DOCSLIB.ORG

Meddelte Vassdragskonsesjoner

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Meddelte Vassdragskonsesjoner Meddelte vassd2010 m ry#580.qxp 24.02.10 09:52 Side 1 Vedlegg til St.prp.nr.1, 2010-2011, Energi- og vassdragsforvaltning Utgitt av: Olje- og energidepartementet Meddelte vassdragskonsesjoner Tillatelser meddelt i 2009 Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2010 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 241241 491 491 Innholdsfortegnelse 1. BKK. Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kgl.res. 25.2.1983. 5 2. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til regulering og bygging av Laksen kraftverk i Vefsn kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 20.9.2002. 29 3. Østfold Energi AS. Overføring av tilleggsfelt Vadhaugane til Borgund kraftverk i Lærdals- vassdraget – Lærdal kommune – Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 1.10.1966, kgl.res. 7.10.1966, kgl.res. 15.10.2004. 31 4. Statkraft Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Aktieselskapet Tyssefaldene og tillatelse til overføring av rettigheter til uttak av kraft fra samme selskap m.m. Olje- og energideparte- mentets samtykke 17. februar 2009. 37 5. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverkene Sjona og Fagervollan i Rana kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 6. mars 2009. Jf. kgl.res. 25.1.2002. 38 6. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Fastsettelse av manøvreringsreglement for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 14.7.1989, kgl.res. 18.4.1997. 39 7. Kjøsnesfjorden Kraftverk AS. Bygging av Kjøsnesfjorden kraftverk, Jølster kommune, Sogn og Fjordane – Planendring. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 7.5.2004. 80 8. Halvor Holta Holding AS og Notodden Calcium-Carbidfabrikk. Konsesjon etter industrikonse- sjonsloven § 36 for erverv av aksjer. Olje- og energidepartementets samtykke 12. mai 2009. 109 9. Småkraft AS. Endret regulering av Vesle Trevassdalsvatn – Volda kommune, Møre og Romsdal. Kongelig resolusjon 15. mai 2009. Jf. kgl.res. 5.5.2006. 110 10. Skagerak Kraft AS. Konsesjon for erverv av 0,4 fallmeter i Tinnelva i Notodden kommune. Kongelig resolusjon 5. juni 2009. Jf. kgl.res. 23.12.1909, kgl.res. 20.2.1959, kgl.res. 18.10.1991. 115 11. Tafjord Kraftproduksjon AS. Tillatelse til bygging av Dyrkorn kraftverk, Stordal kommune. Olje- og energidepartementets samtykke 22. juni 2009. 125 12. Nord-Salten Kraftlag A/L. Tillatelse til regulering av Forsanvatn og bygging av Forsanvatn kraftverk i Nordland. Kongelig resolusjon 26. juni 2009. Jf. kgl.res. 21.6.1985. 127 13. Eidsiva Energi AS. Melding om aksjeoverdragelse og anmodning om bekreftelse på at vilkår i henhold til meddelte unntaksvedtak etter industrikonsesjonsloven § 1 (4) ikke vil bli benyttet. Olje- og energidepartementets samtykke 13. august 2009. 222 14. Halvor H. Holta Holding AS og Eramet SA. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for fusjon mellom Tinfos AS og Notodden Calsium-Carbidfabrik AS. Olje- og energideparte- mentets samtykke 25. august 2009. 222 15. Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon AS. Embretsfos Fabrikker AS – EB Kraftproduk- sjon AS. Innfusjonering – notifikasjon. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. Olje- og energidepartementets samtykke 14. oktober 2009. 223 16. BKK Produksjon AS. Endret regulering av Kvanngrøvatn i Eksingedalsvassdraget i Modalen kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. oktober 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kronprinsreg.res. 14.11.1969, kgl.res. 25.9.1970, kgl.res. 18.1.1980, kronprinsreg.res. 21.12.1990, kgl.res. 17.7.1992. 224 17. Ramfoss kraftlag. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett i forbindelse med erverv av eierandeler i Ramfoss kraftlag. Olje- og energidepartementets samtykke 8. desember 2009. 230 2010–2011 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 5 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 Sak nr. 1 1BKK Meddelt ved kgl.res. 4. mars 1966. (Det er senere gitt tillatelse til mindre planendringer i forhold til hovedtillatelsen.) (Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatel- B: Tillatelse til erverv og ekspropriasjon mv. sen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommu- for utbygging av Myster kraftverk. ne i Hordaland) Meddelt ved kgl.res. 25. februar 1983. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. 3. Oversikt over reguleringsanlegg, magasiner, I Innledning kraftanlegg og berørte elvestrekninger Det fremgår av bestemmelsene om manøvrering i 3.1 Evanger kraftverk tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk at vann- Evanger kraftverk, er lokalisert ved Evangervat- slippingsvilkårene for Ekso kan tas opp til ny vurde- net i Vossovassdraget. Reguleringen ble utført i ring etter 10 år fra idriftsettelsen. Konsesjon for eks- årene 1969-1986. propriasjon og utbygging ble gitt ved kongelig reso- I alt 153,6 km2 av Eksingedalsvassdragets lusjon 25.2.1983. øvre felter er regulert og overført til Evanger kraftstasjon. Grøndalselva tas inn i Grøndalsvat- II NVEs innstilling net. Nordalselva er ført inn i Kvanndalsvatnet og Askjelldalsvatnet som er inntaksmagasinet til Bergenhalvøens kommunale kraftverk (BKK) har Evanger kraftverk. I tillegg er en rekke mindre sendt følgende revisjonsdokument til NVE datert felter overført ved bekkeinntak. 03.11.2004: For å kompensere for skadevirkningene på de anadrome fiskebestandene ble BKK, ”(…) 21.11.1980, pålagt årlige utsettinger av 5100 lak- 1. Innledning sesmolt og 500 sjøauresmolt i Ekso. For å mot- virke de uheldige virkningene av redusert vann- I vilkårene for vassdragskonsesjonen til Myster føring ble det også gitt et pålegg om å bygge 24 kraftverk, datert 25.02.1983, er det gitt adgang terskler på strekningen fra Gullbrå til Eidslan- til å ta opp vannslippingsbestemmelsene til ny det. Tersklene ble bygd i perioden 1972-1984. vurdering etter 10 års drift av kraftverket. Driften av Myster kraftverk startet opp 3.2 Myster kraftverk 06.04.1987, og i brev 25.03.1997 tok Fylkesman- nen i Hordaland dette spørsmålet opp med Myster kraftverk ble satt i drift i 1987. NVE. Foruten det 189 km2 store nedbørfeltet ned Etter nærmere vurdering og en del korre- til og med inntaksmagasinet i Nesevatn er 16 spondanse med fylkesmannen og BKK, bestem- km2 av Leiro (øvre del av Mysterelva) ført inn på te NVE i brev til BKK Produksjon AS, driftstunnelen. 17.12.2001, at det skulle gjennomføres en revi- Inntaket for Myster kraftverk er Nesvatnet sjon av vannslippingsbestemmelsene. NVE ba i som er tillatt regulert 2,25 m, mellom kotene 255 brevet om at det skulle utarbeides en rapport og 257,25. Magasinvolumet er på 0,46 mil.m3. som skulle være grunnlaget for NVEs videre Fra Nesvatnet blir vannet ført gjennom drifts- vurdering av vannslippingsbestemmelsene. tunnelen til Myster kraftstasjon som ligger i fjell Rapporten ble sendt NVE 24.04.2003, og i ved Eidslandet. Her blir vannet ført inn ut i elven brev 11.07.2003 ba NVE, BKK Produksjon AS igjen på kote 8 noe som gir en fallhøyde på 249 om å få utarbeidet et revisjonsdokument. m. Leiro overføres i egen tunnel til driftstunne- len. I kraftverket er det installert en Francistur- 2. Oversikt over gitte konsesjoner i Eksingedals- bin med maksimal ytelse 110 MW. Midlere års- vassdraget produksjon er 307 GWh. Grunnet den begrense- Eksingedalsvassdraget ligger i Modalen og de magasinkapasiteten i Nesvatnet karakterise- Vaksdal kommuner og har sitt utspring i Støls- res Myster kraftverk som et elvekraftverk. heimen og mot Vikafjell. I øvre del av nedslags- For å motvirke uheldige effekter av den re- området ligger en rekke større fjellvann, blant duserte vannføringen i Ekso og Leiro nedenfor annet Skjerjevatnet, Askjelldalsvatnet og Grøn- inntakene, ble det i forbindelse med konsesjo- dalsvatnet. Hovedstrengen av vassdraget kalles nen gitt pålegg om minstevannføringer hele Ekso og munner ut i Eidsfjorden. året, og å bygge 11 terskler i Ekso på streknin- En oversikt over nedslagsfeltet og fraførte gen fra Nesvatnet til Eidslandet. Tersklene ble felt i forbindelse med reguleringene er gitt i ved- bygd i perioden 1987-1989. legg nr. 1. (…) Det totale restfeltet til Ekso mellom Nes- Det er gitt to konsesjoner for vassdragsre- vatn-demningen og utløpet av kraftverkstunne- gulering i Eksingedalsvassdraget: len ved Eidslandet er 41 km2, med et naturlig A: Tillatelse til å foreta reguleringer og overfø- midlere tilsig på 3,2 m3/s. Medregnet perioder ringer i Eksingedalsvassdraget m.fl. i forbin- med overløp fra Nesvatn blir imidlertid den årli- delse med bygging av Evanger kraftstasjon. ge middelvannføringen høyere enn dette. 6 Vedlegg til Prop. 1 S Energi- og vassdragsforvaltning 2010–2011 Sak nr. 1 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 En oversikt over Myster kraftverk med be- sjon og vannføringer i forbindelse med driften rørte elvestrekninger er vist i vedlegg nr. 2. (…) av kraftverkene. For Myster logges energiverdi- er (akkumulert produksjon) per time, (minste-) 4. Beskrivelse av dagens manøvrerings- vannføring ved Langhølen og vannstand i Nes- reglement og praksis vatnet. Ut fra vannstanden kan også vannførin- 4.1 Vannslippbestemmelsene for Myster kraft- gen over dammen i Nesvatnet bestemmes. I til- verk legg registreres lukeåpningene både i tappeluka og overløpsluka i dam Nesvatnet. I konsesjonsvilkårene pkt.1 for Myster kraft- I enkelte perioder vil vannføringen gå under verk er det gitt pålegg om vannslippinger. målet for minstevannføringen målt ved Langhø- Pålegget sier at: ”Det skal
Load more

Recommended publications
  • Fiskeribiologiske Undersøkelser I Forbindelse Med Planlagte Overføringer Til Mar Kraftverk I Telemark
    FISKERIBIOLOGISKE UNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED PLANLAGTE OVERFØRINGER TIL MAR KRAFTVERK I TELEMARK. SIGURD K. BJØRTUFT OG SVEIN JAKOB SALTVEIT ' Forsidetegning: Yngve Saltveit LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI), ZOOLOGISK MUSEUM, UNIVERSITETET I OSLO, SARSGT. 1, 0562 OSLO. 2 FORORD I forbindelse med Øst-Telemarkens Brukseierforenings planer om nye overføringer til Mår kraftverk ble Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LE) engasjert til å foreta fiskeribiologiske undersøkelser. Feltarbeidet ble utført i uken 10.- 16. august 1992 av Yngve Saltveit og Sigurd K. Bjørtuft etter opplegg fra undertegne- de. I tillegg til laboratoiearbeid utført av LFI's faste personale har Per Aass vært konsultert ved vanskelige aldersavlesninger fra otolitter og fiskeskjell. Det rettes en takk til alle som har bidratt med råd og hjelp til å få gjennomført undersøkelsen. Oslo, 12.1.1993 Svein Jakob Saltveit 3 INNHOLD S. 4 SAMMENDRAG ................................................................ INNLEDNING ................................... .......................................... 6 OØADEBESØLSE ............................................................. 8 METODIKK Prøvefiske......................................................... med garn 13 Ernæring......................................................... ......... ............ 13 Elektrofiske........................................................................... 14 RESULTATER Prøvefiske med garn .........................................................
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten
    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
    [Show full text]
  • Innstilling Om Verneplan for Vassdrag
    INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen = * . -.b - 1 ' b-+, . NVE: -- ' . 'I r' á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og el ektri sitetsvesen NVE 1977 ISBN 82-554-0148-2 á INNSTILLING OM VERNEPLAN FOR VASSDRAG Avgitt til Industridepartementet av Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen, den 20.12.1977. I GENERELL DEL Side 1. Innledning 1.1 Hovedstyrets innstilling - konklusjon 1.2 Innstillingens formelle grunnlag 2. Instituering av verneplanen 3. Kontaktutvalgets arbeid 4. Forholdet til verneinteressene 5. Forholdet til kraftforsyningen 5.1 Energipolitikken 5.2 Definisjon av vernet kraftpotensial 5.3 Konsekvenser av verneplanen 5.4 Alternativ til vasskraften 5.5 Energiekonomicering I1 SPESIELL DEL 1. Oversikt over de enkelte objekter. 26 2. Omtale av de enkelte objekter med Hovedstyrets innstilling 29 Obj .nr.8 Mistra 29 Obj.nr.9 Kynna 30 Obj.nr.11 1 Imsa-Trya 31 Obj .nr.II 2 Grimsa 31 Obj .nr.II 3 Vesle-SQlna 32 Obj.nr.14 Joralevre Lågen 32 Obj .nr.l7 Fry a 33 Obj.nr.19 Gausa 34 Obj .nr.21 Vassdrag i Vang 35 Obj.nr.11 4 Vieredfoss, Brufoss, Holmsfoss 35 Obj.nr.11 5 Daleelva 36 Obj.nr.11 6 Taumeelva 38 Obj .nr.66 Imsvassdraget 38 Obj.nr.67 Dirdalselva 39 Side 1 Obj.nr.69 ~ØtlandsånaIMelandsåna 40 Etneelvi 41 pbj.nr.73 Langfoss 42 l 0vstedalsvassdraget (0bj.nr.81 Eikefetelvi (Obj.nr-82 Flårn~vassdra~et r:.nr.91 Stordalsvassdraget lo'=' .nr.109 Obj .nr.II 7 Øvre Glåma I 0bj.nr.11 8 Grytelva i Hitra 'Obj.nr.
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Fauske Kommune Kommuneplanens Arealdel 2009-2021
    FAUSKE KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Preikstoltinden N o rd s ka Sæterhaugen rd e 502 t Nord- t Nordskard- Klubblivatne Ånsviklia 245 Vassviktindan Langvatnet TEGNFORKLARING Nåværende Fremtidig 1051 Krubblia 930 vatnan 382 Middagstinden 878 397 1135 Nordskard- 484 Sætervatnet tiskardtinden 381 Mid 214 fjellet 380 t le Stor- 240 l 252 je BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1) f holmen Holmvatnet a NA1 278 k a 663 m 432 m F o Boligområde B B rd- Midtiskard- 551 D u Sørska r 224 Stormyra vatnan Rundvatnet n toppen e E Halshaugan s Erverv 380 Tverr- f je rskard- 273 atnet Sø 209 Djupv lva l de l Forretning/Industri F/I rei e 396 B t 725 Halsvatnet vatnet 236 582 576 206 åsen Kontor K Blåfjellet Hømmervatnet 844 205 Hola S Turistbygg og anlegg F, T 833 ø Kjerktårnet rs 123 Vestvatnli 428 ka Middagstinden rd I Drogvass- el Litlvatnet Trollvatnet 806 va st Fagermo G Fritidsbebyggelse H H Svartvatnet a 298 a m 134 245 n v 812 418 fjellet e l li s e a 198 å d Fridalen 208 g r 228 Falk- Naust N u o a h N r 189 Jordbrufjellet e 184 floget 586 v Fridalvatnet e O 591 N Offentlige bygg og anlegg en Gråurdvatnet Daudmannheia al Langvatnet I 325 Austerdalsvatnet sd 107 as Drogvatnet 561 420 gv F 307 o 315 rid G Dr 215 198 alelv Grav- og urnelund a Austerdalen 170 Trolovelsvatnet a 330 357 lv 255 D 295 e Valnesfjord Skytebane SK ro r Blåfjell g to Falkflogvatnan v n S Helsesportsenter a a 1028 824 ss li Sørdalsheia Eitråskard- e u l r 762 va b Friområde, Park/Idrett IA tinden d 419 r 366 o S 619 J 172 ø 177 r 407 d Jordbrua Salbakk al 251
    [Show full text]
  • ROS-Analyse Harstad Og Bjarkøy Kommune
    550000 560000 Skjåvika Persvika Sørskjeret Svartskjeret Flatøya 570000 Gås Lø holman ye l t f 12 Smaløya t Sjøholman S or latholmen store 580000 et Hestøya nd Høgholmen ka su llevi tøy Ha Langhol Fla Brosmeskjeran men l Sandøya Lassevika Svinøya store Helløya Brannholmen 37 Samuelhaugen Hamnan Brenna Høgholmen Helløya Breidvikholman Bornøya Nonshaugen 130 32 Kollen Skipholmen Kobbhamn Krykkjeberget Bårnøyklubben RO Vardneset S- - a voll n unds a Ytstøya S lyse su H n a de r t stad Leirvågs- og 27 Vardskjer B et jarkøy kom holman mu Sandøya ne Trollneset Brosmeskjeret yt Amholmen 25 H i Trollnesgrunnen Jurøya e an Sundsvoll- G rdsø a å y 116 - Lyngøyan hensy skruven n Breidvikneset spunkt 12 er- og 30 31 53 so n n Leirvåg er - Litløya Jutulåsen Breidvika Bondøya Åsen Gapøybåen 99 Fagervik- Falkefjellet Klepp o 19 h lmen 1 åsen 07 Durmålstuv a Vika Vedvika s Leirvåg 150 Langskjeret 31 Ørnheia Vika Ende Skavliholmen Sandvika Sandvika a ik 12 Beinsteinheia v v s S inøya Bjørkegrunnen rd 25 Torvhaugen 30 å 15 rg 153 Stangheia e Vollan N Arholman a li Gammalhamn v Nergårdshamn a Falkeberget Monsslått- k S 183 heia Nergården Mefjordingen Lysmarka M Lia Bjarkøy 54 ø Bukkekjegla ln e 125 75 Risnakken Horsevika lv Smørjeneset a Nøkkevatnet len da Øvergården Ru d m ra 151 irs n e y Bjarkøya Ørnheia E Vollen Valvika en N Ås 118 Brunøy- øg Kalkåsen Storklubben ge Skardsteinneset sv Bjørgen Ø Bjørgen ik Skardhaugen v båan So m a er 86 m arslett- 96 Tromsnese gå Nørdstøya Bjørgeneset 82 t rd 93 28 fjellet Skarstein sv ika Ramnfløya Stor Silsand- draget
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Join the Worldwide HI Community Bli En Del Av HI-Familien!
    About us Om oss Hostelling International Norway Hostelling International Norge • Non-profit membership organisation. • Ideell medlemsorganisasjon. • Proud history since 1932 and a relevant philosophy. • En stolt vandrerhjemshistorie siden 1932. Hostels in • Hostelling International is one of the world’s largest • Hostelling International er en av verdens største Norway 2018 youth membership organisations medlemsorganisasjoner for unge ay - 3.4 million members - 3,4 millioner medlemmer BecomeNorw a member of - Choice of 3,900 youth hostels worldwide, all of which - Et nettverk av 3,900 hosteller over hele verden, som meet internationally assured quality standards. BecomeHI Norwaya member of alle møter internasjonale standarder. • Much more than just a place to stay – we are working - Mye mer enn bare en seng – vi jobber for bedre Join us, getHI discounts Norway and support our towards better understanding between people by forståelse mellom mennesker gjennom å se nye steder, Becomenon-profit organisationa member that brings of discovering new places, new cultures and making oppleve nye kulturer og få venner for livet. Join us, getyoungHI discounts peopleNorway together! and support our lifelong friendships. non-profit organisation that brings • Vårt formål er å skape sosiale møteplasser. Dette gjør www.hihostels.no • Our mission is to create social meeting places by Join us, get discounts and support our vi ved å tilby rimelig overnatting for enkeltreisende, young people together! providing affordable accommodation for individuals, non-profit organisation that brings familier, grupper og organisasjoner. www.hihostels.no families, groups and organisations. young people together! • Hos oss er alle velkomne, uansett kulturell bakgrunn, • Everyone is welcome, regardless of cultural back- www.hihostels.no hudfarge eller religiøs tilhørighet.
    [Show full text]
  • Rapport Dette Er En Ny, Elektronisk Serie Fra 2005 Som Erstatter De Tidligere Seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding Og NINA Project Report
    153 Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W. Johansen Svein-Erik Sloreid Bjørn Walseng NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Forslag til overvåkingslokaliteter for etablering av referanseverdier for økologiske kvalitetselementer i ferskvann Fase 3: elver og innsjøer Ann Kristin Schartau Robert Abelsen Gunnar Halvorsen Anders Hobæk Stein W.
    [Show full text]
  • Hj Orteviltkommunen Tinn
    VILLREINEN 1998 TEKST OG FOTO JON J. MELI Hj orteviltkommunen Tinn Tinn kommune i Telemark er en km2. Setter vi opp et litt annerledes Tinn med ett vald på Hardanger- av Sør-Norges større utmarks- regnestykke, kan vi sjå <verdien> av vidda kommuner, med et areal på 2106 Tinnarealene i forhold til totalen på I villreintildelinga på Vidda står kmt. Men nabokommunen Vinje Vidda: Tinn med ett vald. De tidligere val- er vesentlig større; 3100 km'! Som vi ser, har Tinn de siste f-em da, 15 i tzrllet, fungerer i dag som Tinn har tellende areal i 3 villrein- åra stått lor l8-'l9c/c av fellinga på jaktfelt. Disse jaktf'elta varierer i områder; Hardangervidda, Ble- Vidda, bortsett fra i 1994, da det var stØrrelse fia 6000 da til 192 000 da fjell og Brattefjell/Vindeggen på et særs godt jaktår for tinndglene på og det kan gjøres avtiile om over- tilsammen 1.2II.955 da, eller godt Viddal Mye av dette kommer av gang fbr jakt fia ett f'elt til irndre 1200 kmt. Kommunen har dessu- elendig t-elling i Odda, Ullensvang, felt. ten et betydelig tellende areal for Eidfjord og Ulvik hvor både Odda Denne ordninga er spesiell fbr elg, godt 746 krn', som også deler og Ullensvang hadde en f-ellingspro- Vidda-forvaltninga, at en hel kom- av inngår i utdeling av kvote for sent på 3l mune er slått samnren til ett vald hjort og rådyr. Som vi ser, en I Blefjell Villreinområde har ved tildeling av kvote. Vanligvis blir betydelig arealmessig hjortevilt- Tinn 260/o av totalarealet, dvs.
    [Show full text]
  • Meddelte Vassdragskonsesjoner 2006 5 Nr
    Vedlegg til St.prp. nr. 1, 2007­2008, Energi­ og vassdragsforvaltning Meddelte vassdragskonsesjoner Tillatelser meddelt i 2006 Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2006 Meddelte vassdragskonsesjoner 2005 241241 491 491 Innholdsfortegnelse 1. Orkla ASA. Konsesjon ved indirekte er verv av aksjer etter industrikonsesjonslova § 36 i AS Saudefaldene. Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996. ........................................................................................................................... 5 2. Orkla ASA og Elkem ASA. Unntak frå konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons­ lova § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar 2006. ............................ 5 3. Vardar AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med overdragelse av aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Buskerud. Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar 2006. ................... 6 4. Vardar AS. Aksjeer vervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse med over­ dragelse av aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Buskerud. Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996. ........................ 7 5. Arendals Fossekompani ASA. Konsesjon for erverv av eierandel i Arendals Fossekompani ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 1. februar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996. ........................ 7 6. Norsk Hydro ASA.
    [Show full text]