DOCSLIB.ORG

Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Trekk Ved Bosetningsmønsteret Ved Tidevannstrømmer I Steinalderen Ruth Karin Steen Trekk ved bosetningsmønsteret ved tidevannstrømmer i steinalderen. - En geografisk lokaliseringsanalyse av arkeologiske lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, i Nordland og Troms. Universitetet i Oslo Mastergradsavhandling i arkeologi Institutt for arkeologi, konservering og historie Vår 2008 i Forsiden: Øverst: Utsikt over Sandtorgstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Sandtorg mot Fjelldal. Nederst: Utsikt over Steinslandstraumen i Tjeldsundet. Bildet er tatt fra Fastlandet. Begge bilder er tatt av undertegnede. Forord. Dette mastergradsprosjektet har tatt sin tid, men nå har det endelig sett dagens lys. I den anledning er det en rekke mennesker jeg ønsker å takke for uvurderlig hjelp underveis. I løpet av prosessen var den første utfordringen å gjennomføre et feltarbeid med prøvestikking langs Tjeldsundet. I den forbindelse vil jeg takke Jakob Møller for hjelp med standlinjeprogrammet, Keth Lind og Stine Barlindhaug, samt ansatte ved Harstad, Skånland og Tjeldsund kommuner for hjelp med å få tak i Øk- kart, og Ole Jakob Furset ved Trondarnes Museum for lån av utstyr. En spesielt stor takk går til Eline Holdø som gikk med på å reise ut i felt med meg, noe som var en forutsetning for at jeg kunne gjennomføre registreringsprosjektet. Ellers vil jeg gi en stor takk til mamma og pappa for tålmodighet, sjåførhjelp og lån av bil, og selvfølgelig til Martinius Hauglid og Anne- Karine Sandmo ved henholdsvis Nordland og Troms Fylkeskommuner som lot meg få lov. Ellers vil jeg takke broren min for kyndig datahjelp, Hein Bjerck og Charlotte Damm for litteraturtips, og sist men ikke minst mine to veiledere ved Universitet i Oslo, Sheila Coulson og Ingrid Fuglestvedt, for tålmodighet og råd underveis i skriveprosessen. 1 i Innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelse. _________________________________________________________ 2 1 Innledning._____________________________________________________________ 4 1.1 Problemstilling. _____________________________________________________ 5 2 Forskningshistorie. ______________________________________________________ 7 2.1 Forskning på kystbosetning fra eldre steinalder i nord- Europa. _______________ 7 2.2 Forskning på steinalderbosetning ved tidevannstrømmer i Norge.______________ 8 2.3 Diskusjon_________________________________________________________ 12 2.4 Sammendrag.______________________________________________________ 14 3 Lokal forskningshistorie for Tjeldsundet. ____________________________________ 15 3.1 Lokal forskningshistorie ved Tjeldsundet. _______________________________ 16 3.2 Diskusjon. ________________________________________________________ 18 3.3 Sammendrag.______________________________________________________ 20 4 Det arkeologiske materialet fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet.________________ 21 4.1 Generelt om funn fra ”Tjeldsundbygda”. ________________________________ 21 4.2 Det arkeologiske funnmaterialet fra steinalder ved Tjeldsundet. ______________ 23 4.3 Steinråstoff. _______________________________________________________ 29 4.4 Sammendrag.______________________________________________________ 30 5 Arkeologi og landskap. __________________________________________________ 32 5.1 Landskapsarkeologi og tolkning.______________________________________ 32 5.2 Landskap, temporalitet og ”taskscape”. _________________________________ 33 5.3 Sammendrag.______________________________________________________ 34 6 Bergsviks geografiske lokaliseringsanalyse, ulike prosjekter. ____________________ 35 6.1 Lokaliseringsfaktorer. _______________________________________________ 35 6.2 Bergsviks analyse av bosetningsmønsteret ved Fosnstraumen. _______________ 37 6.3 Skråblikk mot andre prosjekter: Regionale forskjeller? _____________________ 42 6.4 Utbredelsen av jordbruk._____________________________________________ 45 6.5 Sammendrag.______________________________________________________ 46 7 Arkeologiske forutsetninger.______________________________________________ 47 7.1 Periodeinndeling.___________________________________________________ 47 7.2 Strandlinjedatering og utregning. ______________________________________ 48 7.3 Sammendrag.______________________________________________________ 49 8 Diskusjon om det arkeologiske materialet fra Tjeldsundet. ______________________ 50 8.1 Antall funn og representativitet. _______________________________________ 50 8.2 Datering av materialet. ______________________________________________ 52 8.3 Funnspredning. ____________________________________________________ 56 2 8.4 Sammendrag.______________________________________________________ 60 9 Den geografiske lokaliseringsanalysen. _____________________________________ 61 9.1 Kriterier for måling og evaluering av faktorer.____________________________ 61 9.2 Lokaliseringsanalyse. _______________________________________________ 62 9.3 Tolkning av lokaliseringsanalysen._____________________________________ 63 9.4 Lengde på opphold._________________________________________________ 73 9.5 Lokale endringer.__________________________________________________ 75 9.6 Sammendrag.______________________________________________________ 76 10 Komparativ analyse.__________________________________________________ 78 10.1 Økningen i materialet._______________________________________________ 78 10.2 Endring i boplassmønsteret. __________________________________________ 81 10.3 Øvrige sammenligninger. ____________________________________________ 83 10.4 Sammendrag.______________________________________________________ 86 11 Konklusjon. _________________________________________________________ 87 11.1 Funnmaterialets representativitet og datering. ____________________________ 87 11.2 Lokaliseringsanalysen. ______________________________________________ 88 11.3 Lokaliseringsanalysen i den komparative analysen. ________________________ 90 11.4 Konklusjon. _______________________________________________________ 91 Figurliste._________________________________________________________________ 93 Tabelliste. ________________________________________________________________ 93 Referanser.________________________________________________________________ 95 Nettbaser _______________________________________________________________ 97 Tillegg: Tabell 1 til 6. _______________________________________________________ 98 Tabell 1: Gamle strandlinjer. Data utregnet med Møllers strandlinjeprogram (1998).____ 98 Tabell 2: Funn fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, fra Askeladden: Harstad Kommune, Troms Fylke. ____________________________________________________________ 99 Tabell 3: Funn fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, Askeladden: Skånland Kommune, Troms Fylke. ___________________________________________________________ 101 Tabell 4: Funn fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, Askeladden: Tjeldsund Kommune, Nordland Fylke._________________________________________________________ 102 Tabell 5: Funn fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet, fra Tromsø Museums Tilvekst.__ 105 Tabell 6: Geografisk lokaliseringsanalyse av lokaliteter fra steinbrukende tid ved Tjeldsundet.____________________________________________________________ 114 3 1 Innledning. Dette prosjektet er et metodologisk studie med fokus mot tidevannstrømmer og deres betydning for menneskelig bosetning i steinalderen. Slike strømmers betydning for lokaliseringa av boplasser i steinalderen har, i norsk sammenheng, blitt dokumentert igjennom en rekke arkeologiske prosjekter, som med kun ett unntak har blitt gjennomført på vestlandet (Bakka 1964, Bergsvik 1991, 1994ab, 1995, 1999, 2001, 2002, Bjerck 1989, Klæboe Kristoffersen 1995). Tidevannstrømmer er et topografisk fenomen som forekommer i sund og innsnevringer i fjorder. På grunn av tidevannets bevegelser dannes der en strøm, som igjen skaper gode levevilkår for en rekke marine ressurser, dette hevder Knut Andreas Bergsvik (1991:22-25, 1995:111, 2001:14-17) som refererer til Aksnes (1988:11). Dette er sannsynligvis årsaken til at tidevannstrømmen har blitt prioritet som en ”lokaliseringsfaktor” i steinalderen. En lokaliseringsfaktor er ”den eller de faktorene som fører til at mennesker tar i bruk et bestemt område eller et bestemt sted” (Bergsvik 1995:116). I forbindelse med sine prosjekter ved tidevannstrømmer har Bergsvik (1991, 1994ab, 1995) utviklet en geografisk lokaliseringsanalyse av steinalderboplasser og aktivitetsområder. Denne metoden gir mulighet for å registrere sammenlignbare data. Lokaliseringsanalysen har allerede blitt gjennomført ved noen prosjekter på Vestlandet, i områder med sammenlignbar topografisk utforming og geografisk plassering (Bergsvik 1991, 1994a, 2002, Klæboe Kristoffersen 1995, se også kapittel 6, Bergsviks geografiske lokaliseringsanalyse). Forskning på steinalderen i nordre del av Nord- Norge har imidlertid hatt et noe forskjellig fokus. Det har derfor vært et hovedmål for dette prosjektet å gå nærmere inn på denne regionen for å gjennomføre en tilsvarende geografisk lokaliseringsanalyse. I denne forbindelse har jeg valgt Tjeldsundet som undersøkelsesområde. Dette er et område som, både med bakgrunn i dets topografi og forskningshistorie (Bjerck 1995, Simonsen 1956, 1958, se også kapittel 3, Lokal forskningshistorie for Tjeldsundet) kan virke som godt egnet for et slikt studie. Dette sundet ligger på grensen mellom Nordland og Troms fylker, og dessuten også i de tre forskjellige kommunene; Harstad, Skånland og Tjeldsund (se fig. 1.1). I 4 sundet ligger tre tidevannstrømmer på rekke og rad fra sør til nord; Ballstadstraumen, Sandtorgstraumen og Steinslandstraumen.
Load more

Recommended publications
  • Byrapport: Harstad 12.01.2021
    Byrapport: Harstad 12.01.2021 Område Totalpris_Gj PrisPerKvm_Gj Antall_TilSalgs Husleie_Gj HusleiePerKvm Antall_Leie ÅrligReturn Harstad NOK 2,593,990 NOK 29,586 64 NOK 8,282 NOK 171 13 3.83% Kjøp/salg: Utvidet tabell etter antall soverom (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Prisantydning_Gj Fellesgjeld_Gj Felleskost_Gj Omkostninger_Gj Totalpris_Gj Primrom_Gj Bruksar_Gj Etasje_Gj Byggeår_Gj Ny_An Heis_An Peis_An Balkong_An 1 8 40913 1361156 545199 5046 16176 1852358 46 47 4 1972 0 0.38 0 0.62 2 18 41990 2373889 1550332 3745 48964 2936910 73 77 2 1985 0 0.33 0.11 0.5 3 17 21543 2252941 455579 3021 44414 2404550 114 135 2 1950 0 0 0.47 0.35 4 11 22769 2905000 114919 2774 68200 2983647 136 161 2 1943 0 0 0.27 0.09 5 3 15693 2466667 #NUM! #NUM! 62837 2529503 159 191 #NUM! 1968 0 0 0.67 0.33 6 4 16173 3248750 #NUM! #NUM! 82400 3331150 208 252 4 1963 0 0 0.75 0.5 7 1 5674 1200000 #NUM! #NUM! 31170 1231170 217 302 2 1967 0 0 1 0 Utleie: Utvidet tabell etter antall soverom i utleieobjekt (Excel fil inkluderes) AntallSoverom Antall PrisPerKvm_Gj Husleie_Gj Dep_Gj Kvm_Gj Etasje_Gj Bilder_Gj Heis_An Umøbl_An Balk_An Sentralt_An Rolig_An Utsikt_An Moderne_An 0 1 320 6400 12800 20 4 4 0 0 0 1 0 0 1 1 7 179 7151 14053 44 1.5 9 0.14 0.29 0.57 0.71 0.57 0.71 0.57 2 4 132 9925 19933 76 1 13 0 0.5 0.25 0.5 0.75 0.5 0.5 3 1 128 11500 20000 90 1 19 0 0 0 0 0 0 0 1/3 Forklaring til tabeller 1.
    [Show full text]
  • Første Gang Med Kvinnelag
    18 HARSTAD TIDENDE ONSDAG 4. JUNI 2008 Første gang med kvinnelag Trond Jørgensen og Pål Berg (til høyre) Trenerduo nå kun som spillere Trond Jørgensen og Pål Berg slipper treneransvar for Leknes. ØYVIND ASKEVOLD KAARBØ Duoen skal nå konsentrere seg fullt ut om spillergjerningen for Leknes i Hålogalandsserien. Jørgensen og Berg har vært spil- lende trener i sesonginnled- ningen. Trond Harald Slydal er tilba- ke som trener. Pausen fra side- linja ble kortvarig for Slydal, som ga seg rett før sesongstart. Slydal tør ikke si om endring- GODT OPPMØTE: IL King har blåst luft i fotballen etter mange år uten ak- Malme, Hilde Paulsen, Lill-Marit Arntsen, Ann-Helen Benjaminsen, er på trenersiden gir effekt. tivitet. Nå er også et kvinnelag samlet. 18 spillere møtte til den første Nina Ursin, Mona Storvoll, Marian Paulsen, Heidi Bø, Ivar Leite(opp- – Foreløpig er vi blitt dårli- treningen, og det var ingenting å si på innsatsen, melder oppmann Ivar mann). Foran fra venstre: Monica Kristensen, Berit Ditlefsen, Sara Dit- gere, humrer Slydal etter 1-3 for Leite og trener Rune Ditlefsen. I første omgang blir det trening en gang lefsen, Stine Andreassen, Wenche Deraas Kristensen, Hanne Moen, Ka- Sortland lørdag. Da stilte Lek- hver uke. Hvis interessen holder seg, kan det etter hvert bli aktuelt å del- rita Benjaminsen, Linn Eva Sæter. nes redusert. ta på turneringer. Bak fra venstre: Rune Ditlefsen (trener), Ann-Helen – Vi håper å komme tilbake på sporet igjen, men det blir tøft i helgens bortekamp mot Grov- fjord. Poeng på Sletta må regnes som bonus for oss, sier Slydal.
    [Show full text]
  • Product Manual
    PRODUCT MANUAL The Sami of Finnmark. Photo: Terje Rakke/Nordic Life/visitnorway.com. Norwegian Travel Workshop 2014 Alta, 31 March-3 April Sorrisniva Igloo Hotel, Alta. Photo: Terje Rakke/Nordic Life AS/visitnorway.com INDEX - NORWEGIAN SUPPLIERS Stand Page ACTIVITY COMPANIES ARCTIC GUIDE SERVICE AS 40 9 ARCTIC WHALE TOURS 57 10 BARENTS-SAFARI - H.HATLE AS 21 14 NEW! DESTINASJON 71° NORD AS 13 34 FLÅM GUIDESERVICE AS - FJORDSAFARI 200 65 NEW! GAPAHUKEN DRIFT AS 23 70 GEIRANGER FJORDSERVICE AS 239 73 NEW! GLØD EXPLORER AS 7 75 NEW! HOLMEN HUSKY 8 87 JOSTEDALSBREEN & STRYN ADVENTURE 205-206 98 KIRKENES SNOWHOTEL AS 19-20 101 NEW! KONGSHUS JAKT OG FISKECAMP 11 104 LYNGSFJORD ADVENTURE 39 112 NORTHERN LIGHTS HUSKY 6 128 PASVIKTURIST AS 22 136 NEW! PÆSKATUN 4 138 SCAN ADVENTURE 38 149 NEW! SEIL NORGE AS (SAILNORWAY LTD.) 95 152 NEW! SEILAND HOUSE 5 153 SKISTAR NORGE 150 156 SORRISNIVA AS 9-10 160 NEW! STRANDA SKI RESORT 244 168 TROMSØ LAPLAND 73 177 NEW! TROMSØ SAFARI AS 48 178 TROMSØ VILLMARKSSENTER AS 75 179 TRYSILGUIDENE AS 152 180 TURGLEDER AS / ENGHOLM HUSKY 12 183 TYSFJORD TURISTSENTER AS 96 184 WHALESAFARI LTD 54 209 WILD NORWAY 161 211 ATTRACTIONS NEW! ALTA MUSEUM - WORLD HERITAGE ROCK ART 2 5 NEW! ATLANTERHAVSPARKEN 266 11 DALSNIBBA VIEWPOINT 1,500 M.A.S.L 240 32 DESTINATION BRIKSDAL 210 39 FLØIBANEN AS 224 64 FLÅMSBANA - THE FLÅM RAILWAY 229-230 67 HARDANGERVIDDA NATURE CENTRE EIDFJORD 212 82 I Stand Page HURTIGRUTEN 27-28 96 LOFOTR VIKING MUSEUM 64 110 MAIHAUGEN/NORWEGIAN OLYMPIC MUSEUM 190 113 NATIONAL PILGRIM CENTRE 163 120 NEW! NORDKAPPHALLEN 15 123 NORWEGIAN FJORD CENTRE 242 126 NEW! NORSK FOLKEMUSEUM 140 127 NORWEGIAN GLACIER MUSEUM 204 131 STIFTELSEN ALNES FYR 265 164 CARRIERS ACP RAIL INTERNATIONAL 251 2 ARCTIC BUSS LOFOTEN 56 8 AVIS RENT A CAR 103 13 BUSSRING AS 47 24 COLOR LINE 107-108 28 COMINOR AS 29 29 FJORD LINE AS 263-264 59 FJORD1 AS 262 62 NEW! H.M.
    [Show full text]
  • Giant Invasive Heracleum Persicum: Friend Or Foe of Plant Diversity?
    Received: 22 July 2016 | Revised: 29 March 2017 | Accepted: 1 April 2017 DOI: 10.1002/ece3.3055 ORIGINAL RESEARCH Giant invasive Heracleum persicum: Friend or foe of plant diversity? Dilli P. Rijal1 | Torbjørn Alm1 | Lennart Nilsen2 | Inger G. Alsos1 1Department of Natural Sciences, Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Norway, Abstract Tromsø, Norway The impact of invasion on diversity varies widely and remains elusive. Despite the con- 2 Department of Arctic and Marine siderable attempts to understand mechanisms of biological invasion, it is largely un- Biology, UiT-The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway known whether some communities’ characteristics promote biological invasion, or whether some inherent characteristics of invaders enable them to invade other com- Correspondence Dilli P. Rijal, Department of Natural Sciences, munities. Our aims were to assess the impact of one of the massive plant invaders of Tromsø Museum, UiT-The Arctic University of Scandinavia on vascular plant species diversity, disentangle attributes of invasible and Norway, Tromsø, Norway. Email: [email protected] noninvasible communities, and evaluate the relationship between invasibility and ge- netic diversity of a dominant invader. We studied 56 pairs of Heracleum persicum Desf. Funding information Tromsø University Museum, UiT—The Arctic ex Fisch.- invaded and noninvaded plots from 12 locations in northern Norway. There University of Norway was lower native cover, evenness, taxonomic diversity, native biomass, and species richness in the invaded plots than in the noninvaded plots. The invaded plots had nearly two native species fewer than the noninvaded plots on average. Within the in- vaded plots, cover of H. persicum had a strong negative effect on the native cover, evenness, and native biomass, and a positive association with the height of the native plants.
    [Show full text]
  • Revealing the Secrets of Norway's Seafloor – Geological Mapping Within the MAREANO Programme and in Coastal Areas
    Downloaded from http://sp.lyellcollection.org/ by guest on September 30, 2021 Revealing the secrets of Norway’s seafloor – geological mapping within the MAREANO programme and in coastal areas Reidulv Bøe*, Lilja Rún Bjarnadóttir, Sigrid Elvenes, Margaret Dolan, Valérie Bellec, Terje Thorsnes, Aave Lepland and Oddvar Longva Geological Survey of Norway (NGU), Postal Box 6315 Torgarden, 7491 Trondheim, Norway SE, 0000-0002-3343-613X; TT, 0000-0002-4040-2122; AL, 0000-0002-8713-7469 *Correspondence: [email protected] Abstract: Results from geological mapping within the MAREANO (Marine Areal Database for Norwegian Coasts and Sea Areas) programme and mapping projects in the coastal zone reveal a rich and diverse seafloor in Norwegian territories. The geomorphology and sediment distribution patterns reflect a complex geological history, as well as various modern-day hydrodynamic processes. By early 2019, MAREANO has mapped more than 200 000 km2 (c. 10%) of Norwegian offshore areas, spanning environmental gradients from shallow water to more than 3000 m depth, with ocean currents in places exceeding 1 m s−1 and water temperatures below −1°C. Inshore, along the 100 000 km-long Norwegian coastline, the Geological Survey of Norway (NGU) has conducted a series of seabed mapping projects in collaboration with local communities, industry and other stakeholders, resulting in detailed seabed and thematic maps of seabed properties covering c. 10 000 km2 (11% of the areas). Bathymetric and geological maps produced by MAREANO and coastal mapping projects provide the foundation for benthic habitat mapping when combined with biological and oceanographic data. Results from the mapping conducted over the past decade have significantly increased our understanding of Norway’s seabed and contributed to the knowledge base for sustainable management.
    [Show full text]
  • Lithostratigraphy of the Storvann Group, East Hmnøy, North Norway and Its Regional Implications
    Lithostratigraphy of the Storvann Group, East Hmnøy, North Norway and its Regional Implications JOHN M. BARTLEY Bartley, John M. 1981: Lithostratigraphy of the Storvann Group, east Hinnoy, North Norway, and its regional implications. Norges geol. Unders. 370, 11-24. The Storvann Group is a sequence of metasedimentary rocks which constitutes the autochthonous Cambrian(?) sedimentary cover of the Precambrian Lofoten ter rane on east Hinnoy, North Norway. The Storvann Group is composed of impure quartzite overlain by progressively more aluminous quartz-rich schists, with sub ordinate calcite marbles, comprising a transgressive sequence. The general strati graphic similarity of the Storvann Group to autochthonous, unmetamorphosed sedimentary rocks of the Scandinavian platform supports a recent hypothesis that the Lofoten terrane was part of the Baltoscandian continental block prior to Caledonian orogenesis. The composition of the Storvann Group suggests a platformal or miogeoclinal environment of deposition. However, without some means of determining the original thickness and stratigraphic continuity of this sequence, the position it represents relative to the pre-Caledonian Baltoscandian continental edge remains unknown. John M. Bartley, Department of Eartb & Planetary Sciences, Massachusetts Institute og Technology, Cambridge, Massachusetts, U.S.A. Present address: Department of Geology, Mitchell Hall 029A, University of North Carolina, Chapel Hill, North Carolina 27514, U.S.A. Introduction The island of Hinnøy is located in North Norway at 68° to 69 °N latitude (Fig. 1). The author's objective on Hinnoy was to examine the contact rela tionships and structural geology of the boundary between the Lofoten-Vester ålen Precambrian terrane to the west (hereafter called the Lofoten terrane) studied by Griffin et al.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Harstad Trondenes Church and Historical Centre
    Kayak. Photo: Visit Harstad Trondenes Church and Historical Centre. Photo: Visit Harstad Cook&Eat. Photo: Visit Harstad Hiking trip to Keipen we enjoy a coffee and lunch by an open fire. After Cook & Eat Duration: 3 hours a well-deserved break return on the same trail back Duration:2-3 hours Capacity: 15 - 80 to the coach for a short drive back to the pier. Capacity: 8-15 We drive from the pier to Mt. Aune approximately 8 km Join us for a session with some of the best northwest of Harstad. The hike towards Keipen on the Culinary feast at Elgsnes Farm chefs, and the best produce, of the region. top of Mt. Aune – 490 m above sea level is about 3km, and Duration: approximately 3.5 hours Together as a team we prepare a delicious meal in the trail to the top is good with some rolling birch ground Capacity: 10 - 36 the professional kitchen. We learn about the local – a little marshy at the start. As we arrive at Keipen pond, Season: all year ingredients, where it comes from and how it is produced. just below the top, the bonfire coffee is waiting for us, Welcome to a unique experience – in the worlds The session is completed with a perfectly balanced meal. and coffee is served together with a traditional snack. northernmost inhabited archipelago! The trail to the top continues to the right of the lake, We go by bus to Elgsnes, a white sandy beach situated Hunting for the northern lights and at the next plateau you find a steep escarpment approximately 20 km outside Harstad city centre.
    [Show full text]
  • Harstad Havn KF
    HARSTAD CRUISE PORT Events: ILIOS Festival – new music (February), the Northern Norway Cultural Festival (June), the International Sea Fishing Competition, the Northern Norwegian Beer Festival, the Backyard Festival (August), the Viking Festival (August), Arctic Wine Festival (September), Arctic Moving Image and Film Festival (October) Cruise season: All year Average temperature (Celsius): January 2.8 °C and July 12.6 °C Port information: www.harstadhavn.no Useful links: www.visitharstad.com Catching the Arctic light. Photo: Steve Nilsen HARSTAD Culture, history and coastal adventures! Harstad is located right in the middle of northern Norway with unbelievable natural surroundings, a rich history dating back to medieval times and some of the broadest cultural heritage of the North. Harstad is located on the largest island in Norway, Hinnøya, the gateway island in the Lofoten and Vesteraalen archipelago. With 24,000 inhabitants, our town is the cultural capital of northern Norway. We will be pleased to provide any service you may require such as technical services from our two shipyards, provisions, crew and passenger change/turn around, city centre cruise quay with short distances to all points of interest or transport for your shorex, and a professional destination company with qualified guides and tour operators. Welcome to Harstad! ATTRACTIONS/ EXCURSIONS The green community – Kvæfjord From here we drive towards Fiskebøl and Svolvær, Duration: 5 Hours. Capacity: 10 – 120 pax. travelling through dramatic and wild nature towards one We have available a wide variety of tailor made and In the lush countryside of Kvæfjord you will find the Rå of Norway`s most important fishing ports.
    [Show full text]
  • Kystverket (Pdf)
    - 1 - 1 Forord Kystverkets leverte «Forslag til prioritering av ressursbruk i perioden 2022–2033», mars 2020 (svar på oppdrag 9). Dette som del av vårt faglige innspill til neste Nasjonal transportplan (NTP). Samferdselsdepartementet (SD) har gitt oss i oppdrag å oppdatere de samfunnsøkonomiske beregningene som lå til grunn for vår besvarelse på oppdrag 9. I denne rapporten presenteres oppdaterte tall og endringer i våre prioriteringer som følge av nye resultater. Denne leveransen bygger på, og må ses i sammenheng med: - Kystverkets forslag til prioritering av ressursbruk i perioden 2022–2033, sendt 17.03.2020 - Svar på oppfølgende spørsmål til virksomhetenes svar på Oppdrag 9 om prioriteringer, sendt fra Statens vegvesen 29.05.2020 - Svar på oppfølgingsspørsmål oppdrag 9 om prioriteringer – NTP 2022–2033, sendt 27.08.2020 - Svar på spørsmål om porteføljestyring i NTP 2022–2033, sendt 04.09.2020 - Svar på oppfølgingsspørsmål til rapporten Godstransport – et oppdatert kunnskapsgrunnlag, sendt fra Statens vegvesen 15.09.2020 - Vedr bestilling: farledsprosjekt for innseiling til Borg havn, sendt 02.10.2020 Beregningstekniske forutsetninger er gitt fra SD i brev av 8. juli 2020 og anbefaling om bruk av CO2-prisbane i brev av 6. juli 2020. Oppdrag om indikatorer er gitt i brev av 23. juni 2020 og brev av 7. oktober 2020. I tillegg er det i e-post av 23. september 2020 bedt om at tidligere fiskerihavnetiltak blir vurdert i henhold til ny havne- og farvannslov. I denne rapporten omtales først de overordnede målene og Kystverkets hovedprioriteringer. Deretter går vi gjennom oppdaterte resultater fra analysene av tiltak, og hva dette betyr for prioriteringen innbyrdes mellom tiltak.
    [Show full text]
  • Margin Forkastninger Og Bruddsett Mellom Tjeldsundet Og Bjarkøy, Sør-Troms
    Det naturvitenskapelige og teknologiske fakultet Institutt for geovitenskap Geometriske og kinematiske studier av post-kaledonske rift- margin forkastninger og bruddsett mellom Tjeldsundet og Bjarkøy, Sør-Troms. Therese Mortensen Johnsen GEO-3900 Masteroppgave i geologi Mai 2018 Sammendrag Dette studiet har fokus på analyse og korrelasjon av post-kaledonske riftstrukturer i nordre Nordland og Sør-Troms, hvor målet er å sammenligne antatte paleozoiske og mesozoiske sprø forkastninger på land med lignende strukturer på havbunnen og i fjorder og sund. Ved bruk av høyoppløselige digitale verktøy fra land (kartverket, norgeibilder, norgei3d) og på havbunnen (mareano), tar denne masteroppgaven utgangspunkt i en regional analyse av sprø tektoniske lineamenter i Tjeldsundet, Vågsfjorden, på Hinnøya og øyene i området. Lineamentsanalysen viser at de antatte sprø forkastningene har dominerende strøkretninger NNØ-SSV, NØ-SV og ØNØ-VSV. Dette er også antatt å være hovedretningen på kaledonsk deformasjon. Feltundersøkelser viser at kaledonsk deformasjon har styrt den sprø forkastningstektonikken som er påvist i studieområdet. Dette støttes av regionale trender i gravimetriske og magnetiske datasett. Feltundersøkelsene viser til to regionale lineamenter; Fiskefjord- og Ramsundlineamentet. Fiskefjordlineamentet, vest for Tjeldsundet, faller mot SØ og er syntetisk til forkastningene i Tjeldsundet, som separerer ut horstområdene i vest (Lofoten og Vesterålen). Ramsundlineamentet, på østsiden av Tjeldsundet, er antitetisk til forkastningene i Tjeldsundet. Geometriske og kinematiske (kataklasitter, forkastningsmel og glidestriper) data dokumentert på lokalitetene langs de studerte lineamentene er det påvist sprø forkastningsaktivitet. De ulike lineamentene forgreines og danner et komplekst system av rombiske mønstre med ulik skala. Dette er antatt å være sprø forkastningssystemer. Disse systemene viser at studieområdet er preget av et horst-graben landskap som underbygges av dominerende landskapstrekk både på land og i fjordene.
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]