DOCSLIB.ORG

ROS-Analyse Harstad Og Bjarkøy Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

550000 560000 Skjåvika Persvika Sørskjeret Svartskjeret Flatøya 570000 Gås Lø holman ye l t f 12 Smaløya t Sjøholman S or latholmen store 580000 et Hestøya nd Høgholmen ka su llevi tøy Ha Langhol Fla Brosmeskjeran men l Sandøya Lassevika Svinøya store Helløya Brannholmen 37 Samuelhaugen Hamnan Brenna Høgholmen Helløya Breidvikholman Bornøya Nonshaugen 130 32 Kollen Skipholmen Kobbhamn Krykkjeberget Bårnøyklubben RO Vardneset S- - a voll n unds a Ytstøya S lyse su H n a de r t stad Leirvågs- og 27 Vardskjer B et jarkøy kom holman mu Sandøya ne Trollneset Brosmeskjeret yt Amholmen 25 H i Trollnesgrunnen Jurøya e an Sundsvoll- G rdsø a å y 116 - Lyngøyan hensy skruven n Breidvikneset spunkt 12 er- og 30 31 53 so n n Leirvåg er - Litløya Jutulåsen Breidvika Bondøya Åsen Gapøybåen 99 Fagervik- Falkefjellet Klepp o 19 h lmen 1 åsen 07 Durmålstuv a Vika Vedvika s Leirvåg 150 Langskjeret 31 Ørnheia Vika Ende Skavliholmen Sandvika Sandvika a ik 12 Beinsteinheia v v s S inøya Bjørkegrunnen rd 25 Torvhaugen 30 å 15 rg 153 Stangheia e Vollan N Arholman a li Gammalhamn v Nergårdshamn a Falkeberget Monsslått- k S 183 heia Nergården Mefjordingen Lysmarka M Lia Bjarkøy 54 ø Bukkekjegla ln e 125 75 Risnakken Horsevika lv Smørjeneset a Nøkkevatnet len da Øvergården Ru d m ra 151 irs n e y Bjarkøya Ørnheia E Vollen Valvika en N Ås 118 Brunøy- øg Kalkåsen Storklubben ge Skardsteinneset sv Bjørgen Ø Bjørgen ik Skardhaugen v båan So m a er 86 m arslett- 96 Tromsnese gå Nørdstøya Bjørgeneset 82 t rd 93 28 fjellet Skarstein sv ika Ramnfløya Stor Silsand- draget Rabbefjellet Vestnes bu a 84 l kt Einebærvika Jetmundskjeret Langeblåneset Brunøyfallet Gansåsgrunnen store ia 113 Litleklubben Brunøya le 7 Kvitholmen d Lebakkan Vestnesklubben in Henriksbåen r Grøtavær Austnes G Nøggesvikvatnet Selskjeran Sandh m 63 ol en Buneset Grøtavær Brunøya Kvanntovika Sto Hattfjellet relva store Tussen Flatskjeret Kråkan Smaløya 856 Kverna Svinøya B 941 Kvanntovikneset Djupr jø 417 B åsgrunnen r B J A n J Kastebåen A R K Kverna d KverKnsundetØ Y a 375 Y K O l O M Småtindaksla e M M U N n U N E H E Evikran enrikholman l Andselten Djupråsbakken (6) Langneset store t 298 e Raud- d ha m Kråkeneset n Småtindfjellet m aren Kvernesodden Storskjeret Seingskjeret u Kvanntovikvatnet s t Kvitholtet ø Hallevika r h l G 23 Kje o men Burøya Horsevika Skar l Tussen vhausfallet Flyndretinden Kråkenes- ra G øt v r Akkarnes Finnvika gslei 44 r a æ 796 a drin Åsen y en 828 813 Knipenborg vika ø T M ln v a Bardan fl n Skarvhausan t ø e ik Hesjevik kj Trollvass- s eret 1 n le e 19 Åsen a Gangarholmen d 51 m Hallevika a d n 4 Ø a 43 rnåsen R ll Lyngøya u Heian Hesjevika Øyra e s 369 355 Seglhellen M Storleira y 186 7650000 ø Elvedalsvatnet r Breidskreda Sandv Hjellneset Einaråsen e tindan ika p 566 1 39 Dyna et Slakstadneset p Litlevatnet ll i T Skipperøya rollvatnet 119 Horsevikvatnet je k Kors Sandssund f neset Alvestad d S 338 260 a Sennholm- st Daggrunnen Tjeldevika ak Kvalvika grunnen Nordsand Fjellbu Sl Senholmen 188 188 Bumarka 488 D Kobbevika y Dypingen Veten Slakstad p Sandsøy Alvestadøyan Ekke 252 n in rvika Slåttheia le g Vedneset a Kobbe- e 212 Skytvika (1 d n Fagerhaugen 7) Storvatnet rd neset Falkefjellet Hamna a k s Vikran S Skotskallen a 182 a ll Sørsand Stormyra e n Altvikfjellet Skarvhausb Slettheia n d åen M e Steinkleiva Sandsho Vesterbåen 34 Middag t l s lmen 2 s uva a ø 48 7650000 d Mølnvika y Sandsøy Mølnvika e 159 s 61 Medbåen b Vikran u 802 b n Altvika 710 o d Innerbåen K e Mollvikåsen Jamnfjellet t Heian Dale lva 511 Vardneset Sandsøya se en attå al 59 Jagar- a Br 805 sd Altvik on n 73 Dalsvika Oletomasa- N le neset a store Mollvika rd a skardet to elv S øln M Kolsland Da lsdalen 78 D nedre als 503 Storåsen l Mollvika elv a 856 a Nonstuva Fenes ir 242 e L Sørvikneset 218 858 øvre 22 404 289 Dals- 227 Fenesneset Hestebåen vatnan 957 Oterneset 378 Jorda Storgalten Ryggelia 523 409 987 Båtvika Måsskjeran Nonskard- V Topp- 428 å S g vatnan kip e sda n Rateneset Skj le v - le Trolltindvatnet el s ik n 308 vestre Raten Laksevika No Skipsdalsvatnet Åkerøy kleivgrunnen na 86 skardet Storvikklubben yt Elgsnes 515 1 S aksla to 688 Skjellesvik- rv ik Elgsnes Lakselia galten a Grytøya Toppskard- 141 489 vatnet l Nona Sk Skjellesvika jel Hans egedes minne Trolltinden les 508 Mefjellet 277 vik Vadskinndals- 428 da Nonshaugen Mefjellet len Toppen vatnet 668 Skjellesvikvatnet Kjølen Rundtinden Horsevika Hestevika H a l 44 759 l e Nordtinden v i Kortan k (17) e Storfjellet Stormyra l 610 v Tennenesb k Heste- a u ta høgdene 809 elva n e Mekko Te n neset Havrneset Kvitberget Storfjellvatnan a Storgalten 253 V å Elvekroken Sandskjeret a n d r s ø S k j a i H g v nordre ik ø hauge B n n a v n n n r ø Kvanntohaugen e e t Skarvbergvika r Deggholmen l l d G Neset T v a o a a d l 55 p s å a Bessebostad- p e lv s Hallevika n e 70 r l r Tingholtet u Storskog- v o n ø t neset d a j a S Skarvberget e Kalveberget lv t re B Litlegalten bakkan Stormyr- Ramne- to Tverrelva Elgen Ytter-aunbukta S Kristian knudsen grunnen bergan 134 åsen Bergneset H m a L Ytter- (6) 296 167 s Skarvbergvika a r n eb Vadskinn Bollhaugen Justan ak Aun Storheia 92 in Elgsnes ka Bessebostad n Nordheia M F Varden unk innevika Varden 226 elia Falketuva Åkerøya Varmedal et Med-aunneset 154 73 ar Vikholmen L k Vadsk nn v a itleheia ns Ytter- Med-aun i k ig u Ramneberget Lundenes- Halshoggnes t Storvika A Bjørnå a e Aunskogen Holmen v Aunskallen l Helsingen Åkerøya t Nordholmneset Bjørgen e e Aun rs åsen d 88 o n Sørheia Galten F u Med- For 110 ys rø Aunskogen nedre ke øvre k Å Kjøttakalven n Åkervi odden le Haugen a Lundenes d ik Inner-aun Holmeneset 36 lv 58 Vardøya e 37 S a v Selvika l Vågen e K r Nordskagneset o a t Lundeneset Skogneset s Selvikneset S fj 385 o S o rd t rdalsvatnet Kjøtta Hamnåsan e Murvika n Aunlian Varden Grønvika 764 A H 0000 n H A R u R S T e T A D Pallen l A n D K O M a O M 3 M 3 5 d M U N d N E r a o l V t e assåsen S n Nupsneset Aun- 19 Ko Kjøtta Storvatnet bbe 496 Mølna vika vatnan 498 Sandvika 329 Litlehornet Store kjeøy 283 Keipen Stornesskjeret Stornes- Einevika M 90 a Aun- f klubben Skagvika r jellet i Kjeø 6 t Hermannstein 487 ya li Vika Sørskagneset 764000 a Småvatnan 0 466 343 Rabben v t Keip atne tl n Li ehor s- Bogen 496 myra lva 188 lle Nupen je Stornes l Kjeøya Snerneset Hestbakk- E Sk lds ten Bjørnrauva heia 432 ge 225 lva Stornesvatnet Djupingan 261 Falkelva Skjærstad 263 209 Rishaugen 221 Årnes Bl m Ås- N o bakkan Djupingsvatnet Mikkjelneset Storha o u e 3 g n r 24 Myra d e 5 23 Legden 10 Hornvatnet 285 lva 1 l e v øln myra a Bøneset a M stelv t Ned øvre S orhornet Årneset Olderteigen Eldstenga Røykjenesbåen Erikstad Skjellva nedre Høystakkan Kråkeneset lva kke åbe Kasfjord Hardbakken Elvevika Sm Trollvatnet Kråkenes- Kasfjordvatnet 63 Grunnvassbotn åsen Jessevollen Auna 39 4 Røykjenes 95 Russeholmen Pipvatnet Lavollen Svartåsen lia or Klubben 122 75 St Ringberg a Botnvatnet Åsan å k s Undl i andet 105 Merafteshau t F gen Fageråsen e 293 a d v Bergsvågen Lågfjellet l 149 Alte- Trondenes n e u s 645 n Høgda y Mågøya o Møkkeland våg n R 367 e u ø N s g 199 Ervika n s å 6 åge e 15 Risnakken V Kjerkeneset vi M Høgfjell- Kaltdalen ka Mågøy 357 Gamnes Bergsholmen (43) vatnan Høgfjellet Trondenes Husda Stormyra Vika 8 len n M e 457 S oen Møkkelandsvatnet g Laugen k (4 å jæ n 3) v 559 6 572 e Berg s HAGAN r 4 6 l g s Nontuva a 13 r t e a rd 64 B d u 66 d 515 j E n a S rvi i l Sjurfjellvatnet Kviteber ke B rg e gan lva e såsen Hagavatnet n n le 113 613 a (6) rd Sama- Svartskjeret to Sæterbakken S en åsan al ed Tjørnmyra 591 pp 422 Kulseng Treppedalsfjellet re Skjærstaddalsvatnet T Kjelhus- 518 V g 498 å en SAMA (43) 339 Bergseng Harstadhamna Treppedalsvatnet l Sollifjellet åsen Hamneneset 455 Foramyra Tofta (1) 567 va (43) 18 el Tjuvholmen 8 a s (43) store lv rg e By e r Ø B te verby 163 HARSTAD æ Harstad- Harstad Vetefjellet S Fi nn in yt (23) Larsneset Langneset ga Åsegarden åsen Stangn m Blåbær- (43) esodden el a va h (35) ik Kjelhus augen v (1) r (2) (7) ru Stangnesodden 284 (6) B Helgevallan Sollia 127 Grunnvatnet 180 116 ( (43) Sæte SELJE- 43) relva (6) ( Gansåsen Raudmyra (6) STAD 43) Harstad- 172 Langmo- vatnet (43) (39 G Stangnes Drøshaugen Reinmoen ) ANSÅS Harstadgrunnen bekkmyra Gansås- 226 128 (43) botn 225 n Nakke- ale 131 Myran rtd Vika va (43 Laukho Allmennings- S ) lmen myran - s (1) (43) s myra a v Svartdals- n a 763000 n lv Botn 0 e e n (1) Klubbholmen T e 36 a va g 2 lv l e åsen ne e v ot 182 123 gs ll B 131 Rismåls- r je e F Tenn- B (6)Kanebog- 369 åsen berget vatnet Landsåsen Hestevika 29 Tennvass- Stortuva Arnøya 308 KANEBOGEN B o åsen g e 52 Tennvassåsen n Musvatnet Landsåsmyra Steinbergneset l a 92 277 elv Brattberget 279 152 og a (6) eb evik 763 Grønkollen 335 305 Pevatnet n Finn 0000 Ka (6) Gåsvatnet (1 Klubben store Neva Midkilvatnet ) Lysbotn 197 229 Litlvatnet 132 n 412 Pevassfjellet le a 79 d s Maistua Tømmeråsen Steinsåsvatnet g Midkila 468 a Grønkolltu d n va id Osneset ale M ssd sva (1) Gå Snøhammaren Heia 495 Osen Holtet 526 in å e Blåbæråsen Steinneset Ste s s n Middagsfjellet Småholman elva Munkhola 517 Os austre Vardheia Kolmilhågen Brattholtet Småvatnet 213 Ålvatnet Ham a 604 r n 155 Breidvikhaugen Galten 26 Hinnstein Litje rogla Bakkan Breivika 36 Storvatnet 560 a Korsdalsvatnet 51 elv Fugleskjergrunnen 1 vik 137 reid Tennskjeret Perstilla B (1) Ruggevikneset Bukkholmen Breivika Nebbeskjergrunnen u n Hinnsteinsmyra G n arneset na am 487 va ah Kalven Rypåsen el Ruggevika Kil Kilagrunnen Stor a lla v ss- Vo l Hinnstein Gallbergneset Fuglene t botn
Recommended publications
  • Byrapport: Harstad 12.01.2021

    Byrapport: Harstad 12.01.2021

    Byrapport: Harstad 12.01.2021 Område Totalpris_Gj PrisPerKvm_Gj Antall_TilSalgs Husleie_Gj HusleiePerKvm Antall_Leie ÅrligReturn Harstad NOK 2,593,990 NOK 29,586 64 NOK 8,282 NOK 171 13 3.83% Kjøp/salg: Utvidet tabell etter antall soverom (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Prisantydning_Gj Fellesgjeld_Gj Felleskost_Gj Omkostninger_Gj Totalpris_Gj Primrom_Gj Bruksar_Gj Etasje_Gj Byggeår_Gj Ny_An Heis_An Peis_An Balkong_An 1 8 40913 1361156 545199 5046 16176 1852358 46 47 4 1972 0 0.38 0 0.62 2 18 41990 2373889 1550332 3745 48964 2936910 73 77 2 1985 0 0.33 0.11 0.5 3 17 21543 2252941 455579 3021 44414 2404550 114 135 2 1950 0 0 0.47 0.35 4 11 22769 2905000 114919 2774 68200 2983647 136 161 2 1943 0 0 0.27 0.09 5 3 15693 2466667 #NUM! #NUM! 62837 2529503 159 191 #NUM! 1968 0 0 0.67 0.33 6 4 16173 3248750 #NUM! #NUM! 82400 3331150 208 252 4 1963 0 0 0.75 0.5 7 1 5674 1200000 #NUM! #NUM! 31170 1231170 217 302 2 1967 0 0 1 0 Utleie: Utvidet tabell etter antall soverom i utleieobjekt (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Husleie_Gj Dep_Gj Kvm_Gj Etasje_Gj Bilder_Gj Heis_An Umøbl_An Balk_An Sentralt_An Rolig_An Utsikt_An Moderne_An 0 1 320 6400 12800 20 4 4 0 0 0 1 0 0 1 1 7 179 7151 14053 44 1.5 9 0.14 0.29 0.57 0.71 0.57 0.71 0.57 2 4 132 9925 19933 76 1 13 0 0.5 0.25 0.5 0.75 0.5 0.5 3 1 128 11500 20000 90 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1/3 Forklaring til tabeller 1.
  • Første Gang Med Kvinnelag

    Første Gang Med Kvinnelag

    18 HARSTAD TIDENDE ONSDAG 4. JUNI 2008 Første gang med kvinnelag Trond Jørgensen og Pål Berg (til høyre) Trenerduo nå kun som spillere Trond Jørgensen og Pål Berg slipper treneransvar for Leknes. ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ Duoen skal nå konsentrere seg fullt ut om spillergjerningen for Leknes i Hålogalandsserien. Jørgensen og Berg har vært spil- lende trener i sesonginnled- ningen. Trond Harald Slydal er tilba- ke som trener. Pausen fra side- linja ble kortvarig for Slydal, som ga seg rett før sesongstart. Slydal tør ikke si om endring- GODT OPPMØTE: IL King har blåst luft i fotballen etter mange år uten ak- Malme, Hilde Paulsen, Lill-Marit Arntsen, Ann-Helen Benjaminsen, er på trenersiden gir effekt. tivitet. Nå er også et kvinnelag samlet. 18 spillere møtte til den første Nina Ursin, Mona Storvoll, Marian Paulsen, Heidi Bø, Ivar Leite(opp- – Foreløpig er vi blitt dårli- treningen, og det var ingenting å si på innsatsen, melder oppmann Ivar mann). Foran fra venstre: Monica Kristensen, Berit Ditlefsen, Sara Dit- gere, humrer Slydal etter 1-3 for Leite og trener Rune Ditlefsen. I første omgang blir det trening en gang lefsen, Stine Andreassen, Wenche Deraas Kristensen, Hanne Moen, Ka- Sortland lørdag. Da stilte Lek- hver uke. Hvis interessen holder seg, kan det etter hvert bli aktuelt å del- rita Benjaminsen, Linn Eva Sæter. nes redusert. ta på turneringer. Bak fra venstre: Rune Ditlefsen (trener), Ann-Helen – Vi håper å komme tilbake på sporet igjen, men det blir tøft i helgens bortekamp mot Grov- fjord. Poeng på Sletta må regnes som bonus for oss, sier Slydal.
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland

    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
  • Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten

    Alternativ 3 Alternativ 1 Alternativ 4 Alternativ 0 Avbøtende Tiltak 3 Alternativ 6 Avbøtende Tiltak 1 Alternativ 5 / Avbøten

    len Y 645000 a Y 660000 Y 675000 Oterstrandtinden Kvaløyvågen Trondjordgrunnen d 315 Stokkedalsvatnet Karsneset Rismålhøgda tre 460 Skulgamtinden 42 Blombakk Y 777 Ullstindklakken 210 Rottengrunnen Normannvatna 137 436 SørfjordhøgdaLomvatnet Matkjosneset Dordejorda 328 Finnkroken Våg- Maken 658 Kvanntovatnet Vågen 408 535 Glimfjellet Risøya dalelva Indreskallen 151 Glim- vannto t a K Trondjorda 775 v botn Femtevatnet 41 Sandholmen e l Arvidvatnan e Damvatnet 408 d rr 133 688 r Bruvoll Nord- vatnet e Dankarneset Risvik Rakkfjordskjeret Simavika 406 338 Langsund- Blåmannsgrunnen a v 17 k T 220 484 Kjosvoll 288 Skulgam- Glimtinden s 413 325 26 Høg- o Rakknesskolten Kvitbergan Kristiansheimen t Dankarvågen Simavik K haugen botnen Nordskjeret n len Hestvik- Jakt- I 275 aksla Blåmannsneset a j n n ikd o vatnet haug Langbukta Rakknes ne Skredfarneset Laukviktinden a ukv s rd e Rakknesklubben v Laukvikvatna La al 68 l 203 e 613 Skulgamtinden v n K Kvanntotinden R Tvillingan a Rakkfjorden Sjursnes- 128 4 in 477 S Nipøya Stallvika Eidtuva Vesterdalen 824 g andel v 11 Galten Rakkfjorden n Småvatna Dankarvåg- Risvik- Blåtindvatnet a 310 e v 332 29 230 l s a K 155 vatnet vatnet Stortinden s Øyskjeret a Kjelkebukta v a d tinden Glimma Sandneset v a 626 t store l Blåtinden Gaddevikfjellet d a e e n Langevatnet Rakkneskjosen r t Skeivågneset n Nordtinden Vågaksla le d 865 k 18 o n to 103 121 391 t n u u 640 Geitlauvvatnet 273 s B e 18 S t S lv 86 130 151 ø t Skeivåg a Nuortagáisi Skulsfjord- Ring- r a 129 n G a 974 175 136 192 Flynderstø- li ll 266 e
  • Giant Invasive Heracleum Persicum: Friend Or Foe of Plant Diversity?

    Giant Invasive Heracleum Persicum: Friend Or Foe of Plant Diversity?

    Received: 22 July 2016 | Revised: 29 March 2017 | Accepted: 1 April 2017 DOI: 10.1002/ece3.3055 ORIGINAL RESEARCH Giant invasive Heracleum persicum: Friend or foe of plant diversity? Dilli P. Rijal1 | Torbjørn Alm1 | Lennart Nilsen2 | Inger G. Alsos1 1Department of Natural Sciences, Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Norway, Abstract Tromsø, Norway The impact of invasion on diversity varies widely and remains elusive. Despite the con- 2 Department of Arctic and Marine siderable attempts to understand mechanisms of biological invasion, it is largely un- Biology, UiT-The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway known whether some communities’ characteristics promote biological invasion, or whether some inherent characteristics of invaders enable them to invade other com- Correspondence Dilli P. Rijal, Department of Natural Sciences, munities. Our aims were to assess the impact of one of the massive plant invaders of Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Scandinavia on vascular plant species diversity, disentangle attributes of invasible and Norway, Tromsø, Norway. Email: [email protected] noninvasible communities, and evaluate the relationship between invasibility and ge- netic diversity of a dominant invader. We studied 56 pairs of Heracleum persicum Desf. Funding information Tromsø University Museum, UiT—The Arctic ex Fisch.- invaded and noninvaded plots from 12 locations in northern Norway. There University of Norway was lower native cover, evenness, taxonomic diversity, native biomass, and species richness in the invaded plots than in the noninvaded plots. The invaded plots had nearly two native species fewer than the noninvaded plots on average. Within the in- vaded plots, cover of H. persicum had a strong negative effect on the native cover, evenness, and native biomass, and a positive association with the height of the native plants.
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0

    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
  • Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen

    Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen

    Ruth Karin Steen Trekk ved bosetningsmønsteret ved tidevannstrømmer i steinalderen. - En geografisk lokaliseringsanalyse av arkeologiske lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, i Nordland og Troms. Universitetet i Oslo Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2008 i Forsiden: Øverst: Utsikt over Sandtorgstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Sandtorg mot Fjelldal. Nederst: Utsikt over Steinslandstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Fastlandet. Begge bilder er tatt av undertegnede. Forord. Dette mastergradsprosjektet har tatt sin tid, men nå har det endelig sett dagens lys. I den anledning er det en rekke mennesker jeg ønsker å takke for uvurderlig hjelp underveis. I løpet av prosessen var den første utfordringen å gjennomføre et feltarbeid med prøvestikking langs Tjeldsundet. I den forbindelse vil jeg takke Jakob Møller for hjelp med standlinjeprogrammet, Keth Lind og Stine Barlindhaug, samt ansatte ved Harstad, Skånland og Tjeldsund kommuner for hjelp med å få tak i Øk- kart, og Ole Jakob Furset ved Trondarnes Museum for lån av utstyr. En spesielt stor takk går til Eline Holdø som gikk med på å reise ut i felt med meg, noe som var en forutsetning for at jeg kunne gjennomføre registreringsprosjektet. Ellers vil jeg gi en stor takk til mamma og pappa for tålmodighet, sjåførhjelp og lån av bil, og selvfølgelig til Martinius Hauglid og Anne- Karine Sandmo ved henholdsvis Nordland og Troms Fylkeskommuner som lot meg få lov. Ellers vil jeg takke broren min for kyndig datahjelp, Hein Bjerck og Charlotte Damm for litteraturtips, og sist men ikke minst mine to veiledere ved Universitet i Oslo, Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt, for tålmodighet og råd underveis i skriveprosessen.
  • Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And

    Vessel Import to Norway in the First Millennium AD Composition And

    VESSEL IMPORT TO NORWAY IN THE FIRST MILLENNIUM A.D Composition and context. by Ingegerd Roland Ph.D. thesis. Institute of Archaeology, University College London, June 1996. ProQuest Number: 10017303 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. uest. ProQuest 10017303 Published by ProQuest LLC(2016). Copyright of the Dissertation is held by the Author. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. Microform Edition © ProQuest LLC. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 Abstract : More than 1100 complete or fragmentary imported vessels in bronze, glass, wood, horn, clay and silver from the first millennium A.D. have been found in Norway, approximately 80% of them in graves. The extensive research already carried out has produced a vast body of literature, which generally keeps within strict chronological boundaries, concentrating on vessels from either the Roman Period, the Migration Period, or the Viking Age. Two main approaches to the material have traditionally been applied: 1) typo­ logical studies, on the basis of which trade connections and systems have been discussed from different theoretical perspectives, and 2) imports as status markers, from which hierarchical social systems of a general kind have been inferred. Only very rarely have their function as vessels attracted any serious consideration, and even more rarely their actual local context.
  • Planbeskrivelse Rødskjær

    Planbeskrivelse Rødskjær

    SP Maskin AS Planbeskrivelse Rødskjær Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær 2016-04-29 Oppdragsnr.: 5145809 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Rev. Dato:29.09. Beskrivelse: Planbeskrivelse. Utarbeidet. Fagkontroll: Godkjent: 2016 Detaljreguleringsplan for industriområde på Lars A. Anne C. Stein Olav Rødskjær Uttakleiv Schistad Utmo Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS | Skoleveien 1, NO-9407 Harstad | Side 2 av 30 Oppdragsnr.: 5145809 Dokument nr.: 1 Planbeskrivelse Rødskjær | Detaljreguleringsplan for industriområdet på Rødskjær Revisjon: 03.05.2016 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Oppdragsgiver og planlegger 5 1.2 Hensikten med planarbeidet 5 1.3 Planstatus: gjeldende regulering og overordnede planer 5 2 Om planområdet, eksisterende forhold 8 2.1 Beliggenhet og størrelse på planområde 8 2.2 Dagens arealbruk og forhold til omgivelsene 9 2.3 Landskap: topografi, vegetasjon og klimaforhold 9 2.4 Naturverdier og rekreasjonsverdier 9 2.5 Adkomst og trafikkforhold/kollektivdekning 9 2.6 Teknisk infrasturktur 9 2.7 Grunnforhold 10 2.8 Risiko- og sårbarhet 10 3 Planprosess 11 3.1 Planprosess og planvarsel 11 3.2 Innspill og merknader til planarbeidet
  • Fauske Kommune Kommuneplanens Arealdel 2009-2021

    Fauske Kommune Kommuneplanens Arealdel 2009-2021

    FAUSKE KOMMUNE KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2021 Preikstoltinden N o rd s ka Sæterhaugen rd e 502 t Nord- t Nordskard- Klubblivatne Ånsviklia 245 Vassviktindan Langvatnet TEGNFORKLARING Nåværende Fremtidig 1051 Krubblia 930 vatnan 382 Middagstinden 878 397 1135 Nordskard- 484 Sætervatnet tiskardtinden 381 Mid 214 fjellet 380 t le Stor- 240 l 252 je BYGGEOMRÅDER (PBL § 20-4, 1.ledd nr. 1) f holmen Holmvatnet a NA1 278 k a 663 m 432 m F o Boligområde B B rd- Midtiskard- 551 D u Sørska r 224 Stormyra vatnan Rundvatnet n toppen e E Halshaugan s Erverv 380 Tverr- f je rskard- 273 atnet Sø 209 Djupv lva l de l Forretning/Industri F/I rei e 396 B t 725 Halsvatnet vatnet 236 582 576 206 åsen Kontor K Blåfjellet Hømmervatnet 844 205 Hola S Turistbygg og anlegg F, T 833 ø Kjerktårnet rs 123 Vestvatnli 428 ka Middagstinden rd I Drogvass- el Litlvatnet Trollvatnet 806 va st Fagermo G Fritidsbebyggelse H H Svartvatnet a 298 a m 134 245 n v 812 418 fjellet e l li s e a 198 å d Fridalen 208 g r 228 Falk- Naust N u o a h N r 189 Jordbrufjellet e 184 floget 586 v Fridalvatnet e O 591 N Offentlige bygg og anlegg en Gråurdvatnet Daudmannheia al Langvatnet I 325 Austerdalsvatnet sd 107 as Drogvatnet 561 420 gv F 307 o 315 rid G Dr 215 198 alelv Grav- og urnelund a Austerdalen 170 Trolovelsvatnet a 330 357 lv 255 D 295 e Valnesfjord Skytebane SK ro r Blåfjell g to Falkflogvatnan v n S Helsesportsenter a a 1028 824 ss li Sørdalsheia Eitråskard- e u l r 762 va b Friområde, Park/Idrett IA tinden d 419 r 366 o S 619 J 172 ø 177 r 407 d Jordbrua Salbakk al 251
  • Meddelte Vassdragskonsesjoner

    Meddelte Vassdragskonsesjoner

    Meddelte vassd2010 m ry#580.qxp 24.02.10 09:52 Side 1 Vedlegg til St.prp.nr.1, 2010-2011, Energi- og vassdragsforvaltning Utgitt av: Olje- og energidepartementet Meddelte vassdragskonsesjoner Tillatelser meddelt i 2009 Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2010 Meddelte vassdragskonsesjoner 2009 241241 491 491 Innholdsfortegnelse 1. BKK. Revisjon av bestemmelsene om vannslipping i tillatelsen til utbygging av Myster kraftverk i Vaksdal kommune i Hordaland. Kongelig resolusjon 23. januar 2009. Jf. kgl.res. 4.3.1966, kgl.res. 25.2.1983. 5 2. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til regulering og bygging av Laksen kraftverk i Vefsn kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 20.9.2002. 29 3. Østfold Energi AS. Overføring av tilleggsfelt Vadhaugane til Borgund kraftverk i Lærdals- vassdraget – Lærdal kommune – Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 13. februar 2009. Jf. kgl.res. 1.10.1966, kgl.res. 7.10.1966, kgl.res. 15.10.2004. 31 4. Statkraft Energi AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Aktieselskapet Tyssefaldene og tillatelse til overføring av rettigheter til uttak av kraft fra samme selskap m.m. Olje- og energideparte- mentets samtykke 17. februar 2009. 37 5. HelgelandsKraft AS. Fornyet tillatelse til tilleggsoverføringer til kraftverkene Sjona og Fagervollan i Rana kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 6. mars 2009. Jf. kgl.res. 25.1.2002. 38 6. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Fastsettelse av manøvreringsreglement for regulering av Fjergen mv. i Stjørdalsvassdraget, Meråker kommune, Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon 17. april 2009. Jf. kgl.res. 14.7.1989, kgl.res.
  • Korfor Vraka Bjarkøyværingane Nynorsk Som Skriftleg Opplæringsmål I Folkeskulen? Om Målbytet I Bjarkøy I 1950-Åra Av Kjell T

    Korfor Vraka Bjarkøyværingane Nynorsk Som Skriftleg Opplæringsmål I Folkeskulen? Om Målbytet I Bjarkøy I 1950-Åra Av Kjell T

    Korfor vraka bjarkøyværingane nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen? om målbytet i Bjarkøy i 1950-åra av Kjell T. Heggelund Føremålet med denne artikkelen er å skildra kva som gjekk føre seg då nynorsk blei røysta ut og bokmål kom inn att som skriftleg opplæringsmål i Bjarkøy på 1950- talet. Dei viktigaste kjeldene er brevvekslinga mellom skuledirektøren i Tromsø og skulestyret i Bjarkøy om saka, stoff i lokalpressa og informantar frå Bjarkøy. Sent - ralt i framstillinga står argumentasjonen til partane og andre drivkrefter, og ho - vudargumentet til dei som forsvarte nynorsk, at det var større samsvar mellom bjarkøymålet og nynorsk enn mellom bjarkøymålet og bokmål, blir nøye undersøkt. Artikkelen gir ikkje grunnlag for endelege konklusjonar, men saman med andre undersøkingar på kommunenivå av framgangen og attendegangen for nynorsk i perioden 1939–60 kan han likevel vera med og forklara denne heilomvendinga i nyare norsk språkhistorie. 1 1 Innleiing om lag midt på 1900-talet opplevde Bjarkøy og ei rad andre Troms-kom - munar to omfattande målskifte: Sist i 30-åra, i kjølvatnet av rettskriv - ingsreforma frå 1938, blei bokmål avløyst av nynorsk som skriftleg opplæringsmål i folkeskulen, men frå slutten av 40-talet kom bokmål til - bake som hovudmål, i Bjarkøy frå 1955. Denne framgangen og attende - gangen for nynorsk som skulemål er godt kjend frå ymse statistikkar og oversynsverk. 2 Men fleire spørsmål heng framleis i lufta: Korfor snudde stemninga? Var ikkje nynorsk den målforma som låg nærmast opp til 1. eg takkar den anonyme konsulenten til Maal og Minne for verdfulle kommentarar til ein tidlegare versjon av denne artikkelen.