Vedlegg til St.prp. nr. 1, 20072008, Energi og vassdragsforvaltning
Meddelte vassdragskonsesjoner
Tillatelser meddelt i 2006
Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2006 Meddelte vassdragskonsesjoner 2005
241241 491 491
Innholdsfortegnelse
1. Orkla ASA. Konsesjon ved indirekte er verv av aksjer etter industrikonsesjonslova § 36 i AS Saudefaldene. Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 5 2. Orkla ASA og Elkem ASA. Unntak frå konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons lova § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar 2006...... 5 3. Vardar AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med overdragelse av aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Buskerud. Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar 2006...... 6 4. Vardar AS. Aksjeer vervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse med over dragelse av aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Buskerud. Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 7 5. Arendals Fossekompani ASA. Konsesjon for erverv av eierandel i Arendals Fossekompani ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 1. februar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 7 6. Norsk Hydro ASA. Midlertidig forlengelse av reguleringskonsesjonene for Øvre Glomvatn m.m., Neverdalsåga i Meløy kommune i Nordland. Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar 2006. Jf. kronprinsreg.res. 14.12.1956, kgl.res. 30.6.1972...... 8 7. Østfold Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med omorganisering av Østfold Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 6. februar 2006...... 8 8. Østfold Energi. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse med omorganiserin gen av Østfold Energi. Olje- og energidepartementets samtykke 6. februar 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 9 9. Kvernstad Kraft. Endring av manøvreringsreglementet for Kvernstad kraftverk i Snillfjord kom mune. Olje- og energidepartementets samtykke 6. mars 2006. Jf. kgl.res. 25.8.2000, kgl.res. 11.6.2004...... 10 10. Trondheim Energiverk Kraft AS. Tillatelse til bygging av nytt Leirfossene kraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. Kongelig resolusjon 17. mars 2006. Jf. kgl.res. 6.6.1919, kgl.res. 23.8.1968, kgl.res. 13.9.1968, kgl.res. 31.5.1974...... 11 11. Snefoss AS. Konsesjon for er ver v av eierandel i Arendals Fossekompani ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 26. april 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 95 12. Dong A/S. Konsesjon etter industrikonsesjonslovens § 36 for erverv av aksjer i Energi E2 AS. Olje- og energidepartementets samtykke 26. april 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 95 13. Småkraft AS. Tillatelse til regulering av Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn og bygging av Steinsvik kraftverk, Volda komune, Møre og Romsdal. Kongelig resolusjon 5. mai 2006...... 95 14. Rauma Energi AS. Endring av vassdragsreguleringskonsesjonar for Vermevatn og Langvatn i Rauma og Norddal kommunar. Olje- og energidepartementets samtykke 13. juni 2006. Jf. kronprinsreg.res. 21.6.1956, kgl.res. 7.9.1962, kgl.res. 25.8.2000, kronprinsreg.res. 2.4.2004. 137 15. Hedmark Fylkeskraft AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 – Erverv av aksjer i Eidsiva Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22. september 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 138 16. Løten Energi Holding AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 - Er verv av aksjer i Eidsiva Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22. september 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 138 17. Hamar Energi Holding AS, LGE Holding AS, Løten Energi Holding AS samt Ringsaker, Gjøvik, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes kommuner. Konsesjon etter industri konsesjonsloven § 36 – Er ver v av aksjer i Eidsiva Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 22. september 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 139 18. Øst-Telemarkens Brukseierforening. Tillatelse til endring av manøvreringsreglement for Tinn sjøen i Notodden og Tinn kommuner. Kongelig resolusjon 17. november 2006. Jf. kgl.res. 8.9.1908, kgl.res. 2.9.1937, kgl.res. 16.4.1948, kgl.res. 2.7.1948 ...... 139 19. Narvik Energi Holding AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for indirekte er verv av aksjer i AS Nordlandskraft. Olje- og energidepartementets samtykke 20. november 2006. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 163 20. Narvik Energi Holding AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjons loven § 1 fjerde ledd i forbindelse med omorganiseringen av NEAS-konsernet. Olje- og energidepartementets samtykke 20. november 2006...... 163 21. Canica AS og Tvist 5 AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Orkla ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 28. november 2006...... 165 22. Jørpeland Kraft as. Tillatelse til reguleringer og overføringer i Jørpelandsvassdraget og til byg ging av Jøssang kraftverk i Rogaland. Kongelig resolusjon 15. desember 2006. Jf. kgl.res. 30.12.1909, kgl.res. 26.4.1935, kgl.res. 16.8.1946, kgl.res. 30.1.1981...... 165 23. E-CO Vannkraft AS. Fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omorganisering. Olje- og energidepartementets samtykke 20. desember 2006. 285 24. Bodø Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 21. desember 2006...... 286 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 5 Nr. 1 og 2
1. Orkla ASA pet frå eit allmennaksjeselskap til vanlig aksjesel skap. (Konsesjon ved indirekte erverv av aksjer etter industri- Ved salet følgjer òg 85 % av aksjane i AS Saude konsesjonslova § 36 i AS Saudefaldene) faldene med. Denne overføringa skal behandlast et ter industrikonsesjonslova § 36, sjå eige vedtak frå Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar dd. Orkla ASA eig alle aksjane i Elkem AS, som eig 2006. alle aksjane i Elkem Energi AS som eig alle aksjane i Elkem Energi Sauda AS som eig 85 % av AS Saude Departementet viser til Orkla ASA og Elkem faldene. ASA sin søknad frå 9.5.2005 vedrørande overnemn Ervervet inneber overdraging av fallrettar og de. Vidare visast det til brev frå Elkem AS til NVE frå bruksrettar som er konsesjonspliktige etter in 18.10.2005. dustrikonsesjonslova kapittel 1. Orkla ASA har kjøpt 100 % av Elkem ASA. Elkem ASA er omskipa til eit vanleg aksjeselskap ved gene II ralforsamlingsvedtak frå 2.5.2005. Elkem AS eig alle aksjane i Elkem Energi AS som eig alle aksjane i El Olje- og energidepartementet finn at kjøpet er i tråd med dei retningsliner som er lagt til grunn for fritak kem Energi Sauda AS som eig 85 % av AS Saudefal frå konsesjonsplik t og forkjøpsrett etter industri dene. konsesjonslova § 1 fjerde ledd, jf. Ot.prp. nr. 31 AS Saudefaldene innehar rettar som er omfatta (1989-90). av industrikonsesjonslova kapittel 1. Orkla ASA sitt Departementet skal sikre at nasjonal styring og indirekte erverv av desse aksjene er konsesjonsplik kontroll i forvaltninga av vasskraftressursane vert tig etter industrikonsesjonslova § 36. teke vare på gjennom industrikonsesjonslova. De I medhald av industrikonsesjonslova § 36 og de partementet er merksam på at framtidige sal av ak legert myndighet gjeve ved kongeleg resolusjon frå sjar i selskap som har fått unntak etter industrikon 20. desember 1996 vert Orkla ASA gjeve konsesjon sesjonslova § 1 fjerde ledd kan føre til at eigartilhøva for indirekte erverv av 85 % av aksjane i AS Saudefal i selskapa vert endra slik at dei ikkje lengre speglar dene. Det vert ikkje sett nokre særskilte vilkår for dei tilhøva som låg til grunn for å gje unntak etter konsesjonen. § 1 fjerde ledd. Departementet gjer merksam på at det med det Ved slike unntak etter industrikonsesjonslova te vedtak ikkje er gjort nokre endringar i dei tidlega § 1 fjerde ledd vil det bli sett som vilkår at alle fram re meddelte konsesjonar eller tilknytta vilkår. tidige aksjeoverdragingar i Elkem AS, Elkem Ener gi AS, Elkem Energi Kraft AS, Elkem Energi Bre manger AS, Elkem Energi Siso AS og Elkem Energi 2. Orkla ASA og Elkem ASA Lakshola AS skal meldast til konsesjonsstyresmak tene. Departementet tek samstundes atterhald ved alle framtidige aksjeoverdragingar i selskapa å kon (Unntak frå konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter sesjonsbehandle dei rettane selskapa har fått fritatt industrikonsesjonslova § 1 fjerde ledd) frå konsesjonsbehandling. Olje- og energidepartementets samtykke 17. januar I den grad selskapa har fallrettar eller bruks 2006. rettar som ikkje tidlegare har vore konsesjonsbe handla, tek departementet samstundes atterhald Departementet viser til Orkla ASA og Elkem om å gjere statleg forkjøpsrett etter industrikonse ASA sin søknad frå 9.5.2005 vedrørande overnemn sjonslova § 6 nr. 1 og statleg fortrinnsrett etter in de. Vidare visast det til brev frå Elkem ASA til NVE dustrikonsesjonslova § 10 gjeldande ved alle framti frå 18.10.2005. dige aksjeoverdragingar i selskapa.
I Med heimel i lov nr. 16 av 14.12.1917 om kjøp av Saka gjeld søknad om unntak frå konsesjonsplikt og vannfall, bergverk og annen fast eiendom § 1 fjerde forkjøpsrett i samband med at Orkla ASA ervervar ledd vert det gjeve fritak frå konsesjonsplikt og for alle aksjane i Elkem ASA. Ervervet utløyser konse kjøpsrett for erverv som omsøkt. Reguleringsløyve sjonsplikt etter industrikonsesjonslova kapittel 1 for knytt til dei aktuelle vassfall vert overdrege i uendra det indirekte ervervet av fallrettar som eigast eller form. leigast av Elkem AS, Elkem Energi AS, Elkem Ener Fritaket etter industrikonsesjonslova § 1 fjerde gi Kraft AS, Elkem Energi Bremanger AS, Elkem ledd skjer på vilkår av at alle framtidige aksjeover Energi Siso AS og Elkem Energi Lakshola AS. dragingar i Elkem AS, Elkem Energi AS, Elkem På ekstraordinær generalforsamling i Elkem Energi Kraft AS, Elkem Energi Bremanger AS, El ASA den 2.5.2005 blei det vedteke å omskipe selska- kem Energi Siso AS og Elkem Energi Lakshola AS 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 2 og 3 skal meldast til konsesjonsstyresmaktene. Departe holdt seg i vedtakene å gjøre gjeldende statlig for mentet tek samstundes atterhald ved alle framtidige kjøpsrett i den grad selskapene har fallrettigheter aksjeoverdragingar i selskapa å konsesjonsbehand som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett le overdragingar av dei rettane selskapa har fått fri til å konsesjonsbehandle de rettighetene som ved tatt frå konsesjonsbehandling. vedtakene ble unntatt fra konsesjonsbehandling I den grad fallrettar eller bruksrettar ikkje tidle ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Vardar AS gare har vore konsesjonsbehandla, tek departemen eller tilhørende datterselskaper. tet samstundes atterhald om å gjere statleg for Olje- og energidepartementet kan ikke se at kjøpsrett etter industrikonsesjonslova § 6 nr. 1 og overdragelsen foranlediger bruk av den statlige for statleg fortrinnsrett etter industrikonsesjonslova § kjøpsrett som staten betinget seg. Departementet 10 ved alle framtidige aksjeoverdragingar i selska kan heller ikke se at overdragelsen gjør det nødven pa. dig å foreta konsesjonsbehandling av de rettigheter Emisjon av aksjar i selskapa vil bli behandla på som Vardar AS med tilhørende datterselskaper har same måte som aksjeoverdraging i høve til dei vil fått fritatt fra konsesjonsbehandling ved tidligere kår departementet har sett i samband med aksje vedtak. overdraging i selskapa. Departementet ber om at konsesjonsdata senda III st over til Noregs vassdrags- og energidirektorat Departementet finner at den omsøkte overdragel slik at konsesjonsregistra bli ajourførd. sen av aksjene i Vardar AS fra Buskerud fylkeskom mune til kommunene i Buskerud er i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. 31(1989-90) er lagt til 3. Vardar AS grunn for unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med nal styring og kontroll med forvaltningen av vann overdragelse av aksjer i Vardar AS fra Buskerud fylkes- kraftressursene ivaretas gjennom industrikonse kommune til kommunene i Buskerud) sjonsloven. Departementet er oppmerksom på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som har fått Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd 2006. kan føre til at eierforholdene i selskapene endres slik at de ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå I til grunn for å gi unntaket. Departementet viser til søknad fra Simonsen Føyen Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven Advokatfirma DA datert 28.9.2005, på vegne av § 1 fjerde ledd vil det derfor bli satt som vilkår at Vardar AS, Vardar AS’ datterselskap Uste Nes AS, samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskape Buskerud fylkeskommune og samtlige kommuner i ne skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Depar Buskerud. Det søkes om unntak fra konsesjonsplikt tementet vil videre forbeholde seg retten til, ved en og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 hver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å fjerde ledd i forbindelse med overdragelse av aksjer konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettighe i Vardar AS fra Buskerud fylkeskommune til kom ter selskapene har fått fritatt fra konsesjonsbehand munene i Buskerud. ling etter § 1 fjerde ledd. Departementet legger til grunn at kommunene i I den grad selskapene har fallrettigheter som Buskerud i forhold til aksjeervervet i Vardar AS må ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder anses for å ha ervervet mer enn 90 prosent av aksje departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig ne i Vardar AS. Kommunenes samlede erverv leg forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonslo ges til grunn for vurderingen av konsesjonsplikt, og ven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse ervervet behandles etter industrikonsesjonsloven i selskapene. For konsederte fall forbeholder staten kap. I. seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende et Konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven ter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom kapittel I utløses for fallrettigheter som Vardar AS aksjeoverdragelse medfører at vilkårene for tids innehar gjennom sitt eierskap til det heleide datter ubegrenset konsesjon ikke lenger er tilstede. selskapet Uste Nes AS. IV II Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om Vardar AS med tilhørende datterselskaper har tidli erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom gere fått unntak av Olje- og energidepartementet fra mv. § 1 fjerde ledd, gis unntak fra konsesjonsplikt konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse og forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer i Vardar sjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet forbe- AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 7 Nr. 3, 4 og 5
Buskerud som omsøkt. Unntaket omfatter også Buskerud fylkeskommune skal eie alle A-aksje- overføring av andeler i ansvarlige selskaper, samei ne i selskapet, mens samtlige B-aksjer skal overdras er og andre sammenslutninger med konsesjonsplik til kommunene. tige vannfallsrettigheter. Overdragelsen er konsesjonspliktig da Vardar Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig AS gjennom sitt eierskap i Energiselskapet Buske aksjeoverdragelse i Vardar AS og Uste Nes AS skal rud AS innehar rettigheter som omfattes av lov av meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen 16. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) tet forbeholder seg samtidig retten til, ved enhver kap I. fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konse Departementet legger til grunn at kommunene i sjonsbehandle de rettigheter som selskapene ved Buskerud i forhold til aksjeervervet i Vardar AS må dagens vedtak har fått unntatt fra konsesjonsbe anses for å ha ervervet aksjene etter en forutgående handling etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde innbyrdes overenskomst jf. industrikonsesjonslo ledd. ven § 36 første ledd annet punktum. Kommunenes For fallrettigheter som ikke tidligere er konse samlede erverv legges derfor til grunn ved vurderin sjonsbehandlet forbeholder departementet seg gen av konsesjonspliktig grense etter bestemmel samtidig retten til å gjøre den statlige forkjøpsrett sens første ledd første punktum. gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskape bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember ne. For konsederte fall forbeholder staten seg retten 1996, gis kommunene i Buskerud konsesjon for er til å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter lovens § 4 før verv av aksjer i Vardar AS. Det settes ingen særskil ste ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at te vilkår for konsesjonen. vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger En gjør oppmerksom på at det i og med dette er tilstede. vedtaket ikke er gjort noen endringer i de tidligere Dersom Uste Nes AS senere overdrar andeler i meddelte konsesjoner med tilknyttede vilkår. ansvarlige selskaper, sameier eller andre sammen slutninger med konsesjonspliktige vannfallsrettig heter, utløses konsesjonsplikt etter industrikonse sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam 5. Arendals Fossekompani ASA me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. (Konsesjon for erverv av eierandel i Arendals Emisjon av aksjer i selskapene vil bli behandlet Fossekompani ASA) på samme måte som aksjeoverdragelser i forhold til Olje- og energidepartementets samtykke 1. februar de vilkårene som departementet har satt for vedta 2006. ket. Departementet har ved eget brev av dags dato Det vises til Deres brev av 14. desember 2005 meddelt kommunene i Buskerud konsesjon etter in der De på vegne av Havfonn AS søker om konsesjon dustrikonsesjonsloven § 36 for så vidt gjelder kom i forbindelse med overdragelsen av aksjer i Aren munenes erverv av fylkeskommunens B-aksjer i dals Fossekompani ASA (Fossekompaniet). Vardar AS. Styret i Fossekompaniet samtykket den 5. de Departementet ber om at det oversendes kon sember 2005 i en overdragelse av 132984 aksjer i sesjonsdata til Norges vassdrags- og energidirekto Fossekompaniet fra Snefonn AS til Havfonn AS og rat slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. 92016 aksjer fra Morten Sig. Bergesen til Havfonn AS. Morten Sig. Bergesen eier sammen med sin ek tefelle, Ragnhild Bergesen, alle aksjene i Snefonn 4. Vardar AS AS. Havfonn AS eier etter transaksjonene 2225000 aksjer i Fossekompaniet, tilsvarende 10,045 prosent av det samlede antall aksjer i Fossekompaniet. (Aksjeervervskonsesjon etter industrikonsesjonsloven Morten Sig. Bergesens eierandel i Fossekompa § 36 i forbindelse med overdragelse av aksjer i Vardar AS niet i egenskap av hovedmann i et indre selskap fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i Buskerud) med deltagerne Snefonn AS, Solfonn AS, Breifonn Olje- og energidepartementets samtykke 26. januar AS og Langfonn AS og Havfonn AS sin eierandel i 2006. Fossekompaniet skal konsolideres i henhold til lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonslo Det vises til Deres brev av 28.9.2005, der det sø ven) § 36 første ledd annet punktum. Samlet konso kes om konsesjon etter industrikonsesjonsloven § lidert eierandel vil være uforandret på 26,02 pro 36 i forbindelse med overdragelse av aksjer i Vardar sent. Aksjeoverdragelsen er konsesjonspliktig etter AS fra Buskerud fylkeskommune til kommunene i industrikonsesjonsloven § 36 første ledd første Buskerud. punktum. 8 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 6 og7
I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før 7. Østfold Energi AS ste ledd og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. de sember 1996, gis Havfonn AS konsesjon for erverv (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter av eierandel i Fossekompaniet. Det settes ingen industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med særskilte vilkår for konsesjonen. omorganisering av Østfold Energi AS) En gjør oppmerksom på at det i og med dette vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere Olje- og energidepartementets samtykke 6. februar meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. 2006.
I 6. Norsk Hydro ASA Det vises til Deres brev av 6. desember 2005, der De på vegne av aksjonærene i Østfold Energi AS søker om unntak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt i hen (Midlertidig forlengelse av reguleringskonsesjonene for hold til industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i for Øvre Glomvatn m.m., Neverdalsåga i Meløy kommune i bindelse med omorganisering av Østfold Energi Nordland) konsernet. Olje- og energidepartementets samtykke 3. februar Saken gjelder en planlagt omorganisering av 2006. Østfold Energi AS som innebærer at Østfold Energi AS, Østfold Energi Varme AS og Sarpsborg Energi Det vises til Deres brev av 6. oktober 2005 til gjenvinning AS fusjoneres med Østfold Energi Pro Norges vassdrags- og energidirektorat hvor det, på duksjon AS med sistnevnte selskap som overtaken vegne av Norsk Hydro ASA, søkes om midlertidig de selskap. Østfold Energi Produksjon AS vil etter tillatelse til videre drift av reguleringene som utnyt fusjonen bytte navn til Østfold Energi AS. tes i Neverdalsåga kraftverk inntil leieavtalen utlø Østfold Energi AS vil etter fusjonen ha følgende per 1. juli 2007. NVE har ved brev av 4. januar 2006 struktur: Den heleide energirelaterte virksomheten oversendt saken til behandling i Olje- og energide i Østfold Energi-konsernet vil være samlet i ett sel partementet. skap, og selskapet vil eie 50 prosent av aksjene i Ved kronprinsregentens resolusjon av 14. de Kvalheim Kraft AS, 25 prosent av aksjene i Norsk sember 1956 ble det gitt konsesjon til regulering av Grønnkraft AS og 50 prosent av aksjene i Naturgass Øvre Glomvatn og til overføring av vann fra Haugvi Øst. I tillegg vil konsernet eie diverse aksjeposter i kågas nedbørfelt til Øvre Glomvatn. Ved kongelig Bastøe & Andersen AS (100 prosent), Inkubator resolusjon av 30. juni 1972 ble det gitt konsesjon til Halden AS (32,7 prosent), Østfold Innovasjon AS ytterligere regulering av Øvre Glomvatn. Begge (20 prosent) og Small Turbine Partner AS (20,1 pro konsesjonene ble gitt med varighet til 12. oktober sent). 2005. Departementet legger til grunn at Østfold fyl Olje- og energidepartementet gir Norsk Hydro keskommune og Sarpsborg, Halden, Moss, Askim, ASA tillatelse til fortsatt regulering av Øvre Glom Fredrikstad, Eidsberg, Aremark, Hobøl, Marker, vatn m.m. inntil søknaden om ny reguleringskonse Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Våler (kommune sjon er avgjort. Midlertidig tillatelse gis på de vilkår ne) ved omorganiseringen må anses for å ha erver som følger av konsesjonene av 14. desember 1956 vet til sammen 100 prosent av aksjene i Østfold og 30. juni 1972. Energi Produksjon AS etter forutgående innbyrdes Departementet forutsetter at søknad om ny re overenskomst. Fylkeskommunen og kommunenes guleringskonsesjon blir sendt NVE så snart spørs samlede erverv legges til grunn for vurderingen av målet om eventuell fortsatt leie av fallrettighetene konsesjonsplikt, og ervervet behandles etter in etter 1. juli 2007 er avklart. dustrikonsesjonsloven kap. I. Departementet vil presisere at vilkår i en ny re guleringskonsesjon kan gis virkning fra utløpstids II punktet av de gjeldende reguleringskonsesjonene 12. oktober 2005. Østfold Energi AS og Østfold Energi Produksjon AS har tidligere fått unntak av Olje- og energideparte mentet fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departemen tet forbeholdt seg i vedtakene å gjøre gjeldende stat lig forkjøpsrett i den grad selskapene har fallrettig heter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett til å konsesjonsbehandle de rettighetene som ved vedtakene ble unntatt fra konsesjonsbehand ling ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Øst fold Energi AS og Østfold Energi Produksjon AS. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 9 Nr. 7 og 8
Olje- og energidepartementet kan ikke se at Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig overdragelsen foranlediger bruk av den statlige for aksjeoverdragelse i Østfold Energi AS skal meldes kjøpsrett som staten betinget seg. Departementet til konsesjonsmyndighetene. Departementet forbe kan heller ikke se at overdragelsen av 100 prosent holder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig av aksjene i Østfold Energi Produksjon AS gjør det aksjeoverdragelse i Østfold Energi AS, å konse nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de ret sjonsbehandle de rettigheter som ved dette og tidli tigheter som Østfold Energi AS og Østfold Energi gere vedtak er unntatt fra konsesjonsbehandling et Produksjon AS har fått fritatt fra konsesjonsbehand ter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. ling ved tidligere vedtak. I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol III der departementet seg samtidig retten til å gjøre Olje- og energidepartementet finner at det omsøkte gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover ervervet er i tråd med de retningslinjer som er truk dragelse i Østfold Energi AS. For konsederte fall ket opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med forbeholder staten seg retten til å gjøre statlig for fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in kjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse medfø Olje- og energidepartementet skal gjennom in rer at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og lenger er til stede. kontroll i forvaltningen av vannkraften. Departe Dersom Østfold Energi AS senere overdrar an mentet er oppmerksom på at fremtidige salg av ak deler i ansvarlige selskaper, sameier eller andre sjer i selskaper som har fått unntak etter industri sammenslutninger med konsesjonspliktige vann konsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eier fallsrettigheter, utløses konsesjonsplikt etter in forholdene ikke lenger blir i samsvar med de for dustrikonsesjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utlø hold som lå til grunn for å gi unntaket. ses etter samme kapittel for så vidt gjelder fallrettig Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven heter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. § 1 fjerde ledd vil det derfor bli satt som vilkår at Emisjon av aksjer i Østfold Energi AS vil bli be samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departe forhold til de vilkår som departementet har satt i for mentet forbeholder seg samtidig retten til, ved en bindelse med aksjeoverdragelse i selskapet. hver fremtidig overdragelse av aksjer i selskapet, å konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettighe Departementet ber om at konsesjonsdata over ter selskapet har fått fritatt fra konsesjonsbehand sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik ling etter § 1 fjerde ledd. at konsesjonsregistrene blir ajourført. I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol der departementet seg samtidig retten til å gjøre 8. Østfold Energi gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i dragelse i selskapet. For konsederte fall forbehol forbindelse med omorganiseringen av Østfold Energi) der staten seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første Olje- og energidepartementets samtykke 6. februar ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil 2006. kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er til stede. Det vises til Deres brev av 6. desember 2005, der De på vegne av aksjonærene i Østfold Energi AS søker om konsesjon etter industrikonsesjonsloven Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 § 36 i forbindelse med omorganiseringen av Østfold om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien Energi. dom mv. § 1 fjerde ledd, gis unntak fra konsesjons Departementet legger til grunn at Østfold fyl plikt for Østfold fylkeskommune og kommunenes keskommune og Sarpsborg, Halden, Moss, Askim, erverv av 100 prosent av aksjene i Østfold Energi AS Fredrikstad, Eidsberg, Aremark, Hobøl, Marker, (tidligere: Østfold Energi Produksjon AS) som om Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Våler (kommune søkt. Reguleringstillatelser tilknyttet de respektive ne) ved omorganiseringen må anses for å ha erver vannfall overdras til Østfold Energi AS i uendret vet til sammen 100 prosent av aksjene i Østfold form. Unntaket omfatter også overføring av andeler Energi Produksjon AS etter forutgående innbyrdes i ansvarlige selskaper, sameier og andre sammen overenskomst. Etter omorganiseringen bytter Øst slutninger med konsesjonspliktige vannfallsrettig fold Energi Produksjon AS navn til Østfold Energi heter. AS. Fylkeskommunen og kommunenes erverv av 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 8 og 9
100 prosent av aksjene i Østfold Energi Produksjon naturtyper og vegetasjon i Kvernstadvassdraget at AS (Østfold Energi AS) innebærer et indirekte er det ikke er avdekket viktige botaniske interesser på verv av 25 prosent av aksjene i Norsk Grønnkraft den strekningen som er omfattet av minstevannfø AS. Norsk Grønnkraft AS innehar konsesjonsplikti ringspålegg. NVE anbefaler derfor at det gis tillatel ge vannfallsrettigheter eller eier 100 prosent av ak se til endring i manøvreringsreglementet post 2 for sjene i selskap som innehar slike rettigheter, og et Kvernstad kraftverk, ved at kravet om et minste indirekte erverv av 25 prosent av aksjene i selskapet vannføringsslipp på 40 l/s i tiden 1. juni – 30. sep utløser derfor konsesjonsplikt etter industrikonse tember strykes. sjonsloven § 36 første ledd, jf. annet ledd. I henhold til kgl.res. av 11.6.2004 er det forutsatt I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før at en eventuell endring i manøvreringsreglementets ste ledd og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. de vilkår om minstevannføring skal gjøres i samråd sember 1996, gis Østfold fylkeskommune og kom med miljøvernmyndighetene. Søknaden fra Kvern munene konsesjon for det indirekte ervervet av 25 stad Kraft, fagrapporten utarbeidet av NINA og prosent av aksjene i Norsk Grønnkraft AS. Det set NVEs innstilling ble derfor oversendt Miljøvernde tes ingen særskilte vilkår for konsesjonen. partementet for uttalelse. En gjør oppmerksom på at det i og med dette Miljøverndepartementet har i brev av 23.1.2006 vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere ingen merknader til NVEs innstilling. meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. III Kompetansen til å endre vilkår i reguleringskonse 9. Kvernstad Kraft sjoner tilligger i utgangspunktet Kongen, jf. vass dragsreguleringsloven § 10 nr. 3. Ved kongelig re (Endring av manøvreringsreglementet for Kvernstad solusjon av 25.8.2000 ble Olje- og energideparte kraftverk i Snillfjord kommune) mentet delegert fullmakt til å endre konsesjonsvil kår i medhold av ovennevnte bestemmelse. Olje- og energidepartementets samtykke 6. mars Olje- og energidepartementet viser til NVEs inn 2006. stilling, fagrapporten om konsekvenser for naturty per og vegetasjon og uttalelse fra Miljøverndeparte I mentet. Olje- og energidepartementet mener, i lik Det vises til søknad av 25.8.2005 om endring av kra het med NVE, at det er tilstrekkelig dokumentert at vet til minstevannføring for Kvernstad kraftverk i frafallelse av krav om minstevannføring for Kvern Snillfjord kommune fastsatt ved kongelig resolusjon stad kraftverk ikke vil ha konsekvenser av betyd av 11.6.2004. Vedlagt søknaden er en rapport for ning for allmenne interesser. Fagrapporten konklu Kvernstadvassdraget utarbeidet av NINA (NINA derer med at det ikke er avdekket viktige botaniske Minirapport 113). I rapporten er konsekvenser for interesser på den strekningen som er omfattet av naturtyper og vegetasjon vurdert. minstevannføringspålegget. I manøvreringsreglementet er det fastsatt et I medhold av vassdragsreguleringsloven § 10 krav om minstevannføring av hensyn til mulige fore nr. 3 annet ledd endres manøvreringsreglementet komster av rødlistede botaniske arter. Kravet ble for regulering av Kvernstadvassdraget gitt ved kon satt ut fra en ”føre var” vurdering. Kravet til minste gelig resolusjon av 11.6.2004. Kravet om en minste vannføring kan frafalles etter søknad, dersom søker vannføring på 40 l/s i tiden 1. juni – 30. september senere kan fremlegge tilfredsstillende dokumenta frafalles. Post 2 i manøvreringsreglementet vil der sjon på at rødlistede, botaniske arter ikke blir nega med lyde: tivt berørt. ”Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass II dragets naturlige flomvannføring nedenfor magasi NVE har forberedt saken for departementet. NVEs nene og overføringsstedene så vidt mulig ikke økes. innstilling av 6.12.2005 konkluderer med at det er Magasinet skal tappes jevnt og ikke med sikte tilstrekkelig dokumentert at drift av Kvernstad på eventuell start/stopp – kjøring i nedenforliggen kraftverk uten krav til minstevannføring ikke vil ha de kraftverk. konsekvenser av betydning for allmenne interesser. For øvrig kan tappingen skje etter kraftverksei Det fremgår av fagrapporten om konsekvenser for ers behov.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 11 Nr. 10
10. Trondheim Energiverk Kraft AS se på 49 MW. Kraften vil bli ført ut av stasjonen gjennom kabler i egen tunnel og transformert opp fra maskinspenning til 66 kV i transformato (Tillatelse til bygging av nytt Leirfossene kraftverk i rer som monteres i det eksisterende koplingsan Nidelva i Trondheim kommune) legget ved Øvre Leirfoss. I forbindelse med be Kongelig resolusjon 17. mars 2006. stemmelse av minstevannføring på elvestrek ningen mellom fossene, søkes det om tillatelse I Innledning til å installere miniaggregater i de gamle kraft stasjonene ved Øvre og Nedre Leirfoss. Trondheim Energiverk Kraft AS søkte 31.3.2003 om tillatelse til bygging av nytt Leirfossene kraftverk i Sekundære alternativ Nidelva i Trondheim kommune. Trondheim Energi Sekundært søkes det om å få utnytte fallene i se verk Kraft AS er et heleid datterselskap av Trond parate kraftverk ved Øvre og Nedre Leirfoss et heim Energiverk AS som eies av Statkraft Holding ter alternativ C, alternativt om utbygging i to AS. trinn etter alternativ B. Ved Øvre Leirfoss søkes det om tillatelse til II Søknaden og NVEs innstilling å oppføre et tilbygg til kraftstasjonen og til å an legge to nye rørgater fra inntaksbassenget og til NVE har mottatt følgende søknadsbrev av stasjonen. Det søkes også om å få utføre nød 31.03.2003 fra Trondheim Energiverk Kraft AS: vendige sprengningsarbeider i elva ved utløpet av stasjonen. Det søkes etter Energiloven om å ”De to nederste kraftverkene i Nidelva i Sør få installere ett nytt aggregat i tilbygget og ett Trøndelag, Øvre og Nedre Leirfoss ble satt i aggregat i den tilbygde delen av den gamle sta drift i 1901 og 1910. Fallrettighetene ble erver sjonen. Samlet generatorytelse vil bli ca. 27 vet på slutten av attenhundretallet, og det er MW. Kraften vil bli ført i kabler i grøft til det ek ikke knyttet konsesjoner etter vassdragslovgiv sisterende koplingsanlegget og transformert ningen til verkene. opp til 66 kV spenning. I henhold til Vannressursloven av 24. no Ved Nedre Leirfoss søkes det i alternativ C vember 2000 søker Trondheim Energiverk om tillatelse til å anlegge ny stasjon i fjell på vest Kraft AS om tillatelse til å bygge nytt kraftverk i siden av elva. Inntaket er plassert ca. 100 m Leirfossene. Øvre og Nedre Leirfoss ligger i ovenfor dammen og avløpstunnelen er foreslått Trondheim kommune, mens de øvre delene av koplet sammen med avløpstunnelen for Brats Nidelva med utløp fra Selbusjøen går gjennom berg kraftverk. Det søkes om installasjon av to Klæbu kommune. aggregater med samlet generatorytelse på 22 MW. Kraften vil bli transformert opp til 66 kV Hovedalternativ spenning i kraftstasjonen og ført inn på eksiste Det søkes primært om tillatelse til å utnytte fal rende linje som går forbi Nedre Leirfoss kraft lene i Øvre og Nedre Leirfoss i en kraftstasjon verk gjennom kabler. slik som beskrevet i alternativ A. Det nye Leir Alternativt søkes det etter alternativ B om fossene kraftverk vil bli lagt i fjell vest for Nidel tillatelse til å installere to nye aggregater på 22 va med inntak i det eksisterende bassenget ved MW med nye rørgater i den eksisterende kraft Øvre Leirfoss. Vannet ledes i sjakt og tunnel ned stasjon ved Nedre Leirfoss. Kraften transforme til kraftstasjonen og videre gjennom en ca. 1,4 res opp til 66 kV utenfor stasjonen og føres inn km lang avløpstunnel. Utløpet nedenfor Nedre på eksisterende linje. Leirfoss føres sammen med avløpstunnelen for Generelt vil det bli forsøkt forhandlet fram Bratsberg kraftverk. minnelige avtaler med berørte grunneiere og Det søkes om å få ta i bruk nødvendig grunn rettighetshavere. Det søkes likevel om nødven for midlertidig lagring av sprengsteinmassene dig tillatelse etter Oreigningsloven av 23. okto og om tillatelse til transport av massene ut av an ber 1959 til ekspropriasjon og forhåndstiltredel leggsområdet med sikte på omsetning til bygge se av grunn for gjennomføring av planene. For formål i Trondheimsområdet. Etter at massene arbeidene i anleggstiden søkes det om tillatelser er fjernet vil tippområdene bli ryddet, planert og i henhold til Forurensningsloven av 13. mars tilsådd i henhold til omforente planer. Hvis avta 1981. le om midlertidig lagring og transport av masse En ombygging i Leirfossene vil gi en pro ne ikke kommer i stand, søkes det om varig rå duksjonsøkning på 43-45 GWh. I dag produse derett over tippområdet. Det søkes om rett til å res det i gjennomsnitt 150 GWh i året i de gamle anlegge midlertidige veger og til forsterking av stasjonene, slik at totalproduksjonen etter ut veger samt til anlegg av nødvendige permanen bygging vil bli 193-195 GWh. En økning av slu te veger for senere drift og vedlikehold av anleg keevnen i Leirfossene fra 60 til 90 m3/s vil gi en gene. tilleggseffekt på 14 MW og vil dessuten føre til I henhold til Energiloven av 29. juni 1990 sø at en effektmengde på 18 MW kan nyttiggjøres i kes det om tillatelse til å etablere kraftstasjon de andre kraftstasjonene i Nidelva uten at vann med to aggregater med en samlet generatorytel- tappes forbi i Leirfossene. 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Det vises til vedlagte konsekvensutred med tanke på den gunstige beliggenheten kraft ningsrapport for nærmere beskrivelse av plane stasjonene i Nidelva har i forhold til forbruks ne. Rapporten inneholder også forslag til avbø området rundt Trondheim. tende tiltak og program for nærmere undersø kelser.” 1.2 Teknisk plan Mesteparten av Nea-Nidelvvassdraget ligger i Fra søknaden og konsekvensutredningen refe Sør-Trøndelag fylke. Hovedvassdraget går gjen rerer vi videre: nom kommunene Tydal, Selbu, Klæbu og Trondheim. Størrelsen på nedbørfeltet er 3119 ”…… km2 og midlere vannføring ved utløp i fjorden er ca. 110 m3/s. Vassdraget betegnes Nea ovenfor 1 BESKRIVELSE AV PLANENE Selbusjøen og Nidelva fra Selbusjøen til Trond 1.1 Begrunnelse for tiltaket heimsfjorden. I Nidelva er det bygd 6 kraftverk Trondheim Energiverk (TEV) er Midt-Norges som alle eies og drives av TEV, se Vedlegg 2. største energiprodusent og distributør. Kraft Nedre og Øvre Leirfoss kraftverker er de to produksjonen i år med middels nedbør er på eldste, mer enn 90 og 100 år gamle. Fallet i Øvre 3.160 GWh. Statkraft SF som eier TEV har som Leirfoss er på 34 m og i Nedre Leirfoss 27 m. De ambisjon at TEV skal utvikle seg til et energi tre aggregatene som i dag er i drift i hver av sta sjonene har en samlet slukeevne på 52 m3/s og tyngdepunkt i Midt-Norge. 3 TEV ble stiftet i 1901, samme året som det 60 m /s, som gir en ytelse på 15 MW i Øvre Leir første kraftverket i Nidelva, Øvre Leirfoss, ble foss og 12 MW i Nedre Leirfoss. De ovenforlig satt i drift. Nea-Nidelva ble utbygd i perioden gende stasjonene Svean/Løkaunet og Fjærems fram til 1989 da Nedre Nea ble fullført som det fossen har en maksimal slukeevne på henholds 3 siste store kraftverket i vassdraget. I Nea og Ni vis 98 og 90 m /s. Løkaunet ble satt i drift i 1925, delva produserer TEV i dag 2.550 GWh i til Svean i 1940 og Fjæremsfossen i 1957. sammen 14 kraftanlegg. I tillegg eier Selbu Bratsberg kraftverk utnytter fallet fra Selbu kommune to kraftverk i Slindelva, et sidevass sjøen og til utløpet nedenfor Nedre Leirfoss pa drag som munner ut i Selbusjøen. I Vedlegg 1 er rallelt med stasjonene i Nidelva. Dette kraftver det vist en oversikt over reguleringer og kraft ket ble satt i drift i 1977 og har en slukeevne på stasjoner i vassdraget. 103 m3/s og 120 MW i installert effekt. TEV er Det har opp gjennom årene foregått en kon pålagt å holde en minstevannføring på 30 m3/s i tinuerlig effektivisering av produksjonssyste Nidelva fra utløpet av Svean kraftverk og ned til met i vassdraget. Bl.a. er tilløpstunnelen til Nea fjorden. kraftverk utvidet, og i de senere år er løpehjule I Øvre og Nedre Leirfoss er i alt fire aggre ne i kraftstasjonene Nea, Tya, Nedalsfoss og gat tatt ut av drift på grunn av høy alder og slita Bratsberg skiftet ut. Fossan kraftverk som ut sje. Tre aggregater i hver stasjon vedlikeholdes nytter fallet i overføringstunnelen mellom elva og er fortsatt i daglig drift. Det er imidlertid ikke Tya og Sellisjøen, ble satt i drift høsten 2000. Det mulig å oppnå samme sikkerhet og fleksibilitet i er søkt om tillatelse til å overføre Finnkoisjøen driften som i nyere stasjoner. Maskineriet har til Nesjøen og utnytte vannet i Vessingsjø og lavere automatiseringsgrad og moderne kon Nea kraftverker i stedet for som i dag i Tya kraft trollanlegg med fjernstyring av start og stopp verk. En avgjørelse ventes å foreligge i løpet av mangler. Stasjonsbygningene er i god stand, 2004. men store trekonstruksjoner i etasjeskillere og De to fossene i nedre del av Nidelva ble tak medfører betydelig brannrisiko. bygd ut tidlig i forrige århundre. Øvre Leirfoss De øvrige anleggsdelene er av varierende kraftverk utnytter et fall på 34 m og i Nedre Leir kvalitet. Rørgatene vedlikeholdes jevnlig, men foss er fallet 27 m. Den tekniske tilstanden på det må forventes at det må foretas utskiftinger i flere av konstruksjonene og komponentene i løpet av de nærmeste årene. Det gjelder spesielt stasjonene er nå slik at det enten må bygges nye rørene ved Øvre Leirfoss. Dammer og inntak er kraftverk eller det må gjennomføres en total re rehabilitert og delvis ombygd og er i god stand. habilitering med full utskifting av elektromeka For å opprettholde en tilfredsstillende sik nisk utstyr. Fordi de to stasjonene har lavere ker drift av kraftstasjonene ved Øvre og Nedre slukeevne enn kraftverkene lenger opp i elva, er Leirfoss må det foretas en omfattende rehabili de også flaskehalser i systemet nedenfor Selbu tering eller det må bygges nytt. TEV har vurdert sjøen. situasjonen over en viss tid og kommet til at det Et nytt kraftverk i Leirfossene eller en full driftsmessig og økonomisk vil være det beste å rehabilitering vil gi mye større sikkerhet mot av utnytte begge fallene i en stasjon. I tråd med det brudd og en enklere og mer automatisert drift. I te ble det i juni 1999 sendt ut melding om igang tillegg vil en økning av kapasiteten sammen satt planlegging av nytt Leirfossene kraftverk. med bedre virkningsgrader gi en beregnet pro Norges vassdrags- og energiverk (NVE) sendte duksjonsøkning på 43-45 GWh som følge av be meldingen ut på høring og det har vært avholdt dre virkningsgrader og mindre flomtap. Det er åpent orienteringsmøte i Trondheim. TEV fikk et viktig bidrag til energidekningen spesielt tilsendt konsekvensutredningsprogram for pro Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 13 Nr. 10 sjektet fra NVE i brev av 29.03.2000. I henhold til salg til byggeformål. Intensjonen er å transpor programmet skulle følgende alternativ utredes: tere massene ut av elvekorridoren i løpet av an leggsperioden og at knusing og sikting skal Alternativ 0: Vedlikehold/nødvendig utskif foregå på egnet sted på grunn av støy- og støv ting av dagens produksjonsut problemene. Tippområdene vil bli satt i stand, styr, uendret slukeevne. tilsådd og beplantet etter at massene er fjernet. Alternativ A: Hovedalternativ med en stasjon i Ved bygging av Leirfossene kraftverk etter fjell. alternativ A må det sikres en minstevannføring Alternativ B: Ny installasjon i dagens stasjo på elvestrekningen mellom fossene. Den aktuel ner, økt slukeevne og aggregat le elvestrekningen er ca. 1,6 km lang. Dammen størrelse. ved Nedre Leirfoss gir et sammenhengende Alternativ C: To nye stasjoner i dagen, økt slu vannspeil opp til foten av Øvre Leirfoss. Elvebas keevne og aggregatstørrelse. senget kan derfor ses på som en langstrakt inn sjø hvor gjennomstrømningen bestemmes av Alternativ 0 er utredet under forutsetning av vannføringen. For å opprettholde gode oksygen at dagens produksjonsutstyr skiftes ut med nytt forhold og akseptabel vannkvalitet i elvebassen fordi videre vedlikehold av dagens produksjons get mellom fossene er det foreslått at en vannfø utstyr er lite ønskelig ut fra alder og risikoen for ring på 5 m3/s opprettholdes ved tapping gjen driftsavbrudd. Slukeevnen for dagens utstyr er 3 3 nom miniturbiner i de gamle stasjonene ved oppgitt til 52 m /s for Øvre og 60 m /s for Nedre Øvre og Nedre Leirfoss. Vannvolumet i bassen Leirfoss. Ved utskifting til nytt utstyr vil det get vil da skiftes ut omkring en gang i døgnet. være naturlig at slukeevnen er den samme i de I alternativ B er forutsetningen at de nye to stasjonene. Det er derfor lagt til grunn en slu maskinene skal installeres i de eksisterende sta 3 keevne på 60 m /s i begge stasjonene. Vedlegg sjonsbygningene. For å få plass må noen av de 4 viser plasseringen av det nye aggregatet i gamle aggregatene fjernes. Dette må gjøres slik Øvre Leirfoss kraftstasjon og Vedlegg 5 plasse at utskiftingen kan foregå med et minimum av ringen i Nedre Leirfoss. produksjonstap. Det vil si at det første av de nye I hovedalternativet, alternativ A, er det for aggregatene må kunne installeres og settes i utsatt en slukeevne på 90 m3/s for at Leirfossene drift før de gamle stoppes og demonteres. Det kraftverk skal komme opp på samme nivå som første nye aggregatet må derfor monteres der stasjonene lenger opp i Nidelva. Det er forutsatt hvor de enhetene som er tatt ut av drift fortsatt installert to Francis-aggregat med en fordeling står. Dette er mulig å gjennomføre på Nedre på 35 og 55 m3/s som harmonerer godt med Leirfoss, se Vedlegg 7, men vanskelig å få til på vannføringsmønsteret i Nidelva. I lange perio Øvre Leirfoss. Det er derfor forutsatt at det før der kjøres det med vannføring ned mot mini ste nye aggregatet monteres i et tilbygg til den mumsnivå, dvs. 30 m3/s. eksisterende stasjonsbygningen ved Øvre Leir I alternativ A er inntaket ved Øvre Leirfoss foss, Vedlegg 6. Etter at det nye aggregatet er plassert der inntaket for den nåværende kraft satt i drift, kan de gamle maskinene stoppes og stasjonen ligger, se Vedlegg 3. Vannet vil gå i det kan ryddes plass for montasje av det siste sjakt og tunnel ned til kraftstasjonen som vil bli nye. Det gjelder i begge stasjonene. Det må vi sprengt ut i fjellet vest for Øvre Leirfoss kraftsta dere installeres nye trykkrør fra inntaksbassen sjon. Avløpstunnelen blir ca. 1,4 km lang og fø get og ned til stasjonene, og de gamle rørene må res ned til foten av Nedre Leirfoss. Før utløpet demonteres. kobles den sammen med avløpstunnelen fra I alternativ B vil det være snakk om mindre Bratsberg kraftverk slik at det blir felles utløp massemengder tatt ut i bunnen av de eksiste for de to kraftverkene. rende stasjonene. Disse massene vil kunne plas Det forutsettes at damanlegget ved Øvre seres på det eksisterende tippområdet eller på Leirfoss benyttes slik det står i dag bortsett fra annet egnet sted, eventuelt anvendes som fyll ombygging i inntaksbassenget og av inntakslu masser. kene til kraftverket. Samlet tunnellengde fra Alternativ C forutsetter bygging av nye sta inntaket til utløpet ved Nedre Leirfoss blir 1,6 sjoner. Ved Øvre Leirfoss vil det innebære at det km og brutto fallhøyde 61 m. Dammen ved Ne bygges et nytt tilbygg ut mot elva ved siden av dre Leirfoss blir stående slik den er i dag og vil det gamle tilbygget på samme måte som i alter opprettholde vannspeilet på elvestrekningen nativ B (Vedlegg 6). Når dette første aggregatet mellom fossene. I flomperioder vil vannet tap er driftsklart, kan de gamle maskinene tas ut av pes gjennom dammene på samme måte som i drift og det siste nye monteres i det eksisteren dag. de tilbygget til den eldste delen av stasjonen. Det vil bli tatt ut ca. 270 000 m3 sprengstein Trykkrøret til to av de gamle aggregatene må masser i alternativ A. Disse massene må mel fjernes og det monteres nye rør. Det eksisteren lomlagres på det gamle tippområdet på Okstad de inntaksbassenget er stort nok, men lukene i og eventuelt på et område på vestsida av elva innløpet må utvides. ved avkjøringen til Fosseskansen barnehage. Ved Nedre Leirfoss bør en ny stasjon plasse Det vil bli inngått avtale med et massetransport res på vestsiden av elva for å unngå inngrep firma om overtakelse av massene for knusing og rundt den bevaringsverdige gamle kraftsta 14 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
sjonsbygningen. Terrenget på vestsiden er bratt Ovenfor Selbusjøen startet målingene i 1915 og det er begrenset plass ved siden av utløpet til ved 123.13 Stokke vannmerke. Med avbrudd i Bratsberg kraftverk. En stasjon i dagen på dette perioden 1946-1967 var det registreringer ved stedet vil kreve sprengning av store synlige Stokke fram til 1990. I forbindelse med byggin skjæringer i fjellet. Det er derfor foreslått å byg gen av Nedre Nea kraftverk ble stasjon 123.34 ge den nye stasjonen i fjell og med avløp som Kulset bru opprettet midt på 1980-tallet. Feltet til munner ut i Bratsbergstunnelen, Vedlegg 8. denne stasjonen er på 2.066 km2 og registrerer Inntaket blir liggende ovenfor svingen i elva og vannføringen i omtrent hele Nea. med adkomst gjennom tunnel fra vegen som går I de øvre deler av Nea ble 123.11 Kistafoss på vestsiden av elva. Steinmassene fra under vannmerke opprettet i 1930. Her var det regis grunnsstasjonen må midlertidig plasseres på treringer fram til 1948 da målestasjonen ble flyt det gamle tippområdet med sikte på å inngå av tet til Rethølen, hvor det ble målt fram til 1980. tale om bortkjøring og eventuell knusing. Nea kraftverk ble satt i drift i 1960 og vannet ble Ved fortsatt utbygging i to trinn, dvs. for al da ført forbi Rethølen. I 1961 ble 123.21 Aune ternativ B og C, vil den aktuelle turbintypen vannmerke opprettet og dette vannmerket er være Kaplan. Denne turbintypen har en flat vir fortsatt i drift. Aune målestasjon regnes i dag kningsgradskurve over et bredt driftsområde. som den mest representative for feltene i øvre Det vil derfor være økonomisk riktig å installere del av Nea. På basis av data fra de andre stasjo like aggregater i dette tilfellet, dvs. at slukeev nene er det beregnet vannføringsserier tilbake nen settes til 2 x 45 m3/s. til 1931 for denne stasjonen. Det er ikke behov for å bygge nye veger for Ved tidligere analyser i vassdraget har av noen av alternativene. Anlegget ligger nær et løpsverdiene for perioden 1881-1980 vært brukt etablert 12 kV distribusjonsnett og kraft til an som grunnlag. Trettiårsperioden 1931-60 gir noe høyere avløpsverdier /13/. Analyse av ned leggsdriften kan tas fra det eksisterende kabel børtall for Trøndelag viser små endringer av nettet i området. middelverdien fra perioden 1931-60 til perioden 1961-90. Middelavløpet for perioden 1931-90 lig 1.3 Hydrologi ger dermed noe høyere enn for perioden 1881 1.3.1 Grunnlagsdata 1980. I denne rapporten er beregningene basert på avløpsvolumene for sekstiårsperioden 1931 Nedbørfeltet til Nea-Nidelva er beregnet av 2 1990 som i de senere årene har vært lagt til NVE til 3.119 km ned til utløpet i Trondheims grunn ved beregning av middelproduksjonen i fjorden. Ved utløpet av Selbusjøen er arealet kraftstasjonene i vassdraget. 2.941 km2, mens feltet ovenfor Selbusjøen er på 2 2.083 km . Høyeste punkt i nedbørfeltet er Stor 1.3.2 Vannføringsendringer sylen, 1.762 m over havet, og midlere felthøyde er 680 moh. Ved Øvre Leirfoss oppgir NVE at For å kartlegge endringer i vannføringsforhol Nidelva har et felt på 3.049 km2 og ved Nedre dene i Nidelva er det gjennomført simuleringer Leirfoss er feltet ca. 4 km2 større, dvs. 3.053 km2. i datamodellen Vansimtap. Simuleringene er ut ført som seriesimuleringer (årene opptrer i sam Avrenningen i vassdraget varierer mellom 2 2 me rekkefølge som observert) for tilsigsårene ca. 20 og 65 l/s pr. km med ca. 35 l/s pr. km 1931-90 med detaljerte stasjonsdata for Nea-Ni- som årsmiddel. Det er minst avrenning i de lave delv vassdraget. Tidsoppløsning i modellen er religgende områdene ned mot Trondheim, en uke. Simuleringene er gjennomført for føl mens det er størst avrenning i fjellene over mot gende fire alternativ: Stjørdalen. På grunn av reguleringen er vannfø ringen både i Nea og i Nidelva betydelig utjev alternativ 0.0 Dagens anlegg og produk net over året. Snøsmeltingen fører til stor avren sjonsutstyr ning i mai-juni og de fleste store flommer opp alternativ 0 Dagens anlegg og nye aggre trer i disse månedene. Regnvær om sommeren gater med slukeevne 1 x 60 og høsten kan imidlertid også føre til flomsitua 3 sjoner. m /sek Et stort antall hydrologiske målestasjoner alternativ A Nytt Leirfossene kraftverk 3 har i forskjellige perioder vært i drift i vassdra med slukeevne 35 + 55 m / get. De eldste observasjonene er fra målestasjo sek nen 123.1 Lerfoss som var i drift i perioden 1881 alternativ B og C Nye aggregater i Øvre og Ne 1904. I 1902 ble stasjon 123.20 Rathe opprettet dre Leirfoss med slukeevne 2 rett nedenfor Nedre Leirfoss. Denne stasjonen x 45 m3/sek har kontinuerlige registreringer til dags dato og er den eneste som er i drift i Nidelva i dag. Den Alternativ B og C gir de samme endringene ligger nedstrøms alle kraftverkene i Nidelva og i vannføringene i Nidelva og er dermed simulert feltet er på 3.053 km2, inklusive utløpet fra Brats som ett alternativ. I alternativ B vil imidlertid berg kraftverk. Datakvaliteten regnes som god driftsvannet komme ut i avløpskanalen ved Ne /14/. dre Leirfoss, mens alternativ C vil ha avløp i Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 15 Nr. 10 hovedløpet på vestsiden av tangen. Dette vil år, men bli sammensatt av ukeverdier fra flere bare ha virkninger på strømningsforholdene lo forskjellige år. Dette betyr at sum vannføring kalt fra utløpet av kraftverket og ned til første el over året, beregnet som summen av de ukentli vesvingen. I alternativ 0 og alternativ B, C er det ge vannføringene i 25 prosentilen, vil ha en langt forutsatt benyttet Kaplan-turbiner, mens det i al lavere sannsynlighet enn 25 % for å inntreffe. ternativ A er forutsatt installert Francis-turbiner. Det er derfor viktig ved tolkning av resultatene Simuleringsresultatene for vannføring i Ni at en legger til grunn at prosentilene er bereg delva presenteres i Vedlegg 9 og 10 som kurver net på ukebasis og ikke må akkumuleres over med middelverdier, ulike prosentiler og tre uli flere uker. ke tilsigsår. For å vise eksempler på hvordan manøvre Prosentilene som presenteres er 10, 25, 75 ringen vil bli i enkelte år er resultatene for tre år og 90 prosentilene. Definisjonen av 25 prosenti med observert tilsig presentert. Årene er valgt len er at 25 % av simuleringsresultatene for den på grunnlag av simulert produksjon, slik at de aktuelle uken har lavere verdier. Tilsvarende for representerer år med lav, normal og høy vann de andre prosentilene. Det at prosentilene be kraftproduksjon samtidig som magasinfyllingen regnes uke for uke gjør at for eksempel 25 pro endrer seg lite over året. Data for de tre årene sentilen ikke vil representere et virkelig tilsigs- fremgår av tabellen nedenfor:
Tabell 1.1 Produksjonstall for tre typiske tilsigsår År Type Produksjon Magasinendring 1960 ...... tørt år 2486 GWh -30 GWh 1941 ...... normalt år 3115 GWh -20 GWh 1945 ...... vått år 3663 GWh +50 GWh Vannføring i Nidelva ved Fjæremsfossen.
Produksjonsvannføringen gjennom Fjæ remsfossen blir som vist i tabellen nedenfor ved de ulike alternativene.
Tabell 1.2 Produksjonsvannføringer ved Fjæremsfossen Årsmiddel Sommermiddel Vintermiddel (m3/s) (m3/s) (m3/s) Alternativ 0.0 42,5 40,9 43,7 Alternativ 0 45,3 40,9 48,5 Alternativ A 45,3 42,5 47,3 Alternativ B og C 47,9 42,4 51,9 I tillegg til produksjonsvannføring kommer forbitapping under flomperioder.
Sommervannføringen er relativ lik i de fire Det er små forskjeller mellom energiekviva alternativene (40,9 – 42,5 m3/sek). Dette skyl lentene som gir utslag i tappefordelingen mel des at i sommerperioden utenom vårflommen lom stasjonene. Modellen hensyntar ikke dag/ vil det normalt bare gå minstevannføring gjen natt variasjoner i prisene. Det er sannsynlig at nom Fjæremsfossen fordi øvrig vannmengde slike prisvariasjoner vil medføre at en i perioder kan kjøres gjennom Bratsberg med lavt pådrag, vil legge en enda større andel av tappingen til el lite falltap og dermed høy energiekvivalent. veløpet. I vinterperioden blir det noe større forskjell Vannføringsforholdene er fremstilt i dia mellom alternativene. Dette skyldes at den tota gramform i Vedlegg 9. le vannmengden som tappes fra Selbusjøen for hver uke er større enn i sommerperioden (uten Vannføringsforhold i Nidelva ved Rathe om vårflomperioden) og at forholdet mellom energiekvivalentene tilsier at ved oppgradering Produksjonsvannføringen ved Rathe (kraftver av Leirfossene blir en større andel av tappingen kene i Nidelva og Bratsberg kraftverk) blir som lagt til Nidelva. vist i tabellen nedenfor ved de ulike alternative ne. 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Tabell 1.3 Produksjonsvannføringer ved Rathe Årsmiddel Sommermiddel Vintermiddel (m3/s) (m3/s) (m3/s) Alternativ 0.0 100,2 98,7 101,2 Alternativ 0 100,2 98,4 101,6 Alternativ A 100,3 99,2 101,2 Alternativ B og C 100,4 98,8 101,6
Summen av produksjonsvannføringen gjen forhold til naturlig tilstand /14/. Flomfrekvens nom Bratsberg og Fjæremsfossen er naturlig analyser viser at før regulering (1915-46) var nok svært lik for alle alternativene. En mindre midlere flom ved Stokke vannmerke i Selbu 628 ulikhet oppstår likevel på grunn av litt forskjellig m3/s, mens etter reguleringen (1970-89) var vanntap i hvert alternativ. middelflommen på 337 m3/s. På samme måte er Vannføringsforholdene er nærmere frem høyeste årlige flomvannstand i Selbusjøen bety stilt i Vedlegg 10. Den totale vannføringen (pro delig redusert etter at reguleringene i vassdra duksjonsvann + flom) er ikke vist fordi Vansim get tok til å virke ved slutten av 1940-årene. tap ikke beregner flomvannføringer korrekt I Nidelva er midlere flom redusert med (uendelig stor tappekapasitet ved vannstander 3 høyere enn HRV). drøyt 110 m /s i forhold til naturlig tilstand /14/. Midlere årsflom ved Rathe er for årene 1881 3 1.4 Flommer 1949 beregnet til 452 m /s, mens den for årene etter 1950 er 338 m3/s. De mest ekstreme flom Flomberegninger har vært foretatt i Nea-Nidelv- vassdraget ved planleggingen av dammene og mene blir imidlertid nødvendigvis ikke så mye reguleringsmagasinene i vassdraget. Etter at redusert. På basis av flomfrekvensanalyse og det kom nye damforskrifter i 1981 ble det gjen anslått virkning av reguleringen er det i /14/ an nomført beregninger av reviderte flomstørrel tatt en reduksjon av 500-års flommen på om 3 3 ser for alle større reguleringsmagasiner og kring 70 m /s, fra 980 ned til 910 m /s. dammer i vassdraget. For Finnkoisjøen foretok Kapasiteten til kraftverkene lenger opp i Ni NVE flomberegninger i 1983 /21/, og beregnin delva (Fjæremsfossen og Svean/Løkaunet) el ger for Nesjøen og Selbusjøen ble gjort i 1985, ler i Bratsberg kraftverk vil ikke bli endret som 1986 og 1990. Som hovedoppgave ved NTH ut følge av rehabilitering eller ombygging ved Leir førte Pål Svendsen flomberegninger for damme fossene. Magasindisponeringen i Selbusjøen vil ne Hegset og Stuggusjø i 1990 /22/. Pål Svend også stort sett være den samme (se Vedlegg sen førte senere arbeidet videre med beregnin 11). Flomvannføringene i Nidelva vil derfor ikke ger for Sylsjøen, Falksjøen, Vessingsjøen og bli merkbart påvirket av de foreslåtte endringe inntaksmagasinet for Gresslifoss kraftstasjon, ne ved Øvre og Nedre Leirfoss. samt Dragstsjøen nord for Selbusjøen. I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i 1.5 Magasinvolum og fyllingsberegninger NVE er det som grunnlag for vannlinjebereg ning og flomkartlegging utført beregninger av De største magasinene i Nea og Nidelva er Syl flomverdier for tre steder i vassdraget: Nea ved sjøen (187 mill. m3), Nesjøen (582 mill. m3) og utløp i Selbusjøen, Nidelva ved Øvre Leirfoss og Selbusjøen (348 mill. m3), se Tabell 1.4. Regule Nidelva ved utløp i fjorden /14/. ringsmagasinet for kraftverkene i Nidelva og Som følge av de omfattende reguleringene Bratsberg kraftverk er først og fremst Selbusjø er midlere flom i Nea redusert med 290 m3/s i en.
Tabell 1.4 Volum og reguleringsgrenser for hovedmagasinene i Nea-Nidelva Magasinnavn Areal HRV LRV Volum km2 Kote Kote mill m3 Sylsjøen...... 16 853,67* (851,0) 833,67* (831,0) 187 Nesjøen ...... 66 732,57* (729,0) 709,57* (706,0) 582 Selbusjøen ...... 61 158,17* (161,3) 151,87* (155,0) 348 * Høyder i NGOs system (høyder i lokale system i parentes).
Magasindisponeringen oppstrøms Selbusjø til disponeringen med dagens installasjoner. I en påvirkes ikke av aktuelle endringer i produk Tabell 1.5 nedenfor er middelverdien av maga sjonsanleggene i Leirfossene. For Selbusjøen sininnholdet i Selbusjøen vist for året samt som viser simuleringene mindre endringer i forhold mer- og vinterperioden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 17 Nr. 10
Tabell 1.5 Midlere magasininnhold i Selbusjøen Årsmiddel Sommermiddel Vintermiddel Mm3 Mm3 Mm3 Alternativ 0.0 ...... 221 280 178 Alternativ 0 ...... 216 280 170 Alternativ A...... 213 275 168 Alternativ B og C...... 210 274 163
Som det fremgår av tabellen er det små for regulering tillatelse til å regulere Sylsjøen 20 m skjeller i magasindisponering for Selbusjøen mellom kotene 851 og 831. Ifølge dommen skal ved de ulike alternativene. Alternativene B og C vannslippingen fortrinnsvis skje etter behov for avviker mest fra basisalternativet (alternativ kraftverkene i Nea, men kan inntil disse er ut 0.0), men selv for disse alternativene er avvike bygd foregå etter behovet for kraftverkene ned ne små, i middel 11 mill.m3 (ca. 18 cm). I vann enfor Selbusjøen. fattige år vil avvikene være mindre, i vannrike år Tillatelse til å regulere Nea – Nesjø dam ble noe større. gitt ved kongelige resolusjoner av 23. august og Avvikene vil i hovedsak oppstå om vinteren 13. september 1968. Manøvreringsreglementet ved at sjøen tappes noe hardere i starten av vin fastsetter at Nesjøen kan reguleres mellom ko tersesongen (november/desember). I tillegg vil tene 732,6 og 709,6 referert til NGOs høydesys økt slukeevne i kraftverkene gi litt langsomme tem (kote 729,0 og kote 706,0 i lokalt system), re oppfylling i smeltesesongen enkelte år. I peri som gir en reguleringshøyde på 23 m. Ifølge re oden juli – oktober vil det ikke være noen for glementet kan det ikke tappes vann fra Nesjøen skjell i magasinfylling mellom dagens installa fra vårflommens begynnelse og til 1. oktober før sjon og de aktuelle alternativene. vannstanden overstiger kote 731,6 (728,0), dvs. Utbyggingen vil i ubetydelig grad påvirke 1 m under høyeste reguleringsgrense. flomstigningen i Selbusjøen. I den grad den vil Videre fastlegger reglementet at det i løpet ha betydning vil denne være positiv ved at noe av et reguleringsår, regnet fra en vårfloms be lavere fylling i Selbusjøen vil gi en liten reduk gynnelse til den neste, ikke kan tappes mer enn sjon i flomrisikoen høst og vår. 90 % av normalt årstilløp hvis vannstanden der Det gjøres oppmerksom på at modellen for med vil synke under kote 726,6 (723,0). Normal utsetter uendelig tappekapasitet fra Selbusjøen tilløpet til Nesjøen er i reglementet satt til 786 ved vannstander høyere enn HRV. Simuleringe mill. m3 i året. ne viser derfor ikke flomstigningene i Selbusjø en. 1.7 Elektriske anlegg og overføringsledninger Magasindisponeringen er nærmere frem Anlegget ligger innenfor et område med eta stilt i Vedlegg 11. Den sterke nedtappingen av blert 12 kV distribusjonsnett. Kraft til anleggs Selbusjøen i august/september i enkelte vann driften kan dermed tas fra det eksisterende ka fattige år skyldes restriksjoner på tapping av belnettet. Fra Øvre Leirfoss kraftverk går det 66 vann fra Nesjøen i sommerperioden (fram til 01. kV linje, 150 mm2 FeAl, via Nedre Leirfoss og oktober). inn til Vestbyen transformatorstasjon, se over sikt over regionalnettet i Trondheimsområdet i 1.6 Manøvreringsreglement Vedlegg 19. I det samme vedlegget er det vist Tillatelse til å regulere Selbusjøen ble meddelt enlinjeskjema for de forskjellige alternativene. ved kongelig resolusjon av 6. juni 1919. Regule På enlinjeskjemaene er det påført generatorytel ringsgrensene ble fastsatt til kote 161,3 og se og spenning, og for transformatorene er det i 150,0, altså en reguleringshøyde på 11,3 m. På tillegg til ytelsene påført spenning før og etter grunn av problemer med utrasing rundt Selbu omsetning. For kabler er det oppgitt lengde, no sjøen ved lave vannstander, er det senere inn minell spenning og tverrsnitt. gått avtale om at vannstanden ikke skal regule Kraften som produseres i den nye under res under kote 155,0. I praksis er dette laveste grunnsstasjonen i alternativ A vil bli ført gjen regulerte vannstand i dag. nom kabel til TEVs transformatorstasjon ved Det står videre i reglementet at vannstanden Øvre Leirfoss kraftverk. Kablene føres gjennom i Selbusjøen ikke må overskride regulert høy en egen kabeltunnel fra stasjonen og opp i da vannstand uten at dammen er åpnet helt. Flom gen. Transformatorer og 66 kV brytere plasse vannstanden i Selbusjøen og flomvannføringen i res i bestående bygg. Bygget må utvides. Kraf Nidelva må så vidt mulig ikke forhøyes og vass ten mates inn på eksisterende 66 kV regional dragets naturlige lavvannføring må ikke formin nett. skes til skade for andres rettigheter. Konsesjo Det vil heller ikke være behov for nye kraft nen for regulering av Selbusjøen er for tiden linjer for alternativ B, kraften mates inn på det oppe til revisjon. eksisterende 66 kV nettet. Transformatorene i Mellanbygdens vattendomstol i Sverige ga i Nedre Leirfoss plasseres utendørs på samme dom av 25. november 1949 angående Neaelvens sted som dagens 14 MVA, 6,6/64 kV transfor 18 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
mator er plassert. I Øvre Leirfoss plasseres kraftverk som ble satt i drift i 1977 leder vannet transformatorene i bestående dagbygg som i gjennom en tunnel parallelt med elva og utnyt dag inneholder hovedtransformatorer for kraft ter fallet fra Selbusjøen til foten av Nedre Leir stasjonen og TEV Netts transformatorstasjon foss. De andre fem kraftverkene ligger i umid samt 66 kV koblingsanlegg. Bygget må utvides. delbar nærhet av Nidelva (Vedlegg 2). Hovedda Kraftstasjonen bygges på med plass til ett av de ta for kraftverkene nedenfor Selbusjøen er vist i nye aggregatene. Tabell 1.6 nedenfor. I alternativ C vil den nye kraftstasjonen ved I dag er tre aggregater fra henholdsvis 1919, Nedre Leirfoss bli lagt i fjell på vestsiden av elva. 1943 og 1949 i drift i Øvre Leirfoss. De tre mas Kraften føres ut på 66 kV kabel gjennom kabel kinene kan nominelt ta unna en vannføring på tunnel (Vedlegg 8) til eksisterende 66 kV nett. 3 Kabelen forlegges over brua ved Nedre Leirfoss 52 m /s som gir en maksimal ytelse på 15 MW. til 66 kV linje ved avgreningspunktet for Nedre I Nedre Leirfoss er det også tre aggregater i Leirfoss. drift – det eldste fra 1921 og det yngste fra 1957 Ved utbygging etter alternativ 0 plasseres – som samlet har en nominell slukeevne på 60 3 det elektrotekniske utstyret på samme måte m /s og maksimal ytelse 12 MW. På grunn av al som i de eksiterende stasjonene. Noen endrin der og slitasje er det ikke mulig å få stasjonene ger må gjennomføres for å redusere avbrudde opp i disse ytelsene i dag. ne i produksjonen mest mulig under monte Alle aggregatene er utstyrt med Francistur ringsarbeidene. biner av forskjellig utforming.
1.8 Installasjon TEV eier seks vannkraftstasjoner på streknin gen fra Selbusjøen til Leirfossene. Bratsberg
Tabell 1.6 Kraftverk nedenfor Selbusjøen Kraftverk Driftsatt Fallhøyde Effekt Vannføring Prod. År m MW m3/s GWh/år Løkaunet 1926 51 9 23 30 Svean 1939 55 30 75 106 Fjæremsfossen 1957 27 18 90 74 Bratsberg 1977 147 124 103 650 Øvre Leirfoss 1901 34 15 52 85 Nedre Leirfoss 1910 27 12 60 65
Ved oppgradering og installasjon av nytt ut en maksimalvannføring på 60 m3/s vil optimalt styr i alternativ 0 vil det bli montert ett nytt ag driftsområde ligge i området 40-55 m3/s for de gregat i hver stasjon drevet av en Kaplan-turbin. to stasjonene, men med en akseptabel vir Denne turbintypen opprettholder en høy vir kningsgrad helt ned til 30-35 m3/s. kningsgrad ved varierende vannføringer. Med
Tabell 1.7 Slukeevne og ytelser for 0-alternativet Stasjonsdata, 0-alternativet Eksisterende aggr. Nye aggregater Øvre L Nedre L Øvre L Nedre L Midlere brutto fallhøyde(m) 34 27 34 27 Slukeevne v/midl. fallhøyde m3/s) 52 60 60 60 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde (MW) 15 12 18 15
De andre kraftstasjonene i Nidelva; Fjæ ning på 22 MW utover dagens samlete ytelse på remsfossen og Svean sammen med Løkaunet, 27 MW. En slik installasjonsøkning frigjør i til kan ta unna 90 m3/s eller mer. Kraftverkene i legg 20-25 MW ”innestengt effekt” i kraftverke Leirfossene er dermed en flaskehals i systemet ne ovenfor og gir muligheter for større produk og i perioder med vannføring over 52 m3/s i Nid sjon i perioder med høy belastning og dermed elva må det slippes vann forbi. Det er nå tatt sik høyere priser på den produserte energien. En te på å øke installasjon slik at slukeevnen ved økning i installasjonen i Leirfossene vil dermed Leirfossene kommer opp på samme nivå som gi muligheter for en mer fleksibel kjøring av alle stasjonene lengre opp i vassdraget. stasjonene nedenfor Selbusjøen og en nærmere Med en slukeevne på 90 m3/s vil maksimaly en optimal fordeling av produksjonen mellom telsen i Leirfossene kraftverk bli på ca. 49 MW Bratsberg kraftverk og verkene i Nidelva. ved midlere brutto fallhøyde 61 m. Det er en øk Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 19 Nr. 10
Planlagt slukeevne ved ny utbygging er ut fra lere to Francisturbiner med ulik størrelse, med dette satt til 90 m3/s. Det er forutsatt installert to slukeevner på henholdsvis 35 og 55 m3/s. Effekt Francisturbiner i alternativ A. Denne turbintypen fordelingen vil bli ca. 19 og 30 MW. Disse maski har en markert topp på virkningsgradskurven nene vil ha optimale driftsvannføringer rundt 30 slik at virkningsgraden faller forholdsvis raskt og 50 m3/s. Ved endelig fastlegging av slukeevne ved driftsvannføringer utenfor beste driftsområ og bestpunkt må det tas hensyn til tapping av de. I Nidelva nedenfor Svean må det oppretthol minstevannføring gjennom miniturbiner i de des en minimumsvannføring på 30 m3/s. Ved gamle stasjonene. Leirfossene vil det derfor over lange tidsrom Ved utbygging i to trinn som i alternativ B være aktuelt å kjøre stasjonene med vannføring i og C er det aktuelt å benytte Kaplanturbiner. På området 30-33 m3/s. Simuleringer viser at det grunn av den flate virkningsgradskurven til den derfor er gunstig å ha aggregatstørrelser som er ne turbintypen, vil det være økonomisk gunstig tilpasset en sommersituasjon og en vintersitua å installere to like store maskiner i dette tilfellet, sjon, hvor vannføringen om sommeren ligger i altså med slukeevne 2 x 45 m3/s. Det gir instal overkant av 30 m3/s og om vinteren omkring 50 lerte effekter på ca. 2 x 13,7 MW i Øvre Leirfoss m3/s. I alternativ A er det derfor foreslått å instal- og 2 x 10,9 MW i Nedre.
Tabell 1.8 Slukeevne og ytelser for alternativ A, B og C Stasjonsdata, alt. A, B og C Alternativ A Alternativ B og C Leirfossene Øvre Leirfoss Nedre Leirfoss Midlere brutto fallhøyde (m) 61 34 27 Slukeevne v/midl. fallhøyde (m3/s) 35 + 55 2 x 45 2 x 45 Maks. ytelse v/midl. fallhøyde (MW) 19 + 30 2 x 13,7 2 x 10,9
1.9 Kostnadsoverslag vannføring i de gamle kraftstasjonene er regnet Foreløpige kostnadsoverslag gir investerings med for alternativ A. Det er ikke tatt med kost behov i området 220 til 330 mill. kr for de fire al nader til ombygging og restaurering av de gam ternativene 0, A, B og C, se Tabell 1.9. Kostna le stasjonsbygningene. Mer detaljerte kostnads der for installasjon av aggregater for minste beregninger er tatt med i Vedlegg 20.
Tabell 1.9 Utbyggingskostnader for alternativ 0, A, B og C (mill. kr i 2002) Utbyggingskostnad Alt. 0 Alt. A Alt. B Alt. C Bygningsarbeider ...... 56,0 82,0 79,0 92,0 Maskinutstyr ...... 69,0 47,0 97,0 97,0 Elektroteknisk utstyr ...... 51,0 50,0 74,0 74,0 Aggregater minstevannføring ...... 13,0 Skjønn, tiltak...... 2,0 4,0 2,0 3,0 Uforutsett...... 18,0 19,0 25,0 28,0 Byggherreadministrasjon ...... 8,0 8,0 10,0 11,0 Kapitalkostnader i byggetiden...... 16,0 17,0 21,0 23,0 Sum kostnader ...... 220,0 240,0 308,0 328,0
1.10 Fremdriftsplan pris som er etablert ved simulering av det nor En forventet framdriftsplan for prosjektet er vist diske kraftsystemet i Samkjøringsmodellen. nedenfor. Det er forutsatt byggestart høsten Prisrekken har en middelverdi på 19,6 øre/kWh 2005, og med en byggetid på omkring ett og et (i dagens kroneverdi). Dette tilsvarer forventet prisnivå i 2010. Startmagasin (uke 1, 1931) er halvt år vil ferdigstillelse skje høsten 2007. satt likt med sluttmagasinet (uke 52, 1990) slik (……) at det ikke er nødvendig å korrigere simule ringsresultatene med magasinendringer. 1.11 Produksjonsberegninger Simuleringene er gjennomført ved at aktuell ukevannføring fordeles mellom Bratsberg og 1.11.1 Midlere kraftproduksjon Nidelva slik at energiutbyttet blir høyest mulig Beregninger av produksjon er foretatt ved simu (samme marginale energiekvivalent i de to leringer i datamodellen Vansimtap. Simulerin vannveiene). Restriksjoner som er innlagt i mo gene er utført som seriesimuleringer for tilsigs dellen sikrer at dagens manøvreringsreglement årene 1931-90. Tidsoppløsning i modellen er en overholdes, blant annet minstevannføring i Ni uke. Hver uke i tilsigsrekken har en tilhørende delva på 30 m3/sek. 20 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Dagens produksjonstall for kraftverkene i duksjonen i forhold til dagens anlegg fremgår av Nidelva går fram av Tabell 1.6. Økningen i pro- Tabell 1.11 nedenfor for de ulike alternativene.
Tabell 1.11 Produksjonsendringer i forhold til dagens system Stasjonsgruppe Sesong Alternativ 0 Alternativ A Alternativ B, C Nidelva sommer + 14 GWh + 28 GWh + 28 GWh (Løkaunet, Svean, vinter + 48 GWh + 41 GWh + 67 GWh Fjæremsfoss, året + 62 GWh + 69 GWh + 95 GWh Leirfossene) Bratsberg sommer + 01 GWh - 03 GWh - 04 GWh vinter - 28 GWh – 23 GWh – 46 GWh året – 27 GWh – 26 GWh – 50 GWh Sum sommer + 15 GWh + 25 GWh + 24 GWh vinter + 20 GWh + 18 GWh + 21 GWh året + 35 GWh + 43 GWh + 45 GWh
Som ventet blir produksjonsøkningen størst ellers ville vært nødvendig å ta ut steinmasser i alternativene A, B og C. En kan også lese av ta fra dagbrudd. bellen at noe vannføring flyttes fra Bratsberg og De gamle kraftstasjonsbyggene vil i alterna over til Nidelva. I et midlere år produseres det i tiv A kunne tas vare på slik de står i dag uten fare dag 85 GWh i Øvre Leirfoss og 65 GWh i Nedre for å bli utsatt for skader i forbindelse med om Leirfoss ifølge Tabell 1.6, til sammen 150 GWh. byggingsarbeider. Overgang til nytt produk Hvis hele økningen i produksjon tilskrives kraft sjonsutstyr i dagens stasjoner (0-alternativet) vil verkene i Leirfossene, vil beregnet middelpro innebære montering av ett nytt aggregat i hver duksjon etter nybygging bli 193-195 GWh ved stasjon. Det må gjøres omfattende bygnings 3 økning av kapasiteten til 90 m /s. Nytt utstyr i de messige inngrep i de eksisterende bygningene, 3 gamle stasjonene med en kapasitet på 60 m /s vil spesielt i bunnen av stasjonene. Betong og fjell føre til at produksjonen går opp til 185 GWh. må sprenges bort for å få plass til de nye maski nene. Slike arbeider vil kunne medføre betydeli 1.11.2 Kraftøkning i naturhestekrefter ge belastninger for de omkring hundre år gamle Beregning av innvunnet kraft i naturhestekref bygningskroppene. ter gjøres på grunnlag av økningen i lavvannsfø ringen som reguleringen av vassdraget fører til. 1.13 Forholdet til Samlet plan for vassdrag Regulert vannføring finnes ut fra regulerings Rehabilitering eller ombygging av de eksiste grad og på grunnlag av bestemmende regule rende kraftverkene ved Leirfossene har ikke ringskurve. I dette prosjektet endres ikke stør vært behandlet i Samlet plan for vassdrag. De to relsen på reguleringsmagasinene og regulerin kraftverkene har vært i drift i snart hundre år, gen vil derfor være den samme som før. Det vil og en eventuell fornyelse har vært sett på som derfor ikke bli noen økning av regulert vannfø ring og dermed heller ingen økning i naturhes en rehabiliteringsoppgave. I juni 1998 ble det tekreftene som tas ut. sendt søknad til Direktoratet for naturforvalt ning om fritak for behandling under Samlet 1.12 Andre momenter Plan. Denne søknaden ble innvilget i brev av 6. mai 1999. Alternativ A er et undergrunnsanlegg som stort sett ikke vil ha landskapsmessige konsekvenser 2 NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG etter at anlegget er ferdig og satt i drift. Inntaket PRIVATE TILTAK til det nye kraftverket vil bli i det samme inntaks bassenget som benyttes for Øvre Leirfoss kraft Det er god vegforbindelse fram til begge eksis verk i dag. Adkomstportalen til kraftstasjonen terende kraftstasjoner. Leirfossvegen som er en legges ved vegen på vestsiden av elva, og kabel hovedforbindelse fra Fossegrenda og til bolig tunnelen vil bli ført ut ved det eksisterende områdene på vestsiden av Nidelva, går over transformatorbygget ved Øvre Leirfoss. Avløps dammen ved Nedre Leirfoss. Ved vestenden av tunnelen føres sammen med avløpet til Brats dammen grener Mellomfossvegen av fra Leir berg kraftverk før tunnelen munner ut i dagen. fossvegen og følger elvekanten opp til kraftsta Sprengsteinmassene fra tunnel og kraftsta sjonen ved Øvre Leirfoss. En arm fortsetter opp sjon må mellomlagres i en periode, men det tas til gang- og sykkelvegforbindelsen til Skjetne sikte på å avhende alle massene for bruk i byg marka og videre fram til dammen. Bærelaget på geprosjekter i Trondheimsområdet. Massene Mellomfossvegen må sannsynligvis forsterkes vil på denne måten bli brukt til formål hvor det på enkelte partier når anleggsarbeidene starter. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 21 Nr. 10
Adkomst til tipp- og anleggsområde ved Ne på 6-7 daa for midlertidig lagring av masser. Ved dre Leirfoss vil skje via eksisterende vegfaring Øvre Leirfoss vil det være behov for et anleggs som grener av fra Leirfossvegen rett vest for område 3-4 daa. Disse arealene eies av TEV. Fossestua. Transport av anleggsutstyr for dri Det er intensjonen at alle steinmasser skal ving av avløpstunnelen i alternativ A vil skje via fjernes og at arealene som er brukt til tipp og denne adkomsten. Transport av steinmasser fra som riggområder skal planeres, settes i stand tippområdet ved Okstad til aktuelle mottaksste og tilsås. Dette gjelder også området som tidli der vil skje via denne adkomstvegen. Spreng gere er brukt for deponering av masser fra steinmasser som tas ut fra stasjonsområdet i al Bratsberg kraftverk. ternativ A vil sannsynligvis best kunne mellom lagres på det alternative tippområdet nedenfor 3.2 Kommunale og fylkeskommunale planer Fosseskansen barnehage. Massene vil så bli transportert ned Mellomfossvegen og videre ut Områdene langs elva på strekningen fra Nedre til mottakene. til Øvre Leirfoss er regulert som landbruks-, na tur- og friluftsområder (LNF-områder) ifølge Anlegget ligger innenfor et område med 12 Kommuneplan 1993 - 2005 for Trondheim, ved kV distribusjonsnett for strøm. Kraft til anleggs tatt av bystyret 21.06.95. Unntatt er områdene driften kan tas fra det eksisterende kabelnettet. på vest- og østsiden av elva ved Nedre Leirfoss Det finnes lokale nettstasjoner og lavspent for som er regulert som spesialområde for kraftan delingsnett i boligområdene rundt anleggsste legg. dene. 60 kV kraftlinjer er ført fram til kraftstasjone Den vestvendte lia på østsiden av elva ved ne ved Øvre og Nedre Leirfoss. I alternativ A vil Leira gård, nedenfor Øvre Leirfoss er naturvern det bli lagt kabel fra den nye stasjonen til det be område under navnet Leira edelløvskogreser stående koblingsanlegget ved Øvre Leirfoss vat. I denne elveskråningen finnes varmekjære kraftverk. Kablene føres gjennom en egen ka løvtrær, bl.a. almetrær. beltunnel fra stasjonen og opp i dagen. Den be Vannbruksplan for Nidelva (Trondheim stående linjen har kapasitet til å overføre kraften kommune, 1988). fra det nye kraftverket. Det vil derfor ikke være Seks fagrapporter samt handlingsprogram behov for nye kraftlinjer. har lagt føringer for arealdisponering og tilrette Avløp fra nødvendige brakkerigger og fra leggingstiltak langs Nidelva. En del tiltak som verkstedområder vil måtte samles opp og ren er beskrevet i handlingsprogrammet er gjen ses før utslipp og deponering. Avløps- og avfalls nomført, andre ikke. Vannbruksplanen anbefa ordninger som tilfredsstiller kravene til kommu ler at det jobbes videre med å gi Nidelvkorrido nen og forurensningsmyndighetene vil bli lagt ren en planmessig status, med egne bestemmel fram for godkjenning. ser og retningslinjer. Det vil bli forhandlet fram en avtale om salg Handlingsplan for friluftsliv (Trondheim av steinmassene til grusentreprenør for knusing kommune, 1991). og fjerning i løpet av en periode på 5-6 år. Etter Målet for forvaltningen av utfartsterrenget at massene er fjernet, vil tippområdene bli satt i er å sikre naturkvalitetene og mangfoldet. Det stand, tilsådd og beplantet etter planer fra land skal legges til rette for et mest mulig allsidig fri skapsarkitekt. luftsliv og en flerbruksutnytting av utfartsterren get. Det foreslås at det arbeides videre med å gi 3 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD, Nidelvkorridoren samme planmessige status PLANER OG TILLATELSER som Bymarka. Nidelva må beskyttes mot an leggsvirksomhet som innsnevrer elva og elve 3.1 Arealbruk og eiendomsforhold korridoren og minsker tilgjengeligheten. Det er Anlegget vil kreve små permanente tilleggsare ønskelig med økt grad av tilrettelegging for fri aler. I alternativ A er inntaket lagt i tilknytning til luftsliv langs elva. dammen ved Øvre Leirfoss og på samme sted Melding om grønnplan (Trondheim kom som det eksisterende. Utløpet vil være felles mune, 1995). med avløpstunnelen for Bratsberg kraftverk. I Planen har som målsetting å sikre tilstrek alternativ B og C vil det være behov for et lite til kelige friområder for byens befolkning. Karak leggsareal ved Øvre Leirfoss i forbindelse med teristiske landskapstrekk som gir byen karakter utvidelse av kraftstasjonen ut mot elva. Ved Ne skal forsterkes (Nidelvkorridoren er et slikt dre Leirfoss vil for alternativ C kreves noe til landskapstrekk). Sammenheng i turdragene leggsarealer ved inntaket og adkomsten til en mellom boliger og friområder skal ivaretas og ny undergrunnsstasjon, se Vedlegg 8. Disse are utbygging av et komplett nett av turveger skal alene må erverves. tilrettelegges. Arealbehovene vil i hovedsak knytte seg til Kommuneplanens arealdel og Grønn kom mellomlagring av sprengsteinmasser fra driving munedelplan 2001-2012 ( Høringsutkast, Trond av tunneler og kraftstasjon i fjell. Ved Okstad vil heim kommune 2001). det være snakk om å ta i bruk et området på til Planen foreslår en utvidelse av Nidelvkorri sammen 20-25 daa til tipp- og riggområde. Mel doren i forhold til tidligere planer. Tangen og lom fossene er det forutsatt tatt i bruk et område parken ved Nedre Leirfoss er vist som framtidig 22 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
grøntareal og Leira naturreservat som natur Før sprengningsarbeidene og utkjøring fra vernområde. Resten av influensområdet for tunnelene settes i gang vil det bli sendt søknad Leirfossene kraftverk er vist som LNF - område. til kommunen om tillatelse til tipparbeider. Alle Okstad tipplass er etter gjeldende planer regu arbeider i dagen som utkjøring, tipping og pla lert som byggeområde. TEV har i brev av nering av masser vil bli lagt opp slik at grense 22.10.2001 til Trondheim kommune bedt om at verdier for lokalt støynivå for boligområder ikke området beholder status som byggeområde til overskrides. byggearbeidene knyttet til nytt kraftverk ved Leirfossene er fullført og området er ryddet og 4 BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG satt i stand. VIRKNINGER AV TILTAKET Grønnplanen foreslår ny tursti delvis etter Terrenget langs Nidelva er for det meste formet gammel ferdselsåre på østsiden av elva mot i løsmasser som er avsatt under og etter siste is Klæbu grense og det er i planen vist en gangfor tid. Vassfjellet og Gråkallen stakk opp over is bindelse over elva ved Nedre Leirfoss. Planen breen, og smeltevannet fra isen fant først vegen sier videre at det ikke er ønskelig med tilrette gjennom Kaldvelladalen og ut i Gaula. Etter leggingstiltak på begge sider av elva innenfor in hvert som isen i Nidelva-dalføret smeltet bort fluensområdet rundt Øvre og Nedre Leirfoss. fant smeltevannet en lettere veg til havet - Nidel va var dannet. Havnivået sto den gang oppe ved 3.3 Nødvendige tillatelser fra offentlige Trangfossen i Klæbu, 175 m høyere enn i dag. myndigheter Nidelva går gjennom leire som er avsatt i ha Tillatelse til regulering av Selbusjøen ble tildelt vet, og leirterrasser og ravinedaler er typiske for terrenget på begge sidene av elva. Den såkalte ved kongelig resolusjon av 6. juni 1919. Regule ”elvekorridoren” er dannet av de bratte skrente ringen av Neavassdraget ovenfor Selbusjøen ne og de flate oddene som stikker ut i bunnen. skjer på grunnlag av flere konsesjoner. I 1942 Fra Stavne til foten av Nedre Leirfoss er det mye ble det gitt tillatelse til regulering av Essandsjø bratte skråninger dekt med krattskog. I de sene en, tillatelse til regulering av Nesjøen ble gitt i re årene er det bygd en del stier og turveger 1968 og tillatelse til regulering og erverv i for langs elva på denne strekningen. bindelse med bygging av Nedre Nea kraftverk i Mellom Nedre og Øvre Leirfoss ligger elva 1985. skjult mellom bratte skogkledde skrenter. Ni De fleste kraftverkene i Nidelva ble fullført delva renner rolig og bredt på denne streknin før vassdragsloven av 1940 ble vedtatt. Fullførin gen. Området har naturpreg, selv om bebyggel gen av Fjæremsfossen kraftverk skjedde i 1957 sen på toppen av skrentene kan skimtes enkelte etter at Industridepartementet ga sin endelige steder (Sjetnemarka). Det går veg langs vestsi tillatelse i 1956. Tillatelse til bygging av Brats den av elva, og langs østsiden er det planert en berg kraftverk ble gitt etter vassdragsloven i sti fra Nedre Leirfoss og et stykke oppover. 1974. Sør for Øvre Leirfoss åpner landskapet seg, For å gjennomføre den planlagte utbyggin- spesielt mot øst, og det er preget av jordbruks gen/utvidelsen vil det kreves tillatelse etter drift. Videre sørover er det mer skogkledde om vannressursloven av 24. november 2000. Tilla råder. telse til å ta i bruk grunn for de nødvendige kon struksjonene og for tippområdene vil også kun 4.1 Vannføringsforhold ne gis i medhold av vannressursloven. I avsnittet om hydrologi i kapittel 1 er det rede Hvis tillatelse gis, vil utbyggingsplanen bli gjort for vannføringsforholdene i Nidelva gene sendt Sør-Trøndelag fylkeskommune som an relt og for de driftssimuleringene som er gjen svarlig myndighet etter Lov om kulturminner av nomført for å kartlegge endringer i vannførings 9. juni 1978. Det er ved gjennomføring av konse forholdene som følge av en rehabilitering og kvensutredningen for kulturminner tatt sikte på utvidelse i Leirfossene. Resultatene av bereg at undersøkelsesplikten i forhold til kulturmin ningene er presentert i Vedlegg 9 og 10. Ved nelovens § 9 skal kunne anses som oppfylt. Når legg 9 viser vannføringer gjennom Fjæremsfos utbyggingsalternativ er fastlagt, vil fylkeskom sen kraftverk og anses som representative for munene ta stilling til om planene kommer i kon forholdene ovenfor Øvre Leirfoss. Vedlegg 10 flikt med automatisk fredete kulturminner på en gjengir beregnede vannføringer ved Rathe som slik måte som er nevnt i § 3 i loven. Hvis det er ligger nedenfor utløpene fra kraftverkene Ne tilfelle, må det søkes kulturmyndighetene om dre Leirfoss og Bratsberg. Disse verdiene viser dispensasjon etter kulturminnelovens § 8.1. dermed endringene i vannføringsforholdene i Anleggsvirksomheten vil bli lagt opp slik at den nedre del av Nidelva fra Nedre Leirfoss og den ikke vil forurense utover det som er definert til utløpet i fjorden. som vanlig forurensning fra midlertidig an De eksisterende kraftverkene er i beregnin leggsvirksomhet etter § 8 i forurensningsloven. gene lagt inn med de samme parameterverdie Det vil bli søkt kommunen om tillatelse til ut ne som brukes i dag ved simuleringer for pro slipp i anleggsperioden i henhold til forskrifter duksjonsplanlegging. Det er forutsatt at alle under forurensningsloven. kraftverkene er driftsklare og fullt ut tilgjengeli Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 23 Nr. 10 ge opp til maksimal slukeevne. De historiske tative fordi de gir den samlede endringen i produksjonsvannføringene ved Fjæremsfossen vannspeilnivå på strekningen mellom fossene. for perioden 1988-2001 er vist i Vedlegg 7. En (……) Vannstandene i elva nedstrøms holmen sammenligning med alternativ 0.0 i Vedlegg 9 nedenfor Øvre Leirfoss er tatt med fordi det vi viser at de virkelige vannføringene i denne peri ser seg at ved noe høyere vannføringer er det et oden ligger under de simulerte middelvannfø forholdsvis stort fall i vannspeilet forbi denne ringene for perioden 1931-90. Dette kan forkla holmen. Ved vannføringer opp til omkring 50-60 res ut fra forskjeller i avrenningen for årene m3/s er det liten helning på vannspeilet i bassen 1988-2001 sammenlignet med 60-års serien get mellom fossene. 1931-90, og ut fra begrensninger i tilgjengelig For å kartlegge strømningsforholdene ved heten til kraftverkene i de 13 siste årene. varierende vannføringer er det målt hastigheter En analyse av produksjonstallene viser at i til sammen 10 tverrprofiler på elvestrekningen middelvannføringen gjennom Fjæremsfossen mellom fossene. Plasseringen av profilene er an for årene 1988-2001 har vært 39,9 m3/s, mens gitt som avstand målt fra dammen ved Nedre den simulerte middelvannføringen for årene Leirfoss i Tabell 4.2. Tverrsnittet av hvert profil 1931-90 er på 42,1 m3/s. I 2-3 av årene mellom er beregnet ut fra vannstanden ved vannføring 1988 og 2001 var produksjonen spesielt lav på 30 m3/s som er ca. på kote 39,4. Lengden på re grunn av pågående revisjonsarbeider i kraftver presentativ elvestrekning for hvert profil er an kene i Nidelva. Disse forholdene kan sannsyn gitt og vannvolumet for hver delstrekning er be ligvis også forklare at produksjonen i årene regnet. 1988-2001 har i middel vært høyere om somme (……) ren enn det middelet for simuleringene viser, se Ifølge KU-programmet skal konsekvenser det siste diagrammet i Vedlegg 7. av minstevannføringer mellom fossene fra 1 til 10 m3/s utredes for alternativ A. Midlere utskif 4.1.1 Elvebassenget mellom fossene tingstider for vannet i bassenget mellom Øvre I løpet av 2000 og 2001 er det målt vannstander og Nedre Leirfoss kan beregnes på basis av det ved forskjellige vannføringer på elvestreknin totale vannvolumet. Tabell 4.3 gjengir resultatet gen mellom fossene. Vannstandene er målt ved av en slik beregning for vannføringer fra 1 til 10 i alt 6 punkt fra utløpet av Øvre Leirfoss til innta m3/s og for dagens minstevannføring på 30 m3/s. ket for Nedre Leirfoss. Vannstandene i bassen I tabellen er også gjennomsnittlig vannhastighet get ved foten av Øvre Leirfoss og i inntaksbas ført opp beregnet på basis av et midlere tverr senget ved Nedre Leirfoss er de mest represen- snittsareal på 252 m2.
Tabell 4.3 Utskiftingstider for vannvolumet i bassenget mellom Øvre og Nedre Leirfoss Vannføring (m3/s) ...... 2 5 10 30 Utskiftningstid (timer) ...... 53 21 11 4 Vannhastighet (cm/s) ...... 0,8 2,0 4,0 12
Fordi tverrsnittet på elva varierer vil strøm Profil 3 har et tverrsnitt på 255 m2, altså temme ningshastighetene variere langs strekningen. lig nær middeltverrsnittet. Dette profilet ligger På de videste partiene av elva vil gjennomsnitts ca. 440 m ovenfor Nedre Leirfoss, midt i den hastigheten bli om lag halvparten av verdiene i vestvendte svingen i elva. Profil 6 har et areal på Tabell 4.3. I de trangeste profilene med areal 510 m2, altså omtrent det dobbelte av profil 3, og 2 omkring 100 m blir gjennomsnittshastigheten er det tverrsnittet som har størst areal. Dette tilsvarende større. profilet ligger ved utgangen av den østvendte Mellom fossene går elva gjennom flere svin svingen, rett nord for Fossekansen barnehage. ger (meandrer). Tregheten i vannmassene vil Figur 4.1 viser hastighetsfordelingen i profil dermed føre til at hovedstrømmen ikke følger 3 og Figur 4.2 hastighetene i profil 6. I profil 3 midt etter elva, men vil skifte fra side til side. fordeler strømmen seg stort sett over hele tverr Dermed vil de reelle strømningshastighetene på snittet, bortsett fra for den minste vannføringen enkelte partier avvike nokså mye fra gjennom 3 snittshastighetene som er beregnet. Vannhas på 2 m /s hvor hastighetene måles rundt midt tigheter i de ti markerte tverrprofilene er derfor partiet av elva. I profil 6 utnyttes ikke hele tverr 3 målt med flygel i et stort antall punkt i hvert snittet. Selv ved en vannføring på 30 m /s er det tverrsnitt. Målingene ble gjennomført i august tendenser til returstrøm i bukta på østsiden 2001 for vannføringene 2, 5 og 10 m3/s. Hastig (nordsiden) av elva. Denne tendensen forster hetsmålinger for en vannføring på 30 m3/s ble ker seg når vannføringen er 10 m3/s, men gjennomført høsten 2000 i de samme tverrprofi hovedstrømmen samler seg mer mot midten av lene. elva. For vannføringene 5 og 2 m3/s tas bare de For å illustrere resultatet av målingene er ler av tverrsnittet i bruk og strømmen går mer tverrprofilene 3 og 6 valgt ut som eksempler. over mot vestsiden (sørsiden) av elva. 24 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
4.1.2 Vannslipping i fossene nedenfor viser det årlige produksjonstapet ved kontinuerlig slipping av vannføringer fra 2 til 25 Det er tatt opp video og stillbilder som viser 3 Øvre og Nedre Leirfoss ved vannføringer fra 2 m /s i hver av fossene. Det økonomiske tapet er m3/s til 150 m3/s. De ulike vannføringene er il beregnet ut fra en kraftpris på 0,20 kr/kWh. lustrert under kapittel 4.6 Landskap. Tabell 4.4
Tabell 4.4 Årlig produksjonstap ved kontinuerlig slipping av vann i fossene 2 m3/s 5 m3/s 10 m3/s 25 m3/s GWh Mill. kr GWh Mill. kr GWh Mill. kr GWh Mill. kr Øvre Leirfoss ...... 5,1 1,0 12,6 2,5 25,2 5,0 63,1 12,6 Nedre Leirfoss ..... 3,8 0,8 9,5 1,9 18,9 3,8 47,3 9,5 Samlet tap ...... 8,9 1,8 22,1 4,4 44,1 8,8 110,4 22,1
En kontinuerlig slipping av 25 m3/s vil ta – energibalansen i Norge er svekket gjennom bort en stor del av produksjonsgrunnlaget i Leir flere år slik at vi fremover vil være avhengig fossene og vil derfor ikke være gjennomførbart. av import for å dekke etterspørselen i nor Selv slipping av 2 m3/s vil bety et årlig tap på 8 male og vannfattige år. Slik import vil i peri 10 GWh av en verdi på bortimot 2 mill. kr. En oder bare være tilgjengelig om natten samti slik vannføring vil ha liten landskapmessig virk dig som importprisen da vil være lavest. For ning, se kapittel 4.6. å dekke energiunderskuddet i Norge må derfor en større andel av kraftverkene 4.1.3 Elvestrekningen nedenfor Nedre Leirfoss innenlands stå på nattetid for å muliggjøre import. Dette vil også gjelde for TEV sine Det går fram av Vedlegg 10 at vannføringene kraftverker. nedenfor Nedre Leirfoss ved Rathe vil bli lite en – forbruksveksten fremover i Norge vil trolig dret uansett hvilket alternativ som velges. bli dekket opp ved utbygging av gasskraft Strømningsforholdene fra utløpet av kraftverket verk. Disse kraftverkene vil være grunnlast og til samløpet nedenfor tangen ved Nedre Leir verk som produserer samme kraftmengde i foss vil imidlertid bli påvirket avhengig av alter alle ukens timer. Innfasing av gasskraft vil nativvalget. Slik situasjonen er i dag går vannet dermed medføre at dagens vannkraftverker fra kraftverket ved Nedre Leirfoss ut gjennom må døgnreguleres sterkere enn i dag. kanalen på østsiden av tangen, og utløpet fra – eventuell utfasing av kraftintensiv industri Bratsberg kraftverk munner ut i elva på vestsi vil redusere nattforbruket. den, rett nedenfor fossen. En utbygging etter alternativ B vil ikke en I henhold til simuleringene vil vannføringen dre på disse forholdene, bortsett fra at maksi vår, sommer og høst i Bratsberg i de nye alter malkapasiteten i Nedre Leirfoss vil økes til 90 3 nativene bli omtrent som med dagens installa m /s. I alternativ A og C vil imidlertid alt drifts sjoner. Dette medfører at bygging av nye stasjo vannet unntatt minstevannføringen komme ut ner i seg selv ikke vil medføre økt døgnregule på vestsiden av tangen. Minstevannføringen vil ring i disse periodene, men på grunn av bli for liten for å opprettholde strømningsmøn ovennevnte eksterne forhold kan døgnregule steret i kanalen på østsiden slik det er i dag og ringen bli mer utpreget enn i dag. vil føre til endrete habitatforhold for bunndyr og I vinterperioden vil det derimot bli noe min fisk. For å råde bot på dette foreslås det å åpne dre vann som kjøres gjennom Bratsberg. Re tangen slik at en del av driftsvannføringen kan duksjonen i ukevannføring kan medføre at beg ledes gjennom og gå på østsiden som før. ge aggregatene i Bratsberg vil bli stoppet enkel Simuleringsmodellen Vansimtap har tids te netter, spesielt i helgene, i større utstrekning oppløsning på en uke og variasjoner i kjøringen enn i dag. I Figur 4.3 nedenfor er det gjengitt et over uka og døgnet kommer derfor ikke fram i typisk forløp for døgnregulering i vinterukene. beregningene. Hvordan vannføringsvariasjone Figuren er fremstilt ut fra erfaring og forvent ne vil bli i typiske vinteruker er derfor bereg- ninger om døgnvariasjoner i kraftprisene i årene net/anslått manuelt. fremover. Dette forutsetter som nevnt en svake Kraftstasjonene i Nidelva vil ikke bli regu re innenlands energibalanse og/eller større inn lert over døgnet. All døgnregulering vil foregå i slag av gasskraftverk enn i dag. Som utgangs Bratsberg kraftverk som i dag. Det at en større punkt for figuren er det lagt til grunn at beste andel av vannet i vinterperioden overføres til el virkningsgrad for ett aggregat tilsvarer en vann veløpet kan imidlertid gjøre det mulig å variere føring på 40 m3/sek og beste virkningsgrad for mer over døgnet enn før i Bratsberg. to aggregater tilsvarer en vannføring på 70 m3/ Uavhengig av eventuell modernisering av sek. kraftverkene i Leirfossen, vil det i årene frem over bli en mer utpreget døgnregulering i alle kraftverkene. Dette skyldes følgende forhold: Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 25 Nr. 10
Figur 4.3 Antatt mulig døgnregulering av Bratsberg kraftverk gjennom en vinteruke
Simuleringene viser at i alternativ 0 og A vil Som grunnlag for konsekvensutredningene de samme vannmengdene være til disposisjon i ble det satt i gang følgende supplerende vann- Bratsberg (Vedlegg 9). Det er derfor ingen for- temperaturmålinger høsten 2000: skjell i døgnreguleringen på ukedager mellom disse to alternativene. – Manuelle målinger med kvikksølvtermome- På hverdager vil det være svært liten for- ter i utløpsvannet fra Øvre og Nedre Leir- skjell mellom alternativene. På grunn av at det foss og Bratsberg kraftverk. Målingene ble er litt mindre vann til disposisjon i alternativ B tatt hver 14. dag. Fra januar 2001 ble det reguleres produksjonen her noe mer ned på også målt i Nidelva nedenfor Rathe vann- dagtid utenom timene med høyest forbruk. merke. I helgene antas at det vil bli flere tilfeller – En temperaturlogger med logging hver 3. med stopp av begge Bratsbergmaskinene på time ble lagt ut i elvebassenget omtrent nattid i alle tre utbyggingsalternativene (A, B og midtveis mellom Øvre og Nedre Leirfoss i C). I spesielt kalde uker vil begge Bratsberg- november 2001. De manuelle målingene er maskinene mest sannsynlig bli kjørt hele uka. plottet i Fig. 4.4. Tilsvarende vil også være tilfelle i år med mye vintertilsig. Størst døgnvariasjon vil dermed I løpet av undersøkelsesåret fra september kunne forventes i uker med vanlige vintertem- 2000 til september 2001 har Nidelva hatt vann- temperaturer som i middel er høyere enn i de peraturer. foregående 6 år. Spesielt høsten 2000 og forsom- meren 2001 var det relativt varmt vann. Lufttem- 4.2 Vanntemperatur, is- og lokalklimaforhold peraturen målt ved Trondheim – Voll viser at 4.2.1 Dagens forhold i vassdraget forsommeren 2001 var nær det normale. Uvan- lig lite snø i Nidelvas nedbørfelt vinteren 2000/ Vanntemperatur 01 har bidratt til å heve vanntemperaturen på I TEVs arkiv er det funnet daglige vanntempera- forsommeren på grunn av lite smeltevann. turmålinger ved Øvre og Nedre Leirfoss fra pe- (……) rioden 1930 – 60. Forholdene i Nidelva er ve- Målingene viser at temperaturforskjellene sentlig endret etter den tid ved at nye regulerin- mellom Øvre og Nedre Leirfoss er svært små, ger og kraftstasjoner er kommet til. Et spesielt som oftest er det målt samme temperatur. De trekk er de raske temperatursprangene i som- manuelle målingene på 1950-tallet viser heller mersesongen, forårsaket av indre bølger i Sel- ingen tydelige forskjeller fra Øvre til Nedre Leir- busjøen. Ved Nordsetfoss, 6 km oppstrøms foss, men ved å beregne middelverdiene for alle Øvre Leirfoss, er vanntemperaturen målt siden målinger i sommermånedene og tilsvarende for 1969. vintermånedene, ble resultatet at vannet i mid- 26 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
del varmes opp 0,1 °C i bassenget mellom fosse – Vintertemperaturen kan ligge mellom 0,1 og ne om sommeren og avkjøles 0,1 °C om vinte 3 °C. ren. Det konkluderes derfor med at midlere tem – Sommertemperaturen kan variere svært peraturendring mellom ØL og NL også i dag er mye, i korte perioder kan den falle og stige +/- 0,1 °C. raskt med opptil 10 °C på grunn av indre bøl Avløpsvannet fra Bratsberg kraftverk har en ger i Selbusjøen. De høyeste temperaturene annen temperaturfordeling gjennom året enn i juli/august kan bli 15-20 °C. avløpsvannet fra Nedre Leirfoss. Bratsbergvan – Avløpsvannet fra Bratsberg kraftverk kan net er 2-4 °C kaldere i sommerperioden, med være 2-4 °C kaldere enn avløpsvannet fra størst forskjell i juni. Følgelig er temperaturen Nedre Leirfoss om sommeren. ved Rathe og sannsynligvis også videre nedover – Avkjølingen mellom Øvre og Nedre Leirfoss Nidelva, lavere enn ut av Nedre Leirfoss når er om vinteren i middel 0,1 °C og om som Bratsberg kjøres i første del av sommeren. Det meren er oppvarmingen i middel 0,1 °C. te var også konklusjonen etter målinger foretatt – Forsøkene som ble utført i august med redu av Oceanor på 80-tallet. sert vannføring ned til 2 m³/s indikerer at Figur 4.5 viser temperaturgangen ved Nord vannvolumet i bassenget kan bli temperatur setfoss og i bassenget mellom fossene. Vannet sjiktet slik som i grunne innsjøer. mellom Nordsetfoss og bassenget avkjøles noe om vinteren og oppvarmes om våren og somme Isforhold ren. Avstanden mellom målestedene er 7 km. Vinteravkjølingen er i middel 0,44 °C som tilsva Lufttemperaturen i Trondheimsområdet vinte rer 0,06 °C pr. km. Denne verdien passer godt ren 2000/2001 er vist i Figur 4.7. Vinteren var med at avkjølingen på den 1,6 km lange strek preget av store svingninger mellom mildvær og ningen mellom fossene settes til 0,1 °C i vinter streng kulde. Det var tre markerte kuldeperio månedene. der, den første i romjula, den andre i første uka i februar og den tredje i månedsskiftet februar/ (……) mars. Figur 4.5 viser hvordan temperaturen i Ni delva kan påvirkes av indre bølger i Selbusjøen. (……) De kraftige temperaturfallene og etterfølgende Isforholdene i Nidelva ble observert under raske stigningene er et resultat av slike indre to befaringer 5 - 6. februar og 12. mars. Befarin bølger (seiches). I løpet av ett døgn fra 31. juli til gen i februar var ved slutten av den andre kulde 1.august falt temperaturen ved Nordsetfoss med perioden med temperatur –15 °C. Nedre halvdel 7,5 °C og ytterligere 1, 5 °C det neste døgnet. Et av bassenget mellom fossene hadde da fått et is slikt temperaturfall ble også fanget opp i de ma dekke, men isen var ikke sterk nok for ferdsel nuelle målingene 20. juli. Dette naturlige feno av mennesker. Videre oppover Nidelva var det menet kan altså påvirke kortidsvariasjonene i også stedvis et isdekke der hvor elva flyter rolig, vanntemperaturen sterkt. slik som på inntaksbassengene til Øvre Leirfoss I perioden 20. – 24. august 2001 ble det ut og Fjæremsfoss kraftverker. Ovenfor Svean ført forsøk med sterkt redusert vannføring på kraftverk hvor vannføringen er sterkt redusert, dagtid i bassenget mellom fossene for å prøve ut var det helt islagt. Nedenfor Nedre Leirfoss var effekter av mulige minstevannføringer. På natta Nidelva isfri. ble vannføringen kjørt opp igjen slik at døgn Under befaringen i mars var det mildvær og middelvannføringen ikke ble særlig lavere enn mindre is enn i februar. På bassenget var det vanlig. Det var stort sett pent vær under prøve bare isstriper langs breddene og det samme var perioden og lufttemperaturen varierte mellom tilfellet videre oppover Nidelva til Svean kraft ca. 10 °C om morgen til 18 -20 °C om ettermid verk. dagen. I Figur 4.6 er vanntemperaturgangen i Ut fra innhentet informasjon var isforholde denne perioden vist. Det kan se ut som om den ne slik de ble registrert i februar representative reduserte dagvannføringen i bassenget ga føl for en kald vintersituasjon. Noe særlig større is gende utslag: utbredelse enn det som ble observert da er ikke registrert av kraftverkpersonell som ferdes – Større temperaturstigning på dagtid i bas langs elva. Det er i dag svært sjeldent at is obser senget. Om natta sank temperaturen igjen veres på bassenget mellom fossene etter mars når vannføringen økte på. måned. – En begynnende vertikal sjiktning som viser seg ved at loggertemperaturen på ca. 1 m Lokalklima dyp etter hvert ble 1-2 °C høyere enn tempe I hele det aktuelle området ligger elva i en dal raturen ut av Nedre Leirfoss. Sjiktningen med bratte løsmassesider. Områder hvor lokal hadde nok blitt sterkere dersom den lave klimaet eventuelt kan påvirkes av elva vil være vannføringen også var holdt om natta. begrenset til et smalt belte, neppe mer enn 50 150 m fra vannkanten og opp mot 30 m over el (……) va. Det bildet som tegnes av vanntemperaturen Frostrøyk observeres over Nidelva fra tid til i det aktuelle området kan oppsummeres slik: annen når lufttemperaturen går under –10 °C. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 27 Nr. 10
Frostrøyken vil nesten alltid begrense seg til kuldeperiode. Beskrivelsen er representativ for selve elveflaten og ikke kommer inn over land. antatte typiske issituasjoner slik de blir etter pe Vinteren 2000/2001 ble det fotografert frostrøyk rioder med middels kulde eller med streng kul ved Sluppen bru om morgenen den 26. februar. de. Frostrøyken var begrenset til elveleiet, se Figur Den viktigste parameteren er størrelsen på 4.8. Lufttemperaturen var - 16 °C og vanntempe minstevannføringen mellom fossene. For å kun raturen ca. 1,5 °C. ne si noe om hvor stor del av bassenget som vil bli isfritt ved de ulike minstevannføringene er Endringer ved en utbygging det gjort beregninger av kjøleflaten for følgende Alternativ A kombinasjoner: Isforholdene vil sjeldent være stabile over len gre tid. I mildværsperioder vil isen kunne gå helt eller delvis opp igjen og nydannes i neste
Minstevannføring Vanntemperatur Værsituasjon 1,3 og 5 m³/s 2 °C (tidlig på vinteren) og Middels kulde og streng kulde 0,5 °C (midtvinters)
Minstevannføring 1 m3/s Leirfoss. Det betyr at vintertemperaturen i mid Isforholdene. Tidlig på vinteren, mens vanntem del blir 0,2 °C høyere og sommertemperaturen peraturen i innløpet er på ca. 2 °C, er den isfrie 0,1 °C lavere enn avløpsvannet fra Nedre Leir strekningen beregnet til 285 meters lengde ved foss i dag. Vannet vil blandes med driftsvannet middels kulde og 150 m ved streng kulde. Midt fra Bratsberg kraftverk. Etter blandingen blir vinters med en vanntemperatur på 0,5 °C vanntemperaturen tilnærmet som ved måleste skrumper lengden av råka inn til bare 40 m i det nedenfor Rathe i dag. Dersom det lages en streng kulde. Nesten hele bassenget kan altså åpning gjennom halvøya ved Nedre Leirfoss etter hvert forventes å bli islagt ved denne min som tillater en passasje av ca. 50 m³/s, så kan stevannføringen. Isen vil bli såpass sterk at ferd det forventes 1-3 °C lavere sommertemperatur i sel til fots bør være trygt på den nederste 2/3-de- kanalen øst for halvøya når Bratsberg kjøres og len av bassenget ved middels kulde og kaldere. 0,5 – 1 °C høyere temperatur om vinteren. Der Vanntemperaturen. Erfaringene fra de sam som bare Leirfossene kraftverk kjøres, så blir menliknbare bassenger viser at det utvikler seg temperaturendringene her bare +/- 0,2 °C. en sjiktning om vinteren ved at bunnvannet var Dersom det ikke lages en slik åpning, vil mes opp fra varmelageret i bunnsedimentene. temperaturen øst for halvøya domineres av min Dette bunnvannet blir tyngre enn gjennom stevannføringen fra bassenget som altså kan bli strømningslaget like under isen. Bunnvannet 1-2 °C varmere enn i dag i godværsperioder. blir derfor stasjonært inntil det vaskes ut under Det kan også bli noe isdannelse da gjennom flommer. Under islaget vil temperaturen derfor strømningen blir sterkt redusert. kunne øke fra 0 °C under isen til ca. 2 °C like I elveløpet vest for halvøya og videre ned over bunnen som ligger på 6-7 m dyp. over Nidelva, vil temperaturen kunne endres Om våren og på forsommeren kan det for noe i forhold til i dag dersom kjøremønsteret i ventes at temperaturøkningen gjennom bassen Bratsberg endres. Dersom kjøremønsteret blir get blir noe større enn i dag. I godværssituasjo det samme, så forventes bare ubetydelige tem ner kan økningen bli 2-3 °C fra øverst til nederst peraturendringer, dvs. sesongmidler på <+/- 0,2 i bassenget. I dagens situasjon antas denne øk °C. ningen ikke å kunne komme over 1 °C. Det vil i Lokalklima. Isdekket vil hindre den frost godværsituasjoner også danne seg sjiktning i røykdannelsen som i dag kan opptre over bas vannet slik at bunnvannet kan bli 2-3 °C kaldere senget. Litt frostrøyk kan fortsatt dannes over enn overflatevannet. I overskyet, kaldt sommer de åpne områdene, men det blir lite omfang. vær, på ettersommeren og i perioder med flom Luften blir derfor tørrere, spesielt i de kalde, kla overløp ventes det bare ubetydelige temperatur re vinterperiodene, og minimumstemperature endringer i forhold til i dag. ne om natta kan bli noen grader lavere enn i dag. Økt slukeevne i Leirfossene kraftverk vil Mest vil dette merkes nede på isdekket. Med også kunne gi økt vannføring i Nidelva ned økende avstand, både horisontalt og vertikalt, strøms Svean kraftverk. Dette kan igjen føre til avtar denne temperatursenkningen. litt høyere vintertemperatur, spesielt i streng Bassenget blir etter utbyggingen å sammen kulde. Den største økningen antas å kunne bli likne med en innsjø og isdekket kan bli liggende 0,3 °C ved inntaket til Øvre Leirfoss, men i mid et stykke utover våren da det ikke blir noen vår del for vintersesongen antas denne effekten flom som bryter det opp før solstrålingen løser bare å gi en økning på 0,1 °C. opp iskrystallene. Dette kan bety at lufttempera Avløpsvannet fra Leirfossene kraftverk vil få turen i strandsonen langs bassenget vil holde samme temperatur som ved inntaket ved Øvre seg lavere enn i dag så lenge isdekket ligger. 28 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Spesielt vil dette merkes på nattetemperaturene av annen disponering av magasinvannet fra Sel i godværssituasjoner. Det antas at isen normalt busjøen kunne influere på vanntemperaturen i vil gå i slutten av april, altså ligge noe lenger enn nedre del av Nidelva, spesielt om endringene i dag. Etter denne tid vil lufttemperaturen være kommer om sommeren. En reduksjon av vann omtrent som i dag. Unntaket kan bli i varme pe føringen vil da føre til høyere temperaturer. rioder om sommeren når vanntemperaturen i Alternativ C vil ha avløp på vestsiden av tan bassenget kan stige 1-2 °C i forhold til i dag. gen nedenfor Nedre Leirfoss. Dette fører til de Dette kan også gi en liten økning av lufttempe samme vurderinger omkring temperaturforhol raturen i strandsonen, spesielt om natta, an dene i kanalen på østsiden av tangen som for al slagsvis 0,5 °C. ternativ A. Det vil derfor også for dette alternati vet være aktuelt å lage en åpning i halvøya for å Minstevannføring 3 – 5 m3/s slippe gjennom en viss vannmengde. Isforholdene. Sammenliknet med situasjonen Isforholdene. Beregninger viser at det ikke ved 1 m³/s så øker lengden på de åpne områ vil dannes is på bassenget ved vannføringer over dene med fra 300 til 500 %: Det betyr at den øvre ca. 50 m³/s. Bassenget vil derfor kunne bli isfritt 1/3 – 1/2 av bassenget vil være åpen midtvin også under værforhold hvor det i dag dannes ters ved middels kulde. På den nederste delen noe is, som i februar 2001. Andre endringer ven antas at isen kan bli sterk nok for ferdsel av per tes ikke. soner. I sterk kulde midtvinters skrumper det Lokalklima. Når det ikke fryser is på bas åpne området inn til 200 - 350 meters lengde og senget selv under de kaldeste periodene vil om den nedre halvparten vil ha sterk is. fanget av frostrøyk over bassenget øke i perio Vanntemperaturen. Det forventes de samme der med streng kulde. Økningen i vanntempera endringer som beskrevet ved en minstevannfø turen nedenfor Nedre Leirfoss med 0,4 °C vil ring på 1 m³/s, men med følgende unntak hvis også kunne gi en liten økning i omfanget av vannføringen er 5 m3/s: frostrøyk videre nedover til Sluppen bru i de kal Sjiktningen i bassenget blir svakere både deste værsituasjonene. sommer og vinter da vannhastighetene øker og større deler av vannmassene vil delta i gjennom 4.3 Grunnvannsnivå strømningen. Målingene ved vannføring på 5 Det vil ikke bli endringer i vannstanden i inn m³/s i august 2001 viser dette. Oppvarmingen i taksbassenget ved Øvre Leirfoss. Vannstanden i varme sommerperioder kan gå saktere. elvebassenget mellom fossene vil bli omtrent Lokalklima. Det forventes de samme endrin som i dag uavhengig av hvilket alternativ som ger som beskrevet ved en minstevannføring på velges. Grunnvannsnivået langs elvebreddene 1 m³/s, men med følgende unntak: vil derfor ikke bli påvirket som følge av vann standsendringer i elva. – Omfanget av frostrøyk over Bassenget kan Avløpstunnelen i alternativ A vil gå parallelt bli større pga. mer åpent vann, spesielt tidlig med avløpstunnelen for Bratsberg kraftverk og på vinteren. bli liggende i samme høyde. Avløpstunnelen for – Strandsonen med lavere lufttemperatur om Bratsberg ble senket i dette området i forbindel vinteren blir kortere på grunn av kortere is se med kryssingen av Nidelva og på grunn av lagt strekning, spesielt på forvinteren. fjellforholdene. Det ble ikke registrert senkning
3 av grunnvannsspeilet under anleggsperioden Minstevannføring 7 – 10 m /s og det har heller ikke vært registrert slike effek Ved en så høy minstevannføring vil ½ til ¾ av ter i ettertid. bassenget kunne islegges ved middels til streng Fra grunnundersøkelsene utført i forbindel kulde. Mesteparten av vinteren vil isforholdene se med Bratsberg kraftverk foreligger det opp oppleves som ustabile. Omfanget av frostrøyk lysninger om overdekning og svakhetssoner. vil bli større på grunn av mer åpent vann. Tem Sikringsrapportene fra avløpstunnelen gir et peratursjiktingen blir svakere og største delen meget detaljert bilde av fjellforholdene. Opplys av vannmassene deltar i gjennomstrømningen. ningene som foreligger vil gi et tilstrekkelig Oppvarmingen i varme sommerperioder går grunnlag for å vurdere om det er risiko for end saktere. ringer i grunnvannsforholdene som følge av den nye avløpstunnelen. Alternativ B og C Endringen som betyr noe for vurderingene er 4.4 Erosjon og sedimenttransport økningen i slukeevne fra 55-60 m³/s til 90 m³/s. 4.4.1 Dagens forhold Dette kan få følgende konsekvenser: Vanntemperaturen. Opp til 0,3 °C høyere Oppstrøms Øvre Leirfoss vintertemperatur i Nidelva ved Øvre Leirfoss og Vannføringen på denne strekningen vil vanlig 0,4 °C ved utløpet av Nedre Leirfoss. Som nevnt vis være den samme som brukes av Øvre Leir for alternativ A, så vil eventuelle endringer i kjø foss, dvs. 35 – 45 m³/s. I flomsituasjoner kan det remønsteret ved Bratsberg kraftverk på grunn gå opp mot 400 m³/s. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 29 Nr. 10
Marine grense i området ligger på ca. 180 utvikler seg større erosjonsområder. I Leira na meter. Arealet fra Selbusjøen og til Øvre Leir turreservat er det en spesielt tett edellauvskog. foss som ligger under marin grense er på ca. 40 Små sedimentkilder bidrar til en relativt jevn til km2. En rekke elver og bekker renner gjennom førsel av leirpartikler i vårsmeltingen og om disse områdene. Gjennom erosjon i avsetninge høsten hvis det faller mye regn. Noen større er ne av marin leire og silt er det dannet en rekke osjonskilder i selve strandsonen er ikke obser raviner. Erosjonen fører til mindre og enkelte vert. ganger til større ras. Resultatet er at Nidelva sta Det er ikke funnet målinger av sediment dig tilføres erosjonsmateriale. Det antas at ero transporten i Nidelva. For å få et anslag på sjonen vesentlig er knyttet til periodene med mengdene må det derfor tas utgangspunkt i ver større flommer om våren og sommeren slik det dier for sedimenttransport fra liknende områ er påvist i Gaula. der. Sedimentdata fra Leira og Vikka i Akershus er både av god kvalitet og fra områder som topo Elvebassenget mellom fossene grafisk er sammenlignbare med. Det antas der Vannføringen gjennom bassenget ligger stort med en sedimenttilførsel i størrelsesorden 200 sett mellom 35 og 45 m³/s, men det kan komme t/km²/år fra leirområdene øst for bassenget og overløpsflommer gjennom bassenget hvor 150 t/km²/år for de delvis urbaniserte område vannføringen nesten 10-dobles. ne på vestsiden. For områdene langs Nidelva I skråningene ned mot vannet øst for bas ovenfor Øvre Leirfoss, antas mengden å ligge på senget kan det ses spor etter mindre utrasinger 200 t/km²/år. og erosjon langs små bekkefar som starter i Følgende mengder antas å bli tilført bassen grunnvannskilder. Størstedelen av området har get i dag: et tett vegetasjonsdekke som motvirker at det
Østsiden 0,295 km² * 200 t/km²/år = 59 t/år Vestsiden 0,384 km² * 150 t/km²/år = 58 t/år Fra Nidelva ovenfor ØL 40 km² * 200 t/km² /år = 8000 t/år Sum 8117 t/år
Sedimenttransporten nedover Nidelva, med sene og ca. 60 m³/s gjennom Bratsberg kraft tilførsel fra mange ulike typer sideelver/bekker, verk. Det er store og hyppige variasjoner fra dag er meget komplisert og betydelige mengder se til dag og gjennom døgnet pga. effektkjøring i dimenter kan mellomlagres underveis, slik som Bratsberg kraftverk, se Figur 4.10. i inntaksbassenget til Fjæremsfoss kraftverk. I et medianår er det en kortvarig periode fra Det aller meste av sedimentene transporte midten av juni til midten av juli hvor det går flo res i suspensjon og netto pålagring skjer helst i moverløp fra Selbusjøen. I 10 % av årene varer år uten overløpsflommer. Når flommene kom denne perioden fra slutten av mai til slutten av mer, spyles mye av det pålagrete materialet ut juli. I 25 % av årene er det ingen overløp fra Sel av bassenget og videre nedover vassdraget. Det busjøen. For å få et inntrykk av hvor hyppig det er altså sykluser hvor lengre perioder med sedi går flomoverløp er vannføringen ved Rathe i åre mentoppsamling blir avbrutt av kortere ero ne 1995-2000 plottet i Figur 4.11. De fleste år er sjonsperioder. det bare korte perioder med overløp, men over Det vanndekte arealet mellom fossene er løpene kan bli ganske store, over 3-400 m³/s. 0,140 km². Sedimenttilførselen fra lokalfeltet ut Det har ikke vært flomoverløp i vintermånedene gjør bare ca. 120 t/år. Dette volumet tilsvarer en i disse årene. Noen år har det heller ikke vært sedimentasjonsrate på 0,05 cm/år jevnt fordelt overløp om sommeren, som i 1996 og 1999. over det vanndekte arealet. Nidelva har i stor grad blitt forbygget på I april 1993 ble elvebassenget tømt for å kun- denne strekningen da elva går gjennom områ ne utføre vedlikeholdsarbeider på Nedre Leir- der av Trondheim by hvor det er ønskelig å be foss og bunnforholdene kunne observeres. Fi- grense erosjon og utrasinger mest mulig. Leirel gur 4.9 viser et fotografi tatt under dette arbei- va kommer inn i Nidelva like ved Sluppen bru. det. Leira edelløvskogreservat ligger oppe til Som navnet tilsier er denne elva kjent for å kun venstre i bildet. Det ligger en langstrakt grop litt ne føre mye leirpartikler i suspensjon. utenfor stranda langs naturreservatet. Denne (……) gropa opprettholdes antakelig av den motgåen de strømmen som hastighetsmålingene viser 4.4.2 Endringer ved en utbygging ved 10 og 30 m³/s, Figur 4.2. Alternativ A Det er ikke forhold ved dette alternativet som Nedstrøms Leirfossene skulle tilsi noen merkbar endring fra dagens si Årsmiddelvannføringen i Nidelva målt ved måle tuasjon i Nidelva ovenfor og nedenfor Leirfosse stasjonen ved Rathe er 92 m³/s. Av dette kom ne. Det er eventuelle endringer i sedimenttilfør mer ca. 32 m³/s gjennom kraftverkene i Leirfos- selen fra sideelver/bekker samt størrelse og 30 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
hyppigheten av flommer som er av betydning, – Det kan tenkes at det i den første driftsperi og disse forholdene vil være de samme som før. oden blir en netto erosjon av ukonsoliderte Dersom kanalen gjennom halvøya ved Ne sedimenter fra elvebunnen. Dette vil kunne dre Leirfoss ikke lages, kan gjennomstrømnin merkes som en økt blakking av vannet ned gen i området fra utløpet av Nedre Leirfoss til enfor Nedre Leirfoss. samløpet med Nidelva bli sterkt redusert ved lave minstevannføringer. Dette kan bety en økt 4.5 Grunnforhold og stabilitet sedimentering her hvis det oppstår bakevjer i Løsmassene i området består for det meste av forhold til hovedstrømmen i Nidelva. marine avsetninger som leire, silt og sand. Leir Hvilken minstevannføring som velges vil på skråningene i skrentene har vokst til med bus virke transporten av leirpartikler i området mel ker og trær. Ved sprengning må det tas hensyn lom Leirfossene. Dess lavere minstevannføring, til stabilitetsforholdene i disse løsmassene. Det dess mindre vil tilførselen bli fra områder opp gjelder spesielt i inntaksområdet ved Øvre Leir strøms. Tilførselen fra lokalområdet vil være foss. Stabiliteten av leirskråningen på vestsiden som i dag. Redusert minstevannføring vil også av dammen vil bli undersøkt før arbeidene set redusere transporten ut av bassenget. tes i gang og sprengningen gjennomført slik at fare for utglidninger unngås. Minstevannføring på 1 - 5 m³/s Kontroll av grunnforholdene i de nærliggen Bassenget mellom fossene vil strømningsmes de boligområdene vil også bli foretatt. Funda sig fungere som en lang og grunn innsjø. Vann mentforhold og tilstand til grunnmurer vil bli re strømmene vil kunne gå i forskjellige retninger, gistrert før anleggsarbeidene starter opp. På ba i noen grad styrt av vindretning og styrke. Leir sis av dette vil nødvendige begrensninger i partiklene fra lokalområdet som kan holde seg i arbeidsopplegget og tiltak for å hindre setnin suspensjon over flere dager, vil derfor kunne ger og skader i området bli utredet. Under an fordeles over hele bassenget. Strandsonen som leggsperioden vil det bli foretatt målinger og ligger nær sedimentkildene i nordre del av na sprengningsarbeidene lagt opp slik at rystelser turreservatet vil kunne få noe større sedimente og støy holdes under fastsatte grenser. ring enn midtpartiene. Det er imidlertid små vo lum som sedimenteres, i størrelsesorden et lag på ½ mm som middel for hele av bassenget. 4.6 Landskap Overløpsflommer vil komme omtrent som i 4.6.1 Historisk utvikling dag og ta med seg det aller meste av det sedi menterte materialet videre nedover Nidelva. Nidelvdalføret er formet i kvartærtiden og be Sett i et perspektiv over noen år vil derfor bunn står for det meste av løsmasser. Da isen begynte forholdene neppe endre seg vesentlig fra slik de å smelte var det Vassfjellet og Gråkallen som er i dag. først stakk opp over breen. Løsmasser knust og Isen ventes normalt å ha smeltet før vårflom slipt av isen finner vi i dalsidene og oppe i fjellet. men kommer. Erosjon forårsaket av is antas I de lavere partiene er morenen dekket av yngre derfor å være lite sannsynlig, unntatt i år hvor avsetninger. Smeltevannet rant ut i Trond isen er tykk og ligger uvanlig lenge. heimsfjorden som den gang var større og dek ket store deler av Gaula- og Nidelvdalførene. Minstevannføring på 7- 10 m³/s I en periode under avsmeltingen hadde bre en sin front midt i Kaldvelldalen og smeltevan Konsekvensene ventes å bli de samme som be net rant ut i havet gjennom dette dalføret. I Kald skrevet for 1 - 5 m³/s, men tendensen til mer velldalen ble massene bygd opp til datidens hav sedimentering nær land ved naturreservatet blir nivå. Da landet steg under isens minkende vekt, borte og sannsynligheten for isskuring vil være ble massene liggende og stenge mellom fjorden meget liten. Ved en minstevannføring på 10 m³/s og breen. Omtrent samtidig smeltet breen bort ventes erosjons- og sedimentforholdene å bli i Nidelvdalføret. Havet ble stående opp mot som i dag. Trangfossen i Klæbu på et nivå ca.175 m over havnivået i dag. Smeltevannet fra Selbusjøområ Alternativ B og C det fant nå veien til havet mot nord og Nidelva Økningen i slukeevne fra 55-60 m³/s til 90 m³/s var dannet. Vannet transporterte store mengder kan få følgende konsekvenser: grus og slam som ble avsatt i dalbunnen over morenematerialet. Slike avsetninger finner vi i – Raskere gjennomstrømning i elvebassenget dag ved Ekle og på Tiller. Fine partikler holdt mellom fossene. Ved 30 m³/s ligger gjen seg svevende lenger i vannet og ble avsatt i fjor nomsnittshastigheten på 0,10-0,15 m/s. Det den eller i havet. Slik ”havavsatt leire” utgjør te betyr at sedimentpartiklene i gjennomsnitt mesteparten av løsmassene i Nidelvdalføret. oppholder seg fra 3 til 5 timer i bassenget. Etter hvert som landet steg og havet trakk Ved en tredobling av denne vannføringen vil seg tilbake, gravde Nidelva seg ned i leireavset gjennomstrømningstiden gå tilsvarende ned ningene, gjennom grusrygger (Tiller-Ekle) og og det blir for kort tid til at leirpartikler i nev fjellterskler (Øvre- og Nedre Leirfoss). Massene neverdig grad kan sedimenteres. ble gravd ut og transportert nedover. De groves Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 31 Nr. 10 te partiklene blir avsatt først (elveavsetninger). Ovenfor Øvre Leirfoss (1) Midtbyen, Lademoen og Ila er bygd på slik Ovenfor Øvre Leirfoss åpner landskapet seg grunn. mot øst og sør og elvekorridoren oppleves Mye av de avsatte leirmassene har i perio svakt. Kanten av Strindamarka danner avgren den etter istiden rast ut og blitt fraktet på sjøen. sing i det fjerne mot øst. Mellom elva og Strin Terrengformene langs elva bærer preg av slike damarka ligger det vidstrakte åkrer med spred leirras og gjenstående leir- og grusbakker (ravi te gårdsanlegg. Mot vest danner en bratt og ner). Ett av rasene er ”Fossegrendaskredet”. skogkledd dalside avgrensing av elvekorrido Dette skredet formet Fossegrenda og gikk tro ren. Boligområdet Møllehaugen ligger ekspo lig for 2000-5000 år siden. Skredporten ut i Ni nert til ved Øvre Leirfoss. delva ligger et stykke nedenfor Nedre Leirfoss, like ovenfor Sluppen bru. Nedenfor Øvre Leirfoss (2) For ca. 9000 år siden var klimaet kjølig og Terrenget har en tydelig skålform med bratte tørt og treslag som furu og bjørk dominerte. dalsider og fossen som avgrensing. Damanleg Denne vegetasjonen finner vi i dag på toppen av get ved Øvre Leirfoss utgjør et mektig utsikts åsene som omkranser dalføret. For ca. 8000 år punkt. En holme av fjell og store steiner midt i siden ble klimaet mildere. Varmekjære trær var elva gir området et litt ”vilt” preg. Lyden av tur vanlige. Slik vegetasjon finnes i dag i Leira na biner og vann som slippes ut i elva er tydelig og turreservat på østsiden av elva mellom Øvre - og kraftverket gir intensitet i landskapsopplevel Nedre Leirfoss. For 5000 år siden var klimaet sen. Østsiden av elva virker nesten uberørt (del fremdeles varmt, men det ble tørrere. Rester av av Leira edelløvskogsreservat). Vegen opp til skog som var vanlig på den tiden finner vi lite av kraftverket går langs vestsiden av elva. Overfø i Trøndelag. For ca. 2500 år siden ble klimaet ringslinja fra kraftverket skjærer på skrå gjen igjen kaldere og fuktigere og grana vandret inn. nom elvekorridoren. Vegetasjonen er svært fro De vegetasjonstypene vi i dag finner i Nid dig i hele området. Det er en god del bevegelse elvkorridoren representerer derfor forskjellige i vannet like nedenfor kraftverket, før det etter tidsepoker i landskapsutviklingen. I skråninge hvert går over til et rolig vannspeil. ne vokser det orekratt, bjørk og hegg. På skyg gesiden finnes en del gran og i sørvendte skrå Mellom fossene (3) ninger finner vi mer varmekjære lauvtrær. Landskapet her har rolige former, elva flyter stil le og omkranses av frodige lier. Veien går nede ved elva og kraftlinja fra Øvre Leirfoss skjærer 4.6.2 Landskapsanalyse gjennom den frodige løvskogslia i øst. Kantsko Tiltaksområdet er i sin helhet lokalisert innen gen langs vegen gjør at den visuelle kontakten for et område langs elva som har fått benevnel med elva varierer på strekningen. Lyden av sen Nidelvkorridoren. Både Nedre og Øvre kraftverket og lyden av rennende vann er mye Leirfoss er dannet på fjellterskler. På begge ste svakere her enn lenger oppe og det er stilt i om dene stiger terrenget bratt. Mellom fossene ren rådet. Ei halvøy stikker ut i elvekorridoren. ner Nidelva rolig og bred på grunn av demnin Noen få bolighus og en barnehage ligger på gen ved Nedre Leirfoss. Sett fra omgivelsene vestsiden av elva. ligger elva mer eller mindre skjult, dypt nede mellom bratte skogkledde skrenter. Området Ovenfor Nedre Leirfoss (4) har naturpreg, selv om noe boligbebyggelse lig Denne strekningen ligner mye på området som ger nede i selve elvekorridoren eller på toppen er beskrevet ovenfor. Forskjellen er at vegen av skrentene (Rateområdet, Sjetnemarka og her ligger tydelig på fylling, mengden kantskog Kroppanmarka/Okstadbrinken). Landskapet er mindre og den visuelle kontakten med elva er kan i hovedtrekk beskrives som en grønn korri derfor større på denne strekningen. dor langs elva omgitt av mer og mindre flatt og ravinepreget landskap delvis bebygd og delvis Nedenfor Nedre Leirfoss (5) dyrket mark, se Vedlegg 13. Området er tydelig skålformet og terrengfor På grunn av elva og elvekorridorens bukten men dannes av elvekorridorens sider samt de forløp er landskapet i området delt inn i 5 mer spranget ved fossen. Dalsidene er skogkledde, eller mindre tydelige ”romdannelser”. Elva og men boligbebyggelsen på Okstadbrinken og i elvebreddene danner ”golv” og dalsidene dan Ratefeltet har innsyn til området. Inne ved kraft ner ”vegger”. Alt etter breddenes beskaffenhet verket er det lyd der vannet slippes ut og duren (høyde og vegetasjon), samt på hvilken måte de fra turbinene er tydelig. er tatt i bruk (veier, jordbruk og bebyggelse), Trafikken og støyen fra Leirfossvegen tilsier har forskjellige deler av elvekorridoren forskjel at vi nærmer oss byen. Parkanlegget ved kraft lig karakter. Landskapet er nedenfor beskrevet stasjonen og den lille halvøya midt i elva er med som en serie av ”rom” for å tydeliggjøre hvordan på å gi området et ”opparbeidet” preg. Dette pre området oppleves når man befinner seg nede i get forsterkes ytterligere av tilretteleggingstil elvekorridoren, Vedlegg 14. tak som er gjort langs elva videre nedover mot 32 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Sluppen. Brua over Nedre Leirfoss og Fossestu ting. Det vil bli etablert avtaler med interessen en er utsiktspunkt i området. ter med sikte på omsetning av all overskudds masse. Foreløpig er det inngått en intensjonsav Leira edelløvskogsreservat tale med firmaet som driver Lia Pukkverk om Edelløvskogsområdet ved Leira ble fredet som mottak av sprengstein i steinbruddet i Lia, se naturreservat i 1987. Reservatet dekker et områ Vedlegg 18. Det tas sikte på at steinmassene de på ca. 90 dekar. Formålet med reservatet er å transporteres fra mellomlager på de midlertidi sikre et referanseområde for gråorskoger og ge tippområdene, over dammen på Øvre Leir gråoralmeskoger i Trøndelag. Det fuktige kli foss opp til Bratsbergvegen og videre til pukk maet langs elva, sammen med det rike jords verket. Den lokale vegen fra Øvre Leirfoss til monnet og gammel skog, gjør at en her finner Bratsbergvegen må da utvides og forsterkes. rike utforminger av lav- og mosesamfunn. Bunn Det er utført støyberegninger for denne trans dekket i det meste av lia består av høgstauder. portstrekningen, se Vedlegg 17, Støysituasjon 4, Det er et rikt fugleliv i området og flere pattedy dato 20.12.2002. rarter har tilhold her. I reservatet er tekniske inngrep som forringer naturmiljøet forbudt. Alternativ A Tiltaket vil ikke gi permanente, synlige endrin 4.6.3 Konsekvenser for landskap ger ved Øvre Leirfoss, med unntak av to nye tun Nærvirkningen i anleggsperioden vil bli stor for nelåpninger. Plasseringen gjør at de ikke vil få tilgrensende boligfelt for alternativ A. Tilbygg til betydning for opplevelsen av landskapet. Rigg Øvre Leirfoss kraftverk og ny kraftstasjon i da områdene ved Øvre og Nedre Leirfoss vil være gen ved Nedre Leirfoss vil ikke være synlig fra midlertidige. Det tas sikte på bortkjøring av tun store områder, men vil påvirke landskapet rundt nelmassene. Etter tilbakeføring til dagens situa kraftstasjonene. Tilbygg til Øvre Leirfoss kraft sjon ved hjelp av terrengforming og revegete verk vurderes ikke å ha negative landskapsmes ring, vil ikke midlertidige tipp- og riggområder sige konsekvenser. Ny kraftstasjon i dagen ved gi varige spor i landskapet. Utløpet ved Nedre Nedre Leirfoss vil ha negative konsekvenser for Leirfoss vil bli utvidet i forhold til slik det er i landskapet. dag. Dette anses å gi marginal landskapsmessig Fjernvirkningen av tiltaket vil være minimal, konsekvens. uansett alternativ. Nedre Leirfoss kraftverk tas ut av drift og det kan tilrettelegges for publikumsrettet virk Tipper og disponering av sprengsteinmasser somhet. Dette vil gi en opplevelsesmessig ge vinst, men logikken i landskapet (vann inn og ut Den største synlige effekten av tiltaket vil bli det av kraftverket) vil bli svekket. Utløpet fra ny sta midlertidige masselageret på tippområdet ved sjon vil bli på andre siden av elva, og man vil der Okstad, se Vedlegg 3. Dette tippområdet ble med miste noe av dramatikken som skapes i også brukt under byggingen av Bratsberg kraft landskapet i dag, ved at vann ”går gjennom” verk. Massene er nå så godt som fjernet og om kraftverksbygningen. rådet benyttes til balløkke. Tippområdet er ek Alternativet vil ikke gi landskapsmessige sponert fra bebyggelsen på østsiden av elva (Ra konsekvenser for edelløvskogsreservatet. tefeltet, Figur 4.14) og fra Okstadbrinken. I Vannspeilet på elvestrekningen mellom fos tillegg er det planlagt midlertidig lagring av sene oppleves i dag som rolig på det meste av steinmasser på et område ved Mellomfossve strekningen. Endringen i vanngjennomstrøm gen, først og fremst for masse fra kraftstasjonen ningen vil ikke være merkbar visuelt og vurde i fjellet vest for Øvre Leirfoss. res derfor ikke som vesentlig for landskapsbil Nødvendig volum på tippen vil være avhen det. Selv ved en minstevannføring ned mot 1 gig av hvilket alternativ som velges. Alternativ A m3/s vil det bli et sammenhengende vannspeil vil gi omkring 270 000 m3 sprengstein, mens det fra dammen ved Nedre Leirfoss til fossekulpen i alternativ C vil være snakk om mindre enn nedenfor Øvre Leirfoss. halvparten av denne mengden. I alternativ B dreier det seg om små mengder sprengmasser Størst endring i forhold til ”liv” i elva vil skje fra byggegropene for de nye aggregatene. nedenfor Nedre Leirfoss ettersom utløpet flyttes Sprengsteinmasser er en ressurs, spesielt i et fra dagens kraftverk til andre siden av Tangen. tettbygd område som rundt Trondheim. Det tas Bruset og farten i elva utenfor dagens kraft derfor sikte på å omsette massene for bruk til verksbygning vil bli redusert, mens ”livet” i elva byggeformål i stedet for permanent lagring i tiltar på vestsiden av Tangen. Tatt i betraktning tipp. hvilken av sidene som er mest tilgjengelig samt Framdriften i sprengningsarbeidene vil den visuelle sammenhengen mellom kraftverks imidlertid være så rask at kapasiteten for trans bygning og utslipp, er dette en negativ konse port av masse ut av området for knusing og av kvens av tiltaket. setning ikke vil være stor nok. Transportutsty ret som brukes i tunnelene er dessuten for tungt Alternativ B for offentlige veger. Det vil derfor være nødven Alternativet innebærer små landskapsmessige dig med plass for midlertidig lagring og omlas- endringer. Fortsatt drift i begge stasjoner vil Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 33 Nr. 10 innebære en forsterkning av intensiteten i land ses som positivt ved tiltaket. For Nedre Leirfoss skapsopplevelsen knyttet til kraftproduksjon i vil tiltaket innebære at utløpet flyttes fra dagens eksisterende bygninger. kraftverksbygning til nytt kraftverk på andre si I og med at kapasiteten i kraftverkene økes den av elva. Bruset og farten i elva rett utenfor vil vanngjennomstrømningen på strekningen det gamle kraftverket vil bli redusert, mens ”li mellom fossene også kunne øke noe, det blir vet” i elva øker på vestsiden. Tatt i betraktning mer ”liv” i elva på denne strekningen. Mer vann hvilken av sidene som er mest tilgjengelig, er gjennom kraftverksbygningene gir større fart i dette en negativ konsekvens av tiltaket. utløpene og dette anses som positivt. 4.6.4 Vannslipping i fossene Alternativ C Figurene 4.17 og 4.18 viser Øvre og Nedre Leir Alternativet innebærer tilbygg på dagens kraft foss ved vannføringer på henholdsvis 2, 5, 35 og stasjon ved Øvre Leirfoss. Figur 4.15 viser en fo 150 m3/s. I landskapsutredningen /9/ konklu toillustrasjon av stasjonen med tilbygg. deres det med at for å få noen visuell effekt av Nybygg i dagen på vestsiden av elva ved vann i fossene bør vannføringen være såpass Nedre Leirfoss anses landskapsmessig som en 3 uheldig løsning, Figur 4.16. Ny bygning vil for stor som 25-30 m /sek. På grunn av produk styrre elverommet og inntrykket av Fossestuen sjonstapet vil en kontinuerlig tapping av så mye som ligger på elvebrinken. Kraftstasjon i fjell vil vann ikke være mulig økonomisk sett. være en bedre løsning. Det vil innebære behov For å illustrere kostnadene ved kontinuerlig for et midlertidig tippområde på Okstad. Nedre slipping av vann i fossene er det i Tabell 5.2 vist Leirfoss kraftverk vil kunne åpnes for mer publi beregnede produksjonstap ved tapping av hen kumsrettet virksomhet samtidig som at landska holdsvis 3, 5 og 10 m3/s alle døgn i året. Tapene pet framstår omtrent uforandret. er beregnet ved forbitapping i perioder på 8 eller Alternativet vil ikke gi landskapsmessige 16 timer i døgnet, eventuelt hele døgnet. Energi konsekvenser for edelløvskogsreservatet. verdien er satt til 20 øre/kWh og de årlige tape Mer vann gjennom kraftverksbygningen i ne er summert opp over 40 år ved bruk av en dis Øvre Leirfoss gir større fart i utløpet og dette an- konteringsrente på 7 %.
Tabell 4.5 Kostnader ved slipping av vann i fossene beregnet som nåverdi av produksjonstapene over 40 år Vannføring (m3/s) 3,0 5,0 10,0 Slipping 8 timer pr. døgn (mill. kr) ...... 12,8 21,3 42,7 Slipping 16 timer pr. døgn (mill. kr) ...... 25,3 42,7 85,3 Slipping 24 timer pr. døgn (mill. kr) ...... 38,7 64,0 128,0
(……) fatter som regel områder og ikke enkeltbygnin ger. 4.7 Kulturminner og kulturmiljø Det finnes ikke kulturminner og kulturmiljø Med kulturminner menes alle spor etter men fra nyere tid som er fredet med hjemmel i KML innenfor influensområdet. Det er gjennomført neskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, her en befaring med byantikvar Gunnar Hougen og under lokaliteter det knytter seg historiske hen avdelingsarkitekt Kjersti Bodin. Byantikvaren delser, tro eller tradisjon til. I et kulturmiljø inn har foretatt en antikvarisk klassifikasjon av be går kulturminner i en større helhet eller byggelsen innenfor influensområdet. sammenheng. I kulturmiljøbegrepet ses ikke Begrepene stort-, middels- og lavt funnpo kulturminnene bare som enkeltobjekter slik at tensiale er brukt for områder der det er sann den sammenhengen de inngår i er viktig for de synlighet for at det finnes ikke kjente automa res verdi som kulturminne. Det er derfor en nær tisk fredete kulturminner. For kjente nyere tids sammenheng mellom kulturminner og kultur kulturminner er begrepene lokal, regional og miljø. nasjonal verneverdi brukt. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (KML) Fredete kulturminner og objekter som iføl er det formelle grunnlaget for fredning og vern ge Byantikvaren er klassifisert til klasse A (med av kulturminner og kulturmiljø. I henhold til fredningsverdi) har nasjonal verdi. Alle områder KML er alle kulturminner og kulturmiljø fra før som er regulert med formål bevaring og som reformasjonen i 1537 automatisk fredet. Kultur ikke kommer inn under nasjonal verdi kan opp minner og kulturmiljø fra tiden etter 1537 er fra fattes som kulturminner/-miljø av regional ver nyere tid og kan gjennom vedtak med hjemmel di. Bygninger klassifisert av Byantikvaren som i KML fredes. Både eldre og nyere tids kultur klasse B (høy antikvarisk verdi) kommer inn un minner og kulturmiljø kan vernes gjennom re der regional verdi. Lokal verneverdi har bygnin gulering i henhold til Plan- og bygningsloven ger eller annet som ønskes bevart i lokalmiljøet. (PBL). Dette er et mindre bastant vern, og om Byantikvarens markering av bygninger i klasse 34 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
C (antikvarisk verdi) kommer inn under denne ke miljøene. Vedlegg 15 viser en oversikt over kategorien. statusen til kulturminner og kulturmiljøer i om For kjente fornminner og nyere tids kultur rådet. minner er det gjort en grov inndeling mellom de Fossestuen ble bygd på slutten av 1800-tallet objekter og miljøer som ligger slik til at de er di som restaurant og utfluktsmål for byborgere og rekte sårbare for det tiltaket som skal iverkset turister som ville nyte utsikten ved Nedre Leir tes (Gruppe 1), og de som ikke eksponert for til foss. Fra 1921 tilhørte stedet Aktiebryggeriet, taket direkte, men som indirekte kan bli berørt som rehabiliterte det i 1924. Hovedbygningen (Gruppe 2). var i dragestil. Huset ble sterkt skadet ved brann i 1930, men ble raskt bygd opp igjen, nå i funkis 4.7.1 Kulturmiljøet langs Nidelva stil. Eiendommen tilhørte fra 1947 A/S Fosse stuen, og ble senere solgt til Kristian Drageid Gjennom 1000 år har Nidelva vært det grunnleg som drev stedet som pleie- og rekonvalesent gende naturelementet for bosetting, handel, in hjem. Senere overtok kommunen stedet og byg dustri, kultur og fritid i Trondheim og områdene ningen brukes i dag til flyktningemottak, se Fi rundt. Munker og geistlige var de første som gur 4.21. Bygningen har antikvarisk verdi (C tok fossene i bruk til industri. På 1600-tallet var lokal verdi). det stor interesse for å skaffe seg rettighetene (……) over fossefallene til møller og sagbruk og sene Det eksisterer ikke registrert kjente, auto re industri. matisk fredete kulturminner i influensområdet. Øvre Leirfoss ble vedtatt utbygd i bystyre Skrentene langs elva er svært bratte og antake møte den 24. november 1898. Inkludert i pro lig har området vært utsatt for ras flere ganger. sjektet var kraftlinjer til byen samt elektrisk Bosetting før reformasjonen er derfor svært sporvei mellom Ila og Lademoen. Øvre Leirfoss usannsynlig og dermed også sannsynligheten kraftstasjon ble satt i drift den 4. november 1901 for funn av fornminner. Funnpotensialet vurde og ble senere påbygd i 1920, Figur 4.19. Tilbyg res å være svært lavt. get ble bygd med tregavl ut mot elva, med tanke på mulighet for ytterligere utvidelser. 4.7.2 Vurdering av konsekvenser Kraftstasjonen vurderes å ha høy antikva risk verdi (B - regional verdi). Det er ikke for noen av alternativene potensiale Ovenfor Øvre Leirfoss finnes det peler etter for konflikt med automatisk fredete kulturmin lenser som ble benyttet under fløting. De kom ner. mer fram ved senking av vannstanden. Ved 0-alternativet vil innebære at det iverksettes kraftstasjonen ligger en funksjonærbolig opp nødvendige moderniserings - og vedlikeholds ført rundt 1900 som har antikvarisk verdi (C - lo tiltak innenfor dagens kraftstasjoner. Visuelt vil kal verdi). kulturmiljøet derfor bestå som i dag med unntak (……) av nødvendig utskiftning av turbinrør og for skjellige interiørmessige tiltak. Nedre Leirfoss kraftverk ble påbegynt i 1906 og satt i drift i 1910. Kraftstasjonen ble bygd på Alternativ A den gamle tomten til Leren Kromfabrikk. Den er bygd i naturstein og er arkitektonisk lik ho Alternativet vurderes som skånsomt for kraft vedbygningen på tidligere NTH (nå NTNU) stasjonsbygningene ved Øvre og Nedre Leir som ble bygd samtidig. Figur 4.20. foss. ”Minidrift” opprettholdes og bygningenes Nedre Leirfoss kraftverk er vurdert som be eksteriør kan beholdes uforandret. Framtidig varingsverdig både lokalt og nasjonalt, blant an status for Øvre Leirfoss kraftverk blir noe usik net gjennom vedtak i Trondheim bystyre og i en ker fordi det er vanskelig å se for seg alternativ vurdering av norsk kulturråd. Stasjonsbygnin bruk av både Øvre og Nedre Leirfoss kraftverk. gen er bevaringsverdig på grunn av utførelse og Dette er ugunstig med tanke på fortsatt vedlike arkitektur og det er vedtatt spesielle regule hold av verdifull bygningsmasse. ringsbestemmelser for området der det blant Minidrift med en vannføring som vil gi ”liv” annet står at eksteriøret på kraftstasjonen ikke i vannspeilet utenfor kraftstasjonene vurderes må endres. Kraftstasjonen anses å være mer be som positivt. Mindre bevegelse i vannspeilet varingsverdig enn Øvre Leirfoss kraftverk og mellom fossene vurderes å ha marginal betyd vurderes av Byantikvaren å ha høy antikvarisk ning for kulturminner og kulturmiljø. Alternati verdi (B + - regional verdi +). vet innebærer behov for mellomlagring av tipp (……) masser på to steder i elvekorridoren og vil inne Begge stasjoner har gjennomgått endringer bære mye anleggsvirksomhet ved Øvre- og siden de ble bygd, i størst grad Øvre Leirfoss. Nedre Leirfoss i en anleggsperiode på to år. Selve kraftstasjonsbygningen er påbygd og det er oppført nye bygg og installasjoner inntil den Alternativ B gamle stasjonen. Rørgater og damanlegg er mo Alternativet vurderes som akseptabelt forutsatt dernisert og ombygd på begge stasjonene i se at det ikke er fare for at kraftstasjonsbygninge nere tid. Fortsatt kraftverksdrift vil bidra til å si ne skades ved installasjon av nye aggregater. kre en fortsatt bevaring av disse kulturhistoris- Fra kulturminnehold er man bekymret for at Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 35 Nr. 10 stasjonene ikke tåler en så omfattende ombyg Tippområdet ved Nedre Leirfoss har ved tid ging. Fortsatt drift i stasjonene vurderes som po ligere utbygginger fungert som deponi for stein sitivt. Både gammel og ny del av kraftstasjonen masser. Store deler av arealet består nå av tette, ved Øvre Leirfoss bør beholdes i og med at hele unge gråorkratt i en gjengroingsfase med rela bygningen vurderes å ha høy antikvarisk verdi. tivt artsfattig vegetasjon. Langs Nidelva står det Stasjonene må bygges om innvendig og rør igjen eldre bestander av gråorskog med innslag gatene må moderniseres. Økt slukeevne vil av gamle grantrær. Her finnes små ”lommer” innebære at utløpene fra kraftstasjonene vil bli med middels rik sumpskog og kantkratt. Områ utvidet. Større vannføring anses som positivt for det inneholder ikke trua og sårbare karplanter kulturmiljøet totalt. Alternativet innebærer min eller vegetasjon av særlig høy verdi. dre aktivitet og endringer i elvekorridoren enn I det planlagte riggområde ved Nedre Leir alternativ A. foss består vegetasjonen av lysåpent kratt, kant vegetasjon, små bestander av gråorskog og mid Alternativ C dels rik bregnegranskog. Området er sterkt på virket av hogst og ferdsel og inneholder ikke Det vil være behov for tilbygg på kraftstasjonen vegetasjon av særlig høy verdi. Jordsmonnet er ved Øvre Leirfoss. Dette kan gjøres på en slik skrint og vegetasjonen i skogbunnen er domi måte at kulturmiljøet ikke forringes. Fortsatt nert av gras. drift i stasjonen vurderes som positivt fordi det Midlertidig tipp langs Mellomfossvegen er vil være med å sikre vedlikeholdet av bygnin foreslått lagt i et flatt terreng med varierende gen. Stasjonen er bygd på tidligere og ytterlige jordfuktighet. Vegetasjonen er artsrik og veks re tilbygg kan tilpasses arkitektonisk. Det er ler mellom åpne grasmarker og mer artsfattig dessuten lagt til rette for nytt tilbygg. krattskog i en tidlig gjengroingsfase etter hogst Ved Nedre Leirfoss vil det være behov for ny og rydding. Området er sterkt preget av fysiske stasjon på vestsiden av elva. Dagens kraftstasjon inngrep og inneholder ikke vegetasjon av særlig kan beholdes uforandret og bygningen kan høy verdi. eventuelt tas i bruk til publikumsrettet virksom Portal for adkomsttunnel ved Øvre Leirfoss het. ligger ved vegen i et område med bergskrenter Et bygg i dagen på vestsiden av elva vurde og skredjord som er sterkt påvirket av inngrep. res som ugunstig fordi det vil representere et Utslaget for kabeltunnelen ligger i en nord nytt element i det tydelige landskapsrommet. vendt, bratt skråning med krattskog av gråor, Bygget vil punktere noe av dramatikken i Fosse rogn og gran. Vegetasjonen er på begge stedene stuens plassering som ”bygget på elvebrinken”. triviell og inneholder ikke plantearter av særlig Utsikten fra Fossestuen vil påvirkes negativt av verdi. Det planlagte riggområdet ved Øvre Leir en ny kraftverksbygning i dagen nede ved elva. foss består av dyrket mark, kratt og en smal Kraftstasjon i fjell vil være en bedre løsning. randsone av gråor mot elva som er nokså artsfat Nedre Leirfoss kraftverk vil da kunne åpnes for tig. publikumsrettet virksomhet samtidig som kul Langs elvebreddene mellom fossene dannes turmiljøet framstår omtrent uforandret. Hvis det belter av starr, sneller, sivaks og gras i viker stasjonen legges i fjell vil det være behov for der vannet renner sakte eller står mer eller min midlertidig lagring av steinmassene. dre stille. Beltene varierer i bredde fra 1 til 20 meter og har trolig vokst i omfang etter utbyg 4.8 Planter og dyreliv gingen på begynnelsen av nittenhundretallet. I 4.8.1 Dagens situasjon og utviklingstrekk de øvre delene av strekningen renner vannet be traktelig raskere. Her er det mindre finavsetnin Flora og vegetasjon ger og bunnen er dekt av elvemose. Av verdifulle naturtyper er det registret rik edel lauvskog, gråor-heggeskog og meandrerende Fugl og pattedyr elveparti. Ellers finnes engvegetasjon, vann Nidelva er på hele strekningen fra Selbusjøen til kantvegetasjon og bergknausvegetasjon innen fjorden rik på fuglebiotoper og er generelt et influensområdet. Den opprinnelige vegetasjo svært viktig leveområde for fugl gjennom hele nen som var påvirket av fossesprut er i stor grad året. Spesielle, verdifulle biotoper for vannfugl blitt borte. finnes på flere strekninger, de fleste av dem sår Edellauvskogen i Leira naturreservat har et bare for endringer i lokalklima, islegging, næ tett, høgvokst tresjikt av gråor og alm med hegg ringsdyr og vannkantvegetasjon. og platanlønn i et noe lavere tresjikt og busk I trekktidene og om vinteren når det er isfritt sjikt. Skogen tilhører gråor-almskogene som er dominerer andefugler og måser i selve elvelø den mest utbredte edellauvskogstypen i Sør pet. I hekkesesongen brukes elva av mange fle Trøndelag. Alm dominerer i midtre og øvre de re arter og sårbarheten overfor påvirkninger er ler av lia, men treslaget går også helt ned til el sannsynligvis størst for hekkende og overvin vekanten. I kantsoner mot innmark og mot elve trende fugler. Ved Leirfossene er det overvin bredden dominerer gråor (gråor-heggeskog), tringsområde for sangsvane, flere andearter og særlig mot Øvre Leirfoss. fossekall. 36 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Hekkingene av vintererle er spesielt interes Alternativ A kan dermed føre til økt biologisk sant, med svært fåtallig forekomst i Trondheim mangfold ved at nye arter kan etablere seg. Ef og i fylket, og nesten utelukkende langs Nidel fektene på vegetasjonen vil avta med økende va. De viktigste lokaliteter for denne arten synes minstevannføring. å være Fjæremsfossen og Leirfossene. Islegging og et kjøligere klima langs elva om Nidelva er også et viktig leveområde for pat vinteren og tidlig på våren kan påvirke floraen tedyr. Noen arter bruker elveløpet spesielt, slik ved at jordsmonnet tidlig på våren kan bli noe som oter, mink og bever. Andre arter, for ek kaldere enn før. Det forventes imidlertid ikke at sempel elg bruker elvekantene til søk etter næ vekstsesongen blir så mye kortere at det vil inn ring. virke på artssammensetningen i edellauvskogs Oter finnes langs hele Nidelva. Bestands lia. Isleggingen kan føre til økt erosjon på plan størrelsen er ukjent, og bruken av de ulike elve tedekket langs elvekanten, noe som igjen kan avsnitt er ikke kartlagt. Forekomsten ved Leir redusere starrbeltene. fossene vil neppe være sårbar isolert sett. Bever Minstevannføringer på 3, 5, 7 og 10 m3/s vil begynte å etablere seg igjen rundt 1970 langs de gradvis redusere vanntemperaturen sommers øvre deler av Nidelva. Den finnes nå flere plas tid, i forhold til en vannføring på 1 m3/s, og gi ser langs Nidelva og den bruker også bassenget mindre islegging vinterstid. Eventuelle endrin mellom fossene. ger i vegetasjon vil derfor gradvis bli mindre Kantsonebeltet langs Nidelva er av varieren sammenlignet med effektene ved 1 m3/s. de bredde. Gråor-heggeskog er svært viktig for Vegetasjonen på tipp- og riggområder og biologisk mangfold av fugl og ved Nidelva fin rundt tunnelpåslag vil bli ødelagt. Disse områ nes det flere spesielle arter i denne naturtypen. dene inneholder lite av botanisk verdi og konse For pattedyr er kantsonene av stor verdi særlig kvensene av utbyggingen er ubetydelige. for rådyr, elg, grevling og rødrev. Utbyggingsalternativ A vil etter foreliggen Kantsonene er viktig for vandring av dyr de kunnskap ikke påvirke rødlistearter, viktige langs elva og mellom elva og tilstøtende ”tørre” vegetasjonstyper for biologisk mangfold eller biotoper. Mellom og rundt Leirfossene kommer truede vegetasjonstyper i nevneverdig grad, dette klart fram på viltbiotopkartet. Trekket av men det kan ventes en økt tilgroing i bassenget. store pattedyr, spesielt elg, mellom Bymarka, Anleggsaktivitet i området vil kunne påvirke langs Leirelva og over Leirfossene mot skogom pattedyr som befinner seg i nærheten, blant an rådene på østsida av byen er viktig. Denne trek korridoren er sannsynligvis sårbar for ytterlige net trekkmulighetene over Leirfossene i korri re inngrep og aktiviteter. doren over Leirelva og til Bymarka. Trekk av dyr foregår sannsynligvis over hele elvepartiet, På viltkartet for Trondheim er ”Svært vikti også på langs av elva. Omfang og tid på året er ge viltområder” angitt i Nidelva ved Svean, Ta usikker og konfliktgraden tilsvarende usikker. nem, Rassvæta/Tilleregga, Tempe og Nidarø, Sannsynligvis vil det være små konflikter i for og i den elvenære skogen ved Leirfossene. Om hold til vannfuglforekomstene ved Nedre Leir trent hele resten av Nidelva er angitt som ”Vik foss, med et forbehold om eventuelle sangsva tige viltområder” og naturverdien til Nidelva har ner i vinterhalvåret som kan bli negativt påvir høyeste verdi (”stor verdi”). ket. 4.8.2 Konsekvenser av utbyggingsplanene Denne vurderingen forutsetter at det ikke skjer endringer i vannføringsmønstre i Nidelva 0-alternativet innebærer ikke nye naturinngrep ovenfor Øvre Leirfoss som påvirker lokalklima, og gir ingen konsekvenser for flora og vegeta begroing, vegetasjon, fisk eller andre nærings sjon. Det vil ikke bli endringer i biotoper for fu dyr. Flere arter fisk, fugler og pattedyr som står gle- eller pattedyrarter og anleggsaktivitetene på rødlister vil i så fall være sårbare. Mellom vil ikke påvirke dyrelivet. Øvre og Nedre Leirfoss vil det særlig være vann føringen mellom fossene og endret islegging Alternativ A som kan ha virkninger. En noe lengre isleg En redusert vannføring vil tidvis gi økt sedimen gingstid mellom fossene for minstevannføringer 3 tasjon i midtre og nedre deler av elvepartiet mel på 1-3 m /s, kan føre til at flere vannfugler trek lom fossene. Mesteparten av de tilførte sedi ker til elva nedenfor Nedre Leirfoss i den aktuel mentene vil imidlertid føres ut igjen i flomperio le perioden, men dette vil sannsynligvis likevel der. Ved mindre vanngjennomstrømming og ikke påvirke antall vannfugl som bruker områ fortsatt tilførsel av næringsstoffer fra avren det totalt sett. ningsvann fra løvskog og dyrket mark vil det i de mest stillestående partier kunne skje en svak eutrofiering av vannkvaliteten. Over lang tid kan Alternativ B og C dette føre til noe mer næringskrevende vannve Endringene i vannføringsregimet og isleggings getasjon og langs øvre deler av elvestrekningen forholdene vil bli svært små og det antas at alter vil det trolig etablere seg nye belter av starr og nativ B og C vil få minimale effekter på vann- og siv. Økt vanntemperatur sommertid på maksi vannkantvegetasjonen. Det forventes heller in mum 1-3oC i finværsperioder vil bidra til dette. gen endringer i lokalklima under vegetasjonspe Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 37 Nr. 10 rioden, og vegetasjonen i edellauvskogslia i Lei mengder i regulerte elver med lav sommertem ra naturreservat vil derfor ikke bli påvirket. Det peratur. vil heller ikke bli fysiske inngrep som kan skade terrestrisk vegetasjon. Endringer i kraftstasjonsbygg og rørgater Dyreplankton vurderes til å ha ubetydelige effekter på dyreliv. Både ved Svean og mellom Leirfossene er Hvis det ikke skjer noen endringer mellom Sel det lav tetthet av dyreplankton med biomasser busjøen og Øvre Leirfoss i lokalklima, vegeta på rundt 1/10 av det som er normalt i oligotrofe sjon, fisk eller virvelløse dyr og heller ingen end sjøer. Det synes å være permanente plankton ringer i fiskeforhold og virvelløse dyr mellom samfunn i de stilleste områdene av elva, men fossene, vil disse alternativene gi veldig små ef mye av dyreplanktonet er sannsynligvis drivfau fekter på fugl og pattedyr. na fra Selbusjøen. Beregnet driv av dyre plankton i elva mellom Leirfossene ble i august beregnet til 90 kg/døgn. Kun vanlige arter er re 4.9 Vannkvalitet, begroingsforhold og plankton gistrert. Småkrepsfaunaen er noe mer artsrik, 4.9.1 Dagens situasjon i vassdraget og enkelte uvanlige arter er registrert. Vannkvalitet Kjemiske analyser viser store variasjoner i vann 4.9.2 Konsekvenser av en utbygging kvaliteten i Nidelva, noe som tilsynelatende kan Vannkvalitet forklares ut fra varierende avrenning fra ned Ingen av utbyggingsalternativene forventes å gi slagsfeltet (Tabell 4.6). Minimumsinnholdet av store endringer i vannkvalitet. En utbygging etter fosfor og nitrogen er tilsvarende nivået i næ 3 ringsfattige vassdrag, og øvrige parametrene vi alternativ A og restvannføringer opp til 5 m /s ser fine verdier med hensyn til pH, bufferkapasi mellom Leirfossene, kan gi oksygenreduksjon i tet, ioneinnhold, partikkeltetthet og vannfarge bunnvannet i forbindelse med tørre og varme ved stabil vannføring. Tilsig fra nedslagsfeltet sommerperioder. fører i perioder til stor økning i partikkeltetthet, vannfarge, innhold av fosfor og nitrogen og koli Begroinger og planktonalger forme bakterier. Effekter av nedbør kan spores i 8-12 prøvetakinger gjennom året og illustrerer Mellom Øvre og Nedre Leirfoss kan alternativ A at slike ”episoder” kan ha en relativ hyppig fre føre til en generell nedgang i mengde begroing kvens. Tilførsler av næringssalter vil stimulere og et grønnalgebelte må antas å bli redusert el vekst av alger, moser og høyere planter i elve ler forsvinne. Nedgang i mengde begroing kan leiet, men økning i partikkelinnholdet i vannet ikke oppfattes som negativt. Mengde og antall og redusert lysgjennomgang vil begrense be planktonarter i bassenget må forventes å øke groingen i vassdraget. med økt oppholdstid i bassenget. Effekten blir Det høye innholdet av nitrogen - analyseres sterkest ved lave restvannføringer. En kan ikke ultater for 2001 viser at nitrat alltid er tilstede i utelukke en sjenerende utvikling av planktonal forholdsvis høye konsentrasjoner - viser at fos ger etter episoder med sterkt forhøyet innhold for i stor grad bestemmer vekstresponsen til av fosfor og nitrogen i elvevannet når restvann plantemateriale i elva. føringen er mindre enn 5 m3/s. (……) En utbygging etter alternativ B eller C vil sannsynligvis redusere biomassen av plante plankton i bassenget, men stimulere vekst av Ferskvannsbiologi makroalger like nedstrøms Øvre Leirfoss. Økt Planktonsamfunnet i bassenget mellom Øvre og begroing av grønnalge kan føre til lokale proble Nedre Leirfoss er dominert av flagellater, men mer med utøvelse av fiske. det er lavt artsantall og biomasse. Av begroing Ingen av alternativene kan antas å føre til ve salger dominerer en bestemt grønnalge som sentlige endringer i kvantitative eller kvalitative har stor forekomst i et smalt belte 100-150 meter forhold nedstrøms Nedre Leirfoss. nedstrøms Øvre Leirfoss. I de andre delene av bassenget er det mindre mengder av grønnal ger som er karakteristiske for næringsfattige Dyreplankton forhold. Det er totalt sett få innslag av mikro- og Konsekvensene for dyreplankton er vanskelig å makroalger og alle arter som er registrert er ty vurdere når det gjelder strekningen ovenfor piske for Trøndelagsområdet. Øvre Leirfoss. Mellom fossene vil alternativ A gi Nedstrøms Nedre Leirfoss er det meget sto økt produksjon av dyreplankton og littorale re begroinger som domineres av moser, spesielt småkreps, mest ved restvannføringer på 5 m3/s i områder som er dekket av vann ved lav vannfø og mindre. Det er likevel usikkert om tilgjenge ring. Makroalgene domineres av en grønnalge lig mengde plankton for fisk blir større da tilført og en kiselalge. Begge artene er såkalte kaldt plankton i driv fra områder ovenfor vil avta vannsarter som kan forekomme i relativt store sterkt. 38 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
4.10 Ferskvannsbiologi og fisk vekst og bedre habitat for gyting og for ungfisk 4.10.1 Dagens forhold av ørret. Øvre del av Nidelva Mellom fossene De øvre delene av Nidelva har varierte og spesi Alternativ A gir sterkt redusert vannføring mel elle biotoper i store elvemagasiner med god lom fossene. En minstevannføring på 1-5 m³/s vanngjennomstrømning samtidig som det fin vil medføre et tydelig innsjøpreg, og forholdene nes vegetasjonsrike viker med mer stillestående for fisk og andre ferskvannsorganismer vil bli vann og strykstrekninger med steinbunn. Dette mye lik forholdene i en grunn, noe næringsrik gir rom for et dyreliv med ulike krav til habita innsjø. Konsekvensene vil bli en klar endring i tet, noe som vises i den varierte bunnfaunaen og bunnfaunaen mot typiske innsjøformer, og bio forekomst av flere arter fisk. Ørreten dominerer massen av bunndyr og dermed næringstilbudet og utbyttet i matfiskstørrelse (150 g og oppover) til fisk vil bli redusert. Reduserte gyte- og betegnes som høyt selv om det har vært en ned oppvekstmuligheter sammen med redusert gang siden 80-tallet. Kvaliteten på fisken er også nedvandring av fisk vil sannsynligvis medføre usedvanlig fin til elvefisk å være; relativt feit og rekrutteringssvikt og en redusert ørretbestand. med en stor andel rødfarget kjøtt. Forholdene for etablering av en tett bestand av Fiskearter som røye, lake, trepigget sting ørekyte vil bli vesentlig bedre, noe som ytterli sild, og ørekyte er registrert. Ørekyte er på gere vil forverre forholdene for ørret. spredning nedover Nea-Nidelvvassdraget og er En minstevannføring på 7 og 10 m³/s vil gjø påvist i Nidelva. Faunasammensetningen, re endringene noe mindre og nærmere dagens artsantall og relative bunndyrmengder indike situasjon, men også en minstevannføring på 10 rer gode produksjonsforhold og næringsbetin m³/s kan gi reduserte gyte- og oppvekstmulig gelser for fisk. heter for ørret og klare endringer i fiskebestan dene og fiskemulighetene. Mellom fossene For alternativ B og C vil vintervannføringen mellom fossene øke, men endringene for fisk og Mellom Øvre og Nedre Leirfoss er det en variert bunndyr forventes å bli relativt små i forhold til bunnfauna med arter en vanligvis finner i innsjø dagens situasjon. er og arter som er typisk for rennende vann. Bio massen av bunndyr i skiktet 1-3 m dyp er høy. Lakseførende del Den varierte bunnfaunaen gir nærings grunnlag til en stor ørretbestand som er Alternativ A vil ikke medføre endringer i den to karakterisert ved sein kjønnsmodning, god tale vannføringen eller i temperaturforhold ned vekst, relativt høy gjennomsnittsvekt og fin kva strøms Leirfosshølen og konsekvensene for litet. Mengden av ørret av matfiskstørrelse er ferskvannsbiologiske og fiskebiologiske for god selv om utbyttet ved prøvefiske har sunket hold videre nedover Nidelva blir små. Eventuel noe siden 80-tallet. le endringer i kjøremønsteret i Bratsberg kraft verk i forhold til elvekraftverkene vil imidlertid Nedenfor Nedre Leirfoss (anadrom del) kunne påvirke biologiske forhold. Forholdene i Leirfosshølen vil derimot endres mye. Undersø Lakseførende del viser relativt lave tettheter av kelser har vist lave tettheter av fisk og bunndyr laks- og ørretunger noe som dels settes i sam i utløpskanalen for Bratsberg kraftverk på vest menheng med dødelighet på grunn av effektre sida av Tangen noe som tilskrives en annen tem gulering av Bratsberg kraftverk. Både laks- og peratur og vannkvalitet enn i elvevannet og virk ørretungene har god vekst, med større lengde ninger av effektkjøring. Et nytt Leirfossene hos ørret enn laks ved samme alder. Permanent kraftverk vil føre til innblanding av elvevann på vanndekte arealer har en variert bunnfauna og vestsida av Leirfosshølen og bedre forholdene store tettheter, mens faunaen på bunnarealer for fisk og ferskvannsfauna. som vekselvis er tørrlagt og vanndekket på På østsida av Tangen vil bare minstevann grunn av effektkjøring av Bratsberg kraftverk er føringen mellom fossene slippes og det vil gi en svekket. De nedre flopåvirkete delene av Nidel drede habitatforhold for fisk og bunndyr på øst va har en spesiell fauna med blant annet flere siden av Leirfosshølen og ha en negativ effekt på brakkvannsformer. standplasser for fisk. En åpning gjennom Tan gen som tillater en passasje av ca. 50 m³/s vil 4.10.2 Konsekvenser for ferskvannbiologi og kompensere for vannføringsreduksjonen og gi fisk bedre forhold. Når Bratsberg kraftverk kjøres vil imidlertid en lavere sommertemperatur virke Øvre del negativt på ungfiskens vekst og en får også noe Alternativene A, B og C vil alle gi en endring i mer av de negative konsekvensene av en effekt bunnfaunaen i form av noe økt andel arter typisk kjøring av Bratsberg kraftverk på østsida av for rennende vann. Endringene i næringstilbu Tangen, mens virkningene på vestsida dempes det for fisk vil bli små. Det forventes små konse noe. For Leirfosshølen totalt sett vil likevel en kvenser for fiskebestandene, men litt redusert åpning i Tangen sannsynligvis gi det beste re Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 39 Nr. 10 sultatet for fisk og ferskvannsbiologiske forhold heim og området en mye brukt til friluftsliv av under alternativ A. byens befolkning og av tilreisende. Alternativ B og C vil som alternativ A gi små For en del av Trondheims befolkning repre endringer i total vannføring og temperaturfor senterer influensområdet deres nærmiljø (lokalt hold nedstrøms Leirfosshølen. Konsekvensene nivå). For andre deler av byen og tilgrensende for ferskvannsbiologiske og fiskebiologiske for områder representerer Nidelvkorridoren et hold videre nedover Nidelva blir små, men end dagsturområde og benyttes mye av skoler og ringer i kjøremønsteret kan påvirke biologiske barnehager i Trondheim (regionalt nivå). Om forhold. I østre løp i Leirfosshølen er det i dag rådet er også av nasjonal verdi på grunn av at Ni relativt stille partier med finsedimenter og økt delva er en ettertraktet fiskeelv og fordi Pile vannføring om vinteren i alternativ B vil sann grimsleden går gjennom området. synligvis ha en gunstig virkning på substrat og I forslag til Grønn kommunedelplan er det oppvekstforhold for laksunger. For alternativ C lagt vekt på å binde sammen strandsonen, Ni anbefales en åpning gjennom Tangen på samme delvkorridoren og markaområdene. Elvekorri måte som beskrevet for alternativ A for å oppnå doren har opplevelseskvaliteter knyttet til land en mer utjevnet vannføring i Leirfosshølen. skap, natur- og kulturmiljø og er egnet til mange Utvidet slukeevne i Leirfossene i forhold til typer friluftslivsaktiviteter. Graden av uberørt dagens installasjon vil gjøre det mulig å kjøre het varierer på strekningen fra Nedre Leirfoss kraftverkssystemet nedenfor Selbusjøen mer hvor man er tett på storbyen, og til Øvre Leirfoss fleksibelt enn i dag og med bedre virknings der jordbrukslandskapet dominerer. Kraftpro grad. I avsnitt 4.1.3 er det redegjort for vannfø duksjonen gjennom ca.100 år har satt sitt preg ringsforholdene nedenfor Nedre Leirfoss etter på denne strekningen. Tilgjengeligheten til om en utbygging og Vedlegg 10 viser simulerte pro rådet er god og ulike typer tilretteleggingstiltak har i de senere år økt bruken av området. duksjonsvannføringer ved Rathe. Simuleringer av vannføringer gjennom Fjæremsfossen (Ved legg 9) viser at ved alle alternative utbygginger 4.11.1 Friluftsliv langs Nidelva vil det bli kjørt noe mer vann i Nidelva i vinter Nidelvstien på østsiden av elva opp til halvøya halvåret enn i dag. Størst er forskjellen for alter mellom Øvre og Nedre Leirfoss (Vedlegg 16) er nativ B og C, mens alternativ A vil gi omtrent et rekreasjonstilbud til byens befolkning. Infor samme vannmengde som alternativ 0. Det vil masjonsplakater er satt opp langs strekningen dermed gå tilsvarende mindre gjennom Brats og ved Nedre Leirfoss er det fiskeplasser lagt til berg i vinterperioden. rette for funksjonshemmede. Kraftstasjonene i Nidelva vil fortsatt ikke bli Pilegrimsleden langs Nidelva er den siste regulert over døgnet; all døgnregulering vil skje etappen før pilegrimene når målet sitt, Nidaros i Bratsberg kraftverk som i dag. Figur 4.3 viser domen. Den historiske ferdselsvegen går via en antatt mulig kjøring av Bratsberg kraftverk Tiller kirke og Sjetnemarka før den kommer inn gjennom en typisk vinteruke. På hverdager vil i elvekorridoren ved Øvre Leirfoss kraftverk. Vi det for alternativene A og 0 ikke bli noen for dere følges vegen på vestsiden av elva ned til skjell sammenlignet med situasjonen i dag (alt. Nedre Leirfoss hvor leden krysser elva før den 0.0). I helgene kan det derimot bli tilfeller med fortsetter videre på Nidelvstien inn mot byen. full stopp i Bratsberg fordi det samlet kjøres noe Fra parkeringsplassen ved brua over Nedre mindre vann denne vegen om vinteren. Leirfoss kan turgåere følge Mellomfossvegen Utredningsrapporten om ferskvannsbiologi langs vestsiden av elva. Vegen er stengt for gjen og fisk konkluderer med at en endring i kjøre nomgangstrafikk og er derfor lite trafikkert. Til mønsteret med hyppigere døgnregulering av tross at vegen er bred og asfaltert gir ferdsel en Bratsberg kraftverk vil kunne ha store negative fin naturopplevelse. Strekningen inngår i Leir effekter på bunndyr- og fiskebestandene. Slike fossruta i Trondheim kommunes sykkelrute virkninger kan oppstå ved endret kjøremønster nett. uavhengig av modernisering av kraftverkene i På østsiden av elva ovenfor Nedre Leirfoss Leirfossene. For å opprettholde bærekraftige går en opparbeidet sti bort til halvøya mellom bestander av laks og sjøørret advares det på fag fossene. Her er det et nett av stier, en gapahuk lig grunnlag generelt mot effektkjøring av kraft og en åpen grasslette. En sti fører videre gjen verk i laksevassdrag. Rapporten gir anbefalin nom Leira naturreservat og opp til Øvre Leir ger til drift av kraftverkene og til andre tiltak. foss. Gjennom naturreservatet er stien smal og tydelig mindre brukt enn stiene ellers i området. Ved Øvre Leirfoss er det tilrettelagt med benker 4.11 Friluftsliv og fiske og en tursti fører videre sørøstover mot Brats Nidelvkorridoren utgjør en større, sammen berg. hengende del av grønnstrukturen i Trondheim Fra Nedre Leirfoss og nordover er det ingen (Vedlegg 16). Elvekorridoren er kjerneområde tilrettelagte gangstier på vestsiden av elva. Fra for biologisk mangfold og er en kilde til trivsel, Fossestuen fører en grusveg fra hovedvegen kreativitet og inspirasjon. Nidelvkorridoren lig ned gjennom skogen til elva. På elvesletta ligger ger i kort reiseavstand fra store deler av Trond- det i dag en ballplass og det er bygd en scate 40 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
boardrampe i tilknytning til ballbanen. I følge foss er et vakkert byggverk som for mange er et beboere i området er ballbanen og scateboard turmål i seg selv. Området rundt kraftverket og rampa lite brukt, antakelig fordi anlegget ligger Tangen ut i elva har parkpreg. Tangen er ikke et stykke fra boligbebyggelsen. Helt nede ved tilgjengelig for andre enn TOFA. elva er det tydelige stier som fiskere benytter Tabell 4.7 nedenfor viser hvilke friluftsliv seg av. saktiviteter som er observert i området. Bruken Det er et rikt dyre- og fugleliv som beriker av området er noe mindre i vinterhalvåret enn i turopplevelsen. Kraftstasjonen ved Nedre Leir- sommerhalvåret.
Tabell 4.7 Friluftsaktiviteter i området rundt Leirfossene
Aktiviteter Observasjoner gjort gjennom vår- og høstsesongen 2001 Nærmiljøaktiviteter Lek og opphold Både voksne og barn er observert ved Nedre Leirfoss og på halvøya mellom Øvre og Nedre Leirfoss. Begge områdene er mye brukt til rasting, folk fis ker eller står og betrakter fisken som står i elva helt inne ved kraftverket.
Vannaktiviteter Soling Folk som soler seg er observert flere steder langs elvestrekningen. Bading Noe bading nedenfor Øvre Leirfoss (ikke mye). Høstingsaktiviteter Fiske fra land eller båt Fiske foregår fra båt nedenfor Nedre Leirfoss og fra land på hele streknin gen innenfor influensområdet. De tilrettelagte fiskeplassene er mye brukt, men det fiskes på hele strekningen. Det er gjerne flere sammen når det fis kes. Mange er tilskuere til de som fisker.
Turer til fots Spasere langs elva (ofte Folk som går er observert langs hele strekningen og i særlig grad på Nidel med hund). Korte turer. vstien nedenfor Nedre Leirfoss.
Spenningsaktiviteter Elvepadling Str ykene like ovenfor Sluppen bru benyttes av elvepadlere.
Andre aktiviteter Sykling Sykling foregår langs hele strekningen. Jogging Jogging foregår langs hele strekningen og i særlig grad nedenfor nedre Leir foss
4.11.2 Innlandsfiske ten tilrettelegging for fiske. På strekningen ned Innlandsfiske foregår langs Nidelva fra utløpet til Nordsetfoss går elva med jevn strøm. Fra Nordsetfoss og til Øvre Leirfoss danner elva et av Selbusjøen ved Hyttfossen og ned til Nedre sammenhengende speil med bred stille elv. Det Leirfoss, en strekning på ca. 30 km. Strekningen er stier langs elva på deler av strekningen og en er sterkt påvirket av reguleringer for kraftpro tilrettelagt sti for rullestoler ved Tiller bru. duksjon som setter sitt preg på elvetopografien Mellom Øvre og Nedre Leirfoss flyter elva og som har betydning for produksjonsforholde stille. Det går veg tett inntil elva på vestsiden og ne og fiskemulighetene. det er mange små avstikkere ned til fiskeplasse Svean og Løkaunet kraftverk har inntak i ne. På andre sida av elva er det godt utbygd med Selbusjøen på relativt dypt nivå som gir en tem stier opp til edelløvskogreservatet med flere peraturutjevning over året og medfører at elva åpne sletter og fine fiskeplasser. er isfri ned til Nedre Leirfoss mesteparten av Det fiskes mye på elvestrekningen mellom vinteren. Elva er derfor fiskbar hele året. Områ Nedre Leirfoss og Løkaunet, spesielt mellom dene nedenfor Svean er godt tilrettelagt for fiske Øvre og Nedre Leirfoss og Sveanområdet. Det og ferdsel i form av stier, gapahuker og brygge. finnes ikke statistikk over årlig fangst, men det Fra Svean er elva brei og stilleflytende ned til tas mye fisk på strekningen og i blant stor ørret. Fjæremsfossen, men det finnes enkelte mindre Prøvefiske viser at øvre del av Nidelva har en partier med strømdrag på strekningen. Elva ren stor ørretbestand med høy produksjon og gode ner gjennom skog- og jordbruksområder med li næringsforhold. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 41 Nr. 10
4.11.3 Laks- og sjøørretfiske Mer publikumsrettet virksomhet i Nedre I Nidelva fiskes laks og sjøørret på den 9 km lan Leirfoss kraftverk vil sannsynligvis forsterke det ge strekningen mellom Gamle Bybro og Nedre gamle kraftverkets posisjon som turmål. Leirfoss. Mellom Tempe og Leirfosshølen veks ler elva mellom korte strykstrekninger og store Alternativ B høler. Det er på disse øverste fire kilometrene at Anleggsvirksomhet i og omkring de eksisteren mesteparten av gyte- og oppvekstområdene lig de stasjonene vil gi konsekvenser for friluftslivet ger. i anleggsperioden. Dette vil spesielt gjelde ved I forhold til lengde har Nidelva store fang Nedre Leirfoss, hvor området utenfor kraftver ster og i de gode årene er det knapt noen annen ket i dag er mye brukt. elv som kan skilte med så stort oppfisket kvan tum pr. km elv. Nidelva er kjent for sin storvok Opplevelsen av kraftverkene i landskapet vil ste laksestamme, men også sjøørreten er stor forsterkes i og med at mer vann vil strømme ut sammenlignet med naboelvene. fra kraftverkene. Det vil ikke være mulighet for All fangst av laks i Nidelva foregår som mer publikumsrettet virksomhet i Nedre Leir sportsfiske. Det er et stort innslag av fiske fra foss kraftverk. båt som skyldes dype, rolige høler og til dels vanskelig atkomst for fiske fra land. Trondheim Alternativ C Omland Jakt- og Fiskeadministrasjon (TOFA) Det vil bli anleggsvirksomhet i området rundt administrerer fisket på store deler av streknin stasjonen ved Øvre Leirfoss og på vestsiden av gen, men en del private vald finnes også. For pe elva ved Nedre Leirfoss. Dette vil gi negative rioden 1980 – 2001 ble 80 % av totalt fangstkvan konsekvenser for friluftslivet i anleggsperioden. tum tatt på TOFAs områder. Nytt inntak og adkomst på vestsiden av elva Trondheim kommune har lagt ned mye res ovenfor Nedre Leirfoss og vil gi midlertidige surser for å få til ”fiske for alle” i den lakseføren de delen. Spesielt tilrettelagte fiskeplasser gjør konsekvenser for ferdsel langs Mellomfossve at området også er attraktivt for brukergrupper gen. Stasjon i fjell vil gi en del tippmasser som vil med spesielle behov. gjøre det nødvendig å bruke Okstad som tipp område. All masse søkes imidlertid omsatt og fjernet i løpet av anleggsperioden. 4.11.4 Konsekvenser for friluftslivet Mer publikumsrettet virksomhet i Nedre Alternativ A Leirfoss kraftverk vil sannsynligvis forsterke det Alternativet innebærer omfattende anleggsvirk gamle kraftverkets posisjon som turmål. somhet og transport/lagring av mye tippmas ser. Støy fra anlegget vil virke inn på opplevelsen 4.11.5 Konsekvenser for fisket av området midlertidig. Fiske ovenfor lakseførende del (innlandsfiske) Rigg og tipp ved Mellomfossvegen vil påvir ke mulighetene for friluftsliv i dette området Ingen av alternativene antas å påvirke fisket midlertidig. All masse forutsettes fjernet i løpet ovenfor Øvre Leirfoss i særlig grad. Endrete av anleggsperioden og riggområdet ryddet og strømforhold som følge av økt vannføring kan gi satt i stand. Tiltaket vil få konsekvenser for ferd lokale forandringer med hensyn til kvaliteten på sel langs Mellomfossvegen som er mye brukt til fiskeplasser. turgåing og sykling. Alternativ A vil sterkt påvirke fisket mellom Mellomlagring av tunnelmasser på Okstad Øvre og Nedre Leirfoss, spesielt på grunn av vil berøre dagens ballbane/scateanlegg som er endringer i vannføring/vannhastighet og tem anlagt etter avtale med TEV og etablert stisys peratur. Rekrutteringen av ørret kan svikte og tem nede på halvøya. Det er et mål at tippområ ørretbestanden gradvis avta ved minstevannfø 3 det istandsettes og tilrettelegges med tanke på ringer under 10 m /s. Fiskeforholdene vil bli rekreasjonsformål etter at massene er fjernet. mer som i en innsjø, noe som kan endre på fis Dette gjelder både behandling av flate og skrå kemønsteret ved at fluefiske på områder med ninger samt mulighetene for å anlegge sti langs drag i elva vil falle bort. Det kan derfor bli min foten av området dersom dette er ønskelig. dre attraktivt enn i dag å fiske på denne strek Sprengsteinmassene representerer et potensia ningen. Tilgjengeligheten til elva vil imidlertid le for eventuelle tiltetteleggingstiltak i området, ikke bli endret. spesielt på vestsiden av elva ved Nedre Leirfoss. I og med at elva i dag går åpen hele året, Redusert vanngjennomstrømning mellom foregår det også et visst fiske på vinteren. Dette fossene vil gi inntrykk av et vannspeil som i en fisket, som har tiltatt i popularitet de senere åre innsjø, noe som opplevelsesmessig vurderes ne, vil bli begrenset ved en utbygging etter alter som en marginal endring i forhold til dagens si nativ A som fører til partiell islegging i området tuasjon. Vannstanden mellom fossene vil ikke mellom fossene. bli merkbart endret og stiene langs elva vil der En utbygging etter alternativ B og C kan gi for ikke bli påvirket av tiltaket. Bademulighete et mer attraktivt fiske på deler av strekningen ne ved Øvre Leirfoss antas ikke å bli redusert. mellom fossene. 42 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Fiske i lakseførende del (nedenfor Nedre rådet for midlertidig lagring av tunnelmasse lig Leirfoss) ger på grunn som tilhører TEV. Tippområdet Ingen av utbyggingsalternativene forventes å gi ved Okstad er tidligere brukt for lagring av store konsekvenser for laks- og sjøørretfisket, sprengmasser fra Bratsberg kraftverk. Disse med unntak av i Leirfosshølen hvor strømfor massene er senere brukt til byggeformål. Det holdene kan bli sterkt påvirket ved en utbyg kan være aktuelt å bruke dette området som ging etter alternativ A eller C. For å oppretthol buffer i tilfelle problemer med transporten til det de laksefisket i former som i dag, vil det være andre hovedlageret. nødvendig å grave en kanal gjennom Tangen for å føre vann over til østsida dersom alternativ A 4.12.2 Ferskvannsressurser eller C velges. De aktuelle restvannføringene gjennom et minikraftverk i Nedre Leirfoss vil Det er ikke uttak av vann til vannforsyning i om ikke være tilstrekkelig til å opprettholde de rådet som berøres av utbyggingen. Elvestrek gode fiskeplassene. ningen mellom fossene brukes ikke til bading 3 bortsett fra sporadisk fra en plass i nærheten av Overføring av 30-40 m /s til avløpskanalen fra Nedre Leirfoss kraftverk vil opprettholde fis Øvre Leirfoss ved enden av stien sør i løvskogre keplassene. Vannet vil være en blanding av vann servatet. Se for øvrig avsnittene 4.9 Vannkvali direkte fra Selbusjøen og av elvevann. Det vil i tet, begroingsforhold og plankton, 4.10 Fersk perioder være klarere enn vannet gjennom Ne vannsbiologi og fisk og 4.11 Friluftsliv og fiske. dre Leirfoss i dag og vil i fiskesesongen ha noe lavere temperatur. Temperatursenkningen kan 4.12.3 Mineraler og masseforekomster virke negativt inn på fangstmulighetene, særlig i første del av sesongen hvor temperaturene ge En visualisert tipp ved Okstad for mellomlag nerelt ligger under det optimale. ring av et visst volum steinmasser er vist i Figur Vestsida av Leirfosshølen vil få en vannfø 4.14. Området er begrenset og det er ikke mulig ring omtrent som i dag dersom tangen åpnes. å mellomlagre alle massene på dette stedet. Det Her vil vanntemperaturen i fiskesesongen øke er derfor tatt sikte på midlertidig lagring på are noe, og dette vil være positivt. Vannet vil også i aler utenom elvekorridoren med tanke på vide perioder bli noe farget, hvilket oppfattes som en re omsetning av massene til byggeformål i dis fordel for fisket. Det glassklare vannet fra Brats triktet. Vedlegg 18 gjengir en brevveksling som berg kraftverk er generelt betraktet som nega har foregått med tanke på transport av masse ut tivt for fangstmulighetene. av elvekorridoren for videre midlertidig lagring Dersom tangen ikke åpnes, vil vannføringen og/eller knusing. på vestsida av Leirfosshølen bli større enn i dag og vannkvalitet/temperatur vil endres som 4.13 Samfunnsmessige forhold nevnt over ved blanding av vannmassene. Dette kan føre til et bedre fiske enn i dag på vestsida. 4.13.1 Næringsliv og sysselsetting Fra land vil det bare kunne utnyttes av private Byggetiden for anlegget vil bli på omkring to år. rettighetshavere. Behovet for arbeidskraft vil variere over perio Alternativ B gir mulighet til å øke driftsvann den avhengig av hvilket alternativ som blir valgt. føringen i Nedre Leirfoss kraftverk til 90 m3/s. Arbeidskraft med spesiell erfaring vil bli etter Den største økningen i driftsvannføring i Nedre spurt og i begrenset grad vil det være aktuelt å Leirfoss kraftverk vil skje om vinteren og da er rekruttere folk lokalt. De bygningsmessige ar det ikke tillatt å fiske i lakseførende del av Nidel beidene vil etter anbud bli satt bort til et større va. I fiskesesongen vil den totale vannføringen i entreprenørfirma. Transport av tunnelmasser middel bli omtrent som i dag, og laks- og sjø vil eventuelt kunne utføres av underentreprenø ørretfisket skulle ikke bli påvirket. rer. Levering og montering av elektro-mekanisk Den forventede økningen i hyppighet av utstyr (turbiner, generatorer og transformato døgnregulering i årene fremover kan i større rer) vil på basis av anbud skje gjennom interna grad enn selve utbyggingen komme til å påvirke sjonale firma som produserer slikt utstyr. laks- og sjøørretfisket i Nidelva i negativ retning. Virkningen på sysselsettingen i Trond Dette forventes å skje uavhengig av utbyggings heimsregionen vil derfor være av midlertidig alternativ. Stadige fluktuasjoner i vannstanden karakter og tiltaket vil få liten innvirkning på fører til dårlig bitevillighet og praktiske proble næringslivet i området. Visse ringvirkninger i mer med utøvelse av fiske, og gir negative virk form av leveranser av betong, andre varer og ninger for fiskeproduksjonen. transporttjenester kan forventes i anleggsperio den. 4.12 Naturressurser 4.12.1 Jord- og skogbruk 4.13.2 Befolkningsutvikling og boligbygging De permanente anleggene vil ikke berøre dyr Anlegget vil ikke påvirke befolkningsutviklin ket eller dyrkbar mark, beite eller produktiv gen i Trondheimsområdet og vil ikke føre til økt skog i noen av alternativene. Det planlagte om- behov for boligbygging. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 43 Nr. 10
4.13.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi tunnelutløp og riggområde, aktivitet på tippom Anlegget vil ikke føre til økt behov for skole- og rådene samt viftestøy fra tunnelutløpene virke barnehageplasser. Det samme gjelder for annen inn. Det er antatt at anleggsarbeidet vil pågå i 16 offentlig og privat infrastruktur. timer pr. døgn og at utkjøring av masse fra tun nelene vil finne sted i fire av disse timene. Prosjektet vil gi Trondheim kommune økt Det er beregnet lydnivå i 2 m høyde over ter skattetildeling som følge av produksjonsøknin reng for tre situasjoner. Den første beskriver gen i anleggene. Reguleringen av vassdraget vil støysituasjon i dag hvor trafikken på veiene bi ikke bli endret, slik at kraftgrunnlaget regnet i drar til det samlede estimerte A-veide ekviva naturhestekrefter vil være det samme som i dag. lentnivå. Situasjon 2 beskriver støysituasjonen i Det vil derfor ikke bli endringer i konsesjonsav området med anleggstrafikk på veien mellom gifter eller i tildelingen av konsesjonskraft. Et Øvre og Nedre Leirfoss kraftstasjon, samt på anslag viser at økningen i skattebeløpet til veien som fører til tippområdet nord for Nedre Trondheim kommune vil kunne bli rundt Leirfoss. I tillegg til denne trafikken er arbeid ut kr 820.000. ført av doser og lastebil på tippområdet tatt med, samt viftestøy fra tunnelens to utløp. Fordi det 4.13.4 Sosiale forhold knytter seg usikkerhet til om tippområdet nord Anlegget vil virke lite inn på de sosiale forholde for Øvre Leirfoss skal benyttes, er bruken av ne i influensområdet. Den økte aktiviteten av dette blitt modellert separat i situasjon 3. Denne mennesker og maskiner vil skje i utkanten av en situasjonen er altså lik situasjon 2, bortsett fra at større by, slik at det vil ikke bli noen merkbar arbeid på tippområdet nord for Øvre Leirfoss er befolkningsøkning og aktivitetsnivået vil gene inkludert. relt ikke bli målbart større. Anleggs- og riggom For situasjon 2 og 3 er det utarbeidet to støy rådene vil bli skjermet av mot omgivelsene. kart, ett for å illustrere lydtrykknivå slik det blir Arbeidene vil foregå i et strøk hvor det alle i gjennomsnitt over hele arbeidsperioden på ca. rede er mye trafikk langs vegene, blant annet 16 timer, og ett for å illustrere lydtrykknivået de over dammen på Nedre Leirfoss (Leirfossve fire timene utkjøring av masse fra tunnelen på gen). Vegen mellom fossene på vestsiden av går. De fem støykartene er gjengitt i Vedlegg 17. elva (Mellomfossvegen) er stengt for gjennom På støykartene er det lagt inn en rekke motta gangstrafikk. Vegen trafikkeres jevnlig bare av kerpunkter (IP1 – IP11) hvor det er angitt et beboerne i tre boliger på strekningen og for mer nøyaktig tall for estimert A-veid ekvivalent bringing og henting av barn i Fosseskansen bar nivå. Disse punktene er plassert i de boligområ nehage. For øvrig brukes vegen som turveg. På dene som er ventet å bli mest utsatt for støy fra denne vegen vil det bli økt trafikk i den mest anlegget. hektiske anleggsperioden. Det A-veide estimerte ekvivalentnivået er ikke så høyt ved noen av boligene at det over 4.13.5 Helsemessige forhold - støy skrider verdiene i retningslinjene i Tabell 4.8. Det vil likevel være en merkbar forskjell på støy Begreper og støyforskrifter nivået i forhold til slik det er i dag, spesielt for I anleggsperioden vil trafikkbelastning på om mange av boligene som ligger i umiddelbare kringliggende veier bli noe større, samt at det vil nærhet av tippområdene. Her er det også lokale oppstå støy fra tipping av masse. Støyen i områ forskjeller som skyldes at enkelte boliger er det vil ikke bli større enn i dag så snart arbeidet skjermet av terrenget og av nærliggende hus. opphører og anlegget ferdigstilles. Ved Nedre Leirfoss er det de boligene som lig Det menneskelige øret har ulik følsomhet ger ved IP1 og IP11 som vil merke størst for for forskjellige tonehøyder (frekvenser). Ved skjell i forhold til dagens støynivå. Ved Øvre støykartlegging foretas det derfor ofte en fre Leirfoss gjelder dette i første rekke IP4, IP5 og kvensveiing slik at lyder med frekvenser som vi IP9, forutsatt at det øvre tippområdet er i bruk. hører godt blir vektlagt mer enn frekvenser som I perioden det er aktivitet på tippområdene, vi hører dårlig. Lydnivået angis da som veid lyd vil det estimerte A-veide ekvivalentnivå ligge nivå og betegnes dBA eller dB(A). Mange lyd noe høyere enn ekvivalentnivå for de 16 timene kilder har varierende styrke over tid. Gjennom pr. dag det er ventet at anleggsarbeidet vil fore snittsverdien over et angitt tidsrom blir beteg gå. I mottakerpunktene ved Nedre Leirfoss gir net som ekvivalentnivå, L . Gjennomsnittsverdi dette seg utslag i en forskjell på ca. 3 dBA, mens eq tilsvarende tall for mottakerpunktene ved Øvre for A-veid ekvivalentnivå angis Leq,A. Maksi mumsverdien fra en lydkilde er det høyeste mo Leirfoss er ca. 4-5 dBA. Tabell 4.9 viser et sam mentane lydnivå fra kilden og angis L . mendrag av ekvivalentnivå slik de er for de for maks skjellige situasjonene i boligområdene rundt (……) Øvre og Nedre Leirfoss. Utkjøringsperioden på fire timer pr. dag er Støyberegninger tatt med for å illustrere det høyeste støynivå Normalt er det trafikken på vegene i området man kan forvente under anleggsarbeidet, men som har innvirkning på støynivået. Under an denne perioden er ikke representativ som esti leggsperioden vil også anleggstrafikk mellom mert A-veid ekvivalentnivå for anleggsperioden. 44 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Derfor skal heller ikke tallene fra denne perio vinter fordi større deler av vannmassene vil del den brukes for sammenlikning med forskriftene ta i gjennomstrømningen. i Tabell 4.8. Ved minstevannføringer på 7 og 10 m3/s vil Et mulig deponeringssted for tunnelmasse isforholdene oppleves som ustabile det meste av vil være Lia Pukkverk og det har vært kontakt vinteren og isen vil neppe kunne brukes til ferd med Franzefoss Pukk AS med tanke på en slik sel. Temperatursjiktingen blir svakere og ved 10 løsning, Vedlegg 18. Sprengsteinmassene er m3/s vil den stort sett bli borte fordi mestepar tenkt lastet opp på maksimalt 10 tonns lastebiler ten av vannmassene vil være med i gjennom fra mellomlager og transportert over Øvre Leir strømningen. foss dam og langs lokal veg opp til Bratsbergve I /11/ diskuteres virkningen redusert gjen gen. Det er gjennomført støyberegninger for en nomstrømning vil få for vannkvalitet, fersk slik transportrute, se Vedlegg 17, Støysituasjon vannsbotanikk, dyreplankton og fiske. Tempe 4, dato 20.12.2002. ratursjikting i vannmassene sommer og vinter Det A-veide estimerte ekvivalentnivå i an kan føre til oksygenreduksjon i det stagnerte leggsperioden overskrider ikke gjeldende bunnvannet. Oksygenreduksjon av et omfang retningslinjer. Det vil likevel være en merkbar som kan gi negative virkninger for dyrelivet an forskjell på støynivået i forhold til slik det er i tas bare å være aktuelt for restvannføringer lave dag for mange av de berørte boligene. Langs re enn 5 m3/s. Forlenget oppholdstid i bassen vegstrekningen mellom Bratsbergveien og get vil gi sedimentasjon av partikler og dermed Øvre Leirfoss ventes en vesentlig økning i støy gjennomgående klarere vann. nivå, mens langs Bratsbergveien er beregnet Ved økt oppholdstid i bassenget forventes lydnivå ikke vesentlig endret som følge av tung mengden av planktonalger å øke, mest ved min trafikk mellom masseuttak og deponi (Lia pukk stevannføringer mindre enn 5 m3/s. Hvis vannet verk). i bassenget har et nitrogen- og fosforinnhold nær de minstenivåene som er registrert, vil det 5 FORSLAG TIL AVBØTENDE TILTAK sannsynligvis bare bli mindre økninger i bio 5.1 Minstevannføringer masse, men etter episoder med høy konsentra sjon av næringssalter i vannet kan ikke en sjene Ved utbygging etter alternativ A vil en viss min rende utvikling av planktonalger utelukkes ved stevannføring i elva på strekningen mellom fos minstevannføringer under 5 m3/s. Planteplank sene være nødvendig. En slik vannføring vil ton er den viktigste næringen for dyreplankto kunne sikres ved installasjon av miniturbiner i net, slik at det ved lave restvannføringer også de eksisterende kraftstasjonsbygningene ved må forventes en økning i mengden av dyre Øvre og Nedre Leirfoss. plankton. Driv av plankton fra øvre deler av vass Ved en kontinuerlig minstevannføring på 1 draget vil imidlertid avta på grunn av den redu m3/s vil vannet i elvebassenget mellom fossene serte vannføringen. i gjennomsnitt bli skiftet ut i løpet av 4,5 døgn. I /10/ vurderes virkningen av forskjellige Tilsvarende vil det ta 1,5 døgn å skifte ut vannvo minstevannføringer for ferskvannsbiologi og lumet hvis minstevannføringen er 3 m3/s og fisk. Minstevannføringer i området 1-5 m3/s vil knapt ett døgn ved en vannføring på 5 m3/s. medføre et tydelig innsjøpreg mellom fossene. I /5/ er virkningen på isforhold, vanntempe Forholdene for fisk og andre ferskvannsorganis ratur og lokalklima av forskjellige minstevannfø mer vil bli som i en grunn næringsrik innsjø. Re ringer vurdert. Hvis vannføringen er 1 m3/s kan duserte gyte- og oppvekstmuligheter for ørreten nesten hele bassenget mellom fossene forven vil medføre en redusert bestand. Etableringsfor tes å bli islagt etter hvert utover vinteren. Det vil holdene for ørekyte vil bli gunstigere enn i dag. da utvikle seg en temperatursjikting med et par En minstevannføring på 7-10 m3/s vil medføre grader varmere vann mot bunnen. Om somme mindre endringer, men selv en minstevannfø ren vil bunnvannet i godværsituasjoner kunne ring på 10 m3/s vil gi redusert rekruttering av ør bli 2-3 oC kaldere enn overflatevannet. Isdekket ret og endringer i fiskebestandene og fiskemu vil hindre den frostrøyken som i dag kan opptre lighetene. over bassenget og luften vil bli tørrere, men kal I flere av høringsuttalelsene til forhåndsmel dere nede ved isen. dingen gis det uttrykk for at størrelsen på min Ved en minstevannføring på 3 m3/s vil den stevannføringen mellom fossene bør vurderes øvre tredjedelen av bassenget være isfritt under grundig. Ifølge utredningsprogrammet skal middels sterk kulde midtvinters, men det vil minstevannføringer i området 1-10 m3/s vurde fortsatt være en temperatursjikting i vannet på res. Sommeren 2001 ble det gjennomført hastig liknende måte som ved en vannføring på 1 m3/s. hetsmålinger i ti tverrprofiler mellom Øvre og Omfanget av frostrøyk kan øke noe på grunn av Nedre Leirfoss /28/. Det ble foretatt hastighets mer åpent vann, mens sonen langs stranden målinger ved 2, 5 og 10 m3/s. Tilsvarende målin med lavere temperatur om vinteren blir mindre. ger ble foretatt høsten 2000 for en vannføring på Ved 5 m3/s vil omtrent halvparten av bassenget 30 m3/s. Målingene viser at ved en vannføring være åpent midtvinters ved middels kulde. Sjik på 2 m3/s er det deler av elva hvor det ikke er tingen i vannet blir svakere både sommer og målbare hastigheter. Ved 5 m3/s derimot er det Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 45 Nr. 10 jevn bevegelse i vannet i alle tverrsnittene bort på 1, 3, 5 og 10 m3/s er basert på kostnadsgrunn sett fra i det bredeste partiet (profil 6). I dette laget for mindre vannkraftanlegg fra NVE. Det profilet er det stillestående vann og delvis retur er sprang på omkring fire millioner kr mellom strøm også ved vannføringer på 10 og 30 m3/s. de tre minste vannføringene, mens ved å gå fra Tabell 5.1 viser kalkulerte kostnader for 5 til 10 m3/s øker kostnadene med bortimot 12 elektromekanisk utstyr (turbiner, generatorer millioner kr. og transformatorer) til minikraftverk i Øvre og Nedre Leirfoss. Beregningene for vannføringer
Tabell 5.1 Kostnader for minikraftverk for tapping av minstevannføring i Øvre og Nedre Leirfoss (mill. kr) Vannføring (m3/s) ...... 1,0 3,0 5,0 10,0 Øvre Leirfoss (mill. kr) ...... 2,8 5,0 7,0 13,3 Nedre Leirfoss (mill. kr)...... 2,5 4,6 6,3 11,4 Sum ØL – NL (mill. kr) ...... 5,3 9,6 13,3 24,7
Utredningene som er gjennomført viser at En åpning gjennom tangen som tillater pas minstevannføringer på 1-3 m3/s vil være i knap sasje av 30 – 50 m3/s vil kompensere for reduk peste laget. Hastighetsmålingene viser at ved 2 sjon i vannføring i elveløpet på østsida og gi m3/s vil det være tilnærmet stillestående vann i gode forhold for ferskvannsbiologi og fisk, og flere soner. Ved 5 m3/s derimot fordeler strøm fiskeplassene vil bli som i dag. Vannet vil bli en ningen seg godt over store deler av tverrsnittet blanding av vann direkte fra Selbusjøen gjen i alle profilene bortsett fra i ett. I dette profilet, nom Bratsberg kraftverk og elvevann gjennom som er det bredeste, er det ujevn hastighetsfor det nye Leirfossene kraftverk. deling og delvis returstrøm også når vannførin Vestsida av Leirfosshølen vil få en vannfø gen er 30 m3/s. ring omtrent som i dag hvis det bygges en kanal 5 m3/s vil sikre en god vannkvalitet i elve gjennom tangen. Vanntemperaturen i fiskese bassenget i de aller fleste situasjoner, og virk songen vil øke, noe som vil være positivt. Van ningene for begroing, ferskvannsbiologi og net vil i perioder også bli mer farget enn i dag, plankton vil være betydelig dempet sammenlig noe som også oppfattes positivt for fisket. net med dagens minstevannføring på 1-3 m3/s. Virkningene for ørretbestanden vil fortsatt være 5.3 Kulturtiltak til stede, men heller ikke vannføringer på opp Eksisterende kraftstasjonsbygninger kan tas i mot 10 m3/s vil avhjelpe disse effektene fordi gy bruk til annet formål hvis det bygges ut etter al temulighetene for ørreten er i grenseområdet ternativ A. Nedre Leirfoss kraftverk bør antake selv ved 30 m3/s. lig prioriteres på grunn av arkitektur og belig En økning fra 5 til 10 m3/s ser derfor ikke ut genhet. De store hovedrommene i begge kraft til å ha noen avgjørende effekt på de forholdene stasjonsbygningene bør framstå intakt for å som er undersøkt, men ser ut til å gi nokså be beholde de interiørmessige kvalitetene knyttet grensete positive virkninger for elvemiljøet. til rommenes storslåtte proporsjoner, sakrale Kostnadene for turbiner og generatorer øker vinduer og dekor. Ny virksomhet må underord derimot betydelig i dette området. Ut fra dette ne seg dette. I begge bygningene finnes det rom foreslås at minstevannføringen i elva mellom som kan egne seg til museal virksomhet og un Øvre og Nedre Leirfoss settes til 5 m3/s. dervisning. Taket på Nedre Leirfoss kraftverk er tilgjengelig og representerer et potensiale for For å begrense skadevirkningene på ørret opplevelsen av kulturmiljøet. Her oppe fra får bestanden og opprettholde fisket i bassenget man god oversikt over både fossen og elverom mellom fossene foreslås tiltak for å legge forhol met nedenfor. dene til rette for gyting i et område ved utløpet Etter at sprengsteinmassene er kjørt bort fra for minstevannføringen ved Øvre Leirfoss /10/. elvekorridoren kan gjenværende tippflater og skråninger planeres og revegeteres. Det kan av 5.2 Åpning av tangen ved Nedre Leirfoss settes areal til stier og fiskeplasser nede ved elva Forholdene i Leirfosshølen vil endres ved en ut og overskuddsmasse kan eventuelt benyttes til bygging etter alternativene A eller C. For alter tiltak basert på prinsippene om naturvennlig til nativ A vil det på østsiden av elvetangen gå en rettelegging. minstevannføring, mens det for alternativ C vil I alternativ 0 og B og for Øvre Leirfoss også gå vann bare i elveløpet på vestsiden. Dette vil i alternativ C må det settes i verk spesielle tiltak medføre lav hastighet med muligheter for sedi for å unngå at eksisterende bygninger skades mentering i kanalen på østsiden. Endrete habi under anleggsarbeidene. tatforhold for bunndyr og fisk vil virke inn på For alternativ C må et nytt tilbygg til Øvre standplasser for voksen laks og ungfisk av ørret Leirfoss kraftstasjon gis en god arkitektonisk til og laks. pasning til den eksisterende bygningen. Det er 46 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
foreslått å legge en ny kraftstasjon ved Nedre 90 m3/s i de gamle stasjonsbygningene. Det vil Leirfoss i fjell på vestsiden av elva for å unngå bli begrensete mengder med sprengsteinmas påvirkning av kulturmiljøet rundt den eksiste ser som forutsettes brukt til byggeformål eller rende kraftstasjonen. som fyllmasser. Sprengningsarbeidene må utfø res ekstra forsiktig og det må tas spesielle for 5.4 Tiltak for friluftslivet holdsregler for å unngå skader på de eksisteren de kraftstasjonsbygningene. Det foreslås at elvetangen ved Nedre Leirfoss åpnes i alternativ A og C slik at fiskeplassene på I alternativ C utvides stasjonen ved Øvre østsiden av tangen opprettholdes tilnærmet som Leirfoss slik at det blir plass til ett aggregat i et i dag. Forholdene for fiske vil også bli bedre i tilbygg ut mot elva og det andre aggregatet byg elva på vestsiden på grunn av økt temperatur og ges inn i den gamle stasjonen på samme måte noe mer farge i vannet sammenlignet med da som i alternativ B. Ved Nedre Leirfoss vil en sta gens situasjon. sjon i dagen måtte legges i en dyp fjellskjæring og et nytt bygg vil forstyrre det arkitektoniske Riggområdet ved Øvre Leirfoss vil bli eta inntrykket av den gamle stasjonen med den mo blert uten fylling i elva. Etter avsluttet anleggs numentale steinbygningen. Det foreslås derfor periode vil riggområdene bli satt i stand og til å bygge en ny stasjon i fjell på vestsiden av elva. bakeført til dagens situasjon. Den nye stasjonen vil få inntak ovenfor elvesvin Tippmassene vil bli transportert ut av elve gen og utløp sammen med Bratsberg kraftverk. korridoren og avsatt til byggeformål. Tippområ Adkomst til stasjonen vil være fra Mellomfoss det ved Okstad kan utformes slik at området blir vegen ovenfor inntaket. egnet for rekreasjon. Det kan opparbeides sti (……) langs kanten mot elva. Gangforbindelse over elva ved Nedre Leir 6.2 Vurdering og drøfting av alternativ foss kan eventuelt vurderes. Parken ved kraft verket, halvøya ute i elva (tangen) og tippområ Kostnadsoverslaget for de fire alternativene det ved Okstad vil da kunne ses på som et sam med prisnivå 2002 er vist i Tabell 1.9 i kapittel 1. menhengende rekreasjonsområde rundt det Den beregnete tilleggsproduksjonen i kraftver gamle kraftverket ved Nedre Leirfoss. kene nedenfor Selbusjøen er gjengitt i Tabell 1.11. For alternativ 0 er tilleggsproduksjonen 35 6 KONSEKVENSSAMMENSTILLING OG GWh ved installasjon av nye aggregater med ka VURDERING AV ALTERNATIV pasitet 60 m3/s. Alternativ A har en tilleggspro duksjon på 43 GWh og alternativ B og C 45 6.1 Alternativoversikt 3 GWh, alle med vannføringskapasitet 90 m /s. Ifølge konsekvensutredningsprogrammet skal i Det produseres i dag 150 GWh i gjennomsnitt alt tre alternativ utredes utenom 0-alternativet. pr. år i de gamle stasjonene ved Leirfossene. Det er hovedalternativet - alternativ A - og alter Alternativ 0 med årsproduksjon 185 GWh og nativene B og C. 0-alternativet innebærer at ek installasjon 33 MW gir en brukstid nær 5600 ti sisterende teknisk utstyr i stasjonene ved Øvre mer. Alternativ A som har en produksjon på 193 og Nedre Leirfoss skiftes ut og at begge stasjo GWh måtte ha en installasjon på 35 MW for å få nene får en maksimal slukeevne på 60 m3/s. en tilsvarende brukstid. En vannføringskapasi I alternativ A utnyttes fallet i begge fossene i tet på 90 m3/s gir imidlertid en effekt på 49 MW, en ny stasjon i fjell ved Øvre Leirfoss. Det instal altså en effektøkning på 14 MW og en tilsvaren leres to aggregater med en samlet slukeevne på de reduksjon i brukstiden slik at den kommer 90 m3/s. Inntaket vil bli i inntaksbassenget som ned i 3900 timer. benyttes i dag for Øvre Leirfoss og avløpstunne Energimarkedet har utviklet seg slik at det len vil munne ut nedenfor Nedre Leirfoss bør foretas investeringer i anlegg for effektdek sammen med eksisterende avløp fra Bratsberg ning. TEV har sett på hvilke verdier som bør set kraftverk. Samlet tunnellengde fra inntak til ut tes på effekt ved investeringer i nye produk løp blir ca. 1,6 km. Sprengning av kraftstasjon sjonsanlegg for elektrisitet /29/. På grunnlag av og tunneler utføres gjennom adkomsttunnelen prisbildet i markedet kan det antas at effektver fra vestsiden av vegen nedenfor Øvre Leirfoss dien i dag ligger omkring 100.000 kr/MW pr. år. og fra eksisterende tverrslag ved utløpet av Kostnadene for å bringe fram ny effekt vil be Bratsbergtunnelen nedenfor Nedre Leirfoss. stemme prisnivået over tid. Gassturbiner repre Sprengsteinmassene kjøres ut og mellomlagres senterer en øvre grense med kostnader på på et tippområde nedenfor Fosseskansen og på 300.000 kr/MW pr. år. I eksisterende vannkraft det gamle tippområdet ved Okstad. Steinmasse anlegg kan det trolig skaffes fram økt effekt til ne forutsettes anvendt til byggeformål og plan priser på omkring 200.000 kr/MW pr. år. Ut fra legges fjernet fra elvekorridoren i løpet av an disse overlegningene antas at verdien på til leggsperioden. Etter at massene er fjernet vil leggseffekt som gir brukstider på mindre enn tippområdene bli ryddet og planert, tilsådd og ca. 5600 timer vil stige til omkring 200.000 kr/ beplantet. MW pr. år i perioden fram til 2010-2015. Alternativ B forutsetter installasjon av nytt Kraftstasjonene Svean og Løkaunet som lig produksjonsutstyr med en samlet kapasitet på ger parallelt øverst i Nidelva har en samlet mak Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 47 Nr. 10 simal vannføring på 98 m3/s som gir en effekt på regning av betalbar skatt på basis av reglene for til sammen 39 MW. Fjæremsfossen kraftverk grunnrenteskatt og naturressursskatt. Analyse har en slukeevne på 90 m3/s og installert effekt perioden er satt til 40 år og det er lagt inn prisba på 18 MW. Når disse kraftverkene kjøres for ner for kraftprisen gjennom perioden. Nettoinn fullt, må det med dagens kapasitet slippes vann tekten for hvert år i analyseperioden er brutto forbi kraftverkene i Leirfossene. Det samme vil inntekt fra kraftsalg fratrukket driftskostnader være tilfelle om det monteres nytt utstyr i Leir og skattekostnader. Avskrivningssatsene som fossene med kapasitet 60 m3/s. En slik kapasitet er brukt er i henhold til skatteloven. Det bereg vil gi som resultat at det utenom flomsituasjoner nes en terminalverdi av kraftverkene etter 40 år bare helt unntaksvis vil være aktuelt å kjøre Sve- som tilsvarer nåverdien av en uendelig rekke an-Løkaunet og Fjæremsfossen kraftverker for netto driftsresultat ut over analyseperioden på fullt. Med en kapasitet på 90 m3/s også i Leirfos 40 år. Alle kostnads- og inntektsparametre er an sene vil derimot kraftverkene i Nidelva være av gitt i 2002-kroner. stemt til hverandre slik at det i perioder med Prisen på elektrisk kraft er satt til en fast re høy last og effektknapphet vil være mulig å kjø alverdi på 16,5 øre/kWh, dvs. kraftprisen er an re opp mot maksimal ytelse uten å tape energi. tatt å øke i takt med inflasjonen som er satt til Det vil derfor bli frigjort en effektmengde på 2,5 % i året. Alternativ A, B og C har en ekstra ef 18 MW i de tre øvre kraftverkene i Nidelva hvis 3 fektinstallasjon på 14 MW sammenlignet med kapasiteten i Leirfossene økes fra 60 til 90 m /s. alternativ 0. Årlig verdi av denne tilleggseffek Uttrykket ”innestengt effekt” brukes ofte om ten er satt lik 200.000 kr pr. MW, dvs. til denne effekten som i dag ikke kan nyttiggjøres sammen 2,8 mill. kr i året. Geografisk nærhet til uten at vann tappes forbi i Leirfossene. et tyngre forbruksområde er tatt hensyn til i mo Innmatingskostnadene til sentralnettet er i dellen ved at innmatingstariffen er redusert fra dag normalt 0,8 øre/kWh. Det synes i dag å 0,8 øre/kWh til 0,7 øre/kWh. være enighet om at sentralnettariffen bør stimu lere til at ny tilgang legges til steder som er gun Anleggsstart er satt til 2005 og det er antatt stige for nettsystemet. For utbygging av Leirfos en byggetid på to år slik at produksjonsstarten sene som ligger nært opp til et større forbruks vil skje i 2007. Det er forutsatt at investeringene område antas det derfor riktig å redusere fordeler seg jevnt over byggeperioden og byg innmatingskostnaden noe, og i de økonomiske gelånsrentene er satt til 8,5 %. lønnsomhetsberegningene er innmatingsavgif Ut fra disse forutsetningene er den reelle av ten satt til 0,7 øre/kWh. kastningen av investeringskapitalen beregnet Investeringer i kraftverkene ved Leirfosse som internrente og resultatene er gjengitt i Ta ne er analysert ved bruk av en økonomisk be bell 6.2 nedenfor. Nåverdier for inntekts- og regningsmodell som er utviklet ved TEV for kostnadssiden er også vist. Nåverdiene er be bruk ved planlegging av investeringsprosjekter regnet under en forutsetning av 5 % avkastning innen kraftproduksjon. I modellen beregnes av på investert kapital. I den samlete netto nåverdi kasting på totalkapitalen etter skattlegging. Det er den beregnete restverdien av anleggene etter er lagt inn beregning av eiendomsskatt og be- 40 år tatt med.
Tabell 6.2 Økonomiske konsekvenser uttrykt som nåverdier ved idriftsettelse (mill. kr, prisnivå 2002) Alt. 0 Alt. A Alt. B Alt. C A: Internrente (%) ...... 6,4 6,8 5,5 5,2 B: Nåverdi netto inntekter (mill. kr)...... 242 280 300 306 C: Anleggskostnader (mill. kr)...... 219 240 308 328 D: Netto nåverdi uten restverdi (mill. kr) ...... 23 40 -8 -22 E: Restverdi av anlegg (mill. kr) ...... 30 36 35 35 F: Samlet netto nåverdi (mill. kr) ...... 53 76 26 13
Vi ser at ut fra en bedriftsøkonomisk bereg sjon kan imidlertid ikke på noen måte kompen ning kommer alle alternativene ut med en in sere for de høye anleggskostnadene i alternativ ternrente som er høyere enn 5 % for valgte ver B og C. Investeringene for disse to alternativene dier av de økonomiske parametre. Likedan er ligger 68 og 88 mill. kr høyere og netto nåverdi netto nåverdi positiv når den beregnete restver er 51 til 64 mill. kr lavere enn for alternativ A. Av dien tas med. Hvis restverdien holdes utenfor, de tre alternativene A, B og C kommer derfor al vil alternativene B og C få negativ nåverdi. I al ternativ A utvilsomt best ut økonomisk. ternativ A, B og C er effektinstallasjonen den Kostnadene for alternativ A er beregnet til samme, mens alternativene B og C har 2 GWh 240 mill. kr og for alternativ 0 til 219 mill. kr, alt større energiproduksjon enn alternativ A på så en forskjell i investering på 21 mill. kr. Alter grunn av høy virkningsgrad over et bredt drifts nativ A har en energiproduksjon som er 8 GWh område. En så vidt liten økning i kraftproduk høyere enn i alternativ 0 og vil med en energi 48 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
pris på omkring 0,16 kr/kWh omtrent dekke kan nyttiggjøres uten at det tappes vann forbi. den økte investeringen. Basert bare på energi Verdien av denne frigjorte effekten er ikke tatt produksjonen vil derfor alternativ A og 0 kom med i beregningene. me stort sett likt ut økonomisk. Med de effekt (……) verdiene som er nevnt ovenfor fører imidlertid De økonomiske resultatene av prosjektet den tilleggseffekten som en kapasitetsøkning må veies opp mot verdien av de konsekvensene fra 60 til 90 m3/s gir til at alternativ A kommer ut som ikke kan prissettes. Tabell 6.1 foran i dette med en internrente på 6,8 % sammenliknet med kapitlet gir en oversikt over resultatet av de kon 6,4 % for alternativ 0 og en nåverdi som er 24 sekvensutredningene som er gjennomført i hen mill. kr høyere. I tillegg vil det ved å øke kapasi hold til utredningsprogrammet. I tabell 6.5 ned teten til 90 m3/s frigjøres en effektreserve på 18 enfor er de viktigste konsekvensene som ikke MW i kraftverkene ovenfor Leirfossene som kan prissettes summert opp.
Tabell 6.5 Sammenstilling av viktige ikke-prissatte konsekvenser Alternativ Sentrale konsekvenser Alternativ 0 Maksimalkapasiteten til anleggene vil være omtrent som i dag. På grunn av bedre virkningsgrad i de nye aggregatene vil det være optimalt å tappe mer vann gjennom kraftverkene i elva enn i dag. I middel kan økningen bli omkring 3 m3/s, på vinters tid opp mot 10 m3/s. Nye turbinrør må monteres ved begge stasjonene. Sprengning i bunnen av de gamle kraftstasjonene vil medføre risiko for skader på de gamle byg ningene. Små mengder fjell må tas ut og det vil være lite behov for massetransport i elvekorridoren. Alternativ A Leirfossene kraftverk bygges ut med kapasitet 85 m3/s og det tappes en fast vannfø ring på 5 m3/s gjennom miniturbiner i hver av de gamle stasjonene som gir en min stevannføring mellom fossene. På grunn av større kapasitet og bedre virkningsgrad vil mer vann bli tappet gjennom kraftverkene i elva. Simuleringer viser at økningen vil bli omtrent som for alternativ 0, dvs. omkring 3 m3/s i middel over året og maksi malt opp mot 10 m3/s vinterstid. En minstevannføring på 5 m3/s for ventes å gi en viss sjikting av vannet i bassenget mellom fossene i kalde og varme perioder, og are alet som islegges vil bli noe større enn før. Det for ventes ingen store endringer i vannkvaliteten, men det vil kunne utvikles en mer næringskrevende vannvegetasjon som gir økt biologisk mangfold. Økt oppholdstid i bassenget forventes å gi økning i mengden planktonalger. Usikkert om tilgjengelig mengde plankton for fisk blir større fordi tilførselen fra driv i elva vil avta. Redusert næringstilbud for fisk og min dre nedvandring vil gi en mindre ørretbestand, og det vil bli endringer i fiskemulig hetene. Det blir ingen merkbar endring av vannstanden og de landskapsmessige konsekvensene anses som marginale. De gamle kraftstasjonsbygningene beholdes og det åpnes for mulig publikumsrettet virksomhet. Åpning gjennom tangen ned strøms Nedre Leirfoss sikrer strømning gjennom den gamle kraftverkskanalen. Mellomlagring av sprengsteinmasser på tippområdet ved Okstad og transport av masse på Mellomfossvegen. Arbeidene vil virke inn på friluftsliv og ferdsel i anleggsperioden og vil kunne påvirke dyr i trekkorridoren fra Bymarka. Det esti merte ekvivalente støynivået overstiger ikke gjeldene retningslinjer ved noen av boligene i området. Tippområdet planeres, tilsås og settes i stand slik at det eventu elt vil kunne benyttes for rekreasjonsformål. Alternativ B Nye aggregater i utvidet stasjon ved Øvre og i eksisterende stasjon ved Nedre Leir foss med kapasitet 90 m3/s. Simuleringsberegninger gir en økning i middelvannfø ringen i elva på ca. 6 m3/s på grunn av større kapasitet og bedre virkningsgrad. Bassenget mellom fossene vil kunne bli mer isfritt enn i dag fordi det ikke dannes is ved vannføringer over 50 m3/s. Dette kan gi noe mer frostrøyk i de kaldeste vinter periodene. Sannsynligvis redusert mengde planteplankton i bassenget mellom fos sene, mens veksten av makroalger vil bli stimulert. Små konsekvenser for ferskvannsbiologi og fisk. Små eller ingen landskapsmessige endringer og fortsatt drift i begge kraftstasjonene. Nye rørgater og ombygging av kraftstasjonene innven dig og sprengning i bunnen. Bekymring fra kulturminnehold for skader på de gamle bygningene. Begrenset anleggsaktivitet i elvekorridoren, men arbeidene i tilknyt ning til stasjonene vil ha konsekvenser for friluftslivet, spesielt ved Nedre Leirfoss. Ikke mulighet for mer publikumsrettet virksomhet i Nedre Leirfoss, og heller ikke i Øvre. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 49 Nr. 10
Alternativ C Nye aggregater i utvidet stasjon ved Øvre Leirfoss og i ny stasjon i fjell på vestsiden av elva ved Nedre Leirfoss. De fleste konsekvensene vil bli som for alternativ B. En åpning av tangen ved Nedre Leirfoss på samme måte som i alternativ A er aktuelt for å slippe vann inn i kanalen på østsiden. Tilbygget på Øvre Leirfoss kan utformes slik at kulturmiljøet ikke forringes. Dagens kraftstasjon ved Nedre Leirfoss kan tas i bruk for publikumsrettet virksomhet, noe som antakelig vil forsterke interessen for området som turmål. En del sprengsteinmasse må mellomlagres. Anleggsvirksom heten vil ha negative konsekvenser for friluftslivet og anlegg av nytt inntak på vestsi den av elva vil midlertidig virke inn på ferdselen langs Mellomfossvegen. Støyen fra anleggsarbeidene vil bli mindre enn i alternativ A, men noe større enn i alternativ B.
I alternativ 0 vil vannføringsregimet bli om Den gamle kraftstasjonen ved Nedre Leirfoss trent som i dag, men det vil bli en liten økning i kan åpnes for museumsrettet virksomhet. En midlere vannføring i elva på grunn av forbedret del sprengsteinmasser må mellomlagres. virkningsgrad. Begrensete mengder steinmas ser vil bli tatt ut, men det vil være risiko for ska 7 ANBEFALING AV VALG AV ALTERNATIV der på de gamle bygningene ved sprengning i el vebunnen og under de eksisterende kraftstasjo Produksjonsutstyret i de gamle kraftstasjonene nene. er nå så gammelt og slitt at det må skiftes ut. Ri I alternativ A vil vannføringen i elva ovenfor sikoen for utfall og langvarig driftsstans er etter Leirfossene bli omtrent som i alternativ 0. Det hvert blitt så stor at videre vedlikehold og repa foreslås tapping av en minstevannføring på 5 rasjoner ikke vurderes som driftsmessig for m3/s mellom fossene. Dermed forventes ingen svarlig. Det er derfor sett bort fra eventuell rest store endringer i vannkvaliteten i elvebassen verdi for det eksisterende utstyret i de økono get, men økt oppholdstid vil kunne gi økning i miske investeringskalkylene. Alternativ 0 vil ut fra dette innebære monte mengden planktonalger. Tilførselen fra driv i 3 elva vil avta og redusert næringstilgang for fisk ring av nytt utstyr med kapasitet 60 m /s i de ek sammen med mindre nedvandring vil gi en min sisterende stasjonene. I de tre utbyggingsalter dre ørretbestand på strekningen. De gamle nativene er kapasiteten økt til 90 m3/s. Alterna kraftstasjonene beholdes og det gis muligheter tiv A utnytter begge fallene i en ny stasjon i fjell, for mer publikumsrettet virksomhet i og rundt i alternativ B monteres nye aggregater i de ek disse bygningene. Sprengsteinmassene må mel sisterende stasjonene (og i tilbygg ved Øvre lomlagres i området, men det vil bli gjort avtaler Leirfoss) og alternativ C som er likt med B ved om borttransport og avsetning av massene. Øvre Leirfoss, mens det ved Nedre Leirfoss byg Tippområdene vil bli satt i stand og beplantet. ges ny stasjon i fjell. I alternativ B vil konsekvensene stort sett bli Tabellene 6.3 og 6.4 viser at ut fra en sam som i alternativ 0. Kapasiteten er imidlertid økt funnsøkonomisk betraktningsmåte har alle al til 90 m3/s og økt kapasitet og gunstig virknings ternativene positive netto nåverdier beregnet på grad gir en noe større økning i vannføringen i basis av årlig energiproduksjon og kalkulerte elva enn i alternativ 0 og A. Det er nødvendig kostnader. Alternativ 0 og alternativ A har om med innvendig ombygging og sprengning i bun trent like netto nåverdier for alle antatte energi nen av de gamle stasjonene. Fra kulturminne verdier og rentenivå, og nåverdiene er høyere hold er det uttrykt bekymring over risikoen for enn de tilsvarende for alternativ B og C. Tabell skader på bygningene. Det vil ikke være aktuelt 7.1 viser forskjellene i netto nåverdi mellom al med mer publikumsrettet virksomhet knyttet til ternativ 0 og de tre alternativene A, B og C. Den kraftstasjonene. øverste delen av tabellen viser at 8 GWh større I alternativ C bygges det ny stasjon i fjell på energiproduksjonen i alternativ A sammenlig vestsiden av elva ved Nedre Leirfoss. Kapasite net med alternativ 0 har en verdi som omtrent ten er den samme som i alternativ B, men fordi dekker økningen i kostnadene, mens tilleggs vannet nå kommer ut i den vestre elvekanalen produksjonen på 10 GWh i alternativ B og C ved Nedre Leirfoss bør det etableres en åpning ikke kompenserer for kostnadsøkningen på i tangen for å få vann over i kanalen på østsiden. langt nær. 50 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Tabell 7.1 Forskjell i netto nåverdi sammenlignet med alternativ 0 (mill. kr) Alternativ A B C Diskonteringsrente (%) 56 7 5 6 7 5 6 7 0,16 1 -1 -4 -62 -65 -68 -82 -85 -88 Energiverdi (kr/kWh) 0,18 4 1 -2 -60 -62 -65 -78 -82 -85 0,20 6 3 1 -55 -59 -62 -75 -79 -82 Energiverdi 0,16 49 41 33 -14 -23 -31 -34 -43 -51 (kr/kWh) + 0,18 52 43 35 -12 -20 -28 -30 -40 -48 verdi av 14 MW tilleggseffekt 0,20 54 45 38 -7 -17 -25 -27 -37 -45 Energiverdi 0,16 80 68 57 17 7 0 -3 -16 -27 (kr/kWh) + 0,18 83 70 59 19 11 3 1 -13 -24 verdi av 14 + 18 = 32 MW tilleggseffekt 0,20 85 72 62 24 14 6 4 -10 -21
Alternativ A, B og C har 14 MW ekstra effekt ved den gamle stasjonsbygningen kan det ledes i forhold til alternativ 0. Hvis det settes verdi på vann inn i kanalen på østsiden. denne tilleggseffekten slik det er redegjort for i Det knytter seg imidlertid stor teknisk usik avsnitt 6.3, vil resultatet bli som vist i den midt kerhet til gjennomføringen av alternativ B. Det erste delen av tabell 7.1. Alternativ A vil da kom må sprenges byggegroper ned til en dybde på 8 me ut med betydelig høyere netto nåverdier enn 10 m under fundamentene til den eksisterende alternativ 0. Alternativ B kommer gjennomgåen stasjonen ved Nedre Leirfoss. Det er usikkert de en god del dårligere ut og alternativ C ligger om dette kan la seg gjøre uten at det oppstår mye under. Når verdien av den økte effekten skader på den gamle bygningen. Avløpskanalen regnes, vil det derfor være økonomisk riktig å nedstrøms stasjonen må også utdypes. Arbeide velge alternativ A framfor Alternativ 0, mens al ne må gjennomføre mens de gamle aggregatene ternativene B eller C fortsatt ikke vil være lønn fortsatt er i drift. Det er stor sannsynlighet for at somme. vibrasjoner og rystelser kan føre til driftsstans. Ved å øke kapasiteten i Leirfossene vil en Arbeidene inne i stasjonen og i avløpskanalen større del av den installerte effekten i stasjonene for aggregat to vil starte når det første nye ag Svean – Løkaunet og Fjæremsfossen kunne nyt gregatet er satt i drift og de gamle maskinene er tiggjøres uten at det tapes vann. Den frigjorte ef demontert. Det vil også i denne fasen være risi fektmengden er beregnet til 18 MW når vannfø ko for stans og produksjonstap. Faren for ska ringen økes fra 60 til 90 m3/s. Denne effekten der på eksisterende bygning og for produk sjonstap anses for så stor at alternativ B ikke bør kan fysisk tas ut også i dag, men da med tapt anbefales. energiproduksjon i Leirfossene. Hvis verdien på den frigjorte effekten anslagsvis gis en verdi på Ved Nedre Leirfoss vil en ny stasjon etter al ternativ C kunne bygges uten store anleggstek 100.000 kr/MW pr. år, det vil si halvparten av niske og driftsmessige problemer. Ved Øvre verdien for ny økt effekt i Leirfossene, blir det Leirfoss må imidlertid arbeidene med en utvi økonomiske resultatet som vist i den nederste delse gjennomføres mens de gamle maskinene delen av tabell 7.1. Det vil nå også kunne forsva er i drift. Det er også her teknisk vanskelig å hol res samfunnsøkonomisk å investere i alternativ de det første nye aggregatet i drift mens an B framfor å velge alternativ 0, mens tilleggsin leggsarbeider og montasje pågår for aggregat vesteringen i alternativ C fortsatt ikke lønner nummer to. Sannsynligheten for at alternativ C seg for de fleste parameterverdiene. kan gjennomføres uten store produksjonstap Netto nåverdi er imidlertid i alle tilfeller mye anses imidlertid større enn for alternativ B. På lavere for alternativ B og C enn for alternativ A. tross av høyere byggekostnader anbefales det Forskjellen er vel 60 mill. kr for alternativ B og derfor at en eventuell utbygging i to trinn gjen omkring 80 mill. kr for alternativ C. Det er disse nomføres etter alternativ C. tallene som må holdes opp mot miljøkonsekven Ved utbygging etter alternativ A er forslaget sene som ikke kan kvantifiseres eller settes en å opprettholde en minstevannføring på 5 m3/s økonomisk verdi på. gjennom elvebassenget mellom fossene ved tap Alternativ B har stort sett de samme miljø ping gjennom miniturbiner i Øvre og Nedre virkningene som alternativ 0. Det vil sannsynlig Leirfoss. Det vil kunne sikre en akseptabel vann vis bli en liten økning i gjennomsnittsvannførin kvalitet på denne strekningen av elva og endrin gen i elva ovenfor Øvre Leirfoss, men på strek gene i det biologiske miljøet i bassenget vil være ningen mellom fossene vil vannet gå i elva som begrenset. Vurdert ut fra at forskjellen i sam før. Konsekvensene i alternativ C er de samme, funnsøkonomisk nåverdi mellom alternativ A og men i dette alternativet vil vannet komme ut i C synes konsekvensene for øvrig, blant annet den vestre elvekanalen nedstrøms Nedre Leir trafikk og støy i anleggsperioden, å måtte kunne foss. Hvis tangen åpnes for gjennomstrømning aksepteres. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 51 Nr. 10
Ut fra en slik vektlegging anbefales det at al nomgås som grunnlag for en geologisk vurde ternativ A velges framfor alternativ C. På bak ring av fjellkvaliteten i området. Om nødvendig grunn av faren for skader på den gamle stasjons foretas supplerende geologiske undersøkelser i bygningen ved Nedre Leirfoss og stor risiko for stasjonsområdet. driftsstans og produksjonstap anbefales ikke en Det gjennomføres seismisk kartlegging og utbygging etter alternativ B. en analyse av løsmassestabiliteten i området før Alder og tilstand til stasjonene ved Øvre og en utførelse etter alternativ A settes i gang. Det Nedre Leirfoss medfører at alternativ 0 innebæ foretas en tilstandsregistrering av kjellervegger rer full utskifting av det tekniske utstyret. Det vil og husfundamenter før sprengningsarbeidene dermed være nødvendig med samme type inn påbegynnes. Opplysningene benyttes som grep som i alternativ B, selv om det i alternativ 0 grunnlag for å fastlegge kriterier for bore- og er snakk om bare ett aggregat. Risikoen for ska sprengningsplaner. Det vil bli foretatt målinger der på eksisterende bygninger og for driftsav mens sprengningsarbeidene pågår for å påse at brudd vil være stor. I dette tilfellet vil det i minst fastlagte og gjeldende grenser for rystelser like stor grad gjelde stasjonsbygget ved Øvre overholdes. Leirfoss fordi det nye aggregatet er forutsatt Under anleggsperioden vil det bli foretatt plassert i den eldste delen av stasjonen. To av de støymålinger i boligområdene rundt området. tre aggregatene som er i drift i dag står i tilbyg Om nødvendig vil det bli satt i verk tiltak for å get ut mot elva. dempe støyen slik at de gjeldende grensekrave Det kan være aktuelt å vurdere andre måter ne for støy i boligstrøk overholdes. å gjennomføre alternativ 0 på. For eksempel vil I samarbeid med fagmiljøet ved Vitenskaps det nye aggregatet ved Øvre Leirfoss kunne museet NTNU vil det bli lagt opp til et program plasseres i et nytt tilbygg ut mot elva også i dette for overvåking av vannkvalitet og ferskvannsbio tilfellet. For å unngå risikoen for skader og tap logi i bassenget mellom fossene. Det vil også bli ved Nedre Leirfoss vil det imidlertid være snakk lagt opp til undersøkelser og registreringer av om en ny stasjon uavhengig av den gamle. Den ørretbestanden på strekningen. Tiltak for å be riktige løsningen vil i så fall være en ny stasjon i holde bestanden vil bli diskutert og vurdert.” fjell på vestsiden av elva. Et slikt alternativ 0 vil dermed kunne betraktes som et første trinn i Høring og distriktsbehandling retning av et fullt alternativ C. Byggekostnadene ved en slik utførelse av al Søknaden med konsekvensutredning (KU) har ternativ 0 vil være høyere enn ved videre bruk vært sendt på høring, kunngjort og ligget ute lokalt av de gamle stasjonene, men risikoen for byg til offentlig ettersyn i tråd med bestemmelsene i ningsskader og produksjonstap reduseres. Sett vannressursloven § 19, jf. vassdragsreguleringslo på bakgrunn av de store økonomiske forskjelle ven § 6 som gjelder for elvekraftverk med produk ne vil etter vårt skjønn miljøkonsekvensene måt sjon over 40 GWh/år. NVE har mottatt følgende hø te vektlegges tungt hvis alternativ 0 skal anbefa ringsuttalelser i saken: les framfor alternativ A. Trondheim kommune fattet følgende vedtak i Anleggskostnadene for alternativ 0 er be møte i bygningsrådet 14.10.2003: regnet ut fra installasjon av ett aggregat i hver av stasjonene. Dette innebærer forbislipping av ”Trondheim kommune forutsetter at kommune vann og tap av produksjon under driftsstans ved planens mål, bestemmelser og retningslinjer senere vedlikehold og reparasjoner. To aggre om å ivareta og videreutvikle Nidelvkorridoren gat i hver stasjon vil imidlertid heve kostnadene som rekreasjonsområde, landskapselement, betydelig og det vil i så fall være lønnsomt å gå viktig område for biologisk mangfold og fiskebi opp med kapasiteten på grunn av effektøknin otop skal legges til grunn for en eventuell utbyg gen og en viss energigevinst. I realiteten er en ging av Leirfossene. En eventuell ombygging og da over på alternativ C. effektivisering av eksisterende kraftstasjoner Totalt sett anbefales at alternativ A velges. ved Øvre og Nedre Leirfoss kraftstasjoner må Hvis alternativ A ikke kan aksepteres på grunn ivareta disse forutsetningene. av tung vektlegging av miljøkvalitetene i områ Trondheim kommune ber om en nærmere det, bør en utførelse basert på alternativ C vur dokumentasjon av hvordan kvalitetene i Nidelv deres. Ut fra risikoen for driftsstans og skader korridoren skal ivaretas og forbedres ved en på de eksisterende stasjonsbygningene anbefa eventuell utbygging, inkludert kostnadene ved les ikke alternativ B. Det bør foretas en nærme avbøtende tiltak som må gjennomføres. Det for re vurdering av om alternativ C skal realiseres utsettes at Trondheim kommune får uttale seg fullt med en gang. Installasjon av ett aggregat i på ny når dette er dokumentert og før saken sen første omgang vil tilsvare et justert alternativ 0. des Olje- og energidepartementet. På grunnlag av foreliggende utredningsma
8 PROGRAM FOR NÆRMERE UNDER teriale og som en foreløpig uttalelse anbefaler SØKELSER OG OVERVÅKING Trondheim kommune alternativ C ved en even Informasjon om fjellkvalitet og sikringstiltak fra tuell utbygging, med de betingelser som er gitt avløpstunnelen for Bratsberg kraftverk gjen i saksutredningen og de forbehold som er gitt i 52 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
vedtakets to første avsnitt, herunder en videre 100 meter fra normal strandlinje. Byggeforbu vurdering av eventuelt tilbygg til Øvre Leirfoss. det gjelder likevel ikke for tiltak etter "Forskrift Det forutsettes videre kontakt mellom om saksbehandling og kontroll i byggesaker" Trondheim kommune og Trondheim Energi §7. verk for avklaring av tiltak som kan sikre miljø Det må dispenseres fra § 4. kvalitetene i området også ved en eventuell rea lisering av alternativ A." § 11 Eksisterende og framtidig byggeområde grønnstruktur Det lå følgende administrative vurdering til Byggetiltak knyttet til friluftsliv i samsvar med grunn for vedtaket i kommunen: områdets bruk kan tillates. Etablering eller opp gradering av idrettsanlegg tillates bare etter ”…… planmessig avklaring i forhold til dagens bruk av området og natur- og landskapskvaliteter. Kommuneplanen Området på nordøstsiden av Nedre Leirfoss Det omsøkte området, Nedre Leirfoss/Øvre berøres av denne bestemmelsen. Samme områ Leirfoss inngår i Nidelvkorridoren hvor det for de berøres også av § 3, 2. setning. utsettes at hensynet til langsiktig forvaltning av Tiltaket vil sannsynligvis også berøre føl natur- og kulturlandskap legges til grunn for gende punkter i retningslinjer til kommunepla landbruk, vern og allmenn rekreasjon. I kom nen vedtatt av bystyret. muneplanens arealdel, vedtatt av bystyret 27.03.03, er omsøkte område avsatt til; LNF-om- Grønne verdier råde, naturvernområde, byggeområde grønns 4.3 I områder med verdi svært viktig (A) for bio- truktur (eksisterende og framtidig). Det er lagt logisk mangfold, jf. temakart for naturtyper og vekt på å ivareta de ulike kvalitetene i Nidelvkor vilt, skal det ikke tillates tiltak etter pbl. § 93, 1 og ridoren. 2. ledd. I forarbeidene til arealdelen (Grønn kom munedelplan) understrekes ambisjonen om å Nidelva og de vernede vassdragene Gaula og trygge og forbedre mulighetene for allment fri Vikelva luftsliv, herunder å opprettholde viktige fiske plasser. Arealdelen innehar også ambisjoner om 7.2 Tiltak etter pbl § 93, 1. og 2. ledd i vannstren å holde vannstrengen fri for anlegg og varige gen bør ikke tillates uten at hensyn til natur, inngrep som kan være til ulempe for elvas be landskap, kulturminner og friluftsinteresser er tydning som landskapselement, biotop, fiske ivaretatt. Hensynet til helhetlig elvelandskap og område og rekreasjon. I kommuneplanens are biologisk mangfold skal ivaretas før tilretteleg aldel er det gitt retningslinjer og bestemmelser ging for friluftsliv. til hvordan Nidelvkorridoren skal ivaretas. Landbruks- natur- og friluftsområder Bestemmelser og retningslinjer i kommune (LNF-områder)(§ 20-4 nr.2) planens arealdel 14.1 I LNF-områder bør hensynet til langsiktig Bestemmelser etter plan og bygningslovens forvaltning av natur- og kulturlandskap legges §20-4 til grunn for landbruk, vern og allmenn rekrea sjon, jf. temakart i grønn kommunedelplan, mar § 3 Plankrav kaplan og landbruksplanen. Kantvegetasjon og åkerholder som er viktig for naturmiljø og land Tiltak etter plan- og bygningslovens § 93, 1. og skap bør bevares og utvikles. Skjøtsel av kant 2. ledd kan bare settes i gang hvor arealet inngår soner i henhold til landbrukets krav kan gjen i reguleringsplan. Innenfor områder vist på nomføres når disse hensynene er ivaretatt. plankartet som byggeområde framtidig bybe Det omsøkte området berøres av flere regu byggelse og framtidig grønnstruktur kreves at leringsplaner. Blant annet er Okstad i regule det utarbeides ny reguleringsplan godkjent etter ringsplan avsatt til friområde (idrettsanlegg) og vedtakelsen av kommuneplanens arealdel ligger omkranset av reguleringsformålet spesi 2001-2012 (jf. retningslinjenes pkt. 1.1-1.4). Plan alområde friluftsliv. kravet gjelder likevel ikke for tiltak etter "For Vedtatte planer gir med andre ord klare fø skrift om saksbehandling og kontroll i byggesa ringer om at Nidelvkorridoren skal ivareta og ker" § 7. forbedre rekreasjons- og friluftstilbudene til For å gjennomføre tiltaket må det utarbei kommunens innbyggere. De samfunnsmessige des reguleringsplan. gevinster knyttet til ombygging av Leirfossen kraftverk må derfor vurderes i forhold til de po § 4 Byggeforbud i 100-metersbeltet innenfor litiske målsettingene om å ivareta og utvikle ek Nidelvkorridoren og langs Gaula sisterende tilbud til befolkningen i området og i I Nidelvkorridoren oppstrøms Stavne jernbane kommunen som helhet. Kommunen ønsker bru og langs Gaula er tiltak etter plan- og byg ikke å legge opp til en utbygging som bidrar til ningslovens § 93, 1. og 2. ledd ikke tillatt inntil å redusere disse kvalitetene. Eventuelle avbø Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 53 Nr. 10 tende tiltak for å ivareta rekreasjons- og frilufts i dag, til 21 timer. Dammen vil dermed få inn interesser må også sees i lys av dette. sjøpreg. Dette medfører endringer i fiskefor hold og vannøkologiske forhold med fare for Interesser i omsøkte område større forurensning og tilgroing og dermed bl.a. De ulike utredningene utført i forbindelse med bruk av området til fritidsfiske. Alternativet leg konsekvensutredningen synliggjør de ulike in ger opp til å beholde eksisterende strømnings teressene i området på en god måte og kommu mønster øst for tangen ved Nedre Leirfoss ved å nen har ingen spesielle tilføyelser for området åpne tangen slik at en del av vannføringen kan som sådan. ledes gjennom tangen og gå på østsiden som før. På denne måten oppnår man at forholdene Trondheim kommune ønsker imidlertid å for anadrom fisk (laks) opprettholdes. Endrin trekke fram at arbeidet med å kartlegge biolo gene nedenfor Nedre Leirfoss og over Øvre gisk mangfold nå er sluttført. Kartleggingen do Leirfoss antas å ha små konsekvenser. Begge kumenterer hvor de viktigste områdene for bio kraftstasjonsbygningene blir i dette alternativet logisk mangfold ligger og er et sentralt verktøy ledig og kan tas i bruk til andre formål. i kommunens plan- og byggesaksarbeid. I den ne forbindelse nevnes at store deler av vestsiden For bygde kulturminner og for landskaps av Nidelva, også i det omsøkte området, har ver messig karakter og kvaliteter er alternativet ak dier som er ”svært viktige lokalt”. Sør for Nedre septabelt fordi man ved alternativ A kan unngå Leirfoss ligger et område som har ”svært viktig urimelig stor miljøbelastning. De gamle sta verdi” (nasjonal verdi). Okstad tippområde er lo sjonsanleggene vil imidlertid i stor grad bli over kalisert her. flødige, og den antydete, nærmest musealt rela terte drift av begrenset omfang vil være et me Når det gjelder friluftsliv/fiske vil minste get vesentlig "avbøtende" tiltak. Særlig gjelder vannføringen mellom fossene ha stor betydning dette Nedre Leirfoss. for i hvilken grad ørretfiske kan fortsette som i dag. Kommunen har ved gjentatte anledninger Alternativ B (To nye aggregat i eksisterende ytret ambisjoner om å opprettholde dette tilbu kraftstasjon ved Nedre Leirfoss. To nye aggregat det for byens befolkning. ved Øvre Leirfoss; ett i eksisterende bygning og ett i nybygg. Økt slukeevne) medfører rehabilitering Som nevnt i en av rapportene foregår det ut og tilbygg på begge eksisterende kraftstasjoner. strakt bruk av området til lek og opphold, turgå Kraftverkene opprettholder og forsterker der ing og fisking. Skoler og barnehager benytter med sin posisjon i landskapet. Alternativ B inne seg av området. I området er det forøvrig gjort bærer ingen produksjon av masser og vil derfor en rekke tilretteleggingstiltak. Det er satt opp verken kreve arealer til deponering eller mel informasjonstavler og en finner både ballplass lomlagring. Bruk av området til lek, opphold og og scateboardrampe i området. Det er også lagt friluftsliv kan dermed foregå tilnærmet som før til rette slik at funksjonshemmede kan fiske i både i anleggs- og driftsfase. Noe økt minste området. vannføring mellom fossene i forhold til dagens situasjon forventes å virke positivt inn på bunn Vurdering av søknaden m/krav til avbøtende forholdene for gyting og oppvekst av ørret. Al tiltak ternativ B innebærer en ombygging av stasjone I alternativ 0 (Ett nytt aggregat i hver av de gamle ne innvendig, samt at rørgatene må modernise stasjonene, uendret slukeevne) vil kraftstasjone res. ne gjennomgå nødvendige moderniserings- og Alternativ C (Nye (utvidete) stasjoner med to vedlikeholdstiltak innenfor dagens kraftstasjo aggregat og økt slukeevne. Stasjon ved Øvre Leir ner. Maksimalkapasiteten til anleggene blir om foss utvides med tilbygg. Ny stasjon i fjell ved Ne trent som i dag. Alternativet medfører ikke be dre Leirfoss erstatter anlegg i eksisterende bygg. hov for areal til tippområder og konsekvensen Sekundært alternativ) medfører også bruk av for biologisk mangfold, landskap og lek- og opp arealer til mellomlagring av masser, men i min hold blir dermed uforandret. Alternativet med dre grad enn alternativ A. Alternativ C gir derfor fører sprenging i bunnen av de gamle kraftsta mindre negative konsekvenser for friluftsliv, lek sjonene noe som er risikabelt i forhold til skade og opphold, landskap og biologisk mangfold på bygningene. enn A. Alternativ C vil gi omtrent samme minste Alternativ A (En ny kraftstasjon i fjell med to vannføring mellom fossene som i dag og forhol aggregat og økt slukeevne (erstatter de to eksiste dene for ørretfiske forventes å bli tilnærmet rende anleggene), 1,4 km tunnel i fjell. Hovedal uforandret i forhold til dagens situasjon. Alter ternativ) medfører bruk av arealer til mellomla nativet legger opp til fortsatt bruk av Øvre Leir gring av masser med påfølgende konsekvenser foss kraftstasjon (rehabilitering av eldre bygg for både landskap, eksisterende bruk av områ samt tilbygg) og nytt anlegg i fjell ved Nedre det til lek/opphold/ friluftsliv/rekreasjon og Leirfoss slik at eksisterende bygninger ved Ne biologisk mangfold. Alternativet bidrar til en dre Leirfoss kan tas i bruk til andre formål. Al sterk nedgang i minstevannføringen mellom ternativ C legger opp til åpning gjennom tangen fossene (fra 30m3/s til 5m3/s). Vannstanden for som for alternativ A. Inntaket vil bli plassert blir den samme, men utskiftingshastigheten av ovenfor elvesvingen og adkomst til kraftverket vannmassene i dammen endres fra 4 timer, som er fra Mellomfossvegen. 54 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Alternativ C vil medføre belastning på kul vannføring ser det ikke ut som om det er mulig turlandskapet, i det man bringer et nytt, tildels å opprettholde dagens situasjon. Effekten av sterkt eksponert bygnings- og anleggsmiljø inn foreslåtte minstevannføringer strider mot kom i det unike fosselandskapet, med antatte negati munens vedtatte planer når det gjelder å bevare ve konsekvenser for så vel kulturlandskap som og videreutvikle forholdene for friluftsliv og fis gammelt bygningsmiljø. Dette gjelder først og ke i Nidelvkorridoren. fremst for området ved Øvre Leirfoss. Samtidig Tiltakshaver ønsker å transportere over innebærer alternativet, sammenlignet med al skuddsmasser ut av området over Øvre Leirfoss ternativ A, ikke vesentlig større muligheter for via Bratsbergvegen til Lia Pukkverk. Her vil begrenset, "kulturelt tilpasset" drift av de gamle massene lagres og benyttes i kommersiell sam anleggene. Følgelig synes de bygnings- og land menheng. Dette forutsetter kort mellomlagring skapsmessige fortrinnene i forhold til alternativ i anleggsområdet og opparbeidelse/opprusting A å være svært få. av veg fra Øvre Leirfossen til Bratsbergvegen. I søknaden har Trondheim Energiverk fore Trondheim kommune mener dette er en for slått å gjennomføre følgende avbøtende tiltak; nuftig løsning. Massene betraktes som en res surs og blir på denne måten benyttet i andre – Minstevannføring på 5m3/s. Minstevannfø sammenhenger. Dette eliminerer behovet for ringen sikres v/installasjon av miniturbiner langvarige tippområder i elvekorridoren. Denne i de eksisterende kraftstasjonsbygningene transporten vil også medføre mindre konse (alt. A) kvenser enn om den hadde foregått på andre ve – Gjennomføre tiltak for å legge forholdene til ger ut av området. En annen mulig anvendelse rette for gyting i et område ved utløpet for av sprengstein kan være erosjonssikring av bek minstevannføringen ved Øvre Leirfoss (alt. ken som går gjennom kvikkleirelandskapet 3 A) km sør for Øvre Leirfoss. NVE Region Midt- – Det foreslås at eksisterende kraftstasjons Norge og utbyggingskontoret i Trondheim bygninger kan tas i bruk til andre formål kommune arbeider med planer i tilknytning til (alt. A og C) dette og det er naturlig å vurdere bruk av – Planering og revegetering av tippflater fore sprengstein inn i denne sammenhengen. slås. Forslag om avsetting av areal til stier og Det er positivt og nødvendig at man foretar fiskeplasser, og overskuddsmasse kan ev. en revegetering/tilrettelegging/opparbeiding brukes til tiltak basert på prinsippene om na av tipp-og riggområdene når anleggsperioden turvennlig tilrettelegging (alt. A og C) er over. Trondheim kommune forutsetter at det – Spesielle tiltak iverksettes for å unngå at ek te planlegges og gjøres i samarbeid med kom sisterende bygninger skades under anleggs munen. Dette forutsettes for alle tilretteleg arbeidene (alt. 0, B og for Øvre Leirfoss i alt. gings- og oppryddingstiltak. C) Når det gjelder bruk av tippområdet på Ok – Nytt tilbygg til Øvre Leirfoss kraftstasjon gis stad fremheves følgende forhold. Det foreslåtte en god arkitektonisk utforming tilpasset tippområdet er vurdert til å være svært viktig for eks. bygning (alt. C) biologisk mangfold (nasjonal betydning), jf. – Ny kraftstasjon ved Nedre Leirfoss legges i kartlegging av biologisk mangfold. I kommune fjell på vestsiden av elva, framfor i dagen planens arealdel er det knyttet retningslinjer til (alt. C) arealbruken i disse områdene (se kap 2.1, pkt. – Elvetangen ved Nedre Leirfoss åpnes (alt. A 4.3). Foruten dette ligger det en grusbane og en og C) skateboardbane i området. Flere stier går også – Riggområde v/Øvre Leirfoss etableres uten gjennom området. For kommunen er det viktig fylling i elva (alt. A og C) å opprettholde tilbudet for lek og opphold for be – Riggområdene settes i stand og tilbakeføres boerne i området samt å unngå skade på dyre til dagens situasjon (alt. A og C) og planteliv. Ut fra dette forutsetter kommunen – Tippmassene transporteres ut av området at man finner et alternativt sted for Okstad som (alt. A og C) tippområde. Lia pukkverk er nevnt i diskusjone – Tippområdet på Okstad utformes slik at om ne, eventuelt kan utbyggingsområder avsatt i rådet blir egnet for rekreasjon (alt. A og C) kommuneplanens arealdel også vurderes som – Gangforbindelse over elva ved Nedre Leir mellomlager/deponering. foss kan ev. vurderes Forhold til vibrasjon og støv må utredes for anleggsperioden, men også for de permanente De avbøtende tiltak som er foreslått i søkna forholdene etter anleggsperioden. For den per den søker å redusere de negative skadevirknin manente fasen må støy utredes. gene av de to hovedalternativene på en god må Punkt 4.5 i søknaden ”Grunnforhold og sta te. Etter kommunens vurdering er det imidler bilitet” nevner ikke at det er store kvikkleireom tid ett unntak. Dette gjelder minstevannførin råder på østsiden av elva. Sonene er klassifisert gen på 5m3/s. Utredningene konkluderer med i faregrad 3 (høyeste faregrad). Det betyr at det at selv med en minstevannføring på 10m3/s vil må vises stor aktsomhet ved bygge- og anleggs forholdene for fiske bli negative i forhold til i arbeider i disse områdene. Første del av vegen dag. Selv med avbøtende tiltak utover minste- fra Øvre Leirfoss til Bratsbergvegen vil komme Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 55 Nr. 10 nær eller innenfor kvikkleireområdet. På denne kraftverk kan gi nyttig informasjon til utrednin bakgrunn blir det særlig viktig at det gjøres geo gen. teknisk utredning av stabilitetsforhold. For å redusere frykt blant befolkningen er Gjeldende bestemmelser for støy, støv og vi det viktig med god informasjon. Det må vurde brasjoner må etterleves så vel i anleggsperioden res å etablere en ordning med samfunnskon som i driftsperioden, bl.a. må bestemmelser om takt. støy fra bygge- og anleggsvirksomheten i Trondheim følges. - Opparbeiding/tilrettelegging for allmenn Når det gjelder en ev. åpning av tangen må hetens friluftsliv (alt. A og C) dette tiltaket gjennomføres på en landskapsmes sig skånsom måte. Utgangspunktet for en eventuell utbygging er at den ikke skal redusere eller forringe friluftstil bud i området, men heller bidra til å videreutvi- Kommunens suppleringer til foreslåtte kle/forbedre friluftsopplevelsene etter anleggs avbøtende tiltak – videre undersøkelser fasen. Med dette som bakgrunn er det både i an leggs- og driftsfase viktig med ulike tilretteleg- Avbøtende tiltak i anleggsperioden er nødven ging/opparbeidingstiltak. Dette må inkludere; dig, bl.a. mot rekreasjonsinnskrenking, støy, vi steder for parkmessig opparbeiding (ved Øvre brasjoner og oppvirvling av svevestøv. Avhengig Leirfoss, Tangen og ved adkomstområder til an av valgte alternativ forutsetter kommunen at legg), rehabilitering av sti ut til odden på østsi TEV i det videre arbeidet, gjennomfører sine den av elva, utskifting av belysningsarmaturen egne forslag til avbøtende tiltak. I tillegg til dette må tiltak som nevnt under drøftes/gjennomfø- og stabbesteiner langs en gruset Mellomfoss res. Tiltakene under er i hovedsak rettet både veg (altså en tilbakeføring av vegstandard), ev. mot alternativ A og C. gangbru til tangen og flytting av fjernvarmerøre ne, tiltak for fiske, permanent gang/sykkelveg, parkmessig skjøtsel av den ytterste del av odden - Fjerne tippmasser så fort som mulig (alt. A og C) på østsiden, balløkke etc. Planer for dette utar Det beste tiltaket mot ulemper for friluftsliv, dy beides i samråd med kommunen. reliv, bosetting og transport/bilferdsel vil være at anleggsperioden blir så kort som mulig, dvs. - Gjenskape fosseeffekten (alt. A, B og C) at de negative påvirkningene skjer over så kort tid som mulig. Byggearbeider, tunnelarbeider Stor vannføring som gir fosseeffekt i Nedre Leir og bortkjøring av tunnelmasser bør være gjen foss – 4 timer/dag etter 12.00 til sammen 20 da nomført i løpet av 1 år. Mellomlagring av tunnel ger i sommermånedene juni, juli og august (ek masser må i hovedsak unngås, spesielt gjelder sempel på oppfølging av bystyrets vedtak av dette Okstad. Når tunnelarbeidet er ferdig skal 28.01.00). Dette må drøftes nærmere som et al alle masser fra området være bortkjørt og ter ternativ til tapping som er vurdert i søknaden. rengbehandlingen påbegynt. Alt utvendig an leggsarbeid, inkludert tilsåing, planting, tilrette - Minstevannføring (alt. A) legging mm. må være sluttført i løpet av 2 år. Det må utarbeides en plan for håndtering av Trondheim kommune har ikke grunnlag for å massene. kunne akseptere lavere vannføring mellom fos sene enn dagens situasjon.
- Konsekvenser rundt rystelser – undersøke og - Utsetting av fisk og andre fysiske tiltak (alt. A) informere (alt. A og C) En utbygging etter alternativ A vil uansett min Kommunen får mange henvendelser om rystel stevannføring bidra til å redusere ørretbestan ser, rystelser i kvikkleireområder kan virke ek stra skremmende. I de fleste tilfellene dreier det den mellom fossene. For å søke å opprettholde om ubegrunnet engstelse. Mennesker er føl en ørretbestand og et fiske mellom fossene etter somme ”rystelsesmåler”. Derfor kan rystelser regulering må tiltak utover minstevannføring være godt merkbare for mennesker uten at de gjennomføres. Dette gjelder spesielt utsetting gjør skade på bygninger eller utløser ras. av fisk. Her må en nærmere vurdere antallet, al Siden anleggsarbeider og transport skal der og utsettingstidspunkt. Dersom rekrutterin foregå i eller nær boligområder er det viktig å gen svikter vil sannsynlig en fiskeutsetting ale utrede rystelseskonsekvenser og tiltak for å re ne ikke bidra til å opprettholde en sjølreprodu dusere disse. Det bør derfor ses nærmere på serende ørretbestand mellom fossene. En må konsekvenser rundt vibrasjoner i tilknytning til derfor også vurdere fysiske tiltak som kan bidra sprenging og transport fra tunneler og på den til å sikre en naturlig rekruttering mellom fosse permanente driften av kraftverksturbinene og ne. Dette kan for eksempel være å lede minste vanngjennomstrømming i underjordisk tunnel. vannføringen gjennom et område hvor det lages Ev. data fra rystelsesmålinger gjort i forbindelse gytesubstrat kunstig. Det må utføres egne un- med sprengning av avløps tunnel fra Bratsberg dersøkelser/vurderinger i denne forbindelse. 56 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
- Lokalisering av tipp og rigg (alt. A og C) - Plan for miljøoppfølging - herunder i anleggs Plassering av tipp og riggområde må vurderes i perioden og istandsetting ved ferdigstilling (alt. forhold til kunnskap om hvor elg- og rådyrtrekk A og C) går i dette området. - Etterbruk av bygninger må avklares gjennom en konkret strategi (alt. A og C) - Tiltak for gående og syklende (alt. A og C) Fra byantikvarens side, jf. pkt om utrednings Tiltakshaver har allerede vært i kontakt med plikten, pekes det på behov for en konkret strate kommunen og berørte grunneiere med tanke på gi for å bevare de gamle stasjonene - igjen først planlegging av en veiforbindelse til bruk i an og fremst ved Nedre Leirfoss - som mest mulig leggsperioden. Vi forutsetter at vegen kan opp komplette historiske tekniske anlegg - i en viss arbeides i samråd med grunneiere og Trond grad av drift, som kan sikre at stasjon med inn heim kommune. Den aktuelle strekningen mel løp og utløp har sjanse til å bli bevart som de uni lom Øvre Leirfoss og Bratsbergvegen benyttes i ke tekniske kulturminner de er. dag som sykkel- og turveg. Ved opparbeidelse Et særlig anliggende vedr. landskapsverdie av anleggsvegen må det tas hensyn til dette, og ne vil ut fra en antikvarisk vurdering være sik det må gjennomføres tiltak som sikrer gående/ ring av alle, eller flest mulige, bevarte bygde ele syklende i anleggsperioden. Dette gjelder også menter som relaterer seg til kraftproduksjonen for Mellomfossvegen. Dersom det er aktuelt å fra de tidligste tider og frem mot våre dager. transportere masser til Lia pukkverk over Dam men på Øvre Leirfoss bør det som et avbøtende - Effektkjøring (alt. A, B og C) tiltak anlegges en egen gang og sykkelvei fra Ev. økt grad av effektkjøring gjøres slik at skade Bjørkmyrveien til over Øvre Leirfoss til Sjetne på anadrom fisk (laks) unngås. marka. - Anleggstid - Tilbakeføring av veier (alt. A og C) Anleggstiden pr. døgn bør begrenses til 16 ti Når anleggsperioden er over må anleggsvegen mer, og ha et opphold i tiden fra kl 22.00 til kl tilbakeføres til en standard som er hensiktsmes 06.00 (07.00) på morgenen og i helgene. sig i et lengre perspektiv. Vegen skal, når an leggsperioden er over, betjene eiendommene på Utredningsplikten strekningen. Det er også ønskelig fra kommu I kommunens brev av 02.11.99 til NVE vedrø nens side at vegen skal være en del av kommu rende høring av meldingen ble det trukket fram nens tur- og sykkelvegnett. Mellomfossvegen flere forhold, som etter kommunens syn, var kan for eksempel sikres med stabbesteiner og viktig å få en nærmere vurdering/avklaring av. slik få tilbake en form som tidligere preget veien Bystyret ønsket å få utredet mulighetene for (se avbøtende tiltak om opparbeiding/tilrette- å føre mer vann i Nedre og Øvre Leirfoss spesi legging). elt for sommerhalvåret, jf. bystyrevedtak Bnr. Vi forutsetter at dette avklares i den videre 16/0099 av 28.01.99. Dette er nå utredet, men en planlegging og eventuell regulering i samarbeid kan ikke se av søknaden hvilket ”slippemøn mellom tiltakshaver, grunneiere og Trondheim ster” som vil bli gjennomført. Dette er heller kommune. ikke foreslått som avbøtende tiltak. Kommunen etterlyser en nærmere vurdering og konklusjon - Redusere forurensende aktivitet (alt. A og C) av disse forholdene, spesielt en klargjøring av endringene i forhold til dagens situasjon. I skråningen mellom Fossestuvegen og nedkjø Vibrasjonsforhold i forbindelse med an ringen til Okstad tipplass er det funnet høye leggsarbeid, spesielt tunnelarbeider og ved drift konsentrasjoner av PCB som stammer fra den av kraftstasjoner, spesielt etter alt. A og C ser nå nedlagte bedriften Jensen Glass i Turist ikke ut til være utredet. Vibrasjonsberegninger, veien. Forurensningen har ingen betydning for alternativt andre former for utredning av vibra byggeprosjektet, men det vil legge restriksjoner sjonsproblematikk må utredes for alternativene på ev. tiltak for å utbedre vegen ned til Okstad A, B, og C. Utredningen mangler opplysninger tippområde. om vibrasjonsproblematikk for bygningene ved Transport av masser fra tunneldriften vil ge utbygging etter alt. 0, B og C. nerere svevestøv og avbøtende tiltak bør her Vi kan ikke se at plassering av tipp- og rigg gjennomføres. Vanning av tunnelmasser som områder er vurdert i forhold til kunnskap om transporteres ut, f.eks. ved spyling, samt ren vilttrekk. hold av kjøretøyene for utkjøring av massene Byantikvaren finner at temaet kulturminner må vurderes. og kulturmiljø langt på vei er tilfredsstillende be Avbøtende tiltak mot støy i tunnelåpninger lyst i den del av utredningen som tar opp nett og for transporten av tunnelmassene bør vurde opp disse temaene. res. Det bør spesielt settes fokus på transporten Det som kan sies å mangle i utredningen, i forhold fast bosetting. men som utvilsomt vil vise seg meget vesentlig, Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 57 Nr. 10 er vurderinger av hvilke forutsetninger som må Ut fra dette anser Trondheim kommune i oppfylles for at det over tid skal være mulig å ta hovedsak utredningsplikten i henhold til utred hånd om de viktigste bygningsminnene, og i ningsprogrammet for oppfylt, men det må sup særdeleshet de tilhørende tekniske innretnin pleres med vurderinger for de forhold som er ger - så som generatorer og turbiner mv. innven nevnt over, og hvorvidt utbyggingen er sam dig, rørgater, damporter og utløpskanaler mv. funnsmessig lønnsom sett i lys av forutsetninge utvendig. Dette representerer en meget stor ut ne for Nidelvkorridoren i kommuneplanen. fordring i og med at moderniseringen av kraft verkene, som jo er hele poenget med prosjektet, Økonomi vil føre til at mye gammelt teknisk utstyr blir Trondheim Energiverk har beregnet kostnade overflødig i produksjonssammenheng. Et alter ne ved de ulike utbyggingsalternativene Analy nativ kan være å ha en viss driftsvannføring seperioden er satt lik 40 år. Diskonteringsren gjennom anlegget. ten er bestemt ut fra en risikofri basisrente på Selv om de tildels ytterst monumentale, ar 3,5 % med tillegg av et risikotillegg som er antatt kitektonisk og antikvarisk meget verdifulle byg å variere mellom 1,5 og 3,5 %. I tabellen neden ningene - med Nedre Leirfoss Kraftstasjon i for er de økonomiske resultatene for de forskjel spissen - representerer store kulturverdier, er lige alternativene gjengitt basert på en energi de ulike tekniske innretningene kanskje det al pris på 0,16 kr/kWh og en diskonteringsrente ler viktigste å ta vare på i et kulturhistorisk per på 7 %. I siste linje er i tillegg til verdien av ener spektiv. giproduksjonen verdien av 14 MW tilleggseffekt tatt med.
Alt. 0 Alt. A Alt. B Alt. C Utbyggingskostnad (mill. kr) 219 240 308 328 Utbyggingspris (kr/kWh) 1,18 1,24 1,58 1,68 Beregnet kraftpris (kr/kWh) 0,09 0,09 0,12 0,13 Netto nåverdi (energi)(mill. kr) 176 172 108 88 Nåverdi (energi+ effekt) (mill. kr) 176 209 145 125
Forslag til aktuelle avbøtende tiltak er ikke eller på andre måter forringer natur- og frilufts innberegnet i kostnadene med unntak av instal opplevelsene ikke aksepteres. lasjon av to miniturbiner for å sørge for en min stevannføring på 5m3/s mellom fossene i alter Oppsummering nativ A. For å få et mer fullstendig bilde av kost Trondheim kommune forutsetter at kommune nadene ved en ev. utbygging mener kommunen planens bestemmelser og retningslinjer om å at utgiftene til avbøtende tiltak må beregnes og ivareta og videreutvikle friluftskvalitetene i Ni legges inn i regnestykket for de ulike alternati vene. Ut fra beregningene over framstår imid delvkorridoren følges ved en eventuell utbyg lertid alternativ A som det rimeligste alternati ging. vet, men det er også ved alternativ A en har be Trondheim kommune er opptatt av at så hov for flest avbøtende tiltak og hvor det er tvil mange forhold som mulig trekkes fram og bely om forslag til avbøtende tiltak vil ha ønsket ef ses før en beslutning om en ev. utbygging tas. fekt. De samfunnsmessige omkostningene ved Kommunen ber derfor om at kostnader i tilknyt alternativ A kan dermed bli store uten at det er ning til avbøtende tiltak og ytterligere undersø- tatt høyde for dette i beregningene over. kelser/vurderinger utføres før kommunen tar Hvor stor verdi fritidsfisket mellom fossene endelig stilling til eventuell utbygging av Leir utgjør er vanskelig å beregne og inngår derfor fossene. Slik kommunen opplever det, er det ikke i TEVs beregninger. At ulike former for fri ikke entydig hvilke avbøtende tiltak som skal luftsliv virker gunstig inn både på den fysiske og gjennomføres, og derfor er det usikkert om for mentale helse er utvilsomt, og dokumenteres i utsetningene i kommuneplanen knyttet til å si ulike forskningsbaserte undersøkelser. Det å ha kre og videreutvikle kvalitetene i Nidelvkorrido en befolkning som aktivt utøver friluftsliv bidrar ren vil bli fulgt. derfor til å redusere utgiftene samfunnet har Uavhengig av utbyggingsalternativ savner knyttet til sosiale- og helsesmessige problemer. kommunen en gjennomgang av hvordan man En forutsetning for friluftsliv og fysisk aktivi skal ivareta og forbedre kvalitetene i Nidelvkor tet er imidlertid at det finnes tilgjengelige og at ridoren. Trondheim kommune forutsetter at traktive områder/arealer å utøve ulike aktivite dette kommer på plass som følge av høringsrun ter på. En av kommunens oppgaver er å legge til den, og ber derfor om å få uttale seg på ny når rette for nettopp dette. Vedtatte planer gir da det kan dokumenteres hvordan dette er planlagt også klare føringer i denne retning. Med dette gjennomført og før saken sendes Olje- og ener som bakgrunn kan en utbygging som reduserer gidepartementet. En tilrådning om utbyggings alternativ uten at dette er på plass kan derfor ikke bli annet enn foreløpig. 58 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Utredningene som er foretatt i forbindelse kvalitetene i Nidelvkorridoren skal ivaretas og med utbygging av Leirfossene belyser utbyggin forbedres før endelig valg av alternativ kan tas. genes ulike konsekvenser. For å få et mest mu Ved alle alternativene forutsettes at det slås lig fullstendig bilde av konsekvensene ved alle hull gjennom tangen/halvøya nedenfor Nedre alternativene burde det ideelt sett vært foretatt Leirfoss slik at vanngjennomstrømmingen i ka nærmere undersøkelser rundt etterbruken av nalen på østsida av tangen blir uforandret i for bygningene, vibrasjonsproblematikk og fosseef hold til dagens situasjon. Det forutsettes at dette fekt. Kommunen forutsetter at dette blir gjort på gjennomføres på en landskapsmessig skånsom et senere tidspunkt i prosessen, og at kommu måte. nen også får anledning til å uttale seg om dette Det må utarbeides en konkret strategi for å før saken/innstillingen oversendes Olje- og bevare den gamle stasjonen/de gamle stasjone energidepartementet. ne og dets tekniske installasjoner. Det er viktig at anleggsperioden blir så kort Foreløpig anbefaling som mulig og maksimum 2 år, inkludert tilså ing, planting og tilrettelegging. TEV ønsker primært å bygge ut alternativ A, og Okstad må ikke benyttes som tippområde. deretter alternativ C. Under anleggsperioden er det viktig med in Alternativ A påfører omgivelsene de største formasjon til publikum om status og framdrift. negative virkningene i anleggsperioden, fordi Forhold rundt elektriske anlegg er ikke vur anleggsvirksomheten her blir mest omfattende dert av kommunen.” gjennom bygging av den 1400 m lange tunnelen. Alternativet medfører transport av store meng Klæbu kommune uttaler følgende i brev av der masse og det er lagt opp til deponi/mellom- 18.09.2003: lagring av masser i Nidelvkorridoren. Dette har konsekvenser for landskap og for de som benyt ”…… ter området til lek, opphold og friluftsliv. Alter Klæbu kommune anser at konsekvensutred nativ A frigjør to kraftverksbygninger uten at ningen oppfyller utredningsplikten i henhold til det er utredet hvordan disse stasjonene skal iva- den del av utredningsprogrammet som berører retas/utvikles i framtiden. De største miljøpå Klæbu. virkningene etter anleggsperioden vil en også få NVE har vedtatt at det skal foretas revisjon ved alternativ A gjennom den sterkt reduserte av konsesjonsvilkårene for Selbusjøen og vanngjennomstrømmingen mellom fossene Dragstsjøen i Nea-/Nidelvvassdraget. I den for som vil gi en tilstand tilsvarende en stillestående bindelse ga Klæbu kommune følgende uttalel innsjø. Det blir dermed mindre produksjon av se: ørret og større fare for forurensning i dammen. For å rette på noen av miljøskadene som ble Dersom alternativ A skulle velges, må det stilles gjort ved utbygging av Nea-Nidelvvassdraget krav om en minimumsvannføring som tilsvarer må det ved revisjon av konsesjonsvilkårene for dagens vannføring. Fra TEV er det signalisert at regulering av Selbusjøen og Dragstsjøen settes en minstevannføring over 5m3/s ikke vil være krav om: lønnsomt, og Trondheim kommune kan der – En minstevannføring forbi Hyttfossen på 3 med ikke akseptere utbygging etter alternativ A 3 som omsøkt. m /s fra 1. mai til 1. november. – En minstevannstand i Selbusjøen på 160,0 Både alternativ B, C og 0 opprettholder da fra 15. juni, eller fra vårflommens kulmina gens minstevannføring mellom fossene og for sjon når denne inntrer tidligere enn 15. juni, holdene rundt fritidsfiske blir tilnærmet som i til ut august. dag. Alternativ C medfører transport av masse – Å øke antallet settefisk som utsettes i Selbu og bruk av arealer i området til mellomlagring/ sjøen pr. år. deponi, men i mye mindre skala enn for alterna tiv A, alternativet medfører også et tilbygg ved Konsesjonæren har i foreliggende revisjons Øvre Leirfoss. I alternativ B unngår man bruk av dokument framsatt ønske om en presisering av områder til mellomlagring/deponi. Utfordringe minstevannføringskravet. Klæbu kommune kan ne i alternativ B er å ivareta eksisterende byg ikke akseptere bortfall av vannføring over et ninger samtidig som kapasiteten økes og arki tidsrom på flere timer. Det må derfor etableres tektoniske hensyn tas. Ved alternativ 0 vil områ en forbislippingsinnretning som raskt kan gjen det framstå som i dag, også her vil utfordringen opprette vannføringen ved utfall av Svean kraft være å ivareta eksisterende bygningsmasse på verk. en forsvarlig måte. Vi ber om at dette blir tatt hensyn til ved ut Dersom et nytt kraftverk skal bygges kan bygging av Leirfossene kraftverk.” det ut fra foreliggende utredninger synes som om alternativ C best ivaretar forutsetningene i Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har uttalt følgen kommuneplanen og de samfunnsmessige hen de i brev av 29.09.2003: synene. Men Trondheim kommune savner, som nevnt, en nærmere dokumentasjon på hvordan ”Er konsekvensene godt nok utredet? Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 59 Nr. 10
Etter Fylkesmannens oppfatning gir konse Alternativene B og C vil gi noe økning i sjonssøknaden og konsekvensutredningen med vannføring sammenlignet med dagens forhold. alle fagrapporter et godt nok grunnlag til å vur Produksjonsforhold og fiskeforhold vil ikke en dere saken. dre seg vesentlig.
Fylkesmannens merknader C. Nidelva nedenfor Nedre Leirfoss De omsøkte alternativene er kalt hhv. 0, A, B og Ingen av de tre alternativ vil medføre vesentlige C. Basisalternativet 0 er opprusting av dagens endringer i forhold til dagens situasjon hva an kraftverk. Alternativ A innebærer at det bygges går vannføring og temperaturforhold. Produk ett kraftverk og at vannføringen mellom fossene sjon og fiske av laks og sjøørret vil likevel kunne blir sterkt redusert. Alternativ B er ny installa påvirkes negativt dersom produksjonsgevinsten sjon i dagens stasjoner, mens alternativ C inne ved utbyggingen fører til en drift som innebærer bærer nye kraftverk nær dagens 2 eksisterende flere og større variasjoner i vannføring. kraftverk. Lokalt i Leirfosshølen vil alternativ A og C føre til at alt avløp kommer fra vestsiden av Tan Virkninger på allmenne interesser gen. For å unngå sedimentering på østsiden og Prosjektet ligger i et område som benyttes mye opprettholde fiskeforholdene i hølen som hel til turområde for Trondheims befolkning og der het, bør den anbefalte åpningen gjennom Tan fiskeinteressene er betydelige både nedenfor gen gjennomføres. Nedre Leirfoss og i mellom fossene. Etter man Alternativ A og C vil innebære at kraftverks ge års kontinuerlig drift er tiden inne for rehabi bygningen ved nedre Leirfoss blir frigjort for an litering av eksisterende kraftverk eller bygging nen utnyttelse. Dette vil være gunstig med tan av nytt. Det er etter Fylkesmannens oppfatning ke på å etablere et kraftverksmuseum, hvor viktig at elvekorridorens kvaliteter med frilufts også muligheten for å fokusere på fiskeinteres liv, fiske, turgåing, landskapsrom og fossebrus sene i Nidelva kan inngå. fortsatt blir ivaretatt i størst mulig grad. Det forutsettes at en reguleringstillatelse Alternativ A gir størst negative virkninger innebærer en fullstendig gjennomgang av de for de miljø- og naturinteressene som Fylkes biologiske konsesjonsvilkårene for Nidelva på mannen forvalter. Store endringer i vannførin strekningen fra Selbusjøen til utløpet i fjorden. gen fra dagens situasjon vil forringe områdets verdi for disse interessene. Landskapsbildet og Fylkesmannens konklusjon opplevelsesverdien blir endret, i ytterligere Fylkesmannen ser positivt på at Trondheim grad også dersom den restvannføringen som pe Energiverk sine planer om nye kraftverk i Nidel riodevis går i fossene i framtida blir utnyttet i mi va. nikraftverk. Ut fra en helhetsvurdering med tanke på fis Opplevelsene for friluftslivet vil også bli for keproduksjon, fiskeutøvelse og allmenn bruk av ringet i større grad for alternativ A enn for B og elva, inkludert utnyttelse av den gamle kraft C. Fylkesmannen støtter forslaget om å slippe verksbygningen ved Nedre Leirfoss og Tangen vann i fossene en eller flere dager i året som et nedenfor, vil alternativ C være å foretrekke. tilbud til byens befolkning, og ber om at manøv Dette alternativet innebærer små endringer reringsreglementet tar høyde for dette. i vannregimet ovenfor Øvre Leirfoss, og vannfø ringen mellom Øvre og Nedre Leirfoss blir opp Virkninger på fiskeinteressene: rettholdt. Nidelvkorridoren representerer en A. Nidelva ovenfor Øvre Leirfoss grønn lunge i byen og bør framstå med vannfø ring mest mulig lik dagens driftsforhold. Det er ingen vesentlig forskjell mellom alterna Kraftverksbygningen og Tangen ved Nedre tivene A, B og C som vil virke merkbart inn på Leirfoss vil kunne få en allmenn utnyttelse. Det produksjons- og fiskeforholdene. forutsettes at det blir etablert en åpning gjen nom Tangen, for derved å bedre mulighetene B. Nidelva mellom fossene for utnyttelse av Leirfosshølen. Alternativ A vil føre til at vannføringen blir redu Muligheten for en allmenn utnyttelse av den sert. Dette vil gi dårligere gjennomstrømming, gamle kraftverksbygningen og Tangen gjør at noe som vil virke negativt inn på gytemulighete Fylkesmannen som sekundært valg vil anbefale ne for ørret, øke sannsynligheten for en stor og alternativ A framfor alternativ B, trass i de ulem dominerende bestand av ørekyte, legge forhol per dette vil medføre for elvestrekningen mel dene bedre til rette for bestander av lake ev. lom Øvre og Nedre Leirfoss. Det må i så fall for gjedde (disse artene finnes i de øvre deler av Ni utsettes at det slippes en tilfredsstillende min delva), samt øke sedimenteringen på streknin stevannføring på strekningen. gen. Selv om produksjonsgrunnlaget vil holde På bakgrunn av den vurdering som er gitt i seg oppe, vil ørret kunne spille en mindre domi Vitenskapsmuseets konsekvensutredning, vil nerende rolle. Resultatet vil etter alt å dømme ikke fylkesmannen anbefale en minstevannfø bli en nedgang i ørretbestanden. ring lavere enn 7 m3/s. 60 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Et eventuelt valg av alternativ A vil for øvrig Konsekvensutredningen beskriver et behov kunne innebære ytterligere tiltak på streknin for å åpne for vanngjennomstrømming gjennom gen mellom fossene, inkludert tilrettelegging tangen for å bedre forholdene i Leirfosshølen. for gyting og utsetting av fisk.” DN forventer at dette tiltaket blir gjennomført. DN forutsetter videre at standard vilkår for Direktoratet for naturforvaltning har i brev av naturforvaltning blir gjort gjeldende. Utbyggin 08.10.2003 gitt følgende vurdering: gene i Leirfossene har slike konsekvenser for allmenne interesser at DN mener det er grunn ”Konsekvensutredningen lag for å pålegge konsesjonær å utbetale årlige tilskudd til Trondheim kommune til opphjelp av DN har ingen spesielle kommentarer til konse vilt, fisk og friluftsliv. Vi vil foreslå en årlig sum kvensutredningen. Utredningen og fagrapporte på kr 100.000. ne gir etter DNs syn et godt grunnlag for å fatte Nea/Nidelvvassdraget er sterkt preget av beslutninger. reguleringer med ulik alder. Drifta av kraftver kene i Leirfossene er bl.a. avhengig av regule DNs vurderinger av konsesjonssøknaden ringen av Selbusjøen der konsesjonsvilkårene Det søkes primært om konsesjon for en utbyg nå blir revidert. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ging etter alternativ A, sekundært etter alterna påpeker at det kan være behov for en fullstendig tiv C eller B. I kapittel 7 i konsekvensutrednin gjennomgang av konsesjonsvilkårene for Nidel gen konkluderer man slik: ”Totalt sett anbefales va på strekningen mellom Selbusjøen og fjor at alternativ A velges. Hvis alternativ A ikke kan den. DN vil be NVE vurdere om, og i tilfelle aksepteres på grunn av tung vektlegging av mil hvordan, en slik samlet gjennomgang kan gjen jøkvalitetene i området, bør en utførelse basert nomføres.” på alternativ C vurderes.” Riksantikvaren uttaler i brev av 30.09.2003 at de Søker ber i realiteten om at to utbyggingsal ternativer blir vurdert; alternativ A og C. Alter ikke har faglige merknader ut over å slutte seg til nativ B anbefales ikke på grunn av faren for vurderingene fra Sør-Trøndelag fylkeskommune: driftsstans og fare for skader på de eksisterende Sør-Trøndelag fylkeskommune uttaler i brev av stasjonsbygningene. Videre vises det til at en vi 29.08.2003 til Riksantikvaren følgende: dereutvikling av 0-alternativet, f.eks. ved instal lering av mer effekt, raskt nærmer seg alternativ ”…… C. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag finner ikke, etter en samlet vurdering, at alternativ B vil Konsekvensutredningen innebære noen miljømessig gevinst i forhold til I all hovedsak er de retningslinjer som er be alternativ A. Konsekvensutredningen påpeker skrevet i melding fulgt og etter det vi kan vurde heller ikke noen vesentlig miljøgevinst av å vel re er det gjort et dekkende arbeid med hensyn ge alternativ 0 framfor alternativ C. På denne til beskrivelse av kjente automatisk fredete kul bakgrunn vil ikke DN motsette seg at kun alter turminner. For kulturminner fra nyere tid be nativene A og C blir vurdert videre. skriver utredningen de ytre omstendigheter og DN vurderer, på linje med fylkesmannen i kvaliteter ved kulturminnene visuelt og grovt ar Sør-Trøndelag og konklusjonene i konsekvens kitektonisk vurdert, mens man ikke kommer utredningen, at alternativ A gir mest negative inn på noen vurdering om de tekniske installa virkninger for landskapsbildet, opplevelsesver sjonene er bevaringsverdige kulturminner, eller diene og fiskeinteressene. En kraftig reduksjon at kraftstasjonene er kulturminner ut over det vi av vannføringen mellom fossene er uheldig for suelle. Utredningen viser til Byantikvarens ver opplevelse og bruk av elva på utbyggingsstrek divurderinger av bygningene (uspesifisert do ningen. DN mener derfor at alternativ C vil være kument) der ingen av bygningene er definert å å foretrekke. Med dette alternativet vil endrin tilhøre Fredningsverdi klasse A. gene, med hensyn til vannføringer og miljøkva Byantikvaren har gjort et stort arbeid ved å liteter, være begrenset i forhold til dagens situa prøve å verdiklassifisere bygninger og byg sjon i vassdraget. I en utbygging som i Nidelva, ningsmiljø i Trondheim, en verdivurdering som der utbyggingsområdet ligger inne i Norges indikerer grad av generell kulturminneinteres tredje største by, er det spesiell grunn til å vekt se i seg selv. Disse verdiene må imidlertid alltid legge miljøinteressene. Hensynet til friluftslivs ses i lys av tiltak som til en hver tid vil berøre de interesser, opplevelsesverdier og andre miljø enkelte kulturminnene. Tidspunktet verdivur kvaliteter må være avgjørende for valg av deringene er foretatt er også av interesse, fordi utbyggingsalternativ. kulturminnevurderinger endres over tid for ek Det er sekundært søkt om konsesjon for en sempel ved at ny kunnskap kommer til og ved at utbygging etter alternativ C. Vi tar det som et det blir færre tilsvarende sammenliknbare kul tegn på at alternativ C, selv om utbyggingskost turminner. naden er betydelig høyere enn for alternativ A, De berørte bygninger er ikke fredet, men vi kan realiseres med tilfredsstillende økonomi for vil understreke og forsterke verdivurderingen utbygger. som foreligger og si at de er i en fredningsklasse Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 61 Nr. 10 i seg selv og som en del av et miljø. Kraftstasjo preget av utnyttelsen av fossekraften – kjent fra nene og miljøet rundt er plassert på prioritert lis tidlig på 1600-tallet og uavbrutt fram til i dag. te i handlingsplan for kulturminner i Sør-Trøn- Konsekvensutredningen konkluderer med delag og vi antar at de også vil kunne få en slik at B-alternativet er best for kulturmiljøet og elve vurdering i nasjonal sammenheng. korridoren. Det vil også veie positivt for framti Som supplerende opplysninger vil vi her dig vedlikehold av bygningene, men det nevnes derfor vise til Ivar E. Stavs hovedoppgave i at for vernet av bygningene er det bekymring kunsthistorie fra Universitetet i Bergen 1994: for om bygningen kan tåle en så kraftig ombyg ”Industriarkitektur i Trondhjem 1855 – 1925” ging. Dette understrekes ytterligere i den sam hvor Øvre og Nedre Leirfoss kraftstasjoner er lete oppsummeringen, og vi vil derfor ikke anbe nøye gjennomgått. fale at man går videre på en slik løsning. I tillegg Vi har ikke vært inne i stasjonene eller har vil et slikt alternativ føre til store konsekvenser nok teknisk kunnskap til å si noe konkret om de for installasjoner og interiør. tekniske installasjonene. Vi har fått oversendt detaljerte interiørbilder og ut fra beskrivelser er Automatisk fredete kulturminner det indikasjoner som tyder på et stort potensiale Det er ikke registrert automatisk fredete kultur for å kunne beskrive den tekniske utviklingen minner innenfor tiltaksområdet og Sør-Trønde- av kraftproduksjonen i løpet av 1900-tallet, først lag fylkeskommune slutter seg til vurderingen og fremst gjelder dette Nedre Leirfoss, men det at det er svært lave prognoser for at det skal ser ut til at også Øvre Leirfoss kan ha interiører forefinnes skjulte automatisk fredete kulturmin og installasjoner som har stor kulturminneverdi ner. med tanke på den tekniske industrielle histori Sør-Trøndelag fylkeskommune anser utred en. ningsprogrammet oppfylt med hensyn til be Konsekvenser for de tekniske installasjone skrivelse av kjente automatisk fredete kultur ne og interiørene er noe grovt beskrevet og vur minner. Vi er av den oppfatning at det trengs en dert ut fra frykt for skade på bygningene og ikke faglig konsekvensutredning hva angår de tek ut fra installasjonenes ev. verneverdi in situ. Det niske installasjoner og interiør i kraftstasjonene, kommer ikke tydelig fram hvilke andre konse men ut over dette anser vi utredningen for opp kvenser det vil få på installasjonene i bygninge fylt. ne. Ut over dette har vi ingen kommentar til den Konsesjonssøknaden generelle beskrivelsen av kulturminnene, som Etter å ha vurdert de ulike tiltakene nærmere synes utfyllende nok. anser Sør-Trøndelag fylkeskommune det som Konsekvensutredningen setter opp avbøten unødvendig med ytterligere arkeologiske un de tiltak som synes relevante i forhold til de for dersøkelser. Dette på grunn av manglende skjellige alternativer, med unntak av at vi kjen prognoser, og at flere av områdene er omrotet. ner konsekvensene for interiørene og installa Med unntak av de manglende opplysninge sjonene for dårlig til at vi kan gjøre konkrete ne om installasjonenes og interiørenes verne vurderinger der. verdi vurderer vi konsekvensutredningen for avklarende nok. Ønsket alternativ Ut fra de opplysningene som foreligger, vurde Vilkår for konsesjon rer vi likevel A-alternativet som alternativet med Konsekvensene for kraftstasjonenes interiør og minst innvirkning på kulturmiljøet sett under ett installasjoner må vurderes med hensyn til kul fordi en viss produksjon i eksisterende kraftsta turminner og avbøtende tiltak vurderes. sjoner ”minikraftverk” opprettholder funksjo Ut over dette mener vi at det med hensyn til nen de er bygget for, samtidig som de medfører konsekvensene for kulturminner og kulturmil minst bygningsmessige inngrep både eksteriørt jøer ikke er grunnlag for motforestillinger mot og interiørt. Det konkluderes imidlertid med at at konsesjon gis til alternativ A med avbøtende det er lite realistisk at Øvre Leirfoss kan spille tiltak som beskrevet, dersom man finner en ak en rolle i publikumsrettet virksomhet og at byg septabel løsning for bevaring av de mulig verne ningen derfor står i fare for å få redusert vedlike verdige installasjonene i bygningene.” hold. Dette forholdet er en påstand som vi ver ken kan støtte eller gå imot. Dette er et spørs Statens vegvesen uttaler i brev av 16.05.2003: mål om tilrettelegging og utvikling av opplevel sespotensialet. ”Ingen av alternativene berører fysisk riks- eller Ved de foreslåtte avbøtende tiltakene vil det fylkesveger. Transportarbeidet på tilliggende of samlet sett framstå som enhetlig kulturmiljø, fentlig vegnett som følge av anleggsarbeidet, an der man lett kan forestille seg utviklingen av tas å bli svært begrenset. kraftproduksjonen over tid. På grunnlag av etatens ansvarsområde Ved å fjerne massedeponiene vil man frem innen vegforvaltning, har vi ingen spesielle deles opprettholde et landskap som har vært merknader til saken.” 62 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Bergvesenet uttaler i brev av 22.08.2003 at de som er gjort av Trondheim Omland jakt- og fis ikke har merknader til søknaden. keadministrasjon (TOFA). Den anadrome Fiskeridirektoratet region Trøndelag uttaler i strekningen viser lave tettheter av laks og au brev av 16.09.2003 følgende: reunger, noe som delvis kan tilskrives døgnre gulering (effektkjøring) av Bratsberg kraftverk. Det foreligger flere forskningsrapporter som ”Ved gjennomgang av rapporten har Fiskeridi dokumenterer negative konsekvenser for fisken rektoratet region Trøndelag sett etter mulige ef som følge av effektkjøring av kraftverk. Effekt fekter på det marine miljø og fiskeriinteresser kjøring er heller ikke gunstig når det kommer til ved bygging av nytt kraftverk. utøvelsen av fisket. En annen faktor som påvir Med utgangspunkt i rapporten og samtaler ker fiskeproduksjonen på både innlands- og ana med Odd Guttormsen, Trondheim Eneriverk drom strekning er ”groing” på gyte- og opp kraft A/S, har vi fått opplyst at minstevannførin vekstområder som følge av manglende flom ga for Nidelva vil opprettholdes på dagens nivå. vannføring og naturlig isgang. Dette er også en Det totale vannuttaket av magasinene vil ikke effekt av tidligere reguleringer. Til tross for for endres mye. Det som vil kunne endres er at det ståelse for de negative konsekvenser effektkjø vil kunne være noe større daglige variasjoner i ring medfører ser likevel TEV for seg at man vannføringen ved utløpet av Nidelva på vinters skal øke effektkjøring i Bratsberg. NJFF Sør tid. Trøndelag er av den oppfatning at effektkjøring Fiskeridirektoratet region Trøndelag har må begrenses så langt det er mulig for å opprett vært i kontakt med forsker Karl Tangen, Ocea holde livskraftige bestander av laks og sjøaure i nor, som nettopp holder på med sluttføringen av vassdraget. Sett bort fra økte negative konse en omfattende undersøkelse av Trondheimsfjor kvenser ved økt effektkjøring vil ikke noen av al den. I denne rapporten ser de bl.a. på vannførin ternativene ha nevneverdige effekter i den ana gen fra Nidelva og effekter som følge av denne. drome strekningen. Han mener endringene i vannføringen, slik det Konsesjonssøknaden beskriver fire alterna beskrives, ikke vil ha vesentlige effekter. tiver hvorav nullalternativet innebærer en forny Slik Fiskeridirektoratet region Trøndelag ing av eksisterende maskinpark. Dette er også vurderer situasjonen i dag vil ikke utbyggings den løsningen som gir den laveste produksjons planene ha vesentlig innvirkning i forhold til det økning i forhold til dagens status. De andre al marine miljø og fiskeriinteresser som hører til ternativene innebærer større utbygginger og vårt forvaltningsansvar.” endringer mellom fossene og rett nedstrøms Nedre Leirfoss. Effektene for utøvelse av fisket Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sør-Trøndelag i Nedre Leirfoss er tenkt løst ved å føre en kanal har uttalt følgende i brev mottatt her 09.09.2003: gjennom tangen i Leirfosshølen, slik at vatnet også strømmer i den østre kanalen. I vassdraget ”NJFF Sør-Trøndelag er fylkeslaget av Norges nedenfor Leirfosshølen vil tiltakene ikke få be Jeger- og Fiskerforbund. Vi har totalt ca. 5500 tydning for utøvelsen av fisket (sett bort fra medlemmer i fylket fra 34 lokallag. Ca. 2000 av eventuell effektkjøring). våre medlemmer bor i Trondheim. Vi vil først I den berørte delen av vassdraget som ligger presisere at NJFF Sør-Trøndelag ikke tar stilling mellom Øvre og Nedre Leirfoss er tilfellet et an til verken økonomien i tiltaket eller mulige byg net. Regulanten foreslår i alternativ A en minste ningsmessige konsekvenser. Vår innfallsvinkel vannføring på 5 m3/s. Dette er etter vårt skjønn er fiskens leve- og oppvekstvilkår, samt de kon alt for lite. Området er mye brukt til alminnelig sekvenser tiltaket kan antas å få for utøvelse av friluftsliv og fiske, og har i dag en bra bestand av fiske og friluftsliv. aure. Den senere tid har imidlertid ørekyta NJFF Sør-Trøndelag har behandlet konse spredd seg til de nedre deler av Nidelva. En dra sjonssøknaden på styremøtet 19. august, og har matisk reduksjon av vannføringen vil endre for følgende kommentarer: holdene i elva til det bedre for ørekyta på be Innledningsvis sier vi oss enige i at vannres kostning av ørretbestanden. Dette er ingen øn sursene utnyttes godt i allerede regulerte vass skelig utvikling og NJFF Sør-Trøndelag vil på drag. Vi stiller oss mer positive til opprustninger det sterkeste fraråde at det blir innvilget en min og fornyinger av eksisterende kraftverk samt stevannføring i nærheten av hva regulanten satsing på alternative energikilder enn nye vass foreslår. dragsutbygginger, og i så måte er Leirfossene Leirfossene nevnes som flaskehals hva gjel kraftverk tilsynelatende en imøtekommelse av der vannføringer over 52 m3/s. Dersom vannfø forbedret utnyttelse av eksisterende regulerin ringen overstiger dette må man la vannet renne ger. fritt. Selv om vi mener at rennende vann har en Nidelva er allerede sterkt påvirket av regule verdi i seg selv innser vi at det vil være mulig å ringer. Til tross for dette har man likevel så øke utnyttelsen av reguleringene ved å tilpasse langt greid å opprettholde gode bestander av slukeevnen i Leirfossene kraftverk til det sam både aure og laks i vassdraget. At man fremde me som kraftverkene oppstrøms. Imidlertid er les har anadrome bestander i vassdraget må for vi meget kritiske til den dramatiske reduksjo en stor del tilskrives den kultiveringsinnsats nen i vannføringen mellom Øvre og Nedre Leir Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 63 Nr. 10
foss i alternativ A. Vi er derfor av den oppfatning istandsetting og tilrettelegging av områder og at dersom man ønsker å øke slukeevnen til 90 turstier/-veger for friluftsliv og rekreasjon.” m3/s i Leirfossene kraftverk så er alternativ B, eventuelt C med åpning i Tangen, å foretrekke Til grunn for vedtaket lå følgende vurdering fra forutsatt opprettholdt en minstevannføring på friluftsrådet: 30 m3/s. Dersom ikke dette lar seg gjennomføre er nullalternativet beste løsning.” ”Vurderinger Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag uttaler i Konsekvenser og avbøtende tiltak er beskrevet brev av 19.09.2003: i konsekvensutredningen. I omtalen av frilufts aktiviteter er gangforbindelsen over demningen ved Øvre Leirfoss ikke nevnt. Dette er en viktig ”…… turforbindelse mellom øst- og vestsiden av Ni Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag er i ut delva som knytter boligområdene på vestsiden gangspunktet positive til en bedre utnyttelse av til markaområdene i øst/sør. Denne gangveg vannkraftressursene i vassdrag som allerede er regulert. Endringene må imidlertid etter vår me forbindelsen må opprettholdes også etter utbyg gingen. ning ikke få et slikt omfang at de negative kon 3 sekvensene av utbyggingen økes vesentlig. Det Dagens minstevannføring er på 30 m /s mel te gjelder ikke minst vassdrag som Nidelva si lom fossene. For å ivareta rester av fossefallet, den denne allerede er sterkt preget av regulerin landskap, naturopplevelse og gjennomstrøm ger. ming må minstevannføringen settes til 10 m3/s, Når det gjelder konsekvensutredningen kan minimum 8 m3/s ved en utbygging etter alterna vi ikke ut fra vår kjennskap til det aktuelle områ tiv A og minikraftverk tillates for å utnytte denne det og forholdene der se at den inneholder ve vannføringen. sentlige mangler. De avbøtende tiltakene som er foreslått må Av de fire alternativene som er lagt frem, gjennomføres og gangvegforbindelsen over stiller vi oss kritiske til alternativ A. I dagens demningen på Øvre Leirfoss opprettholdes. Det form mener vi at de negative konsekvensene for bør også tilrettelegges en tursti/-veg på vestsi natur og friluftsliv her vil være for store. En kon den av Nidelva fra Nedre Leirfoss/Okstad til stant vannføring på 5 m3/s vil føre til at området Leirelva. endrer karakter og at naturforholdene etter vår Overskuddsmassene bør brukes til tilrette mening i for stor grad blir påvirket negativt. Om legging for friluftsliv og rekreasjon i de områder rådet er et viktig friluftsområde og organismer som berøres av tiltaket og tilstøtende områder. endres ganske betydelig. Dette er det gjort rede En plan for dette må utarbeides i samarbeid for i konsekvensutredningen. Vi mener også med Trondheim kommune.” man må ta et større hensyn til Leira naturreser vat. Endringene i temperatur kan ha negative konsekvenser, og uansett vil området endre ka Trondheim Omland jakt- og Fiskeadministrasjon rakter med en så liten minstevannføring som har uttalt følgende i brev av 13.08.2003: det legges opp til. Vi vil derfor anbefale at et av de andre alter ”Trondheim Omland Jakt- og Fiskeadministra nativene blir valgt. Dersom alternativ A blir sjon administrerer fiske i Nidelva på de områder valgt, må det legges opp til en mangedobling av som eies av Trondheim kommune, Trondheim minstevannføringen.” Energiverk AS, Sør-Trøndelag fylkeskommune og en del oppleide private rettigheter. TOFA til Trondheimsregionens friluftsråd har vedtatt føl rettelegger fiske med oppdeling i rasjonelle fis gende i møte 09.12.2003: kevald med et tilpasset antall fiskere hvert døgn. Det er opparbeidet tilrettelagte fiskeplasser for ”Dersom det gis konsesjon til utbygging av Leir bevegelseshemmede. TOFA driver også et ak fossene kraftverk mener Trondheimsregionens tivt fiskekultiveringsarbeid i Nidelva for å gjøre friluftsråd at minstevannføringen mellom fosse fiske så godt som mulig. I sitt arbeid har TOFA ne må settes til 10 m3/s ved alternativ A med til godt samarbeid med Trondheim Energiverk latelse til bygging av minikraftverk. AS. Foreslåtte avbøtende tiltak må gjennomfø res. Det må opprettes en gangforbindelse ved Leirfossene kraftverk Nedre Leirfoss fra kraftstasjonen til Okstad og en tursti/-veg på vestsiden av elva fra Okstad til TOFA er i prinsippet enig i at vannressursene Leirelva. utnyttes godt i allerede regulerte vassdrag, og Gangforbindelsen over demningen på Øvre ser byggingen av Leirfossene kraftverk som et Leirfoss må opprettholdes som del av turvegfor fornuftig tiltak for å øke energiproduksjonen og bindelsene i området. støtter derfor alternativ A. I samarbeid med Trondheim kommune bør Tiltak som TOFA mener er nødvendig i den det utarbeides en plan for avbøtende tiltak, ne sammenheng: 64 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
1. Minstevannføringen mellom Øvre og Nedre om bygging av et settefiskanlegg for ørret som Leirfoss, som må tilpasses de nye mikroag skal dekke Trondheim Energiverks påleggsut gregater, er i alternativ A satt til 5 m3/s. Det settinger i Tydal og Selbu kommuner. TOFA te mener TOFA er for lite og vil her kreve 10 mener at bygningene her ved Øvre Leirfoss bør m3/s. Dette begrunnes i følgende forhold: I vurderes i denne sammenheng. Samdrift med fagrapporter om fiske (NTNU Vitenskaps settefiskanlegget Lundamo AS som Trondheim museet) er dette angitt som en minimums Energiverk AS er medeier i, kan således lett re vannføring for å kunne opprettholde en viss aliseres. grad av naturlig rekruttering av ørret. Alter nativene med lavere restvannføring er i til Minstevannføring og effektkjøring i den lakse legg vurdert å gi redusert biomasse og førende del mangfold av bunndyr og dermed nedsatt fis Nedenfor Leirfosshølen antas ikke den nye keproduksjon, samt økt forekomst av vann reguleringen i seg selv å få merkbare konse vegetasjon som reduserer fiskemulighete kvenser for fisket. Den vil imidlertid muliggjøre ne. Større områder med tilnærmet stillestå en større fleksibilitet i drift av kraftverkene. En ende vann vil favorisere bestandsutvikling større grad av døgnregulering (effektkjøring) av ørekyt, som er en ny art i Nidelva og en enn det man har i dag, kan få store negative kon trussel for ørreten. Med dets bynære belig sekvenser for både fiskeproduksjon og utøvelse genhet er området mellom Leirfossene me av fiske. Overdødelighet av laks- og ørretunger get populært for sportsfiske. ved stranding er godt dokumentert gjennom fle 2. Med mikroaggregat i Nedre Leirfoss vil selv re forskningsprosjekter i Nidelva. Dette proble 10 m3/s føre til alt for lite vann gjennom ka met vil øke med større anvendelse av effektkjø nalen fra Nedre Leirfoss kraftstasjon, noe ring. TOFA ber om at effektkjøring i størst mu som også vil forplante seg langt nedover lig grad begrenses av hensynet til å oppretthol Leirfosshølen og ødelegge fiskemulighete de bærekraftige bestander av laks og sjøørret.” ne fra østre bredd. Dette vil sterkt innvirke på det allmenne fisketilbud som TOFA har Sjetne Grendeutvalg uttaler i brev av 23.09.2003 her. Som et nødvendig tiltak krever TOFA at følgende: det åpnes en kanal gjennom Tangen neden for Nedre Leirfoss. Denne må legges i leng ”Sjetne Grendeutvalg (SGU) er en paraplyorga deretningen for strømmen fra utløpet av av nisasjon over lag og foreninger tilknyttet Sjetne løpstunnelen fra Bratsberg kraftverk og den marka. SGU er medlem av Norges Velforbund. nye Leirfossene kraftstasjon. SGU har 22.09.2003, behandlet denne sak og har rundet opp med følgende punkter: Andre tiltak TEV har utredet ulike alternativ og har vur Nedre Leirfoss kraftstasjon er et meget fint dert alternativ A ut fra en helhetsvurdering som byggverk som har stor verdi. Ved fristilling av den gunstige løsning. Til dette alternativ har mye plass fra de aggregater som blir fjernet ved SGU følgende bemerkninger: ombygging, bør det legges en plan for bruken. Trondheim Energiverk AS har allerede samlet 1. SGU bemerker at det vil uvilkårlig medføre mye gammelt utstyr i sitt kraftverkmuseum. betydelige ulemper med støy både fra trans TOFA vil foreslå at ledig plass i Nedre Leirfoss port av masse, arbeid på steintippene med kraftstasjon blir planlagt brukt til sportsfiskemu omlasting av utskutt masse, transport og seum og til akvarium for de fiskearter vi har i sprengning under tunneldriving. Denne vassdraget. TOFA vil nevne at sportsfiske med ulempe vil strekke seg over tid mens an flue etter laks i Norge begynte på Leirfosshølen leggsperioden pågår. i 1820. Dette var ca. 20 år før den type fiske er 2. SGU er av den oppfatning at alternativ A blir kjent i andre vassdrag i Norge. Derfor er denne å foretrekke vurdert i forhold til hensyn som bygningen historisk riktig plassert for et sports er til beste for utbygger og ved en langsiktig fiskemuseum. Disse planer er ved flere anled driftsøkonomisk vurdering. ninger diskutert med ledelsen i Trondheim 3. Samtidig er det en kjensgjerning at det er Energiverk AS som har vist stor interesse for sa bedre utnyttelser av de betydelige ressurser ken. som ligger i nær tilknytning til Sjetnemarka Videre vil TOFA foreslå at det i den nye ka som dette prosjekt har som formål å utnytte nalen gjennom Tangen blir bygget et studie maksimalt. akvarium hvor folk kan gå ned og se på fisken i dens naturlige miljø i elva. Om disse tiltak gjen Konkrete tiltak nomføres, vil Nedre Leirfoss kunne bli et opple SGU vil måtte hevde at det må være nærliggen velsessenter av stor betydning for folk og da i de ved slike større utnyttelser av ressursene, at særlig grad i forhold til undervisning. det også tilkom noe utbytte av disse utnyttelse I Øvre Leirfoss vil det også bli mye ledig ne til beste for fellesskapet i grenda. Den over plass. Disse bygningene er meget fine. TOFA vil veiende del av slike store ressurser vil generelt påpeke at det i lengre tid har pågått en diskusjon sett ikke komme lokalmiljøet til gode. Det er på Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 65 Nr. 10 denne prinsipielle bakgrunn at det med dette sø sjeldne tre, flora, dyretråkk og markeringer kes om at det drypper litt avkastning på nærmil med historisk tilknytning.” jøet som SGU representerer. Dette kan skje på flere måter og det kan foregå enten ved engangs Lars og Kjell Bjarne Lillekvam uttaler i brev av tiltak eller hendelse eller ved periodevis avkast 19.09.2003: ning frem i tid. SGU meddeler at det er interesse for å eta ”Viser til utarbeidet søknad med tilhørende kon blere et samarbeid med TEV både kort- og lang sekvensutredelse fra Trondheim Energiverk siktig og med tiltak som flest mulige beboere i Kraft AS om tillatelse til bygging av nytt Leirfos tilknytning til grenda vil ha nytte av. sene kraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. TEV må oppfatte SGU som en positiv med spiller og som vil medvirke til en realistisk og Undertegnede er nabo til utbyggingspro best mulig løsning på de problemer i vårt lokal sjektet og vil bli berørt av de tiltak som er fore miljø som dette prosjekt uvilkårlig vil møte. slått i søknaden. I vedlegg 18 vedr. disponering av A. sprengsteinmasser fremgår det av brevveksling at sprengsteinmasser fra tunneldrivingen er Av kortsiktige tiltak er bekostning av tilsvaren tenkt kjørt ut fra anleggsområdet og med mulig de arealer, særlig nedenfor Nedre Leirfoss, som deponering hos Franzefoss Pukk AS i Lia pukk i dag benyttes til utendørs aktiviteter for barn og verk på Bjørkmyr. Denne transporten er ønsket ungdom som følge av avleggsvirksomhet. Be ut fra begrensede lagringsmuligheter i anleggs grunnelsen er at intet er så permanent som det området. Av søknaden fremgår det videre at det midlertidige. De arealer som så til slutt blir ledi 3 ge etter anleggsperioden kan nyttes til samme er snakk om håndtering av ca. 250 000 m formål eller det skapes nye fritidsformål når det sprengstein i løpet av den tiden sprengningsar benyttede areal stilles til rådighet igjen etter beidene og uttak av tunnelstein pågår. bruk i anleggsperioden. Av forslaget fremgår det at sprengsteinmas sene transporteres over Øvre Leirfoss dam og B. videre på forsterket privat veg opp til Bratsberg veien. Utbygger vil også sette i gang utredning I tråd med idrettslagets uttalte syn, som er et av av støykonsekvensene i forbindelse med en slik de store lagene i grenda, vil vi understreke be transportrute og er samtidig innstilt på å gjøre tydningen av bistand til alternativ ballplass for avtaler om bruk og forsterking av den private ve de unge i Kroppanmarka. Dette ved at eventuell gen. bortfall av dagens ballplass nedenfor Nedre Leirfoss som tenkes anvendt til deponi. Sett i Etter initiativ fra Trondheim Energiverk forhold til omfanget på anlegget er det svært Kraft AS ble det avholdt en befaring 22.05.2003 uheldig for TEV’s omdømme lokalt dersom det hvor det ble fremlagt et forslag til trasé for trans te settes på spissen ved rask slutt for dagens port av sprengsteinmassene. Forslaget går ut på bruk og eventuelt ingen alternativer i stedet. Vi å legge en ny vegtrasé på utfylt elveforbygning i antar at idrettslaget sitt styre selv utdyper dette. Nidelva langs eiendommen Lillekvam Vestre og For øvrig anmoder vi TEV til å vurdere noe deretter opp på eiendommen og over dyrket mer moderat opparbeiding /tilgjengelighet for mark og frem til eksisterende privat veg. fiske/tur ved områdene på begge sider av elva Utbyggingsplanene vil helt klart påføre na ved Øvre Leirfoss i den grad biotopen antas å boer og grunneiere store ulemper med støv, tåle dette. støy og trafikkfarlige situasjoner langs den pri vate vegen. I tillegg vil det bli beslagleggelse av C. dyrket mark – midlertidig og kanskje også per manent. Ut fra disse forholdene er det ikke øn Et annet formål som vil kunne komme grenda til gode er at del av kraftstasjonsbygningen ved skelig med et slikt forslag til løsning. Øvre Leirfoss kunne disponeres til virksomhet Det er i dag fullt mulig å gjennomføre den til tilknyttet grenda. Her tenkes virksomhet til tenkte transporten av sprengstein fra anleggs knyttet Sjetne Historielag, kulturelle innslag el området og opp til Lia pukkverk på eksisterende ler andre tilliggende tiltak med et ansvarlig sty offentlig vegsystem. Transportrute vil bli på re og avtaleforhold. Mellomfossvegen ned til Nedre Leirfoss – på Konsert eller annen sporadisk kunstnerisk Leirfossvegen frem til Fossegrenda – og videre utfoldelse kan være andre tilliggende aktivite ut på Bratsbergveien og opp til Lia pukkverk. ter. All virksomhet må selvfølgelig foregå i tråd Dette innebærer en noe lengre transportrute, med TEV sin virksomhet i samme bygning. Det men er fullt ut forsvarlig og gjennomførbar. kan inkludere PR og informasjon om TEV eller Vi vil avslutningsvis be om at NVE pålegger virksomhet. utbygger om å komme til enighet med de berør Som flere muligheter er det en god sak ved te parter i forbindelse med forslaget til å benytte at det settes opp Infotavler i eller i tilknytning til privat veg til utbyggingsformål og ber om at det dam ved både Øvre og Nedre Leirfoss. Det ten te tas inn som en merknad til eventuell godkjen kes her på lokal orientering og opplysningsskilt, nelse av konsesjonssøknaden.” 66 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Søkers kommentar til høringsuttalelsene naden; i landskapsutredningen konkluderes det med at for å få en visuell effekt bør det slippes TEV er blitt forelagt de innkomne høringsuttalelse minimum 25 m3/s. Tapping av en slik vann ne, og har kommentert disse slik i brev av mengde i 80 timer i Nedre Leirfoss vil koste ca. 11.12.2003: 100 000 kr i året hvis energiprisen settes til 20 øre/kWh, diskontert til en nåverdi på 1,3 mill. ”I brev av 04.11.2003 ber Dere oss om å kom kr. Etter vår mening blir dette for kostbart i for mentere høringsuttalelsene til søknaden om til hold til virkningen og en eventuell vannslipping latelse til bygging av Leirfossen kraftverk. Vi bør begrenses til én eller høyst noen få bestem blir bedt om å gi en grundig vurdering av ulike te dager i året. krav knyttet til blant annet transport og bruk av Som ledd i arbeidet med avklaring av tiltak steinmasser og etterbruk av de gamle kraftsta som kan sikre miljøkvalitetene i området ved en sjonsbygningene. Dere ber også om at vi kom eventuell utbygging etter alternativ A foreslår menterer kravene fra Trondheim kommune om TEV følgende: tilleggsundersøkelser og vurderinger på enkel te felt. Dessuten blir vi bedt om å dokumentere – Både kraftstasjon og avløpstunnel drives kostnadene ved økning av slukeevnen til de gjennom adkomsttunnelen ved Øvre Leir 3 planlagte minikraftverkene ut over 5 m /s og foss uten mellomlagring av massene (direk vurdere disse i forhold til gevinsten for miljøet. te transport til Lia pukkverk) Trondheim kommune (TK) har sendt inn – Veg med gang og sykkelveg fra Øvre Leir den mest omfattende uttalelsen og vi vil kom foss til Bratsbergvegen planlegges i samar mentere den først. TK tar utgangspunkt i kom beid med TK muneplanens mål om videreutvikling av Nidelv – Tiltak for å opprettholde ørretbestanden i el korridoren og det bes om nærmere dokumenta vebassenget mellom fossene utredes sjon på hvordan kvalitetene i korridoren skal – Tiltak for friluftslivet og plan for miljøoppføl ivaretas og forbedres ved en utbygging. Det sies ging diskuteres med TK i vedtaket at ut fra foreliggende utredningsmate – Rystelser fra sprengning og stabilitet utre riale og som en foreløpig uttalelse anbefales al des, informasjonsopplegg etableres ternativ C. Det forutsettes imidlertid videre kon – Etterbruk av bygninger utredes som pro takt mellom kommunen og utbyggeren for av sjekt ved NTNU klaring av tiltak som kan sikre miljøkvalitetene i området også ved en eventuell realisering av al Disse punktene presenterte vi i møte med ternativ A. TK 2. desember. En stor del av problemene om I tillegg til avbøtende tiltak som er foreslått i kring tipparealer og transport av masser i alter søknaden legger kommunen fram forslag til nativ A vil være løst ved drift gjennom adkomst supplerende tiltak og videre undersøkelser. De tunnelen og direkte utkjøring til Lia pukkverk fleste av tiltakene vil være aktuelle både for al uten mellomlagring. Med et slikt opplegg vil de ternativ A og C og gjelder blant annet: gjenstående spørsmålene ved en utføring etter alternativ A stort sett være knyttet til gjennom – Fjerning av tippmasser så fort som mulig strømningen i elvebassenget mellom fossene. – Rystelser og stabilitet Etterbruk av de gamle stasjonsbygningene er – Tilrettelegging for friluftsliv også et viktig punkt det må legges vekt på i av – Lokalisering av tipp og rigg veiingen mellom alternativene. Referat fra møtet – Tiltak for gående/syklende og tilbakeføring med kommunen vedlegges. av veger I det videre arbeidet vil utarbeidelse av regu – Redusere forurensende aktivitet og plan for leringsplaner være et aktuelt virkemiddel. En miljøoppfølging ser for seg én reguleringsplan som omfatter – Etterbruk av kraftstasjonsbygninger vegbygging fra nedenfor Øvre Leirfoss over dammen og opp til Bratsbergvegen, en annen Minstevannføring er et tiltak som bare gjel som omfatter utløpet av Bratsbergtunnelen og der alternativ A og TK sier at de ikke har grunn åpningen gjennom tangen ved Nedre Leirfoss. I lag for å kunne akseptere lavere vannføring mel forbindelse med planarbeidet vil vi også utarbei lom fossene enn i dag. Et krav om en minste de en tiltaksplan for friluftslivet i området. TK vil vannføring på 30 m3/s vil gjøre alternativ A komme med innspill i forbindelse med et slikt uaktuelt. Det foreslås likevel tiltak for å opprett arbeid. holde en ørretbestand og et fiske mellom fosse I møtet med TK ble det enighet om å sette i ne. Det gjelder spesielt utsetting av fisk, men gang et utredningsarbeid for å klargjøre aktuel også fysiske tiltak som kan bidra til å sikre en le tiltak for å opprettholde ørretbestanden i elve naturlig rekruttering, for eksempel områder bassenget mellom fossene ved en utbygging et med kunstig gytesubstrat. ter alternativ A. Vi har avtalt møte med fagfolk Det nevnes også en nærmere drøfting av en fra Vitenskapsmuseet ved NTNU for å diskutere mulig vannslipping i Nedre Leirfoss fire timer hvordan en slik utredning skal legges opp. Terje om dagen i 20 dager i sommerhalvåret. Slipping Nøst fra TK vil delta i diskusjonene. I brev til et av vann i fossene er diskutert i punkt 4.6.4 i søk konsulentfirma har vi bedt om en forhåndsutta Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 67 Nr. 10 lelse omkring rystelser og stabilitet i området Direktoratet for naturforvaltning deler fyl knyttet til gjennomføringen av sprengningsar kesmannens syn på at etter en samlet vurdering beidene. Vi har også bedt om forslag til et infor ser det ikke ut til at alternativ B vil innebære masjonsopplegg. noen miljømessig gevinst i forhold til alternativ Når det gjelder etterbruk av kraftstasjons A. Likevel anbefaler direktoratet alternativ C bygningene har vi gjort avtale med NTNU om et framfor alternativ A ut fra virkninger på land flerfaglig studieprosjekt for å klargjøre problem skapsbildet, opplevelsesverdiene og fiskeinte stillingen og få fram ideer. Dette arbeidet vil ressene. Etter vår mening vil landskapsbildet bli pågå gjennom vårsemesteret og vi avventer rap best ivaretatt ved alternativ A. Det eneste synli porten fra prosjektet før vi går videre med mer ge elementet i landskapet når anlegget er ferdig konkrete planer. vil være portalen til adkomstunnelen. I alterna Riksantikvaren gjennom kulturavdelingen i tiv C vil det bli oppført et tilbygg til den gamle Sør-Trøndelag fylkeskommune omtaler spesielt kraftstasjonen ved Øvre Leirfoss og det vil måtte behovet for å verne de gamle stasjonsbygninge bli en forholdsvis stor skjæring i fjellet med bru ne ved Øvre og Nedre Leirfoss. Det pekes på at for Mellomfossvegen ved inntaket til den nye interiørene og de tekniske installasjonene bør stasjonen ved Nedre Leirfoss. Begge delene vil tas vare på slik de står. De sier at A-alternativer etter vårt skjønn virke negativt inn på landskaps vil ha minst innvirkning på kulturmiljøet og mi bildet og på opplevelsesverdiene i området. nikraftverk vil opprettholde den opprinnelige Trondheimsregionens Friluftsråd aksepte funksjonen til bygningene. Ved å fjerne masse rer alternativ A, men mener minstevannførin deponiene vil man opprettholde et landskap gen bør settes til 10 m3/s (minimum 8 m3/s) som er preget av utnyttelsen av fossekraften – med tillatelse til å bygge minikraftverk. Fore fra 1600-tallet og fram til i dag. Ut fra disse grun slåtte avbøtende tiltak må gjennomføres og i nene og ut fra faren for skade på bygningene samarbeid med Trondheim kommune må det ved en ombygging anbefales det at B-alternati- utarbeides en plan for tilrettelegging for frilufts vet ikke blir ført videre. liv og rekreasjon. TOFA gir for øvrig uttrykk for Kraftstasjonene ved Øvre og Nedre Leirfoss mye av det samme som Friluftsrådet, de støtter blir også vurdert i prosjektet Kulturminner i alternativ A og krever en minstevannføring på 3 norsk kraftproduksjon (KINK). Bruken av de 10 m /s. gamle bygningene vil bli løpende diskutert og Det er dermed flere høringsinstanser som vurdert i det videre planarbeidet, vi viser blant gir uttrykk for at alternativ A er akseptabelt, annet til prosjektarbeidet ved NTNU nevnt men at den foreslåtte minstevannføringen på 5 ovenfor. Trondheim Omland Jakt- og Fiskead m3/s er i minste laget. Fylkesmannen anbefaler ministrasjon (TOFA) har for øvrig interessante ikke en vannføring lavere enn 7 m3/s, mens innspill i forbindelse med videre bruk av bygnin TOFA og Trondheimsregionens Friluftsråd me gene både ved Nedre og Øvre Leirfoss. Blant an ner den bør settes til 10 m3/s. net lanseres det en ide om vurdering av bygnin I søknaden er det i Tabell 5.1 på side 84 vist gen ved Øvre Leirfoss i forbindelse med sette kostnader for minikraftverk i Øvre og Nedre fiskanlegg for ørret i Nea-Nidelvvassdraget. Leirfoss for vannføringer på 1, 3, 5 og 10 m3/s. Vi Sjetne Grendeutvalg (SGu) har også tanker om har tatt for oss kostnadskalkylene på nytt og be kring bruk av kraftstasjonsbygningen ved Øvre nyttet NVEs håndbok 2-2000 ”Kostnadsgrunn Leirfoss. Det nevnes virksomhet knyttet til his lag for mindre vannkraftanlegg” som er basert torielag, kulturelle og kunstneriske innslag i på prisnivå 01.01.2000. Ut fra utviklingen i Statis form av konserter eller liknende. tisk sentralbyrås byggekostnadsindeks for Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretrekker vannkraftanlegg finner vi at kostnadene pr. alternativ C ut fra hensyn til fiskeproduksjon og 01.01.2004 kan antas ca. 15 % høyere enn nivået fiske samt utnyttelse av den gamle kraftverks i håndboken. På dette grunnlaget har vi kalku bygningen ved Nedre Leirfoss. Fylkesmannen lert kostnadene for minianlegg med kapasitet 5, vektlegger allmenn bruk av stasjonsbygningen 7 og 10 m3/s som vist i tabellen nedenfor. Kost ved Nedre Leirfoss slik at alternativ A anbefales nadene er basert på horisontale aggregat som framfor alternativ B. Forutsetningen er at det monteres på eksisterende maskinsalgulv 2-3 m slippes en tilfredsstillende minstevannføring på over laveste undervann og med vertikalt suge strekningen mellom fossene og ut fra konse rør. Kostnadene for bygningsmessige arbeider kvensutredningen anbefales at den ikke settes er anslått; ved montering som nevnt bør de kun lavere enn 7 m3/s. Det pekes videre på at et ne holdes rimelig lave. Ved større aggregater vil eventuelt valg av alternativ A vil kunne innebæ vertikal montasje måtte vurderes, og de byg re muligheter for tiltak på strekningen mellom ningsmessige kostnadene vil bli atskillig høyere fossene, inkludert tilrettelegging og utsetting av fordi turbinene med sugerør må monteres un fisk. Fylkesmannen nevner ikke videre bruk av der maskinsalgulvet og det må sprenges i be kraftstasjonsbygningen ved Øvre Leirfoss i sin tong og fjell for å komme ned. uttalelse. Ved en utbygging etter alternativ C vil Kostnadene øker med ca. 5 mill kr når min den bli berørt og vil ikke fremstå som historisk stevannføringen heves fra 5 til 7 m3/s og med yt intakt slik den vil gjøre hvis alternativ A velges. terligere 7-8 mill. kr fra 7 til 10 m3/s. De ekstra 68 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
kostnadene på fra 5 til 12-13 mill. kr må holdes Som nevnt vil vi sette i gang en utredning opp mot den miljømessige gevinsten ved å øke med sikte på finne fram til tiltak som kan sikre minstevannføringen fra 5 til 7 eller eventuelt 10 ørretbestanden mellom fossene ved minste m3/s. Vitenskapsmuseet ved NTNU sier i rap vannføringer mellom 5 og 10 m3/s. Vi tror at en portene at minstevannføringer på 1-5 m3/s vil kombinasjon av tilrettelegging for gyting og ut medføre et tydelig innsjøpreg i elvebassenget setting av fisk vil kunne være aktuelle virkemid mellom fossene og forholdene for fisk og andre ler for å unngå store endringer i bestandene. ferskvannsorganismer vil bli mye likt det en har Det bør også være mulig å finne fram til fysiske i en grunn, noe næringsrik innsjø. Reduserte gy tiltak for å bedre fiskemulighetene. Vi har te- og oppvekstmuligheter sammen med en re sammen med TOFA blant annet vært inne på dusert nedvandring av fisk vil sannsynligvis tanken å legge ut strømdannere av sprengstein medføre rekrutteringssvikt og en redusert ørret som kan føre til større hastighet på vannet i de bestand. En minstevannføring på 7 og 10 m3/s mest stillestående partiene. TOFA har i det hele vil gjøre endringene noe mindre og forholdene tro på at elvebassenget mellom fossene kan utvi bli nærmere dagens situasjon, men også en min kles til et ettertraktet fiskeområde hvis de for stevannføring på 10 m3/s kan gi reduserte gyte skjellige mulighetene vurderes og de rette tilta og oppvekstmuligheter for ørret og klare end kene settes i verk. ringer i fiskebestandene og fiskemulighetene.
Tabell 1 Kostnader i for minikraftverk i Øvre og Nedre Leirfoss (mill. kr, prisnivå 01.01.2004) M.vannf. (m3/s) 57 1 0 ØL NL SUM ØL NL SUM ØL NL SUM Inst. P (kW) ...... 1530 1210 2740 2140 1700 3840 3060 2430 5490 Turbin ...... 3,7 3,0 6,7 4,7 3,7 8,4 6,1 4,8 10,9 Generator...... 1,2 1,0 2,2 1,6 1,3 2,9 2,2 1,8 4,0 Trafo...... 0,2 0,2 0,4 0,3 0,2 0,5 0,3 0,3 0,6 Kontr.anl ...... 0,7 0,7 1,4 1,0 1,0 2,0 1,3 1,2 2,5 Kopl.anl...... 1,0 0,8 1,8 1,3 1,1 2,4 1,9 1,5 3,4 Sum El.mek ...... 6,8 5,7 12,5 8,9 7,3 16,2 11,8 9,6 21,4 Bygningsarbeider ...... 1,5 1,5 3,0 2,0 2,0 4,0 3,0 3,0 6,0 Sum kostnader ...... 8,3 7,2 15,5 10.9 9,3 20,2 14,8 12,6 27,4
Når vi har ferdige rapporter vedrørende til – Lokalisering av tipp og rigg tak knyttet til minstevannføring og uttalelser – Tiltak for gående/syklende og tilbakeføring omkring rystelser og stabilitet vil materialet bli av veger sendt NVE. Vi vil også orientere om regule – Redusere forurensende aktivitet og plan for ringsplaner og tiltaksplan for friluftslivet etter miljøoppfølging hvert som arbeidet går framover. For øvrig vil vi – Etterbruk av kraftstasjonsbygninger holde NVE løpende orientert om utviklingen av planene.” Følgende er nå avklart i forbindelse med vurderingen av mulige tiltak som kan sikre mil TEV har avgitt ytterligere en uttalelse i brev av jøkvalitetene i området ved en utbygging: 02.04.2004: – Ved utbygging etter alternativ A vil både kraftstasjon og avløpstunnel bli drevet gjen ”I brev av 2003-12-11 kommenterte vi uttalelse nom adkomsttunnelen ved Øvre Leirfoss ne som kom inn i forbindelse med høring av uten mellomlagring av massene (direkte søknaden om tillatelse til bygging av Leirfossen transport til Lia pukkverk) kraftverk. Trondheim kommune (TK) ba i sin – Reguleringsplan for kommunal gang og syk uttalelse om en nærmere dokumentasjon på kelveg fra Øvre Leirfoss til Bratsbergvegen hvordan kvalitetene i Nidelvkorridoren kunne er klar for offentlig utlegging. Det tas inn i ivaretas og forbedres ved en utbygging. Kom reguleringsbestemmelsene at vegen kan munen la også fram konkrete forslag til supple brukes til masse- og materialtransport un rende tiltak og videre undersøkelser: der anleggsperioden – Tiltak for å opprettholde ørretbestanden og – Fjerning av tippmasser så fort som mulig biologisk mangfold mellom fossene i Nidel – Videre undersøkelser omkring rystelser og va er utredet av Vitenskapsmuseet NTNU stabilitet (Zoologisk notat 2004-2) – Tiltak for å opprettholde ørretbestand og fis – Tiltaksplan for friluftslivet i området er utar ke mellom fossene beidet av Asplan Viak Trondheim (Rapport – Tilrettelegging for friluftsliv 02.04.2004) Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 69 Nr. 10
– Sweco Grøner har avgitt en forhåndsuttalel ningsarbeidene vil kunne gjennomføres uten, el se om rystelser og stabilitet ved sprengning ler med ubetydelige, skader på bebyggelsen og med plan for naboinformasjon og informa at de ikke vil ha skredutløsende effekt i de om sjonsrutiner (Rapport 01, 28.01.2004) liggende leireområdene. – Etterbruk av bygninger utredes som stu Riksantikvaren gjennom kulturavdelingen i dentprosjekt ved NTNU (rapport vil forelig Sør-Trøndelag fylkeskommune har omtalt beho ge i juni) vet for å verne de gamle stasjonsbygningene. Kraftstasjonene ved Øvre og Nedre Leirfoss Ved at anleggsdrifta er lagt om slik at all vurderes også i prosjektet Kulturminner i norsk masse vil bli tatt ut gjennom adkomsttunnelen kraftproduksjon (KINK). I tiltaksplanen for fri og kjørt ut av området uten mellomlagring vil luftslivet nevnes aktuelle aktiviteter i og rundt det ikke bli behov for arealer til lagring av masse bygningene som kan være med å forsterke na i elvekorridoren. Reguleringsplanen for gang tur- og kulturopplevelsene i området. Etter og sykkelveg fra Øvre Leirfoss til Bratsbergve hvert som planene avklares vil bruken av de gen vil bedre forholdene for gående og syklende gamle bygningene bli vurdert videre, blant an på permanent basis. Det vil bli satt i verk tiltak net på basis av prosjektrapporter fra studentar for å skille trafikken så langt det lar seg gjøre un beidet ved NTNU. der anleggsperioden. Med disse tiltakene me På basis av de endringene som er foreslått i ner vi at kommunens ønsker omkring lokalise opplegget for anleggsdrifta og opplysningene ring av tipper og fjerning og transport av masser som kommer fram i de tre tilleggsrapportene, er imøtekommet så langt det lar seg gjøre, sam mener vi at alternativ A totalt sett er det beste al tidig som veger tilbakeføres med sikte på sene ternativet. Landskapsinngrepene er minimale re bruk. og miljøkvalitetene i området vil i stor grad opp Med det nye driftsopplegget vil også den rettholdes og på visse områder forbedres. En ut forurensende aktiviteten reduseres betydelig. bygging etter alternativ C vil gi større gjennom Okstad tipplass vil ikke bli brukt slik at utbe strømning i elvebassenget mellom fossene, men dring av vegen ned til plassen ikke vil være nød landskapsinngrepene vil bli større og anleggs vendig. Ved utbygging etter alternativ A faller drifta i dagen vil foregå over et større område og massetransporten langs Mellomfossvegen bort, nærmere bebyggelse. Dermed vil transportu og støy og støvplage i forhold til fast bosetting lempene og støy- og støvplagene bli mer merk vil i stor grad bli redusert. Istandsetting etter bare. ferdigstilling vil være knyttet til veg og riggplass Vi legger ved tre eksemplarer av hver av de og tas inn i reguleringsbestemmelsene for ny tre rapportene. Til orientering sender vi kopi av gang- og sykkelveg. dette brevet vedlagt tilleggsrapportene til I tiltaksplanen for friluftsliv i området fra Ne Trondheim kommune, Fylkesmannen i Sør dre til Øvre Leirfoss beskrives en rekke tiltak Trøndelag og til Direktoratet for naturforvalt som tar sikte på å forbedre miljøkvalitetene. I til ning. Vi vil be Trondheim kommune komme legg til gang- og sykkelveg foreslås supplering med en tilleggsuttalelse på bakgrunn av de end og utbedring av stisystemet med stikkadkom ringene vi foreslår i prosjektet.” ster ned til elva. Det foreslås økt parkmessig opparbeiding av noen områder, vurdering av be Kommentarer fra kommunen til TEVs merknader til lysning, møblering med benker og bord, samt gapahuker med bålplasser som forbedringstil høringsuttalelsene tak ved eksisterende fiskeplasser. I samarbeid Trondheim kommune ble gitt anledning til å kom med Trondheim kommune er vi innstilt på å me med en tilleggsuttalelse til søknaden, basert på gjennomføre de foreslåtte tiltakene. de konkretiseringer og endringer som TEV foreslo Rapporten fra Vitenskapsmuseet beskriver i sitt brev av 02.04.2004. Saken ble behandlet poli en rekke tiltak for bevaring av ørret og biologisk mangfold mellom fossene ved minstevannførin tisk av kommunen ved møte i bygningsrådet den ger mellom 5 og 10 m3/s. Det forventes at de 21.09.2004 der det ble gjort følgende vedtak mot tre foreslåtte tiltakene vil bidra positivt for å opp stemmer: rettholde varierte næringsforhold og en fortsatt ørretproduksjon på strekningen. I tillegg vil ut ”Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansaker setting av fisk opprettholde et ønsket fiske. Til forutsetter at en eventuell utbygging av et nytt rettelegging for fiske vil bidra til å opprettholde kraftverk ved Leirfossene skal ivareta kommu og øke tilgjengeligheten i et populært friluftsom neplanens mål, bestemmelser og retningslinjer råde. om å ivareta og videreutvikle Nidelvkorridoren Forhåndsuttalelsen om rystelser og stabili som rekreasjonsområde, landskapselement, tet peker på flere forhold rundt planlegging og viktig område for biologisk mangfold og fiskebi utførelse av sprengningsarbeider og tiltak for å otop. sikre at hensynet til omgivelsene blir ivaretatt Bygningsrådet/Det faste utvalg for plansa beskrives. Det legges spesiell vekt på gode in ker mener det kan arbeides videre med en ut formasjonsrutiner, besiktelse av bygninger og redning av utbygging etter alternativ C hvor rystelsesmålinger. Det forventes at spreng- man opprettholder dagens minstevannføring på 70 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
30 m3/s. En forutsetter videre at foreslåtte avbø Rystelser og stabilitet ved sprengning tende tiltak gjennomføres. De avbøtende tiltake Kommunen ba i sin høringsuttalelse om ytterli ne forutsettes kostnadsberegnet og de totale gere utredning av rystelser og stabilitet ved samfunnsøkonomiske gevinster må anvises for sprengning samt hvordan forhold rundt infor aktuelle alternativ. masjon til innbyggerne i området kunne ivare Trondheim kommune forutsetter videre at tas. SWECO Grøner AS har utarbeidet en for det i konsesjonsvilkårene stilles vilkår om avbø håndsuttalelse om rystelser og stabilitet ved tende tiltak, anleggstid, anleggstransport og til sprengning. effektkjøringen slik at skade på livsvilkårene til Rapporten inneholder forslag til tiltak som laks og sjøørret unngås. skal redusere faren for skade som følge av rys Trondheim kommune ønsker en grundig telser og sikre at hensyn til omgivelsene blir iva konsekvensanalyse av effektkjøring for kraftver retatt. Dette omfatter naboinformasjon, byg kene i hele vassdraget, spesielt i forhold til Ni ningsbesiktigelse, fastsetting av maksimale til delva som lakseelv. latte rystelser, prøvesprengning og rystelsesmå Det forutsettes videre kontakt mellom kom linger. Rapporten inneholder også forslag til munen og Trondheim Energiverk vedrørende plan for naboinformasjon og informasjonsruti reguleringsplankravet mellom fossene, ved Ne ner. dre Leirfoss, ved gjennomføring av de ulike av Rapporten slår fast at det ikke er grunn til å bøtende tiltakene, etablering av et driftsfond, og anta at rystelser fra sprengningene ved Leirfos opplegg for etterundersøkelser og oppfølging av sene kraftverk skal utløse kvikkleireskred, eller disse.” på annen måte utgjøre fare for omgivelsene, men anbefaler nærmere vurdering av grunnfor hold i området som influeres av anleggsarbeide Til møtet var det lagt frem en innstilling som av ne. vek noe fra det endelige vedtaket i bygningsrådet Trondheim kommune forutsetter at foreslåt ved at administrasjonen anbefalte at det ble arbeidet te tiltak i rapport fra SWECO gjennomføres. videre med en utbygging etter alternativ A. Fra administrasjonens siste innstilling siterer vi Videreutvikling av friluftstilbudet langs Nidelva følgende: Trondheim Energiverk ble bedt om å utarbeide planer for hvordan friluftslivet i det berørte om ”…… rådet kunne ivaretas og forbedres. Oversendte TEV har kommet med følgende tilleggsutred tiltaksplan for friluftsliv inneholder flere tiltak som vil bidra positivt inn mot videreutvikling av ninger: tilbudet langs Nidelva. Dette gjelder for eksem pel utbedring av eksisterende fiskeplasser og – Tiltak for å opprettholde ørretbestanden og supplering av stisystem. Trondheim kommune biologisk mangfold mellom fossene i Nidel forutsetter at de fleste tiltakene gjennomføres i va (Vitenskapsmuseet, NTNU, 2004) tråd med tiltaksplanen og i dialog med kommu – Tiltaksplan for friluftslivet (Asplan Viak, nen. Kommunen kommenterer under noen mo 2004) menter i tiltaksplanen nærmere. – Forhåndsuttalelse om rystelser og stabilitet Områder med fra før lite tilrettelegging, bør ved sprenging med plan for naboinforma fortsatt i størst mulig grad få beholde sitt natur sjon og informasjonsrutiner (Sweco Grøner, lige preg. 2004) For friluftsliv og fiske er det viktig å se vann speilet og å komme ned til elva. Det vil derfor Rapport om etterbruk av bygninger skulle være behov for enkelte åpninger ned mot elva. foreligge i juni 2004, men er ikke oversendt Imidlertid bør det ikke foretas spesiell tilrette Trondheim kommune. legging og åpninger i Leira naturreservat. Trondheim kommune vil bidra inn i detaljplan leggingen videre både med tanke på turveger, 1.0 Kommunens vurderinger åpninger mot elva og eventuelt utemøblement. Behov for mellomlagring Det bør utarbeides en infostrategi som gjel der både før og under anleggstida. Det bør utar Fordi massene vil bli drevet ut gjennom ad beides permanente informasjonsopplegg som komsttunnelen ved Øvre Leirfoss og fraktet di en del av friluftslivstiltakene for området. Tavler rekte til Lia Pukkverk er det ikke lenger behov som kan brukes kan være en del av et standard for mellomlagring av masse i Nidelvkorridoren friluftsmøblement. ved utbygging etter alternativ A. Trondheim Når det gjelder forslaget om at det bør utar kommune vurderer dette som positivt fordi man beides ny reguleringsplan for området ved Ne med dette forhindrer to store massedeponi dre Leirfoss så forutsetter kommunen dette, innenfor korridoren med tilhørende negative men mener TEV også må ha ansvar for å utar konsekvenser både for friluftsliv, biologisk beide reguleringsplanen. Reguleringsplanen mangfold og landskap. må bl.a. sikre natur- og landskapskvaliteter i om Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 71 Nr. 10 rådet. Kommunen har bl.a. et ansvar for å ivare av de få strykpartiene og en viss vannhastighet. ta laksestammen i Nidelva og det forutsettes at Ulike avbøtende og fiskeforsterkende tiltak for reguleringen bidrar til dette. Konsekvenser av naturlig reproduksjon av ørret er vurdert ut over tilgjengelighet, landskap og laksestamme skal en minstevannføring på 10 m3/s. Dette gjelder: belyses og ivaretas. Det forutsettes videre kon takt mellom TEV og Trondheim kommune for – Tilrettelegging av gyteplasser for ørret et håndteringen av det praktiske rundt regule tersom strekningen sannsynligvis har man ringsplanarbeidet ved Nedre Leirfoss. gel på gode gyteplasser I kommunens høringsuttalelse ble det bedt – Bygging av strømstyrere for å snevre inn løp om tiltak for å gjenskape fosseeffekten. TEVs og øke strømdraget, samt utlegging av stein forslag til tiltak retter seg inn mot en ”Fossens blokker dag” der man skal arbeide videre med å finne – Det har vært ombygginger av dammen på fram til en dag hvor man slipper svært mye Nedre Leirfoss i slutten av 1980-tallet. Da ble vann. Trondheim kommune vil peke på at et an terskelhøyden for vanninntaket økt med ca. net alternativ kan være å la ”Fossens dag” gå 30 cm. Før denne økningen i høyde har TEV over flere dager, for eksempel 4-6 timer lørdag opplyst at vannstanden ble holdt noe under og søndag, ev. flere helger i sommermånedene. terskelen (dvs. 30-50 cm lavere enn i dag). Kommunen imøteser det videre arbeidet med Dette ga betydelig større vannhastighet på dette. enkelte strekninger mellom fossene (enn i Av hensyn til viltet forutsettes det at riggom dag). For å kompensere noe for redusert rådene istandsettes etter endt anleggsperiode. strømhastighet pga. redusert vannføring et Trondheim kommune savner en beskrivelse ter alternativ A, er det fokusert på at en sen av hvordan Mellomfossvegen skal forbedres king av vanninntaket på Nedre Leirfoss til som turvei, jf. høringsuttalelsen høst 2003, og gammelt nivå kan være et aktuelt tiltak. forutsetter at dette tas inn som tiltak i tiltaksplan Hvor stor en slik senking må være for å gi for friluftsliv. positive effekter kan være vanskelig å vurde Kommunen forutsetter at TEV etablerer et re, men vi må forutsette at maks. senking driftsfond som skal sikre tilfredsstillende vedli (dvs. 50 cm) må etterstrebes. kehold av gjennomførte tiltak for friluftsliv langs Nidelva. Driftsfondets formål og størrelse avkla Vitenskapsmuseet sier at selv med dagens res nærmere i dialog med kommunen. minstevannføring på 30 m3/s er sannsynligvis rekrutteringen av ørret ujevn, og en reduksjon i Minstevannføring – tiltak for bevaring av ørret minstevannføring vil kunne true en naturlig re bestanden og biologisk mangfold mellom fossene produksjon av ørret på strekningen mellom fos i Nidelva sene. Videre sier de at en minstevannføring på TEV ønsker en minstevannføring på fortrinnsvis 10 m3/s sammen med de avbøtende tiltakene 5m3/s (ev. max 10m3/s) ved en ev. kraftutbyg uansett ikke vil kunne kompensere for redusert ging. Alle minstevannføringer over 10m3/s vur vannføring og opprettholde den naturlige ørret deres som uøkonomisk av TEV og derfor uaktu produksjonen på dagens nivå. Likevel mener Vi elle ved en ev. kraftutbygging. Problemstillin tenskapsmuseet at tiltakene kan være et viktig gen knyttet til minstevannføringen var en bidrag til i størst mulig grad å opprettholde bio utløsende faktor for kommunens foreløpige an logisk mangfold og ørretproduksjon i området. befaling av alternativ C som innebar en minste Det knyttes en viss usikkerhet til om de ulike til vannføring tilsvarende dagens (30m3/s) og var takene vil ha den ønskede effekten. Dersom en tuftet på ønsket om å opprettholde naturlig re ikke skulle lykkes med en fortsatt naturlig ørret produksjon av ørret i Nidelva. produksjon på strekningen anbefaler Viten I møte mellom TEV, Vitenskapsmuseet og skapsmuseet at en må vurdere utsetting av fisk Trondheim kommune den 8.1.2004 ble det dis for å opprettholde et sportsfiske. kutert mulige tiltak for å opprettholde en ørret Trondheim kommune er av den oppfatning bestand og bevare biologisk mangfold best mu at en tilretteleggelse for naturlig produksjon av lig mellom fossene ved utbygging etter alterna ørret på strekningen mellom fossene må tilstre tiv A. På bakgrunn av dette møtet ble bes så langt som mulig. I så måte er alternativ C Vitenskapsmuseet bedt om å vurdere tiltak for å med dagens minstevannføring på 30 m3/s å fore bevare det biologiske mangfoldet og ørretpro trekke. duksjon tilpasset en minstevannføring fra 5 til 10 Dersom utbyggingen likevel skjer etter al m3/s. ternativ A forutsettes det at minstevannføringen I notat fra Vitenskapsmuseet av mars 2004 ikke blir satt lavere enn 10 m3/s. Videre forutset (NTNU- notat 2004-2) konkluderes det med at tes at de aktuelle tiltakene som er vurdert av Vi en minstevannføring på under 10 m3/s ikke vil tenskapsmuseet gjennomføres. Likeså må tilta være tilrådelig, og i seg selv være det beste en kene følges opp med etterundersøkelser for å kelttiltak ved alternativ A. Dette ut fra at fore kontrollere om tiltakene fungerer som de skal. komsten av mange bunndyrarter (biologisk Tiltakene må ev. justeres eller utvides for å opp mangfold) og ørretens rekruttering er avhengig nå en tilfredsstillende opprettholdelse av bioto 72 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
pen dersom etterundersøkelsene viser at dette Tiltak for gående og syklende/anleggstransport er nødvendig. Reguleringsplanarbeid knyttet til gang/og syk Eventuelle utsettinger av fisk bør ikke iverk kelveg på strekningen Øvre Leirfoss - Brattsbe settes før oppfølgende undersøkelser og tiltak rgveien er igangsatt og planforslag sendt kom tilsier at dette er å anbefale for å kunne opprett munen. Bruken av Mellomfossvegen i anleggs holde en tilfredsstillende ørretbestand på strek perioden er ikke belyst og det bes om at TEV ningen. Det forutsettes videre kontakt mellom klargjør omfang av bruk og ev. behov for endrin Trondheim kommune og TEV når det gjelder ger av veien når utbyggingsalternativet er av forhold og tiltak som går ut på bevaring av ørret klart. Som utgangspunkt bør det skje minst mu bestanden og biologisk mangfold mellom fosse lig anleggstransport langs Mellomfossvegen. I ne i Nidelva. anleggstiden bør det tilstrebes en trafikksikker Notatet fra Vitenskapsmuseet belyser ikke mulighet til å ferdes over Øvre Leirfoss for gåen konsekvensene ved endret strømningsforhold de og syklende. like over Nedre Leirfoss ved utbygging etter al ternativ C. Etterbruk av bygninger En eventuell senking av dammen på Nedre Leirfoss med 30-50 cm må også vurderes i for Trondheim Energiverk har engasjert NTNU når det gjelder etterbruk av bygningene ved Nedre hold til beredskapsmessige forhold angående Leirfoss. Vurderinger knyttet til dette er enda dambrudd lenger oppe i vassdraget. Dette er et ikke oversendt Trondheim kommune. Det for tema i seg selv i forhold til fortsatt vedlikehold utsettes videre kontakt mellom TEV og Trond og standard på damkonstruksjonene i Nedre og heim kommune når dette materialet foreligger Øvre Leirfoss. Vi forutsetter at beredskapsmes og for nærmere vurderinger rundt etterbruken. sige forhold blir ivaretatt Effektkjøring Vannkvalitet og begroing Vitenskapsmuseet (rapport 2002-4) konklude rer med at det som i langt større grad enn selve Vannkvaliteten i Nidelva påvirkes i stor grad av utbyggingen kan komme til å påvirke laks- og tilsig og avrenning fra nedbørfeltet, særlig i for sjøørretfisket i Nidelva i negativ retning, er den bindelse med nedbørsperioder. Elvestreknin forventede økningen i hyppighet av døgnregule gen fra Nedre Leirfoss og ut til fjorden har klart ring fra kraftverkene i Nidelva i årene fremover, større variasjon i vannkvalitet enn i øvre partier noe som også har konsekvenser for området av elva. Begroing er i hovedsak relatert til meng nedenfor Nedre Leirfoss. Dette forventes å skje de næringsalter (nitrogen og fosfor). Bak uavhengig av reguleringsalternativ, og er ikke grunnsverdier for næringsalter i Nidelva er til direkte koblet opp mot kraftutbyggingen i Leir svarende nivået i næringsfattige vassdrag. Epi fossene alene, men henger sammen med Brats soder med økning i tilførsel av næringssalter berg kraftverk og hvordan Leirfossene og Brats kan imidlertid stimulere til vekst av alger, moser berg kraftverker skal virke sammen slik at mest og høyere planter i elveleiet. Periodevis tilførs mulig energi blir produsert. Heller ikke i dag er ler av næringsalter er angitt å være årsak til re døgnreguleringen optimal i forhold til fisken, og lativt kraftig begroing som har etablert seg i dersom hyppigheten i døgnreguleringen øker nedre deler av Nidelva. Stedvis finnes også store vil dette kunne ha store negative virkninger for begroinger i partiet mellom fossene. både fiskeproduksjonen og utøvelsen av fiske. Vurderinger foretatt av Vitenskapsmuseet Effektkjøring kan innebære brå og raske (Rapport 2002-4) viser at ingen av utbyggingsal endringer i vannføringen nedenfor Nedre Leir ternativene forventes å gi store endringer i foss. Generelt er dette negativt for laksefisk, et vannkvalitet. Ingen av utbyggingsalternativene tersom slike variasjoner kan føre til økt dødelig forventes å føre til vesenlige endringer i begro het hos ungfisk (yngel) som kan strande (jf. tid ing i elva nedstrøms Nedre Leirfoss. Mellom ligere undersøkelser i Nidelva). Også tørrleg Øvre og Nedre Leirfoss kan alternativ A føre til ging av gytegroper med rogn/egg er et pro en generell nedgang i mengde begroing, som blem. Stadige vannstandsvariasjoner fører erfa ikke kan oppfattes som negativt. Derimot for ringsmessig også til dårlig bitevillighet og prak ventes en økning i mengde og antall planktonla tiske problemer med utøvelse av fisket. ger som periodevis kan være sjenerende. Ved Laksestammen i Nidelva har regional/na- en utbygging etter alternativ B eller C vil en sjonal verdi og Trondheim kommune forutset sannsynligvis få redusert mengde planteplank ter derfor at raske variasjoner i vannføring unn ton, men stimulere vekst av større alger (makro gås. Ev. endringer i vannføring må skje gradvis alger) nedstrøms Øvre Leirfoss. Økt begroing slik at ungfisk har mulighet til å følge vann kan her føre til lokale problemer med utøvelse strømmen. Særlig sårbare perioder for laks og av fiske. sjøørret vil være når rogn/egg ligger i gytegro Etterundersøkelser vil danne grunnlag for per. Tørrlegging av gytegroper er en trussel eventuelle justeringer også i forhold til vannkva mot naturlig reproduksjon av laks og også sjøør litet og begroing. ret. Trondheim kommune forutsetter at man i Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 73 Nr. 10 konsesjonen stiller vilkår til effektkjøringen slik tersom fluefiske på enkelte strekninger vil falle at skade på laks og sjøørret unngås. bort. Trondheim kommune har til uttalelse fer Ørretstammen har stor lokal verdi ettersom digstilling av ordningen med nasjonale lak det på elvestrekningen ovenfor lakseførende sevassdrag og laksefjorder med høringsfrist strekning (mellom Selbusjøen og Nedre Leir 01.10.04. Nidelva er et av de aktuelle laksevass foss) i dag finnes ørret av god kvalitet samt at fis drag som nå (fase 2) skal vurderes om det skal ke etter ørret på strekningen både er ettertrak inngå i de totalt 50 bestandene som til slutt skal tet og særegent. Bevaring av ørretstammen og få status som nasjonale laksevassdrag. Nidelva biotopen er således viktig for kommunen. innehar to av til sammen 4 kriterier for å bli et Alternativ C opprettholder dagens minste nasjonalt laksevassdrag, nemlig at elva har tall vannføring mellom fossene, og mest sannsynlig rike laksebestander med høy produktivitet og naturlig reproduksjon av ørret. For deler av har stor laksstamme. Dersom Nidelva får status strekningen kan man få et mer attraktivt fiske som nasjonalt laksevassdrag, vil Stortingets ved enn i dag. For utøvelsen av fisket vil en forventet tatte prinsipper for forvaltning av nasjonale lak økning i vannføring i juni medføre større drag sevassdrag gjelde samtidig som det blir foretatt på strykstrekningene, noe som vil være en for en individuell vurdering av hva som er forsvarlig del, særlig for fluefiske. Lavere vannføring fra forvaltning av laksestammen. Dette kan påvirke midt i juli til midt i september kan på den annen hva som kan gjøres av tiltak i og ved vassdraget. side virke negativt. Det forutsettes uansett at en eventuell effektkjø Alternativ C bidrar imidlertid til to nye ter ring ikke skal medføre negative konsekvenser renginngrep i Nidelvlandskapet. Det ene repre for laks- og sjøørretfiske i Nidelva. sentert ved tilbygg til Øvre Leirfoss, det andre Mellom fossene vil en utbygging etter alter ved nytt inntak på vestsiden av elva like over Ne nativ B eller C gi et mer attraktivt fiske enn ved dre Leirfoss. I tillegg hersker det usikkerhet om alternativ A. Mindre vannføring og vannhastig konsekvensene av endret strømningsforhold het ved alternativ A påvirker utøvelsen av fiske mellom det nye inntaket og Nedre Leirfoss. Ut negativt. bygging etter alternativ C vil foruten dette med føre mer anleggstrafikk langs Mellomfossvegen Reguleringsplan for området mellom fossene pga. at masse fra nytt anlegg i fjell ved Nedre Fordi kraftutbyggingen skal skje nært store be Leirfoss må transporteres ut. folkningskonsentrasjoner i en by hvor mange For både alternativ A og C er åpning av for bruker Nidelvkorridoren, er Trondheim kom byggningen i tangen nedenfor Nedre Leirfoss munes utgangspunkt at det bør utarbeides en forutsatt som avbøtende tiltak som skal bidra til reguleringsplan, også for området mellom fos å opprettholde strømningsforholdene, og der sene. En reguleringsplan bidrar bl.a. til å avkla med fiske på østsiden av tangen. re omfang og konsekvenser av anleggstran Laksestammen i Nidelva har regional/nasjo- sport, videreutvikling av Mellomfossvegen til nal verdi. Når det gjelder den totale vannførin turvei og andre tiltak for friluftsliv. Det forutset gen nedenfor Nedre Leirfoss vil den uavhengig tes videre kontakt mellom TEV og kommunen av utbyggingsalternativ bli tilnærmet lik den når det gjelder spørsmål knyttet til regulerings man har i dag, men de relative andelene mellom planarbeid i dette området. Bratsberg og elvekraftverkene vil endres, spesi elt om vinteren ved at en større andel av tappin Utbyggingskostnadene/samfunnsøkonomi gen blir lagt til elveløpet. Det som i større grad enn selve kraftubyggingen kan påvirke produk De avbøtende tiltakene er ikke kostnadsbereg sjonen og utøvelse av fiske både for laks og sjø net og heller ikke trukket inn som grunnlag for ørret i negativ retning er effektkjøringen. Det er utgiftene ved utbyggingsalternativene. Etter derfor viktig at konsesjonsvilkårene utformes kommunens oppfatning er derfor de samfunns slik at dette ikke medfører negative konsekven økonomiske forholdene mangelfullt belyst, og ser for lakse- og ørretfiske. Forhold knyttet til vi anser dette som vesentlige forutsetninger for avbøtende tiltak, etterundersøkelser og an valg av løsning. leggstid bør også reguleres. Det er foreslått en rekke avbøtende tiltak 2.0 Konklusjon både i tidligere utredninger og i tilleggsutred Alternativ A - medfører sterkt redusert minste ninger. Trondheim kommune legger til grunn at vannføring mellom fossene i forhold til dagens alle disse gjennomføres, med de supplerende situasjon. Den reduserte vannføringen mellom momenter som er nevnt her og i kommunens fossene vil bidra til at området endres i retning høringsuttalelse som ble behandlet i formann mot et vann med innsjøpreg, noe som kan true skapet 14.10.03. den naturlige reproduksjon av ørret og bevaring I forbindelse med kraftutbyggingen er det av biologisk mangfold på strekningen. En ut allerede igangsatt arbeid med regulering av ett bygging etter alternativ A øker sannsynligheten område (Brattsbergveien – Øvre Leirfoss). For for at det må settes ut fisk for å opprettholde en å sikre ryddige og åpne prosesser ser kommu tilfredsstillende ørretbestand. Utøvelsen av fis nen det som nødvendig at det også utarbeides ke vil også bli påvirket av redusert vannføring et- reguleringsplan for området ved Nedre Leir 74 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
foss, slik også TEV har foreslått. Kommunen heim. Ned til Selbusjøen går vassdraget under nav mener at det også for området mellom fossene net Nea, mens nedenfor Selbusjøen heter elva Nid kan være naturlig med et reguleringsplanar elva. beid. Kommunen avventer imidlertid endelig Som nevnt eier TEV i alt 14 kraftstasjoner i vass valg av utbyggingsalternativ før plankravet mel draget. I tillegg har Selbu Energiverk AS noe kraft lom fossene avklares endelig. Trondheim kommune må veie hensyn til produksjon i sidevassdraget Slindelva som renner naturlig reproduksjon av ørret mellom fossene ut i Selbusjøen. TEV har i alt 7 reguleringsmagasin opp mot to nye landskapsinngrep i Nidelvkorri i vassdraget, hvorav Selbusjøen er det nederste. I til doren. Alternativ C ser ut til å ivareta hensyn til legg til å være et betydelig reguleringsmagasin lig ørretbestanden best, mens alternativ A ivaretar ger også inntakene til Bratsberg, Løkaunet og Sve landskapshensynene best. For begge alternati an kraftverk i dette magasinet. Bratsberg er det yng vene legges det opp til en videreutvikling av fri ste av disse og det ble gitt konsesjon for utbygging luftstilbudet i området. av kraftverket i 1974. Ut fra en totalvurdering finner Trondheim kommune å vektlegge hensynene til landskaps Bratsberg kraftverk utnytter fallet fra Selbusjø kvalitetene i Nidelvkorridoren. Dette fordi fore en og nesten ned til fjordnivå i og med at utløpet lig slåtte avbøtende tiltak trolig vil bidra til naturlig ger ved foten av Nedre Leirfoss. Løkaunet og Svean reproduksjon av ørret mellom fossene kan ivare er parallelle kraftverk som har utløp i Nidelva ned tas tilfredsstillende. Trondheim kommune me enfor Selbusjøen. Videre nedover i Nidelva ligger ner derfor at det kan arbeides videre med sikte kraftverkene Fjæremsfossen samt Øvre og Nedre på utbygging etter alternativ A. Dette forutsetter Leirfoss, (heretter kalt henholdsvis ØL og NL). De 3 imidlertid en minstevannføring på 10m /s samt to sistnevnte er de eldste kraftverkene i vassdraget. at foreslåtte avbøtende tiltak beskrevet i utred Slukeevnen i ØL og NL er imidlertid en god del la ningene gjennomføres. Dersom etterundersø vere enn de øvrige kraftverkene i Nidelva, slik at kelser viser at avbøtende tiltak ikke fungerer til fredsstillende, må de avbøtende tiltakene juste verken kapasiteten eller effekten til disse andre res og eventuelt utvides. kraftverkene blir utnyttet fullt ut fordi dette vil gi Det forutsettes videre at anleggsperioden flomtap i ØL og NL. blir så kort som mulig og at det settes vilkår i I forbindelse med tillatelsen til bygging av Brats konsesjonsvilkårene som ikke medfører negati berg kraftverk er det satt som krav at det skal renne ve konsekvenser for lakse- og sjøørretfiske.” minst 30 m3/s i Nidelva, målt ved Svean kraftverk. Tidvis vil det likevel gå betydelig større vannmeng der i elva. Norges Vassdrags- og energidirektorats (NVEs) merknader Søknaden Innledning Det er søkt om konsesjon etter vannressursloven Søker for bygging av nytt Leirfossene kraftverk og byg Trondheim Energiverk Kraft AS (TEV) er et heleid ging av to små kraftverk som skal utnytte den min datterselskap av Trondheim Energiverk AS. Dette stevannføringen som eventuelt blir pålagt sluppet selskapet ble opprinnelig etablert som kommunalt mellom fossene. selskap så langt tilbake som i 1901 i forbindelse med Videre er det søkt om konsesjon etter energilo at det eldste kraftverket i Nidelva, Øvre Leirfoss, ble ven for etablering av nødvendige elektriske satt i drift. Selskapet er senere gjort om til aksjesel høyspentanlegg og kraftlinjer. skap og organisert som konsern. I januar 2002 kjøp I fall det ikke oppnås minnelige avtaler med te Statkraft SF alle aksjene i Trondheim Energiverk grunn- og rettighetshavere, søkes det om konsesjon AS. Dette selskapet er 100 % eid av den norske stat. etter oreigningsloven for erverv av nødvendig TEV eier og driver i alt 14 kraftverk i Nea-Nid- grunn til tippområder, anleggsrigger, rett til å anleg elvvassdraget. I gjennomsnitt produseres det drøyt ge midlertidige og permanente veier og forsterking 2,5 TWh/år i disse kraftverkene. Trondheim Ener av eksisterende veier. Det er også søkt om rett til giverk AS har dessuten en eierandel på 48,5 % i sel forhåndstiltredelse. skapet ”Kraftverkene i Orkla”. Total kraftproduk TEV har også søkt om konsesjon etter forurens sjon for Trondheim Energiverk AS og TEV er på ningsloven til arbeidene i anleggstiden. gjennomsnittlig ca. 3,2 TWh/år. TEV ønsker primært å erstatte ØL og NL med et nytt Leirfossene kraftverk som skal utnytte begge Eksisterende forhold i vassdraget fallene samlet i en stasjon. TEV har ervervet fallret Nea-Nidelvassdraget har en samlet lengde på ca. tighetene før det ble krav om for konsesjon for er 160 km og et samlet nedbørfelt på ca. 3100 km2 fra verv av fallrettigheter. Det er heller ikke noe nytt fall vassdragets kilder i Sylan fjellområde i grenseområ som skal erverves. Industrikonsesjonsloven kom det mot Sverige og ned til utløpet i sjøen i Trond- mer derfor ikke til anvendelse. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 75 Nr. 10
Forholdet til Samlet plan (SP), Verneplan for vassdrag tetene og mangfoldet i utfartsterrenget og samtidig (VP) og andre planer legges til rette for et mest mulig allsidig friluftsliv og Forholdet til SP flerbruksutnytting av utfartsterrenget. Målsettingene i begge de to sistnevnte planene TEV søkte i juni 1999 om unntak fra SP-behandling er ivaretatt og videreført i den nylig vedtatte kom med den begrunnelse at tiltaket var et opprustings muneplanens arealdel for området. og utvidelsesprosjekt. Direktoratet for naturforvalt Leira edelløvskogreservat ligger på østsiden av ning innvilget slikt unntak ved brev av 06.05.1999. Nidelva og favner deler av strekningen fra ØL og Prosjektet kan således konsesjonsbehandles. ned mot NL. Reservatet vil ikke bli berørt av de fore liggende planene for tekniske inngrep uansett valg Forholdet til VP av alternativ. Nidelva er ikke vernet i Verneplan I til IV, og er hel ler ikke foreslått blant vassdragene i supplering av Kort presentasjon av alle alternativ verneplan. Det er lagt frem i alt 4 alternativ for opprusting og ut videlse i ØL og NL. Nasjonale laksevassdrag Alternativ 0 innebærer at det blir foretatt vedli Nidelva utgjør ett av de 27 vassdrag som er aktuelle kehold og nødvendig utskifting av eksisterende pro i den høringen som nå pågår i regi av DN i forbindel duksjonsutstyr, og at dagens slukeevne i kraftverke se med at antallet nasjonale laksevassdrag skal utvi ne forblir uendret. des med 13 stk. slik at det samlede antallet nasjona Alternativ A er hovedalternativet til TEV. Alter le laksevassdrag kommer opp i 50 stk. Høringsfris nativet innebærer at de to eksisterende kraftstasjo ten er satt til 01.10.2004. nene erstattes med en ny kraftstasjon i fjell. Avløpet fra kraftstasjonen kobles sammen med avløpet fra Forholdet til andre planer Bratsberg kraftverk. Slukeevnen i kraftverket økes 3 Nidelva med ØL og NL ligger forholdsvis sentralt til 90 m /s for å komme på nivå med de øvrige kraft plassert i et grøntområde i Trondheim kommune. verkene i Nidelva slik at ØL og NL ikke lenger Det finnes av den grunn flere planer som omtaler er”flaskehalser” i produksjonssystemet. De gamle forholdet til Nidelva. kraftstasjonene blir i stor grad frigjort for annen bruk med unntak av at det er planlagt installert mi Kommuneplanen niaggregater som skal utnytte minstevannføringen i ØL og NL. I søknaden har TEV foreslått at det slip Det aktuelle berørte området inngår i Nidelvkorri pes en minstevannføring på 5 m3/s mellom fossene. doren hvor det forutsettes at hensynet til langsiktig Alternativ B innebærer at det installeres nye forvaltning av natur- og kulturlandskap legges til maskiner med økt slukeevne i de eksisterende grunn for landbruk, vern og allmenn rekreasjon. kraftstasjonsbygningene. Noen av de gamle aggre I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt av gatene må fjernes for å få plass til de nye. Utskiftin bystyret 27.03.2003, er området avsatt til LNF-områ- gen er planlagt utført med et minimum av produk de, naturvernområde, og byggeområde grønnstruk sjonstap. Av den grunn må det første nye aggregatet tur. I planen er det lagt vekt på å ivareta de ulike kva i begge stasjonene være på plass før de gamle stop litetene i Nidelvkorridoren. pes og demonteres. Plassmessig er det mulig å få til I forarbeidene til arealdelen (Grønn kommu dette i NL, mens i ØL må det settes opp et tilbygg til nedelplan) er ambisjonene om å trygge og forbedre stasjonen for å få plass til det første aggregatet. I det mulighetene for allment friluftsliv understreket. te alternativet må det også installeres nye trykkrør Arealdelen innehar også ambisjoner om å holde fra inntaksbassengene og ned til stasjonene. De vannstrengen fri for anlegg og varige inngrep som gamle rørene vil deretter bli demontert. kan være til ulempe for elvas betydning som land Alternativ C innebærer mer omfattende byg skapselement, biotop, fiskeområde og rekreasjon. ningsarbeider enn alternativ B selv om vannet også her skal utnyttes i to ulike kraftverk, ØL og NL. Andre planer I ØL vil de samme prinsippene som i alternativ Det foreligger 2 andre planer for Nidelvkorridoren i B bli fulgt, mens ved NL vil det bli bygget en ny det aktuelle området. kraftstasjon i fjell liggende på vestsiden av elva, dvs. Vannbruksplan for Nidelva, (Trondheim kom vis a vis eksisterende kraftverk. Grunnen til at den mune, 1988), som inneholder 6 fagrapporter samt blir flyttet til andre siden av elva skyldes at en da handlingsprogram, har lagt føringer for arealdispo unngår inngrep rundt den bevaringsverdige gamle nering og tilretteleggingstiltak langs Nidelva. Noen kraftstasjonen. Avløpet fra nye NL vil bli koblet av tiltakene er gjennomført, andre ikke. sammen med avløpet fra Bratsberg kraftverk. Handlingsplan for friluftsliv, (Trondheim kom I både alternativ B og C vil kraftverkene få en mune, 1991) har som målsetting å sikre naturkvali- slukeevne på 90 m3/s. 76 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Produksjon og kostnader både i mill. kr pr. 2002 og i kr/kWh fremgå for de I tabellen nedenfor vil produksjonsøkning, ny årlig enkelte alternativ: samlet produksjon og utbyggingskostnader målt
Alt. 0 Alt. A Alt. B Alt. C Kostnader...... 220 mill. kr 240 mill. kr 308 mill. kr 328 mill. kr Økt produksjon*...... 35 GWh/år 43 GWh/år 45 GWh/år 45 GWh/år Dagens produksjon ...... 150 GWh/år 150 GWh/år 150 GWh/år 150 GWh/år Total produksjon ...... 185 GWh/år 193 GWh/år 195 GWh/år 195 GWh/år Utbyggingskostnad ...... 1,19 kr/kWh 1,24 kr/kWh 1,58 kr/kWh 1,68 kr/kWh * Økt produksjon er netto produksjonsøkning hvor det er tatt hensyn til at produksjonen i Bratsberg kraftverk vil gå noe ned. Verdien av økt effekttilgang er ikke medregnet.
I alternativ B og C vil produksjonen øke med ca. Teknisk plan 2 GWh mer pr. år enn for alternativ A. Grunnen til Kraftstasjon(er) dette er hovedsakelig på grunn av en bredere vir kningsgradskurve for den type turbin (Kaplan) som Alternativ A er valgt i de to alternativene. Kostnadene for alterna Dette er hovedalternativet til TEV. Planen går ut på tivene ligger imidlertid en del høyere. å erstatte nåværende ØL og NL med et nytt Leirfos Verdien av økt effekt ligger ikke inne i tallene sene kraftverk som bygges inne i fjellet vest for ØL. ovenfor. TEV har beregnet nåverdien av en tilleggs Kraftverket installeres med to aggregater med slu effekt på 14 MW til å være på 37 mill. kr over en ana keevne på henholdsvis 35 m3/s og 55 m3/s. I lange lyseperiode på 40 år. perioder om sommeren fra vårflommens slutt vil NVE har kontrollert de tall som TEV har presen kraftverket kjøre med en driftsvannføring ned mot tert og har ingen vesentlige merknader til disse. minimumsnivået for vannføringen i Nidelva på 30 Alle alternativene har en akseptabel lønnsomhet m3/s. Dette skyldes at øvrig vannmengde kan kjø vurdert etter våre kriterier. I henhold til energiloven res gjennom Bratsberg kraftverk med lavt pådrag, er det søkers ansvar å vurdere den bedriftsøkono lavt falltap og dermed bedre virkningsgrad. Om vin miske lønnsomheten i prosjektet. teren vil en større del av tappingen legges til Nidel va enn i dag. Inntaket til kraftstasjonen vil bli plas Rangering av alternativ sert der inntaket til nåværende ØL ligger, og vil gå i TEV har rangert alternativene i rekkefølge A, C, 0 sjakt og tunnel ca. 200 m ned til kraftverket. Avløps og B. Alternativ B innebærer betydelige ombyg tunnelen fra kraftverket blir på ca. 1,4 km og føres gingsarbeider på NL og det er stor usikkerhet i for ned til undersiden av NL. Før utløpet til Nidelva hold til hvordan den gamle bygningen vil tåle dette. kobles avløpet fra det nye kraftverket sammen med Det er dessuten fare for skader på eksisterende ut avløpet fra Bratsberg kraftverk slik at det blir et fel styr i anleggsfasen med tilhørende risiko for pro les utløp. duksjonsstans i den tiden. Dette vil gi betydelige For å sikre en gjennomstrømming av vann i bas merkostnader for TEV. senget mellom ØL og NL er det foreslått å slippe en 3 Alternativ 0 har bedre lønnsomhet enn alterna minstevannføring på 5 m /s. Minstevannføringsslip tiv C men gir ingen økt effekttilgang. Dette sam pet skal utnyttes ved installasjon av små kraftverk menholdt med tilsvarende forhold som for alterna med slukeevne tilsvarende minstevannføringskra tiv B når det gjelder bygningsmessig risiko gjør at vet i de gamle stasjonene. Med det foreslåtte vann TEV rangerer alternativ C foran alternativ 0. Det er slippet vil vannet få en oppholdstid i bassenget på vurdert ulike varianter av alternativ 0 for å redusere ca. 1 døgn. ulempene i anleggsfasen, men disse løsningene For å opprettholde brukbare strømningsforhold nærmer seg da raskt det fremlagte alternativ C. i den eksisterende avløpskanalen fra NL foreslås en Ingen av høringsuttalelsene har krevet at en ut åpning i elvetangen som strekker seg ut fra denne kraftstasjonen. En del av vannet fra avløpstunnelen bygging skal gjøres etter alternativ 0 eller alternativ for Bratsberg kraftverk og nye Leirfossene kraft B. Dette forholdet sammen med TEVs egen range verk vil da kunne gå gjennom åpningen og ut gjen ring av alternativ og det faktum at både alternativ A nom kanalen på østsiden av elva. Forholdene for og C vil gi større årlig produksjon enn alternativ 0, fisk og fiske vil da bli omtrent uendret. økt effekttilgang og redusert fare for skader på byg ninger, materiell og stans av kraftverk i anleggsti den, gjør at NVE i det etterfølgende forholder seg til Alternativ C disse to ved presentasjon og vurdering av alternati Alternativet forutsetter bygging av to nye stasjoner. vene. Ved ØL vil det bli bygget et nytt tilbygg ut mot elva Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 77 Nr. 10 ved siden av et allerede eksisterende tilbygg. Det in kraftverk, er nå for det meste fjernet og området er stalleres et aggregat i dette tilbygget. Når det er i bruk til fritidsformål med bl.a. balløkke. klart til drift kan de gamle maskinene tas ut av drift I sin kommentar til høringsuttalelsene har TEV og et nytt aggregat installeres i det eksisterende til endret planen for behandling av tippmasser ved at bygget. både kraftstasjon og avløpstunnel drives gjennom De nye aggregatene i ØL monteres med bunn adkomstunnelen ved ØL uten mellomlagring av sugerør 10 cm lavere enn undervannsnivået. Det må masser før uttransport, dvs. at de vil bli fraktet direk derfor sprenges dype byggegroper ved siden av og te til pukkverket. Det vil da ikke være behov for å under den eksisterende stasjonen. Det vil være en etablere noe midlertidig tippområde ved elva. viss risiko for at disse sprengningsarbeidene kan Opprinnelig var det planlagt to anleggsrigger, medføre skader på den gamle bygningen. men i og med at all driving av kraftstasjon og tunnel Trykkrøret til to av de gamle aggregatene må vil skje gjennom adkomsten ved ØL vil det ikke bli fjernes og det monteres nye rør. Det eksisterende noen anleggsrigg ved NL. Anleggsriggen vil bare inntaksbassenget er stort nok, men lukene i innlø legge beslag på et mindre område som eies av TEV. pet må utvides. Ved NL er det planlagt en helt ny kraftstasjon i Alternativ C fjell på vestsiden av elva nær utløpet av Bratsberg I alternativ C vil tippmassene utgjøre mindre enn kraftverk med avløp ut i Bratsbergtunnelen tilsva halvparten av mengdene i alternativ A. Med etable rende som i alternativ A. Inntaket blir liggende ring av ny veiforbindelse til Bratsbergveien vil det ovenfor en sving i elva, og adkomsten blir gjennom ikke være behov for mellomlagring av massene, tunnel fra vegen på vestsiden av elva. men de kan transporteres direkte ut. I likhet med alternativ A vil tangen nedenfor NL bli åpnet for å styre deler av avløpet over til motsatt Veier side av elva. Alternativ A Begge kraftverkene vil bli installert med to Med den nye planen for all anleggsdrift fra ØL vil Kaplanturbiner, hver med en slukeevne på 45 m3/s. alle masser fra sprengning bli fraktet direkte ut fra ØL over dammen, via en ny gang- og sykkelvei som Dammer er planlagt etablert i forbindelse med anleggsdrif Alternativ A ten, opp til Bratsbergveien og videre til Lia pukk Det eksisterende damanlegget ved ØL vil bestå som verk. TEV har utarbeidet egen reguleringsplan for det er bortsett fra en ombygging i inntaksbassenget den planlagte veien. Etter anleggsdriften vil veien og av inntakslukene til kraftverket. Dammen ved inngå i det kommunale veinettet. TEV har i regule ringsplanforslaget tatt forbehold om at veien i an NL vil bestå og bli vedlikeholdt slik at vannspeilet leggstiden kan benyttes til transport av masser og mellom fossene opprettholdes. materialer. Andre veier vil ikke bli bygget, men vei I flomperioder vil det kunne tappes vann i elve en fra ØL og opp til dammen må trolig opprustes løpet via flomlukene slik som i dag. noe for å tåle tungtrafikken.
Alternativ C Alternativ C I alternativ C kan de eksisterende damanleggene I alternativ C vil massene fra NL bli transportert via benyttes, men som nevnt vil det bli laget et nytt inn en eldre vei som rustes opp, deretter via Leirfossve taksarrangement for NL. gen, og videre opp Mellomfossvegen som også må opprustes på enkelte partier, og til Øvre Leirfoss og Tipper og rigger videre som i alternativ A. Det er ikke behov for an Alternativ A nen veibygging enn hva som er beskrevet om den planlagte gang- og sykkelveien for alternativ A. Det vil bli tatt ut ca. 270 000 m3 sprengsteinmasser for bygging av kraftstasjon med tunneler. I søkna Elektriske anlegg den er det forutsatt at en del av anleggsarbeidene vil foregå fra NL og at det vil være behov for mellomla Alternativ A gring av masser både ved et tidligere tippområde Det er søkt om tillatelse til å etablere to aggregater ved Okstad nær NL og ved Mellomfossvegen noe med en samlet ytelse på 49 MW. Kraften vil bli ført nedenfor ØL. Massene vil fortløpende bli uttran ut av stasjonen gjennom kabler i egen tunnel og sportert til et pukkverk for knusing og salg. Tippom transformert opp fra maskinspenning til 66 kV i rådene vil deretter bli planert og tilsådd. Massene transformatorer som monteres i det eksisterende som ble deponert ved tippområdet ved Okstad som koblingsanlegget ved ØL. Ny linjebygging vil ikke ble etablert i forbindelse med bygging av Bratsberg være aktuelt. 78 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Det er i tillegg søkt om tillatelse til å installere I forbindelse med utarbeidelsen av KU har TEV miniaggregater i de eksisterende kraftstasjonene fått utarbeidet fagrapporter om temaene vanntem for å utnytte et minstevannføringspålegg. peratur, is, lokalklima, erosjon og sedimenttran sport, støyforhold, flora og fauna, landskap, kultur Alternativ C minner, kulturmiljø og friluftsliv, ferskvannsbiologi Det er søkt om tillatelse til installasjon av to aggre og fisk, vannkvalitet og begroingsforhold, plankton gater med en samlet ytelse på 27 MW i ØL. Kraften og fiske. Kunnskapen er til dels supplert med mate vil bli ført i kabler i grøft til det eksisterende kob riale fra tidligere rapporter og undersøkelser i vass lingsanlegget og transformert opp til 66 kV spen draget. Øvrige fagtemaer, spesielt hydrologiske ning. virkninger, er vurdert ut fra TEVs egen kunnskap I NL er det søkt om tillatelse til installasjon av to om lokale forhold. aggregater med samlet ytelse på 22 MW. Kraften vil I vår vurdering av KU vil vi diskutere krav som bli transformert opp til 66 kV spenning i kraftstasjo er fremmet om tilleggsutredninger. I vurderingen nen og ført gjennom kabler inn på eksisterende linje har vi lagt vekt på om disse utredningene kan sies å som går forbi NL. være beslutningsrelevante og om det er dekning for et slikt krav i forhold til det konsekvensutrednings Arealbruk programmet som er fastsatt og som skal ivareta at nødvendige utredningsbehov blir tilfredsstilt. Avhengig av valg av alternativ og endelige detaljløs ninger vil det være noe ulikt behov for erverv av Merknader til KU grunn og rettigheter. Gjennomgående er det uan sett små arealer som må erverves, det være seg mid Trondheim kommune uttaler at utredningsplikten i lertidig eller permanent. I hovedsak er det noen hovedsak er oppfylt, men at det må suppleres med mindre areal rundt de eksisterende kraftstasjonene, vurderinger for enkelte forhold som er nærmere og midlertidig beslagleggelse av areal i forbindelse spesifisert. Kommunen mener også at det må vurde med anleggsrigger. TEV eier selv en betydelig del res om utbyggingen er samfunnsøkonomisk lønn av de områdene som blir berørt. som sett i lys av forutsetningene for Nidelvkorrido ren. Alternativ A De forhold kommunen ønsker en nærmere vur dering av er: Dette alternativet er det som krever minst arealbruk så lenge det ikke blir noen mellomlagring av stein – En utredning av mulighetene for å føre mer masser. Ved ØL vil det være et midlertidig arealbe vann i Nedre og Øvre Leirfoss, spesielt i som hov for en anleggsrigg. Dette arealet eies av TEV og merhalvåret. Kommunen erkjenner at dette er er i størrelsesorden 3-4 daa. utredet, men de kan ikke se av søknaden hvilket slippmønster som vil bli gjennomført. Kommu Alternativ C nen påpeker også at det ikke er foreslått som av Ved ØL vil det være behov for et lite tilleggsareal bøtende tiltak, og de etterlyser en nærmere vur som må erverves i forbindelse med nytt tilbygg for dering og konklusjon av disse forholdene, og det ene av aggregatene. Ved NL er det behov for spesielt en klargjøring av endringene i forhold noe tilleggsareal ved inntak og adkomst til den nye til dagens situasjon. kraftstasjonen i fjell. Også dette er areal som må er – Kommunen ønsker en nærmere vurdering av vi verves, men arealene er små. brasjonsforhold for alternativene A og C. Kom I tillegg vil det være behov for noe areal til an munen mener også at utredningen mangler opp leggsdrift og anleggsrigg. lysninger om vibrasjonsproblematikk for byg I forbindelse med bortkjøring av masser er det ninger etter alternativ C. for begge alternativene aktuelt å legge ny vei fra ØL – Kommunen kan ikke se at plassering av tipp- og og opp til Bratsbergveien. Det er satt i gang eget re riggområder er vurdert i forhold til kunnskap guleringsarbeid etter plan- og bygningsloven for om vilttrekk. denne veien og planforslaget er oversendt kommu – Til sist mener kommunen at utredningen man nen for behandling. gler en klargjøring av hvilke forutsetninger som må oppfylles for at det over tid skal være mulig Godkjenning av konsekvensutredningen (KU) å ta hånd om de viktigste bygningsminnene, i Melding om det planlagte tiltaket ble sendt til NVE særdeleshet de tilhørende tekniske innretnin den 29.06.1999 som sendte saken på høring gene, både innvendige og utvendige. 11.08.1999. KU er utarbeidet med utgangspunkt i ut redningsprogrammet som ble fastsatt av NVE Sør-Trøndelag fylkeskommune uttaler at i forhold 29.03.2000 etter rådføring med Miljøverndeparte til kulturminner trengs det en faglig konsekvensvur mentet. dering hva angår de tekniske installasjoner og inte Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 79 Nr. 10 riør i kraftstasjonene. Ut over dette anses utred og forskrifter. Selskapet har også fått en forhåndsut ningsplikten som oppfylt. talelse fra konsulentfirmaet Sweco Grøner om rys telser og stabilitet ved sprengning. Denne rappor Fagutredninger ten peker på flere forhold rundt planlegging og utfø Når det gjelder påpekte mangler viser vi til utred relse av sprengningsarbeider. Dette gjelder tiltak ningsprogrammet og våre kommentarer nedenfor. som tar sikte på å redusere faren for skader som føl Trondheim kommune viser til at mulighetene for ge av rystelser, og for å sikre at hensynet til omgi å ha minstevannføringsslipp i ØL og NL er utredet velsene blir ivaretatt. Trondheim kommune har men kan ikke se av søknaden hvilket slippmønster mottatt en kopi av rapporten. som vil bli gjennomført. NVE viser til at det i ut Etter NVEs syn fremgår det klart at TEV legger gangspunktet ikke er lagt opp til noe slipp over fos opp til en anleggsdrift som skal ligge innenfor de sene fra TEV sin side, og at minstevannføringen vil forskrifter som er fastsatt og at omgivelsene vil bli bli utnyttet i minkraftverk. Begrunnelsen fra TEV er tatt hensyn til så langt som mulig. Det vil være van de økonomiske virkningene dette har. Kostnadene skelig å gjøre ytterligere utredninger omkring dette forbundet med minstevannføringsslipp er for øvrig før anleggsarbeidene skal påbegynnes slik at en kommentert både i søknaden og i TEVs kommentar gjennom prøvesprengning kan få erfart hvilke rys til høringsuttalelsene. NVE mener dette er tilstrek telsesnivåer sprengningen gir og derved iverksette kelig grunnlag for vår vurdering. relevante tiltak. Det som er gjort og planlagt gjort i Kommunen ønsker dessuten en nærmere klar forbindelse med anleggsstart er i tråd med det fast gjøring av endringene i vannføringen i fossene i for satte utredningskravet for dette temaet. Vi kan for hold til dagens situasjon. Det normale er at fossene øvrig ikke se at det behov for egen vurdering av vi er tørrlagt, men at det i lengre perioder med nedbør brasjoner i driftsfasen da maskinene i seg selv ikke kan forekomme overløp. Dette er imidlertid helt vil vibrere i en slik grad at de vil være merkbart for sporadisk og er også avhengig av fyllingsgraden i omgivelsene. ovenforliggende magasin. Kurver vedlagt utrednin Trondheim kommune uttaler videre at plasse gen som viser vannføringen ved Fjæremsfossen kan ring av tipp- og riggområder ikke kan sees å være benyttes for å sammenligne situasjonen før og etter vurdert i forhold til kunnskap om vilttrekk. utbygging. Alternativ 0.0 vil da representere dagens Vi viser til fagrapporten om ”konsekvenser for flo situasjon. ra og fauna mellom Øvre og Nedre Leirfoss” som var For øvrig har Asplan Viak i sin utredning av mu vedlagt utredningen. Der er forholdet til konsekven lige tiltak for tilrettelegging for friluftsliv foreslått ser for vilttrekk i anleggsfasen vurdert. Konklusjo som et mulig avbøtende tiltak å arrangere ”fossenes nen i rapporten er at i anleggsfasen er de mest usi dag” med slipp av minstevannføring i fossene for et kre effektene knyttet til båndlegging av areal for en kortere tidsrom. TEV har ikke entydig signalisert periode på sørsiden av NL. Rapporten anbefaler at hvordan de stiller seg til et slikt tiltak, men NVE vil plassering av tipp og riggområde nedenfor NL bør komme tilbake til dette i vår vurdering av selve søk vurderes i forhold til mer detaljert kunnskap om naden. hvor elg- og rådyrtrekk går i dette området. Det an Trondheim kommune krever en nærmere vurde tas samlet sett at konsekvensene for hjortevilt vil ring av vibrasjonsforhold for alternativene A og C være små negative. både i forbindelse med anleggsdriften og senere Vi vil bemerke at med de nye planene som nå drift av kraftstasjonen. foreligger vil det ikke bli etablert tippområder. For I utredningsprogrammet er det fastsatt følgende hold knyttet til dette er derfor ikke relevant. i forhold til dette temaet i avsnittet ”Skred og stabi Vi mener ellers at utredningen som er gjort om litetsforhold”: dette er i samsvar med det fastsatte utredningspro grammet for temaet. ”Kontroll av stabilitetsforholdene i de nær Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkes liggende boligområdene vil bli foretatt. Funda kommune ønsker en faglig vurdering av hvordan en mentforhold og tilstand til grunnmurer vil bli re skal få tatt vare på bygningsmessige og tekniske in gistrert før anleggsarbeidene starter opp. På ba sis av dette vil geotekniske konsulenter utrede stallasjoner både innvendig og utvendig samt interi nødvendige begrensninger og tiltak for å hindre ør i kraftstasjonene. setninger og utglidninger i området. Under an I KU er bl.a. følgende fastsatt om temaet kultur leggsperioden vil det bli foretatt målinger av rys minner og kulturmiljø: telser og sprengningsarbeidene lagt opp slik at verdiene holdes under fastlagte grenser.” ”Følgene utbyggingen vil få for den eksisteren de bygningsmassen ved Øvre og Nedre Leirfoss Dette er i hovedsak gjentatt i den KU som nå har vil bli utredet. Mulighetene som byr seg for nye vært på høring. TEV legger med andre ord opp til at aktiviteter i de gamle kraftstasjonsbygningene anleggsdriften vil foregå innenfor gjeldende normer og for ny bruk av områdene rundt vil bli utredet. 80 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Influensområdet er det samme som for te vil også nevne at bygningene med tilhørende tek maet landskap. I vurderingen av bygningsmas nisk utstyr er vassdragsanlegg som ikke kan ned se må også rørgater og annet utvendig teknisk legges uten særskilt tillatelse etter vannressurslo utstyr inngå.” ven. Trondheim kommune ber om at det blir foretatt KU-programmet inneholder ikke krav om utred en samfunnsøkonomisk beregning av utbyggingen ning av konsekvenser for, og senere bruk av, inn sett i lys av forutsetningene for Nidelvkorridoren i vendig teknisk utstyr (interiør). Dette vil dessuten kommuneplanen. være avhengig av hvilket alternativ som det eventu I KU-programmet om ”tjenestetilbud og kom elt blir gitt konsesjon for. Vi kan uansett ikke se at munal økonomi” er det bl.a. fastsatt følgende: spørsmålet er beslutningsrelevant. I KU og fagrapporten om ”kulturminner, kultur ”Økningen i skatteinntektene til Trondheim miljø og friluftsliv”, utarbeidet av Asplan Viak, er for kommune som følge av det nye kraftverket vil holdet til kulturmiljøet bredt omtalt. NL er i gjelden bli beregnet. Andre inntekter eller utgifter som de reguleringsplan for kommunen vurdert som be kommunen kan påregne skal være omtalt.” varingsverdig på grunn av utførelse og arkitektur, og reguleringsbestemmelsene inneholder bestem Programmet inneholder ikke noe krav som fav melser om at bl.a. eksteriøret på kraftstasjonen ikke ner det Trondheim kommune her tar opp. Kommu må endres. nen fremmet heller ikke krav om dette i sin uttalelse ØL er det kraftverket som i størst grad har gjen til meldingen. En slik vurdering vil uansett være nomgått endringer siden det ble bygget, bl.a. med subjektiv i forhold til hvordan en skal fastsette en oppføring av et tilbygg til kraftstasjonen. Rørgate og verdi på Nidelvkorridoren før og etter en utbygging. damanlegg som i hovedsak er de utvendige teknis En slik samfunnsøkonomisk beregning vil derfor et ke anleggene, er ombygd på begge stasjonene i se ter vårt syn ha mindre verdi. Vi finner det mer natur nere tid. Fortsatt kraftverksdrift vil sikre at daman lig at det som vanlig i slike saker foretas en avvei leggene vil bli ivaretatt. Dette gjelder for begge al ning mellom de fordeler som utbyggingen gir, sam ternativene. I følge rapporten vil rørgatene kunne menholdt med de ulemper som allmenne interesser bestå som i dag. (herunder Nidelvkorridoren) blir påført. Både alternativ A og C vil i stor grad frigi NL for annen virksomhet, noe som vil være et incitament NVEs konklusjon om KU for å ha høy standard på vedlikehold av denne byg NVE mener at konsekvensutredningen for bygging ningen. Ved alternativ A er det i følge fagrapporten av Leirfossene kraftverk, sammen med foreliggen noe mer usikkerhet om fremtidig bruk av ØL men de kunnskap og kommentarer fremkommet gjen det er på ingen måte utelukket at det er mulig å få til nom høringen, samt tiltakshavers kommentar til aktivitet i bygningen med tilhørende vedlikehold. I disse og de ytterligere utredninger som er foretatt alternativ C vil ØL fortsatt være i bruk som kraftsta for enkelte deltemaer, tilfredsstiller fastsatt utred sjonsbygning. ningsprogram og plan- og bygningslovens krav til Etterbruken av kraftstasjonsbygningene vil konsekvensutredninger. Vi konkluderer derfor være avhengig av hvilket alternativ det blir gitt kon med at utredningsplikten for søknaden om bygging sesjon til. TEV har initiert et studieprosjekt ved av nytt Leirfossene kraftverk er oppfylt, jf. plan- og NTNU som skal utrede mulighetene for etterbruk bygningsloven § 33-6. av bygningene. Det er i høringsrunden også kom met flere forslag til ulike aktiviteter som bygninge NVEs kommentarer til og vurdering av konsesjons- ne kan huse. Bygningene blir også vurdert i prosjek søknaden tet ”kulturminner i norsk kraftproduksjon”, som sty res av NVE. Søknaden med KU ble sendt på offentlig høring Samlet sett mener NVE det er så stort fokus på 08.05.2003. Det ble avholdt et offentlig møte på Sjet etterbruk av bygningene at det synes åpenbart at ne Grendehus 26.06.2003 der det ble informert om disse vil bli tatt vare på. Fagrapporten om temaet er saksgangen i tillegg til at tekniske planene og resul et godt grunnlag for senere vurderinger, og NVE tatene av utredningene ble presentert. Uttalelsene mener at den er klargjørende med tanke på å legge fra høringen er forelagt søker for kommentar. NVE enkelte premisser for etterbruk. At det p.t. ikke fore har i tilknytning til meldings- og søknadsbehandlin ligger enda mer informasjon om hva bygningene gen vært på to befaringer i området sammen med faktisk vil bli brukt til, finner ikke NVE avgjørende representanter for TEV. for vurdering av konsesjonsspørsmålet. I og med at bygningene fortsatt vil ha en viss Vurderinger fra andre kraftproduksjon vil de senere være underlagt NVEs Nedenfor er det gitt en oppsummering av de uttalel tilsyn. Gjennom dette kan NVE sikre at bygningsek sene som NVE har mottatt i løpet av høringsperio steriøret blir ivaretatt på en tilfresstillende måte. Vi den. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 81 Nr. 10
Trondheim kommune har vedtatt at en utbyg dert i den aktuelle saken, og de har mindre relevans ging bør skje etter alternativ C og med en minste her. vannføring mellom fossene på 30 m3/s. Det er ikke Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FM) viser til at gitt noen nærmere begrunnelse for vedtaket som prosjektet ligger sentralt plassert i Trondheim kom ikke er i samsvar med anbefalingen i saksfremstil mune og av den grunn benyttes mye til turområde lingen. for byens befolkning. Dessuten er fiskeinteressene Administrasjonen gikk i sin første uttalelse inn i området betydelige, dette gjelder både mellom og for en utbygging etter alternativ C. I sin nye behand nedenfor fossene. FM mener at elvekorridorens ling av saken har den endret syn og anbefaler nå at kvaliteter for friluftsliv, fiske, turgåing, landskaps det gås videre med alternativ A. Dette begrunnes rom og fossebrus i størst mulig grad må bli ivaretatt. med at alternativ C vil gi større landskapsmessige Etter FMs syn vil alternativ A gi størst negative virkninger og mer anleggstrafikk og støy i byggepe virkninger i forhold til disse elementene. Dette vil rioden. Administrasjonen fremmer en rekke krav bli ytterligere forsterket dersom den restvannføring som betingelse for å støtte alternativ A, og NVE som tidvis går i overløp i dag blir borte. FM går der drøfter derfor i det etterfølgende administrasjonens for inn for at det må slippes vann i fossene en eller ulike krav og vektlegginger, men vi er inneforstått flere dager i året som et tilbud til befolkningen. med at kommunens standpunkt er at en utbygging Ovenfor fossene forventer ikke FM noen end bør skje etter alternativ C. ring i forhold til i dag. Mellom fossene blir det vist I saksfremstillingen kreves det slipp av en min til at vannføringen blir redusert og at dette vil ha en 3 negativ konsekvens for ørret. En slik vannføringsre stevannføring på minst 10 m /s mellom fossene. Det duksjon kan også gi en stor og dominerende be vises til rapport fra Videnskapsmuseet der det kon stand av ørekyte. Dessuten kan det bli økt innslag kluderes med at dette er minimumsnivået for å unn av gjedde og lake på strekningen. For andre alterna gå en for stor endring i artssammensetningen og tiv ventes ingen særlig endring. livsbetingelsene for ørret mellom fossene som be Nedenfor NL forventes det ingen særlig endring grunnelse for kravet. forutsatt at det ikke blir økt døgnregulering i Brats Videre forutsettes det at de avbøtende tiltakene berg kraftverk og at åpningen av tangen gjennomfø som blir foreslått i samme rapport og i rapport om res som foreslått. FM ser det ellers som en fordel at friluftsliv blir gjennomført i samråd med kommunen både alternativ A og C vil frigi bygningen ved NL til slik at kravene i kommunedelplanen for Nidelvkor annen bruk. ridoren blir ivaretatt. Kommunen mener at de aktu Ut fra en helhetsvurdering anbefaler FM at det elle avbøtende tiltakene må kostnadsberegnes og gis tillatelse etter alternativ C da det vil ha minst inn samfunnsøkonomiske gevinster vurderes. Som en virkning på de miljøfaglige forhold. FM kan også del av tiltakene for friluftsliv ber kommunen om at støtte en utbygging etter alternativ A men minste det blir vurdert vannslipping over fossene en eller vannføringen mellom fossene må i så fall ikke settes flere dager om sommeren. lavere enn 7 m3/s. Det blir dessuten stilt krav om at det i konse Fylkesmannen forutsetter at en utbyggingstilla sjonsvilkårene settes vilkår om avbøtende tiltak, an telse omfatter en fullstendig gjennomgang av de leggstid, anleggstransport og til effektkjøringen slik biologiske konsesjonsvilkårene for Nidelva på at skade på livsvilkårene til laks og sjøørret unngås. strekningen fra Selbusjøen til utløpet i fjorden. Angående effektkjøringen ønsker kommunen en Sør-Trøndelag fylkeskommune v/kulturavdelin- grundig konsekvensanalyse av effektkjøring for gen viser til at det ikke er påvist automatisk fredete kraftverkene i hele vassdraget sett i forhold til Ni kulturminner i området. Av hensyn til fremtidig delva som lakseelv. bruk og bevaring av ØL og NL anbefales det at kon Det forutsettes videre kontakt mellom kommu sesjon blir gitt etter alternativ A. nen og TEV vedrørende reguleringsplankravet Riksantikvaren har sluttet seg til synspunktene både mellom fossene og ved Nedre Leirfoss, samt fra fylkeskommunen. ved gjennomføring av de ulike avbøtende tiltakene. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har vur Kommunen krever etablering av et driftsfond, og et dert alternativene A og C opp mot hverandre. DN opplegg for etterundersøkelser og oppfølging av mener at alternativ A er det som gir mest negative disse undersøkelsene. virkninger for landskapsbildet, opplevelsesverdien I forhold til rystelser og støy i anleggstiden for og fiskeinteressene. DN mener en kraftig reduksjon utsetter kommunen at de avbøtende tiltakene som av vannføringen mellom fossene vil være uheldig er foreslått av SWECO i fagrapporten om dette blir for opplevelse og bruk av elva på utbyggingsstrek gjennomført. ningen. Klæbu kommune viser til de krav som er frem For alternativ C mener DN at endringene i vann satt i forbindelse med den pågående revisjonssaken føring og miljøkvalitet vil være begrenset i forhold for regulering av Selbusjøen. Disse har NVE vur til eksisterende situasjon. I og med at utbyggings 82 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10 området ligger inne i en stor by er det etter DNs syn å kunne opprettholde en god ørretbestand. Mindre viktig å ivareta hensynet til friluftsinteresser, opple vannføring vil gi mindre biomasseproduksjon og fa velsesverdier og andre miljøkvaliteter. vorisere utbredelsen av ørekyte. DN antar at siden det sekundært er søkt om ut Det blir videre fra TOFA sin side bedt om at økt bygging etter alternativ C kan også dette prosjektet effektkjøring som følge av større fleksibilitet i kraft gjennomføres med tilfredsstillende økonomi for verksystemet i størst mulig grad begrenses av hen TEV. syn til den negative konsekvens dette vil ha for fisk DN ber om at det blir stilt krav om standard na på anadrom strekning. turforvaltningsvilkår og at det blir avsatt et beløp på TOFA støtter sterkt forslaget om å åpne kanalen kr 100 000,- årlig til opphjelp av fisk, vilt og frilufts nedenfor Nedre Leirfoss for å sikre at det blir god liv. vannføring på strekningen nedenfor utløpet av NL. DN slutter seg også til kravet fra fylkesmannen TOFA har dessuten forslag til ulik bruk av kraft om at det blir foretatt en helhetlig gjennomgang av verksbygningene som blir frigjort. konsesjonsvilkårene for Nidelva på strekningen fra Trondheimsregionens friluftsråd forventer at Selbusjøen til fjorden, og ber NVE vurdere hvordan foreslåtte avbøtende tiltak blir gjennomført. Rådet dette kan gjennomføres. krever at ved en konsesjon etter alternativ A må det Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag er positive slippes en minstevannføring på 10 m3/s, til nød 8 til en bedre utnytting av vannressursene slik som m3/s, men at det blir gitt tillatelse til at denne kan ut her, men mener at alternativ A ikke kan aksepteres nyttes i egne minikraftverk. Friluftsrådet krever på grunn av at det blir alt for lite vannføring mellom som ytterligere avbøtende tiltak at det opprettes en fossene. En vannføring på 5 m3/s vil ha stor negativ gangforbindelse fra Nedre Leirfoss til Okstad og en konsekvens for natur og friluftsliv, og området vil tursti/-veg på vestsiden av elva fra Okstad til Leirel kunne få endret karakter. Siden området er bynært va. Det blir også bedt om at overskuddsmasser blir er det også et viktig friluftsområde. Naturvernfor brukt til tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon. bundet mener også at forholdene for vannlevende Sjetne Grendeutvalg (SGU) anbefaler en utbyg organismer kan bli endret i betydelig grad. Til sist ging etter alternativ A da dette gir en bedre utnyt peker forbundet på at det må tas hensyn til Leira na ting av de ressursene som ligger i nærområdet til turreservat. En utbygging etter alternativ A kan i føl foreningen. SGU ønsker imidlertid at TEV yter bi ge forbundet ha en negativ påvirkning på reservatet drag til kompenserende tiltak i og med at overskud på grunn av mulig temperaturendring. det fra utnyttelsen av disse ressursene i utgangs Norges Jeger- og Fiskerforbund, avd. Sør-Trønde- punktet ikke kommer lokalmiljøet til gode. Vi viser lag (NJFF), er i utgangspunktet positive til en opp til høringsuttalelsen hvor disse ulike tiltakene er rusting og utvidelse av eksisterende kraftverk for å spesifisert nærmere. kunne utnytte produksjonspotensialet bedre. Lars og Kjell Bjarne Lillekvam har merknader i Et nytt kraftverk vil kunne gi økt effektkjøring i forhold til den foreslåtte ruten for uttransport av Bratsberg kraftverk. NJFF ser på dette som en ne masser. Disse to mener de foreliggende planene vil gativ konsekvens. Dersom det ikke blir økt effekt ha negative konsekvenser for naboer og grunneiere kjøring vil alternativ A i følge NJFF ikke ha negative som følge av støv, støy og trafikkfarlige situasjoner konsekvenser på anadrom strekning. og har derfor foreslått en trasé som er noe lenger. På strekningen mellom fossene er foreningen De ber dessuten om at NVE pålegger utbygger kritisk til at det skal bli en så kraftig reduksjon i å komme til enighet med berørte parter om bruk av vannslippingen som det er søkt om. Området er privat vei til utbyggingsformål. mye brukt til friluftsliv og rekreasjon i tillegg til at Bergvesenet, Fiskeridirektoratet og Statens vegve det er en bra bestand av ørret der. Foreningen viser sen har ingen merknader til saken. til at mindre vann kan gi gunstige vilkår for ørekyte og at dette vil gå på bekostning av ørretstammen. Tiltakets virkninger Dette vil være en uheldig utvikling. NJFF mener av den grunn at dersom alternativ A blir valgt må det Slik NVE ser det er de viktigste fordelene og skade- settes et vesentlig større minstevannføringskrav ne/ulempene ved de to alternativene gitt i oversik enn det som TEV har foreslått. Hvis ikke foretrek ten nedenfor. ker foreningen alternativ B eller C. Trondheim Omland Jakt- og Fiskeadministrasjon Fordeler (TOFA) støtter en søknad om bygging etter alterna En bygging av nytt eller nye kraftverk vil gi en økt tiv A. Foreningen krever imidlertid at det settes et årlig produksjon på 43 – 45 GWh gjennom en opp- krav til større minstevannføring enn foreslått. TOFA rusting/utvidelse av eksisterende kraftverk, uten at mener 10 m3/s er et riktig nivå. Dette begrunnes ut nye vassdrag inkluderes eller at fallhøyden økes. En ifra anbefalingen i fagrapporten om fiske. I denne er utbygging vil også gi en økt effekttilgang både i ØL dette nivået anslått som en minimumsvannføring for og NL og i de øvrige kraftverkene i Nidelva da disse Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 83 Nr. 10 nå kan produsere på høy vannføring uten at dette fø NVEs vurdering rer til vanntap i de nederste kraftverkene. Øvre og Nedre Leirfoss kraftverk har etter hvert I alternativ A og til dels i alternativ C vil de eksis nådd en betydelig alder og begge kraftstasjonene er terende kraftstasjonsbygningene bli frigjort til for modne for en full utskifting. I forbindelse med en del for mer publikumsrettet aktivitet. Det er kom slik rehabilitering søker TEV samtidig om tillatelse met flere forslag til hva stasjonene kan benyttes til til å kunne øke slukeevnen i kraftverkene for å kun (museum, akvarium, settefiskanlegg og kulturelle ne ta unna en større del av vannføringen i Nidelva. innslag). TEV har satt i gang en egen utredning om Slik situasjonen er i dag utgjør kraftverkene en flas dette for å få til en mest mulig fornuftig etterbruk av kehals i forhold til å kunne utnytte vannressursene stasjonene. i Nidelva på en optimal måte med hensyn til forde Det vil bli bygget en ny gang- og sykkelvei fra ling av vannmengdene mellom Bratsberg kraftverk ØL og opp til Bratsbergveien for utransport av mas og kraftverkene i elvestrengen. Det er derfor søkt ser. Etter at anleggsdriften er over vil denne inngå om å kunne øke slukeevnen i kraftverkene fra hen som en del av det kommunale gang- og sykkelvei holdsvis 52 m3/s og 60 m3/s og opp til 90 m3/s i en nettet til nytte for allmennheten generelt. ten en ny stasjon eller i to separate stasjoner. En slik TEV er innstilt på økt tilrettelegging og tilgjen slukeevne vil harmonere godt med de øvrige kraft gelighet for friluftsliv av ulik art mellom fossene. verkene i vassdraget. Dette vil gi en produksjonsøk Firmaet AsplanViak har utarbeidet en egen rapport ning i Leirfossene på 43 – 45 GWh/år, avhengig av om dette som inneholder flere forslag og som TEV hvilket alternativ som blir valgt. er innstilt på å gjennomføre i samarbeid med kom Det er lagt frem i alt fire alternativ, hvorav ett munen. Forslagene omfatter tiltak som supplering bare er en utskifting av eksisterende utstyr, uten og utbedring av stisystemet med stikkadkomster noen vesentlig økning i slukeevnen. TEV har pri mært søkt om konsesjon etter alternativ A, da dette ned til elva nedenfor NL, økt parkmessig opparbei er det rimeligste alternativet samtidig som det etter ding av noen områder inkludert tangen ved NL som TEVs syn heller ikke har vesentlige konsekvenser kan åpnes for allmennheten, vurdering av belys for allmenne interesser gitt at det blir iverksatt visse ning, opparbeiding av fiskeplass for handicappede avbøtende tiltak. TEV har rangert alternativ C som ved ØL, møblering med benker og bord og etable subsidiært alternativ. ring av gapahuker med bålplass ved eksisterende Alternativ A innebærer at det vil bli bygget en ny fiskeplasser. kraftstasjon i fjell på vestsiden av elva, med utløp i samme kanal som eksisterende utløp fra Bratsberg Skader og ulemper kraftverk. Alternativ C vil gi en ny kraftstasjon i fjell Vannføringen i bassenget mellom ØL og NL vil i al til erstatning for eksisterende NL, mens det i ØL vil ternativ A bli sterkt redusert. Dette vil gi mer stille bli foretatt en utvidelse i eksisterende kraftstasjons stående vann med lenger oppholdstid. Dette kan fa bygning. vorisere andre arter enn ørret. Spesielt ørekyte som Som tidligere nevnt er det ikke kommet noen er en nyetablert art, vil nyte godt av dette. motforestillinger mot at det gis konsesjon, men det I anleggsfasen kan det bli noe støv, støy og rys er uenighet om man bør velge alternativ A eller al telser som følge av sprengning og transport av mas ternativ C. Høringsuttalelsene går i stor grad på ser fra anleggsområdene og opp til Lia pukkverk. Al hvilke begrensninger som skal legges på driften og ternativ C vil innebære slike ulemper for flere berør hvilke avbøtende tiltak som bør gjennomføres. Beg te i og med at mye av anleggsarbeidene og uttran ge alternativene gjelder opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk og NVE viser til at det vil sporten vil foregå fra den nye stasjonen ved NL. I til være fornuftig å utnytte eksisterende vannkraftpo legg vil alternativet med anleggsarbeid ved NL også tensial i utbygde vassdrag mest mulig effektivt, jf. berøre vilt i langt større grad. St.meld. nr. 37 (2000-2001) om vasskrafta og kraft Utbyggingen kan legge til rette for økt døgnre balansen. gulering gjennom Bratsberg kraftverk, slik at lakse Den største forskjellen mellom de to alternative fisk nedenfor NL kan bli negativt påvirket. ne ligger i at mens alternativ A vil utnytte fallet i fos I alternativ C er det fare for skader på stasjons sene i ett kraftverk med slipp av minstevannføring bygningen ved ØL som følge av sprengning av byg mellom fossene, vil alternativ C sikre at det blir en gegroper ved siden av og under kraftstasjonen. minstevannføring mellom fossene tilsvarende den I alternativ C vil det bli større synlige sår i land vannføring som utnyttes i kraftverket, og minimum skapet ved inngangspartiet til det nye NL kraftverk. 30 m3/s som er minstevannføringspålegget i Nidel Alternativ A kan ha visse negative virkninger på va. TEV har foreslått at det skal slippes en vannfø friluftsliv og fiske mellom fossene, men dette vil i ring på 5 m3/s mellom fossene ved en utbygging et stor grad være avhengig av størrelse på minstevann ter alternativ A. Vannføringen forutsettes utnyttet i føring. både ØL og NL i separate minikraftverk. Alternati 84 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10 vet vil gi en betydelig reduksjon i vannføringen mel sjekt for å vurdere mulig fremtidig aktivitet i begge lom fossene sett i forhold til dagens forhold. bygningene. Resultatet av dette er foreløpig ikke klart. Virkninger for landskap, fremtidig bruk av bygninger og To grunneiere har foreslått en annen trasé for ulemper i anleggsfasen uttransport av masser for å redusere ulempene for Ulempene ved en redusert vannføring mellom fos dem. Etter vårt syn er den foreslåtte traseen godt sene må veies opp mot de ulemper som en utbyg egnet med kort avstand til kommunal vei, samtidig ging etter alternativ C vil gi i forhold til alternativ A. som allmennheten vil ha glede av den som fremtidig De viktigste i så måte er at for alternativ C så vil det gang- og sykkelvei. En reguleringsplan vil ivareta at bli et nytt inngangsparti i fjellet ved NL, og et tilbygg veien vil bli anlagt i tråd med kommunens ønsker og til eksisterende kraftstasjon ved ØL. Et nytt inn behov. gangsparti ved NL kan fremstå som et fremmedele For landskapsbildet, fremtidig bruk av kraftsta ment i landskapet, særlig tatt i betraktning av at om sjonsbygningene og ikke minst ulemper i anleggsfa rådet ved NL kan bli prioritert for opparbeiding til sen mener NVE at alternativ A utvilsomt vil være det fremtidig parkområde, der den gamle kraftverks beste alternativet. bygningen får en endret funksjon med muligheter for parkmessig opparbeidelse. Virkninger av vannføringsendringer i vassdraget Vannspeilet mellom fossene er flatt og det er Fra Selbusjøen til Øvre Leirfoss demningen ved Nedre Leirfoss som i all hovedsak På strekningen fra Selbusjøen til ØL vil begge alter styrer vannstanden i bassenget. Selv om det skulle nativene gi en noe høyere vannføring i Nidelva enn bli mindre vanngjennomstrømming vil ikke vann i dag. Dette gjelder spesielt om vinteren. Det antas speilet endres merkbart. at dette kan ha en viss positiv innvirkning på fiske Skogområdet nedenfor NL er en viktig viltbio forholdene i form av økt mengde rennende vann top for hjortevilt, og det vil bli en god del forstyrrel som kan gi bedre habitat for gyting og for ungfisk. ser for faunaen i anleggstiden. I denne tiden vil det Endringene vil likevel trolig være av begrenset be generelt bli mer støy i dette området i forbindelse tydning. med sprengning og uttransport av masse. I alterna For øvrig regnes det med svært små virkninger tiv A vil derimot hele området ved NL bli tilnærmet for alle naturfaglige forhold på denne strekningen. uberørt i en byggeperiode. Ruten for uttransport av masse vil følge samme trasé fra ØL, men for alterna tiv C må ruten forlenges for å få ut de massene som Mellom fossene skal tas ut ved NL. Virkningen på strekningen mellom fossene er det NVE legger til grunn at TEV vil følge de forslag som i størst grad skiller de to alternativene. Mens til avbøtende tiltak som er foreslått i SWECOs til det i alternativ A bare vil gå en minstevannføring, leggsrapport når det gjelder støy og rystelser i an foreslått av TEV til 5 m3/s, vil det ved alternativ C gå leggsperioden. Dette har TEV gitt uttrykk for at de en vannføring tilsvarende tappemønsteret i Nidelva, vil forholde seg til. Dette vil blant annet innebære at og minst 30 m3/s. Om vinteren vil det bli en økt det ikke blir anleggsvirksomhet nattestid eller helg, vannføring i elva i forhold til i dag. For alternativ C og at sprengning vil foregå innenfor gjeldende for vil denne økningen gi flere dager med isfritt dekke skrifter. enn i dag. I perioder med streng kulde vil det kunne Eventuelt sjenerende støv fra massene ved ut bli en økning i frostrøyk både mellom fossene og transport kan avbøtes ved for eksempel vanning av nedenfor fossene. For alternativ A vil mindre vann massene før de fraktes bort. mellom fossene gi flere dager med isdekke. Selv om For øvrig vil TEV måtte forholde seg til de for det ikke regnes med at isen vil være farbar vil det bi skrifter som gjelder i forhold til byggearbeider i dra til en positiv effekt ved at mengde frostrøyk på kommunen. NVE regner med at dette vil bli fulgt strekningen vil bli redusert. opp i forhold til kommunen. Alternativ A kan i perioder gi økt sedimentering Et tilbygg til ØL vil kunne gi denne bygningen et av masser i bassenget mellom fossene. Ved større mer skjemmende preg, noe både kommunen og fyl flommer vil likevel dette kunne bli skyllet vekk, slik keskommunen har pekt på. Det vil også være en at over tid vil dette trolig ha mindre betydning. For viss risiko for skader på bygningen ved utskifting av alternativ C vil forholdene være omtrent uendret. de eksisterende aggregatene. Avhengig av størrelsen på minstevannføring i al Alternativ C vil også innebære at ØL blir bundet ternativ A kan det skje en viss endring av artssam til fremtidig kraftverksdrift. NVE mener at en av for mensetningen i vegetasjonen mellom fossene. Mer delene med utbygging etter alternativ A nettopp er stillestående vann kan gi en svak eutrofiering over at det vil være mulig å få til annen aktivitet i bygnin tid, og gi grobunn for mer næringskrevende arter gene, slik som flere av høringsuttalelsene har pekt og starrvegetasjon langs elvekanten. For minste på. TEV har på eget initiativ satt i gang et studiepro- vannføringer fra 5 m3/s og oppover vil dette i følge Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 85 Nr. 10 fagrapporten være mindre merkbart og en økt isleg av vilkåret å vurdere virkning og nytte av de enkelte ging vil ytterligere kunne bidra til å holde starr tiltak. mengden nede. Det forventes ikke at de små endrin Angående størrelsen på minstevannføring ved gene i lokalklima vil ha innvirkning på edelløvsko alternativ A har de fleste instanser gått inn for en gen i Leira naturreservat. For alternativ C vil det større minstevannføring enn det TEV har foreslått. ikke bli merkbare virkninger når det gjelder disse De fleste anbefaler at det må settes et krav på minst forholdene. 10 m3/s. For andre forhold enn fisk anses det ikke å Ingen av alternativene vil gi vesentlige virknin være stor forskjell på minstevannføringer mellom 5 ger for temaene vannkvalitet, begroing og algevekst og 10 m3/s. Mindre vannføring enn 5 m3/s vil føre til forutsatt at det i alternativ A slippes en minstevann at elvestrekningen får et innsjøpreg med stilleståen 3 føring på minst 5 m /s. de vann og dette kan påvirke biologien i vassdraget Når det gjelder forholdene for fisk på denne i negativ retning. Vassdraget er mye brukt til utøvel strekningen har Videnskapsmuseet i sin tilleggsrap se av fiske og ørret anses som en attraktiv art. NVE port konkludert med at det vil være behov for en mener det er viktig å bidra til at denne får så optima 3 minstevannføring på minimum 10 m /s for å opp le forhold som mulig. TEV har beregnet marginal rettholde tilstrekkelige gode forhold for ørret. Dette kostnadene ved en økning i minstevannføring fra 5 må imidlertid kombineres med ulike andre fiskefor til 10 m3/s til ca. 12 mill. kr. Totale utbyggingskost bedrende tiltak, slik som tilrettelegging av gyteplas nader vil da beløpe seg til 252 mill. kr, tilsvarende en ser med utlegging av gytegrus. Museet har gitt kla utbyggingspris på 1,31 kr/kWh. Dette er fortsatt re anbefalinger hvor slike tiltak kan være egnet og godt under kostnadene for alternativ C der utbyg anbefaler bl.a. etablering av strømstyrere og sub stratjustering som gode virkemidler. I tillegg anbe gingskostnadene ligger på 1,68 kr/kWh. faler museet som et forsøk at vannstanden ved Ne Når det gjelder forholdene for utøvelse av fri dre Leirfoss senkes 30-50 cm for å komme tilbake til luftsliv er det foreslått en rekke tiltak som etable vannstandsnivået fra før demningen ved NL fikk he ring av små stier, rasteplasser og gapahuker m.m. vet overløpsterskelen med ca. 30 cm. Dette vil gi en Dette gjelder for begge alternativene og vil etter økt strømhastighet mellom fossene. Trondheim vårt syn være en positiv følge av en utbygging. NVE kommune støtter dette forslaget. mener disse tiltakene må følges opp i samråd med Uavhengig av de foreslåtte tiltakene er det usik kommunen som best kan sørge for at de krav og fø kert om ørreten vil være konkurransedyktig i for ringer som gjelder i kommuneplanen og andre pla hold til ørekyte som nylig har etablert seg i bassen ner for Nidelvkorridoren blir ivaretatt. get. Selv med dagens forhold er det en ørekytepopu Trondheim kommune mener at de avbøtende lasjon som ventelig vil øke i tallrikhet også ved alter tiltakene for fisk og friluftsliv må kostnadsberegnes nativ C, slik at valg av alternativ ikke kan være avgjø og de totale samfunnsøkonomiske gevinster må an rende for dette forholdet. Det blir pekt på at fiskeut vises for aktuelle alternativ. NVE kan ikke se at det setting kan vurderes, men at dette bør være siste ut te er relevant. TEV har som nevnt gitt uttrykk for at vei. Vi anser imidlertid at det vil være viktig å de foreslåtte tiltakene i stor grad vil bli gjennomført. gjennomføre de fleste av de foreslåtte tiltakene ved De foreslåtte tiltakene vil gi relativt små kostnader i en utbygging etter alternativ A for å sikre så gode forhold til utbyggingskostnadene. Ytterligere utred livsvilkår for ørreten som mulig. ninger og beregninger om dette anses unødvendig. NVE er ellers skeptisk til forslaget om redusert vannstandsnivå ved dammen for NL for å øke strøm Nedenfor Nedre Leirfoss hastigheten mellom fossene. Vi mener at en slik re duksjon vil gi skjemmende strender med virkning Det er fra flere hold fremmet krav om at en utbyg langt ovenfor NL. Det vil også bli en viss reduksjon ging ikke må medføre at det blir en økt effektkjøring i kraftproduksjonen i minikraftverket som følge av i Bratsberg kraftverk. I den forbindelse vil NVE redusert fallhøyde. Dette siste er imidlertid tillagt peke på noen forhold som må tas med i vurderin mindre vekt. NVE er ikke innstilt på å sette vilkår gen. om senking av vannstanden ved en eventuell utbyg Vi finner grunn til å påpeke at kraftverkene i Ni ging etter alternativ A. delva ikke vil bli brukt til effektkjøring da en så lang TEV har gitt uttrykk for at de foreslåtte tiltakene vannstreng ikke er egnet for dette. Disse kraftver for bedring av forholdene for fisk vil bli fulgt opp og kene vil gå med jevn last med gradvis opp- og ned NVE legger dette til grunn i sin videre vurdering. kjøring. Et generelt høyere vannføringsnivå i Nidel Slike tiltak vil eventuelt også kunne pålegges i med va vil ha en positiv innvirkning på effektkjøringen hold av standard naturforvaltningsvilkår. Vilkårene ved at det vil ligge en høyere vannføring i bunn enn vil gjøre det mulig å følge bestandsutviklingen frem hva tilfellet er i dag. Relativt sett vil da svingningene over og eventuelt iverksette andre tiltak. NVE me som følge av opp- og nedregulering i Bratsberg ner det må være opp til fylkesmannen som forvalter kraftverk bli mindre merkbare. 86 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Det vil heller ikke være store forskjeller i hvor dagens driftsvann er svært klart vann som fisken dan Bratsberg kraftverk vil bli kjørt som gjør det re skyr mens vann fra Nidelva vil være mer farget av levant å skille mellom alternativene av den grunn. sedimenter. Utforming av avløpskanal er forhold Det ble gitt tillatelse til bygging av Bratsberg som NVE følger opp gjennom godkjennelse av de kraftverk ved kgl.res. av 31.05.1974. Det er i konse taljplanene uavhengig av en eventuell regulerings sjonen åpnet for at kraftverket kan kjøres med svært plan for området. ujevn vannføring. Vi siterer følgende fra departe Det er også kommet krav om at det skal etable mentets merknader til søknaden: res både gangforbindelse over Nedre Leirfoss og turveier i området. Ut over hva TEV selv har gitt ut ”Produksjonen i Bratsberg kraftverk blir trykk for at de skal opparbeide kan ikke NVE se at meget ujevn, idet det er meningen å bruke det en konsesjon gir anledning til å sette slike vilkår da vann som ikke kan nyttiggjøres ved de eksiste det ikke er eksisterende turveier som blir ødelagt. rende kraftverk i Nidelva. Disse kraftverk skal Dette må derfor være opp til partene å eventuelt bli fremdeles ta den jevne belastningen (…) Gjen enige om å gjøre slike avbøtende tiltak. nom Bratsberg kraftverk vil det da gå mellom 20 3 3 For andre allmenne interesser mener NVE det m /s og 100 m /s på natt- og dagtid” blir små virkninger nedenfor NL. Det er ikke satt ytterligere vilkår om kraftverks Konklusjon driften i vilkårene for tillatelsen. Ut fra dette har TEV et forholdsvis stort spillerom i den gjeldende NVE har vurdert virkningene av en utbygging etter al konsesjonen for Bratsberg kraftverk. NVE er av den ternativ A og C. NVE mener fordelene overstiger ska oppfatning at en tillatelse til bygging av Leirfossene der og ulemper for begge disse alternativene slik at kraftverk ikke gir anledning til å sette nye vilkår for kravet i vassdragsreguleringsloven § 8, jf. vannres Bratsberg kraftverk som regulerer dette forholdet. sursloven § 25 er oppfylt. Forutsatt at det slippes en En konsesjon vil være knyttet direkte til utbygging minstevannføring på minst 10 m3/s mellom fossene av Leirfossene. Driften av Bratsberg kraftverk vil med utnyttelse i minikraftverk i Øvre og Nedre Leir derfor fortsatt kunne innebære variasjoner i vannfø foss mener NVE at alternativ A er å foretrekke da det ringen over korte tidsrom i denne delen av Nidelva. gir minst virkninger for landskap, bygningsmasse og Det er særlig i helgene om vinteren endringene vil dessuten betydelig mindre ulemper i anleggstiden. være merkbare i forhold til hvordan kraftverket kjø Mellom elvene vil en slik minstevannføring sammen res i dag. Økt effektkjøring i Bratsberg kraftverk er med de aktuelle avbøtende tiltakene være tilstrekkeli ellers noe som vil kunne skje uavhengig av denne ge til at ørretbestanden kan opprettholdes i fremtiden. saken. Det vil være avhengig av utviklingen på kraft Etter en helhetsvurdering vil vi derfor anbefale at markedet med effektbehov og varierende prisset TEV gis tillatelse i medhold av vannressursloven § 8 ting av kraft. Eksisterende tillatelse til Bratsberg til bygging av nytt Leirfossene kraftverk, alternativ A, kraftverk gir i stor grad anledning til en slik kjøring. i tråd med de fremlagte planene og tilleggsuttalelser. Dersom virkningene for laksefisk skulle bli ve Det er søkt om tillatelse etter oreigningsloven for sentlig forverret som følge av økt effektkjøring vil ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for imidlertid NVE i medhold av § 28 i vannressurslo gjennomføring av en utbygging. I og med at kraftpro ven kunne vurdere å endre vilkårene for Bratsberg duksjonen er over 40 GWh pr. år gjelder vassdragsre kraftverk. NVE mener standardvilkår for naturfor guleringsloven § 16, nr. 1 som gir en automatisk ek valtning kan gi rom for å pålegge undersøkelser for spropriasjonsadgang. å følge opp bestandsutviklingen for laksefisk. Det er søkt om forhåndstiltredelse til å sette i gang TEV har foreslått å åpne elvetangen nedenfor arbeidene før skjønn er avholdt. Etter oreigningsloven fossen for å sikre at det kommer vann over til eksis § 25 kan det gis tillatelse til forhåndstiltredelse før det terende utløpskanal fra NL. Dette forslaget har bred foreligger rettskraftig skjønn. Når skjønn ikke er krevd støtte fra høringspartene. NVE er også av den opp kan samtykke til slik forhåndstiltredelse bare gis i sær fatning at dette vil være et egnet tiltak i forhold til å lige tilfeller. Det avgjørende i denne sammenheng er bevare den strekningen som et attraktivt område for om det vil føre til en urimelig forsinkelse for ekspropri fisk. En utforming av kanalen må imidlertid vurde anten å vente til skjønnskravet er fremsatt. NVE kan res nøye. Den må få en hydraulisk kapasitet på mi ikke se at det i dette tilfellet er anført tilstrekkelige nimum 30 m3/s for å ha en vannføring minst tilsva grunner som tilsier at det kan gis tillatelse til for rende det som går der i dag. Samtidig vil NVE se det håndstiltredelse før skjønn er krevd, og NVE vil derfor som en fordel om en del av vannet fra Leirfossene ikke tilrå at det gis samtykke til forhåndstiltredelse og Bratsberg også går sammen i det vestre løpet, da samtidig med at det eventuelt gis konsesjon. dette vil gi relativt mer stabil vannføring nedenfor I NVEs helhetsvurdering inngår også konse kraftverksutløpet. En sammenblanding av drifts kvensene ved etablering av elektriske anlegg som vann i avløpstunnelen vil dessuten være gunstig for er nødvendig for bygging og drift av Leirfossene fisken nedenfor utløpet fra Bratsberg kraftverk fordi kraftverk. Etter NVEs vurdering medfører ikke de Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 87 Nr. 10 elektriske anleggene skader og ulemper av et slikt På bakgrunn av formålet med en slik minstevannfø omfang at det har avgjørende betydning for om det ring må dato for slippingen avtales direkte mellom omsøkte tiltaket kan tillates eller ikke. NVE vil slutt kraftverkseier og kommune. behandle søknaden etter energiloven når søknaden om tillatelse etter vassdragslovgivningen er avgjort. Post 2, revisjon av vilkår Vilkårene kan tas opp til revisjon etter 30 år, jf. vass Kommentar til vilkårene dragsreguleringsloven § 10, nr. 3 som får anvendel På grunn av at ny årlig produksjon er over 40 GWh/ se for kraftverk med årlig produksjon over 40 GWh. år, vil flere av bestemmelsene i vassdragsregule ringsloven komme til anvendelse, jf. vannressurslo Post 6, godkjenning av planer, landskapsmessige ven § 19. I og med at saken kan betraktes som en forhold, tilsyn mv. opprusting av eksisterende kraftverk kommer like Vi understreker at detaljplanene skal være godkjent vel ikke vannressursloven § 19, 2. ledd, siste punk av NVE før anleggsarbeidene påbegynnes. NVE har tum om konsesjonsavgifter til anvendelse. Denne ikke merknader til at ny gang- og sykkelvei fra ØL bestemmelsen ble først tatt inn ved endring i vass etableres gjennom reguleringsplan. Det samme dragsloven som en del av § 106, 4. ledd, jf. Ot.prp. gjelder eventuelle utbedringer av Mellomfossveien nr. 50 (1991-92). Det fremgår i nevnte proposisjon, som er en kommunal vei. Opparbeidelse og tilrette avsnitt 21.3.2, at bestemmelsen kun gjelder for nye legging for friluftsliv ved NL overlates til et samar elvekraftverk med produksjon over 40 GWh/år. beid mellom Trondheim kommune og TEV. Åpnin gen gjennom tangen for etablering av vannpassasje Post 1, vannslipping skal NVE ha til godkjenning i medhold av dette vil NVE anbefaler at det settes en minstevannføring kåret. mellom Øvre og Nedre Leirfoss på 10 m3/s hele året. Vannet kan utnyttes i separate minikraftverk i Post 7, naturforvaltning tilsvarende fallhøyde som dagens kraftverk. Kravene i denne posten som administreres av fyl Som eget tiltak er det foreslått vannslipp en eller kesmannen er forholdsvis omfattende i forhold til flere dager om sommeren som en ”fossens dag”. muligheter til å pålegge TEV å gjøre undersøkelser Det vil bli en reduksjon i antall overløp ved fossene og tiltak av hensyn til fisk, vilt og friluftsliv. De avbø i forhold til dagens situasjon. For befolkningen i tende tiltak som er foreslått av TEV kan følges opp nærområdet vil det derfor være mindre mulighet til gjennom dette vilkåret. I tillegg til kan det pålegges å oppleve fossene i overløp. I og med at det også er andre nødvendige tiltak og oppfølgende undersø planlagt en viss parkmessig opparbeiding i tilknyt kelser. Det understrekes at pålegg som gis må ha ning til Nedre Leirfoss og mulig tilrettelegging for relevans i forhold til tiltakets virkninger og omfang. friluftsliv både der og ellers i området, mener NVE DN har krevet at det etableres et fond til opp at et slikt forslag vil være hensiktsmessig. TEV har hjelp av fisk, vilt og friluftsliv på kr 100 000,- årlig. ikke oppgitt egne kostnadsberegninger for et slikt Trondheim kommune krever opprettelse av et forslag, men NVE har fått oppgitt en netto energie driftsfond, uten at det er tallfestet noe beløp, for å kvivalent for hele fallet på 0,153 kWh/m3. NVE me opprettholde kvaliteten på de friluftstiltak som TEV ner det vil være naturlig å legge til grunn et vann vil iverksette ved en utbygging. NVE mener at de til slipp tilsvarende det som minikraftverkene kan ta, tak som er foreslått av TEV sammen med krav om da dette vil være praktisk ved at en kan stoppe disse vannslipp i fossene to dager i året og den planlagte og la vannføringene gå i fossene i stedet. Som nevnt tilretteleggingen for friluftsliv og publikumsrettet ovenfor mener NVE at en minstevannføring ved al virksomhet ved ØL og NL samlet vil være forholds ternativ A bør være på 10 m3/s. Ut fra bildene i søk vis kostnadskrevende. Etter vårt syn er derfor DNs naden med ulike vannføringer i fossene synes dette krav for høyt. Vi mener at et årlig innbetalt beløp til nivået å gi en god visuell virkning i fossene. Etter kommunen på kr 10 000,- til opphjelp av fisk, vilt og vårt syn vil et slipp i 8 timer i to dager være tilstrek friluftsliv er tilstrekkelig. Vi vil anmode om at kom kelig til å kunne gjennomføre et bra arrangement i munen ved bruk av disse midlene vurderer de avbø tilknytning til et slikt krav. 10 m3/s i totalt 16 timer tende tiltak som Sjetne Grendeutvalg har foreslått. utgjør 576 000 m3 vann. Med den oppgitte energie kvivalenten tilsvarerer det et energitap på ca. 88 000 Post 8, automatisk fredete kulturminner mv. kWh. TEV har i sine beregninger av kostnader ved Slik NVE oppfatter uttalelsen fra fylkeskommunen minstevannføringsslipp lagt til grunn en pris på 20 er undersøkelsesplikten oppfylt, men vi minner om øre/kWh. I så fall vil et slikt krav koste kr 17 600 i aktsomhetskravet i anleggstiden. Det er konsesjo året. NVE mener at fordelene ved et slikt tiltak vil nærens ansvar å viderebringe informasjon om dette være svært store for allmennheten sett i forhold til til de entreprenører som gjennomfører utbyggin de relativt beskjedne kostnadene dette vil utgjøre. gen. 88 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Post 9, forurensning mv. Etter vårt syn gir denne bestemmelsen en for Tillatelse etter forurensningsloven gjelder drift av holdsvis vid adgang til å pålegge biologiske under kraftverket. søkelser som er relevante av hensyn til fisk og vilt fra Selbusjøen til Trondheimsfjorden hvis dette er Det må søkes om særskilt tillatelse etter foru intensjonen bak fylkesmannens forslag. Vi er ikke rensningsloven for utslipp m.m. i anleggstiden. En kjent med om fylkesmannen har benyttet denne slik søknad rettes til fylkesmannen. Vi forutsetter el muligheten. Vi viser ellers til vårt forslag til nye vil lers at TEV følger de anvisninger for avbøtende til kår for regulering av Selbusjøen i forbindelse med tak som er skissert av SWECO i tilleggsuttalelsen den pågående revisjonssaken for den konsesjonen. om støy og rystelser i anleggstiden og forventer at Der er standardvilkår for naturforvaltning foreslått utbygger holder seg innenfor gjeldende forskrifter inntatt. Det vil også gi rom for undersøkelser på og normer. hele den nedenforliggende elvestrekningen. For de Vilkåret er ellers et standardvilkår som dekker øvrige kraftverk i Nidelva er det p.t. ikke egne sett forholdet til forurensningsloven i driftsfasen. med konsesjonsvilkår.
Post 10, ferdsel mv. Ut over de avbøtende tiltak som er foreslått med Forslag til vilkår for tillatelse for Trondheim Energiverk Kraft AS til å bygge Leirfossene kraftverk i Nidelva opparbeidelse av stier, m.m. kan ikke NVE se at det Trondheim kommune, Sør-Trøndelag er grunnlag for å pålegge ytterligere krav i medhold av dette vilkåret da en utbygging ikke vil medføre at 1 ferdselsveier blir utilgjengelig. Krav fra Trondheim kommune om utarbeidelse av reguleringsplan og (Vannslipping) skissering av fremtidig standard på Mellomfossve Konsesjonæren plikter å holde en minstevannføring gen mener vi ikke er relevant for en utbygging etter på 10 m3/s mellom Øvre og Nedre Leirfoss. alternativ A. Denne veien vil da i liten grad bli benyt Etter avtale med kommunen skal det slippes tet. inntil 10 m3/s med varighet på 8 timer i to dager hvert år. Post 11, terskler mv. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Det er ikke kommet krav om terskler eller andre medfører skadelige virkninger av omfang for all biotopjusterende tiltak. NVE kan ikke se at terskler menne interesser, kan Kongen uten erstatning til er et særlig egnet avbøtende tiltak i dette tilfellet, konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat men tar likevel med standardvilkåret i sin helhet da te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette det kan være andre tiltak som er aktuelle å pålegge de endringer i reglementet som finnes nødvendige. i medhold av vilkåret som for eksempel tiltak for å sikre vannstand og forhold for fisk. 2 (Revisjon av vilkårene) Andre merknader Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig Fylkesmannen og DN ønsker en helhetlig gjennom revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har gang av de biologiske konsesjonsvilkårene i vass konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon draget fra Selbusjøen til utløp i Trondheimsfjorden. innen 3 måneder etter at han har fått underretning Vi er litt usikker på hva som ligger i et slikt krav da om de reviderte vilkår, jf. vassdragsreguleringslo de aktuelle vilkårene som eksisterer skal være kjent ven § 10, post 3, 1.ledd. for fylkesmannen som har ansvaret for å følge opp disse. Generelt er det få konsesjonsvilkår som om 3 handler dette forholdet. Vi kan imidlertid vise til vil (Byggefrister mv.) kårenes post 2 nr. 1) for utbyggingen av Bratsberg Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo kraftverk der det heter: nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under særlige omstendigheter kan fristene forlenges av ”Etter nærmere bestemmelse av vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på departement plikter eieren av Bratsberg kraft grunn av særlige forhold (vis major), streik eller verk: lockout har vært umulig å utnytte. – Dekke kostnadene med nødvendige biolo For hver dag noen av disse fristene oversittes giske undersøkelser i de områder og av de uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be vilt- og fiskepopulasjoner som berøres av ut taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på byggingene og reguleringene.” kr 1 000,-. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 89 Nr. 10
4 NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring (Erstatning til etterlatte) av plikter i henhold til denne posten. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om 7 kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon (Naturforvaltning) sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle I etterlatte en øyeblikkelig erstatning. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 5 a. å sørge for at forholdene fra overvann Øvre Leir (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) foss til utløp i fjorden er slik at de stedegne fis kestammene i størst mulig grad opprettholder Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans naturlig reproduksjon og produksjon og at de kontraktører og andre som har med anleggsarbei naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige na det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse turlig forekommende plante- og dyrepopulasjo av naturforekomster, landskapsområder, forn ner forringes minst mulig, minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige b. å kompensere for skader på den naturlige re eller historiske grunner eller på grunn av område kruttering av fiskestammene ved tiltak, nes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i leggelser ikke kan unngås, skal vedkommende vassdraget opprettholdes og at overføringer ut myndighet underrettes i god tid på forhånd. formes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig 6 grad opprettholdes. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) II Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for for at forholdene for plante- og dyrelivet i området bundet med dette dekkes av konsesjonæren. som direkte eller indirekte berøres av reguleringen Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom taljerte planer med nødvendige opplysninger, be penserende tiltak. regninger og kostnadsoverslag for regulerings anleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før plane III ne er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge driftsmessig stand. for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og området som berøres direkte eller indirekte av an vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren best mulig. de tiltak og tilretteleggingstiltak. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering IV av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste rett over tipper og andre områder som trenges for å naturvitenskapelige undersøkelser samt frilufts gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med livsundersøkelser i de områdene som berøres av re denne post. guleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkel Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig ser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen fellesfinansiering av større undersøkelser som om må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende fatter områdene som direkte eller indirekte berøres anlegg eller del av anlegg er satt i drift. av reguleringen. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det V kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse for anlegget. sjonæren å innbetale et årlig beløp til Trondheim Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an kommune på kr 10 000 til opphjelp av fisk/vilt/fri- dre uten NVEs samtykke. luftsliv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller 90 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10 som loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/ samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som kommunestyret. Med hensyn til tiltak som kommer konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all friluftslivet til gode, skal beløpet nyttes etter nærme mennheten, med mindre Olje- og energideparte re bestemmelse gitt av DN. mentet treffer annen bestemmelse. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning VI å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an ødelagt/utilgjengelige. leggstiden. 11 VI (Terskler mv.) Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rer vesentlige endringer i vannføring eller vann gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge næren. konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. 8 for å redusere skadevirkninger. (Automatisk fredete og andre kulturminner) Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje undersøke om tiltaket berører automatisk fredete og energidepartementet pålegge konsesjonæren å kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg utgiftene forbundet med dette. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan dispensasjon fra den automatiske fredningen etter som ivaretar både private og allmenne interesser i kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem sjonæren. me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes kommunens kulturminneforvaltning med det sam 12 me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis 9 ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne ma (Forurensning mv.) teriale til disposisjon for det offentlige. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas mere bestemmelse: te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte med utbyggingen er påkrevet av hensyn til la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta forurensningsforholdene i vassdraget. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder ne er utført. søkelser i berørte vassdragsavsnitt.
10 13 (Ferdsel mv.) (Etterundersøkelser) Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og etterundersøkelser av reguleringens virkninger for kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 91 Nr. 10 nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 som skal foretas og hvem som skal utføre dem. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På 14 legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje (Militære foranstaltninger) og energidepartementet kan justere beløpene hvert 5. år. Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet militære foranstaltninger for sprengning i krigstil 18 felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel se eller erstatning for de herav følgende ulemper el (Tinglysing) ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly krigsøyemed. ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre forpliktelser. 15 (Luftovermetning) III Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning Olje- og energidepartementet har sendt NVEs i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann innstilling på høring, og mottatt følgende uttalelser: eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg Trondheim kommune har i brev av 18.3.2005 ut ved anleggets senere drift at luftovermetning fore talt følgende: kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et ter nærmere bestemmelse av Olje- og energi ”Trondheim kommune anbefalte at det ble ar departementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhin beidet videre med alternativ C i sitt vedtak 21.9.2004. Trondheim kommune merker seg at dre eller redusere problemene, herunder forsøk det er arbeidet videre med alternativene A og C, med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo og at anbefalinger fra Trondheim kommune på kalisere årsaken. flere punkt er imøtekommet i vilkårene, selv om det søkes etter alternativ A. 16 Trondheim kommune forutsetter følgende (Merking av usikker is) ivaretatt i den videre prosessen: De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som – Forholdene for fisk og mulighetene til fiske mister bæreevnen på grunn av utbyggingen må skal opprettholdes mellom fossene. Størrel merkes eller sikres etter nærmere anvisning av se på driftsfond og nødvendige oppfølgings NVE. tiltak må avklares nærmere ut fra denne for utsetningen. Det vises til vedlagte forslag til vilkår, punktene 1 og 7. Disse forutsetter at 17 fiskestamme og øvrige miljøforhold i elva (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) ivaretas forsvarlig og at eventuelle ytterlige re tiltak iverksettes ved behov. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser – Det stilles fortsatt som vilkår at Mellomfoss som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energi vegen nedgraderes ved ferdigstilling av ut departementet til kontroll med overholdelsen av de byggingen for å forbedre situasjonen for fri oppstilte vilkår. luftsliv ivaretas. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige – Det konstateres at NVE ikke anser kostna av konsesjonæren etter nærmere regler som fast der til avbøtende tiltak og nærmere vurde settes av Olje- og energidepartementet. ring av totale samfunnsmessige gevinster Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser som relevant å utrede nærmere. Vi forutset gitt i loven eller i medhold av loven plikter konse ter ut fra dette at kostnader for beskrevne sjonæren etter krav fra Olje- og energideparte avbøtende tiltak ikke blir brukt som argu mentet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ment mot realisering av slike tiltak senere i prosessen. ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det – Med utgangspunkt i standardvilkårene for kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket tråd naturforvaltning mener vi det skal gis på te i virksomhet. legg om undersøkelser i forhold til effektkjø For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo ring av Bratsberg kraftverk for å følge opp nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast bestandsutviklingen for laksefisk nedenfor satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- Nedre Leirfoss. Det vises blant annet til at 92 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Nidelva inngår i vurdering av nasjonale lak veien for og levere steinen til ett steinbrudd len sevassdrag ut fra at det er fastslått at elva ger opp. Ut i fra mitt syn så ser det dessverre ut innehar kriteriene for å defineres som dette. som om dette er politikk på lavmål. Få vekk det te huset og eiendommen så er det fritt frem, vi Trondheim kommune tar til etterretning at kjører over den lille mann. Denne elveskrånin Trondheim Energiverk Kraft AS søker om tilla gen er verken for folk eller fe. En elg eller ett rå telse til bygging av nytt Leirfossene kraftverk et dyr eller noe annet dyr kan ikke passere disse ter alternativ A, selv om Trondheim kommune stedene uten fare for liv eller føtter. Jeg skjønner anbefalte alternativ C i sitt vedtak av 21.9.2004. ikke hva disse miljøvernerne tenker når de skri Samtidig konstaterer vi at NVE mener fordelene ver og sier at de skal opprettholde forskjellige overstiger skader og ulemper for begge alterna dyretrekk langs elva, jeg skjønner ikke annet tiver.” enn de gjør det verre for dyrene. En elveforbyg ging måtte vel gjøre det helt topp både for folk Sør-Trøndelag fylkeskommune har i brev av og dyr med lune rasteplasser og sola på den rik 14.1.2005 uttalt følgende: tige siden mot sør og fine fiskeplasser, det måtte bli det fineste stedet langs Nidelven med natur ”Ut fra hensyn til kulturminner er alternativ lige dagturer for folk om dagen, og dyr om nat A den beste løsningen, jf. vedlagte brev av ten. Som man ser av dette bilde 1970 og frem til 29.8.2003 til Riksantikvaren. Slik støtter vi NVEs i dag, så er det blitt en mye større trussel for hus anbefaling om bygging etter alternativ A. Vi for og folk å forringelse av min eiendom og enda utsetter da at de foreslåtte avbøtende tiltak føl mye større når det nye kraftverket med større ges opp, og at man finner en akseptabel løsning vanngang og erosjon mot de høye og bratte elve for bevaring av mulige verneverdige installasjo kantene. En dag må det skje større utglidninger ner i bygningene. Eventuelle bygningsmessige og da må det bli mere utrykt og bo her. Det ser inngrep må ta hensyn til bygningenes betydeli nesten ut som om det er meningen, så de kan få ge verdi som kulturminne, jf. vedlagte brev. Vi det som de vil. Når det beviselig foregår slike ut forutsetter også at de tiltak som gjøres ikke er til glidinger og min eiendom forringes og blir mere hinder for friluftsinteressene i området.” farefull og ferdes på, med store maskiner ved de bratte raskantene. Etter at dette bilde ble tatt Olje- og energidepartementet har også mottatt har Trondheim everk gjort mange forandringer brev fra Lars Lillekvam datert 30.3.2005, som har ut i landskapet, blant annet bygd en elveforbyg talt følgende: ging på sin egen eiendom og da må det vel gå an å forebygge på min også.” Nytt øvre Leirfoss kraftverk, gang og sykkelveg øvre Leirfoss Bratsbergveien. IV. Olje- og energidepartementets bemerkninger T.E.V. skal nå bygge ett nytt kraftverk i Nidelva ved øvre Leirfoss. Innledning Det har nå kommet så langt at utredningen er sendt fra Norges vassdrags- og energidirek Trondheim Energiverk Kraft AS har søkt om tillatel torat til Olje- og energidepartementet for god se etter vannressursloven til bygging av nytt Leir kjenning. fossene kraftverk i Nidelva i Trondheim kommune. Jeg, Lars Lillekvam eier eiendommen: Lille Den omsøkte elvestrekningen er del av Nea-Nidelv- kvam vestre: som grenser til inntaksbassenget vassdraget. på øvre Leirfoss. Trondheim Energiverk Kraft AS er et heleid dat Etter 100 års drift av kraftverket er min eien terselskap av Trondheim Energiverk AS, som eies dom blitt utsatt for stor erosjon og elveskrånin av Statkraft Holding AS. gene er bøye og bratte, det er gått flere ras og av merkesteiner er flere havnet på elva. De to fossene, Øvre og Nedre Leirfoss, i nedre Jeg har i flere år fremmet forslag om elvefor del av Nidelva ble bygget ut tidlig i forrige århundre, bygging ovenfor Trondheim everk men det blir og er konsesjonsfrie. Den tekniske tilstanden for ikke gjort noe med det. Som det antydes i disse kraftverkene ved Øvre og Nedre Leirfoss er nå slik dokumentene så blir det mere vanngang i elva at det enten må bygges nye kraftverk eller det må når det nye kraftverket settes i gang som skal gjennomføres en total rehabilitering. Det søkes pri bruke mer vann. Så nå tenker jeg det må gå an å mært om tillatelse til bygging av et nytt Leirfossene bruke mye av denne sprengtsteinen til elvefor kraftverk, hvor fallet fra både Øvre og Nedre Leir byggingen når de allikevel skal frakte den forbi foss skal benyttes. Bygging av et nytt kraftverk vil stedet den kunne blitt brukt til elveforbyggin føre til en årlig produksjonsøkning på om lag 43 gen. Mitt hus ligger 50 meter fra den høye og GWh. Den årlige totalproduksjonen vil bli på 193 steile elvekanten, som elva gjør den største svin GWh. Ettersom ny årlig produksjon overstiger 40 gen mot og mellom huset og raskanten skal de GWh følger det av vannressursloven § 19 annet bygge en ny anleggsvei som går over min dyrka ledd, at også bestemmelser i vassdragsregulerings mark og videre for å komme fram til Bratsberg- loven får anvendelse. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 93 Nr. 10
Ved brev av 6. mai 1999 fra Direktoratet for na nå kan produsere på høy vannføring uten at dette fø turforvaltning ble prosjektet gitt unntak fra behand rer til vanntap i Øvre og Nedre Leirfoss. ling i Samlet Plan. Ved bygging av nytt Leirfossene kraftverk, vil de eksisterende kraftstasjonsbygningene bli frigjort Søknaden til fordel for mer publikumsrettet aktivitet. Det er lagt fram fire alternativ for utbyggingen (0, A, Det vil bli bygget en ny gang- og sykkelvei, som B og C ). Trondheim Energi Kraft AS har rangert al etter anleggsdriften vil inngå som en del av det kom ternativene i rekkefølgen A, C, 0 og B. På bakgrunn munale gang- og sykkelveinettet til nytte for all av dette og siden ingen av høringsinstansene har mennheten generelt. Videre planlegges det en rek gått inn for utbygging etter alternativ 0 eller alterna ke avbøtende tiltak, som tar sikte på økt tilretteleg tiv B, vil departementet bare omtale og vurdere al ging og tilgjengelighet for friluftsliv av ulik art mel ternativ A og alternativ C. lom fossene. Alternativ A vil innbære bygging av et nytt Leir Vannføringen i bassenget mellom Øvre og Ne fossene kraftverk. Det planlagte kraftverket vil ut dre Leirfoss vil ved alternativ A bli sterkt redusert. nytte fallene i både Øvre og Nedre Leirfoss. Kraft Det vil resultere i mer stillestående vann med len verket vil bli lagt i fjell vest for Nidelva med inntak i ger oppholdstid. Dette kan ha visse negative virk det eksisterende bassenget ved Øvre Leirfoss. Van ninger på friluftsliv og fiske mellom fossene, men net vil bli ledet i sjakt og tunnel ned til kraftstasjo dette vil i stor grad være avhengig av størrelsen på nen. Utløpet nedenfor Nedre Leirfoss skal føres minstevannføringen. sammen med avløpstunnelen for Bratsberg kraft I anleggsfasen kan det bli noe støv, støy og rys verk. Det nye kraftverket vil få en slukeevne på 90 telser som følge av sprenging og uttransportering m3/s og en produksjon på 193 GWh/år, en produk av masser fra anleggsområdet. Alternativ C vil inne sjonsøkning på 43 GWh/år i forhold til dagens pro bære slike ulemper for flere berørte i og med an duksjon i Øvre – og Nedre Leirfoss. Det er planlagt leggsarbeidene ved Nedre Leirfoss. I tillegg vil det slipping av minstevannføring mellom Øvre og Ne te anleggsarbeidet berøre vilt i langt større grad. dre Leirfoss. Utbyggingen kan legge til rette for økt døgnre Alternativ C forutsetter bygging av to nye stasjo gulering av Bratsberg kraftverk, slik at laksefisk ner. Ved Øvre Leirfoss vil det bli bygget et nytt til nedenfor Nedre Leirfoss kan bli negativt påvirket. bygg ved siden av et allerede eksisterende tilbygg, Ved utbygging etter alternativ C er det fare for og det vil bli installert et aggregat i hvert av tilbyg skader på eksisterende kraftstasjonsbygning ved gene. De gamle maskinene tas ut av drift. Ved Ne Øvre Leirfoss. Alternativ C vil gi større synlige sår i dre Leirfoss vil det bli en helt ny stasjon i fjell på landskapet ved inngangspartiet til det nye Nedre vestsiden av elva nær utløpet av Bratsberg kraftverk Leirfoss kraftverk. med avløp ut i Bratsbergtunnelen som i alternativ A. Begge kraftverkene vil ha en slukeevne på 90 m3/s. NVEs innstilling Total produksjon blir 195 GWh/år, en økning på 45 GWh/år i forhold til dagens produksjon. NVE mener fordelene overstiger skader og ulemper Videre søkes det om tillatelse etter oreigingslo for både alternativ A og C, slik at kravet i vassdrags ven for ekspropriasjon av nødvendig grunn og ret reguleringsloven § 8, jf. vannressursloven § 25 er tigheter for gjennomføringen av en utbygging. oppfylt. Med en minstevannføring på minst 10 m3/s Det søkes om tillatelse etter energiloven for mellom fossene med utnyttelse i minikraftverk i elektriske høyspentanlegg og installering av mini Øvre – og Nedre Leirfoss mener NVE alternativ A er aggregater i de gamle kraftstasjonene i Øvre og Ne å foretrekke fordi det gir minst virkninger for land dre Leirfoss. skap og bygningsmasse, og dessuten betydelig min Det er søkt om tillatelse etter forurensningslo dre ulemper i anleggstiden. Etter en helhetsvurde ven for bygging av anlegget. ring anbefaler derfor NVE at Trondheim Energi verk Kraft AS gis tillatelse til nytt Leirfossene kraft Fordeler og ulemper verk alternativ A. En bygging av nytt eller nye kraftverk vil føre til en NVE forutsetter at det åpnes en passasje i tan økt årlig produksjon på 43 - 45 GWh gjennom opp- gen nedenfor Nedre Leirfoss for å føre noe vann til rusting/utvidelse av eksisterende kraftverk, uten at andre siden av elven, samt at kraftselskapet følger nye vassdrag inkluderes eller at fallhøyden økes. opp de andre avbøtende tiltakene som skissert i søk Øvre og Nedre Leirfoss har vært flaskehalser i for naden og tilleggskommentarer. hold til de øvrige kraftverkene i Nidelva, ettersom I forbindelse med søknaden om tillatelse til ek de har hatt lavere slukeevne enn de andre kraftver spropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for kene nedenfor Selbusjøen. En utbygging vil dermed gjennomføringen av en utbygging, viser NVE til gi en økt effekttilgang både i Øvre og Nedre Leir vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1, som gir en au foss, og i de øvrige kraftverkene i Nidelva da disse tomatisk ekspropriasjonsadgang. 94 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 10
Olje- og energidepartementets vurdering en ”fossens dag”. NVE mener det vil være naturlig å Olje- og energidepartementet er enig med NVE i at legge til grunn et vannslipp tilsvarende det som mi fordelene overstiger skader og ulemper for begge nikraftverkene kan ta, da dette vil være praktisk ved de aktuelle alternativene. Trondheim Energiverk at en kan stoppe disse og la vannføringen gå direkte Kraft AS søker primært om en utbygging etter alter i fossene. Olje- og energidepartementet slutter seg nativ A. til NVEs forslag. Departementet mener hensynet til de allmenne Post 6 Godkjenning av planer, landskapsmessige interesser ved en utbygging etter alternativ A er forhold m.m. godt ivaretatt gjennom de forslagene til avbøtende tiltak som er forutsatt i søknaden og de vilkår som Departementet viser til at detaljplaner må godkjen er foreslått av NVE. Departementet viser i den for nes av NVE før anleggsarbeidet kan påbegynnes. bindelse til forslaget til minstevannføring, samt en rekke avbøtende tiltak med sikte på økt tilretteleg Post 7 Naturforvaltning ging og tilgjengelighet for friluftsliv av ulik art mel Departementet foreslår at post 7 V siste setning en lom fossene. dres slik at det er kommunestyret og ikke lenger Departementet legger også vekt på at fylkes DN som skal godkjenne tiltak som skal komme fri kommunen er positiv til bygging av nytt Leirfossene luftslivet til gode. Vilkårene post 7 V siste setning kraftverk basert på alternativ A. Departementet leg strykes og nest siste får følgende ordlyd: ger videre vekt på at kommunen tar til etterretning at det søkes om tillatelse til bygging av nytt Leirfos ”Beløpet skal nyttes etter nærmere bestem sene kraftverk etter alternativ A selv om kommunen melse av kommunestyret.” anbefalte alternativ C. Kommunen bemerker at NVE mener fordelene overstiger skader og ulemper Olje- og energidepartementet slutter seg for øv for begge alternativer, samt at anbefalinger fra kom rig til NVEs forslag til vilkår og merknader. munen tidligere i prosessen på flere punkter er imø tekommet i NVEs forslag til konsesjonsvilkår selv Øvrige merknader om det søkes etter alternativ A. Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs Olje- og energidepartementet anbefaler at merknader angående effektkjøring av Bratsberg Trondheim Energiverk Kraft AS får tillatelse etter kraftverk, og viser til at en tillatelse til bygging av vannressursloven § 8 til bygging av nytt Leirfossene Leirfossene kraftverk ikke gir anledning til å sette kraftverk etter alternativ A, i tråd med de fremlagte nye vilkår som regulerer effektkjøringen for Brats planene og tilleggsuttalelser, og på de vilkår som er berg kraftverk. foreslått av NVE. Departementet slutter seg til NVEs syn om at Departementet anbefaler videre at Trondheim standardvilkår for naturforvaltning kan gi rom for å Energi Kraft AS gis tillatelse til utbyggingen etter pålegge undersøkelser for å følge opp bestandsut lov om vern mot forurensninger og avfall § 11. viklingen for fisk. Tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreig Departementet slutter seg videre til NVEs ningsloven § 25 kan som hovedregel først gis når merknader angående nedgradering av Mellomfoss det er krevd skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan vegen, og viser til at Mellomfossvegen i liten grad unntak gjøres dersom det foreligger særlige for vil bli benyttet i forbindelse med bygging av nytt hold. Departementet kan ikke se at det foreligger Leirfossene kraftverk. slike særlige forhold som tilsier at lovens hovedre Når det gjelder krav om erosjonssikring ved gel fravikes. Departementet finner derfor ikke å Øvre Leirfoss synes det å være et privatrettslig for kunne gi tillatelse til forhåndstiltredelse. Det må hold, som da er en sak mellom vedkommende eventuelt søkes på nytt når skjønn er påstevnet. grunneier og utbygger.
Olje- og energidepartementets merknader til vilkårene Olje- og energidepartementet Post 1 Vannslipping tilrår: Olje- og energidepartementet er enig med NVE når det gjelder vurderingen av minstevannføringen. 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av NVE foreslår at minstevannføringen kan utnyttes i 24. oktober 2000 nr. 82 § 8, jf § 19 annet ledd, gis separate minikraftverk i tilsvarende fallhøyde som Trondheim Energiverk Kraft AS tillatelse til dagens kraftverk. Departementet slutter seg til vil bygging av nytt Leirfossene kraftverk i Nidelva i kåret om slipp av minstevannføring på 10 m3/s hele Trondheim kommune på de vilkår som er inn året mellom Øvre og Nedre Leirfoss. tatt i Olje- og energidepartementets foredrag av NVE tilrår at det settes vilkår om vannslipp på 10 17. mars 2006. m3/s med en varighet på 8 timer to dager i året som 2. I medhold av lov om vern mot forurensninger og Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 95 Nr. 10, 11, 12 og 13
om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 gis Trond 12. Dong A/S heim Energiverk Kraft AS tillatelse til å bygge nytt Leirfossene kraftverk på de vilkår som er (Konsesjon etter industrikonsesjonslovens § 36 for erverv inntatt i ovennevnte foredrag. av aksjer i Energi E2 AS) Olje- og energidepartementets samtykke 26. april 2006. 11. Snefonn AS Det vises til Deres brev av 7. april 2006. Det opp (Konsesjon for erverv av eierandel i Arendals lyses i søknaden at DONG AS har ervervet 100 pro Fossekompani ASA) sent av aksjene i Energi E2 AS. Energi E2 AS inne har 20,09 prosent av aksjene i Salten Kraftsamband Olje- og energidepartementets samtykke 26. april AS og 33,33 prosent av aksjene i Narvik Energi Hol 2006. ding AS. DONG AS’ erverv av 100 prosent av aksjene i Det vises til Deres brev av 24. mars 2006 der De Energi E2 AS medfører et indirekte erverv av 20,09 på vegne av Snefonn AS søker om konsesjon i for prosent av aksjene i Salten Kraftsamband AS og bindelse med overdragelse av aksjer i Arendals Fos 33,33 prosent av aksjene i Narvik Energi Holding sekompani ASA (Fossekompaniet). AS. Salten Kraftsamband AS og Narvik Energi Hol Generalforsamlingene i Havfonn AS og Snefonn ding AS innehar direkte og indirekte gjennom eier AS besluttet den 21. mars 2006 at selskapene skulle skap til 20 prosent eller mer av samtlige aksjer, par fusjoneres, med Snefonn AS som overtakende sel ter eller stemmer i andre selskaper eiendomsrett el skap og Havfonn AS som overdragende selskap. Et ler annen rettighet i henhold til industrikonsesjons ter registrering i Foretaksregisteret etter kreditor loven. Ervervet er derfor konsesjonspliktig etter in fristens utløp 24. mai 2006, jf. aksjeloven § 13-16, vil dustrikonsesjonsloven § 36 første ledd, jf. annet Snefonn AS etter det opplyste bli eier av Havfonn ledd. AS’ 225 000 aksjer i Fossekompaniet. I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før Styret i Fossekompaniet samtykket den 16. fe ste ledd og annet ledd og bemyndigelse gitt ved bruar 2006 i overdragelse av 225 000 aksjer fra Hav kgl.res. av 20. desember 1996, gis DONG AS konse fonn AS til Snefonn AS. Havfonn AS eies 100 prosent sjon for erverv av 100 prosent av aksjene i Energi E2 av Morten Sig. Bergesen og Snefonn AS er eid 80 AS. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjo prosent av Morten Sig. Bergesen og 20 prosent av nen. hans kone, Ragnhild Bergesen. Etter fusjonen vil En gjør oppmerksom på at det i og med dette Snefonn AS være registrert som eier av 582.716 ak vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere sjer i Fossekompaniet, tilsvarende 26,02 prosent av meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. aksjene i selskapet. Snefonn AS er hovedmann i et indre selskap som består av Snefonn AS, Solfonn AS, Breifonn AS og Langfonn AS, og har rettigheter til ovennevnte 582.716 aksjer i Fossekompaniet. Langfonn AS eies i sin helhet av Morten Sig. Bergesens myndige 13. Småkraft AS barn, og flertallet av stemmene i selskapene kontrol leres av Morten Sig. Bergesen. Disse skal konsoli (Tillatelse til regulering av Vesle Trevassdalsvatn og Blå- deres i henhold til lov av 14. desember 1917 nr. 16 fjellvatn og bygging av Steinsvik kraftverk, Volda kom- (industrikonsesjonsloven) § 36 første ledd annet mune, Møre og Romsdal) punktum. Samlet konsolidert eierandel vil etter Kongelig resolusjon 5. mai 2006. overdragelsen være uforandret på 26,02 prosent. I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før I. Innledning ste ledd og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. de sember 1996, gis Snefonn AS konsesjon for erverv Småkraft AS har søkt om tillatelse til regulering av av Havfonn AS’ 225 000 aksjer i Fossekompaniet. Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn, og bygging Det settes ingen særlige vilkår for konsesjonen. av Steinsvik kraftverk. Det omsøkte kraftverket er En gjør oppmerksom på at det i og med dette planlagt plassert i Tungeelva som ligger innerst i vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere Dalsfjorden, en fjordarm til Voldafjorden. Prosjektet meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. ligger i Volda kommune i Møre og Romsdal. Små kraft AS eies av Statkraft Holding AS, Skagerak Kraft AS, Agder Energi AS, Trondheim Energiverk Kraft AS, Bergenshalvøens Kommunale Kraftverk AS og Eidsiva Energi AS, og regnes dermed som of fentlig selskap etter industrikonsesjonsloven. 96 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
II. Søknaden og NVEs innstilling Vassdraget er i hovedsak uberørt av men NVE har motteke følgjande søknad frå Småkraft AS neskelige aktiviteter i midtre og øvre deler. På de nederste flatere partiene er det noe bebyg datert 13.10.2003: gelse og gårdsdrift. En 22 kV linje samt en vei krysser Steinsvikelva nær utløpet i sjøen. ”Småkraft AS ønsker å utnytte hoveddelen av Foreslått prosjekt er plassert i kategori I i fallet i Tungeelva og søker herved om tillatelse Samlet plan for vassdrag (SP). Prosjektet kan til følgende reguleringer og utbygginger: derfor konsesjonssøkes. Det er ingen kjente verneplaner for områ 1. Lov av 24. november 2000 om vassdrag og det. grunnvann samt Lov om vassdragsregule Inngrepsfrie områder sone 1 blir noe berørt ringer av 14. desember 1917 om tillatelse til: ved begge alternativer, men mest for alternativ – Alternativ A; Bygging av Steinsvik kraft A. verk hovedsakelig i samsvar med frem lagte planer. Dette innebærer etablering Alternativ A av magasin i Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet samt inntak i Lille Steinsvik kraftverk, alternativ A, vil utnytte det Trevassdalsvatnet, tunnel, nedgravd rør, ca. 715 m høye fallet mellom inntaket i Lille kraftstasjon i dagen og vei. For alternativ Trevassdalsvatnet og utløpet i Tungeelva ved B faller reguleringene i hovedsak bort. k 15 (turbinsenter). 2. Lov av 14. desember 1917 om erverv av Avløpet fra et nedbørfelt på 5,6 km2 utnyttes. vannfall mv. om tillatelse til: Magasin etableres i Blåfjellvatnet (6 m heving – Å erverve bruksrett for Steinsvik kraft og 1 m senkning) og Lille Trevassdalsvatnet (13 verk. m heving). 3. Lov av 29. juni 1990, nr. 50 om produksjon, Driftsvannveien vil bli tunnel samt rør ned omforming, omsetning og fordeling av ener gravd i grøft. Kraftstasjonen forutsettes plassert gi med mer om tillatelse til: i dagen. – Å installere en generator på inntil 10 Ingen ny veibygging er nødvendig utover en MW med nødvendige elektrisk anlegg. kort avstikker til kraftstasjonen. Kraftverket får – Å installere nødvendig koplingsanlegg tilknytning til eksisterende 22 kV linje via en 0,5 for linje- /kabeltilknytning. km avgreining. Det er forutsatt oppgradering av – Elektrisk konsesjon for bygging av 22 de neste 2 km frem til Åmela sekundærstasjon. kV linje fra kraftstasjon frem til eksiste Alternativet gir 34,8 GWh, derav ca. 60 % vin rende 22 kV linje ved Steinsvik (alterna ter, til en utbyggingspris på 1,51 NOK/kWh. tiv 66 kV – tilknytning). Dette alternativet ønskes av utbygger. 4. Lov av 13. mars 1981 om vern mot forurens ning med mer om tillatelse til å gjennomføre Alternativ B tiltaket. Alternativet er som alternativ A, men regulerin gene av Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet Det opplyses at det er oppnådd avtaler med utelates, kun en liten buffer i Lille Trevassdals alle berørte grunneiere; dvs. de med fallrettig vatnet etableres. heter og grunn som blir berørt. Alternativet gir 30,0 GWh, derav ca. 40 % vin Alternativ A prioriteres av utbygger." ter, til en utbyggingspris på 1,57 NOK/kWh.
Frå søknaden refererer vi: Ingen kraftutbygging Utelates kraftutbygging, vil området forbli som ”SAMMENDRAG i dag. Generelt Søker og eventuell utbygger av Steinsvik kraft Miljømessige konsekvenser verk er Småkraft AS. Det er et energiselskap Konsekvensvurderingene av utbyggingen er ut som i hovedsak er eid av Statkraftalliansen, dvs. ført i henhold til NVEs veileder. i offentlig eie. Ingen av alternativene kommer i konflikt Utbyggingsområdet ligger i Steinsvik- / med overordnede nasjonale-, regionale- eller Tungeelva i Volda kommune i Møre og Romsdal kommunale planer. fylke. De største konsekvensene knytter seg først Vassdraget har et nedbørfelt på snaut 23 og fremst til driftsfasen og til den reduserte km2 og en tilhørende midlere vannføring på 2,2 vannføringen i fossen i Tungeelva (begge alt.), m3/s. Av dette utgjør Tungeelva 9 km2 og en til samt til konsekvensene forbundet med regule hørende midlere vannføring på 1,0 m3/s. ringen av Blåfjellvatnet (alt. A). Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 97 Nr. 13
Sammenstilling av konsekvenser Alternativ A Alternativ B Hydrologi Små negative Små negative Flom Store positive Små positive Geofag Ingen Ingen Landskap Middels/store negative Små/middels negative Flora og vegetasjon Små negative Små negative Fauna Små negative Ingen Fisk og fiske Små negative Små negative Kulturminner inkl. samiske Ingen Ingen Forurensning, klima med mer Ingen/små negative Ingen/små negative Jord- og skogbruk Ingen/små positive Ingen Reindrift - - Øvr. naturressurser Ingen/små negative Ingen/små negative Samfunn Middels positive Små positive Friluftsliv Små/middels negative Små negative
Det søkes primært om utbygging etter alter og vestover før den dreier nordover mot utløpet nativ A. i Dalsfjorden. Samlet lengde av denne streknin Alternativ A er det beste og mest robuste gen er ca. 6 km. Ca. 500 m oppstrøms utløpet økonomisk sett. I tillegg vil det redusere flom renner den sammen med Vassbakkeelva som mene i Tungeelva som tidvis volder skade. Mil kommer fra sørvest. Den siste strekningen mot jømessig anses alternativ B noe mer gunstig, fjorden kalles Steinsvikelva. men begge alternativer er akseptable miljømes Vassdraget har ved utløpet i Dalsfjorden et sig. nedbørfelt på snaut 23 km2 og en tilhørende mid Marginalprisen ved å gå fra alternativ B til A lere vannføring på 2,2 m3/s. Av dette utgjør Tun er 1,15 NOK/kWh for 4,8 GWh ( i hovedsak vin geelva 9 km2 og en tilhørende midlere vannfø terkraft). ring på 1,0 m3/s. Området er dekket av kart i M-711 serien, kartblad 1119 II og 1218 I, IV .
KONSEKVENSVURDERINGEN Eksisterende inngrep. Dagens situasjon GENERELT Vassdraget er i hovedsak uberørt av menneske Prosjektet er av en slik størrelsesorden at det lige aktiviteter i midtre og øvre deler. På de ikke krever melding etter plan og bygningslo nederste flatere partiene er det noe bebyggelse vens bestemmelser. Utredningen er utført i føl og gårdsdrift. En 22 kV linje samt en vei krysser ge NVEs veileder nr. 1 1998 og i samarbeid med Vassbakke- /Tungeelva nær utløpet i sjøen. Fylkesmannen. Forholdet til Samlet plan for vassdrag (SP) og Søkeren verneplaner Søker og eventuell utbygger er Småkraft AS Foreslått prosjekt er i følge brev av 8. oktober (Småkraft). Det er et energiselskap, etablert 2003 fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) 2002, som eies av medlemmer av Statkraftallian plassert i kategori I i Samlet plan for vassdrag sen; Statkraft SF, Skagerak Energi AS, Agder (SP). Prosjektet kan derfor konsesjonssøkes. Energi AS, BKK, Trondheim Energi AS og Det bemerkes at i hovedalternativene er utløpet HEAS med 16,7 % hver. Selskapet er således of av kraftverket flyttet fra kote 35 til kote 15. fentlig eid. Det er ingen kjente verneplaner for området. Formålet til selskapet er i samarbeid med grunneiere, å bygge ut og drifte små vannkraft BESKRIVELSE AV TILTAKENE OG PLA verk, dvs. kraftverk inntil ca. 10 MW. Selskapet NER FOR GJENNOMFØRING har sitt kontor i Bergen. Begrunnelse for tiltaket Småkraft har som sin forretningsidé å være pro Geografisk plassering av tiltaket dusent og leverandør av elektrisk energi. Da Tungeelva ligger på sørøstsiden av Dalsfjorden, økonomien i Steinsvik kraftverk er akseptabel, en sidefjord til Voldafjorden, i Volda kommune i og tiltaket er miljømessig gunstig, ønsker Små Møre og Romsdal fylke. Fra Blåfjellvatnet, kote kraft å realisere prosjektet. I tillegg vil kraften 878, renner Tungeelva via Trevassdalsvatna sør fra anlegget gi sitt bidrag til å dekke opp et sta 98 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
dig større underskudd på elektrisk energi på landsbasis.
Oversikt over økonomien og følsomheten: Utbygging Produksjon Utbyggingspris Netto nåverdi i mill. NOK GWh NOK/kWh øre/kWh 7 %, 7 % rente, 7 % rente, 5 % rente, 40 år 40 år 60 år 60 år Alt. A ...... 34,8 1,51 12 36 41 73 Alt. B ...... 30,0 1,57 12 29 32 63
Nåverdiene er basert på en netto kraftpris på 0,18 NOK/kWh for sommerkraft og 0,20 NOK/kWh for vinterkraft.
Hoveddata: ALT. A ALT. B 1 TILLØP Nedbørfelt ...... km2 5,6 5,6 Midlere tilløp ...... mill.m3/GWh 22,1/38,0 22,1/37,6 Magasin ...... mill m3/% 4,2/19 0,2/0,9 2. KRAFTSTASJON Midl. Brutto fallhøyde ...... m 716 709 Midl. Energiekvivalent ...... kWh/m3 1,72 1,70 Maks slukeevne v/midl fallhøyde ...... m3/s 1,45 1,45 Maks ytelse v/midl. Fallhøyde ...... MW 8,8 8,7 Brukstid ...... timer 3950 3450 3. PRODUKSJON, MIDLERE Produksjon, vinter (1.10-30.4) ...... GWh 20,5 12,7 Produksjon, sommer (1.5-30.9) ...... GWh 14,3 17,3 Produksjon, år ...... GWh 34,8 30,0 4. UTBYGGINGSKOSTNAD / ØKONOMI Byggetid ...... År 1,3 1,3 Utbyggingskostnad medio 2003 ...... mill. NOK 52,6 47,1 Utbyggingspris ...... NOK/kWh 1,51 1,57
Teknisk plan med tilhørende virksomheter. Alternativ A Reguleringer Oversikt reguleringer: Reguleringsmagasin NV Areal HRV LRV Mag.vol. moh. km2 moh. moh. Mill. m3 Blåfjellvatnet ...... 878 0,37 884 877 3,0 Lille Trevassdalsvatnet ...... 722 0,07 735 722 1,2
Magasinene er beregnet på grunnlag av lod utført ved bygging av en betong- /fyllingsdam dinger samt planimetrering over HRV på kart i ved utløpet. 1:50.000. Magasinene gir en total magasinprosent på Lille Trevassdalsvatnet 19 %. Blåfjellvatnet får en lokal magasinprosent Lille Trevassdalsvatnet forutsettes regulert 13 på 22 %. m (heving). Reguleringen forutsettes utført ved hjelp av en fyllings- og/eller betongdam rett Blåfjellvatnet nedstrøms utløpet av vatnet. Blåfjellvatnet forutsettes regulert 7 m, 6 m he ving og 1 m senking. Reguleringen forutsettes Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 99 Nr. 13
Overføringer Driftsvannveier Ingen overføringer er forutsatt. Vannveien forutsettes å bestå av boret tunnel og rør lagt i grøft. Etter rørlegging vil grøfta bli Inntak gjenfylt med løsmasser og eventuelt tilsådd. Inntaket forutsettes lagt i Lille Trevassdalsvat net på ca. kote 718.
Oversikt vannveier: Fra - til Type Lengde i m Diameter i m Inntak – inntaks-konus ...... Boret tunnel 450 1,0 Konus – påhugg tunnel ...... Rør i tunnel 150 0,8 Påhugg tunnel – kraftstasjon ...... Nedgravd rør 1350 0,7-0,8 Total lengde vannvei ...... 1950
Noe kanalisering og plastring kan være ak ved Vassbakkeelva (turbinsenter ca. kote 15). tuelt i Tungeelva rett nedstrøms utløpet av kraft Utløpet vil bli rett i elva. Kraftstasjonen vil bli til stasjonen. Flere vannveialternativer kan være passet omkringliggende område og vil få en ar aktuelle. kitektonisk utforming der fortrinnsvis lokale materialer velges. Kraftstasjon og utløp Kraftstasjonen (ca. 80 m2 grunnflate) forutsettes lagt i dagen ved Tungeelva nær sammenløpet
Oversikt fallhøyder, slukeevne, installasjon med mer: Høyeste Laveste Maks. overvann over vann Under vann Mid.br. fallh. Slukeevne Installasjon moh. moh. moh. m m3/s MW 735 722 15 716 1,45 8,8
En stk. peltonturbin er forutsatt installert. Kraftlinjer Valget av installasjonsstørrelse er valgt ut fra en Kraftstasjonen tenkes tilknyttet eksisterende 22 helhetsvurdering med tanke på økonomi, last kV - linje via en 0,4 km linje til Steinsvik rett ved forhold og passende brukstid. Foreslått installa utløpet av Steinsvikelva, mast nr. 20. Enkel T sjon gir en brukstid på 4000 timer. Generatoren kobling og 22 kV jordkabel er forutsatt, men blir på ca. 10 MVA med en spenning på 5 kV. luftspenn med Feal 70 kan også være aktuelt. Transformatoren får samme ytelse og transfor merer fra 5 kV til 22 kV. Fra Steinsvik til Åmæla sekundærstasjon, 2 Permanent parkering for ca. 3 biler anleg km, forutsettes eksisterende 22 kV linje oppgra ges. Ca. 1 da grunn berøres. dert (skifte av tråd fra Feal 25/35 til Feal 95). Ek Det forventes ikke skred ved kraftstasjons sisterende transformator ved Åmæla (7 MW) området. må skiftes til en på ca. 20 MW (22/66 kV). 85 m Tiltaket medfører ikke permanente utslipp kabel må skiftes fra 3 x 50 Al til 3 x 1 x 240 Al. I til luft og vil ikke medføre nevneverdig støy. Av tillegg kommer 22 kV effektbryter i tilkoblings løpsvann behandles lokalt. punktet. Småkraft blir ansvarlig for bygging og drift Tussa Nett AS har områdekonsesjon (eier av kraftverket. Lokale grunneiere vil stå for jevn og driver av eksisterende ledning). Det forutset lig tilsyn. tes at bygging og drift av kraftledningen frem til Som et alternativ kan utløpet legges noe len eksisterende nett blir foretatt av Tussa Nett AS. gre opp i Tungeelva, ca. 200 m, med turbinsen Alternativt vil Småkraft stå for dette. ter på k 35. Massetak og deponi Veibygging Det er mye løsmasser i området. Tilleggsmasse Det blir behov for en permanent avgreining på for omfylling av rør forutsettes tatt lokalt etter ca. 200 m fra eksisterende vei og frem til kraft avtale med grunneierne. stasjonsområdet. Ca. 2 km vei forutsettes an- Det er ikke behov for noe samlet deponi da lagt/opprustet nær rørtraseen frem til tunnelpå massene, snaut 1000 m3, anses som en ressurs hugg. Helikopter og/eller transport på snø for som vil bli benyttet lokalt. Eventuell midlertidig utsettes benyttet for arbeid i fjellet. tipp anlegges på egnet plass. 100 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Eventuell nedleggelse. Tiltak Beskrivelse Ved eventuell nedleggelse vil vannet renne i Alternativet blir i hovedsak som alternativ A, Tungeelva som i dag. En kan alternativt opprett men reguleringen av Blåfjellvatnet utgår. Lille holde dammene og vannspeilet eller åpne bunn Trevassdalsvatnet får kun et lite buffermagasin; lukene og gå tilbake til naturlig vannspeil. Dam HRV kote 725, LRV kote 722 med buffervolum riving kan være aktuelt. 0,2 mill.m3.
Forhold til eksisterende anlegg Hydrologi Ingen andre kraftverk av betydning blir berørt Grunnlagsdata. Nedbørfelt og avløp av utbyggingen. Nedbørfelt og avløp er vist i tabell 3.6 nedenfor. Som grunnlag er nyttet NVEs avrenningskart Varianter av prosjektet. Endret undervann fra 2002 for perioden 1960-90. Legges utløpet slik at turbinsenteret legges på Feilmarginene anslås til +/- 20 %. Anslaget kote 35, reduseres fallhøyden med 20 m og pro begrunnes med at en ikke har foretatt avløpsmå duksjonen med 1,0 GWh til 33,8 GWh. Vannvei linger i Tungeelva (vannstandsmåler er nå eta en blir 200 m kortere. Marginal utbyggingspris blert) og at det er relativt langt til nærmeste av blir 1,9 NOK/kWh. løpsstasjon. Teknisk plan med tilhørende virksomheter. Alternativ B
Oversikt nedbørfelt, avrenning: Steinsvik kraftverk alt. A og B Nr. Navn Areal Spes. Midlere avløp avløp km2 l/s km2 m3/sek mill. m3 1. Blåfjellvatnet ...... 3,2 133 0,43 13,4 2. Restfelt Lille Trevassdalsvatnet ...... 2,4 115 0,27 8,7 3. Restfelt Tungeelva til samløp Vassbakkeelva ...... 3,4 89,5 0,30 9,6 4. Vassbakkeelva til samløp Tungeelva ...... 10,4 82,6 0,86 27,1 5. Restfelt Vassbakke-/Tungeelva til fjord (Steinsvikelva) ...... 0,22 56,1 0,01 0,4 1,2 Steinsvik kraftverk ...... 5,6 125 0,70 22,1
Ved beregningene er VM Risevatn, VM Øye og VM Steinkvivatn benyttet. Ved valget er det tatt hen syn til beliggenhet i forhold til kyst, høydeforhold, topografi med mer. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 101 Nr. 13
Vannførings- og vannstandsendringer, restvannføringer, minstevannføringer Vannføringsendringer, restvannføringer. Steinsvik kraftverk Nr. Navn Areal Spes. Midlere avløp avløp km2 l/s km2 m3/sek mill. m3 1,2 Tungeelva v/utløp L. Trevassdalsvatnet. Dagens situasjon ...... 5,6 125 0,70 22,1 Flomtap Tungeelva v/utløp L. Trevassdalsvatnet. Sit. etter utb. alt. A ...... + - 0,06 1,85 Flomtap Tungeelva v/utløp L. Trevassdalsvatnet. Sit. etter utb. alt. B ...... + - 0,14 4,3
1,2,3 Tungeelva oppstrøms utløp kraftstasjon. Dagens situasjon ...... 9,0 111 1,00 31,7 3, fl. tap Tungeelva oppstrøms utløp kraftstasjon. Sit. etter utbygging alt. A ...... 3,4 + - 0,36 11,4 3, fl.tap Tungeelva oppstrøms utløp kraftstasjon. Sit. etter utbygging alt. B ...... 3,4 + - 0,44 13,9
1-5 Steinsvikelva ved utløp fjord. Dagens situasjon 22,8 94,4 2,15 67,9 1-5 Steinsvikelva ved utløp fjord. Situasjon etter utbygging ...... 22,8 94,4 2,15 67,9
Alternativ A den. Elva fra Vardevatnet, som renner sammen Mellom Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvat med Tungeelva midt i fossen, vil dessuten bidra net, en strekning på ca. 2 km, vil det ikke bli end med vann; ca. 15 % av midlere vannføring ved ring på årsbasis, men det vil bli noe lavere som sammenløpet. mervannføring og tilsvarende høyere vinter I øvre deler av berørt strekning er Tungeel vannføring. Ca. halvparten av strekningen va meget bratt. Terskelbygging og/eller minste består av Store Trevassdalsvatnet som forblir vannføring synes derfor ikke å være aktuelt. uregulert. Nedre partier er flatere, men fortsatt for Gjennomsnittlig er samlet flomtap fra Lille bratt til at terskelbygging synes tjenlig. Trevassdalsvatnet ca. 8 %. Oppstrøms utløpet av Eventuell slipping av vann medfører etable kraftverket i Tungeelva (rett oppstrøms sam ring av tappearrangement. Slippes vann tilsva menløpet med Vasselva) snaut 3 km nedstrøms rende 5 % av årlig avløp, tapes 1,9 GWh. Utbyg Lille Trevassdalsvatnet er restvannføringen ca. gingsprisen vil øke til 1,54 NOK/kWh. 36 % av dagens situasjon. På den drøyt 0,5 km lange strekningen ned til Dalsfjorden, Steinsvi Flommer kelva, forblir årsavrenningen den samme, men Alternativ A det vil bli noe lavere sommervannføring og til Flommene i Tungeelva og Steinsvikelva, som er svarende høyere vintervannføring. et problem (så sent som i 2003 krevde flommen utbedringsarbeid), vil bli vesentlig reduserte. Alternativ B Oppstrøms Lille Trevassdalsvatnet blir det in Alternativ B gen endringer. Vannføringen derfra og ned til En viss flomdempning oppnås i Tungeelva mel kraftverket vil være fra 19 % ved fossen og til lom Nedre Trevassdalsvatnet og utløpet av 44 % ved kraftstasjonen. kraftverket. Hydrogram som viser endringen over året er vist i bilag i tillegg til lengdeprofil av vassdra Fyllingsberegninger get med endringer i vannføringer. Hydrogram for et vått og tørt år er også vist i bilag. Magasinutvikling, manøvrering Det forutsettes ikke effektkjøring i noen Blåfjellvatnet. Alternativ A særlig grad. Blåfjellvatnet, som totalt forutsettes regulert 7 Minstevannføringer m, gir en lokal magasinprosent på 22 %. Vatnet vil i hovedsak bli benyttet som sesongmagasin, Alternativ A og B men der den øverste delen vil fungere som buf Det er ikke foreslått vannslipping da effekten fermagasin gjennom sommeren og høsten. Det ved vannslipping blir liten i forhold til kostna te er også viktig med tanke på behovet for flom 102 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
dempning i Tungeelva. Blåfjellvatnet vil tappes ved fare for større nedbørsmengder vil en forsø ned mot laveste regulerte vannstand (LRV) mot ke å tappe noe ned i forkant. slutten av vinteren og fylles i løpet av vårflom men. Vannstanden vil bli forsøkt holdt oppe Lille Trevassdalsvatnet Alternativ B gjennom sommeren, men ved fare for større nedbørsmengder vil en forsøke å tappe noe ned Lille Trevassdalsvatnet som her forutsettes re i forkant. gulert 3 m, benyttes som buffermagasin (ca. buf fersone 1 meter, varierende over året og etter Blåfjellvatnet. Alternativ B værprognoser), men også i en viss grad som se songmagasin. Vatnet vil tappes ned mot LRV Ingen regulering av Blåfjellvatnet. mot slutten av vinteren og med en regulerings prosent på 0,9 % fylles det meget tidlig i vårflom Lille Trevassdalsvatnet Alternativ A men. Vannstanden vil bli forsøkt holdt noe oppe Lille Trevassdalsvatnet, som totalt forutsettes gjennom sommeren, men ved fare for større regulert 13 m, gir en lokal magasinprosent på nedbørsmengder vil en forsøke å tappe noe ned 14 %. Det vil bli forsøkt holdt nær høyeste regu i forkant. lerte vannstand (HRV) gjennom hele året for å oppnå høyest mulig fallhøyde. Vatnet vil tappes Forslag til manøvreringsreglement ned mot LRV mot slutten av vinteren. En varier ende buffersone vil avhengig av værprognoser Alternativ A og B. Forslag til manøvreringsre opprettholdes gjennom året også med tanke på glement flomdempning. Med lav magasinprosent vil vat Utkast til manøvreringsreglement for regule net fylles tidlig i vårflommen. Vannstanden vil ring av Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet bli forsøkt holdt oppe gjennom sommeren, men i Tungeelva.
1. Reguleringer: Oversikt reguleringer: Magasin Nat. Øvre reg. Nedre reg. Opp Senking Reg.- vannst. Grense grense demming høyde (HRV) (LRV) kote kote kote m m m Blåfjellvatnet, Alt. A 878 884 877 1 6 7 Lille Trevassdalsvatnet Alt. A 722 735 722 13 0 13 Lille Trevassdalsvatnet Alt. B 722 725 722 3 0 3
Reguleringsgrensene skal markeres med 4. faste og tydelige vannstandsmerker som det of Viser det seg at manøvreringen etter dette fentlige godkjenner. reglementet medfører skadelige virkninger av 2. omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass plikt for denne til å erstatte mulige skadevirk dragets naturlige flomvannføring nedenfor ma ninger for tredjemann, fastsette de endringer i gasinene og overføringsstedene såvidt mulig reglementet som finnes nødvendige. ikke økes. Forøvrig kan tappingen skje etter Forandringer i reglementet kan bare foretas kraftverkseiers behov. av Kongen etter at de interesserte har hatt an ledning til å uttale seg. 3. Mulig tvist om forståelsen av dette regle Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin mentet avgjøres av Olje- og energidepartemen dres av is eller lignende og at regulerings tet. anleggene til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over manøvreringen og avleste vann Kostnader stander. Dersom det forlanges, skal også ned børmengder, temperaturer, snødybde mv. ob Kostnadene er baserte på innhentete budsjett serveres og noteres. NVE kan forlange å få til priser på maskin og elektro samt priser på utfør sendt utskrift av protokollen som regulanten te anlegg. Overslaget er basert på kostnadsnivå plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. medio 2003. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 103 Nr. 13
Kostnadsoverslag: Steinsvik kraftverk Alt. A Alt. B Mill. NOK Mill. NOK 1. Reguleringsanlegg, inntak 7,6 2,8 2. Overføringsanlegg 0 0 3. Driftsvannveier 17,4 17,4 4. Kraftstasjon. Bygg 1,2 1,2 5. Kraftstasjon. Maskin/elektro 13,0 12,9 6. Transportanlegg. Anleggskraft 5,1 5,1 7. Boliger, verkstad, adm. bygg etc. 0 0 8. Terskler, landskapspleie 0,2 0,2 9. Uforutsett 3,1 3,0 10. Investeringsavgift 0 0 11. Planlegging, administrasjon 2,4 2,1 12. Erstatninger, tiltak, er ver v etc. 0 0 13. Finansutgifter i byggetiden, avrunding1) 2,6 2,4 Sum utbyggingskostnader 52,6 47,1 1) 1,5 års byggetid er forutsatt.
Produksjonsberegninger VM Risevatn er benyttet ved forlengelsen. Hovedresultatene er viste i tabell 3.10. Bereg NVE’s avrenningskart 1961-90 er benyttet som ningene er utført med programmet Vansimtap basis. for VM Steinkvivatn for perioden 1931 - 2000.
Oversikt installasjon og forventet produksjon: Installasjon Midlere produksjon Steinsvik Vinter Sommer År Kraftverk MW GWh GWh GWh Alt. A 8,8 20,5 14,3 34,8 Alt. B 8,7 12,7 17,3 30,0
Innvinning av naturhestekrefter Byggingen av Steinsvik kraftverk gir følgende innvinning av naturhestekrefter som vist i tabellen neden for.
Naturhestekrefter Alt. A Alt. B Innvunnet median år nat.hk. 5350 1320 Innvunnet bestemmende år nat.hk. 4070 320
Flere vannmerker i nærheten er benyttet. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK SOM Andre fordeler ER NØDVENDIGE FOR Å GJENNOMFØRE VASSDRAGSREGULERING OG Utover flomdempningen og verdien av kraftpro UTBYGGING duksjonen lokalt og nasjonalt er det ingen spesi elle fordeler ved tiltaket. Begge alternativer Av inntekter til kommune, fylke eller stat Det er kun nødvendig med en forlengelse av ek nevnes overskuddskatt, naturressursskatt, sisterende vei frem til kraftstasjonsområdet grunnrenteskatt og eiendomsskatt. (permanent) og til rigg- og påhuggsområdet (midlertidig). ALTERNATIV 0; DERSOM OMSØKT Vannforsyningen tas fra lokal forsyning. Av TILTAK IKKE BLIR IVERKSATT løp vil gå fra godkjent anlegg. Anleggskraft og Utover kraftutbygging er det ingen kjente pla stasjonskraft tas fra eksisterende 22 kV linje. ner for området. Utelates kraftutbygging, vil Permanent tilkobling til eksisterende 22 kV linje området bli som i dag. ved Steinsvik. Tussa Nett AS må foreta oppgra 104 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
dering av linja fra Steinsvik til Åmæla samt skifte Alternativ A av transformator. Ca. 1 daa småskog/eng benyttes permanent til kraftstasjon med nødvendig adkomst, parkering REDEGJØRELSE FOR AREALBRUK; FOR med mer. HOLDET TIL KOMMUNALE OG FYLKES KOMMUNALE PLANER OG NØDVENDIGE Ca. 3 daa småskog/eng benyttes i byggeti TILLATELSER FRA OFFENTLIGE den til rigg / brakkeområde. Det vil etter ønske MYNDIGHETER bli tilbakeført til dagens tilstand. Ca. 8 daa skog/fjell blir berørt midlertidig Eiendomsforhold / fallretter / anleggsinngrep langs rørtraseen. kraftverket Ca. 2 daa Småskog/eng blir berørt midlerti Fallrettighetene innehas av grunneierne. Små dig langs jordkabelen. kraft AS har inngått en 40 års leieavtale om fall Ca. 100 daa fjell blir berørt ved Lille Trevass rettighetene med grunneierne. dalsvatnet i form av nedemning. Ved anleggstedene vil det være behov for Ca. 70 daa fjell blir berørt ved Blåfjellvatnet i areal til riggområder mv. i byggetiden. Disse form av neddemming. arealene blir levert tilbake når anlegget er fer dig. Det vil også være behov for å erverve Alternativ B grunnareal for de permanente anleggsdelene i dagen. Dette er avtalt med de impliserte grunn Som for alternativ A, men ikke noe areal beslag eierne. legges ved Blåfjellvatnet og ca. 10 daa fjell blir berørt ved Lille Trevassdalsvatnet i form av ned demming.
Oversikt over grunneiere:
Gårdsnr Bruksnr Eier Adresse 131 1 Svein Øverberg og Gunn Øverberg 6120 Folkestad 131 2 Hans Steinsvik ” 131 3 Ola Steinsvik ” 131 4 Knut Steinsvik ” 131 5 Jon M. Steinsvik ”
Forholdet til kommunale og fylkeskommunale BESKRIVELSE AV MILJØ, NATURRESSUR planer SER OG SAMFUNN I DE OMRÅDER SOM Det har vært kontakt mellom søker og Volda BERØRES AV TILTAKET SAMT kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune KONSEKVENSENE AV DETTE samt Fylkesmannen. I kommuneplanens areal Etterfølgende beskrivelse er i all hovedsak hen del er prosjektområdets øvre del (regulerings tet fra fagrapporten. Der ikke annet er angitt, områder) lagt ut som LNF sone A – område. gjelder konsekvensene for begge alternativene. Kommunen må etter søknad gi dispensasjon fra For mer detaljer henvises til fagrapporten. planen eller endre den. De nedre deler av kraftverket (kraftstasjon, Hydrologi vannvei) ligger i LNF sone B – område og er dermed klarert for en utbygging. Flom, is, vanntemp, grunnvann. Det er ingen kjente verneplaner for vassdra get, og vassdragets nedbørfelt inneholder heller Generell hydrologi ikke andre verneområder. Det vises til teknisk beskrivelse angående gene rell hydrologi. Spesielt vises det til pkt. 3.5.3 der Nødvendige tillatelser fra offentlige myndighe flomdempningens betydning er nevnt. ter Det henvises til søknadsbrev. Is, vanntemperatur Aktuell fremdriftsplan Dagens situasjon Høst 2003: Innsendelse av konsesjonssøknad Bortsett fra noe bruk vinterstid (ski) på vatna, Vinter 2004/2005: Eventuell konsesjon gis brukes ikke isen i vassdragene i dag. Vår 2005: Byggestart Høst 2006: Oppstart kraftverk Konsekvenser Konsekvenser i anleggsfasen Ingen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 105 Nr. 13
Konsekvenser i driftsfasen tilsådd og gror til igjen. Den nedgravde rørtrase Nedre del av Tungeelva, som får redusert vann en vil være synlig i noen år etter utbygging. føring, vil reagere raskere på variasjoner i luft temperaturen. Utløpet fra kraftverket bringer Konsekvenser i driftsfasen noe varme til fjorden i vinterhalvåret. Isdekket i Trevassdalen (Blåfjellvatnet og Lille Trevass Blåfjellvatnet og i Lille Trevassdalsvatnet kan dalsvatnet) ventes å bli noe oppsprukket i strandsonen un Utbygging etter alternativ A vil medføre regule der nedtappingen ved alternativ A. Noe økt vin 2 2 tervannføring ved alternativ A kan også gi noe ringssoner på henholdsvis 0,09 km og 0,06 km svakere is på fjorden rett ved elveutløpet. Det ved Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet ventes samlet sett små negative konsekvenser samt synlige dammer i Blåfjellvatnet og Lille av de endringer i is- og vanntemperaturforhol Trevassdalsvatnet. Disse vil redusere opplevel dene som forårsakes av utbyggingen. sen av et urørt fjellandskap i Trevassdalen. Kon sekvensene kan bøtes en del på gjennom tilså Grunnvann ing og oppfylling av masser i fremkant av dam men ved Blåfjellvatnet. En marginal senkning av grunnvannstanden Utbygging etter alternativ B vil medføre kan påregnes nær den berørte elvestrekningen mindre landskapsmessige konsekvenser for i Tungeelva. området rundt Lille Trevassdalsvatn. Utbyggingen vil redusere omfanget av inn Sedimenttransport og erosjon grepsfrie naturområder i fjellet. Bortfallet av inn Dagens situasjon grepsfrie naturområder blir størst for alternativ A, med ca. 1,6 km2 inngrepsfritt område sone 1, Elva har grovt substrat, så under normale vann og ca. 6,3 km2 inngrepsfritt område sone 2. føringsforhold er erosjonen svært begrenset. I flomsituasjoner skjer det en del masseforflyt ning i elva. Dette er årsaken til at nedre del av Tungeelva elva er forbygget. Elvestrekningen fra inntakspunktet i Lille Trevassdalsvatn (kote 722) til kraftverket (kote Konsekvenser 15) vil få sterkt redusert vannføring og tidvis tørrlegging på den øverste strekningen. Tunge Konsekvenser i anleggsfasen elva er lite synlig fra Steinsvika og konsekvense Ingen spesielle. ne for landskapet blir begrenset. Opplevelsen av fossen som del av et helhetlig landskap vil imid Konsekvenser i driftsfasen lertid bli redusert. For alternativ A vil erosjon i reguleringssonene Det vil bli lengre perioder med overløp fra i Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet kunne inntaksmagasinet ved utbygging etter alternativ forekomme. For alternativ B blir det kun mini B, sammenliknet med alternativ A. Utbygging mal erosjon ved Lille Trevassdalsvatnet. etter alternativ B vil redusere konfliktgraden, For alternativ A vil tiltaket bidra til at flom men opplevelsen av fossen som landskapsele mer reduseres og at erosjon og massetransport ment vil fremdeles bli sterkt påvirket. i Tungeelva reduseres vesentlig. For alternativ Samlet sett vil alternativ A ha middels/stor B, blir gevinsten mindre da reguleringene man negativ landskapsmessig effekt, mens alternativ gler. B har små/middels negativ landskapsmessig ef fekt. Skred Geofag Det kan i dag gå enkelte snø- og steinras i områ det. Utbyggingen forventes ikke å medføre ras Dagens situasjon av betydning. Før eventuelt anleggsarbeid vil Berggrunnen er typisk for regionen og domine det bli utført rasvurderinger langs rørtraseen og res av gneis. Utbyggingsområdet består av bio ved tunnelpåhugg av hensyn til arbeidssikker littholdig granittisk gneis, glimmergneis, heten. kvartsglimmergneis, augegneis, mange steder migmatittisk; tynne soner med granatambifolitt, Landskap, naturmiljø, kulturmiljø granatskimmerskifer og anortositt. Landskap og geofaglige forhold Konsekvenser Landskap Konsekvenser i anleggsfasen Dagens situasjon Ingen spesielle. Konsekvenser Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser i driftsfasen I Trevassdalen og Blåfjelldalen vil sår i landska Konflikter med geofaglige verdier anses som pet bli synlige i anleggsperioden og inntil de blir ubetydelige for begge utbyggingsalternativene. 106 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Flora og vegetasjon dette skal gi merkbare endringer i noen av vilt Dagens situasjon bestandene i området. Utbyggingsområdet ligger i alpin vegetasjons Konsekvenser i driftsfasen sone med sterkt oseanisk preg (Vegetasjonsat las for Norge). Vegetasjonstypen er vanlig i høy Prosjektet forventes ikke å ha betydelige konse fjellsstrøk på Vestlandet til og med Møre. Områ kvenser for fugl og pattedyr i driftsfasen. Fosse det er karakterisert av vestlige vegetasjonstyper kall er den fuglearten som forventes å bli påvir og arter som er avhengige av høy luftfuktighet. ket mest pga. redusert vannføring i Tungeelva. Vegetasjonen er artsfattig og mangler en rekke fjellarter som krever stabile vinterforhold. Fisk, fiskeinteresser og ferskvannsbiologi Det er usikkert om det finnes fossesprøytve Dagens situasjon getasjon i fosse- og strykstrekningene i Tunge Innlandsfisk elva. På flere strekninger går vassdraget i kløf ter og juv, der høy og stabil luftfuktighet gjør I Lille, Midtre og Store Trevassdalsvatnet ble forholdene godt egnet for slik vegetasjon. Arts det satt ut ørret for flere tiår siden. Grunneierne mangfoldet i denne naturtypen er relativt lavt, kan ikke tidfeste utsettingene. Det er sannsyn med hovedvekt på sterkt fuktighetskrevende ligvis gode gyteforhold i innløpsbekkene til vat mosearter og fuktighetskrevende gras- og urte na, noe som gir god rekruttering. Fisken er små arter. Flere rødlistearter er tilknyttet denne na vokst og vatna må betraktes som overbefolket. turtypen. Årsaken til dette er sannsynligvis at bestanden er for stor i forhold til næringstilgangen. Konsekvenser I Blåfjellvatnet er det satt ut ørret i nyere tid. Her finnes det ikke naturlige rekrutteringsmu Konsekvenser i anleggsfasen ligheter, og det drives et betydelig fiske sam Ingen. menliknet med i Trevassdalsvatna. Ørreten er storvokst, har bra kondisjon og er rød i kjøttet. Konsekvenser i driftsfasen Dette tyder på at ulike arter av krepsdyr finnes i vatnet som en viktig del av næringstilfanget for Det kan ikke utelukkes at fossesprøytvegeta fisken. sjon kan gå tapt som følge av dette prosjektet. Det er stort sett lokalbefolkningen som fis Fossestrekningen er så bratt og ufremkom ker i vatna. melig at det er umulig å undersøke vegetasjo Det selges ikke fiskekort for vatna. Eventu nen uten bruk av klatreutstyr. Vegetasjonskart elt fiske må avtales med grunneierne. legging av fossestrekningen inngår derfor ikke i konsekvensutredningen. Laks og sjøørret i Steinsvikelva/Tungeelva Deler av rørtraseen går gjennom et område med blandingsskog med or, selje, bjørk, furu og Steinsvikelva er lakse- og sjøørretførende fra gran. Rørtraseen vil bli gravd ned, og det vil bli Dalsfjorden og ca. 3 km opp i Vassbakkeelva. sådd på overflaten. Tungeelva har samløp med Steinsvikelva ca. 500 Den karrige vegetasjonen i Trevassdalen meter fra fjorden og er lakse- og sjøørretførende forventes å bli lite påvirket av utbyggingen. ca. 500 meter fra samløpet. Eventuell fossesprøytvegetasjon i Tungeel Gyte- og oppvekstforholdene for laks og sjø va vil bli påvirket av en eventuell utbygging. ørret i Tungeelva er dårlige på grunn av store va Oppsummert forventes konsekvensene for riasjoner i vannføring og stadig endring av elve flora og vegetasjon å bli små for begge utbyg bunnen, kombinert med lav temperatur og næ gingsalternativene. ringsfattige forhold. Substratet består av stor og rund stein. Det er lite grus og småstein i elva og Fauna substratet er lite egnet for gyting. Den betydeli ge forbygningen av vassdraget har medført min Dagens situasjon dre variasjon av habitat på den mest sakteflyten Vegetasjonen er karrig i området og faunaen de strekningen av elva. bærer preg av dette. Vassbakkeelva har vært stengt for oppgang Det er gode bestander av fjellrype i fjellom av anadrom fisk siden tidlig på 1990-tallet, og rådene. dette har redusert leveområdet for laks og sjøør Grunneierne opplyser at det ofte observeres ret. Vassdraget har også tidligere vært stengt kongeørn og jaktfalk i området. pga. dam i Vassbakkevatnet. Før stengingen Den eneste hjortedyrarten som forekom kunne fisken gå opp i Vassbakkevatnet og vide mer regelmessig i området er hjort. re opp i et egnet gyteområde i Vassbakkedalen. Det finnes ikke fangststatistikk for vassdraget. Konsekvenser Det selges ikke fiskekort for fiske etter laks og sjøørret. Eventuelt fiske må avtales med Konsekvenser i anleggsfasen grunneierne. Anleggsarbeid kan ha midlertidige skremmeef Trevassdalen og Blåfjellbotnen har liten ver fekter på de fleste viltarter. Det forventes ikke at di som leveområder for fisk fra naturens side. I Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 107 Nr. 13
Blåfjellvatnet har grunneierne selv satt ut fisk og som blir demmet opp. Det vanlige er at situasjo det er de som fisker der. nen blir som i dag etter noen år. I Tungeelva går det opp laks og sjøørret, men bestanden antas å være svært liten på Laks og sjøørret i Steinsvikelva, Tungeelva og grunn av dårlige gyte- og oppvekstforhold og Vassbakkeelva tekniske inngrep i området. Elva har liten verdi Den kritiske faktoren for laks- og sjøørret for laks og sjøørret. bestandene i Steinsvikelva og Tungeelva er re duksjon av gyte- og oppvekstområder i Vassbak Konsekvenser keelva etter stenging av vassdraget i flere og lan Konsekvenser i anleggsfasen ge perioder de siste 100-150 år. Tungeelva fra Steinsvik og opp de 500 meterne den er laks- og Det må påregnes en viss partikkelforurensning sjøørretførende, er dårlig egnet både som gyte i vassdraget nedstrøms inntaksdammen i perio og oppvekstområde. Substratet er svært grovt der under anleggsperioden. Dette vil imidlertid og i stadig bevegelse på grunn av stor vannfø ikke ha vesentlige konsekvenser for fisk og an ring. Fisken som går opp i dag har sannsynligvis nen ferskvannsfauna. vokst opp i nedre deler av Vassbakkeelva eller feilvandret fra andre vassdrag. Konsekvenser i driftsfasen De fra før av sterkt påvirkede bestandene av Innlandsfisk laks og sjøørret vil sannsynligvis bli lite påvirket En reguleringssone i Blåfjellvatnet på 7 meter av en utbygging av Tungeelva. vil påvirke bunndyr som lever i strandsonen. Fisken i vatnet er av grunneierne beskrevet som Konklusjon mørk rød i kjøttet. Dette tyder på at større kreps Totalt sett vurderes konsekvensene for fisk og dyr finnes i vatnet. De mest sannsynlige kreps fiske som små. dyrartene i Blåfjellvatnet er marflo og skjold kreps. Kulturminner En regulering på 7 meter med en klassisk Dagens situasjon nedtapping vinter og vår vil etter all sannsynlig het påvirke forekomsten av både marflo og I Steinsvika ligger et nedlagt kraftverk. Dette skjoldkreps. Dette vil igjen påvirke næringstil ble bygd i 1918 og var i drift frem til 1976. Kraft gangen for ørreten som er satt ut i vatnet. verksbygningen står fremdeles ved sammenlø Store Trevassdalsvatnet vil få endret vann pet mellom Tungeelva og Vassbakkeelva, og ser gjennomstrømning som følge av en utbygging. ut til å være i ganske god stand. Når vann slippes fra Blåfjellvatnet vil gjennom Det har vært industriell produksjon i Steins strømningen øke, mens den vil reduseres kraf vika i 150 år og mye av denne har vært knyttet til tig når demningen stenges og magasinet fylles vannressursen spesielt i Vassbakkedalen. opp. Innløpsbekken til S. Trevassdalsvatnet vil i perioder bli tørrlagt, mens den i andre perioder Konsekvenser får større vannføring enn i dag. Dette vil påvirke Fylkeskonservatoren (Møre og Romsdal fylkes ørretens muligheter for å gyte i bekken. Gode kommune) befarte de nedre delene av utbyg gyteforhold og lite næring er en sannsynlig år gingsområdet sommeren 2003 i forbindelse sak til at vatnet i dag er overbefolket av små med en befaring av Vassbakkedalen. Det ble vokst ørret. konkludert med at en utbygging etter all sann Store variasjoner i vanngjennomstrømnin synlighet ikke vil berøre nyere kulturminner el gen i vatnet kan påvirke vanntemperaturen. Det ler fornminner. te kan videre påvirke leveforholdene for vannve getasjon, alger, mose og bunndyr. Dersom en Forurensning antar at gjennomstrømningen vil bli redusert i sommerhalvåret, kan dette bety høyere vann Vannkvalitet temperatur og bedre oppvekstforhold for flere Det er ingen resipientinteresser på berørte arter. Dette kan videre medføre bedre nærings strekninger. Vannutslipp fra anlegget forutset tilgang for fisk. tes håndtert på forskriftsmessig måte. Ørretbestanden i S. Trevassdalsvatnet kan derfor bli positivt påvirket av disse endringene. Annen forurensning Vanngjennomstrømningen vil på samme Dagens situasjon måte bli endret i Lille Trevassdalsvatnet. Gyte forholdene vil også bli påvirket her, og konse Det er ingen virksomhet som medfører støy el kvensene kan bli de samme som i S. Trevass ler luftforurensning i området i dag. dalsvatnet. Forskjellen blir at Lille Trevassdals vatnet i tillegg er planlagt regulert med 13 Konsekvenser meter. Det må forventes en utvikling med større Bortsett fra noe lokal støy i anleggsperioden, fisk i de første årene etter regulering som følge medfører tiltaket ingen permanent støy eller av utvasking av næringsstoffer fra det arealet luftforurensning. 108 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Lokalklima Redusert vannføring i Tungeelva vil reduse Dagens situasjon re vassdragets funksjon som gjerde for dyr på beite på strekningen fra kraftverket opp til bratt Vanntemperaturen i Dalsfjorden ut til Eisset vil henget. sannsynligvis bli redusert noe som følge av ut I og med at rørgaten blir gravd ned, vil det byggingen. Dette kan føre til mer omfattende is kunne drives jordbruk som før over traseen. legging av de indre deler av fjorden. Dersom det blir mer omfattende islegging i Dalsfjorden, vil Konklusjon dette påvirke lufttemperaturen. På strekningen fra inntaket og ned til kraft Konsekvensene for skogbruket vil være ubety verket vil vanntemperaturen øke på sommeren. delige. Anleggsveien opp til påhugget vil kunne Dette vil skje fordi mengden smeltevann blir re benyttes ved uttak av tømmer/ved, noe som vil dusert. På vinteren vil vanntemperaturen sen være positivt for skogbruket. kes fordi vannet i elva i større grad vil fryse. Va Konsekvensen for jordbruket må anses som riasjonene i vanntemperaturen vil med andre positiv på grunn av redusert fare for oversvøm ord bli større enn i dag og dette kan påvirke lo melse. Dersom grunnvannstanden endres, vil kalklimaet. dette kunne påvirke jordbruksaktivitetene.
Konsekvenser Reindrift Utbyggingen forventes å medføre ingen/ Dagens situasjon små lokalklimatiske endringer av betydning. Ingen.
Naturressurser Ferskvannsressurser Jord- og skogbruk Det er ingen spesielle interesser som har sam Dagens situasjon menheng med utbyggingen. Eventuelle brøn ner til nærliggende bebyggelse forventes å fun Skogbruk gere videre. Det drives en del skogbruk i området, men are alene er bratte, tungdrevne og rasutsatte. Utta Marine ressurser ket består for en stor del av løvskog til brensel. Ingen spesielle interesser som har sammen heng med utbyggingen. Jordbruk Jordbruk er den viktigste næringsveien i Steins Mineral og forekomster av masser vika, ved siden av produksjon av settefisk. Dyr king foregår i hovedsak på elvesletta ved Steins Ingen spesielle interesser som har sammen vikelva og Tungeelva opp til Vassbakkevatn. De heng med utbyggingen. øvre områdene brukes som beiteområder for storfe. Samfunn Fjellområdene brukes som beiteområde for Bosetting, næringsliv med mer sau. Dagens situasjon Konsekvenser Folketallet i Volda kommune er i dag ca. 8335. I Steinsvika bor det ca. 40 personer. Skogbruk Det drives kun skogsdrift for produksjon av ved Konsekvenser til lokalt bruk. Det forventes ikke at denne akti viteten skal bli påvirket av en eventuell utbyg Konsekvenser i anleggsfasen ging. Potensialet for økt skogsdrift i området er Noe støy og økt trafikk må påregnes i anleggs lite på grunn av stor rasfare og vanskelige drifts perioden. forhold i liene. Anlegget er av en slik størrelse at det ikke vil virke vesentlig inn på sosiale eller helsemes Jordbruk sige forhold. Prosjektet forventes ikke å påvirke jordbruksak tiviteten i Steinsvika. Redusert vannføring kan Konsekvenser i driftsfasen føre til endringer i grunnvannstanden i de øvre Kraftverket vil gi et årlig bidrag i form av skatter deler av Steinsvika, men dette antas imidlertid med mer. Se pkt. 3.11 angående andre fordeler. ikke å være et problem i et så nedbørrikt områ Kraftverket gir ingen nye arbeidsplasser, men de som Sunnmøre. vil være med på å sikre eksisterende bosetting Konsekvensene ved eventuell senking av på grunn av tilsyn, samt inntekter til grunneier grunnvannstanden vil oppveies av de positive ef ne. For øvrig er ikke anlegget av en slik art at fektene ved redusert vannføring i elva og dem det vil påvirke sosiale eller helsemessige for ping av flomtoppene. hold. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 109 Nr. 13
Friluftsliv (inkludert turisme), jakt og fiske AVBØTENDE TILTAK OG KOMPENSA Dagens situasjon SJONSTILTAK Naturen i prosjektområdet er svært vakker og Naturmiljø og landskap variert, og i utgangspunktet godt egnet til fri Av hensyn til det urørte landskapet i Trevassda luftsliv. Området er imidlertid svært bratt fra len og Blåfjelldalen er det viktig at arbeidet med fjorden, uten vegforbindelse og dermed vanske dammene og inngrepene i landskapet gjøres lig tilgjengelig for folk flest. Prosjektområdet med tanke på omgivelsene. I fremkant bør dam blir i fritidssammenheng derfor mest brukt av mene fylles til så mye som mulig med masser og folk med tilhørighet til Steinsvika, og i begren tilsås med stedegen vegetasjon. set grad av andre. Rørtrase og vei til tunnelinnslag bør etable Det drives ikke noe organisert fiske eller res så skånsomt som mulig i landskapet. Det er salg av fiskekort i vassdraget. Tillatelse må inn her viktig å fokusere på synligheten fra Steinsvi hentes fra grunneierne. Det meste av fisken ka. som fanges i Blåfjellvatnet tas med garn av grunneierne selv. Omfanget av fiske i resten av Fisk og fiskeinteresser vassdraget er lite. Det foregår ikke fritidsfiske i Fiskeinteressene i utbyggingsområdet er i stor den anadrome delen av vassdraget. grad et privat anliggende, der grunneierne selv Prosjektområdet er egnet for småviltjakt et ved utbygging må akseptere at de fiskebestan ter fjellrype. Fjellområdet har en god bestand dene de kultiverer blir påvirket negativt. Det er som det drives jakt på. Småviltjakta er organi derfor lite aktuelt med fiskeutsetting som avbø sert med kortsalg, og bedrives hovedsakelig av tende tiltak i forbindelse med denne utbyggin folk med tilhørighet til Steinsvika. gen. Det ligger ei hytte ved Blåfjellvatnet som disponeres av grunneierne. EN SAMMENSTILLING AV KONSEKVEN SENE OG SAMMENLIGNING OG VURDE Konsekvenser RING AV ALTERNATIVENE Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser Anleggsfasen kan medføre noe støy. Dette vil til Det er ikke svært store konsekvenser for noe en viss grad virke forstyrrende på friluftslivet. deltema uansett hvilket alternativ som velges. De største konfliktene er knyttet til alterna Konsekvenser i driftsfasen tiv A. Middels/store negative konsekvenser ved Alternativ A vil redusere kvaliteten av fiskeopp alternativ A er forbundet med deltema landskap levelsen i Trevassdalen og ved Blåfjellvatnet. og små/middels negative konsekvenser for del Dette skyldes både de negative effektene som tema friluftsliv. For de øvrige deltemaene er det tiltaket vil ha på fiskebestanden, og på naturopp fra små negative til store positive konsekvenser. levelsen under fisket på grunn av reguleringsso For alternativ B er det kun snakk om mid ner og tekniske inngrep. dels negative konsekvenser for landskap, og fra Prosjektet vil medføre naturinngrep i et ube små negative til små positive konsekvenser for rørt fjellområde. Inngrepsfrie naturområder er de andre deltemaene. høyt verdsatt av fotturister i fjellet. Området er Utbygging anses å ha positive konsekvenser imidlertid lite brukt av andre enn lokalbefolk for flom og erosjon, fordi lagring av vann vil re ningen pga. vanskelig tilgjengelighet. dusere flomhyppigheten i betydelig grad. For Alternativ B vil ha liten negativ konsekvens delen er størst ved utbygging etter alternativ A. for friluftslivet i Trevassdalen. På grunn av land Inngrepsfrie områder sone 1 blir noe berørt skapsmessig påvirkning av manglende vann i ved begge alternativer, men mest for alternativ fossen, vil friluftslivet med utgangspunkt i A. Steinsvika bli noe negativt påvirket uansett valg Ingen arter på rødlista over truete arter for av alternativ. ventes å bli berørt av utbyggingen. Samlet sett vil alternativ A gi middels nega tiv konsekvens for friluftslivet, mens alternativ B vil gi liten negativ konsekvens. 110 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Konsekvensene av de to alternativene for hvert deltema Alternativ A Alternativ B Hydrologi Små negative Små negative Flom Store positive Små positive Geofag Ingen Ingen Landskap Middels/store negative Små/middels negative Flora og vegetasjon Små negative Små negative Fauna Små negative Ingen Fisk og fiske Små negative Små negative Kulturminner inkl.samiske Ingen Ingen Forurensning, klima med mer Ingen/små negative Ingen/små negative Jord- og skogbruk Ingen/små positive Ingen Reindrift - - Øvr. naturressurser Ingen/små negative Ingen/små negative Samfunn Middels positive Små positive Friluftsliv Små/middels negative Små negative
I en rangering av alternativene anses derfor 2. Volda kommune vil ikkje kome til å gjere alternativ A som mer konfliktfylt enn alternativ seg nytte av fortrinnsretten for erverv av fall B. Dette har sammenheng med de konfliktene rettar (industrikonsesjonslova § 10). som er knyttet til regulering av Blåfjellvatnet. 3. Volda kommune bed om at det vert sett krav om at den nye kraftlina vert lagt i jordkabel. TILTAKSHAVERS ANBEFALING AV VALG 4. Volda kommune bed om at tiltak for å nytte AV ALTERNATIV vassreservoaret som ekstra buffer mot Det søkes primært om utbygging etter alterna flaum vert vurdert i konsesjonshandsamin tiv A. ga. Alternativ A er det beste og mest robuste økonomisk sett. I tillegg vil det redusere flom Vurdering: mene i Tungeelva som tidvis volder skade. Mil Dei tekniske planane er lite endra i forhold til jømessig anses alternativ B noe mer gunstig, sist saka var oppe til handsaming i Volda kom men begge alternativer er akseptable miljømes munestyre. Konklusjonar i forhold til negative/ sig. positive konsekvensar er difor også mykje dei Marginalprisen ved å gå fra alternativ B til A same slik søknaden no er utforma. Dei største er 1,15 NOK/kWh for 4,8 GWh (i hovedsak vin negative konsekvensane er av estetisk karakter, terkraft). med reduserte landskapsmessige kvalitetar, noko som også vil påverke friluftsinteressene. FORSLAG TIL PROGRAM FOR NÆRMERE Reguleringsområdet (vassmagasina) og øvre UNDERSØKELSER OG OVERVÅKNING del av røyrgata, vil ikkje vere i tråd med gjeldan Ingen spesielle undersøkelser eller overvåking de planar i området (LNF-område, sone A). Det er ikke forutsatt utover vanlig påpasselighet ved same gjeld delar av den nye kraftlina frå kraftsta driften.” sjonen til eksisterande nett (Byggjeområde – of fentleg formål). Dersom det vert gjeve konse HØYRING OG DISTRIKTSHANDSAMING sjon til utbygginga, vil det difor vere naudsynt å gjere ei planfagleg vurdering gjennom ei plan Søknaden og konsekvensvurderinga er oversendt endring ev. dispensasjon. Den nye kraftlina frå direktorat, regionale og lokale styresmakter for ut kraftverket til eksisterande nett vil gå langs aust tale. Vidare er den kunngjort i ei lokal og ei regional sida av Steinsvikelva. Av omsyn til landskaps avis og lagt ut til offentleg gjennomsyn i distriktet. verdiar langs elvestrengen, bør denne leggjast i kabel. NVE har motteke uttale frå: Settefiskanlegget til Pan Fish Norway i Steinsvik har i dag eit mellombels vassinntak frå Volda kommune, vedtak i kommunestyret Vassbakkevatnet, og framtida for denne ordnin 26.02.2004: ga er difor uavklara. Vassdragsutbygging av Tungeelva med lokalisering av kraftverk på kote 1. Slik søknaden no er utforma ser Volda kom 15 (slik søkjar prioriterer) opnar for å vurdere å mune positivt på ei regulering av vesle nytte undervatn frå Tungeelva som alternativ Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn samt byg vasskjelde til settefiskanlegget. På denne måten ging av Steinsvik kraftverk ved Tungeelva i kan kraftutbygginga dra med seg ei mogleg al Dalsfjorden. ternativ løysing for dette vassinntaket. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 111 Nr. 13
Grunneigarane i Steinsvik har alltid levd gjennom arkeologisk registrering korvidt dette med flaumfaren frå Tungeelva. På 1940-talet vart er ei naturform eller eit gravminne. elva førebygd med seinare utbetringar på 1990 På bnr. 1 sto det på Kollbeinsteigen tidlega talet. Seinast i januar 2004 vart grunneigarane re ein bauta. Dersom vegen vert flytt noko fram vitne til den største flaumen på lang tid. Ei ut over (sørover), noko som er ynskjeleg, lyt ein bygging vil redusere flaumfaren i Tungeelva i der ha ei mindre maskinell søkesjakting etter vesentleg grad. Tilhøva ligg no til rette også for buplasspor. Dette er likefult eit mindre omfat å vurdere tiltak som kan nytte vassreservoaret tande arbeid enn å avklare korvidt haugen er na som ekstra buffer mot flaum. Det er sannsynleg tur eller kultur. Registreringa på flatmarka fram at ei utbygging også vil få positive samfunnsøko for haugen vil ta 1-3 dagar i felt pluss rapportar nomiske konsekvensar for lokalsamfunnet i beid. Undersøkinga av haugen meir uviss Dalsfjorden. Dette vil bidra til å sikre eksisteran tidsmengd. I begge tilfelle vil det vere naudsynt de bosetting på grunn av tilsyn, samt inntekter at tiltakshavar stiller med maskin. til grunneigarane og skatteinntekter til Volda Eit slikt registreringskrav er heimla i kultur kommune. minnelova § 9. Tiltakshavar pliktar å dekke kost Etter § 10 i industrikonsesjonslova har stat, nadane ved ei slik registrering (kml § 10). Regis fylke eller kommune fortrinnsrett ved erverv av trering kan tingast hjå sakshandsamar. Det bør bruksrettar til vassfall. Ein kan ikkje sjå at det er då føreligge ein nærare plan for plasseringa av grunnlag for at Volda kommune skal nytte seg vegen. Karta som ligg ved vert for lite detaljerte. av fortrinnsretten til dette vassfallet. Inntil det er avklara korvidt det er fornminne i traseen frå dagens bygdeveg og til kraftstasjo Konklusjon: nen, varslar vi motsegn til planane. Etter ei slik registrering vil vi kome med ny fråsegn. Konklusjonane frå konsekvensvurderinga syner at utbygginga samla sett ikkje vil medføre ve Tiltak mot forureining sentlege negative konsekvensar for omgjevna dane. Delar av utbygginga er i strid med gjel Tilrenning frå sivilisatoriske kjelder i Tungeelva dande arealbruk i kommuneplan. Dersom det er liten. Det er derfor ikkje behov for særskilte vert gjeve konsesjon, vil dette difor medføre be vurderingar eller vilkår dersom det blir fastsett hov for ei planfagleg vurdering gjennom ei plan minstevassføring i elva. endring eller dispensasjon. Det er lite aktuelt at Volda kommune skal nytte fortrinnsretten (§ 10 Natur- og miljø i industrikonsesjonslova) for erverv av fallrettar. Tungeelva er ei rullesteinselv med stor vassfø For å verne om landskapsverdiar langs Steinsvi ringsvariasjon. Ustabiliteten i vassdraget har kelva, vil ein rå til at den nye kraftlina mellom opp gjennom tida gjort forbyggingstiltak nød kraftverket og eksisterande nett vert lagt i ka vendig. Ustabiliteten i Tungeelva har elles van bel.” skeliggjort utnytting av elva til teknisk bruk, til dømes som vasskjelde. Sist det skjedde store Møre og Romsdal Fylke, brev av 14.06.2004: masseforflyttingar i elva var under ein lokal, men ekstrem flom, ved juletider 2003. ”Automatisk freda kulturminne – krav om Vassbakkeelva og Vassbakkevatnet har ein arkeologisk registrering heilt annan karakter enn Tungeelva. Den har m.a. eit stort biologisk potensiale, men dei øko Nedre del av fallstrekninga, og deler av området logiske rammevilkåra har i periodar dessverre langs elva nede i bygda, vart synfare i samband blitt dramatisk endra. I dei seinare år har dette med anna plansak saman med Knut Steinsvik skjedd gjennom store vassuttak til settefiskan august 2003. Ny synfaring nede i bygda utført legg og senking av Vassbakkevatnet, og ved eta 20.2.04. blering av ei fiskesperre i Vassbakkeelva. Gjen Utifrå omsyn til automatisk freda kulturmin nom dette har anadrom fisk mist vandringsve ne (fornminne) har vi berre merknader knytt til gen til Vassbakkevatnet og tilgangen til dei eitt punkt i planen. viktigaste reproduksjonsområda. Resultatet av Ved plassering av kraftstasjon rett før møtet dette er ei utarming av fiskebestanden som no mellom Tungeelva og Vassbakkeelva, er det kan påvisast ved prøvefiske. tenkt ein tilførselsveg over markane på bnr. 1. Når det no er aktuelt å satse på relativt stor Denne passerer sør om løa og hagen på bnr. 1. stilt kraftverksbygging i Tungeelva, vil det etter Her ligg det i dag ein slags markaveg som ligg vår vurdering vere viktig å ta utgangspunkt i inn mot ein ca. A-V gåande haug. Langs denne nemnde ulikskap og naturlege føresetnader for står det ei rekke oppreiste steinar som er knytt å finne den beste heilskapløysinga. Vi trur at det til den eldre hagen på bnr. 1. Den overnemnde då er rett å tenkje i retning av å samle all teknisk haugen kan vere naturleg formasjon, den kan utnytting i Tungeelva, og elles tilbakeføre Vass vere rester etter nyare rydning, eller den kan bakkeelva mest mogleg til naturtilstanden. Det vere ein langhaug frå jarnalder. Dersom plasse te betyr at kraft- og vassforsyning får prioritet i ringa av ny veg vert liggande like inni haugen, Tungeelva, medan Vassbakkeelva får utvikle sitt slik som dagens ”veg” gjer, må det avklarast biologiske potensiale igjen. 112 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Plassering av kraftstasjonen (kote 15 eller eksisterande reservevassuttaket og den kote 35) er eit spørsmål m.a. om innpassing i lo landskapsmessige opplevingsverdien knytt kalsamfunnet (byggtilpassing og støy), men bør til utbyggingsstrekninga av Tungeelva. også vurderast i høve til spørsmålet om min Grunnlaget for å kunne vurdere størrel stevassføring i Tungeelva. se på minstevassføringa mangler i konse Plassering ved kote 15 utløyser eit auka be kvensutgreiinga, og alminneleg lågvassfø hov for å sikre driftvassføring for økosystema i ring er heller ikkje berekna. Ut frå ovan Tungeelva og vatn til eksisterande reserveinn nemnde grunngjeving vil vi likevel peike på tak i Tungeelva, enn ei plassering ved kote 35. at plasering av kraftstasjonen på kote 15 i Konsekvensutgreiinga som følgjer konse staden for på kote 35, vil auke kravet til nød sjonssøknaden gir eit relativt sparsomt grunn vendig minstevassføring. lag for å vurdere konsekvensen av ulike/ingen minstevassføringar. Det er så vidt vi kan sjå hel – Vi vil tilrå alternativ B ut frå prioriterte ler ikkje presentert berekningar av alminneleg avvegingstema lågvassføring i Tungeelva. Minstevassføring bør Konsekvensutgreiinga viser at konsekven uansett fastsettast. sane av kraftutbygginga hovedsakleg er Fossesprøytsonene i Tungeelva er nemnt, knytt til landskaps- og friluftslivinteressene, men ikkje undersøkt. Dette dreier seg trass alt samt til inngrepsfri natur. Desse auker om ein prioritert naturtype, verdfull for biolo sterkt i omfang frå val av utbyggingsalterna gisk mangfold. Fosseområdet i Tungeelva er el tiv B til A. les godt synleg frå dei øvre delane av Steinsvika. Utfordringa blir derfor primært å vege Kraftverksutbygginga vil redusere opplevinga desse konsekvensane mot samfunnsinteres av fossen som del av eit heilskapeleg landskap. sene knytt til kraftproduksjon og grad av Magasinområda i Trevassdalen og Blåfjell flomdemping ved dei ulike alternativa. Pro botnen er i dag urøyvde fjellområde. Utbygging duksjonsauken frå alternativ B til alternativ etter alternativ A vil redusere inngrepsfrie områ A utgjer berre 4,8 GWh. Dessutan er utbyg de med 6,3 km2 i sone 2 og 1,6 km2 i sone 1. Re gingsprisen relativt lik. Derfor vil vi tilrå al duksjonen av inngrepsfri natur er vesentleg my ternativ B, eventuelt med oppjustert magasi- kje mindre ved alternativ B. Utbyggingsområ nering/flomdempning i Lille Trevassdals det er ikkje mellom dei spesielt prioriterte og vatnet. samanhengande inngrepsfrie naturområda i fyl kesdelplanen frå 2001, men er like fullt eit viktig – Spesielle registreringskrav vurderingstema i denne saka. Krav om arkeologisk registrering, i området Eit anna vesentleg poeng ved Tungeelva, er ved planlagt tilførselsveg, vert reist om alter som nemnt ustabiliteten og derfor spørsmålet nativ A vert aktuelt utbyggingsalternativ.” om flomdemping, spesielt av omsyn til busetna den og eventuelt ved vidare teknisk utnytting Direktoratet for naturforvaltning, brev for å frigjere Vassbakkeelva. 27.03.2004: Etter som både temaet inngrepsfrihet og flomdemping er relativt viktige, sakner vi difor ”DNs vektlegging av konsekvenser vurdering av mellomalternativ med regulering Landskap, INON og friluftsliv berre i Lille Trevassdalsvatnet. Planområdet ser ut for å ha landskapskvaliteter Oppsummering der en serie landskapsrom gir en naturlig og ubrutt overgang mellom uberørt fjellområde – Vi vil tilrå kraftutbygging i Tungaelva på vis (INON) og kulturlandskapsprega områder i se vilkår øvre deler av elvesletten og dyrka mark og be Føresetnaden er at all teknisk vassbruk i byggelse ner mot sjøen. I dalføret finnes også Steinsvikelva, Vassbakkeelva og Tungeelva spor av tidlig vannkraftproduksjon fra det andre blir samordna og lagt til Tungeelva. Dette vil løpet Steinsvika kraftverk, nedlagt siden 1976. mogleggjere at bruksfunksjonane (vassfor Utbygging av alternativ A vil føre til at områ syning, kraftproduksjon og flomdempning) det får en endret karakter, med så vel nær- som skjer i Tungeelva, medan fiskesperre og fjernvirkning. Opplevelseskvaliteter blir redu vassuttak i Vassbakkeelva avviklast, slik at sert. Tørrlagte deler av vassdraget og opplevel Vassbakkeelva kan få reetablere seg biolo sen av fossen i landskapet vil bli sterkt påvirket. gisk ut frå sine naturlege føresetnader. Gjen Landskapskonsekvensene er av utredere vur nom denne prioriteringa med omsyn til bruk dert fra til middels til store negative. og vern vil mykje kunne vinnast i høve til da I søknaden omtales et eksisterende nedlagt gens situasjon i Steinsvikvassdraget. kraftverk – har det vært vurdert å benytte eksis terende bygningsmasse som alternativ til nytt – Vi vil også tilrå sikring av minstevassføring i kraftverk? Kart som viser kraftstasjon de nedre Tungeelva vannveier, tyder på at det finnes steingjerder og Grunngjevinga er knytt til at det er behov for det er også omtalt beite av storfe i rapporten vatn til å drifte økosystema i vassdraget, det hvilket kan tyde på mulige interesser knyttet til Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 113 Nr. 13 kulturmiljø, og det er usikkert hvorvidt dette blitt redusert over tid noe som sannsynlig også har vært vurdert eller ikke. Uansett vil det være har bidratt sterkt til den negative utviklingen. rimelig å velge en skånsom framføring av drifts DN er ikke enig i at dette kan tas som inntekt for vannveien i dette området for å ikke endre land å vurdere konsekvensene som små. Når en be skapsbildet. stand er blitt sårbar vil den risikere å forsvinne når det blir enda flere negative forandringer i le Naturtyper vemiljøet. De gjenværende leveområdene vil Vegetasjonskartlegging av fossestrekningen være desto viktigere dersom bestanden skal har ikke inngått i utredningen. Det kan derfor kunne leve. Ved å kombinere en tillatelse til å ikke utelukkes at fossesprøytvegetasjon kan gå nytte vassdraget til vannkraftutnytting med bio tapt som følge av dette prosjektet. På flere strek topforbedrende tiltak og å sikre vannføringen, ninger går vassdraget i kløfter og juv, der høy og vil leveområdene kunne bedres og det kan gi stabil luftfuktighet gjør forholdene godt egnet muligheter til å bedre bestandene. for slik vegetasjon. I DNs håndbok nr. 13-1999 nevnes at nord og nordøst-vendte bekkekløfter DNs anbefaling har de gunstigste levevilkårene for en rekke DN anbefaler å gi konsesjon til alternativ B som spesialiserte arter av lav, moser og karplanter. en miljømessig akseptabel løsning, forutsatt tap Naturtypen vil dersom den kartlegges kunne ka peluke ved utløpet av lille Tresdalsvassvatnet. rakteriseres som viktig eller svært viktig. Natur Økonomien forefaller generelt å være rimelig typen er utbredd over hele landet, men vanligst god og vil ved innføring av pliktig grønn strøm i dalfører og fjordstrøk med steile dalsider. Utre bli ytterligere bedret. Alternativ A gir en betyde der har vurdert konsekvensene til små for beg lig forverring av miljøvirkningene, som ikke sva ge utbyggingsalternativene. Dette mener vi rer til et beskjedent bidrag med økt produksjon ikke er dokumentert i og med at relevante un sammenlignet med alternativ B. Heri ligger dersøkelser ikke er foretatt. også at vurderingene kring miljøkonsekvense ne for noen forhold ikke er dokumentert, disse Fauna områdene blir mindre påvirket ved valg av alter Det nevnes at fossekall er den fuglearten som nativ B. DN fraråder myndigheten å gi konse kan bli rammet av utbyggingen, men det er ikke sjon til alternativ A. dokumentert hvorvidt arten finnes og hvilken Manglende dokumentasjon gir ikke grunn bestandskonsekvens prosjektet kan gi. Det nev lag for at minstevannføring kan fravikes. Dette nes at rødlistede rovfugler ofte observeres i om gjelder for så vidt begge alternativene, men al rådet, men det er ikke foretatt vurdering av ev. ternativ A vil utover å inkludere Blåfjellvatnet konflikter i forbindelse med arbeid knyttet til også medføre økt tørrlegging og endret vannre etablering av driftsvannvei. De bratte sidene gime i større omfang enn alternativ B. Vi viser ned mot dalen kan være potensielle hekkeområ her til implementering av EUs vanndirektiv der der hvilket bør tas hensyn til ved valg av trasee det forutsettes at vandring av fauna ikke skal og tidspunkt for anleggsarbeid. hindres, sikring av vannføring i elva vil være i I konsekvensvurderingen er det angitt små tråd med rammedirektivet. Bidraget fra Varde negative konsekvenser som følge av alternativ A vatnet kommer fra et mindre og lavereliggende og ingen for alternativ B. Utredningen beskriver nedbørfelt enn Blåfjellvatnet, og forventes ikke ikke konkret hva dette er begrunnet med, muli å bidra til vannføring over sesongen slik som gens menes leveforholdene for fossekall. nedbørfeltet til Blåfjellvatnet. Fortrinnsvis mener vi å legge kraftverket på Fisk, fiskeinteresser og ferskvannsbiologi kote 35, slik prosjektet var beskrevet når det ble Det foreligger ikke noen konkret beskrivelse av søkt om plassering i SP kategori I, sannsynlig biologisk mangfold i tilknytning til vassdraget i kan øke potensialet for restituering av anadrom dalføret mot sjøen, annet enn at laks og sjøørret laksefisk sammenlignet med plassering ved vandrer 500 m opp i elva fra samløpet. DN-notat kote 15. Dersom det gjennom vilkår, nå eller i 1995-1 beskriver at bestanden er sårbar og er i framtid, legges til rette for biotopforbedrende negativ utvikling grunnet en til flere faktorer; tiltak vil kraftverkets plassering kunne være ut tidligere vassdragsregulering fram til 1976 og slagsgivende. Plassering av kraftverket med ut rømt oppdrettsfisk. I konsekvensutredningen løp i samløpet, kan ev. risikere å forstyrre den konkluderes at elva har liten verdi for laks og gyteaktivitet som antas å foregå i de nedre deler sjøørret, og at konsekvensene totalt sett er små av Vassbakkelva. for fisk og fiske. Tvert om mot utredningen, så Videre vil store negative landskapskonse vil DN anbefale at ut fra sårbarheten til sjøørret kvenser og reduksjon av arealet av INON redu og laksebestanden i Steinvikelv så bør det vises seres dersom alternativ B velges foran alternativ stor forsiktighet og tilpasning dersom forvalt A som gir betydelig mer omfattende negative ningen skal kunne sikre at ikke bestanden blir konsekvenser. borte. Det ser ut for at elva kan få et potensielt Vi forutsetter at naturforvaltningens stan økt verdi dersom egnete biotoptiltak kan iverk dardvilkår vedlegges. Det forekommer dess settes. Her er leveområdenes kvalitet tidligere uten rødlistede rovfugler i området hvorfor det 114 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
vil være viktig å mest mulig unngå reduksjon av slukeevne på 1,45 m³/s, og ved alternativ A er INON i fjellområdet.” det planlagt årlig driftstid på 3950 timer, og 3450 timer ved alternativ B. Det er ikke forutsatt ef Bergvesenet har i brev av 01.04.2004 ikkje merk fektkjøring av kraftverket, noe som betyr at en nader til planframlegget. ikke vil kjøre og stanse kraftverket hvert eneste Pan Fish Norway AS, e-post 07.06.2004: døgn, men ha en mer kontinuerlig drift i perio dene med tapping av magasinet vinterstid. Den ”Pan-Fish Norway AS har registrert at Småkraft planlagte driftstiden utgjør dermed mellom 40 AS planlegger etablering av et Steinsvik kraft og 45 % av dagene i året. verk i Tungeelva. Frist for uttale, da saken lå til Med planlagt kraftverksinntak i Lille gjennomsyn i kommunen, var 1.april 2004, men Trevassdalsvatnet, og en maksimal regulerings vi valgte ikke å presentere noen tilbakemelding høyde der på 13 meter ved alternativ A, vil ma på denne saken. Flere av våre ansatte ved anleg gasinet være nedtappet til laveste vannstand get er også grunneiere i området og er aktivt midt i april, og i tørre år vil det ikke begynne å med i den planlagte utbyggingen. Vi regnet der fylles opp før midt i juni. I denne perioden vil det for for så vidt med at våre interesser i området være stans ved kraftverket, og det vil da kun var kjent for utbygger. Ved gjennomgang av sa være restvannføring i elven. ken, ser vi likevel at det formelt vil være riktig at For oss er det av særlig stor betydning å få vi reiser en del spørsmål omkring de foreliggen poengtert følgende krysningspunkt ved våre in de planene, og håper ikke dette kommer for teresser ved vårt eksisterende vanninntak i Tun seint. geelva: Pan-Fish Norway AS avdeling Steinsvik dri ver smoltanlegg i Steinsvik innerst i Dalsfjorden 1. Plassering av kraftverket ved kote 15 etter i Volda kommune. Anlegget har hatt konsesjon hovedalternativet er lite ønskelig fra vår si på 500.000 sjødyktig settefisk siden 15.oktober de. 1986, og ønsker å holde mulighetene åpne for i 2. Eventuell effektkjøring med hyppige drifts nær framtid å søke om utvidelse til 2,5 millioner stans er ikke ønskelig. sjødyktig settefisk. Anlegget henter sitt vann fra 3. Sikker vanntilgang i perioden april-mai er to de vassdragsgreinene til Steinsvikelva, fra et særlig viktig for anlegget, som da vil ha stor elveinntak i Tungeelva på omtrent kote 35 og fra biomasse med fisk stående.” Vassbakkvatnet. Ved en utvidelse vil begge vannkildene være av stor betydning for oss. Svein Øverberg m.fl. skriv i brev av 09.02.2004: I konsekvensutredninger for Steinsvik kraft verk, utført av Statkraft Grøner i 2003, er vårt an ”Den 18.12.2003 var det nok ein gong skade legg omtalt under kapittel 2.2 Dagens bruk og flaum i Tungeelva. Denne gongen den største eksisterende naturinngrep, avsnitt Settefiskan som nokon nolevande kan minnast. Flaks og til legg på side 7, men er ikke nevnt med ett ord i feldigheiter hindra at skadane ikkje vart mykje kapittel 4. Antatte konsekvenser for utbyggin større. gen. I konsesjonssøknaden av 13.oktober 2003 I samband med konsesjonssøknaden vil me er vårt anlegg ikke nevnt med ett ord, verken derfor be om at NVE si forbyggingsavdeling og under 2.3 Eksisterene inngrep. Dagens situa Småkraft AS i samarbeid utformar damhøgde sjon, eller i kapittel 7. Beskrivelse av miljø, na og overløp slik at ein får så god flaumdempande turressurser og samfunn i de områder som be effekt som råd. røres av tiltaket samt konsekvensene av dette. Sidan i haust har det vore utlagt måleinstru Denne klare mangel i både saksutredninger og ment for gjennomstrøyminga i vesle Tredalsvat i selve konsesjonssøknaden ser vi oss derfor net. Ettersom flaumen sist desember var den nødt til å kommentere. største som nokon nolevande kan minnast, har Det er skissert to plasseringer for det plan ein gode føresetnader for å kunne dimensjonere lagte kraftverket. Hovedplasseringen ligger ne dei flaumdempande tiltaka tilstrekkeleg.” derst i Tungeelva på kote 15, umiddelbart for samløp med Vassbakkeelva. Dette er nedstrøms SØKJAR SINE KOMMENTARER TIL FRÅSEGNENE vårt nåværende inntak i Tungeelva, og vi vil så ledes kun ha tilgang på restvannføringen i elven. Høyringsfråsegnene vart oversendt Småkraft med Dette utgjør i gjennomsnitt 36 % av dagens vann brev av 01.07.2004. I e-post av 05.07.2004 har Små føring, men i perioder utgjør restvannføringen kraft gjeve følgjande kommentarer: betydelig lavere andel enn dette. Særlig vinters tid vil gjennomsnittlig restvannføring ligge på ”Kommentarer til DNs uttalelse under 0,1m³/s i hele perioden fra januar og ut i april. 1. Kommentarer fra Sweco Grøner, sakkyndig Ved alternativ plassering av kraftstasjon len utreder for Steinsvik kraftverk. ger oppe i Tungeelva, vil vi ha tilgang til rest ”Viser til avtale med Småkraft AS, om at Sweco vannføringen i de periodene kraftverket står, og Grøner Trondheim skal kommentere høringsut hele driftsvannføringen i tillegg når kraftverket talelsen fra Direktoratet for naturforvaltning går. Kraftverket er planlagt med en maksimal (DN) til søknad om bygging Steinsvik kraftverk Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 115 Nr. 13 på oppdrag av Småkraft AS. Våre kommentarer faglige og fysiske krav til utreder. Det må bru vil kun omhandle de naturfaglige forhold som kes klatreutstyr for å komme ned i strykene og blir påpekt av høringsinstansene og påpekte fossene på den bratte strekningen. Dette kan mangler ved utredningene. være risikofylt. DN er negative til utbygging etter alternativ Det er liten forskjell på konsekvensene for A, og har en del innvendinger til miljøvurderin eventuell fossesprøytvegetasjon for alternative gene. ne A og B. Selv ved en utbygging etter alternativ B vil en så stor andel av vannføringen forsvinne Landskap, inngrepsfrie områder og friluftsliv at det vil utelukke fortsatt forekomst av eventu DN spør i sin uttalelse om ikke den gamle kraft ell fossesprøytvegetasjon. Dette alternativet har verksbygningen kan benyttes som bygnings DN gått inn for. masse til et nytt kraftverk. Bygninger til kraftverk stiller helt andre Fauna krav nå enn 50 – 100 år siden. Plasseringen av DN mener det ikke er dokumentert hvorvidt den gamle kraftstasjonen er ikke egnet å kombi fossekall finnes i vassdraget og hvilken be nere med nytt kraftverk. standskonsekvens prosjektet kan gi. Det stilles spørsmålstegn ved om kulturmil Det er riktig at det ikke er dokumentert i de jø blir berørt av planlagt rørgate. talj hvilke konsekvenser en utbygging vil med Det vil bli gravd ei rørgate som seinere skal føre for fossekall eller andre dyrearter. I saker sås til i Steinsvik. Dette er i seg selv en skånsom av denne type er det ikke vanlig å gå så detaljert fremføring av driftsvannvei gjennom åker og til verks i en miljøvurdering. I så og si alle nor eng. I lavlandet vil traseen gro raskt igjen og ske vassdrag med årssikker vassføring og et være usynlig om få år. I fjellet vil det bli sprengt visst tilfang av næringsdyr vil fossekall påtref tunnel. Kulturminner og kulturmiljø er vurdert fes. Fossekallbestanden i Tungeelva vil sann av Møre og Romsdal fylke, som også befarte synligvis bli redusert ved en så vidt sterk reduk området i september 2003. Det ble ikke regis sjon i vannføring. Elva vil fryse oftere til på vin trert kulturminner med spesiell verneverdi i ut teren. Åpne områder er den kritiske faktoren for byggingsområdet, og sannsynligheten for å fin fossekallens utbredelse. ne kulturminner er regnet som liten. For å redusere konfliktene med kongeørn Ved utstikking av trase vil Møre og Romsdal og jaktfalk er det foreslått som avbøtende tiltak fylke ved fylkeskonservatoren bli konsultert. å unngå forstyrrelser i hekkeperioden på våren ved bygging av anlegget. Naturtyper Konsekvensene i miljøvurderingen er satt til DN mener det ikke kan utelukkes at fosse ”små” og ”ingen” for vilt ved hhv. alternativ A og sprøytvegetasjon kan gå tapt som følge av dette B. Dette er gjort fordi influensområdet blir stør prosjektet. re, og fordi Tungeelva får mindre restvannfø Det er riktig at vassdraget går i foss, stryk ring ved bygging etter alternativ A. Risikoen for og kulper over lange strekninger fra Trevassda å påføre konsekvenser for enkeltarter er større len. Det er en viss mulighet for at fossesprøytve ved dette alternativet. Konklusjonen for alterna getasjon finnes i vassdraget, men det er ikke vel tiv B har bakgrunn i at verdien av det berørte dig sannsynlig. Vannføringen i Tungeelva varie området er liten for dyreliv, og konsekvensene rer svært mye over året, også i sommerhalvåret. for de dyr som lever der vil sannsynligvis bli Vannføringen utpå sommeren avhenger av ned ubetydelige. Her er det brukt skjønn i vurderin bør. gene, noe som er vanlig i slike saker. Fossesprøytvegetasjon kan finnes ved stør re fosser med tilstrekkelig fall og vannføring, Fisk, fiskeinteresser og ferskvannsbiologi med en stabil sone med fossesprøyt (jf. DN DN fokuserer på verdiene av de sårbare bestan håndbok nr.13-1999, kartlegging av naturtyper). dene av laks og sjøørret i Tungeelva. Sårbarhe De artene som lever i naturtypen er svært fukt ten til bestandene av sjøørret og laks burde i føl krevende, og derfor er det i nordvendte fosser ge DN medført at utbyggingen ble tilpasset be naturtypen er mest vanlig. Artene som lever i na standene. turtypen er svært fuktighetskrevende, og ulike Her vil vi komme med en del saksopplysnin arter lever i en gradient fra området med sprut ger som er fremkommet etter at miljøvurderin av store dråper til området med finere regn. gen ble utarbeidet sommeren 2003. Fossene og strykene i Tungeelva er sørvest vendt. I tillegg viser hydrologiske målinger og – Laksebestanden i Tungeelva/Vassbakke- statistikk at foss- og strykstrekningen ofte er dalselva er etter all sannsynlighet allerede helt tørr i perioder på sommeren. utryddet. Det ble gjennomført prøvefiske vå Det er tvilsomt om luftfuktigheten er stabil ren 2004 med elektrisk fiskeapparat, og det nok med de variasjonene som eksisterer i vann ble ikke funnet yngel eller smolt av laks føringen i Tungeelva. (rapport fra Sweco Grøner er vedlagt). Det En utredning av fossesprøytvegetasjonen i ble fisket på et betydelig areal. Status for sjø Tungeelva vil kreve nye utredninger med både ørretbestanden er uviss, fordi det ble fanget 116 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
en god del ørretyngel. Det er sannsynligvis Vardevatnet ligger 814 moh. og fjellene sjøørretgener i bestanden, sik at det alltid vil rundt har en høyde på 800-900 meter. Blåfjellvat vandre individer ut i sjøen. Hvorvidt det net ligger på 878 meter og er omkranset av fjell fremdeles går opp og gyter sjøørret i Vass på 900-1000 meter, mens Trevassdalen ligger på bakkedalselva er usikkert, men sannsynlig. 7-800 meter. Feltet fra Vardevatnet bidrar med Verdien av laks og sjøørret i dette vassdra ca. 15 % av vannføringen i Tungeelva i dag fra get har vært knyttet til Vassbakkedalselva sammenløpet ca. kote 400. Feltet ligger omtrent og strekningen fra samløp med Vassbakke på samme høyde som området rundt Blåfjellvat dalselva til utløp i sjøen. Etter at Vassbakke net og Trevassdalen, og vil derfor bidra med dalselva ble stengt for oppgang på slutten av vann i den samme perioden som det planlagt re 1980-tallet har bestandene av laks og sjøør gulerte feltet gjør i dag. ret blitt kraftig redusert. Det vises til at EUs vanndirektiv forutsetter – Tungeelva har aldri hatt stor verdi for sjøør at vandring av fauna ikke skal hindres, og at sik ret og laks. De få meter med lakseførende ring av vannføring i elva vil være i tråd med ram strekning oppstrøms samløpet med Vass medirektivet. bakkedalselva har et ugunstig og grovt sub Så vidt vi kjenner EUs rammedirektiv for strat i stadig endring. Det antas at det ikke vann, er dette et rammedirektiv som setter ram har forekommet gyting i Tungeelva, men at mer for forvaltning av vann i EUs medlemsland fisk har gått opp der pga. ”feilvandring”. og Norge. Direktivet er ikke et vernedirektiv. – Steinsvikelva vil ikke bli berørt av denne ut Det er unntaksbestemmelser i direktivet som byggingen, fordi utbygger nå ønsker å legge gjør at det fortsatt skal være mulig å etablere kraftverket ved kote 35, like oppstrøms sam kraftverk, veier, industri, osv. i eller ved vass løpet med Vassbakkedalselva. drag. Det er avveiingen av den samfunnsøkono – Tungeelva er ei typisk flomelv, og den er sik miske nytten av utbygging opp imot kostnaden ret i flere runder for å unngå skader. I de for miljøet som skal legges til grunn for avgjørel sember 2003 gikk det en 200-års flom i vass sen i en sak som denne. I Norge har KU-bestem- draget. Etterpå har NVE rensket opp hele melsene og vassdragslovgivningen fungert på vassdraget fra utløpet i sjøen til samløp med denne måten i vannkraftsaker i flere tiår. Vassbakkedalselva, og ca. 200 meter videre EUs rammedirektiv for vann er under imple oppover Tungeelva. Det er fjernet mye kant mentering i Norge, og det er fremdeles uvisst vegetasjon som del av opprenskingen. Den hvordan det vil påvirke og eventuelt endre ram opprenskede elvestrekningen har nå svært mebetingelsene for fremtidig vannkraftutbyg homogent substrat med strykstrekning hele ging i Norge. veien, og egner seg dårlig både som gyte- og DN ønsker å flytte kraftstasjonen til kote 35. oppvekstområde for laks og sjøørret. NVE Utbygger ønsker nå å flytte kraftstasjonen til har også tidligere sikret og rensket opp Tun kote 35. geelva og Steinsvikelva, og det må kunne på Alternativ B ønskes fordi dette vil gi mindre stås at flomsikring har høy prioritet i dette omfattende landskapskonsekvenser og mindre vassdraget. reduksjon av arealet av inngrepsfrie naturområ der. Situasjonen er med andre ord ganske for For å redusere landskapskonsekvenser skjellig fra den som kommer frem av miljøvur foreslår utbygger at det blir sluppet vann hele deringen fra 2003. Vi kan ikke se at bygging av sommerhalvåret fra Blåfjellvatnet. Dette vil opp Steinsvik kraftverk vil forverre situasjonen for rettholde en viss vannføring i bekken fra Blå den mulige laks og sjøørretbestanden i Tungeel fjellvatnet til Trevassdalen, noe som vil være po va. En eventuell reetablering og styrking av be sitivt for fjellandskapet. standene er avhengig av hva som i fremtiden skjer med fiskesperra i Vassbakkedalselva. 2. Kommentarer fra Småkraft AS Småkraft AS sier seg enig i uttalelsen til Sweco DNs anbefaling Grøner. DN anbefaler utbygging etter alternativ B, men I tillegg poengteres følgende: fraråder å gi konsesjon til alternativ A. Begrun nelsen er at den betydelige forverring av miljø Garantert vannføring mellom magasinene virkningene ved alternativ A ikke svarer til et be På årsbasis vil hele vannføringen i elva mellom skjedent bidrag med økt produksjon. Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet opprett DN ønsker at det pålegges minstevannfø holdes. Det vil imidlertid bli en forskyvning fra ring for begge alternativene fordi det mangler sommer til vinter på grunn av magasineringen dokumentasjon av fossesprøytvegetasjon og for (24 % magasinprosent lokalt). di bestandene av laks og sjøørret ikke skal bli yt For å redusere negative konsekvenser er terligere skadet. Småkraft innstilt på å garantere (hvis naturen til Det vises til at bidraget fra Vardevatnet kom later) en minstevannføring på for eksempel 0,05 mer fra et mindre og lavereliggende felt enn Blå m3/s som tilsvarer 15 l/s km2; dvs. godt over al fjellvatnet. minnelig lavvannføring som er ca. 0,01 m3/s. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 117 Nr. 13
Normalt vil det gå vesentlig mer vann i elva (og med fisk/fiske, en slipping i fossen vil ikke mon så sommerstid). ne og bekken fra Vardevatnet og restfeltet for øvrig bidrar med uregulert vann. Restvannførin Flomdempning gen eksklusiv flomtap fra Lille Trevassdalsvat Tungeelva er en flomelv som jevnlig har så stor net vil være ca. 30 % av naturlig vannføring rett vannføring at vi snakker om skadeflom. Senest oppstrøms utløpet av kraftstasjonen (inklusiv 18. desember 2003 gikk elva over sine bredder flomtap ville tallet vært 35 %). pga. høy vannføring og stor massetransport. Som tidligere nevnt, er kote 35 nå valgt for NVE har senere gjort (som så ofte før) opprens kraftstasjonen; dvs. oppstrøms reserveinntaket kningsarbeider og noe forbygning. Skaden ble for settefiskanlegget. Den berørte strekningen ikke mindre ved at mye kantvegetasjon ble hug reduseres dermed med 300 m i forhold til kraft get pga. at anleggsmaskinene måtte ha adkomst. stasjon ved kote 15. Alminnelig lavvannføring Totalt sett er dette en uheldig situasjon i rett oppstrøms utløpet av kraftverket er ca. 0,031 lengden både for bygda og for NVE. m3/s (ca. 3,5 l/s km2) i dag. Etter en utbygging Det er fortsatt mye løsmasser i Tungeelva vil den være ca. 0,012 m3/s. som kan volde problemer ved fremtidige flom mer. Den beste måten å unngå flomskader på vil ”Tilbakeføring av Vassbakkelva til naturlig til være å opprette magasiner i feltet som kan dem stand”; pe flommene. Høsten 2003 ble det etablert en Dette blir ”å blande korta”; settefiskanlegget avløpsstasjon ved utløpet av lille Trevassdalsvat eies av en ekstern bedrift og har ingen ting med net. et mulig kraftverk å gjøre. Det har konsesjon på Dataene herfra bekrefter hurtigheten i Tun vannuttak fra Vassbakkelva, som er en utmerket geelvas nedbørfelt. Beregninger på basis av vannkilde, og har drevet anlegget i mange år. denne stasjonen viser at ved bevisst å manøvre Våre kommentarer tidligere gjaldt en mulig re magasinene slik at en har en liten buffersone utvidelse av settefiskanlegget og ikke en rokke (varierende 1-3 m) på den øverste delen av Lille Trevassdalsvatnet i alternativ A kan de aller fles ring av vannkilder. te skadeflommene elimineres. ”Reduksjon av inngrepsfrie områder”; Utvidelse av settefiskanlegg FM bemerker at utbyggingsområdet ikke er Det drives i dag et settefiskanlegg i Steinsvik. blant de spesielt prioriterte og sammenheng Vann til dette tas i hovedsak fra Vassbakkevat ende inngrepsfrie naturområdene i fylkesdels net. Eieren av anlegget vurderer for tiden alle planen fra 2001. Hvorfor da tillegge reduksjonen sine anlegg med tanke på bedre drift. Nedleg noe særlig vekt her? gelse eller utvidelse av eksisterende anlegg er alternativene. ”Regulering kun i Lille Trevassdalsvatnet?” Ved å regulere Tungeelva som forutsatt i al Dette blir en mellomting av alternativ A og B. ternativ A, er Tungeelva eneste realistiske alter Droppes regulering av Blåfjellvatnet, reduseres nativ som tilleggsvannkilde hvis en utvidelse av produksjonen med ca. 3 GWh (primært vinter settefiskanlegget skal gjennomføres. En sam kraft) i forhold til alternativ A; dvs. snaut 10 % av kjøring med Steinsvik kraftverk lar seg gjen totalen. Da kostnaden for en regulering av Blå nomføre hvis utløpet av kraftverket legges på fjellvatnet er relativt liten, mindre enn 1 NOK/ ca. kote 35. Dette er Småkraft AS og grunneier kWh, er verdien av en regulering vesentlig for ne innstilte på. prosjektet. I tillegg kommer flomdempningsver Magasinetablering er derfor helt nødvendig dien inn. for utvidelse av settefiskanlegget og dermed si kre aktiviteten og arbeidsplassene. Kommentarer til øvrige uttalelser Kommentarer til Fylkesmannens uttalelse Viser til ovennevnte kommentarer. Generelt vises det til ovennevnte kommentarer. I tillegg poengteres følgende: Konklusjon Småkraft AS anser at det er nødvendig å etable Automatisk freda kulturminne m.m. re magasin som foreslått i alternativ A. Dette Plasseringen av kraftstasjonen (med tilhørende pga. større og sikrere kraftproduksjon, mulighe vannvei) er nå vedtatt ved ca. kote 35; dvs. godt ter for betydelig flomdempning og utvidelse/ ovenfor omtalte kulturminner. Omtalte kultur opprettholdelse av settefiskanlegget. Dette bi minner blir derfor ikke berørt. drar til å sikre lokal bo - og sysselsetting. Små kraft AS anser at slipping av vann ikke er nød Natur og miljø vendig, men vil opprettholde en minimums vannføring mellom Blåfjellvatnet og Lille ”Minstevannføring”; Trevassdalsvatnet. Utbygger ønsker ikke slipping av vann utover Småkraft AS vil flytte kraftstasjonen fra kote flomtap; elva er ikke forurenset, det er minimalt 15 til kote 35.” 118 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) Etter energilova vert det søkt om konsesjon for SINE MERKNADER bygging og drift av høgspente elektriske anlegg i Innleiing kraftstasjonen og for overføringskabel. Endeleg omfattar søknaden løyve etter forurei Søkjar ningslova for å gjennomføre prosjektet. Småkraft AS er eit nyetablert energiselskap eigd av Statkraft SF, Skagerak Energi, Agder Energi, Fallrettar og grunneigarforhold Trondheim Energiverk, Bergenshalvøens Kommu Grunneigarane og fallrettseigarane i Tungeelva har nale Kraftselskap, Trondheim Energiverk og Hede inngått avtale med Småkraft om utleige av fallretta mark Energi. Alle desse selskapa er offentleg eigd ne og stille til disposisjon areal som er naudsynt for og har kvar ein eigarandel på 16,7 % i Småkraft. For å gjennomføre utbygginga. målet til Småkraft er å bygge ut og drifte småkraft verk i samarbeid med fallrettseigarar. Naturhestekrefter Søkjar sine utrekningar viser følgjande naturheste Eksisterande forhold i vassdraget krefter etter: Tungeelva ligg inst i Dalsfjorden, ein fjordarm i Alternativ Alternativ nord-sør retning som munnar ut i Voldafjorden. A B Tungeelva har sitt utspring på austsida av Dalsfjor Industrikonsesjonslova 5370 1320 den i fjellområda på fylkesgrensa mellom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. På kote 878 renn Vassdragsreguleringslova 4070 320 elva via Blåfjellvatnet gjennom Trevassdalsvatna om lag på kote 720 før den stuper ut for fjellsida og ned Forholdet til Samla plan, verneplanar, over eit trangt gjel til overgangen mot dalbotnen og fylkeskommunale og kommunale planar munnar ut i Dalsfjorden ved Steinsvik. Om lag 500 Samla plan m ovanfor utløpet i fjorden renn den saman med Eit Samla plan prosjekt i Tungeelva med ein produk Vassbakkeelva og har namnet Steinsvikelva. Ved ut sjon på 68 GWh omfattar overføring av andre vass løpet i fjorden er nedbørfeltet om lag 23 km2. drag i området og er plassert i kategori II i Samla På dei flatare delane av elva ovanfor og langs plan. I omsøkte prosjekt har Småkraft redusert ut jordbruksareal og busetnad er det utført flaumsi bygginga ved å ta overføringane ut av prosjektet. Di kringstiltak fleire gongar. I tillegg er det bygd vass rektoratet for naturforvaltning har i brev av inntak i utmarka for eit settefiskanlegg som vart eta 08.10.2003 innvilga flytting av prosjektet til kategori bert midt på 1980-talet. I øvre og midtre delar er elva I i Samla plan. lite påverka av menneskelege inngrep. Verneplanar Søknaden Dei fysiske inngrepa i tilknyting til prosjektet er Det vert søkt om konsesjon etter vannressurslova ikkje planlagt utført i områder som er verna eller § 8 for bygging og drift av Steinsvik kraftverk. planlagt verna. Prosjektet omfattar utnytting av Blåfjellvatnet og Vesle Trevassdalsvatn. Søknaden gjeld derfor Fylkeskommunale planar også konsesjon etter vassdragsreguleringslova for Fylkeskommunen har ingen planar i området. regulering av desse vatna. Småkraft har ikkje erverva fallrettane i Tungeel Kommunale planar va, men har som eit offentleg eigd selskap høve til å inngå avtale med grunneigarane om å leige fallretta Arealkategorien i området ved Vesle Trevassdals ne. Dette inneber at det må søkjast om konsesjon et vatn og Blåfjellvatn er i kommuneplanen sin areal ter industrikonsesjonslova for bruksrett til å utnytte del lagt ut til landbruk-, natur- og friluftsområde fallet. (LNF) sone A, som inneber at det berre er tillate Ved førstegongs konsesjonshandsaming etter med bygningar/anlegg som er knytt til land industrikonsesjonslova har staten fortrinnsrett til å bruksnæring. I området ved kraftstasjonen er det gå inn i ei avtale om erverv av bruksrett, og deretter LNF-område sone B. På vilkår av at sektormynde fylke og kommune. Både stat, fylke og kommune er ikkje har motforestillingar kan det ma. oppførast underretta om fortrinnsretten. Stat og kommune bygningar for næringsverksemd. har skriftleg gjeve melding om at dei ikkje vil gjere seg nytte av fortrinnsretten. Fylket har ikkje hand Utbyggingsplanen sama saka nærmare, men fristen for å gjere seg nyt Omsøkte prosjekt er framstilt gjennom to alternativ te av retten fell bort 3 månader etter at staten har frå der alternativ A omfattar regulering av Blåfjellvatnet falle sin rett. og Vesle Trevassdalsvatn. I alternativ B vert regule Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 119 Nr. 13 ringa i Blåfjellvatnet utelate. Vesle Trevassdalsvatn kommentarar foreslege endra plassering av kraft vil framleis vere inntaksmagasin, men med ei ve stasjonen om lag på kote 35, som er tilnærma i same sentleg redusert regulering. Søkjar prioriterer ut nivå som settefiskanlegget har sitt vassinntak. Ei bygging etter alternativ A. plassering av stasjonen på kote 35 medfører 200 m kortare vassveg og 20 m mindre fallhøgd. Hydrologi Det er planlagt installert eitt aggregat på 8,8 Nedbørfeltet til kraftverket ligg mellom kote 720 og MW, ev. 8,7 MW etter alternativ B. Maksimal sluke 3 1200. Ved inntaket i Vesle Trevassdalsvatn har ned evne er 1,45 m /s, som er i overkant av to gonger børfeltet eit areal på ca. 5,6 km2 med ei midlare av middelvassføringa. Frå kraftstasjonen vil vatnet bli renning på 0,70 m3/s eller om lag 22 Mm3/år. Det ført direkte tilbake til elveløpet. Kraftstasjon med hydrologiske grunnlaget er basert på offentleg av naudsynt uteareal vil ta i bruk om lag 1 daa av inn renningskart for perioden 1960-90, og det er såleis marka. knytt noko usikkerheit til avrenningsgrunnlaget, et tersom det på søknadstidspunktet ikkje ligg føre di Massetak og deponi rekte målingar i vassdraget. Det vart igangsett re For bygging av fyllingsdammane er det planlagt å gistrering sommaren 2003. opne stein- og massetak under HRV i magasina. Alminneleg lågvassføring er ikkje utrekna i søk Omfanget av masseuttaket vil vere avhengig av kva naden, men er i kommentarane frå søkjar oppgjeve bygningsmessige løysingar som vert valt. til 31 l/s like ovanfor utløpet til kraftstasjonen. Det På strekninga med rørgate er det lokalt god til er ikkje lagt til grunn slepping av minstevassføring. gang på lausmassar for omfylling av røra. Magasin og inntak Utbygginga vil ikkje medføre masseoverskot av eit omfang som krev eige permanent massedeponi. I alternativ A vil Blåfjellvatnet bli regulert 7 m, herav Eit overslag på 1000 m3 masse vil kunne takast hand 6 m oppdemming og 1 m senking. Reguleringa gjev om til bygge- og anleggsformål lokalt. ein magasinprosent på 22. Vesle Trevassdalsvatn er føresett som inntaksmagasin med ei regulering på 13 m oppdemming. Begge reguleringane krev byg Vegar ging av dammar. For dammen i Blåfjellvatnet må Frå eksisterande landbruksveg må det byggast ei det etablerast luke for tapping i elveløpet via Store avgreining på 60-70 m fram til kraftstasjonsområdet Trevassdalsvatn til inntaksmagasinet i Vesle (kote 35). Vidare er det trong for om lag 2 km veg i Trevassdalsvatn. Bygningsmessig er det foreslege hovudsak langs rørgatetrasen fram til påhogget for ein platedam av betong med fyllingsmasse på luftsi tunnelen. da, alternativt ein rein betongdam. Lengda er knapt 35 m og største høgde ca. 7 m. Dammen i Vesle Nettilknyting Trevassdalsvatn vil bli bygd som fyllingsdam med betongkjerne. Lengda vert bortimot 60 m. Produsert energi vil bli framført til eksisterande 22 Blåfjellvatn vil renne naturleg til Vesle Trevass kV linjenett via transformator ved kraftstasjonen og dalsvatn i alternativ B. Vesle Tredalsvatn er planlagt ein 400 m lang jordkabel. Alternativt er det foresleg regulert ved ei oppdemming på 3 m. Øverste 1 m av at tilkoplinga skjer med luftlinje. Utbygging av Tun regulering vil fungere som buffersone. geelva føreset oppgradering av eksisterande kraft For begge alternativa vil det bli inntak for tilløps linje frå Steinsvik og fram til Åmela kraftverk over ei tunnel direkte i Vesle Trevassdalsvatn. strekning på om lag 2 km.
Vassveg Produksjon og kostnader Frå Vesle Trevassdalsvatn skal vatnet førast i ein om For omsøkt utbygging etter alternativ A er det ut lag 450 m lang tunnel. Drivinga av tunnelen vil skje rekna ein midlare årleg produksjon på 34,8 GWh ved fullprofil boring med diameter 1 m. I nedre del herav om lag 20,5 GWh vinterkraft. I alternativ B av tunnelen blir det lagt inn konus for overgang til vert årsproduksjonen i middel ca. 30 GWh med 42 % rør med diameter 0,8 m. Rørgata fram til kraftstasjo vinterkraftandel. Ved ei plassering av kraftstasjonen nen vert ca. 1350, og skal nedgravast og tildekkast. på kote 35 vert produksjonen redusert med om lag 1 GWh. Kraftstasjon Byggekostnaden for alternativ A er kalkulert til Kraftstasjonen skal oppførast som bygning i dagen 52,6 Mkr, som gjev ein utbyggingspris på 1,51 kr/ med grunnflate på ca. 80 m2 og plasserast på inn kWh. For alternativ B er tilsvarande tal 47,1 Mkr og mark like ovanfor samanløpet mellom Tungeelva og 1,57 kr/KWh. Vassbakkeelva om lag på kote 15. Søkjar har i sine Prisnivået er pr. 2. kvartal 2003. 120 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Alternative planar bygda, og at overføringslinja mellom kraftverket og Det er ikkje vurdert andre alternativ utover dei to eksisterande kraftlinje vert lagt i kabel. som er framstilt i søknaden. Møre og Romsdal fylke tilrår kraftutbygging i Ved 0-alternativet vil områda som inngår i om Tungeelva m.a. på vilkår av at framtidig bruk/uttak søkte utbygging truleg forbli urørt ettersom det av vatn i næringssamanheng (kraftverk, settefiskan ikkje ligg føre konkrete planar for andre tiltak. Den legg) vert lagt til Tungeelva. Noverande vassuttak i nyleg oppstarta gruvedrifta i Steinsvik for utvinning Vassbakkevatnet og fiskesperre i Vassebakkeelva av olivin kan likevel endre på dette biletet avhengig kan dermed avviklast og elva kan tilbakeførast til sin av korleis aktiviteten utviklar seg. naturlege tilstand. Av dei to framlagde alternativa til rår fylket utbygging etter alternativ B hovudsakleg For sjølve Steinsvikvassdraget vil ei eventuell ut frå at dei største verknadene ved tiltaket er knytt utviding av smoltanlegget medføre trong for auka til landskaps- og friluftsinteressene og reduksjon av vassuttak. inngrepsfrie areal. Etter fylket si meining aukar konsekvensane vesentleg frå alternativ B til A. Vida Verknader av tiltaket re set fylket vilkår om slepping av minstevassføring Fordeler av omsyn til økosystemet i vassdraget og landska Fordelane er ein årleg produksjon på omkring av 34 pet, og peikar på at ei plassering av kraftstasjonen GWh og utnytting av ein ressurs som vil gje eit min på kote 15 aukar trongen for minstevassføring. Ved dre tilskot til kraftbalansen. Vinterkraftandelen med ei plassering av kraftstasjon på kote 15 er det sett det største utbyggingsalternativet vil vere ca. 59 %. krav om arkeologisk registrering i området ved til Flaumdemping i Tungeelva vil redusere skade komstveg til kraftverket. potensialet for landbruksareal og bygningar. Tunge Direktoratet for naturforvaltning (DN) tilrår ut elva har fleire gongar og seinast det siste året som bygging etter alternativ B, og meinar at det kan følgjer av stor massetransport, medført overfløy gjennomførast avbøtande tiltak som gjer alternati ming med skade på innmark og bustader. vet akseptabelt i høve til miljøet. Mellom anna må Utbygginga gjeld konsesjon etter vassdragsre det sleppast minstevassføring av omsyn til den sår guleringslova og industrikonsesjonslova. Kommu bare sjøørret- og aurebestanden i vassdraget. DN nen får konsesjonsavgifter og konsesjonskraft. I til frarår konsesjon etter alternativ A, og peikar elles på legg vil det på sikt m.a. bli skatteinntekter frå natur manglande dokumentasjon m.o.t. sårbare/trua na ressursskatt og ev. eigedomsskatt. turtypar. Bergvesenet har ikkje innvendingar til prosjek Ulemper tet. Pan Fish viser til selskapet sine interesser knytt Ulempene ved tiltaket framstår ved visuelle inn til smoltanlegget ved fjorden som får driftsvatn frå trykk gjennom redusert vassføring på den utbygde Vassbakkevatnet og Tungeelva på kote 35. Selska delen av Tungeelva, og midlertidige sår i landskapet pet ønskjer plassering av kraftstasjonen på kote 35 ved nedgraving av rørgate. av omsyn til sikker vasstilgang særleg om våren når Redusert vassføring endrar vassføringsregimet det er størst biomasse i anlegget. i dei mindre fossane og stryka nedover fjellsida. Svein Øverberg m.fl. påpeikar det store Dammane ved Blåfjellvatnet og Vesle Trevass flaumskadepotensialet i Tungeelva, og dei skadane dalsvatn vert fysiske og permanente inngrep. Begge elva har forårsaka den seinare tid. Grunneigarane dammane vil framstå som godt synlege og framtre ønskjer ei regulering av vassdraget av omsyn til å re dande element i landskapet. dusere skadane på jordbruksareal og bygningar. Anleggsperioden vil medføre tidvis støyande ak tivitet som kan verke negativt på vilt og friluftsinte NVE si vurdering resser. Omsøkte utbyggingsalternativ Den mest omfattande utbygginga vil medføre ein reduksjon i areal av det som går inn under defi Ingen av uttalepartane går direkte imot at det vert nisjonen inngrepsfrie naturområde kl. 1 og 2. gjeve konsesjon til ei utbygging av Tungeelva, men har ulikt syn på kva alternativ som bør leggast til NVE sine kommentarer til og vurdering av konsesjons- grunn. søknaden Begge alternativa som er fremja ligg innanfor ramma av det opprinnlege Samla plan prosjektet. Vurdering av andre Overføringane frå nabovassdrag til Tungeelva og Volda kommune er positiv til ei regulering av Blå endring av prosjektet har redusert energipotensia fjellvatn og Vesle Trevassdalsvatn med tilhøyrande let med om lag 50 % avhengig av alternativ. utbygging av Steinsvik kraftverk. Kommunen bed Søkjar prioriterer alternativ A med regulering av om at magasina også må nyttast som forseinkings Blåfjellvatnet og Vesle Trevassdalsvatn med høves basseng for flaumar som har skadepotensiale ned i vis 7 m og 13 m hovudsakleg med oppdemming. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 121 Nr. 13
Kommune og grunneigarar går inn for dette alterna vatn avgrensar seg til situasjonar med flaumoverløp tivet. som i middel utgjer 60 l/s ved alternativ A. Etter al Etter NVE sitt syn gjev alternativ A dei klart ternativ B er tilsvarande tal 140 l/s. Ved kraftstasjo største inngrepa i landskapet. Dammane som må nen utgjer avrenninga frå restfeltet 30 % av dagens byggast medfører inngrep i områder som i dag midlare vassføring. Ein vesentleg del av dette vil framstår som urørte. Storleiken og type dam medfø kome frå restfeltet som inneheld fleire mindre elvar rer trong for steintak i nærområdet for begge dam og bekkar. Mellom anna vil elva frå Vardevatnet, stadane. Dammane ligg relativt nær kvarandre med som renn saman med Tungeelva på om lag på kote avstand i underkant av 2 km. Det er ikkje lagt til 400, vere eit viktig tilskot til restvassføringa. grunn bygging av veg mellom anleggsstadane og I den øvste og bratte delen av elva med stryk og anleggsutstyr må flyttast luftvegen eller på annan fossar ligg elva i eit trangt gjel/elvekløft med av måte som følgje av bratt terreng mellom Store grensa innsyn. I nedre del av brattehenget kan elve Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn. strengen med fossefall observerast frå Steinsvik. Det er planlagt heving av vasstanden i begge Dette landskapsmotivet vil bli sterkt påverka av ei vatna som medfører neddemming av areal. For Ves utbygging. le Trevassdalsvatnet gjeld dette eit tynt gras- og lyngmarkssjikt over fjellgrunn. Innanfor regule Minstevassføring ringssona vil sjiktet på sikt bli vaska bort og i denne Søkjar ønskjer ikkje å sleppe minstevassføring i prosessen tilføre vatnet humusmateriale. I Blåfjell Tungeelva og grunngjev dette med at det verken vil vatnet vil hevinga demme ned fjellgrunn/steinblok- endre resipienttilhøva eller forholda for fisk som ker og stadvise vegetasjonsflekkar, og regulerings oppheld seg i nedre del av elva der restvassføringa sone vil truleg bli noko mindre markert i landskaps vil vere om lag 30 % av midlare vassføring. biletet. Frå høyringspartar er det sett fram krav om Alternativ B er planlagt med 3 m oppdemming slepping av minstevassføring forbi dammen i Vesle av Vesle Trevassdalsvatnet. Magasinvolumet på ba Trevassdalsvatn. sis av magasinkurva vert i storleiksorden 0,25 Mm3. NVE ser på minstevassføring som eit mogleg av Vatnet vil i hovudsak fungere som ein buffer for bøtande tiltak i utbyggingsprosjektet, fordi det har jamn køyring av kraftverket. Inngrepet i fjellområ verdi for landskapsopplevinga og naturmiljøet langs det vert betydleg redusert både som følgje av redu den utbygde elva. Den berørte elva er flaumelv sjølv sert omfang av anleggsaktivitet, mindre neddem om nedbørfeltet innheld fleire innsjøar. Desse ligg ming og færre permanente byggverk. relativt høgt i feltet, og Vesle Trevassdalsvatn som I Steinsvik vil inngrep knytt til rørgate, anleggs ligg lågast har lita sjølvregulering. veg og kraftstasjon vere uavhengig av alternativ. Ved Vesle Trevassdalsvatn er middelvassførin ga 700 l/s. Etter vårt syn vil ei minstevassføring på Vassføring 10 % om sommaren saman med restfeltet vere eit ve Frå fylket og DN vert endra og sterkt redusert vass sentleg forbetring for naturmiljøet i forhold til at ut føring vurdert som negativt for landskapsopplevin løpselva vil vere tørr i øvre delar. Minstevassføringa ga og naturmiljøet. vil medverke til å oppretthalde viktige delar av na Etter begge alternativ vil vassføringa mellom turmiljøet på utbygd elvestrekning. Slepping av Blåfjellvatnet og Vesle Trevassdalsvatn bli opprett minstevassføring vil ha avgrensa effekt for td. land halden. For alternativ A vil endringa vere at vassfø skapet, men vi er likevel av den oppfatning at den ringa blir forskyven frå sommar til vinterhalvåret samla positive effekten for miljøet er større enn den pga. magasinering. Store Trevassdalsvatn ligg mel tapte økonomiske gevinsten. Overløpa som følgje av lom dei to reguleringsmagasina med ei kort elv til flaumsituasjonar vil normalt vere om hausten/tidleg Vesle Trevassdalsvatn. Redusert sommarvassføring vinter og vere kortvarig pga. stor slukeevne i kraft vil kome tydlegast til syne i den om lag 500 m lange verket. elva mellom Blåfjellvatnet og Store Trevassdalsvatn. Elva vil med det planlagde reguleringsregimet med Naturvern fører tidvis tørrlegging av elveløpet. Søkjar har re Frå fylket og DN er det påpeika at utbygginga gjev vurdert dette og foreslår å tappe vatn ned til Store reduksjonen i inngrepsfrie naturområde. I høve til Trevassdalsvatn i sommarhalvåret. NVE meinar botanikk er redusert vassføring framheva som ne dette er av verdi for naturmiljøet. gativt for fuktavhengig vegetasjon langs stryk og Den største vassføringsendringa vert streknin fossefall. gen mellom Vesle Trevassdalsvatn og utløpet frå Inngrepa ved Blåfjellvatn og Vesle Trevassdals kraftstasjonen. I produksjonsoverslaget er det ikkje vatn vil gje minske arealet av inngrepsfrie områder. kalkulert med å sleppe minstevassføring som inne Tiltaket påverkar ikkje villmarksprega naturområde ber at det er søkt om å ta i bruk også alminneleg (tyngre tekniske inngrep > 5 km), men gjev samla lågvassføring. Avrenninga frå Vesle Trevassdals- ein reduksjon på knapt 8 km2 i areal som ligg i kate 122 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13 gorien inngrepsfrie område sone 1 og 2. Oppføring Fisk av damkonstruksjonar i Vesle Trevassdalsvatnet og I Blåfjellvatnet er det ikkje naturleg formeiringstil Blåfjellvatnet med tilhøyrande reguleringar vil på høve for fisk. Fiskebestanden av aure er utsett fisk verke eit fjellområde som framstår som urørt. som vert fiska på av lokalbefolkninga. I Vesle Like sør for Vesle Trevassdalsvatnet, på grensa Trevassdalsvatn er det også fisk som er basert på ut mellom Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, ligg setting. I dette vatnet er det imidlertid naturleg re Støvelsvatnet og Klovevatnet. Begge vatna er regu kruttering. Småvaksen fisk kan tyde på at vatnet har lert for vassforsyning til Eid kommune og har vegtil for stor fiskebestand. komst. Inngrep knytt til dette tiltaket avskjer eit I øvre del av utbyggingsstrekninga er det lite samanhengande inngrepsfritt område. Omsøkte ut fisk pga. falltilhøva. Eventuell fisk i kulpane har byggingsprosjekt reduserer området ytterlegare. sleppt seg nedover Tungeelva frå Vesle Trevass I ein naturvernsamanheng er utbyggingsområ dalsvatn. det ikkje peika på som eit spesielt viktig område i Tungeelva er registrert som lakse- og sjøørret høve til landskap, geologi eller naturmiljø. Det er førande på ei 500 m strekning forbi samanløpet med heller ikkje peika på at det er eit avgjerande vekst Vassbakkeelva. I Tungeelva er gyte- og oppvekstfor og leveområde for trua eller sårbare dyre- og fugle holda for fisken dårleg som følgje av tidvis stor mas artar utover at rovfugl har tilhaldstad i dalsidene og seforflytting nedover elva. fjellområda omkring Dalsfjorden. Steinsvikelva med greina opp mot Vassbakke Inngreps- og influensområdet inneheld eit av vatnet har betre naturlege føresetnader for oppgang grensa mangfald av plantar/vegetasjonsamfunn, og og reproduksjon av fisk. Anadrom fiskestrekning i biologisk mangfaldkartlegging i kommunal regi vi Vassbakkeelva vert broten av fiskesperra i utløpet ser at det ikkje er gjort observasjonar av spesielle lo av Vassbakkevatnet. Sperra skal hindre fisk frå sjø kalitetar i prosjektområdet. Fossesprøytvegetasjon en å infiserer vasskjelda for smoltanlegget. er sett på som ein viktig naturtype og må påreknast Ei utbygging av Tungeelva påverke om lag 300 å få endra levevilkår med redusert utbreiing langs m av anadrom strekning ved ei plassering av kraft Tungeelva. stasjonen på kote 35. Etter vår vurdering er denne Naturtypen og landskapskvalitetane i tilknyting strekninga ikkje avgjerande for fisken sine levefor til vatn, dal og fjellområde i utbyggingsområdet kan hold i elva. Elvebotnen får etterkvart ei grovare opplevast urørt i nabovassdrag, og NVE vurderer samansetning og mindre eigna som td. gyteområde. inngrepa både direkte og indirekte til å gje ei av Dette saman med masseforflytting gjer at dei natur grensa svekking av natur som er lite påverka av lege levevilkåra for fisk er sterkt redusert. I positiv menneskeleg aktivitet. lei vil den nye plasseringa av kraftstasjonen påverke ei kortare anadrom strekning enn som opprinnleg omsøkt. Friluftsliv Friluftslivet i fjellområdet som vert direkte påverka av utbygginga har først og fremst lokal verdi. Frå Landskap Steinsvik er turen opp til Vesle Trevassdalsvatn Nede i dalbotnen vil ei utbygging gje sterkast land krevjande med bratt terreng og stadvis ulendt. Ruta skapspåverknad ved at nedre og mest synleg del av er svært lita nytta av andre enn lokalkjende, og bru fallstrekninga i Tungeelva får vesentleg redusert ken er avgrensa til sommarhalvåret pga. rasfare. vassføring. Elvestrengen som er synleg frå Steins Frå Vesle Trevassdalsvatn mot Blåfjellvatnet er vik grenda og frå riksvegen mot Lauvstad vil forsvin terrenget slakare og låg vegetasjon/fjellgrunn gjer ne som ei sterk kontrast til nosituasjonen under td. det lettare å ta seg fram. Ei alternativ rute er frå Stø snøsmelting. Inngrepa knytt til kraftstasjon, nedgra velsvatnet i sør eller via Eissetdalen og forbi Gråur ving av rørgate og veg til påhogg for tunnel vil etter egga til Blåfjellvatnet. Ved Blåfjellvatnet er det bygd vår vurdering ikkje gje omfattande negative endrin ei privat hytte av grunneigarar i Steinsvik. gar av landskapsbiletet. Dei planlagde tiltaka med dammar og tilhøyran Nedtapping magasin og blottlegging av regule de regulering vil medføre eit endra landskapsbilete ringssone kan framstå som skjemmande i landska og såleis oppleving av eit urørt fjellandskap. Den pet. Vesle Tredalsvatnet vil i eit år med midlare av vanskelege og tidkrevjande tilkomsten gjer at det di renning vere nedtappa mot LRV i april for så å bli fylt rekte påverka området ikkje kan seiast å ha spesiell opp til HRV i midten av juni. Nedtappingsforløpet vil verdi for den almenne friluftsbruken eller store i hovudsak vere det same for Blåfjellvatnet, men bruksgrupper. med oppfylling til HRV i månadsskiftet juni/juli. I den tida av året området vert nytta til friluftsliv Begge vatna er nedtappa på eit tidspunkt av året vil begge vatna vere oppfylt, og høg vasstand i ma at området er lite brukt. Dei landskapsmessige gasina vil ikkje vanskeleggjere passering av vatna. verknadene er etter vår vurdering små. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 123 Nr. 13
Flaumtilhøve NVE sin konklusjon For grunneigarane i utbyggingsområde er det fram I fjellområdet ved dei to aktuelle magasina er det heva verdien av å få redusert risikoen for skadeflau stor skilnad på inngrepsomfanget mellom alternativ mar. A og B. Legg vi til grunn skilnaden på innvunnen NVE har utført flaumsikringstiltak i Tungeelva energimengd gjev ei utbygging etter alternativ A eit fleire gongar og seinast våren og hausten 2004 etter forholdsvis større inngrep i urørt område samanlik to større flaumar med massetransport/-avlagring i na med alternativ B. Desse ulempene knyter seg i elveløpet. Sedimentering av massar i elveløpet på hovudsak til inngrep i landskapet og inngrepsfrie dei flatare strekningane medfører ukontrollerte naturområde sone 1 og 2. Dei negative verknadene overfløymingar med fare for skade på bygningar. for naturmiljøet er etter NVE sitt syn avgrensa og Ei utbygging etter alternativ A vil i stor grad eli kan i nokon grad avbøtast. minere skadeflaumar i Tungeelva under føresetnad Marginalkostnaden ved å innvinne 3,8 GWh av at det ved manøvreringa vert teke høgde for å ha (kraftstasjon på kote 35) meir ved alternativ A er på ein buffer i magasina t.d. utover hausten. Alternativ kr 1,44 pr. kWh, og vi vurderer dette som aksepta B har ei vesentleg mindre regulering og vil etter vår belt. vurdering såleis få ein svært avgrensa effekt i høve NVE legg vesentleg vekt på at alternativ A vil ha til flaumdemping. Magasineringprosenten i Vesle ein klart større effekt m.o.t. å redusere skadeflau Trevassdalsvatn etter alternativ B vert om lag 1 %. mane i Tungeelva enn alternativ B. Vi vurderer for delane med flaumdemping til i stor grad å vege opp Ein reduksjon av skadeflaumar vil vidare ha ein for skadene og ulempene ved auka regulering. Vida positiv miljøeffekt i heile vassdraget gjennom færre re vil ein reduksjon av massetransport under flaum situasjonar med sedimenttransport og tilslamming gje ein positiv miljøverknad for vassdraget heilt til av gyteområde. utløpet i fjorden. Vi finn også grunn til å vektlegge at færre skadeflaumar vil redusere kostnadane med flaumskadetiltak både for det offentlege og private. Kulturminner/-miljø NVE finn etter ei totalvurdering av søknaden og Møre og Romsdal fylke har varsla krav om kultur dei innkomne uttalane at fordelane med ei utbyg minneregistrering for eit område ved den opprinnle ging etter alternativ A er større enn skadene og ge plasseringa av kraftstasjonen (kote 15). ulempene for allmenne og private interesser. Vilkå Ettersom søkjar har endra utbyggingsplanen på ret etter vassdragsreguleringslova § 8 er dermed til dette punktet ved å flytte kraftstasjonen oppover fredstilt, og NVE tilrår at Småkraft AS får konsesjon langs elva til om lag kote 35, vil dette kravet vere til regulering av Blåfjellvatn og Vesle Trevassdals mindre aktuelt. vatn som omsøkt. På bakgrunn av dei synfaringane som er utført For bygging og drift av Steinsvik kraftverk tilrår av kulturminnestyresmaktene og den endring som vi konsesjon etter § 8 i vannressurslova, jf. § 25. er foreslege av søkjar vurderer NVE omsøkte pro Endeleg går vi inn for å gje konsesjon etter in sjekt som akseptabelt i høve til kulturminner og – dustrikonsesjonslova for erverv av bruksrett i Tun landskap. geelva. I NVE si totalvurdering inngår også konsekven sane ved å legge jordkabel, alternativt luftlinje, frå Energiproduksjon og kostnader kraftstasjonen og fram til eksisterande kraftlinje. Med den nye plasseringa av kraftstasjonen utgjer NVE har gått gjennom tala for produksjon og kost dette ei lengd på om lag 600 m der berørt areal er nader. Søkjar har basert sine produksjonssimulerin innmark/beite. Det er ikkje kome merknader til pla gar på avrenning i perioden 1931 – 2000, medan nane for framføring av produsert energi utover at NVE har lagt til grunn data frå perioden 1941- 2000. kommunen ønskjer kabling. NVE legg til grunn at NVE sine tal viser ca. 3 GWh høgare vinterproduk linjetilknytinga vert gjort med kabel, og at traseen sjon. vert lagt slik at kabelen gjev minst mogleg skader/ NVE har vidare gått gjennom kostnadene på ba ulemper for allmenne og private interesser. sis av handboka ”Kostnadsgrunnlag for vannkraft Etter NVE si vurdering medfører ikkje kabel anlegg”. Det er små avvik i høve til søkjar sine tal framføringa skader og ulemper av eit slikt omfang at med unntak av posten maskin/elektro der søkjar det har avgjerande vekt for om det omsøkte kraft ligg om lag 50 % lågare enn NVE. verket kan byggast eller ikkje. Søkjar opplyser at Ut frå ei teknisk/økonomisk vurdering har NVE Tussa Nett skal vere ansvarleg for bygging og drift ikkje innvendingar mot prosjektet, men minner om av elektriske anlegg knytt til kraftverket. NVE finn at dei bedriftsøkonomiske sidene vil vere søkjar sitt at det ikkje er naudsynt med eigen anleggskonse ansvar, jf. energilova. sjon for elektriske anlegg og tilknyting til 22 kV lin 124 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13 je. Dette kan derfor byggast i medhald av Tussa resser og ekstra jakt-/fiskeoppsyn vert tekne ut av Nett sin områdekonsesjon. standardvilkåret for naturforvaltning. Vi viser elles til at det må visast særleg omsyn til Merknader til konsesjonsvilkåra rovfuglbestanden i samband med anleggsdrifta et NVE foreslår å gje eitt vilkårssett etter industrikon tersom kongeørn og jaktfalk er uryddingstruga sesjonslova, og eit felles vilkårssett etter vassdrags fuglar. reguleringslova og vannressurslova. Vilkåra er i Ev. pålegg etter posten må avgrensast til dei til stor grad samanfallande, og vi har derfor nedanfor feller det er ein klar og direkte samanheng mellom valt å kommentere vilkåra med basis i vilkårsettet skader/ulemper og bygging/drift av kraftverket, og etter vassdragsreguleringslova og vannressurslova. også på basis av ei kost/nytte vurdering.
Konsesjonstid, post 1 Automatisk freda kulturminner, post 9 Småkraft er eit offentleg eigd selskap og tilfredstil Forholdet til automatisk freda kulturminner er av ler dermed kravet for å få konsesjon på uavgrensa klara gjennom synfaringar med kulturminnestyres tid. Sidan grunnlaget for omsøkte tiltak er leige av maktene og den nye plasseringa av kraftstasjonen. fallretten vil det vere naturleg at tidslengda av leige NVE foreslår likevel standardvilkår og viser elles til avtalen er avgjerande for konsesjonstida både for ut konsesjonæren sitt ansvar etter post 6. bygging og regulering. Forureining mv., post 10 Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2 Vilkåret omfatter ev. tiltak knytt til driftsperioden Det er ikkje sett fram krav i tilknyting til denne pos for kraftverket. For anleggsperioden må det søkjast ten. For konsesjonsavgifter foreslår vi avgifter som til fylkesmannen om særskilt løyve for utslepp i er vanleg å tildele ved nye konsesjonar. Desse er for samband med tunneldrift, riggområde osv. tida kr 8,00 pr. nat.hk. til staten og kr 24,00 pr. nat.hk. til kommunen. Ferdsel mv., post 11 NVE finn ikkje grunnlag for å tilrå tildeling av Det er ikkje planlagt andre vegar enn tilkomstvegen næringsfond ettersom andre næringsinteresser et opp til påhogget for tunnelen. Den vegen vil i etter ter vår vurdering blir lite skadelidande. Ved ein pro kant av anleggsperioden truleg ha størst verdi for duksjon på denne storleik har det ikkje vore vanleg landbruksinteressene. å tildele næringsfond. Konsesjonæren pliktar å syte for at ferdsel forbi damstadane og langs magasina kan foregå på ein Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, til- trygg måte. syn mv., post 7 NVE vil stå for godkjenning av detaljplanane for ut Terskler mv., post 11 bygginga. For arealbruken vil dette skje i samarbeid Der er ikkje sett fram krav om terskelbygging i Tun med kommunen, som må ta stilling til kva om det geelva. Etter NVE sitt syn vil dette vere naturleg å skal gjennomførast regulering av naudsynt areal el vurdere i nedre del av elva etter at reguleringa har ler gjevast dispensasjon frå kommuneplanen inntil vore i drift nokre år. Vilkåret omfattar også erosjons det blir gjennomført rullering av arealdelen. Konse sikring og vil fange opp ev. erosjonsskader som føl sjonæren må merke seg at detaljplanane skal vere gje av reguleringa. NVE i hende i god tid før anlegget startar (2-3 mnd). Manøvreringsreglement, post 14 Naturforvaltning, post 8 NVE foreslår reguleringar i Blåfjellvatnet og Vesle Direktoratet for naturforvaltning føreset at standard Trevassdalsvatnet som omsøkt. For elva mellom naturforvaltningsvilkår vert gjort gjeldande. Blåfjellvatnet og Store Trevassdalsvatn inneber det NVE meinar at dei negative endringane for fisk te nærmast tørrlegging i perioden med oppfylling av i vassdraget ikkje er av eit omfang som tilseier at Blåfjellvatnet. Lokalfeltet til elva nedanfor dammen konsesjonæren skal innbetale eit årleg beløp til drenerer lite vatn til vasstrengen. Søkjar kan aksep kommunen for å fremje fiskeinteressene. For vilt og tere at det vert sleppt ei minstevassføring i elva og friluftsliv er konsekvensane av midlertidig karakter foreslår 50 l/s. NVE finn dette rimeleg på basis av at og utløyser etter vårt syn ikkje trong for årleg innbe middelvassføring frå Blåfjellvatnet er om lag 430 l/s. taling for opphjelp av desse interessene. Effekten av minstevassføringa vil vere størst når Område som blir berørt av utbygginga er kon snøsmeltinga er over og på ettersommaren. sentrert ved damstadane og kraftstasjonsområdet. Ut frå Vesle Trevassdalsvatnet foreslår vi ei Vi vurderer det som unødvendig med ekstra jakt- og minstevassføring på 70 l/s som utgjer 10 % av mid fiskeoppsyn i anleggsperioden. NVE foreslår derfor delvassføringa. I dei øvre delane er det lite tilsig frå at underpostane knytt til opphjelp av fiske-/jaktinte- restfeltet og utan minstevassføring vil denne delen Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 125 Nr. 13 av elva vere tørr i lange periodar i sommarhalvåret. NVE er kjend med at eigaren av setjefiskanleg Først ved samanløpet med elva frå Vardevatnet om get arbeider med planar for utviding av anlegget lag på kote 400 vil elva få tilført vatn av noko omfang. som vil medføre auka behov for vatn. Dette må Vi viser til avsnittet om minstevassføring ovanfor. handterast som eiga sak, og det vil då vere naturleg Vi meinar det vil vere tilstrekkeleg med min at både eksisterande og ev. framtidig vassuttak til stevassføring i perioden 15. mai – 15. oktober sidan fiskeoppdrettsanlegget, herunder tiltak/inngrep det først og fremst vil vere naturmiljøet som skal iva knytt til vassuttaket, vert vurdert nærmare etter retakast med ei minstevassføring. I vinterhalvåret vannressurslova. vil elva fryse til/bli dekka av snø. I høve til landskap vil minstevassføring på 70 l/s ha avgrensa verdi. Forslag til vilkår for tillatelse for Småkraft AS til å erverve Minstevassføringa bør vere tilsigsavhengig m.a. av bruksrett i Tungeelva, Volda kommune, Møre og omsyn til tørrårssituasjonar. Slepping av min Romsdal stevassføring i Tungeelva vil redusere produksjo nen i storleiksorden 1,5 GWh. 1 For å redusere ukontrollerte overløp i Vesle (Konsesjonstid) Trevassdalsvatn foreslår vi å manøvrere magasinet slik at vasstanden skal vere minst 1,5 m under HRV Konsesjonen gis på ubegrenset tid, dog begrenset i årstider med fare for flaumavrenning. I første rek til den tid det foreligger leieavtale for bruk av fallret ke gjeld dette haust/tidleg vinter. Med basis i regu tighetene. leringskurva utgjer flaummagasinet omkring 0,22 Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin Mm3, eller knapt 2 døgn med makismal drift i kraft nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi verket. dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon sesjon innen 3 måneder etter at han har fått Andre merknader underretning om de reviderte vilkår, jf. industri konsesjonsloven § 5a, 1. ledd. Møre og Romsdal Fylke tilrår utbygging ma. på vil Konsesjonen kan ikke overdras. kår av at uttak/bruk av vatn til kraftverk og setjefisk Anleggene må ikke nedlegges uten stats anlegg vert samla i Tungeelva slik at Steinsvikelva, myndighetenes samtykke. Vassbakkeelva og Vassbakkevatnet kan utnytte sitt potensiale som gyte- og oppvekstvassdrag for ana 2 drom fisk. Etter vår vurdering er ei utbygging av Tungeel (Konsesjonsavgifter og næringsfond) va til kraftverk og uttak av vatn til settefiskproduk Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten sjon to uttaksformål som ideelt sett kan lokaliserast på kr 8,- pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom til den eine elvegreina, og såleis medverke til å redu snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall sere inngrepa i det andre. etter den foretatte utbygging kan frembringe med NVE finn imidlertid ikkje tilstrekkeleg grunnlag den påregnelige vannføring år om annet og en årlig for å gjere noko kopling mellom desse to uttaksfor avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som måla på bakgrunn av at konsesjonssøkjaren for Kongen bestemmer på kr 24,- pr. nat.hk., beregnet kraftverket og eigar av settefiskanlegget ikkje er på samme måte. same selskap. Ei kopling mellom desse to einingane Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde vil føresetje at det ligg føre ein avtale om å levere ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be vatn frå kraftverket. Ei samling av vassuttaka til stemmer. Tungeelva vil dessutan medføre at konsesjonæren Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert for kraftverket må ta ansvar for levering av tilstrek som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er keleg kvantum vatn gjennom året. Vi meinar at det tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses gjennom konsesjonsprosessen for kraftverket ikkje loven kap. 7. er høve til å forplikte konsesjonæren på denne må Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold ten i forhold til eit anna privat anlegg. Ansvaret for å av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved skaffe vatn vil ligge til eigaren av settefiskanlegget, forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. og må avtalast mellom partane. Vidare har NVE fått opplyst at vassforbruket i 3 anlegget på seinvinteren/tidleg vår, som er årstida med størst biomasse i anlegget, ligg i storleiksor (Kontroll med betaling av avgift mv.) den 15-16 m3/min eller knapt 270 l/s. Det er knytt ei Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et viss usikkerheit til om Tungeelva med omsøkte re ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå gulering kan gje tilstrekkeleg med vatn i tørrårssitu ende avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med binden asjonar, med mindre tappestrategien vert lagt opp de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje ut frå settefiskanlegget sin trong for vatn. og energidepartementet. 126 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
4 Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde (Byggefrister mv.) rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo denne post. nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig der særlige omstendigheter kan fristene forlenges opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen av Kongen. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende I fristene medregnes ikke den tid som på grunn anlegg eller del av anlegg er satt i drift. av særlige forhold (vis major), streik eller lockout Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an 1000,-. dre uten NVEs samtykke. 5 8 (Erstatning til etterlatte) (Automatisk fredete kulturminner) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon undersøke om tiltaket berører automatisk fredete sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul energidepartementet pålegges å sikre eventuelle turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg etterlatte en øyeblikkelig erstatning. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller 6 på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) dispensasjon fra den automatiske fredningen etter Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for turforekomster, landskapsområder, fornminner andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke historiske grunner eller på grunn av områdenes har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleg kommunens kulturminneforvaltning med det sam gelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndig me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket htene underrettes. kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. 7 (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, 9 tilsyn mv.) (Ferdsel mv.) Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an bundet med dette dekkes av konsesjonæren. leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, taljerte planer med nødvendige opplysninger, be samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut sjonærens bekostning. bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt dre Olje- og energidepartementet treffer annen be driftsmessig stand. stemmelse. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko 10 logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig. (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av planene for anleggsveger, massetak og plassering Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis av overskuddsmasser. ke observasjoner som i det offentliges interesser fin Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 127 Nr. 13 nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan posisjon for det offentlige. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta 12 tens kartverk med opplysning om hvordan målinge (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) ne er utført. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser 11 som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energi departementet til kontroll med overholdelsen av de (Konsesjonskraft) oppstilte vilkår. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av av konsesjonæren etter nærmere regler som fast den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet settes av Olje- og energidepartementet. etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av ne 2, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trekkes gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn tilbake i samsvar med bestemmelsene i lag i kommunenes behov til den alminnelige industrikonsesjonsloven § 26. elektrisitetsforsyning. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte ledd. mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 Olje- og energidepartementet bestemmer hvor pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er gi. fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje for utgående ledninger eller fra konsesjonærens og energidepartementet kan justere beløpene hvert ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og 5. år. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres 13 ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig (Tinglysing) het. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor apparatanlegg for utgående ledninger, betales av anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak Forslag til vilkår for tillatelse for Småkraft AS til å foreta varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn regulering av Blåfjellvatn og Vesle Trevassdalsvatn skes benyttet og brukstidens fordeling over året. samt utbygging av Steinsvik kraftverk i Tungeelva, Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energi Volda kommune, Møre og Romsdal departementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel. 1 Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa (Konsesjonstid) ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år av Olje- og energidepartementet basert på gjennom Konsesjonen gis på ubegrenset tid, dog begrenset snittlig selvkost for et representativt antall vann til den tid det foreligger leieavtale for bruk av fallret kraftverk i hele landet. tighetene. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin betinget i denne post uten at vis major, streik eller nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon og energidepartementets bestemmelse å betale til sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under statskassen en mulkt som for hver kWh som urette retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, Konsesjonen kan ikke overdras. med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be De utførte reguleringsanlegg eller andeler i rettiget til etter Olje- og energidepartementets be dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til stemmelse å overta driften av kraftverket for eier gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge for å levere den betingede kraften. ne. 128 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Anleggene må ikke nedlegges uten stats 5 myndighetenes samtykke. (Erstatning til etterlatte) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om 2 kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og (Konsesjonsavgifter og næringsfond) energidepartementet pålegges å sikre eventuelle For den øking av vannkraften som innvinnes ved re etterlatte en øyeblikkelig erstatning. guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta 6 tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,- pr. nat.hk. Til kon (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) sesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by kommuner som Kongen bestemmer kr 24,- Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans pr. nat.hk. kontraktører og andre som har med anleggsarbei Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde det og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be av naturforekomster, landskapsområder, forn stemmer. minner mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige Økingen av vannkraften skal beregnes på eller historiske grunner eller på grunn av område grunnlag av den øking av vannføringen som regule nes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike øde ringen antas å ville medføre utover den vannføring leggelser ikke kan unngås, skal vedkommende som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av myndighet underrettes i god tid på forhånd. året. Ved beregningen av økingen forutsettes det at 7 magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva tilsyn mv.) som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet øking av vannkraften avgjøres med bindende virk Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og ning av Olje- og energidepartementet. senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er bundet med dette dekkes av konsesjonæren. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelses Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de loven kap. 7. taljerte planer med nødvendige opplysninger, be Etter forfall påløper rente som fastsatt i med regninger og kostnadsoverslag for regulerings hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter anleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før plane ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. ne er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 3 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Kontroll med betaling av avgift mv.) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et best mulig. ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om se av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning planene for anleggsveger, massetak og plassering fastsettes av Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde rett over tipper og andre områder som trenges for å 4 gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen særlige omstendigheter kan fristene forlenges av må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på anlegg eller del av anlegg er satt i drift. grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an kr 1 000,-. dre uten NVEs samtykke. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 129 Nr. 13
NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring 9 av plikter i henhold til denne posten. (Automatisk fredete kulturminner) 8 Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete (Naturforvaltning) kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul I turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede av Direktoratet for naturforvaltning (DN) te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om a. å sørge for at forholdene i Tungeelva er slik at dispensasjon fra den automatiske fredningen etter de stedegne fiskestammene i størst mulig grad kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. opprettholder naturlig reproduksjon og produk Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for og øvrige naturlig forekommende plante- og dy andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem repopulasjoner forringes minst mulig, me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke b. å kompensere for skader på den naturlige re har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes kruttering av fiskestammene ved tiltak, kommunens kulturminneforvaltning med det sam c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket vassdraget opprettholdes og at overføringer ut kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 formes slik at tap av fisk reduseres, om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. 10 II (Forurensning mv.) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge mere bestemmelse: for at forholdene for plante- og dyrelivet i området – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse som direkte eller indirekte berøres av reguleringen med reguleringen er påkrevet av hensyn til forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom forurensningsforholdene i vassdraget. penserende tiltak. – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsunder søkelser i berørte vassdragsavsnitt. III 11 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge (Ferdsel mv.) for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike området som berøres direkte eller indirekte av an hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om de tiltak og tilretteleggingstiltak. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse IV sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste mennheten, med mindre Olje- og energideparte naturvitenskapelige undersøkelser samt frilufts mentet treffer annen bestemmelse. livsundersøkelser i de områdene som berøres av re Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning guleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkel å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig ser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte fellesfinansiering av større undersøkelser som om ødelagt/utilgjengelige. fatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringen. 12 V (Terskler mv.) Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg rer vesentlige endringer i vannføring eller vann gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge næren. konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste 130 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13 rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta for å redusere skadevirkninger. det offentliges interesser og stille det innvunne ma Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, teriale til disposisjon for det offentlige. fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige og energidepartementet pålegge konsesjonæren å godkjenner. bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte utgiftene forbundet med dette. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er tens kartverk med opplysning om hvordan målinge fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. ne er utført. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i 16 vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. (Etterundersøkelser) Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste sjonæren. etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med 13 tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe (Rydding av reguleringssonen) nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser Neddemmede områder skal ryddes for trær og bus som skal foretas og hvem som skal utføre dem. ker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, mak 17 simalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes. (Militære foranstaltninger) Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker militære foranstaltninger for sprengning i krigstil som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel energidepartementet pålegge ytterligere rydding. se eller erstatning for de herav følgende ulemper el Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller guleringen, skal den ryddes etter de samme ret deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i Rydding av reguleringssonen skal være gjen krigsøyemed. nomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området. 18 Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med (Konsesjonskraft) dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av 14 den for hvert vannfall innvunne øking av vann (Manøvreringsreglement mv.) kraften, beregnet etter reglene i vassdragsregule ringsloven § 11 nr. 1, jf. § 2 tredje ledd. Avståelse og Vannslippingen skal foregå overensstemmende fordeling avgjøres av Olje- og energidepartementet med et manøvreringsreglement som Kongen på for med grunnlag i kommunenes behov til den alminne hånd fastsetter. lige elektrisitetsforsyning. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraft medfører skadelige virkninger av omfang for all økningen, beregnet som i første ledd. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Olje- og energidepartementet bestemmer hvor konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige. gi. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg før reglementet er fastsatt. for utgående ledninger eller fra konsesjonærens ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og 15 brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av het. Kostnadene ved omforming og overføring av Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 131 Nr. 13 apparatanlegg for utgående ledninger, betales av departementet til kontroll med overholdelsen av de den som tar ut kraften. oppstilte vilkår. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak av konsesjonæren etter nærmere regler som fast varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn settes av Olje- og energidepartementet. skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide gitt i loven eller i medhold av loven plikter konse partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan sjonæren etter krav fra Olje- og energideparte skje med 2 års varsel. mentet å bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa ikke fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år kalenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket tråd av Olje- og energidepartementet basert på gjennom te i virksomhet. snittlig selvkost for et representativt antall vann Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste kraftverk i hele landet. ne 2, 14, 18 og 20 kan medføre at konsesjonen trek Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i betinget i denne post uten at vis major, streik eller vassdragsreguleringsloven § 12, post 21. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo og energidepartementets bestemmelse å betale til nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast statskassen en mulkt som for hver kWh som urette satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be rettiget til etter Olje- og energidepartementets be kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje for å levere den betingede kraften. og energidepartementet kan justere beløpene hvert Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan 5. år. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. 21 19 (Tinglysing) (Luftovermetning) Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre ved anleggets senere drift at luftovermetning fore forpliktelser. kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et ter nærmere bestemmelse av Olje- og energi 16 departementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhin (Merking av usikker is) dre eller redusere problemene, herunder forsøk med hel eller delvis avstengning av anlegget for å lo De partier av isen på vann og inntaksmagasiner kalisere årsaken. som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må merkes eller sikres etter nær 20 mere anvisning av NVE. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn i Volda kommune, som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og energi Møre og Romsdal fylke
1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Blåfjellvatn 878 884 877 6 1 7 Vesle Trevassdalsvatn 722 735 722 13 0 13 Høydene refererer seg til SKs høydesystem (NN 1954). 132 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Reguleringsgrensene skal markeres med faste På dette tidspunkt er bemerkningene våre og tydelige vannstandsmerker som det offentlige først og fremst knyttet til savnet av en helhetlig godkjenner. vurdering av vannhusholdningen i Steinsvi kvassdraget for å unngå delutbygginger som åp ner for innbyrdes konflikt. Minstevannføring Dette har sammenheng med at nye (kraft Følgende tilsigsavhengige minstevannføringer skal verket) og eksisterende interesser (settefiskan legg og villfiskinteresser) i vassdraget har ulike slippes i perioden 15. mai – 15. oktober fra: muligheter for å kunne tilfredsstilles i de to vass Blåfjellvatn…………. ……………………….. 50 l/s dragsgreinene, Tungeelva og Vassbakkeelva, Vesle Trevassdalsvatn ……………………… 70 l/s når det tas hensyn til eventuell opptrapping av settefiskanlegget. Dessuten er det nødvendig å 2. trekke inn en utløpt konsesjonssak (fiskesper re) i vurderingene, ettersom denne er en viktig Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra del av forvaltningsproblematikken i vassdraget. gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene Knyttet til forannevnte punkt vil vi nevne føl såvidt mulig ikke økes. gende: I årstider med fare for skadeflom skal vannstan den i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 1,5 m un – Eksisterende settefiskanlegg har vannuttak der høyeste regulerte vannstand. i Vassbakkevatnet og i Tungeelva. Eierne Det skal ikke foretas effektkjøring av kraftver (Pan Fish) påpeker at settefiskanlegget ikke ket. er nevnt i kraftverkssøknaden. I innstillin Forøvrig kan tappingen skje etter kraftverks gen hevdes det at begge disse vannkildene eiers behov. vil være viktige ved utvidelse av settefiskan legget, men at tilleggsbehov for vann i prak sis må hentes i Tungeelva. Småkraft argu 3. menterer for at det ved valg av kraftutbyg Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres gingsalternativ må tas hensyn nettopp til av is eller lignende og at reguleringsanleggene til settefiskanleggets behov, flomdempnings enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over behovet og ønsket om størst mulig kraftpro manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det duksjon. Likevel synes det ikke være tatt in itiativ for fullt ut å samordne interessene forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, mellom kraftanlegg og settefiskanlegg. snødybde m.v. observeres og noteres. NVE kan for – I 1995 ga NVE tillatelse til å ha stående en lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu fiskesperre i Vassbakkeelva, ca. 100 m ned lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. strøms Vassbakkevatnet. Varigheten ble satt til 1. juni 2000. Fiskesperra står fremde 4. les, snart 5 år etter fristen. Dette er situasjo nen til tross for påpekning og purring fra Viser det seg at slippingen etter dette reglementet NVE i 1999. Konsekvensen av dette er sann medfører skadelige virkninger av omfang for all synligvis stor slik DN presiserte allerede i menne interesser, kan Kongen uten erstatning til 1995, slik det nå kommer fram i dokumentet konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat fra NVE. te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Når det gjelder de planlagte reguleringsan Forandringer i reglementet kan bare foretas av leggene vil vi igjen nevne spørsmålet om mel Kongen etter at de interesserte har hatt anledning lomalternativ. Reguleringsomfanget i de to om til å uttale seg. søkte alternativ er som kjent svært forskjellige, 3 3 Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet 4,2 mill. m i alternativ A og 0,2 mill. m i alterna avgjøres av Olje- og energidepartementet. tiv B. Dette sammen med tilhørende ulikt kon fliktnivå, dannet bakgrunnen for vår oppmoding III. Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling om at det bør sees nærmere på mellomalterna tiv. Volda kommune har ingen bemerkninger til NVEs I innstillingen er dette kommentert, men innstilling. uten nærmere utredninger. Innstillingen gir et Møre og Romsdal fylke uttaler i brev av 9.3.2005: ter vår vurdering ikke grunnlag for å trekke de konklusjoner som er gjort vedrørende regule ”Innstillingen fra NVE, høringsuttalelsene og ringsomfanget i Vesle Trevassdalsvatn og i Blå kommentarene fra tiltakshaver og NVE viser at fjellvatn. det har skjedd en tilpasning og justering av det Vår tilleggsbemerkning går ellers på de omsøkte prosjektet i løpet av prosessen. Etter planlagte massetakene til fyllingsdammene. vår vurdering er det stort sett positive justerin Disse er nå forutsatt plassert i magasinene, un ger. der HRV. For om mulig å unngå massetak i re Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 133 Nr. 13
guleringssonene, vil vi be om at det i stedet blir som skal ivaretakast med ei minstevassføring. I vurdert å legge masseuttakene under LRV, vinterhalvåret vil elva fryse til/bli dekka av snø. eventuelt at det velges andre damtyper. I høve til landskap vil 70 l/s ha avgrensa verdi. Minstevassføringa bør vere tilsigavhengig m.a. Oppsummering av omsyn til tørrårssituasjonar. Slepping av min Innstillingen legger til grunn justeringer av om stevassføring vil redusere produksjonen i stor søkte planer som tar større hensyn til øvrige in leiksorden 1,5 GWh.” teresser i vassdraget enn det var lagt opp til. Li kevel vil vi bemerke: Kommentarer Småkraft AS: – Forholdene rundt eksisterende og fremtidig vannuttak for settefiskanlegget, samt livsfor Begrunnelsen for slippingen gjaldt hensynet til na holdene for anadrome fiskestammer er ikke turmiljøet på strekningen fra Vesle Trevassdalsvat tatt opp og avklart. net til sammenløpet med elva fra Vardevatnet. – Det er ikke sørget for fjerning av eksisteren Den aktuelle strekningen, ca. 0,8 km, er imidler de fiskesperre i Vassbakkeelva, snart 5 år et tid meget bratt og kun fjell og ur i og ved vannstren ter at konsesjonstiden er utløpt. gen. Det er ikke vekster eller fisk. Strekningen er – I tilknytning til kraftverksplanene er det be heller ikke synlig fra Steinsvik. hov for å se nærmere på reguleringsomfang, Småkrafts beregninger viser at foreslått slipping inklusive mellomløsninger i forhold til de omsøkte alternativ, samt nærmere vurde gir et årlig tap på 1,3 GWh, dvs. ca. 4 % av forventet ring av spørsmålet om plassering av masse midlere produksjon. Nåverdien av den tapte pro tak for reguleringsanleggene. duksjonen er med 2,5 NOK/kWh ca. 3,2 mill NOK. Med grønne sertifikater vil verdien øke ytterligere, Til sammen understreker dette behov for at til ca. 5 mill NOK? hele vannhusholdningen i Steinsvikvassdraget Et arrangement for vannslipping vil være kre med Tungeelv og Vassbakkeelv bør sees i sam vende i dette tilfellet da vannstanden i Vesle menheng. Det innebærer etter vår vurdering at omsøkte konsesjonssøknad nødvendigvis må Trevassdalsvatnet varierer sterkt. I tillegg skal en avveies mot øvrige bruks- og verneinteresser i ikke slippe vann hvis naturlig vannføring er mindre større omfang enn det NVEs innstilling tar høy enn 70 l/s (noe som ofte kan være tilfelle). Dette de for. Vår erfaring er at ”bit for bit utbygginger” krever også mer måling/utstyr. sjelden gir gode resultater.” Småkraft mener at nytten av en slik vannslip ping på langt nær forsvarer kostnaden. Med de fore Småkraft AS kommer med følgende bemerknin slåtte endringer som nevnt i det etterfølgende, vil ger til NVEs innstilling i brev av 25.2.2005: flomtapet og dermed vannføringen i elva øke.
”Slipping av vann fra Vesle Trevassdalsvatnet Høydegrunnlag. Liten endring Fra NVEs innstilling; manøvreringsreglement, post 14: Nyere målinger gir en liten forskjell i høydegrunnla ”Ut frå Vesle Trevassdalsvatnet foreslår vi ei get ved magasinene. Dette vil ikke ha noen praktisk minstevassføring på 70 l/s som utgjer 10 % av betydning da aktuelle reguleringshøyder er forut middelvassføringa. I dei øvre delane er det lite satt i forhold til normalvannstanden. tilsig får restfeltet og utan minstevassføring vil Normalvannstanden for Blåfjellvatnet var tidli denne elva vere tørr i lange periodar i sommer gere oppgitt til kote 878. Nyere oppmåling gir kote halvåret. Først ved samanløpet med elva får Var 871,6; dvs. en forskjell på 6,4 m. devatnet om lag på kote 400 vil elva få tilført vatn av noko omfang…” Tilsvarende tall for Vesle Trevassdalsvatnet; tid ”Vi meinar det vil vere tilstrekkelig med ligere på kote 722, nå kote 716,8. minstevassføring i perioden 15. mai – 15. okto For å forenkle noe foreslås derfor følgende re ber sidan de først og fremst vil vere naturmiljøet guleringsgrenser;
NV HRV LRV Reghøyde kote kote kote m Blåfjellvatnet 871,6 877,5 870,5 7,0 Vesle Trevassdalsvatnet 716,8 729,8 716,8 13,0
Layout vannvei. Liten endring strekning i naturen blir berørt både av vei og ned- Nærmere studier blant annet med geolog tilsier at gravd rør. Tunnelmassene vil øke noe, men det vil tunnelpåhugget kommer noe lavere; kote 280 mot ikke medføre negative konsekvenser av betydning (det er mer å regne som en ressurs). tidligere kote 450. Dette innebærer at en kortere 134 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
Annet 30.9.2005 og NVEs merknader til søknaden. NVEs NVEs forslag til slipping fra Blåfjellvatnet og krav til merknader lyder som følger: buffer i Vesle Trevassdalsvatnet aksepteres. ”Vi viser til vår innstilling av 08.12.2004 vedrø rande ovannemde kraftverk. Konklusjon Småkraft har, med brev sendt gjennom Småkraft og grunneierne ønsker at: NVE, kome med planendringssøknad for utbyg ginga. Søknaden vert med dette oversendt de – Kravet om vannslipping fra Vesle Trevassdals partementet for vidare handsaming. vatnet utgår (kravet om slipping fra Blåfjellvat Planendringa gjeld redusert regulerings høgd i Vesle Trevassdalsvatn frå 13 m i den opp net er akseptabelt). rinnlege søknaden til 6 m. Endringa er i hovud – Påhugg tunnel legges på et lavere nivå (bør sak grunngjeve ut frå relativt store kostnader være positivt for miljøet).” med damkonstruksjonen i høve til innvunnen energimengd med dei øverste 7 m regulering. NVE opprettholder i brev av 19.5.2005 kravet til Årleg produksjon vert redusert med ca. 0,6 slipping av minstevannsføring fra Vesle Trevass GWh, og gjev også ei forskyving til større som dalsvatn, og kommet med følgende kommentar til marproduksjon. Småkrafts bemerkninger til NVEs innstilling: Til planendringa vil NVE peike på at maga sinvolumet i Vesle Trevassdalsvatnet vert redu ”Produksjonstapet ved å sleppe minstevassfø sert frå ca. 1,3 Mm3 til om lag 0,45 Mm3 jf. maga ringa meinar vi må kunne aksepteras i ein ut sinkurve for vatnet. I vårt forslag til manøvre bygging av denne storleik. Tapet vil også bli ringsreglement med 13 m regulering er det lagt noko redusert dersom ein koplar minstevassfø til grunn at vasstanden i Vesle Trevassdalsvatn ringa på 70 l/s til HRV. vert halden 1,5 m under HRV når det er fare for NVE foreslår å tilføye følgjande ordlyd i post skadeflaumar. Denne flaumbufferen utgjer eit 1 i manøvreringsreglementet under avsnittet vassvolum på knapt 0,2 Mm3. Ved 6 m regule om minstevannføringer: ring vert bufferen minska til om lag 0,1 Mm3. Følgende tilsigavhengige minstevannførin Blåfjellvatnet vil få eit magasinvolum på ca. ger skal slippes i perioden 15. mai – 15. oktober 3,1 Mm3. Etter vårt syn er det den planlagde re fra: guleringa av dette vatnet som er mest avgjeran de for å oppnå flaumdempingseffekt i vassdra Blåfjellvatn …………………………...... 50 l/s get. Vesle Trevassdalsvatn …………...... 70 l/s Vi meinar at flaumdemping i Vesle Trevass dalsvatn med omsøkte planendring langt på veg Fra Vesle Trevassdalsvatn skal minstevann kan ivaretakast gjennom å auke flaumbufferen føringen være 70 l/s ved vannstand lik HRV. frå 1,5 m til 2 m. Vi foreslår derfor at manøvre ringsreglementet sin post 2 2.avsnitt får følgjan Ved vannstand under HRV knyttes minstevann de ordlyd: I årstider med fare for skadeflom skal føringen til kapasiteten til tappeanordningen.” vannstanden i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 2 m under høyeste regulerte vannstand. Vi viser vidare til opplysninga om nye høg IV. Planendringssøknad og NVEs merknader til demålingar i utbyggingsområdet, og tilrår at ko søknaden tehøgdene i manøvreringsreglementet sin post 1 vert retta opp i tråd med dei nye innmålingane Departementet har i brev av 24.10.2005 fra NVE for Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn. Tabel mottatt planendringssøknad fra Småkraft AS datert len i post 1 får følgjande innhald:
Naturlig Reg. vannstand Reguleringsgrenser Reguleringsgrenser Oppd. Senkn. høyde Magasin kote Øvre kote Nedre kote m m m Blåfjellvatn 871,6 877,5 870,5 5,9 1,1 7 Vesle Trevassdalsvatn 716,8 723,0 717,0 6 0 6
Vi gjer merksam på at med den nye innmå V. Olje- og energidepartementets bemerkninger linga av naturleg vasstand for Vesle Trevass Innledning dalsvatn og forslaget om reguleringsgrenser vil dette vatnet få ei permanent oppdemming på 0,2 Småkraft AS er et selskap eid av Statkraft Holding m.” AS, Skagerak Kraft AS, Agder Energi AS, Trond heim Energiverk Kraft AS, Bergenshalvøens Kom munale Kraftverk AS og Eidsiva Energi AS. Alle sel Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 135 Nr. 13 skapene er offentlig eid, og har hver en eierandel i Dammene ved Blåfjellvatn og Vesle Trevass Småkraft AS på 16,7 %. Småkraft er dermed et offent dalsvatn vil bli fysiske og permanente inngrep. Beg lig selskap etter industrikonsesjonsloven. ge dammene vil framstå som godt synlige og frem Det omsøkte prosjektet ligger i Volda kommune tredende elementer i landskapet, og vil medføre en i Møre og Romsdal. Steinsvik kraftverk er planlagt reduksjon i areal som går under definisjonen inn plassert i Tungeelva som ligger innerst i Dalsfjor grepsfrie områder sone 1 og 2. den, en fjordarm til Voldafjorden. Det planlegges I anleggsperioden vil det tidvis være støyende etablering av dammer i Vesle Trevassdalsvatn og aktivitet som kan virke negativt på vilt og friluftsin Blåfjellvatn. Vesle Trevassdalsvatn vil være inntaks teresser. magasin, og vannet vil bli ført i tunnel og rørgate til kraftstasjonen ved elveløpet på kote 35. NVEs innstilling Et prosjekt i Samlet Plan i Tungeelva med en produksjon på 68 GWh omfatter overføring av andre NVE finner etter en totalvurdering av søknaden og vassdrag i området og er plassert i kategori II. I det de innkomne høringsuttalelsene at fordelene med omsøkte prosjektet har Småkraft redusert utbyggin en utbygging av Steinsvik kraftverk med regulering gen ved å ta overføringene ut av prosjektet. Direkto av både Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn er ratet for naturforvaltning har i brev av 8.10.2003 inn større enn skadene og ulempene for allmenne og vilget flytting av prosjektet til kategori I i Samlet private interesser. NVE tilrår konsesjon til regule Plan. ring etter vassdragsreguleringsloven § 8. NVE tilrår konsesjon for bygging og drift av Søknaden Steinsvik kraftverk etter vannressursloven § 8 og konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 4 for er Det er søkt om konsesjon etter vannressursloven § verv av bruksrett til fallrettighetene i Tungeelva. 8 for bygging og drift av Steinsvik kraftverk. Videre er det søkt om konsesjon etter vassdragsregule Etter NVEs syn er de negative virkningene for ringsloven for regulering av Vesle Trevassdalsvatn naturmiljøet, inngrep i landskapet og inngrepsfrie og Blåfjellvatn. naturområder begrenset og kan i noen grad avbø tes. NVE legger vesentlig vekt på at utbygging og Småkraft AS søker også om konsesjon etter in regulering av både Vesle Trevassdalsvatn og Blå dustrikonsesjonsloven for bruksrett til å utnytte fall fjellvatn vil ha en klart større effekt med tanke på å rettighetene i Tungeelva. Småkraft AS har inngått redusere skadeflommene i Tungeelva enn etter et avtaler med grunneierne og fallrettighetshaverne i utbyggingsalternativ uten regulering av Blåfjellvatn. Tungeelva om leie av fallrettighetene. Videre er det søkt om konsesjon etter energilo ven for bygging og drift av høyspente elektriske an Olje- og energidepartementets vurdering legg i kraftstasjonen og for overføringskabel, og til Det foreligger to alternativer for utbygging. Små latelse etter forurensningsloven for gjennomføring kraft AS søker primært om utbygging etter alterna av prosjektet. tiv A med regulering av Blåfjellvatn og Vesle Trevassdalsvatn. Ingen av høringsinstansene går Fordeler og ulemper helt imot utbygging. Direktoratet for naturforvalt ning og Møre og Romsdal fylke har gått inn for al Fordeler ternativ B der reguleringen av Blåfjellvatnet er ute Ved siden av en årlig kraftproduksjon på ca. 34 GWh latt. Alternativet gir en reduksjon av kraftproduksjo pr. år, vil prosjektet medføre flomdemping i Tunge nen med om lag 4 GWh/år i forhold til alternativ A. elva som er svært flomutsatt. Stor massetransport Volda kommune går inn for alternativ A. Fylke har i har medført flomskader på innmark og bolighus. sin uttalelse til NVEs innstilling bedt om at det ses Redusert massetransport under flom vil gi positiv nærmere på mellomalternativ. miljøvirkning for vassdraget helt til utløpet i fjorden. Olje- og energidepartementet konstaterer at inn Kommunen vil få inntekter i form av konsesjons vendingene mot alternativ A i hovedsak synes å avgifter, konsesjonskraft, naturressursskatt og knytte seg til reguleringen av Blåfjellvatn, fordi det eventuelt eiendomsskatt. medfører inngrep i et inngrepsfritt område. Depar tementet vil vise til at utbyggingsområdet ikke er blant de spesielt prioriterte og sammenhengende Ulemper naturområdene i Møre og Romsdal fylke i fylkesdel Prosjektet vil medføre redusert vannføring på den planen fra 2001. De konkrete negative virkningene utbygde delen av Tungeelva. Redusert vannføring for naturmiljøet er dessuten begrenset og kan i vil også endre vannføringsregimet i de mindre fos noen grad avbøtes med tiltak. De foreslåtte minste sene og strykene nedover fjellsiden. Videre vil det vannføringene er viktige tiltak for å ivareta de all bli midlertidige sår i landskapet ved nedgraving av vannføringene er viktige tiltak for å ivareta de all rørgate. menne interesser. 136 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 13
I likhet med NVE vektlegger departementet den I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven store flomdempingseffekten reguleringen av Blå inngår tillatelse etter forurensningsloven. fjellvatn vil ha for Tungeelva. I en helhetlig vurde Det foreslås gitt tillatelse etter forurensingslo ring av prosjektet veier denne fordelen i stor grad ven for bygging og drift av Steinsvik kraftverk. opp for de skader og ulemper reguleringen medfø Tillatelsene tilrås gitt på de vilkår som er fore rer. slått av NVE. Departementet kan ikke se at det er grunnlag for noe mellomalternativ som kan medføre at regu leringen av Blåfjellvatn faller bort. Departementet Departementets bemerkninger til vilkårene viser for øvrig til planendringssøknaden fra Små Departementet slutter seg til NVEs forslag om å ha kraft AS vedrørende Vesle Trevassdalsvatn og slut ett vilkårssett etter industrikonsesjonsloven og et ter seg til NVEs vurdering av den. Planendringen felles vilkårssett etter vassdragsreguleringsloven medfører en redusert reguleringshøyde fra 13 m til og vannressursloven. 6 m, og gir en redusert produksjon på om lag 0,6 GWh/år, med større sommerproduksjon. Planend Konsesjonstid, post 1 ringen berører ikke den omsøkte reguleringen på 7 m av Blåfjellvatn. Konsesjon gis på ubegrenset tid, men begrenset til Olje- og energidepartementet anser samlet sett den tid leieavtalen varer. at fordelene ved utbygging etter alternativ A, med planendringen, er større enn skadene for private og Konsesjonsavgifter, post 2 allmenne interesser, jf. vassdragsreguleringsloven Det foreslås konsesjonsavgifter på kr 8,00 til staten § 8, og tilrår at Småkraft AS får tillatelse til regule og kr 24,00 til kommunen. ring av Blåfjellvatn og Vesle Trevassdalsvatn. De partementet anbefaler videre at Småkraft AS får til Departementets bemerkninger til manøvrerings- latelse etter vannressursloven § 8 til bygging av reglementet Steinsvik kraftverk. Med departementets forslag til minstevannfø Post 1 ring vil den årlige produksjonen i Steinsvik kraft Olje- og energidepartementet er enig med NVE når verk bli om lag 31,9 GWh. det gjelder vurderingen av at de nye kotehøydene Det tilrås også at det gis tillatelse etter industri for Vesle Trevassdalsvatn og Blåfjellvatn benyttes i konsesjonsloven § 4 for bruksrett til fallrettighetene manøvreringsreglementet. Tabellen i post 1 får føl i Tungeelva. gende innhold:
Magasin Naturlig Reguleringsgrenser Reguleringsgrenser Oppd. Senkn. Reg. vannstand Øvre kote Nedre kote m m høyde kote m Blåfjellvatn 871,6 877,5 870,5 5,9 1,1 7 Vesle Trevassdalsvatn 716,8 723,0 717,0 6 0 6
Olje- og energidepartementet er enig med NVE Post 2 når det gjelder vurderingen av minstevannsføring I likhet med NVE mener departementet at flomdem fra Vesle Trevassdalsvatn. Post 1 i manøvreringsre pingen i Vesle Trevassdalsvatn etter planendringen glementet under avsnittet om minstevannføring gis kan ivaretas gjennom å øke flombufferen fra 1,5 me følgende ordlyd: ter til 2 meter. Manøvreringsreglementets post 2 an dre avsnitt får følgende ordlyd: ”Følgende tilsigavhengige minstevannføringer skal slippes i perioden 15. mai – 15. oktober fra: ”I årstider med fare for skadeflom skal vann standen i Vesle Trevassdalsvatn holdes minst 2 Blåfjellvatn ………………………………... 50 l/s m under høyeste regulerte vannstand.” Vesle Trevassdalsvatn ………………….... 70 l/s Departementet slutter seg for øvrig til NVEs for Fra Vesle Trevassdalsvatn skal minstevann slag til vilkår og merknader. føringen være 70 l/s ved vannstand lik HRV. Ved vannstand under HRV knyttes minstevann Annet føringen til kapasiteten til tappeordningen.” Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs merknader om den fremtidige og eksisterende bru ken av Tungeelva, Steinsvikelva og Vassbakkeelva Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 137 Nr. 13 og 14 for settefiskanlegget og om anadrome fiskestam 14. Rauma Energi AS mer. Departementet bemerker at fiskesperren i Vass (Endring av vassdragsreguleringskonsesjonar for bakkeelva ikke har noen tilknytning til det omsøkte Vermevatn og Langvatn i Rauma og kraftverket, og dermed må behandles som en egen Norddal kommunar) sak. Departementet forutsetter at NVE følger opp fylkets krav i den forbindelse. Olje- og energidepartementets samtykke 13. juni Departementet viser til Møre og Romsdal fylkes 2006. merknad angående spørsmålet om plassering av massetak for reguleringsanleggene, og vil i denne Departementet syner til to søknader frå forbindelse bemerke at detaljplanene må godkjen 21.11.2005 frå Rauma Energi AS. Den eine søkna nes av NVE før arbeidet igangsettes. Departemen den er knytt til spørsmål om forlenging av konse tet forutsetter at fylket også får anledning til å uttale sjon for regulering av Vermevatn i Rauma kommu seg om plassering av massetak for reguleringsan ne. Den andre søknaden gjeld forlenging av konse leggene i den forbindelse i tillegg til Volda kommu sjon for overføring av Langvatns nedbørsfelt til Ver ne. NVE vil dermed kunne ta hensyn til fylkets syns ma. Langvatns nedbørsfelt ligg i Rauma og Norddal punkter i forbindelse med godkjenning av detaljpla kommunar. nene for kraftverket. Ved kronprinsregentens resolusjon frå 21.6.1956 fekk Grytten kommune (i dag Rauma Olje- og energidepartementet kommune) løyve til ytterlegare regulering av Ver mavatn. Konsesjonen blei gjeve for det tidsrom lei t ilr år: getilhøvet mellom kommunen og staten stod ved makt, likevel avgrensa til 50 år. I 1996 fekk Rauma 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av Energi AS gjere avtale om å kjøpe fallet av staten. 24. november 2000 nr. 82 gis Småkraft AS tilla Ved kronprinsregentens resolusjon frå 2.4.2004 telse til å bygge Steinsvik kraftverk på de vilkår fekk Rauma Energi AS konsesjon til fallrettane etter som er inntatt i Olje- og energidepartementets industrikonsesjonslova på uavgrensa tid. foredrag av 5. mai 2006. Ved kongeleg resolusjon frå 7.9.1962 fekk Gryt 2. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av ten kommunale elektrisitetsverk løyve til å overføre 14. desember 1917 nr. 17 gis Småkraft AS tilla ca. 12 km² av nedbørsfelt til Langvatn til Verma. telse til å regulere Vesle Trevassdalsvatn og Blå Konsesjonen gjaldt for den tid leigetilhøvet mellom fjellvatn på de vilkår og med det manøvrerings Grytten kommune og staten stod ved makt, men reglement som er inntatt i ovennevnte foredrag. ikkje lenger enn til 21.6.2006. 3. I medhold av lov om vannfall, bergverk og an nen fast eiendom mv. av 14. desember 1917 gis Båe konsesjonane går ut den 21.6.2006. Depar Småkraft AS tillatelse til bruksrett til fallrettig tementet handsamar båe søknadene i dette vedta hetene i Tungeelva på de vilkår som er inntatt i ket. ovennevnte foredrag. 4. I medhold av lov om vern mot forurensning og Kongen har etter vassdragsreguleringslova § 10 om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 gis Småkraft AS nr. 3 andre ledd kompetanse til å endre konsesjons tillatelse til å bygge Steinsvik kraftverk på de vil vilkår. Ved kgl.res. av 25. august 2000 er denne kår som er inntatt i ovennevnte foredrag. kompetansen delegert til Olje- og energideparte mentet. Etter vassdragsreguleringslova § 10 nr. 2 fyrste ledd kan det gjevast reguleringskonsesjon på uav grensa tid når minst 2/3 av kapitalen og røystene i selskapet er eigd av offentlege styresmakter. Føre setnaden er at reguleringa skal utnyttast til alminne leg kraftforsyning og omsynet til allmenne interes ser ikkje taler mot konsesjonen. Rauma Energi AS er 100 % kommunalt eigd. Departementet legg til grunn at vilkåra for å få tidsuavgrensa konsesjon vassdragsreguleringslova § 10 nr 2 fyrste ledd er til stades. Olje- og energidepartementet vil presisere at ei endring av konsesjonens lengde frå tidsavgrensa til tidsuavgrensa ikkje endrar departementets høve til å revidere tidlegare gjevne konsesjonar jf. lov om endringar i vassdragsreguleringslova m.fl. frå 19. 138 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 14, 15 og 16 juni 1992 nr. 62 pkt. VI nr. 3. Det blir difor teke inn 15. Hedmark Fylkeskraft AS eit nytt vilkår om revisjon for å tilpasse konsesjons vilkåra gjeldande regelverk. (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 - Erverv av aksjer i Eidsiva Energi AS) På grunnlag av det overnemnde blir det gjort føl Olje- og energidepartementets samtykke 22. sep gjande endringar i konsesjonane meddelt ved kron tember 2006. prinsregentens resolusjon frå 21. juni 1956 og kon geleg resolusjon frå 7. september 1962. Det vises til Deres brev av 22.8.2006, der det på I kronprinsregentens resolusjon frå 21. juni vegne av Hedmark Fylkeskraft AS søkes om konse 1956 tillatelse for Grytten kommune til ytterligere re sjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse gulering av Vermavatn: med erverv av 617.534 aksjer i Eidsiva Energi AS fra Hamar Energi Holding AS. Ervervet medfører at Post 1 skal ha følgjande ordlyd: Hedmark Fylkeskraft AS øker sin aksjeportefølje i Eidsiva Energi AS fra 25,015 % til 25,249 %. ”Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Ervervet er konsesjonspliktig da Eidsiva Energi Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon AS innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. 30 år etter 19. juni 1992. Dersom vilkårene blir desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi kap. I. seg konsesjonen innen 3 måneder etter at ved Eidsiva Energi AS har tidligere fått flere unntak kommende har fått underretning om de revider te vilkår, jf. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri første ledd. konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet kan Konsesjonen kan ikke overdras. ikke se at det aktuelle aksjeervervet medfører at sta De utførte regulerings- og overføringsan ten vil benytte seg av vilkår fastsatt i tidligere vedtak legg eller andeler i disse, kan ikke avhendes, om unntak fra konsesjonsbehandling eller forkjøps pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest el rett. ler utlegg uten i forbindelse med vassfall i sam I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og me vassdrag nedenfor anlegget. bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember Anleggene må ikke nedlegges uten statmyn 1996, gis Hedmark Fylkeskraft AS konsesjon for er dighetenes samtykke.” verv av aksjer i Eidsiva Energi AS slik at den samle de posten utgjør 25,249 %. Det settes ingen særskilte Post 2 vert oppheva. vilkår for konsesjonen. I kongeleg resolusjon frå 7. september 1962 til latelse for Grytten kommunale elektrisitetsverk, Møre En gjør oppmerksom på at det i og med dette og Romsdal til å overføre ca. 12 km² av Langvatns vedtaket ikke er gjort noen endring i de tidligere nedbørsfelt til Verma mv. : meddelte konsesjoner med tilknyttede vilkår.
Post 1 skal ha følgjande ordlyd: 16. Løten Energi Holding AS ”Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon 30 år etter 19. juni 1992. Dersom vilkårene blir (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 - Erverv av revidert, har konsesjonæren adgang til å frasi aksjer i Eidsiva Energi AS) seg konsesjonen innen 3 måneder etter at ved Olje- og energidepartementets samtykke 22. sep kommende har fått underretning om de revider tember 2006. te vilkår, jf. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 første ledd. Konsesjonen kan ikke overdras. Det vises til Deres brev av 22.8.2006, der det på De utførte regulerings- og overføringsan vegne av Løten Energi Holding AS søkes om konse legg eller andeler i disse, kan ikke avhendes, sjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i forbindelse pantsettes eller gjøres til gjenstand for arrest el med erverv av 5.381.432 aksjer i Eidsiva Energi AS ler utlegg uten i forbindelse med vassfall i sam som tidligere var eiet av Løten kommune. Ervervet me vassdrag nedenfor anlegget. medfører at Løten Energi Holding AS totalt eier Anleggene må ikke nedlegges uten statmyn 5.892.881 aksjer i Eidsiva Energi AS. Løten Energi dighetenes samtykke.” Holding AS er heleid av Løten kommune. Ervervet er konsesjonspliktig da Eidsiva Energi Post 2 vert oppheva. AS innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. I. Departementet legger til grunn at Løten Energi Holding AS, Hamar Energi Holding AS, LGE Hol Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 139 Nr. 16, 17 og 18 ding AS, samt Ringsaker, Gjøvik, Åmot, Trysil, Stor- om unntak fra konsesjonsbehandling eller forkjøps Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes kommuner i rett. forhold til aksjeervervet i Eidsiva Energi AS må an Departementet legger til grunn at Hamar Ener ses for å ha ervervet aksjene etter forutgående inn gi Holding AS, LGE Holding AS, Løten Energi Hol byrdes overenskomst, jf. industrikonsesjonsloven § ding AS samt Ringsaker, Gjøvik, Åmot, Trysil, Stor- 36 første ledd annet punktum. Det samlede erverv Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes kommuner i legges derfor til grunn for vurderingen av konse forhold til aksjeervervet i Eidsiva Energi AS må an sjonspliktig grense etter bestemmelsens første ledd ses for å ha ervervet aksjene etter forutgående inn første punktum. byrdes overenskomst, jf. industrikonsesjonsloven § Eidsiva Energi AS har tidligere fått flere unntak 36 første ledd annet punktum. Det samlede erverv fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri legges derfor til grunn for vurderingen av konse konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet kan sjonspliktig grense etter bestemmelsens første ledd ikke se at det aktuelle aksjeervervet medfører at sta første punktum. ten vil benytte seg av vilkår fastsatt i tidligere vedtak I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og om unntak fra konsesjonsbehandling eller forkjøps bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember rett. 1996, gis Hamar Energi Holding AS, LGE Holding I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 og AS, Løten Energi Holding AS samt Ringsaker, Gjø bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember vik, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal 1996, gis Løten Energi Holding AS konsesjon for er og Åsnes kommuner konsesjon for erverv av aksjer verv av 5.381.432 aksjer i Eidsiva Energi AS som tid i Eidsiva Energi AS, slik at den samlede posten ut ligere var eiet av Løten Energi AS. Det settes ingen gjør 71,579 % av aksjene i selskapet. Det settes ingen særskilte vilkår for konsesjonen. særskilte vilkår for konsesjonen. En gjør oppmerksom på at det i og med dette En gjør oppmerksom på at det i og med dette vedtaket ikke er gjort noen endring i de tidligere vedtaket ikke er gjort endringer i de tidligere med meddelte konsesjoner med tilknyttede vilkår. delte konsesjoner med tilknyttede vilkår.
17. Hamar Energi Holding AS, LGE Holding AS, Løten Energi Holding 18. Øst-Telemarkens Brukseier- AS samt Ringsaker, Gjøvik, Åmot, forening Trysil, Stor-Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal og Åsnes kommuner (Tillatelse til endring av manøvreringsreglement for Tinnsjøen i Notodden og Tinn kommuner) (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 - Erverv av Kongelig resolusjon 17. november 2006. aksjer i Eidsiva Energi AS) Olje- og energidepartementets samtykke 22. sep 1. Innledning tember 2006. Saken gjelder søknad av 13.02.2003 fra Øst-Tele- markens Brukseierforening (ØTB) om endring av Det vises til Deres brev av 22.8.2006, der det på manøvreringsreglementet for Tinnsjøen. vegne av Hamar Energi Holding AS, LGE Holding ØTB er en forening av kraftverkseiere i østre AS, Løten Energi Holding AS samt Ringsaker, Gjø del av Skiensvassdraget og har ansvaret for regule vik, Åmot, Trysil, Stor-Elvdal, Nord-Odal, Sør-Odal ringen av Tinnsjøen, Møsvatn, Mårvatn, Kalhovd- og Åsnes kommuner søkes om konsesjon i forbin fjorden/Strengen og Grottevatn. ØTBs eiere er delse med erverv av aksjer i Eidsiva Energi AS. Er Norsk Hydro AS, Statkraft Energi AS, Skagerak vervet medfører at aksjonærene øker sin samlede Kraft AS, Tinfos A/S og Skien Kraftproduksjon AS. eierandel i Eidsiva Energi AS fra 69,674 % til Tinnsjøen ligger i Tinn og Notodden kommuner 71,579 %. Styret i Eidsiva Energi AS har samtykket i og tilhører Tinnvassdraget som utgjør østre del av aksjeervervet. Skiensvassdraget. Vassdraget har sitt utspring på Ervervet er konsesjonspliktig da Eidsiva Energi Hardangervidda og strekker seg fra vannskillet ved AS innehar rettigheter som omfattes av lov av 14. Langfjellene i vest til vannskillet mot Numedalslå desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) gen i øst. Fra Tinnsjøen drenerer avløpet til Hed kap I. dalsvatn gjennom Tinne. Tinne benevnes også som Eidsiva Energi AS har tidligere fått flere unntak Tinnelva eller Tinnåa. fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri Tinnsjøen har vært regulert i to trinn. Den første konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet kan reguleringen ble etablert på slutten av 1880-årene. ikke se at det aktuelle aksjeervervet medfører at sta Nåværende regulering er på 4 m (3,78 m oppdem ten vil benytte seg av vilkår fastsatt i tidligere vedtak ming og 0,22 m senking) med et magasinvolum på 140 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
204 mill. m3, og ble etablert etter en konsesjon av Reguleringen omfattet et samlet regule 18.07.1906 gitt i medhold av vassdragsloven av ringsintervall på 2,9 m ved en hevning på 2,21 m 1887. Manøvreringsreglementet som nå søkes en og en senkning på 0,69 m. I praksis omfattet dret ble fastsatt 08.09.1908. imidlertid reguleringen kun de øverste 2,3 m. ØTB har søkt om at minste vannføring ut av De faktiske reguleringsgrenser etter første regulering var: Tinnsjøen reduseres fra 75 m³/s til 45 m³/s, og at kravet om jevn tapping med det formål at magasinet Høyeste regulerte vannstand (HRV): kt. 189,63 ikke skal være nedtappet ved vårflommens begyn Laveste regulerte vannstand (LRV): kt. 187,33 nelse, erstattes med at tappingen kan skje etter kraftverkenes behov. Reguleringen ble etablert ved bygging av en tømmerkistedam oppstrøms nåværende dam.
2. Søknaden og NVEs innstilling Andre regulering av Tinnsjøen NVE har forberedt saken for departementet og avga Tinnsjøen ble andre og siste gang regulert ved i brev av 20. desember 2005, følgende innstilling til reguleringskonsesjon av 18. juli 1906. Konsesjo Olje- og energidepartementet: nær var Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktie selskap og AS Union. Reguleringen omfattet rett til ytterligere ”NVE har mottatt følgende søknad datert 13.02.2003 1,57 m heving og ytterligere 0,13 m senkning i fra Øst-Telemarkens Brukseierforening: forhold til tidligere faktisk LRV. Reguleringsgrenser etter andre regulering, ”Søknaden som fortsatt er gjeldende, er: Øst-Telemarkens Brukseierforening søker om reduksjon i minimumsvannføringen fra Tinnsjø Høyeste regulerte vannstand (HRV): kt. 191,20 en fra 75 til 45 m³/s, jf. pkt. 5 i manøvreringsre Laveste regulerte vannstand (LRV): kt. 187,20 glementet for Tinnsjø av 8. september 1908, samt vannressurslovens § 8. Av det samlede reguleringsintervallet etter Manøvreringsreglementets pkt. 1 søkes en tilleggsreguleringen på 4,0 m, er senkningen dret som følger: 0,22 m og oppdemming 3,78 m. De nevnte konsesjoner med tilhørende ret Ved manøvreringen av Tinnsjøen skal tigheter og forpliktelser ble overtatt av Øst-Tele- has for øye at den naturlige flomvannførin markens Brukseierforening i tilknytning til for gen ikke forøkes. For øvrig skal tappingen eningens etablering i 1925. skje etter kraftverkenes behov. Tappingen skal dog ikke være mindre enn 45 m³/s. Manøvrering av Tinnsjøen, Møsvatn og Mår/Gjøyst Begrunnelse for søknaden I manøvreringsreglementet for Tinnsjø, fastsatt Nåværende manøvreringsreglement for Tinn ved kgl.res. av 8. september 1908, heter det i sjøen fra 1908 foreskriver en minimumsvannfø pkt. 1: ring fra Tinnsjøen på 75 m³/s. Med en midlere vannføring fra Tinnsjøen på ca. 105 m³/s, tilsva Uttapning av vand fra Tinnsjø skal fore rer minimumsvannføringen ca. 71 % av midlere gaa saa jevnt som mulig aaret rundt og med vannføring. Øst-Telemarkens Brukseierfore minst 75 m³ pr. sek., og anordnes med det ning mener at vannføringspålegget på 75 m³/s formaal for øie at beholdningen er uttappet ikke er mulig å etterleve i vannfattige år. Samti ved vaarflommens komme. dig kommer vannføringsbestemmelsen ofte i konflikt med fyllingskravet i manøvreringsre Manøvreringsreglementet for Møsvatn, glementet for Møsvatn. fastsatt ved kgl.res. av 16. april 1948, lyder som følger i pkt. 1: Eksisterende reguleringskonsesjoner for Tinnsjøen Uttappingen av vann fra Møsvatn skal foregå så jevnt som mulig året rundt med De oppgitte kotehøyder fra 1906, må økes med minst 47 m³/sek. Denne bestemmelse skal 42 cm for å samsvare med NGOs høydesystem dog ikke være til hinder for at tappingen for fra 1954. Referansepunktet for vannstandene be andres når dette finnes ønskelig av hensyn finner seg ved Tinnosdammen. til vassføringsforholdene eller samkjøring av kraftverk i andre vassdrag samt når vann Første regulering av Tinnsjøen standen i Møsvatn er under 918,30 og bruke Tinnsjøen ble første gang regulert for kraftpro ne ikke hensiktsmessig kan utnytte vassfø duksjonsformål i slutten av 1880-årene ved at ringen. Den naturlige lågvassføring skal Skiens Brugseierforening inngikk avtaler med ikke forminskes til annenmanns skade. de berørte rettighetshaverne rundt Tinnsjøen. Under alle omstendigheter skal iakttas Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 141 Nr. 18
at beholdningen i Møsvatn hvert år i tiden Forhandlingene førte til en overenskomst av mellom 1. juli og 1. desember aldri må være 23. desember 1904. Avtalen foreskriver en mini mindre enn 360 mill. m³ vann. mumsfylling i Møsvatn på 360 mill. m³ i perio den 1. juli til 1. desember, hvilket tilsvarte en fyl I manøvreringsreglementet for Mår/Gøyst- lingsgrad på 67 % av daværende magasin. reguleringen, fastsatt ved kgl.res. av 2. juli 1948, Da spørsmålet om slipping fra Tinnsjø litt se er det imidlertid ingen restriksjoner som kom nere kom opp til drøftelse, ble det på ny full strid mer i konflikt med manøvreringsbestemmelse mellom interessentene i vassdragets øvre og ne ne for Tinnsjøen. dre del. Etter langvarige forhandlinger kom I perioden 1917 - 2002 har tilsigene til Møs man frem til en overenskomst av 22. januar vatn, Mår/Gjøyst og Tinnsjøen vært som følger: 1907. Fra overenskomsten siteres:
Møsvatn: 49,5 m³/s 1 Tapning af den nye dam ved Tinnoset skal Mår/Gjøyst: 17,8 m³/s være jevn og uden afbrydelse og anordnes Tinnsjøen: 105,0 m³/s med det formaal for øie, at beholdningen er udtappet inden vaarflommen kommer. Slukeevnen i kraftverkene nedstrøms oven ... nevnte reguleringer er som følger: 17. 2. ledd Kraftverkene nedstrøms Møsvatn For Møsvandsdammens vedkommende sker (Rjukanverkene): ca. 75 m³/s vandets udtapning saaledes at det i Møsvand op Kraftverket nedstrøms Mår/Gjøystreg. magasinerede kvantum vand uttappes jevnt aa (Mår kraftverk): ca. 28 m³/s ret rundt, men med den indskrænkning, at be Kraftverkene nedstrøms Tinnsjøen holdningen hvert aars 1ste december skal være (Tinnelva-verkene): ca. 160 m³/s tilstrækkelig stor til at kunne afgive minst 40 m³ vand pr. sek. i 120 døgn. For at opnaa dette iagt Alminnelig lavvannføring ut av Tinnsjøen lar tages at beholdningen i Møsvand i tiden mellom seg ikke beregne da det ikke foreligger målin 1ste juli og 1ste december aldrig maa være min ger i uregulert tilstand, men den ligger trolig på dre end 360 mill. kubikmeter vand. 15-20 m³/s. I tilknytning til den etterfølgende drøftelse Historisk bakgrunn for manøvrerings vedr. utforming av manøvreringsreglementet reglementene for Tinnsjø fikk man inn en tilleggsbestemmelse om at det også skulle tappes et minstekvantum. Spørsmålet om vannslippingen fra magasinene i Pkt. 1 i det reglement som ble fastsatt ved. Skiensvassdraget har opp gjennom årene vært kgl.res. av 8. september 1908, henholdsvis for gjenstand for mange og lange drøftelser og for Tinnsjø og Møsvatn, hadde følgende ordlyd. handlinger; innad blant brukseierne og utad mellom brukseierne og fløtningsinteressente Udtapning av vand fra Tinnsjø skal foregaa ne. saa jevnt som mulig aaret rundt og med Spørsmålet var sterkt fremme under utar mindst 75 m³ pr. sek., og anordnes med det beidelsen av planene for de store reguleringer i formaal for øie at beholdningen er udtappet vassdragets øvre del. Det berøres bl.a. i kanaldi ved vaarflommens komme. rektør Sætrens reguleringsplan for Skiensvass Udtapningen av vand fra Møsvand skal draget av 1902, men var på daværende tidspunkt foregaa saa jevnt som mulig aaret rundt med ikke noe problem. Det Sætrens plan tilsiktet var minst 47 m³ pr. sek. Under alle omstæn primært å sikre brukene i vassdragets nedre del digheder skal iagttages at beholdningen i økt vannføring i lavvannsperioden. Møsvand hvert aar i tiden mellom 1ste juli Da den første større regulering - Møsvatnre og 1ste december aldrig maa være mindre guleringen - skulle realiseres, begynte de store end 360 millioner m³ vand. vannfallsinteresser i vassdragets øvre del å gjø re seg gjeldende, og det ble ikke uventet klare Det skulle ikke gå lang tid før denne tilleggs interessemotsetninger. I møte 11. august 1904 bestemmelse førte til alvorlige kontroverser. reiste Gunnar Knudsen spørsmålet om vannslip Dobbeltbestemmelsen om å tappe så jevnt som pingen, hvor han gjorde gjeldende at “reglemen mulig året rundt og minst 75 m³/s fra Tinnsjø og tet for slipningen av vand fra Møsvandsmagasi 47 m³/s fra Møsvatn, kunne selvsagt ikke opp net maatte ordnes saaledes at man om vinteren fylles i de mange vannfattige år, da gjennom tappede ud hele beholdningen - dette uagtet Rju snittstilsiget fra nedbørfeltene var mindre enn kan.” To synspunkter stod mot hverandre: for den fastsatte minstetapping. Dersom man i slike Skiens Brugseierforening var ønskemålet et år hadde fulgt reglementenes ordlyd, ville ma størst mulig tilskudd i den vannfattige tid, mens gasinene vært uttappet mer eller mindre tidlig ønskemålet for de nye bedrifter i Øst-Telemark på våren, med den følge at bedriftene i vassdra var en jevnest mulig driftsvannføring hele året. gets øvre del måtte innstille driften. 142 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Bestemmelsen foranlediget søknad om end Eksempelvis var midlere årstilsig til Tinnsjøen i ring av reglementet for Møsvatn i brev fra årene: Øst-Telemarkens Brukseierforening til Arbeids departementet av 18. oktober 1935. Denne søk 1921: 74,3 m³/s naden gav som resultat at pkt. 1 i manøvrerings 1941: 67,8 m³/s reglementet for Møsvatn ved kgl.res. av 1947: 71,1 m³/s 2. september 1937 ble endret som følger: 1959: 72,4 m³/s Uttapningen av vann fra Møsvatn skal fore 1991: 74,3 m³/s gå så jevnt som mulig året rundt med minst 1996: 63,3 m³/s 47 m³/sek. Denne bestemmelse skal dog ikke være til hinder for at tapningen reduse Foruten de ovennevnte årene vil også vann res når dette finnes påkrevd av hensyn til føringskravet nærmest være umulig å etterleve vannføringsforholdene samt når vannstan i de mange årene, hvor årstilsiget har ligget like den i Møsvatn er under 914,30 og brukene i overkant av 75 m³/s, jf. vedlagte tilsigsdata. ikke hensiktsmessig kan utnytte vannførin For å etterleve vannføringskravet i vannfatti gen. Den naturlige lavvannsføring skal ikke ge år må det tilleggstappes fra høyfjellsmagasi forminskes til annen manns skade." nene (Møsvatn og Mår/Gjøyst-magasinene), Under alle omstendigheter skal iakttas hvilket legger bånd på manøvreringen av vass at beholdningen i Møsvatn hvert år i tiden draget som svekker mulighetene for optimal mellom 1ste juli og 1ste desember aldri må drift. I tillegg innebærer tilleggstappingen redu være mindre enn 360 mill. m³ vann. sert frihet med tanke på gjennomføring av revi sjonsarbeider i kraftstasjonene. I vannfattige år har tilleggstappingen fra I spørsmålet vedr. manøvrering av magasi Møsvatn ofte medført problemer i forhold til fyl nene var fløtningsinteressentene sterkt invol lingskravet i manøvreringsreglementet for Møs vert. Fløtningsinteressentene hadde i utgangs vatn. Dette skyldes at etterlevelse av vannfø punktet en sterkt rettsstilling og hadde i samtli ringskravet fra Tinnsjøen lett utløser behov for ge reguleringskonsesjoner sikret sine interes en så omfattende tapping fra Møsvatn at fyllings ser ved retten til tilstrekkelig fløtningsvann. nivået kommer under det foreskrevne mini Forholdet til fløtningsinteressentene ble imid mumsnivået (minimum 360 mill. m³ i tiden lertid løst i Tinnelva ved avtale med de fløtnings 1. juli - 1. desember, tilsvarende kt. 908,00 i berettigede i 1922 om bygging av en tømmer Møsvatn). Dette problemet oppstår i praktisk renne ved Sagafoss. Fløtningen i Tinnelva opp talt ethvert vannfattig år, senest i 1991 og 1996. hørte i 1976. I avveiningen mellom kryssende manøvre For øvrig nevnes at Øst-Telemarkens Bruks ringsbestemmelser har Øst-Telemarkens eierforening har inngått avtale med de fløtnings Brukseierforening generelt prioritert hensynet berettigede i Mår/Gjøyst av 16. april 1947 som til Møsvatnreglementets fyllingskrav. Dette er sikrer Øst-Telemarkens Brukseierforening rett dels begrunnet ut fra en ressursmessig vinkling, til å magasinere fløtningsvannet. Det er inngått men har også dels sin årsak i at vannføringskra ny avtale i 1977. vet ikke har noen miljømessig begrunnelse. Etter siste regulering av Møsvatn er det Vannføringskravet i manøvreringsreglementet foretatt en ytterligere lempning av manøvre for Tinnsjøen er derimot begrunnet i hensyn ringsreglementets pkt. 1, mens de øvrige punk som i dag ikke kan vektlegges i samme grad ter er uforandret. Manøvreringsreglementet for som tidligere, herunder hensynet til fløtningsin Tinnsjøreguleringen er derimot ikke forandret teressene samt hensynet til Skiensbrukene. siden det ble fastsatt i 1908. Fløtningen i Tinnelva er som kjent bragt til opp hør (1976), og Skiensbrukenes relative betyd ning i vassdraget er i dag betydelig lavere enn Øst-Telemarkens Brukseierforenings vurdering da reglementet ble fastsatt i 1908. Av konklusjo av nåværende manøvreringsreglement nene i fagrapporten vedr. fisk, som er utarbeidet Øst-Telemarkens Brukseierforening vil vise til av Universitetet i Oslo, Zoologisk Museum i til at minstevannføringspålegget i nåværende ma knytning til nærværende søknad, synes det hel nøvreringsreglement på 75 m³/s tilsvarer ca. 71 ler ikke å være fiskefaglige holdepunkter for å % av midlere årsavløp. I praksis er det ikke mu knytte et så omfattende vannføringskrav til ma lig å etterleve dette pålegget i vannfattige år, nøvreringsreglementet for Tinnsjøen som nå hvilket for øvrig Øst-Telemarkens Brukseierfo værende reglement. rening heller ikke har gjort. Vanskelighetene På bakgrunn av vanskelighetene med å et med å etterleve vannføringskravet kan illustre terleve minimumsvannføringen fra Tinnsjøen, res ved å se på tilsigsdata for Tinnsjøen. I perio samt konflikten som denne bestemmelsen ska den 1917-2002 var gjennomsnittlig årstilsig til per overfor Møsvatnreglementets fyllingskrav, Tinnsjøen 105,0 m³/s. I flere vannfattige år i finner Øst-Telemarkens Brukseierforening å denne perioden var imidlertid årstilsiget lavere fremme søknad om en redusert minimumsvann enn den foreskrevne minimumsvannføringen. føring fra 75 m³/s til 45 m³/s. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 143 Nr. 18
Manøvrering av Tinnsjøen ved redusert trukket følgende konklusjoner av de planlagte minstevannføring endringer av minstevannføringen: En redusert minstevannføring fra 75 til 45 m³/s vil ikke innebære større endringer i manøvrerin – Konsekvensvurderingene av en redusert gen av Tinnsjøen. Denne vil i store trekk bli som sommerminstevannføring i Tinnelva fra 75 tidligere, og følge det tradisjonelle mønsteret til 45 m³/s er begrenset til perioden mai-ok- for reguleringsmagasiner. I praksis vil dette tober. bety at Tinnsjøen nedtappes i løpet av vinteren – Reduksjonen vil føre til betydelige reduksjo med siktemål å ha et tomt magasin når vårflom ner i totalt vanndekket areal, vannhastighe men kommer, hvilket normalt skjer ca. 20. april. ter og vanndyp, dvs. en mindre og roligere Når magasinet er fylt opp etter vårsmeltingen, elv. hvilket normalt skjer i månedsskiftet juni/juli, – Ved nåværende minstevannføring på 75 m³/s forutsettes vannstanden senket noe i perioden er Tinnelva fremdeles stedvis en relativt stri medio juli - medio oktober for å etablere et til og stor elv. Betydelige arealer er således strekkelig buffermagasin av flomdempingshen mindre gode habitater særlig for mindre ør syn. Dette skyldes at Tinnsjømagasinet repre ret. senterer et viktig magasin i flomdempningsøye – En reduksjon i totalt vanndekket areal vil med for hele Skiensvassdraget og især for østre derfor i hovedsak kompenseres ved at stør del av vassdraget. I den grad magasinet ikke er re deler av elva blir bedre leveområder for fylt opp senhøstes, vil dette bli gjort før vinter ørret. tappingen påbegynnes, dvs. ca. 1. november. – En reduksjon i minstevannføring vil i større Denne syklus gjentas i det alt vesentligste hvert grad favorisere ørekyt. Da det ikke forelig år. ger data og kunnskap er begrenset, er det Kraftverkene i Tinnelva har følgende aggre vanskelig å vurdere hvor mye ørekyt vil ek gatsammensetning: spandere. Dette bør undersøkes. – Rask reduksjon i vannføring vil kunne være Kraftverk Antall Total en vesentlig negativ faktor. Raske reduksjo aggregater slukeevne ner i vannføring vil medføre betydelig økt Årlifoss 1 160 m³/s dødelighet på ørretunger som følge av stran Grønvollfoss 2 130 m³/s ding og dermed mindre rekruttering. – Basert på fiskebiologiske vurderinger bør Svelgfoss 2 160 m³/s derfor en reduksjon i vannføring til 45 m³/s Tinfos 3 175 m³/s bare tillates for lengre perioder, med lang somme ned- og oppkjøringer. Ved tapping under gjeldende minstevanns – Reduksjon i vannføring må ikke skje hurti føring på 75 m³/s forutsetter Øst-Telemarkens gere enn ca. 0,22 cm/min og må om somme Brukseierforening at vannføringsendringer ren foregå om dagen, mens på vinteren om skjer med de begrensninger i senkningshastig natta. het som er foreslått i fiskerapporten fra Univer – Det foreligger ikke vurdering av tempera sitetet i Oslo, Zoologisk Museum, for å redusere turendringer. Hvis økt vanntemperatur er problemene knyttet til stranding av fisk. Likele en konsekvens, vil det gi bedre vekst hos des forutsetter vi at tappingen skjer i henhold til fisk og vil virke positivt. anbefalingene i nevnte fagrapport. Disse anbefa – En reduksjon i minstevannføring vil trolig linger tilsier at vannføringsreduksjoner til ikke gi økt sedimentering av uorganisk ma 45 m³/s bare gjennomføres for lengre perioder, teriale. med langsomme ned- og oppkjøringer. Andre vannlevende organismer Redegjørelse for virkningene av å redusere minstevannføringen Ved en fiskeundersøkelse i Tinnelva i 1998 vedr. forekomst og utbredelse av elveperlemusling Dybdeforhold ble arten ikke påvist i Tinnelva. Derimot ble på Av NVEs vannføringskurve for Kirkvoll bro vist en forekomst av elveperlemusling på 11 in (Gransherad) fremgår at en vannføringsreduk divider i Fulldøla (sideelv til Tinnelva). sjon fra 75 og 45 m³/s reduserer vannstanden med ca. 30 cm. Tinnelvas bredde ved Kirkvoll Landskap bro er ca. 70 meter. Det er gjennomført en fotografering av vassdra get på 10 steder med vannføringer på 75 og Fiskeinteressser 45 m³/s, jf. vedlegg. Som det fremgår av vedlag På foranledning av nærværende søknad om end te foto er det kun på Tinnelvas strykstrekninger, ring av minstevannføringspålegget fra Tinnsjø dvs. strekningen fra Tinnosdammen til inntaks en fra 75 m³/s til 45 m³/s, gjennomførte Univer magasinet for Årlifoss kraftverk, samt streknin sitetet i Oslo, Zoologisk Museum, en fiskeun gen nedstrøms Tinfos kraftverk, hvor en vannfø dersøkelse våren 2002. I fiskerapporten er det ringsendring fra 75 til 45 m³/s har merkbare vi 144 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
suelle konsekvenser. Virkningene på Tinnelvas Det er svært lite sannsynlig at det finnes au strykstrekninger er også relativt moderate. tomatisk fredete ukjente kulturminner på land og i vann langs vassdraget. Flora De omsøkte vannføringsendringer vil ikke Som følge av sure bergarter og relativt grovkor berøre interessene knyttet til kulturmiljø og kul nede løsmasser avsatt over marin grense er ve turminner. getasjonen langs vassdraget generelt artsfattig. Langs elva står en brem av løvtrær med do Friluftsliv minans av gråor, men granbestander finnes Elva gir grunnlag for et mangfold av vannbaser også på fuktige partier langs elva. På høyerelig te aktiviteter. Elvas hovedfunksjon vil være som gende rabber dominerer lyngfuruskog, ofte (sports)fiskeelv, og i så henseende må den be med betydelig innslag av lav. I en sone ytterst tegnes som meget attraktiv pga. sin størrelse, mot elva opptrer glissent utformede urtesam variasjon i elveløp, lang sesong (april-nov.) og funn på grus- og steinstrender. Det er få innslag tilgjengelighet. Av de nevnte grunner egner elva av våtmark med starrsumper i området. Det er seg godt også til andre vannbaserte aktiviteter heller ikke myr av betydning i elvenære områ som kano- og kajakkpadling. Til bading er elva der. Vannvegetasjonen er også artsfattig. mindre aktuell pga. sin gjennomgående lave De omsøkte vannføringsendringer vil ikke vanntemperatur. berøre de floristiske interesser i nevneverdig Området langs elva blir også brukt som grad. overnattings- og ferieplasser for telt og camping vogner, dels i forbindelse med sportsfiske og Fauna dels som rene ferieplasser. Det finnes flere na Fugl turlige rasteplasser langs veien. De omsøkte vannføringsendringer vil ikke Tidligere fugletakseringer langs vassdraget fra berøre friluftslivsinteresssene i nevneverdig 90-tallet resulterte i tilsammen 101 arter. Av dis grad. se ble 19 arter konstatert hekkende, 18 arter som sannsynlig hekkende, 16 arter som mulig Vannkvalitet hekkende og 28 arter ble sett uten noen indika sjon på hekking. Tinnelva er en viktig vannkilde for Notodden Selv om området er fattig med hensyn til ve kommune. Elva er drikkevannskilde for befolk getasjonstyper, viste takseringen overraskende ningen i Gransherad og på Notodden, foruten mange arter i området. Forklaringen på dette er den spredte bebyggelsen langs vassdraget. trolig at vassdraget ligger på overgangen til høy Uttak av drikkevann til Notodden skjer fra ereliggende områder. Kloumannsjøen ca. 10 km nedstrøms Årlifoss. Når det gjelder vanntilknyttede fuglearter er Både vannkilde og behandlingsanlegg er i dår det stort sett registrert vanlige arter langs vass lig forfatning. Bystyret i Notodden har gjort ved draget. Forklaringen på dette er trolig at elva for tak om å bygge nytt vannverk med Tinnelva det meste går i stryk og har få grunner, slik at (Kloumannssjøen) som vannkilde, samt bygge den ikke er interessant som fødesøksområde fullrenseanlegg i tilknytning til dette. for flere arter av f.eks. ender og vadere. Nedenfor følger en liste over andre eksiste rende større fellesvannverk på strekningen Pattedyr Tinnoset Kloumannsjøen: Når det gjelder pattedyr har området en ordi – Gransherad vannverk - grunnvannsbrønn på nær artssammensetning, typisk for Østlandet. halvøy i Tinnelva Det er gode forekomster av elg og rådyr i områ – Årlifoss vannverk - direkte fra Årlifossdam det. Ingen spesielt viktige trekkruter for hjorte men vilt ble registrert på tvers av vassdraget. – Grønnvollfoss vannverk - direkte fra Grønn De omsøkte vannføringsendringer vil ikke vollfossdammen berøre de faunistiske interesser i nevneverdig – Privat brønn på Grønnvollfoss - beliggende grad. tett ved strandkanten – Hovland vannverk - direkte fra Kloumann Kulturmiljø og kulturminner sjøen Jernbanestrekningen fra Notodden til Tinnoset – Graver vannverk - brønn beliggende tett ved (Tinnosbanen), som går langs vassdraget, er en strandkanten del av det tekniske kulturminnet Tinnoset- og – Svelgfoss vannverk - direkte fra Kloumann Rjukanbanen, som omfatter jernbane- og ferge sjøen (via kraftverk) strekningen mellom Notodden og Rjukan. I Riksantikvarens verneplan for tekniske og Det finnes i tillegg en rekke private vannut industrielle kulturminner, fremholdes trans tak på strekningen. portsystemet mellom Rjukan og Notodden som Området langs Tinnelva fra Tinnsjøen og en viktig del av kulturminnene etter industriali nordover mot Årlifoss innholder løsmasser av seringen av Rjukan. tildels stor mektighet, hovedsakelig elve- og Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 145 Nr. 18
breelvavsetninger. Disse løsmassene er godt Notodden kommune, Kommunestyret har i møte egnet for grunnvannsuttak. Det er således gene 22.05.2003 vedtatt følgende uttalelse: relt gode muligheter for alternative vannforsy ningskilder langs vassdraget. ”1. NVE må sørge for en utredning av hva som De omsøkte vannføringsendringer vil ikke i kan være høyeste praktisk gjennomførbare nevneverdig grad redusere Tinnelvas verdi i minstevannstand i Tinnelva før endelig ved vannforsyningssammenheng. tak fattes. Notodden kommune vil i utgangs punktet anbefale en senking ned til dette ni Forurensning vået, men ikke lavere og at reduksjonen kun Det foreligger en vannkvalitetsundersøkelse for skjer i tørrværsperioder. perioden 1976-1984. Vannkvaliteten er trolig 2. NVE må sørge for en utredning av Tinnsjø blitt forbedret siden den gang grunnet rensing ens muligheter som flomdempingsmagasin og andre tiltak. i forhold til sårbare områder omkring Hed Karakteristiske trekk ved vannet i Tinnelva dalsvannet før endelig vedtak fattes. I ma er lavt fosforinnhold, høyt nitrogeninnhold, lavt nøvreringsreglementet må det tas inn nød innhold av mineralsalter og lav turbiditet. For vendige bestemmelser for å sikre et rimelig øvrig er vannet klart og svakt surt. De høye ni flomdempingsmagasin i Tinnsjøen. trogenverdiene, som ble observert, skyldtes 3. Manøvreringsreglementet må sikre at hen Norsk Hydros fabrikker på Rjukan. Nitrogenut synet til flomdemping går foran andre hen slippene er nå stoppet opp i og med at gjødsel syn ved fare for skadeflom. produksjonen på Rjukan er nedlagt. Vekstfor 4. NVE må sørge for en utredning av seilings søk viste at fosfor var begrensende næringsstoff forholdene ved utløpet av Heddalsvann/ slik at høye nitrogenverdier ikke påvirker be Sauheradelva. Manøvreringsreglementet groingen i vassdraget. må sikre at seilingsforholdene her blir til Begroingen i vassdraget var tildels frodig. fredstillende også i tørrperioder. Dersom De største forekomstene var lokalisert nær utlø dette ikke er mulig må regulanten pålegges pet til Tinnsjøen og i strykpartiene. De vanligste avbøtende tiltak (f.eks. mudring av farle forekommende artene var grønnalger og di den). atomeer. Det ble ikke funnet alger som indiker 5. Tinnsjøferga må sikres brukbare forhold for te forurensningsbelastning fra kloakkvann unn bruk av slipp- og kaianlegg i aktuell seilings tatt like ved kloakkutslipp, bl.a. ved Gransherad. sesong. Med mulig unntak for nitrogen kan vannet i 6. Det anbefales at reduksjon i vannstand ikke Tinnsjøen og Tinnelva, i følge SFT`s system for må skje hurtigere enn ca. 0,22 cm/min, og vannkvalitetsbedømmelse, klassifiseres som må om sommeren foregå om dagen, og på klasse 1, dvs. godt egnet som råvann for drikke vinteren om natta. Rapport om vannføringen vann, vanning, bading, fiskeoppdrett m.m. (SFT sendes kommunen 1 gang pr. mnd. 1992). 7. Før endelig vedtak må det dokumenteres at Vassdraget fra Tinnsjøen til Årlifoss er di endret minstevannføring ikke får noen nega rekte og indirekte resipient for utslipp fra all be tive virkninger i forhold til mulig rasfare i byggelse og næringsvirksomhet i området. Om Sauheradhelva. rådet langs Tinnelva fra Tinnsjøen til Årlifoss er 8. Ambisjonen om mest mulig jevn vannføring rikt på elve- og breelvavsetninger, hvilket gjør må beholdes. I forhold til b.l.a. de tunge området godt egnet for infiltrasjon og rensing av drikkevannsinteressene er dette viktig, og kommunalt avløpsvann. forholdet må derfor få et fastere, mer kvanti De omsøkte vannføringsendringer vil ikke i fisert uttrykk i manøvreringsreglementet. nevneverdig grad redusere Tinnelvas verdi som 9. NVE må sørge for en nærmere utredning resipient. omkring de mest utsatte private vannverke ne langs elva, og på bakgrunn av en slik rap Grunnvann port vurdere minstevannføringens nivå, el Langs Tinnelva forekommer mektige grus- og ler eventuelle avbøtende tiltak.” sandavsetninger. Det er således generelt gode muligheter for utnyttelse av grunnvannsressur Vinje kommune v/Ordføraren har i brev av sene langs vassdraget. 20.08.2004 kommet med følgende uttalelse: De omsøkte vannføringsendringer vil ikke redusere mulighetene for utnyttelse av grunn ”Vinje kommune er blitt gjort kjent med at Øst vannsressursene i nevneverdig grad.” Telemarkens Brukseierforening (ØTB) har søkt om at kravet til minstevassføring i Tinne 3 3 Høring og distriktsbehandling blir redusert frå 75 m /sek til 40 m /sek. Vinje kommune rår sterkt til at søknaden blir i møte Søknaden har vært kunngjort en gang i Telen, Var komen. den og Telemarksavisa og sendt på høring på vanlig Samstundes undrar me oss over at ikkje Vin måte. NVE har mottatt følgende uttalelser til søkna je kommune er trekt inn som høyringsinstans i den: denne saka. Dei eksisterande reglane om mins 146 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
tevassføring i Tinne har direkte konsekvensar Fylkesmannen i Telemark har i brev av for manøvreringa av Møsvatn, særleg i nedbørs 08.07.2003 kommet med følgende uttalelse: fattige år. Denne sommaren har den låge vass standen skapt svært store vanskar for båtferds ”Søknaden er behandlet av samfunnsavdelin la, samstundes som den breie strandsona har gen, landbruksavdelingen og miljøvernavdelin vori skjemmande både for turistar og fastbuan gen. Det er bare miljøvernavdelingen som har de. Direktør Nicolai Østhus i ØTB har gjort det uttalelse til søknaden. klart for Vinje kommune at det er reguleringsvil kåra knytte til Tinnsjø og Tinne som gjer det Søknaden uråd å fylle opp Møsvatn slik ein kunne ønskje. Søknaden går ut på at manøvreringsreglemen I denne saka får altså miljømotiverte tiltak i tets punkt 1 endres som følgende: nedre delar av vassdraget store negative miljø verknader i den øvre delen, samstundes som det Ved manøvreringen av Tinnsjøen skal has påfører busetnaden på Møsstrond alvorlege for øye at den, naturlige flomvannføringen økonomiske konsekvensar og praktiske pro ikke forøkes. For øvrig skal tappingen skje blem. Vinje kommune bed innstendig om at etter kraftverkenes behov. Tappingen skal denne samanhengen blir lagt til grunn ved dog ikke være mindre enn 45 m3/s. handsaminga av søknaden frå ØTB, slik at kra vet til minstevassføring blir redusert i samsvar Søknaden begrunnes i hovedsak med at be med søknaden.” stemmelsen i manøvreringsreglementet om minste vannføring på 75 m3/s ikke er mulig å et Tinn kommune, Miljøvern og landbruk har i brev terleve i vannfattige år. av 01.11.2004 kommet med følgende uttalelse: Behandlingsmåten av søknaden ”Vi visar til Øst-Telemarkens Brukseierforening Ut fra vedlagt informasjon angående saksbe (ØTB) sitt brev av 13.02.03 til NVE og til telefon handlingen skjønner vi at Norges vassdrags- og samtalar med Anne Hustveit. ØTB har søkt om energidirektorat legger opp til å behandle saken å redusera minstevassføringa ut frå Tinnsjå frå som en planendringssøknad. Vi er noe usikker 75 m3/s til 45 m3/s. Denne søknaden har vore på på lovverket som regulerer behandlingsmåten høyring i Notodden kommune, men ikkje i Tinn. av denne konkrete saken og synes derfor det vil Om søknaden skal sendast på høyring i Tinn er le vært riktig av vassdragsmyndigheten å gjøre det opp til NVE å vurdera, men Tinn vert utvil noe bedre rede for denne siden av saken. Vi me samt påverka av ei slik endring. ner at denne saken ville vært best løst ved en Endringar i manøvreringsreglementet for grundigere behandlingsmåte enn bare som en Tinnsjå vil få ulike konsekvensar for oss. Tinn planendringssak, hvis det er noe alternativ. Vi kommune har ei vesentleg interesse av at Møs må påpeke at den omsøkte endringen i manøv vatnmagasinet vert manøvrert optimalt, uavhen reringsreglementet kan ha virkning også i an gig av vassføringar nedstraums Tinnsjå. Kom dre deler av vassdraget og at dette ikke nødven munen sin økonomi er sterkt knytta til kraftver digvis er noen mindre justering av de planene ka i Måna, i tillegg vert miljømessige forhold som lå til grunn den gang manøvreringsregle påverka. Både allmenne interesser og ein del mentet ble bestemt. Det har dessuten skjedd grunneigarar vert direkte berørt av vassnivået i store endringer i bruken av vassdraget siden Tinnsjåmagasinet. Dette er særleg knytta til pro 1908. blem med forsumping og erosjon ved HRV, men Vi regner med at den omsøkte endringen i til tider oppstår det og ulemper ved låg vasstand. manøvreringsreglementet medfører økt maga Det har vore diskusjon omkring kva som er kor sinering i høyfjellsmagasinene i periodene med lav kraftpris. Det er ventelig i sommermånede rekt HRV og LRV i Tinnsjå, likeeins magasinfyl ne at det derfor kan være ønskelig å magasinere linga og flaumdemping i vassdraget nedstraums mer vann. Siden Tinnåa om sommeren bidrar til Tinnoset. Dette vert aktualisert ved at ØTB en betydelig del av vannføringen i både Sauar drøftar reguleringsgrensene i sin søknad. Regu elva og Skienselva er det derfor viktig at vannfø lanten sitt val av system for måling av høgder ringen fortsatt opprettholdes i størst mulig grad har i vesentleg grad medverka til å skapa forvir gjennom sommeren. Alle de andre store elvene ring. som munner ut i hovedvassdraget (Eidselva, Det er i Tinn kommune si interesse at NVE Bøelva og Heddøla) har om sommeren redusert syter for ein gjennomgang av dei spørsmåla som vannføring som følge av regulering. En endring er nemnt her. Ved endring av minstevassføringa av vannføringen i Tinnåa om sommeren kan der ut av Tinnsjå er det naturleg å ta opp andre ukla for ha betydelig virkning i andre deler av vass re forhold som er sterkt knytta til reguleringa. draget. Etablering av eit målepunkt i nordenden av Vi mener det derfor hadde vært rimelig at Tinnsjå har vore eit ynskje blant lokalbefolknin det utredes nærmere hvor stor virkning denne gen i Tinn, for lettare å kunna fylgja med på ma søknaden vil innebære for de andre delene av nøvreringa av magasinet.” vassdraget som også berøres. Hvis det i så fall Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 147 Nr. 18 viser seg at endringene er betydelige, må det et me et stort antall brukere. På grunn av sin stør ter vårt syn være riktig at dette medfører at det relse, variasjon i elveløpet og tilgjengelighet, er utarbeides et manøvreringsreglement som er elven godt egnet til friluftsaktiviteter som ka oppdatert i forhold til nåværende virkelighet og jakk- og kanopadling. Landskap med urørt preg til lovverket som gjelder nå. Behandlingsregle og ikke utbygd strand og elvebredd er verdifullt ne for denne saken burde derfor også kunne gi for friluftslivet. Dette forsterkes ytterligere av at mulighet for utforming av et helt nytt regle det er få steder i vår region med slike kvaliteter. ment. Nåværende reglement tar ikke særlig hensyn til skade på allmenne interesser, dette er Fisk hensyn som uten tvil ville blitt langt bedre ivare tatt ved utforming av et nytt reglement. Et mo Avkastningen av ørretfisket i Tinnåa er estimert derne manøvreringsreglement må dessuten i to tidligere undersøkelser. Estimatene er 29 og selvfølgelig inntas bestemmelser tilsvarende 70 kg/ha, dette er relativt høye tall i norsk sam ”standard konsesjonsvilkår”, der det gis hjem menheng. Tidligere undersøkelser som er gjort mel til å pålegge relevante naturfaglige undersø blant fiskere langs elva viser at Tinnelva er mye kelser og avbøtende tiltak for hele den berørte brukt som fiskeelv, og den fungerer som både vannstrengen. lokalt og regionalt rekreasjonsområde. Av inter Notodden kommune har også påpekt behov vjuede fiskere kommer hele 46,2 % fra andre om for ytterligere utredning av høyest praktisk råder på Østlandet. Store befolkingssentra har gjennomførbare minstevannstand i Tinnåa før Tinnelva mindre enn 3 timers bilkjøring unna. I endelig vedtak fattes. Vi slutter oss til dette. fiskeundersøkelsene som er gjort konkluderes det med at fiskebestandene i Tinnåa ikke vil lide Generelt om saken skade av den omsøkte endringen av manøvre ringen fordi negative virkninger ved tap av vann Deler av den berørte elvestrekningen ble også dekket areal veies opp av positive effekter av la relativt grundig undersøkt og vurdert i forbin vere strømhastighet, under forutsetning av delse med søknad om bygging av ny regule langsom manøvrering. Det påpekes imidlertid ringsdam på Tinnoset. Elvestrekningen er også at lavere strømhastighet forventes å favorisere vurdert i Samlet Plan. En del av vurderingene ørekyte. Dette er uheldig. Ørekyte finnes det i for elvestrekningen som ble gjort den gang har hele den berørte vannstrengen, fra fjellmagasi selvfølgelig også gyldighet i denne saken. nene og ned til kysten. De fiskefaglige undersøkelsene konklude rer med betydelige endringer i det visuelle inn I fiskeundersøkelsene er det anbefalt at ma nøvreringen må skje langsomt. Rask senking av trykket som elva vil gi ved vannføring på 45m3/ vannføringen vil være til stor skade på fiskebe s-1. Vi må understreke at Tinnåa har en spesiell standen hvis den skjer raskere enn 22 mm/mi- posisjon når det gjelder elver i Telemark. Det finnes ikke lengre andre elvestrekninger i fylket nutt. Det er også forskjell mellom sommer og som gir et så mektig inntrykk av både vannfø vinter når senking av vannføringen bør foregå ring og sammenhengende elvestryk som det for å være minst mulig til skade. Ofte gjentatte Tinnåa gir, men dette avhenger selvfølgelig av endringer i vannstanden vil forsterke den nega vannføringen. En vannføring på 45m3/s-1 med tive virkningen av tørrlegging. Vi synes at ma fører altså en så stor reduksjon av vannføringen nøvrering på 22 millimeter i minuttet, som tilsva at elva trolig mister mye av denne posisjonen. Vi rer hele 1,32 meter i timen, er en alt for rask ma regner med at dette dessuten vil skje om som nøvrering. Denne manøvreringshastigheten meren, perioden da elva brukes mest til frilufts muliggjør at elven svært raskt vil kunne endre liv. Vi er derfor skeptisk til at vannføringen tilla- karakter. Slike raske endringer i vannføring må tes redusert så vidt mye som det er søkt om, en uten særlig tvil forvente at spesielt sportsfis men vi har imidlertid forståelse for at det er van kere vil oppfatte som særdeles negativ. Hvis skelig for regulanten å leve med nåværende re vannføringen endres ofte vil dette dessuten glement. sterkt prege elva av å være kraftig regulert.
Sportsfiske og annet friluftsliv Konklusjon Elven er særlig mye brukt til sportsfiske, og den Det synes ikke riktig i forhold til nåværende har ellers store kvaliteter med tanke på frilufts praksis og i forhold til nåværende status for liv og rekreasjon, både lokalt og regionalt. Elven Tinnåa, at de aller mest vannfattige årene skal er lite brukt til bading fordi vanntemperaturen danne regelen for hva som skal være tillatt min er gjennomgående lav, det er pekt på at denne stevannsføring og manøvrering i normale og i vil kunne bli høyere ved redusert vannføring om nedbørsrike år. Vi ser imidlertid ut fra vedlagt sommeren. Området ligger i nærhet til det sen dokumentasjon at en må konstatere at det har trale østlandsområdet, og allmennheten har god vært direkte umulig å etterleve bestemmelsen tilgjengelighet. I rapporten fra Samlet Plan er om minstevannføring i vannfattige år. Det synes det pekt på at elven gir grunnlag for et mangfold derfor rimelig at det må tappes mindre vann i av vannbasert friluftsliv. Langs elva finnes større disse årene enn det som er pålagt gjennom gjel arealer som er lett tilgjengelig, og som kan rom- dende reglement. 148 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Vi ser at det ut fra vedlagt dokumentasjon nøvreringen "vil i store trekk bli som tidligere, skulle være mulig å holde en vannføring på mer og følge det tradisjonelle mønsteret for regule enn 60 m3/s, og vi vil derfor anbefale at en ikke ringsmagasiner". Så lenge verken HRV eller tillater mindre vannføring ut av Tinnsjø. Vi fin LRV endres, vil forholdet til eventuelle automa ner det likevel naturlig at en så vidt stor endring tisk fredete kulturminner i reguleringssonen av reglementet medfører at en inntar standard ikke forandres. konsesjonsvilkår i manøvreringsreglementet, og at dette gir mulighet for pålegg i hele den be Forholdet til nyere tids kulturminner rørte vannstrengen, slik vi har påpekt tidligere. Jernbanestrekningen fra Notodden til Tinnoset Ut fra hensyn til fisk, og bruk av elva til fri (Tinnosbanen) går langs vassdraget. Tinnosba luftslivsaktiviteter må reguleringshastigheten nen er under fredning. Vi kan ikke se at endrin være langsom. Vi synes ”naturlig” hastighet på gene i manøvreringsreglement vil få noen kon endring av vannføring bør tilstrebes. Det må sekvenser for dette eller andre kulturminner fra også tas hensyn til årstiden når tillatt hastighet nyere tid. for reduksjon av vannføring skal fastsettes. Det er ikke pekt på noe behov for rask manøvrering Forholdet til Telemarkskanalen i søknaden, og i det eksisterende reglementet er det bestemt at tappingen skal skje så jevnt som Det er viktig at manøvreringen ikke skaper pro mulig året rundt. Det er riktig nok søkt om at blemer for Telemarkskanalens virksomhet med dette skal endres, men det er ikke gjort rede for slusing av båter og tømmer.” noe behov i så henseende. Vi mener det derfor fortsatt bør stå i reglementet at vannføringen Direktoratet for naturforvaltning har i brev av skal være så jevn som mulig. Vi finner det også 14.07.2003 kommet med følgende uttalelse: rimelig at en legger seg mest mulig opp mot en naturlig hastighet for endring av vannføringen. ”Bakgrunn Vi synes at en endring av vannstanden på inntil Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) har 30 centimeter i døgnet, normalt burde være mer søkt om å endre manøvreringsreglementet for enn tilstrekkelig, spesielt i sommerperioden. I Tinnsjøen. Dagens reglement pålegger en mini forbindelse med flomavledning og forebygging 3 av flom vil det være naturlig å se bort fra kravet mumsvannføring på 75 m /s fra Tinnsjøen. Det søkes nå om å redusere kravet til minimumsslip om langsom manøvrering av vannføringen ut 3 over anbefalingene i de fiskebiologiske under ping til 45 m /s. Søknaden fremmes primært for søkelsene. di vannføringskravet ikke kan etterleves i vann Vi slutter oss for øvrig til Notodden kommu fattige år. Samtidig kommer bestemmelsene om nes forbehold angående flomsikkerhet og rasfa slipping fra Tinnsjøen i konflikt med fyllingskra ren i Sauarelva.” vet i manøvreringsreglementet for Møsvatn. ØTB legger til grunn at vannføringskravet i det Telemark fylkeskommune, Regionaletaten har i gjeldende manøvreringsreglement ikke er mil jømessig betinget men fastsatt på grunnlag av brev av 19.05.2003 kommet med følgende uttalelse: brukerinteresser som ikke lenger eksisterer (fløting) eller må vektlegges mindre enn tidlige ”Øst-Telemarken Brukseierforening søker om re (kraftproduksjon i Skiensbrukene). Mindre reduksjon i minimumsvannføringen fra Tinnsjø strenge krav til minstevannføring fra Tinnsjøen 3 en fra 75 til 45 m /s. gir muligheter for bedre utnyttelse av vannet til Manøvreringsreglementets pkt. 1 søkes en kraftproduksjon. dret til: ØTB har i søknaden gitt en kortfattet vurde ring av påregnelige miljøeffekter av et endret Ved manøvrering av Tinnsjøen skal has for vannføringskrav. Det er spesielt fokusert på ef øye at den, naturlige flomvannføringen ikke fekter for fisk. Laboratorium for ferskvannsøko forøkes. For øvrig skal tappingen skje etter logi og innlandsfiske har laget en rapport der kraftverkenes behov. Tappingen skal dog konsekvenser for fisk ved redusert minstevann ikke være mindre enn 45 m3/s. føring er behandlet.
Forholdet til automatisk fredete kulturminner DN's vurdering Det er ikke kjent automatisk fredete kulturmin Manøvreringsreglementet for Tinnsjøen ble ner i Tinnelva. I søknaden fremgår det fra NVEs fastsatt i 1908. DN har forståelse for at regulan vannføringskurve for Kirkvoll bru at vannstan ten finner det utilfredsstillende med et manøvre den vil bli redusert med ca. 30 cm ved en vann ringsreglement de vet de ikke kan oppfylle i en reduksjon fra 75 til 45 m3/s. Vi kan ikke se at en kelte år. Spørsmålet er imidlertid hvilke, og slik reduksjon vil få avgjørende effekt på eventu hvor store, endringer av manøvreringsregle elle automatisk fredete kulturminner. mentet som kan gjennomføres uten en mer om I søknaden fremgår det videre at en redu fattende behandling. DN mener at en forutset sert minstevannføring ikke vil medføre større ning for å gjennomføre så store endringer som endringer i manøvreringen av Tinnsjøen. Ma- ØTB søker om, er at det foretas en total gjen Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 149 Nr. 18 nomgang av konsesjonen og konsesjonsvilkåre ØTB's forslag til nytt manøvreringsregle ne. Og da på grunnlag av mer omfattende kon ment inneholder imidlertid ingen begrensnin sekvensvurderinger. ger for vannslipping utover kravet om en mini DN mener derfor primært at en endring av mum vannføring ut av Tinnsjøen. DN mener at manøvreringsreglementet bør begrenses til å ta det ikke er tilfredsstillende. Raskt og store vann inn formuleringer som sier noe om reduserte føringsendringer er ikke forutsatt av søker. I vannføringskrav i perioder der tilsiget til Tinn søknaden vises det til tilrådinger i fiskerappor sjøen, og magasinbeholdningen i vassdraget, ten fra Universitet i Oslo. DN mener det er vik ikke gjør det mulig å oppfylle de generelle kra tig at begrensninger for hvordan vassdragene vene. En slik løsning vil ikke medføre behov for kan reguleres framgår tydelig i manøvreringsre vannføringsreduksjoner av den størrelsesorden glementet. Både fordi vilkårene bør være lett til ØTB søker om. gjengelig for allmennheten, og fordi forvalt- ØTB har søkt om en reduksjon av vannslip nings-/tilsynsmyndighet skal ha et best mulig pingskravet som er vesentlig større enn det som grunnlag for å påtale/kreve rettet eventuelle er nødvendig for å kunne tilfredsstille vannfø brudd på forutsetningene. Disse problemstillin ringskravene også i tørre år. Det lavest regis gene blir aktualisert av at ny dam ved Tinnoset, trerte tilsiget til Tinnsjøen i perioden 1917-2002 etter det vi forstår, øker mulighetene for rask re gulering av vannføring. Når det gjelder hastig var på 63,3 m3/s. Dersom konsesjonsmyndighe heten under endringer av vannføringen viser vi ten, på tross av DN's råd, velger å fastsette et til uttalelse fra fylkesmannen i Telemark. En ma fast vannføringskrav som kan oppfylles også i nøvrering som ivaretar hensynet til fisk er ikke tørre år, bør reduksjonen begrenses til det som nødvendigvis tilstrekkelig for å ivareta hensynet er nødvendig for at reglementet også kan følges til andre brukerinteresser. i tørre år. DN tar ikke stilling til om 45 m3/s vil kunne DN ser at forutsetningene som lå til grunn vise seg å være en forsvarlig minstevannføring for konsesjonsbehandlingen i 1908 er endret. Vi ut av Tinnsjøen. Til det er dokumentasjonen av vil ikke avvise at større endringer i vannførings konsekvenser for lite omfattende både med hen kravene kan vise seg å være akseptable, også i syn til hvilke tema som er berørt og hvilke om forhold til miljøhensyn. I forhold til en uregulert råder en endring av minstevannføringen vil kun situasjon er en reduksjon av minstevannførin ne påvirke. Eventuelle effekter i de nedre delene 3 3 gen fra 75 m /s til 45 m /s isolert sett neppe dra av Skiensvassdraget er ikke vurdert. matisk. I søknaden anslås det eksempelvis at al Fagrapporten for fisk viser at en vesentlig minnelig lavvannføring ut av Tinnsjøen i uregu endring av vannføringskravet også bør følges lert tilstand er i størrelsesorden 15-20 m3/s. opp av andre endringer i konsesjonsvilkårene. Utgangspunktet i dag er imidlertid at vassdraget Det blir påpekt en reduksjon av vannføringen har vært regulert i lang tid, og at plante- og dyre kan føre til en forskyving av konkurranseforhol liv i og langs vassdraget, og brukere av vassdra det mellom ørret og ørekyt, og at det er behov get, har tilpasset seg en situasjon med en stabil for oppfølgende undersøkelser for å undersøke og forholdsvis høy vannføring også om somme problemstillingen. DN vil bemerke at oppføl ren. En vesentlig endring av manøvreringsre gende undersøkelser, uten oppfølgende tiltak glementet mener vi må forutsette en grundigere for å rette uønskede effekter, i utgangspunktet utredning av konsekvenser, både for biologi og ikke har særlig verdi for brukere av vassdraget. brukerinteresser, og en gjennomgang også av Utilsiktede og uheldige effekter av et endret øvrige konsesjonsvilkår. vannføringsregime må følges opp av tiltak som I tillegg til mengden vann som slippes vil retter opp, eller kompenserer for, slike effekter. tidspunkt for slipping og variasjoner i slipp Ansvaret for å rette opp skader ligger hos kon mengde påvirke miljøvirkningene av reglemen sesjonæren. Naturforvaltningen har i en del til tet. I søknaden legger ØTB til grunn følgende: feller behov for å kunne pålegge konsesjonærer å gjennomføre tiltak, eksempelvis for å kompen "Ved tapping under gjeldende minstevann sere for skader på rekruttering i fiskebestander. føring på 75 m3/s forutsetter Øst-Telemar- Standardvilkår for naturforvaltning er det sen kens Brukseierforening at vannføringsend trale virkemiddelet i denne sammenhengen. En ringer skjer med de begrensninger i senke forutsetning for å endre manøvreringsregle hastighet som er foreslått i fiskerapporten mentet må være at standardvilkår for naturfor fra Universitetet i Oslo, Zoologisk Museum, valtning tas inn i konsesjonen.” for å redusere problemene knyttet til stran ding av fisk. Likeledes forutsetter vi at tap Fiskeridirektoratet Region Skagerakkysten kan pingen skjer i henhold til anbefalingene i ifølge brev av 22.05.2003 ikke se at endringene be nevnte fagrapport. Disse anbefalingene tilsi rører direktoratets sektorinteresser og har derfor er at vannføringsreduksjoner til 45 m3/s ingen merknader til søknaden. bare gjennomføres for lengre perioder, med Havforskningsinstituttet har i brev av 08.04.2003 langsomme ned- og oppkjøringer." ingen merknader til saken. 150 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Bergvesenet har ifølge brev av 19.03.2003 ingen har ikke vannføringen innen det aktuelle spen merknader til søknaden. net vesentlig betydning for ørretyngel og den Statens vegvesen Region Sør har i ifølge brev av nes overlevelse og oppvekstmulighet. Vassdra 20.05.2003 ingen merknader til søknaden. gets betydning som lakseførende pr. dato er mi Norges Jeger- og Fiskerforbund Telemark har i nimal med bakgrunn i de konstaterte brev av 02.06.2003 kommet med følgende uttalelse: funksjonsfeil i laksetrappene i Skotfoss og Klos terfoss, og hensynet til laks er ikke medtatt i vår uttale eller i dokumenter som følger søknaden. ”NJFF Telemark har mottatt til uttale søknad fra Øst-Telemarkens Brukseierforening om end Når det i etterkant av høringen er oppnådd ring i manøvreringsreglement for Tinnsjøen. Vi frivillig avtale som sikrer en oppgang av laks ut har innhentet synspunkter på søknaden fra våre vider dette spekteret av momenter som bør be lokale interesser, og bygger vår vurdering i stor lyses ytterligere før ev. konsesjon til redusert grad på rapport fra UiO, Zoologisk museum. vannføring gis. Av offentlige tall fremgår at mid Tinnelvas betydning i forhold til fiskeutøvel lere vannføring for avløpet av Norsjø for perio se, rekreasjon og friluftsliv er mye omtalt og do den 1960-2000 i juli og august varierer mellom 3 kumentert, sist i forbindelse med søknad om å 140 og 200 m /sek. En reduksjon i vannføringen bygge ny dam lenger ned i elva enn dagens re i Tinnelva med 30 m3/s vil utgjøre drøyt 20 % re gulering. Vi forutsetter at disse informasjoner duksjon i dette avløpet. Vi anser 20 % redusert fremdeles er kjent i NVE, og ev. kan hentes fram vannføring sommerstid som så vesentlig at det i forbindelse med vurdering av den aktuelle søk må tillegges vekt hvorvidt dette vil påvirke opp naden. I forhold til fisk synes søknaden å være gangsmuligheter og beskaffenhet på den for uproblematisk. Vi setter imidlertid et stort vassdragets lakseoppgang kritiske strekning fra spørsmålstegn ved effekt av redusert vannfø Skien til oppstrøms Skotfoss. ring på utvikling av ørekyt. Dette forholdet må Videre vil det grunnlaget som med de frivil undersøkes nærmere før ev. konsesjonsendring lige avtalene er gitt for oppgang av laks i seg selv blir vedtatt. Fra NJFF Telemark sin side er det skape behov for ytterligere vurderinger av hvil et krav til endring i minstevannføringen at re ke konsekvenser redusert vannføring i Tinnelva duksjon i vannføring ikke skal skje hurtigere har for tilgjengelig oppvekstområder for yngel. enn hva rapporten fra UiO tilråder, dvs. 0,22 Vi vil i løpet av kort tid etter at laksetrappene blir cm/min, og til de tider rapporten tilråder. funksjonelle oppleve at det etableres et konkur Redusert vannføring i Tinnelva vil redusere ranseforhold mellom lakse- og ørretyngel også i den landskapsestetiske betydning i vassdraget. Tinnelva. Man må forvente at dette vil påvirke Dette er beklagelig. Vi ser at søknaden konklu tilgjengelig areal for ørretyngel negativt. derer med minimale effekter på friluftsliv som Vi ber med dette NVE ta hensyn til de nye følge av redusert vannføring, og dette mener vi momenter tilknyttet lakseoppgang som nå er bør dokumenteres på en helt annen måte enn oppstått i sin videre håndtering av søknad fra hva gjøres i søknaden. Øst-Telemarkens Brukseierforening. Vi forut Vi viser forøvrig til våre uttalelser i forbin setter at man før det fattes vedtak pålegger sø delse med søknad fra regulant om ny dam.” ker en nærmere faglig undersøkelse av den be tydning omsøkt tiltak vil ha for hele vassdragets I brev av 20.11.2003 kom NJFF Telemark med fremtid som laksevassdrag, og forslår at dette følgende tilleggsuttalelse: kan gjøres i sammenheng med de ytterligere undersøkelser vi har bedt om i forbindelse med "Vi viser til søknad om endring av manøvre konsekvenser konkurranseforholdet mellom ringsreglement med høringsfrist 2. juni d.å. (ref. nyttbare fiskearter og ørekyt samt forhold ved NVE 200104393-4 ktv/anh) og vår uttalelse i rørende økt begroing som følge av den reduser denne anledning av samme dato. Vårt utgangs te vannføring. punkt som bakgrunn for denne henvendelsen Vi beklager å komme etter uttalefristens ut ligger i oppnådd enighet og frivillig avtale mel løp med innspill, men de omtalte frivillige avtale lom Akershus Kraft og Skien kommune/Direk- ne er nye av dato og var heller ikke forventet sist toratet for Naturforvaltning for Skien kraftpro sommer. Vi håper likevel at NVE vil ta hensyn til duksjon i forbindelse med reguleringene i Skot foss og Klosterfoss i Skien. Disse oppnådde de nye momentene og pålegge de nødvendige avtalene skaper et grunnlag for nødvendig utbe undersøkelser før videre behandling av søknad dring av laksetrapper i de to fossene som skal om redusert vannføring." øke oppgangen av laks. NJFF Telemark sin uttale av 2. juni er basert Nedre Tinnsjå Utmarkslag har i brev av på de da foreliggende opplysninger om betyd 26.05.2003 kommet med følgende uttalelse: ningen ulik vannføring har for Tinnelva som gy te- og oppvekstområde for storørretbestanden i ”Vårt utmarkslag representerer grunneiere på Heddalsvatnet. Vi konkluderer i uttalen med at begge sider av Tinnsjø og Tinnelva fra kommu forutsatt en begrensning i variasjon i vannføring negrensen mot Tinn til Gupesprang bru like på maks 0,22 cm/min og innenfor gitte tidsrom ovenfor Årlifossdammen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 151 Nr. 18
Laget selger felles fiskekort for hele strek lig reduksjon i totalt vanndekkende areal, vann ningen. hastighet og vanndyp, dvs. en mindre og rolige Øvre del av Tinnelva blir av mange karakte re elv. risert som en av de beste ørretelvene i Sør-Nor- Det finnes ørekyt i elva i dag. Ved 45 m3/sek ge, og på grunn av sin sentrale beliggenhet og er det all grunn til å være bekymret for utviklin lette tilgjengelighet kommer det fiskere fra hele gen av ørekyt på bekostning av ørretyngel. regionen. En undersøkelse fra 1992 viser at bare Utmarkslaget har vanskelig for å se at en så 39 % av fiskerne kom fra Øst-Telemark. Resten drastisk nedgang av det vanndekkende areal kom fra Grenland, Buskerud, Oslo, Østfold og ikke skal få konsekvenser for fiskebestanden. Vi Vestfold - mens 6 % var utlendinger. Dette viser vil også påpeke at en lavere vannhastighet mv. at Tinnelva som sportsfiskeelv og rekreasjons kan gi sterkere algevekst. område har betydning langt utover nærområde I konsekvensutredningen (s. 5) er det gitt en ne. Ifølge undersøkelser utført av Jan Heggenes oversikt for perioden 1917-2002 over vannfattige og Svein Jacob Saltvelt under fiskesesongen år. På disse 85 år er det kun 6 år hvor årstilsiget 1992 beregnet de den gangen at de årlige sports i Tinnsjøen er lavere enn foreskrevne mini fiskefangstene i øvre del av Tinnelva var på mumsvannføring på 75 m3/sek. At det enkelte år minst 14000 fisk med en samlet vekt på over kan være vanskelig å holde minstevannførin 2000 kilo til sammen. Grunnlaget for konklusjo gen, kan ikke begrunne at det skal gis perma nen var intervjuer med 227 sportsfiskere som nent tillatelse til reduksjon. oppga at de den aktuelle sommeren brukte i alt Tinnelva blir brukt til vannforsyning av en 12691 timer på fiske i øvre del av Tinnelva. kelthustander og av private vannverk. Tinnelva Salget av fiskekort er den desidert største er også valgt som drikkevannskilde for Notod inntektskilden for vårt utmarkslag, og mestepar den by. ten av fiskingen foregår i øvre del av Tinnelva. Alle inngrep eller endinger i elva er derfor av stor interesse for lagets medlemmer og selvsagt Oppsummering også for sportsfiskerne som kjøper fiskekort. Lavere minstevannføring skal kun tillates i tørre I forbindelse med byggingen av den nye perioder når tilsig fra øvre vann og vassdrag Tinnosdammen, har noen av lagets medlemmer ikke gir tilstrekkelig tilsig til Tinnsjø.” vært meget aktive i arbeidet for å få på plass en fisketrapp i anlegget. Dette har lykkes, og en hå Notodden motorbåtforening har i brev av per nå at fisken skal ha vandringsmulighet fra 23.05.2003 til Telemark fylkeskommune kommet elva til Tinnsjø. med følgende uttalelse: Utmarkslaget vil påpeke at en redusert min stevannføring kan komme i konflikt med fiskens ”Båtforeningene Ulefoss, Gvarv, Akkerhaugen, vandringsmuligheter i fisketrappen. Hjuksebø og Notodden, med en felles medlems Øvre del av Tinnelva er ikke spesielt dyp, masse på ca. 500 medlemmer, har i et felles men på grunn av sin store vannføring er den re møte 21. mai 2003 besluttet å stå samlet bak en lativt bred, og det er i den øverste delen at en re høringsuttalelse som går mot en reduksjon av dusert minstevannføring vil gi flere hundre de vannføringen i Tinnelva mellom Tinnsjøen og kar i reduksjon av det vanndekkende areal. Notodden. Billeddokumentasjonen som er gjengitt i søknaden gir ikke en riktig gjengivelse av virke ligheten. Ankepunkt 1 Bildet av Tinnelva nedstøms Tinnosdam En reduksjon av vannføringen i Tinnelva vil kun men ved 45 m3/s er tatt på lang avstand, det er ne få betydelige konsekvenser for vassdraget mørkere og viser således IKKE de store tørrlag sin betydning som ferdselsåre og turistattrak te områdene. sjon. Bildet ved 75 m3/s er tatt på kortere avstand For Heddalsvannet sin del, vil en reduksjon og med mer lys på elvebredden. Det samme av vannføringen sannsynligvis få minimal betyd gjelder bildene fra Tinnelva ca. 1 km nedstrøms ning, dersom vi ser bort i fra naturreservatet. Tinnosdammen, Tinnelva ved Kålemoen, og Derimot vil Bråfjorden, som strekker seg fra Tinnelva oppstrøms Gransherad sentrum (Li Nautesund bro til Farvollen, som ligger i øvre kel). del av Sauarelva, kunne bli berørt i betydelig De eneste bildene som gir et nogenlunde grad. Over denne fjorden er det svært grunt korrekt inntrykk er bildene tatt like nedenfor vann, og det er allerede med eksisterende vann Kirkevoll bru ved Gransherad sentrum. stand, en betydelig gjengroing. Et par av våre medlemmer laget en amatør En reduksjon i vannføringen vil etter stor video av forholdene de dagene undersøkelsene sannsynlighet bety en ytterligere oppblom i elva ble foretatt. Denne videoen er sendt Fyl string av algevekster, noe som vil medføre store kesmannen i Telemark og antas å kunne lånes problemer for båttrafikken. I ytterste konse ut derfra, ref. fiskeriforvalter Finn Johansen. kvens kan gjengroingen hindre båttrafikken i I konsekvensutredningen blir det hevdet at den grad, at kanalen opp til Notodden blir en reduksjon til 45 m3/sek vil føre til en betyde- ufremkommelig. 152 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Sauarelva har flere steder en svært trang Driftsplanprosjektet for laks og sjøørret i Skiens passasje for større båter, og en reduksjon i vann vassdraget har i brev av 20.11.2003 kommet med føl standen vil her kunne skape store problemer. gende uttalelse: Rasfare langs elva er et annet problem som kan oppstå. ”Søknaden fra Øst-Telemarkens Brukseierfore Norsjø Hotell AS, ved direktør Truls Dahl, ning begrunnes i hovedsak med at bestemmel som er eier og driver av MS Telemarken, sier i sen i manøvreringsreglementet om minste sin uttalelse til de respektive båtforeninger, at vannføring på 75 m3/s ikke er mulig å etterleve en reduksjon av vannstanden kan skape store i vannfattige år. problemer for MS Telemarken sin chartertra fikk til og fra Notodden, og får full støtte fra sin I søknaden foreslås det å endre punkt 1: kaptein på MS Telemarken, som påpeker de al Ved manøvrering av Tinnsjøen skal has for lerede eksisterende problemer med Bråfjorden. øye at den naturlige flomvannføringen ikke for økes. For øvrig skal tappingen skje etter kraft Ankepunkt 2 verkenes behov. Tappingen skal dog ikke være mindre enn 45 m3/s. Naturreservatene i Heddalsvannet, Sauarelva De andre store elvene som munner ut i og Norsjø kan bli skadelidende dersom vann hovedvassdraget (Eidselva, Bøelva og Heddøla) standen synker. Dette er fredede områder som har om sommeren redusert vannføring som føl er svært sårbare, og vi savner en utredning om ge av regulering. En endring av vannføringen i hvilke konsekvenser dette vil kunne få for de Tinnåa om sommeren vil gi negativ virkning i el gjeldene områder. vene nedstrøms Heddalsvannet og Norsjø. Ankepunkt 3 Grunneierne i den lakseførende delen av vassdraget, fra Frierfjorden i syd til Tinnåa og Sluseterskelen i Løveid har en dybde 2,5 meter Heddøla i nord, mener denne manøvreringsend ved normal vannstand. MS Victoria har en sei ringen vil få betydning for oppgang av laks og lingsdybde på 2,4 meter. Dette betyr at dersom sjøørret. Vi mener redusert sommervannføring Norsjø mister 10-15 cm. av sin normale vann vil medføre seinere oppgang av androme lakse stand, vil kanalbåten MS Victoria ikke kunne fisk. Seinere oppgang kan medføre dårligere fis passere slusene i Løveid. ketilbud til allmennheten, reduserte fiskekort Da vi vet at svært mange kommuner i Vest- inntekter for grunneierne og mindre gyteaktivi Telemark til en viss grad har sine inntekter fra tet som medfører lavere produksjon av laks. nettopp båtturisme, vil dette få langt større kon Grunneierlagene langs vassdraget represente sekvenser enn man i utgangspunktet kunne an rer ca. 800 rettighetshavere. ta. Vi bør vel også ta med hvilken betydning No Vi mener at minstevannføringen i Tinnelva todden Bluesfestival har for Notodden. Ca. 200 3 fortsatt bør være 75 m /s. Men at ØTB innvilges båter ankommer Notodden under Notodden periodevis fritak for kravet i vannfattige år. Bluesfestival, noe som utgjør en omsetning for Dersom ØTB mot formodning tillates min Notodden på ca. kr 2.000.000.- (200 båter x 3 gj.snitt på 5 personer pr. båt = 1000 personer, stevannføring på 45 m /s, ser vi på det som en som legger igjen kr 2000: i blueshelga.) (Cam selvfølge at det tilknyttes konsesjonsvilkår utar ping, mat, drikke, billetter osv.). Mer enn 200 beidet av Direktoratet for naturforvaltning. småbåter besøker Notodden i turistsesongen. I Kompensasjonstiltak og undersøkelser må tillegg kommer alle båter i vassdraget som be knyttes til eventuelle vilkår.” nytter vannveien både på ukedager og i helge ne. I tillegg til dette har vi Fellesfløtingen som Helge og Sissel Nisi har i brev av 26.05.2003 sørger for tømmertransport mellom Notodden kommet med følgende uttalelse: og Skien. Dette forteller noe om hvor viktig vassdraget er for berørte kommuner. ”Som grunneiere på østsiden av Tinnelva fra dammen og nedover tillater vi oss å komme Konklusjon med en del synspunkter i forbindelse med søk Da det ikke foreligger en fullstendig konsekven naden fra Øst-Telemarkens brukseierforening sanalyse om virkningen av redusert vannføring om en reduksjon av minstevannføringen i Tin i Tinnelva, vil båtforeningene i vassdraget, samt nelva fra 75 m3/sek til 45 m3/sek. Norsjø Hotell AS, be om at konsesjonssøknaden Vårt bruk har forsøkt å tilpasse driftsforhold fra Øst-Telemark Brukseierforening inntil vide innen jord- og skogbruket etter de rammebetin re ikke behandles, før alle forhold omkring kon gelsene som er gitt fra myndighetenes side de sekvensene for vassdraget er utredet. Konse senere år. Således har vi forsøkt å bygge opp en kvensanalysen bør etter vår mening utføres på utleievirksomhet basert på utmarksressursene et uavhengig grunnlag. En hver reduksjon av bruket rår over. I Tinnelva disponerer vi attrak vannføringen vil øke problemene for vassdra tive fiskerettigheter, og dette er av de konkur get, noe som gir grunn til bekymring for fremti ransefordelene vi har satset meget på. Det er så dig satsing på båtturisme langs Telemarkskana ledes avgjørende for oss at elva forblir attraktiv len.” som sportsfiskeelv. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 153 Nr. 18
Slik minstevannføringen er i dag kan Tinnel Temperaturforholdene i elva vil ventelig va oppvise et økosystem som for store elver. også endre seg. Hvilke konsekvenser dette vil få Den gir rike muligheter for fiske og andre vann er ikke undersøkt. baserte aktiviteter som kanopadling og rafting. På bakgrunn av ovenstående ber vi om at Ifølge en tilstandsrapport som ble utarbeidet NVE fastsetter minstevannføringen i Tinnelva av Jan Heggenes og Svein Jakob Saltvelt i 1992 til 75 m3/sek også for fremtiden. var årsfangsten av ørret i Øvre Tinnelva på over Så vidt vi kan se er regulantens økonomiske 2000 kg. Beregningen var gjort på grunnlag av interesser sterkt nedtonet i søknaden. Søkna fangster tatt av 227 fiskere som var i elva seson den fokuserer kun på det moment at det kan gen 1992. De samme fiskerne hadde også gitt være vanskelig å etterkomme minstevannfe opplysninger som viste at de samlet oppholdt ringskravet et og annet år. På de 85 årene målin seg i elva i over 12000 timer gjennom året. Av de gene er gjort, er det kun 6 år som har vært så tør intervjuede fiskerne var 39 % fra nærområdet, re at tilsiget har vært for lite til å opprettholde 6 % var utlendinger, resten kom fra Grenland, kravet. At slikt kan skje er rene unntak som kan Buskerud, Oslo, Østfold og Vestfold. hensyntas i et reguleringsreglement som ikke Vi tar med dette for å vise elvas betydning må gi regulanten for vide fullmakter. som rekreasjonsområde ikke bare lokalt, men Samtidig ber vi NVE snarest opplyse om re for en svært stor del av Sør-Norge. Elva ligger gulanten i dette tilfellet er pliktig til å dekke våre sentralt i regionen, fremtrer relativt uberørt til eventuelle utgifter til juridisk bistand.” tross for regulering, og er meget lett tilgjenge lig. Slike kvaliteter må tas vare på. Ved en reduksjon av minstevannføringen til Søkers kommentarer til de innkomne uttalelsene: 45 m3/sek vil flere hundre dekar vanndekket areal forsvinne. De foto som er vedlagt søkna Øst-Telemarkens Brukseierforening har i brev av den danner et helt feil inntrykk av situasjonen 23.12.2003 kommet med følgende kommentarer til ved de to vannføringsalternativene. Slik bildene de innkomne uttalelsene: er tatt viser de nesten ingen forandringer på grunn av forskjellig lys, forskjellig avstand, og ”Under henvisning til Deres brev av 22. juli 2003 forskjellig standplass for opptak. Vi vil si det så med kopi av høringsuttalelsene til vår konse sterkt at de er direkte misvisende til fordel for den sjonssøknad av 13. februar 2003 vedr. ovenstå laveste vannføring. ende, vil ØTB bemerke følgende: De eneste bildene som er korrekte, er de som er tatt inn på konsekvensrapportens side 7 Ad. minstevannføringsnivå og viser forholdene like på nedsiden av Kirke 3 voll bru i Gransherad sentrum. Det omsøkte minimumsnivået (45 m /sek) er I tidsrommet siste fiskeriundersøkelse ble basert på vurderinger av det hydrologiske ob foretatt, laget vi en video for å vise forholdene servasjonsmaterialet for Tinnsjøen med oven korrekt ved de to minstevannføringsalternati forliggende nedbørfelt, samt vanndata i perio ver. den fra reguleringen i vassdraget ble påbegynt Denne videoen er sendt Fylkesmannen i Te (1880-årene) og frem til i dag. Som vi har frem lemark og kan utlånes derfra, ref. fiskeriforval holdt i søknaden, er pålegget ikke mulig å etter ter Finn Johansen. leve i vannfattige år, hvilket vi heller ikke har Vi tok dessuten en rekke foto som fulgte maktet. Gjennom hele reguleringsperioden på vårt brev av 6.9.2002 til NVE, Region Sør, Tøns over 100 år har vi i tørre år vært nødt til å gå un berg. der det pålagte vannføringsnivået. Eksempelvis Som det framgår av konsekvensrapporten kan nevnes at vi i årene 1991 og 1996 ble nødt til 3 for fisk ved redusert minstevannføring vil det bli å legge oss på et nivå rundt 50 m /sek i lengre betydelige reduksjoner i vanndekket areal. De perioder. største utslagene vil vi selvsagt få i de grunneste Vi vil også bemerke at gjeldende pålegg ge partier av elva, nemlig i den øvre del mellom nerelt ligger på et ekstremt høyt nivå relativt Tinnsjø og Årlifossdammen. Dette er områder sett. Med et minstevannføringspålegg (75 m3/ som gjennom årtier har vært blant de beste fis sek) som utgjør ca. 71 % av midlere årsavløp, fin keplassene i elva. Stille loner blir tørrlagte, små nes det i vårt land ikke noe manøvreringsregle stryk blir borte. Elva blir liggende som en smal ment som tilnærmelsvis foreskriver et så høyt streng i de dypeste deler av elveleiet. Det blir vannføringsnivå som Tinnsjøreglementet. Selv brede kantpartier uten vegetasjon som kan gi den omsøkte minstevannføringen på 45 m3/sek nedfall av næring til fisken. ligger på et høyt nivå relativt sett, og vil ikke Vi vil hevde at konsekvensene for fisk og an være mulig å etterleve uten tilgang på betydeli dre vannlevende arter blir meget store dersom ge reguleringsmagasiner. Til sammenligning de mister så vesentlige deler av sine naturlige nevnes at alminnelig lavvannføring ut av Tinn habitater. Antakelig vil vi også få en sterkere al sjøen ligger rundt 15 m³/s. gevekst på grunn av redusert dyp og vannhas Vi vil også bemerke at det heller ikke finnes tighet. Ørekyt vil antakelig favoriseres og bli en noen tungtveiende miljømessig begrunnelse for sterkere trussel mot ørretbestanden. å opprettholde et så høyt nivå på minstevannfø 154 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
ringen, jf. fagrapporten vedr. fisk (Universitetet var helt avgjørende for at vi lykkes med å fore i Oslo, Zoologisk Museum) som følger søkna bygge flomskader i vassdraget. den. En forsvarlig ivaretagelse av flomdemp ningshensynet vil etter vår oppfatning kunne Ad. Tinnsjøens betydning som flomdempnings ivaretas ved at det i utformingen av manøvre magasin ringsreglementet tas høyde for de muligheter Som det fremgår av søknaden representerer som er knyttet til overvåkning og prognosering. Tinnsjøen et viktig magasin i flomdempningsøy Så vidt vi har forstått, er det denne erkjennelsen emed for hele Skiensvassdraget og især for øs og dette ressonnement som er bakgrunnen for tre del av vassdraget. at det i vilkårene vedr. ny reguleringskonsesjon Den omsøkte endring av minstevannfø for Numedalslågen er inntatt bestemmelser om ringspålegget vil ikke innebære nevneverdige bruk av prognoseverktøy for å redusere flom endringer i manøvreringen av Tinnsjøen. Denne skader, jf. St.prp. nr. 37 (2000-2001) og Innst.S. vil i store trekk bli som tidligere, og følge det tra nr. 179 (2000-2001). Etter ØTBs oppfatning bør disjonelle mønsteret for reguleringsmagasiner. eventuelle manøvreringsbestemmelser i Tinn Den omsøkte endring vil heller ikke endre Tinn sjøreglementet for ivaretagelse av flomdemp sjøens betydning som flomdempningsmagasin. ningshensynet, utformes på tilsvarende måte. ØTB vil bemerke at behovet for dempnings Bestemmelser om bruk av prognose- og simule magasin er lavere i dag enn tidligere. Gjennom ringsmodeller i flomdempningsøyemed er for de siste 10-15 år har det skjedd en utvikling på øvrig også i samsvar med Flomtiltaksutvalgets flere områder som innebærer at vi i dag kan anbefalinger for å redusere flomskader, jf. NOU håndtere en flomsituasjon i Skiensvassdraget 1996:16 og St. meld. nr. 42 (1996-97) vedr. tiltak bedre enn tidligere. Dette skyldes bl.a. at vi i mot flom. dag har: For at vi best mulig skal kunne ivareta flom dempningshensynet i vassdraget, er det etter – bedre system for overvåkning av vannsitua ØTBs oppfatning viktig at vi har størst mulig sjonen i vassdraget (automatiske målesta manøvreringsfrihet og færrest mulige restrik sjoner for vannstander, vannføringer, ned sjoner. For å illustrere viktigheten av manøvre bør, temperatur, vindretning m.m.) ringsfrihet vil vi vise til erfaringene fra vårflom – bedre temperatur- og nedbørprognoser men 1995. Som følge av at Tinnsjøreglementet (prognoser for 10 døgn fremover) ikke inneholdt fyllingskrav, maktet vi før vår – bedre simuleringsverktøy (bl.a. HBV-mo- flommen satte inn (26. mai 1995) å etablere et deller) buffermagasin i Tinnsjøen, tilsvarende over – bedre beredskapsplaner (både hver regu 80 % av Tinnsjøens magasinvolum. Dette viste lant + felles beredskapsplan for samtlige re seg i ettertid å være av avgjørende betydning gulanter i Skiensvassdraget) for at det ikke oppstod flomskader rundt Hed – bedre rutiner for myndighetskontakt (bl.a. dalsvatn. Simuleringer i ettertid viste at flom avtale med NVE vedr. flomovervåking, flom stigningen i Heddalsvatn uten denne flom varsling og flomberedskap) dempningseffekten i Tinnsjøen ville ha steget til et nivå som ville ha medført betydelige mate Ved magasindisposisjonene i ØTBs regule rielle skader. ringsområder har vi gjennom de siste 10-årene Gjennom ØTBs beredskapsplan er flom gjort utstrakt bruk av de foreliggende flom dempningshensynet tillagt avgjørende vekt. Li dempningsmuligheter i Tinnsjøen. Eksempelvis keledes er også flomdempningshensynet tillagt har vi i vannrike år med høy fylling i fjellmagasi avgjørende vekt i de øvrige beredskapsplaner nene (Møsvatn, Mårvatn, Kalhovdfjorden/ for regulantene i Skiensvassdraget, herunder Strengen (900-1100 meters nivå)) etablert så den felles beredskapsplan for regulantene i Ski store buffermagasin i Tinnsjøen (190 meters ni ensvassdraget. Beredskapsplanene er også i vå) som tilrådelig, nettopp for å ta høyde for sto tråd med myndighetenes intensjoner for ivareta re flomtilsig. gelse av flomdempningshensynet, jf. NOU Generelt bemerkes at bruk av lavlandsma 1996:16 og St. meld. nr. 42 (1996-97) vedr. tiltak gasiner i flomdempningsøyemed er et viktig ele mot flom. ment i beredskapsmessig henseende, hvilket Vi kan ikke se at en særskilt utredning av også regulantene i Skiensvassdraget har tatt Tinnsjøens betydning som flomdempningsma konsekvensene av, bl.a. i regulantenes felles be gasin i forhold til sårbare områder ved Heddals redskapsplan. Bevisst bruk av lavlandsmagasi vatn, som foreslått av Notodden kommune, kan ner har da også i praksis vist seg å være av av frembringe generelle konklusjoner av betyd gjørende betydning for forebyggelse av flom ning for håndtering av flomsituasjoner. Dette skader. Dette ble senest synliggjort under skyldes at alle flommer er forskjellige. Følgelig flommen i Skiensvassdraget høsten 2000 hvor må alle flommer vurderes ut fra de spesielle for flomdempningseffekten i vassdragets lavlands hold som kjennetegner situasjonen, og hen magasiner (Tinnsjøen, Heddalsvatn, Norsjø, siktsmessige flomforbyggende tiltak må vurde Seljordsvatn, Bandak/Kviteseidvatn/Flåvatn) res i hvert enkelt tilfelle. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 155 Nr. 18
Ad. seilingsforholdene i Sauarelva (mellom Ad. hastighet av vannføringsendringer i Heddalsvatn og Norsjø) Tinnelva Ved ØTBs brev av 14. mars 1997 ble Berdal I henhold til søknadens forutsetninger vil has Strømme engasjert til å gjennomføre oppmålin tigheten av vannføringsendringene i Tinnelva ger og vannlinjeberegninger i Sauarelva mellom være i samsvar med anbefalingene i fiskerappor Heddalsvatn og Nordsjø. Foranledningen for ten fra Universitetet i Oslo, Zoologisk Museum. oppdraget var ØTBs ønske om å få vurdert aktu elle mudringstiltak for å øke avløpskapasiteten Ad. rasfare i Sauarelva fra Heddalsvatn. I Berdal Strømmes rapport Som kjent øker rasfaren i fuktige værperioder, Vannlinjeberegninger i elva Saua av januar 1998, karakterisert av høy grunnvannstand og høye jf. vedlegg, er gjennomført beregninger som vannføringer i Sauarelva. De perioder hvor det bl.a. viser sammenhengen mellom vannførin er aktuelt å benytte seg av den omsøkte vannfø gen i Sauarelva og vannstandene i Heddalsvatn ringen (45 m3/sek), er derimot i hovedsak i tør og Norsjø. Beregningene viser at vannstanden i re værperioder, karakterisert av lav grunnvann Norsjø har stor betydning for vannstanden i stand og lave vannføringer i Sauarelva. I disse Heddalsvatn, og at denne betydningen øker periodene er rasfaren generelt lavere. med avtagende vannføringer. Normal sommervannstand i Heddalsvatn Ad. erosjonforholdene i Tinnelva ligger på ca. kt. 15,70. Vannstanden i Norsjø hol des tilnærmet konstant på kt. 15,30, hovedsaklig På bakgrunn av de sakkyndige fagvurderinger av hensyn til de nedenforliggende kraftverk. vedr. erosjonsforholdene i Tinnelva, som vi For å synliggjøre konsekvensene av redu kjenner til, er det ikke grunn til å forvente nev sert vannføring i Sauarelva er vedlagt tabeller neverdig økt erosjonsomfang som følge av den som viser vannføringene ved Norsjø’s utløp omsøkte vannføringsreduksjon, jf. NIVA-rap- (Skotfoss), samt vannstandene i Heddalsvatn og port O-99223 vedr. ny reguleringsdam for Tinn Norsjø i perioder av årene 1991 og 1996 hvor sjøen. vannføringene ved Kirkvoll (Tinnelva) lå rundt 50 m3/sek. Som det fremgår av vedlagte vannda Ad. vannforsyningsinteresser langs Tinnelva ta, innebærer redusert vannføring i Sauarelva at ØTB er i det alt vesentligste kjent med eksiste vannstandsforskjellen mellom Heddalsvatn og rende vannuttak langs Tinnelva. I tidligere lang Norsjø endres marginalt, dvs. fra ca. 40 cm i en varige tørrværsperioder, hvor vannføringen i normalsituasjon til ca. 30 cm i et ekstremt tørrår. Tinnelva har ligget i nærheten av det omsøkte For båttrafikken vil dette bety en tilsvarende re vannføringsnivået, har det i beskjeden grad opp duksjon i Sauarelvas vanndybde, dvs. maksimalt stått problemer med eksisterende vanninntak. I rundt 10 cm. Riktig nok har vi ikke nøyaktige den utstrekning den omsøkte vannføringsend data på vannføringene i Sauarelva, men disse vil ring vil skape problemer for eksisterende vann ligge et sted mellom vannføringene ved Kirkvoll inntak, forutsetter ØTB som hovedregel at pro (Tinnelva) og Norsjø’s utløp (Skotfoss). blemene løses i minnelighet. Alternativt forut De observerte data bekrefter således kon settes problemene løst gjennom skjønnsinstitut klusjonen fra Berdal Strømmes ovennevnte rap tet. port om at vannstanden i Norsjø, som holdes til nærmet konstant hele året, begrenser vanndyb Ad. behov for ytterligere undersøkelser dereduksjonen i Sauarelva til et minimum i tørre Etter ØTBs oppfatning vil det ikke være behov år. ØTB er for øvrig heller ikke kjent med at de for ytterligere undersøkelser for å kunne vurde lave vannføringene i Sauarelva i 1991 og 1996 re søknadens konsekvenser for de allmenne in medførte nevneverdige problemer for båttrafik teresser, jf. vannressurslovens § 8. Vi har imid ken i vassdraget. lertid ingen innvendinger til at det i en tillatelse På bakgrunn av vedlagte vanndata og med i henhold til søknaden, inntas påleggshjemler henvisning til konklusjonene fra Berdal Strøm som i dag er vanlige ved nye reguleringskonse mes rapport vil den omsøkte vannføringsreduk sjoner, jf. høringsuttalelser fra Fylkesmannen i sjonen etter vår oppfatning ikke ha nevneverdi Telemark og Direktoratet for naturforvaltning.” ge konsekvenser for seilingsforholdene i Sauar elva. Norges vassdrags- og energidirektorats merknader Innledning Ad. seilingsforholdene for fergene på Tinnsjøen Søker Da den omsøkte minstevannføringsreduksjo nen ikke vil påvirke manøvreringen i Tinnsjøen Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) er en i større grad, vil heller ikke seilingsforholdene forening av kraftverkseiere i østre del av Skiens for Tinnsjøferga påvirkes, herunder også slipp vassdraget og har ansvaret for reguleringen av og kaiforholdene i den aktuelle seilingsseson Tinnsjøen, Møsvatn, Mårvatn, Kalhovdfjorden/ gen. Strengen og Grottevatn. ØTBs eiere er Norsk 156 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Hydro AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Kraft AS, noen som Sauarelva eller Sauheradelva) til Nordsjø Tinfos A/S og Skien Kraftproduksjon AS. en som er regulert 3 m og videre gjennom Skiensel va og ut i Skiensfjorden. Nedenfor Tinne kommer Sakens bakgrunn også delvassdragene, Hjartdal-/Tuddalvasdraget, Tinnsjøen ligger i Tinn og Notodden kommuner og Bø-/Seljordvassdraget og Tokke-/Vinjevassdraget tilhører Tinnvassdraget som utgjør østre del av Ski inn. Alle disse er sterkt regulert. ensvassdraget. Vassdraget har sitt utspring på Har dangervidda og strekker seg fra vannskillet ved Søknaden Langfjellene i vest til vannskillet mot Numedalslå ØTB har søkt om at ordlyden i post 1 i gjeldende re gen i øst. Fra Tinnsjøen drenerer avløpet til Hed glement endres til: dalsvatn gjennom Tinne. Tinne benevnes av noen som Tinnelva eller Tinnåa. ”Ved manøvreringen av Tinnsjøen skal has for Tinnsjøen har vært regulert i to trinn. Første re øye at den, naturlige flomvannføringen ikke for gulering ble etablert på slutten av 1880-årene. Nå økes. For øvrig skal tappingen skje etter kraft verkenes behov. Tappingen skal dog ikke være værende regulering er på 4 m (3,78 m oppdemming 3 og 0,22 m senking) med et magasinvolum på 204 mindre enn 45 m /s.” mill. m3 og ble etablert etter en konsesjon av Dette vil si at minste vannføring ut av Tinnsjøen re 18.07.1906 gitt i medhold av vassdragsloven av duseres fra 75 m3/s som nå til 45 m3/s, og at kravet 1887. Manøvreringsreglementet ble fastsatt om jevn tapping med det formål at magasinet skal 08.09.1908. være nedtappet ved vårflommens begynnelse, er Post 1 i manøvreringsreglementet lyder: stattes med at tappingen kan skje etter kraftverke nes behov. ”Uttapning av vand fra Tinnsjø skal foregaa saa jevnt som mulig aaret rundt og med minst 75 m3 pr. sek, og anordnes med det formaal for øie at Tiltakets virkninger beholdningen er uttappet ved vaarflommens Fordeler komme.” – Det blir mulig for regulanten å overholde ma Tilsiget kan variere mye. I 1996 var tilsiget i gjen nøvreringsreglementet, nomsnitt 63,3 m3/s og i 2000 var det 147,5 m3/s. I pe – det blir lettere å fylle opp de ovenforliggende rioden 1917-2002 var årlig tilsig til Tinnsjøen gjen magasinene og nomsnittlig 105 m3/s. – Tinne får mer naturlige variasjoner i vannførin 3 gen. En vannføring på 75 m /s utgjør ca. 71 % av gjen nomsnittlig årlig tilsig til Tinnsjøen. En slik minste Skader og ulemper vannføring lar seg derfor ikke overholde i vannfatti ge år. Bestemmelsen kan også komme i konflikt – Tinne kan få større og hyppigere variasjoner i med fyllingskravet i manøvreringsreglementet for vannføringen og Møsvatn. – det kan bli større variasjon i størrelsen på vann NVE har registrerte vannføringstall for Tinne til dekt areal. bake til 1905. Ved en gjennomgang av disse ser vi at det er registrert vannføringer ned mot 45 -50 m3/s NVEs kommentarer og vurderinger av søknaden jevnlig uten at NVE har mottatt klager. Det er først Vurdering av andre de senere årene at NVE har begynt å følge opp re gistreringene med tanke på regelbrudd. Dette har Høringsuttalelsene til søknaden er referert foran. ført til at denne saken er blitt sterkt aktualisert. NVE sendte ikke saken på høring til Tinn og Vinje fordi vi antok at endringsforslaget i hovedsak påvir Eksisterende forhold i vassdraget ket forholdene i Tinne. De to kommunene mener de også skulle ha fått den til høring ettersom den om Tinnsjøens nedbørfelt er 3826 km2. Ovenfor Tinnsjø søkte endringen kan påvirke oppfyllingen av maga en er etablert magasiner i Møsvatn (1064 mill. m3), sinene som ligger i deres kommune. Søknaden har Mårvatn (321 mill. m3), Kalhovd/Strengen (256 vært kunngjort i aviser som også er alminnelig lest i mill. m3) og Grottevatn (3 mill. m3). Magasinprosen de to kommunene. Videre har de to kommunene ten ved Tinnsjøens utløp er 55,2. fått søknaden i ettertid og de har kommet med kom Tinnsjømagasinet med ovenforliggende magasi mentarer. ner utnyttes i kraftstasjonene Årlifoss, Grønvollfoss, Nedenfor gis en oppsummering av hovedkon Svælgfos, Tinfos, Skotfos og Skiensbrukene som klusjonene i de innkomne uttalelsene. har en samlet årlig produksjon på 1251 GWh. Notodden kommune mener NVE må sørge for å Tinne renner ut i Heddalsvatn som er uregulert. utrede hva som kan være høyest praktisk gjennom Videre går vannet gjennom Saua (benevnes også av førbar minstevannføring før endelig vedtak fattes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 157 Nr. 18
Kommunen vil anbefale en reduksjon ned til dette for de andre deler av vassdraget som berøres. Fyl nivået og at reduksjonen bare skjer i tørre perioder. kesmannen finner det også naturlig at en så vidt stor Videre stiller kommunen krav om en del utrednin endring av reglementet medfører at en inntar stan ger, så som: Tinnsjøens muligheter som flomdem dard konsesjonsvilkår i manøvreringsreglementet, pingsmagasin, seilingsforholdene ved utløpet av og at dette gir mulighet for pålegg i hele den berørte Heddalsvatn, rasfaren i Saua og konsekvensene for vannstrengen. vannverkene langs elva. Kommunen mener at det Fylkesmannen slutter seg for øvrig til Notodden også må tas inn i manøvreringsreglementet bestem kommunes forbehold angående flomsikkerhet og melser om flomdemping, at ambisjonene om mest rasfaren i Saua. mulig jevn vannføring må beholdes og at rapport om Telemark fylkeskommune, Regionaletaten kan vannføringen sendes til kommunen en gang i måne ikke se at den omsøkte endringen vil få konsekven den. Videre må det inneholde bestemmelser for å si ser for automatisk fredete kulturminner eller nyere kre seilingsforholdene og for å sikre at tinnsjøferjen tids kulturminner, men presiserer at det er viktig at har brukbare forhold. manøvreringen ikke skaper problemer for Tele Vinje kommune rår sterkt til at søknaden blir markkanalens virksomhet med slusing av båter og imøtekommet. Det vises spesielt til at størrelsen på tømmer. minstevannføringen ut av Tinnsjøen får direkte kon Direktoratet for naturforvaltning mener betydeli sekvenser for manøvreringen av Møsvatn, særlig i ge endringer i manøvreringsreglementet ikke bør nedbørsfattige år. I tillegg til miljøkonsekvenser fø gjennomføres uten at det foretas en gjennomgang rer dette også til praktiske problem for befolknin av hele konsesjonen og konsesjonsvilkårene. For å gen rundt magasinet. Sommeren 2004 har det vært imøtekomme ØTBs ønske om et manøvreringsreg spesielt lav vannstand i Møsvatn. lement de kan oppfylle også i tørre år, mener DN Tinn kommune viser til at kommunens økonomi primært at reglementets post 1 kan gis et tillegg er sterk knyttet til kraftproduksjonen i Måna. Kom som beskriver situasjoner hvor slipping av mindre munen er derfor interessert i at Møsvatn blir ma enn 75 m3/s er mulig. Før en vurderer en vesentlig nøvrert optimalt uavhengig av vannføringen ned endring av minstevannføringskravet må virkninge strøms Tinnsjø. Det pekes også på at både allmenn heten og grunneierne blir påvirket av vannstanden i ne av endringer for alle brukerinteresser i vassdra Tinnsjø og det har vært uklarheter omkring regule get bli tilstrekkelig utredet. ringsgrensene. Videre er det et ønske fra lokalbe Manøvreringsreglementet må etter DNs me folkningen om at det blir etablert et målepunkt i ning inneholde presise bestemmelser om hvordan nordenden av magasinet. vann skal slippes fra Tinnsjøen. Kortsiktige og ras Fylkesmannen i Telemark konkluderer med at ke svingninger i vannføring ut av Tinnsjøen vil nep dokumentasjonen viser at det har vært direkte umu pe være forenelig med brukerinteressene i vassdra lig å etterleve bestemmelsen om minstevannføring i get. En forutsetning for å endre manøvreringsregle vannfattige år. Det synes imidlertid ikke riktig at de mentet må være at standardvilkår for naturforvalt aller mest vannfattige årene skal være bestemmen ning tas inn i konsesjonen. de for hva som skal være minstevannføring i norma NJFF Telemark mener søknaden er uproblema le og nedbørrike år. Ut fra dokumentasjonen antar tisk i forhold til fisk i Tinne. Det stilles imidlertid et fylkesmannen det skulle være mulig å holde en stort spørsmålstegn ved effekten av redusert vann vannføring på mer enn 60 m3/s og anbefaler dette føring på utvikling av ørekyte og mener dette bør som minste vannføring ut av Tinnsjøen. undersøkes nærmere før ev. endring blir vedtatt. Ut fra hensyn til fisk og bruk av elva til friluftsliv Foreningen viser til det arbeidet som pågår for å be saktiviteter må reguleringshastigheten være lang dre oppgangsforholdene for laks. Dette vil etablere som. Det må også tas hensyn til årstiden når tillatt et konkurranseforhold mellom lakse- og ørretyngel hastighet for reduksjon av vannføring skal fastset også i Tinne og en reduksjon av vannføringen som tes. Det bør fortsatt stå i reglementet at vannførin omsøkt om sommeren kan påvirke den strekningen gen skal være så jevn som mulig og en endring på fra Skien til oppstrøms Skotfoss som er mest kritisk inntil 30 centimeter i døgnet bør normalt være mer for lakseoppgang. Foreningen forutsetter at før ved enn tilstrekkelig, spesielt i sommerperioden. I for tak fattes må søker pålegges en nærmere faglig un bindelse med flomavledning og forebygging av flom dersøkelse av den betydning omsøkt tiltak vil ha for vil det være naturlig å se bort fra kravet om langsom vassdragets framtid som laksevassdrag og foreslår manøvrering av vannføringen ut over anbefalingene at dette kan gjøres i sammenheng med de ytterlige i de fiskebiologiske undersøkelsene. re undersøkelser foreningen har bedt om i forbin Fylkesmannen regner med at den omsøkte end delse med konsekvenser for konkurranseforholdet ringen kan føre til endret bruk av de ovenforliggen mellom nyttbare fiskearter og ørekyte, samt forhold de magasinene. Det ville derfor ha vært rimelig at vedrørende økt begroing som følge av den reduser det ble utredet hvor stor virkning endringen vil få te vannføringen. 158 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
Nedre Tinnsjå Utmarkslag mener lavere minste uten andre vilkår enn at det skulle manøvreres etter vannføring bare kan tillates i tørre perioder når til et reglement fastsatt av kongen, samt noen bestem sig fra øvre deler av vassdraget ikke gir tilstrekkelig melser om erstatninger. tilsig til Tinnsjøen. Det pekes på at en reduksjon i Manøvreringsreglementet ble fastsatt ved minste vannføring kan komme i konflikt med fis kgl.res. 08.09.1908 og dette kan endres i medhold av kens vandringsmuligheter i fisketrappen i den nye reglementets post 5. Dersom det skulle settes nye dammen. Utmarkslaget er bekymret for utviklingen vilkår ut over det som naturlig hører hjemme i et av ørekyt og at lavere vannhastighet kan gi sterkere manøvreringsreglement, måtte reguleringen inn algevekst. kalles til konsesjonsbehandling i medhold av vann Videre viser laget til at salg av fiskekort er lagets ressursloven § 66 tredje ledd. Ifølge lovteksten kan største inntektskilde og at Tinne blir brukt til vann det gjøres i særlige tilfeller. I kommentarene til pa forsyning til enkelthusholdninger, private vannverk ragrafen vil særlige tilfeller være når det foreligger og vannverk for Notodden. sterke miljømessige hensyn. NVE kan ikke se at det Notodden motorbåtforening samt Norsjø Hotell foreligger slike hensyn. Bl.a. er Tinnsjøen også in AS ber om at søknaden ikke behandles før alle for fluert av konsesjonene for regulering av Møsvatn, hold omkring konsekvensene er utredet. En hver samt Mår og Gøyst. Vilkårene for disse konsesjo reduksjon av vannføringen vil øke problemene i nen vil også ha virkninger i Tinnsjøen, bl.a. forelig vassdraget, noe som gir grunn til bekymring for ger det pålegg om utsetting av fisk i Tinnsjøen. Selv fremtidig satsing på båtturismen langs Telemarks om ØTB skriver i kommentarene til uttalelsene at kanalen. Ankepunktene er at en redusert vannfø foreningen ikke har noen innvendinger mot at det ring kan føre til oppblomstring av algevekster, det fastsettes påleggshjemler, mener NVE at behovet kan oppstå rasproblemer, det kan oppstå problemer ikke er tilstrekkelig til at det i denne saken kan set for MS Telemarken sin chartertrafikk til og fra No tes vilkår ut over det som er knyttet til de omsøkte todden, naturreservatene kan bli skadelidende og endringene av manøvreringsreglementet. MS Viktoria kan få problemer med å passere sluse ne i Løveid. Vannføringen i Tinne Driftsplanprosjektet for laks og sjøørret i Skiens vassdraget mener minstevannføringen fortsatt bør Alle som har uttalt seg innser at en minstevannfø 3 være 75 m3/s, men at ØTB kan innvilges periodevi ring på 75 m /s ikke alltid kan overholdes. De fleste se fritak for kravet i vannfattige år. Dersom det mot går imidlertid i mot at kravet settes ned til 45 m3/s formodning tillates en minstevannføring på 45 m3/s uten videre. Blant annet mener Notodden kommu ser prosjektet det som en selvfølge at det tilknyttes ne at det må utredes nærmere hva som er høyeste konsesjonsvilkår utarbeidet av DN. Det vises til at praktisk gjennomførbare minstevannføring, dessu grunneierne i den lakseførende delen av vassdraget ten må reduksjon bare skje i tørre perioder. Fylkes mener endringen vil få betydning for oppgang av mannen mener bl.a. at det bør være mulig å opprett laks og sjøørret ved at redusert sommervannføring holde en vannføring på 60 m3/s og anbefaler dette, vil føre til senere oppgang av fisk. NJFF mener at en reduksjon som omsøkt vil være Helge og Sissel Nisi, som er grunneiere på østsi uproblematisk i forhold til fisk i Tinne, men stiller den av Tinne fra dammen og et stykke nedover, ber spørsmålstegn til utvikling av ørekyte. Andre mener om at det ikke gis tillatelse til redusert minstevann at minstevannføringen ikke må endres, men at ØTB føring. De disponerer fiskerettigheter og elva gir kan innvilges periodevise fritak for kravet i vannfat rike muligheter for fiske og andre vannbaserte akti tige år. DN mener bl.a. at post 1 heller bør gis et til viteter som kanopadling og rafting. De hevder at legg som beskriver situasjoner hvor slipping av min konsekvensene for fisk og andre vannlevende arter dre enn 75 m3/s er mulig. blir meget store dersom de mister så vesentlige de Forslagene om at vannføringen ikke bør settes ler av sine naturlige habitater. Antakelig vil det også lavere enn 60 m3/s, og at det ev. kan defineres situ bli en sterkere algevekst på grunn av redusert dyp asjoner der grensen kan avvikes, finner NVE lite og vannhastighet. Ørekyt vil antakelig favoriseres hensiktsmessig. Tilsigsstatistikken viser at snittet og bli en sterkere trussel mot ørretbestanden. for året har vært ned mot 70 m3/s flere ganger og i 1996 var det helt nede på 63,3 m3/s. Tilsiget kom NVEs vurdering mer imidlertid ikke jevnt over året. Til Tinnsjøen er DN krever gjennomgang av hele konsesjonen og det et relativt stort uregulert tilsig som kan komme konsesjonsvilkår og mener en forutsetning for å en som for eksempel høstflom slik det skjedde på Øst dre manøvreringsreglementet må være at standard landet i 2000. Dette kan ikke forutsees og lar seg vilkår for naturforvaltning tas inn i konsesjonen. ikke fordele over året. Det vil også være problema NVE vil bemerke at konsesjonen av 18.07.1906 tisk å fastsette situasjoner der en grense kan avvi ble gitt etter vassdragsloven av 1887, og gjelder ikke kes. For detaljerte tappebestemmelser kan være som konsesjon etter vannressursloven. Den ble gitt vanskelig å overholde. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 159 Nr. 18
Til spørsmålet om ørekyte vil NVE bemerke at nødvendig å tappe vann fra magasinene, som også lav vannføring kan føre til mer stillestående vann har hatt lite tilsig, med lave vannstander som resul som favoriserer ørekyte. På den annen side vil peri tat. Derfor har Vinje kommune kommet med en ut oder med lav vannføring veksle med perioder med talelse der kommunen støtter søknaden fra ØTB. høy vannføring, med sterkere strøm, som vil virke Størrelsen på minste vannføring kan bli et valg mel motsatt. Det er derfor liten grunn til å anta at denne lom høy vannføring i Tinne eller høyere vannstand i endringen vil ha noen nevneverdig betydning for ut ovenforliggende magasiner. Tidligere har ØTB pri bredelsen av ørekyte. Det samme gjelder faren for oritert oppfylling av magasinene ved å bryte minste begroing som flere nevner i sin uttalelse. Vi tror hel vannføringsbestemmelsen. Dersom regulanten ler ikke at ytterligere undersøkelser vil gi noen kla skulle pålegges å overholde minstevannføringen på re svar på dette. 75 m3/s ville det føre til endring i oppfylling av Møs NVE legger vekt på at en minste vannføring på vatn. NVE mener det med fordel kunne ha vært 45 m3/s fortsatt er meget høyt i forhold til en midle gjort beregninger på effekten av dette, men ser det re vannføring på 105 m3/s og en antatt alminnelig ikke som nødvendig for NVEs vurdering. lavvannføring på 15-20 m3/s. Beregninger viser at Det har også vært uttrykt bekymring for at den vannstanden ved Kirkevoll bro synker med ca. 30 omsøkte endringen kan føre til negative konsekven cm når vannføringen reduseres fra 75 m3/s til ser for vassdraget nedenfor Tinne. Det er bl.a. be 45 m3/s. Illustrasjonene viser også at elvebildet bare kymring for at det kan føre til redusert vannstand i reduseres moderat. Tinne er en viktig fiskeelv. Den Norsjø og problemer for Telemarkskanalen. NVE omsøkte endringen får neppe nevneverdig betyd finner grunn til å minne om at det ikke blir borte noe ning for verken fiskebestanden eller for utøvelse av vann fra vassdraget. At tilsiget fra Tinne reduseres i fiske. Videre vil NVE vise til at når minste vannfø perioder innebærer at det øker i andre perioder. 3 Dette vil utjevne seg sterk i Heddalsvatn. Heddals ring i sin tid ble satt så høyt som 75 m /s så var det vatn er ikke regulert, men både Heddalsvatn og ikke ut fra miljøhensyn, men av hensyn til bruksei Norsjø får også betydelige tilsig fra andre sterkt re erne og fløtingsinteressene. gulerte vassdrag. Norsjø er regulert og laveste Målinger viser at vannføringen ut av Tinnsjøen vannstanden blir bestemt av dammen ved Skotfoss har vært nede mot 45 m3/s relativt hyppig og at den 3 og det blir ingen endring i dette. På denne bakgrunn har vært under 75 m /s enkelte perioder hvert år de kan NVE ikke se at en reduksjon av minste vannfø siste 40 årene. Selv i 2000, som var et nedbørsrikt år ring som omsøkt kan medføre problemer for kanal 3 med tilsiget i snitt over året 147 m /s, var det vann båtene eller annen båttrafikk i kanalen. Hydro tar ut 3 føring under 75 m /s i til sammen 38 dager. Lavest inntil 10 m3/s til sine industrianlegg på Herøya og var det 20/6 da det ble registrert et døgnmiddel på Rafnes og har garantert en minimumsvannføring ut 3 56 m /s. Det kom store nedbørmengder på slutten av Norsjø på 40 m3/s. Dette innebærer at totaltilsi av året og høyeste døgnmiddel var 28/10 da det ble get til Norsjø må være større enn 50 m3/s. Mini 3 målt til 291 m /s. NVE mener på denne bakgrunn at mumstilførselen fra Heddøla, Bøelva og Eidselva, endringen i reglementet ikke vil medfører merk som også er sterkt regulert, er beregnet til å være bare endringer i vassdraget. Den omsøkte endrin ca. 10,5 m3/s. En minste vannføring ut av Tinnsjø på gen må derfor sies i stor grad å være en formalise 45 m3/s er tilstrekkelig til at vannføringskravet ut av ring av den praksis som har vært fulgt. Norsjø blir overholdt. NVE antar at virkningene i Heddalsvatn og nedover vil være helt marginale. På Konsekvenser for andre deler av vassdraget denne bakgrunn antar vi også at ev. oppgangsfor Fylkesmannen mener det ville ha vært rimelig at det hold for laks- og sjøørret, algevekst eller rasfare ble utredet hvor store virkninger endringen vil få for ikke blir nevneverdig påvirket eller at naturreserva de andre deler av vassdraget som berøres. NVE vil ter blir skadelidende. vise til at det trolig får lite virkning i andre deler av vassdraget. Grunnen er at vannføringen som nevnt Øvrige kommentarer 3 foran har vært nede mot 45 m /s relativt hyppig. Dagens reglement inneholder regler om at tapping En opprettholdelse av minstevannføringsbe av vann fra Tinnsjøen skal foregå så jevnt som mu stemmelsen på 75 m3/s og en strengere oppfølging lig, og med det formål at beholdningen skal være av den ville føre til endret oppfylling av de øvre ma nedtappet ved vårflommens begynnelse. ØTB har gasinene i tørrår. Det er først etter at NVE de senes søkt om at dette erstattes med at naturlig flomvann te årene har begynt å sette sterkere fokus på brudd føring ikke skal forøkes og for øvrig skal tappingen på reglementer, at ØTB har prøvd å overholde vann skje etter kraftverkenes behov. Med den nye dam slippingsbestemmelsene ut av Tinnsjøen. Dette har men er det mulig å endre vannføringen ut av Tinn sommeren 2004 gitt merkbare utslag. Lokaltilsiget sjøen mye raskere enn med den tidligere dammen. til Tinnsjøen har ikke vært stort nok til at minste Flere av de som har uttalt seg peker på dette og me vannføring kunne overholdes. Det har derfor vært ner at regelen om jevn tapping må opprettholdes. 160 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
NVE vil vise til at det i søknaden ikke er kommet det omhandler forhold som nå ivaretas av sikker noen begrunnelse for å ta vekk regelen om jevn tap hetsforskriftene. Videre mener vi post 2 i reglemen ping. Det sies at den omsøkte endringen ikke vil tet av 08.09.1906 kan tas ut. Dette omhandler avgi innebære større endringer i manøvreringen av velse av vann til fløting. Posten gjelder ”inntil vide Tinnsjøen. Dessuten legges det opp til at tappingen re” og fløting er opphørt i Tinne 1972. skal skje i henhold til anbefalingene i fiskerapporten I eldre reglement er reguleringsgrensene ikke som tilsier at vannføringsreduksjoner ned til 45 m3/s tatt inn. NVE foreslår at dette nå tas inn slik det er bare gjennomføres for lengre perioder med lang vanlig i nyere reglement. Da konsesjonen ble gitt som ned- og oppkjøringer. Raske vannføringsreduk ble reguleringsgrensene målt inn til hhv. sjoner kan medføre skader også ved større vannfø HRV: 191,20 og LRV: 187,20 og dette har siden vært ringer. På denne bakgrunn mener NVE at kravet brukt i alle sammenhenger. Dette har skapt forvir om jevn vannføring må opprettholdes. ring ettersom høyder nå refereres til et annet høyde Utmarkslaget har tatt opp spørsmål om konse system, jf. også uttalelsen fra Tinn kommune. ØTB kvenser for vannforsyning. Til dette vil NVE bemer har nå oppgitt høydene i SKs høydesystem (NN ke at dersom vannforsyningskilder blir skadeliden 1954). De opprinnelige høydene må gis et tillegg på de av reguleringen, er dette et forhold som må løses 42 cm. NVE foreslår at disse nye høydene nå tas inn mellom de berørte partene. i det nye reglementet. Dette medfører ingen fysisk endring av reguleringen. NVEs konklusjon Vannstanden i Tinnsjøen måles i sørenden av NVE anbefaler at minstevannføringen ut av Tinnsjø magasinet. Tinnsjøen er lang og smal noe som re en settes til 45 m3/s. Videre foreslår vi at reglene om sulterer i at vannstanden i nordenden av magasinet jevn vannføring over året opprettholdes og at søkers kan være litt høyere enn i sørenden ved dammen. ønske om at tapping for øvrig kan skje etter kraft Målinger har vist at forskjellen normalt vil være li verkeieres behov ikke tas inn. NVE foreslår på denne ten, mellom 0 og 5 cm, men i spesielle situasjoner bakgrunn at post 2 annet og tredje ledd i det nye regle kan den bli større. Ifølge Tinn kommune ønsker lo mentet får følgende ordlyd: kalbefolkningen at det også blir etablert et måle punkt i nordenden. Til dette vil vi opplyse at NVE, i ”Vannføringen ut av Tinnsjøen skal være minst forbindelse med det arbeidet som pågår med opp 45 m3/s. setting av informasjonsskilt, vil vurdere å pålegge For øvrig skal tappingen foregå så jevnt som mu ØTB å sette opp informasjonsskilt, ev. med en måle lig og med det formål for øye at magasinet er ned stav, også i nordenden av Tinnsjøen. Vi finner det tappet ved vårflommens begynnelse, men tilpasset imidlertid ikke hensiktsmessig å flytte det offisielle tilsigsforholdene.” målepunktet. NVE har foreslått tatt inn som post 3 i det nye Med ”så jevnt som mulig” mener NVE at vannfø reglementet bestemmelser om bl.a. hydrologiske ringen ikke skal varieres for hyppig, dvs. at typisk registreringer som mot forlangende sendes NVE. døgnregulering ikke er tillatt. Dette er forpliktelser som også følger av internfor Videre foreslår vi at reglementets øvrige poster til skriften og innebærer ikke noen nye forpliktelser. passes dagens standarder, noe som ikke innebærer NVE mottar regelmessig slike registreringer fra noen realitetsendring av reglementet. ØTB. Notodden kommune mener det må tas inn i reglementet bestemmelse om at konsesjonær sen NVEs kommentarer til manøvreringsreglementet der rapport om vannføringen til kommunen en gang NVE foreslår at reglementet fra 08.09.1908 bygges i måneden. NVE ser det ikke som hensiktsmessig å inn i dagens standard for manøvreringsreglement. sette så detaljerte vilkår. Vi viser for øvrig til at regu Vi kan ikke se at dette skulle innebære noen realitet lanter er pålagt å sette opp informasjonsskilt og sendring av reglementet. Den største tekstlige end etablere målesystemer som er slik konstruert og ringen er at post 3 i reglementet av 08.09.1906 tas ut. plassert slik at allmennheten lett kan se hva vann Dette er vilkår som vi anser for overflødig ettersom stand og vannføring er til en hver tid.
Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjøen i Tinn og Notodden kommuner, Telemark fylke (erstatter reglement gitt ved kgl.res. av 8. september 1908) 1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Tinnsjøen 187,84 191,62 187,62 3,78 0,22 4,00 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 161 Nr. 18
Høydene refererer seg til SKs høydesystem nøvreringsreglementet for Tinnsjøen som (NN 1954). Norges Vassdrags- og Energidirektorat har Reguleringsgrensene skal markeres med faste tilrådd i sin innstilling av 20.12.2005. og tydelige vannstandsmerker som det offentlige 2. Det bør også settes som vilkår for endringen godkjenner. i manøvreringsreglementet at Øst-Telemar- kens Brukseierforening pålegges å etablere et målepunkt for vannstanden i Tinnsjøen i 2. nordenden av vannet. Ved manøvreringen skal det has for øyet at vassdra 3. Det må også klarlegges hva som er korrekt gets naturlige flomvannføring nedenfor magasinene høyeste regulerte vannstand (HRV) og la og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. veste regulerte vannstand (LRV) i Tinnsjø Vannføringen ut av Tinnsjøen skal være minst en. 45 m3/s. 4. Kommunene ber også om at det utarbeides For øvrig skal tappingen foregå så jevnt som varslingssystemer ved ekstraordinær ned bør som kommunene kan nyttiggjøre seg mulig og med det formål for øye at magasinet er for å styrke sin beredskap ved ras/skred/ nedtappet ved vårflommens begynnelse, men tilpas flom.” set vannføringsforholdene. Notodden kommune viser i brev av 27.03.2006 til 3. Teknisk utvalg sitt vedtak i sak 12/06 som fasthol Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hindres der kommunestyrets tidligere høringsuttalelse i sa av is eller lignende og at reguleringsanleggene til ken. enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Telemark fylkeskommune har ikke avgitt hø manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det ringsuttalelse til NVEs innstilling. forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for 3. Departementets merknader lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu Innledning lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. Øst-Telemarkens Brukseierforening (ØTB) har 4. søkt om endring av manøvreringsreglementet for Tinnsjøen. Dammens manøvrering skal forestås av en av Kon ØTB er en forening av kraftverkseiere i østre gen utnevnt person og i overensstemmelse med for del av Skiensvassdraget og har ansvaret for regule anstående reglementariske bestemmelser. ringen av Tinnsjøen, Møsvatn, Mårvatn, Kalhovd- fjorden/Strengen og Grottevatn. ØTBs eiere er 5. Norsk Hydro AS, Statkraft Energi AS, Skagerak Viser det seg at slippingen etter dette reglementet Kraft AS, Tinfos A/S og Skien Kraftproduksjon AS. medfører skadelige virkninger av omfang for all Tinnsjøen ligger i Tinn og Notodden kommuner menne interesser, kan Kongen uten erstatning til og tilhører Tinnvassdraget som utgjør østre del av konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat Skiensvassdraget. Vassdraget har sitt utspring på te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Hardangervidda og strekker seg fra vannskillet ved de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Langfjellene i vest til vannskillet mot Numedalslå Forandringer i reglementet kan bare foretas av gen i øst. Fra Tinnsjøen drenerer avløpet til Hed Kongen etter at de interesserte har hatt anledning dalsvatn gjennom Tinne. Tinne benevnes også som til å uttale seg. Tinnelva eller Tinnåa. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet Tinnsjøen har vært regulert i to trinn. Den første avgjøres av Olje- og energidepartementet. reguleringen ble etablert på slutten av 1880-årene. Nåværende regulering er på 4 m (3,78 m oppdem 2. Høring ming og 0,22 m senking) med et magasinvolum på 3, Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn 204 mill. m og ble etablert etter en konsesjon av stilling på høring til Tinn kommune, Notodden kom 18.07.1906 gitt i medhold av vassdragsloven av mune og Telemark fylkeskommune, og har mottatt 1887. Manøvreringsreglementet som nå søkes en følgende høringsuttalelser: dret ble fastsatt 08.09.1908.
Tinn kommune har i brev av 03.04.2006 uttalt følgen Søknaden de: Det søkes om reduksjon av minstevannføringen ut av Tinnsjøen fra 75 til 45 m³/s, jf. pkt. 5 i manøvre ”Vedtak i Kommunestyret - 30.03.2006: ringsreglementet for Tinnsjø av 8. september 1908. 1. Tinn kommune anbefaler Olje- og Energide Manøvreringsreglementets punkt 1 søkes en partementet om å vedta de endringer i ma- dret som følger: 162 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 18
”Ved manøvreringen av Tinnsjøen skal has for i hele vannstrengen. Det vises særlig til NVEs vur øye at den naturlige flomvannføringen ikke for dering av adgangen til å innkalle reguleringen til økes. For øvrig skal tappingen skje etter kraft konsesjonsbehandling etter vannressursloven § 66 verkenes behov. Tappingen skal dog ikke være tredje ledd, som departementet slutter seg til. mindre enn 45 m³/s.” Flere av høringsinstansene har uttrykt bekym ring for hvordan en reduksjon i minstevannføringen Fordeler og ulemper ut av Tinnsjøen, vil påvirke utviklingen av ørekyte Fordelene ved den omsøkte endringen er i hoved og det fremtidige fiske i Tinne. Departementet viser sak at det blir mulig for regulanten å overholde ma på dette punktet til NVEs faglige vurderinger, og nøvreringsreglementet. Endringen vil også medfø kan ikke se at det er risiko av betydning for utbre re at det blir lettere å fylle opp de ovenforliggende delse av ørekyte. magasinene. I tillegg får Tinne mer naturlige varia Når det gjelder Tinn kommunes høringsuttalel sjoner i vannføringen. se vedrørende målepunkt for vannstanden i norden Ulempene ved endringene består i hovedsak i at den av vannet, viser departementet til NVEs kom Tinne kan få større og hyppigere variasjoner i vann mentar til manøvreringsreglementet, hvor det frem føringen, samt at det kan blir større variasjon i stør går at direktoratet vurderer å pålegge ØTB å oppret relsen på vanndekt areal. te en målestav i forbindelse med det arbeidet som pågår med oppsetting av informasjonsskilt. NVEs innstilling På bakgrunn av den dokumentasjonen som har NVE anbefaler at minstevannføringen ut av Tinnsjø kommet frem under NVEs behandling av søknaden, en settes til 45 m3/s. Videre foreslår NVE at reglene legger departementet til grunn at en reduksjon til 45 om jevn vannføring over året opprettholdes og at sø m3/s ikke vil få betydelige konsekvenser for de uli kers ønske om at tapping for øvrig kan skje etter ke brukerne og brukerinteressene i vassdraget. Må kraftverkeieres behov ikke tas inn. NVE foreslår på linger over vannføring underbygger at endringer i denne bakgrunn at post 2 annet og tredje ledd i det manøvreringsreglementet på de vilkår NVE har nye reglementet får følgende ordlyd: foreslått ikke vil medføre merkbare endringer i vassdraget. Departementet viser til at NVE har re ”Vannføringen ut av Tinnsjøen skal være minst gistrert vannføringer ned mot 45 m3/s i enkelte pe 45 m3/s. rioder hvert av de siste 40 årene. Den omsøkte end For øvrig skal tappingen foregå så jevnt som ringen må derfor sies å være en formalisering av mulig og med det formål for øye at magasinet er langvarig praksis. nedtappet ved vårflommens begynnelse, men tilpasset tilsigsforholdene.” Departementet viser til at vannføringen ble satt så høyt som 75 m3/s i sin tid av hensyn til brukseier Med ”så jevnt som mulig” mener NVE at vann ne og fløtingsinteressene og ikke ut fra miljøhen føringen ikke skal varieres for hyppig, dvs. at typisk syn. Fløtningen er for lengst opphørt. døgnregulering ikke er tillatt. Videre foreslår NVE Tinn kommune har bedt om at det utarbeides at reglementets øvrige poster tilpasses dagens stan varslingssystemer ved ekstraordinær nedbør for å darder, noe som ikke innebærer noen realitetsend styrke beredskapen ved ras/skred/flom. Departe ring av reglementet. mentet vil påpeke at et slikt tiltak ligger utenfor det som NVE og departementet kan ta stilling til i denne Olje- og energidepartementets vurdering saken. Departementet forutsetter at ØTB i samråd med NVEs flomvarslingstjeneste kan bistå kommu Departementet har merket seg at en rekke hørings nen i nødvendig grad for å styrke beredskapen på instanser påpeker at konsekvensene av reduksjon dette området. av vannføringen må utredes ytterligere før det kan fattes endelig vedtak. Departementet ser det slik at Avgjørende i konsesjonsspørsmål etter vass utredningsgrunnlaget er tilstrekkelig for behand dragsreguleringsloven er om fordelene ved tiltaket ling av endringen av manøvreringsreglementet som overstiger skader og ulemper for allmenne eller pri omsøkt. Departementet viser til at det er utarbeidet vate interesser, jf. vassdragsreguleringsloven § 8. en fagrapport om konsekvensene for fisk ved redu Ved avgjørelsen om manøvreringsreglementet skal sert minstevannføring. Det er foretatt fotodokumen endres, må den samme vurdering legges til grunn. tasjon av elvelandskapet ved någjeldende og om Olje- og energidepartementet anser at en reduk søkt vannføring. Det er dokumentert tilsigsmateria sjon på de vilkår som foreslått av NVE ikke vil få le fra 1917 frem til søknadstidspunktet. Departe nevneverdige konsekvenser for miljø og omgivelse mentet vil i denne sammenheng påpeke at det ikke ne. foreligger grunnlag for en gjennomgang av hele Olje- og energidepartementet tilrår at det fast konsesjonen med tilhørende konsesjonsvilkår eller settes nytt manøvreringsreglement for regulering for en samlet gjennomgang av konsesjoner og vilkår av Tinnsjøen i Tinn og Notodden kommuner på de Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 163 Nr. 18, 19 og 20 vilkår og med de forutsetninger som er foreslått av 20. Narvik Energi Holding AS NVE. Olje- og energidepartementet slutter seg for øv (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- rig til NVEs merknader. dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med omorganiseringen av NEAS-konsernet) Olje- og energidepartementet Olje- og energidepartementets samtykke 20. no vember 2006. tilrår: I Det fastsettes endret manøvreringsreglement for regulering av Tinnsjøen i Tinn og Notodden Det vises til Deres brev av 30. juni 2006, hvor det på kommuner i Telemark fylke i samsvar med Olje- og vegne av Narvik Energi Holding AS og Nordkraft energidepartementets foredrag av 17. november AS søkes om unntak fra konsesjonsplikt og for 2006. kjøpsrett i henhold til industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med omorganiseringen av NEAS-konsernet. Saken gjelder en planlagt omorganisering av NEAS-konsernet som innebærer at Narvik Energi 19. Narvik Energi Holding AS AS fusjoneres med sitt heleide datterselskap Nord kraft AS, med sistnevnte som overtagende selskap. (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for indi- Omorganiseringen innbærer at Nordkraft AS over rekte erverv av aksjer i AS Nordlandskraft) tar Narvik Energi AS’ konsesjonspliktige rettigheter Olje- og energidepartementets samtykke 20. no og at Narvik Energi Holding AS blir direkte eier av vember 2006. 100 prosent av aksjene i Nordkraft AS. Narvik Ener gi Holding AS vil etter fusjonen bytte navn til Narvik Det vises til Deres brev av 30. juni 2006, hvor det Energi AS. på vegne av Narvik Energi Holding AS søkes om Nordkraft AS’ erverv av vannfallrettigheter med konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 i for tilhørende konsesjoner og vilkår fra Narvik Energi bindelse med omorganiseringen av NEAS-konser- AS og Narvik Energi Holding AS’ påfølgende erverv net. Omorganiseringen medfører at Narvik Energi av eiendomsrett til 100 prosent av aksjene i Nord Holding AS gjennom sitt erverv av 100 prosent av kraft AS er konsesjonspliktige etter lov. 14. desem aksjene i Nordkraft AS indirekte erverver 50 pro ber 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap. I. sent av aksjene i AS Nordlandskraft. Etter fusjonen Narvik Energi Holding AS vil også gjennom sitt vil Narvik Energi Holding AS bytte navn til Narvik erverv av eiendomsrett til 100 prosent av aksjene i Energi AS. Nordkraft AS indirekte erverve 50 prosent av aksje Overdragelsen er konsesjonspliktig da AS ne i AS Nordlandskraft som eies av Nordkraft AS. Nordlandskraft innehar rettigheter som omfattes av Dette ervervet utløser konsesjonsplikt etter in lov av 16. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons dustrikonsesjonsloven § 36 første ledd, jf. annet loven) kap I. ledd. Departementet har i eget brev av dags dato I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før meddelt Narvik Energi Holding AS (Narvik Energi ste ledd, jf. annet ledd, og bemyndigelse gitt ved AS) slik konsesjon. kgl.res. av 20. desember 1996, gis Narvik Energi NEAS-konsernet vil etter fusjonen ha følgende Holding AS konsesjon for det indirekte ervervet av struktur: Narvik Energi AS (tidligere Narvik Energi 50 prosent av aksjene i AS Nordlandskraft som fu Holding AS) utgjør morselskapet i konsernet, og vil sjonen innebærer. Det settes ingen særskilte vilkår eie 100 prosent av aksjene i Nordkraft, 100 prosent for konsesjonen. av aksjene i Narvik Energi Eiendom AS, 51 prosent En gjør oppmerksom på at det i og med dette av aksjene i Narvik Energinett AS og 50 prosent av vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere aksjene i Kraftinor AS. Nordkraft AS vil på sin side meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. eie 8,71 prosent av Salten Kraftsamband AS, 50 pro sent av AS Nordlandskraft, 50 prosent av Nordkraft Vind AS, 50 prosent av Lofotkraft Vind AS, 50 pro sent av Vesterålskraft Vind AS og 40 prosent av Na turgass Nord AS.
II Narvik Energi Holding AS, Narvik Energi AS og Nordkraft AS har tidligere fått flere unntak av fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonse 164 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 20 sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energideparte kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er mentet forbeholdt seg i vedtakene å gjøre gjeldende til stede. statlig forkjøpsrett i den grad selskapene har fallret ______tigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett til å konsesjonsbehandle de rettighetene Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 som ved vedtakene ble unntatt fra konsesjonsbe om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien handling ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i dom mv. § 1 fjerde ledd, gis unntak fra konsesjons Narvik Energi Holding AS, Narvik Energi AS og plikt for Nordkraft AS’ erverv av konsesjonspliktige Nordkraft AS. vannfallrettigheter fra Narvik Energi AS og for Nar Olje- og energidepartementet kan ikke se at vik Energi Holding AS’ erverv av eiendomsrett til overdragelsene foranlediger bruk av den statlige 100 prosent av aksjene i Nordkraft AS som omsøkt. forkjøpsrett som staten betinget seg. Departemen Reguleringstillatelser tilknyttet de aktuelle vannfall tet kan heller ikke se at overdragelsene gjør det som overdras fra Narvik Energi AS til Nordkraft AS nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de ret som ledd i fusjonen, overdras i uendret form. Unnta tigheter som Narvik Energi Holding AS, Narvik ket omfatter også overføringer av andeler i ansvarli Energi AS og Nordkraft AS har fått fritatt fra konse ge selskaper, sameier og andre sammenslutninger sjonsbehandling ved tidligere vedtak. For så vidt med konsesjonspliktige vannfallrettigheter. gjelder Nordkraft AS’ erverv av 8,86 prosent av ak Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig sjene i Salten Kraftsamband AS, vises til eget brev aksjeoverdragelse i Narvik Energi AS og Nordkraft av dags dato. AS skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Depar tementet forbeholder seg samtidig retten til, ved en III hver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å Olje- og energidepartementet finner at det omsøkte konsesjonsbehandle de rettigheter selskapene ved ervervet er i tråd med de retningslinjer som er truk dette og tidligere vedtak har fått unntatt fra konse ket opp i Ot.prp.31 (1989-90) i forbindelse med fri sjonsbehandling etter industrikonsesjonsloven § 1 tak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri fjerde ledd. konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. I den grad selskapene har fallrettigheter som Olje- og energidepartementet skal gjennom in ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og holder departementet seg samtidig retten til å gjøre kontroll i forvaltningen av vannkraften. Departe gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse mentet er oppmerksom på at fremtidige salg av ak sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover sjer i selskaper som har fått unntak etter industri dragelse i selskapene. For konsederte fall forbehol konsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eier der staten seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett forholdene ikke lenger blir i samsvar med de for gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første hold som lå til grunn for å gi unntaket. ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er § 1 fjerde ledd vil det derfor bli satt som vilkår at tilstede. fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen Dersom selskapene senere overdrar andeler i tet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig ansvarlige selskaper, sameier eller andre sammen overdragelse av aksjer i selskapene, å konsesjons slutninger med konsesjonspliktige vannfallrettighe behandle overdragelsen av de rettigheter selskape ter, utløses konsesjonsplikt etter industrikonse ne har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam fjerde ledd. me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som I den grad selskapene har fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe Emisjon av aksjer i Narvik Energi AS og Nord holder departementet seg samtidig retten til å gjøre kraft AS vil bli behandlet på samme måte som aksje gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse overdragelse i forhold til de vilkår som departemen sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover tet har satt i forhold til aksjeoverdragelse i selskape dragelse i selskapene. For konsederte fall forbehol ne. der staten seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett Departementet ber om at konsesjonsdata over gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil- at konsesjonsregistrene blir ajourført. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 165 Nr. 21 og 22
21. Canica AS og Tvist 5 AS vassdraget, i tillegg til at det eksisterende kraftver ket i Jørpelandselva må fornyes. (Konsesjon for erverv av aksjer i Orkla ASA) I planendringssøknaden datert 10.09.2004 blir det skissert to alternative løsninger. Hovedalternati Olje- og energidepartementets samtykke 28. no vet innebærer å stenge eksisterende kraftstasjon, vember 2006. ”Jørpeland II”, og bruke vannet i en ny Jøssang kraftstasjon nede ved fjorden. En slik løsning vil ha Det vises til Deres brev av 4. oktober 2006, der en årlig produksjon på 103 GWh og en installert ef De på vegne av Canica AS og Tvist 5 AS søker om fekt på om lag 33 MW. Alternativt omsøkes et opp konsesjon i forbindelse med en økning av eierande rustningsalternativ som går ut på å erstatte eksiste len i Orkla ASA. rende kraftstasjon ”Jørpeland II” med en ny stasjon Styret i Orkla ASA samtykket den 29. september og utnytte det samme fallet. Denne løsningen vil ha 2006 til at Canica AS og Canica Investor AS, via sitt en årlig produksjon på 74 GWh og en installert ef heleide datterselskap Tvist 5 AS ervervet henholds fekt på om lag 21 MW. Opprustningsalternativet har vis 1.141.000 og 2.500.000 aksjer i Orkla ASA. Eier også et underalternativ, som går ut på å bygge et ek andelene etter aksjekjøpene er henholdsvis 17,40 stra utløp lengre ned og deretter å installere et agg prosent for Canica AS og 2,64 prosent for Tvist 5 AS, reat i hvert utløp. Det vil gi en årlig produksjon på 91 og den samlede eierandel i Orkla utgjør således GWh. 20,04 prosent av aksjekapitalen og 20,36 prosent av På bakgrunn av høringsuttalelsene og for å imø stemmene. tekomme disse kom søker frem til et tredje alterna Ervervene fra Canica AS og Tvist 5 AS skal kon tiv. Dette alternativet kalles kombinasjonsalternati solideres i henhold til industrikonsesjonsloven § 36 vet, da det kombinerer en opprustning av eksiste første ledd. Gruppens erverv av aksjer i Orkla ASA rende Jørpeland II kraftstasjon og bygging av ny er konsesjonspliktig siden Orkla ASA gjennom dat Jøssang kraftstasjon. Denne løsningen vil ha en år terselskaper innehar konsesjonspliktige vannfalls lig produksjon på 105 GWh, og er nå søkers primæ rettigheter som omfattes av industrikonsesjonslo re løsning. ven kap. I, jf. industrikonsesjonsloven § 36 annet ledd. 2. Søknaden og NVEs innstilling I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 førs Olje- og energidepartementet har mottatt følgende te ledd, jf. annet ledd, gis Canica AS og Tvist 5 AS innstilling, datert 29.11.2005, fra NVE: konsesjon for erverv av 1.141.000 og 2.500.000 ak sjer i Orkla ASA tilsvarende totalt 20,04 prosent av ”NVE har mottatt en søknad fra Jørpeland Kraft aksjekapitalen og 20,36 prosent av de stemmeberet as av 10.09.2004 om tillatelse til fortsatt regule tigede aksjene. Det settes ingen særskilte vilkår for ring av Jørpelandsvassdraget, ny ervervskonse konsesjonen. sjon for de fallrettigheter som er hjemfalt til sta En gjør oppmerksom på at det i og med dette ten og konsesjon for ytterligere erverv av fallret vedtak ikke er gjort noen endringer i de tidligere tigheter, tillatelse til overføring av tre nye felt til meddelte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. vassdraget og bygging av nytt Jøssang kraftverk som skal utnytte fallet fra Dalavatnet til fjorden. Søknaden er som følger: ”Lyse Kraft søkte i 1983 om ervervs- og regule 22. Jørpeland Kraft as ringskonsesjon m.m. for utbygging av Jørpe landsvassdraget med overføring av avløpet fra en rekke nabovassdrag som drenerer mot Lyse (Tillatelse til reguleringer og overføringer i Jørpelands- fjorden og Tauåna, bilag 1. vassdraget og til bygging av Jøssang kraftverk i Jørpelandsvassdraget var et av de vassdra Rogaland) gene som ble holdt utenom behandling i Samla Kongelig resolusjon 15. desember 2006. plan for å sikre kraftoppdekningen så lenge Samla plan arbeidet pågikk, og før avklaringen om hvilke prosjekter som kunne søkes konse 1. Innledning sjon for forelå. Jørpeland Kraft as har søkt om tillatelse til fortsatt NVE avga innstilling om søknaden regulering av Jørpelandsvassdraget, ny ervervskon 10.03.1988, men søknaden har av ulike grunner sesjon for de fallrettigheter som er hjemfalt til staten ikke blitt sluttbehandlet i Olje- og energidepar og konsesjon for ytterligere erverv av fallrettighe tementet. I mellomtiden er det blitt dannet et nytt selskap, Jørpeland Kraft as, som vil stå som ter, tillatelse til overføring av tre nye felt til vassdra tiltakshaver og konsesjonær for den planen get og bygging av et nytt kraftverk. Søknaden berø dringssøknaden som nå fremmes. Eierne av det rer Strand, Hjelmeland og Forsand kommuner. te selskapet er Lyse Produksjon AS, Stavanger Bakgrunnen for søknaden er at Jørpeland Kraft og Scana Steel Stavanger AS, med eierandeler as ønsker en bedre utnyttelse av kraftpotensialet i på henholdsvis 66,7 og 33,3 %. 166 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Av viktige milepæler i saksbehandlingen hit A. Hovedalternativ - Jøssang kraftverk, jf. bilag til kan summeres opp: 2 og 3 – Miljøverndepartementet vedtok i brev av Det søkes om: 24.08.1998 at forskrift av 13.12.1996 om kon sekvensutredninger ikke skal gjelde for 1. Etter industrikonsesjonsloven av 14. desem denne saken, men at den opprinnelige kon ber 1917 nr. 16 konsesjon på erverv av de sekvensutredningen av 1984 skal suppleres fallrettighetene i Jørpelandselva fra Dalavat dersom høringsuttalelsene fra en ny hø net til havet som selskapet ikke eier fra før. ringsrunde tilsier det. 2. Etter lov om vassdragsreguleringer av 14. – Olje- og energidepartementet sendte desember 1917 nr. 17 tillatelse til overføring 15.12.1998 brev til Rogaland fylkeskommu av avløpet fra: ne, Rogaland Jeger- og Fiskeforbund, Sta – Brokavatnet (0,95 km2) i Sagåna, Tysdal vanger Turistforening og Naturvernforbun til Venevatnet i Jørpelandsvassdraget det i Rogaland og ba om supplerende be – Troppevatnet (1,94 km2), som drenerer merkninger til NVEs innstilling av til Lysefjorden, til Øvre Buksetjørn i Sol 10.03.1988. heimsåna – Svarbrev fra høringsinstansene er datert – Nedre og Øvre Buksetjørn (2,00 km2) i 01.03.1999 og 19.04.1999 og inneholdt krav Solheimsåna, som drenerer til Botnsfjor om supplerende konsekvensutredninger på den, sammen med overført avløp fra grunn av endrede forutsetninger for pro Troppevatnet, til Svortingsvatnet i Jørpe sjektet, blant annet opprettelse av barskog landsvassdraget vernområdet ved Langavatnet. Overføring 3. Etter lov om vassdrag og grunnvann (vann til Svortingsvatnet og utnyttelse av avløpet ressursloven) av 24. november 2000: fra Langavatnfeltet var viktig for det omsøk – Tillatelse til å bygge ut Jøssang kraft te prosjektet. Høringsinstansene krevde også utredning av nye, reduserte planløsnin verk etter de framlagte planene eventu ger og presenterte selv et anbefalt prosjekt. elt med mindre vesentlige endringer i Hovedinnholdet i dette prosjektet var slik: den tekniske utførelsen – Overføring av avløpet fra Buksetjørn, 4. Etter lov om produksjon, omforming, over Troppevatnet og Tintusvatnet til Svor føring og fordeling av energi av 29. juni 1990 tingsvatnet nr. 50 § 3 - 1 tillatelse til oppføring av de elek – Utbygging av fallet Svortingsvatnet triske anleggene og endring i eksisterende Dalavatnet i Dalavatn kraftverk anlegg slik den tekniske beskrivelsen gjør – Overføring av avløpene fra Reinaknut rede for. Spesifiserte data for disse anlegge tjørnane, Regnarvatnet og Brokavatnet ne er angitt under kapittel 1.9 i konsekvens til Dalavatnet og ubygging av nytt Jørpe utredningen. land II kraftverk med samme fallutnyt 5. Etter lov om oreigning av fast eigedom av ting som eksisterende kraftverk og som 23. oktober 1959: erstatning for dette kraftverket. – Ekspropriasjonstillatelse til nødvendig – Svaret ble oversendt Miljøverndepartemen grunn for anleggene, samt midlertidig tet fra Olje- og energidepartementet bruksrett til grunn for lagerplasser, pro 09.12.1999 med anmodning om uttalelse. visoriske boliger, veger, grustak m.m. – Miljøverndepartementets svar til Olje- og slik behovene går fram av den tekniske energidepartementet forelå 18.05.2000. Det beskrivelsen, og i den utstrekning det ble vist til utredningskravene fra høringsin ikke oppnås minnelige avtaler om avstå stansene og kravene til alternative, reduser else eller leie av slik grunn. te løsninger. Disse kravene ble anbefalt av – Tillatelse til å innløse fall i henhold til Miljøverndepartementet. punkt 1 foran hvis det ikke lykkes å inn Jørpeland Kraft as har etter dette arbeidet vi løse dem ved minnelig overenskomst dere med utredning av forskjellige utbyggings
alternativer for å komme fram til en teknisk/ – Samtykke til å benytte allmannastevning økonomisk akseptabel løsning som grunnlag – Samtykke til forhåndstiltredelse for en supplerende konsekvensutredning. Den 6. Etter lov om vannforurensning av 13. mars søknaden som nå legges fram med tilhørende 1981 tillatelse til nødvendige utslippstillatel konsekvensutredning og teknisk beskrivelse, er ser basert på dette arbeidet og gjelder følgende pla nendringer: B. Alternativ løsning - Jørpeland II kraftverk, jf. bilag 6 og 7 Sekundært søkes om utbygging etter alternativ Jørpeland II som redegjort for i konsekvensut redningen og i teknisk beskrivelse og etter sam me lovgrunnlag som for hovedalternativ Jøs sang. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 167 Nr. 22
ENDRINGER FRA OPPRINNELIG B. Alternativ løsning SØKNAD Dette alternativet skiller seg fra opprinnelig søk A. Hovedløsning Jøssang som omsøkt nad på alle punkt som beskrevet ovenfor under Overføringer punkt A for hovedløsningen. Kraftverket vil ut nytte det samme fallet i Jørpelandsåna som ek Overføring fra østfeltene - Brattliåna, Dalsåna sisterende kraftverk gjør i dag. Kraftverket kan mfl. til Svortingsvatnet i opprinnelig plan sløy bygges i fjell eller i dagen, alternativt at bare fes, jf. bilag 1. På grunn av barskogvernet ved kraftstasjonen ligger i dagen, og slik at vannet Langavatnet har man funnet at avløpet fra dette føres fram i tunnel og rør. Overslagene så langt feltet ikke kan påregnes overført. Dermed blir tyder på at fjellanlegg er økonomisk gunstigere økonomien i overføringen samlet marginal og enn daganlegg hvor det legges rør på hele strek prosjektet mest sannsynlig ulønnsomt når man ningen fra inntaket til kraftstasjonen. også må påregne minstevassføring i noen av el vene som inngår i planen. Avløpet fra de av øst OPPLYSNINGER OM HJEMFALTE feltene som drenerer til Jørpelandsvassdraget, ANLEGG OG RETTIGHETER I foreslås derfor ikke overført til Svortingsvatnet i VASSDRAGET den nye planen, men renner til Liarvatnet som i dag. Jf. bilag 15 Overføringene fra Troppevatnet og øvre og Konsesjonene for dagens anlegg er gitt i flere nedre Buksetjørn til Svortingsvatnet oppretthol omganger, først i 1909. Fallet med alle innret des slik også høringsinstansene foreslo. Disse ninger som er bygget for utnyttelse av vannkraf instansene foreslo også overføring fra Tintusvat ten, hjemfalt til Staten 30.12.1989. Ved kontrakt net, Reinaknuttjørnane og Regnarvatnet som som gjengitt i bilag 15, ble de hjemfalte rettighe også inngikk i opprinnelig plan, men disse over tene solgt til Jørpeland Kraft as med virkning fra føringene frafalles nå; det samme gjelder overfø 01.01.1997. Fra denne datoen disponerte Jørpe ring fra Skardtjørna som omsøkt i opprinnelig land Kraft as hele produksjonen. Fram til over plan. dragelsestidspunktet gjaldt avtaler mellom Statskraftverkene og Stavanger Staal/Scana Sta Reguleringer al AS om disponering av kraftproduksjonen. Tilleggsreguleringen som var foreslått i Svor Den avtalte prisen på 22 mill. kr dekket ethvert tingsvatnet i opprinnelig plan, frafalles. Dermed mellomværende mellom hjemfallstidspunktet til blir det ingen endringer i eksisterende regule kontraktsundertegning. ring i den nye planen (HRV/LRV kote 464,0/ Kontrakten ble inngått under forutsetning 454,5 med magasin. 19,0 mill. m3). De omsøkte av at Jørpeland Kraft as oppnår ny ervervs- og re reguleringsgrensene i opprinnelig plan var HRV guleringskonsesjon. I mellomtiden forestår Jør kote 474,5 og LRV kote 454,0 med et magasin på peland Kraft as den daglige driften av de over 3 dratte eiendommene og innretningene. 65,0 mill. m . Det er ikke fremmet krav om forkjøpsrett til Fallutnyttelse. Kraftstasjoner fallet i forbindelse med hjemfallet.” Fra selve søknaden refererer vi videre: Opprinnelig plan forutsatte utbygging av fallet Svortingsvatnet-Dalavatnet og Dalavatnet-fjor- ”Sammendrag den ved Jøssang. Underveis ble avløpet fra Sol heimsåna tatt inn på tilløpstunnelen via en gren Fornyelse og utvidelse av kraftproduksjonen i tunnel og et bekkeinntak. NVE innstilte på at Jørpelandsvassdraget man i stedet bygde fallet Svortingsvatnet - fjor Kraftverket i Jørpelandselva må fornyes. Utbyg den i ett fall og rustet opp Jørpeland II for den geren Jørpeland kraft as ønsker i den forbindel vassføringen som var igjen. se en bedre utnyttelse av kraftpotensialet i det Siden østoverføringen nå frafalles, er det allerede utbygde vassdraget, og går inn for å ikke funnet økonomisk å bygge fallet Svortings- bygge en ny kraftstasjon i fjell ved Jøssang som vatnet-Dalavatnet i denne omgang. Planen for ligger til Botnefjorden. Jørpeland kraft as mener hindrer imidlertid ikke at dette kraftverket vil Jøssangalternativet samlet sett er best: I plan kunne bygges senere dersom de økonomiske leggingen av Jøssangalternativet har tilgangen forutsetningene endrer seg. til ny kraft, lokal verdiskaping, økonomien i pro Jøssang kraftverk med inntak i Dalavatnet sjektet og friluftsliv/fiske/naturopplevelser opprettholdes, men uten inntak av restavløpet i vært viktige hensyn. Solheimsåna (Nedstrøms nedre og øvre Buk setjern) og uten inntak i Timmervatnet (Fossa Lokal verdiskaping bekken). Ytelsen blir mindre og produksjonen En vesentlig del av kraften fra Jørpelandsvass lavere enn i opprinnelig plan på grunn av mindre draget vil bli brukt til lokal verdiskaping ved stål vann. Jørpeland II legges ned. verket på Jørpeland. For bedriften er forutsigbar het på krafttilgang og kraftpriser en meget viktig konkurransefaktor, noe som i neste omgang er med på å sikre arbeidsplasser i kommunen. 168 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Kraftutbyggingen vil gi 103 GWh (hundre leggsarbeidene i dette området med framføring millioner kilowattimer). Jørpeland Kraft eies av av vei og kraftlinje og utlegging av en større tipp. Scana med en tredjedel og Lyse med to tredjede Det var planlagt en utvidelse av regulerin ler. En utbygging på 103 GWh vil dekke stålver gen i Svortingsvatnet ved bygging av en ny fyl kets behov for elektrisitet. Stålverket har i dag lingsdam med maksimal høyde i underkant av et samlet energibehov på 45 GWh, hvorav 35 30 m. Dammen ville regulere vannstanden i GWh elektrisitet. Utbygger mener videre at det Svortingsvatnet med 20,0 m fra dagens LRV på av hensyn til den svake kraftbalansen i Norge er kote 454,5 til HRV på kote 474,5 og med et ma viktig å få mest mulig ny kraft inn i markedet, gasinvolum på 65 mill. m3. En mindre kanalise noe som styrker den allmenne forsyningssik ring ville gi mulighet for et økt senkingsmagasin kerheten. til kote 454,5 også i den østligste delen av van I driftsfasen vil et nytt Jøssang kraftverk bi net. Eksisterende magasin er på 19 mill. m3 ved dra til at skatter og avgifter som tilfaller Strand 9,5 m regulering mellom kote 454,5 og kote kommune, øker fra 1,2 millioner kroner i dag til 464,0. Dammen er utført i hugget stein med opp ca. 3,3 millioner kroner årlig. strøms tetningsplate i betong. Hovedalternativet var basert på to nye kraft Fortsatt friluftsliv og fiske verk, Dalavatn kraftverk som skulle utnytte fal Jørpeland Kraft AS mener at den foreslåtte ut let mellom Svortingsvatnet og Dalavatnet, i alt byggingen ivaretar at Jørpelandsvassdraget 180 m, og Jøssang kraftverk som ville utnytte fal fortsatt gir gode friluftsopplevelser og fiskemu let fra Dalavatnet til fjorden, i alt 289 m brutto. ligheter. Som ledd i konsesjonsbehandlingen vil Dalavatn kraftverk som var planlagt som det også bli en dialog mellom myndighetene, in fjellanlegg, ville få en installasjon på ca. 25 MW teressentene og utbyggeren om hvilke tiltak og en årlig, midlere produksjon på ca. 82 GWh. som skal gjennomføres. Jøssang kraftverk som var planlagt bygd i fjell Vannføringen i Jørpelandselva nedenfor ved fjorden, ville få en installasjon på 65 MW og Dalavatnet vil bli gjennomgående lavere enn i en årlig, midlere produksjon på ca. 183 GWh. dag på grunn av større slukeevne i det nye kraft Kraftverkene var samlet beregnet å ville verket og overføringen til Jøssang. Elvestrek koste 569 mill. kr eller 2,15 kr/kWh i kostnads ningen fra Storåsfoss til dagens kraftstasjon vil nivå pr. 01.01.1983. Kostnadene var inklusive imidlertid få en sikrere vannføring enn i dag på renter i byggetiden på 7 % p.a., dessuten investe grunn av minstevannpåslipp av vann ved Storås ringsavgift på 10 % som i dag er falt bort. foss. Det ble foreslått minstevassføring fra Dala Vannføringen nedenfor dagens kraftverks vatn på 1,0 m3/s i perioden 01.05 - 30.09 og 0,5 utløp vil i stor grad bli lik minstevannføringen m3/s resten av året. Forslag om andre restriksjo pluss vannføring fra restfeltene og eventuelt ner var ikke tatt inn i søknaden. overløp ved Dalavatn. Her kan det forventes overløp 6 – 7 uker pr. år. Større overløp vil bare Sammendrag av de viktigste virkningene for oppstå ved store flommer. Den reduserte vann allmenne interesser føringen vil medføre at opplevelsesverdien av Fiske elva blir mindre. For å sikre gode forhold for fisk og fiske i sommersesongen vil det bli fore "Vannføringsforholdene i Jørpelandselva er i tatt ekstra vannslipp i perioder som er viktige dag marginale for oppgang av laks og sjøørret. for fisken og fiskeren. Det er da også i dag et beskjedent fiske av laks og sjøørret. Vannføringsreduksjonen i elva etter A. Planen fra 1983 utbygging antas å medføre totalskade på dette fisket" Hovedløsning, alternativ I For øvrig antas en del negative virkninger i Konsesjonssøknaden som ble fremmet i 1983 forbindelse med overføringene. omfattet foruten fall og avløp i Jørpelandsvass draget, også overføring og utnyttelse av vann fra Vilt flere nabovassdrag; Dalsåana, Bratteliåna, Det antas negative konsekvenser pga. bygging Stemvatnet og Mosdalsåna (Troppevatnet) som av anleggsvei, dels pga. økt jakttrykk. alle drenerer mot Lysefjorden, videre Brokavat net, Reinaknuttjørn og Regnåna som renner mot Flora Tysdal (Tauåna) samt Skardbekken og Sol heimsåna som har avløp mot Idsefjorden/ Anleggsveien til Longavatn vil berøre sjeldne ve Botnsfjorden. getasjonstyper. Overføringstunnelen til Svortingsvatnet fra Dalsdalen fanget dessuten opp avløp fra nedbør Ferkvannsbiologi felt som naturlig drenerer til Liarvatnet i Jørpe "Ferskvannsfaunaen er kjennetegnet av en fat landsvassdraget, dels ved pumping fra en pum tig artssammensetning av planter. I naturviten pestasjon i sørenden av Langavatnet, dels ved skapelig sammenheng er det ikke registrert bekkeinntak på overføringstunnelen. Pumpesta sjeldne arter/grupper av dyr eller lokalitetsfor sjonen var planlagt som et knutepunkt for an- hold som gjør området verneverdig". Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 169 Nr. 22
Ornitologi sisterende Jørpeland II ble beregnet til 68 GWh Det kan forventes negative konsekvenser for pr.år. rovfuglbestanden pga. veibygging. Virkningen for øvrig er usikker. NVEs innstilling NVE innstilte på at fallet Svortingsvatn - Dala Kulturverninteresser vatn skulle utgå, og at Jøssang kraftverk skulle "Utbyggingen vil ikke berøre kulturminner". bygges med inntak i Svortingsvatn, videre at re stavløpet til Dalavatn ble utnyttet i et opprustet Friluftsliv kraftverk ved eksisterende Jørpeland II kraft verk. Vedrørende minstevassføring ble det lagt "Heistrekningen mellom Lysefjorden og nedre til grunn 0,5 m3/s nedenfor utløpet av Jørpeland Tyssedalsvatn er vurdert som turområde av re II kraftverk og at driftsvassføringen skulle redu gional verdi". seres gradvis ned mot denne verdien av hensyn til fisken. Dessuten inneholdt NVEs forslag til Forurensing og resipientforhold manøvreringsreglement at det i perioden 01.06 - NOU 1979:9: "---en utbygging i tråd med de fore 20.08 skulle sikres naturlig avløp fra Stemvatn liggende planer vil føre til moderat konflikt med og Troppevatn. Forslag om andre restriksjoner resipientinteressene og liten forurensingsmes var ikke tatt inn i innstillingen. Stemvatn er nå sig konflikt med vannforsyningsinteressene, fis tatt ut av planen pr. høsten 2004, mens min keinteressene og friluftsinteressene". stevassføringsforslaget for Troppevatn er opp "Konklusjonen i den sakkyndige rapport rettholdt. som er utarbeidet i forbindelse med nærværen de konsesjonssøknad samsvarer i det alt vesent B. Ny utbyggingsplan pr. høsten 2004, sammen lige med ovennevnte konklusjoner". drag "De planlagte overføringene antas således Verdigrunnlaget for kraft som ble lagt til grunn ikke å endre vannkvaliteten i nevneverdig for økonomiske vurderinger i planen av 1983, grad". var basert på indifferenskostnadsberegninger som NVE utførte på den tiden. Med den produk Vanntemperatur, isforhold, klima sjonsfordelingen man oppnådde i Jørpeland, ga Det ventes små endringer i de berørte elvene, disse forutsetningene en kapitalisert, brutto kaldere overflatevann i Svortingsvatn om vinte kraftverdi på ca. 3,10 kr/kWh som de enkelte ren og i Dalavatn om sommeren; videre senere delene av kraftverkene og totaløkonomien sam islegging i Svortingsvatn og tidligere i Hengjan let ble målt mot. Dette er verdikriterier som lig devatn. Isforholdene i Dalavatn blir ustabile. I ger betydelig høyere enn det som har vært van Botnfjorden ventes isforhold omtrent som i dag lig de siste årene etter at den nye energiloven innenfor Notvika og mindre islegging utenfor. trådte i kraft. Svortingsvatn vil om sommeren få noe lave Politisk er også 1983-prosjektet betydelig re dagtemperatur og høyere nattemperatur; for svakere i dag enn da planen ble utarbeidet, først Hengjanvatn blir det motsatt. Redusert isleg og fremst på grunn av barskogreservatet som er ging i ytre del av Botnfjorden vil gi noe høyere opprettet ved Langavatnet, og som innebærer at temperatur, og større virkning jo kaldere luft den opprinnelige planen om veg inn til sørenden som kommer inn over fjordområdet. av vatnet og etablering av et arbeidssted med tverrslag, tipp og kraftlinje ikke kan tenkes gjen Alternativ II nomført i dag. Det er også en stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om det ville blitt gitt tilla Overføringer og tilleggsregulering i Svortings telse til å fraføre vann fra tilløpsbekkene til Lan vatnet var som i hovedalternativet. Jøssang gavatnet. Hvis ikke dette tillates, vil hele østo kraftverk utnyttet nå fallet fra Svortingsvatnet til verføringen og dermed hele prosjektet etter fjorden, mens resttilløpet til inntaket ved Storås denne planløsningen bli ulønnsom. foss for eksisterende kraftverk ble forutsatt ut Etter at saken har vært ute på ny høring og nyttet i et opprustet kraftverk for samme fallhøy resultatet nå foreligger, blant annet gjennom de. Samlet ny produksjon ble beregnet til 245 Miljøverndepartementets brev av 18.05.2000, jf. GWh til en utbyggingskostnad på 508 mill. kr el søknadsbrevet foran, har Jørpeland Kraft as ar ler 2,07 kr/kWh. I NVEs innstilling ble dette al beidet videre med utredning av forskjellige ut ternativet anbefalt. byggingsalternativer for å komme fram til en løsning som er teknisk/økonomisk akseptabel Alternativ III og som også har dannet grunnlag for en supple I dette alternativet ble eksisterende Jørpeland II rende konsekvensutredning. Den planendrings kraftverk og det nå nedlagte Jørpeland I, som ut søknaden som nå legges fram med tilhørende nyttet de nederste ca. 75 m i vassdraget til fjor konsekvensutredning og teknisk beskrivelse, er den, foreslått rustet opp uten nye overføringer basert på dette arbeidet og omfatter forslag om eller reguleringer. Investeringen ble beregnet en ny planløsning som er utarbeidet i to basisal til 37 mill. kr og samlet produksjon inklusive ek- ternativ (I og II) med utgangspunkt i NVEs inn 170 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
stilling i saken i 1988 og resultatet fra tilleggshø Det er videre lagt til grunn at det skal slippes ringen i 1999/2000, jf. bilag 2 og 6 til konse 0,75 m3/s i perioden 1. desember til 30. april og kvensutredningen. 0,9 m3/s i perioden 1. mai til 30. november fra I. Alternativ Jøssang, som utnytter fallet inntaket i Dalavatnet for å ivareta en viss vassfø mellom Dalavatnet og fjorden. Kraftverket har ring i elva. Dette er høyere enn NVEs anbefaling sitt utløp i Botnefjorden ved Jøssang. Dette er til minstevassføring i innstillingen i 1988 hvor Jørpeland Kraft AS sitt hovedalternativ. det ble foreslått 0,5 m3/s nedenfor utløpet av ek II. Alternativ Jørpeland II, som er mer lik sisterende kraftstasjon hele året. Da begge den eksisterende utbyggingen og hvor kraftver kraftstasjonene i Jørpelandselva var i drift, var ket har sitt inntak i Storåsfoss og sitt utløp i el vassføringen ofte ikke høyere enn det denne ven ved Tungelandsfossen. Dette basisalternati minstevassføringen nå gir grunnlag for. vet har flere underalternativ med ulik utløpsko I tillegg til disse restriksjonene er det fore te i elven. slått fra fiskeribiolog at det slippes "lokkeflom Begge basisalternativene forutsetter overfø mer" i elva i angitte tidsrom. Ulike volum er ring av avløpet fra Troppevatnet og nedre og foreslått. Jørpeland Kraft vil imøtekomme et øvre Buksetjern til Svortingsvatnet og overfø slikt forslag og legger til grunn en slipping på i ring av avløpet fra Brokavatnet til Venevatnet i ca. 7 mill. m3 pr. år. Dette er høyere enn det som Jørpelandsvassdraget. Disse overføringene ble anses for minimum nødvendig for å oppretthol også foreslått av høringspartene. de akseptable forhold for gyting, fiskeoppgang Uten overføring av mer vatn til Svortingsvat og -utvandring samt opprettholde akseptable fis net enn som foreslått, vil det heller ikke være ak keforhold. Konsekvensene for produksjonsev tuelt å øke magasinet i vatnet. Reguleringene i nen av et slikt krav er ca. 4 GWh slik at netto års vassdraget blir derfor uendret. produksjon dermed blir ca. 103 GWh pr. år. Reguleringen av Langavatnet er ikke i aktiv Kostnadene for Jøssang kraftverk er bereg bruk i dag. Inntil en eventuell oppgradering av net til 217 mill. kr inklusive 6 % p.a. renter i byg dammen er foretatt, vil den kun virke som en getiden og anslag for skjønn- og erstatnings demping i vassdraget. kostnader. Dette tilsvarer 2,11 kr/kWh med de For øvrig gjelder følgende: restriksjoner i utnyttelsen som er beskrevet ovenfor. Det er regnet med 2½ års byggetid. Jøssang kraftverk - hovedalternativet: Kraftverket vil utnytte fallet mellom Dalavatnet Jørpeland II kraftverk - alternativet: og fjorden, i alt ca. 289 m brutto. Vannet føres til Kraftverket vil utnytte fallet mellom eksisteren kraftstasjonen via en ca. 4550 m lang tilløpstun 2 de inntak ved Storåsfoss og utløpet for dagens nel med tverrsnitt ca. 20 m . Traséen og inntaket kraftverk ved ca. kote 94 i Jørpelandsåna, i alt ca. i Dalavatnet er ikke endelig fastlagt; det må først 185 m brutto. Det har vært vurdert to hovedløs gjennomføres ytterligere grunnundersøkelser. ninger, anlegg i fjell, alternativt i dagen, eventu Kraftverket får dykket utløp i fjorden mellom elt en kombinasjon med vannvei i det vesentlige Notvika og Jøssang via en ca. 570 m lang av i fjell, men med stasjonen i dagen. Fjellanlegg er laupstunnel. Svingesjakt sprenges eller bores ut funnet mest økonomisk. i dagen oppstrøms stasjonen. Adkomsttunnelen blir ca. 500 m lang med påhogg i tilknytning til Det er vurdert å være nødvendig å dele in eksisterende veg. stallasjonen på to aggregater da kraftverket vil få relativt hyppige start og stopp i lavvassperio Kraftverket får installert ytelse på ca. 33 MW 3 dene på grunn av lite magasin på inntaksnivået. for en maksimal slukeevne på 13,0 m /s som er En oppkjøring fra stillstand til for eksempel 40 % funnet optimalt. Siden tunneltverrsnittet er bety 3 delig større enn teoretisk optimalt på grunn av av maksimal vassføring, eller ca. 5,0 m /s, er an tekniske årsaker (utstyrvalg), bidrar vannveise tatt ikke å være akseptabelt. kostnadene bare ubetydelig til marginale instal For å utnytte fallet bedre er det også sett på lasjonskostnader. muligheten for avløp på ca. kote 38, men slik at Krafta føres i kabel enten ut adkomsttunne det minste aggregatet også har avløp til kote 94 len eller i kabelsjakt til endemast. Videre skjer for å sikre akseptabel vassføring i de øvre de overføringen til Dalen transformatorstasjon via lene av elva. en ca. 2,5 km lang 66 kV linje, bilag 5. Linja føl Utløpsalternativ kt. 94. Vannet føres til kraft ger trasé for eksisterende 50 kV linje som opp stasjonen via en ca. 1600 m lang tilløpstunnel graderes. med tverrsnitt ca. 20 m2 fra eksisterende inntak Kraftproduksjonen er beregnet til 107 GWh ved Storåsfoss. Kraftstasjonen plasseres i fjell pr. år fordelt med 76 GWh vinter (1. oktober - 30. med avløp til elva på ca. 94. Behovet for svinge april) og 31 GWh sommer (1. mai - 30. septem sjakt vil bli vurdert nærmere. Adkomsttunnelen ber). Det er da lagt til grunn at avløpet fra Trop blir ca. 360 m lang med påhogg i tilknytning til pevatnet ikke overføres i perioden 1. juni til 20. eksisterende veg. august, men slippes til elveløpet. Dette er i over Kraftverket får en samlet maksimal ytelse på ensstemmelse med uttalelse fra NVE i forbin ca. 21,0 MW for en maksimal slukeevne på 13,0 delse med behandling av opprinnelig søknad. m3/s og netto fallhøyde på 181,5 m. Det er fore Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 171 Nr. 22 løpig valgt aggregatstørrelser på ca. 15 og 6 pga. økt slukeevne. (Kommentar: Jørpeland II MW. får inntak ved Storåsfoss. Vassføringen mellom Kraftproduksjonen er beregnet til 74 GWh Dalavatnet og Storåsfoss blir ikke påvirket) men pr. år fordelt med 52 GWh vinter (1. oktober - 30. det vil bli økt minimumsvannføring nedenfor april) og 22 GWh sommer (1. mai - 30. septem Storåsfoss. Alternativ A vil gi små endringer i ber). Vannslipping fra inntaket foreslås til 0,5 m3 vannføring nedenfor dagens kraftverksutløp, hele året. I dag er det ingen krav til vassføringen mens vannføringen her, ved alternativ B, i stor på denne strekningen. Fra kote 94 vil vassførin grad vil bli lik minstevannføringen pluss eventu gen bli omtrent som i dag. Lokkeflommer anses ell flomvannføring fra restfeltet og overløp ved derfor unødvendige i dette alternativet. Krafta Dalavatn. Det kan forventes overløp i 6-7 uker føres i kabel ut adkomsttunnelen og videre ca. per år. Større overløp vil bare oppstå ved svært 100 m til Dalen transformatorstasjon. store, eller ved flere nært påfølgende flommer. Kostnadene er beregnet til 140 mill. kr inklu Aktivitetene under utbyggingen kan ved sive 6 % p.a. renter i byggetiden. Dette tilsvarer begge alternativene gi noen små negative kon 1,89 kr/kWh med de restriksjoner i utnyttelsen sekvenser som alle kan avbøtes. Begge alterna som er beskrevet ovenfor. Det er regnet med 2 tivene kan gi en liten positiv konsekvens for opp års byggetid. Utløp i elva vil legge restriksjoner gang av ål, og vil ikke føre til konsekvenser for på produksjonsendringer i kraftverket og gi grunnvann og vannforsyning, vanntemperatur mindre muligheter til å produsere i takt med ef og isforhold, flom og erosjon, resipientforhold, fektbehovet. jakt, kulturminner og næringsdrift. Utløp kote 94/38. I dette alternativet forlen Både alternativ A og B kan gi noen små kon ges avløpstunnelen til kote 38, men med eget av sekvenser for lokale naturtyper, og vil samlet gi løp til kote 94 for det minste aggregatet. Når det en liten negativ konsekvens for biologisk mang i sommerperioden er nok vann til å produsere, fold. skal det øvre aggregat (kote 94) ha prioritet på Alternativ A vil bare gi ubetydelige konse produksjonen for å sikre ekstra vassføring i fos kvenser for lakse- og sjøaurebestanden og fiske sen utover minstevassføringen. etter disse artene. Alternativet kan gi en liten ne Avløpstunnelen for utløp kote 38 går under gativ konsekvens for landskapsverdier og fri bebyggelsen på nordsida av elva, eventuelt vil luftsliv, men vil føre til en middels positiv konse tunnelen krysse elva og føres på sørsida. Det er kvens for forsuringsforholdene langs streknin store lausmasser, spesielt på nordsida, og behov gen fra Storåsfoss til utløpet fra kraftstasjonen. for ytterligere grunnundersøkelser for å be Alternativ B vil gi små til middels konse stemme den teknisk/økonomisk beste løsnin kvenser for landskapsverdier og friluftsliv, store gen. negative konsekvenser for lakse- og sjøaure Midlere årlig produksjon er beregnet til 91 bestanden og fiske etter disse artene, og meget GWh og utbyggingskostnadene til 180 mill. kr store negative konsekvenser for kalkingen. eller 1,98 kr/kWh. Det er regnet med 2 års byg Konsekvensene er knyttet til fraføringen av getid. vann og redusert vannføring i Jørpelandselva. Konklusjonen vedrørende planløsning for Det er foreslått avbøtende tiltak ved begge Jørpeland II er at eksisterende rørgate legges alternativene, men konsekvensen for inngreps ned, og at vannveien utføres som tunnel. Kraft frie områder i Jørpelandsheia kan ikke avbøtes. stasjonen legges i fjell og får avløp enten til kote Alternativ B vil kreve slipp av mer vann enn skis 94 som i dag eller til kote 38 og 94 slik at vassfø sert dersom de andre vesentligste konsekvense ringen fra det minste aggregatet vil kunne opp ne skal avbøtes". rettholde en akseptabel vassføring i den øvre de (Kommentar til alternativ B: De negative len av elva. konsekvensene for fisk og fiske vil reduseres ve sentlig med de avbøtende tiltak som er foreslått, Sammendrag av konsekvenser for revidert plan og som innebærer at det i perioder slippes vann utover minstevannføring. Dette er nærmere be Omtalen nedenfor er i det vesentlige sitater fra skrevet i avsnitt 1.10 Forslag til manøvreringsre sammendraget i Ambios konsekvensvurdering, glement og minstevassføringsbestemmelser. se også kapittel 4. De meget store konsekvensene for kalkingen I Ambios utredning tilsvarer Alt. A Jørpe bygger på den forutsetning at den kalkingen land II og Alt. B Jøssang. som nå foregår i offentlig regi bortfaller ved det ”Ambio Miljørådgivning A/S har vurdert te utbyggingsalternativet. Vannkvaliteten kan konsekvensene av utbyggingsalternativene opprettholdes ved fortsatt kalking.) med hensyn på hydrologi, naturmiljø, brukerin teresser, kulturmiljø og næringsvirksomhet i Overføringene forhold til dagens reguleringsregime i vassdra get. Konsekvensene blir vurdert til en av fire ka Vannene: tegorier fra ingen/ubetydelig til meget stor i "Overføringene av de fire vannene kan gi en li både positiv og negativ retning”. ten negativ konsekvens for innlandsfisk, men "Vannføringen mellom Dalavatn og dagens stor negativ konsekvens på inngrepsfrie områ kraftstasjon blir redusert ved begge alternativer der i Jørpelandsheia. 172 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
(Kommentar: Inngrepene i Jørpelandsheia gativ konsekvens for forekomsten av myrkråke gjelder 100 - 150 m kanalisering mellom Broka fot uavhengig av hvilket utbyggingsalternativ vatnet og tilløpsbekk til Venevatnet som antake som velges. lig må plastres. Arbeidene utføres vegløst). Utover dette foreligger heller ingen opplys Det er ingen kjente viktige forekomster av ninger om sårbare eller sjeldne botaniske arter naturtyper eller vilt som vil bli berørt av utbyg i tillegg det som er nevnt. gingsplanene i og ved overføringsmagasinene Overføring fra de aktuelle vannene forven Buksetjørnene, Brokavatn og Troppavatnet. tes ikke å føre til konsekvenser på aurebestan Stenging av dagens utløp i overføringsmagasi dene i vassdragene som fraføres vann. Rekrutte nene vil føre til at vegetasjonen som er knyttet til ringen av aure kan avta noe i noen av vannene, avløpsalvene vil bli negativ påvirket. Trolig vil men rekrutteringen vil trolig likevel være god en stor del av den vegetasjonen som har elve nok til at fiskebestandene i vannene blir lite på vannet som sin viktigste fuktighetskilde utgå på virket. I noen vann kan redusert rekruttering sikt. Dette gjelder også en regionalt viktig fore være positivt for kvaliteten på fisken. komst av myrkråkefot ved Åstøltjernet. Det foreslås ingen avbøtende tiltak, men fis (Kommentar: Det blir ikke etablert magasi kebestanden i Moslivatn bør muligens overvå ner i de nevnte vatna.) kes for å vurdere eventuelle virkninger av over Begge alternativene vil føre til at gyteområ føringen. dene til Troppevatn og Brokavatn og i utløpet av Tiltaket vurderes ikke å noen negative ef Nedre Buksetjern forsvinner. Dette medfører fekter på friluftslivet og brukerinteresser ut over en liten negativ konsekvens. Overføringen kan det som er beskrevet om temaet forøvrig. også føre til genetiske endringer i de opprinneli ge aurebestandene i øvre del av vassdraget. Konsekvensene av dette er uforutsigbare, men Beskrivelse av tiltaket trolig likevel av mindre betydning. 1. OM TILTAKET Ingen av alternativene forventes å ha perma 1.1 INNLEDNING nente negative konsekvenser for viltbestander eller jaktutøvelse i influensområdene. Jørpeland Kraft as er et kraftselskap som eies av Ingen av de to utbyggingsalternativene vil Lyse Produksjon AS, med 66,7 % og Scana Steel komme i konflikt med kjente kulturminner. Stavanger AS med 33,3 %. Lyse Produksjon AS, Ingen av alternativene vil ha vesentlige virk som er et heleid datterselskap av Lyse Energi, ninger for jord- og skogbruk eller annen næ har en årsproduksjon i egne verk på vel 2000 ringsvirksomhet". GWh og er i tillegg deleier i Sira-Kvina anlegge ne (41,1 %) og Ulla-Førre anleggene (18 %) med en samlet årsproduksjon på vel 3500 GWh. Jør Elvene: peland Kraft as eier og driver Jørpeland II kraft verk i Jørpelandsåna med en midlere årsproduk "Ingen av overføringene forventes å ha vesentli sjon på ca. 37 GWh. Scana Steel Stavanger AS ge negative effekter på grunnvann, vannforsy benytter sine kraftandeler til stålproduksjon på ning eller erosjon." Jørpeland. Tiltaket forventes ikke å medføre behov for Utbyggingsområdet ligger i Strand kommu avbøtende tiltak vedrørende temaet hydrologi. ne i Rogaland. Utbyggingsplanens hovedalter "Konsekvensene for landskap vurderes som nativ omfatter Jøssang kraftverk som er planlagt små/ubetydelige". plassert i fjell ved Botnsfjorden innerst i Idsefjor Myrområdene nedstrøms Brokavatnet hu den. Kraftverket vil utnytte fallet mellom Dala ser en sjeldent stor bestand av halvgraset dys vatnet kote (287,90 - 289,37) og fjorden. Tilløpet tarr. Dette er den største registrerte bestanden i til kraftverket vil være avløpet fra Jørpelandsåna Jørpelandsheiene. Forekomsten vil kunne bli oppstrøms Dalavatnet og Solheimsåna (Buk negativt påvirket av en vannføringsreduksjon i setjørn) som begge har avløp til Botnsfjorden, vi bekken. Konsekvensen av dette vurderes imid dere Troppevatnet som renner til Lysefjorden og lertid som ubetydelig sett, med tanke på arten Brokavatnet som har avløp mot Tauvassdraget. ikke er vurdert som sjelden. Den planen som nå foreligger for Jøssang Den regionalt sjeldne planten myrkråkefot kraftverk forutsetter overføringer og utbyggin finnes like ved utløpet av Åstøltjern, som Øvre ger som gir en samlet årsproduksjon på ca. 103 og Nedre Buksetjørn drenerer til. Planten vok GWh. Utbyggingen vil kreve tillatelse etter ser i strandsonen, i et parti som oversvømmes vannressursloven og konsesjon etter vassdrags ved flommer. Denne arten vokser i flomsonen til reguleringsloven, industrikonsesjonsloven (er elv og vann, og den er avhengig av jevnlig over vervsloven) og energiloven. strømming av vann. Det er særlig flommer i vin Lyse Kraft søkte i 1983 om ervervs- og regu ter- og vårperiodene som er viktige for arten. leringskonsesjon m.m. for utbygging av Jørpe Overføring av Ø. og N. Buksetjørn vil føre til at landsvassdraget med overføring av avløpet fra planten utsettes for lange perioder med uttør en rekke nabovassdrag som drenerer mot Lyse king, og det er sannsynlig at forekomsten vil fjorden og Tauåna, bilag 1. Jørpelandsvassdra utgå på sikt. Tiltaket er vurdert å ha middels ne- get var et av de vassdragene som ble holdt uten Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 173 Nr. 22 om behandling i Samla plan for å sikre kraftopp Hovedbegrunnelsen for at Jørpeland Kraft dekningen så lenge Samla plan arbeidet pågikk, as ønsker å bygge kraftverket, er å øke den loka og før avklaringen om hvilke prosjekter som le verdiskapningen basert på regionens ressur kunne søkes konsesjon for forelå. NVE avga ser. I en større sammenheng vil utbyggingen gi innstilling om søknaden 10.03.1988, men søkna et positivt bidrag til landets kraftforsyning, og den har av ulike grunner ikke blitt sluttbehand derved redusere importen av kraft fra utlandet. let i Olje- og energidepartementet. I mellomti Den høye vinterandelen vil også gi et positivt bi den er det blitt dannet et nytt selskap, Jørpeland drag til effektbalansen. Kraft as, som vil stå som tiltakshaver og konse Slik utviklingen på kraftmarkedet er i dag sjonær for den planendringssøknaden som nå med betydelig forskjell mellom forbruk og til fremmes. gang innenlands, vil konsekvensene av det så kalte null-alternativet, at prosjektet ikke gjen nomføres, være at eksisterende kraftverk rustes 1.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET opp eller legges ned, og at det omsøkte prosjek Utbygging av kraftverket som beskrevet vil gi tets bidrag til kraftbalansen dekkes av en tilsva 103 GWh ny kraft. I tillegg ligger det til rette for rende stor import fra utlandet. en viss effektkjøring siden kraftverket har utløp Det planlagte kraftverket vil medføre at ek i fjorden og magasiner som kan etterfylle i inn sisterende Jørpeland kraftverk legges ned taksmagasinet. Eksisterende reguleringsmaga (hovedløsningen) eller erstattes med et større sin gir mulighet for at ca. 73 % av produksjonen på samme sted (alternativ løsning). Det er ikke kan kjøres ut om vinteren slik tappestrategien er ervervet nye fall eller foretatt andre investerin valgt i driftssimuleringene, og kraftverket vil ger utover kostnader forbundet med planleggin derfor ha en ekstra verdi ved samkjøring med gen av prosjektet. dårlig regulerte verk.
1.3 TEKNISK PLAN Se bilag 2 og 3
1.3.1 Hoveddata for kraftverket Tabell 1 Hoveddata 1. Tilløpsdata, referert perioden 1961-90 Jøssang kraftverk Nedbørfelt km2 74,2 Midlere tilløp mill. m3 189,3 Magasin mill. m3 23,5 2. Stasjonsdata Midlere brutto fallhøyde m 288,5 Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,698 Maksimal slukeevne m3/s 13,0 Minste slukeevne, omtrentlig verdi m3/s 5,0 Maksimal ytelse (stasjonsvegg) MW 32,8 Brukstid timer 3120 3. Produksjon referert perioden 1961-90 Årlig produksjon Vinter GWh 75 Sommer GWh 28 Sum GWh 103 4. Økonomi Byggetid år 2½ Utbyggingskostnad mill. kr 217 kr/kWh 2,11
1.3.2 Plangrunnlag relt god kvalitet. Det er utført flyfotostudier og Geologi og grunnundersøkelser befaringer av området og oppsprekking og laus masseoverdekning er lokalisert. Berggrunnen Anlegget ligger i sin helhet i en berggrunn be forventes å være godt egnet for tunneldrift. Ho stående av granitt eller granittisk gneis av gene 174 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
vedsprekkeretningen forventes imidlertid nær guleringsdam og luker er nå ute av drift, og ma parallelt store deler av tunnelsystemet, noe som gasinet reguleres ikke. kan medføre noe økning av sikringsmengdene Fyllingsforholdene i magasinene vil i det ve utover hva en normalt kan forvente i denne type sentlige bli som i dag selv om det vil være mulig berggrunn. å fylle magasinet raskere på grunn av større nedbørfelt. Høyde- og kartgrunnlag For prosjekteringen er det benyttet økonomisk Overføring Troppevatnet - øvre Buksetjørn kartverk i målestokk 1:5.000 og oversiktskart i Avløpet fra Troppevatnet som på årsbasis er 4,9 1:50.000. Alle høyder refererer seg til Statens mill. m3, overføres til øvre Buksetjern via en ca. Kartverks høydesystem. 160 m lang tunnel med minimumstverrsnitt fra Troppevatnet og en kort kanal ut i øvre Buk Hydrologisk grunnlag, se også kapittel 1.4 setjørn. Ved utløpet av Troppevatnet bygges en Det mest aktuelle vannmerket i området er 32.1 lav overlaupsterskel i betong. Det kan også Liarvatn ndf. med sammenhengende observa være nødvendig å bygge en lav terskel i søkket sjonsperiode fra 1935. Delfeltene er lagt inn og i sørvestenden av vatnet. Arbeidene utføres veg målt opp på kart i 1:50 000. NVE’s nyeste grunn løst. I perioden 01.06 - 20.08 er det forutsatt at av lag for den hydrologiske normalperioden 1961 løpet i sin helhet slippes i elveleiet og renner da 1990 er benyttet for å bestemme spesifikt avløp til Lysefjorden som normalt. fra feltene. Overføring nedre Buksetjørn - Svortingsvatnet 1.3.3 Planløsning Avløpet fra øvre og nedre Buksetjørn som på Jf. bilag 3 årsbasis er 5,0 mill. m3, overføres sammen med Kraftverket vil utnytte avløp fra følgende vass overført avløp fra Troppevatnet til Svortingsvat drag i Jørpeland kommune i Rogaland: net via en ca. 375 m lang tunnel med min stetverrsnitt. Ved utløpet bygges en lav over laupsterskel i betong. Arbeidene utføres veg Jørpelandsåna 2 3 69,3 km /176,6 mill. m løst. Tauåna 0,95 km2/2,8 mill. m3 Solheimsåna: 2,00 km2/5,0 mill. m3 Overføring Brokavatnet - Venevatnet Troppevatnet: 1,94 km2/4,9 mill. m3 Avløpet fra Brokavatnet, 2,8 mill. m3 pr. år, over føres til Venevatnet i Jørpelandsvassdragets Jørpelandsåna og Solheimsåna har avløp til nedbørfelt ved kanalisering til tilløpsbekk til Ve Botnsfjorden, Troppevatnet til Lysefjorden og nevatnet. Det antas å være nødvendig å plastre Tauåna til Idsefjorden, se også kapittel 1.4 - Hy en del i bekkeleiet. Arbeidene utføres vegløst. drologi. Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet Nedenforliggende bruk mellom Dalavatnet og fjorden i et kraftverk i Det er ingen nedenforliggende bruk eller eiere fjell. Det blir ingen nye reguleringsmagasin. av vannfall som er aktuelle for å ta del i regule Dalavatnet blir inntaksmagasin; for øvrig er det ringen. magasiner i Svortingsvatnet og Liarvatnet. Via korte overføringstunneler og -kanal overføres 1.3.5 Kraftstasjon med vannveg og inntak avløpet fra Troppevatnet, øvre og nedre Buk setjørn og Brokavatnet. Kraftstasjonsområdet Adkomst til anleggstedene skjer via korte Kraftstasjonen er forutsatt bygd i fjell ved Botns avgreninger fra eksisterende vegnett. Krafta for fjorden om lag 2 km utenfor Jørpeland sentrum utsettes overført til Dalen via en ca. 2,5 km lang og nytter fallet mellom Dalavatnet og fjorden. I 66 kV ledning som bygges i samme trasé som stasjonen forutsettes installert ett vertikalt Fran- eksisterende 50 kV linje, jf. bilag 5. cis-aggregat med turbinytelse 34,0 MW for en maksimal vassføring på 13 m3/s og netto fall 1.3.4 Reguleringer og overføringer 285,5 m. Minste nyttbare vassføring antas å bli 3 Det blir ingen nye reguleringer i forbindelse ca. 5,0 m /s (40 % av qmax). Krafta føres ut til et 66 med utbyggingen. Hovedmagasin blir Svor kV koblingsanlegg i dagen. Kablene legges en tingsvatnet som er regulert i dag mellom kote ten i adkomsttunnelen med koblingsanlegg i 454,0 og 463,5 med et magasin på 19,0 mill.m3. området ved portalbygget, eller i egen kabel Videre er Liarvatnet regulert 4,0 m med et ma sjakt til et anlegg høyere oppe i lia. Aktuelt om gasin på 4,0 mill. m3. Dalavatnet som blir inn råde er vist på bilag 5. Fra koblingsanlegget taksmagasin for Jøssang kraftverk, er regulert overføres krafta ca. 2,5 km på 66 kV ledning til mellom kote 287,90 og 289,05 med et magasin Dalen transformatorstasjon. Trasé er vist på bi på 0,5 mill. m3. Det er reguleringstillatelse for lag 5 og følger traseen for eksisterende 50 kV Langavatnet som har vært regulert tidligere. Re- ledning som oppgraderes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 175 Nr. 22
Alternativt installeres to aggregater for en er ikke tatt standpunkt så langt hva som skal gjø samlet maksimal vassføring på 13 m3/s dersom res med det gamle anlegget. dette vurderes å være nødvendig av hensyn til revisjoner og vedlikehold, og siden inntaksma 1.3.7 Landskapsmessige forhold - utslipp gasinet er så pass lite. Generelt Transformatoren er plassert i separat trafo celle. Stasjonsarrangementet er ikke endelig de Generelt vil massedeponering og utforming av taljert, men et eksempel på arrangement er vist tipper skje i samråd med NVEs naturtilsyn slik på bilag 4. det er vanlig ved kraftutbygging i dag. Dette Den foreslåtte ytelsen er valgt på grunnlag gjelder også eventuelle massetak og stein av driftssimuleringer hvor marginale effektkost brudd. Forøvrig vil det bli få anlegg av særlig nader er veid mot antatte energi- og effektverdi størrelse som blir synlige i dagen. Ved kraftsta er. sjonen vil det bli et enkelt portalbygg, eventuelt Adkomsttunnelen drives med fall inn til med nødvendige driftstrom for visse funksjoner. kraftstasjonen og blir ca. 500 m lang med tverr snitt foreløpig antatt til 30 m2. Det grenes av Veger transporttunneler til avløps- og tilløpstunnelene. Det blir bare korte avgreninger fra eksisterende Kraftkablene plasseres i grøft eller betongkul vegnett til kraftstasjons- og inntaks- og ut vert langs tunnelveggen. I påbygget for ad løpsområdene. komsttunnelen bygges betongportal med rom for en del funksjoner ved kraftstasjonen, for ek Tipper sempel redningsutstyr og nødstrømsaggregat. Massene fra driftstunnelen og kraftstasjonen med omkringliggende hjelpetunneler og svin Vannveger, jf. bilag 3 og 4 gesjakt tas ut gjennom adkomsttunnelen og for Tilløpstunnelen drives som trykktunnel fra utsettes fraktet bort og omsatt uten utlegging i kraftstasjonsområdet via en transporttunnel midlertidig tipp i området. Totalt volum i sta som grenes av fra adkomsttunnelen. De nær sjonsområdet målt i løse masser vil bli om lag meste ca. 40 m før kraftstasjonen støpes inn stål 200.000 m3, eventuelt noe mindre hvis det blir rør med diameter 1800 mm i sjakt til en konus anlagt tverrslag ved inntaket. med overgang til råsprengt tunnel. Umiddelbart oppstrøms konusen anlegges steinfang. Tunne Massetak len drives med ulik stigning avhengig av fjellov erdekningen langs traseen og blir 4550 m med Det vil bare i liten grad bli aktuelt med masse 2 tak, steinbrudd eller uttak av andre masser i for tverrsnitt ca. 20 m . Det vil også bli vurdert å dri bindelse med anlegget. ve noe fra inntaksområdet hvis tunneldriften se nere vurderes å bli framdriftsbestemmende for ferdigstillelsen av anlegget. Inntaksstedet i Riggområder Dalavatnet vil bli nærmere bestemt etter nøyere Hovedriggen blir i kraftstasjonsområdet. Videre grunnundersøkelser i området på grunn av ur blir det en rigg i inntaksområdet. Størrelsen vil og andre lausmasser. Inntaket utføres i betong avhenge av om det blir tunneldrift derfra. som graves og sprenges ut til nødvendig dybde og utstyres med inntaksluke på 7 m2 og vare Utslipp - Støy 2 grind på 13 m . Anleggsarbeidene vil foregå i områder med noe 3 Sprengingsmassene blir ca. 200.000 m løs bebyggelse i nærheten og vil medføre større tra masse. Massene anses som en ressurs som vil fikk i området med tilhørende støy. Sprengings bli omsatt. Deponi i stasjonsområdet er ikke for arbeidene vil imidlertid bare merkes i starten av utsatt. En eventuell tipp i inntaksområdet forut arbeidene. Forurensende utslipp fra anleggsste settes anlagt ved tverrslaget. dene til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt Avløpstunnelen sprenges via en transport spesiell utslippstillatelse for og tatt vare på i stoll som grenes av fra adkomsttunnelen og blir overensstemmelse med de betingelsene som ca. 570 m lang med tverrsnitt ca. 20 m2. Utløpet settes. Andre former for utslipp er neglisjerbare. utrustes med bjelkestengselføringer for av stengning ved eventuell senere inspeksjon av 1.3.8 Eiendomsforhold avløpstunnelen. Tunnelen må utføres slik at salt vannsinntrengning unngås. Jørpeland Kraft as eier det meste av fallrettighe tene og en del grunn etter tilbakekjøpet fra Sta ten i forbindelse med hjemfallet i 1989, jf. søk 1.3.6 Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfasene. nadsbrevet og bilag 15. Resterende fall og grunn Nedlegging som er nødvendig for utbyggingen eies av priva Tiltak i anleggfasen er gjort rede for i beskrivel te grunneiere. Det vil bli tatt initiativ for å få til sen foran. For driftsfasen og ved eventuell ned minnelige ordninger med nødvendige overdra legging foreligger ingen konkrete planer utover gelser av de rettigheter som tiltakshaver ikke de tiltak som normalt følger av slike faser. Det har. 176 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
I den grad ekspropriasjon blir nødvendig, vil fra 1935 fram til i dag. I driftssimuleringer er års det bli utarbeidet komplette oversikter over serien 1961 -1990 benyttet. Avløpene er gitt som nødvendige arealer. gjennomsnittlige døgnverdier. Normalavløp fra delfelter. Delfeltene er teg net opp og arealer beregnet på 1:50 000 kart. 1.4 HYDROLOGI NVE’s nyeste hydrologiske grunnlag med felta 1.4.1 Grunnlag real er også brukt sammen med data for spesi Vannmerker fikt avløp fra feltene for å bestemme samlet års avløp. Kartet angir avløp for normalperioden Innenfor utbyggingsområdet er det ett aktuelt 1961-90. vannmerke, 32.6 Liarvatn ndf. i Jørpelandselva. Dette vannmerket dekker ca. 75 % av de feltene 1.4.2 Nedbørfelt og avløp som inngår og er anbefalt brukt av NVE- Hydro logisk avdeling i produksjonsberegninger for å Basert på avrenningskartet er avløp for kraft karakterisere avløpets fordeling over året. verksfeltene beregnet som angitt i nedenståen Vannmerket har fullstendig observasjonsserie de tabell.
Tabell 2 Feltstørrelser og spesifikke avløp. Magasiner Nedbørfelt Areal Midlere avløp Magasin [km²] [l/s/km2] [m³/s] [mill. m³] [mill. m³] [%] 1. Svortingsvatnet 10,65 76 0,809 25,5 19,0 2. Buksetjern 2,00 79 0,158 5,0 - 3. Troppevatnet 1,94 80 0,155 4,9 - 4. Sum til Svortingsvatnet 14,6 76,7 1,12 35,4 19,0 54 5. Brokavatnet 0,95 95 0,090 2,8 - 6. Rest Jørpelandsåna til utløp 55,80 82,6 4,609 145,4 4,0 av Liar vatnet 7. Rest til utløp av Dalavatnet 2,90 62 0,180 5,7 0,5 Sum felt 5-7 59,7 81,7 4,879 153,9 4,5 2,9 8. Sum Jøssang kraftverk 74,2 80,7 6,00 189,3 23,5 12,4
1.4.3 Feilmarginer i det hydrologiske grunnlaget gjennomsnitt ved utløp i fjorden. Over året og fra år til år vil dette tallet variere betydelig. Det Spesifikt avløp for kraftverkets nedbørfelt er be 3 regnet etter NVE’s avrenningskart for området. foreslås i tillegg å slippe 0,75 m /s fra inntaket 3 Kartet er tegnet opp etter en metode som kom om vinteren (01.12 - 30.04) og 0,9 m /s om som binerer klima- og vassføringsdata med bereg meren (01.05 - 30.11). Dette gir en gjennom ninger i en hydrologisk modell. I dette vassdra snittlig vassføring ved fjorden på ca. 1,4 m3/s på get har man en god kontroll på resultatet gjen årsbasis. Utover den faste vannslippingen fore nom målingene ved Liarvatn vannmerke. Usik slås også sluppet vann periodevis gjennom som kerheten anslås allikevel til anslagsvis ±10 %. merperioden for å bedre forholdene for fisk og fiske slik at følgende vassføring oppnås ved ut løp i fjorden: 1.4.4 Hydrologiske endringer i vassdragene - restvassføringer - vannstandsendringer Restvassføring Vassføringen i Jørpelandsåna fra restfeltet ned strøms inntaket i Dalavatnet er ca. 0,6 m3/s i
Periode Antall dager Vassf. ved fjorden, m3/s Formål 01.05 - 21.05: 6 ca. 4,0 Smoltutvandring 15.07 - 31.08: 21 ca. 4,0 Fiske 01.09 - 31.10: 6 ca. 4,0 Oppgangsforhold 01.11 - 30.11: 30 ca. 1,3 Gyteforhold (Oppnås normalt uten slipping). Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 177 Nr. 22
I opprinnelig søknad ble foreslått sluppet 1,0 1.5 FLOMMER 3 m /s i perioden 01.05 - 30.09 fra Dalavatn og 0,5 Vassdraget får tilført mer vann ved overføringe 3 m /s resten av året. ne som er beskrevet, i middel ca. 0,4 m3/s. Dette Bilag 8 viser verdier for dagens vassføring utgjør ca. 7 % av tilløpet i dag. Flommene i Jørpe og restvassføring etter utbygging ved utløp i landsåna vil bli redusert tilsvarende kraftverkets fjorden i et nedbørrikt, et middels og et nedbør slukeevne på 13 m3/s. Økningen på grunn av fattig år. Alminnelig lavvassføring for Jørpe 3 overføringene vil bli beskjeden, og det vil også landsåna ved utløp av Dalavatn er 0,65 m /s ba være mulig å begrense inntakskapasiteten slik sert på samme prosentvise andel av middelvass at ikke skadeflommer overføres. føringen som for Liarvatn vannmerke, 11,7 %. Fra Troppevatnet slippes alt tilløp til elevlø pet i perioden 01.06 - 20.08. Resten av året redu 1.6 PRODUKSJONSBEREGNINGER seres vassføringen ved utløp i Lysefjorden med ca. 45 % av vassføringen før overføring. Produksjonsevnen er beregnet ved hjelp av Overført avløp fra Buksetjern medfører en driftssimuleringer basert på en tomagasinmo reduksjon i middel over året på ca. 17 % av vass dell og døgnmiddeldata for tilløpet. Modellen føringen i Solheimsåna ved utløp i fjorden. kan behandle to magasin-/ kraftverksenheter i Minstevassføringsbehovet har vært drøftet serie, og tappingen foregår etter styrekurver løpende under arbeidet med endringssøknaden. som gir ønsket magasininnhold over året. Ma Konsekvensanalysen, bilag 11, som ble ferdig gasinene tilpasses kraftverkets behov og vil nor stilt på et tidspunkt da disse drøftingene ikke malt fylles til tappesesongen begynner, eventu var avsluttet, kan derfor inneholde data for min elt med en flombuffer, og tappes gjennom vinte stevassføring med små avvik i forhold til forsla ren for å være tømt før vårflommen. Krav til min get ovenfor. Det er imidlertid avklart med utre stevassføring fra inntaket og fra Troppevatnet derne på dette området at det forslaget som nå om sommeren i perioden 01.06-20.08 tas hensyn legges fram, er i overensstemmelse med forut til. 3 setningene for de konklusjonene som er trukket Med 13 m /s slukeevne og tilløp basert på vedrørende konsekvenser av utbyggingen. perioden 1961-90 er produksjonen beregnet til:
Vannstander. Neddemte og tørrlagte arealer Vinter (01.10 - 30.04): 75 GWh Vannstanden i magasinene vil variere etter Sommer (01.05 - 30.09): 28 " kraftverkets behov over året og fra år til år. Si Sum pr. år: 103 GWh den det ikke blir endring i reguleringene, blir det ingen endring i neddemte og tørrlagte area ler i magasinene sammenlignet med dagens for Bidrag fra overføringene hold. Vannstanden i elva vil bli gjennomgående la Overføringen fra Brokavatnet bidrar marginalt vere. For å illustrere dette er det vist bilder for med en produksjon på ca. 1,25 GWh pr. år til en ulike vassføringer på bilag 9. Ved å sammenlig kostnad på ca. 0,7 mill. kr og er derfor klart lønn ne vassføringen på bildene med verdiene som som. kan leses av kurvene på bilag 8, kan man få et Overføringen fra Troppevatnet/Buksetjørn inntrykk av hvordan endringene blir. representerer en produksjon i Jøssang kraftverk på ca. 6,2 GWh, vesentlig vinterkraft. Overfø ringskostnader og marginale stasjonskostnader Effektkjøring utgjør om lag 12 mill. kr eller ca. 1,94 kr/kWh. Overføringen er derfor klart lønnsom. Ved å utnytte magasinene kan kraftverket kjøre effekt når effektbehovet tilsier det. Det betyr at kraftverket kjører for fullt noen timer i døgnet Naturhestekrefter og står eller kjører lavere last resten av tiden. Med dagens magasiner og den foreslåtte fallut nyttelsen vil samlet og innvunnet kraftmengde bli: 178 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Tabell 3 Naturhestekrefter Bestemmende år: Magasinprosent % 12,4
Regulert vassføring, qreg,best % 56 m3/s 3,36 1)
Brutto fallhøyde, HBr m2 89 1) Naturhestekrefter = 13,33 x qreg,best x HBR NHK 12.944 Alminnelig lavvassføring (Liarvatn vannmerke) % 11,7 m3/s 0,70 Naturhestekrefter innvunnet pr.år NHK 10.247 Median år:
Regulert vassføring, qreg,median % ca. 65 3,90 Naturhestekrefter, gjennomsnittlig pr.år NHK 15.024 Konsesjonsavgiftsgrunnlag for dagens kraftverk NHK 7.800 1) Det er ikke tatt hensyn til forslaget til minstevassføringer i disse tallene. I en endelig beregning som NVE vil utføre, vil dette bli gjort.
1.7 ANDRE FORDELER henhold til kontraktsbestemmelsene, bilag 15. Fordelene ved utbyggingen er verdien av ny Jørpeland Kraft as kjenner ikke til hvordan opp kraftproduksjon for eieren og samfunnet og nyt gjøret med kommunen er ordnet. ten for distriktet på grunn av økte inntekter i 1.8 KOSTNADSOVERSLAG bygge- og driftsfasen, så som skatter og avgifter. Andre fordeler for distriktet vil blant annet kom Kostnadsgrunnlag og dimensjoneringskriterier me fram gjennom konsesjonsvilkårene. Kostnadsgrunnlaget er basert på erfaringstall Ytelser til kommunen vil være naturressurs fra tilsvarende, nyere anlegg og erfaringspriser skatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgift og kon fra Norconsults databank for tilsvarende arbei sesjonskraft. Naturressursskatten trappes opp der, dels supplert med budsjettpriser fra leve til full verdi over 7 år og utgjør deretter etter da randører. Prisene er justert til 1. kvartal 2004. gens regler 1,1 øre/kWh dvs. 1,13 mill. kr pr. år. Effektytelsen i kraftverket er dimensjonert etter Eiendomsskatten er avhengig av spotprisen på kost/nyttevurderinger hvor det er gjort anslag kraft og vil kunne variere mellom ca. 0,7 og 1,7 for representative kraftverdier i fast pengeverdi. mill. kr pr. år ved full skattesats på 7 ‰. Konse Effekt, eller mulighet for å kunne produsere på sjonsavgiften er basert på kraftmengden regule dagtid deler av året, er også tillagt en viss verdi ringen gir grunnlag for. Ved en sats på eksem siden kraftstasjonen har utløp i sjøen. pelvis 20 kr/nat.hk. vil samlet avgift basert på ervervslovens bestemmelser utgjøre ca. 0,3 mill. kr. Konsesjonskraften til kommunen samlet for Tabell 4 Utbyggingskostnader, mill. kr vassdraget vil utgjøre ca. 8 GWh pr. år. Den vil Sammendrag mill. kr bli beregnet endelig av NVE. Prisen fastsettes av Olje- og energidepartementet hvert år. Mer Bygningsmessige arbeider 117 verdien for kommunen ved å ta ut denne kraften Maskinteknisk utstyr 31 avhenger av markedsprisen. Ved en merverdi Elektroteknisk utstyr 35 på f.eks. 5 øre/kWh utgjør verdien 0,4 mill. kr Diverse uforutsett og uspesifisert inkl. pr. år. De siste par årene har imidlertid merver Administrasjon, planlegging m.m. 10 dien vært betydelig høyere. For 2004 er OED prisen 8,76 øre/kWh, eller anslagsvis 10 øre/ Anleggskraft, telefon, m.m., anslag 3 kWh inklusive innmating mens spotprisen 1. Renter i byggetiden, 6 % p.a. byggetid 15 halvår har vært ca. 25 øre/kWh. 2½ år Når en konsesjonær kjøper tilbake et anlegg Avsatt til skjønn og erstatninger 6 som er hjemfalt fra Staten slik som her, skal Sum 217 kommunens andel være en tredjedel av kjøpe summen. I dette tilfellet er kjøpesummen 22 Produksjon, GWh 103 mill. kr som er blitt betalt av Jørpeland Kraft as i Utbyggingskostnad, kr/kWh 2,11 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 179 Nr. 22
1.9 SPESIFIKASJON AV ELEKTRISKE Virkninger ANLEGG OG OVERFØRINGS Kraftlinjen vil bli oppgradert i trasé for eksiste LEDNINGER - ANTATTE VIRKNINGER rende linje. Det forventes derfor ingen endrin (……) ger i konsekvenser for miljøet.
Kraftsystemplan 1.10 FORSLAG TIL MANØVRERINGSRE Jørpeland Kraft driver ikke nettvirksomhet. GLEMENT OG MINSTEVASSFØRINGS Kraftverket er derfor ikke innarbeidet i noen BESTEMMELSER kraftsystemplan. Dette vil bli sett nærmere på I. Reguleringer sammen med aktuelt nettselskap i området når kraftverket kommer til utførelse. Eksisterende reguleringer i Svortingsvatnet, Li Vedrørende overføring av krafta anses det arvatnet og Dalavatnet drives videre med da ikke å være aktuelle alternativer til den foreslåt gens reglement og manøvreres etter det nye te løsningen. kraftverkets behov.
Magasin HRV, kote LRV, kote Magasin, mill. m3 Svortingsvatn 464,00 454,50 19,0 Liarvatn 297,25 293,25 4,0 Dalavatn 289,37 287,90 0,5
II. Overføringer børmengder, temperaturer, snødybder mv. ob Avløpet fra Brokavatnet (Tauåna), 0,95 km2/2,8 serveres og noteres. Norges vassdrags- og ener 3 gidirektorat kan forlange å få tilsendt utskrift av mill. m , overføres til Venevatnet i Jørpelandså protokollen som regulanten plikter å oppbevare nas nedbørfelt. for hele reguleringstiden. Avløpet fra Buksetjørna (Solheimsåna), 2,00 2 3 Viser det seg at manøvreringen etter dette km /5,0 mill. m , overføres til Svortingsvatnet i reglementet medfører skadelige virkninger av Jørpelandsånas nedbørfelt. vesentlig omfang for allmenne interesser, kan Avløpet fra Troppevatnet, 1,94 km2/4,9 mill. 3 Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men m , overføres til Svortingsvatnet i Jørpelandså med plikt for denne til å erstatte mulige skade nas nedbørfelt. virkninger for tredjemann, fastsette de endrin Ved manøvreringen skal det has for øye at ger i reglementet som finnes nødvendig. For vassdragets naturlige flomvannføring nedenfor andringer i reglementet kan bare foretas av magasinene og overføringsstedene så vidt mu Kongen etter at interesserte har fått anledning lig ikke økes. til å uttale seg. Mulig tvist om forståelse av dette Det foreslås å slippe følgende minstevassfø reglementet avgjøres med bindende virkning av ring i Jørpelandsåna fra inntaket i Dalavatnet: Olje- og energidepartementet.
I perioden 01.05 - 30.11: 0,90 m3/s III. Effektkjøring 3 I perioden 01.12 - 30.04: 0,75 m /s Kraftverket har inntak i magasin og utløp i fjor den. Dette gir muligheter for effektkjøring. Det Av dette bruker Scana anslagsvis 0,05 m3/s i forutsettes derfor at kraftverket vil tilpasse kjø gjennomsnitt som prosessvann. Full kapasitet ringen optimalt etter effektmarkedet. I praksis er 0,1 m3/s. vil dette først og fremst få betydning om vinte Utover den faste vannslippingen foreslås ren idet kraftverket til en viss grad vil stå om nat også sluppet vann periodevis for å bedre forhol ta for å kunne utnytte de høyere dagprisene. dene for fisk og fiske slik at følgende vassførin ger oppnås ved utløp i fjorden: 1.11 FRAMDRIFTSPLAN Kraftverket er vurdert å få en byggetid på ca. 2½ Periode Antall dager Vannslipping, m3/s år. Sprengningen av tilløpstunnelen, som utfø 01.05 - 21.05: 6 ca. 4,0 res via adkomsttunnelen for kraftstasjonen og 15.07 - 31.08: 21 ca. 4,0 en transporttunnel til sandfanget oppstrøms ko nus, er antatt å ville bli framdriftsbestemmende. 01.09 - 31.10: 6 ca. 4,0 Det vil bli vurdert å anlegge et tverrslag i inn 01.11 - 30.11: 30 ca. 1,3 taksområdet for å redusere byggetiden slik at kraftstasjonen med alle installasjoner og klar til Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke idriftsettelse, blir ferdig omtrent samtidig med hindres av is eller lignende og at reguleringsan vannveien. Arbeidene med avløpstunnel, utløp, leggene til enhver tid er i god stand. Det føres inntaksområdet etc. tilpasses entreprenørens protokoll over manøvreringen og avleste vann framdrift og vil ikke være bestemmende for stander. Dersom det forlanges, skal også ned idriftsettelsestidspunktet. 180 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
1.12 ALTERNATIVER effektkostnader er veid mot antatte energi- og Alternativet til Jøssang kraftverk er en utbyg effektverdier. ging langs Jørpelandsånas løp som vist på bilag Adkomsttunnelen drives med fall inn til 6 og 7. kraftstasjonen og blir ca. 360 m lang med antatt 2 Plangrunnlaget er det samme som for tverrsnitt 25 m . Det grenes av transporttunne hovedalternativet som er beskrevet under pkt. ler til avløps- og tilløpstunnelene. Kraftkablene 1.3.2. plasseres i grøft eller betongkulvert langs tun nelveggen i adkomsttunnelen. I påhugget for 1.12.1 Planløsning adkomsttunnelen bygges betongportal med rom for en del funksjoner ved kraftstasjonen, for Utbyggingsplanen går ut på å utnytte samme fal eksempel redningsutstyr og nødstrømsaggre let som for eksisterende kraftverk mellom innta gat. ket ved Storåsfoss og elvekote ca. 94 i et nytt Tilløpstunnelen drives som trykktunnel fra kraftverk i fjell med kraftstasjon nordnordøst for kraftstasjonsområdet via en transporttunnel eksisterende dagbygg. Reguleringer og overfø som grenes av fra adkomsttunnelen. De nær ringer blir som beskrevet for hovedalternativet. meste ca. 40 m før kraftstasjonen støpes inn stål Adkomst til anleggsstedene skjer via korte rør i sjakt til en konus med overgang til rå avgreninger fra eksisterende vegnett. Krafta sprengt tunnel. Umiddelbart oppstrøms konu mates inn på nettet i Dalen transformatorstasjon sen anlegges steinfang. Tunnelen drives med ca. 100 m fra portalen for adkomsttunnelen hvor jevn stigning langs traséen, og blir ca. 1630 m krafta føres ut i kabler. med tverrsnitt ca. 20 m2. Inntaksstedet ved Stor åsfoss vil bli nærmere bestemt etter nøyere 1.12.2 Kraftstasjon med vannkveg og inntak grunnundersøkelser i området på grunn av mye Kraftstasjonen er forutsatt bygd i fjell i massivet løsmasser. Inntaket utføres i betong som graves under Førlandsnuten. I stasjonen forutsettes in og sprenges ut til nødvendig dybde og utstyres stallert to vertikale Francis-aggregat med turbi med inntaksluke på 7 m2 og varegrind på 13 m2. nytelser 14,8 og 6,6 MW for vassføringer på hen Avløpstunnelen sprenges via en transportstoll holdsvis 9,0 og 4,0 m3/s og netto fall på 183,0 m. som grenes av fra adkomsttunnelen og blir ca. Stasjonsarrangementet er ikke detaljert, 475 m lang med tverrsnitt ca. 20 m2. men blir i prinsippet som vist på bilag 4 for Jøs Sprengingsmassene blir ca. 95.000 m3 løs sang kraftverk. Den foreslåtte ytelsen er valgt på masse. Dette er en ressurs som forutsettes om grunnlag av driftssimuleringer hvor marginale satt uten mellomlagring i området.
1.12.3 Hoveddata Tabell 6 Hoveddata Jørpeland II kraftverk 1. Tilløpsdata, referert perioden 1961-90 Jørpeland II kraftverk Nedbørfelt km2 75,6 Midlere tilløp mill. m3 191,8 Magasin mill. m3 23,5 2. Stasjonsdata Midlere brutto fallhøyde m 184,5 Midlere energiekvivalent kWh/m3 0,447 Maksimal slukeevne m3/s 13,0 Minste slukeevne, anslag m3/s 1,5 Maksimal ytelse (stasjons vegg) MW 20,8 Brukstid timer 3560 3. Produksjon, netto etter pumping, referert perioden 1931-90 Årlig produksjon Vinter GWh 52 Sommer GWh 22 Sum GWh 74 4. Økonomi Byggetid år 2 Utbyggingskostnad mill. kr 140 kr/kWh 1,89 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 181 Nr. 22
1.12.4 Planlagte tiltak i anleggs- og driftsfase grunnundersøkelser for å verifisere teknisk ne. Nedlegging gjennomførbarhet sikrere. Tiltak i anleggsfasen er gjort rede for i beskrivel Planløsningen er basert på at det også skal sen foran. For driftsfasen og ved eventuell ned sprenges et avløp til kote 94 ved dagens utløps sted slik at det minste aggregatet skal kunne ha legging foreligger ingen konkrete planer utover avløp dit for å sikre ekstra vassføring i elva og de tiltak som normalt følger av slike faser. fossen nedenfor. Når det i sommerperioden (01.05 - 30.11) er nok vann til å produsere, skal 1.12.5 Landskapsmessige forhold - utslipp det øvre aggregatet (kote 94) ha prioritet på inn Veger til 1,5 m3/sek. Det blir bare korte avgreninger fra eksisterende Produksjonen i dette alternativet er bereg vegrett til arbeidsstedene. net til ca. 91 GWh pr. år til en utbyggingskost nad på 180 mill. kr, eller 1,98 kr/kWh. Tipper 1.12.7 Eiendomsforhold Se under 1.12.2. Se under 1.3.8. Massetak 1.12.8 Valg av alternativ Det vil bare i liten grad bli aktuelt med masse tak, steinbrudd eller uttak av andre masser i for Jøssang kraftverk er det omsøkte alternativet på bindelse med anlegget. grunn av høyere produksjon til en akseptabel kostnad og på grunn av enklere drift av kraft Riggområder verk og vannveier. Det vil her være mulig å vari ere driften på en friere måte uten å være avhen Hovedriggen blir i kraftstasjonsområdet. Videre gig av kjøringens påvirkning på elva. blir det en mindre rigg i inntaksområdet. Eventuelle forskjeller i konsekvenser er ikke vurdert å være avgjørende i dette valget. Utslipp - Støy Anleggsarbeidene vil foregå i områder uten be 2. OFFENTLIGE ELLER PRIVATE TILTAK byggelse i nærheten (ca. 600 m avstand). An SOM ER NØDVENDIGE FOR AT leggsarbeidene vil medføre en del trafikk i om PROSJEKTET KAN GJENNOMFØRES rådet med tilhørende støy. Sprengingsarbeide Gjennomføring av utbyggingen vil kreve samar ne vil imidlertid bare merkes i starten av arbei beid mellom utbygger og lokalsamfunn. Anleg dene. Forurensende utslipp fra anleggsstedene get ligger for det meste ved eller i nærheten av til jord og vann i byggeperioden vil bli søkt spe eksisterende vegnett. Det blir bare snakk om å siell utslippstillatelse for og tatt vare på i over bygge noen få hundre meter ny, permanent veg, ensstemmelse med de betingelsene som settes. og kortere interne veger på arbeidsstedene. Til Andre former for utslipp er neglisjerbare. taket vil ikke kreve utbygging av kommunale vann- eller avløpsanlegg. Restvassføringer Bemanningen i driftsperioden etter at anleg get er satt i drift gir bare få eller ingen nye ar Vassføringen i Jørpelandsåna fra restfeltet ned 3 beidsplasser som ikke vil kreve utbygging/utvi- strøms inntaket ved Storåsfoss er ca. 0,5 m /s i delse av skoler, barnehager o.l. gjennomsnitt ved utløp i fjorden. Over året og fra år til år vil dette tallet variere betydelig. Det 3. AREALBRUK OG FORHOLDET TIL 3 foreslås i tillegg å slippe 0,5 m /s fra inntaket OFFENTLIGE PLANER. NØDVENDIGE hele året. Det er ingen krav til vassføringen på TILLATELSER strekningen mellom Storåsfoss og kraftverksut løpet i dag. 3.1 GENERELT Bilag 8 viser verdier for dagens vassføring Fjellarbeid vil innebære relativt små inngrep i og restvassføring etter utbygging ved kraft eksisterende arealbruk da det meste av anlegge verksutløpet og før utløp i fjorden i et nedbørri ne vil ligge under dagen. Reguleringer med ned ket, et middels og et nedbørfattig år. demmingsområder, dammer med massetak og Fra Troppevatnet slippes alt tilløp til elevlø veger vil normalt kreve større arealer, men det pet i perioden 01.06 - 20.08. te er i liten grad aktuelt her. I anleggsperioden vil inngrepene også omfatte riggområder og an leggstrafikk. 1.12.6 Underalternativ for økt fallutnyttelse Etter at anleggsarbeidet er ferdig, vil det i På bilag 7 er vist en mulig økt fallutnyttelse ved hovedsak være steintippene som legger beslag å forlenge avløpstunnelen til utløp ca. kote 38 i på de største arealene sammen med eventuelle Jørpelandsåna. På grunn av betydelige løsmas veger og kraftledninger. I kraftstasjonsområde ser i området og eventuell konflikt med vegfyl ne er arealene forøvrig begrenset til nødvendig ling ved utløpet, må det gjennomføres nærmere tomtebehov for utendørsanlegget. 182 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
3.2 AREALBRUK fall, videre utbyggingstillatelse etter vannres I tabellen nedenfor er angitt anslag for hvilke sursloven og reguleringskonsesjon etter vass arealer som vil bli beslaglagt, permanent eller dragsreguleringsloven, jf. bilag 15, pkt. 5. Siden midlertidig. dette er en planendringssøknad og prosjektet er unntatt bestemmelsene i plan og bygningsloven Tabell 7 Oversikt over arealbehov om melding, sendes søknaden direkte til Olje og energidepartementet. Det antas at det vil bli Beskrivelse Areal gitt konsesjon på ubegrenset tid siden konsesjo Interne veier i kraftstasjonsområ næren er et selskap som i det vesentlige driver det og inntaket ca. 600 m allmenn forsyning og hvor de offentlige eierinte Uteareal for kraftstasjonen ca. 2-3 da ressene er over 2/3. Inntaksområdet ca. 0,5 da 3.6.3 Konsesjon etter energiloven Eventuell tipp i inntaksområdet ved Dalsvatn Bygging og drift av elektriske anlegg av den størrelsen det her er snakk om, vil kreve konse Drift av for eksempel 750 m av til løpstunnelen fra inntaket medfører sjon etter energiloven. Søknad om elektrisk uttak av ca. 25.000 m3 løs masse. konsesjon fremmes sammen med søknad om Legges tippen med gjennomsnitts erverv og regulering og behandles parallelt. høyde f.eks. 5 m, blir nødvendig De elektriske anleggene er spesifisert under areal: ca. 5 da kapittel 1.9. Sprengingsmassene i kraftstasjons området vil bli disponert til formål 3.6.4 Andre tillatelser som ikke forutsettes å legge beslag For permanent drift av anlegget trengs tillatelse på permanent lagringsplass etter forurensningsloven. I byggeperioden vil det bli nødvendig med egne tillatelser etter for 3.3 OFFENTLIGE PLANER urensningsloven av hensyn til de midlertidige Det er ikke kjente kommunale eller fylkeskom anleggene, så som brakkerigger, lager, verkste munale planer i området som kan komme i kon der osv. Eventuelle ekspropriasjonstillatelser flikt med kraftutbyggingsplanene. Utbyggings for erverv av nødvendige arealer for utbyggin området har status som LNF-område. gen gis i medhold av oreigningsloven. Ifølge de kartleggingene som ble gjort i 1983 Kulturminnelovens § 9 stiller krav om un og som er tilgjengelige i fylkeskommunen, vil dersøkelsesplikt. ikke utbyggingen berøre kjente kulturminner (Fornminner eller SEFRAK-bygninger). 4. BESKRIVELSE AV MILJØ, NATURRES SURSER OG SAMFUNN OG TILTAKETS 3.4 VERNEPLAN FOR VASSDRAG VIRKNINGER I DE OMRÅDENE SOM BERØRES Vassdraget har ikke vært vurdert i forbindelse med arbeidet med Verneplan for vassdrag. I forbindelse med den opprinnelige konsesjons søknaden ble det utarbeidet en komplett konse 3.5 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG kvensutredning. De planene som nå legges fram er langt mindre omfattende enn de opprin Jørpelandsvassdraget var et av de vassdragene nelige planene, og omfatter ingen endringer i som ble holdt utenom behandling i Samla plan eksisterende reguleringer. Med utgangspunkt i for å sikre kraftoppdekningen så lenge Samla det opprinnelige utredningskravet, generelle plan arbeidet pågikk, og før avklaringen om hvil krav til opplysninger etter vannressursloven og ke prosjekter som kunne søkes konsesjon for Miljøverndepartementets anbefalte utrednings forelå. Vassdraget har fortsatt denne statusen. omfang (MDs brev av 18.05.2000), er det utar beidet en konsekvensanalyse for de reviderte 3.6 NØDVENDIGE TILLATELSER FRA planene. Utredningen er utarbeidet av Ambio OFFENTLIGE MYNDIGHETER Miljørådgivning as: 3.6.1 Eier- og rettighetsforhold "Konsekvensvurdering - reviderte planer for Noe grunn og fall som blir berørt av utbyggin kraftutbygging i Jørpelandselva" Stavanger gen eies av private grunneiere. Det er "Lov om 27. februar 2004. oreigning av fast eigedom" som kommer til an vendelse dersom ikke nødvendige avståelser av Utredningen legges ved søknadsdokumen grunn og fallrettigheter skjer ved minnelige tene som eget bilag. Generelle opplysninger, be overenskomster. skrivelser etc. som er opplyst om i utredningen og som er tatt med i konsekvensutredningen for 3.6.2 Vassdrags- og ervervskonsesjon øvrig under beskrivelse av teknisk plan, gjentas Den planlagte utbyggingen av kraftverket med ikke her, heller ikke konsekvensvurderingens overføringer vil kreve konsesjon for erverv av metodikk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 183 Nr. 22
Med alternativ A forstås alternativ Jørpeland at flomdempingseffekten øker noe ved de II kraftverk og alternativ B det omsøkte Jøssang høyeste flommene. Ved utbygging etter al kraftverk. ternativ B blir vannføringen ved Jørpelands elvas utløp betydelig endret i forhold til da 4.1 HYDROLOGISKE ENDRINGER gens situasjon. Da føres ca. 87 % av vann Rapporten beskriver generell hydrologi, vassfø mengden ved utløpet av Dalsvatn ut av rings- og vannstandsendringer. Disse temaene vassdraget. Restfeltet nedenfor vil bidra er også omtalt under teknisk beskrivelse. Vide med vann som kommer i tillegg til minste re omtales mulige konsekvenser for grunnvann vannføringen. Vannføringen ved utløpet til og vannforsyning, vanntemperatur og isforhold. sjøen blir omtrent lik vannføringen rett ovenfor utløpet fra eksisterende kraftverk 4.1.1 Vannføringer og vannstander med unntak av at restfeltet nedenfor vil bi dra med litt vann". Dagens vassføringsregime, sitat Kommentar: De foreslåtte minstevassførin "Jørpelandselva har en gjennomsnittsvann gene tilsvarer ca. 33 mill. m3 pr. år. Dette kan an 3 føring på 6,2 m /s ved utløpet til sjøen. Vann slagsvis reduseres til 25-30 mill. m3 siden det føringen er stort sett styrt av nedbørsforhol ikke tappes når det er tilstrekkelig overløp ved dene, men magasinene gir en flomdempen inntaket. Dette medfører at ca. 14-17 % av mid de effekt. Vannføringen ved utløpet til sjøen deltilløpet til Dalsvatn tappes til elevløpet som varierer på ukebasis stort sett mellom 20 minstevassføring. 3 m /s og minstevannføringen. Det er rimelig Vedrørende restvassføring i overførte elver, å anta at maksimumsflommen gitt som dag se pkt. 1.4.4. gjennomsnitt er høyere enn 10 ganger mid delvannføringen (62 m3/s). I april/mai opp står som regel en liten flomperiode, som tro 4.1.2 Grunnvann og vannforsyning lig skyldes snøsmelting. Denne har en maksimal ukesvannføring mellom 7,4 og 9,3 Dagens situasjon 3 m /s. De laveste vannføringene kan oppstå "Det ligger ingen grunnvannsbrønner ned vinter, vår og sommer, men tidspunktene mot elva. Boligområdene på nordsiden av for lavvannsperiodene varierer mye mellom elva er tilkoblet kommunal vannforsyning. år. Opplysninger fra NGU’s brønnregistrer Vannføringen i elva er mest påvirket av og fra kommunen bekrefter videre at det dagens regulering ved midlere og lave vann heller ikke ligger noen brønner i tilknytning føringer. Magasinering av vann gir en viss til de tunneltraseer som går fra inntaket i flomdemping og gjør at vannføringen holdes Dalavatnet til kraftstasjonene for de to alter noe høyere i en lenger periode ved lavere til nativene. sig. Dette varer helt til kraftverket stoppes To brukere utnytter i dag elva for vann og elva går ned på minstevannføring. Ved forsyningsformål. Scana Steel Stavanger as store flommer vil det være overløp i alle ma tar alt sitt prosessvann fra elva. Inntaket, en gasiner og elva vil framstå som nærmest 12” ledning, ligger ved tersklene straks opp uregulert. strøms Tunglandsfossen. Strand jeger- og Den største virkning på vannføringen sportsfiskerlag har inntak til sitt settefiskan som følge av dagens regulering oppstår på legg nedstrøms Tunglandsfossen. Inntaket strekningen mellom Storåsfoss og utløpet går nå via en kanal som sikrer vanntilførsel av Jørpeland II. Her blir det ikke sluppet også ved vannføringer tilsvarende minste minstevannføring. Når det er lavt tilsig kom vannføring på 0,9 m3/s". mer alt vannet fra uregulert restfelt, og vann føringen kan bli svært lav". Virkninger Virkninger av planlagt utbygging "Ved driving av tunnelene vil en måtte regne Fra konklusjonen siteres: med at grunnvann vil drenere inn i disse. Dette kan i anleggsperioden føre til lokale "Vannføringen mellom Dalsvatn og Storås forandringer i grunnvannstanden. Ved drift foss blir ved alternativ A omtrent som i da vil vanntrykket i tunnelene motvirke grunn gens situasjon". vannsinntrenging. Ved driving vil større lek "Ved alternativ B vil vannføringen nedenfor kasjer bli tettet underveis, både for å reduse Dalsvatn i hovedsak være tilført minstevann re innstrømmingen av vann, men også for å føring---" . sikre at tunnelene ikke ”lekker” ved drift. "Vannføringen ved Jørpelandselvas ut Dette vil bidra til å begrense effektene av lo løp til sjøen vil være svært forskjelling ved kal grunnvannssenking. de to utbyggingsalternativene. Ved utbyg Tunneltraséene for begge alternativene ging etter alternativ A blir vannføringen rela ligger i områder med bratt terreng, og lite tivt lik det en har i dag. Endringene består i løsmassedekning. En temporær senking av 184 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
grunnvannstanden vil ha liten betydning for landsvågen kan isen også legge seg i spesielle skog og vegetasjon som vokser i fjellsidene. værsituasjoner. Dette betegnes imidlertid som I disse områdene vil overflateavrenning en sjelden hendelse. I Idsefjorden ellers er det være en viktigere vannkilde enn grunnvann. svært sjelden is. En temporær drenering av grunnvann forventes ikke å ha negative virkninger for Virkninger andre brukerinteresser eller landbruk, da "Strekninger med redusert vannføring i elva dette per i dag ikke er en ressurs som utnyt vil kunne få en raskere temperaturstigning tes i de områdene tunnelen planlegges lagt. om våren/forsommeren pga. mindre vår Jørpelandselva er et typisk flomvass flom. Temperaturen vil også synke raskere drag, og vannstand og vannføring er avhen om høsten. Resten av sommeren vil middel gig av avrenning fra nedbørfeltene. Lokale temperaturen neppe endre seg vesentlig, endringer i grunnvannstanden i nærheten men temperaturvariasjonene kan bli større av tunnelen forventes ikke å medføre noen både i løpet av dagen og fra dag til dag. Vin vesentlige virkninger for elva. tertemperaturen ventes ikke å endre seg Ingen grunnvannsbrønner ligger så særlig, men isen kan legge seg lettere, sær nært Jørpelandselva at de kan tenkes å bli lig i områder med terskler. I strykpartier vil berørt av redusert vannføring som følge av elva for det meste gå åpen som i dag. en eventuell utbygging". Det forventes ingen endringer av isfor holdene i overføringsmagasinene ettersom Vedrørende vassdragene som overføres er disse ikke vil bli regulert. I Svortingvatn kan konklusjonen: det imidlertid bli ustabile isforhold i områ "Områdene i øvre del av vassdragene som det rundt utslippet fra overføringstunnelen. får fraført vann har ikke industri, landbruk Verken alternativ A eller B forventes å eller bebyggelse som bruker de aktuelle påvirke isforholdene i Jørpelandsvågen. For vassdragene til vannforsyning. alternativ B kan utslippet av ferskvann føre Alle overføringsvannene ligger i fjellom til en reduksjon av det isdekte området av råder med lite løsmassedekning og relativt Botnefjorden". bratt terreng. Overføring til Jørpelandsvass draget forventes ikke å gi særlige virkninger Kommentar: Ved innløp av overføringene i for grunnvannstanden i utløpsområdene el øvre Buksetjern, nedre Buksetjern og Svor ler nedstrøms i vassdragene." tingsvatn kan forventes dårligere islegging. "Vanntemperaturen i vassdraget ned 4.1.3 Vasstemperatur og isforhold strøms Troppevatnet og fram mot utløpsfos Dagens situasjon sen til Lysefjorden vil i større grad enn i dag Beskrivelsen er i det vesentlige hentet fra rap påvirkes av lufttemperaturen. Når det natur porten, men er ikke sammenhengende sitat. lige utløpet er stengt, vil vannføringen her I Jørpeland går middeltemperaturen ikke være kraftig redusert. Temperaturen langs under frysepunktet i noen måneder. Nedbøren denne strekningen vil stige raskere om vå- er størst om høsten og i første del av vinteren. ren/forsommeren og synke raskere om Normal årsnedbør på Jørpeland er 1600 mm, høsten. Resten av sommeren forventes ikke mens avløpsmålinger ved Liarvatn viser at vesentlige endringer i forhold til i dag, men årsnedbøren i de øvre deler av Jørpelandsvass temperaturvariasjonene kan bli større både i draget må ligge mellom 2500 og 3000 mm eller løpet av dagen og fra dag til dag. Det samme mer. Vassføringen i Jørpelandselva er størst på vil gjelde for bekkestrekninger fra Nedre høsten. Buksetjørn til Moslivatnet hvor vannførin gen også vil bli sterkt redusert. Nedstrøms For Dalavatnet er det opplyst at isforholdene Moslivannet vil forholdene i liten grad foran er ustabile, og at isen oftest ikke er egnet for dres. Tilsvarende virkninger for vanntempe ferdsel. Isforholdene her er sterkt påvirket av raturen vil gjøre seg gjeldende langs strek tappingen fra Svortingsvatnet og Liarvatnet. ningen Brokavatnet-Målandsvatnet, og til en Nedenfor Svortingsvatnet/Liarvatnet er elvene viss grad også nedstrøms Målandsvatnet". normalt åpne når det tappes vatn. Nedenfor Dalavatnet kan det kjøve en del, dette forekom mer ved inntaket til eksisterende kraftverk og i 4.1.4 Flom og erosjon elveløpet i Jørpeland sentrum. Det kan her gå is ganger, men det er ikke kjent at disse har forår Dagens situasjon saket skade. "Store deler av nedbørområdet har liten el Videre er det opplyst (Tvede 1983) at det lig ler ingen løsmassedekning. Et av unntakene ger is i Botnefjorden fra Botne til Ådnanes de er daldraget som Jørpelandelva følger fra Li fleste vintrer. Isleggingen kan starte så tidlig arvatn til Jørpeland. Her er det relativt store som i desember, men det vanlige er at isen lig avsetninger, i hovedsak av glasifluvial opp ger fra slutten av januar til litt ut i mars. I Jørpe rinnelse (Sjulsen 1983). Disse har gitt Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 185 Nr. 22
grunnlag for jordbruksområdene som ligger med større grad av løsmasseavsetninger. I ne ved Dalavatnet. I den nedre delen av elva er dre og midtre del av dalføret ligger det relativt løpet preget av flere fosser, og bunnsubstra store glasifluviale (fra elv og isbre) avsetninger. tet består til stor del av stein og grovere Landskapsmessig er ikke Jørpelandselva blokker. Områder med grus og sand fore med omgivelser fremhevet som spesielt beva kommer i svært begrenset grad fra utløpet ringsverdi i noen kildedokumenter om området. av kraftstasjonen til Tunglandsfossen. Den Området er i relativt stor grad preget av inngrep ne delen av vassdraget er lite følsom for flom i form av kraftlinjer, rørgater, dammer, veier, be og erosjon". byggelse mm. Jørpelandsdalen er også i stor grad preget av skogreisningsfelt, som ytterlige Virkninger re forsterker inntrykket av antropogen innvirk Ingen av alternativene forventes å medføre ne ning. Samlet sett er derfor den landskapsmessi gative virkninger for erosjonsforholdene, heller ge bevaringsverdien av området redusert. Dette ikke i området nedstrøms utløpet fra det nye er hovedgrunnen til at Jørpelandsdalen ikke er Jørpeland II kraftverk. inkludert i boka ”Vakre landskap i Rogaland”, da Flomforholdene langs den nedre delen av el inngrepene bryter med den naturlige helheten vestrekningen vil ikke forandres vesentlig i for (se over) i området. hold til dagens situasjon. I øvre deler av vassdra Overføringsvatna ligger inne i landskapsom get vil både frekvens og størrelse på flommene råder som i ”Vakre landskap i Rogaland” (Het reduseres. For alternativ B vil dette være tilfelle tervik 1995) er fremhevet som regionalt viktige. for hele elvestrekningen. Mulige avbøtende tiltak er beskrevet slik i Virkninger rapporten: Jørpelandsdalen er fra før preget av tyngre ter renginngrep, og området er dermed ikke på "Utløpet fra kraftstasjonen i alternativ A bør samme måte som et uberørt landskap sårbart utformes slik at en forebygger eventuelle er for inngrep. osjonseffekter. Utløpet fra kraftstasjonen i De tekniske inngrep som planlegges i for alternativ B bør planlegges med henblikk på bindelse med utbyggingen er relativt moderate å oppnå en god blanding av ferskvann og i forhold til eksisterende inngrep. Ny inntaks saltvann. Gjengroing i elevløpet ved redu dam ved Dalavatnet (alt. B) vil imidlertid bli et sert vannføring bør overvåkes med tanke på inngrep som vil påvirke omgivelsene. Endringer evt. rydding for å forebygge forhøyet vann av vannstanden i selve elva defineres også et stand ved flom". inngrep. Et visst vannspeil vil imidlertid opprett holdes i elva, og bortsett fra lokale virkninger, Vedrørende overføringene: vil inngrepets art ikke bidra til å endre dagens "Tiltaket forventes ikke å ha noen betydning landskapsbilde. for erosjon da samtlige utløp går i fjellter Inngrepene i tilknytning til Jørpelandsdalen reng med lite løsmasser. Flommene vil også vil gi kun lokale virkninger på landskapsbildet. bli redusert i vassdragene som fraføres Områdets verdi som landskapsområde er kun vann, slik at eventuelle flomproblemer vil bli lokal, og omfanget av tiltaket vil kun være liten redusert. Det er antatt at overføringsanleg til middels. Alternativ B vil ha størst virkninger gene blir utformet slik at overløp ikke vil på landskapet, da dette alternativet innebærer forekomme. Redusert flomfrekvens kan en sterkt redusert vannføring i store deler av føre til at bekkeløpene gror igjen og at større Jørpelandselva. Dette gjelder spesielt den lokale arealer vil bli vanndekket ved flom. Dette vil landskapsvirkningen ved at Tunglandsfossen uansett berøre små arealer". får vesentlig redusert vannføring. Virkningene for landskapet ved overførings 4.2 LANDSKAP magasinene vil være uavhengig av utbyggings 4.2.1 Landskapsverdier og landskapselementer alternativer. Virkningen ved inngrepene vil stort sett være lokal, men stenging av dagens avløp Beskrivelsen er i det vesentlige hentet fra rap vil kunne gi landskapsvirkninger i et noe større porten, men er ikke sammenhengende sitat. område. Dette gjelder spesielt avløpet fra Trop pevatnet, som i flomperioder bidrar til et karak Dagens situasjon teristisk fossefall i Neverdalen. Denne fossen er Store deler av nedbørfeltet til Jørpelandsvass et av opplevelsesbildene fra turstien til Preike draget inngår i landskapsregion 22 ”Midtre byg stolen. Da det nå legges opp til å la Troppevatnet der på Vestlandet” etter inndelingen til El følge sitt naturlige avløp i sommersesongen, vil gersma (1998). virkningene være begrenset til en periode med Nedre del av Jørpelandselva inngår i land relativt lav bruk av turstien. skapsregionen 21 ”Ytre fjordbygder på Vestlan Den samlede konsekvensen for landskapet det”, som omfatter en ytre fjordsone fra Ryfylke ved alternativ A vurderes som liten negativ (-). til Møre. Regionen kjennetegnes av slakere og For alternativ B vil konsekvensene for landska mindre dramatiske landskap enn sone 22, og pet være liten/middels negativ (-/--). 186 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
For overføringsbekkene er konsekvensene føre til reduksjon av både sone 1 (ved Brokavat for landskap vurdert som små/ubetydelige. net) og sone 2 områder.
4.2.2 Inngrepsfrie områder 4.3 NATURTYPER OG BIOLOGISK Dagens situasjon MANGFOLD Det er i dag ingen inngrepsfrie områder som lig Dagens situasjon ger lengre enn 1 km fra eksisterende tyngre tek Det er ikke registrert noen naturtyper som opp niske inngrep i Jørpelandselva. Derimot ligger fyller kriteriene i DN-håndbok nr. 13-1999, det inngrepsfrie områder innenfor 1 km fra alle ”Kartlegging av naturtyper”, langs vannstren overføringsmagasinene. Troppevatnet og Bro gen fra Dalavatnet til utløpet av elva. kavatnet er i stor grad omgitt av sone 2 områder Vegetasjonen i elevsonen langs Jørpelands (1 - 3 km i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep), elva er stort sett dominert av arter som er vanli mens Øvre Buksetjørn og Nedre Buksetjørn lig ge og/eller tallrike i fylket. Vegetasjonen bærer ger i kant med sone 2 områder. Et sone 1 områ sterkt preg av innplantningen av kulturbarskog. de (3 -5 km) ligger nærmere enn 3 km fra Bro Skogen er på enkelte partier så tett at den gir kavatnet. dårlig grunnlag for etablering av frodig vegeta sjon. Dette gjelder spesielt langs nordsiden av Virkninger elva oppstrøms kraftstasjonen. Her vokser det relativt frodig vegetasjon i kantskogen mot elva, Da det ikke er inngrepsfrie områder som vil bli men i de dypere lag av skogen er vegetasjonen i påvirket av inngrep i Jørpelandselva, vil konse stor grad skygget ut. Overføringsmagasinene er kvensene for inngrepsfrie områder være uav ikke undersøkt for botaniske forekomster. Det hengig av utbyggingsalternativ. er ikke registrert noen botanisk viktige lokalite Tiltaket vil føre til en reduksjon av inngreps ter langs elva eller i elevsonen av Jørpelandsel frie områder ved alle overføringsmagasinene. va. Ved Øvre Buksetjørn, Nedre Buksetjørn og Det ble for øvrig gjennomført konsekvens Troppevatnet vil sone 2 bli redusert med ca. 7 2 2 analyse vedrørende flora og vegetasjon av Bota km , av et samlet areal på ca. 15,5 km (45 % re nisk institutt ved universitetet i Bergen i forbin duksjon). Ved Brokavatnet vil inngrepene føre 2 delse med 1983-søknaden. På bakgrunn av fun til en reduksjon av sone 2 med ca. 12,5 km , nene den gang er det ikke funnet nødvendig mens sone 1 vil bli redusert med ca. 5,5 km2. med nærmere undersøkelser nå. Dette tilsvarer en samlet reduksjon på ca. 22 %. Viltbestanden langs med Jørpelandselva do I indre deler av Rogaland finnes det fortsatt mineres i kvantitet av fugler. I skogen som kran relativt mange og store sone 2 områder, men ser elva finnes det gjennom året en rekke vanli færre sone 1 områder. Deler av området ved ge småfuglarter. Jørpelandselva huser i liten Troppevatnet/Buksetjørnene er et viktig fri grad vannfugl. Vår nasjonalfugl, fossekallen, er luftsområde, stien til Preikestolen går gjennom knyttet til Jørpelandselva. Pattedyrbestanden områdets sørlige del. Inngrepene ved overfø langs elva er dominert av noen få arter. Med ringsmagasinene vil ikke være synlige eller på unntak av noen få arter som er direkte eller indi annen måte påvirke friluftslivsinteresser i områ rekte knyttet til elva, er forekomsten av viltet det fra Revsvatnet til Preikestolen. Området ved Jørpelandselva i liten grad knyttet til vannfø rundt Troppevatnet/Buksetjørnene er lite brukt ringsregimet i elva. Derimot vil elva ha betyd som friluftsområde. Det samme gjelder område ning som oppvekstområde for insekter som en ne rundt Brokavatnet. Ingen av områdene er av kelte spurvefugler har som byttedyr. Området spesiell vekt for biologisk mangfold. ved overføringsmagasinene ble ikke undersøkt De berørte områdene er vurdert til å ha en for vilt i forbindelse med konsekvensvurderin regional verdi. Realiseringen av utbyggingspla gene. Basert på opplysninger fra brukere av om nene vil medføre en stor negativ konsekvens for rådene er det stort sett vanlige viltarter som orr utbredelsen av inngrepsfrie områder i Jørpe fugl, lirype, elg og småfugler som er å se. landsheia. Virkninger 4.2.3 Konklusjon Utbyggingsplanene forventes å få liten innvirk En realisering av tiltaksplanene vil gi lokale virk ning på viktige forekomster av naturtyper, bota ninger på landskapet både i/ved Jørpelandselva nikk eller vilt langs Jørpelandselva. Alternativ B og ved overføringsmagasinene. Konsekvensene kan imidlertid føre til at fossekallen oppgir hek for landskapet ved alternativ A vurderes å være keområdet i elva. små. Virkningene ved utbygging etter alternativ Det er ingen kjente viktige forekomster av B vil være tilsvarende, bortsett fra større lokale naturtyper eller vilt som vil bli berørt av utbyg virkninger ved Jørpelandselva med redusert gingsplanene i og ved overføringsmagasinene vannføring. Buksetjørnene, Brokavatn og Troppevatnet. Uavhenging av utbyggingsalternativ, vil til Stenging av dagens utløp i overføringsmagasi taket gi relativt store reduksjoner av inngreps nene vil føre til at vegetasjonen som er knyttet til frie områder i Jørpelandsheia. Inngrepene vil avløpselvene vil bli negativ påvirket. Trolig vil Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 187 Nr. 22 en stor del av den vegetasjonen som har elve vassdraget og vannkvaliteten på lakseførende vannet som sin viktigste fuktighetskilde utgå på strekning vil bli mer stabil med tanke på pH og sikt. Dette gjelder også en regionalt viktig fore forsuring. Alternativ A er vurdert å ha en mid komst av myrkråkefot ved Åstøltjernene (Øst dels stor positiv konsekvens (++) for forsurings for Moslivatn, se bilag 2). Da disse lokalitetene forholdene i elva. ellers ikke er undersøkt for planter, er det usik Utbygging av alternativ B vil med all sann ker hvilke arter som vil bli berørt av at vanntil synlighet føre til at kalkingen av innsjøer som førselen fra magasinene stoppes. ligger oppstrøms Dalavatnet blir avsluttet. Vannkvaliteten i hele vassdraget blir da for sur Vedrørende overføringsbekkene: for å opprettholde rekruttering av laks. Alterna "Det foreligger ingen kjente lokaliteter tiv B er vurdert å ha en meget stor negativ kon for naturtyper langs de berørte bekkestrek sekvens (----) for forsuringsforholdene i elva. ningene. Myrområdene nedstrøms Broka For å sikre akseptable forhold for laks anbefales vatnet huser en sjeldent stor bestand av det derfor at det etableres en kalkdoserer, f.eks. halvgraset dystarr. Dette er den største re ved dagens inntaksdam. Tipping av tunnelmas gistrerte bestanden i Jørpelandsheiene ser i overføringsmagasinene kan ha en kortva (Ove Førland, pers. medd), og forekomsten rig positiv effekt på pH-verdien. vurderes derfor å ha lokal/regional verdi. Planten, som ellers forekommer spredt i re "Ingen av overføringsmagasinene er i dag gionen, er normalt knyttet til våte myrer, påvirket av organisk forurensning, men gjerne på gyngemyr i tilknytning til vann. vannkvaliteten antas å være påvirket av for Forekomsten vil kunne bli negativt påvirket suring.” av en vannføringsreduksjon i bekken. Kon Overføring av Troppevatnet forventes ikke å sekvensen av dette vurderes imidlertid som ha noen virkning på vannkvaliteten lenger ned ubetydelig sett, med tanke på arten ikke er strøms i vassdraget. Hele nedbørfeltet til dette vurdert som sjelden". vassdraget drenerer skrinne fjellområder, og det forventes at vannkvalitet i de ulike delfeltene 4.4 FORURENSING OG RESIPIENT varierer lite. FORHOLD Overføring av Buksetjørnane vil medføre at 4.4.1 Vannkvalitet de øvre, og trolig mest sure delene av Jøs Dagens situasjon sangvassdraget blir overført til Jørpelandvass draget. Dette kan gi marginalt bedre vannkvali I 1987 startet de første kalkingsprosjektene, tet i Åstøltjørn og Moslivatnet. med kalking av Tintusvatnet og Tømmervatnet, Overføring av Brokavatnet vil ikke ha noen som ligger i et sidevassdrag som drenerer inn til virkning på vannkvalitet lenger nedstrøms i Jørpelandselva ca. 2 km oppstrøms Tunglands Tauvassdraget ettersom nedbørfeltet kun utgjør fossen. Fra 1995 fram til i dag har 13-19 innsjøer en marginal del av totalfeltet". i de forskjellige sidegreinene blitt kalket årlig. Kalkingsprosjektet har resultert i at pH-ver- 4.4.2 Resipientkapasitet dien i utløpet ved Jørpelandselva stort sett ligger på det fastsatte målnivået for smoltifiseringspe Dagens situasjon rioden (pH 6,2). Episoder med lavere pH fore De felter som vil bli overført i forbindelse med kommer unntaksvis om våren. I enkelte år kan reguleringene vil ikke bidra til forandret vann imidlertid store nedbørmengder, stor snøsmel kvalitet ved utløpet fra Dalavatnet. ting eller sjøsaltepisoder føre til ekstra ugunstig vannkvalitet. Alternativ A I Jørpelandselva har kalkingsinnsatsen ikke resultert i en så rask oppbygging av laksestam Det er liten aktivitet langs elva oppstrøms kraft men som en hadde forventet, og dette kan bero verket. Det drives ikke jordbruk her, og med på at det oppstår skadelige blandsoner både i de unntak av området ved Dalavatnet ligger det områder hvor surt vann fra sidegrener til Jørpe heller ingen boliger langs elva. Belastningen på landselva kommer inn, og direkte nedstrøms ut elva oppstrøms selve tettstedet Jørpeland er li løpet fra kraftstasjonen hvor kalket vann slippes ten med tanke på tilførsel av næringssalter. ut i elva. Alternativ B Virkninger De gjenværende restfeltene nedstrøms Dalavat Utbygging av alternativ A vil føre til at vannkva net, er som nevnt tidligere, i liten grad påvirket liteten fra Storåsfoss til utløpet fra kraftstasjo av bebyggelse eller jordbruk. Med unntak av 3 nen blir bedre med tanke på forsuringsforholde 4 infiltrasjonsanlegg fra boliger som ligger på ne. Minstevannføring fra Storåsfoss vil tilføre Brauta (boligfelt som ligger nord for elva og øst kalket vann som vil gi en buffereffekt på avren for fylkesveien) er bebyggelsen langs vassdra ningen fra nedbørfeltet fra Kjellbekk. Bland get tilknyttet kommunal kloakk som har resipi soneproblematikken vil bli flyttet høyere opp i ent til sjø. 188 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Virkninger areal på deler av strekningen og nedvandrende For resipientforholdene i vassdraget vil utbyg smolt vil gå utenom kraftverket. Vannarealet ging ha liten betydning (0). mellom fossene nedenfor Selemork og ny inn taksdam ved Dalavatn kan potensielt nær doble 4.5 FISK dagens smoltproduserende areal. Ålebestanden har lokal verdi. Minstevannfø Dagens situasjon ringen som er planlagt ved begge alternativene Det finnes aure, laks, ål og trepigget stingsild i vil føre til bedre oppgangsforhold for ål forbi Jørpelandsvassdraget. Laks og sjøaure kan nå Storåsfoss og dammen lenger oppe. Den samla gå opp til fossene nedenfor Selemork. Ovenfor konsekvensen for ål er derfor vurdert til liten po er auren stasjonær (innlandsaure). Ålen kan sitiv (+). vandre lenger opp, men det er uklart hvor mye Ingen av alternativene vil føre til negative ål som passerer dammen ved toppen av Storås konsekvenser for innlandsauren i nedre del av foss. Oppgang av ål vil være avhengig av overløp vassdraget. Begge alternativene vil føre til at gy når ålefaringene går oppover vassdraget vår og teområdene til Troppevatn og Brokavatn og i ut sommer. Det er uklart hvor langt opp det finnes løpet av Nedre Buksetjern forsvinner. Dette blir stingsild, men arten finnes neppe høyere enn vurdert som en middels negativ konsekvens. Storåsfoss, kanskje ikke lenger opp enn til Tun Overføringen kan også føre til genetiske endrin glandsfossen. Helt øverst i vassdraget og i nabo ger i de opprinnelige aurebestandene i øvre del feltene der det er planlagt nye overføringer fin av vassdraget. Konsekvensene av dette er ufor nes bare innlandsaure. utsigbare, men trolig likevel av mindre betyd Før laksetrappa i Tunglandsfossen ble fer ning. Eventuelle genetiske konsekvenser på dig i 1998 stoppet all oppvandrende laks og sjø innlandsauren kan ikke avbøtes. I Brokavatn aure her. Da var bare de nederste 800 meterne kan gyte- og oppvekstarealene begrenses noe i av vassdraget tilgjengelig for anadrom fisk. Lak forhold til i dag slik at kvaliteten på fisken blir sebestanden i elva er kategorisert som sårbar av bedre uten at dette går på bekostning av selvre Fylkesmannen og DN og blir opprettholdt med krutteringen i bestanden. Bestanden i Nedre tiltak. Laksebestanden var kategorisert som tru Buksetjern er så tallrik at fjerning av gyteområ et før kalkingen starta. dene i utløpet trolig vil ha en positiv virkning på Det er svært få gode gyteområder for laks kvaliteten til fisken uten at bestanden vil ta ska og sjøaure i Jørpelandselva (Lura 2002). I nedre de av dette. del er det bare et velegnet gyteområde. Gytefor I overføringsbekkene finnes bare inn holdene er trolig mer begrenset for laks enn for landsaure som kan blir påvirket av fraføringen. sjøaure. Potensialet for påvirkning er størst øverst i vass Brokavatn hadde i 1983 en bestand av aure dragene og fisken i følgende vann kan potensielt med god størrelse, men noe under middels kva påvirkes: Åstøltjørn og Moslivatnet i Jøs litet. Bestanden i vannet blir nå regnet som over sangvassdraget, Målandsvatn i Tauvassdraget tallig og fisken er av dårlig kvalitet. og Moslidalstjøtna nedstrøms Troppevatn. Len ger nede i vassdragene er virkningen av frafø Troppevatn hadde i 1983 en bestand av aure med god størrelse og kvalitet. Auren i vannet ringene så liten at fiskeressursene ikke vil bli på virket. blir ennå vurdert som fin. Overføringen av de aktuelle vannene forven Øvre Buksetjern hadde i 1983 en liten aure tes ikke å føre til konsekvenser på aurebestan bestand med noe under middels kvalitet. Be dene i vassdragene som fraføres vann. Rekrutte standen i vannet blir nå regnet som tynn og fis ringen av aure kan avta noe i noen av vannene, ken er av fin kvalitet. men rekrutteringen vil trolig likevel være god Nedre Buksetjern hadde i 1983 en bestand nok til at fiskebestandene i vannene blir lite på av liten aure av dårlig kvalitet. Bestanden i van virket. I noen vann kan redusert rekruttering net blir nå regnet som svært overtallig og fisken være positivt for kvaliteten på fisken. Det fore er av dårlig kvalitet. slås ingen avbøtende tiltak, men fiskebestanden Svortingsvatn og Venavatn har nå tette eller i Moslivatn bør muligens overvåkes for å vurde overtallige fiskebestander (Helgøy 2001, Røs re eventuelle virkninger av overføringen. land og Ledje 2003). 4.6 BRUKERINTERESSER Virkninger 4.6.1 Friluftsliv, jakt og fiske Samlet blir konsekvensen for utgang, oppgang og gyting av laks- og sjøaure vurdert som ubety Dagens situasjon delig (0) for alternativ A og som stor negativ (---) Jørpelandsheiene er et regionalt viktig frilufts for alternativ B før avbøtende tiltak. område med et stort potensial for allsidig bruk Begge utbyggingsalternativene gir en sik og mange opplevelsesmuligheter. De indre de rere vassføring og kan åpne for at hele streknin ler av Jørpelandsheiene har relativt lav bruksfre gen nedenfor Dalavatn kan utnyttes til smoltpro kvens, noe som trolig har sammenheng med at duksjon for anadrom fisk, basert på utsetting av dette området er mindre egnet for dagsturer. ungfisk. Minstevannføringen øker vanndekket Flere av dem som benytter den indre delen av Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 189 Nr. 22 heiene er hyttefolk som er lokalisert ved Fore Utbyggingsalternativ A forventes å ha ube nesvatnet og Holmavatnet. tydelige konsekvenser for fisket i hele vassdra Barskogreservatet Longavatnet ligger i den get. Utbyggingsalternativ B vil ikke påvirke inn indre delen av Jørpelandsheiene. I forbindelse landsfisket, men vil, uten avbøtende tiltak, gi med vernet av området ble det fokusert på ube store negative konsekvenser (---) for fisket etter rørthet og trollskog. Dette er faktorer som trolig laks og sjøaure. har bidratt til økende bruksfrekvens av området Tiltaket vurderes ikke å noen negative effek de siste årene. ter på friluftslivet og brukerinteresser i overfø Brokavatnet ligger perifert i Jørpelandshei ringsbekkene utover det som er beskrevet oven ene, og grenser over til Hjelmelandsheiene. Det for og i Ambios rapport. aktuelle området er primært benyttet som fri luftsområde av hytteeiere i området, men også 4.7 KULTURMINNER tilreisende brukere benytter området gjennom Dagens situasjon året (Tor Soppeland, pers. medd.). Området vurderes å ha et stort potensial for friluftsliv hele I følge de kartlegginger som ble gjort i 1983 og året. som er tilgjengelige gjennom Kulturavdelingen Den nedre delen av Jørpelandsdalen er mye på Rogaland Fylkeskommune vil overføringene, benyttet til friluftsliv av lokalbefolkningen på kraftverkstunnelene og lokalisering av nytt Jør Jørpeland, og er det viktigste lokale utfartsområ peland II kraftverk ikke berøre kjente kultur det. Den øvre delen fra Storåsfoss til Dalavatnet, minner (fornminner eller SEFRAK-bygninger). benyttes i liten grad. Endelig lokalisering av Jøssang kraftstasjon Det utøves i dag både småviltjakt og storvilt er ikke bestemt. Det vil bli tatt hensyn til ev. jakt i Jørpelandsheiene. Det er en fast stamme forekomst av kulturminner ved endelig planleg av elg i området, og to jaktvald på elg dekker sto ging av kraftverket. re deler av heiområdet. De viktigste jaktområde ne på elg er furuskogene ved Longavatnet, Fore Virkninger nesvatnet og Holmavatnet, samt de laverelig Ingen av de to utbyggingsalternativene vil kom gende deler av Jørpelandsheiene mot sørvest. me i konflikt med kjente kulturminner. Arealpå Hjort har etablert seg i de lavereliggende deler virkningen er liten, og begrenser seg til tun av heiområdet, men bestanden er glissen. Små nelinnslag og parkering/adkomst til kraftverke viltjakt utøves i liten grad i Jørpelandsheiene og ne. i områdene ved Troppevatn, Buksetjørn og Bro kavatn. 4.8 NÆRINGSVIRKSOMHET, JORD- OG Det utøves lite jakt i Jørpelandsdalen, men SKOGBRUK arealene inngår i jaktområder for rådyr, hjort og elg. Dagens situasjon Det finnes ingen oversikter over omfanget Influensområdet for utbyggingsplanene har lo av fisket i øvre del. Det må likevel antas at fisket kal verdi som landbruksområde. Landbruksin er viktig for fiskeretteierne og de som bruker teressene er primært knyttet til småfebeite og området til frilufts- og fritidsaktiviteter. Generelt skogproduksjon. Jørpelandsdalen er et viktig kan en anta at bestandene med fisk av best kva område for skogreisning, og store deler av den litet er viktigst for fisket. I øvre del av vassdraget lavereliggende delen av dalen er beplantet med fiskes og aure med stang og garn. kulturskog. Jørpelandselva blir utnyttet til lakse- og sjø Det er i dag ikke dyrka mark i hevd på strek aurefiske med stang i nedre del. Det kan fiskes ningen Jørpeland til Dalavatnet. Landbruksinte laks og sjøaure fra utløpet av Jørpeland II og ressene i Jørpelandsheia er knyttet til beite og nedover. Det fiskes imidlertid mest fra Tun skogbruk, og det er i dag ingen arealer med dyr glandsfossen og ned til sjøen. Fangsten er rela ka mark i området. tivt liten. Utover tiltakshaver er det i dag kun en næ ringsbedrift som ligger ved Jørpelandselva. Det Virkninger te gjelder Dalen betong as, som har uttaksområ Utbyggingsalternativ A forventes å ha liten ne de for sand ved Dalavatnet og produksjonsom gativ (-) konsekvens for friluftslivet i influens råde like ved kanten til bebyggelsen langs områdene. Alternativ B vil gi vesentlig redusert Dalaveien. Bedriften er ikke avhengig av vann vannføring nedstrøms kraftstasjonen. Opplevel fra elva til driften. sesverdien med Tunglandsfossen vil bli vesent lig redusert. En samlet konsekvens for friluftsli Virkninger vet ved dette alternativet vil være middels nega Utbyggingsplanene vil ha små til ingen negative tivt (--). virkninger for landbruksinteressene i influens Tiltaket forventes å ha liten/ingen (0) per området. Det vil ikke være forskjellige virknin manente negative konsekvenser for viltbestan ger av de to alternative utbyggingene. Endret der eller jaktutøvelse i influensområdene. Det er vannføring i elva vil ikke ha betydning for skog ingen forskjeller på utbyggingsalternativ. bruk eller beite. 190 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Tiltaket vil ikke skape problemer for skog verk som nullalternativet naturlig vil medføre, bruk og skogsdrift utover at skogproduserende vil i mindre grad berøre de interessene som er arealer vil bli beslaglagt dersom ny kraftstasjon beskrevet. etableres i skog. En atkomstvei til kraftstasjo Det er ikke gjort noen vurdering i retning av nen vil imidlertid lette mulighetene for å ta ut å framskrive samfunnsutvikling, bosettings skog i området. mønster m.m. i regionen hvis tiltaket ikke gjen Inngrepene i overføringsvannene forventes nomføres, men det er neppe grunn til å anta at ikke å få noen permanente virkninger for småfe utviklingen blir vesentlig annerledes enten tilta hold eller sauenes arealbruk. I anleggperioden ket gjennomføres eller ikke. kan støy og annen forstyrrelse føre til stress og Energisituasjonen: Utgangspunktet er at det midlertidige endringer i arealbruk. vil være et udekket energibehov som denne ut byggingen er forutsatt å skulle delta i oppdek 4.9 VIRKNINGER I ANLEGGSFASEN. ningen av. Et nullalternativ betyr at denne opp MIDLERTIDIGE ANLEGG dekningen må skje på annen måte, enten import Anleggsutbyggingen er antatt å ville sysselsette eller utbygging av alternative energiformer, ek ca. 100 personer i gjennomsnitt. Selv om dette sempelvis vindkraft. Lyse Energi er engasjert i er en forholdsvis betydelig økning i folketallet, vindkraftplaner i distriktet. Disse planene har er det ikke regnet med at vil bli nødvendig med både tilhengere og motstandere, og realiserin spesielle kommunale tiltak i den forbindelse, så gen er foreløpig uavklart. som for eksempel utbygging av vann- og avløps anlegg. 5AVBØTENDE TILTAK Det vil bli ett hovedarbeidssted med brakke Nedenfor er referert anbefalinger i konsekvens forlegninger i stasjonsområdet og en mindre analysen til avbøtende tiltak for de viktigste fag forlegning i inntaksområdet. I anleggperioden feltene og hvor konsekvensene er mulig å avbø vil nødvendigvis påvirkningen og belastningen te. Forslagene er kommentert etter hvert fra til på området bli merkbar. Det er lett adkomst med bil til arbeidsstedene. takshavers synspunkt, og ut fra hva som tek- nisk/økonomisk anses å være gjennomførbart. Forurensing i form av støy og noe midlerti dig forurensing av vassdraget i forbindelse med arbeidene vil måtte påregnes. Det vil bli satt "Anleggsaktiviteter og tilpasninger ved faste in strenge krav til midlertidige avløps- og rensean stallasjoner legg, oppsamling av gråvann etc. i anleggperio Anleggsarbeid bør unngås i perioden mars-juni, den. Anleggtrafikken antas ikke å ville påvirke som generelt sett er en viktig og/eller sensitiv dyrelivet negativt i særlig grad. periode for viltproduksjon. Dette gjelder fram Samlede investeringer er beregnet til ca. for alt for arbeid ved overføringsmagasinene. I 220 mill. kr. Det meste forventes å bli levert av tillegg bør helikoptertransport i hekketiden ka norske leverandører. Med en bemanning i an naliseres utenfor sensitive hekkeplasser for leggfasen på ca. 100 mann i gjennomsnitt og smålom, som hekker i Jørpelandsheia". med ca. 2,5 års byggetid, kan antall årsverk an Man kan ikke stoppe anlegget på generell slås til ca. 250. En del av bemanningen vil bli re basis i fire måneder om året. Overføringene kruttert lokalt. Det forventes bare få nye, faste mellom Troppevatnet og øvre Buksetjern og ne arbeidsplasser etter at anlegget er ferdig og satt dre Buksetjern og Svortingsvatnet samt kanali i drift. seringen fra Brokavatnet er alle tiltak som kan I anleggperioden vil kommunene få noe utføres på noen måneder. høyere skatteinntekter, men totalvirkningen blir liten. Hovedentreprisen for bygnings- og an "Konsekvensene for gytingen til auren i leggsmessige arbeider vil bli på ca. 120 mill. kr. de overførte vannene kan avbøtes ved å lage Mye av dette arbeidet vil bli satt bort til underen nye gyteområder ved overløpsterskelen ved treprenører, og virksomheter fra distriktet vil Troppevatnet og i øvre del av overføringska kunne delta i konkurransen om disse oppgave nalen fra Brokavatn. Størrelsen på gyte- og ne. oppvekstarealene kan tilpasses det enkelte vatnet. Slik kan kvaliteten på fisken i Trop 4.10 NULLALTERNATIVET pevatnet holdes fin og rekrutteringen sik Konsekvensene av et nullalternativ for dette til res. I Brokavatnet kan gyte- og oppvekstare taket, at anlegget ikke bygges, kan oppsumme alene begrenses noe i forhold til i dag slik at res slik: kvaliteten på fisken blir bedre uten at dette Miljø, natur og samfunn: Konsekvensene av går på bekostning av selvrekrutteringen i en utbygging er beskrevet under kapittel 4. bestanden. Bestanden i Nedre Buksetjørn Nullalternativet vil medføre at disse konsekven er så tallrik at fjerning av gyteområdene i ut sene uteblir og at situasjonen for de ulike in løpet trolig vil ha en positiv virkning på kva teresseområdene forblir i det vesentlige som i liteten til fisken uten at bestanden vil ta ska dag. En mindre opprustning av dagens kraft- de av dette". Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 191 Nr. 22
Det er ikke vurdert nærmere hvilket omfang dessuten vil vannslippingen av hensyn til fisk og og kostnader det er snakk om. Dette må gjøres fiske foregå i sommerperioden. før tiltakene eventuelt vedtas og settes i verk. "Videre anbefales det at det legges opp til "Masse fra tunnelene/kanalene bør depone overvåking av forekomsten av myrkråkefo res i vannmagasinene slik at det ikke er syn ten ved Åstøltjørn med tanke på å iverksette lig fra stranden. Deponering under vann kan avbøtende tiltak dersom det ser ut som om også ha en kortvarig positiv effekt på pH-ver- forekomsten tar skade av tiltaket. Myrkrå dien i de aktuelle magasinene. For fisken i kefot er en regionalt viktig art som er på til vannene vil tilslamming og redusert sikt kun bakegang". ha en kortvarig effekt som ikke vil gå ut over bestandene". Eventuelle tiltak forutsettes avklart gjennom "Det bør utarbeides en plan for lokal konsesjonsbehandlingen. landskapstilpasning av alle konstruksjoner og inngrep. Dersom det etableres en dyp 6. FORSLAG TIL PROGRAM FOR åpen kanal ved Brokavatnet bør denne sik NÆRMERE UNDERSØKELSER OG res. Det må også legges til rette for kryssing OVERVÅKING for småfe og turgåere". Gjennom den løpende driften av anlegget vil Alle detaljplaner for inngrep i dagen skal eventuelle uheldige virkninger avdekkes. Beho godkjennes av NVE som også vil komme med vet for arkeologiske registreringer forutsettes innspill til utforming av slike anlegg. avklart under konsesjonsbehandlingen. Utover dette anses det ikke nødvendig med ytterligere "Utforming av utløpet fra kraftstasjonen i al program for etterundersøkelser i denne saken. ternativ A bør utformes slik at en forebygger Standard konsesjonsvilkår ivaretar forøvrig eventuelle erosjonseffekter". plikten til etterundersøkelser.” "Utløpet fra kraftstasjonen i alternativ B bør planlegges med henblikk på å oppnå en Høring av søknaden god blanding av ferskvann og saltvann". Søknaden har vært behandlet i tråd med bestem melsene i vassdragsreguleringsloven § 6 og blitt "Vannføring og vannkvalitet sendt på høring til berørte offentlige organer og an For å sikre akseptable forhold for laks anbefales dre organisasjoner og lag som ivaretar allmenne in det at det etableres en kalkdoserer, f.eks. ved teresser. I tillegg har søknaden vært kunngjort 2 dagens inntaksdam, ved utbygging etter alter ganger og ligget ute til offentlig ettersyn. I løpet av nativ B. For alternativ A må tiltakshaver i tillegg høringsperioden ble det avholdt et offentlig møte på trolig regne med å måtte dekke kostnadene for kalking av overføringsmagasinene som en del Jørpeland i Strand kommune. Jørpeland Kraft AS av det pågående innsjøkalkingsprosjektet". gjorde der rede for sine planer mens NVE orienterte Omfanget av slike tiltak forutsettes avklart i om saksgangen. forbindelse med konsesjonsbehandlingen etter NVE har mottatt følgende uttalelser i høringspe innspill fra aktuelle faginstanser og høringspar rioden: ter. Strand kommune har fattet følgende vedtak i kommunestyremøte den 12.01.2005 med 15 mot 14 "Virkningene av utbygging etter alternativ B stemmer: kan avbøtes ved å øke minstevannføringen i de deler av året der lav vannføring kan gi konsekvenser, dvs. under smoltutvandrin ”Strand kommune vil anbefale at utbygger Jør gen, oppgangsperioden og gyteperioden. I peland Kraft A/ S gis konsesjon for fornyelse og tillegg anbefales det at det slippes mer vann utvidelse av kraftproduksjonen i Jørpelands i fiskesesongen enn det som er foreslått. Det vassdraget etter alternativ løsning: Jørpeland 2 bør utarbeides et detaljert manøvreringsre kraftverk. gime for vassdraget". Det gjennomføres et nært samarbeid mel lom NVE, utbygger og Strand kommune i utar Det er lagt til grunn slipping av minstevass beidelse av detaljplaner, eventuelt regulerings føring som tilgodeser de nevnte interessene slik planer slik at de enkelte tiltak kan få sin god dette går fram av beskrivelsen foran. kjenning i henhold til plan- og bygningsloven. Dette gjelder: "Med tanke på friluftslivet langs Jørpelands elva bør det ved utbygging av alternativ B – Tunnel/kanal med tilhørende massedeponi vurderes økt minstevannføring i sommerse knyttet til overføringer av vann songen". – Riggområde med tilhørende veger – Vurdering av massetransport Det er forutsatt høyere minstevassføring om sommeren enn om vinteren som beskrevet, Jørpeland kraft A/S må bidra med følgende: 192 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
– 6 millioner til næringsfond ternativet med utslipp av vann både ved eksiste – 0,5 millioner til fiskefond rende kraftstasjon (kote 94)og under fossen – 0,5 millioner til utbedring av ferdselsmulig (kote 38). heter langs vassdraget Alternativ III: Ikke anbefale noen alternativ. – Utbygger må dekke kommunens innkjøp av nødvendig teknisk og juridisk bistand for å 4. Vurdering sikre korrekt beregning av eiendomsskatt, konsesjonsavgift, naturskatt og konsesjons Vurderingen av utbyggingen vil bli lagt opp slik: kraft. Det må inngås en egen avtale mellom – først gjøres det en vurdering/oppsumme- Strand kommune og Jørpeland kraft A/S for ring av konsekvenser av de enkelte elemen disse punkter. tene i utbygging for Jøssang Kraftverk og Jørpeland Kraft A/S må pålegges å etablere Jørpeland II slik som overføringer av vann, og drive kalkdoserer ved Storåsfoss så lenge fyl demninger, kraftstasjon osv. der mulige av kesmannen vurderer dette som nødvendig. bøtende tiltak og krav fra kommunen blir Strand kommune vil be om at disse vilkåre diskutert. Når det i det følgende blir omtalt ne må komme til uttrykk i konsesjonsvilkårene "konsekvenser av tiltak" er det med ut for fornyelse av Jørpelandsvassdraget.” gangspunkt den situasjonen vi har i dag med nedslagsfelt, reguleringer mv. Fra rådmannens saksutredning refererer vi: – deretter blir fordeler og ulemper ved de to utbyggingsalternativene vurdert – og til slutt blir det vurdert om utbyggingen ”2.3 Gjeldende plandokument/driftsplan bør gjennomføres eller ikke. Områdene som omfattes av utbyggingen inngår i flere planer: 4.1 Konsekvenser alternativ I i "Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv" er det meste av nedslagsfeltet satt av som "turom Jøssang kraftverk - endring/økning av råder hvor allmenne friluftsinteresser bør gis nedslagsfelt: prioritet". I tillegg er området N6 (området ved Jørpelandsvassdraget får øket sitt nedslagsfelt Preikestolhytta og nordover) og N7 (opparbei med Brokavatnet, Troppevatnet og Øvre/Nedre det turveg langs Jørpelandsåna til friluftsområ Buksetjørn. det Krokhøl og sti/veg videre til Selemork) be Konsekvensene av disse tiltakene er blant tegnet som "sikra områder". annet: I kommuneplanen for Strand er arealbruken i hovedsak slik: – vannmengde for strømproduksjon i Tauvassdraget blir noe redusert – fra Vågen og opp mot eksisterende kraftsta – det blir ikke utløp fra Troppevatnet mot Ne sjon i Dalen er begge sider av elva regulert verdalen utenom "turistsesongen" til friområde – vannmengden ned til "Solheimsåna" blir re – eksisterende transformatoranlegg og eksis dusert, kan føre til at den regionalt sjeldne terende kraftstasjon i Dalen er regulert til of planten myrkråkefot (v/utløpet av Åstøl fentlig bebyggelse/allmennnyttig formål tjem) kan bli skadelidende – området sør for Dalavatnet og opp mot Svor – "de inngepsfrie sonene", det vil si områder tingsvatnet er regulert til friområde der det ikke er gjort "anleggstiltak" bli redu – et lite område vest for Liarvatnet er regulert sert som følge av tiltak ved Brokavatn, Trop til hytter pevatn og Buksetjørnane. – vest for Dalavatnet er det regulert til masse uttak og hytter Nevnte konsekvenser er etter rådmannens – området langs vassdraget fra området ved mening ikke så omfattende at det vil være nød eksisterende Dalen kraftstasjon og mot Liar vendig å gjennomføre spesielle med tanke på å vatnet er merket som "viktig grønnstruktur" redusere de negative konsekvensene. Unntaket – resterende del av området som inngår i ned kunne vært oppfølging av den regionalt viktige slagsfeltet er regulert til landbruks- natur planten myrkråkefot, men avbøtende tiltak sy og friluftsområde.” nes vanskelig å iverksette dersom overføring av (……) Buksetjørnane skal gjennomføres.
3. Alternative løsninger med konsekvenser Jøssang kraftverk - overføringer fra nye Alternativ I: Anbefale med vilkår omsøkt alter nedslagfelt: nativ med bygging av kraftstasjon på Jøssang og For å få overført de nye nedslagsfeltene må det utslipp av vann i sjøen på Jøssang. bygges: Alternativ II: Anbefale med vilkår "alternativ Jørpeland II med bygging av kraftstasjon ved ek – kanal fra Brokavatnet mot Venavatnet sisterende kraftstasjon i Dalen og utslipp av – tunnel mellom Troppevatnet og Øvre Buk vann samme sted (kote 94) og tilhørende delal- setjørn Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 193 Nr. 22
– tunnel mellom Nedre Buksetjørn og Svor vendig tiltak for å hindre dette må gjennomfø tingsvatnet res. – mindre demninger ved dagens utløp av Bro kavatnet og Troppevatnet. Jøssang kraftverk - adkomsttunnel til kraftstasjonen og riggområde: Konsekvensene av disse tiltakene er blant annet: Fra fylkesvegen til Preikestolhytta skal det la ges adkomsttunnel til selve kraftstasjonen og – gytemulighetene for fisk i utløpsbekken ved etableres riggområde øst for samme fylkesveg. Troppevatnet og Brokavatnet blir ødelagt Konsekvensene av disse tiltakene er i ho – anleggsaktivitet kan forstyrre viltproduksjo vedsak: nen – kanalen ut fra Brokavatnet kan føre til at – tunnelporten til kraftstasjonen vil bli liggen ferdselsmulighetene for mennesker og dyr de rett ved "innfallsporten" til Preikestolen kan bli forverret – det samme området vil bli preget av anleggs – deponi av masse fra tunneler kan bli skjem virksomhet med stor massetransport i byg mende dersom massene ikke deponeres un getiden på om lag 2 år der vann. – riggområdet legger beslag på dyrket mark i anleggsperioden. Det bør vurderes tiltak som kan redusere nevnte konsekvenser mest mulig. Dette er vur Det bør derfor vurderes om fylkesvegen kan deringer som bør gjøres av utbygger i samar legges øst for riggområdet i anleggsperioden beid med blant annet kommunen i forbindelse for å skille anleggstrafikk og "turisttrafikk"/van- med detaljplanlegging av tiltak og gjennomfø lig trafikk. Kommunen bør stille som et krav til ring av disse. Detaljplanene vil også danne utbygger at fylkesvegen blir utbedret/omlagt grunnlag for dispensasjonsbehandling etter på en strekning på ca. 400 meter fra riksveg 13. Plan- og bygningsloven. Det bør vurderes tiltak som kan redusere nevnte konsekvenser mest mulig. Dette er vur Jøssang kraftverk - oppdemming av deringer som bør gjøres av utbygger i samar Dalavatnet/tunnelinntak: beid med blant annet kommunen i forbindelse med detaljplanlegging av tiltak og gjennomfø Ved utløpet av Dalavatnet må det etableres en li ring av disse. Detaljplanene vil også danne ten demning over elva med topp høyde lik "høy grunnlag for dispensasjonsbehandling etter este regulerte vannstand", og det må etableres Plan- og bygningsloven. et tunnelinntak med tilhørende luker/rister. Konsekvensene av disse tiltakene isolert sett vurderes som små og ubetydelige i og med Jøssang kraftverk - massedisponering: at det i området allerede er store terrenginngrep Fra Jøssang kraftstasjon med tilhørende tunne på nordsiden av Dalavatnet. Deponering av mas ler er det beregnet 200 000 m3 løsmasse. se som følge av tunnelinntak ved Dalavatnet må Konsekvensene av dette blir: vurderes nøye, og plasseres slik at det ikke vil virke skjemmende. Konsekvensen av massede – det blir tilgjengelig en masseressurs som ponering kan minimaliseres dersom det aller kan nyttes til prosjekter med stor samfunns meste av overføringstunnelen blir drevet fra Jøs messig verdi sang. – det må gjennomføres en transport av Det bør vurderes tiltak som kan redusere 200 000 m3 masse (anslag 20 000 billass) fra nevnte konsekvenser mest mulig. Dette er vur kraftstasjonen til området der massen skal deringer som bør gjøres av utbygger i samar nyttes. beid med blant annet kommunen i forbindelse med detaljplanlegging av tiltak og gjennomfø Deponering av masse i områder der massen ring av disse. Detaljplanene vil også danne ikke får en "samfunnsmessig nytte" bør ikke til grunnlag for dispensasjonsbehandling etter lates. Utbygger må, i samarbeid med kommu Plan- og bygningsloven. nen, tidlig i planfasen utarbeide planer for hvor massene skal brukes. Det bør gjennomføres ut Jøssang kraftverk - overføringstunnel, redninger der ulike transportmetoder for mas kraftstasjon og utløpstunnel: sen fra Jøssang til mottaksplass blir vurdert. Fra Dalavatnet skal det lages tunnel til sjøen ved Jøssang inkludert selve kraftstasjonen på Jøs Jøssang kraftverk-vannføring nedstrøms Dala sang. Konsekvensene av disse tiltakene isolert vatnet: sett vurderes som ubetydelige. En eventuell Konsekvensen med å overføre vannet fra Dala senkning av grunnvannstanden i tilknytning til vatnet til Jøssang kraftverk blir i hovedsak: tunnelen anses å ha liten betydning for skog/ve- getasjon. Det er påpekt at det kan være et pro – minstevannføring ned til Jørpeland blir ge blem at det kan gå fisk inn i avløpstunnelen, nød nerelt redusert til 0,9 m3 i sommermånedene 194 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
og 0,75 m3 i vintermånedene. I tillegg vil det 4.2 Konsekvenser - alternativ II komme vann fra nedslagsfeltene nedstrøms 3 Jørpeland II - kraftverk - endring av nedslagsfelt demningen i Dalavatnet, beregnet til 0,6 m og overføring av nye nedslagsfelt. ved fjorden. – store negative konsekvenser for laks- og sjø Samme som for Jøssang kraftverk. aurebestanden og fiske etter disse artene. – slipp av ekstra vannmengder under smolt Jørpeland II - kraftverk - oppdemming ved Stor- vandring, oppgangsperioden og gyteperio åsfoss/tunnelinntak: den til laks og sjøaure vil i noen grad reduse Ved Storåsfoss må det etableres et tunnelinntak re de negative konsekvensene for fisken. Ut med tilhørende luker/rister. Plasseringen vil over slipp av ekstra vannmengder, vil det være avhengig av masseforhold. svært sjelden bli flom i nedre del av vassdra Konsekvensene av nytt inntak i dette områ get (kan skje ved fulle magasiner og drifts det med mye løsmasser kan bli relativt omfat stopp av kraftstasjonen på Jøssang). Tidspe tende. Ved å legge vekt på landskapsmessige riodene med brukbare fiskeforhold blir re forhold og en god utforming bør konsekvense dusert. ne kunne reduseres til et tilfredsstillende nivå. – liten vannføring kan føre til gjengroing av el Et riggområde ved Storåsfoss vil ikke på sikt ha veløpet og forverring av forholdene for fis noen negativ konsekvens. Det bør vurderes til ken ved redusert vannføring vil opplevelsen tak som kan redusere nevnte konsekvenser av en elv med stor vannføring bli redusert. mest mulig. Dette er vurderinger som bør gjø En "levende elv" er i seg selv en positiv mil res av utbygger i samarbeid med blant annet jøfaktor, og spesielt når elven har sitt utløp kommunen i forbindelse med detaljplanlegging inne i selve byen Jørpeland. Spesielt vil fiske av tiltak og gjennomføring av disse. Detaljplane ved liten vannføring oppleves mindre attrak ne vil også danne grunnlag for dispensasjonsbe tivt enn ved stor vannføring. handling etter Plan- og bygningsloven. – det er stor sannsynlighet for at kalkingen av innsjøer i vassdraget ikke blir videreført. Jørpeland II - kraftverk - overføringstunnel, Dette betyr at vannkvaliteten i hele vassdra kraftstasjon, adkomsttunnel, utløpstunnel og get blir for surt for å opprettholde rekrutte riggområde: ring av laks. Fra fylkesvegen til Dalen skal det lages ad – innsjøkalking i øvre del av vassdraget vil komsttunnel til selve kraftstasjonen og etable ikke ha noen virkning når vannet overføres res riggområde i tilknytning til kraftstasjonsom til Jøssang. rådet. Utløpstunnelen vil komme ut i elva i nær tilknytning til dagens kraftstasjon. Det er gjort vurderinger med økt vannføring Konsekvensene av disse tiltakene er i ho vedsak: i nedre del av vassdraget i de periodene som er mest gunstige for fisken, men effekten av disse tiltakene er relativt små, jf. vedlagte notat – området vil bli preget av anleggsvirkomhet (15.11.04) fra AMBIO Miljørådgivning. Kostna- med stor massetransport i byggetiden 3 den med å slippe 2 millioner m ekstra betyr kr – utslipp fra kraftstasjonen vil komme ut i elva 370.000 i tapte inntekter hvert år. Rådmannen vil ved eksisterende kraftstasjon. derfor ikke anbefale økt slipp av vann i vassdra get. Fiskeforeningen har utført et betydelig ar Det bør legges vekt på å få til en god over beid de siste årene for å bedre forholdene for fis gang mellom utløpstunnel og elva. Dette er vur ken i vassdraget. Dette arbeidet kan fortsette, deringer som bør gjøres av utbygger i samar og utbygger bør gi fiskeforeningen en kompen beid med blant annet kommunen i forbindelse sasjon for reduserte muligheter for fisk og fiske med detaljplanlegging av tiltak og gjennomfø ring av disse. Detaljplanene vil også danne i vassdraget. Kommunen vil derfor kreve en grunnlag for dispensasjonsbehandling etter kompensasjon fra utbygger på et bestemt beløp Plan- og bygningsloven. som skal stilles til disposisjon for fiskeforenin gen til aktuelle tiltak for å forbedre forholdene for fisken i vassdraget. Jørpeland II - kraftverk - massedisponering Kalking av vassdraget bør fortsette, og nå Fra kraftstasjon med tilhørende tunneler blir konsentreres om strekningen fra Dalavatnet og det ca. 90 000 m3 med løs masse. ned til sjøen. Uthygger bør derfor pålegges å Konsekvensene av dette blir: etablere og drive en kalkdoserer plassert ved Storåsfoss. Kalkingen bør fortsette/utføres så – det blir tilgjengelig en masseressurs som lenge fiskeriansvarlige hos Fylkesmannen vur kan nyttes i prosjekter med stor samfunns derer dette som nødvendig. messig verdi Slipp av ekstra vann må skje i nært samar – det må gjennomføres en transport av 90 000 beid med fiskeriansvarlige hos Fylkesmannen m3 masse (anslag 9 000 billass) fra kraftsta og den lokale fiskeforening. sjonen til området der massen skal nyttes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 195 Nr. 22
Deponering av masse i områder der massen Utbygger påpeker at anlegget er vanskelig å ikke får en "samfunnsmessig nytte" bør ikke til bygge, spesielt er dette knyttet til avløpstunne lates. Utbygger må, i samarbeid med kommu len fra kraftstasjonen under boligfeltet "Brauta" nen, tidlig i planfasen utarbeide planer for hvor og fylkesvegen. I tillegg er det påpekt at anleg massene skal brukes og transportmuligheter get vil være krevende å drifte med to turbiner frem til bruksområde for massene. med utløp på to ulike nivå. En utløpstunnel som munner ut i elva i underkant av fossen vil bli et Jørpeland II - kraftverk - vannføring nedstrøms meget dominerende inngrep i dette sårbare om Storåsfoss: rådet. Dette underalternativet er ikke utredet så langt som hovedalternativet, og rådmannen vil Konsekvensen av å overføre vannet fra Storås heller ikke anbefale at det blir gjort. Til det er foss til kraftstasjonen Jørpeland II blir: det for mange usikre forhold knyttet til avløps tunnelen under boligfeltet/fylkesvegen, og av – minstevannføring mellom Storåsfoss og ut løpstunnelens utløp i et sårbart område i elva. løp fra ny avløpstunnel ved eksisterende kraftstasjon blir 0,5 m3/s hele året. I tillegg vil det komme vann fra nedslagsfeltene 4.3 Fordeler og ulemper ved de to alternativ – nedstrøms demningen ved Storåsfoss, be regnet til 0,5 m3/s ved utløp av vassdrag I det følgende vil fordeler og ulemper ved de to – når kraftstasjonen er i drift vil vannmengden alternativ bli vurdert. I øvre del av vassdraget, ut fra stasjonen variere mellom 1,5 m3/s og inkludert overføring av vann fra Brokavatnet, 13 m3/s, i tillegg kan det i perioder bli over Troppevatnet og Buksetjørnane, er begge alter løp fra demningen ved Storåsfoss nativ likestilt, og blir ikke kommentert/vurdert her. – variasjon i vannføringen mellom 1,5 m3/s og 13 m3/s vil kunne oppfattes negativt. Bade muligheter i elva ved full produksjon vil være små, eller ikke til stede Utbygging av Jøssang kraftverk - fordeler: – mulighet for videreføring av dagens utvik Dette alternativet har etter rådmannens mening ling av laks og aure følgende vesentlige fordeler: – med fortsatt kalking vil vannkvaliteten fra Storåsfoss til utløp bli forbedret – Jørpelandsvassdraget har i snart 100 år vært delvis utnyttet til kraftproduksjon. Når vass Kalking av vassdraget bør fortsette på den draget først er regulert er det viktig å kunne mest effektive måten for området nedenfor Stor utnytte vannressursene maksimalt til strøm åsfoss. Utbygger bør derfor pålegges å foreta en produksjon til en så lav utbyggingskostnad nødvendig kalking som sikrer gode muligheter som mulig. Alternativet gir best bidrag til for fisken mellom Storåsfoss og sjøen. Kalkin kraftproduksjon og leveringssikkerhet, na gen bør fortsette/utføres så lenge fiskeriansvar sjonalt og ikke minst lokalt. Det bør her nev lige hos Fylkesmannen vurderer dette som nød nes at Strand kommune har en sårbar vendig. strømforsyning med lange overføringslinjer inn til vår kommune. Jørpeland II - kraftverk - alternativ med delt løs – når det ses bort i fra redusert vann ned til ning: Jørpeland, gir Jøssing kraftverk en bra strømproduksjon med små inngrep i natur I søknaden er det skissert et underalternativ til og landskap. Jørpeland II med et utløp ved dagens kraftsta – i forhold til situasjonen da Jørpeland I (sta sjon i Dalen (kote 94), og et utløp i elva under sjonen i Vågen) var i drift er minstevannfø fossen (kote 38). ringen i fossen forbedret. Konsekvensene av dette alternativet blir for – kraftstasjonen vil være enklere å drifte enn vannføring nedenfor dagens kraftstasjon i Da med en todelt løsning som Jørpeland II alter len: nativet. – vil gi samfunnet/kommunen/ eiere mest – når kraftstasjonen er i drift vil vannmengden igjen økonomisk. For kommunen er for ut fra stasjonen i sommerperioden (01.05 - skjellen i økte inntekter liten mellom de to 3 30.11) ha en minimum vannføring på 1,5 m /s, alternativene. Spesielt når det tas hensyn til maksimal vannføring samme sted vil være på at "kraftinntekter" til kommunene totalt sett 4 m3/s er under kontinuerlig endring, og usikre – maksimal vannføring i egen tunnel i under fremover. kant av fossen vil være opp mot 9 m3/s – bedriften Scana Steel Stavanger as trenger – bademuligheter i elva ved full produksjon tilgang på mest mulig kraft til en forutsigbar vi] være tilnærmet som nå mengde og til en forutsigbar pris. Dette er – mulighet for videreføring av dagens utvik viktig for å kunne videreutvikle bedriften og ling av laks og aure. for å opprettholde arbeidsplassene. 196 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Utbygging av Jøssang kraftverk - ulemper: kraftproduksjon som er ca. 40 % av omsøkt ut Dette alternativet har etter rådmannens mening bygging i 1984, eller et alternativ (Jørpeland II) følgende vesentlige ulemper: som er ca. 30 % av omsøkte utbygging i 1984. Det bør generelt være i samfunnets interesse å – redusert vannføring i elva ned til Jørpeland kunne utnytte vann i et allerede utbygd vass med den følge det har for gyteforhold, opp drag så godt som mulig i stedet for å måtte byg vekst og oppgangsmuligheter for laks og ge ut nye uberørte vassdrag. sjøaure og opplevelsen av å fiske i en elv Tilgangen på elektrisk kraft til en forutsig med "stor" vannføring. bar kraftpris er uhyre viktig for utvikling av næ – redusert opplevelse av en "levende elv" er i ringslivet generelt, og spesielt for den type ar seg selv en negativ miljøfaktor, og spesielt beidsplasser som utbygger her representerer. når elven har sitt utløp inne i selve byen Jør Gjennom en utbygging av omsøkt alternativ vil peland. det bli omsatt varer/tjenester for over kr 200 – spesielt vil fiske ved liten vannføring opple mill. Erfaringer fra andre utbygginger kan tyde ves mindre attraktivt. på at opp mot 1/3 av omsetningen kan tilfalle lo kalt næringsliv i form av ulike leveranser av va- Utbygging av Jørpeland II kraftverk - fordeler: rer/tjenester. Kommunen har allerede tatt initi ativ til å etablere et "leverandørutviklingspro Dette alternativet har etter rådmannens mening sjekt" med sikte på å forberede lokale følgende vesentlige fordeler: leverandører til oppdrag i forbindelse med ut byggingen. – beholder vannet i vassdraget med den følge det har for gyteforhold, oppvekst- og opp Et viktig moment er også at utbyggingen vil gangsmuligheter for laks og sjøaure og opp sikre kraft til en kommune som har en sårbar levelsen av å fiske i en elv med "stor" vann forsyning med lange overføringslinjer i inn til føring kommunen. – opplevelsen av å ha en "levende elv" som en Konklusjonen er, etter en samlet vurdering, positiv miljøfaktor, og spesielt når elven har at rådmannen vil anbefale at Jørpelandsvassdra sitt utløp inne i selve byen Jørpeland get blir bygget ut for økt strømproduksjon. Vi må velge mellom to alternativ for utbyg Utbygging av Jørpeland II kraftverk - ulemper: ging med sine relativt klare fordeler og ulemper. Alternativet som er best for utbygger, gir de Dette alternativet har etter rådmannens mening mest negative konsekvensene for fiske- og fri følgende vesentlige ulemper: luftsliv, og motsatt. "Samfunnet" har investert en del midler de siste årene for å forbedre mu – oppnår ikke maksimal strømproduksjon med de vannmengder som er tilgjengelige lighetene for fisk og fiske i vassdraget. Innsjøe ne oppe i vassdraget har blitt tilført kalk, og det – økt og sterkt varierende vannføring i elva vil gjøre bruk (for eksempel bading) av elva er bygd laksetrapp i fossen. Om disse tiltakene vanskeligere ved full produksjon har gitt ønsket resultat er vanskelig å si, men det blir feil å bruke dette som et argument mot ut 4.4 Vurdering av om utbyggingen bør gjennom bygging av det mest omfattende alternativet. føres, og hvilke krav kommunen bør stille til Vurderingen må være hva som er viktig for utbygger fremtiden for Jørpeland og "Strandasamfunnet", en tilstrekkelig kraftproduksjon for næringsli Med bakgrunn i fordeler og ulemper med ut vet (og andre brukere av elektrisk kraft), eller byggingen skal kommunen gi en vurdering av om det skal legges mer vekt på fisk/fiskemulig- om utbyggingen i det ene eller det andre alter heter og elva som opplevelse/rekreasjonsområ- nativet skal gjennomføres. I tillegg bør kommu de. nen vurdere om det er spesielle avbøtende tiltak Sentrale spørsmål blir da: som bør være vilkår for utbyggingen utover de som allerede er foreslått av utbygger, og om det – hvor mye er kraftproduksjonen verd for næ er spesielle krav som bør stilles til utbygger. ringslivet og "Strandasamfunnet"? Det har som nevnt vært kraftproduksjon i
vassdraget i nærmere 100 år, en kraftproduk – hvor mye er opplevelsen av en elv med høy sjon som har hatt avgjørende betydning for ut vannføring verd? viklingen av Jørpeland som tettsted og for hele – hvor mye skal samfunnet investere i mulig "Strandasamfunnet". Befolkningen har derfor hetene for produksjon av fisk og fiskemulig sett nytten av kraftproduksjonen, og det har heter for et lite fåtall av befolkningen? vært akseptert at det skal foregå kraftproduk – vil reduksjon av vannmengden i Jørpelands sjon i Jørpelandsvassdraget. I 1984 var det som vassdraget føre til at det ikke blir attraktivt å kjent søknad inne om å utvide kraftproduksjon ferdes langs elva? vesentlig, fra 38 GWh til ca. 240 GWh. Av ulike – vil Jørpeland bli en "fattigere plass å bo" der årsaker ble disse planene ikke realisert. Vi skal som vi får en redusert vannføring i nedre del i stedet ta stilling til en søknad som vil gi en av elva? Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 197 Nr. 22
Dette er spørsmål som er vanskelig å svare oppgavene, må utbygger bidra beløp tilsvarende på og som naturligvis vil gi ulike svar avhengig et årsverk planleggingskapasitet. av ståsted. I en vurdering av disse spørsmålene Det er i løpet av saken kommentert at det en har rådmannen lagt vekt at det er uhyre viktig del steder må gjennomføres planlegging og spe for "Strandasamfunnet" å opprettholde arbeids sielle tiltak for å gjøre konsekvensene av utbyg plasser og gi mulighet for utvikling av nye. Noen gingen så liten som mulig. Disse blir ikke gjen vil jo hevde at arbeidsplasser kan opprettholdes tatt her, men tatt i konklusjonen. like godt selv med utbygging av Jørpeland II, I henhold til gjeldende lovverk vil utbyggin men rådmannen har her lagt vekt på argumen gen medføre inntekter inn til kommunen i form tene fra utbygger og Scana Steel Stavanger as av: om at mest mulig kraft er viktig for videre utvik ling av bedriften. Det er også lagt vekt på at med – eiendomsskatt minstevannføringen, inkludert ekstra slipp av – konsesjonsavgift vann som det er lagt opp til, vil det totalt sett bli – naturressursskatt en vannføring i vassdraget som "Strandasam – konsesjonskraft funnet" kan akseptere og leve med. Konklusjonen er at rådmannen vil anbefale Beregning av grunnlaget for disse inntekte utbygging av Jøssang kraftverk, under forutset ne er kompliserte og til en viss grad også om ning av at en del krav fra utbyggers side blir stridte i "kraftkommunene". Kommunen vil der fulgt opp. Når nå rådmannen vil anbefale utbyg for kreve at utbygger dekker kommunens inn ging i tråd med søknaden, må vi se mer konkret kjøp av nødvendig teknisk og juridisk bistand på hvilke krav det bør stilles til utbygger. for å forsikre oss om at kommunen får inn kor Ved å bygge ut Jøssang kraftverk gir Stran rekte inntekter. dasamfunnet noe i fra seg til utbygger, og må da Det er i slutten på saksbehandlingen gjen kunne forvente å få noe igjen. Det har fra utbyg nomført samtaler med Jørpeland Kraft as om ger blitt lagt stor vekt på å beholde og utvikle ar kravene ovenfor, og utbygger vil for å oppfylle beidsplasser. Rådmannen er enig i at dette er nevnte krav bidra med følgende under forutset viktig, og det er jo også et argument fra rådman ning av at Jøssang kraftverk blir etablert: nens side for anbefalt løsning. Scana Steel Sta vanger as og Strand kommune har så vidt startet – næringsfond, kr 6 mill., konkret knyttet til utvikling av næringspark på Scana Steel Sta arbeidet med å utvikle en "næringspark" på Sca vanger as og kommunens eiendom på Grøt na Steel Stavanger as og kommunen sine eien nes dommer på Grøtnes. Dette for å kunne legge til 3 – transport av tunnelmasse, ca. 200 000 m , fra rette før nye virksomheter som kan opptre som Jøssang til næringsområde på Scana Steel "selvstendige bedrifter" i et marked, og som Stavanger as og kommunens eiendom på også kan styrke Scana Steel Stavanger as sine Grøtnes, verdsatt til kr 4,0 mill. muligheter for å videreutvikle egen bedrift. Ut – fiskefond kr 0,5 mill. som stilles til disposi vikling av næringspark er kapitalkrevende i en sjon for fiskeforeningen for tiltak i elva for å startfase, og det må derfor være i alles interes bedre forholdene for fisk/fiske ser å få tilgang på kapital i denne fasen. Utbyg – kr 0,5 mill. som stilles til disposisjon for ger bør her kunne bidra med et beløp som kan kommunen for utbedring av ferdselsmulig være med å sikre oppstarten og utvikling av næ hetene langs hele vassdraget ringsparken. Etablering av ny kai i dette områ – utbygger dekker kommunens innkjøp av det er også en viktig del av næringsparken som nødvendig teknisk og juridisk bistand for å kommunen også vil kunne ha nytte av. forsikre oss om at vi får inn korrekte inntek Det er tidligere påpekt at valgte alternativ vil ter fra eiendomskatt, konsesjonsavgift, na gi negative konsekvenser for fisk/fiskemulighe- turressursskatt og konsesjonskraft. ter. For å kunne kompensere litt for dette må ut bygger bidra med beløp til et fond som skal dis Det er usikkert om NVE vil imøtekomme et poneres av "fiskeforeningen". eventuelt krav fra Hjelmeland om næringsfond. Det er stor ferdsel langs Jørpelandsvassdra Rådmannen fortsetter i så fall at dette blir en get og denne ferdselen vil kunne økes dersom egen sak utenom midlene som vil bli knyttet opp det legges opp til mer tilrettelegging av turstier i avtale mellom Jørpeland Kraft as og Strand mv. Som en kompensasjon for en redusert opp kommune. levelse av en elv som tidligere hadde stor vann Selv om kommunen ikke har fått innfridd føring, må utbygger bidra et beløp som stilles til alle krav som tidligere er nevnt i saksutrednin disposisjon for kommunen for utbedring av gen, vil rådmannen likevel vurdere bidragene ferdselsmulighetene langs hele vassdraget. fra utbygger så tilfredsstillende at utbygging av Fra nå av og til utbyggingen er ferdig må Jøssang kraftverk anbefales i tråd med konklu kommunen bruke mye tid på planlegging, opp sjonen.” følging og tilrettelegging for ulike tiltak som for eksempel et eget leverandørprogram. For å dek Hjelmeland kommune gjorde følgende enstem ke kommunens kostnader med disse ekstra mige vedtak i kommunestyremøte den 12.01.2005: 198 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
”Hjelmeland kommune har i fleire år arbeidd for nyttast til kvalitetsheving av vilkåra for fisk, vilt at kommunar med stort nedslagsfelt for vatn til og friluftsliv i kommunen. kraftproduksjon men lite kraftstasjonar og tek niske inngrep skal få større økonomisk utbytte Vilkår ved eventuell kanalisering av av utbyggjing enn tilfellet er i dag. I haust trudde Brokavatnet ein at det var fleirtal i Stortinget for desse prin Dersom Jørpeland Kraft trass kommunen si ne sippa, men dette viste seg ikkje å vera nok for å gative innstilling til kanalisering av Brokavatnet få til ei lovendring. Prinsippet Hjelmeland øn får løyve til å utføra dette tiltaket, stiller kommu skjer innført er at alle skattar ved kraftutbyg nen ein del vilkår for gjennomføring. Ein forven gjing skal fordelast i samsvar med regelverket tar at detaljplanane for kanal og avbøtande tiltak for fordeling av naturressursskatten. vil utarbeidast og sendast kommunen for god Når det gjeld Jørpeland Kraft sin søknad er kjenning i samsvar med Plan og bygningslov. dette for Hjelmeland ei form for revisjon av ek Det må leggjast til rette for kryssing av kanalen sisterande konsesjon. I tillegg kjem omsøkt for folk og sau dersom dette viser seg nødven overføring av Brokavatnet. Hjelmeland kommu dig og eventuelt gjerast sikringstiltak. Dette for ne kan ikkje godta overføring av Brokavatnet til utset ein løyst i eventuell detaljplanleggjing. Vi Jørpelandsvassdraget. dare må det etablerast gyteområde for auren i I utgangspunktet var ein open for overfø øvre del av kanalen. ring. Vilkår for dette var at ein fekk økonomisk Som nemnt krev kommunen også auka kompensasjon frå utbyggjar si side, og primært yting til naturforvalting ved kanalisering av Bro også ein avtale om skattefordeling mellom dei kavatnet til kr 20 000 årleg, og med indeksregu involverte kommunane. Dette har så langt vist lering av årleg beløp. Ein finn det relevant å seg umogeleg å oppnå. krevja dobla ytingar då inngrepet har stor betyd Hjelmeland kommune har i den siste tida fo ning for allmenne interesser når det gjeld blant kusert på potensiale for verdiskaping gjennom anna inngrepsfri område og områda nedstrøms utbyggjing av små kraftverk. Ein har heile tida Brokavatnet. vore klar over utbyggjingspotensialet i Sagåna. Elles forutset kommunen at grunneigarane Den nyleg framlagde potensialekartleggjinga vi får full erstatning.” ser at det er grunnlag for eit kraftverk med års produksjon på 7,49 GWh i vassdraget som star Kommunens vurdering som lå til grunn for ved tar ved Brokavatnet. Ifølgje dei ”Kompletteren taket er tilnærmet likelydende med vedtaket og re de vurderinger til konsekvensutredning” vil fereres ikke her. kanalisering av Brokavatnet redusere utløpet Forsand kommune behandlet saken i planutval frå Målandsvatnet med i underkant av ein tred get 07.12.2004 og fattet følgende enstemmige ved jedel. Utløpet av Målandsvatnet er tenkt som tak: inntak i eit potensielt kraftverk i Sagåna. Ein øn skjer at Brokavatnet kjem grunneigarane i Hjel ”…… meland direkte til nytte gjennom ei eventuell ut 1. Forsand kommune støttar søknaden frå Jør byggjing av eit småkraftverk. peland Kraft A/ S om bygging av Jøssang I tillegg til dei reint økonomiske og prinsip kraftverk. pielle vurderingane kring kommunekryssande 2. Ein viser til overføring av Troppevatn som i anlegg vil ein også peika på at det i konsekvens dag drenerer til Lysefjorden. Forsand kom utgreiinga er sagt at kanalisering av Brokavat mune føreset at naturleg slepp til Lysefjor net vil ha stor negativ konsekvens for inngreps den blir minimum dei tre månadane som er fri område. I tillegg kjem dei negative verknada lagt til grunn i søknaden. Ein viser her til ne av total tørrleggjing nedstrøms Brokavatnet. den regionale satsinga på Lysefjorden som turistretta reisemål. Kompenserande yting til naturforvalting 3. Forsand kommune føreset vidare at ein blir Det er ved utbyggjingar no vanleg å gje kompen tildelt delar av skattar, avgifter og fond i sasjon for forhold knytt til naturforvaltning. Det samsvar med gjeldande lovar og retningslin er ikkje noko ordning for dette i gjeldande kon jer.” sesjon. Longavatnet har vore og er delvis regu lert. Ein meiner dette bør kompenserast gjen Fra kommunens saksutredning refererer vi: nom ei slik ordning. Dersom også Brokavatnet vert innlemma i utbyggjinga må også dette visa ”Bakgrunn for saka: att i konkrete ytingar til naturforvaltning. (……) Hjelmeland kommune foreslår difor kr Sidan utbygginga i første rekke vedkjent 10 000 i årleg yting til naturforvaltning i sam Strand kommune, der nest Hjelmeland og i band med konsesjon. Dersom Brokavatnet vert langt mindre grad Forsand, har ein for å foren kanalisert til Jørpelandsvassdraget føreslår ein kla saksbehandlinga lagt ved saksutgreiinga frå at beløpet vert heva til kr 20 000 årleg, og med rådmannen i Strand kommune. Me syner difor indeksregulering av årleg beløp. Midlane skal til denne for vidare orientering om utbygginga. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 199 Nr. 22
Dei same kommunane var midt på 1980-talet vassdraget, da Jørpeland II har avløp til elva ca. einige om vilkåra for, og haldningane til ei meir 2 km fra fjorden. En utbygging etter opprust omfattande utbygging i Jørpelandsvassdraget. ningsalternativet øker vannføringen i Jørpe Konsesjonssøknaden frå Lyse vart aldri slutt landselva til 6,5 m3/s (+ 6 %) som følge av over handsama og lagt vekk. Søknaden frå Jørpeland førte tilleggsfelter. Inntaket blir ved Storåsfoss, Kraft A/S om bygging av Jøssang kraftverk så restfeltet reduseres til 0,5 m3/s. Dette betyr at inneber ei redusert utbygging med mindre over 92 % av vannet i Jørpelandselva kommer via føringar av vatn sett i forhold til konsesjonssøk kraftverket. Slukeevnen til kraftverket blir 13 naden for Jørpelandsvassdraget på 80-talet. m3/s, hvilket er om lag 2x dagens middelvannfø Det alt vesentlege som vedkjem Forsand ring. Kjøringen av kraftverket vil derfor fullsten kommune er overføring av Troppevatn som i dig styre vannføringen i vassdraget nedstrøms dag drenerer til Lysefjorden. Her viser ein til at kraftverket. Jørpeland Kraft i søknaden legg til grunn at av renninga frå Troppevatn skal gå som i dag til Ly Mulige kompensasjonstiltak: sefjorden i tidsrommet 01.06 til 20.08, dette for å behalde det naturlege landskapsbilete til Lyse – Bygge ut etter opprustningsalternativet. fjorden i den viktigaste delen av turistsesongen. – Kjørestrategier for kraftverket som tar hen Utover dette er det nedslagsfelt innover mot syn til fisk (opprustningsalternativet). Songesand som i dag drenerer naturleg mot Jør – Minstevannføring, og slippestrategi som tar pelandsvassdraget og Strand kommune. hensyn til fisk (hovedalternativet).
Vurdering - tilråding: Fisk og vassdragskalking Rådmannen viser til at Forsand kommune er re Innlandsfisk: Ingen av de to utbyggingsalternati lativt lite involvert av utbyggingsplanane for Jøs vene vil ha direkte konsekvenser for innlands sang kraftverk. fisk i selve Jørpelandsvassdraget. Indirekte ef Overføring av Troppevatn som i dag drene fekter er mer sannsynlig, og av slike kan nevnes rer til Lysefjorden bør vere det viktigaste ein ev. endret manøvrering av magasinene, bortfall skildspørsmålet for Forsand kommune. Råd av innsjøkalking i fjellvatna m.m. mannen finn det forsvarleg sett i forhold til land I vassdragene som planlegges overført til skapsbilete i Lysefjorden at utbyggar blir pålagt Jørpeland kan utbyggingen ha direkte konse å sleppe avrenninga til fjorden i dei tre sommar kvenser for innlandsfisk. I flere av de overførte månadane. vatna er utløpsgyting viktig (Troppevatn/Bro- Rådmannen har ikkje ytterlegare merkna kavatn), og en overføring til Jørpeland vil derfor dar til søknaden frå Jørpeland Kraft A/S, og legg redusere gytemulighetene for auren. Gytemu saka fram for behandling i planutvalet.” lighetene i innsjøene nedstrøms inntakene kan også bli redusert. Fylkesmannen i Rogaland har avgitt slik hørings Totalt sett vurderes likevel effektene på inn uttalelse i brev av 18.01.2005: landsfisk å være små. Laks og sjøaure: Ved hovedalternativet redu ”Fylkesmannen registrerer at nummerering og seres vannføringen i elva til ca. 1/4 av i dag. Si navnsetting av de forskjellige alternativene ikke den Jørpelandselva er relativt bratt, vil en slik alltid er helt konsekvent. Fylkesmannen har vannføringsreduksjon gi et betydelig tap av derfor valgt å benytte begrepene "hovedalterna vanndekket areal (produksjonspotensiale). tivet" (Jøssang kraftverk) og "opprustningsal Minstevannføringen skal tilpasses laksen, og ternativet" ("nytt" Jørpeland-II), da disse begre det skal i tillegg lages lokkeflommer. Erfaringer pene ikke gir rom for misforståelser. fra bl.a. Suldal tilsier imidlertid at det ikke er lett å få til et optimalt manøvreringsreglement. Hydrologiske endringer En utbygging etter hovedalternativet øker antall uker med lave vannføringer (< 1,0 m3/s) Ved utbygging etter hovedalternativet overføres fra 0-3 uker til 4-18 uker (jf. konsekvensutred Jørpelandsvassdraget til Jøssang kraftverk. ningene). Til sammenligning gir opprustnings Vannføringen i Jørpelandselva ved fjorden er i alternativet 1-6 uker med "lave vannføringer". dag 6.2 m3/s og ved utløpet av Dalavatn (inntak) Det er de lave vannføringene som er kritiske for 5.6 m3/s. Restfeltet utgjør 0,6 m3/s (10 %). Imid fisk. For hovedalternativet bør derfor minste lertid er det planlagt slipping av minstevannfø vannføringen økes slik at antall dager med lave ring (middel: 0,8 m3/s), så vannføringen vil i vannføringer om mulig halveres (simuleres). snitt bli 1,4 m3/s (23 %). Dette betyr at Jørpe Ved opprustingsalternativet beholder elva landselva etter en utbygging får ca. 1/4 av da vannet, men vannføringen vil variere med pro gens vannføring. Halve denne vannføringen er duksjonen i kraftverket. Det er viktig å påpeke "naturlig" (restfeltet) og resten er minstevannfø at opprustningsalternativet ikke bare medfører ring. Slippestrategi/manøvreringsreglement får nytt kraftverk, men det nye kraftverket vil ha ve derfor stor betydning for vannføringen i elva. sentlig høyere slukeevne enn det eksisterende. Ved opprustningsalternativet bygges nytt Også dette alternativet vil derfor være mer ska Jørpeland-II kraftverk. Det tas ikke vann bort fra delig for laksen enn dagens regulering. Det er 200 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
behov for en kjørestrategi som tar hensyn til lak Vassdragene langs Lysefjorden, deriblant sen. Det er ønskelig med jevn drift av kraftver bekken fra Troppevatn, ble foreslått vernet av ket, da brå start/stopp kan medføre stranding av FM i suppleringsrunden til Verneplan IV (2003). fiskeunger. Det bør vurderes en omløpstunnel Vi viser til denne dokumentasjonen. Spesielt kan slik at vann kan slippes forbi kraftstasjonen i pe fremheves: rioder hvor kraftverket står. Lysefjorden har en spesiell landskapskarak Begge utbyggingsalternativene vil således ter, og er verdenskjent for dette. Langs fjorden ha betydelige negative effekter for laks. kommer det ned en rekke vassdrag av forskjel Kalking: Jørpelandselva har vært kalket si lig størrelse, bl.a. bekken fra Troppevatn. Vass den 1995. Til sammen er det benyttet 9,5 mill. på dragene langs fjorden er sentrale landskapsele kalking (t.o.m. 2004). Prosjektet er et såkalt "na menter. Langs sørsiden av fjorden er mange av sjonalt kalkingsprosjekt". Kalkingsstrategien er vassdragene regulert bort, mens nordsiden, innsjøkalking, og det er derfor ingen faste an som omfattes av denne reguleringen, fremstår legg knyttet til denne kalkingen. 15 innsjøer i som tilnærmet uregulert. Bekken er synlig fra nedslagsfeltet kalkes årlig, og dette sikrer god stien til "Prekestolen", som er en av våre mest vannkvalitet både i selve Jørpelandselva og i inn besøkte turistattraksjoner. Området inngår i en sjøene oppe på fjellet. Fylkeskommunal registrering av områder med Dersom utbyggingen skjer etter Jøssangal spesielle landskapskvaliteter ("Vakre landskap i ternativet, må kalkingsstrategien endres. Den Rogaland") og er gitt klassifisering "meget høy mest aktuelle strategien vil være å bygge et kal landskapsverdi/nasjonal interesse" (Lysefjor kingsanlegg som doserer kalken rett i elva. Vi den). Troppevatnet (og Buksetjørna) ligger i et forutsetter at regulanten pålegges å dekke an regionalt viktig friområde, se fylkesplan for fri leggskostnadene ved dette, men regner med at luftsliv (FINK) og fylkesdelplan for Preikesto Staten fortsetter å dekke utgiftene til kalk. Da len. I tillegg vises det til satsingen på Lysefjor dosereren må styres i forhold til slipping av min den som turistmål (jf. Forsand kommunes utta stevannføring, vil det være mest naturlig at lelse). Overføringen av Troppevatn er derfor kraftverket står for drift av kalkingsanlegget. konfliktfylt. Drift og driftskostnader av kalkingsanlegg vil Buksetjørn og Brokavatn ligger i et område være "nye" utgifter som følge av utbyggingen. som i "Vakre landskap i Rogaland" er klassifi Vi regner derfor med at regulanten også blir på sert som regionalt viktige. lagt drift og driftskostnader for dosereren. Bortfall av innsjøkalkingen vil trolig ikke på virke reproduksjonen av aure. Det er mulig at Mulige kompensasjonstiltak: næringstilbudet til fisken kan bli redusert, da – Ta ut overføringene. flere av de viktige næringsdyrene krever relativt – Større minstevannføring i Jørpelandselva høye pH-verdier (>6). Effektene av dette vurde (hovedalternativ). res som usikre. – Minstevannføring (ev. større minstevannfø Utbygging etter opprustningsalternativet ring) fra overførte felter. påvirker ikke dagens kalkingsstrategi. Inngrepsfrie områder (INON) Mulige kompensasjonstiltak: Overføringene av Buksetjørn/Troppevatn vil – Bygge ut etter opprustningsalternativet. om lag halvere en INON 1-3 km sone. Overfø – Ny kalkingsstrategi (hovedalternativet). ringen av Brokavatn vil påvirke både en 1-3 km – Utsettingspålegg i vann som overføres. og en 3-5 km sone, med totalt reduksjon på nær – Større minstevannføring i Jørpelandselva 1/4. Verdien av områdene som berøres vurde (hovedalternativet). res som regional, og konsekvensene av inngre – Utsettinger av smolt (hovedalternativet). pet blir store negative. Stortinget har i flere – Biotopforbedringstiltak i Jørpelandselva sammenhenger understreket viktigheten av å (hovedalternativet). ta vare på de inngrepsfrie områdene.
Landskap Mulige kompensasjonstiltak: Jørpelandselva representerer et bynært frilufts – Ta ut overføringene av tilleggsfelter. område. En utbygging etter hovedalternativet vil berøre landskapsbildet langs selve elva. Elva Biologisk mangfold blir vesentlig mindre enn i dag, i tillegg til at flommene også blir mindre og færre. Dette al Myrkråkefot vokser ved utløpet av Åstølstjørn. ternativet vil derfor ha negative effekter på land Forekomsten er lokalisert til strandkant som skapsbildet. Opprustningsalternativet vil ha oversvømmes ved flommer. Arten er regionalt små effekter på landskapsbildet. sjelden og i tilbakegang både i Norge og flere I tillegg endres landskapsbildet i de område andre land i Europa. Ved overføring av Buk ne som blir berørt av overføringer i begge ut setjørnene til Svortingsvatnet, vil normalvann byggingsalternativene. Mest uheldig er effekte standen i Åstølstjørn bli litt lavere, i tillegg til av ne av Troppevatnoverføringen. variasjonene blir mindre. Dette kan medføre at Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 201 Nr. 22
strandkanten langs Åstølstjørn gror til, slik myr res til Jørpelandsvassdraget. Dette av hen kråkefoten blir utkonkurrert av andre arter. syn til de store natur-, friluftslivs- og reise Utover dette vil effektene på biologisk livsverdiene i dette området. mangfold bli små. 3. Rogaland fylkeskommune anser ikke at til takshavers undersøkelsesplikt i henhold til Mulige kompensasjonstiltak: Kulturminnelovens § 9 er oppfylt før det er – Ta ut overføringene av tilleggsfelter. foretatt arkeologiske registreringer i nye til taksområder i forhold til søknaden fra 1983 Friluftsliv (jf. saksforeleggets kap. 4, side 7).” I Fylkesplan for friluftsliv (des. 1992) inngår Punkt 1 ble vedtatt med 10 mot 5 stemmer. Min mye av Jørpelandsheiene i området "Lyngs dretallet stemte for en utbygging etter hovedalter heia", som er klassifisert som et regionalt viktig friluftsområde. Både Brokavatn og Buksetjørn nativet til Jørpeland Kraft AS. Punkt 2 ble vedtatt ligger i dette området. Troppevatn inngår i et of med 12 mot 3 stemmer. Pkt. 3 var enstemmig. fentlig sikret friluftsområde ("Vatne-Torsnes"). Fra fylkeskommunens saksutredning refererer Begge utbyggingsalternativene gir uheldige vi videre: inngrep i disse områdene (tørrlagte bekker, tun neler, kanaler). ”Fylkesrådmannens vurdering Ved hovedalternativet reduseres vannførin gen i Jørpelandselva og Tunglandsfossen med Jørpelandsvassdraget som utbyggingssak ca. 3/4. Dette vil redusere elvas og områdets Den historiske utnyttelsen av vannkraftressur opplevelsesverdi. sene i Jørpelandsvassdaget er et klassisk ek sempel på nærhetsprinsippet i forhold til lokal Mulige kompensasjonstiltak: selvforsyning av elektrisitet til kraftkrevende in – Ta ut overføringene av tilleggsfelter. dustri som var typisk på begynnelsen av 1900 – Bygge ut etter "opprustningsalternativet". tallet. Fordi vassdraget ble tidlig utbygd, har det naturlig nok aldri vært vurdert i verneplansam Andre interesser menheng. Det ble heller ikke inkludert i Samlet Plan for vassdrag i 1982 og har i de siste 20 åre Utbyggingen vil i liten grad komme i konflikt ne versert som mer eller mindre aktuell utbyg med andre interesser (jf. konsekvensutrednin gingssak. Det er viktig å være klar over at både gen). søknaden fra 1980-tallet og de vurderinger som ble avspeilt i høringsuttalelsene bærer preg av Konklusjon at en opererte i et strengt regulert innenlandsk En ev. utbygging bør skje etter opprustningsal kraftmarked. Dereguleringen av kraftmarkedet ternativet. Velges hovedalternativet bør det slip i 1991 og uavklarte spørsmål knyttet både til pes større minstevannføring, slik at antall uker hjemfallsretten og vern av verdifull barskog ved med middelvannføringer < 1.0 m3/s reduseres Longavatn på 1990-tallet førte til at både utbyg betydelig. gere, myndighetsorgan og organisasjoner så på Minstevannføring (hovedalternativet) må saken med nye øyne. Denne endringen av pre utformes av hensyn til laksen. Det må ikke fast missgrunnlag var blant annet bakgrunnen for at settes et rigid reglement som det vil være van fylkeskommunen i 1997 anmodet Olje- og ener skelig å justere i ettertid. gidepartementet om å gjennomføre en ny kon Kjørestrategi (opprustningsalternativet) må sesjonsbehandling. På denne bakgrunn mener ta hensyn til laksen. Det er ønskelig med jevn fylkesrådmannen det er riktig å behandle fore drift av kraftverket. Brå start/stopp kan medfø liggende søknad på fritt grunnlag. En slik tanke re stranding av fiskeunger. Omløpstunnel bør gang forsterkes også av det faktum at fylkes vurderes. kommunen i 2002 valgte å bryte med den 20 år Troppevatn foreslås tatt ut (begge utbyg gamle fylkeskommunale vassdragspolitikken i gingsalternativene).” sin behandling av Saudasaken. Fylkesrådman nen erkjenner behovet for en opprusting av an Rogaland fylkeskommune fattet følgende vedtak i leggene fordi de er gamle og nedslitte. Dette er fylkesutvalget 25.01.2005: i tråd med fylkeskommunal energipolitikk. Hovedutfordringen blir å finne fram til en utbyg gingsløsning som ikke gir for store konflikter i 1. ”Rogaland fylkeskommune går inn for at vi forhold til andre interesser. dere utvidelser og opprusting av vannkraft anleggene i Jørpelandsvassdraget gjennom føres etter alternativ 2. Dette av hensyn til de Rogaland som vannkraftfylke store landskaps- og friluftslivsverdiene samt Av de store norske vannkraftfylkene (med kraft verdien som et regionalt lakse-/sjøaure- ressurser på over 10 000 GWh hver) er det kun vassdrag. Telemark og Vest-Agder som har en høyere an 2. Rogaland fylkeskommune går mot at Trop del utbygd vannkraft enn Rogaland. Det totale pevatn, som drenerer til Lysefjorden, overfø vannkraftpotensialet i Rogaland er, i følge tall fra 202 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
NVE, på 16 293 GWh. Av dette er ca. 70 % utbygd der fylkeskommunen oppfordrer til samarbeid og ca. 8 %, varig vernet mot kraftutbygging. De mellom ulike aktører (kommuner, organisasjo tilsvarende nasjonale tallene er hhv. 63 % utbygd ner med mer) for økt tilrettelegging og formid og 20 % vernet. Rogaland har lenge hatt en posi ling. sjon som et hardt utnyttet vannkraftfylke. Dette Selv om FINK ble vedtatt av Fylkestinget så faktum ble ytterligere forsterket etter at det ble sent som i juni 2004, er det beklagelig at søkna gitt konsesjon til en omfattende utbygging i Sau den ikke er vurdert i forhold til et slikt planar dafjellene i 2003. beid. I det minste burde fylkesplan for friluftsliv og naturvern fra 1992 vært med i vurderingen. Svakheter ved søknaden Søknadens opplysninger om kulturminner Fordi det ikke er utarbeidet en ordinær konse er sparsomme og del konkluderes med at ingen kvensutredning etter bestemmelsene i plan- og av de to utbyggingsalternativene vil komme i bygningsloven der aktuelle høringsparter får konflikt med kjente kulturminner. Vurderinge anledning til å uttale seg til et forslag til utred ne bygger på arkeologiske undersøkelser fra ningsprogram, har søknaden med tilhørende 1983 samt kontakt med fylkeskommunen i 2003. konsekvensvurdering mangler i forhold til over Med utgangspunkt i materialet fra 1983 ordnet planlegging. samt gjennomgang av foreliggende søknad me I søknadens kap. 3.3 "Offentlige planer" ner fylkesrådmannen at det er nødvendig å fore står: "Det er ikke kjente kommunale eller fylkes ta supplerende arkeologiske undersøkelser kommunale planer i området som kan komme i blant annet i området mellom Venevatnet og konflikt med kraftutbyggingsplanene. Utbyg Brokavatnet og i tilknytning til nye kraftsta gingsområdet har status som LNF-område. " sjonsområder, veier med mer. Før dette er gjort anses ikke undersøkelsesplikten i Kulturminne Det er to fylkeskommunale planer som er re loven (§ 9) som oppfylt for automatisk freda kul levante i forhold til søknaden: turminner. Når det gjelder nyere tids kulturminner, har – Fylkesdelplan for Preikestolområdet FDP-P søknaden kun fokusert på SEFRAK-registrerte (vedtatt av Fylkestinget i 1992). bygninger som eventuelt vil komme i direkte fy – Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, natur sisk konflikt med tiltaket. I Jørpelandsvassdra vern og kulturvern FINK (vedtatt av Fylkes get fins flere nyere tids kulturminner (også SE- tinget i 2004). FRAK-registrerte) med sterk vassdragstilknyt ning (for eksempel rester av kvern og tørkehus FDP-P's hovedmål er å verne natur og land på Selemork, tresliperiet Jørpelands Brug, rui skap i Preikestolområdet og samtidig legge til ner etter husmannsplassen Krokhol samt kul rette for reiseliv og næring knyttet til dette. Prei turminner knyttet til vannkraftutnyttelsen som kestolområdet skal være et lokalt, regionalt og vannrenner, rørledninger og kraftstasjonsbyg nasjonalt visningsområde for norsk natur, kul ninger). Søknaden har ikke diskutert hvilke tur og reiseliv. De sørligste delene av det plan konsekvenser en utbygging, særlig etter alter lagte utbyggingsområdet (bl.a. Hengjanevatn, nativ 1, vil få for slike kulturminner. Dette er en Buksetjørnene og Troppevatn) ligger innenfor klar svakhet ved søknaden. Fylkesrådmannen planområdet til FDP-P. Denne planen går ikke kan vanskelig se at vurderingen "ingen konse inn i problemstillingen rundt utbygging av Jør kvenser" (0) for begge alternativ i konsekvens pelandsvassdraget all den tid saken på begyn vurderingen (jf. vedlegg 4) kan være riktig. nelsen av 1990-tallet lå til behandling i Olje- og Som tidligere nevnt i foreleggets kap. 3.3 energidepartementet og fylkeskommunen had hevder utbygger Jørpeland Kraft AS (der Scana de avgitt sin høringsuttalelse i 1988. FDP-P syn Steel Stavanger AS eier 1/3) at en vesentlig del liggjør derimot de regionale og nasjonale kvali av kraften fra planlagt utbygging vil bli brukt på teter som fins i området og understreker viktig Stålverket og at forutsigbarhet på krafttilgang og heten av å ta vare på disse som basis for videre kraftpriser er en meget viktig konkurransefak utvikling av friluftsliv og reiseliv. tor for bedriften. Fylkesrådmannen er, på gene I FINK er det markert to store, regionale fri relt grunnlag, enig i en slik betraktning, men luftsområder som er sikret samt at mesteparten kan ikke se at utbygger har dokumentert eller av nedbørfeltet er klassifisert som "turområde sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at den kon hvor allmenne friluftsinteresser bør gis priori kret omsøkte utbygging i realiteten gir en slik tet." effekt. Her savnes vurderinger av den omsøkte Dette er en tydelig manifestasjon av de bety kraftutbyggingens lønnsomhet i forhold til delige friluftsinteresser som er knyttet til Jørpe krafttilgang og priser i det norske/nordiske landsvassdraget. kraftmarkedet. I tillegg er selve Jørpelandselva og vassdra gets nordlige deler definert som et såkalt part nerskapsområde. Det samme gjelder Preikesto Konfliktvurdering lområdet og hele Lysefjorden. Dette er områder Fordi det ikke planlegges nye magasin eller yt med viktige kvaliteter (natur, friluftsliv, kultur) terligere regulering av eksisterende magasiner, Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 203 Nr. 22 er konfliktene ved planlagt utbygging konsen Selv om det foreslås sluppet minstevannfø trert til to hovedkategorier: ring ved Dalavatn (varierende fra 0,75 m3/sek til 0,9m3/sek samt ekstra vannslipp i sommerperi – overføring av nedbørfelt fra andre vassdrag oden på 7 mill. m3), vil utbygging etter alternativ til Jørpelandsvassdraget 1 innebære at verdien av selve elva som land – reduksjon av vannføringen i nedre deler av skapselement vil bli betydelig redusert. Konflik vassdraget (Jørpelandselva). ten vil bli forsterket sammenlignet med dagens forhold, både fordi man overfører vann til Jøs Når del gjelder overføringsproblematikken, sang og fordi slukeevnen ved inntak i Dalavatn betraktes inngrepene i forhold til Tauvassdraget blir betydelig økt. som marginale. Hovedkonflikten er knyttet til Jørpelandselva med sin nærhet til Jørpe overføring av Buksetjørnene og i særlig grad landsbyen fungerer i dag som et verdifullt nær Troppevatn. Alle tre vatna omfattes av Fylkes friluftsområde for et stort antall mennesker. delplan for Preikestolområdet, og Troppevatn Denne verdien forsterkes av at de nedre delene drenerer til Lysefjorden. Troppevatnet drenerer av elva faktisk renner gjennom boligfelt og tett til Moslidalstjønn og utløpsbekken fra dette er bebyggelse. Det er investert i tilrettelegging for godt synlig (og hørbar) fra turstien som går til friluftsliv (turstier, badeplasser) og området har Preikestolen. Slike element bidrar til å forsterke fortsatt et stort potensiale for ytterligere utvik opplevelsen av storslagen norsk natur på vei til ling. I forbindelse med Regionalt utviklingspro og fra Preikestolen. Selv om utbygger foreslår å gram (RUP) er det med utgangspunkt i partner la avløpet fra Troppevatn gå naturlig i perioden skapsgrepet (jf. kapitlet ovenfor) kommet en 1. juni til 20. august, representerer inngrepet en søknad til fylkeskommunen fra miljø- og frilufts betydelig konflikt. Dette gjelder både i forhold organisasjoner i Strand som er rettet mot videre til friluftsliv/reiseliv der sesongen for Preikesto utvikling, synliggjøring og tilrettelegging av len strekker seg langt utover perioden juni – au vassdragets varierte natur og rike kulturhisto gust og ikke minst ved den reduksjon i inn rie. grepsfrie områder av regional verdi som overfø Jørpelandselva er av regional verdi for laks ringene innebærer. og sjøaure og denne verdien har økt som følge Preikestol- og Lysefjordområdet som nasjo av nedlegging av kraftstasjonen Jørpeland I i nalt reiselivsprodukt har fått et markert opp 1987, kalking (full-kalking fra 1995) og bygging sving etter forrige behandling av kraftutbyg av laksetrapp ved Tunglandsfossen (1998). Lak gingssaken i fylkeskommunen (1988) og fram setrappa gir laksen mulighet til å gå opp til Sele står i dag som et av de mest besøkte mork slik at den lakseførende strekning er utvi naturbaserte reiselivsmål i Norge. Rennende det fra ca 800 meter til ca. 2,5 km. Det foregår et vann langs fjordsidene i Lysefjorden i den midt aktivt kultiveringsarbeid i elva. Fiskesesongen re delen av fjorden er fortsatt et av kjennetegne er kort og svært avhengig av vannføringen. Mel ne ved dette reisemålet. Det er i denne sammen lom 1993 og 2003 har fangstmengden av laks va heng viktig å ikke redusere ytterligere på dette riert mellom 74 og 331 kg. Ved alternativ I vur kvalitetselementet i fjorden. deres konsekvensene for laks og sjøraure til å Lysefjordområdet som satsingsområde for bli store negative (-3) på grunn av den dramatis reiseliv er ytterligere forsterket i den senere tid. ke fraføringen av vann fra Jørpelandselva. Ut I forbindelse med behandling av Regionalt utvi bygger har foreslått avbøtende tiltak i forhold til klingsprogram (RUP) for 2005 er Lysefjordom fiskeinteressene gjennom å slippe ekstra vann rådet (sammen med selve Jørpelandsvassdra mengder utenom den generelle minstevannfø get) et av fylkesrådmannens høyest prioriterte ringen i kritiske perioder (smoltutgang, opp geografiske partnerskapsområder. RUP for vandring av gytelaks samt gyteperioden). Totalt 2005 behandles av Fylkestinget i desember anslås dette å utgjøre ca. 7 mill. m3. Utbygger 2004. hevder at virkningen for laks- og sjøaurebestan I tillegg har Fylkesutvalget så sent som i ok den med disse tiltakene vil bli "liten" (jf. vedlegg tober 2004 vedtatt at fylkeskommunen vil spille 4), mens det i selve konsekvensvurderingen en aktiv rolle i utviklingen av reiselivsselskapet ikke er foretatt noen vurdering av en eventuell ''Lysefjorden Utvikling AS". Dette innebærer at endring på konfliktskalaen. fylkeskommunen vil profilere sin satsing på ut En utbygging etter alternativ 1 vil redusere vikling av Lysefjorden som reisemål gjennom verdien av de vassdragstilknyttede kulturtrinne dette selskapet. ne langs Jørpelandselva. Hvor stor effekten vil Produksjonstapet ved å ta Troppevatnet ut bli, er vanskelig å si før det er foretatt en grun av utbyggingsplanene er ca. 3 GWh. Sett i lys av dig vurdering av kulturminnenes verdi samt de store verdier Preikestol- og Lysefjordområ graden av verdiforringelse. det representerer, burde dette være en aksepta bel løsning. Konfliktene knyttet til redusert vannføring i Sammenfattende vurdering Jørpelandselva er særlig store i forhold til land Med utgangspunkt i de verdier som er knyttet skapsverdier, friluftsliv og fisk. I tillegg kommer til Jørpelandselva (i første rekke landskapsver forhold til vassdragstilknytta kulturminner. dier, friluftsverdier og elva som laks/sjøau- 204 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
revassdrag) og ikke minst med tanke på det po Konsesjonssøknaden tensialet som ligger i en videreutvikling av disse DN vil ikke frarå at det gis konsesjon for fortsatt verdiene, mener fylkesrådmannen det er riktig utnytting av Jørpelandsåna til kraftproduksjon. å gå inn for en utbyggingsløsning som gir en Vi vil vurdere saken i forhold til utbyggingsalter vannføring som ivaretar disse kvalitetene. Alter nativer, omsøkte utvidelser og konsesjonsvilkår nativ 1, selv med de foreslåtte minstevannførin og manøvreringsreglement. ger, vil etter fylkesrådmannens vurdering klart redusere verdien av de nedre delene av Jorpe DN vurderer miljøkonfliktene med opprus landselva. tingsalternativet, Jørpeland II, som jevnt over la NVE anbefalte i 1988 alternativ 2. Dette var vere enn bygging av et nytt kraftverk ved Jøs et alternativ som ville gitt større vannføring i sang. Fraføring av vann fra Jørpelandsåna vil gi 3 større konflikter med anadrom fisk, landskap, elva (2,5 m /sek nedenfor utløpet av Jørpeland II) enn den foreslåtte minstevannføring ved da opplevelsesverdier og friluftsliv. DN vil, på linje gens alternativ 1. Også Fylkestinget sluttet seg med fylkesmannen i Rogaland, primært tilrå at til denne anbefalingen. Med tanke på de offent det gis konsesjon til opprustingsalternativet. lige investeringer som er foretatt etter 1988 for Konfliktene knyttet til hovedalternativet er imid å bedre tilgjengelighet, bruksverdi og vannkva lertid ikke så store, forutsatt at våre forslag til av litet (kalking) i Jørpelandselva, vil det være lite bøtende tiltak blir gjennomført, at vi på bak framtidsrettet å gå inn for en utbyggingsløsning grunn av nasjonale miljøinteresser vil frarå at som reverserer den positive utviklingen elva er det gis konsesjon til hovedalternativet. inne i. Fylkesrådmannen vil derfor gå inn for at For begge alternativene er det forutsatt til videre utvidelser og opprusting av vannkraftan leggsoverføringer fra vassdrag som naturlig leggene i Jørpelandsvassdraget gjennomføres drenerer til andre vassdrag. Alle tilleggsoverfø etter alternativ 2. Dette er også det alternativ ringene vil ha negative miljøvirkninger bl.a. i som er billigst målt i utbyggingskostnad/kWh. forhold til landskapsinteresser og inngrepsfrie Når det gjelder forholdet til overføring fra naturområder. Dette uten at reguleringen tilfø andre vassdrag/delfelt til Jørpelandsvassdraget res spesielt mye vann. DN vil spesielt gå i mot at mener fylkesrådmannen at overføringen fra det gis konsesjon for overføring av Troppevatn. Troppevatnet bør tas ut, jf. Fylkeskommunens Vi mener hensynet til landskapskvalitetene i Ly standpunkt fra 1987 og FDP-P fra 1992. Dette av sefjorden, og nærheten til Prekestolen, tilsier en hensyn til de store natur-, friluftslivs- og reise svært restriktiv holdning til å fraføre vann. At livsverdiene i dette området. Troppevatn inngår i et friluftslivsområde styrker I bunn av disse vurderingene ligger også det ytterligere argumentene for en restriktiv hold faktum at Rogaland er et av de hardest utnyttede ning til nye tiltak. Forslaget fra søker, å la avlø vannkraftfylker i landet. Det er derfor viktig å pet fra Troppevatn renne naturlig i deler av som foreta regionale prioriteringer som sikrer verdi mersesongen, er etter vår oppfatning ikke til en av den gjenværende vassdragsnaturen for strekkelig som avbøtende tiltak. En overføring framtida.” av Troppevatn vil kun øke tilløpet til kraftverket i størrelsesorden 2-3 %. Fylkesmannen påpeker i sin høringsuttalel Statens landbruksforvaltning har uttalt følgende se på behovet for å unngå perioder med svært i brev av 19.01.2005: lav vannføring, dvs. vannføringer mindre enn 1 m3/s målt ved utløpet. I tillegg til krav om fast ”Av utredningen går det fram at landbruksinte slipping av minstevannføring vil vi derfor foreslå ressene i området i dag er knyttet til beite og at det også stilles krav om en minstevannføring skogbruk, og at det ikke er dyrka mark i områ på 1 m3/s, målt ved utløpet av Jørpelandsåna. det. Det blir også sagt at det ikke vil være for Dette betyr at i perioder med ekstra lite tilsig fra skjellige virkninger av de to alternative utbyg restfeltet vil det være nødvendig å slippe noe gingene. Endret vannføring i elva vil ikke ha be mer vann forbi kraftstasjonen. tydning for skogbruk eller beite. Med hensyn til spørsmål knyttet til effekt På denne bakgrunn har ikke Statens land kjøring (opprustingsalternativet), effekter på bruksforvaltning merknader til planendringsfor kalkingsaktiviteten i vassdraget (hovedalterna slaget.” tivet), og behovet for å ha muligheter til å juste re manøvreringsreglement dersom effektene av Direktoratet for naturforvaltning uttaler i brev av en regulering avviker fra forutsetningene, viser 25.01.2005: vi til fylkesmannens uttalelse. DN ser positivt på søkers forslag om økt periodevis økt vannslip ping for å stimulere til smoltutvandring, fiske, ” …… oppgangsforhold og gyteforhold. DN vil anbefa le at konsesjonæren forvalter denne delen av Konsekvensutredningen konsesjonsvilkårene i samråd med fiskeforvalt DN mener søknad og konsekvensutredning gir ningen og lokale bruker og rettighetshaver et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. interesser. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 205 Nr. 22
DN mener standard vilkår for naturforvalt vedsakelig tilkyttet virksomheten Scana Steel i ning må gjøres gjeldende. DN mener fortsatt ut Jørpeland, fergeforbindelse, samt enkelte fiske nytting av, eller nye utbygginger i, Jørpelands fartøy. I tillegg til forannevnte nyttetrafikk er det vassdraget har slike konsekvenser at det er ri i tillegg fritidsbåter i området. melig at Strand og Hjelmeland kommuner blir Slik vi forstår søknaden som her er lagt fram tilkjent årlige beløp til opphjelp av fisk, vilt og fri vil hovedalternativet Jøssang kraftverk medføre luftsliv. Vi foreslår kr 5.000 til Hjelmeland og 30.000 til Strand ved en konsesjon etter opprus fraføring av vann og redusert vannføring i Jørpe tingsalternativet. For hovedalternativet vil vi landselva. Dette antar vi innebærer en mindre foreslå kr 5.000 til Hjelmeland og 60.000 til ferskvannstilførsel inn i Vågen og dermed redu Strand.” sert fare for islegging av Vågen om vinteren i forhold til dagens nivå. For øvrig vises det til Fiskeridirektoratet, region sør, har uttalt seg til vedlagt planendringssøknad av 2004 under kap. 4.1.3 der virkninger av begge alternativer ses i saken i brev av 10.01.2005: forhold til islegging i fjorden. Det gjengis på føl gende måte: ”…… Fiskeridirektoratet, Region Sør kjenner ikke ”Verken alternativ A (Jørpeland II) eller B til at det i det omsøkte området skulle være spe (Jøssang) forventes å påvirke isforholdene i sielle fiskeri-/havbruksinteresser som skulle Jørpelandsvågen. For alternativ B (Jøssang) kunne bli skadelidende som følge av utbygging kan utslippet av ferskvann føre til en reduk i hht. de foreliggende alternativer. sjon av det isdekte området i Botnefjorden.” En går ut fra at planalternativene ikke vil ha noen negative innvirkninger på nåværende og/ Ut i fra undersøkelser gjengitt i vedlagte do eller mulige fremtidige fiskeri-/havbruksaktivi- kumenter er det vanlig at det ligger is i Botne teter i det området som omfattes av planen. Det fjorden fra Botne til Ådnanes de fleste vintrer. Is antas heller ikke at en eventuell utbygging vil leggingen skjer vanligvis fra slutten av januar til medføre vesentlige begrensinger av fri ferdsel i litt ut i mars, men kan også starte så tidlig som i området. desember. Kystverket kan dermed ikke se at an Det forutsettes imidlertid at Fiskeridirekto gjeldende søknad vil medføre særlig ulempe/ ratet, Region Sør blir orientert/konsultert hvis konflikt med bileden. noen av de forelagte alternative planene skulle medføre betydelige inngrep i strand-/sjøsonen, Med bakgrunn i ovennevnte forhold har som åpenbart vil komme i konflikt med eventu Kystverket ingen innvendiger til angjeldende elle fiskeri-/havbruksinteresser eller fiskerirela planendringssøknad med hensyn til omsøkt tert virksomhet i det området som blir berørt av hovedalternativ, Jøssang kraftverk. Vi vil heller reguleringsplanen. ikke motsette oss alternativet Jørpeland II, men For øvrig har Fiskeridirektoratet ingen an vil likevel fremheve at ut i fra antakelsen om dre merknader til de foreliggende alternativer mindre islegging i Jørpelandsvågen ved valg av til utbygging av Jøssang kraftverk.” hovedalternativet Jøssang kraftverk, anbefaler vi at hovedalternativet Jøssang velges framfor Kystverket uttaler i brev av 13.10.2004: alternativet Jørpeland II. Vi viser for øvrig til vedlagte saksdokumen ter kap. 1.3.5 som omhandler kraftstasjon med ”Kystverkets interesse er først og fremst å legge vannveg og inntak. Det står bl.a. nederst på s. 23 forholdene til rette for en best mulig planleg at ”Avløpstunnelen sprenges via en transport ging, utbygging og drift av havner, og å trygge stoll som grenes av fra adkomsttunnelen og blir ferdselen på sjøen. I forbindelse med angjelden 2 de søknad om etablering/utbygging av kraft ca. 570 m lang med tverssnitt ca. 20 m . Utløpet verk er det hovedsakelig de konsekvensene til utrustes med bjelkestengselsføringer for av taket kan /vil medføre for forholdene i sjøen stengning ved eventuell senere inspeksjon av som er av interesse for oss. Herunder inngår ev. avløpstunnelen. Tunnelen må utføres slik at salt konsekvenser tiltaket vil ha for strøm- og/eller vannsinntrengning unngås.” Kystverket vil på isleggingsforholdene i sjøen og hvorvidt dette peke at havne- og farvannslovens bestemmelser igjen påvirker den alminnelige ferdselen (på sjø tilsier at tillatelse må innhentes fra havnemyn en). Følgende uttalelse tar derfor kun stilling til dighetene for tiltak i sjø (eventuelt også for tiltak de forholdene i planendringssøknaden som an som berører forholdene i sjø), jf. Havne- og far ses relevante for Kystverket. Forhold i søkna vannsloven §§ 18 og 6.” den som berører brukerinteresser på land og som er utenfor Kysteverkets interesseområder Statens vegvesen har i brev av 07.12.2004 uttalt at er ikke vurdert. eksisterende riks- og fylkesveier ikke blir berørt av (……) planene. Kystverket vil påpeke at i Idsefjorden og inn Bergvesenet uttaler i brev av 11.11.2004 at de til Vågen i Jørpelands sentrum er det registrert ikke har merknader til søknaden i forhold til sitt an biled for skipstrafikk. Brukere av bileden er ho- svarsområde. 206 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Naturvernforbundet i Rogaland har behandlet sluttet seg til prioriteringen av partnerskapsom saken og uttaler dette i brev av 25.01.2005: rådet Jørpelandsvassdraget. Jørpelandselvas Venner har allerede presen ”Vi viser til uttalelse om ovennevnte sak fra Jør tert noen av utviklingsmulighetene i Jørpelands pelandselvas Venner, datert 10.01 d.å. og slutter elva (Smedsvig Landskapsarkitekter AS 2004). I oss helt og fullt til denne. Vi vil fremme følgende tråd med fylkestingets prioritering av vassdra tilleggsmerknader: get har paraplyorganisasjonen Forum for Natur og Friluftsliv, Rogaland søkt om økonomiske til 1. Kraftutbygging i Rogaland skudd for å videreføre partnerskapsprosjektet i Jørpelandselva (se vedlegg). Det er naturligvis Rogaland er som kjent dårlig stilt når det gjelder en forutsetning at elva beholder vannføringen vassdragsvern. Om lag 8 prosent er vernet i fyl omtrent som i dag, slik det vil skje ved en opp ket, mot landsgjennomsnittet på over 20 pro rustning av kraftproduksjonen etter alternativ sent. Jørpelandsvassdraget er ingen vernesak. II. Det vil etter vår oppfatning være i strid med Men de gamle reguleringene i vassdraget er be vedtakene i FINK og RUP dersom mer enn to skjedne og største delen av Jørpelandselva har tredjedeler av vannføringen i elva blir overført til beholdt mye av sin opprinnelige vannføring. Jøssang. I så måte stiller vi oss bak NVE’ uttalel Derfor er det avgjørende viktig at elva og ned se fra 1983 der omsynet til en akseptabel vann børfeltet for øvrig ikke utsettes for nye og omfat føring i elva ble sterkt vektlagt. Å tømme elva for tende inngrep og endringer. det meste av vannet bør være enda mindre ak Naturvernforbundet mener det ligger et be septabelt nå enn det var for 20 år siden. tydelig energipotensiale i opprustning av gamle kraftanlegg. Dessverre viser det seg ofte at an leggseierne ikke nøyer seg med rene opprust 3. Stålverkets energibehov ninger, men fremmer forslag om omfattende til Stålverket (Scana Steel) oppgir at det har et leggsutbygginger. Det skjedde i Barstadvass elektrisitetsbehov på om lag 35 GWh i året. Ved draget, en sidegren til Sokndalselva, der Dalane en utbygging etter alternativ 2 (uten tilleggs Energi foreslo å bygge et stort magasin. Men overføring) vil produksjonen økes med 31 GWh med støtte blant andre fra NVE, fikk vi gjennom fra dagens 38 GWh og til 69 GWh. slag for en ren opprustningsløsning. Slik gikk Fra bedriftens side er det lagt vekt på beho det dessverre ikke i Sauda, med det beklagelige vet for forutsigbarhet, tilstrekkelig krafttilgang resultat at flere viktige fosser i Saudafjorden og og lave priser. Vi mener at alle disse ”kravene” Hylsfjorden blir borte. Det er et paradoks at na kan oppfylles uavhengig av valg av alternativ. sjonal turistvei mellom Sauda og Ropeid skal by Det er ingenting som hindrer stålverket i å turistene på en rekke tørrlagte fosser. inngå langsiktige avtaler med Lyse Energi eller Vi mener Rogaland har ytt et formidabelt bi andre kraftprodusenter som sikrer bedriften drag til landets energiforsyning, og at fokus i ti den nødvendige forutsigbarhet både mht. til le den framover må være å øke eksisterende kraft veringssikkerhet, mengde og pris. Alternativ II produksjonen basert på reine opprustningsløs vil produsere om lag det dobbelt av bedriftens ninger, slik det fremkommer som alternativ II i elektrisitetsbehov og produksjonen vil skje ca. endringssøknaden fra Jørpeland Kraft. to kilometer fra bedriften. Lyse Energi eier 2/3 deler av den framtidige produksjonen i Jørpe 2. Partnerskap i Jørpelandselva land Kraft, men det er intet til hinder for at sel Som det antagelig er kjent for NVE er Jørpe skapet kan inngå en avtale som ivaretar stålver landsvassdraget utpekt som ett av 58 aktuelle kets behov. partnerskapsområder i fylkesdelplan for frilufts Ved opprustningsalternativet (alternativ II) liv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK, Roga vil eierskapet i Jørpeland Kraft gi stålverket til land Fylkeskommune 2004). I planens verdivur gang på 1/3 av produksjonen, dvs. 23 GWh. Be deringskart (side 60) er Jørpelandvassdraget driftens behov er 35 GWh, dvs. at differansen klassifisert som ”verdifulle, prioriterte naturom mellom egenproduksjon og behov er på ca. 12 råder”. Om disse heter det blant annet at ”det GWh. Kjøp av 12 GWh etter prisleiet Nordpool frarås by- eller tettstedsutvikling, andre større opererer med representerer en ekstrakostnad bygge- og anleggstiltak eller landskapsinngrep for stålverket på et sted mellom 200 og 400 000 innenfor disse områdene”. kroner i året. Da har vi tatt utgangspunkt i en FINK-planens partnerskapsområder er fulgt selvkostproduksjon til en pris på 18 øre per opp i Regionalt utviklingsprogram for Rogaland kWh. Ekstrakostnaden utgjør rundt 0,1 prosent 2005/2006-2008 (RUP). Jørpelandsvassdraget av stålverkets årlige omsetning. er ett av fire prioriterte partnerskapsområder i Det er med andre ord uten rot i virkelighe 2005. Om dette heter det i RUP (side 22): ”Jør ten å påstå at en utbygging etter alternativ II vil pelandsvassdraget - mulighetenes vassdrag, ut true 225 arbeidsplasser på stålverket. Det er vi vikle, synliggjøre og tilrettelegge vassdragets ikke alene om å mene. Vi minner om at et flertall varierte natur og rike kulturhistorie”. Fylkestin i Strand kommunestyre ikke har lagt vekt på get vedtok RUP i desember 2004 og har dermed dette og i tillegg har sagt nei til utbyggernes til Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 207 Nr. 22
bud om næringsfond med mer som represente også for barn og unge. Bruk og opplevelser i fri rer en verdi på rundt 20 millioner kroner.” område har positiv virkning på folkehelse og trivsel for både oss og framtidige beboere. God Naturvernforbundet i Strand kommune har uttalt helse vil alltid vise igjen økonomisk for kommu følgende i brev av 14.01.2005: nen. Området er i dag viktig og vil i framtida bli ”Fra Jørpeland Kraft AS (2/3 Lyse Kraft + 1/3 det viktigste rekreasjonsområdet for Jørpeland Scana Industrier) er det lagt fram reviderte pla by. En må også se framover med en by som blir ner for utbyggingen av Jørpelandsvassdraget. langt større enn i dag. Som kjent blir veiforbin I disse planene foreligger det fire alternativ: delse til Stavangerområdet opprettet i nær fram Alt. Null: Ingenting blir gjort, anleggene for tid. Da vil Strand, i langt større grad enn før, faller og blir nedstengt. være et alternativ til bosetning enn i et areal Alt. Jørpeland II: Opprusting/modernise- presset storbyområde på Nord Jæren. Det vil ring av dagens kraftstasjon og inntak av Troppe komme fram her også, det samme som i andre vatn, Buksetjødnane og Brokavatn. byer, at vatn er et av de aller beste elementene i Alt. Jøssang: Alt vatnet (inkl. Troppevatn, moderne byplanlegging. Buksetjødnane og Brokavatn) tas vekk fra Jør Ved å legge installasjoner til Jøssang og å ta pelandselva og inn i tunnel frå Dalavatnet til Bot vekk fossen, berører en også rv.13 som nå er nefjorden. vedtatt som nasjonal turistveg. Tunglandsfos Alt. Fossen: Opprusting/modernisering av sen er det store blikkfanget, men den krever dagens kraftstasjon med to utløp: Et med turbin god vannføring for å appellere til besøkende. og utløp som dagens i Dalen og i tillegg utløp Det blir enda vanskeligere å få turister til å stop med større turbin på lavere nivå i bunn av Tun pe i Jørpeland når en tar vekk et av de viktigste glandsfossen. Alt. Fossen, kalt kote 94/38 i søk objektene for oppleving som foss og elv er. naden, er lagt ved som alternativ i søknaden og Med så lite vatn som minstevannføringen skulle ha gitt 91 GWh. Men utbygger har inn (20 %), vil elva miste heilt karakter av elv, selv rømmet selv at dette bare er et "skuebrød" som med prosjekterte lokkeflommer enkelte dager. ikke er realistisk å gjennomføre. NiS mener at Fiskbar laks og sjøaure vil forsvinne. F.eks.: I en slik framgangsmåte setter spørsmål ved seri nabovassdraget klarer ikke engang Årdalselva å øsiteten i hele søknaden. opprettholde laksestammen med 36 % vannfø ring av naturlig mengde. Derfor; det vil være et NiS legger fram alternativet Jørpeland II uten stort pluss for trivselen i området at elva har fisk inntak av nye vatn. og fiskemuligheter. Tas Troppevatn og Buksetjødnane med, vil Det innebærer at det skal foretas opprusting/ det også medføre forringelse for turistområde modernisering av dagens inntakssystem og av ne rv. 13, Preikestolen og Lysefjorden. Bekke installasjonen i selve kraftstasjonen uten å flytte fossen fra Troppevatnet er den bekken som tu inntak eller utløp. I alternativet må det også ta ristene ser og hører på veg ut til Preikestolen. med manøvreringsregler som gir en akseptabel Denne bekken kan komme til å ligge tørr store variasjon av vannføringen nedstrøms kraftsta deler av turistsesongen til tross for avbøtende sjonen. tiltak. Dette området representerer i dag et inn Dette vil gi en økning fra dagens produksjon grepsfritt område (INON-område) og vil bli på 38 GWh til 69 GWh. Altså en økning på 82 % kraftig innskrenket. Vi må huske på at Norge, uten noe som helst inngrep i naturen. og Rogaland i særdeleshet, holder nå på å miste Vassføringen i elva vil da bestå som i dag. alt som kan defineres som villmark. Og å slik ar rangere en kunstig bekk eller foss går også ut Alternativ Jøssang er miljømessig helt uaktuelt. over estetikken i det å ha en natur. "Jøssang" vil flytte 87 % av vatnet til Jøssang og I planene er det satt opp en del skatte- og av Jørpelandselva får bare minstevannføring helt giftsinntekter for kommunen i forbindelse med fra Dalavatnet (0,7 m3/0,9 m3). I praksis vil utlø utbygging: Men beregningsreglene for disse pet av elva, inkl. restfelter, ha igjen ca. 20 % av to kan bli endret fra sentralt hold og dermed kan tal vannføring ved utløp i sjø. Dette vil gi 101 hele økonomien ved Jøssangalternativet falle GWh. vekk for kommunen sin del. En langt sikrere I kommuneplan og regionplan er hele områ økonomi for kommunen er å beholde Strand så det langs Jørpelandselva fra sjø til og med Liar attraktiv at vi virkelig får folk til å stoppe opp tri vatnet og Foreneseiendommen definert som fri ves og bosette seg her. luftsområde. I regionplansammenheng (FINK) Vår konklusjon er at vi mener miljø, arbeids er i tillegg Regnarknuten med i denne planen. plasser, kommune og trivsel ivaretas best ved å Det vil være meningsløst å ta vekk elva som er bygge ut etter alternativet: Jørpeland II uten inn hovedelementet i dette friområdet. For å behol tak av nye vatn.” de byen som en attraktiv plass for innflytting og busetning må elva få være elv. Området er så Stavanger Turistforening har avgitt slik hørings variert at det kan brukes på de fleste måter, uttalelse i brev av 19.01.2005: 208 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
”…… – Regulerte vassdrag som kun har rennende Stavanger Turistforening (STF) er med sine vann i hele/deler av turistsesongen repre 18000 medlemmer en av landets største turistfo senterer en betydelig forringelse av natur reninger. STF har i flere omganger engasjert opplevelsene. Det er i folks bevissthet stor seg i det som har vært foreslått av regulerings forskjell på et vassdrag som skrus av og på i planer for Jørpelandsvassdraget, og avga sei turistsesongen (turistelv) og et naturlig le nest i 1999 – i samarbeid med Norges Jeger og vende vassdrag. Fiskeforbund og Naturvernforbundet - en utta – Området rundt Troppevatn er hyppig benyt lelse om reguleringsplanene for Jørpelandsvass tet av turgåere for kortere eller lengre turer. draget. Ethvert inngrep i naturen vil klart redusere STFs engasjement i denne saken tar ut opplevelsesverdien for det i dag uberørte gangspunkt i følgende forhold: Troppevatnsområdet. – Det foreslåtte tiltaket vil medføre en betyde – STF er grunneier i området som omfattes av lig reduksjon (45 %) av arealet for Inngreps reguleringen (Troppevatn). frie Naturområder (INON) i reguleringsom – STF er en betydelig aktør i forbindelse med rådet. satsingen på reiseliv i Lysefjordområdet. – Overføringen av Troppevatnet til Buksetjør – STF står foran en storstilt satsing også i na gir en marginal kraftgevinst, anslått til ca. Preikestolområdet som bl.a. inkluderer byg 3.5 GWh. ging av ny fjellstue. – STF kan ikke på noen måte akseptere at – STF ser det som en av sine viktigste oppga Troppevatn inngår som en del av de foreslåt ver å stimulere innbyggerne i regionen til te endringsplanene for Jørpelandsvassdra god helse og til å ta vare på natur- og kultur get, og ber om at Troppevatn tas ut av plane arven gjennom positive og trygge tur- og ak ne. tivitetstilbud. Dette er nedfelt i foreningens verdigrunnlag og langtidsplaner. (2) Reiseliv i Lysefjordområdet STF har de seinere årene engasjert seg sterkt i INNVENDINGER TIL PLANENDRINGS utviklingen av turismen i Lysefjordområdet, til SØKNADEN glede for næringsliv i nærliggende kommuner, STF har en rekke innvendinger til aktuelle ”Pla Rogalands innbyggere og tilreisende. nendringssøknad” og de konsekvenser denne Dette engasjementet har blant annet med medfører for områder der STF har særskilte in ført følgende: teresser. Viktigst er som følger: – STF vil i løpet av 2005 ferdigstille turløypen (1) Troppevatn rundt Lysefjorden. Her er så vel Preikesto Preikestolen er med sine over 100.000 årlig be len som Kjerag viktige elementer. søkende en av Natur-Norges aller største turist – Turkonseptet ”Fra fjellgard til fjellgard på attraksjoner. Alle som går turstien til Preikesto nordsiden av Lysefjorden” etableres i 2005. len vil i normale nedbørsperioder både se og – Turstien langs Lysefjorden vil være en viktig høre alle småfossene som renner fra Troppe del av det nasjonale rutenettet i fjellet og vil vatn og ned Neverdalen. på sikt være en viktig del av en sammen I planendringsforslaget fra Jørpeland Kraft, hengende turløype fra Oslo til Stavanger. er Troppevatn foreslått overført til Buksetjørna – Denne Lysefjordstien vil inngå i ”Fjordhop via en tunnel/kanal og en sperredam. Dette for ping i Lysefjorden”, en ny type reiselivskon slaget inngår i begge reguleringsalternativene sept som kombinerer natur- og kulturopple (alternativ A og B). velser. STF ser en rekke betenkeligheter med et slikt inngrep: Videre er hele Lysefjordens randsone inn lemmet i ”Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, – Troppevatn ligger i sin helhet innenfor plan Naturvern og Kulturvern (FINK)”. Dette er såle området for ”Fylkesdelplanen for Preikesto des ”turområder der allmenne friluftsinteresser lområdet” som har som hovedmål ”å verne bør gis prioritet”. natur og landskap i Preikestolområdet, og Bekken fra Troppevatn renner i dag gjen samtidig legge til rette for reiseliv og næring nom Neverdalen og ned i Lysefjorden. Det fore knyttet til dette”. slåtte planendringsforslaget vil medføre at nok – Utløpsbekken fra Troppevatn, som er en vik en bekk/elv ”strupes” før den renner ut i Lyse tig del av naturopplevelsen for alle som føl fjorden. Dette er særlig uheldig siden Lysefjor ger turstien til Preikestolen, vil forsvinne den allerede er ”frarøvet” det meste av sine na mesteparten av året. Reguleringsplanen åp turlige fossefall, og i dag utgjør bekken fra Trop ner for at bekken skal kunne føre vann i pe pevatn ett av de svært få urørte vassdrag langs rioden fra 1.6 – 20.8, en løsning STF ikke Lysefjorden. kan akseptere. Svært mange legger turen til Det er STFs klare oppfatning at dersom bek Preikestolen høst, vinter og vår. ken som renner fra Troppevatnet, gjennom Ne Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 209 Nr. 22 verdalen og ut i Lysefjorden forsvinner, forrin året. Etter vår oppfatning er en levende elv med ges områdets unike naturkvaliteter ytterligere. vannstandsvekslinger som gjenspeiler vær og Ethvert inngrep som innbefatter Troppevatn må årstid den beste inspirasjon til slikt hverdagsfri derfor unngås. luftsliv. Opplevelsesverdiene vil bli svært redu sert dersom 2/3 av vannet fjernes. (3) STF som grunneier i Preikestolområdet Utbyggers hovedalternativ (Jøssang Kraft STF kjøpte på 40- og 60-tallet de to fjellgardene verk) vil også frata Jørpelandsregionen den sto Vatne og Torsnes, og eier i dag ca. 8000 mål i re betydningen Jørpelandsvassdraget har for Preikestolområdet. Motivasjonen bak kjøpet av den videre vekst innen reiselivnæringen. Det er fjellgardene var å omgjøre dette fantastiske om nylig bestemt at riksveg 13 som krysser Jørpe rådet til friluftslivsformål, og derved gjøre det til landselva skal inngå som nasjonal turistvei. Det gjengelig for allmennheten. te åpner nye muligheter for verdiskaping innen STFs eiendom inngår nå i foreningens stor reiselivet. stilte satsing på Preikestolområdet, en satsing STF støtter ikke Jørpeland Kraft’s hovedalter som innebærer bygging av ny fjellstue, rehabili nativ (Jøssang Kraftverk), og mener i stedet at tering av gamle fjellgarder, nye turstier langs det eneste reguleringsalternativet som kan for Lysefjorden, satsing på lokalprodusert mat, tur svares utifra friluftlivs- og reiselivshensyn er ”Al bok for området, osv. ternativ B – Jørpeland 2 kraftverk, utløpsalterna Som grunneier ved Troppevatn etterlyser tiv kote 94”. STF tekniske løsninger for massedeponi, tun nelinnslag i området. Denne typen informasjon OPPSUMMERING er totalt fraværende i Planendringsforslaget fra – Troppevatn inngår i vernesonen som er skis Jørpeland Kraft. For å kunne gi en adekvat tilba sert i Fylkesdelplan for Preikestolområdet. kemelding på Planendringsforslaget som innbe – STF kan ikke akseptere at Troppevatn inn fatter Troppevatnområdet, krever STF at utbyg går i endringsplanen fra Jørpeland Kraft. ger snarest, og i detalj, redegjør for sine planer – Troppevatn står i en særstilling og må utgå her. – uansett valg av utbyggingsløsning. Som grunneier er det også STFs klare opp – Grunnlaget for Reiseliv i regionen vil svek fatning at de foreslåtte naturinngrepene ikke kes ved en eventuell utbygging av Jørpe bare vil redusere rekreasjonsverdien omkring landsvassdraget. Troppevatn, men også for Preikestolområdet – STF kan utelukkende akseptere ”Alternativ sett under ett. STF motsetter seg derfor på det B – Jørpeland 2 kraftverk, utløpsalternativ sterkeste at det gis ekspropriasjonstillatelse til kote 94”. Andre alternativer skissert i en kraftutbyggingsformål ved Troppevatn. dringsplanen fra Jørpeland Kraft er ikke for enlige med STFs tilstedeværelse og satsing (4) Jørpelandsdalen i området.” STF ser med bekymring på de planene som er skissert i endringsplanens hovedalternativ – Jørpelandselvas venner uttaler i brev av Jøssang Kraftverk. Dette reguleringsalternati 10.01.2005 dette: vet fordrer bl.a. at 87 % av vannmengden ved ut løpet av Dalavatn føres i tunnel direkte til Jøs ”…… sang, noe som medfører en sterk reduksjon i vannmengde i nedre deler av Jørpelandselva. Presentasjon av Jørpelandselvas Venner Jørpelandsdalen er et unikt område hva an går turgåing, rekreasjon, fiske, kulturhistorie, Jørpelandselvas Venner ble dannet av enkelt kulturminner og landskapsopplevelser. Det bør personer, grunneiere og de fire lokale friluftsor være hevet over enhver tvil at et inngrep av den ganisasjoner i Strand som utgjør Naturvernfor størrelsesorden som er foreslått under Jørpe bundet i Strand, Strand og Forsand Turlag, land Kraft’s hovedalternativ (Jøssang kraft Vesterlen krets av NSF og Strand jeger og verk), vil redusere vannføringen i Jørpelandsel sportsfiskarlag, med støtte fra de respektive fyl va dramatisk, med store negative konsekvenser keslag. for fiskebestand, rekreasjon, friluftsliv etc. Vi vil for ordens skyld opplyse om at den ret STF har nedfelt i sine langtidsplaner som en te lokale benevnelse på elva er Tunglandsånå, av sine viktigste oppgaver å stimulere innbyg men vi har valgt å bruke samme navn som ut gerne i regionen til god helse og til å ta vare på bygger bruker, Jørpelandselva, for å unngå nav natur- og kulturarven gjennom positive og tryg neforvikling. ge tur- og aktivitetstilbud, og har med det som Formålet til Jørpelandselvas Venner er å bakgrunn etablert et eget lokallag i Strand. STF hindre at vannet blir ført vekk fra nedre deler av er av den oppfatning at det utelukkende er ”Al Jørpelandselva ved en videre kraftutbygging, si ternativ løsning – Jørpeland 2 kraftverk” – som kre og bevare laksestammen for ettertiden og å kan forenes med foreningens oppgaver i områ synliggjøre de store natur- og friluftsinteresser det. Vi er nå i Friluftslivets År som har som som området langs elva i fra Vågen og opp til hovedformål å få folk ut på tur hver dag hele Dalavatnet utgjør for lokalbefolkningen. Dette 210 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
har vi prøvd å presentere i vår vedlagte brosjyre en viss grad styrer bedriftens økonomi. Samti "Jørpelandselva, mulighetenes vassdrag". dig er vi og klar over dette utbyggingsprosjektet på kraftsiden uten problemer kan stå uavhengig på egne ben, uten bedriften. Dersom denne fak NVE.s innstilling til Lyse Kraft 1983 tor var så viktig for Stålverket burde den på et NVE innstilte på at Lyse Kraft sine planer om en tidligere tidspunkt forhandlet seg fram til en utbygging ved å nytte fallhøyde mellom Svor høyere eierandel i forhold til Lyse Produksjon tingsvatn - Dalavatn og fallhøyde mellom Dala for å sikre seg at den får dekket sitt kraftbehov. vatn - Jøssang (alternativ 1) skulle utgå, og at Jøssang kraftverk skulle nytte fallhøyde mellom Svortingsvatn - Jøssang. Minstevannføring ble Fylkeskommunale planer innen utbyggingsom 3 rådet den gang satt til 0,5 m /s, nedfor utløp til Jørpe land II kraftverk. NVEs vurdering var dengang: Det er i dag to fylkesdelplaner som berøres av denne utbyggingssøknad ”NVE har vurdert, fordeler, skader og ulem per ved de tre alternativene og vil tilrå at al – Fylkesdelplan for Preikestolområdet FDP-P. ternativ II velges. Det legges da vekt på bl.a. – Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Natur at utbygging etter alternativ II, gir vesentlig vern og Kulturvern FINK. høyere vannføring i de nedre deler av Jørpe landselva enn alternativ I. Elva og Jørpe FDP-P har som hovedmål å verne natur og landsfossen har en nærhet til bebyggelsen i landskap i Preikestolområdet og å legge til rette Jørpeland, og de er et viktig element i ste for reiseliv og næring knyttet til dette. dets nærmiljø rent utseendemessig. Der I området for FINK er det markert to store foregår en del bading og fisking i elva nedfor utbyggingsområder som er sikret, samtidig er fossen.” mesteparten av nedbørfeltet klassifisert som " turområde hvor allmenne friluftsinteresser bør Utnytting av restvassdraget fra Longavatnet gis prioritet". I tillegg er selve Jørpelandselva og - Storåsfoss etter NVEs anbefaling ville den vassdragets nordlige deler definert som partner gang gitt en gjennomsnittsvannføring på ca. 2,5 skapsområde, det samme gjelder hele Lysefjor m3/s i elva, mot gjennomsnittet for hele Jørpe den. landsvassdraget på 6,2 m3/s. I begrepet partnerskapsområder ligger det inne opptil tre prioriterte områder innen hver Uttale 1999 kommune i Rogaland med sammenstilling av viktige friluftsområder, naturvernområder og Olje og Energidepartementet foretok i 1998 en kulturminner som fylkeskommunen oppfordrer såkalt supplerende høringsrunde der de tre fri til økt satsing på. Det oppfordres til økt tilrette luftsorganisasjonene Norges jeger og fiskefor legging og formidling fra ulike aktører som bund - Rogaland, Naturvernforbundet i Roga kommune, organisasjoner og andre, i og på land og Stavanger Turistforening avga da en ut tvers av kommuner. tale i brev av 01.03.99. I dette brevet blir det fokusert på de store mulighetene og dagens bruk av området til friluftsformål, bevaring av Jørpelandselva og Jørpelandsdalen laksestammen, forelding og mangel på konse Utbygger Jørpeland Kraft AS sin søknad om ut kvensvurdering langs Jørpelandselva. Det ble bygging av Jørpelandsvassdraget og etablering samtidig lagt fram et alternativ for å sikre en av Jøssang kraftverk blir fremstilt som en miljø større vannføring enn 2,5 m3/s i hovedvassdra vennlig utbygging med små bagatellmessige get ned til Jørpeland. Det blir helt feil av utbyg ulemper med tanke på miljø, noe vi er sterkt ger å bruke dette forslaget i argumentasjonen til uenig i. dagens planer som er annerledes enn den gang. Dersom en sammenligner denne utbygging med den utbygging som ble søkt om i 1983 fra Lyse Kraft (alt. I) vil den for Jørpelandselva ha Kraftbehov samme ødeleggende virkning nedstrøms Dala Utbygger Jørpeland Kraft AS med Scana Steel vatn som forrige konsesjonssøknad, bortsett fra Stavanger AS som eier av 1/3 den omsøkte ut minstevannføring. bygging, har i sin presentasjon av utbyggingsal Når det gjelder minstevannføring vil utbyg ternativ sterk framhevet Stålverket sitt behov gers søknad om slipp av minstevannføring på for forutsigbar krafttilgang for at bedriften skal langt nær være nok til å gi elva fortsatt karakter kunne konkurrere med andre aktører i samme av elv, snarere en liten bekk som nesten ikke vil marked. Vi mener at bedriften ikke har kunnet være synlig mellom det storsteinete elveløpet i dokumentere denne påstand godt nok eller største del av strekningen mot fjorden. De enes sannsynliggjort i tilstrekkelig grad at denne ut te steder der en fortsatt vil ha inntrykk av vatn byggingsløsning gir disse resultater. Vi vet at vil være på korte strekk der elva i dag danner bedriften er meget avhengig av utenlandske små rolige og noe flatere partier og i deler av markedskrefter og at det er disse krefter som til selve Tunglandsfossen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 211 Nr. 22
Vi vil og på nytt peke på bilder framstilt i trum, gjør at dette er og i framtiden vil bli Jørpe konsesjonssøknad ikke gir riktig bilde av vann lands viktigste utfartsområde. Nettopp slike om mengde i selve Tunglandsfossen. Bildet som vi råder er av stor betydning å ta vare på mest mu ser minstevannføring 0,9 m3/s ble avfotografert lig inntakt med tanke på helse og trivsel. En stor når inntak til laksetrapp var stengt (luke nede). del av lokalbefolkningen har i tillegg en nærhet Med åpen luke ville ca. halvparten av vann og forhold til Jørpelandselva der vannføringen mengde renne gjennom laksetrapp. spiller en avgjørende rolle. I FINK er området 30 Jørpeland's Brug - Se Naturtyper, friluftsliv og rekreasjon lemork - Reinanuten - Forenes avsatt som part nerskapsområde med store regionale verdier. I kommuneplan for Strand er områder på begge Inngrep ved å redusere vannføringen i Jørpe sider av Jørpelandselva fra Vågen og opp til landselva etter Jøssangalternativet blir vurdert kraftstasjon i Dalen regulert til "friområde". Om av Ambio til å ha "stor negativ konsekvens (---)" rådet fra Dalen kraftstasjon og opp til Forenes er for landskapsverdier i dalføret, samt for nasjo avsatt som "viktig grønnstruktur ". Grønnstruk nalfuglen fossekallen og dens hekkeplass opp tur binder dermed sammen regulerte friområ strøms Skjedhamn. der ned mot Vågen med det store friområdet Jørpelandselva er ikke bare brukt som tur rundt Forenes og sør opp mot Svortingsvatnet område, men og til bading i sommerhalvåret og der Jørpelandselva spiller en sentral rolle helt er en del av et viktig tilbud til barn og unge. Ba opp til Liarvatnet. Fra Vågen og opp til øvre del ding foregår på mange steder fra Vågen og opp av Tunglandsfossen er det i dag opparbeidet en til Selemork, der nettopp utfordring ved å kunne tursti langs elva. Turstien starter ved Jørpelands bade i en elv med variert vannføring alt etter Brug i Vågen og krysser elva rett oppfor. Den egen svømmekunnskap er en del av opplevel fortsetter så på sørside opp til Tunglandsfossen sen. Det å kunne bade i en levende elv i forhold der den blir ledet inn på Selemorkveien og vide til en temmet bekk med minstevannføring er to re opp dalføret til Selemorkgården. vidt forskjellige opplevelser. Jørpelandsdalen med elva, helt fra Vågen og Minstevannføring etter utbyggingsalterna opp til Liarvatnet er selve perlen i satsing på fri 3 luftsaktiviteter i årene framover for Jørpeland tiv A - Jørpeland II er satt til 0,5 m /s nedstrøms Storåsfossdammen, vårt forslag er å øke den til som by og hele regionen for øvrig. Dalføret om 3 kranset med fjell har en variert natur med man 0,7 m /s hele året. Dette vil være med å styrke ge naturtyper fra vakkert elvelandskap med friluftsinteressene i området mellom Dalen edelløvskog i Vågen, kulturlandskap med bjør kraftstasjon og opp til Storåsfoss. keskog i vassdragets nedre del ved Krokhøl/ I vassdraget er det nyere kulturminner som Tunglandsfossen, Selemorkområdet med stein spor etter hustufter på husmannsplassen Krok garder og harmonisk lite påvirket kulturland høl, kvernhus, vanninntak og vannkanaler. Dis skap og gammel furuskog helt ned til elva ved se er ikke tilstrekkelig vurdert i konsekvensut Storåsfoss. På flaten oppe ved Dalen, myr og redningen. Vi ber om at utbygger blir pålagt en heilandskap inn til kulturlandskapet rundt Fore bedre dokumentasjon av denne type kulturmin nes. Naturtypen gammel løvskog og fjell/hei- ner knyttet til gammel bruk av vassdraget. landskap finnes i høyereliggende deler inn mot Svortingsvatnet og Heiahorn. Dallandskapet i Fiske i Jørpelandselva den smale Småsildalen med sin store tetthet av Strand jeger og sportsfiskarlag har lagt ned et spurvefugler i gammel løvskog med bratte lisi intenst kultiveringsarbeid ved hjelp av dugnads der og små tjern som perler på en snor i dalbot arbeid i elva siden 1970 åra ved eget klekkeri, nen. som ble bygget i 1976. Det er i denne sammen I hele dette området fra Vågen og opp Jørpe heng lagt ned en betydelig innsats for å styrke landsdalen finnes et nettverk av merkede og den sterkt truede laksestammen. Laksestam umerkede stisystemer. Forenesområdet funge men i vassdraget er betegnet som utryddings rer som selve innfallsporten til indre deler av truet og plassert i kategori 2 i DN 's kategorisys Jørpelands og vestre Årdalsheiene, med andre tem for laksevassdrag. Arbeidsinnsatsen har nå ord et eldorado som svært mange av Strands be begynt å vise resultater, stammen er i vekst. folkning benytter aktivt til alle årstider. Miljømyndighetene har gått inn med bety Området ved Forenes har og en stor bruker delige midler for å sikre laksestammen i vass gruppe ved at Vesterlen krets av Norsk Speider draget. Siden 1995 er vassdraget fullkalket, og forbund har bygd opp Forenesgården og bruker de årlige kostnader for kalking er i underkant av hele dette området helt ned mot Selemork aktivt l mill. kr. Totalt 9,9 mill. kr, siden 1995. til speidersamlinger og kretsleirer. I tillegg leies Dette har endret situasjonen for laksebe Forenes ut til andre brukere. standen vesentlig. For den lakseførende delen Vannføring i Jørpelandselva vil være det vik av Jørpelandselva er Ph-verdien øket fra ca. 5 i tigste element i forhold til dagens bruk av områ perioden 1984 - 88 til 6,5 i 2004. Dette har stor dene langs og i selve elva med tanke på frilufts betydning for oppvekstmulighetene til både liv og rekreasjon. Nærhet til Jørpeland som by, laks og sjøørret, og medfører nå at vannkvalite og en elv som i dag faktisk renner gjennom sen- ten ikke lenger er en bestandsregulerende fak 212 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
tor. Laksebestanden vil derfor fortsette å utvikle for bunnfaunaen i enkelte vann, med økt næ seg positivt dersom vassdraget ikke blir tørr ringstilgang for fisken. Noe en merker i forhold lagt. til bedre kondisjon og rødfarget fiskekjøtt. Miljømyndighetene, Strand kommune og Bortfall av kalking vil være et stort tilbake Strand Jeger og Sportsfiskerlag har gått inn skritt for både fisk og øvrig fauna innenfor med nær 1 mill. kr til bygging av to laksetrapper, Strand's grenser. Frilufts -og fiskeinteressene en i selve Tunglandsfossen som ble ferdig i 1997 vil etter vår mening bli skadelidende og være et og en ved dammen i Skjedhavn som ble ferdig i tilbakeskritt for den positive utvikling vi har sett 1998. Dagens verdi av laksetrapper er satt til 2,5 de siste årene i enkelte vann. Vi krever at kal mill. kroner. king blir oppretthold også i framtiden etter opp Laksetrappen ved fossen har et behov på satt program. min. 0,7 m3/s for å være produktiv. Det er byg Flaten i elveløp mellom Dalavatn og Storås get fem gytehøler til en verdi av 55 000 kr de to fossdammen har i dag et rikt ørretfiske. Denne siste årene. Disse er bygget med støtte fra fyl elvestrekningen blir i dag brukt både av fluefis kets Miljøvernavdeling. Hele den lakseførende kere og familier med barn som får sin første lek strekningen med fiske er åpen for allmennhe sjon i stangfiskes mysterier nettopp her. Der ten. Vannføringsforholdene i Jørpelandselva er i som vannføring reduseres, vil elveløp etter kort dag marginale for oppgang av laks og sjøørret. tid gro til. Det beste eksempel ser vi nedstrøms Elva er svært storsteinet og den vannføringen selve Dalavatnstemmen som ble kanalisert for som er foreslått i Jøssangalternativet vil etter vår en del år siden. Nå er resten av det gamle elve mening true laksestammen i elva. Den lokale fis løp nærmest ufremkommelig på grunn av bus keforening er dessuten sikker på at laksestam ker og trær. men vil dø ut over tid. Lokal erfaring med opp gang av laks viser at den starter først når vann Reiseliv 3 føring er mellom 3,5 - 4 m /s. Jørpelandselva har En utbygging etter alternativ A. - Jørpeland II i dag den vannføringen som skal til for at laks kraftverk vil ha stor betydning for satsing på tu skal reproduseres. Etter at kraftstasjonen i Vå risme i årene framover. Ved å få turister til å til gen ble nedlagt i - 78, har laksestammen økt bringe noen dager ekstra i kommunen, ville det gradvis. te kunne gi større inntekter for næringsliv og Dersom 87 % av vannmengde føres bort fra kommune. vassdraget, vil det være vanskelig å oppretthol En mer bevisst satsing og synliggjøring av de laksestammen. Opplevelsen ved å fiske laks friområder langs Jørpelandselva og ikke minst og sjøaure ved en redusert vannføring er noe an Tunglandsfossen som et tur og turistmål, ville få net enn å fiske i en vannrik elv. Vannføringen i fram de store naturkvalitetene som ligger i å ha elva er helt avgjørende for opplevelsesverdien en levende elv. Fiske etter laks og sjøøret er i under fiske. dag åpent for allmennheten, noe som i seg selv Norge har undertegnet RIO - konvensjonen etter hvert er unikt. Vår oppfatning er at ved fort om bevaring av biologisk mangfold, og Norge er satt å beholde vannføring i elva, ville en kunne pålagt et spesielt ansvar når det gjelder bevaring både skape nye arbeidsplasser og inntekter til av den atlantiske laksen. kommunen. Det er Jørpelandselvas Venner sin mening Avgjørelse om en nasjonal turistvei gjennom at ved en utbygging etter Jøssangalternativet vil Strand er nå tatt. Jørpelandselva vil være en vik en ikke kunne være i stand til å bevare lakse tig del av opplevelsen i tilknytting til denne. Bro stammen i elva. Vi vil på det sterkeste gå imot at sjyren "Jørpelandselva, mulighetenes vassdrag" vannet føres ut av vassdraget, med den følgen er vårt første bidrag til satsing på å bygge ut tur det har for stor reduksjon av vannmengde i Jør stier sammen med andre aktører, til glede for lo pelandselva og vi kan ikke under noen omsten kalbefolkningen og turister. Dette er en satsing dighet gå inn for en utbyggingssøknad som gir som samsvarer med intensjonene ved FINK så lite vann. plan og avsatt partnerskapsområde langs elva. Dersom Jøssangalternativet blir valgt må Dersom vannet føres ut av vassdraget etter Jøs det utredes hvilke tiltak som må iverksettes for sangalternativet, vil naturverdiene i området bli å hindre laksen i å bli stående ved utløpet fra redusert. Alt kultiveringsarbeid i elva vil bli ned kraftstasjonen, dette må avklares før en eventu lagt. ell utbygging. Utbygging etter Jøssangalternativet vil ha Overføringer- Troppevatn, Øvre og nedre en "meget stor negativ konsekvens (---)" dersom Buksetjerna og Brokavatnet kalking ikke opprettholdes. Utbygger må påleg Utbyggingsløsning for overføring av alle vatn er ges å fortsette kalking som i dag. svært mangelfull i forhold til inngrep i terreng og i vatn. Det finnes ingen tegninger fra utbyg Innlandsfiske ger på plassering og utforming av tunneler, ka lnnsjøkalking av indre deler av Jørpelandsvass naler, sperredammer og hvor overskudd og tun draget har foregått siden 1995. Kalkingen har nelmasse skal deponeres. Utbygger må påleg gitt merkbart fremskritt for fisk og ikke minst ges å utrede dette mer detaljert. Dette er en stor Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 213 Nr. 22 mangel fra utbyggers side som gjør det vanske som tilhørte husmannsplassen Neverdalen (i lig å ta stilling til de inngrep som eventuelt vil bruk fra ca. 1804 - ca. 1875). Bekken videre ned komme i terrenget. over Neverdalen til Lyseforden danner grense Direktoratet for naturforvaltning (DN) star for tre foreslåtte områder i FDP-P. Vest for bekk tet i 1995 en kartlegging av inngrepsfrie natur ligger område P, som er anbefalt regulert til områder i Norge (INON). Bakgrunnen for kart "landskapsvern". Øst for bekk område V, er an leggingen var den dramatiske reduksjon av mer befalt et sterkere vern "spesialområde natur eller mindre uberørte områder de siste tiårene. vern”. Området nordover som innbefatter Ne Tiltaket vil føre til reduksjon av INON - områder verdalen, Troppevatn, Øvre og Nedre Buk ved alle overføringsmagasinene. Ved Øvre- og setjørn helt til Svortingsvatn område F, er Nedre Buksetjørn samt Troppevatn vil INON anbefalt som "LNF med sterke restriksjoner" sone 2 bli redusert med ca. 7 km2 (45 % reduk med verneverdi knyttet til dyreliv, landskap og sjon). Dette er urovekkende når inngrep i tillegg skogpartier. skal utføres i områder med store friluftsverdier. En kraftig reduksjon av vannføring i bekke I Ambio sin konsekvensvurdering gis dette inn løp i tiden 21.08 - 31.05 innen et område med så grep "stor negativ konsekvens (---)". sterke verneverdier kan vi ikke godta, og det er All tørrlegging av bekkeløp må søkes unn tungveiende grunner for at overføring av Trop gås, med tanke på tap av biologisk mangfold i og pevatn må utgå av utbyggingsplanene. ved bekkeløp. I FINK er det avsatt korridorer på begge si der av Lysefjorden i hele sin lengde til partner Troppevatn skapsområde. I disse områdene må det vektleg Utbygger ønsker å overføre Troppevatn som i ges sterkt å ta vare på naturkvaliteter, der alle dag drenerer sørover mot Neverdalen og har bekker og fosser som renner ut i Lysefjorden er sitt utløp i Lysefjorden. Overføring skal foregå knyttet opp mot opplevelsesverdi for turister. ved å sette opp en sperredam i utløpsosen, for så Stavanger Turistforening har nå nesten sluttført å overføre Troppevatn via en kombinert løsning sin merking av turstien "Lysefjorden Rundt" der tunnel/kanal ned mot Øvre Buksetjørna. Avløp dette er en del av denne satsing. Alle inngrep fra Troppevatn er søkt overført til Svortingsvat innenfor avsatt partnerskapsområde (29) Prei net i perioden 21.08 - 31.05. kestolen må utgå. FDP-P gis i punkt 2.5.2 Retningslinjer åp ning for kraftutbygging fra Lyse Kraft "det gjel Øvre - og Nedre Buksetjørn der konsesjonssøknad som er til behandling i Buksetjørn drenerer i dag til Jøssangvassdraget Olje- og energidepartementet” og som ble frem met tidlig på 1980 tallet. og er søkt om å overføres til Svortingsvatn via tunnel. Det skal settes opp en sperredam i ut Med 86 000 besøkende til Preikestolen i løpsose og bekkeløp nedstøms sperredam vil bli 2004 ser vi en klart sterkere bruk av dette områ tørrlagt. Detaljert kartlegging over inngrep er det i dag en i 1992 da fylkesdelplan ble utarbei det. ikke utført av utbygger når det gjelder utfor ming og plassering av sperredam, tunnel og de Utløpsbekken fra Troppevatn ned mot Ne ponering av tunnelmasse. verdalen er i nedbørsperioder et blikkfang og et viktig element sett fra Preikestolstien, der den Jøssangvassdraget har i dag to løp som mø danner et hvitt slør og småfosser som både hø tes på Jøssangmyra, det nordre løp kommer fra res og synes. Buksetjørn/Moslivatnområdet og utgjør ca. Selv om hovedtyngden av turister går turen halvparten av nedbørsfeltet. Ved overføring av ut til Preikestolen i perioden 01.06 - 20.08, strek Buksetjørn til Svortingsvatn vil Solheimsåna ker turistsesongen seg fra snøen forsvinner på (som utgjør nordre grein av Jøssangvassdraget) våren og til langt ut på høsten. Stinett på både bli redusert med ca. 30 %. Buksetjørna inngår nord og sørside av Troppevatn brukes jevnlig av også i FDP-P der hovedmål er å verne landskap turgåere østover mot Bratteli. Alle tekniske inn og natur. grep som sperredam, tunnelinntak og kanal vil Vi ønsker ikke at dette området tas med i ut være med å redusere opplevelsesverdi i et ube byggingsplaner, og dersom NVE anbefaler noe rørt område som Troppevatn, der allmenne fri annet, må det gis pålegg om slipp av minste luftsinteresser skal ha prioritet. vannføring i dagens utløpsbekk ned mot Åstøl Bekkeløp fra Troppevatn er og tilhold for vår stjørn. nasjonalfugl, fossekallen, og som er observert Åstølstjørn har i dag en fin fiskekvalitet som her over lang tid. Tilnærmet tørr bekk i øvre de trolig vil bli skadelidende ved tørrlegging av inn ler i over 9 måneder av året, vil trolig medføre at løpsbekk til denne. Slipp av minstevannføring er fossekall trekker bort fra dette området på også viktig i forhold til å opprettholde vanngjen grunn av næringssvikt i bekkeløp. En kan ikke nomstrømming til Åstølstjørn og Moslivatnet se bort fra at det og finnes hekkeplass i denne for å hindre gjengroing og å gi den regionalt vik del av bekkeløp. tige forekomsten av myrkråkefot mulighet til å Ved hovedsti nede i Neverdalen og i under overleve. Utbygger må og gis pålegg om overvå kant av bekkeløp fra berg, lå i sin tid et kvernhus king av myrkråkefot uansett utbyggingsvalg. 214 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Brokavatn Alternativ A. - Jørpeland II kraftverk, utløpsal Brokavatn drenerer i dag til Tauvassdraget og ternativ kote 94 utgjør en liten del av dette. Det skal settes opp Dette er den eneste reelle utbyggingsløsning en sperredam i utløpsosen som medfører at bek som ivaretar vår framtidig behov for opplevel keløp nedstrøms dam blir tørrlagt. Vannet over sesrike sentrumsnære friområder best mulig. føres ved en kanal i østre ende av vatnet ned mot Kraftutbygging vil foregå i nær tilknytting til Venevatnet. Tørrlegging av øvre del og reduk Jørpelandselva og føre vannet tilbake til denne, sjon av vannføring ned mot myrene oppstrøms noe som sikrer en fortsatt levende elv og leve Målandsvatnet vil kunne gi negativ påvirkning dyktig laksestamme. av den store bestanden av dystarr på myrene. Ved å installere mikrokraftverk på slipp av Det meandrerende noe dype bekkeløp gjen minstevannføring fra Storåsfossdammen ville nom myrene har en fin storvokst ørretbestand, en kunne bruke minstevann til kraftproduksjon som ikke er nevnt i konsekvensutredning og uten synlige inngrep. hvilken effekt dette vil ha for ørreten. Det må gis Vi ønsker at alle overføringer fra andre ned pålegg om slipp av minstevannføring i dagens børsfelt utgår. Troppevatn står i en særstilling utløpsbekk ned mot Målandsvatnet. og må utgå uansett utbyggingsløsning. Utbyg Den største negative faktor er likevel tap av ging etter alternativ A er den klart billigste løs inngrepsfrie soner i nedbørsområdet der inn ning med 1,89 kr/kWh. grep ved Brokavatn utgjør en reduksjon i sone I er på 5,5 km2 og i sone 2, 12,5 km2, noe som er klassifisert til å ha en stor negativ konsekvens. Krav til denne utbygging – For å unngå stranding av yngel og laks ved driftstans (utfall), må vann slippes forbi sta Oppsummering sjon for å hindre raske vannføringsreduksjo Krav til utbygger uavhengig av valg av utbyg ner. gingsløsning: – Minstevannføring nedstrøms Storåsfoss må økes fra 0,5 til 0,7 m3/s. – Tegning og kartgrunnlag for tekniske inn – Minstevannføring nedstrøms Dalen kraft grep fra alle overføringer av vatn mangler og stasjon må være 2,5 m3/s. må utredes mer detaljert. – Konsekvenser for nyere vannrelaterte kul turminner langs vassdraget må dokumente Alternativ A. - Jørpeland II kraftverk, utløpsal res bedre. ternativ kote 94/38 – Innsjøkalking må opprettholdes innen Denne løsning er klart bedre enn Jøssangalter Strand kommune's grenser. nativet, men langt dårligere enn Jørpeland II. – Kalkdoserer og kostnader med kalking må For å kunne godta denne mellomløsning måtte pålegges utbygger. en få klare prioriteringer på måten å kjøre turbi – Utrede tiltak for å hindre laks i å bli stående nene på for å sikre akseptabel vannføring mel foran kraftverksutløp. lom øvre turbin på kote 94 og nedre turbin på – Troppevatn må utgå. kote 38. Minstevannføring mellom disse to tur – Forhandlinger om revidering av reglement biner må aldri komme lavere enn 2,5 m3/s. Si for minstevannføring og manøvrering må den dette er utbyggers ide med denne løsning, tas opp etter 5 år. ville det og være rimelig å utrede denne utbyg – Minstevannføring nedstrøms Dalavatn må gingsløsning grundigere. Utbyggingskostna være 0,9 m3/s hele året. den på 1,98 kr/kWh er og akseptabel med tanke – Slipp av minstevannføring nedstrøms sper på den kraftmengde en får tilbake. redam Nedre Buksetjørn mot Åstøltjørn og Brokavatn. – Overvåking av myrkråkefotlokalitet ved Krav til denne utbygging: Åstøltjørn. – Utrede grunnforhold for eventuelt kryssing og utløp for tunnel i underkant av Tun glandsfossen. Utbygging etter B. Hovedalternativ - Jøssang – Kjørereglement som sikrer vannføring på kraftverk minimum 2,5 m3/s nedstrøms kote 94. Dette er en ubyggingsløsning Jørpelandselvas – For å unngå stranding av yngel og laks på Venner ikke kan godta, selv med slipp av min begge utløpskoter 94/38 ved driftsstans (ut stevann vil en ikke kunne opprettholde lakse fall), må vann slippes forbi stasjon for å hin stammen og ta vare på de store naturkvalitetene dre raske vannføringsreduksjoner.” en levende elv utgjør i våre viktigste friområder. Dette er og det dyreste utbyggingsalternativ Rogaland Jeger- og Fiskerforening har uttalt føl med 2,11 kr/kWh. gende i brev av 27.01.2005: Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 215 Nr. 22
Bakgrunn og sammendrag fallet fra Dalavatnet til fjorden mellom Jøssang NJFF-Rogaland er med sine nær 7.000 medlem og Notvik (”Jøssangalternativet”). mer i Rogaland sterkt opptatt av å sikre de natur Det er alternativt søkt om tillatelse til å ut verdier som vassdragene i fylket vårt represen nytte fallet i Jørpelandselva fra eksisterende inn terer. Spesielt viktig blir dette arbeidet i et fylke tak ved Storåsfoss og med utløp som for eksiste som er såpass sterkt berørt av tidligere kraftut rende Jørpeland kraftverk (”Jørpeland II, kote bygginger, hvor over 70 % av potensialet for 94”), eventuelt at deler av avløpet føres tilbake vannkraft er utnyttet. Det er ikke tvil om at dette lenger ned i elva, i underkant av Tunglandsfos har medført omfattende negative virkninger for sen (”Jørpeland II, kote 94/38”). naturen, økologien, vilt og fisk, samt redusert Søknaden omfatter også overføring av Bro rekreasjonsverdi i de berørte områdene. kavatnet i Hjelmeland kommune til Venavatnet Selv med dette som bakteppe er det viktig å og overføring av Øvre og Nedre Buksetjørna og påpeke at NJFF-Rogaland støtter en utnyttelse Troppevatnet i Strand og Forsand kommune til av Jørpelandsvassdraget til kraftproduksjon, Svortingsvatnet. men vi er altså sterkt uenig i at dette skal skje et ter utbyggers alternativ Jøssang. Søknaden fra Kort historikk Jørpeland Kraft as om å bygge ut etter Jøssan NJFF-Rogaland har vært involvert i de tidligere galternativet er ikke forenlig med å sikre viktige prosesser for planer for nye kraftutbygginger i miljø- og naturverdier og friluftsinteresser i det Jørpelandsvassdraget og har hele tiden vært te området. opptatt av å støtte et alternativ som gir minst mu Utbygger har vektlagt at en skal kunne mot lige inngrep og en utbygging i ”naturlig løp” for virke de verste negative virkninger ved Jøssan å sikre at vann ikke tas ut av hovedvassdraget. galternativet med ekstra vannslipp i perioder. Vi vil bemerke at NVE i sin innstilling til Allikevel er fakta at selv om en korrigerer for ek Olje- og energidepartementet i 1988 påpekte stra vannslipp, vil en fjerne ¾ av vannet ifra Jør særlig viktigheten av å sikre mest mulig vann i pelandselva nedstrøms inntaket i et normalår. Jørpelandselva: Det sier seg selv at dette er et brutalt inngrep for naturverdiene og økologien i vassdraget og vil ”NVE har vurdert fordeler, skader og sterkt forringe rekreasjonsverdien knyttet til ulemper ved de tre alternativene og vil tilrå vassdraget, spesielt representert ved friluftsliv, at alternativ II velges. Det legges da vekt på fiskeutøvelse og turisme. Det er derfor svært bl.a. at utbygging etter alternativ II gir ve stor forskjell mellom Jøssangalternativet og sentlig høyere vannføring i de nedre deler opprustningsalternativet. av Jørpelandselva enn alternativ I. Elva og NJFF-Rogaland støtter derfor Strand kom Jørpelandsfossen har en nærhet til bebyg munes og Rogaland Fylkeskommunes vedtak gelsen i Jørpeland, og de er et viktig element om: i stedets nærmiljø rent utseendemessig. Der foregår en del bading og fisking i elva nedfor – å oppruste eksisterende kraftverk - Jørpe fossen.” land II, utløpsalternativ kote 94 – å ta ut Troppevatnet fra utbyggingsforslaget Olje- og energidepartementet foretok i da dette representerer store friluftsverdier i 1998/99 en såkalt supplerende høringsrunde et uberørt område (Rogaland Fylkeskom der de tre friluftsorganisasjonene Norges jeger mune tok ut Troppevatn i sitt vedtak). og fiskeforbund – Rogaland, Naturvernforbun det i Rogaland og Stavanger Turistforening avga Forskjellen i kraftproduksjon mellom Jøs da en uttale i brev av 01.03.99. Alle organisasjo sangalternativet og Jørpeland II, kote 94 er 29 nene var også på dette tidspunktet svært opptatt GWh. Etter en samlet vurdering mener vi at de av å støtte en utbygging i ”naturlig løp” for å negative konsekvensene for naturen, miljøet og s i k r e a t v a n n i k k e f j e r n e s f r a J ø r p e l a n d s e l v a . friluftslivet langt overstiger nytteverdien og forde Vi vil også gjøre NVE oppmerksom på det len av å presse ut disse ekstra 29 GWh. Følgelig faktum at Jørpeland Kraft as trakk den opprinne mener vi at kravet i vassdragsreguleringslovens § lige søknaden om utbygging av Jørpelandsvass 8 ikke er oppfylt for Jøssangalternativet og at dette draget. I pressemeldingen som ble sendt ut om alternativet må avvises. saken 21.11.2000 ble det sagt at de kun skulle oppruste dagens kraftstasjon, som jo tilsvarer al Planendringssøknaden ternativet Jørpeland II, kote 94. Bakgrunnen for at de trakk søknaden var bl.a. negative miljø Det er nyttet litt forskjellige betegnelser i selve messige konsekvenser for vannføringen i Jørpe planendringssøknaden og konsekvensutrednin landselva. Daværende produksjonsdirektør i gen mellom de forskjellige alternativer. I vårt Lyse Kraft uttalte til Stavanger Aftenblad høringssvar benytter vi følgende benevnelser 22.11.2000: ”Vi går inn for en opprustning som for de forskjellige alternativer: skåner miljøet. Vannet vil renne som i dag”. Det Jørpeland Kraft AS søker om tillatelse til er sterkt beklagelig at pressemeldingen og den bygging av Jøssang kraftverk som skal utnytte ne uttalelsen nå så kort tid etter ikke lenger har 216 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
noen gyldighet og at utbygger nok en gang går Ad 2) Forutsigbarhet: inn for en løsning som langt på vei vil gi de sam – Det medfører ikke riktighet at en må produ me negative konsekvensene for Jørpelandselva sere all kraft selv ellers så vil en ikke ha til som den utbyggingsløsningen de trakk i novem strekkelig med kraft til forutsigbare ber 2000. Dette er lite tillitsvekkende. priser. Den kraftkrevende industrien i Nor ge sikrer tilstrekkelig med Kraftproduksjon forutsigbarhet gjennom langsiktige kraftav Det er i debatten om utbygging i Jørpeland på taler. pekt at en må bygge ut maksimalt for å sikre – Lyse er eid av kommunene i Rogaland og kraftbalansen. Vi føler det er et behov for å sette har følgelig et samfunnsansvar. Dette sam debatten om ny kraft litt i perspektiv: funnsansvaret må innbefatte et ansvar for å De 29 GWh'ene som Jøssangalternativet gir sikre utvikling av denne regionen, ekstra i forhold til Jørpeland II, kote 94 deriblant å sikre arbeidsplassene i Rogaland representerer om lag 0,2 % av Rogalands pro - også arbeidsplassene hos Scana. duksjon av vannkraft og 0,8 % av hva planlagt – Det er ikke noe i veien for at Scana ikke kan gasskraftverk på Kårstø vil produsere (3.500 inngå avtaler med Lyse med en kraftmeng GWh) og om lag 5 vindmøller. Vindmøller er re de som er lik det de trenger for å sikre forut versible inngrep som med letthet kan fjernes om sigbarhet selv om de bygger ut etter Jørpe en bestemmer seg for dette. Gasskraftverk er land II, kote 94. også reversible inngrep da disse kan ”slås av”
om det er forhold som tilsier at de ikke lenger – En må jo også spørre seg om hva som vil skal produsere. Det kan en ikke si om vannkraft skje dersom en bygger ut Jøssangalternati utbygging da dette ofte representerer omfatten vet og dette allikevel ikke er nok kraft for å de inngrep i naturen som er vanskelig eller sær sikre driften eller ekspansjon. Skal en følge deles kostbart å reversere. opp Scanas argumentasjon så må en jo byg Vi mener det ikke er mulig å forsvare de ne ge ut enda mer i Jørpelandsheiene for ingen gative virkningene for miljø- og naturverdiene annen kraft enn egenprodusert kraft er og friluftsinteressene ved å si at de ekstra 29 "god" nok. Dette blir en argumentasjon vi GWh er viktig for kraftbalansen i Norge. finner vanskelig å forholde oss til.
Stålverket og arbeidsplasser Ad 3) Lave priser: Scana som eier 1/3 av Jørpeland Kraft as argu – Ser en på prisene på Nordpool så ligger pris menterer sterkt for at Jøssangalternativet må leiet på kjøp fremtidige kraftkontrakter på bygges ut for at de skal få tilstrekkelig med kraft 20-23 øre pr. kWh for 2005 - 2006 - 2007, det (1) og sikre forutsigbarhet (2) og lave priser (3). gir en differanse på selvkostproduksjon et Vi har forståelse for at disse elementene er vik ter Jøssangalternativet (18 øre pr. kWh) og tig for Stålverket, men er uenig i at Jøssangalter kjøp fremtidige kraftkontrakter på 200.000 - nativet er nødvendig for å sikre disse tingene. 500.000 kroner pr. år. Disse beløpene kan Det er i alle fall ikke avgjørende. Vi ønsker å umulig bety at Stålverket går under eller at kommentere en del av de påstander som Scana noen arbeidsplasser er i fare om en velger har benyttet som hovedargumenter for å bygge Jørpeland II, kote 94. ut etter Jøssangalternativet: Scana vil selvsagt ha mulighet til en avtale Ad 1) Tilstrekkelig med kraft: med Lyse eller andre kraftleverandører som gir – Det finnes, oss bekjent, ikke eksempler på forutsigbarhet både med hensyn på tilstrekkelig at kraftkrevende industri i Norge noen gang volum kraft og pris slik annen kraftkrevende in har lagt ned pga. at de har manglet kraft. De dustri gjør også om Jørpeland II, kote 94 velges. legger ned pga. kostnaden på arbeidskraft i Stålverket på Jørpeland er først og fremst av Norge er for stor og at fortjenestemulighe hengig av markedsforholdene i utlandet på be ten er større i lavkostland. driftens produkter for videre drift og ekspan – Den kraftkrevende industrien i Norge sikrer sjon. Om en har tilgang til ekstra 9,7 GWh (som tilstrekkelig med kraft gjennom langsiktige jo er bedriftens andel av de ekstra 29 GWh som kraftavtaler. Jøssangalternativet gir) som produseres selv – Scana argumenterer med at stålverket vil gå mener vi Scana ikke har kunnet dokumentere dukken og/eller arbeidsplasser vil gå tapt betyr så mye som de hevder. Det er i hovedsak dersom situasjonen med høye kraftpriser samme vurderinger som flertallet i Strand kom gjentar seg, men hva var det egentlig som mune og Rogaland Fylkeskommune gjorde når skjedde når prisene steg så mye for to år si de gikk inn for Jørpeland II, kote 94 i stedet for den? Jo flere av disse selskapene tjente i re Jøssangalternativet. Derfor mener vi at argu aliteten store penger siden de solgte ut på mentet om at en må egenprodusere all kraften spotmarkedet den kraften som de selv ikke kan vektlegges av NVE i sin vurdering hadde langsiktige kontrakter på og permit av hvilke utbyggingsalternativer som bør vel terte arbeidsstokken sin. ges. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 217 Nr. 22
Andre uttalelser Området som berøres av utbyggingen lig NJFF-Rogaland vil vise til høringsuttalelsen til ger i tilknytning til det største satsingsområdet ”Jørpelandselvas Venner” og vil i hovedsak støt for turisme i Rogaland, nemlig Lysefjorden og te denne uttalelsen slik den foreligger. Vi mener Preikestolområdet. Nasjonal turistvei vil også den på en grundig og omfattende måte doku krysse Jørpelandselva. Det er derfor viktig at en menterer viktigheten av å sikre disse områdene ikke forringer dette området ved å fjerne så mye mot de negative virkninger som Jøssangalterna vann som det er snakk om i Jøssangalternativet. tivet representerer. Dette er hovedgrunnen til at både Strand Formålet til ”Jørpelandselvas Venner” har kommune og Rogaland Fylkeskommune gikk vært å hindre at vannet blir ført vekk fra nedre imot Jøssangalternativet. deler av Jørpelandselva ved en videre kraftut NJFF-Rogaland viser ellers til uttalelsen fra bygging, sikre og bevare laksestammen for et ”Jørpelandselvas Venner” og stiller seg bak den tertiden og å synliggjøre de store natur- og fri grundige gjennomgangen disse punktene har luftsinteresser som området langs elva i fra Vå fått i uttalelsen deres. gen og opp til Dalavatnet utgjør for lokalbefolkningen. Dette har de presentert i bro Jørpelandselva som landskapselement sjyren ”Jørpelandselva, mulighetenes vass Utbygger fremstiller Jøssangalternativet som en drag”. Vi stiller oss bak dette arbeidet. miljøvennlig utbygging. Dette er vi, som de fles NJFF-Rogaland vil derfor ikke gjenta alt som te andre høringsinstanser, helt uenig i. Jøssan er sagt i uttalelsen fra ”Jørpelandselvas Venner”, galternativet vil fraføre ¾ av vannet i vassdraget men mer gi utfyllende kommentarer ved behov. i et normalår selv etter foreslåtte kompenseren de tiltak med minstevannføringer. Dette er et Fylkeskommunale planer innen utbyggingsom betydelig inngrep og innebærer at elva som rådet landskapselement vil bli sterkt redusert. Kon flikten sammenliknet med dagens forhold vil bli Området som berøres av kraftutbyggingssøkna forsterket både ved at en overfører vann til Jøs den dekkes i dag av to fylkesdelplaner: sang og fordi slukeevnen ved inntaket i Dala vatn blir betydelig økt. Nedre deler av elva ren – Fylkesdelplan for Preikestolområdet (FDP ner i dag gjennom boligfelt og tettbebyggelse og P). er et viktig nærområde for friluftsliv. Det betyr – Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Natur at inngrepet vil berøre mange mennesker. vern og Kulturvern (FINK). Dersom en sammenligner denne utbygging med den utbygging som ble søkt om i 1983 fra FDP-P har som hovedmål å verne natur og Lyse Kraft (alt. I) vil den for Jørpelandselva ha landskap i Preikestolområdet og å legge til rette samme ødeleggende virkning nedstrøms Dala for reiseliv og næring knyttet til dette. FINK fo vatn som forrige konsesjonssøknad, bortsett fra kuserer på å sikre viktige områder for friluftsliv. noe høyere minstevannføring. Utbyggingsområdet er i hovedsak klassifisert Når det gjelder minstevannføring vil utbyg som ”turområde hvor allmenne friluftsinteres gers søknad om slipp av minstevannføring på ser bør gis prioritet”. I tillegg er selve Jørpe langt nær være nok til å gi elva fortsatt karakter landselva og vassdragets nordlige deler definert som partnerskapsområde, det samme gjelder av elv, snarere vil den i store perioder fremstå hele Lysefjorden. som en bekk som nesten ikke vil være synlig mellom det storsteinete elveløpet i største del av strekningen mot fjorden. De eneste steder der Naturtyper, friluftsliv og rekreasjon, samt en fortsatt vil ha inntrykk av vatn vil være på kor reiseliv te strekk der elva i dag danner små rolige og noe flatere partier og i deler av selve Tunglandsfos NJFF-Rogaland vil påpeke viktigheten av at sen. Jørpelandsvassdraget fortsatt har en vannføring så lik den naturlige som mulig for å sikre de sto Vi vil også påpeke at bildene som er vist i re natur- og rekreasjonsverdier som ligger i til søknadens bilag 9 ved forskjellige vannføringer knytning til dette området. At vassdraget frem i Tunglandsfossen ikke gir et korrekt bilde av står som levende er jo en sentral del av opplevel vannføringen i fossen etter utbygging. Når bil sesverdien knyttet til dette området. Det å dene ble tatt var laksetrappen stengt. Etter de kunne oppleve en levende elv i forhold til en opplysninger vi har fått fra DN trenger lakse temmet bekk med minstevannføring er to vidt trappen minst 0,4-0,5 m3/s for å fungere opti forskjellige opplevelser. Når dette området i til malt. Det betyr at i store deler av året vil Tun legg ligger i så nær tilknytning til selve Jørpe glandsfossen kun ha en vannføring på mellom land by der folk både bor og ferdes så sier det 0,25 – 0,5 m3/s (tilsvarer 0,75 og 0,9 m3/s fratruk seg selv at et levende vassdrag representerer et ket vannføringen i laksetrappa). Dette sier seg avgjørende trivselselement og aktivum for by selv vil være et dramatisk negativt visuelt inn ens befolkning både for utøvelse av friluftsliv og grep i fossen og den flotte fossen som viktig fremtidig turismesatsing. landskapselement vil forsvinne. 218 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Laksefisket i Jørpelandselva dret opp i vassdraget pga. ofte for lave vannførin Laksestammen i Jørpelandsvassdraget har blitt ger i elva. kategorisert som utrydningstruet, bl.a. pga. sur Opplevelsen ved å fiske laks og sjøørret ved nedbør og plassert i kategori 2 i DN’s kategori en redusert og på forhånd fastlagt minimums system. Det har foregått et utstrakt kultiverings vannføring er noe helt annet enn å fiske i en le arbeid utført på dugnad av Strand Jeger og vende og vannrik elv. En naturlig variasjon i Sportsfiskerlag i vassdraget i over 35 år. Eget vannføringen og et levende vassdrag med flom klekkeri ble bygget i 1976. Bakgrunnen for ar mer er jo nettopp en del av det som skaper opp levelsen med å fiske etter laks. beidet har vært å sikre laksestammen mot ut rydding og sikre at den tas vare på for våre etter Jøssangalternativet vil også medføre proble kommere. I de siste årene har arbeidet båret mer knyttet til laks som vil vandre inn og stå og frukter og stammen er i vekst. stange utenfor utløpet av kraftverket i Botnefjor den. Kraftverksutløpet ligger rimelig nær vass Miljømyndighetene har dessuten gått inn draget og har i de fleste periodene langt større med betydelige midler for å sikre laksestammen vannføring enn den du vil finne i selve Jørpe i vassdraget. Siden 1995 er vassdraget fullkalket landselva. Det er følgelig overveiende sannsyn gjennom innsjøkalking. De årlige kostnadene lighet at laksen vil feilvandre inn dit og bli ståen for kalking er i underkant av 1 mnok og det er de i lange perioder og dermed i beste fall utsette brukt totalt 9,9 mnok siden 1995. Dette har en oppvandringen av laks i elva eller i verste fall dret situasjonen for laksebestanden vesentlig. medføre at laksen ikke vandrer opp i det hele For den lakseførende delen av Jørpelandselva er tatt. pH-verdien øket såpass mye at vannkvaliteten Vi er overbevist om at skal laksebestanden ikke lenger er en negativ bestandsregulerende sikres og styrkes så må vassdraget ikke bygges faktor. ut etter Jøssangalternativet. Konsekvensutred Miljømyndighetene, Strand kommune og ningen påpeker store negative konsekvenser for Strand Jeger og Sportsfiskerlag har også gått laksen og laksefisket ved realisering av Jøssan inn med nær 1 mill. nok til bygging av to lakse galternativet. Vi mener de kompenserende tilta trapper, en i selve Tunglandsfossen som ble fer kene som er foreslått er utilstrekkelig til å sikre dig i 1997 og en ved dammen i Skjedhavn som og utvikle laksebestanden i Jørpelandsvassdra ble ferdig i 1998. Dette økte lakseførende strek get siden det fjernes så mye vann fra elva. I til ning til 2,5 km. Dagens verdi av laksetrapper er legg vil utøvelsen av fisket bli sterkt forringet. satt til 2,5 mill. kroner (pers.meddelelse Myhre, Norge har undertegnet RIO-konvensjonen DN). om bevaring av biologisk mangfold, og Norge er Det er nå også bygget fem gytehøler til en pålagt et spesielt ansvar når det gjelder bevaring verdi av 55 000 kr de to siste årene. Disse er byg av den atlantiske laksen. Det må også gjelde for get med støtte fra miljømyndighetene. laksestammen i Jørpelandselva, spesielt når sta Det er dessuten planer om å følge opp utvik ten har bidratt med såpass betydelige midler for lingen av laksebestanden i Jørpelandselva gjen å sikre denne. Da blir det feil å ødelegge denne nom omfattende undersøkelser planlagt av mil med å bygge ut etter Jøssangalternativet, spesi jømyndighetene. elt når det foreligger et godt utbyggingsalterna Hele den lakseførende strekningen er åpen tiv som i langt større grad vil bidra til at stam for allmenheten, fiskekortene som tilbys er ri men fortsatt kan sikres for fremtiden. melige og fisket er derfor populært for alle al dersgrupper. Fiskesesongen er begrenset i dag Kalking og innlandsfiske for å sikre at stammen kan bygge seg opp igjen. Innsjøkalking av indre deler av Jørpelandsvass Målsettingen er å få en fiskesesong som er til draget har foregått siden 1995. Kalkingen har nærmet lik tilsvarende elver i området, dvs. fra gitt merkbart positive resultater for fisk og juni/juli tom. september. Dette vil øke rekrea bunnfaunaen i kalkede vann, med økt nærings sjonsverdien knyttet til fisket betydelig i årene tilgang for fisken. Noe en merker i forhold til be fremover. dre kondisjon og rødfarget fiskekjøtt. Dette har Vannføringsforholdene i Jørpelandselva er i også betydd mye for muligheten for å kunne ut dag marginale for oppgang av laks og sjøørret. øve sportfiske i dette området. Elva er svært storsteinet og den vannføringen Noe av bakgrunnen for at man innsjøkalker som er foreslått i Jøssangalternativet vil etter vår dette området henger sammen med at dette bi mening true laksestammen i elva. Den lokale fis drar til å sikre en vannkvalitet i Jørpelandselva keforening er dessuten sikker på at laksestam som er tilstrekkelig for at laksen og sjøørreten men vil dø ut over tid og har også påpekt at de overlever. Med Jøssangalternativet er det sagt ikke ser vitsen med å drive kultivering dersom fra miljømyndighetene at det neppe er aktuelt å Jøssangalternativet blir realisert. Lokal erfaring fortsette med innsjøkalking siden alt vannet i med oppgang av laks viser at den starter først hovedsak blir fraført Jørpelandselva og kjørt når vannføring er mellom 3,5 – 4 m3/s. Når kraft ned i rør til Jøssang. Bortfall av kalking vil være stasjonen i Jørpelandsvågen fortsatt var i drift et stort tilbakeskritt for både fisk og øvrig fauna var dette til betydelig hinder for at laksen van- i dette området. Frilufts- og fiskeinteressene vil Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 219 Nr. 22 bli skadelidende og være et tilbakeskritt for den inngår i Fylkesdelplanen for Preikestolområdet positive utvikling vi har sett de siste årene. der målet er å verne landskap og natur. Det er derfor svært viktig at kalking blir opp Dersom de tas med så må det slippes en retthold også i framtiden etter oppsatt program. minstevannføring i dagens utløpsbekk fra Ne Det sikres ved å gå for utbyggingsløsning Jørpe dre Buksetjørn ned mot Åstølstjørn for å reduse land II, kote 94. re skadevirkningene for ørretbestanden i dette I Rogaland har vi mange vann og bekker vannet som nytter innløpsbekken til gyting. Ør som kan gi et brukbart ørretfiske, men få områ retbestanden i Åstølstjørn er betegnet til å ha der som gir mulighet til skikkelig elvefiske etter god kvalitet. innlandsørret. Flaten i elveløp mellom Dalavatn og Storåsfossdammen er et unntak og har i dag Brokavatn et rikt ørretfiske. Denne elvestrekningen er po Utbygger har søkt om å overføre Brokavatn mot pulær og blir i dag brukt både av fluefiskere og Venevatn gjennom kanal. NJFF-Rogaland vil på familier med barn. Dersom vannføring reduse peke at utløpsbekken ut ifra Brokavatn nyttes til res slik som Jøssangalternativet vil medføre, vil gyting og det er i dag en fin og storvokst ørret dette fisket bli i stor grad ødelagt og elveløpet vil bestand i bekken gjennom myrene ned mot etter kort tid gro til. Det beste eksempel ser vi Målandsvatn. Vi er overbevist om at en overfø nedstrøms selve Dalavatnstemmen som ble ka ring vil virke negativt for denne ørretbestanden. nalisert for en del år siden. Nå er resten av det Inngrep i tilknytning til Brokavatn represen gamle elveløp nærmest ufremkommelig på terer tap av inngrepsfrie områder, noe som i seg grunn av busker og trær. selv er uheldig da Rogaland har så lav prosent andel inngrepsfrie områder igjen. Overføringer – Troppevatn, Øvre og nedre Buk Hjelemeland kommune har gått imot overfø setjørna og Brokavatnet ring av Brokavatn til Jørpelandsvassdraget med Vi er enig i det som flere høringsinstanser peker bl.a. begrunnelse i at dette vannet kan nyttes til på når det gjelder manglende utredning/kon- småkraftverk mot Tauvassdraget. Vi tror at et kretisering av inngrepene som er tenkt gjen småkraftverk kan gi en bedre miljømessig løs nomført i tilknytning til disse vannene vanske ning for dette området da bekken mellom Bro liggjør en mulighet til å ha en oppfatning av kavatn og Målandsvatnet da med stor sannsyn hvordan tiltakene vil vise igjen i terrenget. Tilta lighet blir spart ved at uttaket vil skje i Målands kene vil føre til reduksjon av inngrepsfrie områ vatn. der (INON) ved alle overføringene. Ved Øvre Skulle NVE gå inn for overføring av Broka og Nedre Buksetjørn samt Troppevatn vil INON vatn så bør det slippes en minstevannføring ut sone 2 bli redusert med 45 %. Dette er urovek av Brokavatn for å sikre ørretbestanden i bek kende når inngrep i tillegg skal utføres i områ ken ned mot Målandsvatn og gytingen i der med store friluftsverdier. I konsekvensvur Målandsvatn. Det bør også etableres gyteplas deringen karakteriseres dette inngrepet som ser i tilknytning til overføringskanalen i Broka ”stor negativ konsekvens”. All tørrlegging av vatn. bekkeløp må søkes unngått, med tanke på tap av biologisk mangfold i og ved bekkeløp. Nærmere om de enkelte utbyggingsløsningene 1) Jøssangalternativet Troppevatn En fjerner her i et normalår over ¾ av vannførin NJFF-Rogaland ønsker at Troppevatn tas ut av gen i vassdraget nedenfor inntaket i Dalavatn planene. Bakgrunnen for dette er at vatnet lig selv ved minstevannføringsslipp på 7 mill. m3 ger midt i kjernen av frilufts- og turismesatsin som foreslått. De vannslipp som utbygger har gen knyttet til Preikestolområdet. I tillegg til at skissert som kompenserende tiltak er på ingen en fjerner vannet som drenerer mot Lysefjorden måte tilfredsstillende for å ivareta de store miljø, i store deler av året så krever tiltaket inngrep i et natur og friluftsinteresser som vi taper som en uberørt område gjennom etablering av sperre følge av denne utbyggingsløsningen. Å miste dam og tunnel/kanal mot Øvre Buksetjørna. den verdien som en levende elv representerer Dette er lite ønskelig i et såpass flott naturområ mener vi vil oppleves som sterkt negativt. de som Troppevatn representerer. Vi mener at de foreslåtte vannføringsslipp Vi vil også påpeke at ørreten i vannet er klas heller ikke er tilstrekkelig til å opprettholde lak sifisert som å ha god størrelse og fin kvalitet, ref. sestammen og vil ikke motvirke i tilstrekkelig konsekvensutredningen. All gyting foregår i ut grad negative virkninger for produksjon og opp løpsbekken og med inngrepene som her er plan vandringsforhold. Det er heller ikke utredet noe lagt så må en anta at dette området faller bort omkring feilvandring av laks inn til kraftstasjo som gyteområde med de negative følger dette nen i Botnefjorden. Dette har Ambio som har får for bestanden. Dette er lite ønskelig. stått for utredningen sagt seg enig i er uheldig. Vi mener at det er stor sannsynlighet for at feil Øvre- og Nedre Buksetjørn vandring inn til kraftutløpet i Botnefjorden vil re NJFF-Rogaland ønsker i hovedsak at også disse presentere et betydelig problem for oppvand to vannene tas ut av utbyggingen. Begge tjørna ring av laks i Jørpelandselva siden hovedmeng 220 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
den av vann vil bli sluppet ut her og ikke i ternativt er at den i alle fall settes til 0,7 m3/s i pe Jørpelandselva. Vi har problemer med å se ef rioden 1. mai til 30. november og 0,5 m3/s resten fektive tiltak for å unngå dette. av perioden. En elv som i normalår sjelden eller nesten al NJFF-Rogaland støtter en utbygging etter det dri vil få vannføringer som overstiger 4-5 m3/s te alternativet med de tilhørende krav som er skis selv i flomperioder vil klart fremstå som betyde sert over. lig temmet. Vi mener Jøssangalternativet klart vil medføre at Jørpelandselva vil fremstå med 3) Jørpeland II, utløpsalternativ kote 94/38 sterkt redusert verdi som sportsfiskeelv og land Selv om NJFF-Rogaland mener at denne løsning skapselement og fremstå som en lite levende er bedre enn Jøssangalternativet er den langt elv. dårligere enn Jørpeland II, kote 94. Dette skyl Dette utbyggingsalternativet vil også være des i hovedsak at vi ser det som vanskelig å få svært negativ for innlandsfisket i området som etablert et kjøreregime som sikrer mot at dette en følge av at kalkingen i dette området vil opp ikke gir negative skadevirkninger for lakse høre. stammen i vassdraget. I tillegg vil en betydelig Jøssangalternativet er også klart det dyreste del av lakseførende strekning mellom stasjone alternativet å bygge ut. ne i perioder få redusert vannføring. Begge de NJFF-Rogaland går sterkt imot dette alterna ler sterkt negativt og også påpekt i konsekvens tivet. utredningen. For å kunne godta denne mellomløsning må 2) Jørpeland II, utløpsalternativ kote 94 en etablere klare prioriteringer på måten å kjøre Vi mener dette er en balansert utbyggingsløs turbinene på for å sikre akseptabel vannføring ning som hensyntar behovet for å ta ut kraft fra mellom øvre turbin på kote 94 og nedre turbin vassdraget gjennom opprustning av dagens på kote 38. Minstevannføring mellom disse to kraftverk, samt sikre miljø- og naturverdiene og turbiner må aldri komme lavere en 2,5 m3/s og friluftsinteressene. Dette er en løsning som sik det må finnes klare kjøreregler som sikrer mot rer et fremtidig behov for opplevelsesrike sen brå vannføringsendringer. Alternativet må, etter trumsnære friområder best mulig. Kraftutbyg vår mening, utredes bedre dersom NVE vurde ging vil i hovedsak skje i ”naturlig løp” og føre rer dette som et reelt alternativ. vannet tilbake til denne, noe som sikrer en fort Utbyggingskostnaden er akseptabel med satt levende elv og levedyktig laksestamme der tanke på den kraftmengde en får tilbake. som tilstrekkelige hensyn til manøvrering av Krav til denne utbyggingsløsningen: kraftstasjonen etableres. Dette er en teknisk fullgod løsning (lav tek – Minstevannføring nedstrøms kraftstasjon nisk og økonomisk risiko) og også den klart bil kote 94 må minimum være 2,5 m3/s. ligste løsning å bygge ut. – Minstevannføringen nedstrøms kraftstasjon Krav til denne utbyggingsløsningen: kote 38 må minimum være 2,5 m3/s. – Minstevannføring nedstrøm Storåsfoss må – Minstevannføring nedstrøms kraftstasjonen økes fra 0,5 m3/s til 0,7 m3/s. må minimum være 2,5 m3/s. – Manøvreringsreglementet må sette klare – Minstevannføring nedstrøm Storåsfoss må krav til manøvreringen for å unngå for raske økes fra 0,5 m3/s til 0,7 m3/s. vannføringsendringer som kan medføre ne – Manøvreringsreglementet må sette klare gative virkninger for fisk. Spesielt viktig blir krav til manøvreringen for å unngå for raske dette for området mellom de to kraftstasjo vannføringsendringer som kan medføre ne nene. gative virkninger for fisk. – Det må bygges en forbislippingsventil i til – Det må bygges en forbislippingsventil i til knytning til begge kraftstasjonene for å unn knytning til kraftstasjonen for å unngå stran gå stranding av yngel ved driftsstans. ding av yngel ved driftsstans. Ellers har vi samme kommentarer til min Minstevannføring etter dette utbyggingsal stevannføringen fra Storåsfoss som i Jørpeland ternativet er foreslått fra utbygger til 0,5 m3/s ut II, kote 94 alternativet som beskrevet over. fra Storåsfoss hele året. Vi støtter et forslag om NJFF-Rogaland vil ikke anbefale denne utbyg å øke den til 0,7 m3/s hele året. Dette vil være gingsløsningen.” med på å styrke friluftsinteressene i området mellom Dalen kraftstasjon og opp til Storåsfoss Strand Jeger og Sportsfiskerlag v/elvegruppa har og gi en mer levende elv. Mest av alt mener vi en i brev mottatt 10.01.2005 uttalt: økning i minstevannføringen vil bidra til en be tydelig bedring i produksjonsforholdene for ”Strand Jeger og Sportsfiskerlag's bemerknin laks i vassdraget, ref. konsekvensutredningen. ger i forbindelse med fornyelser og utvidelser Dette vil bety mye for laksebestanden i vassdra av kraftproduksjonen i Jørpelandsvassdraget. get og sikre at en får mer igjen for den kalkings Strand Jeger og Sportsfiskerlag har drevet innsatsen som myndighetene gjennomfører. Al- et intenst kultiveringsarbeid i elva siden 1970 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 221 Nr. 22
åra ved eget klekkeri som ble bygget i 1976. Det og de vekslende naturopplevelsene vil bli sterkt er lagt ned en betydelig innsats for å styrke den redusert når 87 % av vannføringen føres ut av sterkt truede laksestammen. Laksebestanden i vassdraget. Den lovede minstevannføring mel vassdraget er betegnet som utrydningstruet og lom 700 og 900 l/sek må økes sterkt dersom lak plassert i kategori 2 i DN's kategorisystem for sestammen skal overleve ved Jøssangalternati laksevassdrag. Arbeidsinnsatsen har nå begynt vet. Ved en vannføring mellom 700 til 900 l/sek å vise resultater, stammen er i vekst. Miljømyn pluss ev. tilsig fra småbekker på maks 600 l/sek dighetene har gått inn med betydelige midler vil de nye elvebreddene bli det som i dag er el for å sikre laksestammen i vassdraget. vebunn uten nødvendig vegetasjon for at lakse Siden 1995 er vassdraget fullkalket og de år yngelen skal finne mat og skjuleplasser. lige kostnadene for kalking er i underkant av 1 Kalking må opprettholdes ved begge utbyg mill. Totalt 7.5 mill. kr siden 1995. Dette har en ningsalternativene for at både laks og skal kun dret situasjonen for laksebestanden vesentlig. ne reproduseres. Kostnadene ved kalking må For den lakseførende delen av Jørpelandselva er pålegges utbygger og kalkdoserer må påkostes Ph - verdien øket fra ca. 5 i perioden 1984-88 (dø av utbygger hvis Jøssangalternativet blir valgt. delig for laks) til 6.5 i 2004. Dette har stor betyd Kostnadene ved biotopforbedrende tiltak må ning for oppvekstmulighetene til både laks og også pålegges utbygger. Dersom Jøssangalter sjøørret, og medfører nå at vannkvalitet ikke nativet blir realisert ser ikke elvegruppa i Strand lenger er en bestandsregulerende faktor. Lakse Jeger og Sportsfiskerlag noe hensikt å forsette bestanden vil derfor fortsette å utvikle seg posi med kultiveringsarbeidet. Det videre arbeide tivt dersom vassdraget ikke blir tørrlagt. med kultivering må pålegges utbygger. Miljømyndighetene, Strand kommune og Norge har undertegnet RIO-konvensjonen Strand Jeger og Sportsfiskerlag har gått inn om bevaring av biologisk mangfold. Norge har med nær 1 mill. kr til bygging av 2 laksetrapper, et spesielt ansvar når det gjelder den atlantiske en i selve Jørpelandsfossen som ble ferdig i 1997 laksen. Jøssangutbyggingen vil føre til utryddel og en ved dammen i Skjedhavn som ble ferdig i se av laksestammen i vassdraget og det er be 1998. Dagens verdi av laksetrappene er på 2.5 klagelig når det foreligger et alternativ som vil mill. kr ifølge Kåre Myhre i DN. berge laksen og tar vare på den flotte naturopp Laksetrappa ved fossen har et behov på min. levelse elva gir. Penger er ikke alt, det er viktig 700 litr./sek for å være produktiv. I en konse å ha en levende elv i nærmiljøet. kvensanalyse fra Fylkesmannen i Rogaland da Hvis Jøssangalternativet blir valgt må det ut tert okt. 1983 sies det at elva trenger en vannfø redes hvilke tiltak som iverksettes for at ikke ring på 4 m3/sek for at laks skal gå opp. Denne laksen skal bli stående ved utløpet fra kraftsta analysen er signert cand. real Morten Nilsen og sjonen, dette må være avklart før en ev. utbyg cand.mag Harald Sægrov. ging. Ambio's konsekvensanalyse angående Jøs Det er også bygget 5 gytehøler til en verdi sang konkluderer med at det fører til store ska 55 000 kr de to siste åra. Disse er bygget med der på laks og sjøørret. Det vil da være uaktuelt støtte fra fylkets Miljøvernavdeling. å forsette med kalkingsprosjektene oppstrøms Laksefisket i vassdraget er populært og in Dalavatnet. Vannkvaliteten i vassdraget vil da teressen er stigende. Hele den lakseførende bli for sur for å opprettholde reproduksjonen av strekningen er åpen for allmennheten. laks. Auren er mindre følsom enn laks og klarer Vannføringsforholdene i Jørpelandselva er i vanligvis en full livssyklus ved Ph ned mot 5.5. dag marginale for oppgangen av laks og sjøør Utbygging av Jøssangalternativet vurderes å ha ret. Elva er svært storsteinet og den vannførin meget negativ konsekvens på forsuringsforhol gen som er foreslått i hovedalternativ B Jøssang dene i elva dersom det ikke opprettholdes eller vil føre til utryddelse av laks og sjøørret i elva. iverksettes kalkingstiltak. For å opprettholde Oppgangen starter først når vannføringen er akseptabel vannkvalitet for laks i vassdraget må mellom 3.5 og 4 m3/sek. Alle laksestammer må det etableres en kalkdoserer i elva som avbøten ha en minimumvannføring for å overleve. Jørpe de tiltak. landselva har i dag den vannføring som må til for Når det gjelder brukerinteresser så vil Jøs at laks og sjøørret skal reproduseres. Hvis Jøs sangalternativet gi vesentlig redusert vannfø sangalternativet velges betyr det at 87 % av vann ring nedstrøms den nåværende kraftstasjon. føringen føres ut av lakseførende del av vassdra Opplevelsesverdien med Tunglandsfossen og get, og det vil føre til total utryddelse av lakse elva blir vesentlig redusert, og store negative stammen. konsekvenser for fiske etter laks og sjøørret. Etter at kraftstasjonen i Vågen ble nedlagt i Strand Jeger og Sportsfiskerlag har små mot 78 har laksestammen økt gradvis. Elva hadde en forestillinger i forhold til å gå for alternativet ved vannføring på 2,3 m3/sek da kraftstasjonen var i å oppruste nåværende kraftstasjon. drift. Lakseoppgangen i vassdraget er sen, ho For å unngå stranding av yngel må manøvre vedoppgang fra slutten av august til første del av ringsreglementet ta hensyn til dette slik at rask oktober, og da må vannføringen være på 4 m3/ nedstenging av vannføring unngås. sek. Det vannslippet som er foreslått er et for Strand Jeger og Sportsfiskerlag ønsker en dårlig tiltak for å opprettholde laksestammen, levende elv som har store naturopplevelser i 222 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
seg. Vi har lagt ned en stor dugnadsinnsats for å maksimalt for å få mest mulig ut av en utbyg opprettholde og styrke laksestammen og tilret ging, uansett hvilket alternativ som velges, telegge for naturopplevelser. Dette kan bare ut dersom det ikke pålegges høyt vannspeil fra vikles og opprettholdes ved at en velger Jørpe konsesjonsgiver. landsalternativet.” I dette området blir idag Svortingsvatn, Hen Strand Jeger og Sportsfiskerlag v/Fiske innlands gjandevatn og Krokavatnet kalket. Dette har på gruppa har avgitt egen uttalelse i brev mottatt gått siden 1995. Bortfall av kalkingen vil være et 13.01.2005. Denne er som følger: stort tilbakeskritt for både fisk og øvrig fauna i disse vatna. Dette bør i det minste kompenseres ”Hele den delen av Jørpelandsvassdraget som med tilføring av kalk, enten ved doserer i over ligger oppstrøms inntaket til dagens kraftsta føringstunnelen fra N. Buksetjern, eller ved ut sjon, er blitt kalket med statlige midler siden legging av kalk i hovedbekkene i området. 1995. Det er i årene etter oppstart brukt mellom Det vil også være av stor betydning for fiske 650.000 og 1.000.000 kroner årlig. Kalken er for pleien i disse områdene dersom en av bekkene delt på de aller fleste vannene i vassdraget. Bort etter utbyggingen kunne bli stående til disposi fall av kalken vil bli et tilbakeskritt for fisk og an sjon for grunneier/fiskeforeningen. (Ved Svor nen fauna i hele vassdraget innenfor Strand's tingsvatn - Nedre Buksetjørn.) grenser. Frilufts - og fiskeinteressene vil derfor, Det samme gjelder for Tintusvatn og Tøm etter vår mening merke et tilbakeskritt i den mervatn som også har vært kalket i samme peri fremgangen vi nå ser. Vi krever derfor at kalkin ode. Tømmervatnet har, etter mye arbeide fra gen må fortsette etter det oppsatte program. SJSL siden 1997 og kalking siden 1977 blitt et meget fint fiskevann. I Tømmervatnet har SJSI 1. Troppevann. Terrengmessig vil konsekven fanget fisk i ruser hver høst i tilløpsbekken fra sen av utbyggingen her kun ha innvirkning Tintus, og årlig satt ut 300 – 150 stk. av denne på bekken ned i Neverdalen og videre til Ly fangsten i småtjern i dette området. Tilbake sefjorden. Dette vannet ligger i et urørt om fangst av utsettingene gir i dag fin fisk i størrel råde like Preikestolen og grenser til fredet sen 0,5 til 1,5 kg. Gjennomsnittsstørrelsen i område. Men med naturlig avrenning i som Tømmervatnet har øket fra underkant av 100 gr mermånedene, er det ikke mange som vil re til i år over 300 gr. agere på dette. Slipperioden bør være fra 20. For sidevassdraget gjennom Holmavatn, mai til 1. sept. Øievatn og Nagastøstjørnene vil utbyggingen For fiske i Troppevannet, som ikke er kal ha konsekvens for vannkvaliteten og faunaen i ket, vil det neppe ha noen særlig virkning disse vatna dersom den pågående kalkingen om vannet tappes i motsatt side av vannet, stopper opp. Kalkingen må derfor fortsette eller men i kanalen fra vannet til tunnelen bør det kompenseres med annen form for kalking. Spe legges til rette for at ørreten skal kunne ha sielt i Holmavatnet vil bortfall av kalkingen få ne noen meter med gytebekk! gative konsekvenser. 2. Buksetjernene. Her vil trolig økt gjennom Det samme vil være tilfelle for hovedvass strømming være en fordel for fiske, spesielt draget fra Longavatnet og ned til inntaket for for det øvre vannet som har lite tilsig i dag. kraftstasjonen. Spesielt har fisket i Liarvatnet Overføringen av vannet fra Nedre Buk tatt seg godt opp de siste årene, hvor det har setjørn til Svortingsvannet vil trolig heller vært ett økt garnfiske siste 4 – 5 årene. Rødfar ikke ha stor innvirkning på fisket i dette van get fiskekjøtt har satt fart i garnfisket, og der net. Men største konsekvensen ved denne med er også størrelsen på fisken på god veg opp overføring blir tørrlagt elv fra dette vannet over. ned til Åsstøltjernet og Moslivatnet. Den Overføringen av Brokavatnet fra Tauvass fine fiskekvaliteten i Åsstølvatnet vil ganske draget til Jørpelandsvassdraget vil ha liten be sikkert være en saga blott. For Moslivatnet tydning for friluftsliv og fiske. er det vanskelig å si hvordan utslaget blir. Vi Innlandsgruppa konkluderer med at fortsatt foreslår at det i dammen støpes inn ett 4" rør innsjøkalking er det viktigste for friluftsopple for kontinuerlig tilføring av vann til Åsstøl velser i forbindelse med fisketurer i Jørpelands tjernet. vassdragets nedslagsfelt. Utbygger bør derfor 3. Svortingsvatnet. En skulle tro at økt gjen pålegges deltagelse i dette arbeidet.” nomstrømning i Svortingsvatnet ville ha en positiv innvirkning på fisket i det desidert Stiftelsen Preikestolen uttaler i brev av 07.01.2005 beste fiskevannet i denne delen av Strand. dette: Men sannsynligvis vil den fine fiskestam men her bli ødelagt fordi effektkjøring i ny ”For deler av utbyggingsområdet foreligger en kraftstasjon vil føre til "jojo" vannstand, eller fylkesdelsplan benevnt "Fylkesdelplan for Prei i hovedsak svært nedtappet tilstand. Svor kestolområdet". Fylkesdelplanen ble godkjent tingsvannet er det største magasinet i vass av Miljøverndepartementet i brev derfra av draget og utbygger vil utnytte magasinet 02.04.1993. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 223 Nr. 22
Til å forvalte planområdet og dessuten tilret lighet til å bidra til å opprettholde og videre telegge for turstier bl.a, til Preikestolen, parke utvikle lokalmiljøet. ringsplass for turister m.m. ble det opprettet en 4. NHO Rogaland konstaterer også at natur stiftelse: "Stiftelsen Preikestolen" som tar hånd og miljøhensyn vil bli ivaretatt på en aksep om dette. Denne stiftelsen ledes av et styre med tabel måte gjennom den dokumentasjon representanter oppnevnt av bl.a. Rogaland Fyl som Ambio Miljørådgivning AS har frem keskommune, kommunene Strand, Forsand, lagt. Hjelmeland og Stavanger samt Stavanger Tu ristforening, grunneierne og representanter fra Konklusjon: næringslivet. Styret for Stiftelsen Preikestolen behandlet i NHO Rogaland vil derfor anbefale at eierne gis sitt møte 30. desember 2004 saken om utbyg nødvendig konsesjon til utbygging i henhold til ging av Jørpelandsvassdraget. Ved styrebe hovedalternativet - Jøssang kraftverk.” handlingen forelå to forslag. Ett fra styremed lem Jon Arne Silgjerd og ett fremmet av admi Strand Næringsforeining har avgitt denne utta nistrasjonen med endringsforslag fra styreleder lelsen i brev av 15.02.2005: Magne Audun Kloster.” ”Strand Næringsforeining er leiarane i alle næ Stiftelsen Preikestolen fattet i møtet dette vedta ringsforeiningane i Strand; dvs. organisasjonen ket med 4 mot 3 stemmer: innbefattar industri, reiseliv, landbruksnæringa og handel/service. "Styret i Stiftelsen Preikestolen har vurdert ut Strand Næringsforeining har i møte 9.02.05 byggingsplanene for Jørpelandsvassdraget sett i fatta vedtak om å tilrå utbygging i Jørpelands forhold til fylkesdelplanen for Preikestolområ vassdraget etter alternativ 1 som søkjar ynskjer. det. Styret konstaterer at det ikke vil skje bety Vi meiner at landskap innbefatta elva, vil delige fysiske tiltak innenfor fylkesdelplanområ vera meir tent med utbygging etter alternativ 1 det. Imidlertid er det forslag om at elva som ren som er meir forutsigbar når det gjeld vassførin ner fra Troppevatn til Lysefjorden overføres til ga, enn alternativ 2 som kommunestyre i Strand Svortingsvatnet (Buksetjørn). Dette vil medføre har tilrådd. Med tiltaka for å bøta på uheldige at det renner mindre vann i elva størsteparten av verknadar, vil vi peika på at både for badelivet og året, noe som berører de visuelle inntrykk ved laksefiskarane vil tilhøva verta gode. turen til Preikestolen. Det er viktig for oss å peika på at utbygginga Styret i Stiftelsen Preikestolen krever at ut etter alternativ 1 vil utnytta energien optimalt og bygger holder overføringstunnelen stengt i peri sikra arbeidsplassane på Scana Stavanger. Sca oden 1. mai til 30. september for at det nåværen na Stavanger er hjørnesteinsbedrifta her. Be de visuelle inntrykk bevares best mulig med tan drifta har om lag 230 arbeidsplassar. Bedrifta ke på den store turisttrafikken det er til/fra medvirka også i stor grad til verdiskaping ved i Preikestolen." tillegg å kjøpa tenestar lokalt. Strand kommune og Strand Næringsforeining har eit svært godt Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) har i samarbeid med bedrifta også i høve til utvikling brev av 16.12.2004 uttalt: av nye arbeidsplassar og kulturelle tiltak. I høve til utbyggingsplanane er næringsav ”NHO Rogaland viser til tilsendte dokumenter delingane i Strand, Forsand og Hjelmeland alt i vedrørende kraftproduksjonen i Jørpelands gong med eit leverandørutviklingsprogram. vassdraget. Scana Stavanger var initiativtakar til program NHO Rogaland har følgende kommentarer: met. Programmet skal styrka lokalt næringsliv slik at ein kan tilby tenestar og få maksimal lokal 1. NHO Rogaland konstaterer at det er ubalan verdiskaping ut av kraftutbygginga. se i kraftmarkedet, og at kraftkrevende in Ved utbygging etter alternativ 1, har Strand dustri som følge av dette hindres i sine frem kommune og utbyggarar laga ein avtale der tidsplaner på grunn av usikkerhet omkring Strand kommune får midlar til å gjera elva meir fremtidig kraftleveranse. Manglende lang tilgjengeleg for lokalbefolkningen. Vidare vil ut siktighet blir en hemsko for utviklingen. byggjar bidra til utvikling av næringspark og eit 2. Jørpeland Kraft som eies og drives av Scana næringsfond. Strand Næringsforeining ser at Steel Stavanger og Lyse AS ønsker derfor å desse tiltaka føyer seg positivt inn i planar om bidra til å øke den nasjonale kraftproduksjo byutvikling på Jørpeland. nen - riktignok marginalt – og sikre langsik Strand Næringsforeining vil såleis på det tig tilgang på energi til stålverket. sterkaste tilrå utbygging etter alternativ 1, såkal 3. Scana Steel - en av nøkkelbedriftene i Strand la Jøssangalternativet.” kommune - vil med den planlagte utbygging bidra til å sikre og øke verdiskaping og sys Rogaland Senterparti har oversendt denne reso selsetting for flere hundre ansatte. Utbyg lusjonen som ble vedtatt på fylkesårsmøtet 18.- gingen representerer i så måte en unik mu- 19.02.2005: 224 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
”Senterpartiet i Rogaland oppmodar NVE til å Mikrokraft A.s uttaler i brev av 14.01.2005 dette: sei ja til ei utnytting og utbygging av energires sursane i Jørpelandsvassdraget i tråd med Jør peland Kraft a/s sin konsesjonssøknad. ”Vi viser til Deres ref. 200202073-6 rs/erh – Ar Jørpelandsvassdraget har i nærare l00 år kivnr. 911-514.2/032.2 (Solheimsåna kraftverk – vore regulert og har hatt stor betydning for ut vurdering av konsesjonsplikt, vår merknad). viklinga av Strandasamfunnet og hjørnesteins Ovennevnte sak gir Mikrokraft A.s utbyg gingstillatelse i Solheimsåna i Strand Kommu bedrifta Stålverket. Eksisterande kraftverk (40 ne. Øvre og Nedre Buksetjørn ligger i nedslags GWh) med installasjonar, dam- og røyrluker er feltet for denne utbyggingen og representerer 70 år gamle og må skiftast. Prosessen starta al ca. 30 % av middelavrenningen som er tenkt be lereie i 1983. Dagens fornya søknad er redusert nyttet. Grunnen til at denne utbyggingen ikke er frå 264 GWh til 103 GWh. startet opp er at vi har avventet avklaring med Senterpartiet i Rogaland meiner at bruk og hensyn til grønne sertifikater. vern av naturressursane på ein svært god måte Vi mener at en overføring kommer i konflikt er ivaretatt i fornyingssøknaden. Det er ingen med våre interesser og må derfor protestere nye reguleringar og ubetydelege inngrep i ned mot overføring av Øvre og Nedre Buksetjørn. slagsområdet. Jøssangalternativet er betre enn Mikrokraft A.s blir ved utbygging påført alt. 2, både når det gjeld friluftsinteressene (tur økonomisk tap ved overføringen, og det er mu gåing, bading, elvepark mv.) og oppvekst- og fis lig at hele utbyggingen må skrinlegges. kemulighetene. Det er større minstevassføring Forventet årsproduksjon ved vår utbyggin (0,9 m3/sek mot 0,5 m3/sek) samt store garan gen er 3 GWh. Det er videre planlagt ytterligere terte ekstrautslepp når fisken treng det! Og det 2 kraftverk på Jøssang, i samme vassdraget ned aller viktigaste - verdiskapinga både for utbygg enfor vårt planlagte, som har en samlet årspro ar Jørpeland Kraft as og Strand kommune er ve duksjon på 3,1 GWh. Samlet årsproduksjon vil sentleg betre både på kort og lang sikt!” da bli 6,1 GWh og det totale inngrep vil bli ve sentlig mindre enn ved en overføring. Vi håper vår protest blir tatt til følge.” Fellesforbundet ved Scana Steel Stavanger AS v/klubbleder Terje Jøssang har oversendt følgende Lyse nett AS har i e-post av 19.01.2005 uttalt seg e-post av 01.02.2005: til mer tekniske forhold som nettilknytning og frem tidig spenningsnivå på kraftlinjene. Uttalelsen er ikke av betydning for avgjørelsen om konsesjon et ”På grunnlag av mitt engasjement og interesse ter vannressursloven og refereres ikke. for friluftsliv, naturvern, byutvikling og arbeids plasser føler jeg at jeg har satt meg svært godt Kåre Olav Oftedal uttaler i brev av 31.10.2004 føl inn i denne søknaden. Og med det faller mitt kla gende: re standpunkt på at alternativ 1 Jøssangalterna tivet bør velges. Med de avbøtende tiltak som er ”Jeg er en utflyttet strandbu som fortsatt har et foreslått er det dette alternativet som best tar nært forhold til Jørpeland og naturen der. Like hensyn til alle disse kriteriene. At deler av van ofte som jeg er på Jørpeland og besøker famili net blir tatt bort fra elva kompenseres med en en, benytter jeg anledningen til å ta turer i fjellet, høyere minstevannføring, ekstra vannslipp og slik vi gjorde nesten hver helg da jeg bodde en forlengelse av den fiskeførende delen av elva hjemme. vil være bedre for livet i og rundt elva også for de Det var med stor glede vi for noen få år siden som bruker den som rekreasjonsområde, fri kunne lese i lokalavisen at de omfattende utbyg luftsliv og til bading. Og en må også påregne gingsplanene av Jørpelandsvassdraget fra tidlig på 1980-tallet var skrinlagte. Disse planene ville flommer i nedbørsrike perioder. medført en komplett rasering av nettopp de kva Med alternativ 1 mener jeg også at reiselivs litetene som kjennetegner Jørpelandsheia, nem næringen blir best ivaretatt da en kan legge stor lig villmark kombinert med gamle og vernever vekt på byutvikling og å tilrettelegge forholdene dige vannkraftanlegg. Vi takker urskogen ved rundt deler av elva. Longavatnet for at det aldri ble noe av disse pla Med valg av alternativ 2 vil en få en lavere nene! minstevannføring og en elv som varierer mer i Når det nå foreligger nye og sterkt endrede utakt med naturen og i stor grad ødelegger ba planer, er disse heldigvis mye mer skånsomme, demulighetene men også forringer området for spesielt hva angår inngrep inne i Jørpelands friluftsliv og rekreasjon. heia. Selve vannføringen i Jørpelandsånå er et Jeg vil derfor på mitt grunnlag og med støtte stort problem, som andre har et sterkere for fra fagforeningsklubbene på Scana Steel Stavan hold til enn meg. Jeg vil i det følgende derfor ger og store "tause" deler av befolkningen på konsentrere meg om det jeg er mest opptatt av, Jørpeland sterkt anbefale at alternativ 1 Jøssan og som jeg synes har fått for liten omtale i de dis galternativet blir valgt.” kusjonene som har pågått. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 225 Nr. 22
A. Jørpelandsheias verdi som villmark og rekre få større kapasitet. Det siste alternativet vil ikke asjonsområde frata innbyggerne vannføringen i elva, og vi kan Bortsett fra de gamle vannkraftanleggene fra nytte oss av elva som før. 1910-20 årene og en del enkle private hytter, har Om Scana må kjøpe noe strøm, så er de Jørpelandsheia et sterkt preg av villmark. Jeg langt bedre stilt enn i dag. Hva om Scana går betrakter da Jørpelandsheia som området mel konkurs, til tross for full utbygging? Fører de lom Jørpeland, Tysdalsvatnet, Lyngsheia og Ly det meste av vannføringen bort, får vi ALDRI sefjorden. Det er nettopp dette som er heias elva tilbake. Vi må ikke ta den sjansen å la elva største verdi, at man så nær bygdebyen Jørpe bli rasert!!!” land og storbyen Stavanger kan gå i nærmest uberørt natur. Dette gjelder enten man ønsker å Egil Tjensvold har uttalt seg slik i brev av gå dagsturer på de mange fjelltoppene eller flere 10.11.2004: dagers overnattingsturer med telt og fiskestang. Jeg mener derfor at Jørpelandsheia må bevares ”Jørpeland Kraft AS har søkt NVE om tillatelse som et uberørt rekreasjonsområde også i framti til bygging av Jøssang kraftverk samt overføring den. av fire vann til Jørpelandselva og videre til dette I denne sammenheng er jeg sterkt imot utvi kraftverket. delsen av dagens reguleringsområde til også å Jeg vil herved komme med noen argumen- omfatte Brokavatnet, Buksetjødnane og Troppe ter/momenter som motgår Jørpeland Kraft AS vatnet. Dette er vann som naturlig drenerer til sin søknad om ”full” utbygging. andre vassdrag enn Jørpelandsånå, og det me ner jeg de fortsatt skal gjøre. For meg er det Jørpelandselva ikke lenger uberørt villmark ved f.eks. Broka Jørpelandselva er en sentral del av Jørpeland. vatnet når vannet ikke lenger renner ned i Tys Området fra Jørpelandsvågen til Selemork blir i dalsvatnet, men kunstig ender i sluket ved Dala stor utstrekning brukt av lokalbefolkningen til vatnet. Da er fortryllelsen ved det uberørte tur/rekreasjonsområde med elva som den vik brutt, og mye av rekreasjonsverdien for meg tigste faktor. Ved en eventuell overføring til Jøs som fjellvandrer borte. Min hovedinnstilling til sang, vil elva totalt miste sin karakter og områ NVE er derfor at den foreslåtte utvidelsen av da det helt tape sin verdi som tur/rekreasjonsom- gens reguleringsområde må stanses. Jeg mener at råde. den lille vannmengden denne utvidelsen omfat Det er meget viktig for Jørpeland å få behol ter, er liten i forhold til tapet av uberørt natur. de vannføringen i elva og ikke den lille min stevassføringen på 0,9 (0,75) m3/sek som er B. Krav til skånsomme naturinngrep planlagt. Skulle det likevel bli en utvidelse av dagens re guleringsområde, er det av svært stor betydning Overføring av Troppevatn, Buksetjern og at utbygger pålegges å velge de mest skån Brokavatn somme løsningene for overføring mellom van Konsekvensvurdering av 27.02.2004 konklude nene. For meg innebærer dette at det ikke lages rer med at de planlagte inngrepene her vil være kanaler, men at det skytes underjordiske overfø å betrakte som et tyngre teknisk inngrep og at til ringstunneler mellom de aktuelle vannene. Der taket vil føre til en reduksjon av inngrepsfrie om med kan jeg som fjellvandrer fortsatt gå i de re råder ved alle overføringsmagasiner. Troppevatn gulerte områdene uten å se noen inngrep. Vide ligger i sin helhet innenfor sone 2: INON (inn re er det svært viktig at all utskutt masse fjernes grepsfrie naturområder i Norge), mens øvre og helt eller dumpes i nærmeste vann, slik at vi nedre Buksetjern ligger i kant med sone 2 (kon unngår skjemmende fyllinger i naturen. Jeg vil sekvensvurdering 4.2.3). fortsatt kunne gå i Jørpelandsheia uten å se Sammendrag av konsekvensvurdering: Sitat: noen inngrep!” Overføring av de fire vannene kan gi en liten ne gativ konsekvens for innlandsfisk, men stor ne Torhild Apelseth har gitt denne høringsuttalel gativ konsekvens på inngrepsfrie områder i Jørpe sen i brev av 16.11.2004: landsheia. I denne forbindelse motgår også Fylkesdels ”Som mangeårig nabo av Jørpelandselva, og el plan for Preikestolområdet, overføring av Trop lers oppvokst på Jørpeland, ønsker jeg å kom pevatn og Buksetjern. mentere Jørpeland Krafts ønske om utbygging Fylkesdelsplanen sier: Preikestolområdet av Jørpelandsvassdraget. skal være et lokalt, regionalt og nasjonalt vis Elva vår har alltid vært en av særegenhetene ningsområde for Norsk natur, kultur og reiseliv. på Jørpeland. Den har gitt oss en flott natur, fri tidsaktiviteter og strøm. Den er en selvskreven Fylkesdelsplan: 4. Målsettinger del av bygda/byen. Nå ønsker Jørpeland Kraft å føre det meste 4.1 Vern av vannet til Jøssang. Det vil ødelegge elva. De I området er det landskap og natur som må ver kan i stedet bygge ut nåværende kraftstasjon og nes som verdifulle for naturopplevelse, rekrea 226 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
sjon, utvikling av turisme og for naturforståelse ”Ta vare på urørt natur, så som Troppevatnsom og pedagogisk virksomhet. rådet. Mange undersøkelser viser at elver, fos ser og urørt natur betyr mye for opplevelsen for 1.1 Verneområdet dei som ferdes i naturen, både turistar og andre. Neverdalsfjellet, definert som området mellom Naturopplevelse er opplevelse for alle sansane. Refsvatn og Hengjane skal vernes mot vesentlige Naturens eigne lyder er viktig for vår trivsel og landskapsinngrep. evne til å nyte nærheten til egen opprinnelse som naturen tross alt er. 1.2 Tiltak i verneområdet Hvorfor er nå selve urørtheten så viktig? An tall fjelltopper, størrelsen på fiskefangsten I dette verneområdet skal det, utenom turstiene og fotturistene, ikke etableres anlegg, eller tilla maktar ikke å beskrive opplevelsane. Det stor tes virksomhet som forringer områdets karak slagne forlates og det ubegripelige bortforkla ter som naturlandskap, eller opplevelsen av na res. turlandskapet med flora og fauna. Brusende fosser, klukkende bekker, stille Min innsigelse mot planlagte kraftutbyg flytende vann og roen ved å stå der har en verdi ging går i hovedsak mot de tiltak som er plan som ikke kan måles i kilowattimer, kroner og lagt i de hittil inngrepsfrie områder, altså overfø øre. Dette gjør at et uberørt naturområde har ring av Troppevatn og Buksetjern til Svortings større verdi enn en temmet foss og en utbygd vatn. Fylkesdelsplan må også i dette tilfelle tas elv.” hensyn til. Det har fra utbyggerne blitt sterkt fokusert Arne Ritland har i brev av 08.10.2004 til Scana på arbeidsplasser som et argument for utbyg Steel (medeier i Jørpeland Kraft as) med kopi til ging. Når en ser på hvor liten del av total vann NVE med henvisning til opprinnelig søknad for yt mengde de 4 overføringsvann vil gi, og da at terligere utbygging av Jørpelandsvassdraget, uttalt Scana bare har en tredel igjen av dette. Er det at en overføring av Brokavatnet til Jørpelandsvass ikke et argument i det hele tatt sett i sammenlik draget ble avvist av NVE. ning med de store skadevirkninger dette vil gi på de inngrepsfrie områdene her. I tillegg til de uttalelsene som er referert foran Skal 87 % av vannføring i Jørpelandselva mottok NVE i forsendelse fra Jørpeland Kraft as av overføres til kraftverk på Jøssang, vil elva i prak 27.01.2005 noen høringsuttalelser som var sendt di sis bli tørrlagt med planlagt minstevannføring. rekte til dem. Disse refereres nedenfor: Dette vil være et meget stort tap for Jørpeland Borregaard Energi AS, som eier av Tou Mølle og regionen utenom. AS, uttalelse av 19.11.2004: Jeg håper NVE vurderer og tar hensyn til de ting som jeg her i dette brevet har nevnt som ”Som Jørpeland Kraft AS kjenner til vil tiltaket innsigelser til planlagt utbygging.” berøre produksjonsgrunnlaget til kraftverket Tou Mølle AS. I følge den informasjonen vi har Hengjane Sameige uttaler i brev av 26.10.2004 mottatt, er dette knyttet til at tilsig fra Brokavat dette: net til Touvassdraget planlegges overført. Bro kavatnet renner i dag til Tysdal i Touvassdraget. ”Hengjane Sameige vil med dette protestere Vi ønsker at Jørpeland Kraft AS utarbeider mot planlagt utbygging av Jørpelandsvassdra en konsekvensanalyse som viser beregnet tapt get. produksjon for Tou Mølle AS som følge av plan For det første syns vi, på lik linje med de al lagte tiltak i forbindelse med fornyelse og utvi ler fleste av lokalbefolkningen i Strand kommu delse av kraftproduksjonen i Jørpelandsvassdra ne, at det er helt uakseptabelt å overføre vannet fra Jørpelandselva i tunnel til Jøssang. Dette vil get. Beregningen må utføres av objektiv instans, ødelegge Jørpelandselva helt. Det finnes andre og vil være grunnlag for erstatningskrav med alternativer. bakgrunn i tapt produksjon.” Som grunneiere vil vi også protestere/nekte for de inngrep det er tenkt for Troppavatnet. Vi Ole Måland, på vegne av flere grunn- og rettig vil ikke godta at vannet fra Troppavatnet skal hetshavere i Målandsdalen, brev av 13.01.2005: overføres til Svortingsvatnet, og elva ned Never dalen som er vår eiendom blir tørrlagt. Dette er ”Undertegnede grunn- og rettighetshavere i et område som er fritt for inngrep, og vi vil og nedslagsfeltet til Målandsvatnet vil på det ster minne om "Fylkesdelplan for Preikestolområ keste anbefale at Brokavatnet kanaliseres til Ve det" som også verner dette området mot plan navatnet mot Jørpelandsvassdraget. lagte inngrep.” Dette er i hovedsak begrunnet ut fra de sto re flom- og erosjonsskader som våre eiendom Sigbjørn Hølleslid har i brev mottatt 07.01.2005 mer langs Målandsdalsvassdraget gjennom ti oversendt avisinnlegg, historisk materiale og noe dene er påført. filmmateriale i tilknytning til saken. I tillegg har han Når det gjelder økonomisk oppgjør for tapte i samme oversendelse uttalt følgende: vann- og fallrettigheter forutsetter vi at dette blir Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 227 Nr. 22
behandlet og ivaretatt etter gjeldende regel kestolen, er dette et negativt signal til turistnæ verk.” ringen i Lysefjordområdet. Troppevatnområdet er et unikt område for Per Høllesli, grunneier ved Troppevatnet, utta turer, rekreasjon og fisking så lenge det får lelse av 12.01.2005: være urørt. Eiendommens inntekter kommer fra utmarksarealene. ”Troppevatn er et rikt fiskevann med fin kvalitet Jeg er sterkt i mot at Troppevatn blir berørt på fisken. av utbyggingen da dette vil være en tapping av I følge konsekvensutredningen fra Jørpe eiendommens inntektspotensiale knyttet til tu land Kraft AS, vil gyteplassene i utløpsbekken risme.” ikke være tilgjengelige etter utbyggingen. Ut byggingsplanene inneholder ikke avbøtende til Søkers kommentar til høringsuttalelsene tak med nye gyteplasser. Utløpsbekken som De innkomne høringsuttalelsene ble oversendt Jør renner gjennom Neverdalen har noen fine fosse peland Kraft as ved brev fra NVE av 04.02.2005. Jør fall som ses fra stien til Preikestolen. Bekken renner gjennom regulert område, Regulerings peland Kraft as har besvart uttalelsene slik i brev av plan for Refsvatn - Neverdalsfjellet med Preike 16.06.2005: stolen, plan nr. 99R02, stadfesta den 25.02.99. ”Viser til Deres brev av 04.02.2005 hvor De ber Planens reguleringsbestemmelse § 2 om Jørpeland Krafts kommentarer til høringsut talelsene. ”Planens hensikt er å verne naturområde og Innledningsvis vil Jørpeland Kraft påpeke at samtidig legge til rette for stor ikke motorisert det er en planendringssøknad som nå fremmes. ferdsel i området og til Preikestolen.” Det søkes nå om en langt mindre og mer skån som utbygging enn det søknaden av 1984 la opp § 4, første ledd: til og den utbyggingsløsning NVE ga sin anbefa ”I områdene skal det, utenom stiene og ferdsel, ling til i 1988. I planendringssøknaden har en i ikke lages anlegg eller tillates virksomhet som stor grad tatt hensyn til de høringsuttalelser og forringer områdets karakter av naturlandskap, anmerkninger som den gang kom. eller forstyrrer opplevelsen av naturlandskapet. I tilknytting til planendringssøknaden av Dette gjelder og virksomhet i lufta.” 10.09.2004 er det behandlet 34 høringsuttalel ser. Hovedtrekkene i uttalelsene er ønske om For det samme området fra Fylkesdelplanen mer vann i Jørpelandselva enn det den omsøkte for Preikestolen, heter det: utbyggingen etter Jøssangalternativet la opp til. Dette var særlig begrunnet i forholdene for fisk ”4. Målsettinger og opplevelsesverdien av elva. 4.1 Vern For å imøtekomme dette har Jørpeland Kraft nå utarbeidet et revidert alternativ som gir I området er det landskap og natur som må ver mer vann i elva samtidig som det gir en høy nes som verdifulle for naturopplevelse, rekrea kraftproduksjon og enkel drift. Dette alternati sjon, utvikling av turisme og for naturforståelse vet kombinerer Jøssang kraftstasjon med en og pedagogisk virksomhet. kraftstasjon i Jørpelandselva, og ligger således innenfor rammen av planendringssøknaden. 1.1 Verneområde Ved dette reviderte alternativet (heretter kalt ”Neverdalsfjellet, definert som område mellom kombinasjonsalternativet) får en med seg det Refsvatn og Hengjane skal vernes mot vesentli beste fra de to tidligere alternativene samtidig ge landskapsinngrep (Troppevatn og Never som de negative konsekvensene blir redusert. dalsbekken ligger i dette området).” Jørpeland Kraft foreslår nå at dagens kraft stasjon i Dalen, Jørpeland II, fornyes i stedet for Fjerning av Neverdalsbekken helt eller gjen å legges ned. Kraftproduksjonen i den nye kraft nom deler av året, mener jeg er et slikt inngrep stasjonen på Jøssang reduseres fra 103 GWh i som strider mot fylkesdelplanen og mot regule det opprinnelige forslaget til 91 GWh i det nye. ringsplan nr. 99R02. Produksjonen i Jørpeland II er beregnet til ca. Fiskeressursene og opplevelsene langs sti 14 GWh. en til Preikestolen mener jeg er vernet ved regu Kombinasjonsalternativet er nøyere beskre lering i reguleringsplanen som er stadfestet i vet i vedleggets kapittel 0 ”Oppsummering”. Det Forsand kommune 25.02.99. Ethvert inngrep gir en midlere vannføring i elva på ca. 2,5 m3/s som forringer de kvaliteter reguleringsplanen ved utløpet i sjøen. Ved kraftstasjonens utløp i vernet om, mener jeg ikke kan tillates og vil ut Jørpelandselva foreslås det en minstevannføring løse erstatningsansvar. Ren, urørt og mektig na på 1,5 m3/s i vinterperioden 1. desember – 30. tur er Preikestolens og Lysefjordens viktigste april og 2,0 m3/s i sommerperioden 1. mai – 30. varemerke som hele turistnæringen profitterer november. I tillegg kommer perioder med ek på. Om ikke vannfall og fiskevann får være urørt stra vannslipp for å ivareta forholdene for fisk og tett opp til et av landets viktigste turistmål, Prei fiskere på 4 m3/s referert utløpet i sjøen. 228 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Elva vil dessuten i nedbørsrike perioder få Omfanget av utbyggingen ble dermed redu naturlige flommer. Summen av dette vil fortsatt sert fra ca. 260 GWh i den opprinnelige søkna gjøre elva til ei ”levende” elv. den til 103 GWh ved utbygging etter planen Det påpekes at minstevannføringsregimet dringssøknaden. som foreslås for dette kombinasjonsalternativet Tiltakshaver har registrert de innspill som gir en høyere vannføring enn det som er gjel ble mottatt i høringen, og har i det etterfølgende dende minstevannføring i dag, og høyere enn kommentert disse. Høringen viste at det var øn det vassdraget ville hatt i naturlig, uregulert til ske om mer vann i Jørpelandselva enn det som stand. I den grad minstevannføringen er en mi den omsøkte utbyggingen etter Jøssangalterna nimumsfaktor for fisk i elva, sikrer det nye kom tivet la opp til. Ønsket om mer vann var særlig binasjonsalternativet oppvekstmulighetene og begrunnet i forholdene for fisk og opplevelses gjør fiskestammene mer robuste. verdien av elva. Det påpekes også at utbyggingsforslagene For å imøtekomme dette har Jørpeland gir minstevannføring på hele elvestrekningen, Kraft nå utarbeidet et revidert alternativ som gir og at denne ligger vesentlig over det som gjel mer vann i elva samtidig som det gir en høy der i dag, og vesentlig over det som ble anbefalt kraftproduksjon og enkel drift. Dette alternati av NVE i 1988 ved behandling av opprinnelig vet kombinerer Jøssang kraftstasjon med en søknad. kraftstasjon i Jørpelandselva, og ligger således I reguleringsområdet ovenfor Dalavatn, som innenfor rammen av planendringssøknaden. er lik i alle alternativer, foreslås ingen endringer Ved dette reviderte alternativet (heretter kalt i forhold til tidligere oversendt planendrings kombinasjonsalternativet) får en med seg det søknad. beste fra de to tidligere alternativene samtidig Jørpeland Kraft vil generelt bemerke at nye som de negative konsekvensene blir redusert. inngrep i vassdraget skal gjøres så skånsomt at Jørpeland Kraft foreslår nå at dagens kraft vassdragets øvrige samfunnsmessige kvaliteter stasjon i Dalen, Jørpeland II, fornyes i stedet for ikke blir skadelidende. Elven skal være en like å legges ned. Kraftproduksjonen i den nye kraft god lakseelv som dagens, og vannføringen skal stasjonen på Jøssang reduseres fra 103 GWh i være slik at det fortsatt vil være en god opplevel det opprinnelige forslaget til 91 GWh i det nye. se å gå langs elven. Produksjonen i Jørpeland II er beregnet til ca. Jøssangalternativet, samt det nå foreslåtte 14 GWh. kombinasjonsalternativet, vil med tilhørende av Kombinasjonsalternativet går ut på følgen tale med Strand kommune gi en totalløsning de: som sikrer brede samfunnsinteresser – energi til stålverket, arbeidsplasser til kommunen og 1. Jøssang kraftstasjon etableres som foreskre en forsynings- og miljømessig gunstig løsning. vet i planendringssøknaden. Disse alternativene svarer således på de utfor 2. Det etableres en mindre kraftstasjon med dringer myndighetene har gitt med hensyn til utløp i Jørpelandselva ved ombygging av da opprustning av eksisterende vannkraft i en tid gens kraftstasjon. Denne kraftstasjonen da nettopp ren energi er etterspurt. (Dalen kraftstasjon) har inntak i Storåsfoss Besvarelsen på de mottatte høringsuttalel og skal bidra til økt vannføring i Jørpelands ser presenteres ved først å gi noen kommenta elva utover et foreskrevet minstevannslipp rer under en mer generell tematisk del, før en ved Storåsfoss. Den økte vannføringen blir kommenterer de enkelte høringsuttalelser hver gjort mulig ved at denne blir brukt til kraft for seg. Der det er naturlig henviser noen av produksjon. kommentarene til merknader under den tema tiske delen. I den tematiske delen benyttes i stor Det foreslås følgende vannføringsregime i grad de samme temaer og oppdeling som i kon Jørpelandselva:
sekvensutredningen. Jørpeland Krafts oppsum 3 mering kommer som første punkt i besvarel –0,5 m/s i minstevannføring over dammen sen.” ved Storåsfoss. –1,5 m3/s i minstevannføring i elva ved da Fra vedlegget som inneholdt tematiske kom gens kraftstasjon i vinterperioden 1. desem ber - 30. april. mentarer samt kommentarer til de enkelte hørings –2,0 m3/s i minstevannføring i elva ved da uttalelsene refererer vi følgende: gens kraftstasjon i sommerperioden 1. mai 30. november. ”0 Jørpeland Krafts oppsummering – lokkeflommer som totalt gir 4 m3/s i til I planendringssøknaden av 10.09.2004 søkes sammen 33 dager som beskrevet i planen det om en langt mindre og mer skånsom utbyg dringssøknaden. ging enn det søknaden av 1984 la opp til og den utbyggingsløsning NVE ga sin anbefaling til i Slukeevnen i kraftstasjonen ved elva fore 1988. I planendringssøknaden har en i stor grad slås til 2,0 m3/s, tilsvarende en effekt på 3,5 MW. tatt hensyn til de høringsuttalelser og anmerk Kombinasjonsalternativet vil gi en midlere ninger som den gang kom. vannføring på ca. 2,5 m3/s ved utløpet av Jørpe Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 229 Nr. 22 landselva i sjøen. Alternativet sikrer en god mes som en sum bestående av slippet fra Storås vannføring i elva selv i tørre perioder, men i foss pluss vannføringen gjennom kraftstasjonen svært tørre perioder kan det være nødvendig å i Dalen. Denne summen kunne være 1,0 m3/s i begrense minstevannføringen til sum tilsig i vinterperioden og 1,5 m3/s i sommerperioden. vassdraget. I tørre perioder gir naturlig avren Det uregulerte tilsiget til elva nedstrøms Storås ning fra vassdraget langt mindre enn den fore foss ville da komme elva til gode og skape varia skrevne, og en absolutt overholdelse av kravet sjon i denne. Middelavrenningen fra dette feltet på 2 m3/s under alle forhold vil legge beslag på er 0,5 m3/s, og vil variere i området 0,1 til ca. 4 store deler av magasinkapasiteten som buffer m3/s. Tiltakshaver er åpen for å diskutere forde magasin. Dette vil øke flomtapene og redusere lingen av vannslippet. Dette gjelder også fiske produksjonen i mer normale perioder. Tiltaks flommene. Det som er viktig for utbygger er at haver er søkende til hvorledes manøvreringsre det totalt sett ikke slippes en årlig større vann glementet med tanke på dette kan utformes, et mengde i elva forbi kraftstasjonene og at det hel terleves og kontrolleres. ler ikke flyttes mer vann fra Jøssang kraftstasjon Simulert kraftproduksjon for dette alternati til kraftstasjonen i Dalen. vet er: Den foreslåtte minstevannføringen er så Sum produksjon: 105 GWh (hvorav 91 GWh stor at Tunglandsfossen vil fungere godt som i Jøssang og 14 GWh i Dalen kraftstasjon). foss selv med åpen laksetrapp. Se bilder i ved Samlet utbyggingspris: 240 mill. kr, tilsva legg 1. rende 2,28 kr/kWh, referert samme prisnivå Jørpeland Kraft mener at det nye utbyg som i planendringssøknaden. gingsforslaget (kombinasjonsalternativet) på en Jørpeland Kraft vurderer lønnsomheten ved meget god måte ivaretar vassdragets produk denne utbyggingen til å være bedre enn Jørpe sjonspotensial både for elektrisk kraft og for landsalternativet med utløp på kote 94, men noe fisk, samtidig som det gir en sikker og høy min dårligere enn det rene Jøssangalternativet på stevannføring. Denne vannføringen ivaretar og grunn av økt utbyggingskostnad og høyere sikrer oppvekstforholdene for de lokale fiske driftskostnad. stammene. Trolig vil forholdene for fisken bli Selv om tiltakshaver mener at frykten for bedre enn de noen gang har vært i Jørpelandsel skadevirkninger ved utbygging etter det ”rene” va. I tillegg er innbyggerne sikret ei levende elv. Jøssangalternativet er overdrevet, vil det nye Kart og nøkkeldata for kombinasjonsalternati kombinasjonsalternativet bedre ivareta de for vet er vist i vedlegg 3. hold som er påpekt fra høringsinstansene. Når det gjelder de omsøkte tilleggsoverfø Fordelene med kombinasjonsalternativet i ringene (Brokavatn, Buksetjørnene og Troppe forhold til et kraftverk i Jørpelandselva alene er: vatn) er disse viktige for totaløkonomien i pro sjektet, og søknaden om å ta disse med opprett – Det gir betydelig mer kraft, 105 GWh mot 74 holdes. Overføringene bidrar også til å sikre den GWh. høye minstevannføringen som er foreslått i Jør – Kraftproduksjonen kan i større grad styres pelandselva. I høringsrunden er det særlig mot de tider på døgnet og uken hvor kraftbe overføring av Troppevatnet som har møtt inn hovet er størst. vendinger og da på grunnlag av redusert opple – Driften av den største kraftstasjonen (Jøs velsesverdi ved at bekken fra utløpet reduseres. sang) påvirker ikke forholdene i elva når det Av de folkevalgte organer er det kun Rogaland gjelder planlagt endring av produksjon eller fylkeskommune som avviser at Troppevatn blir ved driftsforstyrrelser. omfattet av utbyggingen. Enkelte høringsin – Det gir en sikker og god vannføring både stanser foreslår en utvidet tappeperiode mot Ly oppstrøms og nedstrøms dagens kraftsta sefjorden. Det gjøres oppmerksom på at en stør sjon. re utvidelse av tappeperioden vil kunne gjøre – Garantert god vannføring i fiskeperiodene. hele overføringen ulønnsom. Referert Lysefjor – Bedre forhold for bading. den vil vannføringen i bekken fra Troppevatnet beholde ca. 55 % av sin naturlige vannføring i de Enkelte høringsinstanser har uttrykt frykt perioder Troppevatnet overføres mot Jørpe for at utbygging mot Jøssang vil gi ei ”flat” elv landsvassdraget. uten endring i vannføringen. Selv om det blir (……) mindre endringer i vannføringen enn hittil, vil fremdeles vannføringen variere ved styrte flom 2.0 Temabaserte kommentarer mer, ved naturlige flommer/overløp og ved av renning fra restfeltet nedstrøms Storåsfoss. Ved De temaer som vi vil knytte våre generelle kom de største flommene etter en lengre nedbørspe mentarer til er følgende: riode vil det knapt visuelt merkes at en del av vannet går mot Jøssang. – Utbyggingsløsning, økonomi og energibe Dersom det skulle være ønskelig å skape hov enda mer variasjon i Jørpelandselva enn det – Økonomisk kompensasjon til kommuner vannføringsregimet som er lagt til grunn, kan – Konsesjoner og erstatninger dette gjøres ved at minstevannføringen bestem- –Hydrologi 230 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
– Landskap i hva forutsigbarhet på viktige innsatsfaktorer – Naturtyper og biologisk mangfold betyr for å kunne satse langsiktig og kunne be – Forurensning og resipientforhold grense risikoen ved fornyelser og andre investe –Fisk ringer for videre drift av stålverket. – Brukerinteresser Grunnlaget for bedriften var nettopp tilgang – Kulturminner på elektrisk kraft, og tettstedet Jørpeland er – Næringsvirksomhet i tiltaksområdet bygd opp om arbeidsplassene på denne hjørne steinsbedriften. Tilgang på kraft og forutsigbar 2.1 Utbyggingsløsning, økonomi og energibehov het på denne viktige innsatsfaktoren er fortsatt et viktig moment i bevaring og videreutvikling En del høringsinstanser har grepet fatt i at ut av arbeidsplassene på Jørpeland. byggingsprisen pr. kWh er høyere for alternati vene som inkluderer Jøssang kraftstasjon enn 2.2 Økonomisk kompensasjon til kommuner for utbyggingsløsninger med kun en kraftsta sjon i Jørpelandselva. Dette er riktig, men derfra Kommunene Strand og Hjelmeland krever øko å slutte at Jørpelandsalternativene i økonomisk nomisk kompensasjon utover det regelverk og henseende er jevngode med Jøssangalternative etablert praksis tilsier. Jørpeland Kraft as har ne blir direkte feil. Dette har sammenheng med forhandlet med Strand kommune og har kom at de alternativene som inkluderer Jøssang met frem til følgende kompensasjon til kommu kraftverk har vesentlig høyere årlig middelpro nene ved utbygging etter Jøssangalternativet på duksjon enn Jørpelandsalternativet kote 94, de omsøkte premisser: mens de årlige driftskostnader er tilnærmet de samme for begge alternativer. Restriksjonene – Næringsfond, kr 6 mill., som Strand Kom på selve kraftproduksjonen i Jørpelandselva, vil mune konkret ønsket knyttet til utvikling av også føre til at kraftproduksjonen (pris pr. kWh) næringspark på Scana Steel Stavanger as og vil ha lavere verdi ved Jørpelandsalternativet Strand kommune sine eiendommer på Grøt både for utbygger og for samfunnet. På grunn av nes. kravet om jevnere vannføring for et kraftverk – Transport av tunnelmasse, ca. 200.000 m3, med utløp i elva, vil dette ikke i samme grad som fra Jøssang som Strand kommune ønsker Jøssangalternativene kunne endre produksjo knyttet til næringsområde på Scana Steel nen i samsvar med kraftetterspørselen. Stavanger as og kommunens eiendom på Noen høringsinstanser har også grepet fatt i Grøtnes, verdsatt til kr 4,0 mill. at overføringene av Brokavatn, Buksetjørn og – Fiskefond kr 0,5 mill. som stilles til disposi Troppevatn bare gir en marginal økning i kraft sjon for fiskeforeningen. produksjonen. Til sammen gir disse overførin – Kr 0,5 mill. til kommunen for utbedring av gene grunnlag for en økt kraftproduksjon på ca. ferdselsmulighetene langs elven. 8 GWh ved utbygging etter Jøssangalternativet, og er dermed viktige både i kraftsammenheng Denne kompensasjonen vil også kunne og for økonomien i prosjektet. Når disse overfø gjennomføres for det nå foreslåtte kombina ringene først er etablert, er det lave årlige drifts sjonsalternativet dersom dette kan utføres i hen kostnader forbundet med disse. hold til vår søknad. For utbygger er det viktig å Overføringene av Buksetjørnene og Troppe presisere at en utbygging etter Jørpelandsalter vatn er også viktige for i fremtiden å kunne rea nativet ikke gir økonomisk rom for å tilby kom lisere et kraftverk som nytter fallet mellom Svor munene økonomisk kompensasjon utover det tingsvatn og Dalavatn, noe som ytterligere for bedrer energiutnyttelsen i vassdraget. Overfø som er hjemlet i lovverk og etablert praksis. ringene utgjør ca. 3,5 GWh i et fremtidig Svor Dersom det gjennomføres en utbygging i tingsvatn – Dalavatn kraftstasjon. Jørpelandselva vil ikke reguleringen føre til ve Scana Steel Stavanger as har sterkt hevdet sentlige endringer i forhold til dagens regule at alternativene som omfatter Jøssang kraftsta ring. Følgelig vil dette heller ikke gi grunnlag sjon for deres del vil dekke dagens kraftbehov for spesielle ulempeerstatninger. for bedriften, mens Jørpelandsalternativet gir en Hjelmeland kommune har avgitt en detaljert underdekning på ca. 10 GWh. Det er også slik at høringsuttalelse om økonomisk kompensasjon Scana har et høyt effektbehov på dagtid i ukens og krever at en større del av kompensasjonen virkedager. Dette gir kort brukstid på effekten må tilfalle Hjelmeland kommune. Slik vi oppfat og høye kraftkostnader. Kraftdekning til aksep ter dette går det vesentligste av anførslene på tabel og forutsigbar pris er meget viktig for be dagens regelverk. Hvordan økonomisk godtgjø driften. En del høringsuttalelser bagatelliserer relse skal fordeles mellom de forskjellige ned dette og hevder at betydningen er overdrevet og slagsfeltene og fysiske anlegg i ulike kommuner at bedriften kan kjøpe kraften på det åpne mar ligger utenfor utbyggers kompetanseområde. ked. Til dette kan bemerkes at tilgangen på Kravene til fiskefond etc. mener vi er for “langsiktig” kraft til akseptable vilkår er meget høye etter de ulempene utbyggingen medfører begrenset. Bedriften, som har drevet stålverket og det som er vanlig praksis. De erstatninger på Jørpeland i over 90 år, har fått en viss innsikt som er foreslått av Direktoratet for Naturforvalt Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 231 Nr. 22 ning ligger etter vårt syn nærmere etablert prak teres til summen av vannføring over dammen sis. ved Storåsfoss pluss vannføring gjennom Dalen kraftstasjon. Vannføringen fra feltene ned 2.3 Konsesjoner og erstatninger strøms Storåsfoss ville da komme elva til gode Enkelte høringsuttalelser påpeker at overføring og skape mer variasjon i denne. For oss er det av vann fra Buksetjørnene og Brokavatn vil øde dog av stor viktighet at sum produksjon i Jøs legge for andre mulige utbyggingsprosjekter. sang og Dalen kraftstasjoner ikke reduseres ved Til dette er å bemerke at disse prosjektene er denne omdisponeringen. Vi mener også at på usikre og kanskje ikke gjennomførbare. En standene om ei ”flat elv” er overdrevne. Elva vil overføring til Jørpelandsvassdraget vil gi en god fremdeles ha variasjon i vannføringen både på energiekvivalent og høy utnyttelse av vannet grunn av styrte flommer og overløp i våte perio ved at dette vil bli ført inn i eksisterende maga der. Selv om periodene med overløp vil reduse siner. res vesentlig fra dagens forhold, vil de fremde Tou kraftverk (Borregaard) vil ved fraføring les være der, og i virkelig våte perioder vil den av Brokavatn få noe mindre produksjon. Det må økte slukeevnen i kraftverkene visuelt knapt dog bemerkes at feltet som fraføres bare er på merkes på vannføringen i elva. 0,95 km2 og utgjør i størrelsesorden 1 % av det For øvrig vises til Ambios miljømatrise (vedl totale tilsigsfeltet for Tou kraftverk. Brutto fall 2.) som er utarbeidet under forutsetning av at høyde for dette kraftverket er 13,5 m og energi avbøtende tiltak gjennomføres. Denne anfører ekvivalenten er bare 4,6 % av energiekvivalenten kun ”liten negativ konsekvens”( - ) i Jørpelands ved Jøssang kraftverk. elva, knyttet til opplevelsesverdien. Det kan også bemerkes at det i tilknytting til Når det gjelder forslag til utvidet slipperiode den opprinnelig søknaden av 1984 ble krevd av fra Troppevatn til Lysefjorden vil vi også her kommunene Hjelmeland, Strand og Forsand at foretrekke at det heller vurderes om en forskyv utbyggingen skulle utvides til også å omfatte ning av den foreslåtte tappeperioden medfører Målandsvatn for å redusere flomproblematik mindre ulemper enn den foreslåtte. ken. Dersom slipperioden får en større utvidelse Vi forutsetter at kompensasjon til grunnei utover det vi har foreslått, vil dette kunne med ere og andre rettighetshavere vil bli gitt etter føre at hele overføringen blir ulønnsom. En utvi forhandlinger eller etter rettslig skjønn. det slipperiode vil også redusere muligheten for i fremtiden å kunne realisere et kraftverk som 2.4 Hydrologi nytter fallet mellom Svortingsvatnet og Dalavat Enkelte høringsinstanser har anført at ved Jøs net. sangalternativet fraføres 87 % av vannet fra Jør Det er også foreslått at manøvreringsregle pelandselva. Dette er før iverksettelse av de mentet blir utformet slik at dette kan endres der foreslåtte avbøtende tiltak. som det ikke svarer til hensikten. For utbygger Ved utbygging etter kombinasjonsalternati er det imidlertid av vesentlig betydning å ha for vet vil Jørpelandselva beholde ca. 40 % av mid utsigbarhet, slik at prosjektforutsetningene og delvannføringen, tilsvarende ca. 2,5 m3/s i mid utbyggingens lønnsomhet ikke blir ødelagt. Vi delvannføring ved utløpet av Jørpelandselva i forutsetter derfor at eventuelle endringer i ma sjøen. nøvreringsreglement blir gjennomført slik at Det er fra enkelte kommet krav om at min økonomien i prosjektet blir ivaretatt. stevannføringen nedstrøms Jørpeland II kraft Simuleringer viser også at Jørpelandsalter verk må være 2,5 m3/s. Dette er et urealistisk nativet økonomisk vurdert ikke tåler ytterligere krav. I lavvannsperioder vil elven i naturlig til slipp utover det som er foreslått i endringsmel stand uten reguleringer ha en minstevannføring dingen. langt under dette kravet. Ved det foreslåtte kom binasjonsalternativet vil laveste vannføring ned 2.5 Landskap strøms dagens kraftstasjon bli 1,5 m3/s i følge vårt basisforslag. I følge uttalelse fra Fylkesman Her har vi ikke noe å tilføre utover det som står nen og Direktoratet for Naturforvaltning vil i konsekvensutredningen som fulgte søknaden. vannføring over 1 m3/s bety økt sikkerhet for Vi gjør likevel oppmerksom på at i området laksen. ovenfor Dalavatn er de omsøkte utbyggingsal Tiltakshaver mener å ha strukket seg langt ternativene like. når det gjelder minstevannslipp, lokkeflommer Overføringen av Brokavatn er det inngrepet etc., og økning utover det foreslåtte kan under som i konsekvensutredningen har fått størst ne grave prosjektets økonomi. Utbygger stiller seg gativ konsekvens (---). Dette på grunn av reduk imidlertid åpen til å vurdere om et annet møn sjon av inngrepsfrie områder i Jørpelandsheia. ster på slippene (innenfor samme årlige total Vi er imidlertid av den oppfatning at det teknis mengde) kan ha bedre effekt enn det tiltaksha ke inngrepet i seg selv er lite (kanalisering) og ver har foreslått. Særlig gjelder dette for kombi at dette vil redusere opplevelsesverdien for nasjonsalternativet hvor vi er åpne for å diskute svært få. Dette også på grunn av at det i området re en løsning hvor minstevannføringen kan rela- allerede er bygget hytter. 232 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
2.6 Naturtyper og biologisk mangfold sjonen dirigeres til de tider på døgnet og uken Også her har vi lite å tilføye utover det som står hvor det er størst behov for kraft. Dette vil med i søknadens konsekvensutredning. føre at kraftstasjonen i andre perioder står, og at Når det gjelder Myrkråkefoten ved Åstøl det ikke slippes ut vann fra kraftverkstunnelen. tjern vil vi kunne påta oss å observere utviklin Dette vil være svært vanlig på natt og helg. Laks gen for denne. som er feilvandret vil da naturlig søke tilbake til Enkelte høringsinstanser påpeker at fuglen elven. Undersøkelser i andre vassdrag har vist fossekall hekker ved dagens kraftstasjonsområ at det går svært kort tid fra en kraftstasjon av de og ved bekken fra Troppevatnet. Sannsynlig stenges til laksen søker seg vekk fra utløpet. I vis vil fossekallens miljø ved kraftstasjonen bli det foreslåtte vannføringsregimet er det også mest påvirket hvis eksisterende stasjon legges lagt opp til at det til tider skal slippes ekstra vann ned, og i mindre grad av om Jøssang eller Jørpe i Jørpelandselva for å sikre oppgang for laks. landsalternativet blir valgt. Det nå foreslåtte Ved disse ekstra vannslippene vil det normale kombinasjonsalternativet vil gjøre det lettere for være at kraftstasjonen står, eller kjører sterkt re fossekallen å beholde sine hekkeplasser i Jørpe dusert. I disse periodene vil det vanligvis ikke landselva. være vann nok til både å sikre flommer og til å kjøre vann gjennom stasjonen. Ved det foreslåt 2.7 Forurensning og resipientforhold te kombinasjonsalternativet tilføres Jørpelands elva mer vann, og også av denne grunn vil det of I følge konsekvensutredningen vil en ny utbyg tere være produksjonsstans i Jøssang kraftsta ging av Jørpelandsvassdraget kunne medføre at sjon. vassdragskalkingen som startet i 1995 opphø Ved utbygging etter Jørpelandsalternativet rer. En utbygging etter Jøssangalternativet vil har flere høringsinstanser påpekt at vannførin da medføre at Jørpelandselva blir for sur til å gen i elva ikke må endres for raskt. Tiltakshaver opprettholde reproduksjon av laks. I dette tilfel er innforstått med dette, og at dette er proble let vil utbygger bistå til å motvirke dette ved å mer en unngår ved utbygging til Jøssang hvor etablere en kalkdoser ved Storåsfoss. Denne kraftstasjonens drift ikke påvirker elva. I kombi kalkdoseren vil gjøre at vannkvaliteten blir ak nasjonsalternativet vil også problemet være be septabel. Utbygger vil likevel hevde at innkjøp grenset på grunn av at kraftstasjonen i elva vil ha av kalk bør dekkes av det offentlige slik som i en moderat vannføring. Dersom det likevel skul dag. Dette er også i overensstemmelse med det le bli utbygging etter Jørpelandsalternativet, må fylkesmannen hevder i sin høringsuttalelse. det ikke legges unødige hindringer på driften. Ved utbygging etter Jørpelandsalternativet Både for energiutnyttelsen og for økonomien er vil vannkvaliteten bli bedre enn i dag oppstrøms det viktig at reguleringsregimet ikke gjøres for kraftverket, og utbygger kan ikke se noen strengt, og at det ikke kreves for mange teknis grunn til at ansvaret for kalking skal pålegges ke installasjoner som fordyrer utbyggingen og utbygger verken i elven eller i fjellvatna. Vi an tar at ved kombinasjonsalternativet vil vannkje driften. mien i Jørpelandselva bli bedre enn ved det rene Det er ved utfall med høy produksjon at Jøssangalternativet, og behovet for kalking må vannspeilet nedstrøms kraftverket vil endres vurderes ut fra det konkrete manøvreringsre mest og faren for stranding av fisk antas å være glementet og den generelle vannkvaliteten i om størst. Men ved å holde høy vannstand i Storås rådet. foss vil det ved så stor tapping ikke gå lang tid før overløpet når ned til kraftverket og vannfø 2.8 Fisk ringen normaliserer seg. Ved utfall med lav pro duksjon vil forholdene, på grunn av det kontinu Tiltakshaver har lagt stor vekt på at det også et erlige minstevannsslippet, bli bedre enn ved ut ter en utbygging skal være gode forhold for fall av dagens kraftstasjon. Dammen i Skjed både fisk og fiskere i Jørpelandselva og de be hamn vil også være med på å sikre at vann rørte fjellvatna. Forholdene for laks og laksefis standsendringen skjer langsommere i nedre del ke er ivaretatt ved at det er lagt opp til et etter av elva. forholdene raust vannslippingsregime i elva, og ved at tiltakshaver har sagt seg villig til å bidra 2.9 Brukerinteresser med kalking sammen med det offentlige der som dette skulle vise seg nødvendig. Tiltaksha Det er fra enkelte påpekt at kryssing av kanaler/ ver er også innstilt på å legge til rette for gyte- og utløpsbekker fra de nye vannene som søkes oppvekstplasser i de kanaler som etableres ved overført kan bli et problem. Dersom dette skulle de nye overføringene. vise seg å være riktig, vil tiltakshaver bidra til å Ved utbygging etter Jøssangalternativet har løse problemet ved å etablere egnede kryssings enkelte høringsinstanser hevdet at feilvandring punkter. for laks vil kunne bli et betydelig problem. Til Ellers mener tiltakshaver at Jørpelandselva takshaver mener dette problemet vil bli motvir også etter en utbygging som omfatter Jøssang ket av det normale kjøremønsteret på kraftsta kraftstasjon, vil være ei elv som innbyr til fiske sjonen. Utenom ved større flommer vil kjøre og friluftsliv. Når det gjelder forholdene for ba mønsteret på kraftstasjonen bestå i at produk- ding vil dette bli bedre ved disse alternativene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 233 Nr. 22
Dette på grunn av en gjennomsnittlig lavere og ger Jørpeland Kraft A/S gis konsesjon for mer stabil vannføring som gjør bading mulig og fornyelse og utvidelse av kraftproduksjonen tryggere i lengre perioder. Det er direkte feil i Jørpelandsvassdraget etter alternativ løs når enkelte hevder at elva blir ødelagt som bade ning: Jørpeland 2 kraftverk." elv. Tiltakshaver ser klart de verdier som ligger Det ble også presisert at med Jørpeland 2 i området i og langs elva og vil sammen med kraftverk menes alternativet med 74 GWh. Scana Steel Stavanger as, som den største Mindretallet, samt forvaltningsutvalget grunneier, søke løsninger som ivaretar disse in gikk inn for Jøssangalternativet. teressene. Kommunestyrevedtaket inneholder også følgende: 2.10 Kulturminner "Det gjennomføres et nært samarbeid Enkelte høringsinstanser har påpekt at vi ikke mellom NVE, utbygger og Strand kommune har gjort omfattende nok undersøkelser av kul i utarbeidelse av detaljplaner, eventuelt re turminner. Dette er vi uenig i. Vi mener at det nå guleringsplaner slik at de enkelte tiltak kan er nok kunnskap til å kunne ta stilling til valg av få sin godkjenning i henhold til plan- og byg hovedalternativ, noe som også Direktoratet for ningsloven. Dette gjelder: Naturforvaltning uttaler. Vi vil minne om at den reviderte søknaden ikke inneholder noen inn – Tunnel/kanal med tilhørende massede grep som ikke var med i søknaden fra 1984 og at poni knyttet til overføringer av vann ingen nye områder vil bli neddemmet slik at kul – Riggområde med tilhørende veger turminner forsvinner av denne grunn. En grun – Vurdering av massetransport digere undersøkelse og registrering vil naturlig komme i forkant av iverksettelse av fysiske til Jørpeland Kraft A/S må bidra med føl tak i terrenget for eksempel ved plassering av gende: inntak og utløp fra kraftstasjoner, etablering av kanaler etc. – 6 millioner til næringsfond Når det gjelder kulturminner langs Jørpe – 0,5 millioner til fiskefond landselva vil ingen av disse bli neddemmet. Vi – 0,5 millioner til utbedring av ferdselsmu kan heller ikke se at disse kommer i en annen ligheter i vassdraget sammenheng enn tidligere. Det må her tas i be – Utbygger må dekke kommunens inn traktning at elva har vært regulert i over 90 år og kjøp av nødvendig teknisk og juridisk bi at reguleringen er eldre enn en del av kultur stand for å sikre korrekt beregning av ei minnene. endomsskatt, konsesjonsavgift, natur skatt og konsesjonskraft. Det må inngås 2.11 Næringsvirksomhet i tiltaksområdet en egen avtale mellom Strand kommune og Jørpeland kraft A/S for disse punk Enkelte høringsinstanser påpeker at utbyggin ter. gen kan være skadelig for reiselivet i området. Disse betenkelighetene går særlig på Jørpe Jørpeland Kraft A/S må pålegges å eta landselva og elva fra utløpet av Troppavatn mot blere kalkdoser ved Storåsfoss så lenge fyl Lysefjorden. Jørpeland Kraft mener å ha tatt kesmannen vurderer dette som nødvendig. hensyn til dette med det vannføringsregimet Strand kommune vil be om at disse vil som er foreslått i Jørpelandselva og ved at elva kårene må komme til uttrykk i konsesjons fra Troppevatn i sin helhet får renne i sitt natur vilkårene for fornyelse av Jørpelandsvass lige leie mot Lysefjorden i turistsesongen. draget". Vi mener også at utbyggingen vil ha betyde lige positive konsekvenser for det lokale næ Jørpeland Krafts kommentarer til ovenfor ringsliv. stående er: Når det gjelder effekten av tilsvarende pro Skal vi kunne produsere 74 GWh i et kraft sjekter viser etterkalkyler at det er god grunn til verk med utløp i Jørpelandselva oppstrøms fos å anta at 1/3 av totalinvesteringen tilfaller det lo sen betinger dette at alle omsøkte reguleringer kale næringsliv i form av kontrakter knyttet mot og overføringer tas med, at minstevannføring og anleggsvirksomheten. ekstra vannslipp ikke økes, samt at kraftverket Jørpeland Kraft as har hatt flere møter med kan kjøres optimalt ut fra den hydrologiske situ potensielle underleverandører innen entrepre asjonen. Innføring av ekstra restriksjoner vil nør- og annen servicevirksomhet. medføre at produksjonsvolumet reduseres. Vi vil selvsagt også legge vekt på et nært 3. Kommentarer til enkelte uttalelser samarbeid mellom NVE, utbygger og Strand 3.1 Strand kommune kommune i utarbeidelse av detaljplaner og eventuelle reguleringsplaner slik at de enkelte Strand kommunestyre gjorde med knappest tiltak kan få sin godkjenning. mulig flertall (15 for - 14 mot) følgende vedtak: Før kommunestyrets vedtak hadde Strand "Strand kommune vil anbefale at utbyg- kommune og Jørpeland Kraft fremforhandlet en 234 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
"næringspakke" med en totalramme på ca. 11 lagt til grunn i søknaden. Ein viser her til mill. kr. Ref. kommunens saksfremlegg pkt. 2. den regionale satsinga på Lysefjorden som Det er bare Jøssangalternativet og det nå fore turistretta reisemål. slåtte ”kombinasjonsalternativet” som gir øko 3. Forsand kommune føreset vidare at ein blir nomi for "ekstra" erstatninger utover det som er tildelt delar av skattar, avgifter og fond i hjemlet i lover og forskrifter. Jørpelandsalterna samsvar med gjeldande lover og retningslin tivet gir ikke rom for dette. Vi vil i denne sam jer." menheng også påpeke at elva har vært regulert i 90 år, og en ny utbygging med utløp oppstrøms Jørpeland Kraft AS gjør oppmerksom på at fossen vil endre forholdene i elva lite i forhold til en vesentlig lengre tappesesong av Troppevatn dagens regulering. mot Lysefjorden vil kunne medføre at hele over Når det gjelder dekning av juridisk bistand føringen av dette vannet bli ulønnsom. Ellers vil vi forholde oss til gjeldende retningslinjer. har vi ingen kommentarer til kommunens utta Ved utbygging etter "Jørpelandsalternative lelse. ne" hvor alt vannet føres tilbake til Jørpelandsel va kan vi heller ikke se noe grunnlag for at ut 3.4 Fylkesmannen i Rogaland bygger skal bygge og drive en kalkdoser ved Storåsfoss. Som vist i konsekvensutredningen Fylkesmannen i Rogaland har oppsummert sin blir PH-verdien i elva bedre enn ved dagens tap uttalelse i følgende konklusjon: peregime. Vi viser også til temadelens avsnitt 2.7. – ”En ev. utbygging bør skje etter opprus tingsalternativet. Velges hovedalternativet 3.2 Hjelmeland kommune bør det slippes større minstevannføring, slik at antall uker med middelvannføringer min Slik vi oppfatter vedtaket i Hjelmeland kommu dre enn 1 m3/s reduseres betydelig. ne er dette i stor grad knyttet til fordeling av – Minstevannføringen (hovedalternativet) må økonomisk kompensasjon for utbygginger som utformes av hensyn til laksen. Det må ikke har nedslagsfelt og tekniske anlegg i flere kom fastsettes et rigid reglement som det vil muner. Som omtalt i vår temadel pkt. 2.2 ligger være vanskelig å justere i ettertid. dette utenfor vårt kompetanseområde, og vi vil – Kjørestrategi (opprustningsalternativet) må måtte forholde oss til det som til enhver tid er ta hensyn til laksen. Det er ønskelig med gjeldende regelverk. jevn drift av kraftverket. Brå start/stopp kan Også når det gjelder ytelser til naturforvalt medføre stranding av fiskeunger. Omløps ning mener vi at standard vilkår må gjøres gjel tunnel bør vurderes." dende, og at kommunens krav på en årlig kom pensasjon lik kr 20.000 er for høy. Vi mener at Til dette vil Jørpeland Kraft bemerke: forslaget fra Direktoratet for Naturforvaltning Det vannføringsregimet vi har foreslått i el på en årlig sum lik kr 5.000 er mer passende når va, både ved Jøssang og ved Jørpelandsalterna overføringen av Brokavatn er medregnet. tivene, er utformet med hensyn på å gi gode for Som påpekt i vår temadel pkt. 2.3 forutsetter hold for fisk og fiskere, og vi mener at vi allere vi at kompensasjon til grunneiere og andre ret de har foreslått et "raust" vannslippingsregime tighetshavere blir gitt etter forhandlinger eller som gir gode muligheter for laksen. For imidler etter rettslig skjønn. tid å imøtekomme de innvendinger som er frem Dersom det skulle vise seg at kanalisering kommet, og for i enda større grad å sikre det vi av Brokavatn vanskeliggjør ferdselen i området suelle inntrykket av elva, har vi i det nå utarbei og/eller krever sikringstiltak, vil utbygger bidra dede kombinasjonsalternativet foreslått en til å løse dette. Her som ellers forutsetter vi et vannføring som er godt over 1 m3/s nedstrøms nært samarbeid med kommunen når det gjelder dagens kraftverk. Vi viser ellers til kapittel tiltak og etablering av gyteområde i øvre del av ”Oppsummering” som beskriver vannføringen i kanalen. det foreslåtte kombinasjonsalternativet. Når det gjelder alternativ utnyttelse av fallet Dersom det skulle vise seg at et annet forde fra Brokavatnet mot Målandsdalen viser vi til lingsmønster av vannet, innenfor samme årlige vår kommentar i temadelen pkt. 2.3. mengde, gir bedre resultat enn det vi har fore slått har vi selvsagt ingen motforestillinger til å 3.3 Forsand kommune revurdere det. Dette gjelder også manøvre Planutvalget i Forsand kommune har gjort føl ringsreglementet. Endringer i dette må ligge gende vedtak: innenfor en ramme som samsvarer med det 1. ”Forsand kommune støtter søknaden frå kraftverket bygges ut etter. Jørpeland Kraft A/S om bygging av Jøssang Vi er inneforstått med at en kraftstasjon med kraftverk. utløp i elva må det tas hensyn til endringshastig 2. En viser til overføring av Troppevatn som i het i vannstrømmen. Dette for å redusere faren dag drenerer til Lysefjorden. Forsand kom for stranding av fisk. Det er her Jøssangalterna mune føreset at naturleg slepp til Lysefjor tivet, og i stor grad også kombinasjonsalternati den blir minimum dei tre månadene som er vet, har en miljømessig styrke ved at produksjo Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 235 Nr. 22 nen i Jøssang kraftstasjon ikke påvirker forhol "Direktoratet vil, på linje med fylkes dene i elva. I kombinasjonsalternativet vil utfall mannen i Rogaland, primært tilrå at det gis av det lille kraftverket i elva påvirke vannførin konsesjon til opprustningsalternativet. Kon gen, men denne kraftstasjonen har dog en fliktene knyttet til hovedalternativet er imid sterkt begrenset slukeevne. Vi mener også at fa lertid ikke så store, forutsatt vårt forslag til ren for stranding av fisk er redusert ved Jørpe avbøtende tiltak blir gjennomført, at vi på landsalternativene ved at vårt forslag til vannfø grunn av nasjonale miljøinteresser vil frarå ringsregime alltid har et minstevannsslipp fra at det gis konsesjon til hovedalternativet". Storåsfoss. Ved utfall av kraftstasjonen ved høy produksjon vil det heller ikke ta lang tid før over Slik vi oppfatter direktoratets forslag til av løp fra Storåsfoss når nedre deler av elva på bøtende tiltak går dette på at det stilles krav til grunn av at tappingen fra Liarvatn og Svortings en minstevannføring på 1 m3/s ved utløpet av vatn ikke endres samtidig med utfall av selve Jørpelandselva i fjorden. Vi gjør oppmerksom på kraftstasjonen. Nedenfor dammen i Skjedhamn at vi med det nå foreslåtte kombinasjonsalterna vil også endringshastigheten i vannføringen bli tivet vil ha en vannføring som med god margin dempet på grunn av oppmagasinert volum. Vi vi vil ligge over 1 m3/s ved dagens kraftstasjon. ser ellers til våre kommentarer i temadelen Vi viser ellers til vår kommentar i forbindel pkt.2.4 og pkt. 2.5. se med fylkesmannens uttalelse, samt til tema delens punkt 2.4, 2.8 og oppsummeringen. 3.5 Rogaland fylkeskommune Vi finner at Direktoratets forslag til økono misk godtgjørelse til kommunene for opphjelp Fylkesutvalget har fattet følgende vedtak: av fisk, vilt og friluftsliv ligger på "et normalt ni vå". Vi har dermed ikke noe å bemerke til det. 1. ”Rogaland fylkeskommune går inn for at vi dere utvidelser og opprustning av vannkraft 3.7 Statens landbruksforvaltning anleggene i Jørpelandsvassdraget gjennom føres etter alternativ 2. Dette av hensyn til de Vi har ingen kommentar til det anførte. store landskaps- og friluftsverdiene, samt verdien som et regionalt lakse-/sjøaure- 3.8 Fiskeridirektoratet, region sør vassdrag. Vi har ingen kommentar til det anførte. 2. Rogaland fylkeskommune går mot at Trop pevatn, som drenerer til Lysefjorden, overfø 3.9 Statens vegvesen res til Jørpelandsvassdraget. Dette av hen Vi har ingen kommentar til det anførte. syn til de store natur-, friluftslivs- og reise livsverdiene i dette området. 3.10 Bergvesenet 3. Rogaland fylkeskommune anser ikke til takshavers undersøkelsesplikt i henhold til Vi har ingen kommentar til det anførte. kulturminnelovens § 9 er oppfylt før det er foretatt arkeologiske registreringer i nye til 3.11 Kystverket taksområder i forhold til søknaden fra 1984 Vi har ingen kommentar til det anførte. (jf. saksforeleggets kap. 4 side 7)". 3.12 Naturvernforbundet i Rogaland Jørpeland Kraft vil påpeke at oppstrøms Naturvernforbundet i Rogaland sier blant annet, Dalavatn er alle alternativene like, og at det bare sitat: er endringer i selve Jørpelandselva som skiller alternativene. "Jørpelandsvassdraget er ingen verne Når det gjelder pkt. 3 vil vi påpeke at den re sak. Men de gamle reguleringene i vassdra duserte utbyggingen vi nå foreslår i forhold til get er beskjedne og største delen av Jørpe søknaden av 1984, ikke inneholder noen nye landselva har beholdt mye av sin opprinneli inngrep eller neddemminger. Vi mener at det er ge vannføring. Derfor er det avgjørende gjort tilstrekkelige undersøkelser til i denne om viktig at elva og nedbørsfeltene for øvrig gang å kunne velge utbyggingsalternativ. Vide ikke utsettes for nye og omfattende inngrep re arkeologiske undersøkelser vil kunne foretas og endringer". når utbyggingsalternativ er valgt, og før det set tes i gang fysiske tiltak på anleggstedene. Vi vi For Jørpeland Kraft er det interessant å mer ser ellers til avsnitt 2.11 i vår temadel. ke seg at de gamle reguleringene i vassdraget blir beskrevet som beskjedne også av Natur 3.6 Direktoratet for naturforvaltning vernforbundet. De gamle reguleringene omfat ter blant annet reguleringene av Langavatn, Li Vi merker oss direktoratets mening om at arvatn, Dalavatn, Storåsfoss og Svortingsvatn. vår utbyggingssøknad og konsekvensutredning Vi er enige at disse reguleringene er skån gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. somme. Disse vil heller ikke bli endret. Uttalel Vi merker oss også følgende utsagn fra di sen settes imidlertid i et spesielt lys når andre rektoratet: høringsinstanser ser på de nye overføringene 236 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
som betydelige inngrep. Disse overføringene er luftsliv, idrett, naturvern og kulturvern). Jørpe etter vårt syn svært moderate, og forskjellen i land Kraft og Scana Steel Stavanger, som den vurdering og beskrivelse må ligge i at når et til største grunneier langs elva, kan ikke se at tak får noen år på seg, blir det sett på som et na FINK -prosjektet er i stor motsetning til utbyg turlig og ikke et skjemmende inngrep. gers intensjoner hva gjelder utvikling, synliggjø Når det gjelder vannføringen i Jørpelandsel ring og tilrettelegging av vassdraget. Også her va nedenfor dagens kraftstasjon, blir denne ved vises til vårt kapittel 2 og vår oppsummering. utbygging etter Jøssangalternativet sammen lignbar med det den var før den nedre kraftsta sjonen i elva ble nedlagt på grunn av alder og sli 3.13 Naturvernforbundet i Strand tasje. Naturvernforbundet mener også at det lig Naturvernforbundet i Strand påpeker i stor grad ger et betydelig energipotensiale i opprustning de samme forhold som Naturvernforbundet i av gamle kraftanlegg, men uttaler på generelt Rogaland, og våre kommentarer blir de samme grunnlag at anleggseierne ikke nøyer seg med som vi har gitt ovenfor i pkt. 3.12. rene opprustninger, men fremmer forslag om Men Naturvernforbundet i Strand beskriver omfattende tilleggsutbygginger. Når det gjelder også våre utbyggingsalternativer inklusive alter Jørpelandsvassdraget er det å bemerke at en nativet kalt kote 94/38 i søknaden. Forbundet ren fornyelse av det gamle anlegget ville gi en skriver om dette: produksjonsøkning på under 5 %. Produksjons økningen i den utbyggingen vi har foreslått, lig "Men utbygger har innrømmet selv at ger i større slukeevne, oppdimensjonering av til dette bare er et "skuebrød" som ikke er rea løp og avløp, noen nye overføringer, og ved eta listisk å gjennomføre. NiS mener at en slik blering av Jøssang kraftstasjon også en fremgangsmåte setter spørsmål ved seriøsi vesentlig økning av fallhøyden. Lignende for teten i hele søknaden". hold vil måtte gjøre seg gjeldende ved de fleste opprustninger. Når det er en politisk målsetting å få mer kraft ut av allerede utbygde vassdrag, Jørpeland Kraft AS har ikke ment, og mener må opprustningen bestå i noe mer enn bare en fremdeles ikke at alternativet 94/38 er skue fornyelse av de gamle installasjonene. Det kan brød. Hvor realistisk det er å gjennomføre kan også være riktig å påpeke at vi i den reviderte kun fastslås etter nærmere grunnundersøkel søknaden har redusert utbyggingspotensialet ser. Når vi ikke allerede har foretatt disse, er det fra ca. 260 GWh i den opprinnelige søknaden til fordi vi har ment at Jøssangalternativet samlet vel 100 GWh i den nye. sett er et bedre alternativ; det gir mer kraft, mer Ellers når det gjelder virkningen av utbyg verdifull kraft og vesentlig enklere driftsforhold. gingen på landskap og miljø vil vi henvise til Dersom det ikke kan gis tillatelse til utbygging konsekvensutredningen og den brosjyren som etter Jøssangalternativet, eller det nye kombina fulgte utbyggingssøknaden. Se også miljømatri sjonsalternativet, vil 94/38 alternativet, eller et se vedlegg 2. alternativ med utløp kun nedstrøms fossen på Naturvernforbundet undervurderer etter ut kote 38, være interessante, og vi vil gjerne foreta byggers mening betydningen for Scana Steel de nødvendige tekniske undersøkelser dersom Stavanger AS å ha kontroll over sin kraftdek myndighetene ser disse som miljømessig ak ning. Det bemerkes at Scana`s medvirkning i septable alternativ. Jørpeland Kraft AS har sin bakgrunn i behovet Når det gjelder forholdene for fisk viser vi til for forutsigbarhet knyttet til fremtidige kostna konsekvensutredningen som påpeker at elva der, også når det gjelder energi. Som kjent er fremdeles vil være en lakseelv ved utbygging et Scanas andel 1/3 av den produserte kraftmeng ter Jøssangalternativet. Ved utbygging etter det de. Følgelig må resten dekkes opp utenfor sel nå fremlagte kombinasjonsalternativet vil ca. skapet til en i fremtiden usikker og antatt bety 60 % av middelvannføringen bli fraført elva refe delig høyere pris. Scana har et stort effektbehov rert utløpet i fjorden. Også i den øvre del av elva og kort brukstid på effekten. Det at uttaket er blir vannføringen sikrere og mer stabil enn i høyt på dagtid i ukens virkedager gjør at kraft dag. kostnadene blir høye. Naturvernforbundet har, Naturvernforbundet hevder at ved utbyg etter Scanas mening, en noe forenklet løsning ging etter Jøssangalternativet vil fiskbar laks og på dette. Ellers må det påpekes at flere av de hø sjøaure forsvinne. Denne påstanden står i sterk ringsuttalelser som kommenterer produksjons kontrast til konsekvensutredningen. Etter ut tall og Scanas kraftbehov, tar utgangspunkt i ut byggingen vil elva fremdeles være ei lakseelv. byggers beregnede produksjon, uten å korrige Vi vil også påpeke at vår foreslåtte minstevann re for de reduksjoner og krav som de selv føring, og i særdeleshet gjelder dette ved kom fremsetter. binasjonsalternativet, er høyere enn den minste Det vises ellers til kapittel 2 i vår hørings vannføring elva ville hatt i uregulert tilstand. kommentar. Ved dette alternativet bør derfor forholdene for Naturvernforbundet omtaler FINK- prosjek laks og sjøaure være bedre enn de noen gang tet (partnerskapsområder i fylkesdelplan for fri har vært. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 237 Nr. 22
3.14 Stavanger Turistforening konsekvensutredningens beskrivelse av forhol Stavanger Turistforening konkluderer med: dene etter iverksettelse av de avbøtende tiltak vi har foreslått. – ”Troppevatn inngår i vernesonen som er Vi vil igjen påpeke at tekniske løsninger for skissert i Fylkesdelplan for Preikestolområ deponering av masser etc. skal skje etter god det. kjennelse av myndigheter som har denne kom – STF kan ikke akseptere at Troppevatn inn petansen. går i endringsplanen fra Jørpeland Kraft. – Troppevatn står i en særstilling og må utgå 3.15 Jørpelandselvas Venner uansett utbyggingsløsning. Jørpelandselvas venner påpeker i stor grad de – Grunnlaget for reiseliv i regionen vil svek samme forhold som andre høringsinstanser har kes ved en eventuell utbygging av Jørpe uttalt seg om, og beskriver skadevirkningene av landsvassdraget. tiltakene før iverksettelse av de avbøtende tilta – STF kan utelukkende akseptere "Alternativ kene vi har foreslått. Vi mener disse tiltakene Jørpeland 2 kraftverk, utløpsalternativ kote har fått en riktig beskrivelse i konsekvensutred 94". Andre alternativ skissert i endringspla ningen som fulgte søknaden. Vi mener også i nen fra Jørpeland Kraft er ikke forenlig med hovedsak å ha kommentert de påpekte forhold i STFs tilstedeværelse og satsing i området". vårt kapittel 2 og i tidligere kommentarer til an dre høringsuttalelser. Jørpeland Kraft er overrasket over at mot Jørpelandselvas venner krever minstevann standen mot å ta inn Troppevatn, og til dels også føringen nedstrøms Storåsfoss øket fra 0,5 til 0,7 andre overføringer, er så stor. Dette når vi nå tar m3/s, og at minstevannføringen nedstrøms Da med færre overføringer enn det som i brev av len kraftstasjon må være 2,5 m3/s. Vi vil påpeke 01.03.99 til Olje- og energidepartementet ble at vårt forslag til minstevannføring gir en sikrere foreslått av følgende organisasjoner: vannføring i øvre del av elva enn i dag. Konse kvensutredningen gir ikke grunnlag for å kon – Norges Jeger- og Fiskeforbund – Rogaland kludere med at den ekstra vannføringen som nå – Naturvernforbundet i Rogaland foreslås gir nok positiv effekt for fisken til å for – Stavanger Turistforening svare reduksjonen i kraftproduksjonen. En min stevannføring på 2,5 m3/s nedstrøms Dalen Blant annet på grunnlag av disse organisa kraftstasjon gir ikke nedslagsfeltet rom for. Elva sjoners motstand mot det opprinnelige prosjek vil måtte ha en vesentlig lavere minstevannfø tet på ca. 260 GWh, har vi nå redusert prosjektet ring enn dette både i regulert og i "naturlig" til til vel 100 GWh, og vi må med skuffelse konsta stand. tere at disse organisasjonene nå løper fra sitt tid Jørpelandselvas venner påpeker at våre bil ligere forslag. Turistforeningen kritiserer oss der av elva ved ulike vannføringer ikke gir et rik for at vi ikke har tatt hensyn til fylkesplanen av tig inntrykk. Dette fordi laksetrappa var stengt 1992. Vi konstaterer at fylkesplanen av 1992 da bildene ble tatt. Det påpekes at med åpen også var kjent da turistforeningen skrev sitt trapp ville ca. halvparten av vannmengden ren brev til Olje- og energidepartementet. ne gjennom laksetrappa. Vår kommentar til det I det nevnte brev til Olje- og energideparte te er at laksetrappa ikke var stengt etter ønske mentet foreslo avsenderne også at fallet mellom fra oss, men at trappa bare er åpen når fiskefore Svortingsvatn og Dalavatn burde bygges ut. Jør ningen finner dette ønskelig. Slik antar vi at det peland Kraft AS har ennå ikke funnet dette øko også vil være i fremtiden, og at elva vil ha både nomisk realiserbart, men de ekstra overføringe naturlige og styrte flommer som gir vannføring ne vil kunne bety at denne utbyggingen blir over minstevannføring. Ved det nå foreslåtte lønnsom ved økende kraftetterspørsel, og ved kombinasjonsalternativet vil minstevannførin økende behov for kraft som lar seg regulere i gen i elva i sommerperioden være 2 m3/s, og takt med behovet. ved denne vannføringen vil Tunglandsfossen og Turistforeningen påpeker i sin høringsutta laksetrappa fungere godt sammen. lelse at overføringen av Troppevatn til Buk Jørpelandselvas venner beskriver det verdi setjørna bare gir en marginal kraftgevinst an fulle arbeidet som Strand Jeger og Sportsfiske slått til 3,5 GWh. Andre påpeker noe av det sam lag gjør for å utvikle elva som fiskeelv. Jørpeland me ved å si at overføringene bare gir en Kraft er også interessert i at elva forblir ei fiske produksjonsøkning på noen få prosent. Dette er elv og har vist dette ved det vannføringsregimet riktig, men det er også riktig å påpeke at det er vi har foreslått. Vi må likevel få lov til å påpeke behov for denne kraften, og at de betyr mye for at elva fra naturens side ikke er utrustet for å bli økonomien i prosjektet på grunn av at de ekstra ei stor lakseelv, og at den nåværende kraftut årlige driftskostnadene disse overføringene byggingen snarere har forbedret forholdene medfører er små. enn å forverre. Elva har få naturlige gyteplasser Vi finner ikke at Turistforeningens beskri både nedstrøms og oppstrøms fossen. For å av velse av skadevirkninger for fisk, vannføringer, hjelpe dette ga Scana Steel tillatelse at det ble reiseliv og landskap er i overensstemmelse med bygget en forsering av dammen ved Skjedhavn. 238 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Forutsetningen for dette var at tiltaket ikke skul For øvrig påpekes viktigheten av fortsatt le være i konflikt med fremtidig utnyttelse av innsjøkalking i hele vassdraget. vassdraget. Utbygger vil her vise til tidligere svar og På eiendommen er det også etablert "kunsti Ambio`s konsekvensutredning, som i sin kon ge" gyteplasser. Området oppstrøms fossen vil i klusjon påpeker at utbyggingen i liten grad vil vårt nye forslag til vannføringsregime bli et sik påvirke innenlandsfisket. rere oppvekstområde enn det som gjelder i dag. Spørsmålet om eventuell overtakelse av Laksetrappa i selve fossen ble ferdigstilt i 1997 brakke og retningslinjer for dette vil kunne dis og ved dammen i Skjedhavn i 1998. Laksetrappa kuteres på et senere tidspunkt. ble dermed besluttet bygget under dagens vannføringsregime hvor minstevannføringen 3.19 Stiftelsen Preikestolen 3 ved elvas utløp i sjøen er 0,9 m /s, og hvor Stiftelsen Preikestolen peker i hovedsak på NVE`s innstilling til Olje- og energidepartemen uheldige virkninger for det visuelle inntrykk at tet i forbindelse utbyggingssøknaden av 1984 elva fra Troppevatn til Lysefjorden reduseres var kjent. Denne innstillingen fastsatte en min dersom Troppevatn overføres til Svortingsvatn stevannføring ved utløp av dagens kraftverk på 3 via Buksetjørn. Styret i Stiftelsen Preikestolen 0,5 m /s, altså vesentlig mindre enn det vi nå har krever at utbygger holder overføringstunnelen foreslått ved utbygginger som omfatter Jøssang stengt i perioden 1. mai til 30. september for at kraftstasjon. det nåværende visuelle inntrykk bevares best Jørpelandselvas venner sier det vil være ri mulig med tanke på den store turisttrafikken det melig å utrede utbyggingsløsningen 94/38 nøy er til/fra Preikestolen. ere som en mellomløsning. Vi har kommentert Jørpeland Kraft har, for å avbøte de uheldige dette alternativet tidligere med at vi mener Jøs virkninger Stiftelsen påpeker, selv foreslått at sangalternativet, og kombinasjonsalternativet, Troppevatn i sin helhet slippes i sitt naturlige av er bedre både i miljøsammenheng og krafttek løp mot Lysefjorden i perioden 1. juni til 20. au nisk. Dersom våre foretrukne alternativer er gust. En utvidelse av tappesesongen i størrelse utelukket, kan vi være interessert i å utrede al av det som stiftelsen ønsker vil være ødeleggen ternativer med utløp nedstrøms fossen nøyere. de for økonomien i overføringen. Vi vil også på peke at referert utløpet i Lysefjorden beholder 3.16 NJFF - Rogaland bekken fra Troppevatn ca. 55 % av sin naturlige Vi kan ikke se at uttalelsene fra NJFF påpeker vannføring i den perioden overføringen mot Jør forhold som ikke har vært påpekt av andre og pelandsvassdraget er aktiv, at stien til Preikesto som vi har kommentert tidligere. len ikke krysser bekken, og at denne bare på korte partier er synlig fra stien. 3.17 Strand Jeger og Sportfiskelag 3.20 Næringslivets Hovedorganisasjon Roga Vi kan heller ikke se at sportfiskelaget påpeker land forhold som ikke er påpekt i andre høringsutta lelser og som vi har kommentert tidligere. NHOs kommentarer og anbefaling om å bygge Sportfiskelagets "sitater" fra Ambios konse Jøssang kraftverk faller godt sammen med syns kvensanalyse er før iverksettelse av de foreslåt punktene til Jørpeland Kraft AS. te avbøtende tiltak, og konsekvensanalysen gir ikke grunnlag for å hevde de alvorlige konse 3.21 Borregaard Energi kvenser sportfiskelaget gir uttrykk for. Borregaard henleder oppmerksomheten mot overføringen av Brokavatn til Jørpelandsvass 3.18 Strand Jeger og Sportfiskelag, innenlands draget og at dette reduserer produksjonen i gruppen kraftverket Tou Mølle AS. Som vi har påpekt i Strand Jeger og Sportfiskelag v/innenlands- temadelens avsnitt 2.3 utgjør Brokavatn en gruppen tar utgangpunkt i kalkingsprosjektet i svært liten del av nedbørsfeltet til Tou Mølle AS, Jørpelandsvassdraget og ”krever at kalkings og energiutnyttelsen blir vesentlig bedre ved prosjektet følger det oppsatte program”. overføring til Jørpelandsvassdraget. Sportsfiskerlaget mener at slipperioden fra Vi har ikke noe i mot at det brukes en objek Troppavatn bør forlenges (20.mai – 1.septem- tiv instans for å beregne produksjonstapet for ber) og at det legges til rette for gode gytefor møllen, og at denne beregningen vil danne hold. grunnlaget for et erstatningskrav. I forhold til Buksetjernene antas økt gjen nomstrømning å bidra positivt med tanke på fis 3.22 Mikrokraft AS ket. Mikrokraft protesterer på overføringen av Øvre Det fryktes imidlertid å ha konsekvenser for og Nedre Buksetjørn og mener dette ødelegger Åstøltjern og Moslivatnet. Sportsfiskerlaget for utbygginger som de har planlagt. Jørpeland foreslår at dette avbøtes ved at det foretas en fast Kraft AS vil påpeke at disse kraftverkene bare er tapping fra stengsel ved Buksetjern gjennom et på planleggingsstadiet og at vår søknad om 4” rør. overføring har vært kjent siden 1984. Det er vi Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 239 Nr. 22 dere usikkert om disse kraftverkene er realiser 3.25 Kåre Olav Oftedal bare. Energiutnyttelsen ved overføring til Jørpe Kåre Olav Oftedal legger vekt på at det ikke la landsvassdraget er god, ikke minst tatt i betrakt ges kanaler, men at det skytes underjordiske ning at overføringen ledes inn i Svortingsvatn overføringstunneler mellom de ulike vannene. som er et meget godt regulert magasin og hvor Jørpeland Kraft mener å ha tatt hensyn til sommertilsiget kan foredles til vinterkraft. naturen og naturopplevelsen i sitt utbyggings Overføringene av Buksetjørnene og Troppevatn forslag som omfatter en kombinasjon av kanaler kan også i fremtiden bidra til å bygge et kraft og tunneler. Vi forutsetter også at det blir lagt verk for å nytte fallet mellom Svortingsvatn og stor vekt på å legge de utskutte masser slik at Dalavatn, noe som ytterligere forbedrer energi disse blir til minst mulig sjenanse. utnyttelsen. 3.26 Torild Apelseth 3.23 Lyse Nett AS Torild Apelseth gir uttrykk for en personlig me Lyse Nett redegjør for fremtidig mulige planer ning og opplevelse av Jørpelandselva som vi om gradvis å bygge om 50 kV nettet i Ryfylke til ikke finner grunnlag for å kommentere utover 132kV, og mener det vil være lurt av Jørpeland våre generelle kommentarer. Kraft AS å førebu seg på ei ombygging i år ca. 2035. Jørpeland Kraft har i sine planer lagt til ret 3.27 Egil Tjensvoll te for å tilknytte kraftverket til 50 kV nettet. Det Egil Tjensvoll, gir i hovedsak uttrykk for forhold te er ikke minst gjort for at det skal være unød som har vært omtalt tidligere, og vi finner ikke vendig med en ekstra nedtransformering. Kraf grunnlag for å kommentere dette på nytt. ten fra vårt kraftverk vil bli nyttet lokalt, og den lokale kraften tas i dag fra 50 kV nettet i Dalen 3.28 Olav Måland transformatorstasjon. Vi er skeptiske til i dag å legge ned ressurser i å forberede verket for en Olav Måland anbefaler at Brokavatn kanaliseres omkopling som kanskje kommer om 30 år. til Venavatnet i Jørpelandsvassdraget. Dette på Vi mener at nettilknyttingen ikke er avgjø grunn av de store flom- og erosjonsskader som rende for valg av hovedalternativ. Vi forutsetter er påført eiendommer langs Målandsvassdra at vi etter at utbyggingsalternativ er valgt, tar en get. nærmere drøfting med Lyse Nett om dette skal Vi har ingen kommentar til dette, og forut tilknyttes 50 eller 132 kV nettet og regner med å setter at rettighetshavere blir behandlet og iva komme til enighet etter analyse av tapsforhold, retatt i følge gjeldende regelverk. reserveforhold, utbyggings- og driftskostnader. En tilknytting til 50 kV nettet vil etter vår me 3.29 Per Høllesli ning også styrke strømforsyningen i Ryfylke Per Høllesli er sterkt i mot at Troppevatn blir tatt ved alvorlige feil i 132 kV nettet. med i utbyggingen, og at dette vil være en tap ping av eiendommens inntektspotensiale knyt 3.24 Arne Ritland tet til turisme. Arne Ritland er imot overføring av Brokavatnet, Med det vannslippingsregime vi har lagt og hevder at denne overføringen ikke var med i opp til, mener vi at skadevirkningene for turis Lyse Krafts opprinnelige søknad fra 1984. Dette men til Preikestolen og i Lysefjordområdet er svært små og ikke gir grunnlag for noen ekstra er feil. Overføringen av Brokavatnet var med. erstatning. Det som imidlertid ikke var med opprinnelig, og som heller ikke er med nå, var overføring av 3.30 Hengjane Sameige Målandsvatnet. Dette ble i sin tid tatt med som en tilleggssøknad etter ønske fra kommunene Hengjane Sameige protesterer mot planlagt ut Hjelmeland, Strand og Forsand for å redusere bygging av Jørpelandsvassdraget og spesielt flomproblematikken i Målandsdalen. NVE avslo mot Jøssangalternativet samt overføringen av å behandle dette før det var utredet nærmere. Troppevatn. Dette er en meningsytring som vi Arne Ritland hevder at overføring av Broka ikke har grunnlag for å kommentere utover de vatnet vil ødelegge for et mikrokraftverk som kommentarer vi har gitt tidligere og de beskri nytter fallet fra Målandsvatnet til Målandsdalen. velser som er gitt i planendringssøknaden og Lyse Produksjon har sett på dette og hevder at medfølgende konsekvensvurdering. en separat utbygging av dette fallet ikke vil være Sameige gir uttrykk for at de er på linje med et godt prosjekt. Lyse Produksjon hevder deri de aller fleste av lokalbefolkningen i Strand mot at plassering av et kraftverk med inntak len kommune. Jørpeland Kraft er ikke kjent med ger nede i Sagåna vil kunne etableres, selv om noen undersøkelse som gir grunnlag for å be Brokavatnet er fraført. Ved en slik kombinert ut krefte eller avkrefte en slik påstand. bygging og overføring har en dermed mulighet for både å etablere et eget kraftverk og å reduse 3.31 Sigbjørn Hølleslid re flomproblematikken i Målandsdalen som an Vi har ikke grunnlag for å kommentere det inn dre grunneiere er opptatt av. sendte materiale og personlige synspunkter. 240 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
3.32 Terje Jøssang (Klubbleder Scana Steel Sta samt at det bygges et nytt kraftverk på Jøsang. En vanger as) nærmere beskrivelse av forholdene er gitt under av Terje Jøssang med støtte fra fagforeningsklub snittet ”Teknisk plan” lenger bak i dokumentet. ben på Scana Steel Stavanger anbefaler sterkt at Jøssangalternativet blir valgt, og mener at med Kommentarer til nytt alternativ de avbøtende tiltak som er valgt gir dette det De endringene som JK foreslår i sin kommentar til beste grunnlag for friluftsliv, byutvikling og ar høringsuttalelsene, ble først kjent rett i forkant av beidsplasser. NVEs sluttbefaring i vassdraget. Flere av partene Disse synspunktene faller godt sammen ønsket derfor å bli forelagt kommentarene til hø med de til Jørpeland Kraft AS og vi har ingen ringsuttalelsene for å kunne kommentere disse. På kommentarer utover det. grunn av endringenes omfang har NVE imøtekom met dette. Vi har mottatt følgende merknader til JK 3.33 Strand Næringsforening kommentarer: Strand Næringsforening vil "på det sterkaste til Strand kommune orienterte NVE ved brev av rå utbygging etter alternativ 1, såkalla Jøssang 06.09.2005 slik: alternativet." Næringsforeningen peker på at dette alternativet gir en mer forutsigbar vannfø ”Det vises til Deres brev datert 28.06.05 der ring og mener at både for badelivet og for lakse kommunen blir invitert til å uttale seg til merk fiskerne vil forholdene være gode. Næringsfore nadene til høringsuttalelsene. ningen påpeker viktigheten av hva dette alterna Med bakgrunn i orienteringssak til for tivet betyr for arbeidsplassene for Scana mannskapet (24.08.05) ble det besluttet at Stavanger, for et lokalt leverandørutviklingspro Strand kommune ikke på dette tidspunkt vil gram, og for midler som blir stilt til disposisjon komme med noen ny uttalelse, men vil følge den for at Strand kommune kan gjøre elva mer til formelle saksgangen det er i denne type saker gjengelig for lokalbefolkningen. med ny kommunal uttalelse når NVE sin innstil Jørpeland Kraft har ingen kommentar til det ling blir sendt ut i fra departementet.” anførte. Fylkesmannen i Rogaland uttaler følgende i brev 3.34 Senterpartiet i Rogaland av 25.07.2005: Senterpartiet oversender en uttalelse vedtatt på Senterpartiets fylkesårsmøte angående utbyg ”Det vises til brev av 28.06.2005 angående kon ging av Jørpelandsvassdraget. "Senterpartiet i sesjonssøknad for Jørpelandsvassdraget. Etter Rogaland oppmodar NVE til å sei ja til ei utnyt at høringsrunden var ferdig, kom Jørpeland ting og utbygging av energiressursane i Jørpe Kraft AS med et nytt alternativ, som i praksis er landsvassdraget i tråd med Jørpeland Kraft a/s en kombinasjon av de to omsøkte alternativene. sin konsesjonssøknad." Videre heter det: "Sen Prinsipielt mener Fylkesmannen at også dette terpartiet i Rogaland meiner at bruk og vern av alternativet burde har vært sendt på ordinær hø naturressursane på ein svært god måte er ivare ring. tatt i fornyingssøknaden. Det er ingen nye regu Uten å gå igjennom hele argumentasjonen leringar og ubetydelige inngrep i nedslagsområ på ny, vil vi kort oppsummere at de samlede mil det. Jøssangalternativet er betre enn alt. 2, både jøeffekter trolig vil være som for det opprinneli når det gjeld friluftsinteressene (turgåing, ba ge "opprustningsalternativet". Det er imidlertid ding, elvepark mv.) og oppvekst- og fiskemulig enkelte forhold som det må tas spesielt hensyn heter." Senterpartiet gir også uttrykk for at ver til: diskapinga for utbygger og Strand kommune er Slippestrategi og slukeevne i Jørpeland II: bedre både på kort og lang sikt. Fylkesmannen har i sin hoveduttalelse lagt vekt Jørpeland Kraft har ikke kommentarer ut på at slippestrategien for minstevannføring ikke over at det anførte er i tråd med vårt syn.” må bli så rigid at den vanskelig kan endres i et tertid. Så vidt vi kan se, vil den planlagte sluke I sin kommentar til høringsuttalelsene opprett evnen i Jørpeland II legge begrensninger på mu holder Jørpeland Kraft as i det alt vesentlige sin pri lighetene til å justere minstevannføringsstrate mære søknad, men med en vesentlig endring. For å gien i ettertid. imøtekomme alle som ønsker mer vann i Jørpe Det er i dag betydelig oppmerksomhet om kring minstevannføring og strategien for slip landsåna er det lagt opp til at det skal slippes mer ping av denne. Det er ikke utenkelig at det vil vann til Jørpelandselva men at deler av denne min vise seg at den planlagte minstevannføringen stevannføringen kan utnyttes i eksisterende kraft bør være mer dynamisk, selv om vannmengden verk som rustes opp. Forholdene i Jørpelandselva viser seg å være tilstrekkelig. blir da etter Jørpeland Krafts mening ivaretatt på en Den planlagte slukeevnen i Jørpeland II (2 tilfredsstillende måte. Denne løsningen omtales m3/s) vil legge begrensninger på framtidige mu som kombinasjonsalternativet da det både opprett ligheter til å periodevis justere minstevannførin holder kraftproduksjon i eksisterende kraftverk gen utover 2 m3/s. Fylkesmannen vil derfor gå Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 241 Nr. 22
inn for at slukeevnen økes til 3 m3/s, slik at det vernforbundet i Strand, Strand og Forsand Turlag, tas høyde for ev. justeringer av minstevannfø Strand Jeger- og sportsfiskarlag og Vesterlen krets av ringsstrategien i ettertid. NSF (Norges speiderforbund). Uttalelsen er som Fylkesmannen ser at dette ev. kan løses ved følger: at det slippes ekstravann fra Storåsfoss. Vi ser imidlertid at dette vil gi et krafttap, noe som kan ”Jørpeland Kraft AS har i mai 2005 lagt frem en brukes som argument mot en slik løsning. revidert utbyggingsløsning. Utbygger foreslår Kontroll av minstevannføring: Minstevann at dagens kraftstasjon i Dalen, Jørpeland II, for føringskravet må refereres i området nedstrøms nyes i stedet for å legges ned. utløpet av Jørpeland II. Regulanten må selv gjø Kraftproduksjon i den nye stasjonen vil ligge res ansvarlig for å starte slipping fra Storåsfoss i på 14 GWh. Jøssang kraftstasjon opprettholdes tide, dersom Jørpeland II skal stoppes. Det må som tidligere planer og vil gi en kraftproduksjon etableres et vannmerke for å kontrollere slippin på 91 GWh, totalt en årlig produksjon på 105 gen.” GWh. Den nye utbyggingsløsningen vil gi mer Naturvernforbundet i Strand har avgitt slik utta vann i Jørpelandselva og en øking av minste lelse i brev av 29.07.2005: 3 3 vannføring fra 0,75 m /s til 1,5 m /s i vinterhalv året (01.12 - 30.04) og fra 0,9 m3/s til 2 m3/s i ”Naturvernforbundet i Strand (NIS) vil med det sommerhalvåret (01.05 - 30.11). te tilkjennegi sin mening overfor det nye kombi nasjonsalternativet som Jørpeland Kraft (JK) har lansert, i etterkant av høringsfrister og utta Friluftsliv og natur lelser som ble gitt til den opprinnelige planen Jørpeland Kraft AS mener med dette forslaget å dringssøknaden. ivareta de innkomne uttaler med å øke minste Etter nær sagt alle høringsinstanser til den vannføring i nedre del av Jørpelandselva, en første planendringssøknaden gikk inn for å opp oppfatning Jørpelandselvas Venner på langt nær ruste eksisterende kraftanlegg, har JK laget et deler med utbygger. nytt alternativ for å prøve å omgå eller forandre Dagens vannføring ligger i snitt på ca. 4 m3/s offentlige uttalelser. nedstrøms Dalen kraftstasjon når denne stasjon Det eneste som er nytt angående dette kom produserer, noe den gjør jevnt hele året selv om binasjonsalternativet, er en økning av min dagens minstevannføring er satt til 0,5 m3/s etter stevassføring i Jørpelandselva. JK ønsker fort den gamle konsesjonen. En halvering av dagens satt å fraføre ca. 60 % av vannet i elva til Jøssang. vannmengde i Jørpelandselva er ikke mulig å Dette er etter Naturvernforbundet i Strand godta. sin oppriktige mening, ingen forbedring i det Utbygger påpeker i sine kommentarer til hele tatt. Jørpelandselva vil miste størsteparten innkomne uttaler, allerede å ha tatt hensyn til av vannføringen, og opplevelsesverdien langs natur og friluftsverdier ved å redusere utbyg vassdraget vil for lokalbefolkningen bli meget ging fra 260 GWh i 1983 til 105 GWh i dag. Vi vil sterkt redusert. I sammenheng her vil vi også til minne om at den opprinnelige søknaden fra late oss til å få lov til å gjenta viktigheten av at 1983 ikke er gjennomførbar nettopp på grunn av Troppavatn og Buksetjørna ikke blir berørt, da de store naturverdiene i Longavatnområdet og dette området er et populært turområde som ikke på grunn av at utbygger er blitt mer miljø blir brukt pga. mangel på tekniske inngrep, og vennlig. som også ligger innenfor verneområdet: Fylkes Verdien i Ambio sin miljømatrise (vedl. 2) delsplan for Preikestolområdet. over LANDSKAP/VANNFØRING ved Tun JK hevder at det nye kombinasjonsalternati glandfossen er nå satt til liten negativ konse vet blir fremlagt pga. de vil være miljøvennlige, kvens ved utbygging etter Jøssangalternativet, og at fisket i elva ”trolig vil bli bedre enn noen dette når det er tatt hensyn til avbøtende tiltak. gang”. All lokal erfaring sammen med tidligere Dette er en verdisetting vi ikke kan være enig i. undersøkelser/vurderinger tilsier at fisket vil Når et vassdrag frarøves 60 % av sin vannfø bli sterkt skadelidende. Når en vet hva grunnen ring og dagens vannføring halveres i mestepar til dette nye forslaget JK kommer for. Er dette kommentarer fra JK sin side, som i beste fall kan ten av året samt flaumer nesten forsvinner, er tas med godt humør. ikke dette i våre øyne å betraktes som uvesent lig og liten negativ konsekvens for opplevelsen Til slutt vil vi også minne om Rogaland Fyl langs vassdraget. keskommune og Strand Kommune sine politis ke vedtak som fortsatt er opprusting av eksiste Det er en gåte for oss hvordan utbygger kan rende anlegg. Selv om det er enkelte aktører i hevde å opprettholde en "levende elv" når sum Strand Kommune som ved handling har vist at men av disse inngrep bli gjennomført. de helst ville omgå fattede vedtak.” Fisk og fiske Jørpelandselvas venner har i brev av 25.07.2005 Øket minstevannføring i Jørpelandselva vil i avgitt en høringsuttalelse som er støttet av Natur- større grad ta hensyn til laksestammen, men vil 242 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
allikevel ikke etter vår mening være stor nok til vannføring fra 0,75 m3/ s til 1,5 m3/s i vinterhalv å sikre laksestammen i årene fremover. året (1/12 - 30/4) og fra 0,9 m3/s til 2 m3/s i som Fortsatt levedyktig laksestamme i Jørpe merhalvåret (1/5 - 30/ 11). landselva ivaretar en best ved en utbygging et Strand Jeger og Sportsfiskerlags bemerk ter alternativ A, Jørpeland II kote 94 m. I dette al ninger i forbindelse med det nye forslaget om ternativ ligger det også at opplevelsesverdi er minstevannføring i forhold til fisk og naturopple størst ved å fiske i en fortsatt levende elv med va velse. riert vannføring. De foreslåtte minstevannføringene 1,5 m3/s i Det er i dag ingen som ønsker seg tilbake til vinterhalvåret (1/12 - 30/4) og 2 m3/s i sommer før 1989 da nedre kraftstasjon ble nedlagt, og halvåret (1/5 -30/11). laksestammen var på et absolutt minimum, der De nye forslagene til minstevannføring er vannføring i elva var på samme nivå som det sis ikke nok til å opprettholde den sterk truende te innspillet fra utbygger nå ønsker. laksestammen. Vår erfaring bygges over lang tid, og vi har funnet at 4 m3/s gir gode forhold Oppsummering for laksoppgang. Dette underbygges i en konse Jørpelandselvas Venner anser det nye alternativ kvensanalyse fra Fylkesmannen i Rogaland da fra mai 2005 som kun "kosmetikk", der en prø tert okt. 1983, der sies det at elva trenger en ver å pynte på en utbygging som fortsatt sterkt vannføring på 4 m3/s. Denne analysen er signert vil redusere natur, rekreasjon og friluftsverdier cand.real. Morten Nilsen og cand.mag. Harald i tilknytting til Tunglandsfossen og andre deler Sægrov. langs nedre del av Jørpelandselva gjennom Jør Forslaget om de 33 dager med lokkeflom peland sentrum og by. mer er ikke nok til å kompensere for det store Jørpelandselva vil fortsatt fremstå som en tapet av vannføring. Det er bare utbygging etter "flat" elv etter det nye utspillet fra utbygger og alternativ A, Jørpeland til kote 94 m som vil opp frata elva sine naturlige variasjoner i vannføring rettholde laksestammen. Det er viktig at vi opp alt etter årstidene. rettholder en elv med varierende vannføring, Vi vil på ny presisere at all vannmengde må det er med å øke naturopplevelsen og bidra til at fortsatt føres tilbake til sitt naturlige løp i Jørpe vi fortsatt kan ha en levende elv. Ved det nye for landselva etter endt kraftproduksjon ved kote 94 slaget blir ikke dette innfridd. m, Dalen kraftstasjon, og fortsatt opprettholder Dersom det nye alternativet blir realisert ser vi vårt krav om en minstevannføring nedstrøms ikke elvegruppa i Strand Jeger og Sportsfisker Dalen kraftstasjon på 2,5 m3/s. lag noen hensikt å forsette med kultiveringsar Alle friluftsorganisasjonene og "tunge" utta beidet. Det videre arbeidet med kultivering vil leparter som Fylkesmannen i Rogaland, Direk derfor nedlegges fra vår side! Utbygger får ta toratet for naturforvalting, det politiske flertallet seg av dette heretter! i Strand kommune og Rogaland fylkeskommu Kalking av vassdraget må fortsette uansett. ne har alle gått inn for en opprusting av eksiste For å unngå stranding av yngel må manøvre rende kraftproduksjon nettopp med tanke på de ringsreglementet ta hensyn til dette slik at rask store regionale og lokale natur og friluftsverdier nedstenging av vannføring unngås. som allerede er synliggjort i FINK og FDP-P, Under sluttbefaring i elva den 24.05.05 men noe som må vektlegges sterkt i NVE sin videre te undertegnede at vannføringen var 2,9 m3/s, behandling og anbefaling av utbyggingsalterna mens utbygger påstod at det var 2 m3/s. Vi me tiv. ner fortsatt å ha rett. Dette vil si at når det etter Jørpelandselvas Venner vil og gi uttrykk for utbyggers påstand rant 2 m3/s så rant det i reali en uryddig og uheldig saksbehandling ved at teten ca. 0,9 m3/s mer vann enn tilfellet var. Be Jørpeland Kraft AS gis anledning til ytterligere faringen ble med andre ord etter vår mening ført innspill etter uttalefrist for søknad er utløpt og bak lyset. alle parter har uttalt seg.” Kostnadene ved biotopforbedrende tiltak må også pålegges utbygger. Det går ikke an å Strand Jeger og Sportsfiskerlag uttaler følgende i frarøve vassdraget for 60 % av vannføring uten at brev av 27.07.2005: det fører til store skader på den truende lakse stammen. Det er svært viktig å opprettholde et ”Jørpeland Kraft AS har i mai 2005 lagt frem en levende vassdrag med varierende vannføring. revidert utbyggingsløsning. Utbygger foreslår Det oppnår vi kun ved utbygging etter alternativ at dagens kraftstasjon i Dalen, Jørpeland II, for A, Jørpeland II kote 94.m. nyes i stedet for å legges ned. Strand Jeger og Sportsfiskerlag reagerer på Kraftproduksjonen i den nye stasjonen vil en uryddig og uheldig saksbehandling ved at ligge på 14 GWh. Jøssang kraftstasjon opprett Jørpeland Kraft As gis anledning til ytterligere holdes som tidligere planer og vil gi en kraftpro innspill etter uttalefrist for søknad er utløpt og duksjon på 91 G Wh, totalt en årlig produksjon alle parter har uttalt seg.” på 105 GWh. Den nye utbyggingsløsningen vil gi mer NVE har også fått overlevert en fellesuttalelse vann i Jørpelandselva og en økning av minste fra Jørpelandselvas venner, Naturvernforbundet i Ro Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 243 Nr. 22 galand, Stavanger Turistforening og NJFF-Rogaland, av å beholde den levende elva midt i hjerte av ry datert 30.08.2005. Notatet ble overlevert NVE i for fylkebyen tillegges avgjørende vekt. bindelse med et møte mellom NVE og Norges Na- Naturvern- og friluftsorganisasjonene har turvernforbund/Naturvernforbundet i Strand. Fra for egen regning startet et partnerskapsprosjekt notatet refererer vi følgende: der målet er å øke vassdragets opplevelsesverdi, tilgjengelighet og rekreasjonsmuligheter. Pro sjektet er i samsvar med Rogaland fylkeskom ”Naturvern- og friluftslivsinteressene i Rogaland munes fylkesdelplan for idrett, natur og kultur. I har alltid støttet forslag om opprustning av kraft denne planen er Jørpelandsvassdraget utpekt anlegg i fylket. Det er nok å nevne Saudaanleg som et av flere aktuelle partnerskapsprosjekt. gene, Flørli kraftverk, og Barstad kraftverk. I I denne rapporten som vi overleverer i dag tråd med dette har vi fra dag en støttet en opp har vi pekt på en rekke enkelttiltak som viser rustning av kraftanlegget i Jørpelandsvassdra vassdragets enorme utviklingspotensiale for fri get. Opprustning vil gi et betydelig krafttilskudd luftsliv og turisme. Dette potensialet vil vi bare uten vesentlige nye naturinngrep eller endrin være i stand til å ivareta dersom vi og framtidige ger i elvas vannføring. generasjoner får beholde den levende elva slik Naturvern- og friluftslivsinteressene i Roga vi har kjent den gjennom årtier.” land mener også bestemt at overføringsvannene Troppevatn og Øvre/Nedre Buksetørn må tas NVEs merknader ut av utbyggingsplanen. Disse vannene ligger innenfor Preikestolområdet, som har blitt et na Historikk sjonalt satsingsområde for turisme. Fylkesdels Ved kgl.res. av 30.12.1909 fikk A/S Ryfylke kraftan plan for Preikestolområdet er også meget klar læg tillatelse til erverv av fallrettigheter i Jørpe her og tillater ingen inngrep i dette området. landsåna. Dette selskapet var et datterselskap av Disse vannene blir også definert i forskjellig grad til å ligge innenfor inngrepsfrie naturområ produksjonsselskapet Stavanger Staal A/S på Jørpe der i Norge (INON). I denne regionen av landet land. Konsesjonen ble gitt varighet frem til er det etter hvert lite inngrepsfrie områder, og 30.12.1989 da kraftanleggene skulle hjemfalle til sta det må derfor i sterkest mulig grad tilrettelegge ten. for å beholde inngrepsfrie områder. I medhold av konsesjon bygget kraftanlæget de Den levende Jørpelandselva er en svært sen to kraftstasjonene Jørpeland I og Jørpeland II. Jørpe tral del av Jørpelandbyens identitet. Elva har i land I ble bygget i 1912 og utnyttet de nederste 75 m mer enn 80 år vært kilde til kraftproduksjon og i Jørpelandsåna. Dette kraftverket ble nedlagt i sysselsetting. Samtidig har den skånsomme ut 1989. Jørpeland II ble bygget i 1920 og utnytter et nyttingen av vannkraften gitt befolkningen uhin fall på ca. 185 meter. Årlig produksjon i dette kraft drede og fullverdige muligheter for naturbruk, verket er på ca. 36 GWh. rekreasjon og opplevelse. Slik mener vi og det Ved kgl.res. av 26.04.1935 fikk A/S Ryfylke politiske flertall i Strand kommune og Rogaland kraftanlæg tillatelse til regulering av Liarvatn i form fylkeskommune at det fortsatt bør være: En økt kraftproduksjon i en levende elv slik vi kjenner av 2 meter senkning. Videre fikk selskapet ved Ar den i dag. beidsdepartementets bestemmelse av 05.06.1941 til Rogaland har ytt mye til det nasjonale felles latelse til regulering av Longavatn og Varustjern skapet i form av en svært omfattende utnytting med 3 meter. Ved ministerpresidentens beslutning av vannkraftressursene. Det er ikke et avsluttet av 21.05.1942 ble det gitt tillatelse til ytterligere re kapittel. Som det vil være kjent for NVE vil vann gulering av Liarvatn med 2 meter heving slik at sam kraftproduksjonen øke betydelig i fylket, ikke let reguleringshøyde er 4 meter. Denne siste tillatel bare ved den igangsatte Saudautbyggingen, sen ble stadfestet ved kgl.res. av 16.08.1946. men også en hel rekke mindre og mellomstore Ut over disse konsesjonene hadde A/S Ryfylke utbygginger. Rogaland vil også bidra til ny for kraftanlæg konsesjonsfrie rettigheter til regulering nybar kraftproduksjon i form av vindkraftverk. av Dalavatn med 1,47 meter og Svortingsvatn med Vi har observert at nært sagt alle lag, organi 9,5 meter. sasjoner og offentlige instanser i høringsrunden Stavanger Staal A/S gikk konkurs 30.12.1979. har gått inn for opprusting av eksisterende an Det ble deretter opprettet et nytt selskap, Nye Sta legg, og ikke videre utbygging av vassdraget. vanger Staal A/S, som skulle fortsette virksomhe Dette er etter vår mening sterke føringer, men det viktigste her, er Strand Kommune og ten på Jørpeland. Selskapet søkte 28.05.1979 konse Rogaland Fylkesting sine politiske vedtak som sjon for de ervervs- og reguleringsrettigheter som er opprusting av eksisterende anlegg. Organisa A/S Ryfylke kraftanlæg hadde i Jørpelandsvassdra sjonene fester stor tillit til at NVE lytter til Roga get. Ved kgl.res. av 30.01.1981 ble selskapet med land Fylke og Strand Kommune. delt reguleringskonsesjon for alle magasinene, også Energisituasjonen i Rogaland tilsier altså de som opprinnelig var konsesjonsfrie, og ervervs ikke at Jørpelandsvassdraget må utbygges etter konsesjon for de utnyttede fallene i Jørpelandsåna. det nye mellomalternativet. I stedet må verdien Konsesjonen ble gitt tidsbegrenset frem til 244 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
30.12.1989 da reguleringskonsesjonen utløp og av 18.05.2000. Miljøverndepartementet mente der at kraftverkene hjemfalt til staten. det var behov for nye utredninger for flere fagfelt I forståelse med Nye Stavanger Staal A/S søkte men uten at det ble fremmet krav om en ny konse Lyse Kraft den 14.06.1984 om tillatelse til erverv av kvensutredning. fallrettigheter i Jørpelandsåna, fortsatt regulering av I tråd med dette har JK bearbeidet de opprinne magasinene i Jørpelandsvassdraget, samt tillatelse lige planene og nå fremmet en planendringssøknad til flere nye reguleringer og overføringer i og til Jør om redusert utbygging av Jørpelandsvassdraget. pelandsåna. Søknaden gjaldt også erverv av nye fall rettigheter og bygging av to nye kraftverk, ett som Om søker skulle utnytte fallet mellom Svortingsvatnet og JK eies av Lyse Produksjon AS som er et offentlig Dalavatnet, og et annet kraftverk som skulle utnytte eid energiselskap i Rogaland, og Scana Steel AS fallet videre fra Dalavatnet til Botnsfjorden i et nytt som er et børsnotert industriselskap som blant an Jøssang kraftverk. Slik planene var fremlagt ville de net driver et stålverk på Jørpeland. gitt en midlere årsproduksjon på ca. 244 GWh. Lyse produksjon eier 67 % og Scana Steel eier NVE behandlet søknaden på vanlig måte, og vår 33 % av JK. I konsesjonsrettslig sammenheng etter innstilling ble oversendt til Olje- og energideparte vassdragslovgivningen anses Jørpeland Kraft AS for mentet 10.03.1988. I innstillingen ble det anbefalt en å være et offentlig eid selskap. En eventuell konse utbygging etter alternativ to med et kraftverk fra sjon kan da gis på ubegrenset tid. Svortingsvatnet til fjorden, og opprusting av eksiste rende kraftverk i Jørpelandsåna. I tillegg ble det til Søknaden rådt noen endringer i form av at en omsøkt regule Fornyelse av konsesjon ring av Hengjandevatn ikke ble anbefalt, og det ble av hensyn til fiskebestanden foreslått en større min Reguleringen av Varustjern, tillatelse gitt ved kon stevannføring enn omsøkt for Jørpelandsåna. En ut sesjon av 21.05. 1942, er ikke tatt i bruk og anses bygging i tråd med NVEs innstilling ville gitt en år bortfalt, jf. også konsesjon av 20.01.1981 der denne lig produksjon på ca. 240 GWh. reguleringen ikke er nevnt. NVEs innstilling har av ulike årsaker ikke blitt Reguleringen av Longavatnet har ikke vært i ak sluttbehandlet. Blant annet ble behandlingen utsatt tiv bruk på flere år, jf. NVEs innstilling av i påvente av avklaring vedrørende planer for oppret 10.03.1988, side 138. JK har ikke satt opp dette ma telse av barskogreservat ved Longavatnet, generelt gasinet i sitt forslag til nytt manøvreringsreglement en sterk og økende motstand mot planene fra fri i angjeldende søknad. Spørsmålet om opprettholdel lufts- og naturvernorganisasjoner, samt spørsmål se av magasinet skal tillates etter vassdragsregule knyttet til hjemfall og tilbakesalg. Dessuten ble situ ringsloven eller vannressursloven vil ha betydning asjonen sterkt forandret ved innføring av ny energi for fremtidig fastsettelse av kraftgrunnlag for konse lov som setter helt andre forutsetninger for bedrifts sjonsavgifter og konsesjonskraft. økonomisk lønnsomhet i et prosjekt. Longavatnet vil fortsatt fungere som et buffer I forbindelse med tilbakesalg til konsesjonær av magasin i kraft av at vannstanden vil variere en del de hjemfalte anleggene er det opprettet et nytt sel som følge av demningens utforming og tilstand. skap, Jørpeland Kraft as (heretter JK), som eies av Denne fordrøyingseffekten som følge av en stru Lyse Produksjon AS med 67 % og Scana Steel Sta ping i avløpet vil NVE behandle som en videreføring vanger AS (tidligere Nye Stavanger Stål A/S) med av en eksisterende vassdragsregulering. 33 %. For øvrig omfatter søknaden om ny konsesjon I St.prp. nr. 1 (1996-1997) om statsbudsjettet og de rettigheter som er omfattet av konsesjon av senere behandling i Stortinget den 20. og 21.12.1996 30.01.1981, dvs.: er avtale om tilbakesalg av rettighetene i Jørpe landsvassdraget til JK godkjent. Overdragelsen – Erverv av fallrettigheter i Jørpelandselva knyttet skjedde med virkning fra 01.01.1997. Avtalen ble til kraftstasjonene Jørpeland I (nå nedlagt) og inngått under forutsetning av at JK oppnår ny er Jørpeland II. vervs- og reguleringskonsesjon i Jørpelandsvass – Regulering av Liarvatnet med 4 meter. draget. – Regulering av Svortingsvatnet med 9,50 meter. På grunn av den lange tid som hadde gått og – Regulering av Dalavatnet med 1,47 meter. endringer i vassdraget i forhold til tilstand ved søk nadstidspunktet og behov for bedre beslutnings Ny konsesjon grunnlag, ble det ansett som nødvendig med en I tillegg til de ovennevnte ervervs- og regulerings oppdatering av miljømessige konsekvenser ved en rettighetene har JK søkt om tillatelse etter vass utbygging og eventuelt en utbygging etter andre dragsreguleringsloven til overføring av Troppevat planer. Vi viser i den forbindelse til brev fra Miljø net til Øvre Buksetjørn. Videre at feltet til Nedre verndepartementet til Olje- og energidepartementet Buksetjørn sammen med avløpet fra Troppevatn Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 245 Nr. 22 overføres til Svortingsvatnet i Jørpelandsvassdra Jørpelandsåna strekker seg østover fra Jørpe get. Det er også søkt om tillatelse etter vassdragsre land inn i Jørpelandsheiene som ligger nord for den guleringsloven om tillatelse til overføring av Broka ytre delen av Lysefjorden. Jørpelandsheiene danner vatnet til Venevatnet i Jørpelandsvassdraget. Søkna et typisk heiområde. Topografien gir inntrykk av et den om tillatelse til disse overføringene er en bety sterkt oppbrutt landskap med blokkmark og ras delig reduksjon i inngrepsomfang i forhold til de pla mark. Stedvis finnes betydelige grus- og moreneav nene som NVE sist behandlet, og er en tilpasning til setninger. de endringer som har skjedd, både i form av oppret Dalavatnet er det nederste av de store vatnene i telse av barskogreservat ved Longavatnet og den vassdraget. Til dette vatnet kommer det inn to vass sterke motstanden mot den utbyggingsløsningen dragsgrener. Den største fra nord via det regulerte som først var omsøkt. Liarvatnet. Denne elva fanger opp drøyt 80 % av tilsi Det er søkt om konsesjon etter industrikonse get til Dalavatnet. Den andre elva kommer inn fra sjonsloven (ikl.) for erverv av ikke tidligere konse øst via reguleringsmagasinet Svortingsvatnet. sjonsgitte fallrettigheter i Jørpelandsåna fra Dalavat Fra Dalavatnet på ca. kote 289 favner nedbørfel net til fjorden. Olje- og energidepartementet har i tet et område med høyde opp til ca. kote 750, stør brev av 03.12.2004 meddelt at statlig forkjøpsrett stedelen av feltet ligger mellom kote 400 og 700. ikke vil bli gjort gjeldende for disse fallrettighetene, Tregrensa går stort sett mellom kote 500 og 600. jf. ikl. § 6 nr. 1. Rogaland fylkeskommune har i brev Det meste av skogen, som består av både barskog av 10.02.2005 meddelt at den ikke vil benytte seg av og løvskog, ligger vestover fra Longavatnet. Øst for sin subsidiære forkjøpsrett, jf. ikl. § 9 nr. 1. Forhol Longavatnet er det mindre skog og jordsmonnet det til statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett til fall tynt. I dalbunnene er det vesentlig lyng- og myrom rettigheter som ikke tidligere har vært konsesjons råder. behandlet anses således som avklart. Det ligger en rekke større vatn innover på hei Det søkes om tillatelse etter vannressursloven ene, og bare et fåtall av dem er regulert. Vatnene lig til å bygge Jøssang kraftverk som skal utnytte fallet ger i stort sett mellom kote 400 og kote 650. Det går fra Dalavatnet til fjorden og gjennomføring av nød bilvei inn til utoset ved Liarvatnet, men utover dette vendige inngrep i tilknytning til denne utbyggingen. er det få inngrep inne i heiområdet annet enn spredt Dersom det ikke oppnås avtale med rettighets hyttebebyggelse. Rundt Longavatnet er det oppret haverne søkes det i medhold av oreigningsloven om tet et naturreservat, bl.a. for å sikre en unik furu tillatelse til ekspropriasjon av nødvendige rettighe skog i tillegg til øvrige botaniske kvaliteter i dette ter for å gjennomføre utbyggingen av Jøssang kraft området. verk og innløsing av fallrettighetene. Heiområdet blir til dels brukt til turområde, sær Det er også søkt om tillatelse etter energiloven lig de områdene som er lettest tilgjengelig. Flere av til å bygge nødvendige elektriske høyspentanlegg vannene har siden andre halvdel av 1980-tallet blitt og kraftlinjer. kalket og noen har god bestand av ørret, om enn av Til sist søkes det etter forurensningsloven om vekslende kvalitet. Det foregår litt fiske i vannene, nødvendige utslippstillatelser. både med stang og garn. Jørpelandsheiene er også JK har også lagt frem et sekundært alternativ brukt som jaktområde til både småvilt- og storvilt om opprusting av eksisterende Jørpeland II kraftsta jakt. sjon, med underalternativ som gjelder delvis utnyt Rundt Dalavatnet er det en del jordbruksområ telse av større fallhøyde. Det er søkt om tillatelse et der. Videre nedover i dalen mot Jørpeland er elva ter samme lovverk som nevnt ovenfor for en utbyg sterkere preget av menneskelig aktivitet. Regule ging etter dette alternativet. ringsdammen ved Dalavatnet er godt synlig fra vei en som går fra Jørpeland til Liarvatnet. Lenger ned Beskrivelse av vassdraget kommer en til Storåsfossen og kraftverksinntaket for eksisterende Jørpeland II kraftstasjon. Kraftver Jørpelandsvassdraget ket utnytter en fallhøyde på ca. 185 meter. Det er Jørpelandsåna renner ut i Idsefjorden ved tettstedet ikke krav om minstevannføring i elva på denne ut Jørpeland i Strand kommune. Nedbørfeltet som dre byggingsstrekningen. Kraftverket har en slukeevne nerer til Jørpelandsåna er på ca. 80 km2. Ved utløpet på 3,25 m3/s. Dette er forholdsvis lavt i forhold til i fjorden har elva en gjennomsnittlig vannføring på middelvannføringen i vassdraget slik at det til tross ca. 6,2 m3/s. Vannføringen i vassdraget er noe omfor for at det ikke er krav om minstevannføring forbi delt i forhold til naturlig tilstand gjennom utnyttelse inntaket, likevel jevnlig er overløp på grunn av den av de eksisterende reguleringene. Dette innebærer ne begrensede slukeevnen. at flommene er noe redusert, og at de laveste natur Til tross for disse jevnlige overløpene er likevel lige vannføringer til en viss grad unngås. Det er krav vannføringsforholdene mellom Storåsfoss og utlø om minstevannføring i vassdraget på 0,7 m3/s ved ut pet av kraftverket av en slik karakter at den ikke er løpet av Dalavatnet og 0,9 m3/s ved utløpet i fjorden. egnet strekning for laks og sjøørret. Anadrom strek 246 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 ning i Jørpelandsåna regnes derfor opp til kraftsta draget. Totalt nedbørfelt for vassdraget ved utløpet sjonen. Tidligere utgjorde Tunglandsfossen et na i fjorden er på ca. 15 km2. Middelavrenningen ut fra turlig vandringshinder, men etter etablering av lak Nedre Buksetjørn er på ca. 0,16 m3/s. Buksetjørne setrapper i Tunglandsfossen og fossen ved Skjed ne ligger i ytterkanten av et inngrepsfritt område havn i 1997 og 1998 går fisken nå opp til Jørpeland sone 2. Fra Nedre Buksetjørn renner elva gjennom II. Den nevnte kalkingen i innlandsvatnene har bi et lite vatn, Åstøltjørn, og videre ned til det vesentlig dratt til at Jørpelandsåna fra Dalavatnet til fjorden større Moslivatnet. Buksetjørnene er omgitt av har fått hevet pH-verdien vesentlig, og surhetsfakto skog med skrint jordsmonn og noe bart fjell. Øvre ren i elva er ikke lenger på samme kritiske nivå som Buksetjørn har en tynn bestand av ørret som er av før. fin kvalitet, mens Nedre Buksetjørn har en svært Nedenfor Jørpeland II kommer en til Skjedhavn overtallig bestand der fisken er av dårlig kvalitet. der det gamle kraftverksinntaket til Jørpeland I lå. Åstøltjørn har en fin bestand av ørret. Gyting Denne plassen benyttes nå som badeplass og til fri foregår trolig i utløpsbekken fra vatnet. Moslivatnet luftsaktivitet om sommeren. har også en fin bestand av ørret, men de senere år Fra Tunglandsfossen renner elva gjennom bo er det observert et økende antall mindre fisk. Gyting lig- og industribebyggelsen i Jørpeland før den mun foregår trolig i størst grad i bekkene som går mel ner ut i Idsefjorden. Det går bilvei opp langs nordsi lom tjernene rett nedstrøms Moslivatnet. Det ligger den av elva, mens det er mulig å følge elva til fots på en del hytter rundt Moslivatnet og disse eies stort sørsiden opp til kraftstasjonen, selv om enkelte par sett av lokalbefolkningen. Moslivatnet er et vann tier ikke har direkte nærhet til elva. Veien er opprus som er mye brukt i friluftssammenheng. tet på nedre strekning og brukes en del til turformål. Bekken fra Nedre Buksetjørn til Åstølstjørn og Ellers brukes nedre del av vassdraget både til fiske videre til Moslivatnet er ca. 1 km lang. Elva går i og bading og for mange utgjør elva et viktig land skogsområde og er lite synlig fra ferdselsårer og be skapselement i Jørpeland. byggelse. Ved utløpet av Åstøltjørn vokser en regio Jørpeland I kraftstasjon som tidligere utnyttet nalt sjelden plante, myrkråkefot. Denne vokser i de nederste 75 fallmeterne er nedlagt, og elva ren strandsonen i et parti som jevnlig oversvømmes. ner fritt fra utløpet av Jørpeland II til fjorden. Troppevatnet Brokavatnet Troppevatnet ligger på kote 510 og har et nedbørfelt Nedbørfeltet til Brokavatnet er på 0,95 km2. Dette på ca. 1,94 km2 og en middelvannføring på ca. 0,16 utgjør bare litt over 1 % av hele feltet til Touvassdra m3/s. I likhet med Brokavatnet er også dette vatnet get som er på ca. 88 km2. Brokavatnet på kote 648 i stor grad omgitt av inngrepsfrie naturområder i ligger rett vest for Venevatnet og er i stor grad om sone 2. Troppevatnet er planlagt overført til Øvre gitt av inngrepsfrie naturområder sone 2, og det lig Buksetjørn og videre sammen med avløpet fra Buk ger nærmere enn 3 km fra et inngrepsfritt område, setjørnene, til Svortingsvatnet. Avløpet fra Troppe sone 1. vatnet renner ned Neverdalen og ut i Lysefjorden Brokavatnet har en middelavrenning på ca. 90 l/s. øst for Preikestolen. Feltet til Troppevatnet utgjør Vassdraget drenerer naturlig ned til Målandsvatnet. 44 % av nedbørfeltet som drenerer til Lysefjorden. Videre renner bekken fra Målandsvatnet sammen Elva med sitt fossefall utgjør et markert landskapse med Sagåna og munner ut i Spjotåna i Målandsdalen. lement i dalsiden ned mot fjorden og øvre del av Denne elva renner videre gjennom Tyssdalsvatnet vassdraget ses også godt fra enkelte partier langs før vassdraget munner ut i fjorden ved Tou. Bekken turstien opp til Preikestolen. fra Målandsvatnet ned til Målandsdalen er ikke godt Troppevatnet har en fin bestand av ørret. Mosli synlig på grunn av mye skog i dalsiden. dalstjørn som ligger nedstrøms har også en bestand Vannet har en bestand av ørret som pr. 1983 av ørret, men kvaliteten er usikker. hadde god størrelse, men noe under middels kvali tet. Bestanden regnes nå som overtallig og fisken er Teknisk plan av dårlig kvalitet. Målandsvatnet noe nedenfor Bro I søknaden som ble sendt på høring har JK lagt frem kavatnet vil få redusert tilsig ved en overføring av en søknad med to hovedløsninger for bygging av Brokavatnet. Målandsvatnet har en svært tett ørret kraftstasjon. Hovedalternativet ville utnytte fallet fra bestand og stammen har store gytearealer både i Dalavatnet til fjorden, mens det andre alternativet innløps- og utløpsbekken fra vatnet. innebærer en opprusting av eksisterende Jørpeland II, eventuelt med to separate utløp der det ene leg Øvre og Nedre Buksetjørn ges en del lenger ned i elva (kote 38) for å få en stør Buksetjørnene ligger på kotene 489 og 490 og har et re utnyttet fallhøyde for en del av vannet. samlet nedbørfelt på ca. 2 km2. Vannene er tenkt I sin kommentar til høringsuttalelsene har JK overført til Svortingsvatnet. Vannene ligger øverst i foreslått en endret løsning for hovedalternativet ved Solheimsåna som utgjør er en del av Jøssangvass at det slippes mer minstevannføring enn først fore Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 247 Nr. 22 slått fra Dalavatnet, og at deler av minstevannførin utløpsstedet for overføringen. Dette gjelder også gen kan utnyttes i Jørpeland II som opprettholdes innløps- og utløpssted i overføringspunktene for de som kraftstasjon. Denne løsningen er nå det primæ berørte vannene. re alternativet til JK. Overføringene til Svortingsvatnet vil gi et kraft For å unngå begrepsforvirring i omtale av alter bidrag ved alt. A på ca. 6,2 GWh/år. nativ, ønsker vi å gi følgende presisering: Jøssang kraftverk, alt. A, er som i den opprinnelige søkna Alt. A, Jøssang kraftverk den, mens det nye hovedalternativet omtales som Alternativet innebærer at det vil bli bygget et helt kombinasjonsalternativet. Disse alternativene er i nytt kraftverk som får inntak i Dalavatnet og utløp i stor grad like, bortsett fra forskjell i minstevannfø Botnafjorden ved Jøssang. En slik utbyggingsløs ringsslipp og at Jørpeland II opprettholdes som et ning vil etter JKs mening gi anledning til friere ma kraftverk. Opprustingsalternativet blir omtalt som nøvrering, mulighet for effektkjøring og størst pro alternativ B. duksjon til akseptabel pris. De eksisterende reguleringer er tenkt beholdt Selve kraftstasjonen vil bli etablert i fjell ved Jøs med tilsvarende reguleringshøyde som i dag, men sang ca. 3 km utenfor Jørpeland sentrum. Kraftsta Longavatnet vil ikke bli aktivt regulert fordi regule sjonen vil bli installert med Francisaggregat med ringsdam og tappeluker ikke lenger er i bruk. Vat ytelse på 33 MW og en slukeevne på ca.13 m3/s. net har likevel en viss selvregulering i form av at Minste slukeevne blir på ca. 5,0 m3/s. Fallhøyden i dammen er utett. kraftverket blir på 285,5 meter. Alternativt kan det bli installert to aggregat som får samme totale sluke Overføringer evne. For både alternativ A og B er det planlagt lik løsning Adkomsttunnelen på ca. 500 meter drives med med i alt 3 overføringer. fall inn til kraftstasjonen og får et tverrsnitt på ca. 30 Brokavatnet øverst i Touvassdraget er planlagt m2. Det vil bli avgreninger for transporttunneler til overført til Venevatnet ved at det graves en kort ka avløps- og tilløpstunnelene. I påhugget for adkomst nal fra østre side av Brokavatnet over til en tilløpsbe tunnelen blir det bygget en betongportal. kk til Venevatnet. Det kan være aktuelt å plastre Fra kraftstasjonen sprenges det en avløpstunnel denne bekken noe for å hindre at økt vannføring på ca. 570 meter og med samme tverrsnitt som til skal skape erosjonsproblemer. Overføringen vil gi løpstunnelen. Tunnelen vil bli utført slik at salt et bidrag på ca. 2,8 mill. m3 vann til Jørpelandsvass vannsinntregning unngås. draget og gi ca. 1,25 GWh/år ved en utbygging etter Det vil bli etablert et nytt inntak nær utløpet av alt. A. Dalavatnet. Inntaket vil bli utført i betong og det blir Troppevatnets avløp vil bli overført til Øvre Buk gravd ut eller sprengt ned til nødvendig dybde. Inn setjørn via en ca. 160 m lang tunnel med mini taket vil bli utstyrt med inntaksluke og varegrind. mumstverrsnitt og en kort kanal ut i tjørnet. Tunne Fra inntaket vil det bli en trykktunnel ned til len vil gå fra nordre side av Troppevatnet og over til kraftstasjonen. Tunnelen blir ca. 4550 m lang og får sørsiden av Øvre Buksetjørn. Det vil bli bygget en et tverrsnitt på ca. 20 m2. De siste 40 m før kraftsta lav overløpsterskel i betong ved utløpet av vatnet, sjonen vil det bli lagt inn et stålrør med diameter ca. muligens vil det også være behov for en mindre ter 1800 mm. I overgangen fra stålrør til den råsprengte skel i søkket sørvest i vatnet for å hindre avrenning tunnelen blir det en konus med steinfang rett oven den vegen. for denne. Av hensyn til friluftsinteresser er det planlagt at Fra stasjonen vil kraften enten bli ført ut via ad overføringen skal være stengt i perioden 01.06 – komsttunnelen til et koblingsanlegg i nærheten av 20.08. Vannet vil da renne i sitt naturlige leie til Ly portalbygget, eller så vil det bli sprengt en kabel sefjorden. sjakt med koblingsanlegg i lia ovenfor stasjonen. Ved utløpet av Nedre Buksetjørn bygges en Fra koblingsanlegget føres kraften videre på en ca. mindre terskel og avløpet på ca. 5,0 mill. m3 føres 2,5 km lang kraftlinje med spenningsnivå på 66 kV sammen med avløpet fra Troppevatnet over til Svor frem til Dalen transformatorstasjon. Linja vil følge tingsvatnet via en ca. 375 m lang tunnel med min eksisterende linjetrase for en 50 kV kraftlinje som stetverrsnitt. Tunnelen vil gå fra nordre side av Ne går til kraftstasjonen og det er denne linja som vil bli dre Buksetjørn til sørenden av Svortingsvatnet. oppgradert til nødvendig spenningsnivå. Alle arbeidene i tilknytning til overføringene er Det vil bare bli bygget korte veiavgreninger fra planlagt gjort uten etablering av vei. eksisterende veinett frem til kraftstasjonen og til De nye overføringene vil gi økt tilsig til magasi inntaks- og utløpsområdene. Total lengde er anslått nene og kunne bidra til å fylle disse noe fortere opp. til ca. 600 meter. Ut over dette er det ikke ventet at overføringene gir Sprengning av tunneler vil medføre et uttak av større endringer i magasinforholdene, bortsett fra masser i størrelsesorden 200 000 m3. Massene er at det kan bli noe svakere is i Svortingsvatnet, ved tenkt omsatt uten mellomlagring og etablering av 248 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 tipp. Det kan eventuelt være aktuelt at noe av tunne føring av dette alternativet vil kreve nærmere len blir drevet fra et tverrslag i inntaksområdet. I ta grunnundersøkelser før det eventuelt kan realise bell 7 i søknaden er dette i så fall anslått å kunne ut res. Utløpet fra den nederste kraftstasjonen kan gjøre ca. 25 000 m3, forutsatt driving av ca. 750 m også gi et skjemmende landskapsmessig inntrykk. tunnel fra denne retningen. Det vil bli etablert en hovedrigg for anlegget i Kombinasjonsalternativet kraftstasjonsområdet, mens en mindre rigg blir eta Alternativet bygger på at Jøssang kraftverk bygges blert i inntaksområdet ved Dalavatnet. Størrelsen på slik som omtalt ovenfor. Imidlertid er det i tillegg denne vil avhenge av om det blir tverrslag for tilløps foreslått at Jørpeland II kraftstasjon bygges om til et tunnelen i dette området. småkraftverk med en turbin med installert effekt på 3,5 MW som vil gi en årlig produksjon på 14 GWh. Alternativ B, opprusting av Jørpeland II Slukeevnen i kraftverket blir på 2 m3/s. Teknisk Som tidligere nevnt, vil dette alternativet utnytte de gjennomføring for byggingen vil i stor grad være samme reguleringer og overføringer som alt. A. som for alt. B. Begrunnelsen for en slik løsning lig Kraftverket vil utnytte samme fall som i eksisteren ger i at det vil være mulig å kunne tilføre Jørpelands de Jørpeland II, med inntak ved Storåsfoss, og nytt elva en større minstevannføring ved at deler av den utløp på kote 94. Dette vil utgjøre en fallhøyde på ne minstevannføringen kan utnyttes til kraftproduk 183,0 meter. sjon. Kraftstasjonen vil bli etablert i fjell under Før landsnuten nordøst for eksisterende dagbygg. Kraft Hydrologiske endringer verket vil bli installert med to francisaggregat med Overføringer og magasin maksimal slukeevne på henholdsvis 9 og 4 m3/s og en installert effekt på henholdsvis 14,8 og 6,6 MW. Magasinene vil få uendrede reguleringsgrenser. De Det vil si at samlet slukeevne blir på 13 m3/s og in planlagte overføringene vil gi en økning i totalt tilsig stallert effekt på 21,4 MW. Minste slukeevne blir på til Jørpelandsåna på ca. 7 %. Dette kan gi en viss be ca. 1,5 m3/s. dring i fyllingsforholdene avhengig av hvordan Kraften vil bli ført frem til Dalen transformator kraftverket blir kjørt. stasjon som ligger ca. 100 meter fra kraftstasjons Overføringen av Brokavatnet vil gi en merkbar portalen. reduksjon i vannføringen i bekken ned til Målands Adkomsttunnelen drives inn til kraftverket og vatnet, mens videre nedover vil virkningene raskt blir ca. 360 m lang med et tverrsnitt på ca. 25 m2. For avta etter hvert som restfeltet øker i størrelse. dette alternativet blir det også avgreningstunneler En overføring av Troppevatnet vil fraføre ca. 45 % til tilløpstunnel og adkomsttunnel, og med en be av feltet målt ved utløpet i Lysefjorden. Vassdraget er tongportal i påhugget for adkomsttunnelen. godt synlig ned mot Lysefjorden, og fraføringen vil Tilløpstunnelen drives som for Jøssang kraft være merkbar hele veien til utløpet i fjorden unntatt i verk og med samme tverrsnitt. Lengden blir på ca. perioden 1. juni – 20. august da det er foreslått at van 1630 meter. Avløpstunnelen blir på ca. 475 meter net skal renne fritt som i dag. med 20 m2 tverrsnitt. For Øvre og Nedre Buksetjørn innebærer over Inntaket blir liggende ved eksisterende inntak føringen en vannføringsreduksjon for hele feltet på ved Storåsfossen. Nøyaktig sted vil bli avklart etter ca. 17 %. Virkningene vil være mest merkbare ned til nærmere grunnundersøkelser. Selve inntaket blir i Moslivatnet. Åslitjørn og Moslivatn kan få noe lave betong. re naturlig vannstand som følge av redusert tilsig. Det forventes sprengningsmasser på ca. 95 000 m3. Disse forutsettes omsatt uten mellomlagring. Alt. A, Jøssang kraftverk Hovedriggen blir i kraftstasjonsområdet med en Middelvannføringen for Jøssang kraftverk er ved mindre rigg ved inntaket. inntaket i Dalavatnet på ca. 5,6 m3/s (6 m3/s når overføringene regnes med). Restfeltet nedenfor Underalternativ, Jørpeland kraftverk Dalavatnet har en middelvannføring på ca. 0,6 m3/s, JK har lagt frem et underalternativ for Jørpeland II. slik at ved utløpet i fjorden er den naturlige middel 3 Dette innebærer at kraftstasjonen får to separate av vannføringen på ca. 6,2 m /s. Magasinene gir vass løp, ett som skissert ovenfor og et avløp på kote 38. draget en reguleringsgrad på 12,4 % av totalt tilsig Det minste aggregatet vil få avløp som før, mens inkludert overføringene. Dempningsmagasinet i hovedutløpet blir på kote 38. Det er betydelige Longavatnet er da ikke medregnet. mengder med løsmasser i området, noe som kan Med en slukevne på 13 m3/s i kraftverket og en medføre vanskeligheter med etablering av tunnel viss regulering i vassdraget vil det bortsett fra i og utløp. Alternativet kan også være i konflikt med flomperioder i hovedsak være pålagt minstevannfø en veifylling ved det nederste utløpet. En gjennom- ring som renner til Jørpelandsåna fra Dalavatnet. I Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 249 Nr. 22 følge søker kan det forventes overløp fra Dalavatnet Det er likevel grunn til å bemerke at vannføringen i 6 – 7 uker hvert år. vassdraget vil være større i forhold til hva lavvanns Ved utløpet i fjorden vil vannføringen etter en ut periodene i vassdraget ville gitt i en uregulert til bygging ligge på ca. 0,6 m3/s i gjennomsnitt dersom stand, og også større enn hva som er fastsatt som det ikke gis pålegg om minstevannføringsslipp, minimumsvannføring i gjeldende reglement. men dette vil variere både over året og fra år til år. Alminnelig lavvannføring ved utløpet av Dalavatnet Alt. B, Jørpeland II er beregnet til ca. 0,65 m3/s. Av hensyn til fisk og an En bygging av nytt Jørpeland II vil innebære en ut dre berørte allmenne interesser foreslår JK å slippe nyttelse av den samme fallstrekningen som i dag. en minstevannføring fra Dalavatnet på 0,75 m3/s om Det foreslås at det slippes en minstevannføring forbi vinteren og 0,9 m3/s om sommeren. I tillegg er det inntaket ved Storåsfoss på 0,5 m3/s. Sammen med av hensyn til fisk og fiske foreslått at det skal slippes gjennomsnittlig tilsig fra restfeltet mellom Storås ekstra vannføring i ulike perioder fra mai til oktober foss og kraftverksutløpet som er på ca. 0,1 m3/s blir slik at målt vannføring ved utløpet i fjorden i disse gjennomsnittlig vannføring rett ovenfor utløpet av periodene er på 4,0 m3/s. For hele november fore kraftverket på ca. 0,6 m3/s. Med den foreslåtte mins slås det av hensyn til gyteforhold for fisk at vannfø tevannføringen vil en unngå den tidvise tørrleggin ringen ved utløpet i fjorden skal være på minst 1,3 gen på utbyggingsstrekningen, men overløpene vil m3/s. Det foreslåtte minstevannføringsregimet gir bli færre og mindre så denne strekningen vil i større en gjennomsnittlig vannføring ved utløpet på 1,4 grad være preget av en jevn minstevannføring. m3/s over året. I og med at kraftverket vil få langt større sluke evne enn eksisterende kraftverk (en økning fra 3,25 Kombinasjonsalternativet m3/s til 13,0 m3/s) vil det i perioder kunne bli bety delig større vannføring i elva nedenfor kraftverksut JK har foreslått at Jørpeland II installeres med en 3 løpet enn i dag, da en med økt slukeevne i større slukeevne på inntil 2 m /s. Det foreslås videre at det grad kan disponere vannmengdene i regulerings forbi inntaket ved Storåsfoss skal være en minste 3 magasinene. Dette gjelder for så vidt også mellom vannføring på 0,5 m /s. Videre er det foreslått at rett Dalavatnet og Storåsfossen, men der vil ikke virk nedenfor utløpet fra Jørpeland II skal ikke vannfø ningene være like merkbare. ringen være mindre enn 1,5 m3/s i vinterperioden 1. desember – 30. april og 2 m3/s i sommerperioden 1. Produksjon og kostnader mai – 30. november. JK har beregnet produksjonen i alt. A, Jøssang kraft For å opprettholde den foreslåtte minstevannfø verk, til å bli på 103 GWh pr. år. Av dette er vinter ringen må det stort sett slippes mer vann enn de 0,7 3 produksjonen på 75 GWh og sommerproduksjonen m /s fra Dalavatnet som gjelder ved dagens regle på 28 GWh. Utbyggingsprisen er kostnadsberegnet ment, da restfeltet mellom dette magasinet og Stor til 217 mill. kr. Dette gir en utbyggingskostnad på åsfoss bare i kortere perioder vil kunne utligne den kr 2,11 kr/kWh. ne differansen. Det kan likevel oppstå tilfelle da rest JK har beregnet nytteverdien av overføringene feltet bidrar med tilstrekkelig tilsig til å oppretthol for utnyttelse i Jøssang kraftverk. Overføringen av de de foreslåtte minstevannføringskravene, og rett Brokavatnet bidrar med 1,25 GWh pr. år til en pris nedenfor Dalavatnet kan Jørpelandselva i slike situ av 0,7 mill. kr, eller en pris på 0,56 kr/kWh. Overfø asjoner bli tilnærmet tørrlagt. ringene av Troppevatnet og Buksetjørnene gir en Ved en utbygging etter dette alternativet vil det samlet produksjonsøkning i Jøssang kraftverk på bli en større fastsatt minstevannføring i Jørpe 6,2 GWh til en pris av 12 mill. kr, dvs. en pris på 1,94 landsåna nedenfor eksisterende kraftverksutløp kr/kWh. enn hva som er fastsatt i dagens reglement, men i En opprusting/utvidelse av Jørpeland II, (alt. praksis vil vannføringen likevel bli noe mindre, jf. B), er beregnet å gi en produksjon på 74 GWh, hvor merknader ovenfor om lang driftstid i eksisterende av 52 GWh vinterproduksjon og 22 GWh sommer Jørpeland II. produksjon. Kostnadene er anslått til 140 mill. kr, Slipp av lokkeflommer etc. blir som beskrevet hvilket gir en utbyggingspris på 1,89 kr/kWh. for alt. A, Jøssang kraftverk. Nytten av overføringene vil være mindre ved alt. Både alt. A og kombinasjonsalternativet med B pga. lavere energiekvivalent som følge av lavere den foreslåtte minstevannføringen vil gi økt vannfø fallhøyde. Produksjonstallene for Brokavatnet og ring på den fallstrekningen som nå utnyttes i Jørpe Buksetjørnene/Troppevatnet blir da henholdsvis land II. Ovenfor inntaket og nedenfor utløpet til ek 0,8 GWh og 4 GWh med en tilsvarende utbyggings sisterende kraftstasjon blir vannføringen jevnt over pris på henholdsvis 0,88 kr/kWh og 3 kr/kWh. mindre enn i dag da det eksisterende kraftverket Overføringen av Troppevatnet og Buksetjørnene har en slukeevne som innebærer at kraftverket i lan blir så kostbar at den kan falle ut og utbyggingspri ge perioder har full driftsvannføring på 3,25 m3/s. sen for nytt Jørpeland II vil stige til ca. kr 2,-/kWh. 250 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Dette vil likevel fortsatt være en akseptabel utbyg Et inngrepsfritt område på 15,5 km2 i sone 2 ved gingspris. Buksetjørnene/Troppevatnet vil bli redusert med Underalternativet med et utløp også på kote 38 ca. 7 km2. gir en produksjon på ca. 91 GWh til en kostnad på 180 mill. kr. Utbyggingsprisen blir da på 1,98 kr/ Fylkeskommunale planer kWh. Det foreligger to fylkeskommunale planer som er Kombinasjonsalternativet vil gi en produksjon relevante i forhold til de inngrep som det er søkt om. på ca. 105 GWh, herav 91 GWh i Jøssang kraftverk Fylkesdelplan for Preikestolområdet (FDP-P), ble og 14 GWh i Jørpeland II. Utbyggingskostnadene er vedtatt i 1992. Denne planens hovedformål er å ver beregnet til ca. 240 millioner kr, dvs. en utbyggings ne om natur og landskap i Preikestolområdet og at pris på 2,28 kr/kWh. det skal legges til rette for reiseliv og næring knyttet NVE har ved kvalitetssikring av de oppgitte til dette. I henhold til planen skal området være et kostnader en noe høyere utbyggingskostnad. Dette lokalt, regionalt og nasjonalt visningsområde for skyldes valg av rentesats i byggeperioden. Produk norsk natur, kultur og reiseliv. Buksetjørnene og sjonsberegningene gir tilnærmet samme resultat. Troppevatnet ligger innenfor planområdet. Ut i fra våre teknisk/økonomiske vurderinger har vi Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og ingen innvendinger mot prosjektet. Det vil likevel kulturvern (FINK) ble vedtatt av Fylkestinget i være søkers ansvar å vurdere den bedriftsøkono 2004. I FINK er det meste av nedbørfeltet til Jørpe miske lønnsomheten i prosjektet. landsvassdraget klassifisert som ”turområde hvor Det eksisterende Jørpeland II kraftverk har en allmenne interesser bør gis prioritet”. middelproduksjon på ca. 38 GWh. En bygging av Ut over dette er Jørpelandsåna og tilhørende Jøssang kraftverk vil dermed gi en produksjonsøk nordlige deler av fylkeskommunen definert som et ning i vassdraget på ca. 65 GWh/år. For alt. B med partnerskapsområde. Dette gjelder for øvrig også nytt Jørpeland II vil økningen bli på om lag 36 GWh/ bl.a. for Preikestolområdet. Dette er områder med år, mens underalternativet gir en økning på ca. 53 viktige kvaliteter for natur, friluftsliv og kultur der GWh/år. Kombinasjonsalternativet vil gi en økning fylkeskommunen oppfordrer til samarbeid mellom på ca. 69 GWh/år. ulike aktører, både offentlige og organisasjoner, for økt tilrettelegging og formidling. Forholdet til offentlige planer Kommunenes arealplan Høring og distriktsbehandling Utbyggingsområdene har status som LNF-områ- Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring i der. En utbygging vil kreve dispensasjon fra kom tråd med bestemmelsene om behandling av søkna munenes arealplaner. der etter vassdragsreguleringsloven. I forbindelse med sluttbehandlingen av saken Samlet plan for vassdrag (SP) har det vært avholdt en befaring i deler av planom rådet sammen med representanter for Jørpeland Planer for utvidelse av kraftproduksjonen i Jørpe Kraft, Strand kommune, friluftsorganisasjoner, landsvassdraget ble holdt utenfor SP – behandling grunneiere og NVE. den gang dette plansystemet ble etablert. Dette skyldes at ved søknaden fra Lyse Kraft om ny kon I høringsperioden ble det også avholdt et åpent sesjon for Jørpelandsvassdraget var det forventet en møte der NVE redegjorde for saksbehandlingen og raskere utbygging enn hva tilfellet har blitt. Vass JK gjorde rede for utbyggingsplanene. draget skulle gi et bidrag til forventet fremtidig kraf Innkomne uttalelser er referert mer eller min toppdekking i Rogalandsområdet på 1980-tallet og dre i sin helhet lenger frem. Vi vil her bare referere ble derfor behandlet som et opprustings- og utvidel hovedpunktene i de uttalelsene som inneholder sesprosjekt som er fritatt fra SP. merknader til søknaden. De aller fleste uttalelsene er basert på at JKs hovedalternativ er Jøssang kraft Inngrepsfrie naturområder verk alt. A. Det nye kombinasjonsalternativet inne holder riktignok en endret planløsning, men uttalel De planlagte inngrepene i forbindelse med bygging sene vil uansett være relevante å oppsummere da av nytt kraftverk vil ikke berøre inngrepsfrie natur mange av høringspartene ikke har kommet med områder. Derimot vil de planlagte overføringene gi noen særskilt uttalelse til det nye alternativet. Dess reduksjon i slike soner på Jørpelandsheia. uten er kombinasjonsalternativet slik at mange av En overføring av Brokavatnet vil medføre et merknadene til alt. A også vil være relevante for det bortfall av et sone 2 område med ca. 12,5 km2, mens te alternativet. et sone 1 område vil bli redusert med ca. 5,5 km2. Vi har nedenfor først oppsummert alle uttalelse Dette inngrepsfrie området har i dag et areal på ca. ne som er innkommet i den ordinære høringsrun 82 km2. den. Deretter er det gitt en oppsummering av de ut Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 251 Nr. 22 talelsene som NVE har mottatt angjeldende kombi overføringen av Brokavatnet. Kommunen går imot nasjonsalternativet. en slik overføring og mener ressursene i vassdraget heller bør utnyttes i småkraftverk i vassdraget slik Uttalelser i ordinær høringsrunde at grunneierne kan utnytte sine inntektsmuligheter Offentlige myndigheter som ligger i en slik utbygging. Kommunen mener også at en overføring vil ha Strand kommune går med knappest mulig flertall i store negative konsekvenser ved at det blir en re mot alternativ A, bygging av Jøssang kraftverk, men duksjon i inngrepsfrie områder. tilrår at det blir gitt tillatelse til bygging av nytt Jør peland II kraftverk på visse betingelser. Kommunen Kommunen stiller krav om økonomisk kompen anbefaler at det blir gitt tillatelse til videreføring av sasjon gjennom andel av et fond for opphjelp av fisk, eksisterende reguleringer, da disse ikke anses for å vilt og friluftsliv på kr 10 000,- som skal opprettes i ha store miljømessige konsekvenser. Kommunen tilknytning til ny konsesjon for regulering av Jørpe går også inn for at det blir gitt tillatelse til de omsøk landsvassdraget. Dersom det i tillegg gis tillatelse til te overføringene. overføring av Brokavatnet krever kommunen at det Som betingelser for å kunne akseptere at det gis te beløpet økes til kr 20 000. Kommunen krever tillatelse til nytt Jørpeland kraftverk krever kommu også at detaljplanene sendes til kommunen for nød nen et næringsfond på 6 mill. kr og opprettelse av vendig godkjenning og at det ved utarbeidelse av fond for fisk og friluftsliv på 0,5 mill. kr, ytterligere planene legges vekt på at kanalen sikres og at det 0,5 mill. kr som bidrag til tiltak for allmennheten legges til rette for kryssing av denne for folk og bu langs Jørpelandselva samt assistanse for korrekt be fe. regning av ulike skatter og avgifter knyttet til en Kommunen krever også at grunneierne får full konsesjon. Videre krever kommunen at JK må på erstatning ved en eventuell overføring av Brokavat legges å etablere og drive en kalkdoserer ved Stor net. åsfossen så lenge fylkesmannen finner dette nød Rogaland fylkeskommune anbefaler at det blir vendig. gitt tillatelse til en opprusting etter alt. B. Fylkes Kommunen forutsetter et nært samarbeid med kommunen går imot overføring av Troppevatnet da JK ved en utbygging for å kunne gi nødvendige dis dette etter fylkeskommunens mening har store ne pensasjoner fra kommunale planer. gative virkninger i et regionalt viktig friluftsområde I rådmannens anbefaling til kommunalt vedtak som er av stor betydning også for utvikling av turis var konklusjonen at det bør gis tillatelse til Jøssang me. Fylkeskommunen viser dessuten til at avløpet kraftverk. Hvilke faktorer kommunen har lagt mest fra Troppevatnet utgjør et viktig landskapselement vekt på går derfor ikke klart frem av det endelige med fossestrykene i Neverdalen ned til Lysefjorden vedtaket. Vi legger imidlertid til grunn at kommune og at de tekniske anleggene vil berøre inngrepsfrie styret har merket seg de negative virkningene ved naturområder. Fylkeskommunen aksepterer en Jøssang kraftverk slik rådmannen har anført. Etter overføring av Brokavatnet. dennes syn er de største negative virkningene at det Rogaland fylkeskommune begrunner sin tilrå blir redusert vannføring i Jørpelandsåna med muli ding om utbygging etter alternativ B med at dette vil ge negative følger for anadrom fisk, det være seg ha minst konsekvenser for Jørpelandsåna som hel både gyte-, oppvekst- og oppgangsforhold og redu het, blant annet med tanke på fisk og allmenne inter serte muligheter til å fiske ved stor vannføring. Vi esser knyttet til elva. Fylkeskommunen mener den dere fremføres det at en redusert vannføring vil for foreslåtte minstevannføring ved Jøssang kraftverk ringe elva som opplevelsesfaktor. ikke kan kompensere for de ulemper en slik utbyg Kommunen vil ikke tilrå at det gås videre med ging vil gi. underalternativet til alt. B på grunn av usikkerhet knyttet til tunnel under boligfelt og vei samt at ne Fylkeskommunen mener JK heller ikke i til dre utløp vil bli et sterkt skjemmende landskapsele strekkelig grad har godtgjort at de har behov for ment der det er planlagt. egenoppdekning av kraft med tanke på forutsigbar Forsand kommune berøres ved overføring av het i kostnadene ved industriproduksjonen i Scana Troppevatnet. Kommunen viser til at den totalt sett Steel. blir lite berørt av planene. Forutsatt at avløpet til I forhold til kulturminner mener fylkeskommu Troppevatnet slippes til Lysefjorden slik det er be nen det gjenstår arkeologiske undersøkelser i om skrevet i søknaden støtter kommunen søknaden om råder som ikke ble undersøkt i forbindelse med for bygging av Jøssang kraftverk. Det settes for øvrig rige søknad, bl.a. ved Brokavatnet og ved enkelte av som betingelse at kommunen blir tildelt sin rettmes de andre tekniske anleggsstedene. For nyere tids sige andel av skatter og avgifter i henhold til gjel kulturminner knyttet til Jørpelandsåna mener fyl dende regelverk og retningslinjer. keskommunen at alt. A vil ha en uheldig innvirkning Hjelmeland kommune har ikke tatt stilling til på kulturminner som er knyttet opp mot tidligere ut valg av alternativ, men konsentrert sin uttalelse om nyttelse av vassdraget til forskjellige aktiviteter. 252 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Fylkesmannen i Rogaland anbefaler primært at det må innhentes tillatelse fra havnemyndighetene det blir gitt tillatelse til alt. B, nytt Jørpeland II og for tiltak i sjø. går imot bygging av nytt Jøssang kraftverk med Statens vegvesen og Bergvesenet har ingen merk mindre det blir fastsatt en større minstevannføring i nader til planene. Jørpelandselva. Fylkesmannen mener at minstevannføringsbe Frilufts- og naturvernorganisasjoner stemmelser må utformes av hensyn til laks i vass NVE har mottatt en rekke høringsuttalelser fra slike draget og at ved en utbygging etter Jørpeland II – al organisasjoner. Uttalelsene er i stor grad sammen ternativet må det settes krav om at kraftverket skal fallende, og vi har derfor funnet det hensiktsmessig kjøres jevnt for å unngå stranding av fisk. å foreta en samlet oppsummering av uttalelsene. De Fylkesmannen peker på at alle overføringene vil organisasjonene som har uttalt seg er: innebære en viss reduksjon i viktige inngrepsfrie Naturvernforbundet i Rogaland, Naturvernfor områder og at de har negative landskapsmessige bundet i Strand, Stavanger Turistforening, Jørpe påvirkninger. Av hensyn til landskapsopplevelser landselvas venner, Rogaland Jeger- og Fiskerfore rundt Lysefjorden går fylkesmannen i mot at det blir ning og Strand Jeger- og Sportsfiskerlag - elvegrup gitt tillatelse til overføring av Troppevatnet, men går pa og fiske innlandsgruppa. ikke imot de øvrige omsøkte overføringene. Alle organisasjonene anbefaler at det blir gitt til Fylkesmannen mener ellers at med unntak av latelse etter alt. B, dvs. opprusting av eksisterende mulig bortfall av den regionalt sjeldne arten myrkrå kraftverk. De viser til at selv en slik opprusting vil gi kefot, vil ikke planene ha andre vesentlige konse en betydelig energigevinst i forhold til det som pro kvenser for allmenne interesser. Det forutsettes fra duseres i dag. Det blir imidlertid stilt enkelte krav til fylkesmannens side at dersom det blir gitt konse en slik utbygging. Dette gjelder en økning i minste sjon til Jøssangalternativet må JK etablere en kalk vannføring og jevn drift i kraftstasjonen for unngå doserer og bære kostnadene knyttet til drift av den stranding av fisk. ne i og med at kalking av innlandsvannene trolig vil Organisasjonene mener at Jørpelandselva er av opphøre ved dette alternativet. Kostnaden til kalk stor viktighet i forhold til friluftsliv og at å fjerne sto skal fortsatt bæres av det offentlige. re deler av vannføringen vil være sterkt negativt i Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener at forhold til folks trivsel og rekreasjonsmuligheter. søknaden sammen med de foreliggende utrednin Tunglandsfossen, som ligger forholdsvis sentralt i ger gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag. DN Jørpeland, vil få sterkt redusert vannføring og dette vil ikke frarå at det gis konsesjon for fortsatt utnyt blir betraktet som et betydelig inngrep i forhold til telse av vassdraget til kraftproduksjon. DN mener at landskapsopplevelsen. Det blir også vist til fylkes alt. B gir minst konflikter i forhold til anadrom fisk, delplan fra 2004 der ivaretakelse av friluftsliv og landskap, opplevelsesverdier og friluftsliv, og anbe landskap er særskilt nedfelt. En utbygging etter al faler primært en utbygging etter dette alternativet. ternativ A vil etter deres syn også være i strid med DN kan likevel akseptere at det gis konsesjon til alt. fylkesdelplan for Jørpeland, da en alt for stor del av A forutsatt at det stilles visse krav til avbøtende til vannføringen i elva vil bli ført vekk fra vassdraget. tak, herunder også avsetning av fondsmidler til opp Med den vannmengde som blir igjen i vassdra hjelp av fisk, vilt og friluftsliv. get mener organisasjonene at elva vil miste sitt sær preg, og at de ekstra vannmengdene som er fore I forhold til de nye planlagte overføringene anfø slått sluppet ikke i tilstrekkelig grad vil bøte på det rer DN de samme argumenter som fylkesmannen, te. og det tilrås at det ikke gis tillatelse til overføring av Organisasjonene fremhever også sterkt at alt. A Troppevatn av hensyn til landskapskvalitetene ved i stor grad vil forringe Jørpelandselvas kvaliteter, Lysefjorden og nærheten til Prekestolen. både for fisk og utøvelse av fiske. Det blir vist til at Statens landsbruksforvaltning uttaler at land vannføringen i Jørpelandselva allerede i dag er mar bruksinteressene er knyttet til beite og skogbruk, ginal i forhold til opprettholdelse av en anadrom fis og at en utbygging ikke vil ha betydning for disse in kestamme, og at en ytterligere reduksjon i vannfø teressene. ringen vil kunne medføre at fisken forsvinner fra el Fiskeridirektoratet, region sør har ingen motfore va. Samtidig blir det påpekt at av hensyn til fiskere stillinger mot de fremlagte planene, men ber om å bør det være en større vannføring enn hva JK har bli orientert dersom viktige fiskeri- eller havbruks foreslått, slik at fiskeopplevelsen blir økt. Spesielt interesser blir berørt eller at det blir betydelige inn blir det trukket frem at det er bygget to laksetrapper grep i strand- og/eller sjøsonen. i vassdraget for å forlenge lakseførende strekning, Kystverket anbefaler at alternativ A, Jøssang samt anlagt fem gytehøler i elva, og at det dermed kraftverk, blir valgt, da dette kan gi noe mindre is er lagt ned betydelige midler for økt fiskeproduk legging i Vågen ved Jørpeland på grunn av redusert sjon. Det blir også trukket frem at det har foregått ferskvannstilførsel. For øvrig påpeker Kystverket at en betydelig kalking i hele vassdraget, noe som har Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 253 Nr. 22 hevet kvaliteten både i vannene på heia og i selve Fellesforbundet ved Scana Steel trekker frem de Jørpelandsåna. Det blir krevd at kalkingsprogram samme forhold som næringsforeningen og anbefa met opprettholdes uavhengig av valg av alternativ ler en utbygging etter alt. A. og at kostnadene forbundet med dette dekkes av Rogaland Senterparti anbefaler en utbygging et JK. ter alt. A. Partiet viser til at Jøssangalternativet vil Organisasjonene går særlig imot overføring av være bedre for flere allmenne interesser, som ba Troppevatnet da dette vil berøre et viktig inngreps ding, friluftsliv, turgåing og forhold for fisk og fiske fritt område, samtidig som avløpet fra Troppevatnet og at alternativet er en svært god kombinasjon av er av stor betydning for reiselivet i området, land bruk og vern av området. Partiet påpeker at verdi skapsopplevelsen i Lysefjorden og for de som går skapningen både for utbygger og Strand kommune turen opp til Preikestolhytta. Det blir også fremhe vil være vesentlig større ved dette alternativet. vet at Troppevatnet ligger innenfor fylkesdelplan for Lyse Nett AS uttaler seg om tekniske forhold Preikestolområdet, og en overføring vil være i strid knyttet til nettilknytning og spenningsnivå, og har med hovedmålet i denne delplanen. Det blir anført ikke tatt stilling til valg av alternativ. at turistsesongen strekker seg langt ut over den pe Mikrokraft A/S går imot overføringen av Buk rioden som JK har foreslått at avløpet skal renne fritt setjørnene da de selv har godkjente kraftverkspla til Lysefjorden. ner i nedre del av vassdraget. Det blir påpekt at en Det er også en generell skepsis mot de øvrige overføring kan velte disse planene som vil gi en pro overføringene. Det blir påpekt at dette kan ha kon duksjon på 3 GWh pr. år. Selskapet viser også til at sekvenser både for biologisk mangfold, forhold for det er planlagt ytterligere to kraftverk i dette vass fisk og botaniske arter, samtidig som det innebærer draget, og at disse har en samlet produksjon på 3,1 tap av inngrepsfrie områder. Organisasjonene etter GWh. lyser mer detaljerte planer for de ulike terrenginn Borregaard Energi AS er eier av et lite kraftverk grepene som vil komme som følge av overføringe ved Tou Mølle. Tilsiget fra Brokavatnet drenerer til ne. Dersom det blir gitt tillatelse til slike overførin kraftverket. Selskapet påberoper seg rett til å få er ger må det slippes en minstevannføring fra de over stattet et mulig tap som følge av redusert kraftpro førte vannene. duksjon i kraftverket. Det blir videre fremhevet at med en utbygging etter alt. B vil eksternt kraftbehov for Scana Steel Grunneiere begrense seg til 12 GWh, og at kostnadene forbun Hengjane Sameige er grunneiere i Neverdalen der det med innkjøp av en slik kraftmengde ikke kan elva fra Troppevatnet renner. De går imot overførin være avgjørende for valg av alternativ. Det blir vist gen som vil tørrlegge elva på deres eiendom. Det til at et slikt innkjøp vil medføre en ekstrakostnad blir vist til at området er fritt for inngrep og fylkes for bedriften i størrelsesorden 200 – 400 000 kr år delplanen for området. lig. Sameiget går også imot bygging av Jøssang kraftverk da overføringen etter deres syn vil ødeleg Andre organisasjoner ge vassdraget gjennom Jørpeland. Stiftelsen Preikestolen forvalter fylkesdelplanområ Ole Måland representerer flere grunn- og rettig det for Preikestolen. Stiftelsen har behandlet den hetshavere i Målandsdalen. Måland vil på det ster delen av søknaden som gjelder overføring av Trop keste anbefale at det blir gitt tillatelse til overføring pevatnet, og har gått inn for at dette tiltaket kan ak av Brokavatnet til Venavatnet på grunn av store septeres i tiden 1. oktober til 31. april. I resten av flom- og erosjonsskader på eiendommene langs året skal vassdraget renne fritt av hensyn til turist vassdraget. Måland forventer at de vil få erstatning trafikken til og fra Preikestolen. etter gjeldende regelverk for fraføringen av vann. NHO - Rogaland anbefaler at det blir gitt tillatel Per Høllesli er grunneier ved Troppevatnet. Han se etter alt. A for å sikre langsiktig krafttilgang til viser til at Troppevatnet er et fint fiskevatn og at en kraftkrevende industri på forutsigbar basis. Utbyg overføring vil redusere denne kvaliteten. Samtidig gingen vil bidra til å sikre verdiskaping og sysselset mener Høllesli at områdets naturkvaliteter er svært ting for ansatte ved Scana Steel samtidig som virk store, og at en overføring vil forringe disse kvalitete ningene for natur og miljø vil være begrenset. ne i svært stor grad. Strand næringsforeining viser til de positive ring For øvrig viser Høllesli til kommunal regule virkningene ved en utbygging etter alternativ A i ringsplan og fylkesdelplan for området og mener at form av de kompenserende tiltak for tilrettelegging en overføring er i strid med bestemmelsene i disse for friluftsliv og utvikling av næringspark og bidrag planene. til næringsfond som JK har forpliktet seg til ved det te alternativet. Foreningen trekker frem at en utbyg Privatpersoner ging vil gi en rekke lokale leverandøroppdrag og Kåre Olav Oftedal går imot alle de planlagte overfø være med på å styrke lokalt næringsliv. ringene, da han mener dette vil forringe Jørpeland 254 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 heias kvaliteter som et tilnærmet uberørt område me. Foreningen ønsker en fortsatt levende elv med som må bevares slik som det er i dag. Oftedal viser variert vannføring og opprettholder sitt krav om at til at heia ligger sentralt til både fra Jørpeland og Sta en utbygging må skje gjennom opprusting av alt. B. vanger og har en stor verdi som rekreasjonsområ Foreningen ser ikke for seg at den vil fortsette med de. nåværende kultiveringsarbeid ved en annen utbyg Torhild Apelseth går imot en bygging av Jøssang gingsløsning, slik at dette arbeidet vil bli lagt ned. kraftverk fordi det blir en sterk reduksjon av vannfø Jørpelandselvas venner mener at en fraføring av ringen i Jørpelandselva gjennom bygda slik at opp 60 % av dagens vannføring fra vassdraget vil innebæ levelsesverdien og bruksmulighetene blir sterkt re re at vannføringen i vassdraget blir for liten til å si dusert. kre laksestammen i fremtiden. Foreningen mener Egil Tjensvold viser til at området langs Jørpe også at en ved denne løsningen vil miste variasjone landselva fra Vågen og opp til Selemork er et mye ne og dynamikken i vannføringen, og opplevelses brukt friluftsområde og at ved en utbygging etter verdien av å fiske i en elv med varierende vannfø alt. A vil elva totalt miste sin karakter. Området vil ring blir sterkt redusert. Foreningen mener at det da bli sterkt forringet. som et minimum må være en minstevannføring ned Tjensvold går også imot alle overføringene og enfor Jørpeland II på 2,5 m3/s. påpeker at samtlige av disse vil berøre inngrepsfrie Foreningen mener at det nye alternativet ikke områder. Tjensvold nevner spesielt de negative på noen måte vil sikre de kvalitetene som den hev konsekvensene ved overføring av Troppevatnet og der at vassdraget har for forhold som natur, rekrea viser til målsettingene i fylkesdelplanen for dette sjon og friluftsverdier. Foreningen viser til at en rek området. Tjensvold mener disse overføringene vil gi ke sentrale høringsparter har anbefalt en utbygging så liten vannmengde og ekstra produksjon at det etter opprustingsalternativet og at NVE må vektleg ikke kan være avgjørende i forhold til å sikre ar ge dette sterkt i sin vurdering. beidsplasser ved Scana Steel. Naturvernforbundet i Strand mener at det nye al Sigbjørn Hølleslid går imot overføringen av ternativet ikke gir noen reell forbedring i forhold til Troppevatnet og viser til at området er uberørt og i det tidligere hovedalternativet da det fortsatt er alt kraft av dette har stor verdi for landskap og frilufts for stor vannmengde som blir fraført vassdraget liv. som vil miste mange av sine kvaliteter som allmenn Arne Ritland viser til at ved forrige søknadsbe heten i dag nyter godt av. Ikke minst blir det hevdet handling ble en overføring av Brokavatnet ikke an at forholdene for laksefisk vil bli sterkt skadeliden befalt av NVE. de. Forbundet anmoder også igjen om at Buk Merknader til kombinasjonsalternativet setjørn- og Troppevatnområdet blir tatt ut av plane NVE har i etterkant av sluttbefaringen mottatt noen ne på grunn av de store naturfaglige kvalitetene i uttalelser vedrørende kombinasjonsalternativet. dette området. Nedenfor er det gitt en oppsummering av disse: Denne foreningen minner også om de politiske Fylkesmannen i Rogaland mener at de samlede vedtakene i uttalelsene fra Strand kommune og Ro miljøeffekter ved dette alternativet trolig vil være galand fylkeskommune, der begge organene har som for opprustingsalternativet, dvs. alt. B. Fylkes anbefalt en utbygging etter opprustingsalternativet. mannen mener imidlertid at ved en utbygging etter Fellesuttalelsen fra Jørpelandselvas venner, Na dette alternativet må slippstrategien for minstevann turvernforbundet i Rogaland, Stavanger Turistfore føring ikke bli så rigid at den vanskelig kan endres i ning og Norges Jeger- og Fiskerforbund, Rogaland pe ettertid. Fylkesmannen mener derfor at slukeevnen ker stort sett på de samme forhold som naturvernor i Jørpeland kraftverk bør være på 3 m3/s slik at en ganisasjonene ellers har påpekt. Det blir også vist til eventuelt ved senere endringer i manøvreringsre at det er et meget stort potensiale for å legge til rette glementet kan få en høyere minstevannføring i elva for en sterk økning i friluftsliv og turisme knyttet til nedenfor utløpet av Jørpeland II uten at dette må vassdraget, og partnerskapsprosjektet blir brukt komme gjennom økt, kostbar forbislipping ved Stor som eksempel på hva en ser som realistisk å utrette. åsfoss. Fylkesmannen har ellers merknader knyttet til fremtidig drift og kontroll av vannføring. Vurdering av alt. A, Jøssang kraftverk og underalternativ Strand Jeger og Sportsfiskerlag mener at de nye for alt. B, Jørpeland II forslagene til minstevannføring fortsatt ikke er til Som underalternativ til opprustingsalternativet Jør strekkelige til å opprettholde laksestammen i vass peland II er det fremlagt, nærmest på skissestadie, draget. Dette begrunnes med lang tids erfaring fra et alternativ der deler av driftsvannføringen føres vassdraget samt konklusjonene i en rapport fra 1983 helt ned til kote 38. Dette alternativet er etter NVEs fra fylkesmannen i Rogaland. Foreningen mener at syn lite aktuelt ved at en slik løsning kan by på tek det som minimum bør være en minstevannføring på nisk og driftsmessige utfordringer. Geologien i om 4 m3/s for å sikre en fremtidig levedyktig laksestam- rådet for tunnelen under veien er også en høyst Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 255 Nr. 22 usikker faktor. Dessuten vil den nederste utløpstun Ulemper nelen utgjøre et nytt markert landskapsinngrep i et – Redusert vannføring til Åstøltjørn ved overfø sentralt område langs elva. ring av Nedre Bukstetjørn kan gi utryddelse av Videre er det usikkert om fisken vil bli influert Myrkråkefot. av et nytt kraftverksutløp lenger ned i elva, med en – Lite vann i bekk fra Troppevatnet gir forringelse forholdsvis stor driftsvannføring, slik at fisken ikke av landskapsopplevelsen knyttet til vassdraget vil vandre lenger opp i vassdraget. Etter vår mening som faller ned Neverdalen mot Lysefjorden. Det vil det være vanskelig å utforme et manøvreringsre er svært mange turister som tar seg opp mot glement som i tilstrekkelig grad ivaretar disse inter Preikestolen eller som kan beskue vassdraget essene. fra Lysefjorden, og som vil kunne oppleve dette Vi mener at kraftverket miljømessig vil ha flere som et markert inngrep i et ellers urørt område. av de samme virkninger som Jøssang kraftverk men – Reduksjon av inngrepsfrie områder på Jørpe likevel gi mindre kraft. Vi vil derfor ikke vurdere landsheia både i sone 2 og sone 1. dette alternativet nærmere. Dette er for øvrig i tråd med Strand kommunes syn på dette alternativet. Videre ser vi bort fra det opprinnelige hovedal Kombinasjonsalternativet ternativet, alt. A, da JK i sin kommentar til hørings Fordeler uttalelsene har lansert et kombinert alternativ som – Gir en ny årlig produksjon på 105 GWh til aksep omfatter både en bygging av Jøssang kraftverk og tabel utbyggingspris. oppgradering av eksisterende Jørpeland II. I følge – Vil gi store inntekter til Strand kommune, både JK er det dette alternativet som nå er deres hovedal gjennom oppfyllelse av tidligere inngått utbyg ternativ. gingsavtale mellom Strand kommune og Jørpe Tiltakets virkninger land Kraft AS og i form av årlige skatte- og av giftsinntekter. Avtalen vil også gi fondsmidler til I denne oppsummeringen av hva vi anser som de fremme av ferdsel, fisk og fiske i elva på til viktigste fordelene og ulempene er det derfor bare sammen 1 mill. kr. kombinasjonsalternativet og alternativet med opp – Gir full oppdekking av kraft til Scana Steel til for rusting av Jørpeland II som er vurdert. utsigbar pris. Dette gir bedriften forutsigbarhet i kostnadene for en viktig innsatsfaktor. Eksisterende reguleringer – Gode muligheter for effektkjøring av kraftver Det er ingen som har motsatt seg at det blir gitt til ket og produksjon i perioder med høy kraftpris. latelse til fortsatt regulering av de magasinene som – Foreslått minstevannføring vil i lavvannsperio allerede er etablert. Fordelene ved en opprettholdel der gi forbedrede forhold i vassdraget da en se av disse er at de gir et viktig bidrag til kraftforsy unngår de aller laveste vannføringene. ningen, og mulighet til å magasinere vann i perioder – Anadrom strekning vil bli forlenget på grunn av av året. stabil minstevannføring nedenfor Storåsfoss. Nedenfor er det gitt en liste over hva NVE me ner vil være de viktigste fordelene og skadene/ Skader/Ulemper ulempene som følge av en utbygging: – I det meste av året blir det redusert vannføring Overføringene fra Dalavatnet. Fordeler – Minstevannføring og restvannføring kan gi noe redusert landskapsopplevelse langs Jørpelands – Overføringene vil samlet gi ca. 7,5 GWh til en ri elva. Særlig vil dette være merkbart i Tung melig kostnad. Dette er viktige bidrag til total landsfossen. økonomien i prosjektet. – Forholdene for anadrom fisk kan bli noe forver – Overføringene kan gi en uttynning av overtalli ret, dette gjelder både oppvandring og opphold, ge fiskebestander i Brokavatnet, Målandsvatnet men dette vil være avhengig av størrelse på min og Buksetjørnene på grunn av reduserte gy stevannføring. temuligheter. – Kalking av innlandsvannene vil trolig opphøre – De vil gi noe ekstra inntekter til både Strand, da kalkingsstedene flyttes ned til utløpet av Forsand og Hjelmeland kommuner. Dalavatnet. Vannene kan få en surere pH enn i – Det kan bli reduserte flomproblemer for grunn dag. eiere i Målandsdalen.
Opprusting av Jørpeland kraftverk Fordeler – Et nytt Jørpeland kraftverk vil gi en økning i år 256 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
lig produksjon på ca. 36 GWh uten nye store tek vannføringen i vassdraget er så stor at vannstanden niske inngrep ut over overføringene som er i Longavatnet stiger. Dette er imidlertid en tilvant si planlagt. tuasjon og NVE vil vise til at fordrøyningseffekten – Økt slukeevne i kraftverket vil kunne gi større har en viss betydning ved at en kan unngå flomtap i vannføring i Jørpelandselva ovenfor Storåsfoss vassdraget. og nedenfor kraftstasjonsutløpet i de periodene For de øvrige magasin er det søkt om en videre kraftverket er i drift. føring av bestående reguleringshøyder. Dette gjel – Minstevannføring som foreslått nedenfor Stor der magasinene Svortingsvatnet, Liarvatnet og åsfoss på 0,5 m3/s gir stabil vannføring på en Dalavatnet som har en reguleringshøyde på hen strekning som i dag tidvis er delvis tørrlagt. holdsvis 9,5 m, 4,0 m og 1,47 m. – Strand kommune vil få en økning i skatter og av Vassdraget har tilpasset seg disse reguleringe gifter ved bygging av nytt kraftverk. ne som har vært i bruk i lang tid. Reguleringene har en nytteverdi ved at det regulerer vannføringen og Ulemper dermed reduserer flomtap i magasinet og gir mulig – Økning i slukeevnen i kraftverket fra 3,25 m3/s het til å styre deler av produksjonen til de tider av til 13 m3/s kan i perioder redusere mulighetene året det er størst behov for den. Reguleringene gir til bruk av elva til for eksempel bading og fiske. også mulighet til å kunne pålegge en høyere minste – Scana Steel vil fortsatt måtte kjøpe en viss andel vannføring i vassdraget enn hva tilfellet er i naturtil av sin kraftproduksjon til markedspris. Plasse stand. Slik sett kan reguleringene gi fordeler for ring av kraftstasjon tilsier at det ikke kan påreg både laksefisk og landskapsopplevelse i nedre del nes effektkjøring. av vassdraget. – Kraftstasjonen vil få utløp langt opp i lakseføren I tillegg til disse forholdene bidrar reguleringe de strekning. Uforutsette utfall kan medføre ne til økte inntekter til kommunene i form av konse stranding av fisk. sjonsavgifter og konsesjonskraft siden disse fastset tes ut fra regulert vannføring i vassdraget. Økt pro duksjon gir også større skatteinntekter til det offent NVEs vurdering lige enn om vassdraget er uregulert. Søknaden fra JK omhandler tre ulike forhold som NVE er ikke kjent med at reguleringene har ført kan vurderes hver for seg. Dette er videreføring av til at det er oppstått varige skader og ulemper av så eksisterende reguleringer, etablering av nye overfø stor betydning for allmenne interesser at det skulle ringer og valg av utbyggingsløsning for nytt kraft betinge en nedlegging av reguleringsanleggene. verk. Vi behandler disse forholdene fortløpende Økt slukeevne i kraftverkene, særlig ved byg nedenfor. ging av Jøssang kraftverk, kan gi hyppigere varia sjon i vannstanden i magasinene enn hva tilfellet er Videreføring av eksisterende reguleringer i dag. Magasinprosenten i vassdraget er imidlertid Søknaden om fornyelse av reguleringskonsesjon for lav, slik at korttidsvariasjonene bare i mindre grad Jørpelandsvassdraget sammen med bygging av nytt vil utnytte den fulle reguleringshøyden. kraftverk og etablering av nye overføringer har tid Så lenge JK ønsker å beholde Longavatnet som ligere vært behandlet i NVE på midten av 1980-tal- buffermagasin, vil det innebære en regulering av til let. Den gang som nå har det alt vesentlige av utta løpet til dette magasinet. I forhold til å utjevne flom lelser berørt nye overføringer og inngrep. Ingen av mer i vassdraget vil det ha en betydelig nytteverdi. høringspartene har gått i mot at det skal gis ny kon sesjon for de magasin som er etablert. JK har ikke Overføringer søkt om fornyelse av konsesjonen for reguleringen av Longavatnet med 3 meter. Situasjonen for dette JK har søkt om tillatelse til overføring av Brokavat magasinet i dag er at tappelukene ikke er i bruk og net til Venevatnet i Hjelmeland kommune. Videre er dammen lekker noe. Reguleringen har ikke vært i det søkt om tillatelse til overføring av Troppevatnet aktiv bruk på flere år, men demningen i utløpet av i Forsland kommune over til Øvre Buksetjørn i vatnet fungerer som en buffer som holder tilbake Strand kommune, og at dette feltet sammen med fel vann som kommer i flomperioder på grunn av inn tet som drenerer til Nedre Buksetjørn overføres til snevret utløp i dammen i forhold til natursituasjo Svortingsvatnet. nen. JK ønsker å opprettholde dempningen slik at Disse overføringene er planlagt uavhengig av Longavatnet består som fordrøyningsmagasin og utbyggingsløsning. Overføringene kan vurderes en gir en buffereffekt som demper flomvannføringene keltvis. Overføringene vil være klart mest lønnsom i vassdraget og med det gir en økt nytteverdi i pro me dersom det meste av vannet kan utnyttes i et duksjonssammenheng. nytt Jøssang kraftverk, da dette kraftverket har en I store deler av året vil magasinet fremstå ned vesentlig større fallhøyde enn den nåværende Jør tappet som følge av at det bare er i flomperioder at peland II kraftstasjon. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 257 Nr. 22
Overføring av Brokavatnet I følge fagrapporten forventes det heller ikke at Hjelmeland kommune har uttalt at de i utgangs det vil bli særlige merkbare konsekvenser for utø punktet var for en overføring som omsøkt, men velse av friluftsliv ved Brokavatnet. Selv om det er et kommunen ønsket å få til en utbyggingsavtale med stort potensiale for friluftsliv i området er området stort sett brukt av noen få hytteeiere, men noe an JK der kommunen får en større kompensasjon da nen bruk er også registrert. De tekniske inngrepene store deler av nedslagsfeltet som utnyttes ligger er etter NVEs mening likevel ikke større enn at de i innenfor kommunegrensen. Kommunen ønsket liten grad vil være til sjenanse eller ulempe for tur også at det ble oppnådd en skattefordelingsavtale gåere. Dersom etableringen av kanal skulle vanske mellom de berørte kommunene. Når dette ikke er liggjøre passasje i området for folk eller bufe vil en i oppnådd, går kommunen nå imot at det gis tillatelse medhold av standardvilkår kunne pålegge JK å eta til overføringen. blere tiltak som muliggjør kryssing av den nye bek NVE viser til at dagens beregningsregler for for ken. deling av konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Hjelmeland kommune ser helst at kraftressur ikke gir rom for å tildele noen andel av disse til kom sene i vassdraget blir utnyttet av lokale grunneiere. muner som har nedbørfelt som ikke er direkte be Dette står i kontrast til uttalelsen fra grunneierne rørt av reguleringene, da formålet med disse er å selv som ønsker at overføringen blir gjennomført, kompensere for skader og ulemper i berørt område, slik at flom- og erosjonsskader i Målandsdalen kan og gi en andel av verdiskapningen til kommunene bli noe redusert. som bidrar til en kraftinnvinning, dvs. overføringer NVE mener at den beste utnyttelsen med tanke og reguleringer. Hjelmeland kommune vil få litt inn på kraftproduksjon vil være å tillate overføringen da tekter i form av konsesjonsavgifter for overføringen en slik løsning vil innebære at vannet utnyttes i ved at med dagens regelverk vil 50 % av kraftgrunn størst fallhøyde. Når dette samtidig er grunneiernes laget som kan tilskrives denne overføringen bli til eget ønske har vi ikke tillagt Hjelmeland kommunes delt kommunen. I tillegg ligger magasinet Liarvat synspunkt på dette noen vekt. net delvis i Hjelmeland kommune slik at kommunen I forhold til fisk er Jørpelandselvas venner og også kan påregne konsesjonsavgifter og konse NJFF-Rogaland skeptiske til overføringen, og kre sjonskraft fra dette magasinet slik som i dag. Av ver som minimum at det slippes en minstevannfø giftsgrunnlaget vil bli en del høyere ved bygging av ring forbi sperredemningen da utløpsbekken bru Jøssang kraftverk da dette har en større fallhøyde, kes til gyting. Dette vil samtidig redusere ulempene og kraftverkets fallhøyde er en parameter som inn for bestanden i bekken videre inn mot Målandsvat går ved fastsettelse av kraftgrunnlaget. net. Strand Jeger- og Sportfiskerlag mener overfø Kommunen viser til at Brokavatnet vil berøre et ringen ikke har noe å si for fiskebestanden i områ større inngrepsfritt område. Også Jørpelandselvas det. Venner og NJFF-Rogaland påpeker at området her Faguttalelsen vedrørende fisk i Brokavatnet har har en stor verdi som inngrepsfritt område og frarår konkludert med at bestanden er overtallig og av dår av hensyn til dette området at overføringen tillates. lig kvalitet. Reduserte gytemuligheter kan bidra til Andre offentlige myndigheter som fylkesmannen, forbedring av fiskebestanden i vatnet. Den nye ka DN og fylkeskommunen viser til områdets inn nalen vil også til en viss grad kunne fungere som gy grepsfrie status, men går likevel ikke imot denne tebekk ved tilrettelegging. Dette kan kreves gjort i overføringen på grunn av dette forholdet. medhold av standardvilkår for naturforvaltning. For De tekniske inngrepene ved Brokavatnet vil re Målandsvatnet er det konkludert med at fiskebe dusere et større inngrepsfritt område i denne delen standen er for stor. Bekken inn til vatnet er ikke om 2 av Jørpelandsheia med til sammen 18 km eller 22 % talt spesielt, bortsett fra at ca. halvparten av nåvæ av områdets nåværende størrelse. Dette er fordelt rende tilsig blir borte. Med tanke på at bekken ren med et 12,5 km2 sone 2 område og et 5,5 km2 sone 1 ner gjennom flate myrområder, vil virkningene av område. Brokavatnet ligger helt i ytterkant av områ dette trolig være av mindre betydning. Jørpelands det, og inngrepet vil ikke innebære at det blir en elvas venner har bemerket at det er en fin fiskebe oppslitting av dette området i mindre fragmenter. stand i bekken. Med tanke på bekkens utforming og Inngrepet vil bli en kort kanal som vil lede avlø flate løp mener NVE at en reduksjon av vannførin pet fra vatnet over til et søkk som går ned mot Vene gen trolig ikke vil ha avgjørende betydning for beva vatnet. I tillegg må det etableres en mindre sperre ring av fiskebestanden. Om overføringen gir en viss dam ved det eksisterende utløpet. Tatt i betraktning reduksjon av fiskebestanden i Målandsvatnet vil at inngrepene som må gjøres er nokså små, og at dette trolig være av liten betydning. med skånsom utførelse og en veltilpasset terrengut Rett nedenfor utløpet av Brokavatnet vil elvelø forming vil inngrepet ikke stikke seg markert ut i pet bli tørrlagt, mens det vil bli en gradvis økning av landskapet, mener NVE at landskapsvirkningene vil vannmengde ned mot Målandsvatnet der det er an bli begrenset. tatt at innløpsbekken vil få en tilnærmet halvering 258 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 av vannføringen. Fra utløpet av Målandsvatnet vil inngrepsfrie området vil forsvinne som direkte følge vannføringen være redusert med i underkant av en av overføring av Nedre Buksetjørn. tredjedel og virkningene vil være lite merkbare. Av de offentlige instanser som har uttalt seg om Arne Ritland har uttalt at NVE ved behandlin overføringene er det ingen som har gått direkte gen av de opprinnelige planene avviste å ta med for imot en overføring av Nedre Buksetjørn, men de slaget om overføring av Brokavatnet da denne over fleste har som nevnt pekt på at det inngrepsfrie om føringen ikke inngikk i søknaden. Denne påstanden rådet vil bli redusert. medfører ikke riktighet, jf. NVEs forslag til manøv En rekke friluftsorganisasjoner og noen private reringsreglement post 1 B a) i vår innstilling av har derimot uttrykt motstand mot overføringen bl.a. 10.03.1988. på bakgrunnen av en reduksjon av et inngrepsfritt Brokavatnet vil gi et bidrag til kraftproduksjo område som anses for verdifullt. I uttalelsene er nen på ca. 1,25 GWh/år, til en kostnad på 0,7 mill. imidlertid ikke tatt i betraktning at en terskel ved kr, dvs. en kostnad på ca. 0,56 kr/kWh. Overførin Nedre Buksetjørn alene er det som i minst grad vil gen er således svært lønnsom å gjennomføre for ut redusere dette området. Det er i langt større grad bygger. lagt vekt på virkningene for området ved Troppevat net. Dette vil bli diskutert lenger bak. Nedre Buksetjørn - Svortingsvatnet Terskel og tunnelpåhugg i Nedre Buksetjørn vil være eneste synlige tekniske inngrep. Slik vi oppfat For at en overføring av Troppevatnet skal være gjen ter høringsuttalelsene er den største skepsisen ved nomførbar betinger det at det gis tillatelse til overfø rørende reduksjon av dette arealet knyttet til at ring av avløpet fra Øvre og Nedre Buksetjørn via en selve Preikestolområdet blir berørt. Nedre Buk tunnel fra Nedre Buksetjørn. NVE vil derfor vurde setjørn ligger etter vårt syn perifert i forhold til den re denne overføringen først, da den kan gjennomfø sentrale og mest verdifulle delen av det inngrepsfrie res separat uten at avløpet fra Troppevatnet er med. området og vi har derfor ikke tillagt denne begren Overføringen av dette feltet alene vil ikke gi inngrep sede reduksjonen avgjørende vekt. ved Øvre Buksetjørn, og virkningene for Øvre Buk Rogaland fylkeskommune viser til at både Buk setjørn kan derfor best vurderes sammen med over setjørnene og Troppevatnet omfattes av fylkesdel- føringen av Troppevatnet. plan-Preikestolen som ble vedtatt i 1992. Planens Rent teknisk er inngrepet forholdsvis enkelt hovedformål er å verne om natur og landskap i Prei med driving av en tunnel fra nordre side av Nedre kestolområdet, og samtidig legge til rette for reise Buksetjørn til østenden av Svortingsvatnet. Tunnel liv og næring knyttet til dette. Fylkeskommunen øn masser kan deponeres under vann, slik at de ikke sker at området skal være et lokalt, regionalt og na blir synlige i ettertiden. Det eneste synlige tekniske sjonalt visningsområde for norsk natur, kultur og inngrepet vil være etablering av en mindre terskel reiseliv. Alle friluftsorganisasjonene har også vist til ved utløpet av Nedre Buksetjørn. I tillegg vil utløps denne fylkesplanen som en del av sitt grunnlag for bekken fra Nedre Buksetjørn bli tørrlagt ved utlø sin motstand mot overføringen. Hengjane Sameige pet. viser til at fylkesplanen verner det aktuelle området Svært mange av høringsuttalelsene uttrykker av ved Preikestolen mot planlagte inngrep. ulike årsaker skepsis eller motstand mot den plan NVE vil for det første bemerke at en fylkesdel lagte overføringen av Nedre Buksetjørn til Svor plan ikke er juridisk bindende i forhold til vass tingsvatnet. dragsmyndighetenes rolle som konsesjonsmyndig Inngrepet vil bli i Strand kommune, og hele het. Den vil i slike sammenhenger kun fungere som vassdragsstrengen som blir berørt ligger i kommu et plandokument som i større eller mindre grad kan nen. Kommunen nevner at en regionalt sjelden plan gi en pekepinn på områdets kvaliteter og mulig te, myrkråkefot, kan bli negativt berørt, og at inn fremtidig satsingsområde. NVE mener at planene grepet vil redusere inngrepsfrie naturområder, men om en overføring av Nedre Buksetjørn ikke vil bryte ut over dette har ikke kommunen merknader til den med fylkesdelplanens formål. Inngrepet som er planlagte overføringen av Nedre Buksetjørn. tenkt gjennomført ved denne overføringen er så I flere av høringsuttalelsene, både fra fylkes pass lite at det mest verdifulle natur- og landskaps mannen, fylkeskommunen, natur- og friluftsorgani interesser innenfor delplanområdet i liten grad vil sasjoner og private, er det pekt på at et verdifullt inn bli berørt eller forringet. Det er heller ikke store fri grepsfritt område som berører både Buksetjørnene luftsinteresser knyttet til området ved Nedre Buk og Troppevatnet vil bli redusert. Dette området i ka setjørn, selv om noen besøker området. På grunn av tegori 2 er på ca. 15,5 km2. Samlet vil ca. 7 km2 av inngrepets beskjedne omfang mener NVE at inn dette forsvinne. Av dette vil det meste av reduksjo grepet knapt vil ha virkning for slike interesser der nen kunne tilskrives inngrepene som må gjennom som det blir gitt en god landskapstilpasning. Dette føres for å kunne foreta en overføring av Troppe støttes også i konsekvensvurderingen som er fore vatn. Bare en mindre del i den nordre spissen av det tatt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 259 Nr. 22
Fiskebestanden i Nedre Buksetjørn er overtallig NVE viser til de faglige vurderingene som er og av dårlig kvalitet selv om det allerede nå er be presentert i konsesjonssøknaden med vedlegg, og grensede arealer som kan benyttes til gyting. Det er enig med fylkesmannen i at konsekvensene for planlagte inngrepet kan redusere ytterligere gy fisk trolig vil være marginale. Vi kan ikke se at det temulighetene, men det vil fortsatt være mulig for verken av hensyn til fisk eller landskap er forhold fisk å gyte i innløpsbekken til vatnet. I likhet med som skulle tilsi slipp av minstevannføring som avbø hva tilfellet er i Brokavatnet kan det også her even tende tiltak. tuelt legges til rette for gyting i overføringskanalen Like ved strandkanten nær utløpet fra Åstøltjørn dersom dette finnes formålstjenlig. er det en forekomst av den regionalt sjeldne arten Om det i det hele tatt blir noen endringer for fisk myrkråkefot. Arten er i følge fylkesmannen i tilba i Nedre Buksetjørn vil dette høyst sannsynlig være kegang både i Norge og ellers i Europa. Dette er en av positiv art. Dette synet støttes også av Strand Je plante som gjerne vokser på bar myrjord, i flomso ger og Sportsfiskerlag. nen til elver og vann, og er avhengig av jevnlig over Fra Nedre Buksetjørn renner elva først ned til to svømmelse for å overleve. Det er særlig vår- og vin små vann, deretter videre til Åstøltjørn og så til Mos terflommer som er viktige for artens overlevelsesev livatnet. Rett nedenfor Nedre Buksetjørn vil elva ne. En overføring av Nedre Buksetjørn kan føre til være tørrlagt, mens det vil bli en gradvis økende en viss senking av vannstanden i Åstøltjørn som føl restvannføring etter hvert som en kommer nedover ge av mindre tilsig og flomvannstigningene i Åstøl i vassdraget. Ved Åstøltjørn vil vannføringen være tjørn vil trolig bli redusert i en slik grad at arten vil på ca. 40 % av dagens nivå. Selve elvestrekningene forsvinne. (unntatt vannene) fra Nedre Buksetjørn til Moslivat Jørpelandselvas Venner mener at det av hensyn net er samlet på under 1 km. Ned til Moslivatnet er til denne plantearten må gis pålegg om minstevann bekken lite synlig og det er lite ferdsel i terrenget. føringsslipp for å sikre at forekomsten fortsatt vil be Vannspeilene i de berørte vannene vil i liten grad en stå. dres, men det vil i mindre grad bli noen flomvann Et minstevannføringspålegg som skal ivareta stigning. denne arten vil nødvendigvis måtte være så stor at Fisken i Moslivatnet og Åstøltjørn er av god lønnsomheten i overføringen da vil falle bort. Et mer størrelse og kvalitet. Strand Jeger og Sportsfisker realistisk alternativ kan være å etablere en terskel i lag mener at konsekvensene for fisk i Åstøltjørnet utløpet, med toppen litt over høyden på eksisteren vil være svært negative ved at gytemulighetene blir de vannspeil, og med en åpning ned til eksisterende sterkt redusert. Dette synet støttes av Jørpelands vannivå, slik at vannstanden i Åstøltjørn i perioder elvas Venner og NJFF-Rogaland. Både fiskerfore med høy restvannføring vil stige opp mot dagens ningen og Jørpelandselva Venner krever at det slip flomnivå, men ellers fremstå som i dag. Dette er til pes minstevannføring fra Nedre Buksetjørn. For tak som eventuelt kan pålegges i medhold av stan Moslivatnet er foreningen usikker på virkningene. dardvilkåret om terskler m.m. Terskelen må da i så I følge fagrapporten gyter fisken i Åstøltjørn fall gis en utforming som sikrer at fisk fortsatt kan mest sannsynlig i utløpsbekken. Selv om denne får passere fritt over terskelen. redusert vannføring forventes det i fagrapporten at NVE viser til at myrkråkefot ikke er en rødliste fisk fortsatt kan gyte der. En overføring av Nedre art og at det bare er regionalt at den er ansett som Buksetjørn vil også medføre at forholdsvis surt vann sjelden. Konsekvensene ved et synlig landskapsinn blir fraført vassdraget slik at vannkvaliteten bedres. grep i form av en terskel kan lokalt være noe skjem Dette kan til dels oppveie eventuelle negative kon mende. Det kan dessuten være usikkerhet knyttet sekvenser for fisk. I medhold av standardvilkår for til om tiltaket er tilstrekkelig til å bevare arten. NVE naturforvaltning kan det eventuelt pålegges en ut vil derfor ikke tilrå et slikt avbøtende tiltak men hel bygger å drive fiskeutsetting for å kompensere for ler ta i betraktning at arten forsvinner ved en samlet eventuell tapt fiskeproduksjon. vurdering av fordeler og ulemper ved en overføring Innløpsbekken fra Åstøltjørn til Moslivatnet har av Nedre Buksetjørn. begrenset gyteareal, og fisk bruker mest sannsynlig Mikrokraft A.s. har påpekt at de har planer om bekken mellom de mindre tjernene nedenfor Mosli et minikraftverk i nedre del av Solheimsåna, og at vatnet til gyting. Dette er et nokså flatt parti slik at en overføring av Nedre Buksetjørn vil redusere tilsi redusert vannføring sannsynligvis vil ha liten effekt get til dette kraftverket med ca. 30 %. NVE har i 2002 for gyteforholdene. Det kan også her vurderes ut vurdert disse planene til ikke å være konsesjonsplik settingspålegg eller andre biotopforbedrende tiltak tige etter vannressursloven. om nødvendig. En slik vurdering er ikke det samme som at det Fylkesmannen i Rogaland mener konsekvense er gitt en utbyggingstillatelse slik dette selskapet ne for fiskebestanden i de vannene som blir berørt hevder. Dersom NVE vurderer et tiltak til ikke å ved en eventuell overføring av Nedre Buksetjørn være konsesjonspliktig er det kommunen som må ikke er av særlig betydning. gi en slik tillatelse etter plan- og bygningsloven. Mi 260 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 krokraft A.s. bør for øvrig ha vært kjent med plane vannføring mot Lysefjorden og at inngrepsfrie na ne om overføring av Buksetjørnfeltet og tatt høyde turområder blir redusert. Forutsatt at avløpet fra for dette i sin planlegging om utnyttelse av vassdra Troppevatnet får renne fritt til Lysefjorden i den pe get lenger ned. I det planlagte småkraftverket vil rioden som JK har foreslått (1. juni – 20. august) me vannet bli utnyttet i et fall på 190 meter, mens det i ner kommunen at overføringen er forsvarlig i for et Jøssang kraftverk vil bli utnyttet i et 288 m høyt hold til konsekvenser for landskapsbildet sett fra fall, altså nesten 100 meter høyere, samtidig som fjorden. Kommunen anbefaler derfor at det blir gitt vannet vil kunne magasineres slik at det er mulig i tillatelse til overføringen. større grad å utnytte vannføringen ved behov. I Jør Fylkesmannen i Rogaland mener at av hensyn peland II vil fallhøyden som skal utnyttes være til til inngrepsfrie naturområder, landskap og friluftsliv nærmet den samme som i minikraftverket, men ver må overføringen av Troppevatnet tas ut av planene. dien av magasinering består like fullt. DN mener at hensynet til landskapskvalitetene i Ly NVE mener at med tanke på ressursutnyttelse sefjordområdet, samt nærheten til Preikestolen og vil det være mest hensiktsmessig å tillate en overfø friluftslivsinteressene og landskapskvalitetene knyt ring av feltet. tet til dette området, må veie tungt. DN konkluderer Ut over de interessene som er omtalt ovenfor, i likhet med fylkesmannen med at denne overførin kan ikke NVE se at det er allmenne eller private in gen må utgå. teresser som vil bli særlig skadelidende. Virkninge Rogaland fylkeskommune viser til at det forelig ne nedenfor Moslivatnet vil ikke være særlig merk ger to fylkeskommunale delplaner som er relevante. bare på grunn av et stort restfelt. Det er som tidligere nevnt Fylkesdelplan – Preike Samlet er overføringen av Troppevatnet og Buk stolen (FDP-P) og fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, setjørn beregnet å gi ca. 6,2 GWh i et Jøssang kraft verk. Fallhøyden i Jørpeland II er ca. 64 % av fallhøy naturvern og kulturvern (FINK). Fylkeskommunen den i Jøssang kraftverk. Dersom Jørpeland II blir viser til at disse planene fokuserer sterkt på beva valgt, vil overføringene dermed bidra med ca. 4 ring av et verdifullt område, både for friluftsliv, na GWh. turfaglige og landskapsmessige kvaliteter og som et Feltene Troppevatn og Nedre Buksetjørn har fremtidig satsingsområde for reiselivet. Fylkeskom omtrent like stort årsavløp, så ut fra dette ville hvert munen mener at det er nasjonale interesser knyttet felt gitt ca. 3,1 GWh/år. JK har imidlertid foreslått at til bevaring av Troppevatn med sitt avløp til Never avløpet fra Troppevatnet skal renne fritt i perioden dalen og Lysefjorden. 1. juni – 20. august, slik at det er Nedre Buksetjørn En rekke friluftsorganisasjoner, både lokalt og som vil bidra med mest kraft. regionalt, støtter fullt ut fylkeskommunens syn i JK har på forespørsel opplyst at produksjon og denne saken. Det samme gjelder også flere private kostnader ved overføring av Nedre Buksetjørn se som har uttalt seg om saken. Alle fokuserer sterkt parat, er på henholdsvis 3,35 GWh og kr 1,82/kWh. på de mange, store verdiene av allmenn karakter For Jørpeland II er tilsvarende tall på 2,15 GWh og som vil bli berørt ved en overføring av Troppevat kr 2,74/kWh. Det betyr at ved en utbygging etter net. Det blir særlig lagt vekt på at et viktig inngreps opprustingsalternativet vil trolig en separat overfø fritt område blir sterkt redusert i størrelse, at Prei ring av Nedre Buksetjørn bli for dyr. kestolen besøkes av svært mange mennesker hvert NVE mener at det er begrensede ulemper for år, og at inngrepet vil gi en generell forringelse av allmenne interesser knyttet til overføringen av Ne de landskapsmessige kvalitetene som blir ansett dre Bukstetjørn. Samtidig vil den gi et lite, men vik som svært store. Det legges betydelig vekt på at av tig bidrag i forhold til å sikre lønnsomhet ved en løpet fra Troppevatnet mot Lysefjorden utgjør et eventuell utbygging av Jøssang kraftverk. For Jør landskapselement av stor betydning, og at dette er peland II er lønnsomheten i overføringen langt sva et av de få gjenværende urørte vassdragene av en kere. Det vil likevel som tidligere nevnt være søkers viss størrelse som fortsatt drenerer naturlig mot Ly ansvar å vurdere den bedriftsmessige lønnsomhe sefjorden. Det blir ansett å være av stor betydning ten ved en eventuell gjennomføring. for det visuelle inntrykket å opprettholde noen slike fossestryk ned mot fjorden. Samtidig er det også Troppevatnet til Øvre Buksetjørn lagt vekt på at området rundt Troppevatnet inngår i Det aller meste av den motstand og skepsis som har et stinett som går videre østover, og som etter hvert kommet til uttrykk mot de enkelte overføringene vil inngå i et sammenhengende stinett rundt Lyse har rettet seg mot den planlagte overføringen av fjorden. I tillegg har noen organisasjoner pekt på at Troppevatnet til Øvre Buksetjørn. en tørrlegging vil medføre tap av biologisk mang Inngrepet vil i størst grad berøre Forsand kom fold i og langs bekken fra Troppevatnet. Bekken fra mune ved at Troppevatnet med avløp til Lysefjorden Troppevatnet er tilholdssted for fossekall, og en fra ligger innenfor denne kommunen. Kommunen har føring som omsøkt vil etter deres syn trolig medføre i sin saksutredning anført at det vil bli redusert at denne arten vil trekke vekk fra dette vassdraget Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 261 Nr. 22 på grunn av begrenset næringstilgang i vinterseson fra Troppevatnet ned Neverdalen til Lysefjorden vil gen. få sterkt redusert vannføring bortsett fra i perioden Stiftelsen Preikestolen skal forvalte FD-P og til 1. juni til 20. august da det er foreslått at avløpet skal rettelegge for turstier, parkeringsplass for turister renne som normalt. Tursesongen strekker seg m.m. Stiftelsen viser til at bekken fra Troppevatn vil imidlertid langt ut over en slik begrenset periode. få redusert vannføring i deler av året, noe som kan Bekken er synlig for de som tar turen til Preikesto berøre det visuelle inntrykket for de som ferdes til len og også for de som betrakter den nede fra Lyse Preikestolen. På bakgrunn av den store turiststrøm fjorden hvor den utgjør et viktig landskapselement. men til Preikestolen krever derfor Stiftelsen at slip Det trekker også i en viss negativ retning at na perioden fra Troppevatnet utvides til å gjelde fra 1. sjonalfuglen fossekall som har tilholdssted i vass mai til 30. september. draget trolig vil forsvinne på grunn av redusert Flere friluftsorganisasjoner har påpekt at Trop vannføring og næringstilgang om vinteren. pevatnet har en fin fiskebestand, og at gyting fore For Øvre Buksetjørn så vil inngrepet trolig ha går i utløpsbekken fra vatnet. Disse mener at en mindre betydning for allmenne interesser bortsett stenging av avløpet som omsøkt vil frata fisken den fra at det vil gi en reduksjon av det inngrepsfrie om ne gytemuligheten, og konsekvensene kan bli store rådet. for fiskebestanden. Strand Jeger- og Sportsfiskerlag Riktignok gikk NVE i sin innstilling fra 1988 inn mener imidlertid at for fiskebestanden i Troppevat for at det ble gitt tillatelse til overføring av disse bek net vil virkningene trolig være av mindre betydning kene, men dette er nå 17 år siden. Vi mener at for da det kan legges til rette for at fisken kan gyte i holdene har endret seg sterkt siden den gang, ved overføringskanalen til Øvre Buksetjørn. at det er blitt langt flere som benytter seg av områ For øvrige allmenne interesser mener NVE at det, samtidig som verdien av inngrepsfrie naturom en overføring vil være av mindre betydning. råder blir gitt en langt større verdsetting nå enn den NVE har tidligere gitt uttrykk for at fylkesdelpla gang. ner kun kan gi føringer i forhold til våre vurderin Overføringen av Troppevatnet vil bidra med ca. ger. En konsesjon kan gis uavhengig av hvilken sta 2,75 GWh/år til en kostnad av kr 1,20/kWh ved en tus et område har i en slik plan som er utarbeidet eventuell bygging av Jøssang kraftverk. For Jørpe med tanke på fylkeskommunale prioriteringer og land II vil tilsvarende tall være 1,23 GWh/år og 2,68 vektlegging av et områdes kvaliteter. kr/kWh. Også denne overføringen vil således være Når det er sagt, vil vi likevel legge vekt på det betydelig mindre lønnsom ved en eventuell bygging rent materielle innholdet i selve fylkesdelplanen der av Jørpeland II. det blir fremhevet at området har store friluftsmes sige kvaliteter, og at det er et satsingsområde for Nytt Jøssang kraftverk eller opprusting/utvidelse av reiseliv i Lysefjordområdet. Det er også fremhevet Jørpeland II at området har stor verdi som en del av et større inn Ingen av høringspartene går imot at det bygges et grepsfritt område. På bakgrunn av disse forholdene nytt kraftverk som i større grad skal utnytte vann går flere offentlige høringsinstanser som fylkes kraftressursene i Jørpelandsvassdraget. Det er mannen, DN og fylkeskommunen, en rekke frilufts imidlertid stor uenighet om hvilket alternativ som organisasjoner og flere private imot den planlagte samlet sett vil være det, beste, enten et nytt kraft overføringen av Troppevatnet til Øvre Buksetjørn. verk i fjell, Jøssang kraftverk som utnytter fallet helt Forsand kommune anbefaler at det blir gitt tillatelse til fjorden, (inkludert en fortsatt utnyttelse av Jørpe som omsøkt, mens Stiftelsen Preikestolen kan an land II), eller bygging av et nytt Jørpeland II. befale søknaden under forutsetning av en forlengel Ved avveiningen har vi ved vår vurdering sett på se av perioden for vannslipping. de forhold som har gjort at flere har gått imot den NVE vil vise til at en overføring av Troppevatnet opprinnelige løsningen for Jøssang kraftverk og om til Øvre Buksetjørn vil gripe rett inn i de mest sen disse ulempene er ivaretatt ved det kombinasjonsal trale delene av et større inngrepsfritt område som ternativet som nå er foreslått. Noen friluftsorganisa omfatter Preikestol- og Lysefjordområdet. Tatt i be sjoner, samt fylkesmannen, har uttalt seg direkte til traktning at dette området er svært mye benyttet av dette alternativet som er presentert. Disse uttalelse turister både til og fra Preikestolen og også ved ne er da lagt til grunn for deres endelige synspunkt. bruk av øvrige turruter, mener vi at dette området En bygging av kraftverk etter kombinasjonsal må anses å ha store kvaliteter. Dette understøttes ternativet vil utvilsomt medføre at det blir en vann også av den omfattende motstanden som forefinnes, føringsreduksjon i Jørpelandselva fra Dalavatnet til både lokalt og regionalt, mot denne overføringen. utløpet i fjorden. Flere lokale friluftsorganisasjoner Selv om de tekniske inngrepene isolert sett vil uttalte at så mye som 87 % av vannet vil bli ført bort være nokså beskjedne, og ikke synlige fra avstand, fra vassdraget ved et slikt alternativ. Dette er feil, da mener NVE at inngrepene vil forringe kvaliteten på dette tallet er bruttomengden før kompenserende dette naturområdet. Dette skyldes også at bekken tiltak. Reelt ville ca. 73 % av vannet blitt fraført. Ved 262 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 lansering av kombinasjonsalternativet er dette tallet Ved en utbygging etter kombinasjonsalternati ytterligere redusert ved at det nå skal føres mer vet, vil vannføringen fra Dalavatnet til Storåsfoss i vann til elva. Ved en slik løsning vil restvannførin stor grad være styrt av hvor stor vannføring det er gen målt ved utløpet ved fjorden være på ca. 40 % av nødvendig å slippe for å opprettholde minstevannfø middelvannføringen, eller 60 % av vannmengden. ringskravene ved Storåsfoss og kraftstasjonsutlø Når Jørpelandselvas venner og Naturvernfor pet. Det er i likhet med opprustingsalternativet ikke bundet i Strand uttaler at det nye kombinasjonsal foreslått minstevannføring fra Dalavatnet, men at ternativet er nærmest for kosmetikk å regne, som det slippes 0,5 m3/s forbi inntaket ved Storåsfoss. ikke vil gi noen positiv forbedring, synes vi dette blir Normalt vil det måtte slippes mer enn 0,5 m3/s for å for bastant når minstevannføringen ved utløpet ved opprettholde minstevannføringsnivået både forbi fjorden vil øke fra 1,4 m3/s til 2,5 m3/s. Med den inntaket ved Storåsfoss og ved kraftstasjonsutløpet foreslåtte minstevannføringen vil det nå alltid være siden feltet fra Dalavatnet til Storåsfoss ikke er på minst 1,5 m3/s ved utløpet i fjorden, altså godt over mer enn ca. 1,4 km2, og gir en middelvannføring på det nivået fylkesmannen og DN har ment må være i overkant av 100 l/s ved Storåsfoss. I likhet med en minimumsgrense. Denne laveste verdien vil opp Jørpeland II bør det likevel vurderes en minstevann stå om vinteren fra desember til april, og forutsetter føring også fra Dalavatnet. samtidig at det ikke er noe bidrag fra restfeltet ned NVE mener at så lenge det renner en viss vann enfor kraftverksutløpet. Normalt vil det komme noe føring fra Dalavatnet vil ingen av alternativene ha tilsig også fra det feltet, slik at vannføringen vil ligge spesielle negative virkninger for strekningen fra noe høyere, om enn ikke mye. Resten av året vil det Dalavatnet til Storåsfoss. Vi vil påpeke at alminnelig være minst 2 m3/s, altså det dobbelte av hva fylkes lavvannføring ved utløpet av Dalavatnet er på 0,65 mannen og DN mener må være minsteverdi ved ut m3/s, dvs. omtrent det samme som dagens krav. løpet i fjorden. I tillegg vil det i perioden 1. mai til 31. Når det i tillegg stort sett vil være mer vann enn det oktober bli sluppet tilstrekkelig med vann til at te for å opprettholde minstevannføringskrav lenger vannføringen ved utløpet i fjorden vil være på minst ned i vassdraget, vil forholdene på strekningen i lav 4 m3/s. vannsperiodene være bedre enn i naturtilstand. Spørsmålet er om det nye foreslåtte vannfø Vi viser til konklusjonen i miljøvurderingene, ringsregimet ved kombinasjonsalternativet er til der ingen av alternativene anses å ha særlig negati strekkelig til å ivareta de mange kvalitetene som av ve konsekvenser. NVE slutter seg til denne vurde flere er anført som viktige for vassdraget. ringen, og mener at alternativene kan sidestilles når det gjelder virkninger for strekningen fra Dalavat Strekningen Dalavatnet - Storåsfoss net til Storåsfoss. Fra utløpet av Dalavatnet er det i dag en fastsatt min Storåsfoss til utløp av eksisterende kraftverk Jørpeland II stevannføring på 0,7 m3/s. Normalt går det imidler tid en del mer vann enn dette på grunn av lang drifts Både for kombinasjonsalternativet og for opprus tid i kraftverket. Slukeevnen er på 3,25 m3/s og tingsalternativet er det foreslått en minstevannfø vannføringen på denne strekningen ligger snarere ring på 0,5 m3/s som skal slippes forbi det som vil nærmere denne verdien selv om den tidvis kan være et kraftverksinntak ved Storåsfoss. Slik situa være lavere. sjonen er nå er det ikke noe pålegg om minstevann Ved en opprusting av Jørpeland II vil ikke denne føring på denne strekningen. På grunn av kraftver strekningen få særlig endring, da det er samme kets begrensede slukeevne er det likevel jevnlige vannmengde som skal renne der som i dag, med til overløp forbi inntaket. I begge alternativene vil dis legg av de feltene som eventuelt tillates overført. se overløpene bli langt færre på grunn av økning i Riktignok kan det bli visse endringer i variasjonene, slukeevne. Dagens overløp er imidlertid likevel så da et nytt Jørpeland II vil ha langt større slukeevne, tilfeldige at strekningen fra Storåsfoss ned til kraft og således kan ta unna mer vann i perioder, for så at stasjonsutløpet ikke har noen verdi for anadrom kraftverket blir stanset i andre perioder. Det er fisk, selv om nedre del av strekningen har et poten imidlertid begrenset magasineringsevne i vassdra sial. get, så endringene vil ikke være avgjørende. Ved I flere av høringsuttalelsene fra friluftsorganisa dette alternativet er det ikke foreslått minstevannfø sjonene er det foreslått at det av hensyn til fisk må ringsslipp fra Dalavatnet. Siden kraftverket i det slippes 0,7 m3/s fra Storåsfoss. Dette vil gi et pro meste av tiden vil være i drift, og det er foreslått min duksjonstap på 2,8 GWh for opprustingsalternativet stevannføring fra Storåsfoss, vil det normalt renne og 4,4 GWh ved kombinasjonsalternativet. Fra fag vann her. Ved en utbygging etter dette alternativet lig hold er det anført at minstevannføringsslipp på bør det likevel vurderes et minstevannføringspå 0,5 m3/s vil ha en positiv effekt på forhold for fisk på legg fra Dalavatnet for å unngå at det blir tørrleg denne strekningen da hele strekningen opp til Sele ging av øvre del av elva under uheldige sammenfal mork kan tas i bruk av anadrom fisk. Det er tvilsomt lende omstendigheter. om en økning i forhold til dette nivået på 0,2 m3/s til Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 263 Nr. 22
0,7 m3/s vil gi noen særlig ytterligere gevinst. NVE bidra med vann utover det som går gjennom kraft mener at den biologiske gevinsten av en slik økning verket, vil dette feltet tidvis ikke gi noe bidrag av i minstevannføring ikke vil stå i forhold til tapet i særlig betydning. Kraftverket går heller ikke alltid kraftproduksjon. I likhet med strekningen Dalavat med full slukeevne selv om det er normalsituasjo net - Storåsfoss vil det heller ikke for strekningen nen. Storåsfoss – kraftstasjonsutløp være noen forskjell Jørpeland II er foreslått installert med en minste på hvilket alternativ som blir valgt. Begge alternati slukeevne på 1,5 m3/s. Med et nytt kraftverk må en vene vil gi en bedret situasjon ved at det nå vil bli en forvente at stasjonen noen ganger vil gå med en slik stabil vannføring på denne strekningen. driftsvannføring da et nytt kraftverk med vesentlig økning i slukeevne vil kunne gi en betydelig vannfø Utløpet fra Jørpeland II - fjorden ringsvariasjon. I kombinasjonsalternativet er det Forskjellen i valg av alternativ vil komme sterkest til foreslått en minstevannføring nedenfor stasjonsut 3 uttrykk for strekningen fra kraftstasjonsutløp til fjor løpet på 1,5 m /s om vinteren (desember – april) og den. Friluftsorganisasjonene påpeker at kombina 2 m3/s resten av året. Nivået i store deler av året er sjonsalternativet nærmest vil innebære en rasering dermed høyere enn minste slukeevne til Jørpeland av denne strekningen. Det blir påpekt at området er II, og som kommunen og fylkeskommunen har an svært viktig for befolkningen i Jørpeland og Strand befalt som utbyggingsløsning. på grunn av vassdragets nærhet og tilgjengelighet. NVE viser til at vassdraget også uregulert har En redusert vannføring vil gi sterkt redusert kvalitet vært et laksevassdrag. De laveste naturlige vannfø for utøvelse av friluftsliv langs vassdraget. Videre ringene i vassdraget ligger langt under hva som vil mener disse at anadrom fisk trolig ikke lenger vil ha bli resultatet ved kombinasjonsalternativet. Almin levelige vilkår med det foreslåtte vannføringsregi nelig lavvannføring ved utløpet av kraftstasjonen er met. Alt som er lagt ned av økonomiske midler og på ca. 0,7 m3/s. Reguleringene i vassdraget har bi frivillig innsats for tilrettelegging for fisk, slik som dratt til å høyne vannføringen i lavvannsperiodene. bygging av laksetrapper og etablering av gytehøler, Dette har de senere år kommet laksefisk til gode, si sammen med kalking av vassdraget, vil være bort den det nå også er gjort andre tiltak for å styrke lak kastet. Det blir påpekt at vassdraget bør ha en min sefisken, slik som bygging av laksetrapp, etablering stevannføring fra kraftstasjonen på opp imot 4 m3/s av kulper og kalking. Dessuten har det hatt en posi for å fungere optimalt. tiv effekt at det tidligere kraftverket Jørpeland I ble Friluftsorganisasjonene mener at det som mini lagt ned i 1989. De faglige konklusjonene er at fis mum må være 2,5 m3/s målt nedenfor utløpet av ken vil klare seg svært godt med det foreslåtte min kraftstasjonen, mens kommune og fylkeskommune stevannføringsnivået. Fylkesmannen er av samme ikke har lagt et slikt krav til grunn for sin anbefaling oppfatning. NVE mener at forskjellen på det fore av nytt Jørpeland II. slåtte minstevannføringsnivået i forhold til slukeev Det er dessuten av fylkeskommunen og frilufts nen til dagens kraftverk ikke er større enn at dette organisasjonene påpekt at dette er et såkalt partner synes rimelig. Vi viser også til at med den foreslåtte skapsområde som i fremtiden vil være et satsings minstevannføringen vil lavvannføringen ha et garan område for tilrettelegging for regionalt friluftsliv og tert høyere nivå enn ved bygging av Jørpeland II på viktig for å få turister til å stanse i Jørpeland. grunn av minste slukeevne som dette kraftverket er Til kravet om minstevannføring ved kraftverks planlagt installert med. utløpet på minst 2,5 m3/s har JK i sin kommentar til Vi vil også vise til at det er foreslått sluppet bety høringsuttalelsene påpekt at nedslagsfeltet ikke gir delige mengder vann i ulike perioder om sommeren rom for dette. slik at vannføringen er på 4 m3/s ved utløpet i fjor Vi vil her vise til at basert på reguleringskurve den. Dette er gjort av hensyn til utvandrende smolt for ugunstigste år for Liarvatn vannmerke vil det om våren, oppgang av fisk og utøvelse av fiske om være mulig å alltid holde en minstevannføring på 2,5 sommeren og bedret oppgangsforhold for fisk om m3/s. Etter vår mening vil likevel et slikt krav legge høsten. en så stor begrensning på utnyttelsen av magasine Perioder med økt slipp om sommeren er fore ne at det av den grunn er lite gunstig med et slikt slått i like mange dager som det i dag er tillatt å fiske krav og nytteverdien bør da være stor. i vassdraget. NVE mener av den grunn at for utøvel NVE finner grunn til å påpeke at dagens sluke se av fiske vil kombinasjonsalternativet ikke stå til evne i kraftstasjonen er på 3,25 m3/s. Når friluftsor bake for Jørpeland II-utbygging. Vi mener også at ganisasjonene mener at vannføringen må være nær forholdene for fisk med det foreslåtte vannførings mere 4 m3/s for at elva skal være en god fiskeelv, regimet vil være tilstrekkelig. Dette understøttes av mener NVE dette er alt for høyt anslått, siden de fagfolk/fagmyndigheters syn. samme nå sterkt understreker at vassdraget med JK har forpliktet seg til å etablere en kalkdose dagens regime er i ferd med å opparbeide en bruk rer ved utløpet av Dalavatnet og stå for kostnadene bar laksestamme. Selv om det er et restfelt som vil ved driften av denne, forutsatt at det offentlige fort 264 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 satt bærer kostnadene ved innkjøp av kalk. All den sjonsalternativet vil etter NVEs syn sikre stabile og tid det er det offentlige som har tatt kostnadene ved brukervennlige vannføringsforhold for utøvelse av kalking av vassdraget frem til nå, synes dette rime slikt friluftsliv. lig. Gitt at myndighetene fortsatt vil prioritere kal king av vassdraget av samme hensyn som tidligere, Andre forhold vil derfor vannkvaliteten i vassdraget bli uendret. Ved opprettelse av en ny kalkdoserer ved utløpet av Jørpelandselva er et laksevassdrag som har re Dalavatnet vil trolig kalkingen av flere vann på Jør gional verdi. I forhold til naturtilstand er lakseføren pelandsheia opphøre. Flere av disse vannene har de strekning nå vesentlig lenger, pga. etablering av hatt en fin bestandsutvikling de senere år, og kalkin laksetrapper. I tillegg er det lagt ned betydelig lokal gen har trolig vært en viktig faktor i denne fremgan innsats og offentlige midler for å få opp fiskebestan gen. Kalkingen har primært blitt gjort for å styrke den i vassdraget. Denne satsingen har gitt gode re bestanden av anadrom fisk i Jørpelandselva, og den sultater og laksestammen er betydelig styrket. Vi positive utviklingen i innlandsvannene har vært en mener at det er viktig å ta vare på fiskebestanden, bieffekt av denne kalkingen. Flere av vannene er og etter NVEs mening vil begge alternativene fullt uregulert og et opphør i kalkingen vil innebære at ut sikre fremtidige levedyktige stammer av ana de går tilbake til sin naturtilstand. Om det offentlige drom fisk. velger en annen kalkingsstrategi som kan innebære Når det gjelder de landskapsmessige virkninge at disse vannene får en viss tilbakegang i fiskebe ne har NVE både ved befaring og fremleggelse av standen mener NVE at dette ikke kan lastes JK, da bilder sett vassdraget ved ulike vannføringer der offentlig kalking av vassdrag uansett er tiltak som laksetrappen som tar unna noe vann i Tunglandsfos kan opphøre avhengig av årlige bevilgninger over sen både har vært åpen og stengt. Hva som er til budsjetter. En slik pågående kalking av vann kan strekkelig med vann er en skjønnsmessig vurde derfor etter NVEs mening ikke være til hinder for at ring. Jørpeland II-alternativet vil utvilsomt gi best JK kan få konsesjon til å gjennomføre en utbygging landskapsvirkning i og med at alt vannet i vassdra som ikke gir inngrep i disse vannene som ellers get da vil gå i elva. En utbygging etter kombina kunne vært til ulempe for fiskebestanden. sjonsalternativet vil i større grad gi en fast minste Innlandsfiskegruppa i Strand JFF mener at bort vannføring uten de store variasjonene. Vi vil likevel fall av kalking vil medføre at flere av vannene får re 3 påpeke at det er foreslått slipp som gir ca. 4 m /s dusert kvalitet. Det pekes spesielt på Svortingsvat ved fjorden i totalt 33 dager fra mai til oktober. Det net som har fått en svært bra fiskebestand. Dette er vil altså fortsatt være en viss variasjon i vannførin i strid med uttalelsen i fagrapporten der det blir på gen gjennom sommeren. pekt at fiskebestanden i dette vatnet er overtallig. Vassdraget som landskapselement og utøvelse Fylkesmannen mener at bortfall av kalking trolig av friluftsliv og fiske vil ha størst verdi om somme ikke vil ha noen betydelig virkning for innlandsfisk, ren. Det er foreslått en minstevannføring på 2 m3/s men at det kan bli noe redusert bunndyrproduksjon. om sommeren ved stasjonsutløpet. Samtidig vil Jør NVE støtter seg til uttalelse fra fylkesmannen peland II som tidligere nevnt ha en minste slukeev og fagrapporten om at for fiskebestand i innlands ne som er lavere enn minstevannføringsnivået om vannene vil opphør av kalking trolig ikke ha vesent sommeren for kombinasjonsalternativet. I perioder lig negativ effekt. med lav driftsvannføring vil da kombinasjonsalter I noen uttalelser er det også vist til at vassdraget nativet gi bedre landskapsmessig virkning. har en kulturhistorisk verdi med flere nyere tids En minstevannføring på 2,0 m3/s er langt over kulturminner registrert fra Dalavatnet til fjorden. hva som er alminnelig lavvannføring i vassdraget og NVE kan ikke se at dette har noen relevans da det etter vårt syn ikke vesentlig forskjellig fra det som fortsatt vil være godt med vann på hele strekningen, friluftsorganisasjoner har krevd ved bygging av Jør slik at disse kulturminnene fortsatt vil fremstå i en peland II, nemlig 2,5 m3/s. Vi mener at disse 0,5 m3/s naturlig sammenheng langs et levende vassdrag. i forskjell ikke kan være avgjørende for valg av alter Selv om Jørpelandsdalen med elva er utpekt nativ. Det foreslåtte minstevannføringsnivået for som partnerskapsområde kan NVE ikke se at en ut kombinasjonsalternativet gir etter NVEs mening til bygging etter kombinasjonsalternativet vil være i di strekkelig med vann i Tunglandsfossen til at denne rekte konflikt med en slik status. Vassdraget vil et vil fremstå som et tiltalende objekt, selv i de tilfellene ter vårt syn også med dette alternativet fremstå som der laksetrappen er åpen. en levende elv til glede for lokalbefolkingen i områ Vi vil ellers påpeke at nedenfor Jørpeland II, i det. Vi tror ikke at valg av alternativ ved utbyggings den gamle inntaksdammen til Jørpeland I, er det om løsning vil ha vesentlig betydning for en fremtidig sommeren mye friluftsaktivitet, inkludert bading. utvikling av dette vassdraget som turistmål. Det vil Ved full driftsvannføring i Jørpeland II på 13 m3/s er være andre forhold som avgjør hvorvidt en slik rea dette nærmest å regne som flom i vassdraget. Ba lisering er mulig. I den forbindelse vil vi bemerke at ding vil da kunne være direkte farefullt. Kombina- JK i avtalen med Strand kommune har forpliktet seg Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 265 Nr. 22 til å bidra med 0,5 mill. kr for tilrettelegging for ferd Elektrisitet er en betydelig innsatsfaktor for en sel langs vassdraget ved en utbygging etter kombi bedrift som Scana Steel, og må betraktes som en rå nasjonsalternativet. vare på lik linje med de øvrige. Selv om det kanskje Flere av friluftsorganisasjonene har stilt spørs ikke vil være helt avgjørende for bedriftens fremtidi mål ved om forskjellen i kraftmengde på de to alter ge eksistens, vil det etter NVEs mening være av be nativene egentlig er av vesentlig betydning for JK. tydning at bedriften har tilgang til nok elektrisitet til Det blir vist til at alternativ Jørpeland II vil gi 74 forutsigbare priser, da dette vil gi rom for langsiktig GWh og Jøssang kraftverk 103 GWh (105 GWh ved het i vurdering av kostnadsnivået for bedriften. Når kombinasjonsalternativet). Scana Steel har i kraft av Rogaland JFF viser til prisnivået frem til 2007 er sin tredjedel av eierskapet i JK da rett på henholds ikke dette tilstrekkelig i forhold til vurdering av vis ca. 25 GWh eller 35 GWh. kostnader i et langsiktig perspektiv. Samtidig krever imidlertid organisasjonene at Vi vil også vise til at et Jøssang kraftverk kan kjø det skal slippes mer minstevannføring forbi inntaket res som et effektkraftverk siden utløpet blir direkte ved Storåsfoss, og at overføringene av Buksetjørne til fjorden. I forhold til Scana Steels produksjonspro ne og Troppevatnet må utelates. For Jørpeland II vil fil vil således Jøssang kraftverk i langt større grad som nevnt en økt minstevannføring gi en reduksjon kunne møte bedriftens effektbehov på ukedagene. i kraftproduksjonen på ca. 2,8 GWh. En utelatelse av Jørpeland II må av hensyn til fiskebestanden ned både Buksetjørnene og Troppevatnet vil redusere strøms ha en langt mer jevn produksjon for å unngå prosjektet med ytterligere 4 GWh. Samlet vil disse stranding av fisk. Dette er et forhold som etter reduksjonene bety at Jørpeland II får en produksjon NVEs mening bør tillegges vekt. på 67,2 GWh og av dette vil Scana Steel ha rett på NVE vil ellers legge vekt på at en utbygging et 22,4 GWh. Ved en utbygging etter Jørpelandsalter ter kombinasjonsalternativet vil gi langt større loka nativet vil Scana Steel fortsatt mangle ca. 12,6 GWh le ringvirkninger i anleggsperioden i form av inves på å ha full egendekning, mens kombinasjonsalter teringer og aktivitet, bidrag til tilrettelegging for nativet vil gi bortimot full dekning, selv uten overfø næringsområde i Jørpeland, og større fremtidige ring av Troppevatnet. skatter og avgifter til kommune og fylkeskommune. Det er disse siste 12,6 GWh som av flere hø Skatter og avgifter, slik som grunnrenteskatt, ringsparter blir ansett som unødvendige å ha egen naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konse dekning på da det i fremtiden vil være tilstrekkelig sjonskraft er i stor grad knyttet opp mot produk krafttilgang for et slikt volum, og at Scana Steel kan sjonsmengde og kraftgrunnlag. En reduksjon i års tegne langsiktige kraftleveringskontrakter. produksjon og utnyttet fallhøyde vil slå direkte inn i Samtidig blir det av noen av friluftsorganisasjo de fremtidige økonomiske virkningene for kommu nene bagatellisert at det er viktig for Scana Steel å nen. For konsesjonsavgifter og konsesjonskraft vil ha forutsigbarhet med tanke på kraftpriser, og at dette også gjelde for Hjelmeland kommune, om enn prisene i dagens marked ikke er mer forskjellig fra ikke i samme grad som for Strand kommune. utbyggingskostnadene enn at dette umulig kan Samtidig vil en utbygging etter kombinasjonsal være av avgjørende betydning. Blant annet viser ternativet gi ca. 30 GWh mer i ny årlig kraftproduk NJFF-Rogaland til at pris for levering i 2005 – 2007 sjon. Dette er ikke ubetydelig, og etter NVEs me ligger i prisleiet 20 – 23 øre/kWh, dvs. ikke særlig ning vil en oppnå denne økningen uten at virkninge over hva som er utbyggingsprisen, og at denne pris ne for allmenne interesser vil bli av stor betydning. forskjellen ikke bør ha noen betydning for valg av al Samlet sett mener NVE at fordelene ved en ut ternativ. bygging etter kombinasjonsalternativet er langt NVE vil påpeke at flere av de organisasjonene større enn ulempene for allmenne og private inter som nå mener at det bør ses bort fra forhold som esser. Dette gjelder også for opprustingsalternati forutsigbarhet og egenoppdekning, så sent som ved vet. I en avveining mellom de to alternativene har vi brev av 01.03.1999 til Olje- og energidepartementet lagt vekt på at de allmenne kvalitetene i vassdraget i forbindelse med lansering av eget forslag til utbyg vil bli godt ivaretatt ved en utbygging etter kombina ging av Jørpelandsvassdraget, la vekt på at deres sjonsalternativet, samtidig som dette alternativet gir forslag ville gi ca. 104 GWh, og, vi siterer: størst produksjon, størst inntekter lokalt og regio nalt, både på kort og lang sikt, og forutsigbarhet for ”…en samlet miljøbevegelse har signalisert at Scana Steel i kraftmengde og -pris. en slik løsning er miljømessig akseptabel, dette vil skaffe nok kraft til Scana Steel (vår understrek Ut over dette vil en effektuering av den utbyg ning), det vil gi gode skatteinntekter for Strand gingsavtale som er fremforhandlet mellom JK og kommune og nær tredobling av dagens kraftpro Strand kommune gi flere andre positive ringvirknin duksjon”. ger som mulighet for lokal utnyttelse av tunnelmas se til opparbeidelse av næringsarealer sammen mid Kraftbalansen ikke har endret seg vesentlig si ler til fond og omlegging av vei. Denne avtalen gjel den organisasjonene skrev dette. der bare dersom det blir gitt tillatelse til kombina 266 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 sjonsalternativet. Selv uten at denne avtalen blir re Det er videre søkt om rett til forhåndstiltredelse alisert mener NVE at fordelene vil være størst ved før skjønn er avholdt. Etter oreigningsloven § 25 kombinasjonsalternativet. kan det gis tillatelse til forhåndstiltredelse før det foreligger rettskraftig skjønn. Når skjønn ikke er Oppsummering og konklusjon krevd kan samtykke til slik forhåndstiltredelse bare NVE mener at fordelene med å opprettholde de eksis gis i særlige tilfeller. Det avgjørende i denne sam terende reguleringene i Liarvatnet, Dalavatnet og menheng er om det vil føre til urimelig forsinkelse Svortingsvatnet innenfor samme reguleringshøyder for eksproprianten å vente til skjønnskravet er frem som i dag langt overstiger skader og ulemper for all satt. NVE vil her vise til at Jørpeland II kraftstasjon menne interesser og anbefaler derfor at det i medhold nå er svært nedslitt, og NVE anbefaler at det blir gitt av vassdragsreguleringsloven § 8 blir gitt ny konse tillatelse etter oreigningsloven til forhåndstiltredel sjon for disse reguleringene. se, slik at en raskest mulig kan komme i gang med Det samme gjelder for en videreføring av selvregu bygging av nye kraftverk. leringen av Longavatnet med reguleringshøyde på 3 På grunn av uoversiktlige eierforhold anbefaler meter mellom kote 441,0 og 438,0. NVE at det blir gitt tillatelse til allmannastevning. NVE mener at fordelene ved en overføring av Bro I NVEs helhetsvurdering inngår også miljøvirk kavatnet til Venevatnet og overføring av Nedre Buk ningene av bygging av kraftlinjer og elektriske an setjørn til Svortingsvatnet er større enn skader og legg som er nødvendig for gjennomføring av pla ulemper for allmenne og private interesser da det er et nen. NVE har i mindre grad mottatt kommentarer relativt lite område som blir direkte berørt, og at de som gjelder disse forholdene. Lyse nett mener JK allmenne interessene knyttet til de berørte områdene bør ta høyde for en mulig fremtidig oppgradering av er begrenset. I medhold av vassdragsreguleringsloven spenningsnivået på den aktuelle linjetraseen til 132 § 8 anbefaler vi at det gis konsesjon til disse overførin kV. JK er skeptisk til dette da en slik mulig oppgra gene. dering ligger langt frem i tid og de ønsker å beholde En overføring av Troppevatnet til Øvre Buk den transformeringsmuligheten som er tilgjengelig setjørn vil gi et begrenset bidrag til kraftproduksjonen, ved Dalen transformatorstasjon i dag. det være seg i Jøssang eller Jørpeland II, samtidig som overføringen vil ha betydelige negative virkninger NVE overlater til JK og Lyse nett å bli enige om både for friluftsliv, naturverdier og et landskap med hva som mest hensiktsmessig spenningsnivå på store kvaliteter. NVE mener at fordelene ved en over kraftlinjen da dette i større grad er et kostnads føring ikke er større enn ulempene. Kravet i vass spørsmål for konsesjonæren. dragsreguleringsloven § 8 er etter vår mening ikke Etter NVEs vurdering medfører ikke en etable oppfylt og vi anbefaler at det ikke gis tillatelse til denne ring av de elektriske anleggene skader av et slikt overføringen. omfang at det har avgjørende betydning for om den NVE anbefaler at det blir gitt tillatelse etter vann omsøkte utbyggingen kan tillates eller ikke. Søkna ressursloven § 8 til kombinasjonsalternativet, dvs. den om tillatelse etter energiloven vil bli sluttbe bygging av nytt Jøssang kraftverk og opprusting av ek handlet etter at en eventuell konsesjon etter vass sisterende Jørpeland II, i overensstemmelse med frem dragslovgivningen foreligger. lagte planer. NVE anbefaler at det blir gitt fornyet konsesjon et Merknader til konsesjonsvilkårene ter industrikonsesjonsloven for erverv av allerede kon Vi anbefaler at det blir gitt konsesjon etter vass sederte fallrettigheter og konsesjon for erverv av nye dragsreguleringsloven for fortsatt regulering og fallrettigheter som er nødvendig for bygging av Jøssang etablering av nye overføringer, etter vannressurslo kraftverk. ven for bygging av nytt Jøssang kraftverk og etter Det er søkt om tillatelse etter oreigningsloven for ekspropriasjon av nødvendige rettigheter for å industrikonsesjonsloven for erverv av fallrettighete gjennomføre en utbygging. NVE viser til vannres ne. I og med at Jøssang kraftverk vil ha en årspro sursloven § 19 der det for kraftverk med midlere duksjon på over 40 GWh kommer flere av vass årsproduksjon over 40 GWh bl.a. henvises til vass dragsreguleringslovens vilkår til anvendelse også dragsreguleringsloven § 16, nr. 1 som gir ekspropri for tillatelsen etter vannressursloven, jf. vannres asjonsrett. For ekspropriasjon av fallrettigheter me sursloven § 19, 2. ledd. ner NVE at det kan gis tillatelse i medhold av oreig Det vil således bli tre ulike vilkårsett, samt et ningsloven § 2, 1. ledd, nr. 51 da kravet om at tiltaket nytt manøvreringsreglement for hele vassdraget. ”tvillaust er til meir gagn enn skade” er oppfylt. Mange av postene i vilkårsettene er likelydende, og For overføringene gis det konsesjon etter vass det vil være en forutsetning at disse ikke gis en ku dragsreguleringsloven, og dette gir en automatisk mulativ virkning. Vi har i hovedsak kommentert vil ekspropriasjonsadgang av nødvendige rettigheter, kårsettet etter vassdragsreguleringsloven, da dette jf. vassdragsreguleringsloven § 16. er det mest omfattende vilkårsettet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 267 Nr. 22
Merknader til vilkår etter vassdragsreguleringsloven med Strand kommune om avsetning til næringsfond Post 1, konsesjonstid på 6 mill. kr. Det foreligger ingen tilsvarende avtale med Hjelmeland kommune. JK har beregnet at JK er eid med 2/3 av Lyse Produksjon AS som er et kraftgrunnlaget vil ligge på ca. 15 000 nat.hk. bereg 100 % offentlig eid selskap. JK må derfor også reg net etter bestemmelsene i ikl. I henhold til tilsvaren nes som et offentlig selskap, og konsesjonen kan da de beregningsregler i vassdragsreguleringsloven gis på ubegrenset tid. vil innvunnet kraftmengde være på ca. 10 000 nat.hk. Post 2, konsesjonsavgifter og næringsfond Ut fra fastsatte (Bygdin) eller foreslåtte (Tesse) Ved fastsettelse av konsesjonsavgifter ved fornyelse næringsfond i andre fornyelsessaker med omtrent av konsesjoner tas det hensyn til utløpsdato for den lig samme kraftmengde, mener NVE at næringsfon gamle konsesjonen. I dette tilfelle utløp konsesjo det til Strand kommune ligger innenfor hva NVE vil nen 30.12.1989 og rettighetene ble tilbakeført til sta le foreslått som totalt næringsfond. Vi har ikke tatt ten. Disse er imidlertid tilbakesolgt til JK pr. inn noen fastsettelse av næringsfondets størrelse til 01.01.1997 under forutsetning av at JK oppnår nye Strand kommune, men forutsetter at dette håndte konsesjoner. res mellom partene. Konsesjonsavgiftene for nye konsesjoner ligger Formålet med næringsfond skal være at kom i dag stort sett på kr 8,-/nat.hk. til staten og kr 24,-/ munene får en andel av verdiskapningen som regu nat.hk. til kommuner. Dette vil gi en viss økning i leringene gir, samtidig som de skal være en kom forhold til de konsesjonsavgifter som JK betaler i pensasjon for skader og ulemper. dag, som er på kr 5,42/nat.hk. til staten og kr 19,06/ NVE vil vise til at de magasinene som bidrar til nat.hk. til kommuner. Dette gjelder både for er kraftinnvinningen ligger i Hjelmeland kommune. Et vervs- og reguleringsavgiftene. næringsfond blir ofte delt mellom kommunene til Konsesjonsavgifter justeres hvert 5. år i tråd svarende hvordan konsesjonsavgiftene blir fordelt. med konsumprisindeksen. I og med at det skal reg Hjelmeland kommune får med dagens fordeling 10 nes tilbake til utløpsdato for den gamle konsesjonen % av konsesjonsavgiftene fra reguleringskonsesjo bør avgiftssatsene fastsettes slik at de gjennom in nen. Basert på dette mener NVE at Hjelmeland deksjustering gir en sats som vil gi ca. kr 8,-/nat.hk. kommune får tildelt et næringsfond på kr 500 000,-. til staten og kr 24,-/nat.hk. til kommuner. Ut fra det En utbygging etter opprustingsalternativet vil gi te foreslår NVE at satsen på konsesjonsavgifter med ca. 70 % av den kraftmengde som kombinasjonsal virkning fra 30.12.1989 fastsettes til kr 5,68/nat.hk. ternativet vil gi. En slik utbyggingsløsning vil etter til staten og kr 17,03/nat.hk. til kommuner. vår mening gi svært få nye inngrep, og næringsfon Det vil bli fastsatt nytt kraftgrunnlag, gjeldende det bør være noe lavere enn hva en rent forholds for de regulerings- og kraftverksanlegg som har messig reduksjon skulle tilsi. Dersom Olje- og ener vært i bruk siden utløpet av konsesjonen, og det vil gidepartementet gir konsesjon til opprustingsalter bli foretatt en etterregning med virkning fra utløps nativet mener NVE at det bør fastsettes et nærings datoen for den forrige konsesjonen og med utgangs fond på kr 3 000 000,- fordelt med 90 % til Strand og punkt i de satser som er fastsatt. Frem til nye anlegg 10 % til Hjelmeland. tas i bruk vil dette kraftgrunnlaget være gjeldende. Når de nye overføringene og nytt kraftverk er Post 7, Godkjenning av planer, landskapsmessige etablert vil det bli beregnet nytt kraftgrunnlag som forhold, tilsyn mv. vil gjelde for alt som omfattes av konsesjonen, dvs. alle reguleringer, overføringer og nytt kraftverk, og Vi minner om at detaljplanene skal være godkjent av konsesjonsavgiftene vil måtte betales ut fra det nye NVE før anleggsarbeidene kan påbegynnes. kraftgrunnlaget og den sats som gjelder etter indek I forhold til kanaliseringen for overføring av sjustering av de satsene som er fastsatt med virk Brokavatnet til Venevatnet krever Hjelmeland kom ning fra 30.12.1989. Dette vil sikre at de nye anleg mune at detaljplanene oversendes kommunen for gene må betale konsesjonsavgifter ut fra en sats godkjenning etter plan- og bygningsloven. NVE gjør som ligger svært nær opptil det som er vanlig ved oppmerksom på at konsesjoner etter vassdragsre ”nye” konsesjoner. guleringsloven gir fritak for byggetillatelse etter Vi anbefaler at Olje- og energidepartementet plan- og bygningsloven. Kommunen skal likevel ha ved eventuell meddelelse av konsesjon fastsetter anledning til å uttale seg om planene før gjennomfø hvilken rentesats som skal benyttes ved etterreg ring. ning, jf. departementets merknader til ny regule Hjelmeland kommune krever dessuten at det ringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Ot ved en kanalisering legges til rette for kryssing av ravassdraget, jf. St.prp. nr. 72 (2001-2002). kanalen for folk og dyr. NVE vil påse at kanalen ikke Under forutsetning av at JK oppnår konsesjon vil være til fremtidig ferdselshindring ved godkjen på kombinasjonsalternativet er det inngått avtale ning av detaljplanene, jf. for øvrig vilkårenes post 11. 268 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
I utbyggingsavtalen mellom Strand kommune Videre er det i fagrapporten uttalt at av hensyn og Jørpeland Kraft AS ligger det inne en del forut til bestander av sårbart småvilt bør anleggsarbeid setninger som er direkte knyttet opp mot detaljplan unngås i yngletiden, dvs. perioden mars – juni. JK leggingen, slik som bruk og deponering av tunnel har uttalt at en generell stans i anleggsarbeidene i masser, omlegging av vei ved Jøssang kraftverk og fire måneder vil være vanskelig i forhold til fremdrif utbedring av ferdselsmuligheter langs vassdraget. ten. NVE ser positivt på et slikt samarbeid mellom ut Det er særlig smålom som er anført som en art bygger og Strand kommune. Planene skal likevel det bør tas hensyn til. Denne vil bli kunne bli berørt godkjennes av NVE, og vi legger til grunn at det blir ved bygging av overføringsanleggene. Disse anleg et nært samarbeid mellom NVE, utbygger og gene er såpass raske å bygge at de kan gjennomfø Strand kommune i byggefasen. For omlegging av res uten at det må pågå forstyrrende anleggsarbeid vegen ved Jøssang vil det også være nødvendig å i hekketiden. Vi forutsetter at DN i samarbeid med innhente nødvendige tillatelser fra Statens vegve NVEs godkjenning av detaljplanene legger føringer sen. for anleggsarbeid som ivaretar dette forholdet.
Post 8, naturforvaltning Post 9, automatisk fredete kulturminner Dette vilkåret er et forholdsvis omfattende full Rogaland fylkeskommune mener at undersøkelses maktsvilkår, og pålegg om tiltak/undersøkelser i plikten etter kulturminneloven ikke er oppfylt før medhold av vilkåret må stå i forhold til kostnadene det er gjort arkeologiske undersøkelser i de nye til og nytten forbundet med pålegget. taksområdene i forhold til søknaden fra 1983. NVE Hjelmeland kommune krever at den får et årlig kan ikke se at den utbyggingsløsningen som vi nå beløp på kr 10 000,- til opphjelp av fisk, vilt og fri anbefaler at det gis konsesjon til, omfatter noen nye luftsliv som knyttes til fornyelse av gjeldende konse områder i forhold til planene i den opprinnelige søk sjoner og at dette beløpet heves til kr 20 000,- der naden. Overføringene av Brokavatnet og Nedre som det gis tillatelse til overføring av Brokavatnet. Buksetjørn lå inne i de opprinnelige planene. Etter Etter NVEs syn vil et krav om årlig innbetaling på kr vårt syn kan det derfor ikke kreves at det blir gjort 20 000,- være alt for høyt i forhold til skader som nye undersøkelser i forkant av at det eventuelt blir oppstår i og ved vassdrag som ligger i Hjelmeland. gitt konsesjon. Etter at en konsesjon foreligger og Vi støtter DNs forslag om årlig avsetning på kr detaljplanene er utarbeidet kan det eventuelt påleg 5000,-. ges undersøkelser i de områdene som blir berørt av Det er inngått avtale mellom JK og Strand kom anleggsarbeid. mune om avsetning av et engangsbeløp til fiskefond For øvrig har vi tatt med i vilkåret som eget av på kr 500 000,- som skal stilles til disposisjon for fis snitt standardteksten som gjelder undersøkelse av keforeningen for tiltak i elva som kan bedre forhold kulturminner i områder som allerede er berørt av for fisk og fiske. DN har foreslått at det skal innbe eksisterende reguleringer hvor det åpnes for at det tales et årlig beløp til opphjelp av fisk, vilt og frilufts kan pålegges undersøkelser i de eksisterende regu liv på kr 60 000,-. DN har trolig ikke kjent til utbyg leringssonene. gingsavtalen med kommunen da denne ikke var inngått på søknadstidspunktet. JK har uttalt at de Post 12, terskler mv. mener forslaget fra DN ligger på et forholdsvis for Denne posten kan være naturlig å se i sammenheng nuftig nivå. NVE vil på bakgrunn av dette foreslå at med post 7, naturforvaltning. Vilkåret gir anledning det avsettes årlige midler til et slikt fond på kr til å pålegge tiltak som elvekorreksjoner, kulpgra 50 000,- siden beløpet som er avtalt mellom Strand ving, terskelbygging eller andre biotopjusterende kommune og JK også vil gi en årlig avkastning. tiltak for å sikre fiskens gyte-, oppvekst- og levevil JK har forpliktet seg til å etablere en kalkdose kår, men også andre allmenne interesser kan ivare rer ved utløpet av Dalavatnet og stå for driften av tas i medhold av vilkåret. denne dersom det offentlige dekker kostnadene til innkjøp av kalk. NVE har ikke tatt inn dette som Merknader til vilkår etter vannressursloven egen bestemmelse i vilkåret, da dette eventuelt kan pålegges i medhold av de generelle formuleringene Vi vil først bemerke at vi ikke har tatt inn vannslip i vilkårene. pingsbestemmelser i dette vilkårsettet da disse i sin JK har i sin kommentar til høringsuttalelsene ut helhet er lagt inn under manøvreringsreglementet talt at de kan påta seg en observasjon av utviklingen for vassdraget. av bestanden av myrkråkefot ved Åstøltjørn. Pålegg om slik overvåkning kan i medhold av dette vilkåret Post 2, revisjon av vilkårene eventuelt gis av DN dersom dette skulle anses å I og med at kraftverket har en midlere årsproduk være av betydning. sjon på over 40 GWh omfattes konsesjonen også av Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 269 Nr. 22 vassdragsreguleringslovens § 10, nr. 3, om adgang Vi har ikke tatt med det som opprinnelig var til revisjon av konsesjonsvilkårene etter 30 år. foreslått om en minstevannføring i hele november på 1,3 m3/s, da dette dekkes av det generelle kravet Post 4, naturforvaltning til minstevannføring ved utløpet av Jørpeland II. Vilkåret gjelder for utbyggingsstrekningen, dvs. fra Av hensyn til å oppnå full effekt av lokkeflomme inntak i Dalavatnet og ned til fjorden. Fondsavset ne kan fylkesmannen gi JK pålegg om å stanse pro ning er diskutert under tilsvarende post i konse duksjonen i Jøssang kraftverk i de periodene det på sjonsvilkår etter vassdragsreguleringsloven. går ekstra vannslipp slik at fisken trekker til elve munningen og ikke blir stående utenfor kraftverks Merknader til vilkår etter industrikonsesjonsloven utløpet i fjorden. Ved stans i Jøssang kraftverk vil fis (ervervsloven) ken raskt søke seg til andre vannstrømmer, slik at Post 2, konsesjonsavgifter en vil oppnå oppgang i Jørpelandselva. Det overlates til fylkesmannen å vurdere det to Konsesjonsavgiftene etter ikl. er foreslått fastsatt til tale omfanget av stopperioder, men disse skal ikke samme sats som avgiftene etter vassdragsregule være lenger enn tilsvarende antall dager med lokke ringsloven, og med samme begrunnelse. Avgiftene flommer. Fiskeoppgangen i vassdraget er fra siste beregnes etter vanlige regler, slik at de ikke gis ku del av august til første del av oktober. Vi vil presise mulativ virkning ved at det er såkalt netto ervervs re at det bare er i de tilfelle hvor formålet med de ek grunnlag som ilegges avgift etter ikl. stra vannslippene er å oppnå fiskeoppgang at det kan pålegges redusert vannføring eller stans i Jøs Merknader til manøvreringsreglementet sang kraftverk. Det vil derfor ikke være aktuelt å for Post 1, reguleringer og overføringer eksempel gi et slikt pålegg knyttet til slippene i mai Reguleringer da disse er satt for å sikre utgang av smolt. Fylkesmannen har ellers anført at JK bør vurde Høydene for Svortingsvatnet er redusert med 0,5 m re en større slukeevne enn 2 m3/s I Jørpeland II for i forhold til tidligere fastsatt manøvreringsregle å ta høyde for mulige fremtidige pålegg om økt min ment. Dette skyldes nye høydemålinger fra mai 2002 der toppen på dammen ble innmålt på nytt, og stevannføringskrav nedenfor kraftstasjonen uten at innebærer ingen reell endring i reguleringshøyden. denne vannføringen må slippes forbi kraftverksinn Samlet reguleringshøyde er fortsatt 9,5 m. taket ved Storåsfoss. NVE vil overlate til utbygger å Når det gjelder Longavatnet så kan vannstanden vurdere om stasjonen skal bygges med en noe stør der fortsatt variere med 3 m avhengig av tilsig til ma re slukeevne eller om en vil holde seg til den fore gasinet. Det skal ikke være noen aktiv regulering av slåtte slukeevnen, og bære risikoen for en mulig øk magasinet, men dammen kan vedlikeholdes på van ning ved en eventuell senere revisjon av vilkårene. lig måte. Det er blitt vurdert om det er behov for å kreve omløpsventil i kraftstasjonen for å sikre vannførin Post 2, vannslipping gen ved eventuelle utfall stasjonen. NVE har kon kludert med at det ikke er behov for dette, da det JK har gitt uttrykk for at de ønsker færrest mulig må slik reglementet er utformet alltid vil renne minst lepunkter, og at det kun er en teoretisk mulighet for 0,5 m3/s i vassdraget ovenfor kraftverket. Ved Stor at de ikke vil være nødt til å slippe minst 0,7 m3/s fra åsfoss vil vannføringen være på minst 0,7 m3/s, og Dalavatnet for å opprettholde minstevannførings denne ekstra vannføringen vil raskt nå ned til kraft krav lenger ned i vassdraget. 0,7 m3/s tilsvarer det stasjonen. Det vil heller ikke gå lang tid før JK kan som er fastsatt som minstevannføringsbestemmelse kompensere differansen med tilstrekkelig økt slip i gjeldende reglement. NVE kan ikke se at det vil være noe stort problem for JK å legge til rette for et ping fra Dalavatnet for å oppnå riktig vannføringsni vå. Når så i tillegg minstevannføringskravet er på slikt minstevannføringskrav også i fremtiden. For å 3 unngå at øverste del av vassdraget kan bli tørrlagt maksimalt 2 m /s mener NVE at en kortvarig perio ved stort tilsig fra restfeltet, mener NVE at det skal de før vannføringen er tilbake på fastsatt minstenivå settes krav om 0,7 m3/s i minstevannføring fra Dala ikke vil være til vesentlig skade for fiskebestanden. vatnet. JK har ellers i sitt forslag til minstevannføringer Når det gjelder ekstraslippene av hensyn til fisk ved kombinasjonsalternativet antydet at for å sikre og fiske er disse som oppgitt i søknaden. Dersom en større variasjon i vassføringen, kan det eventuelt fylkesmannen mener at dette ekstra vannvolumet fastsettes en fast minimums driftsvannføring i kraft kan utnyttes bedre gjennom et annet slippregime verket, og at restfeltets bidrag vil sikre variasjonene. bør det være anledning til å prøve ut dette, og vi har Ut fra gjennomsnittsvannføringen fra restfeltet mel derfor tatt med en bestemmelse om at fylkesman lom Storåsfoss og Jørpeland foreslås det at denne nen kan gi pålegg om en annen disponering av vann driftsvannføringen i så fall kan være på 1 m3/s i vin mengdene. Volumet ligger imidlertid fast. terperioden og 1,5 m3/s resten av året. 270 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
NVE mener at det vil være av større betydning å Forslag til vilkår for tillatelse for Jørpeland Kraft AS til å sikre en forholdsvis høy minstevannføring fremfor foreta regulering av Jørpelandsvassdraget Strand at vassdraget skal ha en variabel vannføring som vil kommune, Rogaland fylke være styrt av avrenningen fra restfeltet. Feltet er 1 ikke så stort at det vil gi særlig mange dager med vannføringer som blir høyere enn hva vi har fastsatt, (Konsesjonstid) og tilsvarende vil det bli noen dager med lavere Konsesjonen gis på ubegrenset tid. vannføring. Vi vil også vise til at det i perioden mai Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin til oktober vil bli sluppet ekstra vannføring som gir nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi minst 4 m3/s ved utløpet i fjorden, og dette vil også dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon bidra til en variasjon i vannføringen. sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under Videre hevder JK at minstevannføringskravet er retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule såpass høyt at det i langvarige tørkeperioder kan ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. være vanskelig å overholde minstevannføringskra Konsesjonen kan ikke overdras. vet uten at det legger beslag på for stor magasinka De utførte reguleringsanlegg eller andeler i pasitet. dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til NVE kan ikke si seg enig i dette. Om en tar hen gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse syn til at tilsiget til Troppevatnet ikke inngår har med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge vassdraget ved Dalavatnet en middelvannføring på ne. 5,85 m3/s, tilsvarende et årstilsig på 184,4 mill. m3. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn Magasinprosenten vil være på 12,7 %. I henhold til dighetenes samtykke. reguleringskurver for Liarvatnet vannmerke vil det gi en regulert vannføring i ugunstigste år på ca. 48 % 2 3 av middelvannføringen, dvs. 2,8 m /s. I tillegg kan (Konsesjonsavgifter og næringsfond) det tas hensyn til at feltet nedenfor Dalavatnet også vil bidra med et tilsig som gjør situasjonen enda be For den øking av vannkraften som innvinnes ved re dre. Etter vårt syn er det ikke grunnlag for å gi noe guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra generelt fritak fra minstevannføringskravet i tørre get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta år. Det vil være regulantens ansvar å påse at tilgjen tens konsesjonsavgiftsfond kr 5,68,- pr. nat.hk. Til gelige vannmengder disponeres slik at det er nok konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by vann til å overholde det pålagte minstevannførings kommuner som Kongen bestemmer kr 17,03,- kravet. pr. nat.hk. Satsene gjelder med virkning fra 30.12.1989. Andre merknader Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be Kraftverket som Borregaard har ved Tou Mølle vil stemmer. få en liten reduksjon i tilsig. Kompensasjon for dette Økingen av vannkraften skal beregnes på i form av tapt produksjon må avklares mellom parte grunnlag av den øking av vannføringen som regule ne, eventuelt ved skjønn. ringen antas å ville medføre utover den vannføring Når det gjelder det minikraftverket i Solheimså som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av na som Mikrokraft A.s har fått vurdert til ikke å året. være konsesjonspliktig etter vannressursloven, må Ved beregningen av økingen forutsettes det at det være opp til partene eller skjønnet å vurdere om magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin disse planene er så konkrete at de utløser krav på er gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva statning for tapt produksjon. som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet Vi viser også til kystverkets uttalelse om at det øking av vannkraften avgjøres med bindende virk må innhentes tillatelse til tiltak som gir inngrep i sjø ning av Olje- og energidepartementet. en. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert Sakens dokumenter med forslag til vilkår og som den innvunne vannkraft tas i bruk. oppdatert manøvreringsreglement følger vedlagt. Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangs NVE kan oversende vår innstilling elektronisk ved fullbyrdelsesloven kap. 7. henvendelse til saksbehandler.” Etter forfall påløper rente som fastsatt i med hold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å innbetale til Hjelmeland kommune kr 500 000,- som avsettes til næringsfond for kommunen. Konse sjonsavgiftsmidler og næringsfond danner ett og samme fond særskilt for hver kommune som etter Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 271 Nr. 22 nærmere bestemmelse av kommunestyret skal an leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene vendes til fremme av næringslivet i kommunen. er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu Vedtekter for fondet skal godkjennes av fylkesman lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full nen. driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og 3 vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko (Kontroll med betaling av avgift mv.) logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel planene for anleggsveger, massetak og plassering se av kraft, jf. post 19 kan med bindende virkning av overskuddsmasser. fastsettes av Olje- og energidepartementet. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde rett over tipper og andre områder som trenges for å 4 gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen særlige omstendigheter kan fristene forlenges av må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på anlegg eller del av anlegg er satt i drift. grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an kr 1 000,-. dre uten NVEs samtykke. NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring 5 av plikter i henhold til denne posten. (Erstatning til etterlatte) 8 Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon (Naturforvaltning) sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og I energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et terlatte en øyeblikkelig erstatning. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 6 a. å sørge for at forholdene i regulerte og over (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) førte vassdrag er slik at de stedegne fiske Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon stammene i størst mulig grad opprettholder traktører og andre som har med anleggsarbeidet og naturlig reproduksjon og produksjon og at kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvri turforekomster, landskapsområder, fornminner ge naturlig forekommende plante- og dyre mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller populasjoner forringes minst mulig, historiske grunner eller på grunn av områdenes na b. å kompensere for skader på den naturlige turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel rekruttering av fiskestammene ved tiltak, ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i het underrettes i god tid på forhånd. vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, 7 d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mu (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, lig grad opprettholdes. tilsyn mv.) Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og II senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge bundet med dette dekkes av konsesjonæren. for at forholdene for plante- og dyrelivet i området Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de som direkte eller indirekte berøres av reguleringen taljerte planer med nødvendige opplysninger, be forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan- penserende tiltak. 272 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
III Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke området som berøres direkte eller indirekte av an har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig kommunens kulturminneforvaltning med det sam grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket de tiltak og tilretteleggingstiltak. kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. IV Vedr. fornyelse av konsesjon Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste Konsesjonæren plikter innen rimelig tid og senest naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs innen 5 år, dersom vedkommende kulturminne undersøkelser i de områdene som berøres av regu myndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av 9. leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. juni 1978 nr. 50 om kulturminner §§ 8 og 9 i områder Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi som berøres av reguleringen. Program og budsjett nansiering av større undersøkelser som omfatter for det arkeologiske arbeidet skal uformes under områdene som direkte eller indirekte berøres av re hensyn til at konsesjonen er en fornyelse som ikke guleringen. medfører nye inngrep. Dersom det ikke foreligger særlige forhold som tilsier noe annet, skal undersø kelsene avgrenses til områder som er direkte berørt V av tiltaket og søkes holdt på et rimelig økonomisk Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse nivå. Kostnader knyttet til gjennomføring av det ar sjonæren å innbetale et årlig beløp til Strand og Hjel keologiske arbeidet, herunder nødvendige for- og meland kommuner på henholdsvis kr 50 000,- og etterarbeider, bæres av tiltakshaver, jf. kulturmin kr 5000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. Beløpet neloven § 10. skal justeres etter de tidsintervaller som loven til en Undersøkelser og eventuelle utgravinger skal hver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes foretas i den tiden magasinene likevel er nedtappet. etter nærmere bestemmelse av kommunestyret. Konsesjonæren må varsle kulturminneforvaltnin Med hensyn til tiltak som kommer friluftslivet til go gen (fylkeskommunen eller Sametinget for samiske de, skal beløpet nyttes etter nærmere bestemmelse kulturminner) i god tid før nedtappingen av magasi gitt av DN. nene. Konsesjonæren skal ved et eventuelt større an leggsarbeid i god tid på forhånd få undersøkt om til VI taket berører automatisk fredete kulturminner etter Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til kulturminneloven og i tilfelle gi melding til kultur ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an minneforvaltningen. Viser det seg først mens arbei leggstiden. det er i gang at tiltaket kan virke inn på automatisk fredete kulturminner, skal melding sendes kultur minneforvaltningen og arbeidet stanses. VII Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med 10 overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg (Forurensning mv.) gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo næren. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær mere bestemmelse:
9 – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse (Automatisk fredete kulturminner) med reguleringen er påkrevet av hensyn til for urensningsforholdene i vassdraget. Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kelser i berørte vassdragsavsnitt. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg 11 net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede (Ferdsel mv.) te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike dispensasjon fra den automatiske fredningen etter hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 273 Nr. 22 leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om 14 hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, (Manøvreringsreglement mv.) samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som Vannslippingen skal foregå overensstemmende konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all med et manøvreringsreglement som Kongen på for mennheten, med mindre Olje- og energideparte hånd fastsetter. mentet treffer annen bestemmelse. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning medfører skadelige virkninger av omfang for all å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig menne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette ødelagt/utilgjengelige. de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes 12 før reglementet er fastsatt. (Terskler mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø 15 rer vesentlige endringer i vannføring eller vann (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta for å redusere skadevirkninger. det offentliges interesser og stille det innvunne ma Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, teriale til disposisjon for det offentlige. fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige og energidepartementet pålegge konsesjonæren å godkjenner. bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte utgiftene forbundet med dette. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er tens kartverk med opplysning om hvordan målinge fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. ne er utført. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i 16 vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn (Merking av usikker is) med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som sjonæren. mister bæreevnen på grunn av reguleringene og overføringene må merkes eller sikres etter nærme 13 re anvisning av NVE.
(Rydding av reguleringssonen) 17 Neddemmede områder skal ryddes for trær og bus (Etterundersøkelser) ker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, mak Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et simalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar terundersøkelser av reguleringens virkninger for mark. Avfallet fjernes eller brennes. berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og som skal foretas og hvem som skal utføre dem. energidepartementet pålegge ytterligere rydding. Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re 18 guleringen, skal den ryddes etter de samme ret ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. (Militære foranstaltninger) Rydding av reguleringssonen skal være gjen Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet nomført før første neddemming og bør så vidt mulig militære foranstaltninger for sprengning i krigstil unngås lagt til yngletiden for viltet i området. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i se eller erstatning for de herav følgende ulemper el denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller dette dekkes av konsesjonæren. deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø 274 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i 20 krigsøyemed. (Luftovermetning) 19 Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning (Konsesjonskraft) i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av ved anleggets senere drift at luftovermetning fore den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraf kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et ten, beregnet etter reglene i vassdragsregulerings ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar loven § 11 nr 1, jf § 2 tredje ledd. Avståelse og forde tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med ler redusere problemene, herunder forsøk med hel grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere elektrisitetsforsyning. årsaken. Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk ningen, beregnet som i første ledd. 21 Olje- og energidepartementet bestemmer hvor (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser gi. som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg gidepartementet til kontroll med overholdelsen av for utgående ledninger eller fra konsesjonærens de oppstilte vilkår. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren av konsesjonæren etter nærmere regler som fast kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres settes av Olje- og energidepartementet. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser het. Kostnadene ved omforming og overføring av gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å apparatanlegg for utgående ledninger, betales av bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke den som tar ut kraften. fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak virksomhet. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste skes benyttet og brukstidens fordeling over året. ne 2, 4, 14, 19 og 21 kan medføre at konsesjonen Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan vassdragsreguleringsloven § 12, post 21. skje med 2 års varsel. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte av Olje- og energidepartementet basert på gjennom mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 snittlig selvkost for et representativt antall vann pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kraftverk i hele landet. kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På betinget i denne post uten at vis major, streik eller legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje og energidepartementet kan justere beløpene hvert og energidepartementets bestemmelse å betale til 5. år. statskassen en mulkt som for hver kWh som urette lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som 22 hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be (Tinglysing) rettiget til etter Olje- og energidepartementets be Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly for å levere den betingede kraften. ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. forpliktelser. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 275 Nr. 22
Forslag til vilkår for tillatelse for Jørpeland Kraft AS til å I fristene medregnes ikke den tid som på grunn erverve fallrettigheter i Jørpelandsvassdraget Strand av særlige forhold (vis major), streik eller lockout kommune, Rogaland fylke har vært umulig å utnytte. For hver dag noen av disse fristene oversittes 1 uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be (Konsesjonstid) taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr 1000. Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi 5 dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under (Erstatning til etterlatte) retning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om sjonsloven § 5a, 1. ledd. kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon Konsesjonen kan ikke overdras. sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et dighetenes samtykke. terlatte en øyeblikkelig erstatning.
2 6 (Konsesjonsavgifter) (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon på kr 5,68 pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom traktører og andre som har med anleggsarbeidet og snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na etter den foretatte utbygging kan frembringe med turforekomster, landskapsområder, fornminner den påregnelige vannføring år om annet og en årlig mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som historiske grunner eller på grunn av områdenes na Kongen bestemmer på kr 17,03 pr. nat.hk., bereg turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel net på samme måte. Satsene gjelder med virkning ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene fra 30.12.1989. underrettes. Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be 7 stemmer. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert tilsyn mv.) som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som ven kap. 7. omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold bundet med dette dekkes av konsesjonæren. av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. taljerte planer med nødvendige opplysninger, be regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene 3 er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu (Kontroll med betaling av avgift mv.) lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et driftsmessig stand. ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og ende avgivelse av kraft, jf. post 11 skal med binden vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir og energidepartementet. best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering 4 av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde (Byggefrister mv.) rett over tipper og andre områder som trenges for å Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un denne post. der særlige omstendigheter kan fristene forlenges Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig av Kongen. opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen 276 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende 11 anlegg eller del av anlegg er satt i drift. (Konsesjonskraft) Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av for anlegget. den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av dre uten NVEs samtykke. gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri 8 sitetsforsyning. (Automatisk fredete kulturminner) Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første undersøke om tiltaket berører automatisk fredete ledd. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul Olje- og energidepartementet bestemmer hvor turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller gi. på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om for utgående ledninger eller fra konsesjonærens dispensasjon fra den automatiske fredningen etter ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for het. Kostnadene ved omforming og overføring av andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke apparatanlegg for utgående ledninger, betales av har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes den som tar ut kraften. kommunens kulturminneforvaltning med det sam Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide 9 partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan (Ferdsel mv.) skje med 2 års varsel. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og av Olje- og energidepartementet basert på gjennom kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an snittlig selvkost for et representativt antall vann leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om kraftverk i hele landet. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse betinget i denne post uten at vis major, streik eller sjonærens bekostning. lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg og energidepartementets bestemmelse å betale til ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min statskassen en mulkt som for hver kWh som urette dre Olje- og energidepartementet treffer annen be lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som stemmelse. hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be 10 rettiget til etter Olje- og energidepartementets be (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) stemmelse å overta driften av kraftverket for eier ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av for å levere den betingede kraften. Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan ke observasjoner som i det offentliges interesser fin tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis posisjon for det offentlige. 12 Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) tens kartverk med opplysning om hvordan målinge Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser ne er utført. som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 277 Nr. 22 gidepartementet til kontroll med overholdelsen av 3 de oppstilte vilkår. (Erstatning til etterlatte) Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om settes av Olje- og energidepartementet. kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og ne 2, 4, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trek energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i in terlatte en øyeblikkelig erstatning. dustrikonsesjonsloven § 26. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo 4 nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På turforekomster, landskapsområder, fornminner legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller og energidepartementet kan justere beløpene hvert historiske grunner eller på grunn av områdenes na 5. år. turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig 13 het underrettes i god tid på forhånd. (Tinglysing) 5 Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv.) Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som for Jørpeland Kraft AS til å bygge Jøssang kraftverk og ny omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for Jørpeland II kraftstasjon i Jørpelandsvassdraget Strand bundet med dette dekkes av konsesjonæren. kommune, Rogaland Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de 1 taljerte planer med nødvendige opplysninger, be regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan (Byggefrister mv.) leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full særlige omstendigheter kan fristene forlenges av driftsmessig stand. Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og grunn av særlige forhold (vis major), streik eller vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko lockout har vært umulig å utnytte. logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir For hver dag noen av disse fristene oversittes best mulig. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på planene for anleggsveger, massetak og plassering kr 1 000,-. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde 2 rett over tipper og andre områder som trenges for å (Revisjon av vilkårene) gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig denne post. revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revidert, har Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen innen 3 måneder etter at han har fått underretning må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende om de reviderte vilkår, jf. vassdragsreguleringslo anlegg eller del av anlegg er satt i drift. ven § 10, post 3, 1.ledd. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an dre uten NVEs samtykke. 278 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring VI av plikter i henhold til denne posten. Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg 6 gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo (Naturforvaltning) næren. I 7 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) (Automatisk fredete og andre kulturminner) Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å a. å sørge for at forholdene i Jørpelandselva er slik undersøke om tiltaket berører automatisk fredete at de stedegne fiskestammene i størst mulig kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul grad opprettholder naturlig reproduksjon og turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg produksjon og at de naturlige livsbetingelsene net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller for fisk og øvrige naturlig forekommende plan på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede te- og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om b. å kompensere for skader på den naturlige re dispensasjon fra den automatiske fredningen etter kruttering av fiskestammene ved tiltak, kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta vassdraget opprettholdes og at overføringer ut ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for formes slik at tap av fisk reduseres, andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke grad opprettholdes. har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes kommunens kulturminneforvaltning med det sam II me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen 8 forringes minst mulig og om nødvendig utføre kom (Forurensning mv.) penserende tiltak. Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær III mere bestemmelse:
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge med utbyggingen er påkrevet av hensyn til foru for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i rensningsforholdene i vassdraget. området som berøres direkte eller indirekte av an – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø leggsarbeid og utbygging tas vare på i størst mulig kelser i berørte vassdragsavsnitt. grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren de tiltak og tilretteleggingstiltak. 9 IV (Ferdsel mv.) Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an undersøkelser i de områdene som berøres av utbyg leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om gingen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse nansiering av større undersøkelser som omfatter sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som områdene som direkte eller indirekte berøres av ut konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all byggingen. mennheten, med mindre Olje- og energideparte mentet treffer annen bestemmelse. V Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte leggstiden. ødelagt/utilgjengelige. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 279 Nr. 22
10 offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe (Terskler mv.) nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som skal utføre dem. I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø rer vesentlige endringer i vannføring eller vann 13 stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste (Luftovermetning) rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor for å redusere skadevirkninger. me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje ved anleggets senere drift at luftovermetning fore og energidepartementet pålegge konsesjonæren å kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar utgiftene forbundet med dette. tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er ler redusere problemene, herunder forsøk med hel fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan årsaken. som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn 14 med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) sjonæren. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener 11 gidepartementet til kontroll med overholdelsen av (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av av konsesjonæren etter nærmere regler som fast Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis settes av Olje- og energidepartementet. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta det offentliges interesser og stille det innvunne ma Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser teriale til disposisjon for det offentlige. gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke godkjenner. fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta virksomhet. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo ne er utført. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte 12 mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil (Etterundersøkelser) kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På terundersøkelser av reguleringens virkninger for legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med og energidepartementet kan justere beløpene hvert tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det 5. år.
Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Jørpelandselva i Strand kommune, Rogaland fylke
1. Reguleringer Naturlig Reg.grenser Reg. Magasin vannst. Øvre Nedre Oppd. Senkn. høyde kote kote kote m m m Dalavatnet ...... 289,37 287,90 1,47 Liarvatnet ...... 297,25 293,25 4,00 Longavatnet...... 441,00 438,00 3,00 Svortingsvatnet...... 463,50 454,00 9,50 280 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22
Høydene refererer seg til kraftanleggets egne menne interesser, kan Kongen uten erstatning til nivellementer. konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat Reguleringsgrensene skal markeres med faste te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette og tydelige vannstandsmerker som det offentlige de endringer i reglementet som finnes nødvendige. godkjenner. Forandringer i reglementet kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning Overføringer til å uttale seg. Avløpet fra Brokavatnet (0,95 km2) overføres til Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet Venevatnet. avgjøres av Olje- og energidepartementet. Avløpet fra Nedre Buksetjørn (2,00 km2) kan overføres til Svortingsvatnet. 3. Høring Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn 2. stilling på høring til Strand, Hjelmeland og Forsand Ved manøvreringen skal det has for øyet at vass kommuner og Rogaland fylkeskommune. Departe dragets naturlige flomvannføring nedenfor magasi mentet har mottatt følgende høringsuttalelser: nene og overføringsstedene såvidt mulig ikke økes. Strand kommune har i brev av 10.02.2006 uttalt Fra Dalavatnet skal det slippes en minstevannfø følgende: ring på 0,7 m3/s hele året. Fra Storåsfoss skal det slippes 0,5 m3/s hele ”Strand kommune anbefaler at Jørpeland året. Kraft as gis reguleringskonsesjon i Jørpelands Vannføringen ved utløpet av Jørpeland II kraft vassdraget og tillatelse til utbygging av Jøssang stasjon skal i perioden 1. mai – 30. november ikke kraftverk i tråd med innstillingen fra NVE datert være mindre enn 2,0 m3/s. I perioden 1. desember – 29.11.05, - inkludert forslag til Manøveringsre 30. april skal vannføringen samme sted ikke være la glement.” vere enn 1,5 m3/s. Hjelmeland kommune har i brev av 30.01.2006 I løpet av perioden 1. mai til 31. oktober skal det uttalt følgende: i til sammen 33 dager slippes tilstrekkelig med vann til at vannføringen ved fjorden ikke er mindre enn 4 3 ”Hjelmeland kommune vil kunne stå bak eit m /s. Fordelingen skal være som følger: vedtak om kanalisering av Brokavatnet, men vil då krevje at dette vert verdsett gjennom dei øko 1. mai – 21. mai ...... 6 dager nomiske ordningane knytt til konsesjonen. 15. juli – 31. august...... 21 dager Kommunen finn det mest naturleg at dette vert 1. september – 31. oktober 6 dager vurdert ved fastsetjing av næringsfond.”
Fylkesmannens miljøvernavdeling kan eventu ”Strand kommune har inngått avtale med utbyg elt gi pålegg om annen fordeling av vannslippingen, gjar om næringsfond på kr 6 mill. forutsett kom dersom dette anses hensiktsmessig av hensyn til binasjonsalternativet. I innstillinga er det sagt at fisk eller fiske. Totalt avgitt volum skal likevel være dette er i samsvar med kva NVE ville føreslått. det samme. Ved ei fordeling i tråd med konsesjonsavgifts fordelinga vil næringsfondet for Hjelmeland ver I de perioder det slippes lokkeflommer for å få te om lag kr 670 000. oppgang av fisk kan fylkesmannen kreve at Jøssang Hjelmeland meiner at ein gjennom nærings kraftverk har redusert eller ingen driftsvannføring. fondet burde kunne kompensere for at kommu nen sit att med relativt små inntekter frå utbyg 3. gjinga trass i at om lag halve nedslagsfeltet ligg Det skal påses at flomløp og tappeløp ikke hin i Hjelmeland. Hjelmeland kommune meiner næ dres av is eller lignende og at reguleringsanleggene ringsfondet skal vera kr 750 000. til enhver tid er i god stand. Det føres protokoll over Ved ein eventuell konsesjon for opprust manøvreringen og avleste vannstander. Dersom det ningsalternativet stiller kommunen seg bak til forlanges, skal også nedbørmengder, temperaturer, rådinga frå NVE om eit næringsfond på totalt kr snødybde mv. observeres og noteres. NVE kan for 3 mill. fordelt 90/10.” lange å få tilsendt utskrift av protokollen som regu lanten plikter å oppbevare for hele reguleringstiden. ”Hjelmeland kommune finn det fastsette ni vået for konsesjonsavgift i nedre del av kva som er vanleg. Frå Ulla-Førre mottar t.d. kommunen 4. i dag om lag 31 kr/nat.hk. Ein ber om at Olje- og Viser det seg at slippingen etter dette reglemen energidepartementet vurderer satsen (24 kr/ tet medfører skadelige virkninger av omfang for all nat.hk.) som er føreslått.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 281 Nr. 22
”Hjelmeland kommune meiner årlege ytin utnytte fallet fra Dalavatnet til fjorden. Søknaden be gar knytt til naturforvaltning bør vera kr 10 000. rører Strand, Hjelmeland og Forsand kommuner i Ein finn særleg grunn til å krevja meir enn dei Rogaland fylke. 5 000 som er føreslått med bakgrunn i at det Bakgrunnen for søknaden er at Jørpeland Kraft ikkje er sett krav om minstevassføring i opprin as ønsker en bedre utnyttelse av kraftpotensialet i neleg utløp av Brokavatnet, reduksjonen i inn grepsfri område og inngrepa som allereie er i og vassdraget, i tillegg til at det eksisterende kraftver ved Longavatnet.” ket i Jørpelandselva må fornyes. Jørpeland Kraft as eies av Lyse Produksjon AS Rogaland fylkeskommune har i brev av med to tredjedeler og Scana Steel Stavanger AS 20.02.2006 uttalt følgende: med en tredjedel. Lyse Produksjon AS er et offentlig eid energiselskap og Scana Steel Stavanger AS er et ”Rogaland fylkeskommune går inn for at vi børsnotert industriselskap som blant annet driver et dere utvidelser og opprusting av vannkraftan stålverk på Jørpeland. I konsesjonsrettslig sammen leggene i Jørpelandsvassdraget gjennomføres heng etter vassdragslovgivningen regnes Jørpeland etter kombinasjonsalternativet.” Kraft as som et offentlig eid selskap. Årsmøtet i Strand Senterparti har i brev av Ved kgl.res. av 30.12.1909 ble det gitt tillatelse til 17.01.2006 uttalt følgende: erverv av fallrettigheter i Jørpelandsvassdraget og vassdraget har vært utnyttet til kraftproduksjon si ”Årsmøtet i Strand Senterparti vil gi sin fulle den kraftstasjonen Jørpeland I ble bygget i 1912. støtte til NVE sin innstilling av kombinasjonsal Dette kraftverket ble nedlagt i 1989. Jørpeland II, ternativet med oppgradering av eksisterende som fortsatt er i drift, ble bygget i 1920 og utnytter kraftverk Jørpeland II og ny kraftstasjon på Jøs et fall på ca. 185 m. Årlig produksjon i dette kraftver sang.” ket er på ca. 36 GWh. Rettighetene i Jørpelandsvassdraget hjemfalt til Samarbeidsrådet for Naturvernsaker (SRN) har staten i 1989. Med Stortingets samtykke ble det inn i brev av 07.04.2006 uttalt følgende: gått avtale med Jørpeland Kraft as om tilbakesalg av rettighetene med virkning fra 01.01.1997, jf. St.prp. ”SRN vil understreke at den eneste miljømessig akseptable løsningen er en ren opprusting i Jør nr. 1 (1996-1997). Avtalen ble inngått under forutset pelandsvassdraget. Selv det noe reduserte alter ning av at Jørpeland Kraft as oppnår ny ervervs- og nativet NVE nå støtter er en omfattende utbyg reguleringskonsesjon i Jørpelandsvassdraget. ging i en region som allerede er hardt belastet med kraftutbyggingsprosjekter. Bl.a. føres to Søknaden urørte nabovassdrag over til Jørpelandsvassdra get for utnytting i ny kraftstasjon. Det ene av dis Etter vassdragsreguleringsloven gjelder søknaden se nabovassdragene ligger i Preikestolområdet, videreføring av reguleringen av Longavatnet som et og i fylkesdelplanen for området er det sagt buffermagasin og de eksisterende reguleringene av klart at det ikke skal være noen form for inngrep Liarvatnet, Dalavatnet og Svortingsvatnet. Det er vi i dette nasjonale satsingsområdet for natur, fri dere søkt om konsesjon for overføring av Troppe luftsliv og turisme. vatn til Øvre Buksetjørn, Nedre Buksetjørn med fel SRN reagerer på at en vil fjerne mer enn tet til Øvre Buksetjørn og avløpet fra Troppevatn til halvparten av vannføringen i en elv som renner Svortingsvatnet i Jørpelandsvassdraget. Det er også midt gjennom en by, med negative konsekven ser for naturopplevelse og bruk av elva til fiske, søkt om tillatelse til overføring av Brokavatnet til bading, friluftsliv og andre fritidsaktiviteter. Venevatnet i Jørpelandsvassdraget. SRN-organisasjonene mener at det er viktig at Etter industrikonsesjonsloven er det søkt om er Regjeringen her benytter mulighetene til å vel verv av de fallrettigheter som er knyttet til kraftsta ge den mest miljøvennlige løsningen med en sjonene Jørpeland I og Jørpeland II. Det er videre opprusting som samtidig vil bidra med en bety søkt om erverv av ikke tidligere konsesjonsgitte fall delig økning av kraftproduksjonen i vassdra rettigheter fra Dalavatnet til fjorden. Olje- og energi get.” departementet har i brev av 03.12.2004 uttalt at sta ten ikke vil benytte sin forkjøpsrett til fallet. Roga 4. Olje- og energidepartementets merknader: land fylkeskommune har i brev av 10.02.2005 med Bakgrunn delt at den ikke vil benytte seg av sin subsidiære for Jørpeland Kraft as har søkt om tillatelse til fortsatt kjøpsrett. regulering av Jørpelandsvassdraget, ny ervervskon Planendringssøknaden inneholder to alternati sesjon for de fallrettigheter som er hjemfalt til staten ve løsninger. Hovedalternativet innebærer å legge og konsesjon for ytterligere erverv av fallrettighe ned eksisterende kraftstasjon, ”Jørpeland II”, og ter, tillatelse til overføring av tre nye felt til vassdra bruke vannet i en ny Jøssang kraftstasjon som skal get og bygging av nytt Jøssang kraftverk som skal utnytte fallet fra Dalavatnet til fjorden. En slik løs 282 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 ning vil ha en årlig produksjon på 103 GWh og en in En utbygging medfører imidlertid naturinngrep i va stallert effekt på om lag 33 MW. rierende grad. Alternativt omsøkes et opprustningsalternativ som går ut på å erstatte eksisterende kraftstasjon Eksisterende reguleringer ”Jørpeland II” med en ny stasjon og utnytte det sam Ingen har motsatt seg en fortsatt regulering av de al me fallet. Denne løsningen vil ha en årlig produk lerede etablerte magasinene. Reguleringene er vik sjon på 74 GWh og en installert effekt på om lag 21 tige for å kunne magasinere vann i deler av året, for MW. Opprustningsalternativet har også et underal å kunne produsere kraft når behovet er størst. ternativ, som går ut på å bygge et ekstra utløp len gre ned og deretter å installere et aggregat i hvert Overføringene utløp. Det vil gi en årlig produksjon på 91 GWh. På bakgrunn av de synspunkter som kom fram i Overføringene vil samlet gi et økt krafttilskudd på NVEs høringsrunde la søker frem et tredje alterna om lag 7,5 GWh. Overføringene kan bidra til en ut tiv. Dette alternativet omtales som kombinasjonsal tynning av overtallige fiskestammer ved å redusere ternativet, da det kombinerer en opprustning av ek gytemulighetene i Brokavatnet, Målandsvatnet og sisterende Jørpeland II kraftstasjon og bygging av Buksetjørnene. Overføringene gir inntekter til kom munene, i tillegg til at det kan bli reduserte flompro ny Jøssang kraftstasjon. Denne løsningen vil ha en blemer i Målandsdalen. årlig produksjon på 105 GWh, og er nå søkers pri mære alternativ. Planten Myrkråkefot ved Åstølstjørn kan stå i fare for å bli utryddet ved en overføring av Nedre Jørpelandsvassdraget er holdt utenom Samlet Buksetjørn. En overføring av Troppevatn til Øvre plan. Det foreligger fylkeskommunale planer i for Buksetjørn vil redusere landskapsopplevelsen for hold til det omsøkte området, hvor hensynet til na brukerne av Prekestolsområdet. Overføringene vil tur, landskap, kultur og reiseliv fremheves. også redusere inngrepsfrie områder i sone 1 og 2 på De planlagte overføringene vil gi reduksjon i Jørpelandsheia. inngrepsfrie naturområder. En overføring av Broka vatnet vil redusere et sone 2 område med ca. 12,5 Kombinasjonsalternativet km2 og et sone 1 område med ca. 5,5 km2. En over føring av Troppevatn/Buksetjørnene vil redusere et En utbygging etter kombinasjonsalternativet vil gi sone 2 område med ca. 7 km2. Inngrepsfrie naturom en årlig produksjon på om lag 105 GWh. Alternati råder vil ikke bli berørt i forbindelse med de plan vet vil gi store inntekter, særlig til Strand kommune. lagte inngrepene for bygging av nytt kraftverk. Kombinasjonsalternativet sikrer krafttilgangen til Scana Steel Stavanger AS. Når det gjelder minste Det søkes om tillatelse etter vannressursloven vannføringer vil alternativet gi bedre forhold enn til bygging av Jøssang kraftverk og gjennomføring tidligere, på grunn av at man slipper de laveste vann av nødvendige inngrep i den sammenheng. føringene. Dette vil også bidra til at den anadrome Det er også søkt om tillatelse til ekspropriasjon strekningen vil bli forlenget. av nødvendige rettigheter for bygging av det nye Vannføringen i deler av vassdraget vil minskes kraftverket og innløsning av fallrettene dersom avta etter kombinasjonsalternativet, noe som reduserer le ikke oppnås med rettighetshaverne. naturopplevelsen. Forholdene for anadrome fisk Det er søkt om tillatelse etter forurensningslo kan bli noe forverret. Videre kan vannene på Jørpe ven for utslipp i forbindelse med utbyggingen. landsheia få en surere pH-verdi enn i dag, siden kal Jørpeland Kraft har videre søkt om tillatelse et king av vannene trolig vil opphøre da kalkingsstede ter energiloven til å bygge og drive nødvendige ne flyttes til utløpet av Dalavatnet. elektriske anlegg. Når det gjelder underalternativet til opprus Opprustningsalternativet tingsalternativet har Jørpeland Kraft as søkt om til latelse etter samme lovverk som nevnt ovenfor. De En utbygging etter opprustningsalternativet vil gi partementet viser til NVEs innstilling og finner ikke en økning i årlig produksjon på om lag 36 GWh uten grunn til å gå nærmere inn på underalternativet. store tekniske inngrep. Den planlagte økte slukeev nen i kraftverket vil gi større vannføring i elva på Siden kombinasjonsalternativet nå er hovedal strekningen Dalavatnet til Storåsfoss og nedstrøms ternativet til Jørpeland Kraft as, vil departementets utløpet fra kraftverket. Strand og Hjelmeland kom vurdering derfor omfatte dette alternativet og opp muner vil få økte inntekter. rustningsalternativet. Den økte vannføringen kan redusere mulighete ne for bading og fiske. Scana Steel Stavanger AS vil Fordeler og ulemper ikke være sikret god nok krafttilgang. Uforutsette En utbygging vil gi økt kraftproduksjon, nærings utfall kan medføre stranding av fisk på grunn av grunnlaget for eierne vil bli styrket og det offentlige kraftverkets plassering langt oppe i lakseførende vil få økte inntekter i form av skatter og avgifter mv. strekning. Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 283 Nr. 22
NVEs innstilling Departementet har merket seg at mange hø NVE mener at fordelene og nytten av en utbygging ringsinstanser har gått imot overføringen av Trop pevatn til Øvre Buksetjørn. NVE anbefaler at denne i tråd med kombinasjonsalternativet samlet sett overføringen tas ut. Departementet slutter seg til langt overstiger ulempene for private og almenne denne vurderingen og mener at fordelene av en interesser som blir berørt. Dette gjelder også for overføring ikke overstiger ulempene for allmenne opprustningsalternativet. I valget mellom de to al og private interesser. Overføringen vil gi begrenset ternativene har NVE lagt vekt på at de allmenne kva bidrag til kraftproduksjonen, og den vil forringe litetene i vassdraget vil bli godt ivaretatt ved kombi kvaliteten på natur av stor verdi. Troppevatn er et nasjonsalternativet. Dette alternativet gir også viktig element av naturopplevelsen for det store an størst produksjon, størst inntekter lokalt og regio tall brukere av Prekestolområdet. nalt, og forutsigbarhet for Scana Steel Stavanger AS. Departementet er kommet til at overføringen av Når det gjelder de omsøkte reguleringene me Nedre Buksetjørn til Svortingsvatnet også bør utgå. ner NVE at fordelene med å opprettholde de eksis I likhet med Troppevatnoverføringen vil overførin terende reguleringene i Liarvatnet, Dalavatnet og gen påvirke et regionalt viktig friluftsområde og Svortingsvatnet, samt selvreguleringen av Longa medføre reduksjon av et verdifullt inngrepsfritt om vatnet, langt overstiger skader og ulemper for all råde. Overføringen kan videre medføre at en regio menne interesser. nal sjelden planteart som vokser ved Åsdøltjørn, NVE mener at fordelene ved overføring av Bro myrkråkefot, utryddes. kavatnet til Venevatnet og overføring av Nedre Buk setjørn til Svortingsvatnet er større enn skader og Utbyggingsalternativ: ulemper for almenne interesser. Departementet har merket seg at ingen av hørings En overføring av Troppevatn til Øvre Buksetjørn instansene går imot en bedre utnyttelse av vann vil imidlertid etter NVEs oppfatning ikke gi større kraftressursene i Jørpelandsvassdraget. Det er fordeler enn ulemper. NVE peker på at Troppevatn imidlertid stor uenighet om hvilket utbyggingsalter vil bidra lite til kraftproduksjonen samtidig som nativ som bør velges. Denne uenigheten er i hoved overføringen vil ha betydlige negative konsekven sak knyttet til vannføringsforholdene i vassdraget. ser for friluftsliv, naturverdier og et landskap med Departementet vil vise til at vannføringen i Jør store kvaliteter. NVE anbefaler derfor at det ikke pelandsvassdraget har stor betydning for det gene blir gitt tillatelse til en overføring av Troppevatn. relle naturmiljøet og for fisket i Jørpelandselva. Det er klart av ved en utbygging etter kombinasjonsal ternativet blir det en vannføringsreduksjon i Jørpe Olje- og energidepartementets vurdering landselva fra Dalavatnet til utløpet i fjorden. Etter Reguleringer: kombinasjonsalternativet fjernes ca. 60 % av vannet De eksisterende reguleringene i Jørpelandsvassdra fra vassdraget for å kjøres gjennom Jøssang kraft get synes ikke å ha medført skader og ulemper som verk. Etter opprustningsalternativet vil alt vannet tilsier en nedlegging. Departementet har merket måtte passere nedre del av vassdraget, fra utløpet til seg at ingen av høringsinstansene har gått imot at Jørpeland II og ned til fjorden. Forskjellen mellom de eksisterende reguleringene opprettholdes. I lik alternativene vil komme sterkest til uttrykk for het med NVE mener departementet derfor at forde strekningen fra kraftstasjonsutløpet (Jørpeland II) og ned til fjorden. lene med å opprettholde de eksisterende regulerin gene i vassdraget langt overstiger ulempene for al Departementet viser til NVEs vurdering av menne interesser. vannføringsforholdene og slutter seg til NVEs syn om at begge alternativene fullt ut vil sikre levedykti ge stammer av anadrom fisk. Vassdraget som land Overføringer: skapselement blir bedre ivaretatt i perioder med lav I likhet med NVE er departementet kommet til at driftsvannføring med kombinasjonsalternativet. Ut fordelene ved overføringen av Brokavatn til Vene øvelse av friluftsliv som bading vil ha en fordel av vatnet er større enn ulempene for allmenne og pri kombinasjonsalternativet. vate interesser. Departementet har lagt vekt på at Departementet har lagt vekt på at både kommu overføringen gir et svært lønnsomt bidrag til utbyg nen og fylkeskommunen går inn for kombinasjons gingen. Selv om et inngrepsfritt område blir redu alternativet. Verdiskapningen for Scana Steel Sta sert, vil landskapsendringene være begrenset, og vanger AS og Lyse Produksjon AS er også viktige konsekvensene vil ikke bli særlig merkbare for fri momenter. Kombinasjonsalternativet gir mest kraft, luftslivet. Vannføringsreduksjonen vil ikke ha avgjø samtidig som de allmenne interesser i vassdraget rende betydning for fiskebestanden. Hjelmeland blir godt ivaretatt. kommune har uttalt at den kan stå bak en beslut I likhet med NVE finner departementet at forde ning om kanalisering av Brokavatnet. lene ved utbyggingen etter kombinasjonsalternati 284 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 22 vet er større enn skadene og ulempene for allmenne ger over den som betales i medhold av den gamle og private interesser, jf. vannressursloven § 25 før konsesjonen. ste ledd. For fastsettelsen av renten i perioden fra Olje- og energidepartementet tilrår at Jørpeland 30.12.1989 til 01.01.2007, er perioden delt i to på Kraft as får tillatelse etter vannressursloven § 8, jf. § grunn av ikke eksisterende renteserier på 17 års 25, til bygging av Jøssang kraftverk og opprusting rentepapirer. Fra 30.12.1989 til 31.12.1999 er det av eksisterende Jørpeland II på de vilkår som er lagt til grunn en rente på 11,5 pst., mens renten for foreslått av NVE. Departementet tilrår videre at Jør perioden 01.01.2000 til 01.01.2007 er beregnet til 6,6 peland Kraft as får ervervskonsesjon etter industri pst. Renten er fastsatt i samsvar med interbankren konsesjonsloven med de standardvilkår som NVE ten. Det regnes ikke rentes rente i tråd med langva har foreslått. rig praksis. Departementet anbefaler at Jørpeland Kraft as Ad. Post 8, naturforvaltning: Departementet får tillatelse etter oreigningslova § 2 første ledd nr. slutter seg til NVEs tildeling med hensyn til det årli 51. Departementet finner at kravet om at tiltaket ge bidraget til naturforvaltning. Inngrepet har be ”tvillaust er til meir gagn enn skade”, jf. bestemmel grensede skadevirkninger for Brokavatnet. Depar sens andre ledd, er oppfylt. Videre foreligger det et tementet viser til at det er grunn til å tro at fiskebe ter departementets oppfatning særlige grunner, og standen i Brokavatnet og det nedenforliggende departementet anbefaler at det gis tillatelse til for Målandsvatnet ikke blir nevneverdig påvirket. håndstiltredelse før skjønn er krevd, jf. oreignings Departementet foreslår at post 8 V siste setning lova § 25. Bakgrunnen for denne vurderingen er at endres slik at det er kommunestyret og ikke lenger kraftverket Jørpeland II er svært nedslitt, og at det DN som skal godkjenne tiltak som skal komme fri derfor er viktig å komme raskt i gang med bygging luftslivet til gode. Vilkårene post 8 V siste setning av nye kraftverk. Departementet anbefaler også at strykes og nest siste får følgende ordlyd: det blir gitt tillatelse til allmannastevning etter or eigningslova § 20. ”Beløpet skal nyttes etter nærmere bestem Olje- og energidepartementet tilrår at Jørpeland melse av kommunestyret.” Kraft as får tillatelse etter vassdragsreguleringslo Ad. vilkår etter industrikonsesjonsloven ven til opprettholdelse av eksisterende reguleringer i Liarvatnet, Dalavatnet, Svortingsvatnet og Longa Ad. Post 2, konsesjonsavgifter: I tråd med rettsprak vatnet. I medhold av samme bestemmelse tilrår de sis kan konsesjonsavgifter fastsatt i medhold av ny partementet at Jørpeland Kraft as får tillatelse til konsesjon ikke kreves å bli gjort gjeldende før er overføring av Brokavatnet til Venevatnet. I tillatel vervstidspunktet for de konsesjonspliktige rettighe sen etter vassdragsreguleringsloven inngår også til tene. Konsesjonsavgiftene får derfor virkning fra til latelse etter § 11 i lov om forurensninger og om av bakesalgstidspunktet, 01.01.1997. Avgiftene skal fall. fra 01.01.1997 være kr 6,73 pr. nat.hk. til staten og kr Departementet tilrår at Jørpeland Kraft as gis til 20,19 pr. nat.hk. til kommuner. latelse til utbyggingen etter lov om vern mot foru Regulanten må dekke det rentetap som kommu rensninger og avfall § 11. nene er påført, der den nye konsesjonsavgiften lig ger over den som betales i medhold av den gamle konsesjonen. Departementets merknader til vilkårene: For perioden 01.01.1997 til 01.01.2007 er renten Ad. vilkår etter vassdragsreguleringsloven beregnet til 6,6 pst. Renten er fastsatt i samsvar med interbankrenten. Det regnes ikke rentes rente i tråd Ad. Post 2, konsesjonsavgifter og næringsfond: De med langvarig praksis. partementet viser til at det fastsatte nivået for næ Departementet viser for øvrig til NVEs merkna ringsfond og konsesjonsavgifter følger av alminne der til vilkårene og slutter seg til disse. lig praksis og kan ikke se at det i dette tilfellet er noe som skulle tilsi en annen fordeling. Departementet foreslår at konsesjonsavgiftene Olje- og energidepartementet fra 30.12.1989 i tråd med NVEs forslag fastsettes til kr 5,68 pr. nat.hk. til staten og kr 17,03 pr. nat.hk. til til rår : kommuner. Avgiftene skal indeksjusteres hvert 5 år, dog slik at konsesjonsavgiftene fra 01.01.1997 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av skal være kr 6,73 pr. nat.hk. til staten og kr 20,19 pr. 24. november 2000 nr. 82 § 8, jf. § 25, gis Jørpe nat.hk. til kommuner for å ikke komme i utakt med land Kraft as tillatelse til å bygge Jøssang kraft avgiftene etter industrikonsesjonsloven. verk og til opprusting av Jørpeland II kraftverk i Regulanten må dekke det rentetap som kommu Strand kommune i Rogaland. nene er påført, der den nye konsesjonsavgiften lig- 2. I medhold av lov om vannfall, bergverk og an Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 285 Nr. 22 og 23
nen fast eiendom mv. av 14. desember 1917 nr. som innehar slike rettigheter, er etter fast praksis 16 § 4 gis Jørpeland Kraft as tillatelse til erverv regnet som direkte eierskap til selve rettighetene. av fallrettigheter i Jørpelandsvassdraget. 3. I medhold av lov om vern mot forurensninger og II om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 § 11 gis Jørpe Oslo Lysverker AS (daværende Oslo Energi AS) ble land Kraft as tillatelse til å bygge Jøssang kraft meddelt unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett verk og til opprusting av Jørpeland II. ved departementets vedtak av 22. november 1991 4. I medhold av lov om vassdragsreguleringer av for erverv av Oslo Lysverkers (Oslo kommunes) 14. desember 1917 nr. 17 § 8 gis Jørpeland Kraft rettigheter til vannfall ved omdannelse til aksjesel as tillatelse til opprettholdelse av eksisterende skap. reguleringer i Liarvatnet, Dalavatnet, Svortings I vedtaket i 1991 ble det satt som vilkår om at en vatnet og Longavatnet. I medhold av samme be hver fremtidig aksjeoverdragelse i Oslo Lysverker stemmelse gis Jørpeland Kraft as tillatelse til AS skulle meldes til konsesjonsmyndighetene. De overføring av Brokavatnet til Venevatnet. partementet forbeholdt seg videre blant annet ret 5. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom ten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i sel av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 første ledd nr. 51 gis skapene, å gjøre gjeldende den statlige forkjøpsrett Jørpeland Kraft as tillatelse til ekspropriasjon av etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1, samt å kon nødvendig grunn og rettigheter for bygging av sesjonsbehandle de rettigheter som ved vedtaket Jøssang kraftverk og tillatelse til ekspropriasjon ble unntatt fra konsesjonsbehandling. av nødvendige fallrettigheter. I medhold av sam I følge søker fant overføringen av andelen i Opp me lov § 20 gis Jørpeland Kraft as rett til allman landskraft sted økonomisk og reelt i 1991. Eierande nastevning og rett til forhåndstiltredelse før len i det ansvarlige selskapet ble imidlertid først skjønn er krevd etter § 25. overført i 1999. 6. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje E-CO Energi AS (daværende Oslo Energi Hol og energidepartementets foredrag av 15. de ding AS) og E-CO Vannkraft AS (daværende Oslo sember 2006. Energi Produksjon AS) ble meddelt unntak fra kon sesjonsplikt og forkjøpsrett ved departementets vedtak av 19.12.1996 i forbindelse med omdannelse til konsern, slik at E-CO Vannkraft AS ble dattersel 23. E-CO Vannkraft AS skap til E-CO Energi AS. Departementets vedtak forutsatte at all konsesjonspliktig produksjonsvirk (Fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri- somhet med unntak av Hammeren kraftverk og ei konsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved omorganisering) erandelen i Opplandskraft DA (daværende Kraftla Olje- og energidepartementets samtykke 20. desem get Opplandskraft) skulle ligge i E-CO Vannkraft AS ber 2006. (daværende Oslo Energi Produksjon AS). Videre forutsatte departementet en konsesjonsmessig av I klaring av forholdet til eierandelen i daværende Kraftlaget Opplandskraft i løpet av kort tid. Det vises til Deres brev av 26.04.2006 der det på veg E-CO Vannkraft AS erverver i følge søknaden ne av E-CO Vannkraft AS søkes om unntak fra kon samtlige aksjer i Oslo Lysverker AS. Ervervet må sesjonsplikt og forkjøpsrett etter lov av 14.desem- vurderes opp mot de vilkår som ble satt ved oven ber 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) § 1 fjerde nevnte unntaksvedtak. ledd i forbindelse med at E-CO Vannkraft AS erver Olje- og energidepartementet kan ikke se at er ver samtlige aksjer i Oslo Lysverker AS. vervet av samtlige aksjer i Oslo Lysverker AS foran Oslo kommune eier alle aksjene i E-CO Energi lediger konsesjonsbehandling av de rettigheter AS, som igjen eier samtlige aksjer i datterselskape som ved nevnte vedtak ble unntatt fra konsesjonsbe ne E-CO Vannkraft AS og Oslo Lysverker AS. Søk handling eller at det gjøres bruk av den forkjøpsrett naden gjelder overføringen av samtlige aksjer i som ble forbeholdt staten i vedtaket. Oslo Lysverker AS til E-CO Vannkraft AS. Dette Departementet vil imidlertid sette spørsmål ved innebærer at Oslo Lysverker AS blir et dattersel den konsesjonsmessige oppfølging fra søkers side skap av E-CO Vannkraft AS. av andelen i Opplandskraft DA. Eierandelen i Opp Oslo Lysverker AS innehar rettigheter etter in landskraft DA var forutsatt overført fra Oslo kom dustrikonsesjonsloven kapittel I. Oslo Lysverker AS mune til Oslo Lysverker AS i departementets vedtak eier direkte Hammeren kraftverk, i tillegg til ikke i 1991, noe som ikke ble gjort. Departementet ba i utbygde fallrettigheter i Nordmarka i Oslo. Videre sitt vedtak i 1996 om en konsesjonsmessig avkla eier Oslo Lysverker AS 25 prosent av Opplandskraft ring rundt dette spørsmålet. I 1999 ble imidlertid DA som innehar flere rettigheter etter industrikon eierandelen overdratt uten noen avklaring i forhold sesjonsloven kapittel I. Eierskap i ansvarlig selskap til konsesjonsmyndighetene. 286 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr. 23 og 24
Departementet er av den oppfatning at et erverv seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksje må gjennomføres i rimelig tid etter at et unntak er overdragelse i selskapene, å gjøre den statlige for meddelt. Dersom ikke dette blir gjort kan de faktis kjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ke forholdene endre seg, slik at vilkårene for å få gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er unntak ikke lenger er tilstede. Departementet tar konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle ikke stilling til om overføringen av andelen i Opp de rettigheter selskapene ved dette og tidligere unn landskraft DA ble foretatt uten et gyldig unntak. Et tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter eventuelt mangelfullt grunnlag repareres uansett industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. For konse ved nedenstående unntak fra konsesjonsplikt og derte fall forbeholder staten seg retten til å gjøre for forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde kjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § ledd. 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse i selska pene medfører at vilkårene for tidsubegrenset kon III sesjon ikke lenger er tilstede. Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte Dersom det senere overdras rettigheter i an omorganiseringen er i tråd med de retningslinjer svarlige selskaper, sameier eller andre sammenslut som i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn for fri ninger med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, tak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri utløses det konsesjonsplikt etter industrikonse konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft Emisjon av aksjer i selskapene, for eksempel i ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli ven. behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i Departementet er oppmerksom på at fremtidige forhold til de vilkår departementet har satt over. salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til kår gjelder uendret etter dette vedtak. at eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjen speiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. Departementet ber om at det blir oversendes konsesjonsdata til Norges vassdrags- og energidi Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 rektorat slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen tet vil videre forbeholde seg retten til, ved enhver 24. Bodø Energi AS fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å konse sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- skapene har fått fritatt fra konsesjonbehandling et dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) ter § 1 fjerde ledd. I den grad selskapene har fallret tigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, Olje- og energidepartementets samtykke 21. desem forbeholder departementet seg samtidig retten til å ber 2006. gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industri konsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig ak Det vises til Deres brev av 31. oktober 2006, sjeoverdragelse i selskapene. hvor De søker om unntak fra konsesjonsplikt og for For konsederte fall forbeholder staten seg å gjø kjøpsrett i henhold til industrikonsesjonsloven § 1 re statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonse fjerde ledd i forbindelse med omorganisering av sjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdra Bodø Energi AS til konsern. gelse i selskapene medfører at vilkårene for tidsub egrenset konsesjon ikke lenger er tilstede. I ______Saken gjelder en omorganisering av Bodø Energi AS til konsernstruktur, hvor de ulike virksomheter Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 skal utøves i separate datterselskap. om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien Bodø Energi AS er et vertikalt integrert kraftsel dom mv. § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjons skap som forestår produksjon, omsetning og distri plikt og forkjøpsrett for erverv omsøkt i brev av busjon av elektrisk energi i Bodø-området. Den 22. 26.04.2006 i forbindelse med erverv av samtlige ak november 2005 inngikk Bodø Energi AS og BDF sjer i Oslo Lysverker AS. Energi AS avtale med Skjerstad Kraftlag AL om Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig overtagelse av virksomheten i Skjerstad Kraftlag aksjeoverdragelse i E-CO Energi AS, E-CO Vann AL. Avtalen omfattet distribusjonsnettet i Skjerstad kraft AS og Oslo Lysverker AS meldes til konse området, og har således medført økt vertikal inte sjonsmyndighetene. Departementet forbeholder grasjon i Bodø Energi AS. Som følge av oppkjøpet Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 287 Nr. 24 påla NVE Bodø Energi AS i brev av 4. juli 2006 å skil ket opp i Ot. prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med le ut nettvirksomheten i eget datterselskap. Samti fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in dig understreket NVE at dersom nettselskapet inn dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. går som et datterselskap i konsern, kunne morsel Olje- og energidepartementet skal gjennom in skapet ikke drive nettvirksomhet, kraftproduksjon dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og eller omsetning av elektrisk energi. kontroll i forvaltningen av vannkraften. Departe Omorganiseringen innebærer følgende: Det mentet er oppmerksom etableres et nytt aksjeselskap som skal være mor på at fremtidige salg av aksjer i selskaper som selskapet i konsernet. Morselskapet skal hete Bodø har fått unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 Energi AS (benevnes heretter som Bodø Energi AS fjerde ledd kan føre til at eierforholdene ikke lenger under stiftelse) og vil opprettes som et aksjeselskap blir i samsvar med de forhold som lå til grunn for å heleid av Bodø kommune. Dagens Bodø Energi AS gi unntaket. endrer navn til BE Produksjon AS. Omorganiserin Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven gen fører til at Bodø Energi AS under stiftelse erver § 1 fjerde ledd vil det derfor bli satt som vilkår at ver samtlige aksjer i BE Produksjon AS fra Bodø samtlige fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet kommune. Samtidig utfisjonerer BE Produksjon AS skal meldes til konsesjonsmyndighetene. Departe sin nett-, omsetnings- og entreprenørvirksomhet til mentet forbeholder seg samtidig retten til, ved en tre nydannede aksjeselskaper, henholdsvis BE Nett hver fremtidig overdragelse av aksjer i selskapet, å AS, BE Kraftsalg AS og BE Energimontasje AS. Et konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettighe ter utfisjoneringen vil kun kraftproduksjons- og ter selskapet har fått fritatt fra konsesjonsbehand fjernvarmevirksomheten ligge tilbake i Bodø Ener ling etter § 1 fjerde ledd. gi Produksjon AS. Eierskapet til de tre utfisjonerte I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke selskapene vil fullt ut ligge hos morselskapet Bodø tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbehol Energi AS under stiftelse. der departementet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industrikonse II sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover Bodø Energi AS ble meddelt unntak fra konsesjons dragelse i selskapet. For konsederte fall forbehol plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § der staten seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett 1 fjerde ledd ved Nærings- og energidepartemen gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 4 første tets vedtak av 29. oktober 1996 for omdanning av ledd dersom en aksjeoverdragelse medfører at vil Bodø Elverk til aksjeselskap. Unntaket ble meddelt kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er på vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse til stede. i Bodø Energi AS skulle meldes til konsesjonsmyn ______dighetene. Departementet forbeholdt seg retten til ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett etter industri om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien konsesjonsloven § 6 nr. 1 for fallrettigheter som dom mv. § 1 fjerde ledd, gis Bodø Energi AS under ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett til å stiftelse unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett konsesjonsbehandle overdragelsen av de rettighe for erverv av 100 prosent av aksjene i Bodø Energi tene selskapet ved vedtaket fikk fritatt fra konse AS som omsøkt. Unntaket omfatter også overføring sjonsbehandling. For fall som tidligere var konse av andeler i ansvarlige selskaper, sameier og andre sjonsbehandlet forbeholdt staten seg rett til å gjøre sammenslutninger med konsesjonspliktige vann gjeldende forkjøpsrett etter industrikonsesjonslo fallsrettigheter. ven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig medfører at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon aksjeoverdragelse i Bodø Energi AS under stiftelse ikke er tilstede. og BE Produksjon AS skal meldes til konsesjons Olje- og energidepartementet kan ikke se at myndighetene. Departementet forbeholder seg overdragelsen av 100 prosent av aksjene i Bodø samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksjeover Energi AS til Bodø Energi AS under stiftelse foran dragelse i selskapene, å konsesjonsbehandle de ret lediger bruk av den statlige forkjøpsrett. Departe tigheter som ved dette og tidligere vedtak er unntatt mentet kan heller ikke se at overdragelsen gjør det fra konsesjonsbehandling etter industrikonsesjons nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de ret loven § 1 fjerde ledd. tigheter som Bodø Energi AS har fått fritatt fra kon I den grad selskapene har fallrettigheter som sesjonsbehandling ved tidligere vedtak. ikke har vært konsesjonsbehandlet, forbeholder de partementet seg samtidig retten til å gjøre gjelden III de statlig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven Olje- og energidepartementet finner at det omsøkte § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i ervervet er i tråd med de retningslinjer som er truk- Bodø Energi AS under stiftelse og BE Produksjon 288 Meddelte vassdragskonsesjoner 2006 Nr.24
AS. For konsederte fall forbeholder staten seg ret så vidt gjelder fallrettigheter som ikke tidligere er ten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter in konsesjonsbehandlet. dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak Emisjon av aksjer i Bodø Energi AS under stif sjeoverdragelse medfører at vilkårene for tidsube telse eller BE Produksjon AS vil bli behandlet på grenset konsesjon ikke lenger er til stede. samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til de Dersom Bodø Energi AS under stiftelse eller BE vilkår som departementet har satt i forbindelse med Produksjon AS senere overdrar andeler i ansvarlige aksjeoverdragelse i selskapene. selskaper, sameier eller andre sammenslutninger Departementet ber om at konsesjonsdata over med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, utløses sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven ka at konsesjonsregistrene blir ajourført. pittel I. Forkjøpsrett utløses etter samme kapittel for