta- Norsk Hydro ASA, datert 18.12.2008 ligger ved- len direkte til kommunen til orientering, med lagt. oppfordring til å gi melding om eventuelle merknader til søknaden umiddelbart og direkte til de- Ervervet partementet. Ervervet gjelder 0,4 m fall i Tinnelven ved utlø- pet av Kloumannsjøen i Notodden kommune, 7 Avsluttende bemerkninger mellom kotene 116,205 og 115,805, slik dette er beskrevet ved kongelig resolusjon av 20. febru- 7.1 Forkjøpsrett for Skagerak ar 1959. Fallet på 40 cm utgjør ca. 0,58 % (= 0,578 Hydro har gjort oss kjent med at Skagerak Ener- %) av den totale fallhøyden på 69,2 meter som gi AS i henhold til Driftsavtalen for Svelgfoss benyttes i Svelgfoss Kraftverk i dag. I tillegg Kraftverk har en forkjøpsrett til for denne fallret- overdras en ideell andel av Svelgfoss kraftverk, tigheten på 40 cm samt den forholdsmessige an- dvs. damanlegg, kanaler, tunneler, bassenger, delen av Svelgfoss Kraftverk, jf. pkt. 2. Vi er på rørledninger og kraftstasjon med tilhørende konsesjonssøknadstidspunktet ikke gjort kjent maskineri og annet tilbehør, samt en tilsvarende med at Skagerak Energi AS vil benytte seg av ideell eierandel i de tilhørende eiendommer og sin løsningsrett eller ikke. rettigheter som kraftverket med tilhørende anlegg står på eller benytter seg av, slik dette er beskrevet i kgl.res. av 20. februar 1959. 7.2 Forholdet til Notodden Energi AS' andre Svelgfoss kraftverk eies i dag av Norsk Hy- erverv i Svelgfoss dro ASA, Skagerak Kraft AS, Notodden Energi AS og Kragerø Energi AS i fellesskap. Kraftver- Som tidligere redegjort for eier Notodden Ener- ket har en installert effekt på 92 MW og en mid- gi AS allerede 2,92 % i Svelgfoss Kraftverk. Søk- lere årsproduksjon på ca. 530 GWh. Den maksi- nad om unntak for konsesjonsplikt og forkjøps- 3 rett iht. ikl § 1, 5. ledd i forbindelse med omorga- malt utnyttbare vannføringen er 168 m /s. nisering av Notodden el-verk til Notodden Energi AS vil bli sendt om kort tid. Om Skagerak Kraft AS og Norsk Hydro ASA Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Skagerak Energi AS eies Søknad frå Skagerak Kraft frå 17. desember med 66,62 % av Statkraft Regional Holding AS, 2008: mens 33,38 % eies av Grenlandskommunene Skien, Porsgrunn og Bamble. Selskapet ble dannet 1.1.2001 gjennom en fusjon mellom Skiens- fjordens kommunale kraftselskap AS og Vest- fold Kraft AS. Hovedkontoret ligger i Pors- grunn. Skagerak Kraft AS driver produksjon og 120 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

engrosomsetning av elektrisk kraft, med en strekning ØTB bestemmer seg for å slippe vann midlere kraftproduksjon på ca. 5,1 TWh/år fra nedover vassdraget. 45 kraftstasjoner i Syd-Norge. Ved selskapets 25 heleide kraftverk, hovedsaklig i Telemark, pro- Om vilkårene for overdragelsen mellom duseres det årlig ca. 3 TWh. Norsk Hydro ASA og Skagerak Kraft AS Norsk Hydro ASA er et aluminium- og kraft- Vilkårene for ervervet fremgår av avtalen om selskap som er notert på Oslo Børs. Selskapet overdragelse av 0,4 m fallrettighet i Svelgfoss mel- har en betydelig aluminiumsproduksjon på Kar- lom Norsk Hydro ASA og Notodden Energi AS, møy, Sunndal, Høyanger og Årdal. Selskapet er inngått 12. desember 2008. Vi finner særlig grunn Norges nest største kraftprodusent, med pro- til å nevne følgende fra overdragelsesavtalen: duksjon som er lokalisert i Sogn, Røldal-Suldal Skagerak erverver med avtalen 40 cm fall- og Telemark. rettighet og en ideell andel i Svelgfoss Kraft- verk. Dette innebærer at Skagerak påtar seg alt Kort om Svelgfoss kraftverk eieransvar for den forholdsmessige andel av Norsk Hydro a.s. ervervet i 1906 deler av Tinnel- drift og fremtidige kostnader, samt konsesjons- ven, og utnyttet vannkraften i kraftstasjonene forpliktelser og samtlige skatter og avgifter som Svælgfos I og II. Ervervet er ikke underlagt kon- følger eierskapet. sesjon og hjemfall. Skagerak overtar Hydros avtaler med eierne Ved kgl.res. av 23.12.1909 fikk A/S Svælgfos av gnr. 94, bnr. 1 (Nedre Håve), gnr. 89, bnr. 1 konsesjon til å erverve andre deler av Tinnelven (Søndre Landsverk), gnr. 93, bnr. 16 (Bogen), og utnyttet dette i Lienfoss kraftstasjon. gnr. 93, bnr. 1 (Graver), gnr. 90, bnr. (Høymyr) I 1958 åpnet Norsk Hydro (70,8 %) og A/S og gnr. 90, bnr. 6 (Elvebakken) om rett til økt Svælgfos (29,2 %) et nytt kraftverk — Svelgfoss oppdemning av Kloumannsjøen opp til den gam- kraftverk — som utnytter alle de fall som tidlige- le kote 116, nå kote 116,205. Avtalene gir grunn- re var utnyttet i Svælgfos I og II, Lienfoss kraft- eierne rett til vederlagsfri kraft. stasjon og i tillegg de inntil da ikke utnyttede 3 Vederlaget betales i form av en langsiktig nederste fallmeter i Lienfoss. avtale om salg av kraft til Hydro til rabattert pris. Ved kgl.res. av 20.02.1959 fikk Norsk Hy- Kraftkjøpsavtalen er en ordinær avtale om dro-Elektriske Kvælstoffaktieselskap tillatelse kjøp av et årlig kvantum kraft, og ikke knyttet til til å erverve 0,4 m fall i Tinnelven mellom kotene produksjonen i Svelgfoss Kraftverk. 116,205 og 115,805. Den 23.12.1984 hjemfalt 14,6 % av Svelgfoss Søknaden kraftverk til staten med tilhørende 14,6 % av den Skagerak Kraft AS søker prinsipalt om at erver- kraft som til en hver tid produseres. I tillegg vet unntas fra konsesjonsbehandling i henhold gjorde staten gjeldene sin innløsningsrett til yt- til ikl § 1, 5 ledd. Overdragelsen gjelder en liten terligere 14,6 % av kraftverket. andel, 0,4 m, i et etablert kraftverk hvor Skage- Skiensfjordens kommunale kraftselskap rak allerede er en betydelig offentlig eier. Over- (SKK) og Vestfold kraftselskap (VK) kjøpte i fel- dragelsen vil heller ikke medføre konsekvenser lesskap statens 29,2 % eierandel med tilhørende for miljø og omgivelser. Vi kan heller ikke se at eiendommer og rettigheter. Overdragelsen det er aktuelt å sette nye separate vilkår for over- skjedde 18.11.1991. Tillatelse for ervervet ble dragelsen. Vilkåret om "særlige hensyn" for å gitt ved kgl.res. av 18.10.1991. kunne gi fritak fra konsesjonsbehandling er et- Kjøpet av statens eierandel ble gjort i samar- ter vår vurdering således oppfylt. beid med bl.a. Notodden og Kragerø Elverk. Subsidært søker Skagerak Kraft AS om er- Notodden Elverk og Kragerø Elverk hadde såle- vervskonsesjon for overdragelsen jf. ikl § 2, 3. des rett til 10 % hver av den 29,2 % eierandel som ledd pkt. 22. Konsesjonsvilkårene bes i så fall SKK/VK kjøpte fra staten. Selskapsrettslig ut- endret og tilpasset et offentlig eid selskap, jf. ikl gjør fellesskapet et indre selskap. Dette innebæ- § 27 og § 2, 3. ledd, post 22, bl.a. med hensyn til rer bl.a. at konsesjons og skatteforpliktelser på- vilkårene for konsesjonstid og hjemfall. hviler den enkelte deltaker. Norsk Hydro er Når det gjelder konsesjonsvilkår for øvrig, som største eier operatør av selskapet. Skage- oppfyller Norsk Hydro ASA i henhold til dagens rak representerer Kragerø Energi AS og Notod- konsesjonsvilkår følgende konsesjonsforpliktel- den Energi AS i driften av kraftverket. ser, jf. ervervskonsesjon gitt ved kgl.res. av 20. Øst-Telemark Brukseierforening (ØTB) har februar 1959: ansvar for kraftreguleringene i denne delen av Skiensvassdraget. De viktigste reguleringsma- – 208 MWh konsesjonskraft, som produsert i gasinene er Møsvatn, Mårvatn, Kalhovdfjorden henhold til 39,3 naturhestekrefter. og Tinnsjøen. ØTB består av Norsk Hydro ASA, – Konsesjonsavgift til Tinn kommune med en Statkraft SF, Skagerak Kraft AS, Tinfos A/S og sats på 14,64 kr/nat.hk. Denne satsen ble Akershus Kraft AS. sist justert i 2004. Svelgfoss Kraftverk har ikke noe egen regu- – Konsesjonsavgift til Staten med en sats på lering, og er i produksjonssammenheng å anse 11,26 kr/nat.hk. Denne satsen ble sist jus- som et elvekraftverk. Kraftverket kjøres i den ut- tert i 2003. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 121 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 10

Hjemfallstidspunktet for fallrettigheten er gi valgte å inngå avtalen med Norsk Hydro med den 20.2.2009. Vi vil derfor be om at vedtak i sa- denne usikkerheten, var det for det første fordi ken fattes raskest mulig og helst før 19.2.2009. Notodden Energi la til grunn som sannsynlig at Vi imøteser et positivt vedtak.” Skagerak Kraft ikke ville forsøke å forhindre salg til Notodden Energi ved å gjøre forkjøpsret- Høyring ten gjeldende for en så liten eierandel. For Ska- gerak Kraft betyr dette ervervet svært lite, for Søknadene har vore sendt på høyring til Notodden Notodden Energi er det langt viktigere. På den- kommune og Telemark fylkeskommune i medhald ne bakgrunn hadde Notodden Energi forhåp- av industrikonsesjonslova § 24. I tillegg har Notod- ninger om at Skagerak Kraft ville respektere den Energi AS og Skagerak Kraft AS fått høve til å Notodden Energis interesser og behov, og ikke uttale seg til kvarandres søknader. ville gjøre forkjøpsretten gjeldende på tvers av Notodden kommune ved ordføraren på vegne av disse interessene. kommunestyret har i brev av 12. januar 2009 kom- Når situasjonen er slik at retten likevel er mentert søknadene: gjort gjeldende, har ikke Notodden Energi rettslig grunnlag for å bestride forkjøpsretten i seg ”Vi viser til søknad fra Notodden Energi AS om selv. konsesjon for erverv av 0,58 % av Svelgfoss Ettersom avtalen mellom Notodden Energi Kraftverk. og Hydro står ved lag dersom ikke Skagerak Notodden kommune mener at det er positivt Kraft gis konsesjon, trekker ikke Notodden at det sikres et større lokalt eierskap til dette Energi sin søknad om konsesjon, men ber om at kraftverket ved at Notodden Energi AS øker sin denne behandles selvstendig dersom konse- eierandel. Selv om det ikke er en stor kraftres- sjonsbehandlingen gjør det aktuelt. I vurderin- surs som erverves, bidrar den likevel positivt til gen av om Skagerak Kraft skal gis konsesjon, å styrke det lokale eierskapet til kraftressurse- må det følgelig tas i betraktning at Notodden ne. For Notodden Energi AS særskilt er det av Energi også er søker dersom ikke Skagerak verdi å få større tilgang til egen kraftproduksjon. Krafts søknad etterkommes. Vi er imidlertid gjort kjent med at Skagerak Til Skagerak Krafts søknad om konsesjon Energi AS har gjort gjeldende forkjøpsrett til av- skal Notodden Energi bemerke at det er vanske- talen, og søkt konsesjon for ervervet. lig å se noen begrunnelse for at Skagerak Kraft Notodden kommune bestrider selvsagt ikke skulle gis konsesjon for dette ervervet framfor Skagerak Energi AS' rett til og tre inn i denne av- Notodden Energi AS. Som nevnt vil Notodden talen. Vi vil imidlertid gi uttrykk for at kommu- Energi som den lokale aktøren i regionen ha et nen ikke kan se at regionen er tjent med at Ska- større behov for å bygge opp egenproduksjon, gerak Energi AS, som er dominerende eid av og denne eierandelen er ikke ubetydelig for Statkraft SF, skal styrke sin posisjon i regionen Notodden Energis virksomhet. For Skagerak her på bekostning av kommunens eget energi- Kraft derimot, betyr denne eierandelen i seg selskap. Denne eierandelen betyr forsvinnende selv forsvinnende lite. Innad i Svelgfoss-samar- lite for Skagerak Energi AS, og det er vanskelig beidet kan det vanskelig sees at samarbeidet er å se noen rasjonell begrunnelse for at Skagerak tjent med at Skagerak Krafts eierskap styrkes Energi AS bruker krefter på å fortrenge Notod- framfor Notodden Energi. Skagerak oppnår den Energi AS ut av denne handelen. For Notod- ikke negativt flertall eller annen betydningsfull den Energi AS er denne avtalen viktig fordi sel- posisjon ved ervervet. Et særskilt moment å ta i skapet har et faktisk behov for å styrke sin til- betraktning, er videre Skagerak Krafts sterke gang på egen kraftproduksjon. posisjon og dermed Statkrafts indirekte eier- Notodden kommune går derfor imot at kon- skap – i denne regionen generelt. Dette taler sesjon gis til Skagerak Energi AS på bekostning mot at Skagerak bør gis konsesjon for dette er- av kommunens eget selskap — Notodden Ener- vervet, framfor å styrke det lokale offentlige gi AS. eierskapet i regionen.” Uttalelsen er avgitt av ordføreren på vegne av kommunestyret i henhold til delegert myn- Skagerak Kraft uttalte i brev frå 15. januar 2009 dighet.” følgjande:

Notodden Energi skriv følgjande i brev frå 14. ja- ”Skagerak Kraft AS har kraftproduksjon som nuar 2009: kjerneområde og økt produksjon av fornybar kraft er et av våre hovedmål. I dette bildet er 3 ”Vi er gjort kjent med at Skagerak Kraft AS har GWh et viktig bidrag for Skagerak. gjort forkjøpsrett gjeldende til avtalen, og har Vi finner det bemerkelsesverd at Notodden 17. desember 2008 søkt konsesjon/fritak for Energi AS gir uttrykk for overraskelse over at vi konsesjon for ervervet. ønsker å overta en eierandel i et kraftverk vi al- Notodden Energi AS var kjent med Skage- lerede er eier i, og det i et distrikt som må beteg- rak Kraft AS' forkjøpsrett da avtalen med Norsk nes som Skageraks kjerneområde. Notodden Hydro ble framforhandlet. Når Notodden Ener- Energi ble dessuten i forhandlingsprosessen 122 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

gjort kjent med at Skagerak ønsket å overta den Med bakgrunn i ovennevnte momenter fin- aktuelle eierposten og vår forkjøpsrett. ner NVE at Skagerak Energi tilfredsstiller kra- Skagerak vil understreke at de eksisterende vene for konsesjon etter industrikonsesjonslo- eierpostene til Skagerak og Notodden Energi ven og anbefaler at Skagerak Energi blir med- Svelgfoss ble ervervet i samarbeid mellom sel- delt konsesjon for de omsøkte rettigheter. skapene. Skagerak var innstilt på en slik løsning nå også. Notodden Energi valgte imidlertid å se NVEs konklusjon: vekk fra gamle samarbeidsavtaler. Vår utøvelse NVE anbefaler at Skagerak Energi AS blir med- av forkjøpsretten er således en normal ivareta- delt ny konsesjon som omsøkt for de rettighete- kelse av avtalefestede rettigheter innenfor et av ne som omfattes av konsesjonen gitt ved kgl.res. våre kjerneområder, både hva angår forret- av 20. februar 1959 og på de betingelser som føl- ningsområde og geografisk beliggenhet. ger vedlagt. Melding om overtakelsen av eierposten er NVE foreslår de standardvilkår som er van- sendt Konkurransetilsynet. Vi kan ikke se at lig å gi ved nye ervervskonsesjoner, men der det overtakelsen, av en i konkurransemessig for- er tatt hensyn til at utbyggingene forlengst er stand ubetydelig eierpost, vil ha konkurranse- fullført. messige konsekvenser. Notodden Energi be- Om betingelsene ellers bemerkes: merker selv at "Skagerak ikke vil oppnå negativt flertall eller annen betydningsfull posisjon ved Konsesjonstid, post 1 ervervet". Skagerak Energi AS oppfyller industrikonse- Skagerak avventer et positivt vedtak.” sjonslovens krav til offentlig eierskap. NVE anbefaler at konsesjonen gis på ubegrenset tid. Telemark fylkeskommune skriv i brev frå 19. ja- Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2 nuar 2009 følgjande: Konsesjonsavgifter ”Telemark fylkeskommune har ingen merknader til søknadene, og da Skagerak Energi AS I konsesjonen fra 1959 ble det fastsatt vilkår om i henhold til driftsavtalen for Svelgfoss kraftverk konsesjonsavgifter. Avgiftssatsen ligger nå på har en forkjøpsrett regner vi med at saken er av- ca. kr 14,64 kr/nat.hk. til Tinn kommune og kr klart. ” 11,26 kr/nat.hk. til staten etter justeringer i hhv. 2004 og 2003. Vi foreslår at satsene videreføres på samme nivå ved meddelelse av ny konsesjon NVE har i brev frå 29. januar 2009 kome med føl- da dette ikke vil gi noen endring for partene.” gjande innstilling: Forslag til vilkår for tillatelse for Skagerak Kraft AS til å ”Søknadene gjelder tillatelse etter industrikon- erverve fallrettigheter i Svelgfoss sesjonsloven av 14. desember 1917 til å erverve en mindre del av fallrettene (0,58 %) i Svelgfoss 1 kraftverk. Gjeldende ervervskonsesjon (kgl.res. (Konsesjonstid) av 20. februar 1959) tilhørende Norsk Hydro ASA, har hjemfall 20. februar 2009. Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Denne saken dreier seg kun om eiendoms- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- forhold. Det skal ikke foretas nye inngrep eller nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi- foretas endringer i driften av vassdraget. dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon- Det foreligger to konkurrerende søknader sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under- om dette ervervet. Etter NVEs syn tilfredsstiller retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse- begge søkere de formelle krav i forhold til er- sjonsloven § 5a, 1. ledd. vervsloven og i forhold til den praksis som har Konsesjonen kan ikke overdras. vært fulgt. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- Notodden Energi har inngått en avtale med dighetenes samtykke. nåværende konsesjonær Norsk Hydro ASA om kjøp av ovennevnte fallrett. I henhold til driftsavtalen for Svelgfoss kraftverk har imidlertid Ska- 2 gerak Energi forkjøpsrett, en rett de har valgt å (Konsesjonsavgifter og næringsfond) benytte. Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten NVE kan ikke se at de momentene som Not- 12,13 odden Energi anfører i sin høringsuttalelse tilsi- på kr pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom- er at dette selskapet skal få konsesjon fremfor snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall Skagerak Energi. Etter NVEs syn er det et ve- etter den foretatte utbygging kan frembringe med sentlig moment i saken at Skagerak Energi har den påregnelige vannføring år om annet og en årlig benyttet sin forkjøpsrett. Det er dermed Skage- avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som rak Energi som besitter de privatrettslige avta- Kongen bestemmer på kr 14,64 pr. nat.hk., bereg- ler som muliggjør et erverv nå. net på samme måte. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 123 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 10

Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen stemmer. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert anlegg eller del av anlegg er satt i drift. som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo- nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det ven kap. 7. kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold for anlegget. av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. dre uten NVEs samtykke.

3 6 (Kontroll med betaling av avgift mv.) (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå- Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- ende avgivelse av kraft, jf. post 7 skal med bindende ke observasjoner som i det offentliges interesser fin- virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje- og nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis- energidepartementet. posisjon for det offentlige. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte 4 la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- ne er utført. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- 7 turforekomster, landskapsområder, fornminner (Konsesjonskraft) mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- historiske grunner eller på grunn av områdenes na- kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig underrettes. vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av- gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn- 5 lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri- (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, sitetsforsyning. tilsyn mv.) Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som ledd. omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- bundet med dette dekkes av konsesjonæren. dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener- Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- gi. taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg regninger og kostnadsoverslag for vassdragets utfor utgående ledninger eller fra konsesjonærens bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres driftsmessig stand. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og het. Kostnadene ved omforming og overføring av vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir apparatanlegg for utgående ledninger, betales av best mulig. den som tar ut kraften. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av planene for anleggsveger, massetak og plassering 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak av overskuddsmasser. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- skes benyttet og brukstidens fordeling over året. rett over tipper og andre områder som trenges for å Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide- gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan denne post. skje med 2 års varsel. 124 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- rak Kraft som har erverva fallretten, noko som med- ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år fører at departementet vil handsamne konsesjons- av Olje- og energidepartementet basert på gjennom- søknaden frå Skagerak Kraft. Avtalen frå 12.12.2008 snittlig selvkost for et representativt antall vann- er ein del av grunnlaget som departementets konse- kraftverk i hele landet. sjon baserar seg på. Departementet forutset at avta- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er len ikkje kan endrast utan departementes samtyk- betinget i denne post uten at vis major, streik eller ke. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- Skagerak Kraft er eit heileigd dotterselskap av og energidepartementets bestemmelse å betale til Skagerak Energi. Skagerak Energi eigast av Stat- statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- kraft Regional Holding AS med 66,62 % medan Ski- lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som en kommune eig ca. 15,2 %, Porsgrunn kommune hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, ca. 14,8 % og Bamble kommune med ca. 3,3 %. Ska- med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- gerak Kraft driv produksjon og engrosomsetning av rettiget til etter Olje- og energidepartementets be- elektrisk kraft og har ein midlare kraftproduksjon stemmelse å overta driften av kraftverket for eier- på ca. 5,1 TWh pr år. ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. Departementes vurdering Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan Heimfallstidspunktet for Svelgfoss var 20.2.2008. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. Spørsmålet er om passering av heimfallstidspunktet medan saka er til handsaming vil hindre departe- 8 mentet å innvilge søknaden om omgjering. Spørs- (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) målet har vore oppe i fleire tidlegare omgjeringssa- Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser ker. Departementet har i desse sakene lagt til grunn som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- at passering av heimfalltidspunktet ikkje kan sperre gidepartementet til kontroll med overholdelsen av for og etterkoma ein søknad, dersom den er mot- de oppstilte vilkår. teke av departementet i god tid før konsesjonstidas utløp. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- I denne saka er søknaden sendt ca. 10 veker før settes av Olje- og energidepartementet. heimfallstidspunktet. Regelverket knytt til heimfall vart endra så seint som 26.9.2008. Departementet Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste- legg til grunn at sidan regelverket var endra så kort ne 2, 4, 7 kan medføre at konsesjonen trekkes tilba- tid før heimfallstidspunktet er det rimeleg at søker ke i samsvar med bestemmelsene i industrikonse- fyrst sender inn sin søknad i midten av desember sjonsloven § 26. 2008. Departementet vil difor handsame søknaden For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- på ordinær måte sjølv om fristen går ut før det vert nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- fatta vedtak om omgjering. satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- Notodden Energi skriv i sin merknad til konse- mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 sjonssøknaden frå Skagerak Kraft at Skagerak Kraft pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil har ein sterk posisjon i regionen. I tillegg er Stat- kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er kraft majoritetseigar i Skagerak Kraft. Notodden fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- Energi meiner at dette talar mot at Skagerak Kraft legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- vert gjeven konsesjon. Notodden kommune har pei- og energidepartementet kan justere beløpene hvert ka på det same og går imot at Skagerak Kraft skal 5. år. gis konsesjon. Skagerak Kraft har sendt melding om ervervet 9 til Konkurransetilsynet den 12.1.2009. Konkurran- (Tinglysing) setilsynet har i brev frå 10.2.2009 til Skagerak Kraft Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor meddelt at tilsynet ikkje vil gripe inn mot overtakin- anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. ga og at saka er avslutta. Departementet kan ikkje sjå at innvendingane Departementets merknader frå Notodden Energi og Notodden kommune kan vera avgjerande i konsesjonssaka. Departementet Innleiing legg til grunn at forkjøpsretten er utnytta, og at Ska- Skagerak Kraft har utnytta sin forkjøpsrett ved å tre gerak Kraft fyller dei krav som styremaktene kan inn i avtalen mellom Norsk Hydro og Notodden sette til ein søkjar etter industrikonsesjonslova. Energi frå 12.12.2008. Korkje Notodden Energi eller Skagerak Kraft søker prinsipalt om at ervervet Norsk Hydro har hatt juridiske motsegner til at Ska- kan unntakast frå konsesjonsplikt etter industrikon- gerak Kraft har nytta forkjøpsretten. Det er Skage- sesjonslova § 1 femte ledd. Føresegna opnar for at 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 125 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 10 og 11 det kan gjerast unntak for konsesjonsplikt dersom ring av konsesjonsavgifter, årlige erstatninger og det ligg føre ”særlige hensyn”. I Ot.prp. nr. 31 (1989- fond mv. i medhold av vassdragslovgivinga. 90) er det vist til at særlege omsyn kan ligge føre ved omorganiseringar, mellom anna ved etablering av konsernstruktur. Departementets praksis knytt Olje- og energidepartementet til føresegna har fram til lovendringa i 2008 tolka omgrepet vidt. Ved Ot.prp. nr. 61 (2007-2008) er Tilrår: denne praksisen stramma inn. På side 69 i proposi- I medhald av lov 14. desember 1917 nr. 16 om sjonen står det: erverv av vassfall, bergverk og anna fast eigedom mv. vert Skagerak Kraft AS gjeve konsesjon på uav- ”Unntaksbestemmelsen må praktiseres i grensa tid til erverv av 0,4 fallmeter i Tinnelva i Not- tråd med konsolideringsmodellen. Det er derfor odden kommune. nødvendig å legge til grunn en strengere for- tolkning av forarbeidene til bestemmelsen Konsesjonen vert gjeven på dei vilkår som er (Ot.prp. nr. 31 (1989-98), enn det som har vært teke inn i Olje- og energidepartementet tilråding frå etablert praksis i senere år. ” 5. juni 2009.

Departementet vurderar det slik at overdraginga av fallretten det no er søkt unntak frå konsesjonsplikt for, ikkje oppfyller kravet til særlege omsyn. 11 Tafjord Kraftproduksjon AS Det gjeld også om eigardelen er liten og kjøparen alt er inne på eigarsida i kraftverket. Overdraginga av (Tillatelse til bygging av Dyrkorn kraftverk, Stordal fallretten frå Norsk Hydro til Skagerak Kraft kan så- kommune) leis ikkje gjevast unntak frå kravet om konsesjonsplikt. Olje- og energidepartementets samtykke 22. juni Skagerak Kraft oppfyller vilkåra for å vera eit of- 2009. fentleg selskap etter industrikonsesjonslova § 2 tredje ledd post 22, jf. § 2 første ledd. Olje- og ener- Viser til søknad av 29.5.2006 om tillatelse til bygging gidepartementet vil tilrå at Skagerak Kraft gis kon- av Dyrkorn kraftverk der Tafjord Kraftproduksjon sesjon for ervervet utan tidsavgrensing og heimfall. AS søker NVE om følgende tillatelser:

Merknader til vilkåra for ervervskonsesjonen 1. Etter lov om vassdrag og grunnvann § 8, om tillatelse til å bygge Dyrkorn kraftverk med tilhø- Konsesjonssøkar er Skagerak Kraft AS og ikkje Ska- rende rørgate og inntaksdam som beskrevet i gerak Energi AS som det står i NVEs innstilling og søknaden. framlegg til vilkårssett. I tillegg står det i NVEs inn- 2. Etter forurensingsloven om tillatelse til gjen- stilling at konsesjonsavgifter til kommunen skal til- nomføring av tiltaket. falle Tinn kommune. Det rette skal vere at dei kommunale konsesjonsavgiftene skal fordelast mellom Ettersom vassdraget inngår i Samlet plan og en Vinje kommune, Notodden kommune og Tinn kom- konsesjon til det omsøkte vassdragstiltak kan redu- mune jf. NVEs brev til kommunane frå 13.6.2001. sere vannkraften i vassdraget som i planen er dispo- Departementet har retta opp overskrifta i framleg- nert til kraftutbygging, kan bare Olje- og energide- get til vilkårssett. partementet gi konsesjon, jf. vannressursloven § 22 andre ledd. NVE har på bakgrunn av dette sendt Post 1. Konsesjonstid innstilling til Olje- og energidepartementet i brev av Skagerak Kraft er eit offentleg selskap etter in- 11.1.2008, hvor NVE anbefaler at Tafjord Kraftpro- dustrikonsesjonslova § 2. Selskapet oppfyller kravet duksjon AS gis tillatelse til å bygge Dyrkorn kraft- til å få konsesjon på uavgrensa tid jf. § 2 tredje ledd verk. post 1. 1. Søknaden Post 2. Konsesjonsavgifter og næringsfond Tafjord kraftproduksjon AS ønsker å utnytte et fall I konsesjonen frå 1959 blei det fastsett vilkår om på 224 meter i Dyrkornelva i Stordal kommune i konsesjonsavgifter. NVE foreslår å vidareføre dei Møre og Romsdal. Kraftverket vil få en installert ef- gjeldande satsane. Departementet sluttar seg til det- fekt på 2,8 MW og en midlere årsproduksjon på om te. Framjustert til 2009 vert avgiftssatsen til kommu- lag 10 GWh, hvorav 5,5 GWh vinterproduksjon. nane kr 15,98 pr. naturhestekraft og avgiftssatsen til Middelvannføringen ved inntaket er 0,74 m3/s og staten kr 12,59 pr. naturhestekraft. Båe avgifter vert det søkes om en minstevannføring i sommerhalv- neste gong justert etter reglane i forskift om juste- året på 50 l/s, tilsvarende alminnelig lavvannføring. 126 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 11 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Fra inntaket vil det gå en 1185 meter lang nedgravd kornelva til Dyrkornvatn som en alternativ utbyg- rørgate, med unntak av en elvekryssing i dagen. ging til omsøkt prosjekt. Alternativet medfører en 4 km lang overføringstunnel fra Vaksvikelva, som vil 2. NVEs innstilling gi et samlet nedbørfelt på 23,4 km og en produksjon NVE referer i sin innstilling søknaden, høringsut- på ca. 38 GWh. En regulering av Dyrkornvatn vil talelser og søkers merknader til høringsuttalelsene. kunne utnytte 95 % av årstilsiget og antas å gi en NVE vurderer i sin innstilling at de viktigste forde- større andel vinterkraft enn omsøkte alternativ. Ut- ler og skader/ulemper ved tiltaket er: byggingen er beregnet til å koste 3,32 kr/KWh, og utbygger skriver i søknaden at: ”vi har valgt å ikke Fordeler: gå videre med dette alternativet, primært ut fra den høye utbyggingskostnaden, men også fordi en overfø- – Tiltaket vil gi en årlig kraftproduksjon på 10 ring fra Vaksvikelva trolig vil være et kontroversielt GWh tiltak som hadde skapt mye motstand” – Tiltaket vil medføre lokal entreprenørvirksom- het i byggefasen. I driftsfasen vil tiltaket gi øko- Etter NVEs vurdering vil en utbygging i hen- nomisk bidrag til eierne av selskapet hold til søknaden ikke være til hinder for en eventu- – Tiltaket vil gi skatteinntekter til kommunen ell utvidelse av kraftverket med overføring av Vaksvikelva på et senere tidspunkt dersom utbyg- Ulemper ger ønsker dette, og under forutsetning av at konse- sjonsmyndigheten gir tillatelse til tiltaket. – Tiltaket vil medføre fysiske inngrep i form av bygging av inntak, rørgate, kraftstasjon og at- 4. Departementets merknader komstveg – Tiltaket vil medføre vesentlig reduksjon av Etter vannressursloven § 22 kan vassdragsmyndig- vannføringen i Dyrkornelva på utbyggingsstrek- heten uten videre avslå en søknad som er i strid ningen med Samlet plan. Loven åpner for at det kan gis til- – Tiltaket vil medføre små negative konsekvenser latelse også til slike tiltak, men da må tillatelsen gis for biologisk mangfold. Veg og rørgate vil berø- av Olje- og energidepartementet. Bestemmelsen er re et naturtypeområde av lokal verdi og deler av gitt for å beskytte vannkraftpotensialet som er prio- rørgata vil gå gjennom områder med boligbe- ritert gjennom planen. byggelse. Elvas verdi som landskapselement vil Når det gjelder det omsøkte prosjektet medfø- stedvis bli noe redusert rer det en reduksjon i forhold til det opprinnelige Samlet planprosjektet fra St.meld. nr. 64 (1984- NVE vurderer at 1985). Det opprinnelige prosjektet på 41 GWh ble i ”tiltaket vil gi ny kraftproduksjon og bidra med 1984 vurdert å medføre sterkt redusert vannføring i skatteinntekter til kommunen. Tiltaket synes å be- Vaksvikelva, Dyrkornelva og elva nedstrøms Dyr- røre et begrenset område og vil ha små negative kornvatnet. Utbyggingen ville i tillegg berøre flere konsekvenser for biologisk mangfold. Det synes vatn som ble vurdert som aktuelle vannforsynings- også å være få negative konsekvenser i forhold til kilder i området. Overføringen fra Vaksvikelva ville andre interesser.” også kreve en overføringstunnel på 4 km, og ble vurdert å ha en høy utbyggingspris, og ble derfor plas- 3. Forholdet til Samlet plan sert i økonomiklasse 5. I St.meld. nr. 63 (1984-1985) om Samlet plan er pro- Departementet vurderer at en utbygging av det sjekt 42001 Dyrkorn plassert i gruppe 4, kategori I. opprinnelige prosjektet fremdeles vil komme i kon- Prosjektet i Samlet plan omfattet en overføring av flikt med vannforsyning og andre allmenne interes- øvre del av Vaksvikelva og Dyrkornelva til Dyrkorn- ser. Prosjektet vil ha relativt høy utbyggingskost- vatn, med en anslått årlig produksjon på 41 GWh. nad. Departementet anser det som lite sannsynlig at Ørskog kommune gikk i mot overføringen av det opprinnelige Samlet planprosjektet kan realise- Vaksvikelva pga. behovet for Grytavatnet som frem- res. Utbygging av Dyrkornelva vil i prinsippet ikke tidig drikkevannkilde, og ulemper for resipientfor- være til hinder for en eventuell fremtidig overføring holdene i Vaksvikelva og sjøen. men en slik etappevis utbygging vil fordyre prosjek- I St.meld. nr. 60 (1991-1992) om Samlet plan er tet. prosjekt 42001 Dyrkorn plassert blant opprustings- Departementet mener at utbyggingen av Dyr- og utvidelsesprosjektene i vedlegg 5. Midlere års- kornelva som omsøkt vil gi en god utnyttelse av res- produksjon er her oppgitt til 10,3 GWh og prosjektet sursen, i tråd med NVEs vurdering. Departementet er i prioritetsgruppe 4, kategori I. støtter NVEs vilkår om slipp av minstevannføring Tafjord Kraftproduksjon har i søknaden vurdert hele året, for blant annet å sikre hensynet til biolo- en overføring av øvre del av Vaksvikelva og Dyr- gisk mangfold og landskapsvirkning. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 127 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 11 og 12

5. Konklusjon vannføring på 2,5 m3/s. Tilsvarende tall for Li- 2 3 Fordelene med utbygging av Dyrkorn kraftverk elva er 9,5 km og 0,7 m /s. overstiger ulempene, jf. vannressursloven § 25. Ta- De aktuelle elvene er uberørt av kraftutbyg- fjord Kraftproduksjon AS gis tillatelse til bygging av ging. I Sagelvvassdraget er det bygget 3 kraftverk; Slunkajavrre, Rekvatn og Sagfossen. Fyl- Dyrkorn kraftverk i henhold til vannressursloven kesvei 814 er lagt i tunnel i fjellet mellom Sagfos- § 8. Vilkårene er vedlagt. sen og Forsan. Øvrige inngrep i området Olje- og energidepartementets vedtak kan på- innskrenker seg til vei og kraftlinjer. Det er liten klages til Kongen i statsråd innen 3 uker fra det tids- bosetting i vassdragene og få hytter. punkt underretning om vedtaket er kommet frem, Tre alternativ; A, B og C, har vært behandlet jf. forvaltningsloven § 28, 1. ledd og § 29. i Samlet plan for vassdrag (SP). Alle er plassert i kategori I; dvs. klart for konsesjonssøknad. Av alternativene har NSK gått videre med alt. A og B da disse er vesentlig mer lønnsomme og an- 12 Nord-Salten Kraftlag A/L ses mer miljøvennlige. Det er ingen verneplaner for området, men nabovassdragene i sørvest, Lommerelva og (Tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging av Hasselbakkelva, er varig vernet mot kraftutbyg- Forsanvatn kraftverk i Nordland) ging. Kongelig resolusjon 26. juni 2009. Alternativ A 1. Innledning Bilag 2 Nord-Salten Kraftlag A/L har søkt om tillatelse til Forsanvatn kraftverk, alt. A, vil utnytte det ca. regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn 255 m høye fallet mellom Forsanvatnet og sjøen kraftverk. Søknaden berører Steigen og Hamarøy ved Forsbukta. kommuner. Avløpet fra et nedbørfelt på ca. 25 km2 utnyt- Det er søkt om to alternative løsninger. Begge tes. Forsanvatnet blir eneste magasin og regule- alternativer innebærer en senking av Forsanvatnet res 11 m ved hjelp av senking. med 11 meter. Alternativ A – søkers hovedalternativ Driftsvannveien vil bli lagt i fjell (tunnel/rør - utnytter fallet mellom Forsanvatnet og sjøen ved i tunnel 1000 m) og nedgravd rør (1100 m) mens Forsbukta. Denne løsningen vil ha en årlig produk- kraftstasjonen blir lagt i dagen. (I meldingen var hele vannveien og kraftstasjonen forutsatt lagt i sjon på 38 GWh med en installert effekt på 8,8 MW. fjell, men resultatene fra de seismiske undersø- I alternativ B utnyttes fallet mellom Forsanvatnet og kelsene gjør en slik løsning uaktuell). Rotvatnet, og Lielva tas inn på driftstunnelen via en Ingen ny veibygging er nødvendig utover en sjakt. En slik løsning vil ha en årlig produksjon på 40 kort avstikker. Kraftverket får tilknytning til ek- GWh med en installert effekt på 9,2 MW. Denne løs- sisterende 66 kV linje via en ca. 0,7 km lang jord- ningen vil i tillegg øke produksjonen i Sagfossen kabel fra kraftstasjonen og til nytt koblingsan- kraftverk med 8 GWh. legg ved eksisterende kraftlinje. Alternativet gir 38 GWh til en utbyggings- Søknaden og NVEs innstilling pris på 1,89 kr/kWh. Dette alternativet ønskes av utbygger. Olje- og energidepartementet har mottatt følgende innstilling, datert 08.01.2007, fra NVE: Alternativ B ”Vi har mottatt følgende søknad fra Nord-Salten Bilag 3 Kraftlag A/L datert 10.03.2000: Kraftverket vil utnytte det ca. 210 m høye fallet mellom Forsanvatnet og Rotvatnet. Lielva tas ”1 SAMMENDRAG inn på driftstunnelen via en sjakt. Avløpet fra et 2 Generelt samlet nedbørfelt på ca. 32 km utnyttes. Forsan- vatnet blir eneste magasin og reguleres som for Bilag 1-3 alt. A. I Lielvvatnet blir det kun etablert en liten Søker og eventuell utbygger av Forsanvatn buffersone. kraftverk er Nord-Salten kraftlag A/L (NSK). Driftsvannvei (4080 m) og kraftstasjon forut- Det er et energiselskap med en offentlig eieran- settes lagt i fjell. Ingen ny veibygging er nødven- del på 83 %. dig utover en kort avstikker. Kraftverket får til- Utbyggingsområdet ligger i/ved Forselva i knytning til eksisterende 66 kV linje via en ca. Steigen og Hamarøy kommuner i Nordland fyl- 0,2 km lang jordkabel/linje. Denne legges mel- ke (Bilag 1). Ved utbygging etter alternativ B vil lom påhugg kraftstasjon og nytt koblingsanlegg også Lielva i Sagelvvassdraget i Hamarøy kom- ved eksisterende linje. mune berøres. Fra naturens side har Forselva et Alternativet gir 48 GWh til en utbyggings- nedbørfelt på 33 km2 og en tilhørende midlere pris på 2,33 kr/kWh. 128 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Ingen kraftutbygging Forsanvatnet og den reduserte vannføringen i Utelates videre kraftutbygging, vil området for- Forselva (samt redusert vannføring i Lielva i alt. bli som i dag. B). Dette kan innebære noe redusert landskaps- Miljømessige konsekvenser opplevelse med tilhørende konsekvens for friluftsliv, tilbakegang av fisk og fiske, en mulig på- Konsekvensvurderingene av utbyggingen er ut- virkning av kulturminner samt mulige proble- ført i henhold til fastsatt utredningsprogram; mer for reindriften. NVE's brev av 07.07.98. Ingen av alternativene Det påpekes imidlertid at dialog med de im- kommer i konflikt med overordnede nasjonale-, pliserte før endelige utforming/plassering fore- regionale- eller kommunale planer. tas samt utførelse av enkelte avbøtende tiltak vil De største konsekvensene knytter seg først redusere mulige negative konsekvenser. og fremst til driftsfasen og til reguleringen av

Konsekvenser basert på deltemautredningene og SP. Alternativ A – Forsanbukta Alternativ B – Rotvatnet Hydrologi Ingen/små negative kons. Ingen/små negative kons. Geofag Små negative kons. Små/middels negative kons. (pga. karst) Botanikk Små negative kons. Små negative kons. Fugl og pattedyr Middels negative kons. Middels negative kons. Naturmiljø – samlet vurdering Små til middels negative kons. Middels negative kons. Fisk og fiske Middels negative kons. Middels negative kons. Kulturminner inkl. samiske Små/middels negative kons. Middels negative kons. Forurensning, klima med mer Ingen Ingen Jord- og skogbruk Ingen/små negative kons. Ingen/små negative kons. Reindrift Middels negative kons. Middels negative kons. Øvr. naturressurser Ingen Ingen Samfunn Små positive kons. Små positive kons. Friluftsliv Små/middels negative kons. Små/middels negative kons., men verre enn A

Endringer i forhold til meldingen A/S Salten Kraftsamband 61 %, kommunene i I meldingen var også nevnt overføring av Dønså- Nord-Salten 22 % og private 17 %. ga samt regulering av Forsanvatnet med inntil Selskapet eier og driver 3 kraftverk i Sag- 18 m. Dette er frafalt av økonomiske og miljø- elvvassdraget. Stasjonene har en samlet installa- messige grunner. sjon på 53 MW og produserer 207 GWh i et nor- malår. Det søkes primært om utbygging etter alternativ A. NSK eier og driver i tillegg nettanlegg på re- gionnivå. Begrunnelsen er av økonomiske og miljø- Samlet omsetning var i 1998 på 74,4 mill. kr. messige årsaker; Marginalprisen ved å gå fra al- Selskapet har en totalkapital på 249 mill. kr med ternativ A til B er 4,6 kr/kWh for 10 GWh. Alter- en egenkapitalandel på 39 %. nativ A gir også færrest inngrep idet Lielva ikke NSK har pr. 31.12.98 53 ansatte (derav 9 del- berøres. tid) og hovedadministrasjon på Ulvsvåg i Nord- Salten. KONSEKVENSUTREDNINGEN 2 Generelt 2.2 Geografisk plassering av tiltaket Beskrevet foreslått tiltak er meldt etter plan- og Bilag 1 bygningslovens bestemmelser og er utført i Forsanvatnet ligger i Steigen og Hamarøy kom- henhold til Norges vassdrags- og energidirekto- muner i Nordland fylke. Forselva renner nord- rats (NVE) veileder og utredningsprogram fast- vestover fra Forsanvatnet (kote 258) til Fors- satt 07.07.98. bukta. Vassdraget har ved utløpet i sjøen et ned- børfelt på 33,2 km2 og en midlere vannføring på 2.1 Søkeren 2,5 m3/s. Søker og eventuell utbygger er Nord-Salten Lielva, som ligger i Hamarøy kommune og kraftlag A/L (NSK). Det er et energi- og distri- tilhører Sagelvvassdraget, renner østover fra busjonsselskap med i hovedsak offentlige eiere: Lielvvatnet (kote 296) til utløpet i Rotvatnets 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 129 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

nordende. Vassdraget har ved utløpet i Rotvat- 2.5 Endringer i forhold til melding net et nedbørfelt på 9,5 km2 og en midlere vann- 3 Overføring av Dønsåga til Forsanvatnet/Lielva føring på 0,7 m /s. var nevnt i meldingen, men er nå utelatt av øko- Området er dekket av kart i M-711 serien, nomiske grunner. Alternativ A, med Dønsåga, kartblad 2130 I og IV. gir 4,5 GWh i tilleggsproduksjon til en tilleggs- kostnad på 17 mill. kr. Marginalprisen for 2.3 Eksisterende inngrep. Dagens situasjon Dønsåga blir dermed 3,78 kr/kWh. For alterna- De aktuelle elvene er uberørt av kraftutbygging. tiv B blir forholdene tilsvarende. Miljømessig vil I Sagelvvassdraget for øvrig er det bygget 3 en slik utelatelse av Dønsåga være gunstig. kraftverk; Slunkajavrre, Rekvatn og Sagfossen. Forsanvatnet ble i meldingen nevnt regulert Fylkesvei 814 er lagt i tunnel i fjellet mellom (ved senkning) inntil 18 m. Dette innebærer at Sagfossen og Forsan. Øvrige inngrep i området vatnet blir et overårsmagasin. Søker anser at innskrenker seg til vei og kraftlinjer. Det er liten verdien av et slikt magasin ikke står i forhold til bosetting i vassdragene og få hytter. nytten i fremtidens energimarked. I tillegg vil en slik regulering gi større miljømessige konse- 2.4 Forholdet til Samlet plan for vassdrag (SP) kvenser enn de omsøkte 11 m som forutsatt i og verneplaner SP. Bilag 2, 3 3. BESKRIVELSE AV TILTAKENE OG Tre alternativ (A, B og C) har vært vurdert i SP, PLANER FOR GJENNOMFØRING og ble plassert i kategori I; dvs. klart for konse- sjonssøknad. Alt. C er funnet å være dårligere 3.1 Begrunnelse for tiltaket både økonomisk og miljømessig enn alt. A og B, NSK har som sin forretningside å være produ- og er derfor ikke vurdert videre med tanke på sent og leverandør av elektrisk energi. Da øko- konsesjon. nomien i Forsanvatn kraftverk er god, og da til- Det er ingen verneplaner for området, men taket medfører øket leveringssikkerhet i Stei- nabovassdragene i sørvest, Lommerelva og gen, ønsker NSK å realisere prosjektet. I tillegg Hasselbakkelva, er varig vernet mot kraftutbyg- vil kraften fra anlegget bidra til å dekke opp et ging. stadig større el-underskudd på landsbasis.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over økonomien og følsomheten. Utbygging Produksjon Utbyggingspris Nåverdi i mill. kr GWh Kr/kWh øre/kWh 7 % rente, 7 % rente, 5 % rente, 7 %, 40 år 40 år 60 år 60 år Alt. A 38 1,89 14 52 58 104 Alt. B 48 2,33 17 24 30 77

Nåverdiene er basert på en kraftpris på 0,15 NSK har ervervet nødvendige fallrettigheter kr/kWh for sommerkraft og 0,25 kr/kWh for i Forselva; se pkt. 6.2. Realiseres alt. B, må fall- vinterkraft. rettighetene i Lielva også erverves.

3.2 Hoveddata ALT. A ALT. B 1. TILLØP Nedbørfelt km2 24,5 31,4 Midlere tilløp 1) mill m3/Gwh 61,8 / 38,6 79,2 / 48,7 (1 Magasin mill m3/% 50 / 81 50 / 63 2. STASJON Midl. brutto fallhøyde m 256 211 Midl. energiekvivalent kWh/m3 0,625 0,515 Maks. slukeevne v/midlere fallhøyde m 3/s 4,0 5,0 Maks ytelse v/midl. fallhøyde MW 8,8 9,2 Brukstid timer 4300 4300 130 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

ALT. A ALT. B 3. PRODUKSJON, MIDLERE Produksjon, vinter GWh 36 35 Produksjon, sommer GWh 2 5 Produksjon, år GWh 38 40 4. UTBYGGINGSKOSTNAD /ØKONOMI Byggetid år 1,5 1,5 Utbyggingskostnad ekskl. anleggsbidrag mill. kr 63 103 ultimo 1998 Utbyggingskostnad inkl. anleggsbidrag mill. kr 72 112 ultimo 1998 2) Utbyggingspris 3) kr/kWh 1,89 2,33 (1 Utbyggingspris 4) øre/kWh 14 17 Utbyggingskostnad inkl.anleggsbidrag mill. kr 84 130 ultimo 2003 5) 5. NEDENFORLIGGENDE KRAFTVERK Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,1 Økt produksjon, vinter GWh 7 " , sommer GWh 1 Økt produkjon, år GWh 8 1 Inklusiv det nedenforliggende Sagfossen kraftverk. 2 Et anleggsbidrag på 9 mill. kr til regionalnettet er inkludert. 3 Ferdig levert nett inklusiv anleggsbidrag. 4 7 % kalkulasjonsrente og 60 års levetid er forutsatt. 5 3 % inflasjon p.a. er forutsatt.

3.3 Teknisk plan med tilhørende virksomheter. rør mens kraftstasjonen blir lagt i dagen. (I mel- Alternativ A dingen var hele vannveien og kraftstasjonen for- 3.3.1 A. Beskrivelse utsatt lagt i fjell, men resultatene fra de seismiske undersøkelsene umuliggjør en slik løsning). Bilag 2, 4, 5, 8 Ingen ny veibygging er nødvendig utover en Forsanvatn kraftverk vil utnytte det ca. 255 m avstikker på 700 m. Kraftverket får tilknytning høye fallet mellom Forsanvatnet og sjøen ved til eksisterende 66 kV linje via en ca. 0,7 km lang Forsbukta. Avløpet fra et nedbørfelt på ca. 25 jordkabel fra kraftstasjonen og til nytt koblings- km2 utnyttes. Forsanvatnet blir eneste magasin anlegg ved eksisterende kraftlinje. og reguleres 11 m ved hjelp av senking. Drifts- Driften av kraftverket vil bli samordnet med vannveien vil bli lagt i fjell (tunnel) og nedgravd de andre kraftverkene til NSK.

3.3.2 A. Reguleringer Bilag 5-7 Reguleringsmagasin NV Areal HRV LRV Mag.vol. moh. km2 moh. moh. mill. m3 Forsanvatnet 258,5 4,8 258,5 247,5 50

Forsanvatnet blir eneste magasin. Det blir Ved stedet for sperredammen er det fast fjell i senket 11 m. Høyeste regulerte vannstand blir dagen. lagt på samme nivå som normal vannstand. Det- te nivået blir sikret ved å etablere en ca. 10 m 3.3.3 A. Overføringer lang og ca. 1 m høy sperredam i betong ved ut- Ingen overføringer er forutsatt i alternativ A løpet av vatnet. Helikoptertransport er forutsatt. (Dønsåga er utelatt kfr. pkt. 2.5). 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 131 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

3.3.4 A. Driftsvannveier Vannveien legges i fjell og nedgravd i bakken.

Fra-til Type Lengde i m Tverrsnitt i m2 Inntak- Konus Sprengt tunnel 760 18 Konus-Tunnelåpn. Rør i tunnel 240 1,77 (D = 1,5 m) Tunnelåpn.-Kr.stasj. Nedgravd rør 1100 1,77 (D = 1,5 m)

Tunnelen drives fra området rett sør for ek- I byggetiden kan det bli noe støy og rystel- sisterende veitunnelåpning. Ved inntaket ved ser pga. tunneldrivingen, men avstanden til be- Forsanvatnet anlegges et lukehus i dagen. Over- boelseshus er relativt lang; ca. 1 km. gangen til rør foretas inne i tunnelen. En rør- bruddsventil installeres rett nedstrøms inntaks- 3.3.5 A. Kraftstasjon konusen. Kraftstasjonen forutsettes lagt i dagen ved Fors- Tunnelen drives i sin helhet fra et påhugg bukta (ca. 100 m2 grunnflate) i Steigen kommu- ca. 300 m sør for eksisterende vestlige påhugg ne. Kraftstasjonen vil bli tilpasset omkringlig- for veitunnelen. Utløpet legges direkte i sjøen gende område og vil få en arkitektonisk utfor- ved Forsbukta. Noe kanalisering og plastring ming der fortrinnsvis lokale materialer velges. kan være aktuelt.

Alt. HRV LRV Undervann Mid.br. fallh. Maks. sluke- Installasjon m evne moh. moh. moh. m3/s MW A 258,5 247,5 0 256 4 8,8

Valget av installasjon er valgt ut fra en hel- – 1 stk. effektbryter for generatortransforma- hetsvurdering med tanke på fremtidig effektver- toren som tenkes plassert i transformator- di og passende brukstid. Foreslåtte installasjon stasjonen gir en brukstid på 4300 timer. Nødvendig rigg- område blir ca.7 daa. Permanent parkering for Det forutsettes at generatoren i Forsanvatn ca. 5 biler anlegges. Det forventes ikke skred kraftverk bygges for 10,5 kV merkespenning. ved påhuggs-/adkomstområdet. Tiltaket medfø- Forbindelsen fra generatoren til generatortrans- rer ikke permanente utslipp til luft og vil ikke formatoren på ca. 11 MVA utføres ved 2 stk. medføre støy. Avløpsvann behandles lokalt. 3x240 mm2 Al jordkabler. Jordkablene legges Driften av Forsanvatn kraftverk blir samord- fra generatorens 10,5 kV effektbryter og fram til net med NSK's øvrige kraftverk. transformatorens 10,5 kV vikling; totalt ca. 0,7 km. 3.3.6 A. Veibygging For øvrig vil anleggene for kraftverket og Det blir behov for en permanent avgreining på transformatorstasjonen måtte utrustes med sta- ca.700 m fra eksisterende vei og frem til kraftsta- sjonsforsyning som tilknyttes det lokale 22 kV sjonsområdet. I tillegg bygges ca. 200 m an- nett i umiddelbar nærhet av kraftstasjonen. Ca. leggsvei fra eksisterende veitippområde og 0,7 km permanent jordkabel forutsettes mellom frem til tunnelpåhugg. Nødvendig grunn forut- koblingsanlegg ved kraftstasjonen og eksiste- settes ervervet. rende kraftlinje. I tillegg etableres ca. 200 m midlertidig 22 kV kraftlinje frem til påhugg for 3.3.7 A. Kraftlinjer. Kraftbehov i byggetiden tunnelen. Kraftstasjonen tenkes tilknyttet eksisterende 66 Kraftbehovet i byggetida vil være ca. 100 kV-linje mellom transformatorstasjonene Vass- kW/1 GWh. Permanent vil det internt være be- mo i Hamarøy kommune og Skjelvareid i Stei- hov for ca. 10 kW/ 30.000 kWh/år. gen kommune. Linjen er totalt 40,3 km lang og er bygget med 3 X FeAl-linje nr. 35 og tremaster. Anleggsbidrag Tilknytningspunktet blir ca. 12 km inn på linjen Etableringen av transformatorstasjon for gene- målt fra Vassmo transformatorstasjon. ratortransformator samt nødvendige koblings- Linjens overføringsevne ansees tilstrekkelig anlegg for denne belastes kraftverket. 66 kV lin- i overskuelig framtid både med hensyn til inn- jebrytere bekostes i utgangspunktet av vår virk- mating mot Vassmo og mot Skjelvareid. somhet for regionalnett. Innbetaling av Selve tilknytningen utføres ved å etablere en anleggsbidrag må forventes og bestemmes transformatorstasjon innskutt i linjen med føl- også av om 66 kV linjen mellom Drag og Kjøps- gende 66 kV koblingsanlegg: vik i Tysfjord kommune må bygges om på grunn – 2 stk. effektbrytere for inn- og utgående 66 av kapasitetsproblemer. Nødvendig avklaring i kV-linjer denne forbindelse mangler. 132 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

3.3.8 Alternativ A. Massetak og deponi dammen ved utløpet av Forsanvatnet kan even- Det blir ingen massetak av betydning. tuelt enkelt fjernes. Frå tunnelpåhugget vil det bli kjørt ut ca. 25.000 m3 steinmasse. Nødvendig areal deponi 3.3.10 A. Forhold til eksisterende anlegg er ca. 6 daa avhengig av tipphøyde. Ingen andre kraftverk blir berørt av utbyggin- En liten del av tunnelmassene vil bli benyttet gen. til planering, men mesteparten blir lagt i deponi (steintipp). I alternativet vil det være naturlig å 3.4 Teknisk plan med tilhørende virksomheter. benytte eksisterende tippområde ved veitunne- Alternativ B len der det i dag er lagt opp til uttak etter behov. Tippen vil bli arrondert og tilpasset området. 3.4.1 B. Beskrivelse Spørsmålet om alternativ direkte utnyttelse Bilag 3, 5, 9, 10 av steinmassene blir tatt opp med vegvesen, kommunen og lokale interesser. Kraftverket vil utnytte det ca. 210 m høye fallet Endelige planer skal legges fram og god- mellom Forsanvatnet og Rotvatnet. Lielva tas kjennes av NVE. inn på driftstunnelen via en sjakt. Avløpet fra et samlet nedbørfelt på ca. 32 km2 utnyttes. Forsan- 3.3.9 A. Eventuell nedleggelse. Tiltak vatnet blir eneste magasin og reguleres 11 m ved senkning som i alt. A. I Lielvvatnet blir det Da alternativet ikke innebærer økt vannstand i kun etablert en buffersone på 1 m (senkning). noe vatn, er det ikke nødvendig med særskilte Driftsvannveien og kraftstasjon forutsettes lagt i tiltak ved en eventuell nedlegglse. Ved å stenge fjell. Ingen ny veibygging er nødvendig utover kraftverket vil vannet renne som i dag. Sperre- en 500 m lang avstikker fra eksisterende vei. Kraftverket får tilknytning til eksisterende 66 kV linje via en ca. 0,2 km lang linje.

3.4.2 B. Reguleringer Bilag 5-7 Reguleringsmagasin NV Areal HRV LRV Mag.vol. moh. km2 moh. moh. mill. m3 Forsanvatnet 258,5 4,8 258,5 247,5 50

Forsanvatnet blir eneste magasin og regule- inntaket legges inntaksterskelen 1 m lavere enn res som i alt. A. topp utløpsterskel. Lielvvatnet blir ikke regulert, men får en buffersone på ca. 1 m; senkning. En enkel sper- 3.4.3 B. Overføringer redam i betong ved utløpet forutsettes anlagt med terskelhøyde lik dagens vannstand. Ved I alternativ B forutsettes Lielva tatt inn på tilløps- tunnelen via en sjakt på ca. 100 m. Et lukehus forutsettes anlagt ved Lielvvatnet.

3.4.4 B. Driftsvannveier Vannveien legges i sin helhet fjell. Fra-til Type Lengde i m Tverrsnitt i m2 Inntak- Konus Sprengt tunnel 3600 18 Konus-Kr.stasjon Rør i tunnel 30 2,3 (D = 1,7 m) Kr.stasj-Utløp Sprengt tunnel 450 18

Tunnelen drives i sin helhet fra området ved 3.4.5 B. Kraftstasjon nordvestenden av Rotvatnet. Ved inntaket ved Kraftstasjonen forutsettes lagt i fjell (ca. 100 m2 Forsanvatnet anlegges et lukehus i dagen. Utlø- grunnflate) ca. 0,5 km vest for nordenden av pet blir lagt direkte i Rotvatnet. I byggetiden kan Rotvatnet i Hamarøy kommune. Ved påhugget det bli noe støy og rystelser pga. tunneldrivin- til den 150 m lange adkomsttunnelen blir det an- gen, men avstanden til beboelseshus er relativt lagt en enkel portal med port. lang; ca. 0,3 km.

Alt. HRV LRV Undervann Mid.br. fallh. Maks. sluke- Installasjon m evne moh. moh. moh. m3/s MW B 258,5 247,5 45 211 5 9,2 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 133 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

I tillegg vil det overførte vannet fra Forsan- passet området. Spørsmålet om alternativ direkte vatn kraftverk også utnyttes i eksisterende Sag- utnyttelse av steinmassene blir tatt opp med veg- fossen kraftverk. Øvrige forhold blir som i alt. A. vesen, kommunen og lokale interesser. Endelige planer skal legges fram og godkjennes av NVE. 3.4.6 B. Veibygging Det blir behov for en permanent avgreining på ca. 3.4.9 B. Eventuell nedleggelse. Tiltak 500 m fra eksisterende vei og frem til kraftstasjons- Som for alt. A. I tillegg kan/må sperredammen området. Nødvendig grunn forutsettes ervervet. ved utløpet av Lielvvatnet fjernes. 3.4.7 B. Kraftlinjer. Kraftbehov i byggetiden 3.4.10 B. Forhold til eksisterende anlegg Tilknytningen blir den samme som under alter- Alternativet innebærer at Sagfossen kraftverk nativ A, men i dette tilfellet blir tilkoblingen kun får mer vann til disposisjon og dermed økt pro- 800 m fra Vassmo transformatorstasjon. En 0,2 duksjon. Tilleggsproduksjonen vil primært km lang jordkabel fra generatorens 10,5 kV ef- komme vinterstid. Dette må anses som positivt fektbryter og fram til transformatorens 10,5 kV da kraftverket jevnt over kan gå på høyere last- vikling legges. For å begrense 66 kV koblings- faktor og bedre virkningsgrad vinterstid enn i anlegg tilknyttet kraftstasjonen kan det alterna- dag, forutsatt jevn kjøring. Benyttes start/stopp- tivt også vurderes bygging av ca. 800 m ny 66 kV kjøring av Sagfossen, får en ikke den gevinsten, luftlinje fra kraftverket til Vassmo transforma- men muligheten for redusert start/stoppavhen- torstasjon som har ledig 66 kV effektbryterfelt. gighet (eventuelt unngåelse av slik kjøring) bør Anleggskraft og permanent stasjonsforsyning være positiv. Brukstiden øker med ca. 700 timer tas fra eksisterende 22-nett via en ca. 800 m lang til ca. 4800 timer. Magasinprosenten for Sagfos- 22 kV luftlinje. sen øker fra 37,6 % til 42 %. Kraftbehovet i byggetida vil være ca. 100 kW/1 GWh. Permanent vil det internt være be- 3.5 Hydrologi hov for ca. 10 kW/30.000 kWh/år. 3.5.1 Grunnlagsdata. Nedbørfelt og avløp Anleggsbidrag blir som for alt. A. Bilag 11 3.4.8 B. Massetak. Deponi Nedbørfelt og avløp er vist i tabell nedenfor. Det blir ingen massetak av betydning. Som grunnlag er nyttet dataene fra vannførings- Fra tunnelpåhugget vil det bli kjørt ut ca. målinger 1989-1994 i Forselva justert til perio- 150.000 m3 steinmasse. Nødvendig areal deponi den 1930-60. Det bemerkes at målingene ga ve- er ca. 30 daa avhengig av tipphøyde. En liten del sentlig høyere avrenning enn NVEs isohydat- av tunnelmassene vil bli benyttet til planering, kart. men mesteparten blir lagt i deponi (steintipp). I Feilmarginene anslås til +/- 5 %. Dette rela- alternativet forutsettes det at massene legges tivt lave anslaget begrunnes med at en har fore- nær tunnelpåhugg. Tippen vil bli arrondert og til- tatt avløpsmålinger ved utløpet av Forsanvatnet.

Nedbørfelt Areal Midlere avløp km2 l/s km2 m3/s mill. m3 år 1 Forsanvatnet 24,5 80 1,96 61,8 2 Forselva rest v/utløp fjord 8,7 60 0,52 16,5 3 Lielvvatnet 6,9 80 0,55 17,4 4 Lielva rest v/Rotvatnet 2,6 60 0,16 4,9

Forselva v/utløp fjord 1-2 Dagens situasjon 33,2 75 2,48 78,3 2 Etter utb. Alt. A1) 8,7 60 0,52 16,5 2 Etter utb. Alt. B1) 8,7 60 0,52 16,5 Lielva v /utløp Rotvatnet 3,4 Dagens situasjon 9,5 75 0,71 22,3 3,4 Etter utb. Alt. A 9,5 75 0,71 22,3 4 Etter utb. Alt. B 2,6 60 0,16 4,9 1 Forsanvatn krv. Alt. A 24,5 80 1,96 61,8 1,3 Forsanvatn krv. Alt. B 31,4 80 2,51 79,2 1) Flomtap er ikke medregnet. 134 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Ved simuleringene på VANSIMTAP er VM der kan avhjelpe noe på de lavereliggende parti- 728 Sørfjordvatn i Kobbelvvassdraget i Sørfold ene. benyttet for perioden 1930-60 på ukebasis. Blir det krav om slipping av vann, vil dette Kobbelvvassdraget ligger ca. 40 km sørøst for kreve relativt omfattende tiltak ved Forsanvat- Forsanvatnet. net hvis slipping skal foretas hele året. Et alternativ kan være å slippe vann kun når vannstan- 3.5.2 Vannførings- og vannstandsendringer, den er nær HRV. Dette må da i så fall kombine- restvannføringer, minstevannføringer res med krav om magasinutvikling. 3 2 Bilag 12-18, 21 Slippes 0,1 m /s, tilsvarende 4 l/s km eller ca. 5 % av tilsiget av dagens nedbørfelt, medfører Vannføringsendringer, restvannføringer det en tapt produksjon på 1,9 GWh i begge alter- Forselva nativer. Med en kraftpris på 0,20 kr/kWh blir år- lig kostnad 0,4 mill. kr tilsvarende en nåverdi på Begge alternativer. 5,0 mill. kr (7 % rente, 40 års levetid). Oppstrøms Forsanvatnet blir det ingen endring Fra Lielvvatnet (alt. B) er det enklere tek- i vannføringen over året. nisk å foreta vannslipping da buffersonen kun er På den ca. 3 km lange strekningen fra utlø- 1 m. Slippes 0,03 m3/s tilsvarende 4 l/s km2, re- pet av Forsanvatnet og ned til Forsbukta blir det duseres produksjonen med 0,5 GWh. Tilsvaren- redusert vannføring. Rett nedstrøms utløpet av de årlig kostnad blir 0,1 mill. kr årlig eller en nå- Forsanvatnet blir det relativt tørt utenom enkel- verdi på 1,3 mill. kr. te høstflomperioder. Restfeltet til Forselva bidrar med mer vann på strekningen ned mot 3.5.3 Flommer Forsbukta slik at ved utløpet opprettholdes ca. Begge. 22 % av vannføringen over året. Strekningen er relativt bratt på den øverste Med foreslått regulering kun ved senkning vil delen, men har flere flatere partier på den neder- dette i ekstremsituasjoner ikke endre flomfor- ste. Hydrogram som viser endringen over året holdene i Forselva. I normalår vil reguleringen er vist i bilag 14 og 15 i tillegg til lengdeprofil. av av Forsanvatnet bidra til reduserte flommer og vassdraget med endringer i vannføringer i bilag da fortrinnsvis vårflommer. Inntaket av Lielva i 12. Bilag 18 viser hydrogram for et vått og tørt alt. B vil ikke endre forholdene i en ekstremsitu- år. asjon da en har forutsatt luke ved inntaket. Forsbukta får i alternativ A redusert tilførsel av ferskvann i sommersesongen og tilsvarende 3.5.4 Fyllingsberegninger (magasinutvikling) mer i vintersesongen. Magasinutvikling, manøvrering For alternativ B får Forsbukta redusert til- Alternativ A. førsel av ferskvann året rundt. Bilag 19 Lielva Forsanvatnet forutsettes nedtappet mot ca. 1. Alternativ A mai. Deretter stoppes normalt aggregatet og Forsanvatnet fylles. Vannstanden når HRV-3 m Ingen endring. ca. 1. august og HRV ca. 1. oktober. Videre ut- Alternativ B over høsten og vinteren tappes magasinet. Ma- gasinutviklingskurver er vist i bilag. Det blir Elva blir nær tørrlagt nedstrøms Lielvvatnet. ikke neddemmet noe nytt areal. Med inntak i Ved utløpet i Rotvatnet ca. 2 km lenger ned opp- magasin og utløp i fjord vil kraftverket fortrinns- rettholdes ca. 20 % av vannføringen på årsbasis. vis bli kjørt etter start/stopp prinsippet. Hydrogram som viser endringen over året er vist i bilag 16 og 17 i tillegg til lengdeprofil. av Alternativ B vassdraget med endringer i vannføringer i bilag 13. Bilag 20 Forsanvatnet reguleres som i alt. A, men får en Minstevannføringer noe raskere fylling. Vannstanden når HRV-1 m Begge. ca. 1. august og HRV ca. 1. oktober. Det er ikke foreslått vannslipping fra Forsanvat- 3.6 Forslag til manøvreringsreglement net til Forselva da det er teknisk vrient og dyrt. Dette pga. at reguleringen foretas kun ved senk- 3.6.1 Alternativ A ning slik at vannslipping krever pumping (med Utkast til manøvreringsreglement for regule- linjer) eller tunnelløsning. I tillegg bidrar rest- ring av Forsanvatnet i Forselvvassdraget i Stei- feltet med vann. Terskelbygging på egnete ste- gen og Hamarøy kommuner, Nordland fylke. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 135 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

1. Reguleringer: Magasin Nat. vannst. Øvre Nedre reg. Oppdemning Senkning Høyde reg.grense grense (LRV) kote (HRV) kote kote m m m Forsanvatnet 258,5 258,5 247,5 0 11 11

Reguleringsgrensene skal markeres med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirk- faste og tydelige vannstandsmerker som det of- ninger for tredjemann, fastsette de endringer i fentlige godkjenner. reglementet som finnes nødvendige. Høydene refererer seg til NGO-system. Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt an- 2. ledning til å uttale seg. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass- Mulig tvist om forståelsen av dette reglemen- dragets naturlige flomvannføring nedenfor ma- tet avgjøres av Olje- og energidepartementet. gasinene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. 3.6.2 Alternativ B Forøvrig kan tappingen skje etter kraft- I tillegg til det som er nevnt under alt. A kommer verkseiers behov. følgende inntak og overføring: Avløpet fra Forsanvatnets nedbørfelt, 24,5 3. km2, overføres til Rotvatnet i Sagelvvassdraget. 2 Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin- Avløpet fra Lielva, 6,9 km tas inn på driftstunne- dres av is eller lignende og at regulerings- len. anleggene til enhver tid er i god stand. Det føres Øvrige forhold blir som for alt. A. protokoll over manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også ned- 3.6.3 Effektkjøring børmengder, temperaturer, snødybde mv. ob- Da begge alternativer har inntak i magasin og serveres og noteres. NVE kan forlange å få til- utløp i sjø eller magasin, ligger forholdene til sendt utskrift av protokollen som regulanten rette for en viss effektkjøring (dag/natt, og/ plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. eller sommer/vinter) hvis markedet tilsier det.

4. 3.7 Kostnader Viser det seg at manøvreringen etter dette Kostnadene er baserte på innhentete budsjett- reglementet medfører skadelige virkninger av priser på maskin og elektro samt priser på utfør- omfang for allmenne interesser, kan Kongen te anlegg. Overslaget er basert på kostnadsnivå uten erstatning til konsesjonæren, men med ultimo 1998.

Forsanvatn kraftverk Alt. A Alt. B Mill. kr Mill. kr 1. Reguleringsanlegg 0,2 0,2 2. Overføringsanlegg - - 3. Driftsvannveier 17,70 38,9 4. Kraftstasjon. Bygg 5,0 10,3 5. Kraftstasjon. Maskin/elektro 19,9 22,0 6. Transportanlegg. Anleggskraft 0,9 0,8 7. Boliger, verkstad, adm.bygg etc. 0,0 2,0 8. Terskler, landskapspleie 0,5 0,8 9. Uforutsett 4,4 7,5 10. Investeringsavgift 3,5 5,8 11. Planlegging, administrasjon 6,51) 7,5 12. Erstatninger, tiltak, erverv etc. 1,0 1,5 13. Finansutgifter i byggetiden, avrunding 3,4 5,7 Sum utbyggingskostnader ekskl. anleggsbidrag 63,0 103,0 14. Anleggsbidrag til regionalnett 9,0 9,0 Sum utb.kost. ferdig lev. på nett inkl. anl.bidrag. ult.1998 72,0 112,0 Sum utb.kost. ferdig lev. på nett inkl. anl.bidrag. ult.2003 842)1302) 1)Av dette er 3,0 mill. kr regnet i konsulenthonorarer og 3,5 mill. kr til byggherrens administrasjon. 2)3 % inflasjon p.a. er forutsatt 136 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

3.8 Fremdriftsplan Kraftverket forutsettes bygget på 1,5 år i alt. A og 2 år i alt. B.

3.9 Produksjonsberegninger Hovedresultatene er viste i tabellen under: Midlere produksjon Installasjon Vinter Sommer År MW GWh GWh GWh Forsanvatn alt. A 8,8 36 2 38 Forsanvatn alt. B 9,2 35 5 40 Sagfossen krv.eksist - 7 1 8 Sum alt. B 9,2 42 6 48

3.10 Innvinning av naturhestekrefter VM Lommerelv (1918-50) og Rotvatn (1916- Byggingen av Forsanvatn kraftverk gir en 44) er benyttet. kraftinnvinning på: 3.11 Andre fordeler Alt. A Alt. B Det er ingen spesielle fordeler utover verdien av Innvunnet median år kraftproduksjonen lokalt og nasjonalt samt mu- nat.hk. 6650 8250 lig verdi av tunnelmassene. Innvunnet bestemmende år nat.hk. 5790 7120

Skattemessige årlige inntekter er beregnet til i 1000 kr: Alt. Totalt Hamarøy Steigen Tysfjord Fylket Staten A 468 -10,5 407,4 -6,9 78 0 B 1073 963,3 21,5 -7,8 96 0

I beløpene er innregnet overskuddskatt, na- 5. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM turressursskatt, grunnrenteskatt og eiendoms- ER NØDVENDIGE FOR Å GJENNOM- skatt. FØRE VASSDRAGSREGULERING OG I tillegg kommer ekstra leveringssikkerhet UTBYGGING til Steigen i alt. A og verdi av konsesjonskraft og Begge alternativer konsesjonsavgifter. Det er kun nødvendig med en utvidelse/avgrening ved eksisterende vei frem til kraftstasjons- 3.12 Beskrivelse av alternative løsninger området (permanent) og til rigg- og tippområde (midlertidig). Vannforsyningen tas fra brønn el- Alternativ A med overføring av Dønsåga gir en ler turbinrør. Avløp vil gå fra godkjent anlegg. tilleggsproduksjon på 4,5 GWh til en tilleggs- Anleggskraft og stasjonskraft tas fra eksisteren- kostnad på 17 mill. kr. Marginalprisen for dette de 22 kV linje. blir 3,78 kr/kWh. Alternativ B med overføring av Dønsåga gir 6. REDEGJØRELSE FOR AREALBRUK; en tilleggsproduksjon på 4 GWh til en tilleggs- FORHOLDET TIL KOMMUNALE OG kostnad på 14 mill. kr. Marginalprisen for dette FYLKESKOMMUNALE PLANER OG blir 3,50 kr/kWh. NØDVENDIGE TILLATELSER FRA OFFENTLIGE MYNDIGHETER 4. ALTERNATIV 0; DERSOM OMSØKT 6.1 Eiendomsforhold/anleggsinngrep kraftverket TILTAK IKKE BLIR IVERKSATT Bilag 8, 10, 22 Utover kraftutbygging er det ingen kjente pla- Ved anleggsstedene vil det være behov for areal ner for området. Utelates kraftutbygging, vil til riggområder, mellomlager for steinmasser, området bli som i dag. veier, mv. i byggetiden. Disse arealene blir levert tilbake når anlegget er ferdig. Det vil også være behov for å erverve grunnareal for de permanente anleggsdelene i dagen. Det er/vil bli 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 137 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

tatt kontakt med grunneierne om disse forhol- – Regulering av Forsanvatnet med 11 m dene og det blir tatt sikte på å inngå minnelige senkning fra normal vannstand kote avtaler for leie og overdragning av eiendoms- 258,5 til laveste regulerte vannstand rett. kote 247,5 (alt. A og B) – Overføring av Forsanvatnet til Sag- Alternativ A elvvassdraget samt inntak av Lielvvatnet Ca.10 daa skog/kratt/fjell benyttes permanent (alt. B) til kraftstasjon med nødvendig adkomst, parke- 2. Lov av 15. mars 1940, nr. 3 om vassdrag om ring med mer. tillatelse til: Ca. 6 daa småskog/beite benyttes perma- – Bygging av Forsanvatn kraftverk hoved- nent til deponi. Hvis tunnelmassene benyttes til sakelig i samsvar med fremlagte planer andre formål, blir berørt område mindre. – Oreigning av nødvendig grunn for å Ca. 7 daa beite/fjellrabber benyttes i bygge- gjennomføre byggingen tiden til rigg/brakkeområde. Det vil etter ønske 3. Lov av 29. juni 1990, nr. 50 om produksjon, bli tilbakeført til dagens tilstand. omforming, omsetning og fordeling av ener- Ca. 14 daa skog/beite blir berørt permanent gi med mer om tillatelse til: langs kraftlinjen. – Å installere en generator på inntil 10 MW med nødvendige elektrisk anlegg Alternativ B – Å installere nødvendig koplingsanlegg Ca. 8 daa skog/kratt/fjell benyttes permanent for linje-/kabeltilknytning til portal, adkomst, parkering med mer. – Elektrisk konsesjon for bygging av 66 Ca. 30 daa småskog/beite benyttes perma- kV linje (kabel) fra kraftstasjon frem til nent til deponi. Hvis tunnelmassene benyttes til eksisterende 66 kV linje andre formål, blir berørt område mindre. 4. Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurens- Ca. 7 daa beite/fjellrabber benyttes i bygge- ning med mer om tillatelse til å gjennomføre tiden til rigg/brakkeområde. Det vil etter ønske tiltaket. bli tilbakeført til dagens tilstand. 5. Lov om oreigning av fast eiendom av 23. ok- Ca.14 daa skog/fjell/beite blir berørt perma- tober 1959, nr. 3 om tillatelse til ekspropria- nent langs kraftlinjetraseen. sjon av: Oversikt over grunneiere er vist i bilag 22. – Nødvendig grunn til bygging av 66 kV linje/kabel 6.2 Fallrettigheter og magasin – Nødvendig grunn til 66 kV koplingsan- Bilag 23 legg NSK har ervervet nødvendige fallrettigheter i Det opplyses at det vil bli forsøkt å få til min- Forselva. nelig avtale med alle grunneierne. Alternativt søkes det, etter oreigningsloven av 23. oktober 6.3 Forholdet til kommunale og fylkes- 1959, om oreigning av nødvendig grunn til byg- kommunale planer ging av 66 kV linje/kabel/transformator, § 2.19 Det har vært kontakt mellom søker og de aktu- og samtykke til at oreigningsinngrepet blir satt i elle kommunene Hamarøy og Steigen samt verk før det foreligger rettskraftig skjønn, § 25. Nordland fylkeskommune: I kommuneplan for Steigen er området rundt Forsbukta klassifisert som område åpent 6.5 Aktuell fremdriftsplan for byggeaktivitet, LNF2. Kraftstasjonsområdet i alt. A ligger her. For resterende område i ned- Primo 2000: Innsendelse av konsesjonssøknad børfeltet til Forselva er byggeaktivitet ikke til- Medio 2001: Eventuell konsesjon gis latt, LNF1. Medio 2001: Byggestart Hamarøy kommune har utarbeidet kommu- Ultimo 2002: Oppstart kraftverk nedelplan for hytter og fritidsbebyggelse (1989/ 92). Ingen område blir berørt av en utbygging av Forsanvatn kraftverk. 7. BESKRIVELSE AV MILJØ; NATUR- Det er ingen kjente verneplaner for vassdra- RESSURSER OG SAMFUNN I DE gene. Nabovassdraget i sør, Lommerelva, er va- OMRÅDER SOM BERØRES AV TILTAKET rig vernet mot kraftutbygging. SAMT KONSEKVENSENE AV DETTE

6.4 Nødvendige tillatelser fra offentlige myndig- Bilag 24 heter Etterfølgende beskrivelse er i hovedsak hentet Aktuelle lover som kommer til anvendelse er: fra vurderingen i SP der ikke annet er angitt. Der ikke annet er angitt, gjelder konsekvensene 1. Lov av 14. desember 1917, nr. 17 om vass- for begge alternativene. For mer detaljer henvi- dragsreguleringer om tillatelse til: ses til fagrapportene. 138 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

7.1 Generelt dagens situasjon vil være et problem i denne delen av bukta. Poll- v/Rolf Andersen, ENCO bassenget har sandbunn med spredt vegetasjon. Utbyggingsområdet ligger i Hamarøy og Stei- Vannkvaliteten i det indre pollområdet vil gen kommuner i Nordland, ca. 90 km sør-sørøst variere mellom brakkvann i stille perioder og for Narvik og ca. 70 km nord for Fauske. Pro- saltere vann i perioder med vind fra nordvest. sjektet omfatter størsteparten av nedbørfeltene Det foreligger ikke opplysninger som tilsier til Lielva, Forselva og Dønsåga. Sagelvvassdra- at flora eller fauna i indre del av Forsbukta skil- get som Lielva renner til er tidligere regulert. ler seg fra tilsvarende områder i Sagfjorden. Det Området ligger innenfor den naturgeografiske synes ikke knyttet noen spesiell representativi- region 43 b, «Nordlands maritime bjørke- og tet eller referanseverdi til Forsbukta. Det fore- furuskogsområde, Sørfold-Ballangenområdet». ligger imidlertid heller ingen konkrete undersø- Landskapet har alpin karakter, særlig i den kelser med sikte på å avklare om slike verdier sørlige delen av området, med smale rygger og finnes (Steigen kommune, fylkesmannen i spisse tinder mellom glasialt eroderte botner. Nordland). De fleste vann er av botnsjøtype. Forsanvatnet (258 moh.) ligger også i en botn omgitt av flere Hele området har kystklima med milde vin- tinder med topper mellom ca. 950 og 1150 moh., trer og kjølige somrer. Årsnedbøren er i størrel- men er trolig allikevel dannet av innlandsisen. sesorden 1.200-1.500 mm med lokal variasjon på Sør for selve utbyggingsområdet rager grunn av områdets topografi. Det antas at Fors- Storvasstinden opp i 1182 moh. Under tindene anvatnet normalt islegges på førjulsvinteren og finner en mange steder store urer, dannet ved blir isfritt i mai. Forselva har sannsynligvis in- frostforvitring og skredmateriale fra ras. De gen is den første strekningen nedenfor utløpet, høyereliggende delene av området preget av is- men forholdsvis regelmessig islegging på den ens skuring i siste istid og det finnes utenom nederste strekning mot Forsbukta. Det forelig- urene nesten ikke løsmasseformer. Noe bunn- ger ikke beskrivelser i vassdragsrapporten for morene finnes i forsenkninger i landskapet, Dønsågvatnet (486 moh.) og Lielvvatnet (296 nede i dalbunnene og foran botenformer ved moh.), men for Dønsågvatnet antas et tilsvaren- havnivå. de bilde som for Forsanvatnet. Lielvvatnet som Etter at innlandsisen hadde smeltet ned og er vesentlig grunnere forventes en tidligere is- tilbake til indre strøk av Salten, fulgte en periode legging enn for Forsanvatnet og Dønsågvatnet. med lokalglasiasjon, og dannelse av lokalavsatte Forselvas, Lielvas og Dønsågas nedbørfel- endemorener. I Forsbukta kan det ha blitt avsatt ter er ikke tidligere utbygd. Lielvvassdraget er lokale randavsetninger oppe på hovedtrinnets et sidevassdrag til Sagelvvassdraget og renner mektige randavsetning. Oppe på randavsetnin- ut i dette i Rotvatnet. Rotvatnet er inntaksmaga- gen i Forsbukta nærmest fjellsiden finner en sin for Sagfossen kraftverk som utnytter fallet i også glasifluviale avsetninger på baksiden Sagelva mellom Rotvatnet og Sagfjorden. I Sag- (proksimalt, dvs. nærmest der brefronten lå) av elvvassdraget er det i tillegg to kraftverk (Rek- randmorenen. Senere har Forselva erodert i det- vatnet og Slunkajavri) høyere opp i nedbørfeltet. te og ned i morenen og dannet nye fluviale av- Innenfor det sentrale utbyggingsområdet er setninger nedstrøms. det ikke veier eller merkede stier. I de laverelig- Forselva munner ut i Forsbukta, som ligger gende delene finner en E6 og kommunalveien med direkte tilknytning til Sagfjorden. Bukta er til Rota på østsiden av utbyggingsområdet og rv. langgrunn og grunnområdene strekker seg gan- 835 mellom Hamarøy og Steigen på nordsiden. ske langt utover mot Forsklubben, før bunnen Rv. 835 går i en 8 km lang tunnel gjennom Vegg- faller raskt nedover mot dypområdene. Fors- fjellan rett nord for Forsanvatnet. Det er umer- buktas indre del, området rundt elvemunnin- kede, men tydelige stier opp til de sentrale de- gen, er svært grunn og kan til en viss grad ka- lene av området både fra Rotvatnsiden (til Lielv- rakteriseres som en poll. Poller er som regel av- vatnet og videre via Forsanvatnet til snørte større eller mindre bukter med et trangt Straumfjordområdet) og fra Forsansiden (opp utløp. Trange utløp virker begrensende på ut- til Forsvatnet). skiftningen av vannet. I dype poller, der utløpet Ved Rotvatnet-Tømmerneset er det fast be- både er trangt og fungerer som en grunn ter- byggelse. På Forsansiden er brukene fraflyttet skel, kan det under bestemte betingelser oppstå og brukes nå som fritidshus av eierene. Ved oksygensvinn i varme perioder om sommeren. munningen av Dønsåga har sauesankelaget en Om lag 100-150 m utenfor Forsanelvas innløp hytte. I fjellet er det 3 hytter rundt Forsanvatnet. stikker en smal landtunge omtrent halvveis ut i Mellom Rotvatnet og Forsan går det i dag en bukta. I forlengelse av denne ligger enkelte min- 66 kV-linje. Linja følger Forsanvatnets nordøst- dre holmer og til sammen danner disse elemen- side. tene en avsnøring av den indre delen av Fors- I forbindelse med byggingen av tunnelen på bukta. Imidlertid er pollbassenget grunt og vin- rv. 835 er det anlagt tipper på begge sider av tun- deksponert og det er lite trolig at oksygensvinn nelen i direkte tilknytning til veien. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 139 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

7.2 Hydrologi 7.3 Landskap, naturmiljø, kulturmiljø 7.2.1 Flom, is, vanntemp, grunnvann 7.3.1 Landskap og geofaglige forhold Generell hydrologi v/Rolf Andersen, ENCO og Ulv Holbye (karst) Det vises til teknisk beskrivelse angående gene- Landskap rell hydrologi. Dagens situasjon Se pkt. 7.1. Is, vanntemperatur Konsekvenser Dagens situasjon Konsekvenser i anleggsfasen Bortsett fra noe bruk av reindriftssiden regnes det ikke med at isen i vassdragene brukes under Ingen spesielle. nåværende forhold. Konsekvenser i driftsfasen Rotvatnet og Lielva Konsekvenser Gjelder alt. B. I dette området vil det være redu- Konsekvenser i anleggsfasen sert vannføring i Lielva og de tekniske installa- Ingen. sjonene i tilknytning til kraftverk og utendørsan- legg som vil være avgjørende i konfliktvurderin- gen. Redusert vannføring i Lielva vil medføre at Konsekvenser i driftsfasen fossene i Lielvas fall ned dalsiden mot Rotvatnet vil bli borte eller sterkt redusert som landskaps- Nedre del av Forselva samt Lielva i alt. B, som elementer. Topografien og vegetasjonen vil får redusert vannføring, vil reagere raskere på medføre at de tekniske inngrepene relativt lett variasjoner i lufttemperaturen om sommeren. vil la seg skjule og ikke medføre vesentlige end- Utløpet fra kraftverket bringer noe varme til fjor- ringer i landskapsbildet som i nedre deler allere- den i vinterhalvåret i alt. A og til Rotvatnet i alt. de er preget av tekniske inngrep. Konflikten i B. Isdekket i Forsanvatnet kan ventes å bli noe dette området for alternativ B, vurderes derfor oppsprukket i strandsonen under nedtappin- som liten (tekniske anlegg ved Rotvatnet) til gen. middels (redusert vannføring i Lielva). Det ventes små negative konsekvenser av Ved alternativ A vil det ikke skje endringer i de endringer i is- og vanntemperaturforholdene landskapsbildet. som forårsakes av utbyggingen. Lielvvatnet og Lielvdalen innenfor 7.2.2 Sedimenttransport og erosjon Gjelder alt. B. Området er åpent og må sies å ha liten toleranse mot inngrep. Det vil imidlertid Dagens situasjon ikke skje inngrep av betydning i dette området Se pkt. 7.1. ved alternativ B. En overføring av Dønsåga vil den første tiden kunne skape synlige sår i vegetasjonen fra utløpet av overføringstunnelen og Konsekvenser ned til eksisterende bekk/elv. Det vil i tillegg Konsekvenser i anleggsfasen være behov for å etablere en mindre tipp i områ- det for massene fra overføringstunnelen. Samlet Ingen spesielle. vurderes dette imidlertid ikke medføre vesentlige konflikter med en god tilpasning av tippen, Konsekvenser i driftsfasen og den nye bekken vil over tid bli en naturlig del av landskapsbildet. Erosjon i reguleringssonen i Forsanvatnet vil Ved alternativ A vil det ikke skje endringer i kunne forekomme. Sakte nedtapping samt sik- landskapsbildet. ring av eventuelle utsatte bekker er sannsynligvis nok til å minimalisere eventuelle uheldige Forsanvatnet konsekvenser. Forsanvatnet ligger sentralt i et åpent dalrom og Deltautviklingen i Forsbukta vil bli noe mer toleransen mot inngrep er derfor i utgangspunk- langsom. tet liten. På den annen side er vannet og tinde- massivene rundt såvidt dramatiske og storslag- 7.2.3 Skred ne at også et inngrep må være stort for å kunne endre landskapsbildet vesentlig. I dette området Det kan i dag gå enkelte snø- og steinras i områ- illustreres dette ved at hyttene i området knapt det. Utbyggingen forventes ikke å introdusere synes og kraftlinja langs vannet ikke oppfattes ras av betydning. Før eventuelt anleggsarbeid som dominerende. Ved LRV vil reguleringsso- vil det bli utført rasvurderinger ved påhuggste- nen uten is-/snødekke fremstå som et lyst bånd der av hensyn til arbeidssikkerheten. av varierende utstrekning rundt vannet. Selv om 140 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

strandsonen står steilt mange steder rundt van- inngrep allerede. Uavhengig av alternativ, vil net vil en slik sone endre landskapets karakter Forselva utenom perioder med flomoverløp bli vesentlig. Største delen av den tiden den nye tørrlagt i øvre deler og fossestrykene som de strandsonen vil kunne være is- og snøfri, vil mest synlige enkeltelementene (og som også imidlertid vannstanden i magasinet være nær har gitt elva navn) i landskapsbildet vil bli borte. HRV og den potensielle konflikten vurderes der- Også i nedre deler vil vannføringen bli sterkt re- for allikevel som liten. Løsmassene er ikke kart- dusert, men her vil restfeltene gi en viss vannfø- lagt i detalj rundt vannet og det er derfor også ring og redusere effekten av inngrepet. Ved al- knyttet noe usikkerhet til hvor vidt erosjon vil ternativ B vil det ikke skje direkte inngrep i det- skje i nivåer over HRV og derved skape sår i te området. Alternativ A medfører bygging av landskapet som også vil være synlige ved fullt kraftstasjon i dagen nede ved Forsbukta og leg- magasin. ging av et nedgravd rør frem til stasjonen. Etter anleggsperioden vil leggingen av røret ikke Forsbukta med Forselva være synlig lenge, og slik kraftstasjonen plan- Øvre del av dalsiden nærmest Forselva er åpen legges, vurderes konflikten med eksisterende uten vegetasjon og elva stryker på eksponerte bebyggelse på Forsan ikke å bli særlig stor. bergsva. Toleransen mot inngrep blir derfor li- I tabell nedenfor er det gitt en sammenstil- ten. I nedre del vil topografi og vegetasjon bedre ling av konfliktvurderingene for de ulike delom- skjule inngrep og toleransen mot inngrep høye- rådene. re. I deler av dette området dominerer tekniske

Tabell: Konfliktvurdering, landskap Konflikt Delområde Alternativ A Alternativ B Rotvatnet og Lielva Ingen Liten til middels stor Lielvvatnet og Lielvdalen Ingen Ingen/liten innenfor Forsanvatnet Liten? Liten? Forsbukta med Forselva Middels stor til stor Middels stor til stor Samlet Liten til middels stor Middels stor

Geofag er, med unntak av i nedre del av Forselva, lite Dagens situasjon synlige og moderate i omfang innenfor utbyg- gingsområdet. Lielva og Forselva i øvre del do- I geofaglig sammenheng er det i første rekke mineres av fjell, blokk og stein i elveløpet og berggrunnen i området som er interessant. manglende sedimentkilder i nedbørfeltet. I Fors- Innenfor utbyggingsområdet ligger overgangen elvas nedre del vil det trolig skje en langsom mellom grunnfjellsbergarter og overliggende gjengroing i kantene av elveløpet ned mot ny Rødingfjell skyvedekke. Spesielt for dette områ- midlere vannstand og dette vil binde sedimente- det mellom Sagfjorden og Mørsvikfjorden er at ne noe og redusere tilførslen av finstoff til vass- en her finner eldre bergarter ovenpå det yngre draget fra kildeområdene (tidligere breelvmate- Rødingsfjelldekket. Lokal nedising på slutten av riale og elveavsatt materiale) som elva erodere i i siste istid har senere gjennom breerosjon og dag. Dette igjen vil over tid kunne påvirke tide- frostforvitring formet et tindelandskap i en berg- vannsdeltaet i Forsbukta. Deltatet ligger åpent art som ellers ikke er vanlig for regionen. Innen- eksponert mot Sagfjorden og er sterkt bølgepå- for utbyggingsområdet er det kjent én karst- virket. Hvor hurtig en slik gjengroing vil skje og i grotte (Dønsåghola). hvilken grad reguleringen kan få vesentlige negative konsekvenser for deltaet i Forsbukta på Konsekvenser sikt, vil være avhengig av flomforholdene (hyp- Konsekvenser i anleggsfasen pighet, varighet og størrelse) etter utbygging. Ingen spesielle. Konklusjon Konsekvenser i driftsfasen Det er ikke registrert vernede eller spesielt verneverdige berggrunnsgeologiske eller En regulering av Forsanvatnet vil føre til endrin- kvartærgeologiske forekomster i området som ger i vannstander og vannføringer som også vil vil bli direkte berørt av utbyggingen, og konflik- påvirke de sedimentologiske prosessene (ero- ter med geofaglige verdier er generelt små og sjon, transport og sedimentasjon). Prosessene uavhengig av alternativ. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 141 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Karst og grotter ull og smårørkvein og i dalsidene finnes rike Dagens situasjon skogsbestander dominert av høystauder og storbregner: strutseving, turt, firblad, skogstjer- Influensområdet for Forsanutbyggingen på neblom, rød jonsokblom, skogsvinerot, trollurt, karst og grotter begrenser seg til smale mar- tyrihjelm og mjødurt. morsoner i Veggfjellan-Lielvområdet. I disse finnes en heterogen samling grotter og overflate- Områder som blir påvirket av utbyggingen karstformer: dels gamle og modne, dels unge og overflatenære. Nettverksgrotter i området re- Rundt Forsanvatnet går dal- og fjellsidene bratt presenterer en betydelig faglig og estetisk ver- ned i vatnet. Vegetasjonen består for det meste neverdi, mens de øvrige karstformer er av min- av lyngheier med eller uten et tresjikt av bjørk. dre interesse i vernesammenheng. Det er få planter som er i direkte kontakt med vannet, og en regulering av vatnet vil derfor i li- Konsekvenser ten grad påvirke plantelivet her. Elva fra Forsan- vatnet går for det meste i strie stryk på blank- Konsekvenser i anleggsfasen skurte berg. Det finnes minimalt med planter i Ingen. og langs elva. På Forsansiden i traseen for det nedgravde Konsekvenser i driftsfasen røret, dominerer nærmest fjellsiden fattige Alt. A skogstyper og fattigmyrer. Fattigmyrene domineres av lyngarter og molte, og stedvis finnes Ingen konsekvenser innen influensområdet. mye flekkmarihand. Bjørk og furu danner her skogsbestander med mye sølvbunke, skogrør- Alt. B kvein, fugletelg, hengeving, skrubbær og saue- Det er en teoretisk lekkasjerisiko, men under de telg. På flatene utgjør vegetasjonen for det mes- rådende forhold er den ikke stor nok og har te av furumyrskog utviklet på torv. Domineren- ikke de konsekvenser til at en ser grunn til å fra- de arter er molte, torvull, krekling, kvitlyng, rå utbygging. blokkebær og kornstarr. På flate partier i og langs elva er det lagt opp fluviale avsetninger 7.3.2 Flora med en mer artsrik flora og tettere vegetasjon. Eksempler på kravfulle arter som finnes her er v/Arvid Odland, ENCO fjelltistel, tranebær, svarttopp fjellfrøstjerne, Dagens situasjon dvergjamne, tranestarr, teiebær, hengeaks, Botanikk skogstorkenebb og gråor. På flate morener i de nedre delene av elva finnes en skrinn bjørk/fu- Områdene som vil bli påvirket ved en utbyg- ruskogstype. Lyngarter (krekling, blåbær, blok- ging, ligger vesentlig innen vegetasjonsregione- kebær, tyttebær), skrubbær, fugletelg og hen- ne mellomboreal og nordboreal. geving dominerer. Langs elva er vegetasjonen I området er det registrert plantearter som frodigere. Bjørk er det dominerende treslaget, tilhører tre ulike plantegeografiske elementer; men gråor kan også danne bestander. Middels kystplanter, østlige planter og fjellplanter. Om- kravfulle arter dominerer, og de vanligste arte- rådet domineres av sure og tungt forvitrelige ne er sølvbunke, smyle, fugletelg, engkvein, bergarter som gir et næringsfattig jordsmonn. åkersnelle, kornstarr, stjernestarr, gråstarr og Det finnes imidlertid partier med marmor, spe- myrfiol. Der elva renner rolig er det flere steder sielt vest for Lifjellet, og dette gir lokale innslag dannet loner og bakevjer der det er sedimentert av kravfulle arter. Eksempler på svært kravfulle finpartiklet materiale. Her finnes bestander med arter som finnes her er sotstarr, fjellstarr, gul- vannkantvegetasjon, vesentlig dominert av flas- starr, hårstarr, breiull, fjellok og bleikvier. kestarr. På stabiliserte elveavsetninger finnes velutviklete bjørkeskoger oftest dominert av Spesielt rike områder skogsnelle og skogrørkvein. Ved utløpet renner I Forsskardet krysser en sone med kalkspat- elva gjennom en strandeng. På grunn av stor ti- marmor dalføret og gir opphav til forekomster devannsforskjell har strandengsonen stor ut- av kravfulle arter både her og lenger nede i dal- strekning. Vanlige arter her er bl.a. tiriltunge, sidene under denne sonen hvor det i den sør- ljåblom, musestarr, strandkjempe, buestarr, fjø- vendte dalsida finnes en rik høystaudevegeta- rekoll, sandsiv, fjøresiv, rødsvingel, fjøresau- sjon med bl.a. tyrihjelm, skogstorkenebb, turt, lauk, rustsivaks og gåsemure. mjødurt, fjellburkne, kvitbladtistel, kvann, bleik- Lielva renner ned mot Rotvatnet gjennom et vier, istervier og fjellstjerneblom. I dalbunnen relativt flatt parti. Her dominerer ulike utformin- finnes elementer av både intermediær myr og ger av furuskog. På skrinn og tørr jordsmonn rikmyr. Arter som sveltull, myrsnelle, hårstarr, dominerer vanlige lyngarter. På forsumpet gulsildre, gulstarr, sotstarr, tranestarr, trilling- mark dominerer fattigmyrarter som molte, kvit- siv og fjellstarr opptrer her. lyng, sveltstarr, bjønnskjegg, røsslyng og blok- Ved Lielva rundt 200 moh., finnes rikmyrer kebær. Omkring elvas utløp finner en de mindre med bl.a. mye gulstarr, gulsildre, fjelltistel, brei- bestander med flaskestarr, og ellers spredte 142 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

forekomster med evjesoleie, musestarr, myr- derst i Lielva vil kunne endre karakter ved en re- hatt, bekkeblom, skogsiv og blåknapp. Lielva gulering. De vil da trolig bli tørrere. Den spar- danner to mindre fosser i den nedre delen av somme vegetasjonen i og langs elva blir også be- den bratte fjellsiden. Tidvis kan nok disse fosse- rørt, men det er ikke funnet spesielt interessan- ne være store og påvirke vegetasjonen omkring te forekomster her. ved fosserøyk. I perioder har de imidlertid ganske lite vannføring slik at det ikke er utviklet ty- 7.3.3 Fauna piske fosserøykvegetasjon her. I fossenes nær- v/Svein Dale, ENCO het finnes likevel en relativt artsrik vegetasjon med innslag av kalkkrevende fjellplanter. Av sli- Dagens situasjon ke ble følgende registrert: svarttopp, rosenrot, Fuglefaunaen og forekomstene av elg og oter er fjellfiol, kranskonvall, gulsildre, ballblom, rødsil- middels rike. I de berørte vann og vassdrag (for- dre, bergfrue, fjellsyre, fjellodnebregne og rab- trinnsvis i Forselva/Forsbukta) finnes 3 par rød- besiv. Langs elva finnes også bestander med stilk, 6 par strandsnipe og 4 par fossekall. høgstaudevegetasjon som nok er betinget av elvas nærhet. Her inngår bl.a. fjelltistel, fjellar- Konsekvenser ve, firblad, tyrihjelm, ballblom, turt, skog- stjerneblom, trollurt, skogsvinerot og rød jon- Konsekvenser i anleggsfasen sokblom. Langs selve elveløpet finnes spredte I anleggsperioden vil det bli en del forstyrrelser bestander med høgstaudevegetasjon. Her inn- som vil påvirke fuglelivet lokalt, men vil ikke få går arter som ballblom, fjelltistel, ljåblom, hegg, konsekvenser for sjeldne eller truete arter. skogstorkenebb og fjellfiol. Konsekvenser i driftsfasen De fleste av rødstilk, strandsnipe og fossekallpa- Konsekvenser rene vil trolig forsvinne ved en utbygging. Ut- Konsekvenser i anleggsfasen byggingen vil også medføre sterkt redusert Ingen spesielle da riggområdene legges til om- ferskvannstilførsel til et lokalt viktig tidevanns- råder uten særlige interesser. dominert område (Forsbukta) hvor minst 11 fuglearter tilknyttet våtmark forekommer samt oter. Disse artene vil imidlertid trolig fortsatt Konsekvenser i driftsfasen opptre i området etter en utbygging. For øvrig vil redusert vannføring i vassdrag Begge alternativer. og regulering av Forsanvatnet ha en liten nega- I og langs Forsanvatnet finnes det minimalt med tiv effekt på fuglelivet i umiddelbar nærhet som vegetasjon, og de botaniske konsekvensene ved hovedsakelig består av ulike spurvefuglarter. en regulering blir derfor små. Forselva går for det meste i strie stryk på 7.3.4 Fisk, fiskeinteresser og ferskvannsbiologi blankskurte berg, og den har minimalt med ve- v/Tormod A. Schei, ENCO getasjon som vil bli påvirket ved en eventuell regulering (redusert vannføring). I de nedre de- Dagens situasjon lene derimot vil vegetasjonen langs elva kunne Forsanvatnet bli påvirket/tørrere dersom vannføringen min- Auren i Forsanvatnet benytter innløpsbekker ker. Det gjelder spesielt bjørke- og gråorskogs- som gyteområde. Utløpet er uegnet for gyting. typene på fluviale avsetninger. Imidlertid kan det ikke utelukkes at den siste strekningen før brekket ut av sjøen kan være et gyteområde. Alternativ A Den viktigste gytebekken, fra Forsskardet I og langs traseen for det nedgravde røret vil ve- sørøst i vannet, representerer et forholdsvis lite getasjonen brytes opp og jordstrukturen etter reproduksjonsareal, og gir en jevn, men lav re- tilbakefylling være endret. Over tid vil vegeta- kruttering til sjøen. Funnene i Forsanvatnet sy- sjonen imidlertid i stor grad bli reetablert. nes å indikere at rekrutteringen til bestanden er De berørte områdene består vesentlig av fat- forholdsvis beskjeden. Leveområdet i sjøen er tige skogstyper og myrer, og de botaniske kon- trolig begrenset til strandsonen. sekvensene her vil være små. Konsekvenser Alternativ B Konsekvenser i anleggsfasen Elva danner nederst to mindre fosser, og vege- Ingen spesielle. tasjonen i tilknytning til disse vil endres ved en mindre vannføring. Det er imidlertid ikke fun- Konsekvenser i driftsfasen net spesielt interessante arter eller vegetasjons- I begge alternativene blir Forsanvatnet regulert typer her slik at konsekvensene er relativt små. 11 m ved senkning. Dette medfører at strandso- De ellevere skogsstiene i de flate partiene ne- nen etter hvert raseres. Det er lite trolig at ny og 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 143 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

permanent strandsone etablerer seg under Lielvvatnet synes for øvrig ikke å ha andre gyte- LRV. Aurens leveområdet er i stor grad begren- og oppvekstområder av betydning enn innløpet. set til strandsonen. Dette leveområdet går tapt Lielvas nedre del er trolig et godt produk- etter hvert som utvaskingen i reguleringssonen sjonsområde for laksefisk. Forekomsten av laks- gjør seg gjeldende. De frie vannmassene har en unger i Lielvas nedre del var høy. Den beregne- farge som nærmest tilsier at dette er å betrakte de tettheten av fisk totalt sett var også høy. Sam- som en "ørken" dvs. krystallklart. Materialet fra tidig tyder resultatene på at elva har vannhastig- Forsanvatnet indikerte at auren kanskje bare i li- het, vanndyp og substrat som gir like gode mu- ten grad eller i korte perioder oppholder seg ligheter for både laks og aure. Laksen står i kon- her. Det er grunn til å anta at auren vil forsvinne takt med havet via fisketrappa i Sagelva. Hvor- eller gå sterkt tilbake etter regulering. vidt auren i nedre del av Lielva er en av flere gytebestander for Rotvatnet og/eller om dette Dagens situasjon er sjøaure som utvandrer til Sagfjorden forelig- Forselva og Forsbukta ger det ikke opplysninger om. Det virker imid- Aurebestanden i Forselva har både en vandren- lertid sannsynlig at auren i Rotvatnet primært er de og en stasjonær del. I undersøkelsesperio- sjøaure og at aureungene er del av en sjøaure- den ble det imidlertid bare observert ungfisk og bestand. stasjonær fisk. Tettheten av fisk var lav, særlig i den delen av elva som ligger nedenfor riksve- Konsekvenser gen. Oppstrøms riksvegen var tettheten høyere, Konsekvenser i anleggsfasen men vurderes som moderat til lav. Den fiskefø- rende strekningen er bare om lag en km lang, Ingen spesielle. og dette, sett i sammenheng med tettheten, tilsier at fiskeproduksjonen er moderat. Det ble fun- Konsekvenser i driftsfasen net en oppdrettslaks i elva. Det foreligger også Restvannføringen ved Lielvas innløp i Rotvatnet observasjoner av laks i de store lonene opp- etter fraføring ved utløpet av Lielvvatnet er be- strøms riksvegen. Det er ikke kjent om dette er regnet til 20 % av dagens. Dette vil gi lavere villaks eller oppdrettslaks. Dersom det produse- vannhastighet og et mindre vanndekket areal res laks i Forselva er produksjonen trolig be- enn ved dagens forhold. Lavere vannhastighet skjeden. Opplysninger forut for den foreliggen- vil trolig redusere produksjonen av laks i elva. de undersøkelsen tilsier at det ikke er en repro- Redusert vannføring og et mindre vanndekket duserende stamme av laks i Forselva. areal vil også redusere leveområdene for auren og derved redusere rekrutteringen til aure- Konsekvenser bestanden i Rotvatnet og/eller til Sagfjorden. Konsekvenser i anleggsfasen Det foreligger ikke dokumentasjon på betydnin- Ingen spesielle. gen av Lielva i forhold til andre elver rundt Rotvatnet. Konsekvenser i driftsfasen Opplysninger om fisket Vannspeilet i de øvre delene av Forselva, mellom fossen og riksveien opprettholdes trolig Fisket i Forsanvatnet er uregulert. Et begrenset som i dag, men med redusert vanngjennom- stangfiske praktiseres i utløpsenden av sjøen strømning. Forselva vil for øvrig få sterkt redu- (opplysning fra grunneiere). Grunneiere til sjø- sert vannføring. Leveområdene til auren blir tro- en driver noe garnfiske. I den sørøstre enden lig betydelig redusert og det kan antas at aure- ligger en hytte som eies av Nord-Salten kraftlag bestanden går tilbake. Tettheten av aure er A/L. Denne brukes i beskjeden grad som ut- allerede lav i de nedre delene av elva og det er gangspunkt for rekreasjonsfiske, både med grunn til å anta at en ytterligere reduksjon i fis- stang og garn. kebestanden blir svært merkbar. I Forselva fisker grunneiere nedenfor riksveien. Det fiskes ikke oppstrøms riksvegen Dagens situasjon (selvpålagt fredning). Lielvvassdraget Lielvvatnet har fritt fiske, dette gjelder også elva ned til Rotvatnet. Lielvvatnet er mye benyt- Gyte- og oppvekstområdene for aure i Lielvvat- tet som lokalitet for sportsfisk. net ligger oppover innløpselva. Tettheten av fisk var forholdsvis høy. På høy vannstand kan det ikke ses bort fra at stor aure kan forsere stryke- Samlet vurdering for fisk ne oppover elva. I så fall er reproduksjonsområ- I en rangering av alternativene anses alternativ det for aure fra Lielvvatnet forholdsvis stort. Ut- B som noe mer konfliktfylt enn alternativ A fordi løpet av Lielvvatnet kan ikke benyttes av auren. dette alternativet medfører en utbygging av Li- Utløpet fungerer som et vandringshinder og ut- elva uten at konfliktene på Forsansiden reduse- vandrende fisk vil ikke kunne returnere til sjøen. res. 144 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

7.3.5 Kulturminner ere gammer her, men deler av den gamle be- v/Tor Ulsnes, ENCO byggelsen er fortsatt intakt. Her vil jeg trekke fram bruket Hågen som et interessant eksempel Dagens situasjon med alle elementer i behold. I Forsbukta har det vært gårdsbebyggelse både Ved planlagt utløp for tunnel fra kraftverket, av norsk og samisk opphav, trolig fra 1500-1600- ble det ikke påvist kulturminner. En kort vei er tallet. Bebyggelsen, slik den framtrer i dag, er planlagt fram til påhugget. En tipp vil muligens fra 1800- og 1900-tallet. Hvor langt tilbake bru- også bli lagt i det samme området. Utbyggers ken av området går har vi ingen sikre holde- kommentar: Det er ikke aktuelt med tipp i dette punkter for, men den er trolig meget gammel. I området. Ingen kulturminner ble påvist her, i følge lokal tradisjon skal det ha vært gravhauger traseen for det nedgravde røret eller der kraft- her, noe som peker tilbake til jernalder. Bruken stasjonen er planlagt ved lokalveien til bebyg- av området går trolig enda lengre tilbake. gelsen i Forsbukta. Det kan imidlertid ikke ute- Ved Rotvatnet har det vært mennesker gjen- lukkes at systematisk prøvestikking vil kunne nom et langt tidsrom. Ved Sagelva, som renner avdekke kulturminner. Konsekvensene av kraftut av Rotvatnet, er det konkrete spor etter men- stasjonsbygget og en ev. opprusting av veien neskelig virksomhet i form av helleristninger ned til Forsbukta i forhold til kulturlandskapet som kan være 7000-8000 år gamle. Her finnes og eksisterende bebyggelse, vil avhenge av de- også eldre gårdsbebyggelse, og det har vært taljutformingen av veien og bygget. sagbruksvirksomhet her i nyere tid. I dag er både vannet og elva regulert i forbindelse med Alternativ B - utbygging mot Rotvatnet kraftutbygging. Ved Lielvvatnet ble det ikke påvist kulturmin- Ved utløpet av Dønsåga skal det ha bodd ner. Kraftstasjonen nede ved Rotvatnet er plan- folk fram til omkring 1860. lagt i fjell. Området omkring er preget av myr og Samlet sett er kulturminnene i området ty- fjellrygger. Utløpsvannet er tenkt lagt i tunnel. piske og viser menneskets tilpasning til natur- Ingen kulturminner ble påvist i utløpsområdet forholdene gjennom et langt tidsrom. Kultur- ved Rotvatnet. Veitrasé til kraftverket kan kom- minnene har kunnskapsmessig, opplevelses- me i konflikt med en grensestein og stien til Li- messig og pedagogisk verdi i lokal og regional elvdalen. En annen grensestein, og en heller, sammenheng. Helleristningene ved Rotvatnet ble også påvist litt lengre mot N. Sted for plasse- er av nasjonal verdi. ring av tippmasser er ikke bestemt og det er derfor uvisst om disse kan komme i konflikt med Konsekvenser kulturminner. Konsekvenser i anleggsfasen Potensialet for ytterligere funn er klart til stede spesielt med tanke på helleristningene Ved undersøkelser i forkant bør en unngå kon- som allerede er påvist i området. flikter i anleggsfasen. Konklusjon Konsekvenser i driftsfasen Ved en samlet vurdering synes det som om alter- Alternativ A - utbygging mot Forsan nativ A gir minst konflikt med kulturminne- Ved Forsanvatnet ble det registrert i alt tre kul- interessene. De fysiske inngrepene er små og vil turminner, to hellere og ei hytte som i dag er en etter anleggsfasen trolig ikke virke skjemmende ruin. Hytta ble reist i forbindelse med bygging av i kulturlandskapet, som i dag er mye preget av kraftlinja som går her og er i dag en ruin.(Utbyg- vei og tunnel. De største betenkelighetene knyt- gers kommentar: Hytta ble bygget tidligere). ter seg, ved siden av nedtappingen av Forsanvat- Hellerne kan ha vært brukt gjennom et langt net, til restvannføringen i Forselva. tidsrom. I nyere tid er bruken knyttet til fiske og Alternativ B er mindre heldig fordi det vil reindrift. Kulturminnene vil ikke bli direkte be- medføre et større inngrep i kulturlandskapet. rørt, men i perioder med nedtapping av vannet Nærheten til de unike helleristningene ved Sag- vil området og kulturlandskapet bli forringet og elva øker også betenkelighetene til dette alter- kulturminnene indirekte negativt påvirket. nativet. Ved stien ned fra Forsanvatnet til Forsan, ble det påvist en grunn heller. 7.3.6 Samiske kulturminner I Forselva ble det registrert et kulturminne v/ Oddleif Mikkelsen som kan bli direkte berørt av utbyggingen, bru- fundament. Dette er rester av den planlagte Dagens situasjon "Steigen-veien", som aldri kom til fullførelse. I I Hamarøy og Steigen har det i tidligere tider nedre del av Forselva ble det fanget mye fisk av vært en betydelig samisk befolkning. Denne bo- lokalbefolkningen. Ingen spor etter fast redskap setningen kan man følge gjennom skriftlige kil- ble påvist. Elva har ellers vært drikkevannskilde der tilbake til 1500-tallet, men sannsynligvis har for gårdsbrukene her. I ei lita sideelv har det tid- det vært en samisk bosetning med forskjellige ligere vært ei kvern. Gårdsbebyggelsen brukes tilpasningsformer i regionen lenge før den tid. nå som fritidsboliger. Det er bygd hytter og ny- De stedene i dagens Steigen og Hamarøy kom- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 145 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

muner som ligger nærmest opp til influensom- Konsekvenser rådet, og som har hatt samisk bosetting opp Konsekvenser i anleggsfasen gjennom tidene, er Dypningspollen, Gamman, Svartfjell, Straumsfjord, Vassvik, Sirines, For- Ingen spesielle hvis aktsomhet utvises. san, Foråsveggen, Lien, Hopnes, Tømmernes og Lagmannsvika. I 1801 er det bare i Svartfjell, Konsekvenser i driftsfasen Foråsveggen, Lien og ved Sagvannene at det er Tiltaket vil ha betydelige negative konsekven- registrert samisk bosetting. Hopper man til fol- ser for kulturmiljøet og kulturminner ved Fors- ketellingene fra siste halvdel av 1800-tallet er anvatnet og i Forsbukta gjennom de direkte fy- det langs Sagelvvassdraget og ved Storvatnet at siske inngrepene (nedtapping og tørrlegging). man finner samisk bosetning. Ved århundreskif- Videre vil kulturmiljøets identitets- og opplevel- tet (1900) er det tilsynelatende svært lite igjen sesverdi bli betydelig forringet og bli indirekte av denne befolkningen. berørt gjennom visuell og estetisk forringelse. Utbyggingen vil være i direkte konflikt med gra- I dag synes situasjonen å være at det nok er va, reg. nr. 275/96/R1 ved Forsanvatnet. Utbyg- etterkommere etter denne samiske befolknin- gers kommentar: Da HRV legges på samme gen i området, men at disse nok har mistet etnis- kote som dagens vannstand og da det ikke for- ke merkelapper som språk, klesdrakt osv. ventes ras, anser utbygger at konsekvensene Det har også vært halvnomadiserende og for grava vil være minimale. De andre kultur- nomandiserende samer i området over lang tid. minnene ved vannet og i Forsbukta vil bli indi- Fra midten av 1800-tallet og frem til rett etter år- rekte berørt gjennom forringelsen av kulturmil- hundreskiftet drev Gongo-gruppen alene med jøene og landskapet. Nedtappingen av Forsan- rein i Skotstind rbd. Etter dette drev Gongo/ vatnet vil kunne få store negative konsekvenser Wadmin til 1920. Fra slutten av 50-tallet og til for fremtidig reindrift i området, og kan være midten av 60-tallet var det Kalstadgruppen fra den faktoren som umuliggjør fremtidig drift. Hamarøy som benyttet Skotstind i kombinasjon Blir dette resultatet av utbyggingen, vil kultur- med Hamarøy/Mørkevatn rbd. De hadde bo- miljøet bli liggende ”dødt” for all fremtid. Utbyg- plasser i Forskvantoa, og det antas at også de gers kommentar: Forholdene skal legges til ret- tidligere reindriftsamene brukte området som te for fremtidig reindrift. sommer- eller høstboplass. Det har ikke vært or- Tiltaket kan ikke gjennomføres uten at un- dinær reindrift i Skotstind, men det er planer om dersøkelsesplikten i KML’s § 9, 1. ledd er opp- å slå sammen distriktene i regionen for å kunne fylt, og de nødvendige undersøkelser og tiltak utnytte Skotstind rbd. etter 2. ledd er gjennomført. Influensområdet avgrenses til Forsanbukta Vurdert under ett er tiltaket av en slik karakter at det vil være vanskelig å komme frem til ak- fra Forsklubben i N til Innerodden i SV og opp septable avbøtende tiltak i forhold til samiske til k 200. Langs Forselva, fra k 200 og opp til van- kulturmiljøer og –minner. Tiltaket vil direkte og net avgrenses influensområdet av fjellfoten i SV indirekte påvirke ovennevnte på en måte som og i NØ. Rundt Forsanvatnet avgrenses influ- nevnt i KML’s § 3. Vedkommende myndighet ensområdet til utnyttbare områder og Forskvan- må derfor ta stilling til på hvilken måte tiltaket toa. For Lielva avgrenses influensområdet til kan gjennomføres eller foreta de nødvendige elvas nærområde, men at det registrerte helle- skritt for å undersøke, eventuelt frigjøre berørte ristningsfeltet ved Sagelva innlemmes. kulturminner, jf. KML’s § 9, 2. ledd. Innenfor influensområdet er det registrert Det anbefales at tiltakshaver søker om dis- 13 lokaliteter med kulturminne og kulturmiljø. pensasjon fra kulturminnelovens bestemmel- På Strandesnes (l Forsan ved Forsanbukta) er ser, jf. § 8, 1. ledd. Konsesjon bør ikke gis før det det en samisk boplass med åtte enkeltobjekter. er klarlagt om forvaltningen vil reise innsigelse Boplassen er et gårdstun som det ikke er regis- til planen, og heller ikke før frigivingsmyndighe- trert mange av i regionen. N-NNØ for tunnelåp- ten har fattet vedtak i en eventuell søknad om ningen i Forsbukta er det registrert en bjørne- dispensasjon. grav, et depot og en mulig offerplass. Disse kul- Utbyggers kommentar: Utredningen er ba- turminnene er sjeldne og av høy verneverdi. sert på at alle vannveiene legges i fjell. Omsøkte Rundt Forsanvatnet er det registrert en grav, en alt. A har deler av vannveien som nedgravd rør. teltboplass, to hellere, en gammeltuft og en lo- Før endelig valg av vannveitrasé vil nærmere kalitet med andre kulturminner. I området el- kulturminneundersøkelser bli foretatt. Vannvei- lers er det registrert to anlegg fra reindrifta, et V en med kraftstasjon vil bli plassert i henhold til for L.Forra og et SØ for Dønsågvatnet. Videre er påfølgende anbefalinger fra kulturminnehold. det en heller i Forsskaret, og en jakt/hvilebu Ø 7.4 Forurensning for skaret. Ved Sølvelva er det to hellere eller gammetufter. Ved Sagelva er det et hellerist- 7.4.1 Vannkvalitet ningsfelt. I Forsbukta og Forskvantoa er poten- Det er ingen resipientinteresser i området. sialet stort for funn av ikke kjente samiske kul- Vannutslipp fra drivingen av tunnelen forutset- turminner. tes håndtert på forskriftsmessig måte. 146 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

7.4.2 Annen forurensning tidligere generasjoner, samt at distriktsinndelin- Dagens situasjon gen i Nordland er under revisjon, at unge rein- driftsutøvere er under etablering og at det er ut- Det er ingen virksomhet som medfører støy el- viklet nye driftsformer. Dette gjør det imidlertid ler luftforurensning i dag. vanskelig å gi noen kategoriske uttalelser vedrø- rende de negative virkninger for reindriften ved Konsekvenser denne kraftutbyggingen. Bortsett fra noe lokal støy i anleggsperioden medfører tiltaket ingen permanent støy eller Konsekvenser luftforurensning. Konsekvenser i anleggsfasen 7.5 Lokalklima Forutsatt at det er rein i området i anleggsperioden, vil utbyggingsvirksomheten medføre bety- Dagens situasjon delig negative konsekvenser for reindriften på Utbyggingsområdet ligger i et område med grunn av uro med mer. kystklima. Utbyggers kommentar: Avtale med eventuell reineier forutsettes for å eliminere eventuelle Konsekvenser skader. Utbyggingen forventes ikke å medføre lokalkli- matiske endringer av betydning. Konsekvenser i driftsfasen Direkte tap av beiteland er svært lite og de stør- 7.6 Naturressurser ste negative effektene av kraftutbyggingspro- 7.6.1 Jord- og skogbruk sjektet synes å være knyttet til trekk- og drivingsleiene og forstyrrelser/ulemper i anleggs- Dagens situasjon perioden. Senkingen av Forsanvatnet vil føre til Skogbruk sprekkdannelser i isen. Dette fører til en hind- Vegetasjonen består hovedsakelig av lauvskog ring for å nytte den gamle trekk- og drivingslei med en del furu på strekningen Lielva-Dønsåga. på isen, og kan føre til at dyr omkommer i sprek- Det meste har lav bonitet. Ved utløpet av Lielva kene. Det forutsettes at det skal produseres vin- ligger det et småbruk med litt grasbevokst inn- terkraft, og at tappingen foregår om vinteren. mark. Sprekkdannelse vil øke ved økt senking. Ved Forsan er det en blanding av lauvskog Det finnes flere eldre trekk- og drivingsleier og furuskog med for det meste lav bonitet. Det i reguleringsområdet, som blir negativt påvirket er mye myrlende her. Ned mot fjorden er det av reguleringsinngrepene. Den negative effekt, noen mindre innmarksflekker med gras. som fører til merarbeid for reineierne, blir stør- re ved utbygging etter alternativ B enn etter al- Jordbruk ternativ A. Det drivers for tiden ikke jordbruk i kraftutbyg- Friluftsanlegg (begge alternativer) i tilknyt- gingsområdet. Det ligger imidlertid et lite bruk ning til kraftverket kan komme i konflikt med der Lielva renner ut i Rotvatnet. Bruket har kan- trekk- og drivingsleiene. skje så mye som 10 daa med innmark som ligger Råk ved utløpstunnelen til Rotvatnet kan unyttet og har ikke husdyr. Bruket har ca. 20 føre til at sprekk- og drivingsleia på isen på ne- daa dyrkbar mark. dre delen av Rotvatnet blir sperret eller vanske- Ved Forsan var det opprinnelig 4 små bruk liggjort. som nå er fraflyttet. Den samlede innmarka for Ettersom dette er en forholdsvis liten kraft- disse brukene kan antydes å være 10-15 daa. utbygging, vil den negative effekt for reindriften Selv om det ikke er tegnet inn dyrkbar mark på bli forholdsvis liten sammenlignet med andre kartet, er det nok en del dyrkbar mark her. større kraftutbygginger. Den synes likevel å bli Ellers er det en del sau og sauebeite i områ- større enn omfanget av utbyggingen skulle tilsi. det. En utbygging av Forsanvatn kraftverk vil ikke medføre positive konsekvenser for reindrif- Konsekvenser ten. Prosjektet vil ikke skade jord- og skogbruket i Avbøtende tiltak kan gjennomføres ved at nevneverdig grad verken i anleggs- eller drifts- kraftutbyggerne på et tidlig tidspunkt i planleg- fasen. Mulig tap av sjølgjerde kan forekomme. gingsprosessen søker samarbeide med de be- rørte reineierne. 7.6.2 Reindrift 7.6.3 Ferskvannsressurser v/Loyd Villmo, ENCO Ingen spesielle interesser som har sammen- Dagens situasjon heng med utbyggingen. Brønner til nærliggen- I vurderingene er det gått ut fra de skiftende de bebyggelse forventes å fungere videre (alter- driftsmønstre som har vært nyttet i distriktet i nativt vil dypere bli anlagt). 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 147 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

7.6.4 Marine ressurser dag, i det utløpet fra kraftverket ledes til Fors- Ingen spesielle interesser som har sammen- bukta. heng med utbyggingen. 7.6.5 Mineral og forekomster av masser Ved en fraføring av Forselva (alt. B og C) vil den indre delen av Forsbukta få endret vannkva- Ingen spesielle interesser som har sammen- litet ved at ferskvannstilførselen reduseres bety- heng med utbyggingen. Tippmassene kan an- delig. Det indre påvirkede område vil derved bli ses som en ressurs. mer likt områdene lenger ute. Typiske brakkvannsarter, i den grad disse er tilstede i dag, kan 7.7 Samfunn forsvinne. Konsekvensene av endret saltholdig- 7.7.1 Bosetting, næringsliv med mer het anses allikevel som små, siden området tro- Se også 3.11. lig ikke inneholder verdifulle biotoper. Ved alternativ A beholdes forholdene stort sett som i

Dagens situasjon Folketall og bosetting Etterfølgende tabell viser utviklingen av folketallet i området: År Fauske Sørfold Steigen Hamarøy Tysfjord 1900 4600 2700 4900 3200 2300 1946 8000 3400 5300 3500 3700 1970 8700 2800 4000 2400 2900 1980 9700 2800 3700 2300 2800 1998 3.kv. 9651 2446 3053 2073 2384

Næringsliv og sysselsetting Yrkesaktive, 1980,(SSB): Primær- Berg- Bygg/ Varehan- Tran- Off./ næring verk/ anlegg del sport priv. indust. Tjen. Kommune Menn Kvinner Totalt % % % % % % Fauske 2290 1200 3490 5 21 15 14 8 36 Sørfold 660 250 910 12 27 18 6 8 28 Steigen 860 380 1240 30 12 15 6 14 25 Hamarøy 480 240 720 15 5 18 13 18 33 Tysfjord 580 270 850 6 36 11 11 12 26 Regionen 4870 2340 7210 11 20 16 11 11 31 Fylket 59030 31400 90430 12 18 9 13 12 35

Konsekvenser get av en slik art at det vil påvirke sosiale eller Konsekvenser i anleggsfasen helsemessige forhold. I anleggsperioden over 1,5 år vil ca. 80-100 års- 7.7.2 Friluftsliv (inkludert turisme) verk bli utført på/ved anlegget. En stor del av dette vil være knyttet til lokale virksomheter Bilag 25 innen varer og tjenester. Noe støy og økt trafikk Dagens situasjon må påregnes i anleggsperioden. Dagens bruk av området varierer betydelig, Anlegget er i en slik størrelsesorden at det men er hovedsakelig av lokal karakter og må ka- ikke vil virke vesentlig inn på sosiale eller helse- rakteriseres som liten til middels stor. Langt messige forhold. den største bruken er knyttet til høstingsaktivi- teter som fiske, bærplukking og jakt i Konsekvenser i driftsfasen barmarksesongen. Vinteraktiviteter utøves i Kraftverket vil gi et årlig bidrag i form av skatter noen grad (isfiske og skigåing) på Hamarøysi- med mer. I tillegg kommer eventuelt engangstil- den. Turer med en dags varighet eller kortere skudd til næringsfond. Se pkt. 3.11 angående an- dominerer. I friluftsmeldingen "Friluftsliv mot dre fordeler. Kraftverket gir ingen direkte nye år 2000" (DN 1991) er dette områder som er arbeidsplasser, men vil være med på å sikre ek- fremhevet som spesielt viktige og gitt høyeste sisterende innen NSK. For øvrig er ikke anleg- prioritet i handlingsplanene. 148 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Konsekvenser tørrlagt i øvre deler. Bruken av området er imid- Konsekvenser i anleggsfasen lertid beskjeden og det forventes ingen stor endring i fremtiden. Selv om områdets lavereliggen- Ingen spesielle utover generell uro og støy. de deler er godt egnet for friluftsliv er bruken så- vidt moderat at konfliktene blir det samme. Konsekvenser i driftsfasen Gjennom avbøtende tiltak vil det også være mu- Den planlagte utbyggingen vil i første rekke på- lig å redusere konfliktnivået, spesielt for fiskein- virke verdien av opplevelser knyttet til landskap teressene. Dette er også den friluftsinteressen (vassdragsnatur) og utøvelse av fiske i nær- og som er sterkest i området, og som antas å bli dagsturområder. Innenfor regionen finnes det mest påvirket. Det er gitt en samlet vurdering mange alternative områder med slike kvaliteter basert på separate vurderinger av delområdene. som også har større tilgjengelighet. Virkninge- I en rangering av alternativene vurderes alterna- ne for friluftslivsinteressene vil være størst i for- tiv B som noe mer konfliktfylt enn alternativ A bindelse med reguleringen av Forsanvatnet og pga. reguleringen av Lielva samtidig som kon- tørrlegging av Forselva (begge alternativer). fliktene på Forsansiden ikke reduseres i vesent- Ved utbyggingsalternativ B, vil også Lielva bli lig grad.

Tabell: Friluftsliv (inkludert turisme), konfliktvurdering Konflikt Delområde Alternativ A Alternativ B Rotvatnet Ingen Liten til middels Lielvdalen Ingen Liten Forsanvatnet Liten Liten Forsbukta med Forselva Liten til middels Liten til middels Samlet Liten til middels Liten til middels, men vurderes som noe mer konfliktfylt enn alternativ A pga. reguleringen av Lielva.

8. REDEGJØRELSE FOR EVENTUELLE redusert vannføring, vil habitatjusterende tiltak AVBØTENDE TILTAK OG DERES (terskler, utdyping av kulper, strømkanalisering GJENNOMFØRING m.m.) være mulige tiltak. Naturmiljø Kulturminner Av avbøtende tiltak med hensyn til våtmarksfu- gler foreslås bygging av terskler på tre steder i Slipping av vann i Forselva i kombinasjon med Forselva (mellom kote 20 og 40) samt terskel i terskler for å opprettholde vannspeilet, vil avbø- lona ved utløpet av Forsanvatnet. te indirekte konflikter med vanntilknyttede kul- Det forventes ikke skadelig erosjon i de be- turminner. rørte vann og vassdrag. Av hensyn til naturfaglige interesser knyttet til tidevannsdeltaet i Fors- Friluftsliv bukta bør det imidlertid legges opp til at det re- Felles for begge utbyggingsalternativene synes gelmessig i flomperioder tillates overløp til valg av anleggsperioder å være av størst betyd- Forselva. (Utbyggers kommentar: Dette forut- ning i forhold til å redusere konflikter med fri- settes oppfylt på naturlig måte ved flom på fulle luftslivsinteresser. I planleggingen bør det der- magasin.) Dette vil i stor grad bidra til å opprett- for tas hensyn til de viktigste ferieperiodene og holde dynamikken i elva og deltaet fordi de sedi- jakta om høsten. mentologiske prosessene er mest virksomme i flomperioder. Reindrift I en del tilfeller kan det settes i gang tiltak for å Fisk- og fiskeinteresser redusere de negative konsekvenser for reindrif- I forhold til fisk- og fiskeinteresser bør minste- ten som følge av et inngrep. Ved dette prosjektet vannføring spesielt i Lielva vurderes nærmere. kan det være aktuelt når det gjelder f.eks. hind- På bakgrunn av tidligere undersøkelser og inn- ringer i trekk- og drivingsleier som følge av vei- hentede supplerende opplysninger er det ikke er (selv om de er korte), bygninger, friluftsan- spesielle fiskebiologiske verdier som vil gå tapt legg, utkjørte steinmasser, utløpsvatn fra kraft- ved en utbygging, men i første rekke og hoved- stasjonen, overføringstunneler m.m. Dersom sak lokale fiskeinteresser som vil bli berørt. Et avbøtende tiltak skal ha noen hensikt (mulighet samarbeid mellom utbygger og grunneierlage- for å virkelig bli avbøtende) må utbyggeren på ne om utsetting og/eller kultivering vil kunne et tidlig tidspunkt (allerede i planleggingsfasen) avbøte disse konfliktene. I elver og bekker med ta initiativ til samarbeide med reineierne, f.eks. vesentlige fiskeinteresser og som får betydelig når det gjelder plassering av steinmasser. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 149 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Faren for issprekker og dermed fare for tap 9. EN SAMMENSTILLING AV KONSE- av dyr på Forsanvatnet kan sannsynligvis redu- KVENSENE OG SAMMENLIGNING OG seres ved å minske senkingshøyden. VURDERING AV ALTERNATIVENE Det er viktig å plassere friluftsanlegg slik at 9.1 Konsekvenser de ikke sperrer trekk- og drivingsleier. Konsekvensene for «Naturmiljø» basert på del- Marine interesser temaene geofag, botanikk og fugl og pattedyr: Ved alternativ A synes avbøtende tiltak ikke på- krevet. Ved alternativ B og C kan en vanskelig se tiltak som vil ha nevneverdig effekt.

Tabell 0-1: Naturmiljø m.m., samlet vurdering basert på deltemaene Alternativ A – Forsanbukta Alternativ B – Rotvatnet Hydrologi Ingen/små negative kons. Ingen/små negative kons. Geofag Små negative kons. Små/middels negative kons. (pga. karst) Botanikk Små negative kons. Små negative kons. Fugl og pattedyr Middels negative kons. Middels negative kons. Naturmiljø – samlet vurdering Små til middels negative kons. Middels negative kons. Fisk og fiske Middels negative kons. Middels negative kons. Kulturminner inkl.samiske Små/middels negative kons. Middels negative kons. Forurensning, klima med mer Ingen Ingen Jord- og skogbruk Ingen/små negative kons. Ingen/små negative kons. Reindrift Middels negative kons. Middels negative kons. Øvr. naturressurser Ingen Ingen Samfunn Små positive kons. Små positive kons. Friluftsliv Små/middels negative kons. Små/middels negative kons., men verre enn A Kursiv skrift: SPs og utbyggers vurdering(basert på delrapporter)

I en rangering av alternativene anses alter- ten. Alternativ 0, ingen utbygging er, naturlig nativ B som noe mer konfliktfylt enn alternativ A nok, det minst konfliktfylte alternativet. Av ut- fordi dette alternativet medfører en utbygging byggingsalternativene er alternativ B mest kon- av Lielva uten at konfliktene på Forsansiden re- fliktfylt for nær samtlige temaer. duseres i særlig grad. For de øvrige områder er det kun mindre Tabell 0-2: Rangering av utbyggingsalternative- konflikter, men også her gir alternativ A minst ne (A og B) etter konfliktgrad konsekvenser. Mest Minst konflikt- 9.2 Avbøtende tiltak, foreslåtte Fagtema konfliktfylt fylt Terskelbygging i Forselvas nedre deler, maga- Hydrologi AB sinrestriksjoner i Forsanvatnet samt varsling av overvann og usikker is. Naturmiljø AB Fisk og fiskeinteresser A B 9.3 Igjenstående konsekvenser Kult.minner inkl. samisk A B Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak vil gjen- Forurensn., lokalklima A B stående konsekvenser i hovedsak reduseres til dårligere fiske i Forsanvatnet/Forselva og noe Jord og skogbruk AB redusert opplevelsesverdi i samme område. Reindrift AB Ingen av alternativene kommer i konflikt Samfunn B A (gir med overordnede nasjonale, regionale eller mest kommunale planer. skatte- inntek- 9.4 Rangering ter) Tabellen nedenunder viser en samlet oversikt Friluftsliv AB over rangeringen av utbyggingsalternativene etter konfliktgrad for fagtemaer utredet i rappor- 150 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Det er ikke påvist positive konsekvenser 3. Det bør samtidig stilles vilkår om at regulan- (muligheter) av en eventuell utbygging for noen ten pålegges å bygge terskler i denne delen av de fagene som er utredet. av Forsanelva for å opprettholde et vannspeil i den tiden kraftverket ikke produserer vann. 10. TILTAKSHAVERS ANBEFALING AV Det bør også stilles krav om å sette ut yngel/ VALG AV ALTERNATIV smolt i Forselva og å sette av penger på et fis- Alternativ A prioriteres av økonomiske og miljø- kefond for fiskekultivering i regionen. messige grunner: 4. Steigen kommune har ingen innvendinger mot plassering av transformatorstasjon eller Marginalprisen ved å gå fra alternativ A til B tipp for utlegging av overskuddsmasser. er 4,6 kr/kWh for 10 GWh. Alternativ A gir også færrest inngrep. Behandling/vedtak i Naturnemnda i Stei- gen den 15.09.00 sak 0025/00 11. FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE UNDERSØKELSER OG Vedtak: OVERVÅKNING Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Sedimenttransport og erosjon Behandling/vedtak i Plan- og ressursutval- Den nye strandsonen i reguleringsmagasinet i get i Steigen den 19.09.00 sak 0054/00 Forsanvatnet bør befares de første årene etter regulering for å vurdere faren for omfattende er- Behandling: osjon og ev. ras. Forslag fra Hugo Albriktsen: Det forutsettes at disse områdene også vil bli kartlagt nærmere i forbindelse med en gene- ”Steigen kommune kan ikke anbefale utbygging rell kartlegging av forholdene i Forsanvatnet et- av Forsanvatn Kraftverk. Dette gjelder både alt. ter at en ev. utbygging er vedtatt. A og B. Den økonomiske gevinsten ved en ut- I kraftige nedbørsperioder forventes at over- bygging kan ikke forsvare de forholdsvis store løp vil bidra til å opprettholde de sedimentolo- naturinngrep ved Forsanvatn.” giske prosessene i elva og naturfaglige interesser knyttet til deltaet i Forsbukta. Utviklingen av Forslag fra Arild Breive: dette bør vurderes samtidig med observasjoner 1. ”Steigen kommune er positiv til kraftutbyg- av erosjonsforholdene i reguleringssonen i For- ging i Forsan etter alternativ A. sanvatnet. 2. Det skal settes av penger på et fond for fiskekultivering i Steigen kommune. Fisk og fiskeinteresser 3. Steigen kommune har ingen innvendinger Lielvas nedre del bør følges opp etter utbygging mot plassering av transformatorstasjon og for å tilpasse eventuelle avbøtende tiltak best tipp for utlegging av overskuddsmasser.” mulig (gjelder alt. B). Forslag fra Odd Rikardsen: Kulturminner Forandringer i forslag til vedtak: Når plassering av tipper og rørledning- og vei- ”pkt. 2 forandres til … Steigen kommune krever traseer er stukket ut, forutsettes disse område- at alt. A….. ne undersøkt nærmere. ” pkt. 3 forandres til … Det stilles samtidig vil- kår …… Høringsuttalelser Siste setning i samme pkt. forandres til … Det stilles også krav om…” NVE har mottatt følgende høringsuttalelser: Steigen kommune uttaler i brev av 06.11.2000: Vedtak: Det ble først votert over forslag fra Hugo Al- ”Forslag til vedtak: briktsen: 1. Steigen kommune er positiv til en kraftut- Forslaget falt med 6 mot 3 stemmer. bygging av Forsanvatnet med kraftstasjon i Det ble deretter votert alternativt mellom Forsan. Steigen kommune vil samtidig gå i forslag fra Arild Breive og innstillingen: mot en utbygging etter alternativ B. Innstillingen vedtatt med 8 mot 1 stemme. 2. Steigen kommune ber om at alternativ A en- Til slutt ble endringsforslag fra Odd Rikard- dres slik at kraftstasjonen flyttes på oversi- sen tatt opp til votering: den av veien nærmest mulig fjellfoten(alter- Forslaget ble enstemmig vedtatt. nativ A1). Vannet bør så slippes ut i elva ved kote 35, dvs. rett nedstrøms fossen. Dette Vedtaket lyder da slik: for å opprettholde vannføringen i den lakse- 1. Steigen kommune er positiv til en kraftut- førende delen av Forsanelva på ettersom- bygging av Forsanvatnet med kraftstasjon i meren/høsten, slik at den kan bestå som en Forsan. Steigen kommune vil samtidig gå i attraktiv elv for fiske etter laks og sjøørret. mot en utbygging etter alternativ B. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 151 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

2. Steigen kommune krever at alternativ A en- Dette med bakgrunn i brev til Nord-Salten dres slik at kraftstasjonen flyttes på oversi- kraftlag A/S fra Follalaks Holding A/S og Smolt den av veien nærmest mulig fjellfoten(alter- 2000 A/S. nativ A1). Vannet bør så slippes ut i elva ved kote 35, dvs. rett nedstrøms fossen. Dette Vedtak: for å opprettholde vannføringen i den lakse- Det ble først stemt over forslag fra Hugo Albrikt- førende delen av Forsanelva på ettersomme- sen. ren/høsten, slik at den kan bestå som en at- Dette falt med 15 mot 6 stemmer. traktiv elv for fiske etter laks og sjøørret. Ved alternativ votering mellom forslag fra 3. Det stilles samtidig vilkår om at regulanten Arild Breive og plan- og ressursutvalgets ved- pålegges å bygge terskler i denne delen av tak, ble plan- og ressursutvalgets vedtak vedtatt Forsanelva for å opprettholde et vannspeil i med 11 mot 10 stemmer. den tiden kraftverket ikke produserer vann. Tilleggsforslag til nytt pkt. 5 fra Ove Hans- Det stilles også krav om å sette ut yngel/ sen ble vedtatt med 17 mot 4 stemmer. smolt i Forselva og å sette av penger på et fiskefond for fiskekultivering i regionen. Kommunestyrets vedtak lyder da slik: 4. Steigen kommune har ingen innvendinger 1. Steigen kommune er positiv til en kraftut- mot plassering av transformatorstasjon eller bygging av Forsanvatnet med kraftstasjon i tipp for utlegging av overskuddsmasser. Forsan. Steigen kommune vil samtidig gå i mot en utbygging etter alternativ B. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. 2. Steigen kommune krever at alternativ A endres slik at kraftstasjonen flyttes på oversi- Behandling/vedtak i Steigen kommunesty- den av veien nærmest mulig fjellfoten (alter- re den 01.11.00 sak 0069/00: nativ A1). Vannet bør så slippes ut i elva ved kote 35, dvs. rett nedstrøms fossen. Dette Behandling: for å opprettholde vannføringen i den lakse- førende delen av Forsanelva på ettersomme- Forslag fra Hugo Albriktsen: ren/høsten, slik at den kan bestå som en at- 1. De to foreslåtte alternativene A og B er ikke traktiv elv for fiske etter laks og sjøørret. akseptable for Steigen kommune. 3. Det stilles samtidig vilkår om at regulanten 2. Dersom det skal vurderes en utbygging av pålegges å bygge terskler i denne delen av Forsanvatnet krever Steigen kommune at Forsanelva for å opprettholde et vannspeil i dette skjer etter alternativ A1. den tiden kraftverket ikke produserer vann. 3. Dette alternativet er ikke tilstrekkelig utre- Det stilles også krav om å sette ut yngel/ det, verken økonomisk eller miljømessig. smolt i Forselva og å sette av penger på et Steigen kommune kan derfor ikke vedta hø- fiskefond for fiskekultivering i regionen. ringsuttalelse om dette på det nåværende 4. Steigen kommune har ingen innvendinger mot plassering av transformatorstasjon eller tidspunkt. tipp for utlegging av overskuddsmasser. 5. Steigen kommune vil be Nord-Salten Kraft- Forslag fra Arild Breive: lag og snarest ta en dialog med Follalaks 1. Steigen kommune er positiv til en kraftut- Holding A/S og Smolt 2000 A/S om samar- bygging av Forsanvatnet med kraftstasjon i beid i Forsan. Steigen kommune ser det Forsan. Steigen kommune vil samtidig gå som svært positivt dersom utbyggingen imot en utbygging etter alternativ B. også kan gi en så stor effekt for næringslivet 2. Steigen kommune støtter søkerens ønske i kommunen. Dette med bakgrunn i brev til om utbygging etter alternativ A. Nord-Salten Kraftlag A/L fra Follalaks Hol- 3. Det settes av penger på fond for fiskekultive- ding A/S og Smolt 2000 A/S. ring i Steigen kommune. 4. Steigen kommune har ingen innvendinger Saksutredning: mot plassering av transformatorstasjon og Steigen kommune skal avgi høringsuttalelse til tipp for utlegging av overskuddsmasser. Det søknad med konsekvensutredning og fagrap- bør utredes om overskuddsmasse kan be- porter. Søknaden gjelder tillatelse til å regulere nyttes til videre industritilrettelegging. Forsanvatn med 11 m (senking) og bygge Fors- anvatn kraftverk enten ved Forsbukta i Steigen Tilleggsforslag til nytt pkt. 5 fra Ove Hanssen: (alternativ A) eller ved Rotvatn i Hamarøy (alternativ B). Ved alternativ B overføres Forsanvat- Steigen kommune vil be Nord-Salten Kraftlag net til Sagelvvassdraget og det søkes i dette al- og snarest ta en dialog med Follalaks Holding ternativet også om å ta inn Lielvvannet i drifts- A/S og Smolt 2000 A/S om samarbeid i Forsan. tunnel til kraftverket. Søknaden gjelder også Steigen kommune ser det som svært positivt tillatelser til å bygge 66 kV linje (kabel) fra kraft- dersom utbyggingen også kan gi en så stor ef- stasjon fram til eksisterende 66 kV linje og nød- fekt for næringslivet i kommunen. vendig koblingsanlegg. 152 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Søknaden med konsekvensutredning og en lere brutto fallhøyde på 221 m, dvs. 86 % av alt. brosjyre som søker har utarbeidet ligger til gjen- A. Under samme betingelser som for alternativ nomsyn på rådhuset, utbyggingsavdelingen. A blir produksjonen redusert til 32,8 GWh . Al- Brosjyren er tidligere sendt alle husstander i ternativet gir en utbyggingskostnad på 65,5 mill. Steigen. kr og en utbyggingspris på 2 kr/kWh. Dette alternativet har kommet fram på forespørsel fra Bakgrunn/saksgang Steigen kommune og vil innebære en plassering Søknaden skal behandles etter vassdragsregu- av kraftstasjonen på omtrent samme sted som i leringsloven og faller også inn under reglene i meldinga fra 1997. Forskjellen er at kraftstasjo- Plan og bygningsloven om konsekvensutred- nen nå legges i dagen. ninger. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. november. NVE foretar sin behandling på bak- Alternativ B grunn av høringsuttalelsene og avgir innstilling Forsanvatnet senkes inntil 11 m. Fra inntaket i til Olje- og energidepartementet. Forsanvatnets sørøstlige ende og til utløpet av Dersom NVE går inn for konsesjon vil inn- Rotvatnet føres vannet i tunnel. Kraftstasjonen stillingen til Olje- og energidepartementet ha legges i fjell ved Rotvatnet i Hamarøy. Lielva tas vedlagt et sett med konsesjonsvilkår og manøv- inn i tunnelen. Alternativet gir et årlig produk- reringsreglement. Vilkårene inneholder be- sjonstillegg på 48 GWh, en utbyggingskostnad stemmelser om bl.a. konsesjonstid, konsesjons- på 112 mill. kr og en utbyggingspris på 2,33 kr/ avgifter til staten og kommuner, terskler, natur- kWh. Dette alternativet blir ikke prioritert av sø- forvaltning, fornminner etc. En viktig del av ker fordi det gir en dyrere utbygging, mindre vilkårene er regler for vannslipping og regule- inntjening og større miljøkonsekvenser. For fle- ringshøyder. re detaljer om konsekvenser ved alternativ B vi- Olje- og energidepartementet sender så sa- ses til søknaden med konsekvensutredninger. ken med NVEs foreslåtte konsesjonsvilkår ut på ny høring før saken fremmes for regjeringen Sammendrag av konsekvensrapporter som fatter vedtak. Hensikten med høringen er å få synspunk- Konsekvensvurderingene av utbyggingen er ut- ter på planene og de presenterte alternativene. ført i henhold til fastsatt utredningsprogram gitt NVE ønsker også begrunnede forslag til avbø- av NVE. tende tiltak som kan redusere skadene ved gjen- nomføring av planene. Inngrepsfrie områder Inngrepsfrie områder er pr. definisjon områder Alternativ A som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske Forsanvatnet senkes inntil 11 m. Fra inntaket i inngrep. Villmarkspregede områder er områder Forsanvatnets nordende vil vannet bli ført i tun- som ligger mer enn 5 km fra tyngre tekniske nel og nedgravde rør til kraftstasjon i dagen ved inngrep. I Steigen ligger et område som er defi- Forsbukta i Steigen. I meldingen var kraftstasjo- nert som villmark og som vil bli berørt av plane- nen forutsatt lagt i fjell ved fjellfoten. Resultate- ne. Området ligger rundt Storvatnet, i nedbørs- ne av de seismiske undersøkelsene gjør en slik feltet til det varige vernede vassdraget Lommer- løsning uaktuell. elva. Det er behov for korte veier til kraftstasjonen (700 m), tunneluttak (200 m) og til tilkob- Konsekvenser for landskap lingspunkt på høyspentledning. Masseuttaket Forsanvatnet fra tunnelene vil bli tilført eksisterende tipp fra Steigentunnelen og vil oppta ca. 6 daa. Forselva Ved laveste regulerte vannstand (11 m) vil regu- vil bli tørrlagt ved utløpet av Forsanvatnet, men leringssonene framstå som et lyst bånd av vari- vil ved sjøen ha en vannføring på ca. 22 % av det erende utstrekning rundt vannet. En slik sone normale. Overføring fra Dønsåga er utelatt. Det vil endre landskapets karakter vesentlig og opp- vil etableres en transformatorstasjon tilknyttet fattes som et stygt inngrep. I følge konsekvens- eksisterende 66 kV linje. Tilkobling mellom rapporten vil imidlertid vannet være dekket av Kraftstasjon og transformatorstasjon skjer via snø og is i store deler av den tiden vannstanden jordkabel. Alternativet gir et årlig produksjons- er så lav. Dette vil minske den potensielle kon- tillegg på 38 GWh, en utbyggingskostnad på 72 flikten. mill. kr og en utbyggingspris på 1,89 kr/kWh. Nord-Salten Kraftlag A/L prioriterer alternativ Forsbukta med Forselva A. Uavhengig av alternativ vil Forselva utenom perioder med flomoverløp bli tørrlagt. Fossen som Alternativ A1 (redusert alternativ A) har gitt elva navn blir borte. Også i nedre del av Likt alternativ A, men kraftstasjonen legges på elva, samt Forsbukta vil vannføringen bli sterkt oversiden av veien. Mens alternativ A har utløp redusert, men resten av nedbørsfeltet vil gi en i sjøen dvs. kote 0 har alt. A1 utløp kote 35 dvs. viss vannføring som reduserer effekten av inn- rett nedstrøms fossen. Alt. 1 får dermed en mid- grepene noe. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 153 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Konsekvenser for flora/fauna ne knytter seg til redusert vannføring i Forselva Det er utført en grundig undersøkelse av områ- og nedtapping av Forsanvatnet, fordi redusert det. Når det gjelder flora vil utbyggingen føre til vannføring også vil redusere verdien av kultur- at vegetasjonen i nedre deler av elva kan bli tør- minnene ved elvebredden. rere. Utover dette er ingen alvorlige konsekvenser kartlagt. Når det gjelder fugle- og dyreliv vil Konsekvenser for samiske kulturminner de fleste av rødstilk, strandsnipe og fossekallpa- Innenfor det utredninga definerer som influens- rene trolig forsvinne fra Forsanvatnet og Forsel- området er det registret 13 lokaliteter med kul- va ved en utbygging. Sterkt redusert fersk- turminne og kulturmiljø. På Strandesnes ved vannstilførsel i Forsbukta kan påvirke oter og Forsanbukta er det en samisk boplass med åtte minst 11 ulike fuglearter, men disse vil sannsyn- enkeltobjekter. Boplassen er et gårdstun som ligvis fortsatt opptre i området også etter en ut- det ikke er registrert mange av i regionen. N- bygging. NNØ for tunnelåpningen i Forsbukta er det registrert en bjørnegrav, et depot og en mulig of- Konsekvenser for fisk ferplass. Disse kulturminnene er sjeldne og av Forsanvatnet har en forholdsvis moderat tetthet høy verneverdi. Rundt Forsanvatnet er det regis- av ørret med god kondisjon. Fisket er uregulert tret en grav, en teltplass, to hellere m.m. Tiltaket med et begrenset stangfiske og noe garnfiske. vil i følge konsekvensutredningen ha betydelige Med en senking av vannstanden i Forsanvatnet negative konsekvenser for kulturmiljøet og kul- på 11 m vil strandsonen etter hvert raseres. Ør- turminner ved Forsanvatnet og i Forsbukta. retens leveområde er i Forsanvatnet begrenset til strandsonen. Det er grunn til å anta at ørreten Konsekvenser for reindrift vil forsvinne eller gå sterkt tilbake etter en regulering. Det finnes flere eldre trekk- og drivningsleier i I Forselva er det stasjonær og sjøvandrende reguleringsområdet som blir negativt påvirket ørret. Fiskeundersøkelsen fant at tettheten av av reguleringen. Nedtappingen av Forsanvatnet fisk i den nederste delen av elva var lav, og over- vil føre til sprekkdannelser i isen. Dette fører til for veien moderat til lav. Den fiskeførende strek- en hindring for å nytte den gamle trekk- og driv- ningen er ca. 1 km. Dette tilsier at fiskeproduk- ningslei på isen, og at dyr omkommer i sprekke- sjonen er lav. Fisket i elva er forbeholdt grunn- ne. Den negative effekten av kraftutbyggingen eierne. På grunn av sterkt redusert vannføring synes å bli større enn omfanget av kraftutbyg- er det grunn til å anta at leveområdene for ørret gingen skulle tilsi. blir betydelig redusert og at fiskebestandene går tilbake. Konsekvenser for friluftsliv/turisme Dagens bruk av området karakteriseres som li- Konsekvenser for kulturminner ten til middels stor. Langt den største aktiviteten Alternativ A gir minst konflikt med kulturminne- er knyttet til fiske, bærplukking og jakt. Verdien interessene. De fysiske inngrepene er små og av opplevelser knyttet til landskapet(vassdrags- vil etter anleggsfasen trolig ikke virke skjem- naturen) i Forsan blir redusert. Fiskeinteresse- mende i kulturlandskapet, som i dag er mye pre- ne blir mest påvirket. Konfliktnivået kan i følge get av vei og tunnel. De største betenkelighete- utbygger reduseres ved avbøtende tiltak.

Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø Alternativ A – Forsanvatnet Alternativ B – Rotvatnet konsekvenser: konsekvenser: Hydrologi Ingen/små negative Ingen/små negative Geofag Små neg. Små/middels neg. Botanikk Små neg. Små neg. Fugl og pattedyr Middels neg. Middels neg. Naturmiljø –samlet vurdering Små til middels negative Middels negative Fisk og fiske Middels neg. Middels neg. Kulturminner inkl. samiske Små/middels neg. Små/middels neg. Forurensing, klima Ingen Ingen Jord og skogbruk Ingen/små Ingen/små Reindrift Middels neg. Middels neg. Øvr. naturressurser Ingen Ingen Samfunn Små positive Små positive Friluftsliv Små/middels neg. Små/middels neg. Kursiv skrift; Samlet Plan og utbyggers vurdering basert på delrapporter 154 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

I en rangering av alternativene anses alter- Konsesjonskraft nativ B som noe mer konfliktfylt enn alternativ Kommunen har rett til å ta ut kraft. Dette kan en- A. ten brukes av kommunen eller selges tilbake til kraftlaget/andre energiverk. Det skal være nor- Avbøtende tiltak- foreslått i søknad malt med 10 % av produksjonene noe som tilsier Terskelbygging i Forselvas nedre deler, maga- 3,5 GWh. Prisen er et forhandlingsspørsmål. sinrestriksjoner i Forsanvatnet samt varsling av Lignende avtaler gir en pris på 2 øre, noe som til- overvann og usikker is. sier et totalbeløp på kr 70 000. Kommunen tar en markedsrisiko med å gjøre gjeldende rett til Gjenstående konsekvenser i følge utbygger konsesjonskraft. I følge Nord-Salten kraftlag er det korrekte tallet for Steigen 2,44 GWh. Dette Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak vil gjen- tilsier et totalbeløp på kr 48 800. stående konsekvenser i hovedsak reduseres til dårligere fiske i Forsanvatnet/Forselva og noe Formueskatt redusert opplevelsesverdi i samme område. Nord-Salten kraftlag er hittil blitt beskattet som Økonomi/Samfunn et aksjeselskap, men som følge av ulike forhold er det ikke innberettet formue og dermed ikke I anleggsperioden over 1,5 år vil ca. 80-100 års- betalt formueskatt til kommunen. Dette kan en- verk bli utført på anlegget. Kraftverket gir ingen dres hvis kraftlaget blir definert som samvirke- direkte nye arbeidsplasser i driftsfasen, men vil foretak i skattemessig forstand. være med å sikre eksisterende innen NSK. Nord-Salten kraftlag sin revisor anslår i et På bakgrunn av opplysninger i søknaden og notat at en utbygging av Forsan gir kommunene notater fra NVE og Nord-Salten kraftlag sin revi- skatter og konsesjonsinntekter årlig på mellom sor, kan det forventes følgende inntekter fra en kr 700 000 – 900 000 (etter en opptrapping over kraftutbygging i Forsan, fordelt på Hamarøy og 7 år). Revisor peker på at det skjer endringer i Steigen, hvis alternativ A blir valgt: skattesatser og beregningsmåter slik at det må påregnes større eller mindre endringer i forut- Eiendomsskatt setningene før utbyggingen eventuelt er ferdig. Regnes ut på bakgrunn av kraftverkets lønn- I selve søknaden er det beregnet skattemes- somhet og hvor gammelt det er. Eldre kraftverk sige årlige inntekter til Steigen på kr 407 400. I gir større avdrag for framtidige utskiftingskost- beløpet er innregnet overskuddskatt, naturres- nader og dermed lavere eiendomsskatt. Høy sursskatt, grunnrenteskatt og eiendomsskatt. I kraftpris betyr høyere eiendomsskatt. Eksakt tillegg kommer verdi av konsesjonskraft og kon- tall er ikke mulig å gi før anlegget er i drift, men sesjonsavgift. I alternativ A er dette beregnet til Sagfossen kraftverk i Hamarøya gir i 2001 en ei- kr 124 000. Til sammen skulle dette tilsi en årlig endomsskatt på kr 329 000. Sagfossen er et noe inntekt til Steigen kommune på ca. kr 530 000. større kraftverk enn Forsan. Saksbehandler tar Det må understrekes at disse beløpene ikke er når det gjelder eiendomsskatt forbehold om nye eksakte og at kraftverkets lønnsomhet, forhand- regler om beskatning som kommer fra nyttår. I linger med utbygger og endrede skattesatser og følge Landssammenslutningen av vannkraft- beregningsmåter vil påvirke den årlige inntek- kommuner vil de nye reglene sannsynligvis føre ten. Ved valg av alternativ A1 vil den årlige inntekten bli noe redusert. til noe lavere eiendomsskatt, selv om det motsatte også kan skje. Reduksjon i overføringer Naturressursskatt For kommuner med kraftinntekter er det en grense for inntektene, før det skjer en avkortet Fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av tildeling til det kommunale næringsfondet. kraftproduksjon. Med en produksjon på 35 Kraftinntektene består av avkasting på kommu- GWh blir det en årlig skatt på kr 350 000. Dette nens kraftfond og årlige konsesjonsavgifter. beløpet nås først etter 7 år da det er en årlig opp- Steigen har distriktspolitisk status som gir en trapping fra kr 70 000. beløpsgrense på kr 400 000. Utbyggingen skal derfor ikke få betydning for tildelingen til kom- Konsesjonsavgift munens næringsfond. Et utkast er etter forespørsel utarbeidet av Inntektene fra kraftutbyggingen vil også bli NVE. Dette gir følgende konsesjonsavgifter i tatt med i beregningen ved tildeling av skjønns- kroner per år: midler til kommunen. Dette kan bety en noe redusert overføring av statlige skjønnsmidler til Alternativ A Alternativ B kommunen. Steigen kommune 75.200 124.500 Hamarøy kom- 52.200 32.100 Forholdet til kommuneplanen mune Forsanvatnet ligger i kommuneplanens arealdel Sum 127.400 156.600 i sone LNF 1(landbruks- natur- og friluftsområ- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 155 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

der), der byggeaktivitet ikke er tillatt. Selve kes på kultivering av fisket i andre vann og vass- kraftstasjonen blir liggende i LNF 2 som er åpen drag i regionen. Størrelse på fondet må vurdere for byggeaktivitet. Transformatorstasjon blir lig- på bakgrunn av hvilke andre pålegg regulanten gende helt på grensa mellom sonene LNF1 og får. LNF2. Fordelen med utbyggingen er at det vil bli en årlig inntekt for Steigen kommune beregnet Steigen kommunes vurdering etter dagens satser til ca. 530 000 kr (etter en For friluftsinteresserte er Forsanvatnet og elva opptrapping over 7 år), på alternativ A. Ved alter- ned til sjøen en flott naturopplevelse. Nedtap- nativ A1 vil inntekten bli litt mindre. Det er ikke ping av vannet og tørrlegging av fossen vil fram- helt klart om den økte inntekten vil føre til min- stå som ett stygt inngrep som vil ødelegge følel- dre overføringer fra staten i form av reduserte sen av å vandre i storslått og tildels uberørt na- skjønnsmidler etc. tur. Utbyggingen vil også redusere et området Alternativ A (eller alternativ A1), med kraft- definert som villmarkspreget rundt Storvatnet. stasjonen i Forsan, anses som det eneste aktuel- Konsekvensanalysene viser imidlertid at det le alternativet. Det er billigst, gir minst miljø- ikke er snakk om tap av stort biologisk mang- konsekvenser, størst lønnsomhet og er ønsket fold ved en utbygging. Forholdsvis få arter av av utbygger. dyr, fugler og planter, etc. vil bli berørt. De sterkeste innvendingene fra konsekvensanalysene Steigen kommunes konklusjon kommer i forhold til samiske kulturminner. Selv Steigen kommunestyre vedtok bl.a. følgende om det er uklart om noen av kulturminnene blir ved behandling av meldingen 17.09.97: direkte berørt er det ingen tvil om at kulturmin- Steigen kommunestyre stiller seg positive til nene i området blir forringet. Eller som konse- de foreliggende planene for utbygging av Fors- kvensanalysen påpeker: Kulturmiljøets identi- anvatn. I dette ligger det et sterkt ønske om at tets- og opplevelsesverdi blir betydelig forringet utbyggingen skjer på Steigen-siden. og blir indirekte berørt gjennom visuell og estetisk forringelse. Grunneierne har samlet vært I tråd med kommunestyrets vedtak i be- motstandere av utbyggingen. handlingen av meldingen, går rådmannen inn for utbygging av Forsanvassdraget alternativ Fiskeinteressene i elva og vannet vil bli så A1. Dette innebærer at kraftstasjonen flyttes på godt som totalt ødelagt ved utbyggingen etter alternativ A og B. Selv om det verken i vannet eller oversiden av veien i forhold til alternativ A og at elva er noen stor fiskeproduksjon er det allike- vannet slippes ut i Forselva ca. ved kote 35. Stei- vel snakk om betydelige verdier i form av rekre- gen kommune har ingen innvendinger mot plas- asjon og opplevelser ved fisket. Den nederste sering av transformatorstasjon eller valg av sted delen av Forselva er en spennende fiskeelv med for tipping av masser. mange attraktive høler. En flytting av kraftsta- Når det gjelder ytterligere innspill angående sjonen på oversiden av veien, inntil foten av fjel- konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement let bør sterkt vurderes (alternativ A1). En vil ved fremmes de i neste høringsrunde.” en slik løsning, kombinert med et reglement for kraftproduksjon, kunne opprettholde nesten Hamarøy kommune uttaler i brev av 30.10.2000: hele den lakseførende delen av Forselva (ca. 1 km) som en attraktiv fiskeplass for sjøørret og ”Kommunestyret behandlet i møte 19.10.00 sak 0 laks. I følge søknaden vil Forsanvatnet være fylt 116/00. opp til høyeste regulerte vannstand ca. 1. au- Ragnar Jullum og Svein Ame Bakkeli en- gust(gjennomsnittsår). Fra da av vil det med en stemmig erklært inhabile. Ernst Skoglund en- slik løsning være normal vannføring i elva. stemmig erklært habil. Som vara for Ragnar Jull- Løsningen vil innebære en minsket fallhøy- um i denne saken møtte Ingrid Solvang. Ingen de på 35 m, eller ca. 14 %. Samtidig vil en spare vara møtte for Svein A. Bakkeli. 19 av 21 med- kostnader ved nedgraving/nedsprenging av ca. lemmer møtte således i denne saken. 650 m stålrør, samt gjennomgang under riksvei 814. Forslag fra Heidi Strand Mathisen: En slik løsning kan også kompensere noe av Uberørt natur er en viktig og verdifull ressurs ødeleggelsen av fisket i Forsanvatnet ved at re- som vi er satt til å forvalte også for kommende gulanten pålegges å sette ut yngel/smolt av generasjoner. Denne utbyggingen gir ikke nok laks og sjøørret i Forselva, og dermed øke fiskebestanden i elva. Selve Forsanvatnet er slik at samfunnsmessig gevinst i forhold til de inngrep nesten all produksjon av ”ørretmat” skjer i den medfører. Hamarøy kommune kan derfor strandsonen. Da strandsonen blir ødelagt ved ikke anbefale en utbygging. utbyggingen vil det ikke nytte å kompensere dette ved å sette ut yngel i vannet. De vil rett å Forslag fra SAM/SP: slett ikke ha mat. Erstatter pkt. 1 og 2: Hamarøy kommune ser Steigen kommune bør også kreve at det set- med stor uro på de negative føringer som staten tes av penger på et eget fiskefond som skal bru- legger for kraftkommunene. 156 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

På grunn av regionale næringsinteresser og ning og en brosjyre som søker har utarbeidet lig- for å sikre strømleveranse til Steigen vil vi like- ger til gjennomsyn på kommunehuset. Brosjy- vel gå for alt. A med følgende tilleggspkt. ren er tidligere sendt alle husstander i Hamarøy. Deretter fra pkt. 3 i rådmannens innstilling. Det ble først votert over forslag fra Heidi Bakgrunn Strand Mathisen som falt med 15 mot 5 stem- Søknaden skal behandles etter vassdragsregu- mer. leringsloven og faller også inn under reglene Forslag fra SAM/SP ble deretter enstem- om konsekvensutredninger i Plan- og bygnings- mig vedtatt. loven. Frist for å avgi høringsuttalelse er 1. november 2000. NVE (Norges vassdrags- og ener- Følgende vedtak ble fattet gidirektorat) foretar sin behandling på bak- Hamarøy kommune ser med stor uro på de ne- grunn av høringsuttalelsene og avgir innstilling gative føringer som staten legger for kraftkom- til Olje- og energidepartementet. muner. Dersom NVE går inn for konsesjon, vil inn- På grunn av regionale næringsinteresser, og stillingen til Olje- og energidepartementet ha for å sikre strømleveranse til Steigen, vil vi like- vedlagt et sett med konsesjonsvilkår og manøv- vel gå for alt. A med følgende tilleggspkt.: reringsreglement. Vilkårene inneholder bestemmelser om bl.a. konsesjonstid, konsesjons- 1. Det stilles samtidig vilkår om å bygge ter- avgifter til stat og kommuner, terskler, naturfor- skler i denne delen av Forselva for å opprett- valtning, fornminner mv. En viktig del av holde vannspeil i den tiden kraftverket ikke vilkårene er regler for vannslipping og regule- produserer vann. Det stilles også krav om å ringshøyder. Olje- og energidepartementet sen- sette ut yngel/smolt i Forselva og å sette av der så saken med NVE's foreslåtte konsesjons- penger på et fiskefond til fiskeforvaltning/ vilkår ut på ny høring før saken fremmes for re- kultivering i regionen. gjeringen som fatter vedtak. 2. Hamarøy kommune vil kreve at det innbeta- Hensikten med høringen er å få synspunk- les penger til næringsfond for kommunen, ter på planene og de presenterte alternativene. vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17. NVE ønsker også begrunnede forslag til avbø- 3. Det henstilles til utbygger å benytte lokale tende tiltak som kan redusere skadene ved gjen- entreprenører/leverandører mest mulig i nomføring av planene. anleggsperioden. Tre alternativ, A, B og C, har vært behandlet 4. Hamarøy kommune vil be om drøftinger i Samlet plan for vassdrag (SP) når det gjelder med utbygger vedr. mulighet for overtakel- utbygging av Forsanvatn. Alle tre er plassert i se av overskuddsmasser. Kommunen har kategori l; dvs. klart for konsesjonssøknad. Al- for øvrig ingen innvendinger mot plassering ternativ C er forlatt av økonomiske og miljømes- av transformatorstasjon eller tipp for utleg- sige årsaker, slik at NSK har arbeidet videre ging av overskuddsmasser. med alternativ A og B. 5. Hamarøy kommune ber om at det gjøres en oppfølgende undersøkelse når det gjelder Alternativ A konsekvenser for landbruksnæringa, spesi- Forsanvatn senkes inntil 11 m. Fra inntaket i elt mht. at de berørte arealer er beiteområde Forsanvatnets nordende vil vannet bli ført i tun- for sau. nel og nedgravde rør til kraftstasjon i dagen ved 6. Hamarøy kommune vil vurdere ytterligere Forsbukta i Steigen. Kraftstasjon i fjell er uaktu- innspill til konsesjonsvilkår og manøvre- elt på grunn av grunnforholdene. ringsreglement når NVE's innstilling forelig- Det er behov for korte veier til kraftstasjonen ger og kommer på høring. Enstemmig ved- (700 m), tunneluttak (200 m) og til tilkoblings- tatt. punkt på høyspentledning. Masseuttaket fra tunnelene (ca. 25.000 m3) vil bli tilført eksisterende Saksutredning tipp fra Steigentunnelen, arealbehov ca. 6 daa. Hamarøy kommune skal avgi høringsuttalelse Forselva vil bli tørrlagt ved utløpet av Forsanvat- til søknad om konsekvensutredning og fagrap- net, men vil ved sjøen ha en vannføring på ca. porter. Søknaden gjelder tillatelse til å regulere 22 % av det normale. Overføring fra Dønsåga er Forsanvatn med 11 m (senking) og bygge Fors- utelatt. Det blir etablert en transformatorstasjon anvatn kraftverk enten ved Forsanbukta i Stei- tilknyttet eksisterende 66 kV linje. Tilkobling gen (alternativ A) eller ved Rotvatn i Hamarøy mellom kraftstasjon og transformatorstasjon (alternativ B). Søker er Nord-Salten Kraftlag A/L skjer via jordkabel. Alternativet gir en midlere (NSK). Ved alternativ B overføres Forsanvatn til årsproduksjon på 38 GWh, en utbyggingskost- Sagelvvassdraget og det søkes i dette alternati- nad på 72 mill. kr og en utbyggingspris pr. kWh vet også om å ta inn Lielvvannet i driftstunnel til på kr 1,89. NSK prioriterer alternativ A. kraftverket. Søknaden gjelder også tillatelser til å bygge 66 kV linje (kabel) fra kraftstasjon frem Alternativ B til eksisterende 66 kV linje og nødvendig kob- Forsanvatnet senkes inntil 11 m. Fra inntaket i lingsanlegg. Søknaden med konsekvensutred- Forsanvatnets sørøstlige ende og til utløpet av 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 157 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Rotvatnet føres vannet i tunnel. Kraftstasjonen og minst 11 ulike fuglearter, men disse vil sann- legges i fjell ved Rotvatnet i Hamarøy. Lielva tas synligvis fortsatt opptre i området også etter en inn i tilløpstunnelen. Alternativet gir en midlere utbygging. årsproduksjon på 48 GWh, en utbyggingskostnad på 112 mill. kr og en utbyggingspris pr. Konsekvenser for fisk kWh på kr 2,33. Utbygger prioriterer ikke dette alternativet fordi det gir dyrere utbygging, min- Forsanvatnet har en forholdsvis moderat tetthet dre inntjening og større miljømessige konse- av ørret med god kondisjon. Fisket er uregulert kvenser. Jf. søknad med konsekvensutrednin- med et begrenset stangfiske og noe garnfiske. ger. Med en senking av vannstanden på 11 m vil I tillegg til ovennevnte har Steigen lansert et strandsonen etter hvert raseres. Ørretens leve- tredje alternativ (Al). Dette alternativet forutset- område er i Forsanvatnet begrenset til strandso- ter at kraftstasjonen legges på oversiden av vei- nen. Det er grunn til å vente at ørreten vil foren og at utløp blir på kote 35. Dette betyr redu- svinne eller gå sterkt tilbake etter en regulering. sert fallhøyde med 35 m, 5,1 GWh mindre pro- I Forselva er det stasjonær og sjøvandrende duksjon og en utbyggingspris på ca. kr 2/kWh. ørret. Fiskeundersøkelsen fant at tettheten av fisk i den nederste del av elva var lav, og ovenfor Sammendrag av konsekvensrapporter veien moderat til lav. Den fiskeførende strekningen er ca. 1 km. Dette tilsier at fiskeproduksjo- Konsekvensvurderingene av utbyggingen er ut- nen er lav. Fisket i elva er forbeholdt grunneier- ført i henhold til fastsatt utredningsprogram gitt ne. På grunn av sterkt redusert vannføring er av NVE. det grunn til å anta at leveområdene for ørret blir betydelig redusert og at fiskebestanden går Inngrepsfrie områder tilbake. Inngrepsfrie områder er pr. definisjon områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske Konsekvenser for kulturminner inngrep. Alternativ A gir minst konflikt med kulturminne- I Hamarøy er området fra sørøstre del av interessene. De fysiske inngrepene er små og Forsanvatnet og opp mot Trollvatnet definert vil etter anleggsfasen trolig ikke virke skjem- som inngrepsfritt område, og vil bli berørt av ut- mende i kulturlandskapet, som i dag er preget byggingen. av mye vei og tunnel. De største betenkelighetene knytter seg til redusert vannføring i Forselva Konsekvenser for landskap og nedtapping av Forsanvatnet, fordi redusert Forsanvatnet vannføring også vil redusere verdien av kultur- Ved laveste regulerte vannstand (11 m), vil re- minnene langs elvebredden. guleringssonene fremstå som et lyst bånd av varierende utstrekning rundt vannet. En slik sone Konsekvenser for samiske kulturminner vil endre landskapets karakter vesentlig og opp- Innenfor det utredningen definerer som influ- fattes som et stygt inngrep. Ifølge konsekvens- ensområdet er det registrert 13 lokaliteter med rapporten vil imidlertid vannet være dekket av kulturminner og kulturmiljø. På Strandesnes snø og is i store deler av den tiden vannstanden ved Forsbukta er det en samisk boplass med er så lav. Dette vil minske den potensielle kon- åtte enkeltobjekter. Boplassen er et gårdstun flikten. som det ikke er registrert mange av i regionen. NNØ for tunnelåpningen i Forsbukta er det re- Forsbukta med Forselva gistrert en bjørnegrav, et depot og en mulig of- Uavhengig av alternativ vil Forselva utenom pe- ferplass. Disse kulturminnene er sjeldne, og av rioder med flomoverløp bli tørrlagt. Fossen som høy verneverdi. Rundt Forsanvatnet er det re- har gitt elva navn blir borte. Også i nedre del av gistrert en grav, en teltplass, to hellere m.m. Til- elva, samt Forsbukta vil vannføringen bli sterkt taket vil i følge konsekvensutredningen ha bety- redusert, men resten av nedbørsfeltet vil gi en delige negative konsekvenser for kulturmiljøet viss vannføring som reduserer effekten av inn- og kulturminner ved Forsanvatnet og i Forsbuk- grepene noe. ta.

Konsekvenser for flora/fauna Konsekvenser for reindrift Det er utført en grundig undersøkelse av områ- Det finnes flere eldre trekk- og drivningsleier i det. Når det gjelder flora, vil utbyggingen føre til reguleringsområdet som blir negativt påvirket at vegetasjonen i nedre del av elva kan bli noe av reguleringen. Nedtappingen av Forsanvatnet tørrere. Utover dette er ingen alvorlige konse- vil føre til sprekkdannelser i isen. Dette fører til kvenser kartlagt. Når det gjelder fugle- og dyre- en hindring for å nytte den gamle trekk- og driv- liv, vil de fleste av rødstilk-, strandsnipe- og fos- ningsleir på isen, og at dyr omkommer i sprek- sekallparene forsvinne fra Forsanvatnet og kene. Den negative effekten av kraftutbyggin- Forselva ved en utbygging. Sterkt redusert gen synes å bli større enn omfanget av utbyggin- ferskvannstilførsel i Forsbukta kan påvirke oter gen skulle tilsi. 158 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Konsekvenser for friluftsliv/turisme av opplevelser knyttet til landskapet (vassdrags- Dagens bruk av området karakteriseres som li- naturen) i Forsan blir redusert. Fiskeinteresse- ten til middels stor. Langt den største aktiviteten ne blir mest påvirket. Konfliktnivået kan ifølge er knyttet til bærplukking, fiske og jakt. Verdien utbygger reduseres ved avbøtende tiltak.

Sammenstilling av konsekvenser for naturmiljø. Alternativ A – Forsanvatnet Alternativ B - Rotvatnet konsekvenser konsekvenser Hydrologi Ingen/små negative Ingen/små negative Geofag Små neg. Små neg. Botanikk Små neg. Små/middels neg. Fugl og pattedyr Middels neg. Middels neg. Naturmiljø – samlet vurdering Små til middels negative Middels negative Fisk og fiske Middels neg. Middels neg. Kulturminner inkl. samiske Små/middels neg. Små/middels neg. Forurensing, klima Ingen Ingen Jord og skogbruk Ingen/små Ingen/små Reindrift Middels neg. Middels neg. Øvr. naturressurser Ingen Ingen Samfunn Små positive Små positive Friluftsliv Små/middels neg. Små/middels neg. Kursiv skrift: Samlet Plan og utbyggers vurdering basert på delrapporter.

I en rangering av alternativene anses alter- 0,50 kr/kWh gir altså dette en eiendomsskatt på nativ B som noe mer konfliktfylt enn A. kr 133.000 totalt for kraftverket. Med en verdi på 1 kr/kWh blir skatten kr 266.000. (Det forutset- Avbøtende tiltak - foreslått i søknad tes da at kommunen kan benytte høyeste sats, 0,7 %). Hvor stor del av eiendomsskatten som vil Terskelbygging i Forselvas nedre deler, maga- tilfalle Hamarøy er umulig å si nå, men det antas sinrestriksjoner i Forsanvatnet samt varsling av at det vil bli langt under halvparten. overvann og usikker is. Naturressursskatt Gjenstående konsekvenser ifølge utbygger Beregnes med utgangspunkt i 1 øre pr. produ- Ved gjennomføring av foreslåtte tiltak vil gjen- sert kWh. Denne "ettøringen" fases inn over 7 stående konsekvenser i hovedsak reduseres til år. Med en midlere produksjon på 35 GWh gir dårligere fiske i Forsanvatnet/Forselva og noe dette en total skatt på kr 350.000. Fordeling mel- redusert opplevelsesverdi i samme område. lom kommunene er vanskelig å anslå.

Økonomi/samfunn Konsesjonsavgift I anleggsperioden over 1,5 år vil ca. 80 - 100 års- Denne er av NVE foreløpig beregnet slik: verk bli utført på anlegget. Kraftverket gir ingen direkte nye arbeidsplasser i driftsfasen, men vil Alternativ A Alternativ B være med på å sikre eksisterende i NSK. Steigen kommune 75.200 124.500 Hamarøy kom- 52.200 32.100 Eiendomsskatt mune Innføringen av nytt skattesystem gir gjennom- Sum 127.400 156.600 gående lavere eiendomsskatter enn det gamle systemet som var basert på takst. Det er meget vanskelig å anslå verdien av Forsan kraftverk i Konsesjonskraft dag. Foreløpige beregninger som er gjort etter Konsesjonskraft er en lovbestemt rett kommu- det nye systemet på en del kraftverk rundt i lan- nene har til å ta ut et visst kvantum kraft. Denne det viser at det er vanskelig å komme særlig kan enten brukes av kommunen selv eller sel- høyere enn ca. 1 kr/kWh, selv for høyeffektverk ges videre. Kommunen kan bare ta ut et kvan- som kjører mye vinterkraft. Som minimumsver- tum tilsvarende det totale forbruk i kommunen. di er fastsatt en takstverdi på 0,50 kr/kWh. Der- Hamarøy kommune tar allerede ut dette kvantu- som beregningene gir lavere verdi skal man leg- met (ca. 33 GWh) fra eksisterende utbygginger, ge til grunn 0,50 kr/kWh. Med en takstverdi på og har enda ca. 7 GWh "til gode". Hamarøys del 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 159 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

av konsesjonskraften fra Forsanutbyggingen vil Hamarøy kan gå inn for en utbygging etter være liten, og vil ikke kunne tas ut med mindre alternativ A, men vil be utbygger nøye vurdere forbruket i Hamarøy stiger betydelig. Konse- Steigens forslag alternativ A1. Dette alternativet sjonskraftprisen og prisutviklingen i kraftmar- prioriteres av utbygger, gir best lønnsomhet, kedet har de siste årene redusert verdien av minst miljøkonsekvenser og lavest utbyggings- konsesjonskraften betydelig. kostnad. Innspill angående konsesjonsvilkår og Totale inntekter til Hamarøy kommune av manøvreringsreglement vil kommunen fremme utbyggingen etter alternativ A er anslått til rundt når NVE's innstilling til Olje- og energideparte- kr 150.000. Netto inntekter vil være konsesjons- mentet kommer på høring. Det anbefales også avgiften og vår andel av eiendomsskatten. at kommunen drøfter med utbygger mulighetene for å utnytte tunnelmassene til egnede for- Forholdet til kommuneplan mål. Naturutvalget i Hamarøy har behandlet sa- Hamarøy kommune har ikke godkjent kommu- ken i møte den 09.10.00 og gått mot utbygging neplan. Det berørte areal har således ikke plan- aktuelle området. ” status. De berørte arealer som ligger i Steigen kommune har status som LNF-område (landbruks- natur- og friluftsområde). Fylkesmannen i Nordland uttaler i brev av 06.12.00: Hamarøy kommunes vurdering ”Vi viser til brev fra NVE datert 11.07.2000 med Selv om dette er en utbygging som i det vesent- vedlagt konsesjonssøknad fra Nord-Salten lige berører områder beliggende i Steigen kom- Kraftlag A/L. Vi beklager at vi er noe seint ute mune, har området også interesse for Hamarøy, med høringsuttalelsen og viser i denne forbin- bl.a. som friluftsområde og beiteområde for sau. delse til telefonsamtale med saksbehandler Dag Tørrlegging av fossen og nedtapping av vannet T. Norum. I vår høringsuttalelse vurderer vi den vil fremstå som et stygt inngrep, og vil ødelegge planlagte utbyggingens konsekvenser på tema følelsen av å befinne seg i uberørt natur. Det inn- som inngrepsfrie naturområder, botaniske ver- grepsfrie området ved sørøstre del av vannet vil dier, sårbare arter, friluftsliv, landskap og fiske- også bli redusert. Når det gjelder tap av biolo- bestander. gisk mangfold, vil dette ikke bli stort i følge konsekvensanalysene. De sterkeste innvendingene Store sammenhengende naturområder uten kommer i forhold til de samiske kulturminnene. tyngre tekniske inngrep (INON) Disse vil uten tvil bli forringet ved en utbygging. Fiskeinteressene vil bli nesten totalt ødelagt Det er i dag et nasjonalt miljøpolitisk mål å sikre ved utbygging etter både alternativ A og B. Vi er store sammenhengende naturområder uten tyn- enige i Steigen kommunes vurdering at en flyt- gre tekniske inngrep. Dette går fram av St.meld. ting av kraftstasjonen til oversiden av veien vil nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og areal- kunne bøte på en del av skadene i nedre del av politikk, St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpoli- elva. Hamarøy vil videre kreve at det som avbø- tikk og en bærekraftig utvikling og Stortingets tende tiltak iverksettes terskelbygging dersom behandling av disse. Tekniske inngrep har i lø- dette viser seg nødvendig. I selve Forsanvatnet pet av det siste århundret ført til at antallet og vil en ikke kunne kompensere noe ved å sette ut størrelsen på de større sammenhengende natur- yngel, fordi strandsonen, som er oppvekstområ- områdene er sterkt redusert. I perioden 1988 til de for ørreten, blir ødelagt ved utbyggingen. I 1998 mista vi i Norge 1620 km2 villmarksprega likhet med Steigen kreves det at utbygger setter naturområder. Av dette mista Nordland hele 750 av penger på et fiskefond, slik at andre vann og km2, klart mer enn noe annet fylke i Norge. vassdrag i regionen kan kultiveres. I det aktuelle utbyggingsområdet er INON- Økonomisk sett, er utbygging etter alterna- arealet allerede redusert betydelig pga. kraftlin- tiv A av liten betydning for Hamarøy kommune ja som går gjennom området. I konsekvensut- isolert sett. I så henseende ville alternativ B redninga (KU) er reduksjonen vist i bilag 24. En være å foretrekke. Selv om dette er en forholds- analyse foretatt av Fylkesmannen i Nordland vi- vis liten utbygging, vil konsekvensene av inn- ser at det i dag er 49 km2 villmarksprega områ- grepet være klart synlige, og varige, og den øko- der i Steigen kommune. Regulering av Forsan- nomiske nettogevinst for kommunen(e) vil uan- vatnet og tørrlegging av elva ned til kraftstasjo- sett alternativ være liten. Fra Hamarøy nen (alt. A) vil redusere villmarksprega kommunes side vurderer en de største fordele- områder i Steigen med ytterligere 3 km2 (6 %). ne å ligge i at utbyggingen for det første sikrer En utbygging etter alternativ A1 vil gi samme re- arbeidsplassene ved NSK, og for det andre at duksjon. Alternativ B (uten overføring av strømforsyningen til Steigen gjøres sikrere og Dønsåga) vil føre til en ytterligere reduksjon av mer stabil. INON på 0,7 km2. 160 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Landskap let" Forsan-området har å by på vil bli oppdaga Forsanvatnet av flere. Forsanvatnet og selve fossen representerer KU beskriver de landskapsmessige konsekven- en noe uvanlig landskapstype i Steigen. Områ- sene godt. Vi mener imidlertid at verdivurderin- det rundt Forsanvatnet er forholdsvis urørt og gene er for forsiktige. Det kan ikke forutsettes fossen i Forsbukta er markant i landskapet. at Forsanvatnet alltid er snø-/isdekt helt fram til Opplevelser knytta til disse verdiene vil bli magasinet er nær HRV. I følge manøvreringsre- sterkt redusert som følge av en utbygging. glementet vil HRV minus 3 meter være nådd 1. Landskapet rundt Forsanvatnet er likevel så inn- august. En innsjø i Nordland på 300 moh., vil trykkssterkt, at en regulering av vatnet vil dem- ofte være snø- og isfri i god tid før 1. august. På pes noe av det alpine landskapet rundt. grunn av det, vil reguleringssonen i Forsanvat- Ei regulering av Forsanvatnet på 11 meter net være mer konfliktfylt enn angitt i KU: Kon- vil vanskeliggjøre ferdsel i nedtappingsperioda fliktgraden bør settes til ”middels til stor". på ettervinteren på grunn av oppsprukken is m.m. Det er også knytta interesser til fritidsfiske Forsbukta med Forselva i området. Særlig er strekninga i Forselva neda- Her er vi enige med konfliktvurderingene i KU. for fossen og selve Forsanvatnet interessant for En fjerning av fossen som landskapselement vil fritidsfiske. Forselva har vært stengt for fiske av redusere landskapsverdiene til området i stor grunneierne en del år, men skal åpnes for fiske grad. Sterkt redusert vannføring i elvestreknin- sommeren 2001 (i følge grunneiere/Steigen ga fra fossen til utløpet vil også være negativt for kommune). landskapsverdiene. Dersom alternativ A1 blir Fossen er svært viktig for opplevelsen av vedtatt, vil disse effektene bli betydelig mindre. landskapsrommet i Forsbukta. De ulike installa- På bakgrunn av eksisterende inngrep i området sjonene og veibygginga i Forsbukta vil også re- vil ikke kraftstasjon, veier og tipp redusere land- dusere opplevelseskvalitetene. Alternativ A1 vil skapsverdiene i nevneverdig grad. gi små forbedringer for friluftslivet i forhold til A. Alternativet vil gi bedre fiskemuligheter, men Hamarøysida; Lielva, Rotvatnet og Lielvdalen det vil føre til større inngrep i landskapet ved Forsbukta. Gjelder alt. B. Vi har ikke bemerkninger utover Alternativ B vil i tillegg til konsekvensene KU. Vi regner alternativ B som lite aktuelt for utover, også redusere friluftslivsmulighetene på bygger. Hamarøysida. Lielva blir delvis tørrlagt, noe som er negativt for landskapsopplevelsen og fis- Geofag kemulighetene her blir redusert. Vi har ingen bemerkninger utover vurderingene i KU. Alternativ A kommer ikke i konflikt Fiskebestander og fiskeinteresser med kjente karstforekomster i området. Alter- Vi støtter i hovedtrekk konsekvensvurderinge- nativ B går gjennom områder med marmor. Det ne i KU når det gjelder Forsanvatnet og Forsel- berører ikke kjente forekomster av karst og va, men synes at vurderingene for Lielva og Sag- grotter. vatnanvassdraget ved en eventuell utbygging etter alt. B er noe mangelfulle. Flora I kapitlet om tidligere undersøkelser og vur- Vi har ingen merknader utover vurderingene i deringer (s. 25 i KU) mangler det noen referan- KU. ser som burde vært med. Vi vil her nevne rapport fra prøvegarnfiske og ungfiskundersøkel- Fauna ser i Sagvatnanvassdraget utført av Tromsø Mu- seum i 1995 (Jørgensen og Halvorsen 1996) der Vi har ingen bemerkninger utover vurderinge- det blant annet ble gjennomført bonitering og ne gjort i KU og av Steigen kommune. elektrofiske i Lielva som vil bli kraftig berørt av eventuell utbygging etter alt. B. I forbindelse Friluftsliv med undersøkelsen i 1995 ble alle aktuelle gyte- Vi er kritiske til at det settes likhetstegn mellom elver/-bekker for laks og ørret i Sagvatnanvass- verdi og antall brukere i friluftslivsammenheng. draget kartlagt/bonitert. Det er derfor ikke rik- Det er ingen entydig sammenheng mellom hvor tig at det ikke foreligger dokumentasjon på be- mange som bruker et område og hvor stor verdi tydningen av Lielva som gyte- og oppvekstområ- det har. Nettopp det at området er relativt lite de for laksen og ørreten i forhold til de andre el- brukt, øker friluftsverdien for de brukerne som vene/bekkene i vassdraget (s. 78 i KU). Etter at i dag benytter området. Dersom en kun ser på KU-rapportene ble trykket er det gjennomført historisk bruk av området vil en også kunne flere nye fiskebiologiske undersøkelser i Sag- trekke feil slutninger om bruken. Området har vatnanvassdraget. Vi vil her vise til rapport nr. 1 inntil Steigen-vegen ble åpna tidlig på 90-tallet, - 2000 fra Fylkesmannen i Nordland: Bedre fiske vært relativt utilgjengelig. I framtida er det ikke i regulerte vassdrag i Nordland (Halvorsen urimelig å se for seg at det "friluftslivspotensia- 2000) samt til forundersøkelse i forbindelse 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 161 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

med planer om ytterligere kraftutbygging len- Avbøtende tiltak ger opp i vassdraget (Schei 1999). Vi viser her til de forslagene til tiltak som er vur- I konsesjonssøknaden er det ikke foreslått dert i KU. noen minstevannføring i utløpselva fra Forsan- vatnet. Dette betyr at Forselva vil bli tørrlagt i Konklusjon den øvre delen, og at vannføringen vil øke gradvis (pga. tilførsler av enkelte sidebekker) til en Forsanutbygginga tilhører ikke gruppen av de restvannføring på ca. 22 % på årsbasis ved utlø- aller mest konfliktfylte kraftutbyggingene. Men pet i Forsbukta. en eventuell utbygging vil heller ikke bidra med Forselva har en anadrom strekning på ca. 1 spesielt mye strøm. Fylkesmannen er kritisk til km og er vurdert til å ha en liten bestand av sjø- en gjennomføring både etter alternativ A og A1. ørret, jf. fagrapport for fisk (Andersen 1999) og A1 gir noe mindre skadelige effekter for sjøør- Fylkesmannen i Nordlands brev til Direktoratet retbestanden i Forselva, men er ellers lik alter- for naturforvaltning av 20.10.00 med vedlagt ka- nativ A. Samtidig gir dette alternativet betydelig tegorisering av anadrome bestander i Nordland. dårligere økonomi. Vi har ikke tatt stilling til Dersom reguleringen blir realisert uten krav om hvordan en samlokalisering med et smoltanlegg minstevannføring vil høyst sannsynlig produk- vil kunne virke inn. Når det gjelder alternativ B, sjonsmulighetene for sjøørretbestanden bli til- ser vi på det som uaktuelt. Alternativ B vil ikke nærmet ødelagt og bestanden dermed utryddet. gi bedre økonomi, samtidig som det fører til Ved en eventuell utbygging vil Forsanvatnet bli større totalinngrep enn ved en utbygging etter regulert/senket 11 m. Dette vil medføre at alternativ A. Fylkesmannen går på denne bak- strandsonen som er ørretens desidert viktigste grunn i mot alternativ B. Vi vil også frarå en ut- leveområde, etter hvert vil bli ødelagt pga. tørr- bygging etter alternativ A og A1 selv om miljø- legging, erosjon og utarming av bunndyrpro- konsekvensene for disse alternativene er min- duksjonen. I tillegg vil ørreten trolig kunne få dre enn for alternativ B. problemer med å vandre opp i gytebekkene dersom vatnet er senket i gytetida på høsten. Effek- Våre hovedinnvendinger mot utbygginga er: ten av reguleringen på sikt vil bli at næringspro- Sannsynlig utrydding av sjøørretbestanden i duksjonen og trolig også gytemulighetene for Forselva. Vi mener prinsipielt at alle utbyggin- ørretbestanden reduseres kraftig og at bestan- ger bør unngå å utrydde hele fiskebestander den dermed vil gå sterkt tilbake. selv om de er små. Dersom utbyggingen blir realisert etter alt. Sterk reduksjon av produksjonsmulighete- B vil Lielva som drenerer til Sagvatnanvassdra- ne for ørretbestanden i Forsanvatnet pga. regu- get bli tørrlagt rett nedstrøms Lielvvatnet. Ved leringen som vil utarme strandsonen og næ- utløpet i Rotvatnet ca. 2 km lenger ned vil rest- ringsgrunnlaget for ørreten. vannføringen bli ca. 20 % på årsbasis. Sterk reduksjon av landskapskvalitetene I Sagelva mellom Rotvatnet og sjøen er det ved Forsanvatnet på grunn av reguleringssona bygd en fisketrapp som ble åpnet i 1992. Under- og i Forsbukta på grunn av mer eller mindre søkelser (Jørgensen og Halvorsen 1996, Halvor- tørrlegging av fossen. sen 2000 og Schei 1999) viser at det er i ferd Reduksjon av de villmarksprega områdene i med å etablere seg en bestand av laks i vassdra- Steigen kommune. Steigen kommunene har lite get. Under prøvefiske i Rotvatnet i 1999 (Halvor- villmarksprega områder, og utbygginga vil re- sen 2000) ble det ikke påvist sjøørret eller sjø- dusere arealet ytterligere. røye. I KU rapporten hevdes det at det er sann- Reduserte muligheter for friluftsliv på grunn synlig at auren i Rotvatnet primært er sjøaure og av dårligere muligheter for fiske, vanskeligere at aureungene er en del av en sjøaurebestand (s. ferdsel på isen og redusert opplevelseskvalitet.” 54 i KU). Halvorsen mener imidlertid at det er lite sannsynlig at sjøørret har rukket å erstatte Nordland fylkeskommune, Plan- og næringsavde- den lokale ørretstammen såpass kort tid etter at lingen, uttaler i brev av 13.12.00: vassdraget ble åpnet for oppgang av anadrom fisk. Ørretungene som er registrert i Lielva er ”Fylkestinget har behandlet sak 151/2000 "Søk- derfor trolig ikke avkom av sjøørret, men avkom nad fra Nord-Salten kraftlag A/L om regulering fra den stasjonære ørretbestanden som har vært av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraft- i vassdraget i lang tid. verk i Hamarøy og Steigen kommuner" i møte Gytemulighetene for laks (og sjøørret) i den 04.12.00, og fattet følgende vedtak: Sagvatnanvassdraget er relativt begrenset, der blant annet den anadrome strekningen av Lielva 1. Fylkestinget tilrår regulering av Forsanvatn (ca. 1 km) utgjør en viktig del (Jørgensen og og bygging av Forsanvatn kraftverk etter al- Halvorsen 1996, Halvorsen 2000). I tillegg er ternativ A1 i Steigen og Hamarøy kommu- Lielva en viktig gytebekk for ørretbestanden i ner. Rotvatnet. Dersom Lielva blir regulert etter alt. 2. Fylkestinget tilrår utbygging av Forsanvatn B, uten krav om minstevannføring, vil den trolig kraftverk etter alternativ A1 med den be- bli ødelagt som gyteområde for laksen og ørre- grunnelse at utbyggingen vil gi leveringssik- ten i Sagvatnanvassdraget. kerhet av kraft til Steigen kommune. Kraft- 162 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

utbyggingen tilfredsstiller et lokalt marked utbygging av Forsanvatn virke negativt spesielt og vil kunne ha positiv betydning for næ- for fisk, fiske og utøvelse av friluftsliv i det berør- ringslivet i Steigen. te området. 3. Fylkestinget går imot utbygging etter alternativ B da det innebærer større negative mil- Bakgrunn jøkonsekvenser, og det fører ikke til større Nord-Salten kraftlag AL har utarbeidet konse- leveringssikkerhet av kraft til Steigen kom- kvensutredning og konsesjonssøknad for byg- mune. ging av Forsanvatn kraftverk. Planene berører 4. Fylkestinget stiller følgende krav til bestem- Steigen og Hammarøy kommuner. KU og kon- melser i konsesjonen og oppfølging av avbø- sesjonssøknad behandler to utbyggingsalterna- tende tiltak: tiver kalt A og B. Alternativ A forutsetter etable- – det forutsettes at undersøkelsesplikten ring av kraftverk ved Forsan. Alternativ B forut- etter kulturminnelovens § 9 skal oppfyl- setter overføring av vann mot øst til Rotvatnet. les i forkant av et ev. konsesjonsvedtak Steigen kommune har i sin behandling lansert – det bør settes krav om terskler i nedre et utbyggingsalternativ, kalt Al, som utnytter fal- del av Forselva for å kunne beholde et let mellom Forsanvatnet og foten av Storfossen, vannspeil ca. på kote 35. – det bør settes krav om å sette ut yngel/ Et utbyggingsalternativ for Forsanvatnet ble smolt i Forselva og å sette av penger på behandlet i SP i 1984. Prosjektet ble, etter juste- et fiskefond for fiskekultivering i regio- ring på grunn av regionaløkonomi, plassert i nen gruppe 3, kategori 1. To videreføringsalternati- – det forutsettes at reindriftens interesser ver, de nå omsøkte alternativer, ble i 1996 admi- med hensyn til flyttvei og innskrenket nistrativt plassert i kategori I av NVE. NVE had- beiteareal for det aktuelle reinbeitedis- de på forhånd forelagt saken for fylkesmannen i triktet klargjøres i forhold av et eventu- Nordland. elt konsesjonsvedtak 5. Fylkestinget har ingen merknader til forslag Prosjektet til arealdisponeringen etter tekniske løsnin- ger. KU og konsesjonssøknad beskriver to alternativer. I sin behandling har Steigen kommune lan- Kopi av saksfremlegg og særutskrift av pro- sert et alternativ Al, som ikke utnytter hele fallet tokollen følger vedlagt.” mellom Forsanvatn og fjorden. Alle alternativene forutsetter en regulering, ved senking, av Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av Forsanvatnet med 11 meter. Det er ikke forut- 06.12.2000: satt slipping av minstevannføring til Forselva. Tilsig fra restfeltet gir en vannføring ved Fors- elvas utløp til fjorden på ca. 22 % av dagens (gjel- ”DN finner at KU har mangler i forhold til fast- der ikke alternativ Al). satt KU-program. DN mener likevel at det ikke er behov for tilleggsutredninger for fagfelt som Alternativ A: hører inn under DNs interesseområde. Søker har fremmet to utbyggingsalternati- Utnytter et fall på 255 m mellom Forsanvatnet ver, A og B. I tillegg har Steigen kommune i sin og fjorden ved Forsan. Overføring av vann forut- behandling fremmet et alternativ Al. DN vurde- settes foretatt ved tunnel (1000 m) og nedgrav- rer alternativ Al som det minst konfliktfylte av de rør (1100 m). Kraftstasjonen forutsettes lagt disse. Det vil si at vann føres tilbake til Forselva i dagen. I meldingen var det forutsatt bygget ved foten til Storfossen. Kraftverket kan da plas- tunnel på hele strekningen og kraftverket byg- seres i fjell. Alternativ Al vil medføre minst kon- get i fjell. Beregnet produksjon, 38 GWh. Utbyg- flikt med fiskeinteressene i den nederste delen gingskostnad kr 1,89/kWh. av Forselva som har en fast bestand av anadrome laksefisk. I de nedre deler av Forselva kan al- Alternativ A1 (vedtak Steigen kommune - Plan ternativ Al også gi mindre konflikt med frilufts- og ressursutvalget): livsinteresser og landskapsopplevelse, og dess- Utnytter et fall på 220 m mellom Forsanvatnet uten verneinteressene i det aktive deltaet ved og foten av Storfossen på ca. kote 35. Overføring utløpet av Forselva. Etter DNs vurdering vil al- av vann med tunnel. Kraftverk er tenkt plassert ternativ Al kunne ivareta målsettinger om økt lo- i dagen. Beregnet produksjon 33 GWh. Utbyg- kal forsyningssikkerhet. gingspris kr 2,00/kWh. DN anbefaler likevel at det ikke gis konsesjon for utbygging av Forsanvatn kraftverk. Som grunnlag for tilrådingen legges det spesielt vekt Alternativ B: på at regulering av Forsanvatnet vil føre til en Utnytter et fall på 210 m mellom Forsanvatnet betydelig reduksjon av inngrepsfrie naturområ- og Rotvatnet i Hammarøy. Lielva tas inn på der, også villmarksområder som ligger mer enn driftstunnelen via en sjakt. Driftsvannvei (4080 5 km fra tyngre tekniske inngrep. I tillegg vil en m) og kraftstasjon forutsettes lagt i fjell. Bereg- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 163 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

net produksjon 48 GWh. Utbyggingspris kr opprinnelige SP-prosjektet. På dette grunnlag 2,33/kWh. vurderer DN B-alternativet som uaktuelt. Steigen kommune har, etter det DN forstår, Konsekvensutredningen tilrådd utbygging etter A1-alternativet. DN vil NVE fastsatte KU-program 07.07.1998.Våre behandle dette utbyggingsalternativet sammen kommentarer er begrenset til fagområder der med de andre. DN har spesielle interesser. Grunnlagsmateria- SP-vassdragsrapport viste at de største kon- let består av konsesjonssøknad, fagrapporter for fliktene i utbyggingen er knyttet til naturvern, naturmiljø, fisk, kulturminner, friluftsliv og rein- friluftsliv, fisk, kulturminner og reindrift. Nye drift, en rapport om karst og grotter, og en fag- utbyggingsalternativer endrer etter DN's me- rapport om samiske kulturmiljøer og minner. ning ikke denne vurderingen. Til KU er det utarbeidet en kortfattet opplys- Naturverninteressene er i særlig grad ko- ningsbrosjyre. blet til at områdene mellom Forsan og Rotvatnet Utredningsprogrammet forutsatte at det i Hammarøy kommune har svært få tyngre tek- skulle framlegges to alternativer (A og B) og et niske inngrep. Det eneste tiltaket som ødeleg- 0-alternativ. Videre skulle alternativene framleg- ger uberørtheten er 66 kV høgspentlinje mellom ges med hhv. 11 og 18 meter senking. Det er Steigen og Hammarøy som går på nordsiden av kun lagt fram alternativer som forutsetter 11 Forsanvatnet. Regulering av Forsanvatnet vil re- meter senking. DN har ikke innvendinger mot dusere INON sone 1 og 2, og villmarkspregede at melder har forlatt planer om senking på 18 områder som ligger fra sørsiden av Forsanvat- meter. 0-alternativet er ikke beskrevet utover at net og sørover. Det er ingen forskjell mellom al- det konstateres at forholdene blir som i dag. ternativene A og Al i forhold til effekten på inn- Fastsatt KU-program sier at alternativ kraft- grepsfrie naturområder. Alternativ B medfører oppdekking skal beskrives og at det skal foretas et noe større tap av inngrepsfrie områder. en vurdering av ENØK-potensialet i egen virk- Inngrepsfrie naturområder tillegges i dag somhet. Vi kan ikke se at disse forhold er omtalt stor verdi. Inngrepsfrihet ses på som en knapp- i KU. hetsressurs i nasjonal og internasjonal sammen- Ferskvannsbiologi (bunndyr, dyreplankton) heng. St.meld. nr. 29 (1996-97) om "Regional skulle omtales i fiskeutredningen. Utover en be- planlegging og arealpolitikk" fokuserer sterkt skrivelse av mageinnholdet i fisk fra prøvefisket på at inngrepsfrie naturområder må forvaltes er spørsmålet i svært liten grad tatt opp til drøf- som en viktig del av vår nasjonale arv. Tilsvaren- ting. de er det i St.meld. nr. 58 (1996-97) om "Miljø- vernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ut- Fylkesmannen i Nordland har påpekt at trykt som et mål at inngrepsfrie naturområder kunnskapsgrunnlaget om fiskeressursene (spe- skal bevares. Også Olje- og energidepartemen- sielt knyttet til vassdrag i Hammarøy) er bedre tets "Miljøhandlingsplan for olje og energisekto- enn det som framkommer av KU. ren 1999" legger vekt på at: "Når det gjøres nye Konsekvensene for eventuelle vilttrekk tiltak i vassdrag, skal det tas hensyn til biologisk skulle inkluderes i faunaundersøkelsen. Utover mangfold, herunder urørt vassdragsnatur, inn- å beskrive et par trekkveier for elg, bl.a. på sør- grepsfrie naturområder og sårbare naturområ- østsida av Forsanvatnet, kan vi ikke se at spørs- der." målet er belyst. For naturverdier ellers vil en utbygging Det er en uoverensstemmelse mellom orien- komme i konflikt med verdifulle vegetasjonsty- teringsbrosjyre og KU. Brosjyren sier at Forsan- per og deltaet ved utløpet av Forselva. Alternativ vatnet fylles tidlig om sommeren og skal ha nor- B er mest konfliktfylt, også fordi kun dette alter- mal vannstand sommer og høst. I følge KU skal nativet ser ut til kunne komme i konflikt med HRV nås innen 1. oktober. I sommersesongen geologiske forekomster med karst og grotter. må det derfor forventes at reguleringssonen blir Alternativ Al er mindre konfliktfylt enn A ved at godt synlig. en mindre del av Forselva blir tørrlagt og at Al DN vurderer ikke de påpekte manglende i vil gi vann til deltaet via det naturlige elveleiet. KU til å være så alvorlige at tilleggsutredninger Dette gir et bedre utgangspunkt for å bevare dy- er påkrevet. KU gir etter vår vurdering et til- namikken i deltaet. fredsstillende grunnlag for å realitetsvurdere Utbygging vil være i konflikt med fisk og fis- konsesjonssøknaden. ke i Forsanvatnet og Forselva. Alternativ B vil også påvirke elvestrekninger i Hammarøy nega- DNs vurdering av prosjektet tivt og er derfor mest konfliktfylt. For fisken i Det søkes primært om utbygging etter alterna- Forsanvatnet er alternativene likeverdige; en re- tiv A. Søker legger vekt på at marginalprisen ved gulering på 11 meter vil etter alt å dømme rasere å gå fra alternativ A til B er relativt høy og at al- fiskebestand og mulighetene for å utøve fiske i ternativ A vil medføre færre inngrep. DN vurde- vatnet. rer konfliktene ved alternativ B jevnt over å En reduksjon av vassføringen i Forselva til være noe større enn alternativ A. Utbygging et- 22 % av dagens situasjon vil sannsynligvis med- ter A-alternativet synes også å ha færre konflik- føre at anadrome laksefisk forsvinner fra elva. ter enn C-alternativet som danner basis for det Alternativ Al, hvor vann tilbakeføres fra kraftsta- 164 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

sjon i overkant av anadrom sone, gir langt større ter for friluftslivet. Områdene rundt Forsanvat- muligheter for å opprettholde en sjøørretstam- net er godt egnet som dagsturmål. I tillegg til re- me i de nedre delene av Forselva. Dette forutset- dusert opplevelsesverdi vil regulering sannsyn- ter at det fastsettes et manøvreringsreglement ligvis føre til at grunnlaget for fritidsfiske i som sikrer en tilfredsstillende minstevannføring Forsanvatnet forsvinner.” og begrenser hyppige vannstandssvingninger. Konfliktene med friluftslivsinteressene er Fiskeridepartementet uttaler i brev av spesielt knyttet til områdets relative grad av 31.10.2000: uberørthet, reduksjon av kvaliteten på viktige landskapselement og bortfall av friluftsaktivite- ”Viser til Deres brev av 11. juli 2000 med søknad ter. Bortfall av vann i Forselva og etablering av om tillatelse til regulering av Forsanvatn og byg- reguleringssoner i Forsanvatnet, som vil være ging av Forsanvatn kraftverk. betydelige det meste av sommersesongen, med- Saken skulle oversendes både Fiskeridirek- fører henholdsvis fjerning av et viktig land- toratet og Kystdirektoratet for uttalelse. Det vi- skapselement og innføring av et element de fles- ser seg imidlertid at Fiskeridirektoratet ikke har te vil finne negativt. Friluftslivet vil også rammes mottatt saken. Vi har derfor sendt den over på ved at grunnlaget for fritidsfiske må forventes nytt, og bedt Fiskeridirektoratet gi direkte tilba- bli borte. Verdien for friluftslivet kan ikke kun kemelding til Dere så snart som mulig. vurderes ut fra aktuell bruk av området i dag. Vedlagt følger uttalelse fra Kystdirektoratet Området har etter DN's vurdering store kvalite- av 03.10.2000. Fiskeridepartementet slutter seg ter, kanskje spesielt som et område for dagsut- til Kystdirektoratets uttalelse.” fart. Bygging av Steigentunnelen har økt tilgjen- geligheten til området, og derved også økt mu- Brev fra Kystdirektoratet datert 03.10.2000: lighetene for mer intensiv bruk i fremtiden. Samlet sett vil alternativ Al være minst konfliktfylt mens alternativ B er mest konfliktfylt. ”Det vises til Fiskeridepartementets brev av 13.07.00 om ovennevnte. DN har ikke noe spesielt grunnlag for å uttale seg om konsekvensene for kulturminner og Det fremgår av saksdokumentene at Kystdi- reindriftsinteresser. rektoratet tidligere har gitt innspill til departementet da dette utbyggingsprosjektet var til hø- ring som meldingssak i 1997. Vi uttalte den DNs anbefaling gang blant annet følgende: DN vil tilrå at det ikke gis konsesjon for bygging Så vidt Kystdirektoratet kan se fremgår det av Forsanvatn kraftverk. ikke av meldingen om øket ferskvannstilsig til DN vurderer alternativ Al som det minst fjorden vinterstid vil bli vurdert med hensyn på konfliktfylte av utbyggingsalternativene. Dette eventuelle isproblemer lokalt. Kystdirektoratet tilsier at vann føres tilbake til Forselva ca. på vil dog anta at de store tidevannsforskjellene i kote 35 ved foten av Storfossen. Kraftverket kan området og en relativt stor og dyp fjord (Sagfjor- etableres i fjell for å redusere påvirkningen av den) ikke vil la seg merke med de tross alt be- landskapsbildet. En tilbakeføring av driftsvann i skjedne ferskvannstilsig den planlagte kraftut- den øvre delen av anadrom strekning kan gi mu- bygging vil medføre. ligheter for fortsatt produksjon av sjøørret i Det fremgår heller ikke av meldingen hvor- vassdraget. Dette forutsetter at det fastsettes et dan utløpet til fjorden er tenkt planlagt (alt. A og manøvreringsreglement som sikrer tilstrekke- C), om det her f.eks. vil bli foretatt anleggstek- lig minstevannføring og forhindrer for raske niske inngrep i strandsonen med utsprengnin- vannføringsendringer. Videre kan alternativ Al ger/utfyllinger/i sjø som bl.a. vil kreve tillatelse gi grunnlag for at Forselvdeltaet i fjorden opp- etter havne- og farvannsloven. rettholder mer av sin naturlige dynamikk. DN I følge den fremlagte konsekvensutredning mener alternativ Al kan gi en akseptabel utbyg- er ikke noe av det vi den gang uttalte blitt nær- gingskostnad uten å redusere mulighetene til å mere belyst/vurdert. Dette kan ha sammen- ivareta målsettinger om bedre lokal forsynings- heng med at den aktuelle kraftverksutbygging sikkerhet. etter alt. A mot Forsan har et meget beskjedent Når DN likevel ikke vil tilrå at det gis konse- omfang med en planlagt årsproduksjon på bare sjon legges det vekt på at utbygging vil medføre 38- GWh der maks. avløp fra kraftstasjonen uten betydelig reduksjon av inngrepsfrie naturom- gjør kun 4 m3/sek. Selv om det meste av produk- råder sør for Forsanvatnet. Området begrenset sjonen vil foregå vinterstid og derved gi større av Forsanvatnet i nord og Nordfolda i sør, er et avrenning til fjorden enn dagens naturlige vann- av de siste kystnære områdene i Nordland med føring i Forselva (des. - apr.), antar vi at nevnte villmarkspreg (dvs. mer enn 5 km fra tyngre tek- ferskvannstilsig til fjordsystemet ikke muliggjør niske inngrep). Videre vil en utbygging ha nega- islegging av Forsbukta. Dette kunne vært eks- tiv effekt på anadrome laksefisk i vassdraget, al- plisitt uttrykt i konsekvensutredningen. ternativ A og B vil sannsynligvis medføre at sjø- Det ser heller ikke ut for at kraftstasjonen, ørretstammen i Forselva forsvinner. Videre som er planlagt å ligge i dagen ved Forsbukta, legger DN vekt på at området har store kvalite- med tilhørende avløp til sjøen vil kreve noe inn- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 165 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

grep i strandsonen som tilsier at det er nødven- kulturverdi. Landbruksdepartementet har det dig med tillatelse etter havne- og farvannsloven. faglige ansvaret for reindriftspolitikken, mens Dette er det heller ikke sagt noe konkret om i Kommunal- og regionaldepartementet har det konsekvensutredningen. overordnede samordningsansvaret for samepo- Kystdirektoratet har ikke noe å bemerke ut- litikken generelt. over dette.” De reindriftspolitiske målene har siden St.meld. nr. 28 (1991-92) vært sammenfattet i be- Fiskeridirektoratet region Nordland uttaler i brev grepet ”En bærekraftig reindrift”. Med dette av 08.11.2000: menes en reindrift som har økologisk, økono- misk og kulturell bærekraft. Disse tre målene ”Nord-Salten Kraftlag A/L ønsker å utnytte sine står i innbyrdes sammenheng. Økologisk bære- fallrettigheter i Forselvvassdraget. Søknaden kraft gir grunnlag for økonomisk bærekraft, og skal behandles etter reglene i vassdragsregule- sammen gir økologisk og økonomisk bærekraft ringsloven og reglene i plan- og bygningsloven grunnlag for å utvikle kulturell bærekraft. om konsekvensutredninger. Reindriftens arealmessige produksjons- Søknad om utbygging omfatter to alternativ, grunnlag er svært følsom for forstyrrelser og alternativ A og alternativ B. Det understrekes endringer i beitegrunnlag. Ikke minst gjelder imidlertid at det primært søkes om utbygging dette den belastning som reindriften selv påfø- etter alternativ A. Ved valg av alternativ A vil rer arealene bl.a. med for høyt reintall innenfor vannet slippes ut i Forsbukta som tidligere. End- deler av de områder hvor det utøves reindrift. ringer i saltholdighet og betingelsene for næ- Imidlertid har eksterne forstyrrelser og inngrep ringsvirksomhet i sjøområdet vil bli tilnærmet hatt et akselererende omfang de siste tiårene. uendret. Utbygging etter alternativ B vil endre Dette har ført til varig reduksjon av arealer som saltholdigheten i Forsbukta fordi vannmengder reindriften har hatt til rådighet og til økt forstyr- føres over til Rotvatnet. relser for reinflokkene. Utbygging av Forsand- vatn kraftverk vil klart være et slikt inngrep som Endring av ferskvanntilførselen er i første slår negativt ut for reindriften. Omfanget av de rekke det som kan gi konsekvenser for nærings- negative konsekvensene beror bl.a. på den aktivitet samt påvirke livsbetingelsene for framtidige reindriften i området. brakkvannsarter i området. Laks- og skjellopp- Reindriftsstyret fastsatte den 27.04.1999 den drett foregår 4 - 6 kilometer fra vassdraget. nye distriktsinndelingen for Nordland reinbeite- Framtidig havbruksvirksomhet er ikke planlagt område. Dette medførte bl.a. at reinbeitedistrik- i nærheten av utløpet av vassdraget. Uavhengig tene Skotstind/Vinkelfjell, Hamarøy/Mørkvatn av valg av alternativ blir ikke konsekvensene for og deler av Hellemo ble slått sammen til et dis- fiskeri eller havbruk vurdert som betydelig. trikt. Foreløpig foreligger det ikke noe offisielt Et utbyggingsalternativ som bidrar til å opp- navn på dette distriktet. Reindriftsstyrets for- rettholde de naturlige forhold i sjøområdet vil skrift av 27.04.1999 forutsatte også at distriktet imidlertid foretrekkes av Fiskeridirektoratet re- skal inndeles i beitesoner og beitetider. Dette vil gion Nordland.” bli gjort i forbindelse med stadfesting av distriktsplan og påfølgende vedtak. Etter det Land- Landbruksdepartementet uttaler i brev av bruksdepartementet kjenner til er distriktspla- 09.11.2000: nen utarbeidet, men det skal gjennomføres en offentlig høringsrunde før stadfestingen finner ”Landbruksdepartementet viser til brev av sted. 11.07.00 med søknad om bygging av Forsand- Videre vil det nevnte distrikt bli berørt av vatn kraftverk. Innenfor Landbruksdepartemen- den kommende reinbeitekonvensjonen mellom tets ansvarsområde vil dette tiltaket kun få virk- Norge og Sverige. Arbeidet med reinbeitekon- ninger i forhold til reindriften. vensjonen pågår nå i den Norsk-svenske rein- Selv om vel 40 % av Norges areal utnyttes til beitekommisjonen, og dette arbeidet skal være beite for tamrein, er reindriften en liten næring ferdig 1. mai 2001. Hvorvidt tiltaket vil ha betyd- i nasjonal målestokk, men både i samisk og lo- ning for reinbeitekommisjonens arbeid vites kal sammenheng har den stor betydning – øko- ikke. nomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. I konsekvensutredningens beskrivelse av Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert reindriften framgår det at det foreligger usikker- som en helt spesiell samisk næring, og den har het om den framtidige reindriften i området, og avgjørende betydning for bevaring og utvikling at det er vanskelig å gi noen absolutt uttalelse av samisk språk, bosetting og kultur. vedrørende de negative konsekvensene for rein- På bakgrunn av nasjonale forpliktelser – et- driften ved denne kraftutbyggingen. ter Grunnloven § 110 a og folkerettens regler Generelt kan nevnes at direkte konsekven- om urfolk og minoriteter, sees reindriftspolitik- ser av inngrep og forstyrrende aktivitet er per- ken i en generell same- og samfunnspolitisk manent tap av det beiteland som nedbygges, sammenheng. Reindriftspolitikken er derfor samt hindringer i reinens trekk- eller flyttleier. bygd på to selvstendige grunnlag; en nærings- Indirekte konsekvenser kan være midlertidig politisk produksjonsverdi og en samepolitisk tap eller redusert bruk av omkringliggende bei- 166 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

teland, merarbeid for reineier og stress for rei- ner som er grundig gjennomarbeidet. Den gir nen. Totaleffekten av mange små inngrep og for- god innsikt i de samiske kulturminneverdiene styrrende aktivitet er oftest større enn hva sum- som finnes i område, og hvilke konsekvenser til- men av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette taket vil gi i forhold til disse. Fagrapporten påpe- henger sammen med oppstykking av beiteom- ker at utbyggingen vil være i direkte konflikt rådene, som vanskelig lar seg forene med rei- med et automatisk fredet kulturminne ved Fors- nens behov for sammenhengende ”friområder” anvatnet. Utbygger har kommentert dette i kon- og trekkleier. sekvensutredningen, og hevder at konsekven- I konsekvensutredningens punkt 4 omtales sene vil være minimale da HRV legges på sam- nullalternativet. Her konkluderes det med at ut- me kote som dagens vannstand og det ikke over kraftutbyggingen er det ingen kjente pla- forventes ras. Kulturminneloven § 3 sier uttryk- ner for området, og i det tilfellet kraftutbyggin- kelig at ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 gen ikke blir realisert vil området bli som i dag. sette i verk tiltak som er egnet til å skade, øde- Med bakgrunn i de nevnte forhold vedrørende legge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule endret distriktsinndeling, samt mulige virknin- eller på annen måte utilbørlig skjemme automa- ger av Norsk-svensk reinbeitekommisjons ar- tisk fredet kulturminne, eller fremkalle fare for beid, finner ikke Landbruksdepartementet be- dette kan skje. Riksantikvaren sier seg enig med handlingen av nullalternativet tilstrekkelig. fagrapporten for samiske kulturminner, at tilta- Ved at det foreligger en usikkerhet omkring ket vil kunne utilbørlig skjemme dette kultur- den framtidige reindriften i området finner minnet, og fremkalle fare for at det kan skjules/ Landbruksdepartementet det nødvendig at det ødelegges. Forholdet til kulturminnelovens § 8 utarbeides et program for nærmere undersøkel- se og overvåkning relatert til reindriften. Rein- om dispensasjon vil en måtte ta stilling til etter driftsforvaltningen i Nordland må trekkes med i at undersøkelsesplikten er oppfylt. et slikt arbeid. Programmet for undersøkelser For andre kulturminner og kulturmiljøer be- og overvåking bør bl.a. innebære en plan for står utredningen av en opplisting av påtrufne samarbeid mellom distriktet og tiltakshaver før, kulturspor fra nyere tid, uten at det er gjort en under og etter anleggsfasen for å finne avbøten- verdivurdering av disse. De enkelte kulturmin- de tiltak i forhold til den praktiske reindriften. nene er i liten grad satt inn i en kulturhistorisk Avslutningsvis kan Landbruksdepartemen- sammenheng, og forholdet til automatisk frede- tet meddele at reindriftens flyttleier har et spesi- te kulturminner er sparsommelig omtalt. elt vern i reindriftslovens § 10 andre ledd. Rein- Utredningsprogrammet inneholder krav om driftsloven § 10 andre ledd anfører bl.a. at rein- registrering og vurdering av kulturminner som driftens flyttleier ikke må stenges, men at har klar tilknytning til vann og vassdrag. Beskri- Landbruksdepartementet kan samtykke i om- velsen av kulturminnene skal settes i sammen- leggingen av flyttlei og åpning av nye flyttleier heng med områdets kulturhistorie. Utrednin- når berettigede interesser gir grunn til det.” gen skal også inneholde en vurdering av potensialet for funn av ikke kjente kulturminner. Riksantikvaren uttaler i brev av 02.11.2000: Det er utarbeidet en fagrapport som omfatter temaene naturvern, fisk, kulturminner, fri- ”Vi viser til brev av 11.07.2000 vedlagt konse- luftsliv og reindrift. Heller ikke denne omfatter sjonssøknad og konsekvensutredning for regu- de punktene i programmet om vurdering av kul- lering og utbygging av Forsanvatn i Steigen og turminner på en tilfredsstillende måte. Det er Hamarøy kommuner i Nordland fylke. gjort en registrering av 39 kulturminner i områ- det, men disse er ikke vurdert enkeltvis eller Om tiltaket som egne kulturmiljøer. Enkelte av kulturmin- Tiltaket går ut på å utnytte de eksisterende falle- nene som er registrert inngår i den samiske fag- ne mellom Forsanvatnet og sjøen ved Forsbukta rapporten. Riksantikvaren finner ikke at utred- (alternativ A) eller mellom Forsanvatnet og ningsprogrammet er tilfredsstillende oppfylt i Rotvatnet (alternativ B). I begge alternativene konsekvensutredningen for registrering og vur- blir Forsanvatnet eneste magasin og reguleres dering av kulturminner. 11 m ved hjelp av senking. Forholdet til automatisk fredete kulturmin- Alternativene vil gi en kraftproduksjon på ner er ikke berørt bortsett fra vage vurderinger henholdsvis 38 GWh, (A) og 48 GWh (13). Det om potensialet for funn av hittil ukjente automa- søkes primært om utbygging av alternativ A. tisk fredete kulturminner og de slipte hellerist- Det er også gjort rede for 0-alternativ som ningene ved Sagelva. Selv om utredningspro- innebærer ingen utbygging. grammet ikke eksplisitt krever at undersøkel- sesplikten etter kulturminnelovens § 9 skal Merknader til konsekvensutredningen oppfylles, forventes det i en konsekvensutred- Konsesjonssøknaden og utredningen er bygget ning at det foretas en grundig vurdering av po- opp på en oversiktlig og god måte. Det er utar- tensialet for funn for å kunne vurdere konse- beidet egen fagrapport for samiske kulturmin- kvensene av tiltaket. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 167 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Konklusjon Hydrogeologi For samiske kulturminner anses utrednings- Konsesjonssøknadens alternativ A vil kunne på- plikten som oppfylt. Utredningen for øvrige kul- virke vannkvaliteten i Forselva der denne ren- turminner og kulturmiljøer er mangelfull da den ner ut mot Forsbukta. Etter som elva benyttes ikke inneholder en tilfredsstillende vurdering av som vannforsyning til fritidsbebyggelse ved kulturminnene og potensialet for funn av hittil Forsbukta, vil utbygger sannsynligvis måtte eta- ukjente automatisk fredete kulturminner. Dette blere nye vannkilder (brønner). Det vil også innebærer at konsekvensutredningen ikke eg- kunne oppstå lekkasjer fra trykksjakten mot vei- ner som grunnlag til å vurdere virkningene av tunnelens vestlige del, riksvei 814. tiltaket i forhold til kulturminner på en måte Ved alternativ B, vil det være en viss fare for som utredningsprogrammet legger opp til. Riks- drenering av myrer og småvann mot tunnelen antikvaren finner likevel ikke grunnlag for å kre- mellom Lielvvannet og Forsanvannet. For be- ve tilleggsutredning da samiske kulturminner byggelse langs Lielva vil eventuelt skadete brøn- utgjør de viktigste kulturminneverdiene i områ- ner måtte utbedres, noe som også er bemerket det, og andre kulturminner anses å være mindre på s. 43 i konsekvensutredningen. beslutningsrelevant i forhold til ev. konsesjons- Ut over det som her er anført, synes ingen vedtak. Dette forutsetter at undersøkelsesplik- av alternativene å skape konflikter med hensyn til grunnvannet. ten oppfylles og forholdet til eventuell dispensasjon er avklart i forkant av konsesjonsvedtak. Mineralressurser Undersøkelsesplikten etter § 9 i kulturminneloven er ikke oppfylt i forbindelse med konse- Verken ved konsesjonssøknadens alternativ A kvensutredningen. Utredningsprogrammet sier eller B kommer det planlagte kraftverket med at utredningen skal være grunnlag for kultur- kraftstasjon, tunneler, tilførselsveier i konflikt minnemyndighetene til å ta stilling til om under- med kjente forekomster av malm, industrimine- søkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 raler eller naturstein.” skal oppfylles i forkant eller etterkant av et eventuelt konsesjonsvedtak. Nordland fylkeskom- Bergvesenet uttaler i brev av 10.11.2000: mune og Samisk kulturminneråd har begge i sine faglige merknader til Riksantikvaren anbe- ”Vi viser til sakens dokumenter mottatt falt at § 9 undersøkelser blir gjort i forkant av 14.07.00. eventuelt konsesjonsvedtak, og Riksantikvaren Vi beklager å ha oversittet fristen for innsen- slutter seg til denne anbefalingen. Når det gjel- ding av høringsuttalelser. Etter å ha gjennom- der saksbehandling av eventuelle dispensa- gått sakens dokumenter tillater vi oss likevel å sjonssøknader etter kulturminnelovens § 8 vil meddele at vi ikke har merknader til konse- en måtte komme tilbake til dette når § 9 under- sjonssøknad eller konsekvensutredning.” søkelsene er gjennomført. Riksantikvaren viser til Nordland fylkeskommune og Samisk kultur- Reindriftsforvaltningen i Nordland uttaler i brev minneråd som rette myndighet for å avgjøre når av 13.12.2000: og hvordan § 9 skal oppfylles. Riksantikvaren finner at det vil være lite for- ”Den planlagte reguleringen skjell på konfliktgraden om en velger alternativ Nord-Salten Kraftlag A/L søker om tillatelse til A eller B ut fra de opplysninger som foreligger.” regulering av Forsanvatn og bygging av Forsan- vatn kraftverk. Sammen med søknaden følger Statens vegvesen, Nordland vegkontor uttaler i det en konsekvensutredning og fagrapporter for brev av 23.10.2000: ulike interesser, deriblant reindrift. Søknaden innebærer regulering av Forsan- ”Vår interesse i denne saken er knyttet til av- vatnet med 11 meter (senkning) og bygging av kjørsel/vegkryss fra riksvegen. Vi vil derfor Forsanvatn kraftstasjon enten ved Forsbukta foreslå at dette spørsmålet tas opp som egen sak (alternativ A) eller ved Rotvatnet (alternativ B). med vegkontoret, i rimelig tid forut for en even- Ved alternativ B overføres Forsanvatn til tuell utbygging/regulering. Sagelvvassdraget. I dette alternativet søkes det også om å ta inn Lielvvatnet på driftstunnelen til Riksvegen går i rett linje på dette stedet, og kraftverket. Utbyggeren - Nord-Salten kraftlag - vi kan derfor ikke se noe stort problem i å finne prioriterer alternativ A. Søknaden innebærer egnet sted for avkjørsel/vegkryss.” også bygging av 66 kV linje (kabel) fra kraftstasjonen til eksisterende 66 kV linje og nødvendi- Norges Geologiske undersøkelser uttaler i brev av ge koblingsanlegg. Som vedlegg til denne saken 16.11.2000: foreligger et oversiktskart der de to alternativene er presentert. ”Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser Reindriftsforvaltningen har oversendt en til NVEs brev av 11.07.00 vedrørende ovennevn- foreløpig vurdering av søknaden til NVE. I bre- te sak. vet gjøres det oppmerksom på at endelig uttalel- 168 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

se vil foreligge fra områdestyret ved behandling Det finnes mange eksempler i dag i områder av saken i desember. som har hatt en vassdragsutbygging."

Reindriften i området Vurdering av konsekvenser for reindriften Reinbeitedistriktene Skotstind/Vinkfjell, Hama- Som vedlegg til søknaden fra Nord-Salten kraft- røy/Mørkvatn og deler av Hellemo ble ved den lag foreligger det en konsekvensutredning nye distriktsinndelingen av 27.04.99 fastsatt av (KU) og en fagrapport for bl.a. reindriften. Det reindriftsstyret, slått sammen til et distrikt. er åpenbare ulikheter mellom KU og fagrappor- Foreløpig foreligger det ikke noe offisielt navn ten for reindrift når det gjelder framstillingen av på det nye sammenslåtte distriktet. de negative konsekvensene for reindriften. Fag- Reindriftsstyrets forskrift av 27.04.99 forut- rapporten bærer preg av et mer nyansert bilde setter også at distriktet skal deles inn i beiteso- av både reindriften og de negative konsekvense- ner og beitetider. Dette vil bli gjort i forbindelse ne enn den kortversjon som er framstilt i KU. Så- med stadfesting av distriktsplan og påfølgende ledes er KU ikke grundig nok når det gjelder vedtak. Utkast til distriktsplan er utarbeidet, framstilling og vektlegging av konsekvensene men det skal gjennomføres en offentlig hørings- for reindriften. runde før stadfesting finner sted. I det etterfølgende er konsekvensene for Reindriftsagronomens vurdering bygger reindriften slik de er framstilt i fagrapporten og derfor på de forutsetninger som foreligger i ut- KU vurdert ut fra Reindriftsforvaltningen faglige kast til distriktsplan og den konsekvensutred- kunnskaper på området. ning og fagrapport for reindrift som foreligger for prosjektet. Vi har også mottatt uttalelse fra Tap av beiteland det berørte reinbeitedistriktet. Det foreligger en bra analyse i fagrapportens I tillegg til det berørte reinbeitedistriktet kap. 3.5.1. av de ulike beitetypene som finnes, kan reguleringen ha betydning for den kom- og hvordan de ulike tiltakene berører beiteland. mende reinbeitekonvensjonen mellom Norge Det er imidlertid ikke sagt noe om hvordan dis- og Sverige. Arbeidet med reinbeitekonvensjo- se beitetypene brukes i praktisk reindrift, og nen pågår nå i den norsk-svenske reinbeitekom- hvilken betydning de berørte beiteområdene og misjonen, og dette arbeidet skal være ferdig 1. beitetypene har i reindriftens driftsmønster, for mai neste år. Reindriftsagronomen har ikke vur- eksempel i forbindelse med flytting og samling dert hvorvidt den omsøkte reguleringen vil ha av rein. betydning for reinbeitekommisjonens arbeid. Vi Det er viktig å være klar over at vinterbeitet har imidlertid oversendt vår uttalelse til oriente- er minimumsfaktoren for reindriften. Det er vin- ring til norsk-svensk reinbeitekommisjon. terbeitets tilvekst, tilstand og samlede ressurser som bestemmer hvor mye rein som er mulig å Distriktets uttalelse ha over tid i et område. Et inngrep som reduse- Reindriftsforvaltningen har mottatt uttalelse fra rer vinterbeitekapasiteten, vil derfor også være det berørte reinbeitedistriktet, og denne refere- med på å redusere det antall rein som er mulig res i sin helhet nedenfor: å ha på beite i et reinbeitedistrikt. Vi har ikke mulighet til å beregne hvor mye "Skotstind/Vinkfjell reinbeitedistrikt vil den planlagte reguleringen vil medføre i tapt med dette komme med uttalelse i anledningen vinterbeiteressurs. Dette er uansett et forhold Nord-Salten kraftlag AL's søknad om regulering som må avgjøres i forbindelse med skjønn. Det og bygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen og er likevel utvilsomt at reguleringen vil føre til Hamarøy kommuner. endringer som gjør at vinterbeiteressurser går Reinbeitedistriktet vil opplyse at det er den tapt. Dette vil igjen redusere vinterbeitekapasi- siste reinflytteveien som krysser Veggfjellet. teten i distriktet. Uansett hvilken alternativ regulering, så vil den De lavressursene som finnes i området, har påføre reindriften skader og ulemper slik at det betydning for vår.-, høst- og vinterbeitingen. De blir for risikabelt å flytte og beite reinen i dette har også stor verdi som kortvarig beite i forbin- området mens det er snø og is på vatnet. delse med flytting vår og høst. Når reinen er un- Distriktet anser denne reinflytteveien for der flytting, er det nødvendig å finne beite un- tapt i fremtiden. Reinflytteveien er bare blitt dervegs fordi det alltid må gjøres ettersamlinger brukt under vår- og høst/flytting av rein, eller og opphold under flyttingen. flytting av rein til og fra vinterbeitene i tidsrom- Som en selvstendig vinter-, vår- og høstbei- met oktober-november og mars-april. teressurs har det berørte området mindre og For ikke å risikere tap eller skader på rein er mer kortvarig betydning dersom en ser hele vin- det bare et alternativ igjen, og det er å transpor- terbeitesesongen under ett. Vi understreker tere rein med bil forbi det aktuelle området. Det- imidlertid at selv om beitet i dette området har te innebærer igjen at reinbeitedistriket vil få nye betydning over kortere perioder i året, er dette ekstra årlige utgifter og arbeid som vi ikke kjen- noe som kommer igjen hvert år. Det betyr at det ner i dag, men er sikker på at en slik utbygging er en del av reindriftens totale driftsmønster. vil skape problemer og ulemper for reindriften. Dette driftsmønsteret vil bli brutt dersom de 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 169 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

planlagte inngrepene blir foretatt. Alternativet Vår konklusjon på dette punkt er at tap av da er eventuelt å finne nye driftsmåter. beiteressurser vil føre til større negative konse- Det må likevel antas at lavressursen vil være kvenser for reindriften enn det fagrapporten og en viktig selvstendig beiteressurs enkelte år. spesielt KU, beskriver. Dette gjelder særlig bei- Dette gjelder dersom det er dårlige vinterbeite- teressurser som har betydning på vinterbeitet forhold, og det er nødvendig å la reinen spre seg og beiter som brukes i forbindelse med årlige over større områder for å kunne finne tilgjenge- flyttinger av rein. lig beite. I fagrapporten blir det påpekt at strand- og Problemer i trekk- og drivingsleier vannvegetasjonen ved Forsanelva og Forsanvat- Dersom en sammenligner KU og fagrapport net vil kunne utarmes og i verste fall forsvinne reindrift, er det også en ulikhet i vektleggingen ved denne reguleringen. Det blir videre uttalt at av de negative konsekvenser når det gjelder dette vil i tilfelle dreie seg om verdifulle beite- reindriftens trekk- og flytteleier. planter. Dette har Reindriftsforvaltningen tidligere gjort oppmerksom på i forbindelse med en I fagrapporten står det klart og tydelig hvil- uttalelse av 20.01.97 til ENCO A/S. ke hindringer og antatte sperringer i trekk- og Redusert vannføring i Forsanelva vil endre flytteleier som vil oppstå ved ulike alternativ. vanninnholdet bl.a. i myrene ovenfor Forsan og Dette gjelder både i forbindelse ved flytting og i andre områder der det vokser vannkrevende trekk over isen på Forsanvatn, over Rotvatn, i lia planter. Dette vil ikke bare gå utover grønnbei- til Forsanvatn og Lielvvatn og i lia mellom teressursene, men også gi negative konsekven- Forskvannto og Fosskardet. ser for vinterbeitingen. Fagrapporten konkluderer med at "Hindrin- Mange av de vannkrevende plantene har ger eller i verste fall sperring av trekk- og dri- stor betydning i reinens vinterdiett. Den mest vingsleier for reinen, vil i første rekke gi seg ut- kjente planten er bukkeblad. Denne planten har slag i merarbeide for reineierne og svekke et rikt rotsystem som reinen beiter vår, høst og driftsgrunnlaget for 2-3 driftsenheter. I en vinter. Røttene er næringsrike og er særlig vik- driftsplan for området er det satt som mål å opp- tige for reinens diett når grønnbeitet ellers er nå en bærekraftig utvikling for 2-3 driftsenheter. forfalt. Lavbeitet gir i hovedsak energitilførsel til Dette målet vil det være vanskelig å oppnå etter reinen, men mangler proteiner og mineraler. en regulering. "Det understrekes fra vår side at Dette fører til at reinen på et typisk lavbeite er i det er det gamle Skotstind/Vinkfjell som her negativ protein- og mineralbalanse. Det innebæ- omtales, og ikke det nye sammenslåtte distrik- rer at reinen bryter ned opplagrede protein- og tet. Konsekvensene vil likevel bli de samme, mineralressurser for å kunne utnytte laven. Et nemlig et redusert driftsgrunnlag som kan gå vinterbeite der det også finnes planterøtter som utover antallet driftsenheter i distriktet. kan beites i tillegg til lav, vil derfor være svært I KU konkluderes det følgende når det gjel- verdifullt for reinens overlevelsesevne og beite- der reindrift: utnyttelse på vinteren. "Ettersom dette er en forholdsvis liten kraft- Reindriftsforvaltningen deler derfor ikke utbygging, vil den negative effekt for reindriften fagrapportens konklusjon om at det neppe vil få bli forholdsvis liten sammenlignet med andre stor betydning at vannkrevende planter vil for- større kraftutbygginger. Den synes likevel å bli svinne. Vi mener at dette, i tillegg til tapte lavres- større enn omfanget av utbyggingen skulle til- surser, vil få negative konsekvenser. Dette gjel- si." der spesielt for den beitingen som er nødvendig i forbindelse flytting og samling. Det som mangler i denne sammenheng, er Når det gjelder det typiske grønnbeitet, er en vurdering av hvilke konsekvenser reindriften det lite trolig at tap av dette som følge av regule- blir påført i driftsmønsteret på grunn av hindrin- ringen, vil ha særlig betydning for reindriften. ger og sperringer i trekk- og flytteleiene. I fag- De merknader som her er anført, tar ut- rapporten for reindrift er det foretatt en meget gangspunkt i fagrapporten om reindrift. I selve god analyse av hvilke problemer som vil oppstå konsekvensutredningen som følger søknaden, i forbindelse med reindriftens flytting og trekk i er konsekvensene når det gjelder tap av beite- det berørte området. Her er de ulike alternative land minimalisert. inngrepene analysert, og det er påvist hvor og I KU står det: "Direkte tap av beiteland er hvorfor det vil oppstå problemer med flytting, svært lite, og de største negative effektene av trekk og driving av rein. I denne sammenheng kraftutbyggingsprosjektet synes å være knyttet vises det til fagrapportens kap. 3.5.2. til trekk- og drivingsleiene og forstyrrelser/ Trekk-, flytte- og beitemønsteret i reindrif- ulemper i anleggsperioden." ten danner driftsmønsteret i et distrikt. I dette Reindriftsagronomen mener at konsekvens- tilfellet vil problemene som følger av en regule- utredningen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til ring, måtte føre til endret driftsmønster. Dette tap av beiteressurser. Tap av beiteressurser er vil igjen gi konsekvenser både økonomisk og for belyst bedre og mer detaljert i fagrapport rein- det totale ressursgrunnlaget i distriktet. drift, men uten at de negative konsekvensene er Reindriftsforvaltningen understreker at kon- spesielt fremhevet. klusjonen på dette punktet, er avgjørende for 170 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

reindriftens holdning til den planlagte regulerin- ikke bare reindriften som næring. Det forutset- gen. Vår konklusjon er at hindringer eller i ver- tes at konsekvensene for det samiske samfun- ste fall, sperring av trekk-, flytte- og drivingslei- net som helhet blir ivaretatt av andre høringsin- er, vil gi merarbeid og svekke grunnlaget for det stanser. antall driftsenheter distriktet kan ha. Denne konklusjonen forsterkes ytterligere av det som INNSTILLING gjelder tap av beiteressurser og endringer i Områdestyret i Nordland viser til saksutrednin- driftsmønster. De samlede negative konsekven- gen fra reindriftsagronomen og slutter seg til de ser vil ikke være et midlertidig fenomen, men faglige vurderinger som her er gjort. noe som vil være permanent. Områdestyret i Nordland går i mot søkna- den om regulering av Forsanvatn og bygging av Forholdet til reindriftsloven Forsanvatn kraftverk. En utbygging vil føre til Reindriftens flytteleier har et spesielt vern i rein- problemer og hindringer for reindriftens trekk- driftslovens § 10.4. Annet ledd i § 10.4 anfører at og flyttemønster, redusere beiteland som har reindriftens flytteleier ikke må stenges. Land- særlig stor betydning i forbindelse med flytting bruksdepartementet kan likevel samtykke i om- og trekk og totalt svekke driftsgrunnlaget i det legging av flyttelei og i åpning av nye flytteleier berørte reinbeitedistriktet. Områdestyret me- når berettigede interesser gir grunn til det. ner at den eneste løsning på problemene knyttet I forbindelse med reguleringen av Forsan- til flytting av rein, er biltransport av reinen til og vatn står man overfor tiltak som omfattes av fra vinterbeite. reindriftslovens § 10.4. Denne saken krever derfor en egen behandling i forhold til Landbruks- VEDTAK: departementet. Verken Reindriftsforvaltningen Innstillingen enstemmig vedtatt.” eller områdestyret har myndighet til å godkjen- ne sperring, omlegging eller åpning av flyttelei. Naturvernforbundet i Nordland uttaler i brev av Dette er en myndighet som kun tilligger depar- 12.10.2000: tementet. I distriktets uttalelse som tidligere er referert, er det klart uttrykt at reindriften ikke ser ”I høringsutsendelsen ber NVE instansene om å noen annen løsning på flytteproblemet enn ta stilling til to spørsmål. transport av rein. 1. Er utredningene gode nok til å behandle Reindriftsforvaltningen er av samme oppfat- konsesjonssøknaden? ning som distriktet. Det finnes ikke alternative 2. Bør konsesjon gis ut fra foreliggende konse- flytteleier i området. Selv om man står overfor to kvensutredning? ulike alternativ for utbygging, mener Reindrifts- forvaltningen at begge alternativene vil føre til Naturvernforbundet i Nordland vil her begrun- problemer med flytting. ne våre svar:

Andre forhold 1. Vi mener at NVE må pålegge Nord-Salten Problemene i anleggsperioden er beskrevet i kraftlag å utføre tilleggsutredninger og sør- fagrapporten, og vi har ingen ytterligere kom- ge for at en bearbeidet konsekvensutred- mentarer. Det er imidlertid viktig å ha et godt ning sendes ut på ny høring sammen med samarbeid med distriktet før og under anleggs- søknaden. fasen. Denne kontakten må være på et slikt nivå 2. Av dette følger det at konsesjon ikke kan at distriktet og anleggsledelsen kan bli enig om innvilges med bakgrunn i foreliggende kon- eventuelle tilpasninger som er nødvendig for å sekvensutredning. Selv om beslutnings- gjøre praktisk reindriftsarbeid enklere (avbø- grunnlaget må suppleres for at det kan bli tende tiltak). forsvarlig å tillate en utbygging, vet vi allerede nok til å mene at søknaden om konsesjon Konklusjon til utbygging av Forsanvatn kraftverk må av- Ovenfor har vi beskrevet de problemer som slås. reindriften står overfor dersom reguleringen gjennomføres. Konsekvensene for reindriften Beslutningsgrunnlaget når det gjelder flytting, driftsmønster, beiting, Det er til dels dårlig samsvar mellom konklusjo- samt helheten i distriktet totalt, gjør at det anbe- nene i konsekvensutredningen og innholdet i fales at områdestyret går imot søknaden om re- fagrapportene. Konsekvensutredningen er lite gulering av Forsanvatn. tilfredsstillende på følgende punkt Avslutningsvis er det viktig å være klar over at reindriften er en samisk næring og er en av de –Fisk viktigste faktorene for det materielle grunnlaget –Reindrift for samisk kultur. Saken har derfor et kulturelt – Landskaps påvirkning og inngrepsfrie na- og urfolkspolitisk aspekt som må ivaretas. Dette turområder angår helheten i det samiske samfunnet, og – Friluftsliv og turisme 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 171 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

En konsekvensutredning skal gjøre rede for vendbar. På den andre siden vil det være viktig konsekvensene av en utbygging og analysere å vurdere nødvendigheten av å realisere pro- hvilken samfunnsmessig betydning disse kon- sjektet umiddelbart. En utbygging under høy- sekvensene kan tillegges. Beskrivelser som konjunktur og i en situasjon med mye kraft og åpenbart er tilpasset formålet, nemlig å bane vei lave energipriser vil neppe være verken sam- for en utbygging, inngir til liten tillit til utrednin- funnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk opti- gen. Det kan være på sin plass å etterlyse en mal. mer nøktern og nøytral beskrivelse av virknin- Både høringsinstanser og myndigheter må gene. kunne gis anledning til å vurdere om samfunnet For eksempel mangler utredningen en ana- eventuelt vil være bedre tjent med en senere re- lyse av reduksjonen i inngrepsfrie naturområ- alisering av prosjektet.” der. Problemstillingen er bare presentert som et kart der tap av inngrepsfri natur er forsøkt gjort Den Norske Turistforeningen uttaler i brev av mindre enn det i virkeligheten vil bli med hjelp 18.01.2001: av håndtegnet strek. Under et folkemøte 27. september ble problemstillingen framstilt som ”Vi viser til mottatt søknad og konsekvensut- om utbygginga ikke ville ha påvirket inngrepsfri greiing for regulering av Forsanvatn og bygging natur dersom kraftlinja som i dag ligger nord for av kraftverk. Dette er eit relativt lite kraftpro- Forsanvatnet, hadde lagt sør for vatnet. Det er sjekt, men med store negative konsekvensar. naturligvis ikke tilfelle. Hvis kraftlinja hadde DNT vil derfor legge fram sine merknader til lagt på sørsiden av vannet ville grensene for inn- denne utbygginga. grepsfrie arealer ha blitt flyttet nordover ved en Vi er klar over at vi er seint ute i forhold til utbygging. En slik hypotetisk problemstilling høringsrunden, trass i at vi av saksbehandlar har for øvrig lite å gjøre i en presentasjon av de Dag T. Norum fekk utvida fristen til oppunder faktiske forhold. jul. Vi ber likevel om at våre synspunkt blir tatt Vårt viktigste ankepunkt er likevel at 0-alter- med vidare i prosessen. nativet ikke er utredet. Konsekvensutredningen er derfor ikke egnet til å sammenligne nytten av Dagens energisituasjon utbygging med en framtidig situasjon uten utbygging. En grundigere beskrivelse av følgene Norge er nå i ein unik situasjon, der vi fritt kan av en ikke-utbygging er særlig interessant i for- velje den energipolitiske strategien vi ønskjer. hold til begrunnelsen for søknaden. Vi har overskot av innanlands kraft, resten av I begrunnelsen henvises det til et stadig Europa flommer over av billig energi, vi kan im- større nasjonalt kraftunderskudd. Et slikt un- portere via Sverige eller Danmark ved behov, vi derskudd må dokumenteres og utredningen har eit svært stort potensial innan energisparing bør vise hvor stor betydning Forsanutbygginga og -økonomisering og vi kan utvikle nye, forny- har for framtidig kraftproduksjon og -forbruk. bare energikjelder i ein heilt annan skala enn i Ettersom Steigen kommune både er utbygger dag. Likevel ender vi opp med den gamaldagse og en tung høringsinstans er det grunn til å et- og naturøydeleggjande løysinga å bygge ut eit terlyse en lokal energiplan. av våre siste urørte vassdrag. Økt leveringssikkerhet vil utvilsomt være et Trass i dette går vi ut frå at signala i Stolten- gode. Men nytten av sikrere distribusjon må bergs nyttårstale innvarsler ei anna og meir revurderes i forhold til eksisterende leveringssik- striktiv haldning til vasskraftutbygging gene- kerhet. Utredningen bør derfor kunne framvise relt. Dei komande utbyggingssøknadene og dokumentasjon på hvordan leveringssikkerhe- NVEs konsesjonsbehandling av dei vil vise om ten er i dag og om ikke-utbygging for eksempel regjeringas syn blir følgd opp i forvaltninga. Ut- vil representere fare for liv og helse eller store byggingsplanane for Forselva blir ein av dei før- merutgifter. Det er også relevant å beskrive beste testane. hovet for å oppgradere eksisterende lednings- nett. Hvis utbedringer er nødvendig på grunn av Generelt om prosjektet høy alder kan problemer med usikker levering Planane om regulering av Forsanvatn og byg- bli løst uavhengig av en utbygging i Forsan. Le- ging av Forsanvatn framstår som eit uvanlig veringssikkerhet kan i så fall ikke være et avgjø- hardhendt kraftprosjekt i forhold til energipro- rende argument for en utbygging. duksjon og arealomfang. I korte trekk går plana- Vi mener det må være opp til utbygger å vur- ne ut på at Forsanvatn skal regulerast 11 m ved dere lønnsomheten på selvstendig grunnlag. senking, og at Forselva frå utløp og ned til fjor- Men ettersom økonomi erfaringsmessig har den blir nærmast tørrlagt. Dette er ein strekning stor gjennomslagskraft i en konsesjonsbehand- på ca. 3 km, der nedre del har laks og aure. Au- ling, finner vi grunn til å etterlyse bedre doku- restamma i Forsanvatn, som det blir dreve fri- mentasjon på at dette er et lønnsomt prosjekt. tidsfiske på, forsvinn ved regulering fordi den På den ene siden er det nødvendig å sammenlig- har sitt leveområde i strandsona. ne utbyggingen med alternative investeringer Den Norske Turistforening skal arbeide for eller tiltak som kan gi tilsvarende nytte. Også et enkelt, aktivt, trygt og miljøvennlig friluftsliv, her vil en kommunal energiplan være svært an- med vekt på vern av urørt natur. DnB er hoved- 172 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

samarbeidspartner for Den Norske Turistfore- Hydrologi ning. Forselva får i heile si lengd sterkt redusert vass- Forsanvatnet ligg sentralt i eit ope dalrom føring. I tillegg får Forsbukta mye mindre tilfør- som er sårbart for inngrep. Senkinga av vatnet, sel av ferskvatn om sommaren, og tilsvarande med tydelige reguleringssoner heilt fram til fyl- meir om vinteren. Dette vil føre til ein annan va- lingsdatoen 01.10., vil representere eit domine- riasjon av saltinnhaldet gjennom året enn i dag rande landskapsinngrep og vil sterkt forringe (meir salt vatn om sommaren, mindre salt om områdets opplevingsverdi. Friluftslivsaktivitetar vinteren). I tillegg blir det auka vintertempera- blir mindre attraktive, fordi det nærmast urørte tur i fjorden, og raskare endring i temperaturen landskapsrommet får svært synlige inngrep. Sa- i elva enn i dag. miske kulturminne og kulturmiljø blir også ve- I utgreiinga er det ikkje sagt noe om konse- sentlig forringa, og nedtapping av Forsanvatnet kvensar for økosystemet i fjorden ved desse fy- kan få store negative konsekvensar for reindrif- siske endringane. Det er oppsiktsvekkande. ta. Kva med f.eks. fugleartar i Forsbukta som er til- Relativt frodig bjørke- og gråorskog kan bli passa brakkvatn om sommaren, og som vil opp- negativt påverka i nedre del av nedbørfeltet. Dei leve vesentlig mindre tilsig av ferskvatn inn i fleste hekkande par av raudstilk, fossekall og bukta? Kva med raske temperaturendringar i el- strandsnipe vil forsvinne ved utbygging, og va. Dette får vi ikkje svar på, og DNT ser dette sterk reduksjon av ferskvasstilførsla til Forsbuk- som ein klar mangel. ta kan vere negativt for ytterligare 11 fugleartar Utbyggar ser ikkje for seg minstevassføring samt oter. Arealet med villmark blir redusert ut av Forsanvatnet. Eit slikt tiltak bør vere heilt 2 2 med 3 km og inngrepsfri natur med 7 km . Elva opplagt ved moderne kraftutbyggingar. Vi vil er i dag regionens einaste urørte høgfjellsvass- understreke at det jo er i øvre del av Forselva be- drag. hovet for minstevassføring er størst; her er det bratt og elva renn på nakne sva. At dette tiltaket Utbyggars argumentasjon for prosjektet kan bli dyrt, er strengt tatt ikkje noe argument. Nord-Salten kraftlag hevder at leveringssikker- DNT meiner det må vere ein føresetnad at min- heiten i Steigen vil auke ved utbygging av Fors- stevassføring er inkludert i utbyggingskostna- elva. Dette er ikkje noe godt argument. For det den! første er det i dag to kraftlinjer inn i kommunen. Det betyr at bortfall av ei av linjene i ein kortare Manøvrering periode ikkje er noen krise. For det andre skal Det blir opplyst i søknaden at Forsanvatnet når Forsanvatn kraftverk koble seg på ei av desse HRV 01.10. Det betyr at frå isen går i mai til langt linjene, nemlig den 40 km lange 66 kV-linja frå utpå hausten vil det vere tydelige og skjemman- Vassmo i Hamarøy. Det kritiske partiet er fjell- de reguleringssoner rundt vatnet. At utbyggar området aust/søraust for Forsanvatn der det av legg opp til at vatnet ikkje er fylt opp før i okto- og til er ising på linjene. Tilknytingspunktet blir ber er etter DNTs oppfatning uvanlig seint. Her 12 km inn på linja, noen få km vest for dette fjell- må manøvreringsreglementet pålegge at ned- partiet, og hindrer kanskje noen linjeutfall. Sam- tapping avsluttast langt tidligare. Vi reagerer tidig brukast Forsanvatn i dag til inspeksjon/re- også sterkt på formuleringa om at tapping (av parasjon av linja vinterstid. Det blir mye vanske- magasinet) kan skje etter kraftverkseiers be- ligare ved ei regulering med usikker is. hov. Her må styresmaktene sjølvsagt inn og set- Vidare peker utbyggar på at anlegget vil bi- te klare vilkår for manøvreringa. dra til å dekke opp Norges stadig aukande kraft- underskot. Dette er etter DNTs syn eit svært Alternative løysingar dårlig argument. For det første eksporterte Nor- Som kombinert kraftprodusent og netteigar har ge 16 TWh i år 2000, og milde vintrar samt auka Nord-Salten kraftlag fleire alternative mulighei- nedbør ser ut til å endre kraftbalansen. Dessu- ter for å betre krafttilgangen i regionen. Linje- tan er det eit svært stort kraftoverskot i Europa, nettet kan rustast opp/forbetrast for å minske og Norge kan i periodar med innanlands behov overføringstapet. Det bør også vere mulig å vur- importere frå Sverige, Danmark eller kontinen- dere opprusting/modernisering av dei tre kraft- tet. verka utbyggar alt har i Sagelvvassdraget. På brukarsida er det aktuelt med kampanjar Merknader til prosjektet (kap. 3) for/støtte til enøktiltak både privat, i industrien Vi registrerer at det for enkelte fagfelt er gjort og i offentlige bygg ved utskifting av utstyr, ferske og grundige utgreiingar, mens for andre bruk av varmestyringssystem osv. samt rett- er gamle rapportar bl.a. frå Samla plan lagt til leie/bidra til overgang til vassboren varme ved grunn. For hydrologi, forureining, lokalklima og bruk av bioenergi eller varmepumper hos priva- naturressursar (minus reindrift) er grunnlags- te, i industri/forretningslokale og offentlige materialet frå 1983-84, altså frå første Samla bygg. Her ligg det utan tvil eit stort spare- og planrunde. Dette er kritikkverdig. Søknaden økonomiseringspotensial samtidig som utviklin- har heller ingen oversikt over litteratur/kjelder ga for varmepumper berre er i startfasen. Dette som er brukt; det burde vore sjølvsagt. er langt meir fornuftig enn å ta i bruk urørte 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 173 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

vassdrag i villmarksprega område for å skaffe også usikkert kva som skjer med diverse våt- snaue 40 GWh ny kraft. marksartar samt oter i Forsbukta når ferskvass- tilførselen blir sterkt redusert. Vi støtter utgrei- Kommentarar til konsekvensanalysen (kap. 7) ingas konklusjon om at det blir små negative Generelt konsekvensar for flora, men meiner at den for fugl/pattedyr bør settast til middels-store nega- Vi registrerer at det ikkje er tatt initiativ til un- tive. dersøkingar av flora og fauna i Forsbuktas indre del. Dette er overraskande sidan ei utbygging i Fisk og ferskvassbiologi vesentlig grad vil påverke variasjon i saltinn- hald/ferskvasstilførsel og temperatur i bukta Ved utbygging vil strandsona i Forsanvatn bli ra- (sjå over). sert, og det er her auren har sitt leveområde. Et- Vi vil også peke på at verken Forselva, Lielva ter kvart vil den derfor forsvinne eller gå sterkt eller Dønsåga er bygd ut tidligare, og området tilbake. Det finst også aure og kanskje laks i ne- har ikkje veg eller merka stiar. Området er like- dre del av elva, og også her vil leveområda bli vel mye brukt, for det er tydelige stiar opp til dei sterkt forringa, og bestanden går tilbake. Også sentrale, høgareliggande delane både frå aust fisket i vassdraget vil da bli negativt påverka. og vest. Det drivast både garn- og stangfiske i Forsanvat- net, og det fiskast i elva nedstrøms riksvegen. Vi Hydrologi meiner derfor at konsekvensane må settast til middels-store negative. Utgreiinga peker på at elva (med svært redusert vassføring) vil reagere raskare på endringar i Kulturminne lufttemperaturen, at det vinterstid vil bli auka til- førsel av varmare vatn til Forsbukta, og at isen I omtalen av verknader for samiske kulturminne vil sprekke opp i Forsvatnet om vinteren pga. peker utgreiar på store negative konsekvensar nedtapping. Deretter konkluderast det med at både ved dei direkte fysiske inngrepa og indi- ein venter små negative konsekvenser av de rekte ved at kulturmiljøets identitets- og opple- endringer i is- og vanntemperaturforholdene vingsverdi blir kraftig forringa visuelt og este- som forårsakes av utbyggingen. Dette er ein tisk. Ei grav ved Forsanvatnet vil vere i direkte konklusjon vi stiller store spørsmålsteikn ved, konflikt med reguleringa. Nord-Salten kraftlags både fordi flora/fauna samt endringar i saltinn- merknad om at konsekvensane blir minimale hald og temperatur i bukta ikkje er undersøkt. fordi HRV blir som i dag og ein ikkje forventer På same måte forsøker rapporten å tone ned ras, tyder på at utbyggar ikkje forstår kva dette konsekvensane av å tappe ned Forsanvatnet 11 dreier seg om. For det første blir heilskapet i m årlig. Det er ingen tvil om at dette resulterer i området rundt grava totalt øydelagt med eit ma- erosjon, og det forsterkast av at utbyggar legg gasin med ei svært synlig reguleringssone heile opp til effektkjøring både dag/natt og sommar/ sommaren. Dessutan er det umulig å gi noen ga- vinter. Dette ser DNT på som svært uheldig. ranti mot ras. Med 11 m senking og effektkjø- ring av magasinet er erosjon og utrasing relativt Landskap, natur- og kulturmiljø sannsynlig. DNT reagerer derfor sterkt på at utbyggar i Landskap samletabellen set konsekvensane for kulturmin- I motsetning til utbyggar peker ENCO (utgrei- ne inkl. dei samiske til små/middels negative. ar) på at reguleringssona vil framstå som eit lyst Ut frå utgreiars eiga omtale må dei minst settast band rundt Forsanvatnet, og en slik sone (vil) til store negative. endre landskapets karakter vesentlig. Dette er eit synspunkt vi fullt ut slutter oss til. Også øvre Friluftsliv del av elva, der den går over nakne, eksponerte Omtalen av friluftsliv konsentrerer seg om da- bergsva, blir av utgreiar vurdert som problema- gens bruk sommarstid, og legg lite vekt på vin- tisk. Her forsvinn også dei karakteristiske fossa- terbruk. Dei eksisterande stiane (eigentlig gam- ne, som har gitt elva namn. le ferdselsårer) er teikna inn på turkart og blir Ut frå dette er vi ueinig i den foreslåtte kon- brukt av bl.a. Nord-Salten Turlag om somma- fliktvurderinga. Vi vil sette den til middels nega- ren, men området brukast til dagsturar også om tiv for Forsanvatnet og stor negativ for Forsel- vinteren. Med usikker is på Forsanvatnet blir va/Forsbukta, og vurdert samla blir konsekven- det langt mindre interessant som innfallsport. sen middels-stor negativ. Det ser heller ikkje ut til at den svært store potensielle og framtidige verdien urørte område Flora og fauna har for friluftsliv og rekreasjon, er tillagt noen I nedre delar av Forselvas nedbørfelt kan bjør- som helst vekt i søknaden. Med grunnlag i ke- og gråorskog på fluviale avsetningar langs sterkt redusert opplevingsverdi, at fiske både elva bli negativt påverka ved at det blir tørrare sommar og vinter blir uaktuelt og at nedbørfel- pga. mindre vassføring. Dei fleste vassdragsnæ- tets urørte preg forsvinn, og dermed ein stor att- re fugleartane som hekker her (raudstilk, fosse- raksjonsverdi, vil vi endre konfliktgraden frå li- kall og strandsnipe) vil trulig bli borte. Det er ten-middels til middels-stor. 174 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Oppsummering av konsekvensane der, og må få følgjer for den totale vurderinga av Ut frå vår gjennomgang meiner vi dei negative prosjektet i forhold til den samfunnsmessige konsekvensane av denne utbygginga er større nytten. enn KU-en hevder. Det er framstilt i tabellen un-

Fagfelt KU-vurdering DNTs vurdering Landskap små-middels negative middels-store negative Fauna middels negative middels-store negative Fisk/ferskvassbiologi middels negative middels-store negative Kulturminne, inkl. samiske små-middels negative store negative Friluftsliv små-middels negative middels-store negative

Avbøtande tiltak (kap. 8) I høringsbrevet ber dere om at det i uttalel- Det mest opplagte tiltaket for å dempe dei nega- sene går klart frem hva som gjelder vannkraftut- tive konsekvensane av utbygging, nemlig min- bygging og hva som gjelder kraftlinjer og andre stevassføring i Forselva, er ikkje foreslått. Hel- elektriske anlegg. Av høringsdokumentene går ler ikkje tidligare avslutning av nedtappinga om det frem at det vil bli bygget minimalt både av våren, for at magasinet skal nå HRV tidligare på kraftlinjer og av andre tekniske anlegg utenom hausten, er tatt med. Da blir dei resterande tilta- selve vannkraftutbyggingen. NGF vil derfor be- ka som er omtalt, i beste fall berre kosmetikk. grense sin uttalelse til å gjelde selve vannkraftutbyggingen. I spørsmål om vannkraftutbygging vil NGF Villmark og inngrepsfri natur generelt gå inn for 0-altemativet altså ingen ut- Det er eit nasjonalt mål å ta vare på dei siste re- bygging. Ingen utbygging gir naturlig nok stane av villmarksprega natur samt unngå re- minst risiko for at grotter blir skadet eller øde- duksjon av inngrepsfrie areal. Dette målet kjem lagt. Fordi det ennå finnes mange uoppdaget/ utbyggingsplanane i direkte konflikt med. Det ukjente grotter er 0-alternativet det eneste alter- er typisk at dette momentet ikkje er nemnt i søk- nativet som garantert ikke vil skade eller øde- naden, berre vist på eit kartvedlegg. legge verneverdige grotter. Når det gjelder 0-alternativet mener NGF for Konklusjon øvrig at dette alternativet alltid bør beskrives sammen med de andre alternativene. I dette til- DNT går mot bygging av Forsanvatn kraft- fellet mener vi altså at 0-alternativet burde vært verk fordi konsekvensane for natur- og kultur- beskrevet sammen med A- og B-alternativene i verdiar, friluftsliv, landskap og reindrift er langt konsesjonssøknadens kapittel 3 og ikke for seg større enn den samfunnsmessige nytten snaue selv i kapittel 4. 40 GWh ny kraft gir. Dei største negative verk- Av de 2 foreslåtte utbyggingsalternativene, nadene blir reduksjon av villmark og inngrepsfri benevnt hhv. A og B, vil NGF gå inn for alterna- natur samt 11 m senking av Forsanvatn. Det fø- tiv A. I følge rapporten Karst og grotter i Forsan- rer til at opplevingsverdien blir dramatisk redu- området, Hamarøy. ”Verneverdier og virknin- sert. Vidare blir aurebestanden i Forsanvatnet ger av planlagt vassdragsregulering" av Ulv Hol- borte, og dermed også garn- og stangfisket. Hei- bye vil alternativ A verken direkte eller indirekte le elva frå Forsanvatnet til fjorden, dvs. ca. 3 km, berøre kjente marmorforekomster, noe alterna- blir nærmast tørrlagt, noe som fører til at stryk tiv B derimot kan komme til å gjøre. At alternativ og fossar forsvinn.” A verken direkte eller indirekte berører kjente marmorforekomster behøver imidlertid ikke å Norsk Grotteforbund uttaler i brev av 18.10.2000: bety at en utbygging etter dette alternativet ikke vil skade eller ødelegge en verneverdig grotte, ”Norsk Grotteforbund, NGF, viser til mottatt hø- jf. avsnittet om 0-alternativet ovenfor. NGF vil ring "Søknad om tillatelse til regulering av Fors- derfor prioritere 0-alternativet, A-alternativet og anvatn (170.2) og bygging av Forsanvatn Kraft- B-alternativet i denne rekkefølgen: verk. Steigen og Hamarøy kommuner." datert 11.07.2000. Vi viser også til vår uttalelse til mel- 1. 0-alternativet dingen om utbyggingen, datert 16. september 2. A-alternativet 1997 (kopi vedlagt). 3. B-alternativet NGF er en samarbeidsorganisasjon for grot- tere i Norge. NGFs formål er blant annet å sikre Hvis det blir gjennomført en utbygging, en- at grotting utøves på en vernemessig forsvarlig ten etter alternativ A eller alternativ B, vil NGF måte og bidra til at verdifulle grotter ikke øde- be Nord-Salten Kraftlag om å være på vakt oven- legges eller skades av inngrep. Dette skjer ved for ev. grotter de måtte trenge inn i under byg- utgivelse av Norsk Grotteblad, og innspill/utta- gingen av overføringstunnelen. Hvis dere opp- lelser i saker av betydning for karst og grotter. dager nye grotter i forbindelse med utbyggin- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 175 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

gen vil vi be dere om å kartlegge grottas Sagfjorden Beitelag v/Heidi Laumann uttaler i verneverdier og kvaliteter før dere ev. fortsetter. brev av 20.10.2000: NGF vil dessuten be både NVE og Nord-Sal- ten Kraftlag om og alltid melde fra til oss hvis ”Sagfjord Beitelag har siden 1974 leid beiteret- dere tilfeldigvis skulle oppdage ei grotte, enten i tighetene i det aktuelle området hvor utbyggin- Hamarøy eller andre steder. gen skal foretas, og har pr. i dag ca. 2300 sau og lam innenfor området Hopvatn - Veggfjellet - Forhold som gjør norske grotter verneverdige Forsan, fordelt på brukere fra Hamarøy og Tys- fjord. Dette området er derfor svært viktig for Nedenfor beskrives fire av de forhold som gjør sauenæringen i hele regionen som beiteområ- norske grotter verneverdige: de. Vi vil vise til punkt 7.6.1 i konsekvensutred- 1. Grotter inneholder mange spesielle geolo- ningen for utbyggingen av Forsanvatn kraftverk giske forekomster, som ofte er unike for i Nordland, vedrørende de konsekvenser ei ut- grotter. Her nevnes dryppstein, månemelk bygging vil få for jordbruksnæringen i området. (et såkalt ”halvorganisk” og grøtaktig stoff), Vi ser at dersom det prioriterte alternativ A blir særegne mineralutfellinger, vanneroderte realisert, vil en utbygging av Forsanvassdraget steiner og fjellvegger mv. Disse har det ofte føre til at beitelaget mister den naturlige be- tatt flere tusen år å danne, samtidig er de grensningen av beitet som elva gir oss i dag. ofte meget lette å ødelegge. Forsanelva fungerer i dag som et naturlig 2. Forskning har vist at grotter er unike data- sjølgjerde, og Sagfjord beitelag vil derfor få sto- baser for kunnskap om hvordan klima, fau- re problemer med å hindre at dyr trekker ut av na, flora og isbreer har utviklet seg i Norge området og innover mot Steigen kommune, et- (og i andre land) gjennom de siste millioner ter at en utbygging er foretatt. (Se vedlagte år. Denne kunnskapen kan tilegnes fra i ho- kart). vedsak to kilder: Ved studier av sedimenter Sagfjorden beitelag ser det derfor som na- og andre levninger (skjeletter) i grottene og turlig at det blir oppsatt et sperregjerde fra havet ved å studere alderen på speleothemer og opp til Forsanvatn for å avgrense dyrene fra (dryppstein) i grottene. å trekke ut av området. Samtidig må det avkla- A. Det er meget vanskelig å finne sedimen- res om hvordan vedlikehold av gjerdet skal ter på landoverflaten i Norge som er el- håndteres for fremtiden.” dre enn siste istid. Bare på meget be- Forsanvatnets venner v/Ketil Erdal uttaler i brev skyttede steder og der hvor iserosjonen av 28.10.2000: har vært liten, f.eks. i grotter, har det vært mulig for eldre sedimenter å bli be- vart frem til vår tid. Et godt eksempel på ”Innledning dette er isbjørnknoklene som ble funnet «Forsanvatnets venner» er en uavhengig og i ei grotte i Kjøpsvik i 1991, disse knokle- tverrpolitisk organisasjon som har til formål å ne er datert til å være 115.000 år gamle. arbeide for å bevare Forsanvatnet slik at områ- Et annet eksempel på historiske funn i det rundt opprettholder sitt villmarkspreg. Or- grotter er den 2900 år gamle bålplassen ganisasjonen har medlemmer fra hele regionen. som i 1994 ble funnet i ei grotte i Ofoten- Interessegruppa har gjennomgått og vurdert de området. fullstendige konsekvensutredningene og fagrapportene som er framlagt. I følgende uttalel- B. Studier av en fossil dryppstein fra Rana ser har vi konsentrert oss om å kommentere (datert til ca. 1/2 million år vha. uran-se- punkter vi mener ikke er godt nok utredet i kon- rie dateringsmetoden) har fortalt oss at sekvensutredninga, samt forhold som mangler. vi hadde tre på hverandre følgende varme perioder (mellomistider) hvor det Generell kommentar var furu- og bjørkeskog under klimabe- tingelser som til dels var bedre enn i I søknaden i fra NSK kommer det fram flere på- dag. stander som blir retningsgivende for de konklusjoner som trekkes i den. Påstandene bærer 3. Mange grotter har med sitt absolutte mørke preg av, etter vår mening, at disse er satt opp og lave energitilgang utviklet spesielle øko- med den hensikt at de skal føre til slutninger systemer. De norske hule-økosystemene er som er i utbyggers interesser. foreløpig lite undersøkt. Vi kan forvente at For det første legger NSK til grunn for sin disse økosystemene, små og store, kjente søknad om utbygging at man skal dekke et sta- og ukjente, vil være svært følsomme for for- dig større elektrisitetsunderskudd på landsba- styrrelser. sis. Dette er en tendensiøs fremstilling av virke- 4. Mange grotter har blitt brukt til gravkamre ligheten. Det er riktig at vi i dag har en stadig og inneholder dermed store arkeologiske større etterspørsel etter lys og varme, da byg- verdier. Et eksempel på dette er Daumann- ningsmassen i landet er under vekst. Det er der- hola på Fauske.” med ikke sagt at en trenger å produsere mer 176 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

elektrisk energi for å dekke dette behovet. Vi san kraftverk er å eksportere elektrisk kraft, slik kjenner i dag til en rekke tiltak som kan iverk- vedlagte avisartikkel viser? settes for å innfri våre ønsker om mer lys og var- De ovennevnte punkter viser at utbyggers me uten at en trenger å produsere verken vann- subjektive påstander i søknaden er med på å kraft eller kraft fra ikke-fornybare energikilder trekke konklusjoner som er i utbyggers favør.

med påfølgende C02-utslipp. Studier ved bl.a. Dersom det i søknaden hadde blitt lagt til grunn SINTEF Energiforskning AS har gitt resultater andre forutsetninger enn de beskrevne, ville dis- som viser at vi bare ved hjelp av varmepumper, se sannsynligvis ført til andre slutninger. kan stabilisere landets energietterspørsel og en- datil overdekke behovet, dvs. eksportere elek- Villmarksområder trisk kraft. I dag har vi knapt 25.000 varmepum- Selv om Steigen har et stort landareal med peanlegg i Norge. Til sammenlikning installeres spredt bosetning, er kun 3 % av Steigens land- det 25.000 varmepumper årlig i Sverige. I de sis- områder definert som villmark. På landsbasis er te 12 mnd. hadde vi et overskudd på elektrisk tallet 12 %. Denne lave prosentandelen skyldes i kraft i Norge på hele 12.771 GWh. (Statistisk stor grad allerede eksisterende kraftlinjer. Det sentralbyrå, 09.00.) Dette tilsvarer 336 Forsan- er få slike kystnære villmarksområder igjen i kraftverk.(!) landet. Ved en utbygging vil Steigen sin andel av Søknaden forutsetter videre at Forsan-områ- villmarksområder reduseres med over 20 %. det vil bli lite brukt til friluftsformål i framtiden, (Gjelder landskap på begge sider av Storvan- og dermed er «godt egnet» til utbygging. Føl- net). Vi mener at andelen villmark er liten nok gende spørsmål kan stilles: Er det gitt for søker som den er. i dag å si klart hvordan området i framtida vil benyttes? Spesielt på bakgrunn av at det er en klar Konsekvenser for landskap og fiske i tendens til at friluftsinteresserte mer og mer et- Forsanvatnet terspør «urørte» områder. Videre er det et fak- I følge konsekvenssøknaden forutsettes det at tum at Forsanvatnet er lett tilgjengelig for de høyeste vannstand vil være lik dagens normalni- fleste. Når turområdet blir mer kjent (det er vå. Søknaden sier imidlertid også at det ved For- bare 10 år siden veien kom), vil sannsynligvis sanvatnets utløp skal bygges en 1 meter fast langt flere bli brukere av disse omgivelsene. demning. Dette vil medføre at det ved store ned- Det blir også hevdet i søknaden at området børsmengder om høsten, vil bli oppmagasinert ikke benyttes vinterstid. Dette er uriktig. Saue- en vannmengde der vannspeilet vil bli stående næringa bruker det islagte vannet til å frakte inntil en meter over normalt nivå. En flomsitua- saltsteiner mm. for å forberede beitesesongen. sjon om høsten med påfølgende isdannelse og Reindriftseiere er også brukere av området. Vi- deretter nedtapping, vil føre til mye større skade dere må kraftlaget selv kunne ta seg inn i områ- enn ved en naturlig flomsituasjon om våren. De det vinterstid for å arbeide på linjenettet. I en skader/konsekvenser dette påfører området viss grad benyttes også området til friluftsliv; rundt vannet, og da spesielt osen der Forselva skigåing, isfiske o.l. starter, er helt utelatt i utredningene. Dersom utbygginga blir realisert, vil områ- Videre er det i en av fagrapportene påpekt at det bli meget vanskelig å ferdes i på vinterstid. fisket i vannet vil bli sterkt redusert ved en ut- Isen på vannet vil pga. nedtapping bli direkte far- bygging. Det er ikke vurdert om bygging av lig å ferdes på. Videre må det påpekes at en slik demning vil føre til enda større reduksjon av fis- situasjon vil virke som en fysisk sperre og gjøre ket ved at gyteområdene i vannet vil bli radikalt framkommeligheten tilnærmet umulig mellom endret. Dette punktet må utredes nærmere. østsiden og vestsiden av vannet om vinteren. I søknaden fra kraftlaget er det gjort til en Forsbukta med Forselva hovedbegrunnelse for ei utbygging, at Forsan- Forsanfossen består egentlig, som navnet For- området vil føre til en sikrere strømforsyning til san tilsier, av flere selvstendige fosser. Alle dis- Steigen. Vi kan stille oss spørsmålet: Er ikke se vil forsvinne ved en utbygging. Forsanfosse- strømforsyninga god nok i dag? Steigen har to ne gir i dag både en visuell og en auditiv opple- linjer som fører strøm til kommunen. Disse to velse. F.eks. gir fossene et lydbilde som demper linjene er samkjørte innenfor Steigens grenser. støyen biltrafikken fra den nye riksveien fører Skal kommunen få strømbrudd, må det bli med seg. Forsvinner fossene vil biltrafikken do- brudd på disse to linjene på samme tid. Hvor minere lydbildet i området, og overskygge na- ofte skjer dette? turopplevelsen. Vi mener fossen som landskaps- I konsesjonssøknaden mangler det doku- element er undervurdert i utredningene. mentasjon på hyppigheten av slike brudd. Der- Videre vil en uttørring av elva føre til at elvas som linjenettet legges inn i tunnelen (se neden- funksjon som stengsel for husdyr, ikke lenger for), vil forsyningsnettet bli enda sikrere. Dess- vil virke. Det må dermed settes opp et sauegjer- uten har vi allerede påpekt at vi i dag har et de ifra vannet og helt ned mot sjøen. Et slik gjer- kraftoverskudd i området slik at Steigen vil de vil skjemme området i stor grad. Sauenærin- være sikret nok kraft i overskuelig framtid. Kan ga har lagt inn krav om et slik gjerde hvis utbyg- det være at intensjonen med utbygginga av For- ginga finner sted. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 177 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Fremmede installasjoner ikke svakhet, å være eneste kommune som kan Under punktet "Konsekvenser for landskap", er skilte med inngrepsfrie vann og vassdrag. Der- det svært mangelfulle beskrivelser av planlagt med kan kommunen med rette profilere seg transformatorstasjon. Denne type installasjon som en miljøkommune. kan dominere landskapet betydelig, både med Hvis hovedgrunnen er å sikre strømforsy- hensyn til støy og utseende. Stasjonen er plan- ninga til Steigen, så vil en strømkabel gjennom lagt med beliggenhet ca. 80 meter fra elva og 20 eksisterende veitunnel erstatte hovedkraftlinja meter fra veien. Dette vil skjemme inngangspor- mellom Tømmernes og Forsan. Dette vil redu- ten til Steigen og ha negativ innvirkning på fri- sere energitapet på linja og lette vedlikeholdet luftslivet i området. betraktelig. Erstattes hovedlinja med en kabel vil en kunne eliminere dagens trasé over Fors- Konsekvenser for flora/fauna anfjellet. En slik løsning vil til og med øke arealet av villmarksområde som ligger sørvest for Konsekvensutredningene mangler artsbeskri- Forsanvatnet og gjenskape en sammenheng- velser av flora rundt vannet. I rapporten beskrives området som vegetasjonsfattig. Imidlertid ende inngrepsfri sone ifra Veggfjellet i Nordøst, kommer «Samlet plan for vassdrag Forsan 724, til verneområdene i Sørøst. På denne måten vil Forselva (1984)» til en annen konklusjon, nem- den samfunnsmessige betydningen av området lig at det er stor artsrikdom av flere høystauder som villmark øke i verdi. rundt vannet. Hvordan er det mulig at to slike Ei utbygging av Forsan vil øke tilgangen på rapporter kan konkludere så forskjellig? Dette el. energi og kan være med på å redusere prisni- punktet må framtvinge grundigere undersøkel- vået på kraften. Dette stimulerer igjen til økt for- ser. bruk. En slik utvikling kan ikke forsvares av en I følge «Samlet plan»(se ovenfor), er eneste kommune som vil profilere seg som miljøkom- kartlagte trekkvei for bl.a. elg inn i kommunen mune. over Forsanvatnets sørøstlige ende. I utrednin- Den totale utgiftskostnaden for utbygginga gens fagrapport vises det til flere pattedyr som er 72 mill. kroner. Dette gir 38 GWh (alt. A). Ved har tilholdssted i det berørte området. Konse- å bruke store varmepumpeanlegg/kuldeanlegg kvensutredningene mangler imidlertid totalt en (jf. utredning utført av NTH/SINTEF i samar- beskrivelse av hvilke følger en regulering vil få beid med NVE, 1992), vil en investering på 72 for pattedyr og deres trekkveier i området. mill. gi en effekt på om lag det dobbelte av hva Forsanutbygginga vil gi. Konsekvenser for kulturmiljøet og Utredninger av alternative energikilder er kulturminner naturlig å ta med i et null-alternativ til utbyg- Konsekvensutredninga peker på en del negative ging. Bevarer vi området slik det er i dag, vil konsekvenser for kulturmiljøet og kulturminner Forsan få stor verdi som referanseområde både i de berørte områder. Utreder konkluderer selv i forhold til rekreasjon og i pedagogisk øyemed; med at området er rikt på fornminner, og at flere jf. kulturminner, geologiske forhold m.m. undersøkelser sannsynligvis vil føre til svært interessante funn i området. Dette må bety at en Konklusjon grundigere arkeologisk undersøkelse er på sin I det norske samfunnet har det i de siste tiårene plass før et vedtak kan fattes. vokst fram en stadig større bevissthet over hvor viktig det er å ta vare på det miljøet vi omgir oss Konsekvenser for friluftsliv/turisme med. En bevissthet som bygger på den visshet Dagens bruk av området karakteriseres som li- at vi har en sårbar natur som er stadig mer truet ten til middels stor. Dette er en subjektiv vurde- av menneskelig inngripen. Dette har fått som ring. Antall personer som bruker et område kan følger at det nå i alle lag i folket og i de fleste par- ikke legges til grunn når det gjelder å fastslå nyt- tier er et stigende engasjement for å verne om teverdien av Forsan som friluftsområde. Et vill- og ta vare på naturen og det mangfold som fin- marksområde har pr. definisjon større verdi jo nes i den. Samtidig stilles også oftere spørsmå- mindre arealet er i bruk. let om den tradisjonelle målsettinga med stadig å øke forbruket, måle alt i penger osv., egentlig Konsekvenser av null-alternativet er til det beste for oss og våre etterkommere. El- Ei konsekvensutredning skal være slik at det ler er det andre verdier som kan gjøre oss mer hele tiden skal vurderes om den totale sam- lykkelig? funnsmessige nytteverdien blir større eller min- I vår landsdel er det fremmet flere forslag dre ved ei eventuell utbygging. Vi kan ikke se at om utbygging av vassdrag de siste årene. Ved det såkalte null-alternativet er utredet i utrednin- flere av disse, (Beiarn, Rana), har kommunesty- ga. Det er ikke framkommet noen analyser som rene gått i mot ei utbygging. Slike vedtak ville forteller hvilke fordeler for samfunnet ei ikke-ut- ha vært utenkelig for bare noen tiår siden. Dette bygging har. Kan kommunen være bedre tjent, viser at det er en klar tendens til at det settes sto- også økonomisk, ved å bevare området urørt? re spørsmålstegn ved den samfunnsmessige «Forsanvatnets venner» mener det er en styrke, nytteverdien av utbygginger av vann og fosser. 178 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Vi håper at det også i denne saken kan vokse bære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv fram ei større bevisstgjøring om hva slags nytte eller noen som han har særlig personlig tilknyt- samfunnet egentlig har av å bygge ut Forsan- ning til". vassdraget. Hva slags arv skal vi gi våre barn og barnebarn? Er det et samfunn der vi framelsker Forsanvannets Venners vurdering mer forbruk og påfølgende utarming av natur og ressurser? Eller et samfunn der våre etterkom- Inhabiliteten til de to representantene svekker mere kan nyte og ta del i mer eller mindre ube- legitimiteten til kommunestyrets vedtak, selv rørt natur? Valget gjør vi nå. om avstemmingen viste et stort flertall for ut- På denne bakgrunn ber foreningen «Forsan- bygging. For det første fordi kommunens egne inntekter av utbyggingen vil være marginale (se vatnets venner» om at det ikke gjøres vedtak nå som tilrår utbygging av Forsanvatnet. Sekun- vedlegg). For det andre fordi de to representan- dært ber vi om at det gjøres nye konsekvensut- tenes tilstedeværelse klart preget debatten i kommunestyret. Follalaks Holdning er et av redninger som bøter på de mangler og uttalelser som finnes i den framlagte utredningen.” Norges største oppdrettsselskaper og utgjør derfor en betydelig politisk maktfaktor, ikke minst gjelder dette for en liten kommune som Forsanvannets Venner v/Bente Aasjord uttaler i Steigen, der selskapet har sitt hovedkontor. brev av 28.11.2000: Som part i saken ble Follalaks i realiteten tillatt å delta som kommunestyrerepresentanter når ”To av kommunestyrets medlemmer var inhabi- saken ble behandlet. Det la sterke føringer både le da Steigen kommunestyre den 1.11.00 be- på debatten og avstemmingen. Selskapets inter- handlet sin høringsuttalelse om Forsanutbyg- esser overskygget debatten i så stor grad at sa- gingen. Det er klart etter at advokat Geir Hau- ken etter vår mening ikke ble behandlet på en gen har foretatt en juridisk vurdering av forsvarlig måte. En rekke viktige innvendinger forholdet. Inhabiliteten gjaldt høyrerepresen- mot utbyggingen ble helt utelatt fra debatten. tantene Martin Sivertsen og Hilde Sivertsen. Dette gjaldt f.eks. skade som utbyggingen vil på- Begge har betydelige eierinteresser i selskapet føre verdifulle kulturminner, deriblant samiske. Follalaks Holdning A/S, som er part i den gjel- I tillegg vil utbyggingen frata reindriftsinteres- dende kraftutbyggingssaken. Martin Sivertsen sene den eneste trekk- og drivingsleien til Stei- er direktør og en av hovedaksjonærene i selska- gen. Heller ikke viktige mangler ved den forelig- pet, mens Hilde Sivertsen er gift med styrefor- gende konsekvensutredningen ble debattert. mann Tarald Sivertsen, også han en av hovedak- Forsanvannets venner avviser at et flertall i sjonærene. kommunestyret mente at de to høyrerepresen- To dager før kommunestyrets behandling tantene var habile. At kommunestyret har man- sendte Follalaks Holdning A/S og Smolt 2000 gelfull kunnskap om forvaltningsloven, innebæ- A/S et brev til Nord-Salten Kraftlag, der det ut- rer ikke at loven kan settes til side. trykkes at man ser for seg store investeringsmu- Forsanutbyggingen er en kontroversiell ligheter ved byggingen av et settefiskanlegg i til- kraftutbyggingssak som har en rekke felles- knytning til kraftutbyggingen. Det ble også trekk med andre konfliktfylte saker som f.eks. sendt kopi av brevet til ordfører Arne Marhaug. Beiarutbyggingen. Det er i denne sammenheng Da kommunestyret behandlet høringsuttalel- særdeles viktig at saken behandles på en for- sen, var debatten sterkt preget av Follalaks' in- svarlig måte. Med bakgrunn i inhabilitet og de teresser i saken, og det ble tidlig i debatten reist mangler som hefter ved behandlingen av Stei- forslag til et nytt punkt 5 til innstillingen som ingen kommunes høringsuttalelse, mener vi at kluderte selskapets interesser i utbyggingen. kommunestyrets uttalelse ikke bør tillegges Forslaget, som ble vedtatt med stort flertall, ly- stor betydning i den videre saksprosessen. der som følger: "Steigen kommune vil be Nord- Salten Kraftlag å snarest ta en dialog med Vedlegger kopi av advokat Geir Haugens Follalaks Holdning A/S og Smolt 2000 A/S om vurdering, i brev av 14.11 dm., samt notat ang. samarbeid i Forsan. Steigen kommune ser det forventede inntekter ved en kraftutbygging.” som svært positivt dersom utbyggingen også kan gi en så stor effekt for næringslivet i kom- Grunneierne i Forsan v/Geirr Botnmark og Tove munen. Dette med bakgrunn i brev til Nord-Sal- Toldnes uttaler i brev av 25.10.2000: ten Kraftlag A/L fra Follalaks Holdning A/S og Smolt 2000 A/S. " ”Grunneierne i Forsan er totalt imot en utbyg- Med bakgrunn i dette vedtaket er advokat ging av gjeldende vassdrag. Geir Haugen ikke i tvil om at Martin Sivertsen Utbyggingen av vassdraget vil etter vårt syn og Hilde Sivertsen var inhabile da kommunesty- gi en kraftmengde pr. år som ikke på noen måte ret behandlet saken. I denne sammenheng viser står i forhold til de ødeleggelser og skader som Haugen til forvaltningslovens § 6 annet ledd, der vil bli forårsaket. Ved utbygging etter alternativ det heter følgende: "Likeså er han ugild når an- A som Nord-Salten kraftlag går inn for, vil det gi dre særegne forhold foreligger som er egnet til en kraft på 38 GWh pr. år, noe som er ei svært å svekke tilliten til hans upartiskhet; bl.a. skal lita utbygging. Blir det gitt klarsignal til utbyg- legges vekt på om avgjørelsen i saken kan inne- ging må i så fall alternativ A1 velges med kraft- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 179 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

stasjonen oppe ved fjellfoten. Dette vil gi litt min- på denne økningen. Elven begynner kanskje å dre kraft, ca. 33 GWh pr. år. Men med å tilbake- bli klar for kortfiske. føre vannet til elven vil man begrense skadene i naturen og berge nedre del av elven og sjøaure- Bruk/ferdsel bestanden. Forsan har vært en veiløs utkant i Steigen kom- Nord-Salten kraftlag fremholder at utbyg- mune i alle år, inntil vei og tunnel ble bygd. Det gingen er for å sikre tilførselen av strøm til kom- sier seg selv at området er blitt lettere tilgjenge- munen. Vi kan ikke se at kraftlaget har noen al- lig for folk flest. ternativ viss det ikke blir gitt konsesjon. Tar de Gjennom de ti siste årene er det et faktum at utbyggingen for gitt? Eller er ikke problemene området er blitt mer og mer brukt av turister, lo- så store allikevel. Vil ikke en regulering av van- kalbefolkning og hytteeiere. net vanskeliggjøre eller forverre en reparasjon Dette vil være en utbygging som koster mer på linjetraseen langs Forsanvatnet? enn den smaker. Vi håper og tror at turister, lo- Vi gjør oppmerksom på at det foreligger en kalbefolkning og friluftsinteresserte skal få opp- grensegangssak nr. 3/1996 hos Fylkesjordskif- leve ett ikke regulert Forsanvann og den unike tekontoret i Bodø til sluttbehandling. Saken gjel- Forsanfossen også i framtiden. ” der den kommunale grensen over Forsanvatnet som også blir påstått å danne grense mellom ei- Britt Johansen uttaler i brev av 30.10.2000: endommen Forsan og tilstøtende eiendommer mot øst. Viser til brev av 09.10.00, der vi ønsker juridisk bistand til å undersøke om det hefter ”Forsanvatnet bør ikke utbygges fordi: rettslig tvil eller forbehold omkring overdragel- – det hører med til et område som er relativt sene av fallrettighetene i vassdraget. uberørt, men likevel lett tilgjengelig Avbøtende tiltak: – kraftproduksjonen blir liten i forhold til inngrepet i naturen – Kultivering av Forsanvatnet med utsetting av fisk etter behov – ørretstammen i elva utryddes – Sjøørretbestanden i Forsanelva skal vedlike- – enhver kraftutbygging berører livet i sjøen holdes fordi det snur opp ned på naturlig tilstrøm- ming av ferskvann, som igjen tilfører næ- – Bygging av laksetrapp og terskler i elva slik ringsstoffer som omsettes i næringskjeden at sjøørreten kan komme opp og gyte. Dette fra raudåte til torsk, f.eks. medfører en garantert minstevannføring – i stedet for å bygge nye vannkraftverk, må slik at yngelen overlever vinteren det være bedre samfunnsøkonomi å utnytte – Brukerne av Forsan må være garantert eksisterende anlegg, samt redusere tapene helårlig drikkevann ved f.eks. å bygge vann- på overføringslinjene poster – den teknologiske utviklingen tilsier at alter- – Sette opp gjerde for beitende dyr som erstat- native energikilder etter hvert blir mer aktu- ning for den naturlige grense elva nå gir elle enn vannkraft. Dersom det ikke er tvin- gende nødvendig for nasjonens kraftforsy- Kommentarer ning, bør denne utbyggingen ikke finne Etter å ha lest konsekvensanalysen sitter vi sted.” igjen med inntrykk av at utbyggingen kun gir positive konsekvenser for området og kommu- Liv Sandbakk uttaler i brev av 26.10.2000: nen. Etter vår mening har utbyggeren tatt meget lett på områder som er viktige for oss; fiske ”Kommentarer til planene om utbygging av i vann og elv, inngrepen i natur, ferdsel i natur Forsanvatnet, Steigen og på islagt vann. Jeg vil gjerne komme med noen kommentarer til planene om å bygge ut Forsanvatnet i Steigen Vann/elv kommune. Vi reagerer blant annet på utredningen av van- For det første kan jeg ikke forstå denne net og elven hvor det konkluderes med dårlig ”bygge-ut-alt-som-er”- mentaliteten. Med lite kvalitet på fisk og lite fisk. Dette er helt gale ob- uberørt natur igjen i Norge, bør vi derimot være servasjoner etter vår mening. Som brukere av ekstra forsiktige med å bygge ut mer, uten at det Forsanvatnet gjennom mange år registreres det er et stort behov for den elektrisiteten som blir at både størrelsen og mengden av fisk er øken- resultatet av en utbygging. I dag eksporterer de. Det samme kan sies om Forsanelven. Tun- Norge strøm. nel og vegbygging på slutten av 1980-tallet ga Gjennom media har jeg hørt både Fredric dessverre en del forurensing i naturen, noe som Hauge i Bellona og tidligere miljøvernminister førte til mindre fisk i elva. Sjøaurebestanden er Torbjørn Berntsen uttale seg om Beiarnvassdra- nå i klar framgang. Flere delegasjoner har ved get at diskusjonen om utbygging der er me- selvsyn opplevd dette i høst. Mulig har en fred- ningsløs fordi forholdene er for små. Forsanvat- ning av elven fra grunneiernes side innvirkning net er enda mindre enn Beiarnvassdraget. 180 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Hvem setter verdien på naturen? Er naturen Eiendommen grenser i nord mot Sagfjor- verd så lite som en vannkraftutbygging vil gi i den. I vest mot Skillelven og eiendommen Siri- avkastning? Hva vil kommende generasjoner si? nes opp til høyeste fjell og videre langs vannskil- Det vi gjør med naturen i dag vil ha konsekven- let mot vest og sør. I øst går grensen opp langs ser for de som kommer etter oss. Steineselven til høyeste fjell og videre sørøst- Hvis det skal vedtas utbygging, burde det al- over langs vannskillet i Veggfjella. Bortsett fra ternativet vedtas som vil gi mest elektrisitet, noe de 2 elvefarene som danner grense mot vest og som ikke er tilfelle her. Så vidt meg bekjent, er øst henholdsvis Skillelven og Steineselven, har de kalkulerte inntektene av en utbygging regnet vannskillet i stor utstrekning vært betraktet som ut fra el. priser som er høyere enn de som er i grense. dag. Det vil si at utbyggerne risikerer at under- Tidligere skogbrukssjef Jan A. Laxaa, Stei- skudd om prisene forblir på dagens nivå. Det vil gen kommune, har ved flere anledninger be- jeg si er en stor risiko å ta. Naturen fortjener kreftet at dette er tilfelle med slike bruksnr. I - høyere verdsetting og bedre behandling enn eiendommer. som så. Hvem skal betale for et slikt eventuelt På vedlagte kart er yttergrenser markert et- underskudd – skattebetalerne i Steigen kommu- ter vannskilleteorien. Videre er overføringslin- ne? jer og kraftlagets vedlikeholdshytte inntegnet. Jeg lurer også på hvem som vil tjene på en Tillatelse til bygging av overføringslinjer og opp- utbygging og kan bare se at det er enkeltperso- føring av vedlikeholdshytte ble gitt av tidligere ner blant utbyggerne og eventuelt kommunale grunneiere i Forsan. Avtaledokumentet beror politikere og ikke lokalsamfunnet. antagelig hos kraftlaget. Skal vi la enkeltpersoner sko seg på den na- I egenskap av at jeg var bobestyrer for eien- turen som eies av hele befolkningen? dommen fikk jeg en telefonhenvendelse fra tid- Jeg håper på fornuftig avgjørelse i denne sa- ligere sjef for kraftlaget, Odd Korsmo med ken, dvs. ingen utbygging.” spørsmål, om hytta fortsatt fikk stå på eiendommen. Noe jeg svarte bekreftende på. Dette kan Oddvar Botnmark uttaler i brev av 04.01.2001: tidfestes til 1970-årene. Tidligere eiere og kjentfolk har alltid hevdet ”1. Kommunegrense mellom Hamarøy og at Forsanvannet i sin helhet tilhører Forsan Steigen gård. Oppsittere i Lia fikk i eldre tider tillatelse Midlertidig utgave av kart 2130 I Sagfjorden og til å løype never i bjørkeskogen på innerenden midlertidig utgave av kart 2130 IV Nordfold: Her av vannet. Tillatelse ble gitt av grunneierne i er grensen trukket slik at Forsanvannet blir delt Forsan. Det er ikke dokumentert noe eierfor- mellom Steigen og Hamarøy kommuner. Denne hold til området fra grunneierne i Lia. grense må definitivt være feil, og blir nærmere Utbyggingsretten til Forsanvannet innehas behandlet under avsnittet "Eiendomsgrense av Nord-Salten Kraftlag A/L, kjøpt av kraftlaget Forsan gnr. 134, bnr. 1" Skulle den opptrukne på tvangsauksjon i 1957. Utbyggingsrettighete- grense bli behørig dokumentert slik den er truk- ne i Forsanvannet ble tinglyst 18. januar 1943. ket over Forsanvannet – vil Nord-Salten kraftlag Eiendomsretten tilhører imidlertid grunneierne åpenbart komme i juridiske vanskeligheter med i Forsan. hensyn til utbyggingsplanene for Forsanvannet. Vi avventer Fylkesjordskiftekontorets sluttbe- 3. Utbygging av Forsanvannet handling av grensegangssak nr. 3/1996. Når en leser den mangelfulle konsekvensutred- 2. Eiendomsgrense Forsan gnr. 134, bnr. 1 ningen er det en fullstendig bagatellisering av alle forhold. En kjenner seg igjen fra Alta-saken I henhold til opplysninger fra riksarkivet ble hvor selv statsråder i ettertid måtte innrømme at gården Forsaae, beliggende i Nordland amt, Sal- de hadde fusket med realitetene. tens Fogderi og Foldens tinglag solgt til bygsel- mann, leilending, Lars Hansen, Forsaa i tids- – Det må være rettmessig å forlange at det blir rommet 1832-1833. Selger var Staten (Kongen, tatt hensyn til gyteplassen i elven, slik at el- kronen). ven blir fullt vannførende fra "Stilla" og ut i Riksarkivet har ingen grensebeskrivelse av sjøen. Kraftstasjonen må flyttes lenger opp, i eiendommen. Jeg har kontaktet statsarkivet og tilfelle utbygging samtlige sorenskrivere i Salten, Steigen, Narvik og Ofoten uten at det har lykkes å finne noe do- – Samenes reinbeiteområde. Erstatnings- kument som angir grenser for eiendommen, krav? bortsett fra interne skylddelinger på hovedbru- – Rasfare ved strendene ved nedtapping. ket. Steinras i bratte strandsoner Iflg. brev av 2. mars 1967 fra statsarkivet i – Skjemming av en unik og storslått natur Trondheim kan en ikke forvente å finne skyld- – Steinfyllinger settingsforretning for bnr. 1. I henhold til for- – Verdiforringelse som hytteområde henværende eiere, naboer og kjentfolk slår en – Mulig forstyrrelse av gyteforhold i havet fast at: pga. store utslipp av ferskvann, vinterstid 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 181 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

En ser ikke bort fra at rettskrav kan bli frem- 3. Kapasitetsproblem met.” Utbyggingen oppgis til å skulle kunne forsyne ca. 90 husstander med kraft og være "reservekil- Trygve Asjord uttaler i brev av 23.01.2001: de" for Steigen, i tilfelle linjebrudd med NK's hovedanlegg i Hamarøy. Denne utbygging vil ”Undertegnede er andelshaver i Nord-Salten langt fra være tilstrekkelig til å forsyne kommu- Kraftlag AL (heretter benevnt NK), som etter nens basale behov med mer enn ca. 20 %. Ergo hva jeg har forstått vil være byggherre, opp- vil det være like stort behov for tilleggsoppdek- dragsgiver og senere forestå drift av ev. kraft- king av det resterende. Det bør derfor finnes en verk i Forsan i Steigen. langt bedre totalløsning for kommunen. Etter min mening representerer hele prosjektet en hengemyr av inhabilitet, økonomiske 4. Naturverdiforringelse usikkerheter og derav mulige kostnader og erstatninger for storsamfunnet, foruten dårlige ka- Selv om undertegnede er medeier i kraftlaget pasitetsløsninger og en alt for stor naturforrin- som skal forestå drift av avt. kraftanlegg i For- gelse i forhold til kraftgevinst. Dette er vurderin- san, vil jeg allikevel måtte vektlegge naturverdi- ger jeg gjør, basert på følgende forhold, en i Forsan-området mer enn en mindre kraftøk- nedenfor punktvis begrunnet: ning. Området som er beskrevet i turistmate- riell både for Steigen kommune, regionen og landet, antas å ha en så stor naturverdi at en ut- 1. Inhabilitet bygging neppe vil rettferdiggjøre naturinngre- I den avstemning Steigen kommunestyre fore- pet. tok i saken, fratrådte ikke representanter som Ut fra de ovenstående betraktninger, vil jeg direkte har økonomisk og forretningsmessig oppsummert be de saksbehandlende og berørte gevinst av utbyggingen. Dette er åpenbart parter skrinlegge planene om kraftutbygging av brudd på habilitetsreglene som gjelder offentlig Forsan-området, da jeg mener prosjektet repre- styring og offentlige verv og utvalg. senterer for stor økonomisk usikkerhet, for dår- Nordland Fylkeskommune stemte videre lig kapasitetsmessig løsning og for stort natur- over saken og landet på flertall for utbygging – verdimessig tap.” et flertall som var basert på Steigen kommunes behandling av saken, og avstemningen i Steigen Gunn Harbitz uttaler i brev av 29.01.2001: kommunestyre. Følgelig vil habilitetsbruddet ramme fylkes- ”Jeg viser til tlf. samtale i dag og mottatt katalog kommunens vedtak like mye. om Forsanvatn Kraftverk. Jeg presenterer raste- Fremtidige rettssaksanlegg vil stå ganske plassen ved Forsanbukta, da jeg er billedkunst- sterkt, når slike forhold blir dratt inn. Det er all ner og prosjektør bak denne. Rasteplassen er ut- grunn til å anta at det vil komme i alle fall 3 ret- arbeidet i samarbeid med Nordland Vegvesen tergangsbegjæringer fra grunneiere og andre m.fl. Sender med en katalog til orientering. berørte parter. Rasteplassen er blitt internasjonalt kjent og folk reiser dit på lik linje med "Skulpturland- 2. Aksjeverdiforringelse skap-Nordland" prosjektene. Folk ønsker å opp- Som kjent har det i NK i lengre tid pågått en pro- leve selve prosjektet såvel som sted og situasjon sess for å omdanne kraftlaget fra andelslag til – dvs. landskapet rundt. aksjeselskap. I denne prosessen er det betydelig Alternativ kraftverk som ender nederst ved stridighet mellom ulike parter om verdiansettel- Forsanelva synes forstyrrende på rasteplassen. se av andelene. Dersom Forsanutbyggingen vil Et settefiskanlegg i samme område må og vur- belaste NK så mye at andelsverdien forringes deres om virker forstyrrende i forhold til raste- vis a vis aksjeverdi og markedet, kan det bli vur- plassen. dert å saksøke ledelse og andre for å engasjere Det positive med anlegget er nedlagte ka- NK i et prosjekt som med ganske stor sikkerhet bler fremfor synlige elektrisistetsstolper. Dette ville redusere andelsverdien i selskapet. Det vil rasere utsiktspost fra selve rasteplassen. springende punkt vil da bli om partene måtte an- Elektrisitetsstolper har et konkurrerende tas å kjenne til forhold som kunne influere på format og en konkurrerende form når de sam- verdifastsettelsen FØR utbyggingsprosjektet menstilles med rasteplassens betongsøyler - ble igangsatt. Ser man denne problemstillingen som er deler av den kunstneriske utsmykkin- i forhold til at NK antakeligvis om ikke alt for gen. Definering av forstyrrende område er skra- lenge vil bli innlemmet i Salten Kraftsamband vert inn på vedlagt kart. ASA, så belyser dette forhold rundt eierandele- ne enda bedre. Konklusjon: Dersom mine antagelser i punkt 1 og 2 skul- Fare nr. 1 er elektrisitetstolper. le innfris vil det til syvende og sist bli skattebeta- Fare nr. 2 er for nære byggeanlegg, som eksem- lerne og storsamfunnet som ble sittende med pelvis nederst i Forsanbukta. Argumentet er den økonomiske belastning. Slike forhold har vi ferdsel langs strandlinja, og det visuelle/estetis- allerede hatt for mange av, etter min mening. ke. 182 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Jeg ønsker å bli informert om videre saks- de konsekvensutredninger. Kommentarene er gang og byggeplaner.” listet opp stikkordsmessig for de aktuelle fagfelt/tema: hva det gjelder og NSKs kommentar Svartfjell Velforening v/Hildur Amalie Kristian- med angivelse av mulige tiltak. sen har i brev av 27.10.2000 avgitt en uttalelse: Da både uttalelser, miljø og økonomi går i retning av alt. A som det beste alternativet, kon- Svartfjell Velforening ble stiftet i 1996 og foren- sentreres kommentarene til dette. ingens geografiske område er området fra For- san til Skramstadelva. Foreningen skal søke å Hovedlayout ivareta natur og miljøvernhensyn i dens virk- Kommentar: somhetsområder og den daglige drift. Det påpe- kes at det er naturen som får folk til å komme og Utløpet av kraftverket må legges i elva rett opp- bruke stedet. Det gis videre en beskrivelse av under fossen; dvs. ved kote 35 (Alt. A1). Forsanfolkets hverdag i ”gamle dager” og om kunstnere som har sitt utspring fra stedet. NSKs kommentarer: ”Svartfjell Velforening sier et bastant nei til utnyt- Beskrivelse av alternativet telse av vår natur til økonomisk vinning i de to Alt. A1 er et redusert alt. A. Mens alt. A har utløp kommuner som ikke ser verdi i natur.” i sjøen, har alt. A1 utløp i Forselva kote 35; dvs. rett nedstrøms fossen. Alt. A1 får dermed en Hildur Amalie Kristiansen har i brev av midlere brutto fallhøyde på 221 m; dvs. 86 % av 25.07.2001 avgitt en uttalelse: fallhøyden i alt A.

Uttalelsen er gitt til Olje- og energiministeren. Produksjon Hildur Amalie Kristiansen er pensjonist og bo- satt i Steigen. Hun sitter i styret i Svartfjell vel- Under samme betingelser som for alt. A, blir forening og har etablert Galleri Julius Forsan, produksjonen i alt. A1 redusert til 32,8 GWh. samt et lite museum. Hun mener utbyggingsfor- Mens alt. A har 95 % vinterkraft og full frihet til slaget er urimelig, der ”vakker natur skal gjøres å kjøre kraftverket; dvs. start/stopp, må det på- om til penger”. Det gis videre en beskrivelse av regnes restriksjoner i kjøringen i alt. A1 da dette hvordan det var i Forsan i ”gamle dager”, om alternativet har utløp i elv. Skal alt. A1 ha noen kunstnere som har sitt utspring fra stedet og om vesentlig miljømessig gevinst, må kraftverket utstillinger og kunstverk tilknyttet Forsan. Hil- kjøres mer om sommeren og jevnere enn for alt. dur Amalie Kristiansen ønsker å lære ungdom- A med de økonomiske tap det medfører. men å bruke natur og friluftsliv. Hun påpeker at Pålegges det vannslipping i A (og ikke i A1), Forsan vil gi et helt annet inntrykk med kraft- blir produksjonen i A redusert til henholdsvis verk og smoltanlegg i nærheten av den utsmyk- 36,1 GWh (slipping 4 l/skm2) og 34,2 GWh kede rasteplassen og kunstverkene der. (slipping 8 l/skm2).

Søkers kommentarer til høringsuttalelsene Kostnader Alt. A1 får ca. 650 m kortere vannvei/nedgravd Nord-Salten Kraftlag A/L har i brev av 29.05.2001 rør og installasjonen, 7,6 MW, er 1,2 MW min- følgende kommentarer til de innkomne uttalelsene: dre enn for alt. A. Av hensyn til forventet krav til kjøring er det forutsatt to aggregater i alt. A1. ”Generelt Marginalbetraktninger er foretatt ved kost- NSK har nå mottatt alle høringsuttalelsene ved- nadsoverslaget for alt. A1. Samme kostnadsnivå rørende konsesjonssøknaden for Forsanvatn som i konsesjonssøknaden er benyttet. kraftverk. I dette notatet kommenterer NSK en Ved alternativene med vannslipping er in- del av disse uttalelsene. For de øvrige uttalelse- stallasjonen redusert i forhold til mengden av ne henvises til konsesjonssøknad med tilhøren- vannslipping.

Oversiktstabell Alt. A og A1 uten vannslipping Alt A i forhold Alt. A Alt. A1 til A1 Installasjon MW 8,8 7,6 1,2 Produksjon GWh 38 32,8 5,2 Utb.kost. ekskl. anl.bidrag Mill.NOK 59,5 58,0 1,5 Utb.pris. ekskl. anl.bidrag NOK/kWh 1,57 1,77 0,29 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 183 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Oversiktstabell Alt. A med vannslipping (4 l/skm2) og A1 uten vannslipping Alt A i forhold Alt. A Alt. A1 til A1 Installasjon MW 8,4 7,6 1,2 Produksjon GWh 36,1 32,8 3,3 Utb.kost. ekskl. anl.bidrag Mill.NOK 59,0 58,0 1,0 Utb.pris ekskl. anl.bidrag NOK/kWh 1,63 1,77 0,30

Oversiktstabell Alt. A med vannslipping (8 l/skm2) og A1 uten vannslipping Alt A i forhold Alt. A Alt. A1 til A1 Installasjon MW 7,9 7,6 0,3 Produksjon GWh 34,2 32,8 1,4 Utb.kost. ekskl. anl.bidrag Mill.NOK 58,5 58,0 0,5 Utb.pris ekskl. anl.bidrag NOK/kWh 1,71 1,77 0,36

Konklusjon Skal vann slippes fra utløpet av Forsanvat- Uten krav om vannslipping gir alt. A1 5,2 GWh net, innebærer dette at pumping må foretas. Til mindre produksjon enn alt. A. Marginal utbyg- dette vil kreves linjetilknytning med de økono- gingspris ved å gå fra alt. A1 til alt. A er ca. 0,3 miske og miljømessige konsekvenser det med- NOK/kWh; dvs. svært rimelig. fører. Alternativt må tunnel bores/sprenges. En Med krav om vannslipping i alt. A, reduseres vannslipping i fossen vil etter NSKs mening gi li- forskjellen mellom alternativene til henholdsvis ten visuell effekt. 1,4 GWh og 3,3 GWh. Marginal utbyggingspris Et alternativ kan være å slippe vann ved ca. ved å gå fra alt. A1 til alt. A er 0,3-0,4 NOK/kWh. kote 35; dvs. ved bunnen av fossen. Til dette kre- Da er kostnad for utslippsarrangement samt be- ves en avgrening på trykkrøret samt kanal eller sparelse på installasjonen i alt. A medtatt. rør de ca. 300 m til Forselva. Tiltaket, som vil Hvis alt. A1 skal ha en miljømessig gevinst, koste ca. 1 mill. NOK, vil ikke gi vann i fossen; må mer vann kjøres jevnt ut på sommeren. Det- men kun på reststrekningen ned mot fjorden. te innebærer normalt en dårligere økonomi da Produksjonstapet vil bli det samme som ved å effektkjøring ikke blir mulig. Dessuten er som- slippe fra Forsanvatnets utløp; dvs. 3,8 GWh. merkraft normalt dårligere betalt enn vinter- Nødvendige gjerder diskuteres med interes- kraft. sentene og minnelig ordning forsøkes. Dvs. NSK opprettholder sin preferanse for alt. A. Se for øvrig punktene om Forselva og Forsanvatnet. Regulering Smoltanlegg. Kommentar: Forselva. Redusert vannføring For stor regulering, fare for ras spesielt ved døgn og sesongregulering, sein fylling, dårlige- Kommentar: re forhold for ferdsel spesielt vinterstid (utkjø- Redusert vannføring, tørrlegging, redusert ef- ring saltsteiner, reindrift), skjemmende inn- fekt sjølgjerde, forringelse landskap og fiske trykk med mer. med mer. NSKs kommentarer: NSKs kommentarer: Forsanvatnet er relativt stort og dypt og egner I søknaden er oppgitt vannføringsendringen i seg derfor ypperlig som magasin. Anleggstek- Forselva. Restfeltets bidrag sammen med ter- niske forhold tilsier at 11 meters senkning kos- skelbygging på egnete steder på de flatere ne- ter det samme som f.eks. 3 meter. Det er mye dre partier er etter NSKs mening tilstrekkelig til bart fjell i og rundt vatnet slik at eventuelle ero- at elva fortsatt vil ha liv og ikke virke tørrlagt. sjonstruede partier er få. Pga. størrelsen på ma- NSK erkjenner dog at forholdene for fisk og fis- gasinet i forhold til slukeevnen innebærer dette ke blir vesentlig dårligere. Slipping av vann sy- meget liten hastighet på vannstandsendringer. nes å gi for liten nytte i forhold til kostnaden. Kjøres kraftverket for fullt, 4 m3/s og tilsiget er 0,2 m3/s i perioden (alm. lavvannføring), blir Mulige avbøtende tiltak: vannstandsendringen 0,003 m i timen eller 0,07 En vannslipping tilsvarende 8 l skm2 (tilsvaren- m i døgnet. Ut fra dette menes at døgnregule- de alminnelig lavvannføring i området), vil gi en ring ikke medfører fare for ras. tapt produksjon på ca. 3,8 GWh eller ca. 10 % av Sesongregulering gir også langsom senk- planlagt produksjon. ning. 184 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Når det gjelder følgene av bølgepåvirkning, Mulig avbøtende tiltak: henvises også her til den store andelen bart fjell Viser til fagrapport. I tillegg til eller i stedet for rundt vatnet. eventuelle tiltak i Forselva kan det være aktuelt Angående manøvrering og magasinfylling, å bedre forholdene for fisk og fiske andre steder er det forutsatt at kraftverket stanser ca. 1. mai i regionen. og står gjennom sommersesongen frem mot 1. okt. I vannrike år vil det bli noe produksjon som- Kvalifisert villmark merstid på nær fulle magasin for å unngå flomtap. Tilsvarende vil magasinet ikke bli helt fullt i Kommentar: tørrere år. Det presiseres at ved en driftsplan- Reduksjon av kvalifisert villmark/inngrepsfrie legging vil det fra NSKs side bli tatt hensyn til soner. vær – og avrenningsprognoser slik at i år ved lite snømagasin vil magasinet normalt ikke bli tap- NSKs kommentarer: pet helt ned. Dette er ikke vist ved simulerte fyl- lingskurver. NSK mener at reduksjonen i kvalifisert villmark/inngrepsfrie soner er relativt liten. Det på- Mulige avbøtende tiltak: pekes at nærliggende områder enten er vernet mot kraftutbygging (Lommerelva/Storvatnet) el- – Et mulig tiltak kan være at kraftverket ikke ler er uøkonomiske å bygge ut. Ytterligere reduk- får starte før en viss kotehøyde er nådd; sjon i kvalifisert villmark/inngrepsfrie soner i f.eks. HRV – 2 m. området kan derfor ikke forventes i nærmeste år. – Et annet tiltak kan være begrenset nedtapping av magasin i år med lite snømagasin Mulig avbøtende tiltak: (vanskelig og byråkratisk å håndheve?). Ingen. – Et tredje tiltak kan være å ha et reglement som f.eks. er ”delt i to”: Friluftsliv – I normale år er reguleringsgrensen redusert til f.eks. 5 m Kommentarer: – I spesielle år kan det tappes ned 11 m et- Økende bruk av området etter at veien kom og ter egen søknad/melding når det vil større enn søknaden angir dvs. større verdi enn være aktuelt. angitt. – Et fjerde alternativ kan være at et visst magasinvolum er tilgjengelig hvert år. I år med NSKs kommentarer: lavt inngangsnivå på høsten kan en tappe magasinet noe mer enn ellers. En slik mulig- NSK vil ved manøvreringen ta hensyn til forhol- het bør kobles til et krav om magasinfyllin- dene for friluftsliv. Selv etter en utbygging bør gen på sommeren. området fortsatt ansees som attraktivt for fri- – Alternativt kan redusert regulering gjelde luftsliv. alle år; – Reduseres reguleringen fra 11 m til 6,5 Mulig avbøtende tiltak: m, får en samme årsproduksjon. Som- Se pkt. om regulering Forsanvatnet, redusert merproduksjonen går fra 1 GWh til 9 vannføring i Forselva samt fisk og fiske. GWh (24 % av årsprod.). – Reduseres reguleringen fra 11 m til 3,0 Energibehov m, får en også omtrent samme årspro- Kommentarer: duksjon. Sommerproduksjonen går fra 1 GWh til 18 GWh ( 47 % av årsprod.). Energibehov lokalt/nasjonalt, ENØK, energi- – En kombinasjon kraftverk – smoltanlegg planer m.m. innebærer mer jevn kjøring over året. Det betyr at en mindre del av magasinet benyt- NSKs kommentarer: tes i normale år. Jevnt over vil derfor vann- Det vises til nasjonal underdekning av kraft. standen holdes høyere i magasinet med de Forsanvatnet kraftverk vil, om enn i beskjeden fordeler det medfører. grad, bidra positivt til å bedre kraftsituasjonen. Med bakgrunn i ovennevnte kommentarer NSK anser ikke at Forsanvatn kraftverk er en opprettholder NSK sitt forslag reguleringsgren- konkurrent til ENØK-tiltak, men at en har en ser. både og situasjon.

Fisk og fiske Mulig avbøtende tiltak: Kommentar: - Redusert fiske, fare for utrydding med mer. Leveringssikkerhet av kraft til Steigen kommune NSKs kommentarer: Kommentar: Viser til fagrapport. Tvil om økt leveringssikkerhet i Steigen. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 185 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

NSKs kommentarer: god planlegging når det gjelder plassering og ut- Dagens situasjon forming, bør dette la seg forene. Steigen kommune forsynes i dag via to 66 kV Kombinasjon med smoltanlegg kraftledninger. Hovedlinjen har utgangspunkt i Falkelv transformatorstasjon i Hamarøy kom- Kommentarer: mune og er utført som luftlinje på strekningen Ønske om felles utnyttelse av vannet ved å an- Hopvatn/Hopen/Hopfjellet/ fram til sjøkabelen legge smoltanlegg i forbindelse med kraftver- over Balkjosen. Forbindelsen videreføres som ket. luftlinje fra Sagen til Botn i Steigen kommune. Denne linjen har ved to anledninger blitt på- NSKs kommentarer: ført skader etter ising over Hopfjellet. Disse skadene har det tatt mange døgn å utbedre og vi er Styret i NSK ser positivt på og ønsker en samlo- også avhengig av at værforholdene tillater arbei- kalisering mellom kraftverk og smoltanlegg i de. Forsan og har fått utarbeidet en forstudie som Den andre tilførselslinjen har utgangspunkt sannsynliggjør et godt fellesprosjekt. Se separat i Vassmo transformatorstasjon ved Tømmerne- vedlegg. set i Hamarøy kommune og er utført som luftlinje på hele strekningen via Forsanvatn til Skjel- Mulig avbøtende tiltak: vareid i Steigen kommune. På strekningen fra Se kommentar ang. skulpturpark.” Vassmo transformatorstasjon og over fjellet til Forsan ligger linjen uveisomt til og feilsøk på Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader denne strekningen blir derfor svært tidkrevende og er også væravhengig. Innledning I 1993 oppsto feil på begge linjene samtidig. Søker Feilene oppsto ved Hopfjellet og ved Forsan- vatn. Steigen kommune var da uten strømforsy- Nord-Salten Kraftlag A/L (NSK) er et energi- og dis- ning i ca. 7 timer. tribusjonsselskap eid av A/S Salten Kraftsamband med 61 %, kommunene i Nord-Salten med 22 % og Betydningen av lokalisering av kraftproduksjon private eiere med 17 %. Selskapet eier og driver 3 i Forsan kraftverk i Sagelvvassdraget med en samlet installa- Ved lokalisering av kraftstasjon i Forsan vil vi ha sjon på 53 MW og normalproduksjon på 207 GWh. produksjon tilgjengelig på vestsiden av de vans- keligste fjellpartiene – Vassmo/Forsan og Falk- Søknaden elv/Balkjosen. I desember 1999 var maksimaleffekten for Nord-Salten Kraftlag A/L søker om konsesjon etter hele Steigen kommune 10,3 MW inklusive et ef- vannressursloven for bygging av Forsanvatn kraft- fektforbruk på 1,8 MW til elektrokjelen på meie- verk enten ved Forsbukta (alternativ A) eller ved riet i Bogøy. Elektrokjelen kan kobles ut slik at Rotvatnet (alternativ B). prioritert effekt på dette tidspunkt var 8,5 MW. I Det søkes videre om konsesjon etter vassdrags- dette tilfellet kunne alt prioritert forbruk i Stei- reguleringsloven for regulering av Forsanvatnet gen kommune dekkes av et nytt Forsanvatn med 11 m senking mellom kote 247,5 og 258,5. For kraftverk etter omsøkt alternativ A som er plan- alternativ B er det også søkt om konsesjon for over- lagt med en installasjon på 8,8 MW. føring av vann fra Forsanvatnet til Sagelvvassdraget, samt å ta inn Lielvvatnet på driftstunnelen til kraft- Mulig avbøtende tiltak: verket. Ingen aktuelle. NSK søker om konsesjon etter energiloven for etablering av nødvendige høyspentanlegg og kraft- Nærhet til skulpturpark linjer. Kommentar: Søknaden gjelder også tillatelse etter oreig- Kunstneren er redd for forringelse av skulptur- ningsloven til ekspropriasjon av nødvendig grunn parken og ønsker en viss distanse fra kraftver- hvis minnelige avtaler ikke oppnås. ket. NSK har søkt om konsesjon etter forurens- ningsloven for å gjennomføre de planlagte tiltakene. NSKs kommentarer: Foreslått plassering for kraftstasjonen i alt. A lig- Beliggenhet og eksisterende forhold i vassdraget ger ca.1 km unna parken. I tillegg er det ikke fri sikt i særlig grad i mellom anleggene. Plasserin- Utbyggingsområdet ligger i Hamarøy og Steigen gen bør derfor være akseptabel. kommuner i Nordland. Prosjektet omfatter største- Velges en kombinasjonsløsning smoltan- parten av nedbørfeltene til Lielva (alt. B) og Forsel- legg/kraftstasjon, vil kraftstasjonen med mer va. Landskapet har alpin karakter og et typisk kyst- komme nærmere. Med dette for øye og med klima med milde vintre og kjølige somre. 186 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Forselva renner nordvestover fra Forsanvatnet lager for steinmasser, veier med mer. Det tas sikte (kote 258) til Forsbukta. Vassdraget har ved utløpet på å komme frem til minnelige avtaler med grunnei- i sjøen et nedbørfelt på 33,2 km2 og midlere vannfø- erne, eventuelt ekspropriasjon av de areal det er be- ring på 2,5 m3/s. Forsanvatnet er en botnsjø med hov for. høye tinder på begge sider. Utløpspartiet består av en strekning med dype loner, før elva går i stryk og Forhold til Samlet plan (SP), Verneplan for vassdrag (VP) fosser over bart fjell. Fossene i elva og spesielt Stor- og andre vernevedtak fossen er godt synlig i landskapet. Fra ca. kote 35 Forholdet til SP flater terrenget ut og elva danner loner avbrutt av korte strykpartier før den munner ut i deltaet ved Tre alternativer er vurdert i SP (Alt. A, B, C) og plas- Forsbukta. sert i kategori I. Alternativ C er funnet dårlig økono- Lielva tilhører Sagelvvassdraget og renner øst- misk og er derfor ikke omsøkt. over fra Lielvvatnet (kote 296) til utløpet av Rotvat- nets nordende. Vassdraget har ved utløpet i Rotvat- Forholdet til VP og andre planer 2 net et nedbørfelt på 9,5 km og en midlere vannfø- Prosjektområdet berører ikke vassdrag vernet i VP ring på 0,7 m3/s. Lielvas løp har stryk og to marker- eller andre områder vernet etter naturvernloven. te fossefall som gjør den til et viktig landskapselement. Forholdet til kommunale planer Forselvas og Lielvas nedbørfelter er tidligere ikke utbygd. Lielva renner ut i Sagelvvassdraget I kommuneplanen for Steigen kommune ligger For- som er regulert og Rotvatnet er inntaksmagasin til sanvatnet i sone LNF 1 der byggeaktivitet ikke er til- Sagfossen kraftverk. I Sagelvvassdraget er det i tillatt. Selve kraftstasjonen er planlagt i LNF 2 som er legg to kraftverk høyere opp i nedbørfeltet. åpen for byggeaktivitet. Forsanvatnet har en liten tetthet av ørret og det Hamarøy kommune har ikke godkjent kommu- foregår et begrenset fiske i vannet. I Forselva er det neplan. Det berørte området har derfor ikke planen liten bestand av både stasjonær og sjøvandrende status. ørret, og nedre del av elva har en anadrom strekning på ca. 1 km. Fisket i elva er forbeholdt grunn- Utbyggingsplanene eierne. Lielva fungerer som gyte- og oppvekstområ- Alternativ A de for ørret i Sagelvvassdraget, med forholdsvis høy tetthet av fisk. Lielvvatnet er mye benyttet som loka- Kraftverket vil utnytte det ca. 256 m høye fallet mellom Forsanvatnet og sjøen ved Forsbukta. Avløp fra litet for sportsfiske, og innløpselva har gode opp- 2 vekst og leveområder for ørret. Lielvas nedre del er et nedbørfelt på ca. 25 km utnyttes og Forsanvatnet trolig et godt produksjonsområde for laksefisk. blir eneste reguleringsmagasin. Kraftverket vil gi en Riksvei 835 mellom Hamarøy og Steigen er lagt midlere årsproduksjon på 38 GWh. i tunnel igjennom fjellet mellom Sagfossen og For- san. Vegen krysser Forselva ca. 450 m oppstrøms Magasin utløpet ved Forsbukta. I forbindelse med bygging Forsanvatnet på kote 258,5 vil nyttes som regule- av tunnelen er det anlagt tipper på begge sider av ringsmagasin og senkes 11 meter til kote 247,5. Ma- tunnelen i direkte tilknytning til veien. gasinvolumet blir på 50 mill. m3. Det vil bli etablert Det er ellers ingen veier eller merkede turstier i en ca. 10 m lang og 1 m høy sperredam i betong ved det sentrale utbyggingsområdet, men umerkede sti- utløpet av vannet. er går til både Livatnet og Forsanvatnet. Ved Rotvat- Kraftverket vil utnytte et regulert tilsig på 61,8 net er det fast bebyggelse. Ved Forsbukta er bruke- mill. m3. Dette gir en magasinprosent for kraftverket ne fraflyttet, men brukes som fritidsboliger. Det er på ca. 81 %. tre hytter ved Forsanvatnet. Mellom Rotvatnet og Forsan går det i dag en 66 Overføringer kV-linje som følger Forsanvatnets nordøstside. Ingen overføringer er planlagt. Rettigheter og grunneierforhold Vannvei NSK har i følge søknaden ervervet nødvendige fallrettigheter i Forselva. Realiseres alternativ B må Vannveien vil legges som tunnel i fjell (ca. 1000 m) fallrettigheter i Lielva også erverves. og nedgravd i bakken (ca. 1100 m). Tunnelen drives Det er behov for å erverve grunnareal for de per- fra området rett sør for eksisterende veitunnelåp- manente anleggsdelene totalt ca. 37 daa for alt. A og ning. Utløpet legges direkte i sjøen ved Forsbukta. ca. 59 daa for alt. B. I byggetiden vil det videre være Ved inntaket ved Forsanvatn anlegges et lukehus i behov for midlertidig areal til riggområder, mellom- dagen. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 187 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Kraftstasjon Overføringer Kraftstasjonen vil få en grunnflate på ca. 100 m2 og Lielva tas inn på tilløpstunnelen via en 100 m lang legges i dagen ved Forsbukta. Kraftverket er plan- sjakt fra Lielvvatn der det vil bli anlagt et lukehus. lagt med en installasjon på 8,8 MW og maks slukeevne på 4 m3/s. Foreslåtte installasjon gir en bruks- Vannvei tid på 4300 timer. Vannveien legges i sin helhet i fjell og tunnelen vil få en samlet lengde på 4800 m. Tunnelen drives fra Veier området ved nordvestenden av Rotvatnet. Ved inn- Det vil være behov for å bygge en permanent vei på taket ved Forsanvatnet anlegges et lukehus i dagen. 700 m fra eksisterende vei og frem til kraftstasjons- Utløpet blir lagt direkte i Rotvatnet. området. I tillegg bygges en ca. 200 m lang anleggs- vei fra eksisterende tippområde ved veitunnelen og Kraftstasjon frem til tunnelpåhugget. Kraftstasjonen vil få en grunnflate på ca. 100 m2 og forutsettes lagt i fjell ca. 0,5 km vest for nordenden Tipper og rigger av Rotvatnet. Kraftverket er planlagt med en instal- Fra tunnelpåhugget vil det bli kjørt ut ca. 25.000 m3 lasjon på 9,2 MW og maks slukeevne på 5 m3/s. steinmasse. Nødvendig arealdeponi er ca. 6 daa av- Foreslåtte installasjon gir en brukstid på 4300 timer. hengig av tipphøyde. Noe vil bli benyttet til planering, men mesteparten vil bli lagt i deponi Veier (steintipp) ved eksisterende tippområde ved veitun- Det vil være behov for å bygge en permanent vei på nelen. 500 m fra eksisterende vei og frem til kraftstasjons- området. Elektriske anlegg Kraftverket vil bli installert med en ytelse på 8,8 Tipper og rigger MW. Generatoren vil få en spenning på 10,5 kV. For- Fra tunnelpåhugget vil det bli kjørt ut ca. 150.000 m3 bindelsen fra generatoren til generatortransforma- steinmasse. Nødvendig arealdeponi er ca. 30 daa av- toren på ca. 11 MVA utføres ved 2 jordkabler som hengig av tipphøyde. Noe vil bli benyttet til plane- legges fra generatorens 10,5 kV effektbryter og ring, men mesteparten vil bli lagt i deponi frem til transformatorens 10,5 kV vikling. Kraftver- (steintipp) nær tunnelpåhugget. ket får altså tilknytning til eksisterende 66 kV linje via en ca. 0,7 km lang jordkabel fra kraftstasjonen til Elektriske anlegg nytt koblingsanlegg ved eksisterende kraftlinje. I tillegg etableres det en ca. 200 m midlertidig 22 Kraftverket vil bli installert med en ytelse på 9,2 kV kraftlinje fram til påhugget for tunnelen. MW. Tilknytningen vil bli som i alt. A. En 0,2 km lang jordkabel legges fra generatorens 10,5 kV ef- Alternativ B fektbryter og frem til transformatorens 10,5 kV vikling. Kraftverket får tilknytning til eksisterende 66 Kraftverket vil utnytte det ca. 211 m høye fallet mel- kV linje via en ca. 0,2 km lang jordkabel fra kraftsta- lom Forsanvatnet og Rotvatnet i Sagelvvassdraget. sjonen til nytt koblingsanlegg ved eksisterende Lielva overføres og tas inn på driftstunnelen via en 2 kraftlinje. sjakt. Avløp fra et nedbørfelt på ca. 32 km utnyttes Anleggskraft og permanent stasjonsforsyning og Forsanvatnet blir eneste reguleringsmagasin tas fra eksisterende 22-nett via en ca. 800 m lang luft- som i alt. A. Kraftverket vil gi en midlere årsproduk- linje. sjon på 40 GWh. Alternative planer Magasin Alternativ A1 Forsanvatnet vil nyttes som reguleringsmagasin og senkes 11 meter som i alt. A. Lielvvatnet vil ikke bli Steigen kommune har i sin behandling lansert et al- regulert, men får en buffersone på 1 m senkning. En ternativ, A1, som ikke utnytter hele fallet mellom enkel sperredam i betong ved utløpet vil bli anlagt Forsanvatn og fjorden. Dette alternativet blir som med terskelhøyde lik dagens vannstand. omsøkte alt. A, men kraftstasjonen legges ved foten Kraftverket vil utnytte et regulert tilsig på 79,2 av Storfossen på kote 35 med utløp i elva. Dette al- mill. m3. Dette gir en magasinprosent for kraftverket ternativet er blitt utredet ved notat fra Statkraft Grø- på ca. 63 %. ner av 07.09.00. Alternativ A1 får en fallhøyde på 221 m, dvs. 86 % av fallhøyden i alt A. Vannveien vil bli 650 m kortere enn ved alt A. Kraftverket vil gi en midlere årsproduksjon på 32,8 GWh med en installasjon på 7,6 MW. 188 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Alternativ med settefiskanlegg Tiltakets virkninger NSK har også lagt frem et forslag om å anlegge et Fordeler smoltanlegg i Forsan i forbindelse med kraftverket. En utbygging etter omsøkte alternativ A og B vil gi en ny årlig produksjon på hhv. 38 og 40 GWh som i Andre alternativer hovedsak er vinterkraft. I meldingen ble alternativene lagt frem med en over- Steigen og Hamarøy kommuner vil få økte skat- føring av Dønsåga til Forsanvatnet/Lielva, men det- teinntekter gjennom grunnrenteskatt, naturressurs- te alternativet er nå utelatt av økonomiske og miljø- skatt og eventuelt eiendomsskatt. I tillegg vil kom- messige grunner. Alternativ A med tilleggsoverfø- munene ha krav på konsesjonsavgifter og konse- ringen vil i følge søknaden gi en tilleggsproduksjon sjonskraft. på 4,5 GWh til en pris av 3,78 kr/kWh. Tilsvarende I anleggsperioden over 1,5 år vil ca. 80-100 års- ville alternativ B gitt en tilleggsproduksjon på 4 verk bli utført på anlegget. I driftsfasen vil ikke kraft- GWh til en pris av 3,50 kr/kWh. I meldingen ble verket gi noen direkte nye arbeidsplasser, men også Forsanvatn nevnt regulert med inntil 18 m, være med på å sikre de eksisterende i NSK. men søker anser at verdien av et slikt magasin ikke står i forhold til nytten i fremtidens energimarked. Utbyggingen vil dekke lokalt kraftbehov i Salten og sikre stabil kraftforsyning i Steigen. Manøvrering Skader og ulemper Forsanvatnet forutsettes nedtappet rundt 1. mai. Kraftverket vil normalt stå i perioden 1. mai til 1. ok- Forsanvatn tober. Ved en utbygging etter alt. A vil vannstanden En regulering av Forsanvatn på 11 meter vil medfø- nå HRV –3 rundt 1. august og HRV rundt 1. oktober. re en ødeleggelse av strandsonen og konsekvenser En utbygging etter alt. B vil gi HRV –1 rundt 1. au- for ørreten som har strandsonen som viktigste leve- gust og HRV rundt 1. oktober. Kraftverket er plan- og beiteområde. Det er trolig at ørreten vil forsvinne lagt kjørt etter start/stopp prinsippet. Det er ikke eller gå sterkt tilbake. En regulering av vannet vil foreslått minstevannføringer. medføre reguleringssoner som vil være godt synlig i perioder vannet er nedtappet og isfritt. Produksjon og kostnader Alle kostnadene er beregnet ut fra prisene i 1998 og Forselva er eksklusiv anleggsbidrag. Vannføringen i elva vil bli sterkt redusert og bare 22 % av middelvannføringa vil være tilbake ved utlø- Alt. A pet. Elva vil bli helt tørrlagt i øvre del og fossestry- NSK har beregnet at en utbygging som omsøkt et- kene som landskapselement vil bli borte. Redusert ter alt. A vil gi en årlig middelproduksjon på 38 GWh vannføring vil medføre at leveområdene for ana- der 95 % er vinterkraft. Dette vil gi en kraftinnvin- drom fisk i elva blir sterkt forringet. ning på 6650 nat.hk. i median år og 5790 nat.hk. i be- Det beiter sau i områdene og elva fungerer i dag stemmende år. Kostnadene er beregnet til 59,5 mill. som et naturlig hinder. Redusert vannføring vil kr, hvilket gir en utbyggingskostnad på 1,57 kr/ medføre at denne gjerdeeffekten forsvinner. kWh. Lielvvassdraget Alt. A1 Ved en utbygging etter alternativ B vil Lielva få NSK har beregnet at en utbygging som foreslått av sterkt redusert vannføring med en restvannføring Steigen kommune etter alt. A1 vil gi en årlig middelproduksjon på 32,8 GWh, men med større andel av på 20 % av dagens. Fossen som landskapselement sommerkraft enn i alt. A. Kostnadene er beregnet til forsvinner. Elva vil bli ødelagt som gyteområde for 53,5 mill. kr, hvilket gir en utbyggingskostnad på laks- og sjøørret i Sagelvvassdraget. 1,63 kr/kWh. Annet Alt. B En utbygging av Forsan kraftverk vil medføre en re- NSK har beregnet at en utbygging som omsøkt et- duksjon av villmarksprega naturområder (tyngre ter alt. B vil gi en årlig middelproduksjon på 40 GWh tekniske inngrep > 5 km) med 6 %. Reindriften kan der 88 % er vinterkraft. Dette vil gi en kraftinnvin- bli skadelidende med hensyn til driftsmønster, flyt- ning på 8250 nat.hk. i median år og 7120 nat.hk. i be- ting og beiting. Antall hekkende par av rødstilk, fos- stemmende år. Kostnadene er beregnet til 97,2 mill. sekall og strandsnipe ventes redusert. Endret fersk- kr, hvilket gir en utbyggingskostnad på 2,03 kr/ vannstilførsel kan påvirke brakkvannsmiljøet i del- kWh. taet og Forsbukta. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 189 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Godkjenning av konsekvensutredningen kun er lagt frem alternativ med 11 m senkning og at Meldingen ble sendt på høring i juni 1997. Konse- 0-alternativet ikke er beskrevet utover at det konsta- kvensutredningen er utarbeidet med utgangspunkt teres at forholdene blir som i dag. i utredningsprogrammet som ble fastsatt av NVE Fastsatt KU-program sier at alternativ kraftopp- 07.07.1998 etter rådføring med Miljøverndeparte- dekking skal beskrives og at det skal foretas en vur- mentet. dering av ENØK-potensialet i egen virksomhet. DN I forbindelse med utarbeidelsen av KU har NSK mener dette ikke er omtalt i KU. utarbeidet en felles fagrapport som omhandler te- Videre mener DN at ferskvannsbiologien i fiske- maene naturvern, fisk, kulturminner, friluftsliv og utredningene er for dårlig omtalt og at kunnskaps- reindrift. Det er videre utarbeidet en rapport om Sa- grunnlaget om fiskeressursene er bedre enn det miske kulturminner og en rapport om karst og grot- som fremkommer i KU. ter i Forsanområdet. I faunaundersøkelsene skulle konsekvensene I vår vurdering av konsekvensutredningen vil vi for eventuelle vilttrekk vært belyst. DN mener dette diskuterer de krav som er fremmet om tilleggsut- ikke er utført i samsvar med KU. redninger og merknader til den KU som foreligger, DN påpeker at det er uoverensstemmelser mel- og om disse kravene er beslutningsrelevante. Vi har lom orienteringsbrosjyren og KU da brosjyren sier også vurdert om det er dekning for slike krav i for- at Forsanvatn fylles opp tidlig på sommeren, mens hold til det KU-programmet som er fastsatt og som KU sier at HRV nås først 1. oktober. DN mener der- skal sikre at nødvendige utredningsbehov blir til- for at reguleringssonen vil bli godt synlig om som- fredsstilt. meren. Fiskeridepartementet oversender brev fra Kyst- NVEs oppsummering av merknader til KU direktoratet som påpeker at ingen av deres merkna- Fylkesmannen i Nordland mener at beskrivelsen der til meldingen er blitt utredet eller nærmere be- og verdivurderingen av landskapselementet er for lyst i KU. Kystdirektoratet mener at muligheten for forsiktig. Det påpekes at reguleringssonen i Forsan- isproblemer og islegging av Forsbukta burde vært vatnet vil være mer konfliktfylt enn angitt i KU da til- eksplisitt uttrykt i KU, selv om de går ut fra at så svarende vann i Nordland er snø og isfritt før 1. au- ikke vil skje. De savner også en beskrivelse av hvor- gust. Fylkesmannen mener konfliktgraden bør set- dan inngrepene i strandsonen ved Forsbukta i for- tes til ”middels til stor”. Fylkesmannen mener vide- bindelse med kraftstasjon og utløp skal utføres, og re at utredningene av fisk i Lielva og Sagelvvassdra- om det er nødvendig med tillatelse etter havne- og get er mangelfullt og at utredningene mangler refe- farvannsloven. De antar at inngrepene er så be- ranser som burde vært med. Han viser til at det er skjedne at en slik tillatelse ikke er nødvendig. gjort flere undersøkelser i vassdaget som det ikke Landbruksdepartementet mener utredningen av henvises til. Fylkesmannen tar ikke stilling til om 0-alternativet i KU ikke er tilstrekkelig. Da det fore- KU kan godkjennes. ligger usikkerhet omkring den fremtidige reindrif- Nordland fylkeskommune mener at konsekvens- ten i området mener de det bør utarbeides et pro- utredningen er mangelfull i forhold til kulturminner gram for nærmere undersøkelse og overvåkning re- og omtale av inngrepsfrie områder. Fylkeskommu- latert til reindriften. Programmet bør bl.a. innebære nen viser til at det foreligger en solid rapport om sa- en plan for samarbeid mellom distriktet og tiltaksha- miske kulturminner, men at øvrige deler av kultur- ver, før, under og etter anleggsfasen for å finne av- miljøtemaet og spesielt automatiske fredete fornminner i liten grad er berørt. De mener det er be- bøtende tiltak i forhold til reindriften. hov for arkeologiske registreringer for å avklare om Riksantikvaren mener at utredningsplikten er planene kommer i konflikt med automatiske fredete oppfylt for samiske kulturminner, men at utrednin- fornminner. Fylkeskommunen forutsetter at under- gen for øvrige kulturminner og kulturmiljøer er søkelsesplikten etter kml § 9 oppfylles i forkant av et mangelfull da den ikke inneholder en tilfredsstillen- eventuelt konsesjonsvedtak. Nordland fylkeskom- de vurdering av kulturminnene og potensialet for mune påpeker videre at reduksjon av inngrepsfrie funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturmin- og villmarkspregede områder ikke er omtalt i KU i ner. Dette innebærer at konsekvensutredningen samsvar med KU-programmet. ikke egner seg som grunnlag til å vurdere virknin- Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener at gene av tiltaket i forhold til kulturminner på en måte KU har mangler i forhold til fastsatt utredningspro- som utredningsprogrammet legger opp til. Riksanti- gram, men mener likevel at det ikke er behov for til- kvaren finner likevel ikke grunnlag for å kreve tilleggsutredninger innenfor DNs fagfelt. leggsutredning da samiske kulturminner utgjør de DN viser til at det i utredningsprogrammet ble viktigste kulturminneverdiene i området, og andre forutsatt at det skulle utredes to alternativer (A og kulturminner anses å være mindre beslutningsrele- B) og et 0-alternativ, og at alternativene skulle frem- vant i forhold til ev. konsesjonsvedtak. Dette forut- legges med 11 og 18 m senkning. DN påpeker at det setter at undersøkelsesplikten oppfylles og forhol- 190 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 det til eventuell dispensasjon er avklart i forkant av Forsanvatnets venner mener 0-alternativet ikke konsesjonsvedtak. er utredet og savner analyser som forteller hvilke Reindriftsforvaltningen i Nordland påpeker at fordeler samfunnet har av en ikke-utbygging. Alter- det er åpenbare ulikheter mellom fagrapporten og native energikilder burde også vært utredet som en KU når det gjelder fremstilling av de negative kon- del av 0-alternativet. sekvensene for reindriften. De mener dermed at KU ikke er grundig nok når det gjelder framstilling og Alternativer vektlegging av konsekvensene for reindriften. De Konsekvensutredningen skulle omfatte meldingens påpeker videre at tap av beiteressurser vil føre til alternativ A og B med regulering av Forsanvatn med større negative konsekvenser for reindriften enn 11 m som hovedalternativ. I tillegg skulle det utre- KU med fagrapporter beskriver. des en regulering av Forsanvatn med 18 meter Naturvernforbundet i Nordland mener at konse- senkning. Det står også i KU-programmet at det sjon ikke kan innvilges med bakgrunn i foreliggen- skal gjøres rede for 0-alternativet, altså ingen utbyg- de konsekvensutredninger og at NSK må pålegges ging. DN påpeker at alternativene med senkning på å gjøre tilleggsutredninger. De mener at KU er lite 18 meter ikke er utredet. Dette begrunnes i søkna- tilfredsstillende når det gjelder temaene fisk, rein- den med at både de økonomiske og miljømessige drift, landskapspåvirkning og inngrepsfrie naturom- konsekvensene ved en slik regulering blir for store råder, og friluftsliv og turisme. I tillegg mener de at slik at det ikke lenger er aktuelt. NVE ser på dette 0-alternativet ikke er utredet slik at det ikke er mu- som uproblematisk i forhold til fastsatt KU-program lig å sammenligne nytten av utbygging med en da dette dreier seg om en større regulering enn den fremtidig situasjon uten utbygging. Spesielt savnes omsøkte. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på tema- det en vurdering av nytten ved utbygging og sikrere et. distribusjon i forhold til eksisterende leveringssik- Det blir fra flere hold påpekt at 0-alternativet kerhet. Det savnes også en bedre dokumentasjon ikke er utredet i samsvar med KU, og at alternative på at dette er et lønnsomt prosjekt. energikilder burde vært omtalt i denne sammen- Den Norske Turistforeningen (DNT) mener de heng. DN påpeker at alternativ kraftoppdekking i negative konsekvensene ved utbyggingen generelt følge utredningsprogrammet skulle vært beskrevet er større enn KU hevder. For enkelte fagfelt er rap- og at det mangler en vurdering av ENØK-potensia- porter fra bl.a. Samlet plan benyttet og det mener de let i egen virksomhet. Naturvernforbundet mener nytten av sikrere distribusjon ved utbygging skulle ikke er bra nok. De savner en utredning av endrin- vært vurdert i forhold til eksisterende leveringssik- ger i temperatur og saltinnhold i sjøen/Forsbukta kerhet. I KU-programmet står det følgende om 0-al- og hvilke konsekvenser dette har for økosystemet. ternativet: Forsanvatnets venner v/Ketil Erdal krever at det gjøres nye konsekvensutredninger som bøter på de ”Det skal gjøres rede for 0-alternativet, dvs. mangler og uttalelser som finnes i den fremlagte ut- konsekvensene av ingen utbygging. Når det redningen. De mener KU mangler dokumentasjon gjelder krav om utredninger om alternativ kraft- på hyppigheten på strømbrudd. De mener videre at oppdekking og vurdering av enøk potensialet i en 1 m høy dam ved utløpet av Forsanvatnet kan eget produksjonssystem viser vi til de opplys- medføre oppmagasinering av vannet til over HRV ningene som skal legges frem etter veilederens ved store nedbørsmengder om høsten. Dette kan Del V, punkt. 4a1 om begrunnelse for tiltaket. medføre isdannelse på høy vannstand og deretter Betydningen for leveringssikkerheten ved de ulike alternativene omtales.” nedtapping og stor skade. Det påpekes at konsekvensene av dette er helt utelatt i KU. Videre savnes I NVEs veileder Del V, punkt 4a1 står det: det en utredning av hvordan gyteområdene i Fors- anvatnet vil bli radikalt endret ved en utbygging, og ”Det redegjøres kort for hvorfor tiltaket ønskes om dette vil medføre en enda større reduksjon av gjennomført. Det gis også en kortfattet beskri- fisket. velse av forventet utvikling for tiltakshaver der- Det påpekes også at beskrivelsen av transforma- som tiltaket ikke gjennomføres. torstasjonen er for dårlig og at denne vil dominere Eksempelvis kan tiltakshaver her, ut fra be- landskapet betydelig både med tanke på støy og ut- driftsøkonomiske prinsipper, redegjøre for sin seende. Det vises til at KU mangler artsbeskrivelse virksomhet som kraftprodusent i energimarke- av flora og fauna rundt Forsanvatnet, samt beskri- det og sitt syn på utviklingen i elektrisitetsfor- bruket. Tiltakets betydning for allerede etabler- velse av pattedyr og deres trekkveier, og at KU-rap- te anlegg i området kan være av interesse, like- porten avviker fra konklusjonen i Samlet plan-rap- ledes om tiltakshaver har ervervet rettigheter porten. Videre pekes det på at området er rikt på eller foretatt andre investeringer. kulturminner og at det må gjøres en grundigere ar- Det skal opplyses om kraftbehovet og om keologisk undersøkelse før vedtak fattes. søkeren har andre muligheter for dekning av 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 191 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

kraftbehovet, dvs. ved eventuell utnyttelse av ner som utgjør de viktigste verdiene i området. Når andre kraftkilder eller ved kjøp av kraft. Det skal det gjelder behov for ytterligere utredninger av au- også gis en vurdering av aktuelle energieffekti- tomatisk fredete kulturminner, mener NVE at fore- viseringstiltak i eget produksjonssystem.” liggende KU med fagrapporter er tilfredsstillende som beslutningsgrunnlag. Søknaden med KU gir i liten grad beskrivelse av Nordland fylkeskommune og Samisk kultur- konsekvensene av ingen utbygging og utredninger minneråd har begge i sine faglige merknader til av alternative kraftkilder. NVE er derfor til dels enig Riksantikvaren anbefalt at § 9-undersøkelser blir i den fremsatte kritikken. Søker har i ettertid kom- gjort i forkant av eventuelt konsesjonsvedtak, og mentert forholdene rundt energibehovet, leverings- Riksantikvaren har sluttet seg til denne anbefalin- sikkerhet til Steigen og betydningen av lokalisering gen. Riksantikvaren har vist til Nordland fylkeskom- av kraftstasjon i sine kommentarer til høringsut- mune og Samisk kulturminneråd som rette myndig- talelsene. NVE mener dette er tilstrekkelig for å gi het for å avgjøre når og hvordan § 9 i kulturminnelo- et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag i forhold til ven skal oppfylles. Når det gjelder behandling av selve konsesjonsspørsmålet. eventuelle dispensasjonssøknader etter kulturminneloven § 8 vil Riksantikvaren komme tilbake til det- Fagutredninger te når undersøkelsesplikten er oppfylt. Når det gjelder påpekte mangler viser vi til utred- NVE uttalte i brev av 12.10.2004 til kraftlaget at ningsprogrammet og våre kommentarer nedenfor. vi ikke kunne gjøre ferdig vår innstilling til Olje- og Flere av de som har uttalt seg mener det hefter en energidepartementet før kulturminnemyndighete- del mangler ved KU og det blir påpekt at konse- ne anser forholdet til kulturminneloven å være av- kvensene ved prosjektet generelt er større enn KU klart. Kraftlaget opplyste i e-post av 15.05.2005 om hevder, og at KU bagatelliserer de negative konse- at det ville bli utført en befaring i de aktuelle områ- kvensene. dene i løpet av juni 2005 og at NVE vil bli underrettet så snart resultatene foreligger. Nordland Fylkes- Inngrepsfrie naturområder (INON) kommunes og Sametingets uttalelse etter avholdt Fylkeskommunen og Naturvernforbundet mener befaring ble oversendt utbygger i brev datert hen- INON ikke er omtalt i KU i samsvar med utred- holdsvis 09.10.2005 og 29.10.2005. ningsprogrammet. Om temaet landskap er det fast- Nordland Fylkeskommune uttaler i brev til NSK satt følgende om INON i KU-programmet: datert 09.10.2005 at det aktuelle utbyggingsområdet ble befart i uke 34 i 2005. Dette innbefattet stasjons- ”KU må inneholde en vurdering av inngre- område/område for smoltanlegg i Forsanbukta, pene og konsekvensene for området med ut- tunnelinntak/lukehus i Forsanvatnet, bekkeinntak gangspunkt i urørthetskategoriene i kartet over Lielvvatn, stasjonsområde i Rotvatn samt området i inngrepsfrie områder i Norge. Det må gjøres en Forsanbukta som Steigen kommune har avsatt i enkel landskapsanalyse med en vurdering av to- kommuneplanens arealdel. Fylkeskommunen utta- leranse for inngrep.” ler at ”I ingen av de nevnte områdene ble det påvist konflikt med automatisk fredete kulturminner som fyl- I den KU som er utarbeidet er det vedlagt kart keskommunen er delegert forvaltningsansvar for”. over Inngrepsfrie naturområder rundt Forsanvatn Fylkeskommunen viser imidlertid til tiltakshavers (bilag 24). Det er ikke gjort noen beskrivelse av for- aktsomhets- og meldeplikt dersom en under mark- holdene og konsekvensene i selve KU, men i fagrap- inngrep skulle støte på fornminner, jf. Kulturminne- porten under temaet naturmiljø er dette godt be- lovens § 8 andre ledd. skrevet. NVE mener at vurderingene av inngrepene Sametinget ba i brev til NSK datert 12.09.2005 i forhold til INON er tilstrekkelig beskrevet i for- om at det ble utarbeidet en landskapsmessig visua- hold til det som er fastsatt i KU-programmet. lisering i forhold til de tiltak som skal utføres i Fors- anvatn, og da særlig knyttet opp mot mulig skjem- Kulturminner ming av kulturlandskapsbildet ved registrert heller Fylkeskommunen og Riksantikvaren påpeker at un- i Kvanntobukta i nordenden av Forsanvatn, og gam- dersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 må metuften ved østbredden av Forsanvatn. På bak- være oppfylt i forkant av konsesjonsvedtaket. Fyl- grunn av utførte visualiseringer/fotomontasje utta- keskommunen mener det er behov for ytterligere ler Sametinget at ”…sannsynligheten for konflikt med arkeologiske registreringer for å avklare om plane- automatisk fredete samiske kulturminner er svært line kommer i konflikt med automatiske fredete kul- ten. Anleggelsen av begge lukehusene vitner om at for- turminner. Riksantikvaren mener også at utrednin- holdet til de registrerte kulturminner er ivaretatt på gen når det gjelder automatisk fredete kulturmin- en god måte. Sametinget har derfor ingen merknader ner ikke er tilfredsstillende, men vil likevel ikke kre- til iverksettelsen av tiltak (lukehus) ved begge alterna- ve tileggsutredninger da det er samiske kulturmin- tiver…” 192 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Når det gjelder forholdet til den registrerte gra- som blir direkte berørt av tekniske inngrep. Fagrap- ven ved Rein-Per odden vil Sametinget ”...tilrå en porten inneholder lister over registrerte arter i regu- dispensasjon fra Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kultur- leringsområdet når det gjelder flora og fauna. NVE minner (kulturminneloven) § 8, og med anbefalinger mener at KU med fagrapporter tilfredsstiller de krav om de vilkår som må stilles. En dispensasjon fra kul- som er satt i utredningsprogrammet. turminneloven vil kunne gis under forutsetning av at DN og Forsanvatnets venner påpeker at konse- det utføres en vitenskapelig undersøkelse av kultur- kvensene for eventuelle vilttrekk skulle vært belyst minnet.” En slik undersøkelse vil ventelig først kun- og at dette ikke er utført i samsvar med utrednings- ne foretas feltsesongen 2006. Riksantikvaren innvil- programmet. Under tema Flora og Fauna i KU-pro- get i brev datert 24.04.2006 dispensasjon til å gjøre grammet står det følgende om trekkveier for vilt: inngrep i dette kulturminnet. Basert på de innkomne uttalelsene fra Fylkes- ”Dersom de tekniske inngrepene berører kommunen og Sametinget anses undersøkelses- trekkveier for vilt må konsekvensene av dette plikten etter kulturminneloven § 9 å være oppfylt. vurderes. ”

Fisk I fagrapporten tilknyttet KU blir det påpekt at FM mener at utredningene av fisk i Lielva og Sag- elg beiter langs Forselva og Lielva, og at elgtrekk elvvassdraget er mangelfull og at det foreligger rap- går forbi sørøstsiden av Forsanvatn og langs vestsi- porter og referanser som det ikke vises til. Det er den av Rotvatnet. Utover dette er ikke konsekvense- ikke fremsatt noe krav om ytterligere utredninger. ne vedrørende trekkveier for vilt utredet. Ved det DN mener også at ferskvannsbiologien i fiskeutred- omsøkte alternativ B vil inntaket til kraftstasjonen ningene er for dårlig omtalt, men mener det ikke er ligge ved Forsanvatnets sørøstlige ende. Vannveien behov for tilleggsutredninger. Om temaet fisk er er planlagt som tunnel i fjell ned til Rotvatnet. En ut- det fastsatt følgende i KU-programmet: bygging etter alternativ B kan derfor få konsekvenser for elgtrekket på sørøstsiden av Forsanvatn. "Kartlegging av bestand og gyteområder i NVE mener likevel at sannsynligheten for dette er elver og bekker i vassdraget ved hjelp av garn, liten og at eventuelle konsekvenser vil være størst i elektrisk fiske og lokalkontakt vil bli foretatt.” anleggsfasen. Det er ellers ikke kommet inn merknader i høringsuttalelsene som berører temaet vilt ”Det legges hovedvekt på Forsanvatn og og vi anser derfor ikke konsekvensene for vilttrekk Forselva, men også konsekvensene for Lielva, som så store at de vil ha betydning for vår vurdering Dønsåga og Rotvatn vurderes.” av konsesjonsspørsmålet. Dette er forhold som eventuelt kan vurderes nærmere under detaljplan- Det står videre i KU-programmets innledning: leggingen hvis det blir vedtatt en utbygging etter alternativ B. ”KU skal inneholde et sammendrag av de ulike fagrapportene. Eksisterende fagrapporter Forsbukta fra Samlet Plan og annet relevant materiale kan inngå som grunnlag for utredningen i den grad Flere av høringsinstansene savner en nøyere utred- det tilfredsstiller kravene i programmet.” ning av hvilke konsekvenser en utbygging vil ha for livet i Forsbukta og deltaet. Kystdirektoratet mener Det er i utredningsprogrammet forutsatt at det muligheten for isproblemer og islegging av Fors- skal legges hovedvekt på utredninger i Forsanvass- bukta burde vært utredet i KU. Kystdirektoratet sav- draget. NVE mener derfor at de utredninger som ner også en utredelse av inngrepene i strandsonen i foreligger for Forsanvassdraget og Lielvvassdraget Forsbukta i forbindelse med kraftstasjonen og utlø- i KU og fagrapportene, sammen med innkomne hø- pet. ringsuttalelser, i tilstrekkelig grad beskriver virk- I KU-programmet står det ikke direkte at isfor- ningene i forhold til det som er fastsatt i KU. holdene i Forsbukta skal utredes, men isforhold skal utredes som en del av de hydrologiske forhold. Flora og fauna Det er videre presisert at det skal gis en oversikt Forsanvatnets venner mener at KU mangler en arts- over endret tilførsel av ferskvann til sjøen. Det skal beskrivelse av flora og fauna rundt Forsanvatnet. også vurderes hvilke virkninger sedimenttransport Det påpekes videre at fagrapportens konklusjon om kan ha på Forsandeltaet og på plante og dyrelivet at området er vegetasjonsfattig ikke stemmer over- der. Det er ikke utarbeidet fagrapport på temaet hy- ens med Samlet plan rapporten som sier det er stor drologi. Dette er også i liten grad beskrevet i søkna- artsrikdom av høystauder rundt vannet. I KU-pro- den og KU. Det står i KU at det forventes små nega- grammet står det at utredningen skal legge vekt på tive konsekvenser av endringer i is- og vanntempe- truede og sjeldne arter og begrenses til områder raturforhold forårsaket av utbyggingen, men at med endret vannføring og vannstand, samt arealer Forsbukta vil få redusert tilførsel av ferskvann i 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 193 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 sommersesongen og tilsvarende mer i vinterseson- tiltakshavers kommentarer til disse, tilfredsstiller gen. Det står videre at de sedimentologiske proses- fastsatt utredningsprogram og plan- og bygningslo- sene i Forselva i stor grad vil opphøre, og at det må vens krav til konsekvensutredninger. Etter NVEs forventes en langsom gjengroing av deltaet og elve- syn er saken tilstrekkelig opplyst, og det er grunn- løpet i nedre del av Forselva. Redusert vannføring i lag for å fatte vedtak i saken. Forselva vil også påvirke tidevannsområdene i Fors- bukta, og hvis dette påvirker næringsproduksjonen i bukta vil det medføre redusert verdi for våtmarks- NVEs kommentarer og vurderinger av konsesjons- fugl. Det er et vedlegg til fagrapporten som omhand- søknaden ler Forsbukta og påvirkning av marin flora og fauna, Vurdering av andre men denne gir heller ingen utredninger utover det som er nevnt over. NVE kan være enig i at forholde- Vi vil nedenfor gi en oppsummering av innkomne ne i Forsbukta burde vært bedre utredet i forhold til uttalelser. fastsatt KU-program. Vi vil likevel anta at endringe- Steigen kommune er positive til en utbygging ne i ferskvannstilførsel til sjøen og dermed også is- med regulering av Forsanvatnet og kraftstasjon i leggingsforholdene vil være relativt små som følge Forsan, men krever at kraftstasjonen flyttes til kote av en eventuell utbygging. Med bakgrunn i utbyg- 35 rett nedstrøms fossen (alt. A1). Dette for å opp- gingens relativt begrensede størrelse og små end- rettholde vannføringen i den lakseførende delen av ringer i ferskvannstilførsel, mener NVE det er en ri- Forselva. Steigen kommune går imot en utbygging melig antagelse at en utbygging som omsøkt ikke etter alternativ B. Kommunen stiller vilkår om at re- vil medføre virkninger av vesentlig betydning for gulanten pålegges å bygge terskler i Forselva for å Forsbukta. Vi anser derfor at den informasjonen opprettholde et vannspeil i den tiden kraftverket som foreligger er tilstrekkelig. ikke produserer vann. Det stilles også krav om å sette ut yngel/smolt i elva og å sette av penger på et fis- Regulering av Forsanvatn kefond for fiskekultivering i regionen. Kommunen ser det som positivt dersom utbyggingen kan kom- Forsanvatnets venner savner en utredning av hvilke bineres med smoltanlegg, noe som kan gi stor ef- konsekvenser en 1 m høy dam ved utløpet av Fors- fekt for næringslivet i kommunen. anvatn kan få i flomsituasjoner og ved isdannelse, Hamarøy kommune er positive til utbygging et- og hvilke konsekvenser en oppdemning kan få for ter alternativ A, men støtter Steigen kommunes for- gyteforholdene i vannet. Dette er ikke et utred- slag om å flytte kraftstasjonen til kote 35. Kommu- ningskrav fastsatt i KU-programmet. NVE mener de nen ber om at det stilles vilkår om å bygge terskler utredninger som er gjort vedrørende regulering og og settes ut yngel/smolt i Forselva, samt at det set- konsekvenser for fisk i Forsanvatn er tilstrekkelig. tes penger på et fiskefond til fiskeforvaltning/kultivering i regionen. Hamarøy kommune krever at det Reindrift innbetales penger til næringsfond til kommunen. Reindriftsforvaltningen påpeker at det ikke er sam- De har ingen innvendninger til plassering av trans- svar mellom KU og fagrapporten, og mener konse- formatorstasjon eller tipper, men ønsker å drøfte kvensene for reindriften er større enn KU beskri- eventuelle overtakelser av masser. Kommunen ber ver. Landbruksdepartementet mener det bør utar- videre om at det gjøres en oppfølgende undersøkel- beides et program for nærmere undersøkelse og se når det gjelder konsekvenser for landbruksnæ- overvåkning relatert til reindriften siden det forelig- ringa, spesielt beitearealer for sau. ger en usikkerhet omkring den fremtidige reindrif- Fylkesmannen i Nordland (FM) går i mot en ut- ten i området. NVE mener forholdene rundt rein- bygging etter alt. B, og vil også frarå en utbygging driften (tap av beiteland og problemer i trekk- og etter alternativ A og A1. Fylkesmannen mener at ut- drivingsleier) er belyst og utredet i tilstrekkelig byggingen vil utrydde sjøørretbestanden i Forselva grad i fagrapporten og tilfredsstiller kravet i KU-pro- og redusere produksjonsmulighetene for ørret- grammet. Et eventuelt program for nærmere under- bestanden i Forsanvatnet. Forselva har en anadrom strekning på 1 km og en liten bestand av sjøørret. søkelse og overvåkning relatert til reindriften er et- Dersom utbyggingen etter alt. A blir realisert uten ter NVEs syn forhold som eventuelt kommer inn un- krav om minstevannføring mener FM at produk- der NVEs godkjenning av detaljplaner for utbyggin- sjonsmulighetene for sjøørretbestanden blir tilnær- gen. met ødelagt og bestanden utryddet. Også reguleringen av Forsanvatnet vil medføre tørrlegging og utar- NVEs konklusjon om KU ming av strandsonen som er ørretens viktigste leve- NVE mener at konsekvensutredningen for utbyg- områder. Fylkesmannen mener også at dersom alt. ging av Forsanvatn kraftverk og regulering av Fors- B blir gjennomført uten krav om minstevannføring anvatnet, sammen med foreliggende kunnskap og vil dette medføre at Lielva blir ødelagt som gyteom- kommentarer framkommet gjennom høringen og rådet for laks og sjøørret i Sagelvvassdraget. 194 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Fylkesmannen påpeker at INON i Steigen alle- Fiskeridepartementet slutter seg til Kystdirekto- rede er sterkt redusert og at det i dag er 49 km2 vill- ratets uttalelse som har noen merknader til KU. marksprega områder i kommunen. En utbygging Dette er beskrevet over. etter alternativ A og A1 vil redusere disse områdene Fiskeridirektoratet region Nordland uttaler at med 3 km2 (6 %). Alternativ B vil føre til en ytterlige- konsekvensene for fiskeri eller havbruk ikke vil bli re reduksjon av INON på 0,7 km2. Fylkesmannen vesentlige for noen av alternativene, men at det al- mener at en fjerning av fossen som landskapsele- ternativet som best opprettholder naturlige forhold ment, samt redusert vannføring på strekningen fos- i sjøen vil bli foretrukket. sen til utløpet, vil redusere landskapsverdien i områ- Landbruksdepartementet uttaler at innenfor de- det i stor grad. Dersom alt. A1 blir vedtatt vil disse res ansvarsområde vil tiltaket kun få negative virk- effektene bli betydelig mindre. ninger i forhold til reindriften, men omfanget beror Når det gjelder friluftsliv mener fylkesmannen på den framtidige reindriften i området da distriktet at nettopp fordi Forsanområdet er relativt lite brukt skal deles inn i nye beitesoner. Landbruksdeparte- i friluftssammenheng, øker friluftsverdien for de mentet påpeker generelt at konsekvensene av inn- brukerne som i dag benytter området. Området har grep og forstyrrelser er permanent tap av beiteland også vært lite tilgjengelig før veien ble åpnet på 90- som nedbygges, samt hindringer i reinens trekk- el- tallet. Fylkesmannen mener at områdene derfor et- ler flytteleier. ter hvert kan bli oppdaget av flere brukere. En ut- Riksantikvaren mener at utredningsplikten er bygging vil gi dårligere muligheter for fiske, van- oppfylt for samiske kulturminner, men at utrednin- skeligere ferdsel på isen og redusert opplevelses- gen for øvrige kulturminner og kulturmiljøer er kvalitet. mangelfull da den ikke inneholder en tilfredsstillen- Nordland fylkeskommune tilrår regulering av de vurdering av kulturminnene og potensialet for Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk et- funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturmin- ter alt. A1, da utbyggingen vil gi leveringssikkerhet ner. Dette innebærer at konsekvensutredningen ikke egner seg som grunnlag til å vurdere virknin- av kraft til Steigen kommune og ha positiv betyd- gene av tiltaket i forhold til kulturminner på en måte ning for næringslivet i Steigen. Fylkeskommunen som utredningsprogrammet legger opp til. Riksanti- går videre imot en utbygging etter alt. B, da dette kvaren finner likevel ikke grunnlag for å kreve til- innebærer større negative miljøkonsekvenser. Fyl- leggsutredning da samiske kulturminner utgjør de keskommunen forutsetter at undersøkelsesplikten viktigste kulturminneverdiene i området, og andre etter kulturminnelovens § 9 skal oppfylles i forkant kulturminner anses å være mindre beslutningsrele- av konsesjonsvedtaket. De krever videre at det an- vant i forhold til ev. konsesjonsvedtak. Dette forut- legges terskler og settes ut smolt/yngel i Forselva, setter at undersøkelsesplikten oppfylles og forhol- samt at det settes av penger på et fiskefond for fiske- det til eventuell dispensasjon er avklart i forkant av kultivering i regionen. Det forutsettes videre at rein- konsesjonsvedtak. Riksantikvaren mener det er li- driftsinteressene med hensyn til flyttvei og inn- ten forskjell på konfliktgraden om en velger alt. A el- skrenket beiteareal for det aktuelle reinbeitedistrikt ler B ut fra de opplysninger som foreligger. Same- klargjøres før et eventuelt konsesjonsvedtak. tinget og Nordland fylkeskommune gjennomførte Direktoratet for naturforvaltning anbefaler at det befaring av omsøkte tiltak i uke 34 i 2005 for å avkla- ikke gis konsesjon til utbygging av Forsanvatn re forholdet til kulturminnelovens § 9. I brev til NSK kraftverk. DN mener at en utbygging vil medføre en datert 09.10.2005 uttaler Nordland fylkeskommune: betydelig reduksjon av inngrepsfrie naturområder ”I ingen av de nevnte områdene ble det påvist konflikt sør for Forsanvatn. Videre mener DN at en utbyg- med automatisk fredete kulturminner som fylkeskom- ging vil komme i konflikt med deltaet ved utløpet av munen er delegert forvaltningsansvar for”. Sametin- Forselva. En reduksjon av vannføring i Forselva vil get uttaler i brev til NSK datert 29.10.2005 ; ”…sann- medføre at anadrome laksefisk i vassdraget forsvin- synligheten for konflikt med automatisk fredete samis- ner. En regulering av Forsanvatn med 11 m vil rase- ke kulturminner er svært liten. Anleggelsen av begge re fiskebestanden og mulighetene for å utøve fiske i lukehusene vitner om at forholdet til de registrerte kul- vatnet. DN legger videre vekt på at området har sto- turminner er ivaretatt på en god måte. Sametinget re kvaliteter for friluftslivet og at reguleringen sann- har derfor ingen merknader til iverksettelsen av tiltak synligvis vil føre til at grunnlaget for fritidsfiske i (lukehus) ved begge alternativer…”. Når det gjaldt Forsanvatnet forsvinner. forholdet til den registrerte graven ved Rein-Per od- Av utbyggingsalternativene mener DN at alter- den vil Sametinget ”...tilrå en dispensasjon fra Lov 9. nativ A1 er det minst konfliktfylte. Ved å føre vannet juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminnelo- tilbake til elva i den øvre delen av den anadrome ven) § 8, og med anbefalinger om de vilkår som må strekningen er det mulighet for fortsatt produksjon stilles. En dispensasjon fra kulturminneloven vil kun- av sjøørret, samt at Forselvdeltaet i fjorden opprett- ne gis under forutsetning av at det utføres en vitenska- holder mer av sin naturlige dynamikk. pelig undersøkelse av kulturminnet.” Riksantikvaren 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 195 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 innvilget i brev datert 24.04.2006 dispensasjon til å ker ut av området og innover mot Steigen kommu- gjøre inngrep i dette kulturminnet. ne. Det må derfor settes opp et gjerde fra sjøen og Statens vegvesen, Nordland vegkontor ber om at opp til Forsanvatn, og samtidig avklares hvem som spørsmålet knyttet til avkjørsel/vegkryss fra riks- skal stå for vedlikehold av gjerdet. veien tas opp som egen sak med vegkontoret i god Forsanvatnets venner v/Ketil Erdal ber om at det tid før en eventuell utbygging. ikke gjøres vedtak som tilrår utbygging og krever at Norges Geologiske undersøkelser bemerker at en det gjøres nye konsekvensutredninger som bøter utbygging etter alt. A vil kunne påvirke vannkvalite- på de mangler som finnes i den fremlagte utrednin- ten i Forselva og at utbygger sannsynligvis må eta- gen. De mener søknaden bærer preg av søkerens blere nye vannkilder (brønner) da elva benyttes til subjektive påstander som trekker konklusjoner i ut- vannforsyning til bebyggelse ved Forsbukta. Ved byggers favør. De mener Forsanområdet er godt eg- alt. B vil det være fare for drenering av myrer og net til friluftsformål og at nettopp uberørtheten gjør småvann mot tunnelen mellom Lielvvannet og For- det attraktivt. De påpeker videre at stedet også be- sanvannet. For bebyggelse langs Lielva vil eventuelt nyttes vinterstid av sauenæringa, reindriftseiere og skadete brønner måtte utbedres. Ingen av alternati- noe til turformål, og at dette blir vanskelig etter en vene synes å skape konflikter med hensyn til grunn- utbygging pga. regulering av vannet og dermed vannet. usikker is. Bergvesenet har ingen merknader til konsesjons- Forsanvatnets venner mener strømforsyninga i søknaden eller konsekvensutredningen. Steigen i dag er god nok, og at ved å legge linjenet- Reindriftsforvaltningen i Nordland går imot ut- tet inn i eksisterende veitunnel vil forsyningsnettet byggingen da de mener dette vil medføre proble- bli enda sikrere. Foreningen er videre skeptiske til mer og hindringer for reindriftens trekk og flytte- at Forsanvatnet får en 1 m høy dam ved utløpet og mønster, redusere beiteland og totalt svekke drifts- mener dette vil oppmagasinere vann ved store ned- grunnlaget i det berørte reinbeitedistriktet. De me- børsmengder om høsten. Dette kan videre medføre ner det ikke finnes alternative flytteleier i området isdannelse på høy vannstand og deretter nedtap- og at eneste løsning da biltransport av reinen til og ping og stor skade. fra vinterbeitet. Det vises videre til hvilken betydning fossene i Naturvernforbundet i Nordland har en rekke Forselva har som landskapselement og lydbilde, og merknader til KU. Merknadene er referert over un- at dette er undervurdert i søknaden. der merknader til KU. Forsanvatnets Venner v/Bente Aasjord mener to Den Norske Turistforeningen (DNT) går imot av kommunestyrets medlemmer var inhabile da bygging av Forsanvatn kraftverk da de mener kon- Steigen kommune behandlet utbyggingssaken og sekvensene for natur- og kulturverdier, friluftsliv, det vises til vurdering fra advokat Geir Haugen. In- landskap og reindrift gir langt større konsekvenser habiliteten gjelder to representanter som skal ha ei- enn den samfunnsmessige nytten av utbyggingen. erinteresser i selskapet Follalaks Holding A/S som De største negative virkningene er i følge DNT re- er part i utbyggingsprosjektet. Forsanvatnets Ven- duksjon av villmark og inngrepsfri natur, samt 11 m ner mener inhabiliteten svekker kommunestyrets senking av Forsanvatn. Videre vil ørretbestanden vedtak og at kommunens uttalelse derfor ikke bør bli borte og dermed også garn og stangfiske. Tørr- tillegges stor vekt i den videre saksprosessen. legging av elva vil føre til at stryk og fosser forsvin- Grunneierne i Forsan v/Geirr Botnmark og Tove ner. DNT mener minstevannføring og tidligere opp- Toldnes er totalt imot en utbygging av Forsanvass- fylling til HRV om høsten er viktige avbøtende tiltak draget og mener innvunnet kraft ikke på noen måte som ikke er foreslått. står i forhold til de ødeleggelser og skader som vil Norsk Grotteforbund (NGF) går inn for ingen ut- bli forårsaket. De mener søknaden og KU gir et feil bygging som gir minst risiko for at grotter kan bli blide av konsekvensene og at utbygger tar for lett på skadet eller ødelagt. Av de omsøkte alternativene temaer som opptar grunneierne som fiske i vann og går NGF inn for alternativ A som verken direkte el- elv, inngrep i naturen, ferdsel i natur og på islagt ler indirekte berører kjente marmorforkomster. vann. Det påpekes bl.a. at utredningens konklusjon Hvis det blir utbygging av Forsan kraftverk ber vedrørende fisk og fiske i Forsanvassdraget er feil NGF om at eventuelle grotter som skulle bli oppda- og at brukerne i området registrerer at både størrel- get under utbygging blir kartlagt med tanke på ver- sen og mengden fisk er økende. Hvis det blir utbyg- neverdier og kvalitet. ging er de opptatt av avbøtende tiltak som utsetting Sagfjorden Beitelag v/Heidi Laumann påpeker av fisk, bevaring av sjøørretstammen, bygging av at dersom en utbygging blir gjennomført etter alter- laksetrapp og terskler, minstevannføring, garantert nativ A vil dette føre til at beitelaget mister den na- helårig drikkevann og gjerde for beitende dyr. turlige begrensningen av beitet som elva gir i dag. Grunneierne viser videre til en grensegangssak hos Forselva fungerer som et naturlig gjerde og beitela- Fylkesjordskiftekontoret om eiendomsgrenser over get vil derfor få problemer med å hindre at dyr trek- Forsanvatn, og om undersøkelser vedrørende tvil 196 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 omkring overdragelser av fallrettigheter i vassdra- ging etter alternativ B som lite aktuelt da dette med- get. fører større miljøkonsekvenser og dårligere økono- Britt Johansen mener Forsanvatnet ikke bør mi. En utbygging etter alternativ B vil kun gi 2 GWh bygges ut. Hun påpeker at området er uberørt, men i økt produksjon i forhold til alternativ A, og det til likevel tilgjengelig. Videre mener hun at kraftpro- en betraktelig høyere utbyggingskostnad. Vi vil der- duksjonen blir liten i forhold til inngrepet i naturen. for i vår vurdering konsentrere oss om en utbygging Hun mener at ørretstammen vil bli utryddet og at en av Forselva etter alternativ A (og A1). utbygging også vil berøre livet i sjøen. Hun er opp- NVE har mottatt i alt 27 høringsuttalelser. Fyl- tatt av at det er bedre å utnytte eksisterende anlegg kesmannen i Nordland, DN, DNT, Naturvernfor- bedre og tenke på alternative energikilder. bundet i Nordland, Reindriftsforvaltningen i Nord- Liv Sandbakk er imot utbygging og er opptatt av land, Svartfjell velforening, Forsanvatnets venner, at vi må ta vare på den uberørte naturen vi har igjen samt flere grunneiere og privatpersoner går i mot i Norge. Hun mener det er enkeltpersoner som vil utbyggingen. Steigen kommune, Hamarøy kommu- tjene på en utbygging og ikke lokalsamfunnet. ne og Nordland fylkeskommune går inn for konse- Oddvar Botnmark viser til en grensegangssak sjon til en utbygging i Forsan (alt. A eller A1). som pågår ved Fylkesjordskiftekontoret og sår tvil om rettighetene til Kraftlaget. Det påpekes videre at Landskap søknaden og KU bagatelliserer alle forhold. Det vi- Den planlagte utbyggingen berører en begrenset ses til konsekvenser som samenes reinbeiteområ- strekning på ca. 6,5 km fra Forsanvatn til utløpet i de, rasfare ved nedtapping, skjemming av storslått Forsbukta. Forsanvassdraget er tidligere ikke ut- natur, steinfyllinger, verdiforringelse av hytteområ- nyttet til kraftproduksjon og omliggende områder der og mulig forstyrrelser av gyteforhold i havet. fremstår som forholdsvis uberørte. Riksveien som Det forlanges også at kraftstasjonen flyttes lengre krysser elva, anlagte tunneltipper, kraftlinjer og be- opp i elva ved en eventuell utbygging. byggelse i Forsan gjør likevel at nedre deler av vass- Trygve Aasjord er imot en utbygging i Forsan og draget allerede er påvirket av tekniske inngrep. En mener prosjektet representerer for stor økonomisk utbygging av Forsanvassdraget vil medføre ytterli- usikkerhet, for dårlig kapasitetsmessig løsning og gere inngrep i form av reguleringssoner rundt For- for stort naturverdimessig tap. sanvatnet, redusert vannføring i Forselva, bygging Gunn Harbitz er kunstner og er ansvarlig for ut- av en 10 m lang og 1 m høy inntaksdam, tunnel og smykningen av rasteplassen ved Forsbukta. Hun rørtrasé, bygging av kraftstasjon, vei, med mer. Et- påpeker at en utbygging med kraftstasjon nederst i ter NVEs syn er det reguleringen av Forsanvatnet Forselva vil virke forstyrrende på rasteplassen. Hun og fjerning av fossene i Forselva som i størst grad vil er opptatt av at det ikke blir bygget elektrisitetsstol- redusere landskapsverdiene i området. Resterende per som vil virke forstyrrende på den kunstneriske inngrep anser NVE som moderate, og med gode utsmykningen på rasteplassen. Hun er videre opp- tekniske og landskapsmessige utforminger vil ikke tatt av at det ikke blir anlagt byggeanlegg som vir- dette redusere landskapsverdien i nevneverdig ker ødeleggende for det visuelle ved blant annet grad. ferdsel langs strandlinja i Forsbukta. Svartfjell Velforening v/Kyrre Kristiansen og Hil- Forsanvatn dur Amalie Kristiansen går i sine uttalelser imot en Forsanvatn er planlagt regulert med 11 m senking. utbygging av Forselva. Flere av høringsinstansene påpeker at det vil bli en skjemmende reguleringssone rundt vannet når magasinet er under HRV. I følge søknaden vil magasi- Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) net være nedtappet rundt 1. mai. Da vil kraftverket vurdering og konklusjon stoppe og magasinfyllingen starte. Det er forventet NSK har i søknaden med KU lagt frem to alternati- en vannstand på 3 m under HRV rundt 1. august. ver til utbygging der alternativ A har kraftstasjon i HRV vil først være nådd rundt 1. oktober. I følge Forsbukta, mens alternativ B har kraftstasjon ved søknaden vil Forsanvatnet islegges på førjulsvinte- Rotvatnet. I tillegg har Steigen kommune foreslått ren og bli isfritt i mai. Det står samtidig i søknaden et redusert alternativ A, såkalt A1, med kraftstasjon at vannstanden i magasinet vil være nær HRV stør- nedstrøms fossen i Forselva. De fleste høringsin- ste delen av tiden reguleringssonen er snø- og isfri. stansene går imot alternativ B da dette alternativet Hvis Forsanvatnet blir isfri i mai, vil reguleringsso- også vil medføre konsekvenser for Lielva og Sag- nen være godt synlig igjennom hele sommerseson- elvvassdraget i tillegg til konsekvensene i Forselva, gen til godt utpå høsten. Vi er derfor ikke enig i søk- uten en nevneverdig økning i kraftproduksjonen. nadens beskrivelse og mener de estetiske konse- NSK vil også prioritere alternativ A. I høringsuttalel- kvensene av nedtappingen blir større enn søknaden sene er forholdene vedrørende en utbygging etter beskriver. Fylkesmannen karakteriserer landska- alternativ B i liten grad nevnt. NVE anser en utbyg- pet rundt Forsanvatn som inntrykkssterkt og mener 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 197 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 en regulering av vannet vil bli noe dempet av det al- INON pine landskapet rundt. Området rundt Forsanvatn En utbygging i Forsan vil minske arealet av inn- blir noe brukt til turformål, men er per i dag ikke grepsfrie områder. Fylkesmannen påpeker at vill- noe utpreget turmål. Skjemmende reguleringsso- marksprega områder (tyngre tekniske inngrep > 5 ner er typiske konsekvenser ved et reguleringsma- km) i Steigen kommune er sterkt redusert og at en gasin og noe som vanskelig kan unngås når det skal utbygging i Forsan vil redusere disse områdene tappes ned 11 m. Det er først og fremst i sommer- med ytterligere 6 %. Flere av høringsinstansene er halvåret konflikten er størst. Da er vannstanden lav opptatt av Forsanområdets betydning som uberørt og bruken av området størst. En redusert senkning området, og at det nettopp er uberørtheten som gjør av Forsanvatn fra de 11 m som er foreslått, til for ek- området attraktivt i blant annet friluftslivssammen- sempel 5 m bidrar til en betydelig reduksjon i de ne- heng. NVE mener at med avbøtende tiltak som gative landskapsmessige virkningene. Magasinet nevnt over, og med gode tekniske og landskaps- vil også fylles opp tidligere på sommeren. messige utforminger, vil området fremdeles behol- Den omsøkte utbyggingen med 11 meters regu- de mange av sine kvaliteter. Nabovassdragene Lom- lering medfører fare for erosjon rundt Forsanvatn. merelva og Hasselbakkelva er videre vernet i Verne- NSK påpeker i sine kommentarer til høringsuttalel- plan for vassdrag og NVE mener naturtypen og sene at det er mye bart fjell rundt vannet slik at ero- landskapskvaliteten i utbyggingsområdet kan opp- sjonstruede partier er få. De mener samtidig at has- leves urørt i nabovassdrag. tigheten på vannstandsendringene vil være liten da størrelsen på magasinet er stort i forhold til slukeev- Visuell konflikt med rasteplass og skulpturpark nen til kraftverket. I følge NSK vil vannstandsend- Langs riksvei 835 ved Forsbukta er det i samarbeid ringen bli 0,003 m i timen eller 0,07 m i døgnet hvis med Statens veivesen, Norsk Kulturråd, kommu- kraftverket kjøres for fullt (4 m3/s) og tilsiget er lik 3 nen, fylkeskommunen og billedkunstner anlagt en alminnelig lavvannføring (0,2 m /s). NVE mener fa- rasteplass med tilhørende skulpturpark. Kunstne- ren for erosjon vil bli mindre med en redusert senk- ren er opptatt av at utbyggingen ikke må ødelegge ning og kan ytterligere avbøtes ved fysiske tiltak opplevelsen av og utsikten til skulpturparken. NSK og/eller begrensninger på manøvreringen. Vi anser skriver i sine kommentarer til høringsuttalelsene at derfor ikke dette som avgjørende for konsesjons- de mener plasseringen av kraftverket bør være ak- spørsmålet. septabel og at dette bør la seg forene med god planlegging. Dette er forhold som forutsettes ivaretatt Forselva gjennom detaljplanleggingen i etterkant av en even- En utbygging av Forsanvassdraget vil medføre tuell konsesjon og som skal godkjennes av NVE. sterkt redusert vannføring i Forselva. Rett ned- strøms inntaksdammen vil det i store deler av året Kulturminner bli helt tørt med unntak av flomperioder da det går I prosjektområdet er det registrert en rekke kultur- overløp på dammen. Videre nedover elva vil restfel- minner, både automatisk fredete samiske og ikke- tet bidra med noe tilsig slik at ved utløpet i Forsbuk- samiske ikke-fredete kulturminner. Nordland Fyl- ta vil vannføringen tilsvare ca. 22 % av middelvannfø- keskommune har befart området med tanke på av- ringen i vassdraget. klaring i henhold til kulturminnelovens § 9 for ikke- Fra Forsanvatnet renner Forselva over bart fjell samiske kulturminner. I ingen av de undersøkte i små stryk og fosser, før den flater ut og munner ut områdene ble det påvist konflikt med automatisk i deltaet i Forsbukta. Det er disse fossene som har fredete kulturminner (ikke-samiske). gitt elva navn. Det største fallet, Storfossen, er et Når det gjelder samiske kulturminner er det ved markant landskapselement. Mange av høringsin- Forsbukta registrert flere lokaliteter med kultur- stansene er opptatt av at opplevelsesverdien rundt minner og kulturmiljø, men disse kommer i liten fossen blir borte. En utbygging av Forsan kraftverk grad i konflikt med utbyggingen i henhold til uttalel- vil få negative konsekvenser for fossen som land- se fra Sametinget. Ved Forsanvatnet er det også re- skapselement uansett hvilket alternativ som velges. gistrert flere automatisk fredete samiske kulturmin- Den øverste delen av utbyggingsstrekningen går ner. Senkningen av Forsanvatnet vil spesielt påvirke over blankskurte fjell og de negative konsekvense- tre av kulturminnene ved Forsanvatnet; helleren i ne kan her til en viss grad avbøtes med slipp av min- Kvanntobukta, gammetuften ved østbredden og stevannføring. I selve fossen vil slipp av minstevann- graven ved Rein-Per odden. NSK har etter Sametin- føring gi begrenset visuell effekt. Når det gjelder det gets ønske utarbeidet visualiseringer av de planlag- flate partiet i nedre deler av elva kan en slipp av min- te inngrepene ved Forsanvatnet. Basert på dette og stevannføring, samt etablering av terskler, opprett- avholdt befaring er Sametingets vurdering at sann- holde et vannspeil og dermed avbøte på redusert synligheten for konflikt med helleren i Kvanntobuk- vannføring. ta og gammetuften ved østbredden svært liten. 198 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Gravplassen ved Rein-Per odden kommer imid- elva. En slik løsning krever videre at det anlegges lertid i direkte konflikt med prosjektet. Etter av- en forbislippingsventil, ev. slippes en minstevannfø- holdt befaring av Sametinget tilrår de at det gis dis- ring i elva i de perioder kraftverket står, slik at den pensasjon etter Kulturminnelovens § 8. Dispensa- anadrome strekningen ikke brått blir tørrlagt når sjonen forutsetter imidlertid at det gjennomføres en kraftverket stopper. Ved å plassere kraftverkets ut- vitenskapelig undersøkelse av kulturminnet. Riks- løp på kote 35 vil vannet i nedre deler av elva i ho- antikvaren innvilget i brev datert 24.04.2006 dispen- vedsak være driftsvann fra kraftstasjonen. Utslipp sasjon til å gjøre inngrep i dette kulturminnet på fra kraftstasjonen vil medføre høyere temperatur på vedlagte vilkår. vintervannføringen og lavere temperatur på som- NVE viser til uttalelser fra Fylkeskommunen og mervannføringen (sannsynligvis rundt 4 °C hele Sametinget og mener at en utbygging etter et redu- året). Dette vil føre til vesentlige endrede forhold på sert alternativ A på en tilstrekkelig måte ivaretar den anadrome strekningen i forhold til dagens situ- hensynet til samiske og ikke-samiske kulturminner asjon. NVE har tidligere erfart at slike temperatur- og at dette ikke er til hinder for at det gis konsesjon. endringer ikke er optimalt for laksefisk. Ved regulering av Vetlefjordvassdraget, fastsatt ved kgl.res. Fisk og fiske 21.06.1985, ble det fastsatt en relativt høy minste- Forsanvatnet har en liten bestand av ørret og Fors- vannføring nedenfor kraftverket for å sikre forhol- elva er i følge lokale kilder en av de 4-5 beste sjøør- dene for anadrome fisk. Det viste seg at temperatu- retelvene i området. Utbyggingens konsekvenser ren på minstevannføringen, som var driftsvann fra for fisk og fiske er derfor noe som går igjen i mange kraftverket, var så lav at det medførte lav tilvekst og av høringsuttalelsene. Tettheten av fisk i vassdraget liten overlevingsevne for den anadrome fisken. er likevel begrenset og selv om det utøves noe Samtidig hindret det fisken i å vandre opp i elva. Sjø- sportsfiske i både Forsanvatnet og i elva, er ikke ørret går vanligvis opp i elva i august og gyter i slut- vassdraget etter NVEs oppfatning noe utpreget ten av september. Varmere vann om vinteren kan sportsfiskelokalitet. medføre rask rognutvikling og dermed tidligere En regulering av Forsanvatn som omsøkt vil tro- klekking. lig medføre en ødeleggelse av strandsonen og kon- Alternativet til å flytte kraftstasjonen til kote 35 sekvenser for ørreten som har strandsonen som vik- er plassering som omsøkt etter alternativ A samti- tigste leve- og beiteområde. Det er grunn til å anta dig som det slippes en tilstrekkelig mengde minste- at ørreten vil gå sterkt tilbake etter regulering. Ut- vannføring oppstrøms den anadrome strekningen. setting av fisk kan til en viss grad avbøte på dette, Minstevannføringen vil da blande seg med tilsig fra men da næringsgrunnlaget i strandsonen vil gå tapt restfeltet og bidra til å opprettholde noe av den na- kan fisken ha vanskeligheter med å finne føde. En turlige dynamikken i elva. Ved foten av Storfossen redusert senkning fra 11 til 5 meter vil imidlertid kommer det inn en bekk fra øst. Denne renner inn i kunne gi reduserte negative effekter for ørret- Forselva rett oppstrøms en bekk som kommer inn bestanden og kan gi grunnlag for en fortsatt leve- fra vest og som vi vil anta bidrar med en sikker rest- dyktig bestand. Den reduserte senkningen vil også vannføring. Ved å legge kraftstasjonen som i søkna- medføre at magasinet i de aller fleste år vil være fullt dens alternativ A, men med slipp av minstevannfø- om høsten når ørreten skal gyte og således ikke hin- kombinert dre tilgangen til aktuelle gytebekker. Selv om Fors- ring gjennom en forbislippingsventil (ev. anvatnet etter NVEs oppfatning ikke er noe mye med et minikraftverk) med utløp i bekken som kom- brukt fiskevann, utøves det allikevel noe fiske, i ho- mer fra øst, vil vannet fra kraftstasjonen blande seg vedsak av grunneierne. En forringelse av Forsan- med den naturlige restvannføringen fra innløpsbek- vatn som fiskevann vil først og fremst berøre lokale kene. På denne måten kan man slippe vann på den interesser. anadrome strekningen uten at det endrer vesentlig Forselva har både en vandrende og en stasjo- på vanntemperaturen i elva og dermed forholdene nær bestand av ørret. Den anadrome strekningen for fisken. Denne løsningen vil gi mindre vann i elva strekker seg over ca. 1 km fra utløpet til fjorden og enn en løsning etter alternativ A1, men når det gjel- opp til fotenden av fossen. Det er et gjennomgående der hensynet til ørreten er vanntemperatur en mer tema i høringsuttalelsene at denne strekningen bør utslagsgivende faktor enn vannmengde. ivaretas. Steigen kommune foreslår å flytte kraftsta- NVE mener således at alternativ A med kraftstasjonen til fotenden av fossen på kote 35 (alternativ sjon ved utløpet i sjøen og slipp av en tilstrekkelig A1) slik at den anadrome strekningen ikke blir be- mengde minstevannføring (fra kote 35) på anadrom rørt. De fleste av høringsinstansene støtter dette strekning er et bedre alternativ enn alternativ A1 forslaget. med kraftstasjon på kote 35, når det gjelder hensy- Ved å flytte kraftstasjonen til kote 35 vil stasjo- net til anadrome fisk. NVE mener videre at med en nen få utløp oppstrøms den anadrome strekningen, slik løsning vil det fremdeles være levedyktige for- slik at det fremdeles vil gå vann i den nedre delen av hold for anadrome fisk på utbyggingsstrekningen. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 199 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Flora og fauna kommer inn under NVEs godkjenning av detaljpla- Tidevannsområdene i Forsbukta er et lokalt viktig ner for utbyggingen. Ved å sette vilkår om at detalj- våtmarksområde og i følge søknaden er det her planleggingen skal foregå i nært samarbeid med minst 11 forskjellige våtmarkstilknyttede arter. Det NVE, reindriftsforvaltningen og kommunen, samt er videre registrert hekkende par av rødstilk, den reduserte senkningen av Forsanvatnet mener strandsnipe og fossekall både i Forsanvatn og Fors- NVE at forholdene til reininteressene er ivaretatt. elva. Redusert vannføring i Forselva kan påvirke tide- Kombinasjon med smoltanlegg vannsområdene i Forsbukta og dermed forholdene Under høringsfasen av Forsanvatn kraftverk kom for dyrelivet her. NVE mener likevel at endringene det, i følge NSK, et ønske fra oppdrettssiden om en i temperatur og ferskvannstilførsel til sjøen vil være samlokalisering av kraftverket og et mulig smoltan- forholdsvis små som følge av en utbygging og der- legg i Forsan. Tanken var å utnytte vannet bedre. for ikke av avgjørende betydning. Dette ville totalt sett gi flere arbeidsplasser og bedre Regulering av Forsanvatn vil medføre at strand- økonomi. NSK var positive til en slik ide og konse- sonen blir mindre egnet for våtmarksfugl slik at an- sjonsbehandlingen ble da stoppet inntil videre mens tall hekkede par blir sterkt redusert. Etter NVEs en mulig kombinasjon med smoltanlegg ble utre- oppfatning er det først og fremst utløpslonene som det. Et forprosjekt ble vedlagt NSKs kommentarer er av størst betydning for fuglelivet. Dette kan til en til høringsuttalelsene. Markedet for oppdrettslaks viss grad avbøtes med terskler slik at vannstanden falt imidlertid drastisk og ved brev til NVE av opprettholdes i lonene selv om vannstanden i van- 16.07.2003 ber NSK om at den opprinnelig søkna- net blir senket. Når det gjelder Forselva er det også den blir tatt opp igjen. De forutsetter imidlertid at et aktuelt med terskler for å opprettholde et vannspeil kraftverk blir tilrettelagt slik at et eventuelt sette- på de flatere partiene i vassdraget. fiskanlegg kan realiseres senere. NSK har videre ut- Det er ellers ikke påvist spesielle verdifulle arter talt at det ikke er aktuelt med en samlokalisering av planter eller dyr på utbyggingsstrekningen. NVE med smoltanlegg hvis det blir utbygging etter alter- mener at terskler, sammen med slipp av minste- nativ A1 med kraftverk på kote 35. En slik løsning vannføring, kan gjøre utbyggingen akseptabel for forutsetter en lang utløpsledning som innebærer flora og fauna. fare for utslipp i elva samtidig som det blir dyrt. I E- post fra NSK datert 19.05.2005 opplyses det imidler- Reindrift tid om at en utbygging kombinert med smoltanlegg igjen er meget aktuell. Reinbeitedistriktene i området er nylig delt inn i nye distrikter og omfanget av de negative konsekvense- Naturvernforbundet i Nordland skriver i brev av ne for reindriften beror bl.a. på den fremtidige rein- 06.07.2001 at en eventuell samdrift av kraftverk og driften i området. Det finnes flere gamle trekk- og smoltanlegg medfører at både fordeler og ulemper drivingsleier i utbyggingsområdet, bl.a. over isen på blir større og mer komplekse, og krever at det i så Forsanvatnet om vinteren og langs vannet om som- måte blir utarbeidet en ny konsekvensutredning meren. Videre har områdene vest for vassdraget som omfatter de konkrete utbyggingsplanene. NVE vært nyttet som vinterbeite, mens områdene øst for har vurdert konsesjonsspørsmålet ut i fra konse- vassdraget har vært nyttet som vår- og høstbeite. sjonssøknaden med tilhørende KU som ikke inklu- En utbygging av Forsanvatn kraftverk kan der- derer en kombinasjon med smoltanlegg. NVE me- for medføre konsekvenser for reindriften i form av ner allikevel at ved en eventuell utbygging er det tapt beiteland og hindringer i reinenes trekk- og flyt- viktig å legge til rette for et eventuelt smoltanlegg. teleier. Dette kan svekke driftsgrunnlaget i det be- En samlokalisering av kraftverk og smoltanlegg vil rørte reinbeitedistriktet. NVE mener likevel at kon- kunne være positivt, da dette gir en økt utnyttelse av sekvensene ikke er så store at det er grunnlag for å ressursene, samtidig som det gir muligheter for fle- gå imot konsesjon. Ved at reindriftsforvaltningen re arbeidsplasser i kommunen. NVE mener at en ut- trekkes inn i detaljplanleggingen på et tidlig tids- bygging etter alt. A med slipp av tilstrekkelig meng- punkt, mener NVE at de negative konsekvensene de minstevannføring fra Forsanvatn og kote 35, for reindriften i stor grad kan avbøtes med tiltak. samt redusert reguleringshøyde i Forsanvatn, ikke Eventuelt redusert senkning av Forsanvatnet fra 11 er til hinder for planene om en eventuell samlokali- til 5 meter vil også innebære at faren for sprekkdan- sering med et smoltanlegg. En eventuell søknad om nelser i isen blir mindre. Landbruksdepartementet oppdrettskonsesjon koordineres av Fiskeridirekto- mener det bør utarbeides et program for nærmere ratet, men en slik søknad må forelegges NVE når undersøkelse og overvåkning relatert til reindriften. det gjelder vannbehov og vannuttak. Dette programmet bør bl.a. innebære en plan for samarbeid mellom distriktet og tiltakshaver før, un- NVEs oppsummerende vurdering av alternativer der og etter anleggsfasen for å finne avbøtende til- NSK ønsker først og fremst en utbygging etter om- tak i forhold til reindriften. Dette er forhold som søkte alternativ A uten slipp av minstevannføring. 200 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

De fleste av høringsinstansene mener at alternativ Andre merknader A1 med kraftverket nedstrøms Storfossen på kote I vår totalvurdering er det også sett på konsekvense- 35 er det alternativet som vil medføre minst konse- ne for elektriske anlegg som er nødvendige for å kvenser. Som nevnt over mener NVE at alternativ A bygge og drive Forsanvatn kraftverk. Etter NVEs med tilstrekkelig slipp av minstevannføring fra For- vurdering medfører ikke disse anleggene skader og sanvatn og kote 35 er et bedre alternativ enn A1 når ulemper av et slikt omfang at det har avgjørende det gjelder hensynet til den anadrome strekningen. vekt om det omsøkte anlegget kan bygges eller Videre er det elvestrekningen ovenfor kote 35 som representerer de største landskapsmessige verdie- ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden om bygging ne, og en plassering av kraftstasjon etter alternativ og drift av de elektriske anleggene etter energiloven A1 på kote 35 vil ikke gi noen reduserte landskaps- når spørsmålet om tillatelse etter vassdragslovgiv- messige konsekvenser på denne strekningen. Vi ningen er avgjort. mener at det først og fremst er anadrome laksefisk Sagfjorden beitelag påpeker at en utbygging og dynamikken i elva det må tas hensyn til ved valg med redusert vannføring i Forselva vil gjøre at bei- mellom alternativ A og A1. For disse forholdene er telaget mister den naturlige gjerdeeffekten som elva vanntemperatur en mer utslagsgivende faktor enn gir i dag. De mener derfor at det bør settes opp et vannmengde. NVE mener derfor at en utbygging et- gjerde fra bukta og opp til Forsanvatn og samtidig ter alt. A med slipp av tilstrekkelig mengde minste- avklares hvem som står ansvarlig for vedlikehold. vannføring fra Forsanvatn og kote 35, totalt sett gir Det er også påpekt at utbyggingen vil få konsekven- mindre negative konsekvenser enn en utbygging et- ser for vannforsyning i vassdraget. NVE mener at ter alternativ A1. NVE mener videre at en regule- problemer ved redusert gjerdeeffekt og vannforsy- ring på 11 meter i Forsanvatn har store negative ning er privatrettslige forhold som må avklares mel- konsekvenser for fisk og landskap. En redusert re- lom partene. gulering av Forsanvatn fra 11 til 5 meter vil derimot Forsanvatnets Venner ved Bente Aasjord mener vesentlig redusere virkningene for fiskebestanden i to av kommunestyrets medlemmer var inhabile da Forsanvatn, samt bidra til en raskere oppfylling av Steigen kommune behandlet utbyggingssaken. De Forsanvatn og muliggjøre slipp av minstevannfø- mener medlemmene hadde private interesser i sa- ring i sommerperioden. Dette vil betraktelig reduse- ken og at kommunestyrets vedtak derfor ikke bør re de landskapsmessige virkningene av inngrepet. tillegges stor vekt i den videre saksprosessen. NVE tar ikke stilling til habilitet i Steigen kommune, men viser til at vi har vurdert søknaden på bakgrunn av NVEs konklusjon en helhetsvurdering av planene og de innkomne ut- Etter NVEs syn er de totale virkningene ved en regule- talelsene. ring av Forsanvatn med 11 m slik at skadene og ulem- Når det gjelder den nevnte grensegangssaken pene for allmenne interesser er større enn fordelene og som pågår i jordskifteretten og tvilen om NSK ret- således ikke er akseptabelt. tigheter er dette privatrettslige forhold som må tas Etter en helhetsvurdering av planene og de forelig- direkte opp med tiltakshaver. Det er utbyggers an- gende uttalelsene finner imidlertid NVE at fordelen og svar å sørge for eventuelle privatrettslige forhold den samfunnsmessige nytten med bygging av Forsan- som måtte bli skadelidende. vatn kraftverk etter alternativ A med slipp av minste- vannføring og redusert regulering av Forsanvatn er større enn skadene og ulempene for allmenne interes- Kommentarer til vilkårene ser, slik at kravet i vassdragsreguleringsloven § 8, jf. NVE foreslår ett vilkårssett etter vassdragsregule- vannressursloven § 25 er oppfylt. NVE anbefaler at ringsloven og ett etter vannressursloven. Disse vil- Nord-Salten Kraftlag A/L får tillatelse til regulering kårene er i hovedsak likelydende og i praksis vil av Forsanvatnet med 5 meter etter vassdragsregule- hele anlegget bli sett under ett ved tilsyn og oppføl- ringsloven og bygging av Forsanvatn kraftverk etter ging. Vilkårene for konsesjon etter vannressurslo- vannressursloven. ven og vilkårene for konsesjon etter reguleringslo- Det er søkt om tillatelse etter oreigningsloven for ven kommenteres derfor under ett nedenfor. Post- ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for å gjen- numrene er ikke helt sammenfallende, og henvis- nomføre en utbygging. NVE mener at kravet i oreig- ningene viser til nummereringen i vilkårssettet for ningsloven § 2 om at tiltaket ”tvillaust er meir til reguleringskonsesjon. Vi har følgende merknader gagn enn skade” er oppfylt, og anbefaler at det i med- til vilkårene: hold av § 2, 1. ledd nr. 51 gis tillatelse til ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for bygging av Forsan- vatn kraftverk. Post 1 Konsesjonstid: Tillatelsen anbefales gitt på de vilkår som er ved- Nord-Salten Kraftlag A/L er 83 % offentlig eid og tillagt. fredsstiller derfor lovens krav for å bli tildelt konse- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 201 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 sjon på ubegrenset tid med revisjonsadgang etter 30 Post 10 Forurensning: år. Vi foreslår at standardvilkåret settes inn. Vi gjør samtidig oppmerksom på at det ved eventuell kon- Post 2 Konsesjonsavgifter og næringsfond: sesjon må søkes spesielt til fylkesmannen om ut- I likhet med hva som er vanlig ved nye konsesjoner slippstillatelse i anleggsperioden. foreslår vi at avgiftene settes til kr 24,-/nat.hk. til kommunene og kr 8,-/nat.hk. til staten. Hamarøy Post 11 Ferdsel mv.: kommune krever at det innbetales penger til næ- Konsesjonæren plikter å sørge for at ferdsel forbi ringsfond til kommunen. NVE mener at konsesjo- damstedene og langs magasinet kan foregå på en nens omfang og virkninger ikke er av en slik størrel- trygg måte. se at det gir grunnlag for opprettelse av nærings- fond. Post 12 Terskler mv.:

Post 7 Godkjenning av planer, etc.: Det er fremmet krav om terskler ved utløpet av For- sanvatn og i nedre del av Forselva. NVE mener det NVE vil stå for godkjenning av detaljplaner for ut- er aktuelt med terskler på begge de omtalte stedene byggingen. Problemstillinger knyttet til reininteres- for å opprettholde et vannspeil på strekningene. sene kommer inn under dette vilkåret. Detaljplan- Dette er imidlertid forhold som må vurderes etter at leggingen skal skje i nært samarbeid med NVE, en konsesjon foreligger. Dette vilkåret gir hjemmel reindriftsforvaltningen og kommunen. Kommunen til å pålegge konsesjonær å etablere slike terskler. skal også gis mulighet til å kommentere planene. Vilkåret gir videre hjemmel til å gjøre andre bio- Konsesjonær må merke seg at detaljplanene skal topjusterende tiltak, samt avbøte ev. erosjonskader, være NVE i hende i god tid før anleggsarbeidet star- dersom dette skulle vise seg nødvendig. ter. Post 16 Merking av usikker is: Post 8 Naturforvaltning: Det blir fra flere hold påpekt at regulering av Fors- Flere av høringsinstansene krever at det settes ut anvatn vil medføre usikker is og dermed vanskelig- yngel/smolt i Forsanvatn og Forselva. Eventuelle gjøre ferdsel rundt magasinet om vinteren. Av dette pålegg om naturfaglige undersøkelser og utsetting vilkåret fremgår det at alle partier av isen som antas av fisk kan pålegges av DN etter en faglig vurdering å bli usikre ved nedtapping om vinteren skal merkes med hjemmel i dette vilkåret. eller sikres etter nærmere anvisning av NVE. Det er videre kommet inn krav om å sette av penger på et fiskefond for fiskekultivering i regio- Post 19 Konsesjonskraft: nen. NVE mener standardvilkåret for naturforvalt- Konsesjonskraften fastsettes i henhold til gjeldende ning, sammen med pålegg om minstevannføring på regelverk, jf. vassdragsreguleringsloven § 12, punkt utbyggingsstrekningen, er tilstrekkelig for å ivareta 15. fiskeinteressene i området. Vi kan ikke se at utbyggingen er av en slik størrelse at det bør pålegges fis- kekultiveringstiltak andre steder i regionen. Vi fin- Kommentarer til manøvreringsreglementet ner heller ikke grunnlag for å pålegge utbygger inn- NVE anbefaler at det slippes en minstevannføring betaling av årlige beløp til kommunen til å fremme fra driftsvannveien på kote 35 øverst på anadrom jakt, fiske og friluftsliv. strekning. Minstevannføringen anbefales sluppet med utløp i bekken som kommer inn fra øst ved fo- Post 9 Automatisk fredete kulturminner: ten av Storfossen. På denne måten vil driftsvannet Etter at Fylkeskommunen og Sametinget har avgitt blande seg med den naturlige restvannføringen fra uttalelser i brev til Nord-Salten Kraftlag datert hen- innløpsbekkene som bidrar til å opprettholde natur- holdsvis 09.10.2005 og 29.10.2005 anses undersø- lig dynamikk og temperatur. kelsesplikten etter kulturminneloven § 9 å være Alminnelig lavvannføring er i søknaden bereg- oppfylt. Sametinget tilrår videre at det gis dispensa- net til 0,2 m3/s ved utløp i sjøen. Dette tilsvarer ca. sjon fra kulturminnelovens § 8 vedrørende graven 8 % av middelvannføringen som er beregnet til ved Rein-Per odden under forutsetning at det utfø- 2,5 m3/s. Restfeltet nedenfor Forsanvatn vil i følge res en vitenskapelig undersøkelse av kulturminnet. søknaden bidra med ca. 22 % av middelvannførin- Riksantikvaren innvilget i brev datert 24.04.2006 dis- gen, noe som tilsvarer 0,55 m3/s. pensasjon til å gjøre inngrep i dette kulturminnet på I følge de beregnede vannføringskurvene som vedlagte vilkår. følger søknaden er de laveste beregnede vannførin- NVE viser ellers til konsesjonæren sitt ansvar gene i vinterperioden i dagens situasjon ved utløpet etter post 6. av Forselva i størrelsesorden 0,2 m3/s. Etter en even- 202 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 tuell utbygging vil de laveste beregnede vannførin- og biologiske hensyn på anadrom og ikke-anadrom gene om vinteren fra restfeltet utgjøre i størrelsesor- strekning på en god måte. den 0,1 m3/s eller mindre ved utløpet av Forselva. Ut Når vannstanden i Forsanvatn har nådd HRV-1 i fra biologiske hensyn mener NVE at det bør slippes m skal minimum 0,2 m3/s av den samlede minste- en minstevannføring i vinterhalvåret på 0,2 m3/s fra vannføringen på 0,4 m3/s slippes fra Forsanvatn. Da driftsvannveien på kote 35 i perioden 1/10 – 30/4. ovennevnte slipp av minstevannføring vil medføre Sammen med bidraget fra restfeltet vil dette etter redusert produksjon og dermed dårligere økonomi NVEs oppfatning gi tilstrekkelig vannføring på ana- i forhold til det omsøkte prosjektet, anbefaler NVE drom strekning i vinterhalvåret. at det åpnes for å etablere et minikraftverk på kote En redusert senking av Forsanvatn fra 11 til 5 35 i forbindelse med minstevannføringsslippet fra meter vil i tillegg til å avbøte andre negative effekter driftsvannveien. Dette vil etter NVEs syn bidra med også muliggjøre en tidligere oppfylling av magasi- mer kraft uten at det medfører skader og ulemper net. I følge NVEs beregninger vil en redusert senk- for allmenne interesser. NVE mener at et eventuelt ning fra 11 til 5 meter medføre at Forsanvatn når minikraftverk kan utføres som en del av detaljplan- HRV - 1 m i slutten av juni måned i et middelår. Hen- leggingen i etterkant av en eventuell konsesjon. synet til landskaps- og brukerinteresser i den perio- Dersom et minikraftverk på kote 35 ikke blir reali- den hvor bruken av området er størst ivaretas der- sert skal hele minstevannføringen på 0,4 m3/s i som- med etter NVEs syn på en god måte. For å sikre en merperioden slippes fra Forsanvatn når vannstan- raskest mulig oppfylling av magasinet, samt å mu- den har nådd HRV – 1 m. I de tilfeller der det er nød- liggjøre slipp av minstevannføring fra Forsanvatn, vendig å tappe under HRV - 1 m i sommerperioden anbefaler NVE at det tas inn i manøvreringsregle- av hensyn til vannbehovet til et eventuelt smoltan- mentet at det etter 1/5 ikke skal tappes vann fra For- legg finner NVE det akseptabelt at minstevannførin- sanvatn før vannstanden har nådd HRV-1 m, annet gen på 0,4 m3/s da slippes fra driftsvannveien på enn det som er nødvendig for slipp av minstevannfø- kote 35. Denne situasjonen vil være relativt sjelden ring og eventuelt vannbehov til et smoltanlegg i og NVE mener at ulempen ved dette er akseptabel i Forsbukta. Videre anbefales det at fram til 1/9 skal forhold til den næringsmessige betydningen av å det ikke tappes under HRV - 1 m med mindre det er kunne kombinere utbyggingen med et eventuelt nødvendig av hensyn til vannbehovet til et eventuelt smoltanlegg. smoltanlegg. Da Forsanvatn er planlagt som et rent NVE anbefaler videre at slipp av minstevannfø- senkningsmagasin er det teknisk utfordrende med ring på 0,2 m3/s i vinterperioden og 0,4 m3/s i som- slipp av minstevannføring fra magasinet uten at merperioden settes til å være tilsigsavhengig. Hvis pumping må foretas. NVE mener imidlertid at det tilsiget er mindre enn henholdsvis 0,2 og 0,4 m3/s lar seg gjøre å anlegge en kanal i det naturlige ut- slippes tilsiget. løpsområdet fra Forsanvatn som gir grunnlag for Redusert produksjon som følge av slipp av min- slipp av minstevannføring om sommeren når vann- stevannføring på henholdsvis 0,2 og 0,4 m3/s belø- standen har nådd HRV-1 m. per seg til ca. 5,5 GWh eller ca. 15 % av planlagt pro- Ut i fra både biologiske og estetiske hensyn er duksjon på 38 GWh. Eventuell etablering av et mini- slipping av minstevannføring av størst betydning i kraftverk på kote 35 vil medføre at produksjonstapet sommerhalvåret. Forselva renner på den øverste blir mindre. Et minikraftverk som utnytter minste- delen av utbyggingsstrekningen over bart fjell i små vannføringen på 0,2 m3/s ned til kote 35 vil kunne gi stryk og fosser. NVE anbefaler at det i sommerperi- en produksjon på ca. 4 GWh. Dette reduserer pro- oden slippes minstevannføring fra Forsanvatn i til- duksjonstapet som følge av slipp av minstevannfø- legg til slipp av minstevannføring fra driftsvannvei- ring til ca. 1,5 GWh. Etter at vannstanden i Forsan- en på kote 35. Slipp av minstevannføring fra Forsan- vatn har nådd HRV - 1 m anbefaler NVE at det ikke vatn vil opprettholde et visst fossepreg på den øver- skal tappes under dette nivået før 1/9. Dette resulte- ste del av utbyggingsstrekningen og gi en viss vann- rer i en liten økning i flomtap, men i følge NVEs be- gjennomstrømning i utløpslonene til Forsanvatn. regninger utgjør dette under 1 GWh. Totalt redu- I sommerperioden varierer de laveste beregne- sert produksjon som følge av slipp av minstevannfø- de vannføringene i dagens situasjon ved utløpet av ring og krav til magasinfylling beløper seg da til i un- Forselva mellom 0,5 og 3 m3/s. Etter en eventuell ut- derkant av 2,5 GWh, som er ca. 6 % av planlagt pro- bygging vil de laveste beregnede vannføringene om duksjon på 38 GWh. sommeren fra restfeltet være på ca. 0,1 – 0,7 m3/s Redusert senking fra 11 til 5 meter betyr lite for ved utløpet av Forselva. NVE anbefaler at det tas inn årsproduksjonen, men medfører en større andel i manøvreringsreglementet at det i sommerperio- sommerkraft enn med 11 m senkning. NVE mener den fra 1/5 til 31/9 totalt sett skal slippes 0,4 m3/s at nytten ved å slippe minstevannføring i forhold til minstevannføring fra driftsvannveien på kote 35 og reduserte virkninger på landskap, fisk og brukerin- fra Forsanvatn. Sammen med tilsiget fra restfeltet teresser overstiger kostnadene i form av produk- vil dette etter NVEs mening ivareta både estetiske sjonstap. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 203 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 anleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før plane- for Nord-Salten Kraftlag A/L til å bygge Forsanvatn ne er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst kraftverk i Steigen og Hamarøy kommune, Nordland mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 1 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Reguleringsgrenser og vannslipping) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Regulering og vannslipping skal skje i hht. manøv- best mulig. reringsreglement for Forsanvatn. Dersom vannslip- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om pingen foregår i strid med dette reglementet, kan planene for anleggsveger, massetak og plassering utbygger pålegges en tvangsmulkt til staten etter av overskuddsmasser. Olje- og energidepartementets nærmere bestem- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- melse. rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med 2 denne post. (Revisjon av vilkårene) Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon anlegg eller del av anlegg er satt i drift. innen 3 måneder etter at han har fått underretning Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- om de reviderte vilkår, jf. vassdragsreguleringslo- nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det ven § 10, post 3, 1. ledd. kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. 3 Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- (Bortfall av konsesjon) dre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i av plikter i henhold til denne posten. gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullfø- res innen ytterligere fem år jf. vannressursloven 6 § 19 tredje ledd og vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 1. Olje- og energidepartementet kan forlenge (Naturforvaltning) fristen med inntil fem nye år. I fristene regnes ikke I den tid som på grunn av særlige forhold (vis major), streik eller lockout har vært umulig å utnytte. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 4 a. å sørge for at forholdene i Forselva og Forsan- (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) vatn er slik at de stedegne fiskestammene i Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans størst mulig grad opprettholder naturlig repro- kontraktører og andre som har med anleggsarbei- duksjon og produksjon og at de naturlige det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig fore- av naturforekomster, landskapsområder, forn- kommende plante- og dyrepopulasjoner forrin- minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige ges minst mulig, eller historiske grunner eller på grunn av område- b. å kompensere for skader på den naturlige renes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde- kruttering av fiskestammene ved tiltak, leggelser ikke kan unngås, skal rette myndigheter c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i underrettes i god tid på forhånd. vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, 5 d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, grad opprettholdes. tilsyn mv.) Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og II senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge bundet med dette dekkes av konsesjonæren. for at forholdene for plante- og dyrelivet i området Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- som direkte eller indirekte berøres av reguleringen taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom- regninger og kostnadsoverslag for regulerings- penserende tiltak. 204 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

III 9 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse (Ferdsel mv.) av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og området som berøres direkte eller indirekte av an- kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, de tiltak og tilretteleggingstiltak. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som IV konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, med mindre Olje- og energideparte- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse mentet treffer annen bestemmelse. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig undersøkelser i de områdene som berøres av reguleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i felles- ødelagt/utilgjengelige. finansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av re- 10 guleringen. (Terskler mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- V rer vesentlige endringer i vannføring eller vann- Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. næren. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- 7 synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- (Automatisk fredete kulturminner) og energidepartementet pålegge konsesjonæren å Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av undersøke om tiltaket berører automatisk fredete utgiftene forbundet med dette. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul- Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede- som ivaretar både private og allmenne interesser i te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn dispensasjon fra den automatiske fredningen etter med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- sjonæren. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- 11 me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) kommunens kulturminneforvaltning med det sam- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. det offentliges interesser og stille det innvunne materiale til disposisjon for det offentlige. 8 De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige (Forurensning mv.) godkjenner. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen- tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- syn til forurensningsforholdene i vassdraget. ne er utført. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 205 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

12 Forslag til vilkår for tillatelse for Nord-Salten (Etterundersøkelser) Kraftlag A/L til å foreta regulering av Forsanvatn, samt utbygging av Forsanvatn kraftverk, Steigen og Hamarøy Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste kommune i Nordland etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med 1 tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe (Konsesjonstid) nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser Konsesjonen gis på ubegrenset tid. som skal foretas og hvem som skal utføre dem. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon- 13 sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under- (Luftovermetning) retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule- Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning Konsesjonen kan ikke overdras. i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann De utførte reguleringsanlegg eller andeler i eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge- ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar- ne. tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el- Anleggene må ikke nedlegges uten stats- ler redusere problemene, herunder forsøk med hel myndighetenes samtykke. eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere årsaken. 2 14 (Konsesjonsavgifter og næringsfond) (Merking av usikker is) For den øking av vannkraften som innvinnes ved re- De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra- mister bæreevnen på grunn av reguleringene og get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta- overføringene må merkes eller sikres etter nærme- tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,- pr. nat.hk. Til kon- re anvisning av NVE. sesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr 24,- pr. nat.hk. 15 Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurdering etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) stemmer. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Økingen av vannkraften skal beregnes på som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- grunnlag av den øking av vannføringen som regule- gidepartementet til kontroll med overholdelsen av ringen antas å ville medføre utover den vannføring de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstat- som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av tes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere året. regler som fastsettes av Olje- og energidepartemen- Ved beregningen av økingen forutsettes det at tet. magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin- For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige på- gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva legges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven § som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. øking av vannkraften avgjøres med bindende virk- Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis ning av Olje- og energidepartementet. pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert i pågående virksomhet, jf. vannressursloven § 59. som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkåre- tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses- ne eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannres- loven kap. 7. sursloven kan dette straffes med bøter eller fengsel Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- inntil tre måneder, jf. vannressursloven § 63 første hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ledd bokstav c. ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. 206 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

3 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Kontroll med betaling av avgift mv.) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- best mulig. ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om se av kraft, jf. post 19 kan med bindende virkning planene for anleggsveger, massetak og plassering fastsettes av Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- 4 rett over tipper og andre områder som trenges for å (Byggefrister mv.) gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo- Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen særlige omstendigheter kan fristene forlenges av må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på anlegg eller del av anlegg er satt i drift. grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- kr 1 000,-. dre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring 5 av plikter i henhold til denne posten. (Erstatning til etterlatte) 8 Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon- (Naturforvaltning) sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og I energidepartementet pålegges å sikre eventuelle Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse etterlatte en øyeblikkelig erstatning. av Direktoratet for naturforvaltning (DN)

6 a. å sørge for at forholdene i Forselva og Forsan- (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) vatn er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig repro- Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans duksjon og produksjon og at de naturlige kontraktører og andre som har med anleggsarbei- livsbetingelsene for fisk og øvrige naturlig fore- det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse kommende plante- og dyrepopulasjoner forrin- av naturforekomster, landskapsområder, forn- ges minst mulig, minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige b. å kompensere for skader på den naturlige re- eller historiske grunner eller på grunn av område- kruttering av fiskestammene ved tiltak, nes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde- c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i leggelser ikke kan unngås, skal vedkommende vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- myndighet underrettes i god tid på forhånd. formes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig 7 grad opprettholdes. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) II Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- for at forholdene for plante- og dyrelivet i området bundet med dette dekkes av konsesjonæren. som direkte eller indirekte berøres av reguleringen Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom- taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- penserende tiltak. regninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før plane- III ne er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge driftsmessig stand. for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 207 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 området som berøres direkte eller indirekte av an- 11 leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig (Ferdsel mv.) grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og IV kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som undersøkelser i de områdene som berøres av regu- konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all- leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mennheten, med mindre Olje- og energideparte- Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i felles- mentet treffer annen bestemmelse. finansiering av større undersøkelser som omfatter Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning områdene som direkte eller indirekte berøres av re- å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig guleringen. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. V Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med 12 overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg (Terskler mv.) gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- næren. rer vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan Olje- og energidepartementet pålegge 9 konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- (Automatisk fredete kulturminner) rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. for å redusere skadevirkninger. Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, undersøke om tiltaket berører automatisk fredete fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul- synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede- utgiftene forbundet med dette. te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er dispensasjon fra den automatiske fredningen etter fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- som ivaretar både private og allmenne interesser i ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes- sjonæren. kommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket 13 kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 (Rydding av reguleringssonen) om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. Neddemmede områder skal ryddes for trær og bus- 10 ker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, mak- (Forurensning mv.) simalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- mark. Avfallet fjernes eller brennes. mere bestemmelse: Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og med reguleringen er påkrevet av hensyn til energidepartementet pålegge ytterligere rydding. forurensningsforholdene i vassdraget. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re- – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder- guleringen, skal den ryddes etter de samme ret- søkelser i berørte vassdragsavsnitt. ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. 208 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Rydding av reguleringssonen skal være gjen- 18 nomført før første neddemming og bør så vidt mulig (Militære foranstaltninger) unngås lagt til yngletiden for viltet i området. Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med militære foranstaltninger for sprengning i krigstil- dette dekkes av konsesjonæren. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel- se eller erstatning for de herav følgende ulemper el- 14 ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø- (Manøvreringsreglement mv.) relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i Vannslippingen skal foregå overensstemmende krigsøyemed. med et manøvreringsreglement som Kongen på for- hånd fastsetter. 19 Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for all- (Konsesjonskraft) menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraf- de endringer i reglementet som finnes nødvendige. ten, beregnet etter reglene i vassdragsregulerings- Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes loven § 11 nr. 1, jf. § 2 tredje ledd. Avståelse og før reglementet er fastsatt. fordeling avgjøres av Olje- og energidepartementet med grunnlag i kommunenes behov til den alminne- 15 lige elektrisitetsforsyning. (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraft- økningen, beregnet som i første ledd. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- dan kraften skal avstås og beregner effekt og energi. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg det offentliges interesser og stille det innvunne ma- for utgående ledninger eller fra konsesjonærens teriale til disposisjon for det offentlige. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres godkjenner. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte het. Kostnadene ved omforming og overføring av la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- apparatanlegg for utgående ledninger, betales av ne er utført. den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 16 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak (Merking av usikker is) varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som skes benyttet og brukstidens fordeling over året. mister bæreevnen på grunn av reguleringene og Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide- overføringene må merkes eller sikres etter nærme- partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan re anvisning av NVE. skje med 2 års varsel. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- 17 ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år (Etterundersøkelser) av Olje- og energidepartementet basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vann- Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste kraftverk i hele landet. etterundersøkelser av reguleringens virkninger for Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med betinget i denne post uten at vis major, streik eller tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe og energidepartementets bestemmelse å betale til nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- rettiget til etter Olje- og energidepartementets bestemmelse å overta driften av kraftverkene for eier- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 209 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser for å levere den betingede kraften. gitt i loven eller i medhold av loven plikter konse- Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan sjonæren etter krav fra Olje- og energidepartemen- tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. tet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka- 20 lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i virksomhet. (Luftovermetning) Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste- Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- ne 2, 4, 14, 19, 21 kan medføre at konsesjonen trek- me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i vass- i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann dragsreguleringsloven § 12, post 21. eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- ter nærmere bestemmelse av Olje- og energi- mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 departementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhin- pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil dre eller redusere problemene, herunder forsøk kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo- fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- kalisere årsaken. og energidepartementet kan justere beløpene hvert 5. år. 21 (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) 22 Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser (Tinglysing) som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energi- Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor departementet til kontroll med overholdelsen av de anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan oppstilte vilkår. bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly- Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre settes av Olje- og energidepartementet. forpliktelser.

Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Forsanvatn i Steigen og Hamarøy kommune, Nordland fylke 1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Forsanvatn 258,5 258,5 253,5 0 5 5

Høydene refererer seg til SKs høydesystem Fra 1/5 skal det ikke tappes vann fra Forsanvatn (NN 1954). før vannstanden har nådd HRV-1 m, annet enn det Reguleringsgrensene skal markeres med faste som er nødvendig for slipp av minstevannføring og og tydelige vannstandsmerker som det offentlige eventuelt vannbehov til et smoltanlegg i Forsbukta. godkjenner. Fram til 1/9 skal det ikke tappes under HRV - 1 m med mindre det er nødvendig av hensyn til vannbe- 2. hovet til et eventuelt smoltanlegg. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra- Når vannstanden i Forsanvatn har nådd HRV-1 gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene m skal minimum 0,2 m3/s av den samlede minste- og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. vannføringen på 0,4 m3/s slippes fra Forsanvatn. I I perioden 1. oktober – 30. april skal det til ende tilfeller der det er nødvendig å tappe under HRV hver tid slippes minstevannføring tilsvarende 0,2 - 1 m i sommerperioden av hensyn til vannbehovet m3/s fra kraftverkets driftsvannledning til Forselva til et eventuelt smoltanlegg skal minstevannførin- på kote 35. Er tilsiget mindre slippes tilsiget. gen på 0,4 m3/s slippes fra driftsvannveien på kote I sommerperioden fra 1. mai – 31. september 35. Dersom et minikraftverk på kote 35 ikke blir re- skal det til enhver tid slippes minstevannføring to- alisert skal hele minstevannføringen i sommerperi- talt sett tilsvarende 0,4 m3/s. Er tilsiget mindre slip- oden slippes fra Forsanvatn når vannstanden har pes tilsiget. nådd HRV – 1 m. 210 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks- Behandling: eiers behov. Kjell T. Arntsen ber om at hans habilitet i saka blir tatt opp til avgjørelse. 3. Vedtak: Kjell T. Arntsen, H erklæres enstemmig Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres inhabil ved behandling av saka og fratrådte. av is eller lignende og at reguleringsanleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Endringsforslag fra Odd Rikardsen, Ap: manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, 1. Steigen kommune anbefaler Olje- og energide- snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- partementet å gi tillatelse til regulering av Fors- lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu- anvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. tråd med NVE sin innstilling. 2. Steigen kommune kan ikke se at det er grunn- 4. lag for å foreslå endringer i manøvreringsregle- Viser det seg at slippingen etter dette reglementet ment eller vilkår for tillatelsen og støtter der- medfører skadelige virkninger av omfang for all- med de reguleringer som der er foreslått. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til 3. Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag kommer konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- fram til avtaler med Mainstream som gjør at et te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette smoltanlegg kan realiseres, så sant smoltanleg- de endringer i reglementet som finnes nødvendige. get ellers får nødvendige konsesjoner og bygge- Forandringer i reglementet kan bare foretas av tillatelse. Endelig konsesjon bør kun gis på vil- Kongen etter at de interesserte har hatt anledning kår av en slik avtale. til å uttale seg. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet Endringsforslag fra Mette Bolsøy, SV: avgjøres av Olje- og energidepartementet. Forslag til vedtak:

3. Høring 1. Steigen kommune anbefaler Olje- og energidepartementet og ikke gi tillatelse til regulering av Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn- Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk. stilling på høring til Steigen og Hamarøy kommu- 2. Steigen kommune ser ikke at samfunnsnytten ner, Nordland fylkeskommune, Sametinget, Land- av en vannkraftutbygging i Forsan overstiger bruks- og matdepartementet og Arbeids- og inklu- ulempene, spesielt i form av inngrep i et av de deringsdepartementet. Departementet har mottatt siste kystnære villmarkspregede områdene vi følgende høringsuttalelser: har på nordlandskysten. Steigen kommune har i brev av 02.03.2007 ved- Ved avstemming falt Mette Bolsøys forslag med 7 lagt melding om følgende vedtak: mot 10 stemmer. Ved alternativ avstemming mellom innstillingen ”Innstilling: og endringsforslaget fra Odd Rikardsen, fikk innstil- 1. Steigen kommune anbefaler Olje- og energide- lingen 6 stemmer mot 11 stemmer for endringsfor- partementet å gi tillatelse til regulering av Fors- slaget fra Rikardsen. anvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i tråd med NVE sin innstilling. Vedtak: 2. Steigen kommune kan ikke se at det er grunn- Vedtaket lyder slik: lag for å foreslå endringer i manøvreringsregle- ment eller vilkår for tillatelsen og støtter der- 1. Steigen kommune anbefaler Olje- og energide- med de reguleringer som der er foreslått. partementet å gi tillatelse til regulering av Fors- 3. Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag arbeider anvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i for å komme fram til avtaler med Mainstream tråd med NVE sin innstilling. som gjør at et smoltanlegg kan realiseres, så 2. Steigen kommune kan ikke se at det er grunn- sant smoltanlegget ellers får nødvendige konse- lag for å foreslå endringer i manøvreringsregle- sjoner og byggetillatelse. ment eller vilkår for tillatelsen og støtter dermed de reguleringer som der er foreslått. Behandling/vedtak i Steigen kommunestyre 3. Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag kommer den 28.02.2007 sak 3/07 fram til avtaler med Mainstream som gjør at et smoltanlegg kan realiseres, så sant smoltanlegget ellers får nødvendige konsesjoner og byggetillatelse. Endelig konsesjon bør kun gis på vil- kår av en slik avtale. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 211 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Vedtatt med 11 mot 6 stemmer. NVEs innstilling Behandling/vedtak i Plan- og ressursutval- "Etter en helhetsvurdering av planene og de forelig- get i Steigen den 13.02.2007 sak 2/07 gende uttalelsene finner NVE at fordelen og den samfunnsmessige nytten med bygging av Forsan- Behandling: vatn kraftverk etter alternativ A med slipp av minste- vannføring og redusert regulering av Forsanvatn er Endringsforslag fra rådmannen, pkt. 3 i innstillin- større enn skadene og ulempene for allmenne inter- gen: esser, slik at kravet i vassdragsreguleringsloven § 8, Endring pkt. 3: jf. vannressursloven § 25 er oppfylt. NVE anbefaler at Nord-Salten Kraftlag A/L får tillatelse til regule- "Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag ar- ring av Forsanvatnet med 5 meter og bygging av beider for å komme fram til avtaler med Main- Forsanvatn kraftverk." stream som gjør at et smoltanlegg kan realise- Vedlagt følger et utdrag av NVE sin innstilling i res, så sant smoltanlegget ellers får nødvendige saken (NVE sine merknader, side 103-128). Hele konsesjoner og byggetillatelse." innstillingen, deriblant omtale av høringsuttalelse- ne i saken kan ses på www.steigen.kommune.no el- Endringsforslag fra Kjersti Gylseth: ler ved henvendelse til servicekontoret på rådhu- Forslag til vedtak: set.) Nye momenter i forhold til saksfremlegget fra 3. Steigen kommune anbefaler Olje- og energide- NVE: partementet og ikke gi tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk. Leveringssikkerhet 4. Steigen kommune ser ikke at samfunnsnytten Strømsvikten i Steigen i slutten av januar viser at det av en vannkraftutbygging i Forsan overstiger er behov for en bedre leveringssikkerhet av kraft til ulempene, spesielt i form av inngrep i et stort, Steigen. Nord-Salten Kraftlag framholder i søkna- vakkert og uberørt naturområde. den at en utbygging av Forsanvatnet vil bedre leveringssikkerheten. Kraftstasjonen er planlagt bygget Ved alternativ avstemming mellom innstillingen med en maks ytelse på ca. 8 MW. Dette tilsvarer i med endringen i pkt. 3 og Gylseths forslag ble inn- følge kraftlaget ca. det kraftbehovet Steigen har på stillingen med endring vedtatt med 5 mot 2 stem- en gjennomsnittlig vinterdag (når strømmen ble ko- mer. blet inn etter strømbruddet brukte en ca. 10 MW). Et kraftverk i Forsan vil derfor med en begrenset ra- Vedtak: sjonering i hovedsak kunne forsyne Steigen i en situasjon med brudd på de andre overføringslinjene Vedtaket lyder slik: over fjellet. 4. Steigen kommune anbefaler Olje- og energidepartementet å gi tillatelse til regulering av Fors- Kommuneplanens arealdel anvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i Steigen kommune vedtok ny kommuneplanens are- tråd med NVE sin innstilling. aldel i 2005. Dette er ikke omtalt i innstillingen fra 5. Steigen kommune kan ikke se at det er grunn- NVE. Planen har avsatt et byggeområde ved fjellfo- lag for å foreslå endringer i manøvreringsregle- ten (der kommunestyret ønsket å legge kraftstasjo- ment eller vilkår for tillatelsen og støtter der- nen). Området nede ved sjøen er avsatt til LNF-1. med de reguleringer som der er foreslått. 6. Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag arbeider Forsbukta for å komme fram til avtaler med Mainstream Forsbukta er i NVE sin saksfremstilling fremstilt som gjør at et smoltanlegg kan realiseres, så som et lokalt viktig naturområde. I Direktoratet for sant smoltanlegget ellers får nødvendige konse- Naturforvaltning sin Naturbase (Elvedeltabasen) er sjoner og byggetillatelse. imidlertid Forsbukta klassifisert som et nasjonalt viktig gruntvannsdelta uten synlige tekniske inn- Vedtatt med 5 mot 2 stemmer. grep. Forsbukta er her verdisatt til "Svært viktig", som er den mest verdifulle kategorien.

Saksutredning: Økonomi Olje- og energidepartementet ber om uttalelse I utredningen fra 2000 ble de årlige inntektene for til NVE sin innstilling til søknaden fra Nord-Salten Steigen kommune fra utbyggingen stipulert til ca. kraftlag AL om bygging av Forsanvatnet kraftverk 425-575.000. I dette var det iberegnet ca. 40.000 til og regulering av Forsanvatnet. Fristen for uttalelse næringsfond. I innstillingen fra NVE er det ikke er satt til 2. mars 2007. foreslått krav om avsetting til næringsfond, slik at 212 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 dette må trekkes i fra. Det skal ellers ikke være sto- Dette falt med 15 mot 6 stemmer. re endringer i forhold til de beregninger som ble Ved alternativ votering mellom forslag fra Arild gjort i 2000. Breive og plan- og ressursutvalgets vedtak, ble plan- og ressursutvalgets vedtak vedtatt med 11 mot 10 Smoltanlegg stemmer. Mainstream har informert Steigen kommune at de Tilleggsforslag til nytt pkt. 5 fra Ove Hanssen jobber hardt for å realisere planene om smoltan- ble vedtatt med 17 mot 4 stemmer. legg. Forutsetningen er at Forsan kraftverk bygges. Steigen kommunestyres vedtak lyder da slik: Mainstream antyder at dette kan gi 6-8 arbeidsplasser. En bygging av smoltanlegg vil utløse krav om 1. Steigen kommune er positiv til en kraftutbyg- reguleringsplan. Plassering av smoltanlegg, størrel- ging av Forsanvatnet med kraftstasjon i Forsan. se konsekvenser etc. vil komme som en egen sak. Steigen kommune vil samtidig gå i mot en utbygging etter alternativ B. Bakgrunn: 2. Steigen kommune krever at alternativ A endres slik at kraftstasjonen flyttes på oversiden av vei- Steigen kommunestyre behandlet utbygging av en nærmest mulig fjellfoten(alternativ Al). Van- Forsanvatnet i sak 69/00 den 01.11.2000: net bør så slippes ut i elva ved kote 35, dvs. rett nedstrøms fossen. Dette for å opprettholde Behandling: vannføringen i den lakseførende delen av For- Forslag fra Hugo Albriktsen: sanelva på ettersommeren/høsten, slik at den kan bestå som en attraktiv elv for fiske etter laks 1. De to foreslåtte alternativene A og B er ikke ak- og sjøørret. septable for Steigen kommune. 3. Det stilles samtidig vilkår om at regulanten på- 2. Dersom det skal vurderes en utbygging av For- legges å bygge terskler i denne delen av Forsan- sanvatn, krever Steigen kommune at dette skjer elva for å opprettholde et vannspeil i den tiden etter alternativ Al. kraftverket ikke produserer vann. Det stilles 3. Dette alternativet er ikke tilstrekkelig utredet, også krav om å sette ut yngel/smolt i Forselva verken økonomisk eller miljømessig. Steigen og å sette av penger på et fiskefond for fiskekul- kommune kan derfor ikke vedta høringsuttalel- tivering i regionen. se om dette på det nåværende tidspunkt. 4. Steigen kommune har ingen innvendinger mot plassering av transformatorstasjon eller tipp for Forslag fra Arild Breive: utlegging av overskuddsmasser. 1. Steigen kommune er positiv til en kraftutbyg- 5. Steigen kommune vil be Nord-Salten Kraftlag ging av Forsanvatnet med kraftstasjon i Forsan. A/L snarest ta en dialog med Follalaks Holding Steigen kommune vil samtidig gå imot en utbyg- A/S og Smolt 2000 A/S om samarbeid i Forsan. ging etter alternativ B. Steigen kommune ser det som svært positivt 2. Steigen kommune støtter søkerens ønske om dersom utbyggingen også kan gi en så stor ef- utbygging etter alternativ A. fekt for næringslivet i kommunen. Dette med 3. Det settes av penger på fond for fiskekultivering bakgrunn i brev til Nord-Salten Kraftlag A/L fra i Steigen kommune. Follalaks Holding A/S og Smolt 2000 A/S. 4. Steigen kommune har ingen innvendinger mot plassering av transformatorstasjon og tipp for Vurdering: utlegging av overskuddsmasser. Det bør utredes om overskuddsmasse kan benyttes til vide- NVE sitt forslag til utbygging innebærer reduserte re industritilrettelegging. konsekvenser av kraftutbyggingen i forhold til søk- naden, samtidig som det opprettholdes en aksepta- Tilleggsforslag til nytt pkt. 5 fra Ove Hanssen: bel kraftproduksjon. Saken virker i hovedsak tilfredsstillende utredet og drøftet, med unntak av Steigen kommune vil be Nord-Salten Kraftlag A/L manglene som er beskrevet over. Hovedargumente- om snarest ta en dialog med Follalaks Holding A/S ne for og i mot en utbygging er i hovedsak fortsatt og Smolt 2000 A/S om samarbeid i Forsan. de samme som i 2000. Steigen kommune ser det som svært positivt Fordelene med kraftutbyggingen er økt leve- dersom utbyggingen også kan gi en så stor effekt ringssikkerhet av strøm til Steigen kommune, dek- for næringslivet i kommunen. king av lokalt kraftbehov i Salten, 80 - 100 årsverk i Dette med bakgrunn i brev til Nord-Salten Kraft- anleggsfasen (ingen nye faste arbeidsplasser) og lag A/S fra Follalaks Holding A/S og Smolt 2000 A/S. Steigen og Hamarøy kommuner vil få økte skatteinntekter gjennom grunnrenteskatt, naturressurs- Vedtak: skatt og eventuelt eiendomsskatt. I tillegg vil kom- Det ble først stemt over forslag fra Hugo Albriktsen. munene ha krav på konsesjonsavgifter og konse- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 213 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 sjonskraft. I tillegg kommer de fordelene en eventu- Det må allikevel understrekes at en utbygging ell utbygging av smoltanlegg vil bety. av Forsan kraftverk er et stort naturinngrep i et del- Skadene og ulempene vil i hovedsak være at land- vis uberørt naturområde som strekker seg fra For- skapsverdiene i området vil reduseres ved at Fors- san via Storvatnet til Balkjosen, et område som for- anvatnet nedtappes, ved at vannføringen i elva blir mannskapet og kommunestyret i Steigen har sagt sterkt redusert og fossestrykene som landskapsele- bør utredes i forhold til nasjonalpark/landskaps- ment blir borte. Forsanvatnet vil bli sterkt redusert vernområde. Utbyggingen vil også endre miljøet i som fiskevann, og fiskebestanden i Forselva ventes Forsbukta, som er definert som et svært viktig elve- redusert. Villmarksprega naturområder (tyngre delta. De fleste høringsinstansene i saken var også tekniske inngrep > 5 km) vil reduseres betydelig i motstander av utbygging eller ønsket en redusert området og reindriften kan bli skadelidende med utbygging i forhold til NSK sin opprinnelige søknad. hensyn til driftsmønster, flytting og beiting. Redu- Steigen kommune v/kommunestyret står selv- sert vannføring i elva vil medføre at gjerdeeffekten sagt fritt til å komme med den uttalelsen flertallet for sau forsvinner. Forsbukta vil bli påvirket ved en- finner riktig, også å gå imot hele utbyggingen. Råd- dret ferskvannstilsig. I tillegg kommer effekten av mannen mener uansett at saken er tilstrekkelig opp- overskuddsmasser, transformatorstasjon, veibyg- lyst til at kommunestyret kan fatte en rett beslut- ging etc. En eventuell bygging av et smoltanlegg vil ning. Ut fra tidligere vedtak i kommunestyret og sa- også måtte vurderes i forhold til negative konse- kens realiteter mener rådmannen at Steigen kom- kvenser. mune bør anbefale Olje- og energidepartementet og Kommentarer til manøvreringsreglement og vil- gi tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging kår for tillatelsen (vedlagt). av Forsanvatn kraftverk i tråd med NVE sin innstil- NVE går inn for et manøvreringsreglement som ling. En kan ikke se at det er grunnlag for å foreslå etter deres mening reduserer ulempene ved inngre- endringer i manøvreringsreglement eller vilkår for pet. De går ikke inn for en plassering av kraftstasjo- tillatelsen. nen ved fjellfoten (alternativ Al) slik Steigen kom- I denne vurderingen er det opplagt at byggingen munestyre gikk inn for i 2000, men går isteden inn av smoltanlegget er vesentlig. Uten de fordelene det for en minstevannføring i elva som skal sikre en viss gir i form av arbeidsplasser etc. er det et åpent vannføring i fossen sommerstid og at anadrom spørsmål om fordelene ved utbyggingen overstiger strekning av elva er sikret vann gjennom hele året. ulempene. Hvis det skal gis tillatelse til en utbyg- De går inn for en redusert nedtapping av vannet ging av et kraftverk i Forsan bør det være en forut- (maks 5 meter) og et manøvreringsreglement som setning at det samlokaliseres med et smoltanlegg. åpner for en tilkopling av smoltanlegg. Mainstream har et stort behov for mer smolt og en samlokalisering i Forsan vil sannsynligvis gi min- Konklusjon dre negative konsekvenser enn om et slikt anlegg prosjekteres i et annet vassdrag. Det forutsettes der- Innstillingen fra NVE synes som et kompromiss for at NSK kommer fram til avtaler med Mainstream mellom å få til kraftproduksjon/ smoltanlegg i For- som gjør at et smoltanlegg kan realiseres, så sant san med mindre ulemper for natur og miljø enn i smoltanlegget ellers får nødvendige konsesjoner og den opprinnelige søknaden. Selv om kraftstasjonen byggetillatelse.” ikke plasseres ved fjellfoten slik Steigen kommune opprinnelig ønsket, synes allikevel innstillingen fra Hamarøy kommune har i brev av 29.03.2007 opp- NVE å være et bedre alternativ for landskap og mil- lyst om følgende vedtak: jø. Dette fordi det vil bli minstevannføring på den anadrome strekningen hele året, at det i tillegg ”Kommunestyret behandlet i møte 22.03.2007 kommer en minstevannføring i fossen sommerstid sak 25/07. og at en redusert nedtapping av Forsanvatnet gir mindre skader i vannet og større sjanser for flom- Behandling: vannføring i hele elva om sommeren (når magasinet er fullt). Stein Valle ble erklært inhabil og forlot møtet. Alternativet gir allikevel grunnlag for en kraftproduksjon som gir bedre leveringssikkerhet av Forslag fra SV v/Hilde Vonstad: kraft til Steigen, gir inntekter til kommunen og gir Hamarøy kommune kan ikke se at samfunnsnytten grunnlag for nye arbeidsplasser ved at det er tilret- av en vannkraftutbygging i Forsan overstiger ulem- telagt for bygging av et smoltanlegg. I forhold til le- pene. Området er et av de siste kystnære områdene veringssikkerhet må det være opplagt at et kraft- i Nordland med villmarkspreg, og en utbygging vil verk i Forsan ikke kan komme som en erstatning for medføre en betydelig reduksjon av dette. at de to linjene inn til Steigen rustes opp, men mer Elvedelta uten tekniske inngrep er sjeldne. I el- som en tredje buffer i forhold til strømbrudd. vedeltabasen finner en at deltaet i Forsan har status 214 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 som et nasjonalt viktig grunnvannsdelta med klassi- Nye momenter i forhold til saksframlegget til NVE. fisering "svært viktig verdi". I den grad denne utbyggingen berører Hamarøy Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) sier det er kommune er det så langt jeg kan se ikke vesentlige viktig å holde høyt tempo i verneplanarbeidet for å nye momenter i saken. sikre truede og sårbare naturtyper og leveområder For øvrig er behovet for økt leveringssikkerhet for å unngå at viktige verneverdier forringes. Norge av kraft til Steigen ytterligere forsterket gjennom har også forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk den strømstansen kommunen opplevde i januar d.å. mangfold innen 2010. I tillegg er det interessant at Mainstream jobber ak- Hamarøy kommune anbefaler ikke å gi tillatelse tivt for å realisere planene om et smoltanlegg i sam- til regulering av Forsanvatn og bygging av Forsan- arbeid med Nord-Salten Kraftlag A/L. Dette vil kun- vatn kraftverk. ne gi varige arbeidsplasser i området. Økonomisk vil Hamarøy ha forholdsvis lite å Følgende vedtak ble fattet: hente, i og med at vi kun er magasinkommune. Det 1. Hamarøy kommune anbefaler Olje- og energi- vesentlige vil være konsesjonsavgifter og eiendoms- departementet å gi tillatelse til regulering av skatt. Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk Størrelsen på disse inntektene er vanskelig å an- i tråd med NVEs innstilling. slå før utbyggingen er ferdig og det er foretatt forde- 2. Hamarøy kommune kan ikke se at det er grunn- ling. I utredningen fra år 2000 ble inntektene anslått lag for å foreslå endringer i manøvreringsregle- til rundt 150.000, for Hamarøy. Jeg har ikke grunn- ment eller vilkår for tillatelsene, og støtter der- lag for å endre dette anslaget. NVE anser utbyggin- med de reguleringer som er foreslått. gen for liten til at kravet om næringsfond kan inn- 3. Det forutsettes at Nord-Salten Kraftlag arbeider fris. for å komme fram til avtaler med Mainstream som gjør at et smoltanlegg kan realiseres, så Bakgrunn: fremt smoltanlegget ellers får nødvendige konsesjoner og byggetillatelse. Hamarøy kommunestyre behandlet utbygging av Forsanvatnet den 19.10.2000, sak 119/00. Vedtatt med 14 mot 2 stemmer for forslag fra SV v/Hilde Vonstad. Behandling: Ragnar Jullum og Svein Arne Bakkeli ble enstem- Saksutredning: mig erklært inhabile. Olje- og energidepartementet ber om uttalelse til Ernst Skoglund ble enstemmig erklært habil. NVEs innstilling til søknaden fra Nord-Salten Kraft- Som vara for Ragnar Jullum i denne saken møtte In- lag A/L om bygging av Forsanvatn kraftverk og re- grid Solvang. Ingen vara møtte for Svein A. Bakkeli. gulering av Forsanvatnet. Frist for uttalelse er satt 19 av 21 medlemmer møtte således i denne sa- til 2. mars 2007. ken.

NVEs innstilling: Forslag fra Heidi Strand Mathisen: "Etter NVEs syn er de totale virkningene ved en re- Uberørt natur er en viktig og verdifull ressurs som gulering av Forsanvatn med 11 meter slik at skade- vi er satt til å forvalte også for kommende generasjo- ne og ulempene for allmenne interesser er større ner. Denne utbyggingen gir ikke nok samfunns- enn fordelene og således ikke er akseptabelt. messig gevinst i forhold til de inngrep den medfø- Etter en helhetsvurdering av planene og de fore- rer. Hamarøy kommune kan derfor ikke anbefale en liggende uttalelsene finner imidlertid NVE at forde- utbygging. len og den samfunnsmessige nytten med bygging av Forsanvatn kraftverk etter alternativ A med slipp Forslag fra SAM/SP: av minstevannføring og redusert regulering av For- Erstatter pkt. 1 og 2: sanvatn er større enn skadene og ulempene for allmenne interesser, slik at kravet i vassdragsregule- Hamarøy kommune ser med stor uro på de negative ringsloven § 8, jf. vannressursloven § 25 er oppfylt. føringer som staten legger for kraftkommunene. NVE anbefaler at Nord-Salten Kraftlag A/L får tilla- På grunn av regionale næringsinteresser, og for telse til regulering av Forsanvatnet med 5 meter et- å sikre strømleveranse til Steigen vil vi likevel gå for ter vassdragsreguleringsloven og bygging av Fors- alternativ A med følgende tilleggspkt. anvatn kraftverk etter vannressursloven." Deretter fra pkt. 3 i rådmannens innstilling. Det ble først votert over forslag fra Heidi Strand Mathisen, som falt med 15 mot 5 stemmer. Forslag fra SAM/SP ble deretter enstemmig vedtatt. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 215 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

Følgende vedtak ble fattet: lig. Dette er mer detaljert utredet ved behandlingen Hamarøy kommune ser med stor uro på de negative i 2000. Jeg vil likevel her kort nevne konsekvenser føringer som staten legger for kraftkommuner. som følge av nedtapping, sterkt redusert vannføring På grunn av regionale næringsinteresser, og for i elva, fossen blir borte, lagring av overskuddsmas- å sikre strømleveranse til Steigen, vil vi likevel gå ser, transformatorstasjon, veibygging osv. Det drei- for alternativ A med følgende tilleggspkt.: er seg her imidlertid om et stort og irreversibelt naturinngrep. Området vil miste sitt preg av uberørt 1. Det stilles samtidig vilkår om å bygge terskler i natur selv om ulempene er begrenset noe i forhold denne delen av Forsanelva for å opprettholde til søknaden. vannspeil i den tiden kraftverket ikke produse- NVEs alternativ gir likevel grunnlag for en kraft- rer vann. Det stilles også krav om å sette ut yn- produksjon som bedrer leveringssikkerheten av gel/smolt i Forselva og å sette av penger på et kraft til Steigen, gir en viss økonomisk gevinst, kan fiskefond til fiskeforvaltning/kultivering i regio- gi varige arbeidsplasser ved en etablering av smolt- nen. anlegg og sikre de eksisterende arbeidsplassene 2. Hamarøy kommune vil kreve at det innbetales ved Nord-Salten Kraftlag. Ut fra tidligere behand- penger til næringsfond for kommunen, jf. Vass- ling i kommunestyret og sakens realiteter mener dragsreguleringsloven § 12 nr. 17. jeg Hamarøy kommune bør anbefale Olje- og ener- 3. Det henstilles til utbygger å benytte lokale en- gidepartementet og gi tillatelse til regulering av For- treprenører/leverandører mest mulig i anleggs- sanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i tråd perioden. med NVEs innstilling. 4. Hamarøy kommune vil be om drøftinger med I likhet med Steigen vil jeg også foreslå at det ar- utbygger vedr. mulighet for overtakelse av over- beides for etablering av et smoltanlegg i forbindelse skuddsmasser. Kommunen har for øvrig ingen med utbyggingen.” innvendinger mot plassering av transformatorstasjon eller tipp for utlegging av overskudds- Nordland fylkeskommune har i brev av masser. 15.03.2007 uttalt følgende: 5. Hamarøy kommune ber om at det gjøres en opp- følgende undersøkelse når det gjelder konse- ”Nordland fylkeskommune behandlet søknaden kvenser for landbruksnæringa, spesielt mht. at for utbygging i Fylkestinget den 4. desember 2000, de berørte arealer er beiteområde for sau. som var vår uttalelse til høringen. Vi anser NVE`s 6. Hamarøy kommune vil vurdere ytterligere inn- innstilling til å ivareta hovedtrekkene i uttalelsen. spill til konsesjonsvilkår og manøvreringsregle- Valgt løsning for plassering av kraftstasjonen som i ment når NVEs innstilling foreligger og kom- alternativ A, men med tilstrekkelig mengde minste- mer på høring. vannføring, anses som en tilfredsstillende løsning Enstemmig vedtatt. for lakseførende strekning. I forhold til punkt 4 i vår uttalelse, vil vi kommentere følgende: Vurdering: Undersøkelsesplikten jf. kulturminnelovens § 9 Når det gjelder konsekvensene av utbyggingen, vil er oppfylt. Vi ber om at det i konsesjonsvilkårene vurderingene fra Hamarøys side stort sett være de fremgår tydeligere at det skal bygges terskler i ne- samme som ved behandlingen i 2000. NVEs forslag dre del av Forselva for å beholde vannspeil. Krav om reduserer konsekvensene av utbyggingen i forhold utsetting av yngel er ikke tatt inn konkret i vilkåre- til søknaden, uten at dette reduserer kraftproduk- ne, men anses som et tiltak under vilkårenes § 6 I b. sjonen vesentlig. Forslaget til manøvreringsregle- Vi ber Olje- og energidepartementet vurdere om et ment vil etter deres mening redusere ulempene ved fiskefond kan tas inn i vilkårene. Fiskebestanden i utbyggingen, blant annet ved at nedtappingen set- Forselva vil bli vesentlig redusert ved en utbygging tes til 5 meter, og ikke 11 som i søknaden. I tillegg og en måte å bøte på dette er å bidra til fiskekultive- sikres en viss minstevannføring, og det åpnes for en ring andre steder i regionen. Vi vil også henstille til tilkopling til et ev. smoltanlegg. at reindriftas interesser ivaretas og avklares før en Fordelene ved utbyggingen er økt leveringssik- konsesjon gis.” kerhet av strøm til Steigen kommune, et betydelig antall årsverk i anleggsfasen (80 - 100) og en viss Norges Naturvernforbund har i brev av økonomisk gevinst for de to berørte kommuner. Et 02.03.2007 uttalt følgende: mulig samarbeid mellom utbygger og Mainstream om etablering av smoltanlegg er også positivt, samt ”NVE anbefaler i brev av 8. jan. 2007 Olje- og at utbyggingen vil bidra til å sikre de eksisterende energidepartementet at Nord-Salten Kraftlag A/L arbeidsplasser ved Nord-Salten Kraftlag. får konsesjon for regulering av Forsanvatn og byg- Ulempene og skadene vil i hovedsak være at land- ging av Forsanvatn kraftverk i Hamarøy og Steigen skapsverdiene i området reduseres, til dels betyde- kommuner. Kraftverket vil gi strøm til om lag 1750 216 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 husstander. NVE mener at samfunnsnytten er stør- stilling til. Dersom kraftutbygging skal kobles med re enn skader og ulemper for allmenne interesser. etablering av et smoltanlegg slik kommunestyret Norges Naturvernforbund er sterkt uenig i dette: har forutsatt, må utbyggingsspørsmålet utsettes.

– En utbygging vil medføre betydelige inngrep i Kraftsituasjonen i området villmarkspreget kystnatur og et uberørt vassdrag. I søkers begrunnelse av tiltaket ble leveringssikker- – Overskuddet på kraft er vel 40 % av forbruket i het av kraft til Steigen kommune brukt som argu- Helgeland/Salten, og kraftlinjenettet har ikke ment. En utbygging av Forsanvatn kraftverk er ikke kapasitet til å frakte mer strøm ut av regionen. en fullgod løsning for Steigen. Under "strømkrisen" i slutten av januar i år var hele Steigen uten strøm i – En kraftutbygging vil stride mot nasjonal miljø- politikk og Norges internasjonale forpliktelse 6 dager, da flere høyspentstolper knakk under om å ta vare på våre gjenværende villmarksom- uvær. Etter vårt syn bør ikke nevnte strømkrise råder og Stortingets vedtak om å stanse tap av være noe utslagsgivende argument i konsesjons- biologisk mangfold innen 2010. spørsmålet. Lokalt er det overskudd på kraft, og en opprusting av nettet inn til Steigen kommune må – Tunge miljøfaglige institusjoner har gått mot konsesjon, inklusive Fylkesmannen i Nordland uansett ha høy prioritet. og Direktoratet for naturforvaltning. Naturvernforbundet vil i denne sammenheng – Naturvernforbundet vil fraråde Olje- og energi- peke på at det i Helgeland/Salten er et stort over- departementet å innvilge konsesjon. skudd på kraft (vel 40 % av forbruket), og at kraftlinjenettet ikke har kapasitet til å frakte mer strøm ut – Det er sterk støtte i distriktet og Steigen kommune om å ta vare på de verdiene som er knyttet av regionen. Det framstår derfor som lite påkrevet å til landskap og miljø i Forsanvassdraget. bygge ut mer kraft i dette området når de negative konsekvensene blir så store. Skader og ulemper Naturmiljø og landskap På tross av at NVE foreslår noen avbøtende tiltak i forhold til søknaden fra Nord-Salten kraftlag, vil ut- Vern av resterende villmarksområder er presisert bygging få mange negative konsekvenser for natur, som et verktøy for å nå målsettingen om å stanse ta- turisme, friluftsliv, reindrift og fiske. Området har pet av biologisk mangfold innen 2010. Med unntak stort mangfold av naturtyper og er et av våre siste av 66 kv linjen fra Vassmo i Hamarøy, som går langs kystnære villmarksområder. Program for konse- Forsanvatnets østside, er hele området mellom kvensutredning ble fastsatt 07.07.98 og deler av ut- Tømmernes/Sagvatnan i Hamarøy og Balkjosen i redningene er fra Samla plan på 80-tallet. Det er så- Steigen et sammenhengende uberørt område. I ledels ikke tatt tilstrekkelig hensyn til senere krav strategisk kommuneplan for Steigen er det gjort vedrørende tap av biologisk mangfold og INON-om- vedtak om en utredning av området rundt Storvat- råder. Forsan har status som et nasjonalt viktig net vest for Forsanvatnet som nasjonalpark/land- gruntvannsdelta. Saken burde vært vurdert mot skapsvernområde, jf. strategisk kommuneplan for Vanndirektivet som nå er gjort gjeldende for Norge. Steigen, punkt 5.4.2. Forsanvassdraget er en natur- Nær samtlige høringsparter har påpekt de store lig del av området og også en viktig innfallsport. En skader for natur og miljø en kraftutbygging vil med- utbygging vil ødelegge grunnlaget for et nytt verne- føre. Tunge miljøfaglige institusjoner har gått mot område. Ut fra definisjonene til Direktoratet for konsesjon, inklusive Fylkesmannen i Nordland og naturforvaltning vil Forsanutbygginga redusere de Direktoratet for Naturforvaltning. villmarkspregede områdene i Steigen med over Kommunestyret i Steigen vedtok den 28.02.07 20 %. et betinget ja til kraftutbygging av Forsanvassdra- NVEs vurdering av at naturtype og landskaps- get. Det ble tatt forbehold om at konsesjon kun måt- kvaliteter kan oppleves urørt i det vernede na- te gis på vilkår av en avtale om etablering av et bovassdraget, er neppe faglig holdbart. Lom- smoltanlegg som kunne gi 6-8 arbeidsplasser. I de- mervassdraget er en del av samme inngrepsfrie om- batten var det ikke tvil om at flertallet på 11 (mot 6) råde mens Hasselbakkelva har en helt annen geo- mente at det ikke var verdt å gå for en utbygging grafisk plassering og topografi. Ingen av de nevnte hvis ikke smoltanlegget ble realisert. vassdragene ligger i samme høyde som Forsanvatn Et smoltanlegg vil etter Naturvernforbundets og de har ikke samme opplevelseskvaliteter, for ek- syn være en ytterligere negativ faktor for miljøet. sempel fossefall. Det er antydet et gigantanlegg med årlig produk- Elvedeltaet for Forsan dokumenterer at vass- sjon av smolt på fra 5 til 10 millioner. Øvre produk- draget er uten tekniske inngrep - og det er en sjel- sjonsgrense er pr. dags dato 2,5 mill. Konsesjonen den kvalitet i dag. Forsan har status som et nasjonalt for smolt koordineres av Fiskeridirektoratet og må viktig gruntvannsdelta. Verdiklassifisering er utredes og konsekvensvurderes før det er mulig å ta SVÆRT HØG. Området i Forsbukta er også beskre- 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 217 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 vet som en lokal viktig våtmark, og er avgjørende lo- dre energikjelder enn vasskraft. I tillegg argumen- kalitet for flere fuglearter, oter m.m. terte vi mot utbyggars påstand om at utbygging vil I artsdatabanken er det registrert de rødlistede auke forsyningssikkerheiten i området, fordi det al- arter gråspett og tretåspett (nær truet) i området, lereie går to kraftlinjer inn i kommunen. men det er ikke klarlagt hvordan disse arter blir be- rørt av eventuell utbygging. Naturvernforbundet NVEs innstilling mener det er tatt for lett på hensynet/konsekvenser I sin gjennomgang av prosjektet omtalte NVE alle for biologisk mangfold. I NVEs konklusjon blir det dei negative konsekvensane DNT la vekt på i sitt hø- også hevdet at det ikke er funnet noen spesielle ver- ringssvar, og konkluderte med at dei ikkje ville tilrå difulle arter av planter og dyr på utbyggingsstrek- konsesjon til det prosjektet utbyggar hadde søkt ningen. Det er da grunn til å stille spørsmål om hvor om. For å dempe konfliktane og ulempene gikk grundig kartleggingen i området har vært. NVE inn for å redusere reguleringa av Forsanvatn frå 11 til 5 m samt krevje minstevassføring. Kultur og turisme Forsan er et så spesielt landemerke at det har gitt navn til hele området. Det er ikke maken i kystom- DNTs merknader til prosjektet og NVEs innstilling rådene i nordre Nordland. Verdien av urørt vassdragsnatur Med Steigen-tunnelen ble Forsan mer tilgjengelig for friluftsliv og turisme. Enklere adkomst har Vi vil først vise til Soria Moria-erklæringa, som legg utvilsomt resultert i større bruk. Som en del av vei- stor vekt på å ta vare på urørte vassdrag. Der står byggingen har kunstneren Gunn Harbitz laget en det at hensynet til kommende generasjoners naturopp- skulptur ved en rasteplass på sørsida av Forsbukta. levelser tilsier en restriktiv holdning til videre vass- Kunstverket til Harbitz skildrer utviklingen fra dragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag sjølevende alge til landplante. Kanskje vil noen som står igjen forbli urørt. Dette er samme formule- mene at utviklingen fullføres ved å legge Forsan ring som Stortinget brukte ved behandling av tørr. Vårt syn er at Forselva er et særdeles viktig ele- St.meld. nr. 37 (2000-01) Om vasskrafta og kraftba- ment i et kulturhistorisk landskap som omfatter lansen, og som Bondevik II-regjeringa hadde med i både eldre kulturminner og moderne bruk og kul- Sem-erklæringa. Det bør derfor ikkje herske noen turuttrykk.” tvil om at det er tverrpolitisk semje om å sikre våre siste urørte vassdrag. Den Norske Turistforening har i brev av Forselva er i dag ikkje påverka av kraftutbyg- 12.07.2007 uttalt følgende: ging, og framstår som eit urørt vassdrag med villmarkspreg. Nedbørfeltet er eit avgrensa og storsla- ”DNT viser til NVEs innstilling av 08.01.07 der gent landskapsrom med eit dramatisk, vilt og opple- dei foreslår å tillate utbygging av Forselva ved regu- vingsrikt terreng. lering av Forsanvatnet og bygging av kraftverk ved Forsbukta. Vi viser også til møte om utbyggingspla- Kraftsituasjon/forsyning nane med statssekretær Anita Utseth 27.06., og av- Utbygging vil etter NVEs planar gi ca. 32 GWh ny tale om at DNT i etterkant av møtet skulle sende kraft (35 GWh dersom NVEs forslag om å bygge mi- våre synspunkt på utbygginga og NVEs tilråding. nikraftverk i nedre del blir realisert). Dette er lite kraft målt mot å øydelegge eit urørt vassdrag i ein re- Bakgrunn gion med stort kraftoverskot (40 % større produk- Vi viser til vårt høringssvar av 18.01.01 i samband sjon enn forbruk). Også den nasjonale kraftsituasjo- med Nord-Salten Kraftlags konsesjonssøknad. Der nen er god (svært god magasinfylling, bra kraftek- pekte vi på store konfliktar med friluftsliv (lett at- sport og mye nedbør) samtidig som det blir gitt kon- komst, stor opplevingsverdi, urørt og veleigna for sesjonar til stadig nye vass- og vindkraftutbyggingar. villmarksfriluftsliv, bruk både sommar og vinter), Nord-Salten Kraftlag har brukt som eit viktig ar- landskap (særprega fosse- og strykparti blir nær- gument for utbygging at det vil bidra til å styrke formast tørrlagt, regulering av Forsanvatn punkterer syningssikkerheiten i området, og strømbrotet i vin- storslått og intakt landskapsrom), biologisk mang- ter har også blitt brukt som argument for utbyg- fald (aurebestanden sterkt truga av regulering, ging. DNT vil avvise at utbygging av Forselva vil gi Forsbukta og nedre del av Forselva har våtmarksar- betre lokal forsyningssikkerheit eller kan avverge tar av fugl som kan forsvinne ved utbygging), kul- liknande uhell som i vinter. NVE har slått fast at turminne og reindrift, samt at villmark/inngrepsfri Nord-Salten Kraftlag hadde forsømt vedlikehaldet natur blir redusert med 10 km2. av 66 kV-linja Vassmo-Skjelvareid. Kraftlaget fekk I våre merknader i høringsrunden viste vi også ein bot (gebyr) på 3 mill. kr, og er pålagt å sørge for til den gunstige kraftsituasjonen nasjonalt og inter- at linja kan overføre minst 110 A, som er over mak- nasjonalt og potensialet for sparing og satsing på an- simal vinterlast, innan 01.11.07. 218 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Negative konsekvensar av utbygginga te vil skade både sommar- og vinterbeitet. I tillegg NVE peker på at utbygginga omfatter ca. 6,5 km av blir trekkleier over vatnet umulig å bruke pga. regu- vassdraget, at elva og områda rundt framstår som lering og usikker is, noe som kompliserer/fordyrer urørt, og at det særlig er regulering av Forsanvatn driftsforholda, og trulig vil redusere det totale rein- og fjerning av fossane i elva som vil redusere områ- talet i området. dets landskapsverdiar. Magasinet er nedtappa ca. NVE viser til at Forsbukta er eit viktig våtmarks- 01.05., og HRV blir først nådd rundt 01.10. Regule- område med mange artar av våtmarkstilknytta fu- ringssona vil altså vere godt synlig gjennom heile gleartar, og det er påvist hekking av både raudstilk, sommarsesongen og til langt utpå hausten. Det er fossekall og strandsnipe. NVE meiner likevel at ut- også fare for at reguleringa fører til erosjon rundt bygginga vil ha små negative verknader, utan at dei vatnet. Elvepartiet med stryk og fossar, inkl. Stor- gjer greie for korfor. NVE drøfter ikkje i kva grad ut- fossen, er markante landskapselement, og min- bygginga vil påverke Forsbukta som eit nasjonalt stevassføring gir avgrensa visuell effekt særlig for viktig gruntvassdelta. Endring i temperaturforhold fossen. og ferskvasstilførsel gjennom året vil utan tvil endre NVE foreslår å redusere reguleringa av Forsan- naturforholda/livsmiljøet i bukta. vatn frå 11 til 5 m, og vil pålegge ei minstevassføring NVE kommenterer ikkje dei negative verknade- på 0,2 m3/sek om vinteren (8 % av middelvassføring) ne for friluftsliv, noe DNT finn overraskande. Etter og 0,4 m3/sek om sommaren (16 % av minstevassfø- bygging av Steigentunnelen er nedbørfeltet i dag ring). Det står ikkje i forslag til manøvreringsregle- godt tilgjengelig for friluftsliv og turisme, og områ- ment at dette vil føre til raskare oppfylling av Forsan- det blir brukt både sommar (fleire stiar som også er vatn sjølv om NVE hevder det, men det er nemnt at lagt inn på turkart) og vinter, bl.a. av Nord-Salten fram til 01.09. skal det ikkje tappast under HRV - 1 m. Turlag. Lett tilgjengelige område med eit så klart Uansett betyr dette synlige reguleringssoner heile villmarkspreg er i ferd med å bli mangelvare, og det sommaren. Den foreslåtte minstevassføringa vil et- framtidige potensialet når det gjeld bruk er ikkje ter DNTs syn ikkje bidra til å dempe dei store negati- lagt vekt på. Utbygging vil i stor grad punktere og ve verknadene for landskap og opplevingsverdi av forringe det urørte preget og opplevinga av vill- tilnærma tørrlagte fosse/-strykformasjonar. 8-16 % mark, og gjere området langt mindre interessant å restvassføring (i delar av året enda mindre) vil ikkje bruke både til friluftsliv og turisme. kunne skape innntrykk av ei levande, naturlig elv. DNT reagerer også på koplinga mellom kraftut- Arealet med villmark/inngrepsfri natur blir re- bygging og ev. etablering av smoltanlegg i fjorden. dusert med totalt 10 km2, dvs. 20 % av dei gjenveran- Dette er to heilt atskilte saker, og bygging av begge de areala av denne kategorien i Steigen kommune. anlegg vil forsterke dei negative effektane i områ- NVEs forslag til avbøtande tiltak vil ikkje endre på det. Skal dette vurderast, krev det ny konsekvensut- dette. Når NVE hevder at naturtypen/landskaps- greiing. kvaliteten kan opplevast i dei urørte nabovassdraga Lommerelva og Hasselbakkelva, er det misvisande. Konklusjon Hasselbakkelva ligg i ein annan region, og ingen av Utbygging av Forselva, med sterkt redusert vassfø- elvene har den typen utforming som Forselva, med ring og 5 m regulering av Forsanvatn, vil vere i kon- fossar og stryk og eit høgtliggande vatn (Lommer- flikt med Soria Moria-erklæringa om å ta vare på elvas dominerande innsjø ligg 50 moh.). våre resterande urørte vassdrag. Forselvas nedbør- Forsanvatn har stasjonær aure, og Forselva er felt har sterkt villmarkspreg og byr på unike natur- av regionens fire-fem beste sjøaureelver. I konse- opplevingar i eit storslagent og mektig landskap. kvensutgreiingas fagrapport om fisk står det at re- Realisering av prosjektet, som gir i overkant av 30 guleringa av Forsanvatnet trulig vil føre til at auren GWh i ein region med stort kraftoverskot, gir langt forsvinn fordi den er knytt til strandsona og den blir større ulemper enn fordelar. Bl.a. blir arealet med utvaska. Også ei regulering på 5 m gir dei same ef- villmarkinngrepsfri natur i Steigen kommune redu- fektane, om enn i noe mindre skala, og blir ein reell sert med 20 % ved ei utbygging. Prosjektet gir også trussel mot den stasjonære aurebestanden. Sterkt store negative konsekvensar for landskap, flora/ redusert vassføring i Forselvas nedre del vil føre til fauna, friluftsliv og reindrift, og vil undergrave det at sjøaurens leveområde blir vesentlig redusert og framtidige potensialet innan naturbasert reiseliv.” bestanden vil gå tilbake. Den foreslåtte minstevass- føringa vil berre i liten grad kunne bøte på dette. Advokat Geir Haugen har avgitt følgende uttalel- Regulering av Forsanvatn vil verke negativt inn se på vegne av sameiet gnr. 134 bnr. 1 i Steigen på reindrifta både sommar og vinter. Viktige beite- kommune i brev av 15.02.2008: planter langs Forsanvatn blir negativt påverka ved at vegetasjonen blir utarma i reguleringssona. Også ”Undertegnede representerer sameiet gnr. 134 myrer med gode beiteplanter langs elva får redusert bnr. 1 i Steigen, som berøres av ovennevnte utbyg- vassinnhald pga. sterkt redusert vassføring, og det- ging. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 219 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12

På bakgrunn av henvendelse fra Mainstream AS Nord-Salten Kraftlag A/L eies av A/S Salten som planlegger smoltanlegg i tilknytning til kraftan- Kraftsamband med 61 prosent, kommunene i Nord- legget, avgis det følgende uttalelse: Salten med 22 prosent og private andelseiere med 17 prosent. Det er av Nord-Salten Kraftlag AL nevnt at det De aktuelle elvene er i dag uberørt av kraftut- vil være aktuelt at det bygges et smoltanlegg i til- bygging. Begge alternativene som er fremmet av sø- knytning til kraftanlegget, men det er ikke redegjort ker har vært vurdert i Samlet plan og ble da plassert for hvilke virkninger dette vil få når det gjelder det forhold at vanntilsiget til Forsbukta vil bli redusert. i kategori I, dvs. klare for konsesjonsbehandling. NVE har sin innstilling på s. 113-114 angående Steigen kommuneplan har avsatt et område i Forsbukta gitt uttrykk for at: tråd med alternativ A1 for byggeaktivitet, mens de andre relevante områdene er avsatt til LNF område. Det vil derfor være nødvendig med en dispensasjon "de kan være enig i at forholdene i Forsbuk- ta burde ha vært bedre utredet i forhold til fast- før en eventuell utbygging. satt KL-program. De vil likevel anta at endringe- En kraftutbygging av Forsan vil redusere inn- ne i ferskvannstilførsel til sjøen og dermed også grepsfrie naturområder i Steigen med om lag 6 pro- isleggingsforholdene vil være relativt små som sent og ifølge Fylkesmannen i Nordland er de inn- følge av en eventuell utbygging. Med bakgrunn grepsfrie områdene i Steigen allerede betydelig re- i utbyggingens relativt begrensede størrelse og dusert på grunn av en eksisterende kraftoverføring små endringer i ferskvannstilførsel, mener NVE gjennom området. det er en rimelig antagelse at den utbygging som er omsøkt ikke vil medføre virkninger av Søknaden vesentlig betydning for Forsbukta. De anser derfor den informasjonen som foreligger er til- Søknaden inneholder to alternative løsninger. strekkelig." Hovedalternativet (A) innebærer å utnytte fallet mellom Forsanvatnet og sjøen ved Forsbukta. Fors- NVE har imidlertid ikke tatt i betraktning at en anvatnet blir eneste magasin med 11 meter senking. del av ferskvannet vil bli ledet i rør til smoltanlegget. Denne løsningen vil ha en årlig produksjon på 38 NVE's uttalelse er således basert på bristende forut- GWh med en installert effekt på 8,8 MW. setninger, med den følge at saken må sendes tilbake Alternativt (B) omsøkes å utnytte fallet mellom til NVE, som må kreve konsekvensutredning av Forsanvatnet og Rotvatnet, og ta inn Lielva på drifts- hvilke følger det vil få for forholdene i Forsbukta at tunnelen via en sjakt. Som i hovedalternativet blir ferskvannstilførselen blir mindre enn forutsatt. Forsanvatnet eneste magasin med 11 meter senk- Forsbukta er et viktig trivselsområde for mine ning. En slik løsning vil ha en årlig produksjon på 40 klienter, spesielt med hensyn til fiske. Et sterkt re- GWh med en installert effekt på 9,2 MW. Denne løs- dusert fiske vil redusere verdien av mine klienters ningen vil også bidra til en produksjonsøkning i Sag- eiendommer i vesentlig grad og det er derfor av stor fossen kraftverk med 8 GWh. viktighet at virkningene for Forsbukta blir grundig Under høringsrunden lanserte Steigen kommu- analysert. ne et underalternativ til det første alternativet (A1). Hvis det ikke gjennomføres en slik konsekvens- Det går ut på at ikke hele fallet mellom Forsanvatnet utredning som ovenfor nevnt, vil det i skjønnet bli og sjøen utnyttes, men at kraftstasjonen legges ved hevdet at det forligger ugyldig vedtak. foten av Storfossen på kote 35 med utløp i elva. For- Jeg ber om snarlig tilbakemelding fra departe- slaget ble fremmet med tanke på å beskytte den ana- mentet vedrørende foranstående.” drome strekningen i elva. Denne løsningen vil ha en Departementet har videre fått henvendelser fra årlig produksjon på 32,8 GWh med en installert ef- Hildur Amalie Kristiansen, Ketil Erdal, Harald fekt på 7,6 MW. Holmvåg og Steigen SV som alle går imot en utbyg- Alternativ A er søkers foretrukne løsning, på ging. grunn av utbyggingskostnader og miljømessige konsekvenser siden Lielva ikke berøres. I tillegg 4. Olje- og energidepartementets merknader kan dette alternativet kombineres med et smoltan- Bakgrunn legg. Nord-Salten Kraftlag A/L har søkt om tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn Fordeler og ulemper kraftverk. Søknaden berører Steigen og Hamarøy En utbygging vil gi ny kraftproduksjon, nærings- kommuner i Nordland. grunnlaget for eierne og for distriktet vil bli styrket I løpet av konsesjonsbehandlingen har søkna- og det offentlige vil få økte inntekter i form av skat- dens hovedalternativ blitt tilpasset en mulig løsning ter og avgifter mv. Utbyggingen sikrer stabil kraft- for benyttelse av vann fra kraftverket i et smoltan- forsyning i Steigen, og dekker på samme tid lokalt legg. kraftbehov i Nord-Salten-regionen. 220 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Med redusert vannføring vil forholdene for ana- mengder. NVE foreslår derfor at kraftstasjonen bør drome fisk bli forverret i Forsanelva uansett utbyg- legges ved sjøen slik som søker foretrekker, men gingsalternativ. med tilstrekkelig minstevannføring på den anadro- Ved en utbygging etter alternativ B påvirkes me strekningen. Lielva negativt ved at elva da tas inn på driftstunne- NVE har foreslått at en del av minstevannførin- len. gen slippes gjennom en forbislippingsventil (ev. Ved en utbygging etter alternativ A1 vil det ved kombinert med et minikraftverk) på kote 35. Vannet kjøring av kraftstasjonen være stor vannføring i som slippes på kote 35 vil kunne blande seg med Forselva nedstrøms kote 35. Vanntemperaturen vil restvannføringen i vassdraget, og på denne måten imidlertid kunne ha negative konsekvenser for ana- oppnå en naturlig temperatur. drome laksefisk. De største landskapsmessige ver- I perioden 1. oktober til 30. april anbefaler NVE diene ligger dessuten oppstrøms kote 35. I nedre at det slippes 0,2 m3/s fra kote 35 og i perioden 1. del av elva kan etablering av terskler bidra til å redu- mai til 31. september anbefaler NVE at det slippes sere de negative visuelle virkningene. 0,4 m3/s samlet sett fra kote 35 og fra Forsanvatn. Det er ingen vannkraftproduksjon i Forsanvass- All vannslipping skal være tilsigsavhengig. Minste- draget i dag. Reguleringen av Forsanvatnet er viktig vannføringen fra Forsanvatn vil bidra til et visst fos- for å kunne magasinere vann i deler av året, for å sepreg i sommerhalvåret og gi noe vanngjennom- kunne produsere kraft når behovet er størst. Regu- strømning i utløpslonene til Forsanvatn. Forslaget leringen vil gi ødeleggelser i strandsonen til skade til minstevannføring vil gi en reduksjon i kraftpro- for ørreten. Reguleringen vil føre til reguleringsso- duksjonen på om lag 5,5 GWh. Et minikraftverk ner som vil være godt synlige i perioder vannet er som utnytter minstevannføringen på kote 35 vil nedtappet og som vil kunne medføre erosjon. imidlertid kunne gi en produksjon på om lag 4 GWh. Ved en eventuell realisering av alternativ A og Dermed vil produksjonstapet kunne reduseres. A1 vil inngrepsfrie naturområder reduseres med 6 NVE mener reguleringen av Forsanvatn kan prosent. Ved alternativ B økes denne andelen noe. godtas dersom senkingen reduseres fra 11 meter til Opplevelser knyttet til fossen og Forsanvatn vil 5 meter. NVE legger da særlig vekt på at en slik re- ifølge fylkesmannen bli sterkt redusert av en utbyg- duksjon vil minske de negative effektene for ørret- ging. Landskapet rundt Forsanvatn er imidlertid så bestanden og kan gi grunnlag for en fortsatt leve- inntrykksterkt, at fylkesmannen mener en regule- dyktig bestand. Videre vil en redusert senkning gi ring vil dempes noe av det alpine landskapet rundt mindre fare for erosjon og gjøre de visuelle virknin- Forsanvatn. gene mindre. En redusert regulering betyr lite for Ifølge Direktoratet for naturforvaltning vil en re- årsproduksjonen, men medfører at andelen som- gulering med 11 meter rasere fiskebestanden i For- merkraft blir større. sanvatn og en reduksjon av vannføring i Forselva NVE mener fordelene og nytten av en utbyg- kan medføre at anadrome fisk forsvinner. ging i tråd med alternativ A kombinert med minste- En reduksjon i vannføringen i Forselva kan på- vannføring samlet sett overstiger ulempene for pri- virke tidevannsområdene i Forsbukta og det dyre- vate og allmenne interesser som blir berørt. NVE og fuglelivet som er der. har lagt vekt på at en slik løsning tilgodeser den ana- En løsning som tilrettelegger for at vann fra drome strekningen nederst i elva, og gir mulighet kraftverket kan brukes i et smoltanlegg ved fjorden, for å avgi vann til et smoltanlegg. kan bidra til økt sysselsetting og økt næringsgrunn- Samlet redusert produksjon som følge av tilrådd lag lokalt. Ifølge Nord-Salten Kraftlag A/L kan ikke pålegg om minstevannføring og magasinfylling vil et smoltanlegg kombineres med en utbygging etter da være 2,5 GWh/år. alternativ A1, da en slik løsning forutsetter en lang utløpsledning som innbærer fare for utslipp i elva, i Olje- og energidepartementets vurdering tillegg til store kostnader. Dpartementet er enig med NVE i at en utbygging etter alternativ B er lite aktuelt på grunn av miljøkon- NVEs innstilling sekvenser. Departementet har lagt vekt på at både NVE viser til at en utbygging etter alternativ B er Steigen kommune og Hamarøy kommune i tillegg lite aktuell da denne medfører større miljøkonse- til fylkeskommunen i departementets høringsrunde kvenser. har gått inn for NVEs innstilling. Det er også lagt NVE viser til at dersom kraftstasjonen legges på vekt på at denne utbyggingsløsningen legger til ret- kote 35 i tråd med alternativ A1, vil vannet ned- te for et eventuelt smoltanlegg. En samlokalisering strøms kraftstasjonen hovedsakelig være driftsvann av kraftverk og smoltanlegg gir en økt utnyttelse av fra kraftstasjonen. Driftsvann fra kraftstasjonen vil ressursene, samtidig som det gir muligheter for nye ikke holde en naturlig temperatur, noe som har vist arbeidsplasser i kommunen. seg å være uheldig for anadrom fisk. Det er viktige- Selv om inngrepsfrie naturområder reduseres re med naturlig temperatur i vannet enn store vann- noe ved en utbygging, vil landskapsendringene 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 221 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 12 være begrensede når avbøtende tiltak gjennomfø- ikke blir påvirket i nevneverdig grad av en reguleres. Det vil fortsatt være områder lokalt som vil be- ring av Forsanvatn. En redusering av reguleringen stå av inngrepsfrie naturområder. Departementet til 5 meter bidrar også til at eventuell strørein som viser da særlig til nabovassdragene Lommerelva og kommer utpå isen ikke i så stor grad blir hindret av Hasselbakkelva som er vernet i Verneplan for vass- oppsprukket is. drag og med en naturtype og landskapskvaliteter Rapporten ble oversendt Sametinget. Departe- som kan sammenlignes med Forsanvassdragets. mentet avholdt så konsultasjonsmøte den 12. de- Pålagt minstevannsføring i tråd med NVEs inn- sember 2008. På bakgrunn av konsultasjonsmøtet stilling vil etter departementets vurdering i betyde- ble den nye rapporten oversendt Landbruks- og lig grad avbøte de negative landskapsmessige virk- matdepartementet i desember 2008 med anmod- ningene av utbyggingen. At fossen blir svært be- ning om en vurdering av utredningen i forhold til grenset i omfang sammenliknet med naturlig til- reindriftsloven § 22. Landbruks- og matdepartemen- stand, er imidlertid en uunngåelig virkning av en ut- tet svarte i brev av 9. januar 2009 at de ikke har bygging. merknader til det som fremkommer i rapporten. NVEs foreslåtte minstevannføring vil etter de- Landbruks- og matdepartementet oppplyser samti- partementets oppfatning være tilstrekkelig for ana- dig at Olje- og energidepartementet må vurdere om drom strekning i Forselva. Departementet slutter rapporten bør forelegges det berørte reinbeitedis- seg til NVE sine vurderinger om at endringene i triktet og områdestyret i Nordland før saken får sin temperatur og ferskvannstilførsel til sjøen vil være avsluttende behandling. Reinbeitedistriktet fikk forholdsvis små. Det understrekes at vannbehov og rapporten oversendt til orientering ved brev av 12. vannuttak i forbindelse med eventuell etablering av februar 2009. et smoltanlegg må forelegges NVE i forbindelse Olje- og energidepartementet anser at det ikke med behandlingen av en søknad om oppdrettskon- har noen hensikt å foreta noen ytterligere vurdering sesjon. etter reindriftsloven § 22 ettersom det nå er påvist at Når det gjelder reguleringen av Forsanvatn vi- reindriftens flyttleier ikke går over isen og dermed ser departementet til NVE sine vurderinger og slut- heller ikke blir påvirket av en senking av Forsanvatn ter seg til disse. Departementet har spesielt lagt på 5 meter. På bakgrunn av dette finner departe- vekt på at en redusert senkning muliggjør en tidlige- mentet å måtte avslutte konsultasjonen uten at det re oppfylling av magasinet, slik at hensynet til land- avholdes nytt møte, og konstaterer at det ikke har skaps- og brukerinteresser i den perioden hvor bru- vært grunnlag for å oppnå enighet med Sametinget. ken av området er størst ivaretas på en god måte. Olje- og energidepartementet tilrår at Nord-Sal- Departementet slutter seg til NVEs vurdering ten Kraftlag A/L får tillatelse etter vassdragsregule- og har kommet til at fordelene ved en utbygging i ringsloven til regulering av Forsanvatnet med 5 me- tråd med alternativ A kombinert med minstevannfø- ter ved senking. I tillatelsen etter vassdragsregulering er større enn ulempene for private og allmenne ringsloven inngår også tillatelse etter § 11 i lov om interesser. forurensninger og om avfall. Departementet har avholdt konsultasjoner i tråd Det tilrås fastsatt manøvreringsreglement for med konsultasjonsavtalen vedrørende reindriften i regulering av Forsanvatn i samsvar med NVEs inn- området. Det ble avholdt konsultasjonsmøte 6. no- stilling. vember 2007 hvor forholdet til reindriftens flyttleier Olje- og energidepartementet tilrår at Nord-Sal- var et sentralt tema. ten Kraftlag A/L får tillatelse etter vannressurslo- Fagrapporten i konsekvensutredningen bygde ven § 8, jf. § 25, til bygging av Forsanvatn kraftverk på at reindriftens flyttleier gikk over isen på Forsan- på de vilkår som er foreslått av NVE. vatn vinterstid. I konsultasjonsprosessen oppstod Departementet tilrår at Nord-Salten Kraftlag A/L det usikkerhet om det fantes alternative flyttleier gis tillatelse til utbyggingen etter lov om vern mot dersom en regulering av Forsanvatn skulle vanske- forurensninger og avfall § 11. liggjøre fremkommeligheten over isen. Olje- og energidepartementet ba derfor utbyg- Departementets merknader til vilkårene ger om at det ble utarbeidet en ny rapport om tema- Reguleringstillatelsens post om konsesjonsavgifter et. Denne rapporten ble utarbeidet og avgitt i august 2008 av Harald Rundhaug, som i en årrekke var Departementet tilrår at avgiften til staten settes til kr reindriftsagronom i Reindriftsforvaltningen Nord- 8 pr. nat.hk. og til kr 24 pr. nat.hk. til kommunen land. som er på nivå med avgiftene i nye konsesjoner som Rapporten konkluderer i motsetning til tidligere nå gis. rapport med at reindriftens flyttleier ikke går over Departementet slutter seg til NVEs syn om at ut- isen, og derfor heller ikke blir påvirket av en even- byggingen ikke er av et slikt omfang eller har slike tuell regulering av Forsanvatn. Olje- og energide- virkninger at næringsfond er aktuelt slik Hamarøy partementet legger derfor til grunn at reindriften kommune krever. 222 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 12, 13 og 14 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Tillatelsens post om naturforvaltning 13 Eidsiva Energi AS Fylkeskommunen ber departementet vurdere å etablere et fiskefond som kan kompensere for skadene (Melding om aksjeoverdragelse og anmodning om av utbyggingen. Med bakgrunn i tidligere praksis bekreftelse på at vilkår i henhold til meddelte unntaks- og med den begrensede størrelsen på utbyggingen vedtak etter industrikonsesjonsloven § 1 (4) ikke vil bli er det etter departementets vurdering ikke grunn- benyttet) lag for etablering av et fiskefond i denne saken. De Olje- og energidepartementets samtykke 13. august øvrige vilkårene som fastsettes gir i tilstrekkelig 2009. grad mulighet til eventuelt å kompensere og avbøte mulige ulemper. Departementet viser for øvrig til Det vises til brev av 28. april 2009 hvor det på vegne NVEs vurderinger. av Engerdal kommune gis melding om overføring av 3.579.646 aksjer i Eidsiva Energi til Engerdal Tillatelsens post om terskler Energi Holding AS. Nordland fylkeskommune ønsker at bygging av Ervervet innebærer at Engerdal Energi Holding terskler i nedre del av Forselva skal tas spesielt inn AS overtar en eierandel i Eidsiva Energi AS på 1,049 i vilkårene. Etter departementets mening er pålegg prosent fra Engerdal kommune. om bygging av de enkelte terskler en del av detalj- Eidsiva Energi AS med tilhørende datterselska- planleggingen av prosjektet og vil bli ivaretatt av per har tidligere fått flere unntak av departementet NVE. fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd (nå femte ledd). De- Tillatelsens post om godkjenning av planer, landskaps- partementet forbeholdt seg i vedtakene statlig for- messige forhold, tilsyn mv. kjøpsrett og rett til å konsesjonsbehandle de rettig- I likhet med NVE mener departementet at de nega- heter som ved vedtakene ble unntatt fra konsesjons- tive konsekvensene for reindriften i stor grad kan behandling ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse avbøtes med tiltak. Reindriftsforvaltningen skal i selskapene. Ovennevnte erverv må vurderes opp trekkes inn i detaljplanleggingen på et tidlig tids- mot de vilkår som ble satt ved de tidligere vedtak. punkt. Departementet kan ikke se at ervervet foranledi- Departementet viser for øvrig til NVEs merkna- ger bruk av den forkjøpsrett staten betinget seg. De- der til vilkårene og slutter seg til disse. partementet kan heller ikke se at ervervet gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de ret- Departementets merknader til manøvrerings- tigheter selskapene har fått fritatt fra konsesjonsbe- reglementet handling ved tidligere vedtak. Departementet viser til NVEs merknader og slutter seg til disse. 14 Halvor H. Holta Holding AS og Eramet SA Olje- og energidepartementet (Søknad om konsesjon etter industrikonsesjonsloven Tilrår: § 36 for fusjon mellom Tinfos AS og Notodden Calsium- Carbidfabrik AS) 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av Olje- og energidepartementets samtykke 25. august 24. november 2000 nr. 82 § 8, jf. § 25, gis Nord- 2009. Salten Kraftlag A/L tillatelse til å bygge Forsan- vatn kraftverk. Bakgrunn 2. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 nr. 17 § 8 gis Nord-Salten Det vises til søknad av 3. juni 2009 om konsesjon for Kraftlag A/L tillatelse til å regulere Forsanvatn. erverv av aksjer i Tinfos AS (Tinfos). 3. I medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr.6 § 11 gis Nord-Sal- Søknaden ten Kraftlag A/L tillatelse til å bygge Forsanvatn Halvor H. Holta Holding AS (HHH) og Eramet SA kraftverk. (Eramet) søker om konsesjon etter industrikonse- 4. Det fastsettes manøvreringsreglement for regu- sjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Tinfos. Gene- lering av Forsanvatn i samsvar med ovennevnte ralforsamlingen i Tinfos vedtok 26. mai 2009 følgen- foredrag. de: 5. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje- og energidepartementets foredrag av 26. juni (i) Det gjennomføres med umiddelbar virkning 2009. en splitt i Tinfos aksjen 1:100, hvoretter samlet 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 223 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 14 og 15

aksjekapital er NOK 3.200.000 fordelt på 15 Energiselskapet Buskerud 400.000 aksjer, hver aksje pålydende NOK 8. Kraftproduksjon AS (ii) Fusjonsplan for sammenslutning mellom Tin- fos og NCC godkjennes, hvoretter aksjonære- ne i NCC vil motta 157 Tinfos aksjer per NCC (Embretsfos Fabrikker AS - EB Kraftprodusjon AS - aksje som fusjonsvederlag. Innfusjonering - notifikasjon - Unntak fra konsesjons- (iii) Umiddelbart etter fusjonens ikrafttreden gjen- plikt og forkjøpsrett) nomføres en kapitalnedsettelse i Tinfos, hvor- Olje- og energidepartementets samtykke 14. okto- etter egne aksjer eiet av Tinfos slettes. Aksje- ber 2009. kapitalen i Tinfos vil etter kapitalnedsettelsen være NOK 3.087.760 fordelt på 385.970 aksjer, I hver aksje pålydende NOK 8. Det vises til Deres brev av 08.06.2009 med vedlegg der det på vegne av Energiselskapet Buskerud Fusjonsplan for sammenslutning av Tinfos og Kraftproduksjon AS (EB Kraftproduksjon) søkes NCC ble samme dato godkjent på NCCs generalfor- om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter samling. lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons- Fra søknaden siteres videre: loven) § 1 femte ledd i forbindelse med at det heleide datterselskapet Embretsfos Fabrikker AS (Em- ”Den praktiske konsekvens av fusjonen er at Tinfos overtar 125.500 egne aksjer (aksjer i Tin- bretsfos) fusjoneres inn i morselskapet EB Kraft- fos er praktisk sett NCCs eneste eiendel), hvor- produksjon. Søknaden er innsendt for det tilfelle at etter 111.470 aksjer umiddelbart deles ut til departementet finner fusjonen konsesjonspliktig. NCCs aksjonærer som fusjonsvederlag. Etter- Embretsfos innehar vannfallrettigheter, her- som Tinfos eier 90 aksjer i NCC vil Tinfos bli sit- under bruksretter til fall, tilknyttet kraftverket Em- tende igjen med 14.030 egne aksjer som fusjons- bretsfoss II. vederlag. Som beskrevet i punkt (iii) ovenfor vil Begrunnelsen for fusjonen er at partene har nær disse 14.030 aksjene deretter umiddelbart slet- forbindelse med hverandre og at en sammenslåing tes ved kapitalnedsettelse. Som resultat av fusjo- av virksomhetene vil gi en mer rasjonell organise- nen og kapitalnedsettelsen vil HHH og Eramet, ring og utnyttelse av de samlede ressurser. EB som begge har eierandel over 20 %, øke sin eierandel i Tinfos.” Kraftproduksjon eier fra før kraftverket Embretsfos III som sammen med Embretsfos II utgjør to utbyg- Departementets vurdering gingstrinn i samme vannfallet. EB Kraftproduksjon er et produksjonsselskap HHH og Eramets erverv av aksjer i Tinfos utløser som eies av Energiselskapet Buskerud AS (EB) konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 36 med 70 prosent og av E-CO Vannkraft AS med 30 da selskapet innehar vannfallsrettigheter i henhold prosent. EB er eiet av Drammen kommune med 50 til lov 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons- prosent og 50 prosent eies av selskapet Vardar AS. loven) kap. I, jf. industrikonsesjonsloven § 36 første Vardar AS eies av Buskerud fylkeskommune og ledd. kommunene i Buskerud. E-CO Vannkraft AS er hel- I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- eid av Oslo kommune gjennom selskapet E-CO ste ledd, gis HHH konsesjon for omsøkte erverv av Energi AS. EB Kraftproduksjon er derfor å betegne aksjer i Tinfos. HHH vil etter dette være eier av som et heleid offentlig selskap. 229.006 aksjer i Tinfos, tilsvarende 59,33 prosent av aksjene. II I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- ste ledd, gis Eramet SA konsesjon for omsøkte er- EB Kraftproduksjon ble meddelt unntak fra konse- verv av aksjer i Tinfos. Eramet SA vil etter dette sjonsplikt og forkjøpsrett ved departementets ved- være eier av 129.726 aksjer i Tinfos, tilsvarende tak av 15.11.2002 i forbindelse med erverv av fallret- 33,61 prosent av aksjene. tigheter fra Norske Skogindustrier ASA. Ervervet Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjone- og unntaksvedtaket omfattet også 100 prosent av ne. aksjene i Embretsfos. I vedtaket ble det satt vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i EB Kraftproduksjon skulle meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- tet forbeholdt seg videre blant annet retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å gjøre gjeldende den statlige forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter som ved vedtaket ble unntatt fra konsesjonsbehandling. 224 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 15 og 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Embretsfos skal ifølge søknaden innfusjoneres i ter som ikke tidligere har blitt konsesjonsbehand- morselskapet EB Kraftproduksjon. Slik departe- let, forbeholder departementet seg samtidig retten mentet ser det er fusjonen konsesjonspliktig, selv til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in- om EB Kraftproduksjon ved departementets vedtak dustrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremti- av 15.11.2002 ble meddelt unntak fra konsesjons- dig aksjeoverdragelse i selskapet. plikt og forkjøpsrett for erverv av samtlige aksjer i ------selskapet. Departementet har ansett erverv av mer enn 90 prosent av aksjene i selskap som innehadde Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 konsesjonspliktige rettigheter som et direkte erverv om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- av de konsesjonspliktige rettighetene. Departemen- dom m.v. § 1 femte ledd gis unntak fra konsesjons- tets praksis er nå lovfestet, jf. industrikonsesjonslo- plikt og forkjøpsrett for fusjoneringen av Embrets- ven § 39 første ledd. Konsesjonsplikt foreligger et- fos Fabrikker AS inn i Energiselskapet Buskerud tersom rettighetene fortsatt innehas av Embretsfos, Kraftproduksjon AS som omsøkt i brev av og nå skal innfusjoneres i EB Kraftproduksjon. 08.06.2009. Embretsfos innehar bruksrett til fall. Departe- Med hjemmel i samme lovs § 4 tredje ledd gis mentet må gi samtykke til overdragelse av slik det også samtykke til den ovennevnte fusjonen. bruksrett etter industrikonsesjonsloven § 4 tredje Vedtaket gis på vilkår om at enhver fremtidig ledd. Ved vurderingen av om samtykke skal gis vil aksjeoverdragelse i Energiselskapet Buskerud departementet ta utgangspunkt i de samme kriteri- Kraftproduksjon AS meldes til konsesjonsmyndig- ene som gjelder søknad etter industrikonsesjonslo- hetene. Departementet forbeholder seg samtidig ven § 1 femte ledd, jf. Ot.prp. nr. 61 (2007-08). retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Olje- og energidepartementet kan ikke se at inn- selskapet, å gjøre den statlige forkjøpsrett etter in- fusjoneringen av Embretsfos i EB Kraftproduksjon dustrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 gjeldende for fallret- foranlediger konsesjonsbehandling eller at det gjø- tigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, res bruk av den forkjøpsrett som ble forbeholdt sta- samt å konsesjonsbehandle de rettigheter selskapet ten i vedtaket om unntak fra konsesjonsplikt og for- ved dette og tidligere unntak har fått unntatt fra kon- kjøpsrett. sesjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven. Dersom det senere overdras rettigheter i an- III svarlige selskaper, sameier eller andre sammenslut- Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte ninger med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, fusjonen er i tråd med de retningslinjer som i utløses det konsesjonsplikt etter industrikonse- Ot.prp. nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam- konsesjonsplikt og forkjøpsrett, jf. også Ot.prp. nr. me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som 61 (2007-08) hvor det fremgår at formålsbestemmel- ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. sen i industrikonsesjonsloven § 1 første ledd om of- Emisjon av aksjer i selskapet, for eksempel i for- fentlig eierskap skal tillegges stor vekt ved praktise- bindelse med fusjon med et annet selskap, vil bli be- ringen av unntaksbestemmelsen. handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- forhold til de vilkår departementet har satt over. nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft- Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil- ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- kår gjelder uendret etter dette vedtak. ven. Departementet ber om at konsesjonsdata over- Departementet er oppmerksom på at fremtidige sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik salg av aksjer i selskaper som har fått unntak fra at konsesjonsregistrene blir ajourført. konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd og samtykke til overdragelse etter industrikonsesjonsloven § 4 tredje ledd, kan føre til at eierforholdene endres slik at de ikke 16 BKK Produksjon AS lenger gjenspeiler de forhold som lå til grunn for vedtaket. (Endret regulering av Kvanngrøvatn i Eksingedals- Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 vassdraget i Modalen kommune i Hordaland) femte ledd og samtykke etter industrikonsesjonslo- Kongelig resolusjon 23. oktober 2009. ven § 4 tredje ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal 1. Innledning meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- tet vil videre forbeholde seg retten til å konsesjons- Ved kgl.res. av 4. mars 1966 fikk BKK (Bergenhal- behandle overdragelsen av de rettigheter som sel- vøens Kommunale Kraftselskap) Produksjon AS skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter konsesjon for regulering av Eksingedalsvassdraget, § 1 femte ledd. I den grad selskapet har fallrettighe- herunder overføring av Kvanngrøvatn, i forbindelse 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 225 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 16 med utbygging av Evanger kraftverk i Modalen reringsreglementets grenser, og for å få et sam- kommune i Hordaland fylke. svar mellom de fysiske forhold og manøvre- Inntaksterskelen til tunnelen som overfører ringsreglementet ønsker vi å få endret LRV til Kvanngrøvatn til Holskardvatn ligger 1,2 meter un- samme høyde som inntaksterskelen. BKK Produksjon søker derfor om å endre der LRV. Dette vanskeliggjør kontroll med tappin- LRV for Kvanngrøvatn fra kote 854,0 til kote gen. Magasinet blir derfor ikke fullt utnyttet. 852,8. BKK Produksjon AS har i brev av 10. februar Endringen har liten praktisk betydning for 2004 søkt om endring av reguleringshøyden for produksjonen. Kvanngrøvatnet. Det søkes om å senke laveste regulerte vannstand (LRV) fra kote 854,0 til kote Innledning 852,8, det vil si til samme nivå som innløpsterskelen Søknaden gjelder en mindre endring av laveste til overføringstunnelen. Da kan magasinet tømmes reguleringsgrense for Kvanngrøvatn for å tilpas- uten å risikere at vannstanden kommer under LRV. se reguleringsgrensen til de fysiske forholdene. Kvanngrøvatn ligger i Modalen kommune. Hordaland fylke. Magasinet er overført til 2. Søknaden og NVEs innstilling Holskarvatn som er overført til Eksingedals- NVE har forberedt saken for departementet. I NVEs vassdraget og utnyttes gjennom Evanger kraft- innstilling av 2. november 2006 heter det: verk i Teigdalsvassdraget. Evanger kraftverk ”NVE har mottatt følgende søknad fra BKK Pro- duksjon AS, datert 10.2.2004: Evanger kraftverk er BKKs største kraftverk og utnytter vann fra Modalsvassdraget, Eksinge- dalsvassdraget og Teigdalsvassdraget. Kraftver- ”… ket er bygd ut i tre byggetrinn henholdsvis i 1969, 1973 og 1977. Overføringene fra Modals- Sammendrag vassdraget hører til siste byggetrinn av Evanger I gjeldene manøvreringsreglement har Kvann- kraftverk. Holskarvatn overføres til Askjelldals- grøvatn en LRV på kote 854,0. Inntaksterskelen vatn som er inntaksmagasin til Evanger kraft- til tunnelen som overfører Kvanngrøvatn til Hol- verk. Avløpet fra Evanger kraftverk går ut i skardvatn ligger 1,2 meter under LRV. Det er Evangervatnet i Vossovassdraget. Installert ef- ikke vannstansmåling i Kvanngrøvatn og derfor fekt er 3 x 110 MW. Midlere årsproduksjon er vanskelig å beregne når magasinet er tappet ned 1250 GWh. til LRV. For å forenkle reguleringen av magasinet, kontroll med at det ikke kommer under manøv-

Evanger kraftverk Tekniske data:

Nedslagsfelt: ...... 254, 3 km2

Tilsig: ...... 700,8 mill. m3

Magasinkapasitet: ...... 526 mill. m3

Driftstunnel, lengde: ...... 34, 4 km

Driftstunnel, tverrsnitt: ...... 30 m2 Fallhøyde: ...... 770 m

Installerte aggregat: ...... 3 x 110 MW Pelton Midlere årsproduksjon: ...... 1 250 GWh Maksimal slukeevne: ...... 53, 8 m3/s Generatorer: ...... 2 x 135 MVA + 150 MVA Transformatorer: ...... 3 x 15/310 kV Byggeår påbegynt: ...... 1965 Ferdig utbygd: ...... Tre byggetrinn: 1969 (1. aggregat) 1973 (2. aggregat) 1977 (3. aggregat) 226 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Bakgrunn for søknaden sikere at vannstanden kommer for lavt. Når ma- Kvanngrøvatn ligger på enden av en overfø- gasinet er tomt stenges luken og snøsmeltingen ringstunnel og blir overført til Holskardvatn for vil fylle magasinet relativt fort. utnyttelse i Evanger kraftverk. Selve overførin- Kotehøyden på innløpsterskelen i overfø- gen skjer via et bekkeinntak som har sitt inntak ringstunnelen er kontrollmålt og er: 852,8, det i nivå med HRV. Ved normal regulering er der- vil si 1,2 meter under LRV. for vannstanden nær HRV store deler av året. Når magasinet skal overføres til Holskarvatn må Konsesjoner det gjøres med en manuelt betjent luke ved Følgende konsesjoner gjelder for Kvanngrø- Kvanngrøvatn. Luken åpnes gjerne midtvinters vatn: og lukkes før snøsmeltingen starter. ”Tillatelse for Bergenhalvøens kommunale Det er ingen vannstansmåling av magasinet. kraftselskap til å foreta reguleringer og overfø- Det finns derfor ikke noen logg som nøyaktig ringer i Eksingedalsvassdraget m.fl. i forbindel- angir hvilken vannstand det er i magasinet til en- se med bygging av Evanger kraftstasjon” med- hver tid. Derfor er det vanskelig å beregne når delt ved kongelig resolusjon 4. mars 1966. magasinet er tappet ned til LRV. Inntaksterske- len til overføringstunnelen ligger lavere enn Gjeldene manøvreringsreglement LRV og det er derfor en usikkerhet knyttet til Manøvreringsreglement gitt av Nærings- og om magasinet kan bli tappet for mye ned. BKK energidepartementet 6. oktober 1994 for regule- må derfor sende folk til fjells for å kontrollere ring av Eksingedalsvassdraget er det som nå vannstanden. Magasinet ligger langt fra veg og gjelder. Dette erstatter reglement gitt ved i dårlig vær kan ikke kontroll av vannstanden ut- kgl.res. av 4. mars 1966, endret ved kronprinsre- føres uten risiko. For å unngå å tappe magasinet gentens res. 14. november 1969, kgl.res. 25. sep- for langt ned blir derfor luken ofte stengt i god tember 1970, kgl.res. 18. januar 1980, OED’s tid før vannstanden er nede på LRV. Magasinet samtykke 28. februar 1986, OEDs samtykke 12. blir dermed ikke fullt utnyttet. august 1988, kronprinsregentens res. 21. de- Vi ønsker å endre LRV til samme nivå som sember 1990 og kgl.res. 17. juli 1992. innløpsterskelen til overføringstunnelen slik at vi kan åpne luken og tømme magasinet uten å ri-

Reguleringsmagasiner

Naturlig Reg. grenser Magasin vannst. kote Øvre Nedre Oppd. Senkn. Reg.høyde kote kote m m m Piksvatn ...... 958,4 960,0 948,0 1,6 10,4 12,0 Volavatn ...... 904,1 934,0 902,0 29,9 2,1 32,0 Grøndalsvatn ...... 760,0 782,0 749,0 22,0 11,0 33,0 Kvanndalsvatn ...... 801,0 805,0 790,0 4,0 11,0 15,0 Askjelldalsvatn ...... 779,6 805,0 750,0 25,4 29,6 55,0 Holskardvatn ...... 845,5 865,5 796,0 20,0 49,5 69,5 Kvanngrøvatn ...... 865,4 865,5 854,0 0,1 11,4 11,5

Fordeler perioden januar - april det vil være aktuelt å tap- Det blir umulig å bryte manøvreringsreglemen- pe magasinet ned mot LRV. Den ekstra nedtappingen av Kvanngrøvatn tet. 3 En ny LRV som er bestemt av innløpsterske- vil gi et øket senkningsmagasin på 0,5 Mm . len vil gi en større trygghet for mannskaper som skal regulere magasinet da de ikke trenger å føl- Ferdsel ge opp forholdene og eventuelt regulere under vanskelige værforhold i fjellet. Det er ikke kjent at det er noen ferdsel over van- En senkning av LRV vil føre til at det trengs net sommer eller vinterstid. mindre ressurser for å sikre at manøvreringen gjøres i henhold til manøvreringsreglementet. Friluftsliv Konsekvenser for naturverdier og bruker- Kvanngrøvatn ligger utenfor Stølsheimen land- interesser skapsvernområde. Det går sti fra Nygard i Mo- dalen og opp til Kvanngrøvatn. Det er ikke sti vi- Hydrologi dere langs vannet. Det er ingen hytter eller an- Endring av LRV vil gjøre at i perioder vil vann- nen bebyggelse langs vannet. standen ligge lavere enn i dag. Det er vanligvis i 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 227 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 16

Fiskeforhold Forslag til nytt manøvreringsreglement Det er ikke utført prøvefiske i Kvanngrøvatn. I manøvreringsreglementet for Eksingedals- Fiskeforholdene i vannet er ikke kjent. vassdraget ønsker vi å endre reguleringshøyde for Kvanngrøvatn med 1,2 meter. Dette øker Erosjon senkningsmagasinet og reguleringshøyden til- Rundt magasinet er det snaufjell med lite vege- svarende. tasjon. Det forventes ingen problemer med erosjon ved en endring av reguleringsgrensene.

Forslag til nye reguleringsgrenser:

Naturlig Reg. grenser Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. Reg.høyde kote kote kote m m m Piksvatn ...... 958,4 960,0 948,0 1,6 10,4 12,0 Volavatn ...... 904,1 934,0 902,0 29,9 2,1 32,0 Grøndalsvatn ...... 760,0 782,0 749,0 22,0 11,0 33,0 Kvanndalsvatn ...... 801,0 805,0 790,0 4,0 11,0 15,0 Askjelldalsvatn ...... 779,6 805,0 750,0 25,4 29,6 55,0 Holskardvatn ...... 845,5 865,5 796,0 20,0 49,5 69,5 Kvanngrøvatn ...... 865,4 865,5 852,8 0,1 12,6 12,7 ”. og vil rå til at BKK Produksjon får endra regule- ringsreglementet som omsøkt”. Høringsuttalelser Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard har Søknaden har vært kunngjort i pressen og lagt ut til uttalt følgende i brev av 4.4.2005: offentlig gjennomsyn i Modalen kommune. Videre har søknaden vært sendt på høring til kommunen, ”Dokumenta i saka er gjennomgått og Berg- fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte interes- vesenet har ingen kommentarar til søknaden”. seorganisasjoner. NVE har mottatt følgende uttalelser: NVEs merknader Bakgrunn Modalen kommune har i brev av 4.5.2006 uttalt: BKK har konsesjon (kgl.res. av 4.5.1966) for regule- ”Modalen kommune har ingen merknader ring og overføring av Kvanngrøvatnet i forbindelse til søknaden om auka regulering av Kvanngrø- med bygging av Evanger kraftverk. Kvanngrøvatnet vatnet i Modalen kommune”. overføres i dag gjennom en overføringstunnel til Holskardvatn for utnyttelse i Evanger kraftverk. Fylkesmannen i Hordaland har i brev av Selve overføringen skjer via et bekkeinntak som har 10.5.2005 uttalt: sitt inntak på nivå med HRV. Overføring av vann fra Kvanngrøvatn til Holskardvatn gjøres manuelt med ”Dei negative konsekvensane med senkinga vil betjent luke ved Kvanngrøvatn. Luken åpnes vanlig- verte små både med omsyn til friluftsliv, fisketil- vis midtvinters og lukkes før snøsmeltingen starter. høve og erosjon. Kvanngrøvatnet ligg utafor Det finnes ingen vannstandsmåling i Kvanngrø- Stølsheimen landskapsvernområde og det er in- vatnet, og det er vanskelig å beregne når magasinet gen hytter langs med vatnet. er tappet ned til LRV. Inntaksterskelen til overfø- Etter fylkesmannen si vurdering vil perma- ringstunnelen ligger lavere enn LRV, noe som van- nent senking av LRV i Kvanngrøvatnet med 1,2 skeliggjør kontroll med nedtappingen. For å unngå m medføre små negative konsekvensar for dei å tappe magasinet for langt ned stenger ofte BKK lu- allmenne interesser i området og fylkesmannen ken i god tid før vannstanden er nede på LRV. Ma- vil tilrå at det vert gitt løyve til omsøkte senk- gasinet blir derfor ikke fullt utnyttet. ning”.

Hordaland fylkeskommune uttalte i brev av Søknaden 12.5.2005: BKK Produksjon AS ønsker å endre LRV til samme nivå som innløpsterskelen på kote 852,8, det vil si ”Hordaland fylkeskommune kan ikkje sjå at 1,2 meter under dagens LRV. Resultatet blir da at lu- tilleggsreguleringa vil ha innverknad på kultur- ken kan åpnes og magasinet kan tømmes uten å ri- minne eller andre regionalt viktige interesser, sikere at vannstanden underskrider LRV. Når maga- 228 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 sinet blir tomt skal så luken stenges og snøsmeltin- konsesjoner er gitt. Vi foreslår at avgiftssatser, de- gen vil fylle magasinet relativt fort, i følge BKK. lingsperiode og fordeling samordnes med eksiste- BKK søker om permanent å senke LRV for rende konsesjon. Kvanngrøvatn fra kote 854,0 til kote 852,8. Kvanngrøvatn vil normalt bli tappet ned om vinteren. Det betyr at en ytterligere senking på 1,2 me- Saksbehandlingen ter visuelt ikke vil medføre noen ytterligere konse- Søknaden har vært behandlet av NVE etter reglene kvens utover de 11,5 m magasinet reguleres i dag. i vassdragsreguleringsloven, jf. § 6. Tillatelsen til re- Økt reguleringshøyde vil etter vår mening ha mini- gulering og overføring i Eksingedalsvassdraget mal effekt på magasinets økosystem. m.fl. ble gitt i medhold av lov om vassdragsregule- Senkningen av LRV med 1,2 meter i Kvanngrø- ringer av 14. desember 1917. Derfor skriver NVE vatn er et inngrep som etter NVEs syn vil gi svært innstilling til OED for endelig avgjørelse ved depar- begrensede konsekvenser. Etter en samlet vurde- tementet. ring av søknaden og innkomne uttalelser finner NVE at fordelene ved tiltaket er større enn ulempe- Andres vurdering ne for allmenne og private interesser som blir be- NVE har ikke mottatt noen innvendinger mot BKKs rørt. omsøkte tiltak om å senke LRV med 1,2 meter. Konklusjon NVEs vurdering og konklusjon NVE vil på dette grunnlag anbefale at BKK Produk- Den økte reguleringen i Kvanngrøvatnet vil gi et økt sjon AS sin søknad blir innvilget. reguleringsmagasin på 0,5 mill. m3. Denne øknin- Sakens dokumenter med oppdatert manøvre- gen er veldig liten sammenliknet med totalvolumet ringsreglement hvor endrede reguleringsgrenser for alle magasinene som tilhører Evanger kraftverk er tatt inn, er vedlagt. (336,5 mill. m3). NVE har beregnet at tilleggsregule- NVE mener at virkningen av økt regulering er ringen vil gi en økt regulert vannføring på ca. 0,1 %. begrenset og finner ikke grunn til å foreslå nye vil- NVE foretar beregning av økt kraftgrunnlag etter at kår.”

NVEs forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Eksingedalsvassdraget i Modalen kommune, Hordaland fylke. (erstatter reglement gitt ved kgl.res. av 4. mars 1966, endret ved kronprinsregentens res. 14. november 1969, kgl.res. 25. september 1970, kgl.res. 18. januar 1980, OEDs samtykke 28. februar 1986, OEDs samtykke 12. august 1988, kronprinsregentens res. 21. desember 1990, kgl.res. 17. juli 1992 og korrigering av reglement av Nærings- og energidepartementets brev 6. oktober 1994) 1. A. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Piksvatn ...... 958,4 960,0 948,0 1,6 10,4 12,0 Volavatn ...... 904,1 934,0 902,0 29,9 2,1 32,0 Grøndalsvatn ...... 760,0 782,0 749,0 22,0 11,0 33,0 Kvanndalsvatn ...... 801,0 805,0 790,0 4,0 11,0 15,0 Askjelldalsvatn ...... 779,6 805,0 750,0 25,4 29,6 55,0 Holskardvatn ...... 845,5 865,5 796,0 20,0 49,5 69,5 Kvanngrøvatn ...... 865,4 865,5 852,8 0,1 12,6 12,7

Vassøyane og Raubergvatn heves permanent til ringsgrensene skal betegnes ved faste og tydelige kote 865,5. Øvre Sødalsvatn kan senkes til kote 926 vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. i flomdempingsøyemed. Høydene refererer seg til NVEs vassdragsnivel- B. Overføringer lement. a. Steinslandsvassdraget: Samtlige dammer utføres med faste overløp. Vannstanden i de enkelte vatn stiger derfor noe Kvanngrøvatn med nedbørfelt på 4,4 km2 og Øvre over øvre reguleringsgrense under flom. Regule- Sødalsvatn med et nedbørfelt på 4,0 km2 overføres til Holskardvatn. 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 229 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 16

Holskardvatn med et nedbørfelt på 29,0 km2 Forandringer i reglementet kan bare foretas av (+ 32,1 km2 fra andre felt) overføres til Askjelldals- Kongen etter at de interesserte har hatt anledning vatn. til å uttale seg. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet b. Eksingedalsvassdraget: avgjøres av Olje- og energidepartementet. Vassøyane med et nedbørfelt på 21,3 km2 og to bek- 4. Olje- og energidepartementets merknader ker i Askjelldalen med nedbørfelt på henholdsvis 1,0 km2 og 1,4 km2 overføres til Holskardvatn. Ved kgl.res. av 4. mars 1966 ble BKK Produksjon Følgende felt overføres til driftstunnelen for AS gitt konsesjon for regulering av Eksingedals- Evanger kraftverk: Kvanndalen 8,1 km2, Eitro 3,6 vassdraget og overføring av Kvanngrøvatn i forbin- km2, Grøndalen 31,5 km2, Torvedalen 9,9 km2, Kvite- delse med utbygging av Evanger kraftverk. Kvann- grøvatnet overføres i dag gjennom en overførings- nosdalen 11,7 km2, Loneelva 8,1 km2 og Sødalen 6,9 tunnel til Holskardvatn for utnyttelse i Evanger km2. kraftverk. Skjerjevatn kan i ekstraordinære situasjoner til- Inntaksterskelen til overføringstunnelen ligger bakeføres fra Modalsvassdraget til Evanger kraft- lavere enn LRV, noe som vanskeliggjør kontroll verk. med nedtappingen. For å unngå å tappe magasinet for langt ned stenger ofte konsesjonæren luken i c. Teigdalsvassdraget: god tid før vannstanden er nede på LRV. Magasinet Følgende felt overføres til driftstunnelen for Evan- blir derfor ikke fullt utnyttet. ger kraftverk: Bjørndalen 4,5 km2, Eide-Fannadal Søknaden fra BKK Produksjon AS gjelder en med Volavatn og Piskvatn 50,4 km2 og Grasdalen 6,6 fast senking av LRV til samme nivå som innløpster- km2 (+ 2,3 km2 fra Tverrelva). skelen for overføringstunnelen. Det vil si 1,2 meter Kaldeåa med et nedbørfelt på 3,5 km2 overføres under dagens LRV (fra kote 854,0 til kote 852,8). til Volavatn. Ved å endre LRV til samme nivå som innløpsterske- len, kan luken åpnes og magasinet tømmes uten å ri- d. Tverrelva: sikere at vannstanden kommer under LRV. Dette vil også føre til at det trengs mindre ressurser for å si- 2 Harkavatn med et nedbørfelt på 2,3 km overføres kre riktig manøvrering. via Grasdalen til driftstunnelen for Evanger kraft- NVE er av den oppfatning at virkningen av økt verk. regulering er svært begrenset. NVE anbefaler derfor at søknaden om å senke LRV i Kvanngrøvatnet 2. blir innvilget og finner heller ikke grunn til å foreslå Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra- nye vilkår. gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene Olje- og energidepartementet sendte NVEs inn- og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. stilling på høring til Modalen kommune og Horda- For øvrig kan tappingen skje etter kraftverks- land fylkeskommune. Ingen av høringsinstansene eiers behov. har merknader til innstillingen. Den omsøkte reguleringen i Kvanngrøvatnet vil 3. gi et økt reguleringsmagasin på 0,5 mill. m³. Sam- menlignet med totalvolumet for alle magasinene Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres som tilhører Evanger kraftverk (336,5 mill. m³), er av is eller lignende og at reguleringsanleggene til denne økningen marginal. Tilleggsreguleringen vil enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over i følge NVE gi en økt regulert vannføring på ca. manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det 0,1 %. Endringen har liten praktisk betydning for forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, produksjonen. snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for- Kvanngrøvatnet vil normalt bli tappet ned i løpet lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu- av vinteren. Det betyr at en senkning av LRV på 1,2 lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. meter ikke vil medføre ytterligere visuelle konsekvenser utover de 11,5 meter magasinet regulerer i 4. dag. En økt reguleringshøyde vil ha minimal effekt Viser det seg at slippingen etter dette reglementet på magasinets økosystem. medfører skadelige virkninger av omfang for all- Etter departementets oppfatning vil det omsøk- menne interesser, kan Kongen uten erstatning til te inngrepet i Kvanngrøvatnet ha svært begrensede konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- konsekvenser for allmenne og private interesser i te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette området. Det har heller ikke kommet noen innven- de endringer i reglementet som finnes nødvendige. dinger fra de ulike høringsinstansene. 230 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 16 og 17 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009

Etter en samlet vurdering finner departementet sesjonspliktige vannfallsrettigheter anses som er- at fordelene ved den omsøkte reguleringen vil være verv av eiendomsrett til ideell andel av fysisk fall, jf. større enn ulempene for allmenne og private inter- industrikonsesjonsloven § 37. Kommunenes erverv esser, jf. vassdragsreguleringsloven § 8. av fylkeskommunes andel på 36 prosent i Ramfoss Olje- og energidepartementet tilrår at det fast- Kraftlag utløser derfor konsesjonsplikt etter in- settes nytt manøvreringsreglement for regulering dustrikonsesjonsloven kapittel I. av Eksingedalsvassdraget hvor de endrede reguleringsgrenser tas inn. II Departementet viser for øvrig til NVEs merkna- Ramfoss Kraftlag ble sist meddelt unntak fra konse- der. sjonsplikt og forkjøpsrett ved departementets vedtak av 27.10.2005 i forbindelse med kommunene da overtok 10 prosent av fylkeskommunens andel. Olje- og energidepartementet I vedtaket ble det satt som vilkår at enhver fremtidig andelsoverdragelse i Ramfoss Kraftlag skulle Tilrår: meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- 1. I medhold av lov 14. desember 1917 nr. 17 om tet forbeholdt seg videre retten til, ved enhver frem- vassdragsreguleringer § 8 gis Bergenhalvøens tidig andelsoverdragelse i selskapet, å gjøre gjel- Kommunale Kraftselskap Produksjon AS tilla- dende den statlige forkjøpsrett etter industrikonse- telse til endret regulering av Kvanngrøvatn i Ek- sjonsloven § 6 nr. 1 for fallrettigheter som ikke tidli- singedalsvassdraget i Modalen kommune, Hor- gere er konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbe- daland fylke i samsvar med forslag inntatt i Olje- handle de rettigheter som ved vedtaket ble unntatt og energidepartementets foredrag av 23. okto- fra konsesjonsbehandling. ber 2009. Olje- og energidepartementet kan ikke se at 2. Det fastsettes nytt manøvreringsreglement for kommunenes overtakelse av fylkeskommunenes ei- Eksingedalsvassdraget i samsvar med oven- erandel i Ramfoss Kraftlag foranlediger konsesjons- nevnte foredrag. behandling av de rettigheter som ved det nevnte vedtak ble unntatt fra konsesjonsbehandling eller at det gjøres bruk av den forkjøpsrett som ble forbe- 17 Ramfoss kraftlag holdt staten i vedtaket. III (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med erverv av eierandeler i Ramfoss kraftlag) Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte overdragelsen er i tråd med de retningslinjer som i Olje- og energidepartementets samtykke 8. desem- Ot.prp. nr. 31 (1989 – 90) er lagt til grunn for fritak ber 2009. fra konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 femte ledd, jf. også Ot.prp. nr. 61 (2007-08) hvor I det fremgår at formålsbestemmelsen i industrikon- Det vises til Deres brev av 15.05.2009 med vedlegg, sesjonsloven § 1 første ledd om offentlig eierskap hvor det på vegne av Krødsherad, Modum og Sigdal skal tillegges stor vekt ved praktiseringen av unn- kommuner søkes om unntak fra konsesjonsplikt og taksbestemmelsen. forkjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- (industrikonsesjonsloven) § 1 femte ledd. Søknaden nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft- er innsendt på grunn av kommunenes avtale om å ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- erverve Buskerud fylkeskommunes andel i Ram- ven. foss Kraftlag. Departementet er oppmerksom på at fremtidige Ramfoss Kraftlag er etablert som et interkom- salg av andeler i selskaper som har fått unntak etter munalt selskap, hvor deltakerne tar ut sin forholds- industrikonsesjonens § 1 femte ledd kan føre til at messige andel av den produserte kraft og omsetter eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjen- kraften for egen regning og risiko. Ramfoss Kraftlag speiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. eies i dag av Modum kommune med 36,35 prosent, Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 Krødsherad kommune med 18,17 prosent, Sigdal femte ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige kommune med 9,48 prosent og Buskerud fylkes- fremtidige andelsoverdragelser i Ramfoss Kraftlag kommune med 36 prosent. Etter avtalen skal fylkes- skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departe- kommunens andel fordeles forholdsmessig mellom mentet vil videre forbeholde seg retten til, ved en- kommunene. hver fremtidig andelsoverdragelse i selskapet, å Ramfoss Kraftlag innehar rettigheter etter in- konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettighe- dustrikonsesjonsloven kapittel I. Erverv av andel i ter som selskapet har fått fritatt fra konsesjonsbe- selskaper med ubegrenset ansvar som innehar kon- handling etter § 1 femte ledd. I den grad selskapet 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 231 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 17 har fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjons- konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol- behandlet, forbeholder departementet seg samtidig der seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig an- retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter delsoverdragelse i selskapet, å gjøre den statlige industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremti- forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 dig andelsoverdragelse i selskapet. gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er ------konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter som ved dette og tidligere vedtak er Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 unntatt fra konsesjonsbehandling etter industrikon- om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- sesjonsloven § 1 femte ledd. dom mv. § 1 femte ledd gis unntak fra konsesjons- Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil- plikt og forkjøpsrett for Krødsherad, Modum og Sig- kår gjelder uendret etter dette vedtak. dal kommuner erverv av 36 prosent eierandel i Ram- Departementet ber om at det oversendes konse- foss Kraftlag fra Buskerud fylkeskommune som sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat omsøkt i brev av 15.05.2009. slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. Vedtaket gis på vilkår om at enhver fremtidig andelsoverdragelse i Ramfoss Kraftlag meldes til